Fremtidens byggenæring nr 1 17 by VALUE PUBLISHING

D et l e d e n d e fri e m ag a s i n et f o r byg g e n æ ri n g e n – U T G AV E 1/ 17

INKLUDERENDE

ARKITEKTUR

FREMTIDENS MILJØVINNER

ØKT FORSTÅELSE MED 3D-MODELLER

BIM

EKSAKT OG NØYAKTIG RØRDESIGN til fingerspissene

Gratis

CONNECT TO BETTER REVIT innholds moduler

Lastes ned på wavin.no/bim

Inneholder • Raskeste vei til et komplett og eksakt rørsystem • Nøyaktig design med intelligent assistanse • Fullt integrert materialliste

CONNECT TO BETTER

ALT FRA ETT STED! Bygg og industri er ett av Ahlsell’s hovedsatsningsområder, og hos oss finner du alltid en spesialist innen ditt fagfelt. Som kunde hos Ahlsell har du tilgang til et komplett sortiment med over 48.000 lagerførte artikler innen produktområdene VVS, VA, Elektro, Verktøy, Arbeidsklær, Festemateriell, Verneutstyr og HMS. Med en logistikk i verdensklasse leverer vi DET du trenger – NÅR du trenger det – DER du trenger det, enten du handler på nett, i et av våre butikker eller via en av våre selgere. Vi gjør det enklere å være fagmann.

Kontakt: stian.halvorsen@ahlsell.no Eller gå inn på: www.ahlsell.no

1 17

INNHOLD

U T G AV E

20 42 8 Digibyggs første prosjekt er klart

23 Stor arkitektur skapt av resirkulert stein

Statens Vegvesen skal flytte inn i det som blir Statsbyggs første heldigitale byggeprosjekt.

Bygget fem etasjers boligblokk med resirkulert stein fra det lokale steinbruddet.

MILJØ 42 Skolebygg for lavutslippssamfunnet

11 BAU 2017: Verdens største arkitektur- og byggemesse

BYUTVIKLING 27 Gen-Y City!

51 Fra ZEB til ZEN

Gigantmessen som har alt.

Satser på kreativitet og digital kompetanse for generasjon som er på vei opp og fram.

DET JURIDISKE HJØRNET DIGITALISERING 17 Etterlyser økt kunnskap om utbyggingsavtaler 33 Digitalt veikart Utbyggingsavtaler forutsetter god kjennskap til regelverket rundt slike avtaler, fra begge parter.

Norges første samlende digitale veikart for BAE-sektorene.

20 Den Iranske neomodernismen Iran er midt i en kraftig utvikling av næringslivet med et helt nytt fremvoksende marked.

Nye Heimdal videregående skole skal være best i klassen på miljø.

ZEN – Zero Emission Neighbourhoods har visjon om ”bærekraftige områder med null utslipp av klimagasser”.

56 Valle Wood

Norges største næringsbygg i massivtre.

ARKITEKTUR 63 Arkitekturens rolle er å gjenskape føleleser For den prisbelønte arkitekten Habibeh Madjdabadi, er arkitektur noe personlig.

4 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

INNHOLD

33 63 69 Den Norske Ambassaden i Iran Den nye norske ambassadebygningen i Iran er tegnet av den prisbelønte arkitekten Habibeh Madjdabadi.

87 Nye Pir Nord på Gardermoen Nordic Office of Architecture har bygget flyplass der passasjerene skal føle seg vel.

PROFILEN 74 Cecile Anderson

Åpen samtale om inkluderende arkitektur, med rektoren på Bergen Arkitekthøyskole.

GEODATA 92 Økt forståelse med 3D-modeller

MILJØ 102 Betong – fremtidens miljøvinner Når betongen blir klimanøytral innen 2030 vil dette påvirke valget av byggeprodukter på andre måter enn i dag.

108 Lufttette energipaneler

Energipaneler kan bidra til å redusere oppvarmingsog livssykluskostnader og CO2-utslipp.

SISTE ORDET 113 Sverre Tiltnes, programdirektør i Bygg21 Byggenæringen trenger mer samarbeid og kompetansedeling

Nye teknologiske verktøy gjør det enklere å presenter budskap på en lettforståelig måte.

5 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

EIENDOMSUTVIKLING OG -FORVALTNING 117 Effektstyring reduserer energikostnadene hos IKEA Det er viktig for bedrifter å få kontroll på effekttoppene.

123 Byggdrifting

Yrkessammenslutningen Service & Drift i Delta har jobbet aktivt i flere år for å få på plass en fagutdanning for byggdriftere.

127 Ventialsjonskanaler – en skitten affære Rens av ventilasjonskanaler er en typisk saneringspost på stramme budjetter.

LEDER

Et magasin fra VALUE PUBLISHING AS www.fremtidensbygg.no

REDAKTØR OG ADM. DIR. Reza Shjoaei REDAKSJSONSSJEF OG GRAFISK DESIGNER Tuve Glad JOURNALISTER Birgitte Sofie Henriksen Eirik Iveland Gunn Iren Kleppe Knut Werner Lindeberg Alsén ANNONSERING HENVENDELSE Medieinfo, se www.fremtidensbygg.no eller send e-post til annonser@fremtidensbygg.no KEY ACOUNT MANAGER Ole-Vidar Jensen ole@samferdselinfra.no Cristian Fatah cristian@samferdselinfra.no FOTOGRAFER Erik Burås/Studio B13 Julia Naglestad/Studio B13 COVERFOTO Erik Burås/Studio B13 TRYKK Printall, Estland printall@printall.ee UTGIVER VALUE PUBLISHING AS Husebybakken 28 B 0379 Oslo post@valuepublishing.com

DEN VANSKELIGE BIM’EN Byggebransjen befinner seg midt i en digital revolusjon. En revolusjon som selvfølgelig er utfordrende for mange i bransjen. De forskjellige faggruppene har tilegnet seg kompetanse på dette feltet i varierende grad, der de planleggende og prosjekterende har ledet an. For å utnytte mulighetene fullt ut må ikke bare alle som skal være med å reise byggene være med på denne digitale utviklingen, men også eierne og drifterne og den neste logiske gruppen – brukerne. Avgjørende i denne utviklingen er en sømløs informasjonsflyt der alle verktøy og systemer kan snakke sammen. Digitalekspert i multiBIM, Lars Chr. Christensen, forteller i denne utgaven av Fremtidens Byggenæring

om Norges første samlende digitale veikart for BAE-sektorene, og hvordan det kan få næringen til å jobbe sammen mot en heldigitalisering. Digitaliseringen er uten tvil i full fart inn i bransjen og derfor ønsker vi i Fremtidens Byggenæring å vie dette spørsmålet jevnlig oppmerksomhet i kommende utgaver.

VÅRE LØSNINGER GIR DEG

Konkurransekraft og lønnsomhet ∞ ∞ ∞ ∞

Kalkulasjon Planlegging og innkjøp Prosjektstyring Avregning og målebrev

Les mer på www.isy.no E-post: stig.solem@norconsult.com Telefon: 454 04 650

6 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

Redaksjonssjef Tuve Glad

OKTAN Foto: Pål Rødahl

På Årvolltoppen i utkanten av Oslo, helt inntil markagrensa, har JM Norge bygget 50 leiligheter fordelt på 4 blokker.

Er adkomsten vanskelig, bestiller vi bare Leca blåsebil. Paul Ask, formann JM Norge

Mange byggeplasser har vanskelig adkomst. Den kan ligge langt fra farbar vei, den kan ligge trangt og inneklemt eller den kan ligge i åttende etasje, 30 meter over gateplan. Da velger vi Løs Leca levert med blåsebil. De leverer nøyaktig og skånsomt, akkurat der vi peker, inntil 70 meter fra bilen og inntil 40 meter i høyden. Enklere og hurtigere enn annen lettfylling. Og blåsing er det ingen andre enn Leca som tilbyr.

Enklere og hurtigere lettfylling Les mer på leca.no

DIGITALISERING

DIGIBYGGS FØRSTE PROSJEKT ER KLART Statens Vegvesen skal flytte inn i det som blir Statsbyggs første heldigitale byggeprosjekt. En kombinert trafikkstasjon og kontrollhall for tungtransport er valgt ut til å bli det første av flere byggeprosjekter under betegnelsen Digibygg.

NY SAMBRUKSSTASJON OG DØGNHVILEPLASS PÅ GOL PLANLEGGINGEN vil foregå ved hjelp av tegningsløs byggeplass og hjelpemidler som virtual reality, og under byggeprosessen vil tema som materialvalg og robotbruk være aktuelle. – Å skreddersy bygg etter brukerens behov er en kjernevirksomhet i Statsbygg, og digitaliseringen gir oss en mulighet til å ta dette enda et skritt lenger, sier Digibygg-sjef Jan Myhre i Statsbygg. Den såkalte sambruksstasjonen, som skal bygges på Gol i Hallingdal, skal være på til sammen 667 kvadratmeter. I tillegg skal det bygges en døgnhvileplass for lastebilsjåfører med tilhørende fasiliteter. – Dette er det første av mange Digibyggprosjekter som vil starte opp i den nærmeste tiden, sier Myhre. SKAL UTNYTTE DE DIGITALE MULIGHETENE BEDRE – Byggestandarden i Norge er tilpasset gårsdagens teknologi, og det betyr at prosessene våre ofte begynner i feil ende. Nå må vi ta utgangspunkt i alle de digitale hjelpemidlene som finnes der ute og tilpasse prosessene deretter. Først da kan vi se på

hvordan det er mest hensiktsmessig å gjennomføre et prosjekt i 2017, sier Myhre. Dette prosjektet er et lite et, og det første av mange. Men det er viktig, blant annet for å teste ut noen av de nye løsningene i liten skala, og for raskt å kunne innhente resultater og erfaringer. Digibygg-prosjektet vil ikke bare teste ut nye løsninger i planleggingsfasen og byggeprosessen, men også innen for driften av bygget i etterkant. Når bygget står klart skal det driftes ved hjelp av smarte systemer som stordata, sensorteknologi og fjernstyring. ALLE BYGG KAN BLI DIGITALE – Det er ingen spesiell grunn til at dette bygget ble valgt ut, for alle byggeprosjekter har potensiale til å bli et Digibygg. Et av målene vi har satt oss med prosjektet er å heve kompetansen i bygge- og anleggsnæringen, så vi er på jakt etter leverandører som vil være med på den digitale oppdagelsesreisen sammen med oss. sier Myhre.

8 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

Bygget skal være en kombinert trafikkstasjon og kontrollhall på til sammen 667 kvadratmeter. SVV har behov for nye kontorer med tilhørende ekspedisjon, kontorlandskap, stillerom, møterom, tekniske rom og kontrollhall. Samtidig skal det bygges en døgnhvileplass med servicebygg inkl. toalett og dusjfasiliteter. Det legges til rette for parkering for 21 vogntog, samt for ansatte og kunder. Invitasjon til anbudskonkurranse for prosjektet utlyses den 17. mars 2017. Den 25. mars inviteres interesserte tilbydere til tilbudsbefaring og informasjonsmøte. Fristen for innlevering av tilbud er 8. mai. Bygningsinformasjonsmodeller (BIM) vil ha en sentral rolle i alle faser av prosjektet. Dette innebærer bl.a. digital byggeplass, sporing av produkter til byggeplass med radiofrekvensidentifikasjon, tidsplanlegging i BIM i gjennomføringsfasen, samt innhenting av erfaring med bruk av virtual reality.

DIGITALISERING

Dette prosjektet er et lite et, og det første av mange. Men det er viktig, sier Digibygg-sjef Jan Myhre i Statsbygg. (Foto: CF-Wesenberg/kolonihaven.no)

9 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

plasthaller i alle størrelser

DESIGNET FOR TØFFE FORHOLD

80x100 meter

Dimensjonert for alle nordiske vind- og snølaster så du kan sove trygt.

www.hallgruppen.no

Breakthrough LVT products, innovative new designs and fresh trend-led palettes. The new Signature LVT Collection has been carefully curated to inspire and excite.

YEAR

2 0Y R C O M M E RC I A L WA R R A N T Y

Order your new Signature Collection brochure by visiting amtico.se

Tel: +47 40 00 50 77

BAU 2017

GIGANTMESSEN SOM HAR ALT TEKST OG FOTO_KNUT WERNER LINDEBERG ALSÉN

Fremtidens byggenæring besøkte BAU 2017 som er den største i verden innen arkitektur og byggevarer. Mange bedrifter bruker messen til å lansere nye produkter.

Fra Schüco Norge møtte om lag 60 partnere og arkitekter fra Schüco i Norge. De besøkte hovedkvarterets 2.400 kvadratmeter store stand, som var den største på hele BAU.

11 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

BAU 2017

Internasjonal markedssjef Adrian Pye i Kebony forteller at han er svært fornøyd med å være i München.

Sveitsiske Paramount Group som har sine røtter tilbake til en gresk familiebedrift, har i snart 100 år produsert luksustrapper i tre over hele Europa og USA. Fra venstre: Theodoros Manouos, Ifigenia Livaditou, og Theodoros Issaris.

– Vi arbeider systematisk med å kommunisere med arkitektene over hele Europa. ADRIAN PYE I NORSKE KEBONY

ANNEN HVERT ÅR samles byggenæringen fra hele verden til den ledende messen for arkitektur og byggematerialer. I år trakk BAU mer enn 250.000 besøkende fra 45 land, der 80.000 kom fra utlandet. På BAU 2017 deltok 2.120 utstillere fordelt på 17 haller. Området dekket et areal på om lag 183.000 kvadratmeter, like utenfor München sentrum. Messeområdet tilsvarer fem ganger arealet til Norges Varemesse. Messen viser alt innen arkitektur, bygningsmaterialer og byggesystemer, noe den har gjort siden 1964. KEBONY ENESTE NORSKE UTSTILLER Norske Kebony var den eneste norske bedriften som stilte ut produkter under messen. Internasjonal markedssjef Adrian Pye i Kebony forteller at han er svært fornøyd med å være i München. – Kebony satser mye på å slå igjennom i det tyske og europeiske markedet. Derfor er vi glade for den

gode responsen vi får her. Vår strategi er å gjøre merkevaren og produktene kjent utenfor Norge. Vi arbeider systematisk med å kommunisere med arkitektene over hele Europa. Derfor opplever vi at det er riktig for oss å være på denne messen. Alle er jo her, sier Pye. Under BAU fikk Kebony hederlig omtale i forbindelse med Innovasjonsprisen Arkitektur + Bygg under BAU 2017. Det er første gang Kebony er til stede med stand på messen SCHÜCO MED STØRSTE STAND Fra Schüco Norge møtte om lag 60 partnere og arkitekter. De besøkte hovedkvarterets 2.400 kvadratmeter store stand, som var den største på hele BAU. Standen hadde egen restaurant som var et populært sted for besøkende. På kvelden vartet selskapet opp med minikonsert. Under messen lanserte Schüco flere produkter innen smarthuskonseptet.

12 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

LUKSUSTRAPPER FRA SVEITS Sveitsiske Paramount Group, som har sine røtter i en gresk familiebedrift, har i snart 100 år produsert luksustrapper i tre over hele Europa og USA. Trappene blir skreddersydd til hvert av prosjektene og monteres av selskapet selv på byggeplass. – Det er første gangen vi besøker BAU. Det er noe vi gjør som en del av en større satsing i Europa. Blant annet er Norge og Norden på trappene, forteller daglig leder og eier av selskapet Theodoros Manousos. Selskapet bygger videre på lange familietradisjoner innen greske byggenæring. Alt trevirke som benyttes kommer ubehandlet inn til fabrikken som ligger nord for Aten. Der bearbeides det til luksuriøse trapper i moderne design. MOELVEN SØKER SAMARBEID – Vi er her for å samle ideer, og så ser vi konkret etter nye produkter og samarbeidspartnere til modulene våre, forteller nyutviklingssjef Svein Erik Berntzen i

BAU 2017

Fra venstre: Winfried Schaal (Moelven), Doris Tegelkamp (Pollmeier) Martin Aune og Svein Erik Berntzen (Moelven).

Moelven Modus As. Vi møter han og Moelventeamet i hallen som kun er forbeholt tre, på standen til tyske Pollmeier Massivholz, som leverer limtredragere i bøk til Moelven. Berntzen synes messen har et høyt nivå, og kommer til å arbeide videre med én bestemt leverandør som de hadde møter med under oppholdet. Siden forhandlingene ikke er avsluttet, ønsker han ikke ennå å røpe hvilke bedrifter de har i kikkerten. – For oss har besøker vært vellykket fordi vi hadde forberedt oss godt før vi reiste nedover. Det er umulig å rekke over alle leverandørene som er her nede, sier han, og er litt overrasket over at ikke flere norske leverandører stiller ut.

Ski Bygg var på BAU for å skaffe seg et overblikk over hva som skjer i det europeiske byggmarkedet, Fra venstre: Tore Andresen (Ski Bygg). Gry Lundby Hagen. Trond Bjørnerud. Erik Lundby. Jon Arvid Dæhlin-Olsen og Elisabeth Lossius (Follohus).

SKI BYGG – Vi reiste til BAU for å skaffe oss et overblikk over hva som skjer i det europeiske byggmarkedet, og for å forstå utviklingen i det internasjonale bygge-

13 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

BAU 2017

Interface, en av verdens største produsent av kommersielle teppefliser, stilte ut sine naturinspirerte teppemiljøer.

Den jordanske arkitekten Saja Nashashibi – holder akkurat på med å montere lysbetong fra Lucem på Capital Bank’s VIP i Amman.

– Jeg vet bare at lysbetong har et stort potensiale i min region MARAL NADERPOUR

miljøet. Vi hadde med oss representanter for Follohus, som er en av våre største kunder. Her fikk vi vist nye produkter, spesielt overfor arkitektene, forteller salgssjef Tore Andresen i Ski Bygg. Andresen liker messen, men siden den er så stor, er det viktig å planlegge godt på forhånd hva man vil oppnå med oppholdet. – Her må man holde fokus, og det er mye inspirasjon å hente, sier han. LYSENDE BETONG Det tyske selskapet Lucem Lichtbeton har utviklet et spennende byggemateriale laget av kombinasjonen finkornet betong og optiske fibre. Når man sender lys fra den andre siden av betongpanelet oppstår en tredimensjonal effekt på den andre siden. – Produktet har blitt svært populært i byer i Midt Østen, forteller daglig leder og eier Andres Roye. Den iranske interiørarkitekten Maral Naderpour har sikret

seg det iranske agenturet. – Jeg vet bare at lysbetong har et stort potensiale i min region, sier Naderpour. – Jeg holder akkurat på med å montere lysbetong fra Lucem på Capital Bank’s VIP som vi har under konstruksjon i et av Ammans mest eksklusive nabolag. Lyset som trenger gjennom betongen kommer til å bli spektakulært, forteller den arabiske arkitekten Saja Nashashibi, som er partner og leder for arkitektgruppen Paradigm Design House. Gruppen har hovedkvarteret i Jordan og underkontor i Palestina. Lysbetongen Lucem leveres i elementer på 160 x 60 cm, både med og uten lys. Platene kan benyttes til fasader, gulv, vegger, møbler og som dekorelementer. Platene kombineres med LED-lys i ulike farger. INTERFACE Interface, en av verdens største produsent av kommersielle teppefliser, stilte nok en gang ut sine

14 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

naturinspirerte teppemiljøer. Produktet ble lanserte på BAU for to år siden. Interface mener slike tepper er en trend som vil vare lenge. Teppene ”Urban Retreat Collection”, gir en fin effekt og skaper en landlig atmosfære også i det urbane. Dette er tepper satt sammen med ulike strukturer og farger, inspirert av naturen selv. SPIKER LAGET AV TRE Det tyske konsernet Beck Fastener Group, har utviklet en spiker av tre som de mener kan bidra til å revolusjonere markedet innen trebyggeri. Under BAU lanserte de LignoLoc ™ som også skal introduseres på det norske markedet via Motek AS, som har eneretten i Norge. – Vi anser dette produktet som en revolusjon i byggenæringen, og er selvsagt veldig spent på hvordan det blir mottatt i markedet, forteller

BAU 2017

Det tyske konsernet Beck Fastener Group har utviklet en spiker av tre som de mener kan bidra til å revolusjonere markedet innen trebyggeri.

Stefan Siemers som er senior forsker i utviklingsavdelingen til Beck og som var med på utviklingen av LignoLoc ™. Siemers forteller at hemmeligheten bak trespikeren er at den er laget av bøk, som er et svært hardt tremateriale. Under produksjonen kuttes trevirket, for så å presses sammen slik at de elastiske trecellene kommer under press. Han sier at selv om det brukes energi i foredlingen av produktet, er det langt mindre enn fremstillingen av spiker i metall. Når spikeren skytes inn i treverket med luftdreven spikerpistol, varmes spikeren opp til 200 grader på grunn av den kraftige friksjonen mellom spikeren og trevirket. Som et resultat av dette, sveises spikeren fast i trevirket ved at spikeren skiller ut kvae. Motek AS forteller at tidspunkt for lansering i Norge ennå ikke er bestemt.

Når spikeren skytes inn i treverket med luftsdreven spikerpistol varmes spikeren opp til 200 grader på grunn av den kraftige friksjonen mellom spikeren og trevirket.

15 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

Din idé. Vår utfordring. På Sapa Profiler Magnor har vi spesialisert oss på å betjene det norske markedet med alt fra standard til kundetilpassede aluminiumprofiler. Vi har samlet tre viktige funksjoner under samme tak: Ekstrudering Fra enkel til kompleks profildesign Overflatebehandling Vi styrker profilens overflateegenskaper med anodisering Fra enkel til kompleks bearbeiding Vi kan levere alt fra enkel kapping og stansing til avanserte CNC-bearbeidede detaljer i 3D

www.sapa.no

DET JURIDISKE HJØRNET

Advokat Geir Frøholm, partner i Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange DA, oppfordrer utbyggerne til å engasjere seg tidlig for å få størst mulig påvirkningsmulighet. (Foto: Steenstrup Stordrange DA)

ETTERLYSER ØKT KUNNSKAP OM UTBYGGINGSAVTALER TEKST_BIRGITTE HENRIKSEN

Utbyggingsavtaler kan være et godt middel i forbindelse med nye byggeprosjekter. Men det forutsetter god kjennskap til regelverket rundt slike avtaler – fra begge parter, mener advokat Geir Frøholm. DET HAR SKJEDD mye siden de første utbyggingsavtalene så dagens lys i Bærum på midten av 1980-tallet. Men selv om et lovverk som regulerer bruken og omfanget av slike avtaler for lengst er på plass, mener Geir Frøholm, partner i Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange DA og leder av firmaets faggruppe for entrepriserett, at det er stor fare for at avtalene ikke blir så balansert som de bør være.

UBALANSERT Frøholm har lang erfaring med juridisk rådgivning i forbindelse med utbyggingsavtaler, og holder både kurs og seminarer om temaet for kommuner og utbyggere. På den måten får han også kontinuerlig innblikk i hvor det butter. Kommunenes planog reguleringsmyndighet gir dem forhandlingsmakt som ofte gir ubalanserte utbyggingsavtaler.

17 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

– Det blir som bukken og havresekken, sier han. Dette ble ekstra tydelig den gang det fortsatt var åpent for å inkludere sosial infrastruktur i utbyggingsavtalene. Frøholm trekker frem gigantutbyggingen av Fornebu som et eksempel på prosjekter hvor det ble forhandlet frem omfattende utbyggingsavtaler som ga betydelige merkostnader for utbyggerne, blant annet gjennom bidrag til

DET JURIDISKE HJØRNET

– Stortinget har laget et regelverk som tar hensyn til utbyggerne, men de må vite om sine rettigheter. (GEIR FRØHOLM, PARTNER I ADVOKATFIRMAET STEENSTRUP STORDRANGE DA)

skoler, barnehager og annen sosial infrastruktur. I 2006 fikk Plan- og bygningsloven imidlertid regler som strammet inn rammene for innholdet i slike avtaler. Reglene skulle sikre forutberegnelighet både for utbyggere, kommuner og andre berørte. Utgangspunktet for de nye bestemmelsene var nettopp at slike avtaler kan være et viktig og velfungerende verktøy ved utbygging, men at det også var viktig å hindre bruk av press og urimelige avtaler. Loven som er videreført i gjeldende Planog bygningslov, ble supplert med forskrifter. Bestemmelsene fra 2006 omfatter blant annet krav om at utbyggerbidraget skal være nødvending, forholdsmessig og rimelig. Det er nå også et forbud mot bidrag til sosial infrastruktur i utbyggingsavtalene. I veilederen som ble laget den gangen ble det også presisert at det fortsatt vil være stor handlefrihet til å utarbeide gode og situasjonstilpassede avtaler, men at bruk av utbyggingsavtaler krever kompetanse både hos kommunen og private parter. I Plan- og bygningslovens § 17-3 står det blant annet om avtalens innhold at: «Avtalen kan også gå ut på at grunneier eller utbygger skal besørge, eller helt eller delvis bekoste, tiltak som er nødvendige for gjennomføringen av planvedtak. Slike tiltak må stå i rimelig forhold til utbyggingens art og omfang og kommunens bidrag til gjennomføringen av planen og forpliktelser etter avtalen. Kostnadene forbundet med tiltaket som belastes utbygger eller grunneier, må stå i forhold til den belastning den aktuelle utbygging påfører kommunen.»

Utbyggingsavtalene kan omfatte både grøntområder og teknisk infrastruktur som vei, vann og avløp. De kan også omfatte boligpolitiske tiltak og andre tiltak som er nødvendige for gjennomføringen av den konkrete planen.

– Mange utbyggere er forsiktige. De sitter kanskje med kostnader etter tomtekjøp, og er avhengig av å få realisert prosjektet for å få inntektskilder. Hvis utbyggeren har en rekke prosjekter, er de avhengige av å ha et godt forhold til kommunen, sier han.

FORSIKTIGE UTBYGGERE Selv om lovverket er strammet inn og veilederen sier mye om hvilket innhold man kan ha med i avtalene, mener Frøholm at det er mye uklare formuleringer. Han peker på eksemplet fra Sandnes, der NCC klaget på en ordning som omfattet finansiering av tiltak i sentrum som ikke var direkte relatert til det konkrete utbyggingsprosjektet gjennom et fond. Det endte med at Sivilombudsmannen ba Sandnes kommune endre sin praksis. – Dette var den første mer prinsipielle vurderingen av hva som er nødvendig for gjennomføring av et planvedtak. Spørsmålet er hva som kan belastes utenfor selve planområdet og hvordan kostnadene skal fordeles mellom ulike aktører. Jeg spør om utbyggerne er bevisste nok i forhold til paragraf 17. Stortinget har laget et regelverk som tar hensyn til utbyggerne, men de må vite om sine rettigheter, og så langt er det ingen som har turt å ta opp hansken og prøve utbyggingsavtaler for en domstol, sier Frøholm. Han har inntrykk av at utbyggerne ofte har en litt underdanig holdning og føler at de ikke kan påvirke utbyggingsavtalene. Dessuten er det ofte de samme utbyggerne som går igjen i de enkelte kommunene, noe som også kan bidra til at man vegrer seg for å stille for store krav under forhandlingene med tanke på etterfølgende prosjekter.

