Fremtidens Byggenæring nr 3:17

UFORLØST POTENSIALE

INNEN ARKITEKTUR

KRYPTOVALUTA OG BAE-NÆRINGEN BIM I PRAKSIS PÅ DIGITAL ARENA

fremtidensbygg.no

D e t l e d e n d e f r i e m a g a s i n e t f o r byg g e n æ r i n g e n – U T G AV E 3/ 17

BIM

EKSAKT OG NØYAKTIG RØRDESIGN til fingerspissene

Gratis

CONNECT TO BETTER REVIT innholds moduler

Lastes ned på wavin.no/bim

Inneholder • Raskeste vei til et komplett og eksakt rørsystem • Nøyaktig design med intelligent assistanse • Fullt integrert materialliste

CONNECT TO BETTER

Thermohall for norske forhold ™

NORSK KVALITET En Rubb-hall halverer byggekostnaden, og er et fleksibelt alternativ når du har behov for en ny lagerhall. Hallen har høy teknisk standard, med ubrennbar isolasjon fra Glava som tilfredsstiller Euroclass A1 og er dimensjonert for norsk klima. Rubb leverer gjennomført norsk kvalitet i design, oppfølging og service.

Rubb sin patenterte Thermohall har fleksible egenskaper som har store fordeler sammenliknet med andre hallsystemer.

•

Det benyttes ubrennbar Glava Proff 34 som tilfredsstiller Euroclass A1 og som sveises inn i vann og lufttette lommer.

•

Isolasjonstykkelse fra 50 til 200mm, Ingen kuldebroer i konstruksjonen.

•

Thermohallene er helt tette og reduserer muligheter for varmetap og hindrer kondensering fra tak og vegg.

•

Vi benytter markedets beste PVC duker med levetid på +20 år, isolert med miljøvennlig ubrennbar Glava Proff 34.

Email: post@rubb.no | Tel: +47 32 15 05 00 | www.rubb.no

U-Verdi Tykkelse

U Verdi (SI) W/m2K

50mm

0.625 W/m2K

100mm

0.345 W/m2K

150mm

0.24 W/m2K

200mm

0.18W/m2K

excellence in engineering

3 17 U T G AV E

142 11 Prognoser for byggenæringen Fortsatt full fart forover.

16 Enklere og billigere å bygge med Tek 17 Forskriftskravene er gjort tydeligere og det er lempet på flere krav.

20 Glassrevolusjon i byggenæringen Det pågår et paradigmeskifte i glassindustrien som vil endre fasade-arkitekturen.

110 OMSTILLING 39 ”Det norske byggemøtet”

56 Norsk arkitektur ut på verdenskartet

43 BIM i praksis på Digital Arena

61 Eksport av norsk massivtrekunnskap

Reiser et Olympiatoppen for byggenæringen.

Regjeringens nye eksportsatsing på arkitektur.

Vil utfordre aktørene innen vei, bygg og eiendom.

Arkitektene Haugen og Zohar, skal eksportere kunnskap om massivtre til Israel.

BYUTVIKLING 48 Ny elvepromenade

67 Eksport av trearkitektur

Forbereder gigantutbygging i Sandvika.

DET JURIDISKE HJØRNET 110 Sollihøgda plussby Der barn kan leke trygt i trafikken.

25 Byggherreforskriften nye krav og revisjon ARKITEKTUR 30 Athens nye storstue

Fremtidens Byggenæring var tilstede da Athens nye kulturanlegg ble overgitt til den greske stat.

4 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

Reiulf Ramstad Arkitekter har fokus på trearkitektur innen kultur- og boligsektoren.

72 Skandinavisk arkitektur

Forskjeller og likheter – Christian A Dahle, svarer.

PROFILEN 82 Tor Inge Hjemdal Arkitektur – et uforløst potensial

INNHOLD

Dette er et sitat Dette er et sitat Dette er et sitat

72 PRODUKSJON 95 God dialog og milimeterpresisjon

DIGITAL VALUTA 129 Kryptovaluta på vei inn i norsk BAE-næring?

MATERIALUTVIKLING 160 Aluminium fra vugge til vugge

103 Frykt og beven i byggenæringen

138 Sprøytes miliarder inn i kryptoteknologi

DET SISTE ORDET 169 Framtidens byggeplass er utslippsfri

Lindal Treindustri opplever sterk vekst innen produksjon av veggelementer.

3D-printing vil gi muligheter for den som tør.

SMARTHUSTEKNOLOGI 119 Smarte hjem blir enklere og sikrere

Flere tilbyr integrerte løsninger med én sentral styring.

Vil bruken av digital valuta kunne endre byggenæringen?

Innovasjonsaktivitetene innen utvikling av kryptovaluta og teknologien bak er eksplosive.

BEDRIFTSSTRATEGI 142 Det handler om mennesker

Konsernsjef Jørgen Evensen i BetonmastHæhre.

MILJØ 123 Sikrer smarte hus om hackere 152 Den grønneste data i verden Hvor enkelt er det – og hva bør man passe på?

Verdens største datasenter planlegges i Ballangen kommune.

5 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

Det jobbes mot med klimavennlig aluminium.

Ved Gunnel Fottland utviklingssjef, energiforsyning og sluttbruk i Enova

EIENDOMSUTVIKLING OG -FORVALTNING 171 Eiendomsseksjonen – innhold

LEDER

Et magasin fra VALUE PUBLISHING AS www.fremtidensbygg.no

REDAKTØR OG ADM. DIR. Reza Shojaei REDAKSJSONSSJEF OG GRAFISK DESIGNER Tuve Glad JOURNALISTER Birgitte Sofie Henriksen Eirik Iveland Hans Christian Færden Knut Werner Lindeberg Alsén Thor Lynneberg WEBREDAKTØR Sarvnaz Shojaei

DET TRENGS ET TEMPOSKIFTE I OMSTILLING TIL SMART, GRØNT OG DIGITALT

ANNONSERING HENVENDELSE Medieinfo, se www.fremtidensbygg.no eller send e-post til annonser@fremtidensbygg.no SALGSAVDELING Ole-Vidar Jensen Cristian Fatah Jan Kenneth Bakke Flakstad FOTOGRAFER Erik Burås/Studio B13 Julia Naglestad/Studio B13 Susanne Finnes/Studio B13 COVERFOTO Julia Naglestad/Studio B13 TRYKK Printall, Estland printall@printall.ee UTGIVER VALUE PUBLISHING AS Husebybakken 28 B 0379 Oslo post@valuepublishing.com

JAMMEN ER DET mye spennende som skjer i bygg- og anleggsbransjen for tiden. Det er en glede og inspirasjon å få innblikk i dette, men selv om mye er på gang, går det vist allikevel altfor sakte. Hvordan skal vi få skrudd opp tempoet? Lars Christian Christensen i Multibim mener vi må lære oss å lære raskere, for å henge med på, og kunne utnytte mulighetene ny teknologi gir oss.

Det er vist kompetanse det står på, og behovet for mer samarbeid mellom fagene. Mange i bransjen etterlyser store møteplasser der de kan møte aktører fra alle deler av næringen. Dette prøver bransjen å ta tak i gjennom forum som Digital Arena, som under Bygg reis deg vil vise praktisk bruk av BIM, og Bygg reis

deg sitt eget initiativ ”Det norske byggemøtet”, for å nevne noe.

Sikkert er det at det skjer radikale endringen i et akselererende tempo og at bransjen må investere mer i kompetansebygging. Fremtidens Byggenæring er som vanlig tett på denne problemstillingen, og vi håper artiklene i denne utgaven kan være en inspirasjons til smart, grønn og digital omstilling.

NORSK

Redaksjonssjef Tuve Glad

PRISBOK

Byggekostnad, LCC og

2017

carbon footprint

jorn.romberg@norconsult.com 990 08 241 | norskprisbok.no

6 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

HELHETLIG LØSNING FOR

Kalkulasjon og prosjektstyring

Møt oss på Bygg Reis Deg. Standnr. D04-05.

Les mer på isy.no eller kontakt: stig.solem@norconsult.com Telefon: 454 04 650

NYHET! NYHET!

Våre taktekkere er like robuste Våre taktekkere er like robuste som takene de legger. som takene de legger.

Derfor kan vi gi en unik garanti.

Derfor kan vi gi en unik garanti.

Inntil 20 års garanti på tette flate tak Som første20 takentreprenør lanserer nå Team Icopal inntil 20 års garanti på Inntil års garanti på tette flate tak

tette flate tak. Garantien omfatter både produkter og utførelse. Dette gjør Som første takentreprenør lanserer nå Team Icopal inntil 20 års garanti på vi for å få flere til å innse at det lønner seg å satse på kvalitet – fordi det tette flate tak. Garantien omfatter både produkter og utførelse. Dette gjør er rimeligst over tid. Billige taktekkingsløsninger kan fort bli svært dyre. vi for å få flere til å innse at det lønner seg å satse på kvalitet – fordi det Icopals unike PLUSS-garanti er faktisk den beste forsikringen du kan få er rimeligst over tid. Billige taktekkingsløsninger kan fort bli svært dyre. mot kostbare fuktskader. Og sannsynligvis også den rimeligste.

Icopals unike PLUSS-garanti er faktisk den beste forsikringen du kan få mot kostbare fuktskader. Og sannsynligvis også den rimeligste.

www.teamicopal.no www.teamicopal.no

Protan BlueProof VANNFORDRØYNINGSSYSTEM PÅ TAK

CONTROLLING THE FORCES Ekstremvær er den nye normalen, med styrtregn som avløpsnettet ikke klarer å håndtere. Protan BlueProof er et Sintef-godkjent system for nye og eksisterende tak, som gradvis og kontrollert fordrøyer overvannet ned i avløpsnett eller regnbedd.

Trygt Bærekraftig Kostnadseffektivt Arealbesparende TG 20541

Se løsningen og utførte prosjekter på stand C03-19

NYHET

3M™ SecureFit™ 600 Vernebriller som ikke dugger.

Din stil - Ditt valg.

• Sikker og komfortabel passform • 3M™ Scotchgard™ Anti-dugg belegg • Flere alternative farger og belegg på linsene • Vernebriller som passer til ulike behov Les mer om SecureFit 600 og bestill en vareprøve her: www.3M-campaign.com/no/sf600/

PROGNOSER

FORTSATT FULL FART FOROVER

– Det er ingen grunn til å være pessimist, hverken kortsiktig eller på litt lengre sikt. Det ser ut til å bli minst like stor investeringslyst i tiden som ligger foran oss, som det har vært den siste tiden. Dog med et lite unntak i produksjonen av boliger i 2019-2020.

TEKST_JØRN WAD

SAMFUNNSØKONOM Kjell Senneset er seniorøkonom ved Prognosesenteret, og det er all grunn til å beholde det gode humøret, slår han fast.

Det finnes ikke mørke skyer i horisonten, så langt han kan se.

HYGGELIGE PROGNOSER – Det ser ut til å være bare hyggelige prognoser så langt øyet kan se. Det skyldes nok til en viss grad det litt underlige scenarioet vi har bak oss, nemlig at tidene har vært ganske trange en stund, men at næringslivet – i alle fall dem som ønsker å bygge nytt – tilsynelatende ikke har oppdaget dette. Dessuten

bygget det offentlige stadig mer. Dermed ble det ikke nevneverdig nedgang i investeringene i 2015 og 2016, når jo konjunkturene beviselig pekte nedover.

– Hvorfor bygget ikke næringslivet mindre?

– Vel, i grunnen er det jo litt pussig: Vanligvis er næringslivet skikkelig på hugget når det skjer endringer i konjunkturene, men det skjedde ikke i samme grad denne gangen. Det er derfor jeg sier at næringslivet ikke ser ut til å ha «oppdaget» at det burde ha skjedd en nedgang i investeringslysten, og dermed skjedde det da heller ikke. Det er jo veldig positivt både for byggenæringen og de fleste andre av oss, humrer han:

11 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

– Denne optimismen i næringslivet har nok bidratt til at vi både har og ser ut til å få ganske gode tider i byggenæringen både på høstparten i år og langt inn i 2018. Men det er også et annet forhold som er viktig å ta med seg i vurderingen, og det er at offentlig sektor i denne perioden har vært opptatt av å behandle byggesaker raskere, legge ut tomter og så videre.

Dermed har man fått en god sirkel, og den vil i alle fall fortsette inn i neste år, tror han.

