Fremtidens Byggenæring 4. utgave 2023

N o 4 2023

4

fremtidensbygg.no

– Det ligger veldig mye potensiale i å spare på de bygningene du har 40

Bygg noe man ønsker å bevare 105

68

– DET LEDENDE FRIE MAGASINET FOR BYGGENÆRINGEN

– Dette er veien næringen vet at vi er nødt til å gå

Kunsten bak kunsten

Gratulerer med ettårsdagen, Nasjonalmuseet!

Det nye museet er dimensjonert for å stå i 300 år, gjennom klimaendringer og ekstremvær. Bygget ligger midt i en flomvei, og har tung infrastruktur 360 grader rundt seg.

Vi har prosjektert ingeniørkunst som dessverre ingen ser, men som er helt essensiell for at vi har en sikker og god plass til kulturarven vår i mange generasjoner. Det vi skapte sammen vil jeg være stolt at resten av livet.

- Einar Vegsundvaag, disiplinleder vann og avløp

Flere historier fra Kunsten bak kunsten på Ramboll.no

4

– INNHOLD

N o 4 2023

40

83

23 08 Setter ny standard for sosial samhandling og bærekraft i innovativt boligkompleks

Bergen er kjent for sine vakr bygater, flotte naturomgivelser og et variert kulturliv.

15

Kan sikre jobber med energikutt i boliger

Det går mot en tøff vinter i byggenæringen, men sjelden har politikere hatt så god mulighet til å iverksette effektive motkonjunkturtiltak, mener Huseierne.

23

29

Nytt sykehus i rute

34

68 Lever ut en drøm, en Vill en

Hadde Fredrik Barth vært fotballspiller, ville han flyttet målstengene dit de trengs.

– Jeg tror ikke vi har innsett hvilken revolusjon vi allerede er en del av.

40 God kartlegging er aldri bortkastede kostnader

77

God tilstandskartlegging er alfa og omega ved rehabilitering, restaurering og ombygging.

49

56

Nytt samlingspunkt for namsosingene

63

Fem forbilder på Fornebu

På Nansenløkka kombineres godt naboskap med miljøeffektive løsninger.

Sykehjem som nær nullenergibygg

Når Tåsenhjemmet i Oslo er ferdig høsten 2024, flytter beboere og ansatte inn i et bygg som oppfyller krav både i BREEAM og FutureBuilt.

Verneverdig kirke får solcelletak med Riksantikvarens velsignelse

– Med de nye taksteinene får vi et tak med tilnærmet uttrykk som det gamle, samtidig som det produserer strøm, sier en fornøyd Peter B. Straumann, kirkeverge i Lillestrøm kirkelige fellesråd.

Bruk advokat til å forebygge konflikt

Bygg- og anleggsbransjen har for høyt konfliktnivå.

Nye Drammen sykehus blir en sentral del av den nye bydelen Fjordbyen på grensen mellom Drammen og Lier.

Kunst, kultur og undervisning samles under samme tak i Namsos.

Hva gjør vi når vi ikke skal bygge nytt?

83

– Vil bidra til å sette Harstad på kartet

Gigantprosjektet med nye Harstad videregående skole skal være ferdig i 2028.

89 Tromsø lufthavn:Sparer millioner på «spikertelt»

Et midlertidig terminalanlegg kutter byggetiden mer enn et år ved Tromsø lufthavn.

N o 4 2023

INNHOLD –

5

119 99 – Flere tiltak for å redusere klimafotavtrykket Stor elevvekst gjør at Sarpsborg kommune må bygge på Grålum barneskole.

105 – Det handler om å bygge morgendagens kulturminner

Det mest bærekraftige bygget er det som finnes allerede.

113 Energieffektive dører og vinduer skaper bedre inneklima

Det er penger å spare på å velge energieffektive dører og vinduer til nye og eldre bygg.

119 Askøy vgs: Vil vise frem aktiviteten

Før ble yrkesfag gjemt bort i et verksted på baksiden.

129 Transformeres til å bli tilpasningsdyktig

Når Veidekke flytter ut av Skabos vei 4 på Skøyen, skal eier SpareBank 1 Forsikring, sammen med LINK Arkitektur, forvandle et tidstypisk kontorbygg fra 90-tallet om til et bærekraftig bygg tilpasset fremtidens krav.

135 Gamle Ytre Arna skule skal bli som ny

Når den verneverdige barneskolen fra 1953 skal rehabiliteres, blir det som kandidat for FutureBuilt.

141 Stas å vinne

– Jeg ble overrasket, glad og ydmyk, men også stolt over at arbeidet verdsettes, sier Håkon Duus som ble kåret til Årets Unge Rådgiver under høstkonferansen til Rådgivende Ingeniørers Forening RIF.

147 Sikrer sosial og klimamessig bærekraft på den nye skolen Magasinparken ungdomsskole får solceller, bygges i massivtre, får skolegård på alle takene – og sklie ned fra nivå to.

153 Kirkenes barnehage: Ny hverdag for de minste

Barn leker best med «varme» materialer, mener ekspertene.

159 Helsirkulære steinullprodukter gir bedre arbeidsmiljø

Støy og dårlig akustikk utgjør en helserisiko på arbeidsplassen.

6

– LEDER

N o 4 2023

Et magasin fra VALUE PUBLISHING AS fremtidensbygg.no

ADMINISTRERENDE DIREKTØR Ole-Vidar Jensen LAYOUT LOUD AND CLEAR AS JOURNALISTER Lisa Ekli Inge Fosselie Ole Peter Galaasen Kjetil S. Grønnestad Rigmor Sjaastad Hagen Gunn Iren Kleppe Thor Lynneberg REDAKTØR Sarvnaz Shojaei ANNONSERING HENVENDELSE Medieinfo, se fremtidensbygg.no eller send e-post til annonser@ fremtidensbygg.no KEY ACCOUNT MANAGER/ WEBANSVARLIG Ole-Vidar Jensen PROSJEKTLEDER Cristian Fatah FOTOGRAFER Erik Burås/Studio B13 Julia Naglestad/Studio B13 COVERFOTO Erik Burås/Studio B13 TRYKK Printall, Estland printall@printall.ee ISSN: 2535-2849 UTGIVER VALUE PUBLISHING AS Grensen 3, 0159 Oslo post@valuepublishing.com valuepublishing.com

Byggenæringen i sirkulær omstilling Den sirkulære utviklingen blomstrer i byggenæringen, men aktørene i næringen har fortsatt en betydelig arbeid foran seg. Entreprenører, arkitekter og ingeniører, forteller om tiltak som gjøres for å få fart på denne utviklingen.

Professor Erik Fenstad Langdalen, påpeker at vi må tenke annerledes for å løse klimakrisen. Han mener at vi er en del av en revolusjon.

Det skal samles mange funksjoner, som skal gi mening til hverandre i bygget, forteller Harald Aas, vedrørende «Fellesprosjektet» – det store samlingspunktet i Namsos.

Det ligger veldig mye potensiale i å spare på de bygningene du har, presiserer Thor-Oskar Relander. Han mener alle som driver med rehabilitering, ombruk,

restaurering og ombygging, har en god tid i vente.

Ellen heier mener at arkitektur er et viktig verktøy for samfunnsendring.

Hun forteller at arkitekter kan hjelpe byggherrer med å se mulighetene i byggene de eier, slik at bevaring fremstår som alternativ.

Omstillingen til sirkulær økonomien, er tvingende nødvendig med tanke på klima og miljø – den vil få langt større konsekvenser enn hva dampmaskinen i sin tid påførte oss, konkluderer Fredrik Barth.

Vi ønsker alle våre lesere en riktig god jul og et godt nytt år!

Redaktør Sarvnaz Shojaei

Elastiske taksystem

Frikoblede vegger

Spesialister på vibrasjoner og strukturstøy

Flytende gulv www.vibratec.no +47 33 07 07 50 info@vibratec.no

Alene kan du gjøre mye, men sammen kan vi virkelig gjøre en forskjell

N VA

E MER K

E

T

S

VI LANSERER GREENTECH Endringene som nå skjer er nødvendige og NorDan skal ta en aktiv rolle i det grønne skiftet. Vi lanserer derfor GreenTech – et enda mer bærekraftig produktalternativ for at våre kunder enkelt skal kunne ta et valg som er litt bedre for miljøet.

Alle GreenTech produktene skal være Svanemerket. I tillegg er produktene Aluminiumsbekledd, der forventet levetid er 60 år, samt består av 3-lags glass for bedre isolasjonsevne. Trefadder, betyr at vi planter et tre for hvert GreenTech produkt vi selger. GreenTech produkter har et karbonnøytralt transportregnskap, som reduserer Co2 utslipp. Kortreist, det vil si at GreenTech produkter blir produsert på norske fabrikker til det norske markedet. I tillegg så tilbyr vi en unik returordning, som betyr at du kan levere produktet i retur når det en gang i fremtiden er modent for utskifting. nordan.no

8

– DELEGÅRDEN

N o 4 2023

TEKST OLE PETER GALAASEN ILLUSTRASJON DIVERSE

Setter ny standard for sosial samhandling og bærekraft i innovativt boligkompleks Bergen er kjent for sine vakre bygater, flotte naturomgivelser og et variert kulturliv.

Men går du litt utenfor sentrumskjernen er det ikke så mye som skjer. Delegården, et sosialt og bærekraftig boligprosjekt i Damsgårdssundet rett utenfor sentrum, ønsker å utfordre markedet, og samtidig svare på økt etterspørsel etter delingsmodeller.

N o 4 2023

DELEGÅRDEN –

9

Silje Klepsvik

Illustrasjoner: Kvant1.no

Som arkitekter har vi jobbet med tilrettelegging av et sosialt boligkonsept og tegnet et byhus med en inviterende førsteetasje som skal bidra til å aktivere nabolaget. Bakgrunnen for disse valgene er at området har mange boliger, men få sosiale møteplasser. I Delegården får første etasjen derfor fellesarealer og næringslokaler med fasiliteter både for beboere og nabolaget. Fellesarealene er først og fremst tiltenkt beboerne, men kan leies ut dersom beboerne ønsker det.

Her finner du blant annet felles sauna, kjøkken, sykkelverksted og et «pop-up»lokale mot gaten i første etasje. Delingsøkonomi og sosialt fellesskap er et gjennomgående prinsipp i hele prosjektet, sier Silje Klepsvik, arkitekt, partner og daglig leder i Kaleidoscope Nordic i Bergen.

BOB Eiendomsutvikling er byggherre i nyboligprosjektet med 20 leiligheter som oppføres på bryggekanten utenfor Bergen sentrum.

Fellesområdene inkluderer også TVog spillrom, lekerom, treningsrom, samt et delekontor.

– Dette er rom og områder eierne selv vil bestemme over når leilighetene er solgt, som vil krever at beboerne tar ansvar for å organisere og følge opp deleløsningene. Foreløpig er programmet for fellesarealene basert på tilbakemeldinger fra en digital spørreundersøkelse til BOBs medlemmer i fjor, og hva vi tenker kan gi ekstra sosiale og helsemessige fordeler.

Hun forteller at spørreundersøkelsen ble gjennomført for å høste innspill om dele-løsninger generelt, men også spesielt for dette prosjektet.

– I tillegg til spørreundersøkelsen er det planlagt ytterligere medvirkning når vi vet hvem beboerne blir. Først da kan vi fastsette programmene for rommene etter deres ønsker. Det handler om å sikre at bruksområdene er i tråd med hva beboerne har behov for, sier Klepsvik.

Fleksible fellesareal Arkitektbyrået har jobbet mye med innovative planløsninger og fleksibel bruk av arealet.

– Bygget er tegnet med utgangspunkt i at leilighetene skal ha tilgang på felles fasiliteter i alle etasjer rundt trappekjernen.

I tillegg har vi tegnet inn bonushybler som kan lånes ut til venner og familie i forbindelse med bursdager, konfirmasjoner eller andre sosiale sammenkomster.

Et sirkulært bygg Klepsvik forteller at bygget er tegnet etter prinsippene i den sirkulære økonomien.

– En ting er delingsøkonomien i selve bygget, men minst like viktig er ombruk av materialer. Dette er kriterier som ble innlemmet i tidligfase i prosjektet og vi fikk etter hvert innvilget to Enova-tilskudd for en mulighetsstudie av ombruk og fleksibilitet. Det første studiet ble >>

10

– DELEGÅRDEN

Illustrasjoner: Northernvisual

N o 4 2023

N o 4 2023

gjennomført i fjor høst. Nå skal vi i gang med prosjektering for ombruk og skal se på hvordan vi kan bygge med mest mulig ombruk av byggematerialer i kombinasjon med løsninger som tilrettelegger for fremtidig ombruk.

– I mulighetsstudiene har vi også gjort en kartlegging av donorbygg. Dette er bygg som skal rives, men kan inneholde materialer for ombruk. Delegården er planlagt med ombrukstegl i fasaden, og vi har allerede registrert mulige donorbygg med egnet fasadetegl i Bergen.

– Hvor lett er det å finne ombruksmaterialer?

– Det er ikke veldig lett. Det er delvis fordi byggenæringen mangler logistikk og infrastruktur for ombruk, men også på grunn av regelverket. Vi merker allikevel en endring i bransjen hvor stadig flere aktører jobber med ombruk, blant annet med plattformer for informasjon om donorbygg med materialer og komponenter som er tilgjengelig for salg. Slike løsninger kan hjelpe med logistikken og tilgjengeligheten på ulike ombruksvarer.

– Det er også kommet endringer i lovverket som gjør det lettere å omsette brukte byggematerialer, men det er fortsatt enklere å gjennomføre internt

DELEGÅRDEN –

11

ombruk av byggevarer uten at de skifter eier. I dette prosjektet må vi bruke materialer fra eksterne donorbygg.

– Vi ser på Delegården som et innovativt prosjekt som byr på mye mer enn en vanlig bolig, sier Klepsvik.

Både spennende og utfordrende prosjekt Sissel Brattfjord, Prosjektleder i BOB, forteller at det har vært spennende å jobbe med et så ambisiøst miljøprosjekt.

– Prosjektet har vært både spennende, givende og til dels frustrerende å jobbe med. En stor utfordring har vært benyttelse av eksterne donorbygg. Selv om lovverket er blitt noe forenklet, er det fortsatt viktig at donorbyggene er i nærheten slik at man unngår unødvendig transport. Det er en rekke faktorer som er hensyntatt og har påvirket valg av løsninger.

– Hva er status på prosjektet i dag?

– Nå planlegges det å legge prosjektet ut for salg i løpet av første kvartal 2024.

Foreløpig ser det ut til at barnefamilier og eldre blir underrepresentert. BOB ønsker uansett å bidra til økt sosial bærekraft og ser på Delegården som en mulighet til å utforske andre boligformer som kan bidra til mer mangfold i nabolaget, avslutter Brattfjord. /

Sissel Brattfjord

Grønt lån til bærekraftig eiendomsutvikling Et unikt senter for energiteknologi er under utvikling i Strandvegen i Brumunddal.

I bygget på 4 400 kvm skal det samles et tverrfaglig kompetansemiljø som skal løse et problem eierne selv ofte støter på når de skal bygge energismart.

Høyen Eiendom i Brumunddal var tidlig ute med å tenke bærekraftige energiløsninger i byggene sine. De oppdaget raskt at de ikke kunne gå ett sted og få en totalløsning for den grønne teknologien de trengte. Derfor satser de nå på å løse dette problemet selv.

– Enten du er privat- eller bedriftskunde er hovedproblemet når du skal handle grønne energi- og teknologiløsninger at markedet er fragmentert. Du må være

sb1ostlandet.no/bedrift Tlf: 915 07 050

nysgjerrig og finne løsningene selv, for leverandørene kommer ikke til deg.

Derfor bygger vi et kompetansemiljø som skal gi sluttbrukeren en totalpakke på energiløsning, sier Kenneth Høyen, eiendomssjef i Høyen Eiendom.

– Vi skal gjøre det enkelt for sluttbruker å ha et produkt som er ferdigutviklet, og som kan skaleres og repeteres uten å måtte skreddersy løsningen til hver enkelt bruker, sier daglig leder Rolf Arne Høyen.

Prosjektet som er et samarbeid med Asbjørn Nordsveen og Sisa Invest AS åpner dørene allerede Q1 2024.

Da vil kundene kunne kjøpe ferdigbygde energiløsninger.

Tidlig ute med miljøvennlig eiendomsutvikling Høyen Eiendom ble etablert i 1977, og har nå cirka 300 utleieboliger og 20 000 kvm næringseiendom.

Siden 2012 har eiendomsselskapet satset på miljøvennlig eiendomsutvikling og drift. For elleve år siden var det ikke alle som skjønte hvorfor Høyen rettet blikket mot grønn energi. Nå ser selskapet klare fordeler ved å være tidlig ute med det grønne skiftet.

– Parallelt med at vi digitaliserte all driften vår, startet vi å legge om til mer miljøvennlige energikilder for våre bygg. Vi begynte med de lavthengende fruktene, og installerte solceller på eksisterende næringsbygg, forteller Kenneth.

Nå har Høyen Eiendom en målsetning om at alle nye og eksisterende bygg skal ha netto null forbruk av energi på årsbasis. For å få til dette er de både med på å utvikle og benytte seg av nye, byggtekniske løsninger og innovativ bruk av bergvarme.

– Vi så at bergvarmeanlegg har et kjølepotensiale som sjelden blir utnyttet.

Temperaturen du får fra bakken er fra 4-8 grader ut ifra årstid, og du har i prinsippet ingen driftskostnader ved å kjøle ned på denne måten, forklarer Rolf Arne.

Høyen mener at det er store summer å spare ved å benytte denne teknologien, spesielt i næringslokaler og offentlige bygg, men også i boliger. De merker at det de gjør fungerer, både på fornøyde

leietakere og lave energikostnader.

– Man får et helt unikt inneklima og en bokomfort som vi ser at folk er svært fornøyde med. De som flytter inn flytter ikke ut, legger Kenneth til.

Bærekraft i flere former Bærekraft handler ikke kun om klima og energiforbruk, men også om mennesker og samfunn, og Høyen Eiendom er opptatt av bærekraft i flere former.

Da Ringsaker kommune trengte flere utleieleiligheter til sine innbyggere ønsket Høyen Eiendom å bidra.

– Velferd er ikke bare et kommunalt ansvar, men også et privat utbyggeransvar, mener Rolf Arne.

Bynære og moderne leiligheter i City Park og Byporten Sør i Brumunddal er resultatet av samarbeidet mellom kommunen.

– Vi ønsker å bidra i den lokale samfunnsutviklingen, og her har vi fått være med på å løse flere utfordringer, sier han.

Sammen har aktørene bidratt til utvikling av kvalitetsboliger for vanskeligstilte samtidig som de har tilført det ordinære utleiemarkedet flere boliger. Som eiendomsutvikler har Høyen Eiendom også vært aktive i byutviklingen ved å legge til rette for næringer

og infrastruktur, som dagligvare og restauranter i sine bygg.

– Dette er et godt eksempel på bærekraft i praksis. Med tanke på både forbruk og økonomisk og sosial bærekraft, for både oss som eiendomsutviklere, kommunen og den enkelte leietaker, sier Kenneth.

Banken en god sparringspartner Høyen Eiendom AS har vært kunde i SpareBank1 Østlandet i en årrekke.

Banksjef Trond Høgetveit, kan fortelle at familiebedriften ofte spiller inn løsninger eller forbedringer til banken og vi sparrer godt med hverandre.

Et godt eksempel er innspill til kravene for grønne lån eller modell for "leie til eie" mellom banken og eiendomsaktører.

– Vi må påvirke der vi kan, og det gjelder ikke bare ovenfor banken, men alle våre samarbeidspartnere. Både for vår egen lønnsomhet, men også for å gjøre det enklere og mer attraktivt å investere i å senke energiforbruket og drive mer bærekraftig i fremtiden, avslutter Kenneth.

Skann QR-koden for å lese mer.

SYSTEM SOM BYGGER PÅ VÅR LANGE ERFARING INNEN TAKSIKRING NORGES LEDENDE PRODUSENT av taksikringsutstyr har utvidet sitt sortiment, og tilbyr nå festesystem for solceller på tak. LOBAS® SOLAR er utviklet i nært samarbeid med taktekkere for å imøtekomme kravene og ønskene i markedet. Resultatet er et unikt system som er effektivt å montere, skånsomt for taket, svært lett og krever lite vedlikehold.

SOLAR-systemet er tilpasset Norsk byggestandard og det nordiske klimaet.

Løsningen har bestått tøffe tester hos SINTEF, med ekstreme vind- og værpåkjenninger.

LOBASSOLAR.NO

20 GARANTI

ÅRS

RESIRKULERT ALUMINIUM på alle våre profiler

LOKAL PRODUKSJON av Norske leverandører

I samarbeid med Hydro produserer og leverer vi lavkarbonaluminium, Hydro Circal®. Denne typen alu. er laget av resirkulert, brukt skrap. Gjennom å bruke resirkulert innhold, reduseres energibruken drastisk, samtidig som produktets kvalitet ivaretas.

I 75 ÅR har LOBAS® utviklet og produsert kvalitetsprodukter til byggebransjen i Norge. Produktene våre er laget for norske klimatiske forhold, og tåler røff bruk over lang tid. Fra vårt moderne produksjonsanlegg på Osterøy leverer vi komplette produkter til beste kvalitet, og med korte leveringstider.

INSTALLASJON TILPASSET DITT TAK

SERE DI DU

KK

KL

IM

TT

RE

I samarbeid med SINTEF har LOBAS® utviklet et nettbasert designverktøy som beregner den mest optimale solcelleinstallasjonen til ditt bygg.

Basert på geografisk posisjon regner programmet på lokale snø- og vindlaster, og genererer en komplett systemoversikt med nødvendige komponenter.

A AV T RY

For å gi brukeren konkret informasjon rundt miljøprestasjonen til LOBAS® SOLAR vil systemet bli levert med EPD. Med å gå foran på dette området ønsker LOBAS® å bidra til at sluttbruker skal kunne ta miljøvalg basert på fakta, og dermed øke fokuset på miljøresultatet av en installasjon i et livsløpsperspektiv.

SOLAR Steintak SOLAR Platetak

SOLAR Asfalttak

SOLAR Falset tak

N o 4 2023

RENOVERING AV BOLIGER –

TEKST THOR LYNNEBERG FOTO ERIK BURÅS /FREMTIDENS BYGGENÆRING

Kan sikre jobber med energikutt i boliger Det går mot en tøff vinter i byggenæringen, men sjelden har politikere hatt så god mulighet til å iverksette effektive motkonjunkturtiltak, mener Huseierne.

– I dag er byggenæringen på kne, og det er antydet at det kan bli bortimot 30 000 ledige håndverkere og bygningsarbeidere i tiden fremover. I stedet for å permittere dem, vil det være mye mer fornuftig å bruke denne arbeidskraften i energioppgradering av boliger. Det er samfunnsøkonomisk smart, og det vil raskt kunne frigjøre store mengder fornybar energi, mener generalsekretær i Huseierne, Morten Andreas Meyer.

Energieffektivisering i den norske bolig- og bygningsmassen vil tvinge seg frem uansett. EU varsler blant annet et bygningsenergidirektiv, som Norge på sikt må forholde seg til. I tillegg må Norge innfri løfter om klimakutt innen 2030.

Så hva venter vi på, spør Meyer: – Norge har forpliktet seg til å redusere klimautslipp med 55 prosent, frem til 2030. Det innebærer at sektorer som i dag bruker fossil energi, skal gå over til fornybar energi. Da er spørsmålet hvor de skal få den energien fra? De kan få det fra produksjon av ny energi, men det tar tid og koster mye penger. Da gjenstår energieffektivisering i bygningsmassen, som ett av de tiltakene som raskt kan frigjøre store mengder fornybar energi.

Ser forskjell mellom fattig og rik De siste syv årene har strømforbruket i Norge variert fra 130 til 140 terawattime per år. Bygningsmassen har et samlet lønnsomt potensial for energieffektivisering på 13 terawattime, ifølge en analyse fra Norges vassdrags- og energidirektorat, publisert i 2021.

– EU ønsker gjennom direktivet å stille større krav til sine medlemsland om å

gjennomføre tiltak som gjør boligmassen mer energieffektiv. Energiforbruket i bolig- og bygningsmassen skal gradvis reduseres frem mot 2050. Det stilles også krav om at EU-landene skal begynne med den bolig- og bygningsmassen som er i dårligst stand. Det betyr at når Norge skal forholde seg til dette direktivet, vil det være et stort antall boliger som må energioppgraderes. Vi anslår mellom 200 000 og 250 000 norske boliger.

– Norske myndigheter har ikke vært opptatt av dette bygningsenergidirektivet så langt. Energieffektivisering er like fullt et viktig virkemiddel, på vei mot målene vi har satt oss om reduksjon i klimagassutslipp. For Norge og norske finansinstitusjoner gjelder uansett det som heter EUs taksonomi. Det gjør at bankene kommer til å være pådrivere for at boliglånskundene deres energioppgraderer.

Taksonomiforordningen er en klassifisering av hvilke økonomiske aktiviteter som er bærekraftige, og den ble formelt innført i EU juli 2020. Lov om bærekraftig finans, som gjennomfører taksonomiforordningen i norsk rett, trådte i kraft 1. januar 2023.

– Frem mot 2030, vil vi som boliglånskunder oppleve en forskjellsbehandling mellom de som har energioppgradert og de som ikke har gjort det. Boligeiere som har gjort disse investeringene, kommer til å få bedre betingelser på sine lån. De som ikke oppgraderer, vil bli «straffet» for det.

Bankene skal rapportere hvordan de jobber for å innfri sine klimamål, så de vil bli viktige pådrivere for energieffektivisering av boligmassen.

– Har boligeiere flest råd til å oppgradere sine hus? >>

15

16

– RENOVERING AV BOLIGER

N o 4 2023

– Vi snakker fort om investeringer fra en halv til halvannen million kroner, for energioppgraderinger av småhus. De færreste vil ha råd til å gjøre et i en jafs, og de færreste vil kunne betale for dette uten noen form for tilskuddsordninger.

Morten Andreas Meyer

N o 4 2023

RENOVERING AV BOLIGER –

– Vi snakker fort om investeringer fra en halv til halvannen million kroner, for energioppgraderinger av småhus.

De færreste vil ha råd til å gjøre et i en jafs, og de færreste vil kunne betale for dette uten noen form for tilskuddsordninger.

De konkrete forslagene vi har introdusert for politikerne er 1) i en tidsbegrenset

17

periode gi momsfritak for utskiftnming av vinduer, dører og isolasjonsmateriale, 2) gi skattefradrag for håndverkertjenester til energioppgradering, samt 3) få på plass gode låneordninger i husbanken, til de boligeierne som ikke selv har tilstrekkelig økonomi til å kunne gå i banken og skaffe seg et lån der. >>

Morten Andreas Meyer og Frank Jaegtnes

18

– RENOVERING AV BOLIGER

– Bokostnadene for en husholdning vil doble seg fra 2017 til 2024, og det er de som bor i en bolig med størst behov for en energioppgradering som rammes hardest – og som i minst grad er i stand til å finansiere denne energioppgraderingen.

Hvis ikke fellesskapet bidrar gjennom fornuftige, godt innrettede tilskuddsordninger, er jeg alvorlig bekymret for at vi ikke klarer å gjøre det vi må når det gjelder energieffektiviseringer, sier Meyer.

– Det mest krevende er hva som skjer på bygden. Der er det ofte snakk om gamle bygningsmasser, som kun i begrenset grad er fortløpende vedlikeholdt

N o 4 2023

og rehabilitert. Boligverdien i mange av disse er allerede så lav, at det er vanskelig å få dem solgt – for de som ønsker å flytte inn til byen, og har kjøpte seg ny bolig.

Hvis disse boligeierne i tillegg er nødt til å investere en million kroner for å energioppgradere bygningene de flytter fra, blir det et regnestykke som ikke går opp.