TIDLIG INN For å få reelle forhandlingssituasjoner mener han det er behov for økt bevissthet på begge sider av bordet. – Der er det fortsatt mye igjen. Mitt råd er at utbyggerne bør være bevisst i en tidlig fase, allerede i forbindelse med reguleringen, og være påpasselige når rekkefølgevilkårene settes. Det er rekkefølgebestemmelsene som setter rammene, og min erfaring er at dersom utbyggerne kommer tidlig inn i reguleringsprosessen, får de mer innflytelse på rekkefølgebestemmelsene. Man bør være klar over reglene, være proaktiv, komme med innspill og utkast til avtale og klausuler og være klar på hva man mener og hvorfor. På den måten kan utbyggerne være med på å påvirke innhold og formuleringer i avtalene, sier han. Ubalanserte utbyggingsavtaler går i første omgang ut over utbyggeren. – Men til syvende og sist er det sluttbrukeren som sitter med regningen, påpeker Frøholm, som understreker at han ikke er negativ til utbyggingsavtaler som gir mulighet for å gjennomføre prosjekter effektivt. – Det er et ypperlig virkemiddel som kan tilpasses til hvert enkelt prosjekt, og som avlaster kommunene. Men det må være forholdsmessig, og kommunen må ta sin del av regningen hvor det synes riktig.

18 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

NED TIL STØRSTE DETALJ

Forskjellen ligger i detaljene. Det er på den måten du kan planlegge bygg for framtiden. Ta byggisolasjon, for eksempel. GLAVAs produkter er laget med returglass som råvare, og er utviklet for å isolere best mulig. På den måten bidrar vi til at samfunnet kan bruke energiressursene mer effektivt og miljøvennlig. Det er en ingen liten detalj.

glava.no

UTLAND – ARKITEKTKUR

Ramin Mehdizadeh kombinerer stein og treelementer i ”Leilighet nr 1”. (Foto: Omid Khodapanahi)

Sarah Ghodrat som er utdannet i Iran og NTNU har tegnet flere moderne ferdighus for Norgeshus. I dag jobber hun som arkitekt hos Asplan Viak. (Foto: Knut Werner Lindeberg Alsén)

House of Bathe.

DEN IRANSKE

NEOMODERNISMEN

Samtidig som en rekke sanksjoner mot Iran er opphevet, står landet midt i en kraftig utvikling av næringslivet med et helt nytt fremvoksende marked. Nå valfarter norske selskaper til Iran for å ta del i veksten. TEKST_SARAH GHODRAT (IRANSK ARKITEKT BOSATT I NORGE) OG JOURNALIST KNUT WERNER LINDEBERG ALSÉN

FREMTIDENS Byggenæring har sett nærmere på den moderne, iranske arkitekturen og presenterer to arkitekter som har gjort seg bemerket på den internasjonale arkitekturscenen. Det som kjennetegner de begge, er at de kombinerer tradisjon, miljø og modernisme innen arkitekturen. Den persiske arkitekten Habibeh Madjdabadi har tegnet den nye norske ambassadebygningen i Iran. Iranskfødte Ramin Mehdizadeh ble verdenskjent da han bygget en boligblokk av resirkulert stein fra et lokalt steinbrudd. Historisk og fram til i dag representerer iranske arkitekturen nasjonens lange historie innen kultur, teknologi og identitet. Iran, som var den viktigste delen av det Persiske riket, har ikke bare en svært

gammel arkitekturhistorie, men er med dagens unge arkitekter unike, sett i et modernistisk perspektiv. I 1940 ble fakultetet for arkitektur og billedkunst etablert ved universitetet i Teheran, der alle lærerne var iranske arkitekter utdannet fra europeiske universiteter. Disse svært innflytelsesrike arkitektene bidro til å legge grunnlaget og konseptene for den moderne, iranske arkitekturen. Frem til midten av 1940-talle ble det bygget boliger etter den tradisjonelle måten, med bruk av lokale byggematerialer som tegl og tre. Med det nye fakultetet vokste det fram en ny bevegelse av arkitekter som benyttet kombinasjonen tegl, stål og betong. Etter den islamske revolusjonen, søkte iranske arkitekter etter nye trender. Deres største utfordring

20 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

ble å finne fram til et innhold i den iranske arkitekturen som koblet tradisjonen med det moderne. Med hjelp fra det akademiske miljøet ved universitetet i Teheran, og støtte fra regjeringen, kom det en arkitektur med sterke innslag av tradisjonell, islamsk stil. Stort sett realisert ved bygging av viktige offentlige bygninger. Generasjonen som vokste fram etter den iransk-irakiske krigen på 80-tallet har odlet mange talentfulle arkitekter. I tråd med vestlige arkitekturtrender, søker også disse arkitektene å påvirke og utvikle den moderne arkitekturen gjennom sine arbeider. Disse unge nøler ikke med å ta i bruk Irans tradisjonelle elementer og materialbruk for så å forene dette med det moderne. Disse unge betegnes gjerne som ”Den neo modernistiske generasjonen”.

UTLAND – ARKITEKTKUR

Iranske neomoderne arkitekter nøler ikke med å ta i bruk Irans, lange tradisjonelle elementer og materialbruk i kombinasjon med moderne uttrykk. House of Bathe or Genetic Mutation: Privat bolig, i Guilavand, Nord-østlige utkanten av Teheran. 2016. (Foto: Habibeh madjdabadi architecture office)

21 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

STILLAS, HALLER og TILDEKKING DELTA SYSTEM AS

Vi gjør det lettere!

● Et mer optimalt rammestillas (billigere og bedre) ● Større deler i alum./ - mindre deler i galv. stål. ● Enkelt og hurtig å montere / demontere. ● Et stødig og fast stillas (fast innspenning). ● Et sikkert stillas med god adkomst. ● Diagonaler med teleskop for bedre pakking og frakt.

Vi har stillaser for ethvert behov:

● Lette rammestillas til private, bønder og små - entreprenører / lett fasadearbeid ● Kraftigere rammestillas til proffesjonelle entreprenører ● Tyngre spirstillaser til murerstillas, industri, verft og offshore.

Våre haller og telt kan tilpasses i flere lengder og bredder

Vi leverer over hele landet.

www.deltasystem.no

Ta kontakt for tilbud!

firmapost@deltasystem.no

DELTA SYSTEM AS - HOVEDKONTOR - Storebotn 73, 5309 Kleppestø Tlf: +47 5570 7054 Faks: +47 5615 0201 e-post:firmapost@deltasystem.no DELTA SYSTEM AS - ØSTLANDET - Flilipstad veien 15, 0250 OSLO Tlf: +47 6669 5020 Faks: +47 5615 0201 e-post:firmapost@deltasystem.no

MODERNE IRANSK ARKITEKTKUR

Den fem-etasjes boligblokken med åtte leiligheter ble reist med en fasade laget av ellers ubrukelige kapp fra det lokale steinbruddet, i tillegg til gjenbruk av trevirke fra området.

STOR ARKITEKTUR SKAPT AV RESIRKULERT STEIN Ramin Mehdizadeh er en av de kjente moderne arkitektene med røtter i Iran. Sin berømmelse fikk da han bygget en fem etasjers boligblokk i Iran med resirkulert stein fra det lokale steinbruddet. Han fikk sin utdannelse i Teheran og bor nå i USA. TEKST_KNUT WERNER LINDEBERG ALSÉN FOTO_OMID KHODAPANAHI

23 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

MODERNE IRANSK ARKITEKTKUR

RAMIN MEHDIZADEH

Ramin Mehdizadeh har har benyttet steinavfall fra det lokale steinbruddet til boligblokk i moderne design.

Ramin Mehdizadeh er født og oppvokst i Iran. Har sin utdannelse fra det nasjonale universitetet i Teheran og Columbia universitetet. Han har fortiden arkitektpraksis i New York-kontoret. Mehdizade er tildelt mange utmerkelser.

LEILIGHET NR 1 AV ABCT Sted: Mahallat, Iran (Central Asia) Arkitekt: Ramin Mehdizadeh Oppdragsgiver: Ramin Mehdizadeh, Hossein Sohrabpoor, Mehdi Mehdizadeh Fullført: 2010 Plan: Første etasje Areal: 260 m2 Tomten: 420 m2. Bygget har i tillegg til fem leiligheten én butikk i øverste etasje og to på bakkeplan.

– Jeg liker kombinasjonen av stein og treelementer. RAMIN MEHDIZADEH

STEIN ER DEN største handelsvaren i den iranske byen Mahallat, der boligblokken skulle bygges. Men det viste seg at nesten halvparten av steinen som utarbeides i det lokale steinbruddet går til spille som avfall. Det ville den iranske arkitekten Ramin Mehdizadeh gjøre noe med da han skulle reise bolighuset ”Leilighet nr 1” i Mahallat. Den fem-etasjes boligblokken, med åtte leiligheter, ble reist med en fasade laget av ellers ubrukelig kapp fra det lokale steinbruddet, i tillegg til gjenbruk av trevirke fra området. ALT LÅ TIL RETTE Mehdizadeh forteller at avfallet fra steinutbruddet har noe fint over seg. At tykkelsen i fasaden til slutt ble helt jevn, til tross for at alle steinene i utgangspunktet

er ulike, forklarer han med at steinen er enkelt å forme og stable i rader inntil veggen. – Metoden er godt kjent hos de lokale håndverkerne. De har arbeidet i nærheten av steinbruddet i årevis. Derfor lå området på alle måter til rette for å lage moderne arkitektur på en enkel måte, med lokale byggematerialer, forteller Mehdizadeh. – Variasjoner i steinen som ulik farge, størrelse og tekstur gir et naturlig mønster på veggene, når steinen legges i ulike intervaller. Dette er gjort for å skjerme de små vinduene mot direkte sollys. Vinduene har fått skodder av lokalt, resirkulert trevirke. Designet svarer på den tradisjonelle stilen man finner i området, der skodder har vært benyttet for å regulere lys og temperatur, sier han.

24 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

KOMBINERER STEIN OG TREELEMENTER Konteksten til bygget har vært viktig. Arkitekten har tatt tak i de gamle byggetradisjonene i området, samtidig som han har tilført en skulpturell, moderne form med elegante detaljer. Byggemetoden er både bærekraftig og svært økonomisk. Materialet var nesten gratis, sier han. Mehdizadeh forteller at ved å benytte resirkulert, lokal stein kuttet de byggekostandene med 79 prosent. Totalt reduserte han kostnadene med 23 prosent. – Jeg liker kombinasjonen med stein og treelementer. De representerer noe elementært og grunnleggende i arkitekturen, forteller Mehdizadeh. Boligblokken ble nominert til Aga Khan Award 2013, som én av de 20 beste i verden med islaminspirert arkitektur.

MODERNE IRANSK ARKITEKTKUR

Konteksten til bygget har vært viktig. Arkitekten har tatt tak i de gamle byggetradisjonene i området, samtidig som han har tilført en skulpturell, moderne form.

25 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

INGEN BRANN • INGEN AVBRUDD INGEN FEILUTLØSNING • INGEN SKADE

Brannsikring med Inert luft Ved oksygenkonsentrasjoner omkring 15% er det fullt mulig for personell å oppholde seg og arbeide i rommene. Inert luft er løsningen dersom en brann IKKE kan aksepteres.

SENTRALE BRUKSOMRÅDER • Arkiver og Magasiner • Datasenter og serverrom • UPS-rom, tavlerom • Kritisk infrastruktur • Trafoceller og kraftverk C:90 M:30 Y:0 K:0 • Fjellhaller • Lager WOW Reklame as

Inert luft er ikke en tradisjonell slukketeknikk, men et effektivt forebyggende brannsikringstiltak der oksygenkonsentrasjonen kontinuerlig holdes på ca 15% i rommene som beskyttes. POSITIV:

PMS: 7461 C NEGATIV:

w w w. h y p ox i c . n o

NEGATIV LOGO: post@hypoxic.no • +47 48 32 30 00

C:56 M:17 Y:0 K:0

SORT/HVIT:

NEGATIV:

SORT:

BYUTVIKLING

– Vi håper at vi gjennom Hack4Universitetsbyen kan binde sammen miljøene i regionen slik at flest mulig av studentene blir værende etter endt studietid, sier Tina Abrahamsen. (Foto: Marte Krogstad, Kristiansand kommune)

GEN-Y CITY!

SATSER PÅ KREATIVITET OG DIGITAL KOMPETANSE TEKST_EIRIK IVELAND

De er selvstendige og ressurssterke, men lar seg ikke lede på samme måte som tidligere generasjoner. Nå er «Generasjon Y» på vei opp og fram i arbeidslivet, det krever tilpasning og nytenking fra Europas byer. Hackathon og internasjonal nettverksbygging kan være noe av løsningen. 27 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

BYUTVIKLING

– Vi har en visjon om sammen å utvikle Sørlandet til den mest attraktive regionen for digital verdiskapning. GISLE STAVLAND I EGDE CONSULTING

INTERNASJONALE NETTVERK UrbAct er et program i Interreg, EUs satsing for å fremme sosial og økonomisk integrasjon over landegrensene gjennom regionalt samarbeid. Gen-Y City! er ett av tre norske prosjekter i UrbAct-programmer som støttes av Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KDM). – Her vektlegges læring og erfaringsdeling mellom byene, og vi håper at vi gjennom dette prosjektet kan få nyttig input i utvikling av byer for den kommende generasjon arbeidstakere, sier statssekretær Grete Ellingsen i KMD. Kristiansand er norsk partner i Gen-Y City!, som blant annet skal koble sammen unge gründere, offentlig sektor og innbyggerne, samt knytte disse nettverkene opp mot andre byer i Europa. – Kristiansand kommune har valgt å fokusere på fremtidens arbeidskraft, teknologi, ikt og digitale ferdigheter. Vår motivasjon er å sette i gang aktiviteter som gjør at vi i større grad kan utvikle arbeidsplasser og tiltrekke oss og beholde generasjon Y i byen, forteller norsk prosjektleder for Gen-Y City! Tina Abrahamsen i Kristiansand kommune. – Gjennom internasjonale prosjektmøter får vi innspill til å se på utfordringene fra andre vinkler og kanskje finne nye måter å løse dem på, sier hun DATAKYNDIG GENERASJON Sammen med studentforeninger og Egde Consulting

arrangerte Kristiansand kommune i februar Hack4Universitetsbyen, et hackathon der deltakerne i løpet av en begrenset tidsperiode skulle utvikle digitale løsninger basert på åpne data. – Hackathon handler om problemløsning. Med et slikt arrangement treffer vi målgruppen, som er dataingeniører og it-studenter, bedre enn om vi inviterer til en idédugnad, sier Abrahamsen. Oppgaven studentene fikk var ”å gjøre Universitetsbyen enda bedre”, og det ble presentert kunnskapsdelings-app og sykkeldelings-app, men vinnerne ble ”Salt Mine Workers” med ”KRS-Event”. De hadde utviklet en app som knytter sammen folk basert på lokasjonsdata og preferanser. Data fra Visit Norway om steder og arrangementer vises på et kart i app-en. – Det er også mulig for brukerne å legge inn egne arrangement i app-en. På denne måten kan enhver bruker få tilpasset sitt tilbud av aktiviteter basert på egne interesser, sier Robin Amir Rondestvedt Moudnib, kaptein på vinnerlaget. Egde Consulting var med som teknisk support for studentene og bidro med premie til vinnerne. – Vi har en visjon om sammen å utvikle Sørlandet til den mest attraktive regionen for digital verdiskapning, og Hack4Universitetsbyen var helt perfekt for oss å være med på. Konseptet må bare videreføres til flere tjenesteområder, sier Gisle Stavland i Egde Consulting.

28 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

BYUTVIKLING

Vinnerne ”Salt Mine Workers” Robin Amir Rondestvedt Moudnib (f.v.), Erik Oskar Zetterquist, , Christian Fredrik Thorne og Sondre Flovik. Ricky Løtoft Omland var også med på laget. (Foto: Daniel Thorbjørn Miranda Pettersen)

KRAVSTOR GENERASJON Generasjon-Y er den første generasjonen som har vokst opp i en digital verden. Mange forfattere hevder at dette har resultert i at de er mer rasjonelle enn tidligere generasjoner, med sterkere multi-tasking evner. De har høye ambisjoner om å arbeide for ”felleskapets beste ”, stort fokus på selvutvikling og en kommunikasjonsstil som er sterkt påvirket av digital terminologi.

29 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

BYUTVIKLING

Planlegging blir det viktigste verktøyet for våre folkevalgte organ, sier statssekretær Grete Ellingsen i KMD. (Foto: KMD)

URBACT III – er et program for erfaringsutveksling og gjensidig læring som bidrar til bærekraftig byutvikling i Europa. Programgeografien omfatter byområder i alle EUs medlemsland samt Norge og Sveits, og setter byer, kommuner og regioner i stand til å løse urbane samfunnsutfordringer. UrbAct III har en budsjettramme på 75 millioner euro. I 2017 er bevilgningen til internasjonalt samarbeid innenfor KMDs budsjett for distrikts- og regionalpolitikk 80 millioner kroner.

– UrbAct-programmet tar sikte på at deltagerne i løpet av to år skal komme frem til handlingsplaner for å snu en negativ trend. TINA ABRAHAMSEN, PROSJEKTLEDER FOR GEN-Y CITY! I KRISTIANSAND KOMMUNE

REALFAG I WOLVERHAMPTON Wolverhampton har en lang historie basert på lokal jern- og stålindustri. I dag jobber byen hardt for å bidra til økonomisk nyskaping og regenerering, en nøkkelfaktor for å gi et bedret tilbud til Generasjon Y. – Wolverhampton har et STEM-ambassadørprogram som skal få flere elever interessert i STEM-fagene (science, technology, engineering and math). Jaguar- og Landroversentrene, som ligger like utenfor sentrum, har tatt initiativ til å inspirere unge og gi de praktisk innsikt i hvordan kunnskapene kan brukes i deres fabrikker, forteller Abrahamsen. I Wolverhampton-området har det lokale utdanningsog næringslivssamarbeidet utpekt 157 STEM-ambassadører og stått for over 120 skole-events. Man håper at dette vil skape et fundament i lokalsamfunnet som gjør det attraktivt for utdannede talenter å bli værende i distriktet.

Gjennom Gen-Y City! fant man i Torun i Polen ut at flere populære tilbud som andre byer har ikke forekommer hos dem. – Som Kristiansand har våre polske prosjektpartnerne utfordringer med mindre aktivitet vinterstid. Vår restaurantbransje har satt i gang et konsept som kalles «spis for 100», som har gjort at flere går ut og spiser. Det fører til økt aktivitet i sentrum utenom turistsesongen. Nå ønsker polakkene å utvikle et liknende konsept hos seg, sier Abrahamsen. Gen-Y City! organisasjonen i Torun har også gjort forberedelser og funnet penger for realisering av et gratis Walking Tour tilbud. Tanken er at studenter fra det lokale universitetet skal gjennomføre tiltaket. INTERNASJONAL ERFARINGSUTVEKSLING Samarbeid over landegrenser er viktig for at norske regioner skal styrke sin omstillingsevne, både innen

30 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

privat og offentlig sektor. Slikt samarbeid gir økt tilgang på kompetanse og ressurser, som bidrar til å løse viktige samfunnsutfordringer. – Gjennom planlegging skal kommuner og fylkeskommuner finne løsninger for å utvikle samfunnet i den retningen de ønsker, med strategier og tiltak som er tilpasset lokale forutsetninger. Planlegging blir således det viktigste verktøyet for våre folkevalgte organ, sier Ellingsen. Gjennom UrbAct-programmet får deltagerne skolering i prosess- og involveringsmetodikk. Vi få et verktøy som gjør oss i stand til definere problemene grundig og å komme frem til mulige løsninger. – UrbAct-programmet tar sikte på at deltagerne i løpet av to år skal komme frem til handlingsplaner for å snu en negativ trend. Men vi er litt utålmodige og vil gjerne sette i gang aktiviteter. Nå har vi testet konseptet med arrangementet Hack4Universitetsbyen. Og flere vil komme, sier Abrahamsen.

Den ekstra kraften, en motor i prosjektet. Som øker farten, finner løsningene og får flere til å jobbe bedre sammen. Som bidrar med kompetanse og en visjon om hvordan saker og ting kan forbedres. Vi vokser raskt og er en av Nordens største tekniske konsulentselskaper. Vi er 2 000 medarbeidere som arbeider med prosjekter innen elektro, energi, jernbane, telekom, elkraft og elsikkerhet. Hos oss møter du spesialiserte ingeniører med bredde, spisskompetanse og ikke minst energi som skaper resultater! Vi kaller det Energized Engineering – det får du hos Rejlers. rejlers.no

Vår nye verden er BIM Armeringsverdenen endres kontinuerlig, vi leder an.

Intelligent armeringsdesign gir bedre økonomi og miljø 3D modeller gir tydelig overblikk i prosjektet

Avansert teknikk gir smarte løsninger

Green Steel. Se vår EPD:

www.environdec.com

DIGITALISERING

NORGES FØRSTE SAMLENDE

DIGITALE VEIKART FOR BAE-SEKTORENE

TEKST_KNUT WERNER LINDEBERG ALSÉN

I mars i år lanserte Byggenæringens Landsforening (BNL) det første samlende digitale veikartet for BAE-sektorene. Målet er at sektorene skal digitalisere sammen og bidra til en heldigitalisert og samlet næring.

33 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

DIGITALISERING

Fornebuporten med digital tvilling etter bistand fra HENT.

34 FREMTIDENS BYGGENÃ&#x2020;RING - 09

– Målene høres kanskje svært ambisiøse ut, men faktisk er de etter min menig litt for beskjedne, i hvert fall på kost. LARS CHR. CHRISTENSEN

DET STRATEGISKE veikartet er utviklet for å motvirke en fragmentert utvikling innen bygg-, anlegg- og eiendomssektorene (BAE). En fortsatt klattdigitalisering mener foreningen vil svekke mulighetene som ligger foran næringen. Formålet med den digitale strategien er å etablere strukturer for en heldigital informasjonslogistikk som gir en sømløs informasjonsflyt og raske beslutninger, der utviklingen av en felles digital plattform vil være essensiell. Poenget er at de ulike verktøyene og systemene må snakke sammen. Visjonen er at gjennom en digital transformasjon vil hele næringen kunne sikres en konkurransedyktig og bærekraftig fremtid. Strategidokumentet har satt som effektmål at næringen ved dette skal bidra til 33 prosent kostnadsreduksjon, 50 prosent lavere klimagassutslipp, 50 prosent raskere gjennomføringsevne i prosjektene og en økning innen eksport av produkter og tjenester med 50 prosent innen 2025. – Målene høres kanskje svært ambisiøse ut, men faktisk er de etter min menig litt for beskjedne i hvert fall på kost, forteller digitalekspert Lars Chr. Christensen i rådgivingsselskapet multiBIM. Christensen har vært med i ekspertteamet fra Atkins Norge som har bistått BNL i arbeidet med veikartet. Han viser til at da myndighetene og den britiske BAE-næringen i 2013 utarbeidet en liknede strategi, oppnådde de ifølge finansdepartementet med 3.dje parts verifikasjon 22 prosent kostnadsreduksjon og det i det første prosjektet.

35 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

– På samme måte som Storbritannia, har vi satt oss klare mål om å ta ut betydelige effekter i BAE-næringen gjennom en digital transformasjon, sier han. HELHETSTENKNING Han mener det er tre områder som har vært et hinder for at BAE-næringen ikke har kommet lenger med heldigitalisering, slik som andre sektorer; som olje og gass, mekanisk industri og bil- og flyindustrien. Teknologien og bruken av den er fragmentert og aktørene i næringen mangler helhetstenkning og arbeider langsomt, forteller han. – Man har rett og slett sittet for lenge på egen tue, uten å dele informasjon med de andre i verdikjeden. Programvareindustrien har heller ikke fulgt opp godt nok. Slik kan det ikke være i fremtiden. Se på hva som skjer på ”smart-hus-sektoren”. Nå kan man bruke mobiltelefonen til å styre mange områder i huset. De digitale teknologileverandørene har forstått at deres produkter må snakke med de mekaniske enhetene – de som fysisk realiserer systemene for huset, slik som varme og ventilasjon, dørlåser, lys og musikk. De har også forstått at dette må skje med et enkelt brukergrensesnitt og bare virke hvis dette skal tas i bruk bredt. I byggenæringen har ambisjonsnivået vært for lavt, forteller han. – Den andre barrieren for en heldigital utvikling i vår sektor har sammenheng med at det er svært mange innen entreprenør- og eiendomsbransjen som

DIGITALISERING

Lars Chr. Christensen har vært med i ekspertteamet fra Atkins Norge som har bistått BNL i arbeidet med veikartet.