– Hvordan har så dette slått ut i praksis?

– Jo, den kraftige økningen i boligbyggingen vi har sett, kommer jo delvis av dette. I tillegg har vi det faktum at det var en skrikende mangel på nye boliger i

PROGNOSER

FULL FART FOROVER: FREMTIDSUTSIKTENE ER LYSE, OG DET ER BARE Å GI GASS, SIER SENIORØKONOM KJELL SENNESET VED PROGNOSESENTERET AS. (FOTO: PROGNOSESENTERET)

– Så lenge næringslivet fortsatt er optimistisk, er det ingen ting som tyder på en lavere aktivitet.

SENIORØKONOM KJELL SENNESET VED PROGNOSESENTERET AS

pressområdene, og det ble rikspolitisk viktig å få gjort noe med dette. Det har nå skjedd, gjennom sterke signaler fra sentralt hold. Dette får vi si har smittet over på kommunene, som igjen har bidratt med det de kan og skal gjøre for å få en hyppigere boligbygging på plass.

– Får man solgt alle disse nye næringsbygg og boliger?

– Når det gjelder næringsbygg, så er de fleste av dem satt i gang av de som skal bruke dem selv. Men når det gjelder boliger er mitt absolutte inntrykk at de selges unna. Som jeg var inne på, har det jo vært en stor mangel på boliger ganske lenge nå, forklarer han.

ETTERSPØRSEL – Og etterspørselen ser ikke ut til å stanse?

– Overhode ikke. Nå ser vi at både boliger og næringsbygg settes i gang i stort monn, men det vil nok bli satt i gang litt færre boliger neste år og i 2019 enn i år. Når det er sagt, må jeg ile til med å si at produksjonen av boliger nok kommer til å bli like høy i 2018 som den har vært i 2017, siden mye av det som er blitt i gangsatt i år, ikke vil være ferdigprodusert før i 2018. I 2019 kan det bli litt lavere, men likevel høyere enn i 2016, slår han fast.

– Så for byggenæringens vedkommende tror jeg også neste år kommer til å se lovende ut. Så får vi se hva 2019 kan komme til å bringe. Som sagt er det nesten pussig at næringslivet ikke bremset sin satsing i årene 2015-16, men det skjedde altså ikke. Og så lenge næringslivet fortsatt er optimistisk, er det jo

12 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

ingen ting som tyder på en lavere aktivitet. Også næringslivet vil etter det vi har bragt på det rene, være rede til å øke heller enn minske sin satsing på nye bygg neste år, slår han fast.

– Tro du at nedgangen i 2019-2010 kommer til å bli bratt?

– Det er såpass langt fram at jeg nødig vil si for mye om dette. Kanskje nettopp fordi det er så langt frem, kan det jo hende at utviklingen endrer seg til det bedre, og at også igangsettingen av boliger tar seg opp. Men som kjent er det en relativt lang prosess som skal på plass før man kan legge ut nye boligtomter eller for den saks skyld sette i gang store prosjekter, så det ville forbause meg om vi ser den samme aktiviteten i 2020 som vi har sett i år, sier han ettertenksomt.

Bygg for fremtiden Kvalitet og miljø er viktig når du skal bygge eller renovere. Velg svanemerkede bygg og byggevarer. Da får du produkter av høy kvalitet, samtidig som du bidrar til redusert klimabelastning, bærekraftig ressursbruk og en giftfri hverdag.

Svanemerkede byggevarer:

Maling, sparkel, lim og fugemasse, vinduer og dører, bygningsplater, gulv, holdbart trevirke, innredninger til kjøkken og bad, vedovner og varmepumper.

Bygg som kan svanemerkes:

Småhus, hytter, leilighetsbygg, barnehager, skoler.

Tilbygg på eksisterende bygg kan også svanemerkes.

www.svanemerket.no

ANNONSE

En bydel uten skadelige miljøutslipp

Illustrasjoner: Tegn 3

ANNONSE

Ydalir blir den nye bydelen i Elverum hvor miljø og bærekraft skal sikre fremtidens og innbyggernes behov. Dette vil bli et fyrtårn innen utvikling av boligeiendommer i Norge, og vil bli et nullutslippsnabolag når det står ferdig.

Elverum Tomteselskap er den største grunneiere og pådriveren for utviklingen av området, og sammen med blant andre EiendomsMegler 1 Hedmark Eiendom, private utbyggere og Elverum kommune, jobbes det nå på spreng med konseptualisering og utvikling av det som skal bli en utslippsfri bydel.

Et nullutslipps-nabolag Elverum Tomteselskap er medlem i forskningssenteret ZEN (Zero Emission Neighbourhoods). For å sikre en langsiktig og bærekraftig bydel, skal det bygges boliger med lave energi- og vedlikeholdskostnader, hvor økt bruk av tre i byggingen, og fokus på godt inneklima og trivsel er essensielt. Dette vil gjenspeile seg i energiløsninger, som fjernvarme, solcelle og varme fra grunnvann, materialvalg og transportløsninger. I tillegg jobbes det med gode løsninger for bilkollektiv, sykkelveier og kollektivtransport. Kjøper du en bolig i Ydalir, er du garantert et godt sted å bo, og du får den gode samvittighet for miljøet på kjøpet.

Inntil tusen nye boenheter - Det planlegges eneboliger, tomannsboliger, rekkehus, lavblokk og høyblokk. Det skal være noe for enhver smak, sier Anna-Thekla Tonjer, prosjektleder i Elverum Tomteselskap.

Området er ypperlig for etablering av en ny bydel.

Kort avstand til sentrum, badeplassen ved Sagtjernet og det flotte friluftsområdet Svartholtet, gjør området attraktivt for personer i alle aldersgrupper og livssituasjoner. Når alt er ferdig så vil området ha cirka 1000 boenheter, en egen skole Anna-Thekla Tonjer, prosjektleder med plass til 350 elever Foto: Hanne Bjugstad og en barnehage. Det er Elverum kommune som står bak bygging av ny skole og barnehage. Dette blir også svært miljøvennlige bygg, og skolen bygges med tanke på flerbruk etter skoletid.

- Slik former vi framtidas måte å bo på, med trivsel og aktivitet i høysetet, sier Anna-Thekla Tonjer.

Lokalkunnskap om markedet er viktig Elverum Tomteselskap har hatt god nytte av et samarbeid med EiendomsMegler 1 for vurderinger rundt marked og utbyggingstakt.

- EiendomsMegler 1 Hedmark har lang og solid erfaring med kjøp og salg av privat- og næringseiendom i Elverum og omegn. Derfor er de en naturlig og viktig samarbeidspartner, sier Anna-Thekla Tonjer.

Mads Brannstorph jobber som prosjekt- og næringseiendomssjef i EiendomsMegler 1, og har lang erfaring fra lignende prosesser. Dette er allikevel et spesielt prosjekt, sammenlignet med hva han har vært involvert i tidligere.

- Vi bidrar med å tenke utvikling og løsninger for det nye området, og det er ekstra spennende å være en del av noe som er så banebrytende med tanke på miljø og bærekraft, sier han. Vi tror dette kommer til å bli et svært attraktivt område å bo i, en god investering både for miljø og egen lommebok.

EiendomsMegler 1 kjenner området godt. Da Elverum Tomteselskap AS opplevde at salget av tomter stoppet litt opp i Øvre Sagåa, øverst i den nye bydelen Ydalir, engasjerte de eiendomsmeglerne Thomas Rusten og Espen Hansen i EiendomsMegler 1 til å selge de 12 gjenværende tomtene. Målet var at tomtene skulle være solgt innen 10-12 måneder, og det målet nådde de med god margin.

Rådgivning og bistand til kjøpere SpareBank 1 Østlandet vil i forbindelse med fremtidige boligprosjekter i Ydalir, hvor EiendomsMegler 1 blir engasjert av private utbyggere, ha et tett samarbeid med megler ved å være tilstede på visninger for å tilby rådgivning i forhold til salg av egen bolig, kjøp av ny bolig og forsikringer.

- Prosjektet er spennende, og fokus på miljøbygg passer godt med bankens fokus på å være en bærekraftig og miljøbevisst bank, sier Kjell Inge Bækken, regionbanksjef Østerdalen.

Prosjektet, kjøp og salg, finansiering – les mer her www.ydalirbydel.no www.eiendomsmegler1.no/hedmark www.sb1ostlandet.no

TEK 17

ENKLERE OG BILLIGERE Å BYGGE – Målet med TEK17 er å gjøre det enklere og billigere å bygge bolig. Forskriftskravene er gjort tydeligere og det er lempet på flere krav.

Lempingene gir økt fleksibilitet og større rom for å lage de løsningene som markedet etterspør.

TEKST_JØRN WAD

DET ER AVDELINGSDIREKTØR Christine Molland Karlsen i Direktoratet for byggkvalitet som forteller dette til Fremtidens byggenæring. Nå er det klart for lempinger på en del krav: Krav som lenge har vært en torn i øyet på byggenæringen.

ENKLERE – De mest sentrale endringene er at det ikke lenger er krav om innvendig bod i bolig, det er innført snurektangel som alternativ til snusirkel for rullestoler, samt at det er innført forenklede krav til studentboliger. Ser man videre på TEK 17, finner man at i publikumsbygninger og arbeidsbygninger er det nå blitt mer fleksible krav til håndløper i trapp. I tillegg skal noen krav til parkering, kjøreadkomst og uteoppholdsareal reguleres lokalt, slik at det kan tas hensyn til lokale krav og reguleringer, sier Molland Karlsen.

Byggteknisk forskrift angir minimumskravene til byggverk. Fram til 1. juli i år, var det TEK 10 som gjaldt.

I TEK17 er forskriftskravene gjort tydeligere og det er lempet på flere krav. Lempingene gir økt fleksibilitet og gir større rom for å lage de løsningene som markedet etterspør. Flere utbyggere velger riktig nok å bygge med høyere kvalitet enn minimumskravene i byggteknisk forskrift. Dette gir mer attraktive boliger og bygg. Det er opp til utbyggerne å lage løsninger ut over minimumskravene.

Boliger som prosjekteres etter TEK17 trenger altså ikke lenger bygges med innvendig bod. Dette er et eksempel på den nye fleksibiliteten i forskriften. Men det betyr på ingen måte at det er «fritt fram».

Boligene må fortsatt ha oppbevaringsplass eller bod på 5 kvadratmeter for oppbevaring av sportsutstyr, barnevogner og lignende. For boenheter som er under 50 kvadratmeter er det tilstrekkelig at en slik bod er på minst 2,5 kvadratmeter.

VALGFRITT SNUAREAL TEK17 innfører dessuten begrepet snurektangel som et alternativ til snusirkel i boliger som har krav om tilgjengelighet. Snurektangelet skal minst ha målene 1,3 meter x 1,8 meter. Dette er et snuareal som kan brukes på lik linje med snusirkel på minst 1,5 meter. De to snuarealene er likeverdige og kan benyttes ut fra hva som er mest hensiktsmessig. I studentboliger er det ikke lenger krav om at det skal bygges bod til oppbevaring av sportsutstyr, barnevogner og lignende (sportsbod). Det er også reduserte krav til lydisolering mellom en boenhet og ut til trapperom og fellesgang.

For studentboliger som har krav om tilgjengelighet, er det nå tilstrekkelig med en snusirkel på 1,3 meter.

ENKEL HÅNDLØPER I TRAPP I publikumsbygninger og arbeidsbygninger er kravet

16 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

til håndløper i trapp blitt mer fleksibelt. Med de nye reglene kan du velge om du vil ha én håndløper i 80 cm høyde, eller to håndløpere i henholdsvis 70 og 90 cm høyde. Kravet gjelder også for hovedtrapp i boligbygninger. Noen krav er moderert i forskriften der det anses mer hensiktsmessig med lokal regulering og tilpasning. Dette gjelder krav til parkering, kjøreatkomst og tilstrekkelig uteoppholdsareal. Dette fordi man har ment at kommunene har best forutsetninger for å håndtere slike krav og hensyn lokalt, når de lager nye eller reviderer kommune- og reguleringsplaner. Bestemmelsen som regulerer plassering av byggverk vil bli stående i TEK17 fram til 1. juli 2021. Bestemmelsen beholdes i TEK17 i fire år for at kommunene skal ha tilstrekkelig tid til å regulere dette slik de ønsker i sine lokale arealplaner.

