Fremtidens Byggenæring 4 utgave 2017 by VALUE PUBLISHING

fremtidensbygg.no

D e t l e d e n d e f r i e m a g a s i n e t f o r byg g e n æ r i n g e n – U T G AV E 4 / 17

1.200.000 m

StoVentec er sannsynligvis Norges mest gjennomtenkte luftede fasadesystem. Det er i hvert fall Norges mest solgte med mer enn 1.200.000 kvadratmeter! StoVentec systemet er SINTEF-godkjent, og byr på en rekke fordeler i et byggeprosjekt. Alle delene i systemet er spesielt utviklet for å tåle alle de norske klimasonene, og har høy luftsirkulasjon og drenering av fukt. Selve fasadeplaten er unik, med basis i resirkulert glass som gir lav temperaturbevegelse, høy elastisitet, lav vekt og enkel montering. Dette betyr mindre arbeid, raskere bygging, bedre totaløkonomi, bedre HMS, mer fornøyde ansatte og ikke minst en fasade med en sunn og lang levetid som krever minimalt med vedlikehold. StoVentec er ett system, men gir utallige muligheter med puss i varierte strukturer og et stort fargespekter. Systemet kan også kombineres med andre typer overflatematerialer, slik som glass, naturstein, glassmosaikk, teglfliser og solceller. Pusset overflate gir fugefrie fasader, og StoVentec-platene kan tilpasses de aller fleste arkitektoniske former og utfordringer. Vi er glade for å kunne tilby systemet StoVentec som BIM-objekter. Vi bistår med profesjonell arkitekt- og konsulenthjelp hele veien fra idé til design. Besøk et StoDesign Center og finn inspirasjon til materialvalg, farger, effekter, teksturer og former. Du kan også se de tekniske detaljene på 1:1-modeller. Velkommen!

Sto

Omsorg for bygg.

sto.no

DIGIBYGG Fra digitale verktøy til digitale prosesser!

Med Digibyg g vil Statsbyg g øke farten mot en heldigital byg gefremtid Det handler om organisering av våre byggeprosjekter rundt en utvidet, digital modell i sanntid, der alle aktører har tilgang til alle endringer. Det handler også om sensorer, roboter og VR-briller – men like mye om å snu opp ned på en utdatert kultur i byggebransjen. Statsbygg skal bruke de beste digitale verktøyene på markedet for gjennomføring av nybygg og rehabiliteringsprosjekter.

Med Digibygg skal Statsbygg bygge billigere og raskere. I tillegg sparer vi miljøet for klimagassutslipp. Vi skal utvikle konsepter for mer eﬀektiv drift av eksisterende bygninger med avansert bruk av sensorer, big data, fjernstyring og roboter. - Dette er bare begynnelsen på en ny æra for informasjonsdeling og styring av bygninger og byggeprosesser, sier Digibygg-sjef Jan Myhre.

Det er områder i livet der man ikke går på akkord med

noe

Sikkerheten i et bygg verner om mennesker, materielle verdier og resultater av kloke tanker og iherdig innsats. Hva kan være viktigere? Bygninger med stor slitasje og høy trafikk er utfordringer vi møter hver eneste dag. Skoler, universiteter, sykehus og andre offentlige bygg skal både ha høy sikkerhet og være enkle i daglig bruk. Gjennom vårt landsdekkende nett av TrioVing Sikkerhetssenter tilbyr vi bistand og avlastning med alt som har med sikkerhet og adgangskontroll å gjøre. Kontakt ditt nærmeste TrioVing Sikkerhetssenter, så skreddersyr vi løsningen for ditt prosjekt.

Nummeret er 08877, eller les mer på nettsiden 08877.no

INNHOLD

11 Norsk Stålkonstruksjonspris 2017 til Groruddalen

23 – Potensielt kjempeproblem for utbyggere

Norsk Stålkonstruksjonspris 2017 gikk til to bruer som deler et tur- og sykkelveinett i Groruddalen.

Advokat Jøran Kallmyr mener politikerne må ta grep for å endre praksisen med at utbyggere må kjøpe tilbake arealer som er avgitt til veibygging for flere tiår siden, for å få byggetillatelse.

13 Lavenergiprogrammet videreføres i DiBK Etter 10 år leverer Lavenergiprogrammet stafettpinnen videre til Direktoratet for byggkvalitet (DiBK).

19 Ny standard skal gi enhetlige klimagassberegninger Det er et stort samfunnsmessig behov for å kartlegge og forbedre planleggingsprosessen for å få redusert BAE-næringens klimamessige fotavtrykk.

26 Kulturhuset i Skellefteå: Nordens høyeste trebygning Skellefteå kommune har meld seg på konkurransen om å gå i høyden med store konstruksjoner i tre.

BEDRIFTSPROFIL 33 Mindre misforståelser – gjensidig respekt Arctic Building & Construction satser stort på polsk arbeidskraft når de trapper opp sin satsing på det nordiske markedet.

TREKONFERANSE 38 Forum Holzbau Garmisch 2017

1700 deltakere fra hele verden deltok på verdens største møteplass for byggkonstruksjoner i tre.

MATERIALER 46 Ny rapport om ombruk av stål fra og til bygg: Ombruk av stål kan spare miljøet og skape arbeidsplasser.

55 Ny limtrebjelke med økte muligheter for byggenæringen Kjeldstad Trelast har lansert limtrebjelken ”K-Bjelke Plus”.

67 Den nye oljen

Plast og polymerer finner med stadig større selvfølgelighet sin naturlige plass i byggenæringen.

6 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 10

4.17 U T G AV E

72 PROFILEN

DIGITALISERING

72 Jan Tore Sanner: Respektabel minister.

97 Digitalisering og samhandling 114 tvikler instrument for å måle Virtual reality gir mange nye muligheter. avstand til grunnfjell

MILJØBYGG

102 Virtuell virkelighet

Rolf Haugen ville bore etter jordvarme, men fant det problematisk å beregne hvor mye løsmasse det er før man treffer fast berg.

105 Smarte digitale løsninger for Gol sambruksstasjon

LEAN

84 Miljøambisiøst høyskolebygg i Bergen Når det åpner i 2020 skal campus huse 9000 studenter og 900 ansatte.

UTDANNING 90 – Tre er et svært pedagogisk materiale Bygging med tre er noe av det første som møter arkitektstudentene ved NTNU.

Pointmedia tilbyr visualiseringsløsninger til ulike deler av bygg-, anlegg- og eiendomsbransjen.

Gol sambruksstasjon er et pilotprosjekt som viser hvordan ny teknologi kan gjøre det enklere og rimeligere å bygge.

110 Smartere bygg med kunstig intelligens Snart får du tilgang til regnekraft tilsvarende 400 000 virtuelle planleggere.

7 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 10

GEOTEKNISK

118 BIM på byggeplassen:

– Det fløt som en stille elv

EIENDOMSUTVIKLING OG FORVALTNING 123 Eiendomsseksjonen - innhold

LEDER

Et magasin fra VALUE PUBLISHING AS www.fremtidensbygg.no

REDAKTØR OG ADM. DIR. Reza Shojaei REDAKSJSONSSJEF Tuve Glad LAYOUT LOUD AND CLEAR AS JOURNALISTER Birgitte Sofie Henriksen Eirik Iveland Jørn Wad Knut Werner Lindeberg Alsén Thor Lynneberg WEBREDAKTØR Sarvnaz Shojaei ANNONSERING HENVENDELSE Medieinfo, se www.fremtidensbygg.no eller send e-post til annonser@fremtidensbygg.no SALGSAVDELING Ole-Vidar Jensen Cristian Fatah Jan Kenneth Bakke Flakstad FOTOGRAFER Erik Burås/Studio B13 Julia Naglestad/Studio B13 COVERFOTO Erik Burås/Studio B13 TRYKK Printall, Estland printall@printall.ee UTGIVER VALUE PUBLISHING AS Husebybakken 28 B 0379 Oslo post@valuepublishing.com

MATERIALER – BRUK, OMBRUK OG GJENBRUK ALL FYSISK BYGGING begynner med materialene. Og hva skal man velge, og til hvilket bruk? Det foregår for tiden et skifte i hvordan vi tenker på materialer og materialbruk. I tillegg til anvendelighet og økonomi, blir også bærekraft og klimavennlighet vurdert nøye, og om det kan inngå i en sirkulær byggenæring. Ombruk – der materialer blir brukt om igjen i den formen det har og gjenbruk – der materialer blir smeltet/omdannet til nye former for byggningselementer, er viktige faktorer som vil hjelpe byggenæringen med sitt bidrag for å nå klimamålene. Det er oppmuntrende fra et klimaperspektiv at materialprodusentene nå ser ut til å knives om å legge frem de mest bærekraftige løsningene. Tre seiler frem

som det mest miljøvennlige byggematerialet og har bedre miljøeffekt jo høyere man bygger, så høyhus i tre er skikkelig i vinden for tiden. Men, det er ikke alltid mulig eller hensiktsmessig å bygge alt i tre. Stålbransjen ser nå på muligheter med ombruk (side 46) og kanskje kan ”materialverstingen” plast vise seg å ha positiv miljøgevinst som byggemateriale? (side 67)

Redaksjonssjef Tuve Glad

NORSK

PRISBOK

Byggekostnad, LCC og

2017

karbonavtrykk

norskprisbok.no

jorn.romberg@norconsult.com 990 08 241

8 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 10

Informasjonssystemer

Helhetlig løsning for

kalkulasjon og prosjektstyring

Kalkyle. Innkjøp. BIM. Planlegging. Prosjektstyring.

Les mer på isy.no eller kontakt: stig.solem@norconsult.com Telefon: 454 04 650

Informasjonssystemer

www.blimester.com

kontakt@blimester.com Telefon: 22 12 02 05

Sørkedalsveien 9 Majorstuen 0369 OSLO

KLAR FOR MER ANSVAR OG STØRRE OPPGAVER? TA EN NY OG MODERNISERT

MESTERUTDANNING

FOR BYGGENÆRINGEN, FRA BLIMESTER.COM! •

• •

•

Mesterutdanning til fremtidige håndverksmestere i alle byggfagene over hele landet En skole med 9 landsomfattende bransjeforeninger i ryggen! Både på nett og med fysiske samlinger og webseminarer - basert på arbeid med realistiske prosjekter og case Moderne undervisnings- og veiledningsmåter for å tilby en fleksibel og relevant mesterutdanning i tråd med dagens og fremtidens byggepraksis: www.blimester.com BRANSJEFORENINGENE SOM STÅR BAK OSS:

STÅLKONSTRUKSJONSPRIS

NORSK STÅLKONSTRUKSJONSPRIS 2017 TIL GRORUDDALEN TEKST_KNUT WERNER LINDEBERG ALSÉN FOTO_ARE CARLSEN OG KNUT WERNER LINDEBERG ALSÉN

Norsk Stålkonstruksjonspris 2017 gikk til to bruer som deler et tur- og sykkelveinett i Groruddalen. Sammen er de to bruene eksempler på berømmelig bruk av stål heter det i juryuttalelsen.

BUMERANGBRUA. FOTO: ARE CARLSEN

11 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 10

STÅLKONSTRUKSJONSPRIS

BUMERANG BRU OG JUNGELBRU Byggherre: Oslo kommune Bymiljøetaten Arkitekt: SAAHA Rådgivende ingeniør: Degree of freedom Stålentreprenør: Implenia & Boss Industrier og Mek Verksted.

NORSK STÅLKONSTRUKSJONSPRIS Norsk Stålkonstruksjonspris ble første gang delt ut i 1991 og gikk til Stranden, Aker Brygge. Norsk Stålforbund og Norsk Forening for Stålkonstruksjoner står bak priskonkurransen som holdes hvert annet år. Det vinnende forslaget presenteres på Norsk Ståldag. Siste gang prisen ble delt ut var i 2015 og den gikk da til DNB Bygg A. Prisen deles ut til en stålkonstruksjon som har kvaliteter både hva angår estetikk, teknikk, miljø og økonomi. Konstruksjonen skal ha kvaliteter av en slik art at de lett kan verdsettes. Stålentreprenør må være medlem av Norsk Stålforbund og konstruksjonen skal være ferdigstilt i løpet av de siste tre år.

JUNGELBRUA. FOTO: ARE CARLSEN

12 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 10

STÅLKONSTRUKSJONSPRIS

GLADE PRISVINNERE: FV. KJETIL MYHRE (NORSK STÅLFORBUND), CHRISTIAN MAGNUSSEN, OLE CHRISTIAN ALMÅS (IMPLENIA) , ELIN VATNE (BOSS INDUSTRI OG MEK. VERKSTED), TRULS KORSÆTH, BIRGER AUNE (OSLO KOMMUNE) , MARIO RANDO (DEGREE OF FREEDOM) , THOR OLAV SOLBJØR (SAAHA ARKITEKTER) OG GAUTA MO (DEGREE OF FREEDOM). FOTO: KNUT WERNER LINDEBERG ALSÉN

Norsk Stålkonstruksjonspris er ment å oppmuntre til anvendelse av stål og gi opphav til nye idéer og inspirerende løsninger.

PRISEN gikk til arkitekt SAAHA, rådgivende ingeniør Degree of Freedom, byggherre Oslo Kommune Bymiljøetaten, og stålentreprenør Implenia/Boss Industrier og mek. Verksted. Norsk Stålkonstruksjonspris ble første gang delt ut i 1991, av Norsk Stålforbund og Norsk Forening for Stålkonstruksjoner, som står bak priskonkurransen som holdes hvert annet år. Prisen er delt ut 14 ganger. Tilsvarende stålkonstruksjonspriser finnes i de fleste europeiske land, og nasjonale vinnere deltar i en europeisk priskonkurranse. Prisen består av diplom som tildeles byggherre, arkitekt, rådgivende ingeniør og stålentreprenør. Norsk Stålkonstruksjonspris er ment å oppmuntre til anvendelse av stål og gi opphav til nye idéer og inspirerende løsninger. Prisen deles ut til en

stålkonstruksjon. Ordet konstruksjon kan forstås innenfor en vid ramme. Til årets pris har juryen valgt å premiere de to bruene Bumerang bru og Jungelbru. Dette er to svært forskjellige bruer, men de er deler av samme prosjekt, og de ligger noen hundre meter fra hverandre på samme gang- og sykkeltrasé. Prosjektet er den avsluttende delen av Groruddalsatsingen og delfinansiert av denne. Bruene ligger i svært forskjellige omgivelser, og utformingen av dem viser en prisverdig følsomhet for de ulike situasjonene og en evne til å gi relevante formsvar på oppgaven. Jungelbru spenner over et bekkefar i et tett og bratt skogområde som tidligere har vært nærmest utilgjengelig. Brokarene er skånsomt plasser i

13 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 10

terrenget og valget av hengebruprinsippet åpner opp for fantasien. Brua er utført i galvanisert og rustfritt stål, med spesialtegnede detaljer som løfter inntrykket av brua og gir den egenart. Bumerang bru, som spenner over Ytre Ringvei i en vakker kurve, er kraftigere i uttrykket. Med rekkverk i presist utformet rustregt stål skapes en elegant sekvens som går fra bred til slank, fra massiv til gjennomsiktig. Brokroppen, også den i rustregt stål, er tegnet som en asymmetrisk kassekonstruksjon med følelse for bruas linjeføring. Det røde stålet står i kontrast til den grønne vegetasjonen rundt. Sammen er de to bruene eksempler på berømmelig bruk av stål. De er resultat av lekenhet, sikker formingsevne og gjennomgående solid fagkunnskap fra unnfangelse til utførelse. /

NYHET! CAT S41

- Ledende på markedet innen robust design. - 5000 mAh batterikapasitet gjør at den kan brukes til å lade opp andre enheter og tilbehør med sin Battery Share-funksjon. - Vanntett ned til to meter i en time. - Fallsikker fra 1,8 meter.

CAT S60

CAT S41

CAT S31

CAT B30

MILJØ

LAVENERGIPROGRAMMET VIDEREFØRES I DIBK TEKST_EIRIK IVELAND FOTO_ERIK BURÅS/STUDIO B13

Etter 10 år leverer Lavenergiprogrammet stafettpinnen videre til Direktoratet for byggkvalitet (DiBK). Nå venter man på avklaring i Statsbudsjettet for videre planlegging.

CHRISTINE MOLLAND KARLSEN (T.H.) OG SOLVEIG IRGENS ER OPPTATT AV Å HEVE KOMPETANSEN I BYGGENÆRINGEN.

15 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 10

MILJØ

LAVENERGIPROGRAMMET ... sorterer under Kommunal- og moderniseringsdepartementet, og ble fra starten i 2007 administrativt lagt til Byggenæringens Landsforening (BNL).

– DET ER STOR vilje i direktoratet til å ta tak i dette. Programmet skal ikke ende i noen pappesker nede i kjelleren, sier Christine Molland Karlsen, avd. dir. virkemidler og utvikling i DiBK. KUNNSKAPSFORMIDLING Lavenergiprogrammet ble startet i 2007 som et samarbeid mellom staten og byggenæringen for å få fortgang på energieffektivisering og energiomlegging

16 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 10

i bygg. Programmet som blant annet har vært en pådriver for bygging av passivhus i Norge avvikles ved utgangen av året. – Vi har ikke jobbet direkte med prosjekter for energieffektivisering, det vi driver med er først og fremst spredning av kunnskap, sier Solveig Irgens, daglig leder i Lavenergiprogrammet. For å oppfylle Regjeringens mål for utslipp av klimagasser og energibruk, må Norge sørge for at

– Når videreføring av Lavenergiprogrammet er kommet på statsbudsjettet tyder det på at man har gjort noe riktig. SOLVEIG IRGENS

seg ut på arbeidsplassen dagen etter, forteller Irgens. Det ble lagt en ny strategi for formidlingsarbeidet i 2013, noe som bidro til en markant økning i treff på Lavenergiprogrammets hjemmeside. – Da jeg kom inn i 2012 var vi ikke på sosiale medier. Siden har det skjedd en stor utvikling av SoMe, og vi har blitt aktive brukere av facebook, sier hun.

både nye og eksisterende bygg blir mer energieffektive. Nye løsninger må implementeres, det vil kreve ny kompetanse. – Budskapet skal ikke bare ut. Det skal også inn – og så tas i bruk. Og selv om det er vanskelig å måle effekten av Lavenergiprogrammet tror jeg vi har bidratt til økt bevissthet om det å formidle kunnskap til folk som først og fremst lærer gjennom praktisk arbeid, sier Irgens.

ØKT OPPMERKSOMHET Lavenergiprogrammet har vært aktive for å nå ut; på knappe 2 år har de arrangert 162 fagtreff for i overkant av 6000 deltagere. De samarbeider godt med byggevarehandelen og bransjeorganisasjoner. – Vi møter proffkunder, aktører og private – og de setter pris på et faglig innhold. Vi er bevisste på at dette ikke skal være for komplekst, at det skal være noe konkret de kan ta med

17 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 10

NASJONALT KOMPETANSESENTER Energisparing er for alvor kommet på dagsorden for byggenæringen. Med nye regler så bransjen et behov for å økt kompetanse på flere områder. – At det ble plassert hos BNL var en praktisk løsning. Derfra kunne vi jobbe tett med aktører i bransjen. Når videreføring av Lavenergi-programmet er kommet på statsbudsjettet, tyder det uansett på at man har gjort noe riktig gjennom 10 år, sier Irgens. Gjennom et utvidet fagansvar for energi, miljø og byggeskikk skal DiBK fra 2018 jobbe mot å bli et nasjonalt kompetansesenter for energi og miljø i bygg. Karlsen mener derfor at det er en fordel at Lavenergiprogrammet blir lagt til direktoratet, og sier de kan bruke kompetansen i mange sammenhenger. – Lavenergiprogrammet og DiBK har jobbet tett det siste året. Etter at vi overtok arbeidsoppgaver fra Husbanken har DiBK blitt styrket på energi og miljø. Dette er et samarbeid som har vokst seg naturlig, sier hun. Lavenergiprogrammet er ikke det samme som det var for 10 år siden, og DiBK vil fortsette arbeidet med å heve kompetansen i byggenæringen. Selv om det ikke videreføres i samme form, vil direktoratet ta med seg både lærdom og metoder, kompetanse, og konkrete produkter fra Lavenergiprogrammet. – DiBK vil videreføre det som er bra. Lavenergiprogrammet skal ikke bli en satellitt i direktoratet, det skal integreres i vår øvrige virksomhet. Vi må tenke formidling og brukeropplevelser, sier Karlsen. /

Miljøfyrtårn gjør det enkelt og lønnsomt for deg å ta miljøansvar. • • • •

SOM MILJØFYRTÅRN FÅR DU: Godkjent miljødokumentasjon i anbudsprosesser Penger spart ved redusert energibruk og avfallsmengde Gode rutiner for HMS og lavere sykefravær Bedre miljøprestasjoner og lavere klimagassutslipp

– Som Miljøfyrtårn jobber vi mer effektivt og sparer penger. Sissel Strande, HMS-leder i GK Norge

– Før brukte vi mye tid på å fremskaffe ulik miljødokumentasjon. Nå har vi ett dokument som er anerkjent i alle anbudsrunder. Marius Salthaug, Prosjektleder i BRG

miljofyrtarn.no

post@miljofyrtarn.no

38 00 80 60

MILJØ

NS 3720 På oppdrag fra Standard Norge har en komité utarbeidet et forslag til en ny norsk standard for klimagassberegninger for bygninger, NS 3720. Standarden er nå ute på høring, høringsfristen er 23. desember. PROSJEKTLEDER JENS O. GRAN (T.V.) OG KOMITELEDER EIVIND SELVIG JOBBER FOR Å FÅ FERDIG EN NY STANDARD FOR KLIMAGASSBEREGNINGER.

NY STANDARD SKAL GI ENHETLIGE KLIMAGASSBEREGNINGER TEKST_EIRIK IVELAND

Det er et stort samfunnsmessig behov for å kartlegge og forbedre planleggingsprosessen for å få redusert BAE-næringens klimamessige fotavtrykk. Men klimagassberegninger for bygninger har lenge vært preget av en rekke internasjonale og lokale initiativ. Standard Norge har derfor sammen med bransjen utarbeidet et forslag til en ny standard. 19 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 10

TRINE DYRSTAD PETTERSEN MENER DET ER VIKTIG Å HA MED BÅDE LCA- OG BYGG-KOMPETANSE I KLIMAGASSBEREGNINGER.

20 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 10

MILJØ

FORSLAGET er utarbeidet av SN/K 356 Klimagassberegninger for bygninger – en bredt sammensatt komite med representanter fra myndigheter, næringsliv, FoU-institusjoner og frivillige organisasjoner. – Standarden skal si noe om metoden for beregninger. Den kommer til å bli ganske vid, det er mye man kan ta med, sier Eivind Selvig fra Civita som leder komiteen. Klimagassberegninger for bygninger har lenge vært preget av en rekke internasjonale og lokale initiativ. – Jeg er bekymret for tilfeldig bruk av miljødata, vi trenger en enhetlig beregningsmetode. Det er bra at standarden kommer nå, sier Trine Dyrstad Pettersen, teknisk sjef i Byggevareindustriens forening. MYE HJEMMESNEKRET Rammeverket er NS-EN 15643 og NS-EN 15978 Bærekraftige byggverk. Komiteen har tatt utgangspunkt i byggeprosessen og når det tas beslutninger om konseptvalg, prosjekteringsmetode og miljøtiltak. – Formålet med den nye standarden er å legge premisser for beregninger som grunnlag for beslutninger. En helhetlig, konsistent metode må sette krav til minimumsomfang og datakvalitet, sier Selvig. – Når vi tar med bygningselementer som en yttervegg ser vi på hele veggen under ett og ikke på enkeltelementene i veggen. Det er ikke så viktig hvilke komponenter mest og minst utslipp. Pettersen mener det brukes mye ulne data og tvilsomme metoder. – Kvaliteten på dataene er viktig, det er mye ulne og utdaterte data som brukes. Det holder ikke når man skal gjøre beregninger for et nytt prosjekt, sier Pettersen. – Sammenligninger må gjøres på samme nivå. Er det to ulike prosjekt må de samme tingene måles som grunnlag for beregningen, sier hun. TRENGER MER LIVSSYKLUS-FORSTÅELSE Standarden legger opp til livssyklusanalyser (LCA = Life Cycle Assessment). Man tar for seg levetid for bygget, materialer som brukes og utskiftninger som gjøres. Da må standarden ha med alle faser, fra

utvinning av råvarer og tilvirkning av produkter til bygging, drift og avhending. Pettersen mener det er viktig å ha med både LCA- og bygg-kompetanse i beregningene. – Byggevareprodusentene må levere grunnlagsdata, og da må de få retningslinjer hvordan produktene skal deklareres. Men de vet allikevel ikke hvordan enkeltprodukter vil bli brukt i et prosjekt. Dette bør komme med i standarden, sier hun. Lars Myhre, teknisk sjef i Boligprodusentenes Forening, frykter at den nye standarden blir for avgrenset. – Jeg synes ikke standarden bør innsnevres for mye. Konsulenttankegang om at bare alle er enig så er det bra, vil være uheldig i denne sammenhengen. – Jeg er skeptisk til måten standarden skal brukes på. LCA er et viktig verktøy, men det gjøres mange forutsetninger og antagelser, sier Myhre som selv har doktorgrad på emnet. – Man trenger en mer grunnleggende forståelse for livsløpsanalyse. Dette blir for mangelfullt og ikke egnet for operativt arbeid. Myhre mener allikevel at Standarden blir et nyttig verktøy for å få mer kunnskap. – Den blir kjempenyttig på vei mot en standard, og et viktig arbeidsdokument for de som skal forske på dette, sier han. ØNSKER FEEDBACK Jens O. Gran er Standard Norge sin prosjektleder. Han sier at komiteen ønsker tilbakemeldinger. – Vi vil ha tilbakemeldinger på brukervennlighet, innhold og beregningsmetodikk. Vi lager et skjema der man kan krysse av på hva vi skal/bør/kan ta med i beregningene, sier Gran. – Europeiske standarder utvikles, vi må følge med og oppdatere våre standarder på linje med dem, sier han. Standarden for klimagassberegninger vil nok blir revidert etter hvert, men flere peker på at det er viktig at den kan tas i bruk. – Vi tar sikte på at versjon 1 er klar sommeren 2018. Vi kommer nok med en veiledning før vi kommer med versjon 2, det er viktig for å få folk til å ta den i bruk, sier Gran. /

21 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 10

– Kvaliteten på dataene er viktig, det er mye ulne og utdaterte data som brukes. TRINE DYRSTAD PETTERSEN

– Formålet med den nye standarden er å legge premisser for beregninger som grunnlag for beslutninger. EIVIND SELVIG

BRANNSIKKERHET I BYGG STARTER MED KABLENE

VI DEKKER DITT BEHOV FOR TRYGGE KABELLØSNINGER! Våre produkter er CPR-godkjente i henhold til nye brannkrav, testet i Nexans’ egne brannlaboratorier og uavhengig tredjepart. Vi bistår med material- og miljøinformasjon ved behov. I over 100 år har Nexans Norway AS levert kabel til det norske markedet. Vi kjenner norsk byggeskikk, og med våre produkter kan du trygt bygge dine løsninger og prosjekter.

Les mer på våre nettsider: www.nexans.no

DET JURIDISKE HJØRNET

– POTENSIELT KJEMPEPROBLEM FOR UTBYGGERE TEKST_BIRGITTE HENRIKSEN

Advokat Jøran Kallmyr mener politikerne må ta grep for å endre praksisen med at utbyggere må kjøpe tilbake arealer som er avgitt til veibygging for flere tiår siden, for å få byggetillatelse. STADIG nye utbyggere i Oslo støter nå på problemer med adkomstrett i forbindelse med prosjekter på eiendommene sine. Offentlige veier er nemlig ikke alltid opparbeidet etter gjeldende reguleringsplan, og det er ofte kommunalt eide arealer mellom byggetomten og den offentlige veien. Nå krever Oslo kommune betalt for å tillate kjøring over dette arealet. – Loven sier at du må ha tinglyst veirett til offentlig vei, eller sikret på annen måte, eller være direkte tilkoblet offentlig vei for å få byggetillatelse. Plan- og bygningsetaten plikter å gi avslag på bygge- og delingssøknader dersom det ikke er sikret adkomst, sier advokat Jøran Kallmyr, partner i Advokatfirmaet Ræder AS. Utfordringen oppstår når det gjennom fortetting skal etableres en ny adkomst til tomten, for i mange tilfeller er det kommunal grunn mellom byggetomten og den offentlige veien. – Fra gammelt av ervervet kommunen eiendom fra private som bygget, for å kunne opparbeide vei. Men det er ikke alltid at veien ble opparbeidet slik reguleringsplanen sa. Før var det vanlig å regulere bredere enn dagens veier, f.eks. i tilfelle det skulle bygges en bred samlevei. Kommunen ervervet eller eksproprierte dette arealet fra eiendommene langs veien.

Veiene ble ofte smalere enn det reguleringsplanen i dag tilsier, eller veien ble bygget med noe avvikende trasé, og dermed blir kommunen sittende på arealer langs veiene, som ikke er veiareal men som i nyere planer har blitt regulert til bolig. Tidligere var det samferdselsetaten som disponerte dette arealet, men nå er det overdratt til Eiendoms- og byfornyelsesetaten (EBY). Dette har ikke skapt store problemer i de siste 30-40 årene, men nå krever kommunen betalt dersom det skal anlegges ny adkomst, slik mange utbyggere må gjøre når de skal dele opp tomter og bygge tettere. – Dersom det er avstand mellom eiendommen som skal bygges ut til offentlig vei og området mellom er regulert til bolig, mener nemlig EBY at utbygger må kjøpe denne eiendomsbiten. Dette blir som regel oppdaget når byggesøknaden ellers er klar for godkjennelse, slik at utbygger havner i tidsnød. EBY tilbyr da utbygger å kjøpe eiendommen, men først må den takseres og så videre, og tiden går. Utbygger risikerer dermed store forsinkelser. Kallmyr påpeker at adkomstrett gjennom alle tider har vært tema i byggesaker. – Det nye er at Oslo kommune tilsynelatende har lagt seg på en ny praksis. Kommunen vil nå ha betaling for å tillate adkomst over et område de selv ervervet fra de samme eiendommene til bruk som

23 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 10

kjørevei. Det er urimelig. Ofte har tomteeierne i tillegg selv betalt for opparbeidelsen av veien, og nå må de nok engang betale for å adkomstrett til den. EBY krever penger, og til dels mye penger for eiendomservervet. De legger vekt på at utbygger ikke får adkomstrett uten å erverve eiendommen, og krever ofte flere hundre tusen kroner. Utbygger må også da kjøpe hele parseller og ikke bare den delen de trenger for å sikre adkomst. Det er en ganske fastlåst situasjon, og det er mange som får innvilget byggesøknadene sine, før de har ervervet arealet, sier Kallmyr. Han mener at utbygger som regel vil få veirett, men at det er fornuftig å rydde problemstillingen unna så tidlig som mulig. – Dersom utbygger er i tvil; avklar tvilen og eventuelt start forhandlingen med EBY tidlig. EBY bruker som regel rundt 4-6 uker for å avklare om utbygger får erverve eiendommen. I flere saker ser vi at det ikke er grunnlag for å kreve at utbygger skal erverve eiendommen. Veiloven har nemlig definisjoner av hva som er offentlig veiareal, og dersom EBYs eiendomsbit er innenfor det veiloven definerer som veiarealet, vil byggetomten være direkte koblet til offentlig vei, og dermed er vilkåret i loven oppfylt. Man kan be PBE om å gjøre en prejudisiell vurdering om hvorvidt det foreligger sikret adkomst.