36 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

DIGITALISERING

– Man har rett og slett sittet for lenge på egen tue, uten å dele informasjon med de andre i verdikjeden. LARS CHR. CHRISTENSEN

ikke har teoretiske interesser eller forutsetninger. Vi snakker om praktiske mennesker som ikke ønsker masse kompliserte beskrivelser på akademisk nivå og høre snakk om virksomhetsarkitektur og nye forretningsmodeller. Det de ønsker seg skal være konkret og håndfast. For disse høres digital transformasjon skremmende ut, og av den grunn tror jeg mange har unngått å forholde seg til utviklingen som nå står utenfor døren deres og banker på. Det må vi ta på alvor, forteller Christensen. Den tredje årsaken til at den digitale utviklingen i Norge ikke har fått det gjennomslaget som den burde, mener Christensen er at næringen har hatt det for godt. – Norge har hatt oppgangstid lenge, og mange har tatt det for gitt, sier han. – Men endringen kommer, og de som ikke henger med vil falle akterut, forteller Christensen. LEDERE OG DIGITALT INNFØDTE Veikartet er utarbeidet for å skape en bevisstgjøring hos beslutningstakere i næringen, både i offentlig og privat sektor, og spesielt byggherrer og eiere, leverandører og næringens interesseorganisasjoner. Christensen forteller at det viktigste oppfølgingsarbeidet med veikartet blir å få ledere på alle nivå til virkelig å forstå hvilken verdiskaping en

heldigitalisering av næringen vil bety i tid og kroner for virksomhetene. – Uten at lederne blir direkte involvert tror jeg ikke det skjer noe på lang tid. De er nøklene til suksess. Og så må de unge «digitalt innfødte» slippe til raskere, de som har fått den digitale kompetansen inn med morsmelken, forteller Christensen. – Lederne må ta ansvar for endringen. Det er de som må sette agendaen. Det gjør de gjennom selv å lære seg hva heldigitalisering kommer til å bety i praksis for sin bedrift og de ansatte. Jeg vet mange leder fnyser av det jeg nå sier, men jeg mener lederne må bruke av sin arbeidstid til å sette seg godt inn i hvordan man kan benytte digitale verktøy til å skape en mer lønnsom bedrift. Ja, det tar av deres dyrebare tid, men de som gjøre dette vil se resultater, det støttes også av forskning ved Massachusetts Institute of Technology (MIT). – Mitt håp er at dette digitale veikartet som BNL lanserer, ikke blir sett på som nok et strategidokument for skuffen. Det retter seg mot ledere, som ved at de aktivt lærer seg digitale verktøy selv, vil øke digital bevissthet, forstå hva dette betyr i praksis og la seg engasjere til en endring som vil smitte over på de andre ansatte. Uten at de viser vei, blir dette liggende. Dette gjelder også bransjeorganisasjonene. De må også gå foran og ta i bruk de samme digitale

37 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

verktøyene ovenfor sine medlemmer, formaner Christensen. GEVINSTREALISERINGSARENAER Det digitale veikartet peker på at fire hovedtiltak må på plass for å muliggjøre en heldigitalisering av BEA-sektorene. For det første må en samlet næring være med på å utvikle en digital plattform, som muliggjør sømløs informasjonsflyt og informasjonsdeling. Det andre man må gjøre er å etablere såkalte gevinstrealiseringsarenaer. – Gevinstrealiseringsarenaer betyr at man utvikler en sandkassestrategi, som er møteplasser for digital kompetanseutvikling som har som mål om å forstå i praksis hvilke gevinster bedriften kan skaffe seg. Dette er arenaer vi kjenner fra innovasjons- og gründermiljøene som arbeider i skjæringspunktet mellom kunnskapsinstitusjonene, investorer og talentfulle og kreative mennesker. Byggenæringen har i liten grad tatt dette i bruk. Men det bør de, sier han. Det digitale veikarter påpeker at skal næringen kunne øke kapasitet og kvalitet innen digital kompetanseutvikling må både næringen, og forskning og utdanning bidra til å øke standardisering av informasjonsforvaltning. Dette må skje i gjennomføringen av prosjekt og forvaltning. For å få dette til må det etterspørres funksjonelle digitale byggeplasser med

DIGITALISERING

DIGITALT VEIKART FOR BAE-NÆRINGEN 2025 En felles strategi – et digitalt veikart for BAE-næringen som skal bidra til at det blir digitalisert sammen på tvers av en hel næring og blir utviklet en størst mulig felles plattform. Visjonen er at gjennom en digital transformasjon vil hele næringen kunne sikres en konkurransedyktig og bærekraftig fremtid. Effektmålene er at næringen ved dette skal bidra til 33 prosent kostnadsreduksjon, bidra til 50 prosent lavere klimagassutslipp, gi 50 prosent raskere gjennomføringsevne i prosjektene og øke eksport av produkter og tjenester med 50 prosent innen 2025. Sentralt i strategien er at byggherrer må etterspørre digitale byggeplasser og digitale tvillinger for å drive utviklingen. Veikartet presenterer et sett med muliggjørere som vil bidra til å muliggjøre disse produktene og at målene realiseres. Anbefalingen er underbygget av konkrete tiltak for næringen som helhet. Rapporten er generelt rettet mot beslutningstakere i BAE-næringen, både i offentlig og privat sektor.

virtuell bygging som effektiviserer og øker produktiviteten i planlegging, prosjektering, utførelse og leveranse av bygg- og anleggsprosjekter. Christensen forteller at videre mot målet må det også etterspørres såkalte funksjonelle digitale tvillinger, som skal bidra til å effektivisere og øke produktiviteten i bruk, drift og avhending av bygg- og anleggsprosjekter. – Funksjonelle digitale tvillinger er et begrep arbeidsgruppen har slitt med å formulere. Men innholdet er egentlig veldig enkelt og spennende. Begrepet tvilling har vi stjålet fra mekanisk industri, og det betyr følgende: Før man bygger et hus lager prosjekteringsteamet en digital modell av det, en såkalt BIM. Etter at huset er bygget er BIMen en nøyaktig kopi av det ferdige huset, altså en tvilling. Vi har byttet ut ordet kopi med tvilling, fordi tvillingen vil ikke være et statisk dokument, på samme måte som huset heller ikke er det. Bygget er hele tiden i endring gjennom bruk, vedlikehold og rehabilitering, sier han. Christensen forteller at når den digitale tvillingen blir utviklet slik den skal, med rett og oppdatert informasjon, vil den etter at huset er satt opp kunne ha

en direkte forbindelse til huset også under drift, eksempelvis via sensorer. Digitale tvillinger vil i fremtiden altså kunne være et meget viktig funksjonelt informasjonsverktøy for fremtidig bruk, vedlikehold og rehabilitering av bygningen. – Bruken av tvillinger åpner opp for helt nye måter å drifte bygninger på, som vil være med på å øke produktivitet og verdiskapning for både byggeiere og mange aktører i BAE sektorene. Vi ser konturene av dette med ”smart-husene” som er i utvikling. I fremtiden vil tvillingen kunne blir en sammenblanding av bruksanvisning, driftsmanual og et nervesystems for driften. En tvilling vil i fremtiden kunne benyttes på områder vi i dag ikke aner, sier han. For at BAE-sektorene skal kunne levere disse produktene som er skissert i det digitale veikartet, vil det være behov for utviklingen av konkrete tiltak innenfor mange områder, som standardutvikling, etablering av digital infrastruktur, kompetanseutvikling, sertifiseringsordninger av kompetanse, kontraktsformer, nye digitale verktøy og samarbeidsmodeller. I arbeidet med det digitale veikartet har man hovedsakelig tatt for seg digitalisering knyttet til informasjonsflyt, men digitalisering

38 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

omhandler også industrialisering, robotisering og automatisering. På spørsmål om heldigitalisering vil minske behovet for fremtidig menneskelig arbeidskraft, til fordel for robotisering, drevet av økt standardisering og industrialisering, svarer Christensen et bestemt nei. – Det er motsatt. Vi har i all tid oppfattet byggenæringen som lokal, med mange små bedrifter som bygger i sin region. Jeg jobbet for en tid tilbake med noen entreprenører i Nord-Norge og sa at det er nok ikke lenge før kinesiske entreprenører kommer til Norge. Da fikk jeg som svar at de var kommet for 3 år siden. Den globale megatrenden som urbaniseringen er, gjør at BAE-markedet vil vokse betydelig fremover og kan gi norske bedrifter tilgang til et gigantisk marked utenfor sitt nærområde. Men det krever at norske bedriftsledere er på ballen, sier han. – For øvrig har Norge alle mulighetene til å bli en digital stormakt innen BAE-næring, vi har mange små og innovative bedrifter både på bruk og utvikling. Derfor bør myndighetene også kjenne sin besøkelsestid ved å legge forholdene til rette for at næringen kan heldigitaliseres og derved forbedre sin konkurranseposisjon, forteller Christensen.

Måler og sikrer hjem og arbeidsplass mot radon

Airthings Wave - radonmonitor for hjem

Radonmålinger

Airthings Wave - måledata via smart mobiltelefon

4 Langtids radontest med sporfilm 4 Digitale radonmålere Wave, Tera, Home etc ... 4 Radontest av drikkevann 4 Radonavgivelse fra stein og byggematerialer 4 Kalibrering av radonmålere

Radonrådgiving

4 Radonkartlegging i alle typer bygg og anlegg 4 Prosjektering av tiltak mot radon 4 Byggegrunn - radon risikovurdering 4 Radonkurs og opplæring

Radontiltak

4 Utførelse av tiltak mot radon 4 Produkter for tiltak mot radon 4 RadonSug, Membraner, MiniVent, KlimaVakten

Radontiltak - utførelse av tiltak mot radon

Eurofins Radonlab Tlf. 21 96 03 50 www.radonlab.no www.radonshop.no www.radontiltak.org

ANNONSE

Digitale tvillinger

gir bedre eiendomsforvaltning Det er driftsøkonomisk idioti å ikke kreve gode BIM-modeller fra entreprenøren. Digitale tvillinger gir driftsrutiner i verdensklasse. Tekst_Halvor Jensen, administrerende direktør i NTI CADcenter Byggenæringens landsforbund leder det viktige arbeid med å få på plass et digitalt veikart for bransjen. Hensikten er å få til løsninger og prosesser som bedrer byggeprosessen fra idéer skapes til bygget rives, og det bør være umulig å hoppe bukk over BIM basert på åpne standarder. Det er først når bygget står ferdig at den største verdien av BIM-prosessen kommer. Selv om prosjekteringen og byggingen har gått som en lek fordi det er samhandlet godt rundt digitale modeller, kommer den virkelige regningen når bygningen overleveres. Smarte beslutninger i anbudsfasen (les: krev BIM) gir rike digitale modeller som er en fryd for de med ansvar for forvaltning, drift, vedlikehold og

utvikling (FDVU). Digitalisering tar eiendomsforvaltning fra et papirdrevet kostnadssluk til et systematisk og strategisk arbeid. Fullverdige BIM-modeller sørger for at all informasjon fra vegg- og dørsystemer til ventilasjonssystemer og belysning er i en rik informasjonsmodell til evig tid. En rik informasjonsmodell stiller krav til standardisert informasjon fra rådgivere og arkitekter. Vi har norske standarder som sikrer dette. Det må bare følges opp på samme måte som modellkvaliteten i prosjektene. Beslutninger kan fattes på innsikt og kunnskap, fremfor antagelser og kostbare utredninger. VERDILØSE DØDE DATA De færreste har kommet langt med digitalisering som driftsform. Årsaken er ikke mangel på standarder eller tilgjengelighet til teknologi. Bakstreverskheten skyldes holdninger og mangel på samhandling på tvers av alle verdikjeder; fra byggeier og arkitekt til vaktmester.

Heldigvis har vi en smart offentlig sektor som viser vei. Statsbygg og Forsvarsbyggs krav til BIM i alle sine prosjekter er riktig og viktig, og tvinger frem nødvendig endring. Fylkeskommuner, som Østfold, digitaliserer hele eiendomsforvaltningen og melder om store potensielle gevinster. Med kunnskapen vi har i dag bør det ikke overleveres flere bygg med pdf-filer, ringpermer eller prosjektnett – informasjonen basert på en BIM-modell på åpne standarder skal i nettskyen som brukervennlige systemer. Døde data i lukkede format er verdiløse. Hele byggenæringen må ta tak i utfordringen, og alle aktører skal og bør tvinges til å jobbe opp mot samme fil. Når bygget overleveres med BIM-modellen synkronisert med FDVU-systemet skapes en digital tvilling som støtter endringene som kommer når leietakere og huseier tar lokalene i bruk. Fremtidens fagspesialister arver våre synder, strakstiltak er viktig for å redusere antall gremmelser over dagens praksis.

Ÿ—‹ ÃŒ◊ Õ€‘ ”ø¥¨∏´≠ ›ø≥∞ ≠µø∞ªÆ ∏∂ª≥≥ª∫(¥ª¥≠ª ≠ª¥™ ±≥ ∞Æ±≠∂ªµ¨ª¨ ¥∑ππªÆ ≥∑¥ª™∑≠ ∏∂ª≥≥ª∫Æøˇ ‘fl“Ÿ €Œ⁄flŒ◊“Ÿ ;Æª µ´≤ºªÆ æ;ºª ∑ ∑≤≤ ±π ´¨¥ø≤º ≠¨±¥ªÆ ∞; ±≠≠ ∫±Æº∑ ™∑ ∏øÆ ≥ßª ªÆ∫øÆ∑≤πÚ ’±≥≥´≤∑µø≠∂±≤ ±π π±º ∞¥ø≤¥ªππ∑≤π ªÆ ≤(µµª¥ª≤Ú ⁄‘€’Õ◊fi€‘ Û Ô Æ±≥ ª¥¥ªÆ Ô Æ±≥· Û ’±≤¨±ÆªÆÙ Æª≠ª∞≠∂±≤ ±π µø≤¨∑≤ªÆ· Û ◊ºÆª¨¨≠∏ø¥¥Ù ¨Æ∑≥Æ±≥Ù ∑≤¨ªÆ≤ª¨¨µø∫7Ù ∞´æ ±π µ∑±≠µ· Û €≤µª¥ ≠¨ø≤ºøÆº ª¥¥ªÆ ∏±¨ª¥¥≠¨ø≤ºøÆº· Ãø µ±≤¨øµ¨ ≠; ≠µÆªººªÆ≠ßÆ ™∑ ¥(≠≤∑≤πª≤ ¨∑¥ ∞Æ±≠∂ªµ¨ª¨Ú

fi€ÕH’Õfl‹Œ€ÕÕ€ ø≠≠æ±¨≤ª≤ ÔÙ ÏÌÔÌ Õø≤º≤ª≠ –—ÕÃfl‹Œ€ÕÕ€ –±≠¨æ±µ≠ ÓÏÎÙ ÏÍÍ Õ¨ø™ø≤πªÆ Ãª¥ª∫±≤Ê ıÏÈ ÎÔ ÍÌ Î  Ãª¥ª∫øµ≠Ê ıÏÈ ÎÔ ÍÌ  ÌÌ €Û∞±≠¨Ê ≥ø¥¨∏´≠‡≥ø¥¨∏´≠Ú≤± ≥ø¥¨∏´≠ÚΩ±≥

MILJØ

Kultur og idrett: får sentrale plasser i den nye skolen, som med scene og 350 publikumsplasser. I tillegg til at skolen får egen kultursal oppføres ”Kolstad Arena” med plass til 2500 tilskuere. (Illustrasjon: Skanska/Rambøll)

42 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

MILJØ

SKOLEBYGG FOR LAVUTSLIPPSSAMFUNNET TEKST_EIRIK IVELAND

Nye Heimdal videregående skole skal være best i klassen på miljø, og bygges som et nullutslippsbygg med passivhusstandard. Taket vil utstyres med solcellepaneler og vinduene med automatisk solskjerming.

43 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

MILJØ

– Med ”konkurransepreget dialog” fikk vi muligheten til å utvikle prosjektet videre før vi tok et valg, sier prosjektleder Marit Sollien i Sør-Trøndelag fylkeskommune. (Foto: Sør-Trøndelag fylkeskommune)

44 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

MILJØ

Nye Heimdal videregående skole blir et bygg for lavutslippssamfunnet (Illustrasjon: Skanska/Rambøll)

– Vi kunne fokusert på trauste robuste bygg med lavt energiforbruk, men det er lite innovativt. MARIT SOLLIEN

RESULTATET ER EN beregnet energibruk på ca. 37 kWh per kvm per år i skoledelen, en tredel av de skjerpete kravene i TEK 10. – Det er en kompleks prosess og vi har høye ambisjoner for prosjektet. Vi kjenner ikke til at noen har oppnådd så gode energitall på større undervisningsbygg, sier prosjektleder Marit Sollien i Sør-Trøndelag fylkeskommune. UTFORDRER BYGGEBRANSJEN Sør-Trøndelag fylkeskommune valgte å gå for konkurransepreget dialog og EPC-kontrakt. – Vi ønsket nye løsninger og ville utfordre leverandørene. Med ”konkurransepreget dialog” fikk vi muligheten til å utvikle prosjektet videre før vi tok et valg. Dessuten kunne vi bli mer sikre på at tilbyderne vet hva de går til og at de kan levere, sier Sollien.

Åtte prekvalifiserte team som besto av entreprenører, arkitekter og rådgivere, fikk 200 000 kroner hver for å delta i en første konseptuell fase på 3-4 måneder. Runde to var en intensiv dialogperiode, der de tre gjenværende teamene fikk 2,5 millioner kroner hver for å levere tilbud. Sollien mener det var vel anvendte penger. – I tidligfasen har man mest påvirkningskraft, så det er fornuftig å legge inn ressurser der. Det koster mye å utvikle et prosjekt i etterkant også, så her ga vi oss selv større frihet til å velge det beste forslaget, sier hun. Skanska har samarbeidet med Rambøll/KHR arkitekter i prosjekteringen og planleggingen. – Vi vil helst være med og utforme slike prosjekter fra den spede start, og det har vi fått mulighet til her, sier regiondirektør Trond Krogstadmo i Skanska.

45 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

BYDELSSENTRUM Hele byggeprosjektet blir på totalt ca. 30 500 kvm, med en total kostnadsramme på 1,1 milliarder kroner. Det inkluderer kultursal, ny idrettshall, klubbhus og infrastruktur. Skolen skal ha plass til 1140 elever, og etter planen stå ferdig til skolestart i august 2018. Skolen får en egen kultursal med scene og 350 publikumsplasser. I tillegg oppføres det en ny idrettshall, som har fått navnet «Kolstad Arena», med tribunekapasitet på 2500. – Vi skal også bygge et nytt klubbhus for Kolstad fotball på ca. 700 kvm, samt et parkeringsanlegg med plass til 100 biler i tilknytning til skolen, forteller Krogstadmo. Prosjektet løses som en totalentreprise, og Skanska har hatt med seg Rambøll/KHR Arkitekter i utformingen. Anlegget får en del innovative tekniske løsninger, og det er inngått en EPC-kontrakt der

MILJØ

EPC-MODELL Entreprenøren må garantere for en viss energibesparelse i byggets fem første driftsår. Sparer bygget enda mer energi enn dette, deles besparelsen med entreprenøren. Bruker derimot bygget mer energi enn det skal, må entreprenøren dekke mellomlegget.

(Illustrasjon: Skanska/Rambøll)

Skanska forplikter seg til å levere på disse løsningene også i de første driftsårene. – Det er mye nye teknologi, og den må fungere – og etter noe innkjøring så vil den det. Dette er vi ikke bekymret for. Vi har kontroll på teknologien, og så lenge fylkeskommunen klarer å drifte bygget i henhold til de instrukser som lages så skal dette gå bra, mener Krogstadmo. – Vi kunne fokusert på trauste robuste bygg med lavt energiforbruk, men det er lite innovativt. EPC-kontrakten har gitt fylkeskommunen som byggherre en trygghet for å satse utradisjonelt.

Etter fem år er vi sikre på at alle tekniske systemer fungerer slik de skal, sier Sollien. INNOVATIVE LØSNINGER Gjennom dette prosjektet viser Sør-Trøndelag fylkeskommune vei for andre offentlige aktører og byggebransjen. Med innovative, bærekraftige og energivennlige løsninger bygger de for lavutslippssamfunnet. – Utviklingen skjer veldig fort – og det er bra, både for miljøet og brukerne. Vi ser at vi får det til, og når noe går foran kommer andre etter. Når flere

46 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

jobber mot samme mål så blir ikke utfordringene så store, sier Sollien. Her benyttes velprøvd varmepumpeteknologi, der en for hver kWh med strøm får tilbake fire kWh med varme. For å oppnå en god klimabalanse, vil prosjektet også ta i bruk en biogassdrevet varmekraft-maskin (CHP). – Skolen vil også få vinduer med elektrokromatisk glass. Ved hjelp av svak spenning vil vinduene automatisk tones for å redusere solinnstråling og energibehov til kjøling, forteller Krogstadmo.

MILJØ

Både elevene og de som er så heldige at de får sin arbeidsplass her skal merke at det er et sundt bygg. TROND KROGSTADMO

Energi- og miljøløsninger skulle være en sentral del av konseptet, og Sør-Trøndelag fylkeskommune inngikk partnerskap og samarbeid med forskningssenteret ZEB (Zero Emission Buildings) før oppstart. Med et totalareal på over 30 000 kvm har de energieffektive nybyggene, Heimdal videregående skole og Kolstad Arena, vært det største enkeltstående prosjektet i ZEB-programmet. – Både vi og konkurransedeltakerne fikk tilført mye kunnskap underveis fra forskningsmiljøet. Teamene syntes det var veldig spennende, og det så vi også i kvaliteten på forslagene. Det er gøy å jobbe

med et prosjekt der alle er så fremtidsrettet og åpne for nye løsninger, sier Sollien. GODT INNEKLIMA Skolebygget skal oppfylle minstekravet til passivhus, og være klimanøytralt gjennom året. I tillegg skal klimabelastningen tilknyttet materialbruken være minst 20 prosent lavere enn skolebygg hvor det ikke er tatt hensyn til klimavennlige materialer. Overskuddsvarmen blir levert til skolens nærmeste nabo Husebybadet, som er eid av Trondheim kommune. Strømmen vil benyttes internt i bygget.

47 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

– Totalt skal hele komplekset produsere mer energi enn det som brukes. Nå jobbes det med Trondheim kommune om legge til rette for å selge overskuddsvarme ut på fjernvarmenettet, sier Krogstadmo. – Både elevene og de som er så heldige at de får sin arbeidsplass her skal merke at det er et sundt bygg, hevder Krogstadmo. – Skolen er veldig gunstig plassert med lett adkomst fra et stort område. Vi jobber for å få på plass kollektivløsninger. Og hvem vet, kanskje den nye superbussen kan gå i en sløyfe der oppe, sier Sollien.

Etter- og videreutdanningsprogrammet i prosjektledelse

LEDER DU STORE PROSJEKTER? Executive Project Leadership Program er et lederutviklingsprogram for deg som jobber på høyt nivå i prosjektbaserte organisasjoner. Her får du mulighet til å løfte kompetansen fra det enkelte prosjekt til en helhetlig tilnærming til prosjektbasert virksomhet. Bak programmet står Europas største utdanningsog forskningsmiljø innen prosjektledelse. Søknadsfrist 22. mai Les mer på www.prosjektledelse.ntnu.no

Det skjer ikke uten VIDERE NTNU VIDERE Videreutdanning og deltidsstudier ntnu.no/videre

Tidligere kursdeltager Svein Hauge, avdelingsdirektør for prosjekt og kvalitet for IKT i Vegdirektoratet.

H-VINDU OG LILL-VINDU

GIR HUSET DITT KARAKTER

NYTT OG FORBEDRET

Vinduer for fremtiden, som holder passivhusstandard, basert på krav til u-verdi 0,8. Vinduene vil bli produsert med økte dimensjoner som i større grad kan oppfylle ønsker og krav om spesialglass, uten komplikasjon i forhold til u-verdikravet.

Produseres i Trøndelag.

Kotsøy I 7387 Singsås I Tlf 72 43 60 60 kontor@lilleronning.no I www.lilleronning.no

Rosenborg Reklame LILL0053

Nyhet! Balkongdøren kan også leveres med rustikal profil, lik Lill-viduet.

SKAL VEGGEN BLI LYDTETT OG BRANNHEMMENDE, MÅ DU LEGGE TO LAG MED GIPSPLATER

ELLER BARE ETT

Fermacell® Fibergips er markedets sterkeste gipsplate, med unike tekniske egenskaper. Fermacell® består av 80 % gips og 20 % papirfiber. Resultatet er en uvanlig sterk gipsplate som allerede ved ett lag gir bedre lydisolerende og brannhemmende fordeler enn to platelag med kartonggips. Fermacell® Fibergips leveres i håndterbare formater som er enkle å montere.

Fermacell® Fibergips er en del av Hunton Veggsystem, en overlegen totalløsning for oppbygging av økovennlige vegger. Systemet består utelukkende av trefiberprodukter av høyeste kvalitet, er enkelt å sette sammen, bidrar til et sunnere inneklima og er det mest miljøvennlige valget på markedet. Les mer på hunton.no

Av naturen – for naturen

Nybygg. Fotograf:cel Kalsnes

NTNU i Gjøvik har flere fagfelt som er sentrale i Fremtidens Byggenæring: • Digitalisering av Bygg- og anleggsnæringen med støtte av geomatikk- og byggfaglig miljø • BIM- og LEAN, vareproduksjon, 3D-printing • Bærekraftige byggeprosesser Lenker til noen aktuelle studier Byggingeniør: www.ntnu.no/studier/bibyg/studiets-oppbygging

B-Bygget fra innmåling og modellering med laserskanner og drone i studentprosjekt

Bærekraftige byggeprosesser: www.ntnu.no/studier/bbygl Geomatikk: www.ntnu.no/studier/bbygl Landmåling: www.ntnu.no/studier/aarland/om-landmaling GIS: www.ntnu.no/studier/aargis BIM: www.ntnu.no/studier/aarbim/om-bim Byggesaksskolen (fleksibel deltidsutdanning): www.ntnu.no/videre/byggesakskolen

Studiene er i stor grad tilrettelagt både for campus og på nett.

MILJØ

Det nye administrasjons- og undervisningsbygget er oppført i massivtre. Det er i hovedsak brukt lokalproduserte materialer. (Foto: Zdena Cervenka)

ZEB FRA TEKST_EIRIK IVELAND

TIL

Da den siste ZEB-konferansen fant sted i Trondheim 19. januar, markerte det samtidig åpningen av det nye forskningssenteret ZEN – Zero Emission Neighbourhoods. Visjonen er ”bærekraftige områder med null utslipp av klimagasser”.

ZEN 51

FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

MILJØ

De som fikk prøvebo ZEB Living lab opplevde inneklimaet som veldig behagelig. (Foto: ZEB)

– Det å tørre å sette seg høye mål og stå ved dem, er det som til slutt fører til nye og bedre løsninger. ZDENA CERVENKA

ET AV TILTAKENE for å nå dit er etablering av syv nullutslippsområder som vil fungere som innovasjonsarena og utprøvingsområde for teknologier og løsninger som utvikles i forskningssenteret. Det første testområdet er allerede etablert på Campus Evenstad, nybygget åpnet én uke etter at ZEN offisielt ble satt i gang. DEFINISJONEN AV ZEB ZEB (Zero Emission Buildings) er en av de største satsningene på utvikling av nullutslippsbygg noensinne. Arild Gustavsen var med ra starten i 2009 og fra 2012 var han senterleder – en rolle han også får i det nye forskningssenteret FME-ZEN. Hva har man så fått til i ZEB? – Resultatene inneholder alt fra nye nano-materialer til oppførte pilotbygg, det har vært godt spenn i aktivitetene. Noen partnere forbedrer egne produkter, noe er lab-eksperimenter som kanskje kan bli

produkter som kommer på markedet om noen år, sier Gustavsen. – Vi har vist at det er mulig å bygge null-utslippshus. Og vi har fått på plass null-utslippsdefinisjoner. Vi startet med en arbeidsdefinisjon, og har utviklet denne i tråd med de erfaringene vi har gjort, sier han. Definisjonene er delt inn i 5 nivå og starter på ZEB O – EQ der fornybar energiproduksjon skal kompensere for klimagassutslipp fra drift av bygningene minus utslipp knyttet til brukerutstyr i bygget (”plug loads”).  Så går det gradvis opp til ZEB Complete – det strengeste nivået tar med alle utslippene under hele livsløpet til bygget, fra bygging til avhending. Arbeidet gir retningslinjer for hvordan man skal regne på nullutslipp i byggeprosjekter, og hvordan bransjen kan dokumentere utslipp fra materialer og energibruk. Deltagerne har hatt nytte av ZEB gjennom at de tilegner seg verdifull kompetanse. Og de får et forsprang som vil være gunstig når de skal konkurrere

52 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

i et marked med nye og strengere miljø-krav, sier Gustavsen. KORTREIST FLIS Statsbygg er en av aktørene i byggenæringen som har tatt tak i klimaproblematikken. I konsernet mener man det er et stort potensial i bransjen for å redusere klimautslipp. På Campus Evenstad i Østerdalen, som er en del av Høgskolen i Innlandet, har de reist det bygget i Norge som er oppført med den høyeste miljøambisjonen hittil. – Med en god dose overmot bestemte vi oss for å gå inn for ZEB COM-nivået. Men å tørre å sette seg høye mål og stå ved dem, er det som til slutt fører til nye og bedre løsninger, sier seniorrådgiver Zdena Cervenka i Statsbygg, som jobber med forskning og utvikling knyttet til klima og miljø. Den største enkeltfaktoren for å nå ZEB COM er installasjon av CHP-anlegget. Det er et småskala

Seniorrådgiver Zdena Cervenka foran det nye administrasjons- og undervisningsbygget i massivtre. Det er i hovedsak brukt lokalproduserte materialer. (Foto: Frode Skår)

53 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

MILJØ

Nye eksperimenter i ZEB Living lab vil foregå i regi av ZEN (Foto: ZEB/Geir Mogen)

Vi har vist at det er mulig å bygge null-utslippshus. Og vi har fått på plass null-utslippsdefinisjoner. ARILD GUSTAVSEN

kraft-varmeanlegg basert på gassifisering av flis. – Vi endte opp med en flisprodusent på Rena, bare 20 km unna. I Østerdalen er det også rikelig tilgang på råstoff, så det blir kortreist til fabrikken, og kortreist fra fabrikken til Campus Evenstad. I tillegg bidrar vi til å støtte det lokale næringslivet, sier hun fornøyd. Fra ZEB blir Campus Evenstad blir også videreført som et pilotområde i ZEN. Her har man undervisningslokaler, næringsbygg og studentboliger på et begrenset område. Det gjør det enklere å hente ut resultater for læring. Det er installert solfangere, solcelleanlegg, pelletskjele og CHP-anlegg, samt et godt distribusjonsnett for varmeforsyning. Energiforsyningen er basert på stor grad av fornybar egenproduksjon med termisk energi til lokalt

nærvarmeanlegg for Campus og eksport av elektrisitet til ”globalt” nett. KUNNSKAPEN SPRES Ikke alle bygg kan bli null-utslippshus. Men det kan allikevel bli en ressurs i et nabolag. Noen bygg som trenger energi til oppvarming kan få overskuddsvarme fra et nærliggende bygg. – Å lage null-utslippshus er vanskelig nok, og det vil være mer komplekst å lage et null-utslippsområde. Derfor etablerer vi syv læringsområder. I disse områdene gjøres det ulike tiltak som vi kan registrere effektene av. Det blir også interessant å se på samspill med utbyggere, leietakere og andre brukere, sier Gustavsen.

