Fremtidens Byggenæring 5 utgave 2019 by VALUE PUBLISHING

N o 5 2019

fremtidensbygg.no

Vil være nysgjerrige og oppdaterte på bærekraft 41

Må presse frem nye løsninger 86

– DET LEDENDE FRIE MAGASINET FOR BYGGENÆRINGEN

– Vi må rekruttere flere til yrkesfag

STØRST MULIG STILLHET! Med NorDan vinduer

Kvillsfors 1+2+1 Er et vindu med dobbel karm. Takket være den dype konstruksjonen kan man oppnå ekstremt gode lydverdier.

Fremtidens boliger bygges nær støyende infrastruktur, i større høyder og med klare mål om bærekraft. Vinduer fra NorDan gjør urbane boligprosjekter enklere, mer effektive og mer miljøvennlige. Kvillsfors-serien fra NorDan består av unike vinduer og balkongdører tilpasset de strenge kravene som stilles fra byggherrer i de store byene. Økt urbanisering og fortetting har skapt et nytt fokus på tomter som tradisjonelt har stått ubenyttet.

Vindune kan leveres med lydreduksjon på Rw 60dB, Rw+Ctr 45dB!

Nysgjerrig? Besøk opp under Bygg Reis Deg på stand B03-04.

Nominerte til ByggenĂŚringens Innovasjonspris

Digital Byggevarehandel Med innovasjon for at entreprenĂ¸r og byggmester nĂĽ kan bestille varer direkte fra eget system.

holte

– INNHOLD

N o 5 2019

242

61 08 åpenBIM: Også for infrastruktur og bærekraftig sirkulærøkonomi

41 Direktøren som startet familiebedrift-karrieren sammen med håndverkerne

12 BNL: – Vi trenger tydelige digitaliseringskrav

48 Kronikk: Våre ledere må gi marsjordre

Digitale verktøy gjør byggebransjen mer bærekraftig: Gir også færre feil

22 Arbeidstilsynet: Ser bedring i næringen 27 – Bærekraft må bli «breddeidrett»

Reduserer klimaavtrykket med bærekraftig isolasjon

56 RIF: – Alle prosesser kan digitaliseres 61

Profilen: – Vi må rekruttere flere til yrkesfag

33 Fortsatt mange brudd på HMS-kortplikten

70 Bygg Reis Deg: Vi satser på å bidra til en mer bærekraftig fremtid

37 Offentlig digitalisering: På vei mot byggesaks-BIM

73 Bygg Reis Deg: En lisse pasning til de som ansetter 77 Derfor må bygg digitaliseres for å bli kommersielt attraktive

84 Digitalisering: – Vi må samspille, på samme noter 90 Skal ta næringen til neste nivå 101 Farvel til fysiske nøkler 104 Blåkläder satser på kvinner: Stadig større damekolleksjon 109 – Powerhouse er lønnsomt 112 Kronikk: Digitale tvillinger for Bærekraftig Bruk av Bygg 121 Lenge leve byggematerialene! 131 Ser hyppigere bytte av fasader 135 Høyere handicap med bedre byggesøknad 141 En pådriver for grønne løsninger

N o 5 2019

INNHOLD –

131 148 – Øk dine grønne ambisjoner 152 Skal eliminere arbeidsulykker 166 Standardiserer og digitaliserer byggenæringens verdikjede 161 – Bærekraft bringer nye kunder

186 Isolering: Bedre balanse med papir 191 Smarte dører åpner for nye innovative tjenester 195 Fra avfall til bifall

226 Firedobling av Svanemerket 232 Solceller: Vil strømsløsingen til livs 235 Digitalisering: – Oppdatér kontraktene

199 Bruker digitale tvillinger for å skape bedre bygg og kommunale tjenester

239 Verdisikring på sprayboks

170 Sender flere utstyrstyver på flukt

205 Midt i Oslo ligger en grønn takhage med drivhus, bikuber og høner

247 Raskest i klassen

174 Helly Hansen: First Movers siden 1877

211 Vi må bygge om måten vi bygger på

178 Reduserer klimautslippene med gjenvinning av gips

216 DigiBuild: – Å få folk med er det viktigste

181 Bransjen kan kutte kostnader med 20 prosent innen 2021

223 Innovativ belysningsløsning på nye Fusa ungdomsskole

166 Må bygge på annen ekspertise

242 Vil bygge med rarere folk

255 Glassrekkverk: Skremmende dårlig kvalitet 258 Forenkler byggeprosjekter med digitale verktøy 261 Tak som utfører miljøarbeid

– LEDER

N o 5 2019

Et magasin fra VALUE PUBLISHING AS fremtidensbygg.no

ADMINISTRERENDE DIREKTØR Reza Shojaei LAYOUT LOUD AND CLEAR AS JOURNALISTER Rita Tvede Bartolomei Ole Peter Galaasen Gunn Iren Kleppe Thor Lynneberg Henrik Nordvald REDAKTØR

Grønn og digital

Sarvnaz Shojaei ANNONSERING HENVENDELSE Medieinfo, se fremtidensbygg.no eller send e-post til annonser@ fremtidensbygg.no PROSJEKTLEDER Cristian Fatah KEY ACCOUNT MANAGER/ WEBANSVARLIG Ole-Vidar Jensen FOTOGRAFER Erik Burås/Studio B13 Julia Naglestad/Studio B13 COVERFOTO Julia Naglestad/Studio B13 TRYKK Printall, Estland printall@printall.ee UTGIVER VALUE PUBLISHING AS Kristian Augusts gate 12, 0164 Oslo post@valuepublishing.com valuepublishing.com

Det er full fokus på en mer bærekraftig fremtid for byggenæringen – dette krever innovative løsninger og helhetlig planlegging. I denne utgivelsen av Fremtidens Byggenæring har vi rettet fokuset på hvordan vi kan få en bærekraftig byggenæring. Vi har viet vår oppmerksomhet til hva digitaliseringens betydning for verdiskapning i byggenæringen er. Vi har sett nærmere på hvordan flere kan komme inn i det digitale skiftet. Hvilken løsninger som finnes og hvordan en raskere og mer bærekraftig utvikling av næringen kan oppnås. – Skal vi få til digital integrasjon, må vi standardisere, forteller Lars Chr. Christensen, seniorrådgiver i multiBIM. Hvordan skape en bærekraftig fremtid for byggenæringen? – Bærekraft er ikke bare et miljøtiltak. Det er også økonomi i det. 80 prosent av byggene vi skal bruke i 2050 er allerede bygget, ifølge rådgiver i Entro, Solveig Irgens. Flere ønsker seg et grønt skifte. – Vi kan ikke ta hensyn til de som ikke vil endre

seg. Vi har ikke noe valg og vi har det travelt, mener Katharina Th. Bramslev, daglig leder i Grønn Byggallianse. I år retter Bygg Reis Deg hovedfokuset på digitalisering og kunnskapsdeling. Arrangørene ønsker å spre større kunnskap om de verktøy og muligheter som finnes for en mer effektiv og lønnsom byggenæring. Samtidig blir det et flott utstillingsvindu for å inspirere unge og vist hva næringen har å by på. Lederen i Byggmesterforbundet sier det lenge har pågått en sterk diskusjon rundt rekruttering: Hvordan få nok unge inn i yrker som det er sterkt behov for i Norge. Vi har trekket frem problemstillinger og løsninger som vi håper vil inspirere næringen i årene som kommer. Vi håper at denne utgivelsen vil bidra til økt fokus på bærekraft, det grønne skifte og digitalisering. / Administrerende direktør Reza Shojaei

Arrangement vinter 2019-2020: TBM Application III

4. – 5. november

Trondheim

Fjellsprengningsdagen, Bergmekanikk og Geoteknikkdagen

21. – 22. november Oslo

Digitalisering i tunnelbransjen

8. – 9. januar

Trondheim

Les mer på www.nff.no Kontaktperson: siri.engen@tekna.no

Icopal og Zanda er nå en del av BMI Group

Icopal og Zanda har samlet alt under ett tak og er nå BMI Norge. Med over 165 års samlet kompetanse og erfaring representerer de to selskapene en stor familie av anerkjente merkevarer. Vi er markedsleder og Europas største produsent av produkter innen tak og tetteløsninger. BMI Group - mye mer enn bare et tak!

bmigroup.com

– ÅPENBIM

N o 5 2019

TEKST LARS HOLM FOTO ERIK BURÅS/STUDIO B13

åpenBIM:

Også for infrastruktur og bærekraftig sirkulærøkonomi buildingSMART Norge jobber med utvidelse av åpenBIM til også å gjelde infrastruktur. Næringene får en ny arbeidsmåte med digitale tvillinger som medfører smartere forvaltning, drift og vedlikehold. Digitale komponentdata medfører også et stort bidrag til en bærekraftig sirkulærøkonomi i bygge-, anleggs- og eiendomsnæringen.

Bygningsinformasjonsmodellering – BIM – har i femten-tjue år vært et buzz-ord i byggenæringen. Mange bygninger har blitt reist med hjelp av digitale verktøy og byggetegninger, men mest i offentlig regi. buildingSMART Norge jobber aktivt for å gjøre åpen standard basert digitalisering relevant for hele bygge-, anleggs- og eiendomsnæringen. – Vi har nå fokus på hele bygge-, anleggs- og eiendomsnæringen, altså ikke bare bygg men også infrastruktur, sier Anstein Skinnarland, Daglig leder i buildingSMART Norge. — Infrastruktur omfatter for eksempel veier, tunneler, broer, jernbane og kaianlegg. buildingSMART jobber internasjonalt med hvordan man bygger opp datamodeller, gjennom Industry Foundation Classes (IFC) - formatet. IFC 4 er gjeldende versjon. Store internasjonale prosjekter jobber nå med IFC versjon 5 for å få med infrastruktur i formatet. åpenBIM er altså ikke lenger bare for bygninger. I Norge jobber vi med å utvide og strukturere nettverket for å kunne fasilitere en samarbeidsarena som er relevant for alle bransjene og aktørene i bygge-, eiendoms- og anleggsnæringen. Flere aktører for bedre modell Byggenæringen har i lang tid hatt som strategisk mål å digitalisere hele næringen og tilhørende bransjer. Næringen er preget av at den er stor og fragmentert, og at mange små og mellomstore og noen

store aktører fortsatt ikke har oppdaget fordelene med åpenBIM i arbeidet sitt. – Store arkitekter, rådgivere og byggherrer er med på åpenBIM, noen er selvsagt mer aktive enn andre, men vi må klare å dra med resten hvis vi skal klare å heldigitalisere næringen, sier Skinnarland. — Noen er mer aktive enn andre, og fortsatt har vi deler av næringene som ikke er med. Spesielt trenger vi eiendomsnæringen, inkludert eiendomseiere og forvaltere med på banen. Vi trenger flere entreprenører og produsenter av byggevarer. Alle må bli med og løse ting i fellesskap. Selv om vi har kommet langt med utvikling av standarder så er mange utfordringer fortsatt ikke løst, og disse kan man være med å påvirke både nasjonalt og internasjonalt. Digital tvilling for smart bruk Det er viktig for buildingSMART å få med de områdene som i dag ikke er med i åpenBIM. Ettersom det strategiske målet er å digitalisere hele byggeog eiendomsnæringen så er det viktig å etablere produktene Digital byggeplass og Digital tvilling i alle prosjekter. – Dette innebærer etablering av en digital byggeplass med en modell for å planlegge bygging, og en digital tvilling som du bruker når du bygger, og når du bruker ferdig bygg, sier Skinnarland. — Hvis du da har informasjon om alt du har bygget og materialer du har bygget med, samt relasjoner mellom objekter så

har du informasjon som kan legges til i digital tvilling underveis. Denne informasjonen kan videre brukes i forvaltning og vedlikehold av bygget. Har du en god modell med informasjon kan du bruke bygget smart, understreker Skinnarland. Sirkulærøkonomi for bærekraftig miljø For å oppnå et bærekraftig bygd miljø må forretningsmodeller og økonomiske modeller for byggeog eiendomsnæringens aktører tilpasses en hverdag der gjenbruk er mer omfattende og produktene varer lenger eller kan oppgraderes. – Vi har inngått et samarbeid med Circular Norway om å starte et Sirkulært byggog eiendomsnettverk, sier Anstein Skinnarland, Daglig Leder i buildingSMART Norge. – Vi jobber sammen for å utvikle et bærekraftig byggemiljø med lite karbonavtrykk. Dette innebærer at vi i fremtiden i større grad går fra eiemodeller til delings- og leiemodeller, der utrangerte produkter hentes tilbake som råvarer, komponenter og moduler i nye produkter. Slik får gamle materialer nytt liv, men det forutsetter at de har kjent identitet og informasjon. Digitalisering er et viktig element for dette, og dermed for å skape større grad av sirkulærøkonomi i byggenæringen. buildingSMART og åpne standarder for bygningsinformasjonsmodellering er sentralt for å gjøre sirkulærøkonomi mulig i denne konteksten, avslutter Skinnarland. /

N o 5 2019

ÅPENBIM –

Anstein Skinnarland

ANNONSE

SpareBank 1 Østlandet:

Satser på bærekraft og klimavennlige produkter Banken har som mål å være en pådriver for bærekraftig utvikling, og var første norske bank til å signere nye FN-prinsipper for ansvarlig bankvirksomhet. Nylig lanserte banken grønne lån til bolig og landbruk. Flere grønne produkter er på trappene. – Bærekraft er et av hovedmålene i vår strategi, og vår ambisjon er å forsterke vår positive og redusere vår negative påvirkning på mennesker, miljø og samfunn, sier Hans Olav Wedvik, konserndirektør for bedriftsmarked i SpareBank 1 Østlandet. Banken har mer enn halvert sine klimautslipp siden 2012, og ønsker nå å bli klimanøytral. I tillegg til å redusere egne utslipp, er et viktig fokus å fremme klimavennlige tiltak hos bankens kunder. Premierer bønder som reduserer sitt klimaavtrykk Et ledd i dette arbeidet har vært å utvikle produkter som gir kunder et insentiv til å ta grønne valg. Våren 2019 ble

bankens grønne landbrukslån lansert. Her kan bønder som vil redusere sitt klimaavtrykk få lån med gunstig rente til å installere solcelleanlegg på gården. Grønt landbrukslån har raskt fått fotfeste som et attraktivt produkt, og banken merker stadig sterkere etterspørsel og interesse. – Vi ser at landbruket tar klimaendringene på alvor, og mange ønsker å gjøre tiltak som monner. Bøndene er både omstillingsvillige og dyktige, og rår samlet sett over flere mulige tiltak som kan gjøre næringa mer klimavennlig. Derfor er vi stolte av å kunne gi lån som premierer bønder som både er innovative og vil redusere sitt klimaavtrykk. Det grønne landbruks-

lånet vårt er et bidrag i arbeidet for et mer bærekraftig samfunn og har raskt blitt omfavnet av landbruket, sier Wedvik. Kutter strømutgiftene med en tredjedel En av de som har valgt Grønt landbrukslån er gårdbruker Nicolai Jakhelln på Romerike. Han driver Jølsen gård og har nylig gått til innkjøp av et av Romerikes største private solcelleanlegg. Totalt dekker solcellene over 600 kvm og vil kunne produsere 102.000 kwh med strøm hvert år. Anlegget har investeringskostnader på omtrent 1,2 millioner kroner, og 500.000 av disse låner Nicolai Jakhelln gjennom grønt landbrukslån fra SpareBank 1 Østlandet.

ANNONSE

– For meg er dette en god og bærekraftig investering, både for økonomien til gården og for klimaet. Jeg regner med å kutte 1/3 av de årlige strømutgiftene, samtidig som jeg kutter utslippene. Det gir god samvittighet, sier Nicolai. Han forteller at solcelleanlegget vil forsyne et nytt korntørkeanlegg med strøm om høsten, samt sirkulasjonspumper og biovarme/flisfyringsanlegg gjennom høst, vinter og vår. Om sommeren vil det også levere strøm til pumper for vann til ferdigplen- og kornproduksjon. Søker samarbeidsprosjekter Banken arbeider nå med å utvide spekteret av grønne produkter og har flere spennende tiltak på agendaen. I tillegg søkes det etter gode samarbeidsprosjekter med næringslivet. – Vi mener det vil lønne seg for bedrifter å utvikle morgendagens klimavennlige løsninger og produkter. I tillegg til at vi arbeider med flere spennende produkter å tilby kundene våre, søker vi også etter gode, framtidsrettede klimaprosjekter vi kan være med på. Vi har allerede mye spennende på blokka, men dersom du sitter på en idé eller et prosjekt ønsker vi kontakt med deg, avslutter konserndirektør for bedriftsmarked, Hans Olav Wedvik. Les mer om Grønt landbrukslån på Spare Bank 1 Østlandet sine hjemmesider, sb1ostlandet.no

Tilbyr Grønt boliglån Også i privatmarkedet ønsker Spare Bank 1 Østlandet å bidra til lavere utslipp og omstilling til et mer bærekraftig samfunn. Grønt boliglån er en viktig del av dette. Dersom du skal bygge nytt hus, pusse opp eller bytte varmeløsning, kan du få bedre lånebetingelser om du velgermiljøvennlige og energibesparende løsninger. – I tillegg til å kunne få en gunstig rente og samtidig slå et slag for miljøet, så vil du også oppleve at du reduserer strømutgiftene ved å velge klimagunstige og energieffektive løsninger. Klima og økonomi går ofte hånd i hånd, sier Kari Gisnås, konserndirektør for personmarked i SpareBank 1 Østlandet. Byttet ut fyren – sparer penger Vibeke Morken på Hamar er en av dem som har tatt opp grønt boliglån. Hun var på utkikk etter en mer klimavennlig energikilde da hun skulle bytte ut oljefyren sin. Ettersom huset hennes var stort og hun hadde vannbåren varme fra før, anbefalte energirådgiverne henne å bore etter jordvarme.

– Jeg satt og klødde meg i hodet og lurte på hvordan jeg skulle få bakt lån til utskifting av oljefyr inn i mitt ordinære boliglån, som var høyt fra før. En dag jeg skulle inn i nettbanken lyste en knapp med «trykk her for Grønt boliglån» mot meg på skjermen. Det var midt i blinken for meg, sier Vibeke Morken. Jordvarme er et klimavennlig og energibesparende tiltak, som i tillegg gir lavere kostnader til oppvarming. Men det krever en investering. Energitiltaket hjemme hos Vibeke kostet totalt opp mot 300 000 kroner. Med 50.000 kroner i støtte fra Enova, ble kostnaden for henne nærmere 250 000 kroner. Vibeke mener investeringen er en vinn-vinn-situasjon. – Jeg har regnet på det, og det er verdt å bruke noen kroner på å få billigere energiutgifter på sikt. Dette er en langsiktig investering både i boligen og for min egen økonomi, smiler Vibeke. Grønt boliglån kan søkes for en rekke miljøvennlige tiltak. Tiltaket må godkjennes av banken før det påbegynnes. Et av kriteriene for å få innvilget grønt boliglån er at tiltaket er godkjent hos Enova. Les mer på bankens hjemmesider, sb1ostlandet.no

Les mer om Grønt landbrukslån på SpareBank 1 Østlandet sine hjemmesider, sb1ostlandet.no

– DIGITALISERING

N o 5 2019

– Byggenæringen er en vesentlig brikke for å nå mange av FNS bærekraftsmål. Det handler om måten vi bygger på, hvem som bygger, hvilke materialer som blir valgt, samt avfallshåndtering for å nevne noe.

Jon Sandnes

N o 5 2019

DIGITALISERING –

TEKST THOR LYNNEBERG FOTO ERIK BURÅS /STUDIO B13

BNL: – Vi trenger tydelige digitaliseringskrav Næringen kan bli både grønnere og mer effektiv. Mye kommer til å skje, dersom byggherrer blir tydeligere på krav om digitalisering, mener sjefen i BNL.

Byggenæringen er blant de største og viktigste næringene i landet. Med det kommer også et ansvar for at næringen bidrar med sitt for at Norge skal nå FNs bærekraftsmål – verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. – Byggenæringen er en vesentlig brikke for å nå mange av FNS bærekraftsmål. Det handler om måten vi bygger på, hvem som bygger, hvilke materialer som blir valgt, samt avfallshåndtering – for å nevne noe. Byggenæringen skal bidra til å bygge gode bo- og arbeidsmarkedsregioner hvor det satses på mer kollektivtransport og nærhet til tjenester, sier administrerende direktør Jon Sandnes i Byggenæringens landsforening (BNL). Må øke bevisstheten BNL har i sitt politiske dokument «Grønt skifte» forpliktet seg og sine medlemmer til å bygge, vedlikeholde og drifte gode, sunne, hensiktsmessige og robuste bygg og anlegg i fremtiden. Prioriterte satsingsområder er å begrense global oppvarming i tråd med FNs og Norges målsetninger for klimagassreduksjoner, begrense og effektivisere ressursbruken, samt å begrense og forebygge de skadelige konsekvensene av klimaendringene. – Vi må være bevisst når det gjelder valg av løsninger, om vi rehabiliterer i stedet for å bygge nytt, og om gjenbruk av materialer. Ikke minst bidrar byggenæringen når det gjelder grunnleggende mål som rent vann - og luft gjennom å

være en pådriver for å vedlikeholde vann og avløpsnettet, bygge fossilfritt og bygge klimasmart. BNL jobber for at bygg og anlegg skal bli uavhengig av fossile energikilder, og også generere mindre transport. Utbygginger skal ta hensyn til infrastruktur og kollektivtrafikk, for å minimere miljøproblemene. Dette vil kreve konvertering til fornybar energiforsyning, energieffektivisering og fossilfri drift av byggeog anleggsplasser, heter det i BNLs visjon. Hvor langt på vei er byggenæringen kommet i det grønne skiftet? – Byggenæringen er på god vei. Det er mange bedrifter som har dette høyt oppe på agendaen, og det blir stadig flere. Vi trenger bevisste bestillere som setter bærekraftskrav i dialog med næringen, slik at vi får mulighet til å omstille oss til – for eksempel – fossilfrie og utslippsfrie byggeplasser. Skal ikke sløse med ressursene Som en paraplyorganisasjon for 15 bransjer med flere enn 4.000 medlemsbedrifter og 70.000 ansatte har BNL forpliktet seg til å bidra til mer bærekraftig og effektiv bruk av ressurser. Dette gjelder materialer og kjemikalier, energi, arealer og vann. Aktørene i næringen skal bidra til at samfunnet kan gå fra et “bruk og kast”samfunn til gjenbruks- og gjenvinningssamfunnet; også kalt sirkulærøkonomien. – Vi skal legge til rette for at aktørene i næringen kan ha kontroll på bruken av helse- og miljøfarlige stoffer og produkter i bygg, anlegg og eiendom. I tillegg skal >>

– DIGITALISERING

N o 5 2019

– Ved å digitalisere næringen kan vi få mer igjen for de pengene vi investerer. Denne besparelsen kan være opp til 20 prosent.

Jon Sandnes

avfallshåndteringen være tilrettelagt for gjenbruk og gjenvinning, heter det i «Grønt skifte»-dokumentet. – Her har alle et ansvar – både vi som bygger, men også de som bestiller byggene, legger Sandnes til. BNL-sjefen mener byggherrer kan påvirke næringen med å stille fornuftige krav. Må kreve digitalisering Særlig på et område mener Sandnes at byggherrene kan drive gjennom en sunn og nødvending moderniseringsprosess i byggenæringen: – Digitalisering er ikke et mål i seg selv, men et middel som kan bidra til å forenkle, effektivisere og forbedre en rekke

prosesser i næringen. Det betyr at ved å digitalisere næringen kan vi få mer igjen for de pengene vi investerer. Denne besparelsen kan være opp til 20 prosent. I for eksempel samferdselspolitikken er det derfor vesentlig at byggherrene setter tydelige digitaliseringskrav. Det kan tvinge gjennom mer effektive planprosesser, dersom de gjøres med ”en digital penn”. Det gir mer vei og jernbane for det som blir investert, sier Sandnes. – Digitalisering vil også kunne gi mer fornøyde kunder, fordi vi lettere kan involveres i de ulike trinnene i en byggeprosess - fra plan til bygging og drift og vedlikehold av bygg. /

Si farvel til papirtegninger Bygg smartere med StreamBIM Rask sammenstilling av store BIM-modeller Måling i 3D-modell og 2D-tegninger Tilgjengelig på alle enheter og ubegrenset antall brukere Snitt i 3D-modellen – 6 dimensjoner Arbeidsﬂyter for saksbehandling, avvikshåndtering, KS mv. Alltid oppdatert modell, tegninger, dokumenter og arbeidsordrer Push- og e-postvarsling

Besøk vår nettside ved å scanne koden med ditt telefonkamera. https://streambim.com

Anett Andreassen

– DIGITALE VERKTØY

N o 5 2019

DIGITALE VERKTØY –

TEKST RITA TVEDE BARTOLOMEI FOTO STATSBYGG

Digitale verktøy gjør byggebransjen mer bærekraftig: Gir også færre feil Når byggebransjen tar i bruk digitale verktøy i større omfang, gir det mange positive effekter, sier direktør for digitalisering og utvikling hos Statsbygg. Digitaliseringen gjør bransjen mer økonomisk bærekraftig og mer miljøvennlig. Dessuten gir det færre feil under byggeprossene.

Spørsmålet som er sentralt i bærekraft-perspektivet er hva slags beslutninger tar vi nå for fremtiden? Digitalisering er absolutt med på å gjøre byggebransjen mer bærekraftig, men det krever en helt ny måte å tenke på som vi allerede er godt i gang med. Det som er viktig i denne sammenheng er ikke kun byggeprosessen, men å få bedre kontroll på hva som er i byggene våre. Bærekraften i bygg og i byggeprosesser kan økes ved å bruke digitale verktøy til å få bedre oversikt over materialbruk og energibruk, klimagassutslipp, levetid og livsløpskostnader - ikke minst driftskostnader. Prosesser kan gjøres mer effektive og ressursbruken kan rasjonaliseres ved hjelp av digitalisering, sier Anett Andreassen, direktør for digitalisering og utvikling hos Statsbygg. Digitale verktøy rasjonaliserer materialbruken Mer bærekraft i byggenæringen handler blant annet om effektiv materialbruk. – Digitale verktøy kan da gi bedre kontroll i nær sagt alle prosessene i et byggeprosjekt. De kan gi bedre oversikt og katalogisere hva man anvender og hvor man anvender det. Økt bruk av pre-fabrikkerte, standardiserte elementer gir dessuten mer kontroll på avfallsmengdene og hvordan alt skal gjenvinnes og

gjenbrukes. Et mål må da også være å redusere avfallsmengdene knyttet til et byggeprosjekt, sier Andreassen. Hun sier byggebransjen og byggeprosesser i relativt høy grad har vært formet rundt tanken om å skape bygg som er enkle å selge videre raskt, med høy profitt. – Langsiktighet på kvalitet, holdbarhet og funksjonalitet ser ut til å ha gått på bekostning av kortsiktig profitt. Men å velge materialer og løsninger som er varige lønner seg likevel på sikt, og da blir livsløpsverdien til bygget i tillegg høyere, sier hun. Ved å anvende standardiserte BIMmodeller- med bruk av åpne format, kan i tillegg byggeprosessene effektiviseres: Økt bærekraft kan da skapes på flere måter: – Slik som bedre kontroll på materialer i et bygg og bedre kontroll på hva slags funksjon alle deler av et bygg skal ha, sier Anett Andreassen. En BIM-modell kan mates med informasjon om materialer, dimensjoner, funksjoner, lovkrav og maksimalt ønskede klimagassutslipp. – Digitale modeller og parametrisk design blir mer og mer anvendt i bransjen og åpner for mange flere muligheter for å skape bedre prosesser, mer bærekraft og en bedre livsløpssyklus, sier Andreassen.>>

– DIGITALE VERKTØY

N o 5 2019

Standardisering: Frigjør kreativitet og er mer økonomisk Men betyr standardisering og automatisering nødvendigvis mer «kjedelige» bygg, og altfor like bygg? Nei, tvert imot: – Ved å standardisere en del funksjoner og produksjonen av visse typer elementer til et bygg, kan tid og ressurser brukes der verdi skapes. Arkitekter og ingeniører kan finne brukervennlige og gode designløsninger – som fungerer estetisk og er funksjonelle. Ved å standardisere og effektivisere deler av prosessen, frigjøres kreativ kapasitet til det som hever kvaliteten til et bygg, sier hun. Å bruke for mye tid til å løse standardfunksjoner i et bygg, er dårlig ressursbruk: Her kan digitale verktøy være til stor hjelp, mener Andreassen.

– Ved å standardisere og effektivisere deler av prosessen, frigjøres kreativ kapasitet.

Anett Andreassen

– Det er bedre å bruke kun 20 prosent av ressursene på å få på plass optimale standardfunksjoner, og kontrollere mot krav og standarder. Og heller bruke 80 prosent av tiden på å finne den beste designen på fasader, interiør, lokasjon i bymiljøet, kvaliteten på rommene og brukervennlighet, sier Anett Andreassen. Anvendelse av smarthus-teknologi og sensorer kan gjøre et bygg mer miljøvennlig og mer energieffektivt. – Generelt sett så er kun 50 prosent av alt tilgjengelig areal i et bygg i bruk i den normale arbeidstiden. Ved hjelp av sensor-teknologi og software-løsninger som har all relevant informasjon plottet inn, kan areal- og energibruk rasjonaliseres, sier hun.

N o 5 2019

Digitalisering for å avdekke: Feil og useriøse aktører Gjennom digitale verktøy blir det i tillegg enklere å avdekke aktører som ikke er seriøse, men også feil og mangler. SINTEF Byggforsk anslår at det hvert år oppdages byggefeil på nyoppførte bygg, som beløper seg til rundt 5 prosent av de totale byggekostnadene. – Her er digitale verktøy svært nyttige. Ved bruk av nye digitale løsninger er det mulig å holde bedre oversikt over hvem som befinner seg på en byggeplass, hvem som er ansatt i et firma og om alle de nødvendige godkjenningene og sertifikatene er til stede, sier Andreassen. Bygg som konstrueres med mangler og feil er et stort problem i bransjen, forteller Anett Andreassen.

DIGITALE VERKTØY –

– Men med digitale verktøy vil antall feil kunne drastisk reduseres. I noen tilfeller kan de elimineres helt, sier hun. Digibygg-prosjektet: Papirløse byggeplasser og digital trafikksimulator Gjennom sitt digitale innovasjonsprosjekt Digibygg (iverksatt i 2017. red.merk.), har Statsbygg blant annet gjennomført flere pilotprosjekt med papirløs byggeplass, noe som i dag er et krav i Statsbyggs kontrakter. – Oppføringen av et tilbygg til Høyskolen i Halden ble brukt som test-sted for papirløs byggeplass. Ingen tekniske tegninger skulle printes ut, og all nødvendig informasjon skulle være i digitalt format på nettbrett eller BIM-kiosk ute på byggeplassen. Her kunne prosjekttegninger og

3D-modeller hentes ut og de var da alltid oppdaterte. Dessuten hadde vi en digital HMS-tavle med full oversikt over alt fra kriseplaner til ansvarsplaner, sier Anett Andreassen. Dessuten har Statsbygg benyttet digital simulator for trafikkstasjonen på Gol, som gjør det mulig å spille seg gjennom sikkerhetsopplæringen ved hjelp av VR (Virtual Reality)-briller og simulerte AR (Artificial Reality)- omgivelser. For disse to prosjektene er Statsbygg nå nominert til Byggenæringens Innovasjonspris 2019 som deles ut i høst. /

BESØK OSS PÅ

E01-13

HELLY HANSEN WORKWEAR

STAND OUT OR BLEND IN

– HMS

N o 5 2019

TEKST THOR LYNNEBERG FOTO ERIK BURÅS/STUDIO B13

Arbeidstilsynet: Ser bedring i næringen Siden 2014 har antall dødsfall og antall skader i byggenæringen gått ned. Mye av æren skal aktørene selv ha, mener Arbeidstilsynet.

Bygg- og anlegg har over tid vært blant næringene med flest rapporterte arbeidsulykker og arbeidsskadedødsfall. Siden 2014 har antall dødsfall og antall skader i næringen imidlertid gått ned, opplyser ansvarlig leder for Arbeidstilsynets aktivitet innen bygg og anlegg, regiondirektør i Arbeidstilsynet Midt-Norge Stig Magnar Løvås. Antall dødsulykker var elleve i 2014, mot fire i fjor. Antall slike ulykker i perioden 2015 – 2017 varierte mellom seks og åtte. Den nedadgående trenden i antall arbeidsskadedødsfall er positiv på flere måter, mener Løvås: – Det er positivt både fordi færre opplever alvorlig skader, men også som motivasjon for at den innsatsen både bransjen selv og Arbeidstilsynet må gjøre for at denne utviklingen skal fortsette. Ser flere mulige årsaker Arbeidstilsynet har ingen dokumentasjon som sier noe om årsakene til en slik positiv utvikling, men Løvås mener flere forhold kan ha bidratt. – Både den generelle utviklingen før 2014 – og noen enkeltulykker som fikk mye oppmerksomhet – gjorde at det i bransjen ble ekstra mye oppmerksomhet på ulykkesforebygging. Det var også generelt en økende prioritering av HMS i byggeog anleggsnæringen årene før. Det tyder på at det var lagt et grunnlag for forsterket samarbeid i bransjen. Et resultat av det var etableringen av «Charter for en skadefri byggeog anleggsnæring» våren 2014, mener Løvås.

Charteret, som nå er erstattet av stiftelsen Samarbeid for sikkerhet i bygg og anlegg (SfS BA), samler entrale aktører fra hele verdikjeden i bygg og anlegg, inkludert myndighetene. Alle parter jobber med egne tiltak for å oppnå nullvisjonen for alvorlige ulykker i næringen. Skal oppnå konkrete resultater Styreleder for SfS BA – Trond Bølviken – bekrefter nullvisjonen, og at stiftelsen jobber hardt med konkrete resultater. – Vi ønsker å jobbe med konkrete problemstillinger. Vi må skape konkrete resultater som kan tas i bruk i næringen. Vi er i ferd med å starte opp flere viktige utviklingsprosjekter. Vi jobber frem nye arbeidsmetoder og nye verktøy. Det er et mål for oss atdisse verktøyene både utvikles og brukes på tvers. De skal være nyttige for de ulike aktørene, forledelsen, for verneombudene og for den enkelte medarbeider. Det første produktet fra Samarbeid for sikkerhet vil være et opplegg for felles grunnleggende sikkerhetsopplæring i næringen. Målet er å ha opplegget klart i løpet av høsten, i tide for HMS-konferansen i november. Trenger HMS-konferansen Løvås i Arbeidstilsynet mener nettopp denne konferansen også kan ha en positiv effekt: – Etter en sped start i 2009 har den årlige HMS-konferansen i bygg og anlegg har utviklet seg til å bli en nasjonal og sentral møteplass for bransjen med cirka 400 deltakere. På den konferansen >>

N o 5 2019

HMS –

Trond bølviken

– HMS

spres mye god kunnskap om forebygging av ulykker og helseplager. – Arbeidstilsynet samlet også sin virksomhet i bygg og anlegg i en nasjonal satsning fra 2013 og forhåpentligvis har den innsatsen som er lagt ned i gjennomføringsfasen fra 2014 bidratt til både økt generell prioritering av HMS hos virksomheter i bygg og anleggsnæringen og målrettet innsats for å forebygge de alvorligste skadene. Profittjag er fortsatt en trussel – Av negative utviklingstrekk er det ikke til komme bort fra utfordringen med ‘useriøse’ aktører, fortsetter Løvås. Regiondirektøren i Arbeidstilsynet sikter til aktører som både kan ha manglende faglig kunnskap og manglende prioritering av god nok HMS på byggeplassen. – I noen grad benyttes også ulovlig arbeidskraft fra land utenfor EØS-området. Noen av disse har svært god, falsk

N o 5 2019

dokumentasjon på at de er fra land innenfor området. Vi har ikke grunnlag for å si at dette problemet øker fra år til år, fordi mye gjøres fra både myndigheter og bransjeaktører for å gjøre det vanskeligere for slike aktører. Det er imidlertid en annen situasjon enn det var for noen år siden. Hvilke andre utfordringer ser du innen HMS i byggenæringen? – Jakten på ‘laveste pris’ er alltid en utfordring. Konkurranse er på den ene siden en driver for innovasjon, men det er også en driver for å forsøke å spare kostnader. På kort sikt kan det da være fristende å spare inn på gode HMS-tiltak. Når det går galt kan både de direkte kostnadene ved en ulykke – og de personlige konsekvensene for de berørte – bli betydelige. Så lenge det går bra kan det fort bli en vane å velge løsninger og arbeidsmetoder som øker risikoen for ulykker. Så går det plutselig ikke bra lenger. /

Foto: iStockphoto

– Antall dødsfall og skader er gått ned. Det er positivt, også som motivasjon for den innsatsen vi må gjøre for at utviklingen fortsetter.

Stig Magnar Løvås

ANZ_BF_184x132_NO.indd 1

“Det var jo ikke dette vi avtalte …!?”

11.09.19 14:59

Selv i en liten bedrift kan behovet for advokat bli stort. HELP Advokatforsikring Bedrift er spesialisert advokathjelp for små og mellomstore bedrifter. Mot en fast årspris fra kr 11 880 får bedriften din hjelp fra våre erfarne advokater – når du måtte trenge det. Du betaler ingen timepris. Typiske saker vi kan bistå med, er utforming av kontrakter, uenighet med hovedentreprenør, håndtering av uforutsette hendelser som krever endringsmeldinger, tilleggsavtaler, forhandlinger og tvisteløsning. Dette er gjerne saker der det er dyrt å engasjere advokat, men hvor det koster mer å stå uten. For våre bedriftskunder har vi løst mer enn 300 saker de siste tre årene, i og utenfor domstolene.

Se help.no for mer informasjon.

Moderne tak til norske hjem

NYTT DESIGN ekstra robust 0,6mm optigal stål

Metrotile Takpanner Qube

Metrotile Qube er en ny og moderne profil som gir et trendy design på ditt nye tak. Den klarer alle værsituasjoner og har blitt testet under de mest ekstreme værforhold verden over. Dette gjør Metrotile Takpanner til den beste takløsningen – der været krever noe ekstra. Takpannen produseres i høykvalitet Optigal Aluzinc med en robust overflate ved en av Europas mest moderne fabrikker. Det sikrer kvaliteten, minimerer produksjonsfeil, og fører til at vi kan tilby deg ekstra trygghet i form av en 40 års produktgaranti. Les mer på www.mataki.no

N o 5 2019

BÆREKRAFT –

TEKST THOR LYNNEBERG FOTO BYGGEVAREINDUSTRIEN

– Bærekraft må bli «breddeidrett» Sirkulærøkonomi og bærekraftig ressursbruk er på vei inn i bygg og anlegg, faslår Byggevareindustrien. Men skal det virkelig monne, må mindre bedrifter få hjelp.

Jeg kom nettopp fra et møte med entreprenører og rådgivere der temaet var bruk av bærekraftige materialer, forteller teknisk sjef Trine Dyrstad Pettersen i bransjeforeningen Byggevareindustrien. – Vi utformer krav knyttet til klima, og det sirkulære. Spørsmålet er hvordan vi skal gjøre det. Næringen ligner litt på idretten. Vi har elitefotball, og breddefotball. I byggenæringen er de beste aktørene – «elitespillerne», om du vil – allerede på ballen, både når det gjelder materialvalg og sirkulærøkonomi i prosjektene. Disse aktørene har hårete mål, og de driver næringen fremover. De startet med nullenergibygg. Nå handler det om nullutslippsbygg. Må nå ut til de små og mellomstore – Utfordringen er å få tilgang til den kompetansen og de erfaringene «elitespillerne» har, og spre den utover «i bredden». Vi jobber for at både små og store aktører skal få dette inn i sine systemer. Vi må stille krav, men også forenkle dem, slik at de er mulig å nå også for aktører som ikke har tilgang til like store ressurser som de store. Utfordringen er å være så konkret som mulig, uten å være konkurransevridende. – Da risikerer vi å ende opp med feil løsninger. Videre skal dette kunne leveres over hele landet. Det kan gjelde valg mellom tre eller betong, eller de kravene som stilles i Oslo – fungerer de like godt i en liten kommune på Vestlandet? Og er kravene like relevante i en liten kommune? >> Trine Dyrstad Pettersen

– BÆREKRAFT

N o 5 2019

– Med sirkulærøkonomien er det også blitt nødvendig å kalkulere inn effektiv ressursbruk. Dette er noe som kommer fra akademia, og som nå i økende grad siver ut i prosjektene.

Trine Dyrstad Pettersen

N o 5 2019

BÆREKRAFT –

Det kan gjelde krav om fossilfrie byggeplasser, eller om kompetansen som kreves faktisk eksisterer. – Det er en kunst å kunne formulere slike krav. Vi må få dem konkrete nok, men også riktige. Vi har heller ikke lov – i offentlige anskaffelser, i det minste – å stille krav til at du skal benytte kortreiste produkter. Vi kan ikke fortelle noen i et anbud at de må bruke leverandøren på nabotomten. Vi må formulere krav slik at det kanskje likevel vil være helt naturlig å velge den leverandøren. For offentlige anskaffelser er det dessverre litt byråkratisk. Private kan i større grad «gjøre hva de vil», sier Pettersen. Valg av materialer stadig viktigere – Vi har akkurat fått utarbeidet en ny rapport, som ser på klimaeffekten ved bruk av ulike materialer i byggeprosjekter. De store tallene viser at byggenæringen totalt bidrar til 15 prosent av Norges samlede utslipp av miljøskadelige gasser. Transport mellom alle byggene er ikke med i de 15 prosentene. Byggenæringen bidrar utvilsomt til mer transport i den sammenhengen, gitt at anleggsplasser flest ikke befinner seg rett ved transportknutepunkter. – I de 15 prosentene har vi utslipp på byggeplass, produksjon av materialer, transport av materialer, samt oppvarming. I tillegg importerer vi mye materialer hit til landet. Vi har med andre ord et større fotavtrykk globalt enn bare de 15 prosentene her i Norge. Halvparten av fotavtrykket fra byggenæringen stammer fra materialer. Materialvalg, og det å etterspørre klimaeffektive materialer, er altså viktig for å kunne redusere klimapåvirkningen. – Det er en økende forståelse i næringen for hvor viktig materialvalg er. Jeg har en doktorgrad i energieffektivisering, og jeg ser at vi over tid har fått stålkontroll på energibruk i bygg, selv om masse gjenstår. Det jeg ser nå, og resten av næringen med meg, er at materialbiten er vel så viktig. Det er i ferd med å bli den største og mest betydelige utfordringen, blant annet nettopp fordi vi er blitt så mye flinkere på energi. Med sirkulærøkonomien er det også blitt nødvendig å kalkulere inn effektiv ressursbruk. Dette er noe som kommer fra akademia, og som nå i økende grad siver ut i prosjektene.

– BÆREKRAFT

Kombinasjon er nok best – Det er vanskelig å gi et svar med to streker under når det gjelder hvilke materialer vi bør velge med tanke på klimavennlighet. I noen tilfeller vil betong være best, andre ganger massivtre. Men også kombinasjoner kan være en vinner. Det handler om å bruke materialer på en fornuftig og optimal måte. Stål og betong vil trolig være nødvendig i store bygg av tre, men det viktige er hva som bør brukes hvor. En ny rapport fra Østfoldforskning viser det, men vi har også sett svenske rapporter som sier det samme. Der borte slo de også fast at det er kombinasjon av ulike materialer som oftest gir best resultat. – Norske byggevarer er belastet med mindre utslipp av klimagasser enn veldig mange andre, importerte alternativer, viser mine egne studier. Dette gjelder både tre, betong og gips, blant annet. Dette er fakta, og ikke bare en påstand fra byggevareindustrien. Inkluderer vi transporten i dette, vil trolig forskjellen være enda større. Det kommer litt an på hvor du bygger her i landet. I noen tilfeller er det smartere å hente materialer i Sverige, enn å ta dem fra steder lenger unna i Norge. Det kan for eksempel være i Trøndelag eller Nord-Norge. Svensk tremateriale kan da være mer miljøvennlig enn å hente det fra Østlandet, for eksempel. Anbefaler norske materialer – Vi eksporterer en del tre til utlandet, fordi vi ikke har nok industri i Norge. Det gjør at noe kommer tilbake som foredlet massivtre, dessverre. Det gledelige er at den nye, gigantiske massivtre-fabrikken på Åmot – det er hevdet at den er verdens største – nå står ferdig. Den fabrikken er et resultat av at vi har vært nødt til å sende tømmeret vårt til Østerrike. Dette reduserer transporten av massivtre betydelig i mange norske byggeprosjekter. – Vi ser at etterspørselen driver utviklingen i den retningen, og jeg tror det er en av årsakene til at norske byggevarer ligger så godt an. Det har vært en slik utvikling de siste fem til åtte år. Dette er en sunn utvikling også blant de norske leverandørene seg imellom. De ser at de ikke bare konkurrerer på pris, men også på å ha de grønneste produktene. /

N o 5 2019

ENGEL WORKWEAR X-treme

4-way stretcH

MODERNE PASSFORM SLITESTYRKEN OG PUSTEEVNEN ER PÅ TOPP METERVAREN ABSORBERER SVETTE LETT OG TØRKER RASKT OPP KNEFORSTERKNINGEN ER LAGET I ET EKSTRA SLITESTERKT KEVLARMATERIALE KNAPPER FOR ENKEL MONTERING AV HENGELOMMER

SE NÆRMESTE FORHANDLER PÅ www.engel.eu F. Engel K/S · Norgesvej 12 · DK-6100 Haderslev · Tlf. 7422 3510 · Fax 7422 3519

stand E01-12

ISOCEL L

VS T

SJON LA

LLULOSEISO CE

IDSGARA

CELLULOSEISOLASJON VELDOKUMENTERT • SMART • FREMTIDSRETTET Besøk oss på STANDNR C03-05

HMS KONFERANSEN 13. – 14. november 2019 – Thon Hotel Arena, Lillestrøm Samarbeid for sikkerhet i bygg og anlegg Et godt og sikkert arbeidsmiljø God logistikk og god planlegging gir god HMS Helseutfordringer i bygg og anlegg HMS konferansen er næringens viktigste møteplass og arena for læring og erfaringsutveksling for alle som jobber med HMS/SHA i byggeog anleggsnæringen.

dt S ikker og go uksjon od r p t g a l n pla Se sfsba.no for mer informasjon og påmelding

N o 5 2019

HMS-KORT –

TEKST THOR LYNNEBERG FOTO ARBEIDSTILSYNET

Fortsatt mange brudd på HMS-kortplikten Mange befinner seg fortsatt på byggeplasser uten gyldig adgangskort, melder Arbeidstilsynet. Ved en av fire tilsyn i år har de funnet brudd på HMS-kortplikten.

Stig Magnar Løvås

Siden 2017 har Arbeidstilsynet skrevet ut overtredelsesgebyr ved manglende HMS-kort på norske byggeplasser. Gebyrer for mer enn to millioner kroner ble skrevet ut til virksomheter som manglet HMS-kort i fjor. Færre brudd enn i fjor Manglende HMS-kort er fortsatt en gjenganger på norske byggeplasser, bekrefter regiondirektør Stig Magnar Løvås i Arbeidstilsynet Midt-Norge: – Arbeidstilsynets tilsyn viser en positiv utvikling i andel brudd på kravet om at arbeidsgiver skal sørge for å utstyre alle arbeidstakere som utfører arbeid på bygge- eller anleggsplassen med HMSkort. I 2014-2017 fant vi stabilt at kravet ikke ble oppfylt i 40 prosent av tilsynene hvert år. Men i 2018 gikk andelen brudd ned til 31 prosent, og hittil i 2019 er andelen brudd gått videre ned til 25 prosent. – Her har nok både adgangen til å gi overtredelsesgebyr for brudd på HMS-kortplikten og de gebyrene vi har gitt hatt vesentlig betydning, samt innføring av krav om at HMS-kortnummer skal inngå i oversiktslistene som skal vise hvem som utfører arbeid på bygge- eller anleggsplassen. Men det er likevel fortsatt altfor mange som ikke etterlever kravet, så dette vil fortsatt inngå som et prioritert tema i våre tilsyn. Går etter «verstinger» Forskrift om HMS-kort på byggeog anleggsplasser trådte i kraft 1. januar 2008. Formålet med HMS-kort er først og fremst å ivareta sikkerhet, helse og arbeidsmiljøet på byggeog anleggs- >>

Foto: iStockphoto

â&#x20AC;&#x201C; HMS-KORT

N o 5 2019

HMS-KORT –

plasser og i renholdsvirksomheter. Primærhensikten er at de ansvarlige på en byggeplass skal ha oversikt over hvem som er på byggeplassen til enhver tid. – Det er først og fremst virksomheter som bevisst forsøker å omgå kravene til HMS-kort som risikerer å få overtredelsesgebyr, sier direktør Trude Vollheim i Arbeidstilsynet. Arbeidsgivere skal sørge for at alle som utfører arbeid innen byggog anlegg eller renhold har gyldig HMS-kort. Kravet om HMS-kort gjelder både norske og utenlandske virksomheter. Også arbeidsgiverne selv og enkeltpersonforetak uten ansatte skal ha HMS-kort, og de risikerer overtredelsesgebyr dersom de ikke har det. Fortsatt farlig i høyden En annen gjenganger blant brudd på sikkerhetsbestemmelsene på byggeplasser er farlig arbeid i høyden. Som regel handler det om usikret arbeid i høyden, samt feil og mangler på stillas. – Fallulykker er den vanligste årsaken til alvorlige skader på byggeplasser, og Arbeidstilsynets erfaring fra tilsyn viser at det er behov for at flere jobber bedre med å ivareta arbeidstakernes sikkerhet ved arbeid i høyden. I tillegg til at fallulykkene dominerer i ulykkesstatistikken, utgjør skader på fingre og hender en høy andel av de ikke-dødelige skadene på byggeplasser, forteller Løvås hos Arbeidstilsynet Midt-Norge.