DET JURIDISKE HJØRNET

JØRAN KALLMYR. FOTO: ADVOKATFIRMAET RÆDER AS

– Utbygger må huske på at eiendommer har lang historikk, og det er ikke nødvendigvis slik at det som står oppført som servitutter og rettigheter i grunnboken hos Kartverket viser hele bildet. JØRAN KALLMYR

– Da kan man tidlig i prosessen få avklart om man må erverve arealet eller ikke. Det er bare å gjøre den øvelsen så tidlig som mulig, så slipper man å komme i den situasjonen der alt er klart, for deretter å få utsatt byggetillatelsen eller i verste fall få avslag på grunn av manglende adkomst. Og det kan ta lang tid. For EBY er dette ofte fillesaker, det kan være snakk om 4–8 kvadratmeter, men for utbygger er jo det et kjempeproblem fordi man ikke får byggesøknaden godkjent. Selv om det er et lite erverv, og ikke snakk om de store summene, er det forsinkelsen som er det store problemet. Det er også viktig å sette seg inn i historien til eiendommen. – Utbygger må huske på at eiendommer har lang historikk, og det er ikke nødvendigvis slik at det som står oppført som servitutter og rettigheter i grunnboken hos Kartverket viser hele bildet. Vi har både kunne påvise veirett og avvise veirett gjennom

å undersøke forhold fra eldre tid. Blant annet fikk en tomt på Nordstrand sikret adkomst fordi vi fant delingsdokumenter fra 1860-tallet hos riksarkivet, som tilsa at eiendommen hadde adkomstrett. Kallmyr sier EBY gjør som politikerne har bestemt. De skal forvalte eiendommen profesjonelt og hente ut mest mulig ressurser. Derimot må politikerne stanse dette som er en klart urimelig praksis. – Det er kun de som kan rydde opp i dette. Politikerne må gi klare instrukser til EBY om at areal ervervet til veiformål, ikke skal måtte erverves på nytt for å sikre adkomst til veien. Han har selv har bakgrunn som politiker for Frp og har blant annet sittet som leder av byutviklingskomiteen og vært byråd for miljø og samferdsel i Oslo kommune. Han har også vært statssekretær i justisdepartementet. Kallmyr har imidlertid ikke kjennskap til denne problematikken fra den gangen han jobbet i Oslo-politikken.

24 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 10

– I min tid som politiker i Oslo, har jeg ikke hørt om en slik praksis. Det er først nå i senere tid at dette har dukket opp. Han sier de har støtt på problematikken mange ganger, og frykter at praksisen skal spre seg. – Vi har hatt flere saker i Oslo selv, og via våre kontakter har vi også hørt om andre som har blitt utsatt for denne nye praksisen fra Oslo kommune. Vi har også opplevd dette i andre kommuner, men i en litt annen form. Men når Oslo kommune har begynt med dette, tar det ikke lang tid før andre kommuner kopierer. EBY er slik sett en trendsetter for andre kommuner, det ser vi på utbyggingsavtaler også. Når det gjelder adkomst over andres private eiendom, er dette en kjent problemstilling i alle kommuner. De problemstillingene må løses etter veiloven dersom det ikke kan bevises at det her er tinglyst veirett, avtalt eller hevdet rett. I disse sakene må veiretten avklares før man søker om byggetillatelse. /

VI TILBYR LADESTASJON TIL DIN ELBIL På arbeidsplassen og hjemme

Les mer på Bravida.no

Ferdig montert fra 15 000,- ink. mva.

Sett opp hus og hytter med egen tilhengerkran

www.4rent.no

e i e l t u g o g l a S Kongsvingervegen 6, 2040 KLØFTA

tlf 939 50 100 www.klaas.no

TREARKITEKTUR

KULTURHUSET I SKELLEFTEÅ:

NORDENS HØYESTE TREBYGNING TEKST/FOTO_KNUT WERNER LINDEBERG ALSÉN

Skellefteå kommune har meld seg på konkurransen om å gå i høyden med store konstruksjoner i tre. Det svenske arkitektselskapet White Arkitekter vant oppdraget med å designe Skellefteås nye kulturhus, som blir på 19 etasjer.

ROBERT SCHMITZ OG OSKAR NORELIUS I WHITE ARKITEKTER

– SKELLEFTEÅ Kulturhus og Hotell ligger midt i Skellefteå og preger bildet av byen og vil bli et landemerke for både innbyggere og besøkende. Det vil bli Skellefteås identitet, sier arkitektene Robert Schmitz og Oskar Norelius i White Arkitekter, som begge har ansvaret for prosjekteringen av bygget. White Arkitekter vant oppdraget med kulturhuset med forslaget ”Side vid Side”, som er en 19-etasjers trestruktur, som skal inneholde konsertsal, museum, kunstgalleri, bibliotek og et firestjerners hotell. Den nye bygningen vil bli blant Nordens høyeste bygninger i tre når den står ferdig i 2020. Bygget tar utgangspunkt i regionens mange hundre års rike bruk av tre til bygg og den lokale skogog treindustrien, som er blant den største i Sverige. – Det har også vært et mål at den lokale treindustrien skal få et utstillingsvindu for svensk tre, sier Schmitz og Norelius. Den 24.940 kvadratmeter store bygningen skal settes opp med en limtrekonstruksjon, forsterket med stålstenger og med en innelukket glasskappe. Glasset et laget for at byggesystemet skal kunne ses utenfra. Det samme med aktivitetene i bygget. Fasadene skal kles med vanlige treplater og gullfarget aluminium. Schmitz og Norelius forteller at tre er benyttet for å forsteke Skellefteås identitet som treby og gi et 26 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 10

menneskelig og levende materiale midt i byen. Rommene er designet for maksimal fleksibilitet, med uttrekkbare vegger som skal skape nye rom og betjene en rekke funksjoner. – Vi ønsker å engasjere det bredere publikum, ikke bare kunstelskere. Derfor skal bygningens gjennomsiktighet gi forbipasserende muligheten til å oppleve hva som skjer bak scenen, sier Schmitz. Høyden til det nye kulturhuset vil gi utsikt over kommunens skogkledde landskap, og skal toppes med et grønt tak som gir termisk isolasjon, lydisolasjon, biologisk mangfold og regnvannabsorpsjon. – Det er en ambisjon at bylivet trekkes inn i bygget som representerer en åpen stue med flere innganger, som skal forbinde fremtidige sykkelog fotgjengerruter, noe som gir Skellefteå beboere et kulturelt knutepunkt som er lett tilgjengelig, sier Norelius. At kulturen i fremtiden skal være del av utviklingen av Skellefteå, var viktig da kommunen annonserte konkurranse om et nytt kulturhus. Og responsen var stor. Kommunens storstue skal stå ferdig i 2020, og bli et nytt hjem for kunst, teater og litteratur i byen. Det skal huse Västerbottens teater, Skellefteå kunsthall, bybiblioteket og MAN – Museum Anna Nordlander. I tillegg er bygningen et helt nytt hotell.

SKELLEFTEÅ KULTURHUS OG HOTELL VIL BLI SKELLEFTEÅS IDENTITET. ILLUSTRASJON: WHITE ARKITEKTER

27 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 10

TREARKITEKTUR

SKELLEFTEÅS IDENTITET SOM TREBY OG GI ET MENNESKELIG OG LEVENDE MATERIALE MIDT I BYEN. ILLUSTRASJON: WHITE ARKITEKTER

28 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 10

FAKTA Byggherre: Skellefteå kommune Arkitekt: White Architects Ferdigstilt: 2020 Areal: 5500 m2 Kostnad: Om lag 100M Euro

29 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 10

TREARKITEKTUR

– Bygningen vender mot byen for å generere flyt på gatene i stedet for å skape et lukket galleri. Det skal etableres en attraktiv tur- og sykkelgate som forbinder Skellefteås ulike sentrumsområder og elva. Kulturhuset skal også ha liten satellitt i form av en flytende scene, sier Norelius Kommunearkitekten Harriet Wistemar i Skellefteå kommune, som var et av jurymedlemmene i

konkurransen, er fornøyd med resultatet. Hun har uttalt at det ble sendt inn ekstremt mange gode forslag, men til slutt var det ”Side ved side” som best tilfredsstilte de krav og ønsker kommunen vill ha. White arkitekter er Europas tredje største arkitektfirma med over 800 ansatte på 14 kontorer i Sverige, Danmark, Norge og England, i Norge har de reist bygg i Bjørvika og Oslo Plaza. /

AMBISJONEN MED BYGGET ER AT BYLIVET TREKKES INN I BYGGET SOM REPRESENTERER EN ÅPEN STUE MED FLERE INNGANGER. ILLUSTRASJON: WHITE ARKITEKTER

30 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 10

Det finnes mange gode grunner til å velge Hunton Trefiberisolasjon. Den beste er at folk anbefaler den.

Anbefalt av de riktige menneskene. Av de riktige grunnene. Vi stoler på folk med erfaring. På anbefaltav.no kan du lese om tømreren, arkitekten, byggkonsulenten, lydteknikeren og familien Ødegård Olsens erfaring med trefiberisolasjon. Isolasjonsplatene er for øvrig de eneste i Norge som har teknisk godkjenning fra SINTEF Byggforsk. Møt alle våre ambassadører og les mer om trefiberisolasjon på anbefaltav.no

Opplev Island

• ledermøte • styremøte • firmatur • teambuilding mm.

Styrk samholdet i gruppen og kombiner arbeid med en uforglemmelig felles opplevelse på Island. Vi skreddersyr reiser for grupper til Island, send oss deres ønsker og vi lager et forslag.

Island ...med hjerte for Island! spesialisten

www.islandspesialisten.no E-post: reise@islandspesialisten.no Tlf.: 69 01 78 80

Totalentreprenøren Bygg for generasjoner siden 1905

Pågående prosjekt: Tertnes Videregående skole, totalentreprise rehabilitering og nybygg.

Damsgårdsveien 145, 5160 Laksevåg – www.stoltz.no

BEDRIFTSPROFIL

MINDRE MISFORSTÅELSER – GJENSIDIG RESPEKT TEKST_BIRGITTE HENRIKSEN FOTO_ERIK BURÅS/STUDIO B13

Arctic Building & Construction satser stort på polsk arbeidskraft når de trapper opp sin satsing på det nordiske markedet. – Vi er veldig bevisst på vårt arbeidsgiveransvar, sier administrerende direktør Ragnar Reitan. ARCTIC BUILDING & Construction har ambisjoner om vekst både i Norge og på Island, og planlegger også etablering i Sverige. Hovedadministrasjonen sitter i Polen. Selskapet har sitt utgangspunkt i Reinertsen i Polen, som Kaare Nordbø overtok i 2015, før Reinertsen gikk konkurs. – Logoen er på en måte en historiebærer, hvor vi har beholdt buen fra Reinertsen-logoen, forklarer administrerende direktør Ragnar Reitan, som vil lede driften i Norge for fullt fra første januar. TETT PÅ Reitan gikk inn på eiersiden i sommer, og han og Nordbø eier 50 prosent hver. Sammen planlegger de nå videreutviklingen av selskapet og etablering av datterselskaper. Arctic Building & Construction tar oppdrag på både bygg- og anleggsmarkedet, og tar på seg av alt fra prosjektering og leveranser til utførelsen på byggeplass. De leverer og utfører blant annet stål-, betong- og tømrerarbeid, og har leveranser av veggelementer og prefabrikkerte baderom. Virksomheten i Norge vil primært rettes mot utførelse basert på kontraktsstandardene NS 8415 og NS 8417. – Vi vil være en komplett underentreprenør med unntak av de rene tekniske fagene, sier Reitan. Visjonen er å bli den største komplette underentreprenøren i Norden. – Det er mye konflikter i bygg- og anleggsbransjen. Vi er fokusert på å unngå konflikter ved å være tett på kunden og er veldig samarbeids- og løsningsorientert. Vi ønsker å finne gode løsninger som er kostnadseffektive for begge parter. Både intern administrasjon, rekruttering og større innkjøp skjer i Polen. Ledelsen av prosjektene og dialogen med kundene skjer selvsagt på de ulike byggeplassene og med ledere som snakker skandinavisk.

33 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 10

BEDRIFTSPROFIL

– Utenlandsk arbeidskraft er for noen blitt litt negativt ladet, og det er viktig å presisere at vi tar avstand fra sosial dumping og har et ryddig og godt arbeidsmiljø for alle ansatte. RAGNAR REITAN

– Vi bruker mye tid på å identifisere de riktige folkene som er i stand til å gjøre en god jobb i de landene de skal utføres, sier han. FAST ANSATTE Mens selskapet bruker noe innleie innen administrasjon, er de aller fleste polske arbeiderne fast ansatt. I dag har de ca 40 ansatte som jobber i Norge og mer enn 100 på Island. I Polen har de passert ti ansatte innen administrasjon, tilrettelegging, rekruttering og innkjøp. – Vi er veldig bevisst på vårt arbeidsgiveransvar og skiller oss fra en del av de useriøse aktørene som ser på arbeiderne som en vare og ikke en god kollega. Han mener det er mange fordeler med å ha polske arbeidere i den faste arbeidsstokken. – De kjenner godt til norske forhold og vi har mulighet til å flytte folk ikke bare innad mellom prosjekter men også fra land til land. Dermed blir det lettere å unngå oppsigelser dersom oppdragsmengden går ned i et av landene. – Da har vi mulighet til å flytte folk over til prosjekter på Island eller omvendt. Det er positivt for de ansatte samtidig som vi klarer å holde stabilitet i selskapet. I løpet av de siste femten årene er det mange polakker som har fått et godt fotfeste i Norge. – Det er mange som har satt seg inn i norsk kultur, norske bygg- og anleggsregler og hvordan det er å jobbe her. Det er lettere å finne dyktige folk som man unngår problemer med. Der som ellers er det viktig å rekruttere riktige personer, og det er uansett alltid gode og dårlige representanter for de ulike fagene. Vi jobber mye med gjennomgang av søknader, cv’er, referansesjekk og så videre for å rekruttere de beste. Vår erfaring er at de har veldig høy arbeidsmoral og er

34 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 10

lojale. Fra gammelt av har de nok veldig respekt for arbeidsgiver og de som setter krav til dem. Det var en litt mer fryktpreget ledelse i Polen før, men det er ikke sånn vi ønsker å ha det. ENTUSIASME Selskapets verdier er oppsummert i ordet «SPREK» der S’en står for «samfunnsansvarlig». – Utenlandsk arbeidskraft er for noen litt negativt ladet, og det er viktig å presisere at vi tar avstand fra sosial dumping og har et ryddig og godt arbeidsmiljø for alle ansatte. De skal bli tatt godt vare på, og vi har en nullvisjon for uønskede hendelser. P’en og R’en står for «profesjonell og redelig», og E for «entusiastisk». – Det går litt mer på bedriftskulturen som vi ønsker å etablere som væremåte. Både Kaare og jeg er veldig entusiastiske som personer og fulle av iver, interesse og positivt engasjement. Det ønsker vi at skal bli reflektert i hele bedriftskulturen, med et positivt forhold til kunder, ansatte og samarbeidspartnere generelt, sier Reitan. K’en står for «Kundetilfredshet». – Den skal oppnås ved en gjennomgående bedriftskultur iht grunnverdiene. Uten fornøyde kunder vil vi ikke kunne ha en bærekraftig virksomhet over tid. Vi ønsker derfor utelukkende å ha ansatte og underleverandører som kan identifisere seg med våre grunnverdier og som løpende bidrar til god kundetilfredshet. TØFF UTFORDRING En av utfordringene med utenlandsk arbeidskraft er språket. Der har han selv valgt å ta grep: – Jeg skal til Warzawa nå i to uker for å ta kurs i polsk. Det er en tøff utfordring, for det er ikke

XXXXXX X

ADMINISTRERENDE DIREKTØR RAGNAR REITAN I ARCTIC BUILDING & CONSTRUCTION MENER DET ER FLERE GODE GRUNNER TIL Å LÆRE SEG POLSK.

35 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 10

BEDRIFTSPROFIL

– Jeg tror det bryter ned litt barrierer mellom kulturer. Og det blir lettere å unngå misforståelser og få gjensidig respekt. RAGNAR REITAN

det letteste språket. Det er nesten ingen ord som ligner på norsk. Men slik jeg tenker i forhold til bedriften, er dette en måte å komme nærmere våre ansatte på. Det er viktig å ha både respekt og tillit blant de ansatte, og jeg må rett og slett bare lære meg polsk. Da spiller jeg på en måte litt på mine polske kollegaers banehalvdel. Rent bortsett fra Kaare Nordbø som har bodd i Polen i en årrekke, kjenner han ikke til så mange nordmenn i bransjen som har gått inn for å lære seg polsk. – Det burde kanskje ha vært flere. Jeg tror det bryter ned litt barrierer mellom kulturer. Og det blir lettere å unngå misforståelser og få gjensidig respekt. Generelt mener han det har blitt bedre kår for utenlandske arbeidere i Norge. – Vi har fått Allmenngjøringsloven som har rensket bort en god del av de verste aktørene. Men så dukker det opp nye. Og det er mange kreative måter å prøve

å lure seg unna på. Myndighetene har sine regler og krav, men de har en utfordrende jobb med å følge det opp. De som klarer å lure seg unna tjener penger på det og konkurrerer ut seriøse firmaer. Derfor er det utrolig viktig at myndighetene tar ordentlig tak slik at firmaene følger reglene. Jeg ser veldig positivt på at det blir fulgt opp. HMS-DRILLING For å gjøre de polske arbeiderne godt forberedt på arbeidslivet i Norge, samarbeider de med Asbjørn Sivertsen i Nordic Safety, som gjennomfører 40 timers grunnopplæring med de ansatte før de kommer til Norge. – Nordic Safety AS leverer dokumentert og sertifisert sikkerhetsopplæring i forhold til Norske krav og EU-direktiv i forhold til sikre arbeidsplasser for alle. Innenfor bygg- og anlegg er hovedfokuset arbeid i høyden, men også andre opplæringskrav dekkes på

36 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 10

Norsk/Engelsk/Polsk, i tillegg oversetter vi mye av materiell og eksamener til deltaker´s eget språk for å sikre bedre forståelse, forteller Sivertsen. Selskapet har også eget agentur på fallsikringsog redningsutstyr fra Kratos Safety og årskontroll for de fleste produsenter av fallsikringsutstyr. Fra 2018 utvider vi med sakkyndig kontroll for løfteutstyr og løfteredskaper. – For Kaare Norbø i Artic Building & Construction har vi siden 2011 levert kombinert sikkerhetsopplæring i Polen. I denne leveransen er hovedfokus å skape gode holdninger til sikker jobbutførelse og gi kjennskap til forventninger fra bedrift, kunde og myndigheter. Kurskombinasjonen er sammensatt av varme arbeider, fallsikring, bruk av personløfter A og B, bruk av risikofylt håndverktøy (elektrisk, forbrenningsmotorutstyr, pneumatisk og vibrerende), førstehjelp, anhuker og SJA/SHA, sier Sivertsen. /

LEDVANCE.NO

De nye LEDVANCE-armaturene Definert standard for å føre lyset videre sammen med deg og for deg.

Light is personal Definert standard De nye LEDVANCE® LED-armaturene

TREKONFERANSE

FORUM HOLZBAU GARMISCH 2017

REKORDOPPMØTE PÅ VERDENS STØRSTE KONFERANSE FOR BYGGEKUNST I TRE TEKST/FOTO_KNUT WERNER LINDEBERG ALSÉN

1700 deltakere fra hele verden deltok på verdens største møteplass for byggkonstruksjoner i tre, Forum Holzbau Garmisch. Flere norske bedrifter deltok for å oppdatere seg på de nyeste trendene innen internasjonal byggekunst i tre. – FORUM Holzbau Garmisch er en viktig møteplass for alle som ønsker å holde seg oppdatert på hva som skjer innen internasjonal treindustri og trearkitektur, sier administrerende direktør Rune Abrahamsen i Moelven Limtre. Han var invitert til konferansen for å snakke om Mjøstårnet i Brumunddal, som eies av eiendomsinvestoren Arthur Buchardt.

– Vi har aldri hatt så mange deltakere som i år. Dette reflekterer hva som skjer i det internasjonale markedet. I mange av de store byene på ulike kontinent, er det reist store prosjekter i tre, som har økt oppmerksomheten på materialet, sier professor Heinrich Köster som er styreleder av Forum Holzbau Garmisch.

HER ER ALLE Norske Dynea var den eneste norske bedriften som hadde utstilling under Forum Holzbau Garmisch. – Jeg har vært her 18 år på rad. Mange med meg mener at denne konferansen er det beste stedet i verden for å synliggjøre selskapet og produkter, for beslutningstakere som er involvert i bygging av hus i tre. Her er alle. Og det nye er at mange fra Asia deltar, sier Martin Emmert som er Dyneas tyske representant. Formålet til Forum Holzbau Garmisch, gjennom den internasjonal konferansen for trekonstruksjoner, er å synligjøre trender overfor arkitekter, ingeniører og leverandørindustrien.

INTERNASJONAL KONFERANSEN FOR TREKONSTRUKSJONER Årets konferanse hadde et omfattende program med 90 ulike fagpresentasjoner og bygg fra hele verden. Det var påmeldt 120 produsenter og leverandører fra europeisk treindustri, med produkter, innovasjoner og trender. Det var satt av flere sesjon der man gjennomgikk nye trearkitektur-prosjekter fra ulike deler av verden. Under årets konferanse deltok drøyt 1700 deltaker fra hele verden, som ønsket å oppdatere seg om de siste trendene innen trearkitektur og treindustri, utveksle erfaringer og bygge nettverk. Konferansen er

38 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 10

verdens største i sitt slag og arrangeres hver år i Garmisch-Partenkirchen, i Tyskland. Årets konferanse er den 23. i rekken og måtte avvise 50 personer som ville delta. Kapasiteten var sprengt. STJERNEARKITEKTEN MICHAEL GREEN Det store trekkplasteret var stjernearkitekten Michael Green fra Canada, som var del av en gjesteseksjon. Green har blitt verdenskjent for budskapet om hvordan byggenæringen kan lykkes med å bygge flere boliger samtidig som man reduserer klimatrusselen. Han mener at for å lykkes må verden slutte å bygge i stål og betong. Det må bygges i tre. Green er en ettertraktet foredragsholder verden over, og han forteller at det meste av tiden hans går til å få folk til å forstå hva som er mulig med tre. Michael Green, som er grunnlegger av Michael Green Architecture (MGA), var spesielt invitert til Forum Holzbau, for å inspirere deltakerne med en gjennomgang av hans reise fra han promoterte muligheter med bygging av høyhus i tre,

GEIR EGIL PAULSEN SAMMEN MED ARKITEKT MARCEL HERZOG FRA PRODUSENTEN TS3

39 FREMTIDENS BYGGENÃ&#x2020;RING - 10

INTERNASJONALE FORUM HOLZBAU GARMISCH 2017 Foreningens mål er å fremme bruken av tre i byggenæringen. Forum Holzbau retter seg mot arkitekter, ingeniører og leverandørindustrien for å gi deltakerne innsikt i det nye som rører seg innen trearkitektur, byggeteknikk i tre og nye produkter og innovasjoner. Overskuddet til foreningen går til å støtte forskning, utviklingsprosjekter og studenter. Forum Holzbau er også en felles plattform for ulike Europeiske og transatlantiske universiteter. Forum Holzbau Garmisch er den 23. i rekken. Wood Building Nordic er del av den Internasjonale Forum Holzbauorganisasjonen. Denne konferansen ble arrangert i Trondheim i september i år.

LA SEINE MUSICALE. FOTO: DIDIER BOY DE LA TOUR

– For ti år siden mente folk at jeg var gal da jeg snakket om å bygge høye trehus. MICHAEL GREEN

til at dette har blitt en global bevegelse der landene konkurrerer i å bygge høyt i tre. Green ble navngjeten for sin positive tro på konseptvurderinger av høyhusprosjekt opp til 30 etasjer. Green hevdet lenge at en skyskraper bygget i konstruksjoner av tre var fullt mulig. Under foredraget viste han hvordan Empire State Building ville blitt hvis skyskraperen hadde blitt konstruert i tre. – For ti år siden mente folk at jeg var gal da jeg snakket om å bygge høye trehus. I dag finnes det teknologi som gjør det mulig, og nå skal det bygges høyere enn 30 etasjer, sier Michael Green. Greens ambisjon er å drive langsiktige bærekraftig prosjekter, og han ønsker med sin arkitektur å fortelle

40 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 10

meningsfulle historier – både for de som skal jobbe og bo i bygget, og naboene til det. Tenkningen hans fikk sitt store gjennombrudd da MGA fikk ansvaret for utvidelsen av rådhuset i Vancouver. Siden har byggeprosjektene hans avløst hverandre. Greens siste ferdige bygg, er et syv etasjes høyt og 20.000 kvadratmeter kontorbygg i Minneapolis, USA, kalt T3. Dette er den hittil høyeste moderne trebygningen bygget i USA. Et bygg Green ikke synes er så stort. Nå er kontoret i gang med et kulturbygg i tre i Sverige. Stjernearkitekten er kritisk til mange arkitekter som har internasjonal stjernestatus. – Jeg er skuffet over at mange av de arkitektene

TREKONFERANSE

NORSK DELTAKELSE PÅ KONFERANSEN: FV.TOM JOHNSTAD (NTNU), RUNE ABRAHAMSEN,EMMA ØSTERBØ , ENGEBRET DÆHLIN (MOELVEN) OG JAN STEINAR EGENES (NTNU)

– Det er imponerende å se hvor langt man har kommet i Europa med større bygg i tre, og inspirerende å treffe andre arkitekter ... GEIR EGIL PAULSEN

som har oppnådd status som såkalte stjerner, ikke benytter denne posisjon til å fremme interessene til kundene sine, men egne egoistiske, drømmer og ønsker. I stedet burde de utvikle arkitektur som setter folket og naturen i sentrum. Green sier at han ikke lengre ønsker å bygge i annet enn tre. Michael Green har skrevet boken ”Tall Wood Buildings, der han utbroderer tenkningen sin om økonomiske og økologisk bærekraftige alternativer til stål og betong. Ved bruk av detaljer, eksempler og tekniske løsninger, viser han i boken at tre er den første seriøse utfordreren til stål og betong i dette århundre, med potensial til å fundamentalt endre byggenæringen. Bokutgivelsen førte til at han fikk

oppdraget med å bygge Wood Innovation and Design Center ved University of Northern British Columbia i Prince George. Seks av etasjene i bygningen skal være en synliggjøring av nye byggemetoder, basert på forskjellige løsninger for å koble sammen ulike bygningskonstruksjoner i tre. SVÆRT SPENNENDE Geir Egil Paulsen som er partner i Archus Arkitekter deltar på Forum Holzbau for første gang. Paulsen som har lang erfaring inne utvikling og prosjektledelse av større skole og helsebygg, forteller at han overværer konferansen for å orientere seg på europeisk trebruk i større konstruksjoner og skoler.

41 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 10

– Det er svært spennende å ta del i det som presenteres her nede. Det er imponerende å se hvor langt man har kommet i Europa med større bygg i tre, og inspirerende å treffe andre arkitekter som har vist mange flotte bygg under konferansen, forteller Paulsen. – Jeg har fått et stort faglig utbytte av konferansen og jeg har knyttet kontakt med både arkitekter og leverandører. Disse kontaktene tror jeg vil svært nyttig for arkitektkontoret vårt i det videre arbeid med å skaffe oss ny og oppdatert kunnskap om bruk av tre i den arkitektoniske utformingen. Konkret kan vi tenke oss å bygge skoler i tre, sier Paulsen. Paulsen har tegnet flere norske skoler.

TREKONFERANSE

XXX

– Hvis produktet holder hva produsentene lover, vil dette åpne opp for nye muligheter i arkitekturen ... GEIR EGIL PAULSEN

ERSTATTER HULLDEKKER AV ARMERT BETONG Under sin vandring blant utstillerne la han spesielt merke til det det sveitsiske innovasjonsselskapet TS3. Selskapet er en spinn off av ingeniørselskapet Timbagroup Holding AG som også eier Timbatec. TS3, som bokstavelig betyr Timber Structures 3.0-teknologi. De har utviklet store gulvdekker av laminert trevirke som har bæreevne og lange spenn uten støtte av dragere. Ambisjonen deres er å konkurrere med huldekker i armert betong. – Det er interessant å se at man har ambisjoner om å skape prefabrikkerte dekker av tre som har de samme fysiske egenskapene som hulldekker i armert betong, og som har potensiale for å kunne være et

alternativ til konstruktivt bæresystem av plasstøpt betong, sier Paulsen. Han ønsker nærmere samtaler med produsenten omkring detaljer ved produktet, og eventuelle muligheter for å benytte dette i Norge. – Hvis produktet holder hva produsentene lover, vil dette åpne opp for nye muligheter i arkitekturen, ikke minst hastigheten med monteringen av disse elementene på byggeplass. Men det gjenstår å se, sier Paulsen som er imponert over det han ser på Garmisch-konferansen, og har lært mye. Forskningsarbeidet til TS3 er gjennomført i nært samarbeid med ETH Swiss Federal Institute of Technology Zürich, Berns tekniske universitet og to industripartnere.

42 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 10

TS3-teknologien består av en limtrekonstruksjon som gir hele dekker som kan benyttes i svært høye bygg. I følge forsknings- og utviklingsselskapet TS3 vil skyskrapere i fremtiden, kunne bygges fra kostnadseffektivt og miljøvennlig i tre stedet for de vanlige stålforsterkede betongelementene. Grunnlegger og administrerende direktør Stefan Zöllig av Timbatec, forteller at TS3-dekkene vil gir kortere byggetider, mindre transport og betydelig raskere bygging gjennom hele byggeprosessen. MADE IN NORWAY: MJØSTÅRNET I BRUMUNDDAL Det eneste norske foredraget ble gitt av administrerende direktør Rune Abrahamsen i Moelven

XXX

– Mjøstårnet er et betydningsfullt prosjekt for Moelven, som allerede har fått stor oppmerksomhet både i Norge og utlandet. RUNE ABRAHAMSEN

Limtre som var invitert til konferansen for å snakke om Mjøstårnet, som er under utførelse. Med sine 81 meter og 18 etasjer blir bygget det høyeste boligbygget i tre i verden. Bygget er tegnet av Voll Arkitekter for byggherren Arthur Buchardt. – Mjøstårnet er et betydningsfullt prosjekt for Moelven, som allerede har fått stor oppmerksomhet både i Norge og utlandet, sier Rune Abrahamsen, som forteller at Moelven Limtre opplever stor etterspørsel for tiden. – I tillegg til Mjøstårnet, tar leveransene til Finansparken, det nye hovedkvarteret til Sparebank 1 i Stavanger, mye av kapasiteten vår, sier Abrahamsen. Finansparken blir et av de største næringsbygg i tre

i Europa, som omfatter 1000 m3 limtre, 500m3 bøkebjelker og 1800m3 massivtre-elementer. Forum Holzbau Garmisch er en viktig møteplass for alle som ønsker å holde seg oppdatert på hva som skjer innen internasjonal treindustri og trearkitektur, sier Abrahamsen. Dette er den fjerde gangen han deltar denne konferansen. NORWEGIAN WOOD CLUSTER Daglig leder Engebret Dæhlin for den nyetablerte næringsklyngen Norwegian Wood Cluster på Gjøvik forteller at administrasjonen og deler av klynges medlemmer deltok på konferansen fordi dette er et svært viktig møtested for treindustrien i hele Europa.

43 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 10

TREKONFERANSE

– Ambisjonen er intet mindre enn å bli best i verden på industriell bygging med tre. ENGEBRET DÆHLIN

Næringsklyngen består av aktører innen verdikjeden skog, industri og bygg, der formålet er å utvikle regionen til å bli et internasjonalt kraftsenter for industriell bygging med tre. Klyngen skal utvikles til en internasjonalt ledende klynge for industrielt og bærekraftig trebyggeri med forankring på Innlandet. Aktørene i klyngen er Hunton Fiber AS, Forestia AS, Boligpartner AS, Moelven Industrier ASA, Gausdal Bruvoll SA, Mjøsen Skog SA, Glommen Skog SA, Statskog SF og NTNU Gjøvik. – Ambisjonen er intet mindre enn å bli best i verden på industriell bygging med tre. For oss er det viktig å se hva som rører seg av trender og produkter, og her er ”alle”. Det er mange gode faglige foredrag her nede. Siden klyngen har internasjonale ambisjoner, er dette et viktig sted der vi kan møte potensielle samarbeidspartnere og bygge nettverk, sier Dæhlin. Professor Tom Johnstad i Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse ved NTNU Gjøvik forteller at NTNU deltar på konferansen for å hente inspirasjon til det videre arbeidet, både til instituttet og spesielt til deres arbeid med bedriftene som er tilsluttet næringsklyngen. CANADAS AMBASSADE DELTAR – Canadas ambassade til Tyskland er på Forum Holzbau fordi vi ser verdi av å promotere kanadiske selskaper og produkter, forteller visekonsul Fanny Bousquet som ledet en liten delegasjon fra ambassaden i Tyskland og Østerrike med til konferansen. Ambassaden hadde også lagt til praktisk til rette slik at Michael Green kunne delta i Garmisch. /

STUDENTBOLIGER I HAMBURG. FOTO: KAUFMANN BAUSYSTEME

44 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

FerroZink Trondheim AS Produkter

Vi monterer!