Har fått en lissepasning Hos Elektroforeningen ser administrerende direktør Frank Jaegtnes en betydelig, konjunkturmessig nedgang i Norge om dagen. Byggevarebransjen er midt oppe i det, og medlemmene vil også merke det, enda tydeligere, i månedene fremover.

– Da Energikommisjonen la frem sin rapport i februar, anbefalte de konkrete tiltak – inkludert en plan for energiinvesteringer i bygninger. Vi hadde derfor store forventninger da regjeringen la frem sin handlingsplan, dagen før forslag til nytt statsbudsjett. Det ble en stor skuffelse. En av de tingene som sto der var at de skulle «utrede konsekvensene av å sette et mål på ti terawattime». Altså, det er som å putte ting i skuffen.

– Når vi i tillegg ser at tidene er dårlige i byggenæringen, er det jo knapt mulig å finne en bedre tid for å sørge for en oppgradering av energibruken i eldre boliger. Det vil helt konkret gjøre at vi beholder arbeidsplasser. Det betyr samtidig at bygningsmassen i Norge er bedre rustet for fremtiden. Vi får ned energiforbruket, og vi kan kanskje til og med få lavere strømpriser – på sikt.

Det er en lissepasning jeg ikke skjønner at regjeringen ikke vil benytte seg av.

Mens vi venter på mer produksjon av fornybar energi, er det en «no-brainer» å spare energi i den bygningsmassen vi allerede har.

– Jeg skjønner ikke at politikere ikke ser det. Vi har nettopp hatt en strømkrise som har vært dramatisk for svært mange. At de ikke ser på muligheter som dette, for å få forbruket av strøm ned, er helt uforståelig for meg. Vi kan altså legge opp til en varig endring av folks strømforbruk. Det velger de å «utrede», og i mellomtiden bruker de masse penger på å subsidiere bruk av strøm, konkluderer Jaegtnes. /

KVALITET FOR FREMTIDEN

Med en miljøvennlig og bærekraftig produksjon leverer vi våre løsninger i både tradisjonelle og moderne utrykk, til boliger og hytter over hele landet.

I over 70 år har vi tilbudt norskproduserte produkter spesialtilpasset et krevende norsk klima:

lilleronning.no

• Åpningsvinduer og fastkarmer • Balkongdører og skyvedører • Utforinger

72 43 60 60 | kontor@lilleronning.no

Den gode følelsen av et kvalitetsbevisst valg.

Vi skaper varig verdi for kunde, ansatte og samfunn. #stoltgilje

Snakk med noen som vet hvordan din bedrift kan bli mer effektiv ved å bruke Min bedrift.

Nils Arne Honningsvåg

Leder digitalisering, Maxbo Proff.

Min bedrift er en digital tjeneste utviklet av Maxbo Proff. Den gir tilgang til et bredt sortiment og du kan bestille hva du vil når du vil, til egne avtalte priser. Her får du også bedre oversikt over prosjektene.

Med fakturaer, kreditt, ordre og leveranser på ett sted blir det enklere å få jobben godt gjort. Nytt av året er at vi har lagt inn et miljøfilter

som hjelper deg med å finne de mest miljøvennlige alternativene.

Min bedrift er i kontinuerlig utvikling for å gi deg en mer effektiv og bærekraftig arbeidsdag. Din lokale prosjektselger hjelper deg gjerne med å komme i gang. Du kan også ringe Maxbo Proff kundeservice på 21 93 76 25 eller lese mer på maxboproff.no

KOMPLETTE BADEROMSLØSNINGER Sykehus

Omsorgsboliger

Sykehjem

Barnehager

Funksjonsutstyr tilbyr et bredt produktsortiment bestående av baderomsprodukter med høy kvalitet og god design som kan benyttes både til private hjem og institusjoner. I tillegg har vi et godt utvalg produkter til barnehager og stellerom.

Det handler om å skape de beste betingelser både for brukere og personale. Vi har over 30 års erfaring og kan tilby unik ekspertise innenfor dette området.

Kontakt oss gjerne for en uforpliktende samtale eller scan QR-koden for mer informasjon.

funksjonsutstyr.no

23 38 00 00

firmapost@funksjonsutstyr.no

N o 4 2023

DRAMMEN SYKEHUS –

23

TEKST KJETIL S. GRØNNESTAD ILLUSTRASJONER HELSE SØR-ØST

Nytt sykehus i rute Nye Drammen sykehus blir en sentral del av den nye bydelen Fjordbyen på grensen mellom Drammen og Lier. Etter planen kan de første pasientene møte opp i oktober 2025.

– Sykehuset er i rute, og åpningen blir høsten 2025, bekrefter Gunilla Jansson, kontraktsansvarlig og prosjektleder fra LINK Arkitektur.

Sammen med Ratio Arkitekter og Bølgeblikk Arkitekter, har LINK Arkitektur samarbeidet om å planlegge et komplett akuttsykehus med somatiske og psykiatriske funksjoner.

Nye Drammen sykehus på 123 000 kvadratmeter, skal erstatte dagens Drammen sykehus og Blakstad sykehus.

Det bygges på en eldre industritomt på Brakerøya, nær både elv og fjord, like inntil kommunegrensen til Lier. Sykehuset blir en viktig brikke i Fjordbyen. Dette byutviklingsprosjektet, som inkluderer både Drammen og Lier kommuner, skal bli fremtidig hjem for 16 000 nye innbyggere.

Passivhusstandard Ifølge Kari Anne Munthe-Kaas, disiplinleder og ansvarlig arkitekt fra Ratio Arkitekter, har det ikke vært rom for spesielt >>

24

Gunilla Jansson Foto: Lars-Erik Vollebæk/ Sykehusbygg

innovative løsninger i prosjektet med å realisere nye Drammen sykehus.

Men bygget reises med passivhusstandard i energiklasse A. – Det er lagt til grunn nøktern og robust standard, basert på kjent teknologi, sier Munthe-Kaas.

Med Drammensfjorden som nabo, kan nedkjøling og oppvarming av sykehuset foregå med varmepumper som henter energi fra sjøvannet.

– Det er Drammen fjernvarme, som har bygget ut sitt anlegg rett ved sykehuset, som leverer fjernvarme og fjernkjøling, sier Jansson.

Dette skal dekke 100 prosent av sykehusets termiske energibehov. Utenom sjøvannsinntak, legges det opp til gjenvinning av overskuddsvarme fra sykehuset.

For å sikre forsvarlig drift kan et sykehus aldri gå tom for strøm. Derfor skal et prosjekt, med støtte fra Enova, sikre at sykehusets behov for nødstrøm kan baseres på en kombinasjon av biogass, biodrivstoff, batteri, solceller og lagring av termisk energi til fjernvarmenettet.

Tegl, tre og aluminium Byggematerialer er valgt med tanke på at de skal være holdbare og vedlikeholdsfrie, slik at drifts- og vedlikeholdskostnadene holdes nede. Samtidig skal materialene oppfylle prosjektets rammer for kvalitet, omfang, tid og økonomi. Underveis i prosjektet er det utarbeidet klimagassberegninger på materialene som skulle velges. Tegl var et av materialene som ble satt under klimagasslupen.

– Det var en grundig prosess i forkant av valget av kledningstegl som fasadekledning på sentralbygget. Tegl kommer

– DRAMMEN SYKEHUS

N o 4 2023

N o 4 2023

ikke best ut i klimagassberegningen, men heller ikke verst. Tegl har lengre levetid enn de 60 årene som er tidshorisonten i klimagassberegningen, så den burde egentlig komme bedre ut enn den gjør, sier Jansson.

Valget av tegl hadde historiske årsaker.

– Det lå føringer i reguleringen på bruk av tegl. Det refererer til den tidligere industribebyggelsen på Brakerøya som bestod av mange teglhus, forklarer Munthe-Kaas.

Trekledningen på byggene for helsevern og rus er også valgt ut med tanke på at de skal trenge lite vedlikehold. Derfor gikk man for kebony som gråner naturlig.

DRAMMEN SYKEHUS –

Det er ikke bare kutt i vedlikeholdskostnader som lå til grunn for den beslutningen. Byggets bruk til behandling for psykisk helsevern var en like viktig årsak.

– Det er ikke ønskelig med hyppig vedlikehold utenfor døgnplasser for denne pasientgruppen, forklarer Jansson.

Sengebygg på toppen har fasade med 2 mm plater av natureloksert resirkulert aluminium.

Sentral tomt Sykehustomten på Brakerøya har lang industrihistorie. Det betydde også forurenset grunn. Mye av denne forurensingen ble fjernet så langt tilbake som >>

25

26

– DRAMMEN SYKEHUS

N o 4 2023

– Det er lagt til grunn nøktern og robust standard, basert på kjent teknologi.

Kari Anne Munthe-Kaas

i 2011–2012. Altså lenge før første spadetak markerte byggestart av sykehuset 14. oktober 2019.

Sentral plassering nær Drammen sentrum, like ved Brakerøya togstasjon, er et av de viktigste bidragene for å styrke prosjektets bærekraft. Sammen med busstilbud, og tilrettelagt trasé for syklister og fotgjengere, blir det enkelt for mange å komme seg til sykehuset uten å kjøre bil.

– God lokalisering reduserer utslipp fra transport. Tomtens plassering, med god forbindelse til Drammen sentrum, den planlagte Fjordbyen, og nærhet til hovedveier og jernbane, er et godt utgangspunkt for å redusere CO2-utslipp, sier Munthe-Kaas.

Et sted å besøke Utenfor sykehusbygget legges det til rette for at grøntarealene skal filtrere, fordrøye og lede vann via frie vannveier. Blant annet skal Nøstebekken gjenåpnes.

Utenom økt kapasitet til å takle store mengder regnvann, vil bekken berike lokalt biologisk mangfold. Rennende vann, med insekter og fugleliv, skaper trivsel.

– Sykehusets plassering nært parkareal langs vannet, der folk er ute og går tur, mener vi bidrar til en positiv opplevelse av sykehuset, hvor man faktisk kan gå inn og spise lunsj i fine omgivelser, sier Jansson.

Turgåere som gjør akkurat det, går inn i sykehuset for å få seg en kopp kaffe og

en påsmurt baguette, får da se den sentrale glassgaten som skal bli et felles halvoffentlig rom.

– Vi er fornøyd med at vi fikk en glassgate som ivaretar fellesareal og som gir identitet til sykehuset. Den er viktig for orientering og veifinning i det store sykehuset, legger Munthe-Kaas til.

Lang planleggingstid bestemmer valg av løsninger Begge arkitekter sier seg fornøyde med et prosjekt de opplever som vennlig og gjennomarbeidet, og som de mener tar brukernes behov på alvor. Det er blant annet gjort ved å bruke standardrom, noe som gir høy grad av fremtidig fleksibilitet. Standardrom forenkler også driften, siden utforming og møblering blir forutsigbar for de ansatte.

Så kunne de alltids ønsket seg enda høyere bærekraftambisjoner.

Men utviklingen innen bærekraft går fort, mens store prosjekt som sykehus tar lang tid å planlegge og realisere. Derfor vil det som ble sett på som banebrytende i starten av planleggingen, ikke nødvendigvis virke like revolusjonerende når sykehuset tas i bruk.

– Det er et langt tidsspenn mellom at premissene settes og prosjektet er ferdig.

Det er viktig å ha kunnskap om hvor lang tid det tar før et prosjekt blir realisert, med inn i vurderingen av ambisjoner og tilhørende bevilgninger, avslutter Jansson. /

Kari Anne Munthe-Kaas Foto: Jan Munthe-Kaas

Foto: Hundven-Clements photography

Vi stiller over 80 klima- og miljøkrav til bygget, slik at du bare trenger å stille 1.

Svanemerket. Nordens offisielle miljømerke.

Deres leverandør av plattendekker, skallvegger og balkonger

Spesialistene på betong®

Kontakt ansvarlig selger Hans Forss på hans.forss@thomasbetong.se eller +47 91 54 79 38 thomasbetong.se

VI BYGGER FLEKSIBLE SAMFUNN Modulbygg fra Adapteo kan skaleres opp, skaleres ned, forandres og gjenbrukes ut i fra dine behov. Gjennom å tilby fasiliteter for viktige funksjoner som skoler, barnehager, eldreomsorg, kontorer og boligformål bidrar vi til å skape verdier i samfunnet. Alltid med fokus på bærekraft og sirkulær økonomi.

Les mer på www.adapteo.no

N o 4 2023

FELLESPROSJEKTET I NAMSOS –

TEKST KJETIL S. GRØNNESTAD ILLUSTRASJONER HENNING LARSEN ARCHITECTS

Nytt samlingspunkt for namsosingene Kunst, kultur og undervisning samles under samme tak i Namsos.

Trelastbyen ved munningen av Namsen får et nytt stort kultur- og skolebygg som skal sprøyte nytt liv inn i byens sentrum. Samtidig skal bruk av tre som byggemateriale vise til tradisjonen med tømmerfløting på elven, og til sagbruket like ved som fortsatt er en hjørnesteinsbedrift.

– Oppdragsgiver Namsos kommune og Trøndelag fylkeskommune, skal samle mange funksjoner som skal gi mening og muligheter til hverandre internt i bygget.

Samtidig skal det gi økt synergi med resten av bysentrum og hele Namdalsregionen, sier Harald Aas i Henning Larsen arkitekter som sammen med Rambøll og danske Rolvung og Brøndsted arkitekter, har utarbeidet forslaget til «Fellesprosjektet» i Namsos.

Samler institusjoner i sentrum Bygget på vel 25 400 kvadratmeter fylles ved at Olav Duun videregående skole flyttes til sentrum. Elevene blir samboere med kulturskole, kino, konsertsal, bibliotek, museum, fritidsklubb og kommunalt innbyggertorg.

Namsos har drøyt 15 000 innbyggere.

Sentrum kjennetegnes av lave bygg i kvartalsstruktur, gjenoppbygget etter krigens bombing. Den nyere delen øst for sentrum, er bygget på bilens premisser med kjøpesentra og kontorbygg.

Fellesprosjektet skal bygges på en ubebygget tomt der kvartalsstrukturen møter den bilbaserte byen. Premisset er at kvartalsstrukturen skal videreføres i Fellesprosjektet. For å få til det, bygges fire bygg i to etasjer i hvert hjørne av tomta. De kobles sammen i et treetasjers fellesbygg i midten. Sett i fugleperspektiv minner Fellesprosjektets form om en liggende frosk med fire >>

29

30

utstrakte føtter. Det innebyggede fellesrommet i midten får glasstak slik at dagslyset slippes dypt inn i bygget.

– Vi samler fuksjoner som skaper liv på bakkeplan, mens generelle undervisningsområder plasseres mer tilbaketrukket i toppetasjen, sier Aas. Arkitekten synes prosjektet er spennende. Det er ikke ofte han får skape et minisamfunn, nesten som en innendørs by, med så mange funksjoner samlet under samme tak.

– Dette blir et stykke nybrottsarbeid.

Vi har lett etter eksempler på tilsvarende prosjekt i Norge, men ikke funnet noe direkte sammenlignbart, sier Aas. Skal speile trelastbyen Fellesprosjektet er fortsatt i planleggingsfasen. Ifølge Ferry Smits, rådgiver for energi og miljø i Rambøll, skal det eksisterende forslaget bearbeides videre av brukerne.

– Den prosessen starter over nyttår.

Høsten 2024 skal vi jobbe fram et omforent grunnlag for en samspillentreprise. Jeg antar det vil ta tre–fire år før vi er kommet i mål med fellesprosjektet, sier Smits.

Tanken er å bygge mest mulig i massivtre for å symbolisere byens historiske bånd til trelastindustrien, men også fordi tre er bra for klimaregnskapet.

Samtidig bidrar det til bedre inneklima.

Men tre passer ikke like godt overalt.

– Vi vet ikke hvor vi ender til slutt, men den foreløpige planen er å ha en kombinasjon av betong og tre, forteller Sveinung Sexe i Rambøll med hovedansvar for konstruksjon.

Tanken er å ha trekonstruksjon i store deler av bygget. Det er mest aktuelt der det ikke er strenge krav til lyddemping, som i klasserom, museum, bibliotek og verksted.

Men både konsertsal og kino stiller strengere krav til lyddemping enn det vegger i massivtre kan gi. Derfor vil slike rom, samt underetasjen i midten av bygget, støpes i betong.

– Jeg regner med at vi vil bruke lavkarbonbetong klasse A, sier Sexe.

Hvorvidt det blir aktuelt med ekstremvarianter av lavkarbonbetong, som trenger lengre tid på å herde, tør ikke Sexe si noe om nå.

– Det må avveies opp mot entreprenøren. Byggetid og kostnad blir del av argumentasjonen, sier han.

Brann ingen hindring Tre er brennbart, men ifølge brannrådgiver Dag Denstad i Rambøll, kan treet ha >>

– FELLESPROSJEKTET I NAMSOS

N o 4 2023

N o 4 2023

FELLESPROSJEKTET I NAMSOS –

Harald Aas.

Foto: Henning Larsen Architects

31

Ferry Smits

Foto: Julie Naglestad

32

sine fordeler ved branntilløp. Treverkets egenskaper er godt dokumentert i forhold til innbrenningshastighet, og hvor lang tid en bærekonstruksjon av tre vil stå.

– Tre er et forutsigbart og trygt materiale når du kjenner utfordringene og bruker det rett, sier Denstad.

Utfordringene oppstår når det er eksponert treverk både i vegg og tak.

For eksempel kan en brann eskalere fort dersom trevegg møter trehimling i innvendige hjørner.

– Når det gjelder treverk, ligger djevelen begravet i detaljene, sier brannrådgiveren.

Eventuelle smådjevler til tross, Denstad er positiv til å benytte innvendige treoverflater.

– Undersøkelser viser at treoverflater har positiv effekt på hvordan mennesker opplever omgivelsene. Det appellerer til syn og berøring, og gir følelsen av god luft med lun atmosfære. Dersom brannrådgiveren kan bidra til at det blir trygt å velge tre som byggemateriale, med merverdien det kan gi for trivsel og helse, har vi oppnådd noe. Frykten for brann må ikke bli en hemsko, sier Denstad.

Effektiv energi Ambisjonen er å kutte så mye CO2 at bygget ender opp som et nullutslippsbygg. Utenom satsing på tre og lavkarbonbetong, betyr det også godt termisk skille.

– FELLESPROSJEKTET I NAMSOS

N o 4 2023

– Vi legger til grunn at det blir passivhuskrav for bygningskroppen, sier Ferry Smits.

Bygget skal varmes med lokal fjernvarme.

– 95 prosent baseres på forbrenning av flis fra sagbruket i nabolaget, sier Smits.

Når det gjelder strøm, legges det opp til at en stor del av byggets behov, i hvert fall i sommerhalvåret, skal dekkes av cirka 3500 kvadratmeter med solcellepanel.

– Solcellene kan produsere rundt 550 000 kilowattime per år. Samtidig beregnes årlig levert energi til Fellesprosjektet til 850 000 kilowattime, før egen produksjon, sier Smits.

Energibehovet skal reduseres ved å velge løsninger for desentraliserte ventilasjonsanlegg som forkorter føringsveiene og effektiviserer kanalføringene.

– Slik får vi ned energiforbruket til ventilasjon, spesielt energi til å drive viftene, sier han.

Antakelig ombruk og gjenbruk Ifølge Smits er det for tidlig å velge løsninger for ombruk og gjenbruk av materialer, men han regner med at det settes på dagsordenen.

– I tidligere prosjekt for Trøndelag fylkeskommune har ambisjonen vært opptil ti prosent med om- og gjenbruk, men det er ikke definert for Fellesprosjektet ennå, sier han. /

Sveinung Sexe

Foto: Berre

En fasadeløsning helt utenom det vanlige

Fleksibilitet & designfrihet

60 års garanti

100 % ombrukbar 100 % resirkulerbar

Halvert monteringstid

Dimensjonert for all slags vær

Ingen termiske utfordringer

Neste generasjons innfestingssystem for fasadekledning Fixade er et svært fleksibelt festesystem som gir deg utallige designmuligheter.

Systemet håndterer mange typer fasadekledning, kan brukes til skjult innfesting og på alle typer bygg.

Vinner av Nyskaperprisen 2022, Bærekraftprisen 2022 og www.spilka.com

Handlekraftprisen 2023

34

– ARKITEKTUR – RESTAURERING OG GJENBRUK

N o 4 2023

TEKST LISA EKLI FOTO ERIK BURÅS /FREMTIDENS BYGGENÆRING

Hva gjør vi når vi ikke skal bygge nytt?

– Jeg tror ikke vi har innsett hvilken revolusjon vi allerede er en del av.

I stedet for å fokusere på problemene, bør vi se dette som en unik mulighet til å drive innovasjon, mener professor Erik Fenstad Langdalen.

– For å bidra til å løse klimakrisen, må vi tenke annerledes. Vi må øke interessen for verdien av de byggene som allerede står der, og forstå hvilken gullgruve de er. Gjenbruk av bygninger og byggematerialer er et av de viktigste virkemidlene byggenæringen har for å redusere CO2-utslipp, konstaterer Erik Fenstad Langdalen, professor ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo.

Han er klar på at unge arkitekter må forberedes på en virkelighet som krever radikalt nye tilnærminger til både bygging og bevaring. Blant annet ser han et stadig økende behov for å knytte klimaarbeid og kulturminnevern tettere sammen.

Langdalen arbeider blant annet med restaurering og gjenbruk av historiske trebygninger, både i sin arkitekturpraksis og som eier av en fredet gård på Dovre.

I tillegg jobber han med en rekke transformasjonsprosjekter som ferdigstilles i tiden fremover, blant annet den tidligere amerikanske ambassaden, restaurering av Dombås kirke og det nye Posten Moderne-museet i Trondheim.

I tiden som kommer blir det helt andre ting enn fasadens patina eller estetiske aspekter som veier tyngst, tror han.

– Det er ikke bare verneverdige bygg som må bevares. Den store bygningsmassen består først og fremst av bygg fra 50-tallet og utover. Dette er også bygg med historisk verdi, og selv om de sårt trenger oppgradering, er det kvalitetsarkitektur med til dels eksepsjonelle materialkvaliteter som vi aldri kunne oppnådd innenfor dagens budsjetter.

Det må vi utnytte.

Marked i endring Som i andre deler av samfunnet, har gjenbruk gått fra å være en nisje, til å bli trendy på relativt kort tid.

– Det er ikke mange år siden nesten alle gårdeiere sa at gjenbruk ikke var aktuelt, fordi det ville bli langt dyrere enn å bygge nytt. Slik er det ikke i dag. Selv om kostnadsspørsmålet fremdeles er et viktig tema, har gjenbruk nå blitt en verdidiskusjon. Det er en stadig økende forventning blant eiendomsforvaltere og byggeiere om å satse på gjenbruk, og vi må finne rasjonelle måter å gjøre det lønnsomt på, sier Langdalen.

For å utnytte mulighetene, kreves bevissthet fra brukere og eiere, og økt kompetanse blant arkitekter og andre rådgivere. Det er en holdningsendring, påpeker Langdalen. Han nevner landets første fullskala ombruksbygg i Kristian Augusts gate 13 i Oslo som et av de forbildeprosjektene som bidrar til å skape synlighet, og vise i praksis hvordan ombruk kan la seg løse på gode måter.

– Det å bevare gamle og brukte bygg krever like stor grad av kreativitet som å lage nye. For arkitekter betyr det at de må trå inn i andre arkitekters allerede etablerte verk, noe som krever en helt annen måte å tenke på. Det er spennende. Økt tverrfaglig samarbeid For å lykkes med transformasjonsprosjekter, blir det helt nødvendig å øke samarbeidet på tvers av fagfeltene.

– Gjenbruk stiller nye krav til dialog mellom aktørene i bransjen. Vi må samarbeide på nye måter for å forstå >>

N o 4 2023

ARKITEKTUR – RESTAURERING OG GJENBRUK –

35

Erik Fenstad Langdalen

36

– ARKITEKTUR – RESTAURERING OG GJENBRUK

N o 4 2023

byggene som skal ombrukes, gjennom analyser og vurderinger på alle nivåer, fra planleggingsfasen til drifts- og vedlikeholdsfasen. Hvem skal bruke bygget, og hvor lenge? Hvilke materialer skal vi bruke og hvordan skal de kunne plukkes ned, tilpasses eller gjenbrukes mange år frem i tid? Det krever et helt annet tankesett, men er nødvendig for å kunne planlegge godt og spare tid og penger på sikt, mener Langdalen.

For å få til dette, er det helt sentralt å jobbe scenariobasert, og ta høyde for uforutsette aspekter. For bak veggene i gamle bygg dukker det som regel opp overraskelser, og risikoen øker vesentlig sammenlignet med å bygge nytt.

– Det må vi lage strategier for å håndtere. Det holder ikke å sitte i hver sin silo med hvert sitt fagfelt, vi må samle eiere, brukere, entreprenører, byggingeniører, historikere og arkitekter rundt samme bord.

av gamle tegninger, oppmåling og registrering til dyptgående analyser av bygg, forbereder de en ny generasjon arkitekter på å møte morgendagens utfordringer.

– Vi som jobber med den faglige utviklingen må være i forkant med eksperimentering, forskning og utprøving.

Det er kjempespennende, og vi ser at arkitektstudentene våre synes det er en meningsfylt og bærekraftig måte å jobbe på.

Krever ny kompetanse Utviklingen krever også en radikal endring i utdanningsløpet, noe Langdalen og kollegaene på Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo allerede er i gang med.

Ved å utstyre studentene med kompetanse som strekker seg fra arkivarbeid, tolkning

Tilbake til røttene De siste par hundre årenes byggebransje har vært en katastrofe for klima og miljø, mener han.

– Det spørsmålet vi alle må stille oss nå, er hva vi skal gjøre annerledes. Vi må endre gamle vaner. I tiden fremover tror jeg vi kommer til å vende tilbake til en slags urarkitektur, basert på grunnleggende bærekraftige prinsipper for hvordan vi skal bygge. I økende grad kommer vi til å se på eksisterende bygg som ressurser, som vi kan dra nytte av videre, både med tanke på byggets potensial og dets historie.

– I den store sammenhengen, vil de siste 200 årene kanskje fremstå som et blaff. /

– Vi som jobber med den faglige utviklingen må være i forkant med eksperimentering, forskning og utprøving.

Erik Fenstad Langdalen

N o 4 2023

ARKITEKTUR – RESTAURERING OG GJENBRUK –

37

Green Building Cards forenkler miljøsertifiseringen av bygg Tarketts lansering av Green Building Cards gjør det enklere for arkitekter, designere og utbyggere å velge bærekraftige gulvprodukter.

For å møte stadig økende krav til bærekraft i byggeprosjekter, lanserer nå Tarkett Green Building Cards som gjør det enklere i prosessen med å velge riktige gulv til prosjekter som skal miljøsertifiseres.

Green Building Cards viser et oversiktlig sammendrag av omfattende faktainformasjon om ulike produkters egenskaper og miljøsertifiseringer. Normalt kan det være en tidkrevende og vanskelig jobb å både finne og samle det som er relevant informasjon for prosjektet. Det kan også være vanskelig å finne ut av hvilken informasjon som er nødvendig å ha tilgjengelig for hvert produkt. ”Vi er stolte av å tilby våre kunder Green Building Cards. Det er et verktøy som gjør det enklere å velge bærekraftige produkter”, sier Espen Josten, Teknisk sjef hos Tarkett.

”Vi har god kunnskap om miljøsertifiseringer, og vi ønsker å støtte og bidra til våre kunder i deres jobb med å sertifisere og ikke minst skape bærekraftige bygningsmasser.”

Verktøy for bærekraftige valg Green Building Cards finnes for mer enn 70% av Tarketts produktportefølje, og de er enkelt tilgjengelige via produktene på Tarketts nettside. Det er to versjoner; til gulv for kommersielle bygninger, og for gulvprodukter til private boliger. De angir tydelig informasjon om produktets miljøegenskaper, som f eks CO2-avtrykk, om de kan gjenvinnes, og hvordan produktet kan bidra til å oppnå miljøsertifisering for bygget – som f eks BREEAM, LEED og WELL. Tarkett har høyt fokus på å hjelpe arkitekter, designere og utbyggere/entreprenører med å ta bærekraftige valg.

