Fremtidens Byggenæring 3 utgave 2023

VARTDAL

08 S lik bidrar digitale løsninger i bygg til mindre energiforbruk

– Å få eksisterende bygninger over på ny teknologi vil være et vesentlig bærekraftsbidrag, sier Thomas Nohre i Siemens AS.

12 G rønt lys for grønne fasader

Grønne fasader kan forskjønne et byrom, men også være nyttige.

16 – Jeg tror på fremtiden

Marius Aarset, direktør for miljø og bærekraft i HRP, ser at bevisstheten rundt miljø og bærekraft øker i byggebransjen.

22 M ulig krav om solcellepanel:

– Ta tak i det nå

EU-kommisjonen vurderer pålegg om solcellepaneler på alle nye offentlige og private bygg.

27 Vi l ha «fast track» i saksbehandlingen

Det er tøft på boligmarkedet om dagen.

33 B ærekraft må konkretiseres for at hele bransjen skal

t rekke i samme retning

– For vår bransje er det slett ikke bare utfordringer, det er også enormt mange muligheter

38 Kom i gang og prøv!

Inge Handagard, leder for digital transformasjon i Norconsult, synes norsk byggebransje digitaliseres altfor tregt.

43 Tar tungt tak i energieffektivisering

De ordentlige resultatene kommer fra langsiktig arbeid langs alle bærekraftsdimensjonene, og ikke at man hopper fra tue til tue alt etter hva som er «in» for tiden.

50 D en største energigevinsten l igger i vinduet

Opptil 90 prosent av energisparepotensialet for et bygg ligger i vinduene, sier arkitekt Atle Geving i Chromogenics.

54 Teknologi og data kan o ptimalisere hele verdikjeden

Potensialet er enormt. Men for å få til det grønne digitale skiftet som byggenæringen trenger, må vi skape en digital forestillingsevne.

58 – Vi e r avhengig av hjelp f ra teknologien

Digitalisering spiller en viktig rolle for miljømessig, sosial og økonomisk bærekraftig boligbygging.

63 – Mye er for billig i byggebransjen

Fremtiden bringer mer innovasjon og nye, grønnere løsninger.

72 B ygg Reis Deg: Sammen mot felles mål 2030 – Byggenæringen omtales ofte som et problem i miljøsammenheng.

74 Følt kontroll gir fornøyd bruker

– Uansett hvor godt inneklima vi designer for i næringsbygg, må vi huske at brukeren skal føle at han har kontroll.

79 Informasjonsdeling

avgjørende for bærekraftig bygging

Digitalisering gjør det mulig å gjøre det enklere å bruke livsløpsanalyser (LCA), og gjøre det mulig for alle aktører i verdikjeden å bidra til å redusere utslippene.

83 S ikker og bærekraftig innfesting

Festemidlene skal holde lenger enn materialene de skal feste.

87 Vi l forandre byggebransjen

Flyt – er stikkordet for et helt nytt logistikksystem Mestergruppen lanserer i samarbeid med APX Systems.

92 S nart bygger vi med mye m er «avfall»

Avfall vil i langt større grad bli til nytte i byggenæringen fremover, spår ekspertene.

97 B ehagelig og bærekraftig

Norge er i førersetet for en omfattende intern opplæring om bærekraft i Würth MODYF-gruppen.

100 Norskprodusert –for norske forhold

Gilje Tre AS er en bedrift bemannet med patrioter og bygdefolk.

103 G ips i omløp

Gips er et 100 prosent resirkulerbar naturprodukt, som kan gjenbrukes nesten i detuendelige.

106 Me r bærekraftig belysning

Når lysstoffrør fases ut og erstattes med LED reduseres strømforbruket på belysning.

111 M ed dokumentasjonen på lommen Kravene til dokumentasjon øker.

114 K raftverk som alle vil ha Det er økende fokus på solkraft både innen politikk, forskning og næring.

118 D et begynte med trestiger i en garasje – nå er de verdens største stillasprodusent

Layher AS ser også mot nye markeder, innen industri, infrastruktur og offshore.

123 ONE-KEY-teknologi fi nner verktøyet

Milwaukee har for alvor tatt i bruk datateknologien i sin nyeste generasjon skru- og boremaskiner.

126 E nergismart og langsiktig Skal vi klare å dekke et økt energibehov, må vi enten bruke mindre, eller bli smartere.

129 En dringer i TEK17: S lutten på bindingsverk?

Byggteknisk forskrift (TEK) krever at bygg skal prosjekteres og bygges slik at det er tilrettelagt for senere demontering.

133 G rønnere byggebransje forutsetter mer digitalisering

– Digitalisering er et viktig virkemiddel for å øke bærekraften og konkurransekraften i alle næringer.

139 P rosjekt Føniks:

– A lt bør renoveres Frydenbø Eiendom skal renovere Damsgård i Bergen, og det gjør de med ambisjoner om nær 100 prosent gjenbruk.

145 Go d brannsikring krever go d oversikt

– Første grep for å bedre brannsikkerheten, er å få helhetlig oversikt over bygget, sier Morten I.

149 Samarbeid for å finne grønne løsninger med svarte tall – Vi opplever vilje fra bransjen, men vi må gire opp.

154 L ettere utleie når folk trives Smedvig Eiendom la WELL Coresertifisering til grunn da kontorbygget Løkkeveien 103 i Stavanger sentrum skulle rehabiliteres.

158 Ø nsker utvikling av isolasjonsmaterialer

Det kan være utfordrende å etterisolere.

162 CO2 kompliserer valg av isolasjonsmateriale

Det er mer å ta hensyn til en U-verdien når byggeprosjektets isolasjonsmateriale skal velges ut

167 E n vellykket næringspark avhenger av et vellykket valg av bedrifter Lyseparken næringsområde sør for Bergen har ambisjoner.

173 Vi l være bærekraftsjef m ed substans

1. september tiltrådte Anders Waage Nilsen stillingen som COWIs første bærekraftsjef.

179 F lere fordeler med oppg radert ventilasjonsanlegg Når eldre bygg forbedrer ventilasjonsanlegget, reduseres energikostnaden.

183 E t hus for fremtidens energiteknologi

– Vi har jobbet med å konkretisere hub-begrepet for Energihuset i Lillestrøm.

188 B lågrønn infrastruktur m øter klimaendringene

Håndtering av overvann er blant de største utfordringene vi møter når hundreårsregnet eller tusenårsregnet kommer lenge før det skulle.

192 – E t overordnet prinsipp er å e rkjenne at brann er lite bærekraftig

Hvordan kan man sikre brannsikre konstruksjoner når materialer skal være klimavennlige?

Et magasin fra VALUE PUBLISHING AS fremtidensbygg.no

ADMINISTRERENDE DIREKTØR

Ole-Vidar Jensen

LAYOUT

LOUD AND CLEAR AS

JOURNALISTER

Lisa Ekli

Inge Fosselie

Kjetil S. Grønnestad

Rigmor Sjaastad Hagen

Gunn Iren Kleppe

Thor Lynneberg

REDAKTØR

Sarvnaz Shojaei

ANNONSERING HENVENDELSE

Medieinfo, se fremtidensbygg.no eller send e-post til annonser@ fremtidensbygg.no

KEY ACCOUNT MANAGER/ WEBANSVARLIG

Ole-Vidar Jensen

PROSJEKTLEDER

Cristian Fatah

FOTOGRAFER

Erik Burås/Studio B13

Julia Naglestad/Studio B13

COVERFOTO

Erik Burås/Studio B13

TRYKK

Printall, Estland printall@printall.ee

ISSN: 2535-2849

UTGIVER

VALUE PUBLISHING AS Grensen 3, 0159 Oslo post@valuepublishing.com valuepublishing.com

For at byggenæringen skal lykkes med et digitalt- og bærekraftskifte, kreves det målsetninger og strategier. Vi har sett nærmere på hvordan bransjen planlegger og gjennomfører omstillingsprosessen for å realisere digitaliseringog bærekraftmålene.

Den bærekraftige omstillingen skjer ikke fort nok, hevder Isak Oksvold, direktør for miljø og bærekraft. Han mener grunnen kan være mangel på god kommunikasjon mellom næringsliv og myndigheter.

Digitaliserings- og utviklingsdirektør Cathrine Mørch, påpeker nødvendigheten av å investere i teknologi og data – og spesielt i fagfolk som kan gjøre det mulig.

Veidekke Sirkulær AS ble etablert i fjor, for å iverksette sirkularitet og fremme nye

klimaløsninger. Daglig leder Erik Nilsen, forteller mer om de innovative og sirkulære løsningene som det jobbes med. Det er for tiden dårlige tider for boligbygging. Utbyggerne mener at kortere saksbehandlingstid og nye måter å bygge på, kan bidra til at boligbygging blir mindre utfordrende.

Gunnar Glavin Nybø, administrerende direktør i Bygg Reis Deg, sier at byggenæringen ofte omtales som et problem i miljøsammenheng, men at årets Bygg Reis Deg skal vise at byggenæringen er en del av løsningen.

God lesing!

Redaktør Sarvnaz Shojaei

Slik bidrar digitale løsninger i bygg til mindre energiforbruk

41 prosent av energiforbruket i Norge går til bygg. Instrumentalisering og digitalisering av bygg er et svært viktig tiltak for å spare energi og øke komforten til brukerne av byggene, uttaler Thomas Nohre, salgsdirektør på byggteknologi i Siemens AS og styremedlem i Integra, NHOs bransjeforening for automatisering og digitalisering.

– Bransjen snakker mye om digitale og energieffektive nybygg, men lite om eksisterende bygg, de som virkelig bruker energi. 80-90 prosent av bygningsmassen i Europa er ikke digital. Å få de eksisterende bygningene over på ny teknologi vil være et vesentlig bærekraftsbidrag, sier Nohre.

Siden begynnelsen av 2000-tallet har utviklingen av digitale løsninger gått sakte, men de siste årene har innovasjonen akselerert i takt med mer tilgjengelig data og teknologi, ny software, proptech (eiendomsteknologi) og muligheten for skylagring. Kunstig intelligens har også blitt tatt i bruk i langt større grad.

– Før måtte man ha en vaktmester som styrte bygget ut fra sin kompetanse. Fremover blir det mer databasert, med fokus på å knytte løsninger sammen. I ganske nær fremtid vil bygg bli i stand til å lære selv og agere ut fra det, sier Nohre.

Nyvinning

Siemens lanserte selv en nyvinning denne høsten, den åpne, digitale forretningsplattformen, AS Siemens Xcelerator, som gir kunder og partnere muligheten til å akselerere sin digitale transformasjon

enklere, raskere og i større skala, ifølge Nohre. Teknologien i et bygg er ofte fra flere leverandører med ulike løsninger for hvordan data skal presenteres og lagres. Med plattformen kan man velge teknologiløsninger som passer sitt eget system.

– Plattformen gjør det mulig å opprette den mest omfattende digitale tvillingen med vår programvareportefølje, og kombinere den virkelige og digitale verden. Den inneholder en utvalgt portefølje av IoT-aktivert maskinvare og programvare, et kraftig økosystem av partnere og en markedsplass, forteller han.

Felles system

Det kan ikke bli for mye teknologi, mener Nohre. Men det fordrer at løsningene ikke gjør bygget mer komplekst gjennom stadig nye løsninger, oppgraderinger og teknologi.

– Målet er å sørge for at bygget har de nødvendige instrumentene og mulighetene til å styre bygget basert på AI-teknologi. Ved innsyn vil man kunne ta beslutninger basert på fakta i stedet for synsing fra enkeltpersoner. Styrken er at man får et mer bærekraftig fotavtrykk ved å redusere energiforbruket, minimere arealbruken og effektivisere bruken på alle måter, sier Nohre.

Nye, smarte løsninger vil komme med nye kommunikasjonsprotokoller som snakker med ulike plattformer. Det kan gjøre at man mister totaliteten. Det er derfor viktig å integrere alt i ett felles system, slik at man får en komplett

– Å få eksisterende bygninger over på ny teknologi vil være et vesentlig bærekraftsbidrag, sier Thomas Nohre i Siemens AS.

løsning på tvers av alle funksjoner, leverandører og så videre.

Strømløsning

Ny teknologi bidrar til lettere og mer effektiv drift og vedlikehold. Den kan gjøre analyser og tester ved å bruke data og prognoser. Teknologien styrer kort sagt rommet etter behov. Den analyserer areal, igangsetter ventilasjon og varme og viser hvor mye mat som må produseres etter hvor mange som er på jobb. Den stenger av områder og reduserer vaskebehov. All sensorikk vil bidra til at mindre energi benyttes. Og den sørger for at feil fikses før de oppdages av brukerne av bygget.

– Henger brukerne med på utviklingen?

– Det sliter vi litt med i dag. Det er mange som ikke forstår. Vi må bli flinkere til å få frem verdien av det vi gjør, sier han.

Nohre ser digitalisering som et potensielt ledd i å løse strømkrisen i Norge. Via fleksibilitetsmarkedet for energi kan man håndtere endringer i kraftsystemet og legge til rette for elektrifisering.

– Det innebærer at en aktør, som kunde eller produsent, kan bruke sin evne og vilje til å tilpasse produksjon og/eller strømforbruk. På den måten kan de tilby en tjeneste til kraftsystemet, for eksempel bidra til å opprettholde god spenning i strømnettet. Fleksible ressurser kan være produksjon fra fornybare kilder, lagring eller forbruk av kraft. Denne fleksibiliteten kan benyttes av både Statnett og av nettselskaper til flaskehalshåndtering på kort sikt og nettplanlegging på lengre sikt. /

– Bransjen snakker mye om digitale og energieffektive nybygg, men lite om eksisterende bygg, de som virkelig bruker energi.

Thomas Nohre

Fra ubrukt balkong til drømmestue

Etter to år i leiligheten på Tjensvoll innså Joakim (23) at han nesten aldri hadde brukt balkongen. I dag er det blitt et av hans favorittrom. Løsningen er enkel, men helt unik.

– Jeg brukte vel balkongen kun på varme sommerkvelder. Siden jeg bor i Stavanger, var det vel to ganger i året, spøker Joakim Ims.

Det er to år siden 23-åringen kjøpte leiligheten på Tjensvoll. Ifølge ham selv ble ikke balkongen brukt nok. Balkongen var fin, men «Stavanger-været» satte ofte en stopper for moroa.

Løsningen var derimot langt enklere enn han hadde trodd.

– Jeg hadde lagt merke til at flere av leilighetene i bygget rundt meg hadde innglasset balkong. Jeg forhørte meg

rundt og fant ut at de hadde installert skrå innglassing fra Farstad Profilsystemer, forteller Joakim.

FAVORITT-STUEN

Det tok ikke lang tid før befaringen var gjort, målene tatt og innglassingen oppe. Fleksibelt, raskt og relativt rimelig. For Joakim ble det nye rommet langt mer betydningsfullt enn han først hadde trodd.

– Målet mitt var å bruke balkongen mer, selv i dårlig vær. Men at den skulle bli en helårsstue, ja kanskje favorittstuen, det hadde jeg ikke trodd, innrømmer Joakim.

Han var imidlertid redd for at en innglassing ville bli veldig permanent, og hva hvis han vil nyte sol og varme? Men det skulle vise seg at Farstad Profilsystemer hadde en løsning som passet perfekt for Joakims behov.

ÅPEN BALKONG NÅR SOLEN SKINNER

– Det geniale med skrå innglassing er at de kan åpnes helt opp. Dette betyr at jeg fortsatt kan nyte sol og varme på balkongen når været tillater det, forklarer Joakim. Løsningen er et av Farstad Profilsystemers mest populære produkter.

Du kan enkelt åpne opp både fronten og taket ved å skyve døren til siden. Dette gir maksimal utnyttelse av plassen og en åpning på opptil 67 prosent. Slik kan du nyte solen og varmen på balkongen året rundt.

BRENNER FOR UTEOMRÅDET

– Skrå innglassing byr på utrolig mange fordeler. En av de mest åpenbare er beskyttelsen mot vær og vind. Med glass rundt balkongen kan den brukes året rundt, helt uavhengig av om det blåser eller regner, forteller Odd Arild Jensen.

Jensen er prosjektleder i Farstad Profilsystemer, men er først og fremst brennende opptatt av å skape gode og praktiske uteområder.

Jensen legger til at det unike med innglassingen er at tak og front er et sammenhengende element. Det betyr at du kan skyve veggene til begge sidene og slippe inn solstrålene.

– Jeg kan sitte timesvis og snakke om løsningene våre. Det viktigste er at vi leverer produkter av aller høyeste kvalitet, som tåler det været vi får servert her i Rogaland. Dette er glassløsninger som virkelig stenger ute støy og dårlig vær. Vi har lært litt av hvert etter 40 år i bransjen, forteller prosjektlederen.

ALENE OM LØSNINGEN I NORGE

Det er ikke bare det praktiske og kvaliteten som gjør at skrå innglassing er blitt så populært. Farstad Profilsystemer er faktisk den eneste i landet som tilbyr denne løsningen.

Produksjonen foregår på deres egen fabrikk på Forus, noe som gir dem muligheten til å tilby korte leveringstider og skreddersy løsninger etter kundenes behov. Dette gjør Farstad Profilsystemer til et attraktivt valg for kunder som ønsker en rask og personlig tilpasset løsning for balkonginnglassing.

Er duintressert i å være vår forhandler?

Kontakt daglig leder: mette@rufa-trading.no

– Installasjonen av innglassingen er enkel og effektiv. Vi har et team av dyktige fagfolk som sørger for at den utføres på en raskt og kostnadseffektivt, legger Jensen til.

GÅR I GENERASJONER

Joakim har nå hatt sin skrå balkonginnglassing fra Farstad Profilsystemer i et halvt år. Han er strålende fornøyd med resultatet. Balkongen har blitt et populært samlingspunkt for venner og familie, og når Joakim har besøk, trekker de ofte ut på balkongen i stedet for å sitte inne i stuen.

Moren til Joakim har også lagt merke til den fantastiske forvandlingen av sønnens balkong.

– Mamma ble så imponert over kvaliteten og funksjonaliteten, at hun har tatt kontakt med Farstad Profilsystemer for å få installert det samme i sitt eget hjem. Hun er veldig nøye på hva hun vil ha, så det er vel det aller beste komplimentet Farstad kan få, fastslår Joakim.

Gamle Forusvei 8, 4031 Stavanger Tlf. 51 85 09 00 | post@rufa-trading.no

Mer om dette produktet

Grønt lys for grønne fasader

Grønne fasader kan forskjønne et byrom, men også være nyttige.

Grønne tak er et velkjent innslag, ikke minst sedumtak. Men planter kan også kle vegger. Foreløpig er grønne fasader på utprøvingsstadiet her til lands.

Blant de som ønsker grønne fasader velkommen, finner vi Oslo kommune. Helene Egeland, klimaleder i Plan- og bygningsetaten har jobbet med en strategi og utkast til handlingsplan, for å realisere dette.

– Vi har erfaring med grønne tak, men lite kunnskap med hvordan grønne fasader utover klatreplanter som eføy, virker. Derfor er det viktig å få erfaringer fra pilotprosjekt, sier hun.

For å få til det har Plan- og bygningsetaten god dialog med Oslobygg som bygger de fleste av kommunens formålsbygg, blant annet barnehager, skoler og sykehjem.

– Oslobygg er positive til å prøve ut grønne fasader. Flere private aktører vil også teste dette ut. Det er bra, sier hun.

Fire bærekraftige grunner

Ifølge klimalederen kan grønne fasader bidra til et bedre byliv på fire måter. Det første bidraget hun nevner har fått spesiell aktualitet denne regntunge østlandssommeren.

– Overvannshåndtering har vært en akutt problemstilling, sier hun.

Tanken er at grønne fasader, sammen med grønne tak, kan redusere faren for oversvømmelse etter styrtregn ved å fordrøye vannets vei til bakken.

Grønne fasader kan styrke biomangfoldet. Flere fasader kledd med levende

planter, kan være godt nytt for pollinerende insekter, og dermed også insektetende fugler og flaggermus. Lommer med grønne fasader kan binde sammen annen grønnstruktur som parker, gravplasser og hager.

Grønne fasader kan også kombineres med solcellepanel.

– Vi vil undersøke om grønne fasader bedrer et byggs energiregnskap ved at vegetasjonen reduserer kjølebehovet om sommeren og varmebehovet om vinteren. Redusert energiforbruk, kombinert med lokal energiproduksjon, er interessant, sier Egeland.

Samtidig kan estetikken styrke det sosiale byrommet ved at grønne planter myker opp harde flater.

– Mens tilgangen til grønne tak styres av byggets eier, kan alle se de grønne fasadene. Slik sett er grønne fasader mer demokratiske, sier hun.

Utenom de fire hovedfunksjonen, nevner klimalederen en femte mulighet grønne fasader gir. De kan spille en rolle i vertikalt landbruk, ikke minst koblet til pedagogiske opplegg på skoler.

Ønsker mer uttesting

Plan- og bygningsetaten skal ikke anlegge grønne fasader selv, men legge til rette for at flere vil teste dette ut i Oslo.

– Vi trenger flere veiledere, både med tanke på fuktighet og brannsikkerhet, for å se hva som er realistisk å få til. Det, sammen med erfaring fra pilotprosjekt, vil gjøre det enklere for flere å anlegge grønne fasader, tror Egeland. >>

Helene Egeland

Samler norske erfaringer

Hans Martin Hanslin, forsker ved NIBIO, har jobbet med grønne fasader og tak de siste ti årene. Ifølge Hanslin er klima en årsak til at vi ikke har kommet like langt med grønne fasader i Norge som i utlandet. Vår klima skiller seg fra klimaet der løsningene for grønne fasader stort sett ble utviklet, med kortere vekstsesong og mer frost. Derfor trengs det flere norske erfaringer med grønne fasader og gode eksempler som fungerer over tid. Det høstes nå blant annet fra noen mindre grønne fasader på en av driftsbygningene til Asker kommune.

– Der tester vi ut blomsterengarter på vegg. Det ser ut til å virke bra så langt, sier NIBIO-forskeren.

Må ha vann

En grønn fasade trenger et system for oppsamling og distribusjon av vann, gjerne kombinert med vannhøsting, i mange tilfeller regnvann fra taket. Selv om plantekassene og vanningssystemene kan variere i størrelse, vil prinsippene være de samme.

– Her kan du dyrke nesten hva du vil. Du må bare dimensjonere valget av

planter etter mengde jord. På grunn av estetikk kan det ofte være større innslag av prydplanter på fasader enn på tak, sier han.

For å skåne plantene anbefaler han å unngå de mest vindutsatte veggene og hjørnene, men himmelretning er ikke noe problem. Det finnes arter som trives både i solen mot sør og arter som foretrekker skyggen mot nord.

Små tiltak et gode for helheten Også forskeren ser flere fordeler med grønne fasader. Estetikken, med forskjønnelse av by og nabolag er en fordel. Bidrag til det biologiske mangfoldet i byen, en annen.

– Mange slike små tiltak kan bidra mye til helheten, poengterer han.

Hanslin ser også nyttet som grønne fasader, sammen med grønne tak, kan ha på vannfordrøyning etter styrtregn.

– En vegg redder ikke verden, men kombinert med mange ulike blå, grønne og grå løsninger, kan dette bidra til å unngå flommer etter styrtregn når ledningsnettet ikke greier å ta unna, sier Hanslin. /

Hans Martin Hanslin. Foto: Erling Fløistad, NIBIO

– En vegg redder ikke verden, men kombinert med mange ulike blå, grønne og grå løsninger, kan dette bidra til å unngå flommer etter styrtregn når ledningsnettet ikke greier å ta unna.

Hans Martin Hanslin

Enda mer bærekraftig

NorDan har som mål om å bli den mest bærekraftige vindus- og dørprodusenten i Norden.

På årets Bygg Reis Deg får du som besøkende et innblikk i NorDans engasjement for innovasjon, kvalitet og bærekraftig fremtid.

FOTO ERIK BURÅS /FREMTIDENS BYGGENÆRING

Jeg tror på fremtiden

– Det er tydelig når vi rekrutterer. Flesteparten som kommer fra universitetene har en miljøtittel i graden sin. Det fokuseres mer på miljø og bærekraft i studiene nå. Det er bra, slår han fast.

Bærekraftig miks av pisk og gulrot Selv studerte han til å bli energi- og miljøingeniør på starten av 2000-tallet, på det som nå heter OsloMet. Han var i et av de første kullene som gikk på denne studieretningen. Mye har skjedd siden da. Ikke bare popper det opp stadig flere studieretninger innen ingeniørfag med miljø som sentralt emne. Det kommer også nye standarder og forskrifter som hever miljøkravene.

– Det er gode krav i den tekniske forskriften. Og BREEAM-sertifiseringen er blitt mer eller mindre en de facto standard for byggebransjen. I hvert fall her på Østlandet. Det har betydd mye, ikke minst for næringsbygg, sier han.

Kravene om bedre håndtering av rivningsavfall betyr at byggeavfall nå skal sorteres.

– Slike forskriftsmessige krav virker godt. Mens sortering av rivningsavfall tidligere var en ekstrakostnad for noen få, må alle gjøre det nå. Så pisk virker, sier han med et smil.

Men gulrota må også med, skal man få byggebransjen til å ville bli mer bærekraftig.

– Det er jo litt stas også, å få være med og bygge noe som er fremtidsrettet, sier han.

Aarset ser at dette ofte avhenger av byggherrens miljøkompetanse. Eller mangel på sådan. Selv om man skulle ha ønske om å gjøre en «miljøgreie», vet man ikke hvordan man skal få det til. Selv om studentene fyller de nye studieretningene, er det fortsatt en vei å

gå. For det er ikke de nyuteksaminerte kandidatene som sitter på toppen i byggebransjen der beslutningene tas.

Trenger bjellesauene som viser vei Derfor må noen ta initiativet til å bygge på en mer miljøvennlig og bærekraftig måte. Samtidig må de som gjør dette, også ta kostnaden.

– For enn så lenge er det mer kostbart å bygge bærekraftig, sier Aarset.

Det betyr i praksis at de store organisasjonene, og de store byggherrene må gå foran. Det er de som kan dra nytte av stordriftsfordeler, og risikere mindre enn de små aktørene. Det er også i disse store organisasjonene sjansen er størst for å finne relevant miljøkompetanse. Folk i byggebransjen som ikke innehar denne miljøkompetansen selv, trenger noen forbilder. En bjellesau som går foran og prøver ut de nye metodene.

– Statsbygg er en sterk og tydelig bjellesau i så måte. Det samme gjelder Oslo kommune som er med og setter nye miljøstandarder. Det er en utfordring å få til samme resultat i mindre kommuner. Derfor må noen gå foran og vise hvordan man bygger bærekraftig, sier han.

Ikke enkelt å ombruke

Økt satsing på ombruk av byggematerialer er én måte å gjøre byggebransjen mer bærekraftig på. Samtidig er dette vanskelig å få til i praksis. Materialene man vil ombruke må ha en viss kvalitet hvis skal de vare. Og uansett hvordan kvaliteten var da materialet var nytt: Det har sin livssyklus. Brukte byggematerialer varer ikke evig.

– Utfordringen blir å bruke disse materialene på en trygg måte. Til det trengs et system for merking og sporbarhet på brukte byggematerialer, sier han. >>

Marius Aarset, direktør for miljø og bærekraft i HRP, ser at bevisstheten rundt miljø og bærekraft øker i byggebransjen.

Rehabilitering

En stor del av problemet med å få en mer bærekraftig byggebransje, er alle de gamle bygningene som allerede står der.

– I 2050 skal vi være et nullutslippsamfunn. De fleste byggene i 2050 finnes allerede i dag, sier han.

Skal den eksisterende bygningsmassen oppgraderes til nivå med nybygg, er det fortsatt en lang vei å gå før målstreken skimtes i det fjerne. Et problem er at det ikke nødvendigvis er så enkelt å ombruke byggenes eldre tekniske system. Kanskje er det bedre å resirkulere. Aarset tror det kan være bedre å ha ombruk som utgangspunkt når nye bygg skal designes.

– Men får ikke 100 prosent ombrukbare bygg, men man bør ha en bevissthet rundt dette, blant annet i valg av materialer, sier han.

Det er også viktig å ta riktige beslutninger når det gjelder renovering av bygg. Hvis bygget sårt trenger til modernisering, mens reisverket fortsatt holder god stand, kan man vurdere å bevare selve bygningskroppen og ikke rive alt for fote.

– Det er lettere for de store aktørene å ta med slike miljøaspekt i sine prosjekt. Mindre byggherrer må se til de som har gjort dette før, sier han.

Solceller

Forbedret energiutnyttelse er en viktig faktor for å bedre byggets bærekraft. Hvis målet er å produsere mer av energien man forbruker selv, er installering av solcelleanlegg det mest realistiske å få til. Enda bedre blir det hvis solcellene kombineres med batteripakker og smart energistyring.

Men den mest bærekraftige energien er den man ikke bruker.

– Det er mest å hente på å redusere internvarmen i bygget. Samtidig har mange bygg dårlig styring av varme og kjøling, sier han.

Til slutt legger han til at en bærekraftig byggebransje ikke bare skal skjele til miljøhensyn. Man må ikke overse økonomien. – Ikke legg lista for høyt. Velg de realistiske løsningene. Ellers blir det ikke gjort, sier Aarset. /

Marius Aarset

– Det er mest å hente på å redusere internvarmen i bygget. Samtidig har mange bygg dårlig styring av varme og kjøling.

Grønt lån til bærekraftig eiendomsutvikling

Et unikt senter for energiteknologi er under utvikling i Strandvegen i Brumunddal. I bygget på 4 400 kvm skal det samles et tverrfaglig kompetansemiljø som skal løse et problem eierne selv ofte støter på når de skal bygge energismart.

Høyen Eiendom i Brumunddal var tidlig ute med å tenke bærekraftige energiløsninger i byggene sine. De oppdaget raskt at de ikke kunne gå ett sted og få en totalløsning for den grønne teknologien de trengte. Derfor satser de nå på å løse dette problemet selv.

– Enten du er privat- eller bedriftskunde er hovedproblemet når du skal handle grønne energi- og teknologiløsninger at markedet er fragmentert. Du må være

nysgjerrig og finne løsningene selv, for leverandørene kommer ikke til deg. Derfor bygger vi et kompetansemiljø som skal gi sluttbrukeren en totalpakke på energiløsning, sier Kenneth Høyen, eiendomssjef i Høyen Eiendom.

Prosjektet som er et samarbeid med Asbjørn Nordsveen og Sisa Invest AS åpner dørene allerede Q1 2024. Da vil kundene kunne kjøpe ferdigbygde energiløsninger.

– Vi skal gjøre det enkelt for sluttbruker å ha et produkt som er ferdigutviklet, og som kan skaleres og repeteres uten å måtte skreddersy løsningen til hver enkelt bruker, sier daglig leder Rolf Arne Høyen.

Tidlig ute med miljøvennlig eiendomsutvikling  Høyen Eiendom ble etablert i 1977, og har nå cirka 300 utleieboliger og 20 000 kvm næringseiendom.

Siden 2012 har eiendomsselskapet satset på miljøvennlig eiendomsutvikling og drift. For elleve år siden var det ikke alle som skjønte hvorfor Høyen rettet blikket mot grønn energi. Nå ser selskapet klare fordeler ved å være tidlig ute med det grønne skiftet.

– Parallelt med at vi digitaliserte all driften vår, startet vi å legge om til mer miljøvennlige energikilder for våre bygg. Vi begynte med de lavthengende fruktene, og installerte solceller på eksisterende næringsbygg, forteller Kenneth.

Nå har Høyen Eiendom en målsetning om at alle nye og eksisterende bygg skal ha netto null forbruk av energi på årsbasis. For å få til dette er de både med på å utvikle og benytte seg av nye, byggtekniske løsninger og innovativ bruk av bergvarme.

– Vi så at bergvarmeanlegg har et kjølepotensiale som sjelden blir utnyttet. Temperaturen du får fra bakken er fra 4-8 grader ut ifra årstid, og du har i prinsippet ingen driftskostnader ved å kjøle ned på denne måten, forklarer Rolf Arne.

Høyen mener at det er store summer å spare ved å benytte denne teknologien, spesielt i næringslokaler og offentlige bygg, men også i boliger. De merker at det de gjør fungerer, både på fornøyde

leietakere og lave energikostnader.

– Man får et helt unikt inneklima og en bokomfort som vi ser at folk er svært fornøyde med. De som flytter inn flytter ikke ut, legger Kenneth til.

Bærekraft i flere former  Bærekraft handler ikke kun om klima og energiforbruk, men også om mennesker og samfunn, og Høyen Eiendom er opptatt av bærekraft i flere former. Da Ringsaker kommune trengte flere utleieleiligheter til sine innbyggere ønsket Høyen Eiendom å bidra.

– Velferd er ikke bare et kommunalt ansvar, men også et privat utbyggeransvar, mener Rolf Arne.

Bynære og moderne leiligheter i City Park og Byporten Sør i Brumunddal er resultatet av samarbeidet mellom kommunen.

– Vi ønsker å bidra i den lokale samfunnsutviklingen, og her har vi fått være med på å løse flere utfordringer, sier han.

Sammen har aktørene bidratt til utvikling av kvalitetsboliger for vanskeligstilte samtidig som de har tilført det ordinære utleiemarkedet flere boliger. Som eiendomsutvikler har Høyen Eiendom også vært aktive i byutviklingen ved å legge til rette for næringer

og infrastruktur, som dagligvare og restauranter i sine bygg.

– Dette er et godt eksempel på bærekraft i praksis. Med tanke på både forbruk og økonomisk og sosial bærekraft, for både oss som eiendomsutviklere, kommunen og den enkelte leietaker, sier Kenneth.

Banken en god sparringspartner

Høyen Eiendom AS har vært kunde i SpareBank1 Østlandet i en årrekke. Banksjef Trond Høgetveit, kan fortelle at familiebedriften ofte spiller inn løsninger eller forbedringer til banken og vi sparrer godt med hverandre.

Et godt eksempel er innspill til kravene for grønne lån eller modell for "leie til eie" mellom banken og eiendomsaktører.

– Vi må påvirke der vi kan, og det gjelder ikke bare ovenfor banken, men alle våre samarbeidspartnere. Både for vår egen lønnsomhet, men også for å gjøre det enklere og mer attraktivt å investere i å senke energiforbruket og drive mer bærekraftig i fremtiden, avslutter Kenneth.

Skann QR-koden for å lese mer.

Mulig krav om solcellepanel:

–

Ta tak i det nå

EU-kommisjonen vurderer pålegg om solcellepaneler på alle nye offentlige og private bygg. Ekspertene anbefaler å ta høyde for fremtidens tak allerede nå.

– Det ble litt kaos, da dette lovforslaget ble kjent. En slik lovendring kan skape utfordringer, både for byggeiere og byggenæringen generelt, forteller salgsdirektør for Norden Frank Utheim i Protan, som blant annet leverer tak, membraner og tilhørende rådgivingstjenester.

– Mange tar kontakt med oss, fordi de har et tak som de skal ha solceller på. Men vi oppdager ofte at de takene ikke er konstruert for det. Det kan være bæreevnen, men det kan også være trykkfastheten på isolasjon. Det kan være valg av membran. Det kan være mange faktorer, som gjør at folk rett og slett må bygge et helt nytt tak.

