Fremtidens byggenæring nr 18 by VALUE PUBLISHING

U T G AV E 0 1 8

ENGASJERT LEDER BYARKITEKTUR I TRE LØNNSOMME MILJØINVESTRINGER

fremtidensbygg.no

Det ledende frie magasinet for byggenæringen –

Bredt spekter av nyheter, spennende seminarer med internasjonale foredragsholdere og gode messetilbud.

PASSIVHUSSERTIFISERT Byggsystem utviklet for vårt nordiske klima Sapa Building System tilbyr fasadesystemer i aluminium og glass med pålitelige funksjoner og høy fleksibilitet i alle versjoner. Våre systemer gir arkitekten stor frihet innen design og utforming, og er alltid utviklet med energieffektivitet i fokus for å møte våre strenge nordiske vilkår og krav. Fasadesystemene er svært godt isolert og konstruert for å spare, kontrollere og generere energi ved hjelp av lav U-verdi, fals for 3-lags energiglass samt mulighet for å estetisk integrere solskjerming og solceller. Kontakt gjerne vår markedssupport for rådgivning på 63 89 21 00.

SAPA BUILDING SYSTEMS Tel. 63 89 21 00 www.sapabuildingsystem.no

INNHOLD

U T G AV E

24 9 Nyskapende trearkitektur i verdensklasse Helen & Hard er blant pionerne i bruk av massivtre og epokegjørende innen norsk trearkitektur.

14 Arkitektur som fremmer folkehelsen Arkitekturdagen 2016 i november vil ha fokus på hvordan arkitektur kan fremme og forebygge folkehelsen.

17 Eiendomssektorens veikart mot 2050 På vei mot grønn byggfremtid.

DET JURIDISKE HJØRNET

9 BYGG I TRE

BIM

24 Mobiliseringsprosjektet tre og by er lansert

35 Papirløst helseforetak i Vestfold

Bruk av tre i byarkitekturen er viktig for menneske og natur.

Ambisjonene til Tønsbergprosjektet er å bygge raskere, billigere og bedre.

28 Største sykehjem i Norge i massivtre

40 – Mange bør kastes på dør

Ullerud sykehjem blir bygget i massivtre fordi dette alternativet er best på pris og miljø.

103 Veikart for Grønn konurransekraft Skog- og trebasert industri spiller en avgjørende rolle for utvikling av grønn konkurransekraft i bygg- og anleggsektoren.

22 Mindre ressurskrevende for leverandører og oppdrasgsgivere Tre nye forskrifter om offentlige anskaffelser.

4 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

Alt for ofte er det vill vest på byggeplassen, når det gjelder dører og beslag.

BELYSNING 46 Blå tråd og magisk lys i Trondheim De historiske områdene langs Nidelva og Kanalen i Trondheim skal lyssettes for å fremheve tirveiene, de historiske byggene, broene og det vakre byrommet langs elven.

INNHOLD

87 PROFILEN 52 Heidi Finstad

Engasjement betyr alt for administrerende direktør i bransjeforeningen Treindustrien.

MILJØ 63 Hensynsfulle hus for mennesker og natur Naturlig ventilasjon har vært en av grunnpilarene i økolandsbyen i Hurdal

68 Grønne bygg gir mer verdi – Et godt bygg må ha samfunnsmessig verdi, brukerverdi og eierverdi.

77 Store besparelser med hybird solenergi Varden skole i Bergen har tatt i bruk fremtidsrettet teknologi.

81 Grønne tak – mange fordeler Viktig med klare formål ved oppbygging av grønne tak.

BRANNSIKRING 87 – God butikk med dårlige bygg Manglende kontroll gjør at spekulanter kan leie ut farlige bygg.

ARBEIDSKLÆR 94 God synlighet og sporty snitt Synlighet og komfort står sentralt i utviklingen av nytt arbeidstøy.

BYGGEMATERIALER 99 Økt interesse for trefiberisolasjon Proffmarkedet viser stor interesse for produktet.

SISTE ORDET 106 Miljøbygg – hot or not?

Stig L. Bech, partner i advokatfirmaet BA-HR og Kjersti Folvik, dagligleder i NGBC, mener utfordringen ligger i å stille de rette spørsmålene ved verdiberegning av grønne bygg.

72 Lønnsom miljøinvestering

Miljøhuset GK har spart inn merinvesteringen til passivhusstandarden.

5 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

LEDER

Et magasin fra VALUE PUBLISHING AS www.fremtidensbygg.no

REDAKTØR OG ADM. DIR. Reza Shjoaei REDAKSJSONSSJEF OG GRAFISK DESIGNER Tuve Glad JOURNALISTER Birgitte Sofie Henriksen Eirik Iveland Gunn Iren Kleppe Knut Werner Lindeberg Alsén Thor Lynneberg ANNONSERING HENVENDELSE Medieinfo, se www.fremtidensbygg.no eller send e-post til annonser@fremtidensbygg.no KEY ACOUNT MANAGER Ole-Vidar Jensen ole@samferdselinfra.no Cristian Fatah cristian@samferdselinfra.no FOTOGRAFER Erik Burås/Studio B13 Julia Naglestad/Studio B13 COVERFOTO Erik Burås/Studio B13 TRYKK Printall, Estland printall@printall.ee UTGIVER VALUE PUBLISHING AS Husebybakken 28 B 0379 Oslo post@valuepublishing.com

NORSK

ILDSJELER FOR BÆREKRAFT Hva ligger egentlig i begrepet bærekraft? I følge wikipedia er bærekraftig utvikling en samfunnsutvikling som imøtekommer dagens forbruksbehov uten å forringe mulighetene for kommende generasjoner til å få dekket sine. I denne utgaven av Fremtidens Byggenæring er det flere som har sterke meninger om hvordan man skal få mer bærekraft i byggenæringen. Bruk av trematerialer i byggkonstruksjoner trekkes frem som et viktig element i forhold til økt bærekraft i byggebransjen. I tillegg til å være et fornybart materiale, har det også evnen til å binde CO2. Men det er ikke bare bærekraftig materielt sett. I følge Birgitte Skjerve i NAL har også tre unike egenskaper som gjør noe med oss mennesker. God trearkitektur bidrar til at sansene stimuleres og man har kunnet måle en

senket hjerterytme når mennesker oppholder seg i omgivelser av tre. Økt bruk av fornybare ressurser vil også bidra til at skog- og trebasert industri kan spille en avgjørende rolle i utviklingen av grønn konkurransekraft i byggebransjen. Ønsket til skog- og trenæringen er at tre- og skogbaserte produkter skal foretrekkes i markedet og ha en nøkkelrolle i norsk bioøkonomi. Så, enten du er heldig og sitter i bærekraftige tre-omgivelser, eller ikke – pust ut og gled deg over god lesning i Fremtidens Byggenæring.

Redaksjonssjef Tuve Glad

Tilgjengelig i bokform, på web, iOS og Android | norskprisbok.no

PRISBOK

2016

6 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

OPTIMAL BESKYTTELSE OG KOMFORT

devold.com Devold® Work wear er utviklet med fokus på isolering, samt regulering av kroppstemperatur. Arbeidstøy i merinoull gir svært høy komfort, absorberer fukt og isolerer selv i våt tilstand. Ull er naturlig lukthemmende og må derfor ikke vaskes etter hver bruk.

Vi er stolte over å huse Narud Stokke Wiig og deres arbeid i å skape gode løsninger for fremtiden. I Anthon B Nilsen jobber vi hele tiden for å gi våre leietakere de beste forutsetningene i hverdagen.

Anthon B Nilsen Eiendom – Skaper rom for nye idéer

8 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

TREARKITEKTUR

NYSKAPENDE TREARKITEKTUR I VERDENSKLASSE

TEKST_KNUT WERNER LINDEBERG ALSÉN

Helen & Hard er et av de mest nyskapende arkitektkontorene nasjonen Norge har odlet fram de siste tiårene, lokalisert i oljebyen Stavanger. De er blant pionerne i bruk av massivtre og epokegjørende innen norsk trearkitektur.

SR-BANK, HOVEDKVARTERET TIL SPAREBANK 1 I STAVANGER, BYGGES I TRE. (ILLUSTRASJON HLEN & HARD)

NÅR HELEN & HARD bygger, fra små originale arkitektoniske nyskapinger av tre til større områdeplaner for byer og tettsteder, setter de vidtrekkende avtrykk etter seg, med hederlig omtale, forundring og behørig debatt. Helen & Hard inspirerer, engasjerer og overrasker. Signaturen deres er tre.

BYGGER TRÆR Helen & Hard kjennetegnes av makeløse trekonstruksjoner: bibliotek, boligblokker, hus, hytter og verdenspaviljong. De deltar på utstillinger verden over, tar hjem priser, nominasjoner og mye heder. De kaster glans på Norge. De har fått Statens Byggeskikkpris, ble nominert til Mies van der Rohe Award, arkitektenes

9 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

nobelpris, og i 2013 lot de seg hyllet med den prestisjetunge norske Treprisen. Nå er de i ferd med å reise SR-Bank, hovedkvarteret til Sparebank 1 i Stavanger, i tre. Bygget er på sju til åtte etasjer på det høyeste og har en størrelse på 14.000 kvadratmeter. Anslått prislapp er 500 millioner kroner. Med SR-bank samarbeider Hele og Hard med SAAHA arkitekter.

TREARKITEKTUR

VENNESLA BIBLIOTEK OG KULTURHUS, ER KÅRET SOM VERDENS 10. VAKRESTE BIBLIOTEK. HVER ENESTE KONSTRUKSJON ER PROSHEJTERT FOR SEG. (FOTO: ERIETA ATTALI)

TREET EN MEDSKAPER I DESIGNPROSESSEN De prisbelønte arkitektene har alltid vært opptatt av tre i arkitekturen de skaper, noe som skyldes engasjementet for miljøet. Helt siden studietiden har de begge vært fortapt i bærekraftspørsmål, og derav tre. De mener tre er en sentral del av bærekraften, og at de som formgivere må sette seg inn i treets iboende egenskaper, eller materialinformasjon som de kaller det, og utnytte denne informasjonen aktivt i designutviklingen. – Tradisjonelt utvikler arkitekter først et design, og så presser de et hvilket som helst trematerialet inn, som om man presser noe inn i en kappe. Slik tar man ikke treet på alvor, som om tre er noe formløst, noe som kan spennes ut i alle forskjellige retninger. Slik er det ikke. Vi må søke oss fram til de ulike egenskapene ulike treslag har, hvilke deler av treet vi skal arbeide med – og la det vi finner bli en aktiv del av den kreative designprosessen. Vi ønsker å la treet bli medskaper av arkitekturen vår. – Vi har etter mange års arbeid med tre innsett at tre har langt flere kvaliteter enn vi var klar over i begynnelsen, derfor er vårt utgangspunkt at formen i arkitekturen ikke skal være løsrevet fra trematerialets egenskaper. Vi foretrekker å arbeide

– Tre har langt flere kvaliteter enn vi var klar over i begynnelsen, derfor er vårt utgangspunkt at formen i arkitekturen ikke skal være løsrevet fra trematerialets egenskaper. SIV HELENE STANGELAND OG REINHARD KROPF

VENNESLA BIBLIOTEK OG KULTURHUS. (FOTO: ERIETA ATTALI)

10 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

TREARKITEKTUR

Helen & Hard Helen & Hard ble etablert i 1996 i Stavanger av arkitektene Siv Helene Stangeland og Reinhard Kropf. Bedriften har i dag kontorer i Stavanger og Oslo med 20 ansatte som jobber i over åtte forskjellige land. Arkitektkontoret har vunnet en rekke priser, deriblant Treprisen (for det nye kulturhuset i Vennesla) og Statens byggeskikkpris (kulturhuset i Vennesla og Preikestolen fjellstue).

Bilde av arkitektene

– DET VAR DA VI BYGGET PREKESTOLHYTTA I STAVANGER AT VI FOR FØRSTE GANG OPPDAGET HVA DET VIRKELIG BETYR Å BYGGE KONSEKVENT I TRE, SIER SIV HELEN STANGELAND OG REINHARD KROPF. (FOTO: KNUT WERNER LINDEBERG ALSÉN)

11 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

TREARKITEKTUR

PREKESTOLHYTTA LIGGER VED PREKESTOLEN, DET KARAKTERISTISKE FJELLMASSIVET SOM RAGER UT OVER LYSEFJORDEN. (FOTO: EMILE ASHLEY)

– Estetikk er en viktig del av bærekraftsbegrepet. Alt som er vakkert og har en god form blir tatt bedre vare på, i motsetning til bygg som ikke har noen estetiske verdier. REINHARD KROPF

direkte med treet, ved å ta utgangspunkt i hva slags treslag vi har, hvilken del av treet som brukes, dets profiler og ikke minst materialets fiberretning og styrke. Det gjelder å forstå hvilke egenskaper som finnes i treet, og så utnytte dette i designprosessen. Naturen gir oss mye kunnskap som vi kan utnytte positivt, forteller de. Denne måten å tenke trebruk på har Helen & Hard benyttet i utformingen av resepsjonsområdet til Ipark Innovasjonsparken i Stavanger, inngangen til det internasjonale senter for innovasjon, forskning og næringsutvikling. Her benyttet de parallellvridde treelementstabler. Et annet eksempel er Preikestolen fjellstue til Turistforeningen. Anlegget som ble reist i 2008, har en overnattingsdel med 28 rom, kafé, restaurant og konferansedel. Her fikk tenkningen til Helen & Hard sitt virkelige gjennombrudd. Arkitektene var tro mot konseptet sitt om å ikke bruke lim, og heller å la materialene ta aktivt del i designprosessen. Hele anlegget på 1290 m2 er bygget i massivtre-

elementer, med innebygde forsterkninger. Yttervegger og tak er i massivtre med utenpåliggende isolasjon og kledning. Materialbruken består i stor grad av ubehandlede overflater, med isolasjonsmateriale i resirkulert avispapir og trefiberplater til vindtetting. Ytterkledning i malmfuru er behandlet med jernvitrol og peisene pusset med kalk og hestemøkk. Massivtreelementene i bøk ble ikke limt sammen, men montert sammen med trebolter i bøk, dyppet i surmelk som utvidet seg og låste elementene til diagonale avstivende lagelementer da de tørket. – Her benyttet vi ikke noe lim, noe som er helt fantastisk for miljøet. Selv om ingeniøren ville bruke limtredragere for å avstive spennet i restauranten, ønsket vi å unngå det. I stedet byttet vi litt om på de samme elementene, slik at spennet ble redusert. På denne måten lot vi materialet påvirke designprosessen, slik at vi kunne bygge spisesalen uten limtre. Vi holdt oss til samme logikk i hele konstruksjonen, i stedet for å innføre noe nytt med bruk av limtredragere, som er et helt annet type system, forteller de.

12 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

– Dette var første gangen vi oppdaget hva det virkelig betyr å bygge konsekvent i tre. Å sette opp Preikestolen var en viktig prosess for oss for å forstå materialegenskapene. Det å lytte til disse egenskapene kan forandre hele formen til et bygg, mener de. Siv Helene Stangeland og Reinhard Kropf mener god arkitektur må ha en god form og være tilpasset de menneskene som skal bo og arbeide i byggene. Og så må materialene fremme helse og velvære. Og det er her tre kommer best ut sier de. – Vi trenger mer kunnskap og forskning på området, noe som vil gi oss store nye muligheten i fremtiden for oss som er arkitekter, sier Stangeland og Kropf. – Estetikk er en viktig del av bærekraftsbegrepet, sier Reinhard Kropf. Han er lite begeistret for fabrikkliknede bokasser. – Årsaken er rimelig enkel. Alt som er vakkert og har en god form blir tatt bedre vare på. I motsetning til bygg som ikke har noen estetiske verdier. De forfaller lett og blir revet, sier han.

Bygg på rekordtid! Pretre er spesialisert på prefabrikerte trekonstruksjoner. Prøv vårt anerkjente precut system du også! Vi leverer et komplett bæresystem med rask og nøyaktig montering. Med Precut fra bransjens mest moderne og effektive produksjonsanlegg får du opp råbygget på rekordtid! Med Pretre på laget er mye allerede gjort!

RASKESTE VEIEN TIL KRANSELAGET www.pretre.no I

TAKSTOLER

PRECUT 13

BJELKELAG

ARKITEKTURDAGEN 2016

PROSJEKTLEDER BIRGITTE SKJERVE I NAL INVITERER TIL ARKITEKTURDAGEN 2016 SOM SETTER ARKITEKTUR OG FOLKEHELSE PÅ DAGSORDEN.

14 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

ARKITEKTURDAGEN 2016

SYKT LYKKELIG MED ARKITEKTUR SOM FREMMER FOLKEHELSEN TEKST_KNUT WERNER LINDEBERG ALSÉN FOTO_ERIK BURÅS/STUDIO B13

Som leder av Arkitekturdagen 2016 har arkitekt Birgitte Skjerve i Norske arkitekters landsforbund (NAL) fått drømmeoppgaven. Utdanningsvalget hennes stod mellom helsesøster eller arkitekt. Når hun i regi av NAL kan sette arkitektur og folkehelse på dagsorden kan hun kombinere begge sine store interesser. VI MØTER Birgitte Skjerve mens hun er i full gang med planleggingen av Arkitekturdagen 2016, Sykt lykkelig! som går av stabelen i november. En hel dag skal man belyse på hvilke måte arkitekturen kan benyttes som viktig virkemiddel til å fremme og forebygge folkehelsen. – Vi har satt sammen et tverrfaglig program som skal inspirere deltakerne til bedre forståelse og flere idéer til hvordan folkehelse og livskvalitet kan inkluderes i planer og prosjekter. Arkitekter har lenge vært opptatt av bygg og miljø, men etter min mening er det viktigste vi som arkitekter kan arbeide med, å skape bygg som bidrar til arkitektur som kan gjøre folk friske. Miljø handler om vår helse, forteller Skjerve. Skjerve forteller at folkehelse er del av den sosiale bærekraften, som handler om hva som påvirker oss både psykisk og fysisk. Hva som holder oss friske. I tillegg til å vise gode forbildeprosjekter, skal NAL på Arkitekturdagen belyse hvordan dagens rammebetingelser kan benyttes til å fremme forebyggende tiltak til de bygde omgivelser. – Det store hurraropet er at behov for helsefremmende tiltak også bygger opp under argumentene for

etterlengtede arkitektoniske kvaliteter. Her ligger det et kjempestort potensiale for alle arkitekter, sier Skjerve, som forteller at folkehelse har med forebyggende aktiviteter å gjøre. Det er ikke helseinstitusjonene, men byrommet som settes under lupen på arkitekturdagen. Diskusjonene handler om hvordan man skal utforme omgivelsene til et godt liv. Arkitekturdagen 2016 tar utgangspunkt i at steder oppleves som forskjellige, der noen skape opplevelse av felleskap, trygghet og trivsel. Andre ikke. Hovedformålet med foredragene er å belyse hva som kjennetegner gode og helsefremmende steder. Dagen er delt inn i to hoveddeler, der første del tar opp mer generelt forholdet mellom folkehelse og arkitektur. Under andre del av dagen vises verktøy og metoder, og de gode eksemplene. Noen av spørsmålene som tas opp er

hva folkehelse er, hva har arkitektur og folkehelse med hverandre å gjøre og hva er koblingen mellom folkehelse og sosial bærekraft. I tillegg skal man belyse hvilke utfordringer Norge har på feltet og hvordan man kan planlegge for folkehelse og livskvalitet. Arkitekturdagen 2016 er et resultat av NALs samarbeid med Helsedirektoratet etter at vi opprettet fanesaken Arkitektur og Folkehelse i år. Programkomitéen består fire arkitekter og to eksperter på folkehelse. Den arrangeres 24. november i Oslo.

– Det store hurraropet er at behov for helsefremmende tiltak også bygger opp under argumentene for etterlengtede arkitektoniske kvaliteter.

15 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

BIRGITTE SKJERVE

Vår regboks og nettjenesten Ease er alt du behøver for å ta i bruk en smidig elektronisk registrering av tilstedeværelse. Systemet leser den enkeltes HMS-kort og kan tas i bruk umiddelbart. Lære mer på infobric.no.

S M H

ELEKTRONISK MANNSKAPSREGISTRERING

EIENDOMSSEKTORENS VEIKART MOT 2050

PÅ VEI MOT GRØNN BYGGFREMTID TEKST_EIRIK IVELAND

Grønn Byggallianse og Norsk Eiendom har utarbeidet Eiendomssektorens veikart mot 2050. Under et seminar i juni ble dette overlevert Regjeringens utvalg for Grønn Konkurransekraft.

LEDEREN FOR UTVALGET, Idar Kreutzer, roste arbeidet som er gjort, der 60 personer har vært engasjert i å lage et veikart som gir konkrete råd og anbefalinger både til eiendomssektoren selv og til myndighetene. – Hvis vi skal lykkes med det grønne skiftet er vi avhengige av at det bygges mer miljøvennlig, sa Kreutzer. KLIMANØYTRALE VISJONER Eiendomssektorens veikart mot 2050 inneholder klare visjoner om et klimanøytralt Norge innen 2050. Videre

er det et mål å oppnå 40 prosent reduksjon av utslipp i 2030, lukkede materialkretsløp i 2050 og null utslipp av miljøgifter i 2050. – Veikartet er ikke en spådom, det er en visjon for hvordan fremtiden kan bli. FutureBuiltprogrammet viser at mange er på vei mot en bærekraftigutvikling, sier Katharina Th. Bramslev i Grønn Byggallianse. Veikartet inneholder forslag som aktørene kan sette i gang med det samme. 10 anbefalte strakstiltak til myndighetene omfatter forslag til incentiver, økonomiske støtteordninger og reguleringer.