 Gitterrister

 Trapper

 Trinn

 Spiraltrapper

 Søyler/Bjelker

 Rekkverk

 Pelespisser

 Pullerter

 Anker

 Gangbaner

 Innstøpningsgods

 Støyskjermfundament

Tjenester  Mekanisk verksted

 Varmforzinking

NS-EN1090 ISO9001 ISO14001 Startbank Sellihca AchillesJQS Godkjent lærebedrift FerroZink Trondheim AS

www.ferrozink.no

Industriveien 51

72 89 62 00

7080 Heimdal

post@ferrozink.no

Din foretrukne leverandør av stålprodukter

BIM-kiosker utviklet av Stansefabrikken Fredrikstad og Skanska Stansefabrikken Fredrikstad har utviklet BIM operasjonsmodul i samarbeid med Skanska til komplette stasjonære BIM-stasjoner, også kalt BIM-kiosker. Dette er en del av Skanskas Digitale Byggeplass initiativ hvor digitale hjelpemidler tas i bruk for å effektivisere byggeplassen. BIM-kioskene brukes til å vise 3D modeller av et bygg- eller anleggsprosjekt som støtte produksjon i en moderne byggesituasjon. 3D-modell-visning av rom med kompliserte løsninger gjør det enklere å planlegge bygging og hindre byggefeil. I tillegg til å vise BIM-modeller, får man i BIM-kioskene også tilgang til de til enhver tid siste oppdaterte tegninger i prosjektet. BIM-kioskene har vært banebrytende i å bringe BIM til anvendelse på byggeplass, og BIM kioskene har vakt interesse i hele bransjen. Mange byggeprosjekter har allerede tatt dette i bruk. Gevinstene er færre prosjekteringsfeil, smidigere byggeprosess og høyere kvalitet på ferdigbygd anlegg.

www.stansefabrikken.no/sff

MATERIALER

NY RAPPORT OM OMBRUK AV STÅL FRA OG TIL BYGG:

OMBRUK AV STÅL KAN SPARE MILJØET OG SKAPE ARBEIDSPLASSER TEKST_KNUT WERNER LINDEBERG ALSÉN FOTO_ERIK BURÅS OG JULIA NAGLESTAD/STUDIO B13

Markedet for brukt stål er svært lite, men potensialet for ombruk er stort. Dette mener Norsk Stålforbund, som satte i gang arbeidet med å se nærmere på både økonomiske og miljømessige gevinster ombruk av stålkonstruksjoner kan gi, og hvilke muligheter og hindringer som finnes. Nå er rapporten klar.

46 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 10

PROSJEKTLEDER OG INDUSTRIDESIGNER EVA WIDENOJA MENER AT DET ER ET MARKED FOR BRUKT STÅL, I TILLEGG TIL NYTT STÅL, SOM KAN GI RINGVIRKNINGER MED NYE ARBEIDSPLASSER

47 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 10

MATERIALER

– Det ligger mye penger i å bruke stål om igjen for de som er opptatt av å finne de kommersielle mulighetene. EVA WIDENOJA

RAPPORTEN ”Ombruk av stålbygg og tilknyttede materialer” er et resultat av et Designdrevet Innovasjonsprosjekt (DIP) gjennomført med støtte fra Norsk Design og Arkitektursenter (DogA). – Vårt fokus med arbeidet er styrt av målet om en sirkulær norsk byggenæringen med stålbransjen i bresjen. Vi ønsker og tror at våre medlemmer skal finne nisjer og være med på å skape et robust lokalt ombruksmarked og en ny, bærekraftig næring for fremtiden, forteller daglig leder Kjetil Myhre i Norsk Stålforbund. Historisk har ombruk av byggematerialer en lang tradisjon i Norge, slik som gjenbruk av laft, som gikk i arv, ble revet og benyttet om igjen i nye bygg. I dag har denne filosofien med gjenbruk av ressurser fra eldre bygg i stor grad har gått tapt i dagens byggeindustri. I følge Norsk Stålforbund vil ombruk av stålkonstruksjoner kunne gi store miljømessige fordeler, og i dette prosjektet har de søkt å avdekke hindringene for ombruk av stålkonstruksjoner. Slik som tekniske løsninger, manglende kunnskap, og forskrifter som i dag er innrettet på bruk av nytt stål. – Det finnes gode løsninger som muliggjør ombruk av stål og tilknyttede materialer. Derfor har vi fokusert på å finne løsninger som muliggjør ombruk. I konklusjonen har vi beskrevet mulige prosjekter som kan åpne for et marked for stål som allerede finnes i bygg, sier Myhre. Stålbransjen deler byggebransjens felles ansvar for å få ned miljøutslippene tilknyttet denne sektoren. Norsk Stålforbund tror dette ansvaret, og utfordringene knyttet til det, best løses ved å bevege seg mot en sirkulær næring hvor vi minimerer bruken av nye materialer, der komponenter fra eldre bygg ombrukes i nye bygg. Ny teknologi som BIM vil kunne gjøre det enklere å holde oversikt over benyttet stål og til å dokumentere materialenes kvaliteter.

OMBRUK Ombruk definerer forbundet som det å bruke på nytt komponenter og/eller hele bygg. Grunnleggende rehabilitering på en og samme tomt kan falle inn under ombruksbegrepet, og er mindre problematisk. Tilhørende byggematerialer er for eksempel prefabrikkerte hulldekker i betong. Ettersom et stålbygg ofte har tilhørende byggematerialer, må også andre deler av et byggesystem vurderes i forhold til ombruk. Dette gjelder først og fremst hvordan materialer og elementer er festet til hverandre. Mekaniske fester og knutepunkter av stål er en viktig del av det å gjøre bygg med andre materialer ombrukbare. Prosjektet har studert ombruk av eksisterende, eldre stålbygg og design av nye stålbygg og tilhørende byggematerialer for enkel demontering

og ombruk i framtiden. Tilhørende byggematerialer er for eksempel prefabrikkerte hulldekker i betong. Ettersom et stålbygg ofte har tilhørende byggematerialer, må også andre deler av et byggesystem vurderes i forhold til ombruk. Dette gjelder først og fremst hvordan materialer og elementer er festet til hverandre. Mekaniske fester og knutepunkter av stål er en viktig del av det å gjøre bygg med andre materialer ombrukbare. BRUKT STÅL KAN BLI BUTIKK Prosjektet er ledet av industridesigneren Eva Widenoja, som har fått økonomisk støtte av Design og Arkitektur (DogA) i Oslo gjennom programmet «Designdrevet Innovasjonsprogram». Widenoja har jobbet mye for kraftbransjen og er opptatt av industri og effektivisering av tradisjonelle bransjer.

I RAPPORTEN UNDERSTREKES DET AT TESTING AV BRUKT STÅL ER ET HINDER FOR DE SOM ØNSKER Å OMBRUKE STÅL DA KOSTNADSNIVÅET ER HØYT.

48 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 10

NORSK STÅLFORBUND Norsk Stålforbund og tilknyttede foreninger organiserer alle deler av norsk stålbransje, og tilrettelegger for medlemsbedriftene. Mens våre medlemmer må forholde seg til krav om profitt og effektivitet, er det vår oppgave å heve blikket og tenke langsiktig for bransjen som helhet.

EVA WIDENOJA MENER UTFORDRINGEN MED KJØP AV GJENBRUKT STÅL FRA BYGG ER Å BEVISE AT MATERIALET TILFREDSSTILLER KRAVENE TIL NY BRUK.

49 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 10

MATERIALER

– Utfordringen med kjøp av gjenbrukt stål fra bygg, er å bevise at materialet tilfredsstiller kravene til ny bruk. KJETIL MYHRE

Hun mener hennes bakgrunn er svært relevant for å lete etter nye veier stålbransjen kan begi seg ut på. Industridesigneren er klar på at det er fullt mulig å satse kommersielt på dette feltet – og at det finnes spennende markedsmuligheter for dem som er tidlig ute. I følge Widenoja ligger det mye penger i å bruke stål om igjen for de som er opptatt av å finne de kommersielle mulighetene. Widenoja forteller at kombinasjonen av fremtidig råvaremangel og få aktører gir muligheter for dem som vil møte etterspørselen med nye forretningsstrategier. – Et marked for brukt stål, i tillegg til nytt stål, kan gi ringvirkninger med nye arbeidsplasser innen områder som demontering, testing, restaurering og lokal lagring, sier hun og legger til at brukt stål ikke

50 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 10

nødvendigvis må være en konkurrent til nytt stål. Hun mener gjenbrukt stål bør omsettes og brukes på samme måte som nyprodusert stål. – Utfordringen med kjøp av gjenbrukt stål fra bygg, er å bevise at materialet tilfredsstiller kravene til ny bruk. Derfor må hele verdikjeden effektiviseres slik at den totale kostnaden blir vesentlig lavere enn for nytt stål, sier Myhre. Han mener gjenbruk av stål vil presse seg fram, ikke minst på grunn av økende miljøkrav. Restriksjoner fra EU vil komme, og utviklingen som skal sørge for digital, rimelig sporbarhet er på vei. Det pågår for tiden et europeisk prosjekt som skal utvikle et «materialpass» med verdifull informasjon om materialets egenskaper. Det skal følge materialet i dets levetid.

KONSTRUKSJONSSTÅL ER ALLEREDE ET SIRKULÆRT PRODUKT, VED AT DET OMSMELTES OG BRUKES PÅ NYTT. – VÅRT FOKUS MED ARBEIDET ER STYRT AV MÅLET OM EN SIRKULÆR NORSK BYGGENÆRING MED STÅLBRANSJEN I BRESJEN. FORTELLER DAGLIG LEDER KJETIL MYHRE I NORSK STÅLFORBUND.

Forbundet mener det ikke mangler på løsninger i form av fysiske produkter som kan bidra til muliggjøre ombruk. De største hindringene de har avdekket ligger i et regelverk som er innrettet på bruk av nytt stål, manglende standarder, prosedyrer og kompetanse, samt manglende insentiver for ombruk. Så godt som alt som finnes av forskrifter, regler og standarder i Norge og EU er innrettet for bruk av nytt stål. – Det er ikke gjort noe for å tilrettelegge for ombruk. Foreløpig får man ikke poeng for ombruk i Breeam Nor, for eksempel i kapitlene avfall og materialer. Men 100 prosent demonterbart bygg for ombruk kan muligens gi innovasjonspoeng, sier Myhre. I rapporten understrekes det at testing av brukt stål er et hinder for de som ønsker å ombruke, da

kostnadsnivået er høyt, men i Storbritannia er testing langt rimeligere enn i Norge. opptil en tiende del av prisen. Dette åpner for at man sender prøvestykker til testing i Storbritannia. På sikt kan også prisene for testing i Norge falle, hvis volumet øker, mener Myhre. Det antas et det ligger et stort, framtidig marked for ombruk, blant annet fordi det vil bli mindre tilgang på råmaterialer. OMBRUK AV KAN GI STORE MILJØGEVINSTER I boka Sustainable Design with Both Eyes Open analyserer en forskergruppe fra Universitetet i Cambridge de globale materialveiene. En av konklusjonene er at ombruk av stålkonstruksjoner vil

51 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 10

være betydelig og realistisk med hensyn til å kutte drastisk i klimagassutslippene. – Vi ser at stål, er meget godt egnet til ombruk, og at klimagassutslippene, målt i forhold til resirkulert stål (omsmelting), vil være ca. 80 prosent lavere, dvs 5 ganger mindre. Dette vil gi en enorm reduksjon av klimagassutslippene. I tillegg vil stål kunne spille en viktig rolle i å gjøre andre produkter ombrukbare, og å utvikle hele næringen i retning av en sirkulær økonomi, forteller Myhre. I rapporten pekes det på klare ambisjoner og retningslinjer, både i Norge og i EU, om å legge til rette for en grønn og sirkulær økonomi for å få ned utslipp knyttet til utvinning, produksjon, transport og avfall. Både Norge og EU har knyttet seg til Paris-avtalen,

MATERIALER

I ET OMBRUKSMARKED VIL DET VÆRE MANGE MULIGHETER FOR LOKALE AKTØRER OG HVOR NORSKE STÅLVERKSTEDER VIL KUNNE REHABILITERE OG TILPASSE BRUKTE STÅLELEMENTER, SIER KJETIL MYHRE.

52 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 10

– Ombruk av stålelementer og hele bygg vil være en relativt enkel mulighet for å møte de kravene som vil komme, KJETIL MYHRE

og skal vi være i nærheten av å møte våre forpliktelser der, må utslippene dramatisk ned. Forbundet mener kravene og omstillingene som kommer, kan passe norsk stålsektor godt, spesielt dersom sektoren er godt forberedt. Konstruksjonsstål er allerede et sirkulært produkt, ved at det omsmeltes og brukes på nytt. På den annen side er det også en prosess som fører til utslipp, selv om de er langt lavere enn ved fremstilling av nytt stål, som ofte også krever lang transport. Ombruk av stålelementer og hele bygg vil være en relativt enkel mulighet for å møte de kravene som vil komme, en løsning som kan innføres raskt og spres over hele EU/EØS-området. Demonterbare knutepunkter i stål vil være en nødvendighet for å gjøre også andre materialer ombrukbare. I et ombruksmarked vil det være mange muligheter for lokale aktører, hvor norske stålverksteder vil kunne rehabilitere og tilpasse brukte stålelementer. Norske grossister vil kunne kjøpe og selge brukt stål, og montasjefirmaer vil kunne montere og demontere lokale bygg. I tillegg vil en rekke nye muligheter åpne seg, blant annet for patenter av nye detaljer, tjenester knyttet til testing og sertifisering, samt lokal mellomlagring. På denne måten vil en større del av verdiskapningen foregå innenlands og dermed gi positive makroøkonomiske effekter. Myhre forteller at de ser behov for å videreutvikle resultatene fra DIP-prosjektet i følgende to hovedretninger: Tiltak som er rettet mot ombruk av eksisterende stålbygg, og tiltak som vil lette ombruk av fremtidige stålbygg. Rapporten mener det er viktig å arbeide i begge retninger for på den ene siden å sikre makroøkonomiske fordeler ved ombruk på lang sikt, og å komme i gang med tiltak nå som gjør norsk stålbransje klar til å møte den etterspørselen for brukt stål som vi har grunn til å tro vil komme i framtiden. Hovedkilde: Rapporten ”Ombruk av stålbygg og tilknyttede materialer” til Norsk Stålforbund. /

TKS Heis har et bredt produktspekter av heiser og løfteinnretninger av alle typer – med løsninger for små nivå eller flere etasjer. TKS Heis Kverneland AS

Telefon 4000 1059 post@tksheis.no www.tksheis.no

Leca byggeplank kan legges på bærevegger av tre Etasjeskille som klarer kravene til lyd i byggeforskriften med god margin.

etasjeskille terasse garasje Se www.byggeplank.no for mer info

Telefon: 90 40 40 80 – E-post: post@byggeplank.no – www.byggeplank.no

MATERIALER

NY LIMTREBJELKE MED ØKTE MULIGHETER FOR BYGGENÆRINGEN TEKST_KNUT WERNER LINDEBERG ALSÉN FOTO_JULIA NAGLESTAD/STUDIO B13

Kjeldstad Trelast har lansert limtrebjelken ”K-Bjelke Plus”. – Med denne innovative kraftkaren kan det skapes bygg med nye romløsninger og forbedrete miljøgevinster, forteller salgsingeniør Tom Helge Stubbe. MED PRODUKSJON Bav K-Bjelke Plus går Kjeldstad Trelast videre i den grønne sirkulærøkonomien. Den nye limtrebjelken er utviklet i samarbeid norsk forskningskompetanse, og blir produsert med lokal industrikompetanse og kortreist gran fra de trønderske skoger. – Det er en skikkelig kraftkar som vi introduserte i oktober, forteller salgsingeniør Tom Helge Stubbe. AVANSERT TEKNOLOGI Årsaken til at innovasjonsbedriften Kjeldstad kan produsere en så sterk limtrebjelke skyldes at selskapet bruker avansert teknologi i styrkesorteringen av trelasten. Råvaren til den nye limtrebjelken er en blanding av premium kvalitet trevirke av svært høy verdi, kombinert med deler av tømmerstokken som normalt ville blitt brukt til dårligere kvaliteter av lav verdi. I Kjeldstad tar vi hånd om hele prosessen, fra tømmerstokken kommer inn på tomta til ferdige bjelker, samt 3D-prosjektering og levering av ferdige konstruksjonspakker. NYE MULIGHETER FOR BYGGENÆRINGEN K-Bjelke Plus er utviklet i et nært samarbeid mellom Kjeldstad Trelast, Norsk Treteknisk institutt, næringsklyngen Arena Skog i Trøndelag og Innovasjon Norge. Stubbe forteller at bjelken er fremstilt for å gi byggherrer, prosjekterende og utførende nye og mer fleksible muligheter i utformingen av fremtidens bygg. – K-Bjelke Plus vil med sin styrke og sitt lange spenn kunne benyttes til å lage bedre romløsninger, uten at dette går på bekostning av kvaliteten på

KNUT A. SKATVEDT I ARENA SKOG.

55 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 10

K-BJELKE PLUS K-bjelke Plus er en videreutvikling av K-bjelker til Kjeldstad Trelast. Forskjellen er at Plus-varianten tåler lengre spenn, som betyr at det åpner seg nye muligheter innen rom- og planløsningene. På samme måte som K-bjelker og K-stender er K-Bjelke Plus produsert med sammenlimte lameller, fra spesielt utvalgt trevirke med ekstra lavt fuktinnhold. Samtlige K-produkter fra Kjeldstad Trelast vil derfor ha en stabilitet og retthet som langt overgår andre konstruksjonsmaterialer i tre. Det nye er at Plus-varianten benytter spesielt utsortert trevirke i de ytre lamellene, noe som gir bedre styrke.

K-BJELKE PLUS ER UTVIKLET I ET NÆRT SAMARBEID MELLOM INDUSTRI OG FORSKNING.

56 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 10

MATERIALER

– K-Bjelke Plus vil med sin styrke og lange spenn kunne benyttes til å lage bedre romløsninger, uten at dette går på bekostning av kvalitet på gulvene. TOM HELGE STUBBE

SALGSINGENIØR TOM HELGE STUBBE FOTO: KNUT WERNER LINDEBERG ALSÉN

gulvene. Dessuten vil byggherren oppnå flere reelle miljøgevinster, som kan tas med inn i miljøregnskapet til byggene som reises og rehabiliteres. Dette skyldes eksempelvis at bruken av stål kan byttes ut til fordel for kortreist trevirke som har langt lavere produksjonsmessig klimabelastning. STANDARD OG SKREDDERSØM Stubbe forteller at en annen fordel med alle K-bjelkene er at selv om produksjonsprosessen er standardisert, kan bjelkene leveres etter kundens behov. Arkitekter og utførende kan bestille standard K-bjelker og K-Bjelke Plus fra fabrikk etter mål som de selv ønsker. Bakgrunnen for at Kjeldstad trelast – et av medlemmene i næringsklyngen - kan lansere en ny limtrebjelke, skyldes bedriftens langsiktige utviklingssamarbeid over mange år, med Norsk Treteknisk Institutt (Treteknisk) og andre norske forskningsmiljøer, forteller Knut A. Skatvedt i næringsklyngen Arena Skog. Skatved er avdelingsleder for Material og Prosess i Norsk Treteknisk Institutt, og forteller at det er naturlig at Kjeldstad nå går videre og lanserer en ny bjelke.

Skatvedt forteller at noe av kunnskapen bak den nye bjelken stammer fra forskningsprosjektet ”Tresterk”, som Treteknisk har ledet, sammen med treindustrien og andre norske kompetansemiljøer, blant annet Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Gjennom dette prosjektet, som ble avsluttet i år, har instituttet undersøkt muligheten av å oppnå høyere styrke og stivhet i trelasten ved hjelp av nye metoder for trelastsortering. Målet var å utvikle høyere styrkeklasser i nye produkter. Resultatene fra ”Tresterk” viste at det lar seg gjøre å oppnå økt sorteringseffekt ved å kombinere skoglige data med forbedret maskinsortering. – I løpet av dette prosjektarbeidet har industri og forskningen sammen sett på effekten av å styrkesortere i ulike steg fra skog til ferdigtørket trelast. Det har blitt kvantifisert, og nå er det lagt til rette for at sagbruk kan ta ut høyere styrkeklasser, uten nødvendigvis å investere i veldig kostbar teknologi. Vi er svært glade for at Kjeldstad nå introduserer et nytt produkt i markedet, forteller Skatvedt. RETT KVALITET I UTVELGELSEN Å velge ut tømmer med rett densitet, eller tetthet, er svært viktig for å kunne produsere den nye bjelken til Kjeldstad. Til dette har bedriften tatt i bruk ny teknologi i utvelgelsen når tømmeret kommer inn på saga. På samme måte som K-bjelker og K-stender er K-Bjelke Plus produsert med sammenlimte lameller, fra spesielt utvalgt trevirke med ekstra lavt fuktinnhold. Samtlige K-produkter fra Kjeldstad Trelast vil derfor ha en stabilitet og retthet som langt overgår andre konstruksjonsmaterialer i tre. Det nye er at Plus-varianten benytter spesielt utsortert trevirke i de ytre lamellene, noe som gir bedre styrke.

57 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 10

MATERIALER

– Skatvedt forteller at det overordnete formålet til næringsklyngen Arena Skog Trøndelag er å sørge for økt bruk av tre. KNUT A. SKATVEDT

FØDSELSHJELPER Treteknisk har arbeidet med prosess- og produktutvikling i treindustrien i mange år. Instituttet deltar løpende i internasjonale og nasjonale FoU-prosjekter, men gjør også mange oppdragsprosjekter for treindustri og byggenæring. Som leder for delprosjekt Bygg, er Skatvedt en av lederne av næringsklyngen Arena Skog i Trøndelag. Selv anser han sin rolle som tilrettelegger og fødselshjelper slik at gode produktideer kan vokse fram i et tilrettelagt miljø, sammensatt av tverrfaglige team fra verdikjeden. Skatvedt forteller at det overordnete formålet til næringsklyngen Arena Skog Trøndelag er å sørge for økt bruk av tre. Et viktig delmål er å benytte trøndersk tre og trøndersk arbeidskraft til å reise et bygg som har effektive, konkurransedyktige og gode løsninger i Trøndelagsregionen. /

KJELDSTAD KAN PRODUSERE EN SÅ STERK LIMTREBJELKE FORDI SELSKAPET BRUKER AVANSERT TEKNOLOGI I STYRKESORTERINGEN AV TRELASTEN. FOTO: KJELSTAD

58 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 10

OM KJELDSTAD Kjeldstad-konsernet er en av Norges ledende aktører innen utvikling, produksjon og salg av trelast, konstruksjonsløsninger (precut, K-produkter, K-pakken) og boliger (eneboliger, småhus, leiligheter, m.m.). Konsernet er leverandør av trelast og videreforedlete produkter til byggevarebransjen og byggeindustrien.Produktgruppene omfatter også bolig- og elementproduksjon, samt egen takstolproduksjon.

OM ARENA SKOG Arena Skog er en skogog trebasert næringsklynge med utgangspunkt i Trøndelag, som består av aktører innen verdikjeden skog, industri og bygg. Det vil si næringsaktører fra de trebaserte verdikjedene med samarbeidspartnerne fra forsknings- og kunnskapsmiljøene, forvaltning og øvrig støtteapparat. Klyngen er et partnerskap som i dag består av nærmere 50 deltakere, hvorav 15 kjernebedrifter, 9 klyngebedrifter, 12 FoUpartnere, samt 12 samarbeids-partnere. Klyngen har god kontakt med andre nasjonale og internasjonale miljø.

KNUT A. SKATVEDT FORTELLER AT DET OVERORDNETE FORMÅLET TIL NÆRINGSKLYNGEN ARENA SKOG TRØNDELAG ER Å SØRGE FOR ØKT BRUK AV TRE.

59 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 10

Dyktige Folk AS rekrutterer dyktige fagfolk til byggebransjen i tett samarbeid med din bedrift. Vi leverer også ulike HR- tjenester, som er verdifullt for både ledere og ansatte, og deres resultater.

Dyktige Folk AS er et rekrutteringsselskap med mer enn 10 års erfaring. Vi finner dyktige kandidater til faste stillinger innen alle bransjer, men er spesialisert innen bygg og anlegg. Vi har god erfaring med å rekruttere faglærte folk på alle nivåer, også håndverkere. Vi gir deg de mest aktuelle kandidatene - du velger, og vi hjelper deg hele veien. Vi skal være en bedrift hvor alle føler seg velkommen og ivaretatt.

Våre verdier:

• • • •

PERSONLIG FLEKSIBEL RAUS FREMOVERLENT

/DyktigeFolk

/company/11327523

Hos oss møter du serviceinnstilte og kompetente rekrutterere/ headhuntere som strekker seg lengre, og finner nye løsningsmetoder for å hjelpe våre kunder. Vi ønsker samtidig å bidra til at kandidater finner sin drømmejobb. Vi har 3 måneders garanti, dersom det av ulike årsaker skulle bli nødvendig å erstatte en kandidat. Dette er inkludert i vår rekrutteringspakke, og vil ikke medføre ekstra kostnader for din bedrift. Med i rekrutteringspakken er også et personlig oppfølgingsprogram over 6 måneder, hvor vi følger opp både kunde og kandidat jevnlig eller ved behov. Vi har erfart at dette kan være avgjørende for en god sosialisering- og læringsprosess de første månedene etter oppstart.

Vi hjelper bedrifter og kandidater i hele Norge!

www.dyktigefolk.no

MATERIALER

TREIMPREGNERING MED SILISIUM:

FRA FORSKERIDÉ TIL INDUSTRIEVENTYR TEKST_KNUT WERNER LINDEBERG ALSÉN FOTO_KNOW HOW STUDIO

Møtet mellom to forskere over et glass øl har blitt til et svensk industrieventyr. Hemmeligheten til suksessen var at de imiterte naturen ved hjelp av biologi, kjemi og ingeniørkunst, slik at råtesopp og vann på en miljøvennlig måte ikke trenger inn i trevirke og tekstiler.

BRYGGE VED LÖGARÄNGEN I SVERIGE.

MALIN LUNDSTRÖM forteller at historien til selskapet OrganoWood – som produserer og selger miljøvennlig trykkimpregnert trevirke – starter med etableringen av innovasjonsbedriften OrganoClick AB som eier OrganoWood AB. Det hele begynte høsten 2003, da de to forskervennene Armando Córdova og Jonas Hafrén møttes over et glass øl på en pub i Sverige. Begge var

eksperter på biologi og kjemi. Córdova på enzymatisk modifisering av cellulose og Hafrén på fiberstruktur og morfologi (organismers kroppsbygninger). Begge hadde forsket i USA og Frankrike, og ville kombinere forskning og industrialisering. I løpet av pub-samtalen fødtes ideen om å benytte silisiumsilikatkomponenter til å bekjempe råte, vann og brann i trevirke uten å skader miljøet. Ideen viste seg å ha livets rett.

61 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 10

Møtet mellom Córdova og Hafrén har i dag resultert i et svensk industrieventyr med flere miljøvennlige produkter til blant annet byggenæringen og klesindustrien. – Hemmeligheten til produkter er at vi har klart å etterligne naturen gjennom å kombinere biologi og kjemi. Basert på oppdagelsene til Córdova og Hafrén kan vi lage produkter slik at det blir umulig for

MATERIALER

MALIN LUNDSTRÖM FOTO: KNUT WERNER LINDEBERG ALSÉN

– SÅ LANGT STÅR DET SVENSKE MARKEDET FOR DEN STØRSTE OMSETNINGEN, SPESIELT TIL STØRRE PROSJEKTER, SIER MALIN LUNDSTRÖM.

– Ved å benytte disse produktene blir det umulig for råtesopp å etablere seg uten å bruke giftige kjemikalier. MALIN LUNDSTRÖM

råtesopp og vann å trenge inn i trevirke, og det uten giftige kjemikalier. Når produktet påføres treet blir det vannavstøtende og reduserer fuktbevegelser i treet, i tillegg til at det demper sprekkdannelser og gir trevirket en lysere overflate over tid, sier prosjektselger Malin Lundström som er en av de nyansatte i produksjonsselskapet. Forskerduoen Córdova og Hafrén hadde fordypet seg i biomimetikk, som er metoder som etterligner systemer og produkter man finnes i naturen – for så å kopiere disse og så sette dette sammen på nye måter. Córdova og Hafrén arbeidet med nye verktøy for å løse komplekse menneskelige utfordringer. Samtalene mellom forskerne gikk ut på å utviklet en tyntflytende

62 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 10

væske med silisiumsilikat, som påføres treet og som også kan benyttes til trykkimpregnering av trevirke, eller til vannavstøting på tekstiler. Når væsken trenger inn i trevirket eller tekstilet, oppstår en reaksjon som kalles organokatalyse, derav selskapets navnet til både produkt og selskap. Lundström forteller at i organisk kjemi er organokatalyse en måte å øke den kjemiske reaksjonshastigheten på, ved hjelp av en organisk katalysator som kalles en ”organokatalysator”. Denne katalysatoren består av karbon, hydrogen, svovel og andre ikke-metalliske elementer som finnes i organiske forbindelser. Dette er dette Córdova og Hafrén er eksperter på.

– I 2007 ble selskapet tildelt pris fra Kong Carl XVI Gustafs 50-års jubileumsfond for vitenskap, teknologi og miljø.

I UTVIKLINGEN AV IMPREGNERINGEN TILL ORGANOWOOD HAR DET HELE TIDEN VÆRT TETT KONTAKT MELLOM FORSKNING OG PRODUKSJON.

– Katalysatoren modifiserer trevirket organisk. Det som skjer er at treets celler presser molekylkjedene sammen, gjennom å imiterer naturlige prosesser i treet, sier hun, og forteller at i 2004 ble ideen til Córdova og Hafrén patentert. FRA GRÜNDER- TIL SUKSESSBEDRIFT I 2006 etablerte Córdova og Hafrén utviklingsselskapet OrganoClick AB sammen med entreprenøren Mårten Hellberg. Samme år gikk trioen i gang med de første utviklingsprosjektene og kommersialiseringen av merkevaren OrganoWood. Selskapet fikk vind i seilene. I 2007 ble selskapet tildelt pris fra Kong Carl XVI Gustafs 50-års jubileumsfond for vitenskap, teknologi og miljø.

I 2008 kom nye investorer til innovasjonsbedriften OrganoClick. Samme år utnevnes selskapet til Sveriges beste miljøinnovasjon. Året etter var produktet klart for industrialisering. I 2010 setter OrganoClick opp sin første produksjonsfasilitet og flytter administrasjonen til Täby, nord for Stockholm. I 2011 signerer OrganoWood produksjonsavtale med Sveriges største trebehandlingsselskap, Bergs Timber Bitus AB i Nybro der produksjonsselskapet OrganoWood AB skal stå for produksjonen og salg av organowood-modifisert trevirke, med egen produktlinje for impregnerte fasade- og terrassebord. I 2013 vinner OrganoWood flere prestisjefylte prosjektet, blant produktleveranser til Skanska, NCC,

63 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 10

PEAB og JM. I 2015 blir OrganoClick utnevnt til et Sustainia100-selskap, og blir én verdens 100 mest bærekraftige teknologibedrifter. Etter hvert fortsetter både Córdova og Hafrén sine forskerkarrierer med professorat, nyvinninger og bedriftsetableringer andre steder. Videreføringen av organowood-produktene utføres av andre kjemikere. Armando Córdova er i dag professor innen organisk kjemi ved Mittuniversitetet i Sundvall. Córdova har vunnet priser for sitt entreprenørskap og tette samarbeid mellom organiske kjemikere og ingeniører. Han var blant annet sentral i etableringen av svenske Organofuel Sweden AB, som ved hjelp av biomimetikk omdanner biomasse til biologisk

MATERIALER

nedbrytbare polymermaterialer som kan benyttes til en rekke forbrukerprodukter, slik som biodrivstoff, miljøvennlig kjemi og ulike organiske materialer som ikke skader naturen. VIDERE VEKST Lundström forteller at det hele tiden er tett kontakt mellom utviklingsselskapet og produksjonsselskapet omkring utviklingen av nye produkter. I dag opplever selskapet en stadig økende etterspørsel, og produktene distribueres til Sverige, til Norge, Finland, Danmark, Tyskland og Storbritannia.