I 2021 lanserte selskapet Circular Collection, med et mål om å forene bærekraft og design. Dette er en guide som gjør det enkelt å velge de mest bærekraftige produktene. Alle gulvkolleksjoner som er en del av Circular Collection er nemlig resirkulerbare, ftalatfrie og bra for mennesker og planeten.

I 2022 lanserte Tarkett Carbon Calculator, som viser CO2-avtrykket og produktenes end-of-life scenarier. Green Building Cards støtter Carbon Calculator med sin tilleggsinformasjon, og kompletterer informasjonen for et enklere valg av riktige gulvprodukter som igjen bidrar til en miljøsertifisering.

Skann QR kode og les mer om miljøserifisering av bygninger.

Om Tarkett

Tarkett har produsert gulv i Norden siden 1886 og markedsfører i dag gulv- og veggmateriale for hjemmemiljø, samt design- og funksjonsløsninger for offentlige miljøer. Med 34 produksjonsenheter og 12 000 ansatte er Tarkett en av de største gulvprodusentene i verden. I 2022 omsatte virksomheten for 3,4 milliarder Euro, og Tarkett selger hver dag 1,3 millioner kvadratmeter gulv til kunder i over 100 land. I produktporteføljen inngår blant annet tre, vinyl, linoleum, laminat og tekstilgulv.

Tarkett arbeider langsiktig og strategisk for å redusere råvareuttak og klimapåvirkning gjennom sirkulær økonomi, i tråd med prinsippene for Cradle to Cradle® og filosofien Tarkett Human-Conscious Design®.

Målet er å skape en positiv effekt på menneskers inneklima – og planeten vår. www.tarkett.no

40

Thor-Oskar Relander

– FAGPROFILEN

N o 4 2023

N o 4 2023

FAGPROFILEN –

TEKST GUNN IREN KLEPPE FOTO ERIK BURÅS /FREMTIDENS BYGGENÆRING

God kartlegging er aldri bortkastede kostnader God tilstandskartlegging er alfa og omega ved rehabilitering, restaurering og ombygging. Og få inn riktig fagpersonell tidlig

41

42

Vi snakket med Thor-Oskar Relander, fagekspert i bygningsfysikk hos Norconsult ASA. Relander har doktorgrad i bygningsfysikk fra NTNU og har vært hos Norconsult siden februar 2011.

– Hvordan mener du eksisterende bebyggelse kan utnyttes på best mulig måte gjennom rehabilitering, restaurering og ombygging?

– Det vi alltid pleier å anbefale, er at du gjør en vurdering av tilstand først og deretter utarbeider en overordnet mulighetsstudie for å se hvilke begrensninger og potensiale bygningen har.

Dette må du gjøre for å vite hva du har å jobbe med. Det er alfa og omega, svarer Relander.

– Og når du har gjort det, så vil du få et mulighetsrom for bygget; hva kan det bli og hva kan det ikke bli. Det er ganske vanlig at det er en del ulike forventninger der. Noen tror at de kan få til alt med sitt bygg, og så kan de ikke det allikevel.

Så det er det jeg vil si er pri én. Å få inn riktig fagpersonell med én gang er også svært viktig. I rehabiliteringsverdenen må du finne ut av det bygget du har først, og så kan du gå videre derfra.

Og så prøve å få ut potensialet av bygget, tenke nytt, fortsetter han.

Mange bygninger kan være litt ukurante. Her anbefaler Relander å være litt kreativ og å legge inn litt «krutt»: – Du kan oppnå veldig spennende bygg hvis du har et vanskelig utgangspunkt.

Du får jo unike bygninger, på en helt annen måte enn ved nybygg, med en helt annen sjel.

Og så gjelder det å prøve å forlenge levetiden på det du har, så lenge du kan.

Særlig på bæresystemet, fortsetter han, som er viktig å kartlegge ordentlig.

Her kan det være uforutsette forhold som nødvendiggjør betongrehabilitering eller behandling av sopp og råte i eldre trebygg.

– Ser dere noen typiske feilgrep?

– Man tar for lett på kartleggingen og de innledende undersøkelsene.

– Hva er de største utfordringene?

– Det som er det vanskeligste å gjøre noe med er hvis du har et bygg med veldig lav takhøyde, påpeker Relander, da kan det være grenser for hva du kan få til.

Eller hvis planløsningen er veldig låst.

Spesielt planløsningen i bærende konstruksjoner er det vanskelig å gjøre noe med.

– Og så kan det være at du har et bæresystem som ikke lar seg bygge på og

– FAGPROFILEN

i liten grad lar seg gjøre noe videre med, og det kan være i dårlig forfatning, fortsetter han, eller det kan være at bygget er skjevt eller grunnforholdene er dårlige.

Må vurdere hvert tilfelle – Hvor lønnsomt er det med rehabilitering og ombygging?

– Det kan være lønnsomt på mange måter, svarer Relander.

– Det ligger veldig mye potensiale i å spare på de bygningene du har, fortsetter han, inkludert store CO2-besparelser.

– Det er jo veldig mye å spare på å prøve å beholde spesielt bæresystemet, særlig hvis det er betong, for det er veldig

N o4 2023

N o 4 2023

mye CO2 i betongen som da kan bli.

Da får du plutselig et veldig gunstig klimagassregnskap. Bæresystemet er alfa og omega, understreker han.

Når det gjelder økonomi, mener Relander man må se på hvert tilfelle: – Fordi man kan tro at noe er lønnsomt først, og så viser det seg at det må gjøres veldig mye. Kanskje får man ikke brukt bygget til det man hadde tenkt. Det er det første du må vurdere, sier han.

– Med all rehabilitering så dukker det alltid opp masse uforutsett uansett. Og jeg vil helt generelt si at jo eldre noe er, jo høyere er potensialet for uforutsette forhold, fastslår Relander, og da spesielt gamle bygårder.

FAGPROFILEN –

– Betongbygg kan også ha store skader, legger han til, og mange betongbygg har behov for betongrehabilitering.

Som hovedregel får man reparert og utbedret det meste, spørsmålet er hva kostnadene blir.

Det er spesielt i tilfeller der det blir store kostnader på uforutsette reparasjoner og utbedringer, at det oppstår uenigheter. Kanskje har man skrevet kontrakt med bakgrunn i en forventet tilstand, og så viser det seg at bygget er i dårligere forfatning.

– Du må ha en robust økonomi. Du kan ikke bare prise inn at dette skal koste eksakt det, og så tro at det er to streker under det svaret. >>

43

44

– FAGPROFILEN

– I hvilken grad kan man sikre seg?

Her viser Relander til det som tidligere er nevnt om god kartlegging, men peker også på at samspillsentrepriser blir mer og mer vanlig.

– Jeg vil jo si at jo mer komplisert et prosjekt er, jo mer relevant er en samspillsentreprise. Og jo mer vanskelig rehabiliteringen er, jo viktigere.

På gamle bygninger med vern mister man mye plass ved å måtte isolere yttervegger innover. Her savner han isolasjonsprodukter som tar mindre plass.

De finnes, men de beste er enten for dyre eller har gjerne branntekniske utfordringer.

Han ønsker seg også flere løsninger for solavskjerming for historiske bygninger der man ikke kan endre på eksteriøret.

Viktig å gjøre gode valg – Hva tenker du om ombruk?

– Det som er gøy nå er at nå har det blitt krav om ombrukskartlegging, sier Relander.

– Og så er det alltid litt dilemma at det kan være slik at materialer med høyere CO2-fotavtrykk har lengre levetid, sier han, som for eksempel betong og tegl.

– Kortere levetid vil du jo få på enkelte materialer, men med godt vedlikehold så kan jo det også forlenges. Så derfor er det viktig å gjøre gode valg på det her.

Men når man vurderer bærekraft, så må man ikke se seg blind på klimagassberegningene helt sånn uten videre.

På samme måten så må man vite hva man velger hvor. Så liker vi generelt alltid å ha de mest robuste materialene helt innerst i «løken». Utover i «løken» så er det lettere å fikse, slår Relander fast.

– Men bæresystemet, det som ligger helt innerst, det må du ha et velbegrunnet valg på.

– Hva med bærekraftige materialer og hvor ser du behov for innovasjon?

– Byggebransjen er jo ikke like innovativ som andre bransjer, men det skjer en del, svarer Relander, og massivtre er kanskje noe av det mest «hotte» nå for tiden.

Han savner imidlertid mer utvikling på materialfronten, spesielt for bruk i gamle bygninger.

– Solavskjerming og isolasjon.

Jeg drømmer selvfølgelig om et godt og isolerende bærende materiale, eksempelvis isolerende betong, forklarer han, som er sterkt uten å være sårbart, og til en lav pris.

Det finnes isolerende puss for å redusere byggets varmetap, men det blir dessverre gjerne ikke brukt på grunn av for høy kostnad.

Hvordan sikre gode løsninger – Hvordan sikre gode løsninger i rehabiliteringsprosjekter?

– Et av mine personlige mantraer er at på et eksisterende bygg så er god kartlegging aldri bortkastede kostnader.

Det er fordi når du eier et bygg så må du vite hva du har, understreker Relander.

Dessverre hender det at noen legger en enkel konkurranse ut i markedet basert på en altfor enkel forståelse av bygget.

– Og så viser det seg at man ikke har aning på hva som går an. Og da kan man tulle bort en del penger på det. Så steg én bør alltid være god karlegging og tilstandsvurdering av bygget, slår han fast.

– Gode og velvalgte entrepriseformer er viktig, kompetente aktører, og så bevissthet om at det alltid blir endringer.

Og så må de ha en byggherre som vet hva de vil, som har tilstrekkelig god økonomi, og tilstrekkelig god risikostyring, fortsetter Relander.

God dialog med myndigheter rundt verneverdige bygninger er også avgjørende.

– Og jo tidligere man får frem usikkerheter, jo bedre. Det er viktig å få frem hvilke krav man ikke vil oppnå i rammesøknaden, og sørge for at det er avklart før man går videre til detaljprosjektet. I verste fall kan man risikere at et prosjekt nesten stopper opp eller henger i en tynn tråd fordi man ikke har fått helt vesentlige forhold avklart i rammesøknaden.

Det har jeg vært med på – dessverre, sier Relander.

– Bestillerkompetanse er viktig, og bestillerkompetanse på rehabilitering er mye vanskeligere.

Relander mener også det er en fordel at man vet hvordan man samarbeider, >>

N o 4 2023

N o 4 2023

FAGPROFILEN –

45

46

– FAGPROFILEN

N o 4 2023

– Et av mine personlige mantraer er at på et eksisterende bygg så er god kartlegging aldri bortkastede kostnader.

Thor-Oskar Relander

N o 4 2023

FAGPROFILEN –

47

og at det – som nevnt – i visse tilfeller kan være en fordel med samspillsentreprise.

– Det vil bli strengere miljøkrav, det vil bli mer rehabiliteringsfokus, mere bærekraftfokus, færre nybygg, tror han.

Kravene om ombrukskartlegging og klimagassregnskap er med på å øke bevisstheten rundt rehabilitering.

Men kravene er foreløpig ikke tallfestet, kun at det skal gjøres.

– Jeg forventer at det i fremtiden vil bli mer spisset krav til det. For alle som driver med rehabilitering, ombruk, restaurering, ombygging, de har en god tid i vente, tenker jeg.

– Hvorfor Norconsult, og hva er grunnen til at du fortsatt er der etter snart 13 år?

– Valget falt på Norconsult fordi jeg så at det var det beste fagmiljøet innen bygningsfysikk. Det var egentlig så enkelt som det. Jeg ville være i det beste fagmiljøet.

Og jeg er fortsatt her fordi jeg mener det fortsatt er det beste fagmiljøet og det er veldig store muligheter i Norconsult.

Hvis du vil, så kan du definere helt din egen hverdag. Og det har jeg her, da.

Det er alltid noe nytt. Det er hele tiden spesialtilfeller, tilføyer han, så du går ikke lei.

Relander tror bakgrunnen for karrierevalget var at farfar var i byggebransjen.

Selv var han glad i å snekre og fikk være med og bygge hytter og forskjellig annet.

– Så det er nok der det startet, da.

Og så var jeg teknisk interessert.

– Jeg har faktisk vært med på å rehabilitere et bygg som farfar bygget, forteller han om Rebel-bygget i Oslo som vant Cityprisen i 2022.

Relander er opprinnelig fra Tønsberg og bor i Asker. Han er gift og har to barn.

– Hva med fritid?

– Fritid er jo litt sånn fremmedord for tiden, siden jeg har en på fem år og en på 1,5 måneder. Men hvis det er fritid, det beste er selvfølgelig friluftsliv. Det er det vanskelig å få tid til. Og så er jeg glad i hage, da, for det er sånn friluftsliv et hakk ned – nærluftsliv, avslutter Relander, som også har funnet en ny interesse for matlaging. /

Ikke skyv på usikkerheter – Du tok doktorgraden på lufttetthet i trehus. Hvilken betydning har lufttetthet for eksisterende bygningsmasse?

– Det er mye å hente på å forbedre lufttettheten til et bygg, sier Relander, som viser til et stort skifte før og etter TEK07.

– I moderne rehabiliteringer kan du få et helt annet resultat enn du fikk i gamle dager. Vi skal i stor grad takke teipprodukter for dette – og det kom i bruk i forbindelse med TEK07.

– Hva finner du mest utfordrende?

– Hvis du kommer inn altfor sent inn i et prosjekt, så er det veldig mye fastlåste problemstillinger, påpeker Relander.

– Det er heldigvis færre og færre av de casene, for det blir mer og mer bevissthet i bransjen om at man må ha fageksperter inn tidlig.

– Er det noe spesielt du brenner for, og hva finner du mest givende?

– Å få prosjektene riktig avgårde, i riktig retning, lande store spørsmål og kunne være en god sparringspartner i tidlig fase og gi gode råd, svarer Relander.

– Det synes jeg er det gøyeste, å få brukt erfaringen din og få ting riktig.

For det er utrolig mye å hente.

– Har du noen gullkorn eller spesielt nyttig erfaring du vil dele?

– God kartlegging og vurderinger av muligheter og begrensninger er aldri bortkastede kostnader, det er egentlig mitt enkleste svar. Gjør en ordentlig jobb i starten, vil det spare deg for frustrasjon og problemer senere. Hvis du skyver usikkerhet fremover i tid, så kommer det bare i retur, man da er det mye større konsekvens. Ikke skyv på usikkerheter, ikke ta lett på usikkerheter.

Det beste fagmiljøet – Hvordan ser du på utsiktene?

– Der forventer vi gode utsikter fremover, svarer Relander.

ENDELIG ENDA ENKLERE E-LEIE ER ENDA SMARTERE. NÅ KAN DU LEIE VÅRE MASKINER PÅ NETT!

Scann koden og finn ut hvordan e-leie kan gjøre din hverdag enklere.

Det skal lønne seg å leie

Les mer på ramirent.no

N o 4 2023

ENTREPRISERETT –

49

TEKST KJETIL S. GRØNNESTAD FOTO ERIK BURÅS /FREMTIDENS BYGGENÆRING

Bruk advokat til å forebygge konflikt Bygg- og anleggsbransjen har for høyt konfliktnivå. Hvis en advokat involveres fra starten av prosjektet, kan menneskelige og økonomiske kostnader knyttet til konflikt reduseres.

Advokatene Alexander Arthur Stulien og Henrik Møinichen i advokatfirmaet Thommessen AS, arbeider begge med entrepriserett, inkludert prosjektoppfølging og tvistesaker.

– Tradisjonelle konflikter eller fremdriftshindringer er når partene treffer på forhold den ene parten mener ligger utenfor det man måtte ta høyde for, eksempelvis forhold ved grunn eller eksisterende bygg, sier Stulien.

De siste årenes pandemi, krig, myndighetskrav og voldsomme prisutvikling, har slik sett beredt grunnen for flere konflikter.

Men også uklare kontrakter og arbeidsbeskrivelser gir grobunn for konflikt.

Partene kan ha ulike syn på hva som skal leveres, hvordan ansvaret skal fordeles, og hvordan og når arbeidet skal utføres. Å velge utbygger etter laveste tilbudspris, betyr ikke at prosjektet ender opp med lavest sluttsum. Stort prispress er konfliktdrivende, siden da må ethvert krav forfølges.

– Statistikken viser at mange saker aldri burde gått for domstolen. Hovedregelen er at partene vinner noe, men også taper noe. Det er tegn på at partene går til domstolen med krav og posisjoner som burde vært frafalt eller forlikt tidligere.

Mange konflikter kan unngås hvis partene snakker godt sammen og er løsningsorienterte, sier Møinichen.

Med gjennom hele prosjektet Potensielle konflikter kan forebygges hvis en advokat ved prosjektstart kan gi råd om passende kontraktsstrategi. Ikke minst kan advokaten kvalitetssikre kontrakten slik at den ikke er uklar og åpen for ulike fortolkninger. >> Henrik Møinichen og Alexander Arthur Stulien

50

– ENTREPRISERETT

– Kostnadene og tiden man legger ned i et grundig forarbeid spares fort inn dersom man unngår senere tvist, sier Stulien.

Når byggeprosjektet er i gang, kan advokaten være sparringspartner og bidra til at samarbeid ikke forsures underveis ved å hindre at partene fremmer krav som ikke bør forfølges. Advokaten kan også gi råd om hvordan man går frem når man får et velbegrunnet krav.

N o 4 2023

– Her kan en god advokat være verdifull. Det er ikke bare i domstolene en advokat kan gjøre en innsats i prosjekttvister, sier Møinichen.

I avslutningen av et prosjekt kan advokaten bidra til sluttoppgjørforhandlinger, meklinger eller opptre som prosessfullmektig hvis tvisten ikke kan løses med dialog, men bringes inn for en domstol eller voldgift. >>

N o 4 2023

ENTREPRISERETT –

51

– Kostnadene og tiden man legger ned i et grundig forarbeid spares fort inn dersom man unngår senere tvist.

Alexander Arthur Stulien

52

– ENTREPRISERETT

Nyttig utenfor rettsapparatet De to advokatenes erfaring er at stadig flere ønsker deres kompetanse med fra starten av for å forebygge konflikt.

Slik konfliktforebygging, kombinert med godt utarbeidet kontrakter, kan spare prosjektet for store utgifter.

Mange vegrer seg likevel for å bruke advokat. Enten fordi man tror det forsinker prosjektet, eller fordi man tror det vil eskalere konfliktnivået. Andre tror ikke kjøp av advokattjenester er kostnaden verdt.

– Vi tror slike synspunkt beror på en misforståelse av hva en advokat kan tilby og hvordan advokatbistanden kan legges opp. Vi tror flere har nytte av å bruke advokat mer, og på andre måter enn som våpendrager i en tvist som er brakt inn for domstolen, sier Stulien.

Skulle tvisten være uunngåelig, skal en god advokat bidra konstruktivt og vurdere tvisten mellom partene nøytralt for å gi korrekte råd. Slik er det ikke alltid.

– Sett fra vårt ståsted, opplever vi nok at noen advokater i bransjen av og til i litt

N o 4 2023

for stor grad «heier på klienten sin».

Det kan gjøre det vanskelig å sette seg ned og forsøke å komme frem til en fornuftig minnelig løsning, sier Møinichen.

Desto større grunn til å forebygge at konflikten ender foran en dommer.

Rettssaker er både arbeids- og ressurskrevende, ikke minst for prosjektorganisasjonene.

– I motsetning til advokater, har ikke de valgt som yrkesvei å sitte flere uker eller måneder i en rettssal, sier Stulien.

Tror på mindre konflikt Flere initiativ tar sikte på å begrense konfliktnivået, blant annet med alternative kontraktsformer der entreprenør involveres i tidligere fase, og hvor partene i større grad deler risiko. Forutsetningen er at slike samspillmodeller ikke skaper uklarhet om hva som er partenes faktiske ansvar.

– Slike initiativ er bra. Vi håper at konfliktnivået dempes. Færre konflikter bidrar til at det kan bygges mer, sier Stulien. /

– Statistikken viser at mange saker aldri burde gått for domstolen.

Hovedregelen er at partene vinner noe, men også taper noe.

Henrik Møinichen

Studiet gir

60 studiepoeng

+

Innovasjon- og intraprenørskap for bygg- og industri Videreutdanning for fagarbeidere Studiet gi deg kunnskap og verktøy til å delta i, eller ha ansvaret for innovasjon og bærekraft der hvor det trengs i din bedrift. I studiet vil du få bruk for din faglige og praktiske bakgrunn som du kobler på ny innsikt og læring.

Studiet består av nettundervisning med samlinger

SØKNADSFRIST: 11. FEBRUAR 2024

Scan QR-koden og les mer om studiet.

VOKSER DU UT AV KONTORET DITT? BYGG DITT NYE KONTOR PÅ FEM MINUTTER I vår konfigurator bestemmer du selv hvor mange kontorplasser og møterom du trenger. Du får prisen umiddelbart, og alt er levert på noen få uker. Skann QR-koden for å prøve selv!

56

– NANSENLØKKA

TEKST KJETIL S. GRØNNESTAD FOTO JULIA NAGLESTAD /FREMTIDENS BYGGENÆRING

Fem forbilder på Fornebu På Nansenløkka kombineres godt naboskap med miljøeffektive løsninger.

N o 4 2023

N o 4 2023

NANSENLØKKA –

57

Christian Myklebost

Foto: OBOS

Når Nansenløkka på Fornebu i Bærum kommune er ferdig bygget ut, muligens i løpet av 2027–2028, består det av rundt 600 boliger oppført i 6 kvartal.

Halvere CO2-avtrykket Nansenløkka er et FutureBuilt-prosjekt med OBOS og Skanska som byggherre.

Klimavennlig utbygging skjer gjennom fem delprosjekt (se faktaboks).

– Nansenløkka har som mål å redusere CO2-avtrykket til prosjektet med 50 prosent, forteller Christian Myklebost, prosjektleder i OBOS Fornebu.

For å få til det skal bærekonstruksjonene støpes med lavkarbonbetong, det kommer solceller på de øverste takene, godt isolerte yttervegger skal ha forhøyet U-verdi, og stålet som skal brukes skal være resirkulert. Flere boliger bygges i massivtre. Nansenløkka skal også benytte gjenbrukstegl.

Ifølge Myklebost blir det ikke nødvendigvis dyrere av å bygge etter kravene i FutureBuilt, så lenge riktig løsning blir valgt.

– For eksempel er det fordyrende å bruke lavkarbonbetong. Men klarer man å prosjektere med mindre bruk av betong enn det som er vanlig, spares både CO2 og kostnader, sier han.

Gjerrig med energi Miljørådgiver Rolf Hagen fra Context, følger opp klimastrategien og har laget eller oppdatert klimagassregnskap for hvert igangsatt kvartal. Mens kvartal 1 og 2 fokuserte på svært energieffektive bygg, skal kvartal 4 føye til flere solceller på

taket. For kvartal 5 der 50 boliger bygges i massivtre, planlegges det et enda større solcelleareal, siden dette kvartalet også skal oppfylle kravene til klimagassreduksjon i FutureBuilt ZERO. Det jobbes for at alle kvartal får energieffektive bygningskropper ved å prioritere glass der dette bidrar til gode dagslysforhold, ha enkle bygningsformer, minimere kuldebroene, og ha en utførelse med høy bygningsmessig tetthet.

– Dette gir bygg med 5–10 prosent lavere netto energibehov per kvadratmeter enn standard TEK17-nivå, sier Hagen.

Ifølge miljørådgiveren skal eksempelvis kvartal 5 ha behov for levert energi på 88 kilowattime/kvadratmeter i året, i stedet for TEK17-nivået som ligger på rundt 95 kilowattime/kvadratmeter per år. Lokalprodusert solstrøm reduserer behovet for energi tilført utenfra.

For kvartal 5 sin del beregnes det at 14,3 av kilowattime/kvadratmeter per år vil produseres lokalt av solcellene, slik at behovet for tilført energi reduseres til 73,7 kilowattime/kvadratmeter per år.

– Hovedvekten av dette vil være fjernvarme, med lav utslippsfaktor, poengterer han.

Møtes i gårdsrommet Samtidig som byggene skal være klimavennlige, legges det opp til grønn mobilitet. Nansenløkka ligger nær den planlagte Fornebubanen. Området blir i hovedsak bilfritt og skal være enkelt og trygt å gå og sykle i. Det blir sykkelparkering i gårdsrommene, men også sykkelheis ned til sykkelparkering >>

58

– NANSENLØKKA

i kjelleren. Fellesfunksjoner, som blant annet sykkelverksted, etableres på bakkeplan.

Gårdsrommene blir en nøkkelfaktor for å skape trygge og gode bomiljø. For hvert kvartal omkranser hver sin frodige bakgård. At inngangen til hver bolig nås

N o 4 2023

fra dette felles gårdsrommet, er bevisst.

– At vi har lagt inngangene inn mot gårdsrommet har et sosialt aspekt. Alle må krysse et felles gårdsrom for å komme til sin bolig. Hvis det var motsatt, at du gikk inn i boligen utenfra, ville du ikke visst hvem som bodde i den andre enden av >>

N o 4 2023

NANSENLØKKA –

59

Nansenløkkas 5 pilot-/forbildeprosjekt i FutureBuilt: 1) 150 nær-nullenergiboliger i kvartal 1 og kvartal 2.

2) Sirkulært prosjekt i Felleshuset, som er bygget slik at de er demonterbart og med gjenbrukstegl og kalkmørtel.

3 Energi- og effektstyring i kvartal 4.

4) 50 boliger i massivtre i kvartal 5.

5) Midlertidig felleshus.

Rolf Hagen Foto: Jarle Andersen

60

– NANSENLØKKA

N o 4 2023

kvartalet. Å vite hvem du bor sammen med skaper trygge nabolag og øker tilhørigheten, sier Siri Lundestad, partner og arkitekt i Transborder Studio, som sammen med Add arkitekter (tidligere Dyrvik Arkitekter) utviklet prosjektet som ligger til grunn for Nansenløkka.

Dyrker naboskapet Grøntarealet, både «privathagen» inni kvartalene, samt felleshagen mellom de seks kvartalene, blir en blanding av nyte og nytte. Det blir blomster og trær, men også dyrkingsareal. Slik har det vært helt fra starten.

Camilla Molden og Siri Lundestad

– Vi anbefalte å etablere en grønn hage med et felleshus for beboerne helt fra starten av. OBOS grep tak i det og etablerte en midlertidig pallekarmhage med eget hagelag på tomten, forteller sivilarkitekt Camilla Molden fra Add arkitekter.

Poenget med det, utenom matauk med kortreiste gulrøtter og salat, er å skape uteareal som legges til rette for alle aldersgrupper. Tradisjonelle boligområder har lekeplasser for barn, men skal bomiljøet være godt for alle, må det også finnes muligheter for at de voksne kan «leke» ute. For eksempel ved å dyrke mat i felleskap.

– Det gjør at også de voksne oppholder seg ute i fellesområdene. Pallekarmhagen er midlertidig, men opparbeides nå om til vanlig hage med organisert drift, sier Molden.

Det planlegges for 60 andeler for dyrking i den ferdige felles grønnsakshagen i samarbeid med U.reist.

Forsamlingshus I tillegg til sosialt samvær ute over spade og greip, skal beboerne i Nansenløkka kunne møtes i et sentralt felleshus.

Først et midlertidig, så et permanent.

– Vi søkte Bærum kommune om å få bygge et midlertidig felleshus der brukerne av hagen kunne samles, ha felles innhøsting og ulike arrangement.

Dette midlertidige felleshuset var pilot og bygget med 100 prosent ombruksmaterialer og kortreist tre. Nå bygges det permanente felleshuset på nesten 200 kvadratmeter, med felleskjøkken og stort allrom i forbindelse med felleshagen.

