Fremtidens Byggenæring 4 utgave 2018 by VALUE PUBLISHING

N o 4 2018

fremtidensbygg.no

Bedre kjønnsbalanse gir penger i kassen 10

Alle i et prosjekt må «eie» kvaliteten 120

– DET LEDENDE FRIE MAGASINET FOR BYGGENÆRINGEN

Viktig å få folk til å trives

Gode rom

I UBEHANDLET SEDERTRE I LUND & HAGEN ARKITEKTER

Moelven Wood Prosjekt produserer og leverer ulike treslag til utvendige prosjekter

• Malmfuru (100% kjerneved) • Fjellgran (tettvokst gran) • Royal (impregnert furu) • Lerk (sibirsk) • Sedertre (WRC Canada) • Termofuru (varmebehandlet) • Termoask (varmebehandlet) Ypperlig til fasadebruk uten vedlikehold. Sedertre og termofuru leveres også som tretak.

hamarmedia.no

HAVSEILERVEIEN TRONDHEIM

NATUREN VET BEST

Hunton Nativo® Trefiberisolasjon er en

naturlig byggisolasjon basert på resirkulerbar trefiber. Fra naturens side har den hygroskopiske egenskaper, som betyr at den kan oppta, transportere og avgi fukt ut av vegger og tak. Nativo produseres av bærekraftig skogbruk og er 100% gjenvinnbar.

Bedre klima – inne og ute

hunton.no

– INNHOLD

N o 4 2018

105

76 08 Bedre kjønnsbalanse gir mer på bunnlinjen

29 – Vi må redusere oversikringen i bygg

14 Enova vil ha mer trykk i energi-innovasjon

33 Prosjektledelse: Først en silo pepper og så en klype alt

Alt tyder på at de bedrifter som sørger for å skaffe seg en bedre kjønnsbalanse, tjerner mer penger.

– Når vi gir produkter eller prosjekter statsstøtte, så er det for å drive bransjen og innovasjonen fremover.

Juridisk hjørne: Forarbeide kan spare store utgifter

22 Vi skaper merverdi for kunder og brukere

– Vi får stadig mer kompliserte bygg, som har avanserte løsninger.

25 Prognosene for neste år er synkende

– Vi har laget prognoser for byggenæringen som viser en fallende tendens i 2018 og nullvekst i 2019, etter sterk vekst de to siste årene.

– Det er lettere å kreve sprinkling av dusj og toalett ukritisk enn å anbefale fornuftig brannsikring.

Gode prosjektledere setter seg inn i andres fag, men evner også å få fagfolk til å tenke utenfor egen silo, forteller prosjektsjef Arnulv Eskeland hos Aspelin Ramm.

44 Standard for universell utforming endres

– Det er ikke veldig store endringer i standarden vi snakker om. Men det er en del presiseringer og klar gjøring av temaer som kan ha vært uklare.

49 Flere offentlige bygg uten overflatebehandling

– Det finnes jo en del forskjellige definisjoner av hva som er en vedlikeholdsfri fasade.

36 Varsler ny veileder for brannsikkerhet

50 Rullefortau og sjømatsenter ved Gardermoen

40 Mange er flinke til å sikre byggene sine

55 Digitalisering i fokus for årets unge rådgiver

Hvem har ansvar for hva innen brannsikring av bygg?

Selv om man av og til kan se bygg som avgjort kunne trenge en oppgradering på den branntekniske fronten, synes jeg norske byggeiere er ganske flinke til å sikre bygningene sine.

Utbyggingen ved Oslo Lufthavn Gardermoen er ikke helt ferdig enda.

– Jeg har vel i grunnen alltid vært opptatt av digitalisering.

Går for universell utforming – også av nordiske regelverk

Universell utforming av bygg skal bli big business.

N o 4 2018

INNHOLD –

73 66 Nytt nasjonalmuseum inne i sluttfasen

– Selv om dette har vært en utrolig spennende reise, er det jo nå det virkelig blir morsomt.

93 Å ta samfunnsansvar er en del av virksomheten

120 Alle i prosjektet må ha eierskap til kvalitet

Muligheter og løsninger ved bruk av aluminiumfasader

97 Resirkulering av aluminium vil øke sterkt

126 Trapper tar langt flere liv enn branner

75 40.000 billass spares med Yara Birkeland – Dette er et svært spennende prosjekt.

78 Profilen: Gode råd om folk og resultater

General Patton oppnådde resultater, men kunne vært flinkere til å ta vare på folkene sine, mener Per Kristian Jacobsen i Norconsult.

89 Lia Barnehage fikk Grønn Byggallianses pris

– Det er klart at vi syntes dette var trivelig! Vi har lenge forsøkt å finne gode løsninger for brukerne våre, og ikke minst bygge bærekraftig.

– I Asplan Viak har det å ta samfunnsansvar vært en naturlig del av virksomheten helt siden vi ble stiftet.

Hydro tar sikte på å øke sin resirkulering fra 138.000 tonn i 2016 til 250.000 tonn i 2020.

107 Giganthall fikk pris for lysbruk

– Dette er et stort prosjekt, det er ingen tvil om det.

110 Munkerud Miljøbarnehage er i særklasse

Helt fra vi fikk bestillingen har det vært klart at det ville bli et prosjekt som setter spor etter seg.

116 Massivtre stadig mer aktuelt materiale

– Tre er avgjort tilbake som byggemateriale også for bygninger over 4 etasjer.

– Myten om den superkreative arkitekten uten nødvendig sans for praktiske detaljer er sterkt overdrevet.

138 Overraskende dårlig brannsikkerhet

– Det er forbausende hvor dårlig brannsikringen hos enkelte byggherrer kan være.

139 Norge er i verdenstoppen med å bygge smart

– Jeg tør påstå at Norge ligger i verdenstoppen når det gjelder BIM.

142 Helt nye markeder for mange

– Dette kan bety helt nye muligheter for folk i byggebransjen.

145 IT i praksis: Smarte og bære kraftige byer

– LEDER

N o 4 2018

Et magasin fra VALUE PUBLISHING AS fremtidensbygg.no

REDAKTØR OG ADM. DIR. Reza Shojaei LAYOUT LOUD AND CLEAR AS JOURNALISTER Thor Lynneberg Jørn Wad WEBREDAKTØR Sarvnaz Shojaei ANNONSERING HENVENDELSE Medieinfo, se fremtidensbygg.no eller send e-post til annonser@ fremtidensbygg.no PROSJEKTLEDER

Totaløkonomi og brukeropplevelse i fokus

Cristian Fatah KEY ACCOUNT MANAGER/ WEBANSVARLIG Ole-Vidar Jensen MEDIERÅDGIVER Randi Sandal FOTOGRAFER Erik Burås/Studio B13 Julia Naglestad/Studio B13 COVERFOTO Erik Burås/Studio B13 TRYKK Printall, Estland printall@printall.ee UTGIVER VALUE PUBLISHING AS Kristian Augusts gate 12, 0164 Oslo post@valuepublishing.com valuepublishing.com

I ganske mange år nå har det vært minste pris som har vært det eneste saliggjørende. Faktisk har det gått så langt at enkelte har ment at man «kjente prisen på alt, men ikke verdien av noe». Det evige jaget etter å presse prisene – i tillegg til en flora av kontrakter som selv juristene innimellom sliter med å forstå, har neppe vært av det gode for byggebransjen. Nå vil flere aktører videre, og blant annet BVP «Best Value Project» har blitt valgt i flere prosjekter. Da er det ikke lenger bare pris, men også evnen til å gjennomføre prosjektet på en god måte i tillegg til hvilke ekstra verdier man kan tilføre som er bestemmende for hvem som blir tildelt anbudene. Dette kan synes å være bra: Med et større fokus på brukernes hverdag i tillegg til en bedre totaløkonomi når man ser

byggets livssyklus under ett, gir høyst sannsynlig en bedre samfunnsøkonomi også. Mens man i tidligere tider har skilt skarpt mellom investeringer og driftsøkonomi, vil stadig flere søke å se dette under ett. Det er duket for et flerpartssamarbeide, for mens utførende aktører i byggebransjen har satt hverandre stevne for å finne bedre og enklere kontrakter for å senke konfliktnivået, tar byggherrer grep for å bedre totaløkonomi og brukeropplevelse. Vinnerne blir leietagere, barn, voksne og eldre som skal ha sitt daglige virke i de fremtidige bygningene, enten det er skoler, kontorer eller omsorgsboliger man snakker om. Fremtidens byggenæring blir trolig et bedre sted å være for alle. / Redaktør og Adm. dir. Reza Shojaei

Få system på

kalkylen! stig.solem@norconsult.com Telefon: 454 04 650 | isy.no

Informasjonssystemer

Ta i bruk ISY ByggOffice!

Effektiv kalkulasjon og produksjonsoppfĂ¸lging

Ta kontakt med oss: stig.solem@norconsult.com - Telefon: 454 04 650

isy.no/isy-byggoffice

Informasjonssystemer

”JEG SER FÆRRE BEGRENSNINGER OG FLERE MULIGHETER.” Morten Schmidt Planlegger

THE POWER OF LESS MINDRE KOMPLEKSITET. MINDRE BRY. MINDRE RISIKO Uansett om det gjelder tegning, planlegging eller spesifisering får planleggere som Morten alt de trenger for å skape den perfekte sanitærløsningen fra Geberit. Dette gjør hvert prosjekt så enkelt og problemfritt som mulig. Se mer på geberit.no/powerofless

– REKRUTTERING

N o 4 2018

TEKST JØRN WAD FOTO RØR NORGE

Bedre kjønnsbalanse gir mer på bunnlinjen – Tallenes tale er klar. Nå har byggebransjen om lag 2% kvinnelige fagarbeidere. Alt tyder på at de bedrifter som sørger for å skaffe seg en bedre kjønnsbalanse, tjerner mer penger. Logisk betyr det da at om byggebransjen hadde gjort en sterkere innsats for å bedre kjønnsbalanse, hadde bunnlinjen sett hyggeligere ut.

Fagsjef energi og miljø i RørNorge, Eli Heyerdahl Eide er blant annet initiativtager til «Ingeborg-nettverket», som bærer navnet til en fargerik og meget god kjent kvinnelig rørlegger i Drammen på 1970tallet. Etter en sped begynnelse nærmer nettverket seg nå 700 medlemmer, og dermed er vel ikke helt umulig å rekruttere kvinner inn i byggebransjen, skulle man tro? Ingeborg-nettverket – Akkurat det nettverket, som er for alle kvinner som jobber i Rørbransjen uansett arbeidsoppgave, handler ikke bare om å rekruttere, men vel så mye om å organisere de kvinner som allerede befinner seg i rørleggeryrket og å synliggjøre rollemodeller for å bevisstgjøre bransjen, og det har vist seg å bli en avgjort suksess. Vi har også lært mye av dette, understreker Heyerdahl Eide. – Vi er for eksempel veldig bevisst på at vi ikke kommer noen vei uten at vi har med oss gutta i bransjen, både de som er ledere og også gutta på gulvet. Vi kommer heller ingen vei dersom noen tror vi bedriver kjønnskamp – vi håper vi klarer å få frem at vi virkelig mener at bransjen trenger å tenke nytt og bredt for å møte en fremtid vi ikke helt vet hvordan blir. Rørbransjen har vært en av de flinkeste yrkesfagene til å utvikle faget og holde nivået oppe. Rørleggerbedriftene tar et stort samfunnsansvar der ute for å bidra til at folk får seg en god fagutdanning. Bedriftene gjør sammen med opplæringskontorene en jobb videregående skolen og det offentlige ikke har sjans til å matche, men enda så er det slik at vi trenger bedre rekruttering til rør og byggenæringen.

– Ingeborg-nettverket mener at ikke er noen motsetning mellom å rekruttere kvinner og å sørge for at de har det bra og det å rekruttere menn – flere menn vil trives i rørbransjen når vi får en øke andel kvinner fordi det gjør noe med bransjekulturen. Dette er ikke noe vi har «funnet på» men det er akkurat det bedrifter som har erfart å ha bedre kjønnsbalanse sier. Det er stadig flere som får øynene opp for at mangfold og bedre kjønnsbalanse er bra for business, men det dukker også opp noen skjær i sjøen etter hvert. Vi har et lovverk som er tydelig på at man på byggeplasser skal ha tilgjengelig brakker for både kvinner og menn, men vi har bedrifter som sier det er vanskelig å sende jenter på alle byggeplasser fordi det ikke er tilfredstillende garderobeforhold. Dette er en hygienefaktor hun mener det burde være enkelt å gjøre noe med. Hun viser også til den såkalte «Brakkeaksjonen» i Bergen organisert av Fellesforbundet. Tenk om dette kunne vært en landsomfattende aksjon, noe både arbeidsgiverog arbeidstaker organisasjonene i Norge kunne samarbeidet om, det ville gagne både kvinner og menn ute på byggeplassene i tillegg til at seriøse byggherrer og entreprenører som tar dette seriøst ville fått bedre konkurransevilkår når alle måtte levere etter boka. De har sin egen Facebookgruppe, hvor de blant annet publiserer sine aksjoner, og hvilke resultater de finner. Dette er et prosjekt som kan minne om «uropatruljer», men som altså tar for seg brakkeforholdene på byggeplasser rundt om i byen mer enn de rene ansettelsesforhold og HMS-tiltak ellers. >>

N o 4 2018

REKRUTTERING –

– Vi er for eksempel veldig bevisst på at vi ikke kommer noen vei uten at vi har med oss gutta i bransjen, både de som er ledere men også gutta på gulvet.

Eli Heyerdahl Eide

– REKRUTTERING

N o 4 2018

potensielle søkerne. Dersom det virker som om man må være enslags «superwoman» for å kunne søke seg til byggfagene, er det kanskje ikke så rart at få gjør det, spør hun retorisk. Hun har snakket med mange som lar det skinne gjennom at «hun er jo veldig flink»! Om det er snakk om en kvinnelig medarbeider. – Ja, det er hyggelig at det er mange svært dyktige kvinner i rørbransjen og ellers i byggebransjen, men skal vi være ærlige, så er det vel mange flinke menn også. Uten at noen legger noe spesielt vekt på det. Saken er at slik det rekrutteres i dag, må jentene alt for ofte vise seg mer dyktige enn gutta for å kunne få den samme jobben. Det må vi virkelig se å komme bort fra. Vi må rekruttere bredere, sier hun.

Eli Heyerdahl Eide

– Du nevnte at undersøkelser viser at de bedrifter som har en bedre kjønnsbalanse, også tjener mer penger. Hvorfor gjør ikke alle bedrifter dette da? – Meget godt spørsmål, og jeg er ikke uten videre sikker på hva som kan være årsaken. Kanskje er det – som veldig mye annet – ganske sammensatt, sier hun ettertenksomt. Det er så vidt jeg vet ingen som har forsket på om det å få en bedre kjønnsbalanse blant fagarbeidere er lønnsomt. Men vi vet fra forskning gjort av McKinsey at selskaper med kvinner i ledelsen leverer 47% bedre avkastning enn de uten og at driftsmarginen i selskap med kvinner i ledelsen er 55% høyere. Hvorfor skulle det ikke være slik at man ved å øke andelen kvinner på andre nivåer i bedriften også der oppnår bedre resultater, spør hun? Ingeborg-nettverket ser på måter for å få til forskning på dette området, men foreløpig har vi ikke fått napp. Vi håper noen «tar ballen». Hele byggebransjen ville hatt mye å hente på å gjøre en innsats her.

Rekruttere bedre – Hvordan skal man få til det? – Vi har jo fritt skolevalg her i landet, og for å få jentene til å ønske seg til byggebransjen, må man rett og slett bli flinkere til å rekruttere rent generelt. Akkurat nå er det jo faktisk et underskudd på søkere til yrkesfag, og det er en meget alvorlig situasjon som hele byggebransjen bør ta på alvor, slik jeg ser det. Dersom det skal skje en endring på dette, må vi alle bli enda flinkere til å jobbe med rekruttering og vise frem de muligheter byggebransjen byr på. Jeg mener jo dessuten at det blir unødvendig, ja kanskje til og med virkende mot sin hensikt om man hele tiden skal holde på med spesielle tiltak for å rekruttere jenter. – Hvorfor blir det rart? – Vel, det underbygger en merkelig forutsetning om at jenter bør være enda flinkere enn guttene om de skal komme i betraktning i byggebransjen. Siden bransjen synes å henfalle til slike funderinger, smitter det over på de

Kort eller/og lang utdanning – Jeg tror vi må gjøre det «stuerent» og lett tilgjengelig å ta en kort fagutdanning, før man begynner på en lang utdanning, også kjent som «høyere» utdanning. Jeg mener at man ved å fremsnakke hvor fantastisk det er at så mange nå tar «høyere utdanning» så snakker man også om fagutdanning som en «lavere utdanning» – det er uheldig. Om en «kort» fagutdanning med tilpasninger kunne bli kjent som den beste starten for alle, kunne de som ville ta en lengre utdanning etter hvert – dersom utdanningssystemet var bygget opp slik. Jeg vet for eksempel at de fleste sier at en ingeniør med en praktisk ballast før den teoretiske utdanningen er en bedre ingeniør, tenk om det kunne bli normalveien, enten du var jente eller gutt og skulle velge utdanning? Bedre økonomi – Men husk altså at man ikke skal rekruttere kvinner for å «hjelpe» noen, eller «være moderne». Man skal gjøre det for å tjene mer penger, akkurat som en hvilken som helst annen investering i bedriften. Vi ser jo også at når det gjelder ingeniørstudier innen energi og miljø, så ligger søkningen nå på rundt 30-40% kvinner. Kunne vi få den samme kjønnsbalansen også når det gjelder de utførende håndverksbedriftene, er jeg sikker på at mange ville kunne hatt en langt bedre økonomi enn de har i dag. Men dette handler om holdninger, og om fokus på arbeidet. Dersom man er flinke til å rekruttere til sin bransje, så får man også en langt bedre bunnlinje. /

NorDan

Trevinduer som varer God impregnering mot råte er avgjørende for lang holdbarhet i Norsk klima. Kombinasjonen av vakuumimpregnering, kjerneved og overflatebehandling på både maling og pulverlakkering av aluminium, gjør at vi kan forsikre våre kunder med lang levetid. Med trevinduer fra NorDan kan du forvente en levetid på 40 år. Med våre aluminiumsbekledde vinduer kan du forvente en levetid på hele 60 år. Alu

Tre

www.nordan.no

Alu

Gunnel Fottland

â&#x20AC;&#x201C; ENERGI-INNOVASJON

N o 4 2018

ENERGI-INNOVASJON –

TEKST JØRN WAD FOTO ENOVA

Enova vil ha mer trykk i energi-innovasjon – Når vi gir produkter eller prosjekter statsstøtte, så er det for å drive bransjen og innovasjonen fremover. Vi er med på å ta risiko ved å satse på nye og innovative produkter. Derfor er det naturlig at vi avvikler vår utløsende støtte til en ny teknologi når denne har blitt en foretrukket løsning i markedet, slik vi nå gjør med luft til vann varmepumper.

Utviklingssjef Gunnel Fottland i Enova forteller at de er opptatt av å bruke statsstøtten som de formidler selektivt, og for å bidra til å styre utviklingen av markeder i ønsket retning. Et eksempel er LED-belysning, som for en 5-års tid tilbake var en god, men dyr energi-effektiv løsning. Mange valgte den vekk i forbindelse med større rehabiliteringsprosjekter, fordi man følte den var for dyr. Da var det naturlig å gå inn med støtte i en periode. Nå er LED-belysning blitt et naturlig valg for de fleste som skal skifte belysning, og statsstøtten faller bort, forklarer hun. Dialog – Det samme skjer nå med luft til vannvarmepunmpene? – Ja, vi har hatt en god og positiv dialog med leverandørene av varmepumper, og det er avgjort optimisme å spore hos dem. Nå ser det ut til at denne teknologien er etablert på en positiv måte i markedet, og dermed er det ikke naturlig å fortsette statsstøtten til disse produktene heller. – Men det betyr ikke at det er noe feil med varmepumper, sett fra Enova sin side? – Neida, snarere tvert imot, hadde jeg nær sagt. Saken er jo at disse produktene, blant annet på grunn av den statsstøtten de har hatt i en periode, har utviklet seg svært positivt rent markedsmessig. Da er det ikke naturlig å fortsette støtten lenger, fordi det ville ha karakter av subsidier, og det er jo ikke meningen. Derfor har vi gått ut og sagt at vi på den ene siden frafaller støtten til varmepumper, og på

den andre siden åpner for å støtte mer innovative løsninger innenfor energisektoren, forklarer hun. Næringsbygg – Hva betyr dette i praksis? – Det betyr blant annet at eiere av næringsbygg og offentlige bygg fra nå av ikke lenger får støtte fra Enova til å installere tradisjonelle luft-vann-varmepumper. Enova vil i stedet stimulere byggeierne til å velge mer innovative løsninger og varmesentraler som gir mindre belastning på strømnettet. For privathusholdninger beholdes støtten enn så lenge. – En luft-vann-varmepumpe er en god løsning når det kommer til å spare energi, men ikke til å redusere effektbehovet som er en viktig del av vårt mål om å styrke forsyningssikkerheten. Svakheten ved teknologien er at den når det er svært kaldt ute ikke klarer å hente nok energi fra uteluften. Da kobles el-kolbene inn. Det betyr at energien på de kaldeste dagene i all hovedsak er hentet fra elektrisitet, sier Fottland. Det er på de kaldeste dagene vi bruker desidert mest strøm, og dermed også de kraftnettet må dimensjoneres etter. Spesielt nå som flere og flere sektorer elektrifiseres som en del av omstillingen til lavutslippssamfunnet, er det viktig å sørge for at byggeiere tar i bruk smarte energiløsninger som reduserer behovet for unødvendig store investeringer i kraftnettet. Derfor mener Enova at det er riktig å avslutte støtteordningen som i ulike former har eksistert siden 2003. >>

– ENERGI-INNOVASJON

N o 4 2018

– Det er derfor riktig at vi i stedet støtter de som tar i bruk mer innovative løsninger. På den måten kan vi bidra til ytterligere teknologiutvikling.

Gunnel Fottland

Foto: iStockphoto

N o 4 2018

ENERGI-INNOVASJON –

Vil bidra til utvikling En annen grunn til at Enova kutter støtten er at statsforetaket mener at teknologien nå er moden nok til at den vil klare seg godt i markedet uten statsstøtte. – Teknologien har blitt bedre i løpet av de 15 årene vi har støttet den, og ferske tall fra Prognosesenteret viser som sagt økt optimisme blant varmepumpeleverandører, og vekst i salget av de fleste varmepumpeteknologiene, uten at vi har sett noe prisfall de siste årene. Vi mener derfor det er riktig at vi i stedet støtter de som tar i bruk mer innovative løsninger. På den måten kan vi bidra til ytterligere teknologiutvikling, sier hun videre. Aktører som ønsker å ta i bruk innovativ varmepumpeteknologi oppfordres til å ta kontakt med Enova, slik at en gjennom dialog kan finne ut hvilket innovasjonsprogram som er best egnet i det enkelte tilfelle. Standardløsningene som støttes gjennom programmet Støtte til varmesentraler, som retter seg både mot næringsbygg og borettslag, er nå varmesentraler basert på flis, briketter og pellets, væske-vann-varmepumpe og solfangeranlegg. Det kan gis opp til 1 million kroner i støtte, begrenset opp til 45 prosent av investeringen. Flis, briketter og pellets får 1700 kr/kW installert effekt, mens væske-vann-varmepumper får 1600 kr/kW. For solfangere gis det 201 kr/m2. Støtten gjelder både for nybygg og eksisterende bygg, men ikke for bygg som ligger innenfor konsesjonsområder for fjernvarme. Gjelder ikke privathusholdninger Boligeiere som kan få støtte til en rekke fornybare varmesentraler gjennom Enovatilskuddet vil fremdeles kunne få støtte til luft-vann-varmepumpe – Vi har ingen umiddelbare planer om å gjøre noe med den støtteordningen. En luft-vann-varmepumpe kan være en god løsning for mindre bygg, særlig i kystnære strøk hvor vintrene normalt ikke blir så kalde. Det er spesielt viktig å opprettholde denne støtteordningen nå som flere tusen oljefyrer skal fases ut fra norske hjem. Det er tross alt et bedre alternativ enn å legge om til ren elektrisitet, og en investering som vil være overkommelig for de fleste om de regner inn de reduserte energikostnadene, forklarer Fottland. /

Ta miljøansvar - enkelt og lønnsomt

Sort bunnlinje. Grønn fremtid. W

miljofyrtarn.no

post@miljofyrtarn.no

38 00 80 60

N o 4 2018

JURIDUSK HJØRNE –

TEKST JØRN WAD FOTO ERIK BURÅS /STUDIO B13

Forarbeide kan spare store utgifter – Et godt forarbeide forutfor en avtaleinngåelse kan spare bedriften din for store utgifter og konflikter i fremtiden. Detter gjelder også for leiekontrakter. Om man dessuten har med seg et godt advokatfirma på laget, er man desto tryggere.

Advokat og partner i Steenstrup Stordrange (SANDS), Christian O. Hartmann, sier til Fremtidens Byggenæring at det ofte oppstår konflikter på grunn av uklarheter i leiekontraktene. Det er dette han mener kan unngås om man har med seg en advokat i forhandlingene. Forarbeide – Mange mener det blir for dyrt å bruke advokat i forbindelse med inngåelse av et leieforhold? – Det vil jeg sterkt gå i rette med, fordi det motsatte faktisk er tilfellet. Det skyldes de potensielt store utgiftene man risikerer å pådra seg i forbindelse med konflikter om leieforholdene. Vi har sett tallrike eksempler på at konflikter oppstår, spesielt ved avslutningen av et leieforhold, som lett kunne ha vært unngått om man hadde gjort forarbeidet godt nok, understreker han. Når det gjelder utleieforhold i næring, er det forbausende ofte parter som går inn i dette uten å ha gjort tilstrekkelig forarbeide, og dermed havner man fort opp i konflikter: – Det starter som regel allerede i begynnelsen av leieforholdet, nemlig ved overtagelsen. For hva er det man skal overta? Er det lokalene slik som de var ved undertegnelsen av kontrakten, eller skal det foretas endringer? I så tilfelle, hvilke endringer er det snakk om? De tilpasningene du som leietager ønsker deg, er det viktig at man skriftlig presiserer i kontrakten, fordi det ellers kan komme til å bli dissens om hva som er avtalt, og da står du som leietaker svakt. På den annen side er det også i utleiers interesse å få på plass nøyaktig hvilke premisser som gjelder for utleieforholdet. >> Christian O. Hartmann

– JURIDISK HJØRNE

N o 4 2018

– Man må i størst mulig grad unngå generelle vendinger i kontraktsforholdet, for det skaper gjerne diskusjoner senere.

Christian O. Hartmann

N o 4 2018

JURIDISK HJØRNE –

– Dermed handler dette blant annet om en god kravspesifikasjon fra leietagers side? – Ja, det er svært viktig, og i begge parters interesse, som sagt. Man må i størst mulig grad unngå generelle vendinger i kontraktsforholdet, for det skaper gjerne diskusjoner senere. Når det er sagt, er det ofte rom for leietagerne til å forhandle inn ganske mange tilpasninger i kontrakten, dersom man bare greier å være konkret nok, understreker Hartmann.

sikkerhet, men at leieforholdet påbegynnes uten at avtalt sikkerhet er stilt. Dersom utleier over lengre tid lar være å purre leietaker på dette, kan utleier risikere å bli ansett for å ha akseptert at sikkerhet ikke skal stilles, grunnet sin passivitet. Ved evnt. salg av eiendommen/utleierselskapet vil ny kjøper være opptatt av at leietakerne har stilt sikkerhet. Da står selger ovenfor en formidabel ryddejobb, hvis han har slurvet med å få inn garantiene. Husk at ved næringsavtaler, gjelder en utstrakt grad av avtalefrihet partene imellom, og det finnes mange varianter, som ikke alltids er like balanserte, minner advokaten om. Huseiernes Landsforbund, Norsk Eiendom m.fl. har utarbeidet standardmaler som er ment å gi uttrykk for gjeldende markedsvilkår, men også disse har som oftest behov for noe «skreddersøm».

Leietid – Det høres kanskje opplagt ut, men det er faktisk særdeles viktig å ha med i kontrakten hvor lang tid et leieforhold skal løpe, og ikke minst om det skal være muligheter for å fornye kontrakten. Og når det gjelder fornyelser syndes det ofte. For et første bør det klart fremkomme om leietaker skal ha rett til èn eller flere fornyelser. Videre må det også avklares allerede ved undertegning av kontrakten hvilke vilkår som skal gjelde for en eventuell fremtidig fornying av kontrakten. Skal et fornyet leieforhold baseres på nye vilkår, herunder tilpasning til ny markedsleie, eller skal leieforholdet fortsette på samme vilkår som før? Ofte avtales en forlengelse på samme vilkår, men slik at leien skal justeres til markedsnivå. I det slikt tilfelle er det ofte fornuftig at man blir enige om en tvisteløsningsmekanisme som med bindende virkning kan faste den nye leien dersom partene ikke blir enige. Sett fra utleiers ståsted er det videre viktig at det avtales en frist for når leietaker må varsel at han evnt. ønsker å forlenge leieforholdet, da utleier vil ha behov for en viss forutberegnelighet i forhold til å finne nye leietakerne. En slik varslingsfrist bør være minimum 6 måneder, helst 12 måneder, før utløpstiden – Hva med depositum, er det viktig også i næringskontrakter? – En form for garantistillelse er jo svært vanlig, og viktig for at utleier skal unngå problemer ved eventuell insolvens hos leietageren. Da er depositum eller bankgaranti svært vanlig. Det man bør unngå, er eventuelle sikkerhetsstillelser fra morselskap, fordi man jo aldri vet hvordan selskapers økonomi kan komme til å utvikle seg. Og dersom morselskapet skulle gå konkurs i perioden, står man i realiteten uten sikkerhet, minner han om. Samtidig er han opptatt av at utleiere bør bli flinkere til å følge opp krav om sikkerhetsstillelse: – Det er kanskje litt overraskende, men man ser alt for ofte at det er stillet krav om

Tilbakelevering Dette er et helt eget felt, og her er det mange tvister. Det er ikke uvanlig at utleier presenterer til dels større krav ovenfor leietaker ved tilbakelevering. Det bør klart fremkomme av leiekontrakten hvordan lokalene skal tilbakeleveres.. Som regel er det formuleringer som «ryddet og i godt vedlikeholdt stand, hensyntatt alder og slitasje. Sistnevnte er viktig at leietaker får med seg i kontrakten. I grunnen skal leieobjektet leveres tilbake slik det så ut ved overtagelsen, med fradrag for alder og slitasje. Men hvordan så det ut for 10 år siden, om dette er lengden på avtalen? Begge parter er tjent med at dette dokumenteres, hvilket enkelt kan gjøres ved å ta bilder av leieobjektet før oppstart. Da slipper man diskusjoner. – Hva med det som med et felles begrep kalles «Coworking»? – Delte arbeidsplasser er gjerne slik at man i prinsippet leier en pult og samtidig gis tilgang til en rekke fellestjenester, f.eks kantine, møterom kopimaskin mm, sammen med andre leietakere. Dette er en helt annen type kontrakter, fordi man har et mye mer begrenset avtaleforhold, gjerne med korte kontrakter, men det betyr ikke at man er fritatt fra å spesifisere hva man faktisk skal leie og på hvilke vilkår. Standard kontrakter for Coworking er under utarbeidelse. Det er bl.a. en kjent sak at utleier kan komme opp i noen kompliserte momsforhold om man ikke har tungen rett i munnen, sier han til slutt. /

– RÅDGIVNING

N o 4 2018

TEKST JØRN WAD FOTO JULIA MARIE NAGLESTAD /STUDIO B13

Vi skaper merverdi for kunder og brukere – Vi får stadig mer kompliserte bygg, som har avanserte løsninger. Våre RIF- firmaer er derfor opptatt av kunde- og brukerperspektivet. Det betyr å gi kundene løsninger som ikke bare fungerer i dag, men også i fremtiden.