– Arbeidstilsynet avdekker også relativt ofte at virksomheter bruker sag der verneinnretninger er fjernet. Arbeidsgivere må sørge for at arbeidsutstyr og beskyttelse er i orden, og de må gi arbeidstakerne den opplæringen de trenger for å jobbe sikkert. Stiller på Bygg Reis Deg Arbeidstilsynet vil stille med stand på årets Bygg Reis Deg-arrangement på Norges Varemesse i Lillestrøm 16. – 18. oktober. Tilsynet deltar også på HMS-seminaret. – På standen vår vil jo snakke om det de som besøker standen er opptatt av, men på seminardelen vil vi også denne gang fokusere på arbeid i høyden, samt bruk av sag på byggeplasser. Dette ut fra at vi fortsatt anser dette som et relevant tema for mange som besøker Bygg Reis Deg, og det er også relevant for forbrukere som skal arbeide i høyden eller bruke sag i privat regi, sier Løvås. Regiondirektøren for Arbeidstilsynet Midt-Norge understreker at god HMS er både god økonomi og et effektivt virkemiddel for å rekruttere dyktige fagfolk. – God HMS påvirker rekrutteringen til næringen. Her er risikoen for skader og helseplager sentralt, men også at arbeidsplassen, arbeidsutstyret og arbeidsmiljøet er godt tilrettelagt for at begge kjønn skal kunne anse byggeog anleggsnæringen som en næring de ønsker å jobbe i. /

– Arbeidstilsynets erfaring fra tilsyn viser at det er behov for at flere jobber bedre med å ivareta arbeidstakernes sikkerhet ved arbeid i høyden.

Stig Magnar Løvås

N o 5 2019

DIGITALISERING –

TEKST LARS HOLM FOTO ALEXANDER BROWN

Offentlig digitalisering: På vei mot byggesaks-BIM Gjennom samarbeid med aktører i byggeog eiendomsnæringen bidrar Direktoratet for byggkvalitet til at byggesaksprosessen digitaliseres. Digitalt nabovarsel og nye søknadsløsninger for byggesak er allerede på plass. Fremtiden bringer bedre digitale kartløsninger

Per-Arne Horne

Siden 2014 har Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) arbeidet med å forenkle byggesaksprosessen. Direktoratet samarbeider med de relevante bransjene i byggeog eiendomsnæringen, og IKTleverandører for å skape gode løsninger. — Dette har vi hatt fokus på siden da, sier Per-Arne Horne, Direktør i Direktoratet for byggkvalitet. — Vi har arbeidet for å lage et attraktivt marked for kommersielle aktører som kan konkurrere om å tilby gode søknadsløsninger til innbyggere og profesjonelle aktører, i tråd med regjeringens digitaliseringspolitikk. Vi har derfor etablert Fellestjenester BYGG, en tjenesteplattform på Altinn basert på statlige felleskomponenter som sjekker byggesøknader mot gjeldende regelverk og sikrer informasjonsflyt mellom alle partene i byggesaken. IKTleverandører og interesseorganisasjoner har fått konsesjon for å utvikle tjenester som bruker Fellestjenester BYGG. Fellestjenester BYGG sikrer at kommunene mottar lik informasjon uavhengig av hvilken løsning de som søker bruker til å lage og sende søknaden. Byggesaks-BIM Fremover er målet at når man prosjekterer i BIM så skal man enkelt kunne trekke ut data fra BIM-modellen til en byggesaks-BIM som kommunen kan bruke når de behandler byggesøknaden. DiBK ønsker å digitalisere sammen med byggenæringen, og tester nå denne typen teknologi. — Mye av digitaliseringen som må skje i byggebransjen ligger utenfor vårt ansvarsområde, påpeker Horne. — Men vi ønsker å gi innspill der vi har mulighet, og gir støtte til innovasjonsprosjekter.

– DIGITALISERING

Digitalt nabovarsel gir effektivitet Fram til i år har rekommandert post vært vanlig for å sende nabovarsel i byggesaker, noe som både er tidkrevende og dyrt. Dette er noe DiBK har tatt tak i. — Vi har lagt til rette for utvikling av digital nabovarsling gjennom Altinn og tre leverandører tilbyr nå denne tjenesten, sier Horne. — I en byggesak er det i gjennomsnitt 13 naboer som skal varsles. Digital nabovarsling gjennom Altinn er billigere, raskere og enklere enn å utforme varselet på papir og sende gjennom rekommandert post. Hittil har mer enn 120 000 nordmenn mottatt digitale nabovarsler. Våre analyser viser at gevinsten for digital nabovarsling de neste 15 årene er opp mot 3 milliarder kroner, noe som kommer både byggenæringen og privatpersoner til gode. Digitale kart- og plandata gir relevant informasjon Direktoratet for byggkvalitet har de siste årene hatt et prosjekt sammen med Statens Kartverk, KS og Kommunal- og moderniseringsdepartementet der en har jobbet med utvikling av ulike selvbetjeningsløsninger for plan- og geodata. Hensikten har vært å tilrettelegge for selvbetjeningsløsninger, heve datakvaliteten og støtte kommuner og sektormyndigheter for å forbedre kvaliteten på grunndata. Dette kan for eksempel dreie seg om kommunale plankart, fare- og hensynskart som inneholder informasjon om skred- og flomsoner, vann/avløp og ikke minst kulturminner. Dette er kart som er viktige i forbindelse med byggesøknadsprosessen, og slike løsninger vil være med på å forenkle prosessene både for utbyggere og kommunene avslutter Horne. /

N o 5 2019

PROTECTAMETODEN IVARETAR BRANNSIKKERHETEN I BYGGENE DINE Protectakjeden er en landsdekkende kjede av entreprenører spesialisert innen passiv brannsikring. Vi fokuserer på faglig samarbeid, utvikling og kompetanseoverføring for å levere deg den beste kvalitet på produkter og på utført arbeid.

Protectametoden er en metodikk vi har utarbeidet for å bedre arbeidsforholdene i bransjen, sikre kvaliteten, samt styrke brannsikkerheten i norske bygg. Med Protectametoden får du:

Med Protectametoden unngår du:

• Forventet kvalitet i byggene

• Uklare ansvarsforhold

• Godt samarbeid uten konflikter i byggesaker

• Manglende detaljprosjektering av tekniske

• Brannsikre bygninger i tråd med forskrifter og øvrig regelverk

løsninger • Utilstrekkelig produksjonsunderlag

Last ned Protectametoden på www.protecta.no

4-WAY STRETCH

THE ALL NEW 4-WAY STRETCH TROUSERS MAKE ANYTHING POSSIBLE

4-VEISSTRETCH FOR MAKSIMAL SMIDIGHET Etter omfattende testing lanserer Blåkläder nå arbeidsklær i 4-veisstretch – en kolleksjon med produkter som tilbyr maksimal bevegelighet, komfort og funksjon UTEN å gå på kompromiss med kvalitet og slitestyrke. Prøv 4-veisstretch fra Blåkläder og opplev produkter som følger kroppens bevegelser på en overlegen måte! Sjekk ut våre produkter på www.blaklader.no

N o 5 2019

ENTREPRENØR –

TEKST GUNN IREN KLEPPE FOTO STOLTZ ENTREPRENØR

Direktøren som startet familiebedrift-karrieren sammen med håndverkerne Da Per Christian Stoltz (41) tok over jobben som direktør i entreprenørselskapet Stoltz i Bergen, hadde han allerede vært mye ute i felt for firmaet som oldefaren grunnla i 1905. Erfaringen ga han ekstra stor respekt for de som møter på jobb grytidlig i all slags vær.

– Hver sommer fra 15 års-alderen jobbet jeg som ekstrahjelp ute på prosjektene, og i et halvt år som 19-åring. Jeg ble kjent med veldig mange hyggelige folk som gjør en kjempeinnsats for bedriften. De ga meg et innblikk i hverdagen sin, og jeg har tatt det med meg som en enormt verdifull erfaring. Jeg har stor respekt for det arbeidet de gjør. Å stille på jobb klokken 07.00 på morgenen, i bitende kaldt februar-vær i Bergen: Det står det respekt av. Jeg vil ikke akkurat sammenligne det med å møte opp på et oppvarmet kontor, sier Per Christian Stoltz. Bergenseren er fjerdegenerasjon Stoltz i ledersetet til familiebedriften som ble stiftet av oldefaren Christian Stoltz. I oppstarten spesialiserte selskapet seg på bygging av kaier. I dag er virksomheten tredelt og består av Stoltz Entreprenør AS, Stoltz Bolig AS og Stoltz Eiendom AS. Vendte tilbake til familiebedriften 41-åringen er utdannet sivilingeniør innen byggfag. Etter utdannelsen ved Chalmers University of Technology i Gøteborg, arbeidet han 5 år for AF-Gruppen i Oslo, før han vendte tilbake til familiebedriften i Bergen: Først som prosjektleder i 2009, og deretter ble han administrerende direktør i 2011. – Å komme tilbake hit var aldri et press eller noe jeg måtte. Da jeg valgte det, føltes det heller helt naturlig, sier han. >> Per Christian Stoltz

Entreprenørselskapet med 120 ansatte har Bergen og Hordaland som nedslagsfelt: Grieghallen, Pudderfjordbroen, Oseana Kunst- og Kultursenter og Mathallen er blant de mest kjente signalbyggene på Vestlandet som Stoltz har vært med på å reise. De står også bak rehabiliteringen av Bergen Handelsgymnas (BHG) og Geofysisk Institutt (UiB). Vil være nysgjerrige og oppdaterte på bærekraft 41-åringen sier Stoltz som foretak er opptatt av å holde seg oppdaterte og nysgjerrige på bærekraft: Selv om de er det han beskriver som et mellomstort entreprenørselskap, uten en dedikert stillingspost inn mot bærekraft. – Ulempen er nok tidsaspektet – for det er mye man skal holde seg ajour på innen bærekraftige tiltak. Fordelen er at vi alle må holde oss oppdaterte på temaet, og gjerne de menneskene som er direkte involvert i prosjektene. Da kommer man nærmere på utvikling og utførelse. For vår del er bærekrafts-målsetningen pågående og helt naturlig. Kundene etterspør det i større grad, og det er uten tvil blitt selvsagt mer enn et alternativ, sier Per Christian Stoltz. Per Christian Stoltz sier det er en selvfølge å følge med på om deres leverandører av materialer; slik som av betong, tar hensyn til bærekraft. – Betongproduksjon er kjent for å være energikrevende og utslippstung. Derfor ønsker vi å bruke leverandører som jobber aktivt med bærekraft og som ønsker å bli bedre på dette. Med hensyn til valg av bærekraftige materialer blir ofte tre

– ENTREPRENØR

trukket frem som det mest bærekraftige. Likevel tenker jeg at det ikke er en eksakt fasit her: Noen ganger kan det være gunstig å bruke flere materialer i en kombinasjon for de beste byggene, sier han. – Når begrepet bærekraft blir brukt i så mange sammenhenger, og av så mange forskjellige typer bransjer. Er det da en fare for at ordet mister sin slagkraft? – Det stemmer nok at det kanskje har blitt et moteord. Nettopp derfor er det viktig at et foretak definerer hva de konkret og praktisk skal foreta av bærekraftige tiltak. Jeg tenker at bærekraftig forretningsvirksomhet bare blir viktigere og viktigere, og skal man overleve i denne næringen må man utvikle seg videre. Bærekraft er ikke kun miljø, det er i tillegg etikk, arbeidsforhold og lønnsomhet, sier Per Christian Stoltz. Holdbarhet og kvalitet er bærekraftig Bærekraft-fokuset gjør at bygg nå blir planlagt på en annen måte enn tidligere. Kvalitet, varighet og livsløpssyklus er stikkordene: Holdbarhet har derimot vært viktig for Stoltz helt siden familiebedriften ble stiftet, forklarer han. – Bransjen har vært nødt til å omstille seg for å følge med på det grønne skiftet. Vi kan ikke bygge med kortsiktig vinning som hovedmål. At kunden får lavest mulig pris og raskest mulig levering er noe flere går bort i fra. Stoltz eget slagord er «bygg for generasjoner». Det henger sammen med at vi ønsker å bygge varig kvalitet. For det er ikke spesielt bærekraftig å bygge noe som ikke er holdbart, sier han. Stoltz mener mye av utfordringen for BAE-næringen, er å finne den optimale >>

N o 5 2019

ENTREPRENØR –

– Bærekraft er ikke kun miljø, det er i tillegg etikk, arbeidsforhold og lønnsomhet.

Per Christian Stoltz

– ENTREPRENØR

Grieghallen

N o 5 2019

ENTREPRENØR –

– ENTREPRENØR

N o 5 2019

– Bransjen har vært nødt til å omstille seg for å følge med på det grønne skiftet. Vi kan ikke bygge med kortsiktig vinning som hovedmål.

Per Christian Stoltz

balansen mellom pris og kvalitet – lønnsomhet og miljøhensyn. Selv om næringen har vært anklaget for å ikke være spesielt innovative, mener Per Christian Stoltz at denne beskrivelsen trolig er noe urettferdig. – Bransjen er nok tradisjonell, og har holdt seg til velkjente arbeidsmetoder og verktøy. Likevel vil jeg si at innovasjonstakten har økt betraktelig i bransjen de siste årene, og flere tar i bruk digitale verktøy som gjør næringen mer effektiv og industrialisert. Ny teknologi anvendes både i planlegging, utførelse og ferdigstillelse, sier han. Velger rock og abstrakt kunst Arbeidstiden til Per Christian Stolts fylles helt klart med betong og harde konstruksjoner. Men hva fyller ingeniøren og direktøren fritiden med? Han er ganske

klar på hva som gir han mentalt påfyll: Natur, rock og kunst. – Jeg er veldig glad i å være aktiv ute i naturen. Men musikk og kunst har alltid stått mitt hjerte nært. Spesielt er det vel hard-rock og rock, og jeg drar mye på konserter. Det er abstrakt og moderne kunst jeg liker best. Dessverre har jeg ikke fått tid til å gå på så mange kunstutstillinger, forteller han. Per Christian Stoltz kan avsløre at hele kontoret hans er dekorert med kunst. Og denne kunsten innrømmer han har blitt gjenstand for mange diskusjoner, faktisk også litt humring, blant kollegene. – Men det synes jeg bare er morsomt, for kunst skal jo diskuteres, sier han og ler. Stoltz` nyeste prosjekt som totalentreprenør er det nye lavenergi-kontorbygget til Sigba som skal ferdigstilles våren 2020. /

BESØK OSS PÅ BYGG REIS DEG Hos oss får du et bredt utvalg av elektronikk og tjenester tilpasset din bedrift. Vi sees!

Møt våre bedriftsselgere på messen og vi hjelper deg med å komme i gang. Les mer på elkjop.no/bedrift • Telefon: 21 00 22 01 • E-post: bedriftskunde@elkjop.no

– KRONIKK

N o 5 2019

FOTO ERIK BURÅS/STUDIO B13

Kronikk:

Våre ledere må gi marsjordre – Mye tyder på at fremtiden vil bringe helt andre krav til klima og miljøansvar i byggebransjen enn det som har vært tilfellet til nå. Det vil føre til økt fokus på ombruk av materialer.

Det brenner på dass. Hva gjør vi? Vi bestemmer at brannen må slukkes, skriver rapporter om mest effektive slukkingsmetode, krangler om vi har råd til å slukke brannen og noen roper at de ikke gidder å være med. FN forteller oss at vi er på vei til en temperaturøkning som vil endre våre livsvilkår radikalt og at jordas arter er på vei til å dø ut fordi vi fjerner deres livsgrunnlag. Hva gjør vi? Fortsetter å bygge i stor grad som før, mens vi vedtar langsiktige mål for å redusere CO2-utslipp og ressursforbruk, både i Stortinget, bystyrer og i næringens styrerom. Diskuterer om tre eller betong er best, om det koster mer å endre praksis og om vi kun har råd til å fortsette som før. Jeg pleier vanligvis å være optimist og ja, det skjer masse positivt i byggeog eiendomssektoren både nasjonalt og internasjonalt. Men det går for sakte og monner foreløpig for lite i forhold til omfanget av det som må endres og konsekvensene av å ikke endre oss. Vi snakker om at vi må planlegge, prosjektere, bygge og drifte bygg og samfunn på en helt annen måte enn i dag. Vi er enige om at det må handles, og jeg tror at vi egentlig vet hva som må gjøres for at handlingen skal monne. Samtidig blir det stadig tydeligere for meg at marsjordren uteblir. Vi trenger marsjordre fra en statsminister som pålegger departementene å endre regelverk og incentivordninger. For byggog eiendomssektoren betyr det at ny teknisk forskrift må sette et tak for CO2 utslipp per kvadratmeter for nye bygg og

forby å bruke materialer det er stor knapphet på. Vi må få strenge riverestriksjoner for eksisterende bygg. Statlige og kommunale aktører må kun leie bygg som er dokumentert grønne. De som strekker seg lengst og bygger markedet for grønne løsninger, må få klare incentiver som avgiftslette. Vi trenger marsjordre fra ordførere som pålegger sine planavdelinger å kun tillate planer og gi byggetillatelse til bygg som gir de minste utslippene og tar vare på naturressurser og biologisk mangfold. De som strekker seg lengst må sikres fast-track i byggesaksbehandlingen. Vi trenger marsjordre fra banksjefer om at banken må gi betydelige incentiver til bygg med høye miljøkvaliteter fordi det på sikt betyr lavere risiko. Vi trenger marsjordre fra næringslivsledere som pålegger sine avdelinger å bygge grønne bygg og drifte grønt. Og vi trenger ledere som belønner de medarbeiderne som strekker seg lengst og går foran som godt eksempel. Det er i denne gruppen jeg øyner mest håp. Toppledere som Harald V. Nikolaisen, Olav Line, Mathis Grimstad, Rigmor Hansen, Øystein Thorup, Petter Groth, Arve Regland og Olav Løvstad, for å nevne noen, har stått tydelig fram og inspirerer mange til å gjøre det samme. Vi har ikke tid til å diskutere om endring av praksis må vente på lovendringer. Vi har ikke mulighet til å diskutere om det vil koste noe mer å fremtvinge en endring og om vi kan ta denne kostnaden. Og vi kan ikke ta hensyn til de som ikke vil endre seg. Vi har ikke noe valg og vi har det travelt.

Det finnes mange gode argumenter for å ikke endre seg og å ikke haste fram. Jeg har hørt dem alle sammen. Men jeg har også lært nok gjennom 30 år i denne sektoren til å si jeg tror at vi kan nå de

N o 5 2019

nødvendige målene våre hvis vi virkelig vil og tør. Jeg mener vi har kunnskapen og løsningene vi trenger. Jeg mener de barrierene som finnes i lovverk og motvilje mot endring kan overvinnes. Og jeg

KRONIKK –

mener klar marsjordre fra våre ledere er det som egentlig mangler for å lykkes. / Katharina Th. Bramslev Daglig leder Grønn Byggallianse

BETRE ISOLASJON TIDSSPARANDE MINDRE BETONG STØRRE BOAREAL

VARTDAL PLASTINDUSTRI AS

Berekraftige løysingar for framtida Vartdal Plast jobbar kontinuerleg med produktsystem som skal gi energisparande og berekraftig boliger. Slanke veggar med lav vekt og lavt betongforbruk gjer byggjeprosessen så effektiv og lønnsam som mulig. Ta ein tur innom stand C02 - 16 for å sjå korleis ein kan bygge meir effektivt og berekraftig med Vartdal Grunnmur og Vartdal Veggsystem.

VARTDALPLAST.NO

KUNDEN FØRST ALLTID.

N o 5 2019

BÆREKRAFTIG ISOLASJON –

TEKST OLE PETER GALAASEN FOTO ERIK BURÅAS/STUDIO B13

Reduserer klimaavtrykket med bærekraftig isolasjon Behovet for bærekraftige og energieffektive løsninger har utfordret byggenæringen til å tenke nytt. Glava har lenge brukt resirkulert glass i sine moderne fabrikker for glassullproduksjon i Stjørdal og Askim, og nå satser selskapet på ytterligere reduksjon av miljøavtrykket i hele verdikjeden.

Den store trenden er økende krav til miljødokumentasjon på isoleringsprodukter både fra utbygger, byggherre og entreprenører. Vi har hele tiden vært langt fremme med å dokumentere produktenes egenskaper knyttet til miljøbelastning, og opplever ofte at våre produkter blir valgt fordi var vi kan dokumentere særlig lave klimagassutslipp, som CO2, i produktenes EPD, sier Tore Bjerkeli, totalansvaret for isolasjon i Glava AS. Selskapets produserer glassullprodukter i tre ulike energiklasser, Proff 34, Extrem 32 og Økonomi 38, tilpasset alle byggkonstruksjoner, både nybygg og rehabilitering. «Bedre å spare energi, enn å produsere» Bjerkeli peker på at isolasjonsprodukter i seg selv er med på å redusere energiforbruket i samfunnet. – Utviklingen har vært preget av ønsket om å få til materialer som isolerer bedre. Glava leverer minerallull-isolering med den beste isolasjonsevnen i markedet. Vi gjør det samme som vi gjorde for en generasjon siden, nemlig å sørge for best mulig isolasjon. Isolasjon er miljøvern i praksis, siden det er bedre å spare en Kilowattime, enn å produsere den. Dette er kjernen av vårt samfunnsoppdrag, sier han. Nå ser de nærmere på reduksjon av energiforbruket i produksjonsprosessene. – Vi har i en årrekke jobbet med å redusere utslippene fra produksjonen, og bruker i dag 70 prosent resirkulert glass i isolasjonsproduktene. Dette er glass >>

– BÆREKRAFTIG ISOLASJON

N o 5 2019

– Utviklingen har vært preget av ønsket om å få til materialer som isolerer bedre. Glava leverer minerallullisolering med den beste isolasjonsevnen i markedet.

Tore Bjerkeli

N o 5 2019

BÆREKRAFTIG ISOLASJON –

som blant annet kommer fra din lokale innsamlingsstasjon i kommunen. I tillegg til resirkulert emballasjeglass, bruker vi også vinduer fra bygninger, og frontruter fra biler, til å produsere isolasjonsmaterialer. Glass kan resirkulerer mange ganger uten at kvaliteten forringes, og har erstattet mer av de naturlige råvarene vi brukte før, sier han. Samarbeider tett med myndigheter Bjerkeli forteller om et kontinuerlig arbeid med å redusere utslippene fra hele verdikjeden. – For å redusere utslippene ytterligere samarbeider vi med myndighetene og andre aktører i byggenæringen. For at vi skal kunne resirkulere isolasjonen må vi være sikre at vi får rent avfall tilbake, og vi tar imot mye avkapp og retur fra industrien. Mye av denne returisolasjonen males opp og brukes til innblåsningsisolering. Vi har også flere andre prosjekter hvor vi jobber med å bruke avfallet i fabrikken inn i en sirkulær økonomi.

Han peker også på at virksomheten lenge har hatt fokus på energiforbruket i produksjonen. – Siden vi bruker energi til å smelte glasset har vi valgt å bruke ren elektrisk energi, i tillegg til naturgass i deler av den øvrige produksjonsprosessen. Tidligere brukte man fyringsolje til å smelte glasset, nå er vi en foregangsbedrift i bruk av fornybare energikilder, sier Bjerkeli. Fortsatt stort potensiale I Norge bygges det omtrent 30.000 nye boliger i året. Siden myndighetene allerede stiller strenge krav til isolering i nybygg, mener Bjerkeli at det nå må satses på bedre isolering av eksisterende bygg. – Foreløpig er det ingen som greier å få utløst større aktivitet på den store bygningsmassen som består av gamle hus og bygninger. Dette er bygninger som bruker mye mer energi sammenlignet med en ny bolig, og dagens støtteordninger er ikke gode nok. Vi ønsker derfor et >>

– BÆREKRAFTIG ISOLASJON

N o 5 2019

– Norge er et langstrakt land og transport utgjør en betydelig kilde til utslipp. Vi er derfor opptatt av å redusere transporten mest mulig.

Tore Bjerkeli

samarbeid med ENOVA for å finne virkemidler som utløser større aktivitet innen ROT-markedet. Det er åpenbart at det ligger et stort potensial for energibesparelser i dette markedet, sier han. Reduserer behovet for lastebiler Bjerkeli forteller at Glava er det eneste isolasjonsproduktet som kan komprimeres til en femtedel av bruksvolum under transport og lagring.

– Norge er et langstrakt land og transport utgjør en betydelig kilde til utslipp. Vi er derfor opptatt av å redusere transporten mest mulig, og med Glava isolasjon bruker man bare en femtedel av transportvolumet sammenlignet trefibermaterialer, som ikke er komprimerbart. – På lange avstander er transporten viktig, og det å kunne redusere antallet lastebiler er helt avgjørende for å redusere de totale utslippene, avslutter Bjerkeli. /

FAGLIG

STYRKE

Takringen er en landsdekkende kjede av takentreprenĂ¸rer. Vi leverer riktig produkt til avtalt pris og tid.

NORGES LEDENDE TAK-KJEDE takringen.no tlf.: 32 20 29 00

– DIGITALISERING

N o 5 2019

TEKST THOR LYNNEBERG FOTO RIF

RIF: – Alle prosesser kan digitaliseres  Rådgivere kan levere mer og bedre til sine kunder via digitalisering av bygg og anlegg. Men det krever at alle aktører i næringen deltar i moderniseringen, mener rådgiverne.

– Den største fordelen med digitalisering er at rådgiverbransjen kan øke sin verdiskaping til kunde. For digitalisering handler om flere ting. Det ene er effektivisering av dagens prosesser. Ved hjelp av digitale verktøy kan vi gjøre ting både raskere og bedre. Digitalisering gir oss mulighet til å håndtere større kompleksitet, gir større transparens og mulighet til å se helheten. Dermed kan vil se forbedringsmuligheter og de kompliserte grensesnittene bedre, mener administrerende direktør Liv Kari Skudal Hansteen i Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF). RIF er en bransjeorganisasjon for rådgivende ingeniørbedrifter i Norge, stiftet i 1919 som Tekniske Konsulenters Forening. Foreningen har flere enn 200 medlemsbedrifter og er med det en interesseorganisasjon for flere enn 10.000 ansatte i næringen. – Digitalisering handler om nye forretningsmuligheter. Både innen nye og bedre tjenester, produkter og nye kunder, men også med tanke på hvordan vi rådgivere selger dette. Vi kan med andre ord bistå eksisterende og nye kunder på andre områder enn det vi gjør i dag. Bruken av digitale verktøy bidrar dessuten positivt til større rekrutteringskraft for rådgiverbransjen – spesielt i kampen om de unge på arbeidsmarkedet.   Enklere med digitale tvillinger – Digitalisering fremmer også integrerte byggeprosesser. Alle parter kan delta mer aktivt i utviklingen, oppføringen og driften av bygget eller anlegget. Dette er positivt for planleggere, arkitekter, rådgivere, entreprenører, byggherre og brukere eller

driftsorganisasjon. Gjennom gode og felles digitale verktøy og modeller blir bygg og anlegg optimalisert gjennom god visualisering, oppfølging og kontroll, samt bruk av digitale modeller i driften av bygget eller anlegget. Et eksempel på dette er optimalisering av miljøriktige bygg, der vi må ha full kontroll på integrerte tekniske anlegg, materialbruk, logistikk i byggefasen og drift av bygget. Dette blir vesentlig enklere gjennom bruk av digitale tvillinger. – Rådgiverbransjens produksjon har i hovedsak vært digitalisert helt siden 1990-tallet. Det som nå skjer er at prosjektering, utførelse og drift integreres med felles digital informasjonshåndtering hos øvrige aktører. Da får vi ut mer av gevinsten av digitaliseringsprosessen – som altså har foregått i mange år.   «Alt» kan digitaliseres, men alle må med – Alle prosesser som ikke er digitale, kan digitaliseres. Om det gjøres, er avhengig av om det gir økt verdiskaping. I de aller fleste områder blir dette gjort. Derfor ser vi en oppblomstring av nye løsninger og metoder som BIM, parametrisk design, kunstig intelligens, sensorer, virtual reality (VR) og augmented reality (AR). Når det gjelder å endre forretningsmodeller, oppleves nok det som mer krevende, men blir like viktig når bransjens verdiskapingen øker, mener Skudal Hansteen. – RIF- firmaene er på offensiven når det gjelder digitalisering. Gjennomsnittsalderen er lav og det er høy digital kompetanse blant de ansatte. Over to tredjedeler av de ansatte i våre medlemsbedrifter har mastergrad i tekniske fag, og dette betyr i praksis at de er svært gode til å tilegne >>

N o 5 2019

DIGITALISERING –

– Det er gledelig at de aller fleste aktørene i det norske BAE- næringen er «på» når det gjelder digitalisering. Skal vi få til gevinster ved digitalisere, er det nemlig viktig at alle er med, og at ting standardiseres.

Liv Kari Skudal Hansteen

– DIGITALISERING

N o 5 2019

– Ved hjelp av digitale verktøy kan vi gjøre ting både raskere og bedre. Digitalisering gir oss mulighet til å håndtere større kompleksitet, gir større transparens og mulighet til å se helheten.

Liv Kari Skudal Hansteen

seg kunnskap. Et eksempel på den tekniske utviklingen er bruken av parametrisk design hos rådgiverne – der vi gjennom programmering kan automatisere deler av modelleringen og lage enda mer avanserte byggverk, eller gjøre store endringer i modellene med liten innsats. – Det er også gledelig å registrere at de aller fleste aktørene i det norske BAEnæringen er «på» når det gjelder digitalisering. Skal vi få til gevinster ved digitalisere, er det nemlig viktig at alle er med og at ting standardiseres.   Ser en modernisering i næringen En myte om byggenæringen er at aktørene er konservative, og ikke alltid like flinke til å se muligheter i nye metoder eller teknologi. Hvilke konsekvenser får eventuelle sprik mellom rådgivere og de som mottar råd og konsulenthjelp? – Da kan det lett bli dobbeltarbeid, ved at oppdragivere vil ha både digitale modeller og tradisjonelle tegninger. Heldigvis ser vi en bedring her. De fleste aktørene ser verdien av heldigitale prosesser. Det er imidlertid viktig med god dialog i en anskaffelsesfase, slik at partene får avstemt forventninger og reelt behov for digitale modeller i prosjektet. /

Teatre Kinoer Studioer NoiseKiller Viskoelastiskt Dempelim

Ă&#x2DC;vingslokaler Bowlinghaller Treningssentre Vi har lĂ¸sningen!

www.vibratec.no Frikoblede vegger

Elastiske taksystem

Flytende gulv

3M™ SecureFit™ X5000/X5500 Vernehjelmer

Sikker og komfortabel. Nyheten 3M™ SecureFit™ X5000/X5500 Vernehjelmer gir sikker og komfortable beskyttelse enten du jobber i høyden eller i ordinær industri. Godkjent og komtatibel med 3M™ PELTOR™ Hørselvern og annet personlig verneutstyr fra 3M.

www.3M.no/SecureFitX5000

N o 5 2019

PROFILEN –

TEKST RITA TVEDE BARTOLOMEI FOTO EIRIK BURÅS/STUDIO B13

Byggmesterforbundet 100 år:

- Vi må rekruttere flere til yrkesfag

Frank Ivar Andersen

Rørleggerutdannede Frank Ivar Andersen (65) fra Eidsvoll er daglig leder for en av Norges mest tradisjonsrike bransjeorganisasjoner: Byggmesterforbundet. Han sier det er på høy tid at yrkesfag ser ut til å oppleve økt rekruttering og status.

Byggmesterforbundet ble stiftet i 1919 og består av 920 medlemsbedrifter. Kun Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg (EBA) utgjør en større medlemsmasse i Byggenæringens Landsforening (BNL) enn Byggmesterforbundet. – For at håndverksbedriftene skal fortsette å være levedyktige i årene som kommer er det å opprettholde kompetanse enormt viktig. Håndverksbedrifter er viktige kompetansebedrifter, som blir sterkere av å ha mangfold i bedriften på alder og kjønn, men også på kompetanse innen flere ulike fagfelt. Bransjen har et sterkt ønske om å få flere kvinner inn i byggog anlegg, dessuten er det også et sterkt behov for dem. Det vil styrke bransjen å få flere flinke folk inn som tenker forskjellig. Mangfold skaper robusthet. Tømrerfaget er stort og tradisjonsrikt i Norge, og er jo i tillegg det største håndverksfaget innen byggenæringen, sier Frank Ivar Andersen. Han har vært daglig leder for Byggmesterforbundet siden 2007 - da kom han fra jobben som regionleder VVS for Bravida Norge. Mange små, men viktige foretak De fleste av Byggmesterforbundets nær 1000 medlemmer er ikke store foretak, forteller Frank Ivar Andersen – selv om noen av medlemsbedriftene har opp mot 100 ansatte. – Gjennomsnitts-bedriften har typisk fra 6 til 10 ansatte – og det er en ganske vanlig struktur. Noen mestere arbeider >>

også helt alene, mens medlemsbedrifter i den andre skalaen har opp mot 100 ansatte. En stor andel av vårt marked er rehabilitering av privat- og fritidsboliger, men mange medlemmer arbeider også inn mot næringsbygg og offentlig sektor, sier Andersen. Hvordan skapes en kompetansebedrift? Frank Ivar Andersen sier Byggmesterforbundet fronter fast arbeidskraft i håndverksbedriftene som avgjørende for å sikre kvalitet i bransjen. – Uten at håndverksbedrifter har en kjernevirksomhet bestående av fast ansatte fagarbeidere, så kan de ikke være en god håndverksbedrift. Innleid arbeidskraft må til når uventede situasjoner opp-står, for å sikre nok ressurser til et byggeprosjekt. Likevel er det den faste staben med erfaring og bred fagkompetanse som må utgjøre en kompetansebedrift. Har man ikke skikkelig gode fagfolk tilstede til enhver tid - som følger byggeprosessen fra A til Å - klarer ikke foretaket å levere godt nok til kundene. Fagfolk må ta selvstendige avgjørelser raskt underveis, og det er forventet av oppdragsgiverne, sier Frank Ivar Andersen engasjert. Når vi kommer inn på temaet dårlig håndverk, blir lederen i Byggmesterforbundet enda mer engasjert: Useriøse aktører gir bransjen et dårlig rykte. Det har alvorlige konsekvenser. – Vi har en plan- og bygningslov som stiller krav, men som likevel ikke følges på alle byggeplasser. Med hensyn til rehabiliteringsbransjen, så foregår det mye arbeid her som ikke er søknadspliktig og har manglende kvalifikasjonskrav. Det er vanskelig å holde oversikten. Jeg ønsker meg ikke tilbake til tiden før 1997 med den

– PROFILEN

gamle formen for bygningskontroller, men det er ikke tvil om at det er behov for stikkprøver og tilsynskontroller. De som rammes sterkest av dårlig håndverk er ukyndige byggherrer og særlig privatpersoner, og er man virkelig uheldig kan det ha katastrofale økonomiske følger. Spesielt forbrukerne er sårbare i rehabiliteringsmarkedet og deler av nyboligmarkedet, sier Andersen. Mangel på kvalifiserte fagarbeidere Lederen for Byggmesterforbundet er inne på en av hovedutfordringene for BAEnæringen: Mangelen på kvalifisert arbeidskraft innen håndverksyrkene. – Det er derfor positivt å se at flere unge i dag har begynt å velge yrkesfag igjen, og at tømrerfaget er den mest populære fagretningen innen yrkesfag sammen med helsefagene. Det er i tillegg i disse fagretningene at Norge trenger flere inn i utdanningsløpet, og som igjen kan bli fremtidens fagarbeidere, sier han. Frank Ivar Andersen mener Reform 94 og Kunnskapsløftet i 2006 fokuserte for mye på allmennteori, men for lite på fagteori og praktiske ferdigheter. Dessuten tror han at viktigheten av at unge velger yrkesfag, ble nedvurdert blant foreldre og skolerådgivere. – Det er først de siste årene at yrkesfag har blitt løftet frem som nyttige og verdifulle for samfunnet. Med tanke på tømrerfaget, så leder en slik yrkesvei ofte raskt inn i en fast jobb med sikker inntekt. Det er stadig nye kunder og nye oppdrag, og ute i byggmesterbedriftene er det mange varierte oppgaver, kreative oppgaver og ikke minst mye meningsfullt arbeid. Mange av de som er flinke i faget kan starte bedrifter og bli byggmestere, sier Frank Ivar Andersen. >>

N o 5 2019

PROFILEN –

– Det er først de siste årene at yrkesfag har blitt løftet frem som nyttige og verdifulle for samfunnet.

Frank Ivar Andersen

â&#x20AC;&#x201C; PROFILEN

N o 5 2019

PROFILEN –

Lederen i Byggmesterforbundet sier det lenge har pågått en sterk diskusjon rundt rekruttering: Hvordan få nok unge inn i yrker som det er sterkt behov for i Norge? – Her har det vel blitt mer og mer enighet om at det må rekrutteres mer til utdanninger som sikrer arbeidslivets behov i fremtiden. De siste 20 årene har yrkesfag dessverre hatt ufortjent lav status, og mange unge mennesker har valgt utdanningsløp som sikkert er utviklende og interessante – men problemet er at de ikke er basert på arbeidslivets reelle behov. Ei heller er det enkelt å få jobb innen dans og drama, eller idrettsfag, sier Frank Ivar Andersen.

allerede første året, mens teorien nå må gjøres unna først, sier Frank Ivar Andersen. Rekruttering av flere fagarbeidere kan gjøres gjennom å tenke utradisjonelt, mener han: – Vi må blir flinkere til å rekruttere utenlandske fagarbeidere. Myndighetene må bli med på laget, men vi er ikke helt i mål på en slik vei – langt ifra. Å gi utenlandske fagarbeidere et modul- og behovsbasert introduksjonskurs til norsk byggkultur og materialbruk, vil være gunstig for å unngå feil og mangler som kan oppstå av forskjeller i byggetradisjoner. Dessuten må vi sikre dem gode standarder på lønn og et godt arbeidsmiljø, sier Frank Ivar Andersen.

For lite relevant teori skaper skoletapere Han mener det er positivt med teoretisk kunnskap som relaterer til faget man skal arbeide med. Men for mye generell teori har skapt flere skoletapere. – Teoritrøtthet er helt reelt, og en del av allmennteorien det fokuseres på for mye i alle fag, må kobles mer på relevansen til faget, sier han. Frank Ivar Andersen tror flere suksesshistorier vil skapes om det veksles mer mellom teori og praksis tidligere på yrkesfag. – Da vokser også interessen for teorien. Jeg husker selv da jeg gikk på yrkesskolen på 1970-tallet, da var det mye mer veksling mellom teori og praksis. Teori om stål og kobber er mye mer interessant når man jobber ute på verksted med materialene. Vi gutta var ute og arbeidet praktisk

Et rørleggerbesøk til barndomshjemmet Apropos rekruttering til yrkesfag: Hvordan endte egentlig lederen av Byggmesterforbundet opp med å velge yrkesfag og rørlegger-yrket? Det var faktisk resultatet av et rørleggerbesøk hjemme i barndomshjemmet på Eidsvoll i Akershus, da Frank Ivar Andersen kun var 8 år gammel. – To rørleggere kom på besøk hjemme, og de drev på med bøying av rør, de skrudde og vridde, og det var virket veldig fascinerende og spennende, sier han. Etter rørleggerne hadde pakket verktøykassene og reist, gikk 8-åringen inn til sin mor og proklamerte yrkesvalget sitt: – Jeg vil bli rørlegger, sa han bestemt og overbevist. – Men så fint da gutten min. Men nå må du gå ut og leke igjen, sa min mor da, forteller Frank Ivar Andersen lattermildt. >>

â&#x20AC;&#x201C; PROFILEN

N o 5 2019

PROFILEN –

– Teoritrøtthet er helt reelt, og en del av allmennteorien det fokuseres på for mye i alle fag, må kobles mer på relevansen til faget.

Frank Ivar Andersen

– PROFILEN

Han startet som lærling i rørleggerbedriften Kongslie & Bjerke AS på Eidsvoll, og Frank Ivar Andersen holdt seg til rørleggerfaget helt frem til 1993. Lite ante han da at rørlegger-faget skulle føre ham videre til flere direktør-jobber: For Andenæs AS, Werner Winther, Bygghåndverkfagenes Landsforening og Maskinentreprenørens Forbund.

N o 5 2019

– Livet består av mange veier, og det er mulig å gjøre mye innen yrkesfag. Å ha en fagarbeider-bakgrunn, i tillegg til ledererfaring fra prosjekter og bedrifter i næringen, synes jeg er en fordel som daglig leder. Jeg kan en hel del om byggeprosesser i teori og praksis, som er til hjelp i møter med myndigheter, politikere og andre organisasjoner, sier Frank Ivar Andersen. /

Sammen bygger vi bedre Weber, Glava Isolasjon og Gyproc er alle nå en del av GLAVA-familien.

Ved å samle tre sterke leverandører i samme familie, vil vi bli en enda bedre samarbeidspartner. Sammen skal vi fortsette å videreutvikle byggebransjen og optimalisere løsninger spesielt for norske forhold.

– BYGG REIS DEG

N o5 2019

TEKST LARS HOLM FOTO BYGG REIS DEG

Bygg Reis Deg:

Vi satser på å bidra til en mer bærekraftig fremtid En kapasitetsøkning på nærmere 1000 kvadratmeter sørger for en større og bredere messe enn noensinne. Arrangøren forventer å dekke mer enn 19.000 kvadratmeter med over 500 utstillere. Med fokus på digitalisering og kunnskapsdeling skal messens besøkende gis ny input.

Bygg Reis Deg foregår 16.–19. oktober. Messa har foregått siden 1954, og er i år større enn noen gang tidligere.

— I år har man to hovedfokus: Å hjelpe flest mulig i det digitale skiftet, og presentere løsninger for å ta i bruk digitale

verktøy slik at vi oppnår en raskere og mer bærekraftig utvikling av næringen, sier Bygg Reis Deg - arrangørene. — Videre ønsker vi at byggenæringens forskjellige aktører og deres ansatte kan bruke messa som en kompetanseutviklingsarena gjennom Det Norske Byggemøtet. Digital Arena Bygg Reis deg ønsker å spre større kunnskap om de verktøy og muligheter som finnes for en mer effektiv og lønnsom byggenæring. Et av tiltakene er en grensesprengende Digital arena, som BIM Verdi har fått ansvaret for å skape. — Dette er et område som skal bidra til økt kunnskap om Byggenæringens digitale veikart og hvordan dette kan lede aktørene i sine roller til å prestere bedre, sier arrangørene. — Her bruker vi praktiske eksempler og seminarinnlegg for å dele kunnskap og erfaring. Det norske Byggemøtet Alle seminarer- og konferanser presenteres under Det Norske Byggemøtet. Målet er å utvikle Bygg Reis Deg fra å være utstillingsarena til en utviklingsarena for alle profesjoner i bedriftene i byggenæringen. — Det Norske Byggemøtet er en møteplass for alle bransjer, roller og faser i byggenæringen, sier arrangørene.

N o5 2019

FØRST I NORGE!

NYHET

Produsert av fornybart råstoff

Tommen Gram Folie lanserer en helt ny GramDampsperre produsert av fornybart råstoff Gram Dampsperre leveres med heftekant for raskere montering og er aldrings- og uv bestandig, luft-, fukt- og dampsperre. — Her er det åpent for utstillere og bransjeorganisasjoner til å arrangere egne innlegg som er nyttig for fellesskapet og som bidrar til felles kunnskap på tvers av fagområder. Et mål er også at dette bidrar til økt kunnskap om hvordan man kan ta i bruk dagens og fremtidens løsninger for å få mer effektive, lønnsomme og bærekraftige byggeprosjekt. — I 2017 hadde vi egne arenaer for konferanser, dette ble litt frakoblet resten, så i år har vi valgt å innbake konferansestedene gjennom hele utstillingen. Hovedkonferansene på scene 1 i hall A foregår bare en gang, mens seminarene på scene 2, 3 og 4 skal gjentas mer enn en gang i løpet av konferansen, slik at alle har mulighet til å få med seg viktig faglig innhold. Ny og bedre struktur Nytt av året er Bygg Reis Deg har tatt i bruk hall A som utstillingsområde. I tillegg er messa omstrukturert, slik at publikum tas gjennom byggeprosjektets forskjellige faser gjennom utstillingene, fra a til å. – Eller fra A til E. Utstillingen starter i hall A. Her finner du gode rådgivere i tidlig fase som bidrar til best mulig planlegging og innsikt i forhold til gjennomføringen. I hall A finner du utstillere som har løsninger og digitale verktøy. Her finnes blant annet en egen byggesakskiosk som skal veilede både profesjonelle og forbrukere. Deretter blir besøkende ledet gjennom et bredt spekter av produkter og materialer på uteområdet og i hallene B, C og D. På slutten kommer en til Hall E som viser verktøy og maskiner en trenger for å utføre jobben, avslutter Bygg Reis Deg arrangørene. /

Gram Dampsperre er teknisk godkjent av Sintef og har samme egenskaper som tradisjonelle dampsperrer.

Leveres i følgende mål: 2,6 m x 15m Tykkelse: 0,15mm 2,6 m x 15m Tykkelse: 0,20mm

Se monteringsanvisning

MADE IN NORWAY

www.tommen.no

Nittedals Taktorv

Fra grå til grønn by

Grønne tak i urbane miljøer skaper nye anvendbare ﬂater til både rekreasjon og biologisk mangfold og i tillegg fanger vegetasjonen opp vann, svevestøv og miljøgifter

Snakk med oss om ditt takprosjekt på vår stand nr. C03-30

ﬁrmapost@nittedal-torvindustri.no

esign & kvalitet

To spennende og viktige retninger for oss, der den ene ikke utelukker den andre. Kom innom oss på Bygg Reis deg og se et stort utvalg innen ytterdører, innerdører, vinduer og garasjeport med tilbehør.

Kom innom og se fastkarmvinduer med aluminiumsbekledning, toppsvingvinduer, sideramsvinduer og vår flotte skyvedør. Vi stiller også ut vår garasjeport og viser frem spennende tilbehør. Foto: Kristin Støylen Styling: Tone Østensen, eier: @ee.funkis

Besøk oss på Bygg Reis deg messen i oktober! Bruk vår kode: D04-20 og last ned gratis billett!

Vi ser frem til å ønske deg hjertelig velkommen til stand nr D03-20 og D04-20. Hilsen oss i Harmonie Norge Foto: Harmonie Norge / eier: @studiolindhjem

BYGG REIS DEG –

N o5 2019

TEKST THOR LYNNEBERG FOTO ERIK BURÅS/STUDIO B13

Bygg Reis Deg:

En lissepasning til de som ansetter  Norsk byggenæring trenger flere hender og hoder. Et bedre utstillingsvindu for de som skal velge yrke skal du lete lenge etter, sier Gunnar Glavin Nybø i Bygg Reis Deg AS.