Felleshuset, som vi også har samarbeidet med Transborder Studio om, står ferdig like etter jul. Dette bygget er en sirkulær FutureBuilt pilot, murt i ombrukt lokal tegl fra prosjekt i Oslo, og med kalkmørtel.

Det midlertidige felleshuset er flyttet til neste utbyggingsfelt og lever videre der, sier Molden.

Lundestad i Transborder Studios, mener Nansenløkka et gøy prosjekt.

– Ved å satse på pilotprosjekt har dette blitt en erfaringsbank både for oss arkitekter og for OBOS. Ikke minst med tanke på valg av materialer og satsing på sirkularitet. Jeg tror det blir strålende å bo på Nansenløkka, sier Lundestad. /

A K US T IS KE L Ø S N IN GE R FOR KONTORET

Et godt designet kontor med gode akustiske løsninger legger til rette for at ansatte kan skape, fokusere og samarbeide – og øker dermed produktivitet og trivsel på arbeidsplassen.

Part of ROCKWOOL Group // www.rockfon.no

NO_Ad_Arkitektur_205x275mm_D_11_2023.indd 2

Sounds Beautiful

17-11-2023 10:20:32

FRITZØE ENGROS FASADEPLATER 2023

VIVIX+

TRESPA

Fritzøe Engros’ prosjektavdeling bistår deg som jobber med byggeprosjekter eller som trenger mer informasjon om innovative byggematerialer. Vi tilbyr et bredt spekter av sertifiserte produkter under sertifiseringsorganer som FSC, PEFC og Svanen, i tillegg til produkter som egner seg for bruk i BREEAM-bygg.

ABET

Med vår produktkunnskap og spesialkompetanse innen dokumentasjon og miljøsertifisering, veileder vi deg gjennom hele prosessen fra valg av materiale til utførelse. Som et bindeledd mellom arkitekt, entreprenør og forhandler er vi opptatte av å skape et samspill som åpner for nye muligheter innen arkitektur og nærmiljø, som resulterer i varige bygg rustet for fremtiden.

Scann QR kode for utvidet produktinformasjon

www.fritzoeengros.no

Fritzøe Engros

@fritzoeengros

Fritzøe Engros AS

Øya 40, 3262 Larvik 33 13 64 00

N o 4 2023

TÅSENHJEMMET –

63

TEKST KJETIL S. GRØNNESTAD FOTO ERIK BURÅS /FREMTIDENS BYGGENÆRING

Sykehjem som nærnullenergibygg Når Tåsenhjemmet i Oslo er ferdig høsten 2024, flytter beboere og ansatte inn i et bygg som oppfyller krav både i BREEAM og FutureBuilt.

– Det nye sykehjemmet BREEAM-sertifiseres til karakteren Excellent, og bygges i henhold til FutureBuilt sine nZEB-kriterer for nærnullenergibygg, forteller Ingrid Karlsen, prosjektleder hos byggherren Oslobygg.

Sykehjemmet bygges som et nærnullenergibygg i tråd med Oslo kommunes overordnede miljøstrategi om å redusere byens totale utslipp. Energibruk og klimagassutslipp, som skal være redusert gjennom hele byggeperioden, skal forbli på at lavt nivå også etter at bygget settes i drift.

– Bygget får et lavt energibehov, og det skal hente energi fra energibrønner og solceller, sier Karlsen.

I tillegg til vann-vann varmepumpe på 165 kilowatt, som henter energi opp fra 27 energibrønner på cirka 250 meters dybde, får Tåsenhjemmet solcellepanel på taket.

Sykehjemmet får energimerke A som imøtekommer passivhusstandard og oppfyller FutureBuilts krav for nærnullenergibygg (nZEB). Energibehov beregnes til 370 000 kilowattime per år.

Energibrønnene med varmepumpe dekker cirka 95 prosent av energibehovet til romoppvarming, ventilasjonsvarme og varmt tappevann. Solcelleanlegget forventes å produsere 144 000 kilowattime til eget forbruk.

Forsinket forbildeprosjekt Opprinnelig skulle Tåsenhjemmet stå ferdig i november 2023, men planleggingen pågikk over en lengre periode enn forutsatt. Dermed er innflyttingen flyttet til høsten 2024. Det betyr at det >> Beate Cappelen og Ingrid Karlsen

64

– TÅSENHJEMMET

N o 4 2023

– Det nye sykehjemmet BREEAM-sertifiseres til karakteren Excellent, og bygges i henhold til FutureBuilt sine nZEB-kriterer for nær-nullenergibygg.

Ingrid Karlsen

N o 4 2023

TÅSENHJEMMET –

65

som ble oppfattet som bærekraftig og innovativt da prosjektet var i startfasen, har rukket å bli etablerte arbeidsprosesser og løsninger.

– Vi oppfylte kriteriene som forbildeprosjekt i FutureBuilt da vi startet prosjektet i 2017. Mange av disse kriteriene er nå innarbeidet i mange prosjekt som ikke er forbildeprosjekt, som jo er hensikten med FutureBuilt, sier Karlsen.

Blant annet bygges sykehjemmet slik at materialene kan gjenbrukes når bygget en gang i fremtiden skal demonteres.

Fossilfri byggeplass Ifølge Beate Cappelen, prosjektleder for utbygger Peab, skal FutureBuilt-prosjekt være nyskapende, samt sosialt og økologisk bærekraftige.

– Vi dokumenterer at mål satt i prosjektet er oppfylt ved avslutning av prosjektering, ved ferdigstillelse, og to år etter ferdigstillelse, sier hun.

Cappelen synes Tåsenhjemmet er et spennende prosjekt å jobbe med siden det setter store krav til planlegging, gjennomføring og logistikk.

– Det er et stort og innholdsrikt bygg som skal reises i et villastrøk på en knapp byggetomt, sier Cappelen.

Noe naboene kan glede seg over, er at Peab bruker elektriske gravemaskiner på byggeplassen. De støyer og forurenser langt mindre enn fossildrevne gravemaskiner ville gjort. >>

66

For å sikre at Tåsenhjemmet kan kalles et nær-nullutslippsbygg, har Peab beregnet fotavtrykket, inkludert klimagassutslippene, for alle faser av byggets levetid.

Tåsenhjemmet får fire etasjer, pluss en kjelleretasje, og blir på drøye 14 500 kvadratmeter. Det blir hjemmet til 130 beboere, pluss at det skal gi innhold til hverdagen for brukerne av dagsenteret.

Sykehjemmet er reist med bærekonstruksjoner i massivtre. Det får ytterfasader med trekledning og spilepanel i furu. Dermed skiller det seg materialmessig litt mindre ut fra trehusbebyggelsen rundt. Også innvendig er tre et mye brukt materiale. All plasstøpt betong er lavkarbonbetong klasse ekstrem.

– Vi har også en sorteringsgrad på avfall som overstiger 95 prosent, sier Cappelen.

Bevart biologisk mangfold Det nye sykehjemmet erstatter et eldre sykehjem på samme tomt som ble revet

– TÅSENHJEMMET

N o 4 2023

i 2019. Ifølge Karlsen har nybygget tilnærmet samme fotavtrykk som bygget det erstatter.

– Vi har dermed gjort lite inngrep i naturmiljøet, samtidig som vi skaper gode, grønne uterom for beboere og nabolag.

Prosjektet har også lagt vekt på å ivareta det biologiske mangfoldet og de stedegne plantene. Vi samlet inn frø i nærområdet og har blant annet plantet ut hvitmure, som er en rødlistet lokal art, sier Karlsen.

Tomten var premissgiver. Siden bygget har tilnærmet samme fotavtrykk som det gamle sykehjemmet, kunne inngrepene i naturmiljøet begrenses. Der det var mulig er eksisterende trær bevart. Overvann håndteres med sedum på takene, samt flere regnbed på bakkeplan.

Karlsen er spesielt fornøyd med at Tåsenhjemmet skal gi nabolaget kvaliteter som park, kafé og arbeidsplasser.

– Bærekraft innebærer også økonomi, og sykehjemmet skaper arbeidsplasser i lokalsamfunnet. Vi leverer kvaliteten som er bestilt, og til kostnaden som er budsjettert, avslutter hun. /

– Det er et stort og innholdsrikt bygg som skal reises i et villastrøk på en knapp byggetomt.

Beate Cappelen

ANNONSØRINNHOLD

Hvorfor er massivtre så aktuelt i nye bygg?

Massivtre er sterkt og lett med unike egenskaper for klima- og miljøvennlige bygg, sier Per Roar Brox, salgsdirektør i Splitkon, den eneste industrielle produsenten av massivtre i Norge.

Massivtre er det nye «verktøyet» for arkitekter og ingeniører i byggeteknikk.

– Massivtreproduksjonen i Norge, gir et særdeles godt utgangspunkt for å bygge med lavest mulig CO2-avtrykk. Med FN’s klimarapport i bakhodet og hele den grønne omstillingen, er massivtre fornuftig å satse på, mener han. Å bygge i massivtre gir en enorm miljøgevinst i tillegg til en rekke andre fordeler. Brox mener at markedet vil være opptatt av CO2 avtrykket i bygg i overskuelig framtid. I dag står sementkonstruksjoner alene for 7 % av jordas CO2-utslipp, ifølge Cicero. En del av løsningen er å erstatte mer av byggematerialet med tre.

– Treet suger til seg CO2 når det vokser og lagres i trestrukturen.

Toppkvalitet trevirke fra norsk skog Splitkon har en av verdens største massivtrefabrikker med en produksjonskapasitet på 50.000 kubikkmeter i året. Hver dag ankommer 4-5 trailerlass med trelast av beste kvalitet.

– Vi har svært høy kvalitet på trevirke på grunn av klimaet i Norge, sammenliknet med land i Mellom-Europa, forteller Brox.

100 prosent tre over grunnfundamentet, i en konstruksjon av SplitkonMassivtre og limtre.

– Foruten miljøgevinsten gir massivtre det beste inneklima med stabil god luftfuktighet og veldig god lydopplevelse. Det gjør det til et bedre sted å være – både for dem som bygger og de som skal oppholde seg der når bygget er ferdig, avslutter Brox.

Dokumentert brannsikkerhet Han peker på massivtreets forutsigbarhet ved brann - velkjent fra imtrekonstruksjoner der man benytter varmebestandig MUF-lim.

– SplitkonMassivtre består av plank som krysslimes lagvis med det norskproduserte miljøvennlige kunstharpikslimet.

Denne unike kombinasjonen gir høy forutsigbarhet ved en eventuell brann.

Når SplitkonMassivtre brenner, dannes et jevnt forkullet lag. Forkullingen bremser oksygentilførsel til trevirke og brannenergien avtar, forklarer han.

Lav varmeledning i tre, gir berøringsvennlige overflater i tilstøtende områder.

Stor miljøgevinst verdsettes i eiendomsmarkedet G.C. Rieber og Vestaksen valgte å satse på massivtre fra Splitkon da de skulle bygge henholdsvis Skipet og SporX. Skipet vant pris for Årets Trebyggeri i 2020, og SporX var nominert til årets pris i 2021. SporX er

Vil du vite mer?

Scan QR-koden

68

– PROFILEN

TEKST THOR LYNNEBERG FOTO ERIK BURÅS /FREMTIDENS BYGGENÆRING

Lever ut en drøm, en Vill en Hadde Fredrik Barth vært fotballspiller, ville han flyttet målstengene dit de trengs.

Slik ble det ikke, men mål flytter arkitekten likevel. I byggenæringen.

N o 4 2023

N o 4 2023

PROFILEN –

69

Fredrik Barth

70

– På et seminar hos Statsbygg tidligere i høst, spurte jeg forsamlingen direkte om det er greit at det kun er en litt rar gjeng fra Bergen som jobber med oppsirkulering av byggmaterialer – eller om det er noen flere som kjenner at de bør være med?

Fredrik Barth føler seg litt ensom iblant, som når han som daglig leder i Vill Arkitektur vil satse mer offensivt i omstillingen til sirkulær økonomi, i en næring som trives best i et trygt forsvar av velprøvde løsninger og i minst mulig grad risikable byggeprosjekter.

Eller når Barth snakker til folk i næringen, som bare reiser seg og går. Som da han ivret for gjenbruk på Citykonferansen, noen år før pandemien. Det var drøyt 700 i salen da Barth startet, og knapt 100 der da han var ferdig med å prate om «det å ta vare på ting».

– Poenget med Vill er å realisere det alle den gang vi startet bare snakket om at vi burde gjøre. Vi trenger fortsatt miljøer som ikke bare snakker om bærekraft, men som både lever for, og faktisk gjør det – på godt og vondt.

Oppsirkulerer tre og stål Nå har «blomsten gått ut av sølepyttene», som DumDum Boys formulerte det. Barth «lever i en drøm», «en vill en». Vill er et kollektiv, med flere ulike selskaper.

– En kompisgjeng startet Vill for drøyt fem år siden, etter å ha lest om nok et oppkjøp blant arkitekturkontorene.

De sa at oppkjøpet var «sunt for byggenæringen», men det er ikke sant. Det er ikke sunt i det hele tatt. Arkitektur-Norge blir mer og mer likt. Det bygges mer og mer likt. Boligene ser likere ut, og løsningene blir stadig likere.

– Så skal jeg legge til at jeg kanskje er litt ekstra utålmodig. Da vi sto på trappene med gjenbruk, og vi snakket om å få til disse tingene i denne næringen, så syntes jeg ganske enkelt at ting gikk for sakte.

Jeg ville gjøre ting raskere, og jeg ville gjøre dem selv.

– PROFILEN

Barth er i ferd med å snakke seg varm.

Han ironiserer over at det er blitt akseptert i næringen at sånn omtrent 90 prosent av alle bygg i tiårene fremover allerede er bygget. Vi vet det går den veien, og det er det ingen stor debatt om. Men; – I den grad vi diskuterer det, gjelder det som regel andre prosjekter. Alle er altså enige om å ta vare på og bygge om eldre bygg, «men kanskje ikke akkurat i dette prosjektet».

Plutselig blir det bråk på kontoret, og folk tar av i bakgrunnen. I den grad noen bruker innestemme i Bergen, gjelder det ikke i Vill-huset på Nikolaikirkeallmenningen denne fredagsettermiddagen. Barth unnskylder seg, og spør dem hva som skjer.

– Vi har nettopp fått beskjed om at vi får innovasjonsmidler til å lage flere gjenbruksmaterialer til byggenæringen.

Nå blir det champagne!

Sjøslaget fortsetter i bakgrunnen.

Selskapet Vill Opp har fått to millioner kroner i innovasjonsmidler. De oppsirkulerer kapp fra takstolprodusenten Are Treindustrier, som ligger kun noen få minutter unna fabrikken i Sogn. Produktet de lager er kubbegulv, som de ruller ut i byggebransjen.

– Det er et fint gulv, med lavt klimagassavtrykk. Produksjonsmetoden gjør at det også er billigere enn om du kjøper et «nytt» kubbegulv. Denne produksjonen vant vi DOGA-merket for i fjor. Dette er en innovasjon som tar oss et nytt sted, og forandrer samtalen. Dette er et produkt som er gunstig på pris, klimamessig svært gunstig – og det kommer dessuten med en historie om fornuftig gjenbruk, forklarer Barth.

– Vi har to slike selskaper. Det andre – Nordic Circles – oppsirkulerer maritimt metall fra skip og oljeplattformer.

Vi demonterer delene, dytter metallplatene inn i fabrikker på vestlandet, og lager byggevareprodukter. Det er noen segmenter som helt dramatisk reduserer klimagasser. Dette er koblet til de >>

N o4 2023

N o4 2023

PROFILEN –

71

72

tunge materialkategoriene våre, som stål og betong. Nå har vi altså fått til utvikling av oppsirkulert stål, basert på gjenbruk.

Trenger flere byggematerialer – I Norge er de tekniske kravene ganske strenge når det gjelder energibruk.

Klimagassutslipp koblet til energibruk i byggebransjen er derfor ganske lave, sammenlignet med mange andre land.

Det gjør at materialbruk er den suverent største kilden til klimagassutslipp i den norske byggenæringen. Kuttene må altså komme på dette området. Utfordringen er at det ikke finnes nok materialer vi kan bruke. Gjenbruk er i praksis vanskelig å få til, for eksempel å finne 1000 vinduer av ypperste kvalitet til et nytt prosjekt. Det er ikke umulig, men det er vanskelig, og det er tungvint.

– Her på Vestlandet har vi valgt en litt annen vei. Vi kaller det oppsirkulering.

Det betyr at vi produserer nye byggevarer industrielt, basert på avfall. I stedet for å jakte på brukte ferdigvare-produkter, lager vi våre egne. Med industrialisering av denne produksjonen, blir vi avhengige av helt andre næringer. Blant eksemplene finner vi shipping, verft og oljenæringen.

Der henter vi metall. Kompleksiteten øker, og dette er én av utfordringene med sirkulær økonomien. Markedet er veldig gode på linjære prosesser, og global frihandel. Vi er imidlertid skikkelig utrent på andre prosesser, som til slutt også kan bidra til bedre bygg, konkluderer Barth.

– I dag er det så få som lager denne type materialer at vi har større utfordringer med å sikre jevn og sikker tilgang til avfallsmaterialet vi trenger, enn etterspørsel i markedet. Vi selger absolutt alt vi kan produsere. Vi kunne hatt bestillinger på både 10- og 100-gangeren, dersom vi hadde hatt råvarer til det. Byggmarkedet har forstått at dette er riktig vei å gå, og aktørene absorberer alt vi klarer å produsere.

– Byggenæringen trenger noe slikt som 2000 nye byggevarer som dette. Nå har vi laget syv produkter. Det er et fantastisk selskap i Oslo som heter Høine, som oppsirkulerer murstein. Da har vi totalt åtte slike produkter. Det er hva vi har i dag, så vidt jeg vet. Vi håper altså at andre har sånn sirka 1992 oppsirkulerte produkter liggende i idéskuffen.

Med andre ord; vi trenger mange flere selskaper med gode idéer.

– Er du sett på som en raring i næringen? Er du en gærning, en vill en?

– PROFILEN

– Nei, egentlig ikke. Vår kundekrets tyder på at vi ikke er spesielt rare eller vanskelig å ha med å gjøre. Vi jobber for kunder som Statsbygg, Obos, Skanska, DnB Næring, EGD Property, NCC Property Development og Vestlandets største boligbyggelag – BOB. Så ting tyder på at vi ikke er skrullinger. Det handler mer om at dette er veien næringen vet at vi er nødt til å gå, og derfor samarbeider de med oss. Vi forsøker å bidra i de mer bransjeflyttende prosjektene, fordi vi tror det er der vi kommer mest til nytte.

N o4 2023

N o 4 2023

PROFILEN –

73

– Blant byggherrer blir kostnadene ofte skjøvet frem, som en grunn til å si nei til prosjekter der løsningene kommer med litt mer risiko. Dette er trist, fordi de løsningene vi kommer med ikke er dyrere.

Næringen er dårlig på å håndtere usikkerhet, særlig på norske modeller – der risikoreduksjon er en av de viktigste faktorene. Byggherrene vil ofte heller ha det litt dyrere, men sikkert. Det er mindre vanlig å skrape i kostnadene, men med høy usikkerhet. Sånn er det med innovasjon. Det er en usikkerhet, før en ny løsning i et innovasjonsprosjekt er laget,

sertifisert og godkjent. Det passer ofte veldig dårlig med en utbyggingsøkonomi på prosjekt, forklarer Barth.

– Flere av de store aktørene, som Obos, har vært tydelige på at dersom vi klarer å få frem produktene, vil de kjøpe absolutt alt vi kan produsere. Vi skulle ønske at flere ville være med, også på utviklingsløpet. Mange aktører i byggenæringen er veldig positive og entusiastiske. Ofte blir de fremstilt som konservative gamlinger, men det er ikke egentlig slik. Næringen er fin den, men jeg skulle ønske at flere var rigget for innovasjon. >>

74

– PROFILEN

N o4 2023

N o4 2023

PROFILEN –

75

Venter enorme omveltninger Barth ikke bare ønsker å flytte målstengene i byggenæringen. Han mener det vil skje uansett, i en økonomisk og samfunnsmessig skala som får mye større ringvirknnger enn den gang dampmaskinen stemplet oss inn i den industrialiserte verden.

– Vi har i lang tid levd i en global, kapitalistisk verden, hvor alt er optimalisert for å produsere billig, effektivt og linjært.

Overgangen til sirkulære prosesser krever derfor temmelig mye, av svært mange.

Det krever endringer i alt, fra tegneprogrammer arkitekter bruker, prosesser for riving og bygging blant entreprenører, hvordan bestillere gjør ting. Samtidig er det er alltid enklest å gjøre ting slik vi «alltid» har gjort det.

– Den menneskelige forandringen er kanskje den største utfordringen. Det er lett å skylde på systemene, byggenæringen eller politikere. Men der det oftest stopper opp, er i de situasjonene hvor vi sliter med å få arbeidsdagen til å gå opp. Da er det lett å bestemme seg for å gjøre ting slik vi gjorde det sist, «bare én gang til».

– Den mentaliteten er ikke bare reaksjonær og lite miljøvennlig; den er også direkte skadelig for de fleste aktører i denne og de fleste andre næringer. Ser vi på hva som skjedde etter den industrielle revolusjonen – for eksempel blant de som fortsatte med seilskuter, mens dampskipene skled ut av verftene – så er det mange som mener at de enorme omveltningene som skjedde dengang ikke er rare greiene, målt mot hva som skjer av endringer og omveltninger akkurat nå, og i tiårene fremover.

– Omstillingen til sirkulær økonomien, som er tvingende nødvendig med tanke på klima og miljø, vil få langt større konsekvenser enn hva dampmaskinen i sin tid påførte oss.

så holder det at en inspektør tar ut én murstein, knekker den i to, og konstaterer at den er av god nok kvalitet. Da antar vi at de andre en million mursteiner holder samme kvalitet. Et slikt testregime fungerer ikke for gjenbruk. Du kan ikke vite om to vinduer fra samme sted, er av samme kvalitet. Det gjør at det må en økt forståelse inn i regelverket, ikke bare hos myndighetene. Det må være en enighet mellom alle partene, inkludert byggherre, arkitekt og rådgivende som har ansvar for teknisk kvalitet. Vi må være enige om hva som er godt nok.

Barth legger til at de har gått opp et slikt regelverk knyttet til oppsirkuleringsprosesser, og fått godkjent nye regelendringer i EU, som åpner for nettopp dette.

– Regelverket bør mykes opp litt, samt at krav til ombruk bør inn i mange av kravspekkene. Det må inn i tekniske krav også, og ikke bare i sertifiserings- eller miljøstyringssystemer. Til slutt er det viktig at stat og kommuner går foran, på bestillersiden. Det er kanskje det aller viktigste. Dessverre er det ofte statlige og kommunale byggerier som henger etter når det gjelder disse tingene.

– Jeg ønsker også at prosjektene blir beregnet på CO2-ekvivalenter, slik at næringen selv kan diskutere hvor kuttene skal tas. Daglig leder i Powerhouse, Rune Stene, mener vi må se på noe han kaller «reduksjonskostnader», altså hvor mye det koster å kutte ett tonn CO2 i et byggeprosjekt. Hvordan ser regnskapet ut om du gjør det med et solcelleanlegg, stål eller isolasjon? Vi må tørre å ta den diskusjonen, for å finne de tiltakene som har størst effekt, for minst mulig penger.

Da kan vi tilpasse byggerier etter sted, muligheter og materialer – og så optimalisere prosjekter etter det.

– Hva svarte Statsbygg på din oppfordring – altså om å bli med på oppsirkuleringen?

– Statsbygg tok ansvar. Sammen med Nordic Circles, godkjenner vi nå verdens første bærekonstruksjon i oppsirkulert stål. /

Vil ha mer skjønn – Fremover handler det om å åpne for at skjønn iblant er godt nok, også i teknisk forskrift. Hvis du har nye mursteiner,

– Du kan ikke vite om to vinduer til ombruk, er av samme kvalitet. Det gjør at det må en økt forståelse inn i regelverket, ikke bare hos myndighetene. Det må være en enighet mellom alle partene, inkludert byggherre, arkitekt og rådgivende som har ansvar for teknisk kvalitet. Vi må være enige om hva som er godt nok.

Fredrik Barth

Solcelleløsningene for fasade har blitt mer hyllevare, som igjen har ført til at prisene har falt drastisk.

Derfor har solceller på fasade blitt en no-brainer – Fordelen med solcelleanlegg på fasade er at det produserer mer i vinterhalvåret enn et tilsvarende anlegg på flatt tak. Både fordi solceller på tak kan bli dekket av snø, men også fordi det er en fordel med høyere vinkel på panelene om vinteren. Om vinteren koster også strømmen mer, poengterer hun.

Solcelleanlegg på tak har ofte en brattere produksjonskurve med størst produksjon sen vår, sommer og høst, mens fasadeanlegg har en jevnere produksjonskurve fra mars til oktober.

– I tillegg er strømprisen gjerne lavere når takmonterte anlegg produserer mest midt på dagen, så det er mye å hente på å ha produksjon fra fasade morgen og ettermiddag.

Fremhever byggets miljøprofil – Solcellepanel på fasade er mer synlig enn på tak, og gjør det dermed enklere for kundene å vise at de har solceller. For de som ønsker å forsterke byggets miljøprofil kan man velge BIPV, der cellene er mer fremtredende.

BIPV (bygningsintegrerte solceller) erstatter kledningen på fasaden. Dette gir besparelser i materialbruk, sammenlignet med løsninger der solcellepanelene monteres over eksisterende taktekke eller kledning.

– Integrerte solcelleløsninger kan derfor være fornuftig på nybygg eller når et gammelt tak eller kledning likevel skal byttes ut, sier Anne Marte.

Om det ikke er mulig å komme i mål med takmontert solcelleanlegg alene, kan integrerte fasadeløsninger gjøre at prosjektet oppnår nullhus- eller plusshus-standard og BREEAMsertifisering. Men hvis lønnsomhet er det viktigste, anbefaler hun BAPV (bygningsanvendte solcellesystemer).

Løsninger for både trefasade, betong og sandwichelementer Anne Marte forteller at de fleste industribygg og eneboliger har fasader som egner seg godt til solceller.

Hvorvidt man har nytte av solceller på fasaden, kommer an på forbruket.

– Vi har fortsatt ikke vært borti noe som er uegnet, og finner stort sett løsninger uansett om det er snakk om trefasade, betong eller sandwichelementer.

– Vi prøver alltid å designe anlegget etter forbruket. Hvis et industribygg har mange maskiner som starter om morgenen, er det lurt å ha produksjon fra østvegg. Øst- og vestvegg gir en jevnere produksjonskurve.

solcellespesialisten.no bedrift@solcellespesialisten.no +47 69 10 90 65

– For de som velger BIPV er det gjerne ikke bare det økonomiske som er målet, men faktorer som det estetiske og energimål spiller også inn.

– BAPV er vanlige solcellepaneler, som består av standardmoduler med festesystem for fasade.

Det gir et helt annet kostnadsbilde sammenlignet med BIPV, som er en mer custom løsning.

Tilnærmet lik pris og årsproduksjon – De rimeligste fasadeløsningene for lagerbygg koster omtrent det samme som et takmontert anlegg. Årsproduksjonen er også tilnærmet lik, men med en større andel produksjon på vinteren, så dette har blitt mye mer interessant for kundene våre nå, forklarer Anne Marte.

På fasader kan det installeres like mange solceller per kvadratmeter som på skråtak, men installasjonen tar noe lengre tid.

Solcellespesialisten leverer alle typer bygningsintegrerte solcelleløsninger, og har erfaring med alt fra store prestisjeprosjekter, til eneboliger.