OVERGANGSORDNING UT 2018 For å sikre en smidig overgang mellom TEK10 og TEK17 vil det være en overgangsperiode fram til 31. desember 2018. Overgangsordningen gir utbyggere valgmuligheten mellom å prosjektere enten etter nytt eller gammelt regelverk. Hele byggteknisk forskrift må ses på som en helhet, derfor er det ikke åpnet for en sammenblanding av de to forskriftene. Prosjekterende må derfor angi i søknaden om det prosjekteres etter TEK10 eller TEK17.

NÅ ER DET KLART FOR LEMPINGER PÅ EN DEL KRAV, FORTELLER AVDELINGSDIREKTØR CHRISTINE MOLLAND KARLSEN I DIREKTORATET FOR BYGGKVALITET. (FOTO: DIBK)

17 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

Nå er det

StoColor Photosan er en innovativ og unik fasademaling som aktivt motvirker miljøforurensning gjennom å bryte ned NOx og Ozon.

StoColor Photosan er en unik fasademaling som bidrar til mindre forurensing i byene!

NOx og ozon er to forurensningsverstinger i Norges største byer. StoColor Photosan inneholder små titandioksidpartikler.

Disse partiklene gir malingen en fotokatalytisk effekt som resulterer i at NOx og ozon brytes ned. Alt som trengs er tilførsel av dagslys.

En uavhengig studie* viser at 250 m2 fasade som males med StoColor Photosan, vil årlig bryte ned NOx tilsvarende det som slippes ut av en helt vanlig personbil i løpet av hele 42.700 kjørte km. Og det er jo bra, for nå er det vel NOx? Les mer på sto.no * Kilder: State Institute for Environment, Measurements, and Conservation Baden-Württemberg (LUBW) Source of NOx emissions from cars: German Federal Ministry for the Environment

Sto

Bewusst bauen.

Forskjellen ligger i detaljene. Det er på den måten du kan planlegge bygg for framtiden.

Ta byggisolasjon, for eksempel. GLAVAs produkter er laget med returglass som råvare, og er utviklet for å isolere best mulig. På den måten bidrar vi til at samfunnet kan bruke energiressursene mer effektivt og miljøvennlig. Det er en ingen liten detalj.

Metro Branding

NED TIL STØRSTE DETALJ

BYGGENÆRINGEN ER I FERD MED Å FÅ SMARTTEKNOLOGI SOM BÆRES AV GLASS FORTELLER DIREKTØR BJØRN GLENN HANSEN I GLASS OG FASADEFORENINGEN.

20 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

GLASSARKITEKTUR

GLASSREVOLUSJON I BYGGENÆRINGEN Ingen bør lengre ta glass for gitt. Det pågår nå et paradigmeskifte i glassindustrien som vil endre fasade-arkitekturen. Direktør Bjørn Glenn Hansen i Glass og Fasadeforeningen gir oss et gløtt inn i fremtidens glassverden.

TEKST_KNUT WERNER LINDEBERG ALSÉN FOTO_JULIA NAGLSTAD/STUDIO B13

DET PÅGÅR EN glassrevolusjon i byggenæringen. I fremtiden vil glass fortsette å være et svært viktig bygningskomponent, men glass med andre funksjoner og formål enn bare å slippe inn lys og beskue vakker utsikt er på vei inn.

– Mange tar glass for gitt. Men slik bør det ikke være. Hele glassindustrien står foran et nytt paradigme. Byggenæringen er i ferd med å få smartteknologi som bæres av glass. På samme måte som glass brukes i andre samfunnssektorer, der man anvender dette materialet som bærende element til blant annet kommunikasjon. Uten glass ville ikke solceller, fjernsynsskjermer, PCer eller mobiltelefoner kunnet fungere på den måten vi bruker dem i dag. Vi ser nå at dette er på full fart inn i leverandørindustrien til byggenæringen, forteller direktør Bjørn Glenn Hansen i Glass og Fasadeforeningen.

UTVIKLINGSTREKK VED RÅVAREPRODUKSJONEN Bygningsglass-råvare, såkalt floatglass, fremstilles i en smelteprosess. Det stilles strenge krav til den optiske kvaliteten i floatglass. I sin vanlige form fremstår floatglass med et svakt grønnskjær som blir mer fremtredende jo tykkere glasset er. I dag tilbyr glassprodusentene i tillegg floatglass med redusert innhold av jernoksid, ofte kalt jernfrie glass, som har en klar og ren farge.

GLASS SOM VARMEREGULATOR I flere tiår har byggenæringen fokusert på de tradisjonelle bruksområdene og funksjonskravene til glass, slik som dets isoleringskvaliteter. Glass har historisk sett blitt sett på som energiøder i bygget, sammenliknet med veggen der man har fylt på med isolasjon. Mens glassindustriens tilnærming har vært at det er bedre med mye lys inn gjennom gode ”glassisolatorer” enn tykke vegger.

– Til forskjell fra tette vegger har isolerglass den uovertrufne egenskapen at det samtidig som å isolere, slipper inn lys. Regner man inn energieffekten det gir ved å slippe inn lys, vil isolerruter utkonkurrere tette vegger med hensyn til isolasjonsevne. Måleverdien for isolasjonsevnen ved testing, U-verdien, tar ikke hensyn til denne effekten, men den kan beregnes for hvert enkelt bygg og hvor man i så fall kan ta hensyn til optimalt glassvalg i forhold til fasadenes orientering og arkitektur, sier Hansen.

Han forteller at hvis man tillater lysinnsplipp gjennom store glassflater på de solesterke syd- og vestvendte fasadene, blir den effektive isolasjonsverdien egentlig «negativ», det vil si at man med god isolasjon og gratis energitilskudd fra lyset oppnår et energioverskudd og mer enn hva som egentlig trengs til oppvarming.

– Utfordringen er at vi ikke har effektive

21 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

lagringsmedier som gjør at denne energien kunne vært magasinert og benyttet på et senere tidspunkt. I stedet oppleves en «drivhuseffekt» hvor vi åpner vinduet og slipper ut den gratisvarmen som vinduet har tilført oss, sier han.

Hansen forteller at dette tankesettet var inne i byggeforskriftene på 90-tallet, med effektiv U-verdi hvor man tok hensyn til energieffekten av lysinnslipp på syd-og vestvendte fasader. I dag gir byggeforskriftene rom for analyse og beregning og dermed at disse effektene kan medregnes, fordi man ønsker denne gratisenergien fra vinduene med inn i det totale energiregnestykket. Så er det også andre hensyn som skal tas. Det koster betydelig mer å kjøle ned enn å varme opp. Å balansere oppvarmings- og kjølebehov innebærer at det i dag benyttes isolerglass med egenskaper som håndterer begge disse områdene.

– For å utnytte denne effekten benyttes såkalte selektive belegg i glassene. Disse glassene slipper gjennom mye synlig lys, det vi ønsker å ha inn i rommet, samtidig som de reflekterer den infrarøde strålingen, varmestrålingen som kommer fra både utsiden og innsiden av bygget, sier han.

ELEKTROKROME OG FOTOKROME GLASS – Blant de interessante teknologiløpene vi ser i glassindustrien finner vi elektrokrome glass og

GLASSARKITEKTUR

GLASS OG FASADEFORENINGEN Glass og Fasadeforeningen ivaretar medlemsbedriftenes interesser innenfor markedsføring av bransjens produkter og tjenester, arbeidsgiverspørsmål og tarifforhold. Den er bransjens talerør overfor offentlige myndigheter og medvirker aktivt ved utforming av forskrifter, regler og normer som påvirker bransjens arbeidsbetingelser og det tekniske nivået på tilbudet av produkter og tjenester.

– Kommunikasjonsflatene vi dag benytter på telefoner og flatskjermer vil i årene fremover bli like naturlige på, for eksempel, bord- og veggflater.

BJØRN GLENN HANSEN

fotokrome glass. Elektrokrome glass trenger tilført strøm for å fungere, de fotokrome blir drevet av sollyset selv, forteller Hansen.

Vinduer, fasader og vegger med elektrokrome glass muliggjør smart solstyring i bygninger. Smart solstyring oppnås eksempelvis ved vinduer som har en dynamisk regulering av solstrålingen igjennom vindusglass med elektrisk spenning. Det forventes en økning i utbredelsen av slike glasstyper. Disse glassenes transmisjonsegenskaper endres ved å variere en elektrisk spenning. Innenfor intervaller av lysstråling kan en bestemme selv hvor mye av lyset som skal slippes inn i eller stenges ute fra bygningene.

– Elektrokrome glass har i dag mye medfølgende teknologi. Derfor blir det spennende å se om man i fremtiden kan styre slike glass med mindre og enklere teknologi. Teknologien sitter ikke i selve glasset, men i belegget knyttet til glasset. Utviklingen vi kommer til å

se mye av i fremtiden er nettopp innen teknologier for overflatebelegg på glass. Nå er vi i en fase hvor det som har vært ordentlig dyrt er rimeligere. Etterspørselen vil føre til at dette produktet blir tilgjengelig innen flere bruksområder. I tillegg til en rekke bygg finner vi slike glass blant annet i Boeing sin Dreamliner, sier Hansen.

Fotokrome glass forskes det mye på, også i Norge.

Med slike glass styres funksjonene via ultrafiolett stråling fra sollyset. Effekten er ofte den samme som ved elektrokrome glass forteller Hansen.

Om ikke lenge vil det bli stilt krav som innebærer at byggverk selv skal bære minst sitt eget energibehov, og at dette må skje gjennom en kombinasjon av energibesparende og energiproduserende bygningsmaterialer. Byggenes fasade- og takflater er områder hvor det inviteres både til energisparing og energiproduksjon. Den betydelige forskningen som

22 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

pågår innenfor solenergi vil i årene fremover resultere i glass- og fasadeprodukter som bærer disse teknologiene, både i vinduer og i fasadekledninger.

Hansen forteller at utviklingen innen glassindustrien spesielt vil synes på fasadene, som nå står ledige for disse funksjonene. Industrien ser en fremtid der glassfasader vil være mer enn bare å se gjennom, eller være kun som estetiske virkemidler. Solceller vil i tiden fremover bli tilbudt i en rekke varianter som skal gi arkitekter spillerom til å benytte dette kreativt og innovativt i sin utforming av bygg Hansen forteller at i fremtiden vil det komme mer funksjonsbærende glass inn i byggenæringen.

– Kommunikasjonsflatene vi dag benytter på telefoner og flatskjermer vil i årene fremover bli like naturlige på, for eksempel, bord- og veggflater.

Fellesbetegnelsen for disse teknologiene er «smarte glass», sier Hansen.

Vinduer og dører med fullstendig frihet I et vellykket bygg bidrar alle de små delene til den store helheten, men det krever at du har frihet til å velge den løsningen som passer ditt prosjekt aller best. Besøk NorDan under Bygg Reis Deg 2017, og se hvordan vi som en komplett leverandør gir deg helt nye valgmuligheter innen vinduer og dører. Vi ser frem til å møte deg på stand B03-04 i oktober. www.nordan.no

1603 Kvalitet varer lenger...

Nå med vendebryter mellom 230 og 400 V

Ernex AS · Tistedal · E-mail: ernex@ernex.no · www.ernex.no

Ernex Gjerdesagen 1603 210x280.indd 1

06/04/17 09.23

DET JURIDISKE HJØRNET

BYGGHERREFORSKRIFTEN

MED NYE KRAV OG REVISJON

Fra 1. juli 2017 er det innført nye krav i byggherreforskriften. Endringene innebærer at oversiktslistene heretter skal føres elektronisk og at også HMS-kortnummeret til de som utfører arbeid skal føres i listene. Den gamle papirlista i perm er derfor en saga blott.

TEKST_HANS CHRISTIAN FÆRDEN

25 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

ASSOSIERT PARTNER OG ADVOKAT THOMAS OSKAR STRÖMBOM I ADVOKATBYRÅET FØYEN TORKILDSEN. (FOTO: FØYEN TORKILDSEN)

oppføring av HMS-kortnummer i oversiktslistene vil føre til at aktørene får bedre kontroll med at de som arbeider faktisk har HMS-kort. Dette vil i igjen føre til at kvaliteten på listene blir bedre. Elektronisk føring vil videre innebære at man unngår problemet med manuelt førte lister, som ofte er uleselige.