17 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

Strakstiltak for byggeiere omfatter blant annet miljøsertifisering, utnyttelse av takflater, prioritering av bygningsprodukter med dokumentert lave klimagassutslipp samt energibudsjett. AKTØRENE ER POSITIVE Storebrand Asset Management forvalter 1 million kvm eiendom, verdt 30 milliarder kroner. Selskapet fattet tidlig ledelsesvedtak om å følge opp de ti strakstiltakene. – Det er klart at dette er den retningen vi må gå. Veikartet passer inn i den strategien selskapet er i ferd

EIENDOMSSEKTORENS VEIKART MOT 2050

– Veikartet er ikke en spådom, det er en visjon for hvordan fremtiden kan bli. KATHARINA TH. BRAMSLEV

FUTUREBUILT-PROGRAMMET VISER AT MANGE ER PÅ VEI MOT EN BÆREKRAFTIGUTVIKLING, SIER KATHARINA TH. BRAMSLEV I GRØNN BYGGALLIANSE. (FOTO: ERIK BURÅS/STUDIO B13)

med å utarbeide. I samarbeidet med Grønn Byggallianse får vi mange faglige innspill og utfordringer som vi vil nyttiggjøre oss, sier miljø- og klimasjef Unn Hofstad i Storebrand Eiendom. Flere punkter ligger implisitt i Breeam-kravene, men Hofstad mener det er nyttig å få presisert konkrete tiltak. – Ikke alle strakstiltakene i Veikartet er like store, men alle er viktige. Veikartet setter fingeren på enkelte elementer som bidrar til å skape større bevissthet både hos eiendomsforvaltere og hos brukerne, sier hun. – I den løpende driften er vi veldig konkrete på å følge opp forbruk av vann og energi. Begge deler er i løpet av de siste fire årene redusert med over 20 %. Om målinger viser at vi ikke beveger oss mot årets målsetting om lavere forbruk, så må vi iverksette nye tiltak, forteller hun. Mer miljøvennlige bygg er bra for samfunnet – og for brukerne – som blant annet får bedre inneklima og lavere energikostnader. – Som byggeier er vi overbevist om at dette er veien å gå. Om ikke hvert enkelt tiltak er lønnsomt for

oss på kort sikt, er de viktige for helheten. Bærekraftig eiendomsforvaltning er avgjørende for fornøyde leietakere, gode leieinntekter og for utviklingen av verdien på bygningsmassen, sier Hofstad. UTFORDRING PÅ MATERIALBRUK – Vi har gjennomført flere tiltak allerede. Det skulle bare mangle om vi ikke følger opp det vi er med på å utarbeide, sier forvaltningsdirektør Roy Frivoll i Avantor, som også er styreleder i Grønn Byggallianse. Avantor har gjennomført flere av forslagene i Veikartet. De gjennomførte en utreding om bruk av takflater tilbake i 2013. Alle nybygg og rehabiliterte bygg skal få grønne tak, noe som også passer inn i Oslo kommunes overvannsprosjekt. – Det at vi implementerer Veikartet er en videreføring av det vi holder på med. Mye er på plass, men jeg ser at vi – og bransjen – har en utfordring når det gjelder materialbruk. Kompetansen må heves, blant annet for å tilpasse en sirkulær økonomi. Å bytte ut laminater mot renere produkter vil gjøre det enklere å resirkulere byggematerialer, sier Frivoll.

18 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

GODT OG GJENNOMFØRBART VERKTØY Frivoll mener Veikartet er et godt verktøy, fremoverlent, men ikke overambisiøst. – Dette er gjennomførbart og strakstiltak er bra. Vi kan ikke vente 20-30 år, vi må gjøre noe direkte. På mange måter må vi tenke annerledes, men alt trenger ikke være ny forskning. Ser vi til andre land er det mange innovative og miljøvennlige løsninger vi kan importere hit. Det er store gap mellom dagens virkelighet og eiendomsbransjens visjoner for 2050, mente Bramslev. – I dag bygges det fortsatt spredt, og vi bruker materialer med høye klimagassutslipp. Eiendomssektoren har en stor påvirkningsmulighet overfor andre sektorer, og derfor er det viktig at bransjen leder an i arbeidet med det grønne skiftet. En byggherre er innkjøper av materialer og utstyr. Det er blant annet viktig for transportsektoren hvor byggene plasseres, og energisektoren er også avhengig av hvordan byggenæringen tenker, slo hun fast.

EIENDOMSSEKTORENS VEIKART MOT 2050

10 anbefalte strakstiltak for små og store byggeiere:

– Ikke alle strakstiltakene i Veikartet er like store, men alle er viktige. UNN HOFSTAD

• Miljøsertifisere organisasjonen • Fjerne fossil oppvarming • Kjøpe bygningsprodukter uten miljøfarlige stoffer

• Innføre miljøledelsessystem • Se på utnyttelse av takflater • Premiere innovative løsninger • Arkitekten må lage plan for

demontering og gjenbruk av materialer

• Bestille energibudsjett • Etterspørre og prioritere bygnings produkter med dokumentert lave klimagassutslipp

• Etterspørre fossilfri byggeplass

IKKE BARE PISK. UNN HOFSTAD I STOREBRAND EIENDOM FÅR EN GULROT AV ERIK A. HAMMER I GRØNN BYGGALLIANSE.

19 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

Se våre siste prosjekter innen akustikk, støy og vibrasjoner på brekkestrand.no. Velkommen inn! Brekke & Strand Akustikk Oslo • Trondheim • Kristiansand • Göteborg Tlf: 24 12 64 40 • www.brekkestrand.no • info@brekkestrand.no

project

It-verktøy for prosjektorienterte bedrifter ”Pilaro er effektive til å forstå problemer og omsette til løsninger. ProJect gir oss vesentlig bedre arbeidsflyt og kontroll på produksjonen.” Markus Haukbøe, økonomidirektør i OXX

NYHET! Bransjeløsningen Pilaro ProJect bygger på Microsoft Dynamics NAV og er laget for virksomheter i vekst.

For mer informasjon, referanser eller demonstrasjon av ProJect? Ring oss på 66 90 80 00 eller send en mail til post@pilaro.no

Effektivt verktøy for planlegging og gjennomføring av prosjekter Gir bedre kontroll på kostnader og tidsbruk Reduserer manuelt arbeid og effektiviserer driften

www.pilaro.no

Grette har et av de største og mest kompetente advokatmiljøene innenfor bygg og anlegg i Norge. De senere år har vi hatt en rivende utvikling med økt tilfang av saker særlig innen anleggsbransjen. Våre tjenester er etterspurt i mange av Norges største entrepriseprosjekter. Vi er stolte av å være en av bransjens foretrukne advokatfirmaer.

Kontakt gjerne en av våre entreprisepartnere for et uforpliktende møte om juridiske behov i din bedrift.

Jørgen Aardalsbakke partner, advokat

Marie Braadland partner, advokat

Epost: joaa@grette.no Mobil: 91 66 25 01

Epost: mabr@grette.no Mobil: 97 04 53 01

Harald Fosse partner, advokat

Rolf W. Markussen partner, advokat

Epost: hafo@grette.no Mobil: 95 16 70 85

Epost: roma@grette.no Mobil: 92 28 84 06

Torgeir Myrstad partner, advokat

Anne Cathrine Røed partner, advokat (H)

Epost: tomy@grette.no Mobil: 93 25 83 39

Epost: anro@grette.no Mobil: 41 47 01 68

Advokatfirmaet Grette DA | Filipstad Brygge 2, Oslo | tlf.: 22 34 00 00 | www.grette.no

DET JURISIDKE HJØRNET

MINDRE RESSURSKREVENDE FOR LEVERANDØRER OG OPPDRAGSGIVERE TEKST_BIRGITTE HENRIKSEN FOTO_JULIA NAGLESTAD/STUDIO B13

Advokatfirmaet Grette DA mener det er positivt at Nærings- og fiskeridepartementet har vedtatt tre nye forskrifter om offentlige anskaffelser, som blant annet vil medføre at flere tusen anskaffelser ikke lenger behøver å kunngjøres. – DE NYE FORSKRIFTENE ble vedtatt 12. august, er i hovedsak basert på tre EU-direktiver, og vil ventelig tre i kraft den 1. januar 2017. Dette har vi ventet på, sier advokat Anne Cathrine Røed hos Advokatfirmaet Grette DA, som jobber med offentlige anskaffelser som ett av sine fagfelt. Hun ønsker endringene velkommen. – Det vil bli mye mindre ressurskrevende og enklere å delta i konkurranse for leverandører, og det blir lettere for det offentlige å administrere konkurranser og anta tilbud. Dette er bra, og endringene antas å bli imøtekommet med åpne armer, ikke minst blant små og mellomstore aktører, sier hun. ELEKTRONISK KOMMUNIKASJON En viktig endring er at offentlige oppdragsgivere plikter å benytte elektronisk kommunikasjon ved

gjennomføring av anskaffelsen, mens dette tidligere var valgfritt. Videre skal leverandører over de EØS-rettslige terskelverdiene kunne kvalifisere seg gjennom avkrysning i et egenerklæringsskjema kalt European Single Procurement Document (ESPD). Oppdragsgiver trenger kun å be om å få forelagt seg den relevante dokumentasjonen fra valgte leverandør slik at denne kan etterprøves forut for kontraktstildeling. Også for mindre anskaffelser kan oppdragsgiver velge å benytte en fremgangsmåte basert på egenerklæring. Under EØS-terskelverdiene innføres en åpen og begrenset tilbudsprosedyre, fremfor anbudskonkurranse – der oppdragsgiver i større grad kan gå i dialog med tilbyderne. – Dette er et område som har gitt grobunn for debatt og der Forenklingsutvalget var uenige. Flertallets forslag er nå fulgt opp, men slik at man har

22 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

forutsatt mer forutberegnelighet ved at det i konkurransegrunnlaget skal oppgis om man planlegger en slik dialog, og hva den i tilfellet skal gå ut på. Selve beslutningen om det faktisk skal forhandles eller ikke kan vente til tilbudsfristen er ute. Det åpnes også opp for at man i større grad enn før skal kunne benytte prosedyrene med forhandlinger etter forutgående kunngjøring og konkurransepreget dialog over terskelverdiene. Og det innføres en egen kontraktsform kalt innovasjonspartnerskap for å legge bedre til rette for innovasjon. I det nye regelverket ligger det også at den nasjonale terskelverdien øker fra 500.000 til 1,1 millioner kroner. Innkjøp under denne summen behøver ikke å kunngjøres på Doffin. Anskaffelser under 100.000 kroner er unntatt fra regelverket, mens kravet til fremleggelse av skatteattest opprettholdes for kjøp fra en halv million.

DET JURISIDKE HJØRNET

ADVOKAT ANNE CATHRINE RØED HOS ADVOKATFIRMAET GRETTE DA, SOM JOBBER MED OFFENTLIGE ANSKAFFELSER SOM ETT AV SINE FAGFELT.

Det innføres ingen nasjonal terskelverdi for forsyningsforskriften. For kjøp av varer og tjenester kreves det kunngjøring over 3,5 millioner kroner, mens grensen går på 44 millioner for bygg- og anleggs-kontrakter. Dette får blant annet betydning for innkjøp til forsyningsvirksomhet i forbindelse med vann- og avløp. TO LEVERANDØRLEDD I alle bygg- og anleggskontrakter med en verdi fra 1,1 millioner kroner for statlige oppdragsgivere og 1,75 millioner for tilknyttede tjenester, skal oppdragsgivere som den klare hovedregel stille krav om at l everandøren ikke har mer enn to leverandørledd under seg. – Men dersom det er nødvendig for å sikre konkurransen, kan det åpnes for flere leverandørledd, forteller Røed.

Det er også innført regler om at oppdragsgiver kan gjøre undersøkelser i markedet og være i dialog med leverandører for å kunne skaffe seg best mulig oversikt over hva de skal etterspørre. Og det er innført bestemmelser for «egenregi» og «self cleaning», slik at avvisning på grunn av visse straffbare forhold ikke kan skje dersom l everandørene kan dokumentere at det er gjort tilstrekkelig grep for å rydde opp. I tillegg er det vedtatt en egen forskrift om tjenestekonsesjoner og ny lov om offentlige anskaffelser der samfunnsansvar og miljø er gitt et større fokus, samt foretatt endringer i forskrift om klagenemnd for offentlige anskaffelser (KOFA). Videre har Kunnskapsdepartementet utarbeidet en ny forskrift om plikt til å stille krav om bruk av lærlinger, som er sendt ut på høring i høst.

23 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

– Dette er bra, og endringene antas å bli imøtekommet med åpne armer, ikke minst blant små og mellomstore aktører. ADVOKAT ANNE CATHRINE RØED HOS ADVOKATFIRMAET GRETTE DA

MOBILISERINGSPROSJEKTET TRE OG BY ER LANSERT

BRUK AV TRE I BYARKITEKTUREN ER VIKTIG FOR MENNESKE OG NATUR TEKST_KNUT WERNER LINDEBERG ALSÉN FOTO_ERIK BURÅS/STUDIO B13

Innovasjon Norge sitt mobiliseringsprosjekt Tre og by hadde som mål å bidra til økt bruk av tre, sett i et klima- og næringsperspektiv. Nå er rapporten lansert. – Tre som byggematerialer i arkitekturen er viktig for både utvendig og innvendig miljø, forteller prosjektleder Birgitte Skjerve i NAL. 24 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

PROSJEKTLEDER BIRGITTE SKJERVE MENER TRE SOM BYGGEMATERIALER I ARKITEKTUREN ER VIKTIG FOR BÅDE UTVENDIG OG INNVENDIG MILJØ.

25 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

MOBILISERINGSPROSJEKTET TRE OG BY ER LANSERT

Mobiliseringsprosjektet Tre og by

– Tre som materiale har spesielle egenskaper. Det gjør noe med oss som mennesker. BIRGITTE SKJERVE

Mobiliseringsprosjektet Tre og by ble startet på oppdrag fra Innovasjon Norge. Som del av et trebasert innovasjonsprogram skulle Tre og by bidra til økt bruk av tre i et klima og næringsperspektiv. Tre og by skulle øke kjennskapen til bruk av tre som byggemateriale i urbane strøk. NAL og Norsk Treteknisk Institutt samarbeidet de to første årene om satsningen som foregikk over tre år i perioden 2013 til 2016.

• Et utvalg av prosjekter i programmet: • Treet, verdens høyeste trehus • Rehabilitering og nybygg i et av Bergens historiske trehusmiljøer

• Siljustølparken • Studentsamskipnaden i Buskerud • Campus Evenstad ved Høgskolen i Hedmark • Akersgate 45 Oslo • Kulturhuset Hausmania, Oslo • Førstehjemsboliger på Furuset, Oslo • Vindmøllebakken, Stavanger

MÅLET MED mobiliseringsprosjektet Tre og By har vært å øke kjennskapen til bruk av tre som byggemateriale i urbane strøk. Prosjektet blir ledet av NAL på oppdrag fra Innovasjon Norge sitt treprogram. Norsk Treteknisk Institutt har bidratt de to første årene. Satsningen har foregått over tre år, i perioden 2013 til 2016. Å være forbildeprosjekt i Tre og by handler om å gå i bresjen med nye løsninger og jobbe innovativt. Noe som ikke bare har vært enkelt sier Skjerve, som forteller at det har vært en utfordring å få med så mange som ønsket å være med. Prosjektdeltakelsen har krevd ambisiøse byggherrer og viljesterke og tålmodige prosjekteringsteam. Men et svingende marked og utrygge, eller ambivalente byggherrer har gjort at flere av forbildeprosjektene har stoppet – eller blitt satt på vent. – Men til tross for at forbildeprosjektene har vært på ulike stadier i byggeprosessen, har alle bidratt til utvikling av, og inspirasjon til den norske trebransjen. Mange viktige spørsmål og tema er blitt reist i løpet av prosjektet, sier Skjerve.

Strategien til Tre og by var å benytte seg av eksempelets makt. Ved å reise gode og oppsiktsvekkende forbildeprosjekter som selvgående markedsføringsobjekter, kunne man få eksempler man kunne bruke til testing, dokumentasjon og informasjon. – Urbant bruk av tre kan gi Norge store konkurransefortrinn. Gjennom Tre og By har vi fått presentert konkrete eksempler som viser at tre er et av de store svarene på klimautfordringene. Det vi ser etter at mobiliseringen nå er ferdig, er at de store byggherrene og entreprenørene har skaffet seg viktig erfaring. Sammen med arkitekter og rådgivere ser de nå på tre som en viktig, og reel fremtidig mulighet i urbant byggeri. Bygg står for den største bruken av tre, og det er i urbane strøk veksten er største. Dette åpner opp for store muligheter for norsk treindustri, som er spredt over hele landet, sier seniorrådgiver Krister Moen i Innovasjon Norge. Vendepunktet kom da Bergen og Omegn Boligbyggelag bestemte seg for å ta sats og bygge et høyhus i tre i Bergen. Tre og by med Norsk Treteknisk Institutt var inne, gav prosjektet fødselshjelp og

26 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

redegjorde for mulighetene for å få gjennomført bygget med tre-konstruksjon. Dette prosjektet har bidratt til kompetanseøkning og innovasjon hos mange involverte. Og viktigst av alt, høyhuset Treet har senket den opplevde risikoen for andre utbyggere. Dette bidro til at Tre og by kunne skrive forbildeavtale med hele ni prosjekter i løpet av 2014. Skjerve mener at tre i by handler om både utvendig og innvendig miljø, der man må tenke helhetlig i planlegging i de urbane områdene. Tre og by handler om å få naturen inn i byen. Byen er for mennesker, og mennesker er natur. Spiller vi på lag med naturen og benytter oss av de unike kvalitetene vi finner i naturlige materialer, blir resultatet klimavennlige byer som gir økt trivsel for menneskene.– Tre som materiale har spesielle egenskaper. Det gjør noe med oss som mennesker. Man kan måle en senket hjerterytme når vi går inn et rom av tre, sier hun, og forteller at god arkitektur bidrar til at alle sansene stimuleres. Alt henger sammen, både det fysiske og kognitive, sier hun.

Mobilt Vaktrom forenkler bruk av pasientsignalanlegg. Du får en sentral løsning for mottak, distribusjon og eskalering av alarmer. Bruk både håndholdte enheter, større skjermer eller internett.

Sensio

Mobilt vaktrom Gjør vaktrommet mobilt og motta signaler fra både institusjon og bolig

TREARKITEKTUR

STØRSTE SYKEHJEM I NORGE I MASSIVTRE TEKST_KNUT WERNER LINDEBERG ALSÉN

Ullerud sykehjem i Frogn kommune er det først i sitt slag i Norge. Det blir bygget i massivtre fordi dette alternativet var best på pris og miljø. Prosjektet er en av de større utbyggingene med massivtre i Norge for tiden.

28 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

XZXXXXX

ULLERUD ER DET STØRSTE SYKEHJEMMET BYGGET I MASSIVTRE OG DET ER FØRSTE GANG ET SLIKT BYGG VINNER PÅ BÅDE PRIS OG MILJØ. (ILLUSTRASJON: JOSTEIN RØNSEN ARKITEKTER AS)

29 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

TREARKITEKTUR

BYGGING I MASSIVTRE ER IKKE SPESIELT KOMPLISERT, MEN DET KREVER ANDRE LØSNINGER OG EN ANNEN LOGISTIKK, SIER PROSJEKTLEDER SVEINUNG LANGETHON BJØRNSTAD I AF GRUPPEN. (FOTO KNUT WERNER LINDEBERG ALSÉN)

DET ER SVÆRT TILFREDSSTILLENDE Å BYGGE I MASSIVTRE, MEN DET KREVER GOD PLANLEGGING, SIER MONTASJELEDER I ALEXANDER LIEN. (FOTO KNUT WERNER LINDEBERG ALSÉN)

– Den største utfordringen med å bygge i massivtre kommer der man ikke har tatt seg tid nok til detaljerte prosjekteringer i starten. ALEXANDER LIEN

ULLERUD ER DET største sykehjemmet bygget i massivtre og det er første gang et slikt bygg vinner på både pris og miljø. – Dette er et stort øyeblikk, sa tidligere ordfører Thore Vestby da han i 2014 signerte kontrakten med AF-gruppen som vant anbudsrunden. Sykehjemmet blir det største byggeprosjektet i Frogn kommunes historie, og det største sykehjemmet som skal bygges i massivtre. Vestby var glad for at Frogn ved dette ble en foregangskommune, og håpet er at andre kommuner blir inspirert til å følge etter. Kommunen ønsket å bygge et miljøvennlig bygg. De hadde latt seg inspirert av de nyeste studentboligene reist i massivtre i nabokommunen Ås. Kommunestyret vedtok et skisseprosjektet og la til rette for en konkurranse der entreprenører måtte tilby oppføring i to alternative utførelsesmetoder, i både stål og betong og massivtre. 16. juni 2014 fikk AF Gruppen Norge AS kontrakten om oppføring av helsebygget. De kom best ut av det og skulle oppføre

bygget i tre. Det var første gang i Norgeshistorien at massivtre hadde utkonkurrert ut stål og betong på pris. I tillegg fikk kommunen den miljøgevinsten de ønsket seg, samt at bruken av tre ville gi en god atmosfære og positive helseeffekter. Oppdraget fikk AF gruppen i samarbeid med Binderholz. Massiv Lust står for montering av massivtre og limtre. Første mars i år ankom de første massivtreelementene byggeplassen. Syvende februar nest år skal bygget være ferdigstilt. Avtalen er en totalentreprise til en verdi på 226 millioner kroner. AF gruppen er svært fornøyd med bygget og er glade for at de nå kan skaffe seg erfaring med byggemetoden. – Før dette prosjektet hadde vi begrenset erfaring med bygging i massivtre i så stor skala. Vi så det derfor som naturlig å knytte til oss underleverandører med spesialkompetanse, blant annet Massiv Lust, som har stått for montasje sammen med våre egne håndverkere. Bygging i massivtre er ikke spesielt komplisert, men det krever andre løsninger og en

30 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

annen logistikk enn tradisjonell bygging i stål og betong. «Just in time»-leveranser med trailere på rekke og rad fra Østerrike legger helt klart et press på montasjen, forteller prosjektleder Sveinung Langethon Bjørnstad i AF Gruppen da vi treffer han på byggeplass. Montasjeleder Alexander Lien i Massiv Lust forteller at det er svært spennende å lede montasjen. Lien viser til at gjennom dette prosjektet skaffer han seg svært nyttig og verdifull erfaring som bedriften hans vil ta med seg videre. – Byggetiden er svært raskt og arbeidsmiljøet er reint og godt. Den største utfordringen med å bygge i massivtre er der man ikke vektlegger montasje og faktisk oppføring av bygget i prosjektering. Det er avgjørende at utførende part er med tidlig i prosjekteringen for å legge til rette for en smidig montasje og luke ut risiko-områder som kan forhindre fremdriften. Digitale modeller og verktøy kan også gjøre kvalitetssikringen vesentlig bedre, sier Lien. Han

TREARKITEKTUR

FØRSTE MARS I ÅR ANKOM DE FØRSTE MASSIVTREELEMENTENE BYGGEPLASSEN. SYVENDE FEBRUAR NEST ÅR SKAL BYGGET VÆRE FERDIGSTILT. (FOTO KNUT WERNER LINDEBERG ALSÉN)

31 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

TREARKITEKTUR

Ullerud sykehjem Ullerud sykehjem er det hittil største bygget som er oppført i massivtre, og vil ved ferdigstillelsestidspunkt også være det største bygget i Norge som hittil er oppført med denne byggeteknikken. Bygget skal kles utvendig med miljøvennlig og vedlikeholdsfritt Kebonypanel, mens de innvendige massivtre veggene blir gipset inn, unntatt yttervegger som blir i synlig massiv tre.