54 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

– Det er logisk å utvikle kunnskapen videre fra ZEB til ZEN. Vi får til null-utslippsbygg, nå må vi løfte blikket for å se på områder og regioner. Definisjonene som ZEB har fått på plass er viktige, med nivåer og kriterier, sier Cervenka. – Etter våre erfaringer med ZEB var det aldri tvil om at Statsbygg skulle være med også i ZEN. Vi ønsker å basere våre valg på den beste forskningsbaserte kunnskapen, sier hun. – Nå har vi fått støtte til fem år, så vil det være en evaluering som avgjør om Forskningsrådet vil gi støtte til de siste tre årene. Erfaringene og tilbakemeldingene fra ZEB har vært veldig positive. Dersom ZEN frembringer gode resultater vil det være naturlig å videreføre arbeidet, sier Gustavsen til slutt.

Gode rom

Senterleder Arild Gustavsen sier deltagerne i ZEB og ZEN lærer seg å bygge fremtidens bygg i dag. (Foto: NTNU)

Velkommen til Moelvens stand på messene: ByggExpo Bergen, Grieghallen: 8. - 9. mars Byggedager, Radisson BLU Plaza Hotel, Oslo: 29. - 30. mars

TREBYGG

VALLE WOOD

NORGES STØRSTE NÆRINGSBYGG I MASSIVTRE TEKST_KNUT WERNER LINDEBERG ALSÉN FOTO_JØRGEN TYCHO

Når NCC satser milliarder på kontorprosjektet Valle i Oslo bygger det samtidig Norges største næringsbygg i massivtre. Valle Wood får et naturlig nordisk uttrykk som er identitetsskapende for både bygget og området. 56 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

Valle Wood er et av prosjektene i utviklingen av Hovinbyen som skal transformeres fra et lite tilgjengelig område preget av store lager- og industriarealer, til å bli en del av det flerfunksjonelle Oslo. (Illustrasjon: Lund+Slaatto arkitekter)

– VI GLEDER OSS spesielt til å bygge Valle Wood i massivtre, et fremtidsrettet og bærekraftig byggemateriale som vi har stor tro på, sier leder Are Strøm i NCC Building. Valle Wood blir Norges største næringsbygg i massivtre. Byggingen vil pågå fra tredje kvartal 2017 og planlegges ferdigstilt i slutten av 2018. For å sikre en god miljøstandard har man valgt å benytte

massivtre og det internasjonale sertifiseringssystemet BREEAM. Valle er planlagt sertifisert til BREEAM NOR Excellent. Det betyr at bygget skal møte strenge krav innen blant annet energibruk, inneklima, materialvalg, forurensing, avfallshåndtering og forvaltning. God beliggenhet i forhold til offentlig kommunikasjon for både medarbeidere og besøkende er også viktig for sertifiseringen.

57 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

Valle Hovin-området har hittil ikke vært aktivisert i større grad, men med NCC som aktiv pådriver skjer det nå store forandringer som vil gjøre dette til en vital del av hovedstaden. Første byggetrinn er på 6700 kvadratmeter og totalt vil hele kontorprosjektet Valle bestå av 60.000 kvadratmeter når alle fem byggetrinn står ferdig. I tillegg til at Valle Wood blir bygget i massivtre

TREBYGG

- Fordeler med massivtre er nå godt kjent. Det er fordeler både for inn – og uteklima, og så holder det kostnadene nede, forteller Jørgen Tycho (Foto: Knut Werner Lindeberg Alsen)

– Vi gleder oss spesielt til å bygge Valle Wood i massivtre, et fremtidsrettet og bærekraftig byggemateriale som vi har stor tro på. ARE STRØM I NCC BUILDING

skal bygget rette seg etter strenge miljøkrav under byggingen og sertifiseres BREEAM Excellent. – Valle Wood får et naturlig nordisk uttrykk som er identitetsskapende for både bygget og området. Vi er ikke på Valle kun for å bygge kontorer, vi tar også et stort eierskap til utviklingen av området. NCC legger vekt på å tilpasse prosjektene for nærområdene og har som ambisjon å bidra til at også disse utvikles for allmenheten. Rundt kontorprosjektet kommer det både boliger, skole, barnehage og Vålerengas nye

stadion, forteller Direktør Manne Aronsson i NCC Property Development Gatedraget mellom byggene vil få en spoiler over første etasje, som blir et utvidet grønt tak, der man kan ha urtehage og andre vekster. Det grønne taket vil være synlig fra gateplan og forsterke miljøfokuset som spesielt betoner viktigheten av varmt og innbydende treverk, for å myke opp omgivelsene i stål og betong. I Valle Wood er det tenkt et annerledes kontorkonsept med plass til co-working og gründerbedrifter,

58 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

samt møterom, konferansefasiliteter og ulike serverings- og servicetilbud. Forventningene om snarlig signering av leietagere er høye. I utviklingsfasen har det vært stor interesse for prosjektet som helhet og Valle Wood spesielt. Valle Wood er et av prosjektene i Hovinbyens transformasjon fra et lite tilgjengelig område preget av store lager- og industriarealer, til å bli en del av det flerfunksjonelle Oslo. Intensjonen er at Valle Wood skal fungere som en attraksjon, ikke bare for de som jobber

TREBYGG

Valle Wood bygges i massivtre, en klimavennlig byggemetode som benytter kjente byggematerialer i nye former og er godt for både ute- og innemiljøet. (Illustrasjon: Lund+Slaatto arkitekter)

i området, men også for de som bor der og besøkende. Det skal være en opplevelse mer enn bare et bygg man går inn i, her har man muligheten til å bevege seg gjennom utvendige trapper, takterrasse og vinterhage. MASSIVTRE Valle Wood bygges i massivtre, en klimavennlig byggemetode som benytter kjente byggematerialer i nye former og er godt for både ute- og innemiljøet. I bygget benytter man treelementer som produseres på

fabrikk og sages til etter mål. På denne måten sparer man utemiljøet for reduserte utslipp, både under oppføring og ved mer miljøvennlig drift. – Fordeler med massivtre er nå godt kjent. Det er fordeler både for inn – og uteklima, og så holder det kostnadene nede, forteller arkitekt og daglig leder Jørgen Tycho i arkitektur- og rådgivningskontor Oslotre AS, som har vært rådgiver på trebruken i Valle Wood-prosjektet. Tycho forteller at tre skaper et godt inneklima fordi ubehandlede treoverflater justerer

59 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

fuktbalansen i innemiljøet. Det avgis ingen farlige gasser ved produksjon eller bruk, og materialet er resirkulerbart. Oslotre er spesialisert i trekonstruksjoner og samarbeider på Valle Wood med Lund & Slaato Arkitekter. Oslotre har vært ansvarlig for utviklingen av trekonseptet og vil gjøre de videre beregningene og detaljeringen av primærkonstruksjonen i tre. Bygget er en 100 prosent ren bærekonstruksjon i tre over 7 etasjer.

TREBYGG

VALLE WOOD.

Valle ligger ved Helsfyr, et av Oslos viktigste knutepunkter for transport. Samtidig er det også sentralt beliggende i Hovinbyen som er Oslos største utviklingsområde. (Illustrasjon: Lund+Slaatto arkitekter)

Byggherre: NCC Prosjekt: Kontorbygg Byggetid: 3. kvartal 2017 – 4. kvartal 2018 Kunde: NCC Property Development Entrepriseform: Samspillkontrakt Kontraktverdi: 190 millioner kroner Entreprenør: NCC Arkitekt: Lund+Slaatto Rådgiver Tre: Oslotre AS Trebruk: Beregnet ca. 14 ukers montasje av primærkonstruksjonen. 100 prosent ren trekonstruksjon fra plan.1 og opp med bærende søyler og bjelker i limtre. Vertikal avstivning med heis og trappesjakter i massivtre. Horisontal avstivning: Et komposittdekke av massivtre elementer med påstøp i armert betong. Fasade: Glassfasader

– Fordeler med massivtre er nå godt kjent. Det er fordeler både for inne – og uteklima, og så holder det kostnadene nede. JØRGEN TYCHO I OSLOTRE AS

– Fordelen med prosjektet for vår del, har vært at vi ble invitert med inn i prosjektet av Lund & Slaato i tidlig skissefase. Vi har fått vært med å påvirke konstruksjonen hele veien, og på den måten fått mulighet til å finne de mest optimale løsningene til bygget. Det har vært et mål for oss å få til en slank trekonstruksjon, hvor vi utnytter treets egenskaper fullt ut, sier Tycho. Blanding av massivtre og betong Den primære bæringen av bygget består av en søyle/bjelkekonstruksjon i limtre, og vertikal avstivning tas i vare med bruk av gjennomgående heis- og trappesjakter i massivtre. Oslotre administrerer leveranse og montasje av trekonstruksjonen. Tycho forteller at man har benyttet en del nyere løsninger innen trekonstruksjoner, blant annet et komposittdekke. Dette dekket består av en blanding av massivtreelementer og armert betong. – Tyngden av betongstøpen løser en del utfordringer vi har sett med store bygg tre, både med

lange, frie spenn, lyd, brann og tykkelsen på etasjeskillene. Med bruk av massivtreelementer ivaretar vi den raske byggetiden, og holder kostnadene nede. Tycho forteller at komposittelementene som benyttes på Valle Wood er bygget opp med 160 mm massivtre og 80 mm betongpåstøp. Komposittdekket detaljeres ut av Oslotre på millimeternivå i forkant av produksjon. – Her utnyttes fordelene med nøyaktigheten som ligger i moderne CNC-maskinering. Massivtreelementene prefabrikeres på fabrikk med innslissede bånd av strekkmetal for opptagelse av skjærkrefter imellom tre og betong, sier han. Påstøpen i betong påføres på byggeplass etter at massivtreelementene er montert, og på den måten får man utnyttet hurtigheten på byggeplass som vi kjenner fra massivtremontasje, samtidig får betongstøpen en værbeskyttende overdekking under tilvirkningsfasen.

60 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

Tycho forteller at bruken av kombinasjonensdekket med massivtre og armert betong er en utprøvd løsning andre steder i Europa, men har i følge han aldri vært brukt i nordiske bygg. Oslotre arbeider i disse dager med å optimalisere og detaljere alle løsningene i tre før byggestart til høsten. Valle ligger ved Helsfyr, et av Oslos viktigste knutepunkt for transport. Samtidig er det også sentralt beliggende i Hovinbyen, som er Oslos største utviklingsområde. I selskap med Vålerenga Kultur og Idrettspark, Selvaag sitt boligprosjekt Hovinenga og Scandic Helsfyr vil Valle bidra til et område med puls og aktivitet. Hovinbyen har tre hovedmål. Den skal være en fremtidsrettet og klimasmart byutvidelse, den skal ha et mangfold av attraktive byområder som er tett sammenvevd med hverandre og resten av byen. Det siste målet er å etablere systemer slik at gange, sykkel og kollektiv blir de enkleste og mest attraktive måtene å ferdes på.

kvalitet for fagfolk °

St/ o rst pa listverk

300 °

profiler pa lager

Vårt hovedfokus er alltid fornøyde kunder. Helt siden 1913, og i 5 generasjoner, har det vært vårt ufravikelige mål. Vi jobber derfor knallhardt hver eneste dag for å tilby produkter som tilfredsstiller proffenes tøffe krav. Kvalitet skal bidra til lønnsomhet. Kvalitetsprodukter skal også vare - viktig med tanke på miljøet! Bredt sortiment, produkter fra kjente merker og med serviceinnstilte medarbeidere skal vi være ditt valg på byggevarer. Med 3 avdelinger i Oslo er vi alltid i nærheten av deg, effektivt og enkelt. • Komplett produktbredde: Stort utvalg og kjent som byens beste på listverk. • Alltid god service: Vi skaffer det du ønsker, så bare spør oss. • Produktkunnskap er lønnsomt: Vi deler vår fagkompetanse med deg.

Stikk innom - vi er her for deg!

Storo

Vitaminv. 5

Abildsø

Enebakkv. 292

Vækerø

Drammensv. 200

61 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

Mandag - fredag 06:00 - 17:00. Lørdag stengt

MORGENDAGENS YTTERKLEDNING

Markedets beste impregnering gir ditt prosjekt den perfekte ytterkledningen i et varmere og våtere klima.

www.superwood.no

Gjennomimpregnert gran. Miljøriktig - uten tungmetaller 62 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

ARKITEKTUR

Madjdabadi liker å arbeider med alle typer materialer i arkitekturen, fra det helt primitive i naturen, som strå og bambus til det moderne i glass og stål. Hun har lange tradisjoner å høste av fra i egen, storslagne kulturhistorie. (Foto: Barzin Baharlouie)

ARKITEKTURENS ROLLE ER

Å GJENSKAPE FØLELSER TEKST_KNUT WERNER LINDEBERG ALSÉN FOTO_OMID KHODAPANAHI

Den iranske arkitekten Habibeh Madjdabadi har tegnet den nye norske ambassaden i Teheran. Arkitektur er svært personlig for henne, derfor vil hun ikke være med på en generell definisjon av begrepet. Denne prisbelønte arkitekten mener arkitekturens rolle er å ta menneskene med ut på et dypere følelsesmessig plan. 63 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

ARKITEKTUR

- Å formidle følelser gjelder alle områdene innen kunsten. Arkitektur kan ikke sees adskilt fra andre kunstfag. HABIBEH MADJDABADI

FOR MADJDABADI handler arkitektur om hvilke egenskaper et bygg har. Hun forteller at på den ene siden skal arkitektur gi trygghet til våre fysiske aktiviteter. På den andre siden er arkitektur kunsten å berøre følelser. – Jeg mener at arkitektur hele tiden skal minne oss på de kraftfulle sansene vi har, egenskaper som ofte blir glemt i hverdagen, forteller Madjdabadi, når jeg samtaler med henne omkring arkitekturbegrepet. Madjdabadi mener arkitekturen, slik som all annen form for kunst, har en plikt til å ta oss med på et dypere følelsesmessig plan, gjennom å tøye grensene for de rommene som arkitektene skaper. Hennes mål med arkitektur er å gjøre brukerne av bygget mer følsomme for omgivelsene. – Å formidle følelser gjelder alle områdene innen kunsten. Arkitektur kan ikke sees adskilt fra andre kunstfag, sier hun. Habibeh Madjdabadi representerer den nye generasjonen fremragende iranske arkitekter, som er med på å transformere det nye Iran. Madjdabadi ble født i 1977 og har siden 2000 drevet egen arkitektpraksis gjennom Habibeh Madjdabadi Architecture Office. Hun fikk sitt store gjennombrudd da hun vant konkurransen om å rehabilitere en av de historiske bygningene i den antikke byen Shiraz, som gjennom historien har vært hovedstad i Iran ved flere anledninger. Hennes arbeid har oppnådd stor anerkjennelse og hun har fått mange priser. Gjennom sine kunstneriske egenskaper har Madjdabadi gjort seg bemerket også utenfor arkitekturen, med konseptkunst og design. I tillegg er hun arkitekturskribent i det prestisjetunge iranske arkitekturmagasinet Memar. Madjdabadi deltar på fjernsyn og er mye benyttet som foredragsholder. Et av hennes siste verk er den prisbelønte

boligblokken ”40 knots House” i Teheran. Bygget fikk den ettertraktete Aga Khan Award for Architecture i 2016. Bankbygget ”Mellat Banks Cooper” gav henne Chicago Award 2014. Hun har akkurat tegnet den norske ambassaden i Teheran for Statsbygg, så gjenstår det å se om det norske bygget vil høste berømmelse. LØSNINGEN LIGGER I KONTEKSTEN Madjdabadi forteller at hun går til hvert nytt prosjekt med en idé som danner retningen, som hun kaller det. Den arkitektoniske løsningen ligger i kontekstvalget, forteller hun. Konteksten er sammensatt av tid, sosiokulturelle elementer, budsjetter, tilgjengelige materialer og byggeteknikker. – Arkitektens rolle er å identifisere og prioritere. Vi må la oss inspirere til arkitektoniske løsninger, basert på en større forståelse av selve prosjektet. Å utvikle en arkitektonisk idé er å benytte kreative prosesser som på en praktisk måte svarer på og løser alle utfordringene som er knyttet til forutsetningene for bygget, slik at det kan fremstår som unikt og smart, sier hun. I starten av den arkitektoniske prosessen tenker Madjdabadi mer som en kunstner og flyr gjerne høyt oppi det abstrakte. – Som regel tar jeg utgangspunkt i det som kan virke umulig. Jeg bruker fantasien og tar tak i ukonvensjonelle løsninger. Jeg vet at selv om jeg starter høyt der oppe må jeg til slutt lande prosjektet, slik at utformingen blir mulig å bygge. Jeg ønsker alltid å tøye grensene. Min arkitektur er en skapt virkelighet basert på det som i utgangspunktet var surrealistiske tanker. Hvis jeg gjør motsatt, å starte med kjente løsninger og standarder, makter jeg ikke å bryte med mine egne begrensninger, og klarer dermed ikke å krysse grensene, forteller hun.

64 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

UTTRYKKSFULL PERSON Habibeh Madjdabadi er en svært uttrykksfull person. Hun absorberer omgivelsene i hverdagen og gir det ulike kunstneriske uttrykk. Ved siden av arkitekturfaget, arbeider hun med en rekke andre uttrykk, som installasjoner og design av objekter. Hun maler, fotograferer, lager video og skriver mindre tekster og skaper poesi. Madjdabadi forteller at hun hele tiden søker etter formater der hun kan formidle følelser. – Følelsene er et viktige verktøy for meg. Jeg benytter dem som et slags medium, en formidlingsmåte for å komme fram til et konkret innhold. Jeg arbeider gjennom konsepter og meninger, mer enn teknikk, sier hun. Med stolen ”Flying Motif Chair” (2010), utviklet Madjdabadi en flyvende stol, som ble produsert til en utstilling i Teheran. Stolen er en moderne tolkning av det iranske historiske kunstspråket. Den representerer motsetninger, en dualisme som har mange aspekter. ALLE TYPER MATERIALER Madjdabadi liker å arbeider med alle typer materialer i arkitekturen, fra det helt primitive i naturen, som strå og bambus til det moderne i glass og stål. Hun har lange tradisjoner å høste av fra i egen, storslagen kulturhistorie. Madjdabadi forteller at inspirasjonen kan komme fra de gamle sumererne, som benyttet siv til husbygging, iranske nomader som ennå i dag benytter geitehår for at teltene skal bli vanntette eller den persiske teppekunsten. – Jeg liker å arbeide med naturmaterialer fordi de er praktiske, og så ligger det en skjult poesi i dem. Jeg liker teksturen, spillet av lys og skygge som kommer fram i materialene, eksempelvis tegl, tre eller grov stein, sier hun.

ARKITEKTUR

40 knots House: Boligblokk inspirert av persiske tepper og bygningsmateriale. (Foto: Habibeh madjdabadi architecture office)

Madjdabadi er opptatt av klimaet i regionen hun tilhører, som er styrende for hennes arbeider – lyset, skyggene, varmen, fargene og kulturen. STEDSTILPASSER ARKITEKTUREN – Kraftig sol og skygge er sterkt forankret i vår kultur, og del av min oppvekst. Derfor, når jeg arbeider i sentrale deler av Iran, unngår jeg reflekterende og skinnende materialer som glass eller polert stein. I stedet benytter jeg grove materialer som skaper tekstur og absorberer. Ofte arbeider jeg med skygger i fasaden, noe som holder bygget mer kjølig i løpet av dagen. Dette er grunnen til at jeg har brukt teglstein i flere av prosjektene, slik som boligblokken ”40 knop House” og den nye, norske ambassaden. Dessuten bygger teglstein en fin bro mellom fortid og nåtid, mellom det tradisjonelle og moderne. For meg er dette materialet også solidarisk. Det er et billig materiale som alle kan bruke uavhengig av rikdom, og likevel fremstå som storslagent arkitektonisk. Teglstein har lange tradisjoner i regionen. Den eldste glaserte steinbruken vi kjenner til er i det elamittiske templet i Chogha Zanbil, i det gamle Mesopotamia, datert til det 13. århundre f.Kr. Materialet ble også brukt til å lage relieffer i antikkens Mesopotamia, mest kjent Ishtar Gate of Babylon (ca. 575 f.Kr.), som nå er delvis rekonstruert i Berlin. KRIGEN PREGET EN HEL GENERASJON Madjdabadi tror påvirkningen hennes tok til som barn. Hun var tre år dag da krigen mellom Iran og Irak brøt ut, og forteller at oppveksten var hard. Skolen hun gikk på ble bombet. Krigen preget hele hennes generasjonen, noe som har lært dem som

Detaljer i fasaden i 40 knots House.

65 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

ARKITEKTUR

”Flying Motif Chair”: En flyvende stol produsert til en utstilling i Teheran. (Foto: Habibeh madjdabadi architecture office)

Mellat Bank Corporate: Habibeh Madjdabadi utviklet Mellat banken i et samarbeid med blant andre Kamran Afshar Naderi. Bygget vant i 2014 den internasjonale arkitekturprisen Chicago Athenaeum Museum of Architecture and Design. (Foto: Habibeh madjdabadi architecture office)

– Å utvikle en arkitektonisk idé er å benytte kreative prosesser som på en praktisk måte skal løse alle utfordringene som er knyttet til byggingen, slik at bygget fremstår unikt og smart. HABIBEH MADJDABADI

vokste opp på denne tiden, til å stå på. Dette har ført til at hun ikke gir opp så lett. Hun forteller at ubevisst ble hennes generasjon veldig sterk, noe de er svært bevisste på i dag. Under oppveksten var Madjdabadi et innadvendt barn. Hun likte å lese, tegne og være sammen med brødrene, som lærte henne å bli glad i realfag. Gutterommet opplevde hun mer som et vitenskapelig laboratorium, enn som soverom. – Jeg var heldig som ble født inn i en stor familie, med to eldre brødre som alltid likte å diskutere realfag. De hadde påvirket meg slik, at da jeg dro til arkitektutdanningen var jeg svært fascinert av fysikk og matematikk, sier hun. Men i løpet av universitetsstudiene skjedde det noe med Madjdabadi. Hun mistet plutselig interessen for arkitektstudiene. – Jeg er ikke sikker på om problemet lå hos meg eller at det var noe med universitetssystemet. Men under arkitektutdanningen ble jeg mer og mer bevisst på at jeg savnet noe. Vi gikk gjennom bygningsdetaljer, komplisert filosofi og arkitektonisk

teori og utviklingen av geometriske former. Alt formidlet via et språk som var vanskelig tilgjengelig. Personlig ville jeg gå dypere inn i essensen av faget, til den kunstneriske skjønnheten som ligger i god arkitektur, sier hun. MØTET MED KONSEPTARKITEKTEN Så dukket arkitekten, Kamran Afshar Naderi, opp som lærer. Madjdabadi forteller at hun opplevede han som en visjonær arkitekt og lærer, som gav studentene tid til å diskuterte de grunnleggende, men svært betydningsfulle delene av arkitekturen – det hun søkte. Naderi, som hadde fått sin arkitektutdanning på Genoa-universitetet i Italia, startet sin profesjonelle karriere hos, blant andre, den italienske stjernearkitekten Renzo Piano. Naderi viste arkitektstudentene hvordan man kunne utvikle arkitektoniske konsepter som samtidig var knyttet direkte til konkrete prosjekter, som han selv hadde vært med å utvikle. Naderi hadde etablert eget kontor i Teheran på 90-tallet, og hadde store prosjekter i både hjemlandet og utlandet. Samtalene

66 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

mellom Madjdabadi og Naderi var og ble viktige. De har i dag fortsatt lange samtaler, nå gjennom flere felles arkitekturprosjekter. Habibeh Madjdabadi utviklet Mellat Bank Corporate i et samarbeid med blant andre Kamran Afshar Naderi. Bygget vant i 2014 den internasjonale arkitekturprisen Chicago Athenaeum Museum of Architecture and Design. Naderi er en prisbelønt arkitekt, medgrunnlegger av tidsskriftet Memar og har etablert seg som en markant kritiker av arkitektur, med artikler publisert over hele verden. Han har undervist i arkitekturteori ved Sooreh an Azad universitetet siden 1993, og har sittet i juryen for mange iranske arkitektkonkurranser. Kamran Afshar Naderi omtaler Madjdabadi som en ukonvensjonell arkitekt, som tar designmessig risiko. Han forteller at hun er svært dyktig til å uttrykke seg gjennom arkitektur og kunst. Naderi omtaler arkitekturen hennes som fordomsfri og at den ved første øyekast kan skape det han kaller en visuell smerte, som han mener kjennetegner stor kunst.