I 2026 ønsker EU-kommisjonen at et slikt lovpålagt krav om bruk av solcellepaneler er på plass. Lovforslaget er en del av energiplanen REPowerEU, som blant annet skal «innfase en juridisk forpliktelse til å installere solcellepaneler på nye offentlige og næringsbygg og nye boligbygg».

Umodent marked

– Det største utfordringen i dette er at vi fortsatt er i en umoden næring. Privatboliger kan få støtte fra Enova, men eieren får dårlig betalt for salg av eventuell overskuddsstrøm. Ordningene er heller ikke skikkelig etablert i markedet, uten gode rutiner for privathusholdninger. Hvis du har en enebolig, og det koster 250 000 kroner å sette et system for solceller på et tak, så innebærer det temmelig lang tilbakebetalingstid. Det er et spørsmål om det er lønnsomt i lengden. Dette er en uklarhet, fordi det så langt ikke eksisterer forutsigbare rammer for private investorer i egen bolig.

– En annen utfordring er at hvis alle bygg skal bli produksjonenheter, så er det i dag slik at vi ikke har et strømnett som kan håndtere dette. Det betyr at vi trenger betydelige endringer i infrastrukturer rundt solenergi fremover.

– Det positive er at dersom det skjer, får vi økt energiproduksjon. Da får vi et mindre sårbart kraftnett. Vi kan stabilisere en egen strømøkonomi, som er mer forutsigbar.

Nye muligheter

For et år siden snakket veldig mange om solcellepaneler. I løpet av ett år har disse panelene blitt en kommersiell handelsvare. Det er imidlertid kun en liten del av det som blir et langt større marked, påpeker Utheim:

– Det finnes forskjellige typer solcellepaneler, men de er standardiserte og ganske like. Nå er det mer fokus på økonomimodellen bak strømmen. Det gjelder økonomien i å lagre strømmen, med å installere batterifasiliteter for strømlagring, samt å selge strømmen når strømnettet faktisk trenger strøm. Derfor har næringen endret seg vesentlig det siste året. Det ser vi også på samarbeidspartnerne våre. Det handler ikke lenger bare om det å selge solcellepaneler, men det er det å facilitere «power griden»; batteri og salg av energi. Forretningsmodellen utvider seg, altså.

Kollega Bjørn Nordseth i Protan er salgssjef for tekniske løsninger:

– Fremtidens tak må kunne ta høyde for en slik endring. Det vil for eksempel komme nye krav til takbelegget, for det må være bygget for å motstå trykkstyrken og belastningen som det blir utsatt for. Videre er brannsikkerhet viktig, og det >>

legger føringer for valg av løsninger. Vi har erfaringer med at det kan oppstå brann på en annen måte enn det det har gjort før, når det er solcellepanel på taket. Det ligger an til helt egne krav også til isolasjonskvaliteten og dennes ubrennbarhet.

– Til slutt har vi krav til bæreevne, ikke bare for taket, men også for isolasjonen. Dagens krav til installasjoner på tak tar ikke hensyn til nye installasjoner. Disse installasjonene vil nødvendigvis komme med en egenvekt, og som kanskje i mange tilfeller bidrar til forflyttede snøbelastninger. Da kan det oppstå skjevbelastninger på taket.

Må bygge annerledes

– Det er ikke bare taket som må bygges annerledes, men selve bygget må også beregnes annerledes fra et rådgivningsperspektiv, i en tidligfase. Lovforslaget vil - om det blir innført - ha en direkte påvirkning på hvor høyt vi kan bygge, og vi må kanskje ha et logistikklager én meter lavere, fordi vi skal ha solceller på taket. Med andre ord er vi avhengige av en verdikjede, som da også endrer seg. I tillegg vil også tak-konstruksjonsbyggingen være annerledes, opplyser Utheim.

– I Norge opererer vi stort sett med det som heter snølast, pluss en stikkerhetsmargin. Hvis vi sier at den er på 350 kilo per kvadratmeter, får vi et problem hvis vi plutselig skal installere solcellepaneler

som kanskje stjeler 60-70 kilo per kvadratmeter av den kapasiteten. Vi må da øke styrken i bærekonstruksjonen, legger Nordseth til.

Frank Utheim har et klart råd til de som enten skal bygge nytt, eller bygge om: – Et godt prosjektert tak er en god investering uansett. Selv om vi ikke investerer i solceller de neste årene, er en kvalitetsmessig god takløsning - som tar høyde for en slik installasjon senereuansett en fin investering. Da har vi et tak som er «fit for the future». /

Frank Utheim og Bjørn Nordseth

– Et godt prosjektert tak er en god investering uansett. Selv om vi ikke investerer i solceller de neste årene, er en kvalitetsmessig god takløsning - «fit for the future».

Frank Utheim

Derfor har solceller på fasade blitt en no-brainer

– Fordelen med solcelleanlegg på fasade er at det produserer mer i vinterhalvåret enn et tilsvarende anlegg på flatt tak. Både fordi solceller på tak kan bli dekket av snø, men også fordi det er en fordel med høyere vinkel på panelene om vinteren. Om vinteren koster også strømmen mer, poengterer hun.

Solcelleanlegg på tak har ofte en brattere produksjonskurve med størst produksjon sen vår, sommer og høst, mens fasadeanlegg har en jevnere produksjonskurve fra mars til oktober.

– I tillegg er strømprisen gjerne lavere når takmonterte anlegg produserer mest midt på dagen, så det er mye å hente på å ha produksjon fra fasade morgen og ettermiddag.

Tilnærmet lik pris og årsproduksjon

– De rimeligste fasadeløsningene for lagerbygg koster omtrent det samme som et takmontert anlegg. Årsproduksjonen er også tilnærmet lik, men med en større andel produksjon på vinteren, så dette har blitt mye mer interessant for kundene våre nå, forklarer Anne Marte.

Hvorvidt man har nytte av solceller på fasaden, kommer an på forbruket.

– Vi prøver alltid å designe anlegget etter forbruket. Hvis et industribygg har mange maskiner som starter om morgenen, er det lurt å ha produksjon fra østvegg. Øst- og vestvegg gir en jevnere produksjonskurve.

På fasader kan det installeres like mange solceller per kvadratmeter som på skråtak, men installasjonen tar noe lengre tid.

Fremhever byggets miljøprofil

– Solcellepanel på fasade er mer synlig enn på tak, og gjør det dermed enklere for kundene å vise at de har solceller. For de som ønsker å forsterke byggets miljøprofil kan man velge BIPV, der cellene er mer fremtredende.

BIPV (bygningsintegrerte solceller) erstatter kledningen på fasaden. Dette gir besparelser i materialbruk, sammenlignet med løsninger der solcellepanelene monteres over eksisterende taktekke eller kledning.

– Integrerte solcelleløsninger kan derfor være fornuftig på nybygg eller når et gammelt tak eller kledning likevel skal byttes ut, sier Anne Marte.

Solcellespesialisten leverer alle typer bygningsintegrerte solcelleløsninger, og har erfaring med alt fra store prestisjeprosjekter, til eneboliger.

– For de som velger BIPV er det gjerne ikke bare det økonomiske som er målet, men faktorer som det estetiske og energimål spiller også inn.

Om det ikke er mulig å komme i mål med takmontert solcelleanlegg alene, kan integrerte fasadeløsninger gjøre at prosjektet oppnår nullhus- eller plusshus-standard og BREEAMsertifisering. Men hvis lønnsomhet er det viktigste, anbefaler hun BAPV (bygningsanvendte solcellesystemer).

– BAPV er vanlige solcellepaneler, som består av standardmoduler med festesystem for fasade. Det gir et helt annet kostnadsbilde sammenlignet med BIPV, som er en mer custom løsning.

Løsninger for både trefasade, betong og sandwichelementer

Anne Marte forteller at de fleste industribygg og eneboliger har fasader som egner seg godt til solceller.

– Vi har fortsatt ikke vært borti noe som er uegnet, og finner stort sett løsninger uansett om det er snakk om trefasade, betong eller sandwichelementer.

– Vi kan levere hvilken som helst farge, mønster, trykk, samt ulike finisher med glossy/ matt/blank uttrykk. Det er også mulig å få solceller integrert i vinduer, glassgelendere, pergolaer, og så videre, avslutter hun.

Jeg tenker at alle som har egnede flater for solceller på vegg, vil ifremtiden også installere der på lik linje med tak, sier Engh. Foto: TUM Studio

Solcelleløsningene for fasade har blitt mer hyllevare, som igjen har ført til at prisene har falt drastisk.

Fra fiskeben til "hvalben" i mønsterparkett

Noen ganger er det bedre å velge stort. Dette gjelder også for gulv:

Hvalbeinsparkett kombinerer de to trendene fiskebeinsparkett og storformat, til et mønstergulv med meget store og lange bord. Den nye 209 mm brede og 1045 mm lange Fiskeben Click Castle imponerer med sitt unike og romslige utseende og sin evne til å skape selvsikre, elegante aksenter, spesielt i større rom.

Alle lakkerte produkter i eik og ask, samt tilbehør er svanemerket. Les

Eik Animoso, Live Pure lakk

Vil ha «fast track» i saksbehandlingen

Det er tøft på boligmarkedet om dagen. Utbyggerne ser for seg både bedre tider, og nye måter å bygge på – men først må saksbehandlingstiden ned.

I Oslo og mange andre steder er det kamp om boligene, og byggingen av nye boliger bremser opp. Det gjorde at boligbygging var et hett tema i årets kommunestyre- og fylkestingsvalg forrige måned. Hos Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL), beskriver administrerende direktør Bård Folke Fredriksen situasjonen slik:

– Den store flaskehalsen er mangelen på byggeklare tomter rundt om i kommuneNorge. Det må ta kort tid fra et boligbehov oppstår, til vi dekker det gjennom ferdig bygget bolig.

– Det er mange ting som påvirker hvor mange boliger som bygges, samt boligprisene. Blant dem er rentenivå og byggekostnader. Men ser vi på hvilke godkjennelser som må til for å bygge en kvadratmeter bolig i Norge, kan vi si at det faktisk er kommunene som er den viktigste myndighetsaktøren for tilstrekkelig boligbygging. Det er ingen som kan sette i gang med bygging, uten at de er byggeklare gjennom plan- og byggesaksbehandlingen. Det har kommunene monopol på.

Måler byggevennlighet

NBBL bestiller hvert år en såkalt boligvennlighetskåring fra Samfunnsøkonomisk analyse (SØA), basert på tall og statistikk fra SØA, Statistisk sentralbyrå (SSB), Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) og Norges eiendomsmeglerforbund (NEF).

Kristiansand vant boligvennlighetskåringen for de store kommunene i fjor, og Sandefjord vant i år. I disse kommunene har det vært et bevisst, tverrpolitisk samarbeid for å få ned saksbehandlingstid, mener Folke Fredriksen. >>

– De regulerer dessuten alltid ferdig mer enn nok tomter. Dette forteller oss at det ikke er noen naturlov eller tilfeldigheter som sier at saksbehandlingen må gå tregt. Det er konsekvensen av ønsket politikk i de kommunene som lykkes. Systemet i plan- og bygningsloven er utgangspunktet godt, for loven skal jo avveie helheten. Men i realiteten har plan- og bygningsloven fått så mange mål å hente inn at det nesten alltid blir boligbyggingen som kommer til kort. Byggingen blir altså ikke tilstrekkelig.

«Hysterisk» saksbehandlingstid

Oslo havner på 98. plass, av totalt 119 kommuner. Folke Fredriksen mener at mye av det som er bygget de siste årene har vært planlagt mange år før i tid, fordi det går så tregt å få nye byggeklare tomter inn i systemet. Dette er et kjempeproblem, mener han.

– Så lenge saksbehandlingstid koster penger, blir det for få tomter. Konsekvensen er at prisen på tomt i andel av byggekostnadene til en ny bolig går kraftig opp, samt at tiden det tar å regulere koster mer. Vi får ikke dekket behovet, og dermed må boligkjøpere på et eller annet tidspunkt dekke de kostnadene.

– Oslo har langt færre ferdigregulerte tomter – i forhold til historisk befolkningsvekst – enn de andre store byene. Det er en for liten buffer å tære på når det trengs, i motsetning til for eksempel Trondheim, som har hatt en god balanse mellom tilgang til tomter og boligetterspørselen.

– Det andre utfordringen er saksbehandlingstiden, som har utviklet seg helt hysterisk. I dag tar det mellom fem og seks år i gjennomsnitt å få en reguleringsplan godkjent i Oslo. Det betyr at det ikke er mulig å bygge når behov og etterspørsel er der.

– Stortinget har allerede vedtatt at tilstrekkelig boligbygging skal være et hensyn når kommunene avveier reguleringsplaner. Det er derfor helt

avgjørende at vi får på plass regler som tydeliggjør betydningen av boligbygging, og i hvilken grad det skal vektlegges. Videre kan vi forenkle prosesser, både knyttet til planprosessene i kommunene, men også de tekniske forskriftene.

Jeg er ikke sikker på om vi er like flinke til å ta bestemmelser ut av de tekniske forskriftene, som vi er til å legge til nye.

Hos OBOS ser de de samme utfordringene, forteller konserndirektør for boligutvikling storby, Ingunn Andersen

Randa:

– Utbyggere må forholde seg til mange krav i en reguleringsprosess, og i de store byene er det tilnærmet bare krevende tomter igjen å utvikle. Denne kombinasjonen er utfordrende, og krever at både vi utbyggere og kommunene strekker oss litt lenger.

– Kristiansand har løst deler av utfordringen med å sette et mål på hvor mange boliger som skal være regulert til enhver tid. Slik får de en ferdigregulert reserve, som gjør at boligbyggingen enklere kan følge salgstakten i markedet.

Vil ha «fast track» for de flinkeste Bård Folke Fredriksen hos NBBL mener det bør være muligheter for en ekspressbehandling av en plansak, når forholdene ligger til rette for det:

– Alle kommuner bør ha en slik ordning. Det er veldig stor forskjell på de som søker om en reguleringsplan eller en byggesak. Noen er godt kvalifiserte søkere, som leverer mange søknader i løpet av et år. Vi vet at disse aktørene har orden i sysakene.

– Dersom jeg var kommunalminister, ville jeg også satt i gang et forenklingsarbeid, og et standardiserings- og digitaliseringsarbeid, på planprosessene. Det er forunderlig at planprosessene ennå ikke er digitalisert i Norge. Jeg tror mange som er ansatte i kommunale planavdelinger får mye og unødvendig kjeft, fordi vi har en veldig manuell saksbehandling av planer. >>

– Det er ikke noen naturlov som sier at saksbehandlingen må gå tregt. Kommunene som lykkes, regulerer alltid ferdig mer enn nok tomter. Det er konsekvensen av ønsket politikk.

Bård Folke Fredriksen

Andersen Randa hos OBOS er enig:

– Ett eksempel er forslag til ny kommuneplan i Oslo, der det står at det skal gjøres «skjønnsmessige vurderinger». Vi frykter at dette vil øke saksbehandlingstiden, fordi vi må diskutere hva de skjønnsmessige vurderingene innebærer. Detaljeringsnivået går opp, og vektleggingen av disse subjektive kvalitetskravene kommer til å gjøre det mer tidkrevende å starte med selve byggingen.

– Hva kan dere utbyggere selv gjøre for å bygge boliger billigere og raskere?

– Vi må tenke nytt om om hva vi bygger, og hvordan vi bygger. Vi må lete etter måter vi kan gjøre ting enklere og smartere, samt lete etter materialer eller andre ting som gjør at byggekostnaden blir mulig å bære for flere boligkjøpere. Videre må vi i større grad tenke ombruk, og i mindre grad bygge nytt. Et åpenbart tiltak er å bygge om eksisterende kontorbygg om til boliger. Vi trenger også en generell oppgraderingsbølge av eksisterende bygg, mener Folke Fredriksen.

Slik tenker de allerede hos OBOS, forteller Ingunn Andersen Randa:

– Vi ser at det er et stort behov for mindre leiligheter i Oslo, fordi det er mange husholdninger med bare én person der. Det er viktig å ha boliger tilgjengelig, som speiler det reelle behovet i befolkningen.

Tar høyde for eldrebølgen – Vi er opptatt av at bolig skal være et velferdsgode, og at eierlinjen fortsetter.

Flest mulig bør kunne ha mulighet til å kunne kjøpe seg sin egen bolig, dersom de ønsker det. I dag ser vi at dele-løsninger vil kunne gjøre det enklere for flere å kjøpe seg inn. Vi er glade for at regjeringen har kommet med høringsforslag om å øke antall deleierboliger fra 20 til 50 prosent i borettslag. Det er bra, fordi det kan gi flere muligheten til å komme inn i boligmarkedet. Vi er kronisk utsolgt for denne typer boliger i Oslo.

– Hvordan bygger OBOS annerledes om 10 til 15 år?

– Vårt ansvar er å finne de riktige prosjekter – på riktig sted – som skaper verdi for byen og beboerne. OBOS forsker derfor på hvordan vi skal bo i fremtiden i vår egen Living Lab. Hva må du ha i egen leilighet, hva kan være fellesfunksjoner og kan fleksible boliger være løsningen? Alt dette gjør vi grundig testing av, for å utvikle de beste boligprosjektene. Vi ser allerede en trend på at gode fellesrom blir viktigere, og dette er selvsagt ting vi tar med oss videre, opplyser Andersen Randa.

– Vi har funnet flere dele-løsninger, og vi har fått mer erfaring på hva som virker, gjennom forskning både på deling og mobilitet. Vi er i startgropen på forskjellige løsninger for seniorboliger. Den demografiske utviklingen tilsier at vi i større grad må tilpasse boliger til seniorer, som ønsker å bo hjemme lenger enn før. Vi tror at de største endringene fremover kommer der. Kanskje bygger og planlegger vi boliger også tettere med andre aktører, for eksempel omsorgstjenesten. /

Ingunn Andersen Randa og Bård Folke Fredriksen

Leverandør av fasadeløsninger til et krevende byggemarked

Borgundvegen 151 i Voldsdalen – Nybygg av 31 moderne leiligheter med livsløpsstandard i trygt og godt nabolag i gåavstand til Ålesund sentrum og til nærliggende turområder. De leste leilighetene har storslagen panoramautsikt – Bruttoareal på ca. 4200 m2 – Arkitektur ved Moldskred AS i samarbeid med Ana Maria Hoyos – Tiltakshaver Borgundvegen Boligutvikling AS.

Tepo bidrar til fasaden med Max Compact Exterior - Fasadeplater i silkematt Blues NT og høyglans Blues NG overflater fra FunderMax.

En reduksjon av bygningens miljøbelastning fordrer en helhetlig tilnærming. Schüco tilbyr CO2-reduserende løsninger for alle faser av bygningens liv:

• Design to decarb

• Build to decarb

• Operate to decarb

• Recycle to decarb

Les mer om Carbon Control:

Besøk oss på

Hall B | B01-25-16

Bærekraft må konkretiseres for at hele bransjen skal trekke i samme retning

– For vår bransje er det slett ikke bare utfordringer, det er også enormt mange muligheter. Det gjelder å finne de beste løsningene.

Bærekraft og miljø er en integrert del av Multiconsults arbeid med rådgivning og prosjektering innen byggog eiendom. I året som gikk så de en økt etterspørsel etter kompetanse og løsninger innen klima, miljø og samfunnsutvikling, og nylig kom deres nye bærekraftsssjef på plass. Med oppstart etter sommeren, er Agathe Schjetlein allerede godt i gang med arbeidet.

– Dette er en veldig spennende bedrift å jobbe i med tanke på bærekraft, fordi det er gjort så mye godt arbeid på feltet allerede. Bærekraft er et viktig kompetanseområde innenfor alle fagområdene vi jobber med, i en eller annen form, forteller Schjetlein.

I tiden som kommer skal hun ta ansvar for at den brede innsatsen i virksomheten innen klima, miljø, stedsutvikling, ombruk og fornybar energi henger godt sammen. De siste ti årene har hun jobbet med klima- og bærekraft i finansnæringen, som i løpet av denne tiden har gjennomgått store endringer på området.

– Vi gjør mye for å sikre at vi har riktig og oppdatert bærekraftskompetanse i virksomheten. Dette er helt sentralt for kundene våre, og også for å være en attraktiv arbeidsgiver og samarbeidspartner. I mange situasjoner er vi avhengige av å få med andre kompetente samarbeidspartnere på laget for å sikre de beste løsningene, og det blir kanskje enda viktigere i tiden som kommer. Vi konkurrer der vi må, og samarbeider der vi kan, sier Schjetlein. >>

Agathe Schjetlein

Krever at bransjen tenker annerledes – Vi har sett at omsetningen knyttet til grønn omstilling øker jevnt og trutt på områder som fornybare energiløsninger, klimatilpasning, naturbevaring, energieffektivisering og grønn industri, sier Kristin Olsson Augestad, konserndirektør i Multiconsult.

Hun har tro på at rådgivende ingeniører kan bidra til en mer bærekraftig utvikling i byggenæringen, i tillegg til samfunnet for øvrig. Men det krever at byggebransjen tenker annerledes, og utvikler nye løsninger og ny kompetanse – både når man skal bygge nytt, og i større grad gjenbruke det man allerede har, mener Augestad.

– For å virkelig lykkes med det, er vi opptatt av at bærekraft skal konkretiseres. Vi må ha tydelige føringer, og bransjen må sette seg noen felles mål for å skape forutsigbarhet og like rammer. Det finnes en del mål allerede, som tiltak for å redusere utslipp av klimagasser, øke energieffektivisering og ombruk, og effektivisere arealbruk. Dette skaper forutsigbarhet og like rammer, og gjør det enklere å samarbeide for å utvikle nye, lønnsomme løsninger. Og i vår bransje er det jo slett ikke bare snakk om utfordringer, det er også enormt mange muligheter, for eksempel innenfor klimatilpasning og ombruk av materialer i bygg, sier Augestad. >>

– Det vi visste for fem år siden, stemmer ikke nødvendigvis lenger. Bærekraft i bygg og eiendom er et område i stadig utvikling, og det er mange hensyn å ta.

Kristin Olsson Augestad

Kristin Olsson Augestad

– For selv om prosjektposten kanskje går opp, vil levetidsperspektivet bli et helt annet. Bygget står seg lenger, og man sikrer at bygget er attraktivt for bevisste leietakere også i fremtiden.

Lønnsomt bærekraftsfokus

Det har lenge vært snakk om et motsetningsforhold mellom bærekraft og økonomi, og bærekraftige løsninger har blitt ansett som mer kostbare. Og i enkelte tilfeller stemmer det, sier Schjetlein, men det å ikke bygge bærekraftig, bør og skal ikke anses som et alternativ i tiden fremover.

Hun opplever at byggebransjen er bevisst på å utvikle seg på linje med et marked som også er langt mer opptatt av bærekraft enn før.

– For selv om prosjektposten kanskje går opp, vil levetidsperspektivet bli et helt annet. Bygget står seg lenger, og man sikrer at bygget er attraktivt for bevisste leietakere også i fremtiden. Vi ser helt tydelig at kjøpere og leietakere nå stiller større krav til bærekraftsprofil på de arealene de kjøper eller leier, og at grønne bygg kan generere høyere leieinntekter. Så et langsiktig perspektiv på lønnsomhet er helt essensielt for å velge bærekraftig, sier Schjetlein.

Ny innsikt og kunnskap nødvendig

For å lykkes med å utvikle bærekraftige og lønnsomme løsninger for fremtiden, er oppdatert kompetanse helt essensielt, påpeker Augestad.

– Det vi visste for fem år siden, stemmer ikke nødvendigvis lenger. Bærekraft i bygg og eiendom er et område i stadig utvikling, og det er mange hensyn å ta. Men vi opplever at byggenæringen er veldig opptatt av å tilegne seg ny

kunnskap og innsikt på feltet, og det er satt i gang en rekke ulike forskningsprosjekter og forbildeprosjekter, som FutureBuilt, Powerhouse, og ZEBlaboratoriet, som er et laboratorium for nullutslippsbygg hvor nye og innovative materialer og løsninger utvikles og testes.

Hun mener også det kan være nyttig å se til andre land for inspirasjon.

– Våre naboland i Skandinavia, både Sverige og Danmark, har kommet langt når det gjelder ulike typer bærekraftige løsninger. Det er viktig at næringen er åpen for ny innsikt, og fortsetter å trekke i samme retning, for å finne og teste nye løsninger.

Felles løsninger

– En utfordring er at byggebransjen er relativt fragmentert, med lange verdikjeder. Derfor er det så viktig at aktørene i bransjen ikke sitter på hver sin tue, men samarbeider om å lage gode felles løsninger, sier Augestad.

Hun trekker frem Construction City Cluster, der Multiconsult er med som partner, og Augestad selv er styringsgruppeleder. Næringsklyngen er etablert for å få bransjen til å jobbe sammen for innovative og bærekraftige løsninger i bygg-, anlegg- og eiendomsbransjen.

– Det handler om å bruke hele verdikjeden sammen for å skape de beste løsningene. Ingen kan få til dette på egen hånd, vi trenger slike konkrete engasjement fra bransjen selv for å klare å møte disse behovene. /

Agathe Schjetlein

En fasadeløsning helt utenom det vanlige

Fleksibilitet & designfrihet

Halvert monteringstid

60 års garanti

100 % ombrukbar 100 % resirkulerbar

Dimensjonert for all slags vær

Ingen termiske utfordringer

Neste generasjons innfestingssystem for fasadekledning

Fixade er et svært fleksibelt festesystem som gir deg utallige designmuligheter. Systemet håndterer mange typer fasadekledning, kan brukes til skjult innfesting og på alle typer bygg.

Møt oss på

Bygg Reis Deg

Stand

D03-02

Vinner av Nyskaperprisen 2022, Bærekraftprisen 2022 og

Handlekraftprisen 2023

Kom i gang og prøv!

Inge Handagard, leder for digital transformasjon i Norconsult, synes norsk byggebransje digitaliseres altfor tregt. Han oppfordrer flere til å starte digitaliseringen av egen bedrift.

– Jeg har jobbet 20 år i byggeog anleggsbransjen. 15 av dem med digitalisering. Jeg hadde trodd bransjen skulle digitaliseres raskere enn den har gjort, sier Handagard.

Dårlig digital kommunikasjon Han ser et stort potensiale for økt digitalisering i byggebransjen, men en fragmentert næring legger hindringer i veien. Enkeltaktører, spesielt mange produsenter og leverandører, er flinke til å digitalisere egne verdikjeder. Men det står dårligere til med grensesnittet ut mot resten av bransjen og de andre leverandørene.

– Vi har deldigitalisering, men de ulike delene snakker ikke sammen, sier Handagard.

Et mønster han har sett er at de store offentlige byggherrene har kommet lengst med å stille krav om digitalisering for prosjektutvikling og byggefase. Private aktører derimot, med enkelte unntak, er ikke like fremoverlente i sine kravspesifikasjoner.

Det kan være flere årsaker til det. For eksempel kan selskap, som ikke har bygg eller eiendom som hovednæring, ønske seg et nytt kontorbygg. Eller så skal en kommune bygge vannrenseanlegg.

I begge disse tilfellene er dette noe som bedriften og kommunen kun gjør én gang.

– Det er utfordrende å veilede engangskunder som ikke er proffe byggherrer. De har ikke forutsetninger for å vite hva som er lønnsomt å gjøre, sier Handagard.

Mer enn geometri

For mange vil digitalisering i byggebransjen være synonymt med BIM (Bygningsinformasjonsmodellering), men digitalisering er mer omfattende enn som så.

– Her har bransjen gått seg litt vill. Man tror at dette dreier seg om geometri med litt attåt. Men all tenkelig informasjon kan digitaliseres, understreker han.

All informasjon for et byggs totale livsløp kan registreres og lagres digitalt. Fra planlegging og bygging, til drift og rehabilitering, og til slutt avvikling og rivning. For at byggebransjen skal bli mer bærekraftig og klimavennlig, må man ha oversikt over ressursene bygget inneholder. Ellers blir det vanskelig med gjenbruk.

– Den oversikten mangler i stor grad i dag. Digitalisering er en nøkkel for å komme seg videre i hvordan man drifter et bygg, sier han.

Gir oversikt og effektivisering Handagard mener byggebransjen mangler mekanismer for å forbedre seg selv. Det man gjorde bra i forrige prosjekt, er vanskelig å gjenta i det neste. Han ønsker at byggebransjen tenker litt mer som industrien, som perfeksjonerer sin serieproduksjon.

For eksempel: En stor entreprenørbedrift bygger tusenvis av boliger. Byggene vil skille seg fra hverandre ved å ligge på ulike tomter og ha ulike kunder. Det betyr ikke at prosess og verktøy ikke kan gjenbrukes fra prosjekt til prosjekt.

– I dag er et nytt prosjekt et nytt prosjekt. Man starter fra scratch, sier han.

Digitalisert informasjon gir bedre oversikt over informasjonen man har. Det betyr at flere problem i byggeprosessen kan avdekkes og løses under prosjektering, i stedet for på byggeplassen. Og med digitalisering kan man enklere lære av tidligere feil. Man ser hvordan et problem ble løst forrige gang og slipper å finne ut av det på ny. >>

Inge Handagard

Jeg har jobbet 20 år i bygge- og anleggsbransjen. 15 av dem med digitalisering. Jeg hadde trodd bransjen skulle digitaliseres raskere enn den har gjort.

Inge Handagard

Samtidig legger digitalisering bedre til rette for mer prefabrikasjon. Og med det for å redusere kostnadene. Det blir også enklere å formidle bedre informasjon ut til publikum og politikere, og med det dempe potensielle konflikter. Handagard tror mer digitalisering også kan være til gunst for offentlig saksbehandling.

– Plan- og bygningsloven, slik jeg kjenner den, er i utgangspunktet en «ja-lov». Man får ja hvis vilkårene oppfylles. Dersom kravene man vurderes mot kan digitaliseres, blir det mulig å automatisere søknadsprosessen. Slik kan det offentlige bruke mye mindre ressurser på søknadsbehandling, sier han.

For komplisert

En utfordring som må løses for å realisere en digital byggeplass, er å forenkle de digitale systemene. De er for datatekniske og kompliserte, og ikke tilrettelagt for å brukes av en håndverker. Samtidig ser Handagard at denne utfordringen kan være vanskelig å få bukt med. Til det trengs det folk som har høy teknisk digital

kompetanse, men også god byggkompetanse.

– Det er mangel på slik kombinert kompetanse. Samtidig koster det penger å utvikle nye gode verktøy, sier han.

Kom i gang

Til tross for dette, oppfordrer Handagard flere byggebedrifter til å sette i gang med digitalisering av sin virksomhet. Gevinsten hvis man lykkes er en mer effektiv, men også mer bærekraftig, drift. For å greie det må bedriften ha en åpen kultur der det er lov å feile når man prøver noe nytt. Men digitale visjoner er ikke nok. Man må komme i gang også.

– Prøv det ut i smått i starten. Jeg har sett mange eksempler på mindre byggebedrifter, kanskje med bare to-tre ansatte, som har gjort det. Det er ikke nødvendig å studere BIM for å ha nytte av digitalisering. Kanskje finnes det system som forenkler kvalitetskontrollen på byggeplassen. Det er ikke krevende. Kom i gang og prøv!, utfordrer lederen for digital transformasjon i Norconsult. /

Vi utdanner fagfolkene til framtidens bygg- og anleggsnæring!

Bygg- og anleggsbransjen i Norge er stor og allsidig og trenger stadig mer kompetent arbeidskraft. Som fagskoleutdannet bygg- eller anleggsingeniør vil du være sterkt etterspurt.

Møt fagskolene: Bygg Reis Deg 18.-21. oktober NOVA Spektrum Lillestrøm

Scann koden med mobilen og les mer på nett!

Vi tar ingen snarvei til det grønne skiftet, men jobber målrettet for å bli CO2-nøytrale innen 2050

En grønnfarget logo gjør ingen forskjell. Derfor har vi langsiktige og målrettede planer for å oppnå CO2-nøytralitet innen 2050. Det er det eneste som kan bidra til å skape bærekraftig vekst og en god fremtid for kommende generasjoner.

Les mer på mataki.no/baerekraft

Tettesjikt for tak, vegg og grunn

Tar tungt tak i energieffektivisering

De ordentlige resultatene kommer fra langsiktig arbeid langs alle bærekraftsdimensjonene, og ikke at man hopper fra tue til tue alt etter hva som er «in» for tiden.

Isak Oksvold er direktør for miljø og bærekraft hos Møller Eiendom. Hit kom han i 2019 fra Aspelin Ramm, hvor han var direktør for miljø og samfunnsansvar. Før det var han politisk rådgiver for Venstres stortingsgruppe, etter å ha startet karrieren som fagsjef hos Bellona. Oksvold er utdannet sivilingeniør i maskinteknikk ved NTNU og har en Master i Real Estate Management fra Kungliga Tekniska Högskolan i Stockholm.

I 2014 mottok Oksvold VVS-foreningens hederspris, og i 2015 Enovas hederspris for sitt engasjement for miljø og bærekraft innen bygg og eiendom. Oksvold er styremedlem i NemiTek.

Oksvolds ansettelse i Møller Eiendom ble sagt å tilbringe selskapet stor faglig tyngde, hvor han fikk ansvar for å styrke selskapets kompetanse innen miljøeffektivisering, bærekraftige løsninger og samfunnsansvar.

I årsskiftet 2021-22 reviderte selskapet sine målsetninger for miljø og bærekraft.

– På bakgrunn av det har vi igangsatt nye prosjekter som tar tungt tak i dette med energieffektivisering, hvor målet er å oppgradere en rekke bygninger til taksonomistandard, sier Oksvold, som opplyser at selskapet prøver å tilpasse seg EUs taksonomi.

– Kan du gi eksempler på initiativer?

– Det ene er at vi jobber med bygningene våre, altså de eiendelene vi har i porteføljen og prøver å forbedre dem opp til bærekraftig nivå. Det andre er at vi jobber med de nye prosjektene vi har under utvikling nå, at de blir definert som bærekraftige fra start, svarer Oksvold.

– Og så har vi en del andre initiativer også som trekker i samme retning, fortsetter han.

– Når vi skal jobbe med miljø og bærekraft, ser vi at vi trenger enten at de etablerte aktørene justerer sin forretningsmodell, slik at de også kan levere på de tjenestene vi trenger i fremtiden, pluss at vi fasiliterer at nye aktører kommer inn.

Som en stor innkjøper forteller Oksvold at de prioriterer å teste ut nye produkter og løsninger. Er det spennende og relevant nok hender det at de investerer i dem, som for eksempel i Stjørdalsbaserte Sirken. Sirken leverer gjenbrukscontainere til byggeplass og byggevarehus, som utgjør en automatisert løsning for omsetning av brukte og overskuddsmaterialer.

Etterlyser bedre kommunikasjon med myndighetene

– Er det noe spesielt du brenner for?

– Jeg er egentlig opptatt av at man er faglig etterrettelig i arbeidet, svarer Oksvold.