Nytt bilde kommer

• Mye av innvendige vegger gipses, men i

hvert beboerrom blir veggen mot fasaden i synlig massivtre. Det skal i byggetrinn 1 bygges 108 sykehjemsplasser, læringsog mestringssenter, arealer til rehabiliteringsfunksjoner, dagsenter for eldre, nytt sentralkjøkken, kantine/kafeteria, parkeringskjeller, og nødvendig lagerkapasitet.

I STARTEN VAR SELVSAGT USIKRE PÅ BYGGEMETODEN DA VI GIKK I GANG, MEN NÅ HAR VI SKAFFE OSS ERFARINGER SOM VI VIL BRUKE I NYE TREPROSJEKTER, SIER KRISTER MOEN, PROSJEKTLEDER NN I AF GRUPPEN. (FOTO INNOVASJON NORGE)

er enig at å bygge med denne metoden stiller store krav til logistikk underveis i prosessen. Innovasjon Norge – som har bidratt med et mulighetsstudie tidlig i prosjektet – mener at bygget er en milepæl i norsk arkitekturhistorie. Ullerud er også et sterkt signal til det offentlige i Norge når det gjelder å bygge i tre, samt at det viser hvilke store muligheter norsk treindustri står overfor. Tidligere leder av treprogrammet til Innovasjon Norge, Andreas Sundby, fortalte under kontraktstildelingen at vi vet at bygg i massivtre har ført til positive helseeffekter, blant annet har de funnet at barn i barnehager av massivtre har lavere puls. Sundby fortalte også at kritikken til bruk av massivtre har vært at det må importeres. Men han mener at skal det skje en endring, må det først etableres et markedet i Norge. – Først da kan norsk treindustri komme etter, sa Sundby. – Det er først når det det blir satt opp slike pilotbygg som i Frogn, at byggherrer og næringen virkelig kan få øynene opp for verdien av slike bygg. Ullerud er viktig fordi dette skaper en trygghet med denne byggeteknikken hos store aktører, som så kan gi en smitteeffekt. Vi har sett det med studentboliger, og vi ser det i Frogn, sier seniorrådgiver Krister Moen i Treprogrammet til Innovasjon Norge. Ullerud sykehjem som får et bruttoareal på 12 000 m2 fordelt på 109 sykehjemsplasser skal

• Alle arealer har vannbårende gulvvarme,

mens badene er utstyrt med elektriske varmekabler. Vindusveggen med fransk balkong på hvert beboerrom vil beholde trepanelpreget, mens de andre flatene som nevnt tidligere må gipses inn grunnet brannsikkerhet. sertifiseres etter Breeam Nor-standarden i kategorien «very good. Avtalen omfatter utvidelse av eksisterende Ullerud Sykehjem i Frogn kommune samt bygging av nye Ullerud Helsebygg med 108 sykehjemsplasser. Det skal etableres et nytt sentralkjøkken og dagsenter i det eksisterende sykehjemmet. I tillegg skal eksisterende utomhusanlegg oppgraderes og utvides. I alt skal det bygges 11.500 m2 BTA nybygg og rehabiliteres 500 m2 BTA. Avtalen er en totalentreprise og har en verdi på MNOK 226 ekskl. mva. Arbeidene starter i juni og byggetiden er 20 måneder. Det nye sykehjemmet skal ha 108 plasser, hvorav alle er enkeltrom. Disse blir fordelt på bogrupper på maks åtte, som deler fellesrom og veranda. Det nye helsebygget på Ullerud skal ha «state of the art» velferdsteknologi for beboerne og de ansatte, som skal gjøre hverdagen enklere og tryggere. Massivtre brukt i omsorgsboliger, åpner nye muligheter og markeder for treprodukter. Utfordringene inntil dette bygget ble lagt ut på anbud, har vært at trebaserte konsepter i store bygg og utbygginger ikke har være konkurransedyktig på pris. At tre viser seg å være fullt ut konkurransedyktig med andre alternativer, har stor interesse og nytteverdi både internt i næringen, men også overfor andre aktører i verdikjeden.

32 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

• Bygget vil bli utstyrt med 2 personheiser, samt 1 vareheis. På taket bygges det egne hus til ventilasjonssystemene. En seksjoneringsvegg i betong fra kjeller til over tak er satt opp for å ivareta brannsikkerhet.

• Alt av lysanlegg har DALI-styring via KNX. DALI står for Digital Addressable Lighting Interface og er en åpen grensesnittstandard for dimbare elektroniske forkoplinger, som gir bedre funksjonalitet og enklere bruk.

• Bygget skal BREEAM-Nor sertifiseres i kategori: Very Good.

• Byggherre har også lagt ned betydelige

ressurser i å ha forutsigbare LCC (Livs Syklus Kostnader) kostnader for fremtidig drift. Areal: 12 500 (3000 m2 på hvert plan + 500 m2 for nytt Dagsenter og nytt Sentralkjøkken i eksisterende bygg) Eier: Frogn kommune Sted: Drøbak Arkitekt: Jostein Rø Byggetid: 20 måneder

MASONITE STENDER I VEGG, GUNSTIGE U-VERDIER OG BYGGEKOSTNADER Bruk av Masonite stender i bindingsverk har de siste årene vist en sterkt stigende tendens. Fordeler ved Masonite stender er at den er formstabil, har lite krymp og krok. I tillegg har stenderen gunstig U-verdi og pris, se diagrammene som viser utvikling i U-verdi og kostnad avhengig av hvilke stendertyper som benyttes, -Masonite eller heltre. U-verdi diagrammet er basert på nyutviklede tabeller gjort i samarbeide med SINTEF Byggforsk.

250 mm vegg, kostnad pr. m2 48x198+48x48

Masonite vegg med vindsperre av 12 mm trefiberplate

kr 272

kr 234 kr -

kr 200

Materialer bindingsverk

kr 400

Stenderdimensjon

kr 600

0,11

R200

0,18

0,19

0,20

R250

0,15

0,16

R300

0,12

0,13

0,14

R350

0,11

0,12

R400

0,09

0,10

0,11

0,12

R250

0,15

R200

0,18

36x198+48x48

Masonite vegg med vindsperre av folie

Tabellverdier for vegg med vindsperre av 12mm porøs trefiberplate. Med vindsperre av folie øker U-verdien med 0,01.

0,09

R300

Isolasjonskvalitet 32

Montasje bindingsverk og isolasjon

U-verdier i vegg av Masonite- eller heltre stender R350

Passivhus

U-verdier (W/m2K)

Kostnadssammenligningen inkluderer materialer og montasje av bindingsverket samt monteringskostnadene for isolasjonen for å gi et godt bilde av kostnadsforskjellen mellom Masonite- og heltre stender.

R400

Tek10

Yttervegg 0,18 0,10-0,12 Tabell som viser byggeforskrifter og standarders krav til U-verdi i hus med forskjellige U-verdikrav til vegg.

kr 403

kr 130

R 250

Konstruksjon

kr 403

kr 158

36x198+48x48

U-verdi krav W/(m2K)

0,15

36x198

0,19

36x148+48x48

0,19

Masonite.no

Tekna – Teknisk-naturvitenskapelig forening

Kursdagene 2017

Aktuelle kurs for deg i BAE-bransjen: • • • • • • • •

Energi-klima, og miljøklassifisering av bygg Prosjektering av energieffektive bygg En innføring i prosjekteringsledelse Byggeledelse – NS 8403 Brannsikre bygg – riktig prosjektering Skolebygg i trekonstruksjoner Prosjektgjennomføring – bygg og anlegg Strategisk eiendomsledelse

FBA – når kunnskap er viktig.

Se Kursdagene.no

2017

BIM

SOMATIKKBYGGET. (ILLUSTRASJON: NORDIC OFFICE OF ARCHITECTURE)

PAPIRLØST HELSEFORETAK I VESTFOLD TEKST_KNUT WERNER LINDEBERG ALSÉN

Når Tønsbergprosjektet går inn sitt syvende byggetrinn er det ikke plass til papir. All prosjektering skal modelleres digitalt. – Dette er sannsynligvis det første IPD-prosjektet i Sykehus-Europa, forteller Inge Aarseth, prosjektleder for den digitale samhandlingen i prosjektet.

35 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

XXXXXXX

SMARTVEGGEN I TØNSBERGPROSJEKTETS KONTORBYGG ER MONTERT I BIG ROOM, DET SPESIALTILPASSEDE SAMHANDLINGSROMMET FOR PROSJEKTERING I ÅPEN BIM SOM BRUKES AV ALLE FAG I TP (FOTO: TØNSBERGPROSJEKTET)

AMBISJONEN TIL sykehusutbyggingen Vestfold er å gjennomføre dette uten bruk av fysiske tegninger, verken i prosjekterings- eller gjennomføringsfasen. I praksis betyr det en byggeplass fri for underlag på papir. Tønsbergprosjektet (TP) er betegnelsen på utbyggingen av nytt psykiatri- og somatikkbygg i Tønsberg, og markerer avslutningen på hovedutbyggingen når det syvende byggetrinnet avsluttes i 2020. Psykiatribygget som er på 10 800 kvm, skal romme sengeområder og poliklinikker for akutt- og alderspsykiatri. Somatikkbygget som er på 31 000 kvm omfatter blant annet akuttsenter, poliklinikk, nyfødtintensivavdeling og sengeposter. MEST OMFATTENDE IPD I EUROPA Ambisjonene til prosjektet er å bygge raskere, billigere og bedre. Sammenliknet med tilsvarende sykehusutbygging er formålet ved dette prosjektet å realisere det 50 prosent raskere (over grunn), 10 prosent billigere og uten byggefeil. Målet er å finne de beste

løsningene for å erstatte gamle og uhensiktsmessige bygninger for somatikk og sykehuspsykiatri. Inge Aarseth forteller at sykehusprosjektet arbeider med å etablere en ny og omfattende kontraktsmodell, en såkalt IPD-kontrakt (Integrated Project Delivery). Sentralt i modellen står den tette forbindelsen mellom partene i gjennomføringen, samtidig som prosjektering og raske avklaringer er til felles beste, basert på at alle deltagerne i prosjektet arbeider mot felles målsettinger. – Så langt jeg kjenner til, er dette den første IPD-kontrakten som til nå er benyttet i Europa, forteller Aarseth. Vesentlig i IPD-modellen er tidlig involvering fra alle viktige bidragsytere. Det vil si i en prosjektfase når påvirkningsgraden er størst og kostnadene lavest, og risiko plasseres hos dem som har størst mulighet til å håndtere risikoen. Det skal benyttes en åpen bok mellom aktørene der utviklingen av fortjenesten tidlig avtales og fordeles. Gjennom modellen er deltakerne med på å reduserer adgangen til å rette økonomiske

36 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

krav mot hverandre. Det er prosjektet – og i ytterste konsekvens byggherren – som i fellesskap bærer risikoen. FELLES DIGITAL MOTORVEI BIM var en forutsetning fra begynnelsen av i Tønsbergprosjektet. Det ble raskt etablert full åpenhet mellom faggruppene, via en såkalt felles digital motorvei. – Alle rådgiverne, entreprenørene og byggherren er fysisk samlokalisert i et prosjektkontor på sykehusområdet. Her gjennomføres digital samhandling basert på en felles digital plattform, der alle har tilgang til 3D-modeller, dokumenter og informasjon, forteller Aarseth som er prosjektleder for den digitale samhandlingen i prosjektet. Digital motorvei er en måte å betegne prosjektets digitale samhandlingsplattform. Den er opprettet utenom sykehusnettet for å sikre full åpenhet og optimal prosjektering mellom de tre partene som deltar; byggherreorganisasjon, rådgivergruppe og

BIM

entreprenør. Motorveien har stor betydning for bruken av BIM. Plattformen er basert på en såkalt VDI (Virtual Desktop Infrastructure), et virtuelt skrivebord som skaper en mer fleksibel IT-infrastruktur som rasjonaliserer kommunikasjon mellom alle faggruppene. Bruken av skrivebordsvirtualisering gir en raskere arbeidsflyt med færre telefoner og møter. – Med denne nye digitale plattformen får vi full åpenhet mellom aktørene, samtidig som vi har styring på hvem som har skrive- og lesetilgang til de ulike dataene, sier Aarseth. Han understreker at plattformen ble etablert utenom sykehusnettet fordi det er så mange begrensninger og «vanntette skott» at det viste seg vanskelig å drive samhandling med eksterne parter innenfor den vanlige sykehusplattformen. Aarseth forteller at den digitale samhandlingsplattformen som nå er operativ, har stor betydning for samhandlingen og bruken av BIM i Tønsbergprosjektet. – Her skal alle kunne snakke digitalt med alle, sier han.

VERDENS STØRSTE SMARTVEGG - BIG ROM Tønsbergsprojektet benytter en arbeidsform som er utviklet av romfartsorganisasjonen NASA, som kalles Integrated Concurrent Engineering (ICE). På ICE-møtene samles de samhandlende partene fra ulike fag rundt smartveggen i ”Big Room”. Smartveggen er en løsning med flere prosjektorer, som danner én stor skjerm på 10 x 1,3 m, hvor selve veggen har en helt spesiell overflate som gjør det mulig å skrive og tegne digitalt direkte på veggen og kommentere på BIM-modellene som projiseres på veggen, i tillegg til tilleggsprogrammer som skissebord, systematisering av post-it-lapper, etc. Prosjektets leverandør Atea har fått opplyst av leverandørene av smartveggen, eller Huddlewall som den heter, at dette er den største i verden. VR-BRILLER Aarseth forteller at 2D-epoken ikke er helt over: Fortsatt vil man veksle mellom 2D-tegninger og 3D-modeller, avhengig av hva man ønsker å se.

37 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

Målsettingen er at all prosjektering skal skje ved bruk av 3D-modellering, og at 2D-tegningene kun skal hentes ut av 3D-modellen (se mer i faktaboksen) Ifølge Aarseth høster prosjektet gevinster på flere områder, slik som digital befaring og simulering av arbeidsflyt. For at både prosjekterende og de ulike brukergruppene skal få best mulig innsyn i og forståelse av modellen, vil man blant annet benytte VR-briller (virtual reality) i en komplett BIM-modell med høy kvalitet. Prosjektet har allerede anskaffet flere VR-briller. Det betyr i praksis at klinisk personell og pasienter kan oppleve sykehuset virtuelt før bygget er reist fysisk. Dessuten man kan simulere ulike scenarioer i forkant. Dette planlegges vist i prosjektets besøkssenter, som er under planlegging. BIM-SERVER Sykehusbygg og Helse Sør-Øst har anskaffet og etablert en BIM-server i samarbeid med Tønsbergprosjektet. BIM-serveren er en programvare som gjør det mulig å sammenstille og holde styr på de ulike

BIM

INGE AARSETH FORTELLER AT SYKEHUSPROSJEKTET HAR BENYTTET EUROPAS MEST OMFATTENDE KONTRAKTSMODELL. (FOTO: TØNSBERGPROSJEKTET )

”Her skal alle kunne snakke med alle”. INGE ÅRSETH

fagmodellene. Løsningen videreutvikles fortløpende sammen med leverandør Jotne, hvorav ny saksmodul (Issue management) omtrent er ferdig. Denne felles serverløsningen gjør det mulig å se alle sykehusbyggene i sammenheng, noe som vil gi driftsorganisasjonen langt bedre oversikt og dypere innsikt i prosjektet, før overlevering. Ved overtakelse av den ferdige modellen etter ferdigstillelse, kan den brukes i FDVU-sammenheng (forvaltning, drift og vedlikehold), spekket med produktdokumentasjon som er lagt inn i løpet av prosjektering og utførelse.

Aarseth forteller at det er innen drift og forvaltning av byggene at den virkelige BIM-gevinsten ligger i tiden fremover. Sykehuset i Vestfold valgte allerede fra starten at de nye sykehusbyggene skulle prosjekteres i henhold til åpenBIM i IFC standarden, en åpen løsning som byr på fordeler særlig i store og kompliserte prosjekter. Dette er i samsvar med Helse Sør-Øst sin BIM-strategi. – Det er en utfordring at byggherrer fortsatt bruker lukkede BIMsystemer, noen som gir lite samhandling mellom tverrfaglige grupper og tenderer til at det bygges øyer mellom faggruppene. Utfordringen ligger

38 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

i utgangspunktet hos bestiller av bygget, i forhold til kvalitet, tidsbruk og kostnad. Men også for de utførende og prosjekterende. Løsningen med å benytte åpenBIM basert på IFC standarden, som en felles standard for byggenæringen, er at data blir lett tilgjengelig for alle involverte partnere, forteller Aarseth. BREEAM-NOR Sykehusutbygging i Vestfold er det første sykehuset i Norge som tar i bruk BREEAM-NOR miljøsertifisering.

BIM

Tønsbergprosjektet: Tønsbergprosjektet (TP) er betegnelsen på utbyggingen av Psykiatri- og Somatikkbygget i Tønsberg, i alt syv byggetrinn som avsluttes i 2020. Målet med TP er å finne de beste løsningene for å erstatte gamle og uhensiktsmessige bygninger for somatikk og sykehuspsykiatri. Sykehuset i Vestfold har etablert en såkalt Slank-BIM av all eksisterende bygningsmasse, inklusiv bygg som Tønsbergprosjektet skal kobles opp mot. I selve konseptfasen til prosjektet ble BIM brukt på et overordnet nivå. I forprosjektet og videre i detaljprosjekteringsfasen skal BIM benyttes fullt ut, med høye krav til selve modelleringen og informasjonsinnholdet knyttet til modellen. IPD IPD (Integrated Project Delivery) er den planlagte kontraktsmodellen i Tønsbergprosjektet. Sentralt står den tette forbindelsen mellom partene i gjennomføringen, samtidig som prosjektering og raske avklaringer til felles beste, basert på prosjektets felles målsettinger og verdier. TP benytter den mest omfattede IPD som er utført i Europa. Følgende er vesentlige elementer i IPD-modellen: Tidlig involvering av alle viktige bidragsytere til et optimalt prosjekt. Det vil si når påvirkningsgraden er størst og kostnadene lavest for å benytte innovativ kunnskap. Risiko plasseres hos dem som har størst mulighet til å håndtere risikoen. Åpen bok mellom deltakerne, der fortjenesten tidlig avtales og fordeles, og størrelsen til slutt avhenger av i hvilken grad prosjektet lykkes. Deltakerne reduserer sterkt adgangen til å rette økonomiske krav mot hverandre. Det er prosjektet, og i ytterste fall byggherren, som i fellesskap bærer risikoen. ICE: ICE (Integrated Concurrent Engineering) er en arbeidsform som er utviklet av romfartsorganisasjonen NASA. På ICE-møtene samles de samhandlende partene fra ulike fag i ”Big Room”, hvor de møtes rundt felles BIM-modeller og tegner og avtaler hvordan man skal løse de utfordringer man står ovenfor. Beslutningsdyktighet og -villighet er viktig for effektive ICE-møter. DIGITAL MOTORVEI: Dette er en betegnelse brukt om TPs digitale samhandlingsplattform. Den er opprettet utenom sykehusnettet for å sikre full åpenhet og optimal prosjektering mellom de tre partene: byggherreorganisasjonen, rådgivergruppe og entreprenør. Har også stor betydning for bruken av BIM. Plattformen er basert på såkalt Virtual Desktop Infrastructure (VDI). VDI VDI (Virtual Desktop Infrastructure) eller skrivebordsvirtualisering er et virtuelt skrivebord og virtualisering av applikasjoner

som skaper en mer fleksibel IT-infrastruktur som rasjonaliserer kommunikasjonene mellom faggruppene. Bruken av skrivebordsvirtualisering legger til rette for raskere arbeidsflyt med færre telefoner og møter. BIM Building Information Modeling (BIM) betyr at rådgivere innenfor de ulike fagene kan modellere og utveksle innholdsrike datamodeller av bygninger. Dette er en datamodell som er mye mer enn en 3D presentasjon av bygget. Med i modellen følger informasjoner som romskjema, areal og romvolum, romnummer og romnavn. I tillegg kan det legges inn egenskaper til gulv, vegger, vindu, dører og tak, samt søyler, bjelker og dekke. Man kan i prinsippet legge inn et svært detaljert register av egenskaper i modellen, som U-verdi på alle bygningsobjekter og driftstemperatur i hvert rom. TP benytter ny gjennomføringsstrategi med strukturert samhandling og bruk av BIM, til virtuell planlegging, bygging og informasjonslagring og deling av informasjonen. En komplett, åpen BIM benyttes fullt ut i prosjekterings- og gjennomføringsfasen. Åpen BIM skal brukes i alle faser, på alle nivåer og av alle fag. Hensikten er å oppnå mer effektiv ressursbruk, reduserte kostnader, kortere byggetid, bedre byggkvalitet og styrket sikkerhet (færre HMS-utfordringer). I tillegg skal åpen BIM legge til rette for avansert, industriell bygging. BIM-SERVER: Tønsbergprosjektet har sammen med Helse Sør-Øst og Sykehusbygg, anskaffet og etablert en BIM-server. Denne serveren holder styr på de ulike fagmodellene og kan vise dem hver for seg eller som en hel, integrert modell. Løsningen videreutvikles fortløpende sammen med leverandøren Jotne. På sikt skal den felles serverløsningen gjøre det mulig å se alle de deltagende sykehusene i sammenheng, noe som vil gi driftsorganisasjonene en langt videre oversikt og dypere innsikt. Et nytt register er under utvikling. Her merkes alle bygnings-

39 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

komponenter med RFID-brikker (radiofrekvensidentifikasjon), slik kan sykehusene lettere få tilgang til en komplett digital kunnskapsbank. FDV FDV står får for forvaltning, drift og vedlikehold. Optimal tilrettelegging for FDV (+ U for utvikling) er en vesentlig suksessfaktor for utbyggingen, i tillegg til måloppnåelse for kost, tid, kvalitet og sikkerhet (HMS). IFC STANDARDEN IFC er et utvekslingsformatet (Industry Foundation Classes) som bidrar til at de ulike programmer og applikasjoner som benyttes i prosjektering, bygg og forvaltning kan kommunisere åpent med hverandre. IFC standarden er et åpent ISO-standardisert dataformat, som betyr at alle programleverandører som vil kan legge inn støtte for IFC. For å levere programvare som støtter IFC må leverandøren gjennom strenge sertifiseringsrunder i regi av organisasjonen (BuildingSMART) som er stiftet for å holde orden på formatet. IFD (REFERANSEBIBLIOTEK) – BUILDINGSMART DATA DICTIONARY IFC (Industry Foundation Classes) er en internasjonal standard for å utveksle digital informasjon mellom IT- programmer i BEA næringen. IFD er en ISO-standard (ISO 12006-3) for oppbygging av referansebibliotek som inneholder begreper med tilhørende definisjoner og relasjoner til andre begreper. IFD vil kunne bli det usynlige limet som tillater at forskjellige IFC-baserte IT-systemer kan utveksle informasjon slik at både sender og mottaker forstår. BREEAM-NOR: Som et av de første sykehusene i Norge , tar TP i bruk BREEAM-NOR (den norsk versjon av det anerkjente internasjonale systemet for miljø- og energisertifisering). Dette premierer miljøprestasjoner som ligger over dagens standard og lovverk, og motiverer til bærekraftig design og bygging.