FerroZink Trondheim AS Produkter

Vi monterer!

 Gitterrister

 Trapper

 Trinn

 Spiraltrapper

 Søyler/Bjelker

 Rekkverk

 Pelespisser

 Pullerter

 Anker

 Gangbaner

 Innstøpningsgods

 Støyskjermfundament

Tjenester  Mekanisk verksted

 Varmforzinking

NSͲEN1090 ISO9001 ISO14001 Startbank Sellihca AchillesJQS Godkjent lærebedrift FerroZink Trondheim AS

www.ferrozink.no

Industriveien 51

72 89 62 00

7080 Heimdal

post@ferrozink.no

Din foretrukne leverandør av stålprodukter MDH Arkitekter

Nordisk konferanse om tre i bygg og konstruksjoner

WOOD-BASED ZERO CITIES TRONDHEIM 27. - 29. SEPTEMBER 2017

www.forum-woodnordic.com

07 Media

Våre eXtra-produkter innfrir nye energikrav i TEK10

Toppsving, innadslående, fast, balkongdør, skyvedør og ytterdør gilje.no

Opplev Island

Møter, kick-off, firmaturer, teambuilding mm.

Styrk samholdet til ansatte, kunder eller forretningsforbindelser med en uforglemmelig felles opplevelse. Vi skreddersyr reiser for grupper til Island, send oss deres ønsker og vi lager et forslag.

Island spesialisten

...med hjerte for Island!

www.islandspesialisten.no E-post: reise@islandspesialisten.no Tlf: 69 01 78 80

ARKITEKTUR

Arkitektens mål med arkitektur er å gjøre brukerne av bygget mer følsomme for omgivelsene.

DESIGN: HABIBEH MADJDABADI

DEN NORSKE AMBASSADEN I TEHERAN TEKST_KNUT WERNER LINDEBERG ALSÉN ILLUSTRASJONER_HABIBEH MADJDABADI ARCHITECTURE OFFICE

Den nye norske ambassadebygningen i Iran er tegnet av Habibeh Madjdabadi, som er en av de unge, og svært talentfulle iranske arkitektene som bidrar til å endre bybildet i Teheran. Konseptet bygger videre på Madjdabadi sine prisbelønte prosjekter. 69 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

ARKITEKTUR

Habibeh Madjdabadi representerer den nye generasjonen, fremragende iranske arkitekter som er med på å transformere det nye Iran.

– Jeg vil ikke designe lys – jeg vil designe skygger. HABIBEH MADJDABADI

DEN NYE NORSKE ambassaden skal legges til den nordlige delen Teheran, et område som de siste tiårene har blitt transformert fra et ubearbeidet område til et distriktet som i dag huser luksuriøse boliger og utenlandske ambassader. Konseptet bygger videre på Madjdabadi sine tidligere prosjekter som 40 knots House. Fasaden domineres av mørkbrent teglstein montert på en konstruksjon av stålbeslag og profiler. Hennes kjærlighet til gamle tradisjoner satt inn i en moderne tid, har fått henne til å benytte både brent tegl og polerte stålplater på fasaden. Dette former overflater som skaper en

tvetydighet som har blitt en del av Madjdabadi personlige stil. Ambassadebygget har vertikale linjene i fasaden, som møter de langsgående elementene i landskapsarbeidet, dette for å skape en visjon av helhet. De fragmenterte sikksakk linjene i bygget danner en litt utilsiktet ”barokk arkitektur”, med spraglete utsikt og skygger. Bruken av skygger er en merkevare for arkitekten som vil at arkitekturen tar hensyn til det varme og tørre klima som man har Teheran, der sollysets effekt bør reduseres. – Jeg vil ikke designe lys: Jeg designe skygger, forteller Habibeh.

70 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

DEN NORSKE AMBASSADEN I IRAN Office Sted: Tehran Byggherre: Statsbygg Arkitekt: Habibeh Madjdabadi Architecture Prosjektleder: Kamran Afshar Naderi, i samarbeid med det franske Artelià Engineering Company

ARKITEKTUR

Konseptet til den norske ambassaden bygger videre på Madjdabadi sine tidligere prosjekter. Fasaden domineres av mørkbrent teglstein montert på en konstruksjon av stålbeslag og profiler.

Habibeh Madjdabadi sitt arbeid har oppnådd stor anerkjennelse og hun har fått mange priser.

71 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

EN VANLIG GIPSPLATE TRENGER SPESIELLE SKRUER

EN SPESIELL GIPSPLATE TRENGER DET IKKE

Fermacell® Fibergips er markedets sterkeste gipsplate, med unike tekniske egenskaper. Fermacell® består av 80 % gips og 20 % papirfiber. Resultatet er en uvanlig sterk gipsplate som er skruefast uten bruk av spikerslag. Dette gjør at én enkel skrue, uten plugg, kan holde hele 30 kg. Allerede ved ett lag gir Fermacell bedre lydisolerende og brannhemmende fordeler enn to platelag med kartonggips. Fermacell® Fibergips leveres i håndterbare formater og er hurtige å montere.

Av naturen – for naturen

Sett opp hus og hytter med egen tilhengerkran

www.4rent.no

e i e l t u g o g l a S Kongsvingervegen 6, 2040 KLØFTA

tlf 939 50 100 www.klaas.no Tenker du FUKTSIKRING før du isolerer? • Kjellervegger? • Takterrasser og grønne tak? • Gulv og plate på mark? Nye energikrav, økende nedbørsmengder, mildere vintre. Det er mange årsaker til at vi må tenke nytt når vi isolerer. Nok isolasjon er ikke nok. God drenering er heller ikke nok. Fuktighet i form av vanndamp i og mot konstruksjonen må ledes fritt ut til kald sone så den kan kondensere og renne vekk. ISODREN-platen gir komplett fuktsikring i ett og samme produkt og i en og samme arbeidsoperasjon. Genialt? Ja. Og fremtidsrettet og lønnsomt.

Fukt-og Dreneringsteknikk AS tlf. 64 97 70 50 post@isodren.no • www.isodren.no

74 FREMTIDENS BYGGENÃ&#x2020;RING - 09

PROFILEN

REKTOR CECILIE ANDERSSON:

ÅPEN SAMTALE OM

INKLUDERENDE ARKITEKTUR TEKST_KNUT WERNER LINDEBERG ALSÉN FOTO_CECILIE ANDERSSON

Arkitekt og rektor Cecilie Andersson driver Bergen arkitekthøgskole etter prinsippet om dialogbaserte avgjørelser. Hennes faglige spesialområde er migrasjon og urbanitet, og forteller at synet på arkitektrollen vil endre seg i fremtiden.

ETTER EN GRYTIDLIG flyreise over norske fjell og daler glir jeg inn i morgentåken og lavlandet på Flesland. Skysses så videre i kollektiv hastighet gjennom et stålgrått kystklima, inn i det urbane vestlandske. Med klissent duggregn på bussrutene bærer det nordøst, langs Festningskaien til Sandviken som lensherren Erik Rosenkrantz i det Herrens år 1561 fikk skilt ut fra Bergen, gjennom et makeskifte med kong Frederik II av Danmark og Norge. Jeg entrer Bergen arkitekthøgskole, institusjonen som ble født i 1986 etter tiår med kamp. Bergen Arkitekt Skole (BAS) ble etablert av professor Svein Hatløy i nært samarbeid med Bergen Arkitektforening og en gruppe markante arkitekter som ville ha et pedagogisk alternativ til de to statlige utdanningene som rådet grunnen i Norge. Bergensskolen ble først godkjent av Utdanningsdepartementet i 1990 og uteksaminerte sitt første kull sivilarkitekter våren 1991. I dag er navnet skiftet til Bergen arkitekthøgskole, er fortsatt en privat stiftelse og én av de

tre godkjente arkitektstudiene i Norge sammen med Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) og Fakultet for arkitektur og design ved NTNU. FABRIKKALSK BASE Skolen var på vandring i byen, men kunne i 1997 ønske arkitektstudentene velkommen i et eget, nyinnredet skolebygg etter at Sandviksbodene var blitt ervervet til formålet i 1995. Skolen transformerte landets største og mest moderne kraftfôrfabrikk, med to 20 meter høye siloer og dypvannskai, til studioer, verksteder, klasserom og kontorer, og senere bibliotek. Det har blitt knyttet store lokale forventninger til denne fabrikkalske basen for høyere utdanning innen arkitektur. Hvert år uteksamineres mastere i arkitektur etter et femårig gjennomgående studium. Vestlandsregionen og Bergen spesielt har ekspektanser, om ikke krav, til at institusjonen systematiser og formidler grunnleggende kunnskap, også om lokal byggeskikk og klimaproblematikk til de unge. Slik som rearkitektur.

75 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

Derfor er basisundervisningen i dag sterk forankret i det vestnorske, dog med sterk innslag av internasjonale studenter og problemstillinger, som utsetter utdanningsmiljøet for synspunkter utover regionen og nasjonen Norge. Det fortelles at arkitektene som utdannes ved BAS er rustet til innsats både på hjemstedet og i internasjonalt landskap. Her nakkes det om miljøutfordringer, et globalt økonomisk ustabilt system, befolkningseksplosjon, urbanisering, migrasjon, ressurser, lav- eller høyteknologi, paradigmer og en fremtid som krever skapende kursendring. Fram til våren 2016 har BAS utdannet 483 arkitekter. SUBJEKTET I SENTRUM Faglig ble skolen utviklet som et arkitekturalternativ som bygger på idéen om ”Mennesket i sentrum” og «Open Form» som er en arkitektonisk formteori som ble grunnlagt av den polske arkitekten Oskar Hansen og videreført i Norge av skolens tidligere rektor Svein Hatløy. Med filosofene Edmund Husserl, Martin

XXXXXX X

76 FREMTIDENS BYGGENÃ&#x2020;RING - 09

PROFILEN

– Arkitektur, som andre objekter, handler om en forståelse av hva natur er til forskjell fra menneskelige handlinger og deres romlige formsvar.

Heidegger, Ludvik Wittgenstein, Hans Skjervheim og Hannah Arendt i bagasjen, og arkitekten Michael Lloyd fra London og filosofiprofessor Bjørn Holgernes som støttespiller, utviklet skolens grunnlegger en studieplan som ble til BASalternativet. Med programpostene kunst og filosofi gjorde man BAS til et pedagogisk alternativ til den tekniske arkitektutdanningen som har rådet grunnen i 150 år. BAS har hvert år 150 studenter i sirkulasjon med en kjerne av lærerteam. Men ingen er fast ansatte, kun en håndfull i administrasjonen. Skolen drives av et nettverk av praktiserende arkitekter og pedagoger fra hele verden, som maksimum kan bruke 50 prosent undervisningstid på skolen. Det forventes at alle lærerne har praksis i tillegg, enten som kunstner, arkitekt eller ingeniør. Dette har sammenheng med at BAS kun driver undervisning, ikke forskningsarbeid som en separat virksomhet. Rektor er heller ikke fast ansatt, som går på åremålskontrakter på fire år ad gangen. Den siste rektorperioden har vært besatt av Cecile Andersson fra Stavanger, praktiserende arkitekt med doktorgrad fra NTNU. Hun tar meg høflig i mot. GODT Å VÆRE EN DEL AV SKOLEN – Jeg søkte ikke. Jeg ble spurt, sier Andersson. – Noe talte mot å svare ja. Jeg var en praktiserende arkitekt uten ledererfaring. Men jeg hadde vært prorektor og hadde fått et visst kjennskap til skolens utfordringer og rektors oppgaver. Skolen var liten, oversiktlig og økonomisk godt drevet. Den var preget av nerve, initiativ, drive og holdninger som gjorde dette håndterlig, og mindre

skremmende å påta seg en så stor oppgave, forteller hun. – Etter tre og et halvt år og en rektorperiode kjennes det godt å være en del av skolen, sier hun. Andersson forteller at skolen har vært gjennom mange store prosesser og hun ser at de fortsatt klarer å mobilisere til nye utfordringer. Skolen har vind i seilene, med økte søkertall, men har ingen planer om å utvide med mer enn de 150 studentene de har hvert år. Jeg møter Cecilie på et langsmalt rektorkontor, i andre etasjen over det nye biblioteket, som hun selv var katalysator for å få bygget. Drømmen om å bli arkitekt fikk hun allerede som barn. Hun syntes det var spennende å tegne hus, og husker at hun før skolealder tegnet flyktningeleirer og gamlehjem. – Jeg var opptatt og fasinert av rom, og husker godt da jeg som for første gang som barn kom inn på Jernaldergården, museet utenfor Stavanger, byen jeg vokste opp i. Det var utrolig flott å oppleve de lange, smale og åpne volumene i det rekonstruerte gårdsanlegget fra folkevandringstiden. Disse rommene hadde et befriende format til forskell fra de mer ordinære romforløpene i et påbygget typehus fra 70-tallet, som jeg kjente til hjemmefra, forteller hun. Selv om Andersson hadde andre realfagsinteresser, valgte hun arkitektur. Kjennskap til skolen fikk hun fra A-Magasinet, i en artikkel om BAS–studentene som gjorde sterkt inntrykk. Hun så at arkitektur handler om mye mer enn å tegne hus. Hun søkte skolen og kom inn. Etter studier, og i praksis, innså hun mye mer om hva fagfeltet arkitektur kunne romme. – At faget ikke utelukkende handler om å tegne hus er grunnleggende. For meg handler arkitektur om å forstå hva som foregår på stedene, om relasjoner og

77 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

interaksjoner på det fysiske og sosiale plan. Det handler om å forstå og agere på komplekse situasjoner. Arkitektur, som andre objekter, handler om en forståelse av hva natur er til forskjell fra menneskelige handlinger og deres romlige formsvar. Den store endringen skjedde når den ene steinen ble lagt opp på den andre som en bevisst handling. Da endret alt seg, sier hun med referanse til Willy Ørskov, en dansk professor i skupltur. Andersson forteller at selv om det er en del snakk om at arkitektene som er utdannet fra de tre forskjellige utdanningene er arketypiske, er de individuelle forskjellene mellom studentene større enn forskjellene mellom institusjonene. Likevel har BAS-studentene en klar profil. De får tidlig praksis gjennom studiet, som gjør at studentene skaffer seg detaljkunnskap om faget og tidlig utvikler en presisjon i språket, som betyr at de kan snakke med andre aktører i næringen tidlig i studietiden. BAS legger stor vekt på både prosess og resultat. Andersson forteller at prosessen informerer omkring resultatet. – Det handler om å se en problemstilling, kunne snakke og reflektere over den og så utforme dette i et resultat. Det handler om å forstå selve tilnærmingsmåten, som gjør at studentene løser oppgaven på en helhetlig måte. – Skolens grunnlegger Svein Hatløy snakket om begrepet ”skapande klårheit” i arkitekturen. Hva betyr det? – Dette må sees i lys av det Hatløy tenkte i «den åpne forms elementer». Tanker han videreutviklet med den polske arkitekten Oskar Hansen, som han møtte i

PROFILEN

– Å lage en åpen form handler om å legge til rette for at vi som mennesker lever i en flertydighet, at vi hele tiden står overfor mange valg som vi ønsker å ta selv.

studietiden og som han arbeidet med i Polen, forteller Andersson. Hansen var opptatt av sammenhenger mellom form – i vår sammenheng arkitekturen – og brukerens opplevelse og tilværelse. I motsetning til lukkede former som kan være formalistiske og styrende, ønsket den polske arkitekten seg former som var åpne, i den forstand at de tar hensyn til at mennesker har et skiftende liv og skal ha rom til å forme rammene om sine liv. – Det viktigste med klargjøringen til Hatløy er at arkitekturen skaper en klargjøring for de som bruker den, uten at den snevres inn til noe entydig bestemt. Det skapende handler om alle verktøyene vi har til rådighet til å forme rommene og relasjonene brukeren av bygge befinner seg i. Når vi bygger et hus kan vi velge om vi vil åpne opp stedet eller lukke det. Her snakker vi ikke bare om en vegg, men også de fysiske mulighetene i en situasjon, sier hun. – Å lage en åpen form handler om å legge til rette for at vi som mennesker lever i en flertydighet, at vi hele tiden står overfor mange valg som vi ønsker å ta selv. Dette opplever vi i ulike faser av livet og i ulike situasjoner. Et soverom trenger ikke være et soverom livet ut. Det kan tilpasses til noe annet seinere. Motsvaret er en autoritær tankegang, der formsvaret overstyrer individets rett til å kunne gå handlende inn i en situasjon. I arkitekturen kan denne ånden i noen tilfeller reduseres til bruken av symmetri og hovedakser, som skal lede og styre individene som bruker arkitekturen;

hvor de skal bevege seg og hvordan de skal agere i det romlige, både ute og inne, sier hun. Andersson eksemplifiser lukkethet med arkitekturen i Hitlers sitt hovedkvarter, det nye rikskanselliet. Nazistene utviklet en totalitær arkitektur som var sterk styrende og med en tydelig politisk funksjon. Man ville ta kontroll og vise maktforholdet overfor besøkende, både fysisk og emosjonelt. Hovedkvarter var bygget med store ganger, saler og dørplasseringer slik at de som besøkte stedet føle seg mindreverdige og ble desorientert. Denne lukketheten i arkitekturen tvang folk til å bevege seg på bestemte måter. Andersson forteller at det som kjennetegner de nye bomaskinene som bygges i dag er statiske kasser som ikke tar hensyn til at livet skal kunne utfolde seg. De reduseres i for stor grad til å skulle betjene daglige rutiner, sove, spise og se på TV. I mange av de nye leilighetene som bygges i dag, favner de ikke et skapende liv, men reduserer hjemmet til noe konformt. Andersson forteller at det er viktig å bevisstgjøre studentene ved BAS omkring deres ansvar overfor individene de bygger og skaper omgivelsene for. For Andersson handler estetikk om at det er tenkt noe, at man har vist omsorg og skapt nyanser, at man har gitt byggelementene tyngde, som gir brukeren opplevelser og nye erfaringer. – Estetikk er knyttet til opplevelser. Det vet vi nordmenn som setter pris på verdien til naturen og vet at store landskapsrom betyr mye. Men, estetiske verdier kan vi også bygge inn i små rom, som en opplevelse i seg selv, sier hun.

78 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

Etter endt utdanning jobbet Andersson nesten fem år på arkitektkontoret til Helen & Hard. – Å jobbe i dette arkitektmiljøet gav meg ufattelig mange gode erfaringer. Jeg kom dit som nyutdannet, men fikk likevel lov til å følge prosessene hele veien. Det jeg vil trekke fram som kanskje har påvirket meg mest, var deres forhold til prosess. Jeg lærte tidlig at alt kan endres, at prosessen er mye mer omformelig enn det jeg var lært opp til i studiene. Ingenting var spikret i stein fram til den praktiske inngangen til et prosjekt Andersson gikk til rektorjobben uten ledelseserfaring. Hun forteller at arbeidsprosessen har blitt til dialogbaserte avgjørelser med resten av personalet. Men noen ganger er det ikke like enkelt å bestemme. – Jeg har og tar ansvar for beslutningene, med tar de sjelden alene. Jeg vil at det lille miljøet på skolen skal involveres. Jeg vil at de det gjelder skal være med, både faglig og administrativt, og komme fram med sine meninger. For meg er det viktigste, og noe skolen er avhengig av, at de som arbeider her opplever det som meningsfullt og at de engasjerer seg i oppgavene, sier hun. – Hvor viktig er det med engasjement? – Det betyr veldig mye. For meg, de andre lærerne og ikke minst er det viktig at studentene er engasjerte. De initiativene som studentene kommer med er det som holder pulsen oppe i undervisningen, sier Andersson. – Selvsagt er jeg engasjert i alt jeg gjør. Klarer jeg ikke å motivere meg selv, blir det tungt. Jeg jobber

XXXXXX X

79 FREMTIDENS BYGGENÃ&#x2020;RING - 09

XXXXXX X

80 FREMTIDENS BYGGENÃ&#x2020;RING - 09

PROFILEN

– I en digital tid, med mange nye materialverktøy, ser vi at de unge også er svært opptatt av å forstå de tradisjonelle håndverkstradisjonene på en grunnleggende måte som kan gi rom for nytenkning.

fordi jeg vil, ellers hadde jeg ikke vært her, sier hun. Hvis vi snakker om retninger innen i arkitekturen, er det mulig å se et særnorsk avtrykk i dagens? – Et av interessefeltene jeg registrerer i de selvvalgte studentarbeidene på skolene, er ulike utforskninger av relasjonen mellom det bygde og naturen. Jeg har over en del år sett at mange norske studentoppgaver tar for seg naturen som et rekreasjonsområde og at de gir dette arkitektoniske rammer. I de nye oppgavene som er i støpeskjeen, har tendensen endret seg litt. Nå tar de for seg diskusjonen omkring menneskets eksistens sett i samspillet med naturen. Det studentene nå søker er å forstå våre betingelser og våre måter å forholde oss til naturen på, både i byene og på landet, forteller Andersson. – Jeg ser at studentene søker mot svar som kan fortelle hvordan vi kan forholde oss til eksistensgrunnlaget vårt. Det er stor forskjell på å klikke inn gipsplater inn i en digital modell gitt fra et romskjema, og det å legge inn en større forståelse av hvilken sammenheng materialene og bruken av de påvirker naturen og menneskene i byggene. I en digital tid, med mange nye materialverktøy, ser vi at de unge også er svært opptatt av å forstå de tradisjonelle håndverkstradisjonene på en grunnleggende måte som kan gi rom for nytenkning, sier hun. Andersson forteller at spillereglene har blitt snudd på hodet. Nå er arbeidskraften dyr og materialene billige, i en samlet kalkulasjon. Noe som øker behovet for å undersøke hvilke faktorer som kan være med å

utfordre kvaliteter i prosjektene, som digitalisering, materialitet, arbeidskraft og naturressurser, som også betyr en redefinisjon av arkitektens rolle. – Man ser at unge arkitekter ønsker å ta en forvalterrolle overfor det som står i fare for å forsvinne, i naturen og kulturen, forteller hun. – Vi er bekymret for rekrutteringer til håndverkslinjene på videregående, derfor er både vi og studentene opptatt av at arkitektene må løfte frem håndverkstradisjonene og vise at tømrere, murere og malere har en viktig rolle og funksjon i den moderne arkitekturen, sier hun. En annen internasjonal trend hun ser, er at studentene er opptatt av å skaffe seg bedre forståelse av utbyggers rolle innen større byggeprosjekter. – Vi ser at det kommer inn nye eiermodeller og andre former for prosjektstyring. At andre aktører enn utbyggerne tar eierskap og ansvar. Vi ser gode eksempler på dette i Sverige og Tyskland. Dette vil også utfordre arkitektens rolle og næringen. To av årets studentoppgaver ved BAS arbeider med dette som tema. De ser på hvordan man kan bygge bedre, billiger og på andre premisser enn det som er vanlig i dag, forteller hun. MIGRASJON OG URBANITET I GUANGZHOU De som vil vite mer om Cecilie Anderssons tanker må gå til vitenskapelige databaser, søke i smale fagbøker og delta på konferanser. BAS-rektoren er ikke på Facebook. Hun blogger ikke. Hun jobber mye på dag- og kveldstid. Fotballtreningen til sønnen er en

81 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

viktig del av livet, som hun deler med samboeren. Hun kobler av med raske fjellturer og grundig oppussing av hytta. Hennes faglige spesialområde er migrasjon og urbanitet i Kina, i Guangzhou, hovedstaden i provinsen Guangdong ved Kinas kyst mot Sørkinahavet, som ble til et doktorgradsarbeid hun avsluttet i 2012 ved NTNU. Dette var en gang verdens tredje største by og viktig i verdensmålestokk, også kalt Canton, som vi kjenner til fra kantonesisk mat. Andersson studerte migrasjonen som tiltrakk seg mennesker fra landsbygda – en bevegelse inn til byen så massiv at den påvirket det hele bystrukturen. I Guangzhou er det over 300 små, autonome landsbyer, regionale enklaver, med en annen type styring enn man finner ellers i byen. Disse landsbyene blir styrt av såkalte landbyregjeringer med eget politi og egne regler, og som huser nesten alle migrantene, noen med over 90 prosent innflytting. Andersson var i byen regelmessig i over fire år og studerte effektene av denne kolossale fortettingen som vokste frem og hvordan denne ekstreme migrasjonen påvirket de som bodde der, en region med usedvanlig høy densitet . RELEVANS TIL FLYKTNINGPROBLEMATIKKEN Overføringsverdien hun har tatt med seg fra arbeidet i Kina til norske forhold er forståelsen av endringsprosesser og hvordan mennesker agerer i forhold til store bomessige forandringer, ikke minst hvordan maktforhold, både formelle og uformelle er med på å forme byens utvikling. Hun forteller at arbeidet også

PROFILEN

– Vi må snakke om bokvalitet som rammene for et liv, ikke bare tørre tall og bygg. Jeg ser på arkitekten og planleggeren som det samme, hvordan de kan bidra til å integrere på nabolagsnivå.

har relevans til flyktningproblematikken i Europa og Norge i dag, som BAS jobber med. Med masterkurset Border Crossing har 21 studenter og to lærere studert migrasjon og flyktningsituasjonen i Europa og Norge, fra ulike sider og nivåer, blant annet sosialt og arkitektonisk. Et av prosjektene så på hva UDI egentlig hadde lagt opp til med minimumsleirene de hadde tenkt å bygge. Studenten gikk praktisk til verk og tok beskrivelsene av leirene til UDI og visualiserte dette. Han sammenliknet sine alternative bilder med de som UDI hadde publisert. Det vi så var at det ikke var satt av penger til grønt landskap, selv om UDI hadde lagt dette inn i tegningene de viste. Heller var det ikke satt av penger til maling av fasadene eller de ulike farger på veggene slik UDI hadde visualisert. Men piggtrådgjerdet, som var finansiert men utelatt i UDI-illustrasjonen, var med i studentarbeidet. – Studentene laget flere enkeltstående studier som var svært slagkraftige, og som bør bli del av den offentlige debatten. Det er viktig at ikke arkitekturinvolveringen blir redusert til å bestemme farge på gardinene, men at arkitekter brukes til å arbeide i en mer kompleks samfunnskontekst, forteller Andersson. – Nå har lokalitetsdebattene vært toneangivende. Men jeg mener vi må få inn en større faglig samtale der vi ser på konsekvensene av å bosette familier langt unna andre, i et nedlagt kjøpesenter eller lagerbygg. Arkitekten kan bidra til å analysere og

komme med løsninger på hva type naboskap som man skal forholder seg til når man skal bygge steder for de som vil inn i det norske samfunnet. Hun forteller at temaet må handle mer om nabolag enn bare bygg, og mener det er trist at den norske debatten fort ble til hvordan man kunne senke kvaliteten og komme seg unna standarder. – Noe vi ettertid ser ble veldig dyrt. Vi må snakke om bokvalitet som rammene for et liv, ikke bare tørre tall og bygg. Jeg ser på arkitekten og planleggeren som det samme, hvordan de kan bidra til å integrere på nabolagsnivå, sier hun. Samtalen med Cecilie teller halvannen time og personalmøtet hennes står for tur. Etter en vandring og fotografering i arkitektfabrikken, som har blitt til et av byens etablerte kultursentre, mye besøkt fra utlandet, av arkitekter, kunstnere, fotografer og journalister. Bygget disponeres til utstillinger, konserter og innspillinger. Anlegget med de to siloene har en særegen akustikk, romlig temperament og muligheter. Dette bergenske arkitektanlegg som er langtidsforvellet gjennom den åpne forms logikk får meg til å tenke på arkitekten og innovatøren Daidalos, som er kreditert for å ha funnet opp snekkeryrket, mest kjent som skaperen av en mytisk veldighet av en labyrint under palasset i Knossos. Med en fornyet klårheit tar jeg farvel med Cecile i den tilvokste, blytunge tåka, - og vender meg mot atter en reise over de norske fjell og daler.

