Fremtidens Byggenæring 1 utgave 2018

fremtidensbygg.no

D e t l e d e n d e f r i e m a g a s i n e t f o r byg g e n æ r i n g e n – U T G AV E 1/ 1 8

Luminatoras Frankfurt am Main 18. - 23. 03. 18.

For å se pressentasjon av PINEA, Besøk oss: Hall 4.2 Stand C70 - imperial

ul. Kołobrzeska 8E 78-200 Białogard POLAND T: +48 94 312 78 20

Hvamsvingen 11 2013 Skjetten NORGE T: +47 67 97 85 10

en ny løsning innen Human Centric Lighting.

PINEA gjør det mulig å ta inn en viktig kvalitet fra dagslyset i elektrisk belysning innendørs.

Naturlig biologisk påvirkning kan ivaretas uten at dette endrer belysningen i rommet eller øker energiforbruket.

PINEA er utviklet for å kunne inngå som en integrert del av et lysdesign.

NATUREN VET BEST

Hunton Nativo® Trefiberisolasjon er en

naturlig byggisolasjon basert på resirkulerbar trefiber.

Fra naturens side har den hygroskopiske egenskaper, som betyr at den kan oppta, transportere og avgi fukt ut av vegger og tak.

Nativo produseres av bærekraftig skogbruk og er 100% gjenvinnbar.

Bedre klima – inne og ute

hunton.no

INNHOLD

58

98

UTDANNING

TREARKITEKTUR

DET JURIDISKE HJØRNET

9. NTNU Gjøvik med master i digitale byggeprosesser

24. Arven etter Norwegian Wood

38. – Loven prioriterer ikke mellom ulike interesser

Det nye masterstudiet innen bygg- og miljøteknikk vi bidra til at studentene får kompetanse til å spille en sentral rolle i det digitale skiftet.

POLITIKK 13. Statlig lokalisering: halvt på jordet 40 prosent av statens lokaliseringer skjer ikke sentralt nok.

BYUTVIKLING 17. Konkurrerer for bærekraftig utvikling Forlatte bygninger, parkeringsplasser og utfordrende tomter får nytt liv med klimavennlige løsninger.

I 2008 ble Stavanger-regionen europeisk kulturhovedstad. Et av de største prosjektene under arrangementet ble satt i gang i 2005, og ble til Norwegian Wood.

29. – Oslo bør ta opp arven etter Norwegian Wood – Arven etter Norwegian Wood finner vi i flere norske byer.

JORDVERN 31. Vanskelig å stå imot utbygging i matfatet Til tross for ambisjoner om å redusere nedbyggingen, er det et stort press på den beste matjorda.

4 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

Matjord forsvinner i takt med at byer og tettsteder vokser.

FORSKNING FASADER 41. – Snart ser vi ikke veggen for bare isolasjon Det er en grense for hvor tykke veggene våre bør være.

BYUTVIKLING 47. Less is more: klimanøytrale nabolag Renere, grønnere lokalsamfunn betyr ikke bare mindre miljøfotavtrykk. Det blir også et bedre sted å leve.

1.18 U T G AV E

31 52. Vil banne litt i by-kirken

Fyllingsdalen bør bli det Bryggen burde vært for Bergen.

PROFILEN 58. Afrikaneren Jon Sandnes

Han mener at norske myndigheters tolkning av Plan- og bygningsloven er i ferd med å undergrave dette seriøsitetsarbeidet.

REKRUTTERING OG UTDANNING 69. Store forskjeller i rekrutteringen til byggenæringen Mens mange av de små fagene sliter, kan de større fagene velge og vrake.

FORSKNING VA

BRANNSIKKERHET

74. Vil koble lokal avløpsrensins og matproduksjon i byen

93. Dokumentasjon er alfa og omega

Både globale og lokale utfordringer danner bakteppet for arbeidet til Arve Heistad og hans team ved NMBU.

Isolasjonsmaterialer kan være svært forskjellige, og potensielt også opptre forskjellig i en brannsituasjon.

OMRÅDEUTVIKLING

BETONG

81. Et levende bygdelaboratorium

98. Bærekraftig betong.

Gamle Ideer, nye løsninger

På Stokkøya i Åfjord kommune, 120 km nord for Trondheim, er en ny form for bygdeliv i ferd med å slå rot.

Amerikanske forskere ser på gamle romerske konstruksjoner.

BEDRIFTSPROFIL

STÅLPRIS 2017

102. Norske arkitektstudenters 87. Grunderbedriften som erobrer stålpråis 2017 Norske Arkitektstudenters Stålpris 2017 gikk til Anders verden I 2006 ble gründerbedriften OrganoClick grunnlagt på ideen om å lage giftfrie produkter for byggenæringen.

5 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

Haagaas Grinde. Studentoppgaven fikk han for oppdrettsprosjektet Fish, et lakseoppdrett i Oslo.

LEDER

Et magasin fra VALUE PUBLISHING AS www.fremtidensbygg.no

REDAKTØR OG ADM. DIR. Reza Shojaei REDAKSJSONSSJEF Tuve Glad LAYOUT LOUD AND CLEAR AS JOURNALISTER Birgitte Sofie Henriksen Eirik Iveland Jørn Wad Knut Werner Lindeberg Alsén Thor Lynneberg WEBREDAKTØR Sarvnaz Shojaei ANNONSERING HENVENDELSE Medieinfo, se www.fremtidensbygg.no eller send e-post til annonser@fremtidensbygg.no SALGSAVDELING Ole-Vidar Jensen Cristian Fatah FOTOGRAFER Erik Burås/Studio B13 Julia Naglestad/Studio B13 COVERFOTO Erik Burås/Studio B13 TRYKK Printall, Estland printall@printall.ee UTGIVER VALUE PUBLISHING AS Husebybakken 28 B 0379 Oslo post@valuepublishing.com

– KLIMASKIFTET VIL GI BEDRE LIVSKVALITET

Folk flest ønsker seg et grønt skifte. I den grad de er skeptiske, handler det om å gi slipp på goder og handlingsmønstre uten gode alternativer, sier Usman Dar, senior energi- og miljørådgiver i ingeniørselskapet Sweco. (Klimanøytrale nabolag, side 47) Og, kanskje har klimaforkjempere, politikere, bransjefolk og media fokusert altfor mye på farene og utfordringene som står foran oss i forhold til klimaendringer, og for lite på de gode mulighetene og effektene vi vil få hvis vi omstiller oss.

Personlig har jeg en tro på at hvis folk flest visste hvilke teknologiske muligheter vi er i ferd med å skaffe oss i kjølvannet av klimakrisen og hvilke muligheter

dette gir, ville flere vært langt mer positive til forandringer, satt større krav, og selv ønsket å bidra mer.

Dugnadsånden er godt nedfelt i oss nordmenn. Men de trenger nok å se en helhet og være trygge på at effekten av forandringene de har bidratt med blir ivaretatt.

Med klimaskiftet vil vi antageligvis øke livskvaliteten til folk flest, mener ekspertene og det tror jeg på.

Redaksjonssjef Tuve Glad

Få system på

kalkylen! stig.solem@norconsult.com Telefon: 454 04 650 | isy.no

6 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

Informasjonssystemer

Test ISY ByggOffice!

Effektiv kalkulasjon og produksjonsoppfølging

Ta kontakt med oss: stig.solem@norconsult.com - Telefon: 454 04 650

isy.no/isy-byggoffice

Informasjonssystemer

BEST PÅ RÅBYGG!

Con-Form har levert komplett råbygg i total underentreprise til Sentrumshagen på Jessheim.

ILLUSTRASJON: KB ARKITEKTER

• • • • • • • •

Con-Form AS Østensjøveien 36, 0667 Oslo

Dekker Vegger Søyler Bjelkler Balkonger Trapper og repos Fundamentering 3D-modell er utviklet av CF

www.con-form.no

UTDANNING

TEKST_EIRIK IVELAND

Digitalisering er sentralt i en omveltende teknologisk utvikling i byggog anleggsnæringen. Det nye masterstudiet innen bygg- og miljøteknikk vil bidra til at studentene får kompetanse til å spille en sentral rolle i det digitale skiftet.

NTNU Gjøvik tilbyr master i digitale byggeprosesser.

Foto: NTNU/Gjøvik

9 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

UTDANNING

– VI TROR AT DETTE BLIR NYTTIG, AT DET ER NOE BRANSJEN TRENGER FOR Å KOMME LITT VIDERE. MEN MASTERSTUDIET ALENE VIL IKKE LØSE UTFORDRINGENE MED DET DIGITALE SKIFTET, SIER FØRSTEAMANUENSIS ERLING ONSTEIN VED NTNU GJØVIK. FOTO: ANDERS GIMMESTAD GULE

– Vi trenger innovative ingeniører med en kompetanse som sikrer helhetlige digitale løsninger og effektiv informasjonsflyt.

ERLING ONSTEIN

Digitalisering vil radikalt endre måten vi jobber, samhandler og kommuniserer på. Digital kunnskap og ferdigheter er identifisert som den største utfordringen for bransjen i årene framover og det vil være stor etterspørsel etter kandidater med slik kompetanse, sier Erling Onstein, førsteamanuensis ved Institutt for vareproduksjon og byggteknikk NTNU. OVERORDNET DIGITAL KOMPETANSE Masterstudiet i bygg- og miljøteknikk er 2-årig, og bygger på en bachelor-ingeniørgrad innen bygg. En av studieretningene, digitale byggeprosesser, får NTNU Gjøvik som studiested, de øvrige retningene fortsetter i Trondheim.

– Fagmiljøet vårt på Gjøvik har i en årrekke spesialisert seg innen digitale verktøy, blant annet gjennom BIM (bygningsinformasjonsmodellering), GIS (geografiske informasjonssystemer) og geomatikk. Sivilingeniørene vi skal utdanne på Gjøvik blir spesialisert innen digitalisering av prosesser og bruk av digital teknologi for bruk i bygg-, anlegg- og eiendomsnæringen, sier Onstein.

Digitaliseringen er kommet langt innenfor bygg (med bl.a. IFC-standarden) og innenfor geomatikk/ GIS-siden. Mange systemleverandører har gjort mye, og gode standarder er også laget. Utfordringene er å få løsningene til å spille sammen, og å få til åpen informasjonsflyt.

10 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

– For at digitaliseringen av byggeprosessen fra A til Å skal gå sømløst, trenger vi mennesker som har evnen til å se alle delene av prosjektet i sammenheng med hverandre. Vi trenger innovative ingeniører med en kompetanse som sikrer helhetlige digitale løsninger og effektiv informasjonsflyt. Det er denne kompetansen vi vil utvikle på NTNU i Gjøvik, sier Onstein.

GAMING INN I STUDIET Studiet tar for seg metoder for informasjonsmodellering og automatisering, støtte av artificial intelligence (AI) samt bruk av laserscanner, droner og annet digitalt utstyr for datafangst. Det forutsettes at studentene har egen bærbar Gaming PC, VR-briller og annet relevant utstyr.

– Tidligere fikk studentene tilgang til en stor datalab, nå har de maskiner selv. For at BIM skal fungere effektiv trengs en felles server med lagring der data blir tilgjengelige for alle som er involvert i et prosjekt, forteller Onstein.

– Gaming er mer enn å plaffe hverandre ned på en skjerm. Bruk av AI og VR vil gi fremtidige brukere et godt bilde av hvordan et bygg blir før byggingen er igangsatt. Og de ingeniørene vi utdanner må forstå hvordan dette gjøres, sier han.

Trucker for håndtering av lang-gods fra: Trucker for håndtering av lang-gods fra:

MASTER I DIGITALE BYGGEPROSESSER Masterstudiet i bygg- og miljøteknikk er 2-årig (4 semestre), og bygger på en bachelorgrad innen bygg- og miljø, eller tilsvarende. Studiet er organisert i fem studieretninger: • bygg og anlegg • konstruksjon • vann og miljø • veg, jernbane, transport og geomatikk • digitale byggeprosesser Fjerde og siste semester går med til masteroppgaven.

Både master- prosjektoppgaver er ofte koplet til løpende forskningsprosjekter og problemstillinger i næringslivet.

Søknadsfrist er 15. april.

Søker dudu truck formål, kontakt Søker trucktiltiletet spesielt spesielt formål, kontakt oss! oss!

Trucker for håndtering av lang-god

Søker du truck til et spesielt formål, kon C 4000 4-veistruck

HX35 diesel sidelaster

C 4000 4-veistruck

HX35 diesel sidelaster

C 4000

C 4000

Materialhåndtering as Olav Ingstadsvei 9, Postboks 106, N-1309 Rud Telefon: (47) 67 18 67 00 E-post: material@online.no • www.materialhandtering.no

SKAL JOBBE I REELLE PROSJEKTER Byggeaktiviteter gjennomføres nesten alltid som prosjekter, der fageksperter samarbeider om gode løsninger. I studiet vil mye av innsatsen være prosjektstøttet arbeid basert på virkelige byggeprosjektet.

– Her på Gjøvik er vi bra på geomatikk, i Trondheim er det mye kompetanse på byggeprosesser. Vi har noen gode fagfolk, men vi trenger også bistand fra folk utenfra. Vi er i dialog med byggenæringen, myndigheter og systemleverandører, forteller Onstein.

– Dette vil gi både faglige erfaringer og samarbeidstrening, noe som er nyttig for å gjøre en god jobb etter endt utdanning. Dessuten er det bra for studentene å få kontakt med det virkelige arbeidslivet, sier han.

– Masterprogrammet har p.t. 73 plasser, fordelt på fem retninger. Vi begynner med ca. 10 studenter på Digitale byggeprosesser. Jeg er overbevist om at vi har bruk for flere, men det er viktig å komme godt i gang, sier Onstein.

– Masterstudiet bygger på en bachelor/ ingeniørgrad innen bygg. Etter hvert kan dette masterprogrammet også gjøres tilgjengelig for flere enn de som kommer fra bygg-siden, sier han. |

Materialhåndtering as Olav Ingstadsvei 9, Postboks 106, N-1309 Rud Telefon: (47) 67 18 67 00 E-post: material@online.no • www.materialhandtering.no

C 4000 4

HX35 diesel sidelaster

HX35 diesel sidelaster

C 4000

Materialhåndtering as Olav Ingstadsvei 9, Postboks 106, N-1309 Rud Telefon: (47) 67 18 67 00 E-post: material@online.no • www.materialhandtering.no

KVALITETSPRODUKTER SPESIELT UTVIKLET FOR NORSKE FORHOLD

ELLE mELLE. Foto: Kristin Støylen, Hans Bonnevier

VEDLIKEHOLDSFRIE MATERIALER – FREMTIDENS LØSNINGER Totalleverandør av vinduer, dører og fasadeløsninger H-produkter AS er en av Nordens ledende produsenter av vinduer, dører og fasadeløsninger i vedlikeholdsfrie materialer. Vi har to produktområder; våre løsninger i PVC markedsføres under merkevaren H-vinduet plus+, og våre fasadeløsninger i aluminium markedsføres under merkevaren Valumin plus+.

hprodukter.no

POLITIKK

TEKST_THOR LYNNEBERG FOTO_JULIA NAGLESTAD/STUDIO B13

40 prosent av statens lokaliseringer skjer ikke sentralt nok. Det rammer folks livskvalitet, øker biltrafikken, og gjør det vanskeligere å nå de klimamål Norge har satt seg, varsler Statsbygg og Transportøkonomisk institutt.

Transportøkonomisk institutt (TØI) har på oppdrag fra Statsbygg undersøkt hvor statlige virksomheter som flyttet eller ble etablert i perioden 2005 til 2016 er blitt lokalisert, og i hvilken grad lokaliseringene er i samsvar med statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging. 63 prosent av virksomhetene og 59 prosent av de sysselsatte var lokalisert i tråd med retningslinjene, forteller forskningsleder Aud Tennøy hos TØI. Staten har siden 1993 lagt føringer for arealutvikling og lokalisering. Hensikten har vært å bidra til arealbruk og planlegging som gir mindre biltrafikk, og et bedre og sunnere bymiljø. I siste revidering ble det presisert at dette også gjelder statlige virksomheter.

Men utviklingen går likevel i feil retning. Undersøkelsen viser at andelen virksomheter og sysselsatte lokalisert utenfor sentrumsområder er klart høyere i siste del av perioden (2011 til 2015) enn i første del av perioden (2006 til 2010).

– Fortsetter vi å legge opp til økt biltrafikk gjennom dårlig byplanlegging, risikerer vi å ikke nå nullvekstmålet for biltrafikken i byer og tettbygde strøk, slik den er beskrevet blant annet i Nasjonal transportplan. I tillegg får vi større køproblemer. Vi vet at vi ikke kan bygge oss ut av køproblemer med mer vei, sier Tennøy.

FORSKNINGSLEDER AUD TENNØY I TØI, HAR UNDERSØKT I HVILKEN GRAD LOKALISERINGER ER I SAMSVAR MED STATLIGE PLANRETNINGSLINJER.

13 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

HAVNER PÅ ET JORDE UTENFOR BYEN – Det kan være fristende å reise et sykehus på et jorde utenfor byen. Kortsiktige, økonomiske hensyn veier ofte tyngst. Det som er billig og lett tilgjengelig blir valgt, selv om det ikke nødvendigvis er i tråd med retningslinjene ut fra et langsiktig, samfunnsøkonomisk behov, sier administrerende direktør i Statsbygg, Harald V. Nikolaisen.

– Vi anbefaler at myndighetene gir tydligere føringer i forbindelse med rundskriv og veiledninger til de som sitter med ansvaret ...

AUD TENNØY

– Skal du til publikumsrettede virksomheter som et sykehus eller til politiet, vil disse være tilgjengelig bare for de som kjører bil, om lokaliseringen ender på et jorde utenfor byen. Det er ganske stor del av befolkningen som ikke kjører bil. Det betyr jo også at de som jobber der bli nødt til å skaffe seg tilgang til en bil for å komme seg dit.

Harald Nikolaisen mener at lokalisering av bygg ofte handler om ny aktivitet og nye arbeidsplasser.

Det kompliserer beslutningen om lokalisering.

– Prosjektene blir fort veldig politisk ut fra andre faktorer enn klima. Det kan være kamp mellom flere byer. Da kan det fort være at de som har den beste tomten, og kommer fort i gang, får denne aktiviteten og sysselsettingen. Lokalisering blir veldig viktige valg, som politikerne engasjerer seg sterkt i, og da kan langsiktig klimapolitikk bli en fjern problemstilling.

TRENGER TYDELIGERE FØRINGER Virksomhetene ønsker seg så lave utgifter som mulig i bygg, og da passer de statlige føringene for kompakte byer dårlig. TØI anbefaler derfor at staten bestemmer seg for hvordan de vil håndtere disse ulike interessene.

– Vi anbefaler at myndighetene gir tydligere føringer i forbindelse med rundskriv og veiledninger til de som sitter med ansvaret for statlige virksomheter, inkludert rene kontorvirksomheter som leier på det åpne markedet. De trenger tydligere instruks og veiledning om at de skal lokalisere seg i henhold til statlige retningslinjer, sier Aud Tennøy.

– Kompetanse og kunnskap knyttet til betydningen av lokalisering i et levetids- og klimaperspektiv er ikke tilstrekkelig satt på dagsordenen. De som skal foreta lokaliseringsbeslutninger kan ikke nok om det, og det er ikke ofte nok oppe i diskusjonene når beslutninger om lokalisering blir gjort. Det er viktig at disse retningslinjene blir tillagt større vekt når slike avgjørelser skal tas, legger Nikolaisen til.

– Jeg tror ikke det sitter så mange rundt om som ikke vil, eller ikke kan tenke på miljø og klima. Det er bare slik at mer kompetanse gir mer innsikt. Det pleier å hjelpe i en beslutningssammenheng. |

14 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

POLITIKK

15 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

Ta miljøansvar - enkelt og lønnsomt.

• • • •

SOM MILJØFYRTÅRN FÅR DU: Godkjent miljødokumentasjon i anbudsprosesser Penger spart ved redusert energibruk og avfallsmengde Gode rutiner for HMS og lavere sykefravær Bedre miljøprestasjoner og lavere klimagassutslipp

– Som Miljøfyrtårn jobber vi mer effektivt og sparer penger.

Sissel Strande, HMS-leder i GK Norge

– Før brukte vi mye tid på å fremskaffe ulik miljødokumentasjon.

Nå har vi ett dokument som er anerkjent i alle anbudsrunder.

Marius Salthaug, Prosjektleder i BRG

W

miljofyrtarn.no

E

post@miljofyrtarn.no

T

38 00 80 60

BYUTVIKLING

TEKST_EIRIK IVELAND FOTO_ERIK BURÅS/STUDIO B13

I 19 av verdens storbyer skal Reinventing Cities skape forbilder på bærekraftig og innovativ byutvikling. Forlatte bygninger, parkeringsplasser og utfordrende tomter får nytt liv med klimavennlige løsninger.

Oslo stiller med to av de 49 tomtene i Reinventing Cities – en internasjonal konkurranse for å utvikle morgendagens klimavennlige byer.

Konkurransen arrangeres av nettverket C40 (Cities Climate Leadership Group), som knytter sammen over 90 av verdens største byer, representerer over 650 millioner mennesker, og en fjerdedel av den globale økonomien. Etter suksess med Reinventing Paris 2015 har C40 satt i gang denne globale konkurransen for å invitere verdens byer til å sette en ny standard for bærekraftig utvikling – og å finne fremtidens løsninger.

Spennet i tomtene som skal utvikles er stort, både i form og størrelse. Det største er i Dubai på 237 hektar, mens det minste prosjektet er Doria i Milano, på 610 kvm. Her har husrekken manglet en bygning siden 2. verdenskrig.

I Milano finner vi også Scuderie de Montel, en gammel veddeløpsstall i San Siro. Det 1,6 hektar store området inkluderer to historiske bygninger av nasjonal verdi, som må renoveres og gjøres tilgjengelige.

Til tross for synlig forfall regnes anlegget som et av de viktigste eksemplene av Liberty-stil fra tidlig 1900-tall i Milano og alle endringer må godkjennes av myndighetene. Nye aktiviteter kan kobles til området, der man i dag finner sport, underholdning og grønne områder.

SJEFINGENIØR GARD S. FREDRIKSEN I OSLO KOMMUNE HÅPER REINVENTING CITIES SKAL FREMBRINGE LØSNINGER MED GODE FORBILDEEGENSKAPER.

17 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

KICK OFF I JANUAR, FRIST MAI Oslo kommune ved Eiendoms- og byfornyelsesetaten (EBY) gjennomfører konkurransen, som startet 16. november 2017. I januar ble Reinventing Cities offentlig lansert i Oslo. Hit kom arkitekt Philip

BYUTVIKLING

18 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

EN FORLATT JERNBANESTASJON RESTAURERES OG FÅR NYTT LIV. ET TÅRN I TRE BLIR SENTRALT I DET SOM SKAL BLI ET LOKALT MATSENTRUM. FOTO: LINA GHOTMEH/DGT ARCHITECTS REINVENTING CITIES SKAL UTFORME LØSNINGER FOR FOSSUMDUMPA PÅ STOVNER. FOTO: OSLO KOMMUNE

Chiambaretta og utbygger REI, som begge gikk vinnende ut fra Reinventing Paris, forløperen til Reinventing Cities, for å fortelle om sine erfaringer med å delta i konkurransen. Første fase – interessefasen – løper frem til 4. mai.

– Til da skal deltagerne sette sammen tverrfaglige team og levere en overordnet plan for sitt konsept, sier sjefingeniør Gard S. Fredriksen i Oslo kommune.

Oslo kommune legger to tomter inn i konkurransen, på Stovner og på Furuset. Furuset er kommunens forbildeområde innenfor FutureBuilt-programmet, som har som mål å utvikle klimanøytrale byområder og arkitektur. På Furuset skal det primært utvikles boliger. På Stovner står konkurransedeltagerne fritt til også å foreslå program og funksjoner.

På Furuset er flere prosjekter ferdigstilt, og flere er under planlegging. Eksempler er Verdensparken, gjenåpning av bekkeløp, og nye boliger i Karihaugveien.

Tomten som er satt av til konkurransen er på ca.

2000 kvm og ligger sentralt i den nye Bygata. Her skal det utvikles boliger.

19 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

BYUTVIKLING

20 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

– Vi vil at de skal tegne ut muligheter som senere kan gjennomføres og som er i tråd med våre bærekraftmål GARD S. FREDRIKSEN

Fossumdumpa – Eiendommen på Stovner – er den første delen av et større område som skal utvikles i løpet av de neste 20–30 årene. En ny svømmehall skal stå klar i 2020, i tillegg er det avsatt et område for boliger – samt en tomt på 10 000 kvm til denne konkurransen.

– Forslagene som kommer inn vil være med på å detaljregulere tomten, sier Fredriksen.

– Teamene får stor frihet når det gjelder utforming og bruksområder. Vi vil at de skal tegne ut muligheter som senere kan gjennomføres og som er i tråd med våre bærekraftmål, sier han.

AMBISIØSE KLIMAMÅLSETTINGER Oslo kommune har allerede en av verdens mest ambisiøse klimamålsettinger, blant annet ved å jobbe for å redusere utslippene med 95 prosent innen 2030 og innføringen av et eget klimabudsjett. Oslo er også Europas miljøhovedstad i 2019, og grønn innovasjon og klimavennlig byutvikling er avgjørende for å nå våre ambisiøse klimamål.

Målet med Reinventing Cities er å frembringe nye, innovative klima- og miljøløsninger for utvikling av urbane eiendommer. Ambisjonen er nullutslipp og konkurransen fokuserer blant annet på energitilførsel og materialbruk, transport og økonomi.

– Tre team på hver tomt går videre til fase 2, hvor aktørene utvikler konseptene sine og legger inn bud på den aktuelle eiendommen. Vinnerne får anledning til å kjøpe og utvikle eiendommen i tråd med vinnerforslaget, forteller Fredriksen.

Vinnerne lanseres i januar 2019, som del av programmet for Oslo som europeisk miljøhovedstad.