16. – 19. oktober kan alle se hva som skjer i byggenæringen. Det er klart for en ny utgave av møteplassen Bygg Reis Deg, som arrangeres annet hvert år. I år finner du arrangementet i Norges Varemesse, like ved Lillestrøm stasjon.   Bedre enn en lapp i unge hender Siden etableringen i 1954 har Bygg Reis Deg «vært en møteplass for alle som er involvert i en byggeprosess», sier administrerende direktør Gunnar Glavin Nybø. Men han mener én gruppe besøkende er enda viktigere enn «menigheten»: – Bransjeorganisasjonene bør invitere ungdomsskoleelever, slik at vi får vist hva næringen har å by på. Jeg savner litt mer engasjement. Bygg Reis Deg har et veldig flott utstillingsvindu – som vi gjerne ser at byggenæringen bruker – også til rekruttering. Det er mer inspirerende for barn og unge å besøke Bygg Reis Deg, enn å gå på en utdanningsmesse og få en lapp i hånden: «Dette er norsk byggenæring». Behovet for flere hender i byggenæringen er kronisk. Kronisk er også ønsket om flere kvinner. – Organisasjonene bør benytte muligheten de har når flere enn 500 utstillere kan inspirere de unge, med presentasjoner av sine ulike yrker og historier knyttet til dem. Rørentreprenørene Norge arrangerer rørlegger-NM, hvor 5 kandidater avlegger svenneprøven. Det er en kjempeidé. Norges Malermestrenes Landsforbund arrangerer Norgesmesterskap i maling >> Gunnar Glavin Nybø

– BYGG REIS DEG

og gulvlegging. Vi ønsker oss mer av dette på Bygg Reis deg. – Hele næringen må sammen tiltrekke seg de unges oppmerksomhet. Da må vi ha lagånd, og samarbeid på tvers av bransjer, sier Nybø – med erfaring fra idretten. Ingeborg-nettverket har en inspirasjonsdag på hovedscenen torsdag 17. oktober. Nettverket er et viktig sted for alle som jobber for å øke andelen kvinner i en mannsdominert næring.

– Bedre planlegging, og bruk av digitale verktøy og gode digitalvennlige prosesser, kan bidra til en betydelig effektivisering av byggeprosjekter. Vi skal sørge for at det blir lettere å forstå hvorfor og hvordan vi kan bli mer effektive og bygge raskere og bedre ved å bruke digitale verktøy og etablere digitalvennlige prosesser. På den måten blir det en økonomisk mer effektiv og bærekraftig byggeprosess.

Fremtiden er grønn... Nybø satser hardt på bærekraft og digitalisering som tema på seminardelen av Bygg Reis Deg. – Bærekraft er ikke bare et miljøtiltak. Det er også økonomi i det. 80 prosent av byggene vi skal bruke i 2050 er allerede bygget, ifølge rådgiver i Entro, Solveig Irgens. Den store utfordringen ligger altså i alt det vi skal rehabilitere og tilpasse til morgendagens krav. Klimaet blir det villere, varmere og våtere. Hvordan gjør vi da en bolig fra 1986 bærekraftig over de neste 50 årene? – Mange av løsningene er allerede der ute, men byggenæringen bør bli flinkere til å belyse for både profesjonelle og andre bestillere hvilke bærekraftige løsninger som finnes. Et eksempel er at jeg som huseier må vite når jeg må gjøre noe med min grunnmur. Bygg Reis Deg skal kunne sette meg i kontakt med aktører som driver med slikt, som kan gi god informasjon om hva jeg som forbruker kan gjøre for å sikre meg mot mer vann og nedbør. Vi trenger å bli mer kundeorientert, og bli bedre på å opplyse bestillere.

Håper på 50.000 besøkende – Ideelt sett ønsker vi at alle profesjonelle øker sin kunnskap og konkurransekraft ved et besøk på Bygg Reis Deg. Hos oss skal de oppdatere seg på de siste løsningene og dermed stille bedre forberedt til morgendagens utfordringer. Vi ønsker å være den største og beste møteplassen for utveksling av erfaringer og oppdatering av egen kunnskap. – Vi hadde 42.500 besøkende sist. Klarer vi å presse inn 45.000 personer i høst, vil jeg si meg fornøyd. Klarer vi 50.000, er jeg godt fornøyd, sier Nybø. /

...og digital Nybø prioriterer også plass og ressurser til tema tidligfase og planlegging. 50 av 100 byggekroner forsvinner i valg av feil løsninger, feilretting, korreksjoner og ombygging og forsinkelser, viser beregninger utført av professor Martin Fischer ved Stanford-universitetet.

N o5 2019

Ahlsell leverer flere løsninger for å håndtere overvann, bl.a. grønne tak, fordrøyningsmagasin og store overvannsrør.

VISSTE DU AT AHLSELL LEVERER GRØNNE TAK? Ahlsell lagerfører over 55.000 artikler til byggebransjen og er et naturlig førstevalg for byggentreprenørene. Hvordan kan vi hjelpe deg? Ta kontakt og spør oss! Tlf: 51 81 85 00

Les mer på:

ahlsell.no

BIM FOR BOLIGPRODUSENTER GRAPHISOFT Norge tilbyr innovative og brukervennlige BIM-løsninger for design, konstruksjon og industriell produksjon. Vi bidrar med markedets mest innovative og fleksible programvarer, samt solid fagkunnskap og unik erfaring i de endringsprosesser som byggebransjen nå går igjennom. I tillegg tilbyr vi en prisgunstig og fleksibel lisensløsning, med frihet til å selv velge mellom leie eller kjøpe av lisenser. Er dere i en prosess med å gjennomgå systemer dere bruker i dag? Ta kontakt med oss for å lære mer om våre løsninger, og hvordan vi kan hjelpe dere utfra deres behov. Ta kontakt med oss på salg@graphisoft.no eller tlf. 21 55 58 00.

Skal du være med på Bygg Reis Deg? Besøk oss på Stand D01-01

N o5 2019

DIGITALISERING –

TEKST RITA TVEDE BARTOLOMEI FOTO ERIK BURÅS/STUDIO B13

Derfor må bygg digitaliseres for å bli kommersielt attraktive Direktør for digitalisering i Veidekke Eiendom, Mikkel Nielsen, sier digitalisering av bygg er en helt avgjørende suksessfaktor for bransjen. Om ikke byggene som skapes i dag er smarte nok: Da blir de verken kommersielt attraktive eller bærekraftige.

– Ja, digitalisering er rett og slett helt avgjørende for eiendomsutviklere i Norge i dag. Vi skaper ikke næringsbygg som er attraktive kjøps- eller utleieobjekter om de ikke er høyt nok digitaliserte. Smarthus-teknologi og digitalisering av bygg er like viktig for utviklingen av nye næringsbygg, og næringsliv på bygulvet som for boligbygg rettet mot forbrukermarkedet, sier Nielsen til Fremtidens Byggenæring. Veidekke Eiendom er en av Norges største eiendomsutviklere, og kjøper eiendommer for utvikling av bolig- og næringsprosjekter. Gir god styring – skaper effektiv drift Mikkel Nielsen minner om at digitalisering gir store fordeler for byggebransjen, av helt konkrete årsaker: Blant annet energieffektivitet og effektiv arealutnyttelse. – Digitalisering av bygg og smarthusteknologi gir oss svært god styring på energieffektiviteten – noe som er direkte koblet til virksomhetens bærekraftsmål, sier han. Dessuten gir smarthus-teknologi en mye bedre oversikt over alle romtyper og funksjoner i et bygg: Ved bruk av digitale sensorer. Dette er IOT-enheter plassert på strategiske punkter i et bygg, som kommuniserer via internett, og kan samle inn store mengder nyttige data om et bygg – ja, helt ned til den minste detalj: – Sensorene kan registrere om et lokale er ledig eller om det må kjøpes inn visse matvarer til firma-kantinen. Spørsmål som hvor ofte toalettene må vaskes basert >> Mikkel Nielsen

– DIGITALISERING

N o5 2019

– Alt som har med drift og forvaltning av bygget gjøres enklere og mer effektivt med digitale verktøy.

Mikkel Nielsen

N o5 2019

DIGITALISERING –

på bruksmønster, vil sensorene kunne gi beskjed om. Skal lyset slås av på bestemte klokkeslett? Eller rett og slett om en dør står ulåst, eller et vindu er åpent, sier Nielsen. Informasjon fra IOT-enhetene administreres via en software på en mobil-app. – Alt som har med drift og forvaltning av bygget gjøres enklere og mer effektivt med digitale verktøy. Det er enorme muligheter i IOT-sensorsystemer for bygg. I næringsvirksomhet har vi sett dette en del år, men i boligbygg er dette fortsatt såpass nytt at bransjen ennå ikke har mange store referanseprosjekter å vise til, sier Mikkel Nielsen i Veidekke Eiendom.

MindSphere vil styre blant annet adgangskontrollen i bygget for alle brukere: Appen på mobilen kan fortelle hvem som er i bygget og hvor de befinner seg. Systemet tilpasser temperatur, varme og ventilasjon – men også lys – til hver enkelt mikrosone i Lysgården. – Sensor-systemet er selvfølgelig også knyttet til hvor man skal booke alle ressurser i bygget. Softwaren er matet med alle data om bygget, som igjen gjør at energiforbruket kan styres optimalt etter antall mennesker i Lysgården, og etter temperaturen utenfor, forklarer Mikkel Nielsen.

Lysgården i Trondheim: Anvender helt ny digital teknologi Veidekkes nye regionkontor, Lysgården i Trondheim, er både Europas og Norges mest teknologisk avanserte og fulldigitaliserte kontorbygg. Bygget er på 12.000 kvadratmeter, og har oppnådd BREEAM NORs Excellent-standard. Det er bygget i henhold til passivhusstandard og nær null-energibygg. Men teknologien som brukes for å gjøre bygget smart, er trolig noe av det mest banebrytende nyskapende med bygget. – Til Lysgården har vi tatt i bruk en smarthus-teknologi som er så ny at den ikke er ferdigutviklet ennå – et IOT-system som heter MindSphere utviklet av Siemens. Det har vært et veldig spennende system å jobbe med, og her har vi pushet grensene for hva som er mulig å putte inn i IOT-teknologi. Vi ønsker å være fremoverlente og mindre tradisjonelle som entreprenørfirma, og derfor ble det naturlig å ta i bruk MindSphere, sier Mikkel Nielsen.

Nordmenn vil ha smarte boliger Smarthus-teknologi gir ikke kun attraktive bygg for næringslivet, også forbrukermarkedet begynner å etterspørre smartere hjem. Sensorsystemer som kan tilpasse lys, oppvarming og ventilasjon etter behov, vil gi bedre brukeropplevelser og sørge for kostnadseffektive boliger. – Spørsmålet vi i bransjen må stille oss selv: Skaper vi egentlig boliger for fremtiden, om vi ikke samtidig skaper smarte hjem? Smarthusteknologi har mye med bekvemmelighet og sikkerhet å gjøre, men det er i tillegg et viktig kostnadsperspektiv med i bildet, sier Mikkel Nielsen. Nielsen forteller smarthus-teknologi for næringsbygg over tid flytter seg over til boligbygg, i en litt annen form. Det er enklere å få ut store besparelser fra energieffektivisering i større næringsbygg. Men det betyr ikke at energieffektivisering er irrelevant for privatboliger i Norge. – Vi vet at effekt-tariffen på strøm kan bli innført i nær fremtid. En slik «rushtids-avgift på strøm», vil gi privatpersoner behov for å mer kontroll over strømforbruket, sier Mikkel Nielsen. >>

– DIGITALISERING

N o5 2019

– Gevinstene med BIM kommer lenge før byggeprosessen er i gang.

Mikkel Nielsen

Mulighetene i BIM er enorme: I prosjekteringsfase og i byggefase Mikkel Nielsen sier mulighetene for effektivisering og mer bærekraftige byggeprosesser også er høyst tilstede innen BIM: Som verktøy i prosjekteringsfasen og i byggefasen. – Gevinstene med BIM kommer lenge før byggeprosessen er i gang. BIM fungerer som et verktøy for involverende og samtidige planleggingsprosesser i prosjekteringsfasen. Tradisjonelt så har byggeprosesser vært som et stafettløp, der alle faggrupper jobber relativt isolert med sine respektive oppgaver. Det fører ofte til dårligere kommunikasjon mellom de involverte partene. Med BIM er det

enklere å finne gode løsninger sammen på kortere tid, dessuten å få en fullstendig oversikt over alt som skal på plass i et bygg. Slik unngår man å gjøre feil som dras med gjennom hele byggeprosjektet, sier Mikkel Nielsen. Ved å ha tilgjengelig en «digital tvilling til bygget», vil det raskt bli mulig å oppdage konflikter mellom ulike funksjoner i et bygg – som kommer i kollisjon med hverandre. – Det er lite bærekraftig og lite økonomisk å måtte rette opp feil i etterkant. Dessuten er det mye enklere å med en detaljert BIM-modell å visualisere et bygg for beslutningsmyndigheter og alle som berøres av et byggeprosjekt, sier han. /

ChkBox App

Mannskapsregistrering på mobile enheter

Byggekortleser

Elektronisk Mannskapsregistrering

Adgangskontroll

Sikring av byggog anleggsområde

Infotech oppfyller kravene i henhold til Byggherreforskriften for byggog anleggsbransjen. Med våre produkt og gyldig HMS-kort får din bedrift på en enkel måte full kontroll på den elektroniske mannskapslisten. Det gjør arbeidsdagen trygg og sikker.

ITBASE Prosjektweb

Webhotell for dokumenthåndtering

– SMARTLÅS

N o5 2019

TEKST REDAKSJONEN FOTO INFOBRIC

Ny dørlås revolusjonerer byggebransjen Mobilitet er nøkkelordet når Infobric lanserer en helt ny dørlås. Tidkrevende nøkkelhåndtering blir historie, med Ease Smart Lock tas byggeprosjektet inn i den digitale verden. Et system som både effektiviserer håndteringen av innpassering og rettigheter på byggeplassen, og samtidig øker sikkerheten.

Løsningen innebærer at en smartlås installeres på den eksisterende dørlåsen. Personalet som har behov for tilgang, åpner døren med Ease CheckIn – en app for registrering av tilstedeværelse. Installasjonen av Ease Smart Lock går kvikt og skjer helt uten inngrep i døren, låsen flyttes deretter enkelt videre til neste prosjekt. Systemet bygger på plattformen Infobric Ease, noe som gir mulighet til å ha full oversikt over mannskapslister, adgangskontroll og maskinstyring i ett og samme system. Administratoren har innsyn til alt online, med full kontroll over alle låser og rettigheter i samtid. Den ansvarlige kan i tillegg følge med på hvem som har vært på plass og når, ettersom alle aktiviteter logges av systemet. Effektivisering er både viktig og nødvendig i byggebransjen. En teknologi som bidrar til bedre styring, arbeidsflyt og overvåking har en sentral rolle for økt sikkerhet og effektivitet. Infobrics kunder har lenge etterspurt en lett håndterlig dørlås som gir personale og underleverandører enkel tilgang til midlertidige prosjekter. Alternativene på markedet har vært for avanserte eller krevd inngrep i døren. Ease Smart Lock blir den første helt mobile løsningen på markedet som kun krever en smarttelefon for å bruke låsen. Sikker og nøkkelfri Norrahammars Bygg i Jönköping, Sverige er et av selskapene som har testet produktet. Det var i forbindelse med utskifting av avløpsrør i en leilighet at de

fikk muligheten til å ta i bruk Ease Smart Lock. Tilbakemeldingene har vært svært positive. – Ved utskifting av avløpsrør er det vanlig å ha 6–8 forskjellige yrkesgrupper innom, og alle trenger tilgang for å få utført arbeidet. Tidligere har mye tid gått bort på å hente og levere nøkler. Med Ease Smart Lock fjernes dette problemet helt. Det går svært raskt å installere låsen, og det er like enkelt å fjerne den når prosjektet er avsluttet. Samtidig blir det ingen inngrep i døren. Produkter vi har testet tidligere, har krevd at man borer nye hull for installasjonen, men her forlater man døren i akkurat samme stand som før, sier Jan Rommedahl, administrerende direktør ved Norrahammars Bygg. – En annen stor fordel i tillegg til at det er enkelt, er at man fjerner risikoen for at nøkler og koder går tapt eller havner i feil hender, mener Jan Rommedahl. – Noe av det verste som kan skje, er at du mister en hovednøkkel. Ease Smart Lock gir et sikrere forløp, der alle bruker mobilen til å åpne og låse etter seg med en gang. Man trenger knapt å sette penger på at faren for å miste nøkler, forsvinner. Den følelsen er verdt så mye. En fordel med Ease Smart Lock er at innbrudd som skyldes at nøkler og koder kommer på avveie unngås. Et system som bidrar til bedre sikkerhet, færre tyveri og god arbeidsflyt er en ressurs for byggeselskaper, uansett størrelse. – Det spiller ingen rolle om du er en stor eller liten aktør, dette systemet gir

Jan Rommedahl

deg uansett et smidigere prosjekt med færre bekymringer når du arbeider på steder der folk blir boende. Beboeren har fortsatt sin egen nøkkel og har tilgang til leiligheten akkurat som før. Samtidig gir Ease Smart Lock enkel tilgang for alle med rettighet til å komme inn, sier Jan Rommedahl. /

SMARTLÅS –

N o5 2019

Stolt leverandør til byggebransjen siden 1966

Vedlikeholdsfritt vannbord i aluminium med tidløst design. I over 50 år har Sørbø Industribeslag AS vært stolt leverandør av varer til byggebransjen i Norge. I dag leverer vi til over 2 500 proff- og industrikunder i hele landet – vårt mål er å være en totalleverandør! Vi har fokus på kundeservice, gode produkter med nødvendig testing og dokumentasjon samt logistikkløsninger som bidrar til en enklere hverdag for deg som kunde.

Telefon 51 44 43 50

Enkelt og gjennomtenkt! • • • • • • • •

Vedlikeholdsfritt materiale Solid og frittstående – uten trestøtte Kilesystem for spor under vindu 1-trinns montering – meget effektivt Kan overmales/lakkeres Komplett med riktig lim, skruer og endebeslag Vi lagerfører en rekke bredder, lengder og farger Kundetilpassede beslag og løsninger

Nyhet! Vi har utviklet et helt nytt konsept for butikk! For mer info, besøk oss på Bygg Reis Deg! Stand nr.: C03-29

Telefon 41 36 40 00

– DIGITALISERING

N o5 2019

– Byggherren har sine klatter, rådgiverne, entreprenørene og leverandørene har andre. Kanskje snakker maks 10 til 15 prosent av disse appene sammen.

Lars Chr. Christensen

DIGITALISERING –

N o5 2019

TEKST THOR LYNNEBERG FOTO ERIK BURÅS/STUDIO B13

Digitalisering:

– Vi må samspille, på samme noter Byggenæringen utgjør en gjeng gatemusikanter, som delvis mangler gehør. Det vi trenger er å bruke noter og musisere på samme vis, mener BIM-nestor Lars Chr. Christensen.

Alle snakker om digitalisering for tiden, også i byggenæringen. Her skal det investeres. Men det må gjøres med omtanke, og det må komme med en forståelse for hva det innebærer av muligheter og endringer i måten vi tenker og gjør ting på – et digitalt skifte, hevder seniorrådgiver i multiBIM Lars Chr. Christensen. – Skal vi få til digital integrasjon, må vi standardisere. I byggenæringen er vi ennå ikke kommet til denne erkjennelsen skikkelig og bredt, merkelig nok. Christensen liker språklige bilder. Det kommer godt med når du også underviser studenter ved NTNU. Lars har 37-års fartstid med digitalisering i byggebransjen, og like lenge har han ventet på digitaliseringen i næringen – som en venn av ham, Einar Skjørten i Multiconsult, varslet allerede i 1983. Nye takter på byggeplassen Men nå skjer det noe. Så fort vi er ferdige med det Lars kaller «klatting», altså kun ta i bruk en app her og der, i stedet for å tenke integrering, flyt og optimalisert samarbeid mellom alle på byggeplassen, vil det gå for full musikk i Norges viktigste fastlandsnæring. – Byggherren har sine klatter, rådgiverne, entreprenørene og leverandørene har sine egne. Kanskje snakker maks 10 til 15 prosent av disse appene og programvarene sammen. Programvaren må bygge på åpne standarder, og dele på data i mye større grad.

Hvis ikke det blir litt som å skryte av et dyrt stereoanlegg, mens musikken suger. – ISO 19650 er en ny standard for informasjonsforvaltning i byggeprosessen. Den går nettopp utover dette steroanlegget en byggeplass kan være, og fokuserer på informasjon og kvalitet – eller musikken, om du vil. Må presse frem nye løsninger – Digitalisering skjer på flere nivåer. La oss si at du er elektriker. Du har gjerne en app med tilgang til ordre, en til oppslagsverk, en for å registrere avvik, en for timeregistering, en for digital kjørebok, en for bestilling, en for vernerunde, en for FDV dokumentasjon. Stopper vi på dette nivået, blir det bare «klatt-digitalisering». Du tar i bruk apper som i liten grad snakker sammen. Da blir det fragmentert og lite sammenhengende, og det gir opphav til mange feil. – Med gode integrerte digitale løsninger kan også små og mellomstore elektrikerbedrifter snu seg fort rundt – og vinne kunder. Prisgitt det svakeste ledd Er strekket i næringen et problem? At noen kan mye om Building Information Modelling (BIM), for eksempel, mens andre ikke har begynt? – Det er et strekk i byggenæringen. I fjor hadde jeg sånn cirka 30 deltakere på et lederkurs, og blant dem var det kun 7 av 30 som kjente til BIM. Det er altså et veldig tydelig skisma i næringen. Det snakkes >>

â&#x20AC;&#x201C; DIGITALISERING

N o5 2019

DIGITALISERING –

om et digitalt klasseskille i BAE-næringen. Skille mellom de som ikke vet, og de som både vet og bruker er økende. – Det svakeste leddet blir avgjørende. Et byggeprosjekt er en slags «engangsfabrikk». Du skal designe et produksjonssystem, som skal resultere i et byggverk. Hvis det i teamet er stor strekk i forståelsen for – og bruk av – digitale verktøy, blir det også et stort strekk i prosjektet. Gjennomføringen blir ikke optimal. Små aktører kan gjøre det stort – Samtidig er det slik at alle kan bli gode på dette. I Alta er det flere mindre lokale entreprenør, som er veldig langt fremme når det gjelder digitalisering. Bare å lage noen små «digitale sandkasser», hvor de ansatte kan lære maksimalt med minst mulig kost, kan gi dem unike konkurransefortrinn. Særlig er dette avgjørende i mindre områder, hvor strekket i digitaliseringsfeltet er enda større. – Hva tjener næringen på at aktørene digitaliserer virksomheten? – Vi mangler digital summetone mellom alle appene, informasjon flyter ikke som vann i springen eller strøm i veggen. Digitalisering sees dessverre på som en konkurransefaktor og ikke hygienefaktor. Det er litt trist, fordi digitalisering handler om integrasjon – digitalisere sammen. God og rettidig informasjonen muliggjør bedre samhandling og beslutningsprosesser. Og godt samspill menneske, teknologi og prosess er det som virkelig skaper verdi for kunden – og penger i kassa. /

– Bare å lage noen små «digitale sandkasser», hvor de ansatte kan lære maksimalt med minst mulig kost, kan gi dem unike konkurransefortrinn.

Lars Chr. Christensen

JOTNE MODELLSERVER MODELLSERVER JOTNE FREMTIDENS LEDERE VIL TA BESLUTNINGER BASERT PÅ FREMTIDENS LEDERE VIL TA BESLUTNINGER BASERT PÅ ENTERPRISE BIM OG DIGITALE VIRKSOMHETSMODELLER ENTERPRISE BIM OG DIGITALE VIRKSOMHETSMODELLER ENTERPRISE BIM DANNER GRUNNLAGET FOR DIGITAL EIENDOMSLEDELSE. ENTERPRISE BIM GRUNNLAGET EIENDOMSLEDELSE. TA EIERSKAP TILDANNER PROPTECH DATA MED FOR VÅR DIGITAL EBIM LØSNING. TA EIERSKAP TIL PROPTECH DATA MED VÅR EBIM LØSNING.

(FOTO: Magnus Jonas, Mediaveien AS)

– NÆRINGSKLYNGE

N o5 2019

NÆRINGSKLYNGE –

N o5 2019

TEKST THOR LYNNEBERG FOTO CONSTRUCTION CITY

Skal ta næringen til neste nivå Construction City skal løfte byggenæringen inn i den digitaliserte og bærekraftige fremtiden. Nå er klyngesamarbeidet offisielt åpnet, på Ulven i Oslo.

– I 2020 skal vi være den mest attraktive samhandlingsarenaen i næringen – stedet der de viktigste innovasjonene skaleres opp av bransjen selv, og hvor de mest ambisiøse aktørene sammen endrer næringen, forteller daglig leder for klyngesamarbeidet Benedicte Økland. Skal bli en innovativ klynge Construction City «skal være en kunnskapspark og et læringssenter for de fremste kompetansevirksomhetene innen bygg-, anleggs-, gjenvinnings- og eiendomssektoren i landet. På Ulven skal store og små virksomheter på tvers av næringen samlokaliseres, for å forsterke dette løftet», heter det på nettsidene. – Akkurat nå er vi inne i en travel tid, fordi vi søker om offisiell klyngestatus. Dette er søknad om opptak i Arenaprogrammet, som det heter – og som eies av Innovasjon Norge, Forskningsrådet og Siva. Vi har brukt dette året siden vi ble etablert sommeren 2018 til å få opp aktiviteter, lage felles strategi og utarbeide en tydelig medlemsmodell. Nå mener vi tiden er moden for å søke om Arenastatus. Construction City har plass for inkubatorvirksomheter, utdanningsinstitusjoner, rådgivningsfirmaer, arkitektkontorer, eiendomsutviklere og entreprenørvirksomheter, og andre som leverer produkter eller tjenester til bransjen. Blant klyngemedlemmene er AF Gruppen, Aspelin RAMM, Block Watne, Link Arkitektur, Norconsult, OBOS,

Multiconsult, Skogluft og Statsbygg. Men også ledende selskaper fra andre næringer deltar, som blant andre Lyse, DNB, Gjensidige, Microsoft og Telenor. Finsk VR- og 3D-hule Konseptet inkluderer altså både en næringsklynge og et eiendomsprosjekt. Camilla Krogh leder eiendomsdelen, som utvikler klyngens hjem på Ulven. Derfra skal de skape «verdens mest spennende og attraktive arbeidsplass». – Statsministeren åpnet piloten vår, CoLab, forrige måned. Det var fullt hus med over hundre deltakere. Næringsbyråd i Oslo, Marte Scharning Lund, og representanter fra de fleste medlemmene våre deltok. Det er viktig for oss å ha et felles møtested og en testlab. Vi har innredet det slik at våre klyngemedlemmer enkelt skal kunne booke, arbeide derfra og kjøre prosjektmøter der. I CoLab kan de teste det å jobbe i VR, kjøre møter i 3D-hulen vår, 3D-printe eller arbeide med IoT-data. – Hulen blir også demonstrert under Bygg Reis Deg i oktober på en felles stand, sammen med andre klynger og det finske selskapet som har levert hulen. Skal bli verdensledende Samarbeidet er det viktigste, ikke det fysiske lokalet. Visjonen er at medlemmene våre skal skape fremtidens byggenæring sammen, og klyngen har ambisjoner om å utvikle seg til bli et av verdens fremste kompetansesentre i denne næringen. >>

– NÆRINGSKLYNGE

N o5 2019

– Bygg-, anlegg- og eiendomsbransjen er den private næringen som sysselsetter flest mennesker i Norge. Den posisjonen er viktig, men samtidig er det nødvendig å hele tiden se på hvordan vi kan utvikle oss for å bli bedre. I 2025 skal Constriction City være etablert som et utstillingsvindu for bransjesamarbeid og samlokalisering. Og i 2030 skal vi være etablert som «The future of Construction», forteller Økland videre: – I dette ligger det at vi skal bidra til at

Benedicte Økland

– Tar vi risiko sammen i næringen, kan vi ikke bare bidra til å nå klimamål, men også utvikle oss videre til en mer effektiv og innovativ del av samfunnet.

Benedicte Økland

selskaper vokser frem i klyngen vår som får et internasjonalt gjennomslag. Dette krever at vi bygger opp et innovasjonssystem for produktivitet og nytenkning på et nytt nivå. Vår klynge ser særlig på effektivitet i bygg og byggeprosesser. Vi skal få opp prosjekter på teknologi bærekraft og sirkulærøkonomi, med samhandling og kompetansebygging. I tillegg satser Construction City på en lang rekke medlemsaktiviteter, inkludert gründervirksomhet og startup-systemer.

N o5 2019

Ser etter annen kompetanse Byggenæringen blir ofte kritisert for å være konservativ, og har historisk sett vært lite innovativ. Et annet sted i dette magasinet forteller seniorforsker hos Sintef, Nathalie Labonnote, at hun ble overrasket da hun i 2012 kom fra Frankrike for å jobbe med digitalisering i den norske byggenæringen. Det var nytt for henne at vi ikke var kommet lenger. Noe av det hun savnet var initiativer til å gjøre ting på nye måter, eller gjøre nye ting – sammen med nye aktører – med annen kunnskap og erfaring. Både finans- og teknologisektoren bør være svært interessant for byggenæringen, mener hun. Økland er helt enig: – Næringen er fortsatt veldig segmentert. Mange har vært opptatt av å verne om egne interesser eller konkurransefortrinn. Skal vi få til større og felles mål i byggenæringen, som å bidra til at Norge når sine bærekraftsmål og klimaforpliktelser, kan vi ikke fortsette sånn. Tar vi istedet risiko sammen i næringen, kan vi ikke bare bidra til å nå klimamål, men også utvikle oss videre til en mer effektiv og innovativ del av samfunnet. – Sannheten er at vi i byggenæringen er gode på mye, i Norge liker vi generelt å ta i bruk ny teknologi, og vi har en veldig god digital infrastruktur i forhold til andre land. Dette er ting som gjør det mulig å få frem mange gode løsninger fremover. Vi må derfor få opp engasjementet og interessen for næringen, også blant de som starter teknologibedrifter der ute. Vi ønsker at de skal både utfordre og arbeide med oss i byggenæringen, og drive oss fremover, sier Økland. – En stor fordel med å kunne opptre som klynge er at det blir lettere å selge næringen inn for andre innovasjonsmiljøer, som oljebransjen eller bank- og forsikring. Vi trenger å lære av – og samarbeide mer med – annen ekspertise. Et løft også på rekruttering – Hva skal dere bidra med når det gjelder rekruttering, særlig av de yngre, samt kvinner? – Det er viktig for oss å gjøre næringen mer attraktiv. Mye vil komme med en mer innovativ næring, med digitale, bærekraftige og effektive løsninger. Vi vil jobbe frem prosjekter i klyngen, og gjennom våre medlemmer. Sammen vil vi blant annet jobbe med å løfte omdømmet vårt, og jobbe for et kompetanseløft for fagarbeidere. /

Besøk oss på Bygg Reis Deg

i overflateteknikk Du finner oss i Hall E På stand 03-14

DET ER VI SOM KAN TAK! MED 100 ÅRS ERFARING ER SKARPNES NORGES LEDENDE LEVERANDØR AV ALT TIL TAKET. VELGER DU TAKTEKKE OG UNDERTAK FRA SKARPNES GIR VI DEG SYSTEMGARANTI. LES MER PÅ SKARPNES.COM

BETONGTAKSTEIN ENKELKRUM

TAKTEKKE > UNDERTAK > ALT AV TILBEHØR > DU TRENGER BARE ÉN LEVERANDØR!

DOBBELKRUM SKARPNES FLAT

TAKTEGL DOMINO MELODIE FUTURA

SKARPNES BOND STÅLPANNER

UNDERTAK/VINDSPERRE

I N D U S T R I V E I E N 11 • Ø S T E R H U S • 4879 G R I M S T A D • T L F . 37 25 88 00 • W W W. S K A R P N E S . C O M

N o5 2019

BÆREKRAFT –

TEKST RITA TVEDE BARTOLOMEI FOTO ERIK BURÅS/STUDIO B13

BAE-næringen må videreføre innovasjonen på enkeltprosjekter SSBs innovasjonsstudie viser at kun 11 prosent av aktørene i byggog anleggsbransjen arbeider med innovasjonsarbeid på prosess- og produktsiden. Lena E. Bygballe ved Handelshøyskolen BI sier BAE-næringen har en utfordring med å videreføre kunnskap fra innovative enkeltprosjekter.

– Å være innovativ og å skape noe nytt er alltid en risiko, fordi innovasjon ofte krever store investeringer. BAEnæringen er spesielt sårbar for konjunktursvingninger og har ofte valgt tradisjonelle løsninger som over lang tid har vist seg å fungere. Dette for å beskytte marginene sine. Men, mye av innovasjonen på produkter og tjenester BAE-næringen benytter seg av tilfaller andre bransjer i SSBs statistikk, og gjør innovasjonsgraden i denne næringen vanskelig å måle, sier Lena E. Bygballe, førsteamanuensis og leder av Senter for Byggenæringen ved BI. Senteret er et kompetansesenter innen handelshøyskolefagene for den norske BAE-næringen. SSBs statistikk: Lav satsing i BAEnæringen på innovasjon Den siste innovasjonsundersøkelsen fra Statistisk Sentralbyrå (2017), har sett på innovasjonsgraden i norsk næringsliv mellom 2014 og 2016. Her kommer det klart frem at innovasjon og forskning på flere felt, er lav i byggog anleggsbransjen. Innovasjonen er høyest innen organisasjonsinnovasjon og prosessinnovasjon (henholdsvis 31 og 32 prosent av aktørene i BAE-næringen) og lavest innen produktinnovasjon (Kun 8 prosent av aktørene). SSB-undersøkelsen om innovasjon i næringslivet måler norske virksomheters evne til nyskaping og omstilling på varer og tjenester, prosesser, organisasjon og marked. >> Lena E. Bygballe

Innen produkt- og prosessinnovasjon totalt, arbeider kun 11 prosent av byggog anleggsaktørene med dette. Til sammenligning jobber hele 54 prosent av aktørene innen IT-bransjen, og 56 prosent av aktører innen informasjonstjenester med produkt- og prosessinnovasjon. – Problemet med statistikken er at den ikke fanger spesielt godt opp innovasjonsgraden i BAE-næringen, og heller ikke produktiviteten. Dette er en pågående diskusjon. Næringen er kompleks og fordeler seg på mange bransjer. Dessuten foregår mye av innovasjonsarbeidet i BAE-næringen i prosjektene, og ikke ved FoU avdelingen på hovedkontoret, sier Bygballe. SSBs tall viser en klar tendens til at alle typer foretak som arbeider internasjonalt og som har et større antall ansatte med høy utdannelse, arbeider mer med innovasjon enn selskaper som kun opererer nasjonalt eller regionalt. Hva med oppskalering, klima og digitalisering? Lena E. Bygballe mener likevel det er viktig å fokusere på hva som skal til for å øke innovasjonsgraden- og takten i BAEnæringen. Hun trekker fram betydningen av å videreføre innovasjoner på enkeltprosjekter til nye prosjekter. – Innovasjon er avgjørende for å bli mer økonomisk, sosialt og miljømessig bærekraftig. Klimaendringene globalt og nasjonalt, og behovet for å sette bærekraft på agendaen, krever innovasjon både innen produkt- og prosess. Dessuten vil høyere innovasjonsgrad gjøre næringen mer økonomisk robust, sier hun. BI er akademisk partner i Klima 2050, som er del av senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI). SFI har som ambisjon å redusere samfunnsmessig risiko gjennom

– BÆREKRAFT

å utvikle bedre produkter og prosesser for klimatilpasning av bygg. SFI ledes av SINTEF Byggforsk sammen med NTNU, og involverer flere akademiske partnere og partnere fra privat og offentlig sektor. – Nøkkelen her er tverrfaglig samarbeid og kompetanse, og hvordan innovative løsninger for klimatilpasning kan settes ut i praksis. Vi på BI ser blant annet på kost-nytte-effekter av klimatilpasningstiltak. I kombinasjon med tekniske løsninger utviklet av de andre forskningspartnerne, bidrar vi til å gjøre samfunnet mer rustet mot økende mengder med regnvann, sier Bygballe. Oppskalering er en av de største utfordringene for innovasjon i BAEnæringen: Bransjen må bli flinkere til å videreføre alle de gode initiativene som er høyst tilstede på enkeltprosjekter. – Det er jo ikke slik at næringen ikke på noen måter er innovativ, men som sagt skjer mye av innovasjonen i enkeltprosjektene, og det er ingen automatikk i at kunnskapen videreføres og blir del av en industrialisert prosess på flere prosjekter. Her må næringen utvikle en mer systematisk tilnærming, sier hun. Tidligere studier: Konkurransepregede enkeltprosjekter hindrer innovasjonsarbeid i bransjen I artikkelen «Konkurranse som hinder for innovasjon og teknisk fornyelse i byggenæringen» fra 2012, argumenterer professor ved BI, Håkan Håkansson og Malena Ingemansson, forsker ved Centrum för Teknik- och Vetenskapsstudier, Uppsala Universitet, at sterkt konkurransepreg på enkeltprosjekter trolig er til hinder for større innovasjonssatsing. Forskerne viser til flere studier på innovasjon i næringen i sin fagartikkel i MAGMA. >>

N o5 2019

BÆREKRAFT –

– Byggenæringen er preget av sterk prosjekt-tenkning i sin organisering og i sin økonomiske rapportering. Enkeltprosjektet står i fokus, og all økonomi og håndtering av økonomiske motparter skjer i all hovedsak innenfor rammen av enkeltprosjekter. Kostnader og inntekter for det enkelte prosjektet settes opp mot hverandre, og hvert enkelt prosjekt blir på denne måten sett som et frittstående økonomisk objekt som har som mål å tilfredsstille den spesifikke klienten, skriver artikkelforfatterne. Forskerne peker på at en årsak er kompleksiteten i selve prosessen med byggprosjektering, som krever systemtenkning. – Dette fører til et sterkt fokus på prosjektstyring. Prosjekt-tenkningen har dominert både litteratur og forskning om

– BÆREKRAFT

N o5 2019

byggenæringen, skriver Håkansson og Ingemansson. Selv om Håkansson og Ingemansson spesifikt har forsket på BAE-næringen i Sverige, konkluderer de med det samme som SSBs innovasjonsstudie på norsk næringsliv: At det er de større foretakene innen BAE-næringen som er mest innovative. – Oppsummert gir vår studie et bilde av at det er den nettverksposisjonen som den aktuelle bedriftsenheten har, som er mest avgjørende for fornyelsesarbeidet. Det er de større bedriftene med flere konsernenheter spredd ut over landet som står for den største delen av den totale fornyelsen i bransjen, og som er drivkraften i den tekniske utviklingen når det gjelder for eksempel tekniske plattformer og bruk av mer effektive planleggingsverktøy, skriver de. /

– Innovasjon er avgjørende for å bli mer økonomisk, sosialt og miljømessig bærekraftig.

Lena E. Bygballe

Din idé. Vår utfordring. På Hydro Extrusion Norway har vi spesialisert oss på å betjene det norske markedet med alt fra standard til kundetilpassede aluminiumprofiler. Vi har samlet tre viktige funksjoner under samme tak: Ekstrudering Fra enkel til kompleks profildesign. Vi kan 3D-printe prototyper av ditt produkt uten at du trenger investere i ekstruderingsverktøy for å verifisere at design er slik du ønsker.

Overflatebehandling Vi styrker profilens overflateegenskaper med anodisering . Fra enkel til kompleks bearbeiding Vi kan levere alt fra enkel kapping og stansing til avanserte CNC-bearbeidede profiler. Vi kan også friksjonsveise sammen komponenter i vår CNC maskin.

Møt oss på Bygg Reis Deg 16.-19. oktober 2019, på Norges Varemesse, Lillestrøm, Stand Hall B04-33

LOCKR SYLINDER

Nå ønsker vi alle dører velkommen til vårt adgangskontrollsystem Den perfeksjonerte døråpneren. Sylinderen er den trygge og praktiske løsningen til dine låser, og den passer til alle typer dører. Glem nøkkelknippet helt og kom inn overalt med samme kort. Enkelt og greit!

N o5 2019

DIGITALE NØKLER –

101

TEKST THOR LYNNEBERG FOTO UNLOC

Farvel til fysiske nøkler OBOS satser på digitale nøkler. I første omgang skal 100 borettslag og sameier teste ut systemet, som er laget av teknologiselskapet Unloc.

– Det norske teknologiselskapet Unloc har utviklet en løsning som gjør det like enkelt å dele en nøkkel som det er å sende en tekstmelding. Med kun et par tastetrykk kan du slippe inn blomsterbudet, vaskehjelpen eller en fra husholdningen som har glemt nøkkelen på jobben. Enkelt, sikkert og effektivt, mener medgründer og administerende direktør Kris Riise. Hos Unloc regner de den digitale nøkkelen som noe naturlig i dagens digitaliserte samfunn. – Ny teknologi bidrar til smarte løsninger og enklere liv. Men fortsatt står vi utenfor inngangsdøren og lurer på hvor det har blitt av nøkkelen. Eller vi tilbringer en hel dag hjemme, mens vi venter på en leveranse som aldri kommer. Det er på høy tid å digitalisere nøklene. Vi ønsker å skape mer frihet, slik at folk kan bruke tiden sin på det som virkelig betyr noe, sier Riise. Låser opp for de som leverer Digitale nøkler varsler med andre ord ikke bare slutten på fysiske nøkkelknipper, men effektiviserer også distribusjon av varer og tjenester som beboerne bestiller hjem til seg selv. Disse nøklene kan deles ut i et begrenset tidsrom av den som ønsker eller trenger det, til de som har behov for å komme inn i oppgangen. Døren kan åpnes med mobiltelefonen, i stedet for at fysiske nøkkelkopier blir delt ut – eller at noen må vente på at andre dukker opp. Det er kun den som er personlig invitert som får adgang, ifølge OBOS. Det kan være hjemmetjenesten, avisbudet, matleverandøren eller andre vi stoler på. – Vi har funnet en spennende samarbeidspartner i Unloc, og sammen skal vi låse opp og åpne for markedets beste løsninger for digitale nøkler. >>

102

Satser på ny teknologi Hos OBOS deler de begeistringen for den digitale nøkkelen. Norges største boligbyggelag og boligforvalter har kjøpt seg inn i det norske teknologiselskapet. Nå skal OBOS teste løsningen ut i Oslo-området, før samvirkeforetaket eventuelt ruller Unlocs løsning ut til flere av sine drøyt 450.000 medlemmer. – OBOS jobber kontinuerlig for å forstå hvordan teknologi kan gi reell og vedvarende verdi til kundene. Ny teknologi åpner store muligheter for bedre og enklere tjenester innen en rekke områder som adkomst, logistikk, energistyring, helse og velferd, sier konsernsjef i OBOS, Daniel Kjørberg Siraj. Prosjektet er i tråd med OBOS’ strategi om å tilby attraktive løsninger og tjenester til boligselskaper og beboere, mener konsernsjefen. Digitale nøkler vil lette hverdagen til beboere og styremedlemmer når det gjelder nøkkelhåndtering og låseadministrasjon, heter det i pressemeldingen. Siden sommeren 2018 er de to gründerne i Unloc blitt til et team på ti ansatte. Ledelsen jakter på flere hoder, blant annet designere, programmerere og forretningsutviklere. Målet er å bli nærmere tyve ansatte i løpet av inneværende år. – Samarbeidet med OBOS er utrolig verdifullt for det nystartede teknologiselskapet Unloc. Vi har et felles oppdrag om å gjøre hverdagen enklere for alle med en inngangsdør. Nå skal vi revolusjonere hvordan verdens nøkler deles og brukes. Ta sikkerhet på alvor Det vil i første omgang ikke være mulig å bruke de digitale nøklene på inngangsdørene til hver enkelt leilighet. Løsningen vil kun gjelde døren til oppgangene, men OBOS og Unloc jobber også med løsninger for leilighetsdører. Den digitale nøkkelen blir derfor i første omgang et supplement, og det vil fortsatt være mulig å benytte de gamle nøklene.

– DIGITALE NØKLER

N o5 2019

Kris Riise

Men hva sier Unloc til leietakere som frykter hacking, eller til de som frykter at de mister mobilen, eller at strømmen går? – All ny teknologi møter skepsis, og det begrenser hvor raskt løsninger blir tatt i bruk av folk flest. Det er forståelig. Ingen ønsker seg utrygge og usikre løsninger, særlig når det angår inngangsdøren til hjemmet vårt. Det er jo mer eller mindre terskelen mellom vår private verden og det vi har rundt oss. – Effektive løsninger som dette skal aldri gå på bekostning av sikkerhet. Det er et ansvar vi tar på stort alvor, som utviklere og leverandører – og ikke minst som familiemennesker med egne hjem, sier Riise. /

Fra TrioVing til ASSA ABLOY Opening Solutions Norway

TrioVing har vært en del av ASSA ABLOYgruppen i mer enn 20 år og har hatt ASSA ABLOY som en del av logonavnet vårt i mer enn 10 år. Å gå hele veien å skifte til et ASSA ABLOY-navn er ikke mer enn en naturlig del av denne utviklingen.

Omstillingen fra mekaniske til elektroniske sikkerhetsløsninger har gått raskt, som for eksempel i denne offline H100 Aperio, hvor all elektronikken sitter i dørvrideren.

Vi har vært den foretrukne leverandør av lås-, beslag- og sikkerhetsløsninger i alle sammenhenger – alt fra private boliger til store, offentlige signalbygg. Med god grunn er vi stolte av historien vår og skal selvsagt ta den med oss videre. Men tidene endrer seg.

De siste årene har ASSA ABLOY flere ganger vært på Forbes liste over verdens 100 mest innovative selskaper. Som en bedrift i ASSA ABLOY-konsernet, er vi med andre ord “i godt selskap” – nå får vi enda bedre anledning til å bruke det for alt det er verdt!

www.assaabloyopeningsolutions.no

104

â&#x20AC;&#x201C; BEKLEDNING

N o5 2019

BEKLEDNING –

N o5 2019

105

TEKST REDAKSJONEN FOTO BLÅKLÄDER

Blåkläder satser på kvinner:

Stadig større damekolleksjon Det er langt færre kvinner enn menn i håndverksindustrien, og markedet har derfor lenge tilbudt et svært begrenset utvalg av arbeidsklær for kvinner. I 2016 bestemte Blåkläder seg for å gjøre noe med dette, og resultatet er en damekolleksjon som stadig blir større.

– Selv om det er gjort mye for å trekke kvinner til håndverksindustrien, er kvinnene fortsatt i mindretall. Årsaken til dette er naturligvis sammensatt, men vi ønsker å bidra til å trekke utviklingen i riktig retning, sier administrerende direktør i Blåkläder Norge, Henrik Holm. Arbeidsbukser for gravide Etter å ha fokusert sterkt på sin kvinnelige målgruppe de siste årene, markerte Blåkläder nylig sin satsing på kvinnelig arbeidstøy enda tydeligere med lansering av arbeidsbukser for gravide. Målsettingen er å legge til rette for at gravide kvinner i bransjen skal kunne jobbe så lenge som mulig. Arbeidsbuksene er myke, komfortable og slitesterke, og innehar samme høye kvalitet som Blåkläders arbeidstøy for øvrig. – For oss representerer disse gravidbuksene mer enn et produkt; de sender også et viktig signal til alle kvinner som vurderer å jobbe i denne bransjen. Arbeidsklær eller graviditet skal aldri måtte være en faktor eller begrensning når man velger yrke, sier Robert Mørch, Salgssjef i Blåkläder Norge. Testpanel av kvinner I produktutviklings-prosessen har Blåkläder blant annet benytte et testpanel for evaluering av det nye sortimentet. Panelet har bestått av kvinnelige testpiloter som er vant til å tilbringe lange arbeidsdager i arbeidstøy. >>

106

– Produktutvikling innen arbeidstøy for kvinner henger etter. Alle håndverkere bør være i stand til å finne klær som holder mål når det kommer til å passform,

– BEKLEDNING

N o5 2019

funksjon og kvalitet. Ved å likestille kvinnene på dette området, ønsker vi å sende de rette signalene til kvinner som ønsker å jobbe i industrien, konstaterer Holm. /

– Arbeidsklær eller graviditet skal aldri måtte være en faktor eller begrensning når man velger yrke.