– HMS-kortet skal bæres godt synlig under opphold på bygge- og anleggsplasser, og kortet skal på oppfordring vises til Arbeidstilsynet, skattemyndighetene, politiet, verneombudet, virksomheter med ansvar for samordning av vernetiltak og byggherre, byggherres representant og SHA-koordinator, sier de to.

SOM MED VED innføring av alle nye forskrifter har byggebransjen nok en gang måttet sette seg inn i nye krav og nye regler, denne gang Byggherreforskriften. Men heldigvis ser det ut til at det denne gangen ikke er så komplisert. Det går på mer bruk av IT nå. For seriøse aktører synes det faktisk å kunne være mange fordeler knyttet til det nye regelverket. Bedre dokumentasjonskrav vil tjene dem som intet har å skjule.

Fremtidens Byggenæring har kontaktet Advokatfirmaet Føyen Torkildsen i Oslo for å få mer kjøtt på dette beinet.

– Hvilke endringer må bransjen forholde seg til nå og eventuelt fremover?

– Byggherreforskriften gir byggherren et selvstendig og overordnet ansvar for at sikkerhet, helse og arbeidsmiljø blir ivaretatt på byggeplassen.

Forskriften stiller blant annet krav om at det føres lister over de som utfører bygge- eller anleggsarbeid.

Det er byggherrens ansvar at slike lister blir ført, forteller advokat Ottar Egset.

BEDRE DOKUMENTASJON Egset forteller videre at elektroniske lister over dem som utfører arbeid på byggeplassen er viktig for at de sentrale aktørene på byggeplassen (byggherre, SHA-koordinator, arbeidsgiver og verneombudet), og tilsynsmyndighetene, raskt skal kunne skaffe seg oversikt over de som jobber på bygge- eller anleggsplassen. Endringene skjer som et ledd i oppfølgingen av regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet, og er en videreføring av tidligere bestemmelser om plikt til å føre mannskapslister.

De elektroniske oversiktslistene skal føres og kontrolleres daglig, og skal blant annet inneholde navn, fødselsdato og HMS-kortnummer på alle som utfører arbeid på bygge- eller anleggsplassen.

GODT SYNLIGE IDENTITETSKORT Sammen med sin kollega advokat Thomas Strömbom forteller Egseth også at alle som skal arbeide på en bygge- eller anleggsplass plikter å ha et såkalt HMS-kort, som viser deres identitet. Kravet om

26 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

INGEN KRAV TIL IT-STANDARD I praksis innebærer regelendringen at byggherren, eller den han gir fullmakt, må ha tilgang til PC, nettbrett eller lignende for å føre oversiktslister. Det stilles ingen krav til hvilket elektronisk format oversiktslisten skal føres i. En enkel oppstilling i for eksempel Word- eller Excel-format vil være tilstrekkelig så lenge oversiktslisten har de opplysningene som kreves. På større byggeplasser kan dette også løses ved å benytte byggekortlesere som monteres på trafikknutepunkt for inn/ut registrering med HMS-kortet.

MÅ LAGRES I 6 MÅNEDER – Oversiktslisten skal som tidligere være tilgjengelig for arbeidsgiveren, verneombudet, Arbeidstilsynet og skattemyndighetene, samt oppbevares i seks måneder etter at bygge- eller anleggsarbeidet er avsluttet.

Arbeidstilsynet vil ved tilsyn kontrollere om listene er ført elektronisk. Arbeidstilsynet skal på en enkel måte få tilgang til opplysningene, for eksempel ved at byggherren har en pc eller nettbrett på bygge- eller anleggsplassen. Det er ikke krav i forskriften om at byggherren skal kunne skrive ut listen ved tilsyn, avslutter Egseth og Strömbom.

Men de legger til at det nå for øvrig pågår et arbeid med en mer grundig revisjon av bygg-herreforskriften. Det tas også sikte på å gi oppdaterte kommentarer og en veiledning til forskriften. Ny revidert forskrift ventes å tre i kraft i løpet av 2018.

DET JURIDISKE HJØRNET

ADVOKAT OG PARTNER OTTAR F. EGSET I ADVOKATBYRÅET FØYEN TORKILDSEN. (FOTO: FØYEN TORKILDSEN)

– Forskriften stiller blant annet krav om at det føres lister over de som utfører byggeeller anleggsarbeid. Det er byggherrens ansvar at slike lister blir ført.

ADVOKAT OTTAR EGSET.

27 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

VI SLÅR OSS SAMMEN OG SKAL BLI NORDENS LEDENDE LEVERANDØR AV STÅL- OG TREMODULER OM MALTHUS UNITEAM AS Malthus Uniteam AS er resultatet av en fusjon mellom Malthus Europa AS og Uniteam Holding AS med alle datterselskaper.

Gruppen vil ha en omsetning på over 1 mrd. NOK, virksomhet i seks land og totalt 150 ansatte.

Malthus er Norges største aktør innen utleie og salg av moduler og midlertidige bygg. Uniteam har også en del modulvirksomhet og er Norges største aktør innen salg og utleie av containere. Samlet er selskapet Norges klart største aktør i bransjen - videre har gruppen større modulvirksomheter i Canada og UK.

Du finner oss på stand

E05-21

MALTHUS

UNITEAM

+47 51 63 50 00 malthusuniteam.com

+47 63 87 90 70 uniteam.com

NYHET! MALTHUS UNITEAM PRESENTERER

VERDENS RASKESTE JERNBINDEMASKIN RASKERE, BILLIGERE, TRYGGERE, BEDRE Vi leverer herved KODI KLIP® til den nordiske industrien.

RASKERE KODI KLIP® gjør bindinger på en mer effektiv måte.

Den lette, luftdrevne klipspistolen fester K-KLIPS på millisekunder, slik at du kan være konkurransedyktig både når du priser og når du fullfører prosjekt.

BILLIGERE Lavere kostnader og raskere arbeid øker lønnsomheten på hvert prosjekt.

TRYGGERE KODI KLIP® er det sikreste systemet i industrien. Ingen slitasje i håndleddet og ingen kuttskader. I tillegg eliminerer systemet brannskader og blitsskader fra sveising og man slipper unødvendig belastning på ryggen.

BEDRE KODI KLIP®-systemet binder armeringsjernet og reduserer vinklingen, samt eliminerer uønsket bevegelse.

Det patenterte firepunktsgrepet gir deg mer faste og stabile bindinger.

Få mer info på stand

E05-21

30 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

STAVROS NIARCHOS FOUNDATION

ATHENS NYE STORSTUE

Fremtidens Byggenæring var tilstede da Athens nye storstue ble overgitt til den greske stat.

Dette majestetiske kulturanlegget med både opera og bibliotek, er skapt av den italienske stjernearkitekten Renzo Piano.

TEKST OG FOTO_KNUT WERNER LINDEBERG ALSÉN

I 2006 ANNONSERTE den greske

UVURDERLIG KULTURGAVE Under den offisielle overleveringsseremonien var representanter fra landets politiske og statlige lederskap, utenlandske ambassadører, venner av stiftelsen og en rekke gjester invitert til å overvære denne spesielle dagen.

Den greske presidenten Prokopis Pavlopoulos sa i sin tale at Stavros Niarchos-stiftelsen med dette har gitt den greske nasjonen en uvurderlig kulturell gave.

– Denne gaven er viktigere for Hellas og det greske folk i dag enn noensinne, som gjennomgår en

private stiftelsen Stavros Niarchos-Foundation sine planer om å finansiere et nytt kombinert nasjonalbibliotek, nasjonalopera og park til Hellas. Stiftelsen forvalter formuen etter den avdøde greske shippingmilliardæren Stavros Niarchos.

I 2012 startet byggearbeidene opp. 24 april 2017 stod Renzo Piano sitt greske signalbygg ferdig, samme arkitekt som har tegnet Astrup Fearnley Museet på Tjuvholmen i Oslo. Stavros Niarchos Foundation Cultural Center (SNFCC) ligger 4,5 km sør for sentrum av Athen

31 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

STAVROS NIARCHOS FOUNDATION

PÅ TOPPEN AV OPERAHUSET, SOM EN AVSLUTNING AV PARKEN, ER DET ANLAGT ET 100 X 100 METER PAPIRTYNT, FLYVENDE” TEPPE.

–Denne gaven er viktigere for Hellas og det greske folk i dag enn noensinne, som gjennomgår en ekstremt vanskelig tid.

DEN GRESKE PRESIDENTEN PROKOPIS PAVLOPOULOS

ekstremt vanskelig tid. Dette vakre bygget som er del av den ubrutte kulturhistorien til Hellas, gjennom århundre, vil skinne som et lys for hele befolkningen, uavhengig av de økonomiske og sosiale forhold landet opplever. Det er fordi Hellas først og fremst er og vil være ånd og kultur. Det er kulturen som har gjort landet til fødestedet og vuggen til den moderne vestlige sivilisasjonen, sa presidenten Pavlopoulos.

Statsminister Alexis Tsipras (Syriza) roste Stavros Niarchos stiftelsen og sa at det er prisverdig at de har valgte å gi noe til andre, i en tid da de fleste bare velger å motta.

– Jeg bekrefter med dette at det greske folk setter stor pris på den enorme betydningen dette initiativet vil få. Anlegget har en stor økonomisk verdi, som selvsagt kan være betydningsfullt i seg selv, men byggets kulturelle verdi er enda større, sa Tsipras. Han understreket at kulturbygget vil synliggjøre Hellas som en kulturnasjon.

Under sitt besøk i Athen i 2016, gav den daværende amerikanske presidenten Barack Obama en tale i Stavros Niarchos Foundation Cultural Center, der han understreket viktigheten av demokratiet.

LANGE TRADISJONER Hellas har lange tradisjoner med at store private gaver som bygg blir gitt til stat og kommune, med røtter tilbake til antikken. Mange av de greske og romerske historiske konstruksjonene som er gravd fram i det antikke Athen var donasjoner til byen. Ofte gitt av ekstremt velstående grekere, som ofte levde i utlandet, i tillegg til rike utlendinger som ville vise byens sin ære som datidens verdens kultursenter.

Athen preges i dag av monumenter gitt av romere.

Denne trenden ble gjenopptatt etter at landet ble frigjort fra tyrkisk okkupasjon i 1832, som del av oppbyggingen den nyklassiske hovedstaden, slik vi kjenner Athen i dag. Bygg som preger byen i dag.

32 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

Til tross for dagens dype finanskrisen har Athen fått tilfang av to store kulturbygg de to siste årene, finansiert med privat kapital. Dette gjelder både det nye nasjonale museet for samtidskunst EMST og Stavros Niarchos Foundation Cultural Center (SNFCC).

VISJONEN OM KUNNSKAP TIL FOLKET I sin tale sa Andreas Dracopoulos som er styreleder og direktør for SNFCC-stiftelsen at visjon med det nye kultursenteret er å bidra til at Hellas, tross krisen, kan videreutvikle seg innen utdanning, kultur og bærekraft på internasjonalt nivå. Dette er det første privat/ offentlige partnerskapsfinansieringen av sin type i Hellas. Anleggets totale budsjettramme var på 596 millioner euro. Driften av senteret er overlatt til den greske staten.

Den første ideen til kultursenteret ble født allerede i 1998, da fondets ledelse besluttet å støtte nybygging av et nytt nasjonalbibliotek. Uavhengig av dette

SELVE KONSTRUKSJONEN ER AV BETONGVEGGER OG BETONGSØYLER, SOM OGSÅ DOMINERER LOBBYEN.

33 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

STAVROS NIARCHOS FOUNDATION

PARKOMRÅDE SOM STREKKER SEG OVER BIBLIOTEKBYGNINGEN OG AVSLUTTES PÅ TAKET TIL OPERAHUSET.

initiativet vurderte stiftelsen å støtte rehabilitering av den greske nasjonaloperaen, som hadde et stort behov for oppgradering. Begge tiltakene ble slått sammen til et multifunksjonelt kultursenter, med både bibliotek og opera og en 210.000 kvm stor utdannings- og kulturpark åpen for alle. Stavros Niarchos Foundation Cultural Centre er det største enkelttilskudd stiftelsen noensinne har donert.

BYGG FOR KULTURELSKERE OG ARKITEKTURINTERESSERT Gjennom en lukket internasjonal arkitektkonkurranse i 2008 tiltrakk byggherren seg stjernearkitekter.