– Vi håper dette skal gi mye innovasjon. At løsningene kan vise gode forbildeegenskaper, og at de er skalerbare og overførbare. Vi håper også at prosessen skal bidra til økt deling av kunnskap og vise til nye samarbeidsformer når det gjelder bygg og urban utvikling, sier Fredriksen. | Informasjon om kriteriene finnes i et eget konkurransereglement på C40s nettside. www.c40reinventingcities.org/en/sites/filter-oslo/

21 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

ALT TIL TAKET PÅ ET T STED BETONGTAKSTEIN

Skarpnes 700 SK2 Diffteq 220 SK2 Difflex Fasade 160 Wrapteq 130 SK²

Enkelkrum Dobbelkrum

TAKTEGL SKARPNES BOND STÅLPANNER

Domino Futura Melodie

UNDERTAKSBELEGG + TAKTEKKE FRA SKARPNES = SYSTEMGARANTI! LES MER PÅ WWW.SKARPNES.COM I N D U S T R I V E I E N 11 • Ø S T E R H U S • 4879 G R I M S TA D • T L F. 37 25 88 00

WWW.SKARPNES.COM

UNDERTAK / VINDSPERRER

Nvelope utlektingssystem i aluminium for fasader med skjult eller synlig innfesting

Innovative festesystemer for sammenføyninger av konstruktive trekonstruksjoner i limtre og massivtre elementer

SFS intec AS Division Construction Solheimveien 44 NO-1473 Lørenskog

+ 47 67 92 14 40 no.info@sfsintec.biz www.sfsintec.biz/no

TREARKITEKTUR

TEKST_KNUT WERNER LINDEBERG ALSÉN

I 2008 ble Stavanger-regionen europeisk kulturhovedstad. Et av de største prosjektene under arrangementet ble satt i gang i 2005, og ble til Norwegian Wood. Målet var, gjennom innovative forbildeprosjekter, å skape et utstillingsvindu for nyskapende miljøvennlig trearkitektur og videreutvikle den rike trearkitekturen i Norge og Stavanger.

24 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

Dette storstilte, internasjonale trearkitekturprosjektet skapte store ringvirkninger for bruk av tre i byer og var et av de første nasjonale prosjektene som koblet den rike norske trearkitekturtradisjonen med en fremtidsrettet klimapolitikk.

Norwegian Wood var også den direkte årsaken til at det ble etablerert en ny, norsk arkitekturpolitikk,

utgitt av kultur og kirkedepartementet i 2009, med høyt fokus på klima.

Med Norwegian Wood ble det utviklet en metodikk som la grunnlaget for det 10-årig programmet FutureBuilt, med visjon om å synliggjøre mulighetene for å utvikle klimanøytrale bygg og byområder av høy kvalitet. Samme tenkemåten

PREIKESTOLHYTTA Anlegget består av overnattingsdel med 28 rom, kafé, restaurant og konferanseområde. Området har 130 000 besøkende i året, og skal tilfredsstille ulike brukeres behov gjennom alle årstider. Preikestolen fjellstue ble tildelt Statens byggeskikkpris for 2009.

Eier: Stavanger Turistforening Sted: Preikestolen, Jørpeland i Strand kommune Arkitekt: Helen & Hard Ferdigstilt: 2008

25 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

SR-BANK Hovedkvarteret til Sparebank 1 på Bybergstykket i Bjergsted i Stavanger, på en tomten som er parkeringsplass. Samlet sett vil dette bli Norges største næringsbygg, basert på tre som bærende konstruksjon, bestå av godt og vel 23.000 kvadratmeter inklusiv tre underetasjer. Videreføring nw.

Eier: Finansparken i Bjergsted as Arkitekt: Helen & Hard + SAAHA Ferdigstilt: 2018

GRETE KVINNESLAND

– Norwegian Wood var på mange måter banebrytende i å tenke tre i stor skala og tre i by.

GRETE KVINNESLAND

ble videreutviklet og tatt med inn i forbildeprosjekter til det nasjonale programmet Fremtidens Byer og Fremtidens bygg.

FELLES ARENA Norwegian Wood inviterte norske og utenlandske arkitekter til å tenke nytt og originalt i tre og inviterte til prosjekter i hele Stavangerregionen. 136 arkitektteam fra 17 land og 4 verdensdeler ble til 33 arkitektteam, plukket ut for å realisere 15 planlagte bygg. Foreløpig er åtte av disse realisert.

Norwegian Wood ble også en felles arena der de ulike fagfolkene og aktørene i byggenæringen møttes med en felles oppgave, gjennom seminarer og tverrfaglige workshops med de fremste ekspertene i Norge og Europa, internasjonale arkitekturkonkurranser og studieturer.

Norwegian Wood ble også en felles arena der de ulike fagfolkene og aktørene i byggenæringen kunne møtes. Gjennom seminarer og tverrfaglige workshops med de fremste ekspertene i Norge og Europa, samt internasjonale arkitekturkonkurranser og studieturer, ønsker byggenæringen å adressere en felles oppgave.

BANEBRYTENDE – Norwegian Wood var på mange måter banebrytende i å tenke tre i stor skala og tre i by. Det var en hovedidé å utvikle et industribasert modulbyggeri i tre med

26 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

erfaringer og kompetanse fra Østerrike og Tyskland, som lå og fremdeles ligger langt fremme innenfor miljøvennlig industrialisert trebyggeri, forteller arkitekt og prosjektutvikler Grete Kvinnesland i Stavanger kommune. Kvinnesland var prosjektleder for Norwegian Wood på vegne av Stavanger kommune.

– Norwegian Wood var et stort prosjekt, med mange ringvirkninger. Det var et nasjonalt prosjekt som blant annet satte klimasaken på dagsorden på en samlende og inspirerende måte, ved å koble den rike norske trearkitekturtradisjonen med en fremtidsrettet klimapolitikk. I tillegg bidro prosjektet til utarbeidelsen av en norsk arkitekturpolitikk – Arkitektur NÅ – utgitt av kultur og kirkedepartementet 2008/2009, sier hun.

Kvinnesland forteller videre at Norwegian Wood kan ses på som en metode, en arbeidsmåte og har lagt grunnlag for FutureBuilt. I tillegg ble mye av metodikken fra Norwegian Wood videreutviklet i forbildeprosjekter innenfor det nasjonale programmet Fremtidens Byer og Fremtidens bygg.

– Helen & Hard er det arkitektkontoret som tydeligst har videreutviklet “arven” fra Norwegian Wood. Som del av prosjektet, og i etterkant, har de bygget videre på kunnskapen og skapt flere prisbelønte bygg, Preikestolen fjellstue, Vennesla bibliotek, I-park og nå det nye hovedkontor for Sparebank 1 på 13000 kvm og i syv etasjer, med

TREARKITEKTUR

ILLUSTRASJON: HELEN & HARD / SAAHA

synlige bærekonstruksjoner i tre, forteller den tidligere prosjektlederen.

Og så er det nettopp byens arkitektkontor, Helen & Hard, som i en kronikk i Stavanger Aftenblad etterlyste en mer offensiv satsing på trearkitektur i byen.

De mener at Stavanger ikke har maktet å følge opp ambisjonene og den internasjonale profileringen som Norwegian Wood initierte til. Her hevdes det at oljebyen fikk til den største moderne tresatsingen i landet, men ikke har fulgt den samme utviklingen som Bergen og Trondheim.

HVA SKJEDDE MED STAVANGER? – Jeg er ikke så sikker på at vi har mistet ambisjonene, men at vi i Stavanger kanskje ikke var flinke nok til å benytte oss av momentet som Norwegian Wood skapte. Her vurderte nok kommunen at blant annet deltakelsen i Fremtidens Byer var en slags naturlig videreføring av prosjektet. Norwegian Wood var et stort løft som ble gjort i forbindelse med at Stavanger var europeisk kulturhovedstad i 2008. Innovasjon er spennende og lærerikt, men også krevende og innebærer risiko, der kanskje særlig utbyggerne og treelementprodusentene fikk merke dette aller mest.

I tillegg bidro mange av arkitektene med gratis innsats, forteller Kvinnesland.

Hun minner om at ambisjonsnivået til Stavangerpolitikerne ble lagt i 2009, da de vedtok at Norwegian

Wood kvalitetskriterier skulle legges til grunn for fremtidig byutvikling.

– Stavanger kunne nok gjort mer, men kommunen har forpliktet seg til høye miljøambisjoner gjennom blant annet prosjektet Fremtidens Byer og den europeiske Ordføreravtalen. Vi må nok ta med at Stavanger kommune ikke har vært flink nok til å kommunisere at byen skal være en fremtidig, moderne treby. Dette gjelder både lokalt, nasjonalt og internasjonalt, forteller Kvinnesland.

TREBYEN STAVANGER I 2005 ble det innledet en ny urban treoffensiv, som bidro til å vitalisere den norske, urbane trearkitekturen.

Dette året satte Stavanger i gang prosessen med den storstilte, internasjonale arkitektkonkurransen Norwegian Wood. Samme år reiste Trondheim verdens høyeste boligblokk i massivtre og byrådet i Bergen vedtok visjonen Trebyen Bergen.

Den historiske trebebyggelse har blitt en viktig del av identiteten til Stavanger, på samme måte som Bergen og Trondheim. I dag benytter byene moderne trearkitektur som et sentralt virkemiddel på veien mot et nullutslippssamfunn.

Det store sildefisket på begynnelsen av 1800-tallet bidro til en kraftig økonomisk vekst og utbygging av Stavanger by, som utviklet seg til å bli den fjerde største byen i landet, preget av en enkel og nøkterne

27 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

trehusbebyggelse. I dag har Stavanger den største sammenhengende trehusbyen i Europa. Dette har ført til at bystyret har vedtatt egne regler for vern om identitetsbærende elementer ved trehusbyen, forankret i kommuneplan 2014-2029.

TREBYEN BLE GJENINTRODUSERT Bygninger i tre i byer er en felleseuropeisk byggeskikk, som har vært dominerende fram til moderne tid, med solide røtter tilbake til middelalderens byutvikling.

I tillegg til Urnes Stavkirke står to av de historiske norske trebyene på UNESCOs verdensarvliste; Bergstaden Røros og Bryggen i Bergen.

Med unntak av Kristiania, fortsatte man å bygge med tre helt fram til fram til bybrannen i Ålesund, som utløste de såkalte murtvangsbestemmelsene som etter mye motstand likevel ble fulgt opp i samtlige norske byer. Bestemmelsene anno 1904 satte også forbud mot hovedreparasjon og påbygging av eldre trehus, som førte til en forvitring av den gamle trebebyggelsen, med synkende kvalitet og etter hvert saneringer. Tre i by ble selve symbolet på nordisk fattigdom og elendighet. Dette var en oppfatning som det fellesnordiske byprosjekt Nordiske trebyer skulle bidra til å endre: På 70-tallet ble begrepet treby gjenintrodusert med nytt innhold; initiert av de nordiske riksantikvarembetene, i samarbeid med blant

TREARKITEKTUR

annet arkitektutdanningen i Helsingfors, Oslo og Stockholm. Bevaringsmyndighetene hadde fått øynene opp for og ville synliggjøre de unike mulighetene som de mente de historiske trebyene egentlig var bærere av. Prosjektet ”Nordiske trebyer” (må ikke forveksles med dagen nettverk) ble en svært viktig katalysator for at rivningsbølgen i Norden ble byttet ut med økt bevissthet og et stort engasjement omkring kvalitetene til de nordiske trebyene, i kommuneforvaltningene, hos huseiere, blant og arkitektene og ute i allmennheten.

NEOMODERNISTISK, NORSK TREARKITEKTUR Katalysatoren til dagens urbane neomodernitet i norsk trearkitektur kan spores tilbake til planleggingen og utbyggingen av Vinter-OL på Lillehammer. Utbyggingen av infrastrukturen sammenfalt med et sterkt internasjonalt miljøengasjement, en innovasjonsvillig norsk leverandørindustri samt en sterk politisk vilje til å finansiere bruken av tre på nye måter til de sentrale OL-anleggene. Argumentet var miljøhensyn, i første avgjørende fase drevet fram av selve moren til bærekraftbegrepet, statsminister Gro Harlem Brundtland, i samarbeid med tidligere samferdsels-

og kommunalminister Kjell Borgen – og etter hvert samferdselsminister Kjell Opseth. Til OL ble det reist flere større bygg som introduserer en renessanse i bruken av tre i større konstruksjoner. Terminalbygget Gardermoen, Vikingskipet på Hamar, Håkons Hall og Kristins Hall ble innovative bevis på at tre teknisk sett kunne konkurrere med stål og betong når det gjelder bæreevne. Vekstpotensialet for tre som byggemateriale til store bygg ble ved dette synliggjort, og døren satt på gløtt slik at treet kunne innta byene.

I år 2000 introduserte norske myndigheter virkemiddelapparatet ”Treprogrammet” (SND/ Innovasjon Norge), som i sin første fase bidro til å synliggjøre hva som faktisk var mulig å gjøre med tre som byggemateriale. Programmet støttet det som skulle bli nye industrielle nyvinninger i tre, i tett samspill med engasjerte arkitekter, byggherrer, norske og mellomeuropeiske ingeniører, norske og utenlandske leverandører og dyktig håndverkere.

Etter hvert prioritert programmet støtte til industrialiseringen av bygg, der massivtre ble et viktig materiale i denne utviklingen, ved siden av limtrekonstruksjoner og bruk av moduler og elementer.

Etter hvert rettet programmet seg også mot byene. |

28 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

EGENES PARK Dette var Nord-Europas største boligblokk i massivtre, bygget på den gamle tomten for Stavanger Stadion.

Består av 55 leiligheter og barnehage. Prosjektet fikk stavanger kommunes byggeskikkpris.

Byggherre: Svein Aase Arkitekt: HLM arkitektur AS Ferdigstilt: 2009

TREARKITEKTUR

TEKST_KNUT WERNER LINDEBERG ALSÉN FOTO_FUTUREBUILT

– Arven etter Norwegian Wood finner vi i flere norske byer. Derfor synes jeg det er på tide at Oslo tar etter de andre og lanserer et treprogram, gjerne som del av FutureBuilt, seier Stein Stoknes som var en av initiativtakerne til storsatsingen i Stavanger by.

STEIN STOKNES

Stoknes mener at dersom et omfattende prosjekt som Norwegian Wood i Stavanger skulle vært satt i gang i dag, bør det gjennomføres i Oslo. Både Bergen og Trondheim har tatt opp arven med egne treprogrammer. Dog uten at de systematisk har jobbet med forbildebygg i samme grad som man gjorde i Stavanger. Nå står Oslo for tur, mener Stoknes.

– Den største effekten etter Norwegian Wood er FutureBuilt og Framtidens bygg, som del av Framtidens byer. Dessuten fikk treindustrien et stort løft som del av prosjektet, sier Stoknes som ledet programmet i første fase.

Stoknes er i dag fagsjef i Futurebuilt, et tiårig program med visjon om å vise at det er mulig å utvikle klimanøytrale bygg og byområder med høy kvalitet.

Stoknes var også en av initiativtakerne til Futurebuilt.

Han forteller at arbeidsmetoden med bruk av konkrete forbildeprosjekter er noe av det mest nyskapende i Norwegian Wood.

– Vi laget en felles arena der en bredde av aktører i byggenæringen samlet seg omkring én felles oppgave; å utvikle forbildeprosjekter med utgangspunkt i energi og klima med tre som byggemateriale.

Dette hadde aldri vært gjort i Norge tidligere, så vidt vi vet, og vi fikk reist flotte forbildeprosjekter, sier han.

– Trebruken var en sentral del av satsingen, men vi var nok litt for tidlig ute. Vi var naive, og trodde vi kunne implementere den industrielle trebruken som vi så foregikk i Mellom-Europa på denne tide. Men så enkelt var det ikke. Det norske markedet ikke var

29 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

modent nok, verken hos arkitektene, blant byggherrer eller hos treindustrien, sier Stoknes.

Stoknes forteller at med Norwegian Wood ble det likevel reist en del flotte forbildebygg, og trekker spesielt fram Prekestolhytta, Egenes Park og Siriskjær, selv om siste ikke ble med trekonstruksjoner. Byggene og metodikken fikk stor internasjonal oppmerksomhet, med synliggjøringen av urbant trebyggeri.

– Med Norwegian Wood gav vi et signal til næringen om hva som ville komme, et forvarsel. Og så satte vi industriell trearkitektur på agendaen. I tillegg til energibruk og universell utforming, som også var del at satsingen, forteller han.

– Futurebuilt er en direkte videreføring av Norwegian Wood, men med et bredere fokus på klimavennlig byutvikling generelt, inklusive mobilitet, energi, materialbruk og ikke minst byutvikling, og hvor trebruk er en naturlig del, uten at vi har spesiell fokus på dette. Inn med oss i Futurebuilt tok vi først og fremst med oss måten å jobbe på, sammen med bruk av forbildeprosjekter, sier Stoknes.

Av andre spor fra Stavangersatsingen finner vi bruken av forbildeprosjektene i Framtidens bygg (2008-2014), som var en del av Framtidens byer, et samarbeidsprogram mellom staten og de 13 største byene i Norge om å redusere klimagassutslippene – og gjøre byene bedre å bo i.

– Nå står kanskje Oslo for tur. Det er også en by med tradisjoner fo rå bygge i tre og ikke minst en by med høye klimaambisjoner, sier Stoknes. |

07 Media 376464

Sense

100% kontroll

Har du noen gang vært i tvil om alle dører og vinduer er lukket og låst?

Med Gilje Sense har du full oversikt.

gilje.no

Vi søker prosjektledere innen bygg, anlegg og eiendom Hos oss vil du: • jobbe med prosjekter av stor samfunnnsmessig betydning • være del av et engasjert fagmiljø som brenner for prosjektfaget • være i et felleskap som vektlegger trivsel og kompetanseutvikling • ha mulighet for medeierskap i egen arbeidsplass

jobb@holteconsulting.no holteconsulting.no

JORDVERN

TEKST_BIRGITTE HENRIKSEN FOTO_ERIK BURÅS/STUDIO B13

Til tross for ambisjoner om å redusere nedbyggingen, er det et stort press på den beste matjorda. NMBU-forsker Kristine Lien Skog er overrasket over hvor mange grunneiere som er villige til å selge jord til utbyggere.

Historisk sett har vi bosatt oss nær matfatet, med størst bosetting der hvor matjorda er mest verdifull.

En ganske vesentlig andel av den gjenværende matjorda ligger rett utenfor tettstedene, sier Kristine Lien Skog. Hun er stipendiat ved Fakultet for landskap og samfunn, Institutt for by- og regionplanlegging ved NMBU i Ås, hvor hun jobber med en doktorgrad om jordvern og arealplanlegging.

TAKTSKIFTE Ifølge statistikken er det boligbygging som byspredning som har beslaglagt mest matjord, men næringsbygg følger det samme mønsteret. Også transport og samferdsel står for en stor del av nedbyggingen.

– Det rapporteres årlig hvor mye som o mdisponeres, men ikke hvor mye som faktisk bygges ned. Stortinget har satt et mål på maks 6000 dekar omdisponert i året. Vi var nesten nede på det i fjor, men det har vært en stigende tendens de siste årene.

Samtidig har Stortinget strammet inn målene ganske kraftig, og vil ha det ned til 4000 dekar. Vi trenger nok et ganske stort taktskifte hvis vi skal håpe på å nå målene på sikt, sier Lien Skog.

I tillegg til arealene som omdisponeres etter plan- og bygningsloven, kommer matjorda som grunneierne bygger ned selv, og som blir behandlet etter jordloven. Her viser forskningen hennes at landbruket selv har bygget ned overraskende mye.

Dette er trolig tall som ikke fanges godt nok opp i rapporteringen.

FORSKER KRISTINE LIEN SKOG VED NMBU MENER DET KAN VÆRE VANSKELIG BÅDE FOR POLITIKERE OG GRUNNEIERE Å STÅ IMOT FORSLAG OM UTBYGGING PÅ MATJORD RUNDT BYER OG TETTSTEDER.

31 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

– Å redusere omfanget av opsjonsavtaler ville ha vært et viktig tiltak for jordvernet. Det er også viktig å sikre åpenhet.

KRISTINE LIEN SKOG

– Arealplanleggingen i dag har føringer om at vi skal bygge «innenfra og ut», og gjerne kompakt rundt trafikknutepunkter. Nedbyggingsmønsteret viser at denne praksisen ikke har vært tilstrekkelig; de sentrale kommunene har bygget ned mest, har mest av den gjenværende jorda og mest byspredning. Hvis vi tenker på fremtidens transport, for eksempel med førerløse busser som ikke forurenser, kan det være vi kan snu litt på det og tenke jordbrukslandskapet som en del av byplanleggingen. Her er det mye positivt som skjer mange steder i verden, og vi kommer nok etter også i Norge.

MARKEDSSTYRT Lien Skog har permisjon fra Riksrevisjonen hvor hun har jobbet med evaluering av miljøpolitikk i ti år. I sin doktorgrad har hun sett nærmere på mekanismene rundt omdisponering av matjord, og har gått i dybden på de to Rogalands-kommunene Randaberg og Sola.

– Hvis man ser på planprosessene isolert sett, så er det ganske markedsstyrt i Norge. Hvilken type forslag som spilles inn er avhengig av hvilke interesser utbyggerne har. Vi ser også at det er mye forhandlinger mellom utbyggingsaktører opp mot administrasjon og politikere tidlig i prosessen. Det blir vanskeligere å stoppe prosjektene hvis man ikke har en sterk bevissthet om jordvern blant politikerne. De jeg har snakket med i Rogaland sa at det egentlig er ganske vanskelig å stå imot sterke interesser fordi motmakta er så liten for jordvernet lokalt.

Med investeringsvillige utbyggere, og utsikter for kommunen til å få nye boliger til å ta imot befolkningsveksten som er nødvendig for å få økonomi til å håndtere tjenestene den skal gi, er det ifølge Lien Skog, mange politikere som synes det er vanskelig å stå imot, selv om de egentlig mener at jordvern er viktig. Ofte er det slik at grunneieren også ønsker å bygge ned, og i mange tilfeller har vedkommende allerede fått en opsjonsavtale med utbygger.

I Rogaland så hun et stort omfang av slike avtaler.

– Du har utbyggere som går rundt og banker på dører til grunneierne og spør om de vil skrive under på at de har retten til å bygge ut dersom arealet blir omregulert.

32 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

For bønder som enten allerede har leid ut jorda mot en forholdsvis lav sum, som sliter med rasjonalisering, som ikke har familie som skal overta gården eller har andre jobbalternativer, kan det være vanskelig å stå imot en årlig ekstrainntekt på flere hundre tusen kroner. Dette gir ringvirkninger.

– Selv landbrukseiendommer med mye jord er avhengig av mye leiejord. Har naboen en opsjonsavtale på jorda du leier, risikerer du at denne jorda blir borte og dermed at inntekten din blir borte, sier Lien Skog, som mener slike avtaler er problematiske.

– Å redusere omfanget av opsjonsavtaler ville ha vært et viktig tiltak for jordvernet. Det er også viktig å sikre åpenhet, mener hun.

REKREASJON I mange kommuner er det det nasjonale matsikkerhetsaspektet som er hovedargument for vern av matjorda.

Men dette vekker lite lokalt engasjement.

– I kommuner hvor det er fokus på hvordan kulturlandskapet utgjør en viktig del av kulturen og bidrar til rekreasjon og friluftsliv, læring og stedsintegritet, står jordvernet gjerne sterkere, forteller hun.

Dette gjelder også der kommunene anser landbruksnæringen som viktig.

Bevisstheten rundt hva jordbrukslandskapet tilfører lokalsamfunnet gir sterkere argumenter og større motivasjon til å ta vare på matjorda lokalt. Dette er også verdier som står sterkt blant grunneiere som ikke ønsker å bygge ned matjorda si.

Når en kommune først har åpnet for nedbygging av matjord, vil det spre seg. Driftsvilkårene blir vanskeligere på de gjenværende arealene.

– Politikerne er gjerne lojale mot tidligere vedtak.

Har det gått ti år, og det så kommer en privat aktør som vil bygge, krever det guts å si nei om området allerede er godkjent omdisponert i kommuneplanen.

Det kan også være satt av mer areal enn man trenger i kommuneplanen, eller at man har planlagt for en urealistisk stor befolkningsvekst. Jo mer areal som man er villig til å omregulere etter kommuneplanen, jo større areal blir satt i spill, og jo mindre kontroll har man både på jordvernet og hvor utbyggingen skal komme, sier Lien Skog.

JORDVERN

33 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

JORDVERN

34 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

– Et sterkere vern av matjord gjennom lovverket, på lik linje med det vernet vi har av strandsone eller markagrensen, vil begrense omdisponeringene.

FRØYDIS HAUGEN

ROLLEBLANDING For å redusere arealene som blir omdisponert, mener hun at landbruksnæringsinteresser og ikke bare private grunneierinteresser må komme sterkere på banen. Det som kanskje har overrasket henne mest, er hvor mange grunneiere som faktisk ønsker bygging på arealet sitt og hvor mange som har inngått opsjonsavtaler. En spørreundersøkelse til grunneiere om hvorvidt de var interessert i å bygge på jorda, viste at interessen er størst blant de som bor i sentrale landbrukskommuner og som i hovedsak ikke driver aktivt sjøl.

– En av fem ville bygge på arealet. Blant de som hadde søkt om landbrukstilskudd og var aktive, var tallet en av ti. De som ønsket nedbygging fant opsjonsavtaler som en trussel for jordvernet. De som ønsker å bygge på jorda si har oftere investeringer de ikke har råd til å gjennomføre på gården. Det er også høyere andel som vil bygge ned blant de som ikke driver jorda si aktivt selv. Gitt de store strukturendringene i landbruket, med en svært høy andel leiejord og krav til effektiv drift, kan det være man også bør vurdere landbrukspolitikken som en del av jordvernet. I dag er kanskje for mye overlatt til arealplanleggingen.

Forskeren ble også overrasket over spillet som skjer i kulissene. Uheldige rolleblandinger er ikke uvanlig, og hun ser ikke bort fra at det også kan være lovstridig i enkelte tilfeller.