Robert Mørch

Tillit bygget gjennom generasjoner! Besøk vår stand på D01-10

Et rykte bygget på tillit - en fremtid skapt av innovasjon. Christiania Spigerverk har gjennom generasjoner opparbeidet seg et navn som folk har tillit til, ved kontinuerlig å tilby produkter av høy kvalitet og god service. Simpson Strong-Tie er kjent over store deler av verden for sitt engasjement i produktutvikling og innovasjon, og er, som Christiania Spigerverk, kjent og verdsatt for den måten man respekterer kundenes forventning til et godt sluttresultat. Christiania Spigerverk - nå en del av Simpson Strong-Tie.

A proud heritage of fastening innovation

+47 2202 1300

strongtie.no

Totalteknisk

Tar hånd om all teknikk i bygget I GK spiller vi hverandre gode, løfter det beste i hverandre frem, og utvikler vår kompetanse. I kombinasjonen av faglig spiss og bredde finner vi smarte løsninger som gir våkne elever i klasserom, friske barn i barnehager, trygge pasienter i sykehus og produktive medarbeidere i energieffektive næringsbygg.

Les mer på www.gk.no

Byggautomasjon

Kulde

Ventilasjon

Elektro

Sikkerhet

Rør

Skandinavias ledende tekniske entreprenør og servicepartner som leverer smarte løsninger innen ventilasjon, kulde, byggautomasjon, elektro, rør og sikkerhet. Les mer på: www.gk.no

BÆREKRAFTIGE BYGG –

N o5 2019

109

TEKST THOR LYNNEBERG FOTO R8 PROPERTY

– Powerhouse er lønnsomt Folkene bak signalbygget i Porsgrunn ville satse på bærekraft og gi noe tilbake til Telemark. Men Powerhouse Telemark er blitt lønnsomt også.

– Vi ville ha Telemark i navnet, og vi ville satse tungt på bærekraft, sier administrerende direktør i R8 Property, Emil Eriksrød. Juni neste år står Powerhouse Telemark ferdig. Det får et areal på 8.358 kvadratmeter, fordelt på elleve etasjer. Det blir et plussbygg, og byens høyeste næringsbygg. Det beste er imidlertid at bygget også er populært, både blant leietakere og lokalbefolkningen. – Vi har møtt en enorm entusiasme hos lokalbefolkningen og lokalt næringsliv, og vi opplever velviljen hos politikerne som veldig stor. Dette kommer nok fra

tanken om å gjøre dette skikkelig og bærekraftig. Vi tar jo et ansvar i bybildet. Leietakerne elsker også dette bygget. Det var faktisk fullt utleid, før vi satte spaden i jorden. Det er ganske spesielt at det er så mange aktører som ønsker seg dit, for det er ikke det billigste alternativet per kvadratmeter. Men det er klart – der sitter du i et bygg som er annerledes, forteller Eriksrød. God lønnsomhet Penger er det også i Powerhouse, en klasse energiproduserende bygg, kalt plusshus, som i løpet av 60 år skal

generere mer fornybar energi enn den totale mengden energi som kreves for å drifte, produsere materialer, bygge og avhende bygget. – Dette er det mest lønnsomme nybygget R8 Property har bygget. Det er også det bygget hvor vi har nådd høyeste kvadratmeterpris i vår region. Vi bygger en portefølge, men også en merkevare. All positiviteten vi får med Powerhousekonseptet, kan vi ta med oss videre. Vi kan bruke det i andre prosjekter. Vi kan dra nytte av det når vi snakker med andre leietakere, og andre kommuner. Verdien av dette er uvurderlig. >>

110

Stor politisk velvilje – Vi har hatt lyst til å være med på å endre måten vi bygger bygg på. Når Powerhouse Telemark står i vår park, kan ikke naboen komme unna med Tek 10-standard – for å si det sånn. Kanskje blir det ikke et nytt Powerhouse, men naboen tenker kanskje mer på miljøtiltak. Og det er bra. Bygget stiller jo også krav til våre leverandører. – Videre har vi den direkte effekten av bygget i seg selv. Kanskje er det viktigste effekten den omreguleringsprosessen vi gjorde med Powerhouse Telemark. Da vi kjøpte tomten og bygget, lå de 2.500 kvadratmeterne egentlig i et blomsterbed oppe i et hjørne. Det var ingen som egentlig så noe potelsiale i den tomten, som var regulert for tre etasjer. – Vi kjørte et skisseprosjekt med arkitektselskapet Snøhetta, og fikk på plass et rammeprosjekt som var oppe i bystyret tre ganger i løpet av et år. Ved hver eneste behandling ble det enestemming vedtatt å tillate en økning fra tre til elleve etasjer. Hadde vi ikke bygget med de ambisiøse miljøambisjonene som ligger i Powerhousekonseptet, hadde vi aldri fått lov til å bygge så høyt. Ting ville også tatt lenger tid. Ville tenke annerledes Emil begynte i eiendom i 2010, og da jobbet han rundt om i Norden – mest i København og Stockholm. Noe av det første han noterte seg var at Norge lå bak både Sverige og Danmark når det gjalt miljø og energieffektivitet. På konferansene i Norge på den tiden var det ikke fokus på bærekraft i det hele tatt. – Jeg husker jeg satt på City-konferansen i 2010 eller 2011, hvor det var et foredrag om miljø. Folk satt stort sett i salen og ristet på hodet. De humret litt, seg i mellom. Næringen har vært veldig konservativ, og den er det til dels ennå. Det er en kapitalkrevende næring, og mange av de som sitter på eiendom sentralt i Oslo tilhører den eldre generasjonen fortsatt. De som sitter i styrerommene der, tar beslutningene om hvor ambisjonsnivået skal ligge.

– BÆREKRAFTIGE BYGG

N o5 2019

– Norge har tatt igjen Sverige og Danmark over de siste åtte til ti årene. Nå ligger vi i tet, her oppe. Vi merker seg en endring i mentaliteten vår. Vi er blitt mer bevisst på leietakerne våre. Vi er blitt mer bevisst på samfunnsansvaret vårt. R8 Property ønsker å ta det ansvaret, mer enn hva vi i den norske byggenæringen har gjort tidligere. – Lærdommen er at når vi får det til her i Porsgrunn, er det nok mulig å bygge Powerhouse de fleste steder. Vi er på skjema til juni 2020, og da står bygget ferdig. /

Emil Eriksrød. Fotoillustrasjon: Loft Visual Group/Snøhetta

DET GRØNNE NASJONALMUSEET • Forbildeprosjekt i FutureBuilt • Klimafotavtrykket ned med 50 prosent sammenlignet med dagens byggepraksis • Energieffektivitet tilsvarende passivhusnivå • Varmepumpe med sjøvann som energikilde for oppvarming og kjøling • Strenge krav til materialvalg: lavt klimagassutslipp og miljødeklarasjoner (EPD) • Tilrettelagt for gående og syklende, uten parkeringsplasser for personbiler

Arkitekt: Kleihues + Schuwerk

statsbygg.no/pnn

112

– KRONIKK

Kronikk:

Digitale tvillinger for Bærekraftig Bruk av Bygg Digitalisering og bærekraft er to store drivere i bygg, anlegg og eiendomsbransjen. Mens helhetlig bærekraft er det overordnede målet er digitalisering og den prosessendring det muliggjør det viktigste virkemidlet.

Fokus på utvikling i bransjen har i stor grad vært knyttet til økonomi, og da mer på innsparinger og effektivisering enn på økt verdiskapning. Tross dette er vi kjent som “bransjen uten produktivitetsforbedringer”. Et annet stempel vi har fått er “40% bransjen”. Dette basert på vår andel ressurser konsumert og avfall og utslipp generert. Det grønne skiftet har imidlertid nådd oss og vi ser en klar trend der byggeplassen skal være utslippsfri og klimasnål. I brukssfasen skal bygg konservere, redusere og gjenbruke ressurser på en effektiv måte. Norge har vært flink til er det å løfte frem bærekraftige forbildeprosjekter. Vi har Powerhouse-samarbeidet med bygg som produserer mer energi enn det de vil forbruke over sin levetid - byggeprosess og materialproduksjon inkludert. Og vi har offentlige byggherrer med visjoner om digitale tvillinger som skal gi store rasjonaliseringsgevinster i hele livsløpet med størst effekt i byggets bruksfase. Vi er i en fase der grønt ikke bare er godt for miljøet men godt for økonomien. Arbeidstakere ønsker å jobbe i grønne profilbygg og investorer ønsker å finansiere miljøbygg. Dette gir eier og leier umiddelbare økonomiske incitament. Neste steg i den bærekraftige utviklingen må være todelt. For det første må grønne arealer bli generelt tilgjengelig i bransjen slik at ikke bare et hundretalls miljøsertifiserte bygg i Oslo sentrum blir “bærekraftige”. For at det skal monne trenger vi et bredt og generelt bransjeløft som gir uttelling i de eksisterende byggene og i distriktene. For det andre må vi ta inn den sosiale delen av bærekraften

og ha fokus på den funksjon byggene har, at arealer utnyttes effektivt og at medarbeidere trives, er produktive og skaper noe for seg selv, samfunnet og bedriften Etter hvert som en får bedre og bedre kontroll på ENØK-tiltak knyttet til regulering, automasjon og etterisolering er det viktig å løfte blikket og se på ytterligere muligheter for ressursbesparelser og verdiskaping. Etter som vi er så vant med å regne alle KPIer som forbruk per kvadratmeter, glemmer vi lett at de mest effektive arealene er de vi ikke bygger. Så kommer de vi kan gjenbruke, modernisere og effektivisere. Som en tommelfingerregel vil en lik prosentvis reduksjon i arealforbruk ha ti ganger så stor effekt som en tilsvarende prosentvis reduksjon i energiforbruk. Fører en denne tanken videre vil den neste ti-gangern i effektiviseringsgevinst være å tilby og bruke arealer som er produktive, trivelige, inspirerende og som støtter opp under den virksomhet som skal bedrives. Nye bransjeaktørers forretningside er nettopp å tilby fleksible lokaler der de klarer å få inn så mange “medlemmer” som mulig på et gitt areal og hele tiden optimalisere et miljø som gjør de fornøyde med den tildelte plassen. Og i tillegg til basistjenester som “et sted å sitte” og “et sted å møtes” blir arealene vi omgir oss i stadig mer oppkoblede og beriket med fysiske og digitale tjenester med mulighet for rasjonell deling, gjenbruk og tilkobling. Digitale muligheter Løsningen på hvordan bærekraft skal demokratiseres i bransjen ligger ikke i én spesiell teknologi. Det ligger heller i >>

N o5 2019

KRONIKK â&#x20AC;&#x201C;

113

BIM og sensorikk viser sanntids arealbruk i eksisterende bygg. Illustrasjon: Areo/Entra

114

– KRONIKK

N o5 2019

hvordan ulike teknologier kan spille sammen for kontinuerlig og helhetlig forbedring. Med gode BIM modeller for bruk og forvaltning får en et godt underlag for livsløps-integrasjon. En vet hvordan systemene og bygningsdelene er prosjektert, hva som er levert og hvordan de er forutsatt å brukes, driftes og holdes ved like. Med IoT, automasjon og billig sensorikk vil en kunne løpende måle, korrigere og optimalisere alle ytelser i bygget. Fokus på miljø- og helse-sertifisering kan i bruksfasen endres fra å dokumentere teoretiske kalkyler til å måle faktiske resultater. Med skytjenester, mobile applikasjoner og avansert visualisering kan en finne den rette balansen mellom å la byggene drifte seg selv og å få godt underlag for gode og rasjonelle beslutninger. Med samhandlingsteknologi kan en dele oppgaver, samarbeide om måloppnåelse og dele data anonymisert for å sammen ta bransjeløftet. Hvordan komme i gang Hvordan en starter en digitaliseringsreise er situasjonsbestemt. Alle bygg og porteføljer er unike og det er og de ulike konstellasjoner av eier, forvalter og bruker. For nybygg er det viktig å sette de rette krav ved kontraktsinngåelse slik at god dokumentasjon og historikk fanges opp løpende og prosjektet kan overlevere gode modeller - både “som prosjektert” og “som bygget”. På samme måte som for det fysiske bygget må ha en prosess for systematisk ferdigstillelse av den digitale tvillingen - validering, overtagelse og prøvedrift. Moderne bygg må prosjekteres og bygges for fleksibilitet og rasjonell drift og digitalisering må understøtte denne fleksibiliteten etter overtagelse. Moderne bygg har gjerne mye automatikk. En snakker gjerne om autonome bygg som skal “klare seg selv”. I praksis viser det seg derimot at noe må overvåke, måle og validerer at ting går som planlagt. Enkle målinger kan avdekke feilsituasjoner som at kjøling og varme går på samtidig eller at teoretiske modeller for hvordan inneklima skal oppfattes for de ute i et areal er forskjellig når en måler der de faktisk er.

Hans Kristian Grani. Foto: Areo/Entra

Men hva så med eksisterende bygg? På mange måter er det enklere å komme i gang med digitale forbedringsprosjekter for eksisterende og gamle bygg. Effektivitetsgevinsten er større og teknologier som mobil datafangst, “Scan til BIM”, “Tegning til BIM”, digitale produktkataloger m.m gjør det enkelt å fange og strukturere akkurat de delene av en digital tvilling en trenger. Tilsvarende kan trådløse batteridrevne mini-sensorer som snakker med sikre skyløsninger gi akkurat de målinger og den automasjon som trengs for å optimalisere produktivitet, trivsel og påvirkning på det ytre og indre miljø. / Hans Kristian Grani CEO/ Daglig leder Areo AS

VIRTUELT SAMARBEID

Bærekraftig og kostnadsbesparende Store byggeprosjekter betyr ofte tidkrevende møter, stor risiko for feil og hyppig reiseaktivitet for de involverte. Konsekvensen er unødvendig høye kostnader, spill av tid og betydelige karbonavtrykk. I et typisk prosjekteringsløp møtes alle fagdisipliner til et møte annenhver uke. Erfaringsmessig stiller opptil 14 fagansvarlige på dette møtet. Her sitter de involverte gjerne sammen en dag for å gå gjennom modellen, feilrapporter og diskuterer andre avgjørende forhold. Det er nødvendig og viktig å møtes, men det er svært mange saker som kan avklares raskt og effektivt utenom bigroom-møtene. Gjennom virtuelt samarbeid øker produktiviteten mellom møtene, og behovet for antall møter og antall møtedeltakere reduseres. Med samhandlingsmøter i VR kan de involverte virtuelt møtes i 1:1-størrelse i riktig miljø, diskutere og justere. Teknologien kan dessuten gi en mer behagelig arbeidsdag for de involverte som slipper hyppig prosjektpendling. I tillegg gir det vesentlig bedre lønnsomhet, blant annet fordi feilene blir færre, og sakshåndteringen går mer effektivt.

Byggebransjen må ta ansvar Ett av FNs bærekraftmål handler om å bekjempe klimaendringene og konsekvensene av dem. I dette ligger det blant annet at vi må kutte utslipp. Byggebransjen står i dag for en stor del av landets karbonutslipp, og mye kommer fra hyppig reiseaktivitet i forbindelse med byggeprosjekter. Rådgivende konsulentbedrifter rapporterer at så mye som 80 prosent av sitt karbonavtrykk kommer fra reiseaktivitet, og antar at over 60 prosent av dette kan reduseres ved å gjennomføre virtuelle møter. Reiseaktiviteten kan reduseres kraftig dersom flere av møtene erstattes med virtuelle samhandlingsmøter. Effektiv samhandling i VR Gjennom virtuelt samarbeid øker forståelsen mellom fagdisiplinene og dermed blir samarbeidet både bedre og mer effektivt. Om det for eksempel er en kollisjon mellom det en elektriker

og en arkitekt har planlagt, har dette gjerne blitt forsøkt løst gjennom utveksling av skjermbilder på e-post og telefonsamtaler. Det kan naturligvis føre til misforståelser. Alternativt har saken først blitt avklart på neste bigroom-møte. Det kan forsinke prosjektet. Ved å gjennomføre samhandlingsmøte i VR kan de involverte ta på VR-briller, gå inn i bygget virtuelt, for så å avklare saken på noen få minutter. Avklaringene lagres direkte innenfra VR, og kan hentes fram igjen i prosjektstyringsverktøyet eller i CADprogramvaren. NTI er kompetansesenteret for fremtidens arbeidsformer, og leverer i dag løsninger for blant annet virtuelt samarbeid. Møt oss på Bygg Reis Deg 2019, hall A, stand nr. A1-50

116

– FUTURE LIVING

N o5 2019

– I vårt Future Living konsept, sier vi at dette er morgendagens boligstandard i dag. Sagt på en annen måte, kan man si at dette er TEK2030.

Ruben D. Hansen

N o5 2019

FUTURE LIVING –

117

TEKST REDAKSJONEN FOTO RCA NOVA/METSÄ GROUP

– Man kan si at dette er TEK2030 I Fredrikstad satses det for fullt på bærekraftige bygg. Et nytt miljøvennlig nabolag skal bygges. Morgendagens boliger i Verksbyen viser fremtiden for bærekraftig levesett. Med fokus på teknologi, det grønne skiftet og bærekraft, er konseptet Future Living utviklet.

Verksbyen tar sikte på å være Norges mest innovative boligprosjekt. I løpet av de neste 10 årene vil det bli hjemmet til 5000 mennesker. Utbygger Arca Nova Bolig har målbevisste planer om å endre boligmarkedet. De er overbevist om at fremtiden bringer økende etterspørsel etter bærekraftig bygging. – Vi begynte å jobbe med Future Living konseptet i 2017. Det startet med at vi dro på en befaring på solmessen i München. Vi var på et seminar med Josef Filtvedt, som snakket til oss om fremtidsyver og sol. Det var den lille spede begynnelsen, sier Ruben D. Hansen, administrerende direktør i Arca Nova Bolig, en del av Arca Nova-konsernet. Utbygger har med dette boligprosjektet tatt på seg en forpliktelse til å fokusere på bærekraft og miljø. Future Living-boligene i den nye, smarte og grønne bydelen bygges etter passivhusstandard. Innovative energiløsninger tas i bruk, for å redusere miljø- og klimapåvirkninger. – I vårt Future Living konsept, sier vi at dette er morgendagens boligstandard i dag. Sagt på en annen måte, kan man si at dette er TEK2030, presiserer Hansen. En helt ny standard Denne banebrytende byggestandarden har et stort fokus på bærekraft, miljø og teknologi. Kort fortalt, benytter Future Living-boligene solenergi for produksjon av miljøvennlig energi og oppvarming. Boligen produsere mer energi i løpet av ett år enn det boligen bruker, noe som gir økonomiske besparelser. Med en fremtidsrettet smarthusteknologi og passivhussandard, er en Future Living-bolig, en bolig med effektivt klimagassregnskap. >>

118

Et eksempel på satsing i forhold til fremtidsrettet bærekraftig utvikling, er byen Freiburg i Tyskland. Bedre kjent som Europas ”solby”. Det er tilsvarende mye av det samme fokuset i Freiburg, som det er i Verksbyen: energieffektive løsninger og miljø. – Vi tror at Verksbyen skal få samme rolle i Fredrikstad og i Norge. Det vises stor interesse for boligprosjektet, selv om Verksbyen fortsatt er under utbygging. – Vi opplever veldig stor interesse og begeistring for det vi jobber med – fra myndigheter, fra ulike bedrifter, fra kollegaer i bransjen, fra bank til våre leverandører. Egentlig fra alle, forteller Hansen. Forbi 2030-målet Det er flere og flere aktører som jobber med ulike tiltak for å føre bærekraft og samfunnsansvar i forhold til miljøet inn på agendaen. Med Future Living standarden, reduserer Arca Nova Bolig i byggefasen rundt 50 %, sammenlignet med tradisjonell bygging. Og over 50 % i driftsfasen, på grunn av energisystemet. Klimamålet til FN, om å kutte klimagassutslippene med minst 40 % innen 2030, er dermed allerede innfridd. – Man snakker om 2030-målet, å få reduksjon i C02 fotavtrykk, vi er allerede der i dag med vårt Future Living konsept. Faktisk forbi! – Vi har klart å redusere CO2-utslippene på mange forskjellige måter. Husene bygges med treelementer i henhold til passivhusstandarden. Elektrisitet produseres med solenergi og oppvarming med solvarmeenergi, forteller administrerende direktør, Hansen. Verksbyen kommer til å bli Norges første boligprosjekt som innfrir FN sitt klimakrav. – Det er takket være at vi bygger i tre, og takket være vår vanvittig flotte, miljøvennlige framtidsrettet energisystem, sier Hansen.

– FUTURE LIVING

N o5 2019

Ruben D. Hansen

Raskt alternativ Boligprosjektet har satt bærekraft og samfunnsansvar på agendaen. Stort fokus på bruk av bærekraftige materialer, har gitt en miljøvennlig og bærekraftig måte å bygge på. – Ved å bygge med prefabrikkerte elementer som bruker Kerto® LVLprodukter, reduserer vi både byggetid og CO2-utslipp ganske betydelig sammenlignet med den tradisjonelle måten å bygge med stål og betong på, sier Hansen. Bruk av prefabrikerte elementer har sikret en raskt oppføring av byggearbeidet. Med èn etasje ferdigstilt i uken, tar det ikke mer enn fem uker å fullføre et bygg. Det blir fem bygninger i flere etasjer. Den første bygningen ferdigstilles innen utgangen av 2019, resten av bygningene skal være ferdig innen utgangen av 2020. Den bærende konstruksjonen av veggelementer i de tre første etasjene, er laget med Kerto® LVL Q-paneler. Gulvelementene er avstivet og stabilisert med Kerto® LVL S-bjelker. Metsä Wood har bistått Arca Nova Bolig med tekniske løsning for byggene. – Samarbeidet vårt har vært avgjørende for å lykkes med å lage et nytt designsystem for det norske boligmarkedet, avslutter Hansen. /

ANNONSE

Skap noe nytt fra en felles visjon Standarder skapes i prosjekter med bred deltakelse fra alle interessenter, og fordi vi jobber etter prinsippet om konsensus, tar det tid. Vårt bidrag er blant annet å forene innovasjon og standardiseringsarbeidet. Vi vil i løpet av høsten lansere et nytt produkt, StandardGuide, som kan redusere standardiseringsarbeidet fra tre år som har vært normalt til nå, til bare seks-åtte måneder.

Aleksandra Klimek er Leder markedsog forretningsutvikling Bygg Anlegg og Eiendom (BAE) i Standard Norge, organisasjonen som har enerett på å utgi Norsk Standard og som ivaretar Norges interesser i internasjonalt standardiseringsarbeid. Hun innrømmer at mange ser for seg at det er en motsetning mellom innovasjon og standardisering, men at nettopp et samarbeid med Standard Norge vil kunne overbevise om at det ikke er tilfellet.

Aleksandra Klimek

Felles visjon – Det er ikke slik at det er fritt fram når man skal utvikle en ny standard. Det krever at man både tar inn over seg at man trenger en felles visjon som basis for arbeidet, og at man skal ha framdrift. Standardiseringsarbeidet kan munne ut i en helt ny standard, eller det kan være snakk om å revidere en eksisterende standard. For eksempel kan det hende at ny teknologi fører til at en standard må endres, slår hun fast. Standardiseringsprosjekter styres av komiteer på nasjonalt, europeisk og globalt nivå og deltagerne er fra bedrifter, myndigheter, forskning, frivillige organisasjoner, forbrukere og arbeidstagerorganisasjoner. – Hva er det viktigste i arbeidet? – Det aller viktigste for å få innovasjonen til å blomstre, er full åpenhet internt i arbeidet. Dessuten må alt vi gjør, basere seg på frivillighet, og dersom vi skal ha suksess og få utgitt en ny standard, er vi avhengig av konsensus. Vi har egne kurs i standardiseringsarbeid og klart definerte regler for hvordan standardiseringsarbeidet skal fungere.

Hjelp og støtte – Er det riktig å si at Standard Norge har en viktig rolle i å gi hjelp og støtte til den innovative prosessen som en utvikling av en ny standard i realiteten er? – Ja, helt klart. Det er Standard Norge som styrer prosessen fram mot en ny standard sammen med komitéleder som er valgt av interessentene. Standardiseringsarbeidet er som tidligere nevnt, en omfattende og tidkrevende prosess, og det ligger jo da også i selve oppgaven at man må bruke både tid og innsats for å lykkes med arbeidet. – Hender det av og til at man ikke kommer fram til enighet om hvordan en ny standard skal være? – Ja, det er klart at i en prosess der kryssende interesser skal avstemmes, kan det av og til bli slik at det kan synes umulig å nå helt fram til enighet. Da er det viktig at man har sørget for å gjennomdiskutere målet for arbeidet og det mandatet man har definert. Og så er det jo slik at man ikke nødvendigvis skal sette et krav om at man skal være fullt ut enige om absolutt alt. Størst mulig konsensus betyr ikke at mindre uenigheter kan stå i veien for etablering av nye standarder, eller revisjon av eksisterende.

FORENKLER DIN ARBEIDSDAG Hvert produkt i GRAFT-serien er nøye utvalgt for å tilby deg et tilrettelagt sortiment som dekker flere behov samtidig. Færre produkter, gode egenskaper og mer allsidighet er vår oppskrift på suksess. Vi har unike fargekoder og ikoner på innpakningen som hjelper deg å enkelt identifisere de riktige produktene for enhver jobb.

/GRAFTNorge 3330 6700 www.graft.eu

N o 5 2019

OMBRUK –

121

TEKST THOR LYNNEBERG FOTO RESIRQEL

Lenge leve byggematerialene! Flere bruker byggematerialer om igjen, melder ombruksentreprenøren Resirqel. En mer effektiv og langsiktig utnyttelse av ressursene vil prege næringen fremover.

– Folk er opptatt av historier. Det har en verdi for veldig mange, at en dør eller en kommode har en historie. Slik kan vi i langt større grad tenke, også i moderne næringsbygg.

Olav Sunde

122

– OMBRUK

– I Norge bygger vi nå svært energieffektive bygg, etter mange års fokus på dette området. Effektiv og langsiktig utnyttelse av ressursene i byggematerialer har ikke hatt samme fokus. Nå merker vi at dette endres, sier Olav Sunde i ombruksspesialisten Resirqel. Resirqel jobber med å bedre materialeffektiviteten i byggenæringen. Det gjør det gjennom å jobbe med ombruk, og kartlegging av ombruksmuligheter i rehabiliteringsprosjekter, samt at de jobber med overskudd fra materialforvaltning på byggeplasser.

N o 5 2019

Bedrer bunnlinjen – på sikt Veldig lite av byggematerialer produsert i dag er laget med tanke på å kunne demonteres, og brukes flere ganger. Dette skjer, selv om levetiden potensielt er lenger for eksempel for et typisk kontorbygg. Det er én utfordring, mener Lasse Kilvær. – En annen er at dagens regelverk er basert på benyttelse av nye varer. Det er derfor viktig å gjennomføre prosjekter med ombruk, slik at vi ser hvordan vi best kan tilrettelegge for dette på en forsvarlig måte også i de byggene som oppføres fremover.

N o 5 2019

OMBRUK –

– Når det gjelder alt annet enn laftet tømmer, er dette i stor grad nybrottsarbeid. Det oppstår bruksendringer ganske raskt i næringsbygg. Det kan være kontor hvor leietaker har behov for endringer allerede kort tid etter innflytting. Er det tenkt ombruk fra starten av, gir det en fleksibilitet i bygget som vil være et økonomisk og miljømessig fortrinn på sikt. I dag pusser vi opp relativt moderne bygg og lokaler basert på endringer i behov. Med dagens praksis skaper dette enorme mengder byggavfall, skyter Martin Eid inn. – Det er utfordrende å overbevise aktører i næringen om at det er økonomi i

123

å satse på ombruk, når det foreløpig er så uvanlig. Det er jo ikke gitt at det lønner seg. Men ombruk åpner opp muligheter. Også økonomisk. Dette handler jo også om å ta samfunnsansvar for et enormt ressursforbruk, og på sikt tror vi derfor ombruk vil bli en hygienefaktor. Altså ha en betydelig økonomisk nedside å ikke ta tak i det, forklarer Kilvær. Den største utfordringen i dag er at dagens regelverk og praksis ikke er utformet med hensyn til ombruk. Det er basert på produksjon av nytt. – Det jobbes derfor nå iherdig med å etablere ny praksis for å kunne >>

– Ting skal gå raskt, og økonomi er det dominerende kriteriet. Det har ikke vært noen som har tatt skikkelig ansvar for materialenes levetid i dette skiftet. Det ansvaret har vært pulverisert.

Martin Eid

124

dokumentere på en standardisert måte, at materialer til ombruk faktisk har god nok kvalitet, forteller Sunde. Et nytt loppemarked – Jeg ser et stadig større fokus på å kjøpe brukt. Særlig blant yngre folk. De stiller helt andre krav. De stiller seg meg kritisk til bruk-og-kast-mentaliteten, en mentalitet som er og har vært veldig dominerende de senere år. Rett etter krigen hadde vi materialmangel i landet. Da hadde vi også et annet forhold til ombruk. Nå har vi et høyt fokus på effektivitet, fordi timelønnen er relativt sett mye høyere i forhold til materialkostnaden. Ting skal gå raskt, og økonomi er det dominerende kriteriet. Det har ikke vært noen som har tatt skikkelig ansvar for materialenes levetid i dette skiftet. Det ansvaret har vært pulverisert, sier Eid. – Vi trenger en større omtanke for alt som er investert i et produkt av energi, arbeid, og naturressurser. Og det er på vei. eBay har for eksempel økt brukte gjenstanders verdi. De har på en måte solgt inn loppemarkedet igjen. Det andre har bruk for, har også en verdi. Det tror jeg vi kommer til å se mye mer av også i byggebransjen. Det vil særlig bli tydeligere når leietakere i større grad etterspør ombruksmaterialer. Men vi trenger insentiver for å få markedet i gang, og over kneika fra forbildeprosjekter til vanlig praksis.

– OMBRUK

N o 5 2019

– Folk er opptatt av historier. Det har en verdi for veldig mange, at en dør eller en kommode har en historie. Slik kan vi i langt større grad tenke, også i moderne næringsbygg. Vi oppnår helt andre uttrykk, dersom vi benytter noe med en historie – i stedet for å kjøpe nytt. Slik er det med gamle fabrikker som bygges om til bolig. Hvorfor kan det ikke gjelde komponenter, også? Mange arkitekter er fremoverlente på dette. De tenker i alternative spor, sier Sunde. /

– Dagens regelverk er basert på benyttelse av nye varer. Det er derfor viktig å gjennomføre prosjekter med ombruk, slik at vi ser hvordan vi best kan tilrettelegge for dette på en forsvarlig måte også i byggene som oppføres fremover.

Lasse Kilvær

S Ø K I DAG !

KLAR FOR MER ANSVAR OG STØRRE OPPGAVER? TA EN NY OG MODERNISERT MESTERUTDANNING

FOR BYGGENÆRINGEN, FRA BLIMESTER.COM • • • •

En skole etablert og støttet av 9 landsomfattende bransjeforeninger! Solid etablerer- og lederutdanning for håndverkere Prosjekt- og praksisbasert læring Fleksibelt utdanningsløp: Helgesamlinger, nettbasert undervisning, hjemmeeksamen

Telefon: 22 12 02 05 – Sørkedalsveien 9, Majorstuen, 0369 Oslo

www.blimester.com

Sett tidblitiletåutfordrende utvikle dinåregen og bedriftens Mesterutdanningen er landets lederutdanning for din håndverkere. 2018av kan for fremste mange. Sett av tidkompetanse. til å utvikle egen og bedriftens er landets fremste Mesterutdanningen er Mesterutdanningen landets lederutdanning forlederutdanning håndverkere. Sett av tid kompetanse. til å utvikle din egenfremste og bedriftens kompetanse. formestertittel håndverkere.signaliserer En mestertittel signalisererogpålitelighet seriøsitet overfor En pålitelighet seriøsitet og overfor kundene. kundene. Mesterutdanningen kan også tas som nettbasert studium. Mesterutdanningen kan også tas som nettbasert studium.

BYGG REIS DEG 2019 Norsk Fagutdanning leverer kurs og opplæring til

Norsk Fagutdanning er en av Norges ledende

enkeltpersoner, privat og

leverandør av kurs og opplæring innen Bygg & Anlegg

offentlig sektor over hele

og leverer kurs over hele landet, hvor som helst og når

landet.

som helst.

Vårt mål er å være nærmest

Hos oss kan du også ta fagbrevkurs som;

mulig våre kunder og gi deg

Anleggsmaskinfører og «Vei og anlegg».

muligheten til å ta kurs og

utdanning i eget

Kom innom vår stand D08-16 og snakk med oss om

nærområde.

asbestsanering, våtromskurs, stillas, fagbrev, mm.

Vi gjennomfører kurs og opplæring (også

www.fagutdanning.no

bedriftsinterne kurs) hvor

kurs@fagutdanning.no

som helst og når som helst i

Tlf. 4000 4094

hele Norge.

VE PRNØ SPAC

CLEA G REIS DEG PÅ BYG

STAND

BEVEGELSES

FRIHET E04-16 SIKKERHET BEKVEM MAKSIMAL

SUPER

SKANN Å OG SE P

VIDEO!

CLEANSPACE2

CLEANSPACE ULTRA

CLEANSPACE EX

Skovdalsvej 4 | 8300 Odder – Danmark | Tel.: +45 53 53 33 15 | mail@itools.dk | www.itools.dk

N o 5 2019

HMS-SPILL –

127

TEKST THOR LYNNEBERG FOTO NAEVA

Setter HMS i spill HMS er ikke bare viktig, det bør også være gøy. Bergensbedriften Naeva utvikler digital sikkerhetsopplæring for de som skal jobbe på byggeplasser.

– Jeg har jobbet som servicemekaniker. Når du først kommer til en byggeplass, vet du ikke nødvendigvis hvem du skal kontakte. Da må du først lete etter den personen som har myndighet til å registrere deg inn på stedet. I tillegg blir det krevet mange steder at du har fått ulike former for forhåndsgodkjennelse. Det er også mange som krever at du underskriver ulike HMS-dokumenter før du slipper til. – Mange ganger har jeg sittet en time og ventet på at ting skal ordne seg, mye lenger tid enn hva det egentlig skulle gjort. Der startet vår forretning. Ting skal gå fortere, og mer av seg selv, forteller administrerende direktør og medgründer Nicholas Storholm i Naeva. Gøy med «gamification» HMS-spillet er et pilotprosjekt Naeva gjør for Statsbygg og Åsane byggmesterforening. Prosjektet startet før jul i fjor, og skal være ferdig før årsslutt. Målet er at ansatte skal få en kursopplæring i sikkerhet på byggeplassen. Og det skal være gøy å lære. – Vi ble bedt om å lage noe som gjør brukerne mer engasjert i opplæringen på en byggeplass. Naeva fikk fritt spillerom. Våre samarbeidspartnere bad oss se om det var mulig å lage et bedre system for opplæring. Det var i bunn og grunn hele ønsket. Ut fra min egen erfaring, er gaming en vei å gå. Jeg har selv spilt veldig mye, og jeg lærte veldig mye av det. Derav ideen om å lage en HMS-opplæring på «gamification»: At opplæringen kommer gjennom å spille. – Dette er en interaktiv opplæring, som fungerer slik at du kan gå fritt rundt på bygge-plassen. Der møter du på ulike situasjoner, som blir regnet som HMSrelaterte. Som spiller er det din jobb å >> Nicholas Storholm

128

– HMS-SPILL

N o 5 2019

identifisere disse hendelsene, og å velge riktig tiltak for å forebygge eller avverge skade. Disse hendelsene er en god blanding av innspill og ønsker fra våre samarbeidspartnere, samt ting jeg selv har opplevet på byggeplasser. Vi har med alt fra løft til bruk av verktøy, og målet er å ha et spill som dekker over alle de emner som er ønsket på en gitt byggeplass. – Vi kjører en pilot ute på Toppe i Åsane. Byggherre er Statsbygg. Det er folk

N o 5 2019

der ute på byggplassen som nå tester ut spillet, som fortsatt er under utvikling. Når vi er kommet så langt at vi er fornøyd med første versjon – som for oss betyr at arbeiderne selv mener at de har fått et funksjonelt spill med en nytteverdi – da skal vi starte markedsføringen. – Går folk rundt på byggeplassen og spiller spill i arbeidstiden? – Nei. Spillet er en del av innsjekken til byggeplassen. Prosjektet er tilgjengelig på

HMS-SPILL –

129

to nettbrett som befinner seg på brakka. På sikt skal ansatte kunne laste ned spillet som en app på en hvilken som helst mobil, før de ankommer byggeplassen. Spillet er jo i bunn og grunn et opplæringskurs, så sånn sett bør det kunne spilles i arbeidstiden. – Vi får veldig mange konstruktive tilbakemeldinger. Vi har testet det i mindre enn et år ennå, men det begynner å bli veldig solid og bra allerede.

En lite digitalisert bransje – Byggebransjen er en lite digitalisert bransje per dags dato. For meg er det en unik mulighet. Det gir meg mulighet til å bidra med noe positivt. Er jeg servicemekaniker, ønsker ikke jeg å foholde meg til systemer hele tiden. Jeg vil heller at det ligger i bakhånd, og at de er så automatiserte at de kun gir beskjed om noe ikke stemmer. – Det finnes mange måter å bedrive opplæring på, inkludert virtual (VR) og augmented (AR) reality. Vi begynner derfor med dette spillet, og så ser vi hvordan dette blir mottatt. Videre utvikling vil bli basert på de tilbakemeldingene vi får. Ser et stort marked – Markedspotensialt er stort. Dette spillet kan brukes også i andre næringer, både her og i utlandet. Vi ser at konseptet fungerer. Vi kan se at de ansatte lærer inne i spillet. Når vi er ferdige med pilotprosjektet, skal vi legge frem rapporter på hvilken effekt spillet har hatt. Da kan vi også vurdere spill for en annen næring, eller et annet arbeidsfelt. – Vi leter alltid etter flinke folk. I dag er vi vel 12 – 13 personer som jobber aktiv i bedriften. To nye er nettopp kommet inn. /

– På sikt skal ansatte kunne laste ned spillet som en app på en hvilken som helst mobil, før de ankommer byggeplassen. Spillet er jo i bunn og grunn et opplæringskurs, så sånn sett bør det kunne spilles i arbeidstiden.

Robert Mørch

SKAPER UNIKE UTTRYKK

Besøk oss på vår stand C03-02

Gi fasaden et varig og unikt uttrykk med Steni Vision – en miljøvennlig, nesten vedlikeholdsfri fasadeplate med 40 års funksjonsgaranti. Sjekk ut farger, glans og grafikkmuligheter med Stenis designgenerator. Lek med ulike bygninger, former og motiv på patterngenerator.steni.com.

Lær mer om Stenis revolusjonerende BIM-objekter. Nedlastingsbare for Revit og ArchiCad på www.bimobject.com.

N o 5 2019

FASADER –

131

TEKST THOR LYNNEBERG FOTO EIRIK BURÅS/STUDIO B13

Ser hyppigere bytte av fasader

Bjørn Glenn Hansen

Både kunder og myndigheter krever grønnere bygg. Hos Glass og Fasadeforeningen tror de fasader må byttes oftere over et byggs levetid.

– Vi har et forskriftsverk som etterspør mer bærekraftige løsninger. Samtidig er det mulig å strekke seg lenger enn det, etter Breeam-standard for eksempel. Store utbyggere regner dette som nødvendig allerede. Det må til for å trekke til seg leietakere. Et eksempel er PwC-bygget i Bjørvika, som allerede etter relativt få år bytter glass i fasadene, fordi utleier ser at fremtidens leietakere kommer til å kreve energibruk klassifisert på et grønt nivå, sier direktør Bjørn Glenn Hansen hos Glass og Fasadeforeningen (GF). Interesseorganisasjonen ivaretar interessene til bedrifter med virksomhet innenfor forvaltning, rådgivning, prosjektering, produksjon, bearbeiding, montering og handel/salg av glass- og tilhørende produkter. I dag er utvikling av miljøvennlige produkter helt avgjørende. Villere vær gir grønnere krav – Mange ting påvirker utviklingen, men til slutt er det brukergruppene – eller kjøperne – som ser verdien i å strekke seg litt lenger enn minstenivået i forskriften. Vår utfordring er at når produktene først er valgt, står de der lenge. Vi strekker oss altså etter et kommende kravsnivå. En forsmak på det fikk vi i forbindelse med lokalvalget i september. Klimaangsten er ikke noe som bare gjelder neste generasjon. Den gjelder nok mer og mer for oss alle. Det blåste godt på Bahamas nylig, og vi ser konsekvensen. Ting må skrus opp skikkelig fremover, for å si det flåsete. Det er jo ikke slik at det vi bygger i dag kommer til å blåse ned. Ikke i Norge, i hvert fall. Men utviklingstrekkene tilsier at belastningen på byggene våre blir større. >>

132

– FASADER

N o 5 2019

– Vår utfordring er at når produktene først er valgt, står de der lenge. Vi strekker oss altså etter et kommende kravsnivå.

Bjørn Glenn Hansen

N o 5 2019

FASADER –

– I tillegg ønsker vi å bytte fasader, selv om deler av bygg kan ha en forventet levetid på 100 år. Grunnen til det er at det er en rivende utvikling som gjør at det hele tiden kommer bedre og mer miljøvennlige løsninger. Dette påvirker arkitektur og byggeskikk. Teknologien raser fremover, og vi blir nødt til å bytte glass og fasader hyppigere enn før. Det mener vi kan gjøres bærekraftig innenfor sirkulærøkonomiske hensyn, og uten at det går utover byggets arkitektoniske signatur. Glass er gjenbruksvare – Glass og fasadematerialer i aluminimum er gjenvinnbare ressurser. Selv om det ryker litt av pipa når vi smelter sand for å lage glass, blir det miljømessige regnestykket likevel interessant når vi for eksempel snakker om sekslags isoler-ruter. Da er energien i produksjonen tatt igjen på svært kort tid. Det samme gjelder glass i forbindelse med produksjon av solceller. Alt dette skal tilbake til smeltingen, alt stål, glass og aluminium. Det er jo i slik sammenheng de aller riktigste materialene vi kan bruke, sier Hansen. – Elektrokromeglass er et alternativ til konvensjonell solskjerming, ved å bygge ekstra avskjerming inn i selve glasset. Da snakker vi litt lettvint om noe som kan sies å fungere på samme måte som briller

133

med solbrillefunksjon i glasset. I motsetning til brilleglassene, inntrer avskjermingen gjennom elektronisk styring. Bygger mer inn i glasset – Elektrokromeglass har allerede vært på markedet noen år, men det har vært en kostbar teknologi, og dermed gjerne forbehold signalbygg – bygg med stor symbolverdi. Nå ser vi at dette begynner å bli reelle alternativer til ekstern eller fysisk avskjerming. Prisene faller, så vi ser at dette stadig oftere brukes som et alternativ. Det gjør det enklere å holde energibruken i bygget i tråd med de krav som er til solavskjerming. Samtidig er isolasjonen god. – I tillegg kommer nå termokromeglass, der glasset reagerer automatisk på UV-stråler i dagslys og temperatur. Disse teknologiene trenger altså ikke å være tilkoblet det elektriske anlegget. Elektrokrome glass blir brukt i fasaden på Ticon Bygget i Drammen, som vi presenterer på fagdagen vår 15. oktober. Det er et rehabiliteringsprosjekt hvor det er strenge krav til at det skal se vesentlig annerledes ut enn tidligere. Likevel vil bygget produsere mer kraft enn hva det bruker selv. Det skjer blant annet med en høyteknologisk fasadeløsning, hvor vi benytter 6-lags isolerglass, termokromatiske glass og solceller. /

bfobrann.no Er du leverandør av varer og tjenester innen det branntekniske fagfeltet? Tilhører du et foretak som kjøper slike tjenester, og som har personell med brannforebyggende oppgaver? • Brannalarm og ledesystemer • Byggentreprenører • Bygningsteknisk brannvern • Eiendomsforvaltere • EL-sikkerhet • Rådgivere, utredere og utdanning • Slokkeutstyr/-anlegg La din stemme høres! Se medlemsfordeler, medlemmer og innmelding på bfobrann.no

Følg oss på Facebook Brannfaglig Fellesorganisasjon Fornebuveien 37, 1366 Lysaker. Tlf. 67 52 60 10. E-post: post@bfobrann.no

”Takk for veldig flott brannsikkerhetskonferanse i Stavanger. Jeg har knapt noen gang opplevd en bedre konferanse, med mange interessante foredrag til læring og ettertanke. Bra jobbet!” Prof. Torgrim Log, Dr. ing. Tilbakemdeling etter Brannsikkerhetskonferansen mai 2019.

N o 5 2019

DIGITALISERING –

135

TEKST THOR LYNNEBERG FOTO JULIA NAGLESTAD/STUDIO B13

Høyere handicap med bedre byggesøknad  Byggesøknad er blitt som en golfbane full av jordrotter. Nå skal plageåndene ut av byggenæringens baner, varsler teknologiselskapet Ambita.

Dag Øyvind Lien

136

– Byggesøknader har historisk vært alt for omstendelige. Mange har nok latt seg frustrere over alt kommunene skal ha av detaljer. Mye av dette har vi løst, fordi vi har hatt tilgang til mye av kommunenes og Kartverkets data, forteller salgssjef Eiendomsutvikling, Dag Øyvind Lien, hos Ambita. Det norske leverer digitaliseringsløsninger for eiendomsmarkedet. I fjor allierte de seg med Norconsult for å utvikleByggesøknaden.no – et digitalt system for profesjonelle som regelmessig sender inn byggesøknader til kommunen. Løsningen skal optimalisere effektiv masseutsendelse av nabovarsling – direkte til alle nærliggende eiendommer – via Altinn. Integrasjonen mot Altinn og sikrer at du til enhver tid har oversikt over saksbehandlingen fra kommunens side. – Kommunens jobb er jo i bunn og grunn å være en serviceinstitusjon som godkjenner, og som sier at «her er ting på stell, så bare kjør på». Men det blir vanskelig når cirka 60 prosent av byggesøknadene som kommer inn til kommunene har en eller annen feil eller mangel. Det er min erfaring. Årsakene kan være at skjemaene er fyllt ut feil, det mangler dokumentasjon, eller det er lite eller mangelfull informasjon. Disse søknadene går da tilbake til søker.   Bedre og billigere Dag Øyvind Lien bruker metaforer fra golfsporten: – Med en digital byggesøknad blir det færre jordrotter. Og det blir færre som hopper opp midt på «greenen», for å si det sånn. Det er jo gjerne de slagene som teller. Fra tee til greenen er det OK med litt humpete bane, men på greenen skal det være en fair put.

– DIGITALISERING

Billigere blir det også, med digitalt nabovarsel. – Direktoratet for byggkvalitet (Dibk) har beregnet at kun på nabovarsling kan besparelsene på nasjonalt plan dreie seg om et sted mellom 250 til 300 millioner kroner årlig, dersom alle sender nabovarsel via Altinn. Og det er bare hva vi sparer i tid og porto. All nabovarsling skal sendes rekommandert, så da kan du legge til 272 kroner per utsendelse, per nabo. Lanserer digitalt nabovarsel – De fleste fyller ut nabovarsling i skjemaform i dag. Det innebærer at du må hente ut en liste over hvilke naboer som skal ha informasjonen. Så må du sende varselet til de det gjelder, med tilhørende dokumenter og tegninger. For en arkitekt som skal varsle 100 eiere av eiendommer tar dette veldig lang tid. Det skal printes, det skal pakkes og det skal sendes. Arkitekten kan fort bruke et dagsverk på å sende ut nabovarsling. – Med løsningen vi har, bruker du 10 til 15 minutter på å fylle ut nabovarselet. Du får en forhåndsvisning ut fra et kartutsnitt, og velger du bare din tiltakseiendom – eller der du skal bygge – finner løsningen automatisk naboene rundt. Når du sender inn varselet, går informasjonen til Altinn. Når du skal lese nabovarselet fra meg, er alt tilgjengelig for deg, inkludert muligheten for ulike svar og tilbakemeldinger. – Vi snakker om en 80.000 byggesøknader i året på nasjonalt nivå. Ambita har som mål å ta noen tusen av dem, gjennom vår portal. I tillegg til nabovarslingen har du med selve byggesøknaden, igangsetting, ferdigstilling eller midlertidig bruksattest i slutten av prosessen. Samtidig blir du minnet på tidsfrister, noe som kan være godt å ha >>

N o 5 2019

DIGITALISERING –

137

– Kommunens jobb er å være en serviceinstitusjon som sier at «her er ting på stell, så bare kjør på». Men det blir vanskelig når cirka 60 prosent av byggesøknadene har en eller annen feil eller mangel.