82 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

83 FREMTIDENS BYGGENÃ&#x2020;RING - 09

ANNONSE

På åpne loft isolerer Isoenergi ca 150 kvm med 40 cm tykkelse pr time

Grunnlegger av Isoenergi-kjeden Børre Finsrud har tro på fremtiden i isolasjonsbransjen

Alle konstruksjoner kan blåseisoleres, og Isoenergi isolerer ofte komplette bygg

BLÅSER HUSET VARMT – OVER HELE LANDET Raskt og effektivt blåses isolasjonen inn i huset, med en kvalitet som er vel så bra som tradisjonell isolasjon. – Glem de tradisjonelle platene, blåseisolering er like bra og skårer høyt miljømessig, sier Børre Finsrud, daglig leder i Isoenergi AS. Isoenergi bruker isolasjon som er laget av glass. Den produseres i England og 80 prosent av råstoffet er resirkulerte glassflasker. Kort sagt blåses isolasjonen inn i vegger, tak og gulv, og det skjer veldig raskt. Når alt er lagt til rette kan et helt hus isoleres på én dag. – I tillegg til miljøfaktoren er denne prosessen fri for støv, den forårsaker ikke kløe og innblåsingen er lydløs, sier Finsrud. – Dessuten er den svært konkurransedyktig på pris. Siden Finsrud etablerte selskapet i 2008 har Vikersundfirmaet vokst raskt. I dag har Isoenergi åtte avdelinger i disse fylkene: Buskerud, Oslo-Akershus, Østfold, Telemark-Vestfold, Sogn og

Fjordane, Møre og Romsdal, Sørog Nord-Trøndelag og Nordland. – I tillegg er vi i forhandlinger om å starte opp i Rogaland og Hedmark-Oppland. Målet er 16 avdelinger totalt over hele landet, sier han. Egner seg over alt Isoenergi har i hovedsak isolering av nybygg for entreprenører og byggmesterbedrifter, men når vinteren kommer får selskapet mange henvendelser om etterisolering fra private huseiere. – Denne typen isolering egner seg over alt, på loftsgulv eller i vegger. Materialet blir komprimert i lukkede konstruksjoner som vegger og etasjeskiller, slik at det fungerer som en matte.

Merk deg også at isolasjonen ikke synker sammen etter at den er blåst inn i veggen, sier Finsrud. Isolasjonsevnen er den samme som for faste matter og ruller, og isolasjonen har de samme branntekniske egenskapene, ubrennbart i klasse 1. – Byggeforskriftene fra 2010 stiller strenge krav til isolasjon i boliger. Blåseisolering er et svært godt alternativ og forenkler isoleringsprosessen betraktelig i forhold til tradisjonell isolasjon, avslutter Finsrud. Isoenergi AS E-post: post@isoenergi.no www. isoenergi.no 977 69 035

ANNONSE

I nye vegger blåses isolasjonen inn bak en fiberduk som slipper ut luften

Isoenergi har mange store prosjekter for forskjellige byggentreprenører

100% vann- og radonte

Rapidflex R a p i d f l ex 100% vann- og radontett

Enkelt og effektivt for hindring Rapidflextrengning. Membranen blir umi videre arbeid med bygg/anlegg 100% vann- og radontett Enkelt og effektivt for hindring

av vann- og radongjennomtrengning. Membranen blir umiddelbart berøringstørr, Enkelt og effektivt for hindring av vann- og radongjennomslik at arbeid med bygg/ trengning. Membranen blirvidere umiddelbart berøringstørr, slik at videre arbeid med bygg/anlegg ikke blir berørt. anlegg ikke blir berørt. Vannbasert og miljøvennlig uten farlige avgasser.

Bruksområder

konstruksjoner under bakkeplan for kjellere og underetasjer, gulv og vegger ■ støttevegger Bruksområder konstruksjoner under bakkeplan for kjellere og underetasjer, gulv og vegger støttevegger

www.pazkarnor.com e-post: post@pazkarnor.com

Vannbasert og miljøvennlig ute

tak i henhold til ETAG 005 balkonger og dekket tak ■ etablering av vannmagasin og dammer

tunneler og kanaler veier, broer og fundamenter ■ radonsikring av bygninger og grunnﬂater

■

• Bruksområder •

• tak i henhod til ETAG 005 • balkonger og dekket tak • etablering av vannmagasin og

• tunneler og kanaler • veier, broer og fundamenter • radonsikring av bygninger og grunnflater ■

konstruksjoner under bakkeplan ■ for kjellere og underetasjer, gulv og vegger ■ støttevegger ■•

dammer

SERVICE - SALG - UTLEIE

NY HØYTRYKKSSPRØYTE

tak i henhol ■ balkonger o ■ etablering a

Scandinavias #1 mixing pump service

Scandinavian #1

mixing pump service Working smarter not harder

Nordic Pumpe Systemer AS

Pete 93 23 56 63 Kjell Ove 91 24 58 70 Eller gå inn på www.nps.as

NORSK BYGGEKONTROLL Totalleverandør på Uavhengig Kontroll i Tiltaksklasse 1 og 2

HØY KOMPETANSE

Vi bistår tiltakshavere og utbyggere i hele Norge med Uavhengig Kontroll på prosjektering og utførelse i henhold til kravet i PBL §23-7 og §24, samt SAK10 §12-5 og §14.

LANG ERFARING KORT RESPONSTID

Tr ykktest av alle bygg iht. NS-EN13829 Termografering - nivå 3 sertifisering

Kontakt oss for mer informasjon Tlf: 64 80 80 76 E-post: post@nbkontroll.no www.norskbyggekontroll.no

Vannbehandling som betaler seg

Korrosjonskontroll

Ankerskogen Svømmehall, Hamar

Desinfeksjon

Oslo Lufthavn Gardermoen

Statoils hovedkontor Fornebu

Filtrering

Sykehuset i Østfold

Vi sees på: Nord-Norske VVS-dager, Mo i Rana, 30. – 31. mars Driftskonferansen, Oslo – Kiel, 20. – 22. september

www.enwa.com

ARKITEKTUR

Det planmessige grepet med Gardermoen er en sentralisert prosessor der alle fellesfunksjonene ligger og forgreninger ut til begge sidene og rett fram, til flyene. Dette skaper god oversikt, der publikumsopplevelsene er sentralisert med korte gangavstander. (Illustrasjon: Nordic Office of Architecture)

– EN FLYPLASS DER PASSASJERENE SKAL FØLE SEG VEL TEKST_KNUT WERNER LINDEBERG ALSÉN FOTO_KNUT WERNER LINDEBERG ALSÉN

Gardemoen har en svært enkel form som oppleves romslig, samtidig som den er arealøkonomisk og ligger godt an internasjonalt. – Vi har vi gjort mye for at passasjerene skal føle seg vel, sier arkitekt og partner Gudmund Stokke i Nordic Office of Architecture. TORSDAG 13. OKTOBER klokken 12.45 ankom det første flyet med passasjerer til Oslo Lufthavn Gardermoen og Pir Nord på gate C7. Æren tilfalt Norwegians DY375 fra Tromsø. Åpningen av nye pir nord for prøvedrift er et viktig trinnvis ledd mot den offisielle åpningen 27. april 2017. Utvidelsen er et samarbeid mellom Nordic, COWI, Norconsult, Aas-Jakobsen og Per Rasmussen AS, gruppen kalles Team T.

Dette vil passasjerene møte når de kommer til Gardermoen: Opp den nye trappen fra jernbanestasjonen åpner deg seg et formidabelt rom, en helt ny avgangshall. Rett fram ligger den nye sikkerhetskontrollen og bak en utvidet sentralbygning, med nye store rom. Et plaza med taxfreebutikker og servicefunksjoner. I ankomsten er det laget fem nye bagasjebånd som er koblet til dagens anlegg. Flyplassen får elleve nye gater knyttet til den

87 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

nye piren, Pir Nord. De som skal reise innenlands herfra må bevege seg opp til den øverste etasjen, mens utlandstrafikken organiseres i etasjen under. Trafikkapasiteten på Gardermoen blir med denne siste utvidelsen fordoblet til 28 millioner passasjerer årlig. Vi har snakket med den desidert største flyplassarkitekten i Norge, partner Gudmund Stokke i Nordic Office of Architecture. Han forteller følgende

Gudmund Stokke ber passasjerene legge merke til at taket på den nye piren åpner seg opp så vidt berører den fredete sentralbygningen. – Akkurat denne forbindelsen har vi arbeidet svært mye med for å få til.

88 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

ARKITEKTUR

Pir Nord gjennomført materialpaletten fra første byggetrinn, med steingulv, betongsøyler, stålkrone og trebjelker.

– De må se nøye på arkitekturen, rommene, materialbruken og detaljene. Vi har vi gjort mye for at passasjerene skal føle seg vel. GUDMUND STOKKE

når vi spør hva passasjerene skal legge spesielt merke til når de kommer til Gardermoen: – De må se nøye på arkitekturen, rommene, materialbruken og detaljene. Vi har vi gjort mye for at passasjerene skal føle seg vel. Når de kommer får de et god tilbud for handling og servering. Dessuten har vi introdusert grønne lunger med fossefall et par steder, som skal skape god stemning. Det er rommene som er flotte på Gardermoen, sier han. Ett sted man må ta seg tid til å stoppe, er straks man kommer opp fra jernbanestasjonen, forteller Stokke. – Her bør passasjerene stoppe opp og se seg litt omkring, for å ta inn over seg hvilket fantastisk rom de har kommet inn i. Det er 375 meter langt, med gode lys- og romforhold og god materialbruk. Etter sikkerhetskontrollen har vi skapt et slags plaza, et byrom som er et fint sted å orientere seg videre fra, mot blant annet Pir Nord. Jeg anbefaler å se på de

grønne lungene vi har skapt, og innlandsdelen i andre etasjen, som man kan stikke opp til før man eventuelt går til utenlandsdelen i første etasje. Det er et rom jeg synes er helt vidunderlig, sier han. NYTT UTTRYKK Pir Nord har fått et nytt arkitektonisk uttrykk med en oval rygg av eikefasader. Tre utvendig ble valgt av hensynet til miljøet og radarrefleksjon, man fryktet rett og slett at metall kunne innvirke negativt på navigasjonssystemene. Pir Nord blir Norges største passivhus. Piren er 300 meter lang med et bruksareal på 63.000 m2, med 11 gater, bagasjehåndteringsanlegg, butikker og andre servicefunksjoner. I fasaden er det benyttet 200.000 kvadratmeter eikebord med brannimpregnert kjerneved. Gulvet har parkett, heltrestav av hvit europeisk eik behandlet med naturolje. De bærende takkonstruksjonene er limtrebuer.

89 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

Stokke forteller at bortsett fra eikegulvet og ytre trekledning i piren, har man gjennom utvidelsen av sentralbygget og Pir Nord gjennomført materialpaletten fra første byggetrinn, med steingulv, betongsøyler, stålkrone og trebjelker. Hovedgrepet er det samme. Passasjerene vil finne en rød tråd i materialiteten fra jernbanestasjonen og inn til pirene. I sentralbygningen er detaljeringen noe ulikt i den nye delen, slik at man opplever at dette er laget i en annen tid. KONSEPTET – Konseptet til Gardermoen er veldig enkelt. I midten er det en sentralbygning som inneholder sentrale prosesser og funksjoner, og så er det pirer ut til flyene, forteller Stokke. Han har ledet arbeidet med utvidelsen av lufthavnen. Han ledet også planleggingen og prosjekteringen av det første byggetrinnet på Gardermoen, som åpnet i 1998.

ARKITEKTUR

Arkitekten har fulgt Gardermo-tradisjonen med enkle, oversiktlige forhold, god luftige volum i rommene, gode lysforhold og naturlige materialer.

– Da lufthavnen skulle utvides fulgte vi konseptet med en utvidelse av det vi kaller prosessoren, sentralbygningen, og så la vil til en ekstra pir rett fram. Dette skaper god oversikt, der publikumsopplevelsene er sentralisert med korte gangavstander. Med utvidelsen av Gardermoen har vi fordoblet kapasiteten uten å øke gangavstanden til flyene, fordi alt sprer seg ut fra hjertet i flyplassen – prosessoren. Konseptet gir en svært effektiv flyplass, sier han. ARKITEKTONISKE GREPET Når det gjelder det arkitektoniske grepet har vi utvidet sentralbygningen med det samme uttrykket som det opprinnelige bygget – som er førøvrig er fredet – slik at alt fremstår som én bygning i fronten. I tillegg er jernbanestasjonen også en sentral del av bygget, og som uttrykker seg i en egen form. Frontbygget er mer av det samme og som gir en storartet helhet. Med Pir Nord derimot, har vi introdusert et nytt arkitektonisk vokabular som er fremtidsrettet og futuristisk, med den karakteristiske runde formen i piren, forteller Stokke.

Stokke er spesielt fornøyd med hvordan taket på den nye piren åpner seg opp, og så vidt berører den fredete sentralbygningen. – Akkurat denne forbindelsen har vi arbeidet svært mye med for å få til. Før vi gikk i gang, ble det spådd at det var en umulig oppgave å bygge på sentralbygningen på en fornuftig arkitektonisk måte. Men personlig opplever jeg at vi fikk det til. Måten vi har gjort dette på kaller vi ”Butterfly Connection”, eller sommerfuglforbindelsen. Her har vi fått til en overgang mellom det gamle og nye i et samspill som både er funksjonelt, og samtidig oppleves lett og elegant. Jeg tror det blir et fantastisk skue når alt er klart, sier han og minner om at mens man er ute på rullebanen kan man se at sentralbygningen og den nye piren, med sine ulike former likevel er forbundet med et nytt samspill, gjort med en liten ”svung” på begge takene. – Jeg synes selv vi har fått til dette samspillet veldig bra, sier han. Stokke forteller at de har fulgt Gardermotradisjonen med enkle, oversiktlige forhold, gode luftige

90 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

volum i rommene, gode lysforhold og naturlige materialer. De fikk mulighet til å lage ordentlig detaljer som gjør at flyplassen faktisk blir finere etter hvert som årene går. Han forteller at opprinnelig kom den visuelle inspirasjonen til bjelkene i taket i første byggetrinn – som er i limtre – fra ribbene til de gamle flyene. Uten at det er noen kopi, er det nok derfor passasjerene opplever en viss flyforbindelse når de kommer inn i sentralbygget. Opprinnelig var taket prosjektert i stål, men som etter ønske fra byggherren ble det endret til tre. – I ettertid ser jeg har det var en fin beslutning av byggherren, selv om ståltaket var fint det óg. I kjølvannet av OL på Lillehammer ønsket man et bygg som var mer særpreget norsk, og med mye tre. På denne måten fikk vi lagt inn den skandinaviske følelsen, samtidig som vi fikk vist fram den norske treteknologien på en veldig fin måte. Moelven var jo storartet som samarbeidspartner i dette prosjektet, sier han. – Hva skiller Gardermoen fra andre flyplasser du kjenner?

91 FREMTIDENS BYGGENÃ&#x2020;RING - 09

ARKITEKTUR

Ett punkt man må ta seg tid til å stoppe, er straks man kommer opp fra jernbanestasjonen. Det er 375 meter langt, med gode lys- og romforhold og god materialbruk.

– På grunn av sin veldig enkle form oppfattes Gardermoen som romslig, samtidig som den er veldig areal- og driftseffektiv. GUDMUND STOKKE

– På grunn av sin veldig enkle form oppfattes Gardermoen som romslig, samtidig som den er veldig arealeffektiv og driftseffektiv – noe som gjør at det er lett for passasjerene å finne fram og bevege seg. Arlanda, som vi også arbeider med, har en helt annen tradisjon. Der har man en serie med terminaler, som er utviklet over lang tid og bidrar til at det blir vanskeligere å orientere seg, større gangavstander og større driftsomkostninger for de som eier flyplassen. Kastrup, Frankfurt og Heathrow har alle det samme problemet. Gardermoen er nøktern, arealøkonomisk og ligger godt an internasjonalt. Det vet vi, siden den over mange år har blitt vurdert som Europas mest effektive flyplass, sier han. NORSK INDUSTRI HAR MULIGHETER – Jeg synes det var trist at våre norske venner på tresiden ikke var konkurransedyktige i leveransen av trebjelker til det nye utbyggingen. Vi ønsker å bidra til utviklingen av norsk treteknologi, slik at de norske

leverandørene kan være i spiss, og ikke blir slått ut av andre land. Men det må vi konstatere har skjedd. Når det er sagt, er det imponerende hvilken teknologianvendelsen de tyske produsentene benytter, med høy produktivitet og presisjon, sier han. Stokke forteller at som arkitekter har de ikke veldig stor makt når det gjelder valg av materialer, annet enn å tegne løsninger som de vet norsk industri kan levere. Det gjorde Nordic i dette tilfellet, slik at norsk byggeindustri teoretisk sett skulle k unne levere. – Når det er sagt er ikke norsk leverandørindustri helt konkurransedyktig med andre land, derfor kommer det inn leveranser fra utlandet, på tre, glassfasader og himlinger. Mitt budskap til den norske leverandørindustrien er at de må ha mer fokus på industrialisering i byggingen, automatisering og være helt i spiss på anvendelse av teknologi. Når vi ser på de tyske

92 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

leverandørene er de mer skarpskodde på dette området og virkelig fokusert på å klare seg. Det er ikke noe særlig billigere å drive i Tyskland enn i Norge, samt at de har et transporthandicap. Jeg mener Norge har muligheten, sier han. PASSASJERREKORD I fjor opplevde Avinor passasjerrekord for Oslo lufthavn, på nesten 25,8 millioner passasjerer, og trafikken fortsetter å vokse. Blant Avinors lufthavner var det størst vekst ved Oslo lufthavn, men også Tromsø, Bodø og Trondheim hadde god vekst. Selv om dagens utbygging skal være helt ferdig 27. april neste år betyr det neppe at flyplassen s topper opp å ligne på en delvis byggeplass, dersom OSL og Avinor ønsker nok en utbygging av terminal øst, det såkalte non-Schengen-området. De ønsker seg seks nye gater, slik at de kan håndtere ni langdistansefly samtidig, inkluderte A380, som er verdens største passasjerfly.

www.kontrollbetong.no Tlf: 46 44 60 98

Dokumentasjon av byggevarer iht. teknisk forskrift 10 kap. 3 akkreDitert proDukt- og systemsertifisering Vårt kjerneområde er godkjenning og sertifisering av: Betongprodukter - tilslag og asfalt vi administrerer i alt 15 ulike godkjenning og sertifiseringsordninger innen områdene: • • • • • • •

Fabrikkfremstilte betong- og lettbetongprodukter Armeringsstål og sement Tilslag og asfalt Kumlokk og rammer av støpejern Puss- og murmør tler Prøvingslaboratorier og byggeplasslaboratorier Systemser tifisering iht. NS-EN ISO 9001 og 14001

Besøk www.kontrollbetong.no hvor du blant annet vil finne en ajourført database over alle godkjente og sertifiserte virksomheter. Mer enn 750 foretak er i dag tilsluttet våre ulike ordninger!

SKREDDERSYDDE LØSNINGER FOR DITT NESTE PROSJEKT? Plastkulene i BubbleDeck® gir deg et letter flatdekke uten vesentlig reduksjon i bæreevne og stivhet. Vi rådgir deg gjerne til ditt neste prosjekt. www.bubbledeck.no

Jalas® 1618 s-sport s3 src

INGEN SØMMER – MER FØLELSE Nå lanserer vi vår nye Jalas s-sport vernesko. Nye Jalas® s-sport retter seg inn mot arbeidere på farten som ønsker en smidigere, mer sportslig og komfortabel sko. Det er vår første sko med overdel uten sømmer som kombinerer ergonomisk komfort med kompromissløs beskyttelse. www.jalas.com |

www.youtube.com/jalasfootwear 94

FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09 Ejendals AB eier og markedsfører varemerket JALAs®. info@ejendals.com | www.ejendals.com

GEODATA

ØKT FORSTÅELSE MED 3D-MODELLER TEKST_BIRGITTE HENRIKSEN FOTO_JULIA NAGLESTAD/STUDIO B13

God tilgang på digitalisert geodata og utvikling av nye teknologiske verktøy gjør det stadig enklere å presentere budskap på en måte som er lett å forstå for publikum.

95 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

Tore Jensen i Geodata mener bruk av 3D-modeller gir et mer lettfattelig bilde av planene, slik at man unngår unødvendige konflikter.

96 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

GEODATA

– Med forvaltningsløsningen og mer brukervennlige verktøy er det kort vei til informasjonen og billig å lage slike presentasjoner. TORE JENSEN, GEODATA

VANLIGE PLANTEGNINGER kan være forvirrende og føre til misforståelser og feiltolkninger. Det mener teknisk rådgiver Tore Jensen i selskapet Geodata, som blant annet hjelper bedrifter og offentlig sektor med visualisering av sine data. – Det ender fort opp i konspirasjonsteorier, og at publikum tror at de blir ført bak lyset, sier han. Takket være tilgjengeliggjøring av geodata, blant annet gjennom hoydedata.no fra Kartverket er mulighetene nærmest uendelige for dem som skal presentere ulike måter å se og forstå virkeligheten på – enten den allerede er her, eller den fortsatt ligger på tegnebrettet. HØY TEMPERATUR Jensen bor selv på Kolbotn i Oppegård, et av stedene hvor fortetting av sentrum vekker et stort engasje-

ment blant innbyggerne. Han mener at 3D-modeller hvor publikum kan klikke seg inn og utforske situasjonen selv, kan bidra til en mer fruktbar diskusjon som er grunnlagt på fakta i stedet for antakelser. – Det er ganske høy temperatur her nå, fordi man er i ferd med å lage en områdeplan for Kolbotn. Da slo det meg at det kunne være en grei øvelse å ta for seg nærområdet for å illustrere ting. Mitt mantra er at både politikere og publikum, ved at de får presentert informasjonen riktig, faktisk ser konsekvensene av det de er med på å beslutte. Det vil bidra til bedre beslutninger, sier han. Derfor har han på eget initiativ valgt å ta utgangspunkt nettopp i hjemstedet for å illustrere hvordan en interaktiv områdeplan med 3D-modeller kan brukes til å løfte det som gjerne oppleves som lite

97 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

informative plantegninger i 2D, fulle av farger, streker og kotehøyder, til å bli et «levende» sentrumsbilde hvor man får et mer realistisk inntrykk av planlagte tiltak. – Du kan rydde bort all støy, eller legge på flere detaljer og gjøre det lettere for folk å skjønne, slik at de kan danne seg et bilde som det går an å diskutere over. Alt etter hvordan modellene bygges opp, hva man ønsker å kommunisere og hvilke data man legger inn, kan publikum blant annet få et realistisk bilde av terrengformasjon og vegetasjon. I stedet for et farget felt på et flatt kart, kan man se hvor høye de kommende byggene kan bli i forhold til omkringliggende bebyggelse og hvor godt de vil synes fra forskjellige steder i nærområdet. Man kan bevege seg rundt og se på området fra forskjellige vinkler, eller

GEODATA

Statssekretær Paul Chaffey i Kommunalog moderniseringsdepartementet mener bruk av geodata for å visualisere alt franyhetsstoff til utbyggingsplaner er en fordel for alle parter. (Foto: Torbjørn Tandberg/KMD)

– Utfordringen er å legge til rette for å ta det i bruk, så der har vi en jobb å gjøre. PAUL CHAFFEY, KMD

utforske hvordan skyggene fra den nye bebyggelsen vil falle til ulike tider på dagen og forskjellige tider av året. Og ikke minst: Kommunene kan invitere publikum til å delta interaktivt ved å komme med innspill til planene direkte i skjermbildet. NYE VERKTØY Nå er han spent på i hvilken grad slike løsninger faktisk blir tatt i bruk av norske kommuner, og påpeker at det er vanlig å bruke BIM i planlegging av byggeprosjekter, men at publikum allikevel gjerne blir avspist med skjermbilder. – De får ikke den informasjonen som har vært med gjennom hele planleggingsfasen, sier han. Han mener grunnen til at 3D-modeller ikke er mer utbredt i kommunikasjon med innbyggerne enda, kan

bunne i en tidligere oppfatning av at det er dyrt å lage slike modeller. – Men nå med forvaltningsløsningen og mer brukervennlige verktøy er det kort vei til informasjonen og billig å lage slike presentasjoner. Så det er ikke noe argument lenger at det er dyrt og vanskelig. Jeg tenker at vi kommer til å se veldig mye mer av dette, og så er det opp til oss som sitter på teknologien å formidle det til kommunene. LASERMÅLING Statssekretær Paul Chaffey i Kommunal- og moderniseringsdepartementet er enig i at digitalisering og tilgjengeliggjøring av geodata er viktig for å kunne synliggjøre hvordan ting kommer til å bli og se ut, noe som kommer både brukerne, myndigheter og publikum til gode. Ved å samle mest

98 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

mulig av dataene på portalen Geonorge.no, blir det enklere og mindre tidkrevende å finne det man trenger. Han påpeker at geodata kan brukes på utallige måter, enten det er i forbindelse med planog byggesaker, næringslivets utvikling av nye produkter og tjenester, visualiseringer i media, eller publikums tilgang til tur- og plankart. – I forhold til klimaendringer, beredskap, flom og så videre kan geodata hjelpe oss til å forebygge og se hva konsekvensene kan bli, så vi unngår å gjøre ting som er uheldig. Det er en rivende utvikling. Det nye nå er høydemodellen fra Kartverket. Det er viktig, fordi gamle kart kan ha feil høyder, og landet hever seg. Nå måles det med laser, så man får riktige modeller. Dette ligger åpent tilgjengelig og gratis på hoydedata.no. Utfordringen er å legge til rette for å ta det i bruk, så der har vi en jobb å gjøre, sier han.

Betong er et bærekraaig byggemateriale som ved rikkg bruk gir miljøgevinst. Betong er stabilt med god bæreevne, gir lang leveed og god bestandighet, er allergivennlig, gir best brannmotstand og bra lydisolering. Con-form byggesystem er ﬂeksibelt, raskt og kombinerer fordelene fra plass støping og fabrikkproduksjon.