– Det har vært en utfordring at alle legger så veldig mye ulike fortolkninger i dette bærekraftsbegrepet, påpeker han, men han forventer at myndighetene strammer inn hva begrepet skal handle om i praksis.

Oksvold er også opptatt av risikoen for grønnvasking.

– Vi prøver å være så etterrettelig og transparent som overhodet mulig. Det synes jeg er viktig, og det synes jeg flere kunne synes var viktig.

– Er det ikke nok rammeverk å forholde seg til?

– Det er så veldig mange måter å være bærekraftig på og det er vanskelig å navigere i jungelen av sertifiseringsordninger. Og det er en av grunnene til at vi har valgt å innrette oss mot EUs taksonomi som er offentlig vedtatt.

– Hva utgjør de største utfordringene fremover?

– At omstillingen skjer fort nok – og det gjør den jo ikke, slår Oksvold fast.

– Det jeg tror vi mangler, det er en ordentlig god kommunikasjon mellom næringsliv og myndigheter om hvordan man skal klare å omstille industrien i en mer bærekraftig retning.

Det er klart at bygg og eiendomsbransjen er nok ikke sett på som den >>

store verstingen som må håndteres eller den store bidragsyteren i en omstilling, erkjenner han.

– Men situasjonen med Russland har egentlig vist konsekvensen av en kraftig klimapolitikk. Og det bør jo være tydelig for både forbrukere og norske myndigheter at man må gjøre noe både med måten man produserer energi på for å få nok fornybar energi, men at man også må gjøre noe med måten man forbruker energi på. Og der er jo næringseiendom en potensielt stor bidragsyter til en omstilling, resonnerer Oksvold.

– Så derfor synes jeg det er litt rart at man ikke er mer interessert fra myndighetene sin side.

Ønsker ikke inngripen i markedet – Nybygg spiller veldig liten rolle, og det vil ta lang tid før de får stor effekt. Så det er jo de eksisterende bygningene som kan monne, presiserer Oksvold.

En energirehabilitering kan i beste fall redusere energiforbruket i et næringsbygg med inntil 40 – 50 prosent, normalt sett 30 prosent, noe som kan utgjøre mange kilowattimer per år.

– Mye av dette kan gjøres på rent kommersielle betingelser og trenger ingen myndighetsinngripen. Og så er det veldig mange av disse prosjektene som nettopp kunne trenge drahjelp fra det offentlige for å få det realisert.

Men det man uansett er tjent med, det er en god, konstruktiv dialog mellom de offentlige aktørene som har en rolle innenfor dette og de bedriftene som sitter på nøkkelen for å utføre jobben. Det øker sannsynligheten for gode beslutninger.

Men bare for å klargjøre: vi ber ikke om at det offentlige skal gripe inn i markedet vårt, sånn i all hovedsak.

– Hvor ser du ubenyttet potensial?

– Vi som bransje har en lang vei å gå, mener Oksvold.

– Det finnes veldig mange lønnsomme prosjekter som for eksempel kan redusere energiforbruket i næringsbygg, men som ikke blir utløst og som ikke blir tatt tak i, påpeker han, enten fordi man er uoppmerksom på mulighetene, ikke undersøker alle mulighetene – eller ikke gidder.

– Da tenker jeg at da gjør man ikke helt jobben sin som en eier av et bygg.

Forankring i ledelsen avgjørende

– Vi reviderer hele tiden våre strategier og våre satsingsområder etter hvor vi tenker vi kan bidra best, og hvor vi også kan skape verdier.

Oksvold understreker viktigheten av kontinuerlig innsats, samtidig som man skaper verdier gjennom initiativene for å allokere ressurser og få snøballen til å rulle.

– Dere har startet et samarbeid med Møller Bil?

– Den jobben med energieffektivisering som vi gjør i Møller Bil-porteføljen, det er jo store investeringer. Det er 30 – 40 millioner kroner i investeringer over to år i energieffektivisering.

Og dette er kommersielle tiltak. Vi trenger ikke noen hjelp av noen offentlige instanser for å få gjort dette.

Det er klart at de sporene der kommer vi til å følge. Flere slike prosjekter kommer vi til å jobbe for å utvikle også i fremtiden. Men så er det spørsmål om, er det flere områder vi kan utvikle business på når det gjelder bærekraft.

– Hva ser du som suksesskriterier for et vellykket miljø- og bærekraftsarbeid?

– En forankring i selskapsledelsen er helt avgjørende for å få noe drive og noe

retning bak miljø- og bærekraftsinitiativet i et selskap, slår Oksvold fast.

– Hvis det er bærekraftsledere eller bærekraftsansvarlige rundt omkring som ikke føler at de har tillit hos sin ledelse, så bør de vurdere å bytte arbeidsgiver. For uten det så kommer du ingen vei.

Men det er klart at det har endret seg veldig mye de siste 10 – 15 årene, fortsetter han, med økt forståelse, respekt og kompetanse.

– Men jeg tror selv om det har vært en positiv utvikling og det er lettere å få >>

Jeg tror jo vår industri vil være i stand til å være en stor bidragsyter i bærekraftig omstilling i årene som kommer. Isak Oksvold

gjennomført ting enn det var før, så er det fremdeles avhengig av å ha tillit og rammer i ledelsen.

Uhensiktsmessig å stadig endre fokus – Det er litt sånn moteord og motebegreper som blir viktig i vår bransje, påpeker Oksvold.

– Det at man hele tiden skal endre fokus og det er nye ting som er «moderne», det er litt uhensiktsmessig. Jeg tenker at man heller bør jobbe langs alle disse dimensjonene enten det er energi, materialer eller transportløsninger, understreker han.

– Jeg tenker at de ordentlige resultatene, de kommer som følge av noe man har jobbet med lenge og ikke at man har hoppet fra tue til tue.

– Er du optimist eller pessimist når det gjelder det store bildet?

– Jeg vil si at jeg er optimistisk av natur. Jeg har et positivt syn på at det meste kommer til å løse seg. Men når det gjelder klimaendringer, så er jeg ikke like sikker på det, svarer miljøstrategen.

– Så der tror jeg nok at vi må regne med å bli eksponert for ganske alvorlige konsekvenser i fremtiden, fordi vi sannsynligvis ikke klarer å bremse den negative utviklingen fort nok.

– Hva med fremtiden når det gjelder å gjøre bransjen mer bærekraftig?

– Jeg tror jo vår industri vil være i stand til å være en stor bidragsyter i bærekraftig omstilling i årene som kommer.

Og så har det skjedd veldig mye positivt. Jeg tror og håper det kommer til å skje mer en stund fremover i bransjen, og at flere av de mulighetene som er der ute blir tatt tak i og realisert. For det er mange muligheter der.

Et av det viktigste samfunnsansvaret man kan ta, er at de virksomhetene som driver i vår bransje tar det på alvor og tilegner seg kompetanse og skaffer seg erfaringer og er med og påvirker leverandørene i samme positive retningen, for da får vi alle sammen høyere tempo og vi får gjort mer, og vi får også en høyere

kredibilitet, oppfordrer Oksvold, i tillegg til de konkurransemessige fordelene.

– Det samlede omdømmet og kompetansen i vår næring er viktig i forhold til at man også klarer å få satt de spørsmålene som er viktig for vår bransje på dagsorden hos myndighetene, fortsetter han.

– Og det er jeg optimistisk for, men jeg skulle jo sett at ting gikk enda litt raskere.

En snuoperasjon

Oksvold har jobbet med miljø og bærekraft i hele sin karriere, med ulike innfallsvinkler. Da han i 2010 ble sjef for miljø og samfunnsansvar hos Aspelin Ramm, etter å ha jobbet i Bellona og deretter som politisk rådgiver, syntes han det var tøft at de turte å satse på noen uten bransjeerfaring.

– Men det er også noe som flere kunne gjort, da, å satse litt på nye hester, oppfordrer han.

– Det å gå fra en miljøorganisasjon/ politikk og begynne å jobbe med samme tematikken i næringslivet, det var jo en snuoperasjon, erkjenner Oksvold.

I 2019 valgte han å gå til Møller Eiendom fordi det virket som de ønsket å satse på miljø og bærekraft, og at det var muligheter for å få til ting. Det virket også som en god arbeidsplass.

– Og det fikk jeg bekreftet.

Oksvold, som er oppvokst i Bærum, er bosatt i Oslo med samboer og hund. Hunden er en pointer han skal bruke til fuglejakt.

– Og han er klin kokos, ler han.

– Jeg er veldig glad i jakt, å gå turer i fjellet og turer med et mål, forteller Oksvold.

Utover det mener han seg “yrkesskadet”, for han driver og bygger og pusser opp hele tiden.

– Man forbedrer jo med de produktene og de teknologiene som man har tro på selv og, så vi har jo gjort en del prosjekter, forteller Oksvold, blant annet med solceller og batterisystemer på hytta som han hevder fungerer veldig bra. /

Den største energigevinsten ligger i vinduet

Mange eldre næringsbygg er modne for rehabilitering. Ikke minst sett i lys av regjeringens ambisiøse mål om å redusere klimagassutslippene med 50-55 prosent innen 2030 sammenlignet med 1990-nivå. Mange av disse byggene har fasader med cirka halvt om halvt vindu og klimavegg. Geving mener det er mest energi å spare ved å bytte ut eldre vindu til moderne 3-lagsglass med langt lavere U-verdi. Det er mindre å hente på å etterisolere veggene.

– I tek-10 var U-verdien for vegg på 0,2. Jeg har jobbet med glass på U-verdi ned mot 0,24. Glassets U-verdi nærmer seg veggens U-verdi. Veggen har nådd sin begrensing. Det er i glasset vi kan redusere byggets varmetap, sier Geving.

Han eksemplifiserer med et tidstypisk kontorbygg fra 1970 med 50 prosent glassfasade og klimavegg isolert med glassull.

– Hvis du skal oppgradere veggen til kravene i tek-17, forbedres veggens U-verdi med 0,24. Hvis du oppgraderer vinduene til det som er teknisk mulig, får du en U-verdiforbedring på 2,4. Jeg har jobbet med slike rehabiliteringsprosjekt der vi oppnådde 85 prosent reduksjon i energiforbruket bare ved å bytte til nye vinduer og der vinduene stod for 90 prosent av denne energireduksjonen, sier han.

Bedre glass løser flere problem

To prosjekt han spesielt trekker frem er rehabiliteringen av Wergelands vei 7 i Oslo, og Ticon-bygget i Drammen.

Ticon-bygget fra 1962 fikk redusert sitt energiforbruk blant annet ved hjelp av 4-lags glassvindu. De er levert med integrert elektrokromatisk solskjerming,

som betyr av vinduene blir mørke når solen skinner. Det reduserer varmetilskuddet og virker som en slags klimatisk «solbrille». Fordelen med elektrokromatisk glass er at man kan prosjektere uten å inkludere utvendig solskjerming. Dermed kunne det verneverdige bygget tilbakeføres til opprinnelig utseende.

For Wergelands vei 7 i Oslo ble det benyttet vindu kalt Qbiss Air. De er bygget opp med en isolerglassrute på den ene siden og et glass på den andre. Mellom dem er det flere kamre med gass. For Wergelands vei 7 var det seks slike gassfylte kamre, noe som gir god U-verdi forhold til tykkelsen på vinduet.

– Dette er to forbilledlige prosjekt der forbedret glass har redusert energibehovet, samtidig som det har løst en antikvarisk oppgave, sier han.

Fornuftig bruk av glass

Ifølge Geving er en vanlig klimavegg «dum», sammenlignet med glassets muligheter. For uansett hvor godt isolert veggen er, vil den tape varme. Glasset isolerer også, men har i tillegg to ekstra egenskaper: Glass slipper dagslyset inn, som reduserer behovet for elektrisk belysning. Og glasset slipper inn solvarmen, som reduserer oppvarmingsbehovet.

Ulempen med at glass kan slippe inn for mye solvarme, løses med solskjerming, enten med utvendig solskjerming, eller internt i glasset som med det elektrokromatiske glasset i Ticon-bygget.

Siden glass leveres med lavere U-verdier nå enn før, er energisparing et dårligere argument for å redusere glassarealet i fasadene. Geving vil at arkitektens ambisjoner skal styre >>

Atle Geving

glassandelen i nye bygg, ikke tanken på energisparing.

– Arkitekten må ha designfrihet til å ha glass der det er ønskelig med utsyn og dagslys, samtidig som innvendig komfort er ivaretatt, sier han.

Redusert materialbruk i vindu Et byggs miljøregnskap beregnes ikke av energiforbruk alene. Byggets materialforbruk må også med i regnestykket. Frem til nå er et vindus funksjon forbedret ved å øke materialforbruket, blant annet ved å senke U-verdien med flere lag med glass i vinduet. Det øker tyngden. Nå hevder Geving der er mulig å oppheve glassets tyngdelov ved å erstatte de innvendige lagene med glass med en folie, et såkalt hybridglass. Folien er laget av plaststoffet PET (polyetylentereftalat), som også har erstatt glass i brusflasker.

– Hvis man erstatter mellomlagsglasset i midten av vinduet, som veier 10-15 kilo, med en folie som veier 50 gram, reduseres vekten til et 3-lagsglass med en tredjedel, sier han.

Det betyr det blir mulig å bytte ut et 2-lags glass med et 3-lags eller 4-lags glass uten at vekten til vinduet øker nevneverdig.

– Dette er ikke ny teknologi, men det hadde begrenset verdi da det ble oppfunnet. Det fantes ikke krav som gjorde at markedet etterspurte verdiene som gjorde dette lønnsomt. Men med ny fokus på redusert energiforbruk, redusert materialbruk og redusert CO2-utslipp, tror jeg dette er veien å gå, sier han entusiastisk.

Løsningen, der PET-folie erstatter mellomliggende glass, er benyttet i Gullhaug Torg 5 i Nydalen i Oslo. /

VEDLIKEHOLDSFRIE KVALITETSVINDU I PVC - SPARER BÅDE TID, PENGER OG MILJØET!

H-vinduet+ har i over 30 år levert produkter utviklet for å tåle det tøffe norske klimaet, til fornøyde kunder over hele landet. Vi fokuserer på bærekraftige løsninger. Det er derfor viktig for oss å levere resirkulerbare produkter, med høy kvalitet og lang levetid som sparer både tid, penger og miljøet!

INGEN SKRAPING ELLER MALING - KVALITETSPRODUKTER I RESIRKULERBARE MATERIALER - SKAPT FOR Å VARE!

Cathrine Mørch

Teknologi og data kan optimalisere hele verdikjeden

Potensialet er enormt. Men for å få til det grønne digitale skiftet som byggenæringen trenger, må vi skape en digital forestillingsevne. Folk må forstå hvordan teknologi kan transformere prosesser, tjenester og verdikjeder. Det blir ikke større endringer av å sette strøm på papir og kun digitalisere innenfor egen silo.

Mange næringer har lenge undervurdert betydningen av teknologi og data for å lykkes med det grønne skiftet, mener digitaliserings– og utviklingsdirektør i Statsbygg, Cathrine Mørch. Samtidig understreker hun at vi har en tendens til å overvurdere hvilken påvirkning teknologi har på kort sikt, samtidig som vi undervurderer påvirkningen i en lengre horisont.

– Vi er i en situasjon der teknologien utvikler seg i rekordfart. Data er blitt mer tilgjengelig og billigere å lagre. For byggebransjen, som per i dag er ganske manuell, er det helt nødvendig å investere i teknologi og data, og ikke minst –i mennesker som kan gjøre det mulig. For selv om potensialet finnes i form av maskiner og teknologi, er det lite verdt uten fagfolk som engasjerer seg og forstår hvordan de kan benytte seg av den.

Optimalisere hele verdikjeden

Mørch har et stort engasjement for det hun jobber med, og er opptatt av å få frem sammenhengene. For det holder ikke å optimalisere enkeltområder, vi må se på hele verdikjeden og livsløpet til et prosjekt eller en bygning, påpeker hun.

– Når vi skal energioptimalisere et bygg, så begrenser det seg selv hva en driftsansatt kan få til alene. Men kobler vi på sensorikk for omgivelser og bruk, mønstergjenkjenning og kunstig

intelligens, kan vi ta kvantesprang når det gjelder energiforbruk. Optimaliserer vi logistikken i byggefasen, kan vi unngå at maskiner går på tomgang, og baserer vi preventivt vedlikehold på faktisk bruk, fremfor antall år eller periodisk tankesett, unngår vi unødige utskiftninger og bruk av naturressurser.

– De industriene som virkelig har lykkes med digital transformasjon, har løftet blikket fra enkeltsiloer til å se på hele verdikjeden. I Statsbygg ser vi at vi har en helt unik posisjon til å påvirke og bidra til at vi skal få til dette.

Vil dele på erfaringene

I august ble det klart at Statsbygg går inn blant eierne i non-profit organisasjonen Digital Norway, sammen med næringslivsaktører i en rekke bransjer og sektorer. Mørch er overbevist om at det er mye å hente på å dele erfaringer, fordi mange sliter med de samme utfordringene.

– Vi trenger ikke å finne opp hjulet på nytt, vi må heller dele erfaringer med hverandre og sørge for at vi tar læring av andre som ligger foran. For oss i byggebransjen, kan det være nyttig å lære av de sømløse transaksjonene i bankindustrien, eller forstå hvordan andre jobber med å implementere en smidig metodikk og kultur for endring. Her er det mye inspirasjon og læring å hente. >>

Enormt utviklingstempo Teknologiutviklingen i dag foregår i en fart uten sidestykke i historien. På én dag gikk ChatGPT fra forskningsstadiet til å være tilgjengelig for alle. Men hvordan skal vi håndtere denne situasjonen? Maskinene har jo ingen moral, erstatningsplikt eller etisk kompass?

– Jeg er enig med forsker Inga Strümke i at vi trenger å få på plass reguleringer av KI-teknologien, og det bør skje raskt. Myndighetene gjør det de kan for å regulere, men mens utviklingen fortsetter med stor kraft, må vi ikke bli sittende og vente på nye krav. Det har vi ikke tid til. Alle må gjøre det de kan for å henge med, og vi må våge å ta dialogen, både innenfor eget fagfelt, internt i bedriften, og i andre fora.

Må investere i folk og kompetanse

For å kunne utnytte de mulighetene vi har foran oss, er bred kompetanseutvikling helt avgjørende i tiden som kommer, mener Mørch.

– Jeg tror for eksempel at mange virksomheter undervurderer behovet for å transformere egen IT-avdeling, nå som oppgaver og krav er helt annerledes enn tidligere. Fra å skru fysiske komponenter til å håndtere sikkerhet i sky, kreves en transformasjon av tankesett og kompetanse. I en stadig mer digital verden blir også såkalte «soft skills» enda viktigere. Selv om maskiner kan brukes til mye, er relasjonskompetanse, kreativitet, overblikk, helhetsforståelse og gode diskusjoner fremdeles viktige fortrinn som bare vi mennesker kan bidra med. Det må vi dyrke og utvikle videre.

Hva har vi foran oss?

En del av utfordringene i tiden som kommer, vil handle om å dekke dette enorme behovet for kompetanse. I tillegg ser vi en manglende risikoappetitt i næringen, sier Mørch.

– Det er små marginer, og det kan oppleves krevende å ta store steg i nye retninger. Men det er nettopp det som

skal til for å omstille seg. Det går ikke an å standardisere seg til transformasjon. Mulighetene til å bedre produktiviteten i byggenæringen er enorme, og jeg tror man må tenke tohendig i alle organisasjoner. Man må kontinuerlig jobbe med forbedring av dagens tjenester og leveranser, men samtidig tørre å satse på det ukjente. Hvis ikke er sjansen stor for at man står igjen på perrongen når det digitale toget går. Det sies at «kunstig intelligens ikke vil erstatte virksomheter, men virksomheter som anvender kunstig intelligens vil utkonkurrere de som ikke gjør det».

Å sørge for bedre informasjonsflyt, produktivitetsvekst, bærekraft og reduksjon av klimabelastning er andre områder med store muligheter. I tillegg har vi designet og bygget på tradisjonelle måter alt for lenge. Det er på tide å tenke nytt, mener Mørch.

3D-printede konstruksjoner

– Når du ser en jernbanebro i dag, er den forvekslende lik en jernbanebro som ble designet for 100 år siden. For å få ned materialbruken, må vi tenke nytt, og da er det ikke nødvendigvis arkitektur slik vi tenker det i dag som blir førende. Forskere mener design ved hjelp av kunstig intelligens kan minimere materialbruk med 70 prosent. Det vil gi andre design, som antagelig må bygges med nye produksjonsmetoder. Jeg forventer å se mer av nye produksjonsmetoder og optimalisert design med tanke på vær, klima, byrom, marginalisert materialbruk og sosial bærekraft.

Den 3D-printede stålbroen MX3D Bridge i Amsterdam er et iøynefallende eksempel på dette. Broen er designet med kunstig intelligens og 3D-printet på stedet. – For å optimalisere styrkeberegningen, har den et avataraktig utseende, helt annerledes enn en tradisjonell bro. Jeg tror det blir enda mer av dette i årene som kommer. Når dette vil skje, er vanskelig å forutsi, men jeg håper og tror vi vil få flere eksempler på dette i tiden fremover. /

– Det sies at «kunstig intelligens ikke vil erstatte virksomheter, men virksomheter som anvender kunstig intelligens vil utkonkurrere de som ikke gjør det».

Cathrine Mørch

– Vi er avhengig av hjelp fra teknologien

Digitalisering spiller en viktig rolle for miljømessig, sosial og økonomisk bærekraftig boligbygging. Ansvaret hviler på både bransjen og myndighetene.

– Vi klarer ikke nå bærekraftsmålene uten digitalisering. Vi må jobbe smartere, ha oversikt og være i forkant. Tidligere har vi sett tilbake, nå må vi se fremover, ha dataene tilgjengelig og vite hva kommer i hele verdikjeden. Da er vi avhengig av hjelp fra teknologien, sier Cecilie Nødtvedt, som er leder bærekraft i JM Norge, en av Nordens ledende utviklere av boliger og boligområder.

JM Norge har i fem år svanemerket absolutt alle bygg de har satt opp. Det er et tid- og ressurskrevende arbeid, som vil bli mye lettere når det utvikles nye, digitale løsninger.

– Ta for eksempel kontrollen av produkter som kommer inn på byggeplass. I dag kommer informasjonen inn via mange kanaler. Vi får ordresedler, pakksedler, informasjon på e-post og telefon. Hadde alt blitt skannet og automatisk gått inn i et registreringssystem, ville det spart oss både tid og penger. Men det finnes ingen felles standard for dette i bransjen, sier Nødtvedt.

– Hvem skal ta ansvar for å sikre dette?

– Når ting koster penger å utvikle eller endre, må det ofte stilles krav for å få det innført. Da må noen kreve det, og her har myndighetene et ansvar. Nå er det et EU-regelverk på vei – Det digitale produktpasset – som handler om sporbarhet på alle produkter. Utfordringen når det kommer noe fra EU, er at det ikke nødvendigvis passer oss i Norge optimalt. Derfor må også vi i bransjen ta ansvar og utvikle nye digitale metoder som gjør boligbygging mer kostnadseffektiv og bærekraftig. Så kan vi presentere dem for myndighetene, sier Nødtvedt.

Digital loggbok

Nye, digitale verktøy kan presentere gode løsninger isolert sett, men ikke nødvendigvis fungere godt nok fordi de ikke snakker med andre digitale verktøy. Det gir en enorm frustrasjon, påpeker Nødtvedt.

– Det er en jungel av systemer, og bransjen har fortsatt mye PDF, e-post, ulike verktøy og programmer. Den yngre garde har ikke tålmodighet til å jobbe med gammeldagse løsninger, når de vet at ting kunne vært løst på et nanosekund. Det gjør at bransjen kan miste verdifull kompetanse, sier hun.

Målet er å ombruke, gjenbruke og redusere forbruket i størst mulig grad for å sikre sirkulær boligbygging. Nødtvedt mener myndighetene er nødt til å finne løsninger som sikrer at informasjonen er tilgjengelig for fremtiden.

– Vi lager en digital loggbok når vi svanemerker byggene våre, men hvordan skal vi sikre at den, med tilhørende dokumentasjon, er tilgjengelig om 100 år, slik at bygget kan ombrukes? Her må myndighetene komme på banen og innføre et sentralt register der all informasjonen er tilgjengelig, sier Nødtvedt.

– Utvikles mye samtidig Administrerende direktør i Peab Eiendomsutvikling AS, Jannicke MansikaAanstad er enig i at digitalisering og bruken av digitale verktøy har en essensiell funksjon når det kommer til bærekraftig boligbygging.

– Digitalisering gjør at vi kan være effektive slik at vårt fotavtrykk kan reduseres, vi kan raffinere og forbedre >>

Cecilie Nødtvedt. Foto: Charlotte Sverdrup

prosessene av selve byggingen, men også foreta bedre standardvalg når det kommer til eksempelvis tilvalg, sier Mansika-Aanstad.

Peab Eiendomsutvikling har utviklet det digitale verktøyet Bygr, nå Rubus, som de også planlegger å fortsette på. I tillegg har de implementert et nytt CRM (customer relationship management)-system for bedre kundeopplevelser, og de tar i bruk ulike markedsføringsverktøy som øker forutsetningene for å produsere enkle ting selv.

– Som hos alle andre har Teams blitt et essensielt verktøy for oss, og det har trolig redusert vår reisevirksomhet en hel del under og etter pandemien, sier hun.

– Foregår det nok innovasjon innen digitalisering, og går utviklingen i riktig tempo?

– Vi mener det går fort nok, og kanskje noen ganger for fort. Det er ikke

nødvendigvis tempoet som er problemet, men at det utvikles mye samtidig. Det kan være vanskelig å orientere seg og se hvilken verdi de ulike verktøyene kan skape. Dermed blir vår egen, interne digitale kompetanse blir vel så viktig som utviklingen «der ute». Det er en av årsakene til at vi har ansatt en dedikert ressurs som blant annet har ansvaret for digitaliseringen av kundereisen vår, sier Mansika-Aanstad.

Både bransjen og myndighetene må bidra til den gode, digitale utviklingen som gir bærekraftig og sirkulær boligbygging, mener hun.

– Bransjen må sette standarden ved å være tydelig på hvor digitalisering kan utgjøre en relevant forskjell, og så må myndighetene gjøre sin del i form av regulering og lovgivning slik at digitalisering kan gjøres på en fornuftig og etisk forsvarlig måte, sier Mansika-Aanstad. /

– Bransjen må sette standarden ved å være tydelig på hvor digitalisering kan utgjøre en relevant forskjell, og så må myndighetene gjøre sin del i form av regulering og

lovgivning slik at digitalisering kan gjøres på en fornuftig og etisk forsvarlig måte.

Jannicke Mansika-Aanstad

Jannicke Mansika-Aanstad. Foto: Peab/Nicolas Tourrenc

ENDELIG ENDA ENKLERE

E-LEIE ER ENDA SMARTERE. NÅ KAN DU LEIE VÅRE MASKINER PÅ NETT!

Det skal lønne seg å leie

Scann koden og finn ut hvordan e-leie kan gjøre din hverdag enklere.

Les mer på ramirent.no

Planlegger du et byggeprosjekt i tre?

Vi bygger for fremtiden, på naturlig vis.

ARE Treindustrier er din kompetansepartner og totalleverandør av prefabrikkerte trekonstruksjoner. Med effektive og standardiserte produksjonsprosesser og solid ingeniørkompetanse, leverer vi rett produkt til rett tid og sted.

Vi har lang erfaring med alle typer bygg, fra eneboliger og hytter, til næringsbygg og offentlige bygg. Enten du skal bygge nytt, bygge på eller rehabilitere, så har vi løsningene. Sammen med deg sørger vi for at bygget ditt blir tilpasset dine behov, med hensyn til både funksjonalitet og design. Deretter tar vi oss av deler av byggeprosessen, fra prosjektering til ferdig leveranse på byggeplass.

Våre PreFab-løsninger i tre gir økt forutsigbarhet i byggeprosjektet og gjør det enklere og tryggere å bygge. Vi er din partner for smidige, trygge og bærekraftige byggeprosesser.

Ta kontakt for en uforpliktende prat.

Mye er for billig i byggebransjen

Fremtiden bringer mer innovasjon og nye, grønnere løsninger. Men det krever endringsvilje, advarer daglig leder Erik Nilsen i Veidekke Sirkulær.

– Nye, jomfruelige byggematerialer er billig. Kanskje for billig, for å kaste inn en brannfakkel. Prisnvået gjør det vanskeligere å endre tankesettet i forbindelse med det grønne skiftet, og jeg tror at det kan være et hinder med tanke på overgangen til sirkulær økonomi. For å si det på en annen måte: Jeg tror det er enkelt å få til en langt større grad av ombruk på norske bygge- og anleggsplasser, hvis vi bare ønsker det.

Veidekke Sirkulær AS ble etablert i fjor, for å håndtere pågående sirkulære prosjekter og starte nye klimaløsninger i bygg- og anleggsbransjen. Først ut er et pilotprosjekt på Ulven i Oslo der – for første gang i Norge – knust betong fra et riveprosjekt skal erstatte 100 prosent av jomfruelige steinmasser i den nye betongen.

– At jomfruelig stein må skattelegges, men at det også kan være rabatter og incentiver for å gjøre ting smartere? Det tror jeg absolutt, sier Nilsen.

Betong uten jomfruelig stein Veidekke har på konsernnivå satt strenge overordnede mål for klima og miljø, samt bærekraft. Konsernets utslipp skal halveres innen 2030, mens netto null klimagassutslipp skal oppnås for hele verdikjeden innen 2045.

For å kunne imøtekomme de kravene, er de nødt til å tenke nytt:

– Det er ingen tvil om at det er utfordringer der ute, og ting som ikke enkelt lar seg løse, men jeg tror samtidig at vi kan få til mye mer enn vi allerede har fått til.

For å være forankret i sirkulær økonomien fra start, har Veidekke Sirkulær gjort konsernets nye hovedkontor på Ulven i Oslo til et fullskala testprosjekt. De jobber der blant annet for en liten betongrevolusjon:

– Vi er blant de første i verden i verden med å erstatte all jomfruelig pukk i betong med revet knust betong. Vi gjør det for å vise at det er mulig. Vi reduserer uttak av jomfruelige materiale, og vi reduserer opphopning av overskuddsstein på deponi.

– Hvorfor har ikke dette vært gjort i næringen tidligere?

– Det kan være flere ting. Jomfruelig stein er nok for billig. Det koster ikke noe særlig å ta ut stein, og gjøre det om til pukk. Dessuten har tilgangen til stein og fjell historisk sett vært høy. Vi bor i Norge. Det er masse fjell å ta av. Det er nok også slik at vi tidligere ikke har hatt muligheter til å produsere resirkluert betong i den skalaen vi gjør nå.

– Responsen i markedet har vært veldig god. Jeg tror det snart kommer krav om at andelen gjenbruk og ombruk må være langt høyere enn i dag. Dette vil gjelde både byggematerialer og også jomfruelige materialer, som trevirke, jord og gravemasser, samt betong, sand og stein. Vi har ikke annet valg enn å lete etter nye løsninger.

Mye å ta tak i Veidekke skal være en pådriver for bærekraftig utvikling i bygg- og anleggsnæringen, forklarer Nilsen. Videre skal Veidekke Sirkulær fremover konsentrere seg om arbeid med gjenbruk, ombruk og sirkularitet.

– Det betyr resirkulering og andre, komplekse problemstillinger knyttet til sirkularitet. Veidekke Sirkulær skal være et virkemiddel for å nå konsernets mål. Vi skal fremme innovasjon, med fokus på bærekraft. Vi ønsker å identifisere investeringer, som støtter opp om klimavennlige løsninger. Vi skal sikre at Veidekke er konkurransedyktige i det voksende markedet som det grønne >>

Erik Nilsen

– Vi er blant de første i verden i verden med å erstatte all jomfruelig pukk i betong med revet knust betong. Vi gjør det for å vise at det er mulig.

– At jomfruelig stein må skattelegges, men at det også kan være rabatter og incentiver for å gjøre ting smartere? Det tror jeg absolutt.

Erik Nilsen

skiftet åpner for oss. Til slutt skal vi også sikre at konsernet har fremtidsrettet og riktig kompetanse.

– Veidekke Sirkulær er en selvstendig enhet, som jobber frem gode løsninger, men det er med støtte fra andre deler av Veidekke. Det kan være i enkeltprosjekter, eller det kan være i andre enheter i Veidekke-konsernet. For å lykkes med denne omstillingen til det grønne skiftet, er vi nødt til å samarbeide – både internt i Veidekke, men også med eksterne aktører. Det er nøkkelen til suksess, mener Nilsen.

– Veidekke Sirkulær starter i Oslo. Skal dere ut i alle markedene der Veidekke opererer?

– Ja, absolutt. Det er jo ambisjonen. Det er samtidig noe nytt, så det var naturlig for oss å starte et eget selskap for å se at de prosessene og det tankesettet fungerer, før vi eventuelt implementerer det bredere utover i konsernet. Vi skal dessuten levere til andre kunder i Veidekke.

– Videre er vi i ferd med å se nærmere på plastavfall fra byggeplasser. Vi ønsker å generere minst mulig plastavfall. Vi ser på hvordan vi kan minimislisere avfallet slik det er i dag, men også å lete etter måter der vi går fra linjære til sirkulære løsninger for dette. Vi samarbeider her med Aion, som blant annet utvikler nye produkter basert på 100 prosent resirkluert plastavfall med digital sporbarhet. Det er et selskap innen Aker-systemet. Målet er å bringe plastavfall fra våre byggeplasser inn i sirkulære løsninger. Vi skal finne nye verdikjeder for plast, som går på materialgjenvinning.

– Vi ser også på rådgivingstjenester til våre kunder, når det gjelder ombruk. Vi ønsker å kunne tilby våre kunder en kartlegging, og en tilstandsanalyse av den bygningmassen de har. Vi skal hjelpe dem med å ta ut potensialet for gjenbruk, ombruk og sirkularitet.

Skal tjene penger på miljø Erik Nilsen har fagskole, innenfor maskinteknikk. Han startet i Veidekke i november 2017, etter mer enn ti år i olje- og gassindustrien. Han var innleid konsulent – blant annet for norske Shell, Aker, Equinor og FNC.

– Jeg jobbet i olje og gass frem til nedturen i den næringen, i 2014. Da startet jeg hos en riveentreprenør i Porsgrunn, PeWe Entreprenør A/S. Jeg var der frem til jeg startet i Veidekke. Der fattet jeg mer og mer interesse for det grønne skiftet, fordi jeg så alle de ressursene som går tapt, men også det forretningsmessige som tvinger seg frem.

– Vi trenger nye forretningsmodeller, tilpasset en ny tid. Vi trenger forretningsmodeller som kan fremme Veidekkes konkurransekraft i det grønne skiftet. Det er hva jeg virkelig brenner for. Jeg ser store muligheter, og jeg ser også at Veidekke kan blir en bjellesau som mer enn noen andre kan påvirke næringen.

I dag er vi en entreprenør med forretning i Norge, Sverige og Danmark. Likevel håper jeg at vi her i Norge kan komme opp med smarte løsninger som også kan sette sitt preg på næringen internasjonalt.