Dag Øyvind Lien

138

– DIGITALISERING

N o 5 2019

– Dibk har beregnet at kun på nabovarsling kan besparelsene på nasjonalt plan dreie seg om et sted mellom 250 til 300 millioner kroner årlig, dersom alle sender nabovarsel via Altinn.

Dag Øyvind Lien

i prosjekter som kanskje varer et år eller to. Alt ligger allerede inne i prosjektet, og du kan gå rett inn og hente dokumentasjonen du trenger etter hvert som prosjektet modner. Faser ut gamle Byggsøk Initiativet kom etter at Dibk lanserte en digital regelverksplattform, Fellestjenester BYGG, som kontrollerer og sender inn byggesøknader til riktig kommune. Målet er raskere og enklere byggesøknader.

Fem leverandører har siden i fjor høst lanserter nye søknadsløsninger. – Dagens byggesøknader er et skjemavelde som Dibk har klattet på gjennom mange år. Dibk mener det private kan gjøre det bedre enn det offentlige. Dermed utlyste de en konsesjon til de som valgte å bli med på dette løpet. Det gamle systemet skal etter planen stenges ned. Vi ble fortalt for tre år tilbake at det skulle skje i 2019, men vi ser nok for oss en nedstenging i 2021. /

BC BESÃ&#x2013;K A

I MONTER

C03-11

MED TRÄ BYGGER VI FRAMTIDEN

Bygg Reis Deg stand D02-17

Takstoler Vi kan konstruksjon og bygg!

Fabrikker i Minnesund, Svarstad og Tanumshede Tel 63 96 90 90 takstolteknikk@derome.no Mer informasjon www.derome.no

www. tewo.no

TEWO er bærekraftig, innovativt og utfordrer hele måten vi bygger i dag. Hva er Tewo? Tewo er et byggesystem som består av isolerte massivtre-elementer og har Sintef Teknisk Godkjenning uten bruk av plast innvendig. Rask montering til konkurransedyktig pris Patentert og produsert i Norge.

M A S S IVT R E

IS OLERT

N o 5 2019

BÆREKRAFT –

141

TEKST GUNN IREN KLEPPE FOTO JULIE NAGLESTAD/STUDIO B13

En pådriver for grønne løsninger Skanska var tidlig ute og har opparbeidet seg betydelig kompetanse og erfaring på bærekraft og miljø. Grønne prosjekter utgjør i dag en sentral del av prosjektporteføljen. Vi spurte konsernsjef Ståle Rød hva bærekraftig utvikling betyr for Skanska.

– Vi er en stor aktør i en bransje med et betydelig klimaavtrykk. Det gir oss både et stort ansvar og store muligheter til å gjøre en forskjell. Derfor har vi i flere år investert tungt i forskning og utviklingsarbeid, for å finne løsningene som må til om vi som samfunn skal bidra til å nå FNs klimamål. For Skanska betyr det for eksempel at fremtidens bygg må gå fra å være energiforbrukere til å bli energiprodusenter - det vi kaller plusshus. Der har vi nettopp bygget et konkret eksempel i Trondheim, der overskuddsenergi fra Powerhouse Brattørkaia bidrar til å lade de elektriske bybussene. Dette bygget vil gjennom sin levetid generere mer energi enn det som til sammen blir brukt til produksjon av byggematerialer, oppføring, drift og avhending av bygget. Vårt bærekraftfokus er fullt og helt integrert i hvordan vi driver virksomheten, forklarer Rød, derfor heter også Skanskas forretningsplan «Profit With Purpose». – I det ligger det at vi skaper verdi for våre aksjonærer, samtidig som vi bygger for et bærekraftig samfunn. Fremoverlent – Hva er Skanskas agenda for bærekraft? – Vi har som mål å være den ledende grønne aktøren i byggenæringen, men det kan vi ikke gjøre alene. Derfor involverer vi både kunder, samarbeidspartnere, rådgivere, byggherrer og leverandører for å skape nye løsninger som driver utviklingen i bærekraftig retning, forklarer Rød. >> Ståle Rød

142

– BÆREKRAFT

Her er Powerhouse-samarbeidet et godt eksempel, der Skanska bygger banebrytende plusshus sammen med eiendomsselskapet Entra, miljøstiftelsen ZERO, arkitektkontoret Snøhetta og rådgivningsselskapet Asplan Viak. – Sammen bygget vi Norges første plusshus på Kjørbo i Sandvika. Nå er det fjerde snart ferdig bygget. Erfaringene fra disse prosjektene, og fra samarbeidet med forskningsmiljøer og utdanningsinstitusjoner, har tatt oss så langt at vi nå er klare for å rulle ut plusshus på bred kommersiell basis. For oss er bærekraft et helhetsperspektiv: Det handler om grønt og miljø, men også om helse og sikkerhet, arbeidsmiljø, seriøsitet og etikk. Og ikke minst: Det handler også om økonomi, om å skape grønne løsninger som kan drives forsvarlig inn i framtida. Alt dette må gå hånd i hånd, understreker Rød. På rett vei I Norge er Skanska ledende på BREEAM-sertifisering av næringsbygg. I tillegg vil de BREEAM-sertifisere alle boliger de skal bygge i egen regi, og de er første entreprenør til å innføre CEEQUAL miljøsertifisering av anleggsprosjekter. – Også i anleggsmarkedet føler jeg at vi er på rett retning, fortsetter Rød, og viser til to CEEQUAL-sertifiserte prosjekter i samarbeid med Statens vegvesen pluss et kraftverk i Trøndelag for NTE som også er CEEQUAL sertifisert. – Dette viser hva man får til med fremoverlente byggherrer også på anleggssiden, og tatt i betraktning de store driverne på anlegg med stein, betong og stål så ligger det her et enormt potensial for klimaforbedring.

N o 5 2019

Utålmodig optimist – Jeg er utålmodig, men samtidig optimist. Fokuset på klima har blitt vesentlig større enn før, og vi ser at investorene nå trekker seg unna prosjekter som ikke har klimarisiko som en integrert del av regnestykket. Det synes jeg er bra. Så skal vi fortsette å bygge kompetansen som trengs for å nå målene. Skanska var en av de første selskapene som engasjerte oss i FNs klimamål og forpliktet oss til dem, sier Rød. Skanska har fått mange utmerkelser for sitt arbeid med bærekraft og miljø. I 2019 ble Skanska ble nr. 20 på Change the World lista til finansmagasinet Fortune. – Det er en veldig stor anerkjennelse av det vi har holdt på med i mange år. Vi er eneste entreprenør som er på den lista. Før denne rankingen hentet juryen inn data fra 7 000 selskaper fra hele verden, som ble målt på flere hundre kriterier knyttet til faktorer som miljø, bærekraft og sosialt ansvar, forteller han. – I motsetning til enkelte andre grønne kåringer, vektet Fortune her selskapenes finansielle resultater på lik linje med innovasjonsgrad, samfunnsansvar, bærekraft og evne til å integrere disse verdiene i den daglige driften. De vet at selskaper som ikke lykkes kommersielt, heller ikke har den langsiktige kraften som trengs for faktisk å endre verden. Hva skal til – Hvis vi skal lykkes, må vi revurdere gjennomføringsmodellene. Det er ganske store komplekse utfordringer vi skal finne løsning på, fastslår Rød. Rett kompetanse må inn i prosjektene mye tidligere for å finne de gode løsningene. – Mange politikere er flinke til å sette høye mål og ambisjoner. Men når det >>

– Hvis vi skal lykkes, må vi revurdere gjennomføringsmodellene. Det er ganske store komplekse utfordringer vi skal finne løsning på.

Ståle Rød

N o5 2019

BÆREKRAFT –

143

144

– BÆREKRAFT

kommer til handlekraft, villighet til å gjennomføre det i praksis, så svikter det litt. Derfor ønsker vi oss politikere som vil forplikte seg til forutsigbare og gode rammebetingelser for bærekraftig utvikling i byggog anleggsbransjen. Vi ønsker å utfordre både politikere og offentlige byggherrer på dette, siden det offentlige er en stor kunde i byggebransjen. Rød mener at særlig norske kommuner må benytte seg av muligheten de har til å stille grønne krav når nye skoler, helsesentre og andre fellesfunksjoner skal bygges. – Vi presenterte nylig en undersøkelse som viser at bare 54 prosent av norske kommuner er villige til å kreve fossilfrie eller utslippsfrie byggeplasser på sine prosjekter. 19 prosent sier at de ikke

N o 5 2019

kommer til å gjøre det! Det holder ikke. Vi i Skanska har allerede bygget prosjekter som viser at det er fullt mulig å innfri ambisiøse klimamål også i prosjekter med nøkterne budsjetter, understreker han. – Det blir fattet en del feilbeslutninger fordi man ikke ser sammenhengen mellom investering og drift. Når større deler av byggmassen etterhvert blir energiproduserende, vil det skje store endringer som dagens modeller ikke tar høyde for. Vår bransje ser nå en fremtid der strømmen ikke bare går ut til energiforbrukende bygg, men også genereres i byggene og sendes ut på strømnettet som overskudd. Dette er bare ett eksempel på at en ny hverdag i byggebransjen vil kreve nye rammevilkår. /

– Vi ønsker å utfordre både politikere og offentlige byggherrer på dette, siden det offentlige er en stor kunde i byggebransjen.

Ståle Rød

Løsningen vår passer alle elbiltyper og elektriske anlegg – med en rettferdig fordeling av kostnadene.

Du vil vel ikke betale for naboens energiforbruk? Smart, ikke sant?

Da er Smartly energiservice noe å tenke på I mange leilighetsbygg dekkes oppvarming og varmtvann oversikt over bolig og næringsseksjonens forbruk av strøm til gjennom felleskostnader. Det vil si at du betaler en fast sum varmtvann og oppvarming – og mottar kun faktura for dette. På den måten slipper du å betale for naboens forbruk. Reiser basert på kvadratmeterstørrelse på leiligheten eller en fastsatt sameiebrøk. Mange synes nok det er behagelig ettersom det gir du bort og ikke bruker en dråpe varmtvann og har stilt ned temperaturen i leiligheten, reflekteres dette også i lavere regning mulighet til ubegrenset forbruk av varme og varmtvann. den aktuelle måneden. Har du kontroll Samtidig er det et par vesentlige over de månedlige energikostnadene er ulemper med slike ordninger. For det det stor sannsynlighet at du også vil første favoriserer det storforbrukerne, redusere ditt energiforbruk, som gir som i praksis ender opp med å betale lavere kostnader for deg og er bra for mindre for oppvarming og varmtvann miljøet. enn de som er mer nøkterne eller ikke Energiservice leveres av Smartly, som har en stor familie. utvikler og leverer enkle og effektive For det andre er det liten tvil om at slike løsninger for energistyring til bolig ordninger i liten grad gir incitament til selskap og bedrifter. Det fungerer slik at energisparing og reduksjon av energi borettslaget eller sameiet leier hele forbruket. Får ikke de lange dusjene og den ekstra høye temperaturen i leilig anlegg i en periode på eksempelvis 10 Norgenoen er best i verden på Det er bra for rett miljøet – men også påhåndterer noen utfordringer. heten konsekvens forelbiler! lommeboken, er det og slett litedet byr år. Smartly alle sider ved anlegget fra montering I borettslag blifor spørsmål både kapasitet og fordeling av fakturering. kostnadeneEn stor fordel med å leie er sannsynlig atog dusameier vil sette ikan verkdet tiltak å bli merom energieffektiv. ogrettferdig vedlikehold til drift og ved strømforbruk. Dette har Smartly funnet en god løsning på i samarbeid med Schneider Electric.ikke trenger å foreta en større Det finnes heldigvis en løsning på disse utfordringene – den dessuten at sameiet/borettslaget Med dynamisk energistyring og en betalingsordning som sørger for at den som bruker strømmen kalles energiservice. Med energiservice får sameiet eller investering i forkant, men kun forholder seg til en månedlig pris betaler for den, blir det nok strøm til alle og eninkluderer rettferdig kostnadsfordeling. borettslaget installert et både komplett måleranlegg som for leien. målere til hver seksjon, samt fordeling og fakturering av For styret slipper man noe administrasjon og brukerutfor fra ledende Vi samleri smarte produsenter og sørger for at virker som skal. håndteres av Smartly sitt dringer. Alledespørsmål om de leveransen kostnader henholdløsninger til faktisk forbruk i hver seksjon. Det vil–altså si at hver enkelt seksjon i bygget får installert målere som holder kundesenter som er åpent 24/7 for alle seksjonseierne. informasjon se For mer informasjon se guide.smartly.noeller ellersend send www.smartly.no For mer informasjon se LADING til 416 41670 70818 818 guide.smartly.no eller send LADING til 416 70 818

SMART I DAG. SMART I MORGEN SMART I DAG. SMART I MORGEN

HEY-HO LET’S GO Foto: iStockphoto

Felles ladestasjon for hele borettslaget?

HEY-HO LET’S GO Foto: iStockphoto

I samarbeid med

www.ruukki.no

RUUKKI RENOVATION REHABILITERING AV FASADER. ®

Med vårt brede utvalg av anerkjente fasadesystem, fasadeprodukter og brede sortiment av sandwichpaneler blir rehabiliteringen av din eksisterende nærings-, industri-, lager- eller kontorbygning enklere å realisere. Øk verdien på din eiendom, med en ny fasade eller en kombinasjon av nytt utseende med økt energieffektivitet og bedre brannbeskyttelse. Kontakt Ruukki for mer informasjon.

Eller på firmapost@ruukki.com

Vær sikker

SmartTouch

Inneklimamåling forbedret til det maksimale! Det nye universelle inneklimainstrumentet testo 400. • Raskt igang: Skift ut følere mens du måler uten omstart av instrumentet • Måleprogram ihht standarder for ventilasjon og inneklima: • PMV/PPD (termisk miljø) i henhold til NS-EN ISO 7730 • Ventilasjon (luftmengdemåling i kanal) i henhold til NS-EN ISO 12599 • Trekk og turbulensgrad i henhold til NS-EN ISO 7730 • WBGT måling i henhold til DIN 33403 og EN ISO 7243 • NET målinger i henhold til DIN 33403

• Spar tid: Avslutt målingen med komplett dokumentasjon på måletedet, og send rapport direkte til kunde fra instrumentet.

• Kontakt oss (firmapost@maxsievert.no): Vi hjelper deg å finne den rette løsningen som passer ditt behov.

www.maxsievert.no

148

– MILJØ

N o 5 2019

– Vi ser at den symbolske verdien i ansvarlig næringsliv (CSR) i økende grad blir behandlet som en reell valuta i kampen om kundene.

Sunniva Baarnes

N o 5 2019

MILJØ –

TEKST THOR LYNNEBERG FOTO STUDIO B13/ERIK BURÅS

– Øk dine grønne ambisjoner Bærekraft og sirkeløkonomi er ikke bare moteord. Det ligger også sunn fornuft og god økonomi i det. Men næringen må tørre å ta ut potensialet, mener de hos Rambøll.

– Vær modig og ta steget frem! Det er i den retningen vi skal gå uansett. Vi ser at miljømålene satt i starten av mange av de byggeprosjektene som ferdigstilles i dag allerede er utdaterte, og at de likevel ikke er så imponerende når det kommer til stykket, sier miljørådgiver hos Rambøll, Sunniva Baarnes. Rambøll er en global samfunnsrådgiver innen bygg og arkitektur, samferdsel og byutvikling, energi, vann, miljø og helse, samt management consulting. I Norge har selskapet 1.500 medarbeidere fordelt på 16 kontorer. Tenk på morgendagens kunder Baarnes mener bærekraftige bygninger en gang var en investering reservert for de mest idealistiske byggherrene. Nye offentlige krav til energibruk, materialbruk og CO2-belastning har ført til at også disse type bygninger er blitt viktige, spesielt for kunder som ønsker å assosiere sin egen virksomhet med bærekraft. – For å kunne konkurrere om de mest attraktive leietagerne, må du tenke langt frem når du velger miljøstrategi for ditt prosjekt. Teknologien og kompetansen utvikler seg lynraskt. Bruk de godt etablerte fagmiljøene innen miljø, og søk de fremtidige løsningene. Investér og løft opp miljøambisjonen – i dag. Da er du konkurransedyktig når bygget skal leies ut eller selges. Tenk grønt tidlig For byggherrer og eiendomsutviklere er det ikke nødvendigvis enkelt å velge de løsningene som er mest bærekraftig og lønnsomme. Bærekraftige løsninger omfatter mange forskjellige områder og

sertifiseringer som integrert energidesign, sertifisering av bygninger basert på det britiske Breeam-systemet, LEEDsertifisering, C2C-løsninger («Cradle 2 Cradle») – utvikling og valg av bærekraftige materialer fra start til vugge, samt energiforsyning – optimalisering av tekniske løsninger for leveranse av energi. Baarnes mener det er særlig tre tiltak som er viktige: – Mange begreper blir brukt. Vi snakker om tiltak som skal føre til bedre ressursforvaltning, redusert CO2utslipp og mindre forurensning. Det er i hovedsak disse tre resultatene «grønne» tiltak er ment for. Så vil tiltakene i tillegg ha en rekke økonomiske, sosiale og symbolske betydninger både på det personlige plan, og for samfunnet vårt som helhet. Skal vi skape en varig grønnere byggenæring, er det viktig å tidlig ta med alle faktorene i beregningen. Ivrer for ombruk Et annet område byggenæringen må ta tak i er ressursbruken, mener Baarnes. – Det største avfallsproblemet i byggenæringen nå er den enorme sløsingen med ressurser. Med resurser mener jeg avfall som har potensiale for ombruk eller gjenbruk. Sløsingen er resultatet av et handlingsmønster som er rammet inn av utdaterte lovverk og markedskrefter som det tar lang tid å endre. Derfor må vi være smarte når vi skaper nye markedsstrømmer. Vi må samarbeide på tvers av verdikjeden og etablerte konkurrenter. Bærekraftige løsninger involverer ofte flere fagområder. I Rambøll vurderer de for hvert prosjekt hvilke spesialister som kreves til å løse oppgavene. >>

149

150

– MILJØ

– I Rambøll har vi alltid hatt en stor samarbeidskultur, og vi ønsker å ta steget videre med innovasjonsprosjektet «Rehub». Det er en nettbasert samarbeidsplattform for hele byggebransjen, der du kan søke på bygningsmaterialer på tvers av alle markedsplasser for ombruk/ gjenbruk. Rehub har som visjon å gjøre ombruk/gjenbruk til et naturlig valg i byggeprosjekter. Får å få det til trenger vi alle aktørene i hele byggebransjen med oss. – Den gode nyheten er at vi møter en enorm støtte og engasjement. Dette er noe vi vil få til som samfunn så vel som

N o 5 2019

enkeltindivid. Å ombruke /gjenbruke er et tiltak som gir bedre ressursforvaltning og har potensiale for store CO2-besparelser. Den store mengden totalt er avhengig av den økonomiske betydningen, men bygger vi etterspørselen vil tilbudet bli større, mer spesialisert og dermed drive utgiftene ned til konkurransedyktige priser. – I tillegg ser vi at den symbolske verdien i ansvarlig næringsliv (CSR) i økende grad blir behandlet som en reell valuta i kampen om kundene, sier Baarnes. /

152

– HMS

N o 5 2019

– Målet er null alvorlige skader i næringen. Det har så langt ikke skjedd noen ulykke i næringen som ikke kunne vært unngått.

Trond Bølviken

N o 5 2019

HMS –

153

TEKST THOR LYNNEBERG FOTO STUDIO B13/ERIK BURÅS

Skal eliminere arbeidsulykker  Alle ulykker i bygg og anlegg kunne vært unngått. Derfor mener styrelederen i Samarbeid for sikkerhet at byggenæringen bør ha en nullvisjon, akkurat som i trafikken.

18. september ble Samarbeid for Sikkerhet i bygg og anlegg (SfS BA) formelt etablert som en stiftelse, med en «hårete» visjon om en skadefri byggeog anleggsnæring. Strategien er samarbeid, forteller styreleder Trond Bølviken. – Målet er null alvorlige skader i næringen. Det finnes to måter å se det på. Det ene er at det er et hårete, men håpløst mål. På den andre siden er det ikke det, for det har så langt ikke skjedd noen ulykke i næringen som ikke kunne vært unngått. Ser vi dette fra den enkelte ulykkes perspektiv, kunne den alltid vært unngått. I den forstand er vårt mål om å unngå alle alvorlige ulykker høyst oppnåelig. Vi har derfor en nullvisjon, akkurat som i trafikken. God drift er god sikkerhet Målet skal stiftelsen nå gjennom samarbeid og tillit mellom aktørene i næringen. Stiftelsen arbeider med problemstillinger knyttet til ulykker, arbeidsmiljø, helse, arbeidsrelaterte sykdommer eller plager, og seriøsitet. – God drift og god sikkerhet er to sider av samme sak. Det hender en gang i blant at det er en avveining mellom god sikkerhet og andre hensyn, men hovedbildet er at god sikkerhet og god lønnsomhet følger hverandre. Hvis du er god på det du gjør er det mye sikrere enn om du ikke er så god på det du driver med. Det er lettere å planlegge for sikkerhet om du er god på planlegging, enn hvis du ikke er så god på det. En ryddig byggeplass er også sikrere enn en som ikke er det. Den ryddige er dessuten mer lønnsom. Må være tverrfaglig SfS BA har sitt opphav i Charter for en skadefri byggog anleggsnæring, som var det første overgripende samarbeidet om sikkerhet i anleggsnæringen. >>

154

– HMS

Samarbeidet bygget på NTNU, fagforeningene, bransjeorganisasjonene og representanter for de store byggherrene. Inspirasjonen kom fra England, forteller Bølviken: – Under et par besøk oppdaget vi at de hadde tatt tak i sikkerhetsutfordringene i byggenæringen på en helt annen måte enn hva vi hadde i Norge. De hadde etablert ulike samarbeidskonstellasjoner på tvers av bransjer, mens vi i Norge satt på våre egne tuer. I England var de veldig tydelige på at det tverrfaglige samarbeidet måtte fungere. Det er helt avgjørende for de store fremskrittene de hadde gjort innen sikkerhet over de 10 – 15 siste årene. De jobbet helt bevisst med holdninger, på tvers av fag.

N o 5 2019

– Samarbeid er helt avgjørende for sikkerhet, slik de ser det. Det er vi enige med dem i, og det har vi tatt med oss hit. Vi må kunne lære mellom bedrifter og næringer, og vi må fritt kunne dele erfaringene våre. Det må ikke gå konkurranse i sikkerhet, ingen bør streve etter å bli bedre enn andre. I stedet bør samtlige aktører regne en arbeidsulykke som noe som rammer oss alle. Ulykken er like alvorlig, uansett hvilken bedrift eller anleggsplass den skjer i. Det skjer ikke bare de andre Årlig dør det mellom seks og ti personer i byggenæringen, men med så små tall advarer Bølviken mot å legge for stor vekt på statistikk for utvikling over et korteretidsrom. Det går riktig vei. Det har skjedd noe de siste ti årene, mener han. Men, – Litt av paradokset i næringen er at selv om bygg og anlegg er en av de farligste næringene i Norge, kan en enkelt arbeidstaker jobbe hele yrkeslivet uten å skade seg. Mange små bedrifter kan også eksistere i lang tid uten å ha registrert en eneste alvorlig arbeidsulykke. Dette gjør at det blir en utfordring å få alle disse aktørene til å forstå at det også angår dem. – Det er som i trafikken; det er de andre som krasjer. Du kan kjøre på norske veier i veldig mange år, uten at du selv er involvert i en trafikkulykke. Likevel er ulykkesfrekvensene i byggenæringen såpass hyppige at de som jobber i de store bedriftene opplever alvorlige ulykker. Dette gjør at det kan være et stort spenn mellom hva den enkelte opplever på arbeidsplassen, og de faktiske realiteter i næringen. Det gir oss en utfordring når vi skal forsøke å skape en forståelse av viktigheten av et skikkelig sikkerhetsarbeid. Det kan være krevende iblant. /

– En ryddig byggeplass er sikrere enn en som ikke er det. Den ryddige er også mer lønnsom.

Trond Bølviken

Spesialister i horisontal og vertikal fallsikring for din trygghet Hum-ID fuktsensorer Hum-ID kontroller taket for fukt og lekkasjer uten å åpne konstruksjonen. Det er kke nødvendig med elektriske innstallasjoner og det er enkelt å innstallere på alle nye tak. Dens unike teknologi sikrer deg på kritiske konstruksjoner. Til Hum- ID kommer en App styrt skanner med kartlegging av sensorer i konstruksjonen

Dokumenterbar innfesting av solcellepaneler til ulike membrantekkede tak Rustfri baseplate for mekanisk innfesting til alle underlag og passer til nye og eksisterende tak. Ingen kuldebroer, Stabilt, tett og enkel montering. Minimal kompresjon av isolasjonssjiktet. Benyttet på Power House i Trondheim og dimensjonert for 58 m/s vindhastighet.

Besøk oss på D03-04 Les mer om våre bransjeledende systemer på www.sfsintec.biz/no | +47 67 92 14 40 | no.info@sfsintec.biz

156

– DIGITALE VERKTØY

N o 5 2019

TEKST OLE PETER GALAASEN FOTO COBUILDER

Standardiserer og digitaliserer byggenæringens verdikjede En konkurransedyktig og bærekraftig byggenæring krever standarder og digitale verktøy. Stadig flere entreprenører benytter derfor prosjektstyringsverktøy for håndtering av BIM, dokumentasjon, kommunikasjon, og digital sporing av produkter.

– Bygg- og anleggsnæringen ligger dessverre fortsatt langt etter med digitalisering sammenlignet med andre næringer. En av de store flaskehalsene for digitaliseringen er at vi mangler et omforent digitalt språk. Vi jobber derfor mye med datamaler som inneholder detaljerte parametere for alle typer produkter innen byggog anlegg. En slik plattform gir markedet et felles språk for samhandling, sier Lars Christian Fredenlund, grunnlegger og administrerende direktør i CoBuilder. Selskapet har omtrent 130 ansatte fordelt på hovedkontoret i Oslo og heleide datterselskaper i England, Frankrike og Bulgaria. Selskapet er strategisk samarbeidspartner til ISO, buildingSMART, CEN og CENELEC og har samarbeidsprosjekter med flere europeiske bransjeforeninger og initiativer som CPA Europe (LEXiCON), UK BIM Alliance, FIEC, UNIEP, PPBIM. Europeiske samarbeid Han forteller at bransjen har brukt PDF til ytelseserklæringer, sikkerhetsdatablader, produktdatablader, tekniske sertifiseringer, garantibevis, monteringsanvisninger og mye annet i over 20 år. – I Europa finnes det allerede eksisterende produktstandarder som gjelder for ulike typer produkter. Standarder som også gjelder beskrivelsen av produktet til bruk i bygget. Dette er standarder som angir ulike parametere i produktene og brukes av alle produsenter, prosjekterende og utførende i Europa.

– Siden disse standardene fortsatt er i PDF-format har vi engasjert oss i European Committee for Standardisation (CEN 442) og leder arbeidet med datamaler i Europa. Det lanseres mot slutten av 2019 to nye standarder som sikrer digital flyt av informasjon ved bruk av datamaler som kan brukes av alle aktører i næringen, sier han. Flere bruksområder Fredenlund peker på flere bruksområder og store selskaper som allerede har tatt i bruk de nye digitale datamalene. – Alle dataene går ut i markedet som digitale datasett slik at produsenter kan motta informasjon på et tidlig tidspunkt i byggeprosjektet. Da slipper man å sende PDF manuelt mellom de ulike aktørene. Vi har manuelt lest alle eksisterende standarder og lagd maskinlesbare maler som nå lanseres i hele Europa. På denne måten kan alle produsenter i markedet sende tilbud på ulike prosjekter, sier han. – NCC har allerede lagd standardiserte bygningsobjekter på tvers av fire land. De har snakket med produsentene om hvilke data som skal til for å beregne en pris på produktene. Slike egenskapsdata inneholder alle viktige parametere. Om du eksempelvis ser på et vindu kan dette være lysåpning, bredde, åpningsbredde, fargekoder, vindmostand, brannmotstand, lydreduksjonstall, lystransmisjonstall og mye annet. Nå kan disse opplysningene enkelt utveksles over datamalene til de ulike aktørene, sier han. >>

N o 5 2019

DIGITALE VERKTØY –

157

– Alle dataene går ut i markedet som digitale datasett slik at produsenter kan motta informasjon på et tidlig tidspunkt i byggeprosjektet.

Lars Christian Fredenlund

158

– DIGITALE VERKTØY

Effektiviserer innkjøpsprosesser Fredenlund forteller at digitale datamaler kan brukes til å redusere tidsbruk ved innkjøp og samtidig gi store miljøgevinster. – Løsningen fører til at du bruker mindre tid på prosjektering og får mulighet til å standardisere prosessene. Du har en måte å kommunisere med produsentene på tvers av landegrenser, og vi anslår at man kan reduserer kostnader i innkjøpsprosesser med opptil 20 prosent. Datamaler er også viktig for å dokumentere miljøkriterier. Om vi skal få til den sirkulære økonomien må vi vite hvilke materialer produktene består av. Med denne løsningen kan vi bidra til å redusere miljøpåvirkning og klimagassutslipp fra byggenæringen, sier han.

N o 5 2019

Standardisering = industrialisering Han peker også på at standardiseringen vil åpne for gjenbruk av ulike prosesser og føre til store omstillinger for verdikjeden. – Om du ser på byggeprosjekter rundt i landet gjøres det på veldig mange måter. Dette gjør at man ofte ikke kan gjenbruke prosessene. Med digital standardisering legger vi grunnlaget for industrialisering og enklere byggeprosesser. Vi jobber derfor sammen med BNL om en norsk standard for nettbaserte utveksling av datamaler som vil lanseres i begynnelsen av 2020. – I fremtiden vil produsentene komme nærmere entreprenørene, og grossistene står foran en stor omveltning. Markedet vil gå over på plattformer og byggenæringen vil endres på samme måte som andre industrier, avslutter Fredenlund. /

THE POWER OF LESS I PRAKSIS

THE POWER OF LESS MINDRE KOMPLEKSITET. MINDRE BRY. MINDRE RISIKO. Radisson Blu Caledonien Hotell i Norge fremstår nå som et nytt og moderne hotell i Kristiansand etter gjennomgående rehabilitering. Dens dårlige forfatning presenterte flere utfordringer, som hadde en stor påvirkning for tidsplanen. Med Geberit som dedikert partner, fikk prosjektledere øyeblikkelig tilgang til teknisk kompetanse, løsninger og produkter. De sparte 700 timer på bygging av baderom. Slike prosjekter kaller vi: The Power of Less – mindre kompleksitet, mindre bry og mindre risiko. Se mer på geberit.no/powerofless

Vi dekker hele verden Hallmaker og Rubb har samlet sine krefter for å bli ledende aktører innen stålbygg, dukhaller, utleie og service- og vedlikeholdstjenester. Vi utgjør nå en av verdens fremste produsenter av miljøvennlige, modulære hall løsninger. KVALITET | INNOVASJON Hallmaker og Rubb er klare til å levere innovasjon og kvalitet i byggdesign, prosjektgjennomføring og service. Ta kontakt med oss i dag for å få et innblikk i våre stålbygg og dukhaller, og hvilke løsninger som best vil støtte din virksomhets behov.

RUBB.COM HALLMAKER.COM

BUILDING SOLUTIONS

N o 5 2019

BÆREKRAFT –

161

TEKST THOR LYNNEBERG FOTO PAROC

– Bærekraft bringer nye kunder Isolasjonsbedriften Paroc investerer mye i mer miljøvennlige produkter. Vi bygger en posisjon i et marked som krever grønnere løsninger, sier daglig leder Geir Melby.

– Folk bygger på forskjellige måter. Byggeavfall blir sortert. Kravene til grønnere løsninger er kostnadsdrivende, men de gir oss også en unik mulighet til å posisjonere oss som et selskap med bærekraftige produkter – i et marked som stadig krever mer av nettopp det, forteller Geir Melby, daglig leder i Paroc. I 2018 ble Paroc en del av Owens Corning. Owens Corning utvikler, produserer og markedsfører isolasjons-, taktekkings- og fiberglasskompositt. Paroc regner seg som markedsledere innen både bygningsisolasjon og teknisk isolasjon i sine kjernemarkeder: Finland, Sverige og Baltikum. I tillegg selger de produktene i Polen, Tyskland, Storbritannia, Norge og Russland. – Lokalvalget i september viste oss hvor mye det betyr å tenke grønt – også for våre norske kunder og forbrukere flest. Dette er viktig for kunder i alle våre markeder. Vi er derfor nødt til å tenke energieffektivisering. Vi har et veldig stort ansvar for at produktene vi bringer til torgs er med på å begrense energibruken rundt om. Ser muligheter i miljøbekymringen – Det er et markedsfortrinn å være en innovativ produsent, og komme med nye og innovative løsninger til markedet. Det igjen, leder til et enda «grønnere» markeder. Så det er en god sirkel, og det sporer til nytenking og kreativitet. Kundene får mer bærekraftige løsninger. – Men hva med betalingsvilligheten? Betaler kundene mer for bærekraft? – Betalingsvilligheten er delvis høyere. Offentlige tiltakshavere har absolutt en >> Geir Melby

162

– BÆREKRAFT

høyere betalingsvilje for løsninger som er bærekraftige. Når det gjelder mindre og private prosjekter, blir det fort litt mer utfordrende. De velger av og til mer profitable løsninger enn de grønneste. – Kundedrevet produktutvikling er ellers ikke noe nytt. I starten på en produktsyklus er det som regel slik at produsenten tar mye av investeringen for å komme inn på markedet med de nye – og eventuelt grønnere – produktene. Løsninger, også. Det er kanskje enda viktigere i dag; å se på hele systemløsninger. Samtidig er utvikling av slike produkter kostnadsdrivende – både for oss, og utbyggere. Vi driver hele tiden produktutvikling, for å møte ikke bare gjeldende miljøkrav, men også krav som kommer lenger inn i fremtiden. – Finnes det mer miljøvennlige alternativer til steinull? – En produsent av tradisjonelle isolasjonsmaterialer leverer både bærekraftige og energieffektive produkter. For meg er det ingen forskjell på isolasjon basert på mineraler, mot andre alternativer. Vi mener vi absolutt har et bærekraftig isolasjonsmateriale, på lik linje med våre mineralull-konkurrenter. – Steinull står hele byggets levetid, men vi tenker gjenbruk i de tilfeller der du sanerer, river eller bygger nytt. Vi kaller det «Rewool»-konsepter. De inkluderer

N o 5 2019

også kapp fra byggeplasser. Vi tar det da tilbake, og lager løsull av det. Vi ser at kundene er mer opptatt av dette. Samtidig er det jo stadig større krav til «renere» byggeplasser. – Det er også større fokus på sortering på byggeplasser. I tilfeller hvor det er blandingsavfall kan ikke vi ta det tilbake til vår fabrikk og lage ny stein- eller løsull. Det må være kun steinull i det som leveres tilbake til fabrikken, sier Melby. Flere byfolk, lavere energibruk – Skal vi i Norge leverer på klimamålene i Paris-avtalen fra 2015 og andre klimamål, er vi nødt til å prioritere renovering av eksisterende bygg i langt større grad fremover. Det er allerede et tegn i tiden. Dette vil det bli mye mer av i næringen. Veldig mange av de byggene vi i fremtiden bor og jobber i er allerede bygget. Skal vi klare å bli mer energieffektive, og bruke mindre energi til blant annet oppvarming, må vi sørge for at også byggene som allerede eksisterer blir mer energieffektive. – Vi ser også mer urbanisering. Folk trekker til større byer. Det vil trolig lede til større fokus på leilighetsbygg og flerhusholdningshus i tiden fremover. Vi som produsenter må altså komme frem til gode systemløsninger når det gjelder både fasader og grunnløsninger med tanke på det utviklingstrekket. /

– Lokalvalget i september viste oss hvor mye det betyr å tenke grønt. Vi har et veldig stort ansvar for at produktene vi bringer til torgs er med på å begrense energibruken rundt om.

Geir Melby

Leca byggeplank kan legges på bærevegger av tre Etasjeskille som klarer kravene til lyd i byggeforskriften med god margin.

etasjeskille terasse garasje Se www.byggeplank.no for mer info

Telefon: 90 40 40 80 – E-post: post@byggeplank.no – www.byggeplank.no

Metallfasade fra Petal – Norskprodusert, skreddersydd, vedlikeholdsfritt, miljøvennlig og resirkulerbart.

Salgsingeniør Karsten Berentsen, Tel: (+47) 416 15 128, E-post: karsten@petal.no

Se flere prosjekter på petal.no

166

– DIGITALISERING

N o 5 2019

TEKST THOR LYNNEBERG FOTO SINTEF

Må bygge på annen ekspertise Byggenæringen har vært konservativ, og lite innovasjonsvillig, mener seniorforsker hos Sintef. Digitalisering og samarbeid på tvers av næringer er veien frem.

– Da jeg kom til Sintef og byggsektoren i Norge i 2012, slo det meg i hvor liten grad næringen var digitalisert. Det er veldig lite bruk av digitale verktøy, hjelpemidler jeg var vant til fra min bakgrunn i Frankrike, sier seniorforsker Nathalie Labonnote ved avdeling for arkitektur, byggematerialer og konstruksjoner hos Sintef i Trondheim. Labonnote har mastergrad i space engineering og doktorgrad i konstruksjonsteknikk. Forskeren har hele tiden jobbet med digitalisering av byggenæringen, fra parametrisk design til digitale verktøy for å gjøre beregninger. Hun arbeider også med digitalisering i forbindelse med drift og vedlikehold – for å kunne optimalisere dem. – Byggenæringen er veldig konservativ, og den har vært lite innovativ. Det er ganske ikke slik i samme grad i dag, men slik har det vært lenge. Lager du en kurve for produktivitet i de ulike næringene rundt om i verden, er byggenæringen unik i den forstand at den ikke er særlig mer produktiv i dag enn hva den var på syttitallet. Må ha en digital hukommelse Det viktigste med digitalisering er kunnskapen om det som er gjort før, mener Labonnote. Den kunnskapen forsvinner, dersom den ikke er lagret skikkelig. – Det er masse kunnskap og erfaring i prosjekter som er gjort før. Hvis dette ikke er lagret noe sted, blir det vanskeligere å lære av det som ble gjort før – enten det ble gjort feil eller riktig. Du kan spare mye tid og penger, bare på en slik hukommelse.

– På Sintef ser vi at aktørene i byggenæringen sliter med å «ta det første skrittet», men at det raskt skjer en mentalitetsendring så fort «de er kommet inn i det». Vi savner flere som tar slike første skritt. De små aktørene har ikke ressurser, mens de store er så vanskelig å styre i en ny retning at det tar mye lenger tid enn hva det kanskje burde gjøre. Det blir ofte så mange ledd som skal godkjenne innovasjoner at de store ikke får brukt nyvinninger i tilstrekkelig grad som et fortrinn. Byggenæringen er litt spesiell i den forstand at den er veldig fragmentert. Og en stor del av den består av aktører med færre enn ti ansatte. Det er altså mange små, og noen veldig store, men få tør dra utviklingen videre med overlegg og selvtillit. – Venter du deg en mentalitetsendring i næringen? – Ja, jeg ser at endringeviljen er der. Men det er flere nivåer på digitalisering. Det første trinnet er altså å samle data, og legge om fra en analog til en digital hukommelse. Neste nivå er å gjøre nye ting, for eksempel utvikle nye tjenester eller produkter, ved hjelp av digitale verktøy. Klassikeren er å ikke lenger tenke produkt, men tjeneste. I forbindelse med offentlige bygg forholder de seg til Breeam-standarden. Men digitalisering handler om mye mer enn 3D-modellering. Siste trinn i en digitaliseringsprosess er mer kompleks, og det krever større investeringer: Det dreier seg om å endre hele forretningsmodellen. >>

N o 5 2019

DIGITALISERING –

167

Foto: iStockphoto

– Digitalisering handler om mye mer enn 3D-modellering. Siste trinn i endigitaliseringsprosess krever større investeringer: Det dreier seg om å endre hele forretningsmodellen.

Nathalie Labonnote

168

Nathalie Labonnote

– DIGITALISERING

N o 5 2019

– Tesla kunne ikke bil En god vei fremover vil være å få aktører i næringen – og aktører fra andre næringer også – til å samarbeide. I det perspektivet er statlige organsisasjoner som Forskningsrådet viktig, fordi de kan bidra til store innovasjonsprosjekter, som i sin tur gir nye tverrfaglige samarbeid og nye verdikjeder, mener Labonnote. – Siste trinn handler om å gjøre ting på nye måter, eller gjøre nye ting – men også sammen med nye aktører – med annen kunnskap og erfaring. Vi må altså få aktører i byggenæringen til å samarbeid med partnere fra andre næringer og sektorer. – Ta et forsikringsselskap. De vil ha behov for å vite mest mulig om bygg og byggeprosesser, og de har data om akkurat det som gikk feil – noe byggenæringen kan lære av. Et samarbeid der vil kunne gi ny innsikt, og kanskje resultere i nye måter å tenke på eller gjøre ting. Både finans- og teknologisektoren bør være svært interessant for byggenæringen. – Se på Tesla. De kunne fint lite om bilproduksjon i starten. Men de tok med seg annen kunnskap, og gjorde om på hele bilindustrien. Det er flere potensielle ”Tesla”-disruptors til byggnæringen per i dag. Byggnæringen må gjøre noe nå, ellers kan det bli for sent. /

www.kontrollbetong.no Tlf: 46 44 60 98

DOKUMENTASJON AV BYGGEVARER IHT. TEKNISK FORSKRIFT 17 KAP. 3 AKKREDITERT PRODUKT- OG SYSTEMSERTIFISERING Vårt kjerneområde er godkjenning og sertifisering av: Betongprodukter - tilslag og asfalt Vi administrerer i alt 15 ulike godkjenning og sertifiseringsordninger innen områdene: • • • • • • •

Fabrikkfremstilte betong- og lettbetongprodukter Armeringsstål og sement Tilslag og asfalt Kumlokk og rammer av støpejern Puss- og murmør tler Prøvingslaboratorier og byggeplasslaboratorier Systemser tifisering iht. NS-EN ISO 9001 og 14001

Besøk www.kontrollbetong.no hvor du blant annet vil finne en ajourført database over alle godkjente og sertifiserte virksomheter. Mer enn 750 foretak er i dag tilsluttet våre ulike ordninger!

GODT FORANKRET Pappegøyer som par holder ofte sammen hele livet. En forbindelse ved bruk av HEK Elementforankring er like sterk. Betongelementer kobles sammen rask, effektivt og for evig.

RASK SAMMENKOBLING – KAN BELASTES UMIDDELBART HEK ELEMENTFORANKRING. Betongelementer forbindes på kortest mulig tid med HEK. Elementene er enkelt og sikkert boltet sammen. Ingen venting eller nedetid i påvente på utstøping eller sveising – forbindelsen kan belastes umiddelbart. Du kan også bli mer kostnadseffektiv i dine prefabprosjekter – med vår innovative elementforankring fra HALFEN. Finn ut mer om HEK på www.halfen.com!

170

â&#x20AC;&#x201C; NYE PRODUKTER

N o 5 2019

NYE PRODUKTER –

171

TEKST THOR LYNNEBERG FOTO RAMIRENT

Sender flere utstyrstyver på flukt Et nytt fjernstyrt overvåkingssystem er både billigere og bedre til å skremme tyver fra byggeplasser, mener de hos Ramirent.

– Det gamle systemet med kameraløsning var statisk, og kanskje kom en vekter innom. Med dette systemet er effektiviteten mye høyere, og du får tilgang til vaktsentralen automatisk – ved behov. En slik løsning er langt rimeligere enn en konstant kameraovervåking med vektertjeneste, forteller produktlader i Ramirent Norge, Bjørn Dyngeland. – Tradisjonelt er det jo også slik at folk som er ute etter utstyr på en byggeplass venter til vekteren har gått runden sin – før de slår til. Tyveri koster tid og penger Ramirent Norge er det første utleieselskapet i landet som tilbyr denne tjenesten. De har sikret seg enerett på systemet, som er utviklet og levert av Hamar-selskapet Onsite Security.

– Det første anlegget vi hadde var NCC i Trondheim. NCC har vært plaget med tyverier fra byggeplass, men etter at de fikk kamera der har de ikke hatt flere slike plager. Selv om du skulle få tingene dine tilbake etter et tyveri, har du likevel fått stans i produksjonen. Det løper altså betydelige kostnader uansett, når ting blir stjålet fra byggeplasser. Kameraet er styrbart, i 360 grader. I tillegg søker det i det området det er innstilt på. I utgangspunktet går ingen bilder til vaktsentralen. Det skjer først når alarmen går, altså at sensorene oppdager bevegelser eller elementer som ikke skal være der. Da går både alarmen, og overføring av bilder i realtid til vakten. – Løsningen går på 3G- og 4G-nettet, og den er relativt rimelig, nettopp fordi det ikke overfører bilder konstant. Bildene er på i den perioden du trenger det. Vi hadde et tilfelle her i Bergen natt til i går, hvor en person ble snakket til via høytaler – etter at kamera fanget ham opp og alarmen gikk. Personen forsvant. Utstyret ble montert mindre enn to uker tidligere. Folk i fullt firsprang – Her blir byggeplassen overvåket døgnet rundt, og når sensorene oppdager potensielle inntrengere så filmes vedkommende og en vekter ved Onsite Securitys sentral på Hamar blir varslet. De kan både zoome inn og snakke til vedkommende, før de gjøre noe ulovlig. – Folk stopper opp og forsvinner brått, når en myndig stemme spør dem via høytaler hvorfor de befinner seg på byggeplassen. For de som ikke vet at stedet er overvåket, kommer jo stemmer fra ingenting. De stikker fort av. Og gjør de ikke det, er politiet fort på stedet. Dette systemet er jo ressursbesparende også for dem. Samt at de prioriterer pågående innbrudd høyt.

Foto: Bjørn Hoff

Ni av ti bedrifter har opplevd tyveri fra byggeplass, ifølge en undersøkelse som nylig ble gjennomført av Entreprenørforeningen Bygg og anlegg (EBA). I halvparten av tilfellene dreier det seg om tyveri av håndverktøy og materialer verd fra 100.000 til 250.000 kroner. – Det er et økende behov for en mer effektiv overvåkning av byggeplasser i Norge. I Ramirent har vi leid ut elektroniske adgangssystemer helt siden 2011, sier Dyngeland som mener dette er bedre og ikke minst mye mer forebyggende enn bruk av vekterselskap som stikker innom. Grønt vakthold – Etter en periode med uttesting lanserte vi det nye systemet på nyåret i 2019. Erfaringene så langt er veldig positive, og nå har vi altså inngått en kontrakt med Ramirent som gjør de til ekslusive utleiere av dette utstyret i byggog anleggsbransjen fremover, sier daglig leder i Onsite Security, Ståle Solberg, i en pressemelding. – Vi liker å kalle det for et ”grønt vakthold” siden det ikke avhenger av at vaktmannskaper kjører rundt i biler for å kontrollere at alt er ok. I tillegg så virker systemet forebyggende i og med at vi får snakket til de som er ute i ulovlig ærend. Når våre vektere har opplyst uvedkommende om at de er oppdaget, og at vi både har sikret oss nærbilde av ansikt og bilskilt, så endrer de aller fleste på planene ganske umiddelbart. Solberg legger til at fjernstyring av porter og dører er et annet bruksområde for systemet. Det kan dreie seg om ekstern transport, brann- og politibiler eller andre uten adgangskort som må inn på området utenfor arbeidstid. Da trenger man ikke sende noen ansatte, men i stedet åpne og stenge innkomsten via vaktsentralen. /

Terracotta / keramisk fasade og solskjerming

Modena er en av landets ledende aktĂ¸rer innen flis, naturstein, fasade og baderom. Vi har et unikt sortiment med produkter av hĂ¸y kvalitet. Med teknisk kompetanse, Ă¸ye for detaljer og genuin interesse leverer Modena solide lĂ¸sninger til arkitekter, byggefirmaer og private. modenaprosjekt.no

174

â&#x20AC;&#x201C; BEKLEDNING

N o 5 2019

BEKLEDNING –

TEKST REDAKSJONEN FOTO HELLY HANSEN

First Movers siden 1877 Siden 1877, da Helly Juell Hansen begynte å produsere jakker og bukser behandlet med linolje, har Helly Hansen Workwear utviklet en lang liste med «først-til-markedet» innovasjoner.