– Så langt står det svenske markedet for den største omsetningen, spesielt til større prosjekter, sier Lundström. – Arkitekter har også blitt oppmerksom på egenskapene til fasade- og terassebordene på grunn av den grå estetikken som kommer fram i trevirket etter kort tid, og produktets miljøklassifisering, sier hun. – Västerås kommune valgte produktene våre til den store ombyggingen av svømmeanlegget i Lögarängen i 2014. Kommunen har fortsatt å bygge med disse produktene i de fleste av prosjekter sine. Linköping er en kommune med høye miljømål, og benytter OrganoWood i et nabolag Valla byen, sier hun.

I Norge har selskapet referanseprosjekter sammen med Trysilhus, som er Norges første svanemerkede boligprosjekt. De valgte Organowood til terrassebordene. Prosjektet vil etter hvert bli på 1000 boliger, og strekker seg over flere år. I dag står om lag 400 boliger ferdig. Lundström forteller at i Sverige i Halland, er selskapet invitert til å delta i en langsiktig utvikling av impregnert trepanel i røft sjøklima. Panelet henger på en prøvevegg utenfor Halmstad. Organowood har vært i Norge siden 2013 med avtaler med Optimera og Byggmakker. /

– Det er hele tiden er tett kontakt mellom utviklingsselskapet og produksjonsselskapet omkring utviklingen av nye produkter. MALIN LUNDSTRÖM

ORGANOCLICK OrganoClick AB ble grunnlagt i 2006, basert på det vitenskapelige gjennombrudd i metoder for modifikasjoner av biofibre ved Sveriges landbruksvitenskap universitet (SLU) og Stockholms universitetet. I 2015 ble OrganoClick utnevnt til et Sustainia100selskap, og er nå én av verdens 100 mest bærekraftige teknologibedrifter. I tillegg til produkter benyttet på trevirke, har selskapet utviklet miljøvennlige, vannavstøtende teknologier til tekstil- og papirindustrien.

ORGANOWOOD I DAG OPPLEVER SELSKAPET EN STADIG ØKENDE ETTERSPØRSEL, OG PRODUKTENE DISTRIBUERES TIL SVERIGE, TIL NORGE, FINLAND, DANMARK, TYSKLAND OG STORBRITANNIA.

64 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 10

OrganoWood AB er et datterselskap til OrganoClick, stiftet i 2010. Selskapet produserer, selger og markedsfører alle produkter sortert under merkevaren OrganoWood™.

3M™ PELTOR™ ProTac™ III hørselvern

3M™ PELTOR™ ProTac™ III

3M™ PELTOR™ ProTac™ III Slim

Hørselvern med omgivelseslyd

Hørselvern med 3,5 mm stereoinngang

Med fokus på sikkerhet og trivsel 3M™ PELTOR™ ProTac™ III er et hørselvern med nivåavhengig omgivelseslydfunksjon. Dette øker din sikkerhet da du lettere hører varselsignaler, alarmer, rop om hjelp, trafikkstøy etc. Dessuten kan du, selv i støyfylte omgivelser, kommunisere med dine kollegaer uten å løfte på hørselvernet.

3M Science. Applied to life.™

ANNONSE

Vann & Miljø – Guard styrer og renser vannet ditt! I Porsgrunn styrer Guard renseprosessen for avløpsvannet for hele befolkninVann I&Vestfold Miljø – Guard styrer og renservi gen. og styrer automatiser vannet ditt! drikkevannsprossesen for hele fylket og styrer vannet mervi enn I Oslo Porsgrunn styrer Guard renseprosesiGuard regionen gjør vi det for samme, siksenkontroll for avløpsvannet heleBærum befolknin1.000.000 borgere i for Oslo, og rer og automatiseringen av hele gen. I Vestfold og styrer automatiser vi drikkevannsprosessen, styrer vanDrammens regionen. IGuard sommer vant drikkevannsprossesen for hele fylket og net for mermed enn å1.000.000 borgere i Osoppdraget modernisere all autoi Oslo regionen gjør vi det samme, vi siklo-Bærum og Drammens regionen. masjon på eksisterende pumpestasjoner kontroll og automatiseringen sommer vi oppdragetserviceavtale medav å hele moiIrer Oslo medvant en påfølgende drikkevannsprosessen, styrerviktig vandernisere all automasjon påmeget eksisterenfor 10 år frem, dette erGuard en netpumpestasjoner for mer borgere i Osde i Oslo med en påfølkontrakt forenn oss.1.000.000 Guard styrer vannet til lo-Bærum og Drammens gende serviceavtale 10regionen. årI frem, dette over 100 kommuner ifor Norge. Porsgrunn I sommer vant vi oppdraget med å moer en meget viktig kontrakt for styrer Guard renseprosessen foross. avløpsdernisere automasjon på automasjon eksisterenSom systemintegrator innen vannet forall hele befolkningen. I Vestfold de pumpestasjoner i Oslo en påfølleverer vi prosjekter som omfatter hele styrer og automatiser vi med drikkevannsgende serviceavtale for 10 år frem, dette vannets syklus fra drikkevann til renset prossesen for hele fylket. Vi sikrer koner enog meget kontrakt forbioenergi. oss. avløp, og fraviktig renset avløp til troll automatisering av drikkevannsSom vår systemintegrator innenogautomasjon Med høye kompetanse våreinnen egne prosessen. Som systemintegrator leverer vi driftskontrollsystemer prosjekter omfatter hele utviklede løser vi automasjon leverer som vi prosjekter som vannets syklus fra komplekse drikkevann til våre kunders omfatter helemest vannets syklus utfordrinfrarenset drikavløp, ogtilfra renset avløp til bioenergi. ger. Vi jobber hardt for å bliog best på vann kevann renset avløp, fra renset Med vår og våreog egne og miljø, ved åkompetanse benytte beste nyavløp til høye bioenergi. Medden vår høye komutviklede driftskontrollsystemer løser vi este teknologien. Våre kunder settes allpetanse og våre egne utviklede driftsvåre kunders mest komplekse tid i fokus og blir derfor værende hos oss. kontrollsystemer løser vi våreutfordrinkunders ger. Vikomplekse jobber for å bli innen bestVipåjobber vann Gjennom vår hardt kompetanse systemest utfordringer. og miljø, benytte den og beste og ved nymintegrasjon helhetlige løsninhardt for ved å bliåbygger best påvivann miljø, este teknologien. Våreogkunder settes allger på tvers av beste verdikjeden. Dette bidrar å benytte den nyeste teknolotid åi fokus ogkunder blir derfor værende hos oss. til sikre kunders egne leveranser. gien. Vårevåre settes alltid i fokus Gjennom vår kompetanse innen systeVi møter kundenes utfordringer med våre og blir derfor værende hos oss. Gjenmintegrasjon bygger helhetlige løsninmedarbeideres høye vi kompetanse og tett nom vår kompetanse innen systemintger på tvers av verdikjeden. Dette bidrar kommunikasjon med kunden. Sammen egrasjon bygger vi helhetlige løsninger til åtvers sikre våre kundersviegne leveranser. med kunden utvikler morgendagens på av verdikjeden. Dette bidrar til Visikre møtervåre kundenes utfordringer våre løsninger ogkunders gjennom detteleveranser. er vimed som en å egne Vi medarbeideres kompetanse ogvåre tett pålitelig partner,høye med energibransjen inn møter kundenes utfordringer med kommunikasjonhøye medkompetanse kunden. Sammen fremtiden. medarbeideres og tett med kunden utvikler vi morgendagens kommunikasjon med kunden. Sammen løsninger og gjennom er vi som en med kunden utvikler dette vi morgendagens pålitelig partner, med energibransjen løsninger og gjennom dette er vi sominn en fremtiden.partner, med energibransjen pålitelig inn fremtiden.

guard.no guard.no

Guard er en teknologibedrift og ledende leverandør av industriell automasjon i Norge, og på full fart frem i Sverige. Vi leverer komplette integrerte løsninger innen områdene vann & miljø, produksjonsindustri, vei & bane og smarte bygg. Morgendagens Guard er en og ledende leverandør teknologi og teknologibedrift sikkerhet, er to faktorer som er viktig i av vårindustriell hverdag. automasjon i Norge, på full fartflere frem i Sverige. Vi leverer Vi er nå ca. 130 klokeog hoder hvor enn 90 av disse er ingeniører, komplette integrerte løsningervåre innen områdene vann & miljø,etter og vi er i sterk vekst innenfor områder, så etterspørsel produksjonsindustri, vei & bygg. kompetent arbeidskraft, erbane ogsåog et smarte fokus hos oss.Morgendagens teknologi og sikkerhet, er to faktorer som er viktig i vår hverdag. Vi er nå ca. 130 kloke hoder hvor flere enn 90 av disse er ingeniører, og vi er i sterk vekst innenfor våre områder, så etterspørsel etter kompetent arbeidskraft, er også et fokus hos oss.

Vei & Bane – Sikkerhet og trygg ferdsel i fokus! E18 Larvikstunellen, omtales som en av landets mest høyteknologiske tuneller. Vei & Bane – Sikkerhet tryggmed vår Guard er stolt over å ha og bidratt ferdsel i fokus! kompetanse og høyteknologiske løsninE18 iLarvikstunellen, som enByav ger dette arbeidet. Iomtales tillegg nevnes landetsGrenland mest høyteknologiske tuneller. pakke med Lilleelvskrysset, Guardvier stolt over ha bidratt vår hvor nettopp haråstartet opp med vårt arkompetanse og høyteknologiske løsninbeid. Klaffebruene i Porsgrunn hvor Guger har i dette arbeidet. tillegg Byard utbedret feil Iog levertnevnes ny teknopakke Grenland Lilleelvskrysset, logi, sørger nå formed at bruene virker som hvor vi nettopp har startet opp vårt arde skal. beid. GuVi serKlaffebruene på samferdseli Porsgrunn som en storhvor prosess ard har og levert teknohvor alleutbedret tekniskefeil løsninger måny kommulogi, sørger for samferdsels-prosjekat bruene virker som nisere. Dettenågjør de skal. ter til noe mere enn bare planlegging, Vi ser på og samferdsel som en stor prosess bygging drift av elektrisk infrastrukhvorVialle tekniskedeløsninger måsystemekommutur. integrerer komplekse nisere. Dette samferdsels-prosjekne, får de til ågjør fungere sammen og gjenter tildette noe sikrer mere en ennhøy bare planlegging, nom grad av kontroll bygging og drift anlegg. av elektrisk infrastrukfor vår kunders Det som driver tur. Vi de komplekse oss erintegrerer ikke bare om å levere et systemeprosjekt, ne, får til åmed fungere og gjenmen å de være på å sammen gi de tusenvis av nom dette sikrer en grad avog kontroll daglige brukere enhøy effektiv trygg for vår kunders anlegg. Det som driver transport. oss er ikke bare om å levere et prosjekt, men å være med på å gi de tusenvis av daglige brukere en effektiv og trygg transport.

Produksjonsindustri – Søppel fra Grenland blir til drivstoff i «Eventyrfabrikken» Grønn energi – prosesser fra avfall til Produksjonsindustri – Søppel drivstoff, er også områder hvorfra Guard er Grenland blir til Vi drivstoff i «Den sterkt på banen. har styringssystemeMagiske Fabrikken» «Eventyrfabrikken» ne i de største biogass anleggene i NorGrønn energi prosesser ge, som f.eks –Greve som omtales som Grønn energi prosesser fra avfall til er områder hvor Guard er Eventyrfabrikken som produserer biodrivstoff, erogså ogsåog områder hvor Guard sterkt på banen. Vi har gass som bussene i Grenland kjører på. er sterkt på banen. Vi styringssystemehar styringssysi de største biogass i NorInetillegg temene imåde Klemmentsrud største anleggene biogassanlegget anlegge, som f.eks omtales som nevnes, det erGreve Norges største forbrengene i Norge, som som f.eks Greve Eventyrfabrikken ogogså som produserer ningsanlegg, er en Fabrikken del avbiodet omtales somsom Den Magiske gass som busseneCO2 i Grenland kjører på. Norske prosjektet utslipp,som hvor busNorog som produserer biogass I tillegg må Klemmentsrud anlegget cem, Yara og Klemmetsrud tre aktøsene i Grenland kjører på. Iertillegg må nevnes, det er Norges største forbrenrer. Klemmentsrud-anlegget nevnes, det ningsanlegg, som også er en del av det Som et kundefokusert selskap arbeider er Norges største forbrenningsanlegg, Norske CO2 hvor Norvi forogså å prosjektet hjelpe kunder med å prosvære som er envåre del av utslipp, det Norske cem, Yara Klemmetsrud er tre Gjenaktøproduktive og konkurransedyktige. jektet CO2og utslipp, hvor Norcem, Yara rer.Klemmetsrud nom våre industrielle hjelper og er treløsninger aktører. Som et Som et kundefokusert selskap arbeider vi kundene til å selskap få kontroll på prosess kundefokusert arbeider vi forog å vi for åvåre hjelpe kunder med å autovære produksjon. Vårvåre kompetanse innen hjelpe kunder med å være produkproduktive og konkurransedyktige. matisering sikrer at våre kunderGjennom fårGjennødtive og konkurransedyktige. nom våre industrielle løsninger hjelper vendig informasjon fra prosessen til viå våre industrielle løsninger hjelper vi kundene kontrollpå på prosess prosess og gjennomføre tiltak. En høy kundene tiltilå åpreventive fåfåkontroll og produksjon. Vår innen grad av automatisering er nødvendig for produksjon. Vårkompetanse kompetanse innenautoaumatisering sikrer at kunders våre kunder får nødå opprettholde våre konkurrantomatisering sikrer at våre kunder får vendig informasjon frafra prosessen tiltilå sekraft. nødvendig informasjon prosessen ågjennomføre gjennomførepreventive preventivetiltak. tiltak. En En høy høy grad av av automatisering automatisering er er nødvendig nødvendig for for grad konkurranåå opprettholde opprettholdevåre vårekunders kunders konkursekraft. ransekraft.

Smarte Bygg – Energiøkonomisering og automasjon I Fritidsparken i Skien sørger Guard automasjon for at vannrenseprosessen blir Smarte Byggmåte – Energiøkonomisering styrt på rett og sikrer at vannkvaliog automasjon teten alltid er riktig. I Fritidsparken i Skien auHolmen Bad i Asker er sørger et godt Guard eksempel tomasjon for at vannrenseprosessen blir på et smart bygg hvor Guard er tungt styrt med på rett og sikrer og at vannkvaliinne sinmåte kompetanse styrer her tetenbygget, alltid ersikkerhet, riktig. hele kameraer, romHolmen Bad i Asker er et godt eksempel automatisering, prosessautomatisering, på et smartogbygg hvor Guard er tungt jordvarme solceller prosesser er inne med kompetanse og styrer samlet i etsin felles kontrollsystem, detteher er hele bygget, kameraer, rom«internett ofsikkerhet, things» satt i system, og automatisering, prosessautomatisering, gjør dette til Norges mest automatiserte jordvarme og solceller prosesser er og energieffektive svømmehall. F.eks samlet ijordvarme et felles kontrollsystem, dettefor er hentes via varmepumper «internett of svømmeanlegget things» satt i system, og å varme opp samtidig gjør dette til Norges mest automatiserte som andre varmepumper gjenvinner og energieffektive svømmehall.til F.eks energi fra ventilasjonsanlegget både hentes jordvarme via varmepumper for luft, basseng og tappevann. å varme opp svømmeanlegget samtidig Dette handler om energiøkonomisering som andre varmepumper gjenvinner og automasjon. For oss handler smarte energiom frahelintegrerte ventilasjonsanlegget til både bygg systemer, som luft, basseng og tappevann. fleksibelt lar seg utvide for å ta i bruk ny Dette handler om energiøkonomisering teknologi. Vi reduserer driftskostnader og automasjon. For osslivssyklus. handler smarte gjennom hele byggets Et vikbygg omi utviklingen helintegrerte som tig ledd er åsystemer, få alle kompofleksibelt lar elektriske seg utvide installasjoner for å ta i bruk ny nenter i alle til teknologi. Vi reduserer driftskostnader å kommunisere med hverandre. Vi integjennom hele byggets livssyklus. Et vikgrerer kundetilpassede og nettverkstiltig ledd ikomponenter, utviklingen erprogramvare, å få alle kompokoblede innenter i alle installasjoner til geniørtid og elektriske tjenester. Denne helheten å kommunisere med hverandre. Vi integaranterer at byggets tekniske anlegg og grerer kundetilpassede ogmed nettverkstilenergihåndtering fungerer høy grad koblede komponenter, programvare, økt inav effektivitet, via energireduksjon, geniørtid og tjenester. Denne helheten komfort, bedre brukeropplevelser. garanterer at byggets tekniske anlegg og Dette sparer samfunnet for store sumenergihåndtering medfor høy grad mer, og forenklerfungerer hverdagen større av effektivitet, via svømmehall, energireduksjon, økt bedrifter. Holmen som åpkomfort, og bedre brukeropplevelser. net juni 2017, er et godt eksempel på et Dette sparer for store sumsmart bygg. samfunnet Med vår høyteknologiske mer, og forenkler hverdagen kunnskap for større fremtidsrettede kompetanse, bedrifter. Holmen som åpog løsninger ser visvømmehall, at vi gjerne skulle binet juni er et godt Telemark. eksempel på et dratt inn2017, i Power House smart bygg. Med vår høyteknologiske fremtidsrettede kompetanse, kunnskap og løsninger ser vi at vi gjerne skulle bidratt inn i Power House Telemark.

• Teknologibedrift og ledende leverandør av industriell automasjon • Branjser: Vann&Miljø, Produksjonsindustri, Vei&Bane, Smarte Bygg • Guard vil omsette for ca 230 millioner kroner i 2017 • Guard har 130 ansatte pr nov 2017 • Selskapet er i sterk vekst • Hovedkontor i Sandefjord med kontorer i Oslo, Bergen, Porsgrunn og i Sverige • Teknologibedrift og ledende leverandør av industriell automasjon • Branjser: Vann&Miljø, Produksjonsindustri, Vei&Bane, Smarte Bygg

Les mer på guard.no

• Guard vil omsette for ca 230 millioner kroner i 2017 • Guard har 130 ansatte pr nov 2017 • Selskapet er i sterk vekst • Hovedkontor i Sandefjord med kontorer i Oslo, Bergen, Porsgrunn og i Sverige

Les mer på guard.no

MATERIALER

DEN NYE OLJEN Plast og polymerer finner med stadig større selvfølgelighet sin naturlige plass i byggenæringen. Riktige materialer gir renere, bedre og billigere bygg. Og viktigst av alt: Slike materialer kan redusere energibruken betraktelig. TEKST_THOR LYNNEBERG FOTO_JULIA NAGLESTAD/STUDIO B13

67 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 10

MATERIALER

Å SNAKKE om plast som et miljøvennlig alternativ til noe som helst synes heller håpløst. Plast er forbundet med noe vi forsøpler hav og land med. Det er «sånt de lager av råolje». Det er sånt det blir poseavgift av, og som i form av søppel tar livet av sjøfugl og andre dyr. Plast er intet mindre enn et materiale for miljøsvin og tonedøve matprodusenter som pakker inn paprika individuelt, slik at de skal se lekre ut i butikken litt lenger. Alle er selvsagt imot plast. Men så enkelt er det altså ikke, forteller utviklingsdirektør Thor Kamfjord i det norske forsknings- og utviklingsinstituttet Norner. REDUSERER ENERGIFORBRUKET – Byggenæringen har behov for å redusere energiforbruket. Næringen står i dag for 40 prosent av energibruken i Europa. Veldig mye av varmen som produseres slippes rett ut av bygningene. Plast og polymere kan spille en veldig viktig rolle som isolasjonsmateriale. Det reduserer energibruken betraktelig.

Smart bruk av plast og polymere kan gi en Kinder egg-effekt, forteller Kamfjord. – I et prosjekt vi var involvert i var målet å redusere energibruken ved å la bygningsmassen i større grad jobbe som termisk masse. Samtidig ønsket kunden å redusere opplevd støy inne i bygningene. Dessuten ville de ha bedre belysning. Vi utviklet derfor et støy-dempende himlingsmateriale, som lot varmen slippe forbi og lyset flomme den andre veien. Det blir på arkitektspråk «illuminated ceiling», hvor hele takflaten ble lysende. I tillegg unngikk de bruk av isolasjonsmatter mot støy – som normalt hindrer varmen å nå bygningskroppen – gjennom smartere bruk av plast og polymere. BEHOV FOR NYTENKNING I BYGGENÆRINGEN Norner er et indistrielt forsknings- og utviklingsinstitutt, med ekspertise på plast og polymere. Flere enn 50 teknologer gjør oppdrag i hele verdikjeden, fra fremstilling og bearbeiding av disse materialene, til slutt anvendelser. De jobber innen en rekke

DET OFFENTLIGE TØR TENKE NYTT. NYE DEICHMANSKE BIBLIOTEK I BJØRVIKA ER ET GODT EKSEMPEL, MENER THOR KAMFJORD. PLASTBALLER REDUSERER VEKT OG BEDRER BETONGENS MILJØAVTRYKK.

68 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 10

industriområder hvor plast og polymere anvendes. Bygg og anlegg er ett av dem. – Vi er et kompetansemiljø som utvikler eller forbedrer løsninger. Primært gjør vi oppdrag for industrien. Nest etter emballasje, er byggenæringen den industrisektoren som bruker mest plast og polymere i Europa. Vi ser det er behov for nye løsninger. Næringen trenger hjelp til å utvikle mer energieffektive og miljøvennlige løsninger. – Norner blir ofte hentet inn i prosjekter når det allerede er valgt løsninger som ikke gir ønskede resultater. Et typisk tilfelle er at det har oppstått vannskader. Det kan være kvalitetsbegrensninger hvor vi går inn for å rette feil, eller rette opp noe som ikke virker etter hensikten. – Vi ser ofte at disse feilene kunne vært unngått, dersom det hadde vært gjort andre valg tidlig i prosessen – med bedre kvalitetssikring av løsningene. Norner forsøker derfor å komme tidlig inn prosjektene fremover, når nye bygg skal oppføres.

– Byggenæringen har godt av å bli utfordret litt. Mange nye løsninger vokser frem rundt om i verden. Våre oppdrag er primært utenfor Norge, noe som gir oss et verdifullt nettverk som vi gjerne deler. Dessuten er energisparing og isolasjon viktig innen subsea, olje og gass. Byggenæringen kan hente mye kunnskap derfra, og fra andre næringer hvor spennnede teknologioverføring gir nye muligheter. SER MULIGHETER I SIRKULÆR ØKONOMI Støtte fra Enova vil kunne bidra til at flere byggherrer vil kunne ta seg råd til å investere i energieffektive bygg, mener Kamfjord. Noe større investeringskostnader kan vise seg å være smart. Mange byggherrer og aktører som leier ut næringsbygg spår at det i fremtiden vil bi svært vanskelig å få leietakere inn i bygg som ikke har et godt miljøfotavtrykk. – Det er en påstand vi hører både her hjemme og internasjonalt. Leietakere ønsker allerede i dag å velge miljøvennlige bygg. De ønsker å fremstå som virksomheter som driver bærekraftig i alle ledd. Vi har

en «vugge-til-vugge»-tilnærming i våre prosjekter, ikke «vugge-til-grav». Mange av dagens krav, miljøregnskap og standarder er basert på det siste. Det er viktig at løsningene tar hensyn til at bygg ikke vil vare evig. Vi venter nye løsninger for både demontering av gamle bygg, og riving på fornuftige måter som gjør at vi ikke ender opp med store volum av materialer som ikke kan gjenbrukes. Plast og polymerer kan spille en rolle, fordi de er egnet for gjenvinning. Materialene har lavt vekt, og er enkle å transportere. Det gjør at byggemassen veier mindre, som igjen gir lavere kostnader ved fundamentering. Materialene kan også gjøre det enklere å integrere systemer som avgir og fanger opp varme, som gir besparelser. – I tillegg bør vi tenke på hvordan vi får ut verdier i bygg som er revet. Vi venter flere krav om det i fremtiden, og ser allerede en stor innsats innen sirkulær økonomi for emballasje. Økte krav vil bidra til at flere tar sirkulær økonomi på alvor. Gjenbruk vil bli viktig, akkurat som utnyttelse av ressurser.

– Det er ikke viktig for oss at alle bruker plast og polymerer til mest mulig. Det viktige er at vi bruker de beste materialene til en hver tid, slik at resultatet blir optimalt. THOR KAMFJORD

69 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 10

MATERIALER

STRENGERE KRAV TIL GJENBRUK VIL BIDRA TIL AT FLERE TAR SIRKULÆR ØKONOMI PÅ ALVOR, SPÅR THOR KAMFJORD.

SKRYTER AV STATLIG INNSATS Kamfjord mener det offentlige i flere tilfeller er flinke til å bruke rollen som byggherre til å drive næringen fremover. Han trekker frem det nye Deichmanske bibliotek i Bjørvika som et godt eksempel. – Vi er imponert over ambisjonene der, spesielt med kravene de har til energibruk. Samtidig har de valgt å bruke helt nye løsninger, blant annet fra flyindustrien. Kompositt-konstruksjoner blir en sentral del av oppføringen. Det reduserer vekt og gir bedre isolasjon. Det reduserer også støy for brukerne. De bruker også BubbleDeck, hvor hule plastballer inngår i betongdekkene for å fortrenge betong, uten å forringe styrkegenskapene. Dette reduserer vekten og bedrer betongens miljøavtrykk. I tillegg så benyttes såkalte TABS (Termiske Aktive Dekker), der innstøpte plastrør med sirkulerende vann gir effektiv kjøling og oppvarming med temperaturkontroll for å redusere energibruken.

– Det er et spennende prosjekt, hvor det offentlige går foran. De tar noen ekstra kostnader for å være med på å utvikle nye løsninger. THOR KAMFJORD

– Det er et spennende prosjekt, hvor det offentlige går foran. De tar noen ekstra kostnader for å være med på å utvikle nye løsninger. Det gjør det mulig å velge de beste materialene for de ulike prosjektene. Det er ikke viktig for oss at alle bruker plast og polymerer til mest mulig. Det viktige er at vi bruker de beste materialene til en hver tid, slik at resultatet blir optimalt. – Det er viktig at det offentlige tar slike grep. Det er fornuftig bruk av fellesskapets midler å søke

70 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 10

nye løsninger i offentlige bygg. Én ting er at byggene kommer brukerne til gode direkte, men i tillegg bidrar dette til å utvikle ny teknologi og nye løsninger, som andre i næringen senere kan ta i bruk. Det stimulerer til innovasjon, og jeg ønsker meg mye mer av det. Det offentlige er en svært viktig bestiller, og ved bruk av nye materialer, teknologi og løsninger kan de stimulere til nytenkning og sørge for at volumet blir så stort at prisene går ned. /

PROFILEN

NÅ FÅR DU HALV PRIS PÅ UTSTYRSNIVÅ SPORT, MED TØFFE FELGER, STYLING, DELSKINN OG MYE MER. KUNDEFORDEL 8.000,-

MED FINANSIERING TIL 2.49% RENTE FÅR DU TRANSIT CUSTOM SPORT FRA 3.490,- I MÅNEDSLEIE (EKS.MVA)* Pris eks MVA, inkludert frakt og levering, Ski. Årsavgift kommer i tillegg. CO2-utslipp fra 161 – 182 g/km (2.0 TDCi, 105 HK – 2.0 TDCi, 170 HK aut.). Blandet drivstofforbruk fra 0,62 – 0,7 l/mil. Tilbudet kan kombineres med enkelte andre rabatter, kontakt forhandler for mer info, gjelder kontrakter signert til og med 31. desember 2017. Startleie/etabl.gebyr.: kr 60 400,-. Månedsleie: kr 3 490,-. Avtaletid: 36 mnd. Total kjørelengde: 45 000 km. Alle priser er ekskl. mva. Forutsetter kredittgodkjenning fra Ford Credit. Forbehold om prisendringer og trykkfeil.

PROFILEN

JAN TORE SANNER:

RESPEKTABEL MINISTER TEKST_KNUT WERNER LINDEBERG ALSÉN FOTO_ERIK BURÅS/STUDIO B13

Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner mener folk må få muligheten til å velge selv. Valgfrihet handler om respekt for andre.