– Hvis dette går som du tror, hvordan er næringen endret om ti år?

– Da er ombruk mye mer vanlig. I tillegg tror jeg på sunn fornuft. Privat er det slik at jeg kjøper ting som jeg vil skal vare så lenge som mulig. Det er jeg neppe alene om. Jeg tror vårt forhold til «bruk og kast» er i endring til det bedre. Vi kan ikke tenke som vi gjorde tidligere. Det vet de fleste av oss allerede. Vi må bli mer klimavennlige, og gjøre våre valg også med tanke på bærekraft. Det må vi gjøre som forbrukere, men det er også noe vi må ta med oss på jobb. Ting må vare lenger, og når produktet har nådd slutten på sin levetid, må vi kunne sørge for at det kan brukes til noe annet.

– Byggene vi reiser i dag, må kunne demonteres, eventuelt kunne brukes til noe annet senere. Moduler og demonterbare bygg vil vi se mye mer av fremover. Og det er noe vi ønsker hjertelig velkommen. Innredning av bygg, som er fleksible etter hvilke formål vi trenger dem, er veldig bra. Kanskje må noen kunder eller leietakere senke sine krav til standarder, og akseptere mer fornuftige løsninger, som er mer bærekraftige.

Må tenke offensivt

Makroøkonomisk ser de skyer på himmelen hos Veidekke. De ønsker samtidig å >>

tenke positivt og offensivt i en tid som denne. Nilsen mener tilgang til ny kunnskap og ekspertise er viktig. Han ønsker seg «akselerert innovasjon», gjennom å samarbeide med andre – og dra nytte av innovative miljøer – slik at konsernet raskere kan utvikle nye løsninger, produkter og prosesser.

– Vi må også skjele litt utenlands. Det finnes land som er veldig gode på gjenbruk, og andre som er kommer svært langt innen sirkularitet. Det er helt naturlig å søke internasjonalt, for å lære hva andre gjør – og hvilke erfaringer de har. Det gjør det mulig å implementere ting raskere i Norge, mener Nilsen.

– Jeg håper dette fører til at næringen blir enda bedre på innovasjoner og nye løsninger, og at det ikke blir slik at miljø blir kastet under bussen, fordi innovasjon for øyeblikket blir for kostbart. Det er et håp jeg har, at vi aktører i næringen bruker denne muligheten. I utgangspunktet tror jeg at dersom skal vi ruste oss for fremtiden, har vi få andre alternativer enn å krumme nakken – og være offensive.

– Miljø koster, når det gjelder innovasjon og utvikling av nye, grønne løsninger. Veidekke var i Arendal tidligere i høst, og snakket nettopp om dette. Konsernets utslipp skal halveres innen 2030, og det er klart at den omstillingen er ikke gratis. Samtidig har vi ikke annet valg ennå ta den regningen. Bygg og anlegg står for 16 prosent av CO2-utslippene i Norge, hvis vi regner med de indirekte utslippene. Da må vi ta grep.

Trenger både pisk og gulrot – Nå er det kommet krav om at alt på miljøsiden skal vektes med 30 prosent, i forbindelse med offentlige anskaffelser. Det er vel og bra at miljø vektes høyere enn før. Samtidig blir det da utrolig viktig at vi sammenligner epler med epler, og at dette kan måles skikkelig. Vi trenger et sett kriterier for disse 30 prosentene, som i utgangspunktet er lett å definere. Konkurransegrunnlaget må være likt, med andre ord.

– Hva kan myndighetene ellers gjøre, for å bidra til en grønnere næring?

– Vi trenger en kombinasjon av ulike tiltak, og en helhetlig tilnærming.

Vi har behov for et komplett tankesett, med tiltak som er realistiske, målbare og balanserte. Jeg tror myndighetene kan sette enda strengere krav, særlig innen avfall og avfallshåndtering på byggeplass. Jeg tror også at det er viktig med ytterligere økonomiske incitamenter. Vi trenger flere fordeler ved skatteordninger i byggeprosjekter, dersom vi oppfyller ulike bærekraftstandarder. Det vil stimulere etterspørselen etter grønne produkter.

Ser mer effekt av digitalisering – Innen digitalisering har vi nå tilgang til så mye data og informasjon at vi må bli flinkere til å spørre oss hva vi skal med alt sammen. Trær kan bli borte i all skogen. Vi må lære oss å sjalte vekk det vi ikke trenger, og hente ut det som er relevant for den det gjelder, til den oppgaven som skal løses. Da kan vi redusere misforståelser, og vi kan etablere enda bedre kommunikasjon mellom ulike aktører og fag. Når det er sagt, kan riktig data til rett tid gjøre det lettere å få til optimal resurssbruk. Det vil kunne lede til mer energieffektivitet, helt ned til bedre plassering av solpaneler og vindturbiner.

– Digitalisering vil bidra til enda bedre overvåking og vedlikehold i bygg, samt at det vil understøtte fjernarbeid. Dokumentasjon og sporbarhet har også fortsatt et stort potensiale. Med andre ord mener jeg digitalisering er et svært viktig og nyttig verktøy, også når det gjelder videre bærekraftig utvikling i næringen.

– Hva gjør vi om ti år, som i dag ikke er så vanlig?

– Vi river færre bygg for å gjøre plass til nye. Jeg tror vi i tillegg rehabiliterer bygg i langt større grad. Fokus på bærekraft og miljø vil bare fortsette, selv om vi er kommet mye lenger innen teknologisk utvikling allerede. Kunstig intelligens og automatisering vil dessuten være mye mer brukt enn i dag. Bygningene vil også være smartere. Samtidig vil urbaniseringen fortsette. Delingsøkonomien vil bli mye større; det vil absolutt være en utvikling innen eiendomsutvikling i den retningen.

– Som entreprenør er det veldig tydelig for oss at vi må være endringsdyktige. /

Bygg Reis Deg: Sammen mot felles mål 2030

– Byggenæringen omtales ofte som et problem i miljøsammenheng.

På Bygg Reis Deg, som arrangeres 18. - 20. oktober, skal vi vise at vi er en del av løsningen, sier Gunnar Glavin Nybø som leder den store byggmessen i Lillestrøm.

Ifølge regjeringens klimamål skal Norge redusere utslipp av klimagasser med 50-55 prosent innen 2030 sammenlignet med 1990-nivå. Det er ikke lenge til.

Samtidig omtales byggenæringen ofte som 40 prosent-bransjen. At bygg står for 40 prosent av energibruken i Norge, og 40 prosent av CO2-utslippene i verden. Skal utslippene av klimagasser reduseres så mye som myndighetene ønsker, må byggenæringen være en del av løsningen.

– Det er derfor årets slogan er «Sammen mot felles mål 2030» sier Nybø.

Ønsker økt aktivitet

Bygg Reis Deg har vært en viktig samlingsplass for norsk byggenæring siden oppstarten i 1954. Dette er møtestedet for å oppdatere seg på det siste nye av produkter og produksjonsprosesser.

Med ambisiøse klimamål i bunn er det derfor naturlig at produkt og prosesser som kan bidra til en mer bærekraftig byggebransje, får en sentral plass under årets messe.

Samtidig er markedet blitt vanskeligere for mange bedrifter. Prisøkning på byggematerialer og bråstopp i bygging av hus og leilighetsbygg, setter grå hår i hodet til mang en økonomisjef.

Men, utfordringene landet må løse for å ha en sjanse til å nå klimamålene om kun sju års tid, kan bli en mulighet for en byggenæring med ledig kapasitet. Hvis det legges til rette for det.

– Vi er utålmodige etter å få fart på dugnaden som må til. Vi ønsker å løfte frem det våre utstillere kan bidra med. Aktiviteten må opp i byggenæringen igjen. Det må myndighetene legge til rette for, spesielt med tiltak for å øke energieffektivisering i bygg og boliger, sier Nybø.

Kunnskap gir grunnlag for bedre kvalitet God energieffektivisering krever at hele bygget settes under lupen. Fra isolasjon, grunnmur, dører, vinduer og tak for å spare strøm ved å gjøre bygget tettere. Lokal produksjon og lagring av solenergi, bergvarme og varmepumper, yter sine bidrag. Det samme vil smart strømstyring med for eksempel styring av varmtvannsberedere og elbilladere sørge for.

Derfor får energieffektivisering ekstra fokus under årets messe. Det gjelder ikke minst utstillerne i de fire hallene på NOVA Spektrum som skal fylle messen med siste nytt innen bærekraftige produkter og løsninger.

Flere leverandører av datasystem vil forklare hvordan bruk av digitale verktøy i alle faser av byggeprosessen gir en mer effektiv og sømløs byggeprosess der man sitter igjen med mer og bedre dokumentasjon når bygget er ferdig.

Å være oppdatert på utviklingen i næringen er ikke bare viktig for egen del, men også av hensyn til kundene.

– Vi i byggenæringen skal være

gode rådgivere for sluttbruker. Når vi oppdaterer vår kunnskap om det siste nye innen produkt og løsninger, kan vi gi bedre råd til kunden. Det vil øke kvaliteten på bygget og effektivisere byggeprosessen. Det betyr mer bygg for pengene, sier Nybø.

Gratis foredrag

Det koster ingenting å delta på messen. Det betyr at foredragene på onsdag, torsdag og fredag er å regne som gratis etterutdanning. Temaene som tilbys er «Byggenæringens fremtidsutsikter», «Byggenæringens grønne bidrag» og «Byggenæringens innovasjonskonferanse».

Flere foredrag under hvert tema gir innblikk i rådende trender nasjonalt og internasjonalt. Når Nybø blir bedt om trekke frem hva han tror blir det mest spennende, sliter han med å fremheve et foredrag fremfor de andre. Men til slutt velger han foredraget til nederlandske Cees van der Spek fra eiendomsutviklingsselskapet Edge Tech. De har bygget det som omtales som «verdens mest bærekraftige bygg» – EDGE Olympic i Amsterdam.

– Nederland har kommet mye lenger enn Norge med bærekraftig utbygging. Derfor har vi invitert noen fra verdenstoppen som kan inspirere oss til å følge etter. Vi har også invitert foredragsholdere som kan fortelle oss hvorfor vi ligger så langt etter, sier Nybø.

Møt kolleger og konkurrenter fra hele landet

Om ikke 310 utstillere er nok, finnes det minst 35 000 andre grunner til å stikke innom messehallene på Lillestrøm. For det var antallet besøkende messen fikk i fjor, et besøkstall Nybø tror vil stige i år.

– Dette er en gyllen anledning til å komme seg ut av kontoret, ikke minst fra hjemmekontoret, og møte andre mennesker for å få inspirasjon, sier han. Utenom stands og foredrag, blir det flere arrangement å følge med på. Blant utdeling av Byggenæringens innovasjonspris, Byggenæringens ærespris og NM i rørleggerfaget og overflateteknikk. /

– Vi er utålmodige etter å få fart på dugnaden som må til. Vi ønsker å løfte frem det våre utstillere kan bidra med. Aktiviteten må opp i byggenæringen igjen. Det må myndighetene legge til rette for, spesielt med tiltak for å øke energieffektivisering i bygg og boliger.

Gunnar Glavin Nybø

Gunnar Glavin Nybø

Følt kontroll gir fornøyd bruker

– Uansett hvor godt inneklima vi designer for i næringsbygg, må vi huske at brukeren skal føle at han har kontroll. Som å kunne åpne vinduet eller justere temperaturen i rommet, sier Arne Førland-Larsen, leder for team bærekraft i LINK Arkitektur.

Førland-Larsen leter etter de gode løsningene som oppfyller kravene for godt inneklima når nye bygg prosjekteres eller eldre bygg rehabiliteres.

Diffus ventilering gjennom taket

En slik løsning er å bytte ut vanlige ventilasjonsventiler i himling med «diffus ventilasjon». Her føres frisk luft inn i toppen av rommet med lav hastighet og trekkes av med et sentralt avtrekk oppe i rommet. Diffus ventilasjon skjer altså gjennom himlingsplatene. En fordel med det er at man kun trenger 15-20 cm med luftrom over himlingen, mens tradisjonelle ventilasjonsventiler ofte krever en halvmeter eller mer.

– Det betyr at man i nybygg kan planlegge for en høyere himling. I rehabiliteringsprosjekt gir dette mulighet for å høyne taket. Det bedrer romfølelsen, sier Førland-Larsen.

Termisk batteri

En annen mulighet er å kombinere lavtemperaturoppvarming med høytemperaturkjøling i byggets system for gulvvarme.

– Det kaller vi et termisk batteri. Når det er varmt, kan gulvvarmesystemet svale rommet ved å senke gulvtemperaturen ned mot 19 grader. Det kan kombineres med varmepumper og energibrønner. Det gjør det mulig å dumpe sommervarmen ned i grunnen, for å hente den opp igjen om vinteren. Slik bruk av gulvvarme betyr at det får både kjøle-/svalefunksjon og oppvarmingsfunksjon, sier han.

Hybride løsninger

Et alternativ til diffus ventilasjon er å kombinere det mekaniske ventilasjonssystemet med naturlig ventilasjon.

Dette kan gi gode resultat for rehabiliteringsprosjekt med utilstrekkelig ventilasjonssystem.

– For eksempel: Hvis rehabiliteringsprosjektet har et ventilasjonssystem som dekker mellom 70-100 prosent av behovet, kan dette basissystemet toppes med automatisk styring av vinduene, sier han.

Det forutsetter at det er mulig å åpne vinduet. Tidligere ble næringsbygg ofte bygget uten den muligheten. Begrunnelsen var at åpne vindu forstyrret ventilasjon, oppvarming og kjøling.

– Det var en feil. Det ga misfornøyde brukere uten kontroll over eget innemiljø. Forskning viser at uansett hvor godt inneklimaet egentlig er, oppleves det dårligere hvis brukeren ikke har noen form for kontroll. Derfor må vi ta hensyn til psykologi når vi designer inneklima, sier han.

Størst kjølebehov

Moderne næringsbygg med god isolering, trenger mindre oppvarming enn før. Til gjengjeld øker kjølebehovet. Selv med varmere klima vil natten alltid være kjøligere enn dagen. Det kan utnyttes. Bygget kan selv magasinere kulde om natten, som avgis som kjøling om dagen. Med diffus himling kan dette gjøres ved å lede kjølig natteluft inn i hulrommet over himlingen. Dermed kjøles betongen ned, og svaler rommet nedenfor på dagtid. Selv om varmebehovet er redusert, kan man likevel utnytte glassfasaden til oppvarming. Ventilasjonsvindu er eksempel på det. Luft trekkes inn i bunnen av et vindu der det forvarmes inni sjiktene i vinduet både av sola og varmetapet fra rommet. Den forvarmede luften slippes inn i rommet i toppen av vinduet og dras >>

gjennom rommet ved hjelp av avtrekksvifter. Deretter kan varmen gjenvinnes med varmepumper og fordeles videre rundt i bygget via vannbåren varme.

Kost/nytte

– Én av mine kjepphester er å finne balansen mellom hvor komplekst og hvor enkelt du lager ditt ventilasjonssystem, sier Førland-Larsen.

Enklere system forbruker mer energi. Komplekse system har flere bevegelige deler som kan gå i stykker, og har derfor kortere levetid. Komplekse system er også ofte dyrere.

– Vi må finne rett balanse mellom hvor godt ventilasjonssystem vi skal ha til energisparing, sett opp mot krysningspunktet for økonomien i systemets levetid. Det er ofte dyrt å spare den siste kronen, sier han.

Eksempler

Førland-Larsen nevner flere eksempler på bygg med spesielt gode løsninger for inneklima.

– Den eneste muligheten for å få til bedre ventilasjon i den tidligere amerikanske ambassaden i Oslo, var å bruke diffus ventilasjon. Det samme gjelder ombyggingen av rådhuset i Stavanger, sier han.

Jotron Arena i Larvik er et hybridventilert bygg der diffus ventilasjon kombineres med grunnvarme og energibrønner.

– Dårlig ventilasjon er ofte premisset for at man river et bygg for å bygge nytt. Hvis man får samme funksjonalitet i rehabiliteringsprosjektet som i nybygg, vil det spare mange bygg fra å bli revet, sier Førland-Larsen. /

VI GLEDER OSS TIL Å SE DEG!

Bygg Reis Deg er byggenæringens viktigste møteplass. Her kan du se løsninger som gjør det mulig å bygge smartere, mer lønnsomt og bærekraftig for fremtiden.

Maxbo Proff er på plass med egen stand. Sett av datoene 18. - 21. oktober allerede nå, kom innom oss og få med deg spennende nyheter, inspirasjon eller en uformell prat om hva vi tilbyr for å gjøre arbeidshverdagen din mer effektiv og lønnsom.

Kom innom oss på stand D02-10 Vi gleder oss til å se deg på årets BYGG REIS DEG!

Du kan allerede nå laste ned din gratisbillett til årets messe. Last ned din billett på: maxboproff.no

75 ÅRS ERFARING

Layher er representert i mer enn 45 land, og har over 75 års bransjeerfaring

VI SEES PÅ

DEG

E01-02

Kom innom vår stand E01-02 og slå av en hyggelig prat!

Informasjonsdeling avgjørende for bærekraftig bygging

Digitalisering gjør det mulig å gjøre det enklere å bruke livsløpsanalyser (LCA), og gjøre det mulig for alle aktører i verdikjeden å bidra til å redusere utslippene.

LCA og klimagassregnskap etterspørres i stadig større grad i byggebransjen. Det er behov for å kartlegge og redusere utslippene raskere.

– Historisk sett har arbeidet med å gjøre byggebransjen mer bærekraftig vært ganske komplisert, fordi det har vært manuelt og ganske tidkrevende, sier Nikita Chhajer, forretningsutvikler hos One Click.

– Avkarbonisering av konstruksjons- og industrisektoren krever en svært bred base av fagfolk med forståelse for klimaproblemet. De må tilhøre et forretningsmiljø som mottar investeringer og som sikrer at lavkarbonløsninger blomstrer, forklarer hun.

Kompetanseutvikling

– Kompetansen innen LCA er ikke tilstrekkelig og tiden er presset, legger hun til.

Chhajer forklarer at digitalisering kan effektivisere hele prosessen for å vurdere karbonutslipp ved å automatisere omfattende beregninger. EU og grønn byggsertifisering gir umiddelbar tilbakemelding, noe som øker effektiviteten betydelig.

– One Click LCA bygger effektivt bro over kompetansemangelen, og hjelper alle i byggebransjen med å komme i gang med å kartlegge utslipp og reduksjon av utslipp på en enkel måle, forklarer hun.

Programvaren som brukes gir brukerne tilgang til verdens største database for materialutslipp, lesbart i BIM-integrert format. Programvaren kan også brukes til å lage EPDer for produkter. >>

Nikita Chhajer

– Nå har vi nesten 180 000 datapunkter i systemet, sier Nikita Chhajer.

LCA står for Life Cycle Assessment, på norsk klimagassregnskap; evaluering av utslipp fra for eksempel et bygg fra start til slutt. EPD står for Environmental Product Declaration (miljødeklarasjon), en oppsummering av miljøprofilen til et bygg eller en tjeneste.

Verden rundt

One Click LCA krever ikke ekspertkunnskap om livssyklusanalyse (LCA) for å vurdere og redusere karbonutslipp. Det gjør at alle aktører kan være aktive deltakere i planleggingsprosessen for å ta informerte beslutninger om utslippsreduksjoner i sine prosjekter.

– One Click LCA støtter med effektiv BIM-integrasjon mot alle de mest kjente BIM-verktøyene. Dette er spesielt viktig i et marked der bærekraft blir en stadig viktigere faktor i beslutningsprosessen. Med samarbeid mellom fagene, gir vi brukerne selvtillit til å arbeide med LCA, og sørger for at programvaren

fyller LCA kompetansegap, forklarer Chhajer.

Hun opplyser at One Click LCA støtter med gratis opplæring, for å styrke beslutningstakerne.

– One Click LCA er det mest brukte LCA- og EPD-verktøyet i byggebransjen. Vi er nå i mer enn 150 land og støtter alle aktører i markedet med å kartlegge og minimere utslipp, opplyser hun.

– Alle må være med, ellers når vi ikke Norges klimamål om å være karbonnøytral innen 2050. Vi trenger at alle i byggebransjen, arkitekter, ingeniører og entreprenører, jobber sammen for å få dette til, understreker hun.

Kompetanse

– LCA er egentlig et nytt område, men nå stiller stadig flere land krav om å minimere utslipp, og man må kunne dokumentere dette, sier Nikita Chhajer. Som forretningsutvikler hos One Click, ser hun etter det norske og danske markedet.

– Sammen med NAL ønsker vi å hjelpe arkitekter med å ta tak i utfordringene

med utslippsreduksjoner i byggebransjen. Vi tilbyr alle NAL-medlemmer gratis webinarer og kurs via One Click Academy. Formålet er å gi arkitektene et fortrinn for å utvikle kompetansen og få et konkurransefortrinn i markedet, sier Chhajer.

Det handler om kompetanseutvikling:

– Vi trenger mange fagfolk som kan jobbe med dette, med klimagassberegninger, med å minimere utslipp. I One Click LCA tilbyr vi flere gratiskurs, opplyser hun.

– Hittil har nesten 20 000 personer fra hele verden gått på disse kursene for å øke kompetansen og få bedre forståelse av klimaproblemet. Vårt mål er å gi gratis kurs til 1 million personer innen 2030. Byggebransjen trenger bedre kunnskap om hvordan de kan være med og skape en bærekraftig fremtid, mener Chhajer.

– Vi jobber veldig mye med gratis kompetanseutvikling, legger hun til.

Nikita Chhajer har studert bærekraftig arkitektur ved NTNU. Hun klima- og energirådgiver i Sweco, før hun kom til One Click LCA som forretningsutvikler. /

Sikker og bærekraftig innfesting

Festemidlene skal holde lenger enn materialene de skal feste. Produksjonen av skruer og spiker skal etter hvert stå bedre i klimaregnskapet. Og så skal norske håndverkere bli bedre til å ta vare på overflødige festemidler og ikke trø dem ned i søle på byggeplassene. Slik kan ESSVE klare å levere varige og bærekraftige løsninger, som ikke setter større miljøavtrykk enn strengt nødvendig.

Daglig leder i ESSVE Norge AS, Håkon Eide, innrømmer at det tar tid å få underleverandørene til å møte utfordringene.

– Vi har lenge jobbet med våre leverandører med spørsmål rundt arbeidsforhold og menneskerettigheter, og har blant annet et eget team i Asia som følger opp leverandørene i den regionen, forteller Eide.

– Disse spørsmålene har vært lenge på agendaen og er blitt godt innarbeidet i vår forsyningskjede. Vi har ikke oppdaget brudd eller betydelige risiko for brudd på arbeidstakernes rettigheter, sier han.

– Når det gjelder bærekraft, er dette mer nytt for våre underleverandører, og vi opplever at det må jobbes med aktivt over tid for å skape endring, legger han til.

Klimaregnskap

Standarden for klimaregnskap har tre nivåer, Scope 1, 2 og 3 og angir henholdsvis direkte utslipp, elektrisitetsforbruk og indirekte utslipp.

– Scope 1 og 2 for vår del, er jo bare én prosent av utslippene, mens Scope 3 som ligger hos våre leverandører, er på 99 prosent, sier Håkon Eide.

Han merker imidlertid at temaet blir mer og mer aktuelt også hos underleverandørene.

– Når vi har valgt leverandører, har vi gjort fysiske besøk og sertifiseringer hos dem, og vi ser jo at det er stor forskjell >>

på aktuelle underleverandører når det gjelder holdninger rundt miljø og arbeidsforhold, legger han til.

Ny pakkelinje

Eide mener bransjen samlet har vært gjennom en læringsprosess for å forstå at det er ganske komplekse prosesser som påvirker utviklingen. For ESSVE sin del har det gitt resultater å ta i bruk en ny pakkelinje.

– Ett konkret tiltak er at vi har hatt bedre fyllingsgrad i våre konteinere som kommer fra Asia eller Europa. Vi har også laget en ny pakkelinje, der vi pakker store deler av vårt volum i Sverige, i stedet for å

kjøpe ferdigpakkede varer og transportere dette i konteinere med masse luft i.

Nå kjøper vi i bulk og pakker alt i Sverige og reduserer dermed CO2-avtrykket ganske mye, forklarer han.

Redusere svinn

Håkon Eide opplever «den plastløse diskusjonen» som lite nyansert. Det er skapt en sannhet om at papp er det beste bærekraftsvalget, men svaret er ikke alltid så enkelt.

ESSVE har valgt å fortsette med bokser av plast som gjør det enklere å beholde skruer som blir til overs i stedet for å trå dem ned i gjørma på byggeplassen.

– Vi opplever at effekten av papp i stedet for plast forsvinner og at det øker svinnet. Når pappeskene blir liggende, sørger vær og vind for at de blir våte og ikke tar godt nok vare på innholdet, påpeker Eide.

Han understreker at man tenker på hele livsløpet for skruene. Det er viktig å benytte hver produsert skrue for å redusere svinn. Vi mener plast tar bedre vare på det som blir igjen til neste prosjekt. Det lønner seg også økonomisk å være opptatt av å redusere svinn av festemidler under monteringsarbeidet.

– Vi arbeider for å benytte resirkulert plast i våre forpakninger. Da vi begynte å gå inn i denne problematikken for tre-fire år siden, var det vanskelig å få tak i resirkulert plast fordi det ikke var et marked for det. Men nå har markedet tatt seg opp og råvarene blitt lettere å få tak i, så vi er nå nærmere målet med å benytte resirkulert plast i våre forpakninger, forteller Håkon Eide.

Bærekraft

Ved siden av å senke CO2-utslipp fra transport og øke graden av gjenvinning av materialer og avfall, er det viktig for ESSVE å lansere produkter som gir en mer bærekraftig innfesting eller en mer ergonomisk riktig montering.

– Vi anbefaler å produsere festemidler av en slik kvalitet at de skal holde lenger enn materialene de skal feste samme. Festemidlene skal ikke være en begrensende faktor i monteringsarbeidet, presiserer Eide.

– Helt til slutt vil jeg trekke frem at vi har fått bærekraft med i vår nye strategi og visjon: «Fastening solutions for a better today and tomorrow.» /

C 4000 ET 4-veistruck

C 4000

CBE 2500 –3000 kgs

EHX elektrisk sidelaster

Håkon Eide

Linn Bad AS designer og produserer i hjertet av Sognefjorden.

Det betyr kortreist, norsk kvalitet til deg og dine

Vil forandre byggebransjen

Flyt – er stikkordet for et helt nytt logistikksystem Mestergruppen lanserer i samarbeid med APX Systems; flyt i hele byggeprosessen fra fabrikk og via lager til ferdig hus. Det vil redusere byggekostnad og miljøbelastning fordi byggebransjen kan bli mer effektiv i alle ledd, fra leverandørens fabrikk, via lager til byggeplass og til sluttkunde.

– Dette er en standard og et verktøy vi må ha, og det er bare et tidsspørsmål før de største og mellomstore aktørene i byggebransjen tar i bruk ulike logistikksystemet, mener Lars-Fredrik Forberg som er direktør for boligutvikling i Mestergruppen.

Sporing

Verdien ligger i merking og sporing av byggevarene så man til enhver tid vet hvor de befinner seg. I dag skjer dette manuelt, og det gjøres feil hver eneste dag, noe som forsinker og fordyrer byggeprosessen.

– Det å spore byggevarer og sørge for at de kommer frem til byggeplass til riktig tid og i riktig mengde, kaller vi on-time-infull. Vi leverer det vi har sagt, og vi leverer når byggmesteren ønsker det, og til det må vi ha et logistikksystem, sier Forberg.

– Vi snakker om 36 000 kroner per kvadratmeter for et småhus fra sålen og opp i disse dager, i tillegg er det skyhøye CO2-utslipp. Hvert småhus slipper ut cirka 50 tonn karbondioksid over hele levetiden, det er for mye, det må halveres, påpeker Forberg.

Han understreker at det er viktig å korte ned liggetiden for byggevarene, det er noe hele byggebransjen strever med. I dag ligger varene altfor lenge og kostnadene blir for høye.

Lønnsomhet

– Et logistikksystem vil bidra langs alle de tre aksene; tid, kost og CO2-utslipp. Det sørger for at vi får alt vi skal ha akkurat når vi trenger det, sier han. >>

Lars-Fredrik Forberg

– I og med at du klarer å bygge et hus på uker i stedet for måneder, så kan du jo bygge flere hus. Vi må fremdeles ha håndverkere som bygger, vi må fremdeles ha logistikkledere og sjåfører som kjører varene. Vi øker produktiviteten, det er ikke sånn at vi kan ta bort en ressurs, men heller bygge flere boliger, poengterer Forberg.

Og lønnsomheten er lett å regne på, mener Forberg:

– Hvis en håndverker må lete etter varer på byggeplassen, bruker han kanskje en time på det hver dag, hvis ikke du kan se på en app når varen kommer og hvor den ligger. Den kostnaden er jo 500 kroner timen. Hvis ti håndverkere og en byggeleder også skal holde på med dette, kan du multiplisere med 10–11!

Flyt for alle

– Det vi oppnår med å bruke logistikksystemene er flyt. Det vil si at håndverkerne aldri går ledig. Den verste fienden vår er at du må vente eller rette opp ting, eller lete eller forberede neste arbeidsoppgave. Alt dette vil vi prøve å unngå, dette er en av hovedsøylene i å skape flyt, presiserer han.

– Vår oppgave går ut på å redusere kostnaden på huset, så får markedet bestemme hva huset skal koste, legger han til.

Mestergruppen samarbeider med det norske teknologiselskapet APX systems AS som har utviklet systemplattformen APX Vareflyt 4.0. Plattformen løser mange av oppgavene som i dag må løses av flere systemer fra flere ulike leverandører.

– Vi kan bestille den riktige funksjonaliteten fra APX som de utvikler for oss. Dette vil komme hele bransjen til gode, men vi er pionérer akkurat her sånn sett, sier Lars-Fredrik Forberg ivrig.

Samtidig understreker han at hvis dette skal fungere, må alle sammen gjøre det. Det holder ikke at bare ett byggevarehus og entreprenørene følger de internasjonale standardene som

– Et logistikksystem vil bidra langs alle de tre aksene; tid, kost og CO2utslipp. Det sørger for at vi får alt vi skal ha akkurat når vi trenger det.

Lars-Fredrik Forberg

forklarer hvordan merking og sporing skal gjøres og hvordan detaljene rundt selve handelen skal håndteres.

– To standarder er relevante, forklarer Forberg.

– Den ene er handelsstandarden GS1 og den andre er BEAast Supply 4.0 som definerer hvordan du får vare- og ordreinformasjon til å flyte i hele logistikksystemkjeden, helt fra leverandørens

fabrikk, ut på byggeplass og inn til sluttkunde i dokumentasjonen av bygget.

Forberg understreker at bransjen trenger standarder for alt dette, standarder som hele bransjen må følge.

– Og hvor lang har bransjen kommet per i dag?

– Vi har så vidt snørt på oss skoene og forstått at veien ligger foran oss. Nå må vi begynne å gå! /

Innovation built on experience.

Fristads Flammebeskyttende kolleksjon tilbyr overlegen beskyttelse, funksjon, komfort og holdbarhet i henhold til de nyeste europeiske standarder og sertifiseringer. Din sikkerhet er vår høyeste prioritet.

Snart bygger vi med mye mer «avfall»

Avfall vil i langt større grad bli til nytte i byggenæringen fremover, spår ekspertene. Det skjer en liten revolusjon innen materialutvikling.

– I 2022 kom det inn 3 120 tonn ull til norske mottak. Drøyt 60 prosent av dette er rangert som førsteklasses ull, mens store mengder er nedklassifisert ull, som ikke anses som egnet for kles- eller tekstilindustrien. Det blir det ikke gensere av. I mange tilfeller tjener ikke bonden noe på å sende slik ull til mottak. Mye blir gravet ned på norske gårder, forteller arkitekt i Kaleidoscope Nordic, Tone Megrunn Berge.

Arkitektkontoret er blant medstifterne bak Bioregion Institute, som jobber med foredling av organisk restråstoff til nye biomaterialer.

– Nedklassifisert ull er en ressurs vi bør bruke. Vi har utviklet en akustisk veggflis, som heter Woolly Silent. Produktet er bygget på erfaringsbasert kunnskap om at ullfibre har veldig gode isolerende, lydabsorberende og brannhemmende egenskaper. Vi vet også at ullen er naturlig fuktregulerende og antiseptisk, og at den ikke må vaskes i samme grad som mange andre tekstiler. Ull kan erstatte produkter som i dag lages av plast.

Bioregion Institute lanserer Grøde, et program for biomaterialinnovasjon, der de inviterer flere aktører med for å utvikle flere materialer for fremtiden. Planen er å «kjøre et løp» på 12 måneder, med mål om å gå fra idé til forretningsmodell for nye biomaterialer.

– Restråstoffer fra treindustrien er et annet materiale vi ser på. Vi har blant annet ambisjoner om å bidra til å fase ut behovet for gummidekker på norske lekeplasser.

Gir umiddelbar effekt

For å redusere klimagassutslippene fra byggenæringen, er materialbruken helt avgjørende, mener arkitekt og prosjektleder i FutureBuilt, Erlend Seilskjær. FutureBuilt er et innovasjonsprogram for de mest ambisiøse aktørene i byggenæringen:

– Materialer gir en umiddelbar klimaeffekt. Alle utslippene du sparer på transport og energibruk i driftsfasen – som utgjør de andre to hovedutslippskildene fra bygg – må fordeles utover hele byggets levetid, mens det du sparer på byggematerialer, og i selve byggefasen, gir umiddelbar effekt.

– Det gjør materialbruk ekstra viktig, fordi vi vet at utslipp vi sparer i dag er viktigere enn utslipp vi sparer fremover i tid. Tidsfaktoren helt vesentlig, og sparte materialutslipp er utslipp som gir effekt med én gang.

Seilskjær mener det nå utvikles flere lovende betongtyper som bidrar til å redusere utslippene kraftig, sammenlignet med tradisjonell sement.

– Skur 38 er et eksempel på innovativ materialbruk, der Oslo Havn har brukt en betongresept som heter FutureCem. Den bruker brent leire som en innblanding i sementen og erstatter en del av det tradisjonelle bindeimiddelet, den såkalt klinkeren. Klinkeren er den viktigste CO2-driveren i vanlig betong.

Ivrer for bruk av leire

En annen stor fordel med leire er at det er en ressurs som vi finner i rikelig monn, >>

i nesten hele verden. Det er ikke noe vi går tomt for, i hvert fall ikke på lenge ennå, mener Seilskjær.

– Det er et voldsomt fokus på de lokale materialene, og kanskje særlig ubrent leire. Den kan for eksempel stampes til skiver i vegger og dekker, eller vi kan mure eller pusse med den. Denne nye bruken av tradisjonelle byggeteknikker har vi nok bare sett begynnelsen av. Min påstand er at mange av de konvensjonelle materialene som vi bruker, kunne vært erstattet av lokale «masser» fra byggeplasser. Det kan være leire, eller naturstein.