Med over 140 års innovasjonshistorie lanserte HH Workwear i 2015 den første ekte 4-veis stretchbuksen i arbeidstøymarkedet; Magni Workpant. Et av mange «first move-konsept» som nå sprer etterdønninger i hele bransjen. – Vi mener fortsatt at denne helt fantastiske buksen er den beste buksen på markedet. Selv går jeg inn dem stort sett hele tiden, - også i kunde og ledermøter, sier Ole Petter Opprann, Country Manager Norway, Helly Hansen Workwear. – 4 way stretch er en feature vi med stolthet fortsetter å jobbe med i mange av våre produkter, som for eksempel jakker og synlighetsbukser.

De som gjerne har høyest forbruk av bukser er entreprenører og murere. De tilbringer mye tid med å jobbe på knærne, krabbe opp og ned i hull ol., og er ellers omringet av materialer som sliter mye på klærne. – Her er stretch et åpenbart valg, som vinner mer og mer frem, da buksene følger kroppen i stedet å motvirke bevegelsene og gjerne ryker typisk i skrittet, forklarer Ole Petter Opprann. 3-lagsprinsippet Helly Hansen begynte å produsere funksjonelt undertøy allerede på 70-tallet. – En produksjon som dermed var starten for selskapets sterke innovasjoner innen 3-lagsprinsippet. Et prinsipp basert på svettetransport, optimal ventilasjon og varmeisolasjon. – Vi har helt fra begynnelsen av vår produksjon av funksjonelt undertøy arbeidet med flerlagsprinsippet hvor hvert lag har forskjellige funksjoner. – Undertøyet holder deg varm og tørr, mens det midterste laget isolerer, og det ytterste laget beskytter deg mot all slags vær som vind, vann, varme eller snø! – Dette er ett prinsipp vi fortsetter å jobbe med, da våre forhandlere setter pris på at håndverkeren alltid kan være riktig kledd. Håndverkeren kan opprettholde riktig temperatur og være komfortabel til enhver tid, slik at han eller hun alltid vil være så trygg som mulig og samtidig kunne jobbe på best mulig måte. Din reaksjonsevne vil for eksempel være tregere om du fryser eller er dehydrert, ulike parametere kan utgjøre en risiko i arbeide, sier Ole Petter. HH Arbeidstøy fra topp til tå Helly Tech, H²Flow, LIFA: Fra nyskapende undertøy til multinorm – alt sammen designet for den ultimate komfort som >>

175

176

– BEKLEDNING

forhindrer arbeidsrelaterte ulykker, og skader som resultat av kulde, varme, ild, regn eller begrenset sikt. – Helly Tech er en beskyttende membran, som puster og beskytter mot vind og vær. – H2Flow har et integrert ventilasjonsanlegg som opprettholder korrekt kroppstemperatur, mens LIFA, som er produsert med LIFA-tråden, er det beste svette transporterende materialet i markedet.

N o 5 2019

– Innenfor vår serie av vernesko, som vi nå har hatt ute i markedet i underkant av fire år, består årets nye serie av ca 10 design som alle oppfyller kravene til CE-merking, forteller Ole Petter og fortsetter: – Designet på skoene henter vi gjerne fra våre fjell og fritidsko , som Helly Hansen har laget i mange år. – Vi benytter design som er gjennomtestet og legger til beskyttelseselementene, som vernesko krever. Det være seg tåbeskyttelse, spikersåle, sklisikkerhet, oljeavstøtende materiale, antistatiske egenskaper og ESD markeringer. Ny kolleksjon Nye innovasjoner Hos HH Workwear er designet ofte inspirert av andre avdelinger i selskapet. – Både når det gjelder design, holdbarhets- og sikkerhet jobber vi på tvers av avdelinger. Vi lar oss inspirere og deler teknologi, som er fører til nye og optimaliserte produkter. – Akkurat nå lanserer vi vår helt nye Camo-kolleksjon. Igjen, innovativt design kombinert med funksjonelle konsepter som Chelsea Evolution, LIFA og Kensington. Hovedformålet med arbeidstøy er å beskytte fagfolk på jobb, men det forhindrer ikke at arbeidstøy også er personlig. Formålet med profesjonelle klær er i endring; de symboliserer i økende grad ett personliguttrykk. – På grunn av det ønsket vi å kombinere den trendy kamuflasjen som er kjent fra moteshow med arbeidstøy, sier Josefine Sandersen, Workwear Product Development Manager hos Helly Hansen. – En kolleksjon vi er veldig stolt av og hvor salget går allerede mye bedre enn det forventet, avslutter Ole Petter. /

– Akkurat nå lanserer vi vår helt nye Camo-kolleksjon. Der vi ønsket å kombinere den trendy kamuflasjen som er kjent fra moteshow med arbeidstøy.

Josefine Sandersen.

Fra Hitachi

til HiKOKI. 70 års erfaring – mer innovative enn noen gang.

Nå er vi HiKOKI. Vi bygger på arven fra 1948 og utvikler kraftfulle, ergonomiske og brukervennlige verktøy for proffen. Det er innovasjon som driver oss, og som gjør at vi hele tiden ligger ett skritt foran. HiKOKI får du hos ledende byggevareforhandlere.

178

– GJENVINNING

N o 5 2019

TEKST OLE PETER GALAASEN FOTO GYPROC

Reduserer klimautslippene med gjenvinning av gips Gjenvinning er et av flere tiltak for å redusere klimagassutslippene fra byggenæringen. For å bidra til dette har Gyproc og Ragn-Sells, i samarbeid med FTG Holding, etablert selskapet Gipsgjenvinning AS.

Nå står et nytt anlegg klart til å gjenvinne kildesortert gipsavfall til ny råvare for gipsplateproduksjon. – Gips er et materiale som kan resirkuleres og gjenvinnes et utall ganger uten at kvaliteten forringes. I Norge er det i dag en stor andel gipsavfall som går til deponi fremfor til gjenvinning. Gyproc ønsker derfor å øke bruken av resirkulert gips som råvare til vår produksjon, sier Peik Næsje, Director Business Unit Gyproc i Saint-Gobain Byggevarer as. Gyproc utvikler, produserer og markedsfører systemer for lett byggeteknikk med gipsbaserte byggeplater til byggebransjen. Bedriften eies av det franske konsernet Saint-Gobain og Gyproc sin historie i Norge strekker seg tilbake til 1953. I oktober 1990 åpnet Gyproc gipsplatefabrikk i Fredrikstad dørene for egen produksjon og har i dag 75 ansatte. Åpner nytt anlegg Næsje forteller at Gyproc nå har egen plass på fabrikkområdet i Fredrikstad til å huse gjenvinningsanlegget til Gipsgjenvinning AS. – Det er gunstig for miljøet at vi på den måten eliminerer unødig transport av resirkulert gips. For tiden driver Gipsgjenvinning AS planlegging og forberedelser av oppstart av anlegget. Dette tar noen måneder og vi forventer oppstart av produksjonen ved årsskiftet, sier han. Anlegget skal male opp gipsavfallet og sørge for å skille papir og gipspulver i separate fraksjoner.

– Kvaliteten på denne prosessen er viktig slik at det blir minst mulig papirfiber i gipspulveret og minst mulig gips i papiravfallet. Rene fraksjoner er viktig, og vi har planer for utnyttelse av begge fraksjoner slik at vi får maksimal gjenvinningsgrad, sier han. Sporer gipsen Næsje forteller at selskapene som samler inn avfall fra byggeplass sørger for en kontroll av at avfallet er rent og tørt. – Etter kontroll på byggeplassen blir det foretatt en kontroll ved mottak av gipsavfallet ved ankomst til Gipsgjenvinning AS. I løpet av gjenvinningsprosessen blir det tatt en ny runde med prøver av renheten på gipspulveret før det transporteres inn i råvarelageret til Gyproc, sier han. Han peker på et tett samarbeid mellom de ulike aktørene i næringen. – Vi er opptatt av å sørge for at gipsavfallet blir sortert på byggeplass og at det blir samlet inn og håndtert av avfallsselskap som sørger for å levere gipsen til gjenvinning fremfor å sende den til deponi. Det er avfallsselskapene som har kontakt med entreprenørene og som sørger for henting av gipsavfallet på byggeplassen. Etableringen av Gipsgjenvinning AS har vi gjort i samarbeid med Ragn-Sells AS, men alle avfallsbesittere kan levere rent gipsavfall til Gipsgjenvinning AS, sier han og legger til: Vi ønsker å bidra til at gips ikke lenger blir levert til deponi, men i stedet går tilbake til produksjon av nye gipsplater.

Økt fokus på sirkulær økonomi Han tror vi bare har sett begynnelsen av resirkulering i byggenæringen. – I Norge er det et stort fokus på sirkulær økonomi og bærekraft. Gips er et meget godt eksempel på et slikt fokus er både riktig og samfunnsøkonomisk fornuftig. Jeg er derfor overbevist om at bruk av gips vil fortsette å vokse og at dette er riktig både av hensyn til miljø og økonomi på byggeplass, avslutter Næsje. /

Peik Næsje

N o 5 2019

GJENVINNING â&#x20AC;&#x201C;

179

Sunt inneklima etter rehabilitering

Ved fasadefornyelse eller energirehabilitering oppstår det behov for kontrollert ventilasjon. Hus og helse har behov for frisk luft. LUNOS desentral ventilasjon med varmegjenvinning er diskret og opptar ikke plass i boligen. Systemet bruker mindre strøm enn en sparepære og kan gi Enova-støtte. • Lavere energikostnader • Uten plasskrevende aggregat eller ventilasjonskanaler • Enkel installasjon og drift • I fler enn 2.000 norske hjem

gasta.no

Balansert ventilasjon – rett i veggen

Lavenergisystemer as | Tel: 944 76 073 | post@lavenergisystemer.no | lavenergisystemer.no

N o 5 2019

DIGITALISERING –

181

TEKST RITA TVEDE BARTOLOMEI FOTO ERIK BURÅS/STUDIO B13

Bransjen kan kutte kostnader med 20 prosent innen 2021

– Ved å ta i bruk beste praksis for samhandling mellom faggruppene, er det ikke urealistisk å få ned kostnadene på prosjekter med 20 prosent innen 2021. For å kunne gi alle involverte parter i en byggeprosess konkrete gode råd og tips har vi derfor lansert nettsiden Byggelig.no. Den er ikke ment å erstatte prosjekteringsverktøy, men skal være en nyttig veileder som ikke er for innfløkt og tidkrevende å sette seg inn i. Slik det er i dag klarer ofte ikke faggruppene å jobbe godt nok sammen og å forstå hverandre godt nok. Helt fra planleggingsfasen må investorer og bestillere lage føringer og mål på en løsningsorientert måte som entreprenørene forstår. Kun på den måten kan alle parter forstå hva man skal samarbeide om. Det må bygges tillitt, gjensidig respekt og forståelse. Det vi vet nå er at når samhandlingen ikke er god nok, da blir ikke byggene gode nok - som konsekvens blir byggekostnadene mye høyere, sier Sverre Tiltnes til Fremtidens Byggenæring. Hvorfor Bygg21? Bygg21 er et offentlig-privat samarbeid mellom byggog eiendomsnæringen og statlige myndigheter, som ble igangsatt i 2015. Bygg21 har sitt mandat fra Kommunalog moderniseringsdepartementet (KMD). Bærekraftig forretningsvirksomhet og bærekraftige byggeprosesser har vært det overordnede målet med etableringen av Bygg21. >>

Sverre Tiltnes

Direktør for Bygg21, Sverre Tiltnes, sier målet ikke er urealistisk. Nå har det offentlig-private samarbeidet lansert den digitale veilederen byggelig.no som skal gi tips og råd til bedre samhandling på byggeprosjekter.

182

– DIGITALISERING

– Vår hovedmålsetning er å gjøre byggog eiendomsbransjen mer produktive og mer lønnsomme, samtidig som de da også blir mer miljøvennlige og bedre på samhandlingen: Bærekraft på alle nivåer. Vi har vært opptatt av å løfte frem det økonomiske og det sosiale aspektet i bærekraft, sier han. Samhandling er derimot ikke det eneste fokuset for Bygg21: I 2017 og 2018 har 6 arbeidsgrupper hos Bygg21 jobbet med viktige områder relevante for bransjen: Næringens rolle i plan- og byggeprosesser, kunnskap om produktivitet og kostnadsutvikling, kvalitet og bærekraft, samhandling i byggeprosjekter, industrialisering av byggeprosjekter og kompetanse som konkurransefortrinn. – Som bransje må vi på alle områder løfte i flokk for å anvende beste praksis. Bransjen må bli mer industrialiserte og bli mer digitaliserte, sier Tiltnes.

Norske byggekostnader fortsetter å øke Ifølge tall fra Eurostat Construction Index har Norge den største økningen i Europa i byggekostnader for oppføring av bygg for forbrukermarkedet. Byggekostnadene har i gjennomsnitt økt 60 prosent innen EU de siste 20 årene. I Norge har økningen vært mer enn 120 prosent. – Norge har de siste 20 årene har hatt en kostnadsøkning på oppføring av boliger som er uten sidestykke

N o 5 2019

sammenlignet med andre europeiske land. Kostnadsøkningen bør bekymre både bransjen, myndigheter, investorer og sluttbrukerne. Ved bruk av beste praksis kan vi redusere kostnadene og levere kvalitetsboliger til fornuftige priser, sier Sverre Tiltnes. Norske SINTEF Byggforsk anslår at det hvert år oppdages byggefeil på nyoppførte bygg i Norge. De beløper seg til rundt 5 prosent av de totale byggekostnadene.

Bygg21 har utarbeidet strategien «Sammen bygger vi fremtiden»: Mer enn 400 aktører fra byggog eiendomsnæringen, statlige myndigheter, forskningsog utdanningssektoren har kommet med innspill til strategiplanen. – I vårt strategiarbeid gjennom de siste årene kommer det klart frem at det er et helt klart potensial for å kutte kostnadene med 20 prosent. Men det må gjøres ved å iverksette beste praksis for produktivitet og for bærekraft, tilføyer han.

– Som bransje må vi på alle områder løfte i flokk for å anvende beste praksis. Bransjen må bli mer industrialiserte og bli mer digitaliserte.

Sverre Tiltnes

N o 5 2019

– SINTEF har sine tall, men det er vanskelig eksakt å estimere antall feil og mangler på bygg, og hva det totalt koster i året. Likevel har skadestatistikk fra forsikringsbransjens Finans Norge, vist at antall feil og mangler på bygg ikke har gått ned de siste 20 årene. Det gjøres mye med våtroms-normer, forskrifter og sertifiseringer, likevel er de negative tallene en indikasjon på at forbedringspotensialet er stort. Norge har gode >>

DIGITALISERING –

183

184

– DIGITALISERING

kvalitetsbygg, men kvaliteten til et bygg forringes om mye må rettes og utbedres. Å gjøre det riktig første gangen er derfor mest økonomisk bærekraftig, sier han. Å skape forbedring i praksis med digitale verktøy Sverre Tiltnes sier Bygg21 har vært opptatt av å finne ut hvordan digitale verktøy kan få ned kostnadene og hvordan nytteverdien av digitalisering kan tas ut. – Spesielt med tanke på digital vareflyt, mer industrialisert byggeprosess, og automatiserte plan- og byggesaker, sier han. Helt konkret er det ofte i sammenheng med vareflyten ut til prosjektene at Bygg21 ser digitaliseringen ikke har kommet langt nok.

N o 5 2019

– Prosjektutvikling og gjennomføring er fortsatt veldig analogt. Det brukes Excel og PDF i materialanskaffelser. Flertallet av byggeprosjekter utvikles uten bruk av BIM. BIM er et verktøy for mer effektiv prosjektering, bygging og bruk og drift av bygget som med hell kan og må brukes av alle. Mange leverandører er heldigitale, men det er ofte ikke entreprenørene, sier Sverre Tiltnes. Men det er i tillegg enda mer å hente ved å anvende digital teknologi for å effektivisere drift og energibruk i et bygg, forteller Tiltnes. – Når rundt 40 prosent av ressursene som tas ut på verdensbasis brukes til å varme opp og drifte bygg, så sier det seg selv at smarte effektive bygg må bli økonomisk, sosialt og miljømessig bærekraftige, sier Sverre Tiltnes. /

– Bygg21 har vært opptatt av å finne ut hvordan digitale verktøy kan få ned kostnadene og hvordan nytteverdien av digitalisering kan tas ut.

Sverre Tiltnes

Til alle typer terrassebord

Ingen synlige skruer på overflaten

Skruer i to lenger:

Skruer i tre kvaliteter:

48 + 60 mm

Protech malt (C4) Rustfri (A2) Syrefast (A4)

Ingen sprekker eller fliser fra festemateriellet

Kantfeste gir bedre hold og lengre levetid på terrassebordene

Sett på

TerrasseSpesialisten AS Borgundfjordvegen 108, 6017 Ålesund Tlf. 55 70 65 62 | post@terrassespesialisten.no

Lade

Skru

186

– ISOLASJON

N o 5 2019

TEKST THOR LYNNEBERG FOTO ERIK BURÅS/STUDIO B13

Isolering: Bedre balanse med papir Celluloseisolasjon på resurkulert avispapir er energigjerrig og effektivt, mener de hos CBI Norge.

– Celluloseisolasjon er et naturlig produkt, som legger beslag på mindre ressurser både under fremstilling og etter endt bruk, forteller daglig leder hos CBI Norge, Knut Johnsrud. – Du kan faktisk ende opp med et «negativt» miljømessig fotavtrykk etter endt livsløp. Cellulosebasert isolasjon har et stort fortrinn med dette. Vi har veldokumenterte løsninger med tanke på brannmotstand, energibruk, miljø og utførelse. Samtidig får vi tilbakemeldinger om at våre kunder ofte opplever byggeprosessen som tidsbesparende. Bedre energibalanse Markedet skiller gjerne mellom mineralbasert isolasjon og organisk isolasjon, som også inluderer cellulose. Celluloseisolasjon lages av trefiber eller retur-avispapir, mens mineralull lages av stein eller glass. – Celluloseisolasjon utmerker seg med lav luftgjennomgang, en viktig egenskap når kravet til mer energieffektive bygg stadig skjerpes. Konveksjon, eller lettere sagt luftbevegelse i konstruksjonen, har en innvirkning på den faktiske isolasjonsevnen. Et isolasjonsmateriale med lavere luftgjennomgang gjør at konveksjonen skjer saktere. Dette er et viktig poeng. Det ville ikke ha så mye å si, dersom temperaturene ville være konstante også ute – for eksempel minus 10 grader. Men vi vet dette gjelder kun i korte perioder i året. Samtidig ønsker alle en jevn konstant innetemperatur uansett årstid, og vi oppnår med lavere konveksjon en bedre energibalanse.

Yngre kunder tenker grønnere CBI leverer isolasjon av resirkulert avispapir, med en visjon om å være den foretrukne og mest anerkjente merkevaren i Norge innen bærekraftige isolasjonsløsninger for nybygging og renoveringsprosjekter. Johnsrud mener fremtidens kunder vil kreve miljøriktige løsninger. – Vi opplever en dreining blant kundene våre. Større entreprenører blir nå målt på miljøvennlighet, og vi opplever det som det er en «kamp» dem imellom for å kunne levere de «grønneste» byggene til en ny generasjon miljøbevisste kunder. Dessuten opplever vi at flere sluttbrukere under 40 år har et helt annet søkelys på valg av produkter til byggverkene sine, med tanke på miljømessig påvirkning. – Vi har alltid hatt cellulosebasert isolasjon som vårt produkt. Vi hadde alternative isolasjonstyper i sortimentet, men vi kuttet dem ut for et par år siden. Vi ønsket å rendyrke celluloseisolasjon. Det vi ser i dag kun er begynnelsen på en betydelig endring i næringen. Energibruk har allerede vært et tema i byggenæringen i flere år. Isolasjon i seg selv er kanskje det største mengdeproduktet i et bygg. Om valgmulighetene her har det lenge vært temmelig stille, men vi merker at det kommer. Miljøkrav er en mulighet CBI Norge satser også hardt på dokumentasjon og sertifiseringer. I Tyskland er den viktigste av dem er «NaturePlus»-merket, mens i Norge gjelder den EU-standarden >>

N o 5 2019

ISOLASJON â&#x20AC;&#x201C;

187

188

â&#x20AC;&#x201C; ISOLASJON

N o5 2019

ISOLASJON –

189

Environmental Product Declaration (EPD). Samtidig opplever CBI Norge dette som en liten «jungel» for en liten aktør: – Vi klarer ikke å ha sertifikater fra alle ordninger tilgjengelig. Strengere krav til miljøregnskap i forbindelse med bygg er imidlertid en mulighet for oss. Vi har EPDen som en driver, og vi ser der hvilke faser de i dag legger vekt på. Noen vektlegger kun fase A1 til A3, som går på produksjon. Der har vi veldig gode tall, fordi det bindes mer CO2 enn det forbrukes da treet allerede har bundet mye CO2 i vekst, samt at vi gjenbruker papir. Det brukes også meget lite energi til å fremstille isolasjonen. – Vi skulle ønske alle EPD er ble regnet helt ut, helt til fase D – punktet som omhandler gjenbruk, og at det blir mer fokus i markedet på å også kreve dette. Vi ser at det er mange konkurrenter som ikke deklarerer fase D, fordi det oppleves som mer eller mindre «frivillig». Kan dette være fordi leverandører ser at punktet bidrar feil vei, og dropper den delen? Jeg håper også «etter endt bruk fasen» av en livssyklus kommer til å spille en større rolle fremover. Men er produktene kortreiste, også? – Vi skulle gjerne hatt norsk produksjon. Men i Skandinavia utgjør vi ikke flere potensielle kunder enn at vår hovedleverandør Isocell ser oss som ett og samme marked. Fabrikken ligger derfor i triangelet Oslo, København og Stockholm, for å levere til de tre landene. Den største råvaren er avispapir fra Sverige og Norge. Vi mener vi derfor kommer godt ut med tanke på minimalt fotavtrykk til transport. /

– Celluloseisolasjon utmerker seg med lav luftgjennomgang, en viktig egenskap når kravet til mer energieffektive bygg stadig skjerpes.

Knut Johnsrud

Besøk oss på B03-11

Happy D.2 Plus. Form, farge og komfort. Ny baderomsserie hvor trender samt et helhetlig og ikonisk design er tydelig. Flotte avrundede hjørner. Den matte sofistikerte Antrasitt Matte fargen, eller andre mørke og lyse toner, alle i matt satin. Skuffene er grepsfrie med selvlukkende skuffer som glir forsiktig inn. Kan leveres med interiør og lys. Design by sieger design. Telefon, norsk kundeservice 815 33 600, Info@no.duravit.com, www.duravit.no

Rockfon

Tlf: 22 02 40 00 infomail.no@rockfon.com www.rockfon.no

Part of the ROCKWOOL Group

NO_Ad_Annonse til arkitektmagasin_195x130mm_03.2019.indd 1

20-03-2019 12:56:20

N o 5 2019

DIGITAL ADGANGSKONTROLL –

191

TEKST OLE PETER GALAASEN FOTO ASSA ABLOY

Smarte dører åpner for nye innovative tjenester Markedet for sikkerhetsprodukter er økende og flere objekter sikres i større grad enn tidligere. ASSA ABLOY Opening Solutions opplever nå betydelig vekst i etterspørselen etter digital adgangskontroll og avanserte sikkerhetsløsninger.

– Elektroniske adgangskontroll har vi hatt i mange år, men nå ser vi en overgang til digitale løsninger som åpner for helt andre muligheter, sier Håkon Sandmark, produktdirektør i ASSA ABLOY Opening Solutions Norway. Han forteller at utbredelsen av smarttelefoner har satt fart på utviklingen. – Innen adgangskontroll har vi flere løsninger som åpner for at digitale nøkler tildeles over mobilen. Dette er verken fysiske adgangskort eller nøkler, men en digital adgangskode på mobilen. Slike løsninger blir stadig mer populære, sier han. Sensorer og prediktivt vedlikehold Sandmark peker også på at adgangskontrollsystemene er blitt smartere og kan gi sanntidsinformasjon via sensorer. – Digitale adgangskontrollsystemer samle driftsinformasjon fra byggene og gjøres tilgjengelig for service-personell. Driftsansvarlige får informasjon om faste service-intervaller, at en dør ikke lukkes, eller at en motorlås trekker mer strøm enn nødvendig. Vi vet hvor mange ganger en dør er åpnet og kan bruke slik driftsinformasjon til preventivt og prediktivt vedlikehold, sier han og tilføyer: – Selv om byggebransjen er litt konservativ ser vi at slik funksjonalitet begynner å bre om seg. Informasjon er det nye gullet. >> Håkon Sandmark

192

– DIGITAL ADGANGSKONTROLL

N o 5 2019

– Innen adgangskontroll har vi flere løsninger som åpner for at digitale nøkler tildeles over mobilen. Dette er verken fysiske adgangskort eller nøkler, men en digital adgangskode på mobilen.

Håkon Sandmark

N o 5 2019

DIGITAL ADGANGSKONTROLL –

Optimaliserer driften Han forteller videre at teknologien kan optimalisere driften av hele bygget. – Om du ser på en enkel dør har vi en sensor som teller hvor mye den brukes. Som driftsansvarlig har du kontroll på trafikken i bygget og ser hele tiden hvor det er behov for vedlikehold. Hovedinngangen brukes mye, mens rømningsveier brukes nesten aldri. Da kan de ulike dørene i bygget også ha ulike serviceintervaller. Store variasjoner i behov Sandmark forteller at det naturligvis er store forskjeller på sikkerhetsbehovet til kundene. – Når man skal velge en sikkerhetsløsning må man vite hvordan bygget skal brukes, om det er flere bygg, og om det er geografisk spredt. Vi har mange kunder som driver havneanlegg hvor det skal sikres over store områder. Vi har sikkerhetsløsninger for kraftstasjoner på fjellet og veibommer på skogsveier til trafo-stasjoner. Det er stor forskjell på sikkerhetsbehovet til en nærbutikk og Norges bank. Det viktigste er at man samarbeider med en aktør som kjenner lovverket og kan prosjektere en løsning som møter både kundens behov og lovverkets krav. Han peker på regler og spesifikasjoner i TEK17 og kravene til universell utforming. – Regelverket går på hvilke dørvridere som kan velges, automatikken på dørene, samt krav til åpne- og lukkekraft. Om du for eksempel skal sikre en våpenbutikk stilles det spesielle FG-krav. Prosjekterer du feil i henhold til loven kan det bli veldig dyrt, sier han.

193

Tester egen sikkerhet Sandmark forteller at sikkerhet er et våpenkappløp mot inntrengere og at selskapet jobber mye med å teste egen sikkerhet. – Vi ser dessverre at det er mange aktører på verdensmarkedet som tilbyr løsninger uten at sikkerhetsaspektet er godt nok ivaretatt. Man kan gå på eBay å kjøpe en elektronisk dørlås som åpnes over Bluetooth fra telefonen. Dette er ofte helt nye selskaper uten erfaring i sikkerhetsbransjen og løsninger som har svært dårlig sikkerhet. Vi bruker mye tid og ressurser på penetrasjonstester og har egne avdelinger som jobber med dette på verdensbasis. Vi legger mye prestisje at produktene skal være trygge, sier han. Går en spennende fremtid i møte Han peker på at utviklingen i bransjen bare vil gå raskere i årene som kommer. – Vi må forvente at det kommer nye måter å identifisere seg på. Samtidig skal det sies at fingeravtrykk har vært kjent i mange år og er fortsatt ikke spesielt utbredt. Smarttelefoner har økt bevisstheten på biometri-løsninger, men det er fortsatt mange utfordringer med våte eller skitne fingre. – Jeg tror vi vil se vekst i selvbetjening for midlertidig adgang. Man kan booke hotellrom, få tilgang på treningsanlegg, reservere møterom i et kontorfellesskap, eller åpne døren for budtjenester når du ikke er hjemme. Med nettbasert digital adgangskontroll åpnes det en ny verden av tjenester og vi kommer til å se mye innovasjon forbundet med slike løsninger, avslutter Sandmark. /

B AT e S U n i T e d F o t o : i s i d o r

Ikke alt fra 60- og 70-tallet var like bra Isolerglassvinduer fra perioden 1965-75 kan inneholde miljøgiften PCB og skal behandles som farlig avfall når de kasseres. Som importør eller produsent av isolerglass er du pliktig til å være med i en returordning for PCB-ruter, og siden 2002 har Ruteretur vært bransjens egen returordning for disse vinduene. Vi er et sikkert valg for deg som ønsker å være trygg på at dine forpliktelser blir ivaretatt. Er du importør eller produsent av isolerglass er du pliktig til å være med i en returordning. Se ruteretur.no

N o 5 2019

AVFALLSFRIE BYGGEPLASSER –

195

TEKST THOR LYNNEBERG FOTO JULIE NAGLESTAD/STUDIO B13

Fra avfall til bifall

John R. Moen

Avfallsfrie byggeplasser er fullt mulig, sier John R. Moen i BA Digital. Når målet er nådd, har næringen samtidig gjennomført Norges største miljøtiltak.

– Det er ingen grunn til å underslå hvor viktig avfallsfrie byggeplasser er. Et slikt krav vil endre bransjen. Kravet om avfallsfrihet fører til en total omlegging, til en presis produksjon gjennom industrialisering. Byggenæringen er den største næringen i fastlands-Norge. Får vi til dette, har vi samtidig gjennomført Norges største miljøtiltak. Intet mindre. John R. Moen jobber med bærekraft i sitt eget firma BA Digital. Han har flere spesielfelt, og avfallsfrie byggeplasser er én av dem. Moen er også involvert i byutvikling, og han leter etter nye løsninger som er mindre ressurskrevende enn hva de er i dag. Et nytt tankesett – Vi etablerer utviklingsprosjekter i samarbeid med produsenter og entreprenører der løsningene testes ut direkte inn mot utvalgte byggeprosjekt. Her bringes det inn et nytt tankesett, der endringen går fra «å forbedre litt», til å utvikle en produksjon som gir helt null-avfall. I vårt arbeid møter vi mange ganger en konservatisme som går over til en iver og vilje til å få det til. Et utsagn vi har møtt flere ganger i prosessen er: «ja- dette skal vi få til». De som har denne holdningen får det også til, sier Moen. – I søken etter løsninger har vi vært innom både oljeselskaper og mekanisk industri, der vi har sett på bruken av matematiske algoritmer, og hvordan vi skjøter og kapper rør – og oppnår helt avfallsfrie løsninger. Vi ser også på løsninger der vi tilbakefører kapp direkte inn i produksjon, som råstoff uten transport. Avfallsfritt i 2025 Sammen med flere byggherrer jobber Moen med et mål om avfallsfrie byggeplasser innen 2022. >>

196

â&#x20AC;&#x201C; AVFALLSFRIE BYGGEPLASSER

N o 5 2019

AVFALLSFRIE BYGGEPLASSER –

– Avfallsfrie byggeplasser kan gi økonomisk gevinst. Ta produsenter; kravene til grønne løsninger blir flere og flere. Offentlige byggherrer krever grønne løsninger. Det gjør også leietakere i private bygg. Du kommer ikke unna et voksende krav til miljøvennlige bygg. Produsenter som ikke tar hensyn til dette, vil få redusert tilgang til markedet. – Byggherrene må stille krav, men de må gjøre det på en slik måte at industrien utvikler seg. Næringen har historisk sett vært veldig konservativ, så det er nødvendig at byggherrer og myndigheter stiller krav til en utvikling. De bør også komme inn og tydelig premiere aktører som kommer med gode, bærekraftige løsninger, slik at det blir en konkurranse om å gjøre ting best mulig – for eksempel ved å innføre avfallsfrie byggeplasser. Vi får da en dreining der de som ikke prioriterer grønne løsninger taper i anbudskonkurranser. Presser frem en grønnere næring Det er viktig både for entreprenører og leverandører å posisjonere seg i det grønne markedet, fortsetter Moen. En totalentreprenør som skal gi en pris på et prosjekt med avfallsfrie løsninger, må velge de underetreprenørene og produsentene som leverer avfallsfritt. Når dette blir vanligere, vil leverandører og under-

197

entreprenører ikke lenger ha tilgang til mange byggeprosjekter – med mindre de har omstilt seg. – Både Stavanger og Sandnes kommune krever avfallsfrie løsninger, og har med det virkelig brakt dette på banen. Det gjør at andre byggherrer kommer etter. Tilsvarende har entreprenøren JM gått foran, og stilt krav om å redusere avfallsmengden fra dagens nivå på 45 kilo per kvadratmeter for nybygg – ned til 15 kilo avfall i 2020, og kun 5 kilo i 2025. Dette høye mål, men det er nettopp slike mål som gjør at næringen utvikler seg. Gir mange andre gevinster – Vi klarer ikke levere avfallsfritt på byggeplasser uten en planlagt innsats. Det krever at vi produserer mer presist enn før. Vi må utnytte flere digitale løsninger, prosjektere mer presist og med en økt industrialisering hos leverandører og underentreprenører. Avfallsfrie byggeplasser er altså ikke noe som bare fører til mer bærekraft. Det fører også til en ytterligere digitalisering og industrialisering av byggenæringen. – Gjennomfører vi en utvikling av den norske byggenæringen på denne måten, styrker vi også hjemlige aktører i konkurranse med utenlandske konkurrenter. Dette vil også fremme digitale teknologiselskaper som vil kunne utvikle seg inn mot eksporteres til andre markeder. /

– Det er nødvendig at byggherrer og myndigheter stiller krav til en utvikling. Vi får da en dreining der de som ikke prioriterer grønne løsninger taper i anbudskonkurranser. John R. Moen

VI BIDRAR I DIGITALISERINGEN AV BYGGENÆRINGEN

Med mer en 30 systemintegrasjoner, åpne API´er og et fokus på faglighet i byggog håndverksbransjen, har mer enn 2500 av Norges dyktigste håndverksbedrifter omfavnet Boligmappa! Tusen takk for tilliten! Vår kobling til matrikkelen gjør at all dokumentasjon og historikk digitalt følger eiendommen også gjennom eierskifter. Mer enn 530 000 boligmapper har nå blitt aktivert. Det gjør Boligmappa til Norges største portal for verdiøkende boligdokumentasjon. Nå lanserer vi Boligmappa Service Platform og inviterer alle med på å lage gode tjenester på toppen av vår grunnmur. Velkommen!

www.boligmappa.no

N o 5 2019

DIGITALISERING –

199

TEKST RITA TVEDE BARTOLOMEI FOTO SMART CONSTRUCTION CLUSTER

Bruker digitale tvillinger for å skape bedre bygg og kommunale tjenester Alta kommune ønsker å bli en heldigital bestiller av byggog anleggs-oppdrag. Men da skal både næringsliv og beboere involveres. Leder for Smart Construction Cluster, Tor Arne Bellika, håper bransjen og kommune-Norge kan la seg inspirere.

– Digitale tvillinger kan anvendes for å levere nye digitale tjenester til innbyggere og bedrifter – som innen byggesak og byplanlegging. Bruken av digitale tvillinger vil skape økt involvering av brukere, og det skaper sterkt eierskap og stolthetsfølelse hos brukere og innbyggere. Slike menneskelige aspekter er like viktige som økonomi. Timingen er helt optimal nå for å øke den sterke digital-satsingen i BAE-næringen: Både myndigheter og næringen selv ønsker å bruke digitale verktøy for å bli mer effektive. Når kommune-Norge bruker BIM slik at saksbehandlingstiden blir bedre og mer effektiv, hjelper de entreprenører med å lykkes. Det igjen skaper fordeler for en kommune – BAE-næringen er tross alt den største lokale sysselsetteren, sier Tor Arne Bellika, prosjektleder for klyngeutvikling i Smart Construction Cluster i Alta i Finnmark. Smart Construction er en regional næringsklynge som arbeider for å stimulere tillitsbasert samhandling mellom IT-bransjen og BAE-næringen. – Økt innovasjon og digitalisering av BAE-næringen er avhengig av mer samhandling. Det må skapes løsninger som er relevante og gode, i samarbeid med konkurrenter og med andre næringer – det statlige og det private, små og store foretak – i tillegg til utdanningsinstitusjoner, sier han. >> Tor Arne Bellika

200

BIM

â&#x20AC;&#x201C; DIGITALISERING

N o 5 2019

DIGITALISERING â&#x20AC;&#x201C;

201

202

Altas digitale by-tvillinger: Brukes i et reelt boligutviklingsprosjekt Alta kommune har nå skapt en digitalby-tvilling, som omfatter flere ulike digitale bygg-tvillinger. En av tvillingene er knyttet til boligutviklings-prosjektet Prestegårdsbakken. Medlemmer i Smart Construction Cluster har hjulpet Alta kommune og utbygger med å realisere den digitale tvillingen til Prestegårdsbakken i verktøyet CityPlanner. – Når bygget har fått byggetillatelse planlegger utbygger å tilby interesserte leilighetskjøpere tilgang til den digitale tvillingen for å selv være med på å utforme boligene. Løsningen skal ta i bruk AR- og VR som kan vise hvordan resultatet blir. Dette tilrettelegges av IT-firmaet SerIT ElTele i Alta og det finske IT firmaet GBuilder, sier Bellika. BIMen vil være mulig å logge seg inn på, og vil vise nyttig informasjon om hvordan sola faller til eksakte klokkeslett, hvordan omkringliggende miljøer ser ut, og hvordan byggene og leilighetene innvendig vil se ut. – Digitale tvillinger vil kunne gi reduserte kostnader, rett og slett fordi all planlegging og samhandling blir mer effektiv og mindre plundrete byråkratisk. Se og prøv virtuelt i 3D i stedet for 150 sider med sakspapirer som må leses og som selv da ikke kan formidle når sola forsvinner på terrassen, sier han. I fremtiden vil en boligeier som ønsker å bygge et tilbygg kunne bruke en by-tvilling for å få tilgang til standardiserte alternativer. – Etter å ha logget inn i den digitale by-tvillingen, kan man skrive inn aktuelle høyder og mål, og så vil saksbehandlerne umiddelbart kunne se hvordan bygget ser ut i omgivelsene og hvordan bygget vil bli. Det gir rask og effektiv byggetillatelse. Tiden for fysiske befaringer og lange saksbehandlingsprosesser er snart over i Norge, sier Bellika. Med tanke på samhandlingen mellom en kommersiell aktør og en forbruker, så vil den også bedres betraktelig med BIM, forteller Tor-Arne Bellika. I fremtiden vil en kjøper kunne «digitalt gå inn i» sitt fremtidige hjem og velge utstyr, materialer, farger og rominndeling – men også plassering av stikkontakter og lyspunkter: Alt før bygget fysisk er påbegynt.

– DIGITALISERING

– I dag er det ofte slik at kommunikasjon mellom kjøper og selger er så dårlig at halvparten av leveransene er feil. Kjøper og utbygger misforstår hverandre, noe som medfører en rekke fordyrende ombygginger og endringer. Det gir misfornøyde kjøpere og dårlig omdømme for entreprenøren, sier Tor Arne Bellika. Norske kommuner og BAE-næringen kan øke lønnsomhet og produktivitet Tor Arne Bellika sier byggenæringen har et problem med produktivitet og lønnsomhet. Selv de største entreprenørene sliter med å tjene penger. – Risiko for forsinkelser, overskridelser og manglende kvalitet i prosjektene er for stor. Bygg21-arbeidet viser at det vil være mulig å bygge 20 prosent billigere og samtidig få mye mer behovstilpassede bygg til norske kommuner, sier han. Det er mulig å redusere risikoen i bygge-prosjekter ved å innføre mer standardiserte prosesser gjennom BIM– og alt må starte helt i begynnelsen av en innkjøpsprosess, forklarer Tor Arne Bellika. – BAE-næringen og kommuner kan ved hjelp av BIM kunne simulere og visualisere seg frem til et bygg brukere og eiere er stolte av og som er billig å bruke gjennom hele levetiden, sier han. Norske kommuner kan spare enorme summer hvert eneste år Totale årlige investeringer til norske kommuner er på 63 milliarder kroner, ifølge tall fra SSB. Derfor gir 20 prosent billigere bygg et potensial for besparelser (i investeringsbudsjettene alene) på opptil 12 milliarder kroner i året, forteller Tor Arne Bellika. – Digitale tvillinger gjør det mulig å skape mer brukertilpassende bygg og god kommunal infrastruktur. Et bygg som er tilpasset brukerne reduserer kostnadene for tjenesteproduksjonen i slik som skoler og helsebygg. Rundt 95 prosent av livsløpskostnadene til helsebygg er drifts- og personalkostnader. Nettopp derfor bør kommuner og BAE-næringen jobbe sammen for å hente ut mer av dette gevinstpotensialet, sier Bellika. Under Bygg Reis Deg skal Alta kommune presentere den digitale by-tvillingløsningen og ulike anvendelser av digitale innbyggertjenester. /

N o 5 2019

VI TRYGGER DIN HVERDAG Hver dag, døgnet rundt, beskytter vi mennesker, arbeidsplasser og samfunn. Med vår lokale tilstedeværelse i hele landet tar vi ansvar for å sikre våre kunder og deres verdier. Med dyktige mennesker og den nyeste teknologien sørger vi for å ligge i forkant og tilby de mest moderne og effektive sikkerhetsløsningene. Securitas er verdens største sikkerhetsselskap med 370 000 ansatte i 59 land. Securitas tilbyr tjenester innenfor mobilt-, stasjonært- og fjernbetjent vakthold, rådgivning, teknologi, brann og redning. Ta kontakt med oss på securitas.no, telefon 02452 eller med vår salgsavdeling på salg@securitas.no.

Vi tar alltid ansvar for din trygghet.

BLUEPROOF GOES GREEN Morgendagens bygg krever smartere utnyttelse av takarealene. Protan BlueProof Green kombinerer kontrollert vannfordrøyning med grønt miljø. Overvannet håndteres sikkert, og du kan få en hage på taket, eller bruke plassen til blomster og bier eller solenergi. Det lønner seg å investere i taket! Sikker overvannshåndtering

m2 Ekstra uteareal - økt verdi $

Lav livssykluskost

Se alle fordelene med multifunksjonelle tak på protan.no/bluegreenroof

Innovative løsninger siden 1939 protan.no/bluegreenroof

INNOVATIVE ROOFING SOLUTIONS SINCE 1939

Besøk oss på BYGG REIS DEG 2019 STAND C02-23 Nominert til BYGGENÆRINGENS INNOVASJONSPRIS

N o 5 2019

GRØNNE TAK –

205

TEKST RITA TVEDE BARTOLOMEI FOTO JULIA NAGLESTAD/STUDIO B13

Midt i Oslo ligger en grønn takhage med drivhus, bikuber og høner De færreste av Oslos 14 millioner kvadratmeter med takareal er grønne. Men i sentrum av bygen ligger et 270 kvadratmeter stort grønt tak. Her vokser tomater, urter og blomster. Hønene legger egg. Biene surrer mellom bikubene. Er flere slike grønne tak egentlig en urealistisk fremtidsdrøm?

– I kompakte byer der grøntarealer fortrenges til fordel for bygninger, er det behov for grønne takhager. Grønne tak gir enormt mange muligheter, for det meste kan flyttes opp på flatt tak: Alt fra parsellhager, til lekeplasser og parker. Det finnes mange typer grønne tak, men det vi i Nabolagshager har arbeidet med å utforske er grønne tak som også har en sosial dimensjon. Rett og slett grønne takhager og kjøkkenhager der mennesker kan samles, der mat og blomster kan dyrkes, og som kan håndtere overvann, sier Helene Gallis, daglig leder for firmaet Nabolagshager. Nabolagshager ble etablert i 2013 og arbeider med utvikling av grønne byromsløsninger. Er det Oslos grønneste tak? Nabolagshager drifter en grønn takhage på toppen av et seks etasjers kontorbygg i Schweigaards gate 34C. De omkringliggende takflatene ligger i svart og hard kontrast til den blomstrende og levende takhagen. Helene Gallis forteller takhagen er en felleshage for alle som deler kontorer i bygget. Takhagen som er etablert her er på rundt 270 kvadratmeter, og har drivhus, bikuber, frukttrær, grønnsaks-planter og blomster. – Vi har nettopp høstet modne tomater og agurker. La oss heller ikke glemme de 3 hønene som holder til her oppe. De legger egg hver dag til oss, og er sosiale dyr det er artig å stikke bort til. Takhagen >> Helene Gallis

206

– GRØNNE TAK

fungerer som et stort sosialt fellesareal som vi alle har glede av, sier Helene Gallis til Fremtidens Byggenæring. En presset bransje har nedprioritert grønne tak Morten Sandbekklien er produktansvarlig for Nittedal Torvindustri, som er Norges største produsent av vekstmedier til grønne takløsninger. Nittedal Torvindustri AS har levert vekstmedier til entreprenører og byggevaren og byggevaren siden 1988. Han skryter av Nabolagshagers engasjement og arbeid for å gjøre grønne tak mer kjent - og forhåpentligvis mer ettertraktede. – I Norge startet det pent og forsiktig på slutten av 80-tallet med torvtak til hytter. Men de siste årene har grønne taks evne til å holde tilbake store mengder regnvann fra næringsbygg kommet mer i søkelyset. Nå begynner i tillegg mange anleggsgartnere å snakke varmt om grønne takløsninger, og det har kommet flere inn på markedet i Norge som jobber med grønne tak. Vi trenger virkelig flere i denne bransjen, sier Morten Sandbekklien. I samarbeid med SINTEF Byggforsk har de utviklet vekstmedier som er optimale for overvannshåndtering. Grønne takløsninger forlenger levetiden på takmembranet under, gir lydisolasjon og avkjøling på varme sommerdager – dessuten gir de økt biomangfold og øker byggets totalverdi. – Byggebransjen og entreprenørene har vært ekstremt presset, og kortsiktige økonomisk gevinst har derfor blitt prioritert. Det har nok ikke vært tid til å se på alle fordelene med grønne tak, ei heller å se på de kommersielle fordelene med grønne tak, sier Morten Sandbekklien.

N o 5 2019

Oslo lanserer ny strategi for grønne tak Helene Gallis i Nabolagshager har arbeidet med bærekraft og samfunnsansvar i Spania, USA, Tyskland og Norge hos globale aktører som Worldwatch Institute og FNs utviklingsprogram. Hun forteller at Oslo kommune snart lanserer en ambisiøs strategi for grønne tak og fasader i Oslo, som var på høring i desember 2018. – Alle takflater totalt i Oslo tilsvarer dimensjonene til 2000 fotballbaner. Om kun ¼ av dette arealet kunne brukes til grønne tak, ville byen fått et grøntareal tilsvarende 500 fotballbaner med parker, parsellhager, lekeplasser, og ikke minst viktige områder for å ivareta biomangfold og overvannshåndtering, sier Helene Gallis. Morten Sandbekklien hos Nittedal Torvindustri håper tak-strategien kan føre til noe mer konkret. Men han er i tvil. – Selv om det grønne skiftet har bidratt til en del endringer i kommune-Norge, så går utviklingen veldig sent. USA har kommet veldig langt på grønne tak, og Danmark er langt foran Norge. Som ellers i politikken blir mange luftige strategier planlagt, men det er konkrete, håndfaste tiltak som må til. Norge må sørge for å komme med flere statlige insentiver for å anlegge grønne tak, sier Morten Sandbekklien. Oslo kommune har selv uttrykt bekymring for klimaendringenes konsekvenser i en mer og mer fortettet by. I «Strategi for overvannshåndtering i Oslo: 2013-2030» kommer det klart frem at grønne tak og flere grøntarealer skal gjøre Oslo mer robust mot klimaendringene og sørge for naturlig drenering og overvannshåndtering: «Å åpne lukkede elver og bekker, bruke grønne tak og grønne og >>

N o 5 2019

GRØNNE TAK –

207

– Grønne tak gir enormt mange muligheter, for det meste kan flyttes opp på flatt tak: Alt fra parsellhager, til lekeplasser og parker.