Kontakt Salgssjef på e-post: Tormod.Dalsheim@con-form.no

GRENSELØS BETONG www.byggutengrenser.no

Bekkestua stasjon – Foto: Jiri Havran

Tunnelene er sikret med elementer fra Ă&#x2DC;len Betong

Ubrennbare og sterke betongelementer gir trygge og sikre tunneler for vei og jernbane. Ă&#x2DC;len Betong er en norsk leverandĂ¸r med 30 betongstasjoner, fabrikk for betongvarer, samt flere fabrikker for elementer til bygg og samferdsel. Over 100 tunneler er kledd med vĂĽre betongelementer for brann-, vann- og frostsikring. Tlf 53 77 52 00

mail@olenbetong.no

www.olenbetong.no

Takstein i tegl eller betong - en investering for fremtiden

Enten du har et stort byggeprosjekt eller Ă¸nsker en vakker og holdbar lĂ¸sning for ditt hus eller hytte er takstein i tegl eller betong noe av det mest holdbare takmaterialet du kan velge. Monier har markedets bredeste sortiment av komplette kvalitetstak i tegl og betong. Finn mer informasjon pĂĽ monier.no

monier.no

Daglig leder Jan Eldegard Hjelle i Byggutengrenser ser positivt på framtiden og mener at når betongen blir klimanøytral innen 2030 vil dette påvirke valget av byggeprodukter på andre måter enn i dag.

102 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

MILJØ

BETONG – FREMTIDENS MILJØVINNER? TEKST_KNUT WERNER LINDEBERG ALSÉN FOTO_ERIK BURÅS/STUDIO B13

BETONG HAR MANGE svært positive egenskaper. Historisk har bruken av betong endret arkitekturen til å bli større, høyere, sterkere og vakrere; fra romernes Panteon til dagens moderne bygg. Betong er lett å forme. Det er en termisk masse som kan holde på og lede varme slik at bygg kjøles ned om dagen og varmes opp om natten. Betong er støydempende. Den kan utvikles med høy vanngjennomtrengelighet – permeabel betong – slik at betong kan drenere vann, noe som kan avlaste de kommunale avløpssystemene ved kraftig nedbør. Ved å blande inn ulike resirkulerte rest- og overskuddsmaterialer som flyveaske, slagg og silikastøv i betong, kan man redusere sementinnholdet som er betongens største kilde til CO2-utslipp. Tilslag av glass og bruk av andre dekorative elementer gir flotte fasader og eksponerte flater. Blander man inn tunge mineraler i betong, vil dette øke vekten til

gravitasjonskonstruksjoner og fundamenter. Granulerte gummidekk kan benyttes i overflater for å redusere fallskader i barnehager. Betongslam kan benyttes som restprodukt til kalking av jord, slamtilskudd som gir økt pH-verdi på grunn av det høye kalkinnholdet i sementen. Når bygget er på plass vil betongen kunne oppta CO2 fra luften, en naturlig prosess som kalles karbonatisering. Men betong har også negative effekter som er en utfordring for betongindustrien, spesielt knyttet til klimagassutslipp. The International Federation for Structural Concrete (FIB) påpeker at gjennom hele betongkonstruksjonens levetid har den ulike negative påvirkningsfaktorer. Lokalt kan betong som andre materialer forurense luft, vann og jord gjennom påførte kjemiske substanser eller som avfall. Bruk av betong gir støy og støv på arbeidsplassen. Betongkonstruksjoner påvirker miljøet lokalt i driftsfasen

103 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

gjennom inne- og uteklima, samt at betongkonstruksjoner genererer industrielt avfall når det rives. FIB mener alle disse faktorene må tas med i betraktningen for å skape fremtidige bærekraftige konstruksjoner. Globalt kommer om lag 6 posent av det menneskeskapte utslippet av CO2-ekvivalenter fra betong. Betong har et relativt høyt karbonavtrykk forbundet med produksjon og utgjør ofte rundt 50 prosent av byggets klimagassutslipp. Hovedråstoffet til betong er sement, der om lag nitti prosent av utslippet av klimagasser fra tradisjonell betong kommer fra produksjonen av dette råstoffet. Utslippet fra sementproduksjonen stammer fra spalting av kalksteinen og fra brenselet som benyttes i den kjemiske prosessen, der CO2 frigjøres fra de gamle skalldyrene som i sin tid dannet kalksteinen.

MILJØ

Utsikten på Gaularfjellet vant Betongtavlen i 2016. Dette spektakulære byggverket er del av Nasjonale turistveier. Arkitekt: Code arkitektur. (Foto: Jiri Havran)

104 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

MILJØ

– Når vi får tilgang til den nye betongen vil dette også endre oppfatningene og bruksområdene til dette produktet. Mennesker videreutvikler heldigvis kontinuerlig sin kunnskap på sammen måte som kunnskap kontinuerlig endrer mennesker. DAGLIG LEDER JAN ELDEGARD HJELLE I BYGGUTENGRENSER

Utslippet fra den samlede sementproduksjonen på verdensbasis kommer fra tre hovedkilder: 50 prosent fra kalsinering av kalkstein, 40 prosent fra termisk energi og 10 prosent fra mekanisk energi i produksjonen. På det norske markedet benyttes det i dag betongtyper med langt lavere utslipp enn det globale gjennomsnittet. Årsaken er bruk av nye sementtyper og utstrakt bruk av nye energikilder. HVA ER HOVEDUTFORDRINGEN? Hovedutfordringen knyttet til klima hos betongindustrien er selve utslippet fra sementproduksjon. Det vises også til at levetidsbetraktninger vil være et viktig tema i betraktning av bærekraftige betongkonstruksjoner, siden forlenget levetid gir mindre forbruk av materialer og ressurser. Levetiden til betongkonstruksjoner må ses i sammenheng med hvor og hvordan den blir benyttet, samt dens dimensjonerende levetid og betongens nedbrytningsmekanismer. TILTAKENE FRA NÆRINGEN For å nå målet om å levere klimanøytral betong har mur- og betongbransjen miljøperspektivet høyt på agendaen, med en langsiktig strategi og mange industriprosjekter. Næringen mener selv at dette arbeidet er avgjørende for at byggenæringen skal kunne gå i en mer bærekraftig retning. I 2012 etablerte betongbransjen en miljøhandlingsplan der industrien kontinuerlig skal arbeide med å dokumentere betongens miljøegenskaper og utvikle nye løsninger og metoder. Industrien har store forventningene til dette arbeidet som ytterligere oppskaleres gjennom det nye

bærekraftprogrammet som er kalt «Betongløftet» Forventningene fra bransjen til Betongløftet er at man gjennom forbildeprosjekter skal vise veien fram til en klimanøytral betong som utnytter nye industrialiserte prosesser for å redusere kostnader. De mener det er like viktig å sikre riktig og framtidsrettet kompetanse i alle ledd, som å sikrer videreutvikling i bransjen. Betongløftet er etablert med et sett temaer innen bærekraft som det nå jobbes målrettet med i fellesskap, deriblant forbedrede miljøegenskaper, industrialisert gjenbruk, utnyttelse av termisk masse, CO2-fangst og produktivitetsfremmende tiltak. For å endre CO2-utslippet i praktisk anvendt betong, arbeider industrien med nye bindemidler og nye betongsammensetninger. Rent byggeteknisk arbeider man med utnyttelsen av betongens termiske masseegenskaper. Ved rett bruk av betong kan man utnytte betongens varmelagringsevne, noe som gir redusert energiforbruk i bygninger ved blant annet at kjølebehovet i kontorbygg blir sterkt redusert, eller bortfaller helt. Samlet gir dette et praktisk lavere klimautslipp knyttet til drift av bygget. Sementindustrien arbeider også med å benytte alternativ brensel i tillegg til CO2-fangst. I dag benyttes en lang rekke avfallsstrømmer som erstatning for fossile brensler og målet er å erstatte det meste med alternativ brensel herunder biobrensel. Den europeiske sementindustrien samarbeider om utviklingen av metoder for effektiv CO2-fangst, og pilotprosjektet for dette er lagt til Norcems fabrikk i Brevik i Telemark. Der er det gjort en systematisk utprøving av ulike fangstteknologier de siste par

105 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

årene. Målet er å kunne starte bygging av et fullskala fangstanlegg i løpet av 2019. Etter hvert som produksjonsanlegget er innkjørt, vil dette bidra til at betong er klimanøytral innen målet i 2030. Daglig leder Jan Eldegard Hjelle i Byggutengrenser ser positivt på framtiden, og mener at når betongen blir klimanøytral innen 2030 vil dette påvirke valget av byggeprodukter på andre måter enn i dag. – Betongbransjen fokuserer sterkt på tiltak som reduserer klimagassutslippene fra bygg og anlegg og målet er helt klart å nå en såkalt klimanøytral betong. Med en slik forutsetning er det svært viktig for oss å ikke glemme de andre oppgavene, som økt industrialisering og produktivitet, og sikring av seriøsitet gjennom kontinuerlig arbeid med kompetansebygging på alle nivåer. Eldegard Hjelle mener Norge har rik tilgang på mineralske ressurser, men at vi hver eneste dag må forbedre måten vi utnytter disse råstoffene. – Vi må finne nye råstoffer, sikre bærekraftig drift og ikke minst gjøre grep i logistikken og utnytte kortreiste ressurser. Dette er viktig for betong og grunnlaget for mange andre industrier i Norge, sier han. – Når vi får tilgang til den nye betongen vil dette også endre oppfatningene og bruksområdene til dette produktet. Mennesker videreutvikler heldigvis kontinuerlig sin kunnskap på sammen måte som kunnskap kontinuerlig endrer mennesker. Det er dette jeg mener er drivkraften for å se lyst på framtiden, sier han. BETONG OPPTAR CO2 FRA LUFTEN Mange vet ikke at betong opptar CO2 fra luften. Denne naturlige prosessen, som kalles karbonatisering, er

MILJØ

I Bjørnsletta skole er det brukt resirkulert stål og lavkarbonbetong for å begrense klimagassutslippene. (Foto:Tove Lauluten)

KLIMAGASSUTSLIPP FRA BETONG: Oppgis både som kg CO2-ekvivalenter pr. m3 og pr. tonn betong. Dette fordi ferdigbetongbransjen bruker kubikkmeter som leveringsenhet, mens klimagassregnskapsverktøy ofte bruker tonn som beregningsenhet. Ved omregning fra m3 til tonn brukes densiteten 2400 kg/m3. For å kunne sammenligne ulike løsninger mht klimagassutslipp er det viktig å gjøre totalberegninger som viser hvordan de påvirker de totale utslippene pr m2 ferdig bygg.

godt dokumentert og har vært kjent i over 100 år. I takt med økt oppmerksomhet om miljøspørsmål generelt, og CO2-utslipp spesielt, har det særlig de siste 10-15 årene vært et økende fokus på CO2opptak fra karbonatisering. Det er imidlertid reist spørsmål om hvordan opptaket av CO2 kan inkluderes i miljødokumentasjon av betong- og betongprodukter. Industrien har i en tid jobbet med å dokumentere betongens evne til å oppta CO2 fra luften og hvilke regler som skal gjelde for beregning av netto klimagassutslipp fra bygg. I en ny utgave av regler for utarbeidelse av EPD (miljødeklarasjoner) for betong, er effekten av karbonatisering medtatt. En rapport utarbeidet av SINTEF Byggforsk og Østfoldforskning på oppdrag fra Norsk Betongforening (NBs rapport nr 4), konkluderer med at det totale opptaket av CO2 per år i norske betongkonstruksjoner er ca 165 000 tonn. Betongkonstruksjoner har en antatt brukstid på 100 år, og det beregnes i tillegg CO2 opptak i knuste materialer i 100 år etter riving eller endt brukstid. Uten at det gjøres spesielle tiltak vil ca 15 prosent av utslippene fra årlig sementforbruk blir tatt opp igjen i betong i den beregnede levetiden i

modellen. Industrien ser nå på tiltak for å øke dette CO2 opptaket – spesielt knyttet til opptak i knuste masser. REGELVERK OG RETNINGSLINJER Standard Norge jobber nå med utarbeidelse av en ny norsk standard for klimagassberegninger for bygg. Den nye NS 3720 vil gi felles regler for hvordan utslipp fra både bygging og drift skal medtas når nye verktøy for miljøberegninger skal utvikles. Fram til nå er det i hovedsak Statsbyggs verktøy kalt www.klimagassregnskap.no som er blitt benyttet og mange ser fram til en felles norsk standard. Dette vil også være et godt grunnlag for å ytterligere forbedre miljøklassifiseringssystemet BREEAM NOR som i dag er dominerende innen bygg. LAVKARBONBETONG Lavkarbonbetong blir mye benyttet av byggherrer som et viktig tiltak for å redusere utslipp fra materialbruk. Lavkarbonbetong er et begrep som har oppstått i byggenæringen med ønske om å gjøre betongen mer miljøvennlig med lavere klimagassutslipp. Lavkarbonbetong er klassifisert etter definisjo-

106 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

ner med grenseverdier for deklarerte klimagassutslipp, som har sammenheng med kombinasjoner av fasthetsklasser og bestandighetsklasser. Lavkarbon A er den strengeste klassen, krever som regel bruk av spesielle tiltak og er i dag ikke mulig å levere fra alle betongfabrikker i hele landet uten at transportavstander øker. Lavkarbon B kan som regel oppnås med ordinære resepttekniske tiltak på de fleste betongfabrikker. UNNGÅ «LAVKARBONBETONG-FELLA» Til tross for at lavkarbonbetong benyttes mye, advarer Norsk betongforening utbyggere om å gå i det de kaller lavkarbonbetong-fella. Foreningen har utarbeidet en egen publikasjon (NB37,) som definerer lavkarbonbetong i ulike klasser. Selv om bransjen er i stand til å produsere betong med lavere utslipp enn det som fremgår i publikasjonen, advarer de mot et ensidig fokus på lavest mulig utslipp pr. m3 betong. Foreningen mener at andre forhold kan ha minst like stor betydning for den totale miljøbelastningen av en konstruksjon. Deres råd er at man velger betong med både god bestandighet og gode miljøegenskaper.

– I mange prosjekter er en vanlig kommentar «vi kunne kommet mye lenger om vi hadde blitt tatt med på råd tidligere i prosessen». La oss gjøre det!

30år

i samme

bedrift

DAGLIG LEDER JAN ELDEGARD HJELLE I BYGGUTENGRENSER

Betong er blant veldig få produkter som prosjekteres med levetider på mellom 50 og 100 år. En konstruksjon kan stå uten vedlikehold i 100 år og vil med dette kunne være mer miljøvennlig enn betong med lavere utslipp pr m3 men som er beregnet for kortere levetid. Betong kan gis høyere styrke og selv med noe høyere utslipp pr m3 eller tonn, vil besparelser i materialforbruk pr m2 ferdig bygg gi et totalt lavere utslipp. Et ensidig fokus på bruk av lavkarbonbetong vil kunne påvirke herdeprosessen, og dermed kunne øke byggetid og/eller gi mer energibruk for oppvarming av konstruksjonen i herdefasen. Dette viser tydelig at de mest miljøvennlige løsningene finner man med bruk av tverrfaglige team der konstruktører, miljørådgivere og økonomer samarbeider for å nå målet om bærekraftige bygg og anlegg. – Å prosjektere og bygge bærekraftig er utfordrende, sier Eldegard Hjelle Han mener at dette krever at deltakerne i prosjektene evner å tenke tverrfaglig. Dette gjelder både for oss som leverandører, også de utførende, prosjekterende og byggherrer. – I mange prosjekter er en vanlig kommentar «vi kunne kommet mye lenger om vi hadde blitt tatt med på råd tidligere i prosessen». La oss gjøre det, sier han.

Stolthet og tradisjon går aldri av moten Norges Vel bidrar til anerkjennelse av mange års innsats. Medaljen for lang og tro tjeneste tildeles verdsatte arbeidstakere med minst 30 år hos samme arbeidsgiver. Det er arbeidsgiver som søker om tildeling av Medaljen og står for overrekkelsen. Har du en medarbeider som fortjener en slik heder?

Ta kontakt!

Tlf: 947 91 970

norgesvel@norgesvel.no

www.medaljen.no

ENERGIEFFEKTIVE MATERIALER

ENERGI- OG KOSTNADSEFFEKTIVITET MED

LUFTTETTE ENERGIPANELER TEKST_GUNN IREN KLEPPE

Ruukki energipaneler gir bygninger en lufttett veggkonstruksjon og bidrar til å redusere oppvarmingskostnader, livssykluskostnader og CO2-utslipp. EN FINSK universitetsstudie fant at lufttetthet var den mest kostnadseffektive måten å forbedre energieffektiviteten på store enetasjes bygg. Ifølge Ruukkis Direktør i bærekraft, Petteri Lautso, er det tre variabler som påvirker lufttetthetsnivået: produkt, design og installasjon. Men for Lautso er det ikke nok. – I prosjekteringsfasen kjører Ruukki en dynamisk simulering for å forutsi energibesparelser og CO2-avtrykk. Variabler som energikilder, isolasjon og værdata tas i betraktning. I fjor introduserte vi energiberegninger for livssyklus. Logistikkhaller konstrueres typisk for en maks levetid på 50 år. Ekstra isolasjon er ikke den beste måten å minimere byggets totale energiregnskap og

redusere CO2-avtrykket. Lufttetthet kombinert med fornybar energi er en bedre løsning. Med lufttetthet kan du spare penger ved å redusere takisolasjon. Slik blir energipaneler en nullinvestering og du begynner å spare energi med det samme. – De koster litt mer enn vanlige paneler men er likevel svært kostnadseffektive, sier Lautso om Ruukkis energipaneler. – Det er en god investering, men det er alltid et spørsmål om optimalisering, tilføyer han. PANELENE Logistikkbygg er typiske bruksområder for energipanelene. Andre bruksområder inkluderer detaljhandel og kjøpesentre. Panelene fungerer best med store

108 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

veggoverflater og et begrenset antall vinduer og dører. Panelene kan dekkes med en rekke dekorative designelementer. Panelene lages typisk med en høy grad gjenvinningsmaterialer og består av isolasjon imellom to stålplater. Panelene er både bærekraftige og resirkulerbare. Kvaliteten er garantert fra produksjon av råmaterialer og gjennom produktets totale livssyklus. Panelene er enkle å installere og passer perfekt sammen, men korrekt installasjon er viktig. Eventuelle lekkasjer oppdages ved hjelp av målinger med varmekamera og farget røyk. Ved å gjøre installatørene kjent med de tekniske detaljene, kan de oppdage dersom noe er galt.

– I prosjekteringsfasen kjører Ruukki en dynamisk simulering for å forutsi energibesparelser og CO2avtrykk. PETTERI LAUTSO, RUUKKIS DIREKTØR I BÆREKRAFT

109 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

ENERGIEFFEKTIVE MATERIALER

Vedlikeholdsbehovet er ikke stort. Holdbarhet og levetid er sammenlignbare med andre paneler. Det som er avgjørende er at bygningen er lufttett. Vanndamp i luft kondenserer dersom den presses gjennom en vegg. Det skal ikke skje med disse panelene om de er korrekt installert. Korrekt installasjon reduserer også risikoen for muggdannelse. HOLISTISK OPTIMALISERING Typisk ser kjøpere på pris og ikke helheten. Lautso anbefaler at man heller spør etter den mest kostnadseffektive løsningen for byggets livssyklus. Lautso har foreløpig ingen forslag til forbedringer bortsett fra en utvidelse av tjenestetilbudet. Det inkluderer å sammenligne simuleringer og målinger av sanntidsdata når byggene er tatt i bruk. – Slik jeg ser fremtiden, innebærer den en slik holistisk optimalisering basert på livssyklus, sier han. Forbedring av tekniske data og variabler som tas med i simuleringene vil bidra til bedre treffsikkerhet på miljømessige og finansielle mål. Jo bedre simuleringene blir, jo høyere pålitelighet oppnår man i planleggingen. Lautso tror fremtiden innebærer at man kombinerer datakilder, legger til sensordata og får det hele til å snakke sammen. Fra et IT-perspektiv er det fremdeles utfordringer som må overvinnes for å få det til.

– Å kombinere alt dette er noe vi vil se på fremover. Vi ser gjerne at det blir del av vårt servicetilbud. POSTI Posti Group Corporation – tidligere Itella Finland – bruker Ruukkis energipaneler i et lagerbygg i Orimattila nær Lahti. Ruukki leverte og installerte panelene til byggets eksteriør. Det 72 000 kvadratmeter store varelageret var et nybygg. Det stod ferdig i 2014 og er i dag i vanlig drift. Ifølge Driftsdirektør Antti J. Pitkänen så de kun fordeler med panelene. – Vi valgte disse panelene på grunn av god kvalitet på lufttetthet og energieffektivitet. Målinger bekreftet lufttettheten med utmerkede resultater. Det var potensiell energibesparing som var hovedårsaken, forklarer han. Energipanelene brukes i kombinasjon med grunnvarme, som er hovedoppvarmingskilden. Pitkänen kan heller ikke komme på noen ønsker om forbedringer. Han synes det er vanskelig å beregne livssykluskostnader og tiden det tar før produktet har betalt seg selv på grunn av kompleksiteten med alle variablene. Ruukki har estimert at det tar rundt to år. – En liten ekstrainvestering ga oss paneler med bedre lufttetthet, avslutter Pitkänen.

– Vi valgte disse panelene på grunn av god lufttetthet og energieffektivitet. Målinger bekreftet lufttettheten med utmerkede resultater. Det var potensiell energibesparing som var hovedårsaken. ANTTI J. PITKÄNEN, DRIFTSDIREKTØR I POSTI GROUP CORPORATION

RUUKKI ENERGIPANELER • Gir en lufttett veggkonstruksjon for bygg. Isolerte «sandwich» paneler og

lufttett forsegling mellom paneler, fundament og tak gir betraktelig reduksjon i oppvarmingskostnader, livssykluskostnader og CO2-utslipp.

•

Bygningens lufttette veggkonstruksjon hever byggets energiklasse og reduserer byggets karbonavtrykk på grunn av redusert oppvarmingsbehov. Dette kan gi flere LEED og BRREAM-poeng. En høyere energiklasse kan øke markedsverdien på eiendommen.

• Panelene kan brukes sammen med forskjellige typer fornybar energi inkludert Ruukki’s solenergiløsninger.

• Fasadene kan gis det visuelle uttrykk man ønsker (fasong, farge, materiale) samtidig som de produserer energi.

• Ruukkis mest omfattende servicetilbud gir utbyggere direkte kontroll over

investering og driftskostnader fra starten. Byggets tak, vegg og ramme kan optimaliseres for å treffe spesifikke mål og optimalisere energikostnadene gjennom byggets livssyklus, inkludert HVAC.

• Energipanelsystemet danner en komplett fasadeløsning som består av

spesialkonstruerte «sandwichpaneler» , spesielle konstruksjonsdetaljer med tilbehør, energisimulering, installasjon utført av sertifiserte installatører og lufttetthetsgaranti.

• Man kan installere instrumenter og sensorer som måler forskjellige

funksjoner og verifiserer energieffektiviteten. Resultatene kan brukes til å optimalisere driften. Kilde: www.ruukki.com.

110 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

Erfaringsbasert masterprogram i eiendomsutvikling og -forvaltning

JOBBER DU MED BYGG OG EIENDOM? Møt fremtidens utfordringer innen eiendom og FM ved å ta en mastergrad i eiendomsutvikling og -forvaltning. Studiet er samlingsbasert, går på deltid og passer for alle som jobber i eiendomsbransjen/FM, privat eller offentlig. Programmet gir en helhetlig, strategisk kompetanse med kurs i blant annet ledelse av FM, eiendomsforvaltning og service, eiendoms- og prosjektutvikling og eiendomsøkonomi og -jus. Les mer på ntnu.no/studier/meiendom Søknadsfrist: 12. mai 2017.

Det skjer ikke uten VIDERE NTNU VIDERE Videreutdanning og deltidsstudier ntnu.no/videre

2017

Vi måler det.

www.maxsievert.no Alle luftmengder under kontroll.

Volume Flow (Outlet)

List

Result

m3/h

m/s

°C

Kommuniserer med smarttelefon: testo 420 /Testo Smart Probes

HVAC måleinstrument fra Testo gir deg det høyeste nivået av presisjon fra 0.01 m/s til 9999 m3/h. • Nøyaktig, selv med turbulens, takket være den patenterte luftutretteren. • Innovativ App løsning for måling av avtrekk og tilluft • Termisk komfort og inneklima løser du med testo 480 112

www.maxsievert.no FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

SISTE ORDET

BYGGENÆRINGEN TRENGER MER SAMARBEID OG KOMPETANSEDELING EN DEL AV BYGG21 sin oppgave er å samordne beste praksis på en måte som gjør byggebransjen mer strukturert og effektiv. Det finnes mye bra kunnskap der ute, men den er ikke alltid så lett å få tak i. Vi må samle og pakke kunnskap og praksis inn slik at aktørene har noe igjen for å ta dette i bruk. Et område vi jobber med i år er næringens rolle i planog byggeprosesser. Kommuner, eiendomsutviklere og utbyggere må bli flinkere på samarbeid i reguleringssaker. Noe må ta tid, men Voss kommune bruker eksempelvis en tredel av tiden av hva enkelte andre kommuner bruker på plansaker. Nannestad kommune har ingen tidsoverskridelser når det gjelder byggesaker. Der har de vært veldig flinke til å jobbe sammen med byggenæringen, slik at aktørene blir bedre på å sette sammen byggesøknader. Bygg21s arbeidsgruppe skal komme frem til en bedre måte å samarbeide på, og blant annet utvikle maler for effektive plansaker og fullstendige byggesaker. Bygg21 har tidligere foreslått å redusere antall plannivåer fra 4 til 2. Målsettingen er å halvere den gjennomsnittlige behandlingstiden på byggesaker. Et annet område for Bygg21 i 2017 er Kvalitet og bærekraft. Offentlige og private aktører vil gjerne levere kvalitet, men lykkes ikke alltid. Det er krevende å få oversikt over kunnskap, råd og meninger der ute. Ofte blir det mye synsing og Bygg21 skal bidra til å sette kunnskapen i system.

Vi må også se etter kvalitet på flere områder. Det grønne skiftet innebærer at bygg som oppføres må i tillegg til god bygningsteknisk standard ha god brukekomfort og miljømessige kvaliteter. Et viktig område fremover blir digitalisering av byggebransjen. Det gjør det enklere å få helhetlige løsninger for komplekse oppgaver. Det blir enklere å sette opp komplekse kontrakter og byggemeldinger. Bransjen må lære seg dette, og de som tar digitale verktøy i bruk tidig vil få konkurransefortrinn. Selv om flere store utbyggere har satset på BIM, er det på flere områder Staten og kommunene som går foran. KS (Kommunenes Sentralforbund) utvikler sine systemer for å ta i mot store mengder digitale søknader. Jeg håper at man kan få de første litt kompliserte byggesakene basert på BIM via Altinn i løpet av 2017.