– Jeg håper at vi kan utvikle en norsk industri, der vi kan bruke disse materialene til å lage nye produkter med normal produktdokumentasjon. I Sentral-Europa får du for eksempel kjøpt leireplater som et alternativ til gipsplater. Og vi har nylig fått en norsk produsent av leirepuss, altså en murpuss av leire som har veldig gode egenskaper, primært i interiører.

– Halm og hamp er også eksempler på veldig lovende materialer, fordi de har så kort levetid. De bruker kort tid på å vokse og binde karbon som kan lagres i byggevarene og komposteres ved endt levetid. For vi må huske på at byggene våre skal avhendes en dag.

Plantebasert bindemiddel

Hos Grønn byggallianse forteller daglig leder Katharina Bramslev at lokalt ombruk av hele bygg og bæresystem, det vil si å rehabilitere istedenfor å rive og bygge nytt, er det mest klimaeffektive vi kan gjøre. – Ombruk av materialer fra et prosjekt i et annet er normalt også klimaeffektivt, men kan være krevende i dag på grunn av manglende markedsplasser for, og strenge regler for dokumentasjon av, ombrukte materialer.

Vi kan redusere klimagassutslipp med 20 prosent, sammenlignet med et standardprosjekt uten ekstrakostnader,

gjennom kloke løsningsvalg og gjennom å etterspørre materialer og produkter med lave utslipp, mener Bramslev.

– Det skjer veldig mye spennende innen materialteknologi. Veidekke har utviklet noe de kaller miljøasfalt. Ved å erstatte bindemiddel basert på fossil råolje med et plantebasert alternativ, sier Veidekke at de kan redusere CO2-utslipp opp mot 80 prosent.

Produkter med høy andel av resirkulert innhold har lavere klimagassutslipp sammenlignet med produkter med kun nye råstoffer. Samtidig sparer vi på den måten råvareressurser. Det gjelder ikke minst gips, metaller, asfalt og betong.

– Jeg tror produkter med lave klimagassutslipp og høyt innhold av resirkulerte råvarer i fremtiden vil få et konkurransefortrinn. Nye bygningsprodukter må også fase ut miljøgifter, og de må kunne ombrukes eller materialgjenvinnes når de en gang skal skiftes ut. /

For stolte utøvere av tømrerfaget

Hjelp når du trenger det

Lønnsomme medlemsfordeler

Nettverk og faglig tilhørighet

BLI MED OSS!

Les mer om medlemskap og fordeler for din bedrift.

Du treffer oss også på Bygg Reis Deg

STAND D04-03

På standen har vi med oss: Byggmesterforsikring AS, fagbladet Byggmesteren og Proresult AS.

Tone Megrunn Berge

Nå med oppgradert sikkerhetssone og QR koder for

og digital opplæring

Nå med oppgradert sikkerhetssone og QR koder for brukerveiledning og digital opplæring

Behagelig og bærekraftig

Norge er i førersetet for en omfattende intern opplæring om bærekraft i Würth MODYF-gruppen, som er en del av tyske Würth med mer enn 400 selskaper i mer enn 80 land. Gruppen er til stede i syv land i Europa. Alle produktlinjene skal revurderes med bærekraft som forretningsstrategi.

Brukerne vil merke dette i form av arbeidsklær og sko som blir mer behagelige i bruk og varer lenger.

– Vi benytter oss nesten utelukkende av Øko-Tex Standard 100 materialer, et internasjonalt testog sertifiseringssystem for tekstiler.

Plaggene er fri for skadelige stoffer og kjemikalier, sier administrerende direktør i Würth MODYF AS, Olga Ponosova.

Hun forteller at de bruker resirkulert polyester der det er mulig.

– Resirkulert polyester er for eksempel smeltede gamle plastflasker som er omdannet til tekstilfibre. Dette reduserer avfall og sparer nye ressurser, forklarer hun.

– Innovasjon og bærekraft går hånd i hånd, og målet er å forbedre sikkerhet, komfort og ikke minst funksjonalitet for brukerne i de forskjellige yrkene. Derfor er det viktig å være oppdatert på nye teknologier og teknisk avanserte materialer. Vi er opptatt av å forbedre slitestyrke, men også vanntetthet og flammehengende egenskaper, sier Ponosova.

MODYF har forpliktet seg til å revurdere alle produktlinjene fra topp til bunn de kommende syv-åtte årene.

– Bærekraft er satt som forretningsstrategi, og vi jobber med våre internasjonale produktteam for å finne nye løsninger, sier Olga Ponosova.

Åpenhetsloven

Bærekraftsansvarlig i Würth MODYF, Yev Vodkina, forteller at arbeidet med å få til en internasjonal strategi for bærekraft startet i Norge.

– Det er fordi vi oppdaget at det norske markedet stiller de høyeste kravene til standarden på produktene. Vi legger det til grunn for å få hele den internasjonale gruppen til å arbeide for å nå et stadig høyere nivå og for å prioritere bærekraft i hele organisasjonen, forteller hun.

Dette arbeidet henger sammen med Åpenhetsloven som pålegger virksomheter å stanse, forebygge og begrense negative konsekvenser for menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.

– Vi har lagt Åpenhetsloven til grunn for det vi gjør i andre land. Når vi snakker om sirkulering, for eksempel, tenker vi på dette i en fremtidig sammenheng. Vi søker kontakt med andre partnere som kan bidra til at vi ligger foran utviklingen, sier Yev Vodkina.

– Tekstilindustrien har vært nokså ugjennomsiktig, for å si det pent. Åpenhetsloven har gitt industrien en dytt i ryggen mot åpenhet, noe som gjør det lettere for oss å forbedre leverandørkjeden, slår hun fast.

Komfortabelt arbeidstøy

– I Norge er vi blitt litt bortskjemt på dette med kvalitet. Norske brukere er vant til sportstøy og fritidstøy av veldig høy kvalitet, og det krever jo egentlig også de som jobber i arbeidsklær. Det med kvalitet har kanskje mest å si for bærekraft, at du kan bruke et plagg i to år i stedet for ett sier Simen Brekke, produktsjef i MODYF. >>

Olga Ponosova

– Vi jobber med at arbeidsklær skal bli like komfortable som sportstøy, og har allerede gjort mye for at tøyet blir mer komfortabelt, som for eksempel fireveisstretch. Folk vil ikke gå med dårligere klær på jobb enn de gjør privat, sier han.

Brekke forteller også at de arbeider med å utvikle unisex klær, altså klær som passer flere kroppsformer.

– Noen oppfatter unisex som noe negativt, men vi har faktisk en del komfortable arbeidsklær som passer både damer og herrer, legger han til.

Og så kan brukerne selv gjøre noe for å få arbeidsklærne til å vare lenger, mener produktsjefen:

– Vi anbefaler kundene å vaske på litt lavere varme enn plagget tåler. Da får vi ut mindre mikrofiber og mikroplast, og plagget varer lenger, legger han til. /

Simen Brekke

Yev Vodkina

Norskprodusert

– for norske forhold

Gilje Tre AS er en bedrift bemannet med patrioter og bygdefolk.

Bemanningen i dørfabrikken i Moi og vindusfabrikken i Dirdal helt sør i Rogaland, er folk fra bygden. Rekrutteringen er god og produksjonen i rivende utvikling.

Det har aldri vært aktuelt for Gilje å etablere seg i utlandet. De vil være der de er, og de vil produsere for det norske markedet.

– Det betyr mye for oss at produksjonen skjer i Norge, og jeg er veldig stolt av å jobbe for en norsk produsent i byggmarkedet, sier Hans Erik Smedsrud, salgssjef ved Gilje Tre AS.

– Du kan sikkert starte en fabrikk både her og der, men du greier ikke å få tak i den ekspertisen vi har sånn over natten. Vi kan konsentrere oss om å produsere eksklusivt for Norge og norske forhold. Det er her vi skal virke, og vi er tett på kundene, legger han til.

Full kontroll

Det mest spennende for brukeren eller huseieren, er at vedkommende kan ha full oversikt over vinduer og dører i huset. Gilje produserer dørene og vinduene med sensorer som gir full oversikt. Så lenge du er koblet på internett, kan du til enhver tid følge med på om vinduer eller dører er åpne eller lukket og låst. All informasjon ligger i en egen app på mobiltelefonen.

– Når vi lager vinduene, blir hvert emne merket med en RFID-brikke som inneholder data og som følget emnet hele veien gjennom produksjonen. Når det kommer til en stasjon, viser merket hvordan det skal freses eller kappes, forklarer Hans Erik Smedsrud.

– Dørene er merket på en annen måte, men for både vinduer og dører er det slik

at vi til enhver tid kan skanne brikken og lese av tilstanden ved å sjekke brikken. Du kan følge med på tilstanden og trenger ikke vente i 20 år før du eventuelt ser at noe skjer med treet, forklarer han.

Smedsrud tror ikke «intelligente» vinduer og dører er så langt unna; at de sier fra når de trenger service eller snart må byttes.

– Jeg tror det kommer, men jeg tør ikke si når, smiler han.

Råvarene

– Vi har sterkt fokus på at ting skal vare og ikke minst hvordan vi skal få ord over til handling. Det valget gjorde vi for mange år siden, det er først nå vi ser at vi får kreds for det, sier Smedsrud.

– En av grunnen til at vi gjorde det, var at vi forsto at vi kjøpte for dårlige råvarer, vi ble styrt på pris. Når vi fikk konkurranse fra Polen og andre land i nærheten, begynte alle å kjøpe samme virke. Mye av det vi produserte måtte vi levere om igjen, fordi råvarene hadde for dårlig kvalitet, forteller han.

– Vi bestemte oss for kun å bruke trelast med høy andel av kjerneved for flere år siden, og har en målsetting om at utvendig side av våre produkter skal være 100 prosent kjerneved, det er den eneste måten å overleve på, mener Smedsrud.

Hans Erik Smedsrud

Han forteller at Gilje nå kjøper råvarer fra Estland, Sverige og Finland. Trelast fra skog som er mellom 90 og 100 år gammel.

– Når du tenker på at bedriften er 75 år, så er det vi holder på med eldre enn oss, sier han litt tankefull.

Han eier selv litt skog og er fascinert av verdiskapningen som skjer i skogen. Gilje Tre bruker 6100 kubikkmeter trelast i året, noe som tilsvarer rundt 300 mål skog. Han reflekterer litt over dette:

– Vi kjenner jo til mange fine råvarer i Norge, spesielt i det store skogene øst i landet, i nærheten av Svenskegrensen. Vi får ikke tak i den trelastkvaliteten vi ønsker i Norge, men jeg håper det snur en gang.

Produksjonen

Produksjonsprosessen av dører og vinduer har hatt en rivende utvikling hos Gilje Tre. Nå «skreddersyr» de produkter på fem timer – for få år siden tok det 15 dager å gjøre dette.

Hans Erik Smedsrud er sikkert på at den lokale arbeidskraften er mye av grunnen til at man lykkes.

– Vi har muligheten til å lære opp folk helt fra de begynner som ferievikarer. Det er mange som kunne gått il andre jobber utenfor bygden, men de blir her. Vi er heldige som har tilgang på bra folk, egne folk, sier han.

– Vi er liksom motsatt av bygdenorge eller, vi er fifty-fifty damer og menn i et ganske blandet miljø, flere unge enn eldre. Spesielt de unge stiller krav, de vil vite helt klart hva slags miljøprofil vi har. Vi blir målt nøye på alt vi gjør, understreker han.

En annen side av samme sak er at bedriften er lett tilgjengelig, lett å få tak i om det skulle være noe.

Smedsrud er opptatt av deling, at hele bransjen bør jobbe for å gjøre hverandre gode. Samtidig vil ha være klar på at Gilje skal være først i løypen:

– Den plassen er vår. Vi skal være innovative, topp på design og jobber med at hver eneste ansatte skal ha dette i ryggmargen: verdiskapningen skjer på gulvet, sier salgssjef Hans Erik Smedsrud ved Gilje Tre AS. /

Gips i omløp

Gips er et 100 prosent resirkulerbar naturprodukt, som kan gjenbrukes nesten i detuendelige. Men på byggeplasser i dag blir mye av overflødig gips enten lagt i avfallsdeponi og gravd ned i bakken. Ved Norgips blir det arbeidet hardt for å få til bærekraftige og innovative løsninger som skal effektivisere byggingen og minimere svinnet.

– Vårt hovedområde innen bærekraftig miljø er å fremme bruken av gips i byggeteknikken, sier Christian Stålem, administrerende direktør i Norgips AS. Han påpeker at gips generelt er det eneste produktet som kan konkurrere på lyd- og brannkrav mot produkter med et helt annet CO2-avtrykk, for eksempel betong.

Naturprodukt

Stålem tror ikke folk flest vet hva gips er; at det er et rent naturprodukt fra mineraler i naturen. Mineralet er et vannholdig kalsiumsulfat, og det er nettopp evnen til

å binde vann som gir de gode brannegenskapene i gipsplater. Det brukes også industrigips, som er et bi-produkt fra europeisk kraftproduksjon, samt resirkulert gips fra norske byggeplasser. Dette gjøre for å begrense uttak av jomfruelige naturressurser, forklarer han.

– Vi jobber for å bruke mest mulig resirkulert gips i produksjonen, 20 prosent av alt vi produserer nå kommer fra resirkulerte materialer. Det fine med gips er at den er 100 prosent resirkulerbar. Så lenge gipsen ikke blir lagt i avfallsdeponi, kommer den rett tilbake til oss og blir >>

brukt som kortreist, prima råvare i ny produksjon, forklarer Stålem.

– Dette kan vi gjøre igjen og igjen og igjen, legger han til.

Sirkulærøkonomi

Bransjen har snakket med Klima- og miljødepartementet om et deponiforbud når det gjelder gips, men foreløpig uten ønsket respons, forteller Stålem.

– Jeg synes vi får for lite hjelp, sier han.

– Vi har brukt store ressurser de siste fem-seks årene på å bygge en sirkulær verdikjede: Med partnere som henter og sorterer avfallet, og på en fabrikk i Holmestrand, bare noen kilometer fra oss, resirkuleres dette gipsavfallet til prima råvare som vi lager nye plater av, forteller Stålem.

Han synes det er provoserende at en betydelig andel av gipsavfallet fortsatt graves ned i bakken. Hvis ikke det kommer et deponiforbud, bør satsene endres slik at det blir langt dyrere å levere gipsen til deponi enn til sortering.

– Det har vært en reise, og vi har nå en sirkulær verdikjede som vi har bevist fungerer. Investeringene er gjort, og vi betaler for avfallet. Men så lenge det er billigere for kundene å levere til deponi, så fortsetter de med det, sukker han.

Optimering

Norgips har utviklet produksjonen av gipsplater slik at de nå produserer gipsplatene og stålstenderne (profilene) på nøyaktige mål. Det har det holdt på med over tid. Men nå klarer de å produsere platene på en smartere måte:

– Før måtte vi ta oss godt betalt for dette, fordi det krevde en stor ekstraprosess, men nå har vi automatisert prosessen, slik at vi kan gjøre det oftere og enklere og til en annen kostnad for kunden, forklarer Stålem.

– Det fine med dette er at det blir null avfall når det kuttes direkte på produksjonslinjen, legger han til.

– Hvis vi kutter platene på fabrikken, men etter produksjonslinjen, har vi avfallet hos oss og kan sende det rett i resirkuleringsprosessen. Avfallet er vårt, og vi har kontroll på det. På denne måten slipper man å frakte avfallet rundt, noe som ofte ender med at noe havner på fyllingen.

– Vi jobber nå med prosessen for utskjæringer av plater rundt dører og vinduer. I nye bygg blir det atskillig mer glass enn tidligere, og det betyr at mange flater må kappes til. Vårt mål er å kunne tilby en mer detaljert utskjæring, men det krever større investeringer på maskinlinjen, forteller Stålem.

Bedre produktivitet

Han mener at det fremover vil bli mer av industrialisering av byggeprosessen i byggebransjen. Stålem peker på behov for produktivitetsforbedring:

– Vi kan industrialisere mer av byggeprosessen enn å bygge alt ute på byggeplassene, noe som har skjedd med betongelementer, takstoler og veggeelementer. Jeg tror mye kommer til å gå i denne retningen i årene som kommer, konkluderer Christian Stålem. /

Christian Stålem

MAGNI EVOLUTION

THE BEST MADE BETTER

Jens Eddie. Foto: Lyskultur

Mer bærekraftig belysning

Når lysstoffrør fases ut og erstattes med LED reduseres strømforbruket på belysning. Det blir også slutt på bruk av miljøgifter i lyskilder og lysarmatur.

– LED-belysning er det klart mest energieffektive alternativet. Konverteringen av energi til lys er langt mer effektiv fordi LED er konstruert for å avgi lys, i motsetning til glødetråder og halogen som varmes opp, og der lys blir en bieffekt av denne oppvarmingen, forklarer Jens Eddie, fagansvarlig i medlemsorganisasjonen og kompetansenettverket Lyskultur.

Styr lyset

Selv om overgang til LED sparer energi, er det fortsatt mer å hente. Blant annet ved å styre belysningen med sensorer for bevegelse og tilstedeværelse.

– Sensorstyring av lyset sparer opp mot 50 prosent på energien til belysning. Lyskultur anbefaler at alle lysanlegg utstyres med styring og sensorer. Likevel prosjekteres ikke alle anlegg med dette. Det kan skyldes kostnader, og i noen tilfeller også kompetanse. Hvis man ikke planlegger og prosjekterer godt nok, og ikke gjør en grundig behovsanalyse, ser man kanskje ikke verdien av å automatisk styre belysningen, sier Eddie.

Styringen av belysningen kan ofte integreres i byggets sentraldriftsanlegg som overvåker annen automatikk.

Lysstoffrøret slukkes for godt

Lysstoffør fases ut fordi de inneholder kvikksølv. RoHS-direktivet fra EU (Restriction of Hazardous Substances Directive) forbyr bruk av miljøgifter i elektriske og elektroniske produkt. Kvikksølvet brukt

i lysstoffrør gjør at de faller inn under dette direktivet.

– På grunn av mangel på gode nok alternativ, hadde lysstoffrør et unntak fra RoHS-direktivet. Det siste unntaket fra direktivet ble opphevet 25. august i år. Nå er det forbudt å produsere og importere lysstoffrør og kompaktlysstoffrør i land i EU og EØS, forteller Eddie.

Så når lagrene er tomme, må lysstoffrøret erstattes med LED.

– Vi estimerer konservativt at cirka 10 millioner lysarmatur må byttes ut eller oppgraderes til LED de nærmeste årene bare i Norge, sier Eddie.

Bærekraftig armatur

Jan Peter Amundal, seniorrådgiver i ENOVA, har jobbet med energieffektivisering av bygg siden 1990-tallet.

– Det er mye materialer i armaturene, deriblant metaller. Det kan blir et marked for ombruk av armatur i fremtiden, men det vil i stor grad bestemmes av markedet. Alternativt kan materialene gjenvinnes og brukes på nytt i andre produkter. Noen kan se nye forretningsidéer i gamle armatur, men det er vanskelig å spå i fremtiden, sier Amundal.

Hvis man vil ha bærekraftig belysning utover lavt strømforbruk, for eksempel med ombrukte armatur, kan man sjekke klimaavtrykket ved å titte på lampas EPD (Environmental Product Declaration).

– Det gjør at man kan gjøre mer bærekraftige valg ved innkjøp av belysning. Flere produsenter tar klimaansvar >>

og bruker gjenvunnet materiale. Flere produsenter flytter også produksjonen nærmere Europa. Det reduserer klimagassutslippene knyttet til transport, sier Eddie.

Bruk sola

Ifølge Amundal bør man i mange nye næringsbygg legge til rette for mer dagslys. Dette gratis lyset reduserer behovet for innendørs belysning. Dagslys bidrar også til trivsel på arbeidsplassen, men må vurderes opp mot varmebehov siden glass isolerer dårligere enn en tett vegg.

– Selv sitter jeg i Powerhouse i Trondheim. Det er et tykt bygg, som kunne fått lite dagslys inn til kontorene. Men siden vi har en åpen sone midt i bygget, får vi dagslys inn fra begge sider, sier han.

Næringsbygg brukes mest på dagtid, når tilgangen på dagslys er best. En liten bieffekt, forutsatt riktig solskjerming, er at mer bruk av dagslys kan redusere behovet for kjøling siden færre lyskilder innendørs trenger å være påslått.

Ny støtteordning

Næringslivet trenger ofte et offentlig incentiv for å dyttes i mer bærekraftig retning. Som for eksempel da energibehovet falt da glødepærene ble byttet ut til fordel for LED-belysning, eller når kvikksølvutslipp kommer til å reduseres ved at lysstoffrør blir borte.

Nå kan Amundal fortelle at ENOVA forbereder en ny støtteordning i løpet av høsten som kan gi et puff i retning av enda mer bærekraftig belysning.

– Man skal kunne søke støtte til å redusere levert energibehov til bygget, altså energien du kjøper. Det henger sammen med energimerkeordningen for næringsbygg. Dersom tiltak for belysning kan bidra til å redusere levert energi til bygget, kan det inngå i den nye ordningen, sier Amundal.

Amundal vil ikke røpe flere detaljer, og har ikke noen dato for når ordningen er klar, men sier den skal være søkbar i løpet av høsten. /

– Det er mye materialer i armaturene, deriblant metaller. Det kan blir et marked for ombruk av armatur i fremtiden, men det vil i stor grad bestemmes av markedet.

Jan Peter Amundal

Jan Peter Amundal. Foto: ENOVA

En grønnere anleggsplass!

Alle våre pumper er elektriske, og med et mål fra regjeringen om fossilfrie anleggsplasser innen 2025, hjelper vi deg og din bedrift i retningen mot en grønnere arbeidsplass!

Med et stadig økt fokus og nye satsninger på miljø og klima ønsker vi å hjelpe deg og din bedrift et skritt nærmere om å nå målet om fossilfri anleggsplass –og arbeidsplass. I januar 2021 kom det nemlig fram i stortingsmeldingen «Klimaplan 2021-2030» at målet om å nå fossilfrie anleggsplasserhelst skal nås innen 2025.

Ut med CO2 – inn med PFT pumper fra NPS

LED SOM I LEDVANCE

PROFESJONELLE LED LYSKILDER HETER NÅ LEDVANCE

Med sitt utspring fra OSRAMs generelle belysning, har LEDVANCE etablert seg som et ledende navn innen innovative LED-løsninger på bare syv år. Vi tar nå det neste logiske skrittet i Europa ved å tilby vårt profesjonelle utvalg av lyskilder under eget navn. Takket være vår kunnskap basert på mer enn 100 års erfaring, er våre nye LEDVANCE LED-lyskilder mer imponerende enn noen gang. Det beste er at du nå får hele vår profesjonelle portefølje fra ett og samme varemerke - fra LED-lyskilder, LED-striper, drivere og armaturer til lysstyringssystemer og Human Centric Lighting. Dette gjør vår støtte til deg enklere, mer omfattende og mer fokusert enn noen gang. LED SOM I LEDVANCE. Du kan stole på oss.

Vi er forpliktet til bærekraft. Finn ut mer på: ledvance.no/baerekraft

Med dokumentasjonen på lommen

Kravene til dokumentasjon øker. Driver du din egen bedrift i byggebransjen, må du regne med at du når som helst må kunne bevise at alt er gjort riktig.

En håndverksbedrift som skal leve og gjøre det bra, må ha digital kontroll på ansatte, materialer og dokumentasjon – det er ingen vei utenom. Rundt 90 prosent av slike bedrifter har ikke oversikt over det som spiser kostnader, tid og marginer.

Cordel Norge er del av SmartCraft ASA, som har levert programvare til håndverkere og håndverksbedrifter i Norden i flere tiår. Konsernet betjener i dag vel 120 000 brukere og bidrar til kostnadsreduksjon og effektivisering for å gjøre bedriftene mer konkurransedyktige.

– Vi sørger for at folk få sove bedre om natten, sier Gustav Line, administrerende direktør i SmartCraft.

Alltid ajour

SmartCraft tilbyr fire ulike løsninger for byggebransjen i Norge. Selskapet leverer Cordel, som er et sky-basert system spesielt tilpasset håndverkere, entreprenører og faghandel.

– Helt overordnet er det et par ting denne bransjen sliter med, sier Gustav Line.

– Selv i gode tider ligger marginene et sted mellom null og fem prosent. Det er veldig lave marginer i gode tider. Når tidene blir tøffer, blir det mange konkurser, sier han.

– Det vi gjør for å gjøre det enklere for kundene våre, er at vi har løsninger for tre ting, for å si det enkelt.

– Du skal ha full kontroll på folkene dine ute i felt, de har en mobiltelefon eller et nettbrett med en app der de registrerer timer, materialforbruk, tar bilder av jobben de har gjort og fyller ut sjekklister mens de faktisk gjør jobben. Heller der og da, >>

Gustav Line

enn fire dager senere da de skal prøve og huske hva de faktisk gjorde, legger han til.

Poenget med å gjøre registreringen i felt, er at alt blir fanget opp med en gang, slik at de som sitter på kontoret kan være ajour med materialkostnader og forbruk.

– Du kan ha kontroll på menneskene, som jo ofte er majoriteten av kostnadene på prosjekter, understreker Line.

Datakunnskaper

Gustav Line mener man ikke trenger være så veldig god på data for å håndtere dette. De som jobber ute må ha en smarttelefon ellet nettbrett, men det har jo de fleste nå.

– I utgangspunktet er jo alle brukerne kjent med å registrere varer, materialer, kunder og timer, så egentlig er det jo bare å gå fra å skrive dette med penn og papir til å legge det inn i et dataverktøy, forklarer Line. Vanskelig er det ikke, det er vel mer snakk om disiplin.

– En håndverksbedrift som skal leve og gjøre det bra de neste årene, må ha digital kontroll på mennesker, materialer og dokumentasjon. Det er ingen vei utenom, fastslår Line.

– Disse tre tingene må henge sammen, så du kan få flyten. Det vil jeg si er det mest virksomhetskritiske, legger han til.

SmartCraft ASA har rundt 12 000 kunder i Norge, Sverige og Finland. Det viser seg at rundt 90 prosent av disse bedriftene mangler virksomhetskritiske løsninger. De har kanskje bilregistrering på mobil og kan kanskje bestille varer elektronisk fra en grossist. Men de mangler et system som løser dette samlet.

– De har ikke total oversikt over det som spisser, kostnader, tid og marginer, sier Gustav Line.

– Kundene er frustrert fordi de ikke får god nok informasjon, og håndverksbedriftene er frustrert fordi de synes de tjener for lite, oppsummerer han.

Nattesøvnen

Gustav Line tror nok det er en del småbedrifter som opererer med regnskapet på baklommen fremdeles, men at noen kanskje tar steget og begynner å gjøre noe.

– Tenk deg at du er en elektriker som løper rundt hele uken. Så kommer fredagskvelden og du setter deg ned for å dokumentere at alt har blitt gjort riktig. Har du ikke gjort jobben elektronisk, er jo dette nesten en umulig jobb å gjøre i etterkant, advarer Line.

– Problemet oppstår egentlig ikke før du får ettersyn som skal kikke i bøkene dine og spør: Hvor er den permen?

– Vi spør kundene hva det er som gjør at de sover dårlig om natten, hvilke bekymringer har de? Veldig enkelt handler det om at de ikke har oversikt over bedriften sin: Om prosjektene ha god nok økonomi, om man klarer å holde kostnadsnivået eller kommer til å gå i minus på prosjektet. Hvem har gjort hva, hvordan ligger vi an med dokumentasjonen, har vi tilfredsstilt alle kravene som skal til? Og så videre, og så videre. Spørsmålene er mange sier Gustav Line.

– SmartCraft illustrerer at det er mulig å øke omsetningen til en liten bedrift med fra fem til femten prosent og spare varekost fra to til fire prosent, ved å kjøpe smart.

– Og plutselig, så fyker resultatet i været, konkluderer Gustav Line. /

Vi tilbyr Bygg, Elkraft, Fremtidsbygg, KEM, BIM , DDF + ledelsesfag (mellomleder Byggdrifter)

Vi tilbyr Bygg, Elkraft, Fremtidsbygg, KEM, BIM , DDF + ledelsesfag (mellomleder Byggdrifter) fagskolen-oslo.no

Frikoblede veggerElastiske taksystem Flytende gulv

– Solen står så lavt i Norge at fasadene bør vurderes i mye større grad enn tidligere.

Erik Stensrud Marstein

Kraftverk som alle vil ha

Det er økende fokus på solkraft både innen politikk, forskning og næring. Institutt for energiteknikk (IFE) på Kjeller har samlet de ledende forskningsmiljøene i Norge i forskningssenteret FME SUSOLTECH (Research Center for Sustainable Solar Cell Technology). Et viktig mål er å finne frem til bærekraftige og effektive løsninger i hele verdikjeden for fremstilling av solcellepaneler.

– Det går ut på å spille norsk næring god, for det er ganske mye industri som prøver å posisjonere seg i solbransjen internasjonalt akkurat nå. Vår jobb er å bidra til at de ligger i front rent teknologisk, sier Erik Stensrud Marstein, sjefsforsker innen solkraft ved IFE.

– Norsk industri var blant de første som satset tungt i solbransjen og er godt posisjonert internasjonalt. De norske silisiumprodusentene er kjempegode, de beste i Europa, mener Marstein.

Flytende solkraft i vekst

– Det er veldig mye mer flytende sol i verden enn flytende havvind, for å si det sånn. Flytende solkraftverk ligger som oftest på oppdemmede vann og reservoarer, så det er ikke snakk om store bølgehøyder, sier Marstein.

Han synes det er overraskende få anlegg i Norge.

– Det var to slike anlegg på Vestlandet, men de ble tatt ned etter at pilotperiodene var ferdige. Det er ute i verden det skjer, og norske aktører er med:

– Statkraft har et vannkraftverk med flytende solkraft i Albania, Scatec har et tilsvarende vannkraftverk i drift på Filippinene. Ellers skjer det ekstremt mye i Kina og India. Det er mye flytende solkraft i verden nå, sier Marstein.

Solkraft på bygg

– Det teoretiske potensialet for solkraft i bygg i Norge er helt enormt, sier Marstein.

– Den siste analysen fra Multiconsult beregner et potensial på 66 Terrawattimer (TWh) hvis vi fyller opp takflater fullt ut. >>

Dette tilsvarer nesten halvparten av norsk kraftproduksjon. Men det er et teoretisk potensial, forklarer han.

– Det realistiske potensialet er mindre, men fortsatt veldig høyt, legger han til.

Både tak, fasader og rekkverk er egnet for installasjon av solkraft og er allerede i bruk. Forskerne regner med at tak vil stå for det største volumet. Men ikke bare tak.

– Solen står så lavt i Norge at fasadene bør vurderes i mye større grad enn tidligere, sier Marstein.

Sort er best

Det er en del veggmonterte anlegg i Norge i dag, de største på offentlige bygg og næringsbygg. I Drammen har vi Solsmaragden, et næringsbygg med grønn fasade av solceller. Oljedirektoratet i Stavanger har hele fasaden dekker av hvite solcellepaneler. Flere skoler i Oslo har bygningsintegrerte solceller på fasader, deriblant Sofienberg skole, Brynseng skole og Voldsløkka skole og kulturstasjon.

– Vi bruker mye på fasademateriale her i landet, og hvis vi får fine, nye fasadeelementer som samtidig lager strøm, er jo det en god idé. Vi kan i prinsippet få hvilken farge eller bilde som helst på disse panelene, forklarer Stensrud Marstein.

Og den beste fargen?

– Sort! Alt lys du ser er egentlig tapt solkraftproduksjon, slå han fast.

– Spør du solcelleteknologen, skal det være sort, men spør du naboen, kan oppfatningen være en annen. Vi kan ikke redde verden med bare å lage sorte klosser.

– Det meste av solkraftkapasiteten ligger ute av syne på tak, men det er jo lov å ønske seg vakre solcelleanlegg på fasadene også.

Bolighus

Private hus utgjør et stort potensial for solkraft, ikke bare fra taket, men også fra veggene.

– Det som virkelig kan gjøre en forskjell på pris er å finne synergier med bygge- og rehabiliteringsprosesser. Dersom de som

i dag leverer bygningselementer får solcellepaneler i komponentene i sitt standardsortiment, er mye gjort. Når en arkitekt tegner et hus og legger opp til solceller på sørveggen, ønsker man seg en standardisert vegg som passer inn i bygget for å holde kostnadene nede, forklarer forskeren.

Forskerkolleger ved IFE, NTNU og SINTEF i FME SUSOLTECH har sett på mulighetene for å redusere kostnader for bygningsintegrerte solcellepaneler ved å utvikle dem med et begrenset antall farger som passer til de mest brukte bygningsfargene.

– Da dekker du en veldig stor del av markedet og fleksibiliteten som skal til, og da begynner det å bli litt fasong på tingene!

Konfliktfri kraftproduksjon

– Vind og solkraftverk på bakken er for tiden ofte den billigste måten å etablere ny kraftproduksjon på. Vi kommer til å se flere bakkemonterte solkraftverk i Norge

i nær fremtid. Men er viktig å få prosjekter folk vil ha, og vind på land har jo fått en god del folkelig motstand som gjør at den bransjen står veldig stille for tiden, sier han.

– Det er naivt å tro at bakkemontert solkraft vil bli skånet fra tilsvarende konflikter, mener Marstein.

Det fine med bygg er at det er en konfliktfri måte å etablere nye kraftverk på, spesielt hvis det meste skjer på tak ingen ser eller som fine fasader som folk ønsker seg. Da får du et kraftverk alle vil ha.

– Norge har jo knapt installert solkraft hittil, så vi kan installere relativt store bøtter av solkraft før vi begynner å merke særlig store utfordringer, sier Stensrud Marstein.

På installasjonssiden er vel 0,3 prosent av kraften solkraft i dag. På verdensbasis kommer 6-7 prosent av kraften fra solkraftverk. Flere land ligger langt foran, Spania har alt 20 prosent solkraft i sitt nett.

– I Norge er det ingen grunn til å satse under 10 prosent, mener han. /

Smart infrastruktur for Elbil-lading

WAGO 16mm2 Flatkabel - infrastruktur for Elbil-lading

Fordeler med WAGO flatkabel:

• Kostnadsbesparende installasjon og svært rimelig ettermontering av nye ladepunkt

• Systemet er kompatibelt med flere typer elbil-ladere.

• Senere tilkobling av elbil-lader gjøres raskt og enkelt ved å montere ny avtappingsmodul på flatkabelen

Les mer her:

Kontakt oss eller din lokale elektroinstallatør for mer informasjon:

Tlf: 22 30 94 50

Mail: winsta.no@wago.com

Erik Stensrud Marstein

Foto: PixelCo

Det begynte med trestiger i en garasje – nå er de verdens største stillasprodusent

Layher AS ser også mot nye markeder, innen industri, infrastruktur og offshore.

– Alt vi selger er produsert på en av våre tre fabrikker i Syd-Tyskland, sier managing director Håkon Elvevoll i Layher AS.

Layher AS omsetter for cirka 100 millioner kroner i året, og er en del av et tysk konsern med 2500 ansatte fordelt på 45 land, og 144 avdelinger. Selskapet ble startet for 78 år siden av Wilhelm Layher, som bygde trestiger i garasjen. Det utviklet seg til trestillas, og på 70-tallet begynte de å produsere industristillas.