Helene Gallis

208

– GRØNNE TAK

N o 5 2019

gjennomtrengelige flater istedenfor tett asfalt, er bare noen av tiltakene som kan gjøre oss bedre rustet til å takle stadig mer regnvær», står det i strategien. Aspelin Ramm Eiendom sparte 350. 000 kroner på å legge grønt tak Da Aspelin Ramm Eiendom i 2013 skulle oppføre et påbygg på 750 kvadratmeter, valgte de torvtak fra Nittedal Torvindustri. Krav om overvannshåndtering fra Oslo kommune ville ha påkrevd et fordrøyningsbasseng på 20 kubikkmeter, flere rørinstallasjoner og forflytning av masse. – Ved å i stedet legge grønt tak sparte selskapet 350.000 kroner. Grønne takløsninger er ikke så dyre som en del entreprenører skal ha det til, og besparelser i form av overvannshåndtering, økt levetid på taket og muligheten til å kutte ut dyre fordrøyningsanlegg gir et godt regnestykke, sier Sandbekklien. SINTEF Byggforsk har gjort forsøk på overvannshåndtering med grønne tak, på oppdrag for Nittedal Torvindustri. Forsøkene viste at torvtak iblandet en gressfrø-blanding (som etter hvert omformer det grønne taket til en gresseng), har god fordrøyningsevne. Sedumtak, som er et grønt tak basert på sukkulentplanter, har ikke tilstrekkelig kapasitet for overvannshåndtering. – Det har naturlig nok å gjøre med at når en slik plante er fylt opp med vann, så kan den ikke ta imot mer regnvann. Vekstmediet under er heller ikke så tykt, sier Morten Sandbekklien hos Nittedal Torvindustri. /

– Det er konkrete, håndfaste tiltak som må til. Norge må sørge for å komme med flere statlige insentiver for å anlegge grønne tak.

Morten Sandbekklien

Tupla Sveisepapp -Godkjent til både ett og to-lags tekking -Stabil ved høye temperaturer og forblir fleksibel ved lavere temperaturer -Ekstra selvklebende asfalt for optimalt feste -Garantert tetthet selv unde krevende værforhold

Skiferstrø Elastomerbitumen Polyesterfilt Glassfibervev Polyesterfilt Elastomerbitumen

www.katepal.no

LUFTEVENTILER MED

Besøk oss på Bygg Reis Deg Messen Stand B01-03

BRANNSKALLSIKRING

WOW Reklame as

MOMENTAN BRANNMOTSTAND OG BRANNSPREDNING

Securo produserer og selger passive lufteventiler som sørger for nødvendig lufting samtidig som de momentant blokkerer for spredning av brann. Ventilene krever ingen aktivering og har ingen detektorer eller bevegelige deler. BRANNSKALL SIKRING Brannspredning forårsaket av gnister eller flyvebrann er i dag et stort problem og står for over 50% av all utvendig brann spredning. Der man tidligere har fokusert mest på spredning av brann via strålevar me er man i dag også mer oppmerksom på denne type spredning av brann. Det største problemet med spredning av uten dørs branner er gnistregn og vind som fø rer brann inn i hus gjennom åpninger og svake punkt i konstruksjonen. BRANN SKALLET Brannskallet er det ytterste materialsjiktet til bygningen der hulrom bak kledning og i takfot, hulrom under luftet tak og lufte -

ventiler i grunnmur er kritiske områder for spredning av brann. Dette er viktige områ der for å opprettholde tilstrekkelig lufting inn i konstruksjonen, men samtidig vitale deler å brannsikre. Problemet løses ved å sikre disse svake punktene for å oppnå nødvendig brannskallsikring og forsinke eller hindre antenning av konstruksjonen. BRANN I HULROM Brann spres raskere i luftespaltene bak kledning enn utenpå, med en hastighet på 2-8 m/sek. Varm luft har lavere tetthet enn kald luft, det vil si at varm luft er lettere enn en kald luft og vil presse seg kraftig oppover i en brann.

HULROMS VENTIL

TAKFOT VENTIL

OVERSTRØMS

VENTIL

HULROMS VENTIL

HULRO MS V E NTIL

TA K FO T VE N T I L

OV E RS TR Ø MS

VE N T I L

L U F TEL U KE VE N T I L

SECURO AS • Neptunvn. 6 • 7652 Verdal Norway +47 99 41 90 00 • post@securo.no

w w w. s e c u r o . n o

N o 5 2019

BÆREKRAFT –

211

TEKST THOR LYNNEBERG FOTO ERIK BURÅS/STUDIO B13

Vi må bygge om måten vi bygger på

– Vi må se på forretningsmodellene våre én gang til, og det må også alle andre aktører i byggenæringen. I tillegg erkjenner vi at dagens produkter ikke vil fungere i en sirkulærøkonomisk modell. Produktene må være modulære, slik at deler som ikke virker kan skiftes. Det må også være mulig å oppgradere produktene etterhvert, sier Magnus Skallerud. Selvaag Eiendom utvikler kontorbygg og bygulv, lokaler for service og handel. Porteføljen består i dag av drøyt 100.000 kvadratmeter, lokalisert i Oslo-området. – Vårt mål er å ta et større ansvar for byutviklingen. Vår miljøstrategi er å favne mer enn bare energieffektivisering. Vi og veldig mange andre har arbeidet med enøk – energiøkonomisering – i snart tretti år. Med sertifiseringer som Breeam kommer det også stadig nye krav til hvordan vi bruker materialer, hensyn og påvirkning på nærmiljøet vårt, krav til inneklima og en rekke andre elementer. Selvaag Eiendom jobber også med med arealeffektivitet. Det vil si bygge mindre for flere. Videre jobber vi med energieffektivisering, eksempelvis med erfaringene fra Tjuvholmen – hvor vi både henter varme og kjøling fra sjøen. Starter gjenbruksprosjekt I tillegg har Selvaag Eiendom startet et pilotprosjekt som skal se på kvaliteten på de komponentene de bruker i byggene sine, og hva som kan brukes igjen. Gjenbruk, med andre ord. Konseptet har sitt utspring fra innovasjonsprogrammet «Byggfloken», som utviklet muligheter og ideer for en sirkulærøkonomisk byggenæring. >>

Magnus Skallerud

Dagens forretningsmodeller spenner beina under gode intensjoner om bærekraft, mener utviklingsdirektøren i Selvaag Eiendom. Nå tenker Magnus Skallerud eiendomsutvikling på nytt.

212

Næringen har et ensidig fokus på byggekostnader og dette resulterer i billige produkter med lav kvalitet, mener Skallerud. – Vi trenger andre løsninger, slik at vi kan tilpasse byggene i løpet av levetiden. Tradisjonelt river vi ut og bygger om, hver gang det kommer en ny leietaker. Det underbygger «bruk-og-kast»mentaliteten. Sammen med 14 samarbeidspartnere ser Selvaag Eiendom på muligheten for å etablere bygningsdeler som tjenester – ikke kun komponentkjøp. – Vi ønsker tjenester som inneholder både produkter og drift. Noen vil kalle dette «leasing», men dette er ikke en finansieringsløsning. Vårt konsept inkluderer også vedlikehold; produktet skal fungere i en gitt periode – til et gitt vederlag. Eie eller leie? – Slik «leasing», eller ombruk, gir økt fleksibilitet for våre leietakere. Det øker også levetiden på produktene vi benytter. Det gjør at produktene kan benyttes i andre bygg senere, uten at de må gjenvinnes. Et eksempel er innredning som kan leies for en periode, og levere det tilbake når behovet har endret seg. Leverandøren som har driftsansvaret, kan enten pusse opp, eller re-utleie til andre, i stedet for kaste, destruere eller sette det på lager. Dette gir større fleksibilitet for sluttbruker, og forutsigbarhet for oss som gårdeier. Det reduserer

– BÆREKRAFT

dessuten avfallsmengden, og reduserer forbruk av jomfruelig materiale. – Enn så lenge er arbeidstittelen på konseptet «Eie eller leie – bygningsdeler som tjenester». Selvaag Eiendom har fått støtte fra Enova, og vi skal det neste halve året videreutvikle dette konseptet. Blant samarbeidspartnerne våre finner vi en bank, interiørarkitekt, eiendomsmeglerbygningsentreprenør og en belysningsleverandør. I tillegg har vi med oss ventilasjon og en nettverksleverandør. – Vi ser med andre ord på hele det økosystemet som eksisterer i dag. Vi ser på hvordan vi kan påvirke en slik utvikling med «leasing»-avtaler, og vi ser på hvordan vi kan initiere endring av forretningsmodeller hos våre leverandører. Må lage kvalitet igjen – I dag blir produkter laget med fokus på lavest mulig kost. Disse produktene er sjelden produsert for å kunne vedlikeholdes eller repareres. Med dagens garanti- og reklamasjonsregime, er det jo egentlig slik at du er en dyktig produsent om produktet fungerer i tre år og én dag. Da får produsenten solgt en ny, så fort som mulig. – Dagens forretningsmodeller støtter ikke annet enn «bruk-og-kast». Det går i enhetssalg, og ikke i partnerskapsmodeller, hvor aktørene utvikler seg sammen med sine leverandører. For å få til endring må vi derfor etterspørre og utvikle produkter som har god kvalitet, lang levetid og som kan repareres. Dette er bærekraft i praksis. >>

N o 5 2019

BÆREKRAFT –

213

214

Skal også være gøy Det er også andre verdier i dette arbeidet. Det er gøy å være en pådriver for en grønnere næring, og slike initiativ kan også gjøre det morsommere å jobbe med oss i Selvaag Eiendom. Dette kan altså trekke nye samarbeidspartnere til oss. I neste omgang ser vi også for oss at dette

– BÆREKRAFT

N o 5 2019

kan være attraktivt for våre kunder Ambisjonen vår etter endt testperiode er å ha skissene til et avtaleverk for hvordan bygningsdeler som tjenester skal kunne håndteres. Vi kan ikke pålegge leverandører å endre sine forretnings modeller, men vi kan tenke annerledes – og invitere dem til partnerskap. /

– Tradisjonelt river vi ut og bygger om, hver gang det kommer en ny leietaker. Det underbygger «bruk-og-kast»-mentaliteten.

Magnus Skallerud

N o 5 2019

215

Besøk vår stand D04-14

Der plassen er liten, må fleksibiliteten være stor. Som arkitekt eller prosjekterende kan det være utfordrende å løse problemstillinger med trapper og nivåforskjeller - spesielt der plassen er begrenset. Løfteplattformen FlexStep fra thyssenkrupp Home Solutions er til daglig en helt alminnelig trapp. Ved å trykke på knappen blir den gjort om til en løfteplattform som komfortabelt og sikkert løfter brukeren til ønsket nivå. For mer informasjon ring 21 97 97 50, send en mail til ordre.home.no@thyssenkrupp.com eller besøk www.tk-encasa.no

216

Mårten Skällenäs. Foto: Backe/Pudder Agency

– DIGITALISERING

N o 5 2019

DIGITALISERING –

217

TEKST THOR LYNNEBERG FOTO BACKE

DigiBuild: – Å få folk med er det viktigste Hos entreprenørselskapet Backe jobber de med å bli heldigitale. Skal det virke etter planen, må imidlertid de som jobber på byggeplassen ta del i omstillingen.

– Det viktigste av alt er å få menneskene til å adaptere denne måten å jobbe på. Teknologien skal ikke være en ekstra byrde for de som skal bygge, men et nyttig verktøy for dem. Samtidig må de ta i bruk de mulighetene som ligger der. Det er viktig at de lar seg begeistre og inspirere, forteller strategi- og utviklingsdirektør hos Backe, Mårten Skällenäs. – Jeg tror ikke det er så mange som ønsker å gjøre ting på gamlemåten, men det kan være at mange gjerne «sikrer seg» ved å gjøre begge deler. Ofte er det lett å bli nysgjerrig, og å la seg inspirere til å prøve ut noe nytt. Det er nok litt mer vrient å helt gi slipp på det gamle. Heldigital i 2020 Backe ønsker å gjøre alle deres byggeprosesser heldigitale innen 2020. For å nå dit, har de blant annet startet et forskningsprosjekt sammen med Sintef Digital, Handelshøyskolen BI og Lean Communications. Forskningsrådet har bidratt med 15,7 millioner kroner over fire år fra forskningsrådet gjennom BIAprogrammet. – Vi har jobbet med dette i halvannet års tid. Vi ser på strukturer og relasjoner, kontakttyper og lignende. Det andre vi ser på, er hvordan data flyter mellom aktører, og i de ulike selskapene. Vi ønsker å finne ut hva som skal til for at vi skal kunne jobbe helt digitalt, og vi ser på tekniske muligheter for å kunne nå dit. Til slutt vil vi se litt på hvordan disse endringen påvirker de som jobber med dette. Digitalisering er en strategi for oss, og ikke et mål i seg selv. I Backe er det tre mål vi setter høyt. Det er skadefrie byggeplasser, levere bygg

og produkter uten feil, samt lønnsomme prosjekter. Sikkerhet på byggeplasser kan også handle om valg av produksjonsmetoder på forhånd, for eksempel gjennom å simulere en byggeplass og arbeidet som skal foregå der. – Vi kan identifisere farlige operasjoner, og gjøre risikable grep på en annen måte. Simulerer vi slikt før vi i det hele tatt begynner å bygge, kan vi redusere risiko og unngå farlige situasjoner før de oppstår. Fjerner vi risiko allerede på skrivebordet, er vi kommet langt. – Kvalitet kan vi bedre på samme måte. Vi kan teste løsninger digitalt, før vi bygger dem fysisk. Lager vi en prototyp av bygget, er det også lettere å ta med seg erfaringer videre. Vi kan gjenbruke løsinger som fungerer godt, og vi kan unngå de som ble problematiske. Vi kan også teste helt nye måter å gjøre ting på virtuelt, for å finne ut om det egentlig har noe for seg. – Vi regner med å kunne avdekke mange feil ved å jobbe med en digital tvilling. Det vil bli enklere å jobbe raskere og mer effektivt på den fysiske byggeplassen. Det beste ville jo være å bygge helt uten feil. Det er mange penger spart, dersom vi slipper å ta ned en vegg og bygge den på nytt. Det er ingenting som er billigere enn å bygge riktig på første forsøk. Tenker datasikkerhet Målene med forskningsprosjektet er å definere en prosess hvor Backe identifiserer hvilke aktører som er med, litt mer teoretisk hva som må til for at de skal kunne jobbe heldigitalt. >>

218

– DIGITALISERING

N o 5 2019

– Vi regner med å kunne avdekke mange feil ved å jobbe med en digital tvilling. Ingenting er billigere enn å bygge riktig på første forsøk.

Mårten Skällenäs

– Mye er avhengig av at vi ikke blir sittende på ulike deler og biter rundt om. Vi må ha en slags felles, digital reise gjennom hele prosjektet – fra oppstartsmøtet til det ferdige produktet. Mange leverandører og utviklere er svært dyktige på spesifikke ting, men vi er ikke så gode på å ta med oss alt dette gjennom hele prosjektet. Vi har en tendens til å starte på nytt i hver fase. Vi ønsker en fri flyt av informasjon gjennom hele prosjektet.

Nye metoder kommer også med ny risiko. I hvilken grad jobber dere med datasikkerhet, slik at dere ikke blir hacket eller sabotert utenfra. – Vi ser den utfordringen, og det er en risiko vi må ta. Vi jobber med partnere som er eksperter på datasikkerhet, og vi føler oss trygge på at systemene og de tilhørende rutinene blir så sikre som mulig. Samtidig er kanskje risikoen i dag enda større, fordi vi sender epost og vedlegg uten at de fleste tenker noe særlig mer over det. Disse systemene er også sårbare. /

ÅR 10 GE OR IN

”Med Kaizer Skjøtefrie Takrennesystemer har vi økt effektiviteten og marginene med 50%.” Torbjørn Lemtun, blikkenslagermester.

Bli forhandler nå! Få disse fordelene:

a Digital markedsføring med verdi kr. 24 000,a Skreddersydd annonsering i 12 måneder a Tilgang til digital bestillingskalkultator

Produseres på stedet, uten svinn og avkapp. Monteres enkelt og raskt uten skjøter.

www.kaizer.no, tlf. 915 23 045

220

– BÆREKRAFT

N o 5 2019

TEKST OLE PETER GALAASEN FOTO OPTIMERA

Produserer «grønne elementer» for en mer bærekraftig byggenæring Optimera er av Norges største forhandlere av trelast, og i selskapets ferdigelementer har isolasjonen hittil bestått av mineralull. Med selskapets nye satsnings på «grønne elementer» kan disse nå også fås med Hunton Nativo Trefiberisolasjon.

– Bakgrunnen for satsningen på «grønne elementer» er at vi ser økt fokus på «det grønne skiftet» og reduksjon av klimagassutslipp. Mange ønsker derfor å bygge i tre og med prefabrikkerte elementer, noe som reduserer svinn og avfall på byggeplassen siden vi får utnyttet råstoffene maksimalt, sier Christoffer Aas Clementz, teknisk sjef i Optimera.

Virksomheten har 200 utsalgssteder, 2200 ansatte og over 12 milliarder i omsetning fordelt på Optimera Proff, Optimera Handel, Optimera Logistikk, Optimera Byggsystemer, Hansmark og kjedene Flisekompaniet og Montér. Optimera er en del av det internasjonale konsernet Saint-Gobain, som har mer enn 180.000 medarbeidere i 68 land og er Europas største distributør av byggevarer.

N o 5 2019

BÆREKRAFT –

221

Tett samarbeid med Hunton Han forteller at selskapet tradisjonelt har jobbet med steinull og glassull i produktene Glava og Rockwool, men at de nå også samarbeider med Hunton for å redusere klimagassutslippene. – Jeg visste at Hunton hadde bygget en fabrikk her i Norge som produserer isolasjon basert på trefiber. Jeg tenkte at dette kunne være en løsning for oss, fordi det er forholdsvis enkelt å bytte ut et materiale med et annet. Jeg tok derfor en prat med Thomas Løkken, teknisk sjef i Hunton, for å lære mer om deres produkter, og for å se på hvordan vi kunne samarbeide. Siden de ikke har produksjon av sammensatte produkter, men bare leverer byggematerialene, så begge muligheter for et samarbeid. Optimera Byggsystemers nye fabrikk på Hamar har i tillegg svært kort avstand til Huntons fabrikk på Gjøvik, sier han. Han forteller at det nye produktet gir redusert klimagassutslipp sammenlignet med andre isolasjonsmaterialer, da isolasjonen produseres av miljøsertifisert skog og er 100 prosent gjenvinnbare. Trær binder CO2, og ved å bruke gammel skog og å plante ny skog, bidrar isolasjon av trefiber til å forlenge denne lagringssyklusen. – Vi gikk sammen for å se på hva hvilke produkter vi kunne bytte ut med trefiber, både innen isolasjon og vindtettplater. Vi har også sett på hvilke verdier produktene har slik at de klarer de samme tekniske kravene vi hadde på den gamle veggen. Vi lagde til sutt en ferdig pakke med ulike materialer satt sammen på forskjellige måter, sier han.

Første hus produsert Han forteller at det første huset basert på de nye produktene ble produsert denne uken. – Vi har et samarbeid med Gusterud Bygg i Vestlandshus som tradisjonelt bygges på byggeplassen, men her ønsket de og sluttkunde å benytte elementer. Vi sørger for at veggene er ferdig med vinduer, at kledningen er påslått, at det er ferdig isolert og at duken på innsiden er ferdig montert. Enkelt og greit, sier han og tilføyer: – Vi jobber nå med å beregne hvor mye disse tiltakene bidrar med reduserte klimagassutslipp, slik at vi kan sammenligne miljøbelastningen med tradisjonelle produkter. Det finnes allerede dokumentasjon på hvor mye hvert produkt gir av klimagasser, såkalte EPD’er. Vi gleder oss til å se tallene som viser hvor mye vi har redusert utslippene. Modent marked Han forteller at miljøvennlige byggematerialer er blitt svært populært i markedet. – Mange kunder er nå blitt så bevisst på miljøet at de velger disse produktene, selv om de koster litt mer enn tradisjonelle produkter. Slike produkter er alltid litt dyrere i begynnelsen, men på sikt blir det mer vanlig og man kan produsere i større kvanta for å få ned prisen. Med tid vil disse produktene bli enda mer konkurransedyktig, avslutter Aas Clementz. Grønne elementer har teknisk godkjenning av Sintef Byggforsk, og løsningen vil offisielt lanseres under messen Bygg Reis Deg i oktober 2019. /

vakker ◆ varig ◆ verdifull

Design: Kong Arthur Foto: Rakel Berg

Siden 1900 har Jømna Brug vært opptatt av å skape nye dørhistorier og med en stor bredde i stilarter. Fra de klassiske dørene til de mer moderne – også som branndører. I heltre, kombinasjonsmaterialer eller laminat – designet helt etter ditt ønske.

Kverndalsvegen 40, 2416 Jømna | +47 62 43 59 50 | jomna.no

N o 5 2019

BELYSNING –

223

TEKST REDAKSJONEN FOTO SG ARMATUREN

Innovativ belysningsløsning på nye Fusa ungdomsskole God belysning i klasserom er en forutsetning for en god læresituasjon. I forbindelse med byggingen av Fusa ungdomsskole, utenfor Bergen, ble derfor undervisningsbelysning prioritert. Felles for slike løsninger er at de skal stimulere elevene til læring i forskjellige miljøer.

– Tradisjonelle belysningsløsninger bruker mellom 3000 til 4000 Kelvin på lystemperaturen. Med denne løsningen kan læreren styre lystemperaturen fra 2000 til 6500 Kelvin. Er det adventsstemning bruker man varm belysning, og om elevene er trøtte etter lunsj bruker man en kaldere belysning. En kald belysning gir en dagslyseffekt som holder elevene våkne, sier Roy Hauge i SG Armaturen. Selskapet ble etablert i 1990 og er et heleid norsk selskap med hovedkontor og lager i Lillesand. Virksomheten har datterselskaper i Sverige, Danmark, Finland, Benelux, Frankrike, Tyskland, Østerrike og UK, samt egeneide fabrikker i både Danmark og Kina, med til sammen over 600 ansatte. Tilpasses ulike behov Han forteller at belysningsløsningen kan tilpasses ulike typer behov og bygg. – På denne skolen brukes SD-anlegget til å styre både varme, ventilasjon og belysning. Mange ønsker at lystemperaturen skal følge døgnrytmen, men her valgte vi å starte på 3000 Kelvin med bevegelsesdetektor og overlate styringen manuelt til læreren gjennom timen. Løsningen er fleksibel og kan tilpasses det brukeren ønsker, sier han. Brukervennlig belysning Løsningen kalles Tunable White LED og er installert i klasserom, grupperom og på lærerværelsene. – Vi er opptatt av at styring av belysningen skal være så enkelt som mulig og har redusert antallet knapper til fire. >> Roy Hauge

224

– BELYSNING

– Vi er opptatt av at styring av belysningen skal være så enkelt som mulig og har redusert antallet knapper til fire.

To brukes til å regulere lysstyrken og de to andre styrer temperaturen på lyset. Alt styres av bevegelsessensorer og om elevene forlater klasserommet med 6000 Kelvin vil lyset startet på 3000 Kelvin når de kommer inn igjen, sier han og tilføyer: – Dette er LED-belysning som gir mer enn halvering i energibruk sammenlignet med tradisjonell armatur. Redusert fravær Han viser til andre skoleprosjekter hvor det er dokumentert nedgang i fraværet som følge av den nye belysningsløsningen. – I andre prosjekter har vi sett at både elever og lærer trives bedre, og at fravær har gått ned. Vi bor i et land hvor det mørkt fra oktober til mars, og det å kunne sette på sommerdagslys midt på vinteren er utelukkende positivt, sier han. Videreutvikler løsningen Selskapet jobber kontinuerlige med forbedringer og har allerede nå lansert en mer brukervennlig løsning tilpasset boligmarkedet. – Vi har utviklet løsningen videre og har laget en dali-dimmer med hjul, noe som gir brukeren mer stabil dimming og større effekt. Med denne løsningen kan man styre lysstyrke- og temperatur på samme bryter. Dette er noe stadig flere ser nytten av og vil bli mer utbredt i årene som kommer, sier han. /

N o 5 2019

Roy Hauge

Hvordan kan industrielle konsepter forlenge levetiden på dagens bygg? I en bærekraftig og sirkulær byggenæring må store deler av dagens bygningsmasse få forlenget levetid. På seminaret Tre i sirkulærøkonomien under årets Bygg Reis Deg presenteres trebaserte konsepter innen påbygg, oppgradering og rehabilitering som gir nytt liv til eksisterende bygninger.

Helt Sjef

Her kan utbyggere, entreprenører, boligbyggelag, rådgivere, byggmestere og leverandører få et innblikk i mulighetene.

Helt Sjef!

Tid: Torsdag 17. oktober fra 09.30 til 12.30 Sted: Thon Hotel Arena, en lederutdanning for deg som vil Lillestrøm klatre helt til

Mesterutdanning topps på karrierestigen

Gratis påmelding til: per.skogstad@treteknisk.no eller 951 00 348. Mesterutdanning

en lederutdanning for deg som vil klatre helt til topps på karrierestigen

Helt Helt Sjef! Sjef! Mesterutdanning Mesterutdanning

en enlederutdanning lederutdanningfor fordeg degsom somvil vil klatre klatrehelt helttil til topps toppspåpåkarrierestigen karrierestigen

mesterbrev.no

226

– MILJØ

N o 5 2019

TEKST THOR LYNNEBERG FOTO ERIK BURÅS/STUDIO B13

Firedobling av Svanemerket Interessen for miljøvennlige boliger eksploderer. Vi blir stadig flere tante Grønn der ute, mener markedsrådgiver i Svanemerket, Tormod Lien.

– Vi er alle blitt litt tante Grønn. Vi har fått flere «allierte», folk i næringen og ute på markedet som tenker som oss, og som «dulter» andre. Det er veldig viktig at byggenæringen tar til seg de krav som kommer med Svanemerket, sier Lien. Og aldri har det vært flere – både barn og voksne – som «alltid vil ha grønn kjole på», slik det heter i eventyrverdenen til forfatter og illustratør Elsa Beskow. – Siste opptelling viser en firedobling i antall svanemerkede boliger over de siste tre årene. Det er mye. Den første boligen med Svanemerke sto ferdig i 2005. Den ble bygget av Skanska, og ble reist i Sverige. Trenden var lenge at svenskene gikk foran, og fortsatt er det overlegent flest svanemerkede boliger der. Nå ser vi at dansker og nordmenn følger etter. – Boligene vi snakker om er blokkleiligheter, og mange kataloghus. De er gjerne satt opp av profesjonelle aktører, som Skanska, Veidekke, JM, NCC og Peab. Entreprenørene har nok gjort egne undersøkelser, men våre viser at veldig mange ønsker å bo miljøriktig. Et kvalitetsmerke for miljøbevisste Et svanemerke er et bevis på at bygget er satt opp med tanke på minimal miljøbelastning. Kravene inkluderer et energiforbruk 10 prosent lavere enn myndighetskravet for leiligheter, og 15 prosent lavere for småhus og andre bygg. Utvikler kan heller ikke bruke trevirke eller andre råvarer som ikke er bærekraftige. Det skal heller ikke forekomme helse- og miljøskadelige stoffer, og entreprenørene må forholde seg til en lang liste over

kjemikalier de ikke kan bruke. Fordelen er at forbrukere ikke trenger tenke på det. – Ved siste opptelling var det rundt 18.000 svanemerkede boliger under bygging i Norden. Svenskene leder an med nesten 22.000 svanemerkede boliger, enten ferdig bygget eller under oppføring. Når vi er oppe i slike tall, betyr det at forbrukere faktisk har en valgmulighet på de fleste steder. Målet er å komme like langt i Norge. Koster lite å tenke grønt I en forbrukerundersøkelse fra våren 2019, går det frem at veldig mange er opptatt av et godt innemiljø. Folk er like opptatt av at boligen er god for seg og sine, som for miljøet i sin helhet. – Dette er bra, for gjør du noe bra for din egen helse og ditt eget miljø, teller det også positivt i en større sammenheng - for miljøet. Folk sier at de er villige til å betale mer for miljøvennlige boliger, men ingenting tilsier at svanemerkede boliger kommer med en ekstra kostnad. Kjøper du en svanemerket bolig på 100 kvadratmeter til fem millioner kroner, tar vi rundt 5.000 kroner merket. Pengene bruker vi til å finansiere søknadene, samt lisensavgift. – Det som eventuelt drar opp prisen er materialkostnader, og ekstra kostnader gitt flere kontrollsystemer på byggeplass og internt, noe som først og fremst krever flere arbeidstimer. I noen tilfeller er miljøløsninger dyrere enn alternativet, men det er så vidt vi vet ingen utbyggere som legger på en standard «miljøavgift», fordi boligen er svanemerket. >>

N o 5 2019

MILJØ –

227

– Folk sier at de er villige til å betale mer for miljøvennlige boliger, men ingenting tilsier at svanemerkede boliger kommer med en ekstra kostnad.

Tormod Lien

228

– MILJØ

N o 5 2019

MILJØ –

229

– Svenskene leder an med nesten 22.000 svanemerkede boliger, enten ferdig bygget eller under oppføring. Når vi er oppe i slike tall, betyr det at forbrukere faktisk har en valgmulighet på de fleste steder. Målet er å komme like langt i Norge.

Tormod Lien

230

– MILJØ

N o 5 2019

– Etter å ha vært ansatt et kvart århundre er jeg litt lei av å forklare hva Svanemerket er, sånn grunnleggende. Samtidig har det aldri vært morsommere å jobbe med dette enn nå.

Tormod Lien

Gøy å være tante Grønn – De som kjøper boliger nå, er mer genuint opptatt av at ting er gjort på en bærekraftig måte. Det handler ikke bare om «å ha» et Svanemerke. Forbrukere aksepterer ikke lenger «miljø-bullshit». Det har vært vanvittige mengder festtaler og tåkeprat om miljøbevissthet, i alle år. Det er det fortsatt mye av. Men nå er det blitt flere innkjøpere som krever dokumentasjon på at det de bestiller faktisk er sertifisert. Folk vil se tallene, og de vil se verifiseringer i form av miljøsertifikater.

– Vi er ikke alene om å jobbe for svanemerking lenger. Vi har fått aktører og kommuner som «dulter» andre til å stille miljøkrav også. JM krever en miljøstandard av sine leverandører. Folk krever grønne hjem. Flere banker gir ekstra gode boliglån til «grønne» prosjekter, de som følger Svanemerket eller Breeam-standarden. – Det skjer noe. Det skjer mye. Endelig. Og det som skjer er veldig positivt. Etter å ha vært ansatt et kvart århundre er jeg litt lei av å forklare hva Svanemerket er, sånn grunnleggende. Samtidig har det aldri vært morsommere å jobbe med dette enn nå. /

SERVICE - SALG - UTLEIE

Scandinavias #1 mixing pump service

Scandinavian #1

mixing pump service Working smarter not harder

Nordic Pumpe Systemer AS

Pete 93 23 56 63 Kjell Ove 91 24 58 70 Eller gå inn på www.nps.as

På utkikk etter en samarbeidspartner til ditt prosjekt? Ta kontakt med Con-Form for utførelse av råbygget! Betong er et bærekraftig byggemateriale som ved riktg bruk gir miljøgevinst. Betong er stabilt med god bæreevne, gir lang levetid og god bestandighet, er allergivennlig, gir best brannmotstand og bra lydisolering. Con-form byggesystem er fleksibelt, raskt og kombinerer fordelene fra plass støping og fabrikkproduksjon. Con-Form AS Østensjøveien 36, 0667 Oslo

www.con-form.no

232

– TAK

N o 5 2019

TEKST THOR LYNNEBERG FOTO OTOVO

Solceller: Vil strømsløsingen til livs Kanskje har Norge verdens varmeste kråker. Men nå er det stadig flere husholdninger som slutter å fyre for dem, ifølge solcelleleverandøren Otovo.

– Det er regnet ut at vi årlig sløser bort drøyt 40 terrawatt timer strøm i Norge. Så vidt jeg vet, betyr det at vi årlig skusler bort sånn cirke 40 milliarder kroner på det. Det er vel mer eller mindre tre ganger det totale bompengebudsjettet – for de som er interessert i det, forteller administrerende direktør Andreas Thorsheim. – Jeg flyttet selv for ti år siden inn i et hus fra 1969. Da vi flyttet inn, kostet strømmen oss rundt 40.000 kroner i året. Etter at vi etterisolerte vinduer og dører, og installerte solceller på taket, er vi nå nede i 8.000 kroner i året. Ingen blir lykkelige av å fyre for kråka, for å si det slik. Kråka kan se dette annerledes, selvsagt. – Solceller lønner seg – Rundt 2016 ble panelprisene såpass rimelige at det å investere i solceller – pluss betaling til elektriker eller montør for å få dette opp på taket – kunne gjøres så billig at det kunne utkonkurrere strømprisen i Norge. Panelprisene har sunket videre. Sonen hvor solceller er lønnsom har dermed utvidet seg fra å være Østfold og Vestfold til nå å dekke stort sett hele Sør-Norge, sier Thorsheim. – Det er fortsatt slik at de som bor på solrike steder får mer ut av denne investeringen enn de som bor i en skyggefull dal. Vær spiller også inn. Fredrikstad er en fin plass for solceller, mens Bergen fortsatt har noe å gå på. – Investerer du i et solcelleanlegg som koster 100.000 kroner, vil det systemet lage strøm for mer enn 300.000 kroner over de neste 30 årene – avhengig av hvor systemet står. Sånn sett tredobler du

investeringen, selv om det er en kostnad å vente på pengene. Systemet står i 30 år. Produktgarantien er på 25 år, men erfaringsmessig varer solcellesystemet lenger enn det. En typisk norsk forbruker vil se en årlig avkastning fra 6 til 10-12 prosent, på det aller beste. Sånn sett slår det jo bank- og boligrenter med klar margin. Solceller i takstein Otovo er en av nordens Nordens ledende totalleverandører av solceller for privat- og bedriftskunder, med mer enn 2.000 anlegg levert i Norge og Sverige. Administrerende direktør Andreas Thorsheim mener privatmarkedet fortsatt er relativt lite, men at større interesse blant husholdninger, samt innovasjoner i byggenæringen, vil endre dette: – Solcellepaneler er masseprodusert industrivare. Det er det samme panelet som blir solgt overalt. Det gjør at prisen blir lav, og at investeringen blir lønnsom – selv her oppe i nord. Industriproduktet er rektangulært, og kan iblant utfordre estetikken på visse bygninger. Men du kan putte solceller i hva det skal være av bygningsmaterialer. Der skjer det i dag en voldsom innovasjon. På en rekke nytteog næringsbygg kommer det solceller i fasadeplater. Det begynner også å bli vanlig med solceller i rekkverk. – Otovo selger også solceller i takstein. Det monterer vi på samme måte som tradisjonell skifer, og produktet gjør nytten som takstein i 50 år – samtidig som det produserer energi. Selv om disse panelene er litt dyrere, ender de opp med å betale seg i lengden. Det kan være et billigere alternativ mange steder. De tykke

Andreas Thorsheim. Foto: ENOVA

glassplatene tåler fem tonns trykk med is og snø, så det skulle holde også over en norsk vinter. Ser muligheter i hyttemarkedet – Norge var verdensledende på solceller i 1980, på grunn av alle hyttene våre. Det kan vi fort bli igjen. Jeg tror ikke det blir off-grid, som før. Vi er blitt for godt vant til komfort. Det skal være både Netflix og jacussi på hytta, for å si det sånn. Men solcellepaneler er veldig aktuelt for nye hyttefelt, for eksempel. Det vil dekke mye av behovet på slike steder. – Det er to ting som driver frem hyttemarkedet i Norge. Det ene er at disse feltene ofte ligger i områder med svakt utbygget infrastruktur. Det gjør det mer attraktivt å bygge ut alternativ strømproduksjon, med batterier, for å spare utgiftene ved tilkobling til strømnettet. Dessuten er hyttene nå kommet inn under ordningen for Enova-støtte. Det betyr at hytteeiere kan få tilbake mellom 15.000 og 20.000 kroner ved ferdigstillelse av et solcellesystem. /

N o 5 2019

TAK –

233

– Du kan putte solceller i hva det skal være av bygningsmaterialer. Der skjer det i dag en voldsom innovasjon. På en rekke nytteog næringsbygg kommer det solceller i fasadeplater. Det begynner også å bli vanlig med solceller i rekkverk.

Andreas Thorsheim

Effera Insight er den komplette digitale plattformen for byggog anleggsbransjen Lokasjon og telemetri Styr flåten din på tvers av prosjekter. Optimalisert vedlikehold forlenger levetiden på eiendelene dine.

Mannskapslister Full oversikt over personer som er eller har vært inne på anleggsområdet.

Møt oss på stand D07-10

Push-to-talk/UHF Sømløs kommunikasjon mellom alle enheter på tvers av plattformer.

nce ofe Ge

Effera Insight plattformen Sentraliser og benytt dine data på tvers av prosjekter.

Operations Delegering og utføring av sjekklister og oppgaver. Samhandling på tvers av disipliner.

Prosjekt Allokering av personnel, maskiner og utstyr.

Kortleser Inn/ut-registrering med HMS-kort. Kan også aktivere port eller grind.

Inn/ut-passering med app Ved hjelp av geofence eller med manuell operasjon.

IoT-sensorer Sentralisering av data fra selvstendige sensorer for måling og rapportering.

4G-repeater Etablering eller utvidelse av mobildekning på anlegget.

Ressurser Administrering av personer, maskiner og utstyr.

MADE IN RYFYLKE

aluhak.no

ALUHAK produserer, selger, leier ut og monterer stillas og stillasutstyr til bruk innen næring for Olje & Gass, Bygg og Anlegg og til privatmarkedet. Stillasene av norsk, miljøvennlig aluminium produseres ved vår fabrikk i Årdal i Ryfylke. Med sin lave egenvekt, unike styrkeegenskaper og lange levetid er aluminium et perfekt materiale for bruk i produksjon og utvikling av stillas.

N o 5 2019

JURIDISK –

235

TEKST THOR LYNNEBERG FOTO JULIA NAGLESTAD/STUDIO B13

Digitalisering: – Oppdatér kontraktene

Harald Fosse

Tettere samarbeid aktørene imellom, samt nye, digitale verktøy, krever at også kontraktene må holde tritt, advarer partner i advokatfirmaet Grette.

– Jeg hadde en sak nylig, hvor et digitalt kart var blitt brukt under prosjektarbeidet. Kartet kan du zoome inn, slik at du ser detaljer som ikke fremgikk av oversiktsbildet. Da kartet ble sendt til byggherren, mottok han et format som ikke ga tilgang til zoom-funksjonen. Byggherren kunne altså ikke se hva som egentlig fremgikk av tegningen. Det tok to år før de oppdaget dette. Slikt viser at det oppstår nye utfordringer også med digitale verktøy, forteller Harald Fosse, partner og advokat hos Grette. Fosse har mer enn 20 års erfaring med entrepriserett og offentlige anskaffelser, samt megling og tvisteløsning i kompliserte sluttoppgjørstvister. Fosse har deltatt ved utforming av sentrale standarder innen bygg og anlegg og anskaffelser i regi av Standard Norge. Må revidere kontraktene Det er alltid viktig at kontrakter og kontraktsvilkår er relevante i forhold til det som skal leveres. Fosse mener derfor det eksisterer et behov for å gjennomgå standardvilkårene, for å fange opp endrede forutsetninger som følge av digitalisering og ny teknologi som kommer. – Eksempelvis kan bruk av BIM som prosjekterings- og produksjonsverktøy få betydning for risiko og ansvarsfordeling for valg i prosjekteringen der flere aktører legger informasjon inn i BIM-modellen. Ny teknologi kan også gjøre det nødvendig å justere rutiner og prosesser. Eksempel på dette er bruk av droner ved oppmåling av masser. >>

236

– JURIDISK

– NS 3420 og Statens vegvesens Prosesskode har toleranseregler som ikke er forenelig med BIM. Dette er et forhold som kan skape problemer hvis det ikke ivaretas. Å tilpasse det digitale til det analoge er altså viktig. Det sentrale er at beskrivelser og kontrakter må ta høyde for nye arbeidsmetoder og bruk av digitale verktøy. Stort strekk i kompetansen Vi leser gjerne om digitalisering at det er blitt en uttalt strategi hos de store aktørene i byggenæringen. Fortsatt er det imidlertid svært varierende i hvilken grad digitale strategier faktisk er implementert i byggeprosessen,fortsetter Fosse: – Stadig er det aktører som benytter PC’en som en skrivemaskin med skjerm. Digitaliseringen utgjør dermed også en risiko. – Det kan være utfordrende for mindre aktører å komme inn i dette, fordi byggherrene imellom gjerne har forskjellige prosjekter hvor prosessene ennå i liten grad er standardiserte. Det er stor forskjell fra et byggeprosjekt til det neste. Videre kan det være folk ute på byggeplassene som ikke har forutsetninger for holde seg oppdatert på alle de ulike mulighetene digitaliseringen gir. Det skaper utfordringer. Det skaper også konflikter. – I Oslo-området er det en stor håndverksbedrift som har startet digitalt med de yngste internt. Lærlingene er blitt utstyrt med iPads og det siste innen

N o 5 2019

digitale verktøy. Det er der bedriften letterst får implementert denne forståelsen i virksomheten, resonnerer ledelsen. De som har vært ute på plassen i mange år, lærer dermed av disse ungdommene igjen. Det er kanskje en vei flere bør gå? – En godt kommunisert strategi bak implementeringen er veldig viktig. Det mangler ofte rundt om, ikke bare i byggenæringen, men generelt rundt om i samfunnet. To råd fra en advokat: – Det aller enkleste aktører i byggenæringen kan gjøre for å unngå tvister og konflikter, er å lese hva som faktisk står i kontrakten. Altså sette seg ned og forstå hva som står der. Veldig mange misforståelser skjer fordi aktørene ikke har satt seg skikkelig inn i hva de har avtalt med hverandre. Slikt blir det mye god advokatmat av. Et annet råd er å sørge for at de som faktisk gjør jobben får forståelse for og eierskap til strategien. – I kompliserte bygg er det viktig å ha oppdatert prosjektering, under hele prosessen. Vi har sett eksempler hvor entreprenører har jobbet etter gamle tegninger, og da kan det komme dusj i boden og andre ting. Dette skulle være en saga blott når alle opererer digitalt. – Det er litt flaut når du befarer et BIM-prosjekt, der de tekniske føringene i rommet ikke følger modellen i det hele tatt, sier Fosse. /

– Ny teknologi kan gjøre det nødvendig å justere rutiner og prosesser. Eksempel på dette er bruk av droner ved oppmåling av masser.

Harald Fosse

FerroZink Trondheim AS Produkter

Vi monterer!

 Gitterrister

 Trapper

 Trinn

 Spiraltrapper

 Søyler/Bjelker

 Rekkverk

 Pelespisser

 Pullerter

 Anker

 Gangbaner

 Innstøpningsgods

 Støyskjermfundament

Tjenester  Mekanisk verksted

 Varmforzinking

NS-EN1090 ISO9001 ISO14001 Startbank Sellihca AchillesJQS Godkjent lærebedrift FerroZink Trondheim AS

www.ferrozink.no

Industriveien 51

72 89 62 00

7080 Heimdal

post@ferrozink.no

Din foretrukne leverandør av stålprodukter

Med vår kompetanse, lange erfaring og korte responstid er vi en trygg samarbeidspartner.

VÅRE TJENESTER: Din totalleverandør av Uavhengig Kontroll i Ti l t a k s k l a s s e 1 o g 2

UAVHENGIG KONTROLL TRYKKTESTING TERMOGRAFERING

GODK JENNINGER:

Kontakt oss i dag! 64 80 80 76 // post@nbkontroll.no www.norskbyggekontroll.no

07 Media 383383

Bærekraft handler om kvalitet

I Gilje er vi opptatt av å levere bærekraftige produkter. Det gjør vi gjennom å lage vinduer og balkongdører som tåler et norsk klima over flere tiår. Og selvsagt fordi alt vi produserer er nøye sjekket med hensyn til miljøavtrykk og opprinnelsesgarantier. For oss handler dette om å levere med kvalitet – i alle ledd.

Absorberende Miljøvennlig Stort Utvalg

Miljø & Støyskjerm AS

www.miljoogstoyskjerm.no +47 992 54 312 post@miljoogstoyskjerm.no

N o 5 2019

NYE PRODUKTER –

239

TEKST HENRIK NORVALD FOTO GARDA ANLEGGSIKRING

Verdisikring på sprayboks Sikring av verdigjenstander på byggeplasser landet rundt går en tryggere fremtid i møte med en usynlig væske som leveres på sprayboks. – Denne reduserer risikoen for tyveri og innbrudd på byggeplassen med opptil 83 prosent.

Merket utstyr er mindre attraktivt å stjele og videreselge, sier Thomas Nielsen, salgssjef i Garda Anleggsikring til Fremtidens Byggenæring. Væsken som brukes til å merke verdigjenstander på norske byggeplasser leveres på spraybokser som rekker til en 75 meter lang stripe. Alternativt kan væsken også leveres på små merkeflasker som påføres med pensel. – Hver enhet har en unik kode. Primæroppgaven er å merke verdigjenstander med et middel som det er veldig vanskelig å fjerne, og er så å si usynlig med det blotte øyet, men kan identifiseres med UV-lys. Dette gjør at ved beslag av politi eller tollvesen kan gjenstander spores tilbake til eier, forklarer Nielsen. Ses med UV-lys – Politi- eller tollmyndigheter knytter gjenstander mot eier ved beslag av stjålet verktøy. Så vil politiet kunne oppdage at utstyr er merket via merker som er klistret på gjenstandene, og, eller lyse med UV-lykt, som de fleste i politiet besitter, og identifisere hvor DNA-væsken er påført. – Deretter vil de via elektronisk mikroskop kunne avlese ID-nummeret disse metallpartiklene er påført, for så å kunne søke opp dette nummeret i den internasjonale databasen og knytte beslag opp mot juridisk eier. Kripos har godkjent metoden her i Norge, og vil gjøre at tyvegods kommer tilbake til rett eier, samt at man kan knytte kriminelle til forbrytelsen. I tiden som kommer vil politidistrikt landet over bli informert om hvilke byggog anleggsplasser i deres distrikt som benytter seg av denne metoden for å merke verdigjenstander på. Også forsikringsselskapene forventes å bli mer medgjørlige i forhold til egenandelene i forsikringene når kundene benytter seg av denne måten å sikre verdiene sine på. >> Thomas Nielsen

240

– NYE PRODUKTER

83 prosent tyverireduksjon – I Sverige, Danmark og England har dette blitt brukt noen år med stort hell. Politiet i Manchester melder om en om en reduksjon på tyverier på opptil 83 prosent der dette benyttes, opplyser Nielsen. Den usynlige væsken består i tillegg til lim av 0,5 mm stor mikropunkter men en unik DNA-kode. Denne knytter de merkede gjenstandene til eieren, og gjør det mye lettere for politiet å knytte tyverigjenstander og gjerningsmenn. – Væsken er kun synlig under UV-lys, og skjemmer derfor ikke utstyret. Den unike DNA-koden registreres i et ISOsertifisert register både politi og forsikringsselskapene har tilgang til. Det er ikke bare markeringen alene som da er med på å gjøre det mindre

N o 5 2019

attraktivt for uvedkommende å gå inn på byggeplassene. I tillegg til markeringsvæsken tilbys god skilting og merking av både utstyr og anleggsplass i form av klistremerker på førstnevnte og store varslingsduker for å henge på anleggsgjerder. – Risikoen for tyveri er da mye mindre. Vi vet at tyveri fra byggeplasser er et økende problem, og at mørketallene er store. DNA-merking er et av tiltakene vi kan tilby for å forhindre dette. Ved siden av å øke bevisstheten av å gjerde inn plassen forskriftsmessig, velge elektroniske kjøreporter, rondeller styrt av HMS-kort, kameraovervåkning, ulike former for lys, elektriske dørlåser til brakkedører og tilgangskontroll på verktøy, oppsummerer Nielsen. /

Sprayboks og markeringer om tyverisikring skal sørge for å øke sikkerheten på byggeplasser landet over.

BAD LIGHT GOT YOU TANGLED? BETTER SWITCH TO LEDVANCE LED STRIPS.

LEDVANCE.NO

DET NYE LEDVANCE LED STRIPE SYSTEMET Enkelt å planlegge, enkelt å kombinere, enkelt å installere. LEDVANCE LED Stripe System gir deg et stort utvalg av elektroniske komponenter som passer perfekt sammen, samt tilbehør for et stort utvalg av bruksområder. Du får eksakt det du trenger til dine mange krav - fleksibelt, til å stole på og opptil fem års garanti.

På oppdrag for Høgevarde AS: Under to timer fra Oslo finner du spektakulære Høge-varde. Med sine 1459 meter over havet er dette den dominerende toppen på Norefjellpla-tået.Høgevarde er hyttedrømmen for alle dem som ønsker litt mer. Vi skaper et hytteområde med fokus på skånsom utbygging, bærekraftige materialer, gjenbruk og deleglede. Leilighetsbyggene bygges av lokale skogsmaterialer foredlet til massivtre på Åmot – innvendige kvaliteter i gjenbruks-produkter. Prosjektet utvikler også verdens første miljøpositive hytte – en hytte som gir mer tilbake til verden enn den tar (energi, materialbruk, biologisk mangfold mm). 242 – GJENBRUK N o 5 2019

– I dag lever vi i en verden med delekultur og kollektiv tenkning. Det vil vi etablere i vår verden av arkitekter og designbyråer også.