40 FREMTIDENS BYGGENÃ&#x2020;RING - 09

BIM

– MANGE BØR KASTES PÅ DØR TEKST_THOR LYNNEBERG FOTO_JULIA NAGLESTAD/STUDIO B13

Alt for ofte er det vill vest på byggeplassen, når det gjelder dører og beslag. Ofte er det en cowboymentalitet som gjelder, advarer daglig leder i Dørteknikk, Kurt Olsen.

– TUSENVIS AV NORSKE bygg står ferdig uten at de tilfredsstiller forskriftskravene på brann, lyd og universell utforming, eller de funksjonskravene som brukere og byggherre har. Marerittet er at en skoleklasse blir sperret inne under en brann, fordi dørene ikke åpner seg som de skal. Dørteknikk er et firma med to forretningsområder, en konsulentdel og en programvaredel. Olsen og hans kolleger jobber med alt som har med dør og beslag å gjøre. Kurt Olsen mener alt for mange mangler kunnskap om dette feltet, og de ender opp med bygg som har dører som verken er godkjent eller fungerer etter hensikt. – En dobbeldør skal for eksempel leveres med et panikkbeslag, for å innfri rømningskravet. Så viser det seg at produsenten ikke har godkjent den døren med panikkbeslag. Han leverer den med vanlig kantskåte. Panikkbeslaget blir montert på byggeplassen. Da

overfører de problemet til den stakkars entreprenøren som har beslaget. Han skal da plukke av det godkjeningsskiltet, fordi en slik løsning nettopp ikke er godkjent. Det er et stort problem. Det er mye uvitenhet om hva som leveres, og ikke leveres, av typegodkjente produkter, mener Olsen. – Vi må avdekke de entreprenører og leverandører som ikke gjør jobben sin, slik at de lærer. Mange tror fortsatt at det kun er snakk om en dør. Dører er komplisert. Det står tusenvis av bygg som ikke har de funksjonene som er påkrevet. Vi forsøker å fortelle entreprenører at de må ha noe å stille opp med overfor leverandører som er useriøse. LEKER COWBOY OG BIMIANER Det blir laget både programmer og informasjonsverktøy som skal gjøre det enklere å unngå helt, eller avdekke feil og mangler så tidlig som mulig, i

41 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

oppførings- og driftsfasen. ”BIM”, kort for bygningsinformasjonsmodellering, modellerer hele prosessen, gjennom forprosjekt, prosjektering, bygging, forvaltning, drift, vedlikehold, ombygging og riving. Olsen mener BIM har mange gode sider og egenskaper, men at manglende kunnskap er et problem. – Det er en kombinasjon av uvitenhet og cowboy. Vi må luke ut de useriøse leverandørene. Problemet rammer alle typer prosjekter, også de med store, anerkjente totalentreprenører. De mangler kunnskap nok til å avdekke mangler eller avvik, men det er i neste ledd at cowboyene sitter. Regelverket blir ikke fulgt. Noen produsenter forsøker å komme seg unna med at de ikke kan levere akkurat den døren, men mener de kan levere en dør som er bygget på samme måte. Det blir ikke riktig. Enten er branndøren godkjent, eller så er den det ikke. De har kanskje

BIM

– MANGE SNAKKER OM BIM, MEN DET ER FÅ SOM VET HVA DET I VIRKELIGHETEN ER, FORTELLER KURT OLSEN, DAGLIG LEDER I DØRTEKNIKK.

– Problemet er at systemene ikke brukes. Vi har blant annet internkontroll, som er lovpålagt. Vi skal kunne dokumentere hvem som har montert en branndør, for eksempel. Det er en sak det legges veldig liten vekt på. Det er imidlertid viktig, for å sikre god kvalitet. DAGLIG LEDER I DØRTEKNIKK, KURT OLSEN

testet en dør på 100 centimeters bredde, og så skal de levere på 130 centimeter. Den bredden er ikke godkjent, og så sier de gjerne at «de bygger den på samme vis». Da kjenner de ikke konsekvensen av en såpass stor endring. Slikt må få konsekvenser. – Mange snakker om BIM, men det er få som vet hva det i virkeligheten er. Vi opplever at en arkitekt kommer til oss og sier at prosjektet er «full-BIMet». Så henter vi opplysninger om dør, men det ligger nesten ingenting der.

SØRG FOR GOD PROSJEKTERING – Problemet er at systemene ikke brukes. Vi har blant annet internkontroll, som er lovpålagt. Vi skal kunne dokumentere hvem som har montert en branndør, for eksempel. Det er en sak det legges veldig liten vekt på. Det er imidlertid viktig, for å sikre god kvalitet. Vi holder på med å utviklet et produkt, der arkitekten, i forbindelse med et BIM-prosjekt, får et ferdig oppsett for dør. På den måten har de hele «skroget» når de starter, i stedet for at de skal finne opp kruttet hver gang.

42 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

Det byggherre og totalentreprenør trenger, er kontroll på spesifikasjoner og god kunnskap. Du kan si det så enkelt som at hvis det blir gjort en god jobb på prosjektering, så koster det én krone. Finnes det en feil som blir avdekket like før overlevering, kan du gange med hundre. Mangel på kunnskap på byggherre- og totalentreprenørsiden gjør at det blir levert mye feil i tillegg til at uberettiget tilleggskrav er vanskelig å avdekke.

STILLHETENS MAGI Nytt Sarlon gulv med akustiske egenskaper Demp lyden Lyder er støyforurensning og kan ha negative effekter på menneskekroppen, for eksempel søvnproblemer, stress, hodepine, hukommelsessvikt, aggressivitet og lærevansker. Kampen mot støy gjelder faktisk om å opprettholde folkehelsen – i tillegg til å sørge for stille og komfortable omgivelser. Akustiske løsninger er vesentlig for utformingen av nye bygninger eller oppussingen av eksisterende. Støy reduseres best ved lydkilden. Derfor er akustiske gulv avgjørende når det gjelder å redusere støy i bygninger. Gulvene i Forbos akustiske prosjektvinylkolleksjon er utviklet og testet for å gi maksimal støydemping samtidig som de innfrir kravene til offentlige bygg med mye trafikk. Forbos akustiske prosjektvinyl bidrar til å redusere støy i en bygning på flere måter. Resultatet er blant annet et mer komfortabelt miljø. For mer informasjon kan du også gå inn på www.forbo-flooring.no. Vil du vite mer kontakt Forbo Flooring AS på tlf.: 66 77 12 00.

creating better environments

43 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

BIM Dørløsninger fra TrioVing Våre komplette dørløsninger i 3D med lås og beslag inneholder all relevant informasjon om produktene våre – alt klart for nedlastning. Vårt nyeste verktøy for arkitekter, beskrivere og rådgivere. www.trioving.no/prosjektering

44 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

45 FREMTIDENS BYGGENÃ&#x2020;RING - 09

BELYSNING

BLÅ TRÅD OG MAGISK LYS I TRONDHEIM TEKST: KNUT WERNER LINDEBERG ALSÉN

De historisk områdene langs Nidelva og Kanalen i Trondheim skal lyssettes for å fremheve turveiene, de historiske byggene, broene og det vakre byromet langs elven. – Konseptet ”En blå tråd” er en visuell tolkning av stedet basert på identitet, estetikk og trygghet, sier lysdesigner Kristin Bredal i Zenisk som vant oppdraget med å lage en overordnet lysplan over stedene. 46 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

BELYSNING XZXXXXX

INTENSJONEN MED PROSJEKTET “EN BLÅ TRÅD” ER Å STYRKE FORHOLDET MELLOM BYLIVET OG DEN RIKE KULTURHISTORIEN LANGS NIDELVA. (ILLUSTRASJON: ZENISK )

47 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

BELYSNING

– Det er også viktig at mørket blir tatt vare på, gjennom å kontrollere refleksjoner fra vannet og gjennom en bevisst fordeling av lys uten blending. Vi ønsket å gi en ny dimensjon for opplevelse av stedene ved ulike årstider. KRISTIN BREDAL I ZENISK

DA TRONDHEIM kommune tidligere i år

brukermedvirkning og innspill til planen, ble det i april arrangert et oppstartsseminar og en befaring, med utlyste konkurransen, ønsket de å lage en lysplan for over 30 deltagere. dette populære området, samtidig som de ville vise – Vi var veldig stolte da vi vant konkurransen. Vårt hvor viktig lyset er i den mørke årstiden. mål med prosjektet er å skape økt livskvalitet gjennom Intensjonen med prosjektet «En blå tråd» er å gode visuelle opplevelser og samhandling på stedet. I styrke forholdet mellom bylivet og den rike vår sparket vi i gang arbeidet slik vi liker, med tre kulturhistorien langs Nidelva, gjennom å framheve de Mai 2016 | TRONDHEIM NIDELVA LYSPLAN |altoppslukende ZENISK as dager med hele prosjekt-teamet i ulike kulturminnene i byen og øke tilgjengeligheten til Trondheim. Mer enn 30 personer deltok i oppstartelva. Lysplanen skal fremheve karakteren og egenarten

seminaret med kommunen, som gav oss innsikt, utfordringer og inspirasjon til det videre arbeidet, fortelle Bredal. En blå tråd er en byutviklingsstrategi i Trondheim kommune som tar utgangspunkt i den unike ressursen Nidelva, kanalen og havna er for byen. En rekke av byens viktigste kulturminner ligger i tilknytning til elva og havna og disse utgjør i dag store uutnyttede ressurser.

OVERORDNET KONSEPT

til de ulike stedene. – Det er også viktig at mørket blir tatt vare på, gjennom å kontrollere refleksjoner fra vannet og gjennom en bevisst fordeling av lys uten blending. Vi Urbant ønsket å gi en ny dimensjon for opplevelse av stedene ved ulike årstider, forteller Bredal.

1.3.1 Konsept - Følg hjertet! Urbant Historisk

LYS I ELVEROMMET Aktivt belysning et Nidelva og Midtbyen har med dagens godt utgangspunkt for å planlegge en ny, god og helhetlig belysning som ivaretar de historiske, urbane og rekreative kvalitetene. Elva og kanalen er viktige deler av byens identitet, med mange flotte byrom og Trondheim har allerede tre sterke bygningsmiljø som ligger nært vannet. Belysning, og identiterer som er knyttet til tre ulike områder i den urbane veven. lys kan bidra til å gjøre områdene mer tilgjengelige ogMen Trondheim har ikke en sterk natmagiske. En overordnet plantidentitet. for belysning er et av viktige virkemidler for å oppnå • dette. Aktivt hjerte: sør, de grønne parkkvalitetene som De to første områdene Trondheim kommune taroppfordrer til aktivitet. • og Historisk identitet: I øst, og fatt på er overordnet lysplanen gjennomføring langs sørsiden av Kanalen er av belysningstiltak i to delområder elva;fasadene tett det langs historiske inntil elveromme t. Marinen og Nidelvpromenaden mellom Elgeseter • Ung og urbant hjerte: I nord er en forlengelse av bro og Bakklandet. AnleggsstartFosenkaia er planlagt i høst. urbane Solsiden. ZENISK AS ble valgt ut som konsulent blant 14 innkomne tilbud. For å sikre lokalkunnskap,

Historisk

Aktivt

48 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

“FØLG HJERTET”. DE DEFINERTE KVALITETENE FOR DE ULIKE OMRÅDENE I PROSJEKTET ER DELT OPP I TRE HOVEDKATEGORIER; AKTIVT, HISTORISK OG URBANT. TILSAMMEN UTGJØR DE DEN BLÅ TRÅDEN

BELYSNING

VÅRT MÅL MED PROSJEKTET ER Å SKAPE ØKT LIVSKVALITET GJENNOM GODE VISUELLE OPPLEVELSER OG SAMHANDLING PÅ STEDET, SIER KRISTIN BREDAL I ZENISK. (FOTO: ZENISK )

49 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

BELYSNING

ZENISK har utført lysplanen i samarbeid med Selberg Arkitekter og Electronova som underkonsulenter. Kristin Bredal forteller at arbeidet med lysplanen krever en gjennomtenkt stedsspesifikk tilnærming (en kompleks oppgave,) der lyset skal tydeliggjøre sammenhengen med omkringliggende områder og framheve viktige historiske bygg, broer og kulturminner. – Det er viktig at lyset er godt fordelt, dempet og ikke blender. På den måten vil lyset bidra til en hyggelig atmosfære, spare energi og ta hensyn til dyre- og planteliv. Samtidig skal lyset ivareta sikker og

trygg ferdsel og universell utforming for synshemmede, forteller hun. – Området er mørkt om kvelden slik at du kan se stjerner på nattehimmelen. Dette er et godt utgangspunkt for å utarbeide en plan som ivaretar et lysnivå som kan være lavt, hvor lyset er godt fordelt uten blending, sier Kristin Bredal. LYSDESIGN – Lysdesign handler om å ta lyset på alvor. Vi bruker lys på en meget bevisst måte, siden opplevelsen av vår fysiske omverden er gjennom lyset som viser den fram – godt designet lys gir oss et rikere liv. Men fravær av

50 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

lys er også viktig. Vi er opptatt av at lyset skal forsterke kvalitetene som ligger i landskapet og arkitekturen, og på den måten øke stedets og rommets kvaliteter. En lysplanen er et styringsverktøy med forslag til overordnete retningslinjer for hvordan belysning skal utformes og planlegges. Lyskonseptet etterstreber sammenheng mellom estetikk, funksjonalitet, driftsøkonomi og miljøhensyn, forteller Bredal. I konseptbeskrivelsen understrekes de sentrale målene. Lysplanen skal styrke elverommets egenart og identitet, i tillegg til å bidra til økt trygghet og sikkerhet. Lysbruken skal benyttes til å styrke

BELYSNING

LYSDESIGN HANDLER OM Å TA LYSET PÅ ALVOR, DER FRAVÆR AV LYS ER MEGET VIKTIG FOR Å UNNGÅ LYSFORURENSNING (ILLUSTRASJON: ZENISK )

Om Zenisk AS Zenisk er et uavhengig designkontor spesialisert i lysdesign med solid estetisk og kunstnerisk forankring. Gjennom en rekke ulike prosjekt har kontoret utarbeidet konsepter og tekniske løsninger for belysning. Prosjektene spenner fra lysplaner for bysentra og bydeler til arkitekturbelysning og lyskunst. Felles for prosjektene er godt lys, men også godt mørke. Begge deler skal ha høy estetisk kvalitet. Kontoret har også høy miljøbevissthet og fokus på lavt energiforbruk i prosjektene de jobber med. Fem designere er ansatt i ZENISK som holder til i Oslo. Designerne har en variert bakgrunnen som omfatter teater, lysdesign, arkitektur, kunst, utstillingsdesign, scenografi og konstruksjonsdesign. Hos oss står det sosiale og mennesker i sentrum, samtidig som vi er opptatt av estetisk kvalitet, høy miljøbevissthet og har et sterkt fokus på lavt energiforbruk.

Trondheims identitet. Den skal ta hensyn til biologisk mangfold, gjennom at rekreasjonsområdene få en funksjonsbelysning som ikke forstyrrer dyre- og fugleliv. Det er vesentlig at lysbruken i området styrker de grønne og blå kvalitetene ved møte mellom land og vann. Elverommet rundt Midtbyen er utformet som et hjerte, dette er bakgrunnen for konseptet ”Følg hjertet”. De definerte kvalitetene for de ulike områdene langs kanalen og Nideleva er delt opp i tre hovedkategorier; Aktivt for de grønne områdene fra Ilen Kirke til Gamle Bybro, historisk for området mellom Gamle bybro og Bakkebro samt de historiske inspirerte fasadene langs Kanalen, og urbant langs Kanalen fra Solsiden til fjorden. Det er den blå tråden som binder sammen disse kvalitetene.

VI HJELPER DEG Å SETTE

kunnskap i system ∞ ∞ ∞ ∞

GIS og kommunal forvaltning Prosjektstyring FDV og eiendomsforvaltning BIM og konstruksjon

Les mer på www.isy.no post@nois.no | Telefon: 67 57 15 00

51 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

PROFILEN

HEIDI FINSTAD

ENGASJEMENT BETYR ALT TEKST_KNUT WERNER LINDEBERG ALSÉN FOTO_ERIK BURÅS/STUDIO B13

Heidi Finstad lærte tidlig gleden ved arbeid av hennes bestemor, fiskerbondekonen som også er hennes største forbilde. I dag betyr engasjement alt for administrerende direktør i bransjeforeningen Treindustrien.

52 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

53 FREMTIDENS BYGGENÃ&#x2020;RING - 09

PROFILEN

– Det er svakt at man innenfor en så stor sektor i samfunnet ikke signaliserer vilje til endring som kan gi en mer bærekraftig byggenæring.

JEG MØTER HEIDI Finstad i et lyst og romslig kontor fire etasjer oppover i det nyoppussete NHO-bygget på Majorstuen. Næringslivshuset rommer 15 bransjeforeninger og om lag 600 ansatte som betjener 24.000 medlemmer, til sammen 570.000 årsverk. Finstad leder Treindustrien, bransjeforeningen som organiserer produsenter av trelast og andre trebaserte byggematerialer. Foreningen omfatter 90 medlemsbedrifter som til sammen utgjør om lag 90 prosent av den norske produksjonskapasiteten på området. Når hun uttaler seg, representerer hun hjørnesteinsbedrifter ute i lokalsamfunn spredt ut over hele landet; trelastindustri, limtrefabrikker, impregneringsverk og produsenter av andre trebaserte bygge- og emballasjeartikler. Tilsammen 5 000 årsverk. Veien fra Nationaltheatret til Finstads kontor er en reise fritt for trearkitektur. Kun den gamle VM-paviljongen på Majorstuen og noen små flekker av tre i NHO-bygget syns, og kan virke kanskje mest til pynt. Unntaket er kantina. Der har treet får rikelig plass. Finstad liker ikke mangelen på tre i bygget. Hun skulle gjerne sett at treet var gjennomgående i hele konstruksjonen og i alle rom. Tre har egenskaper som er salet for framtiden, også slike bygg der vi møtes. – På hvilken måte kan Oslo bruke tre i sin urbane utvikling? – Flere elementer må virke sammen for at trebruken i de urbane omgivelsene kan økes. For det første må planmyndighetene se sin undervurderte rolle. Kommunene har stor innovasjonsmakt. Denne

må brukes. De må ha fokus på bærekraft og miljø, ikke utelukkende på kostnader. Miljøaspektet må vektlegges i større grad skal samfunnet nå sine miljø – og klimamål. Byggene må settes inn i rammen av livsløpsanalyser, og fornybart, natur og fleksibilitet må knyttes til løsninger som må vektlegges når man behandler reguleringsplanene, sier Finstad. Hun mener at i Oslo som hovedstad, der befolkningen ved siste kommunevalg ønsket en miljøprofil, må man forvente at nettopp planmyndigheten legger føringer for økt bruk av fornybare materialer i det bygde miljø. – Jeg opplever at flere og flere tar til seg dette budskapet, men motkreftene – og da mener jeg de som jager den kortsiktige profitten – er sterke. Dette er en utfordring for å få til innovasjon og nye løsninger som er mer bærekraftige, sier hun. Finstad mener trebaserte løsninger i dag er konkurransedyktig også på pris, men at markedet har en innovasjonsdimensjon som de må ta tak i. Næringen må tenke nytt og skape nye løsninger som tilfredsstiller krav om fortetting og andre aspekter, for å møte befolkningsveksten og klimaendringene.

ne på dette området, synes jeg har vært en betydelig skuffelse, forteller Finstad. Hun viser til at det kommer inn et nytt lovforslag der man utelukkende har fokusert forenkling av plan og bygningsloven, og at miljø – og klimaperspektivene er helt utelatt. – Vi støtter en revisjon, men den er mangelfull sett på bakgrunn av Paris-målene. Det er svakt at man innenfor en så stor sektor i samfunnet ikke signaliserer vilje til endring som kan gi en mer bærekraftig byggenæring, sier hun.