72 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 10

PROFILEN

FORSLAGET om å treffes på ”kaféri” kommer fra kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner. Midt blant folk. I Akersgata. Et anstendig steinkast fra Regjeringskvartalet, omgitt av enkel nøkternhet og bijouteri, med gulvlange vindusflater og panorama ut i travelheten. Vi møtes på Erlik Kaffe, stedet som Petter «Uteligger» Nyquist og åtte rusavhengige driver i samarbeid med stiftelsen Erlik Oslo. Her serveres såkalt kaffe med mening. – Statsrådenes oppgaver er knyttet til hektisk aktivitet, helt ned til minuttet. Hvordan kjenner du på travelheten? – Den er der. Men jeg er ganske strukturert som person, og klarer å ha kontroll på dagen og det jeg skal ta stilling til. Men på reisene setter jeg pris på at det legges inn tid og rom for å stoppe opp og snakke med folk. Når jeg kjenner på travelheten, føles den god. Det er fordi jeg liker å ha mye å gjøre. Selv om jeg liker å ta beslutninger og være på farten, har jeg behov for å ta friminutt og tenke og gjøre helt andre ting. – Stress oppleves når oppgavene vokser over hodet. Så lenge man har opplevelse av mestring, så går det bra. Det jeg ikke liker, er å være dårlig forberedt. Det forventes at jeg er godt forberedt, når statsråden kommer på besøk. Når jeg opplever at jeg burde vært bedre forberedt, får jeg en ekkel følelse. Det skjer ikke ofte, men av og til. Det misliker jeg. – Beslutningene du tar får stor betydning for folks hverdag. Tenker du over det? – Ja det gjør jeg. Det er også noe av det som driver meg som politiker, å være med på å skape en bedre hverdag for folk. Løfte de som sliter og skape muligheter for dem, er drivkraften. Jeg har alltid hatt et engasjement som går ut over mitt ansvarsområde, helt fra jeg satt i finanskomitéen. Da var jeg engasjert i menneskerettigheter, blant annet i å hjelpe politiske fanger på Cuba. En av dem slapp fri. Jeg besøkte ham og familien på et asylsenter i Spania. Hans lille datter

hadde skrevet dikt til meg for å takke for farens frihet. Det var et stort øyeblikk. Samtalen er i opptak over 50 sentimenter med bordplate og to kaffe. Aktsomt bivånet av nyslått politisk rådgiver og en diskre fotograf – Erik. Statsråden vil være på fornavn. Jan Tore har engasjert seg i Stiftelsen Fossumkollektivet i Østfold, et bo- og behandlingstilbud for unge med et rusmiddelproblem i alderen 15 – 30 år fra hele landet. Det hele startet for seks år siden da stiftelsen fikk hjelp til et skoleprosjekt, og siden besøkes de jevnlig. Han er også engasjert i Fontenehuset, som er et internasjonalt institusjonsnettverk basert på en erfaringsbasert rehabiliteringsmodell for mennesker som sliter med psykiske helseutfordringer. – Sosialt entreprenørskap betyr mye for deg. Hvorfor? – Det handler også om mennesker. Det griper meg når jeg ser at det jeg gjør kan bety en forskjell for folk, svarer Jan Tore. For hans del begynte engasjementet hans innen sosialt entreprenørskap med gatefotballaget til Stabæk, hvor Jan Tore fikk muligheten til å åpne en kamp som Frelsesarmeen arrangerte. Etterpå kom en av fotballspillerne bort til han og så han rett inn i øynene og sa; ”Dette er hva som kan få meg ut av rushelvete”. – Da tenkte jeg at dette er noe. Etterpå har jeg engasjert meg i gatefotball. Her treffer jeg mennesker som er gitt opp av hjelpeapparatet, som kommer på fotballkamper for å trene, spiller og kjenne på fellesskapet. Noen av disse er i jobb i dag, og flere har kommet seg ut av problemene de hadde. På reisene forsøker vi alltid å legge inn besøk som har med sosialt entreprenørskap å gjøre. Jan Tore forteller flere historier fra slike møter, og sier at de som klarer å endre seg gjennom slike tiltak får et bedre liv. De som tidligere har hatt en kriminell løpebane og endrer seg bidrar selv samfunnsmessig

– ved at de første kommer seg ut av kriminalitet, som koster samfunnet mye, og deretter tilfører samfunnet skatt gjennom arbeid. – Blir du rørt? – Ja, jeg synes det er veldig sterkt når jeg ser hva dette betyr for folk. Dette er arrangementer som går utover det som er mine primære ansvarsområder, men som er et privilegium å delta i, fordi det er viktig for meg som person og fordi jeg ønsker å bidra. Jeg blir lett engasjert i saker og saksområdet som ligger mitt hjerte nært. Og ønsker å være en døråpner mellom kommunene og sosialt entreprenørskap – at de får kontakt med hverandre. I den forbindelse har jeg bidratt til at det er utarbeidet en veileder for samarbeid mellom kommunen og sosiale entreprenører. – Har du tanker om hvordan sosialt entreprenørskap kan kanaliseres gjennom byggenæringen? – Det kan skje på flere måter. Det ene er at både offentlig sektor og byggenæringen må tenke nytt. Det andre er at når næringen skal rekruttere unge folk, så må det legges vekt på det digitale og de må være fremtidsrettet. Denne næringen har som andre også en forpliktelse til å ta sin del av samfunnsansvaret, sier han. – Finnes det virkemidler som du kan ta i bruk for å stimulere til et slik samarbeid, eller kan det åpnes opp for nye virkemidler? – Dette er noe som byggenæringen først og fremst selv må ta ansvaret for. Det er mange selskaper innenfor bygg og anlegg som har tatt imot skoleleie ungdommer, som har fått muligheten til å gå på jobb – unge som har fått motivasjon tilbake og har sett verdien av å lære mer. – Hva tenker du om innovasjon? – Sosialt entreprenørskap er i aller høyeste grad innovasjon. Derfor er det viktig med et godt samarbeid mellom næringen, kommunene og fylker. – Byggenæringen står overfor en rivende utvikling innen digitalisering. Dette er en utfordring for de

– Jeg har alltid hatt et engasjement som går ut over mitt ansvarsområde, helt fra jeg satt i finanskomitéen. JAN TORE SANNER

74 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 10

75 FREMTIDENS BYGGENÃ&#x2020;RING - 10

76 FREMTIDENS BYGGENÃ&#x2020;RING - 10

PROFILEN

– Jeg mener det er viktig at et lokalsamfunn legger til rette for frivillighet, at det finnes tilbud utenfor det offentliges sfære. JAN TORE SANNER

som sliter med lese og skrivevansker, og som berører denne gruppen vi har snakket om. – Den digitale utviklingen er tosidig. Den bidrar også til at hverdagen blir enklere. Skolene bruker i dag digitale verktøy som hjelper denne gruppen. Samtidig kan dette være en vei for ungdom som ser at de kan bruke deres opparbeidete kompetanse på for eksempel dataspill i skolehverdagen, og på arbeidsplassen senere. Det kan også være et egnet verktøy for å få mer kunnskap. – Et skritt tilbake: Hvorfor ble du politiker? – Det skyldes mange ting, sier han. Jan Tore forteller at den politiske gnisten ble formet og lå latent siden han som liten gutt jevnlig besøkte det tidligere Øst-Europa. Hans far, professor og kreftforsker Nils Tore Sanner, jobbet og bodde i Ungarn en periode. Selv bodde Jan Tore der et halvt år, som sjuåring. Han minnes at Berlinmuren, som delte Europa i to, avfødte tanker som ytret undring og krevde svar – som hvorfor det var lys på en siden, mens den andre siden av muren lå i mørke? Hvorfor menn i uniform stod i tårn og bak piggtråd med kikkert og maskingevær? Kontrasten mellom frihet og diktatur vakte bestyrtelse i hans barnesinn, langt fra sfæren han kjente fra oppveksten på Nadderud i Bærum. Der vokste han opp sammen med bror, far og barnevernspedagog og politikermamma Ninja Sanner. Også hun for Høyre. – Jeg tenkte ikke politikk den gang, men det skapte forståelse, forteller Jan Tore. Siden barneskolen abonnerte han på magasiner om dissidenter i Øst, som også bidro til at han gradvis ble opptatt av menneskerettigheter. Jan Tore var også på skoletur i videregående til gamle Sovjetunionen. Han forteller at da han som ungdomsskoleelev hørte om Arbeiderpartiets motstand mot karakterer i skolen, tok han partipolitisk fyr. Denne hendelsen ble den utløsende faktor til at han oppsøkte valgkamp-

standene til de ulike partiene som var i valgkamp, og stilte spørsmål. Det ble Høyre. Men det hadde ulmet lenge. Allerede som 12 åring gråt han av skuffelse da Odvar Nordli fikk fortsette som statsminister fordi SV-Hanna (Kvanmo) berget sitt stortingsmandatet med et nødskrik. På bekostning av Høyre. Dette var i 1977. Seks år senere ble Jan Tore Sanner varamedlem av Bærum kommunestyre. Da var han i gang. Sanner har ledet Unge Høyre og sittet i Høyres sentralstyre og arbeidsutvalg. I 1993 ble han stortingsrepresentant på eget mandat. Siden ble det medlemskap i Stortingets kirke-, utdannelses- og forskningskomité, Stortingets energi- og miljøkomité, dets finanskomité og valgkomité, og Stortingets utvidede utenrikskomité. Han har vært Høyres parlamentariske nestleder siden 2001, vært partiets finanspolitiske talsmann og ledet programkomiteen som la frem forslag til Høyres valgprogram for stortingsperioden 2005–2009, og nestleder i Høyre siden 2004. Nå har Jan Tore vært kommunal- og moderniseringsminister siden 2013. – Ideologi. Hvor mye betyr det for deg? – De grunnleggende verdiene i Høyre betyr mye for meg, sier Jan Tore som i dag er leder for Høyres komite som skal utarbeide Høyres prinsipper for de neste 10 årene. – Disse verdiene handler om tillit til, og tro på, enkeltmennesket, men også enkeltmenneskes behov for å være del av ulike fellesskap. Hele vårt samfunn er bygget på tillit og åpenhet, med korte avstander mellom velgerne og politikere, mellom de gode ideene og mulighetene til å gjennomføre disse, og flate strukturer. Tillit og tro handler om ansvar, der balansen mellom individ og samfunn blir viktig. Jo mer ansvar det offentlige påtar seg, desto mer ansvar tar man fra den enkelte og familiene. Jeg mener det er viktig at et lokalsamfunn legger til rette for frivillighet, at det finnes tilbud utenfor det offentliges sfære.

77 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 10

– Dette styrer måten du utøver politikk på? – Ja, det gjør det. Dette ligger som et grunnleggende premiss i det jeg tenker og gjør. Jeg spør meg alltid om dette er en offentlig oppgave, eller noe som frivilligheten og det enkelte familiemedlemmet kan gjøre. Valgfrihet handler om respekt for andre, at vi får mulighet til å foreta valgene selv. – Til sammenlikning, når venstresiden snakker om valgfrihet snakker de om kommersielle aktører og velferdsprofittører. For meg handler det konkret om at min mor selv skal kunne velge hvem som skal komme inn i hennes hjem, for å hjelpe til med hennes behov. En tilfeldig person fra kommunen, eller noen hun selv kan velge fra et privat selskap eller andre. Slik mener jeg at folk bør behandles, med respekt. – Ser du at det kommersielle kan virke forstyrrende i denne balansen? – Det må være en balanse mellom det private og offentlige. Venstresiden hever en moralsk pekefinger mot personer som ønsker å skape bedre tilbud. Men veldig mange som jobber privat innen helse- og omsorgssektoren, er voksne damer som har erfaring fra kommunal eldreomsorg gjennom tiår. De har vært godt fornøyd med det, men så har de utviklet en idé om å gjøre dette litt annerledes, og i privat regi. Mange av disse starter med to tomme hender, ikke med stor fallskjerm. For meg er de velferdsinnovatører, ikke velferdsprofitører. Så vet jo alle at det er noen ytterst få private som utnytter dette negativt. Men den store bredden av private tjenester drives av mennesker med engasjement og tro på at de kan skape bedre tjenester for folk. – Kan det være noen koblinger mellom barndommens opplevelser i Øst her? (Humring) – Nei, det tror jeg ikke – og slett ikke noe traume (latter). – Men jeg er helt sikker på at erfaringene gav en bevissthet. Fordi jeg så kontrasten som var veldig stor.

– Hvis jeg skal være politiker må jeg gjøre det som jeg mener er riktig. Det tror jeg folk respekterer. JAN TORE SANNER

– Du har fått mange utmerkelser, blant annet dysleksiprisen. Er det fordi…? – Nei, jeg er ikke dyslektiker. Men jeg husker godt at jeg noen ganger fikk kjeft av læreren på grunn av forferdelig mye feil. (Humring). Prisen fikk jeg da jeg satt i utdanningskomiteen, fordi jeg hadde, og har, et engasjement for at alle skal kunne lære å lese, skrive og regne, at ikke elever med lese- og skrivevansker faller fra. – Jeg har tatt dette et skritt videre med et klart språk, som også handler om å ha respekt for folk. Det finnes ikke noe mer frustrerende enn å få brev man ikke skjønner noe av. Da kan man fort føle seg dum. Men det er de som skriver brev som folk ikke forstår som er dumme. Det Jan Tore sikter til, er at én av tre nordmenn har utfordringer med å forstå hva som står i offentlige dokumenter. Derfor utvidet han Statens klarspråkarbeid til også å omfatte kommunal sektor. Departementet har forsiktig anslått at dårlig språk koster staten 300 millioner kroner i året. Nå har han fått på plass en avtale med Universitetet i Oslo slik at morgendagens jurister ikke bare skal kunne loven, men også skrive klart og tydelige så folk forstår. – Bygg- og anleggssektoren er også en del av tjenestesektoren, derfor må også de kunne kommunisere godt med brukerne med klart språk, sier han. – Du er aktiv på sosiale medier. Hvor viktig er det for deg å bli likt? – Politikere må bli likt for å bli valgt. Men jeg tar ikke mine politiske beslutninger er basert på det. Hvis jeg skal være politiker må jeg gjøre det som jeg mener er riktig. Det tror jeg folk respekterer. Hvis politikere skal gå rundt i sin hverdag og tenke om de blir likt eller mislikt får de ikke gjort noe som helst. Jeg kunne i hvert fall ikke fått gjennomført en kommunereformen hvis jeg skulle vært opptatt av det. (Latter). – At ikke alle liker meg, synes jeg er helt greit. Jeg sover godt om natta på denne saken, fordi jeg mener den er riktig. Men, det er selvsagt hyggelig hvis

det er en viss balanse. Når vi er inne på kommunereformen vet jeg at det er mange som er enig med meg. Stadig flere. (Latter). – Hvordan ville hverdagen din sett ut, uten sosiale medier? – Det er det vanskelig å forestille seg, siden denne kommunikasjonsformen har blitt en naturlig del av hverdagen. Jeg synes dette er en fin måte å komme nærmere folk på. Som nestleder i Høyre og statsråd kan jeg via Facebook og Twitter kommunisere direkte med folk, også utenfor normal arbeidstid. Det gjør jeg, og det gjør Statsministeren. Jeg har fått tilbakemeldinger på Twitter der samfunnet vårt roses, fordi vedkommende på fredagskveld fikk dialog med en statsråd. – Ja, jeg twitrer selv. Apropos like: Jan Tore liker jul, nisser og julemusikk fra oktober. Lyden fra Pink Floyd, U2 og måkeskrik på hytta er ikke å forakte. Favorittfilmen er Cinema Paradiso, og Onkel Toms hytte har gjort uutslettelig inntrykk. Han synes godt om å lage mat, liker Provence der han var på bryllupsreise med kona Solveig Barstad. De har to døtre sammen. Han trives i slalåmbakken på Kvitfjell og se Stabæk spille i Nadderud. Jan Tore har utdanning innen markedskommunikasjon og markedsøkonomi. Han liker practical jokes. – Kommunalministeren er den øverste ansvarlige, nasjonale politiker for «det bygde miljø». Arkitektur, hvor er fokuset ditt? – Det tenker jeg først og fremst er et ansvar for kommunen og byplanleggere. Arkitektur er viktig i en by, men det er ikke et område jeg skal detaljstyre. Jeg skal selvsagt stille noen krav, for eksempel at Regjeringskvartalet skal ha kvaliteter, som vi har stilt tydelig krav om. Så er det jo fagfolkene, arkitektene og byplanleggerne som må finne de rette grepene. – Jeg opplever at flere og flere bypolitikere er opptatt av arkitektur. Det jeg har sett de 10 – 15 siste årene, er at engasjementet i byene for byplanlegging og byutvikling øker. Noe som også inkluderer

78 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 10

arkitektur. Det er også bakgrunnen for at jeg mener at vi fra staten sin side ikke skal detaljstyre byene i deres utvikling, men gi byene mer ansvar for egen planlegging. – Sist det ble utformet en overordet arkitekturpolitikk var i 2009. Nå skal det lages en ny. Har du noen føringer som du mener bør ligge i den nye arkitekturpolitikken? – Jo, men det handler ikke om detaljstyring. Det handler om å gi rammer for fagfolkene. Nasjonale politikere skal legge rammer og føringer hvor det skapes et rom for diskusjon, slik at vi får til den rette utviklingen.

PROFILEN

– Hvilken betydning mener du arkitektur skal ha i bygningspolitikken, som former våre omgivelser både i mikro og makro nivå? – Jeg mener at arkitektur og bygningspolitikk henger sammen. Arkitektur er noe mer enn om noe er stygt eller pent. God arkitektur har vi, når visuelle- og teknisk kvaliteter sees i sammenheng. God arkitektur gir gode rammer for folks hverdagsliv. Attraktive byrom og en helhetlig arkitektur er viktige rammer for våre hverdagsliv og for å sikre kvalitet, sier han. – Har du tenkt på hvilke konkrete grep staten bør gjøre for å sikre at statlig lokalisering blir i tråd med ønsket byutvikling, slik det er ambisjoner om i

stortingsmeldingen «Bærekraftige byer og sterke distrikter.» (Meld. St. 18 (2016–2017) – Staten må forholde seg til egne retningslinjer. Vi følger nå opp de andre departementene. – Hvordan kan statlige planretningslinjer knyttet til kommunenes arealplaner samt område- og detaljreguleringer brukes i denne sammenheng? – Generelt er det en økende bevissthet i byene om viktigheten av god planlegging for å utvikle miljøvennlige og attraktive byer. Vi utvikler også statlige planretningslinjer som kommuner og fylker forholder seg til. I tillegg inngår vi byvekstavtaler med de største byene for å se investeringer i kollektiv-

79 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 10

transport og arealbruk i sammenheng. Jeg har også tro på å løfte frem de gode eksemplene. Det gjør vi ved med prisen ”Attraktiv by”, sier Jan Tore. Dette er Statens pris for bærekraftig by- og stedsutvikling. – Norge har skrevet under Paris-avtalen og har ambisiøse nasjonale klimamål. Bygg- og anleggsnæringen står for om lag 15 prosent av de direkte nasjonale klimagassutslippene og om lag 40 prosent av de indirekte. Hvor engasjert er du for å få ned utslippene til bygg- og anleggsnæringen, slik at den kan bidra til å redusere disse utslippene? – Det er helt opplagt at denne sektoren har et ansvar for å få ned utslippene. Jeg har fulgt klimaforhandlingene over flere år, fra tiden som medlem i energi- og miljøkomiteen da jeg deltok på de første Kyotoforhandlingene i 1998, sammen med Jens Stoltenberg.

80 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 10

– Bygg- og anleggsnæringen må blant annet jobbe for utslippsfrie byggeplasser, det må være en viktig ambisjon. Sammen med klima- og miljøverndepartementet har vi arbeidet med dette og næringen selv er også engasjert. Vi har også fått på plass strengere energikrav i bygg. – Nå er det engang slik at det mest klimavennlig er å bygge mindre, samtidig som vi trenger boliger. Men på kontorlokaler har vi fått ned arealmengden, som er et viktig klimatiltak. Vi har redusert normen for offentlige bygg fra 25 kvadrat per person til 23 kvadrat. Det er mange grunner til at vi har gjort det, blant annet kostnader, men klima og miljø er en viktig del av dette. For øvrig er klima og miljø perspektiver som i dag griper inn i alle politikkområdene. – Hvis næringen ikke tenker klima og miljø, taper de i konkurransen. Den store utfordringen for

PROFILEN

– Jeg mener vi har gode debatter om bolig og byutvikling. Men jeg mener vi kan gjøre enda mer for å hjelpe flere grupper til å oppleve boligdrømmen. JAN TORE SANNER

næringen er digitalisering, bort fra permer og papir til nettløsninger. Dette handler også om miljø. Det koker ned til at, om man skal henge med de neste 10 -15 årene, må man ligge et hestehode foran. – Plan- og bygningslovens §1 peker på at hensikten med loven er å bidra til et bærekraftig byggeri. Mener du TEK 17 følger opp lovens intensjon godt nok? – Godt nok er alltid et spørsmål. Jeg mener at TEK17 er et fremskritt fra TEK 10, av flere grunner. Det ene er at vi tar det første viktig skrittet over til en forskrift som er tilpasset en digital fremtid. Jeg ønsker en heldigital planog byggesøknadprosess og papirløse byggeplasser. Vi skal ha automatisk regelsjekk og flere selvbetjeningsløsninger. Da må også regelverket tilpasses. Vi har bidratt til å forenkle forskriften. Jeg tilhører ikke de som tror at bare man legger det ene kravet på de andre får man høyest mulig kvalitet. Jeg tror på klare og tydeligere krav. – Kan kravene være med på å skape innovasjon, slik at man kommer videre? – Det kommer an på hvordan betingelsene er utformet. Har man for detaljerte krav i teknisk forskrift reduseres innovasjonen. Men hvis man har tydelige forutsetninger vil det kunne fremme innovasjon, ikke minst i samspillet mellom byggenæringen og forbruker. Det ligger ikke i teknisk forskrift at vi skal ha varmekabler på badet, men folk forventer det og andre nye løsninger i boliger og leiligheter. Derfor handler ikke innovasjon først og fremst om forholdene mellom myndighetene og næringen, men mellom de ulike bransjene og marked – innbyggerne. – Hva med klimaaspektet? – Der skjerpet vi kravene i 2015 . Og i klimaforliket ligger det en ytterligere skjerpelse i 2020. Jeg mener det er en riktig måte å jobbe på, at vi setter tydelige krav som ligger noen år i fremtiden, for på den måten fremmer man invasjon. Vi kan ikke sitte på et kontor i Oslo å designe fremtiden. Men vi kan sette noen tydelige krav, så må næringen finne veien dit. – Hvilke krav mener du må stilles? – Jeg mener at på klima -og miljøsiden må alle forberede seg på at kravene blir tøffere i årene som kommer. I det ligger også utslippsfrie byggeplasser som et viktig tiltak. Men vi gjør ikke noe over natta,

fordi bygg- og anleggsnæringen må få tid til å omstille seg og finne de gode løsningene. – På Bygg Reis Deg i høst, hvor også kommunalministeren deltok, la byggenæringen selv fram klare mål og visjoner om å være en aktiv medspiller i «det grønne skifte». Hva vil du fokusere på og legge til rette for, i denne sammenhengen? – Jeg har tett dialog med næringen om disse spørsmålene. Utslippsfrie byggeplasser er viktig. God arealplanlegging i byene er også sentralt. Næringen må utvikle nye løsninger og materialer som er klima- og miljøvennlige. – Til den nasjonale boligpolitikken – hva er det du savner i ordskiftet? – Jeg mener vi har gode debatter om bolig og byutvikling. Men jeg mener vi kan gjøre enda mer for å hjelpe flere grupper til å oppleve boligdrømmen. Antall boligløse har gått kraftig ned, men fortsatt er det mange som sliter. Jeg har tro på konseptet fra leie til eie. Flere kommuner, deriblant Drammen, har gode erfaringer. – Regjeringskvartalet, hvordan vil du kommentere prosessen? – Gjennom hele prosessen med Regjeringskvartalet har det vært viktig med åpen prosess. Det skal være rom for debatt. – Det er helt greit det som har skjedd med planog designkonkurransene? – Det er ikke overraskende at det har blitt så mye diskusjon omkring et så stort prosjekt. Det er naturlig. Tvert i mot er det ønskelig med diskusjon, derfor har vi hatt ulike typer konkurranser underveis for å få fram ulike synspunkter. Verre var det hvis et prosjekt av denne størrelsen ikke hadde blitt debattert. – Regjeringskvartalet når det står ferdig, skal være åpent og inviterende. Det ligger i hjerte Oslo, derfor skal også prosessen frem til et ferdige bygg være preget av åpenhet og debatt. Det vi også har gjort, er å holde Regjeringskvartalet åpen under byggeperioden, slik at ikke området lukkes i tiden som går med til å reise det nye, sier han. – Statsbyggs rolle? Så langt som vi ser det, har Statsbygg fulgt boken. Dessuten er vi glade for at arkitektene ikke går videre

81 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 10

med rettssak, uten at jeg skal gå inn i vurderingen av hva som er årsaken til det. – Staten bruker hundrevis av millioner på utredninger av offentlige bygg som ikke blir noe av. Har du noen kommentar? – Det er ikke mange prosjekter som stoppes eller skrinlegges, og når det først gjøres er det etter nøye vurderinger. Vi er lite tjent med å realisere kostnadskrevende prosjekter som burde vært stoppet. – Hvilke saker brenner du for akkurat nå? – Det som er så fantastisk med å vinne valg er at vi da kan tenke fire år fremover i tid, og utforme politikken for neste periode. Det jeg bruker mye tid på nå er innovasjon i offentlig sektor, sammenhengen mellom stat og kommune og hvordan man kan få til enklere og bedre tjenester til innbyggerne – som betyr at det må være mer rom for å teste, prøve, feile og lære også i offentlig sektor. Smått starter duskregnet utenfor. Innenfor løper tilmålt tid ut. Fotografens alenetid med Jan Tore gjenstår. Vi går i samlet flokk tilbake til Regjeringskvartalet, med noen fotografiske stopp. I heisen på vei opp til taket til Regjeringsbygg 5 snakkes det kommunereform og hans utholdenhet i all motstanden. Selv bor jeg i en av de gjenstridige kommunene. – Jeg er sta, men ikke stabukk, repliserer Jan Tore. (Latter). – Er du statsråd etter jul? – Du vet at vi statsråder må tenke i et evighetsperspektiv, og samtidig være forberedt på morgendagen, svarer han. Stalltipset er at Jan Tore Saner neppe forlater kommunaldepartementet av egen fri vilje. Han ønsker nok å fullbyrde moderniseringen av Kommune-Norge, som for alltid blir knyttet til hans navn. Så spørs det om hans ønsker blir respektert. – Din hverdag betyr mye for folk. For landet. Du skriver Norgeshistorie. Jan Tore reagerer litt forlegent på egne vegner, på vei mot heisen etter fotoseansen. Det antydes kun med et blikk. Vi avslutter i respektable ærbødigheter. Jan Tore Sanner er en hyggelig statsråd; likandes. Profesjonell i snittet, med humor i all travelheten. /

KEIM SOLDALIT SOLSILIKAT SILIKATMALING TIL ALLE FASADETYPER • • • • • •

Kan anvendes på alle bæredyktige underlag, organiske og mineralske UV-stabil og syrebestandig Mineralske, lysekte pigmenter, ingen falming. Ekstremt diffusjonsåpen, ikke filmdannende, vannavvisende Ikke brennbar Motvirker dannelse av sopp og alger

SKREDDERSYDDE LØSNINGER FOR DITT NESTE PROSJEKT? Plastkulene i BubbleDeck® gir deg et letter flatdekke uten vesentlig reduksjon i bæreevne og stivhet. Vi rådgir deg gjerne til ditt neste prosjekt. www.bubbledeck.no

inspirert på en nyoppusset byggutengrenser.no Bli

HØGSKULEN PÅ VESTLANDET Brutto bygningsareal: 14 300 kvm. Totalentreprenør Kruse Smith Entreprenør, L2 arkitekter, rådgivende ingeniører Sweco, totalteknisk entreprenør Apply TB. Kostnadsramme: 532 millioner kroner.

ET MILJØATRIUM MED GRØNN BEPLANTNING. OVERBYGG I GLASS STENGER REGNET UTE OG SLIPPER MYE LYS INN. ILLUSTRASJON: L2 ARKITEKTER

84 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 10

MILJØBYGG

MILJØAMBISIØST HØYSKOLEBYGG I BERGEN TEKST_EIRIK IVELAND

Høgskulen på Vestlandet, nærregion Bergen er i dag på to lokasjoner. For å samle sin faglige og administrative aktivitet på Kronstad starter byggefasen for et nytt bygg i januar. Når det åpner i 2020 skal campus huse 9000 studenter og 900 ansatte.

85 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 10

MILJØBYGG

– Også fremover tror jeg det innen akademia vil være verdifullt å kunne møtes for å lære og å diskutere. ÅSE BIRGITTE SKJÆRLI

BÅDE Statsbygg og høyskolen selv har høye miljøambisjoner, og begge er med i Klimapartnere Hordaland. – Vi tar med en del Digibygg-prinsipper, men det er ikke fullt ut et Digibygg, sier prosjektleder Per Jørgen Østensen i Statsbygg. I tillegg til å få bygget sertifisert til BREEAM Excellent skal de ha 40% reduksjon av utslipp fra materialer i forhold til referansebygg, og energibruk i driftsfasen skal dekkes av bygget selv. Det gir noen utfordringer, blant annet for arkitektene. – Det er krevende å få alt til å fungere sammen. Vi må ha blant annet ha ekstra vurderinger på materialbruk, sier sivilarkitekt Ivar Lunde, partner i L2 arkitekter. STORE BESPARELSER Statsbygg og Høyskolen har delt driftsansvar for byggene. I bygget som stod ferdig 2014 var også miljø i fokus. Etablering av energibrønner for varme- og kjøleanlegg har bidratt til et redusert energibehov på nærmere tre millioner kWt i året. – Selvsagt er det noen brukertilvenninger. Man må lære seg hvordan solavskjerming fungerer, og vi har måttet flytte på noen sensorer for tilstedeværelseskontrollen som styrer lys og varme. Men det har gått seg fint til, sier Knut Erik Kismul, prosjektleder for Campus Bergen i Høgskulen på Vestlandet. – Selv om nybygget har enda større miljø– ambisjoner, så er vi kjent med de teknologiske prinsippene. Vi forventer at brukeropplevelsen vil bli ganske lik den i Kronstad 2014, sier han. Bygningskroppen blir veldig godt isolert, og anlegget vil sørge for nødvendig ventilasjon – men det blir mulig å åpne vinduene. – Det har noe med komfort å gjøre. Det føles bedre mentalt når man har muligheten til å lufte, sier Lunde.

86 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

GODT DAGSLYS Selv om det er flere moderne bygninger på Campus, har man tatt vare på flere av NSBs gamle verkstedbygninger. Det eldste er Maskinverkstedet fra 1911 som huser kafeen. Biblioteket ligger i Snekkerverkstedet, der de originale vinduene er beholdt. – Byggene er fine, men de skal også være anvendbare. Her har vi aktiviteter som studenthus, bibliotek, kantine og idrettshall. Alle undervisningsrom ligger i nye bygg, forteller Kismul. Nybygget som nå kommer, danner en tredje side av Kronstad-plassen, den fjerde vender ut mot Bybanen. – Vi har søkt å skape en helhet for Campus Kronstad. Jeg tror det nye bygget vil harmonere godt med eksiterende bygningsmasse, sier Lunde. Et sentralt atrium får grønn beplantning. Overbygg i glass stenger regnet ute og slipper lyset inn. – Smale bygningskropper og valg av materialer gjør at det slippes mye lys inn i byggene, sier Lunde. – Vi er også opptatt av at det skal være godt dagslys i rommene, og dagslys er helsebringende, sier han. LAVUTSLIPPS BYGGEPLASS Energikravet ZEB-0-eq er ambisiøst. Fornybar energi– produksjon skal kompensere for alt klimagassutslipp fra drift av bygningene, minus utslipp knyttet til pc-er og annet brukerutstyr. For å løse dette kravet må netto energibehov minimeres innenfor alle områder. – Deler av energibehovet dekkes inn med lokal produsert energi. Det vil bli foretatt en utvidelse av eksisterende brønnpark og det monteres solceller på taket, sier Åse Birgitte Skjærli, prosjektleder II i Statsbygg. Det vil blant annet bli benyttet adiabatisk kjøling, en prosess som skjer uten noen form for ut-

Trucker for håndtering av lang-gods fra: Trucker for håndtering av lang-gods fra:

Søker dudu truck formål, kontakt Søker trucktiltiletet spesielt spesielt formål, kontakt oss! oss!

Trucker for håndtering av lang-god

Søker du truck til et spesielt formål, kon C 4000 4-veistruck

HX35 diesel sidelaster

ÅSE BIRGITTE SKJÆRLI. FOTO: STATSBYGG

C 4000 4-veistruck

HX35 diesel sidelaster

C 4000

Materialhåndtering as Olav Ingstadsvei 9, Postboks 106, N-1309 Rud Telefon: (47) 67 18 67 00 E-post: material@online.no • www.materialhandtering.no

C 4000 4-

HX35 diesel sidelaster PER JØRGEN ØSTENSEN. FOTO: STATSBYGG

– Sammen med brukerne finner vi ut hvordan digitalisering kan legge til rette for en bedre utnyttelse av bygget. PER JØRGEN ØSTENSEN

HX35 diesel sidelaster

C 4000

Materialhåndtering as Olav Ingstadsvei 9, Postboks 106, N-1309 Rud Telefon: (47) 67 18 67 00 E-post: material@online.no • www.materialhandtering.no

MILJØBYGG

KLIMAPARTNERE HORDALAND Klimapartnere Hordaland ble lansert i 2014 som et prosjekt i regi av Norsk Klimastiftelse. Målet er at offentlige og private virksomheter i samarbeid skal redusere klimagassutslipp og stimulere til grønn samfunns- og næringsutvikling i Hordaland.

88 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 10

– På Institutt for byggfag synes de nok det er kjekt å ha en byggeplass så nærme. KNUT ERIK KISMUL

veksling av varme (eller masse) med omgivelsene. Ved å tilføre luften fuktighet oppnår man en temperatursenking ved samme energiinnhold i luften. – Sammen med brukerne finner vi ut hvordan digitalisering kan legge til rette for en bedre utnyttelse av bygget, sier Østensen. Statsbygg ville helst ha nullutslipp også i byggefasen, men ikke alle aktørene har kommet langt nok til at de klarer det. – Vi har en dialog med aktørene for å få til lavutslipps byggeplass. Utførende entreprenør må strekke seg for å møte premissene, sier Skjærli. – Energibrønner på anlegget kan brukes for byggtørk, alternativt kan det benyttes fjernvarme. Det etterspørres bruk av biodiesel i anleggsmaskinene og solceller til byggestrøm, forteller hun. Det blir automasjon og digital FDV-dokumentasjon i byggefasen. Prosjektet skal ha kildesortering av avfall på byggeplass, og målsetningen er en sorteringsgrad på over 90 %.