Jeg tenker at alle som har egnede flater for solceller på vegg, vil ifremtiden også installere der på lik linje med tak, sier Engh. Foto: TUM Studio

– Vi kan levere hvilken som helst farge, mønster, trykk, samt ulike finisher med glossy/ matt/blank uttrykk. Det er også mulig å få solceller integrert i vinduer, glassgelendere, pergolaer, og så videre, avslutter hun.

Annonse fra

N o 4 2023

REHABILITERING –

77

TEKST KJETIL S. GRØNNESTAD FOTO ERIK BURÅS /FREMTIDENS BYGGENÆRING

Verneverdig kirke får solcelletak med Riksantikvarens velsignelse – Med de nye taksteinene får vi et tak med tilnærmet uttrykk som det gamle, samtidig som det produserer strøm, sier en fornøyd Peter B. Straumann, kirkeverge i Lillestrøm kirkelige fellesråd.

Den gamle taksteinen på Frogner kirke i Lillestrøm, hadde ligget der siden 1980-tallet. Nå var det ikke lenger tett og måtte byttes ut. Samtidig med skifte av takstein, skiftes gamle lekter, sløyfer, takpapp og eventuelle morkne materialer i taket under. Mens taksteinen fra 1980tallet var klassisk enkeltkrummet takstein, er den nye dobbeltkrummet. Solcellene legges oppå den nye taksteinen, ikke som et klassisk flatt solcellepanel, men ved å følge krummingen. Dermed går solcellene i ett med taksteinen.

– Solcellene er på en slags laminat, en plastplate som følger bølgene til taksteinen, forklarer Straumann.

Skjemmer ikke kirka I 2025 fyller Frogner kirke hundre år.

Til jubileet ønsker kirkevergen å vise frem en kirke i tipp-topp stand. Ikke minst tipp-topp moderne energimessig sett.

Utenom å produsere egen strøm fra solcelletaket, skal kirkas energibehov reduseres betraktelig. Før renoveringen brukte kirken cirka 60 000 kilowattime per år. Nå skal dette reduseres til kun 25 000 kilowattime per år. Solcellene skal dekke godt over halvparten av dette årsforbruket med en årlig produksjon beregnet til 14 700 kilowattime. Solcelletaket skal etter planen være klar til produksjonsstart 18. januar.

– Jeg har lært at vinteren, på grunn av de lave temperaturene, ikke er noen dårlig tid å produsere strøm på. Det skjer bare i et kortere tidsrom, sier Straumann.

Kirken skal ha en luft/væske-varmepumpe som monteres på siden av >>

78

– REHABILITERING

N o 4 2023

Peter B. Straumann og Hanna Geiran

kjellerinngangen, og som senkes ned i terrenget noen meter fra kirken.

Det monteres akkumulatortanker for å lagre energien til det er behov for den.

Dermed vil ikke varmepumpen se ut som en «vorte» på veggen, slik man ser på mange eneboliger. Likeledes skal ledningene fra solcellene på taket skjules for publikum. De ledes ned til et teknisk rom i kjelleren gjennom et gammelt skjult pipeløp.

For å redusere behovet for energi enda mer, har Lillestrøm kirkelige fellesråd investert i energistyringsanlegg som kontrollerer oppvarmingen i de ulike rommene.

– Det har utrolig mye å si hvordan vi varmer opp. Vi har program som styrer oppvarmingen ut fra de ulike aktivitetene i byggene. Hva som foregår i et rom bestemmer hvor mye vi varmer det opp, sier kirkevergen. >>

N o 4 2023

REHABILITERING –

79

– Behovet for en slik veileder er blitt mer og mer aktuell i Norge. Den er en oppfølging av vår klimastrategi fra 2021.

Hanna Geiran

80

– REHABILITERING

Ny solcelleveileder for verna og freda bygg I juni i år lanserte Riksantikvaren en veileder for solenergianlegg på eksisterende bygninger. Den har sju kapitler med råd om blant annet god visuell tilpasning, tekniske vurderinger, og om solenergianlegg på bygninger med vern etter plan- og bygningsloven, og solenergianlegg på fredete bygninger.

– Behovet for en slik veileder er blitt mer og mer aktuell i Norge. Den er en oppfølging av vår klimastrategi fra 2021.

Målet med solcelleveilederen er å gi gode råd om vurderingene som skal legges til grunn for å ha solcelleanlegg på verneverdige og fredet bygninger, sier riksantikvar Hanna Geiran.

Etter det hun kjenner til, er Frogner kirke i Lillestrøm det første bygget som bruker denne solcelleveilederen.

Få ned forbruket først Riksantikvaren tror at det å produsere egen strøm med solceller vil være en god løsning på mange bygg. Men hun mener man ikke skal starte med solcellene.

Man må starte i den andre enden og først redusere strømforbruket. Diverse ENØKtiltak, som å tette luftlekkasjer rundt vindu og dører er bra, så lenge det gjøres på hver enkelt bygnings premisser. Det siste man vil ha er fukt og råteskader i de historiske bygningene.

– Har bygget kun enkle vindu, kan det settes et varevindu på innsiden. Ved slik å

N o 4 2023

få til doble vinduer, reduseres U-verdien slik at det nesten blir like godt som nye vindu, sier Geiran.

Riksantikvaren støtter installering av varmepumper, noe det også er utarbeidet en veileder for.

Kirkevergen i Lillestrøm syntes Riksantikvarens veiledere var enkle å følge. Trengte de likevel ytterligere rådgiving, og svar på ubesvarte spørsmål, opplevde han samarbeidet med Riksantikvaren som godt.

For andre som sitter med gamle og verneverdige eller fredet bygg, som samtidig tapper kontoen med litt vel høye strømregninger, anbefaler han å ta en titt i veilederne som er lagt ut på Riksantikvarens hjemmeside. Eksempelsamlinger med eldre bygg som på forbilledlig vis har modernisert sitt energiforbruk, ligger også ute for inspirasjon. Ønsker flere produkt Riksantikvaren liker solcelletaket på Frogner kirke siden dette tynne skiktet med solceller som legges over den nye taksteinen, i praksis er usynlig.

Slike tiltak vil hun svært gjerne se flere eksempler på.

– Det er viktig at bransjen ser muligheten med å utvikle produkt som er tilpasset eldre bebyggelse. Vi er i en god utvikling som jeg tror vil fortsette. Da får vi flere løsninger for solceller som ikke vil stikke seg for mye ut visuelt, sier hun. /

N o3 2023

Faglig styrke Takringen er en landsdekkende kjede av takentreprenører. Vi leverer riktig produkt til avtalt pris og tid.

NORGES LEDENDE TAK-KJEDE takringen.no

tlf.: 32 20 29 00

Leverandør av miljøvennlige løsninger til et krevende byggemarked

Haukåsen barnehage i Trondheim er den første BREEAM barnehagen i Norge, sertifisert som “Very Good”. De miljømessige ambisjonene var høye og på grund av prosjektets grønne fokus har det vært viktig å anvende kvalitetsmaterialer. Prosjektarkitekt Gunhild Aadahl fra arkitektfirmaet Pir II i Trondheim sier at “Troldtekt akustikkplater ble valgt til himlingene da produktet lever opp til alle våre krav. Det skaper fantastisk god akustikk, det er miljøvennlig, og så tar det seg godt ut!

De lave emisjonstallene var også en avgjørende faktor for vårt valg av himling da ventilasjonen skulle begrenses mest mulig for å spare energi, dog uten at det skulle være på bekostning av inneklimaet.”

tepo.no

N o 4 2023

HARSTAD VIDEREGÅENDE SKOLE –

83

TEKST RIGMOR SJAASTAD HAGEN ILLUSTRASJON OLA ROALD ARKITEKTUR /C. F. MØLLER ARCHITECTS

– Vil bidra til å sette Harstad på kartet Gigantprosjektet med nye Harstad videregående skole skal være ferdig i 2028. – Store ambisjoner på energi og miljø.

Med en prislapp på svimlende 1,2 milliarder kroner er Troms og Finnmark fylkeskommune i gang med et prosjekt som ikke bare er stort i lokal, men også i nasjonal målestokk. Nye Harstad videregående skole er et svært ambisiøst byggeprosjekt, og skal huse 1200 elever.

Byggearbeidene starter trolig i 2026,

og skolen skal etter planen stå ferdig høsten 2028.

Ole Roald Arkitekter, CF Møller og Rambøll vant plan- og designkonkurransen etter en prekvalifisering.

Avdelingslederleder Ferry Smits forteller at det er en krevende oppgave de bryner seg på. >>

84

– Prosjektet vil bidra til å sette Harstad på kartet, og er det største fylkeskommunen har bygget noen gang. Det er et stort bygg på en relativt liten tomt rett ved sjøen. Det skal bygges både en ny skole og en idrettshall. Vi har tegnet idrettshallen også, det var en del av konkurransen, og dette er i samarbeid med en privat aktør, sier Smits.

Den nye skolen skal bli 20 000 kvadratmeter og strekke seg sju etasjer opp. Rambøll har bidratt med rådgiving for at både konstruksjon, bærekraft, brannsikkerhet, akustikk og energimål skal ivaretas. Det er mål om Breeam-Nor Excellent-standard og ambisjon om å lage plusshus, som skal produsere mer energi enn det bruker.

– Byggherre har store ambisjoner på energi og miljø. Hele skolen er utformet i massivtre etter arkitektenes ønske.

Grid-struktur skal ivareta fleksibilitet til fremtidig ombygging, noe som forlenger byggets levetid. Vi har også hatt rådgivende rolle i denne fasen innenfor varme-, ventilasjons- og sanitærteknikk (VVS), sier Smits.

Lett ombyggbart De største utfordringene med massivtrebygging over så mange etasjer er ikke bare de konstruksjonsmessige, men det som går på brann og akustikk.

– Stor variasjon og diversitet med funksjoner i bygget skaper utfordringer.

Et stort atrium beveger seg gjennom bygget, og det gir utfordringer særlig knyttet til brannsikkerhet. I prosjekteringsfasen som begynner i februar 2024, starter arbeidet med å finne gode løsninger på detaljnivå, sier Smits. >>

Ferry Smits Foto: Julie Naglestad

– HARSTAD VIDEREGÅENDE SKOLE

N o 4 2023

No4 3 2023

HARSTAD VIDEREGÅENDE SKOLE –

85

86

Ola Roald Foto: Ezra Hollup

– HARSTAD VIDEREGÅENDE SKOLE

N o 4 2023

Skolen blir kompakt og høy.

På tegningene er det store glassfasader.

Det betyr at arealet til solceller er noe begrenset.

– Antall kvadratmeter tak er ikke så stort i forhold til hvor mye som skal varmes opp over sju etasjer. Samtidig er glassfasader sentralt for å få inn nok dagslys i bygget. Det er ganske dypt, sier Smits.

Massivtre og solceller er viktige tiltak for å nå klimamålene. Den store miljøgevinsten, påpeker Smits, ligger i å skape et bygg som er fleksibelt og lett ombyggbart slik at det får lang levetid. Bygget skal også kunne brukes av lokalsamfunnet.

– Noe av det mest bærekraftige vi kan gjøre er å bruke bygg mer – og over lenger tid. Da må vi finne generiske løsninger, slik at det ikke bare egner seg til én type bruk, sier han.

Frodig uteanlegg Byggingen av Harstad videregående skole er et samarbeid mellom Ola Roald Arkitektur, CF Møller, SLA landskapsarkitekter, Rambøll og MakersHub, forteller sivilarkitekt og faglig leder Ola Roald i Ola Roald Arkitektur.

– Det å knytte skolen til byen har vært helt avgjørende. Skolen har elever i blant annet teknologifag, byggfag, mekaniske fag, musikk, dans og drama, idrettsfag, studiespesialisering, frisør og design.

Siden skolen bygges i en del av byen der det er industri og næringsliv, blant annet Equinors nye kontorer, vil man kunne dra

– Det å knytte skolen til byen har vært helt avgjørende.

Ola Roald

veksler på hverandre. Næringslivet stiller med kompetanse og skolen byr på interessante lokaler for næringslivet, sier Roald.

Både næringslivet og lokalbefolkningen skal kunne glede seg over den nye skolen og idrettshallen. Med konsertsal og idrettshall vil skolen kunne brukes utover kveldene. Merbruken er bærekraftig, og prosjektet vil også bidra til sosial bærekraft. Det frodige uteanlegget vil sørge for stort biologisk mangfold og blir et område som skal bidra til bolyst og glede for befolkningen.

– Smekker konstruksjon Selve bygget settes opp med to etasjer betong og fem etasjer massivtre. Generelt blir det bruk av mye tre i innvendige overflater. Den delen som vender mot sentrum, vil bli lavest, og så øker den i høyde mot Equinor-bygget slik at skolen ikke står som en «mur» mot byen.

På takterassene er det frodige områder.

– Bygningsmessig sørger vi for smekker konstruksjon hele veien. Vi har lagt opp til et rasjonelt system som gir høy grad av prefabrikkering, noe som gir lite svinn og kortere byggetid. Tre som materiale gir godt innemiljø, det reflekterer lyset fint, har en stabiliserende effekt på inneklima og er robust. Det kompakte bygget er designet slik at det kommer mye godt dagslys i alle rom, også i midten av bygget. Som energiløsning vurderes sjøvannskabel med varmepumpe og solceller på tak og fasader, sier Roald. /

KLIMAVENNLIGE GULVLØSNINGER MED LANG LEVETID

MAPEI sine fugefrie, trinnlydsdempende og elastiske gulvløsninger Mapefloor Comfort bidrar til godt innemiljø. ▶ Egner seg svært godt til bygg innen helse- og utdanningssektoren, ▶ innehar produktspesifikke EPDer,

Lær mer på mapei.no

▶ har lave klimagassutslipp, ▶ bidrar til godt innemiljø, ▶ er slitesterke og har lang levetid.

Nye Tromsø Lufthavn Hovedterminalen på Tromsø lufthavn bygges ut. I dag har lufthavnen en kapasitet på 1,4 millioner reisende. I 2019 reiste det 2,3 millioner. Kapasiteten er dermed sprengt med over 60 prosent. − Lufthavnen har tatt imot langt flere reisende enn hva den er dimensjonert for i lang tid. Nå gleder vi oss til å kunne ønske reisende velkommen til en ny og romslig terminal i slutten av 2023, sier lufthavnsjef Ivar Schrøen Helsing.

Tromsø lufthavn vil da utvides med 10 000 kvadratmeter, samt tre oppgraderte flyoppstillingsplasser og et helt nytt bagasjeanlegg.

Med gode samarbeidspartnere på laget skal hele prosjektet stå ferdig sommeren 2024. Vi takker alle for samarbeidet så langt, og ser frem til veien videre.

Foto: Illustrasjon: Nordic Office of Architecture

N o 4 2023

TROMSØ LUFTHAVN –

89

TEKST THOR LYNNEBERG FOTO DIVERSE

Tromsø lufthavn:

Sparer millioner på «spikertelt» Et midlertidig terminalanlegg kutter byggetiden mer enn et år ved Tromsø lufthavn. Gevinsten kan bli inntil 40 millioner kroner, mener Avinor.

– Vi bygger et nytt terminalbygg, på 10 000 kvadratmeter. Jeg har jobbet med slike prosjekter i 20 år, og dette er det mest kompliserte av dem så langt.

Terminalen er i full drift, mens vi bygger, forteller prosjektsjef i Avinor, Ingrid Espejord.

Den gamle lufthavnen var beregnet på 1,4 millioner passasjerer per år, mens det reelle antall reisende nå er 2,3 millioner.

Det var altså på høy tid å bygge ut denne flyplassen, med en så stor underkapasitet.

– Tromsø lufthavn hadde en gammel, halvmåneformet terminal fra 1960-tallet.

Bygningsmassen var i dårlig stand, med lekkasjer fra taket, dårlig inneklima og ikke tilfredsstillende hygieniske forhold – med gamle gulvoverflater fra 60-tallet.

Bygger bedre og billigere – Videre lå den gamle terminalen der vi nå bygger den nye, så vi måtte rive for å kunne komme igang. Da ble spørsmålet hvordan vi skulle organisere dette, slik at vi kunne tillate drift mens vi bygget.

Løsningen ble en ny, midlertidig utenlandsterminal, som fungerer som avlastning.

Løsningen gjør at Avinor kutter den opprinnelig estimerte byggetiden med mer enn et år, selv om det nok har medført litt mer heft – både for reisende og drift. Det er blant annet blitt mye bussing mellom terminaler. Men; – Vi fikk uansett en mye smidigere overgang mellom gammel og ny terminal med det nye «superteltet», som de kaller det her lokalt. Det er et isolert «telt», >> Foto: Costo Nord

N o4 2023

– TROMSØ LUFTHAVN

Foto: Avinor

90

– Vi fikk en mye smidigere overgang mellom gammel og ny terminal med det nye «superteltet», som kostet sånn cirka 30 millioner kroner. Skulle vi bygget om uten, ville vi brukt et år til – og den merkostnaden ville vært drøyt 70 millioner.

Ingrid Espejord

N o4 2023

TROMSØ LUFTHAVN –

91

Nye Tromsø Lufthavn – Nord-Norges viktigste knutepunkt

Consto AS er stolt totalentreprenør på Nye Tromsø Lufthavn. Prosjektet omfatter bygging av ny terminal og ombygging av eksisterende terminal. Terminal B, som i dag er utenlandsterminal, skal rives, og midlertidig utenlandsterminal vil bli satt opp. Tromsø Lufthavn er i dag dimensjonert for 1,4 millioner passasjerer. Den nye flyplassen vil ha en kapasitet på 2,7 millioner passasjerer årlig. Tromsø Lufthavn er et knutepunkt for de fleste regionale flyvninger i Nord, og Vi ønsker å takke Avinor for oppdraget, og de øvrige aktørene på prosjektet for et godt samarbeid.

Consto er et av Norges ledende konsern innenfor bygg og anlegg med over 1 250 ansatte i Sverige og Norge. Hovedkontoret er i Tromsø. Consto AS er i dag Nord-Norges største entreprenør. Selskapet utvikler og bygger boliger og alle typer næringsbygg for offentlige og private oppdragsgivere på Svalbard og i Nordland, Troms og Finnmark. Hovedkontoret er i Harstad, med avdelingskontorer i Bodø, Mo i Rana, Svolvær, Narvik, Tromsø, Alta, Kirkenes, Hammerfest og på Svalbard.

www.consto.no

Det samlede prosjekt hensyntar følgende hovedobjekt: - Bygging av ny terminal og ombygging i eksisterende terminal (terminal A) - Tekniske installasjoner i ny og eksisterende terminal - Byggfast- og installasjonspåvirkende utstyr - Riving av terminal B + 2 mindre bygg - Etablering av nye flyoppstillingsplasser og manøvreringsområde - Istandsetting av uteområder på landside.

Kontrakt K1 hensyntar følgende objekt og arbeidsomfang: a) Bygging av nytt terminalbygg i 3 etasjer inkl. kjeller, ca. 10 000m2; • Utgraving for kjeller inkl. pelefundamentering med stålkjernepeler • Bygningskontruksjon i plasstøpt betong, prefabrikert betong, stål, glass og aluminium og letttakkonstruksjon.

• Komplette og nye elektro- og VVS-tekniske installasjoner.

• Komplette og nye anlegg for tele/automatisering.

• Faste installasjoner b) Ombygging eksisterende terminal; • Plan 1 til administrative lokaler • Bagasjebehandlingsareal, innsjekk og bilutleie • Eksisterende elektro- og VVS-installasjoner tilpasses ny planløsning og funksjon.

Området vil derfor bli supplert med nye og supplerende tekniske installasjoner.

• Ombygging av plan 2 ved nye plan 20 • Tilrettelegging av kommersielle areal: vegginndeling/rullegitter/ himlinger/framlegg av elkurser og innsjekkskranker. c) Oppbygging av Flyside med 3 brotilknyttede flyoppstillingsplasser (plass 18-20).

• Oppstillingplattformer i betong og med snøsmelteanlegg, øvrig areale i asfalt • Fastpunkt med trapper og heiser inngår i denne entreprisen. d) Oppgradering av Landside utenfor ny terminal; • Omlegging av dagens kjøremønster og tilpasning til forlenget terminalbygning • Landskapsmessige arbeider; beplantning, tørrmurer, sikring med bommer etc. e) Midlertidige bygg; • Etablering av midlertidig terminal (ca. 2300m2) med spesifikt romprogram for å håndtere utlandstrafikk i ca. 2 år. f) Riving av dagens terminal B og mur ved flyoppstillingsplass nr. 21, gamle lokaler for bilutleie og verksted, tanker i grunnen og dagens varemottak. I tillegg skal betong-plate (gulv i midlertidig terminal) fjernes. g) Rigg&drift; totalentreprenørens rigg- og drift samt ytelser for byggherre og andre aktører ved lufthavna; • Kontor/modulbygg for byggherre samt toll/Politi • Kontor/modulbygg for flyselskap og handling • Kontor/modulbygg for bilutleie • Kontor samt lomp/spis for sideentrepriser K2 og K3.

– VI HOLDER DET VI LOVER

N o 4 2023

TROMSØ LUFTHAVN –

93

og kostet sånn cirka 30 millioner kroner.

Skulle vi bygget om uten dette midlertidige teltet, ville vi brukt et år til – og den merkostnaden ville vært drøyt 70 millioner kroner, sier Espejord.

– Jeg er stolt av økonomistyringen i dette prosjektet, som har vært god til tross for både full drift i anleggsfasen, og i løpet av siste spesielle årene – med ytre omstendigheter som pandemi, krig i Ukraina og generell inflasjon. Vi har jobbet hardt med å ta hensyn både til publikum og entreprenøren, som jo bygger mens de reisene kommer og går.

Alt dette har vi fått til på en god måte, uten store, økonomiske konsekvenser.

oss godt inn i hvordan driften på en flyplass fungerer, og så forholde oss til de begrensningene det gir for oss. Målet vårt har hele tiden vært å bygge best mulig, uten å forstyrre driften mer enn nødvendig.

– Sikkerheten er også svært viktig på en flyplass, og det er en selvfølge at vi tar hensyn til den – og de kravene som kommer med den. Vi er i en næring der sikkerhet er i høysetet, hele veien, mens vi jobber. Vi er trenet og drillet i hvordan vi skal forholde oss til vår egen sikkerhet.

I dette prosjektet kommer det et ekstra sett regler som vi ikke er så vant med, men det går bra. Vi har et apparat som lett kan ta til seg de nye kravene som kommer med en slik spesiell arbeidsplass.

Det har fungert godt, mener Solvang.

– Det ser ut som om de reisende tar disse midlertidige ulempene på en fin måte. Det er ingen sutring, og folk går her og gleder seg til de nye fasilitetene blir tilgjengeliggjort. Jeg møter masse folk på flyplassen, både på jobb og som reisende selv, og jeg får masse fin feedback fra andre reisende. De ser frem til nye Tromsø lufthavn.

– Det har vært gøy og inspirerende å jobbe så tett med Avinor. Det er også inspirerende å være med å bygge dette viktige infrastruktur-knutepunktet som denne flyplassen er. Det kommer jeg til å tenke på, hver gang jeg bruker lufthavnene som reisende. Det kommer til å være en stolthetsfølelse: «Dette har jeg vært med på å bygge». Det er en god plass å være, og det er jeg stolt av. Det er også alle mine kolleger. Vi er stolte av dette.

Krevende med full drift Utførende i prosjektet er Consto Nord i denne sidestilte entreprisen. Prosjektsjef Jens Solvang forteller at det er krevende å jobbe tett mot en lufthavn i drift. Det er mye som skjer, og det er stor dynamikk mellom de ulike plassene.

– Det krever ekstra planlegging hos oss som entreprenør. Vi må blant annet sette

Ferdig før påske – Tidsplanen ser ikke så ille ut. Litt forskyvelser har det vært, blant annet grunnet pandemien. Vi har imidertid gjort mange fine grep for å holde tidsplanen, og vi har også fått en litt utvidet oppgave underveis. Det er et tegn på godt samarbeid oss partnere imellom i dette prosjektet at vi nå også hjelper til med innredning av leietakerareal. Vi regner med å være stort sett ferdig til påske, gitt disse ekstra bestillingene. De var ikke planlagt opprinnelig. De er kommet til senere, sier Solvang. >>

Foto: Costo Nord

94

– TROMSØ LUFTHAVN

N o 4 2023

– Jeg er godt fornøyd med den jobben vi har gjort med miljørådgivning, både av bygg og grunn. Det er mye gammel moro på flyplasser, og kravene Avinor stiller i dag er langt strengere enn hva tilfellet var for noen tiår siden.

Magne Johansen

Rambøll har vært prosjekterende rådgiver for alle fag. Prosjektleder Magne Johansen mener oppdraget er løst tilfredsstillende og i henhold til avtalt plan. Prosjekteringen er sluttført for nybyggsdelen av prosjektet. Ombyggingsprosjektet for eksisterende terminal er ennå pågående.

– Den nye terminalen utgjør første del av prosjekteringsoppdraget, og deretter ombygging av den eksisterede terminal A. Vi har også oppfølging under byggetid som en del av prosjekteringsoppdraget.

Fordi det er gitt av det skal være normal drift av terminal A under bygging, er både prosjektering og utførelse gjennomført

No4 3 2023

TROMSØ LUFTHAVN –

95

Foto: Costo Nord

i faser, slik at vi i minst mulig grad påvirker den daglige driften ved lufthavnen.

Dette gjør det mulig å håndtere logistikken, både for oss og Consto Nord som utførende, forteller Johansen.

– Det har vært krevende å prosjektere ombyggingen av eksisterende terminal.

Her er det mye teknisk anlegg som må

hensyntas ift. daglig drift av bygningsmassen. Vi håndterer prosjektering av både sanering av eksisterende konstruksjoner og bygging av nye anlegg, som for eksempel VVS og elektro.

– Jeg er godt fornøyd med den jobben vi har gjort med miljørådgivning både av bygg og grunn. Det er mye gammel >>

96

– TROMSØ LUFTHAVN

N o 4 2023

moro på flyplasser, og kravene Avinor stiller i dag er langt strengere enn hva tilfellet var for noen tiår siden. Rambøll har stort fokus både på bærekraft og miljø, og jeg synes vi har ivaretatt miljøhensynet på en god måte.

Ingrid Espejord

Et stort prosessanlegg Tom Holtmann er arkitekt og assosiert partner i Nordic Office of Architecture.

Arkitektkontoret vant i sin tid prosjektet på Gardermoen, samt at de har prosjektert utvidelsen av Flesland og vært med på å tegne flere andre flyplasser i inn- og utland.

God logistikk er helt avgjørende i denne type byggeprosjekter, forteller Holtmann.

– Vi har jobbet med opplevelsen for de reisende, samt med nøkterne rammer for materialbruk. Det skal være sparsommelig, men gi god effekt. Blant annet har vi brukt bjerk og preget glass, i presis detaljering sammen med synlige bærekonstruksjoner og tekniske installasjoner. Det er blitt høyverdige overflater, og med store glassflater i fasadene er det god utsikt til det storslåtte landskapet.

– Type brukere er også viktig. På denne relativt kompakte flyplassen er det et vidt spekter av brukere, blant annet reisende

både til inn- og utland, sykehustrafikk og pendlerfly. I tillegg er dette et viktig reisemål for arktisk turisme, noe som tiltrekker en spesiell type reisende, blant annet med mye tungt utstyr. Dette fordrer høy grad av fleksibilitet, og igjen høy grad av kompleksitet knyttet til planleggingen.

Det legger for eksempel føringer for personflyt, sikkerhet og passkontroll.

– Det må være lett å orientere seg for de reisende, og skiltingen må være tydelig. Er dette gjort skikkelig, sparer vi også mye areal. Heisene må være tilgjengelige, og det må være kapasitet nok, slik at vi kan ta høyde for driftsstans og periodisk vedlikehold. Det bør alltid være en back-up, og alltid litt mer plass enn minimum.