– Det er mange bremser i utviklingen? – Nei, det er ikke den ene eller den andre som bremser. Men for å få til utvikling i industrien må man stimulere markedet, der planmyndigheten er én aktør som kan bidra. Dernest kan man gjennom lovverket på nasjonalt nivå legge føringer for økt bruk av fornybare ressurser, eksempelvis Teknisk forskrift, slik at bærekraftsdimensjonene kommer bedre inn. At det ikke har vært en mer offensiv innsats hos myndighete-

– Men hva med de kortsiktige investeringen? Investorene? – For at kapitalen skal trekkes til næringen er vi avhengig av konkurransedyktige rammebetingelsene som gjør markedet mer attraktivt. Jeg mener dette må forsterkes. Leverenadørene innen vår bransje er leveringsdyktige og beredt, med god råstofftilgang, rett kompetanse og en effektiv industristruktur som ligger nær råvarene og markedet. Men vi trenger

54 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

– Hva ville du ha inn? – Jeg ville hatt inn en ordlyd som sikrer økt bruk av fornybare ressurser, og hvor miljøvennlige bygningsmaterialer inngår. Jeg mener også at Plan- og bygningsloven burde være offensiv i forhold til sirkulær økonomi og bioøkonomien og dens prinsipper, og prosessene som nå pågår i EU på dette området. Jeg mener at Norge er i en posisjon der vi kan ta en lederrolle i miljøutviklingen. Men i stedet velger myndighetene å legge seg bakpå, og velger å være veldig defensive, sier Finstad.

XZXXXXX

55 FREMTIDENS BYGGENÃ&#x2020;RING - 09

PROFILEN

56 FREMTIDENS BYGGENÃ&#x2020;RING - 09

PROFILEN

– Ved at økte miljøkrav og krav om økt kompetanse vektlegges bedre, vil dette kunne demme opp mot både import av utenlandske byggematerialer og useriøse aktører i hele byggenæringen.

ytterligere konkurransefortrinn knyttet til videreutvikling, som kan skje gjennom økt industrialisering og spesialisert skreddersøm som i langt større grad kan gi standardiserte produkter og løsninger. Det vil i sin tur bidra til at kostnader og risiko for entreprenører og andre reduseres, sier Finstad, som fortsetter: – Får vi til markedsstimulering som gir forutsigbarhet, vil kapitalen komme. Industrien er organisert effektiv, men produksjonsanleggene må videreutvikles slik at vi får økte konkurranseeffekter. Med økte investeringer kan vi få på plass en standardiseringen av produkter som vi mener er viktig for hele byggenæringen, og spesielt innen den urbane utviklingen som står på trappene, sier Finstad. Finstad mener at investeringer i økt industrialisering i trenæringen vil være til fordel for ikke bare skognæringen, men vil også bidra til å øke konkurransesituasjonen for hele den norske byggenæringen. – Bringer man inn miljøargumentene i større grad enn det man gjør i dag, vil det også påvirke den negative utviklingen som hele næringen står overfor. Ved at økte miljøkrav og krav om økt kompetanse vektlegges bedre, vil dette kunne demme opp mot både import av utenlandske byggematerialer og useriøse aktører i hele byggenæringen, sier hun. Finstad mener utviklingen av massivtre er positiv. Hun ser også at leveransene av massivtre for det meste kommer fra utlandet. – Men vi må huske på at massivtre utgjør kun én prosent av dagens trelast, noe som er for lavt til å

gjennomføre de investeringene som er nødvendig for at industrien kan ta dette ut i stor skala. Men, jeg tenker at det er et tidsspørsmål før vi ser en endring, sier hun. Hun registrerer at noen kommuner – i beste vilje i sine kommuneplaner – anbefaler mer bruk av massivtre. – Vi er selvsagt positive til massivtre, men jeg mener samtidig at man ikke skal være avgrensende til å bare bruke produktet massivtre. Man må ikke avgrense spekteret av måter å bygge med tre på. Det finnes mange andre løsninger og konsepter som er vel så bra å bygge god arkitektur med. Ved å avgrense fokuset til kun massivtre, hindres innovasjon i markedet, sier hun. Hun oppfordrer derfor kommunene til å legge føringer på fornybare ressurser heller enn bare på én type byggeteknikk med tre. Finstad har forståelse for motstanden mot å være for materialspesifikk, siden ulike materialer har ulike fordeler. Hun mener materialene må spille på lag, for å gi de beste byggene. Hun mener at bygg er avhengig av både glass og betong i årtier framover, og man vil kunne få de beste byggene hvis man klarer å optimalisere miljøegenskapene. I følge Finstad er det summen av miljøeffektene som er spennende i et livsløpsperspektiv – Nøkkelen er fornybare ressurser. Og selvsagt er det gitt at tre i bygg har et konkurransefortrinn, siden det binder CO2, sier hun. Et helhetlig syn på materialbruken ligger naturlig for Finstad, som kom til Treindustrien etter arbeidet med mur og betong hos Weber, det franske selskapet

57 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

Saint-Gobain. Hun er spesielt opptatt av at alle produsenter må etterstrebe utviklingen av miljøfortrinnene. Derfor bør ikke betongbransjen være motkreftene, men heller delta i konkurransen om å bli best på miljø. Finstad liker ikke den tilsynelatende konflikten mellom tre- og betongindustrien som hun har sett i den offentlige kommunikasjonen som noen aktører benytter. – Jeg liker ikke når man blir ytterliggående. Jeg mener at vi skal vektlegge miljøfordelene, ikke skape en enten-eller-situasjonen. Vi må søke å finne løsninger der man kan spille på lag. – Hvordan ser fremtiden resultatene av ditt arbeid om 20 år, i byen? – Jeg er veldig optimistisk av natur, derfor regner jeg med at når du i fremtiden vandrer i byen vil du se mer og mer trebebyggelse. Også i høyden, forteller hun og smiler. – I Oslo? – I Oslo! Jeg har tillit til at det valget Oslobefolkningen gjorde under sist valg med de rødgrønne, kommer til å gi utslag også på Stortingsvalget neste år. Jeg tror det blir en politisk miljøkonkurranse, der de som våger å tenke nytt vinner, sier Finstad. – Tror du regjeringskvartalet blir i tre? – Ja! Vi har overskudd av ressurser. Vi har høy kompetanse på trebyggeri og vi skal bygge Norge for fremtiden. Hvorfor ikke? Det er en spennende debatt, sier hun.

PROFILEN

– Det er sikkert noen som mener at jeg ikke er pragmatisk. Når det gjelder motkreftene, anbefaler jeg at de heller spille på lag med meg, slik at vi alle kan bli vinnere sammen.

– Filipstadutbyggelsen i tre? – Helt klart. Å seile inn til Oslo og møte fremtidens bebyggelse på Filipstad med dette materialet tenker jeg hadde vært veldig spennende, sier hun. Heidi Elisabeth Finstad er langt over gjennomsnittet engasjert i norsk politikk, og betegner seg som et politisk menneske. Hun er lokalpolitiker og varaordfører for Arbeiderpartiet i Rælingen kommune, der hun bor. I bransjeforeningen trekker hun veksler på sitt politiske engasjement i kommunalpolitikken, og vise versa. Hun understeker at hun er heldig med jobben sin. Her kan hun, sammen med et stort lag, være en bidragsyter som tilfører tre inn i et samfunnet som etterspør fornybare ressurser. Tre har etter hennes mening en svært sentral rolle i overgangen til den sirkulære, grønne økonomien. Hun mener at skog – og trenæringen ikke bare er inne i en positiv medvind, men at hennes bransje vil bidra med mange flotte produkter langt utenfor byggenæringen. Hun mener skogen er selve løsningen til det grønne skiftet. – Hvem er Heidi Finstad? – Heidi Finstad kommer fra Lofoten og Vesterålen, har to voksne barn, skilt og utdannet fiskeriøkonom fra Bodø. I tillegg har hun en master i produksjonsoptimalisering, og en i langsiktig rammevilkår for industrien. Den tredje mastergraden tok jeg innen kretsløpsøkonomi, med tema bygg for fremtiden, forteller hun. Finstad liker å lære og gjennom yrkeskarriæren har hun fått mulighetene til å lære mer.

– Når jeg har fått faglige utfordringer har jeg valgt å studere de selv, sier hun og smiler. – Du kan fiskeri. Nå er det skogen som gjelder? – Det handler om det samme. Det er sammenheng i det jeg driver med. Bygg for fremtiden er basert på kretsløpsøkonomi. Forvaltning av havressurser og prinsippene rundt skog kan overføres til bygg. For meg har det vært utrolig spennende å se disse sammenhengene og samtidig få lov til å jobbe med de, sier hun. – Forbilder? – Ja. Det er min bestemor som tidlig lærte meg gleden ved å arbeide. Hun er et stor forbilde. Selv om hun ikke var politisk aktiv i parti, var hun en eminent politiker rundt kjøkkenbordet og som fiskerbondekone, forteller Heidi. Hun kommer fra en familie som levde av fiske og jordbruk. Gro Harlem Brundtland er hennes største inspirasjonskilde, som gikk foran og viste at kvinner er en viktig del av produksjonen og at de kan delta i samfunnet. – Gro la grunnlaget for miljøprosessene som vi ser i dag. Hun var en miljøvernminister som var tidlig ute, sier hun. – Jeg har veldig tro på det jeg driver med, og stor framtidstro. Jeg er pågående og gir ikke opp så lett. Og så har jeg godt humør, sier hun. Hun forteller at hun ikke har spurt noen om oppskriften på hvorfor hun ble slik hun ble. Hun mener hun er optimistisk, viljesterk og pragmatisk av natur. – Det er sikkert noen som mener at jeg ikke er pragmatisk. Når det gjelder motkreftene, anbefaler jeg

58 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

at de heller spille på lag med meg, slik at vi alle kan bli vinnere sammen. – Jeg tror på kombinasjonsmuligheter, ikke at det kun er en vei til det gode liv eller den beste løsningen. Jeg er opptatt av lagspill, enten det er med materialer eller med mennesker. Det mener jeg gir de beste løsningene, sier hun. Finstad er enig at det er forskjell på å være miljøbevisst og miljøvennlig, men at hun er mer bevisst enn vennlig når det kommer til miljø, og at hun har del å gå på når det kommer til miljøvennlighet. – Det svikter blant annet på bilkjøring, der jeg absolutt burde prioritert kollektiv transport. Men jeg lar meg falle for fristelsen til egen bil alene til jobb. Og tidvis får jeg dårlig samvittighet når jeg sitter i køen inn til Oslo og ser én person i hver bil, sier hun. – Hvor mye betyr følelser for deg? – Det synes jeg var et vanskelig spørsmål. Men jeg tror at følelser henger sammen med engasjement, og jeg er veldig engasjert. Jeg tror at dersom man ikke har følelser for det man gjør blir engasjementet borte, noe mange preges av, sier hun. – Hvor viktig er engasjementet for deg? – Engasjement betyr alt! Jeg må tro på det jeg driver med, og jeg må ha energi til å være engasjert. – Hvordan blir man engasjert? – Søk kunnskap og samarbeid og tro på mål. Målet når man alltid, det bare et spørsmål om tid og innsats, forteller hun.

XZXXXXX

59 FREMTIDENS BYGGENÃ&#x2020;RING - 09

PROFILEN

– Hva brenner du spesielt for nå, utenom Treindustrien? – Utenfor Treindustrien! Jeg brenner for mange saker som lokalpolitiker. Spesielt prosessen med kommunesammenslåing og plansaker opptar meg, som begge har stor betydning for innbyggerne. Rælingen sa nei til sammenslåing, som jeg mener var rett. Men jeg ønsker velkommen en prosess der vi vurderer en organisasjonsstruktur som vil være i stand å levere fremtidens tjenestetilbud. Av erfaringene mine i næringslivet ser jeg at det ikke er de største organisasjonene som er de mest effektive. Det som skjer er at byråkratiet vokser med større enheter med økt mellomledersjikt. Men så må vi også huske på at å drive en kommune ikke er det samme som å drive butikk. Kommunen skal levere tjenester til mennesker i ulike faser

av livet, og når de trenger det som mest. Derfor vil nærhet til brukere og beslutningstakere være essensielt, sier hun. Finstad mener at lokalpolitikerne kan har stor betydning og stor påvirkningskraft overfor Stortinget. – De er kanskje ikke så bevisst på dette, men lokalpolitikerne kan faktisk ha mye innflytelse på samfunnsutviklingen, sier hun. – I min sammenheng gjelder det fortsatt å tenke lokalt og handle globalt. Bærekraft er Heidi Finstad sitt viktigste ord, det som hun mener kan skape de viktigste samfunnsendringene for en bedre fremtid. På vei ut av NHO-bygget tar jeg meg i å bruke god tid på studier av trebruken i personalkantina. Utenfra ruver bygget sørvestvendt mot Frognerparken, utformet i naturbetong i 1965 av den legendariske arkitekten Erling Viksjø til Elkem.

60 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

Forbipasserende kan i dag la seg blende av store glassflater omkranset av kobberrammer, en blanding av såkalt «structural glazing». Tanken bak er at kobberet glir inn i fasaden til det gamle delen av bygget, for på denne måten å skape en helhet mellom det gamle og nye. Dark Arkitekter, som rehabiliterte bygget, mener de fant fram til et byggemateriale som historisk og kvalitetsmessig passer til den originale naturbetongen. Det er lett å være enig med Finstad i at arkitektene burde vært rausere med trebruken i bygget. Tre ville komplimentert betong og glass. Hun mener at økt bruk av tre vil bringe naturelementet inn i de urbane miljøet, noe som vil heve kvaliteten i bo- og arbeidsmiljøet.

Zanda Minster og Turmalin

-moderne flat takstein av ypperste kvalitet Taket er husets femte og viktigste fasade. I tillegg til å ha en viktig funksjon er taket med på å sette sitt preg på husets utseende. De moderne, flate taksteinstypene Zanda Minster og Turmalin gir huset et stramt og stilrent utseende. Zanda Minster og Turmalin kan leveres med et komplett taksystem og finnes i et rikt fargeutvalg. Finn din favoritt på monier.no

Zanda Minster og Turmalin har 30 års garanti på frostbestandighet, styrke og tetthet i h.h.t. NS-EN 490-491

monier.no

En real utblåsning... ...som tar vare på husvarmen

Enkle lufteventiler gir ikke nok frisk luft til å sikre et godt inneklima, uten at husvarmen også luftes ut. LUNOS e 2 er et balansert ventilasjonssystem, også velegnet til rehabilitering og ettermontering. Ventilatorene monteres i ytterveggene, uten plasskrevende aggregat og kanaler. De kan gi opptil 90 % gjennomsnittlig varmegjenvinning.

Balansert ventilasjon - rett i veggen

www.lavenergisystemer.no

VENTILASJON

SAMMEN MED DEN ”GRØNNE” EIENDOMSBRANSJEN HAR GAIA ARKITEKTER UTVIKLET TYPEHUSENE SHELTER, DER HENSYNET TIL INNEKLIMA OG UTEKLIMA HAR LIKE STOR PLASS.

HENSYNSFULLE HUS

FOR MENNESKER OG NATUR TEKST OG FOTO_KNUT WERNER LINDEBERG ALSÉN

På 1990-tallet samlet en gruppe mennesker seg omkring visjonen om en bærekraftig måte å bo og leve på. Utgangspunktet var å bygge egne bolighus i naturmaterialer som var selvforsynt med energi. Prosessen med økolandsbyprosjektet i Hurdal tok lang tid, fra idealisme og halmboliger til eiendomsselskap med prefabrikkerte bygg og naturlig ventilasjon. 63 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

VENTILASJON

HUSENE I ØKOLANDSBYEN ER AKTIVHUS, DER MAN HAR EN BREDERE TILNÆRMING TIL ENERGIREDUKSJONEN. TIL KONSTRUKSJONEN OG UTVENDIGE FLATER ER DET UTELUKKENDE BENYTTET TREVIRKE. INTERIØRET HAR MILJØVENNLIGE PRODUKTER BASERT PÅ NATURMATERIALER.

64 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

– Naturlig ventilasjon har vært en av grunnpilarene i byggene våre. ROLF JAKOBSEN.

DET FØRSTE BYGGEFELTET står nå ferdig og beboerne flytter inn. Det andre feltet er lagt ut for salg. Når Økolandsbyen i Hurdal står ferdig - den første i sitt slag i Norge – er det bygget etter prinsippet om aktivhus. – Første byggefelt er ferdig. Nå gjenstår det andre feltet, som blir litt annerledes. Der skal det være en tydeligere tun-dannelse og felles oppvarmingssystem. Når landsbyen er ferdig utbygd vil det stå om lag 200 boliger der, forteller Rolf Jakobsen i Gaia Arkitekter – som er en av de sentrale konseptutviklerne til arkitekturen. – Naturlig ventilasjon har vært en av grunnpilarene i byggene våre, sier Jakobsen. Hurdal er den første kommunen i Norge som legger til rette for bygging av et fullskala økosamfunn. Økolandsbyen er historien om et ildsjel-engasjement mellom privat og offentlig samarbeid, gjennom 15 år. Visjonen er å bo, leve, arbeide og dyrke på ett og samme sted. I dette ligger fokus på blant annet fellesskap, lokal selvforsyning og oppstart av lokal virksomhet. Hustypen i landsbyen er bygget kun med naturmaterialer. Det har vært benyttet heltre i konstruksjon, innvendig- og utvendige overflater, taktekking, heltregolv, heltre innredning og trefiberisolajon. Massivtre var del av de første prototypehusene, som man vurderer å ta i bruk i neste byggefase. Godt inneklima har høyeste prioritet, med pustende vegger og naturlig ventilasjon. I tillegg benytter man solenergi på taket i kombinasjon med en effektiv vedovn, høy isolasjonsstandard, kompakt form og svært lavt energibehov.

VENTILASJON

Hurdal Økolandsby I 1999 ble den idealistiske stiftelsen Kilden Økosamfunn etablert og man gikk inn leieavtale med Hurdal kommune om å benytte prestegården. I 2002 ble stiftelsen omgjort til samvirket Hurdalssjøen Økologiske Landsby SA og gården ble kjøpt. I 2012 ble samvirket endret til utviklingsselskapet Filago AS, som nå er ansvarlig for eiendomsutvikling til Hurdal Økolandsby. En annen viktig endring var å gå bort fra at husene skulle være plassbygde, der hver familie selv bygger huset de bor i. På veien frem mot byggestart i 2013 ble Aktivhus AS ble etablert, og arkitekten i Gaia Prosjekt og Stilla Utvikling engasjert i utviklingen. Høsten 2013 rullet de første anleggsmaskinene endelig inn på byggeplassen til Norges første økolandsby, som forlot en 20 år lang idéfase og ble til virkelighet. OM AKTIVHUS Forskjellen mellom et aktivhus og et passivhus er at passivhus har et ensidig fokus på energieffektivitet, mens aktivhus har en bredere tilnærming, der man i tillegg til energi også tar hensyn til byggets inneklima og materialer. Det benyttes utelukkende trevirke. Innvendig benyttes miljøvennlige overflateprodukter basert på naturmaterialer. Både passiv - og aktivhus benytter såkalt balansert ventilasjon, men forskjellen mellom de to er at ventilasjonen i et aktivhus skal være naturlig – ikke drevet mekanisk som passivstandarden tillater. Med aktivhuset er energieffektiviten og CO2-utslippet satt i system til en helhetstanke der bygget skal spille på lag med både mennesker og natur, samtidig som husene er driftssikre. GAIA ARKITEKTER Gaia Arkitekter består av 4 selvstendige, samarbeidende arkitektkontorer som har spesialkompetanse innen økologisk forsvarlige byggemetoder og planlegging. Selskapet har mer enn 30 års praksis med prosjektering, planlegging, idèutvikling, forskning og undervisning.

SIVILARKITEKT ROLF JACOBSEN I GAIA PROSJEKT.

NATURLIG VENTILASJON Tidligere var naturlig ventilasjon enerådende, men brukes nå bare i en viss utstrekning i småhus for boligformål. Stort sett brukes mekanisk ventilasjon, dvs. viftedrevne anlegg, der man kan styre luftskiftet og benytte varmegjenvinning. Naturlig ventilasjon er et prinsipp for ventilasjon der luftskiftet forårsakes av vindtrykket og den termiske oppdriften man får på grunn av temperaturforskjellen ute og inne. Forurenset inneluft trekkes ut gjennom avtrekkskanaler fra de mest forurensede rommene og føres opp med utløp over tak.