– Vi er i dag verdens største stillasprodusent, og verdensledende. Vi har over 20 000 artikler i sortimentet, sier Elvevoll.

Tre generasjoner

Konsernet er fortsatt familieeid, nå med tredje generasjon i ledelsen. Markedsavdelingen til Layher ligger der Wilhelm Layher begynte å bygge trestigene sine i 1945. Fabrikkene ligger med få kilometers avstand i et vakkert vindistrikt. Layher Norge begynte som agentur for rundt 25 år siden. En kort periode lå de under Layher AB i Sverige før de ble stående på egne bein. De er tolv ansatte og en ren salgs- og logistikkorganisasjon. Nesten alt de leverer kjøpes av morselskapet.

Elvevoll forteller at de har merket konsekvensene av rentehevinger og færre boligprosjekter.

– Salget har avtatt litt. Men før dette var en realitet hadde vi allerede bestemt oss

for å satse mer på industri, infrastruktur og offshore. Det er også en av grunnene til at vi i løpet av året skal etablere et depot i Stavanger. Kontrakt på eiendom er signert rett ved Sola flyplass. Det jobbes iherdig med å klargjøre den nye avdelingen i et nytt. Vi ser store synergier med mulighet for direkteleveranser til denne delen av landet, sier Elvevoll.

Scene til Springsteen

I dag foregår et generasjonsskifte i Layher, og de er i ferd med å bygge opp en ny organisasjon. Samtidig etableres en ny teknisk avdeling.

– Vårt mantra er at vi skal selge løsninger, ikke bare artikler. I den nye avdelingen kan vi tegne og beregne løsninger for kunder. Vi bruker laser og droner for å skanne bygg eller bakkenivå og bygger opp vår konstruksjon ut fra det. Vi bruker vår egen software til å enkelt tegne opp stillaser rundt, få artikkelliste, slik at sluttkunden får presentert et helt prosjekt med stillas. Dermed er HMS i fokus før oppstart. Vi ønsker å jobbe tett med kunder i deres tilbudsfase slik at vi er en del av det preprosjekterte tilbudet til sluttkundene. En slik service med tilhørende løsninger verdsettes høyt, sier Elvevoll.

Layher jobber med salg på mange segmenter og områder, slik som håndverksgrupper, utleieselskap, stillasentreprenører, både innenfor >>

bygg og anlegg, infrastruktur, industri og skipsverft. De er også ledende i eventindustrien, og leverer scener, tribuner og trapper til hele landet.

– I vår bygget vi Norges største scene, som nå blant annet har vært på turne på Neonfestivalen, Slottsfjellfestivalen, for ikke å glemme Springsteen-konserten på Voldsløkka, sier han.

Kompatibilitet

Elvevoll er stolt av at de nye produktene alltid er kompatible med de gamle – helt tilbake til det originale systemet.

– Dette er bærekraft på høyt nivå. Kunden trenger ikke kaste det gamle, men kan bygge på og gjenbruke det han har. Den største konkurrenten vår er jo egentlig oss selv, siden det vi selger ikke slites ut.

– Hvilke andre bærekraftstiltak har dere?

– Vekten reduseres, stål og aluminium gjenvinnes, vi prøver så godt vi kan å ha korte distanser. Bærekraft og miljø står i fokus, slik som det nye fabrikkanlegget

i Tyskland hvor det er grønt tak, solcelleanlegg og vannspeil rundt fabrikken. Vi skal aldri slutte å utvikle produktene, sier Elvevoll.

Layher har lansert aluminiumsbjelkene FlexBeam og TwixBeam som har unike konstruktive egenskaper i form av bærekraft og styrke.

– Vekten gjør at de er lette å ta med seg, og de gir en ny måte å tenke stillas på. I gitte tilfeller kan vi med disse bjelkene starte stillaskonstruksjonen høyt oppe på bygningen. Den trenger ikke stå på bakken. Bjelkene forankres til konstruksjonen over bakkenivå og stillaset monteres oppover. Dette er ingeniørkunst, sier Elvevoll.

Til Bygg Reis Deg-messen har Layher med et nytt, spennende produkt, der egenvekt er i fokus slik at blant annet montasjetider og transportkostnader vil oppnå nye gevinster, ifølge Elvevoll.

– Utvikling og nye produkter handler om samspill med kundene, og deres ønsker og behov er alltid i fokus. /

Håkon Elvevoll

STOPP VANNLEKKASJEN – SPAR MILJØET

En vannlekkasje kan fort koste dyrt, både for deg og miljøet. Med Waterguard sikrer du hjem mot vannskader, og gjør det både tryggere og mer miljøvennlig.

Les mer på waterguard.no

ONE-KEY-teknologi finner verktøyet

Milwaukee har for alvor tatt i bruk datateknologien i sin nyeste generasjon skru- og boremaskiner. Nå kan du «snakke» med drillen din for å trimme den til akkurat den ytelsen du vil ha. Hvis verktøyet blir stjålet, bare låser du det så det ikke kan brukes av den som har tatt det. Deretter sporer du det, så du raskt finner det igjen. Milwaukee ONE-KEY er en digital plattform for verktøy og utstyr.

– Det er ONE-KEY appen som gjør dette mulig, og jo flere som bruker den, jo større blir nettverket og dermed øker muligheten for å lokalisere mistet verktøy, forklarer Tone Irén Anvedsen, markedssjef for Milwaukee Tool Norge. Milwaukee har hatt ONE-KEY-systemet i mange år, og har utviklet stadig flere maskiner med denne funksjonen innpasset.

– Utviklingen av ONE-KEY systemet stanser ikke, den går hele tiden. Siste nyhet er TICKS med bedre rekkevidde og mulighet for å gi lydsignal innenfor bluetooth rekkevidde. Er det dekning, vil man finne igjen verktøyet. Det finnes også klistremerker med QR-kode for enkelt å flytte produkter i lagerstyringsdelen av ONE-KEY.

I den nye M18 FUEL-serien med slagboremaskin, bor- og skrutrekker og slagskrutrekker kan brukeren enkelt stille inn maskinen til anbefalt hastighet for arbeidsoppgaven. Dette gir lengre levetid på tilbehøret og bedre batterikapasitet.

– Du går bare inn i appen på telefonen, finner det aktuelle verktøyet, og så låser du effekten på maskinen slik at den får den ytelsen du vil den skal ha, forteller Anvedsen.

Verktøyet i M18-serien er også mer kompakt og ergonomisk utformet slik at brukerne kommer bedre til på trange steder uten at det går ut over kraften. >>

Sporing

ONE-KEY gjør det også mulig å spore samt låse verktøyet hvis det blir stjålet. Eieren går inn via appen og registrerer verktøyet som stjålet. Når verktøyet kommer i nærheten av en telefon med

ONE-KEY appen, blir verktøyet sperret og man får informasjon om hvor det er.

– I Danmark hadde vi et tilfelle for et par år siden, hvor en mann tilfeldig gikk forbi et havneområde og plutselig fikk opp på telefonen sin at en masse utstyr som var meldt stjålet befant seg like i nærheten. Dermed fant de et ganske stort laget med stjålet verktøy, forteller Tone Irén Anvedsen.

ONE-KEY-teknologien gjør det også mulig for brukerne å laste opp data og logger og lage egendefinerte rapporter. Slik kan de følge med på verktøyets bruks- og serviceintervaller for at lagerbeholdningen skal være oppdatert.

Finesser

Den nye slagboremaskinen har justerbar autostopp-funksjon. Denne funksjonen har høy følsomhet og hindrer overrotasjon under bruk. Dette hindrer arbeidsskader hos brukerne.

– Vi sparer nok mange ømme håndledd på den måten. Den nye autostoppfuksjonen er mye mer fintfølende på bevegelser: Maskinen stopper automatisk når den registrerer en hurtig rotasjon, forklarer Tone Irén.

Fra å være en stor verktøyprodusent dekker Milwaukee nå tilbehør, håndverktøy, personlig verneutstyr og skog-/ hageredskaper. Bare i fjerde kvartal nå i år kommer det ut over 150 nye produkter.

– De store lanseringene til Milwaukee i 2023 er nok en helt ny generasjon M12-driller, kjedesager og elektriske høvler, mener Anvedsen.

Milwaukee har spesielle kategoriteam som arbeider med banebrytende innovasjon i direkte kontakt med brukerne ute på arbeidsplassene. De ser hvordan verktøyet blir brukt og drøfter med brukerne hvordan det kan forbedres.

– Denne måten å kommunisere på har til hensikt å skape innovasjon som forenkler og forbedrer verktøyet. På den måten kan arbeidet gjøres enklere, raskere og mer produktivt, konkluderer Tone Irén Anvedsen. /

Tone Irén Anvedsen

Energismart og langsiktig

Skal vi klare å dekke et økt energibehov, må vi enten bruke mindre, eller bli smartere.

Vannbårne varmesystemer gjør det umulige mulig: Varmepumpene kan tilføre energi fra naturlige lagre solen har gitt oss, i stedet for å bruke høyverdig energi som elektrisk kraft direkte til oppvarming. Energismarte løsninger belaster strømnettet minimalt, og de finnes i dag.

Administrerende direktør Daniel

M. Kristensen i selskapet ABK-Qviller snakker seg fort varm om dette:

– Energien vi trenger til oppvarming henter vi ut fra bakken med bergvarmepumper eller fra jord, sjø eller luft. All den energien er jo lagret solenergi. Fordelen med å hente varmen fra grunnen, er at du er uavhengig av utetemperatur. Selv om det er minus 20 i luften, er det jo fort pluss seks grader i bakken, for vi borer jo ganske dypt, forklarer han.

Energibehov

I Norge regnes energibehovet ut etter den såkalte netto-modellen som er en teoretisk beregning av hvor mye energi bygget skal bruke, og så får man tillatelse til å bygge etter dette.

– Men så viser det seg gang på gang at dette ikke stemmer, bygget bruker mer energi enn den teoretiske beregningen, sier Kristensen. Dette kan skylde at folk vil ha det varmere innendørs enn det som ble lagt til grunn. Dermed oppstår det et problem, man trenger mer energi.

– I resten av Europa bruker man tilført energi, man sier for eksempel at det konkrete bygget får tilgang til 63 ampere sikring. Hvordan man bruker energien er opp til den enkelte. Dette er mye enklere enn vi gjøre det i Norge, mener Kristensen.

– Man kan kompensere med å installere bergvarmepumper, hvor du henter energien fra grunnen, legger han til. Her i

landet selges det rundt 4 000 slike anlegg hvert år, mest til boliger.

Energipris

– Energiprisen, altså strømprisen i Norge, er den sterkeste driveren, men den er jo knyttet til gassprisen og kullprisen på kontinentet, og i tillegg hvor mye strøm du trenger, forklarer Kristensen.

Han minner om at vi driver med en omfattende elektrifisering av samfunnet, at Norge har kommet langt, men at det fremdeles er mye som gjenstår. Energisparende tiltak vil bli avgjørende i denne sammenhengen. Det er mye debatt rundt dette, størst akkurat nå er debatten rundt elektrifisering av Melkøya.

– Skal folk investere og samtidig investere i energisparende tiltak, kan ikke energien være gratis.

Det er varslet at en nasjonal strategiplan skal fremlegges i statsbudsjettet for 2014. Satsingen skal bidra til å sikre at vi har nok kraft i årene som kommer.

– Vi snakker om et potensial opp mot 40TWh på energieffektivisering. Varmepumper i dag står for rundt 11TWh som vi ikke trenger å ha vannkraft til, sier Daniel M. Kristensen.

Energismart

– Når vi snakker om varmepumper, snakker vi om hvor lang tid det går før vi får igjen pengene, det vil si nedbetalingstiden, når dette blir positivt og du på en måte tjener

penger. PÅ en elektrisk varmekabel kan man ikke snakke om lønnsomhet, der er det jo bare forbruk, sier Kristensen.

De fleste i byggenæringen følger Byggeteknisk forskrift som angir minimumskravet til et bygg. Byggeteknisk forskrifts målepunkt er netto energi, og Norges variant av Energimerkeordningen er i utakt med EUs bygningsdirektiv og EUs taksonomi.

Under EUs taksonomi settes det krav til et godt Energimerke som baserer seg på tilført energi og ikke den særnorske netto modellen. Uten et gyldig godt Energimerke kan ikke banker eller finansieringsmarked tilby beste rente.

– Hvis du er eiendomsbesitter og gir litt blaffen, får du problemer hvis du skal finansiere opp et nytt obligasjonslån fordi byggene dine er så «brune» at du får høye renter, sier Kristensen.

Kristensen forteller at taksonomien begynner å virke. Mange eiendomsaktører som tidligere glimret med sitt fravær, er nå merkbart interessert i solceller, varmepumper og bedre isolering.

– Vi må bort fra en tankegang om at norsk produsert strøm kommer uten et klimafotavtrykk og at vi derfor kan sløses. Og så må vi tenke at her snakker vi om høyverdig energi, altså energi som kan utføre flere typer arbeid, forklarer han.

– Cicero-direktør Kristin Halvorsen, har uttalt at det å bruke strøm til oppvarming er som å ha indrefilet i lapskausen, avslutter Daniel M. Kristensen i ABK-Qviller. /

Daniel M. Kristensen

BÆREKRAFTIG SKOGBRUK

TILTREKKER SEG HAKKESPETTEN, MEN OGSÅ ARKITEKTER, BOLIGBYGGERE OG KUNDER

Bærekraft og ansvarlig handel er i økende grad blitt en integrert del av forretnings- og samfunnslivet. Krav om sertifisert tre slik som PEFC finner du derfor igjen i stort sett alle offentlige kravspesifikasjoner og private bransjestandarder.

PEFC sertifisering hindrer avskoging, ulovlig hogst og ikke-bærekraftig skogbruk.

I tillegg setter sertifiseringen positive krav til skognæringen, som for eksempel hensyn til klima, natur og folks rettigheter.

Bidra til bærekraftig skogbruk og still krav om PEFC sertifisert tre til ditt byggeprosjekt. Les mer om PEFC og bærekraftig skogbruk på pefc.no

Endringer i TEK17: Slutten på bindingsverk?

Byggteknisk forskrift (TEK) krever at bygg skal prosjekteres og bygges slik at det er tilrettelagt for senere demontering. Det kan bety slutten for tradisjonelt bindingsverk for yttervegger, mener Kjetil Sivertsen i EON Element.

– Vi mener at tradisjonelt bindingsverk for yttervegger er ikke tilrettelagt for senere demontering, og dermed heller ikke er egnet for ombruk, forteller daglig leder i leverandøren av elementer for yttervegger EON Element, Kjetil Sivertsen.

Endringene i TEK17 er i all hovedsak krav til byggavfall og ombruk, der det nå heter at «Byggverket skal sikres en forsvarlig og tilsiktet levetid, slik at avfallsmengden over byggverkets livsløp begrenses til et minimum». Det står også at «Det skal velges produkter som er egnet for ombruk og materialgjenvinning. Byggverk skal prosjekteres og bygges slik at det er tilrettelagt for senere demontering, når dette kan gjennomføres innenfor en praktisk og økonomisk forsvarlig ramme».

Sivertsen mener dette betyr at byggforskriften krever at det brukes produkter som er tilrettelagt for demontering og ombruk.

– Vi mener at dette også vil gjelde bindingsverksløsninger for yttervegger.

Reglene skal følges Hos Direktoratet for byggkvalitet (DiBK), sier senioringeniør Ingunn Marton i avdeling for virkemiddel og utvikling, at endringene i TEK17 kom 1. juli 2022, men med ett års overgangsperiode. Endringene trådte i kraft på ordentlig 1. juli i år.

– Den mest omfattende endringen er kravet om et klimagassregnskap for boligblokker og yrkesbygg. Det andre er krav om en ombruksrapport. I tillegg skal nye bygg være tegnet og bygget for

senere demontering, dersom det er økonomisk og praktisk mulig.

– Dette er et regelverk som skal følges, men vi kan ikke pålegge folk det vi kaller «uforholdsmessige høye kostnader». Teksten sier «innen praktiske og forsvarlige rammer», og det er opp til den som bygger å finne ut hva det betyr for det enkelte prosjekt. Vi har ikke definert hva det betyr, sier Marton.

Et tydelig signal

Guro Hauge, direktør for bærekraft og samfunnspolitikk i Byggenæringens Landsforening (BNL), lurer på om EON Element kanskje har misforstått noe, fordi BNL leser endringene i forskriften annerledes:

– Aktørene i byggenæringen skal legge til rette for ombruk når vi bygger nytt. Det har ligger i forskriften også tidligere, men det er kommet noen ytterligere presiseringer. Jeg tenker derfor at dette er et tydelig signal om hvilken vei vi i næringen skal gå.

– Siden det i dag ikke er noen standarder for hvordan dette kravet skal dokumenteres er det opp til hver enkelt aktør hvordan de gjør det. Det kan derfor være svært stor variasjon i hva som gjøres i det enkelte prosjekt, og hvordan man velger å dokumentere dette. Så det er en utfordringen til myndighetene, men også næringen bør se på hvordan vi skal dokumentere dette i fremtiden

– Selv om vi har snakket om sirkulærøkonomi en stund, er det en stor jobb foran oss på hvordan dette skal skje i praksis, og hvordan vi kan få volum og kostnadseffektive løsninger, mener Hauge. >>

Uenige om dokumentasjonskrav

Hos DiBK minner Marton om paragraf 2-1 i TEK17, det det heter at «Det skal dokumenteres at kravene i forskriften er oppfylt i det ferdige byggverket».

– Dette gjelder også kravet om at byggverk skal prosjekteres og bygges slik at det er tilrettelagt for senere demontering, når dette kan gjennomføres innenfor en praktisk og økonomisk forsvarlig ramme, forteller Marton.

– Det er godt å se at selv DiBK mener at reglene skal følges. EON har brukt tiden DIBK har gitt, til å svare på denne forskriftsendringen med et konkret byggingselement som er klargjort for demontering og til senere ombruk, sier Kjetil Sivertsen. Han legger til:

– BNL sier at disse endringene ikke kommer med krav til dokumentasjon. Dette er bare tull. Vi skal vise på en eller annen måte at kravene i TEK17 er oppfylt.

Etterlyser standardiserte krav

BNL har ikke registrert tilbakemeldinger om at endingene i forskriften blir oppfattet som skremmende blant medlemmene.

– Vi vet at vi må bruke ressursene på en helt annen måte enn hva vi har gjort tidligere. Vi må ta vare på natur, på en helt annen måte enn før. Alt dette påvirker byggenæringen i stor grad. Den store utfordringen for næringen nå er å opprettholde tempo i det grønne skiftet når markedssituasjonen er så krevende som den er nå.

– Er dere bekymret for at kommunene vil tolke disse forskriftsendringene ulikt?

– Det er viktige at det err en ensartet praksis, over hele landet. Det må altså hvile en forutsigbarhet over behandlingen av byggesøknadene, spesielt når det gjelder tolkningen av byggeforskriften. Det gjelder også andre krav som kommer med reguleringsplaner.

– Det er viktig for oss at det offentlige har standariserte krav, både byggesaksbehandling. Gjennom standariserte krav bidrar man til å kutte kostnader i prosjekter. For å få til en utrulling av grønne løsninger i næringen er vi også avhengig av de offentlige bestillingene er mer standarisert, mener Hauge. /

Grønnere byggebransje forutsetter mer digitalisering

– Digitalisering er et viktig virkemiddel for å øke bærekraften og konkurransekraften i alle næringer. I byggebransjen er digitaliseringen ikke kommet langt nok, sier Morten Dalsmo, konserndirektør for SINTEF Digital.

Men dette er ikke unikt for denne bransjen. For ifølge Dalsmo står det ikke nødvendigvis verre til med graden av digitalisering i byggebransjen enn det gjør i andre deler av næringslivet.

– Dette skyldes ikke motvilje, men det er påfallende liten grad av samordning innad i byggebransjen, sier han.

Konkrete klimagasskutt

Ifølge Dalsmo er digitalisering et viktig virkemiddel for å få til et grønt skifte i byggebransjen. Det gjelder ikke minst mulighetene for å redusere utslipp av blant annet CO2.

– Flere ulike miljø har beregnet at ved å gå over til digitale løsninger, kan klimagassutslippene reduseres med 1/5-del innen 2030. Vi ser at dette er mulig i helt konkrete prosjekt, sier han.

Han trekker frem Skanska som et godt eksempel. Ved hjelp av en datadrevet anleggsplass har Skanska brukt innsamlede data fra sine byggeplasser til å redusere omfanget av tomgangskjøring.

– Skanska stilte krav til sine maskinleverandører om å få tilgang til flere data enn det som er normalt fra anleggsmaskinene. Ved å kombinere disse dataene med kunstig intelligens (KI) ble det mulig å utvikle løsninger for mer optimal kjøring av maskiner, sier han.

Det reduserer ikke bare utslippene av CO2. Det sparer også drivstoffutgifter.

En fragmentert næring må samarbeide mer

Et hinder for at byggebransjen skal kunne nyte godt av digitaliseringens fordeler, er at byggebransjen er for fragmentert. >>

Morten Dalsmo

– Flere ulike miljø har beregnet at ved å gå over til digitale løsninger, kan klimagassutslippene reduseres med 1/5-del innen 2030. Vi ser at dette er mulig i helt konkrete prosjekt.

Morten Dalsmo

Den består av mange aktører. Noen store. Mange små.

Det kreves mer kunnskap for å lykkes med å innføre digitale løsninger i bedriften. Ikke bare om IT og bruk av ny teknologi. Det trengs også ny organisatorisk kunnskap og endringsledelse.

– Den største barrieren for å ta i bruk digitale løsninger er ofte psykologiske faktorer hos sluttbrukeren. Derfor er det

mye å jobbe med for å få det organisatoriske rundt innføring av digitale løsninger til å fungere, sier han.

Digitalisering kan effektivisere alle livsfaser for et bygg: både prosjekteringen, byggingen og driften. Derfor anbefaler Dalsmo at et bygg får en digital tvilling allerede på planleggingsstadiet. Denne digitale tvillingen kan følge bygget gjennom hele dets levetid. >>

– Det er ingen tvil om at det er store gevinster å hente i form av redusert energiforbruk, raskere gjennomføring av prosesser og mer effektiv drift av bygget. Men det krever at det tekniske fundamentet er på plass. Data må kunne deles mellom de forskjellige aktørene. Og disse dataene må tas vare på gjennom hele byggets levetid. Der gjenstår det fortsatt en jobb å gjøre, sier han.

Det finnes allerede tilgjengelige digitale løsninger som byggebransjen kan benytte. Noe må utvikles og tilpasses bransjens behov, men noe er også som hyllevare å regne. Ved at ledelsen erkjenner at egen bedrift trenger et kompetanseløft, slik at de ansatte blir i stand til å ta i bruk og ha nytte av nye digitale løsninger, da har man kommet et godt steg på vei.

Noen må gå foran

Det vil være for mye forlangt at det skal være den lille byggmesteren på bygden som skal går foran og bli en digital foregangsbedrift. Det kreves styrke for å være den som brøyter vei. Derfor er det de store ressurssterke aktørene som må gå foran og vise resten av bransjen hva som er mulig å få til, og hvordan det er mulig å få til.

– Jeg vil fremheve Statsbygg som en viktig aktør. De har tatt grep og ser ut til å ville være en ledestjerne. De har en viktig rolle med å legge til rette for økt digitalisering i hele byggebransjen, sier Dalsmo.

Skal dette virkelig lykkes, krever det at vellykka løsninger blir gjort tilgjengelige for andre. Også til konkurrentene. Dalsmo vender tilbake til Skanskas

prosjekt som eksempel på hvordan løsningen på et problem kan deles. Dalsmo har sett mange pilotprosjekt som ikke greier å oppskalere sine digitale nyvinninger.

– Oppstartsselskapet Ditio skal kommersialisere Skanskas løsning for å redusere tomgangskjøring på byggeplassene. Slik kan hele bransjen få gleden av dette nye verktøyet, sier han.

Men da må det finnes vilje til å samhandle med de andre aktørene i bransjen. Skal byggebransjens bærekraft og konkurransekraft øke ved hjelp av digitalisering, må man dele data og nye digitale løsninger. Den enkelte bedrift kan ikke sitte på hver sin tue og finne opp hjulet på ny. Det er bedre å dra nytte av andres nyskapinger. Det legger grunnlaget for nye kommersielle verdikjeder. Altså en kommersiell utvikling og styrking av en samlet norsk byggebransje.

Må følge med

Like før sommerferien lanserte Regjeringen arbeidet med en ny nasjonal digitaliseringsstrategi som blant annet skal legge til rette for næringsrettet digitalisering. Regjeringen har også annonsert planer om å sette av over en milliard kroner til forskning på kunstig intelligens (KI) og digital teknologi over de neste fem årene. – Her må byggebransjen se sin besøkelsestid og melde seg på det som foregår av digital satsing. Ved å løfte ambisjonene kan dette gi mer samhandling og felles satsing i bransjen, oppfordrer konserndirektøren for SINTEF Digital. /

– Det er ingen tvil om at det er store gevinster å hente i form av redusert energiforbruk, raskere gjennomføring av prosesser og mer effektiv drift av bygget. Men det krever at det tekniske fundamentet er på plass.

Morten Dalsmo

Konferanse: Energioptimalisering i bygg og eiendom

De stigende energiprisene sammen med strengere miljøkrav er ofte drivkraften for energioptimalisering. Konferansen vil gi gode tips om energieffektivisering og energitiltak i praksis og reflektere over ulike energisparetiltak, praktisk tilnærming og gjennomføring for bygg- og eiendomsforvaltere.

27. – 28. november på Quality Hotel Olavsgaard,

Påmelding: qualitynorway.no

Skann meg!

Skjetten

RASK OG MÅLRETTET INNOVASJON GJENNOM BYGGBOKS

Vi tror på kraften i samarbeid og partnerskap. Derfor ser vi alltid etter muligheter til å slå oss på lag med andre bransjeaktører for å løse de komplekse utfordringene vi sammen står overfor.

Statsbygg har lansert innovasjonskonseptet ByggBOKS – en delingsarena og finansieringsplattform for rask pilotering av hypoteser og tanker sammen med bransjen. Slik beveger vi oss fremover mot mer bærekraft og effektivisering.

Har du en god idé til innovasjon av bransjen vår? Gi oss innspill på statsbygg.no/byggboks

– Alt bør renoveres Prosjekt Føniks:

Frydenbø Eiendom skal renovere Damsgård i Bergen, og det gjør de med ambisjoner om nær 100 prosent gjenbruk. Tiden er moden for det, mener de hos eiendomsselskapet.

– Damsgårdsveien 127 var hovedkontoret til Frydenbø. Nå er vi i den situasjonen at lokalene egentlig ikke kan leies ut sånn som de er. Noe må gjøres med bygget, hvis vi skal har nye leietakere fremover. I den forbindelse innså vi at dette innebærer en unik mulighet til å tenke nytt, i stor skala. For oss er dette en mulighet til å tenke både ombruk og gjenbruk av et eksisterende bygg på drøyt 2 000 kvadratmeter, forteller leder forvaltning og bærekraft i Frydenbø Eiendom, Bente Haugsdal.

Eiendomsselskapet beskriver renoveringsprosjektet som «et eksempel

for andre» der de ønsker å «vise at bærekraftig renovering er veien fremover. Føniks er en påminnelse om at selv gamle bygninger kan blomstre på nytt, når vi tar vare på vårt felles miljø og gjenbruker ressurser på en smart måte».

– Innen ombruk og gjenbruk er det skjedd mye i det siste. Samtidig er det kommet nye krav til entreprenørene, som for eksempel i Breeam Nor sertifiseringen, som sier at minst 70 prosent av avfallet i et bygg skal klargjøres for ombruk og materialgjenvinning. I sum åpnet det seg dermed mange muligheter for oss. Bergen er ikke en veldig stor by, så det >>

gjør det ganske lett for oss å orientere oss om det som skjer i området, også på andre byggeplasser. Ryktene går, som det heter.

Ønsket seg et ombruksprosjekt

Per Reigstad er prosjektleder hos Artec AS. Selskapet er delvis eid av Frydenbø. Med støtte fra Enova har Artec utført en mulighetsstudie av Damsgårdsveien 127. Alt fra fasader og vinduer, til inventar og teknisk utstyr skal gjenbrukes. Det er allerede fremskaffet energieffektive ventilasjonsanlegg, som vil senke byggets

energiforbruk. Dette bidrar til å holde byggets karbonavtrykk så lavt som mulig, forteller sivilarkitekten.

– Frydenbø Eiendom har en stor eiendomsportefølje, og det er alltid ledig lagerplass et sted. Vi startet derfor med å samle på bygningselementer som ikke var i bruk, i starten uten et dokumentsystem. Vi så at vi trengte et verktøy til å registrere alt vi hadde på lager. I et annet prosjekt kom vi over Loopfront. Siden har vi jobbet tett med den programvaren, til felles nytte. Vi har fått et digitalt verktøy, og de har fått løpende tilbakemeldinger på >>

– Innen ombruk og gjenbruk er det skjedd mye i det siste. Bergen er ikke en veldig stor by, så det gjør det ganske lett for oss å orientere oss om det som skjer i området, også på andre byggeplasser. Ryktene går, som det heter.

Bente Haugsdal

hva vi mener kan bli bedre i programmet, for eksempel sorteringsmuligheter, utregning av klimaeffekt og så videre.

– Dette startet egentlig hos byggeherren selv. Frydenbø Eiendom er en stor eiendomssaktør i Bergensområdet. De har 150 000 kvadratmeter med næringsbygg. De har markedsavdeling og en driftsavdeling, samt en eiendomsavdeling. Det var egentlig driftsorganisasjonen som kom med en idé om gjenbruk. Og så koblet de sammen flere ulike bygg i porteføljen, som skal gjennom en transformasjon i andre områder av Bergen.

– Videre er det slik at markedsavdelingen så behovet for et ombruksprosjekt. En leieavtale løper gjerne i 5, 10 eller 15 år, og det kommer med fornyelse av lokaler generelt. Bygningsindustrien har behov for å begrense sitt avfall ved ombygginger. Så det var et ønske fra Frydenbø Eiendom å gå foran, og å være en pådriver for gjenbruk.

Tar et miljøansvar

Ved å omfavne prinsippet om nesten 100 prosent gjenbruk får Damsgårdsveien 127 nytt liv, gjennom at Frydenbø utelukkende benytter gjenbrukte materialer og møbler. De har over lengre tid samlet opp et lager av bygningsmaterialer, vinduer, møbler og diverse andre ting fra rivning og ombygging av andre prosjekter.

– Der er litt av vår oppgave som en betydelig byggherre å stille krav som kan løfte næringen videre. Eksempelvis trenger vi en heis til bygget. Så da var det naturlig å spørre leverandør om det er mulig å få tak i en som er brukt. Det er aldri blitt gjort før, så vidt vi vet. Så da baner vi på et vis litt ny vei og leverandører må tilstrebe seg å undersøke mulighetene for å bruke brukte elementer, i stedet for å selge oss nytt, sier Haugsdal.

– Leietakerne har hittil stilt store krav ved flytting til nye lokaler, nesten nybygg-standard innvendig. Vi tenker at vi som utleier må gå foran, og tenke miljø og i mye større grad foreslå

gjenbruk og ombruk av materiell til nye leietakere.

– Frydenbø Eiendom har tre-fire bygg som skal transformeres. Vi har registrert de forskjellige elementene i det digitale verktøyet Loopfront. Vi har kontroll på hva vi har – for eksempel av himlingsplater som kan brukes, hva vi har av fasadeplater, hva vi har av vinduer. Det gir oss en veldig god oversikt på materiale vi samler inn.

– I et prosjekt som dette, krever det at partene både har et riktig tankesett og en kreativ evne til å finne løsninger. Det er jo ikke bare å gå og kjøpe. Vi må derfor ha med oss noen som er engasjert. Ideelt leter vi etter samarbeidspartnere som innser at dette også kan hjelpe dem inn på en ny vei. Altså at de er like nysgjerrige på ombruk som vi er. Det er veldig åpent, så vi må spille hverandre god og utfordre hverandre.

Et marked mer modent for ombruk Artec og Frydenbø Eiendom har byggesaken inne til vurdering hos Bergen kommune, og de venter svar på søknaden i oktober. Innovasjonsprogrammet FutureBuilt er også involvert i prosjektet. – Dette er kjempeinteressant, fordi det bringer inn en ekstra dimension gitt at vi må være enda mer kreative – slik at sluttresultatet ser bra ut. Vi ser samtidig at mentaliteten i markedet, blant leietakere, endrer seg. Det er en helt annen aksept for gjenbruk nå, mener Reigstad.

Haugsdal hos Frydenbø Eiendom er enig:

– Når vi står for så mye avfall i denne næringen som vi gjør, kan vi ikke bare gjøre som vi alltid har gjort – bygge noe og innrede for to-tre år, og så skifte innredning med nye leietakere. Det går ikke lenger.

– Det har skjedd mye innen ombruk bare det siste året, så vi håper og tror at tiden er moden. Jeg tror neppe dette ville latt seg realisere, kun for noen år siden. Men nå, etter pandemien, er det nye holdninger og en annen mentalitet der ute. /

One-Stop-Shop gir sømløs adgang

For enhver adgangsutfordring finnes det en løsning som er like individuell som dine kunder. Ta kontakt med din totalpartner innen adgangsløsninger.

Passive lufteventiler med momentan brannstopp

Securo vil presentere vår unike Firebreather teknologi, som blokkerer for spredning av flammer, varme og gnister med øyeblikkelig virkning ved et branntilløp.

Kom å se hele vårt produktspekter.

Svt Group of companies er stolte av å presentere våre branntetteprodukter for gjennomføringer.

I tillegg vil vi vise våre skreddersydde løsninger for kabelgjennomføringer, med spesielt fokus på fornybar energi og industri.

Hall B B01-10

Les mer om våre produkter på

KJETIL S. GRØNNESTAD

God brannsikring krever god oversikt

– Første grep for å bedre brannsikkerheten, er å få helhetlig oversikt over bygget, sier Morten I. Berland, daglig leder og senior branningeniør i Ignist.

I stedet for å starte med detaljer, som sprinklersystem eller brannalarmer, anbefaler Berland å ta steget tilbake og få god oversikt over bygget som skal brannsikres. Setter man i gang, uten at tiltaket settes inn i en sammenheng, risikerer man å putte på brannsikring der det ikke var nødvendig. Da er penger brukt uten at bygget ble mer brannsikkert av den grunn.

Mangler brannkompetanse

Ifølge Berland er det tilfeldig hva som finnes av brannkompetanse i byggeprosjekt. Etter at den branntekniske rådgiveren har levert rapporten om brannprosjektering for et planlagt nybygg, er han ute av prosjektet.

– Da er man avhengig av at de som leser rapporten forstår hva den innebærer. Det er heller ikke krav til kontroll av brannsikring for detaljprosjektering eller utførelsen av byggeprosjektet. Men slike krav kan komme, tror Berland.