– Jeg tror nok at det kan skje der hvor politikere har næringsinteresser og selv driver med eiendomsutvikling eller selv er grunneiere. Ofte er politikerne ryddige i å avstå fra formelle beslutningsfora, men de kan ha vært aktive i uformelle prosesser i forkant.

FESTTALER Frøydis Haugen som er 2. nestleder i Norges Bondelag forteller at lokal- og fylkeslagene rapporterer om stort press på matjorda lokalt.

– Det er veldig mange omdisponeringssaker på gang samtidig rundt om i landet. Vi hører også om at opsjonsavtaler er i bruk flere steder. Det er ikke enkelt å få gjennomslag for vern av matjord hos politikere.

35 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

2. NESTLEDER I NORGES BONDELAG, FRØYDIS HAUGEN MENER DÅRLIG VERN AV MATJORDA BØR BEKYMRE HELE SAMFUNNET. FOTO: NORGES BONDELAG

De snakker ofte fint om jordvern i festtaler, men når det kommer til stykket har politikerne mange hensyn å ta. I dette krysspresset taper oftest matjorda, sier Haugen som mener næringslivet generelt viser liten vilje til vern av matjord.

Hun mener også at presset ofte blir for stort på den enkelte grunneieren.

– Grunneiere som bruker jorda til matproduksjon er de som er mest tilbakeholdne til å omdisponere matjord. De er tross alt avhengig av jorda som sitt ressursgrunnlag. Men det er mye penger involvert i arealsaker og presset på grunneiere kan i mange tilfeller bli så stort at det er umulig å forvente at enkeltpersoner skal ta ansvaret for vår felles matjord.

I noen tilfeller ser vi at grunneier selv ønsker omdisponering. Noen ser på dette som en gylden mulighet til å hente ut kapital av eiendommen sin.

Men siden matjord er en svært begrenset ressurs mener vi at det ikke kan være enkeltpersoners ansvar å ivareta fellesskapets ressurs.

36 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

JORDVERN

ØNSKER LOVENDRINGER Når det gjelder viljen til å selge jord til utbyggere mener hun at det er viktig å skille mellom aktive bønder og grunneiere.

– For aktive bønder er jorda næringsgrunnlaget og det gjør at mange er svært restriktive til å selge til utbyggingsformål. Samtidig kan det å selge deler av et areal i noen tilfeller være eneste mulighet for finansiering av større investeringer på gården. For en grunneier som ikke har aktiv landbruksdrift vil utbygging ofte gi større inntekter enn feks å leie ut jorda til matproduksjon. Hun etterlyser større engasjement for matjorda også utenfor næringen: – Konsekvensene av omdisponeringer og utbygginger rammer selvfølgelig landbrukets evne til å levere på samfunnsoppdraget vårt – å levere norskprodusert mat til en voksende befolkning. Men jeg mener at dårlig vern av matjorda vår bør bekymre

langt flere enn bønder og landbruksinteresserte, det bør bekymre hele samfunnet vårt.

For å redusere omfanget av omdisponering, mener hun det er nødvendig å se på lovverket.

– Et sterkere vern av matjord gjennom lovverket, på lik linje med det vernet vi har av strandsone eller markagrensen, vil begrense omdisponeringene.

Landbruksdirektoratet har foreslått flere tiltak for å sikre åpenhet rundt og begrense bruken av opsjonsavtaler, heriblant forbud.

– Opsjonsavtaler handler om mye penger og setter grunneier og kommunepolitikere under et sterkt press.

Vi mener at jorda helst bør vernes gjennom lov. Det tar tid, så i mellomtiden bør opsjonsavtaler på matjord forbys. Økt åpenhet om opsjonsavtaler er det mildeste virkemiddelet, men det vil i det minste synliggjøre de økonomiske interessene rundt omdisponeringer, avslutter Haugen. |

Teatre Kinoer Studioer NoiseKiller Viskoelastiskt Dempelim

Øvingslokaler Bowlinghaller Treningssentre Vi har løsningen!

www.vibratec.no Frikoblede vegger

Flytende gulv

Elastiske taksystem

37 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

DET JURIDISKE HJØRNET

– LOVEN PRIORITERER IKKE MELLOM ULIKE INTERESSER TEKST_BIRGITTE HENRIKSEN FOTO_ERIK BURÅS/STUDIO B13

Matjord forsvinner i takt med at byer og tettsteder vokser. Men jordvernet har i utgangspunktet samme stilling i plan- og bygningsloven som mange andre interesser, ifølge jurist Fredrik Holth ved NMBU.

Rundt tre prosent av Norges fastland består av dyrket mark, men stadig nye dyrkede arealer forsvinner til fordel for utbygging av boliger, næring, vei og jernbane. Så lenge jorda er regulert til landbruk, er det jordloven som gjelder.

– Men planer etter plan- og bygningsloven setter til side bestemmelsene i jordloven. Derfor er plan- og bygningsloven så sentral i forhold til jordvern, sier jurist Fredrik Holth som er dosent ved Fakultetet for landskap og samfunn, Institutt for eiendom og juss ved NMBU. Selv om matjorda ofte må vike til fordel for bolig-, næring- og samferdselsutbygging, mener han ikke at jordvernet juridisk sett har noen svakere posisjon i plan- og bygningsloven enn mange av de andre interesseområdene.

– Det interessante med plan- og bygningsloven, er at jordvern er en av mange interesser i loven, på linje med næringsutvikling, naturmangfold og så videre. I utgangspunktet prioriterer ikke loven mellom ulike interesser, men det er et krav i loven at man skal utrede konsekvensene av planene for de ulike områdene. Beslutningen blir til syvende og sist en prioritering mellom de ulike interessene. Så lokalpolitisk kan man for eksempel vurdere det dithen at næringsutvikling er viktigere enn jordvern.

– Det er det du sitter igjen med. Loven prioriterer ikke, men den har et system som gjør at særinteresser som for eksempel jordvern har sine beskyttere i form av ulike fagmyndigheter som kan gripe inn og fremme innsigelser.

38 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

I tillegg kommer ordningen med at innsigelser som ikke kan løses hos Fylkesmannen må løses på departementsnivå.

– Spørsmålet om hvordan man vil avveie og prioritere de ulike interessene på høyeste nivå er politisk. Man kan diskutere om planen er politisk ønsket eller ikke, men i konkrete saker blir det mer et spørsmål om politikk enn juss, sier Holth.

Han vil være forsiktig med å si at jordvernet har en tendens til å komme tapende ut i prioriteringen mellom ulike lokale interesser.

– Man kan alltid operere med en hypotese om de ulike interessene som plan- og bygningsloven favner over, og i praksis si at noen er svake og noen er sterke.

Det er kanskje ikke utenkelig at andre interesser kan stille sterkere enn jordvernet. Det ser man også på føringer fra departementet som nå legger vekt på næring og boligbygging.

– Hva bør gjøres dersom man ønsker å bedre jordvernet?

– I stor grad handler dette også om politikk. Man kan sende politiske signaler fra departementet om når de ulike fagetatene skal komme på banen, og fremme innsigelser ved planlagt omdisponering av arealer, men da må man være tydelig i de signalene. Hvis fagetatene tenker at de ikke får støtte til å fremme innsigelser, vil de være tilbakeholdne med å gjøre det.

Samtidig legger han ikke skjul på at kompetansen på plan- og bygningsloven ikke alltid er god nok verken blant lokalpolitikere eller i kommuneadministrasjonen.

FREDRIK HOLTH HAR BAKGRUNN SOM ADVOKAT I OFFENTLIG OG PRIVAT SEKTOR, OG FORELESER I PLAN- OG BYGNINGSRETT VED NMBU.

– I plan- og bygningsloven skjer det hyppige lovendringer, og man må holde seg oppdatert. Men det krever mye å holde seg oppdatert, og med alle oppgavene kommunene har, så blir dette omfattende.

Desto viktigere er det at man har fagmyndigheter som hjelper kommunen og viser hva som ligger i loven. Og man må ha mulighet til å kontrollere om saksbehandlingen er innenfor loven eller ikke.

Når det gjelder jordvernets stilling i plan- og bygningsloven, har det ikke vært store endringer.

– Men det har vært en endring med hensyn til dispensasjonssaker, ved at man nå skal legge særlig vekt på jordvern ved spørsmål om dispensasjon skal gis eller ikke. Så sånn sett har det vært en styrking av jordvernet. Det er også et klart signal fra Stortinget om at dette er en interesse som skal ha stor vekt i planverket generelt, sier Holth.

I mange tilfeller vil jordvernet også bli satt opp mot andre hensyn. Et eksempel er flom-, skredog rasfare, hvor menneskeliv er på spill. Da vil kanskje ikke jordvernet stille like sterkt.

– Dersom man sammenlikner med for eksempel

– Det er et veldig sterkt virkemiddel dersom man trekker ut enkeltinteresser og gir dem særlig vern.

FREDRIK HOLTH

kulturminner, så står dette på mange måter på lik linje med jordvern. Det neste spørsmålet er om de ulike fagmyndighetene har like stor gjennomslagskraft.

Det kan dels skyldes fagmyndighetene selv, hvor gode de er på å få frem sine argumenter, og i hvilken grad beslutningstakerne synes at det ene eller andre er mest hensiktsmessig.

Strandsonen står i en særstilling. Det samme gjelder markagrensene.

– Marka har et sterkere vern enn matjorda, for hvis man ønsker å omdisponere den type arealer må man opp på et høyere forvaltningsnivå. Dette er et eksempel på en særlovgivning hvor det gjelder egne saksbehandlingsregler. Slike særregler kunne i utgangspunktet også ha vært en løsning for å sikre matjorda.

39 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

– Hvis man for eksempel definerte viktige landbruksområder på det sentrale østlandsområdet som like viktige å ta vare på som marka, så kunne man innføre en tilsvarende egen lov for dyrka mark med egne saksbehandlingsregler. Eller man kunne gi matjorda en særskilt sterk posisjon slik som strandsonen, med et forbud mot nedbygging. Men det vil også legge store bånd på den lokale vurderingen av hvilke arealer som kan bygges ned. For eksempel vil bitte små jordlapper kunne få uforholdsmessig mye vern, mens man i stedet vil måtte ta av andre friområder. Så det er ikke sikkert at forbudsbestemmelser er hensiktsmessig. Det er et veldig sterkt virkemiddel dersom man trekker ut enkeltinteresser og gir dem særlig vern, avslutter han. |

Protan BlueProof VANNFORDRØYNINGSSYSTEM PÅ TAK

ET SPØRSMÅL OM TID Ekstremvær er den nye normalen, med styrtregn som avløpsnettet ikke klarer å håndtere. Protan BlueProof er et Sintef-godkjent system for nye og eksisterende tak, som gradvis og kontrollert fordrøyer overvann ned til gateplan, regnbed eller avløpsnettet.

Trygt Bærekraftig Kostnadseffektivt Arealbesparende

TG 20541

Les mer på protan.no

FORSKNING FASADER

– SNART SER VI IKKE VEGGEN FOR BARE ISOLASJON TEKST_THOR LYNNEBERG

Det er en grense for hvor tykke veggene våre bør være, mener Steinar Grynning hos Byggforsk. Han etterlyser mer dynamikk i bygging og bruk av vegg- og takareal.

FORSKNING FASADER

– Bygningskroppen blir mer spennende om vi betrakter den som en dynamisk enhet, noe som kan skifte egenskaper etter behov.

STEINAR GRYNNING

Vi nærmer oss en grense for hva vi kan få til med isolasjonsegenskaper. Vegger og tak er i ferd med å bli temmelig tjukke greier. Skal vi isolere enda mer, får vi stygge tall for karbonutslipp og materialbruk i miljøregnskapet. Vi risikerer at energibruk og utslippskostnader ved produksjon av disse materialene er større enn hva vi sparer i driftsfasen. Kanskje er nivået i passivhus godt nok. Vi kan bli mye flinkere til å bruke naturlig og mekanisk, balansert ventilasjon i samspill – og ikke bare tenke enten-eller. I perioder av året er det mer effektivt og behagelig å bare åpne vinduene. Folk liker å kunne åpne dem, sier forsker ved SINTEF Byggforsk, avdeling Arkitektur, byggematerialer og konstruksjoner, Steinar Grynning.

VIL HA BALANSE I ENERGIREGNSKAPET For tiden jobber Grynning sammen med kolleger ved Lawrence Berkeley Laboratoriet i Berkeley California,

42 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

med det han kaller dynamiske løsninger for vegger og tak.

– Tradisjonelt har vi regnet bygningskroppen som et statisk system. Det bare er der. Bare se på regelverket. Det er jo mye u-verdier det er snakk om, altså fasadens varmeisolerende egenskaper. Men det er jo bare en liten del av det hele. Vi bør se på tilskuddene også. Det er mye mer interessant å se balansen mellom varmetap og tilskudd av sol og dagslys, samt energikonvertering. Bygningskroppen blir mer spennende om vi betrakter den som en dynamisk enhet, noe som kan skifte egenskaper etter behov.

Vi bør altså ikke se oss blinde på varmetapet, som vi naturlig nok er veldig opptatt av i Norge.

– Den andre siden i dynamikken er solen, i bunn og grunn. Det er mange faktorer her. Dagslys er én.

Vi må sikre at byggene våre har god tilgang til dagslys.

FOTO: ISTOCKPHOTO STEINAR GRYNNING, FORSKER VED SINTEF BYGGFORSK, AVDELING ARKITEKTUR, BYGGEMATERIALER OG KONSTRUKSJONER, JOBBER MED DET HAN KALLER DYNAMISKE LØSNINGER FOR VEGGER OG TAK.

Der bommet vi litt i de første versjonene av passivhus.

Vi endte opp med noen små glugger som vinduer.

Det er ingen som vil ha det. Vi må ha de glassarealene som er nødvendig for at folk skal trives i byggene.

Da må vi designe vinduer på en god måte. Det er veldig viktig fremover at vi husker på dette, og ikke bare ensidig fokuserer på energibruk. Vi må huske på brukerne også. Det er de som benytter seg av de boliger og hus vi bygger. Det skal være greit å oppholde seg i dem.

VIL BYGGE FOR BRUKERNE Grynning etterlyser systemer som tar høyde for – eller tilpasser seg – stimuli, eller en påkjenning. Responsen i denne dynamikken skal kunne gi bedre komfort for brukerne i bygget. Kanskje kan vi klare å spare energi, gjerne også med energiproduksjon.

– Konvertering er nok mer sannsynlig, gjennom solceller og solfangere. Vi har mye å hente i koblingen mellom fasade og tekniske installasjoner. Men det aller viktigste er at vi ikke blir så begeistret av de tekniske mulighetene at vi glemmer hvem vi bygger for.

Vi gjorde for noen år siden en studie av kontorbygg rundt om i Norge. Vi intervjuet brukere, for å finne ut hva de synes om løsningene som var der.

I et av tilfellene var det montert en utvendig solskjermsløsning med automatisk styring. Etter én måned var brukerne lei av bråket hver gang den beveget seg. Solskjermingen var så forstyrrende og ukomfortabel at byggets brukere koblet den helt ut.

– Dette er et eksempel på at ingeniørene kan ta seg for store friheter. De glemmer iblant at det faktisk sitter brukere innenfor denne solskjermingen. Det finnes en del slike uheldige løsninger rundt omkring på norske og internasjonale arbeidsplasser. Vi har veldig mye å hente på å sørge for bedre styring av slikt utstyr. Selv enkle systemer kan bli veldig mye bedre.

VENTER BÅDE NYE OG BEDRE LØSNINGER – Mye finjustering skal til, for å gjøre mange ting enda bedre. I tillegg må vi gjøre disse livssyklus-analysene.

Og da er vi tilbake til dette med hvor tykke vegger vi skal ha. På et eller annet tidspunkt blir ytelsen i driftsfasen overskygget av produksjon, frakt og gjenbruksverdi. Det er mye som skal løses med nye produkter innen avanserte fasadeløsninger, som bør være bedre på mange vis enn de vi har tilgjengelig i dag. Det er helt sikkert mye som vil dukke opp. Jeg venter meg nye isolasjonsmaterialer, som for eksempel nano-isolasjonsmaterialer. Så er spørsmålet om det er

43 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

noe der vi må være obs på. Vi må unngå flere skandaler av typen asbest. Kanskje er dette helt uproblematisk, men det er viktig at vi tenker over disse tingene.

SER FLERE INTERGRERTE LØSNINGER – I fremtiden blir det mye mer lokal energiproduksjon, på byggene. Vi vil lykkes i å komme nærmere nullutslippsbygg. Vi kommer også til å lykkes med å kompensere for bruk av energi i byggefasen, og utslipp av Co2, både i produksjons- og driftsfasen.

Jeg venter en rivende utvikling når det gjelder vinduer.

Vi kommer til å se flere integrerte løsninger. Det blir færre store, skjemmende solskjerminger på utsiden.

Skjermingen vil foregå inne i glasset. Der kan vi styre lystransmisjon, styre hvordan glassene reagerer på forholdene både ute og inne.

– Takhager kan være veldig fine areal, egentlig.

Jeg tror vi kommer til å se lovpålagte grønne tak i fremtiden. Det er blitt mer ekstremvær i Norge, mye mer nedbør. Der kan tak spille en langt større rolle enn hva de gjør i dag. Jeg tror utbyggere må forplikte seg til i større grad å sørge for tiltak mot lokalt flomvann.

Det vil i mindre grad blir tillatt å sende ned store mengder nedbør direkte fra tak til det offentlige nettet.

Men da må vi være sikre på at disse takene

FORSKNING FASADER

FOTO: ISTOCKPHOTO

er tette. Det blir en omfattende jobb å lokalisere en lekkasje under en halvmeter jord. De tekniske løsningene er der. Vi må bare sørge for at jobben blir gjort skikkelig i byggefasen.

– Fasadene vil også få flere funksjoner, uten at vi bygger eksterne enheter eller løsninger utenpå. Det er på vei inn, men teknologien er fortsatt litt umoden.

Vi kommer dessuten til å få solceller vi ikke ser:

Enheter som aktivt produserer strøm, også av det solspekteret mennesker ikke oppfatter. Disse solcellene kan vi også se gjennom. De blir altså en del av vinduet.

– Bygningskroppen kommer kanskje ikke til å endre seg så veldig konstruksjonsmessig, men vi får nye isolasjonsmaterialer – som gjør at vi kan bygge tynnere vegger. Vi kommer til å lage vegger som

44 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

isolerer like godt som i dag, men med halve tykkelsen.

Det reduserer også materialbruken, hvilket er bra i seg selv. Vi får kort sagt jevnt over bedre bygg – for brukerne. Vi får bygg med færre sjenerende ting, som skranglete og bråkete solfangere. Det blir bedre å jobbe i et næringsbygg i fremtiden. Brukere vil bli tatt på fullt alvor.

– Vi har fortsatt litt å lære av de gamle mesterne

også. Massivtre er på vei inn, og med god grunn.

Det finnes stavkirker som har stått i tusen år. De visste hva de drev med, den gangen også. Iblant er de enkle løsningene best. Det er ikke noe poeng i å gjøre ting mer komplisert enn hva de trenger å være. Noe av det mest spennende vi gjør, er å forsøke å finne balansen mellom nye løsninger og det som bare er best slik det er allerede. |

– Vi har fortsatt litt å lære av de gamle mesterne også.

Massivtre er på vei inn, og med god grunn.

STEINAR GRYNNING

45 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

- takbelegget som renser luften!

Icopal Noxite® er et asfalt takbelegg med en overflate belagt med titandioksyd. Dette virker som en katalysator i en prosess som forandrer NOX-partikler til ufarlig nitrat. Når solens UV-stråler treffer taket aktiviseres prosessen og nøytraliserer over 85 % av partiklene, før de vaskes vekk av regnet.

Like viktig som miljøinnsatsen er det naturligvis at taket er velfungerende og med lang levetid. Det får du med Icopal Noxite®. En trygg løsning som gir deg optimal takøkonomi og som også bidrar til renere luft.

I tillegg kan du få markedets beste garanti for tett tak!

NOX

UV

NO3

Ved hjelp av solen omdannes skadelige NOX-partikler til ufarlig nitrat, som siden vaskes vekk av regnet

Velger du en autorisert takentreprenør fra Team Icopal kan du få inntil 20 års garanti på taket!

Icopal Pluss Garanti omfatter både produkt og utførelse, og tilbys alle kloke byggeiere som forstår at riktige produkter tekket av erfarne fagfolk gir størst trygghet og lavest kostnad over tid.

Billige taktekkingsløsninger kan fort bli svært dyre. Icopals unike Pluss Garanti er faktisk den beste forsikringen du kan få mot kostbare fuktskader. Og sannsynligvis også den rimeligste.

www.teamicopal.no

18011

Fremtidens byer kan få renere luft

BYUTVIKLING

TEKST_THOR LYNNEBERG FOTO_SWECO

Renere, grønnere lokalsamfunn betyr ikke bare mindre miljøfotavtrykk. Det blir også et bedre sted å leve, mener energirådgiver Usman Dar hos ingeniørselskapet Sweco.

Vi ønsker å øke livskvaliteten for folk flest.

Det er fullt mulig, selv om vi bruker mindre ressurser og reduserer våre utslipp. Smarte byer, og i klimanøytrale nabolag der du har alt tilgjengelig i gang- eller sykkelavstand, vil gjøre våre liv bedre.

Miljøene vil gi mindre stress, og redusere behovet for bilbruk og pendling. Samtidig blir det mer plass til grønne lunger og parkanlegg. Klimanøytrale nabolag blir vinn-vinn. Ikke bare skaper vi et renere samfunn, det bør også bli et bedre samfunn – et mer sosialt samfunn – der folk jevnt over har det bedre enn noengang. Jeg er sikker på at folkehelsen blir bedre av et klimanøytralt nabolag, både fysisk og mentalt, sier Usman Dar, senior energi- og miljørådgiver i ingeniørselskapet Sweco.

Sweco planlegger og former fremtidens byer og samfunn, ved å tilby tjenester innen ingeniør-, miljø- og arkitekturfag i drøyt 70 land over hele verden. Målet er å realisere bærekraftige bygg, effektiv infrastruktur og tilgang til strøm og rent vann.

EN NY, GRØNN TID – Den gjennomsnittlige nordmann har i dag et co2utslipp på 12 tonn per år. Skal vi følge Paris-avtalen vedtatt i FN, må vi ned i 2 tonn per person. Med andre ord må det betydelige omstillinger til. Dette krever endringer så store at vi må kunne kalle det et nødvendig paradigmeskifte. Vi må endre måten vi bor på. Vi må endre måten vi bruker ulike ressurser.

Spørsmålet blir da hvordan vi opprettholder god

USMAN DAR, SENIOR ENERGI- OG MILJØRÅDGIVER I INGENIØRSELSKAPET SWECO, MENER KLIMANØYTRALE NABOLAG ER VINN-VINN.

47 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

livskvalitet, men samtidig bruker mindre ressurser.

Klimanøytrale bydeler springer ut fra det. Vi er nødt til å se forbruk i en større sammenheng. Det er ikke nok å se på mat, strøm eller måten vi bygger på som separate tiltak. Vi er nødt til å se helhetlig på hvordan vi lever våre liv. Vi må se på måten vi bygger, hvor vi jobber, hvordan vi bruker energi og leverer varer i en sammenheng – hvordan alt henger sammen – på et nabolagsnivå.

SATSER PÅ SIRKELØKONOMI Tanken er å etablere alle funksjoner på en optimal måte, slik at vi bruker minst mulig ressurser både når vi bygger, bruker og fjerner dem. Dette krever god byplanlegging, sier Dar. – Vi må tenke på arealbruk, og satse på fortetning av byer. Vi må begrense arealet vi bruker, og sørge for at vi holder på grøntarealer. I stedet kan vi bygge i høyden, og blande funksjoner. I selve byggingen må vi bruke de riktige metodene, og de riktige materialene.

De må være klimavennlige, for vi vet at en betraktelig del av klimagassutslippene i dag kommer fra de energiintensive måtene vi bygger på. Energibruken i bygninger må gå betraktelig ned. Da handler det om å redusere behovet i størst mulig grad, gjenvinne eksisterende energistrømmer på området og til slutt se mulighetene for å produsere energi lokalt fra fornybare energikilder.

– Alt skal også kunne brukes på nytt, resirkuleres.

Alt vi bygger må merkes godt. Det gir et bibliotek av komponenter vi har brukt i bygninger. Slik kan vi «nulle ut» ressurser i en større sirkeløkonomi over et gitt antall år. Når vi får et behov for å endre funksjoner i et bygg, må da noen av disse materialene eller komponentene tilbake i sirkulasjon. Vi får et grønt kretsløp.

FOLK ØNSKER ENDRING – TIL DET BEDRE Dar mener folk flest ønsker seg et grønt skifte. I den grad de er skeptiske, handler det om å gi slipp på goder og handlingsmønste uten gode alternativer.

Skal vi begrense privatbilismen, for eksempel, må det være bedre og enklere alternativer på plass.

– Folk ønsker seg sosiale endringer til det bedre, men de trenger valgmuligheter og veiledning. Det må være et grønt alternativ til det du gjerne skulle

48 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

BYUTVIKLING

– Det er ikke nok å se på mat, strøm eller måten vi bygger på som separate tiltak.

Vi er nødt til å se helhetlig på hvordan vi lever våre liv. Vi må se på måten vi bygger, hvor vi jobber, hvordan vi bruker energi og leverer varer i en sammenheng – hvordan alt henger sammen – på et nabolagsnivå.

USMAN DAR, SWECO

EIENDOMSSELSKAPET ANGARDE AS ØNSKER Å GJØRE SPELHAUGEN I BERGEN TIL EN KLIMANØYTRAL BYDEL. LES MER I PÅFØLGENDE ARTIKKEL I BLADET. ILLUSTRASJON: GEHL

49 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

BYUTVIKLING

– Folk ønsker seg sosiale endringer til det bedre, men de trenger valgmuligheter og veiledning. I et klimanøytralt nabolag vil du finne mange av dem, og en høy bevissthet rundt det å etterlate et så lite skadelig miljømessig fotavtrykk som mulig.