– En flyplass er på et vis et prosessanlegg, hvor vi så effektivt som mulig prosesserer bagasje, de reisende og alt det andre som hører med. Vi skal gjennom alle disse fasene, fra vi ankommer til flyet tar av. Og dette skal skje så fort og effektivt som mulig. I tillegg har du handlemuligheter, og rekreasjonstilbud underveis. Det aller viktigste er at både de reisende, og de som jobber der, skal ha en god opplevelse av flyplassen. /

Tratec er stolte over å levere bagasjeanlegget til Tromsø lufthavn Tusen takk til Avinor som valgte oss, som norsk leverandør i en svært internasjonal bransje

Vi har levert komplett anlegg med alle maskiner for sortering av bagasje fra passasjer innsjekk til bagasjehall og fra bagasjehall til ankomst karuseller. Anlegget er nå i full drift med vårt oppgraderte kontrollsystem Brains® Baggage Routing And Information System, også inkludert vår Bigdata-modul for Bag Flow Intelligence og Prediction.

Tratec Solutions er et erfarent teknologi- og serviceselskap som leverer logistikk løsninger som bagasjehåndteringsutstyr, pakkehåndteringsutstyr og transportløsninger for løs masser til Industrien.

Vi har mer enn 300 ansatte med erfaring innen alle viktige fagområder som: Mekanisk, elektro og automasjon.

Vi designer, produserer og installerer komplette systemer, fra konsept og design til ferdig installasjon. www.tratec.no/en/references/flyplass

GK Norge AS er stolt av leveransen på Nye Tromsø Lufthavn.

Vi ønsker å takke for tilliten og oppdraget på nok et spennende Avinor-prosjekt.

Kontraktsarbeider • Nytt terminalbygg i 3 etasjer – ca. 10.000 m2 • Ombygging eksisterende terminal • Flyside med fastpunkter/pirer • Midlertidig terminal – ca. 2.300 m2 Tekniske hovedprinsipper: • 31 Sanitær – Tradisjonelt sanitæranlegg – Varmtvannsberedning via fjernvarme • 32 Varme – Fjernvarme som energiforsyning – Oppvarming i hovedsak via gulvvarme, men med noe radiatorer • 33 Brannslokking – Sprinkling etter NS12845 – Nitrogen slokkeanlegg for parkerings kjeller på ca. 8000m2.

• 37 Komfortkjøling – 1 luftkjølt isvannsmaskin på 500kw – Betjener i all hovedsak ventilasjonsbatterier, samt noen fancoils

gk.no

brynbk.no

Tromsø lufthavn Bryn Byggklima AS har levert nye anlegg til terminal C og utvidelse av terminal A. Terminal A har en kombinasjon av gjenbruk og nye anlegg på tak. Nye anlegg bidrar med 140.000 m³/h til de eksisterende og ombygde anleggene på 60.000 m³/h.

Energieffektive løsninger som gir et godt inneklima, tilpasset arktiske forhold.

Vi takker for samarbeidet.

AMX Ventilasjon - Oppvarming - Avkjøling

Alt i ett.

Vi introdusere vår revolusjonerende innovasjon, AMX – den perfekte alt-i-ett-løsningen som kombinerer pålitelig innendørsventilasjon med behagelig innetemperatur.

AMX integrerer ventilasjon og varmegjenvinning og har en reversibel luft-til-luft-varmepumpe for optimal inneklimakontroll.

AMX sikrer optimal atmosfærisk og termisk komfort. Samtidig reduseres energiforbruket og strømregningen gjennom effektiv kondisjonering av innkommende luft.

www.airmaster-as.no

N o 4 2023

GRÅLUM BARNESKOLE –

TEKST RIGMOR SJAASTAD HAGEN ILLUSTRASJON ØSTRE LINJE ARKITEKTUR OG LANDSKAP

– Flere tiltak for å redusere klimafotavtrykket Stor elevvekst gjør at Sarpsborg kommune må bygge på Grålum barneskole. Bergvarme og solceller bidrar til kutt i utslippene.

I løpet av 2024 år skal elevene på Grålum barneskole få en større og mer bærekraftig skole. Sarpsborg kommunen er byggherre, og avsatt ramme i budsjettet er 115 millioner kroner. Frigaard Entreprenør vant anbudskonkurransen og gikk i gang i mai. Elevene går på skolen under byggingen, noe som stiller store krav til logistikken.

– Området har hatt mye utbygging og stor elevvekst de siste årene. Prognosene tilsier at det vil vokse ytterligere. I dag er det 480 elever på skolen, den bygges for rundt 570 elever, sier prosjektleder i Sarpsborg kommune, Jørgen Brandt Rasmussen.

Tilstanden på deler av den gamle skolen var i så dårlig forfatning at den ikke >>

99

100

– GRÅLUM BARNESKOLE

N o 4 2023

– Bergvarme gir energisparing. Det blir billigere å drifte.

Man dytter én kilowattime ned, og får tre tilbake.

Lars-Henning Olsen

kunne rehabiliteres. De river derfor en liten del av skolen og etablerer et større tilbygg som slås sammen med den eksisterende skolen. I del to av prosjektet skal den eksisterende skolen delvis rehabiliteres. Det skal etableres administrasjonsrom, arealet til arbeidsplass for ansatte skal utvides, det skal etableres garderober for ansatte og byttes til lavtempererte radiatorer.

– Skolen har frem til nå hatt elektrokjel/ oljekjel som oppvarmingskilde. Nå går vi for bergvarme i hele prosjektet. Da må vi bytte til et lavtemperert anlegg for å utnytte bergvarmen maksimalt, sier Rasmussen.

Energisparende bergvarme Skolen skal benytte bergvarme, forteller Lars-Henning Olsen, virksomhetsleder utbygging i Sarpsborg kommune.

– Bergvarme gir energisparing. Det blir billigere å drifte. Man dytter én kilowattime ned, og får tre tilbake. Det er det beste energiøkonomiseringstiltaket vi kan gjøre, sier Olsen.

Med tiltakene som settes inn beregner de en energireduksjon på 450 000 kilowatt på hele bygningsmassen.

Den viktigste besparelsen står solcellene de skal ha på taket for.

– Solcellepanelene alene skal gi en reduksjon på 250 000 kilowatt, sier Bjørn Kristian Bjercke, eiendomsforvalter i Sarpsborg kommune.

Sarpsborg kommune har vedtatt en miljøplan, der de beskriver konkrete mål for hvordan de kan redusere klimagassutslipp. Et av kravene er blant annet at nye bygg skal ha 20 prosent lavere energibehov enn det byggteknisk forskrift, per nå TEK 17, tilsier.

– I prosjektet med Grålum barneskole har vi flere tiltak for å minske klimafotavtrykket. Bergvarme og solcellepanel er viktige tiltak. Fossilfri byggeplass er et annet tiltak. Foreløpig har vi ikke god nok tilgang på strøm og el-maskiner, men stort sett alle maskiner på byggeplass bruker biodiesel, sier Rasmussen.

Overgår TEK-krav Byggherre har stilt krav om at leverandører tilstreber å bruke kortreiste og lett tilgjengelige materialer. Nybygget vil bli satt opp med precutløsninger, som reduserer både byggetid og materialavfall.

TEK 17 stiller krav om 60 prosent sorteringsgrad, men Sarpsborg har satt mål om en sorteringsgrad på 85 prosent.

– I den grad det er mulig, vil vi også gjenbruke og ombruke. Dessverre var det mye av den gamle delen som ikke var gjenbrukbar. Noe av rivemassen har blitt brukt som fyllmasse, og byggdrift-avdelingen i kommunen har plukket ned fasadeplater og vinduer som kan brukes til andre bygg i kommunen ved behov.

Vi oppgraderte en del av skolen for noen år siden, og det som er aktuelt å ta >>

N o 4 2023

GRÅLUM BARNESKOLE –

101

102

– GRÅLUM BARNESKOLE

N o 4 2023

Jørgen Brandt Rasmussen (f.v.), Lars-Henning Olsen og Bjørn Kristian Bjercke. Foto: Privat

– I prosjektet med Grålum barneskole har vi flere tiltak for å minske klimafotavtrykket. Bergvarme og solcellepanel er viktige tiltak.

Jørgen Brandt Rasmussen

med derfra, som inventar, blir med videre.

Det ses på muligheten for å etablere et gjenbrukslager i kommunen, som skal gjøre det enklere å gjenbruke på sikt.

Vi er her i dialog med andre kommuner om et felles gjenbrukslager, men dette ligger nok et stykke frem i tid, sier LarsHenning Olsen.

Moderne løsninger - gammelt bygg Å finne gode løsninger i den eksisterende bygningsmassen, byr på utfordringer.

– Vi skal finne moderne løsninger som passer i et gammelt bygg. Med tiltakene som vi setter inn, blir mer energieffektivt, men vinduene er dårligere og veggene tynnere enn de optimalt skulle vært.

Det beste hadde vært å bytte vinduer

og etterisolere, men med bergvarmeløsningen får vi likevel ned driftskostnadene noe, sier Rasmussen.

I planene ligger det praktiske løsninger som skal legge til rette for mindre bilbruk til og fra skolen. Skolegården får god sykkelparkering for ansatte og elever, og de ansatte har garderober som de kan benytte dersom de har behov for en dusj etter å ha syklet til jobb.

Høsten 2023 er status at den gamle delen er revet og at brønnparken er boret ferdig. Utover vinteren vil de fortsette arbeidet med tilbygget. Dette skal være ferdig sommeren 2024. Deretter starter de innvendige arbeidene. Hele prosjektet skal etter planen skal stå klar i løpet av 2024. /

En erfaren totalentreprenør som leverer utvikling, prosjektering En erfarenav totalentreprenør som leverer utvikling, prosjektering og oppføring komplette byggeprosjekter til det private og offentlige ogmarkedet oppføring-alt av komplette byggeprosjekter til det private og offentlige fra skoler, næring, flerbrukshaller og private boliger markedet -alt fra skoler, næring, flerbrukshaller og private boliger

Foto: 3D illustrasjon fra forprosjektet av Grålum barneskole, Østre Linje Arkitektur og Landskap AS

www.frigaardentreprenor.no www.frigaardentreprenor.no

Nå er alle 2.0-farger i salg!

Produksjonen av MøreRoyal kledning 2.0 er nå i full gang – og alle 2.0-farger leveres løpende. Fargene du kan velge mellom er svart, natur, grå og brun!

MøreRoyal kledning 2.0 er en ny og råere utgave av MøreRoyal kledning, og den første royalimpregnerte kledningen på markedet i brannklasse D.

Scan koden for siste nytt om MøreRoyal kledning 2.0 www.talgo.no

Foto av Erlend Lund / MøreRoyal kledning 2.0 Svart

MøreRoyal kledning 2.0 er en kledning med unike produktegenskaper spesielt egnet for et røft nordisk klima, som er fiks, ferdig og klar til montering av proffen.

PROSJE KTFORESP ØRSLER

Ta k o n ta m e d m e gk t !

Brynjar Ansnes Moe brynjar.ansnes.moe@talgo.no tlf. 932 45 317

Ekte rehabilitering er mer enn å plastre på fasaden. Ofte må det mer til enn å rehabilitere fasaden og det som kan ses fra utsiden.

Vi har spesialprodukter og systemer for rehabilitering av både betong, mur og fasade – med minst mulig miljøavtrykk.

Vedlikehold er bærekraft. weber-norge.no

N o 4 2023

BÆREKRAFTIG ARKITEKTUR –

105

TEKST KJETIL S. GRØNNESTAD FOTO JULIA NAGLESTAD /FREMTIDENS BYGGENÆRING

– Det handler om å bygge morgendagens kulturminner Det mest bærekraftige bygget er det som finnes allerede. Arkitekter kan vise byggherrene mulighetene i eksisterende bygningsmasse.

Ellen Heier, arkitekt og kreativ leder i bærekraft hos arkitektkontoret Oslo Works, synes det er vanskelig å gi et entydig svar når hun utfordres på hva arkitekter kan bidra med for å gjøre byggebransjen mer bærekraftig. For selv om satsing på bærekraft ofte ender opp med det enkleste å forholde seg til, nemlig tallfesta klimagasskutt, inkluderer bærekraft også mer diffuse aspekt som ikke like lett lar seg kvantifisere: gode samfunn, menneskelig adferd, sosiale forhold og biomangfold.

– Dette er kjempestore problemstillinger, men jeg mener arkitektur er et viktig verktøy for bærekraftig samfunnsendring. Arkitektur speiler strømninger i samfunnet, men påvirker samtidig adferd og holdninger i uoverskuelig fremtid. I det ligger potensiale for endring og reparasjon av natur og samfunn. Arkitekter er trent i å identifisere og visualisere muligheter ut fra helhetlige analyser av komplekse situasjoner. En kompetanse jeg mener er helt sentral i omstillingen til et mer bærekraftig samfunn, sier hun.

La stå Byggebransjens omstilling mot bærekraft innebærer endring på mange områder.

Skal hun fremheve et punkt vil det være den formidable oppgaven å gjøre bransjen mer sirkulær.

– Vi river rundt 20 000 bygg i året i Norge, sier Heier.

Når bygg rives, går store verdier tapt.

Brukbare bygningselement kastes eller nedsirkuleres. Store avfallsmengder gir store utslipp av CO2.

– Dette er ressurssløseri vi ikke lenger kan holde på med, men ofte handler det >>

Ellen Heier

106

– BÆREKRAFTIG ARKITEKTUR

N o4 2023

N o4 2023

BÆREKRAFTIG ARKITEKTUR –

107

– Arkitekter er trent i å identifisere og visualisere muligheter ut fra helhetlige analyser av komplekse situasjoner. En kompetanse jeg mener er helt sentral i omstillingen til et mer bærekraftig samfunn.

Ellen Heier

108

– BÆREKRAFTIG ARKITEKTUR

N o4 2023

N o4 2023

BÆREKRAFTIG ARKITEKTUR –

– Ofte handler det om at det er billigere å rive og bygge nytt enn å rehabilitere. Det trengs bedre incentiver for å velge bevaring.

om at det er billigere å rive og bygge nytt enn å rehabilitere. Det trengs bedre incentiver for å velge bevaring, sier hun.

Arkitekter kan utgjøre en forskjell fordi de kan se og visualisere mulighetene i den eksisterende bygningsmassen. Selv har Heier vært med og transformert flere bygg. Et eksempel er Powerhouse Kjørbo i Sandvika i Bærum. Her ble kontorbygg fra 1980-tallet rehabilitert slikt at energibehovet ble redusert med mer enn 86 prosent. Samtidig produserer byggene mer fornybar energi på stedet enn de forbruker i sin levetid satt til 60 år.

– Vi tok blant annet vare på bærekonstruksjonene i betong. Det er der den store CO2-besparelsen ligger. Resultatet ble et bygg med særpreg. For når bygget bevares, bevares også historien og stedsidentiteten som er vanskelig å få til med et nytt bygg, sier hun.

Kan være rett å rive Forutsetningen for å bevare et bygg, er at det er i god nok stand og at det er, eller kan bli, funksjonelt. Når eksisterende bygg er i noenlunde samme skala som det man ønsker å etablere på stedet, samtidig som bygget er i forsvarlig stand, bør bevaring vurderes. Både fordi eksisterende bygg representerer stedsidentiet, men også fordi det er en stor miljømessig besparelse å la det stå.

Men noen steder vil man bygge mye mer enn det den eksisterende bygningsmassen dekker. For eksempel fortetting langs kollektivakser og ved knutepunkt.

– Når det er rett å rive eller rehabilitere, varierer fra prosjekt til prosjekt. Det må en helhetsvurdering til. Er det mer bærekraftig å fortette, kan riving vurderes.

Miljøfotavtrykket kan i så fall reduseres ved å ombruke elementer fra det gamle i det nye der det er mulig, sier Heier.

Vær en pådriver Hvert av de tusener av bygg som rives hvert år, har sin forhistorie og med det sin identitet. Det er slike særegne kvaliteter i byggene arkitekter kan finne, og deretter vise frem for byggherrene med forslag til hvordan bygget kan transformeres til ny bruk i stedet for å jevne det med jorden og bygge nytt.

– Arkitekter kan hjelpe byggherrer med å se mulighetene i byggene de eier, slik at bevaring fremstår som alternativ. Her kan vi med fordel bli enda sterkere pådrivere, sier Heier.

Bygg noe man ønsker å bevare Skal det bygges nytt, må det gjøres fornuftig.

– Den mest miljøvennlige kvadratmeteren er den som ikke blir bygget, sier Heier.

Men skal det bygges nytt, bør det være med tanke på en fremtid vi ikke kjenner.

Bygget bør utformes med en fleksibilitet slik at det forblir relevant også om 50, 100 og 200 år. Høy arkitektonisk kvalitet er en forutsetning – Det handler om å bygge morgendagens kulturminner. Varige, vakre >>

109

Ellen Heier

110

bygg som folk blir glade i, som fremmer bærekraftig livsstil og skaper gode nabolag som tåler tidens tann og en fremtid i konstant endring, sier hun.

Brukt er ofte bra – Disse vil i økende grad måtte bygges med ombrukte materialer, men etter mange år med lineærøkonomi er det å bygge med ombruk uvant og krevende for bransjen, fortsetter hun.

Flere initiativ er i gang med å bygge opp leddene i nye sirkulære verdikjeder for ombruk. Det etableres markedsplasser for ombrukte byggevarer, det utvikles nye produkt basert på ombruk og oppsirkulering, og det jobbes med digitalisering slik at ombruk kan integreres bedre i prosjektering og plan.

– Arkitekter er sentrale drivere i denne utviklingen, sier hun.

Ombruk krever nye arbeidsmetoder og involvering på tvers av bransje og verdikjeder. Samtidig har ombruk vært vanlig i historisk sammenheng, så Heier mener det er mye kunnskap å hente i gamle tradisjoner. Eksempler på det er laft, eller den eldgamle tradisjonen med «spolia», der bygningsdeler gis nytt liv i nye bygninger.

Hun mener arkitekter spiller en viktig rolle i å akselerere utviklingen ved å utvikle og vise frem gode løsninger med ombrukte og oppsirkulerte materialer, og gjennom deling av kunnskap.

– BÆREKRAFTIG ARKITEKTUR

– For arkitektene er oppgaven ikke bare å få til ombruk, men å skape god arkitektur som ivaretar bærekraft i vid forstand, med ombruk, sier hun.

For at fremtidige generasjoner ikke skal møte samme utfordringer må det også tenkes på fremtidig ombruk nå.

Bygningsdeler må kunne la seg demontere, lagdelte skikt og bærekonstruksjoner skal kunne skilles ad og brukes igjen og igjen.

– Det er jo ingen garanti for at ikke oldebarnas behov viser seg å være noe helt annet enn det vi tror er morgendagens kulturminner i dag, avslutter arkitekten fra Oslo Works. /

N o 4 2023

Tro mot orginalen

, Oslo

t på Sommerro

Vestkantbade

VI GJENSKAPER ANTIKVARISKE VINDUER OG DØRER Skaara Spesialvinduer lager dører og vinduer til bevaringsverdige fasader og er spesialist på vernede og fredede bygninger.

Vinduer er husets øyne og er kanskje det viktigste elementet for fasadens uttrykk.

Våre produkter er utviklet for å vare i generasjoner. Vi bruker 100 % malmet kjerneved av furu.

Skaara Spesialvinduer stiller høye krav til alle materialer og overflatebehandlinger.

Med gode råvarer og godt håndverk får man gode produkter.

Ta kontakt for å vite mer!

Telefon: +47 952 45 179 • post@spesialvinduer.no • www.spesialvinduer.no

Takk for innsatsen Sammen med mennesker og aktører fra hele landet har vi sørget for at 900 000 PCB-ruter har blitt samlet inn og fått en trygg sluttbehandling.

Ved å gjøre PCB-ruter som er farlig avfall om til brensel og ny isolasjon er Ruteretur blant pionerene innenfor den sirkulære økonomien. Det har vi vært siden fire bransjeorganisasjoner i bygg-, anlegg- og eiendomsnæringen tok et stort samfunnsansvar ved å etablere verdens første, og trolig eneste, retursystem for PCB-ruter i 2002.

Leser du dette er du kanskje blant dem som har bidratt i dette viktige miljøarbeidet? Tusen takk for innsatsen!

www.ruteretur.no

N o 4 2023

DØRER OG VINDUER –

113

TEKST INGE FOSSELIE FOTO NORDAN

Energieffektive dører og vinduer skaper bedre inneklima Det er penger å spare på å velge energieffektive dører og vinduer til nye og eldre bygg.

Man reduserer strømforbruket og sparer penger. Ikke nok med det: Klimagassutslippene reduseres, og det trenger vi om vi skal nå målet om å redusere klimagassutslippene med 50–55 prosent innen 2030, sammenlignet med nivået i 1990.

Byggenæringen står for rundt 40 prosent av energiforbruket i Norge.

Det har skjedd mye i utviklingen av effektive vinduer og dører, som viser at det kan bidra godt til å redusere energiforbruket. Men byggenæringen er en konservativ bransje, og det betyr at det kan ta lengre tid før vi er der vi skal være.

Utfordringen – Det som er utfordringen i Norge spesielt, er at vi har sakket akterut i forhold til våre nordiske naboer, sier markedsdirektør Johannes Rasmussen ved dør- og vindusprodusenten NorDan. Han mener lovverket er for svakt og at vi mangler insentiver for den store ROT-sektoren; rehabilitering, ombygging og tilbud.

– Nye bygg står for om lag 1 prosent av den totale bygningsmassen årlig. Det er en selvfølge at vi stiller strenge krav til nybygg. Men vi har ikke lykkes med å stille tilsvarende krav til rehabiliteringsmarkedet som utgjør mer enn 60 prosent av markedet for dører og vinduer.

– Vi henger etter når det er snakk om å velge moderne vindusteknologi til eksisterende bygg. Det betyr at halvparten av vinduer som blir levert i Norge har for dårlig isolasjon, understreker Rasmussen.

Løsningen Teknologien er for lengst på plass, produksjonen også, det gjenstår bare å ta skrittet fullt ut.

Rasmussen mener dette er en lavthengende frukt å plukke: >> Johannes Rasmussen og Lars Gullbrekken

114

– DØRER OG VINDUER

– Den mest miljøvennlige energien er den vi ikke bruker. Hvis du går fra to- til trelags glass, oppnår du en betydelig effekt. Hovedgrunnen til at mange ikke gjør det, er fordi trelags glass koster noe mer en tolags. Paradoksalt nok er merkostnaden minimal, og alle beregninger tilsier at merkostnaden

N o 4 2023

spares inn på kort tid gjennom redusert strømforbruk, sier han.

I NorDan har det blitt arbeidet aktivt med å unngå å selge tolags glass til vinduer og dører siden 1999.

– Vi har kommet et godt stykke på vei, i og med at 80 prosent av alt vi leverer til det norske markedet er vinduer og >>

N o 4 2023

DØRER OG VINDUER –

115

– Hvis bare dagens krav for nybygg ble oppfylt, også innen ROT-sektoren, hadde vi gjort et betydelig fremskritt.

Johannes Rasmussen

116

dører med trelags glass. Det er fortsatt et stykke arbeid igjen å fylle, men med aktivt klima- og energifokus skal vi klare en ytterligere økning, lover Johannes Rasmussen.

Han mener tidspunktet nå er gunstig for at myndighetene bør gå inn med tydeligere og enklere støttetiltak for investering i energieffektive vinduer og dører innenfor ROT-sektoren.

Lars Gullbrekken, forskningsleder ved SINTEF Community, peker på at det har skjedd mye på vindusfronten den senere tid.

– Trelags glass i vindu er blitt mer og mer standard, og det er jo bra, fordi de isolerer vesentlig bedre enn tolags glass og gir betydelig bedre inneklima og bo-komfort.

Han minner samtidig om at vi har å gjøre med en konservativ bransje som liker å gjøre det man har gjort i mange år.

Energiregnskap Det stilles strenge energikrav til vinduer og dører i nybygg i byggteknisk forskrift (TEK17) fra Direktoratet for byggkvalitet.

U-verdi eller varmegjennomgangskoeffisient er et mål som angir varmeisolerende evne til en bygningsdel. Jo lavere U-verdi, jo lavere varmetap.

– DØRER OG VINDUER

– Et moderne vindu med trelags glass har et varmetap to-tre ganger lavere enn et vindu fra 1970- eller 80-tallet, forklarer Lars Gullbrekken.

Han understreker at det er fullt mulig å ha vinduer med enda lavere U-verdi.

Da snakker vi større fastkarmer med beste trelags glassrute.

Både Gulbrekken og Rasmussen understreker at det er liten prisforskjell på tolags og trelags glass, selv om det er lett å forstå at mange velger det billigste uten å tenke på konsekvensene.

– Men strengere energikrav fra EU kommer jo, og det vil betyr en oppjustering, mener Rasmussen.

– Hvis bare dagens krav for nybygg ble oppfylt, også innen ROT-sektoren, hadde vi gjort et betydelig fremskritt. Det er ikke noe hokuspokus, vi må bare huske på at vi må komme i gang nå, understreker markedsdirektøren hos NorDan. Forskeren på sin side er klar på hva som er best å gjøre nå: – At alle sammen når de bygger eller rehabiliterer byggene sine bruker den beste teknologien som finnes og velger vindu som har trelags glass. Det skulle nesten ikke være lov å gjøre noe annet, det burde være obligatorisk, understreker Lars Gullbrekken ved SINTEF Community. /

N o 4 2023

DET TE ER EN ANNONSE FR A DORMAK ABA NORGE AS

Sikkerhet og brukervennlighet i fokus.

Digitale låssystemer baner vei for butikkenes digitaliseringsreise.

Enkel bruk som effektiviserer På Jessheim, rett nord for Oslo, driver Hans Petter Trondsen et eiendomsselskap med flere kontorbygg. Allerede i 2017 ble de klar over alle fordelene digitale låser og skybaserte adgangssystemer gir.

– Vi gjennomførte en pilot med digitale låser på alle dører på eiendommen der vi har kontoret vårt. Med kortleser på inngangsdøren og trådløs åpning av innerdører, ble det virkelig en oppgradering. Sammen med adgangssystemet exivo fra dormakaba, ble vi imponert over hvor mye den daglige driften ble effektivisert, forklarer Hans Petter Trondsen.

Antallet selvbetjente butikker øker raskt. Muligheten for å holde butikken åpen, selv om personalet ikke er til stede, gir stort potensiale. Dette viste seg tydelig under pandemien, da digital låsteknologi åpnet opp for nye forretningsmodeller. “Hvis man ennå ikke har vurdert å investere i et digitalt låssystem, er det på høy tid å vurdere hva det kan tilføre virksomheten,” sier Patrik Persson, ledende ekspert på området og teknisk produktsjef hos dormakaba.

Hvis man ønsker effektiv styring av autorisert adgang inn og ut, er digitale låser overlegne, spesielt når de er koblet til et skybasert system som gir enkel kontroll og full oversikt.

Det eneste som kreves for å kunne styre adgang til alle lokaler, for alle ansatte og til enhver tid på døgnet, er en datamaskin eller smarttelefon, forklarer Patrik Persson. De fleste systemene tilbyr flertrinnsautentisering, og det er enkelt å spore hvem som har åpnet og lukket dører. På den måten oppnår man svært høy sikkerhet og redusert risiko for innbrudd, tyveri og svinn.

Oppgradering som gir rask avkastning Selv for små og mellomstore bedrifter, som benytter fysiske nøkler, er oppgradering av låser en lønnsom investering.

– Alle kjenner til problemene som kan oppstå med fysiske nøkler. Disse problemene, og kostnaden de medfø-

rer, kan elimineres helt. De aller fleste låser kan oppgraderes til å fungere uten nøkler, konstaterer Patrik Persson.

Men først og fremst er det tidsbesparelsen og fleksibiliteten som gjør at kostnaden for digitale låser raskt er tjent inn, selv for mindre bedrifter. Det gir rett og slett en betydelig økning i effektivitet og produktivitet.