Tekniske løsninger kan nemlig også bli for avanserte, det er derfor viktig å se løsningene opp mot nytten, hva som er «must have» og hva som er mer «nice to have», sier administrerende direktør Liv Kari Skudal Hansteen i Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF). Hun er derfor opptatt av kompetanse og verdiskaping og at rådgiverne hun representerer kommer inn i byggeprosessen så tidlig som mulig. Start riktig – Er ikke dette et mantra som er mest kjent fra entreprenørsiden? – Nei, det vil jeg ikke si. Start riktig, er viktig for alle- ikke minst for kunden. Det handler om å få riktig kompetanse inn på riktig tid. Rådgivernes styrke er både å ivareta helheten og finne riktig løsning. Vi skal balansere ulike ønsker som kan handle om teknologi, miljø, trivsel og kostnader. En kan bygge et teknisk høyverdig bygg som kanskje ikke er tjenlig for brukerne. Da har en bommet. Vi skal alltid ha kunde- og brukerbehovene i fokus slik at de får det som er riktig for dem, understreker hun. Verdi for kunde er hva det handler om. Jo tidligere vi kan komme inn med vår kompetanse, jo større påvirkning og jo mer verdi kan vi skape for kunde og bruker. Det er nemlig før det første «spade-taket» skjer, at handlingsrommet er størst for å påvirke og maksimere verdiskapingen. Senere ut i byggefasen, blir påvirkningsmulighetene betydelig mindre. Er feil løsninger valgt, er det lite en får gjort i byggefasen for å bøte på dette og hvis det først må rettes, blir det i så fall veldig dyrt.

Vi skal ikke selge noen produkter. Vi skal utelukkende sørge for at både kundene og brukerne av byggene får best mulige resultat. Dette får vi til ved en kombinasjon av høy teknisk kompetanse og tverrfaglighet. – Men det blir likevel mye teknikk? – Ja, trenden er jo smartere byer, smartere transport og smartere hus. Teknologien er ikke begrensningen, men evnen til å balansere mellom nytte og kost for slike tekniske og smarte løsninger for kunden og brukerne. Teknologi og mennesker – Dere setter altså ikke teknologien i høysetet – men er også opptatt av menneskene? – Ja, det er mennesket som er viktigst. Teknologien er bare et hjelpemiddel. Avgjørende for valg av all verdens teknologi, er hvordan dette bidrar positivt for de som får løsningene. Her må vi tenke hele verdikjeden. Ta for eksempel BIM-modellene som vi utvikler. Allerede i valg av løsning skal rådgiverne tenke på at denne modellen ikke bare skal brukes til å bygge etter, men også hvordan informasjonen i denne modellen vi utvikler skal bidra til bedre og mer effektiv driftsog vedlikeholds-fase. Våre medlemmer skal sørge for gode modeller som kommer kunden og fremtidige brukere til nytte i hele byggets livsløp. – Dette hører man ikke alt for mye om i hverdagen? – Nei, den verdiskapingen rådgivende ingeniører bidrar med er nemlig lite synlig for allmenheten. Det som derimot er veldig synlig, er når bygget ikke fungerer som det skal når det står ferdig. Da må det

N o 4 2018

RÅDGIVNING –

– Teknologien er ikke begrensningen, men evnen til å balansere mellom nytte og kost for slike tekniske og smarte løsninger for kunden og brukerne.

Liv Kari Skudal Hansteen

gjøres endringer og forbedringer og det blir dyrt. Det hadde da vært mye billigere å satse på riktig kompetanse når løsningene skulle velges i planleggingsfasen. Tekniske investeringer har ingen verdi hvis det ikke fungerer etter hensikten. – Dette høres nesten selvsagt ut? – Det kan du gjerne si, men tallrike eksempler forteller oss at det er lett å falle

for fristelsen å undervurdere behovet for riktig kompetanse i planleggingsfasen. Dersom vi bare kommer inn tidlig nok, og får bidra med vår kompetanse i prosessen, vil alle tjene på det. Fra byggherre via utførende entreprenør og til brukerne av bygningen. Vi bidrar til å finne fram til det vi kan kalle det riktige bygget for den oppgaven som skal løses, sier hun til slutt. /

Albinvindu AS skaper og monterer vinduer og dører slik de så ut før i tiden.

40 års bransjeerfaring. Kopierer dører og vinduer fra sin opprinnelse. Leverer alle stilarter innen tre-pvc-aluminium til store og små prosjekter.

Albinvindu AS | Mølleråsveien 10, 3216 Sandefjord geir@albinvindu.no | Telefon: 97 97 95 95

GRØNNE TAK

SARNAFIL®-T Et miljøvennlig takbelegg FPO-basert (fleksible polyolefiner) Inneholder ikke PVC Fri for tungmetaller, halogener og ftalater Rotbestandig EPD og SINTEF Teknisk Godkjenning Resirkulerbart

SIKA NORGE AS Sanitetsveien 1, 2013 Skjetten Tlf: 67 06 79 00 · E-post: kundeservice@no.sika.com www.sika.no

N o 4 2018

ÅRSPROGNOSE 2019 –

TEKST JØRN WAD FOTO JULIA MARIE NAGLESTAD /STUDIO B13

Prognosene for neste år er synkende – Vi har laget prognoser for byggenæringen som viser en fallende tendens i 2018 og nullvekst i 2019, etter sterk vekst de to siste årene. Totalt sett blir 2018 likevel et greit år, fordi anlegg øker ganske formidabelt, spesielt når det gjelder vei og jernbane, med en vekst på hele 15%.

– Det kommer som sagt til å svi mest for dem som er mest innrettet mot nye boliger, og ikke kan vri seg over til ROT eller yrkesbygg.

Nejra Macic

I 2019 og 2020 fortsetter anlegg å øke, samtidig som det får drahjelp fra flere nye store sykehus, hvilket sikrer volumvekst på rundt 4% i det totale bygg- og anleggsmarkedet – på tross av et fallende nyboligmarked. Sjeføkonom Nejra Macic ved Prognosesenteret forteller om ganske store forskjeller i markedene kommende år, og for byggenæringen ser det ikke alt for optimistisk ut. – Vi ser en nedgang på rundt 7% i nybygg i år, og ned rundt 2% neste år. Dette er målt i faste priser, så det er snakk om en volumutvikling. Dette kommer imidlertid etter flere år med god vekst, så man må rimelig nok se dette i en sammenheng, understreker hun. Hvor store ringvirkninger dette vil få for norsk næringsliv er hun ikke sikker på. Siden anleggsbransjen samtidig får en skikkelig boost, og en del av de som vil få mindre å gjøre innen nybygg er arbeidsinnvandrere som trolig vil reise hjem, er det ikke sikkert at man merker særlig store utslag på sysselsettingen. Flat utvikling – For det første gjelder altså nedgangen vi snakker om hovedsakelig innenfor nye boliger. Her ventes en produksjonsnedgang på rundt 10% i år og ytterligere 8% i 2019 før det stabiliserer seg i 2020. Det betyr imidlertid ikke at hele byggenæringen vil oppleve trangere kår. Vi venter nemlig en produksjonsvekst for nye yrkesbygg på rundt 9% neste år, og en moderat vekst i ROT-markedene. Ser man dette i sammenheng, venter vi at bygg og anlegg totalt vil oppleve en vekst på 3,7% i 2019. – Det betyr altså at det kan komme ganske forskjellige utslag for bedriftene, avhengig av hvilke spesialiteter de har? – Ja, det kan nok forekomme. Dersom man er veldig siktet inn på nettopp nybygg av leiligheter i Stor-Oslo-området, kan det hende man enten må nedbemanne eller dreie produksjonen sin noe.

– ÅRSPROGNOSE 2019

Ikke alle får dette til så lett, og for dem kan det nok oppstå utfordrende situasjoner. Når det er sagt, er det jo svært mange av entreprenørene og andre aktører i byggebransjen som er flinke til å omstille seg ved svingende utviklinger i markedet, så vi får håpe at det skjer også i kommende år, sier hun ettertenksomt. – Samlet sett kommer altså byggenæringen til å ha en flat utvikling i 2019? – Ja, og det er de nye sykehusbyggene som redder den situasjonen. Det skal jo bygges store sykehus både i Drammen, Nordmøre og Stavanger, så dermed venter vi at det ender med nullvekst neste år. Anleggsbransjen – Men i anleggsbransjen ser det altså ganske så annerledes ut? – Ja, der får man nok langt «gladere dager». Som sagt skjer det jo en formidabel satsing på vei og jernbane om dagen, og produksjonsveksten hvert år i perioden 2018-20 kommer til å ligge rundt 15%, slik det ser ut nå. Tar man ut driftsog vedlikeholdsdelen, er veksten enda sterkere for nye anleggsprosjekter. Det er virkelig en sterk vekst i et så stort marked, understreker hun. – Hva skjer i boligmarkedet videre fremover tror du? – Vi ser et fortsatt fall i nyproduksjonen frem til 2020, så der kan det nok bli litt mer «pes» med tanke på sysselsettingen. Selv om rehabilitering vanligvis tar seg opp i slike perioder, og mange som sagt viser evne til å omstille seg, er det ganske sannsynlig at vil få en svak nedgang i sysselsettingen. Dette kommer som sagt til å svi mest for dem som er mest innrettet mot nye boliger, og ikke kan vri seg over til ROT eller yrkesbygg. – Hvilke grupper er det som vil merke nedgangen i sysselsetting mest? – Det blir nok arbeidsinnvandrerne. Arbeidsinnvandringen har avtatt hvert år siden 2012, og den vil nok fortsette nedover de kommende årene, sier sjef økonom Nejra Macic til slutt. /

N o 4 2018

ÅRSPROGNOSE 2019 –

– Vi ser et fortsatt fall i nyproduksjonen frem til 2020, så der kan det nok bli litt mer «pes» med tanke på sysselsettingen.

Nejra Macic

DAFA AirVent System®

Komplett program til undertak og vindsperrer Vindsperrer til fasader

d Pr o d u c t

d Pro d uc t

ty ran

15 Year

d Pr o d u c t

DAFA

ran

ty ran

d Pr o d u c t

30 Year

ran

ti o

d Pr o d u c t

ti o

Fu n c

30 Year

tio

Year

15 Year

Folier til undertak 10

DAFA Func

DAFA Fu n c

DAFA

Produktene i DAFA AirVent System er omfattet av DAFAs attraktive funksjonsog produktgaranti på henholdsvis 15 eller 30 år.

Systemtilbehør

3,05 m

ty ran

ran

30 Year

15 Year

n d Pro d uc W an d Pr o d u c t

ran

ty ran

ran

ty ran

ran

ty ran

ran ar

ran

Vindsperre DAFA UV facadeTM

Kontakt

DAFA AirVent System omfatter også en rekke tilbehørsprodukter som gjør systemet komplett. Det gir kontinuitet – spesielt for deg som skal utføre oppgavene, fordi produktene passer sammen – og det sikrer holdbare løsninger. Vi viser her et lite utvalg:

DAFA UV rørmansjett

DAFA UV kabelmansjett

DAFA UV tape

DAFA A/S • www.dafa.no

Stian Lundby Teknisk selger +47 464 03 165 sl@dafa.no

Kenneth Totland Teknisk selger +47 473 34 512 kto@dafa.no

ti o

ran

DAF Fu n c

n W an c t W d Pr o d ud P r o d u c t

ti o

Vindsperre DAFA WindFoil 130TM

15 30 YearYear an

F u ntic

DAFA

DAFA Func

Year

d Pro d uc t

ti o

n a tW tW d P rnodd u Pcr o d u c

Fu n c

ti o

Tilbehør

n W an c t W d Pr o d ud P r o d u c t

Vindsperre DAFA WindFoil 95TM

15 15 30 30 10 YearYear Year Year an

F u ntic

DAFADAFA

DAFA

Fu n c

DAFDAAFA Func

Year

d Pro d uc t

ti o

n a tW tW d P rnodd u Pcr o d u c

ti o

Fu n c

ti o

n W an c t W d Pr o d ud P r o d u c t

Fu n c

15 15 30 30 10 YearYear Year Year an

F u ntic

Undertak DAFA RooFoil 230 MH PlusTM

DAFADAFA

DAFA

Fu n c

DAFDAAFA Func

Year

d Pro d uc t

ti o

n a tW tW d P rnodd u Pcr o d u c

Fu n c

ti o

n W an c t W d Pr o d ud P r o d u c t

Undertak DAFA RooFoil 230 MHTM

15 15 30 30 10 YearYear Year Year an

F u ntic

DAFADAFA

DAFA

Fu n c

DAFDAAFA Func

Year

d Pro d uc t

ti o

n a tW tW d P rnodd u Pcr o d u c

Fu n c

ti o

n W an c t W d Pr o d ud P r o d u c t

d Pro d uc t

F u ntic

Year

Fu n c

DAFADAFA

DAFA

Func

Undertak DAFA RooFoil 200TM

ti o

tio

n n a a ct W tW tW d P rnodd u Pcr o dnud Pr o d u c

Fu n c

ti o

DAFDAAFA

DAFA

Func

ti o

Fu n c

ti o

Undertak DAFA RooFoil 150TM

n a tW tW d P rnodd u Pcr o d u c

DAFADAFA

1530 15 10 10 30 30 30 15 Year YearYear Year YearYear Year

Fu n c

15 30 Year Year

DAFDAAFADAFA

Fu n c

ti o

n a tW tW d P rnodd u Pcr o d u c

Fu n c

10 15 Year Year

DAFDAAFA Fu n c

ti o

d Pr o d u c t

Fu n c

ti o

10 Year an

Fu n c

Fu n c n

DAFDAAFA ty

DAFA

30 Yea an

d Pr o

N o 4 2018

BRANNSIKRING –

TEKST THOR LYNNEBERG FOTO ISTOCKPHOTO

– Vi må redusere oversikringen i bygg – Det er lettere å kreve sprinkling av dusj og toalett ukritisk enn å anbefale fornuftig brannsikring, mener brannteknisk rådgiver Geir Drangsholt. Han etterlyser flere midler til tester og forskning som gir grunnlag for å prosjektere brannsikkerhet. – Det offentlige må frigjøre midler til problemer av generell karakter som dukker opp i forbindelse med valg av løsninger innen brannteknisk prosjektering analyse i bygg. Dette gjelder spesielt der de samme løsningsvalgene går igjen. Hadde vi hatt midler til å teste generelle problemstillinger kunne vi konkludert med at dette problemet er løst – én gang for alle, sier sivilingeniør og brannteknisk rådgiver Geir Drangsholt hos TekØk AS i Trondheim. Drangsholt advarer mot det han kaller «klipp-og-lim» og «synseløsninger» blant branntekniske rådgivere. Noe av årsaken tilskriver han de mange endringene i byggeforskriften som gjør seg gjeldende med hyppige revisjoner. Byggeforskriften oppfattes ikke lenger kun som funksjonsbasert, slik den var da den kom i 1997. – En del av ytelsene som tidligere kun sto i veiledningen er flyttet over i forskriften. Det skaper en utfordring, fordi den nå også kommer med en del ytelser som direkte forskriftskrav. I tillegg kom krav om en uavhengig kontroll med revisjonen i 2007. Det vi da opplever er en diskusjon mellom den som har prosjektert og den som kontrollerer. Fravik fra de preaksepterte ytelsene i veiledningen skal dokumenteres ved å gjennomføre en analyse. Dersom du nøyer deg med å henvise til forskriften med tilhørende veiledning – såkalte preakspeterte løsninger – trenger du ikke dokumentere løsningen ytterligere. – I det øyeblikket du må velge en alternativ løsning, oppstår utfordringene i prosjektene: Hvordan kan løsningene som er aktuelle dokumenteres? Dette er kjerneproblemet, fordi det innen brann i all hovedsak kun finnes to måter å >>

dokumentere på. Det ene er å gå i et laboratorium og gjøre forsøk. Du tester det som du ønsker å dokumentere. Alternativet er å bruke avanserte beregningsmodeller (CFD-analyser) som via matematiske beregninger gir den dokumentasjon av løsningen som kreves. Svakheten med denne type dokumentasjon er at beregningsmetodene må verifiseres ved forsøk og eksperimenter. Ønsker 30 millioner i frie midler – Brannrådgivere bruker mye mindre tid på å dokumentere at brannsikkerheten er ivaretatt enn hva vi burde gjøre. En analyse eller et brannkonsept krever alt fra 30-100 timer. Skulle vi gjort tester og dokumentert dem, krever det både mer tid og penger. Da går byggherre heller til en annen brannrådgiver, som er villig til å foreta en ”vurdering” basert på en prosatekst, sier Drangsholt. – Derfor blir det montert tre sprinklerhoder i et pasientrom på 7–10 m2 et sykehus, selv om det kun er dyne og pute som kan brenne. Bygger vi et fullt utstyrt pasientrom på 15 kvadratmeter i et laboratorium – og setter fyr på alt som det er mulig – kan vi dokumente hva vi faktisk har behov for. Men det koster noen hundre tusen, eller en million. Den kostnaden tar ikke byggherre på et enkelt byggeprosjekt, selv om det over tid kunne spart samfunnet for milliarder i smartere, mer effektiv og bedre dimensjonert brannsikkerhet. I dag deler Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) ut «noen få millioner årlig i midler øremerket de prosjekter som følger med», sier Drangsholt. Han mener det er et behov for ti ganger så mye. Tretti millioner kroner årlig. – Det er jo i realiteten to ulike ting vi trenger finansiert. Det ene er forskning på brannsikring. Det andre er bedre gevistrealisering, altså hvordan begrense kostnadene. Vi må tørre å spørre om det er nok med en brannslange tilgjengelig i gangen i en institusjon med døgnkontinuerlig vakthold. Ingen spør det spørsmålet, fordi det står i en forskrift, en veileder, eller en standard hvordan et sykehus skal sikres – med blant annet sprinkelanlegg. – I det øyeblikket du åpner for muligheten til å hente informasjon om forskjellige elementer er det ikke sikkert at den branntekniske rådgiveren har trengt å bruke så mye mer tid enn i dag. Problemet er at ingen ønsker å ta kostnaden ved å få testene gjort. /

– BRANNSIKRING

N o 4 2018

BRANNSIKRING –

– Skulle vi gjort tester og dokumentert dem, krever det både mer tid og penger. Da går byggherre heller til en annen brannrådgiver, som er villig til å foreta en ”vurdering” basert på en prosatekst.

Geir Drangsholt

Stol på museet 10 norske designere konkurrerer om å lage stol til det nye Nasjonalmuseet. Bidragene stilles ut før vinneren kåres 6. november.

25.10–18.11 2018

Hvor: Informasjonssenteret Mellomstasjonen Brynjulf Bulls plass 2

ANNONSE FRA ROBOTIC INNOVATION

DISSE MOBILE ROBOTENE KAN VÆRE REDNINGEN FOR UTFORDRINGENE I HELSESEKTOREN Robotic Innovation har utviklet tre mobile robotløsninger basert på AIV-teknologi som kan håndtere transport og logistikk på sykehusene. Rett og slett gull verdt når eldrebølgen kommer, og bemanningen blir en kjempeutfordring.

Åpningstider: Hverdager 11.00 – 17.00 Lørdag og søndag 11.00 – 16.00

-Fremover vil det være store utfordringer knyttet til mangel på personell i helsesektoren. Vår teknologi og løsninger kan sørge for transport og logistikk av enheter internt på sykehus, aldersboliger og lignende. Dette vil gjøre at helsepersonell blir fristilt til å gjøre det som egentlig er oppgaven deres, ta seg av pasientene, sier daglig leder i Robotic Innovation Annette Anfinnsen. Alle de tre mobile robotløsningene er fleksible, som gjør at de også egner seg godt til bruk i næringsbygg og på flyplasser. Smart Service Smart service kan transportere alle typer varer og enheter på et sykehus. Den har et fleksibelt hyllesystem med en total kapasitet på 70 kilo. Mulig for tilkalling og valg av kjørerute via mobil app. Ankomst

Smart Service er et produkt som er utviklet etter innspill fra helsesektoren og ved hjelp av støtte fra Innovasjon Norge. Denne teknologien vil bedre hverdagen til et allerede presset helsepersonell sier Annette Anfinnsen i Robotic Innovation. www.roboticinnovation.no

ROBOTIC INNOVATION

av varer blir varslet med push note til mobil. For sikker transport er skap låst, lås aktiveres ved bruk av ID kort eller kode. Smart Guide Smart Guide er en service robot som kan guide pasienter, pårørende og andre til ønsket destinasjon på 100 forskjellige språk. Dette vil gi en trygghet til pasienter og pårørende i tillegg redusere forsinkelser til konsultasjoner. Smart prosedyretralle Smart prosedyretralle er en tralle med et låsbart tett skap med et fleksibelt hyllesystem som er tilpasset behovet for brikker til ulike operasjoner. Konseptet går ut på at all transport og logistikk håndtering av prosedyretraller og brikker mellom sterillager og operasjonsstuer blir sikkert håndtert av mobile roboter.

N o 4 2018

PROSJEKTLEDELSE –

TEKST THOR LYNNEBERG FOTO JULIA MARIE NAGLESTAD /STUDIO B13

Prosjektledelse: Først en silo pepper og så en klype alt Gode prosjektledere setter seg inn i andres fag, men evner også å få fagfolk til å tenke utenfor egen silo, forteller prosjektsjef Arnulv Eskeland hos Aspelin Ramm.

«En liten teskje pepper» skulle det være, ifølge Thorbjørn Egner. Og det spiller egentlig ingen rolle om det er pepperkakehus eller andre type bygg. Er du prosjektleder, bør det deles ut litt pepper til alle som tenker for snevert. En god prosjektleder setter seg inn i problemstillinger andre fagfolk jobber med – og forsøker forstå hvorfor problemene egentlig oppstår. Samtidig må prosjektlederen kunne litt om mest mulig, forteller Arnulv Eskeland – prosjektsjef i eiendomsutvikler Aspelin Ramm. – Vi må forstå hvorfor en utfordring oppstår, eller hvorfor regelverket er slik det er. Vi må forstå bakgrunnen. Så bør vi sammen med fagansvarlige lete etter måter å løse problemet på. Kanskje er løsningen å se flere fag eller problemstillinger samlet under ett. Når Eskeland lærer bort prosjektering, tror han på å utfordre prosjektlederne på reelle problemstillinger. Det er også viktig å få dem til å interessere seg for andre fag. – Vi må ha en så god innsikt at vi kan utfordre de enkelte til å komme med de beste løsningene på et tidlig stadium. Samtidig skal de oppleve at vi tar faget deres på alvor, og at vi på best mulig måte får brukt det de tilfører. Ikke alle på kjøkkenet med én gang Det er nærmest blitt en klisjé i næringen å si at alle må inn i prosjektet så tidlig som mulig, aller helst i prosjekteringsfasen. Eskeland mener det er gått litt for langt. Han tar utgangspunkt i det siste prosjektet han har ledet: >> Arnulf Eskeland

– PROSJEKTLEDELSE

N o 4 2018

– Der vet vi ennå ikke hvilke leietakere vi skal ha inn, blant andre hvilke restauranter vi ønsker. Vi vet heller ikke hva siste teknologi er på hotellstyringssystemer. Slike ting vil vi gjerne være sent ute med. Det er altså viktig å få folk inn tidlig, men bare der det er smart. – Det er krevende å sette sammen riktig team fra start. I tillegg til prosjekteringsgruppen trenger du representative brukergrupper. Selv om du ikke har de konkrete brukerne ennå, må du få tak i noen som kan representere dem. De må gi gode innspill til prosjekteringsgruppen, som i sin tur må ha en felles visjon om hva dette bygget

– Vi må ha så god innsikt at vi kan utfordre de enkelte til å komme med de beste løsningene på et tidlig stadium. Samtidig skal de oppleve at vi tar faget deres på alvor, og at vi på best mulig måte får brukt det de tilfører.

Arnulv Eskeland

N o 4 2018

skal bli – selv om vi alle vet at det vil komme eller oppstå behov for endringer. Det gjelder både i prosjekterings- og livsfasen. Fortsatt en vei å gå Det viktigste er å få medlemmene i prosjekteringsgruppen til å tenke utover sine egne fag, forteller Eskeland. – Får du brannkonsulenten til å forstå og tenke byggets logistikk, og arkitekten til å tenke på brannsikring, er vi kommet et stykke videre. Det er viktig at alle bruker sin fagkompetanse, men i tillegg sine egne erfaringer fra andre prosjekter. Noe silotenkning skyldes at vi lager så små

PROSJEKTLEDELSE –

kontrakter at folk ikke har anledning til å gjøre jobben sin skikkelig. Vi trenger en idémyldring som fungerer, og da må vi også ha kontrakter som tar høyde for det. – Hvordan skal premissfag som brann, bygningsfysikk og akustikk brukes til å gi tydelige føringer for de øvrige fagene – uten å bli premissryttere? – Dette er viktige fag. Jo senere du tar hensyn til dem, jo dårligere blir løsningene. Det gjelder både brann og bygningsfysikk, men også akustikk og spesielt universell utforming. Hvis du kommer med det for sent, blir det løsninger i tillegg – i stedet for å integrere dem i det du likevel bygger.

Samtidig er det viktig å ha med miljø, levetid og drift. Vi må hele tiden spørre oss selv hva en idé eller endring vil ha å si for prosjektet. – Er folk i næringen flinkere til å tenke tverrfaglig, og ikke i silo? – Jeg vet ikke om ting er blitt så veldig mye bedre de siste ti årene, egentlig. Det er som alltid forskjell på folk, og det er forskjell på rammebetingelser. Hvis en rådgiver – for eksempel innen brann – får eller gir fastpris på et prosjekt hvor det åpenbart trengs mer tid, vil rådgiveren ikke kunne gjøre jobben sin skikkelig. Det kan gi begrensninger. /

– BRANNSIKRING

N o 4 2018

TEKST THOR LYNNEBERG FOTO ERIK BURÅS /STUDIO B13

Varsler ny veileder for brannsikkerhet Hvem har ansvar for hva innen brannsikring av bygg? Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) reviderer veilederen for håndtering av grensesnitt i brannsikkerhet.

Veilederen «Ansvar for planlegging av brannsikkerhet» blir frem mot årsskiftet oppdatert i henhold til Byggteknisk forskrift – TEK17. Det er stadig et behov for å trekke opp ansvarslinjene innen håndtering av grensesnittene knyttet til planlegging av brannsikkerhet, forteller faglig leder for brannsikkerhet i Multiconsult – og leder av gruppen for brannsikkerhet i RIF – Vegard Ervik Olsen. – Det er ofte uklarheter i prosjekter når det gjelder hvem som har ansvar for hva innen brannprosjektering. Noen tenker at brannrådgiveren har ansvaret for alt som har med brann å gjøre, men det stemmer ikke. Alle har et ansvar for å prosjektere brann innenfor sine respektive fagfelt. Brannrådgiverens ansvar er å identifisere hvilke overordnede brannkrav som gjelder i det aktuelle bygget, mens de som detaljprosjekterer har ansvar for å prosjektere sine fag innenfor disse kravene. Eksempelvis har brannrådgiveren ansvaret for å angi kravet brannmotstanden på et bæresystem, mens det er byggeteknikker som er ansvarlig for å detaljprosjektere dette og angi krav til brannisolasjon. Komplisert regelverk Veilederen er et verktøy for å identifisere de ulike delene av brannkapittelet i forskriften, og for å knytte disse kravene til andre fag. Veilederen er også til hjelp for brannrådgivere, i de tilfeller hvor de ikke har like god tverrfaglig kompetanse til å avgjøre hvem som har ansvar for hvilke oppgaver. Veilederen gir altså en god

indiksjon på hvor du bør legge ansvaret for ulike deler av prosjektet, forteller Vegard. – Det er store variasjoner og erfaringer de ulike detaljprosjekterende har på brann, og ikke alltid sikkert om de er klar over hvilket ansvar de har. Hvorvidt de fanger opp at de har et ansvar henger også sammen med hvor flink du er som brannrådgiver til å belyse dette med ansvarsområder. Vi ser imidlertid at det er noe som svikter – selv i større prosjekter. Når branntekniske krav ikke blir detaljprosjektert, og dette oppdages sent i prosjektet – for eksempel i byggefase – blir det fort kostbart å gjøre endringer. – Problemer kan oppstå spesielt på områder der flere fagfelt har ulike deler av ansvaret. Ta for eksempel røykventilasjon. Her kan arkitekt ha ansvaret for sette av plass i fasaden og på tak. Ventilasjonsrådgiver skal ha med vifter, og elektro skal ha styring og kobling mot teknisk anlegg. Når det blir såpass oppdelt, kan vi fort miste helheten. Da er det viktig at brannrådgiver har gitt en god beskrivelse, og at forslag til ansvarsfordeling er tydelig. Blir fort uklarheter Hos brannrådgivningsselskapet TekØk i Trondheim ser de også problemet med uklarheter i ansvarsfordelingen mellom brannteknisk konsept og detaljprosjekterende. Daglig leder Geir Drangsholt gir et eksempel: – I det øyeblikket jeg lager konseptet, skriver jeg at det skal være et sprinkelanlegg – og viser til en standard. Så kommer den som skal prosjektere sprinkel- >>

N o 4 2018

BRANNSIKRING –

– Det er store variasjoner og erfaringer de ulike detaljprosjekterende har på brann, og ikke alltid sikkert om de er klar over hvilket ansvar de har.