Gaia Arkitekter, som står for utviklingen av typehusene Shelter, har alliert seg med det de kaller den ”grønne” eiendomsbransjen. Sammen har de etablert Aktivhus AS som utvikler konsepter som legger like stor vekt på inneklima som på uteklima. Shelterhus-konseptet bygger på 25-års erfaringer Gaia-arkitektene har høstet gjennom å arbeide med økologiske hus. Aktivhus tar mål av seg for å bli en ny, dynamisk standard for bærekraftig arkitektur hvor helhetstenkning og innovasjon er et utgangspunkt.

66 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

GAIA PROSJEKT Gaia Prosjekt v/ Siv. Ark. Rolf Jacobsen er et arkitektur- og planleggingsfirma som fokuserer på bærekraftige løsninger på alle nivåer. Gaia Prosjekt er tilknyttet Gaia Arkitekter og samarbeider tett med Aktivhus AS. Gaia Prosjekt har 30 års erfaring med bærekraftige løsninger som inkluderer naturlige materialer, godt inneklima, lavenergihus, halmhus, økolandsbyer, permakultur m.m. AKTIVHUS AS Aktivhus er et utviklingsselskap som har som mål å bygge energi- og klimanøytrale bygg samtidig som godt inneklima og miljøhensyn ivaretas. Aktivhus leverer i dag boliger som er null-energihus, og hvor bl.a. solcelleanlegg inngår som et viktig element. Husene bygges med miljøvennlige, klimanøytrale og inneklimasikre materialer. Konstruksjonene er ”pustende” (diffusjonsåpne) og ventilasjonen er smart-naturlig. Husene produseres som elementer på fabrikk for å sikre effektiv produksjon og høy kvalitet. Det inngår også smarthus-teknologi og energieffektiv LED-belysning.

Vi sĂ¸ker utfĂ¸rende forhandlere i hele Norge, ta kontakt ved interesse

MILJØ

GRØNNE BYGG GIR MER VERDI TEKST_EIRIK IVELAND

Mange har en forventning om at grønne bygg skal gi økt verdi. Det finnes eksempler på at bygg med høy miljøprofil er mer ettertraktet, men er det virkelig slik? – Vi trenger empiri, sier advokat Stig Bech.

BECH ER PARTNER i advokatfirmaet BA-HR, som i 2015 var engasjert i eiendomstransaksjoner i Norge og utlandet for 112 milliarder kroner – Vi ønsker oss grundige studier, forskning samt konkrete målinger og tall, sier han. KARTLEGGER KUNNSKAP OG HOLDNINGER Akkurat det vil Kjetil Gulbrandsen gjøre noe med. Han underviser til daglig i energi- og miljøfag ved Høgskolen i Østfold og er prosjektleder for «Merverdien av grønne bygg», et samarbeid mellom Grønn Byggallianse og Høgskolen i Østfold. Prosjektet skal kartlegge kunnskap om og holdninger til miljøvennlige bygg blant aktører i det norske bygge markedet. – Alle i norsk byggenæring har trolig assosiasjoner knyttet til «grønne bygg», men begrepet fylles med

svært ulikt innhold. Det er en utfordring i forhold til å måle verdi, sier Gulbrandsen. – Et godt bygg må ha samfunnsmessig verdi, brukerverdi og eierverdi, og alle tre må være på plass. Om god eierverdi går på bekostning av verdi for samfunnet, så blir det feil. Vi kartlegger derfor indikatorer basert på internasjonale standarder og innen alle disse tre områdene, sier han. Det grønne skiftet har medført at bærekraft, miljø og energi er blitt en ordinær del av kvalitetsarbeidet for mange aktører i bygge- og eiendomsbransjen. – For troverdighet i markedet må kvalitetene man har lagt inn i de grønne byggene kunne dokumenteres. Det må skje gjennom systematisk måling av ytelse i driftstiden. Det vil bli etablert piloter for å teste ut

68 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

løsninger for slik dokumentasjon, i hovedsak blant Grønn Byggallianse sine medlemmer, forteller Gulbrandsen. LEIETAKERE KREVER DOKUMENTASJON Store banker som DNB, Nordea og SEB legger stigende vekt på sertifisering. Restverdi og levetid som følge av miljøprofilen for et bygg, begynner å bli stadig mer relevant i deres kredittvurderinger. Flere investorer har allerede utelukket eiendom uten miljøklassifisering eller med klassifisering på lavt nivå. Tidligere har miljøtiltak vært drevet av rådgivende ingeniører som har kommet med kravspesifikasjon, også til teknisk innhold. Nå begynner også profesjonelle leietakere å stille krav om at bygget skal være miljøvennlig.

MILJØ

ET GODT BYGG MÅ HA SAMFUNNSMESSIG VERDI, BRUKERVERDI OG EIERVERDI, MENER KJETIL GULBRANDSEN, PROSJEKTLEDER FOR «MERVERDIEN AV GRØNNE BYGG». (FOTO: LUNDSETT-GULBRANDSEN)

Det holder ikke med imponerende, enkelstående praktbygg. Vi må flytte hele bransjen. KJETIL GULBRANDSEN

69 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

MILJØ

Kostnadene ved de tiltak som gir god kvalitet blir ikke høyere enn kostnadene for dårlige kvalitet. STIG L. BECH

– Vi ser at store leietakere konkret ber om at det legges inn forutsetning om sertifisering, som f.eks. BREEAM-NOR, ved leiesøk. Kontrakter inneholder stadig oftere krav om sertifisering før overtakelse, med priseffekter og/eller termineringsrett ved negativt resultat. Det var vesentlig flere slike kontrakter i 2015 enn i 2014, forteller Bech. – Spesielt merkes denne utviklingen med flere internasjonale kjøpere på banen. Private leietakere har så langt ikke sertifisering høyt på agendaen, men dette vil endre seg når standardene blir mer kjent, sier han. FORVENTER ØKT GRØNN ETTERSPØRSEL Flere store eiendomsutviklere forventer at god miljøprofil vil ha stor betydning for markedet i årene som kommer. – Markedet vil etterspørre grønne bygg i stadig større grad, derfor har vi en klar forventning om at det vil bidra til å øke verdien. Folk blir mer og mer miljøbevisste, sier miljø- og klimasjef Unn Hofstad i Storebrand Eiendom. Forvaltningsdirektør Roy Frivoll i Avantor forventer en merverdi av grønne bygg, men peker på at det er viktig å få volum. Per i dag ser selskapet det som en risikovurdering. – Vi tror at det er en for stor risiko å ikke bygge grønt. Men vi forventer at leieinntekter og salgsverdi vil stige. Jeg tror at i løpet av relativt kort tid vil det også kunne vises i kalkylene, sier Frivoll.

ENKLERE FOR UTVIKLERNE Det forelå over 600 ulike klassifiseringssystemer for grønne bygg da arbeidet med internasjonal standardisering startet i 2008. BREEAM-NOR gjør det enklere for eiendomsutviklerne, fordi klassifiseringssystemet fanger opp alle miljøtiltak. Det gjør at kunder vil forstå hva de skal etterspørre, mens rådgivere, entreprenører og materialprodusenter vil slippe å forholde seg til flere krav- og dokumentasjonsregimer. – Det er et spørsmål om bevisste valg og overordnet koordinering for å oppnå samlet god poengsum for BREEAM-NOR klassifisering. Kostnadene ved de tiltak som gir god kvalitet blir ikke høyere enn kostnadene for dårlige kvalitet, sier Bech. ISO-standarden som kom i 2012 slår fast at det bærekraftige bygget må fokusere på alle de 3 bærekraft-pilarene: Økonomi, miljø og brukervelferd. Samtidig angis det 14 ulike hovedområder som må inngå for å sikre tilstrekkelig miljøfaglig bredde. – Høy ytelse innen alle disse 14 hovedområdene gir et bygg som bruker svært lite ressurser på å oppnå høy brukertilfredshet. Det er reist flere pilotbygg med svært høye miljøambisjoner i Norge de siste årene. Det er veldig bra, men det holder ikke med imponerende, enkeltående praktbygg. Vi må flytte hele bransjen, sier Gulbrandsen.

70 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

MILJØ

AVANTOR HAR SELV FLYTTET INN I ET MILJØRIKTIG BYGG. (FOTO: AVANTOR)

71 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

MILJØ

MED MILJØVENNLIG KLIMASTYRING OG MODERATE ARKITEKTONISKE GREP, SPARER GK OVER ÉN MILLIONER KRONER ÅRLIG.

72 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

MILJØ

LØNNSOM MILJØINVESTERING TEKST_EIRIK IVELAND

Miljøhuset GK er Norges første private næringsbygg som er bygget med passivhusstandard. Og de har vist at klimainvestering er lønnsomt. Fire år etter at GK flyttet inn i bygget, er merinvesteringen på fire millioner kroner spart inn. 73 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

MILJØ

MILJØHUSET FÅR OPPVARMING OG KJØLING GJENNOM SAMME RØRGATER, FORTELLER BJØRN-OSVALD SKANDSEN I GK INNEKLIMA AS.

74 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

MILJØ

For en moderat merinvestering kunne vi oppnå passivhusstandard. BJØRN-OSVALD SKANDSEN

GK INNEKLIMA AS har utviklet seg fra lokal norsk ventilasjonsentreprenør til ledende nordisk inneklimakonsern. Selskapet er i vekst og trengte nye lokaler. Kravet var at de skulle gå fra energiklasse C til B. – Vi regnet på det, og fant ut at for en moderat merinvestering kunne vi oppnå passivhusstandard, forteller Bjørn-Osvald Skandsen, direktør for teknologi og marked i GK Inneklima AS.

bygget med nok luft med rett temperatur der det trengs – og når det trengs, sier han. Kontorene har behovsstyrt ventilasjon, der sensorer registrerer om du er i rommet – hvis ikke vil lys og ventilasjon slås av. – Du stenger vannkrana etter at du har vasket hendene, du slår av lyset når du går ut av et rom. Hvorfor skal du ikke også stenge av ventilasjonen, sier Skandsen.

GODT KONTORKLIMA GK investerte 8 millioner kroner ekstra i miljøvennlig klimastyring – inkludert noen arkitektoniske grep. De fikk støtte på 4 millioner kroner fra Enova, og beregnet nedbetalingen for sin andel til 4-5 år. – Vi har tellere som viser hvor mye vi sparer på dette – og én som viser hvor mye som står igjen å nedbetale på investeringen. 16. juli i år gikk den i null, sier Skandsen fornøyd. Vi sitter på et av møterommene, det er rikelig plass og god utsikt. En justering de gjorde var å flytte bærende søyler inn i rommet for å unngå kuldebroer og varmetap. Stendere som er i kontakt med ytterveggene har isolerende skum i midten. Mer iøynefallende – eller iørefallende – er at det er helt stille. – Vi har spart mye penger på ikke å installere radiatorer eller panelovner. Man har gått bort fra prinsippet om at man skal ventilere luft som champagne – kald og tørr. Nøkkelen er å forsyne

FELLES VARME OG KJØLEANLEGG Tradisjonelt kjøres isvann og varmtvann i separate rør, men i Miljøhuset får oppvarming og kjøling ett rør på deling. Utetemperaturen definerer om det kjøres isvann eller varmtvann. Det er også en egen isvannmaskin til kjøleanlegget for datarom, som må kjøles hele året. – Overskuddsvarmen fra datarom brukes til å varme lokalene om vinteren og til å varme forbruksvann hele året, forteller Skandsen. Air Sep-systemet fjerner luft fra vannet som brukes til kjøling og oppvarming. Jo mindre luft det er i vannet, desto bedre blir energitransporten når det fraktes rundt. Det gir høyere energioverføringsgrad for vannet som benyttes til kjøling og oppvarming ved at sirkulasjonsmengden økes. Utenfor bygget har GK installert to varmepumper som henter energi fra luften. – Noen har lurt på hvorfor vi ikke har boret etter bergvarme. Men huset står på en myrtomt, og vi måtte

75 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

gått svært langt ned for å lage en varmebrønn, sier han. BEDRE INNEKLIMA, ØKT PRODUKTIVITET Miljøhuset GK ble bygget med svært høye ambisjoner for energibruk. Målingene viser at de har oppfylt ambisjonene – i fjor var forbruket 67,3 kWh/kvm/år. – Da vi bygde huset i 2012 bestemte vi oss for å benytte «hyllevarer», allment tilgjengelige produkter, slik at vi kan reprodusere resultatet for våre kunder, sier Skandsen. – Mange var skeptiske til vår løsning og mente det ville gi dårlig inneklima. Dette har vi ikke bare motbevist; det er løftet frem av SINTEF Byggforsk som et forbildebygg gjennom forskningsprosjektet ForKlima, påpeker Skandsen. Dårlig inneklima i kontorbygg senker produktiviteten med 6-9 %. I følge SINTEF Byggforsk koster dårlig inneklima det norske samfunnet 8 til 12 milliarder kroner per år, og da er ikke tapt produktivitet regnet med. Gjennom prosjektet ForKlima har institusjonen gjennomført både tester og spørreundersøkelser i Miljøhuset GK. Temperaturen ble senket og hevet, og de undersøkte hvordan medarbeiderne reagerte på endret luft i bygget. Resultatene viste at selv under de verst tenkelige forholdene har bygget god luftkvalitet og godt inneklima. – Det er bra å jobbe her, men vi tar det etter hvert for gitt. Det er når vi skal oppholde oss lengre tid i eldre bygg med dårlig ventilasjon vi merker hvor bra luften er her, sier Skandsen.

holdsfrie

· Steng solvarmen ute før den kommer inn · Reduser utgiftene til kjøling · Billig energisparing

Forusparken 28, 4031 Stavanger

51 85 99 00

post@t-aasen.no

www.t-aasen.no

Støyabsorberende og vedlikeholdsfrie

Støyskjerm i avsorberende aluminiumsmoduler med espalier i tre eller en pileskjerm, kan forbedre miljøet. Miljø og Støyskjerm AS (tidligere Stein & Gress AS) leverer støyskjermer til ulike formål. Her ser du noen forskjellige typer som viser bredden i sortimentet. Ta kontakt med oss når det gjelder støyskjermer mot trafikkert vei, bane, bebyggelse og private hager. Se vår referanseliste på vår hjemmeside. Støyskjermene er CE-merket og laget i 100% resirkulert materiale.

1440 Drøbak Hjemmeside: miljoogstoyskjerm.no post@miljoogstoyskjerm.no Mobil: 992 45 312

MILJØ

STORE BESPARELSER MED HYBRID SOLENERGI TEKST_BIRGITTE HENRIKSEN

Solen er viet ekstra stor oppmerksomhet på Varden skole i Bergen. Ved å samle opp varmen fra solcellepanelene, slår man flere fluer i én smekk.

SKOLEN BESTÅR AV EN REHABILITERT DEL OG EN HELT NY DEL MED HYBRID SOLANLEGG PÅ TAKET. (ILLUSTRASJON: OG ARKITEKT)

VARDEN SKOLE i Bergen med 350 elever er under en massiv fornyelse. Deler av det gamle bygget fra 1960-tallet blir stående, men oppgraderes til lavenergibygg. Deler er revet og erstattet med en ny del med passivhusstandard. – Kommunen har et politisk vedtak om at alle nye bygg skal være passivhus, og at alle ombygginger skal være lavenergi eller tilnærmet lavenergi, sier prosjektleder Inge Mundal i Bergen kommune.

ENOVA-STØTTE I tillegg til at selve skolebygget blir langt mer energieffektivt, har utbygger i samarbeid med Sweco bestemt seg for å bruke fremtidsrettet teknologi for å redusere behovet for tilført energi. Det skjer blant annet ved hjelp av et hybrid solcelle/solfanger-anlegg på taket. – Det var Sweco som foreslo denne løsningen. I forprosjektet ble vi forelagt at vi ville bruke 25 prosent av energien i forhold til energien som ble brukt i det

77 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

gamle skoleanlegget. Vi tenkte at dette er gode greier; dette vil vi gjøre. Samtidig er dette et prosjekt som Enova ville støtte, og holdningen fra Enova var avgjørende, sier han. Normalt har solcellepaneler en virkningsgrad på 15-20 prosent, mens resten av solenergien varmer opp selve solcelleflaten, noe som kan gi en ugunstig effekt på virkningsgraden. – Det gir grunnlag for å tenke at hvorfor kan man ikke samle den energien som ligger på solcelleflaten,

MILJØ

– Hybrid solenergi vil derfor bli et viktig bidrag på veien mot nær-nullenergibygg. SPESIALRÅDGIVER USMAN IJAZ DAR I SWECO

og bruke den til noe nyttig. Samtidig vil kanskje nedkjølingen av flaten gi en noe bedre virkningsgrad. Dette konseptet har gitt en ny løsning som vi her i landet kaller for hybrid. Og denne teknologien blir brukt på Varden skole, forteller Usman Ijaz Dar i Sweco, som er spesialrådgiver i prosjektet. NYTT I NORGE I de hybride solcellene/solfangerne (PVT) ligger det en solkollektor rett under solpanelet. Studier gjort i forkant viser at virkningsgraden kan øke mellom 10 og 30 prosent ved å hente ut varmen og dermed kjøle ned solcellepanelene. Det betyr både at man trenger mindre areal for å oppnå samme strømproduksjon, samtidig som man får varmeproduksjon på samme areal. Selve løsningen er ikke helt ny. – Men det er første gang den blir benyttet i Norge. Derfor har løsningen har fått Enova-støtte til introduksjon av ny teknologi til fremtidens bygg på rundt 600.000 kroner, sier han. Varmen som hentes ut fra solcellepanelene blir brukt på tre forskjellige måter: – For det første skal den brukes til å forvarme varmtvann til skolebygget. For det andre er det bergvarmepumper som leverer varme til skolen. Berget har vanligvis en temperatur på 7-8 grader, og her skal solvarmen brukes til å ettervarme det som hentes fra fjellet, slik at temperaturen inn til varmepumpen øker, og man får en høyere virknings-

grad. For det tredje: Når det ikke er et direkte oppvarmingsbehov, skal varmen sendes ned i energibrønnene. Ved å varme opp fjellet, blir virkningen bedre i vintersesongen. Å gjøre om et eksisterende solcelleanlegg til et hybridanlegg, tror han ikke uten videre vil lønne seg. – Med tanke på alt arbeidet som må settes inn, er det ikke sikkert at det er forsvarlig. Da er det kanskje bedre at man vurderer rent solcelleanlegg eller hybridanlegg når man skal bygge nytt. STORE ENERGIBESPARELSER Dar forteller at Varden skole brukte rundt én million kWh energi hvert år før rehabiliteringen. Etter rehabilitering og nybygg er energibruken nede i rundt 200.000 kWh. Per kvadratmeter betyr det en reduksjon fra 210 til 39 kWh/kvadratmeter. – De hybride solpanelene produserer årlig 18.000 kWh elektrisitet, og de innovative energiløsningene på varmesiden gir 41.000 kWh reduksjon i elektrisk bruk til varmeproduksjon sammenliknet med referanseløsningen, sier han. Verken Dar eller Mundal kan si noe nøyaktig om lønnsomheten på sikt, tatt i betraktning alt fra i nnkjøp, montering og bruk til vedlikehold og energibesparelser. Dar antyder at hybride solceller/solfangere kan ha en merkostnad på et sted mellom 40 og 60 prosent i forhold til et vanlig solcelleanlegg.

78 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

– Men det er viktig å huske på at røranlegget koster en del penger. Det som gjør det vanskelig med beregninger ift solenergi i dag, er spørsmål rundt elkostnader. I Norge har vi billig strøm, og det er en generell utfordring når det gjelder solenergi. Derfor er det en utfordring å få lønnsomme anlegg. Beveger man seg over på store anlegg, er det lettere å få lønnsomhet, sier spesialrådgiveren, som tror at lønnsomheten vil øke også for hybride anlegg etter hvert som de blir vanligere. Men anlegget på Varden skole mener han ikke ville ha vært økonomisk lønnsomt uten støtten fra Enova. Det økonomiske aspektet har heller ikke vært avgjørende for at utbyggeren valgte å gå for hybrid solenergi i dette prosjektet. – Men sånn som jeg forstår det, kan det hende at vi kan levere strøm tilbake til BKK. Planen er at vi skal vise strømforbruket på skjermer, så elevene kan følge med. Hvis vi kan vise at vi leverer strøm tilbake til nettet, vil det bety mye, mener Mundal. Dar påpeker at det ofte er en utfordring å produsere nok strøm for å få nullenergibalanse med begrenset takareal. – Dette er da en løsning som gir mer strømproduksjon for samme takareal og i tillegg reduserer elektrisk behov for varmeproduksjon. Hybrid solenergi vil derfor bli et viktig bidrag på veien mot nærnullenergibygg, avslutter han.

MILJØ

SPESIALRÅDGIVER USMAN IJAZ DAR I SWECO FORTELLER AT VARMEN SOM HENTES UT FRA SOLCELLEPANELENE SKAL BRUKES PÅ TRE FORSKJELLIGE MÅTER PÅ VARDEN SKOLE.

79 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

www.zinco.no

Nittedals Taktorv

Foto: Derlick Arkitekter

MILJØ

GRØNNE TAK – MANGE FORDELER TEKST_GUNN IREN KLEPPE FOTO_JULIA NAGLESTAD/STUDIO B13

Grønne tak kan ha mange nyttige formål, som blant annet en effektiv måte å håndtere overvann på. Det er viktig å ha klart for seg hva formålet er og ved oppbygging bør det tas utgangspunkt i lokalt klima.

TORVTAKET PÅ ALNASENTERET ER DET FØRSTE GRØNNE TAKET DER VEGETASJON ERSTATTER FORDRØYINGSTANKER I BAKKEN.

81 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

MILJØ

MORTEN SANDBEKKLIEN, PRODUKTANSVARLIG HOS NITTEDAL TORVINDUSTRI AS ER ENIG I AT GRØNNE TAK FØRST OG FREMST SKAL BREMSE OVERVANN.