Fredrik Barth

N o 5 2019

GJENBRUK –

243

TEKST THOR LYNNEBERG FOTO ASPLAN VIAK

Vil bygge med rarere folk Det bør ikke være motsetning mellom en by som er god å bo i, og det å tjene penger på byggene. Derfor må vi utfordre de store aktørene, mener sivilarkitekt Fredrik Barth.

Fredrik Barth jobbet i Asplan Viak, et av Norges største rådgivende ingeniørog arkitektfirmaer. Det gjør han ikke lenger. Fredrik ville heller starte kollektivet Vill urbanisme. – Kollektivet oppsto for halvannet år siden, da mange av oss sluttet i ulike lederstillinger i forskjellige selskaper. Vill urbanisme utgjør en motpol til en generell tendens til at alt blir større i byggenæringen. Vi ender opp med noen superselskaper, med tusenvis av ansatte. Vi vil være en liten og dynamisk aktør, som jobber sammen med andre. I dag lever vi i en verden med delekultur og kollektiv tenkning. Det vil vi etablere i vår verden av arkitekter og designbyråer også. Søker den aktive byen Fredrik Barth mener at når aktørene blir for store, blir jobbene mindre interessante, og resultatene mer ensrettet enn hva de burde være. De store selskapene blir mer like hverandre. Prosjektene blir stadig større – også i Norge. – Når selskapene vokser, og vokser også prosjektene. Og så vokser alt i samme retning, og resultatet blir at mye blir veldig likt. Vi vil bake inn alle de fagene som en gang utgjorde diskusjonen om urbanisme. Hva skjedde med kunsten? Med musikken? Hva skjedde med kultur og arkitektur? Alt det som en gang var debatten, og som handlet om det gode liv – på gateplanet og som en del av den aktive byen. Det har forsvunnet opp i alt dette her.

– Vill urbanisme har produktdesignere, scenograf, arkeolog og samfunnsentreprenør, bærekraftsekspert og planleggere. Og vi samarbeider med kunstnere og musikere. Vi jobber hardt med å invitere med alle slags rare mennesker, for å utvide diskusjonen om urbanisme. Det begynner noen fantastiske mennesker her i løpet av denne høsten. Gjenbruk og sirkeløkonomi Vill urbanisme planlegger verdens første miljøpositive hytte, og de skal lage en bærekraftig vinterdestinasjon på Høgevarde, med flere hundre leiligheter og opp til 1.500 hytter. Kollektivet har også tegnet for Akvariet i Bergen, Havforskningsinstituttet og Drammen sykehus. Alle prosjektene med høyt fokus på gjenbruk og oppsirkulering av byggematerialer. – Det er veldig vanskelig å diskutere bykvalitet hvis vi begynner med arkitekturen i en eller annen variant. Jeg vil gjerne tilbake til den helt motsatte måten å tenke på: Vi begynner med bevegelseslinjene, der folk går fra og dit de skal til. Etter det kan vi snakke om offentlige rom, om utbyggingsområder og helt til slutt hvordan byggene henvender seg ut mot de områdene byrommet har skapt. De gode byområdene rundt om i verden, hvor det er trivelig å ferdes, de er skapt med tanke på de som er der. Ta de flotteste streetfood-markedene: Det handler ikke om de flotteste byggene, men om at de riktige folkene er på de riktige stedene. >>

– Vill urbanisme er i ferd med å lage en modell for gjenbruk av materialer. Hva går det ut på? – Det store paradigmeskiftet skjer når du i dag står med et bygg, og du evner å se på det som en ressurs - og ikke bare som en riveutgift. Ser du på de økonomiske verdiene vil det være både økonomisk og miljømessig lønnsomt å vurdere å ta vare på mest mulig av det. Og det du ikke kan ta vare på, bør du forsøke gjenbruke på et eller annet vis. Rask endring i næringen – Utviklingen skjer raskt. For fem år siden snakket jeg på en stor eiendomskonferanse i Larvik om gjenbruk av bygge-

– GJENBRUK

materialer. Det var en selsom opplevelse. Folk ristet på hodet. Eiendomsutviklere gikk demonstrativt ut av salen. Det var ikke så gøy, ler Barth. – Men i løpet av de siste årene har det gått veldig fort. Nå kjenner «alle» til sirkulærøkonomien. Vi skal i løpet av høsten bygge Norges første bygg av 100 prosent gjenbruksmaterialer og oppsirkulering. Det er riktig nok et lite bygg, bare 90 kvm. En liten paviljong, med scene, allrom, kjøkken og bad som skal stå i en park utenfor Bergen. Vi er også med på flere forskningsprosjekter, blant annet produksjon av byggematerialer fra plast i havet, og byggematerialer fra dekonstruerte skip og fra innsamlet trevirke. /

N o 5 2019

Fredrik Barth

Akvariet i Bergen: Visjonene for Sydneshavn – nordligste del av Bergen havn. Utarbeidet for EGD Property og i samar-beid med Akvariet i Bergen og Havforskningsinstituttet. Akvariet i Bergen trenger ny tomt, og det er besluttet at Akvariet skal flytte til Sydnes. Det nye Nasjonalakvariet etableres som hjertet i den kom-mende bydelen, og som hjørnesteinen i den voksende havbyen. Som hjerte i havbyen vil nasjonal-akvariet være formidler av kunnskap om klima, miljø og havet, og en av bærebjelkene i kommuni-kasjonen knyttet til en felles bærekraftig fremtid i Norge. Fasadeplatene er laget av innsamlet hav-plast, støpt i fiskeskjellformet shingel. Bygget i seg selv blir dermed en del av løsningen på prob-lemene tilknyttet plast i havet – og realiseringen av Akvariebygget vil føre til et renere hav bare i seg selv.

244

LITEX MEMBRANSYSTEMER

DEN SMARTESTE VEIEN TIL NYTT BAD Har du tenkt på at badet er det første rommet du besøker når du står opp, og det siste du er innom før du legger deg?

BESØK VÅR STAND PÅ BYGG REIS DEG 2019

C02-23

Dagens baderom består ikke lenger bare av et vaskefat og en håndduk. I vår tid har bruksområdet til badet blitt utvidet til en velværesone, et rom der vi bruker tid på oss selv, med avanserte installasjoner som varmekabler, røropplegg og hvitevarer. Badet er blitt et uunnværlig rom for de fleste, som for eksempel en moderne familie som gjerne bruker dusjen 6-8 ganger daglig. Samtidig er husene vi bor i sårbare for mugg, sopp og råte, siden vær og klima gir store temperaturforskjeller og konstruksjonsmaterialet som oftest er tre. I tillegg blir husene som bygges etter dagens byggeskikk tettere enn før, slik at membran som beskyttelse mot mugg og råte på badet er enda viktigere enn tidligere. Våre membransystemer er utviklet for å bygge våtrom mest mulig trygt og effektivt, og består av unike løsninger til gulv og vegg ved både nybygg og renovering. Å bygge eller rehabilitere bad er en omfattende og tidkrevende prosess. Velger du Litex, får du ferdige, tidsbesparende løsninger som realiserer baderommet ditt raskere. Med Litex membransystemer kan du flislegge umiddelbart etter montering, uten tørke- og ventetid. Slik sparer du både tid og krefter. På vår hjemmeside www.litex.no får du god veiledning gjennom filmer, tegninger og monteringsanvisninger.

Litex – for trygge bad og våtrom.

TRYGT

RASKT

www.litex.no

LØNNSOMT

Kuben Videregående skole, Oslo

www.sg-as.no

Sense Energieffektivt LED-panel med smal ramme som gir et moderne utseende. Et allroundpanel av høy kvalitet som kan benyttes i alle slags miljøer.

• • • •

600x600 / 300x1200 50.000 timer (L80/B20) 3000K / 4000K Ra>80, SDCM 3

N o 5 2019

NYE PRODUKTER –

TEKST REDAKSJONEN FOTO HIKOKI POWERTOOLS

Raskest i klassen Den er kraftig, rask og effektiv med suveren ergonomi: Bajonettsagen CR36DA er mer enn dobbelt så rask som både dagens batteri- og ledningsmodell.

247

248

Produsenten lover at denne bajonettsagen gjør jobben raskere enn noen andre i markedet takket være pendelfunksjon, kraftig børsteløs motor og høy kuttehastighet. Velbalansert, ergonomisk og lett å manøvrere med smal gummiert motorkropp (Soft-grip handle). Den er behagelig i bruk med lave vibrasjonsnivåer grunnet dobbelt motvekt. Sagen har 4-trinns elektronisk hastighetsregulering og Feed-back kontroll. Med stor, praktisk opphengskrok og verktøyfritt bladbytte av vendbart blad 180°. Verktøyløs justering av sagbladposisjon (sag-fot). Kraftig integrert LED-lys som lyser opp mørke arbeidsområder. Den høye ytelsen til CR36DA er testet til å klare minst ca 60 kapp i tre (2x20 SPF) pr ladet batteri eller ca 50 kapp i stål (Ø 48,6 mm x 3,5 mm). Det medfølgende MULTI VOLT-batteriet (BSL36A18) har ny teknologi som veksler automatisk mellom to voltklasser, 36V og 18V. Med en effekt på hele 1.080W er dette virkelig en utfordrer til verktøy med ledning (nett-/ strømdrevne verktøy). Kraft, sikkerhet og kompabilitet Inntil nå har strømdrevne verktøy som hovedregel vært sterkere enn batteridrevne verktøy. Med MULTI VOLT får du kraften til

– NYE PRODUKTER

å øke produktivitet og effektivitet, uansett om verktøyene brukes med batteri eller på strøm. Ved bruk av MULTI VOLT hybridadapter kan du bruke sagen på strøm – direkte via 230V eluttak eller via strømaggregat med minimalt effekttap takket være HiKOKIs børsteløse motorteknologi. Gjennom batteridrift slipper du ledningen og får på denne måten også en sikrere arbeidsplass. Når man investerer i batteridrevne verktøy er det viktig med kompatibilitet. Derfor har MULTI VOLT-batteriet blitt designet med tanke på å kunne passe HiKOKI og Hitachi 18V-verktøy. Batteriet passer i nesten alle 18V Hitachi verktøy med slidefeste inkl. spikerpistoler. Ny teknologi som veksler automatisk mellom to voltklasser, 36V og 18 gjør det mulig for batteriet å gjenkjenne om det brukes i en 18V eller 36V maskin. Batteriet justerer automatisk spenningen til 8,0Ah for 18V og 4,0Ah for 36V. Med et MULTI VOLT-batteri i en 36V MULTI VOLT-maskin får du dobbelt kraft, uten at dette påvirker vekt og ergonomi på verktøyet. Med MULTI VOLT-platformen trenger *du ikke lenger to verktøy - et på ledning for lang driftstid og et på batteri for fleksibilitet. Du trenger kun et MULTI VOLT verktøy! /

Hikoki CR36DA 36V bajonettsag – – – – – – – –

Volt: 36 Volt Batteri/lader: BSL36A18 / UC18YSL3 Kapasitet tre/stål: 300/19 mm Kapasitet stålrør: 130 mm Slagtall ubelastet: 0-2.500/min. Hastighet ubelastet (høygir): 0-1700 / 0-2.000 / 0-2.500 / 0-3.000 /min. Slaglengde: 32 mm Vibrasjonsnivå: m/s2 (3D) 10,7 (Front grep) / 13,2 (bak grep) Vekt inkl. Batteri: 4,6 kg

CR36DA leveres med 2 stk MULTI VOLT batterier, luftavkjølt hurtiglader samt maskinkoffert. Sagen finnes også som variant uten batterier og lader - Tool Only.

N o 5 2019

NYE PRODUKTER –

249

– Gjennom batteridrift slipper du ledningen og får på denne måten også en sikrere arbeidsplass.

Harald Fosse

250

– ANNONSE

N o 5 2019

Myter om brannbeskyttet tre - dersom ikke alle innblandede parter (produsenter, innkjøpere, brannkonsulenter, arkitekter og byggherrer) tar sin del av ansvaret omkring dette, vil dette lede til forvirring i bransjen ved att sertifiseringsorganet, som skal stå som garantist for et produkts egenskaper og prestasjoner, erstattes av en såkalt «ekspert» uten relevant kunnskap om det gjeldende regelverket, eller som bevisst arbeider etter sin personlige agenda. Interessen for å erstatte ikke-fornybare, energiintensive byggematerialer med kulldioksidbindende trebaserte produkter er i dag stort. Sett i lys av dette ser vi økt bruk av treprodukter i bygg der det normalt sett ikke er tillatt å benytte vanlige treprodukter. Grunnet økt brannrisiko, må man kompensere for dette enten ved sprinkling eller ved å behandle treproduktene med passiv brannbeskyttelse. Passiv brannbeskyttelse kan for eksempel være en isolerende brannmaling/lakk eller, som oftest, en brannhemmende kjemikalie, som vanligvis tilføres treverket ved trykkimpregnering. Sistnevnte metode med brannimpregnering har eksistert siden 1960-tallet og er godt utprøvd ved bruk av ulike teknikker som over tiårene har blitt videreutviklet og forfinet. Dette har resultert i ett stort spekter av treprodukter med godt dokumentert beskyttelse mot brann. De seneste årene har det som nevnt vært økt bruk, samt etterspørsel etter slike treprodukter. Dette lokker nye aktører og nye produkter inn i markedet. For at disse nye produktene skal kunne erstatte gamle utprøvde produkter, må de nye aktørene kunne bevise at deres produkter oppfyller samme krav som de produktene de ønsker å erstatte. Dette er ikke enkelt! Det er ganske omfattende å sette seg inn i regelverket som regulerer markedet for byggematerialer, og av den grunn er det ikke spesielt forbausende at det innimellom blir feil, og at misforståelser oppstår. Av samme grunn kan man ikke forvente

at enhver innkjøper av et brannklassifisert byggemateriale skal ha tilstrekkelig kompetanse til å avgjøre om et produkt som tilbys, kan benyttes eller ikke. Vi må derfor alle i bransjen hjelpe til med å presentere saklig og relevant informasjon om produktene. På denne måten vil innkjøpere av produktene kunne ta en riktig beslutning. En enormt viktig bidragsyter i denne sammenhengen er de uavhengige tredjepartsorganene som på en upartisk måte skal kontrollere og styrke dokumentasjonen som legges frem av hver aktør på markedet. Dersom ikke alle innblandede parter (produsenter, innkjøpere, brannkonsulenter, arkitekter og byggherrer) tar sin del av ansvaret omkring dette, vil dette lede til forvirring i bransjen ved att sertifiseringsorganet, som skal stå som garantist for et produkts egenskaper og prestasjoner, erstattes av en såkalt «ekspert» uten relevant kunnskap om det gjeldende regelverket, eller som bevisst arbeider etter sin personlige agenda. I dag har vi en hverdag med mange uklarheter omkring brannklassifiserte byggematerialer. Det finnes produkter som markedsføres av produsenter og/eller aksepteres av innkjøpere/brannkonsulenter på feilaktige grunnlag. Risikoen med å basere seg på feilaktig informasjon er ikke først og fremst at det svekker tilliten til hele bransjen, men at det i verste fall blir benyttet brennbare produkter der det er forhøyede brannkrav. Dette kan være livsfarlig.

Vi ønsker oss ikke ett nytt Grenfell Tower i Skandinavia, så i denne artikkelen skal vi forsøke å slå hull på fem av de mest graverende myter om brannbeskyttet tre.

1. Det er ikke mulig å sertifisere et brannbeskyttet treprodukts bestandighet. Hvorfor er bestandighet eller brannbeskyttelsens varighet så viktig? Jo, hvis man monterer en brannbeskyttet kledning på en fasade med definerte brannkrav eksempelvis B-s3,d0, så er selvsagt hensikten at produktet skal ha disse brannbeskyttende egenskapene også etter at produktet er montert. Man må forsikre seg om at produktet fungerer like lenge som brannkravet til fasaden finnes, noe som i de fleste tilfeller vil være i hele byggets forventede levetid! Hvordan kan man bevise at et produkt er bestandig over så lang tid, og ut bygningens forventede levetid? Dette er ett godt spørsmål, og en svært komplisert utfordring, da man veldig sjelden har tid til å utføre en feltstudie i 30 år eller lengre. EU har derfor gitt CEN (Comité Européen de Normalisation) i oppdrag å utvikle en standard for akselererte aldringstester hvor man måler det testede produktets egenskaper før og etter simulert aldring. Dersom egenskapene skiller seg for mye mellom testtidspunktene vurderes brannbeskyttelsesmidlet som produktet er behandlet med til å ikke være bestandig1. Teststandarden

som å be teste veld Er stan muli varig som stan lere tre. tekn 159 EN 1 ane dag dard

De bev sert testm og h 167 tiske har til C fiser en E nåvæ akkr dard

De vi fo tes a for k 167 de s av d om som 167

(Lin

Det tatet

Gift ansv

Bor og i v

ll arpå er

ner m at m oe hele

g le, og a føre EU péå e et ør m

s oe n

N o 5 2019

som benyttes er svært vanskelig å bestå, og den er utformet slik at testen skal gi tillit til produkter med veldig lang teknisk levetid. Er det da mulig å sertifisere bestandighet? Ja, selvfølgelig er det mulig. Dessverre er sertifisering av varighet i dag litt forvirrende ettersom EU i 2017 formelt har vedtatt standard EN 16755:2017 for akselerert aldring av brannhemmende tre. Denne standarden erstattet den tekniske spesifikasjonen CEN/TS 15912:2012, som er grunnlaget for EN 16755. Dessverre mangler flere anerkjente sertifiseringsorganer i dag akkreditering til den nye standarden, noe som skaper forvirring. Denne forsinkelsen er ikke ett bevis for at holdbarhet ikke kan bli sertifisert. Dette er fordi kriteriene og testmetodene for akselerert aldring og hygroskopiske egenskaper i EN 16755 og CEN/TS 15912 er identiske. Dette betyr at hvis du i dag har holdbarhet sertifisert i henhold til CEN/TS 15912, vil denne sertifiseringen umiddelbart endres til en EN 16755-sertifisering så snart nåværende sertifiseringsorgan er akkreditert også for den nye standarden. Denne noe forvirrede situasjonen vi for øyeblikket befinner oss i utnyttes av aktører som ikke godkjennes for kravene til holdbarheten i EN 16755 (eller CEN/TS 15912 som er de samme). De rettferdiggjør bruken av deres produkt med påstanden om at det ikke er noen produkter som er sertifisert i henhold til EN 16755. (Link: https://www.standard.no)

ANNONSE –

2. Vårt brannbeskyttelsesmiddel er giftfritt, miljøvennlig og inneholder ingen ingredienser på EUs REACH-liste. Det å påstå at et produkt er giftfritt gir et inntrykk av at konkurrerende produkter inneholder gift . Dette er som oftest villedende markedsføring. Spesielt dersom de indirekte påståtte giftige produktene er analysert av uavhengig tredjepart som viser at de ved riktig bruk ikke har noen skadelig effekt.

251

Hvis et produkt som selges inneholder konsentrasjoner av stoffene i listen som overstiger 0,1% vektprosent, må dette informeres om nedover i distribusjonsleddet. Det finnes ulike grenser for merkingskravet. For borsyre er grenseverdien for merking 5,5% vektprosent. En normal konsentrasjon av borsyre i for eksempel våre brannbeskyttede produkter er 0,05-0,15% vektprosent. Dette er en så lav konsentrasjon at det er på grensen til opplysningsplikt, og ca 55 ganger lavere enn kravet til merking.

Det forekommer derimot kjemikalier som i en viss konsentrasjon har, eller kan ha, effekt på helse og miljø. En kjemikalie som er veldig vanlig i brannbeskyttelsesmidler er borsyre. Da borsyre i høye konsentrasjoner kan påvirke levende organismer er bruken av dette i sterkere løsninger regulert og merkingspliktig. Bruken av borsyre og andre kjemikalier reguleres av ECHA og REACH. Hvordan fungerer REACH? REACH er en ekstremt omfattende regulering som kort sagt betyr at alle kjemikalier i EU skal identifiseres og undersøkes. Videre er alle markedsaktører pålagt å videreformidle informasjon om potensielt farlige egenskaper ved stoffene nedover i distribusjonsleddene. REACH utgir en liste over alle de stoffer som anses å være spesielt farlig (Substances of Very High Concern candidate list). Stoffene på denne listen skal følge bestemte regler.

Det presiseres at det er motstanden i brannbeskyttelsesmidlet som evalueres og ikke det spesifikke produktet. Klarer man testen vil resultatet gjelde for samtlige treslag.

Giftmidler, eller mer presis, spesielt farlige kjemiske stoffer, omfattes av et særskilt piktogram og er strengt regulert for anvendelse av ansvarlig tilsynsmyndighet ved håndtering av konsentrasjoner > 1%.

Borsyre benyttes blant annet i insektmidler, men også som en komponent i desinfiseringsvæsker for mindre sår, i ansiktskremer mot akne, og i væsker til bruk for vask og rens av øyne. Alt handler altså om konsentrasjon!

252

Så hva betyr egentlig «miljøvennSåi hva betyr egentlig «miljøvennlig» denne sammenhengen? lig» i denne sammenhengen? Hvem som helst kan påstå at egne Hvem somerhelst kan påstå at egne produkter miljøvennlige, men produkter er miljøvennlige, menet hvordan beviser man det? Kan hvordan beviser det? Kan være et produkt som ikkeman er bestandig produkt som ikke er bestandig være miljøvennlig? Dersom man har et miljøvennlig? Dersom man med har etett brannbeskyttet treprodukt brannbeskyttet treprodukt med ett påstått «miljøvennlig» brannbeskytpåstått «miljøvennlig» telsesmiddel som ikke brannbeskyter langtidstelsesmiddel er langtidsbestandig, ogsom somikke migrerer fra bestandig, og som migrerernår fradet det behandlede produktet det behandlede detfor utsettes for fukt, produktet med dertilnår risiko utsettes for fukt, med dertil risiko at de migrerte kjemikaliene påvir-for at migrerte kjemikaliene påvirkerde jordog vannmiljø, er den da ker jordog vannmiljø, er den da miljøvennlig? miljøvennlig? Er det miljøvennlig at man ved Er det miljøvennlig manutved jevne mellomrom må at bytte jevne mellomrom må bytte ut har treprodukter som ikke lenger treprodukter ikkesolgt lenger egenskapenesom de ble innhar med egenskapene de ble solgt inn med på monteringstidspunktet? Vi anser på monteringstidspunktet? Vi anser at det er helt misvisende å påstå at at er helt misvisende å påstå at et det produkt som ikke er bestandig er et produkt som er bestandig miljøvennlig. Detikke er videre urimeliger miljøvennlig. Det er videre urimelig å velge bort (erstatte) et produkt å velge bort (erstatte) et produkt med dokumenterte egenskaper med dokumenterte egenskaper og funksjoner med et produkt uten og funksjoner med et produkt uten dokumenterte egenskaper basert dokumenterte egenskaper basert på vage påstander om produktets på vage påstander om produktets miljøvennlighet. På tilsvarende måte miljøvennlighet. På tilsvarende måte ville det eksempelvis aldri fungert ville det eksempelvis aldri fungert å selge et vanlig grønnimpregnert å selge et vanlig grønnimpregnert produkt som råtner etter noen år ut produkt som råtner etter noen år ut fra påstanden at impregneringsmidfra påstanden at impregneringsmidlet er miljøvennlig. let er miljøvennlig. Det burde være tilsvarende for Det burde være tilsvarende forpå brannimpregnering, men det vil brannimpregnering, men detvære vil på disse produktene ikke alltid disse produktene ikke alltid være like tydelig hvorvidt beskyttelsen like tydelig hvorvidt beskyttelsen fungerer over tid eller ikke. Dette vet fungerer tid eller ikke. og Dette vet man førstover når det brenner, da er man først når det brenner, og da er det dessverre så altfor sent. det dessverre så altfor sent.

3. Ved gjennomimpregnering 3. Vedimpregneringen gjennomimpregnering forblir bestanforblir impregneringen bestandig. dig.

Det finnes produkter på markedet Det som finnes produkter på markedet i dag mangler dokumentasjon ipå dag som mangler dokumentasjon produktets bestandighet. Det er på produktets bestandighet. Det er blant annet påstått at en gjennomimblant annet påstått at en gjennomimpregnering garanterer at impregpregnering garanterer at impregneringsmidlet forblir i treverket ut neringsmidlet forblir i treverket ut har materialets levetid. Denne myten materialets levetid. Denne myten har to mangler: to mangler:

– ANNONSE

a. Det finnes flere treslag som a. Det er finnes flere treslag som i prinsippet helt umulige å gjeninomimpregnere. prinsippet er heltFor umulige å gjeneksempel kan nomimpregnere. For lerk, eksempel kan nevnes gran, seder, eik med nevnes flere. gran, seder, lerk, eik med flere. b. Det finnes ingen belegg ingen belegg forb.å si atDet enfinnes kjemikalie som tilføres for å si at en ved kjemikalie som«gjentilføres treproduktet en såkalt treproduktet ved enikke såkalt nomimpregnering» vil «gjenmigrere nomimpregnering» vil migrere dersom det utsettesikke for fukt. dersom det utsettes for fukt. Argumentet gjennomimpregnering Argumentet gjennomimpregnering blir altså helt irrelevant og benytblir altså helt irrelevant benyttes kun i ett forsøk på åog «bevise» tes kun i ett forsøk på å «bevise» at brannbeskyttelsen er langtidsat brannbeskyttelsen langtidsbestandig. I tillegg vil er det i noen bestandig. I tillegg vil det i noen tilfeller tilkomme enda en utfordring tilfeller tilkommeuten enda en utfordring med produkter bestandighet. med produkter uten bestandighet. Dersom det er slik at impregneDersom dethar er slik at impregneringsmidlet en negativ innvirkringsmidlet har en negativ innvirkning på produktets reaksjon i ett ning produktets reaksjon i ett fuktigpå miljø, vil det også finnes en fuktig miljø, vil det en risiko at midlet ikkeogså barefinnes migrerer risiko at midlet ikke medfører bare migrerer over tid, men også at selover tid, men blir også medfører at selve produktet mer hygroskopisk. ve produktet mer til hygroskopisk. Dette bidrar, blir i tillegg manglende Dette bidrar, i tillegg til manglende brannbeskyttende egenskaper, til brannbeskyttende til redusert levetid foregenskaper, produktet grunredusert levetid produktet grunnet økt risiko for for forråtnelse. net økt risiko for forråtnelse.

4. Typegodkjennelse oppfyller 4. Typegodkjennelse oppfyller ingen funksjon siden det ikke ingen funksjon siden det ikke fastsetter noen brannklasse. fastsetter noen brannklasse.

Dessverre forekommer det nedlaDessverre forekommer det nedlatende uttalelser rundt typegodkjentende uttalelser rundt typegodkjennelsens betydning på byggematerinelsens betydning på byggematerialers egenskaper. alers egenskaper.

N o 5 2019

Faktum er at en CE-merking (ett Faktuminitiativ) er at enikke CE-merking (ett EU-styrt er en garanEU-styrt initiativ) ikke er en garanti for at en byggevare oppfyller ti at en byggevare oppfyller defor nasjonale byggereglene. Det de nasjonale finnes mangebyggereglene. nasjonale krav Det som finnes mange nasjonalesom kravikke som produktet må oppfylle, produktet måEU-nivå oppfylle,(for som ikke reguleres på eksempel reguleres på EU-nivå (for eksempeli kan det være krav til bestandighet kan det være bestandigheti i utendørs miljø,krav ellertilemisjonskrav utendørs eller emisjonskrav i innendørsmiljø, miljø). innendørs miljø). En typegodkjennelse er tvert imot En typegodkjennelse er tvert imot mytens påstand, en uavhengig gamytens påstand, en uavhengig garanti for at produktet også er egnet ranti for at produktet også er egnet til formålet og i samsvar med nasjotil formålet og i samsvar med nasjonale byggeforskrifter. Dette mangler nale byggeforskrifter. Dette mangler i en CE-merking. i en CE-merking.

5. Det finnes ingen sertifise5. Det finnes ingen sertifiseringsorgan i Eurropa som kan ringsorgan i Eurropa som kan utføre korrekt dokumentasjon. utføre korrekt dokumentasjon.

se ogsea og mara mar offe offe og g og g ekse ekse der. der. med med og d og d prod prod man man sted sted aktø aktø konk konk som som verifi verifi ters ters

Det er en ganske alvorlig anklaDet er en ganske anklagelse å påstå at detalvorlig ikke finnes gelse å påstå organ at det iikke finnesDet noe sertifisert Europa. noe sertifisert organ Detet å påstå dette må kuni Europa. anses som å påståpå dette må kun anses som et forsøk å svartmale hele bransjen, forsøk på åmangler svartmale hele bransjen, da en selv den sertifida en selvsom mangler seringen krevesden for sertifiå få sitt seringen som kreves for å få sitt produkt godkjent. produkt godkjent. Avslutningsvis vil vi poengtere at Avslutningsvis vil vi poengtere at all testing, dokumentasjon og sertifiall testing, dokumentasjon og sertifisering av brannklassifiserte produksering av brannklassifiserte ter er kostbare investeringer.produkter er kostbare investeringer. Dersom man er god nok og klarer Dersom er god nok og klarer kravene forman sertifisering er man som kravene for sertifisering er man som produsent meget stolt over dette. produsent megetpåstolt over dette. Dokumentasjon godkjent Dokumentasjon på godkjent

uavh uavh «D «D uten uten med med serin serin Fo Fo råde råde alle alle bran bran men men tasjo tasjo aktø aktø dok dok vær vær

tt n-

pel et i vi

mot ganet sjogler

N o 5 2019

sertifisering vil derfor publiseres, og anses som en viktig del i egen markedsføring. Alle seriøse aktører offentliggjør denne informasjonen og gjør den tilgjengelig for alle, for eksempel på sine egne hjemmesider. Dersom man derimot mislykkes med å få sine produkter sertifisert, og da følgelig ikke har godkjente produkter, så er det ikke så rart at man ikke vil publisere resultatene. I stedet viser det seg at noen av disse aktørenes strategi er å svartmale sine konkurrenter, samt de instituttene som faktisk kan og er sertifisert til å verifisere brannklassifiserte produkters egenskaper på en troverdig og

ANNONSE –

ningsvis ønsker vi å poengtere at det å få produkter sertifisert samt vedlikeholde alle sertifiseringer er kostbart, og vil følgelig medføre noe høyere priser på produktene.

Verdifulle lenker til mer informasjon.

Vi oppfordrer derfor dere alle til å respektere at produsenter som kontinuerlig ønsker å følge gjeldende regelverk og funksjonskrav ikke kan tilby de billigste produktene, og at kun økonomi aldri kan rettferdiggjøre bruk av produkter som mangler riktig funksjon eller dokumentasjon.

Brannbeskyttede trefasader Veileder og sjekkliste

n n.

et et jen,

at rtifiuk-

arer om .

uavhengig måte. «Dokumentasjonen» som aktører uten godkjente produkter har, tåler med andre ord ikke gransking, publisering og det offentliges lys. For å forsøke å gi noen råd i denne rådende forvirring, vil vi oppfordre alle entreprenører, byggherrer og brannkonsulenter til å kreve dokumentasjon, kritisk vurdere dokumentasjonen, samt være meget kritisk til aktører som ikke ønsker å dele sin dokumentasjon. Vår anbefaling vil være å avvise slike aktører. Avslut-

253

Forfatteren av denne artikkelen er Andreas Sveningsson, Bäckegårds List AB og Thomas Bengtsson, Woodsafe Timber Protection AB.

•

http://www.treteknisk.no

•

https://eur-lex.europa.eu/eli/ reg/2011/305/oj

•

https://ec.europa.eu/growth/ single-market/goods/building-blocks/notified-bodies_en

•

https://www.brandskyddattra. info/index.php/se/

•

http://brandskyddsforum.se

•

https://www.kemi.se/internationellt-samarbete

•

https://dibk.no

•

https://dibk.no/byggereglene/ byggteknisk-forskrift-tek17/

•

http://www.sp.se/sv/index/services/typgodkannande/ Sidor/default.aspx

•

https://www.standard.no

•

https://echa.europa.eu/regulations/reach/understanding-reach

•

https://www.sintef.no

254

– FASADE

N o 5 2019

TEKST LARS HOLM FOTO SINTEF/ISTOCKPHOTO

Glassrekkverk: Skremmende dårlig kvalitet Mindre enn halvparten av stolpene som ble testet av SINTEF oppfyller kravene i byggteknisk forskrift. Svakheter fører først og fremst til opplevd utrygghet. SINTEF håper at flere leverandører vil forbedrer sine produkter og dokumentere disse gjennom testing og SINTEF Teknisk Godkjenning.

SINTEF har vært involvert i flere saker med testing av glassrekkverk i Norge. SINTEF har utført mye laboratorieprøving, og også noe testing ute på norske bygg. Det har kommet flere tilbakemeldinger om at brukere har følt seg utrygge og har ønsket å få rekkverkene testet av en uavhengig aktør. SINTEF har testet 41 forskjellige stolper til glassrekkverk, og mindre enn halvparten besto testene. – Det er stolpene som først og fremst gir denne typen glassrekkverk styrke mot horisontallast, for eksempel når en person lener seg mot rekkverket, sier Jan Olav Hjermann, Forskningssjef i SINTEF. – Vi har testet stolper av treverk, rustfritt stål og aluminium, og færre enn halvparten besto testingen. Blant stolpene som ikke besto, har de fleste lavere styrke og / eller stivhet enn kravet i byggforskriftene slik de er tenkt montert. Flere typer stolper viser seg å få relativt store deformasjoner ved testing. – Glassrekkverk har på kort tid blitt svært populært. Når det kommer mange nye produkter ut i markedet samtidig, kan man oppleve at det er forskjell i kvaliteten. Samtidig er det viktig å si at det finnes mange gode glassrekkverk på markedet. Test og krav Testingen foregår med rigg i et laboratorium, der stolper utsettes for horisontal belastning og deretter måles eventuell deformasjon. Stolpen er den bærende konstruksjonen i et glassrekkverk, og dermed en svært viktig komponent for rekkverkets kvalitet.

– Dette handler om selve stolpen, ikke hvor godt den er fastskrudd i underlaget, sier Hjermann. – Et dårlig rekkverk kan aldri bli godt uansett hvor godt det festes. Vi regner det som en selvfølge at montasjeanvisningene følges. Det vi har testet nå er selve stolpene. De tekniske kravene fastslår at rekkverk som skal brukes i de fleste normale bygg skal dimensjoneres for å tåle laster på 1 kN/m. Kravet til deformasjon ved prøving med disse lastene er maks 50 mm, og under halvparten av de testede rekkverkene klarte å komme innenfor disse kravene. Sikkerhetsrisiko Noen glassrekkverk har ikke tålt vindpåkjenninger. I noen tilfeller ser årsaken ut til å ha vært selve glassrekkverket som ikke har vært godt nok, mens det i andre tilfeller ser ut til at årsaken har vært dårlig innfesting til underlaget. En har sett eksempler på at rekkverk har blåst ned på gatenivå, men heldigvis har dette ikke medført personskader slik vi kjenner saken. – Dårlig kvalitet på glassrekkverk kan i verste fall medføre risiko for liv og helse, og slike hendelser viser at det er viktig å velge glassrekkverk av god kvalitet, sier Hjermann. – Først og fremst er det opplevd utrygghet som er problemet. Glassrekkverk kan føles raklete, og det fører til følelse av utrygghet når folk eksempelvis lener seg mot det. Noen ganger gir rekkverk noe etter ved bevegelse, men da har produktet feil ved seg. >>

N o 5 2019

FASADE â&#x20AC;&#x201C;

255

Foto: iStockphoto

256

Godkjenning gir trygghet Sintef har laget retningslinjer for SINTEF Teknisk Godkjenning (TG) av glassrekkverk, der de tok tak i reglene og fastslo hva som er godt nok i henhold til disse. Ett glassrekkverk har hittil bestått testene. Data om hvordan de forskjellige rekkverkene gjorde det i testene er anonymisert. — Bare én leverandør har hittil valgt å dokumentere produktene ved TG, men flere leverandører har kontaktet oss og vurderer å gjennomføre testing for TG, sier Hjermann. — Når det er så stor

– FASADE

N o 5 2019

forskjell så er det ikke lett for en kjøper å vurdere hvilke glassrekkverk som overholder kravene. — For å unngå problemsaker er det også viktig at prosjekterende og innkjøpere i byggenæringen undersøker kvaliteten ved sine innkjøp. Ved kjøp av glassrekkverk bør man be forhandler eller produsent om å dokumentere at glassrekkverket oppfyller kravene i Norge. Man bør ikke kjøpe produkter som mangler dokumentasjon, seriøse produsenter har god dokumentasjon på sine glassrekkverk, avslutter Hjermann. /

– Dårlig kvalitet på glassrekkverk kan i verste fall medføre risiko for liv og helse ...

Jan Olav Hjermann

Jan Olav Hjermann. Foto: Sintef

NYHET! 100 % MALMET KJERNEVED SOM STANDARD Skaara Spesialvinduer introduserer 100 % malmet kjerneved i alle sine vinduer. Malmet kjerneved er impregnert fra naturens side og har betydelig lengre levetid enn yteved. Kvaliteten på trevirket sammen med vinduets konstruksjon har betydelig lengre levetid. Det gir god økonomi og miljøgevinst. Kontakt oss i dag for dokumentasjon og mer informasjon.

100 % malmet kjerneved

Yteved

Telefon: +47 952 45 179 • post@spesialvinduer.no • www.spesialvinduer.no

Besøk oss på STANDNR B03 - 16 I HALL B

258

– DIGITALE VERKTØY

N o 5 2019

TEKST OLE PETER GALAASEN ILLUSTRASJON CHECKD

Forenkler byggeprosjekter med digitale verktøy Moderne byggeplasser blir stadig mer komplekse og krevende med tanke på dokumentasjon. Takket være digitale verktøy kan nå dokumentasjon og oppfølging foregå på en mer effektiv måte.

– Jeg er født og oppvokst i byggebransjen og var daglig leder i Borg Bygg AS, en stor entreprenørbedrift i Fredrikstad fra 2006 til 2012. Med 40 ansatte og over 100 millioner i omsetning så jeg hvor vanskelig det var å håndtere alle oppgavene på byggeplassen i forhold til dokumentasjon og lovkrav. Bakgrunnen for etableringen av Checkd var derfor et ønske om at byggeprosjekter skulle bli enklere slik at entreprenøren kan spare tid uten at det går på bekostning av kvalitet, sier Tom-Erik von Krogh-Martinsen, daglig leder og grunnlegger av Checkd. Selskapet ble etablert i 2013 og har i dag ni ansatte på kontoret i Oslo.

– Jeg er også utdannet dataingeniør og har jobbet flere år i Ericsson med kvalitetssikring av mobile nettverk. Jeg jobbet med automatiske målesystemer og så hva som var mulig å gjøre med farger og symboler i forhold til logging av informasjon i kart. Når jeg gikk over til byggenæringen tok jeg med meg disse erfaringene og løsningene fra mobilbransjen, sier han. Gir bedre kommunikasjon Han forteller at tjenesten forenkler kommunikasjonen mellom de forskjellige aktørene. – All kommunikasjon foregår visuelt og det blir mye enklere å ha oversikt sammen-

lignet med SMS-meldinger eller gule lapper. Den store forskjellen er at vi kobler all kommunikasjonen inn i tegningene på bygget. Da slipper man å forklare hvor ting skal gjøres og det blir enklere å følge opp hva som blir gjort. Alt blir registrert i tjenesten med bilder og geografisk posisjon slik at håndverkeren enkelt kan finne veien. Dette er en felles løsning for kommunikasjon og navigasjon, sier han og tilføyer: – Nå begynner folk å se at digitalisering ikke bare er «nice to have», men et «must have». Jo fortere man begynner med slike verktøy, desto bedre blir det.

N o 5 2019

Langgodshåndtering med trucker fra:

259

Søker du trucker til et spesielt formål, kontakt oss!

C 4000 4-veistruck

Mange store prosjekter Han forteller om flere store prosjekter som har tatt i bruk tjenesten. – En av de største kundene våre er JM Norge som bruker løsningen i hundrevis av leiligheter i hele landet. De bruker tjenesten til kommunikasjon og dokumentasjon med underleverandører, sier han. – Tjenesten blir også brukt av Caverion på Nasjonalmuseet. De bruker tjenesten internt slik at elektrikere skal kunne gi tilbakemeldinger på områder hvor de ikke fikk utført arbeidene. Løsningen hjelper de ansatte med å ha oversikt på byggeplassen og sikrer mer effektiv gjennomføring. – Mange er opptatt av sjekklister fordi det er strenge krav til dette. Vi har derfor en modul i tjenesten som gjør at kunden enkelt kan bygge egne sjekklister. Vi ønsker at en sjekkliste ikke bare er et kryss på et skjema, men inneholder foto og annen dokumentasjon på riktig sted i tegningen, sier han. Utvikles videre Han peker på at markedet hele tiden er i utvikling og at selskapet utvikler ny funksjonalitet fortløpende. – Vi har et eget utviklingsteam her i Norge som mottar tilbakemeldinger fra kunder. Dette legger grunnlaget for videre utvikling av tjenesten og vi er hele tiden i dialog med kunder for å forbedre rutiner og metoder. Kunden vet hvordan de jobber og hvordan de vil ha det. Vår oppgave er å sørge for at tjenesten gjør jobben så enkel som mulig, sier han. /

CBE 2500 – 3000 kgs

Besøk oss på stand

D04-12

C 4000

HX35 diesel sidelaster

Materialhåndtering AS Olav Ingstadsvei 9, Postboks 106, N-1309 Rud Telefon: (47) 67 18 67 00 E-post: material@online.no • www.materialhandtering.no

Rett i Toppen

SIRIUS peisovn og Permeter Vent stålpipe = 1 system

Fordeler peisovn

Fordeler system

Virkningsgrad opptil 84 %

Schiedel startboks med

Enkel å betjene

justerbar rørlengde

Selvlukkende dør

Egne komponenter som gir

Glass på 3 sider

optimal tetting og isolering i

Miljøvennlig lakk

alle gjennomføringer

Gunstige avstandskrav

Tilluft fra Permeter Vent

Inspeksjonsluke

Med Rett i Toppen slipper

Vedrom i sokkel

man tilluftskanal bak ovnen

Tilpasset nye og tette boliger

Flere tilkoblingsmuligheter

DIN+ godkjent

Svært plasseringsvennlig

N o 5 2019

TAK –

TEKST REDAKSJONEN FOTO ICOPAL

Tak som utfører miljøarbeid Det nye produksjonsanlegget til Mester Grønn utvides med et nytt tilbygg. Et bygg som skal satse på miljø. Et tak med alle de viktige egenskapene for å kunne kalles miljøvennligtak. Mester Grønn blir grønnere.

261

262

Asker Entreprenør er entreprenør for prosjektet som blir en grønn kombinasjon av solenergi og tak som renser luften. Et bygg som skal tas i bruk ved nyttår. – Ettersom vi ønsker en helhetlig miljøprofil på tilbygget, passer et miljøvennlig tak her som hånd i hanske. Når taket i seg selv bidrar til mindre klimagassutlipp, ble Noxite et naturlig valg, sier Rune Skjennum, kalkulasjonsleder i Asker Entreprenør. Sol, regn og vind er alt som trengs for at den revolusjonerende takløsningen skal bidra til bedre miljø. Skadelige NOxpartikler, omdannes til ufarlig nitrat ved hjelp av solen, og som deretter vaskes vekk av regnet. Denne nyttige miljøjobben varer like effektivt i hele takets levetid. – Takbelegget er behandlet med teknologi som renser luften ved hjelp av sol, vind og regn. Teknologien sørger for at miljøskadelige NO-partikler blir nøytralisert til ufarlig nitrat, forklarer Andreas Fritzsønn, administrerende direktør i BMI. Over 85 prosent av de skadelige NOx-partiklene blir nøytralisert når UV-stråler fra solen treffer taket. De vaskes deretter bort av regn og snø. På denne måten kan Noxite-taket medvirke til å redusere sur nedbør og minimere forekomsten av helseproblemer forårsaket av NOx. Med miljø på agendaen Miljøfyrtårn-sertifiserte Mester Grønn har stort fokus på miljø i sin drift. Miljøvennlige løsninger praktiseres, både når det gjelder avfallshåndtering og transport, hvor kun fornybar biodisel benyttes. – Vi forsøker å opptre miljøvennlig i alt vi gjør, også hva gjelder investeringer i nye byggekonstruksjoner, sier Jon Tore Fuglevik, innkjøper og prosjektleder i Mester Grønn.

– TAK

Det to etasjes store bygget får totalt 2000 kvadratmeter med Noxite takbelegg. Til våren 2020 planlegges montering av solcellepaneler på takbelegget. – I første runde vil solenergien dekke omtrent 20 prosent av byggets energibehov, og overskuddet vil gå ut på strømnettet til det lokale e-verket. Deretter er målet å justere opp bruken av fornybar energi, ved å montere solceller også i byggets veggpaneler. Det at solceller enkelt kan installeres på Noxite takbelegg, har bidratt til at Mester Grønn kan gjøre taket enda grønnere. – Solenergi i kombinasjon med luftrensing blir så grønt vi kan få det. Et solid og robust tak som samtidig hjelper oss med å redusere vårt karbonfotavtrykk, er for oss en ypperlig løsning, sier Fuglevik. Tak som renser luften Omtrent 100 meter fra den trafikkerte E18 ligger det nye tilbygget til Mester Grønn. NOx-partikler kommer hovedsakelig fra forbrenning av drivstoff, som diesel, olje og gass. Takbelegget hjelper med å reduserer luftforurensingen og bidrar til en renere luft. Valg av miljøvennligtak utgjør derfor en stor forskjell. – Om ett kjøretøy kjører 2000 kilometer på denne E18-strekningen i løpet av et år, blir dette kjøretøyets klimagassutslipp nøytralisert ved hjelp av 50 kvadratmeter med Noxite. I løpet av ett år gjør taket, på 2000 kvadratmeter, dermed opp for i underkant av 100 000 kilometers kjøring av biler og tungtransport som går på diesel, forklarer Fritzsønn. Administrerende direktør i BMI, Andreas Fritzsønn, mener Mester Grønn og Asker Entreprenør har gjort gode valg. – At disse aktørene utøver et slikt miljøfokus, er virkelig flott. Med miljøutfordringene vi står ovenfor i dag, håper jeg at flere vil tenke i samme baner, avslutter Fritzsønn. /

N o 5 2019

SIERHA AS Sierha AS er din leverandør av verktøy og forbruksmateriell til byggenæringen. -15%

IMS PRO SPOT 3900 BULKFIKS 6 990,00

5 990,00

-15%

MILWAUKEE M18 FUEL™ BOR/SKRUTREKKER 4 612,00

-40%

MERRYLAND KAPPESKIVE 115x1,0 INOX. 5 PK.

84,00

3 990,00

SIP HG400 INVERTER PLASMA CUTTER 10 350,00

-40%

SCRUBS I BØTTE/HÅNDRENS

INSPEKSJONSLAMPE 500 LUMEN

275,00

499,00

-30%

10”SKIFTENØKKEL MED SKRALLEFUNKSJON 645,00

451,50

Kun kvalitetsmerker

-40%

EXTREM STARTBOOSTER 12VOLT 3100A 4 940,00

2 960,00

-25%

ETB 4355 QL 1PK. 190,00

5 990,00

EXTREM STARTBOOSTER 12VOLT 1400A 20995,00

1 790,00

NYHET

9HK MINIDUMPER MED 500KG LASTEKAPASITET

EXTREM TOOLS VERNEBRILLER M/STYRKE

25 900,00

149,00

143,00 Fri frakt på alle ordre over 1 000kr

Leverer til hele landet

Hengsrudveien 662 | 3176 Undrumsdal | Telefon: 99 72 69 01/46 50 02 70 | E-post: sierha@sierha.no

SIERHA AS

EMPOWERED BY I Multiconsult har vi i over 100 år muliggjort prosjekter av stor samfunnsmessig betydning. For oss handler jobben vår om å se muligheter der andre ser hindre. Vi skal sprenge grenser der andre fristes til å gå rundt. Dette har gjort oss til det ledende rådgiverog prosjekteringsselskapet vi er.

Les mer på multiconsult.no