Stiftelsen var enstemmige på at oppdraget måtte gå til det svært renommerte, italienske arkitektkontoret til Renzo Piano. Piano har skapt et bygg som allerede har blitt et spennende reisemål for kulturelskere og arkitekturinteresserte fra hele verden. Senteret tilbyr opera, musikaler, konserter, teaterforestillinger, balletter og ulike kunstprogrammer.

KUNSTIG HØYDE Prosjektets første skritt var å skape en stor kunstig høyde som stiger mot sørsiden av området og skaper utsikt over havet. Denne høyden danner et stort

parkområde som strekker seg over bibliotekbygningen og avsluttes på taket til operahuset. Selve konstruksjonen er av betongvegger og betongsøyler, som også dominerer lobbyen.

Langs veggene på innsiden av hovedbygningen til operahuset henger flere lyse balkonger som omkranser veien inn til selve den arkitektonisk juvelen i anlegget, en 28 000 kvm stor sale med plass til 1400 besøkende fordelt på parkett og balkonger.

Operasalen er teknisk på høyde med de beste europeiske operahusene, og kan ta imot kompliserte produksjoner. Operadelen har i tillegg en mindre sal - en black box -, i tillegg huser bygget i dag ballettskolen.

GJENOPPRETTER TAPT FORBINDELSEN MELLOM BYEN OG HAVET Anlegget ligger på område nært det som var byens antikke havn, et område som alltid har hatt en sterkt forbindelse til havet. Siden OL i 2004 har stedet vært en uutnyttet parkeringsplass. Fra Renzo Pianos side var det et mål å gjenopprette den tapte forbindelse mellom byen og havet. I beskrivelsen av prosjektet forteller Piano at han ville gjenopprette dette med en kunstig anlagt parkskråning, som viste vei mot sjøen

34 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

og som kulminerer i kulturhuset med spektakulær utsikt mot havet.

For å skape en naturlig forbindelse mellom de to store hovedbyggene, operaen og biblioteket, har arkitekten tatt i bruk et velkjent grep med røtter tilbake byens antikke arkitektoniske tradisjoner. Piano har skapt en ”agora”, lik den klassiske agora – torget – som ligger ved foten av Akropolis lengre nord i byen.

STAVROS NIARCHOS PARKEN Stavros Niarchos Parken er utviklet som et økologisk konseptsupplement til resten av anlegget. Den skrånende parken er designet av det den New York baserte landskapsarkitekten Deborah Nevins and Associates.

Parken er bygget inn som et viktig grøntareal i den ellers betongtunge Athen, og skal være et fristed for læring, rekreasjon, hvile og nye opplevelser.

Grøntanlegget er laget som et frodig hagelandskap bygget opp med Middelhavets rike flora, et utvalg av 1100 oliventrær og furuer, planter, krydderplanter, som er fraktet varsomt inn fra ulike steder i Hellas og utlandet. I parken er det anlagt vannfontener, stier, lekeplasser og åpne områder. Parken er et ideelt sted for barn, som kan utfolde seg uforstyrret på sine

Parken er bygget inn som et viktig grøntareal i den ellers betongtunge Athen, og skal være et fristed for læring, rekreasjon, hvile og nye opplevelser.

FØRST I NORGE!

NYHET

Produsert av fornybart råstoff

Tommen Gram Folie lanserer en helt ny GramDampsperre produsert av fornybart råstoff

lekeplasser, men også for alle som ønsker å komme seg vekk fra byens mas, til turer, trening eller å delta på konserter, utstillinger eller andre arrangementer som tilbys.

FYRTÅRN AV GLASS På toppen av bygningen står et 900 kvm ”fyrtårn” av glass, et rom som skal gi besøkende en 360-graders utsikt over Athen, til Akropolis, havet og fjellene som omkranser byen.

På toppen av operahuset, som en avslutning av parken, er det anlagt et 100 x 100 meter papirtynt, flytende” teppe.

Taket som holdes oppe av tynne stolper er dekket med 10.000 kvm fotovoltaiske solceller, nok til å generere 1,5 MegaWatt strøm til bibliotek og opera, solcellene skal gjøre anlegget selvforsynt med strøm.

ESPLANADE Langsetter anlegget i nord-sør retning er det anlagt en esplanade, en promenadegate, med en vannkanal ved siden av. Denne strekker seg som en hovedåre og fotgjengerakse fra hovedporten – som har et lite besøkssenter – til agoraen, torget, som forbinder operabygget med biblioteket. Vannkanalen skaper en sterk visuell kobling mellom vannet og parken, som kan benyttes til seiling og andre vannaktiviteter.

Esplanaden er universell utformet, og er tilpasset løping, sykling og andre aktiviteter.

NY TEKNOLOGI MOT JORDSKJELV Det overordnede målet med anlegget har vært drevet av høye miljøintensjoner og internasjonale standarder. Bygget er platinum LEED-sertifiserert. Til utformingen av grunnarbeidene ble det gjort mye forskning knyttet til jordskjelv. Det er blant annet bygget inn såkalte seismiske isolatorer under hver av de store gjennomgående betongsøylene i både operabygget og biblioteket. Dette er de viktigste elementer som skal avlaste anleggets strukturelle bevegelser under sterke jordskjelv. Anlegget ble utformet i BIM før det ble reist.

Gram Dampsperre leveres med heftekant for raskere montering og er aldrings- og uv bestandig, luft-, fukt- og dampsperre.

Gram Dampsperre er teknisk godkjent av Sintef og har samme egenskaper som tradisjonelle dampsperrer.

Leveres i følgende mål: 2,6 m x 15m Tykkelse: 0,15mm 2,6 m x 15m Tykkelse: 0,20mm

Se monteringsanvisning

MADE IN NORWAY

www.tommen.no

eiendomsfag.no

EIENDOMSBRANSJENS KOMPETANSESENTER GJENNOM 20 ÅR

Vi er stolte over å være den viktigste kilden til kompetanseheving for yrkesaktive i eiendomsbransjen. Velkommen til nye tiår med skreddersydde kurs og deltidsstudier. For informasjon og påmelding til kurs og studier: eiendomsfag.no

Falko Müller-Tyl, Øystein Ringen Kristoffersen og Bjørg Totland i Senter for eiendomsfag

Kurs og studier avholdes i våre moderne og trivelige lokaler sentralt i Oslo

Senter for eiendomsfag AS. Øvre Vollgate 7, Oslo, Tlf.: 975 28 199, E-post: post@eiendomsfag.no

FAGLIG

STYRKE

Takringen er en landsdekkende kjede av takentreprenører. Vi leverer riktig produkt til avtalt pris og tid. Vi kjennetegnes av:

Dokumenterte produkter Fagmessig utførelse Prosjektstyring Riktig pris

NORGES LEDENDE TAK-KJEDE takringen.no tlf.: 32 20 29 00

Jobzone har en tydelig visjon - Vi vil være den beste arbeidsgiveren i bemanningsbransjen.

Vi sørger for at du får rett person på rett plass.

Trygg innleie av kvalifisert arbeidskraft fra Jobzone.

•

Jobzone har gode referanser på gjennomførte prosjekter innenfor bygg- og anleggsmarkedet.

•

Jobzone jobber systematisk med Helse, Miljø og Sikkerhet. Alt personell gjennomgår årlig HMS kurs og vi gjennomfører risikovurdering på prosjektene før oppstart.

•

Jobzone har god dokumentasjon på lønns- og arbeidsvilkår..

Jobzone er landsdekkende og du finner ditt nærmeste Jobzone-kontor på www.jobzone.no.

Karsten Warholm er et multitalent som Jobzone oppdaget for flere år siden og har hatt gleden av å støtte. Han er god i mange øvelser, men har tatt et strategisk valg for sin egen karriere. Karsten vil bli verdens beste løper på 400m hekk. Med sitt VM-gull i London har han vist at han er på god vei til dette. Vi synes Karsten har gjort et modig og tydelig karrierevalg, og vi er stolte over å være hans personlige hovedsponsor.

«DET NORSKE BYGGEMØTET»

ADMINISTRERENDE DIREKTØR I BYGG REIS DEG AS, GUNNAR GLAVIN NYBØ HAR JOBBET I NORSK IDRETT I NI ÅR, OG BEGYNTE HOS ARRANGØR BYGG REIS DEG FOR ET ÅRS TID SIDEN.

REISER ET OLYMPIATOPPEN FOR BYGGENÆRINGEN «Det norske byggemøtet» blir arrangert for første gang 18. - 21. oktober. Arrangementet skal bli for byggenæringen det samlingspunkt og det navet for erfaringsutveksling som Olympiatoppen er for idretten, forteller administrerende direktør i Bygg Reis Deg AS, Gunnar Glavin Nybø.

TEKST_THOR LYNNEBERG FOTO_ERIK BURÅS/STUDIO B13

39 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

«DET NORSKE BYGGEMØTET»

– Den som ville tjene mest på å møte her, er finansministeren.

I Nasjonal Transportplan for 2018–2029 skal det brukes 1064 milliarder. Dersom norsk byggenæring kan bidra med en kostnadsreduksjon på 10 til 20 prosent, er det svært bra for lommeboken til AS Norge.

GUNNAR GLAVIN NYBØ, BYGG REIS DEG

– JEG HAR JOBBET i norsk idrett i ni år, og begynte hos arrangør Bygg Reis Deg for et års tid siden. I idretten jobbet jeg med store arrangementer, inkludert VM i skiskyting i 2016. Nå er jeg i en helt ny næring, men jeg ser likheter – blant annet behovet for store møteplasser, utvikle samarbeid med mange forskjellige partnere og lete etter verdier for mange ulike interessenter. Utfordringen for meg er å bruke det jeg har med meg fra tidligere på en mest mulig effektiv og verdiskapende måte for fellesskapet i byggenæringen. Én av de tingene som mangler i byggenæringen, er en samlingsplass for alle aktører, uavhengig av hvilken disiplin de kommer fra, sier Nybø. Dermed kom tanken om en ny møteplass, som skal arrangeres årlig.

– Jeg har siden jeg begynte i jobben snakket med mange mennesker i næringen. Det finnes mange fine møteplasser for de ulike fagene. De etterlyser imidlertid en møteplass der de kan møte aktører og mulige samarbeidspartnere i andre disipliner i byggenæringen. Det fikk meg til å tenke på norsk idrett, der Olympiatoppen er etablert for å skape utvikling, og har et helhetlig ansvar for resultater i norsk toppidrett. De fungerer som en brobygger, med ulike møteplasser hvor det er mulig å utveksle erfaringer mellom de ulike idrettene. Slik skal vi ta Bygg Reis Deg videre; Vi skal skape en ny nasjonal

utviklingsarena for byggenæringen. Aktørene har hatt et forhold til oss siden femtitallet. Det er et godt fundament å bygge videre på, og utvikle vår arena til å bli den viktigste møteplassen for alle aktørene i næringen.

SER FARER VED SILO-TENKING Målet er å gjøre «Det norske byggemøte» like sentralt og viktig for byggenæringen, som ONS er for oljeindustrien og NorShipping er for rederinæringen, forteller Nybø.

– Hvis noen blir værende i sin silo, og bare rendyrker det de driver med, risikerer de på sikt at de ikke blir regnet som en naturlig samarbeidsparter i næringen. De risikerer å falle utenfor, bli oversett, eller ikke henge med i utviklingen. Det er viktig å få perspektiv på ting, se hva andre gjør, spørre seg selv hvordan vi alle kan bli bedre.

«Det norske byggemøte» skal være en plass hvor du hører hvordan ting gjøres, ikke hvorfor. Deltakerne skal kunne se hvordan de kan gjøre ting bedre, smartere, enklere eller billigere i sin hverdag, forteller Nybø.

– Etter dette byggemøtet ønsker vi at alle skal kunne bli litt flinkere i jobben, og at næringen som helhet både blir litt smartere, grønnere og kanskje litt mer lønnsom for aktørene også. Går dette slik jeg håper, vil ledere fra samtlige fag bruke disse tre

40 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

dagene til å invitere med seg sine kolleger, oppfordre dem til å møte folk fra andre disipliner og organisasjoner, utveksle erfaring, finne løsninger og få noen aha-opplevelser av typen «de gjør det slik – det kan vi også gjøre», tar det med seg hjem og faktisk gjør noe med det. Jeg ønsker meg mindre snakk, og mere handling. I rene tall håper jeg vi samler rundt 3 – 400 ledere og beslutningstakere fra ulike aktører hver dag.