USMAN DAR, SWECO

slutte å bruke, og det må være mulig å få hjelp og informasjon slik at du kan ta riktige valg i hverdagen.

Vi trenger altså gode eksempler. I et klimanøytralt nabolag vil du finne mange av dem, og en høy bevissthet rundt det å etterlate et så lite skadelig miljømessig fotavtrykk som mulig.

– Nye alternativer må på plass for mobilitet.

Vi må kartlegge hvilke behov vi vil ha fremover, når det gjelder persontransport – for eksempel. Vi bør lete etter løsninger som reduserer behovet for slik transport, og så lage løsninger som er mest mulig klimavennlige. Vi bør alltid starte med å se om vi kan redusere transportbehovet, og så benytte smarte løsninger for å ta unna resten på best mulig vis.

50 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

– Det holder ikke å satse på at teknologiske fremskritt skal kunne sørge for at vi kan gjøre ting slik vi alltid har gjort. Reise- og transportbehovet kan vi redusere gjennom å redusere pendling, for eksempel.

Hvis du bor og jobber i samme område, og dessuten har tilgang til varer og tjenester på samme sted, vil du ha mindre behov for bil. Du vil kunne bevege deg sunnere, gå eller sykle dit du skal, eller du vil kunne benytte kollektivtransport i de tilfeller der du trenger å reise ut av nabolaget.

– Delingsøkonomi reduserer også ressursbruken, som for eksempel ved å dele el-biler mellom oss.

Det gir arealgevinst også, fordi behovet for antall parkeringsplasser går ned. |

Leca byggeplank kan legges på bærevegger av tre Etasjeskille som klarer kravene til lyd i byggeforskriften med god margin.

etasjeskille terasse garasje Se www.byggeplank.no for mer info

Telefon: 90 40 40 80 – E-post: post@byggeplank.no – www.byggeplank.no

BYUTVIKLING

TEKST_THOR LYNNEBERG

Fyllingsdalen bør bli det Bryggen burde vært for Bergen. En severdighet med hyggelige priser, en klimanøytral bydel med sjarm, og med nærhet til naturen.

DET GULE MULTIHUSET ER ET NATURLIG BLIKKFANG VED BYBANESTOPPET. ILLUSTRASJON: GEHL

52 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

– I Fyllingsdalen vil de redusere energibruken på alle kanter; innen oppvarming, kjøling og elektrisitet. Vi snakker om vesentlige reduksjoner. Jeg vet ikke om mange andre eksempler på det samme i Norge.

USMAN DAR

53 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

MORTEN FREDRIKSEN

Kremmer og ildsjel Morten E. Fredriksen hos Angarde AS vil omskape den gamle Spelhaugen til en moderne bebyggelse. I planen inngår et nytt kulturhus, boliger og næring, heter det i en presentasjon av prosjektet hos Link arkitektur og Batteríið arkitekter.

Den danske arkitekten Jan Gehl har også utarbeidet mye av det visuelle konseptet.

– Visjonen er å transformere området til et levende miljø med gode boforhold og næringsvirksomhet i fin balanse. Det vil bli et omfattende utomhusanlegg.

Ved inngangen til Spelhaugens sentrumsområde, ved kulturhuset, vil det bli plassert en utescene med plasser og et stort torg som vil danne prosjektets hovedknutepunkt og et sosialt samlingssted, skriver sivilarkitekt og teamleder i Link Bergen, Grethe Haugland.

Morten Fredriksen håper bydelen blir en severdighet i Bergen.

– Det gjør området mer levedyktig for den lille cafeen. Og ostebutikken, slakteren og fiskeriet. Alle disse små forretningene som gjør et sentrum levende.

Vi må bygge og gjøre dette på en måte som gjør det mulig å holde prisene nede. Det må ikke bli luksus-preg på det. Prisene på Bryggen er for høye.

Vi må ikke ha parkett på alle gulv, for å si det slik.

– Drømmen er ulike bygg og ulike boliger ut fra hvilken alder du er i, i hvilken livsfase du er. Vi har små rekkehus opp langs fjellsiden for småbarnsfamilier, og leiligheter med en liten hageflekk foran for de som er litt eldre. Kvartaler med innvendig gårdsplass, for de som ønsker å bo der. Det er ulik bebyggelse, og vi har tegnet fire barnehager på hustakene.

BLE BYGGET FOR BILEN Fredriksen ser for seg en ren og grønn bydel, som er selvforsynt på energi, og legger til rette for bybanen, i stedet for bil. Det er en radikal tanke, for en som solgte biler i flere tiår. Det gjør han ikke mer. Bilens tidsalder er over, mener Fredriksen.

– Vi holder til i en bydel i Bergen, som ble bygget på femti- og sekstitallet. Det var bilens tidsalder. Alle skulle ha bil. Da bilen kom, med en økonomisk opptur, ble det viktig å kjøpe seg enebolig på landet. Jo større hus, jo større tomt, jo lykkeligere var du. Så viste det seg, etter mer enn femti år, at samfunnet aldri klarer å

bygge nok infrastruktur til denne måten å leve på.

Ikke blir vi spesielt mye lykkeligere av å bo i enebolig på landet heller.

– I Fyllingsdalen har det ikke har skjedd noe siden den ble bygget ferdig, og så overlatt til seg selv. I dag har vi for lite elektrisk kraft inn til dalen, i forhold til dagens behov. Vi har også en kraftig handelslekkasje.

Det gjør at vi igjen setter oss i bilen.

– Vi skal ha et effektivt bildelingssystem. Har vi mange nok brukere i umiddelbar nærhet, er bildeling ikke en dårlig idé. Trolig kan vi også lagre kraft med neste generasjon elektriske biler. Vi kan bruke dem som batteri. Da kan biler stå til lading om natten, når det ellers er lite aktivitet i området. Vi sikrer oss altså en buffer med elektrisk kraft i løpet av natten.

FRA EKSOS TIL TREFLIS I dag leverer Angarde pellets, en internasjonal handelsvare. Og de eier mye tomt. Det er et godt utgangspunkt for å kunne skape en klimanøytral bydel.

– Min far kjøpe opp gamle fyllingsplasser og industriområder på sekstitallet. Og vi har fortsatt å kjøpe areal. I dag har vi derfor et område på drøyt 100 mål. I 2010-11 begynte vi en utredning sammen med Statoil om å tørke treflis, til fyring og til oppvarming av vann til sirkulasjon – altså fjernvarme.

Nå vil vi gjerne ta det videre. Samtidig kommer det et bybanestopp på området. Da kan vi jobbe med boliger, arbeidsplasser og et kulturliv, for å si det veldig forenklet. Med hjelp av Sweco og støtte fra Enova laget vi en utredning.

Hos ingeniørselskapet Sweco er de begeistret for planene.

– Angarde er miljøbevisste folk. De har store ambisjoner, på vegne av nabolaget sitt. De ønsker å bidra. Målet er å gjøre Fyllingsdalen klimanøytralt, og nesten selvforsynt på energi, sier energirådgiver hos Sweco, Usman Dar. – I Fyllingsdalen ønsker de å redusere energibruken på alle kanter; innen oppvarming, kjøling og også elektrisitet. Vi snakker om vesentlige reduksjoner. Jeg vet ikke om mange andre eksempler på det samme i Norge.

– Vi må gjøre dette på en måte som holder prisene nede.

Det må ikke bli luksus-preg på det. Prisene på Bryggen er for høye.

Vi må ikke ha parkett på alle gulv, for å si det slik.

MORTEN FREDRIKSEN

54 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

BYUTVIKLING

EIENDOMSFIRMAET ANGARDE ØNSKER SAMMEN MED ARKITEKTFIRMAET GEHL, Å GJØRE SPELHAUGEN OM TIL EN LEVENDE OG KLIMANØYTRAL BYDEL, SOM SKAL BESTÅ AV ET MULTIHUS OG BOLIGER TIL 4500 PERSONER. ILLUSTRASJON: GEHL

55 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

BYUTVIKLING

ILLUSTRASJON: GEHL

HÅPER PÅ POLITISK VILJE Fredriksen mener planene er vanskelig å svelge for politikere i Bergen.

– Bergen kommune var ikke begeistret for planene våre, da vi la dem frem på slutten av 2000-tallet.

De mente Fyllingsdalen var et industriområde, og de kunne ikke se hvorfor vi skulle legge til rette for handelsvirksomhet her. Slik det er nå, ønsker kommunen at vi har en parkeringsplass for bybanevogner midt i området. Vi håper de endrer disse kravene, og heller går med på å legge dette inn i fjellhallen. Det er nødvendig for at vi skal kunne skape liv i sentrum, et sted der folk trives. Vi må ha kunder som går der de små butikkene holder til.

– Med denne bybanen er det ti minutter til Hordalands største arbeidsplass, Haukeland sykehus.

56 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

Det er 14 000 ansatte, og 600 000 brukere årlig. Det området er sprengt. Videre er det kun ti minutter til den nye høgskolen i Bergen, med 14 000 studenter og 6 000 ansatte. Klarer vi å trekke noen av dem til oss – i form av sykehotell og studenthjem, for eksempel – vil vi ha folk som beveger seg i området hele dagen.

Usman Dar håper Morten Fredriksen lykkes med sine planer. Det kan bli et viktig signal til andre byer og nabolag som vil bli grønnere, og klimanøytrale.

– Prosjektet er et nyttig bidrag i kampen for å redusere våre co2-utslipp. Når et helt nabolag som dette tenker helhetlig for å finne nye måter å leve renere og grønnere på, så får det en positiv effekt. Et klimanøytralt nabolag – som Fyllingsdalen – kan gjøre innbyggerne mer bevisste i sine mange valg og beslutninger gjennom hverdagen. |

FAGLIG

STYRKE

Takringen er en landsdekkende kjede av takentreprenører. Vi leverer riktig produkt til avtalt pris og tid.

NORGES LEDENDE TAK-KJEDE takringen.no tlf.: 32 20 29 00

PROFILEN

TEKST_KNUT WERNER LINDEBERG ALSÉN FOTO_ERIK BURÅS/STUDIO B13

I mange år har Jon Sandnes arbeidet for å sikre landet en seriøs byggenæring.

Han mener at norske myndigheters tolkning av Plan- og bygningsloven er i ferd med å undergrave dette seriøsitetsarbeidet. Møt administrerende direktør i Byggenæringens Landsforening, som omtaler seg selv som afrikaner.

Jon Sandnes foretrekker å snakke om fag og saker, ikke om han som person. Med få unntak, slik som denne samtalen.

– Jeg er nok mest opptatt av å jobbe gjennom sakene, sier Sandnes.

Jon Sandnes fikk gode skussmål da han tiltrådte Byggenæringens Landsforening (BNL). Han er omtalt som en samlende person, som tåler en stressende hverdag, løsnings- og resultatorientert, positiv, ærlig, visjonær og en god kommunikator, og veldig godt likt av sine medarbeidere.

– Det gir meg trygghet å ha en faglig bakgrunn med mye prosjektgjennomføring i ledelsen av BNL, som er svært sammensatt av ulike fag. Jeg representer bedrifter som står i produksjon hver dag, sier Sandnes, som er ydmyk overfor de han arbeider på vegne av.

– Det er lenge siden jeg var i produksjonen selv, og jeg er imponert over hva jeg ser blant medlemmene.

Det har skjedd mye.

Avtalen vår var å treffes i Næringslivets Hus på Majorstua. NHO; som huser Norges største interesseorganisasjon for bedrifter; sammensatt av 25 000 medlemsbedrifter som samlet bidrar med 560 000 årsverk og om lag 40 prosent av den økonomiske verdiskapingen i Norge. Medlemsbedriftene er tilknyttet hovedorganisasjonen via 17 landsforeninger.

Byggenæringens Landsforening (BNL) er den ene.

59 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

Landsforeningen er sammensatt av 15 bransjeforeninger som representerer 4100 medlemsbedrifter og mer enn 74 000 ansatte. BNL omfatter industri, eiendom, entreprenørvirksomhet og håndverkere innen bygg og anlegg. Her har Jon Sandnes vært administrerende direktør siden 2012. Før Sandnes ble ansatt hadde det vært litt ekstra uro i BNL, der særinteresser stod opp mot hverandre. I dag har roen lagt seg i BNL. – Du takler stress?

– Årsaken til at jeg tåler mye stress og miljøer med mange ulike særinteresser, har rett og slett med min bakgrunn å gjøre. Mine foreldre var misjonærer i Afrika, der jeg ble født og vokste opp. Jeg har flyttet mer enn 20 ganger, og har gjennom hele livet måttet forholde meg til nye mennesker, nye grupper og nye ”settinger”.

Jon Sandnes omtaler seg selv som afrikaner.

Med far som misjonærlege og mor som lærer, vokste han opp de første ti årene av sitt liv i Kamerun. Et land som i dag er sammensatt av en befolkning på 17 millioner innbyggere fordelt på 10 etiske grupper som snakker 24 større afrikanske språkgrupper, engelsk og fransk. 20 prosent av befolkningen er animister, 20 prosent kristne og 40 prosent er muslimer. Sandnes kunne snakke ett av stammespråkene.

PROFILEN

60 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

Sandnes forteller at med en slik bakgrunn kunne han isolert seg og valgt ikke å involvere seg når han kom til nye steder, men valgte det motsatte.

Han involverte seg alltid.

– Uansett hvilke nye omgivelser jeg kom til, har jeg ikke vært engstelig for å oppsøke nye miljøer, eller treffe andre som hadde andre meninger enn meg, fordi det er jo slik livet og verden er, sier han.

– Mange blir stresset når mange sterke særinteresser står mot hverandre. Jeg har bodd i et muslimsk land med mange motsetninger, og opplever av den grunn ikke angst når sterke kulturelle motsetninger står opp mot hverandre. Heller ikke i Norge. Terror er selvsagt bekymringsfullt. Men ikke kulturforskjeller. At det skal skapes frykt av dette, synes jeg er unødvendig, sier han.

– Jeg har ikke fremmedfrykt, og synes det er altfor mye av det i dag. For å få bukt med denne frykten handler det om å forstå enkle kodekser, som å respektere hverandre. Det er ikke farlig å være uenig.

Har man en grunnleggende oppfatning om eget menneskesyn er det ikke vanskelig å møte mennesker som er helt uenig med deg. Det som er farlig er når man slutter å lytte, og slutter å være nysgjerrig, som ofte skjer når prestisjen blir viktigere enn saken.

KAMP MED LETTE VÅPEN Byggenæringen er Norges nest største fastlandsnæring og landets største distriktsnæring, bestående av ca 234 000 ansatte fordelt på 57 000 bedrifter.

Totaltomsetningen er årlig på 522 milliarder norske kroner. Byggenæringen er altså en gigantisk sektor som produksjonsmessig er sammensatt av 24 ulike fag- og svennebrev innenfor bygg og anlegg, i tillegg til blant annet fagskoleutdanning, arkitekter, rådgivere, og ingeniører på ulike bachelor- masternivå.

– Å bygge er å integrere all denne kompetansen inn i et produkt, enten det er vei, tunnel, kaianlegg, skole, hus eller offentlig bygg. Å bygge er en enorm logistikkoppgave, som bransjemessig er knyttet til fag som må samarbeide for at kunden skal få et ferdig produkt, forteller Sandnes.

Han forteller at noen ganger kommer det selvsagt inn særinteresser inn i prosjektene som ikke har med byggherren å gjøre, slik at man står opp mot hverandre.

– Det må man ikke forundre seg over. I denne verdikjeden er det mekanismer som fort kan skape motsetninger. Det er åpenbart forskjellige interesser i denne næringen. Men for meg handler det hele tiden om hva som er den røde tråden i denne lange verdikjeden, sortere ut hvor vi må stå samlet, sier han.

– Hvor er det greit med uenighet?

– I utgangspunktet mener jeg det er legitimt overalt, uten å peke ut noe spesielt. Men det handler om at man ikke lar seg stresse av dette. I stedet går jeg inn med åpent sinn og lytter, ser hva som samler fagene, for så å sette fokus på det. Dette er noe av den måten jeg tenker på, og prøver å få til. Men det er ikke bestandig jeg lykkes, sier han.

– Hva med entrepriseformene, skaper de ugreie i denne sammenhengen?

– Entrepriser er en del av verktøykassa, derfor må denne debatten handle om å velge rett verktøykasse til oppgaven. Jeg har ikke tro på et religiøst forhold til at det er én eller to entrepriseformer som er det saliggjørende. Det er oppgaven som må bestemme hvilken entrepriseform som skal benyttes. Noen ganger kan verktøykassa være en enkel utførelsesentreprise, andre ganger er totalentreprise absolutt å foretrekke, sier Sandnes.

Sandnes viser til de nordiske studiene i GNAprosjektet (Vegsektoren) som konkluderer med at med desto færre frihetsgrader og jo mindre prosjektene er, jo bedre vil utførelsesentreprise være egnet. Når frihetsgraden er stor, der man er usikker på hvordan prosjektet skal løses og prosjektet vokser, vil totalentreprisen være et mer formålstjenlig instrument.

Ved gigantiske prosjekter med mange frihetsgrader og muligheter vil sannsynligvis funksjonskontrakter være å foretrekke, sier han.

– Dette studiet samsvarer med min tenkning.

En sag er ikke en sag, slik er det også med entrepriseformer. Jeg har ment, både som leder av EBA

– Entrepriser er en del av verktøykassa, derfor må denne debatten handle om å velge rett verktøykasse til oppgaven JON SANDNES

61 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

– Jeg prøver å være løsningsorientert. Det må jeg, fordi dette er det virkelige liv og her må utfordringene løses.

JON SANDNES

og nå BNL, at debatten om gjennomføringsmodeller må handle om at det er oppgaven som bestemmer, og her er to ting viktig: Byggherrene må bli mye flinkere til tidlig å lage seg en byggherrestrategi, og spesielt gjelder det flergangsbyggherrene. Med utgangspunkt i den må de lage en tydelig leverandørstrategi.

Flergangsbyggherren må spørre seg om hvilke leverandører de vil ha på neste bygg, sier han.

Sandnes tror at prosjektene svekkes av utydelige og unødvendige konflikter, fordi byggherren ikke har god nok rolleforståelse og mangelfulle strategier på hvem de, som byggherrer, skal levere varer og tjenester til. Dette gjelder også blant de store.

– Budskapet mitt er at de må utvikle mye større bevissthet om hvilken rolle man ønsker som byggherre, og spesielt når det kommer til innkjøp av store tjenester. De må være tydelig på hvilket marked man opererer i.

Sandnes, som har bakgrunn fra Norsk Hydro da selskapet var aktiv i Nordsjøen, forteller at på enkelte områder fantes det den gangen ikke leverandører i Norge. Derfor måtte byggherren Hydro bygge opp en leverandørindustri.

– Jeg mener at de som skal bygge gigantiske prosjekter på land de neste årene, har noe å lære av hva Hydro gjorde den gangen, sier han.

– Du omtales som løsningsorientert?

– Som sagt er det ikke farlig å ha forskjellige meninger. Det verste jeg vet er når noen blir holdt utenfor. I en så sammensatt næring som byggenæringen, må vi også tørre å ha med oss de mest ytterliggående synspunktene. Alle skal til syvende og sist inngå i samme team, som sammen skal lage et ferdig produkt, sier Sandnes som retorisk spør: – Hvis man ikke klarer å snakke på overordnet nivå, hvordan skal man makte dette ute i prosjektene?

Vi må skape arenaer hvor vi slipper til ulike synspunkter. Min erfaring er at når folk setter seg sammen, evner de også å endre standpunkt når de får informasjon de ikke visste om. Og så må ikke prestisjen komme i veien, sier han, som innser at det finnes rene profesjonskamper, som han mener ”så får være”.

62 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

– Ja, jeg prøver å være løsningsorientert. Det må jeg, fordi dette er det virkelige liv og her må utfordringene løses. Sett i lys av min ledelse av BNL er det interessant å vite at vi er part i tunge, store overenskomster for byggfag, anlegg, byggeindustri, asfalt osv. Vi har etablert et regime for hvordan partene i arbeidslivet skal bli enig og hvordan konflikter skal håndteres. Her tror jeg andre deler av samfunnet har mye å lære av oss.

Sandnes forteller at oppstår det konflikter knyttet til kontrakt, løses dette i rettsapparatet dersom man ikke greier å bli enige, noe han i og for seg mener er en ryddig måte å løse sakene på. Med overenskomstene innen lønns- og arbeidsvilkår er det annerledes.

– Hvis man rigger opp til konflikt på dette området er det ingen andre som kommer og løser konflikten for deg. Den samme aktøren du starter konflikten med, er den som du må finne en løsning sammen med.

Det er oppdragende, sier han.

Bakom synger årets forhandlinger om hovedoppgjøret, som Sandnes i disse dager utarbeider strategier til.

– Dette er den nordiske modellen, hvor partene hele tiden har en tett og jevnlig dialog, for å sikre et konkurransedyktig og serøst arbeidsliv. Historien har lært oss at selv om man kan være uenig, så er det slik at det vi greier å stå samlet om ofte også blir akseptert av myndighetene, sier han.

– Nettopp måten partene i arbeidslivet håndterer konflikter på, er ekstremt oppdragende med hensyn til å være løsningsorientert og konstruktiv, sier Sandnes.

BNL er den største bransjeforeningen i byggenæringen. Svært få som vil bygge i Norge, om ingen som ønsker næringspolitisk gjennomslag i byggog anleggssektoren, kan omgå BNL. BNL omtales som selveste byggenæringen.

– Det foregår store oppkjøp av rådgivere og arkitekter. Bør prosjekterende forbli uavhengige, eller er det ok at de går inn som del av større multifaglige konsern?

– Det som er sikkert, er at næringen er avhengig av arkitekter. Med bakgrunn i mitt menneskesyn og bransjetenkning, mener jeg det er klokt å

PROFILEN

63 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

PROFILEN

64 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

være mest mulig uavhengig, samtidig som vi dyrker verdien av samspill og samhandling. Som du forstår bygger jeg på grunnleggende verdier hos meg selv når jeg må svarer på slike spørsmål.

FERDIGHETSKOMPETANSE – Men jeg registrerer selvsagt en økning mot mer gigantiske prosjekter, som fører til at bedriftene må bevege seg videre. Vi er inne i en digital revolusjon, som ingen av oss overskuer konsekvensene av.

Digitaliseringen kommer til å endre på forretningsmodeller og måter vi samhandler og produserer på.

Jeg tør ikke være profet på hvordan dette nøyaktig kommer til å se ut, annet enn at det kommer til å utfordre mange tradisjonelle roller. Det jeg håper, er at dette bidrar til å forstå nødvendigheten av byggfaglig kompetanse..

Sandnes trekker samtalen mot en av BNLs store satsinger dette året. 2018 er utpekt som yrkesfagenes år (WorldSkills Norway). De mener at mesterbrev må bli like viktig som mastergrad, at kvaliteten på fagutdanningene må heves og at det må utvikles nye modeller for oppdatert og kvalitetssikret utstyr for yrkesfagene. Byggenæringen trenger mange nye fagfolk i årene som kommer, heter det.

– Vi må få sløyden tilbake til skolen, sier han, og det er også symbolsk ment.

– Det er ikke dataspesialisten alene som skal lage applikasjonene og systemene som gjør bygginformasjonen tilgjengelig i den digital verden.

Den praktiske byggekompetansen blir ikke overflødig selv om man skal bygge digitalt. Kunstig intelligens, big data og robotisering vil selvsagt erstatte mange av dagens menneskelige arbeidsoperasjoner. Dette vil åpne opp for nye arbeidsplasser som vi dag ikke vet navnet på, sier han.

Sandnes er ikke redd for ny teknologi. Det han frykter er hvis man utestenger nye tanker og ideer, eller tror at ferdighetskompetansen innen bygg bli uinteressant.

– Sensorer og datakraft vil gjøre ting raskere, men vi trenger folk som får tingene gjort. Verken menneskene eller byggenæringen blir borte!

SERIØSITETSARBEID Seriøsitet har i mange år vært et satsningsområde i BNL, et arbeid som er minst like viktig i dag. Mange mener at dagens seriøsitetsarbeid i byggenæringen først og fremt er BNL sin fortjeneste. Sandnes satte på nytt seriøsitetsarbeidet på dagsordenen i næringen, da han kom inn som leder og engasjerte seg sterkt i saken.

– Har engasjementet ditt i denne saken sammenheng med verdigrunnlaget ditt?

– Åpenbart. Men midt i alle profesjonsdebatter og næringspolitiske dragkamper er det én ting hele næringen må stå samlet om; spørsmålet omkring hvilket arbeidsliv Norge skal ha fremtiden. Dette handler om hva som er gode rammer for god business.

Seriøsitetsarbeidet bidrar til god bunnlinje, til bærekraft for den enkelte, bedriften og for samfunnet!

– For meg går seriøsitetsarbeidet hånd i hånd med utviklingen av ferdighetskompetansen. En lærling kan ikke lese seg til praktisk kunnskap. Han eller hun må følge en mester, og det kan de kun gjøre i en bedrift som har ansatte fagfolk.

– Årsaken til at jeg er opptatt av seriøsitetsarbeidet, er ikke for å heve en moralsk pekefinger.

Jeg hegner om mennesker som har flott verdier, men vi må sørge for at bedriftene har så gode rammer at de i kampens hete slipper å ta dumme valg. Dette handler om å ta et samfunnsansvar slik at bedriftene gis rom for å håndtere sine virksomheter på en bærekraftig måte.

– Hvis bedriftene våre til stadighet taper anbud mot konkurrenter, som hele tiden bryter de fremforhandlete spillereglene i arbeidslivet ved å ta innersvinger, følger jo også våre etter for å overleve.

Jeg har ikke behov for å heve en moralsk pekefinger mot disse, men stiller spørsmålet til politikerne om de ønsker seg et samfunn som går i denne retningen.

TAUSHETSPLIKTEN Sandnes mener det er et stort fremskritt at Regjeringen vil lempe på taushetsplikten som hindrer offentlige etater fra å dele viktig informasjon som kan avsløre grov arbeidskriminalitet.

– Årsaken til at jeg er opptatt av seriøsitetsarbeidet er ikke for å heve en moralsk pekefinger.