Vegard Ervik Olsen

– BRANNSIKRING

anlegget, og han leser standarden. Så spør byggherren, brukeren eller totalentreprenør om vi virkelig trenger sprinkelanlegg i alle rom. Detaljprosjekterende for sprinklerinstallasjonen svarer at «det er det vel ikke jeg skal vurdere». Det er helt riktig. Entreprenøren skulle sendt ballen tilbake til meg som brannteknisk rådgiver, og spurt om en revurdering – om det virkelig er behov for sprinkelanlegg i samtlige rom fordi det er brannteknisk rådgiver som skal vurdere hva som er det nødvendige sikkerhetsnivået i dette konkrete bygget. – Det er ikke de detaljprosjekterende som skal vurdere sikkerhetsnivået. De skal dimensjonere tiltaket slik at sikkerhetsnivået som brannteknisk rådgiver har satt ivaretas, sier Drangsholt.

N o 4 2018

Ny veileder rett over nyttår Vegard Ervik Olsen mener grensene blir mer tydelige hvis det eksisterer en ansvarsmatrise, hvor det for eksempel står at ventilasjonsrådgiveren har ansvar for å omsette gitte detaljkrav til en konkret løsning. En ansvarsmatrise gjør at folk får dette med seg tidlig i prosjektet. – I forbindelse med TEK17 ryddet myndighetene ganske godt opp i hva som er anbefalinger og hva som er krav. Det er blitt mye tydeligere enn hva det var tidligere. Et utkast til den nye veilederen ligger nå som et utkast. Vi har satt en intern deadline her i RIF ut året på å få den ferdig. Vi tror dermed at det siste versjonen vil være klar i januar/februar 2019. Det er ikke en stor revisjon, men mer enn ajourføring i forhold til nye forskrifter. /

Et attraktivt alternativ til traditionel isolering til hele byggeriet

• Hulmursisolering • Indvendig isolering med gips • Facadeisolering • Gulvisolering • Tagisolering

Recticel isolering er den nyeste generation af PIR/PUR skumisolering, som imødekommer fremtidens krav til energi og byggeri. Recticel isolering har op til 80% bedre isoleringsevne i forhold til traditionel isolering og er samtidig trykfast, formstabil og fugtresistent. Panelbyg forsøger at være en af de foretrukne og seriøse leverandører på markedet inden for energi effektive isoleringsmaterialer, hvad enten der er tale om sandwichpaneler til industrihaller eller alm. isolering til parcelhuse. Vores filosofi er at isolering ikke skal fylde mere end højest nødvendigt, da det optager unødigt plads og reducerer de effektive m2 i bygningen. Derudover skal kvaliteten være i top, og montage processen være effektiv og tidsbesparende. Udover flere m2 får man en slankere konstruktion der giver bedre lysindfald, samtidig med pænere arkitektonisk udseende.

Kontakt os for uforpligtende tilbud.

Gråhedevej 7, Ådum - DK 6880 Tarm - Telf.: +45 8832 1770 – info@panelbyg.dk

– BRANNSIKRING

N o 4 2018

TEKST JØRN WAD FOTO PID SOLUTIONS

Mange er flinke til å sikre byggene sine – Jeg har vært med på den branntekniske siden i mange år, både fra myndighetssiden og som rådgiver. Og selv om man av og til kan se bygg som avgjort kunne trenge en oppgradering på den branntekniske fronten, synes jeg norske byggeiere er ganske flinke til å sikre bygningene sine.

Anders Arnhus er senior rådgiver og partner i PID Solutions AS i Tønsberg, et konsulentfrima som har spesialisert seg på blant annet brannteknisk prosjektering. Dette dreier seg først og fremst om å etablere et brannteknisk konsept som på best mulig måte ivaretar kundens ønske om bruk av eiendommen, samtidig som myndighetskrav til brannsikkerhet blir ivaretatt. Ganske flinke – Hvor gode er i grunnen norske eiendomsbesittere til å ivareta brannsikkerhet på eiendommene sine? – Faktisk synes jeg de aller fleste er ganske flinke, jeg. Mange investerer millioner i å sikre personer som oppholder seg i bygningen, sikre seg mot at brann skal oppstå, og ikke minst å minimalisere skadene dersom ulykken skulle være ute. Det har jo blitt et relativt klart regelverk etter at spesielt TEK 10 kom, men det er fortsatt mye opp til eierne å gjøre de vurderinger man er pålagt. – Enkelte synes jo at veiledningen til TEK 10 ikke akkurat gjorde forskriften enklere å forstå? – Nei, jeg har registrert det. Men da må man samtidig være klar over at denne veiledningen på ingen måte er å forstå som noe som er lovpålagt å følge bokstavelig. Hensikten med den var jo heller å skulle hjelpe folk å forstå TEK 10 bedre. Men så kan man jo diskutere hvor godt man har lykkes, såklart.

– Byggene blir stadig mer komplekse. Skjer den samme utviklingen med brannsikringene? – Nei, det vil jeg ikke si. Det er klart at moderne bygg har mye teknologi i seg, spesielt knyttet til energi. Når det så gjelder brannsikringen, så er det jo detektorer og forskjellige reaksjoner det er snakk om fortsatt: For eksempel sprinkleranlegg. I de fleste større bygg er det jo slike anlegg, og selv om kanskje noen styringssystemer også for disse er blir litt mer «high tec» enn de var tidligere, vil jeg ikke si at de har endret seg veldig mye. Det vi må passe oss for er at vi som rådgivere ikke gjør bygningene og de tekniske løsningene mer kompliserte og sårbare gjennom de løsningene som vi beskriver. Gjøre vurderinger – Hva er det som er byggeiernes oppgaver i forhold til å sikre seg mot brann? – Det viktigste er at man setter seg ned og gjør de nødvendige vurderingene. Heller ikke dette er så veldig vanskelig som regel. Stort sett handler det om å bruke sunn fornuft, og ikke bare vurdere enkeltdeler av bygget man fører opp eller restaurerer, men forsøke å se for seg hvordan helheten vil bli. For selv om man kan ha gjort mye riktig, er det ikke sikkert at det fungerer godt sammen, om man ikke har planlagt brannsikringen ut fra et helhetlig perspektiv. Ventilsystemer, brannalarmer, nød-/ledelys og systemer >>

N o4 2018

BRANNSIKRING –

– Stort sett handler det om å bruke sunn fornuft, og ikke bare vurdere enkeltdeler av bygget man fører opp eller restaurerer, men forsøke å se for seg hvordan helheten vil bli.

Anders Arnhus

Foto: iStockphoto

– BRANNSIKRING

for adgangskontroll må fungere som de skal, ellers kan det oppstå farlige situasjoner. – Hvorfor nevner du adgangskontroll? – Jo, fordi de som regel blir satt opp for å hindre uvedkommende å komme inn i bygningen, ikke sant? Men spesielt i en krisesituasjon er det om å gjøre at folk kommer seg ut på en skikkelig måte også. Og det må adgangskontrollen hjelpe til med, understreker han. Det betyr at adgangskontrollen og innbruddssikringen må spille sammen med brannalarmanlegget og rømningsstrategien forøvrig.

N o 4 2018

– Men det er altså viktig å gjøre risikovurderinger? – Ja, det er ikke sikkert at det er nok å ha fulgt det som kalles preakseptert prosjektering, for i tillegg må man gjøre noen konkrete analyser av det bygget det gjelder, og komme med begrunnelser for hvorfor man velger som man gjør. I tillegg er det ekstra viktig å gjøre slike dokumenterte vurderinger om man velger å fravike den anbefalte standarden eller veiledningen. Men igjen er det mulig at det er gode grunner til å gjøre dette, og at det derfor likevel er akseptabelt, ja til og med klokt. Bestående bygg – Er det slik at disse vurderingene også må fortsette etter at bygget er ferdig oppført? – Ja, det er riktig. Man plikter å gjøre slike risikovurderinger jevnlig, og det er gode grunner til det. Bygningsmassen i Norge består av om lag 4,1 millioner bygninger, hvorav 1,5 millioner er boligbygninger. Denne formidable bygningsmassen fornyes ikke med mer enn 2% i året. Da er det åpenbart at det er svært mange bygninger som har behov for vurdering av brannsikkerhetsnivået opp mot minimumsnivået i det som heter BF85, slår han fast. I tillegg må det såklart vurderes opp mot daglig bruk. Det kommer behov for oppgraderinger, eller det kan tenkes at når man har gjort oppgraderinger i bygget tidligere som ikke er vurdert brannteknisk. En utfordring for en bygningseier er å vurdere om selv små endringer i for eksempel planløsninger vil medføre store konsekvenser for personsikkerheten. – Det høres ut som noe det syndes mye mot? – Jeg skal ikke stikke under en stol at jeg har sett litt av hvert i slike sammenhenger. Men konklusjonen er altså likevel at jeg synes bygningseiere er flinke til å sikre bygningsmassen sin rent generelt og dette er et arbeid som bygningseierne må drive kontinuerlig. Brannvern egner seg ikke som skippertaksarbeid, sier han til slutt. /

Anders Arnhus

LUFTEVENTILER MED

WOW Reklame as

MOMENTAN BRANNMOTSTAND BRANNSKALLSIKRING OG BRANNSPREDNING Securo produserer og selger passive lufteventiler som sørger for nødvendig lufting samtidig som de momentant blokkerer for spredning av brann. Ventilene krever ingen aktivering og har ingen detektorer eller bevegelige deler. BRANNSKALLSIKRING Brannspredning forårsaket av gnister eller flyvebrann er i dag et stort problem og står for over 50% av all utvendig brannspredning. Der man tidligere har fokusert mest på spredning av brann via strålevarme er man i dag også mer oppmerksom på denne type spredning av brann. Det største problemet med spredning av utendørs branner er gnistregn og vind som fører brann inn i hus gjennom åpninger og svake punkt i konstruksjonen. BRANNSKALLET Brannskallet er det ytterste materialsjiktet til bygningen der hulrom bak kledning og i takfot, hulrom under luftet tak og lufte-

ventiler i grunnmur er kritiske områder for spredning av brann. Dette er viktige områder for å opprettholde tilstrekkelig lufting inn i konstruksjonen, men samtidig vitale deler å brannsikre. Problemet løses ved å sikre disse svake punktene for å oppnå nødvendig brannskallsikring og forsinke eller hindre antenning av konstruksjonen. BRANN I HULROM Brann spres raskere i luftespaltene bak kledning enn utenpå, med en hastighet på 2-8 m/sek. Varm luft har lavere tetthet enn kald luft, det vil si at varm luft er lettere enn en kald luft og vil presse seg kraftig oppover i en brann.

HULROMSVENTIL

TAKFOTVENTIL

OVERSTRØMSVENTIL

HULROMSVENTIL

HU LRO M SV E N T IL

TA KF O TV E NT I L

O V E R S T R Ø M S V E N TI L

L U F T E L U K E V E N TI L

SECURO AS • Neptunvn. 6 • 7652 Verdal Norway +47 99 41 90 00 • post@securo.no

w w w. s e c u r o . n o

– UNIVERSELL UTFORMING

N o 4 2018

– Det er viktig å ha en forståelse av alle de utfordringene som ligger i å utforme bygninger som skal kunne brukes av alle.

Lars Aasness

N o 4 2018

UNIVERSELL UTFORMING –

TEKST THOR LYNNEBERG FOTO ERIK BURÅS /STUDIO B13

Standard for universell utforming endres – Det er ikke veldig store endringer i standarden vi snakker om. Men det er en del presiseringer og klargjøring av temaer som kan ha vært uklare. Det tar tid å få alle til å være med på at dette er en standard man kan samles om, men nå er vi altså i mål.

Prosjektleder Lars Aasness i Standard Norge er fornøyd med å kunne legge fram nye versjoner av NS 11001-1 og NS 11001-2. Han kan forsikre om at selv om de endelige endringene kan synes ganske små, har diskusjonene som har gått forut for endringen, vært desto mer grundige og gjennomarbeidet: Konsensus – Dette er et arbeide som er bygget på konsensus, og må i grunnen også være det. Vi er et meget bredt sammensatt utvalg der både offentlig sektor og byggenæringen er representert, samt interesseorganisasjonene. Det betyr på den positive siden at når alle rundt bordet kan si seg enig i, eller i det minste å kunne leve med de formuleringene man lander på, så blir det slik. – Men en ting er vel å vedta det, en annen er å levere etter de nye standardene? – Ja, det er klart. Men nettopp fordi vi er så bredt sammensatt som vi er, og har gjort et godt grunnlags arbeide, er jeg overbevist om at vi kommer til å se at standardene blir fulgt, slår han fast. Og minner om at dette tross alt ikke er en ny standard, men en revisjon av allerede eksisterende: – Vi har fått to tillegg, nemlig det som gjelder vernede bygninger og et som gjelder bruk av lys, farger og materialer. Standardene NS 11001-1 gjelder universell utforming av arbeids- og publikumsbygninger, mens NS 11001-2 handler om universell utforming i boliger. Standardene er sagt å være

viktige verktøy for spesifisering av krav til bygninger og bygde omgivelser i forhold til de behov samfunnet har. De er basert på FN-konvensjonens definisjon av universell utforming, som først ble vedtatt i FN i 2006, og seinere ratifisert av Norge i 2013. Her heter det blant annet: «Med universell utforming menes utforming av produkter, omgivelser, programmer og tjenester på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpasning eller spesiell utforming.» – Det er viktig å ha en forståelse av alle de utfordringene som ligger i å utforme bygninger som skal kunne brukes av alle, forteller Aasness videre. Han er tydelig på at denne forståelsen bør inkludere alle ledd i verdikjeden, fra oppdragsgiver til utførende og driftsansvarlige. Derfor har da også komiteen som har arbeidet med standarden, hatt representanter fra nettopp disse gruppene. – Hvorfor er universell utforming så viktig? – Det er mange grunner til dette. Blant annet viser befolkningsutviklingen i Norge at vi er i ferd med å få en jevnt økende andel av eldre i samfunnet. I 2017 var det for eksempel 875.000 mennesker over 65 år i Norge. Det utgjør 17% av den totale befolkningen. Det har faktisk aldri vært så mange eldre i Norge. Men det stopper ikke med dette. I følge fremskrivning av tallmateriale fra Statistisk Sentralbyrå kommer denne aldersgruppen til å øke til rundt 1,4 millioner mennesker når vi kommer fram til 2040, og det er jo bare vel 20 år til, minner han om. >>

– UNIVERSELL UTFORMING

N o 4 2018

– Det er et mål at eldre skal være mest mulig selvhjulpne, både i sin egen bolig og i samfunnet for øvrig.

Lars Aasness

N o 4 2018

UNIVERSELL UTFORMING –

Lever lenger – Selv om det er en viss forskjell mellom by og land (folk på landet lever i snitt noe lenger), tyder tallene på at vi kommer til å ha en stor andel eldre i befolkningen i fremtiden, og vi skal være klar over at vi allerede med dagens demografi har fått en sterk belastning for helse- og sosialtjenestene. Derfor er det et mål at eldre skal være mest mulig selvhjulpne, både i sin egen bolig og i samfunnet for øvrig. Bygningsmassen i Norge fornyes med ca. 1% i året, altså en ganske langsom fornyelse. Derfor er det viktig at den fornyelsen som faktisk skjer, sørger for at man kommer på et nivå som kan sies å være en universell utforming. – Hva er nytt i standardene? – En del av bestemmelsene er som sagt klargjort og presisert. De normative referansene er også oppdatert. Felles for begge standardene er orienterende punkter om ulike funksjonsnedsettelser og utfyllende tillegg om disse. Det er utarbeidet flere temaer med bestemmelser og illustrasjoner. NS 11001-1 har to nye normative tillegg som omfatter henholdsvis vernede bygninger og om betydningen av lys, farger og materialer. NS 11001-2 har kun et tillegg om dette med lys, farger og materialer, forteller han. Avvik fra TEK 17 – Hvorfor har standardene krav som i noen tilfeller avviker fra TEK 17? – Det henger sammen med at TEK 17 inneholder minstekrav til utførelse. I standardene går vi noe lenger, og stiller mer utfyllende krav, samt at vi gir anbefalinger som altså er gitt av en komité som har bestått både av folk fra brukerorganisasjonene og fra alle deler av BAE-næringen. Avvik finnes forøvrig også når det gjelder akustiske krav, samt luminanskontrast. Her er vi mindre kategoriske i standarden. I NS 1101-1 punkt 9.3.2 fokuseres det på rom som har særskilte akustiske behov. Dette kan særlig gjelde undervisningslokaler, større arbeidsrom og myldreområder. Det anbefales her brukt lydklasse B som angitt i NS 8175: punkt 7, 11 og 12. For å oppnå lydklasse B kreves det nøye planlegging og samarbeide med akustiker, sier han til slutt. /

Enkelt, effektivt og varig vakkert! FABRIKKMALT KLEDNING

SUVEREN KVALITET BESKYTTER OG BEVARER

Foto: Dag Nordsveen

Når du velger fabrikkmalt kledning med Jotuns kjente produkter og vakre farger, får du det ypperste innen kvalitet, trygghet og resultat. Jotun fabrikkmalt kledning er grunnet og malt i fabrikk under kontrollerte forhold – kun toppstrøket gjenstår. I ditt prosjekt velger du selv kledningsprofil og farge fra Jotuns vakre utendørsfarger. Dette gir effektiv bygging og trygghet for kvalitet, utseende og holdbarhet. Hør med ditt byggevarehus for bestilling av kledning malt med Jotuns produkter og farger. Vil du vite mer? Besøk oss på jotun.no/industri

N o 4 2018

TREVIRKE –

TEKST JØRN WAD FOTO ISTOCKPHOTO

Flere offentlige bygg uten overflatebehandling – Det finnes jo en del forskjellige definisjoner av hva som er en vedlikeholdsfri fasade. Hva er i grunnen vedlikeholdsfritt? Men om vi definerer dette som «ikke-overflatebehandlet trevirke» tror jeg neppe dette vil bli den helt store trenden i tiden fremover.

Seniorforsker Ulrich Hundhausen hos Norsk Treteknisk Institutt forteller at det er viktig å ha klart for seg hvilke utfordringer ubehandlet trevirke har, men også være klar over at det kan ha sine positive sider. Vedlikeholdsfritt – Det blir altså ikke noen stor etterspørsel etter vedlikeholdsfrie fasader fremover? – Det kommer jo litt an på hva man definerer som vedlikeholdsfritt? Både metall og betong trenger jo vedlikehold med årene, selv om enkelte mener at det faller inn under begrepet. Så er det dette med utskifting av allerede malte overflater, det er jo en annen side av dette. Men dersom vi i denne sammenhengen skal definere vedlikeholdsfritt som ikke-overflatebehandlet trevirke, gir debatten mer mening. Med en gang noe er overflatebehandlet på en eller annen måte, vil det før eller seinere kreve et vedlikehold av et eller annet slag hvis en ønsker å unngå at trefasaden blir grå. – Mange forsøker likevel å selge ting som skal være vedlikeholdsfritt? – Ja, jeg ser det, men det er altså et definisjonsspørsmål hva som er vedlikeholdsfritt: En overflatebehandlet fasade bør både vaskes og overmales regelmessig. Noen gjør bare det sistnevnte, men det er anbefalt at man også vasker den malte trefasaden årlig eller hvert annet år. En ikke overflatebehandlet trefasade trenger man ikke å vaske. – Men med ubehandlet massivtre er man sikret? – Ja, da snakker vi om reelt vedlikeholdsfrie overflater. Men også disse endrer

jo overflaten sin med årene, og vil altså se annerledes ut om noen år. Men man må skille mellom ulike typer bygg når man ser på betydningen av ikke overflatebehandlede trefasader. I offentlige bygg, som f. eks barnehager eller skoler, hvor vedlikehold i form av overmaling og vask er ressurskrevende, ser vi en trend med ikke overflatebehandlede trekledninger. Når det gjelder bolighus, både eneboliger og rekkehus, er det mer sannsynlig at overflatebehandlet kledning vil dominere også i fremtiden. /

– GARDERMOEN UTVIDES

N o 4 2018

TEKST JØRN WAD FOTO AVINOR

Rullefortau og sjømatsenter ved Gardermoen Utbyggingen ved Oslo Lufthavn Gardermoen er ikke helt ferdig enda, og fortsetter med en utbygging av området etter passkontrollen, rullefortau i PIR syd og sist, men ikke minst: Avinor skal bygge et eget sjømatsenter ved hovedflyplassen. Allerede første oktober ble spaden stukket i jorda for utbyggingsarbeidet av området etter passkontrollen på Avinor Oslo Lufthavn. Der skal nemlig tre av de tidligere «gate»`ne fjernes i utbyggingsperioden, og man får altså noe mindre kapasitet i dette området de nærmeste årene. Lite berørt – Vi har ønsket å holde konsekvensene for de reisende på et minimum, men noe mer bussing ut til flyet kan forekomme for enkelte reisende til vi er ferdig, sier lufthavnsdirektør Øyvind Hasaas på Avinor sine hjemmesider. Han viser til erfaringene man gjorde seg da man bygget Oslo nye lufthavn, og mener disse vil være veldig verdifulle når nå dette området av flyplassen skal bygges ut. Det er for å møte veksten på reiser utenfor Schengen-området at Avinor nå bygger ut dette området. Samlet vil utbyggingen gi et nytt tilbygg på 30.000 kvadratmeter på enden av dagens område som vil bety større plass, nye «gater» tilpasset større fly og nye kommersielle områder. – For å utvikle Norges Hovedflyplass som et internasjonalt knutepunkt er denne utvidelsen viktig. Dette vil gi økt verdiskapning for Norge, blant annet fordi utviklingen i trafikken til og fra land utenfor Schengen-området har vært betydelig større enn veksten innenfor, sier Hasaas. Rullefortau Avinor har i disse dager innviet sine nye rullefortau på «gatene» B1-B8. Dette skjer for å korte ned gangtiden for de reisende, og forbedre reiseopplevelsen for de >>

N o 4 2018

GARDERMOEN UTVIDES â&#x20AC;&#x201C;

– GARDERMOEN UTVIDES

N o 4 2018

– For å utvikle Norges Hovedflyplass som et internasjonalt knutepunkt er denne utvidelsen viktig. Dette vil gi økt verdiskapning for Norge.

Øyvind Hasaas

Foto: iStockphoto

innenlandsreisende. Grunnen er at disse «gatene» har lengst gangavstand fra sentralområdet i terminalen på Oslo lufthavn. – Vi har tatt til oss de reisendes tilbakemeldinger, sier kommunikasjonssjef Joachim Westher Andersen. Riktig nok har de reisende måttet bruke shuttlebuss i de fire ukene arbeidet har pågått, men alt er trolig tilgitt etter at man i disse dager innvier de nye fortauene. Med rullefortau blir det nå enklere og raskere å reise fra B-gatene i terminalen. Sjømatsenter Avinor og «Worldwide Flight Services» har signert en intensjonsavtale om at sistnevnte skal drive sjømatsenter for flyfrakt på Avinor Oslo Lufthavn. Det nye sjømatsenteret er planlagt å kunne håndtere opptil 250.000 tonn sjømat som flyfrakt hvert år når det er ferdig bygget. Om bakgrunnen for etableringen av senteret sier Avinor at dette vil være med på å gjøre norsk sjømat mer konkurransedyktig globalt. Sjømatsenteret er tenkt å skulle tilby moderne og fremtidsrettede industrialiserte logistikkløsninger for

transport av sjømat. Og med et erfarent og internasjonalt handlingselskap som WFS på laget mener Avinor at Oslo Lufthavn vil styrke sin konkurransefordel som det foretrukne flyfrakt-knutepunktet i Nord-Europa. Norge står i dag for halvparten av all flyfrakt i Norden, og i 2017 var Oslo lufthavn den raskest vioksende lufthavnen for flyfrakt i Europa. Denne plasseringen oppnådde man ved å kunne vise til formidable 36% økning. Rundt 185.000 tonn ble flydd inn og ut av lufthavnen, og av dette var om lag halvparten sjømat. – Det er blant annet eksportørenes behov for å sikre kvalitet og tiden som medgår frem til markedet som har vært bakteppet når Avinor nå gjøre denne satsingen. Behovet for fremtidsrettede logistikkløsninger er meldt inn av sjømateksportørene, og vil være vesentlig for å sikre seg tilgang til sjømatmarkedene i årene som kommer. Dette sjømatsenteret vil derfor bidra til verdiskaping over hele Norge, sier Øyvind Hasaas, lufthavnsdirektør ved Oslo Lufthavn i en kommentar. /

SKARPNES HAR LEVERT NORGES TETTESTE TAKSTEIN SIDEN 1919

> I 2019 L ANSERES * FL AT BETONG Skarpnes flat betong er siste tilskudd til vårt produktspekter. Flat betong er en moderne takstein som også kan leveres med solceller. Med snart 100 år i bransjen kan du være sikker på at du får et tak som holder tett år etter år.

* Kan også leveres med solceller

FØLG OSS PÅ Å FÅ DE SISTE OPPDATERINGENE FRA OSS! I N D U S T R I V E I E N 11 • Ø S T E R H U S • 4879 G R I M S TA D • T L F. 37 25 88 00

Stolt leverandør til byggebransjen siden 1966

Vi har åpnet ny avdeling i Oslo! Velkommen til Tvetenveien 152!

I over 50 år har Sørbø Industribeslag AS vært stolt leverandør av varer til byggebransjen i Norge. I dag leverervvi til over 2 500 proff - og industrikunder i hele landet, og vårt mål å være en totalleverandør.

Fire Guard Branntetting Brannsikring er grunnlaget for å sikre alle bygninger mot brann. Alle Fire Guard produktene er testet etter EN standarden på ulike materialer. Spør oss om hvilke produkter/ materialer som gir hvilke verdier på gjennombrenning, for å velge den løsningen som gir det resultat som brannmyndighetene krever. Fugemassen velger man basert på materialer og hva selve fugen skal motstå av bevegelser. Alle produkter er testet på vanlig bunnfyllingsmateriale, slik at fugingen blir så enkel og brukervennlig som mulig.

Vi har fokus på kundeservice, gode produkter med nødvendig testing og dokumentasjon samt logistikkløsninger som bidrar til en enklere hverdag for deg som kunde.

Telefon 51 44 43 50

Telefon 41 36 40 00

HUSEIERS ANSVAR:

Forebygg is- og snøras! Is- og snøras fra tak kan gjøre stor skade på personer, biler og bygninger. Hvis uhellet er ute vil huseier bli stilt til ansvar. Med LOBAS Snøfangersytemer kan slike is- og snøras forebygges. LOBAS Snøfangersystemer består av snøfangerkonsoller og gittergelender og finnes til alle taktyper. Supplering med snø- eller isstoppere anbefales. Snøfanger Konsoll SN-606 (til takstein av betong)

Isstopper SN GG I-23

Gittergelender GG-111

FOTO: SHUTTERSTOCK.COM

www.lobas.no

Sikkerhet på tak

N o 4 2018

ÅRETS UNGE RÅDGIVER –

TEKST JØRN WAD FOTO COWI

Digitalisering i fokus for årets unge rådgiver – Jeg har vel i grunnen alltid vært opptatt av digitalisering. Mer spesifikt digitalisering av manuelle prosesser. Så det er det jeg har arbeidet med de siste årene, og såvidt jeg forstår er det vel også dette som har blitt lagt merke til, og som førte til at jeg ble tildelt prisen.

Årets unge rådgiver heter Kristoffer Tungland, og jobber til daglig hos COWI. Veien dit har vært litt mangesidig, om ikke veldig lang, kan han fortelle. Nå er han i et miljø der han føler at han virkelig har «armslag», og kan jobbe med det han liker – og føler at han er god til. Det gir resultater som både kommer kundene og arbeidsgiveren til gode. Men arbeidet blir lagt merke til langt ut over selskapets rekker, og på høstparten i år fikk han den høythengende utmerkelsen «Årets unge rådgiver» fra RIF (Rådgivende Ingeniørers Forening). Hans avgjorte favoritthverdag er når han og kollegene hans kan hjelpe kundene sine med å bli mer effektive gjennom å utnytte digitale verktøy. Kanskje er dette digitale verktøy de allerede har, men som ikke utnyttes optimalt. Da kan Tungland sammen med teamet sitt i COWI komme på banen og gjøre noen programmeringsgrep som gjør at hver enkelt bedrift vil kunne jobbe både mer effektivt og kanskje også profitabelt i fremtiden. Elektriker – Ryktene sier imidlertid at du ikke alltid har vært rådgiver? – Nei, det er nok riktig det. Jeg startet ut som elektriker, og tok fagbrev der. Så jobbet jeg litt før det var tid for litt mer utdannelse, og så ble jeg elektroingeniør. Allerede da fikk jeg utløp for min interesse for digitalisering gjennom etableringen av et lite firma som en studiekamerat og jeg drev i studietiden. Det ble ikke særlig mye penger av det må jeg innrømme, men vi lærte utrolig mye begge to. Dessuten hadde vi det mye gøy sammen, slik Stolt sjef, seksjonsleder Kjartan Brekkå i COWI gratulerer Kristoffer Tungland med RIF-prisen.

– ÅRETS UNGE RÅDGIVER

studenter jo skal ha. Men kanskje vi hadde det gøy på litt andre måter enn de fleste av studiekameratene, sier han med et skjevt smil. – Hva handlet det firmaet om? – Vi var begge opptatt av hvilke fordeler man kunne hente ut av en digitaliseringsprosess. Det vi gjorde den gangen, var å tegne elektrotegninger for små elektrofirma. – Hvorfor ble det ikke særlig penger ut av den satsingen deres tror du? – Tja, det er vel et sammensatt bildet akkurat det der. For det første var vi svært unge – med alle de utfordringene det bærer med seg i forretningslivet. Og så er det jo alt du skal holde orden på og ikke minst jobbe med under en firmaetablering da, ikke sant? Vi bygget en egen portal på nettet selv, det skulle finnes kunder, skrives timer og alt dette som følger med. Når vi i tillegg skulle sørge for produksjon og utvikling, ble det ikke noe særlig penger av det rett og slett. Men det var både en morsom og lærerik tid som sagt. – Hvor lenge holdt du på med det? – Alle de årene jeg var i student Bergen. Men så fikk jeg jobb hos COWI, og var først 4 år der, og jobber nå i Haugesund på fjerde året. – Men enda kaller de deg «Ung rådgiver»? – Haha, ja det var nå bare såvidt at jeg rakk å få utmerkelsen før det var for sent, ler han: Dette var nemlig det siste året det hadde vært aktuelt å få en slik pris.

– Det er veldig godt å bli sett, og at folk har satt pris på det du gjør. Dette er jo et synlig bevis på akkurat det, og det betyr ganske mye, når jeg kjenner godt etter.

Kristoffer Tungland

N o 4 2018

ÅRETS UNGE RÅDGIVER –

Kristoffer Tungland viser fremtidens sykehus i VR.