HØGSKULEN PÅ VESTLANDET FÅR LØSNINGER MED ENERGIBRØNNER OG MYE SOLCELLEPANEL. DE SATSER PÅ Å BLIR SERTIFISERT SOM MILJØFYRTÅRN. ILLUSTRASJON: L2 ARKITEKTER

89 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 10

BYGGER FOR FREMTIDEN Tomten er greit regulert, men de må ta hensyn til arbeid med Bybanen rett ved. – Den nye linjen vil krysse den eksisterende på Kronstad, så studentene får stasjon på begge linjene. Det er bra for dem – og det er bra for miljøregnskapet. Vi bygger for fremtiden, bygget skal kunne stå i 150 år, sier Østensen. – UV metodikken vil være i endring, men også fremover tror jeg det innen akademia vil være verdifullt å kunne møtes for å lære og å diskutere, sier Skjærli. At det foregår byggearbeider på området forstyrrer noe, men for enkelte kan det bli en berikelse. – Byggefasen vil selvsagt by på utfordringer, det er ikke bare enkelt med en rigg tett på. Men på Institutt for byggfag synes de nok det er kjekt å ha en byggeplass så nærme. De får de se praktisk arbeid på nært hold, sier Kismul. /

UTDANNING

– TRE ER ET SVÆRT PEDAGOGISK MATERIALE TEKST/FOTO_KNUT WERNER LINDEBERG ALSÉN

Bygging med tre er noe av det første som møter arkitektstudentene ved NTNU. – Tre er et svært pedagogisk materiale, forteller arkitekt og førsteamanuensis Gro Rødne ved institutt for arkitektur og teknologi. ÅRETS PROSJEKT ble en stor trekonstruksjon sammensatt av reisverk og bjelkelag. Det arkitektoniske målet var å vise potensialet til et offentlig uterom langs havnebassenget i Brattøra i Trondheim. Byggevirksomheten ble sluttført i tilknytning til den store trekonferansen Forum Wood Nordic som ble arrangert i Trondheim i september i år. Hvert år de siste 14 årene har byggenæringen med Tresenteret, og nå NTNU Wood i spissen, bidratt med trematerialer til førsteårsstudentene, slik at de kan bygge i 1:1. Arbeidet omfatter både planlegging, tegning og bygging slik at dette blir en «realistisk øvelse» der studentene får erfaring med hele prosessen fra design til byggeri. Det er også en øvelse i samarbeid og planlegging av arbeidet, noe studentene løste på en god måte. – Tre er et svært pedagogisk materiale. Det er lett å håndtere, forme og lett å endre. Dessuten er det enkelt å endre hvis man gjør feil, forteller Gro Rødne. Hun har sammen med Bjørn Otto Braaten, August Schmidt, Arnstein Olav Gilberg alle førsteamanuensis og vitenskapelig assistent Amund M. Rolfsen, veiledet studentene gjennom utfordringene de har møtt i prosessen fra tegning, organisering til «ferdig produkt».

Bjørn Otto Braaten som har hatt ansvaret for kurset ”Uformelle møterom/struktur i landskap”, forteller at disse studentene er framtidens arkitekter og formgivere. Det er derfor viktig at de får gode kunnskaper om bruk av alle typer materialer. MORGENDAGENS BESTILLERE Rødne sitere mangeårig leder for Tresenteret, Harald Landrø som hele tiden sa at det er viktig å gjøre studentene gode på tre, siden de vil bli morgendagens bestillere. – Det er nå en gang slik at det legges viktige grunnlag og holdninger hos de unge i studietiden. Får de prøve seg tidlig på tre, vil de ta dette med seg når de går ut i praksis. Lærer de ikke om tre, kan det bli verre å få de til å endre seg etter at de kommer ut i byggenæringen, sier hun. Det langsiktige formålet er å gjøre arkitekturstudentene i stand til å løse mer komplekse oppgaver i studiet, erfaring som de vil ta med seg videre når de blir sentrale aktører i byggenæringen. Rødne sier at de ikke ”er gift” med tre, men sjansene for at arkitekter bruker tre er økende jo høyere kompetanse de har på materialene.

– Norge har lange tradisjoner med tre, derfor er det alltid veldig spennende å knytte tradisjon mot fremtiden ... GRO RØDNE

90 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 10

Selv er hun opptatt av at det er materialenes egenskaper som skal styre. Men, tre står i en særstilling mener hun. – Norge har lange tradisjoner med tre, derfor er det alltid veldig spennende å knytte tradisjon mot fremtiden med nye produksjonsformer, som gir nye og rikere muligheter. Bærekraftperspektivet er også viktig her. Det er i dette spenningsfeltet at mye god arkitektur oppstår. Og tre gir absolutt mange muligheter for god arkitektur, sier hun. Den lange konstruksjonen som ble reist langsetter havnebassenget ble sammensatt av et bjelkelag som den øvrige konstruksjonen festes på. Grunnkonstruksjonen hekter seg på en eksisterende betongkant som finnes på stedet, og som støttes opp av en skråavstiver i skråningen ned mot vannet. Den vertikale konstruksjonen består av søyler og bjelker. Gangbanen er dekket av bord. Studentene Henrik Bjersand Sunde og Kristian Aalerud er fornøyd med opplegget. Sammen med de andre studentene liker de at de kan følge byggeprosessen helt fram til konstruksjonen er ferdig. SANSE MED HELE KROPPEN – Vi er opptatt av at våre studenter kan skape arkitektur med hele kroppen. Gjennom kurset legger vi til rette slik at studentene kan ta i bruk det vi kaller den tause kunnskapen. Kunnskap man kun kan tilegne seg gjennom egen erfaring, ikke ved teori eller bare strektegninger, forteller Braaten. Han forteller at med kurset legges det vekt på at studentene gjennom både teori og praktisk gjennomføring, kan utforske hvordan det er å skape virkelige rom, å bruke lyset, kjenne på lyd og det å bruke og ta i materialene. Men også det sosiale

STUDENTENE HENRIK BJERSAND SUNDE OG KRISTIAN AALERUD ER FORNØYD MED OPPLEGGET TIL NTNU.

91 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 10

UTDANNING

HVERT ÅR DE SISTE 14 ÅRENE HAR BYGGENÆRINGEN BIDRATT MED TREMATERIALER TIL FØRSTEÅRSSTUDENTENE VED NTNU, SLIK AT DE KAN BYGGE I 1:1.

– Det er viktig at studentene etterpå kan bevege seg i en fullskala konstruksjon som de selv har vært med å utarbeide fra idé og konsept til ferdig bygg. BJØRN OTTO BRAATEN

92 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 10

93 FREMTIDENS BYGGENÃ&#x2020;RING - 10

UTDANNING

LÆRERTEAMET BAK PROSJEKTET: BJØRN OTTO BRAATEN, GRO RØDNE, ARNSTEIN OLAV GILBERG OG AUGUST SCHMIDT ALLE FØRSTEAMANUENSIS VED INSTITUTT FOR ARKITEKTUR OG TEKNOLOGI.

– Det er en viktig målsetning at prosjektene og prosessene skal ha samfunnsmessig betydning. er viktig. Braathen sier at å jobbe i byggenæringen er teamarbeid, derfor får studentene også trening i å ta hensyn til hverandre i grupper og gruppene seg i mellom. – Det er viktig at studentene etterpå kan bevege seg i en fullskala konstruksjon som de selv har vært med å utarbeide fra idé og konsept til ferdig bygg, sier han. Rødne forteller at vanligvis får ikke arkitektstudentene mulighet til å gjennomføre bygg på denne måten under studietiden. Det får de først etter endt utdanning, og etter at de har arbeidet en tid hos et arkitektkontor. – Det vi ser er at de blir veldig stolte etter at de har gjennomgått dette fullskalaprosjektet, som én av mange oppgaver som studentene får i dette kurset. Tre arbeider de med kun i fire av de først ukene av studiet. Evalueringen og responsen fra publikum som tar dette i bruk, betyr mye for de, sier hun. LIVE STUDIO I prosjektet som er et samarbeid mellom universitet, treindustrien og Trondheim kommune benyttes en

metode som kalles «Live Studio». Dette er en fellesbetegnelse på prosjekter som tar utgangspunkt i faktiske problemstillinger, og som er utviklet i reell dialog med eksterne partnere. Prosjektene kan befinne seg i Norge eller utlandet. De kan være bygge- eller planleggingsprosjekter. Prosjektene er i hovedsak initiert av studentene, i samarbeid med eksterne partnere, men inngår også i NTNUs masterstudier i arkitektur og planlegging. Det er en viktig målsetning at prosjektene og prosessene skal ha samfunnsmessig betydning. – Gjennom NTNU Wood legges det også opp til en tettere kobling mellom næringsliv, studenter og universitetet, sier Aasmund Bunkholt som er styreleder i NTNU Wood. JOBBE SAMMEN I TEAM Prosjektets formål var at førstegangsstudentene innen arkitektur skulle organisere seg i et stort arkitektteam. Deretter ble de delt inn i flere mindre grupper som fikk ansvar for hver sitt delprosjekt innenfor en større prosjekterings- og byggeoppgave i havnebassenget. Arealet var en ubearbeidet

94 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 10

skråning ned mot vannet som ventet på å bli utviklet til et spennende byrom. Oppgaven studentene fikk i år var å prosjektere og bygge et fullskala-prosjekt som viser potensialet for et offentlig uterom i overgangen mellom land og vann. Målet var å bygge en konstruksjon langs den ubearbeidede og langstrakte skråningen ned mot vannet. Dette er et av de mest sentrale stedene i havnebassenget, og har et stort potensial som uformell, offentlig møteplass i den nye bydelen som vokser fram. Like i nærheten er også Rockheim, med den store parkplassen i forkant. Tidevannets bevegelser er et viktig element på stedet, både som mulighet og utfordring. I oppgaven til studentene heter det at prinsippet for all arkitektur, på en eller annen måte, er å legger til rette for møter mellom mennesker. Plasser, gater og parker er offentlige rom som er tilgjengelige og tilrettelagt for mange mennesker. Benker, trapper og veggnisjer inviterer til bruk av mindre grupper og enkeltpersoner. De uformelle møterommene representerer således et spekter av ulike typer rom i ulik skala. Felles er at de er offentlig tilgjengelige. /

NORSK BYGGEKONTROLL Totalleverandør på Uavhengig Kontroll i Tiltaksklasse 1 og 2

HØY KOMPETANSE

Vi bistår tiltakshavere og utbyggere i hele Norge med Uavhengig Kontroll på prosjektering og utførelse i henhold til kravet i PBL §23-7 og §24, samt SAK10 §12-5 og §14.

LANG ERFARING KORT RESPONSTID

Tr ykktest av alle bygg iht. NS-EN13829 Termografering - nivå 3 sertifisering

Kontakt oss for mer informasjon Tlf: 64 80 80 76 E-post: post@nbkontroll.no www.norskbyggekontroll.no

eiendomsfag.no

EIENDOMSBRANSJENS KOMPETANSESENTER GJENNOM 20 ÅR

Vi er stolte over å være den viktigste kilden til kompetanseheving for yrkesaktive i eiendomsbransjen. Velkommen til nye tiår med skreddersydde kurs og deltidsstudier. For informasjon og påmelding til kurs og studier: eiendomsfag.no

Falko Müller-Tyl, Øystein Ringen Kristoffersen og Bjørg Totland i Senter for eiendomsfag

Kurs og studier avholdes i våre moderne og trivelige lokaler sentralt i Oslo

Senter for eiendomsfag AS. Øvre Vollgate 7, Oslo, Tlf.: 975 28 199, E-post: post@eiendomsfag.no

HEY-HO LET’S GO Foto: iStock

Vanskelig å finne felles ladestasjon for hele borettslaget? Løsningen vår passer alle elbiltyper og elektriske anlegg – med en rettferdig fordeling av kostnadene. I samarbeid med

Smart, ikke sant?

Norge er best i verden på elbiler! Det er bra for miljøet – men det byr også på noen utfordringer. I borettslag og sameier kan det bli spørsmål ombåde kapasitet og rettferdig fordeling av kostnadene ved strømforbruk. Dette har Smartly funnet en god løsning på i samarbeid med Schneider Electric. Med dynamisk energistyring og en betalingsordning som sørger for at den som bruker strømmen betaler for den, blir det både nok strøm til alle og en rettferdig kostnadsfordeling. Smartly – totalleverandør av ladeløsninger For mer informasjon se guide.smartly.no eller send LADING til 416 70 818

SMART I DAG. SMART I MORGEN

IKKE KJØP LAGERHALL UTEN Å HA SNAKKET MED OSS FØRST! Vi i hallgruppen er spesialister På haller og arbeidstelt, med flere tiårs erfaring i bransjen.

www.hallgruppen.no | +47 40 00 50 77

DIGITALISERING

DIGITALISERING OG SAMHANDLING TEKST_BIRGITTE HENRIKSEN FOTO_SMART CONSTRUCTION CLUSTER

Selv om det skjer spennende ting i den norske byggenæringen, er det mye å hente innen digitalisering og nye samarbeidsformer. Virtual reality gir mange nye muligheter. I ALTA jobber Smart Construction Cluster (SCC) for økt digitalisering og smartere byggeprosesser. Det skjer blant annet gjennom å legge til rette for samarbeidsprosjekter mellom bestillere, planleggere og utførende. – Alta har en lokalt eid verdikjede med cirka 400 selskaper som omsetter årlig for 2,5 milliarder kroner. Rundt 300 eier et bygg eller to, og leier ut litt, uten å være operative selskaper med ansatte. Det er en typisk situasjon i hele Norge, påpeker Tor Arne Bellika, daglig leder i SCC. I tillegg kommer IT-bransjen som leverer løsninger til bygg og anlegg. Også kunnskapsaktører som Universitet i Tromsø og SINTEF er viktige aktører i SCC, som siden 2014 har hatt et tett samarbeid med den finske byen Oulu. – Det vi forsøker å få til her nå, er å akselerere overgangen fra den gamle byggenæringen til den nye, heldigitale. TIDSBESPARELSER Clusteret jobber med en fulldigitalisering av planfasen, Digital Byggeplass, som kan bidra til vesentlige tidsreduksjoner ved å samle flere typer aktører tidligere i planfasen. De jobber med å skape en større forståelse for hvordan man utvikler byggene med tanke på bruken, og hvor viktig det er å få sluttbruker involvert i prosessen. Et konkret eksempel er Omsorgssenteret i regi av Alta kommune.

97 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 10

DIGITALISERING

– Byggene vi driver med er typiske eksempler på det som foregår i hele Norge. Når man bruker 900 millioner på å bygge et omsorgssenter er det viktig å få brukerne med i planfasen slik at man får et bygg som effektivt støtter produksjonen av helse-

98 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 10

tjenester i driftsfasen. Det er veldig viktig for livsløpskostnadene. Omsorgssenteret koster 200–300 millioner kroner i året å drive, og selv små forbedringer i planene kan gjøre store utslag. Ifølge Bellika blir det enklere å

– Økt involvering tidligere av de som skal godkjenne, kan også gi raskere godkjenning, noe som er en viktig faktor for å realisere ting. TOR ARNE BELLIKA

fungerer, og det at man skal levere digitale tvillinger eller kopier av fysiske bygg. Og så vet vi at endringen av prosessen, med samtidig bygging og prosjektering med virtuell design, medfører behov for mer avanserte fasiliteter og utstyr enn det entreprenører, arkitekter og rådgivere har, sier Bellika som legger til at det også krever helt andre metoder for å utnytte utstyret.

involvere og engasjere sluttbruker når man tar i bruk 3D-modeller. – Da kan man simulere og vise frem akkurat hvordan bygget kommer til å se ut. Det gir en helt annen støtte og forståelse hos sluttbruker.

Samtidig har han forståelse for at det er krevende for enkeltselskaper å ta skrittet over i den heldigitale hverdagen. – Vi har fokus på to ting: Å skaffe kunnskap til næringen om hvordan den digitale byggeplassen

99 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 10

BY-TVILLING Også kommunen er på vei over i den digitale tidsalderen. – Alta kommune er veldig viktig for oss. Kommunen er regionens største bestiller av bygg, og er både byplanlegger og saksbehandler. Etter hvert jobber de mot å lage en digital tvilling av hele byen som blant annet kan brukes i saksbehandlingen. Det gir tettere involvering ikke bare for de som skal bygge og planlegge, men også de som skal godkjenne. Økt involvering tidligere av de som skal godkjenne, kan også gi raskere godkjenning, noe som er en viktig faktor for å realisere ting. Ifølge Bellika spiller de lokale bygg- og anleggsbedriftene en viktig rolle i samfunnet i Alta, hvor de står for rundt 20 prosent av sysselsettingen. – Alta er en tett, liten småby med stor grad av samarbeid mellom aktørene, og de har kommet et godt stykke på vei i felles kompetansebygging. Man har prøvd å utvikle nye arbeidsprosesser for byggenæringen, uten at det hittil har vært så mye tilrettelegging for samarbeid. Forskjellen nå er at alle får felles mål og trekker i samme retning. De nye arbeidsformene innebærer både ny teknologi, nye roller, utstrakt bruk av BIM og ikke minst nye og åpne kontraktsformer.

DIGITALISERING

– Det er mange som føler seg trygge på å gjøre ting på gamlemåten, og som ikke har interesse av eller ser fordelen ved å gjøre det på en ny måte. TOR ARNE BELLIKA

– Vi har jobbet lenge mot Finland som har kommet mye lenger innen digitalisering av planog byggeprosesser og også nye kontraktsformer. I Finland har man i hvert fall 40 store kontrakter rundt den nye måten å jobbe sammen på, med åpen bok-kontrakter. I Norge er sykehuset Vestfold det første prosjektet som bygger på disse prosessene og modellene, så vi ligger langt bak. Derfor har vi inngått allianser med finske aktører, forteller han. Selv om det skjer ting i Norge også, opplever Bellika at interessen i bransjen varierer. – Som alltid er det noen ildsjeler som går foran. I større organisasjoner er det også alltid motstand. Det er mange som føler seg trygge på å gjøre ting på gamlemåten, og som ikke har interesse av eller ser fordelen ved å gjøre det på en ny måte. De små bedriftene gjør sjelden investeringer, og bygger kanskje et bygg hvert tiende år og følger ikke med på

det som skjer. Og halvparten av pengene brukes av oss som gjør én stor boliginvestering i vår livstid, poengterer han. NÆR OG EKTE For å gjøre samhandlingen enklere, jobber SCC blant annet med å få på plass et visualiseringsrom som skal være operativt rundt årsskiftet. – Det er et rom der man gjør en stor felles investering i en fullskala VR-hule hvor man kan ta en stor gruppe personer inn. Der kan man få en nær og ekte opplevelse av for eksempel badet eller resepsjonen på omsorgssenteret. Man kan stå og diskutere om det vil være mulig å vaske pasienten på morgenen, og hvor syk pasienten må være før man trenger to eller tre pleiere, sier Bellika som forteller at man ved å bruke en slik hule i Oulo oppdaget at det var nødvendig å doble antall folk fordi badet var for lite.

100 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 10

– Sånne svakheter i designet kan bety økonomisk katastrofe. Det resulterte i at man måtte redesigne badene, sier han. Grunnen til at SCC har valgt å jobbe med Oulu er at de hadde en rekke satsinger på visualiseringsteknologi og VR. – Det er helt klart nordkalottens teknologihovedstad. Dialogen førte oss i kontakt med en stor gruppe selskaper spesielt innen IT samt to universiteter som jobber med problemstillingen, og som allerede hadde kommet langt i forhold til tjenester til utbyggere og bygg- og anleggsleveransekjeden. Det var selskaper som var modne for å gå internasjonalt, og som var interessert i det norske markedet. Vi har fasilitert for at de finske teknologiselskapene kunne finne norske partnere, og sammen har vi utviklet et konsept for et utleiesenter til bruk og opplæring av bransjen. /

FAGLIG

STYRKE

Takringen er en landsdekkende kjede av takentreprenĂ¸rer. Vi leverer riktig produkt til avtalt pris og tid. Vi kjennetegnes av:

Dokumenterte produkter Fagmessig utfĂ¸relse Prosjektstyring Riktig pris

NORGES LEDENDE TAK-KJEDE takringen.no tlf.: 32 20 29 00

VIRTUELL VIRKELIGHET TEKST_BIRGITTE HENRIKSEN FOTO_POINTMEDIA

Pointmedia tilbyr visualiseringsløsninger til ulike deler av bygg-, anlegg- og eiendomsbransjen.

JO JØRGEN STORDAL

– VI ARRANGERER blant annet seminarer om virtual reality som salgsverktøy. Det er veldig enkelt å bruke til boligvisning, der kundene kan se en bolig som ikke er bygget enda. VR-briller blir også brukt mye av arkitekter i forhold til å gå på befaringer. Man kan teste ut tegningene, og «gå» rundt og se hvordan bygget blir. Du får en mye bedre romforståelse med VR-briller enn hvis du bare har BIM-tegningene på en skjerm. Så det er absolutt et nyttig verktøy, sier daglig leder Jo Jørgen Stordal. I utgangspunktet kommer kundene til Pointmedia for å bruke brillene der. – Arkitektene sender oss tegninger som vi konverterer til VR-format. Vår jobb er å konvertere og gjøre det VR-vennlig. Men det kan bli mer vanlig at kontorene har utstyret hos seg, og at vi drifter det fra vårt kontor, sier han og legger til at tilbudet er under stadig utvikling.

I tillegg til å se det som allerede er lagt inn systemet, kan brukerne påvirke det de ser i VR-brillene. – De gir like store muligheter som en vanlig datamaskin, sier han. Mens VR-brillen lukker inne syn og hørsel i en god simulator, og lurer hjernen til å tro at man er på et annet sted, leser augmented reality-brillene (AR) omgivelsene samtidig som de projiserer inn nye objekter. – Du kan for eksempel sitte på kontoret ditt og få opp bildet av en vannpumpe. Brillene lurer deg til å tro at den er til stede i rommet, og man kan gå rundt hologrammet. Det kan være flere med briller som ser det samme, og brillene snakker sammen, forteller han. Man kan også laste opp plantegninger til brillene. – Du kan stå i et tomt rom og hente inn tegninger for å se hvordan det skal se ut til slutt. Eller du kan hente inn tegninger av rørganger og se gjennom veggen hvor de skal ligge. Det gjør det veldig mye enklere for håndverkere å finne frem. Akkurat nå blir AR mest brukt innen offshore og olje/gass. – Men når de store i byggebransjen begynner å jobbe med det, kommer det for fullt. Stordal har inntrykk av at bransjen generelt er på gli når det gjelder å ta i bruk den nye teknologien. – Men utfordringen ligger i å få folk over på nye verktøy. Derfor må vi utvikle så brukervennlige og tydelige verktøy at de ansatte ønsker å bruke dem. Lager vi dårlige løsninger, blir de ikke brukt. Bygg- og anleggsbransjen er en viktig kundegruppe, men Stordal mener digital eyewear blir mer og mer vanlig også på andre områder. – Det vil bli et vanlig arbeidsverktøy om få år, og en viktig del av arbeidslivet. Men hvilke former det har om fem år, er vanskelig å si. Hardwaren blir i hvert fall lettere, enklere og bedre, sier Stordal som spår en ny «smarttelefonrevolusjon» - denne gangen med Digital eyewear. /

102 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 10

FOTO: ISTOCKPHOTO

DIGITALISERING

– Du får en mye bedre romforståelse med VR-briller enn hvis du bare har BIM- tegningene på en skjerm. JO JØRGEN STORDAL

103 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 10

BLI FAGSKOLEINGENIØR:

TEKNOLOGISTUDIER FOR FRAMTIDA Utviklingen har aldri gått raskere. Fagskolen Innlandet skal være Norges mest framtidsrettede skole. Vi sikrer deg attraktiv kompetanse i et arbeidsmarked med stor etterspørsel etter fagskoleingeniører.

Industri 4.0

Størst i Norge!

Digital utvikling, kunstig Fagskolen Innlandet tilbyr intelligens og teknologiske høyere yrkesutdanning som gjennombrudd påvirker alle ledd gir deg tittelen fagskoleingeniør. i samfunnet. Fagskoleingeniører Vi er Norges største offentlige hjelper arbeidslivet med å fagskole med 1100 studenter. operasjonalisere industri 4.0, Utdanningene våre finnes som Digitalisering med automatisering, heltidsstudier, deltidsstudier Den digitale revolusjonen robotisering og og med nettbasert har endret hvordan prosesser teknologi i alle fag. undervisning. og samfunnsaktører fungerer og kommuniserer. Vi møter bransjenes utfordringer ved å følge teknologiutviklingen. Dette er framtidens kompetanse.

Foto: Adobestock

www.fagskolen-innlandet.no

Annonse_.indd 1

05.12.2017 16.32

DIGITALISERING

HER BYGGES DØGNHVILEPLASS FOR TUNGTRANSPORTEN PÅ RIKSVEI 7. MED PÅ FØRSTE SPADETAK ER (F.V.) DRONEPILOT GUDMUND OBRESTAD (RAMBØLL), RUNE HALLINGSTAD (HR PROSJEKT), ANDERS SAGLIA (ST. VEGVESEN), BJARNI S. EINARSSON (STATSBYGG), EVEN HAUG (MEST BYGG), REBECCA SAXE MOLDEKLEIV (STATSBYGG) I VR MODUS OG MARC BOSMA (MEST BYGG) I AR MODUS.

SMARTE DIGITALE LØSNINGER FOR GOL SAMBRUKSSTASJON TEKST_EIRIK IVELAND FOTO_TOR FOLGERØ, HALLINGDØLEN

Gol sambruksstasjon er et pilotprosjekt som viser hvordan ny teknologi kan gjøre det enklere og rimeligere å bygge. Sambruksstasjonen på Gol skal ha digitale løsninger i planleggingsfasen, byggeprosessen og i driften av bygget. 105 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 10

DIGITALISERING

DET ER et spennende felt. Vi møter utfordringer, men de er godt løsbare. De vi trekker inn i prosjektet er veldig entusiastiske, dette skaper engasjement, sier prosjektleder Bjarni S. Einarsson i Statsbygg. Statsbygg er eier av bygget og vil drifte det, mens Statens vegvesen blir leietaker. – Det blir ikke veldig annerledes drift for oss, mener Anders Saglia, prosjektleder for Statens vegvesen for den nye trafikkstasjonen. – På Gol vil vi drive med trafikkontroll, mens veikontoret driver med vedlikehold av vei. Sambruk rasjonaliserer driften, og gir bedre muligheter for storkontroller, sier han. – Da vi la ut prosjektet åpnet vi for at det skulle være mulig å komme med nye ideer etter at kontraheringen var foretatt, forteller Einarsson. Og det har man gjort. Blant annet har Statsbygg har innført BIM i 7D, mens Rambøll foreslo drone og digital simulering. – Jeg har kikket i modellen, det ser bra ut. Vi deltar i prosessen og etter hvert kan vi se om det er endringer som trenger å gjøres. Veien blir til mens du går, og du ser bedre hvordan det blir i en 3D-modell enn på en papirtegning, mener Saglia. BIM I SYV DIMENSJONER Det vil ikke bare være fokus på digitale løsninger i planleggingsfasen og byggeprosessen. Statsbygg vil i sitt første Digibyggprosjekt ta i bruk RFID for å sikre effektiv logistikk og drift. Når bygget står klart vil det driftes ved hjelp av smarte systemer som stordata, sensorteknologi og fjernstyring. I pilotprosjektet blir komponenter for ventilasjon, elektronikk, VVS og vinduer tagget med RFID (radiofrekvensidentifikasjon). Det gir omfattende og spesifikk informasjon om produktet, som hvor det befinner seg, når og hvor det er laget, samt behov for vedlikehold. Rambøll står for helhetlig prosjektering, som innebærer BIM i syv dimensjoner. I tillegg til 3D (bredde, lengde, høyde) er fremdriftsplan, økonomi, ytre miljø og FDV-dokumentasjon lagt inn i modellen. – Her blir det papirløs byggeplass, der reviderte tegninger oppdateres i sanntid. Før måtte man printe, kopiere og distribuere papirtegninger, det tok fort et par uker. Vi tilstreber også automatisering i byggearbeidet, som bruk av robot for å bore hull i dekker og tak, forteller Bjørn Tore Landsem, direktør Bygg og arkitektur Sør & Øst i Rambøll.

SLIK VIL GOL SAMBRUKSSTASJON SE UT. ILLUSTRASJON: STATSBYGG

106 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 10

– De vi trekker inn i prosjektet er veldig entusiastiske, dette skaper engasjement. BJARNI S. EINARSSON

GOL TRAFIKKSTASJON ... er Statsbyggs første Digibyggprosjekt. Det skal bygges en kombinert trafikkstasjon og kontrollhall for tungtransport, og parkeringsplass for overnatting for tungtransport. Bygget i Hallingdal vil være på 667 kvm og skreddersys til Statens vegvesen sitt behov. Mest Bygg AS er entreprenør for bygget som skal stå ferdig i januar 2019.

DIGIBYGG er et overordnet prosjekt som har som mål å fremme bruken av digitalisering og smartteknologi i Statsbyggs byggeprosjekter. Prosjektet har fire fokusområder: – – – –

107 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 10

DigiPLAN – Planlegging, prosjektering og gjennomføring. DigiBYGG – Materialvalg, byggemetoder, logistikk, robotbruk, standardisering og fabrikkproduksjon. DigiDRIFT – Sensorering, intelligens, fjernstyring og big data. DigiBRUKER – Vesentlige endringer i brukernes arbeidsform og –prosesser som har betydning for bygg og drift.

DIGITALISERING

– Oppdraget er ikke stort, men utviklingsog erfaringsmessig er dette ett av våre mest spennende prosjekter.

BJØRN TORE LANDSEM. FOTO: RAMBØLL

BJØRN TORE LANDSEM

– Arbeiderne får tilgang til modellen via nettbrett eller stasjoner. Håndverkerne går over fra papir til en interaktiv modell. En annen viktig side med BIM er at vi kan finne mulige konfliktpunkter mellom fag før man kommer på byggeplassen, sier han. MODELLMØTER OG VIRTUELLE PRESENTASJONER Mye av arbeidet vil skjer i ICE-møter (Integrated Concurrent Engineering) hvor deler av prosjektarbeidet koordineres og utformes på samme tid og sted, av tverrfaglige team, i et tilrettelagt samhandlingsrom. Rommet skal være tilrettelagt med teknologi og plass som man skulle arbeidet på sitt eget kontor. – Vi kan også møtes i modellen, selv om vi fysisk sitter på hvert vårt sted. Vi logger oss inn og går virtuelt rundt i bygget, sier Einarsson. VDC (Virtual Design & Construction) og AR (augmentet reality) er andre sentrale elementer i fremtidens bygg. – Det er viktig å kunne vise brukerne hva man kan tilby. En drone har innhentet relevante geodata og

bidratt til visualisering. Vi har presentert prosjektet for de ansatte i Statens vegvesen i VR. I AR kombineres BIM-modellen med brukers syn og gir dermed en sammensatt visning av bygget, forteller Einarsson. Grensesnittet for rådgivende ingeniører er i endring. Rambøll har en egen VR-lab i København, og i Finland ansetter selskapet game-utviklere. Landsem synes det er spennende å tenke på hvor man er om 5 år. – Vi startet i fjor med scenariotankegang, der vi prøver å se for oss hvordan utviklingen er om 10-15 år. Målet er ikke å treffe 100 %, men å forberede seg på endringene som kommer, sier Landsem. – Digitalisering og bruk av ny teknologi kan bidra til å heve hele byggenæringen, men da må vi innse at endring må til. For å få til endring må vi ha oppdragsgivere som tør å prøve noe nytt og som lar oss være gode rådgivere. Da kan vi få til spennende utvikling sammen. Derfor er vi så glade for å få gjøre dette prosjektet sammen med Statsbygg og Mest Bygg, sier Landsem.