JON SANDNES

65 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

PROFILEN

– Jeg har en annen tilnærming enn kun form og estetikk. For meg handler arkitektur om hvordan byggeoppgaven er løst i forhold til meg som bruker ...

JON SANDNES

– Dette har vi bedt om i lang tid, uten at vi ønsker oss et samfunn der all informasjon bli delt. Vi må evne og dele informasjon på riktig nivå. På grunn av at manglende relevant informasjonsdeling mellom etatene på ulike nivå, også mellom bedriftene, har useriøse bedrifter kunnet operere fritt i markedet.

Dette har vært meget uheldig, sier han.

– Vi trenger ikke vite alt. Dette kan praktisk gjennomføres slik sanntidsinformasjonen i HMS-kortet er utformet, hvor man benytter fargekoder.

Informasjonen bak disse kodene er skjult. Men man vet at informasjonen bak grønt er sjekket og alt er ok.

Ved gult sjekkes bedriften. Får man rødt bør varsellampene lyse.

OPPGITT Sandnes ble oppgitt da DiBKs tolkning av Plan- og bygningsloven kom i fjor.

Myndighetene hadde over natta fjernet kravet om at bedrifter skal ha egne ansatte med relevante fag-, svenne- eller mesterbrev, for å få sentral godkjenning som utførende. Nå trenger man bare faglig ledelse med utdanning på ingeniørnivå.

Bakgrunnen var byggenæringens rapport ”Enkelt å være seriøs” bestilt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, der man svarte på spørsmålet hvordan næringen kunne sikre kvalifikasjoner innenfor et nytt regime, der kommunal godkjenning opphørte. Næringen hadde understreket at det måtte være en forutsetning at sentral godkjenning måtte gi tilstrekkelig sikkerhet for at foretakene hadde de nødvendige faglige kvalifikasjonene, slik at lempeligere regler ikke gikk utover kvaliteten i byggetiltak. Stortinget behandlet saken i 2015.

– Men politikerne har vist liten vilje. Jeg mener også at Regjeringen har sviktet, siden de ikke har ikke evnet å koordinere saken mellom de seks departementene dette sakskomplekset berører. Dette var ikke ment som noe stort byråkrati, men løst ved bruk av digitale verktøy hvor man benytter offentlige registre.

Ordningen mener vi skal være frivillig, men så

attraktiv at de fleste bedriftene vil være med i ordningen.

Så tilspisset det seg i 2017, forteller Sandnes.

Det ene problemet var at bedrifter, som hadde opparbeidet seg realkompetanse over mange år, men ikke hadde formalkompetanse, mistet godkjenningen.

Det som virkelig fikk begeret til å flyte over hos BNL, var da DiBKs tolkning av plan- og bygningsloven kom i fjor. De hadde fjernet kravet om at foretak som blir godkjent sentralt for utførelse, ikke trenger å ha egne ansatte med utdanning og praksis knyttet til dette.

Uten overgangsordninger.

– Med en slik tolkning er praksis om at sentral godkjenning skal være et kvalitetsstempel forlatt, sier Sandnes. Han mener at dette er et skritt i helt feil retning og mener Regjeringen må ta nye grep, ellers vil ikke næringen vinne kampen for et seriøst arbeidsliv, sier Sandnes.

– Snakk om å slå beina under alt seriøsitetsarbeidet. Her hadde næringen kjempet for å få på plass lærlingeklausuler og kjempet i 150 kommuner med krav om at mer enn 50 prosent av tiden til utførende skulle gjennomføres utføres av faglært arbeidskraft og lærlinger. Dette fordi vi mener det er viktige bærekraftige vilkår for seriøse bedrifter.

Med kvalifiserte ansatte vil bedriftene bedre kunne bidra til å sikre kvalitet i byggeprosjektene til offentlige og private tiltakshavere.

– Plutselig ble det greit å være en bedrift uten noen ansatte fagfolk. Da jeg hørte dette for første gang reagerte jeg med vantro, forteller Sandnes, som var i møte med byggmestre i Bergen den dagen.

BNL-sjefen trodde ikke det var sant det han hørte.

– Etter samtaler med statsråd Sanner ble det valgt å forlenge overgangsordningen til 2020. Vi venter på å komme i gang med å hjelpe byggenæringen og Regjeringen med å rigge et regime som kan ivaretar kompetanse, kvalitet og seriøsitet. Man kan ikke tro at man bygger opp under seriøsitet med et regelverk uten krav til faglig kvalifiserte ansatte i bedriftene.

Hvis DiBK vil opprettholde denne tolkningen av regelverket, vil BNL ha et annet regelverk, sier han.

66 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

– Mener du dette undergraver seriøsitetsarbeidet?

– Ja! Det mener jeg.

– Dette må da Regjeringen ha forstått?

– Vi håper på det, og håper på ro slik at vi finne en løsning.

– Du blir omtalt som visjonær. Hvordan passer det til ditt eget selvbilde?

– Det er hyggelig å høre. Ja, jeg har stor tro på byggenæringen. For det første, vi arbeider i en næring som har et evighetsperspektiv. Derfor må vi ha rammer rundt bedriftene våre, slik at den funker. Dette er ikke en døgnflue. Litt svulstig sagt, vi er den næringen som skaper fysiske objekter som skaper rammer rundt folks liv, arkitekturen, rommene, stedene, byene.

Min jobb er å fortelle at hvis ikke disse produktene blir levert på en skikkelig måte, er det ikke bra samfunnet.

– Tenker du på hvordan arkitekturen former våre liv?

– Ja. Jeg gjør det, og har bitt meg merke i Odd Nerdrums ord: ”Stygge omgivelser avler stygge tanker og vakre omgivelser avler vakre tanker”.

– Hvilket bygg er det fineste i Norge?

– Jeg har en annen tilnærming enn kun form og estetikk. For meg handler arkitektur om hvordan byggeoppgaven er løst i forhold til meg som bruker, om jeg liker å være i rommet, i parken eller nabolaget.

Det er så langt vi som bygger kan oppfylle publikums forventninger. Det bringer meg tilbake til at gode bygg skapes av profesjonelle aktører som har klare tanker omkring premissene for bygget, slik som det teknisk, kjedelige ordet byggherre- og leverandørstrategi.

– Du omtales som en god kommunikator. Var det noe du lærte i Afrika?

(Kunstpause) – Jeg har sikkert snappet opp ett og annet fra misjonsmarken og møter (latter).

– Dette er tosidig. Å spille på dette bare for å få folk beveget og tro på deg, har jeg ikke noe tro på.

Jeg tror på ekthet. Man merker fort om man blir trodd på det man sier. Drivkraften min er å tro på det jeg arbeider med, da blir jeg lett engasjert. For min del er mitt engasjement knyttet til jobb og familie. Mer tid har jeg ikke til overs. |

67 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

– Spesialistene!

People4you spesialiserer seg på rekruttering til utvalgte bransjer. Blant våre trofaste kunder finner du derfor noen av Norges største entreprenører, eiendomsutviklere og IT-selskaper. Vårt tette samarbeid over flere år med disse selskapene har gitt oss en unik kompetanse. Vi deler gjerne denne kompetansen med flere, og bistår gjerne også deg og ditt selskap i kommende rekrutteringsprosesser. Kontakt oss gjerne for å høre mer om prosjektene vi jobber med og hva vi kan gjøre for din virksomhet.

Velkommen til People4you!

people4you.no

REKRUTTERING OG UTDANNING

STORE FORSKJELLER I REKRUTTERING TIL BYGGENÆRINGEN TEKST_JØRN WAD FOTO_JULIA NAGLESTAD/STUDIO B13

69 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

Det er store forskjeller i rekrutteringen til byggenæringen. Mens mange av de små fagene sliter, kan de større fagene velge og vrake.

Fremtidens Byggenæring har tatt pulsen på rekrutteringen i byggebransjen, og det viser seg at forskjellene er store. Mens de små håndverksfagene, slik som malerfaget og murerfaget sliter veldig, har de større fagene, slik som tømrere og elektro mer enn nok søkere. Faktisk er det en god del ungdommer som ønsker seg inn i disse fagene som ikke får plass.

MALERNE – Byggebransjen vil trenge store grupper unge arbeidssøkere om få år. Kanskje så mange som 30.000. Norge trenger fagfolk, ikke i like stor grad dem med mastergrad. Derfor er det bekymringsfullt at man nærmest får «autosøk» til de store fagene, mens de små faktisk risikerer å dø ut, dersom det ikke skjer radikale endringer, sier adm.dir. i Malermesternes Landsforbund Stein Hesstvedt. Han er bekymret for at måten undervisningen blir lagt opp på i VG1 kan føre til at ungdom velger vekk maleryrket.

– Hvordan henger det sammen?

– Det er en skjev vektlegging av de enkelte håndverksfagene i de praktiske øvingsoppgavene. La oss si at man som oppgave setter opp en liten garasje, hvor maleryrket kun får utvendig beising av panel som sin del av presentasjonen av faget, sier det seg selv hvor rekrutteringen vil ta veien. Men jeg skal ikke si at dette gjøres bevisst. Det er nå engang slik at svært mange lærere i den videregående skolen har annen fagbakgrunn, og da sier det seg selv at det lett kan bli mye fokus på det faget man selv kjenner best. Fagene bør individuelt presenteres i bredden.

FÅ SØKERE – Blir det vanskelig å skaffe malere i fremtiden?

– Faget har et stort behov for fagarbeidere med svennestykke i fremtiden, og har et stort etterslep.

Vi har jo sett en betydelig arbeidsinnvandring i de seinere årene, og bransjen har også vært plaget med useriøse aktører. Så det er mange årsaker som virker sammen. Kanskje vi burde se i retning av å gå tilbake til en praksis a la reform 94, der man hadde metodeveiledning på en helt annen måte, som vil kunne sikre diversifisering av søkermassen til videre utdannelse.

– Malefaget omfatter overflatebehandling av alle typer overflater. Vi bevarer, fornyer og sprer fargeglede. Vi kan tilby en kreativ og spennende arbeidshverdag, slår Hesstvedt fast.

Han minner også på at det er flere løp i fagutdannelsen, med garantert lærlingeplass og lønn under utdannelse. Det finnes mange veier å gå, om man velger maleryrket, sier han.

NESTEN FOR MANGE Svein Harald Larsen, som er fagsjef for utdanning i Nelfo, kan melde om nær sagt den motsatte problemstillingen. Der er det en svært positiv trend som gjelder, og man har nesten for mange søkere, kan han fortelle. Det vil si; Det handler om at ikke alle søkerne når helt opp, spesielt fordi de ikke har tilstrekkelige matematikkunnskaper.

Han viser også til at tømrerfaget er på vei opp blant søkerne, blant annet på grunn av lærlinge-

– Vi kan tilby en kreativ og spennende arbeidshverdag STEIN HESSTVEDT

STEIN HESSTVEDT, ADM.DIR. I MALERMESTERNES LANDSFORBUND, ER BEKYMRET FOR DE SMÅ HÅNDVERKSFAGENE.

70 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

REKRUTTERING OG UTDANNING

71 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

REKRUTTERING OG UTDANNING

– Det er viktig at vi synliggjør hvilke muligheter man har innenfor våre fag, og at ungdommen også for fremtiden vil oppdage hvor attraktivt det er å jobbe innenfor vår faggruppe.

STEIN HESSTVEDT

klausulen som er blitt vedtatt. Han erkjenner at det ikke gjelder de mindre fagene, der utenlandske utøverne mer eller mindre har overtatt. For rørleggere, og spesielt elektrofagene, er det ikke slik. Han er klar på at dette blant annet gjelder de godkjenningsordningene man har i disse fagene, og viser til at blant de rundt 300.000 som jobber i byggenæringen, arbeider rundt 50-60.000 innenfor elektrofagene. Det betyr at man står veldig sterkt som fag, og det igjen bidrar til oppmerksomhet rundt faget, og til en fortsatt søking. Når det er sagt, synes han ikke det er noe grunnlag for å trappe ned på rekrutteringsarbeidet, snarere tvert imot: – Nei, det er klart at vi må gjøre den jobben også i fremtiden. Det er viktig at vi synliggjør hvilke muligheter man har innenfor våre fag, og at ungdommen også for fremtiden vil oppdage hvor attraktivt det er å jobbe innenfor vår faggruppe. Jeg har også lyst til å legge til at siden det er såpass vanskelig å komme inn, får vi kanskje en gruppe søkere som er mer motivert for videre skolegang enn det andre opplever. Vi har sett at det også er viktig å styrke de generelle fagene, som norsk, matematikk, språk og så videre. For henger man etter der, vil man heller ikke kunne gjøre det bra som håndverker, mener Larsen. |

72 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

Dyktige Folk AS rekrutterer dyktige fagfolk til byggebransjen i tett samarbeid med din bedrift. Vi leverer også ulike HR- tjenester, som er verdifullt for både ledere og ansatte, og deres resultater.

Dyktige Folk AS er et rekrutteringsselskap med mer enn 10 års erfaring. Vi finner dyktige kandidater til faste stillinger innen alle bransjer, men er spesialisert innen bygg og anlegg.

Vi har god erfaring med å rekruttere faglærte folk på alle nivåer, også håndverkere. Vi gir deg de mest aktuelle kandidatene - du velger, og vi hjelper deg hele veien. Vi skal være en bedrift hvor alle føler seg velkommen og ivaretatt.

Våre verdier:

• • • •

PERSONLIG FLEKSIBEL RAUS FREMOVERLENT

/DyktigeFolk

/company/11327523

Hos oss møter du serviceinnstilte og kompetente rekrutterere/ headhuntere som strekker seg lengre, og finner nye løsningsmetoder for å hjelpe våre kunder. Vi ønsker samtidig å bidra til at kandidater finner sin drømmejobb.

Vi har 3 måneders garanti, dersom det av ulike årsaker skulle bli nødvendig å erstatte en kandidat. Dette er inkludert i vår rekrutteringspakke, og vil ikke medføre ekstra kostnader for din bedrift.

Med i rekrutteringspakken er også et personlig oppfølgingsprogram over 6 måneder, hvor vi følger opp både kunde og kandidat jevnlig eller ved behov. Vi har erfart at dette kan være avgjørende for en god sosialisering- og læringsprosess de første månedene etter oppstart.

Vi hjelper bedrifter og kandidater i hele Norge!

www.dyktigefolk.no

FORSKNING VA

TEKST_BIRGITTE HENRIKSEN FOTO_ERIK BURÅS/STUDIO B13

Både globale og lokale utfordringer danner bakteppet for arbeidet til Arve Heistad og hans team ved NMBU. Resultatet kan bli en helt ny måte å tenke både arkitektur, VA og matproduksjon.

På et laboratorium på NMBU i Ås jobber Arve Heistad, førsteamanuensis ved Fakultet for realfag og teknologi, og hans medarbeidere, med å finne metoder for lokal gjenbruk av vann og næringsstoffer fra avløpet.

Det store bildet handler om fosfor som er en essensiell bestanddel i kunstgjødsel. Ifølge Heistad er de store kildene til fosfor konsentrert på noen få steder i verden, og det blir stadig mindre igjen.

– Det kommer til å bli en geopolitisk kjempesak, mye viktigere enn energispørsmålet, spår han.

DÅRLIG FORFATNING Ifølge Heistad gir dette grunn til bekymring for fremtidig matproduksjon. Samtidig er kloakkhåndtering en stor utfordring også i Norge.

– Avløps- og drikkevannsnettet er i en dårlig forfatning. I overkant av 200 milliarder kroner må til for å ruste det opp. Vi har jobbet med å tenke alternativt, og se på hvordan man kan bidra til å løse problemet ved å desentralisere avløpshåndteringen.

I stedet for lange rør og mange pumper, kan rensing av avløp skje der hvor folk bor. Samtidig er vi på jakt etter ressursene i avløpet, sier han.

Mye av næringsstoffene fra avløpet ender i dag i innsjøer, elver og i sjøen hvor det bidrar til algeoppblomstring. Også vannmangel er en stor global utfordring som bare vil øke i omfang. Transport av mat fører til unødvendige CO2-utslipp, og mindre lokal matproduksjon gjør befolkningen mer sårbar. Alle disse utfordringene ser han for seg at man kan

74 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

adressere ved å lage en ny type småskalaanlegg i stedet for å sende avløpet ut i det sentrale systemet.

– Vi vil ha mer lokale kretsløp hvor energi, næringsstoffer og vann gjenbrukes lokalt. For å gjøre det trenger vi en ny måte å håndtere avløp på, med en kildeseparert avløpsløsning.

I stedet for ett rør ut av huset, har man to. Det ene avløpet er et klosettavløp, og det andre tar unna gråvannet, som utgjør ca 80 prosent, fra dusj, vaskemaskin og så videre. Sammen med kollega Petter Jensen har han lenge jobbet med å lage rensesystemer for både gråvann og svartvann.

Gråvannet kan blant annet gjenbrukes til å spyle ned i toalettet.

– Gråvannet er relativt ufarlig, men svartvannet må behandles for å bli kvitt smittestoffer og organisk stoff, og for å kunne fange opp næringsstoffene.

Ca. 90 prosent av næringsstoffene følger klosettløypa.

Det samme gjør halvparten av energien og 99,9 prosent av smittestoffene. Med et eget klosettavløp blir det et mindre volum og lettere å oppkonsentrere og ta vare på næringsstoffene, forteller han.

Ved bruk av lavtspylende toaletter, for eksempel vakuumtoaletter med kvern, blir vannforbruket redusert og næringsstoffene tilgjengelig i mer konsentrert form. Slike toaletter bruker ned mot en halv liter vann per spyling mot seks liter i et vanlig toalett. Vakuumtoaletter og gråvannrenseanlegg er allerede installert i en studentbolig og et undervisningsbygg på NMBU. I laboratoriet får de inn svartvann og gråvann fra de to byggene.

FORSØK PÅ DYRKING I HØYDEN VED HJELP AV GRÅVANN SOM SAMTIDIG BLIR RENSET. FOTO: ARVE HEISTAD

75 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

FORSKNING VA

REAKTOR Når det gjelder gjenbruk av svartvann har det egentlig ikke vært noen kommersiell løsning tilgjengelig tidligere. Men her har hans kollega, doktorgradsstipendiat Melesse Eshetu Moges fra Etiopia, funnet en metode. Sammen med Ecomotive og Rune Bakke ved HSN har han utviklet en reaktor for behandling av klosettavløp. I laboratoriet ledes svartvannet inn i en dunk.

– I løpet av tre døgn omdannes åtti prosent av karbonet om til biogass. Målet er ikke bare biogassen, men å gjøre næringsstoffene tilgjengelig i flytende form for lokal matproduksjon. Vannet som kommer ut av reaktoren krever videre behandling, og etter filtrering får du til slutt en klar, blank væske.

Den flytende gjødselen, som er rik på næringsstoffer, blir så desinfisert med ultrafiolett bestråling som tar knekken på virus, bakterier og parasitter.

– Det flytende gjødselproduktet er ikke smittefarlig. Så her har man alle muligheter, sier han.

I samarbeid med Forskningsrådet og innovasjonsselskapet Ecomotive som er Eshetu Moges’ arbeidsgiver, har NMBU i samarbeid med HSN utviklet en fullskala reaktor som står på Runde miljøsenter.

– De første resultatene derfra kommer nå i vår, og når han er ferdig med doktorgraden i 2018 har vi et produkt som kanskje allerede er klart til å settes i produksjon, sier Heistad.

Han mener det er viktig å utvikle løsninger som kan få plass i kjellere og tekniske rom i byene, hvor det gjerne er trangt om plassen.

– Det er der ressursene er, men også der problemene er størst.

HYDROPONISK DYRKING Tanken er at både gråvann og næring fra svartvann kan brukes til matproduksjon – og da gjerne i samme bygg som det er renset. Dyrking i etasjer med hydroponiske systemer uten jord er allerede velprøvd og utbredt, og med LED-lys, sensorteknologi og robotisering er det mulig å få store avlinger på utradisjonelle steder. Ifølge Heistad er jordbruk i byen nødvendig mange steder i verden.

– I en del store byer i verden er 80 prosent av salaten som konsumeres i byen faktisk produsert i byen, forteller han.

De har også sett på muligheter for rensing av gråvann i kombinasjon med både kjøling og dyrking.

En masterstudent fra California tok kontakt fordi hun jobbet med en blomstervegg som skulle skjerme bygg mot soloppvarming.

– Vi begynte å kikke på norske bygg også, og enkelte nye forretningsbygg bruker mer energi på nedkjøling om sommeren enn på oppvarming om vinteren. Så vi bygget en blomstervegg hvor vi ville se om det var mulig å rense gråvann samtidig.

De satte blomkarse i det vertikale rensefilteret, og røttene fant veien inn og tok opp næring. Den blomstrende testveggen ga godlukt og trakk til seg insekter.

– Det morsomme var at vi fikk ut vann av en så god kvalitet, at det kan føres tilbake i bygget, sier han.

– I stedet for lange rør og mange pumper, kan rensingav avløp skje der hvor folk bor. Samtidig er vi på jakt etter ressursene i avløpet.

ARVE HEISTAD

76 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

77 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

FORSKNING VA

DOBBEL VERDI Neste fase var å raffinere den grønne veggen og sette opp et renseanlegg som kolonner langs veggen hvor vannet pumpes opp i den øverste kassen og kjøres videre til neste til næringsstoffene er oppbrukt.

I kassene dyrket de salat uten bruk av jord. Avlingen ble analysert i forhold til smittestoffer og tungmetaller.

– Når det gjelder helserisiko var begge deler godt innenfor kostholdsrådene, forteller han.

I neste runde vil de se på andre stoffer fra blant annet medisinrester, kosmetikk og husholdningskjemikalier.

– Dette gir oss en del problemstillinger som er krevende, men det vil samtidig gi oss raske indikasjoner på hvilke potensielle helse- og

miljøutfordringer de neste generasjonene vil møte i det store vannkretsløpet. Det gir en dobbel verdi av å jobbe med dette som system. Noe av dette vil kreve teknisk innovasjon, mens andre deler griper direkte inn i vårt levesett og vil kreve nytenking rundt lovgiving og forvaltning.

Heistad forteller at forskningen deres høster gjenklang blant arkitekter. Og de jobber allerede med konkrete planer om et pilotanlegg i et stort ombyggingsprosjekt i Østfold. Samtidig legger han ikke skjul på at det er en del brikker som gjenstår før de har et komplett system som har tatt høyde for alle utfordringer – blant annet når det gjelder matsikkerhet og deponering av restavfallet.

– Det er fortsatt mye å nøste i, sier han. |

FØRSTEAMANUENSIS ARVE HEISTAD SAMMEN MED STIPENDIAT MELESSE ESHETU MOGES FORAN NMBU-BYGGET SOM ER UTSTYRT MED VAKUUMTOALETTER OG GRÅVANNRENSEANLEGG. FOTO: BIRGITTE HENRIKSEN

78 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

Solcelleanlegg for norske forhold Noen av våre prosjekter

Solcellespesialisten har siden 2005 vårt en av Norges ledende solcelleleverandører. Vi distribuerer de beste løsningene tilpasset norske forhold og kan også levere de nøkkelferdig.

Vi er i dag nesten 30 ansatte som følger deg gjennom hele prosessen, fra rådgiving, design og prosjektering til ferdig installert anlegg.

Alle våre løsninger er tilpasset Norske krav til snø- og vindlaster, og vi har også løsninger for områder med spesielt krevende snølastforhold. Vi leverer produkter av høy kvalitet fra anerkjente og ledende produsenter av solcellepaneler, vekselrettere og montasjeløsninger. Vi leverer i dag en bred portefølje av vekselrettere laget for 3-fase 230V IT-nett. Pr i dag så har vi disse fra 4kW til 17kW.

1MWp med REC PeakEnergy 265W installert for Rema 1000 i Sandnes

63,5kWp integrerte solcellepanel installert for Omsorgsbygg

3,2kWp solcelleanlegg installert på privat enebolig

Sivilingeniør Carl Christian Strømberg AS Selskapet ble etablert i 2005 og vi er i dag en av Norges største aktører innen solcelleløsninger, med mest erfaring og flest netttilkoblede solcelleanlegg.

Vi skal alltid være det ledende selskapet innen distribusjon og montering av solcelleanlegg i Norge. Dette oppnår vi ved å ha de beste og mest effektive monteringsproduktene som igjen gir lavest mulige installasjonskostnad. Vi har klart å få samme kostnadsnivå på solceller og invertere som det er ellers i Europa i dag. Vi sørger også for at produktene vi selger har den beste kvaliteten som finnes i markedet.

Våre kunder er i dag de fleste strømselskap som selger solcelleanlegg, elektroentreprenører, og mange av de største entreprenørene i Norge.

Carl Christian Strømberg E-post

Batterianlegg installert for Posten/Bring

Solcelleanlegg og vindgenerator installert for Hvaler kommune

salg@solcellespesialisten.no

69 10 90 65

carl@solcellespesialisten.no Telefon

4000 8425

www.solcellespesialisten.no

GRUNNLEGGERNE AV BYGDA 2.0 SÅ MULIGHETENE I FJELLSKJÆRINGEN SOM OPPSTO I FORBINDELSE MED ANLEGGSARBEIDER PÅ ØYA. FOTO: BYGDA 2.0

80 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

OMRÅDEUTVIKLING

TEKST_BIRGITTE HENRIKSEN

På Stokkøya i Åfjord kommune, 120 km nord for Trondheim, er en ny form for bygdeliv i ferd med å slå rot.

Mens flyttestrømmen lenge har gått i retning storbyene, ønsker initiativtakerne bak Bygda 2.0 å gjøre bygda mer attraktiv. Ikke bare gjennom fokus på de tradisjonelle landlige kvalitetene, men også på teknologi, fleksibilitet og kompetanse.

Bygda 2.0 er startet med utgangspunkt i et åpent sår i landskapet og en mulighetsstudie i 2010.

– Det ble bygget en vei og en bro her i den perioden og et stort steinbrudd oppsto som et sår i landskapet. Vi lagde en mulighetsstudie for å se på om vi kunne bruke dette området til noe, forteller grunnleggerne Roar Svenning og Ingrid Langklopp, som begge er medeiere og aktive i driften av reiselivsbedriften Stokkøya Sjøsenter.