Ikke slå av ventilasjonen

Han synes det er vanskelig å gi enkeltråd, men forteller at en brann ofte sprer seg bak kledning og i hulrom. Det er uoversiktlig og kan føre til at brannvesenet ikke har kontroll på flammene. I stedet for å fokusere på enkeltprodukters egenskaper, bør en derfor heller se på hvordan man bygger.

– Unngår man hulrom har man gjort mye, selv om man trenger noe til lufting og for å forebygge råteskader. Det er uansett ikke mulig å bygge 100 prosent brannsikkert. Andre byggekrav skal også oppfylles, sier han. >>

Morten I. Berland. Foto: Ignist

Å planlegge brannsikkerhet handler liker gjerne om å forsinke brannen.

Ventilasjonsanlegg skal ikke slås av. Hvis man ikke har automatisk styring, og ønsker å spare strøm ved å slå det av manuelt, skal det aldri gjøres uten først å undersøke hvordan ventilasjonsanlegget fungerer under brann. For ventilasjonsanlegget kan ha en viktig funksjon ved brann.

– I mange tilfeller starter ventilasjonsanlegget å gå for fullt når det brenner. Da trekkes røyk og varme ut av bygget for eksempel via taket. Hvis ventilasjonsanlegget er slått av, og man ikke har brannspjeld, får man i stedet kanaler som leder røyken feil vei. Røyken kan spres til alle rom gjennom de åpne kanalene. Da har man mistet kontroll, sier han.

Tre bedre enn du tror

Det finnes ingen fasit over materialer å velge for å øke brannsikkerheten. Det kommer an på hvordan materialene brukes, og hvordan bygget er konstruert.

– Det finnes ubrennbare materialer, men de har sine svakheter. For eksempel mister stål styrken sin ved 500 grader, så det må beskyttes mot varme. Og betong kan skalle av i en brann så det må man ta hensyn til ved prosjekteringen, sier Anne Steen-Hansen, professor i brannteknikk ved NTNU.

Tre brenner. Det er tross alt bjørkeved som knitrer i vedovnen. Men trekonstruksjoner som søyler og bjelker, har også gode brannegenskaper.

– Det svarte laget med kull som dannes på utsiden når treet brenner, beskytter treverket under mot varmepåkjenningen. Derfor beholder treet styrken sin ganske lenge i en brann, sier hun.

Brukt rett kan tre altså være et trygt byggemateriale. Brukt feil, kan det skape en katastrofe, som «Lone-brannen» i Bergen er et eksempel på.

– Der var det balkonger i tre bygget som små, tynne kasser oppå hverandre. Det var som et Sankthansbål, sier hun.

Sikrere solcellestrøm

Høye strømpriser får flere til å installere solceller på tak og vegger. Solcellene, og eventuelle batteriløsninger, må installeres med brannsikkerhet i tankene. Morten I. Berland er ikke fornøyd med hvordan brannsikkerheten ivaretas i dag.

– Det er et problem at det ikke er brannrådgivere med og vurderer solcelleanleggene. Skal dette installeres mer brannsikker må man blant annet ta hensyn til hva taket er bygget opp av, hvilken isolasjon det er, og hvilken taktekking som er brukt, sier Berland.

Han er heller ikke begeistret for solceller som legges løst på flate tak, kun holdt på plass med steinheller.

– Blir det vind kan solcellepanelene flytte på seg. Da kan det bli varmgang i koblinger. Solceller er permanente installasjoner og må alltid festes skikkelig, understreker han.

Positivt til ombruk Ombruk og gjenbruk av materialer og byggevarer trenger ikke komme i konflikt med brannsikkerhet.

– Brannsikkerhet skal være bærekraftig, samtidig skal bærekraftige løsninger som solceller og batteripakker, være brannsikre. Vi trenger mer kunnskap for å optimalisere løsningene slik at brannsikring ikke går på bekostning av bærekraft og motsatt, sier Anne Steen-Hansen. /

Anne Steen-Hansen. Foto: Ole Alexander Kirknes

Denne nyheten har markedet ventet lenge på!

MøreRoyal kledning 2.0 er endelig i salg nå –en ny og råere utgave av MøreRoyal kledning, og den eneste royalimpregnerte kledningen på markedet i brannklasse D.

MøreRoyal kledning 2.0 er en kledning med unike produktegenskaper spesielt egnet for et røft nordisk klima, som er fiks, ferdig og klar til montering av proffen.

Har du prosjektet –

Ring oss, så finner vi sammen døren som passer ditt prosjekt – tlf.: 64 83 68 00 • Stort utvalg av dører på lager • Daglig utkjøring til Stor-Oslo • Levering over hele landet

...i salg nå!

Norfo er en stor leverandør av branndører, ståldører, sikkerhetsdører- og rister, og utstyr til tilfluktsrom. Vi kan levere lagerførte dører på dagen, eller skreddersy dørene etter prosjektets krav.

INFRARØD VARME ELLER TRADISJONELL VARMEOVN?

Visste du at du ved bruk av infrarød varme kan redusere strømforbruket ditt med 25% eller mer?

Våre infrarøde varmeovner skiller seg fra tradisjonelle varmeovner ved at de ikke varmer opp luften, men heller objektene i rommet. Gulv, vegger, tak og møbler absorberer varmen og avgir den deretter til omgivelsene. Dette skaper en behagelig og lun varmeopplevelse og sunt inneklima.

HVORDAN FUNGERER DETTE?

Se for deg infrarød varmeteknologi som solstråler, den varmer opp objektene den treffer og føles godt og varmt for kroppen. Magasineringen av varmen blir på samme måte som oppvarmede svaberg etter en god sommerdag. Selv om lufta blåser rundt, er svaberget varmt lenge etter solnedgang.

FORDELER:

• Stilfullt og diskre design i metall, glass eller keramisk overflate

• 25-30% energi/ strømbesparende i forhold til standard konveksjonsovner

• Modeller for montering i himling eller tak.

• Løsning for områder med kaldras (Inngangsparti/store vindusoverflater)

• Lik temperatur i hele rommet (Varmer ikke opp luften, men objektene i rommet)

• Man kan justerbar max overflatetemperatur på varmeovnen. (Barnerom, institusjoner)

• Brenner ikke oksygen, tørker ikke ut luften eller fremkaller svevestøv

• Sunt inneklima, astma og allergivennlig

• Sopp og råte reduserende

• Miljøvennlig

• Lang levetid (70.000timer/30år)

• 5 års produktgaranti

Når du bruker en infrarød varmeovn innendørs, vil du umiddelbart føle effekten så snart du slår den på. Det gir umiddelbar komfort. Selvfølgelig avhenger dette av størrelsen på området og plasseringen av ovnene, men siden objekter i rommet og kroppen varmes opp direkte, merker du effekten mye raskere enn med tradisjonelle konveksjonsovner som først må varme opp all luften i rommet.

LIK ROMTEMPERATUR I HELE ROMMET.

Tradisjonell varmeovn Infrarød varmeovn

Ta gjerne kontakt med Norelko AS for mer informasjon.

Samarbeid for å finne grønne løsninger med svarte tall

– Vi opplever vilje fra bransjen, men vi må gire opp. Hvis vi ser på klimamålene, og prognosene for Norge, ligger vi ikke godt nok an. Vi som Norges største fastlandsnæring må rulle opp ermene, sier Naomi Ichihara Røkkum, daglig leder i næringsklyngen Construction City Cluster.

Hun ser gode muligheter for at innovasjon kan gjøre bransjen mer effektiv, grønn og attraktiv. Men det hjelper ikke med nye løsninger hvis de bare fungerer for deler av verdikjeden. Derfor jobber Røkkum, hennes kolleger og medlemsvirksomhetene i Construction City Cluster, med å binde sammen en fragmentert næring. Et delmål er at selskap med nye og innovative løsninger skal komme tidligere med i byggeprosessene.

– Samspill kan kutte kostnader og konflikter, og øke innovasjonskraften, tror Røkkum.

Øk intern kompetanse

Forutsetningen for å få til det, er kunnskap. Skal man skjønne, og se poenget i nye løsninger, må man forstå hva som er hensikten og gevinsten med å bli bærekraftig og sirkulær. Byggebransjen er tradisjonsrik. Skal bransjen få opp farten med å ta i bruk nye digitale løsninger og øke sirkulariteten, må det til mer kompetanse.

– Det finnes et hav av innovative løsninger. Men å sikre kompetanse og skape oppslutning blant ansatte kan være utfordrende. Derfor gjør vi kompetansehevende tiltak. Vi har eksempelvis utviklet en samspillskontraktsmal og samspillskurs, sier hun.

Med Fagskolen Oslo i spissen, og sammen med relevante bedrifter, har klyngen også utviklet studier knyttet til >>

Naomi Ichihara Røkkum

sirkulære løsninger og digitalisering. Topplederne skal få lære hvordan de kan gjøre nytte av kunstig intelligens.

Oversikt premiss for ombruk

For å bedre byggebransjens bærekraft, må eksisterende ressurser brukes bedre. Derfor legges det stadig bedre til rette for økt ombruk og gjenbruk.

– Vi ser at avfall fra byggeplasser som regel sorteres korrekt. Da kan vi gjenvinne mer effektivt. Neste steg er i større grad å anvende materialene fra gamle bygg direkte i nye byggeprosjekt, sier hun.

Flere firma, både veletablerte bedrifter og oppstartsbedrifter, utvikler fysiske løsninger og digitale plattformer som legger til rette for økt ombruk av byggematerialer. Dette dreier seg blant annet om kartleggingsverktøy for ombruk, byggvarehus og mellomlagringstilbud for brukte byggevarer.

Nytt liv for gamle materialer

Røkkum har flere eksempler på ombruk av materialer. Blant annet på Consctruction City-bygget hun selv skal flytte inn i når det står ferdig på Ulven i Oslo i 2025:

Restmaterialer fra byggeplassen skal ombrukes til å lage kubbegulv i amfitrappen i den store hallen. Fasadeplater i betong fra byggene som stod på tomten før, ombrukes til gangbelegg på uteområdene. Spuntveggen i kjelleren blir yttervegg fremfor å bygge ny betongvegg innenfor. Det reduserer kostnader, men også klimaavtrykket siden man

bruker mindre betong. Restkapp av spunt blir til designelement rundt om i bygget.

Dette viser at mange bygningselement, som fortsatt holder god kvalitet, kan få et nytt liv et nytt sted. God materialkunnskap, blandet med en dose kreativitet, er det som skal til for å redusere mengden bygningsavfall.

Prosjektet Kristian August gate 13 i Oslo er et annet prosjekt hun trekker frem som et forbilde for ombruk.

– Dette arbeidet krevde at en lang rekke aktører fra byggenæringen måtte samarbeide og tenke bygg på en ny måte, sier hun.

Reduser energiforbruket

Med strømsjokket fra fjoråret i friskt minne, har lysten til å redusere byggets energiutgifter økt betraktelig. Her gjenstår fortsatt mye arbeid. Egenproduksjon av strøm med solceller, eller varme hentet opp fra energibrønner, er tiltak stadig flere vurderer. Men det Røkkum fremhever er energieffektivisering.

– Den reneste energien er den vi ikke bruker, slår hun fast.

Hun eksemplifiserer med den kommende kjølesentralen til Hovinbyen Energy Hub, som skal lokaliseres under Construction City-bygget. Denne sentralen får en kjølekapasitet på 20 MW, nok til å kjøle 500 000 kvadratmeter næringsbygg. Overskuddsvarmen fra kjøleproduksjonen skal varme opp Construction City i stedet for å gå tapt.

– Hafslund Oslo Celsio og OBOS står bak dette prosjektet, sier hun. >>

– Vi ser at avfall fra byggeplasser som regel sorteres korrekt. Da kan vi gjenvinne mer effektivt. Neste steg er i større grad å anvende materialene fra gamle bygg direkte i nye byggeprosjekt.

Naomi Ichihara Røkkum

Mer effektiv arealbruk

Etter mange år med klimakrise går det opp for stadig flere at vi også står i en krise med tap av natur og naturmangfold.

– Nå må bransjen våkene. Et grep er bedre arealutnyttelse av byggene vi allerede har, sier Røkkum.

Et av funnene i rapporten «Veikart for fremtidens næringsbygg», utarbeidet av 23 av klyngemedlemmer, var at mange bygg fortsatt dimensjoneres for 100 prosent samtidighet. Det til tross

for at samtidigheten var under 50 prosent allerede før korona-pandemien. Effekten korona fikk for hjemmekontoret har neppe økt samtidigheten på arbeidsplassene.

– Dårlig utnyttelse av areal er en viktig del av bransjens fotavtrykk. Vi er nødt til å bygge annerledes i fremtiden og utnytte eksisterende areal bedre, inkludert større grad av sambruk, sier hun.

Mye kan sambrukes av bedrifter i samme bygg. Man må for eksempel ikke ha hvert sitt private møterom som står tomt store deler av uken. /

Kebony er et miljøvennlig og Svanemerket trevirke som krever minimalt med vedlikehold, kun vask ved behov. Kebony -teknologien er norsk og gir treverket unike kvaliteter.

Perfekt til ditt neste prosjekt. Kledning, terrasse, bymøbler, støyskjermer osv.

kebony.no kebony_norway

BÆREKRAFT ER IKKE LENGER ET VALG

Lettere utleie når folk trives

Smedvig Eiendom la WELL Core-sertifisering til grunn da kontorbygget

Løkkeveien 103 i Stavanger sentrum skulle rehabiliteres. Dette ble første prosjektet som oppnådde WELL-sertifisering i Norge på høyeste nivå, Platinum.

– Vi mener WELL Coresertifisering gir bedre bygg med større fokus på mennesker og miljø, sier Rune Augenstein, innovasjonsdirektør i Smedvig.

Konkurrerer med hjemmekontoret

Under koronapandemien ble mange vant til å jobbe hjemmefra. Det har ført til en mer hybrid arbeidshverdag. Hjemmekontoret er blitt en alvorlig konkurrent for utleiere av kontorlokaler.

For at flere skal foretrekke å sette seg i bilen eller på bussen for å dra på jobb, i stedet for å tusle inn på hjemmekontoret, må kontorbyggene bli mer attraktive. Sertifisering av et bygg ved hjelp av WELL er en måte å få til det på.

– Som eiendomsbesitter mener vi at byggene blir mer attraktive og dermed lettere å leie ut, sier Augenstein.

Hva er WELL

– Den største forskjellen mellom WELL og BREEAM er at vi også sertifiserer og dokumenterer tjenestene som tilbys i driftsfasen. Det kan være mattilbud, tiltak for psykisk helse, bevegelse, hvordan bygget kobler seg til lokalmiljøet og vårt samfunnsansvar, forteller Heather Bergsland som er WELL AP i det Smedvigeide teknologi- og innovasjonsselskapet Veni.

«AP», som står for «Akkreditert Profesjonell», innebærer at Bergsland har eksamen innen WELL-sertifisering. Hun har en årlig lisens der hun må dokumentere oppdatert kunnskap.

For bygget kan man samle WELL-poeng i ti kategorier for helse og trivsel: luft, vann, lys, ernæring, bevegelse, termisk

komfort, akustikk, materialer, mental helse, samfunn og miljø.

Bergsland synes det er vanskelig å fremheve noen få enkelttiltak som gjorde at Løkkeveien 103 oppnådde så høy sertifiseringsgrad. Hun mener det er summen av alle de gode løsningene, som er grunnen til det.

– Dette krever et utvidet integrert samarbeid mellom byggeprosjekt, drift og leietaker. Et godt eksempel er at beslutninger og valg i prosjektet ble gjort med bakgrunn i krav om WELL-standarden sett opp mot kravene til byggeier og leietaker, sier hun.

Ikke dyrere

Det å bruke WELL-sertifisering som rettesnor under rehabiliteringen av Løkkeveien 103, skilte seg i utgangspunktet ingenting fra ordinær rehabilitering. Det bidro heller ikke til lengre byggetid.

– Men det stiller krav til en strukturert prosess der beslutninger tas og implementeres i prosjektet til rett tid. En slik prosess krever også større samspill mellom prosjektets organisasjon og driftsorganisasjonen som skal ha ansvaret for bygget i levetiden, sier Jarl Birkeland, prosjektleder i Smedvig.

Ifølge Birkeland førte ikke WELLsertifisering til at rehabiliteringen av Løkkeveien 103 ble dyrere. Kostnadene var stort sett administrative.

– I og med at vi får et mer attraktivt produkt, mener vi dette er lønnsomt. WELL kan også brukes som del av den obligatoriske ESG-rapporteringen (Environmental, Social responsibility, Governance). Vi mener derfor dette er lurt, sier prosjektlederen. >>

Rune Augenstein Foto: Smedvig Eiendom

Foto: Smedvig Eiendom

Men WELL-sertifisering trenger ikke knyttes opp til rehabilitering. Det kan utføres på alle bygg, selv om det kan være mer krevende å dokumentere for eksisterende bygg som ikke rehabiliteres. For å få bygg WELL-sertifisert bruker man en WELLrådgiver tilsvarende Heather Bergsland.

God kvalitet i bunn

Løkkeveien 103 er på cirka 6 000 kvadratmeter, inklusive parkeringskjeller. Kontorbygget var nytt i 1986. Rehabiliteringen foregikk fra oktober 2021 til november 2022. Leietaker er Norske Shell AS som har flyttet inn med 250 ansatte.

Ifølge Bergsland var Løkkeveien 103 i utgangspunktet bygget som et kvalitetsbygg. Mange av disse kvalitetene var bevart, slik at Smedvig Eiendom kun trengte å oppdatere med element som var nye siden 1980-tallet.

– Når man i utgangspunktet bygger et bygg med god kvalitet, gir det mye større fleksibilitet og endringsdyktighet. Disse kvalitetene i det opprinnelige bygget gjorde det mye enklere å oppdatere til dagens kvalitet og oppnå sertifisering på Platinumnivå, sier hun.

Trives på jobb

Sjur Berggraf, Norske Shells prosjektleder for det nye hovedkontoret, har tidligere uttalt at bygget fungerer for dem, og at de ansatte trives.

– Det fysiske miljøet her har positiv effekt på samhandling og den menneskelige kontakten. De åpne lokalene gjør at vi ser mer av hverandre og har tettere kontakt. Akustikken er også tilrettelagt slik at det er behagelig å være her, men i all hovedsak er det helheten som fungerer for oss, uttaler Berggraf.

Hans uttalelser harmonerer med ambisjonene til Smedvig Eiendom, som Rune Augenstein er en målbærer av. De, som utleier av kontorlokaler, skal sette de ansattes helse og trivsel i fokus og etterstrebe å tilby så gode lokaler som mulig.

– Nitti prosent av kostnadene til en bedrift er tross alt lønnskostnader. Vi mener derfor det er smart å utforme lokalene slik at de ansatte kan yte best mulig når de er på jobb. Vi synes WELL-sertifiseringen er den sertifiseringen som best ivaretar og dokumenterer våre ambisjoner, sier innovasjonsdirektøren. /

Heather Bergsland

Foto: Simen Malmin/Veni

Foto: Smedvig Eiendom

AluColour® PVDF ORBIS 75

Resirkulert Aluminium – 100 % Norsk

AluColour® PVDF ORBIS 75 er vårt merkenavn for resirkulerte og lakkerte aluminium coil og plater.

• Værbestandig

• Gode knekkeegenskaper

• Min. 75% resirkulert aluminium

• A1 ref. EN 13501-1

• Usedvanlig lavt klimaavtrykk Umiskjennelig

Ønsker utvikling av isolasjonsmaterialer

Det kan være utfordrende å etterisolere. Dersom man ikke kan bruke materialer med bedre isolerende evne, betyr etterisolering som regel økt materialbruk og tykkere vegger. Det er ikke like lett å få til på alle bygg.

Foto: iStockphoto

– Vi har jo håpet på at det etter hvert skulle utvikles «vanlige» varmeisolasjonsmaterialer med betydelig bedre isolasjonsegenskaper, slik at klimaskillende konstruksjoner kunne slankes noe, sier Trond Bøhlerengen, seniorforsker ved SINTEF Community.

Nybygg eser ut Nye bygg, som tilfredsstiller dagens forskriftskrav til energibruk, er godt isolerte mot varmetap. Men det oppnås som regel ved å isolere med tradisjonelle isolasjonsmaterialer, som glassull, steinull eller trefiber. Når kravene til energibruk i et bygg blir strengere, samtidig som disse tradisjonelle isolasjonsmaterialene i all hovedsak har de samme isolasjonsegenskapene som før forskriftskravene til energiforbruk ble skjerpet, får det konsekvenser for bygningenes utseende.

– Det innebærer at de stadig strengere isolasjonskravene fører til at tykkelsen på de ulike bygningsdelene på vanlige bygg, eser ut, forklarer Bøhlerengen.

Det er derfor SINTEF ønsker seg utvikling av mer effektive isolasjonsmaterialer, slik at byggene som reises i dag, eller de eldre byggene som skal rehabiliteres, kan slankes noe.

Selv om det allerede finnes superisolerende materialer, som for eksempel vakuumisolasjonsplater (VIP-isolasjon), er dette materialer som er kostbare og lite anvendbare for vanlige bygg. Selv om isolasjonsevnen kan være 5-10 ganger bedre enn for «vanlig» isolasjon, kan de til gjengjeld ikke utsettes for fuktighet, eller kuttes eller perforeres på byggeplassen,

uten at det går ut over isolasjonsegenskapene.

Til tross for dette kan slike superisolerende isolasjonsmaterialer være aktuelle å bruke på enkelte bygningsdeler. Det kan for eksempel brukes som isolasjon på terrasser over underliggende oppvarmede rom. Eller det kan bygges inn i spesialkomponenter som dørblader. Det forutsetter imidlertid at det superisolerende materialet kan bygges tørt inn uten risiko for senere skader.

Dyrt, men (stort sett) enkelt å etterisolere ute

Ifølge Inger Grethe England, senior ingeniør hos Direktoratet for byggkvalitet, vil hva som er den beste løsningen for å etterisolere et eksisterende bygg, variere fra bygg til bygg.

– Den største utfordringen er kostnadene. Det er kostbart å etterisolere eksisterende bygg, sier hun.

Selv om det kan være dyrt å foreta en utvendig etterisolering av vegger og tak på et eksisterende bygg, er det i prinsippet enkelt å oppgradere bygget opp mot kravnivåene som stilles til nybygg.

– Utfordringen kommer der det er restriksjoner på hva man kan foreta seg av utvendige oppgraderingstiltak, eller på bygninger med kompliserte former, sier Bøhlerengen.

Et eksempel han trekker frem er verneverdige bygg.

– Fredede eller vernede bygninger innebærer begrensninger for hva man kan foreta av utvendige tiltak, sier han. >>

Trond Bøhlerengen Foto: SINTEF

Mer komplisert å etterisolere inne Skal man etterisolere innendørs, øker risikoen for å få fuktskader på de ytre delene av den opprinnelige konstruksjon. Før man setter i gang med en innvendig etterisolering, må man derfor sørge for at det har blitt gjennomført tilstandskontroll som nødvendig grunnlag for fuktteknisk vurdering.

– Det kan godt være slik at innvendig etterisolering bare kan tillates i svært begrenset grad. Da må man også vurdere andre tiltak, sier Bøhlerengen.

Det som gjenstår som effektive tiltak for å redusere varmetapet i bygget, kan for eksempel være å skifte ut eller utbedre gamle vinduer og dører. Da gjerne i kombinasjon med å installere et ventilasjonsanlegg med varmegjenvinning.

Tenk gjenbruk

Skal man jobbe for at isolering av bygg skal være mer bærekraftig enn i dag, trenger man ikke vente på at det skal utvikles nye, mer effektive og mer anvendelige isolasjonsmaterialer. Først bør man ta i bruk kunnskapen som

allerede finnes. Det må danne grunnlag for å vurdere hvordan materialer og konstruksjoner skal settes sammen på riktig måte.

– Vi har allerede mye god informasjon, for eksempel i Byggforskserien, sier Bøhlerengen som selv bidrar med å utarbeide slike anvisninger.

Når et bygg skal rehabiliteres og etterisoleres, er det heller ikke nødvendigvis slik at man trenger å kaste all den gamle isolasjonen og bytte den ut med ny.

– Man kan ofte gjenbruke den isolasjonen som opprinnelig var i bygget, forutsatt at den ikke er skadet, sier Bøhlerengen.

For bærekraft gjelder mer enn det rent miljømessige. Man må også tenke økonomisk bærekraft. For blir det for dyrt, blir det ikke gjort.

– Isolering av et bygg er en avveining mellom hvor energieffektivt bygget skal være, og hvor mye materialer som skal brukes. Mer materialer betyr større klimagassutslipp og mer bruk av ressurser, poengterer Inger Grethe England fra Direktoratet for byggkvalitet. /

– Isolering av et bygg er en avveining mellom hvor energieffektivt bygget skal være, og hvor mye materialer som skal brukes. Mer materialer betyr større klimagassutslipp og mer bruk av ressurser.

Inger-Grethe England

Inger-Grethe England Foto: Direktoratet for byggkvalitet

Foto: iStockphoto

KVALITET FOR FREMTIDEN

Med en miljøvennlig og bærekraftig produksjon leverer vi våre løsninger i både tradisjonelle og moderne utrykk, til boliger og hytter over hele landet.

I over 70 år har vi tilbudt norskproduserte produkter spesialtilpasset et krevende norsk klima:

• Åpningsvinduer og fastkarmer

• Balkongdører og skyvedører

• Utforinger

CO2 kompliserer valg av isolasjonsmateriale

Det er mer å ta hensyn til enn U-verdien når byggeprosjektets isolasjonsmateriale skal velges ut. Også materialets klimaavtrykk må med i regnestykket.

Foto: iStockphoto

Glass- og steinull er mest bruk som isolasjonsmateriale over terreng. Siden plastisolasjon er mindre fuktsensitiv, brukes ofte plastbasert EPS (ekspandert polystyren) og XPS (ekstrudert polystyren) til isolasjon under terreng.

– Vi trenger ikke gå bort fra tradisjonelle isolasjonsmaterialer. For mange konstruksjoner fungerer de svært godt, sier Lars Gullbrekken, forskningsleder i SINTEF Community.

Noen ganger riktig med vakuum U-verdien angir varmetapet til en konstruksjon avhengig av temperaturforskjellen mellom ute og inne. Jo lavere U-verdi, jo mindre varmetap.

– Byggehøyder er en generell utfordring og spesielt utfordrende ved terrassekonstruksjoner med oppvarmet rom under. Ønske om lav U-verdi, sammen med trinnfri adkomst, kan øke materialforbruket på grunn av unødvendig stor høyde på etasjeskiller. På grunn av høydebegrensinger risikerer man å måtte kutte en etasje på bygget, sier Gullbrekken.

Vakuumisolasjonspanel - VIP - der et kjernemateriale forsegles med en luft- og diffusjonstett membran, er et alternativ.

– Vakuumisolasjonspanel isolerer cirka fem ganger mer enn vanlig isolasjonsmateriale. Ulempen med vakuumpanel er at de punkteres ved tilpasning på stedet. U-verdien dobles ved punktering. Til terrasser der man må tilpasse isolasjonen, passer det altså ikke så godt, sier han.

Dyrt og energikrevende

Vakuumisolasjonspanel er ikke nytt. Gullbrekken tror prisen er én årsak til at det ikke har tatt av. Samtidig må man ta mer hensyn til isolasjonsmaterialets bærekraft nå enn før.

– Det er veldig energikrevende å skape vakuum. Derfor er CO2-utslippene høyere enn for glass- og steinull. Samtidig forbedres de tradisjonelle isolasjonsmaterialene. Moderne stein- og glassull har bedre isoleringsevne nå enn for 30-40 år siden. Plastmaterialene EPS og XPS forbedres også når det gjelder termiske egenskaper, sier Gullbrekken.

U-verdi ikke alt

Trefiberisolasjon kommer godt ut av klimagassregnskapet, men har typisk noe høyere U-verdi enn glass- og steinull. Ifølge Knut Magnus Utne Solbakken, gruppeleder for energi- og bærekraftgruppen i Asplan Viak, slipper trefiberisolasjon gjennom noe mer varme per 100 mm enn for eksempel steinull.

Det betyr at man trenger tykkere lag for å oppnå samme isolerende effekt. En annen ulempe med trefiberisolasjon, ikke minst i byer med høye kvadratmeterpriser, er at tykkere vegger betyr færre kvadratmeter med bolig på tomten.

– Utslippet av CO2-ekvivalenter for trefiberisolasjon er imidlertid om lag halvparten. Å erstatte steinull med trefiber trenger likevel ikke være en god løsning. Brannhemmende kjemikalier tilsatt under produksjonen, kan være uheldig. >>

Lars Gullbrekken

Foto: SINTEF

Man må ha kontroll på hele bildet før man anbefaler noe. Et annet eksempel er aerogel-isolasjon. Her kan U-verdien for 100 mm være under halvparten av den for steinull. Utslippene av CO2-ekvivalenter fra produksjon, sammenlignet med steinull, er imidlertid mer enn tredoblet, sier han.

Solbakken mener forøvrig man ikke kan isolere seg ut av alle problem. Han anbefaler måtehold, og på generelt grunnlag følgende isolasjonstykkelse: Mot grunn (150-250 mm), i vegg (250-350 mm) i tak (300-400 mm).

Kontroll på eget bygg I store bygg kan smarte styringssystem være et godt valg. Å forutse byggets energibehov, og dermed optimalisere energibruken, er noe Gullbrekken tror på.

– Man kan bruke værvarselet til å styre temperaturen i bygget. Og styringssystemet kan kobles opp mot møtekalenderne slik at man forutser hvilke

ubrukte møterom som ikke trenger oppvarming eller ventilasjon, sier han. Moderne bygg er komplekse. For eksempel kan oppvarming komme fra vannbåren varme, varmepumper og solceller.

– Hvordan dette kobles sammen, med modeller for å styre oppvarmingen slik at byggene fungerer best mulig, har et stort potensiale for energisparing, sier Gullbrekken.

I ZEB-laboratoriet (zero emission building) i Trondheim tester SINTEF og NTNU ut nullutslippløsninger. En gjennomgang av dette bygget ble en god investering.

– Vi så det var høyere energiforbruk på varmtvann enn forventet. Ved å slå av det sirkulerende systemet for tappevann i perioder, sparte vi mye. Vi oppdaget også at varmepumpene avrimet altfor ofte. Det ga mye høyere strømforbruk enn planlagt. Mange kan oppdage tilsvarende feil ved å gå gjennom eget bygg, sier forskningslederen. /

Faktaboks:

Isolasjonsmaterialets u-verdi (varmegjennomgangskoeffisient) bestemmes av tykkelsen på materialet, samt dets λ-verdi (varmeledningsevne). Ved å velge isolasjonstyper med lav λ-verdi trenger man derfor tynnere lag isolasjon for å oppnå gitt u-verdi.

Knut Magnus Solbakken Foto: Asplan Viak

Det enkle CO2-kuttet

Gyproc® Klima

Gyproc® Klima er en ny generasjon gipsplater. Alle produkter i Klima-serien er CO2-fritt produsert på vår fabrikk i Fredrikstad. Det betyr at du vil kutte CO2-avtrykket betydelig når du bygger med Klima-serien, i forhold til å bruke plater som er framstilt med ”gammel” teknologi. Les mer på gyproc.no.

Ambitious

NEW PRODUCT OFFERING

Breakthrough new products that secure our long-term circular ambitions.

Partnering across the sector and communities to drive the circular journey and achieve our collective goals.

Committed and sustained financial backing, drives improved methods and a circular approach.

Embracing a circular future

Over recent years we have made significant progress towards our vision of making steel truly circular. Now we are applying additional resources with CELSA Circular Steel, a program to give added value for our customers and partners, helping them to increase their sustainability and innovation. CELSA Circular Steel brings together the activity and the commitments across the entire CELSA Group with it`s business units all over Europe, and accelerate the transition to fully circular steel.

This program is not just about making CELSA more circular, it is about supporting and encouraging comprehensive and interconnected actions across the entire steel value chain. This is not a project to deliver internal change, it is a longterm program to achieve a sector change. We want to lead by example.

CELSA Circular Steel can help us achieve full circularity faster. More information about our program; www.celsagroup.com/en/celsa-circular-steel-programme/

En vellykket næringspark avhenger av et vellykket valg av bedrifter

Lyseparken næringsområde sør for Bergen har ambisjoner. Målet er å være Norges mest fremtidsretta energi- og teknologipark.

– Jeg pleier å si at vi skal arbeide for å bli den mest fremtidsrettede energi- og teknologiparken i Norge. En slik ydmykhet tror jeg er viktig for at vi skal kunne lykkes med det, sier Alf Sognefest, daglig leder i Bjørnafjorden Utviklingsselskap.

Utviklingsselskapet Sognefest leder, er heleid av Bjørnafjorden kommune. Næringsområdet på 700 dekar ligger 3 kilometer nord for kommunesenteret Osøyri. 500 dekar er ferdig regulert. Etter siste avklaring fra Statsforvalteren, regner Sognefest med at anleggs- >>

arbeidene starter rundt årsskiftet, eller tidlig vår 2024.

– Før var E39 en kronglete vei. Etter åpning av ny E39 er vi nå svært sentralt plassert og bare noen minutter unna Flesland, og bussen går hvert 6. minutt inn til Bergen, sier han.

Velg rett bedrift

Utviklingsselskapet skal legge til rette for at Lyseparken får en miks med bedrifter med miljøvennlig og energieffektiv drift.

For å sikre Lyseparken en slik grønn og bærekraftig fremtid, er det ikke tilfeldig hvilke bedrifter som får slippe til. Bedriftene må ha høye miljøambisjoner for drift og produksjon. De må bidra til å skape et godt miljø for næringsutvikling. Derfor vektes mer enn betalingsevne per kvadratmeter når interesserte bedrifter skal siles ut. Innovasjon og konkurransekraft, og gevinst for Bjørnafjorden kommune, er blant kriteriene som legges til grunn for å passere gjennom nåløyet.

– Jeg har sett mange næringsparker som ikke ser ut. De har blitt ødelagt av hastverk. Det er tillatt etableringer som har brutt med den opprinnelige filosofien for næringsparken, sier Sognefest.

Grunnen til det kan være pengemangel, og usolgte tomter over lang tid.

Ifølge Sognefest mangler det ikke på bedrifter som vil til Lyseparken. Det er han glad for, for feil miks av bedrifter kan drepe det innovative og levende miljøet han ønsker å skape. Skal næringsparken tiltrekke seg attraktive bedrifter nå og senere, må utviklingsselskapet kunne tilby et næringsområde bedriftene vil være stolte av å bli del av.

Alf Sognefest

Foto: Bjørnafjorden Utviklingsselskap

– Det blir mindre og mindre jomfruelig areal å bruke til næringsområder. De eksisterende arealene må utnyttes på en så god måte som mulig. Derfor må vi være litt kresne med hvem vi slipper til, sier han.

Men hvordan få til denne miksen? En mulighet er å spørre bedriftene hvem de kunne tenkt seg til nabo. Svaret er ofte en underleverandør. Eller to.

Samlokalisering av samarbeidene bedrifter kan gi økt konkurransekraft og verdiskaping, samt positive miljøeffekter og enklere logistikk.