108 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 10

DIGITALE STRATEGIER Digitalisering er et hovedfokusområde i hele Rambøll gruppen. Erfaringene fra dette prosjektet kan endre måten de jobber på fremover. – Dette var et prosjekt vi gjerne ville vinne. Det er klart det er knyttet prestisje til det første digibygget som reises, innrømmer Landsem. – Oppdraget er ikke stort, verken i kvadratmeter eller i kroner. Men utviklingsog erfaringsmessig er dette ett av våre mest spennende prosjekter. Vi har en massiv satsing på digitalisering for å kunne levere fremtidsrettete bygg. Dette er et viktig skritt på veien fremover, sier han. Pilotprosjekt er viktig for Statsbygg sitt arbeid med å digitalisere alle sine prosjekter fremover. Arbeidet vil på sikt kunne tas i bruk i smarte byer og kommuner. – Vi vil evaluere arbeidet og se på hva som er bra og hva som kan gjøre annerledes. Så kan vi finne den riktige veien å gå for bedre effektivisering, sier Einarsson. /

RMIG City Emotion

we make ideas come to life

RMIG IMAGEPERF

Kunst og arkitektur i balanse FRA ENSARTET FASADE TIL EKSPRESSIV DEKORASJON: RMIG IMAGEPERF GIR DEG MULIGHETEN TIL BRUKE PERFORERT METALLKLEDNING SOM LERRET FOR KUNST, FOTO OG GRAFIKK Perforert metall fås i et utall av materialer og med individuell overflatebehandling. RMIG ImagePerf går skrittet videre og lar deg gjengi fotografier eller en kunstners visjoner. Helt individuelt og med mulighet for å integrere spennende belysning. Bruk RMIG ImagePerf til å understreke estetikken i arkitekturen. Bruk det som et dekorativt element i bybilde. Eller la fasaden avspeile utenpå, hva som foregår på innsiden. Vi kan gjengi fra alle typer underlag og ser frem til å høre om dine ideer og ønsker. Se Case studies, og hent mer inspirasjon på city-emotion.com

DIGITALISERING

SMARTERE BYGG MED KUNSTIG INTELLIGENS TEKST_THOR LYNNEBERG FOTO_ERIK BURÅS/STUDIO B13

Snart får du tilgang til regnekraft tilsvarende 400 000 virtuelle planleggere. Da blir det vanskelig å finne unnskyldninger for å ikke lage gode produksjonsplaner, spår VDC- & FM-ekspert Lars Chr. Christensen hos multiBIM. AUTOMATISERT 4D-planproduksjon – er det mulig? Ja, det er allerede en begynnende realitet med løsninger fra amerikanske ALICE Technologies, forteller Christensen. En 4D-plan er en kobling av Product information management (PIM) og en fremdriftsplan. 4D gir bedre innsikt enn tradisjonelle planer, ved at du i 4Dmodellen ser hvor langt prosjektet er kommet på en gitt dato. Men hva om du hadde ”3-400 000 planleggere”, som laget mange optimaliserte planer for deg? Hva om du kunne få visualisert plankarakteristika og resultatene på en slik måte at du kunne finne den beste planen for ditt prosjekt, gitt dine krav-sett? Dette begynner å bli virkelighet i dag, gjennom bruk av kunstig intelligens i Bygg, anlegg og eiendom (BAE), sier Lars Chr. Christensen, som blant annet har vært gjesteforsker ved Stanford University. VURDERER MILLIONER AV ALTERNATIVER Ny programvare som automatiserer produksjonsplanlegging av byggeprosjekter via kunstig intelligens er tilgjengelig, etter nesten 50 000 timer med forskningsarbeid på Stanford University, under veiledning av blant annet professor Martin Fischer –

kjent for mange i Norge som ”far til VDC» - virtual design and construction. Rene Morkos – gründeren bak ALICE Technologies – har utviklet programmet. Med ALICE (ArtificiaL Intelligence Construction Engineering) laster du inn din PIM-modell, som er laget med et BIM-verktøy og kombinerer den med noen nøkkeldata for prosjektet. – Basert på en samling produksjonsresepter jobber da ”flere hundre tusen plan-agenter” for deg og lager flere millioner ulike alternativer på minutter, forklarer Christensen. Løsningen kan synes noe overdimensjonert for enkelte planleggere, mener han. – Noen vil nok si «ja men jeg er planleggingsekspert, og jeg vet hva som er den beste planen, og jeg trenger egentlig bare den». Men kvaliteten på

jobben du gjør avhenger av antall alternativer du har vurdert, viser forskning. Den viser at i snitt vurderes 2,4 alternativer i planlegging. Med ALICE får du presentert et utfallsrom som visualiserer ytelsene til en samling av mange planer, og gir deg som planlegger ”syn” på en unik måte over tendensene i de ulike alternativene. – Du kan få et «kost – tid»-plott, og du kan se hvor raskt du kan forsere prosjektet, og hva ekstrakostnadene for det er. Hvis du lar tid være mindre viktig, kan du se hvor mye billigere du kan få prosjektet – og avdekke terskelverdier. Et slikt plott kan også vise hvor tyngdepunktene av resultatene ligger, og utfordre til refleksjon over adferden til prosjektet gitt definert produkt. Det gir også innsikt som øker styringsevne og kontrollen i prosjektet.

– Hvis du lar tid være mindre viktig, kan du se hvor mye billigere du kan få prosjektet – og avdekke terskelverdier. LARS CHR. CHRISTENSEN

110 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 10

KUNSTIG INTELLIGENS GIR BEDRE BYGG, MENER LARS CHR, CHRISTENSEN.

111 FREMTIDENS BYGGENÃ&#x2020;RING - 10

DIGITALISERING

KUNSTIG INTELLIGENS (KI) ... er studien av ”intelligente agenter”, det vil si en hvilke som helst enhet som oppfatter sine omgivelser og gjør handlinger som maksimerer sjansen for suksess i forhold til et gitt mål. KI er en samlebetegnelse på maskiner som etterligner kognitive funksjoner som mennesker assosierer med menneskelig adferd, som f.eks. læring og problemløsing. Utgangspunktet for KI er at menneskelig arbeid kan beskrives så presist at en maskin kan lages for å simulere intelligens.

– Denne teknologien åpner for å frigjøre kapasitet for økt eksport, LARS CHR. CHRISTENSEN

RISIKERER «DIGITAL DEMENS» – Da blir det vanskelig å komme med unnskyldninger for å ikke lage gode produksjonsplaner. På kort sikt vil en slik utvikling kunne være fordummende, fordi automatisering bidrar til ”digital demens”. Det betyr at brukeren bare blir en konsument av ferdige løsninger, og ikke tenker og bruker hodet, reflekterer og skaper innsikt. På sikt vil imidlertid utvikling av brukergrensesnitt med bruk av kunstig virkelighet (VR) og utvidet virkelighet (AR) bidra til helt nye typer programløsninger som simulerer planprosessen for aktiv læring og dypere forståelse av prosjektets adferd.

112 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 10

Lars Chr Christensen mener dette bare er begynnelsen på en utvikling som vil akselere fremover. – Denne teknologien åpner for å frigjøre kapasitet for økt eksport, og dermed verdifulle inntekter til Norge. Med den ekstreme urbaniseringen vi ser i verden er det stort behov for både entreprenører og planleggere globalt. Jeg tror ikke det er fare for arbeidsledighet i BAE-næringen med det første, men vi vil møte en mye tøffere konkurransesituasjon. Vi bør forberede oss allerede i dag gjennom smart bruk av teknologi, som f.eks. ALICE. /

Vibrasjoner & akustikk

Brekke & Strand Akustikk • Oslo • Trondheim • Bergen • Göteborg Tlf: 24 12 64 40 • www.brekkestrand.no • info@brekkestrand.no

Betong er et bærekraaig byggemateriale som ved rikkg bruk gir miljøgevinst. Betong er stabilt med god bæreevne, gir lang leveed og god bestandighet, er allergivennlig, gir best brannmotstand og bra lydisolering. Con-form byggesystem er ﬂeksibelt, raskt og kombinerer fordelene fra plass støping og fabrikkproduksjon.

Kontakt Salgssjef på e-post: Tormod.Dalsheim@con-form.no

GRÜNDERSTUDENTENE ESPEN SOLHEIM OG CELINA HAGEN VIL KOMMERSIALISERE IDEEN.

114 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 10

GEOTEKNISK

UTVIKLER INSTRUMENT FOR Å MÅLE AVSTAND TIL GRUNNFJELL TEKST/ FOTO_EIRIK IVELAND

Rolf Haugen ville bore etter jordvarme, men fant det problematisk å beregne hvor mye løsmasse det er før man treffer fast berg. Det viste seg at mange flere som interessert i en god metode for å måle avstanden til grunnfjellet. HAUGEN, som til daglig jobber på Norsk institutt for luftforskning (NILU), forhørte seg litt rundt hvor mye boringen ville koste. Det er dyrere i løsmasse enn i berg, det er greit. – Problemet er at man ikke vet hvor mye løsmasse det er. Noen ganger ligger grunnfjellet helt opp i dagen, andre ganger kan det være dekket av 60 meter masse av uviss substans. Dermed blir det svært lite forutsigbare kostnader, sier han. Små entreprenører som graver i hagene sier at regelen er at de på et eller annet punkt støter på fjell, da må de sprenge. – Flere aktører har uttrykt at det er et stort problem at det ikke finnes enklere måter å måle avstand til grunnfjellet, sier prosjektkoordinator Sondre Malde Pedersen i Kjeller Innovasjon.

LØSNING MED POTENSIAL Haugen gikk metodisk til verks, han er tross alt ingeniør, og satte i gang et forprosjekt for å utvikle et instrument selv. Han satte sammen noen instrumenter og etter noe prøving og feiling kom man frem til lovende resultater. Kjeller Innovasjon ble med for å sette prosjektet i en markedskontekst, det fikk støtte fra FORNY2020 og et AS ble etablert. – Teknologien har et stort potensial. Alle steder der man trenger å undersøke berggrunnen er aktuelle markeder, sier Pedersen. Nå hjelper det å ha et arbeidsted med mange ingeniører og forskere i umiddelbar nærhet. Haugen har blant annet fått hjelp fra NORSAR, og etter noe møye klarer de å komme en god del meter ned i bakken.

– Å kommersialisere en ny teknologi er tidkrevende, men der er givende og ekstremt lærerikt. CELINA HAGEN

115 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 10

– Foreløpig kan vi måle 10-12 meter ned, men målet er at vi med neste prototyp skal komme 30 meter ned i bakken. Og så må vi forbedre analysedelen, sier han. TEAMET DANNES Kjeller Innovasjon støtter gründere i tidlig fase av selskapsutvikling og så etter gründere. Pedersen presenterte ideen i Trondheim der han møtte Celina Hagen og Espen Solheim, som begge er studenter ved NTNUs Entreprenørskole. – Det første halvåret på entreprenørskolen skal vi teste mange ideer. Sondre pitchet denne, og vi fant ut at dette var noe vi ville satse på, sier Hagen. Celina har bachelor i Business Administration fra University of Oklahoma. Espen er sivilingeniør elektro fra NTNU. – I utgangspunktet kunne vi ingenting om geologi og seismikk, men det er utrolig hvor mye du lærer når du jobber med det hver dag, sier Hagen. Gründerstudentene måtte uansett lage en forretningsplan og da de fikk muligheten til å være med på en etablererkonkurranse grep de sjansen. Ved siden av prestisjen det er å gå av med seieren i Venture Cup fikk de også med seg matnyttig feedback.

GEOTEKNISK

TRO PÅ NY TEKNOLOGI. OPPFINNER ROLF HAUGEN, NILU, FLANKERT AV FORRETNINGSUTVIKLERNE SONDRE MALDE PEDERSEN (T.V.) OG NILS HAGA FRA KJELLER INNOVASJON. FOTO: ERIK BURÅS/B13

– På sikt håper jeg at teknologien også kan si noe om de ulike lagene som er over fjellet. ROLF HAUGEN

– Vi fikk jevnlig tilbakemeldinger fra et kyndig panel. Dessuten var det mange aktører som tok kontakt med oss og sa at de gjerne ville bruke løsningen. Det var en god bekreftelse på at markedet er der, sier Hagen. MOT KOMMERSIALISERING Bygg blir det første satsningsområdet. Boring er en konkurrerende teknologi. Det er tidkrevende og utstyret er kostbart, det blir dyrt. Man ser for seg at teknologien kan brukes også på andre områder, blant annet innen samferdsel. – På sikt håper jeg at teknologien også kan si noe om de ulike lagene som er over fjellet. For utbyggere har det mye å si om det er pukk eller leire. Under prosjekteringen vil de gjerne foreta mer presise masseberegninger, slik at de kan predikere hvor mye som må kjøres bort og hvor mye masse som kan brukes på anlegget, sier Haugen. – Norge er et lite land og vi må tenke globalt – men vi starter her. I Skandinavia er vi langt fremme på innovative løsninger innen bygg og anlegg. Ikke minst er Norge stor på signalbehandling og seismikk, sier Hagen.

Nå holder teamet på med å utvikle prototyp 2 som skal bygges på verkstedet til NTNU. Det er meningen at den skal være ferdig før jul, og i 2018 vil de kunne få inn sine første pilotkunder. – Vi er i dialog med noen aktører, og vil i første omgang satse på utleie. Det blir en del testing, og vi vil få verdifulle tilbakemeldinger fra brukerne, sier Haugen. Fra januar 2017 var Celina Hagen og Espen Solheim i gang med det som kan bli deres helt nye hverdag. Nå går de ”all in”. – Ja, selvfølgelig. Det er derfor vi jobber så hardt med dette. Å kommersialisere en ny teknologi er tidkrevende, men der er givende og ekstremt lærerikt, sier Hagen. Oppfinneren skal være aktivt med på å utvikle instrumentet. – Jeg tror det er viktig at noen som føler eierskap til en idé eller en oppfinnelse er med for å drive prosjektet fremover. Min erfaring fra forskningsmiljø fungerer bra sammen med NTNU-studentens etablererkunnskap, men det er prosjektets beste som skal være drivende, sier Haugen. /

116 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 10

INSTRUMENTET MÅLER AVSTANDEN NED TIL GRUNNFJELLET. ILLISTRASJON: KJELLER INNOVASJON

Nvelope utlektingssystem i aluminium for fasader med skjult eller synlig innfesting

Innovative festesystemer for sammenfĂ¸yninger av konstruktive trekonstruksjoner i limtre og massivtre elementer

SFS intec AS Division Construction Solheimveien 44 NO-1473 LĂ¸renskog

+ 47 67 92 14 40 no.info@sfsintec.biz www.sfsintec.biz/no

LEAN

BIM PÅ BYGGEPLASSEN:

– DET FLØT SOM EN STILLE ELV

TEKST_THOR LYNNEBERG FOTO_JULIA NAGLESTAD/STUDIO B13

1. mai sto den nye Kunst- og designhøgskolen ferdig i Bergen, ni måneder før formell overtagelse. Statsbygg bygget på BIM og Lean-metodikk. – Det må vi gjøre mer av, konkluderer prosjektsjef Hans Thomas Holm.

DEN NYE KUNST- OG DESIGNHØGSKOLEN BLE TESTET FOR FUNKSJONALITET OGSÅ UNDER BYGGING.

118 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 10

«BRUKEN av Lean har hevet kvaliteten på prosjektunderlaget. Statsbyggs driftsorganisasjon har kunnet ta over bygget fra første dag. Prosjektsjef Hans Thomas Holm i Statsbygg har ledet prosjektet», heter det blant annet i juryens begrunnelse for å tildele Holm Bygg21s «Beste Praksis»-hammer for «måten han setter standard for beste praksis i prosess og bruk av Lean». Bygget er ferdigstilt i en jevn rytme, jevn flyt, steg for steg, mener juryen videre. Holm selv drar det enda lenger: – Når vi prosjekter og planlegger ser vi for oss god flyt, lik en elv som renner stille forbi. Det fikk vi til denne gangen. Vi hadde et veldig godt kjerneteam i prosjektet, og det var viktig å skape en felles kultur. Vi la ikke vekt på måleparameter og KPIer, men jobbet heller med en felles tenke- og væremåte. Vår evne til å se hvordan ting henger sammen ble en nøkkelfaktor. GAV GOD OPPDRIFT Testing av tekniske systemer startet allerede halvannet år før bygget sto ferdig. Testingen har vært systematisk; teoretisk og praktisk. Ved å delta systematisk på testingene, fikk også brukerne og

driftspersonalet en fortløpende opplæring i bruk av de tekniske anleggene. Aktiv bruk av dynamisk og involverende planlegging har gitt transparens, konsistens, disiplin og lojalitet til prosjektet, mener Holm. Prosjektet er tuftet både på Lean-metodikken og det digitale modellverktøyet BIM. Aktørene fikk en fin synergieffekt av å bruke begge deler, mener Holm. Kommunikasjon mellom de ulike disiplinene ble prioritert høyt, både i planleggings- og byggefasen. Blant annet fikk alle på byggeplassen tilgang til 3D-modellen av den nye høyskolen. – BIM-kioskene var et grep for å gjøre prosjektet bedre tilgjengelig for håndverkere og alle andre som jobbet på byggeplassen. Vi gjorde 3D-modellen tilgjengelig på seks PC-stasjoner med hjul. Da hadde de all informasjon tilgjengelig der de utførte arbeidet; tegninger, høyde, bredde, volum, farger, kvaliteter og så videre. – Vi planla testing av funksjonalitet i det fysiske bygget før åpning, men i tillegg vi la opp til tørrtrening over bordet allerede halvannet år før åpning. For eksempel snakket vi oss gjennom lysstyring. Det viste seg at systemet entreprenøren hadde sett seg ut ikke

119 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 10

snakker digitalt med automatiseringen i bygget. Da innså vi at vi var i ferd med å montere noe som senere ikke ville fungere. Vi sparte altså mye tid og frustrasjoner ved å gjøre ulike deler av bygget testbart – område for område – etter hvert som de ble ferdige. BEDRE STYKKEVIS OG DELT Hos arkitekt- og designfirmaet Snøhetta hadde seniorarkitekt og prosjektleder Astrid Renata Van Veen ansvaret for å sy alt sammen: – Vi er svært fornøyd med resultatet. Utfordringen for oss arkitekter er at prosjektene er blitt svært komplekse. Det er veldig mye informasjon som skal håndteres. Dessuten kommer det ofte mennesker inn som representerer et viktig fag, men som samtidig kun utgjør en liten del av hele byggeprosjektet. Vi er helt avhengig av at de kommer inn på riktig tidspunkt. Hvis ikke, blir informasjonen feil. Lean og BIM har hjulpet oss godt med å samle riktig informasjon til riktig tid. Vi har jobbet tverrfaglig, med stor grad av transparens. Vi har jobbet i den samme 3D-modellen, og vi har vært samlokalisert og snakket mye sammen. – Vi delte opp den veldig komplekse materien som et bygg er, i bitte små biter. Vi hadde dermed

LEAN

DET HØRES UT SOM OM VI ALLEREDE ER I MÅL - MEN DET ER VI IKKE, SIER ASTRID RENATA VAN VEEN.

– Vi delte opp den veldig komplekse materien som et bygg er, i bitte små biter. Kombinasjonen av små, håndterbare biter – og at vi kunne kommunisere i samme modell – gjorde at vi fikk opp kvaliteten på bygget. ASTRID RENATA VAN VEEN, SNØHETTA

alle sammen en mulighet til å forstå den tverrfaglige informasjonsflyten. Kombinasjonen av små, håndterbare biter – og at vi kunne kommunisere i samme modell – gjorde at vi fikk opp kvaliteten på bygget. Vi pratet samme språk, noe som kanskje virker selvfølgelig for utenforstående, men sånn er det ikke nødvendigvis med så mange aktører fra så ulike displiner involvert. I dette prosjektet visste vi når de ulike delene kom. – Transparensen kan kanskje oppleves som ubehagelig i begynnelsen. Det blir vanskelig å snike

120 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 10

seg unna. Men vi er alle enige om at dette var både faglig og personlig tilfredsstillende. I tillegg til at vi fikk et veldig flott sluttprodukt. Det har gått fra å være et virtuelt til et reellt bygg. På byggeplassen hadde alle tilgang til det virtuelle prosjektet mens de bygget. Det var veldig nyttig. Kommunikasjonen mellom de som bygger og de som tegner og prosjekterer er ofte ikke god nok. Vi er med andre ord i ferd med å viske ut noen skiller der. Det høres ut som om vi allerede er i mål, men det er vi ikke. Dette er et tankesett som det vil ta tid å ta til seg.

HANS THOMAS HOLM MENER AT DET PÅVIRKER ALLE AKTØRER POSITIVT NÅR BYGGET STÅR FUNKSJONELT FERDIG I TIDE.

ROM FOR FORBEDRINGER Van Veen mener næringen er overmoden for denne type nytenking. – Alle som har vært i et prosjekteringsmøte vet hvordan det ser ut: Folk sitter med laptopen sin og svarer på mail og gjør andre ting, og ingen er 100 prosent til stede. Vi strever med å finne felles incentiver for å levere til det samme produktet. I dette prosjektet ønsket vi konsensus om at når vi er på Snøhetta, så er vi der på vegne av det prosjektet vi har felles. Det er helt greit at vi jobber med andre ting, så vi ikke sløser med tiden vår. Men vi skulle alltid være tilgjengelig for de spørsmål som dukker opp. Dette var så vellykket at vi i Snøhetta har bestemt oss for å gå videre med denne tankemåten. Dette er fremtiden. Så om dere kunne gjort dette prosjektet på nytt, hva ville dere gjort annerledes? – Neste gang skal vi jobbe enda mer med å kommunisere at vi jobber veldig annerledes. Det er lett å undervurdere hvor høy terskelen er for å forstå

tankegangen. Når aktører ikke forstår hvordan vi tenker, frarøver vi dem muligheten til å komme med et optimalt produkt. Folk har vært flinke til å være ærlige om sine erfaringer, og kanskje spesielt de utførende. De har hatt færre muligheter til å bli skikkelig husvarme. Fremover trenger vi nok også andre kontraktsmodeller. Vi trenger alle nye incentiver til å tjene penger, konkluderer Van Veen. – Vi har levert et bygg med få feil, få avvik og høy produktivitet. Potensialet er enormt. Vi hadde kontrakt med totalt 11 entreprenører. Syv av dem var med de siste 18 månedene. Blant disse syv ville jeg nok engasjert deres underentreprenører og leverandører vesentlig tidligere, om jeg kunne gjort dette igjen. Da hadde vi i større grad sikret oss riktig informasjon, slik at vi hadde fått en riktigere prosjektering tidligere, sier Holm hos Statsbygg. – Vi ville også startet systematisk ferdigstillelse enda tidligere. Å få bygget funksjonelt ferdig i tide, påvirker alle aktører positivt. /

121 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 10

– Vi har levert et bygg med få feil, få avvik og høy produktivitet. Potensialet er enormt. HANS THOMAS HOLM, STATSBYGG

Advokatfirmaet Ræder

Bygg og vær trygg Vi har lang erfaring som rådgiver i byggeprosesser. Med solid forståelse for juridiske og politiske prosesser, har vi ditt mål i sikte og sikrer effektiv gjennomføring av ditt prosjekt fra A til Å. Det har gjort oss til en verdsatt samarbeidspartner for eiendomsbesittere, byggherrer, arkitekter og entreprenører. Ta kontakt med oss i dag.

raeder.no

Advokatfirmaet Ræder er en fullservice-leverandør av juridiske tjenester med bred kompetanse og solid gjennomføringsevne. Samtidig er vi smidige nok til å snu oss fort og tilby en kundeoppfølging som er mer personlig, mer energisk og mer oppmerksom. Vi har kompetansen du trenger og strekker oss lenger.

KONTAKTPERSONER: Anders Utne, aut@raeder.no Andreas Frislid, afr@raeder.no Audun Ludvig Bollerud, alb@raeder.no Jøran Kallmyr, jka@raeder.no Thomas Smedal, tsm@raeder.no

EIENDOMSUTVIKLING OG FORVALTNING E i e n d o m s b r a n s j e n s e g e n e s i d e r i m a g a s i n e t – U T G AV E 0 0 5

134

138

INNHOLD

125 Crowdfunding:

Bedre avkastning eller manglende egenkapital.

138 Faglig ekspertise på lys må inn allerede i forprosjektet

129 Viktig å sjekke grundig før du investerer

– Det er viktig at de som skal planlegge belysningen i et bygge- eller oppussingsprosjekt kommer inn så tidlig som mulig i prosessen.

– Det er viktig å sjekke grundig før du eventuelt deltar som investor/långiver i et crowdfundingprosjekt.

143Multilagsvindu fjerner behov for solavskjerming

133 Interiørarkitektene: jobber nærmest menneskene

Vinduer er ofte den største vedlikeholdsfaktoren på bygg.

Derfor er det nesten merkelig at vi ikke tør å ta mer plass både i byggeprosjekter og i den offentlige debatten.

123 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 10

2018 kan bli et utfordrende år for mange. Sett av tid til å utvikle din egen og bedriftens kompetanse. Mesterutdanningen er landets fremste lederutdanning for håndverkere. En mestertittel signaliserer pålitelighet og seriøsitet overfor kundene. Mesterutdanningen kan også tas som nettbasert studium.

Teatre Kinoer Studioer NoiseKiller Viskoelastiskt Dempelim

Øvingslokaler Bowlinghaller Treningssentre Vi har løsningen!

www.vibratec.no Frikoblede vegger

Elastiske taksystem

Flytende gulv

EIENDOM

CROWDFUNDING: BEDRE AVKASTNING ELLER MANGLENDE EGENKAPITAL TEKST_JØRN WAD FOTO_ERIK BURÅS/STUDIO B13

Crowdfunding er ikke så veldig vanlig her til lands enda. Svenskene er lenger fremme, og har høstet gode erfaringer. Vi i Kameo har jo også en del erfaring med dette etterhvert, og de er utelukkende positive. – CROWDFUNDING er ikke så veldig vanlig her til lands enda. Svenskene er lenger fremme, og har høstet gode erfaringer. Vi i Kameo har jo også en del erfaring med dette etterhvert, og de er utelukkende positive. Sebastian Martens Harung, daglig leder Kameo. Er blant dem her i landet som har mest erfaring med crowdfunding. Han ser på det som en svært så positiv finansieringsform, og da mener han både for långiverne og dem som har behov for å finansiere et prosjekt. EGENKAPITAL – Det er jo slik at crowdfunding er et spennende alternativ for dem som mangler den nødvendige egenkapitalen, eller kanskje er svært eksponert gjennom mange prosjekter. Men det er også andre faktorer som kan spille inn: Man kan ønske seg en såkalt brofinansiering til banklånet kommer, eller også ønske en høyere avkastning enn det bankene tilbyr på innskudd. I praksis betyr jo dette at et lån ofte blir gitt mot sikkerhet i eiendommen, så det er et ganske så sikkert investeringsopplegg. Når det er sagt, så er det klart at det finnes en viss risiko. Vi har hittil ingen mislighold på de nærmere 100 millionene vi har formidlet, men det er klart at det er risiko involvert, og den er det investorene som bærer., understreker han.

SEBASTIAN MARTENS HARUNG ER DAGLIG LEDER AV KAMEO, SOM HAR TESTET UT CROWDFUNDING HER I LANDET.

125 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 10

EIENDOM

– Og en av de virkelig spennende tingene ved crowdfunding, er jo at de som ikke har all verdens penger å rutte med, likevel kan delta i prosjektene. SEBASTIAN MARTENS HARUNG

– Hva kan formidlerne bidra med? – Vi må jo være flinke til å regne da, smiler han. Formidlerne skal jo være en profesjonell aktør som bidrar til at både långiverne og prosjektutviklerne kjenner seg trygge i samarbeidet, og ikke minst at man får til gode prosjekter som gir en grei avkastning for alle parter. Og han understreker at for dem som yder lån, ligger det an til en meget bra avkastning. Utviklerne men han generelt også er riktig så gode til å gjøre kalkulasjonene sine, så de aksepterer høyere rentekostnader fordi det er viktigere å få gjennomført prosjektene, så ahn kjenner seg trygg på at prosjektutviklerne som velger å satse i crowdfundingsmarkedet, gjør kloke valg. – Men de må likevel gjøre sine egne undersøkelser? – Det er klart. Alt koker jo ned til hvilket prosjekt det er snakk om, og at man som sagt gjør sine egne undersøkelser. En god tommelfingerregel for investorene er jo at man aldri skal låne ut mer enn 10% av sin tilgjengelige kapital, for å ikke satse alt på en ny investeringsform. Og en av de virkelig spennende tingene ved crowdfunding, er jo at de som ikke har all verdens penger å rutte med, likevel kan delta i prosjektene, minner han om da minste investeringsbeløp er 500 kroner Kameo har til nå fasilitert 53 prosjekter. KOMMER SNART Geir Atle Bore i Foundingspartner AS sier at selskapet ble startet opp i februar 2016, og understreker at det er en formidabel prosess for å bli godkjent som formidler i en crowdfundingsprosess. Men han er sikker på at det kommer til å bli veldig populært: – Crowdfunding er jo ganske nytt i Norge, og har liksom ikke tatt helt av enda. Men i Sverige er det jo fint driv i dette markedet, og ser man til England, er formidable 14% av prosjektene innen næringseiendom og boligområder finansiert via crowdfunding. Og skulle det samme skjedd her i landet, så hadde man jo

126 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 10

snakket om omsetningen til en middels stor bank, understreker han. Likevel tør han ikke si akkurat konkret når crowdfunding vil bli mer vanlig i Norge, fordi vi her i landet ofte er konservative i forhold til å hoppe på spennende løsninger. Likevel er han altså optimist, og ser for seg at et skikkelig gjennombrudd er rett rundt hjørnet. De har selv ikke gått bredt ut i markedet enda, og han vil derfor ikke ha noen mening om hvordan de selv vil komme til å plassere seg i markedet. FORHÅNDSSALG Finansdirektør Carsten Stryn i Vari-konsernet sier seg enig med dem som opplever at crowdfounding er i fremvekst. Han peker på de vanskelighetene mange prosjekter har i forhold til tomtens beskaffenhet: – Vi har som sagt brukt crowdfunding ved en del anledninger, og det har fungert svært bra. Saken er jo at bankene ofte forlanger at en stor del – eller aller helst hele prosjektet skal være solgt på forhånd, og det er ikke alltid like enkelt. Folk har ikke bestandig så god evne til å se for seg hvordan et prosjekt vil komme til å se ut, spesielt dersom tomten er kupert. Og dersom vi ikke har lykkes godt nok med å visualisere hvordan prosjektet vil komme til å se ut, kan forhåndssalget gå tregt, og banken er tilsvarende tilbakeholden med å være med på en finansiering. Det betyr overhode ikke at prosjektet har mangler, eller for den saks skyld er dårlig. Saken er at bankens krav kolliderer litt med enkelte prosjekters utfordringer. Da kan det ligge til rette for å søke en crowdfunding, og det har vi altså gjort med hell flere ganger. Det vil jo bety en høyere kostnad for utviklerne, så det er avgjort en vurdering man må ta. Men om alternativet er at det ikke ville latt seg gjøre å gjennomføre prosjektet på en god måte, tror jeg at mange vil falle ned på at dette er å anbefale. I alle fall har det så langt fungert absolutt positivt for oss, slår han fast. /

SEBASTIAN MARTENS HARUNG, DAGLIG LEDER KAMEO, ER BLANT DEM HER I LANDET SOM HAR MEST ERFARING MED CROWDFUNDING.