– ÅRETS UNGE RÅDGIVER

N o 4 2018

ÅRETS UNGE RÅDGIVER –

Stolt og glad – Hva betyr det for deg at du har fått en utmerkelse av denne typen? – Jeg vil si at det betyr en god del. Riktig nok har det betydd at jeg får enda større pågang fra folk som gjerne vil ha hjelp av meg, og selv om det er veldig hyggelig, kan det jo bli i meste laget noen ganger. Men jeg forsøker å jobbe så rasjonelt som det bare går an, forklarer han. – Så det betyr at du satte veldig pris på prisen? – Det er klart jeg gjorde! Det er veldig godt å bli sett, og at folk har satt pris på det du gjør. Dette er jo et synlig bevis på akkurat det, og det betyr ganske mye, når jeg kjenner godt etter. Men du vet, det begynner å bli en del måneder siden, og i vår bransje har vi ikke anledning til å hvile – hverken på våre laurbær eller særlig mye annet, fleiper han. – Hva liker du selv aller best å jobbe med? – Det som gir aller mest «kick», det er når jeg får kundene våre til å lykkes i hverdagen sin. Det er virkelig noe som løfter meg opp, når vi har jobbet med et prosjekt et godt stykke tid, og vi kan se at kundene får resultater. Dette merker de jo også godt selv, og blir kanskje enda ivrigere på å oppnå effekter av det arbeidet vi gjør. – Om det er noe som heter «hverdagsdigitalisering» så er det altså det du liker best?

– Betyr det at dere er tilbake til den «gamle» ingeniøren, som svært ofte programmerte sine egne hjelpemidler? – Det kan du gjerne si, ja. Vi leverer for eksempel BIM-modeller og da ser vi ofte at programmer man bruker i det daglige ikke er helt optimale for at man skal få alt til. Dersom man modifiserer dem litt derimot, og legger til litt funksjonalitet, kan de fungere glimrende. Så det handler altså om å ha en bakgrunn og en kunnskap man kan omsette i praksis. Det setter kundene pris på, smiler han. – Det høres ut som mange kunne ha trengt å vite litt mer om dette? – Jeg har faktisk holdt en del forelesninger om temaet, så det er flere som tenker slik. Samtidig går jo utviklingen fremover, ikke sant: Bare de få årene som har gått siden jeg begynte i yrket, har ført med seg ganske store forandringer.

Stadig forbedring – Det kan du gjerne si, fordi alt vi driver med, handler jo om å gjøre ting på en enklere og bedre måte, ikke sant? For å få til det trenger vi en del verktøy, kunnskap og ikke minst et intenst ønske fra ledelsen hos kundene våre om å lykkes med å jobbe smartere og bedre. Ofte nytter det ikke bare med kunnskap og et sterkt ønske om å få til ting: Man må også ha gode verktøy. Det er det dessverre mange kunder og leverandører som ikke har på grunn av den raske utviklingen innenfor digitalisering de siste årene. Leverandørene våre har ikke alle verktøyene på plass enda, siden kravene innen BIM har økt betydelig de seinere årene. Da hender det ofte at vi programmerer litt her og der for å få systemene til å fungere bedre.

Digital spydspiss – Kan man kalle deg og selskapet du jobber i for digitale spydspisser? – Det får være opp til andre å bedømme, men vi jobber i alle fall tett med kundene våre og de utførende for at de skal få mer ut av de verktøyene de allerede har i hverdagen sin gjennom modellene vi leverer. Jeg skal ikke si at vi lykkes like godt med det hver eneste gang, men samtidig vil jeg også gi uttrykk for at vi har hjulpet ganske mange videre fremover. – Får dere noe drahjelp av de store designverktøyene til dette? – Enkelte vil kanskje mene «snarere tvert imot, men det synes jeg er å ta for hardt i. Vi har stadig kontakt med de store IT-leverandørene, og kommer med forslag og krav til forbedringer og endringer. Kanskje har vi, som har en større erfaring med de enkelte fagene, en bedre forståelse for hva hver enkelt bedrift har bruk for i hverdagen sin, filosoferer han. – Etter at du fikk denne utmerkelsen, har du steget i gradene, eller? – Hmm, nei det kan man vel ikke si. Men jeg merker jo at det er en stigende etterspørsel etter det jeg og vi gjør, og det må man jo kunne si er positivt. Selv om jeg altså ikke akkurat gikk og slappet av tidligere heller, sier han med et smil, Men han innrømmer at det har vært en inspirasjon og ikke minst en fjær i hatten å bli «Årets unge rådgiver»: Han synes tiltaket er veldig bra, og håper at det vil komme til å bli delt ut flere slike priser i årene som kommer. /

WATERGUARD SIKRER NÆRINGSBYGG MOT VANNSKADER Waterguard er et avansert system for varsling og automatisk stenging av vannet ved lekkasje. Systemet er godt egnet til små og store næringsbygg, der det er behov for overvåking av flere områder: • Ved byggets sentrale rørsystemer • Ved vanntilkoblede kaffemaskiner og kjøleskap • Under kjøkkenbenker • På toalettrom Møter alle krav i TEK17 Med Waterguards ulike løsninger kan både leiegårder og alle typer næringsbygg

sikres mot lekkasjer på en enkel måte - som samtidig møter alle krav i de nye TEK17- forskriftene. Bidrar til å møte BREEAM-standarden Ved å kombinere Waterguards vannstoppere med lokale bevegelsessensorer i byggets toalettrom, oppfylles BREEAM-standarden. Våre ulike systemer dekker alle behov Med åtte ulike systemer kan Waterguard tilpasses alle bygninger. Samtlige systemer benytter vedlikeholdsfrie magnetventiler fra verdensledende Danfoss i Danmark.

Les mer på www.waterguard.no

N o 4 2018

UNIVERSELL UTFORMING –

TEKST THOR LYNNEBERG FOTO JULIA MARIE NAGLESTAD /STUDIO B13

Går for universell utforming – også av nordiske regelverk Universell utforming av bygg skal bli big business. Det skal blant annet skje gjennom å gjøre det enklere å forholde seg til regelverkene i de ulike nordiske landene.

– Det norske byggemarkedet har en omsetning på flere hundre milliarder kroner i året. Det samme er tilfelle i våre nordiske naboland. Flere av aktørene som jobber i det nordiske byggemarkedet ønsker å kunne jobbe på tvers av landegrensene. De møter barrierer, fordi regelverkene ikke er samstemt landene imellom. I forbindelse med kravene til universell utforming har vi derfor allerede i flere år forsøkt å finne ting vi kan justere innenfor regelverkene, slik at det blir enklere å forholde seg til dem – uansett hvilket av de nordiske landene du opererer i, forteller senioringeniør Pål Lyngstad i Direktoratet for byggkvalitet. Lyngstad arbeider med to kapitler i byggteknisk forskrift hos direktoratet. Det er kapittel 8: opparbeidet uteareal, og kapittel 12: planløsning og bygningsdeler i byggverk. Det er kapitlene som i størst grad omfatter universell utforming. Krav om tilgjengelighet dukket først opp i 1976. Da handlet det om krav til lettere tilgjengelighet til byggverk for personer med nedsatt bevegelighet. – Siden kom endringer i byggforskriften i 1985 og 1987, blant annet med krav om bruk av rampe og heis i boligbygningen. Ytterligere skjerpinger kom i kravene til byggverk for publikum (2003), og krav om tilrettelegging for personer med nedsatt hørsel (2007), inkludert krav om at møterom og resepsjoner skulle ha teleslynge. Lytter til næringen Ulempen med alle skjerpelsene er økte kostnader. Etter introduksjonen av Forskrift om tekniske krav til byggverk i >> Pål Lyngstad i Direktoratet for byggkvalitet

– UNIVERSELL UTFORMING

N o 4 2018

– Vi likte signalene som kom fra Nordisk ministerråd i sommer, der de slo fast at de ønsket en harmonisering av regelverkene i de nordiske landene. Vi håper det kommer noe ut av dette. Vi er forsiktige optimister.

Arne Malonæs

2010, også kalt «TEK 10», har myndighetene lyttet til innspill fra næringen om tiltak for å gjøre det billigere å bygge riktig i henhold til tekniske krav. – Blant annet som følge av at Boligprodusentenes forening foreslo at det svenske kravet til snuareal for rullestol burde innføres i Norge, tok direktoratet kontakt med svenske myndigheter – Boverket – for å se hvor grunnlaget for deres krav kom fra. Svaret er forskning gjort på tidlig syttitallet der borte. Vi fulgte opp – og fikk i 2014 utført forsøk ved Norsk forskninglaboratorium for universell utforming ved NTNU på Gjøvik. Vi sjekket blant annet hvilke arealer rullestolbrukere har behov for i forbindelse med passering gjennom dører. Denne forskningen er interessant også for våre naboland. Boverket startet også et forprosjekt for å se på muligheten for å harmonisere regelverket mellom landene i Norden. Det har resultert i politiske signaler fra alle de nordiske landene om at de ønsker en harmonisering av regelverkene fremover. – Ministerrådet har pekt ut flere områder som er viktig å se på i forbindelse med harmonisering. De trakk blant annet frem universell utforming, brannsikkerhet og digitalisering. Universell utforming er utpekt som en pilot i dette arbeidet. I første omgang skal vi forske mer på dimensjonering, både for å teste ut det vi allerede har av norske forskningsresultater, men også for å se på andre aspekter ved krav til tilgjengelighet. Vi ønsker å gjenta i andre nordiske land flere av de forsøkene som ble gjort på Gjøvik, slik at vi får etterprøvet resultatene med flere og andre brukere. – Hva mener de store entreprenørene om dette initiativet? – Slik jeg oppfatter det, hilser entreprenørene denne harmoniseringen velkommen. Vi går fra et marked som har 5 millioner innbyggere i Norge, til et Arne Malonæs. Foto: Bygg21

N o 4 2018

nordisk marked på nærmere 20 millioner. Det innebærer stordriftsfordeler, og det kan indistrialisere byggeprosessen ytterligere. Det vil innebære gevinster i form av reduserte kostnader. Forsiktig optimisme i næringen Hos sekretariatet i Bygg 21 jobber de med en rapport om effektivisering og industrialisering i næringen, inkludert nedbygging av hindere. Bygg21 er et samarbeid mellom bygg- og eiendomsnæringen og statlige myndigheter. Målet for samarbeidet er å realisere bygg- og eiendomsnæringens potensiale innenfor produktivitet og bærekraft. – Vi jobber med en rapport og anbefaling i forbindelse med industrialisering av byggeprosjektene. Den går blant annet inn på nordisk harmonisering av byggeregelverket. Det er slik at det er kommunaldepartementet som skal ha vår rapport og våre anbefalinger på dette området først. Det er derfor ikke så mye jeg kan si om dette nå. Men det kommer forslag til konkrete tiltak fra vår side, og hva vi ser som muligheter og hindre i det nordiske markedet, bekrefter seniorrådgiver Arne Malonæs hos Bygg21. – De aktørene vi har snakket med, ser positivt på dette. Vi likte signalene som kom fra Nordisk ministerråd i sommer, der de slo fast at de ønsket en harmonisering av regelverkene i de nordiske landene. Vi håper det kommer noe ut av dette, og vi er forsiktige optimister. Det er uansett bra at det er en slik stemning på det nivået, sier Malonæs. Støtter opp om universell utforming Direktoratet for byggkvalitet har jobbet med en forenkling av regelverket i Norge siden TEK 10, forteller Pål Lyngstad. – Det lå blant annet mange anbefalinger i alle fagområder i TEK 10. Det skapte noe forvirring, for eksempel om det var krav >>

TKS Heis har et bredt produktspekter av heiser og løfteinnretninger av alle typer – med løsninger for små nivå eller flere etasjer. TKS Heis Kverneland AS

Telefon 4000 1059 post@tksheis.no www.tksheis.no

– UNIVERSELL UTFORMING

eller anbefalinger om hvordan du kunne gjøre ting. Vi har også jobbet med klarspråk, og forsøkt å skrive regelverket så tydelig som mulig. Vi ser en effekt av det, ved at vi har færre henvendelser enn tidligere om spørsmål om forståelse av regelverket. Noe av utfordringen er ventetiden før du kan begynne med målinger av effekten av nye tiltak. Det går gjerne noen år. Først skal regelen i bruk. Så må vi vente på at nye prosjekter blir ferdig. Det går gjerne tre til fem år før vi kan se noen særlig effekt av endringer i regelverket. – Når det gjelder krav til universell utforming i offentlige byggverk, vet vi at det allerede er en sterk tilslutning til dem, både i næringen, i kommuner og blant folk flest. Det har ikke vært samme tilslutning til boliger, men vi ser at tilslutningen øker – særlig etter at vi gjorde endringer i forskriften i 2015 og med TEK 17. Der justerte vi ned på noen krav til bolig. Kommunal-

N o 4 2018

departementet har bedt oss om å se etter både mulige forenklinger i lovverket og tiltak som kunne redusere kostnader. Vi ryddet opp i bestemmelser og i veiledningen, slik at det ble tydeligere hva som faktisk er krav. – Det er viktig å ta vare på de bolig- og byggkvalitetene som er vesentlige for at folk skal kunne bo godt. Det er en balansegang hvor langt vi kan skvise regler for å møte ønsket om lavere byggekostnader. Det er et politisk valg. Vår jobb er å finne ut hva som er mulig, og så er det opp til ledelsen i de ulike landene å finne det riktige nivået. Har de et dokumentert grunnlag gjennom forskning, blir det enklere å vurdere hvor nivået bør være. En spørreundersøkelse gjennomført for direktoratet tidligere i år viser fortsatt økende oppslutning om universell utforming blant kommuner og aktører i byggenæringen. Undersøkelsen blir trolig publisert før årsskiftet, ifølge Lyngstad. /

– Vi har forsøkt å finne ting vi kan justere innenfor regelverkene, slik at det blir enklere å forholde seg til dem – uansett hvilket av de nordiske landene du opererer i.

Pål Lyngstad

På utkikk etter en samarbeidspartner til ditt prosjekt? Ta kontakt med Con-Form for utførelse av råbygget! Betong er et bærekraftig byggemateriale som ved riktg bruk gir miljøgevinst. Betong er stabilt med god bæreevne, gir lang levetid og god bestandighet, er allergivennlig, gir best brannmotstand og bra lydisolering. Con-form byggesystem er fleksibelt, raskt og kombinerer fordelene fra plass støping og fabrikkproduksjon. Con-Form AS Østensjøveien 36, 0667 Oslo

www.con-form.no

SIKATACK® PANEL SYSTEM - gir stor designfrihet!

Limt skjult innfesting Liming av plater - gir en estetisk og tiltalende fasade uten synlig innfesting Designfrihet Kan brukes direkte på byggeplass eller i et prefab miljø Fleksibelt Komplett og testet limsystem til de aller fleste fasadeprodusenter Teknisk bistand Vi kan bistå med teknisk veiledning, vennligst ta kontakt med Sika Industri Dokumentasjon Les mer på www.sika.no

SIKA NORGE AS Sanitetsveien 1, 2013 Skjetten Tlf: 67 06 79 00 · E-post: kundeservice@no.sika.com www.sika.no

– NASJONALMUSEET

N o 4 2018

Tak med alabasthall. Illustrasjon: MIR

– Det er full fart forover i arbeidet, med en byggeplass der 600 arbeidere fortsatt er i sving med byggeprosjektet. Nå er det selve ferdigstillelsen som er i fokus.

Birgitte Bye

N o 4 2018

NASJONALMUSEET –

TEKST JØRN WAD FOTO/ILLUSTRASJON STATSBYGG

Nytt nasjonalmuseum inne i sluttfasen – Selv om dette har vært en utrolig spennende reise, er det jo nå det virkelig blir morsomt. Nå kommer massevis av det spennende overflatearbeidet som setter kronen på verket. Både innvendig og utvendig vil også publikum merke endringene. Kommunikasjonsleder i Prosjekt Nytt Nasjonalmuseum i Statsbygg, Birgitte Bye fryder seg om dagen. Det gigantiske byggeprosjektet som nytt nasjonalmuseum er, skal ferdigstilles høsten 2019. Prosjektet er spesielt på veldig mange måter, blant annet ved at offentligheten har kunne følge med på byggeprosessen i en åpenhetskultur som er både ny og spennende. Det har vært omvisninger, pressevisninger og hva man nå ellers kan tenke seg av visninger. Alt for å kommunisere det som skal bli vårt felles nasjonale museum i fremtiden. Dessuten har det aldri vært bygget et slikt kunstmuseum i Norge: Det skal få plass til hele 6.000 forskjellige kunstverk i den permanente utstillingen som blir kjernen i bygget. På taket blir det en lang og lys utstillingshall (faktisk lenger enn slottet), og det er her de skiftende utstillingene skal bidra til å gi kommende generasjoner kulturell påfyll. Men det blir også plass til museumsbibliotek og museumsbutikk hvor man skal kunne få kjøpt ulike kunstinspirerte varer. Og som ikke det var nok, vil det også bli flere arenaer hvor man ser for seg forskjellige former for kunstnerisk utfoldelse. 6 milliarder kroner – Prosjektet er nå oppe i 6 milliarder kroner, og vil ruve godt både i offentlige budsjetter og bybildet fremover. Hva er det som står på trappene akkurat nå? – La oss ta det innvendige først: I første etasje, der den permanente utstillingen skal være, er alle veggene malt, og nesten alle gulvene lagt. Prosessen fortsetter for fullt. Ser vi så på annen etasje, der det også skal være en permanent utstilling, er også alle veggene malt. >>

– Det gjenstår ikke så mye da eller? – Det er fortsatt en god del arbeide før vi skal overlevere bygget utpå høsten neste år. For eksempel har vi akkurat startet opp arbeidet med å montere marmorplatene på gjestetoalettene nede i garderoben og vi har også begynt med å legge müschelkalk på gulvet nede i garderoben. – Men det skjer også ting utvendig? – Ja, vi er jo akkurat ferdige med å lage plantekassen på Museumsplassen, og vi har kjøpt en 15 meter høy eik i Tyskland, som vi etter planene skal plante i mars 2019. Rundt museet vil det bli flere felt med Rådhusvillvin. Nå er tre av fire felt i Dokkveien plantet, og ett felt ved inngangen til museet. Det betyr nemlig at villvinen vil ha god tid til å vokse fram til åpningen, som skal skje i 2020. Det kommer forresten også et felt med villvin på fasaden i Munkedamsveien og Dronning Mauds gate, forteller hun. Full fres Hun forteller videre at det fortsatt er full fart forover i arbeidet, med en byggeplass der 600 arbeidere fortsatt er i sving med byggeprosjektet. Nå er det selve ferdigstillelsen som er i fokus, og det ar massevis av ting som skal på plass, blant annet at byggeledelse og entreprenører skal opplæres i verktøyet «Pims 365». Dette er et avansert verktøy for styring av byggeprosjekter, som i tillegg til BIM vil bidra til full kontroll av prosessen fram mot ferdigstillelse. – Du nevnte at nesten alle gulv er lagt i første etasje. Hva består de av? – Der er det lys eik fra det danske firmaet Hørning. Men det er mange detaljer å glede seg over nå: I den store, lysende hallen som ligger helt på toppen av museet, som skal gi plass til skiftende utstillinger, er de innvendige glassene montert, og gulvet er støpt. Betongen i gulvet her inneholder blant annet den norske bergarten anortositt. Det blir også skiferstein fra Oppdal på veggene inne i museet. Det blir aller mest skifer å finne i publikumsarealene, men også i de utvendige skulpturhagene.

– NASJONALMUSEET

Birgitte Bye

Designkonkurranse – Brukerutstyrprosjektet er organisert som et eget prosjekt, noe som er ganske uvanlig for oss i Statsbygg. Men på grunn av prosjektets kompleksitet har Kulturdepartementet bedt Statsbygg om å lede prosjektet. I tillegg ligger også en annen uvanlig prosess bak oss, nemlig at vi har stått ansvarlig for en designkonkurranse: 10 norske designere har konkurrert om å lage stolen til multifunksjonssalen i første etasje. De 10 forslagene ble utstilt i informasjonssenteret i den såkalte Mellomstasjonen, som vi har etablert for å holde en åpen kommunikasjon med publikum under hele byggeprosessen. Nå har vi kåret vinneren av designkonkurransen, og dette ble Andreas Engsvik med stolen «Aura», forteller Bye. – Dette er jo et gigantisk prosjekt: Kan du komme med litt fakta om selve størrelsen på prosjektet? – Det er temmelig stort, ja. Faktisk er det Nordens største kunstmuseum som nå bygges på Vestbanetomta i Oslo. I dette bygget skal det som kjent bli plass til billedkunst, kunsthåndverk, design og arkitektur. Det er Kulturdepartementet som er oppdragsgiver for byggingen av de til sammen 54.600 kvadratmeterne, som er tegnet av arkitektfirmaet Kleihues og Schuwerk. Vi begynte byggingen i 2014, og skal overlevere det til Nasjonalmuseet på høsten 2020, men den offisielle åpningen skjer ikke før året etter, informerer Bye til slutt. /

N o 4 2018

Trucker for håndtering av lang-gods fra: Trucker for håndtering av lang-gods fra:

Søker dudu truck formål, kontakt Søker trucktiltiletet spesielt spesielt formål, kontakt oss! oss!

Trucker for håndtering av lang-go

Søker du truck til et spesielt formål, ko C 4000 4-veistruck

HX35 diesel sidelaster

C 4000 4-veistruck

HX35 diesel sidelaster

C 4000

Materialhåndtering as Olav Ingstadsvei 9, Postboks 106, N-1309 Rud Telefon: (47) 67 18 67 00 E-post: material@online.no • www.materialhandtering.no

C 4000

HX35 diesel sidelaster

C 4000

Materialhåndtering as Olav Ingstadsvei 9, Postboks 106, N-1309 Rud Telefon: (47) 67 18 67 00 E-post: material@online.no • www.materialhandtering.no

Fasade med bibliotek

Designet for arkitekter, konstruert for montører. Vi mener fasadekonstruksjoner er viktig for byggets levetid. Nvelope utlektingssytem i fornybar aluminium tilfredstiller Eurocode 9, og forenkler utlekting på nybygg og rehabilitering. Passer til de fleste fasader i metall, tre og høytrykkslaminater. Vi hjelper deg med budsjett kalkyler, prosjektering og leverer komplett system med innfestingsdetaljer til alle underlag og fasadermaterialer.

SFS intec AS Solheimveien 44 NO-1473 Lørenskog + 47 67 92 14 40 no.info@sfsintec.biz www.sfsintec.biz/no

N o 4 2018

ALUMINIUMFASADER –

TEKST JØRN WAD FOTO STATSBYGG /THOMAS HOLM

Muligheter og løsninger ved bruk av aluminiumfasader – Det er relativt enkelt å sikre egenskapene til en glassfasade i basisutførelse med bærestruktur av aluminium eller stål. Større utfordringer venter i det fasaden tilføres tilleggskomponenter av ulike slag. Hva skal til for at design og funksjon skal kunne samvirke på best mulig måte?

Thomas Aasen i Schüco International er ekspert på glassfasader. – Systemløsninger for glassfasader har gjennomgått en kontinuerlig utvikling over mange år og prosessen pågår kontinuerlig, primært for å utvide arkitektoniske begrensninger. Mye handler om at bærestrukturen skal kunne takle større og tyngre glass, større spenn eller håndtere kompliserte geometriske uttrykk. Alt dette samtidig som strenge krav til isolerende egenskaper og tetthet opprettholdes. Arkitektonisk frihet – Dagens systemfasader gir arkitekten stor frihet, men en skal være klar over at løsninger som tøyer leverandørenes oppgitte grenser samtidig reduserer sikkerhetsmarginene for viktige tekniske funksjoner. Eksempelvis kan fasader under gitte betingelser konstrueres med svært slanke profiler, noe som gir et ettertraktet designutrykk, understreker han. – Men det er kanskje ikke helt problemfritt? – Nei, for samtidig innebærer løsningen en redusert aksept for bevegelser i bakenforliggende primærkonstruksjon som gjør det svært viktig å respektere anbefalte bruksområder for en slik fasade. Tøyes grensene for maksimalt anbefalte formater på åpningsbare elementer vil dette på en eller annen måte påvirke egenskapene. Montert i et fasadesystem skal i tillegg kreftene vinduet eller døren utsettes for overføres på en sikker måte til dette, forklarer han.

– Hva er viktig med systemfasader? – En systemfasade består i utgangspunktet av selve bærestrukturen av aluminium eller stål. Glass kommer fra en ekstern produsent, men utgjør en forutsigbar komponent der egenskapene er klart definert. Tette felt bygges imidlertid alltid opp individuelt og krever i visse tilfeller spesiell oppmerksomhet for å eliminere svakheter, sier han. Tilleggskomponenter i fasaden – Dører og vinduer er supplerende komponenter som monteres inn i fasaden. Disse utsettes ofte for krevende belastninger som ved mangelfull montasje vil svekke fasadefunksjonen eller gi skader. Tette isolerte felt krever spesiell oppmerksomhet for å sikre tilstrekkelige isolerende egenskaper. Når elementet splittes opp med et ytre glass som er ventilert i bakkant utfordres løsninger for tilfredsstillende isolasjon ytterligere, sier Aasen videre. Han er også opptatt av detaljene i monteringen av komponentene, og fortsetter videre. – Enkelte komponenter monteres utenpå selve fasadelivet slik at lastene disse utsettes for må ledes gjennom fasadens ytterhud og inn til bærestrukturen. Utvendige solskjermingssystemer er typiske eksempler, men utvendige dekorelementer og baldakiner må håndteres på liknende måte. Kabelføringer fra solskjerming eller solcellepaneler er eksempler på andre komponenter som må føres gjennom >>

– ALUMINIUMFASADER

N o 4 2018

– Metallkassetter med ulik struktur og dybde er hengt opp på liknende brakettsystemer som benyttes til solskjermingslameller.

Thomas Aasen

N o 4 2018

ALUMINIUMFASADER –

– Vinduer slår gjerne innover, betjenes kontrollert og vil sjelden gi utfordringer, mens dører krever større oppmerksomhet. De utsettes gjerne for hyppige og større mekaniske belastninger. Utadslående dører vil også kunne påføres betydelige vindkrefter. Dersom døren kun klemmes inn i fasadefalsen som et glass eller fastfelt oppnås ingen direkte kontakt med systemets bærestruktur og elementet vil i verste fall kunne vri seg ut av falsen. Derfor er det for utprøvde systemer utviklet løsninger som sikrer direkte forbindelse mellom åpningselement og fasadens bærestruktur.

noe som gjelder selv om lamellene er justerbare. Lameller finnes i aluminiumsutførelse som hyllevare i ulike bredder og utforming. Som spesialvarianter kan glass eller andre materialer erstatte aluminium, minner Aasen om. – Lameller åpner for svært mange muligheter som reduserer innstrålt solenergi samtidig som det utvendige rasteret bidrar aktivt til fasadens arkitektur. Elementene kan organiseres vertikalt eller horisontalt. De kan legges som kontinuerlige bånd rundt bygningens hjørner eller deles tydelig inn i avgrensede seksjoner. Normalt vil lamellene henges opp på systemtilpassede braketter montert relativt tett i forkant av fasadelivet. Ved å etablere en separat bærestruktur vil lamellseksjonene kunne flyttes ut med større avstand til selve fasaden. Nok en variant består i at lamellseksjonene monteres horisontalt ut fra fasaden over vindusfeltene eller at små lameller monteres inn i et rammeverk som kan benyttes som skyvbare skodder. Sistnevnte fordrer en motorisert løsning, noe som også består som alternativ for de øvrige lamellkonseptene, sier han.

Tette isolerte felt – Med en utvendig platekledning utføres gjerne tettfeltet som en kompakt enhet. Dette gjelder også til dels i tilfeller med glass i ytre sjikt. Svært ofte bygges imidlertid disse også opp med et ytre enkeltglass som krever ventilering i bakkant. Slike løsninger vil alltid til en viss grad redusere de isolerende egenskapene i feltets randsone i og med at uteluft slippes innenfor ytterhuden. Dersom avstandsholdere for det ytre glasset i tillegg improviseres uten viktig isolerende funksjon vil i verste fall kald uteluft kunne nå helt fram til innvendig bæreprofil med risiko for kondensering i tillegg til en lokalt svært svekket U-verdi. Som ved innfesting av dører i fasade er det her viktig at en ikke gambler med improviserte løsninger, forteller Aasen.

ytterhuden og som dermed utfordrer fasadens tetthets-egenskaper. Alle utvendige påhengsfasader skal i dag CE-dokumenteres etter standarden EN 13830. I tillegg til mange andre mulige krav er U-verdier, regn- og vindtetthet viktige parametere som skal verifiseres. Alle avvik fra allerede utprøvde løsninger vil kunne påvirke en eller flere av egenskapene, noe en skal være klar over når en eventuelt ønsker å avvike fra utprøvde og dokumenterte konsepter. Vinduer og dører – Disse komponentene monteres inn i fasadesystemets fals på samme måte som et fast glass ved at karmprofilene er tilpasset dette formålet, understreker han videre:

Komponenter utenpå fasaden Siden fasadens bærestruktur befinner seg på innsiden vil egenlast og påført last til komponenter som monteres på fasadens utside måtte føres inn via systemets dekklister. Disse finnes i forskjellige utførelser avhengig av hvilke oppgave de skal ivareta. Det kan være oppheng for gangbaner eller festepunkter for et stillasoppsett, eller mer vanlig, for baldakiner eller ulike typer solavskjerming. Solskjerming – Solskjerming er ofte et tema når det brukes glassfasader? – Uønsket solenergi reduseres mest effektivt når denne stoppes allerede på fasadens utside. Mange produkter, som innebærer ulike muligheter for funksjon og design, kan benyttes. Felles for alle er behovet for opphengsbraketter på fasadens utside. Klassiske persienneeller dukløsninger benyttes ofte. Disse gir effektiv solbeskyttelse, men endrer fasadens karakter når de benyttes. Med lameller vil derimot solskjermingen inngå som en mer permanent del av fasaden,

Utenpåhengte dekorelementer – Dette kan være komponenter av ulike materialer som i tillegg bidrar til å gi fasaden dybde. Den nye Kunst- og Designhøyskolen i Bergen er eksempel på dette. Metallkassetter med ulik struktur og dybde er hengt opp på liknende brakettsystemer som benyttes til solskjermingslameller. En skal være klar over at braketter som føres gjennom konstruksjonen og inn til innvendig bæreprofil til en viss grad reduserer fasadens isolerende egenskaper. Systemutviklede løsninger vil imidlertid minimere varmetap og samtidig sørge for at fasadens tetthet holder hva den lover. Det samme gjelder for kabelgjennomføringer som eksempelvis kreves ved utvendig motorstyrt solskjerming eller ved implementering av solcellepaneler i fasaden. Kabelgjennomføringer som er «skreddersydd» for formålet sikrer at oppgitte egenskaper ivaretas. Avansert design utfordrer systemleverandører, produsenter og montører av glassfasader. Alle ønsker å strekke seg mot nye mål, men det er samtidig avgjørende å forstå grensesnittet mellom dristig nyskaping og løsninger erfart gjennom praktisk testing og utprøving. Systemløsninger videreutviklet gjennom mange år inneholder et solid fundament, også som grunnlag for å sprenge nye barrierer, sier Aasen til slutt. /

B AT e S U n i T e d F o t o : i s i d o r

Ikke alt fra 60- og 70-tallet var like bra Isolerglassvinduer fra perioden 1965-75 kan inneholde miljøgiften PCB og skal behandles som farlig avfall når de kasseres. Som importør eller produsent av isolerglass er du pliktig til å være med i en returordning for PCB-ruter, og siden 2002 har Ruteretur vært bransjens egen returordning for disse vinduene. Vi er et sikkert valg for deg som ønsker å være trygg på at dine forpliktelser blir ivaretatt. Er du importør eller produsent av isolerglass er du pliktig til å være med i en returordning. Se ruteretur.no

N o 4 2018

YARA BIRKELAND –

TEKST JØRN WAD FOTO ERIK BURÅS /STUDIO B13

40.000 billass spares med Yara Birkeland – Dette er et svært spennende prosjekt. Ikke fordi det har hatt spesielt store tekniske utfordringer, men fordi det representerer en sterk miljøsatsing og er en spydspiss på sitt felt. Her har vi fått være med på å være helt i front i utviklingen, og det setter vi pris på.