STRANDLINJE De kjøpte eiendommen og fikk regulert den til bolig- og næringsformål. Ved bruddet ble det blottlagt en strandlinje, og både denne og eiendommen 20 meter ut i sjøen ble regulert. Dette ga dem unike muligheter til å utnytte tomta helt ned til vannet.

– Ellers hadde det ikke vært så god plass her. Det er flere smale områder på tomta, så vi var avhengig av å kunne få utnytte dette arealet, sier Langklopp.

Hun forteller at kommunen har vist velvilje til prosjektet helt fra starten av.

– Da vi startet med reguleringsarbeidet inviterte teknisk sjef i kommunen alle høringsinstansene til et møte i Trondheim, hvor han ville at vi skulle presentere prosjektet. Han ba om å få alle innsigelser der og da, forteller hun.

81 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

– Hadde vi ikke hatt en kommune som var positiv, kunne vi ikke ha startet dette prosjektet. Det er et ganske sært prosjekt i skjæringspunktet mellom nærings- og boligutvikling og et levende laboratorium.

ROAR SVENNING

– Hadde vi ikke hatt en kommune som var positiv, kunne vi ikke ha startet dette prosjektet. Det er et ganske sært prosjekt i skjæringspunktet mellom nærings- og boligutvikling og et levende laboratorium, sier Svenning.

LEVENDE LABORATORIUM Mens bygdene har mistet både folk og kompetanse til byene, omtaler Svenning byen som form som en gigantisk suksess. Bygda 2.0 blir som et levende laboratorium for å se hva som skal til for å trekke folk og kompetanse i motsatt retning.

– Litt av tanken er å utforske hvordan man gjennom en god plan, god arkitektur og god plassering kan lage et samfunn som attraherer folk med riktig kompetanse, med andre virkemidler enn bare arbeidsplasser, sier Svenning.

– Arbeidsplassene oppstår når man har riktige folk til stede, påpeker Langklopp.

Det sentrale i Bygda 2.0 er ikke selve fasilitetene, men folkene som skal bruke dem.

– Sosiale arenaer er noe vi har jobbet lenge med.

For at vi skal være et interessant miljø må vi legge fysisk til rette for å treffe en kritisk masse av riktig type folk. Både de som ønsker å bo her, men også de som bare vil komme innom, sier Svenning.

Hvem målgruppen er, er mer motivasjonsorientert enn demografisk.

– Det handler om hva slags liv man ønsker å leve og hva man er ute etter, enten man kommer fra Mellom-Europa eller fra Åfjorden.

BYGDAS HJERTE Et av de første byggene som det var viktig å få på plass, var «Bygdeboksen».

– Dette var det planlagte hjertet i prosjektet hele veien, og var viktig å få på plass av flere grunner, forteller Langklopp.

I forbindelse med aktiviteten på Stokkøya sjøsenter var behovet for en konsertarena og konferanse- og selskapslokaler allerede tilstede. For å gjøre det interessant å bosette seg der – permanent eller midlertidig – måtte de også ha møteplasser i form av kontorplasser.

– Så vi har laget en kontorhotellavdeling. Vi har også et bakeri som har vært med fra starten, og vi har et verkstedlokale som er utstyrt for å leie ut til de som trenger det, forteller Langklopp.

82 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

NY ARKITEKTUR I samarbeid med ulike arkitektkontorer har de utviklet forskjellige boligtyper som er skreddersydd for stedet.

Disse igjen er fleksible i forhold til behovet til dem som skal bo der.

– Vi hadde en parallellkonkurranse med fire arkitekter fra Japan, Frankrike, Argentina og Norge.

Alle fikk utdelt hver sin tomt og fikk veldig få krav utover plassering i forhold til vær og vind. En av våre forventninger er at det skal være skalerbart i forhold til økonomi slik at folk kan bygge uten å ha lommene fulle av penger. Vi fikk inn fire forslag og det ene valgte vi sjøl å bygge for utleie. «Spillebrettet» er lagt opp som et spillebrett og man kan selv komponere hvilke bygningsvolum man vil sette på plattformen, sier Langklopp.

Spillebrettet er tegnet av Heidi Johansen i Pir II Architects. Det andre huset så langt er det kjøkkensjefen på Strandbaren som eier. Det er bygget etter tegninger fra svenske Asante Architechture & Design.

Den tredje boligtypen som bygges er «Bygdekanten» helt nede i vannkanten.

– Den har vi utviklet sammen med arkitekten.

Bygdekanten skal være et ikon for internasjonal oppmerksomhet i forhold til å bygge på landet. Det blir fargerikt og fint med smale parseller med småhus.

Det blir nært men allikevel privat.

Hvilke typer boliger som kan settes opp på området ligger allerede i kortene.

– Når vi selger en tomt kan vi stille krav til arkitekturen. Det ligger definert i reguleringsplanen og gjør det enkelt både for utbygger og kommunen selv, sier Langklopp.

Hvor mange hus det til slutt vil bli i den nye bygda, er imidlertid åpent.

– Det kan være mange bygg, man kan bygge ordentlig tett og utnytte terrenget. Men selv med ganske få hus oppleves det som en god plass å bo, sier Svenning som påpeker at det også er et ønske å bevare mye av naturen rundt.

Husene blir i utgangspunktet bygget etter gjeldende standard.

– Men vi prøver oss på gjenbruk og gode energiløsninger, og vi har blant annet hatt dialog med SINTEF-miljøet om smart grid og den måten å tenke på, sier Svenning.

Bærekraftperspektivet kommer inn i helheten: – Mye handler om bærekraft i forhold til

OMRÅDEUTVIKLING

INGRID LANGKLOPP GRUNNLEGGER AV BYGDA 2.0, HAR SPENNENDE VISJONER FOR STOKKØYA. FOTO: BYGDA 2.0

83 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

OMRÅDEUTVIKLING

SALEN I BYGDEBOKSEN GIR ROM FOR SELSKAPELIGHETER, KONSERTER, KONFERANSER OG IDRETTSAKTIVITETER. FOTO: BYGDA 2.0

sjølforsyning og bruk av naturen. Vi skal være foregangspersoner i forhold til hvilke valg vi tar, men det handler også om «mindsettet» til de som kommer hit, sier Langklopp.

STOR INTERESSE Interessen for Bygda 2.0 har vært veldig stor fra mange forskjellige hold.

– Kommuner, tekniske etater, utviklingsselskaper og ulike grupperinger er interessert i å se på hva vi har gjort. Kundegruppen på bolig og næring er også økende. Vi har bygget og solgt tre boliger, og bygget et næringsbygg som blir mer og mer fullbooket.

Vi bygger åtte nye boliger i år og til neste år, og har solgt to av dem til akseptable priser, sier Langklopp, som påpeker at det fortsatt er ganske goldt på tomta.

– Men når den blir mer bebygd forventer vi også mye oppmerksomhet og økende interesse, sier hun.

De er opptatt av at prosjektet skal være bærekraftig, også økonomisk.

– Vi har ingen stor kapital med oss. Vi legger stein på stein. Vi skulle gjerne ha effektuert mer kjappere, men vi må gjøre det i takt med utviklingen, sier Svenning.

– Vi har detaljregulert deler av området, og så må vi se hvor veien går før vi tar resten, sier Langklopp.

De understreker at folk som vil bli kjent med konseptet er hjertelig velkommen til Stokkøya, enten

man kommer på et kort besøk, eller er på jakt etter et mer permanent sted å bo. For noen vil det kanskje være aktuelt å bosette seg for en periode.

– Det er sånn verden blir. Man bor ikke på én plass.

Verden er såpass i endring; man bor et sted i et par år og flytter videre, og man må også tilpasse omgivelsene til det. Man må kunne koble seg på et nettverk uten å bosette seg for alltid. Her kan du komme og gå, og du kobles på med én gang, sier Langklopp.

«BRAIN DRAIN» Arbeidet på Stokkøya har også et globalt perspektiv.

Over hele verden er det en utfordring at folk forlater bygdene og trekker mot byene.

– I bygdesammenheng verden rundt har man en «brain drain». Dette prosjektet er et eksempel på hvordan man kan tiltrekke seg de menneskene som ellers ikke ville ha bosatt seg på bygda, sier Svenning.

De ser også at det er flere spennende ideer og prosjekter i sving andre steder i Norge, og da gjerne nettopp i tilknytning til reiseliv.

– Flere ser verdien av at når man lager noe som fungerer i reiselivssammenheng, bør man også ha folk som bor der og lever der i kortere og lenger tid, sier Svenning.

– Ideene sprer seg gjennom at noen tør å ta utradisjonelle valg og faktisk gjennomføre dem, i stedet for bare å tenke på det, avslutter Langklopp. |

84 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

– Kommuner, tekniske etater, utviklingsselskaper og ulike grupperinger er interessert i å se på hva vi har gjort.

INGRID LANGKLOPP

VI SKREDDERSYR EN LØSNING FOR DEG Plastkulene i BubbleDeck® gir deg et letter flatdekke uten vesentlig reduksjon i bæreevne og stivhet.

Vi rådgir deg gjerne til ditt neste prosjekt. www.bubbledeck.no

THERMOHALL™ FOR NORSKE FORHOLD

Building Systems

NORSK KVALITET En Rubb-hall halverer byggekostnaden, og er et fleksibelt alternativ når du har behov for en ny lagerhall. Hallen har høy teknisk standard, med ubrennbar isolasjon fra Glava som tilfredsstiller Euroclass A1 og er dimensjonert for norsk klima. Rubb leverer gjennomført norsk kvalitet i design, oppfølging og service.

Fordelene med Thermohall™

Email: post@rubb.no | Tel: +47 32 15 05 00 | www.rubb.no

•

Kvalitet Isolasjon / oppvarming

•

Brannsikkerhet

•

Fuktighet

•

Lydisolering

•

Kvalitetsmaterialer

•

Miljøvennlig

•

Resirkulerbar

excellence in engineering

86 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

BEDRIFTSPROFIL

TEKST/FOTO_KNUT WERNER LINDEBERG ALSÉN

I 2006 ble gründerbedriften OrganoClick grunnlagt på ideen om å lage giftfrie produkter for byggenæringen. I dag er studentbedriften børsnotert, og del av en FN-gruppe som sammen med Amazon, Johnson & Johnson og Barclays bank skal redde miljøet.

87 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

BEDRIFTSPROFIL

JUHANES AYDIN

88 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

– Jeg arbeider for å bli kvitt stoffer som fluorkarbonater. Det er min hovedmotivasjon og virkelige drivkraft i arbeidet jeg gjør i selskapet.

JUHANES AYDIN

Forretningsideen til OrganoClick er å erstatte oljebaserte og skadelige kjemiske forbindelser med nye naturlige forbindelser. Selskapets kjernekompetanse er spesialiserte kunnskaper innen organisk kjemi, som de benytter til å utvikle og selge såkalte funksjonelle komponenter. Komponentene benyttes i ulike nye og velkjente materialer, slik som tre, tekstiler og ikke-vevde produkter som servietter og papirvarer.

De skaper nye anvendelser og sammensetninger med miljøvennlig fiberkjemi. Produktene inngår i byggenæringen, emballasjebransjen, tekstilindustrien, møbelbransjen, helsevesenet og bilindustrien.

Ved hjelp av biomimetikk erstatter de oljebaserte og skadelige kjemiske forbindelser med nye naturlige forbindelser, slik at eksempelvis trevirke blir vannavstøtende, flamme- og råtehemmende. I organisk kjemi – eller biokjemi – er organokatalyse en måte å øke den kjemiske reaksjonshastigheten på, ved hjelp av en såkalt ”organokatalysator”. Denne katalysatoren består av karbon, hydrogen, og andre ikke-metalliske elementer som finnes i organiske forbindelser.

Basert på den samme, grunnleggende forståelsen av biokjemi, utvikler også selskapet nye materialer med helt nye egenskaper og strukturer, slik som nye operasjonsdrakter på sykehusene, regntøy, nye komposittmaterialer til interiør, møbler og biler.

Mest kjent i Norge er deres impregnerte fasade- og terrassekledninger, som dekker mer enn 100 svenske skoler. Disse produktene er utviklet og solgt gjennom datterselskapet OrganoWood, som er representert i Norge (presentert i FB 4/17). Basert på oppdagelsene til OrganoClick har byggenæringen fått produkter som gjør det vanskelig for råtesopp og vann å trenge seg inn i trevirke, og det uten bruk av giftige kjemikalier. I dag opplever selskapet en stadig økende etterspørsel, og produktene distribueres til Sverige, Norge, Finland, Danmark, Tyskland og Storbritannia.

FORSØPLET NATUR – Mitt mål har hele tiden vært å bruke mine kjemikunnskaper til å skape en mer giftfri verden. Jeg var rett og slett lei av å se all plasten og søplet i naturen, som ikke er nedbrytbart, sier administrerende direktør Mårten Hellberg som er en av gründerne av OrganoClick.

89 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

Jeg treffer Hellberg i hovedkontoret i bydelen Täby, på et velorganisert industriområde like utenfor Stockholm. Det sterke miljøengasjementet kommer fra elvepadlingen. Hellberg var beste elvepadler på det svenske olympialaget, og har bruk massevis av treningsøkter i nærkontakt med naturen. Ved selvsyn observerte han til stadighet natur som var svært forsøplet med stoffer som ikke hører hjemme i det naturlige miljøet, spesielt i vann og elv der han ferdes mye.

– Det jeg så var at naturen var oversvømt med kjemikalier og plast som forskere og industri har skapt i snart hundre år. Dette har gjort livene våre lettere, men det har også skapt nye problemer. Spesielt at kjemikalier og plast akkumuleres i naturen, blir værende der og kommer tilbake til menneskene via fisken i havet, forteller han.

Disse bekymringene opptok Hellberg også under sivilingeniørstudiene i bioteknologi. Han kom raskt i kontakt med likesinnede studenter og forskere ved Stockholms universitet og Sveriges landbruksuniversitetet. Alle samlet seg omkring samme motivasjon; motstanden mot menneskeskapte kjemiske forbindelser som fluorkarbonater, isocyanater og polyuretan. Stoffer benyttes av kjemisk industri for å oppnå bedre materialegenskaper, men som er svært skadelig for mennesker, dyr og natur. De ville skape en endring.

DE LYKKES De to professorene Jonas Hafrén og Armando Cordova besatte til sammen stor kunnskap. De ble venner, og på universitetet lærte de å koble sammen kjemiske forbindelser. De eksperimentere på laboratoriene ved universitetet, og fant noe spennende.

De to forskerne utviklet en metode for å binde organiske molekyler til cellulosefiber. Avhengig av hvilke molekyl som ble benyttet kunne ulike egenskaper oppnås. Det første produktet blev en tyntflytende væske med silisiumsilikat som kunne påføres trevirke slik at det hemmet råtneprosessene, og som de mente kunne erstatte de farlige komponentene i trykkimpregnert trevirke. Et annet organisk stoffet kunne benyttes til å lage vannavstøtende tre og tekstiler.

kunne være med på å implementere produktene.

Treindustrien var blant de første de kontaktet.

Jonas Hafrén kunne fiber, Armando Cordova kunne katalysatorteknologi (begge professorer i dag) og Hellberg hadde kunnskaper om kjemi. Han lykkes med innsalget og fikk med seg investorer. Tre- og papirindustrien skjønte umiddelbart potensialet, og i 2006 var OrganoClick etablert.

I dag leder den tidligere toppidresutøveren flere av sine studievenner og et toppkvalifisert team av kolleger og samarbeidspartnere i bioteknologiselskapet. Det gikk raskt fra å låne en krok i laboratoriet på universitet, til at selskapet flyttet inn i egne lokaler. I løpet av to år ble de en av Sveriges ”hotteste” nyskapingsselskaper innen såkalt biomimetikk. Biomimetikk handler om hvordan forskjellige naturlige organiske og kjemiske prosesser man finner i naturen, kan utnyttes til nye formål og produkter, uten å bruke ikke-nedbrytbare stoffer som hjelpemidler.

I dag har selskapet en omsetning på 75 millioner og er notert på Nasdaq First North. De har vunnet priser, er i ferd med å utvide seg globalt, og har nye kunder som står i kø for å benytte seg av kunnskapen til Hellberg og hans kolleger.

MÅRTEN HELLBERG

Den første oppfinnelsen som ble basert på metoden, var en silisiumsilikavæske som når den trenger inn i trevirke eller tekstiler binder fibrene via en reaksjon som kalles organokatalyse. I organisk kjemi er organokatalyse en måte å øke den kjemiske reaksjonshastigheten på, ved hjelp av en organokatalysator. Denne består av karbon, hydrogen, og andre ikke-metalliske elementer som finnes i naturlige, organiske forbindelser og som kan brytes ned av naturen selv. Forskerne satt på et halvferdig produkt som de selv mente kunne brukes til noe stort.

Men de trengte penger for å komme videre.

Med landsmannen Hellberg i spissen, gikk gründertroikaen løs på de industriområdene de mente

90 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

SKAL HJELPE FN I 2017 ble OrganoClick oppringt av FN-programmet Unreasonable goals. De var valgt ut blant 16 globale innovasjonsbedrifter som, sammen med verdensorganisasjonen, amerikanske myndigheter og flere multinasjonale selskaper, skal være en aktiv pådriver til at FNs 17 bærekraftsmål kan bli oppfylt. OrganoClick er i dag del av Unreasonable Goals, som skal bidra til å sikre bærekraftig forbruk og produksjonsmønstre.

Det skal de holde på med fram til 2030. Partnerskapet deres er FN, US Department of State og mentorer fra organisasjoner som Tesla, Google X, Facebook, Johnsson & Johnsson og andre multinasjonale

BEDRIFTSPROFIL

– Vår motivasjon har hele tiden vært å bli det ledende selskapet innen utviklingen av bærekraftig kjemi og materialer, innenfor våre segmenter.

MÅRTEN HELLBERG

selskaper. Totalt teller FN-nettverket 123 bedrifter som opererer i 199 land.

OrganoClick ble valgt på grunn av miljøambisjonene, og fordi at de har lykkes med egne tekniske innovasjoner. De har samme globale mål som FN, som mener det svenske selskapet kan være med på å bidra til å akselerere FNs 17 bærekraftsmål.

– Å bli valgt ut til å være én av disse 16 selskapene er en utrolig ære, forteller en stolt Hellberg, som fortsetter: – Vår motivasjon har hele tiden vært å bli det ledende selskapet innen utviklingen av bærekraftig kjemi og materialer, innenfor våre segmenter. Vi ble utvalgt blant annet fordi vi arbeider gjennom hele verdikjeden fra idé til produkt, samt at vi industrialiserer og selv produserer produktene, og tar det til markedet.

Hellberg forteller at samarbeidet med FN og de andre globale bedriftene gir selskapet hans en unik mulighet til å nå deres globale forretningsmål og komme raskere inn i nye markeder, verden over.

– OrganoClick er tydelige på at vi skal være i ledelsen med våre produkter når verden bytter fra dagens fossilbaserte materialer til bio-baserte alternativer, som vi produserer, sier han.

IMPREGNERINGSPRODUKTER FOR TEKSTILER OrganoClick har lenge produsert biologisk nedbrytbare industrielle impregneringsprodukter for tekstiler. I år har selskapet lansert impregnering som forbrukerne selv kan anvende for å gjøre egne plagg og stoffer vannavstøtende. Produktene skal selges som spray, og vaskeprodukt som benyttes i vaskemaskin.

Produktet er nedbrytbart i naturen og helt fri fra perfluorerte forbindelser, sykliske siloksaner og isocyanater som ofte brukes i tekstilimpregneringer, og som antas å være kreftfremkallende og hormonforstyrrende, og bioakkumulerende i naturen.

Dette produktet er vi veldig stolte over. Etter flere års forskning og utvikling lanserer vi en miljøvennlig

og sikker tekstilimpregnering for forbrukerne, med høy funksjonalitet, forteller Hellberg. Produktet vil være i handelen i april i år i et 30-talls butikker til Fenix Outdoor-gruppen som eier Naturkompaniet, Fjällräven og Tierra.

– Jeg arbeider for å bli kvitt stoffer som fluorkarbonater. Det er min hovedmotivasjon og virkelige drivkraft i arbeidet jeg gjør i selskapet, forteller forskningsleder og innovasjonsdirektør, Juhanes Aydin. Aydin er oppfinner, innehar flere patenter og er medforfatter i mer enn 10 vitenskapelige artikler. Han har blant annet erfaring fra Statoil.

Aydin leder et forskningsteam som hele tiden leter etter nye måter å erstatte tradisjonelle kjemikalier med naturvennlige produkter.

Aydin forteller at da han ble kontaktet av OrganoClick , hadde de utviklet en hydrofobisk, vannavstøtende, suppe uten emulsjon, som egentlig ikke kunne brukes til noe, i alle fall ikke på tekstiler som de ville. Selskapet stod overfor en stor utfordring.

De måtte finne en måte å lage en emulsjon på, som kunne bære stoffet slik at det kunne overføres på tekstiler og bli der.

Løsningen kom til ved en tilfeldighet, ved å benytte vaskemiddelet som Aydin fant i kjøkkenbenken. Med ideene herfra fikk han til å lage emulsjonen, slik at det hydrofobiske stoffet kunne påføres tekstilene. Det fungerte som en hinne, men en ny hindring oppstod. Stoffet ble hydrofilt, det sugde vann inn i tekstilene, og forsøket var mislykket.

Etter tusenvis av forsøk, og at han ved en tilfeldighet vasket tekstilene som hadde påført stoffet, virket det.

Etter at vesken ble påsmurt og klærne vasket, ble tekstilene hydrofobe, vannresistente. Produktet OrganoTex så dagens lys. Nå kan forbrukerne kjøpe produktet i sportsbutikkene i Sverige og lage regntøy av egne klær, som er miljøvennlige.

Løsningen kom til ved en tilfeldighet, ved å benytte vaskemiddelet som Aydin fant i kjøkken-

91 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

benken. Han klarte å lage emulsjonen, slik at det hydrofobiske stoffet kunne påføres tekstilene. Det fungerte som en hinne, men en ny hindring oppstod.

Stoffet ble hydrofilt, det sugde vann inn i tekstilene, og forsøket var mislykket. Etter tusenvis av forsøk, oppdaget han ved en tilfeldighet at det påførte stoffet virket etter at tekstilene ble vasket. Tekstilene ble hydrofobe – vannresistente. Produktet OrganoTex så dagens lys. Nå kan forbrukerne kjøpe produktet i sportsbutikkene i Sverige og lage regntøy av egne klær, som er miljøvennlige.

Den siste store utfordringen til selskapet, kom fra Nordens ledende produsent av begravelseskister.

Problemer var at de tradisjonelle kistene av sponplater skaper giftige utslipp under kremeringen, som skyldes bindemidlene i platene.

Svaret til OrganoClick, ble å skape et nytt komposittmaterialet, sammensatt av cellulosefiber med 100 prosent biobasert nedbrytbare komponenter.

Det er fritt for syntetisk, ikke-nedbrytbart lim som finnes i sponplater. Den nye kisten har 50 prosent av vekten til tradisjonelle kister.

– Vi utviklet et materiale for kister som ser ut som de tradisjonelle, sparer ansatte for tunge løft og kan brennes uten at naturen påvirkes av gifte utslipp, sier Hellberg.

– Neste utfordring var å støpe kistene. Det fantes ingen som kunne gjøre det i den størrelsen vi måtte ha. Heller ikke var det maskiner som kunne lage så store former. Løsningen vår ble å utvikle en fabrikk som kunne masseprodusere de nye kistene. Vi har, sammen med vår kunde som er Nordens ledende kisteprodusent, bygget opp en ny avdeling og produksjonslinje for dette markedet, som i disse dager er klart for lansering, sier Hellberg. Han forteller at de har stor tro på dette produktet siden det har overføringsverdi til andre sektorer. Det samme materialet kan benyttes i møbelindustrien, medisinsk industri, bilindustri og byggenæringen. |

LUFTEVENTILER MED

WOW Reklame as

MOMENTAN BRANNMOTSTAND BRANNSKALLSIKRING OG BRANNSPREDNING Securo produserer og selger passive lufteventiler som sørger for nødvendig lufting samtidig som de momentant blokkerer for spredning av brann. Ventilene krever ingen aktivering og har ingen detektorer eller bevegelige deler.

BRANNSKALLSIKRING Brannspredning forårsaket av gnister eller flyvebrann er i dag et stort problem og står for over 50% av all utvendig brannspredning. Der man tidligere har fokusert mest på spredning av brann via strålevarme er man i dag også mer oppmerksom på denne type spredning av brann. Det største problemet med spredning av utendørs branner er gnistregn og vind som fører brann inn i hus gjennom åpninger og svake punkt i konstruksjonen.

BRANNSKALLET Brannskallet er det ytterste materialsjiktet til bygningen der hulrom bak kledning og i takfot, hulrom under luftet tak og lufte-

ventiler i grunnmur er kritiske områder for spredning av brann. Dette er viktige områder for å opprettholde tilstrekkelig lufting inn i konstruksjonen, men samtidig vitale deler å brannsikre. Problemet løses ved å sikre disse svake punktene for å oppnå nødvendig brannskallsikring og forsinke eller hindre antenning av konstruksjonen.

BRANN I HULROM Brann spres raskere i luftespaltene bak kledning enn utenpå, med en hastighet på 2-8 m/sek. Varm luft har lavere tetthet enn kald luft, det vil si at varm luft er lettere enn en kald luft og vil presse seg kraftig oppover i en brann.

HULROMSVENTIL

TAKFOTVENTIL

OVERSTRØMSVENTIL

HULROMSVENTIL

HU LRO M SV E N T IL

TA KF O TV E NT I L

O V E R S T R Ø M S V E N TI L

L U F T E L U K E V E N TI L

SECURO AS • Neptunvn. 6 • 7652 Verdal Norway +47 99 41 90 00 • post@securo.no

w w w. s e c u r o . n o

BRANNSIKKERHET

TEKST_JØRN WAD FOTO_ERIK BURÅS/STUDIO B13

Isolasjonsmaterialer kan være svært forskjellige, og potensielt også opptre forskjellig i en brannsituasjon. Derfor er det viktig å understreke at selv om materialet i seg selv er likt i for eksempel matter og løs ull, dekker ikke dokumentasjonen for det ene egenskapene for det andre.