Dropper energisentral Opprinnelig var planen å bygge en stor energisentral der energioverskudd fra bedriftene skulle både samles og videreformidles til naboene i Lyseparken. >>

– Alle solcellepanel i parken skal driftes av et lokalt, felles energiselskap for Lyseparken. De som etablerer seg her, får aksjer i dette energiselskapet. Bedrifter med solceller på tak eller fasade, får betalt for det.

Alf Sognefest

For eksempel i form av et fjernvarmesystem. Men etter som Sognefest pratet med flere og flere potensielle bedrifter, skjønte han at det ikke hadde noen hensikt.

– De fleste bedriftene har nullvisjon for energiforbruket i byggene sine. Blant annet ønsker flere å bruke overskuddsvarmen selv, sier han.

Ifølge Sognefest ga det økonomisk gevinst for næringsparken da den store energisentralen ble skrinlagt. Man slipper kostnader med legging av fjernvarmerør, og unngår energitap i sirkulerende varmtvann.

Danner lokalt energiselskap

Men nok energi, til overkommelig pris, er en vesentlig faktor for hvor en bedrift velger å etablere seg. Selv om den store energisentralen ikke blir noe av, legges det likevel til rette for deling av lokalt energioverskudd fra solceller og energibrønner. Lyseparken har inngått samarbeid med fornybarselskapet Eviny i Bergen for å bistå med denne energiproduksjonen.

– Alle solcellepanel i parken skal driftes av et lokalt, felles energiselskap for Lyseparken. De som etablerer seg her, får aksjer i dette energiselskapet. Bedrifter med solceller på tak eller fasade, får betalt for det, sier Sognefest.

For at overskuddsenergi fra solcellene skal komme naboen til nytte, ser Sognefest for seg etablering av «mini-energisentraler» rundt om i de ulike byggene der solcellestrøm lagres i batteripakker.

– Vi skal eksempelvis bruke batteripakker fra Corvus Energy på Nesttun. De planlegger å flytte til Lyseparken og

produsere batteripakkene sine hos oss, sier han.

Ønsker samarbeid med utdanningsinstitusjoner

Både Universitetet i Bergen, Høgskulen på Vestlandet og Fagskulen Vestland er invitert til å etablere seg, men det tror ikke Sognefest blir noe av.

– Et område i Lyseparken er regulert inn som campus, men jeg tviler på at vi får undervisningsrom her. Derimot ønsker vi «undervisningsrom» i bedriftene som etablerer seg, og et tett samarbeid med utdanningsinstitusjonene om dette, sier han.

Kreativ bistand

For å gjøre Lyseparken mer attraktivt, har Sognefest flere ganger tydd til arkitekter. Blant annet for å få kreative innspill til en ny energistasjon for fylling av alle typer drivstoff. Her er ønsket å få noe mer spenstig enn en ordinær bensinstasjon med vaskehaller og pølsedisk. Forslaget Sognefest falt for viser hvordan fremtidens «bensinstasjon» kan bli. Et sirkulært og fleksibelt bygg i 4 etasjer med skalerbare sektorer for fylling av diesel, bensin, og i stadig større grad hydrogen og elbillading. Solceller på taket sørger for lokalprodusert kraft til elbilene. Samtidig fylles bygget med et betydelig større servicetilbud enn grill eller wiener med ketchup og sennep. – Lyseparken blir et logistikknutepunkt. På denne energistasjonen blir det påfyll til alle typer biler, men ikke minst påfyll for både sjåfør og passasjer, sier han. /

Døren som beskytter det viktige i livet.

En Daloc Sikkerhetsdør stopper ikke bare klåfingrede tyver. Den beskytter også mot støy og flammer, matlukt og brannrøyk. Døren har et unikt design som gjør at den holder svært lenge uten å miste sine beskyttende egenskaper. En trygg investering for deg og prosjektene dine – og for alle som får bo bak døren.

Les mer om den ultimate leilighetsdøren på daloc.no

Vil være bærekraftsjef med substans

– Det overrasket nok mange at jeg valgte å gå inn i en slik stor organisasjon som COWI, sier han.

Nilsen har alltid engasjert seg for klima og miljø, og bærekraft gjennomsyret hans tidligere roller innen media, design og ulike oppstartsbedrifter i Bergen.

– Da jeg samarbeidet med klimaforskere i et formidlingsprosjekt, ble det tydelig for meg hvor omfattende endringer vi må skape. De siste årene har jeg jobbet mer og mer mot morgendagens systemorienterte løsninger, sier han.

Grunnen til at han valgte å ta steget over til COWI var at han så de hadde flinke folk som jobbet med bærekraft på alle nivå i organisasjonen.

– Det er altså ikke noe nytt at COWI jobber med bærekraft, men fremover blir dette arbeidet enda viktigere, sier han.

Vil skape endring

Selv om Nilsen er den første bærekraftsjefen i COWI, er han ikke den første bærekraftsjefen i Norge. Han ser en trend med at stadig flere ansetter folk med tilsvarende titler. Det viktige for ham, er mandatet som følger stillingen.

– Jeg får en rolle der jeg skal bidra til å skape endring. Jeg skal jobbe på tvers og skape tverrfaglige nettverk om bærekraft innad i organisasjonen, sier han.

Han tror det kan lykkes, siden han har sett stort engasjement og vilje i COWI til å utfordre sannheter og utvikle nye løsninger sammen med kunden.

– Det er vanlig å si der jeg kommer fra, fra oppstartsselskapene, at vi skal være en drivkraft for en bærekraftig utvikling. >>

1. september tiltrådte Anders Waage Nilsen stillingen som COWIs første bærekraftsjef.

Anders Waage Nilsen

Det er ikke like vanlig i det etablerte næringslivet. Der har COWI imponert meg. De har et samfunnsperspektiv på sin virksomhet. Min jobb blir å systematisere og bidra til å sette i gang endringsprosesser sammen med organisasjonen, helst i samarbeid med COWI sine kunder, sier han.

Rådgivningsselskap kan ikke bidra med mer endring enn det kunden er villig til å gå med på. Derfor må byggebransjens totale verdikjede trekke i samme retning for å utvikle nye bærekraftige løsninger.

Samarbeid på tvers

Gjennom sitt mangeårige engasjement har Nilsen sett at vi står oppi mer enn en klimakrise. Vi står også oppi en naturmangfoldskrise og ressurskrise.

– Det er eksempelvis stort behov for sirkularitet i byggebransjen. Her kan COWI bidra med tekniske løsninger og konseptuelle idéer som kan integreres i alt bransjen skal gjøre fremover, sier han.

Det kan dreie seg om økt gjenbruk av rivningsmaterialer, økt gjenbruk av materialer i nybygg, og i hvordan nye bygg konstrueres slik at materialer og ressurser forblir i næringskjeden i stedet for å ende opp som avfall. Slik kan mer sirkularitet skape grobunn for nye verdikjeder.

Han ser også mye spennende innen energi: utvikling av fornybar energiproduksjon, optimalisering av byggenes energiforbruk, og sammenkobling av flere bygg i felles energisystem for deling av lokalprodusert fornybar energi.

Skal dette lykkes, må bransjen tenke nytt, både i forhold til samhandling og datadeling.

– Jeg vil være en person som tar til orde for åpenhet. Jeg har veldig tro på å bygge nettverk på tvers av organisasjoner. En av satsningene i COWI er samarbeidsprogram med startups. Vi er i samme båt. Klimakrisen er ikke en abstrakt utfordring. Det er en eksistensiell utfordring for vår >>

– Jeg får en rolle der jeg skal bidra til å skape endring. Jeg skal jobbe på tvers og skape tverrfaglige nettverk om bærekraft innad i organisasjonen. Anders Waage Nilsen

generasjon. Samtidig er det vår generasjons privilegium siden vi er de første som får oversikt over hva problemet består i, og de eneste som kan gjøre endringene som må til, sier han.

Ta rådgiveren med fra starten Nilsen tror at rådgivingsselskap som COWI, er undervurderte. Han mener rådgivingsbransjen rommer høy kompetanse der ingeniørfag kobles med annen ekspertise. Samtidig jobber det folk der med visjoner for fremtiden. Kombinasjon av kunnskap, gjennomføringskraft og engasjement blir viktigere. Regulatoriske krav tilspisses. Bærekraft er forretningskritisk. Derfor må rådgivningstjenesten inkluderes allerede i byggeprosjektets tidlige fase. Da kan kunden hjelpes til å bli en aktiv bidragsyter for grønn kursendring i byggebransjen. Ikke bare justere dagens kurs.

– Vi er kommet dit hen at vi må fjerne CO2, ikke bare kutte CO2, poengterer den nye bærekraftsjefen.

Det er i den tidlig fasen av et prosjekt man diskuterer hva som er mulig å få til. Det er da bestilleren kan spørre rådgiveren hvor langt det er mulig å trekke prosjektet. Det kan gå på hvordan man minimerer byggeprosjektets fotavtrykk, eller så kan byggeprosjektet være et foregangseksempel på produksjon av fornybar energi.

De rådgivende ingeniørselskapene består av fagmiljø som går fra prosjekt til prosjekt. Slik høster de stadig mer erfaring. Mange byggherrer derimot, ikke minst de mindre, har kun en håndfull byggeprosjekt å dra lærdom av. Kanskje til og med kun et. Derfor kan rådgivere bidra med ambisiøse miljøplaner som er mulige å realisere.

Nilsen ønsker at COWI skal hjelpe sine kunder til å bli aktive bidragsytere til en grønn endring, ikke bare en grønn justering.

– Det er slikt jeg får energi av, sier Anders Waage Nilsen, COWIs nye bærekraftsjef. /

– Vi er i samme båt. Klimakrisen er ikke en abstrakt utfordring. Det er en eksistensiell utfordring for vår generasjon.

Anders Waage Nilsen

Riktige festemidler er avgjørende - velg SFS

Vi har over 20 års erfaring i Norge med å lage støyskjermer og gjerder i pil og lerk.

Vi tilbyr rask levering av produkter i naturlig trevirke, som demper støy og bidrar til opptak av CO2.

Ta kontakt for en hyggelig prat!

Viken

Ny, kraftig inneklimasentral NIBE S735-7+SAM S42

Med NIBE S735-7 + SAM S42 får du ventilasjon, vannbåren varme og varmtvann i ett system. Avtrekksvarmepumpen har høy årsvarmefaktor og lav driftskostnad. Det leveres i nytt, stilrent design med kompakt format, noe som gjør den enkel å plassere og installere.

Inneklimasentralen benytter kuldemediet R290 propan, som også øker varmtvannskapasiteten med 20 %. Varmepumpen har Wi-Fi og et brukervennlig kontrollpanel for styring av innstilling.

Kommer i utgave for 230V og 400V. For mer informasjon og bestilling: abkqviller.no 23 17 05 20 post@abkqviller.no

Flere fordeler med oppgradert ventilasjonsanlegg

Når eldre bygg forbedrer ventilasjonsanlegget, reduseres energikostnaden. Det gir også gevinst for helsen og produktiviteten til de som jobber der.

– Generelt sett er vi ikke gode nok til å rehabilitere bygninger. Det gjenstår et enormt arbeid med å energieffektivisere bygningsmassen rundt om i landet. Ved å gjøre klimaanleggene smartere og mer effektive, vil man få mer inneklima per krone og kilowatt, sier Sverre Bjørn Holøs, seniorforsker ved SINTEF Community.

Ventilasjon et nødvendig onde Mer bærekraftig byggebransje innebærer mindre rivning og mer gjenbruk. Holøs ser ikke hensynet til bedre inneklima som en driver for økt sirkularitet og gjenbruk. Men i ombruksprosesser er det nødvendig å legge vekt på effekten på inneklimaet, uten at inneklimaet brukes som en unødvendig bremsekloss mot mer gjenbruk av bygg og materialer.

– Jeg pleier å kalle mekanisk ventilasjon for et nødvendig onde, sier Holøs med et smil.

Med det sikter han til at mekanisk ventilasjon tar plass, lager støy og krever energi. Til gjengjeld styres luften dit man vil, varme og kulde gjenvinnes, og partikler og forurensing fra uteluften filtreres bort.

– Mange virksomheter har ikke noe bevisst forhold til at luft er vårt viktigste næringsmiddel, sier han.

Naturlig lufting kan supplere mekanisk ventilasjon når uteluften har god kvalitet både med tanke på temperatur og forurensing. Men ikke når kuldelokket legger seg over storbyen med svevestøv fra asfalt og vedfyring som helsefarlig krydder. >>

Sverre Bjørn Holøs. Foto: Remy Eik/SINTEF

– Husk å plassere ventilasjonssystemets luftinntak på et hensiktsmessig sted så en ikke trekker inn unødvendig mye forurensing. Uteluften er råvaren som behandles i ventilasjonsanlegget, sier han.

Sørg for nok plass

Ifølge seniorforskeren har mange bygg fortsatt «dumme» ventilasjonsanlegg. De gir god luftkvalitet i tomme rom, men ikke så god der det er folk. Luften i ventilasjonssystemet må fordeles optimalt rundt i bygget, men også rundt i hvert enkelt rom. Smarte sensorstyrte styringssystem kan sørge for ventilasjon der folk er.

– Det finnes også bygninger med underdimensjonerte tilførselsveier, trange luftekanaler med lite plass. Da blir det mer utfordrende å få frem store luftmengder. Man får store trykkfall, som gir mer støy og som øker energibehovet, sier Holøs. Riktig ventilasjonsløsning vil variere fra bygg til bygg. Holøs anbefaler å kontakte en ventilasjonsrådgiver for å kartlegge muligheter og behov.

Øker produktiviteten

Jens Petter Burud, direktør for bærekraft i Caverion Norge AS, har selv fortid som VVS-rådgiver. Han mener godt inneklima

Foto: iStockphoto

er essensielt for at folk skal trives på arbeidsplassen.

– Godt inneklima er grunnlaget for god helse og økt produktivitet, sier han.

Trenger ikke bytte alt

I bygg med eldre ventilasjonsanlegg må man ikke bytte alt for å få god effekt. Ombruk av ventilasjonsaggregatet er bærekraftig. Ventilasjonsaggregatet består av mye metall, metallproduksjon gir klimagassutslipp, så i bærekraftperspektiv er det ofte mer gunstig å oppgradere eksisterende anlegg med nye komponenter. Burud fremhever

spesielt to deler som med fordel kan byttes ut.

– Moderne aggregat har mer energieffektive vifter nå enn før. I tillegg er varmegjenvinningssystemene forbedret. Ved å bytte ut viftene og varmegjenvinningssystemet, kan man spare mye energi, sier han.

Moderne vifter lager mindre støy enn før. Hvis det gjør at noe av støydempingen kan fjernes, gir det redusert trykkfall, som igjen betyr at man forbruker mindre energi på viftedrift.

Skiftes hele det gamle aggregatet ut, betyr det ikke at det må kastes. Kanskje kan det gjenbrukes et annet sted i bygget med lavere krav til ventilasjon.

Burud trekker også frem smarte styringssystem for ventilasjonsanlegg som løsninger som bør vurderes.

Etterlyser mer statlig støtte Burud vil ikke si at byggebransjen er treg med å vurdere oppgradering av ventilasjonssystem, selv om han ser at flere bedrifter ville hatt nytte av å skape et bedre inneklima for sine ansatte. Men som med alle andre investeringer kommer det med en kostnad. Derfor ønsker Burud bedre incentiv og flere støtteordninger fra det offentlige.

– Det har sin kostnad å oppgradere ventilasjonssystem. I en tid med strømkrise brukes mye penger på å utvikle teknologi for å lagre CO2 og produsere ny kraft. Men det er for lite fokus på energieffektivisering av eksisterende bygningsmasse. Vi burde hatt bedre statlige støtteordninger for slike tiltak på eldre bygg. Da ville vi sett at flere ville oppgradert sine bygg, sier han. /

Jens Petter Burud

Foto: Privat

Hvorfor er massivtre så aktuelt i nye bygg?

Massivtre er sterkt og lett med unike egenskaper for klima- og miljøvennlige bygg, sier Per Roar Brox, salgsdirektør i Splitkon, den eneste industrielle produsenten av massivtre i Norge.

Massivtre er det nye «verktøyet» for arkitekter og ingeniører i byggeteknikk.

– Massivtreproduksjonen i Norge, gir et særdeles godt utgangspunkt for å bygge med lavest mulig CO2-avtrykk. Med FN’s klimarapport i bakhodet og hele den grønne omstillingen, er massivtre fornuftig å satse på, mener han.

Å bygge i massivtre gir en enorm miljøgevinst i tillegg til en rekke andre fordeler. Brox mener at markedet vil være opptatt av CO2 avtrykket i bygg i overskuelig framtid. I dag står sementkonstruksjoner alene for 7 % av jordas CO2-utslipp, ifølge Cicero. En del av løsningen er å erstatte mer av byggematerialet med tre.

– Treet suger til seg CO2 når det vokser og lagres i trestrukturen.

Toppkvalitet trevirke fra norsk skog Splitkon har en av verdens største massivtrefabrikker med en produksjonskapasitet på 50.000 kubikkmeter i året. Hver dag ankommer 4-5 trailerlass med trelast av beste kvalitet.

– Vi har svært høy kvalitet på trevirke på grunn av klimaet i Norge, sammenliknet med land i Mellom-Europa, forteller Brox.

Dokumentert brannsikkerhet

Han peker på massivtreets forutsigbarhet ved brann - velkjent fra imtrekonstruksjoner der man benytter varmebestandig MUF-lim.

– SplitkonMassivtre består av plank som krysslimes lagvis med det norskproduserte miljøvennlige kunstharpikslimet.

Denne unike kombinasjonen gir høy forutsigbarhet ved en eventuell brann. Når SplitkonMassivtre brenner, dannes et jevnt forkullet lag. Forkullingen bremser oksygentilførsel til trevirke og brannenergien avtar, forklarer han.

Lav varmeledning i tre, gir berøringsvennlige overflater i tilstøtende områder.

Stor miljøgevinst verdsettes i eiendomsmarkedet

G.C. Rieber og Vestaksen valgte å satse på massivtre fra Splitkon da de skulle bygge henholdsvis Skipet og SporX. Skipet vant pris for Årets Trebyggeri i 2020, og SporX var nominert til årets pris i 2021. SporX er

100 prosent tre over grunnfundamentet, i en konstruksjon av SplitkonMassivtre og limtre.

– Foruten miljøgevinsten gir massivtre det beste inneklima med stabil god luftfuktighet og veldig god lydopplevelse. Det gjør det til et bedre sted å være – både for dem som bygger og de som skal oppholde seg der når bygget er ferdig, avslutter Brox.

Et hus for fremtidens energiteknologi

– Vi har jobbet med å konkretisere hub-begrepet for Energihuset i Lillestrøm, sier Geir Graff-Kallevåg, direktør for utvikling, prosjekt og drift i OBOS Eiendom.

Sammen med Akershus Energi, skal OBOS bygge et større bygg sentralt i Lillestrøm som skal fylles med kunnskapsarbeidsplasser sentrert rundt energi. Blant annet skal hovedkontoret til Akershus Energi flytte inn her. Ambisjonen er å skape et kunnskapsmiljø med teknologiog energibedrifter samlokalisert under samme tak.

– I henhold til intensjonsavtalen med Lillestrøm kommune skal 25 prosent av leietakerne komme fra energi- og teknologivirksomheter. 50 prosent av bruttoareal skal være utleid til bedrifter med dokumentert fokus på et eller flere av FNs bærekraftsmål, sier Erik Lindseth som er innkjøpssjef i Akershus Energi AS.

– Samarbeid er den nye oljen, sier Graff-Kallevåg og ler litt før han utdyper spøken sin:

– Én pluss én er mer enn to når det gjelder kunnskapsbedrifter. Vår ambisjon for Energihuset er å samle et miljø for teknologibedrifter innen energi. Det å skape et miljø her, på tvers av selskapsstrukturene, gir merverdi. Det er også med samarbeid i tankene vi har endret navnet på huben fra Energihuset til Enervi. Det nye navnet spiller på fellesskapet som vi ønsker skal prege bedriftene som skal være med i bygget, og at det oppnås bedre resultater når vi trekker lasset sammen. Det blir en vinn-vinn situasjon for bedriftene som flytter inn, sier Graff-Kallevåg.

Venter med å velge teknologi Lindseth har tidligere uttalt at dette skal være et bygg med ny teknologi, som tar >>

Geir Graff-Kallevåg. Foto: OBOS

– Energihuset er en del av en by i rivende utvikling, og knytter seg til Lillestrøms næringslivsstrategi. Her skapes det nye arbeids- og møteplasser i byen. I tillegg legges det opp til attraktive byboliger og levende bofelleskap på området.

Maja Egge Šipuš

Foto: Akershus Energi

i bruk de beste energiløsningene. Hva slags teknologiløsninger som skal inn i dette bygget, er imidlertid ikke valgt ennå. Det er det en grunn til.

– Utviklingen innen teknologi går kjapt. Vår ambisjon er å starte selve byggingen rundt årsskiftet 2024-25. Vi vil derfor vente med å velge teknologiske løsninger så tett opp mot byggestart som mulig, slik at vi får det som er mest up to date, forklarer Graff-Kallevåg fra OBOS som skal realisere prosjektet.

Lokalprodusert energi

Akershus Energi har drøye hundre års erfaring med å produsere vannkraft, og med å produsere fjernvarme siden 2005. Nå satser selskapet på flere former for fornybar energi.

Bygget som skal huse deres framtidige hovedkontor kan bli testarena for lokal energiproduksjon. For her planlegges det både for fjernvarme, batterilagring og solceller på fasader og tak.

Et viktig byutviklingsprosjekt

Lillestrøm er en by i vekst. Jernbanestasjonen er et travelt knutepunkt for alle som pendler ut av kommunen, enten sørover inn til Oslo, eller nordover til hovedflyplassen på Gardermoen. Ved å legge til rette for flere arbeidsplasser i sentrum av Lillestrøm, kan det demme opp for utpendlingen. Samtidig vil mange flere arbeidsplasser bidra til mer byliv i Lillestrøms gater.

– Energihuset er en del av en by i rivende utvikling, og knytter seg til Lillestrøms næringslivsstrategi. Her skapes det nye arbeids- og møteplasser i byen. I tillegg legges det opp til attraktive byboliger og levende bofelleskap på området, sier arkitekt Maja Egge Šipuš fra arkitektkontoret Transborders Studio som har fulgt prosjektet siden våren 2021.

Sambruk av areal

Šipuš synes det er vanskelig å trekke fram enkeltløsninger som gjør at dette bygget skal kunne kalle seg bærekraftig.

– Det er summen av løsninger som skaper et bærekraftig bygg. For Energihuset er det flere moment som spiller inn: Bygningene i seg selv, kulturminnene, landskapet, naturen, byrommene og funksjonene. Sammen skaper det en bærekraftig helhet, sier arkitekten.

Energihuset, nå Enervi, blir det første kandidatprosjektet innen FutureBuilt i Lillestrøm. Det skal sertifiseres i henhold til BREEAM Excellent med mål om å bli det mest bærekraftige bygget i Lillestrøm. Fotavtrykk skal reduseres ved at det blir arealeffektivt med utstrakt deling av areal mellom de ulike leietakerne. På grunn av sentral plassering, nær kollektivknutepunkt, og at det er enkelt for mange å komme til jobb på sykkel eller til fots, får det ingen parkeringsplasser, med unntak av noen HC-parkeringsplasser for forflytningshemmede.

Med et areal på 11–12 000 kvadratmeter, blir det plass til rundt 800 kontorarbeidsplasser. Samtidig skal eldre verneverdige bygg som står på tomten i dag, bevares.

– Vi ser på løsninger for å integrere dem funksjonsmessig, sier Graff-Kallevåg.

Innflytting i 2024 eller 2025

Håpet er førstegangsbehandling av reguleringsplanen i løpet av i år og byggestart en gang i 2024/25. GraffKallevåg ser for seg to års byggetid.

– Vi beregner innflytting i 2026-27, sier han. /

Maja Egge Šipuš. Foto: Jeton Kaçaniku

Takk for innsatsen

Sammen med mennesker og aktører fra hele landet har vi sørget for at 900 000 PCB-ruter har blitt samlet inn og fått en trygg sluttbehandling.

Ved å gjøre PCB-ruter som er farlig avfall om til brensel og ny isolasjon er Ruteretur blant pionerene innenfor den sirkulære økonomien. Det har vi vært siden fire bransjeorganisasjoner i bygg-, anlegg- og eiendomsnæringen tok et stort samfunnsansvar ved å etablere verdens første, og trolig eneste, retursystem for PCB-ruter i 2002.

Leser du dette er du kanskje blant dem som har bidratt i dette viktige miljøarbeidet? Tusen takk for innsatsen!

Blågrønn infrastruktur møter klimaendringene

Håndtering av overvann er blant de største utfordringene vi møter når hundreårsregnet eller tusenårsregnet kommer lenge før det skulle. Naturbaserte løsninger som grønne tak har for lengst vist seg å være velegnet til å håndtere et våtere og villere klima.

Grønne tak med mye vegetasjon bidrar til renere luft i bystrøk, men kan også redusere overvann og flom under stadig hyppigere ekstremvær. Grønne tak forsinker regnvannet slik at det blir mindre belastning på ledningsnettet.

Behov for endringer

– Når man snakker om økosystemer som naturbaserte løsninger leverer, snakker man aller mest om å holde tilbake regnvann. Man kan få hele årsnedbøren på én dag, som i California, noe vi også opplevde i Slovenia sist sommer og i Tyskland for et par år siden, sier David Vernon Brasfield, styreleder i Norsk forening for grønn infrastruktur (NFGI).

– Overvannshåndtering er blant de største utfordringene dette skaper, og det skjer over hele verden. Nå opplever vi også noe av dette i Norge.

– Behovene er like, vi må tilpasse oss klimaendringene, sier Brasfield. Han forklarer at det vi får igjen for å investere i naturbaserte løsninger, overstiger alle andre typer tekniske investeringer.

– Man får en rekke økosystemtjenester i stedet for bare én ting som man ville fått ved for eksempel å bygge sisterner for å magasinere styrtregn, forklarer han.

Økonomi

I byene er mye av infrastrukturen som tar imot overvann allerede på plass. Når styrtregnet kommer, flommer det over fordi rørledningene har for dårlig kapasitet.

– Man kan ikke grave opp alle rørledningene for å utvide dem, det har man ikke råd til. Naturbaserte løsninger

supplerer kapasiteten og gjør at man sparer masse penger på å unngå å bygge om den underdimensjonerte infrastrukturen, sier Brasfield.

– Egne økonomiske studier viser at man får ti ganger tilbake investeringene i grønn infrastruktur, legger han til.

Brasfield synes Oslo kommune har vært flink til å grave opp igjen bekker og få dem frem i dagens lys.

– Man får mye større kapasitet ved å åpne bekkene. Et rør med en bestemt dimensjon har et bestemt volum. Men hvis man åpner bekken og graver ut 20-30 grader på begge sider, blir kapasiteten to-tre ganger større enn røret kunne ta, sier David Vernon Brasfield.

Blågrønn struktur

– Det handler om å ta vare på den vegetasjonen som er, supplere den, åpne bekker og bruke overvannet som en ressurs og ikke bare føre det raskest mulig ned under bakken i rør, forklarer førsteamanuensis Ingrid Merete Ødegård ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

– Kommunen kan kreve at du for eksempel skal ha en bestemt blågrønn faktor. Du får poeng for mengde vegetasjon og tykkelse på vekstjord og hva slags planter og trær det er på en tomt. Oslo kommune krever at all boligbygging i ytre deler av byen skal ha en faktor på 08 og indre by 07, og det gjelder alt som bygges, forklarer Ødegård.

– Man får tilleggspoeng ved å være tilknyttet et grøntområde eller et bekkedrag. Det handler om å få mer natur inn i byen, presiserer hun. >>

David Vernon Brasfield

Foto: D.Brasfield

Etter styrtregnet i København i 2011 kom det krav om at alle nye tak under 30 grader skal være grønne. København har gått foran i dette arbeidet.

– Det gjelder å holde vannet igjen, forsinke det. Vi må ikke glemme vegetasjonens evne til å ta opp og forbruke vann. Da er det fint med større vegetasjon, trær som forbruker veldig mye vann for å kunne vokse og drive sin fotosyntese. Trær er viktig for å gi skygge i varme og tørre perioder og for å fordrøye vann i våte perioder. Den nytten kan også få fra trær på tak, men da må taket tåle den belastningen, forklarer Ødegård.

– Men det er klart at konstruksjonen skal jo tåle det. På nybygg burde det være en selvfølge at alle nye bygg skal ha grønne tak – som i København, legger hun til.

Målsetting

Landskapsarkitekt MNLA, Simen Gylseth ved Bjørbekk & Lindheim Landskapsarkitekter, peker på fire ulike faglige vurderinger som grunnlag for målsettingen om blågrønn struktur:

– Det ene er å øke det biologiske mangfoldet, gi flatene biologisk liv, slik at det som skjer på taket blir en del av naturmangfoldet.

– Det andre er å holde igjen vann, bruke grønne tak som en del av overvannshåndteringen, å kunne suge opp, holde igjen og fordampe vann.

– Det brukes mye takmembraner av asfalt. Når du legger grønne tak over, får taket jevn temperatur og membranen økt levetid.

– Det fjerde aspektet er selve bruksflaten, verdien det har for folk å kunne bruke arealene der oppe. Det er mest av flate tak på byggeriene vi er involvert i, større boligprosjekter, større kontorlokaler og industribygg. Ofte er det en regulert gesimshøyde, og da får du utnyttet bruksarealet best, forklarer Gylseth.

– Oslo og Bærum har holdt på med dette i mange år, men nå ser vi at flere og flere kommuner stiller krav til at det skal beregnes blågrønn faktor på et visst nivå. Det at det kommer konkrete krav, er en vesentlig årsak til at utbyggere nå begynner å se mer på grønne tak, konkluderer Simen Gylseth. /

Ingrid Merete Ødegård Foto: Privat

Foto: D.Brasfield

Hindrer is rundt sluk

Varsler tette sluk

SD tilkobling

Ivaretar byggherrens vedlikeholdsplikter

Les mer her:

Ole Hallgren. Foto: S.Stette

–Et overordnet prinsipp er å erkjenne at brann er lite bærekraftig

Hvordan kan man sikre brannsikre konstruksjoner når materialer skal være klimavennlige? Kan hensynene komme i konflikt?

– Et overordnet prinsipp er å erkjenne at brann i seg selv er lite bærekraftig. Når ting tar fyr, eskalerer og man må bygge på nytt, fører det til et enormt energiforbruk, sier Ole Hallgren, som er avdelingsleder brannrådgiving i Norconsult.

Materialvalg i bygg er basert på en rekke kriterier. Det skal se estetisk ut, det skal være bærekraftig og funksjonelt, det skal gjøre det behagelig å oppholde seg i bygget, og det skal være trygt, både med tanke på selve konstruksjonen og på brann. De siste årene har treverk i økende grad blitt tatt i bruk, som følge av flere av de ovennevnte grunnene. Samtidig påvirker tre risikobildet med tanke på brann. Flere faktorer må på plass for å gjøre bygget brannsikkert.

– Det er stor forskjell på glatt treverk, der det ikke er mulighet for magasinering av varme og spredning i hulrom, og utstikkende balkonger, mange vinkler, hjørner og spiler. Selv med brannhemmende midler vil det utgjøre en mer sårbar konstruksjon, sier Hallgren.

Hallgren mener dokumentasjonen knyttet til materialers brannegenskaper ofte er svak. I noen tilfeller vil det kunne stå mellom valg av bærekraftige materialer og brannsikkerheten. Usikkerheten ligger i at mange av materialene er litt «uprøvd». Resultatet kan bli en sårbar løsning, særlig når mange materialer kombineres.

– Mange produkter kan være testet, men det er ikke dokumentasjon på

hvordan de fungerer når de er montert sammen med andre løsninger, sier Hallgren.

Tre skal gi mindre klimagassutslipp

De fleste bygg har krav til bruk av begrenset brennbart og antennelig materiale, som gips-, betong- eller murvegger. Brannimpregnert treverk vil også bidra til dette, og i mange tilfeller brukes ubehandlet treverk når det er kompakt treverk i form av eksempelvis limtrebjelker- og søyler. Tre som erstatning for stål og betong blir trukket frem som et ledd i å få ned klimagassutslippene i byggebransjen. Den økende bruken av tre og massivtre i moderne bygg stiller samtidig større krav til tilstrekkelig brannfaglig kompetanse og vurderinger, uttaler Christian Fylkesnes, som er fagsjef brann i HENT.

– Massivtrekonstruksjoner må ofte deles opp i større brennbare flater i områder med ubrennbare felt, og på den måten skape barrierer som hindrer at alt treverket tar fyr samtidig. Rømningsveier må sikres med ubrennbare overflater, sier Fylkesnes.

Da HENT satte opp det som inntil nylig var verdens høyeste trebygning, Mjøstårnet, stilte det særlige krav til risikovurderinger og brannsikringstiltak.

– Den store trefasaden på Mjøstårnet er blant annet delt inn i seksjoner for å forhindre at fasaden bidrar til brannspredning på tvers av etasjene. >>

Den har også ubrennbar fasade på nederste plan, utvendige sprinklerdyser, sikring av hulrom, flammeskjerm i form av balkonger eller kjølesoner i form av brannglass, sier Fylkesnes.

Konstruksjonen må ses i sammenheng Materialer som mur, betong og komposittmaterialer er hyppig brukt i byggfasader, men sørger samtidig for større klimaavtrykk. Systemansvarlig energi i HENT, Jeanette Bøe, sier at det foregår en positiv utvikling med tanke på utslippsintensiteten fra produksjon av betong, både med tanke på økende forskning på og bruk av lavkarbonbetong og det pågående arbeidet med CO2-fangst på sementfabrikken i Brevik.

– Komposittmaterialer er ikke nødvendigvis så utslippsintensivt i produksjonen, men man må også tenke på

ombruk og gjenvinning. Det har lenge vært kjent at komposittmaterialer og sammensatte byggevarer er mer trøblete å materialgjenvinne enn homogene materialer, så her er det fortsatt en vei å gå for å bevare materialressursene våre. Mens det jobbes med gode løsninger for materialgjenvinning bør det planlegges for direkte ombruk av disse produktene ved at de er demonterbare, sier hun.

Jeanette Bøe peker også på at hele konstruksjonen må ses i sammenheng når det kommer til klimagassutslipp. Om man ser seg blind på enkeltprodukter vil man kunne gå i en klimagassfelle når det kommer til brannvern.

– Eksempelvis vil ulike brann- og lydklasser kunne medføre ekstra gipslag om man har begrenset seg til trestender og tre- eller glassull i konstruksjonen. Dette må med i klimaregnskapet, sier Bøe. /

Jeanette Bøe Foto: HENT

Christian Fylkesnes Foto: HENT

Foto: iStockphoto

Faglig styrke

Takringen er en landsdekkende kjede av takentreprenører. Vi leverer riktig produkt til avtalt pris og tid.

For oss handler det ikke bare om ingeniørkunst. Det handler om å forme morgendagens samfunn.

Tenk stort.