Det er avdelingsleder for havner Trygve Isaksen fra Norconsult som forteller dette. Han var spesielt tungt inne i prosjektet fra begynnelsen, fordi Norconsult har hatt kjennskap til området som opprinnelig ble etablert av Norsk Hydro i 1928-29. Nå er det Maiken Lyden Eng som jobber mest med prosjektet fra Norconsult sin side. – Det er altså Yara som er oppdragsgiveren? – Ja, og det er dem som har valgt å satse elektrisk, og å være i forkant av utviklingen ved sitt fokus på miljø, understreker han. Autonomt – Hva dreier prosjektet seg om? – Yara Birkeland er et autonomt -altså førerløst- og elektrisk containerskip som skal gå mellom Herøya i Porsgrunn, til utskipskaiene i Larvik og Brevik. Skipet har lastekapasitet til 120 containere. I containerne skal man frakte kunstgjødsel fra Yaras fabrikk på Herøya ut til større båter, for videre frakt ut på verdensmarkedet. For å håndtere skipet, skal det bygges nytt kaianlegg. – Hva er spesielt med prosessen som Yara nå planlegger? – På fabrikken på Herøya vil containerne bli fylt med kunstgjødsel. En førerløs, elektrisk «straddle carrier», som går på ladbart batteri, henter de ferdig fylte containerne. Disse blir seinere løftet om bord i skipet med en førerløs, stor kran. Alle operasjonene vil være forhåndsprogrammert og håndteres autonomt, uten mennesker. >> Maiken Lyden og Trygve Isaksen

– YARA BIRKELAND

– Det hørtes ut som en prosess som ikke akkurat kan startes uten tester? – Neida, før dette skjer vil det naturlig nok være en prøveperiode hvor skipet og kjøretøyene er bemannet. Men når denne er over, vil all transporten kunne gå automatisk. Og det er gjennom denne måten å transportere på at Yara faktisk oppnår å spare miljøet for formidable 40.000 trailerlass hvert eneste år fremover. Å få fjernet disse fra veiene, er miljøtiltak som virkelig monner, sier Isaksen. Norconsults rolle – Hvilken rolle har så Norconsult hatt i dette prosjektet så langt, og hvor langt har det kommet? – Som sagt var det naturlig at vi kom inn i bildet, fordi vi kjenner området svært godt fra før. Norconsult har vurdert eksisterende kaikonstruksjoner og anbefalt at disse skal rives før nytt kaianlegg bygges. I disse dager er rivingen gjennomført, og det er klart til oppstart av bygging av 200 meter ny kai pluss bakarealer.

N o 4 2018

– Hvorfor ble det nødvendig å bygge nytt i stedet for å reparere på det anlegget som allerede lå der? – Det er slik at området bak kai og selve kaia, vil bli utsatt for ekstremt stor belasting fra tunge containere i fire høyder, betydelig tyngre enn det som er normalt på vanlige containerområder. Hver enkelt container veier 31 tonn, og i og med at de skal stables 4 i høyden, vil man få en belastning nederst på over 120 tonn. Fordi dette er langt mer enn det som er vanlig, og kaianlegget allerede hadde et stort forfall, viste det seg ganske raskt at det ville bli lønnsomt å bygge et nytt anlegg fremfor å reparere det gamle. – Dessuten skal det på plass en ganske røslig kran for å håndtere containerne? – Ja, det stemmer. Denne skal jo også fundamenteres forsvarlig, og tåle den belastningen som naturlig følger av prosjektet. Men det stopper ikke med dette, for man vil finne enda flere sider ved anlegget som er nytenkende: For å unngå snøbrøyting i dette «menneskeløse» området, vurderes det nemlig om dekket på kaianlegget skal varmes opp med vannbåren varme for å unngå brøyting ved snøfall. Dette er viktig, da containerne må stå uhyre nøyaktig av hensyn til de autonome prosessene. Tegningsløst prosjekt: – Norconsults leveranse knyttet til Yara Birkeland er et tegningsløst prosjekt der Norconsult utelukkende benytter BIM i prosjektering. I prosjektet tar vi også BIM enda noen steg videre, og lager mengdelister basert på BIM-modellen, altså kobler beskrivelse mot modellen. Teknisk beskrivelse er produsert ved hjelp av ISY-beskrivelse hvor mengder hentes direkte ut fra modellen, og hvor entreprenøren visuelt vil kunne se hvilke områder på konstruksjonen mengden omhandler. Dette vil gjøre det langt lettere for entreprenøren å forstå hvilke konstruksjonsdeler som skal prises, og man unngår også feil på denne måten, forteller Isaksen. – Hvor vanlige er slike tegningsløse prosjekter her i landet? – Helt tegningsløse prosjekter er det fremdeles få av i Norge, er hans umiddelbare reaksjon: Norconsult har blant annet prosjektert Vamma, Nedre Otta kraftverk og Sandvika kai tegningsløst, så det blir en bratt læringskurve for alle parter i prosjektet. Dette bidrar til å drive bransjen fremover, sier han til slutt. /

Hva må man gjøre med balkongene og hva kan man gjøre? Balco har all kompetanse i eget hus når det gjelder balkongprosjekter. Ta kontakt med oss for å komme riktig i gang!

! TILBUDtand for

gsfri bis er, Vederla ed anbefaling gm or befarin asjonsmøte f m r info t og lskape boligse else av utarbeid tasje n fotomo

Det er selvfølgelig deilig å sitte på en innglasset balkong og nyte livet. Men Balcos innglassede balkonger har mange flere fordeler. I tillegg til reduserte vedlikeholdskostnader, økt verdi på eiendommen og energibesparing gir Balcos balkongsystem muligheten til å få større balkonger. www.balco.no • balco@balco.no • Telefon 23 38 12 00

â&#x20AC;&#x201C; PROFILEN

N o 4 2018

PROFILEN –

TEKST THOR LYNNEBERG FOTO ERIK BURÅS /STUDIO B13

Gode råd om folk og resultater General Patton oppnådde resultater, men kunne vært flinkere til å ta vare på folkene sine, mener Per Kristian Jacobsen i Norconsult. Konsernsjefen er også skeptisk til millimeterrettferdighet, og halvgamle menn som titter på kart og tegninger.

– PROFILEN

N o 4 2018

– Jeg har ikke så mye til felles med Patton, bortsett fra at han også var veldig opptatt av å oppnå resultater. Han kunne med fordel lært litt mer om det å ta vare på folkene sine.

Per Kristian Jacobsen

N o 4 2018

– Jeg likte meg veldig godt i Forsvaret. Egentlig trodde jeg det var min greie. Iblant tenker jeg litt på hva som ville skjedd om jeg hadde gått den veien. Jeg var veldig i tvil om hva jeg skulle velge; Forsvaret eller ingeniørutdannelse. Det var to likeverdige muligheter. I krigsfilmen «Patton» viser manusforfatter Francis Ford Coppola den amerikanske generalen George Smith Patton Jr fra sin minst sympatiske side. På et sykehus skjeller Patton ut en gråtende soldat som lider av Posttraumatisk stresslidelse (PTSD). Generalen truer med å få soldaten skutt, dersom soldaten ikke returnerer til fronten. På Siggerud i Ski kommune har konsernsjef i Norconsult og tidligere kaptein i artilleriet Per Kristian Jacobsen nylig sett den Oscarvinnende filmen fra 1970 av regissør Franklin J. Schaffner igjen. Jacobsen har liten sans for Pattons behandling av sin soldat. – Det er særlig to ting jeg har med meg fra Forsvaret. Som befal har du ansvar for å utføre et oppdrag, og du har ansvar for de menneskene du har i din avdeling. De to tingene må balanseres. Det er ikke slik at du kan ødelegge folkene dine for å oppnå målet eller fullføre oppdraget, i hvert fall ikke i fredstid. Som leder må du sørge for at folk trives, utvikler seg, har riktige rammebetingelser og tilgang til de verktøy de trenger. Samtidig må du få alle til å jobbe mot samme mål. – Blir det da slik at du ser sjefen hos konkurrent Multiconsult Christian Nørgaard Madsen som ørkenrev Erwin Rommel i det nordiske markedet for rådgivende ingeniører? – Nei, ikke i det hele tatt. Det er ikke slik det fungerer. Jeg føler ikke at jeg har så mye til felles med Patton, bortsett fra

PROFILEN –

at han også var veldig opptatt av å oppnå resultater. Han kunne med fordel lært litt mer om det å ta vare på folkene sine. – Men vi er jo en konkurrent av Multiconsult, det er det ingen tvil om. Samtidig er det blitt stadig vanligere at vi samarbeider med våre konkurrenter i ulike prosjekter. Denne dualiteten – at vi er både konkurrenter og samarbeidspartnere – det er en realitet i den bransjen vi opererer i. Sunn konkurranse, mye byråkrati I det norske markedet for rådgivende ingeniører er det seks eller syv selskaper som er så store at de kan være med å konkurrere om alle oppdragene. Norconsult er størst, men Jacobsen opplever ikke at selskapet drar noen umiddelbar eller automatisk fordel av det. Iblant kan det virke som om anbudsreglene er en større utfordring enn konkurransen i seg selv. – De andre selskapene er store nok til at de kan konkurrere. Konkurransen er også knallhard, slik vi ser det. Det er en fordel for markedet, og også for skattebetalere – i den grad det er offentlige byggherrer. Samtidig er regelverket for anbudskonkurranser veldig komplisert. Det er generelt veldig sjelden det blir tatt bort noe; regler – eller forordninger. De kommer jo ofte i tillegg. – Jeg er tilhenger av at samfunnet skal reguleres. Det skal være lover og regler, og det offentlige har en viktig rolle i regulering av markedet. Samtidig virker det noen ganger som om det er veldig mye byråkrati som skal avgjøre bittesmå ting. Jeg tenker særlig på strenge regler for å styre en prosess. I blant ser det ut som en slags millimeterrettferdighet, slik den var i barndommen de gangene vi skulle dele en flaske brus. >>

– PROFILEN

N o 4 2018

– Mange overvurderer endringstakten. Ting kan gå fort iblant, men ofte ser vi mer en evolusjon enn en revolusjon på mange områder. Det er nok ofte slik en utvikling vanligvis skjer. Det går i små skritt.

Per Kristian Jacobsen

– Det hender vi ser kjempestore kravspesifikasjoner på temmelig begrensede oppdrag. På samme tid er et prosjekt som Ringeriksbanen så stort at det åpenbart trenger skikkelige kjøreregler. Det er altså ikke de store prosjektene som er en utfordring, sånn sett. Jakter alltid på flinke folk Jacobsen overtok den operative ledelsen av Norconsult i 2014, etter at John Nyheim nådde aldersgrensen på 62 år og gikk av. I forkant måtte daværende styreleder Jacobsen si fra seg vervet. Stillingen som konsernsjef var noe Jacobsen innså han selv gjerne ville ha. Jacobsen varslet en evolusjon mer enn en revolusjon, da han tok over som konsernsjef. Slik er det blitt. Norconsult vokser. Fordelt på 95 kontorer i inn- og utland, er de blitt flere enn 3 600 ansatte, opp fra 2 900 i 2014. Veksten kom i en turbulent tid, særlig i oljenæringen. – Det ble ingen stor nedtur for oss, i kjølvannet av krisen i oljemarkedet. Driften har tikket og gått sånn rundt åtte prosent margin hele tiden. Det var imidlertid stor usikkerhet blant ingeniører. Det merket vi også. «General» Jacobsen beordret en offensiv i arbeidsmarkedet, særlig på oljeflanken. Det var rett og slett for mange fristende talenter der ute. – Det var en helt bevisst beslutning å ansette flere da det så mørkt ut innen olje og gass. Noe av utfordringen er jo å få tak i så gode folk du bare kan. Vi besluttet derfor å ansette, tross bølgedalen vi var inne i. Vi kunne ikke se at det på sikt ville være feil å få tak i flere gode folk. – Ble de da ansatt til å løse kryssord i kantinen? – Nei, de gjorde jo ikke det. Det var kanskje flere timer som ikke var fakturer-

bare i en periode, men vi jobbet blant annet mer med opplæring internt. Det er en rivende utvikling innen digitalisering for tiden. Historisk har vi også vært veldig opptatt av fag og teknologi. Nå er oppgavene mer sammensatt enn det. Derfor er det viktig for oss at de ansatte viser interesse også utover faget sitt. Nye digitale verktøy gjør at vi må sitte sammen og jobbe i samme modell. Det er slutt på den tiden der du kunne sitte på kontoret med din egen tegning. – Vi er inne i en høykonjunktur både i Norge, Danmark og Sverige – på én og samme tid. Det er ikke vanlig. Historisk har dette svingt litt i utakt. Nå er det fullt trøkk i alle tre land. Norge er det suverent viktigste markedet for oss, og så lenge staten har så store planer – og så god finansieringsevne – tror vi det kommer til å fortsette å være brukbare tider. Det er veldig mye som skal bygges, både av infrastruktur, sykehus og ikke minst alt som skal under bakken – vann og avløp, den type ting. Der er investeringsbehovene store. Vi ser gode tider, så langt det er mulig. Men det er klart – når det først skjer en endring, kommer den gjerne brått på. – Du ivrer for bedre vedlikehold av eksisterende bygg og infrastruktur? – Staten driver etter kontant-prinsippet. Det gjør at det økonomiske etterslepet blir ikke synlig. Vi ser at mye forfaller rundt om. Det gjelder offentlige bygg; skoler, idrettsanlegg, svømmehaller. Ofte tenker vi da at vi må ha noe nytt. Men det kan godt være at det gamle kunne ha hatt lenger levetid, om vi hadde tenkt mer på vedlikehold. Vi har begynt å ta tak i dette innen samferdsel. Det er en stor bevissthet om etterslepet både på vei og bane. Kanskje den tankegangen i større grad kunne overføres til offentlige bygg og VA-anlegg også? >>

N o 4 2018

PROFILEN â&#x20AC;&#x201C;

â&#x20AC;&#x201C; PROFILEN

Noo4 2018 N

N o 4 2018

PROFILEN –

– Vi ser at de teknologiske mulighetene er store. Det er verre å forutse de økonomiske forholdene fremover. Dessuten er det ofte folks vaner som avgjør hvor fort endringer skjer. Det avgjør ofte hva som er politisk hensiktsmessig. Min mening er at mange overvurderer endringstakten. Ting kan gå fort iblant, men ofte ser vi mer en evolusjon enn en revolusjon på mange områder. Det er nok ofte slik en utvikling vanligvis skjer. Det går i små skritt.

– I dag kan vi simulere hvordan ting blir, ved hjelp av dataverktøy. Det er ikke lenger en gjeng tilårskommende menn som står rundt et bord og studerer et kart eller en tegning. Du har datamodeller som simulerer hvordan trafikkmønsteret vil være, eller hvordan det vil oppleves å gå inn i en bygning. Jeg tror simuleringer gir grunnlag for bedre beslutninger, og jeg tror løsningene vil være mer optimalisert. Men bare sånn at det er sagt: Jeg er ikke byplanlegger. Jeg er artillerioffiser og elektroingeniør. Jeg har kanskje ikke så mye greie på akkurat dette. – Kybernetikk har du mer greie på? – Ja, det var jo faget mitt en gang. Det var mitt hovedfag. Et godt norsk ord for kybernetikk er reguleringsteknikk, altså hvordan vi styrer og regulerer ting. Det har gitt meg en innsikt i modellering. Vi forsøker å lage en modell av hvordan virkeligheten fungerer, slik at vi kan forstå og styre den. Det blir fort veldig klart at det er en sammenheng mellom årsak og virkning. Hvis vi setter strøm på noe, så vil det begynne å gå – for å si det enkelt. Det å lede en ganske stor virksomhet er jo egentlig å sette strøm på et system. – Dere er opptatt av å løfte frem yngre medarbeidere? – Det er veldig viktig, og særlig nå – når det går så fort innen digitalisering og bruk av digitale verktøy. Der har de yngste en unik kompetanse. Det blir nesten en slags omvendt ansiennitet. Vi har derfor hatt veldig stor glede av å sette sammen team med både eldre og yngre kolleger, hvor erfaringer blir kombinert med nye ideer. Det er gøy når vi ikke lenger definerer noen grenser for hva som er mulig og hva som ikke er det. >>

En spennende, Darwinistisk tid Vi er inne i en tid der det skjer mange slike små skritt, mener Jacobsen. Et eksempel er Oslo kommunes krav om utslippsfrie anleggsplasser. – Det er en veldig klar markering av en ønsket retning. Det kommer til å ha en effekt, en påvirkningskraft. Men det vil ta tid før dette er standard over hele landet, i alle sammenhenger. Vi trenger nye løsninger, nye maskiner, nytt utstyr. Infrastrukturen er heller ikke like godt utviklet overalt. Vi må regne på økonomien i dette. Ansatte må ha opplæring. Vi er tilbake til alle disse små enkelthendelsene som i sum utgjør en retningsendring. – Vi lever i en spennende tid, sånn sett. Det er mange små skritt i nye retninger. Det er fristende å tenke på Darwin, som sa at det er ikke den sterkeste som overlever, men den som er best til å tilpasse seg endringer. Det snakker vi mye om i selskapet om dagen. Det er viktig at vi er forberedt på endringer. Vi trenger en fleksibilitet i vår strategi, i måten vi leder og organiserer virksomheten vår. Vi må sørge for at vi til en hver tid raskt kan tilpasse oss.

– Hvis vi setter strøm på noe, så vil det begynne å gå – for å si det enkelt. Det å lede en ganske stor virksomhet er jo egentlig å sette strøm på et system.

Per Kristian Jacobsen

– PROFILEN

N o 4 2018

– Fake news og alternative fakta er ganske alvorlig. Vi ingeniører bygger jo det vi gjør basert på naturlovene. De er heldigvis konstante. De får vi ikke gjort om på.

Per Kristian Jacobsen

N o 4 2018

PROFILEN –

– De unge er både så flinke og så entusiastiske at deres arbeid og innspill er blitt noe av det mest givende jeg driver med som leder av Norconsult. Det er helt avgjørende at vi tør å stille spørsmål ved våre metoder og måten vi gjør ting på. – Du får stadig komplimenter for å holde deg ung selv. Er det andre ting du liker å gjøre, bortsett fra å holde deg i form? – Ja, jeg leser en god del. Jeg engasjerer meg også i det som skjer i USA. I disse dager er det nesten ikke til å unngå. Men slik har det vel egentlig alltid vært. Det er en blanding av historisk forsvarspolitikk og sikkerhetspolitikk. Jeg forsøker å forstå noen av de store linjene i den utviklingen vi står midt oppe i. Det mest skremmende med president Donald Trump er ikke det han gjør, men at han ble valgt. USA er vanskelig å forstå, fra utsiden. – Hva tror du hadde skjedd om Patton hadde fått viljen sin, og tatt Berlin før russerne? – Det er et veldig interessant spørsmål. Det kunne blitt slik at den skarpe delingen av Europa ikke hadde endt opp slik den gjorde. Etterkrigstiden kunne blitt annerledes. Kanskje bedre også, for mange. Det kunne også blitt en fortsettelse av krigen, mot Sovjetunionen. Det er langt fra sikkert at det hadde vært bra. Både Hitler og Napoleon hadde dårlige erfaringer med Russland, og russerne har nok hatt dårlige erfaringer med det som kommer fra vest også. Kontrafaktisk historie kan være interessant, men det finnes jo sjelden noen fasit.

– Er du redd for handelskrig og økt proteksjonisme? Preger det virksomheten du leder? ´– Vi har en strategi på hvor vi går og ikke går. Vi holder oss bevisst unna områder der det ikke er grunnlag for å drive på en åpen og fornuftig måte. Noe av det vi diskuterer internt er å holde oss til faktabaserte diskusjoner. Vi må klare å beholde respekten for hverandre når vi diskuterer. Mangelen på gjensidig respekt synes å være et økende problem rundt om ellers i samfunnet. Fake news, alternative fakta og slike ting er ganske alvorlig, hvis vi reflekterer litt over det. Fakta må være fakta. Det er det ordet skal bety, og det begrepet må ikke bli «vannet ut». – Vi ingeniører bygger jo det vi gjør basert på naturlovene. De er heldigvis konstante. De får vi ikke gjort om på. – Hvis aldersgrensen i Norconsult er en naturlov internt, går du av som konsernsjef om ikke så alt for lenge. Hva gjør du etter det? – Jeg har alltid ment at du aldri skal sitte for lenge på toppen av en organisasjon, selv om det ikke er bra å bytte ut ledere for ofte heller. Det er en balanse i dette. Det er nok ikke så veldig mange år igjen, før jeg går av. Men det er jo også slik at det er styret som bestemmer det. Jeg lever jo som toppsjef fra styremøte til styremøte, litt sånn spissformulert. – Jeg vet egentlig ikke helt hva jeg skal gjøre etterpå, men jeg vet i hvert fall hva jeg ikke skal gjøre. Dette er den siste store lederjobben jeg har. Det er jeg helt sikker på. Det hadde vært artig å gjøre noe helt annet, uten at jeg har noen klare tanker om hva det kunne være. /

Metro Branding

Eksperten på norske forhold Klima, byggeskikk, geografi og særegne regler. Å bygge for norske forhold krever litt ekstra, både av deg som bygger og av oss som leverandør. Siden 1935 har vi testet og utviklet byggisolasjon spesielt for norske forhold. Det gjør at vi i dag har produkter som er lett i vekt, gode å jobbe med – og som samtidig har isolasjonsegenskaper i absolutt toppklasse.

N o 4 2018

BÆREKRAFTIGE BYGG –

TEKST JØRN WAD FOTO JULIA MARIE NAGLESTAD /STUDIO B13

Lia Barnehage fikk Grønn Byggallianses pris – Det er klart at vi syntes dette var trivelig! Vi har lenge forsøkt å finne gode løsninger for brukerne våre, og ikke minst bygge bærekraftig. Så når det i premissene for prisen heter at vi har klart akkurat det, er det en inspirasjon og en spore til videre innsats.

Prosjektleder Fleming Idsøe i Omsorgsbygg Oslo KF kommune, gleder seg sammen med resten av selskapet over at Grønn Byggallianse kåret Lia Barnehage til månedens bygg i september. Barnehagen, som ligger på Alna i Oslo, ble åpnet i januar i år. Mange grunner «Bygget har dokumentert en bred vifte av bærekraftige kvaliteter, ikke bare når det gjelder hensyn til ytre miljø, men også inneklima og komfort. Det er for eksempel en takhøyde på godt over tre meter, noe som gir god romfølelse og bedre luftkvalitet. Det er også store vindusflater som gir godt dagslys. I tillegg er barnehagen bygget som et plusshus. Det vil si at bygget produserer mer strøm enn det forbruker. For å få til det, må man tenke ut av boksen, noe Omsorgsbygg har gjort her. Solcellene produserer også strøm som brukes direkte av barnehagen», het det blant annet i Grønn Byggallianse sin redegjørelse i forbindelse med kåringen. – Det var ikke småtterier til ros, Idsøe? – Vi er som sagt svært glade for at dette prosjektet både ble så bra, og også at det fikk en positiv oppmerksomhet. Som jeg var inne på, tar vi det som et signal om at vi har satset riktig, og at folk legger merke til det. Alle vi som jobber i Omsorgsbygg blir veldig inspirert av en slik pris, sier han fornøyd. – Dere har også oppnådd BREEAM very good, og greide hele byggeperioden å få til en fossilfri byggeplass? – Ja, det er riktig. Vi var opptatt av å strekke oss langt for å få dette til, og da er det ekstra gledelig at vi lykkes. Men det >> Flemming Idsøe

– BÆREKRAFTIGE BYGG

N o 4 2018

– Vi har nok bestandig vært opptatt av å levere gode løsninger for dem som skal bruke lokalene, men i de seinere årene har jo byggebransjen utviklet seg ganske betydelig.

Flemming Idsøe

N o 4 2018

BÆREKRAFTIGE BYGG –

har krevet at vi har utviklet måten vi har planlagt og gjennomført prosjekter på, slår han fast, og legger til at dette ikke hadde vært mulig dersom man ikke også hadde hatt en tydelig ledelse som ønsker å gjennomføre bærekraftige byggeprosjekter. En ledelse som er tydelig på målene, og som er villig til å ta risiko for å oppnå resultater. Uten det ville vi ikke ha videreutviklet måten vi jobber på og fått til så gode prosjekter som det vi gjør, understreker han.

Tydlige mål – Hvordan gikk dere fram denne gangen? – Vi har vært opptatt av å ha tydelige målsettinger, slik at vi kan rigge en anbudsprosess som sikrer oss at vi får de rette tilbyderne til å komme med anbud. Og det er i denne sammenhengen at det er viktig at vi i mindre grad enn tidligere har vært opptatt av prisen. Vi skal så klart alltid være opptatt av å få riktig pris på det vi skal ha utført, det er ingen tvil om det. Men samtidig skal vi også sørge for å levere gode arealer til de formålene som de er tenkt for. På toppen av dette skal vi også tenke på hvordan livsløpet til bygget vil arte seg, og i den sammenheng sørge for at vi gjør noen valg som betyr at vi også på lengre sikt har fått løsninger som både er bærekraftige og økonomisk gode, forteller han. – Er ikke dette målsettinger dere alltid har hatt? – Vi har nok bestandig vært opptatt av å levere gode løsninger for dem som skal bruke lokalene, men i de seinere årene har jo byggebransjen utviklet seg ganske betydelig, og vi har fått muligheter til å utvikle oss med den. Fra vår side er det viktig å styre anbudsprosesser og byggeperiode på en slik måte at vi både under byggeperioden og i bruken seinere kan være stolte av dem bærekraften vi oppnår, samtidig som kvaliteten for dem som skal bruke lokalene til daglig, også økes. Den prisen vi fikk fra Grønn Byggallianse er kun en markering av at vi har kommet et godt stykke på vei. Vi kommer til å fortsette å jobbe for å bli bedre, slår han fast.

Ikke bare pris – Kan du utdype det litt nærmere? – Det har blant annet betydd at vi måtte ut av den svøpen det er å skulle vektlegge pris i så stor grad som vi har vært opptatt av tidligere. – Er det ikke viktig å få mest mulig ut av de kronene som investeres da? – Nettopp! Men da melder det seg med en gang en rekke spørsmål: Hvordan skal man måle det? Hva vil det si å få mest mulig ut av hver investerte krone? Kan vi finne andre og bedre løsninger enn vi har valgt til nå? – Mange utfordringer, altså. Hvordan løste dere dem? – Det har krevet en god del arbeide for å få det til, og det smaker derfor ekstra godt med en slik anerkjennelse – for oss alle. Både vi som byggherre og de leverandørene vi har valgt bør kunne se dette som en fjær i hatten. Men når det er sagt, er det klart at det er dem som skal bruke lokalene vi har vært mest opptatt av. Både barna som skal kunne ha trygge omgivelser, og de voksne som skal ha oversikten til enhver tid, og ha dette som arbeidsplass. Det mener jeg vi har løst på en god måte, og altså i tillegg fått på plass et plusshus som skaper mer energi enn det bruker. – Men dere har jobbet med dette tankesettet i flere år? – Vi har i alle fall vært opptatt av å bli stadig bedre. Man kan ikke bare bestemme seg for dette den ene uka, og så faktisk være bedre uka etter. Det krever langsiktig arbeide, og det mener jeg at vi har fått til i Omsorgsbygg, slår han fast.

Tydelige – Omsorgsbygg er en av de tydeligst aktørene vi har, sa daglig leder i Grønn Byggallianse, Katharina Bramslev i forbindelse med kåringen av månedens bygg i september, og la i sin kommentar opp til at den måten de opptrer på, også kommer til å påvirke hele byggenæringen: – De er tydelige bestillere, men også bestillere som følger opp og har en mening om hva de mener med dokumenterbar kvalitet. Dette er med på å skjerpe næringen. Basert på deres initiativ, er det laget BREEAM-krav til alle deres omsorgsboliger, slo hun fast i en kommentar til utdelingen av prisen. /

PÅLITELIG FORANKRING Med et fast grep om greinene på eucalyptustreet sover koalaen trygt. De skarpe klørne sørger god forankring i strukturen på stammen. Pålitelig forankring i betong er garantert når du bruker innstøpingsskinner fra HALFEN. Dette sørger for at også du kan sove trygt.

Klassikeren: HALFEN Innstøpingsskinner.

Les mer om våre HALFEN innstøpingsskinner på: www.halfen.com/no/

I flere tiår har HALFEN HTA innstøpingsskinner vært synonymt med en allsidig, lett å installere, permanent og fleksibel montasjeløsning i betong. HTA-CE 40/22P og HTA-CE 50/30P har opptil 45% høyere lastkapasitet enn tidligere. Med denne ekstra lastkapasiteten har HALFEN på ny satt standarden!

07 Media 383383

Bærekraft handler om kvalitet

I Gilje er vi opptatt av å levere bærekraftige produkter. Det gjør vi gjennom å lage vinduer og balkongdører som tåler et norsk klima over flere tiår. Og selvsagt fordi alt vi produserer er nøye sjekket med hensyn til miljøavtrykk og opprinnelsesgarantier. For oss handler dette om å levere med kvalitet – i alle ledd.

N o 4 2018

SAMFUNNSANSVAR –

TEKST JØRN WAD FOTO ERIK BURÅS /STUDIO B13

Å ta samfunnsansvar er en del av virksomheten – I Asplan Viak har det å ta samfunnsansvar vært en naturlig del av virksomheten helt siden vi ble stiftet i 1962. Å bidra til en bærekraftig utvikling ved at vi former samfunnet gjennom å se mennesket - er en del av vår forretningsstrategi.