82 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

MILJØ

BIOMANGFOLD I DET 20 ÅR GAMLE TORVTAKET PÅ ALNASENTERET.

DOKTORGRADSSTUDENT VED NTNU, BIRGITTE GISVOLD JOHANNESSEN.

– Vi har imitert europeiske måter å bygge opp grønne tak på, men har begynt å tenke at vi bør tilpasse til vårt klima. Vi vet at vi kan ikke nok ennå». DOKTORGRADSSTUDENT VED NTNU, BIRGITTE GISVOLD JOHANNESSEN.

GRØNNE TAK har vist seg effektive i å håndtere overvann, noe som er spesielt nyttig i urbane strøk. – Men de kan ikke løse det alene. Det er et av mange fine tiltak, understreker doktorgradsstudent ved NTNU, Birgitte Gisvold Johannessen. – Jeg er opptatt av at vi bygger for en veldig ukjent fremtid, vi vet ikke hva utfordringer byutvikling vil gi i fremtiden. Derfor mener hun vi bør vi bygge robust, være best mulig forberedt og ikke satse alt på en hest. MANGE FORDELER Grønne tak har mange andre formål enn fordrøyning. Det kan være vakkert å se på og bidrar til å opprettholde biologisk mangfold. Vegetasjonen kan også binde en god del støvpartikler. I storbyer med mange mørke overflater kan det avhjelpe såkalte «heat islands». Vannet som lagres, fordamper og gir kjølende effekt. – Vi vet fra forskning at det isolerer bygg, at man trenger mindre oppvarming og kjøling, fortsetter hun. En retning (i England) fokuserer på ressursutnyttelse og bruker knust bygningsavfall i underlaget. Resultatet blir en slags «brownfield».

Morten Sandbekklien, produktansvarlig hos Nittedal Torvindustri AS er enig i at grønne tak først og fremst skal bremse overvann. Men grønne tak kan også fange opp andre problemer. Ved å fange opp svevestøv, tar de opp miljøgifter. De demper også lyd. Redusert UV-stråling er en annen fordel. I Holland eksperimenteres det med filtrering av gråvann. Og man kan selvfølgelig dyrke mat eller bruke tak som sosial arena. I Kina finnes det barnehager på tak og noen dyrker til og med ris. – Arealutnyttelse er et viktig moment, påpeker han. TO HOVEDTYPER Det finnes to hovedtyper: Ekstensive tak er tynne, opp til 15 cm og er typisk sedumtak. Intensive tak er tykkere, fra 15 cm – 1 m og består i alt fra tradisjonelle torvtak til takhager. Norge har lang tradisjon med torvtak, men sedumtak er bygget opp litt annerledes. Sedum er en svært robust plante og det er her det er gjort mest forskning. Sedumtak er av stor interesse for utbyggere fordi de i stor grad kan brukes på eksisterende bygg. Ved rehabilitering trenger man

83 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

ikke nødvendigvis ekstra dimensjonering og unngår dermed ekstrakostnader. – Vi har imitert europeiske måter å bygge opp grønne tak på, men har begynt å tenke at vi bør tilpasse til vårt klima. Vi vet at vi kan ikke nok ennå, sier Johannessen. Johannessens forsking gjelder oppbygning av ekstensive tak i forhold til lokalt klima. Hovedfokus er på overvann. LOKAL TILPASNING – Man kan ikke si at Norge har ett klima, påpeker hun. Det er store lokale forskjeller på nedbør, varme og sol. Ulike planter trives i forskjellig grad i ulike klima, derfor bør det brukes planter som trives lokalt. – Man må ta utgangspunkt i lokalt klima før man bestemmer hvordan det skal bygges opp, understreker Sandbekklien. Både vekstmedium og vegetasjon bør tilpasses lokale forhold. Ved å bruke lokal vegetasjon, unngår man å spre fremmed vegetasjon. – Så fort det finnes et vekstlag, så kommer det som finnes av planter i området, tilføyer han. Dyrker man planter på taket, mener han sesongen gir seg selv.

MILJØ

– Det er et veldig «hot» miljø. Derfor er det viktig å orientere seg selv, hvorfor gjøre dette her. Det som er viktig er hvorvidt det er formålstjenlig. MORTEN SANDBEKKLIEN, PRODUKTANSVARLIG HOS NITTEDAL TORVINDUSTRI AS

VEDLIKEHOLD – Vi skal erkjenne at man trenger vedlikehold, pluss at det bør utføres av noen med kompetanse. En del av det som har gått skeis, kommer av at det ikke er gjort vedlikehold. Jeg sier ikke at det krever mye vedlikehold eller at det er dyrt, men det må ikke ignoreres. Det er levende planter, minner Johannessen om. Et sedumtak trenger ikke mye oppfølging, men man bør ikke lure seg til å tro at det er vedlikeholdsfritt. Det er behov for gjødsling 1-2 ganger i året. I tillegg kan det være behov for tilføring av nye planter eller luking avhengig av hvilket utrykk man ønsker at taket skal ha. Sedum vokser sakte og skal ikke klippes. Etter hvert vil det oppstå en næringssirkel der døde planter nærer de nye og det opparbeides en frøbank i taket som kan spire når planter dør. Ved etablering av

sedumtak må man forvente at kan det være behov for litt tettere oppfølging de første årene. – Alt som lever trenger litt vedlikehold. Det er klart at du får hva du gir, bekrefter Sandbekklien. KOSTNADSSVARENDE? – Hvis vi regner på tradisjonelle overvannsløsninger så er det nok billigere å bygge basseng. Men så har vi alle de andre fordelene som ikke er med i regnestykket, påpeker Johannessen. En kommune i Norge skal ha utført livssyklusanalyser der man har kommet frem til at grønne tak er lønnsomt i livssyklus-perspektiv. Takpapp som eldes i sollys, varer nemlig lengre under vegetasjonsdekke. I tillegg kan den kjølende effekten gi kostnadsbesparelser.

84 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

MÅ VÆRE FORMÅLSTJENLIG Sandbekklien mener grønne tak har blitt en romantisk ide som gjerne blir mystifisert. – Det er jo egentlig såre enkelt—å tilrettelegge for vegetasjon der det måtte gjelde. Han tror en mer tverrfaglig tilnærming hadde vært sunt og at miljøet hadde hatt nytte av å snakke mer med gartnere. Ifølge Sandbekklien er bevegelsen ennå på vugge-stadiet og det er rom for mye mer forskning og kunnskap. Populariteten gjør at det lett fanges opp av feil krefter. – Det er et veldig «hot» miljø. Derfor er det viktig å orientere seg selv, hvorfor gjøre dette her. Det som er viktig er hvorvidt det er formålstjenlig, avslutter han.

Samlet er vi Norges ledende fagmiljø i

prosjektledelse

part of RPS Group

OEC Gruppen AS, Lysaker torg 25, 1366 Lysaker • www.oec.no Metier AS, Hoffsveien 70 C, 0377 Oslo • www.metier.no

PAROC STEINULL BESKYTTER MOT BRANN ®

Vet du at kvaliteten på byggematerialet er viktig for å kunne skap bærekraftige, energieffektive og sikre bygninger? Ved å velge riktige materialer, kan du få store forskjeller i både konstruksjoner og installasjoner. PAROC Steinull er en naturlig bærekraftig isolasjon som overholder meget strenge krav. Produktet er enkelt å installere, og det beholder varmen i huset samtidig som det beskytter mot brann, fuktighet og kulde. Paroc er ledende produsent av energieffektive isoleringsløsninger i Østersjøområdet. Vi tilbyr produkter for byggisolasjon, teknisk isolasjon, skipsisolasjon, isolasjon for sandwichelementer og lydprodukter. Se PAROC.NO for mer informasjon.

BRANNSIKKERHET

– GOD BUTIKK MED DÅRLIGE BYGG TEKST_THOR LYNNEBERG FOTO_ERIK BURÅS/STUDIO B13

Manglende kontroll gjør at spekulanter kan leie ut farlige bygg og boliger. Selv når brannen er et faktum, slipper verstingene unna, mener faglig leder i Firesafe, Håkon Winterseth. 87

FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

MILJØ

HÅKON WINTERSETH, FAGLIG LEDER I FIRESAFE, MENER VI MÅ «FÅ KONTROLL» PÅ BYGNINGSMASSEN I NORGE.

88 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

BRANNSIKKERHET

– Det er ganske spesielt at når vi etterforsker en brann, så er det ingen med brannkompetanse med. Et godt utgangspunkt er et krav om at team som jobber med brannetterforskning skal ha med noen med reell brannkompetanse. HÅKON WINTERSETH – FAGLIG LEDER I FIRESAFE

– DET BLIR SJELDEN noen reell brannetterforskning i Norge. De gangene det skjer, er det politiet som utfører den. De er imidlertid kun opptatt av hvorfor brannen startet. De overser tilfeller der bygget blir brukt ulovlig, som for eksempel i tilfellet brukt i NRK-dokumentaren «Berre ein polakk», der eier dyttet et ulovlig leilighetsbygg full av polske arbeidere. Det fikk ingen oppmerksomhet. Denne lemfeldigheten gjør det mulig for spekulanter å kjøpe dårlig og halvdårlig eiendom, og fylle det opp med studenter, fremmedarbeidere eller andre svake grupper som trenger bolig. Disse spekulantene slipper unna med det, også når det går galt. Det er altså god butikk å ha dårlig sikkerhet i byggene sine her i Norge. Det får ingen konsekvenser av betydning. FÅR TIPS AV ENGSTELIGE FORELDRE Winterseth mener utleiebygg av dårlig kvalitet er veldig vanlig. Du kan gå til et vilkårlig universitetsmiljø i en hvilken som helst by i Norge, og i de litt slitte delene av byen vil du finne tvilsomme leiegårder full av studenter. Det er press i leiemarkedet, og studentene aner ikke hva de leier eller risikoen de utsetter seg for.

Overingeniør i Tromsø brann og redning, Dan Tore Lyseggen, bekrefter at de får tips av engstelige privatpersoner om tvilsomme utleieobjekter. Men i Tromsø får det følger. – Vi har hatt flere saker der vi er blitt tipset av studentene selv, eller deres foreldre, om tvilsom kvalitet på bolig eller leilighet. Det dreier seg om tildels svært alvorlige forhold, som vi har tatt tak i. Heldigvis er disse sakene blitt løst direkte, ofte i samarbeid med bygningseier. Noe av nøkkelen til at vi lykkes godt med forebygging i Tromsø, er at vi har et veldig godt samarbeid med bygningsmyndighetene. De utgjør den parten som skal følge opp slike tilfeller, og håndheve lovlig bruk av bygningsmassen. Vi har gitt byggeier påbud om strakstiltak, og sendt saken videre til bygningsmyndighetene. Og disse sakene har løst seg fort og udramatisk. Winterseth mener Tromsø er i særstilling, fordi Tromsø er best i landet på forebygging av brann. Det står jevnt over dårligere til ellers i Norge. Han viser til luftfarten, der flyhavarikommisjoner og tilbakeføring av erfaring sørger for en jevn forbedring av sikkerheten gjennom grundige analyser.

89 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

– Etter at luftfarten innførte risikoanalyse på syttitallet er antall ulykker gått ned, tross en kraftig vekst i antall kommersielle flygninger. Har vi som mål å få ned antall hendelser og å øke sikkerheten, er risikoanalyse veien å gå. Vi har jo land som har gjort noe med dette, også innen bygg. Storbritannia ligger langt fremme. De har egen utdanning innen brannetterforskning. Også USA har dette. Vi må bare begynne et sted, og så bygge kompetanse. Det er ganske spesielt at når vi etterforsker en brann, så er det ingen med brannkompetanse med. Et godt utgangspunkt er et krav om at team som jobber med brannetterforskning skal ha med noen med reell brannkompetanse. VIL HA BRANNVESEN INN I ETTERFORSKINGEN Lyseggen har lenge etterlyst tettere samarbeid med politiet i forbindelse med brannetterforskning. – Jeg støtter Håkons forslag om å sette sammen ulik kompetanse i etterforskningsteam. Det ville sørge både for riktig og viktig kompetanse, fra politi, brann og elektrikere. I dag ender en del av etterforskningen med en ikke klart definert årsak. Og henleggelse. Den potten er temmelig stor i statistikken. Og det er et

BRANNSIKKERHET

– I dag ender en del av etterforskningen med en ikke klart definert årsak. Og henleggelse. Den potten er temmelig stor i statistikken. Og det er et problem for oss som skal drive forebygging. Vi vil gjerne vite hva som utløser brannene. DAN TORE LYSEGGEN – OVERINGENIØR I TROMSØ BRANN OG REDNING

problem for oss som skal drive forebygging. Vi vil gjerne vite hva som utløser brannene. Jeg tror Tromsø brann og redning vil kunne tolke skadestedet på en annen måte enn politiet, som ikke har samme bakgrunn. Det kan være verdifullt å ha vært til stede mens bygget brenner, for å kunne ha det bildet med seg i etterforskningen senere. Vi har ytret ønske om dette til flere lokale og sentrale myndigheter, men det er liksom ikke et tema per i dag. Det virker i hvert fall ikke som om det er interessant for dem å endre modellen.

Winterseth i Firesafe mener vi må «få kontroll» på bygningsmassen i Norge. – Vi skulle hatt kontroll av sikkerhetsutstyr i bygg, akkurat som vi har det på bil. Kanskje skulle det vært en slags kontroll hvert fjerde år, eller i det minste med jevne mellomrom. Da kunne vi sjekket brannsikkerhet og andre ting, og bygg som ikke har vært kontrollert jevnlig blir ganske enkelt ulovlig å bruke – akkurat som med EU-kontroll på bil. Så kunne vi hatt en rapportering, en slags database, hvordan bygget er oppført, og tilstanden på ulike anlegg og sikker-

90 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

hetsutstyr. Så måtte de som jobber med dette, få tilgang til de dataene. – Da kunne vi også lettere følge opp dette med ulovlig bruk, fordi brann og redning har jo de verktøyene som gjør det mulig å finne ut av disse sakene. I sakene som handler om ulovlig bruk, bør bygningseier ansvarliggjøres. Er de useriøse aktører i utleiemarkedet, bør de absolutt få en reaksjon på det. Vi må gi et signal om at det ikke er greit å fortsette på samme vis, mener Lyseggen i Tromsø brann og redning.

BRANNVARSLING Vi har løsninger for alle typer bygg

BOLIGER – Smarte løsninger - Kablet - Trådløst - Sikkert - Enkelt - Elegant - Skalerbart - Integrerbart - Flerboligløsninger

Betjeningspaneler og detektorer er tilpasset standard veggboks

NÆRING/INDUSTRI – Alle miljøer - Aspirasjon - Detektorer - Trådløst - Adresserbart - Sløyfebasert - Skalerbart - Integrerbart Bildet viser en aspirasjonsdetektor beregnet for vanskelige miljøer

Icas AS

Tel: 6716 4150

salg@icas.no

www.icas.no

INGEN BRANN • INGEN AVBRUDD INGEN FEILUTLØSNING • INGEN SKADE

Brannsikring med Inert luft Ved oksygenkonsentrasjoner omkring 15% er det fullt mulig for personell å oppholde seg og arbeide i rommene. Inert luft er løsningen dersom en brann IKKE kan aksepteres.

SENTRALE BRUKSOMRÅDER • Arkiver og Magasiner • Datasenter og serverrom • UPS-rom, tavlerom • Kritisk infrastruktur • Trafoceller og kraftverk C:90 M:30 Y:0 K:0 • Fjellhaller • Lager WOW Reklame as

Inert luft er ikke en tradisjonell slukketeknikk, men et effektivt forebyggende brannsikringstiltak der oksygenkonsentrasjonen kontinuerlig holdes på ca 15% i rommene som beskyttes. POSITIV:

PMS: 7461 C NEGATIV:

w w w. h y p ox i c . n o

NEGATIV LOGO: post@hypoxic.no • +47 48 32 30 00

C:56 M:17 Y:0 K:0

Lufteventiler med brannmotstand

Hindrer brannspredning SORT/HVIT:

WOW Reklame AS

Securos passive FB-ventiler sørger for nødvendig lufting samtidig som de momentant blokkerer for spredning av brann. Ventilene krever ingen aktivering og har ingen detektorer eller bevegelige deler. Ventilene leveres med brannklasse EI30, EI60 og EI90. NEGATIV:

Takfotventil

SORT: Overstrømsventil

Hulromsventil

Luftelukeventil

Brannsikker lufting av loft og tak

Til gjennomføringer i brannklassifiserte vegger inne og ute

Ventilert brannstopp for hulrom bak utlektet kledning og i spalter eks. i raft

For lufting i fasader med brannkrav eks. svalgang

Securo as • Neptunveien 6 • 7652 Verdal Norge • tel +47 99 41 90 00 • fax +47 74 60 29 85 • post@securo.no

ROCKFON BLANKA® FUSION™

LA DET BLI LYS MED EN AKUSTIKKHIMLING I BESTE LYDKLASSE • 99 % lysdiffusjon og 87 % lysrefleksjon Gir et komfortabelt innendørsmiljø

• Antistatisk og smussavvisende Betyr enklere rengjøring og lengre produktlevetid

Opplev Island

Møter, kick-off, firmaturer, teambuilding mm.

Styrk samholdet til ansatte, kunder eller forretningsforbindelser med en uforglemmelig felles opplevelse. Vi skreddersyr reiser for grupper til Island, send oss deres ønsker og vi lager et forslag.

Island spesialisten

...med hjerte for Island!

www.islandspesialisten.no E-post: reise@islandspesialisten.no Tlf: 69 01 78 80

ARBEIDSKLÆR

GOD SYNLIGHET OG SPORTY SNITT TEKST: BIRGITTE HENRIKSEN FOTO: ERIK BURÅS/STUDIO B13

Synlighet og komfort står sentralt i utviklingen av nytt arbeidstøy. Ingenting er overlatt til tilfeldighetene når nye produkter skal ut på markedet.

94 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

ARBEIDSKLÆR

95 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

ARBEIDSKLÆR

– Vi er opptatt av å være en attraktiv arbeidsgiver, og de som jobber for oss skal ha det beste å velge mellom. THORBJØRN OLSEN, CATEGORY MANAGER I SKANSKA

UTVIKLINGEN STÅR på ingen måte stille hos leverandørene av arbeidsbekledning og verneutstyr. Produktene skal bidra til at folk er trygge, tørre og akkurat passe varme – uansett årstid. – Det er flere og flere bransjer nå som velger å bruke synlighetsklær, forteller markeds- og produktansvarlig i Univern, Eva Annie Krey, som har sett en tydelig økning i etterspørselen etter plagg med fluoriserende farger og refleks i løpet av de siste årene. MEST GULT – Det er mange diskusjoner om hvilke farger som er mest synlige. Gult er den mest solgte fargen, men ulempen er at det er mer skittsomt enn det oransje og rødt er. Innen vei har oransje tradisjonelt vært den foretrukne fargen, mens bygg og anlegg har holdt seg mest til gul. Men vi ser nå at farger knyttet til bransjer er i ferd med å endre seg. Ellers er det en del nye bransjer som er opptatt av synlighet, som for eksempel havbruket. Fargevalg innen synlighet kan også være en del av profileringen. – Hvis alle gikk med gult, ville alle se like ut. Og mange entreprenører og bedrifter vil gjerne skille seg litt ut fra sine kollegaer i samme bransje. Derfor er det viktig å ha et godt og bredt utvalg innen flere fargekombinasjoner. I tillegg til å være synlige, må også ytterplaggene beskytte mot ytre faktorer som vær og vind. – Vi henter mye inspirasjon fra sportsbransjen, med høyt fokus på tekniske skallplagg, membraner, pusteevne, vanntetthet og lag på lag-prinsippet.

Jakkene og buksene skal være lette og komfortable. UTSEENDET SPILLER OGSÅ EN ROLLE – De siste årene har det skjedd mye. Arbeidstøyet skal ikke bare være sikkert å jobbe i, det skal også se bra ut. Passform er viktig. Buksene blir tightere og smalere. Generelt henter man mye inspirasjon fra sportsbransjen også når det gjelder utseende. Verneskoene nå ser mer ut som joggesko. Skal du stå og gå i åtte timer, er det viktig at de er lette og behagelige. Vi ser også en økende etterspørsel etter spesialtilpassede arbeidsklær for damer. TILBAKEMELDINGER Hensyn til bærekraft og miljø blir også stadig mer fremtredende, både når det gjelder innhold i produktene og selve produksjonen. – Man kan nesten ikke være leverandør i dag hvis man ikke har fokus på dette. Og for de flest store firmaer i Norge er det et absolutt krav. Selv om klærne er designet for å tåle påkjenninger, varer de ikke evig. – De fleste kjøper kanskje ett til tre sett som de bruker en sesong. Men det er klart at det stilles strenge krav til slitestyrke. Klærne skal tåle skitt, kjemikalier og slitasje, sier Krey, som understreker at riktig vedlikehold er viktig for å opprettholde egenskapene i plaggene. Hun har inntrykk av at arbeidsgiverne er flinke til å la de ansatte ta del i utvelgelsen av arbeidstøy. – Vi har ofte plagg ute på testing hos brukerne sammen med arbeidsgiver. For oss er det alfa og

96 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

omega å få tilbakemeldinger fra de som bruker plaggene. FUNKSJONELT Thorbjørn Olsen jobber med innkjøp hos Skanska, og forvalter avtalene med leverandørene av klær og verneutstyr. – Vi vil ha langsiktige avtaler med leverandører som har god oversikt over gjeldende sikkerhetskrav, samt kan tilby ett bredt sortiment med riktig kvalitet. Innkjøp jobber tett med bedriftshelsetjenesten. – Det som er viktig ved innkjøp av nye klær til de som er ute på bygg- og anlegg, er at de er funksjonelle, passer til årstiden og til arbeidet som skal utføres, og tilfredsstiller kravene til synlighet. Det er også viktig at vi har utstyr som er tilpasset den enkelte, sier bedriftsfysioterapeut Bjørg Sissel Aaen, som mener at riktig bekledning har alt å si, spesielt med tanke på våre ulike årstider. – Du skal unngå å bli klam og fuktig, men holde deg tørr og varm. Klærne skal ikke være for stive og de skal ikke gå i stykker. – Vi er opptatt av å være en attraktiv arbeidsgiver, og de som jobber for oss skal ha det beste å velge mellom, sier Olsen som forteller at de ansatte kan velge fra en katalog tilpasset Skanska, der utvalget oppgraderes og moderniseres ved behov. De ser også at leverandørene satser mer på materialer og snitt som brukes i sportstøy, og at tiltalende design også er viktig ute på byggeplassen. – En byggeplass er som samfunnet ellers. Det skal være både funksjonelt og se bra ut, sier Olsen.