Enkel integrasjon og utvidede muligheter Skybaserte adgangssystemer kan integreres med eiendommens øvrige systemer, som overvåkningssystemer og alarmsystemer. Dessuten kan de tilpasses og brukes sammen med tjenester som betalingsløsninger og enkel online-bestilling. Men fremfor alt er det den enkle administrasjonen av autorisasjon for adgang inn og ut som kan revolusjonere mange virksomheter, ikke minst innen eiendomsbransjen.

Biometrisk identifikasjon og kunstig intelligens er veien mot fremtiden Den raske teknologiutviklingen vil bli stadig mer integrert i vår hverdag, for eksempel gjennom bruk av biometrisk identifikasjon som fingeravtrykk, ansikts- eller stemmegjenkjenning, noe som gjør digitale låser enda sikrere og mer brukervennlige.

– En annen spennende vei fremover er bruken av kunstig intelligens og maskinlæring for å forbedre sikkerheten og effektiviteten i digitale låsesystemer.

For eksempel kan AI-teknologi brukes til å analysere brukerdata og identifisere mønstre som hjelper å forutse og forebygge innbrudd. Vi får se hva fremtiden bringer. Med AI er mulighetene virkelig uendelige, avslutter Patrik Persson.

En låsesmed kan enkelt selge og installere digitale låssystemer. dormakaba kan bidra med støtte i både tilbuds- og installasjonsfasen, og det er også mulig å delta på kurs og sertifiseringer innen området. Gå inn på vår kurskalender på dormakaba.no for å se hvilke kurs som finnes, eller ring oss på 06866 for mer informasjon.

www.dormakaba.no

Askøy VGS Nybygg og rehabilitering av Askøy videregående skole gir en økning av kapasitet fra dagens 500 til 1100 elever innen studiespesialiserende og yrkesfag. Skolen er første nybygg basert på områdeplan for Myrane som skal rydde opp i infrastruktur og legge til legge til rette for utvidelse av dagens offentlige tjenesteyting, boliger og næring. Byggearbeidene for infrastruktur og nytt idrettsbygg med svømmehall i regi av Askøy kommune er startet høst 2023.

Askøy kommune og Vestland fylkeskommune utarbeidet i samarbeid en mulighetsstudie for foredling av funksjoner på byggetomten med avtale om makebytte slik at byggearealer ble utnyttet best mulig. Området skal være et kraftsentrum for skole idrett og frivillige organisasjoner.

Askøy videregående skole består av et nybygg på ca 14.000 m2 og rehabilitering på 5 000m2med undervisningsarealer for yrkesfag og teorifag, ny kultursal for Askøy kommune med plass til inntil 500 personer, leieareale for Askøy kommune, voksenopplæring.

Nybygget har vært oppført med krav til BREEAM Excellent og 90% av konstruksjoner over bakken i tre. Prosjektet er ferdigstilt med systemastisk ferdig stillelse av de tekniske anlegg.

Nybygget ble overlevert fra entreprenør mai 2023 og rehabilitering ferdigstilles mai 2024.

Foto: HLM Arkitekter AS

arkitektur as

N o 4 2023

ASKØY VIDEREGÅENDE SKOLE –

119

TEKST THOR LYNNEBERG FOTO DIVERSE

Askøy vgs:

Vil vise frem aktiviteten Før ble yrkesfag gjemt bort i et verksted på baksiden.

Slik blir det ikke på den nye flerbruksskolen sentralt i Askøy.

Folk skal se hva som skjer i byggene.

Den nye skolen blir bygget på Myrane, der den gamle skolen også var.

Arealet øker fra 10 000 til 15 000 kvadratmeter, med plass til langt mer aktivitet enn undervisning.

– Vi utvider kapasiteten fra cirka 600 til nærmere 1000 elever. Det var et behov for å øke kapasiteten på skolen, samt bedre kvaliteten på bygget for verkstedsfagene, pluss at dette er et knutepunkt i Askøy kommune – der det skjer ganske mye, forteller prosjektleder Halfdan Wiberg hos byggherre Vestland fylkeskommune.

– Det ble laget en områdeplan, som skulle bedre forholdene trafikkmessig og overholde miljøkrav for byggearealer.

Det kommer derfor en helt ny vei, i forbindelse med en ombygging av veisystemet som skulle gjøres i området.

Askøy kommune skulle også bygge en helt ny idrettshall. Økning av kapasiteten på idrettshall er en forutsetning for å øke antall elever på skolen. Vi har dessuten laget en kultursal. Salen ligger integrert i den videregående skolen, pluss at vi leverer et leieareal for voksenopplæringen.

– Det store nybygget ble overtatt i mai.

Så skal de 5000 kvadratmeter som blir rehabilitert på nordsiden, være ferdig mai neste år. De pågående veiarbeidene i området blir trolig gjort ferdig i løpet av 2024. Helt ferdige med alt blir vi i 2026, mener Wiberg.

Løfter frem yrkesfag Den nye videregående skolen er på totalt 14 000 kvadratmeter. Skolen tilfredsstiller kravene til passivhus, og er godkjent

som et Breeam Excellent-bygg, ifølge total-teknisk rådgiver Multiconsult.

På taket er det solceller i tillegg til byggets varmepumper, og 90 prosent av skolens bærende elementer over grunnmur er bygget i tre.

– Vi synliggjør aktiviteten som skjer på yrkesfag. Arkitekten har tegnet en stor plass, som har flere funksjoner, blant annet for adkomst og utearealer.

Plassen ligger veldig integrert i skolen.

De fleste elevene ankommer via denne plassen, og går så inn i skolen.

– Det er en veldig god struktur i dette prosjektet. Du forstår intuitivt hvor du skal.

Det er en leselighet i arealstrukturen som jeg synes er veldig bra. For eksempel ser du lett hovedinngangen. Du går gjennom den, og rett til venstre ligger resepsjonen, til høyre finner du kantinen. Fortsetter du til venstre, når du kultursalen. Fortsetter du rett frem, ender du opp i biblioteket, administrasjon og du finner adkomsten til verkstedsfunksjonene. Det er en ryddighet og en struktur i dette som jeg er veldig fornøyd med. Det er lett å finne frem, synes Wiberg.

– Det er også spennende at vi bygger i tre, og vi har et veldig godt samarbeid med entreprenør om dette med teknisk ferdigstillelse. Vi hadde et løp om når det skulle være ferdig, og testingen skulle starte. Nå viser det seg at vi har lite reklamasjon i etterkant, og det er vi veldig fornøyde med. Brukerne er også veldig godt fornøyd.

Ville ikke forstyrre underveis Veidekke er totalentreprenør i prosjektet, og prosjektleder for dem er Anders >>

– ASKØY VIDEREGÅENDE SKOLE

Foto: Pål Hoff HLM Arkitekter

120

N o 4 2023

N o 4 2023

ASKØY VIDEREGÅENDE SKOLE –

121

– Vi synliggjør aktiviteten som skjer på yrkesfag. Det er også en veldig god struktur i dette prosjektet. Det er en leselighet i arealstrukturen som jeg synes er veldig bra.

Halfdan Wiberg

Vi bygger for fremtiden Veidekke Entreprenør AS er stolt totalentreprenør av Askøy VGS. Vi ønsker å takke Vestland Fylkeskommune for oppdraget, og de øvrige aktørene på prosjektet for et godt samarbeid.

veidekke.no

HLM arkitektur as har gjennomført prosjektet Askøy vgs fra konkurranse til ferdigstilling.

Vi takker byggherre, entreprenør og rådgivere for et godt samarbeid og gratulerer Askøy med en flott nye skole!

N o 4 2023

Marum Flaa. Han mener det vanskeligste har vært at skolen er i full drift mens de jobber.

– Mens vi reiste nybygget, var det full drift i den gamle skolen. Nå er det motsatt, mens vi holder på med rehabiliteringen av det eksisterende bygget. Det gir oss utfordringer med tanke på brannsikring, samt tiltak mot støy. Jobben kommer også med litt justeringer, blant annet på grunn av ulike høydenivåer i nytt og gammelt bygg, sier Flaa.

– Helt i starten hadde vi dessuten en temmelig omfattende omlegging av teknisk infrastruktur i bakken. Da la vi om alt av vann og avløp, samt høyspent.

Det var utfordrende. På det meste holdt vi på i åtte til ti meter dype grøfter. Dette skjedde på høsten, og det kommer jo da med typisk vestlandsk høstvær.

ASKØY VIDEREGÅENDE SKOLE –

123

90 prosent treverk – I nybygget utgjør hele 90 prosent av de bærende konstruksjonene treverk. Det er reist i massiv- og limtre. Det kom med nye problemstillinger for oss. Vi er ikke så godt vant til å bygge med slike materialer.

Vi måtte tenke annerledes når det gjelder krav til støydemping og brannsikkerhet, fortsetter Flaa.

– Vi har hatt et veldig godt samarbeid, både med fylket som byggherre, og arkitekt og rådgivere. Det har vært et både tett og godt samarbeid, synes jeg. Alt i alt har vi endt opp med et flott prosjekt, som vi leverer til tross for utfordringene vi har hatt underveis.

Hedda Fjermestad Aase hos HLM Arkitektur omtaler skoleprosjektet som ambisiøst, særlig når det gjelder å bruke tre som materiale. >>

Foto: Pål Hoff HLM Arkitekter

124

Arkitektene har lang erfaring med å bygge med tre, men dette er det første skoleprosjektet der én av forutsetningene var at det skulle konstrueres og bygges i 90 prosent tre.

– Utfordringene ligger i grensesnittet mellom tre som materiale, med sine egenskaper, og de kravene som stilles for skoler til blant annet akustikk og lyddemping. Kravene er temmelig strenge, og det er mer krevende å innfri disse i et trebygg enn det ville vært i et tradisjonelt betongbygg. Vi løste dette i fellesskap med de andre involverte i prosjektet, og vi har kommet opp med gode, konstruktive løsninger.

– Vi er godt fornøyd med at vi har fått mer synlig tre. Det som ofte skjer i trebygg – på grunn av lyd- og brannkrav – er at treet ikke blir så synlig i sluttresultatet.

Vi har fått det til, blant annet i godt samspill med Multiconsult, slik at vi har kunnet vise frem mest mulig av det flotte trematerialet som skolen er bygget på.

Tre har også gunstige egenskaper for inneklima. Det kommer ikke så godt frem i de tekniske kravene, men treets «hydroskopiske egenskaper» - som det heter gjør inneluften bedre. Det gir fordeler, både for inneklima, og den sanselige opplevelsen av å være til stede der.

Viktig med rehabilitering – Det er viktig og givende å rehabilitere eldre bygg, og på den måten gi dem lenger levetid. I dette tilfellet snakker vi imidlertid om et gammel bygg i betong, som bygges sammen med et nybygg i tre.

Det kom med flere utfordringer, blant annet ulike etasjehøyde. Vi er godt fornøyde med løsningene vi har valgt, blant annet en romslig trapp i massivtre, som knytter sammen nytt og gammelt bygg. Trapperommet til er blitt flott, og hovedtrappen som den heter, gir god lesbarhet i bygget, mener Aase.

– Vi er mest fornøyd med selve utformingen av bygget. Vi har fokusert >>

– ASKØY VIDEREGÅENDE SKOLE

N o 4 2023

N o 4 2023

ASKØY VIDEREGÅENDE SKOLE –

125

– Vi er mest fornøyd med selve utformingen av bygget. Vi har fokusert på å vise frem yrkesfagene. Vi ville gjøre den aktiviteten mer synlig, og det synes jeg vi har fått til.

Hedda Fjermestad Aase

xxx

126

– ASKØY VIDEREGÅENDE SKOLE

N o 4 2023

– I nybygget utgjør hele 90 prosent av de bærende konstruksjonene treverk. Det er reist i massiv- og limtre. Det kom med nye problemstillinger for oss. Vi måtte tenke annerledes når det gjelder krav til støydemping og brannsikkerhet.

Anders Marum Flaa

Anders Marum Flaa

på å vise frem yrkesfagene. Vi ville gjøre den aktiviteten mer synlig, og det synes jeg vi har fått til. Jeg husker jo fra min egen skolegang at yrkesfagene gjerne ble «gjemt bort» i verksteder, som typisk lå for seg selv eller på skolens bakside. De fikk aldri «grom-plassen», eller noe særlig synlighet. Her har vi imidlertid gitt yrkesfagene full eksponering, blant annet fra en solrik uteplass, hvor det er lagt opp til rikelig med plasser til læring innen bygging og mekking.

Mye trafikk utendørs Det har vært utfordrende å få alt på plass, også utendørs, forteller prosjektleder Stina Karlsson hos Smedsvig Landskapsarkitekter. De jobbet mye for å få plass til alle funksjonene som skal inn.

– En av de viktigste tingene å få på plass i dette prosjektet har vært «verkstedsplassen», som er et stort, åpent område i

tillegg til «friplassen» eleven ellers har når de ikke er inne til undervisning. Verkstedsplassen er på et vis en stor asfaltflate, der det i utgangspunktet var ønskelig å få flere funksjoner inn. Det ble en litt vanskelig balansegang mellom myke trafikanter som oppholder seg på plassen, og alle de som skal kjøre lastebiler inn der, i forbindelse med varelevering.

– Det ble en kabal, som vi måtte få til å gå opp. Selv om det kanskje ikke ser slik ut, når du står der. Det er på et vis to ulike brukergrupper. Du har de myke trafikantene, ubeskyttede elever, lærere og andre ansatte. I tillegg har du varelevering; større biler og lastebiler, som skal levere det skolen trenger av varer.

Dessuten har en skole med yrkesfag et behov til å få materialer tilkjørt, samt at virksomheten genererer avfall som må hentes. Det er altså mye tung transport på området. /

Protan Entreprenør takker Veidekke for tilliten og det gode samarbeid i prosjektet!

Protan Entreprenør AS har utført taktekkingen på prosjektet. På hovedtak er det blitt levert og montert Protan-folie av typen Titanium+. På terrasse er det levert og montert Protan-folie av typen G-folie.

PROTAN ENTREPRENØR AS AVD BERGEN 5106 Øvre Ervik, Norway | bergen@protan.no protanentreprenor.no

Heidelberg Materials er stolt leverandør av prefabrikkerte betongelementer til Askøy VGS. Vi ønsker å takke Veidekke for oppdraget og tilliten.

prefab.heidelbergmaterials.no

N o 4 2023

REHABILITERING –

129

TEKST KJETIL S. GRØNNESTAD FOTO DIVERSE

Transformeres til å bli tilpasningsdyktig Når Veidekke flytter ut av Skabos vei 4 på Skøyen, skal eier SpareBank 1 Forsikring, sammen med LINK Arkitektur, forvandle et tidstypisk kontorbygg fra 90-tallet om til et bærekraftig bygg tilpasset fremtidens krav.

– Vi har vært på befaring og ble overrasket over hvor godt det har holdt seg. Bygget har god teknisk kvalitet til å være fra den perioden, sier Gerhard Linder, utviklingssjef i LINK Arkitektur.

Endret kontorbehov Siden leietakeren flytter ut, åpnes muligheten til å rehabilitere bygget slik at det oppfyller dagens krav.

Selv etter at pandemien er over, er det tydelig at Covid satte sine varige spor.

Hjemmekontoret er kommet for å bli, og mens kun et fåtall var på Skype i «gamle dager», er alle på Teams nå.

– Mange eldre kontorbygg har for mange store møterom, mens det nå er større behov for flere mindre fokusrom til Teams-møter, sier Linder.

Samtidig har arbeidsplassen gått mer fra å være et sted å jobbe, til stedet selskap og medarbeidere bygger bedriftskultur.

– Analyser viser at samtidighet, hvor mange som er på arbeidsplassen samtidig, ofte er under 50 prosent, sier Linder.

Det betyr at mange leietakere har feil areal og ubrukte kvadratmetre der lys, oppvarming og ventilasjon står på uten at noen får glede av de forbrukte kilowattimene.

Smart transformasjon Med dette grunnlaget vil Lena-Marie Brandt-Kjelsen, prosjektsjef i Sparebank1 Forsikring, ha bærekraftig transformasjon for å sikre optimal verdiskaping. >> Gerhard Linder. Foto: LINK Arkitektur/Wenche Hoel-Knai

130

– REHABILITERING

– Bygget skal ikke rives, men revitaliseres med ombruk i fokus, sier hun.

Transformasjonen skal skje ved blant annet å velge materialer med lavt karbonavtrykk, resirkulerte komponenter og energieffektive system. Det kan også bli aktuelt å produsere fornybar energi med solceller.

Dette skal bli et smartbygg, med system for styring av energi og vann.

Energibruken skal bestemmes av bruksmønsteret.

– Vi har allerede investert i en digital plattform som optimaliserer energibruk, kutter kostnader og overvåker eiendommene. Overvåkning og optimalisering av

N o 4 2023

eiendommene skjer i sanntid ved bruk av digitalisering og maskinlæring (KI).

Formålet er å effektivisere teknisk drift av eiendom og porteføljer, sier Brandt-Kjelsen.

Tilpasningsdyktig Covid revolusjonerte kontorarbeidsplassene med hjemmekontoret og Teams-møtene. Ingen vet hva neste revolusjonen innen kontorbygg blir.

Det man kan gjøre, er å forberede byggene til å kunne takle fremtidige behov.

Derfor blir tilpasningsdyktighet et sentralt stikkord når Skabos vei 4 ska >>

N o 4 2023

REHABILITERING –

131

– Vi har allerede investert i en digital plattform som optimaliserer energibruk, kutter kostnader og overvåker eiendommene.

Lena-Marie Brandt-Kjelsen

Foto: Sparebank 1 Forsikring Lena-Marie Brandt-Kjelsen Foto: Morten Bergene

132

flyttes fra 90-tallet og inn i fremtiden.

Bygningen skal designes slik at den kan tilpasses andre behov og nye brukerkrav.

– Modulære konstruksjoner og fleksible innredningsløsninger vil gjøre det mulig å tilpasse bygningen til ulike formål.

Dette vil bidra til å forlenge levetiden til bygget, og minimere behovet for riving ved endringer, sier hun.

Mange mulige tiltak Transformasjon av Skabos vei 4 er fortsatt på planleggingsstadiet. Det fysiske arbeidet på det 14 762 kvadratmeter store kontorbygget som ble bygget i 1998, starter etter at Veidekke flytter ut i 2025.

Ifølge Linder vil LINK arkitekter koordinere ambisjonene sammen med SpareBank 1 Forsikring slik at dette går fra å være et «brunt» bygg i henhold til taksonomien til å få en energiklasse som gjør det «grønt».

Utenom eventuelle solceller og intelligent energistyring, kan energibehovet reduseres med mer effektiv ventilasjon (muligens naturlig ventilasjon), og bedre fasader slik at bygget ikke lekker varme som ved å sette inn nye vindu med lavere U-verdi. Siden kravene til dagslys er

– REHABILITERING

N o 4 2023

skjerpet siden byggeåret, blir det viktig å ta bedre vare på dagslyset.

Ved å bevare mye av det eksisterende bygget, reduseres klimaavtrykket betraktelig.

– Det er litt tidlig å konkludere, men vi ser for oss å beholde mye av fasader, dekker og søylekonstruksjoner. Det er viktig å beholde det man kan beholde, samtidig som bygget transformeres og får en helt ny karakter. Øvelsen er å finne ut hvordan vi med gode grep kan få en gammel fasade til å fremstå som ny og moderne, sier arkitekten.

Inviterende I dag er Skabos vei 4 et rent kontorbygg ved E18, vis-à-vis Bygdøy. I en ny områderegulering for Skøyen har bystyret i Oslo kommune ambisjon om at nye Skøyen skal utvikles til å bli et levende og aktivt byområde med blanding av bolig, næring og service. Altså bli mer urbant.

I tråd med den ambisjonen, kan også Skabos vei 4 åpnes opp på gateplan slik at publikum inviteres inn.

– Bygget skal fremstå som mer utadrettet ved å transformere uteområder og første etasje, bekrefter Brandt-Kjelsen. /

Foto: Paulina Cervenka

Solid fagkompetanse innen rehabilitering og ombruk Norconsult er et ledende nordisk rådgiverselskap som kombinerer ingeniørfag med arkitektur og digital kompetanse.

Gjennom nyskaping og innovasjon søker vi stadig etter mer bærekraftige, effektive og samfunnsnyttige løsninger.

Vi har støttet byggherre Entra med å nå deres høye miljøambisjoner for Kongens gate 87 i Trondheim. I tillegg til besparelsen i gjenbruk av fasade og bæresystem, er miljøet spart for 100 000 kg Co2ekvivalenter grunnet ombruk. Dette er varig arkitekur i praksis.

Every day we improve everyday life

Norconsult

Kongens gate 87, Trondheim - Foto Matthias Herzog

Untitled-2 1

Nytt prisgunstig alternativ for næringsbygg

TOSHIBA DIGITAL INVERTER CLASSIC De nye Toshiba næringsmaskinene tar utgangspunkt i den driftssikre Digital Inverter-serien, og er vår mest kostnadseffektive og kompakte modellserie for næringsbygg. Med en betydelig lavere pris er dette en meget konkurransedyktig løsning for komfortkjøling.

De største maskinene kan tilkobles opptil tre innedeler per utedel.

Dette gir mulighet for meget god spredning av temperaturregulert luft.

Maskinene er klargjort for styring av ekstern spisslast. Toshiba Digital Inverter Classic er et prisgunstig alternativ med inverterstyrt kompressor og turtallsregulert viftemotor på utedel.

For mer informasjon og bestilling: abkqviller.no

Oslo | Bodø

|

Larvik

|

Hamar

|

Bergen

|

Stavanger

23 17 05 20

post@abkqviller.no

|

|

Trondheim

Fredrikstad

|

Ålesund

N o 4 2023

YTRE ARNA SKULE –

TEKST KJETIL S. GRØNNESTAD FOTO HÉCTOR PIÑA BARRIOS

Gamle Ytre Arna skule skal bli som ny Når den verneverdige barneskolen fra 1953 skal rehabiliteres, blir det som kandidat for FutureBuilt.

Bergen kommune har skrevet intensjonsavtale med FutureBuilt når Ytre Arna skule skal totalrehabiliteres.

– Kommunen skal oppfylle de obligatoriske kriteriene i dette programmet og to tilvalgskriterium valgt for prosjektet.

Sammen med FutureBuilt ønsker vi at prosjektet skal gi et bedre bymiljø, sikre en bærekraftig prosjektgjennomføring og redusere klimagassutslippene, forteller Magne Rønning Eikeland, prosjektleder for Bergen kommune.

Passer for FutureBuilt FutureBuilt ble etablert i Bergen høsten 2022. I februar i år ble Tordur Bryngeirsson prosjektleder for FutureBuilt i vestlandsbyen.

– I tillegg til obligatoriske kriterier som skal oppfylles i alle prosjekt, skal det velges to tilvalgskriterier som skal spille sammen med prosjektet. For Ytre Arna skule er det valgt «sirkulære bygg» og «landskap». Det passer godt på Ytre Arna skule, sier Bryngeirsson. >>

135

136

– YTRE ARNA SKULE

N o 4 2023

Prosjektet bygger på en kartlegging fra 2012/13 som viste at skolen hadde et vesentlig etterslep på vedlikehold, samt en mulighetsstudie fra 2015. Detaljene for rehabiliteringen er ikke klare ennå. De skal utformes i en kommende samspillfase som skal sikre at skolen skal nyttes til sambruk og flerbruk på tvers av generasjoner, lag og organisasjoner. Skolen er et samlingspunkt for tettstedet utenfor Åsane, og skal være et forbildeprosjekt innen klima og miljø. Samtidig som det ikke skal være for dyrt.

Sirkulære ambisjoner Det legges opp til sirkularitet av materialer og reduksjon av avfall. Så langt det er mulig skal bygningskroppen bevares og utnyttes slik den står i dag. Bygningsdeler som må fjernes ønskes ombrukt i dette eller i andre av kommunens prosjekter.

– Mye av CO2-innsparingen ligger i bevaringen av det eksisterende bygget.

Gjenbruk har også verneverdi. Her finnes mange fine kvaliteter og detaljer å ta vare på, sier Bryngeirsson.

Han sammenligner gjenbruk av bygningselement med det å arve. For når man arver noe, for eksempel et møbel, tas det med over i en ny setting og får slik ny verdi.

– Det blir spennende å se hvordan element kan gjenbrukes på denne skolen, sier Bryngeirsson som tror at selv om skolen skal bli god som ny, likevel vil være godt gjenkjennelig fra slik den ser ut i dag.

Men om- og gjenbruk til tross. Noen nye bygningselement vil det bli. Det skal i så fall være materialer som selv kan bli sirkulære en gang i fremtiden.

– Nye bygningselementer skal også kunne monteres på en slik måte at de kan demonteres og ombrukes i senere prosjekt, sier Eikeland. >>

– Nye bygningselementer skal kunne monteres på en slik måte at de kan demonteres og ombrukes i senere prosjekt.

Magne Rønning Eikeland

N o 4 2023

YTRE ARNA SKULE –

137

Magne Rønning Eikeland Foto: Betty Kippenbroeck/ Bergen kommune

Tordur Bryngerisson Foto: Ines Moco Pereira

138

– YTRE ARNA SKULE

Energi Et grep for å redusere byggets klimagassutslipp er å redusere skolens behov for energi blant annet ved å begrense varmetapet. En enkel løsning på det er å bytte til nye vindusglass med lavere U-verdi.

– Vi diskuterer også om vi skal bruke isokalk, som er en slags puss som inneholder isolering. Men vi har ikke bestemt oss ennå, sier Bryngeirsson.

Installasjoner som skal inn, skal være energieffektive. Det planlegges også at skolen skal produsere deler av eget energibehov selv.

N o 4 2023

– Det kan bli solceller. Eller bergvarme kombinert med varmepumper. Eller en kombinasjon av begge deler. Dette er imidlertid ikke bestemt ennå, sier Eikeland.

Venter på erstatningsskole Ytre Arna skule tilfredsstiller ikke dagens krav til standard, hverken med hensyn til inneklima, universell utforming eller utforming av areal generelt. Men elever og lærere må smøre seg med tålmodighet noen år til, for den planlagte totalrehabiliteringen blir så omfattende at den ikke kan gjøres samtidig med at skolen er i drift. Derfor må arbeidet vente til avlastningsskolen for elevene fra Ytre Arna skule er ledig. Det skjer når elevene på nåværende Garnes ungdomsskole flytter inn i nye Garnes ungdomsskole i løpet av 2026.

Gangen frem til ferdig rehabilitert skole er først en samspillfase med utforming av et skisseprosjekt våren 2024. Deretter utvikles prosjektet, med konkretisering av rehabiliteringstiltak i 2024 og 2025. Det fysiske arbeidet starter når elevene flytter ut i 2026.

Innflyttingen i den «nye» skolen planlegges til sommeren 2028.

– Håpet er at andre kan lære av prosjektet og at vi kan bidra til en mer bærekraftig byggenæring, sier Eikeland. /

DIN LEVERANDØR AV INNEKLIMA TJENESTER

WWW.MIVENT.NO

Enklere administrasjon av nøkler og nøkkelfrie fellesdører. Start med digitale nøkler i dag.

Les mer på www.keyfree.no

Uten navn 1 1

15.09.2023 17:14

STOPP VANNLEKKASJEN – SPAR MILJØET En vannlekkasje kan fort koste dyrt, både for deg og miljøet. Med Waterguard sikrer du hjem mot vannskader, og gjør det både tryggere og mer miljøvennlig.

Les mer på waterguard.no

N o 4 2023

ÅRETS UNGE RÅDGIVER –

141

TEKST KJETIL S. GRØNNESTAD FOTO ERIK BURÅS /FREMTIDENS BYGGENÆRING

Stas å vinne – Jeg ble overrasket, glad og ydmyk, men også stolt over at arbeidet verdsettes, sier Håkon Duus som ble kåret til Årets Unge Rådgiver under høstkonferansen til Rådgivende Ingeniørers Forening RIF.