127 FREMTIDENS BYGGENÃ&#x2020;RING - 10

3M™ PELTOR™ ProTac™ III hørselvern

3M™ PELTOR™ ProTac™ III

3M™ PELTOR™ ProTac™ III Slim

Hørselvern med omgivelseslyd

Hørselvern med 3,5 mm stereoinngang

3M Science. Applied to life.™

EIENDOM

VIKTIG Å SJEKKE GRUNDIG FØR DU INVESTERER TEKST_JØRN WAD FOTO_ISTOCKPHOTO

– Det er viktig å sjekke grundig før du eventuelt deltar som investor/ långiver i et crowdfunding-prosjekt. Man skal være klar over at prosjektene innebærer en viss risiko, og det må man ta høyde for før man investerer. REGELVERKET – Det er forskjellige regelverk som gjør seg gjeldende for de forskjellige type crowdfunding – de begrensingene som gjeldende regelverket setter, er først og fremst på egenkapitalbasert crowdfunding (typisk prosjekteier innhenter penger ved at de som bidrar med finansiering får eierandeler i prosjekteier (aksjer), og lånebasert crowdfunding (en låner penger til en på forhånd fastsatt rente). vi snakker i denne sammenheng om investering som långiver i et prosjekt som «markedsføres» hos en crowdfunding-aktør. Her er en liten forklaring på de forskjellige type crowdfunding:

ADVOKATENE Camilla Fiskevoll og Jarle Edler er begge partnere i advokatfirmaet Bing Hodneland, og er eksperter på crowdfunding. De mener at konseptet avgjort har mye for seg, spesielt for prosjekt hvor egenkapitalen er lav og det er behov for lånefinansiering ut over det bankene kan tilby. 129 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 10

TRADISJONELT OPERERES DET PER I DAG MED FIRE HOVEDFORMER FOR CROWDFUNDING: 1) donasjonsbasert crowdfunding, det vil si at bidragsyter gir en gave, og får ikke noen egentlig motytelse for sitt bidrag. Dette er typisk for idrettslag mv som ønsker penger til spesielle prosjekter; 2) belønningsbasert crowdfunding, det vil si at bidragsyter får produkter eller tjenester av en viss verdi (mer enn symbolsk) som motytelse; 3) lånebasert crowdfunding, der bidragsyter gir lån til prosjekteier som skal tilbakebetales med rente og; 4) egenkapitalbasert crowdfunding, det vil si at bidragsyter får (direkte eller indirekte) en eierandel i prosjekteier, dersom prosjekteier er et selskap – noe denne finansieringsformen forutsetter.

EIENDOM

– Hadde man hatt et eget lovverk forcrowdfunding, ville det ha gjort ting mye enklere.

JARLE EDLER OG CAMILLA FISKEVOLL, PARTNERE I ADVOKATFIRMAET BING HODNELAND FOTO: BING HODNELAND

Lånebasert og egenkapitalbasert crowdfunding benevnes gjerne som finansiell crowdfunding. Det er disse typene crowdfunding som skaper særlig utfordring i forhold til det norske lovverket, og som gjør at denne måten å finansiere prosjekter på til nå ikke har vært særlig utbredt.

om at dette vil vokse ganske mye fremover. For dem som skal finansiere et prosjekt, er det jo viktig å komme i kontakt med dem som ønsker å investere. Da gjelder det at formidleren er seriøs og består av gode fagfolk, og altså ikke minst at de er godkjent for å drive denne typen virksomhet.

FÅ I NORGE – Det er jo forholdsvis få slike prosjekter i Norge enda, men i Sverige er det mer på gang. Her i landet er det akkurat startet en forening for Crowdfunding, og partiet Venstre, med Trine Schei Grande i spissen, har foreslått at det skapes et eget lovverk for dette området. Grunnen er at det per i dag er en rekke lover som er inne i bildet, og som legger begrensninger særlig for muligheten for å innhente egenkapital eller lån via crowdfunding, for eksempel aksjeloven, lov om finansforetak, osv, osv. Hadde man hatt et eget lovverk for crowdfunding, ville det ha gjort ting mye enklere, tror de to advokatene. – Hvem kan organisere crowdfounding? – Allerede der kommer man i kontakt med de første juridiske problemstillingene rundt ordningen: med gjeldende regler for lånebasert crowdfundning, må den som tilbyr slik type crowdfunding være godkjent av Finanstilsynet, og det er ikke så veldig mange aktører som innehar slik godkjennelse per i dag som driver crowdfunding. Likevel ser vi at erfaringene fra Sverige er positive, så det er liten tvil

SPENNENDE – Likevel tenker dere at dette kan være en spennende måte å arbeide på? – Ja, absolutt. Vi har vært interessert i dette en god stund allerede, og sett i forhold til suksessen dette har hatt innen ikke- kommersielle folkefinansieringer til ideelle formål, tror vi at det er muligheter for slik finansieringsløsninger også i kommersielle eiendomsprosjekter. Det kreves imidlertid en viss innsikt i gjeldende regler. Alle må være oppmerksom på at det i all finansiering finnes en viss risiko, og det må man ta høyde for. Tap av alle pengene som er investert, er en konkret mulighet for alle som er med på et slikt prosjekt. Så i grunnen gjelder jo alle betingelser som for andre prosjekter man eventuelt vurderer å investere i: Er prosjektet i seg selv så godt/interessant at man virkelig vil sette pengene sine på det? Om man for den fortjenesten som følger av de betingelser lånet er gitt på, avhenger jo av hvor bra prosjektet går. Så man bør gjøre sine egne undersøkelser og vurderinger av prosjektet som sådan, i tillegg til man altså må forsikre seg om at formidleren har de nødvendige

130 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 10

godkjenninger for å jobbe med slikt. Først når alt dette er på plass, kan det ligge til rette for et vellykket prosjekt. Imidlertid er det viktig å understreke KAN, fordi det som sagt er en viss risiko forbundet med det, sier de advarende. EGENKAPITAL – Men for den som manglet penger, kan dette være en god løsning? – Ja, crowdfounding blir jo ofte løsningen når vi snakker om prosjekteiere som ikke har tilgjengelig den nødvendige egenkapitalen for å kunne realisere prosjektet. Bankene er jo blitt stadig strengere, og dermed kan flere gode prosjekter bli vanskelige å få til, om man ikke hadde denne finansieringsformen. I utgangspunktet sprer man jo risiko ved denne finansieringsmetoden, noe som vel er klokt i og med at egenkapitalen ikke finnes, eller i alle fall ikke er til stede i tilstrekkelig grad. Som sagt er jo dette rett og slett en formidling av lån, og det er den som tilbyr denne formidlingen, som trenger en godkjenning. Den som ønsker å finansiere prosjektet sitt ved crowdfunding, må strukturere og dokumentere prosjektet slik at plattformen som formidler slike prosjekter til potensielle långivere, faktisk vil ta inn prosjektet i sin portefølje. Når prosjektet er godkjent av plattformen, blir det opp til crowden å investere – har den tilstrekkelig tro på prosjektet, vil prosjekteier oppnå finansiering for å realisere prosjektet. /

STILLAS, HALLER og TILDEKKING DELTA SYSTEM AS

Vi gjør det lettere!

● Et mer optimalt rammestillas (billigere og bedre) ● Større deler i alum./ - mindre deler i galv. stål. ● Enkelt og hurtig å montere / demontere. ● Et stødig og fast stillas (fast innspenning). ● Et sikkert stillas med god adkomst. ● Diagonaler med teleskop for bedre pakking og frakt.

Vi har stillaser for ethvert behov:

● Lette rammestillas til private, bønder og små - entreprenører / lett fasadearbeid ● Kraftigere rammestillas til proffesjonelle entreprenører ● Tyngre spirstillaser til murerstillas, industri, verft og offshore.

Våre haller og telt kan tilpasses i flere lengder og bredder

Vi leverer over hele landet.

www.deltasystem.no

Ta kontakt for tilbud!

firmapost@deltasystem.no

DELTA SYSTEM AS - HOVEDKONTOR - Storebotn 73, 5309 Kleppestø Tlf: +47 5570 7054 Faks: +47 5615 0201 e-post:firmapost@deltasystem.no DELTA SYSTEM AS - ØSTLANDET - Flilipstad veien 15, 0250 OSLO Tlf: +47 6669 5020 Faks: +47 5615 0201 e-post:firmapost@deltasystem.no

EIENDOM

INTERIØRARKITEKTENE:

JOBBER NÆRMEST MENNESKENE TEKST_JØRN WAD

– Det er jo vi interiørarkitekter som jobber nærmest brukerne, altså menneskene som skal fylle lokalene som bygges eller pusses opp. Derfor er det nesten merkelig at vi ikke tør å ta mer plass både i byggeprosjekter og i den offentlige debatten. ELSE MARIE

Egenes Abrahamsen er daglig leder i Egenes romarkitektur, og sier om seg selv at hun er rebell. En opprørskhet, som hun raskt legger til kommer av at hun ikke kunne finne et eneste faglig forbilde mens hun studerte, og i grunnen ikke har greid å finne seinere heller. Det skulle hun gjerne hatt, slår hun fast.

MÅ TA PLASS – Er det ikke viktig at folk satser på sin egen kreativitet da, og ikke bare leter etter forbilder? – Joda, men det er heller ikke det jeg mener. Det er massevis av arkitekter som har fått solid plass i sin samtid og for den saks skyld i ettertiden på grunn av at de har våget, at de har hatt mot til å ta plass i samfunnsdiskusjonen, og at de har gått nye veier. I vår bransje har man alt for lett for å føye seg slavisk etter kundenes ønsker, og jobbe mot tradisjonelle prosjekter som sykehus, kontorlokaler, kantiner og slikt. Jeg savner en alternativ tenking i bransjen, og jeg savner kanskje enda mer at vi våger å stå fram i den offentlige debatten og legge fram alternative syn

på hvordan folk kunne hatt det rundt seg, forklarer hun. – Men hvorfor tenker du at man må være litt rabulistisk fremover? – Fordi jeg opplever at folk i byggebransjen ikke verdsetter godt nok den kunnskapen vi besitter, og at siden vi er en liten faggruppe kanskje ikke har hatt kraft nok til å slå igjennom med våre synspunkter. Når det er sagt, er det jo også få som har tatt et dypdykk i hva et rom virkelig betyr for oss mennesker, altså de som skal bruke lokalene som vi designer. Jeg håper det kommer til å bli enklere å nå fram i framtida, sier hun.

ANDRE MARKEDER – Du mener altså at kontorlokalene burde se helt annerledes ut i framtida? – Vel, det jeg mener er at vi – hele bransjen vår – burde være mer kreative når vi velger oppgaver. Jeg skulle for eksempel gjerne likt å jobbe mer mot velferdsetaten og helse- og sosialetatene rundt om. Det er jo når folk skal ha midlertidig bopel eller bor på hospits og lignende at det virkelig er viktig hvordan det ser ut rundt dem. Og det blir alt for lite tatt hensyn til. I tillegg er jeg sikker på at det finnes potensiale i det budsjettet som man allerede har for å utvikle denne type arealer, sier hun ettertenksomt.

– Jeg savner en alternativ tenking i bransjen, og jeg savner kanskje enda mer at vi våger å stå fram i den offentlige debatten ... ELSE MARIE EGENES ABRAHAMSEN

132 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 10

ELSE MARIE EGNES ABRAHAMSEN. FOTO: JULIA NAGLESTAD/STUDIO B13

133 FREMTIDENS BYGGENÃ&#x2020;RING - 10

Belimos nye Energiventil gir deg full oversikt over ditt energiforbruk ved hjelp av IoT

OvervĂĽking av glycolkonsentrasjonen

Forbedret delta T styring

Ultralyd mengdemĂĽler

We set standards. www.belimo.no

BELIMO Automation Norge AS, Nils Hansensvei 13, 0667 Oslo Tel. +47 22 70 71 71, info@belimo.no, www.belimo.no

Nytt web interface

Service via Belimo cloud (IoT)

EIENDOM

– Nå opplever vi en langt større forståelse for hva vår kompetanse kan tilføre et prosjekt enn vi gjorde før. STINE LANES LØVDAL

I Tyskland og Nederland mener hun det finnes gode eksempler på dette, så det er ikke snakk om å «finne opp kruttet» en gang til, men heller å jobbe med den kunnskapen som allerede er tilgjengelig, slår hun fast. STØRRE INNFLYTELSE – Jeg synes det har skjedd mye positivt i de seinere årene. Nå opplever vi en langt større forståelse for hva vår kompetanse kan tilføre et prosjekt enn vi gjorde før, synes daglig leder i Zinc, Stine Lanes Løvdal. Hun startet i bransjen for rundt 20 år siden, og har sett en ganske sterk utvikling. Våre oppdragsgivere har skjønt fordelen ved tidlig samspill mellom interiørarkitekt og arkitekt. Og arkitekt setter pris på og er lydhør for innspill når de kommer til rett tid i prosessen. Vi har også eksempler på å komme litt for sent med, da kan vi oppleves som hår i suppa og som kostnadsdrivende. Det er selvfølgelig ikke noe vi ønsker. Og så har vi en del prosjekter hvor vi kommer inn alt for sent til å kunne gjøre annet enn å beskrive overflater og gjøre det beste av et lite hensiktsmessig utgangspunkt. Vi tryller jo gjerne, men blir jo frustrerte, fordi vi vet hvor lite det koster å flytte på en strek så lenge den bare er en strek i tegneprogrammet. Samtidig mener hun det er viktig at interiørarkitektene selv tilkjennegir den kunnskapen de har. Vi sliter fortsatt med å kommunisere alle de tunge arealanalyser, optimaliseringsanalyser, benchmarkingundersøkelser, fremtidsscenarier fra endrede krav og andre bakenforliggende verktøy som gjør oss så gode i tidlig fase, men som blir forholdsvis ‘usynlige’ når prosjektet står ferdig. Det er vanskelig å kommunisere noe tungt, når man samtidig også vil vise de flotte bildene til slutt.

STINE LANES LØVDAL. FOTO: ZINC

Vi er spesielt gode på fremtidssikring. Det er der vi virkelig skaper verdi for byggeier og bruker og tilfører bygget kvalitet i form av fremtidig fleksibilitet. Dette er arbeid som må gjøres i tidlig fase og med stor brukerinnsikt. Vi hjelper arkitekten innenfra og ut med bygningskroppens bredde, plassering av kommunikasjonsveier, sjakter, lysinnslipp og søyler

135 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 10

og sikrer at krav til f.eks dagslys og utsyn er ivaretatt. Alt for å sikre at bygget blir optimalt for brukeren. Og på dette stadiet er det ikke skreddersømmen for en bestemt bruker, her er det brukeren som i alle de arketyper vi kjenner, kombinert med annerkjennelsen av at alt er i konstant forandring. Det er som kjent vanskelig å spå –især om fremtiden.

EIENDOM

ØKERN PORTAL, SOM NÅ UTVIKLES PÅ ØKERN FOR OSLO PENSJONSFORSIKRING, ER ET GODT EKSEMPEL PÅ ET VELLYKKET PROSJEKT DER INTERIØRARKITEKT ER MED FRA START. ILLUSTRASJON: LUXIGON.

Å bygge inn mest mulig fleksibilitet i bygget fra start er helt avgjørende for hvor lang levetid bygget vil få og hvor fornøyd sluttbruker av bygget blir. Jeg synes at vi interiørarkitekter nå har en god og riktig plass i prosjektene, og jeg håper dessuten at vi skal komme til å få en enda mer integrert plass, slik at vi kommer tidligere inn i prosessene i fremtiden, mener hun. STORE PROSJEKTER – Er det større prosjekter dere jobber med om dagen, eller er det mindre oppussingsjobber som står på agendaen? – Akkurat nå er vi inne i et nytt hovedkontor for Sparebank1 Nord-Norge i Tromsø og nytt hovedkontor for Microsoft i Oslo. Begge prosjektene skal være innflytningsklare i 2019, så det tar en god del tid om dagen. Men som sagt er vi inne i en rekke forskjellige prosjekter, så variasjonen og bruk av vår kompetanse er på mange måter slik vi ønsker oss. Vi ser at bransjen

– Vi sitter tett på brukeren og har god forståelse av å oversette behov til fysiske rammer. STINE LANES LØVDAL

holder på å oppdage at interiørarkitektene kan levere mer helhetlige, kommersielle og levedyktige prosjekter. Vi sitter tett på brukeren og har god forståelse av å oversette behov til fysiske rammer. Vi ser at byggets innhold blir mer avgjørende for brukeren enn byggets fasade. Og vi vet at de fleste bygg allerede er bygget, og er dermed rehabiliteringsprosjekter der interiørløsninger blir mer relevant enn arkitektoniske løsninger. Jeg mener at det er svært mye positivt som skjer i vår bransje, og jeg synes det skal bli spennende å møte morgendagens utfordringer, sier hun til slutt. /

136 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 10

LUFTEVENTILER MED

WOW Reklame as

MOMENTAN BRANNMOTSTAND BRANNSKALLSIKRING OG BRANNSPREDNING Securo produserer og selger passive lufteventiler som sørger for nødvendig lufting samtidig som de momentant blokkerer for spredning av brann. Ventilene krever ingen aktivering og har ingen detektorer eller bevegelige deler. BRANNSKALLSIKRING Brannspredning forårsaket av gnister eller flyvebrann er i dag et stort problem og står for over 50% av all utvendig brannspredning. Der man tidligere har fokusert mest på spredning av brann via strålevarme er man i dag også mer oppmerksom på denne type spredning av brann. Det største problemet med spredning av utendørs branner er gnistregn og vind som fører brann inn i hus gjennom åpninger og svake punkt i konstruksjonen. BRANNSKALLET Brannskallet er det ytterste materialsjiktet til bygningen der hulrom bak kledning og i takfot, hulrom under luftet tak og lufte-

ventiler i grunnmur er kritiske områder for spredning av brann. Dette er viktige områder for å opprettholde tilstrekkelig lufting inn i konstruksjonen, men samtidig vitale deler å brannsikre. Problemet løses ved å sikre disse svake punktene for å oppnå nødvendig brannskallsikring og forsinke eller hindre antenning av konstruksjonen. BRANN I HULROM Brann spres raskere i luftespaltene bak kledning enn utenpå, med en hastighet på 2-8 m/sek. Varm luft har lavere tetthet enn kald luft, det vil si at varm luft er lettere enn en kald luft og vil presse seg kraftig oppover i en brann.

HULROMSVENTIL

TAKFOTVENTIL

OVERSTRØMSVENTIL

HULROMSVENTIL

HU LRO M SV E N T IL

TA KF O TV E NT I L

O V E R S T R Ø M S V E N TI L

L U F T E L U K E V E N TI L

SECURO AS • Neptunvn. 6 • 7652 Verdal Norway +47 99 41 90 00 • post@securo.no

w w w. s e c u r o . n o

EIENDOM

FAGLIG EKSPERTISE PÅ LYS MÅ INN ALLEREDE I FORPROSJEKTET TEKST_JØRN WAD FOTO_ERIK BURÅS/STUDIO B13

– Det er viktig at de som skal planlegge belysningen i et bygge- eller oppussingsprosjekt kommer inn så tidlig som mulig i prosessen. Aller helst i forprosjektet. Riktig lys er en forutsetning for at de som skal bruke arealene, vil trives og være produktive der. VI HAR snakket med Tomas Sjøgren i foreningen Lyskultur – Norges ledende kompetansenettverk innen lys og belysning. Lyskultur er en landsdekkende forening der medlemmene består av toneangivende aktører innenfor belysningsbransjen, fra lysdesignere og rådgivende ingeniører til produsenter, installatører, importører og salgsleddet innenfor belysning. Tomas blir engasjert og energisk når han får lov til å snakke om sitt favoritt-tema: Han synes alt for få innenfor byggenæringen har et avklart forhold til lys og bruken av det. SER VIRKNING – Vi SER jo ikke lyset, men heller virkningen av det, forklarer han, før han modifiserer seg selv litt og legger til at det blir stadig større og bedre kunnskap om lys, men at det fortsatt står mye tilbake å ønske. Det er nemlig så utrolig mange aspekter ved lys og bruk av lys, og når man vet at synet står for hele 80% av grunnlaget for våre sanseinntrykk, er det ingen tvil om at både fokus og kunnskap om lys må øke, sier han entusiastisk. – Likevel kan man jo nesten ikke åpne et interiørblad om dagen uten å finne en artikkel som omhandler lys og bruken av det på en eller annen måte? – Det er riktig, og det synes jo vi er uhyre bra. Likevel er altså lys litt abstrakt for mange mennesker, og det er svært forståelig, ettersom det jo som nevnt

138 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 10

er virkningen av lyset vi mennesker oppfatter best, og ikke lyset i seg selv. Når et lokale er riktig lyssatt, vil de aller fleste oppleve at «Her var det godt å være», uten at man uten videre kan sette fingeren på hvorfor det er slik. Dette handler så klart ikke bare om lyset, valg av lyskilder og alt dette, fordi opplevelsen også styres mye av hvilke farger man har i rommet, hvordan det er designet og utformet, hvilken bruk det skal ha, og så videre. Det er også derfor vi går inn for at det må inn et høyt faglig kompetent og ikke minst tverrfaglig team så tidlig som mulig i byggeprosessen. Det nytter nemlig ikke å komme inn når det begynner å nærme seg slutten av et prosjekt, og tro at en belysningsplanlegger eller lysdesigner skal kunne gjøre jobben sin skikkelig på det tidspunktet. Da er sannsynligheten stor for at det er for sent å lage en optimal belysningsløsningen, slår han fast. HMS-ARBEIDET – Du nevnte at lyset er viktig for hvordan brukerne opplever et rom. Hva kan gjøres for å forbedre opplevelsen? – Det er jo nettopp det som er så viktig. Lyset planlegges som regel tidig i et prosjekt, men må hele tiden tilpasses i prosjektets gang, alt fra hvor de elektriske kablene skal trekkes, valg av styringssystem til hvilke armaturer og lyskilder som skal brukes. Belysningen må planlegges nøyaktig og må blant

THOMAS SJØGREN I FORENINGEN FOR LYSKULTUR MINNER OM AT RIKTIG LYS ER EN FORUTSETNING FOR TRIVSEL.

139 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 10

140 FREMTIDENS BYGGENÃ&#x2020;RING - 10

EIENDOM

annet harmoniseres med farger og øvrig innredning som brukes i lokalene det er snakk om, og man må for eksempel unngå at man bruker mer lys enn ønskelig. Når man skal lyssette riktig, er det nemlig like viktig at det ikke blir for mye som at man er for «gjerrig», smiler han. Det finnes studier som viser at lysforholdene på en arbeidsplass for eksempel påvirker den enkeltes vurdering av arbeidslokalene og arbeidsmiljøet, humøret til de ansatte, jobbtilfredsstillelse og jobbtilhørighet. Belysningsforholdene på en arbeidsplass påvirker altså organisasjoners produktivitet gjennom dets innvirkning. – Det er også viktig å huske på at imens vi for 100 år siden, her oppe i nord, tilbrakte ca. 90% av vår våkne tid utendørs, er tallet i våre dager ca 10%. Derfor er det viktig at man kompenserer for det dagslyset vi ellers ville ha kommet i kontakt med, med riktig bruk av lys innendørs, hvor vi faktisk oppholder oss, forklarer han. Det vil si elektrisk belysning i kombinasjon med dagslys. – Nå om dagen er det vel mest dioder som brukes. Er det stor forskjell på dem? – Å ja. Man kan si at det er kvalitetsdioder på den ene siden og alt det andre på den andre siden. Og tommelfingerreglen er at man får det man betaler for: Kvalitet koster ofte penger, og dette er fortsatt tilfellet for dioder og lysutstyr generelt, sier han med ettertrykk.

KUNNSKAP – Oppsummert kan vi si at det hviler et stort ansvar på de beslutningstagerne som jobber i byggenæringen til daglig, fordi de må sette seg inn i virkningen av lys, og ikke minst hvordan den nyvunne kunnskapen skal brukes for å levere bedre prosjekter. Det skal ikke mange feil til før brukerne må anstrenge øynene, får hodepine eller andre symptomer. Så lenge ikke beslutningstagerne har god nok kunnskap om hvor viktig dette er, og at det følges opp på den riktige måten, kan det bli mye feilproduksjon. Kvalitetssikring underveis og etterkontroll er svært viktig for at et belysningsanlegg skal bli levert i henhold til de ønskene og den visjonen man sannsynligvis hadde tidlig i et prosjekt. Og lysfaget er nå i stor endring og det skjer veldig mye når det for eksempel gjelder utvikling av ny teknologi, så her er det bare å brette opp skjorteermene og lære seg det som trengs og følge med i tiden som kommer, understreker Sjøgren. /

– Planlegging av et lysanlegg handler om å ta hensyn til brukernes behov samtidig som det skal utgjøre en helhet både funksjonelt og estetisk. TOMAS SJØGREN

141 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 10

07 Media 376464

Sense

100% kontroll

Har du noen gang vært i tvil om alle dører og vinduer er lukket og låst? Med Gilje Sense har du full oversikt.

gilje.no

Vi søker prosjektledere innen bygg, anlegg og eiendom Hos oss vil du: • jobbe med prosjekter av stor samfunnnsmessig betydning • være del av et engasjert fagmiljø som brenner for prosjektfaget • være i et felleskap som vektlegger trivsel og kompetanseutvikling • ha mulighet for medeierskap i egen arbeidsplass

jobb@holteconsulting.no holteconsulting.no

EIENDOM

MULTILAGSVINDU FJERNER BEHOV FOR SOLAVSKJERMING TEKST_EIRIK IVELAND FOTO_ARCSYS

Vinduer er ofte den største vedlikeholdsfaktoren på bygg. Når TF-bygget på NMBU skal rehabiliteres, er det ønskelig at uttrykket bevares. Et slovensk multilags vindu gir god isolasjon og større arkitektonisk frihet.

ER DET GJENSKINN I EN PC-SKJERM TREKKER DU FOR GARDINENE.

143 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 10

EIENDOM

– VINDUENE på eldre bygg representerer den vesentligste lekkasjefaktoren. Vi planlegger derfor vinduer uten karm og ramme. Det vil øke lysinnfall og redusere lekkasjepunktene, forklarer sivilarkitekt Øystein Midtbø i ØKAW. HVERDAGS-REHAB TF-bygget på NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet) skal rehabiliteres. Vinduene skal skiftes, og det regnes med at rehabiliteringen med glassløsningen vil kunne gi universitetsbygget på Ås signifikant lavere driftskostnader. Radiator mot kaldras og utvendig solavskjerming er tilsvarende fratrekk i investeringskostnadene. – Det var et ønske om vindusleveranser som kunne gi vesentlig lavere varmetap. En tradisjonell løsning ville gi krav om utvendig solavskjerming. Med Q-Airvinduet kan du se bort i fra den biten, sier prosjektleder Kolbjørn Haugland Team Bygg Entreprenørforretning. – Disse vinduene er noe dyrere i innkjøp og litt mer kompliserte å montere. Men du sparer så mye på drift og vedlikehold at du over tid har mye igjen for investeringen, sier han. Q-Air-vinduet produseres i Slovenia av Trimo Group. På Ås monteres det seks-lags vinduer. – Q-Air har samme oppbygging som isolerglass. Flere lag med glass gir lavere u-verdi, varmeisolasjonen er så god som du kan få den sier Atle Geving i Arcsys AS, Trimo Group sin representant i Norge. – Dessuten er det en trafikkert vei rett utenfor, så støyisolering er også viktig å ta hensyn til.

Disse vinduene gir en vesentlig bedre støyisolering enn tradisjonelle løsninger, sier Haugland.

– Mange tenker for komplisert og dyrt i forhold til rehabilitering. ATLE GEVING

BEDRE KLIMASTYRING Q-Air kommer med opptil 7 lag, og bygges opp med tynt glass, innvendig ekspansjonskammer og kammer fylt med argon-gass. – Det innerste kammeret er ventilert med membranventil, det gir stabile indre og ytre flater. Varme- og trykkendringen håndteres internt i kammeret, slik at du unngår buling på ytterglasset, sier Geving. Solavskjerming gir variabelt varmetilskudd, og kan være en en stor feilkilde for det kalkulerte energiforbruket – Q-Air-vinduene vi monterer på Ås får en u-verdi på 0,3. Da trenger du ikke så mye varmetilskudd, sier han. Fasaden tar hånd om energibalansen, noe som gjør at man kan lage sikrere prognoser for energi– behovet. Uten solavskjerming blir kalkulert og reelt energiforbruk tilnærmet likt. Driftsansvarlig kan lage sikrere prognoser for energibehovet – og holde varmetilskudd konstant. – Q-Air har solskjerming integrert i glasset. Coatingen gjør at du slipper inn mindre lys, men uten utvendig solskjerming blir tilgangen på lys konstant og du kan se ut – selv på solrike dager. Norconsult har beregnet at dagslystilgangen totalt sett blir bedre enn med solavskjerming, hevder Geving.

– Renovering av hverdagsarkitektur kan også behandles på en måte som ikke endrer byggets egenart. ØYSTEIN MIDTBØ

144 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 10

VINDUSLEKKASJER NMBU hadde et ønske om å bevare fasadens uttrykk fra 60-tallet. Planen var i utgangspunktet at de nye vinduene skulle være av glass med 0,8 i u-verdi. – Vi hadde planer om Q-air vindu i kantina, og fant ut at det kunne vi ha i hele bygget. Med ett vindussystem blir det et ensartet preg og byggets karakter endres ikke, forteller Haugland. – Antikvarisk rehabilitering har prioritering på autensitet, men renovering av hverdagsarkitektur kan også behandles på en måte som ikke endrer byggets egenart, påpeker Midtbø. – Regjerningens mål er at energiforbruket i bygg skal reduseres med 30 prosent. Da blir miljøvennlige oppgraderinger av eksisterende bygg svært viktig. Det holder ikke å tenke nytt bare når det er snakk om nybygg, sier han. Totalrehabilterting kan oppleves som komplisert og kostnadskrevende, noe som bremser oppgradering av eksiterende bygningsmasse. Geving mener mange tenker for komplisert – og dyrt – i forhold til rehabilitering. – Med en løsning som Q-Air kan man oppnå energibesparelser på nivå med totalrehabilitering av fasaden. Det hadde holdt å bare skifte vindu for å tilfredsstille energimålsettingen. Rehabiliteringen kan foregå mens bygget er i drift, det kan spare eiendomsforvaltere for mange penger, sier han. – Det er viktig at byggebransjen og oppdragsgiverne tar i bruk ny teknologi og nye produkter. Man bør tørre å trå litt utenfor komfortsonen, det er nyttig for alle, mener Haugland. – I så måte er det spennende å ha en oppdragsgiver som NMBU, som er en medspiller på innovative løsninger, sier han. /

145 FREMTIDENS BYGGENÃ&#x2020;RING - 10

Takk for innsatsen Ruteretur feirer 15 år i år. Sammen med mennesker og aktører fra hele landet har vi sørget for at 800 000 PCB-ruter har fått en trygg innsamling og sluttbehandling. Ved å gjøre PCB-ruter som er farlig avfall om til brensel og ny isolasjon (glasset går til Glava) er Ruteretur blant pionerne innenfor den sirkulære økonomien. Det har vi vært siden fire bransjeorganisasjoner i bygg-, anlegg- og eiendomsnæringen tok et stort samfunnsansvar ved å etablere verdens første, og trolig eneste, retursystem for PCB-ruter i 2002. Leser du dette er du kanskje blant dem som har bidratt i dette viktige miljøarbeidet? Tusen takk for innsatsen!

www.ruteretur.no

NORSKE KVALITETSDØRER MED

30 ÅRS GARANTI MOT FUKT OG RÅTE Kvanne Industrier har utviklet merkevaren KIAS-døren for offentlige bygg og andre forhold hvor bruken er heftig, ﬁskeri inkludert. Mange bygningsforvaltere, både offentlige og i industrien har erfart hvordan dører slites ut eller nærmest går i oppløsning av bruk, signing, vann, luftfuktighet og råte. Døren kan ha vært rimeligst i innkjøp, men inkludert montering, vedlikehold og gjentatt utbytting blir selv de billigste dørløsninger kostbare i lengden.

KIAS-DØREN Produsent: Kvanne Industrier AS Industrivegen 53, 6652 Surna www.kvanne-industrier.no

– Vårt dørblad kommer i ett stykke, og er av materialer som hverken ruster eller råtner og lar seg ikke påvirke av fukt forklarer salgsansvarlig Grim Røen i Kvanne Industrier. KIAS-døren er bygd opp av aluminiumprofil og glassfiberlaminat. Karmer og utforinger/ listverk kommer pulverlakkert og er ferdig tilpasset veggtykkelsen til kunde. Dørene er lette, er meget rask å montere og er nærmest helt vedlikeholdsfri. Døren kan leveres med antibakteriell overflate.

EMPOWERED BY I Multiconsult har vi i over 100 år muliggjort prosjekter av stor samfunnsmessig betydning. For oss handler jobben vår om å se muligheter der andre ser hindre. Vi skal sprenge grenser der andre fristes til å gå rundt. Dette har gjort oss til det ledende rådgiverog prosjekteringsselskapet vi er.

Les mer på multiconsult.no