ARBEIDSKLÆR

FLERE BRANSJER ENN FØR VELGER Å BRUKE SYNLIGHETSKLÆR, FORTELLER MARKEDS- OG PRODUKTANSVARLIG I UNIVERN, EVA ANNIE KREY.

– Vi henter mye inspirasjon fra sportsbransjen. EVA ANNIE KREY, PRODUKTANSVARLIG I UNIVERN

97 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

www.univern.no

Univern - din spesialist innen arbeidsklær og verneutstyr I dagens marked stilles det stadig strengere krav til sikkerhet, produktkvalitet, design og komfort. Vårt mål er at våre produkter skal være førstevalget på norske arbeidsplasser. Derfor jobber vi kontinuerlig med utviklingen av produktsortimentet vårt i tett samarbeid med leverandører og sluttbrukere. Med et komplett produktsortiment til de fleste bransjer, samt høy faglig kompetanse kan vi levere alt du trenger for å utføre ditt arbeide på en sikker og komfortabel måte. Vi beskytter deg på jobben!

BYGGEMATERIALER

ØKT INTERESSE FOR TREFIBERISOLASJON I PROFFMARKEDET TEKST: KNUT WERNER LINDEBERG ALSÉN

Trefiberisolasjon er et veldig spennende materiale. Vi har ennå ikke helt forstått hvilke positive egenskaper dette produktet kan ha for inneklima og husets konstruksjon, sier forsker Kristine Nore ved Norsk treteknisk institutt.

99 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

BYGGEMATERIALER

Trefiber fungerer rett og slett som en fuktbuffer, som rydder vekk fukten før den angriper andre konstruksjoner. KRISTINE NORE.

TREFIBERISOLASJON finnes i to ulike varianter. Enten som plater eller ved innblåste fiber direkte inn i konstruksjonene. Plater benyttes til varmeisolasjon i gulv, vegger, etasjeskiller og horisontalt i tak mot kalde loft. Innblåsing skjer ved direkte innsprøytning, noe som gir en rask og effektiv isoleringsløsning og sømløse løsninger. Fuktig luft vil alltid være tilstede både inni og utenfor hus, samtidig vil denne luftfuktigheten inne og ute alltid søke utjevning. Fuktvandring gjennom en konstruksjon pågår kontinuerlig. Kristine Nore mener denne produkttypen er spennende, spesielt med tanke på det hun kaller treet hygroskopiske egenskaper. HYGROSKOPISK EFFEKT Den hygroskopiske effekten er et fenomen til stoffer som trekker til seg fuktighet som vanndamp fra omgivelsene. Det fins mange materialer som er hygroskopiske, f.eks. tre, honning, etanol, konsentrert svovelsyre og konsentrert natriumhydroksid. Nore – som arbeider med bygningsfysikk – har arbeidet med dette fenomenet over mange år. – Kombinasjon tre og fukt er undervurdert. I tillegg til den isolerende effekten som denne type isolasjon har, må man også se på fukteffekten som isolasjon med tre gir. Tre er et levende materiale som avgir varme når det utsettes for vanndamp, forteller Nore.

Hun forteller at innen forskning og dokumentasjon på denne materialtypen er det mye spennende som skjer innen forskningen. Hun mener at her har byggenæringen mye å hente. Sammenliknet med annen, tradisjonell isolasjon, er forskjellen at trefiber kan ta opp fukt, noe hun mener er en fordel for både huset og de som bor der. – Fukt som produseres i løpet av natten fanges opp i fibrene på grunn av den høye hygroskopiske effekten i trevirket. I løpet av dagen bidrar fibrene til at fukten tørkes ut og holder veggen og isolasjonen tørr. At fukten vandrer i huset skaper et bedre inneklima, på samme måte som en luftfukter. Dessuten, hvis dette montrers rett, kan det reduserer farene for kondens og skader på bygningsfysikken. Trefiber fungerer rett og slett som en fuktbuffer, som rydder vekk fukt før den angriper andre konstruksjoner, forteller hun. – Når det er sagt, er det mye vi ikke vet om bruken av trefiber. Etter min mening vet vi ikke nok om hvordan dette produktet påvirker huset når vi ikke benytter fuktsperre. Derfor skal man være forsiktig. Vi trenger også mer dokumentert kunnskap om kombinasjonen heltre og trefiber benyttet i ulike klimasoner i Norge, eksempelvis ved kystsoner og væreutsatte steder, sier hun.

100 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

Nore forteller at man hele tiden må bygge rett, slik at man holder fuktinnholdet i sjakk. Dessuten må man være oppmerksom på hvordan mikroklimaet i et hus reagerer. – Det er en utfordring at trefiber er mat for innsekter og muggsopp. Jeg mener vi også trenger å arbeide mer med de ulike kjemikomponentene som tilsettes trefiber for å forhindre soppangrep, brann og råte, sier Nore – Når det gjeldet innsprøytning av løs trefiber i konstruksjonene er dette svært effektivt, men litt kilent for bransjen. Det er mye økonomi i å selge platene i motsetning til innsprøytet masse. Innsprøytning blir billigere. Dessuten gir bruken av løs fiberisolasjon sømløse løsninger og det reduserer transportkostnadene, som har vært et argument som har vært mot bruken av trefiberplater. De kan nemlig ikke trykkes sammen like effektivt som andre konkurrerende isolasjonsplater kan. Men ved innsprøytning kan man trykke dette sammen og øke volumet ved transport. Dette gir implisitt bedre økologisk fotavtrykk knyttet til transport, forteller hun. Daglig leder Ole Mathis Lygren i Norsk Trefiberisolasjon er godt fornøyd med responsen selskapet har fått i markedet. Lyngren er gründer og fagutdannet innen byggmestervirksomhet. Hans erfaring med trefiberisolering strekker seg tilbake til 2002, da han

BYGGEMATERIALER

OLE MATHIS LYGREN, DAGLIG LEDER I HUNTON TREFIBERISOLASJON. (FOTO: KNUT WERNER LINDEBERG ALSÉN)

101 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

BYGGEMATERIALER

Fakta: Norsk Trefiberisolasjon er den eneste norske leverandøren av trefiber. I dag er selskapet datterselskap av Hunton Fiber AS. Produktene ble godkjent i 2015, i samsvar med gitte krav som blant annet varmekonduktivitet og brann. Grunnarbeidene er allerede i gang til den nye fabrikken på Gjøvik, som skal inn i prøvedrift våre 2019.

– KOMBINASJONEN TRE OG FUKT ER UNDERVURDERT, MENER KRISTINE NORE (FOTO: KNUT WERNER LINDEBERG ALSÉN)

– I dag viser proffmarkedet stor interesse for produktet, og nå ser vi et stort marked. Derfor bygger vi ny fabrikk på Gjøvik som står ferdig til prøvedrift våren 2019. OLE MATHIS LYGREN, DAGLIG LEDER I HUNTON TREFIBERISOLASJON.

startet med import. I dag er selskapet han eide fusjonert med Hunton Fiber AS, som er Norges eldste produsent av trefiberprodukter med over 125 års erfaring. – Det er klart av vi fikk et løft da vi ble en del av Hunton, som er en sterk merkevare. Før vi slo oss sammen med Hunton var trefiber et produkt som ble leverte til boligmarkedet og i hovedsak private idealister. I dag viser proffmarkedet stor interesse for produktet, og nå ser vi et stort marked. Derfor bygger vi ny fabrikk på Gjøvik som står ferdig til prøvedrift våren 2019, forteller Lyngren som ser fram til å flytte produksjonen til Norge. PRODUKSJON AV TREFIBERISOLASJON Trefiberisolasjon produseres på to måter. Med den første løser man ligninet fra trefibrene til en kjemisk

termomekanisk masse (CTMP) ved hjelp av kjemikalier, som natriumsulfit og lut. Deretter blir stoffet malt opp, oppløst i vann, bleket og tørket og presset før den går videre til produsenter av trefiberisolasjon. Til slutt tilsettes kjemi som beskytter mot brann og skadesopp. Ligninet er en gruppe molekylkjeder som inngår som del av planters cellevegger. Det er lignin som bidrar til å gi tre sin mekaniske styrke. Den andre metoden beholder ligninet i fibrene, via skånsom oppvarming fra ren vanndamp. Deretter blir treflis defibrert (malt opp) og tilsatt beskyttelser mot brann skadesopp. Flis fra dette trevirket inneholder naturlig ligning, som i tillegg til styrke beholder en naturlig evne til å motstå en del skadesopp og andre sykdomsfremkallende organismer. Trefiberisolasjonen fra Hunton er produsert med den siste metoden.

102 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

– Vi mener det er positivt at man beholder naturens egen impregnering i det ferdige produktet, sier Lyngren. I dag foregår produksjonen av Hunton Fiber sin Trefiberisolasjon hos den tyske samarbeidspartneren Steico, i påvente av at den nye norske fabrikken skal stå klar i Gjøvik. Lyngren forteller at i tillegg til at ligninet beholdes i fibrene, benytter Steico ammoniumsulfat og borsyre som tilsetningsstoffer mot brann og skadesopp. – Når den nye fabrikken til Hunton står klar, vil borsyre fases ut, til fordel for et kjemikalie som har naturlig egenskaper. Dette gjør vi for å bli bedre i forhold til både helse og det ytre miljø. Vi arbeider i disse dager med denne nye løsningen, som vi forventer at Sintef Byggforsk vil godkjenne før vi går i gang med produksjonen i Norge, opplyser Lyngren.

SKOG- OG TRENÆRINGEN

(FOTO: PIXABY)

VEIKART FOR GRØNN KONKURRANSEKRAFT TEKST_KNUT WERNER LINDEBERG ALSÉN FOTO_ERIK BURÅS/STUDIO B13

Skog- og trenæringen har utviklet et veikart for grønn konkurransekraft som retter seg mot hele verdikjeden og myndighetene. Dokumentet vil stå på vår agenda i lang tid framover, forteller administrerende direktør Heidi Finstad i Treindustrien. VEIKARTET FOR konkurransekraft for Skog- og trenæringen som ble overlevert Ekspertutvalget for grønn konkurransekraft i sommer, peker på utfordringer og muligheter for videreutvikling av grønn konkurransekraft, der skog- og trenæringen spiller en sentral rolle. Dokumentet foreslår konkrete tiltak for styrking og videreutvikling for denne næringen. Veikartet er et samarbeid mellom ulike aktører i hele verdikjeden, av bedrifter og organisasjoner innen skog – og treindustrien, i tillegg til forskning og arbeidstakerorganisasjoner.

Målsetninger for veikartet peker på at tre- og skogbaserte produkter må bli det foretrukne i markedet, siden de spiller en nøkkelrolle i norsk bioøkonomi. Veikartet understreker at potensialet i skogen må utnyttes bærekraftig og at skogsråvaren må videreforedles i Norge for å få høyere verdiskaping. Veikartet er et strategidokument rette spesielt mot myndigheter og politikere, fortelle Finstad. I dokumentet vises det til at skog- og trenæringen har store ressurs- og markedsmessige muligheter for vekst og utvikling. Potensialet for en bærekraftig

103 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

industri med store positive bidrag til samfunnets klimautfordringer gjør det ekstra viktig å øke bruken av skogressursen. Denne næringen står i en gjensidig avhengighet mellom aktører fra råvare til industri. Den baserer seg på fornybare skogressurser, der mindre enn halvparten av veksten i Norge utnyttes. Næringen representerer viktig verdiskaping og sysselsetting for lokalsamfunn i store deler av landet. Økende ressursknapphet stiller krav om økt bruk av fornybare ressurser, og byggenæ- ringen må tilpasses sirkulær økonomi. Skog- og trebasert industri

SKOG- OG TRENÆRINGEN

Veikartet Veikart for grønn konkurransekraft for skog- og trenæringen peker på utfordringer og muligheter, og foreslår tiltak for styrking og videreutvikling av grønn konkurransekraft hvor skog- og trenæringen spiller en sentral rolle. Målet er at tre- og skogbaserte produkter skal være foretrukne i markedet og ha en nøkkelrolle i norsk bioøkonomi. Potensialet i skogen skal utnyttes bærekraftig og skogsråvaren videreforedles i Norge og gi høy verdiskaping. I følge veikartet må grønn konkurransekraft være basert på fem grunnpilarer. - Bærekraftig skog- og trenæring skal gi et vesentlig bidrag til utviklingen av norsk bioøkonomi og til overgangen til lavutslippssamfunnet. - Høy løpende skogproduksjon og økt avvirkning av tømmer til industri, ved og husbehov fra dagens nivå på om lag 11 mill. m3 til 15 mill. m3 i 2045. - Høy grad av videreforedling og verdiskaping i Norge med en produksjon som er bærekraftig. - Kontinuerlig innovasjon og effektivisering i norsk skognæring, og en skognæring med høyt kompetansenivå, en sterk kunnskapsbase i alle ledd, - Aktiv rekrutteringspolitikk.

104 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

Trucker for håndtering av lang-gods fra:

– Vi har også hatt med oss arbeidstakerorganisasjonen, derfor mener jeg at dokumentet har blitt veldig bra. HEIDI FINSTAD.

spiller en avgjørende rolle for utvikling av grønn konkurransekraft i bygg- og anleggsektoren. Nødvendige endringer i hvordan man bygger, vedlikeholder, og drifter bygg og infrastruktur gir store markedsmuligheter for byggenæringen. Grunnen til at veikartet er komplekst har sammenheng med at hvis skogen skal utnyttes best, må hele verdikjeden tas med. Vi får en bedre ressursutnyttelse av skogen når alle ledd spiller på lag. Man kan ikke bare ta med bygg. Alt det andre må også med, og derfor blir rapporten omfattende, forteller Finstad. – Både arbeidsgiver- og arbeidstakersiden, i tillegg til skogeierorganisasjonene har deltatt, derfor mener jeg at dokumentet har blitt veldig bra, sier hun. Finstad mener at de som leser veikartet med politiske øyne ikke kun må se på potensialet som ligger i nyskaping fra intet, innen denne næringen. – Alle kan ikke være Petter Smart og starte på null. Det er viktig å forstå at det er den eksisterende industrien som vil være det viktigste springbrettet for videreutvikling av framtiden for denne næringen. I de eksiterende industrier er det allerede gjort mange investeringer innen kompetanse, teknologi og infrastruktur. Vi mener derfor at man vil få til en mye raskere omstilling hvis man innretter virkemiddelbruken mot det som allerede er og la det videreutvikles, sier hun. – Rapporten retter seg like mye mot næringen som mot myndighetene og forskningen. Det står mye i rapporten om hva næringen selv må jobbe med fremover. Men vi trenger støtte fra rammebetingelsene for å gi oss bedre utviklingskraft, sier Finstad. – Veikartet skal brukes, også under valget i 2017, og sammen med Skog 22 , vil det være et av våre viktigste strategidokument i lang tid fremover, forteller hun. Skog- og trenæringen har de siste årene vært gjennom store endringer med tanke på strukturrasjonaliseringer, produktivitetsøkning, og nedleggelse av industriell kapasitet. Samtidig er det et stort potensial for ytterligere industriell vekst og skogens rolle i klimasammenheng tillegges stor betydning.

Trucker for håndtering av lang-gods fra:

Søker dudu truck formål, kontakt Søker trucktiltiletet spesielt spesielt formål, kontakt oss! oss!

Trucker for håndtering av lang-gods

Søker du truck til et spesielt formål, konta C 4000 4-veistruck

HX35 diesel sidelaster

C 4000 4-veistruck

HX35 diesel sidelaster

C 4000

Materialhåndtering as Olav Ingstadsvei 9, Postboks 106, N-1309 Rud Telefon: (47) 67 18 67 00 E-post: material@online.no • www.materialhandtering.no

C 4000 4-ve

HX35 diesel sidelaster

C 4000

Materialhåndtering as Olav Ingstadsvei 9, Postboks 106, N-1309 Rud Telefon: (47) 67 18 67 00 E-post: material@online.no • www.materialhandtering.no

SISTE ORDET

MILJØBYGG – HOT OR NOT? INTERNASJONALT er businesscaset for sertifiserte miljøbygg krystallklart. Store undersøkelser viser både lavere driftskostnader, høyere leieinntekter og høyere transaksjonspris for miljøsertifiserte bygg. Miljøbygg er både hot og lønnsomt. Nå begynner vi også å få et antall miljøbygg her hjemme og i myriaden av meninger og profetier fra utviklere, banker, investorer og leietakere om verdien av disse, anerkjenner vi at det er et behov for grundige studier, målinger og tall som kan bekrefter eller avkrefte den samme trenden i Norge. Flere initiativer er nå på gang for å få bedre svar. Utfordringen ligger i å stille de rette spørsmålene. For hva er det som egentlig gir verdi for hvem? Er det miljøsertifiseringen i seg selv, eller et det kvalitetene som en miljøsertifisering fører med seg som er viktig? På leietakersiden ligger verdien antakelig primært i dokumenterte og målbare kvaliteter som eksempelvis god kvalitet på inneluft og gode lysforhold som på sin side kan føre til lavere sykefravær og høyere produktivitet. For første gang ser vi nå at leietakere konkret legger inn krav om miljøsertifisering ved leiesøk. For utvikleren kan et miljøserifiseringssystem være en tydelig sti gjennom en jungel av standarder, forskrifter og regelverk som gjør det enklere for kunden å forstå hva de skal etterspørre og enklere for leverandører, entreprenører og rådgivere å vite hva de skal levere. Og kanskje viktigst av alt handler lønnsomheten av miljøbygg om å trygge verdier. For hvem vil vel kjøpe et bygg i dag som er utdatert i morgen? På investorsiden har kravet om miljøsertifisering gjennom et internasjonalt anerkjent system utviklet

seg fra å være en fotnote i eiendomstransaksjoner for fem år siden til å bli et absolutt krav hos enkelte i dag. Flere internasjonale og norske investorer utelukker nå bygg uten sertifisering fra sin investeringsportefølje . Og ser man til bankene, så er miljøsertifisering allerede en viktig del av kredittvurdering og vurdering av restverdi, og det varsles at man kanskje ikke vil gi lån til usertifisert eiendom om 10 år. Miljøsertifisering av eiendom handler ikke om idealisme, men om økonomiske verdier og reduksjon av risiko. Så mens vi jobber videre med å finne gode spørsmål og svar på hva som gir verdi for hvem, påstår vi rak rygg at på en skala fra 0-10 der 10 er brennhett, er miljøsertifisering av eiendom en klar åtter! Stig L. Bech, partner i advokatfirmaet BA-HR Kjersti Folvik, daglig leder i NGBC

Utfordringen ligger i å stille de rette spørsmålene. For hva er det som egentlig gir verdi for hvem? Er det miljøsertifiseringen i seg selv, eller et det kvalitetene som en miljøsertifisering fører med seg som er viktig? 106 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

Foto: byAksel

Ferdig konstruksjonstegning på 1-2-3D Veien fra enkle skisser til ferdige 3D-tegninger med beregninger har aldri vært kortere. Send tegningsgrunnlaget ditt til i-bjelken@hunton.no, så får du konstruksjonstegninger i retur i løpet av to-tre arbeidsdager.

For mer informasjon se hunton.no 107 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

I EN EGEN LIGA, OG I UEFA CHAMPIONS LEAGUE NYE NISSAN NV300 KOMMER SNART NISSAN NV400

WORKING STAR EDITION FRA

NISSAN e-NV200

282 217 KR eks. mva

Fra 332 198 kr ink. mva

1,99% RENTE

FRA NISSAN FINANS**

FRA

222 000 KR

INKLUDERT: . Vinterhjul . Hurtiglading for 2 000 kr fra Fortum Charge & Drive . To ladekabler

NYE NISSAN NAVARA FRA

283 093 KR eks. mva

Fra 336 504 kr ink. mva

NISSAN NV200

WORKING STAR EDITION FRA

170 729 KR eks. mva

Fra 207 207 kr ink. mva

NÅ MED 5 ÅR/160 000 KM GARANTI * PÅ NISSAN VAREBILER

Uansett posisjon på banen har vi rett kjøretøy for jobben. Ikke bare har vi et stort utvalg, vi er også offisiell leverandør av nyttekjøretøy til UEFA Champions League. Finn ditt kjøretøy hos din forhandler i dag. Exciting business is our business.

*Fabrikkgaranti i 5 år eller 160 000 km for alle varebiler (Unntatt e-NV200 som har 5 år og 100 000 km garanti). **Rentetilbudet gjelder NV400 varebil og forutsetter minimum 35% egenkapital for lån og 10% kontant for leasing. Tilbudet gjelder til 30.06.2016. Kontakt din forhandler for ytterligere informasjon. Finansieringseksempel lån: 1,99 % 108 nom./4,58 % eff. Egenkapital 35 % Lånebeløp kr 153 025 o/3 år. Etableringsgebyr kr 2767,- Totalkostnad kr 239 415. FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

Offisiell leverandør av nyttekjøretøy til UEFA Champions League.