Det ville være veldig bra. ØNSKER BESØK AV FINANSMINISTEREN – Den som ville tjene mest på å møte her, er finansministeren. I Nasjonal Transportplan for 2018–2029 skal det brukes 1064 milliarder, inkludert bompenger, på samferdsel de kommende 12 årene. 45 prosent av pengene går til jernbanen. Dersom det medfører riktighet at norsk byggenæring ved å samspille og ved å jobbe bedre med felles digitale verktøy kan bidra med en kostnadsreduksjon på 10 til 20 prosent, eller at vi får mer vei for pengene, er det svært bra for lommeboken til AS Norge.

– Videre ønsker vi oss representanter fra byggherrer, både offentlige og private. De bør komme hit og fortelle de ulike aktørene i næringskjeden hvilke krav de stiller til sine samarbeidspartnere fremover. Arkitektene bør stille, for å høre hva de bør gjøre for fortsatt å ha en rolle i verdikjeden i et byggeprosjekt.

41 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

DIGIBYGG Fra digitale verktøy til digitale prosesser!

Med Digibyg g vil Statsbyg g øke farten mot en heldigital byg gefremtid Det handler om organisering av våre byggeprosjekter rundt en utvidet, digital modell i sanntid, der alle aktører har tilgang til alle endringer.

Det handler også om sensorer, roboter og VR-briller – men like mye om å snu opp ned på en utdatert kultur i byggebransjen.

Statsbygg skal bruke de beste digitale verktøyene på markedet for gjennomføring av nybygg og rehabiliteringsprosjekter.

Med Digibygg skal Statsbygg bygge billigere og raskere. I tillegg sparer vi miljøet for klimagassutslipp.

Vi skal utvikle konsepter for mer effektiv drift av eksisterende bygninger med avansert bruk av sensorer, big data, fjernstyring og roboter.

- Dette er bare begynnelsen på en ny æra for informasjonsdeling og styring av bygninger og byggeprosesser, sier Digibygg-sjef Jan Myhre.

DIGITALISERING

LARS CHRISTIAN CHRISTENSEN (TV) OG BÅRD KROGSHUS BISTÅR MESSE-ORGANISASJONEN MED UTVIKLING OG ORGANISERING AV DIGITAL ARENA.

BIM I PRAKSIS PÅ DIGITAL ARENA En av de trangeste flaskehalsene når det kommer til digitalisering av byggenæringen er mangelfull kompetanse på et høyere nivå.

– Digitalisering gir et klasseskille mellom de som behersker digitale verktøy og de som ikke er der enda, sier Bård Krogshus, daglig leder i BIM Center.

TEKST_EIRIK IVELAND FOTO_ERIK BURÅS/STUDIO B13

43 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

DIGITALISERING

– De som har kompetanse og tilgang på kompatibel programvare vil ha muligheter til å komme raskt på banen.

BÅRD KROGSHUS

– VI ØNSKER Å TETTE dette gapet og dermed å bryte det digitale klasseskille. På Digital Arena under BRD 2017 (Bygg Reis Deg) vil vi vise praktisk bruk av BIM, sier Krogshus.

KOMPETANSEGAP – Det skjer radikale endringer innen bygg og anlegg og bransjen er ikke vant med å investere i kompetanseutvikling. Det kommer mye nytt, i et akselererende tempo. Vi må lære oss å lære raskere, sier Lars Christian Christensen, senior rådgiver i multiBIM. Krogshus og Christensen bistår messeorganisasjonen med utvikling og organisering av Digital Arena. Her vil aktørene innen bygg og anlegg kunne sette seg rundt bordet og diskutere digitalisering av bransjen.

BIM skal gi smart sanntids-behandling og administrering av prosjektdata for alle faser av livssyklusen til et bygg eller et infrastrukturprosjekt.

Utfordringen er å gjøre dette mulig på tross av det store antallet aktører som er involvert i prosjektet, de enorme mengdene data som utveksles dem i mellom – og det store faglige spriket.

– Digitalisering kommer til å påvirke byggenæring i større og større grad og vi ønsker å gi alle den kunnskapen de trenger for å bli med på å utvikle fremtidens bygg, sier Krogshus.

Store aktører klarer seg stort sett greit. Christensen peker på noen forutsetninger for at de små aktørene skal klare dette løftet.

– Man må dele data og standardisere, som i åpenBIM. Man må øke kompetansen og fokusere på gevinstsikring, sier Christensen. – Man må finne ut hvor man kan ta ut gevinsten. Hvilken effekt gir digitaliseringen, hvordan kan man bruke kompetansen for å oppnå effekt?

MÅ LÆRE BIM Aktørene vil gjerne se at BIM er lønnsomt, men det er ikke alltid lett å se de umiddelbare økonomiske fordelene. Når man ser at det blir et krav fra byggherrene og man blir diskvalifisert fra anbud om man ikke behersker digital modellering, er det sterkt intensiv til å oppgradere virksomheten.

Et annen motivasjonsgrunn til å gi seg i kast med dette er at BIM er i ferd med å bli juridisk gjeldende.

– Det er en milepæl i byggebransjen at BIM blir kontraktsgrunnlag. Hvis det er ulikheter mellom BIM-modellen og papirtegningen, så er det siste versjon av 3D-modellen som vil være gjeldende i en eventuelle tvistesak. Leverandørene er nødt til å lære seg dette, det står tross alt en del penger på spill, sier Krogshus.

Bygge- og veiprosjekter blir mer komplekse, man kan ikke håndtere alt med gule lapper. Man må bruke digitale modeller, og de som sitter fast i gammelt regime vil få problemer.

– Åpen BIM gir lavere terskel for å etablere virksomhet. De som har kompetanse og tilgang på kompatibel programvare vil ha muligheter til å komme raskt på banen, mener Krogshus.

DRA I SAMME RETNING BRD har etablert Det Norske Byggemøte som en fellesbetegnelse for alle aktiviteter utenom selve utstillingen, dvs. konferanse, seminarer og Digital Arena. Konferanse 2 på åpningsdagen har nettopp tittelen ”Digitalisering sammen”. Professor Martin Fischer, Stanford University snakker om Industry 4.0, i tillegg ser man på praktiske eksempler og muligheter.

– Konferansen avsluttes med at mange aktører signerer en erklæring om at ”Nå skal vi digitalisere

44 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

sammen”. Det gir en erkjennelse, som forhåpentligvis fører til at vi går fra preik til konkret handling, sier Christensen.

På messen har Digital Arena et aktivitetsområde kalt Digital Byggeplass med ”Show & Tell”-innslag.

Egne seminar hver av de tre messedagene; onsdag er det digital verdikjedeintegrasjon av boligproduksjon, torsdag bruk og drift av bygg med sensorer og innendørs navigasjon og fredag fokuseres digital veiplanlegging og -produksjon. Alt skal være prosjektnært.

– Vi vil vise praktisk anvendelse der vi setter brukeren i sentrum. Flere aktører kommer med gode eksempler på BIM-prosjektering. Besøkende kan også få prøve slik at de får et innblikk i hvordan det er å bruke BIM, forteller Krogshus.

TAR TAK I UTFORDRINGENE I Norge har vi jobbet mye med utviklingen av standardene for åpenBIM, men er det egentlig engelskmennene som har vært mest aktive når det kommer til implementering og praktisk bruk. Og da særlig innenfor offentlige byggeprosjekter – I Storbritannia er det fra 2016 krav om at alle bygg som oppføres for det offentlige skal prosjekteres i BIM, sier Krogshus.

– Man må digitalisere sammen, vei og bygg har noe å lære av hverandre. De må være på hverandres arenaer for å dele innsikt og erfaringer, mener Christensen.

– Gjennom Digital Arena skaper man et forum der man kan diskutere hvordan man møter felles utfordringer. Og vi vil utfordre vei- og byggprodusenter. Hvordan ser planene for digitalisering ut i din virksomhet? Hva er planen for de neste månedene? Hvor dere om et år, om fem år?

KROGSHUS OG CHRISTENSEN VIL GJENNOM DIGITAL ARENA UTFORDRE AKTØRENE INNEN VEI, BYGG OG EIENDOM.

45 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

å p s s o

st

e01-14 d an

Bes ø

k

ANNONSE

Digitale tvillinger gir bedre bygg

Det er driftsøkonomisk idioti å ikke kreve gode BIM-modeller fra arkitekter, rådgivere og entreprenøren.

Digitale tvillinger gir driftsrutiner i verdensklasse.

Tekst_Halvor Jensen, administrerende direktør i NTI CADcenter Byggenæringens landsforbund leder det viktige arbeid med å få på plass et digitalt veikart for bransjen.

Hensikten er å få til løsninger og prosesser som bedrer byggeprosessen fra idéer skapes til bygget rives, og det bør være umulig å hoppe bukk over BIM basert på åpne standarder. Det er først når bygget står ferdig at den største verdien av BIM-prosessen kommer. Selv om prosjekteringen og byggingen har gått som en lek fordi det er samhandlet godt rundt digitale modeller, kommer den virkelige regningen når bygningen overleveres. Smarte beslutninger i anbudsfasen (les: krev BIM) gir rike digitale modeller som er en fryd for de med ansvar for forvaltning, drift, vedlikehold og

utvikling (FDVU). Digitalisering tar eiendomsforvaltning fra et papirdrevet kostnadssluk til et systematisk og strategisk arbeid. Fullverdige BIM-modeller sørger for at all informasjon fra vegg- og dørsystemer til ventilasjonssystemer og belysning er i en rik informasjonsmodell til evig tid. En rik informasjonsmodell stiller krav til standardisert informasjon fra rådgivere og arkitekter. Vi har norske standarder som sikrer dette. Det må bare følges opp på samme måte som modellkvaliteten i prosjektene. Beslutninger kan fattes på innsikt og kunnskap, fremfor antagelser og kostbare utredninger.

VERDILØSE DØDE DATA De færreste har kommet langt med digitalisering som driftsform. Årsaken er ikke mangel på standarder eller tilgjengelighet til teknologi. Bakstreverskheten skyldes holdninger og mangel på samhandling på tvers av alle verdikjeder; fra byggeier og arkitekt til vaktmester.

Heldigvis har vi en smart offentlig sektor som viser vei. Statsbygg og Forsvarsbyggs krav til BIM i alle sine prosjekter er riktig og viktig, og tvinger frem nødvendig endring. Fylkeskommuner, som Østfold, digitaliserer hele eiendomsforvaltningen og melder om store potensielle gevinster. Med kunnskapen vi har i dag bør det ikke overleveres flere bygg med pdf-filer, ringpermer eller prosjektnett – informasjonen basert på en BIM-modell på åpne standarder skal i nettskyen som brukervennlige systemer. Døde data i lukkede format er verdiløse. Hele byggenæringen må ta tak i utfordringen, og alle aktører skal og bør tvinges til å jobbe opp mot samme fil. Når bygget overleveres med BIM-modellen synkronisert med FDVU-systemet skapes en digital tvilling som støtter endringene som kommer når leietakere og huseier tar lokalene i bruk. Fremtidens fagspesialister arver våre synder, strakstiltak er viktig for å redusere antall gremmelser over dagens praksis.

Viftekonvektorer

- Den smarte måten å varme opp på

”

Viftekonvektorer gir lavere energiforbruk og raskere komfort temperatur

”

De spesielt stillegående viftene i veggovnen setter luften i bevegelse.

Viftene sørger for at all luften i rommet sirkuleres gjennom ovnen raskt og effektivt, og reduserer oppvarmingstiden og energikostnaden betydelig.

Frico leverer varmeprodukter for både elektrisk – og vannbåren varme, slik vi har gjort de siste 85 årene. Snakk med din elektriker – eller rørlegger om hvordan du kan øke komforten og spare energi med våre produkter.

www.frico.no

BYUTVIKLING

FORBEREDER GIGANTUTBYGGING MED NY ELVEPROMENADE 48 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

BLOMSTER, LYS OG UTESERVERINGER SKAL BIDRA TIL LIV LANGS PROMENADEN. (ILLUSTRASJON: ZENISK)

Med beliggenheten rett ved Oslofjorden og elva som renner gjennom byen, spiller vannet en viktig rolle i Sandvika i Bærum. Nå skal elva løftes frem gjennom etableringen av en ny elvepromenade.