Det er leder for miljø og samfunnsansvar, Bente Haukland Næss som sier dette til Fremtidens Byggenæring. – Vi har siden 2015 hatt en egen strategi for samfunnsansvar som er tuftet på FNs bærekraftsmål, det vil si at vi har valgt ut 4 mål som er relevant for vår forretning og kommer i årene fremover til å bruke målene som rammeverk og rettesnor for vår videre utvikling. Vi lever i en tid hvor det forventes at virksomheter integrerer sosiale, etiske og miljømessige hensyn i sin daglige drift. Både fra en stadig strengere lovgivning, men også fra samfunnet vi er en del av. Det å ta ansvar og aktivt jobbe for å være en del av løsningen på for eksempel klimautfordringen skaper konkurransefortrinn, styrker omdømmet og tiltrekker kompetent arbeidskraft, forteller hun. Asplan Viak er medlem av FNS bærekraftnettverk – Global Compact og vi jobber akkurat nå med Bærekraftsrapporten for 2018. Vi har målt vårt eget klimafotavtrykk siden 2010 og jobber kontinuerlig med hva kan vi gjøre for at det skal bli mindre for hvert år. Forretningsidé – Vår forretningside er at vi skal «Forme samfunnet – se mennesket». Å forme samfunnet handler i Asplan Viak om at vi ønsker at samtlige medarbeidere, uavhengig av profesjon, skal være seg bevisst at alle handlinger setter avtrykk; i nærmiljøet og i samfunnet som helhet. Dette forutsetter at vår kompetanse er summen av den kunnskapen, de ferdigheter og de holdninger som skal til for å skape et kvalitativt bedre samfunn. Dette krever at vi tar ansvar og sier fra når >> Bente Haukland Næss

– SAMFUNNSANSVAR

– Å se mennesket handler om at Asplan Viak skal være seg bevisst sluttbrukernes behov, da det til syvende og sist er de som utgjør det samfunnet vi medvirker til å forme.

Bente Haukland Næss

N o 4 2018

SAMFUNNSANSVAR –

oppdragsgivere eller andre premissgivere ønsker løsninger som ikke er i tråd med en bærekraftig utvikling. – Hva betyr det for dere å «se mennesket? – Å se mennesket handler om at Asplan Viak skal være seg bevisst sluttbrukernes behov, da det til syvende og sist er de som utgjør det samfunnet vi medvirker til å forme. Løsningene vi foreslår i våre prosjekter skal komme flest mulig til gode.

kompleksitet. Asplan Viak jobber med alle planfaser og vi benytter en lang rekke analyseverktøy og metoder for kartlegging og informasjonsinnhenting. Vi gjennomfører planprosesser, lager arealplaner etter PBL, utvikler bærekraftige og kreative konsepter og løsninger, samt avveier interessekonflikter, blant annet mellom utnyttelse og vern av arealer. Planlegging av byer og steder fordrer visjonære ideer, tverrfaglig respekt og en god dose ydmykhet for oppgavens kompleksitet understreker hun. Planlegging er erfaringsbasert og preges av verdi- og interesseavveininger, noe som gjør den krevende. Nøkkelpersoner er planleggere som kan gjennomføre gode prosesser, sette planløsninger i en tverrfaglig sammenheng, sikre nødvendige utredninger og dokumentasjon og legge til rette for videre gjennomføring.

Samfunnsplanlegging – Hvilken plass har samfunnsplanlegging i AsplanViak? – Samfunnet endrer seg raskt. Skal viktige samfunnsmål nås, er det en forutsetning å forstå hvilke faktorer som påvirker endringer og behov. Dette er en forståelse som krever helhetlig og tverrfaglig tilnærming. Siden tidlig på 60-tallet, har samfunnsplanlegging i bred forstand vært ett av kjerneområdene i Asplan Viaks virksomhet. Vi har dermed opparbeidet oss solid kunnskap om samfunnsutviklingen og de rammebetingelser og utfordringer lokale og sentrale myndigheter står overfor. Gjennom omfattende analyser og evalueringer har vi vært med å fremskaffe ny kunnskap om lovverk, myndighetsutøvelse og planprosesser. For å bidra til en bærekraftig samfunnsutvikling, må vi forstå årsakssammenhenger og viktige drivkrefter i samfunnet. Gode planprosesser krever grundige analyser, ryddige prosesser og god involvering og forankring hos beslutningstakere og berørte. Vi er arkitekter, ingeniører, landskapsarkitekter, økonomer, geografer og samfunnsvitere som sammen sørger for en helhetlig tilnærming til utfordringene og løsningene, sier Haukland Næss. Urbanisme – Samfunnet endrer seg raskt er det sagt. Hva er Asplan Viak sitt bidrag til det? – Endringstakten i norske omgivelser er meget høy. Komplekse transformasjonsprosesser skjer i byer, tettsteder og i kulturlandskapet. Nye områdetyper preger det regionale bylandskapet, eksempler er sjøfrontutvikling, knutepunktutvikling, næringskorridorer, hyttebyer og regionale shoppingclustre. Flerfaglig kompetanse og tverrfaglige vurderinger er nødvendig for å se helheten og fange prosessenes

Bygg – Hvorfor er bygg en så stor del av AsplanViak sitt satsningsområde? – Bygg- og anleggsbransjen er en av Norges største landbaserte næring. Den omfatter alle bygg vi bor og arbeider i, samt alle servicebygg innen eksempelvis helse og omsorg, skole og utdanning, kultur og rekreasjon - i tillegg til å inngå i de fleste infrastrukturprosjekter. Det faktum at bransjen er ansvarlig for 40 prosent av Norges energiforbruk, en tredjedel av våre klimagassutslipp og en tredjedel av alt avfall som produseres, er kanskje en av de viktigste utfordringene vi som rådgivere står overfor. I Asplan Viak har vi som mål å være en avgjørende del av løsningen. Vi har utviklet spisskompetanse på materialbruk, livssyklusanalyser, LCA, rehabilitering, ombruk og gjenbruk. Vi arbeider i tverrfaglige team for å sikre høy kvalitet og bærekraftige løsninger. Typisk for bransjen er at den involverer mange parter samtidig som den skal forholde seg til ulike lover, planer og regelverk. Kommunikasjon og tett samarbeid, er nøkkelord for å sikre gode og helhetlige løsningene på komplekse utfordringer. BIM inngår selvfølgelig som en naturlig del i våre oppdrag. Vi jobber med mulighetsstudier, forprosjekt, detaljprosjektering, prosjektadministrasjon og rehabilitering av eksisterende bygg, sier hun til slutt. /

Stolt leverandør til byggebransjen siden 1966

Vi har åpnet ny avdeling i Oslo! Velkommen til Tvetenveien 152!

OnLevel og Sørbø Industribeslag lagerfører og leverer testede glassrekkverk i høy kvalitet. Systemene er fleksible, monteringsvennlige og estetisk tiltalende. Produktene er designet og konstruert i Tyskland for å opprettholde høy kvalitet og brukervennlighet. Alle systemene er testet hos Sintef ihht til gjeldende standarder, med fokus på sikkerhet, innovasjon og lang levetid. Ta kontakt med oss for mer informasjon.

Vi har fokus på kundeservice, gode produkter med nødvendig testing og dokumentasjon samt logistikkløsninger som bidrar til en enklere hverdag for deg som kunde.

Telefon 51 44 43 50

Telefon 41 36 40 00

TRADISJONELL eller MODERNE? Vi har vinduene til hytta di Foto: Sande hus og hytter Rosenborg Reklame LILL0099

Lillerønning har et stort utvalg av vinduer til hytter og hus – uansett om du trenger spesialtilpasning eller vil velge fra våre standardvinduer. Se alle våre modeller og finn din forhandler på lilleronning.no

LILLERØNNING SNEKKERIFABRIKK AS Kotsøy I 7387 Singsås I Tlf 72 43 60 60 I kontor@lilleronning.no

N o 4 2018

RESIRKULERING – ALUMINIUM –

TEKST JØRN WAD FOTO HYDRO

Resirkulering av aluminium vil øke sterkt – Vi har undersøkelser som viser at resirkulering av aluminium vil øke med hele 75% i de neste 10 årene. Svært mye av dette kommer til å bli brukt i byggeindustrien. Hydro tar sikte på å øke sin resirkulering fra 138.000 tonn i 2016 til 250.000 tonn i 2020.

Det er Gøte Johannes Nordh som forteller dette. Han er Vice President Region North hos Hydro Building Systems. Den gjenvunne aluminiumen blir brukt av Hydro internt til blant annet vindusprofiler, og merkevarene de selger i Norge, er henholdsvis Wicona og Sapa. Forskjellig skrap – Vi gjenvinner forskjellige typer skrapmetall, og bearbeider det etter omsmelting til nye produkter. Dette er ikke av ny dato, for gjenvinning av metall har stått på programmet for industrivirksomheter i årevis allerede. Når det gjelder aluminium, er dette lettere å smelte og gjenbruke enn mange andre typer av metall. Den nyeste tilgjengelige teknologien har gjort det enda lettere for oss å gjenbruke aluminium uten de kompliserte og ofte spesialiserte prosessene som vi måtte bruke tidligere, slår han fast. – Er vi her i Norge langt fremme på dette feltet, eller er utlendingene bedre til å gjenvinne enn oss? – I Norge har vi et lovverk som har skapt systemer for gjenvinning på en helt annen og bedre måte enn mange andre steder i verden. Holmestrand Rolling Mill (Valseverk) var svært tidlig ute på dette feltet, og rangerer fortsatt som en av de mest erfarne gjenvinnere av aluminium i Norge. Når det er sagt, er det jo slik at aluminium i byggeindustrien har en ganske spesiell stilling, fordi det har en svært lang livssyklus, og krever lite eller intet vedlikehold. Dermed er det ikke veldig mye aluminium som kommer fra tidligere bruk i byggebransjen til gjenvinning enda. Dette er så klart svært positivt, fordi det >>

– RESIRKULERING – ALUMINIUM

underbygger det lange livsløpet aluminiumsprodukter i byggebransjen i realiteten har. – Har du noen tall på dette? – Ja, faktisk er det slik at 75% av alle aluminiumsprodukter produsert for byggebransjen er fortsatt i bruk. Dette betyr at vi fortsatt ikke har en skikkelig oversikt over hvor lenge disse produktene faktisk kommer til å leve. Det betyr også at vi ikke har helt oversikten over de positive sidene ved bruken av disse materialene, og hvor enkelt og godt de kan gjenvinnes. Men prognosene er bra, smiler han. Økning i gjenvinning – Har Hydro selv anlegg som kan stå for gjenvinningen, og hvor stor er eventuelt produksjonen? – Ja, vi har flere slike anlegg, og prognosene er altså at man kan se for seg en 75% økning i gjenvinningen i det nærmeste tiåret. I Tyskland har vi et av verdens aller fremste gjenvinningsanlegg, der vi sorterer og gjenvinner skrap fra hele verden. – Er det noen forskjell rent teknisk på profiler laget av gjenvunnet aluminium – og dem som er nyproduserte? – I Hydro har vi nylig lansert en ny legering som har fått navnet 75R. Dette er laget av 75% resirkulert skrap, og har et svært lavt CO2 avtrykk. Dette selger vi nå til flere selskaper i byggebransjen, og leverer også akkurat i disse dager profiler til en hypermoderne bygning som reises i Midt-Østen. – Er dette like sterkt som nyprodusert aluminium? – Vi holder akkurat nå på å teste ut produktet, og når det gjelder styrke og egenskaper er testene veldig bra. Utfordringen har så langt ligget på det rent estetiske, altså overflatene. Den kan nemlig bli litt mørkere med denne legeringen. Men om dette er svært viktig for kundene, har vi mange andre produkter og legeringer med lavere resirkulert innhold som kan komme til anvendelse i prosjekter der overflaten er utslagsgivende for valg av materiale, forklarer han.

N o 4 2018

Stadig mer aluminium – Hvor stor del av den samlede bruken utgjør aluminium? – Det er svært vanskelig å gjøre treffende analyser av dette, men det første som faller meg inn, er nok at stål er den avgjorte lederen blant metallene. Så kommer kanskje aluminium som nummer to eller tre, litt avhengig av hvordan du beregner. Dersom du teller tonn for eksempel, blir dette litt merkelig, siden aluminium er så mye lettere enn stål. – Tror du at bruken av aluminium kommer til å øke eller reduseres i tiden som kommer? – I disse dager, der bærekraft og det som heter «sirkulær økonomi» har blitt så tydelig viktig for oss alle på denne planeten, snakker alle stadig mer om CO2-avtrykk. Å produsere resirkulert aluminium krever bare 5% av energimengden som må til for å produsere helt ny aluminium. Det betyr samtidig at dette er en langt mer profitabel måte å produsere på rent økonomisk. Et eksempel: Å resirkulere ett tonn aluminium sparer 6 ton bauxitt, og hele ni tonn CO2-utslipp. Dessuten er infrastrukturen som skal til for å gjenvinne dette godt utbygget i industriland, og siden prisene stiger på råvaremarkedet, vil dette blir stadig mer interessant, understreker han. Fremtidsmuligheter – Ligger det noen utvidelsesmuligheter for norske bedrifter i horisonten? – Hydro har som sagt akkurat lansert Aluminium 75R, som står for 75% resirkulert materiale. Dette er et ekstremt lavt klimaavtrykk, faktisk 4 ganger lavere enn gjennomsnittet. Den teknologien som trengs for å skape dette, er allerede i bruk i Hydros fabrikk i Clervaux i Luxemburg, men i 2020 kommer det en fabrikk til – i Azenqueca i Spania – som vil gjøre bruk av den samme teknologien. Et annet produkt som nylig ble lansert, er aluminium 4.0. Dette er et metall som er skapt ved bruk av vannkraft i Norge, basert på neste generasjons lavenergi elektrolyseteknologi. Dette er verdens mest klima >>

– Vi har ikke helt oversikten over de positive sidene ved bruken av disse materialene, og hvor enkelt og godt de kan gjenvinnes. Men prognosene er bra.

Gøte Johannes Nordh

N o 4 2018

RESIRKULERING – ALUMINIUM –

100

– RESIRKULERING – ALUMINIUM

N o 4 2018

– Selv om det investeres betydelig innenfor resirkulering, er det i dag ikke mulig å møte etterspørselen etter aluminium utelukkende med resirkulert materiale.

Gøte Johannes Nordh

vennlige og energieffektive elektrolyse, og har en årlig produksjon på 75.000 mt. – Norge er en relativt stor produsent av aluminium. Kommer det til å fortsette å være slik, eller blir det mer resirkulering i fremtiden? – Selv om det investeres betydelig innenfor resirkulering, er det i dag ikke mulig å møte etterspørselen etter aluminium utelukkende med resirkulert materiale. Derfor er det viktig at vi reduserer CO2-avtrykket ved produksjon av ny aluminium. Hydro sitt produkt Aluminium 4.0 gjør som sagt akkurat dette, og teknologien er brukt i et pilotprosjekt ved Hydro sin fabrikk på Karmøy. Dette gjør vi for å verifisere neste generasjon lavenergi elektrolyse. Begrepet 4.0 betyr for øvrig at vi får kun 4 kilo CO2 per produsert kilo aluminium. – Helt til slutt: Noen eksempler på hva resirkulert aluminium brukes til i dag? – I Hydro Building Systems og varemerket WICONA har vi nylig lansert et vindu basert på 75R resirkulert materiale, og i løpet av 2019 vil vi levere fasadedører og vinduer. /

N o 4 2018

RESIRKULERING – ALUMINIUM –

101

3M™ PELTOR™ WS™ LiteCom Headset

Effektiv trådløs kommunikasjon •

Innebygd lisensfri UHF Radio

•

Bluetooth® for tilkobling av mobiltelefon

•

Medhørsfunksjon som beskytter hørselen

•

Forbedret sikkerhet og produktivitet

Kontakt oss for ytterligere informasjon: Tlf.: 06384 kundeservice@mmm.com www.3M.no/vern

3M Science. Applied to life.™

N o 4 2018

TROMSØ FLYPLASS –

103

TEKST JØRN WAD FOTO NORDIC – OFFICE AND ARCHITECTURE

Flyplassen i Tromsø for liten for trafikken – Trømsø er en region i rask vekst på flere områder, og det har fått betydning for kapasiteten på stedets flyplass. Dermed var det duket for en utbygging, slik at Tromsø flyplass igjen kan bli en lufthavn som svarer til trafikkantenes forventninger. Arkitekt Tom Holtmann i Nordic – office og architecture er delprosjektleder for terminaldelen av utbyggingen av Tromsø flyplass, en prosess som det knytter seg store forventninger til. Nylig knyttet man Rambøll om mot prosjektet som tekniske konsulenter. Det er Bård Sandberg fra Rambøll som er oppdragsleder, mens Holtmann er leder for arkitektgruppen. Et spennende samarbeide som vil bidra ytterligere til gode løsninger, er intensjonen. Stort behov – Hvor langt har dere kommet i prosessen til nå, Holtmann? – Vi er jo bare i startgropen på dette prosjektet, helt i oppstarten, faktisk. Så det vi jobber med akkurat nå om dagen, er et forprosjekt, utdyper han. Likevel har man nå kommet så langt at man er i ferd med å få både økonomiske rammer for byggeprosessen, og ikke minst muligheter for å rigge prosessen videre. – Kan du si litt mer om bakgrunnen for at det ble nødvendig å bygge ut flyplassen? – Dette er jo en flyplass hvor trafikken har eksplodert i de seinere årene. For det første er tromsøværingene det folkeferd som reiser mest her i landet. Grunnene til dette skal jeg ikke spekulere i, men det er nå i alle fall et regionalt sentrum der man har både universitet og andre institusjoner som naturlig har en del reising knyttet til seg. Dessuten er dette en region i sterk vekst, og det betyr at i en landsdel der det er store avstander, blir det naturlig at folk forflytter seg med fly. Så vekst i regionen betyr en samtidig vekst i antallet flyreiser per år, slår han fast. Tromsø flyplass er rett og slett utviklet til å bli en HUB for en hardt presset region. >> Tom Holtmann

104

– TROMSØ FLYPLASS

N o 4 2018

Turister – Likevel er det ikke bare tromsøværingene som setter farge på trafikken? – Nei, det skal være sikkert! For det første har det blitt en sterk økning i kinesiske turister, og det betyr et ytterligere press på flyplassen. Dessuten har antallet turister også økt parallelt med utviklingen ellers i regionen, og det betyr i sum at situasjonen er i ferd med å bli uholdbar, slår han fast. – Da må det være et visst press på å bli ferdig, allerede før man har satt spaden i jorden? – Ja, det er jo av og slik med byggeprosjekter, at når man kommer så langt frem som til realisering av prosjektet, så har man veldig dårlig tid. Men jeg yndestreker at vi er svært tidlig i prosjektet, så at det kan komme justeringer underveis, skal man ikke se bort fra. – Når en flyplass er blitt såpass underdimensjonert som dette, hva er det da dere kommer til å ha fokus på? Sykler og ski – En ting er nå de rent trafikale utfordringene, som er grundig målt og som er med på å legge premissene for utbygging. De skal være greie å forholde seg til. Men i tillegg har deler av de reisende med seg en del forskjellig utstyr som gjør at man får spesielle utfordringer i bagasjehåndteringen. Det er ikke få skipar og sykler og annet sportsutstyr som skal gjennom denne flyplassen i løpet av et år, så der kommer vi til å legge inn en innsats for å skape gode betingelser for en sømløs og god trafikkavvikling også når disse turistene skal blande seg med alle de andre reisende på denne lufthavnen, slår han fast. – Har du noen mistanke om hvorfor det er såpass mange som tar med seg utstyr akkurat til Tromsø? – Såvidt jeg har forstått, er grunnen ganske enkelt den unike plasseringen denne flyplassen har: For selv om den må

kunne sies å ligge svært så bynært, ligger den likevel slik til at man sykle ut fra flyplassen på sommertid, eller nær sagt spenne på seg skiene inne på flyplassområdet på vinterstid, og så har man direkte tilgang til den omkringliggende naturen. Dette er en verdi som vi skal vite å ta vare på i dette prosjektet, men det er klart at det er et element som er litt mer utfordrende, sier han ettertenksomt.

– Hva blir den kortsiktige oppgaven for deg som delprosjektleder nå? – Vi skal jo konkretisere det arkitektoniske konseptet som foreligger, og ut fra de premissene som allerede er lagt, legge fram løsninger som både vi mener at byggherre og publikum vil komme til å bli fornøyde med. Igjen er en av flere utfordringer at det kan se ut til at den virkelige utviklingen av antallet

N o 4 2018

TROMSØ FLYPLASS –

105

– vi har en kjerneverdi hos oss der vi vil arbeide for å overoppfylle kravene på det miljømessige området, og det kommer vi til å virkelig legge oss i selen for å få til ...

Tom Holtmann

Detalj fra Gardermoen flyplass

reisende fremover faktisk kan komme til å overskride prognosene, så vi er nødt til å legge dette inn i prosjektet. En slik utvidelse har en ganske lang levetid, og vi er opptatt av at brukertilfredsheten skal økes. Det betyr som jeg har vært inne på at funksjonaliteten i flyplassen må ta høyde for den faktiske og den antatt fremtidige utviklingen på det trafikale området, og vi må skape en lufthavn som svarer på de

utfordringene som man antar vil komme, forklarer han. – I tillegg er dere opptatt av gode løsninger på det miljømessige? – JA, vi har en kjerneverdi hos oss der vi vil arbeide for å overoppfylle kravene på det miljømessige området, og det kommer vi til å virkelig legge oss i selen for å få til også når det gjelder Tromsø flyplass, sier han til slutt. /

ANNONSE

Kvanne Industriers KIAS-dør:

30-års garanti KIAS-døren er Kvanne Industrier AS sitt største varemerke, og som eneste dørprodusent i Skandinavia gir de også 30-års garanti på døren. – Bruker du KIAS-døren sparer du vedlikeholdskostnader, det understreker vi blant annet med vår 30-års garanti mot fukt- og råteskader, forteller Grim Røen, salgs- og markedsansvarlig i Kvanne Industrier AS.

Kvanne Industrier AS holder til i Surnadal Kommune.Bedriften har gjennom flere tiår levert dører i glassfiber og plast til næringsmiddelindustrien i Norden. – Krevende forhold som fiskeindustrien og kjøttindustrien setter våre dører på prøve, men over tid har dette vist seg å være ett av flere miljøer hvor KIAS-døren er ett perfekt valg. Vår kompetanse kommer av lang fartstid innen bransjen, hvor vi produserer standarddører og spesialdører etter ønske fra kunden. KIAS-

døren er produktet som i flere år har tilfredsstilt fornøyde kunder over hele Norge og utlandet. Det er landbasert fiskeindustri som i utgangspunkt har bygd opp kvaliteten på døren vår, men den største veksten vi ser i dag er opp mot offentlige bygg, forklarer Røen. Kvanne Industrier har i mange år levert dører til offentlige bygg. – Våre dører er laget av glassfiber, plast og aluminium. Dette gir en dør som er lett å holde ren, gir besparelser i vedlikehold og varer utrolig lenge.

Dørene er satt sammen på en enkel, men elegant måte. Dette gir oss enkelt muligheten til spesialmål og andre løsninger som kunden kunne tenke seg på sin dør. Våre dører har i mange år bevist at de tåler selv de vanskeligste miljøene, avslutter Røen.

Kvanne Industrier AS, Industrivegen 53, 6652 Surna, Tlf. 71 66 36 89, kvanne-industrier.no

N o 4 2018

HOLMESTRAND STASJON –

107

TEKST JØRN WAD FOTO RAMBØLL

Giganthall fikk pris for lysbruk – Dette er et stort prosjekt, det er ingen tvil om det. 4 spor inne i fjellet, der de to midtre sporene er dimensjonert for passering av tog i 250 kilometer i timen sier sitt om hvilke tekniske utfordringer vi har møtt. Kanskje nettopp derfor er det hyggelig å få en utmerkelse for lysdesignet.

Det er Per Øyvind Løbach hos Rambøll som forteller dette. Han snakker om prosjektet Holmestrand Stasjon – som fikk Norsk Lyspris for utendørs prosjekt for 2018. Tunnelen har en av de største største hallene i verden, på hele 870 meter i lengde, og er altså en jernbanestasjon inne i fjellet. Dog med to inngangstunneler et par steder fra Holmestrand sentrum. Høyt trykk – Dette høres ut som det kan være et ubehagelig sted å oppholde sg når togene suser igjennom? – Neida, det er det ikke. Men når det er sagt, er det klart at vi har møtt en del utfordringer når det gjelder de installasjonene som skal være der. Alt fra benker og dører til armaturer må ha en kvalitet som gjør at trykket som oppstår når fjerntogene suser igjennom fjellhallen, ikke forårsaker noen skader. Likevel oppleves ikke trykket ubehagelig for dem som oppholder seg der. Det betød at vi måtte velge solid utstyr, forklarer han. – Var dette avklart allerede fra oppdragets start, eller ble det utviklet litt i løpet av prosjektet? – Løsningen ble utviklet under prosjektets gang, ja. Et godt eksempel på dette, er selve lysarmaturene: Det er snakk om integrerte løsninger som skulle tilpasses en rekke forskjellige lengder. Om vi skulle ha brukt lysstoffrør til å dekke lysbehovet, hadde vi hatt problemer, siden alle vet at de har bestemte lengder, og ikke så lett lar seg tilpasse når man har behov for forskjellige lengder. Løsningen for oss ble LED-løsninger. I prosjektets >> Foto: Tomasz Majewski

108

– HOLMESTRAND STASJON

tidlige faser hadde ikke LED god nok kvalitet til at vi anbefalte å benytte dette, men det endret seg i løpet av prosjektet. – Dere hadde flaks da, siden teknologien ble utviklet mens dere var i gang med prosjektet? – Det kan vi kanskje si, men vi hadde god tro på at LED ville være løsningen. Vi bygget jo prosjektet på det arkitektoniske konseptet som lå til grunn, og resultatet ble veldig spennende, synes jeg. Styringsteknikk – Men du nevnte at dette er et omfattende prosjekt, betyr det at dere også slår noen rekorder når det gjelder styringssystemer? – Nei, det gjør vi nok ikke. Selv om det er snakk om flere tusen armaturer, er de inndelt i en rekke forskjellige grupper og soner, som styres individuelt. For å ikke bruke unødvendig strøm, dempes lyset ned og suppleres med blått lys når det

Foto: Rambøll

N o 4 2018

ikke befinner seg mennesker i stasjonshallen. Når persondetektorene merker at mennesker ankommer, blir lysene mykt ført over i hvitt lys, som med en liten forsinkelse slik at publikum ser endring fra blått til normalt hvitt lys. Ingen brå overganger, som lett kunne blende folk, forsikrer han. Likevel har det blitt en veldig spennende belysning, som skaper en «levende» belysning i lokalene. – Men dette er ikke bare et innendørs prosjekt? – Nei, selv om det kanskje kan diskuteres hvorvidt en fjellhall er innendørs, så er det avgjort en utendørs del også, ja. Her er det brukt materialer som ganske «rå» betong, i tillegg at lys betong er benyttet i hele prosjektet, og ute til blant annet betongtavler, samt spesiallagede master i corten-stål skaper en spennende dynamikk og miljø ut mot det tidligere stasjonsområdet. Ser man dette ovenfra fjellet, vil det være i vifteform, forteller han. LEDyset her er altså integrert i en vaier og montert i en vifteform mellom arkitektens spesialdesignede master i cortenstål, noe som er en litt utradisjonell løsning. – Men den tidligere stasjonen blir ikke helt borte, altså? – Nei, tidligere gikk det jo et jernbanespor midt gjennom Holmestrand sentrum. Det blir nå riktig nok borte, og er erstattet av en gang- og sykkelvei. Men man har latt det være igjen en liten del av det gamle sporet, som etslags monument over det som var. I tillegg er det altså blitt plass for to innganger til den nye stasjonen. Ett fra den gamle jernbanestasjonen, og en inngang som har sitt utspring midt i sentrum. /

Foto: Tomasz Majewski

Breakthrough LVT products, innovative new designs and fresh trend-led palettes. The new Signature LVT Collection has been carefully curated to inspire and excite.

YEAR

2 0Y R C O M M E RC I A L WA R R A N T Y

Order your new Signature Collection brochure by visiting amtico.se

Termowood gjør det nå enda enklere å bygge bærekraftig. Det gjør vi ved å levere vårt byggesystem av massivtre, som i tillegg er kostnadsbesparende sammenlignet med tradisjonelle byggemetoder.

Vi vet at dette er et etterlengtet produkt i markedet, nettopp fordi det gjør det enklere å velge et bærekraftig og miljøvennlig produkt. Vi leverer bygningselementer av isolert massivtre som er effektivt å bygge, og gir en bedre økonomi for dine prosjekter. Produktet produseres i Norge, ved Hurdal kommune. Selskapet har en produksjonsmetode som gjør at vi kan levere til alle type bygg, til den samme prisen. Det er også verd å merke seg at ingen av våre løsninger bruker plast i veggene, og de er SINTEF-godkjente, noe som borger for kvalitet tvers igjennom. Massivtre har blitt stadig mer populært i de seinere årene, og det er gode grunner til det: Både når det gjelder brannsikkerhet, miljøvennlighet, inneklima og ikke minst den enkle monteringen gjør at fagfolk stadig oftere ønsker å jobbe akkurat med våre bygningselementer.

Vil du satse på en bærekraftig byggeprosess med miljøvennlige produkter fra en profesjonell leverandør? Termowood er din partner hele veien, og vi er nyskapende: Test ut vårt nye produkt, og bli imponert! Termowood as, Tomtegata 29, 3015 Drammen. Produksjonsavdeling, Høversjøvegen 49, 2090 Hurdal

termowood.no

110

– MUNKERUD MILJØBARNEHAGE

N o 4 2018

TEKST JØRN WAD FOTO ERIK BURÅS /STUDIO B13

Munkerud Miljøbarnehage er i særklasse – Munkerud Miljøbarnehage har vært et spennende prosjekt helt fra begynnelsen, og er et prosjekt som byr på mange annerledes løsninger. Helt fra vi fikk bestillingen har det vært klart at det ville bli et prosjekt som setter spor etter seg.