Under Byggedagene lanserte vi kampanjen Beste Praksis som vi skal kjøre de neste to-tre årene. Bygg21 jobber for å gjøre bransjen raskere, enklere – og grønnere. Vi skal ikke finne opp mye nytt, men bruke de gode ideene om igjen, gjenta de beste løsningene. Her vil vi bruke sosiale media som Facebokk og Instagram. Enten det er egen praksis, eller man ser andre som gjøre en god jobb, oppfordrer vi folk til å legge inn et bilde og skrive noen ord om saken. Og så vil vi premiere de som fortjener en anerkjennelse. Det er gjerne enkle, praktiske grep som sikrer kvalitet og kompetanse. Det kan være digitale løsninger, små detaljer, store prosjekter eller dyktige personer. Over alt finner vi noen som gjøre noe bedre enn andre – og det kan vi lære av. Sverre Tiltnes, programdirektør i Bygg21

Nordic: Illustrasjoner fra arkitektkonkurranse.

Bli med inn i fremtiden Asker Genera er et nytt miljøriktig signaturbygg som skal bygges i Asker. Oxer Eiendoms ambisjon med prosjektet er å tilføre energi til området ved å utvikle et bærekraftig bygg der god miljødesign ikke går på bekostning av god arkitektur. Asker Genera skal tilby arealeffektive, fleksible og opplevelsesrike rom i en bygningskropp tilpasset omgivelsene og vil sammen med Asker Panorama utgjøre en helhet som danner Oslo-Drammen-aksens nye kvalitetsstandard.

114 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

For mer informasjon: Megler Jan W. Roll Mobil: (+47) 905 33 369 Mail: jr@newsec.no

Gårdeier Anniken Haug Mobil: (+47) 970 33 777 Mail: ah@oxer.no

www.askergenera.no

Et bygg i Oxer Eiendom

EIENDOMSUTVIKLING OG FORVALTNING E i e n d o m s b r a n s j e n s e g e n e s i d e r i m a g a s i n e t – U T G AV E 0 0 2

Ny seksjon i magasinet

Etter ønske fra våre lesere og bidragsytere lanserer vi nå en ny eiendomsseksjon i magasinet. Her vil vi presentere temaer som er aktuelle for eiendomsbransjen – som utvikling, forvaltning, drifting, vedlikehold med mere. 117 Effektstyring reduserer energikostnadene hos IKEA Det er viktig for bedrifter å få kontroll på effekttoppene.

123 Byggdrifting

Yrkessammenslutningen Service & Drift i Delta har jobbet aktivt i flere år for å få på plass en fagutdanning for byggdriftere.

115 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

127 Ventialsjonskanaler – en skitten affære Rens av ventilasjonskanaler er en typisk saneringspost på stramme budjetter.

eiendomsfag.no

EIENDOMSBRANSJENS KOMPETANSESENTER GJENNOM 20 ÅR

Kurs og studier avholdes i våre moderne og trivlige lokaler sentralt i Oslo

Falko Müller-Tyl, Øystein Ringen Kristoffersen og Bjørg Totland i Senter for eiendomsfag

Vi er stolte over å være den viktigste kilden til kompetanseheving for yrkesaktive i eiendomsbransjen. Velkommen til nye tiår med skreddersydde kurs og deltidsstudier.

For informasjon og påmelding til kurs og studier: eiendomsfag.no

Senter for eiendomsfag AS. Øvre Vollgate 7, Oslo, Tlf.: 975 28 199, E-post: post@eiendomsfag.no

ENERGI

EFFEKTSTYRING REDUSERER ENERGIKOSTNADENE HOS IKEA TEKST_GUNN IREN KLEPPE FOTO_ERIK BURÅS/STUDIO B13

Ved effekttariff gir effekttopper stor innvirkning på nettleien, som ventes å fortsette å øke fremover. Derfor er det viktig for bedrifter å få kontroll på effekttoppene, slik IKEA gjør ved hjelp av effektstyring. 117 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

ENERGI

MAXGUARD Formål: sanntidskontroll med effektuttak gir løpende kontroll med nettleiekostnadene. Systemet overvåker nivåene via en sentralisert teknologiplattform. Man setter begrensninger og nivå på løpende effektuttak. Når terskelverdien nås, skjer en automatisk utkobling av ikke-prioriterte laster i en periode. Bakgrunn: kostnadene for nettleie er ofte like høye som energileveransen og pris for uttak av effekt stiger i de fleste nettområder. Derfor er det viktig å sikre kontroll og styring med effektuttak.

For kunden handler det om å spare penger på energikostnader, John Arild Raaen.

118 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

ENERGI

– Faktum er at de fleste bedrifter kjenner i liten grad til hvordan energikostnader beregnes og faktureres. Utfordringen er kortsiktig variasjon av effekt og hvordan det danner grunnlag for regningen. JON ARILD RAAEN, DIREKTØR FOR ENERGITJENESTER LOS ENERGY AS.

ENERGIFORBRUK og reduksjon er en meget viktig faktor i hverdagen. Effekt er energi per sekund og her kan det være store variasjoner. Når mye utstyr settes i gang samtidig, stiger effektuttaket. Har ikke bedrifter kontroll på disse effekttoppene, kan strømregningen fort bli høy. – Faktum er at de fleste bedrifter i liten grad kjenner til hvordan energikostnader beregnes og faktureres. Utfordringen er kortsiktig variasjon av effekt og hvordan det danner grunnlag for regningen, påpeker John Arild Raaen, Direktør for energitjenester hos LOS Energy AS. – Det er veldig få timer man har behov for stor effekt. Men det slår kanskje ut 10 – 30 prosent på kostnadene.

Formålet med effektstyringssystemer, slik som LOS Energys MaxGuard, er kontroll. Systemet sørger for at man ikke overskrider visse grenseverdier. Forbruket overvåkes med målere som leser av løpende effektuttak. Når man når terskelverdien, skjer en automatisk utkobling av ikke-prioriterte laster i en periode. Grenseverdier og prioritering av hva slags laster som kan frakobles ved høyt effektuttak settes ut fra kundens rammebetingelser. STOR INNVIRKNING PÅ KOSTNADENE Styringssystemet sitter hos leverandøren og noe utstyr installeres hos kunden. Kunden får tilgang til softwaren gjennom en brukerkonto. Systemet er dynamisk, noe som betyr at det kan sendes ut ny

119 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

informasjon. Man kan sette forskjellige grenser alt etter måned og årstid. Man kan også justere helt ned på timenivå. Tariffene endrer seg nemlig og det kan være forskjellig effektpris på dag og natt. Ordningen passer for virksomheter som har effekttariff på nettleien, noe som stort sett avhenger av størrelsen på bedriften. Forskjellige nettselskaper har ulike måter å beregne dette på, men veiledende minstemål er 100 000 kWh i årsforbruk. Det forutsettes også at man har AMS-måler (smartmåler). Siden smartmålere skal rulles ut til alle, forventer Raaen at flere forbrukere vil få effekttariff. Noen er kanskje usikre på hvordan en slik ordning påvirker driften.

ENERGI

– Det blir nettleie som blir utfordrende fremover, mener Henning A. Schmidt, Country Facility Manager hos IKEA. (Foto: IKEA)

120 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

DRIFT

– Dette er en god businesscase. For organisasjoner med bygg med mye volum, mange kvadratmeter, er det virkelig noe å sette seg ned og regne på. HENNING A. SCHMIDT, COUNTRY FACILITY MANAGER HOS IKEA

– Det gir ikke innvirkning på komfort eller drift, men har stor innvirkning på kostnadene. For kunden handler det om å spare penger på energikostnader, forklarer Raaen. IKEA IKEA jobber kontinuerlig med energieffektivisering. De har inngått en rammeavtale med LOS Energy om forskjellige energitjenester og tiltak rundt energisparing og -styring. Energitjenesten MaxGuard hjelper dem å være proaktive ved å unngå de store spenningstoppene. – Det blir nettleie som blir utfordrende fremover, mener Henning A. Schmidt, Country Facility Manager hos IKEA. Varehusene åpner klokka 10 og mange kommer på jobb rundt 7-8. Ventilasjon, lys, datamaskiner—mye slås på samtidig. Til sammen utgjør det stort forbruk akkurat da. Dette gjelder ikke bare IKEA, men de fleste større bedrifter ved dagens oppstart. Tjenesten fungerer ved at LOS’ styringssystem overvåker det hele og slår av forhåndsavtalte laster. Ikke-kritiske ting skrus av og tidspunktene når forskjellige ting skrus på—som kjøleaggregater og ventilasjon—fordeles over tid. Dermed henter man

ikke ut så mye effekt samtidig og unngår de store spenningstoppene. MYE JEVNERE FORBRUK Samarbeidet kom i gang ved å forhandle en god rammeavtale med LOS. Tjenesten ble igangsatt i fjor høst etter en foranalyse. Før implementering ble det foretatt befaring, hvor LOS gjorde anbefalinger om hva som kunne skrus av når. Anbefalingene ble så vurdert og godkjent av IKEA. IKEA valgte å ta ut to varehus til å begynne med, Ringsaker og Furuset: et nytt, topp moderne varehus, pluss et eldre som det er svært stort trykk på. Her startet implementering ved nyttår. Programmet er nå i testfasen. Ifølge Schmidt ser de allerede forskjell: – Vi får målinger som viser et mye jevnere forbruk av strøm. Dersom prisen på nettleie fordobler seg, vil de ikke merke det på strømregningen selv om strømforbruket forblir omtrent det samme. – Det er disse store toppene som gjør utslag. Programmet vil gjøre at vi havner i de beste tariffene og vil betale mye lavere nettleie enn mange andre. Vi venter å spare 40 – 50 % på

nettleien, det er det langsiktige målet vårt, forklarer Schmidt. Han ser for seg at ordningen innføres på alle varehus IKEA eier samt lokasjonene de leier i Norge. Det er store anlegg som bruker mye strøm. Observasjoner foretas i løpet av året, slik at man får erfaring med drift før videre implementering. KORT INNTJENINGSTID Kost/nytte betraktninger ligger til grunn for avtalen og tjenesten gir en avskrivning på kort tid. Ifølge Schmidt svarer programmet veldig bra til forventningene så langt. – Vi så på investeringen i forhold til det vi ville tjene inn. Vi så at det ikke var lang inntjeningstid. – Dette er en god businesscase. For organisasjoner som har bygg med mye volum, mange kvadratmeter, er det virkelig noe å sette seg ned og regne på. Tiltaket utgjør også et bidrag til samfunnsansvar og forsyningssikkerhet. Med tanke på den utbyggingen av kraftnettet som kreves fremover, mener Schmidt det vil være en fordel om flere bedrifter ser nærmere på hvordan de kan kutte effekttoppene.

VÅRE LØSNINGER GIR DEG

Konkurransekraft og lønnsomhet ∞ ∞ ∞ ∞

Kalkulasjon Planlegging og innkjøp Prosjektstyring Avregning og målebrev

Les mer på www.isy.no E-post: stig.solem@norconsult.com Telefon: 454 04 650

121 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

Bli fagskoleingeniør!

EFFEKTIVITET

KOSTNADER KONTROLL RISIKO

KOMPETANSE

MÅLSETTINGER

ENERGI

NETTBASERT UNDERVISNING

DIGITALISERING

FAGSKOLEN

FORVALTNING ROBOTER PAYBACK DRIFT & AUTOMATISERING VEDLIKEHOLD VARME VENTILASJON BYGG

INSTALLASJONEN

Studiet favner vidt, men i undervisningen legges det vekt på emner og tema som hver enkelt student er opptatt av i sin hverdag. Studiet er to-delt med et studieløp til FDV teknikker med fokus på bygget, de ulike installasjonen og den tekniske driften og vedlikeholdet og et studieløp til FDV ingeniør, som i tillegg legger vekt på forvaltning, ledelse og utvikling.

ØKONOMI

STYRING

INGENIØR

Moderne bygg og driften av disse krever bred kompetanse. Fagskolen Innlandet på Gjøvik tilbyr to ulike fagskolestudium innen forvaltning, drift og vedlikehold. Det sikrer deg oppdatert kompetanse! Studiet er en kombinasjon av nettbasert læring og tre-dagers samlinger på skolen. Dette gjør at studiet kan kombineres med jobb.

DATA

Forvaltning, Drift og Vedlikehold (FDV)

Ta kontakt med Fagskolen Innlandet i dag og få mer informasjon om studiet.

122

Fagskolen Innlandet | Teknologivegen 12 | 2815 Gjøvik | Telefon: 61 14 54 00 | www.fagskolen-innlandet.no FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

DRIFT

Rune Berg leder Service & Drift, og har lenge vært en pådriver for et eget byggdrifterfag. (Foto: Service & Drift)

– NOEN MÅ KUNNE PASSE PÅ DISSE BYGGENE TEKST_BIRGITTE HENRIKSEN

Stadig mer avanserte bygg betyr også et økt behov for kompetanse om hvordan de skal drives. I løpet av de siste årene har over 150 kandidater sikret seg det nye fagbrevet som viser at de kan drifte slike bygg. 123 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

DRIFT

– Det er etter hvert et tekniske avansert fag som utfordrer folk på teknisk kunnskap og forståelse. (RUNE BERG, LEDER I SERVICE & DRIFT, DELTA)

– KOMPLEKSITETEN i yrket har endret seg. Vaktmestere før var noe helt annet. I dag drifter man veldig kompliserte bygg, og for at det skal skje på en økonomisk god måte, er man avhengig av god kompetanse. Ellers vil det være dårlig butikk. Mange har allerede tilegnet seg høy kompetanse, så det er også et behov for å formalisere den kompetansen som mange har, slik at de kan få lønn som fagarbeider, sier Rune Berg, leder i yrkessammenslutningen Service & Drift i Delta, en av organisasjonene som har jobbet aktivt i flere år for å få på plass en fagutdanning for vaktmestere eller byggdriftere. Læreplanen kom i 2014, og siden den gang har 154 personer tatt fagbrev i Byggdrifterfaget. Ti personer det første skoleåret og 144 det andre, ifølge tall fra Utdanningsdirektoratet. For å ta fagprøven må man ta Vg1 Bygg- og anleggsteknikk

og deretter gå tre år i lære, eller man kan melde seg opp til fagprøve etter bestått yrkesteoretisk eksamen dersom man har minst fem års relevant yrkeserfaring. Faget omfatter blant annet drift og kontroll av tekniske installasjoner, løpende vedlikehold, enkle reparasjoner, energiovervåkning, avfallshåndtering og forebyggende tiltak ift brann og sikkerhet. Det er flere tilbydere av eksamensforberedende kurs i byggdrifterfaget, og enda flere posisjonerer seg for å kunne tilby det. – Så det kommer nok et ganske bra tilbud, sier Berg, som deltok i gruppen som utarbeidet fagplanen, og nå er både fagnemndsleder og sensor. Berg ser ikke bort fra at stoffet kan være krevende å sette seg inn i. – Det er nok en del som sliter med den teoretiske biten, og det er både stryk og seksere i det jeg retter. Men snittet ligger på 3-4, sier han.

124 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

Den praktiske eksamenen blir gjerne lagt til bygget der kandidaten jobber. – Prøvenemnda kommer og legger opp et løp med oppgaver de skal utføre, og kandidatene blir testet i alle de generelle elementene, sier han. Flertallet av dem som har tatt fagbrevet så langt er voksne, men han håper også at flere ungdommer får øynene opp for mulighetene. – Det er etter hvert et tekniske avansert fag som utfordrer folk på teknisk kunnskap og forståelse. Moderne bygg med tekniske anlegg som skal kontrolleres og styres kommer det mer og mer av. Noen må kunne passe på disse byggene, så det er behov for folk som har interesse for dette. Mange av oss mener at dette er et veldig godt yrke for yngre folk, men med en én pluss tre-modell, blir det fort et voksenfag, sier Berg, som mener det ville være bedre med

DRIFT

– Et annet viktig aspekt er at driftspersonalet ofte også er selskapets ansikt utad. CARL HENRIK BORCHSENIUS, NÆRINGSPOLITISK RÅDGIVER I NORSK EIENDOM

Næringspolitisk rådgiver i Norsk Eiendom, Carl Henrik Borchsenius, mener det kreves både bred og dyp kompetanse for å drifte et bygg. Og det går ikke bare på det tekniske. (Foto: Norsk Eiendom)

et utdanningsløp med to år på skolen og to år i lære. – Vi fortsetter å jobbe for det, sier han. I 2015 var det 16 personer som søkte om plass på byggdrifterfaget på videregående. I fjor økte tallet til 31, mens det i 2017 er 29 søkere til faget, ifølge tall fra Utdanningsdirektoratet. I 2014 var det fire personer som hadde lærekontrakter i faget, året etter var det 29, og i 2016 var det 86 byggdrifterlærlinger. Nasjonalt register for lærebedrifter viser at det nå er 76 lærebedrifter innen faget. Ifølge Berg er det blant de private firmaene man ser den største interessen for å ansette byggdriftere med fagbrev. – Det offentlige har gjerne en litt mer likegyldig innstilling. Det virker ikke som de har skjønt sammenhengen mellom kunnskap og økonomi. Det

er gjerne noe de private har litt lenger fremme i pannebrasken. Næringspolitisk rådgiver i Norsk Eiendom, Carl Henrik Borchsenius, er ikke i tvil om at det er viktig med et eget byggdrifterfag: – Med den utviklingen som har vært i bransjen over en tid nå, så er byggene blitt mer og mer kompliserte og krevende. Høy teknologi og avanserte systemer krever god kompetanse slik at byggene blir driftet på en riktig måte, og da må man ha personer med forståelse for dette. Det er et bredt fagfelt som omfatter alt fra energi og miljø til vedlikeholdsrutiner, driftsoppgaver og sikkerhet, og det krever både bred og dyp kompetanse. Ikke minst mener han det er mye å hente på å ha driftspersonell som kan energistyringssystemene. Driftskompetanse kommer også godt med i forhold til skiftende bruk av bygningsmassen.

125 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

– Før var det kanskje mer statiske leieforhold med lange kontrakter og lite endring av møbleringsplaner og så videre. Nå er det stadig kortere leietider og oftere ombygginger. Derfor er det viktig å bygge noe som er fleksibelt fra start, men man må også ha driftskompetanse til fortløpende å kunne gjøre justeringer i forhold til nye brukere. For mange av eiendomsselskapene er det mest nærliggende å leie inn folk til å ta seg av driften. – Noen har egne ansatte, mens andre engasjerer eksterne selskaper til å stå for driften. Uansett er det å ha gode personer med høy kompetanse helt avgjørende. Et annet viktig aspekt er at driftspersonalet ofte også er selskapets ansikt utad. Så det å ha imøtekommende, serviceinnstilte og hjelpsomme personer ute på bygget, bidrar også til å skape gode leieforhold.

XXXXXX X

En real utblåsning... ...som tar vare på husvarmen

Enkle lufteventiler gir ikke nok frisk luft til å sikre et godt inneklima, uten at husvarmen også luftes ut. LUNOS e 2 er et balansert ventilasjonssystem, også velegnet til rehabilitering og ettermontering. Ventilatorene monteres i ytterveggene, uten plasskrevende aggregat og kanaler. De kan gi opptil 90 % gjennomsnittlig varmegjenvinning.

Balansert ventilasjon - rett i veggen

www.lavenergisystemer.no

VENTILASJON

(Foto: KTV Group)

VENTILASJONSKANALER

– EN SKITTEN AFFÆRE TEKST_EIRIK IVELAND

Rens av ventilasjonskanaler er en typisk saneringspost på stramme budsjett. I vinterhalvåret er vi innendørs cirka 90 % av tiden og inneklimaet er ofte dårlig. 127 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

VENTILASJON

– Mange mangler gode interne kontrollsystemer og rutiner, og vi har sett at bygg rett og slett ødelegges og at det må bygges nytt. FAGSJEF KNUT OLAV KNUTSEN I VVS-FORENINGEN

AT INNEKLIMA er vitalt for helse og produktivitet er gammelt nytt. Det underlige er at rengjøring av ventilasjonsanlegget er noe som utsettes eller ikke utføres. Tilstanden inne i kanalene er diffuse, og er de først rengjort får det ofte et livstidsstempel. DÅRLIG LÆRINGSMILJØ Fagsjef Knut Olav Knutsen i VVS-foreningen mener det ofte er manglende bevissthet som gjør at ventilasjonssystemer ikke rengjøres. – De farligste partiklene er de minste, og de kan gjøre stor skade. Mange mangler gode interne kontrollsystemer og rutiner, og vi har sett at bygg rett og slett ødelegges og at det må bygges nytt, sier han. – Godt inneklima er viktig for læringsmiljøet. Ikke alle reagerer likt, men mange elever får stort fravær grunnet dårlig inneklima på skolen, sier Knutsen. Nye bygg lages nesten 100 % tette, og ventilasjonssystemer er eneste mulighet for lufting. – I disse byggene er det ekstra viktig med rengjøringsrutiner. Reduksjon av luftgjennomstrømningen kan få store konsekvenser. Jeg vil påstå at mange steder ville inneklima vært betydelig bedre med gode vedlikeholdsrutiner, sier Knutsen. ALARMERENDE ETTERSLEP – Vi ser et alarmerende etterslep i rengjøring av ventilasjon, sier daglig leder Kennet Nilsen i KTV Group. KTV Group driver vedlikehold innen offshore, industri og eiendom. I 2013 mistet 10 grunnskoler i Bergen helseverngodkjenningen. Trange klasserom, fukt og dårlig luft gjorde at Etat for helsetjenester ba skolene om å

gjennomføre en rekke tiltak for å sikre arbeidsforholdene til elevene. KTV Group ble kontaktet for å rengjøre ventilasjonsanlegg. – De offentlige er de verste når det gjelder å sanere bort det som ikke sees med det blotte øyet. På en skole fant vi blant annet en basketball som blokkerte røret, forteller Nilsen. Harald Blytt, leder for Byggteknisk avdeling i Bergen kommune, mener det er for liten kompetanse på rengjøring av kanaler. Han har jobbet med inneklima siden 1991. – Et påbud som i Sverige, med faste intervaller for rengjøring av ventilasjonskanaler, vil koste mange penger. Og de fleste steder er det ikke så mye støv at rengjøring er nødvendig, sier Blytt. – Utfordringen er luften som kommer inn i lokalene, ikke nødvendigvis bare det som ligger i kanalene. Hvis ventilasjonsinntaket er montert slik at det lett kommer inn støv og sopp vil ikke rengjøring av kanalene hjelpe stort. Da får man problemet raskt tilbake, sier han. SE TIL SVERIGE Det er noe med det at man ikke vil utføre noe som ikke er lovpålagt. Innsiden av ventilasjonskanaler er en hemmelig verden man må ha spesialutstyr for å se. Det bidrar til at ventilasjonsrens blir satt på vent, gjerne i årevis. – I tillegg til dårlig inneklima vil støv gi en økt brannfare. Ilden sprer seg fort i en støvete ventilasjonskanal. Jeg tør påstå at mange ville tapet igjen røret hvis de viste hva det inneholdt, sier Nilsen. I Sverige har obligatorisk ventilasjonskontroll vært lovbestemt siden 1991. Skoler kontorbygg og

128 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

boligblokker er underlagt kontroll hvert tredje år. Jevnlige inspeksjoner, tilpasset bruksområde og type bygning, bidrar til renere rør og større funksjonalitet på ventilasjonsanlegget. Som leverandør føler Nilsen en plikt til å påvirke myndighetene til å få mer lovfestede rutiner på rengjøring av ventilasjon. – SINTEF Byggforsk har utarbeidet lignende anbefalinger, men disse er ikke lovbestemt. Og lite kjent for folk flest, sier han. NÅR KLAGENE KOMMER ER PROBLEMET STORT Jan Vilhelm Bakke, overlege i Arbeidstilsynet og førsteamanuensis i miljømedisin på NTNU sier at dårlig drift og vedlikehold skader både inneklima, økonomi og helse. – Bygningsmessige feil og skader, sviktende drift, renhold og vedlikehold fører til fukt, mugg, dårlig luftkvalitet, manglende temperaturstyring og økt forurensning inne. Mangel på systematisk kartlegging og oppfølging av inneklima bidrar sterkt, sier han. – Mange tror at en rengjøring gir et slags evighetsstempel. Sånn er det ikke, og når det først kommer inn klager på inneklimaet, da har det vært et problem lenge. Jeg ser tydelig at langtidsavtaler med profesjonelle kan gi bedre inneklima. En obligatorisk kontroll som i Sverige, hadde absolutt bidratt til forbedring, sier Bakke. – Paradokset er at beboere, elever ansatte og andre må klage eller i verste fall bli syke, før det skjer noe. Inneklima er ßen het potet og en langsiktig serviceavtale med regelmessige sjekk av tilstandene inne i ventilasjonssystemet, kan spare samfunnet for både penger og helseproblemer, sier Nilsen.

VENTILASJON

– Vi ser et alarmerende etterslep i rengjøring av ventilasjon, sier daglig leder Kennet Nilsen i KTV Group. (Foto: KTV Group)

30-VENTILASJON RENGJØRING

129 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

LEDET DØRMILJØET FRA A TIL Å Vi er byggherres kompetanse på dørmiljø.

ARBEIDSOMRÅDER I PROSJEKTET:

Detaljprosjektering

• Beskrivelse • Evaluering

Vi stiller med vår kompetanse på byggherresiden for å oppnå god samhandling entreprenør med leverandører Alle grunnopplysninger hentes fra Snøhetta Arkitekter sin BIM modell til MicroBuild, hvor hele dørmiljøet samhandler og har oppdaterte data. Dette sikrer kvalitet og produktivitet i arbeidet.

BIM PROGRAMVARE

• Beskrivelse • Logistikk • Fremdrift

• Dokumentasjon

VI VOKSER OG SØKER ETTER NYE MEDARBEIDERE Vi arbeider med på flere andre pågående prosjekter:

Gardermoen T2, Flesland T3, Campus Ås, Nasjonalmuseet, Munch Museet Referanser: Ahus, Østfold sykehuset, Kunst og Håndverksskolen, Urbygget Ås

Dorteknikk.no

MicroBuild.no

Telefon 38120820

ELLE mELLE. Foto: Kristin Støylen

VEDLIKEHOLDSFRIE VINDUER TILPASSET DIN STIL H-vinduet plus+ er vedlikeholdsfrie kvalitetsvinduer i vinyl som verken trenger skraping eller maling. For den som vil spare både tid og penger.

hplus.no

Det er områder i livet der man ikke går på akkord med

noe

Sikkerheten i et bygg verner om mennesker, materielle verdier og resultater av kloke tanker og iherdig innsats. Hva kan være viktigere? Bygninger med stor slitasje og høy trafikk er utfordringer vi møter hver eneste dag. Skoler, universiteter, sykehus og andre offentlige bygg skal både ha høy sikkerhet og være enkle i daglig bruk. Gjennom vårt landsdekkende nett av TrioVing Sikkerhetssenter tilbyr vi bistand og avlastning med alt som har med sikkerhet og adgangskontroll å gjøre. Kontakt ditt nærmeste TrioVing Sikkerhetssenter, så skreddersyr vi løsningen for ditt prosjekt.

132 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

Nummeret er 08877, eller les mer på nettsiden 08877.no