Siden 33-åringen jobber med solenergi og energilagring i Multiconsult, synes han det er ekstra spennende at kåringen skaper oppmerksomhet om fornybar energi.

Sol + batteri = sant Han jobber med prosjekt på steder som Svalbard, Antarktis, Mosambik og Zanzibar. Det ser ulikt ut, men selv om noen har snø og andre tropesol, har stedene også sine likheter. Duus sitt oppdrag er å integrere solenergi, kombinert med batteri, inn i det lokale energisystemet.

– Det er spennende å vise at fornybar energi passer i alle klima og på alle steder, sier Duus.

For i prinsippet er teknologien den samme: Som regel solceller og batteri kombinert med dieselaggregat, eller vindkraft.

– Det handler om hvordan vi skrur det sammen. Behovene er ulike på Zanzibar og på Svalbard. Vår oppgave som rådgivere er å finne ut hvordan energisystemet skal fungere for å dekke de lokale behovene. Riktig dimensjonering og styring er essensielt, sier han.

Billig strømproduksjon Svalbard byr ikke på solenergi om vinteren. Etter at kullkraftverket stengte, står diesel for det meste av kraftproduksjonen. Men i mars-september, ikke minst når midnattsolen skinner, kan det produseres mye solenergi.

– Solenergien på Svalbard brukes når vi får den. Vi lagrer ikke solenergien i et enormt batteri for vinteren, men batteriet gjør at dieselgeneratorene driftes bedre, og at vi får bedre utnyttelse av solenergien når den er der, sier Duus. >> Håkon Duus

142

N o4 2023

– ÅRETS UNGE RÅDGIVER

– Vår oppgave som rådgivere er å finne ut hvordan energisystemet skal fungere for å dekke de lokale behovene. Riktig dimensjonering og styring er essensielt.

Håkon Duus

N o4 2023

ÅRETS UNGE RÅDGIVER –

143

144

– ÅRETS UNGE RÅDGIVER

N o 4 2023

– Jeg tror fullt og helt på prosjektene jeg jobber med. Solenergi kombinert med batteri spiller allerede en sentral rolle i kraftsystemet over hele verden, og vil bli enda viktigere i fremtiden.

Håkon Duus

En fordel med plassering så langt nord, eller sør, kan avleses på gradestokken.

For solceller liker kulde.

– På grunn av kulden produserer et solcellepanel like mye strøm, i løpet av et helt år, på Antarktis som det gjør i sentrale deler av Tyskland, hevder han.

Energipriser taler også til solcellenes fordel i polområdene. Det er dyrt å frakte diesel. Solceller derimot, fraktes kun én gang. Deretter produserer de «gratis» strøm i minst 25 år.

Lignende system finnes i Øst-Afrika, der mindre batteri, kombinert med dieselaggregat, sikrer strømforsyningen.

Men nær ekvator er det natt og dag, ikke sommer og vinter, som bestemmer når det produseres solstrøm, og når batteri og diesel trer inn som backup.

– Vi jobber med å finne fornuftig batteristørrelse for de ulike lokalitetene, sier han.

Nyttig i Norge Mens polområdene har off-grid system, integreres solcellene og batteriene i Øst-Afrika inn i eksisterende strømnett.

Denne ekstra støtten fra solenergi lagret på batteri gjør det mulig å øke det lokale energiforbruket. Erfaringene fra Afrika tror Duus kan overføres til norske forhold.

– Mange næringsparker i Norge har meldt inn økt behov for kraft, men mange vil få nei fordi det ikke finnes tilgjengelig kraft. Det får en stor samfunnsmessig kostnad dersom bedriftene ikke kan vokse.

Da kan lokalproduksjon og lagring av

strøm være aktuelt. Solceller og batteri kan du få installert på et år. Det er bedre enn å vente på at nettet skal bygges ut.

Solenergi kombinert med batteri bør bli del av fremtidig nettplanlegging, sier han.

Samarbeid med naboen Bedrifter i samme næringspark kan ha ulike behov. Noen trenger kjøling, andre trenger oppvarming. Hvis juli måned er dimensjonerende for energibehovet, er solenergi ideelt. Men er januar dimensjonerende, har man mindre nytte av solcellene. Da er andre løsninger mer aktuelle, som batteri som lades opp via strømnettet om natten, eller fleksibilitet med laster som kan kobles ut.

– Mulighet for å koble ut laster, og utveksle energi lokalt mellom bygg, er løsninger som bør vurderes. I fremtiden må man ser ut over eget behov, sier han.

For det prosjektene i polområdene og Øst-Afrika viser, er at energi må fordeles for at samfunnet skal gå rundt.

– Jeg tror fullt og helt på prosjektene jeg jobber med. Solenergi kombinert med batteri spiller allerede en sentral rolle i kraftsystemet over hele verden, og vil bli enda viktigere i fremtiden, sier Håkon Duus, som i 2024 skal forsvare nasjonens ære i den internasjonale delen av konkurransen «Årets Unge Rådgiver».

– Jeg vet ikke hvor det skal holdes, annet enn at det er i Europa. Det er bare å brette opp ermene og gjøre en god jobb frem til da, sier han. /

SFS GROUP NORWAY AS / Fjellboveien 3 / NO-2016 Frogner / T +47 67 92 14 40 / no.sfs.com

Eneste i Norge!

Nå kan du sertifisere deg som samspillsleder!

Vi hjelper deg å lykkes med prosjekter – hver gang!

1 KURS 1: SAMSPILL SOM GJENNOMFØRINGSMODELL

LES MER HER

3

2

KURS 2: KULTUR, TEAM OG LEDELSE

KURS 3: SAMSPILLKONTRAKTER

EKSAMEN

Teknisk arrangør: qualitynorway.no

INGEN SKRAPING ELLER MALING - KVALITETSPRODUKTER I RESIRKULERBARE MATERIALER - SKAPT FOR Å VARE!

H-FASADER.NO

VEDLIKEHOLDSFRIE KVALITETSVINDU I PVC - SPARER BÅDE TID, PENGER OG MILJØET! H-vinduet+ har i over 30 år levert produkter utviklet for å tåle det tøffe norske klimaet, til fornøyde kunder over hele landet.

Vi fokuserer på bærekraftige løsninger. Det er derfor viktig for oss å levere resirkulerbare produkter, med høy kvalitet og lang levetid som sparer både tid, penger og miljøet!

hfasader.no

N o 4 2023

MAGASINPARKEN UNGDOMSSKOLE –

147

TEKST RIGMOR SJAASTAD HAGEN FOTO DIVERSE

Sikrer sosial og klimamessig bærekraft på den nye skolen Magasinparken ungdomsskole får solceller, bygges i massivtre, får skolegård på alle takene – og sklie ned fra nivå to.

Høsten 2025 skal rundt 700 elever få en splitter ny skole. Magasinparken ungdomsskole, med en kostnadsramme på 630 millioner kroner inkludert moms, er i rute høsten 2023, ifølge prosjektleder Rebecca Høynes i Nordre Follo kommune.

Magasinparken Ungdomsskole erstatter den tidligere ungdomsskolen i Ski sentrum. De 8000 kvadratmeterne skal bygges som kommunens første FutureBuilt forbildeprosjekt. Med det følger krav om Breeam-Nor Excellentstandard, og nær nullutslippsbygg (nZeb).

– Det er et spennende prosjekt med høye klimamål. Blant kravene fra FutureBuilt er blant annet 50 prosent klimagassreduksjon i forhold til sammenlignbare 2025-bygg. Byggeplassen skal være fossilfri, og 50 prosent er utslippsfri.

FutureBuilt-forpliktelser innebærer også at vi må ha et innovasjonselement. For vår del er det klimagassberegning også for uteområdet, sier Høynes.

Prosjektet får en nærmiljøpark som er tilgjengelig for nabolaget utenom skoletid.

Det blir også smarte bookingsystemer for å benytte skolen utenom skoletid, noe som legger til rette for merbruk og sosial bærekraft.

– Hvilke bærekraftstiltak i bygget vil du trekke frem?

– Vi skal ha solceller på fasaden på tak av tekniske rom. Det er boret en brønnpark, som skal forsyne skolen med energi.

Bygget settes opp i massivtre. Vi velger robuste materialer og løsninger med høy kvalitet og lang levetid. Deler av bygget skal være ombrukbart, og vi skal kartlegge inventar fra den gamle skolen og bruke mest mulig om igjen. Det blir også gjenbruk av betongheller ute, sier Høynes. >> Rebecca Høynes og Ahmad Saade. Foto: Silje Johanne Stavik

148

– MAGASINPARKEN UNGDOMSSKOLE

N o 4 2023

N o 4 2023

MAGASINPARKEN UNGDOMSSKOLE –

149

Prefabrikering Bygget kommer i prefabrikerte elementer, som gir mindre avfall på byggeplassen. Å nå målet om 50 prosent utslippsfri byggeplass kan være krevende, men er et viktig signal, mener Høynes.

– Som offentlig byggherre skal vi være med å sette krav som driver bransjen fremover, men samtidig må vi være realistiske når det gjelder hva markedet kan tilby. Det er store investeringer for de som skal gå til innkjøp av el-maskiner, sier hun.

Høynes forteller at Nordre Follo er i gang med å få et system for gjenbrukog ombruksmaterialer som forenkler prosessen med å bruke på nytt i kommunen.

– Vi følger med på hva som legges ut, og hvilke prosjekter kommunen har ellers.

For inventar begynner vi å få et godt system, men vi har hengt etter på byggematerialer. Dette håper vi å få på plass i kommunen på sikt, sier hun.

Sklir ned Prosjektet har vært kompleks, men en samkjørt gruppe har sørget for god fremdrift, forteller sivilarkitekt og prosjektleder for Arkitema, Mette Berg. De høye klimaambisjonene har gjort massivtre til det foretrukne materialet. Det mener Berg er positivt også på andre måter. Godt innemiljø, robusthet, god akustikk og mindre variasjoner i luftfuktighet og temperatur er blant argumentene som taler for massivtre.

– Tre gjør opplevelsen av å oppholde seg i rommet lunere. Byggherre har hatt som krav at det ikke skal brukes hvite farger, og vi har gått for rolige, duse farger som passer godt på en ungdomsskole, sier Berg. >>

Mette Berg Foto: Arkitema

150

– MAGASINPARKEN UNGDOMSSKOLE

N o 4 2023

– Vi har fokus på habitatvern og opprettelse av langsiktig artsmangfold på tomten.

Bernt Gåsland

Manglende areal på bakkenivå som følge av en høyspentledning gjør at det er tatt spesielle grep for å sikre tilstrekkelig med uteområder: Det er skolegård på alle takene. Ned fra skolegården på andre nivå, kommer det en kjempestor sklie!

– Sklien kom til etter møte med ungdomsrådet, som hadde ønske om det.

Jeg skal definitivt prøve den når den står ferdig, humrer Berg.

Solceller Betongheller som gjenbrukes er blant de landskapsarkitektoniske bærekraftsgrepene.

– Vi ønsker å gjenbruke så mye som mulig. En utfordring er at prosjekter ofte har stram fremdriftsplan. Gjenbruk fordrer at man har tid til å undersøke og få det inn i bygget, sier Berg.

– Fører gjenbruk til at man kan måtte velge løsninger man ellers ikke ville foretrukket, fordi bærekraft «trumfer» estetikk og praktiske forhold?

– Jeg tror vi må snu på det. Vi må se verdien av gjenbruk og tilpasse estetikken etter det. Arkitekturen må tenke nytt.

– Estetikk kan vel også komme i konflikt med klimaambisjoner når man velger solcellepanel?

– Hvert klassetrinn har sin egen inngang, disse er små tårn, og på gavlen er solcellene. Vi har prøvd å integrere dem på best mulig måte, og de er blitt fine veivisere til elevinngangene, sier Berg.

Naturmangfold HENT er totalentreprenør for prosjektet, som er en totalentreprise med samspill.

Prosjektleder i fase 1, Bernt Gåsland,

forteller at de har bred erfaring med å jobbe med Breeam-Nor Excellentsertifisering. HENT tilbyr også alternative miljøprogram til Breeam-sertifisering til byggherrer som har høye miljøambisjoner uten ønske om høye sertifiseringsgebyrer.

De har egen bærekraftsavdeling som de siste sju åra har vært rådgivere knyttet til energi-, miljø- og klimatiltak på HENTs prosjekter.

– Bærekraftsavdelingen består av svært dyktige medarbeidere, som har medvirket både i tilbudsarbeidet og prosjekteringen.

De var en god rådgiver for både byggherre og FutureBuilt, som roste dem for tiltakene som ble foreslått, sier Gåsland.

Lavkarbonbetong ble vurdert i bærende konstruksjon, men for å oppnå klimamålene, var massivtre den eneste løsningen. HENT har over tid etablert bred kompetanse i bruk av massivtre.

Gåsland ser at klimaambisjoner kan bidra til begrensninger når det gjelder mulighetene for å variere materialer på ulike prosjekt, men er trygg på at markedet finner løsninger på disse utfordringene.

Gåsland trekker også fram at bygget har lavt energibehov og høy energiproduksjon, hvor brønnpark og solceller dekker en stor del av energibehovet. Han nevner også tiltak knyttet til naturmangfold.

– Vi har fokus på habitatvern og opprettelse av langsiktig artsmangfold på tomten. Kartlegging, forslag og godkjenning fra økolog har vært nyttige hjelpemiddel. Overvannshåndtering med bruk av takvann til vanning av vegetasjon på takterasser er også utarbeidet som et økologisk tiltak for å øke diversiviteten i habitater, sier han. /

Bernt Gåsland Foto: HENT

LINEAR INDIVILED DIRECT/INDIRECT

LEDVANCE.NO

Kirkenes Barnehage Prosjektet omfatter bygging av ny barnehage i Kirkenes. Kirkenes barnehage ligger i et boligområde sør for Kirkenes sentrum. Tomta skråner fra Kronprinsens gate i nord-ost oppover mot Solheimsveien og E6 i sør-vest. I øvre del av tomta er det i dag ganske tett blandingsskog. Adkomst skjer fra Kronprinsens gate i nord-øst.

Barnehagen skal bygges etter TEK17, og i tillegg skal den oppfylle passivhusstandard. Totalt har prosjektet ca. 1630 m2 BTA Vi ønsker å takke alle aktørene på prosjektet for et godt samarbeid.

Foto: Tecto Entreprenør AS

N o 4 2023

KIRKENES BARNEHAGE –

TEKST THOR LYNNEBERG FOTO TECTO ENTREPRENØR AS

Kirkenes barnehage:

Ny hverdag for de minste Barn leker best med «varme» materialer, mener ekspertene. Litt ut på nyåret kommer den ekspertisen barnehagebarna i Kirkenes til gode.

– Kirkenes hadde tidligere en barnehage fra syttitallet i sentrum. Den ble bestemt revet, og ny skulle bygges på samme plass. Det er ingen andre sentrumsnære barnehager, så behovet er stort.

Prosjektleder i Sør-Varanger Kommune, Trond Egil Lundgren, forteller at kommunestyret vedtok å bygge en seks-avdelings barnehage, forberedt for en utvidelse til åtte. Den nye barnehagen er bygget etter passivhusstandard. Så er det boret etter jordvarme, noe som vil gi minimalt med fyringsutgifter på bygget.

– Det var en utfordrende tomt, fordi den er trang og bratt – slik at vi måtte bygge med sokkel. Personalet er i sokkelen, og avdelingene i første etasje – med inngang på øvre side. Så måtte vi legge om kulverten til elven fra førstevann, som lå der den nye barnehagen måtte bygges.

I Sør-Varanger er det mye leire, og det ble gjort mange grunnundersøkelser og vurderinger av tomten. Ingen vil ta noen sjanser etter Gjerdrum-ulykken, forteller Lundgren. På øvre side ble det fylt opp med en motfylling for å stabilisere grunnen.

– Tomten ligger lunt og fint til, med en stor skog ved siden av. Det er fine solforhold, og lite trafikk. Vi har fått til en god planløsning, med et fantastisk flott uteareal.

Lokal arbeidskraft Totalentreprenøren har valgt å engasjere stort sett bare lokal kompetanse og arbeidskraft. I kommunen er de glade for at det meste bygges på plassen, og ikke kommer i seksjoner fra andre land.

Kenneth Helgesen Einvik er prosjektleder hos Tecto Entreprenør AS. >>

153

154

– KIRKENES BARNEHAGE

N o 4 2023

N o 4 2023

Han mener kvikkleire er ikke ekstremt vanskelig, så lenge geoteknikere går inn og kartlegger, analyserer og håndterer slike forhold.

– Når det foreligger en løsning på problemet, og vi har arbeidstegninger vi kan forholde oss til, så blir det litt som med alt annet vi bygger. Byggherre ønsket videre at dette skulle bli et passivhus, og det gjør byggingen litt mer omfattende.

Men vi har bygget passivhus også tidligere, så dette har vi erfaring med.

– Det har vært krav til materialbruk og klimagassutslipp, og på oss virker det som om leverandørene er gode til å tilpasse seg. Vi har egentlig valgt materialer vi vanligvis benytter oss av, og så ser vi at det er godt nok for kravene som kommer med et passivhus som dette. Det er gøy å se.

– Det er en krypkjeller i bygget. Teknisk anlegg var i de opprinnelige planene delvis plassert i den kjelleren. På grunn av problematikken med kvikkleire er det anlegget nå flyttet, slik at vi er helt sikre på at det er stabilitet i området. Vi regner med å bli ferdige med vårt arbeid innen utgangen av året, mener Helgesen Einvik.

– Vi bygget en barnehage i Mehamn for noen år siden, og avstandene her oppe er store. Det gjør at det er ekstra gunstig for oss å kunne gjøre bruk av lokale underentreprenører. Det koker selvsagt til en viss grad ned til et budsjettspørsmål, men det er også et ønske vi strekker oss

KIRKENES BARNEHAGE –

155

etter, å benytte lokal kompetanse og arbeidskraft.

– Vi har også knyttet til oss tre flykninger fra Ukraina. Vår anleggsleder på byggeplassen, Brede Sæther, ble forespurt. Han snakker også russisk.

Vi ansatte dem i prosjektet, som hjelpearbeidere.

Sæther forteller at den første som dukket opp på anlegg har erfaring som maskinkjører fra hjemlandet. Han ville ikke «gå å slenge» i kirkenes.

– Totalt har vi knyttet til oss tre fra Ukraina. Sistemann kom også på eget initiativ. Det er flinke folk. De er arbeidssomme, og de har vært et godt tilskudd.

Vi ønsker å kunne ansette dem fast, men det er vanskelige tider i byggenæringen, dessverre.

Valgte «spennende» materialer Linda Nielsen har vært prosjektleder for Verte Landskap & Arkitektur AS. Hun synes løsningene de har valgt er vellykkede. Det er for eksempel blitt et fint skille mellom arealene der det er barn, og trafikk på et annet, separat område.

– Vi har stort sett detaljtegnet fra det som var fra før, men jeg vet at noe er hentet fra en barnehage i Mehamn. Den er veldig lik den vi bygger her i Kirkenes.

Jeg liker at vi har tatt med ideen derfra at barna har mulighet til å løpe litt rundt oppe og nede i bakken, og at de dermed har litt ulike områder å bevege seg i. >>

– Tomten ligger lunt og fint til, med en stor skog ved siden av. Det er fine solforhold, og lite trafikk. Vi har fått til en god planløsning, med et fantastisk flott uteareal.

Trond Egil Lundgren

156

– Vi har vært veldig fornøyd med at vi har kunnet jobbe mye med materialer.

Vi har selvsagt forholdt oss til gjeldende krav, men vi har samtidig hatt muligheten til å velge materialer vi tror er spennede for barn. Både voksne og barn, egentlig.

Vi fikk også en tilleggsoppgave, som gjelder anskaffelse av møbler. I den sammenheng har vi hatt en tett dialog med de ansatte i barnehagen, og teknisk avdeling i kommunen.

– Vi så blant annet på hvor mye av det som allerede er iden eksisterende barnehagen som kan brukes videre, og hva som trengs av nye ting. Vi har derfor involvert både arkitekt og interiørarkitekt på dette. I sum har alt dette gjort at vi har kunnet bidra på en helt annen måte enn hva vi ville kunne gjøre uten så tett dialog med brukerne og de andre.

Barn liker det bratt Hos HUS Arkitekter forteller parter og sivilarkitekt Tom Forsberg at kommunen

– KIRKENES BARNEHAGE

lurte på om de kunne hjelpe dem å tegne en barnehage i Kirkenes sentrum, bygget på tilsvarende løsninger som de hadde vært med på å bygge tidligere på skytterhusfjellet i Kirkenes.

– Kommunen var veldig fornøyd med den løsningen. To og to avdelinger er slått sammen, slik at det blir flere personale å fordele tilstedeværelsen på – både om morgenen og på ettermiddagen. Det er en stor fordel, dersom noen er syke eller på annet vis indisponible. Antall «steder» for ulike aktiviteter blir også flere med denne løsningen.

– Det viktige når vi bygger for små barn er at vi lager inne- og utearealer som er litt forskjellige. Det er viktig at vi gir barna litt utfordringer, og at de har godt lys og god utsikt. Barna bør også se masse fine farger, overflater og fine møbler. Samtidig skal det være trygt og godt, og litt hjemlig. Vi bruker derfor mye tre, og «varme» materialer. /

N o 4 2023

Tecto Entreprenør AS er en allsidig entreprenørbedrift lokalisert i Alta. Vi utfører det meste innenfor bygg og anlegg, og våre markedsområder er Finnmark og Troms.

Tecto Entreprenør AS takker Sør-Varanger Kommune for oppdraget.

Verte har bistått med interiøret, samt detaljprosjektering, for Kirkenes barnehage.

Takk til Sør-Varanger kommune og Tecto Entreprenør for godt samarbeid.

Ta kontakt for uforpliktende tilbud - 78 44 30 33 - verte.no

Dører som gjør livet tryggere.

I blant er en dør viktigere enn man skulle tro. Den er for eksempel helt avgjørende når man vil skape trivsel og trygghet på et eldrehjem.

Det er derfor vi produserer alle våre dører med et klart formål. Å stoppe flammer, dødelige branngasser og støy. Å redde liv.

Men dette med dører er ikke så enkelt som det kan se ut som.

Derfor hjelper vi deg gjerne med det du trenger for at prosjektene dine skal lykkes. Du kan trygt støtte deg på vår kunnskap uansett hvor du er i prosessen. På den måten unngår du unødvendige kostnader og ubehagelige overraskelser.

Les mer på daloc.no

N o 4 2023

AKUSTIKK –

TEKST RIGMOR SJAASTAD HAGEN FOTO ROCKFON

Helsirkulære steinullprodukter gir bedre arbeidsmiljø Støy og dårlig akustikk utgjør en helserisiko på arbeidsplassen. – Dårlig akustikk påvirker helsen negativt, det reduserer effektivitet og prestasjoner.

Rockfon er en del av ROCKWOOL Group, og er blant verdens ledende leverandører av akustiske produkter og løsninger basert på steinull. De ble etablert i 1962 og har rundt 600 ansatte fordelt på 25 kontorer og 9 produksjonsland. Steinar Pjaaka er key account manager og Espen Larsen er distriktssjef i Rockfon. De forteller at produktene til Rockfon skal bidra til å øke velvære, produktivitet og trivsel ved å absorbere bakgrunnsstøy. På den måten blir konsentrasjon, trivsel, effektivitet og samarbeid på arbeidsplassen bedre.

– Fleksibilitet, trivsel og fokus på bærekraft har blitt et must innen kontordesign. Da må også lokaler, rom og soner være tilpasset arbeidsoppgavene, sier Larsen.

Det overordnede formålet i et kontorlandskap er å legge til rette for samarbeid og inspirerende gruppeinteraksjon.

Samtidig må lokalene gi rom for effektiv individuell jobbing, fleksibilitet og ulike arbeidsmåter. I en god kontorinnredning bør det være god lydabsorpsjon og lydisolasjon og godt inneklima. Dårlig akustikk og inneklima påvirker konsentrasjon, stressnivå, produktivitet og trivsel.

– Det er viktig og ivareta god akustikk fordi vi vet det påvirker oss i svært stor grad. Dårlig akustikk påvirker helsen negativt, det reduserer effektivitet og prestasjoner. Undersøkelser viser at høyt støynivå har negativ innvirkning på medarbeidernes konsentrasjonsevne, arbeidskvalitet og hukommelse, sier Pjaaka. >>

159

160

– AKUSTIKK

Akustikk Et kontormiljø kan gi akustiske utfordringer fordi det består av forskjellig typer lokaler. Åpne kontorlandskaper krever god absorbering av lyden og begrenset støynivå, mens kontorer og møtelokaler kan ha behov for lydisolering.

N o 4 2023

Under koronaen fikk flere mennesker øynene opp for hjemmekontoret. Det har økt behovet for møterom/stillerom med riktig akustikk for god digital kommunikasjon med den «hjemmejobbende».

Larsen og Pjaaka trekker frem særlig fire løsninger som skal bidra til bedre

N o 4 2023

AKUSTIKK –

161

kontormiljø: akustisk himling, Rockfon Hub, Rockfon Canva og Rockfon Senses.

– Canva består av akustiske veggabsorbenter, skjermvegger eller fritthengende romdelere. Senses er akustiske veggpaneler med overflate håndlaget av materialer fra naturen. Hub skaper >>

–Fleksibilitet, trivsel og fokus på bærekraft har blitt et must innen kontordesign.

Espen Larsen

Espen Larsen Foto: Erik Burås /Fremtidens Byggenæring

162

sosiale soner, gir flyt og fleksibilitet til kontorer med åpen løsning. I tillegg har vi en serie med desibelplater, som gir unike muligheter i form av kombinasjon av lydisolering og lydabsorpsjon, sier Larsen.

Det er ikke bare lyd og akustikk som bidrar til et godt arbeidsmiljø. Farger spiller også inn. Det har Rockfon satt søkelyset på. Ulike farger gir ulik effekt.

– Hvorfor er farger så viktig?

– Farger har makt til å påvirke vår psykologi, til å øke kreativiteten, positiviteten og berolige oss. Bruk av farger i innredning spiller derfor en viktig rolle for stemningen når vi jobber, sier Pjaaka.

Miljødokumentasjon Larsen og Pjaaka ser et økende fokus blant utleiere og leietakere når det gjelder farger, akustikk og gode arbeidssoner i forbindelse med bygging og restaurering. Eiendomsbesittere ønsker å tilby lokaliteter som tilfredsstiller dagens og fremtidens krav. Dette drives til en viss

– AKUSTIKK

grad frem av offentlige krav, men også av krav fra nye og gamle leietakere.

De mener det begynner å bli en sannhet at omgivelsene skal gi trygghet for effektivitet og gode rammer for bedriftene. Har man ikke de rette lokalitetene får man trolig heller ikke tak i leietakerne man ønsker i hus.

Også bærekraft er et sentralt tema fra kundene. I Rockfon er de opptatt av sirkulære og robuste lavutslippsprodukter.

De jobber kontinuerlig med å redusere CO2-utslippet fra fabrikkene.

– Miljødokumentasjonen viser gode tall for utslipp. Bærekraftige valg handler om å ta valg for fremtiden, og produktene våre har kvaliteter og fasong som varer gjennom byggets levetid. Men ikke nok med det: Produktene våre er helsirkulære!

Det innebærer at man kan benytte resirkulert steinull, og ved materialets ende kan vi ta imot produktene til materialgjenvinning. På denne måten har vi dannet en full sirkel, og råvarene vil gå i omløp om og om igjen, sier Pjaaka. /

N o 4 2023

Steinar Pjaaka Foto: Erik Burås /Fremtidens Byggenæring

Følg oss på facebook og instagram

HAR VERKTØYET DU TRENGER! Fullsortiments leverandør av verktøy

Horten VGS / Foto: Hundven-Clements photography

For oss handler det ikke bare om å designe skoler.

Det handler om å sikre best mulig læringsmiljø for dagens barn og unge.

Tenk stort.