OVE SØR-REIME, CEO I CBI NORGE, ER OPPTATT AV RIKTIG DOKUMENTASJON I FORHOLD TIL BRANNSIKKERHET.

93 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

– Isolasjonsegenskapene, altså i dette tilfellet hvordan materialet oppfører seg i tilfelle av en brann, kan være bokstavelig talt livreddende ...

OVE SØR-REIME

Dokumentasjon er alfa og omega innenfor brannsikring, forklarer Ove Sør-Reime, CEO i CBI Norge.

BRANNKLASSER Flere med løsull av brannklasse A1 ikke har den nødvendige dokumentasjonen, og vil trolig heller ikke kunne bestå testen på grunn av den ikke tåler den varmepåkjenningen den vil bli utsatt for. Glassull smelter ved ca 650 grader, etter bare 8 minutter i ovnen. Det som i teorien skulle vare i 60 min med vår løsull, det varte i 1,5t. Og det kan vi dokumentere gjennom testrapporter fra RISE. – Dermed er det dokumentasjon fra tester som blir viktige her?

– Ja, for det er kun når man utfører konkrete tester at man får på plass resultater som tilsvarer det virkelige livet. Det er også en problematikk rundt forskjellen mellom matter og løsull. Vi ønsker mer løsull på grunn av egenskapene ved vår Isocell celluloseisolasjon i forhold til brannmotstand blant annet. Men mange selger løsull av mineralull og brannklasse A1 ut i fra tester utført med matter, og det kan få fatale følger, understreker han.

Det kan nemlig være store forskjeller i hvordan materialet oppfører seg under en mulig brann.

Isolasjonsegenskapene, altså i dette tilfellet hvordan materialet oppfører seg i tilfelle av en brann, kan være bokstavelig talt livreddende – eller det motsatte.

Tester, i dette tilfellet for å tilfredsstille kravene i brannklasse A1, kan ikke uten videre brukes som dokumentasjon på at produkter som inneholder samme ull, tilfredsstiller kravene i andre sammenhenger, eller i en annen form enn det de er testet for.

NEDFALL – Men når materialet som er brukt, tilfredsstiller kravene i brannklasse A1, er vel alt i orden?

– Nei, det er ikke slik dessverre. Grunnen er problematikken rundt nedfall i forbindelse med en brann. Ved en brann vil nemlig kledningsplatene brennes opp ganske raskt, og flammene vil komme i kontakt med isolasjonen. Dersom ullen ikke holder stand mot den høye temperaturen, vil det kunne bety at den faller ned, fordi det er platene som har støttet den opp etter innblåsingen. Dermed får du

ETTER 85MIN BRANNPÅKJENNING, HAR CELLULOSEN BESKYTTET MASONITE I-BJELKEN UTMERKET. FOTO: CBI NORGE ETTER 85MIN MÅ SP FIRE RESEARCH SINE ANSATTE SJEKKE OM SENSORENE DERES VIRKER. TEMPERATURØKNINGEN ER KNAPT MÅLBAR MED KUN 20 CM CELLULOSEISOLASJON. FOTO: CBI NORGE

94 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

BRANNSIKKERHET

95 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

BRANNSIKKERHET

direkte gjennomslag av brannen nærmest umiddelbart.

Dersom du i stedet hadde brukt materiale som tåler 1000 grader og mer, har vi eksempler på at de holder stand mot brannen i minst en time, og med vårt produkt opptil halvannen time. Dette kan være helt essensielt i forbindelse med et branntilfelle, og derfor mener vi at det faktisk bør skje en endring i veiledningen til Teknisk Forskrift. Vi har tatt saken opp med Dibk (Direktoratet for brann og eksplosjonsvern), og er i prosess med dem nå. Vårt ståsted er at det innebærer så stor risiko for fremtidige brukere av lokalene at det ikke bør tillates bruk av løsull som ikke skjermer mot høy nok temperatur.

– Det vil være mange som er uenige i dette, spesielt dem som selv leverer glassull?

– Ja, det er klart. Og siden vi selv leverer løs mineralull, vil kanskje noen tenke på oss som inhabile.

Men ekspertene er altså enige med oss, og vårt primære anliggende i denne saken, er at vi er opptatt av brannsikkerheten. At dette så også har noe med produkter å gjøre, får være så sin sak, sier han. Det springende punktet er at all løsull må testes i de konstruksjoner det skal benyttes i. Tester gort med matter av samme brannklasse, kan ikke benyttes for løsull. Her er det mange entreprenører som tar valg på bakgrunn av feilaktig informasjon fra produsent/ selger, mener han.

BRENNBAR ELLER IKKE For å tilfredsstille brannklasse A1 skal ikke materialet være brennbart. Mattene som CBI leverer holder brannklasse B, og er altså klassifisert som brennbare materialer.

– I våre tester er resultatet langt bedre enn tidligere testet mineralull som har brannklasse A1, og er såkalt ubrennbar. Isocell celluloseisolasjon har brannklasse B og er brennbar. Men om man legger til problematikken rundt den faktiske temperaturen ved en brann, vil det bety at matter laget av vårt materiale langt overskrider egenskapene til glassull som likevel ikke fungerer skikkelig dersom en brann skulle bryte ut, forklarer han. I tillegg reiser han også spørsmålet om hvem som er ansvarlig når utfallet av en brann er

katastrofal og det er benyttet produkt med brannklasse A1, men ikke med klassifisering til den type konstruksjon som behøves?

ISOLASJONSEGENSKAPER Vi i Fremtidens Byggenæring har også kontaktet SP Fire Research (RISE), for å hente inn en uavhengig uttalelse om disse spørsmålene.

– Både løsull og matter kan ha gode isolasjonsegenskaper i vanlig brukstilstand. Det kan imidlertid være forskjell mellom de to med hensyn på nedfall av isolasjon etter at tildekkingen i form av klednings-

96 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

plater er brent bort i et brannscenario. Om nødvendig kan det benyttes ulike former for mekanisk fastholding av isolasjon mellom stendere/bjelkelag som f. eks. trelekt, ståltråd eller netting. Begge isolasjonstypene kan ha tilfredsstillende egenskaper med hensyn på brannmotstand så lenge de er testet og dokumentert på samme måte som de anvendes i praksis. Det er likevel viktig å understreke at dokumentasjon for den ene typen ikke automatisk er dekkende for den andre, selv om materialet i seg selv er likt.»

Espen Daaland Wormdahl, SP Fire Research (RISE). |

OCECELELL SOC IS IS IO LLL

ONN JON SSJSJO LLALAA

OS UL LL E OS LO SE UL EIIIS S LU CCEEELLL SOOO C

TTITI I

LLILI I

VVS VS N AN ST T A RA TIIID AN DS AR SG G R D S GA

Bærekraftig Bærekraftig isolering isolering med med ISOCELL ISOCELL celluloseisolasjon celluloseisolasjon Markedets beste brann-dokumenterte blåseisolasjon.

Markedets Markedets beste beste brann-dokumenterte brann-dokumenterte blåseisolasjon. blåseisolasjon.

REI 15, 15, 30, 30, 60 og 90.

EI 15, 30, 60 og 90.

REI 60 og 90.

EI 15, 30, 60 og 90.

REI 15, 30, 60 og 90. EI 15, 30, 60 og 90.

Isolasjonen Isolasjonen med med Laveste Laveste GWP GWP Isolasjonen med Laveste GWP (GLOBAL WARMING POTENTIAL) (GLOBAL WARMING (GLOBAL WARMING POTENTIAL) POTENTIAL) Sunne og fuktsikre løsninger.

Sunne Sunne og og fuktsikre fuktsikre løsninger. løsninger.

Ingen sopp, råte og skadedyr.

Ingen Ingen sopp, sopp, råte råte og og skadedyr. skadedyr.

Trenger du en hall som er enkel å vedlikeholde?

LES MER PÅ HALLMAKER.NO

CBI Norge CBINorge Cellulose Basert Isolering Cellulose Cellulose Basert Basert Isolering Isolering

Hetlandsgata 9, 4344 Bryne. www.cbinorge.no, 950 73 777 CBI NorgeCBINorge, - en landsdekkende leverandør | www.cbinorge.no CBINorge, Hetlandsgata Bryne.

950 CBINorge, Hetlandsgata 9, 9, 4344 4344 Bryne. www.cbinorge.no, www.cbinorge.no, 950 73 73 777 777

Hallmaker er en av Norges ledende aktører innen stålbygg, plasthall, utleie og byggservice. Vi er en av verdens fremste produsenter av miljøvennlige modulbaserte haller og dukløsninger. I mer enn 30 år har vi vært den foretrukne leverandøren av stålhaller og stålbygg til norsk næringsliv. Stålbygg byr på mange fordeler – herunder at de er svært sterke og kostnadseffektive å bygge sammenlignet med tradisjonelle byggemetoder. Dette er bare noen av grunnene til at stålbygg blir stadig mer populært.

BETONG

TEKST_EIRIK IVELAND FOTO_ERIK BURÅS/STUDIO B13

Amerikanske forskere ser på gamle romerske konstruksjoner. Vulkanske bergarter ble mineralisert i kontakt med sjøvann og ga en selvtettende og varig betong.

Men metodene kan ikke uten videre overføres til dagens sementproduksjon.

Romerne viste mange eksempler på ingeniørkunst, som Pantheon og Trajans marked, der mineraliseringen har gitt styrke til betongen.

Men disse står tørt – et større mysterium er hvordan strukturer i sjøen har kunne overleve den konstante påvirkningen av bølgeslag.

JAN ELDEGARD HJELLE ER LEDER I FABEKO – NORSK FABRIKKBETONGFORENING.

SELVREPARERENDE EGENSKAPER Forskere ved Universitetet i Utah, under ledelse av Marie Jackson, professor i geologi og geofysikk har undersøkt den bestandige betongen ved hjelp av kraftige røntgenstråler som kan analysere størrelser ned til 1 µ (0,001 millimeter). Noen av disse mineralene hadde nesten selvreparerende egenskaper.

Romerne brukte vulkansk aske, brent kalk (CaO) og sjøvann til å lage mørtel, for så å tilsette vulkansk stein. Mørtelblandingen førte til en pozzolanisk effekt, hvor det dannes et mineral, aluminøs tobermoritt.

Forskerne fant ut at når tidevannet etter hvert svekker betongen, vil mineralet fylle hull og sprekker som oppstår.

Fenomenet ble beskrevet så tidlig som av Plinus den eldre i Naturalis Historia i år 79 e.kr. Han noterte at betongstrukturer i gamle havner ble til en massiv steinformasjon, ugjennomtrengelig for bølgene, og sterkere for hver dag, til tross for at salt sjøvann konstant hamret mot den.

Den eksakte oppskriften på romersk sement har gått tapt, men forskerteamet jobber sammen med

98 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

geologer for å finne en erstatning. De bruker sjøvann fra San Francisco Bay og vulkansk stein fra vestre deler av USA. STORE VOLUM I dag er sementproduksjon svært energikrevende og en stor bidragsyter til utslipp av karbondioksid og global oppvarming. Hvis forskerne lykkes, kan entreprenører bygge bølgevern som holder i hundrevis av år – noe som også er bra for miljøet. Det er imidlertid et par betenkninger. Romerne lagde ikke armert betong. Og mye av CO2-utslippet er knyttet til transport.

– Betong er verdens mest bruke byggemateriale, og nesten alle konstruksjoner krever betong. Bare i Norge går det med 17,6 millioner tonn betong i året, det sier seg selv at dette må produseres lokalt, sier Jan Eldegard Hjelle, leder i FABEKO – Norsk Fabrikkbetongforening.

De siste 30 årene har betong i Norge og mange andre deler av verden blitt tilsatt pozzolane materialer som det henvises til i artikkelen, nettopp for å sikre lang levetid for betong, samt for å redusere karbonfotavtrykket. ”Moderne” pozzolaner er vanligvis ikke fra vulkanske kilder, men avfallsstoffer fra industriell virksomhet med de samme egenskapene.

Det kan være flyveaske fra kullfyrte kraftverk, slagg fra råjernsproduksjon eller silikastøv fra silisiumproduksjon.

ROMERNE VAR UTMERKETE INGENIØRER. PANTHEON BLE BYGGET UTEN ARMERING. FOTO: COMMONS WIKIMEDIA

99 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

BETONG

– Det forskes på alternativer til kalkstein som bindemiddel i sementen. Uansett hva man kommer opp med må man sørge for at det ikke skal transporteres over lange strekninger, sier Hjelle.

– Selv om det kan være spennende og lærerikt å kartlegge hvordan den romerske betongen var laget og hva som gjorde den så godt egnet til de konstruksjonene den ble brukt til, er det neppe er optimal utnyttelse av forskningsmidler å kun lete etter svaret på hvordan vi kan bygge bærekraftige betongkonstruksjoner ved å gå tilbake til den byggeteknikken og de materialene man brukte for 2000 år siden, sier forskningsleder Gunrid Kjellmark ved SINTEF Byggforsk.

I norsk klima må betong tåle både frost og høye temperaturer. Videre er armering av betongen i dag en forutsetning for å bygge materialeffektive bygg og anlegg som møter samfunnets krav til bærekraft, og den største utfordringen med moderne betong er å beskytte armeringsstålet mot korrosjon som følger av kloridinntregning (fra f.eks. sjøvann) eller karbonatisering.

– Moderne betong tåler sjøvann, smuldrer ikke bort og har den samme effekten med at mindre riss og

sprekker gradvis tettes igjen av betongen selv.

I tillegg har den langt høyere styrke og ikke minst tidligfasthet, samt en rekke nye egenskaper som åpner opp for mange bruksområder der det hadde vært utenkelig å bruke den gamle romerske betongen, sier Kjellmark.

ROMERNE BRUKTE IKKE ARMERING Kjellmark peker på at betongbransjen i Norge, Europa og andre deler av verden har et stort fokus på å utvikle betong til å bli et enda mer bærekraftig materiale ved å ta i bruk nye materialer og utførelsesmetoder.

Forskningsmiljøene ved SINTEF og NTNU samarbeider med bransjen om flere spennende forskningsprosjekter, hvor målene er mer bærekraftige bygg og konstruksjoner.

– Forskningen retter seg blant annet mot å bedre styrke- og bestandighetsegenskapene, utvikle nye bindemidler (sementer) som inneholder mindre andel Portlandsement, nye typer armering eller finne nye materialkombinasjoner. Dette kan f.eks. være betong i kombinasjon med tre eller aluminium, hvor de beste egenskapene fra hvert materiale utnyttes optimalt, sier hun.

– Det er også en økt interesse for utvikling av ultrahøyfast betong (UHPC) med trykkfasthet på mer enn 150 MPa og ekstremt god bestandighet. Ved å bruke slike ultrahøyfaste betongkvaliteter som kan produseres kommersielt ved etablerte betongprodusenter, kan man bygge langt slankere konstruksjoner med meget lang levetid, forteller Kjellmark. |

GUNRID KJELLMARK

– Forskningen retter seg blant annet mot å bedre styrke- og bestandighetsegenskapene, utvikle nye bindemidler samt nye typer armering.

GUNRID KJELLMARK

FORSKERGRUPPEN HAR STUDERT KJERNER AV BETONG FRA DEN GAMLE ROMERSKE HAVNEN PORTUS COSANUS I TOSCANA. FOTO: A. DE GRAAUW

100 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

DIGIBYGG Fra digitale verktøy til digitale prosesser!

Med Digibyg g vil Statsbyg g øke farten mot en heldigital byg gefremtid Det handler om organisering av våre byggeprosjekter rundt en utvidet, digital modell i sanntid, der alle aktører har tilgang til alle endringer.

Det handler også om sensorer, roboter og VR-briller – men like mye om å snu opp ned på en utdatert kultur i byggebransjen.

Statsbygg skal bruke de beste digitale verktøyene på markedet for gjennomføring av nybygg og rehabiliteringsprosjekter.

Med Digibygg skal Statsbygg bygge billigere og raskere. I tillegg sparer vi miljøet for klimagassutslipp.

Vi skal utvikle konsepter for mer effektiv drift av eksisterende bygninger med avansert bruk av sensorer, big data, fjernstyring og roboter.

- Dette er bare begynnelsen på en ny æra for informasjonsdeling og styring av bygninger og byggeprosesser, sier Digibygg-sjef Jan Myhre.

STÅLPRIS 2017

TEKST_KNUT WERNER LINDEBERG ALSÉN

Norske Arkitektstudenters Stålpris 2017 gikk til Anders Haagaas Grinde. Studentoppgaven fikk han for oppdrettsprosjektet Fish, et lakseoppdrett i Oslo.

NORSKE ARKITEKTSTUDENTERS STÅLPRIS ... ble første gang delt ut i 2005. Prisen tildeles arkitektstudenter ved norske universiteter og høgskoler.

Norsk Stålforbund og Norsk Forening for Stålkonstruksjoner står bak priskonkurransen som holdes hvert annet år.

Juryen i år besto av Stig Møllersen, Lasse Kilvær, Pål Jevanord og Andrew Holt. Prispremien er en preget stålplakett samt en sjekk på 20.000 kroner. Prisen ble delt ut under Norsk Ståldag ved Hotel Bristol, torsdag 2. november.

102 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

Det er svært hyggelig å få denne prisen, forteller Anders Haagaas Grinde som er student ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO). Haagaas Grinde forteller at han har fått mye oppmerksomhet for oppdrettsanlegget etter at han presenterte det som del av avslutningseksamen på AHO.

I tillegg til Stålprisen har Haagaas Grinde mottatt Statsbyggs studentpris for fremragende arkitektur 2017, og ECCS European Student Awards for Architectural Design 2017. Haagaas Grinde ønsker at dette prosjektet kan bli en realitet i fremtiden, men har ikke noen konkret henvendelse ennå.

ILLUSTRASJON: ANDERS HAAGAAS GRINDE

103 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

Juryen til stålprisen har lagt vekt på at Haagaas Grinde gjennom sitt prosjekt kombinerer en ny industriell typologi med et besøkssenter. Dette er et anlegg for matproduksjon som kombinerer alle trinnene fra avl til bearbeiding i en enkelt produksjonslinje. Prosjektet foreslår en løsning på utfordringen om hvordan et nytt oppdrettsprogram kan generere en passende arkitektonisk form.

Prosjektet undersøker en ny industriell typologi – et landbasert anlegg for lakseoppdrett. Anlegget ligger på Grønlikaia i Oslo, i buffersonen mellom den planlagte fjordbyen og byens siste industrihavn.

Det er skalert for å kunne produsere byens årlige konsum av laks.

Haagaas Grinde forteller at bygget er en sammenkobling av alle produksjonsfaser fra klekkeri til slakteri i én kontinuerlig produksjonslinje. I tillegg inneholder bygget et besøkssenter som er åpent for publikum.

– De største utfordringene ved sjøbasert oppdrett består av sykdom, stress og død ved behandling, massiv forurensning fra fiskeavfall og en generelt dårlig helse og kondisjonsfaktor blant populasjonen i merdene. Det var også disse utfordringene prosjektet tok utgangspunkt i, sier Haagaas Grinde.

Utformingen av anlegget er basert på et passivt håndteringssystem hvor fisken svømmer gjennom de ulike produksjonsfasene på egenhånd, ved hjelp av porter som åpnes og lukkes. Vanntankene er organisert innenfor hverandre og er sirkulære for å kunne håndtere vanntrykket på en effektiv måte.

Senterpunktet for hver tank er ulik, noe som gjør at tverrsnittet endres i tankens lengderetning. Dette gir en geometri som gir ulike strømningshastigheter innenfor hver tank, og gir fisken en variert vannhastighet som kan minne om et elveløp. Denne intervalltreningen innvirker positivt på fiskens helse og kondisjonsfaktor, og gir et produkt av høyere kvalitet.

Over vanntankene spenner deg seg en bjelkeristkonstruksjon, som bærer i seg alt av teknisk infrastruktur som er nødvendig for daglig drift, vedlikehold og visuell kontroll.

Konstruksjonen binder sammen de ulike delene av produksjonslinjen og bærer en sekundær konstruksjon av solcellepaneler og takvinduer.

Besøkssenteret er en hengende gangpassasje som forbinder alle prosessene i anlegget. De besøkende blir fortalt historien om fiskens livssyklus, fra inkubasjonskammeret til slaktelinjen, og går videre til pakking av ferdig produkt og avfallshåndtering. Det er tenkt som en attraksjon langs Oslos kystlinje, og som en måte å skape et nytt forhold mellom oss og det vi spiser.

– Besøkslinjen er ikke tenkt kun som en ny attraksjon langs “Fjordbyen”, den er også et element som gir transparens til hele prosessen, noe som bidrar

104 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

til bedre matsikkerhet, dyrevelferd og kunnskap om det vi spiser, sier Haagaas Grinde Bygningen består av to elementer: en sirkulær produksjonssone i sjøen og en lineær administrasjonsbygning på land. Produksjonssonen består av to strata; på lavere nivå hviler betongfisketanker på fjordbunnen, og på øvre nivå; et bæresystem i stål.

Denne stratifiseringen er både programmatisk og materiell – stålrammen ligger elegant på toppen av betongringene.

I juryuttalelsen fremheves det at Haagaas Grindes

STÅLPRIS 2017

– De største utfordringene ved sjøbasert oppdrett består av sykdom, stress og død ved behandling, massiv forurensning fra fiskeavfall.

ANDERS HAAGAAS GRINDE

ILLUSTRASJON: ANDERS HAAGAAS GRINDE ANDERS HAAGAAS GRINDE, STUDENT VED ARKITEKTUR- OG DESIGNHØGSKOLEN I OSLO (AHO FORTELLER AT HAN HAR FÅTT MYE OPPMERKSOMHET FOR OPPDRETTSANLEGGET. FOTO: KNUT WERNER LINDEBERG ALSEN

materialvalg er gjort med en klar forståelse for deres egenskaper. Elementene utfyller hverandre både estetisk og funksjonelt. Forslaget presenteres på en klar og konsis måte, med bilder som er lette å lese og grafisk attraktive.

Juryen likte spesielt fotografiene av den store fysiske modellen som kommuniserer på en klar og umiddelbar måte. Teksten er forklarende og konsistent. Reisen fra ukjent program til løsning er sjelden enkel. FISH eksemplifiserer klar tenkning fra utgangspunktet til sluttprodukt. Enkelheten i

presentasjonen kan lure en til å glemme oppfinnsomheten og kompleksiteten i prosessen. Det er ingen konflikter mellom elementer, hverken på konsept eller materialnivå, og konseptet blir lettfattelig.

Juryen er enig i at det både er miljømessige og økonomiske argumenter for å forfølge denne typen typologi. Juryen mener også at det kunne blitt et populært reisemål. Grindes klare forståelse av stålets materielle egenskaper har vært medvirkende til å skape en passende arkitektonisk respons til nye programmatiske krav. |

105 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

Bli fagskoleingeniør!

EFFEKTIVITET

KOSTNADER KONTROLL RISIKO

KOMPETANSE

MÅLSETTINGER

ENERGI

NETTBASERT UNDERVISNING

DIGITALISERING

FAGSKOLEN

FORVALTNING ROBOTER PAYBACK DRIFT & AUTOMATISERING VEDLIKEHOLD VARME VENTILASJON BYGG

INSTALLASJONEN

Studiet favner vidt, men i undervisningen legges det vekt på emner og tema som hver enkelt student er opptatt av i sin hverdag. Studiet er to-delt med et studieløp til FDV teknikker med fokus på bygget, de ulike installasjonen og den tekniske driften og vedlikeholdet og et studieløp til FDV ingeniør, som i tillegg legger vekt på forvaltning, ledelse og utvikling.

ØKONOMI

STYRING

INGENIØR

Moderne bygg og driften av disse krever bred kompetanse. Fagskolen Innlandet på Gjøvik tilbyr to ulike fagskolestudium innen forvaltning, drift og vedlikehold. Det sikrer deg oppdatert kompetanse!

Studiet er en kombinasjon av nettbasert læring og tre-dagers samlinger på skolen. Dette gjør at studiet kan kombineres med jobb.

DATA

Forvaltning, Drift og Vedlikehold (FDV)

Ta kontakt med Fagskolen Innlandet i dag og få mer informasjon om studiet.

Fagskolen Innlandet | Teknologivegen 12 | 2815 Gjøvik | Telefon: 61 14 54 00 | www.fagskolen-innlandet.no

EIENDOMSUTVIKLING OG FORVALTNING E i e n d o m s b r a n s j e n s e g e n e s i d e r i m a g a s i n e t – U T G AV E 0 0 6

111

125 INNHOLD

EIENIDOMSUTVIKLING

LOKALER

111. Lillestrøms nye forretningskvartal

117. Mener gode kontorløsninger handler om god ledelse

OBOS Forretningsbygg er i ferd med å ferdigstille Portalen – Lillestrøms nye midtpunkt med til sammen 50 000 kvm nye næringsarealer.

Diskusjonene går høyt rundt åpne kontorlandskap og hvordan de påvirker dem som jobber der.

EIENDOMSFORVALTNING 125. Blir taket det nye gulvet?

– Det ligger an til at takene i byene i fremtiden blir tatt i bruk i mye større omfang enn de gjør i dag.

107 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

THE POWER OF LESS I PRAKSIS

Mindre kompleksitet. Mindre bry. Mindre risiko X Meeting Point utenfor Oslo er Norges nye og allsidige møte- og eventsenter. Her har Geberit levert den komplette installasjonsløsningen som kombinerer hurtig installasjon og reduserte kostnader med enestående kvalitet og pålitelighet.

Se mer på geberit.no/powerofless

PORTALEN MED BOLIGER, KONTORER, FORRETNINGER OG HOTELL LIGGER SENTRALT PLASSERT OG GIR BEDRE ADGANG TIL NORGES VAREMESSE. FOTO: OBOS

110 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

EIENDOMSUTVIKLING

TEKST_EIRIK IVELAND

OBOS Forretningsbygg er i ferd med å ferdigstille Portalen – Lillestrøms nye midtpunkt med til sammen 50 000 kvm nye næringsarealer.