Prosjektleder Hans Vidar Olsen i Omsorgsbygg Oslo KF forteller om en barnehage bygget etter BVP, altså «Best Value Project», som har fått miljøløsninger som er helt nye i Norge, og som mest sannsynlig kommer til å sette en standard for fremtidige løsninger. Men det har overhode ikke vært noen selvfølge, og har krevet både nytenking og innspill fra bydelen og brukere, forteller han. Anskaffelse – Det ble tidlig klart for oss at siden vi skulle bruke BVP metodikken for å bygge denne barnehagen, så måtte vi snu oss rundt og finne litt andre måter å arbeide på enn det som kanskje har vært vanlig hittil. Vi inviterte derfor til en workshop med deltagere fra bydelen og fra fremtidige brukere, for vi ønsket å jobbe fram noen overordnede mål, slik at vi kunne utlyse en anbudskonkurranse. – Hvordan gjorde dere så det? – Når vi hadde målene på plass, søkte vi eksperter i markedet som kunne løse de utfordringene prosjektet skapte. Og vi ville ha løsningsforslag på til sammen 6 sider. På de to første sidene skulle tilbyderne argumentere for hvorfor deres leveranse var best, og på de to neste kunne de liste opp en risikoer de ser som ikke er tilbyderes risiko og de siste to sidene å komme med hvilke tilleggsverdier de mente de kunne tilføre prosjektet. Vi fikk med oss to tilbydere, hvor begge var svært kvalifiserte, og vi endte til slutt ut fra en helhetsvurdering å velge Control AS. – Hva med prisen, var den lavest? – Det var ikke det viktigste for oss i dette prosjektet, og det er jeg glad for. Selv om pris rimelig nok er viktig i alle

prosjekter, er det bra å kunne frigjøre seg fra denne tenkemåten at man alltid skal gå etter laveste pris. Det er nemlig slik at dette overhode ikke alltid gir de beste løsningene det vi var opptatt av, var hvilke tilbyder som var den beste og som ved sine tilleggsverdier og miljømål bidra til at prosjektet kunne nå sine overordnete planer, og der hadde Control AS mest å tilføre. For å kunne komme opp med en løsning som i størst mulig grad tilfredsstilte miljømålene vi hadde satt opp, ble det valgt en løsning i massivtre. Massivtre – Hva var grunnen for dette, og er det slik at dette var et testprosjekt fra deres side? – Vi har de miljømålene fra i Oslo kommune. Control kunne vise blant annet til en skole på Elverum som de hadde ført opp i massivtre. Dette materialet gir et langt lavere CO2 avtrykk, i tillegg til at det også skaper et bedre innemiljø. Dette med innemiljøet er rimelig nok svært viktig for skoler og barnehager. Både barn og voksne skal arbeide der, og det er viktig at luftkvaliteten er god. I den senere tid har vi bygget svært tette hus, og det betyr at vi må sørge for å skifte ut luften innendørs svært ofte. Dette skaper imidlertid en ny utfordring. Når du skifter ut svært mye luft hele tiden, blir det veldig tørr luft av det, så luftfuktigheten er også et viktig punkt for å sørge for at innemiljøet blir så bra som mulig, forklarer han. – Hva skyldes det at tørr luft ikke føles så bra? – Det er flere grunner til det, men det er slik at tørr luft føles kaldere enn fuktig, og i tillegg binder den ikke det fine husstøvet. Så når man har litt fuktigere luft, kan >>

N o 4 2018

MUNKERUD MILJØBARNEHAGE –

111

– Når du skifter ut svært mye luft hele tiden, blir det veldig tørr luft av det, så luftfuktigheten er også et viktig punkt for å sørge for at innemiljøet blir så bra som mulig.

Hans Vidar Olsen

112

– MUNKERUD MILJØBARNEHAGE

– Dette materialet gir et langt lavere CO2 avtrykk, i tillegg til at det også skaper et bedre innemiljø. Dette med innemiljøet er rimelig nok svært viktig for skoler og barnehager.

Hans Vidar Olsen

N o 4 2018

MUNKERUD MILJØBARNEHAGE –

113

man faktisk spare energi gjennom å ha litt lavere temperatur, og samtidig binde det fine støvet bedre, slik at luften oppleves som mye bedre å puste i. I tillegg har man jo dette med termisk energi i vegger og tak, som med massivtre. Det gjør også at innemiljøet oppleves som bedre både vinter og sommer, og det gir i tillegg et bedre energiregnskap. Han er likevel tydelig på at det er barnas ve og vel som er den viktigste grunnen til at man har gjort de valgene som ble gjort ved Munkerud Barnehage. Liquatordekke – Likevel er det ikke bare massivtreet som har stått fokus i det siste, men også Liquatordekket. Kan du si litt om det? I dette prosjektet så har entreprenøren (Control) valgt å legge et akustikk dekke med mellom første og andre etasje. Et kasett-dekke der undersiden er perforert, et lag med isolasjon, og tørr stein på toppen. Det gjør bygget ytterligere miljøvennlig, forteller han. – Er grunnen til at man har brukt massivtre at man har en så god tradisjon for å produsere det her i landet? – Nei, det kan vi nok ikke si, for massivtre-elementene er produsert i Østerrike, så pakket i krympeplast og fraktet til Åmot for montering. Grunnen til at det er pakket i krympeplast under transporten er for øvrig at vi ønsker å ha kontrollen på fuktigheten, så den tar man ikke av før man må. Det er jo også enklere å håndtere/frakte massivtre-elementer, noe som er viktig inne i et byggefelt. Man monterer elementene enkelt, og har svært lite materialer liggende på byggeplass, forklarer han. – Likevel er det ikke bare selve byggematerialene som utgjør ekstraverdiene? – Langt i fra! Det er også andre tilleggsverdier, som for eksempel kompostsystemet, som inneholder en del tusen meitemark. I tillegg kommer et drivhus, et par energibrønner og en oppsamlingstank for 3000 liter regnvann, som skal bruks til å kjøle bygget, og vannet vegetasjonsdekket på sommeren. Bygget har dessuten hybrid ventilasjon, for her er det lagt opp til at man skal kunne også lufte på tradisjonell måte. Prosjektet har solskjerming i glasset, noe som også blir billigere for prosjektet vurdert gjennom hele levetiden. >>

114

– MUNKERUD MILJØBARNEHAGE

N o 4 2018

– Er det mange endringsmeldinger i dette prosjektet? – Nei, heller færre enn vanlig, fordi det var såpass gjennomtenkt på forhånd. Dette blir neppe siste gang vi legger opp til en slik prosess, for så langt er vi positive til det som har skjedd i dette prosjektet. Vi er jo litt usikre på hvorfor vi fikk bare to

– Det er jo også enklere å håndtere/frakte massivtreelementer, noe som er viktig inne i et byggefelt.

Lars Aasness

tilbydere, for vi ville gjerne hatt et par til. Men det betyr jo ikke at det ikke var høy kvalitet på de tilbudene vi fikk – Hvor stort er prosjektet? – Det er en 6 avdelings barnehage med en maksbyggherre pris på 39 millioner kroner, med tilleggsverdien i tillegg, understreker han til slutt. /

Tak skal tåle store mengder regn og snø. Katepal sine produkter er utviklet i det finske klimaet og vi kan derfor trygt si at dette er takprodukter som vil takle værforholdene i Norge.

Overlagspapp Selvbygger 3° 1. Gjør det selv, enkel montering. 2. Kan monteres vertikalt og horisontalt 3. Brukervennlig selv ved lavere temperaturer.

Bromembran 1. Veiasfalt kan legges ut direkte på membranen. 2. SBS polymerasfalt på begge sider. 3. har SINTEF godkjenning nr. 2438

Tupla 1. Høy styrke og stor smidighet. 2. Tåler tøffe værforhold. 3. Har sintef godkjenning 2213.

Tupla FR 1. Høy styrke og stor smidighet. 2. Tåler tøffe værforhold. 3. Har sintef godkjenning 20290.

Se vår nettside for flere produkter! www.katepal.no

Bjerkås Næringspark Eternitveien 44 3470 SLEMMESTAD

tel.: +47 66 90 24 22 post@katepal.no

116

– MASSIVTRE

N o 4 2018

– Det har blitt prestisje å bygge de mest miljøvennlige byggene, og å bygge høyt med trekonstruksjoner.

Kathinka Leikanger Friquin

N o 4 2018

MASSIVTRE –

TEKST JØRN WAD FOTO SINTEF BYGGFORSK

Massivtre stadig mer aktuelt materiale – Tre er avgjort tilbake som byggemateriale også for bygninger over 4 etasjer. Grunnen er krystallklar, nemlig miljøaspektet. Likevel har nok også endringene i regelverket hatt mye å si for utviklingen på dette feltet.

Forsker Kathinka Leikanger Friquin hos SINTEF Byggforsk, avdeling for arkitektur, byggematerialer og konstruksjoner følger utviklingen nøye, og kan tidfeste når tre igjen ble aktuelt som byggemateriale for større bygninger. Det skjedde i forbindelse med TEK 97. Store endringer – Vi fikk en samtidig utvikling over hele Europa på 90-tallet, i positiv retning vil jeg si, der bruken av trekonstruksjoner igjen ble tillatt i bygninger med mer enn 2–3 etasjer. Denne åpningen for økt bruk av trematerialer passer veldig bra med det økende fokuset på miljøet i dag, ettersom trematerialer har mange gode egenskaper som påvirker miljøavtrykket for bygninger i positiv retning. Dette har nok bidratt sterkt til den økningen i bruk av massivtre vi har sett de seinere årene. Brannsikkerhet – Det betyr at man må vurdere hvert enkelt bygg i forhold til blant annet brannsikkerheten og finne løsninger for det enkelte bygget. Når det ikke finnes preaksepterte ytelser og forhåndsdokumenterte løsninger som tilfredsstiller disse ytelsene, resulterer det i at mange ulike løsninger benyttes, og utviklingen av løsningene er ikke systematisert. Med dagens produkter for høye trekonstruksjoner kan man faktisk oppnå minst like gode resultater i forhold til både bygningssikkerhet og brann, som i bygninger med ubrennbare konstruksjonsmaterialer. Alt man trenger å gjøre, er å

tilpasse brannsikkerhetstiltakene til den aktuelle konstruksjonen. – Betyr dette at bygging i massivtre er i ferd med å bli skikkelig trendy? – Ja, jeg tror faktisk det. Utviklingen er for øvrig ganske så byggherre/arkitektdrevet, fordi man må virkelig bestemme seg for å bygge i tre. Det har blitt prestisje å bygge de mest miljøvennlige byggene, og å bygge høyt med trekonstruksjoner. Utfordringene ligger på det tekniske området, noe som også påvirker økonomien. Dette er jeg likevel ganske så sikker på at kommer til å endre seg, sier hun litt tankefullt. – Er det billigere produksjonsmåter på gang? – For det første er det klart at utviklingen går videre, og når man etterspør enklere og rimeligere produksjonsmåter, er jeg sikker på at de vil dukke opp. Dessuten har vi jo det enkle forholdet at når etterspørselen øker, vil prisene falle. Vi er bare i begynnelsen av en utviklingstrend som jeg tror vil forsterke seg i årene som kommer, understreker hun. Standardisert – Har man ikke lenger noen utfordringer på det tekniske feltet slik du ser det? – Jo, absolutt. Forskning på hvordan trekonstruksjonene påvirker brannen i en bygning, og hvordan brannen påvirker konstruksjonene, utvikling av retningslinjer for prosjektering av bygningene, og utvikling av løsninger som skal hindre uakseptabel brannutvikling, er eksempel på områder der mer kunnskap trengs. >>

117

118

– MASSIVTRE

Når dette er på plass vil man kunne velge mer effektive løsninger, prosjekteringen vil være mindre ressurskrevende og lønnsomheten i prosjektene kan øke. De nevnte problemstillingene vil være blant fokusområdene i forskningssenteret Fire Research and Innovation Centre FRIC, som RISE Fire Research AS leder sammen med SINTEF, NTNU og flere partnere fra det offentlige og næringslivet. Når man ser på miljøaspektet ved dette, kjenner jeg meg rimelig sikker på at vi vil komme til å få se mange spennende prosjekter i massivtre i tiden som kommer, sier hun. – Har du noen oppfatning av hvordan entreprenører og industri ser på dette? – Vi har jo gode tradisjoner for treindustri her i landet, og har etter hvert fått noen fabrikker som arbeider med massivtre. I tillegg finnes det utenlandske konkurrenter som jo også er aktuelle leverandører. Når det gjelder entreprenørene, er massivtre veldig hyggelig å arbeide med, og jeg har inntrykk av at nettopp arbeidsmiljøet blir bedre på en

N o 4 2018

byggeplass der massivtre er hovedingrediensen. – Hvorfor tror du at det skjer? – Massivtre har jo den fordelen at store deler av tilpasningen av elementene kan industrialiseres. Det betyr at svært mye av bearbeidingen, slik som boring av gjennomføringshull og lignende kan gjøres i industrilokalene. Når det kan skje inne i et oppvarmet lokale, og delvis automatisert, får man også en gevinst på arbeidsmiljøet. Da unngår man nemlig mye frysing på hustrige byggeplasser vinterstid, smiler hun, og legger til: Jeg tenker på mulighetene for å tilpasse elementene gjennom boring av gjennomføringshull og lignende i industrilokalene. Dette forsterker dessuten ytterligere miljøaspektet, fordi man slipper en masse støv og støy på byggeplass. I tillegg kan som sagt mye av denne prosessen automatiseres. Boring i tre er dessuten naturlig nok svært mye enklere enn å gjøre det samme i stål og betong, slår hun fast. /

– Vi har jo gode tradisjoner for treindustri her i landet, og har etter hvert fått noen fabrikker som arbeider med massivtre. I tillegg finnes det utenlandske konkurrenter som jo også er aktuelle leverandører. Kathinka Leikanger Friquin

OCECELELL SOC IS IS IO LLL

ONN JON SSJSJO LLALAA

OS UL E L OS LO SE ELLL UL EIIIS S LU SOOO CCCEEL

TTITI I

LLILI I

VVS N VS RA ST N T AN GA TIIID D S RA DS AR SG GA

Bærekraftig Bærekraftig isolering isolering med med ISOCELL ISOCELL celluloseisolasjon celluloseisolasjon Markedets beste brann-dokumenterte blåseisolasjon. Markedets Markedets beste beste brann-dokumenterte brann-dokumenterte blåseisolasjon. blåseisolasjon. REI 15, 15, 30, 30, 60 og 90. EI 15, 30, 60 og 90. REI 60 og 90. EI 15, 30, 60 og 90. REI 15, 30, 60 og 90. EI 15, 30, 60 og 90. Isolasjonen med Laveste GWP Isolasjonen Isolasjonen med med Laveste Laveste GWP GWP (GLOBAL WARMING POTENTIAL) (GLOBAL (GLOBAL WARMING WARMING POTENTIAL) POTENTIAL) Sunne Sunne og og fuktsikre fuktsikre løsninger. løsninger. Sunne og fuktsikre løsninger. Ingen sopp, råte og skadedyr. Ingen sopp, Ingen sopp, råte råte og og skadedyr. skadedyr.

VARTDAL INDUSTRIMUR

CBI Norge CBINorge Cellulose Basert Isolering Cellulose Cellulose Basert Basert Isolering Isolering

Hetlandsgata 9, 4344 Bryne. www.cbinorge.no, 950 73 777 CBI NorgeCBINorge, - en landsdekkende leverandør | www.cbinorge.no CBINorge, Hetlandsgata Bryne. 950 CBINorge, Hetlandsgata 9, 9, 4344 4344 Bryne. www.cbinorge.no, www.cbinorge.no, 950 73 73 777 777

Arbeidskostnaden er en stigende del av prosjektkostnaden. For å redusere byggekostnadene må det være økt fokus på tidsbesparende og effektive byggemetoder. Vartdal Plast leverer prosjekterte løsninger for fundamentering av effektive industribygg. www.vartdalplast.no

RASKERE

BYGGEPROSESS REDUSERT

BETONGFORBRUK

120

– DETALJER AVGJØR KVALITET

– Hensikten er saktens ganske så åpenbar, og det er å spare penger på at flere arkitektkontorer skal kunne konkurrere om jobbene.

Gerhard Linder

N o 4 2018

DETALJER AVGJØR KVALITET –

121

TEKST JØRN WAD FOTO HUNDVEN CLEMENTS PHOTOGRAPHY

Alle i prosjektet må ha eierskap til kvalitet – Myten om den superkreative arkitekten uten nødvendig sans for praktiske detaljer er sterkt overdrevet. At det kan oppstå problematiske situasjoner i en byggefase er nok helt riktig, men det skyldes ofte helt andre faktorer enn kreativitet med tilhørende mangel på detaljfokus. Regiondirektør Gerhard Linder i Link Arkitektur AS er enig i at «djevelen bor i detaljene». Men det er som regel ved overleveringen fra en fase til en annen i byggeprosjektet at det kan glippe, sier han. Link Arkitektur AS er Multikonsult ASA sitt arkitektkontor, og er med sine vel 470 ansatte et meget stort arkitektkontor. Og nettopp dette er en fordel når man skal skape de beste prosjektene, slår han fast. Bred kompetanse – Ved et større arkitektkontor kan man spille på hverandres kompetanse, og gjennom dette hente fram de virkelig gode løsningene for byggherrer og fremtidige brukere av bygg. Gjennom å ha tilgjengelig solide og gode ressurser innenfor flere spesialfelt gjennom hele prosjektet, kan man fortløpende søke de beste løsningene, og se at de blir fulgt opp helt fram til ferdigstillelse av prosjektet. Det blir imidlertid ikke så lett når man deler opp arkitektjobbene i flere faser, slik offentlig sektor for eksempel har fått for vane. Da kan man fort risikere at noe av de arkitektoniske idéene, som kanskje var med på å vinne prosjektet til å begynne med, faktisk blir forspilt i prosessen. Det hadde vært å ønske at man var mer forsiktig med å bytte leverandør når anbudet først er vunnet, sier han ettertenksomt. – Hva tror du hensikten med å bytte leverandør midt i prosessen kan være? – Hensikten er saktens ganske så åpenbar, og det er å spare penger på at flere arkitektkontorer skal kunne konkurrere om jobbene. Jeg skjønner den tankegangen, som for så vidt kan ha en del for seg, men samtidig skal man være klar >>

122

over at denne arbeidsformen også skaper en del utfordringer. Når man har gjennomført for eksempel et forprosjekt, og skal overlevere dette til neste arkitektkontor, ser man ikke sjelden at det kan vise seg vanskelig. Ofte får man da helt andre – og dårligere løsninger enn man ville ha fått om man hadde hatt det samme arkitektkontoret hele tiden. Det å ivareta det opprinnelige konseptet og idéene gjennom hele prosjektet, inklusive detaljfasen er svært utfordrende når rådgivergruppen byttes ut midt i prosjektet. – Det er ikke slik at dere skal gjøre ting på DERES måte, da? – Hehe, joda, det er klart at det alltid vil være en del av det. Så lenge man arbeider med kreative mennesker, så vil det være et element av ønsket om å gjennomføre sine ideer. Saken er at dersom ikke alle aktørene i et prosjekt kan jobbe som «et lag», så blir resultatet dårligere enn det kunne blitt. Dette er langt mer alvorlig for prosjektet enn om man skulle få noen litt «rare» løsninger på litt bortgjemte steder i bygget, sier han ettertenksomt. Han har bred erfaring slike prosjekter de senere årene, og kjenner seg sikker i sin sak. Realistisk – Hva blir det viktigste i byggeprosessen slik du ser det? – Det er uten tvil at man må forsøke å skape en situasjon der alle i prosjektet har eierskap til ønsket om å skape en solid kvalitet i prosjektet. For det er dette alt handler om i en hektisk arbeidsdag på et prosjekt ute i bygge-Norge. Å skape den kvaliteten som byggherrer og fremtidige brukere faktisk ønsker seg og drømmer om. Denne kvaliteten og det arkitektoniske uttrykket for den må innarbeides så grundig i prosjektet at det virkelig blir

– DETALJER AVGJØR KVALITET

N o 4 2018

synlig når byggeprosjektet en dag skal overleveres. – Oppsummert betyr det at detaljfokus er like viktig som overordnet skaperevne hos arkitektene? – Det er det liten tvil om. Men arkitektene er jo ikke alene ute på byggeplassen. Skal man lykkes, må man skape en prosess der alle har et like stort eierforhold til at man gjennom samarbeide og godt teamfokus skal lykkes med å skape gode og kvalitetsmessig solide løsninger for kundene i hvert eneste bygg. Jeg pleier selv å ta med alle på en slik reise allerede fra begynnelsen i prosjektet, slik at alle får forståelsen av at jeg som arkitekt virkelig innser at vi alle er gjensidig avhengige av hverandre, dersom vi skal kunne produsere bygg som gir oss et godt omdømme – fordi vi leverer gode bygg, slår han fast. Prosjektgruppa – Du var inne på at prosjektgruppa skal være et team. Hvorfor er det så viktig, og ikke minst: Hva betyr det for kundene om dere lykkes med det? – Svaret på begge spørsmålene er i grunnen det samme: Det er først når man har samme grad av virkelighetsforståelse, og at man også tar inn over seg at man er et team som kun skiller seg fra hverandre i hva vi hver på vår kant tilfører prosjektet, at vi virkelig kan oppnå suksess. Det er når den sosiale forståelsen av at vi deler et fellesskap virkelig slår ut i full blomst, at vi kan få dette til å fungere. Jeg jobbet blant annet på det såkalte «Midtbygget» til DnB i Barcode rekken i mange år, og der kan vi virkelig snakke om utfordrende detaljer som ble løst i tett samarbeid med ingeniører, leverandører og byggeplassen, humrer han. >>

– Det er uten tvil at man må forsøke å skape en situasjon der alle i prosjektet har eierskap til ønsket om å skape en solid kvalitet i prosjektet.

Gerhard Linder

N o 4 2018

DETALJER AVGJØR KVALITET –

123

Gerhard Linder

124

– DETALJER AVGJØR KVALITET

– Likevel er det arkitektene som må sørge for at ideer og detaljer går hånd i hånd? – Både ja og nei. Det er jo ikke slik at vår kreativitet «svever rundt» helt uavhengige av våre samarbeidspartnere på prosjektet. Som jeg argumenterte for

N o 4 2018

ovenfor, så har hver enkelt faggruppe ansvaret for at de arkitektoniske ideene samholdes med praktiske løsninger, og at man gjennom et grundig gjennomdiskutert faglig fellesskap kan levere et synlig, godt og gjennomtenkt arkitektonisk produkt, sier han til slutt. /

– Det er jo ikke slik at vår kreativitet «svever rundt» helt uavhengige av våre samarbeidspartnere på prosjektet.

Gerhard Linder

BLUEPROOF GOES GREEN Morgendagens bygg krever smartere utnyttelse av takarealene. Protan BlueProof Green kombinerer kontrollert vannfordrøyning med grønt miljø. Overvannet håndteres sikkert, og du kan få en hage på taket, eller bruke plassen til blomster og bier eller solenergi. Det lønner seg å investere i taket! Sikker overvannshåndtering

m2 Ekstra uteareal - økt verdi $

Lav livssykluskost

Se alle fordelene med multifunksjonelle tak på protan.no/bluegreenroof

Innovative løsninger siden 1939 protan.no/bluegreenroof

INNOVATIVE ROOFING SOLUTIONS SINCE 1939

126

– TRAPPER FOR LIVET

N o 4 2018

– Det er klart at i vinterhalvåret er det svært mange utendørstrapper som etterhvert får veldig mye mindre trygg tråkkeoverflate, fordi det kommer is og snø i dem.

Anders Kirkhus

Foto: iStockphoto

N o 4 2018

TRAPPER FOR LIVET –

127

TEKST JØRN WAD FOTO SINTEF BYGGFORSK

Trapper tar langt flere liv enn branner – Det finnes riktig nok ikke sikre tall på dette, men undersøkelser tyder på at trapper tar nær dobbelt så mange liv per år som branner gjør. I tillegg kommer jo alle skadene, og her er det nok store mørketall. Det er på tide å ta dette problemet på alvor.

Sivilarkitekt og rådgiver hos SINTEF Byggforsk Anders Kirkhus er tydelig på at det kan være direkte livsfarlig å gå i trapper. Det viser tallenes tale. I tillegg til dødsfall som er direkte relatert til trapper, peker Kirkhus også på at helsevesenet regner med at blant eldre som brekker lårhalsen – for eksempel ved fall i trapp – vil ca. 1/3 av dem dø innen et år som følge av den generelle svekkelsen som beinbruddet fører til. Svært mange – Du nevnte at det er vanskelig å finne konkrete tall på disse ulykkene. Finnes det noen undersøkelse på dette feltet? – Ja, Norges Blindeforbund gjorde en undersøkelse i 2014, og kom da til at rundt 13% av befolkningen, altså en av åtte har et uhell eller farlig situasjon i en trapp hvert eneste år. Det er svært høye tall, og bør være egnet til å få noen og enhver til å sperre opp øynene. Andre undersøkelser viser for øvrig at 3/4 av ulykkene hendte mens personen var på vei NED trappen. I tillegg viser tallene at svingte trapper er mer ulykkesbelastet enn rettløpstrapper. Altså er de trappene hvor trinnforkantene er parallelle og hvor svinger skjer på et repos, tryggere enn svingtrappene hvor trinnforkantene ikke er parallelle. – Det var de trappene vi har innendørs, men det finnes jo en del trapper utendørs også? – Ja, og de er faktisk enda skumlere. Blindeforbundets undersøkelse viser at det skjer 50% mer ulykker i utendørs trapper enn de som befinner seg innendørs, slår han fast.

TEK 17 – Hva kan man så gjøre for å forsøke å produsere sikrere trapper? – Det finnes klare regler for hvordan trapper skal bygges i TEK 17, og fra og med 1. januar kan man ikke lenger legge TEK10 til grunn for en byggesak. Reglene skal følges, også på trappeområdet. Første bud er jo at trappene skal være sklisikre. I tillegg finnes det regler for helling i trappene, altså hvor bratte de kan være. Hovedregelen er at inntrinnene skal være minst 25 cm dype, og når man bruker trappeformelen, får man en stigning på maks 36 grader, mens de utendørs trappene ikke bør ha en stigning som overstiger 30 grader, forklarer han. – De utendørs trappene har vel dessuten større utfordringer her i vårt klima? – Ja, det er klart at i vinterhalvåret er det svært mange utendørs trapper som etterhvert får veldig mye mindre trygg tråkkeoverflate, fordi det kommer is og snø i dem. Dette er faktisk svært farlig, men vi ser jo en rekke eksempler på at trappene ikke blir feid skikkelig, understreker han. – Dette leser man ikke ofte hverken i aviser eller sosiale medier, for den sakens skyld? – Nei, det er ikke mye oppmerksomhet rundt det. Såvidt jeg vet er det vel nær null rettsaker om emnet, og det er ikke ofte noen forteller om sin ulykke. Tvert imot ser vi ofte at interiørblader gir positiv omtale av trapper som ikke følger forskriftskravene, noen av dem er til og med stupbratte og uten rekkverk. >>

128

– TRAPPER FOR LIVET

Anders Kirkhus. Foto: Mikkel Moxness

– Selv om det er klare regler for hvordan en trapp skal være utformet, ser man ofte avvik? – Ja, faktisk svært ofte. Enkle ting som at det skal være håndløpere på begge sider av trappene, syndes det mye imot. Hvorfor det skjer, er vi litt usikre på, men det kan nok hende at selv om reglene er ganske tydelige, så er det ikke uten videre enkelt å overføre dem på akkurat MIN trapp, sier han ettertenksomt. Helt til slutt – Hvorfor blir det så vanskelig tror du? – Det er et faktum at trappene ofte er det siste som blir prosjektert inn. Etter at huset eller leiligheten er ferdig prosjektert, med inndeling av rommene og det hele,

N o 4 2018

så skal man altså ha på plass en trapp. Og da kan det bli slik at det blir for liten plass, rett og slett. Og det er akkurat da man legger grunnlaget for en trapp som kanskje seinere kommer til å være åsted for et stygt fall. – Har det noe å si hvor smal eller bred trappen er? – Nei, bredden har ikke noe særlig innflytelse på ulykkesrisikoen. Men bredden er selvfølgelig viktig for brukbarheten av trappa. – Er det andre sider ved trapper som kan påvirke ulykkesrisikoen? – Ja, det kan være viktig hvordan de svinger. – Det må du forklare litt nærmere? – Når du har en svingt trapp, er det viktig at den svinger til høyre sett nedenfra. Dette har noe med hvordan man beveger seg i en trapp. Som vi har sett, er det mye større risiko forbundet med å gå nedover enn oppover. I en svingt trapp er de brede, trygge trinnene ytterst. De som går nedover bør derfor få lov til å gå her, og så kan de som skal opp, gå innerst mot midten, for de kan stikke tærne inn under neste trinn. De fleste viker til høyre når de møter noen i trappa. Når trappa svinger mot høyre, havner vi på riktig sted, sier han med ettertrykk. – Har du noen generelle råd for dem som virkelig har til hensikt å unngå ulykker i trappene sine? – Det må være at de følger minstekravene i TEK 17. Setter man seg grundig inn i hvilke regler som gjelder, og ikke minst virkelig tenker gjennom hvordan ditt eget trappeprosjekt kan tilpasses reglene, tror jeg det kommer til å gå meget bra. Og det er absolutt ikke forbudt å utforme trappa tryggere enn minstekravene. Når vi likevel ser forbausende mange prosjekter, til og med større prestisjeprosjekter i offentlig regi som ikke følger reglene, så er det nettopp fordi man ikke greier å tilpasse sitt eget trappeprosjekt til myndighetenes minstekrav. understreker han. /

Sett tidblitiletåutfordrende utvikle dinåregen og bedriftens Mesterutdanningen er landets lederutdanning for din håndverkere. 2018av kan for fremste mange. Sett av tidkompetanse. til å utvikle egen og bedriftens kompetanse. Mesterutdanningen er landets fremste lederutdanning Mesterutdanningen er landets lederutdanning for håndverkere. Sett av tid til å utvikle din egenfremste og bedriftens kompetanse. for håndverkere. En mestertittel signaliserer pålitelighet og seriøsitet overfor En mestertittel signaliserer pålitelighet og seriøsitet overfor kundene. kundene. Mesterutdanningen kan også tas som nettbasert studium. Mesterutdanningen kan også tas som nettbasert studium.

Opplev Island

• ledermøte • styremøte • firmatur • teambuilding mm.

Styrk samholdet i gruppen og kombiner arbeid med en uforglemmelig felles opplevelse på Island. Vi skreddersyr reiser for grupper til Island, send oss deres ønsker og vi lager et forslag.

Island ...med hjerte for Island! spesialisten

www.islandspesialisten.no E-post: reise@islandspesialisten.no Tlf.: 69 01 78 80

130

– GJENBRUK AV BYGG

N o 4 2018

– Bygningene vi reiser i dag er ikke fleksible nok til å kunne tilpasses nye funksjoner. De når derfor ikke en planlagt levetid på 60 år. Det er billigere å rive, og å bygge nytt.