TEKST_BIRGITTE HENRIKSEN FOTO_JULIA NAGLESTAD/STUDIO B13

49 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

BYUTVIKLING

– Det blir en veldig stor transformasjon, og når E18 er borte blir det en ny runde med bebyggelse nærmere sjøen.

PROSJEKTDIREKTØR JOHAN STEFFENSEN I BÆRUM KOMMUNE

SANDVIKA STÅR FORAN en rivende utvikling. Store deler av den gamle delen av sentrum skal rives.

– Ny reguleringsplan for «gamle Sandvika» ble vedtatt 31. mai i år, etter mange års planprosesser og utredninger. Nå er det politisk vedtatt å bygge butikker, næring og leilighetsbygg opp til 16 etasjer.

Det blir tre ganger så mye areal som i dag. Den gamle delen av Sandvika blir i løpet av få år veldig moderne, med mange leiligheter og mye folk, sier prosjektdirektør Johan Steffensen i Bærum kommune.

Planleggingen er i gang og utbyggerne ønsker å starte riving og bygging allerede i 2019.

– Det blir en veldig stor transformasjon, og når E18 er borte blir det en ny runde med bebyggelse nærmere sjøen. Det koster mye penger å bygge om hele gamle Sandvika, og når vi lager utbyggingsavtaler, er utbyggerne med og bekoster plasser, torg og så videre.

Oppgraderingen av strekningen på rundt 450 meter langs Sandvikselva til 150 millioner kroner er det kommunen som skal betale for.

– Det blir kommunens bidrag i fornyelsen av Sandvika. Bærum kommune viser at vi vil noe med gamle Sandvika og klargjør for bebyggelsen og alle som kommer hit, sier han.

Byggingen skal settes i gang i nær framtid.

– Vi har holdt på å planlegge dette i snart to år, og skal velge entreprenør i november. Vi regner med anleggsstart før jul og at alt skal stå ferdig til sommeren 2019, sier Steffensen.

Han mener det er på høy tid at elva får et løft.

– Sandvika har en elv som i liten grad er utnyttet godt. Siden som vender mot rådhuset og den gamle delen av Sandvika er byens fineste solside. Men fronten mot elva er litt stusselig, gammel og dårlig.

Tanken er å virkelig få maksimalt ut av den flotte ressursen vi har i byen.

Is, strøm, vannivåvariasjoner og drivved er noe av det som gjør prosjektet utfordrende.

– Den ytterste delen av brygga mot Kalvøya som allerede er bygget, er veldig høy på grunn av vannstandsvariasjoner og is. Det har vært et diskusjonstema hvordan vi skal komme helt ned til

50 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

vannflaten i elva. Derfor har vi lagt inn ekstra kostnader for å få et lavere nivå på brygga så man kan komme inntil med småbåter og kajakker.

Dette er et viktig grep, men det må fundamenteres godt.

Ifølge Steffensen er det snakk om ganske tunge bygnings- og anleggstekniske konstruksjoner som må på plass for å få en stødig brygge ned mot vannet som tåler både is og variasjoner i vannstand.

– Vi skal ikke fylle ut i elva, og vannet vil kunne strømme under det som bygges ut.

Prosjektet omfatter ikke bare løsningen ved elva.

– Målet er egentlig å få en elvebredd som blir en miniatyr av Aker brygge med uterestauranter og promenade.

For å få en best mulig løsning har man valgt å lage ulike nivåer med gate, promenade og to nivåer på selve brygga. I tillegg kommer blomster og belysning.

Dronninga landskap er hovedarkitekt og fungerer som prosjektleder.

Steffensen er ikke i tvil om at dette blir et viktig løft for Sandvika.

PROSJEKTDIREKTØR JOHAN STEFFENSEN I BÆRUM KOMMUNE SIER AT ELVEPROMENADEN ER KOMMUNENS BIDRAG TIL «NYE SANDVIKA».

51 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

BYUTVIKLING

PROSJEKTDIREKTØR JOHAN STEFFENSEN I BÆRUM KOMMUNE MENER DET ER MYE INSPIRASJON Å HENTE BLANT ANNET PÅ AKER BRYGGE.

– Det er helt menneskelig å bli tiltrukket av vannet.

Det er bare å se til Aker brygge, Sørenga, Tjuvholmen og Drammen. Jeg tror det blir et strålende prosjekt.

INGRID MERETE ØDEGÅRD

– Det er helt menneskelig å bli tiltrukket av vannet.

Det er bare å se til Aker brygge, Sørenga, Tjuvholmen og Drammen. Jeg tror det blir et strålende prosjekt.

Ingrid Merete Ødegård, Førsteamanuensis ved Fakultet for landskap og samfunn, Institutt for landskapsarkitektur ved NMBU i Ås, mener det er flere viktige aspekter ved å legge til rette for bruk av vannveiene i byene.

– Helt fra vi er små er vi veldig nysgjerrig på vann.

Det er aktiviserende for mange sanser, og inviterer både til lek, læring og opplevelser. Det er mye liv og biologisk mangfold knyttet til vannet, som igjen gir mangfoldige opplevelser til folk som bor i byen. Folk har liksom ikke skogen nær seg lenger. Så når man bor i byen må man sørge for at naturen kommer til syne

og blir noe man kan bruke og oppleve i nærområdet.

Derfor er det veldig viktig å gjøre det tilgjengelig og legge til rette for den flerfunksjonelle, grønne strukturen.

I tillegg til det rent estetiske, er det positivt for folkehelsa å lage gode turområder langs elvene. I tillegg kommer det rent praktiske der vegetasjonen langs elvene sørger for at vann og overvann blir tatt imot og renset. På grunn av arealpress har elver og bekker tradisjonelt måtte konkurrere om plassen med veier, bygg og parkeringsplasser.

– Med klimaforandringer og økt nedbør må man ha mer vanngjennomtrengelige områder som tar imot, fordrøyer og forsinker vannet. Den konvensjonelle måten har vært å legge det i rør, og bli kvitt vannet

52 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

så fort som mulig. Men trendene har snudd og nå åpner vi bekkene, gjør dem mer tilgjengelige, tar dem med i planleggingen og ser på dem som en viktig ressurs. Ødegård mener det varierer en del hvor stort fokus de forskjellige kommunene har på å bruke bekker og elver som en ressurs.

– Under prosjektet Framtidens byer var det mye fokus på håndtering av overvann. Men det er også en del steder hvor man ikke har hatt så mye utfordringer med flom. Dermed blir ikke problemet så påfallende, og så glemmer man de andre verdiene som ligger i elvene. Å få naturen inn i byen er veldig viktig, ikke bare for å håndtere flom, men også for mennesker som skal bo og trives der.

PROSJEKTET ER PLANLAGT I FLERE NIVÅER, NOE SOM BLANT ANNET SKAL GI ENKLERE TILGANG TIL BRYGGA FOR BÅTFOLKET. (ILLUSTRASJON: DRONNINGA LANDSKAP)

53 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

Prästgården / Foto: Lars Just

ARKITEKTUR SOM GJØR EN FORSKJELL FOR MENNESKER

ARKITEMA ARCH I TECTS

ARKITEMA ARCHITECTS ÅPNER NYTT KONTOR I OSLO Arkitema Architects er nordens femte største arkitekt­ virksomhet, og vi fokuserer på skandinavisk arkitektur, som gjør en forskjell for mennesker. Det betyr at vi ikke bare vil tegne bygninger, men vi vil skape arkitektur som gir verdi for dem som skal bruke den. Det har vært vårt fokus i mange år i Danmark og Sverige, og nå også i Norge.

Med vårt nye kontor i Oslo er ambisjonen å fortsette vår vekst, og bli en toneangivende spiller på det norske mar­ kedet. Vi tegner alle typer prosjekter, og blant våre over 550 medarbeidere i Skandinavia, er det sikkert også noe til ditt neste prosjekt.

Les mer om oss og våre prosjekter på www.arkitema.com

Det finnes mange gode grunner til å velge trefiberisolasjon fra Hunton.

Den beste er at folk anbefaler den.

Besøk vår stand 03-11 på Bygg Reis Deg

Anbefalt av de riktige menneskene. Av de riktige grunnene.

Vi stoler på folk med erfaring. På anbefaltav.no kan du lese om tømreren, arkitekten, byggkonsulenten, lydteknikeren og familien Ødegård Olsens erfaring med trefiberisolasjon. Isolasjonsplatene er for øvrig de eneste i Norge som har teknisk godkjenning fra SINTEF Byggforsk.

Møt alle våre ambassadører og les mer om Hunton Nativo® Trefiberisolasjon på anbefaltav.no

REGJERINGENS EKSPORTSATSING PÅ ARKITEKTUR

NORSK ARKITEKTUR PÅ VERDENSKARTET Syv norske arkitektbedrifter er valgt til å delta i en ny eksportsatsing på norsk arkitektur. Programmet skal styrke den norske arkitekturbransjens internasjonale konkurransekraft og bidra til økt eksport.

TEKST_KNUT WERNER LINDEBERG ALSÉN FOTO_ERIK BURÅS/STUDIO B13

TIDLIGERE I ÅR ble syv norske arkitektbedrifter valgt til å delta i en ny eksportsatsing av norsk arkitektur. Programmet skal styrke den norske arkitekturbransjens internasjonale konkurransekraft og bidra til økt eksport. Programmet er en del av regjeringens satsing på kulturell og kreativ næring, og er et samarbeid mellom Kulturdepartementet, Innovasjon Norge og Design og arkitektur Norge (DOGA).

Programmet består av både eksportmidler og kompetanseprogram. Innovasjon Norge håndterer eksportmidlene og Design og arkitektur Norge kompetanseprogrammet. Det vil i løpet av perioden også igangsettes felles bransjetiltak på en etablert internasjonal arena hvor hele den norske bransjen kan profilere seg og sine tjenester.

10 millioner kroner skal bidra til at de syv bedriftene får fotfeste i utlandet.

– De syv bedriftene har gjennomtenkte og realistiske ambisjoner og budsjetter som gjør det mulig å ta et steg ut i det globale markedet og bidra til økt verdiskapning her hjemme, sa Margit Klingen

Daams, ansvarlig for kreativ næring i Innovasjon Norge, da de utvalgte kontorene ble lansert.

Programmet er ment som en drahjelp for bedrifter som står foran en internasjonal ekspansjon, men som ikke allerede er veletablerte internasjonalt.

– Norsk arkitektur er unik, ettertraktet og nytenkende. Norske arkitekter er kjent for å bruke bærekraftige materialer og gi rom til både det sosiale og estetiske. Dette programmet legger til rette for at flere kan få øynene opp for norsk arkitektur, sier Tor Inge Hjemdal, direktør for arkitektur i DOGA. Det var 13 arkitektbedrifter som søkte om delta i det ettårige programmet, som ble lyst ut som en åpen konkurranse 8. mai 2017. Følgende bedrifter er med den norske satsingen: A-lab, Biotope, Helen & Hard, Lund Hagem, Reiulf Ramstad Architects, Rodeo og Haugen/Zohar Arkitekter.

Støtten vil gå til innkjøp av nødvendig eksportkompetanse, økonomisk og juridisk rådgivning. PR & marketing ekspertise, varemerkebeskyttelse/IPR, reise som følge av eksportarbeidet, produkthjemmesider og mentorstøtte.

56 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

– Norsk arkitektur er unik, ettertraktet og nytenkende. Norske arkitekter er kjent for å bruke bærekraftige materialer og gi rom til både det sosiale og estetiske.

TOR INGE HEJMDAL, DOGA

57 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

REDAir fasadesystem forenkler byggeprosessen ROCKWOOL REDAir er et ventilert fasadesystem til både nybygg og rehabilitering. Systemet har få komponenter og er enkelt å montere. Det heldekkende isolasjonsjiktet gjør konstruksjonen slankere enn med tradisjonell utlekting.

Denne innovative fasadeløsningen medfører et epokeskifte, der bygget også får bedre lydisolering og brannsikkerhet.

Les mer om REDAir på www.rockwool.no for mer informasjon.

Epokeskifte

Besøk vår stand C02-04 på

Stolt sponsor av det talentfulle Padlelandslaget

Akkurat som toppidrettsutøvere og proffe håndverkere jobber vi hardt for å være de beste.