Kvartalet inneholder boliger, kontorer og forretninger – samt nye Hotell Scandic Portalen som åpnet i januar.

111 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

Kontorbygget skulle være et A-bygg, klasse BREEAM Very Good kravet var et energiforbruk på under 90 kWh/kvm/år, det klarte vi med god margin, sier prosjektsjef Tore Humberset i OBOS Forretningsbygg.

UTFORDRENDE GRUNNFORHOLD Portalen er OBOS sitt største enkeltprosjekt noensinne, med en prosjektkostnad på 1,5 milliarder kroner. Prosjekteier for boligdelen er OBOS Nye Hjem, innleid prosjektledelse for Scandic Lillestrøm har vært Chinma Holding, mens Øyvind Moen AS og OBOS Prosjekt har bistått med byggeledelsen i tillegg til OBOS Forretningsbyggs egne ressurser. Veidekke har vært totalentreprenør.

– For tre år siden var området en parkeringsplass med grus, burot og annet ugress, sier driftsleder Per Gunnar Gulstuen.

Forbindelsen fra jernbanestasjonen i nord til Norges Varemesse i sørøst var tidligere svært dårlig.

– Det viktigste byplangrepet vi gjorde for å løse det, var å dele tomta i to og lage en diagonal passasje fra stasjonen, gjennom prosjektet og inn til messeområdet, sier Humberset.

Grunnforholdene i Lillestrøm er ikke optimale, med et siltlag med grus og ustabil masse.

Kontor- og boligdelen står på pæler, med 50 m ned til grunnfjell. Det er ingen tekniske rom i underetasjene.

– Utfordringen var garasjeanlegget. Et tidlig grep som ble gjort var å heve bygget med en meter opp fra siltlaget, til mer stabile masser og over grunnvannsnivå. Gatenivået er lagt litt høyere. Det førte til at de tekniske rommene måtte prosjekteres om, forklarer Humberset.

TEKNISKE ROM I ALLE ETASJER Hotellet ligger på en plate med rørsystemer festet oppunder platen. De fleste etasjene i kontorbygget har to ventilasjonsanlegg.

– Med to tekniske anlegg i hver etasje kan man i større grad styre ventilasjonsanleggene individuelt.

Hvis det ikke er noen til stede i en seksjon kan man i prinsippet stenge den helt av, selv om det er aktivitet i nabodelen, sier Gulstuen.

Kontorene har tykke vegger og god isolasjon.

Bygget er trykktestet og har verdier inn/ut på 0,40/0,42. Fasadene i kontorbygget og hotellet består av prefabrikkerte ytterveggselementer, utvendig kledd med plater fra Cembrit. Elementene er 9,6 meter lange med en tradisjonell oppbygging.

– Glasset er trelags og gir veldig god isolering – også utover. På riktig kalde dager vil ikke innevarmen tine isen av på yttersiden av vinduet, forteller Humberset.´

FOTO: OBOS

112 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

EIENDOMSUTVIKLING

– Glasset er trelags og gir veldig god isolering – også utover. På riktig kalde dager vil ikke innevarmen tine isen av på yttersiden av vinduet.

TORE HUMBERSET

113 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

EIENDOMSUTVIKLING

VELDIG SKRÅTT TAK Hotellet med sine 12 etasjer er den høyeste bygningen i området. Bygget blir lagt godt merke til med en takvinkel på hele 42 grader.

Den skrå takflaten på kontorbygget var et formgrep som reduserte soleksponerte fasader mot sør og vest. Det er viktig å unngå soloppvarming av kontorbygg for å redusere kjølebehovet. Takflaten vil også kunne brukes som en solfanger.

Nortekk har tekket taket med takmembran fra Derbigum. Taket var så bratt at man måtte til med sikringsspesialister og klatreutstyr.

– Takmembranen reflekterer solstrålene slik at energien ikke omdannes til varme i taket og hindrer

dermed at takoverflaten overopphetes. Samtidig sparer vi penger på driftskostnadene siden vi ikke trenger å kjøle bygningen ned i sommerhalvåret, sier Gulstuen.

KRAV OM SYKKELPARKERING I kontordelen er mye tilpasset kundenes ønsker.

For eksempel har Nordea, ulik styring av klima til ulike møterom. Et stort har balansert ventilasjon, mens i andre rom styres klimaanlegget slik at tre ulike sensorer må aktiveres for at det skal starte.

– Solavskjermingen er avansert, med 10 ulike soner. Her tas det hensyn til ulike skygger fra andre bygg, himmelretning, osv. Solavskjermingen kan også

tiltes så brukerne får litt dagslys inn, sier Humberset.

Portalen vil tilføre Lillestrøm mange arbeidsplasser, og det meste av arealet er allerede leid ut.

Næringsbasen på bakkenivå har flere utadrettede virksomheter, i tillegg til de ansatte som kreves for å holde hotellets 220 rom og servicefunksjoner i drift.

Opptil 900 arbeidsplasser kan knyttes til kvartalet når alt er utleid og i drift. Derfor har Skedsmo kommune et krav i reguleringen at det skal være 900 sykkelparkeringsplasser – i tillegg til parkeringsplasser for 27 elbiler. OBOS-konsernet har solgt datterselskapet OBOS Eiendomsdrift AS til Coor Service Management AS. Drift av eiendommene, inkludert vaktmestertjenester, videreføres i det nye selskapet. |

– Takmembranen reflekterer solstrålene slik at energien ikke omdannes til varme i taket og hindrer dermed at takoverflaten overopphetes.

PER GUNNAR GULSTUEN

PER GUNNAR GULSTUEN (T.V.) OG TORE HUMBERSET I OBOS FORRETNINGSBYGG. FOTO: E. IVELAND

114 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

Belimos nye Energiventil gir deg full oversikt over ditt energiforbruk ved hjelp av IoT

OvervĂĽking av glycolkonsentrasjonen

Forbedret delta T styring

Ultralyd mengdemĂĽler

We set standards. www.belimo.no

BELIMO Automation Norge AS, Nils Hansensvei 13, 0667 Oslo Tel. +47 22 70 71 71, info@belimo.no, www.belimo.no

Nytt web interface

Service via Belimo cloud (IoT)

Vær sikker.

Nå kommer den totale løsningen for ventilasjon og inneklima!

NYHETEN testo 440 kombinerer effektivitet og brukervennlighet.

• Intuitive menyer: Alle målinger under kontroll • Trådløse følere: For alle applikasjoner uten rot i kofferten med masse kabler • Alle parametre: m³/h - l/s - m/s - CO - CO₂ - °C - %RH - Lux.

www.maxsievert.no

LOKALER

TEKST_BIRGITTE HENRIKSEN

Diskusjonene går høyt rundt åpne kontorlandskap og hvordan de påvirker dem som jobber der. Det viktige er ikke de fysiske løsningene, men hvorfor man velger dem, mener arkitekturpsykolog Oddvar Skjæveland.

Samtidig som stadig nye selskaper konverterer fra tradisjonelle cellekontorer til åpne kontorlandskap og aktivitetsstyrte arbeidsplasser, peker kritikerne på problemer med støy, konsentrasjonsproblemer og sykefravær.

Ifølge Oddvar Skjæveland, rådgiver i Mellomrom Arkitekturpsykologi og seniorforsker ved Høgskulen på Vestlandet, foreligger det fortsatt forholdsvis lite forskning på åpne kontorlandskap, spesielt i Norge.

Han mener den kritiske forskningen hovedsakelig fokuserer på individnivå, og ikke favner hele bildet inkludert bedrifts-, bygnings- og samfunnsmessige hensyn.

– Alle er egentlig enige om at for individer som jobber med konsentrasjonskrevende kognitivt arbeid kan det være utfordrende å være i åpne løsninger.

Det kan være at cellekontorer er best hvis dette er den dominerende arbeidsformen. Men det kan også løses på andre måter, mener han.

Skjæveland deler kontorløsningene i fire hovedgrupper: Tradisjonelle cellekontorer, delt løsning med kombinasjon av cellekontorer og åpent landskap, åpen løsning og aktivitetsbasert løsning.

– Av disse fire modellene er det ganske godt dokumentert at det er de to ytterpunktene som kommer best ut når det gjelder tilfredshet. Det vil være variasjoner, men våre egne evalueringer og forskning fra Sverige viser at ytterpunktene vil være de mest foretrukne, sier han.

I lokaler med både cellekontorer og åpen løsning, kan det lett bli dårlig stemning dersom cellekontor blir ansett som en slags belønning.

FOTO: ISTOCKPHOTO

117 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

LOKALER

ARKITEKTURPSYKOLOG ODDVAR SKJÆVELAND I MELLOMROM ARKITEKTURPSYKOLOGI MENER DET BLIR FEIL Å SPØRRE OM HVILKEN TYPE KONTORLØSNING SOM FUNGERER BEST, ETTER SOM DET ER SÅ MANGE FAKTORER SOM SPILLER INN.

118 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

– Dette handler egentlig ikke om landskap/ikke landskap. Det handler om hvordan vi jobber og er i stand til å konsentrere oss.

KNUT INGE FOSTERVOLD

FOTO: ISTOCKPHOTO

– I vanlige åpne løsninger er det ofte faste plasser.

Insisterer man på at alle skal ha fast plass, kan dette gå på bekostning av andre kvaliteter. Og det vil alltid være en viss andel som har en dårligere plassering.

Det fjerde alternativet er å bytte ut de faste plassene med en aktivitetsbasert løsning med en variasjon av stillerom, stillesone, bibliotek og så videre – uten nødvendigvis å bruke noe mer areal.

– Da vil ingen bli låst til en potensielt ubehagelig plass, for man kan flytte seg dit hvor det er mest behagelig til enhver tid. Så den fjerde varianten er antakelig den beste vi har, sier han.

Er intensjonen primært å spare plass og dermed penger, kan dette imidlertid være den verste løsningen. Det vil også virke mot sin hensikt.

– I ethvert bygg vil verdien av lønningene være 20 ganger høyere enn verdien av husleien. Så verdien av husleien er helt marginal.

Selv den minste forstyrrelsen i produktivitet vil dermed ha stor økonomiske betydning sammenliknet med det man eventuelt har spart inn på husleie.

– Det gjør at sparetanken er veldig feil. Snur man på skillingen, risikerer man å spare seg til fant, sier han.

Skjæveland mener det blir feil å spørre om hvilke løsninger som faktisk fungerer best, fordi det er så mange variabler; ulike arbeidstakere med ulike oppgaver og ulike behov. Det viser seg at majoriteten foretrekker den løsningen som de allerede har. Skal man komme frem til en ny løsning som fungerer for bedriften, mener han at nøkkelen ligger hos ledelsen

119 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

som tydelig må definere hva slags tanker som ligger bak endringene, hvilke mål de setter seg, og kommunisere dette tydelig til de ansatte. Ikke minst er det viktig at de ansatte blir involvert helt fra starten slik at de føler eierskap til prosessen.

Skjæveland legger ikke skjul på at det er eksperimentering i stor skala når stadig nye foretak – både offentlige og private – går over til ymse åpne kontorløsninger.

– Men det der er ikke unikt. Det eksperimenteres i samfunnet hele tiden; i politikk, organisasjonsstruktur, lederstil og så videre.

Med tanke på omfanget av slike kontorløsninger, mener han det er snakk om et stort samfunnsproblem dersom kritikerne har rett.

LOKALER

– I så fall har alle de store statlige og private foretakene valgt feil strategi når de har besluttet at de skal ha varianter av aktivitetsbaserte arbeidsplasser.

Du skal nesten være konspirasjonsinnstilt for å tro at alle tar grunnleggende feil, sier han.

Førsteamanuensis ved Psykologisk institutt ved UiO, Knut Inge Fostervold, har sammen med Jan Vilhelm Bakke, arbeidsmedisiner og overlege i Arbeidstilsynet, gått gjennom 26 studier om åpne landskap. Konklusjonen er blant annet at kontorlandskap kan være gunstig for arbeidstakere og team med samarbeid som krever løpende kontakt i grupper, men at det er negativt for arbeidstakere med kognitivt krevende arbeid som krever korttidshukommelse. Sistnevnte gruppe opplever dårligere

arbeidsmiljø, mer stress, dårligere helse og økt sykefravær.

– Dette handler egentlig ikke om landskap/ikke landskap. Det handler om hvordan vi jobber og er i stand til å konsentrere oss. Hvilke jobber skal utføres, og hvilken type kontormiljø skal vi bygge som kan tilrettelegge for oppgavene. Det er ikke noen automatikk i at cellekontorer er bedre for konsentrasjonskrevende arbeid, sier Fostervold.

Han sier imidlertid at litteraturen er veldig tydelig på én ting: – Støy er et kjempestort problem. Lav støy virker hemmende på konsentrasjonen og gjør det vanskeligere å gjøre spesielt konsentrasjonskrevende arbeid. Et åpent landskap er mer utsatt for støy.

120 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

I tillegg har du det som går på «privathet»; å kunne kontrollere hvem som tar kontakt med deg.

– I et cellekontor er det enklere å regulere trafikken inn og ut og enklere å kontrollere forstyrrelser.

Ifølge Fostervold går forstyrrelsene ut over evnen til å konsentrere seg om en oppgave.

– Korttidshukommelsen fungerer dårligere.

Du bruker tid på å komme deg tilbake der du var.

Da går produktiviteten ned og det blir et dårligere kvalitet på arbeidet.

Han mener også det er flere utfordringer med aktivitetsbasert kontor uten faste plasser.

– Det kan fungere greit for noen. Men problemet er to ting: Du skal og må flytte mellom de ulike sonene. Men denne forskningen viser at folk ikke gjør

FOTO: ISTOCKPHOTO ELDAR HAUGE

det. Folk finner seg en plass og prøver å okkupere den.

Man kan motvirke det ved å øve folk på å flytte.

Disse flyttingene i seg selv fører til tidstap. Bruker du fem-seks minutter hver dag på flytteprosjekter, blir det mye tapt produktivitetstid per år. Hvis man i tillegg er litt spenstig og lager litt få plasser, risikerer man at det kommer for mange folk på jobb. Slike situasjoner skaper misnøye.

Det er også andre grunner til at han er skeptisk til en tilværelse uten faste plasser: – Vi mennesker har en del behov for dette med «privathet» og personlig rom, og prøver gjerne å personifisere og fortelle at dette er mitt område.

Eiendomsfølelsen ligger ganske dypt i oss, og ved å fjerne sånne ting, får man mindre tilknytning.

– Den viktigste motivasjonen var ikke å spare plass, men å heve energinivået og effektiviteten. Jeg kan med hånden på hjertet si at det fungerer.

ELDAR HAUGE

121 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

LOKALER

FOTO: ISTOCKPHOTO

– Vi plasserer også de menneskene som har mest med hverandre operativt å gjøre sammen. Det vi oppnår da er at mange ting som man tidligere måtte innkalle til møte om, nå kan tas rett over pulten.

ELDAR HAUGE

Fostervold mener rett og slett at en del av prinsippene som blir brukt ved utforming av åpne kontorløsninger går på tvers av hvordan mennesker fungerer.

– Det er et kjempestort eksperiment med arbeidskraft og arbeidstakere uten at man helt har oversikt over hvorfor man gjør disse tingene og hva det skal føre til. Det er helt greit å lage fleksikontorløsninger og «clean desk», hvis man har en klar formening om hva man vil oppnå med det.

Han er enig i at man må starte med gode jobbanalyser og tilpasse bygget til personer og arbeidsoppgaver, ikke omvendt. Han er også klar på at ledelsen spiller en viktig rolle.

– Det er jo ledelsen som bestemmer hvordan det skal se ut, og det er ekstremt viktig at man lager gode og reelle brukermedvirkningsprosesser.

Administrerende direktør Eldar Hauge i Indra Navia har lang erfaring med åpent kontorlandskap.

Han jobbet i Ericsson da de flyttet inn i nye lokaler med åpent landskap for 17 år siden. Da han begynte i Indra Navia for noen år siden, fikk han først et stort, eget kontor.

– Det var stille, energiløst og trist. Etter en stund bygget vi om til åpent landskap. Den viktigste motivasjonen var ikke å spare plass, men å heve energinivået og effektiviteten. Jeg kan med hånden på hjertet si at det fungerer. Vi har hatt kontinuerlig forbedring av økonomisk resultat siden vi flyttet i åpent landskap og vi har nedgang i sykefravær, sier han.

I desember i fjor samlokaliserte selskapet sine 200 medarbeidere i ett nytt bygg i Asker. Åpent landskap var en selvfølge. Dette til tross for at bedriften er en høykompetansebedrift som utvikler avanserte systemer for fly og tog.

– Vi har utvikling, produksjon, kurs, alle varianter av administrasjon, HR, selgerkorps og ledelse her.

Det er egentlig ingen type arbeidstaker vi ikke har; fra dem som er avhengig av fullstendig ro til de som må lage en god del støy.

Hauge mener møbleringen er helt essensiell.

– Det er grenser for hvor tett du kan ha det.

Man må ha en intimsone hvor man føler at man sitter litt privat. Vi har valgt øyer med fire pulter på hver øy som har et skjermbrett rett frem og skapsøyler på siden omtrent i pannehøyde. Hele poenget er at det

122 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

skal være så åpent at man kan strekke på nakken for å se om en person er til stede eller ikke, og om vedkommende er tilgjengelig eller må få sitte i fred.

Vil man ikke bli forstyrret, setter man en rød figur på hylla.

– Vi plasserer også de menneskene som har mest med hverandre operativt å gjøre sammen. Det vi oppnår da er at mange ting som man tidligere måtte innkalle til møte om, nå kan tas rett over pulten.

Antallet timer i møterom går ned.

Bedriften skiller folk med ulikt støynivå. Selgerne sitter for eksempel ikke sammen med de som jobber med utvikling. Støykilder som linoleumsgulv og fasttelefoner er eliminert.

– Vi har tre-fire typer områder man kan gå til for å gjøre ting som bråker litt, som lydisolerte telefonkiosker spredt rundt omkring. De har også stillerom i form av små avlukker for inntil tre personer, samt godt med formelle møterom. I tillegg kommer sosiale soner.

– Min erfaring fra alle tre stedene er at før man etablerer landskapet, er holdningen at det ikke er grenser for hvor galt det kommer til å gå. Men når man først flytter inn er det helt tystt. |

2018 kan bli et utfordrende år for mange. Sett av tid til å utvikle din egen og bedriftens kompetanse. Mesterutdanningen er landets fremste lederutdanning for håndverkere. En mestertittel signaliserer pålitelighet og seriøsitet overfor kundene. Mesterutdanningen kan også tas som nettbasert studium.

ERFARINGSBASERT MASTERPROGRAM I EIENDOMSUTVIKLING OG -FORVALTNING

JOBBER DU MED BYGG OG EIENDOM? Møt fremtidens utfordringer innen eiendom og FM ved å ta en mastergrad i eiendomsutvikling og -forvaltning. Studiet er samlingsbasert, går på deltid og passer alle som jobber i eiendomsbransjen/FM, privat eller offentlig.

Les mer på: ntnu.no/studier/meiendom

NTNU VIDERE Videreutdanning og deltidsstudier

    

EIENDOMSFORVALTNING

TEKST_JØRN WAD

– Det ligger an til at takene i byene i fremtiden blir tatt i bruk i mye større omfang enn de gjør i dag. I alle fall om Knut Schreiner, sosiolog i arkitektfirmaet Rodeo får rett i sine antagelser. Han mener at taket kan bli det nye møtepunktet i mange bygårder.

KNUT SCHREINER FOTO: RODEO

125 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

EIENDOMSFORVALTNING

Han understreker overfor Fremtidens Byggenæring at han er sosiolog og ikke arkitekt, og dermed uttaler seg mer om mulighetene enn om de praktiske konsekvensene av en slik tankegang.

Likevel er han ganske så sikker på at dette blir fremtiden – også i Norge.

FORTETTING – Vi får stadig mer fortetting i byene, og aktivitetene som tidligere ble holdt i bakgårder eller andre plasser, får dårligere kår. Dermed kan det fort hende takene blir viktigere som sosiale møteplasser og offentlig rom. Det blir en ny rekreasjons-arena i norsk kultur.

– Nye tanker om fremtidens bygg?

– Nåja, så ekstremt nye er de vel ikke. Husk at The Beatles spilte en konsert på et tak, og i land med varmere klima har taket som uterom lenge vært populært. Mange av oss har kanskje vært på en sommerfest eller en samling for et glass champagne på et hotelltak, og jeg tenker at dette kan bli en større trent i fremtiden.

FOTO: ISTOCKPHOTO

126 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

Det man tidligere så av rekreasjonsaktiviteter i gater og parker, kan like gjerne skje på takene om noen år. Det gjelder også hagearbeid og dyrking.

– Det kan vel neppe skje hele året her til lands?

– Nei, det er klart at det har visse begrensninger, og jeg tenker at det også vil være behov for å skjerme aktivitetene på taket mot vær og vind, slik at man kan få mest mulig ut av den tiden på året da det er naturlig å bruke takarealene på denne måten, sier han.

MANGE AKTIVITETER – Det er jo svært mye man kan tenke seg at disse takarealene kan brukes til, om man bare kommer til den erkjennelsen at dette er en god idé. Alt fra utekino, konserter, boklanseringer, foredrag og andre kulturaktiviteter ville jo være en spennende tanke.

Man vil kunne ha byen rundt som en naturlig kulisse, og jazzen som kanskje skjedde i bakgråden tidligere,

kunne man kose seg med på taket nå. Det vil være en flott akustikk der, og sikkert bli veldig populært, om man altså legger bygningene til rette for det rent teknisk, mener sosiologen.

Han ser også for seg at det kunne være mulig å drive fysisk aktivitet der, og nevner både minigolf og trampoline som mulige gjøremål han tror ville bli populære. Samtidig iler han til med at dette selvsagt krever en viss skjerming for være og vind, og ikke minst sikkerhetstiltak, slik at det ikke kan skje ulykker: – Jada, det er klart: Man er nødt til å jobbe fram gode tiltak, slik at ingen risikerer å skade seg. Men det blir igjen mer på den tekniske siden: Jeg er opptatt av at vi tenker muligheter, og ser for seg hvordan man kan bruke takene når fortetting og den mer kompakte byen nå vokser fram, understreker han.

– ... takene blir viktigere som sosiale møteplasser og offentlig rom.

KNUT SCHREINER

127 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

EIENDOMSFORVALTNING

– Dette handler om takenes robusthet. Jo mer man plasserer oppå taket, desto mer robust må det være.

PÅL KJETIL EIAN

FOTO: ISTOCKPHOTO

ON DEMAND Han er også opptatt av at skillet mellom privat og felles er i endring, som gjør at vi bruker ting på nye måter. Mens man før kjøpte DVD eller CD`er, streamer man nå musikk og film, og kjøper tilgang akkurat for det man bruker. Han nevner bysykler som et annet område. Slik kunne det også være med tilgang til takene, mener han: Dette kunne være sosiale fellesarealer som kan brukes ved behov. Og for den eldre garde, som kanskje er litt mer opptatt av private løsninger, kunne man lage private soner, akkurat som loftets bodløsninger – mindre arealer der hver enkelt som ville det, kunne trekke seg tilbake til sin egn lille oase på taket, mens andre var i sving med et eller annet i fellesarealene. Slik kunne alle få det de ønsket seg ut av takarealene, og vi ville få en ny æra i bylivet, smiler han.

128 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

TEKNISKE LØSNINGER Siv. Ing MRIF Pål Kjetil Eian er avdelingsleder bygningsfysikk hos Norconsult. Han er ikke uten videre motstander av Knut Scheriners ideer, men han advarer likevel mot å være alt for optimistisk i forhold til hvor utbredt dette kan komme til å bli: – Dette handler om takenes robusthet. Jo mer man plasserer oppå taket, desto mer robust må det være. Spesielt om man snakker om et betongdekke og kanskje litt beplantning i tillegg, blir det fort veldig tungt, ser han for seg.

Dessuten minner han også om at det trengs ulike typer membraner for å hindre fuktinnslag. Dette er en særdeles viktig side av om man i det hele tatt skal kunne få til en fornuftig bruk av takene rundt om i norske byer. For enkelte bygninger kan det sikkert være uproblematisk, men for andre kan det være svært usikkert om det i det hele tatt lar seg gjøre, sier han. |

STILLAS, HALLER og TILDEKKING DELTA SYSTEM AS

Vi gjør det lettere!

● Et mer optimalt rammestillas (billigere og bedre) ● Større deler i alum./ - mindre deler i galv. stål. ● Enkelt og hurtig å montere / demontere. ● Et stødig og fast stillas (fast innspenning). ● Et sikkert stillas med god adkomst. ● Diagonaler med teleskop for bedre pakking og frakt.

Vi har stillaser for ethvert behov:

● Lette rammestillas til private, bønder og små - entreprenører / lett fasadearbeid ● Kraftigere rammestillas til proffesjonelle entreprenører ● Tyngre spirstillaser til murerstillas, industri, verft og offshore.

Våre haller og telt kan tilpasses i flere lengder og bredder

Vi leverer over hele landet.

www.deltasystem.no

Ta kontakt for tilbud!

firmapost@deltasystem.no

DELTA SYSTEM AS - HOVEDKONTOR - Storebotn 73, 5309 Kleppestø Tlf: +47 5570 7054 Faks: +47 5615 0201 e-post:firmapost@deltasystem.no DELTA SYSTEM AS - ØSTLANDET - Flilipstad veien 15, 0250 OSLO Tlf: +47 6669 5020 Faks: +47 5615 0201 e-post:firmapost@deltasystem.no

EMPOWERED BY I Multiconsult har vi i over 100 år muliggjort prosjekter av stor samfunnsmessig betydning. For oss handler jobben vår om å se muligheter der andre ser hindre. Vi skal sprenge grenser der andre fristes til å gå rundt. Dette har gjort oss til det ledende rådgiverog prosjekteringsselskapet vi er.

Les mer på multiconsult.no