Ferry Smits

N o 4 2018

GJENBRUK AV BYGG –

TEKST THOR LYNNEBERG FOTO ERIK BURÅS /STUDIO B13

Vil heller bygge om enn bygge nytt Vi må spørre oss selv hva slags løsninger vi om 20 år skulle ønske vi gikk for i dag, sier selvutnevnt «archineer» Ferry Smits. Lamda-prisvinneren etterlyser mer gjenbruk av bygg, smartere måling av faktisk energibruk og større fleksibilitet i bygg.

– Da jeg studerte ved universitetet i Nederland frem til tusenårsskiftet, jobbet vi allerede med kontorbygg som kunne demonteres etter ventet levetid på 20 år. Meningen var å skape bygg som kunne «pakkes ned» etter bruk, og så gjenvinnes eller gjenbrukes. Behovet for slike løsninger er økende, også i norske storbyer. Verdien på tomten er gjerne større enn bygningsmassen. Likevel er det ikke ofte jeg hører om montering og demontering av bygg. – Noe av problemet er at bygningene vi reiser i dag er ikke fleksible nok til å kunne tilpasses nye funksjoner. De når derfor vesentlig kortere levetid enn planlagte 60 år. Det er billigere å rive – og bygge nytt. Vi må bli flinkere til å spørre oss hvordan vi kan bevare og beholde det vi har. Kan vi bygge om, i stedet for hele tiden bare bygge nytt? Ferry Smits er født og har vokst opp i Nederland. Han studerte en kombinasjon av arkitektur og husbyggingsteknikk – før han i år 2000 havnet i et arkitektkontor i Trondheim. Siden har han vært rådgiver for passivhus-prosjekter, og undervist i design av passivhus for Enova. Den jobben fikk han også Lamda-prisen for i 2014, noe han omtaler som byggenæringens Oscar. – Jeg føler meg som en «archineer» – noe midt mellom arkitekt og ingeniør – og er veldig komfortabel med det. Vi har behov for flere poteter i en næring der spesialistene har overtatt. I 2000 hadde en arkitekt gjerne en rolle tilsvarende seks spesialister i dag. Det skaper utfordringer, i kommunikasjon og forståelse for andre fag.

Hva vil vi angre på om tyve år? Ferry Smits spør seg hva vi egentlig driver med i byggenæringen, sett i fugleperspektiv. Hva er bra, og hva er neppe er noe som gavner oss på sikt. – Vi må spørre oss selv hva vi gjør i dag som vi vil angre på om 20 til 30 år. Kanskje sitter vi da og ser at vi i dag burde tenkt mye mer på fleksibilitet, at vi burde hatt anlegg med tekniske installasjoner som enkelt kunne demonteres, resirkuleres, redesignes og byttet ut med nye installasjoner. Jeg ser noen tilløp til slik fleksibilitet, i TEK 17. Forskriften krever energifleksible løsninger, i forbindelse med distribusjon og varme. Men vi bør bli mer ambisiøse. Er det for eksempel mulig å bygge om et kontorbygg til et hotell, eller en bolig? – Iveren etter å rive og bygge nytt gjør at vi ikke egentlig bygger for 60 år, selv om det er beregnet levetid. Vi river 20 til 25 år gamle sykehjem, fordi de ikke tilfredsstiller dagens krav til funksjonalitet. Det samme gjelder skolebygg her i Trondheim. De blir revet etter 25 til 30 år, fordi de ikke tilfredsstiller nye krav i læreplanen. Da blir regnestykket for energi- og materialbruk et helt annet. – Det bør komme tydeligere krav om bygningsvern. Jeg antar at mange i byggenæringen ikke er enige i det. De vil hevde at mange bygg ikke er egnet til ulike formål. Jeg mener det handler om å finne en balanse. Vi bør bli mer restriktive med nybygg, og i større grad se hva vi kan gjøre med dagens bygningsmasse. Kanskje bør vi i større grad tillate to nye >>

131

132

â&#x20AC;&#x201C; GJENBRUK AV BYGG

N o 4 2018

GJENBRUK AV BYGG –

133

– Jeg føler meg som en «archineer» – noe midt mellom arkitekt og ingeniør – og er veldig komfortabel med det. Vi har behov for flere poteter i en næring der spesialistene har overtatt.

Ferry Smits

134

– GJENBRUK AV BYGG

etasjer på eksisterende bygg. Vi kunne brukt massivtre, og bygget lette konstruksjoner på toppen. Det gir oss anledning til å bevare bygg og redusere CO2 utslipp. Smits understreker at det har vært mange gode initiativer i næringen de siste tiårene. Og mye har vært både grønt og fornuftig, særlig innen co2-kutt og energibesparelser. – Det har vært en positiv utvikling, særlig i måten vi tetter bygg og ventilasjonsløsninger: Lekkasjer, vinduer, dører. Det har skjedd en bevisstgjøring på kvalitet, på termisk skille. I dag skal vi lage nullutslippsbygg, og vi skal reise bygninger som produserer mer energi enn nødvendig til eget bruk. Må sjekke hvor energien faktisk går – Det er likevel store kutt og besparelser å hente, særlig i forbindelse med energiforsyning til bygg. Vi vet ganske enkelt

N o 4 2018

ikke nok om hvordan energien blir brukt. Et eksempel er et eldresenter der byggherre mente det gikk store mengder energi til oppvarming, fordi temperaturen inne var høyere enn normalt. Senere viste det seg at forbruket var høyt fordi det sto et tyvetalls biler ute med motorvarmere. Da er ikke riktig tiltak et tettere bygg med solceller. Tiltaket blir å bygge en parkeringskjeller, der bilene står inne. – Vi hadde også et verneverdig bygg, der vi så på muligheter for rehablilitering av fasader og innsetting av moderne og avanserte fasadeløsninger. Vi vurderte også spesial-isolering av veggene. En analyse av bygget avslørte imidlertid at energibruken var høy fordi individuelle leietakere hadde bygget egne datarom. Disse sto for en tredjedel av det totale energiforbruket. Det var et mye bedre tiltak å samle alt av datarom i kjelleren og gjenvinne varmen, enn å rehabilitere en verneverdig fasade. /

FĂ¸lg oss pĂĽ Facebook!

Et sedumtak bringer naturen til byen. Bergknapp AS leverer sedummatter med norske arter.

Ta kontakt: Tlf: 908 45 926 | bengt@bergknapp.no | www.bergknapp.no

136

– BRANNSIKKERHET

N o 4 2018

TEKST JØRN WAD FOTO NORSK BRANNVERNFORENING

Overraskende dårlig brannsikkerhet – Det er forbausende hvor dårlig brannsikringen hos enkelte byggherrer kan være. De aller fleste har heldigvis sitt på stell, men våre brannrådgivere finner stadig eksempler på utførelser som ikke er i tråd med krav i forskriftene. Ansvarlig redaktør Synnøve Haram i tidsskriftet Brann & Sikkerhet, som gis ut av Norsk brannvernforening, forteller at svært mange byggherrer gjør mye bra når det gjelder brannsikring, men at mange bør bruke mer penger på å sikre seg at brannkonseptet holder mål. Noen vil spare penger, og setter ut jobben til små virksomheter. Men dette kan bli veldig dyrt i lengden. Brannvern – Alle vet jo hvilke forferdelige konsekvenser en brann kan få, og derfor skulle man tro at de aller fleste var opptatt av å velge brannkonsulenter som de vet vil gjøre en best mulig jobb når det gjelder brannsikre løsninger. Slik er det dessverre ikke. Vi har stadig rådgivere ute på oppdrag, og de avdekker at kravene i lovverket ikke alltid er oppfylt. – Betyr det at folk burde bli flinkere til å søke bistand? – De fleste som ikke har brannkompetanse i eget hus, søker nok bistand. Men selv om de setter ut jobben med å utarbeide brannkonsept for et byggeprosjekt, så har de likevel ansvaret for at de løsningene som velges er i tråd med kravene i regelverket. Det var dette en så stor entreprenør som Trysilhus brant seg på. De hadde fått en ekstern brannrådgiver til å utarbeide brannkonseptet for deres rekkehuskonsept Flerfamiliehus. Dette brannkonseptet skulle brukes på flere tusen boliger. Vedkommende konsulent hadde papirene sine i orden, og Trysilhus trodde at alt var i skjønneste orden. Når man skal bruke det samme brannkonseptet på så mange boliger, så er det veldig fornuftig å få en ”second opinion” på at dette konseptet er i tråd

med kravene i lovverket. Det som skjedde i denne saken var at blant annet Asker kommune kom på banen og ville ha dokumentasjon for at de løsningene som var valgt når det gjelder rømning fra soverommene fra tredje etasje og ut var tilfredsstillende. – Hva var problemet? – Flerfamiliehuset er en rekkehusløsning hvor første etasje er en leilighet og andre og tredje etasje er en annen leilighet. Enkelte av leilighetene har innredet soverom i tredje etasje. Det var rømningsløsningen fra soverommene i tredje etasje Asker kommune stilte spørsmål til. «Kenguru-evakuering» – Var det automatiske systemer som var problemet? – Nei, det dreide seg om hvordan man rent praktisk skulle ta seg ut av huset om det oppstår brann. Brannkonsulenten hadde valgt en løsning hvor beboerne i tilfelle en brann først skulle ta seg ut av et takvindu. Deretter skulle de komme seg nedover taket og hoppe ned på en balkong i andre etasje. Deretter skulle de hoppe videre fra balkongen i andre etasje og ned på bakkeplan. Det er ikke høyden i seg selv som var problemet i denne saken. Det var det at beboerne måtte hoppe i flere omganger for å komme seg ut kommunen stilte spørsmål til. I en stresset situasjon kan man skade seg når man skal hoppe ned i flere omganger. I verste fall kan man bli liggende skadet på balkongen i andre etasje - og ute av stand til å komme seg videre. – Det høres ut som et hopp der rygg og ben lett kan ryke? – Ja, men myndighetene sier faktisk at

et hopp på inntil fem meter er greit under en brann. Men her var det problematisk at man måtte hoppe i flere omganger. Vil rette opp – Hva skjer i slike tilfeller? – I denne saken sto kommunen på sitt, og ville ha endringer. Men Trysilhus var lite imøtekommende i veldig lang tid. Blant annet mente selskapet at kommunen kom for sent på banen fordi det var gått fem år siden ferdigattest i utgangspunktet var gitt. Og i begynnelsen av november truet Direktoratet for byggkvalitet med å frata Trysilhus den sentrale godkjenningen på grunn av denne saken. – Dette skjer på tross av at man hadde sikret seg med brannteknisk konsulent? – Ja, og dette er en god illustrasjon på at det er ansvarlig søker som fortsatt har ansvaret for at kravene i forskriftene er fulgt, selv om det er ekstern ekspertise som har utarbeidet brannkonseptet. – Hvordan gikk det? – Dette er en glad-sak. Trysilhus har nå meldt at de vil rette opp brannsikkerheten i alle de leilighetene som Asker kommune mener ikke holder mål når det gjelder rømningssikkerhet. I tillegg vil de sjekke alle de andre boligene de har bygget på Østlandet og rette opp også her om det er nødvendig. Denne saken er et veldig godt eksempel på at en virksomhet må sikre seg før man setter i gang med å bygge. Trysilhus har regnet på at oppgraderingen av brannsikkerheten i disse boligene vil kunne komme til å koste selskapet 30 millioner kroner. Dette er veldig mye penger. Derfor lønner det seg å gjøre det skikkelig i første runde, slik at man unngår problemer i etterkant, sier hun til slutt. /

N o 4 2018

BRANNSIKKERHET –

137

– Det er et ikke alltid så enkelt for byggherrene å sikre seg at alt er i orden heller, fordi de ofte er avhengige av at ekstern ekspertise de leier inn er til å stole på.

Synnøve Haram

BRANNVARSLING Vi har løsninger for alle typer bygg

BOLIGER – Smarte løsninger t Kablet t Trådløst t Sikkert t Enkelt t Elegant t Skalerbart t Integrerbart t Flerboligløsninger

Betjeningspaneler og detektorer er tilpasset standard veggboks

NÆRING/IDUSTRI – Alle miljøer t Aspirasjon t Detektorer t Trådløst t Adresserbart t Sløyfebasert t Skalerbart t Integrerbart Aspirasjonsdetektor beregnet for vanskelige miljøer

Tel: 6716 4150 t salg@icas.no t www.icas.no

N o 4 2018

BUILDINGSMART –

139

TEKST JØRN WAD FOTO NORDIC – OFFICE OF ARCHITECTURE

Norge er i verdenstoppen med å bygge smart – Jeg tør påstå at Norge ligger i verdenstoppen når det gjelder BIM. Samtidig er dette et område i voldsom utvikling, så det gjelder å stå på for å holde seg i tet.

Arkitekt Morten Ræder hos Nordic – Office of Architecture er svært opptatt av BIM og åpne standarder. Uansett hva man måtte velge å kalle det, er det en side ved byggenæringen hvor vi i Norge virkelig har grunn til å være stolte av oss selv, slår han fast. Building Smart – Når det gjelder å prosjektere og bygge på stadig smartere måter, er vi langt fremme her i landet, faktisk helt fremst i verdenssammenheng. Det betyr ikke at vi har nådd alle våre mål på dette feltet, og det betyr heller ikke at vi kan hvile på våre laurbær, for dette er et felt som utvikler seg med høy hastighet, og vi må fortsette å følge med og drive utvikling for å holde oss i front. Den gode nyheten er imidlertid at vi ser ut til å gjøre akkurat det, sier han. – Hva er grunnen til suksessen? – Den er mangesidig, og det er flere faktorer som spiller positivt inn. For det første var det de største offentlige byggherrene som tidlig turte å stille krav til BIM og åpne formater. I tillegg så har vi klart å etablere en positiv og jevnbyrdig samarbeidskultur mellom de prosjekterende, entreprenørene og byggherrene her i landet som jeg oppfatter at ikke er så vanlig i utlandet. Kall det gjerne den nordiske modellen. Satsningen på åpne standarder var et fornuftig og framtidsrettet valg, selv om det har vært en del utfordringer knyttet til dette. Vi ser likevel at støtten blir stadig bedre i programvare, og siden vi har vært veldig tidlig ute med å bruke dette i Norge har vi også fått stor påvirkningsmulighet i den internasjonale utviklingen. Jeg mener det er enklere å levere på åpne format både med tanke på kvalitetssikring av

Morten Ræder

informasjon men også bruksområdene som åpner seg. Vi ser likevel at utviklingen ikke går like fort som vi ønsker, som nok skyldes at de største markedene i verden henger litt etter. Støtte og sertifisering av programvare for IFC 4 lar for eksempel vente på seg, noe som jeg tror vil åpne for bedre og mer forutsigbare prosesser basert på åpen BIM. Samtidig ser vi jo at når store aktører som Kina våkner og har behov for støtte for åpen BIM i sine infrastruktur-prosjekter, så kommer standardene fort på plass. Det vitner nok om at det kan være et spørsmål om økonomi og mulighet for å få tilstrekkelig med dedikerte ressurser i en periode for å jobbe intensivt med å fastsette standardene og få dem implementert i de markedsledende programvarene. >>

140

Foto: Ivan Brodey

â&#x20AC;&#x201C; BUILDINGSMART

N o 4 2018

BUILDINGSMART –

Veldig gøy – Hva synes du selv om all denne teknologien og fokuset på å bygge stadig smartere? – Det er selvsagt veldig moro å være med på. Jeg liker at vi driver nybrottsarbeid på mange områder, og dessuten er det jo slik at når man først ut med å prøve ny teknologi, så får man også muligheter for å utvikle seg selv, og ikke minst: Være med på å påvirke selve utviklingen. Det er klart at det er spennende å bidra til å finne måter å utvikle oss selv og bransjen videre på. Når vi skal sette rammer for fremtidige måter å jobbe på, er det veldig interessant og spennende – men det kan også være litt frustrerende innimellom. Det er jo ikke alltid løsningene vi ser for oss er mulig å gjennomføre i praksis i programvare eller innenfor prosjektenes rammer. – Hva tror du kommer til å bli mest fremtredende i den utviklingen vi nå er inne i? – Vi ser et veldig fokus på automatisering og parametrisk programmering av oppgaver gjennom scripting. Dette gir oss mer fleksibilitet og høyere kvalitet innenfor prosjekteringen, fordi vi reduserer feil og frigjør tid til å utvikle bedre løsninger. Samtidig er det en frykt for at automatisering av oppgaver fjerner mye av levebrødet vårt innen prosjektering. Jeg mener derfor det er essensielt at de prosjekterende engasjerer seg for å drive utviklingen og sørge for at teknologien brukes for å lage de beste løsningene og de mest spennende bygningene. Vi kan ikke sitte og vente på at andre forstår våre behov bedre enn oss. – Men mister man ikke litt kontrollen når man overlater alt til maskinene? – Teknologien er heldigvis langt fra kommet dit at det er mulig å overlate «alt» til maskinene. Som jeg var inne på, ønsker vi å automatisere de mest rutinepregede og «kjedelige» oppgavene, som for eksempel eksporter og printing av PDF’er, eller navngivning av objekter i BIM. Videre er det interessant å benytte parametrisk og generativ design for å utforske flere tverrfaglige alternativer uten økte kostnader, slik at vi kan velge de beste tekniske og estetiske løsningene. Innenfor arkitektur finnes det aldri noen fasitsvar, og det er tilnærmet umulig å finne den beste løsningen på første forsøk. Vi må derfor bruke teknologien til å gi oss større handlingsrom til å utforske flere alternativ. Slik kan vi bidra til å planlegge bygninger som har større variasjon og mangfold i det arkitektoniske uttrykket, som er mer fleksible for endringer gjennom byggets levetid, har mer robuste tekniske systemer og som er enklere og billigere å bygge. Å skape varige byggverk tilpasset by og landskap er kanskje det viktigste arbeidet

141

vi driver med og noe som maskinene ikke er utviklet for å løse. Teknologien må benyttes til å gi oss best mulig kvalitet i både det prosjekterte materialet og de bygde løsningene. Vi må redusere feil og mangler som skyldes unødvendig hastverk i prosjektering og utførelse, og beslutninger må tas i tide og ikke komme for sent inn i prosessen. Her har byggherrer og politikere en vei å gå for å forstå sitt ansvar, for man må slutte å skille på kostnader mellom prosjektering, utførelse og drift. Jeg tror den samfunnsøkonomiske og miljømessige gevinsten som ligger i å se dette som en helhet er enorm. Gevinster – Årsaken til at vi er så opptatt av å ligge i forkant av utviklingen, er jo at vi mener det ligger betydelige gevinster i det. Når vi snakker om generativ design, og de forskjellige forskningsfeltene innenfor byggebransjen, ligger det nok en rekke store og små oppdagelser foran oss, og jeg gleder meg virkelig til å bidra med mitt inn i den utviklingen. Det å teste ut forskjellige verktøy, og dermed ha en målstyrt og fokusert forskning og utvikling, betyr mye for fremtiden innenfor norsk byggebransje. – Vil all denne teknologiske utviklingen bety større utfordringer for håndverkerne, som er nødt til å forholde seg til all denne teknologien? – I en overgangsfase kan det kanskje føles som en liten utfordring. Alle nye verktøy og metoder må man jo lære seg, men jeg ser ikke for meg at de yngre håndverkerne tenker på dette som noe stort problem. De er jo vokst opp med 3d-modeller gjennom både dataspill og computere både privat og gjennom utdanning. Jeg har mer tro på at bruk av modell mot byggeplass gir håndverkerne en tydeligere forståelse av hvordan løsningene skal utføres og hvordan resultatet er planlagt å se ut. Samtidig så erstatter ikke modellen oppfølging og erfaringsutveksling mellom de prosjekterende og håndverkerne på byggeplassen. Dette må vi skjerpe oss på, for det er ikke godt nok i dag. Å kunne levere kvalitet og varige løsninger ønsker nok alle norske håndverkere seg, men her er jeg litt bekymret for om rammene generelt er gode nok. Jeg oppfatter at det for ofte blir et ensidig kostnadsfokus på de ulike aktørenes leveranser. Vi må i stedet fremme en helhetstenkning som gir de beste løsningene for hele byggets levetid. Slik kan alle aktører i bransjen samarbeide om å levere de beste resultatene for brukerne, eierne og samfunnet. /

142

N o 4 2018

TEKST JØRN WAD FOTO JØRN WAD

Helt nye markeder for mange i byggebransjen – Dette kan bety helt nye muligheter for folk i byggebransjen, lokker Sjur B. Hansen og Dag Rasmussen i Norsk Takfornying. Det er en kjede av bedrifter som går sammen om markedsføring og innkjøp, og som kan by på store muligheter for partnerne, mener de to.

Malermester Sjur B. Hansen er en kjent skikkelse i malerkretser, og sammen med tømreren Dag Rasmussen har er han i ferd med å bygge opp noe som kan vise seg å bli et helt nytt forretningsområde for malerne, forklarer de. Den 5. fasaden – Nå er det vel ikke noe nytt at malere vasker om det så skal være både tak og vegger? – Nei, det er for så vidt riktig, men det konseptet vi har utviklet, er noe annet og langt mer enn bare å vaske, fremholder det to. Det dreier seg altså om å rehabilitere yttertak, eller den 5. fasaden, som de to samarbeidspartnerne ynder å kalle det. Spesielt betongtak og tak med takstein, fordi mose faktisk spiser opp både takstein og betongen. Rett og slett en ganske velvoksen forvitringsprosess. Det blir bare småstein igjen av det hele, om man lar det få gå langt nok. – Levetiden på taksteinen kan imidlertid forlenges ganske betydelig, og det betyr at vi kan tilby kundene en løsning som gjør at de sparer penger, og likevel får vi en grei business ut av det. Vi har fortsatt plass til flere samarbeidspartnere, for dette brer nå stadig mer om seg, og vi har rett og slett ikke kapasitet til å følge opp alle dem som ønsker seg denne løsningen, understreker karene. De understreker imidlertid at dette også er «overflateteknikk», for det de gjør, er å vaske overflatene, skifte ut sprukne eller ødelagte steiner med nye, og så behandler de hele

yttertaket på en måte som gjør at de forlenger levetiden på yttertaket med opptil 50%. Overflateteknikk – Betyr det at selv om det er en ganske annen jobb enn det man kan kalle «tradisjonelt malerarbeide», så passer det godt for malermestere? – Avgjort, understreker Sjur B. Hansen, han er ivrig når han trekker opp linjene i forhold til det som kan spares: Ser man litt filosofisk på dette, er det jo slik at malerarbeidet i tillegg til det visuelle, dypest sett er å bevare verdier. Og det er akkurat det gutta i Norsk Takfornying driver med: Det både sørger for at den 5. fasaden på huset ser bedre ut, og at den rent funksjonelt kan forlenge levetiden med opptil 50%. – Det betyr at dette er en tjeneste som nærmest selger seg selv, eller? – Vel, det ville vel være å overdrive, smiler Rasmussen, men han legger til at etter at de kjøpte opp et konkursbo for et par år siden, og fikk driften på rett kjøl, har kunnet bygge opp et sterkt apparat bygget på kompetanse og gode råvarer som gjør at det begynner å se meget bra ut for fremtiden. – Derfor synes vi det er ekstra spennende å kunne gå ut til kolleger og andre i bransjen for å få med oss flere. Når det går opp for folk at vi kan forlenge levetiden på takene med 50%, og at kostnaden for forbrukeren eller bedriften kun er en fjerdepart av det et nytt tak ville

ha kostet, er det klart at mange ønsker å benytte seg av mulighetene. Vi merker en klart sterkere pågang, slår han fast. Blir fler – Hvorfor ønsker dere å blir flere, er det ikke lurere at folk blir ved sin lest, og at dere ikke øker så mye at markedet blir for lite for hver enkelt? – Det er jo det motsatte som er tilfelle, sier de nesten i munnen på hverandre, og Sjur forklarer: Fordi vi blir sterkere ved å jobbe sammen, kan vi tilby alle kundene våre et langt mer solid opplegg, og ikke minst fordele kompetansen i kjeden, slik at

N o 4 2018

NYE MARKEDER –

143

Sjur B. Hansen og Dag Rasmussen

alle leverer absolutt topp resultat for både private og firmakunder. Om vi så ser på hva som kan ligge i mulighetene for den enkelte bedriften som går inn i dette samme med oss, vil jo det naturlig nok variere fra bedrift til bedrift, men jeg er ganske så sikker på at vi vil komme til å kunne overbevise dem som eventuelt tar kontakt med oss, slår han fast. Han viser til at selv om taket vanligvis ikke er noe folk bryr seg med å vedlikeholde, vil det by på betydelige innsparingspotensiale for kundene om man spyler/vasker med algemiddel hvert annet år. Gjør man dette profesjonelt, ved hjelp av Norsk Tak-

fornying, vil det kunne bety et problemfritt og meget effektivt vedlikehold som altså kan bli god butikk for bedriftene som ønsker å satse, understreker han. – Og dette er det bare malermestere som passer til? – Vel, det kan man vel ikke si. Men siden dette helt klart dreier seg om overflateteknikk, synes jo jeg selv at det gjerne kan være malere – og da gjerne malermestere som blir med oss videre. Men ikke alle i gruppen er det, og vi jobber godt sammen med bedrifter med andre utgangspunkt også, sier Sjur B. Hansen til slutt. /

VÆR USTOPPELIG

CAT® S61

CAT® S60

CAT® S41

© 2018 Caterpillar. CAT, CATERPILLAR, their respective logos, “Caterpillar Yellow,” the “Power Edge” trade dress as well as corporate and product identity used herein, are trademarks of Caterpillar and may not be used without permission. www.cat.com / www.caterpillar.com Bullitt-Mobile a licensee of Caterpillar Inc.

CAT® S31

CAT® B30

catphones.com

N o 4 2018

IT I PRAKSIS –

145

TEKST JØRN WAD FOTO RAMBØLL

IT i praksis: Smarte og bærekraftige byer Rambøll, IKT Norge og Visma la nylig frem en rapport om smarte og bærekraftige byer, hvor det reises en rekke problemstillinger rundt den teknologiske utviklingen – og hva den kan bidra med i utviklingene av byene våre. Samtidig ble det også pekt på noen utfordringer.

Utgangspunktet for rapporten er at «smarte byer» tankegangen er i ferd med å etablere seg i Norge, og er basert på en bredt anlagt undersøkelse der også Dataforeningen og Difi har vært medspillere. Undersøkelsen sakke fokus på hvordan norske kommuner jobber med Smart By-relaterte problemstillinger. Basert på funn i undersøkelsen ble det pekt på hva man mener skal til for at Norge skal lykkes med å utvikle smarte byer som er levende, bærekraftige og gode å bo i, heter det blant annet i rapporten. 121 kommuner Det er en meget omfattende undersøkelse partene har lagt til grunn for sin rapport, og faktisk er det hele 121 kommuner som har deltatt i å frembringe underlagsmaterialet. På pressekonferansen måtte man medgi at undersøkelsen klart viser at smart-tematikken fortsatt må sies å være i sin spede begynnelse. Selv om det har vært snakket mye om tematikken i mange år allerede, ble det slått fast at den «store bølgen» av konkrete initiativer på dette feltet, nok ligger et stykke frem. Likevel er ambisjonene høye mange steder, og i løpet av de nærmeste 3 årene forventer faktisk hele 49 prosent av rådmennene i norske kommuner at de skal ha på plass en smart by-strategi eller fått integrert smart by-arbeidet i kommuneplanene sine. Dette vil i så fall være et betydelig løft fra de ca, 17 prosentene som er virkeligheten i dag. Men selv om det store volumet ligger foran oss, gjøres det likevel mye spennende arbeide rundt om i landet, >> Erna Solberg taler til de 300 oppmøtte.

146

– IT I PRAKSIS

og det er blitt tydelig i prosjektet at «smart by» er et tema som inspirerer på tvers av kommunegrenser. Dette betyr igjen at mye av det «smart-by» arbeidet som faktisk utføres, sentreres rundt noen tydelige klynger med de store bysentraene som motor. Forfatterne av rapporten syntes imidlertid det er bekymringsfylt å se at initiativene i stor grad er preget av det de kaller den «tradisjonelle silotenkningen» som de mener finnes på så mange andre steder i offentlig sektor. Helhetlig tenkning Det heter videre i rapporten at man er opptatt av at det må tenke helhetlig, fordi man ellers vil gå glipp av mange av de potensielle gevinstene som ligger i «smart by-arbeidet. Smarte, levende og bærekraftige byer forutsetter nemlig at det taes utgangspunkt i innbyggerne, og at man ikke lar seg begrense av organisatoriske siloer og ansvarsområder, slår rapporten fast. Spørsmålet melder seg derfor ganske raskt om hvordan man bør gå fram for å skape suksessfulle smart by-tiltak som

N o 4 2018

utnytter det store potensialet denne tilnærmingen har? Gruppe bak undersøkelsen, som hver på sitt felt besitter betydelig kompetanse både på planleggingsområdet og tekniske løsninger, har samlet seg om fire råd som de mener bør være førende for det videre arbeidet med smarte byer og bygder: 1) Lag en helhetlig strategi for smart by-arbeidet som dekker alle tjeneste områder. 2) Sikre at strategien er forankret politisk for å understøtte tverrsektorielt samarbeid. 3) Skap arenaer for samarbeid og samskapning mellom kommunen, private, FoU og innbyggere 4) Før nye og innovative løsninger kan tas i bruk, må det sikres at dataplattformen dette bygges på, er solid. Få orden i eget hus når det gjelder data- og informasjonsforvalting. Så gjenstår det da altså se om offentlig sektor tar dette til seg, og følger opp med den kraftige veksten i satsing på dette feltet som undersøkelsen kan tyde på. /

Ole-Petter Thunes og Morten Skodbo fra Rambøll hører på Heidi fra IKT Norge introdusere, sammen med Raymond Johansen og Erna Solberg.

Det er områder i livet der man ikke går på akkord med

noe

Sikkerheten i et bygg verner om mennesker, materielle verdier og resultater av kloke tanker og iherdig innsats. Hva kan være viktigere? Bygninger med stor slitasje og høy trafikk er utfordringer vi møter hver eneste dag. Skoler, universiteter, sykehus og andre offentlige bygg skal både ha høy sikkerhet og være enkle i daglig bruk.

Gjennom vårt landsdekkende nett av TrioVing Sikkerhetssenter tilbyr vi bistand og avlastning med alt som har med sikkerhet og adgangskontroll å gjøre. Kontakt ditt nærmeste TrioVing Sikkerhetssenter, så skreddersyr vi løsningen for ditt prosjekt.

Les mer på nettsiden 08877.no

EMPOWERED BY I Multiconsult har vi i over 100 år muliggjort prosjekter av stor samfunnsmessig betydning. For oss handler jobben vår om å se muligheter der andre ser hindre. Vi skal sprenge grenser der andre fristes til å gå rundt. Dette har gjort oss til det ledende rådgiverog prosjekteringsselskapet vi er.

Les mer på multiconsult.no