Vi jobber målbevisst for å kunne tilby kjente merkeprodukter og et bredt sortiment.

Våre medarbeidere drilles kontinuerlig i viktigheten av god service og oppdatert produktkunnskap. De skal gi deg nyttige og lønnsomme råd.

Det er raskt, enkelt og effektivt å handle hos oss – så stikk innom!

Storo

Vitaminv. 5

Abildsø

Enebakkv. 292

Tlf. 23 39 36 00

Vækerø

Drammensv. 200

Mandag - fredag 06:00 - 17:00. Lørdag stengt.

thaugland.no

BYGG SMARTERE OG MER MILJØVENNLIG MED KORTREIST MASSIVTRE Nordisk massivtre er produsent og leverandør av massivtre-elementer til byggeplasser. Vi etterstreber å være en god samarbeidspartner på prosjektering og er tilgjengelige for kunden helt frem til prosjektet er realisert på byggeplass. På den måten gir vi trygghet i alle ledd.

Vi holder et innlegg på seminar for Trefokus på Bygg reis deg den 19/10 mellom kl 9-12.

www.nordiskmassivtre.no

MILJØKLASSIFISERT TREVIRKE FOR TERRASSE OG FASADER OrganoWood® er silisiumbehandlet trevirke, noe som gir lang holdbarhet og en vakker sølvgrå farge. Den patenterte teknologien gir trevirket høy flammeog råtebeskyttelse og en jevn og vannavvisende BBesøk oss på ygg R eis De overflate. g 18-21

/10

Stand Les mer på D02-0 2 organowood.com

REGJERINGENS EKSPORTSATSING PÅ ARKITEKTUR

VI SER FRAM TIL Å EKSPORTERE NORSK KOMPETANSE OM MASSIVTRE TIL ISRAEL OG PALESTINA. (FOTO: HAUGEN / ZOHAR ARKITEKTER)

EKSPORT AV NORSK MASSIVTRE TIL ISRAEL OG PALESTINA Som del av Regjeringens satsing på eksport av arkitektur skal arkitektene Marit Justine Haugen og Dan Zohar eksportere kunnskap om massivtre til Israel. – Vi gjør dette for å utvikle selskapet, forteller arkitektene Marit Justine Haugen og Dan Zohar.

TEKST_KNUT WERNER LINDEBERG ALSÉN

61 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

REGJERINGENS EKSPORTSATSING PÅ ARKITEKTUR

VINNERUTKASTET SEA YOU SOON I TEL-AVIV. (ILLUSTRASJON: HAUGEN/ZOHAR ARKITEKTER)

HØSTEN 2016 VANT Haugen/Zohar, i samarbeid med de israelske landskapsarkitektene Urbanof (Tel Aviv), en åpen internasjonal konkurranse om utarbeidelse av en av Israels største urbane miljøprosjekt – en kystpark for fremtiden. I år ble kontoret valgt ut til å representere Norge i den nye eksportsatsingen av norsk arkitektur. Et samarbeid mellom Kulturdepartementet, Innovasjon Norge og Design og arkitektur Norge (DOGA).

Målet med myndighetenes satsing er å styrke den norske arkitekturbransjens internasjonale konkurransekraft. Haugen/Zohar Arkitekter (HZA) er sammen med seks andre kontorer, utvalgt til å bidra til økt eksport av norsk arkitektur.

Programmet er ment som en drahjelp for bedrifter som står foran en internasjonal ekspansjon, men som ikke allerede er veletablerte internasjonalt.

Haugen/Zohar arkitekter skal bli en sentral faglig kontraktspart i utvikling av en 500.000 kvm fremtidsrettet kystpark i Tel Aviv. Parkprosjektet, som de har kalt ”Sea You Soon” er i oppstartsfasen med detaljregulering og skisseprosjekt i kommende og neste år. Som del av dette skal arkitektene eksportere sin kompetanse og miljøambisjoner innenfor nisjen klimavennlig trebyggeri, prefabrikkering og massivtre.

Målet til arkitektene er å bidra til verdiskaping i Norge, ved både å styrke og øke firmaets eksisterende arbeidsplasser og, på sikt, ved å gi nye fagfirmaer og

62 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

produksjonsbedrifter mulighet til samarbeid i Midt-Østen.

HZA har en solid og prisvinnende portefølje av bygg med prosjekteringskompetanse innenfor miljøvennlig trebyggeri og utstrakt bruk av massivtre.

Firmaet vil satse stort på å utvikle denne kompetansen i årene fremover. Kompetanseutvikling vil foregå både gjennom HZAs løpende arkitekturprosjekter i Norge som kulturbygg, boligbygg, transformasjoner og installasjoner mm, men også gjennom internasjonalt arbeid med vinnerutkastet, i tverrfaglig samarbeid i Tel- Aviv.

– Vi er svært glade for at vi har blitt en del av Norges eksportsatsing, og vil benytte muligheten

– Vi er svært glade for at vi har blitt del av Norges eksportsatsing, og vil benytte muligheten til å gi en innføring og bidra til en utvikling av at norsk massivtre kan benyttes i prosjekter i midtøsten.

MARIT JUSTINE HAUGEN OG DAN ZOHAR

til å gi en innføring i, og bidra til en utvikling av at norsk massivtre kan benyttes i prosjekter i midtøsten.

Dette skal vi gjøre ved eksport av norsk formgivning og kompetanse på massivtre, prosjektering av miljøvennlig byggeri, BIM og prefabrikkering. Vårt arkitektkontor vil stå for koordinering av alle prosjekteringsfagene, forteller Marit Justine Haugen og Dan Zohar.

Haugen forteller at det vil være en del utfordringer knyttet til å tilpasse massivtreløsninger til varmt, fuktig og saltholdig klima i Tel Aviv. Hun forteller at HZA har fått forespørsel om å bidra til at massivtre kan bli sertifisert i Israel og Palestina. Dette skal de gjøre i samarbeid med Technion, Israel Institute of Technology.

– Som del av eksportsatsingen skal vi også markedsføre norsk massivtre i samarbeid med The Israel Green Building Council, det norske svanemerket og det israelske Green Label merket gjennom ”The standards institution of Israel”, sier de begge.

Haugen forteller at en nylig publisert markedsanalyse av Aspen Eiendom/TLV viser stor mangel på studentboliger i Israel. Siden det er mangel på landområder vil mesteparten av slike bygg måtte bygges i høyden. Hun mener at med norsk kompetanse og produksjon innenfor massivtre gir dette et betydelig verdiskapingspotensial med bruk av massivtreelementer i Midtøsten. Dette gjelder også en region med flyktningkriser, knapphet på areal, økt

63 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

behov for raskt utbygging , økt bevissthet rundt miljøvennlig arkitektur og nylig vedtatt grønn forskrift, er massivtre fremtidens mest miljøvennlige og tidseffektive byggemateriale.

– Våre ambisjoner er å utvikle innovativ norsk trearkitektur, og forvalte denne kunnskapen da den ikke eksisterer i Midtøsten, sier Haugen.

HZA har en solid og prisvinnende portefølje av bygg med prosjekteringskompetanse innenfor miljøvennlig trebyggeri og utstrakt bruk av massivtre.

Byrået har gjennom småskala prosjekter og eneboliger opparbeidet erfaring med å bruke massivtre kombinert med parametriske designverktøy og innovative digitale produksjonsmåter. Gjennom å være

REGJERINGENS EKSPORTSATSING PÅ ARKITEKTUR

HAUGEN/ZOHAR ARKITEKTER AS Haugen/Zohar Arkitekter AS, er et arkitektkontor med base i Oslo. Kontoret er ledet av kunstner og sivilarkitekt MNAL Marit Justine Haugen (1973) og sivilarkitekt MNAL Dan Zohar (1972). Kontoret ble etablert i 2007, og har markert seg både i nasjonale og internasjonale arkitektur- og kunstkonkurranser, utstillinger og publikasjoner. HZA har mottatt flere arkitekturpriser, blant annet Norsk Forms pris for unge formgivere, (2007), AR Awards i London for unge Arkitekter (2009 og 2011) og World Architecture News prisen 21 til 21. århundre (2015). Kontoret definerer sin praksis i grenseland mellom arkitektur, kunst og funksjon, og gjennomfører prosjekter innenfor kategoriene nybygg, rehabilitering, arealplanlegging og kunst i offentlige rom.

ULSHOLTVEIEN 31 SKAL BIDRA I BOLIGUTVIKLINGEN I BYDELEN, DER UNGE MENNESKER SOM VIL ETABLERE SEG PÅ FURUSET ER HOVEDMÅLGRUPPE FOR BOLIGENE. (ILLUSTRASJON: HAUGEN/ZOHAR ARKITEKTER)

– Vi har ikke sverget monogamt ekteskap med tre, men det er et fasinerende materiale.

MARIT JUSTINE HAUGEN OG DAN ZOHAR

utførende totalentreprenører for mindre prosjekter har de konkret erfaring med bygging og montering. HZA jobber tett med industrien, fra skogseiere og sagbruk til snekkere. Samtidig har de fokus på gjenvinning, resirkulering og digital produksjon.

Haugen/Zohar arkitekter har nettopp avsluttet et pilotprosjekt i massivtre på Furuset i Oslo, som på flere områder vil bli en pådriver og et forbilde for andre byggeprosjekter i tre. Da Stiftelsen Betanien Oslo skulle utvikle sin tomt Ulsholtveien 31 (U31), i Bydel Alna, inviterte de til en konkurranse om klimavennlige førstehjemsboliger. Vinneren ble arkitektene Haugen/ Zohar og Dronninga Landskap med forslaget ”God morgen Alna”.

Prosjektet som ble ferdigstilt denne sommeren er allerede nominert til Arkitekturprisen. Prosjektets mål

er å utforme klimavennlige førstehjemsboliger for unge. Prosjektet er det første boligprosjektet innenfor FutureBuilt programmet, med mål å oppnå minimum 50 prosent reduksjon av klimagassutslipp. Prosjektet er delt i to: Rehabilitering og nybygg. Furuhuset (eksisterende bygg) er rehabilitert med 9 leiligheter og et fellesareal. I tillegg er to nye leilighetsbygg i massivtre med 27 boenheter plassert i randsonen mot vest. Dermed frigis et fint felles uteområde med gode solforhold.

Hver boligmodul er prosjektert med tanke på utradisjonelle planløsninger som skal sikre luft og volum i boligene. De arkitektoniske ambisjonene er således utarbeidet i form av utradisjonelle snitt og plan. Prefabrikkerte massivtre-elementer er brukt i vegger, tak og i alle bærende konstruksjoner.

64 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

Haugen tror fremtiden ligger i tverrfaglig samarbeid og integrert designprosesser fra første dag, inkludert leverandører og entreprenører. De ser for seg et tettere samarbeid og innovativ tenkning mellom aktørene i tresektoren.

– Vi har ikke sverget monogamt ekteskap med tre, men det er et fasinerende materiale. Det er et overskuddsmateriale med uendelige formingsmuligheter og gode tekniske egenskaper, som bra termisk isolasjon, god bæreevne og godt inneklima. I tillegg har det et mangfoldig estetisk uttrykk. Med så mange gode egenskaper i ett materiale er mulighetene enorme og friheten stor. Norge har lange tradisjoner i bruk av tre, så kompetansen og ambisjonsnivået burde være i verdensklasse her i landet, forteller Haugen og Zohar.

REKKVERK GJERDER LEVEGGER Designbeskyttet Norsk produksjon, med syrefast 316 stål Testet av SINTEF, for mekanisk prøving av glassrekkverk Senteravstand mellom stolpene på inntil 160 cm Bestått i brukskategoriene A, B, C1. C2, C4 & D ihht.

NS 3510:2015. CE sertifikater.

Robust og fleksibelt modulbasert system med høy estetisk kvalitet.

LLULOSEISO CE

TI

LI

VS T

SJON LA

ISOCEL L

post@forefence.com | www.forefence.com

IDSGARA

N

Bærekraftig isolering med ISOCELL celluloseisolasjon Markedets beste brann-dokumenterte blåseisolasjon.

REI 15, REI 30, REI 60, EI 30 og EI 60.

Isolasjonen med Laveste GWP (GLOBAL WARMING POTENTIAL) Sunne og fuktsikre løsninger.

Ingen sopp, råte og skadedyr.

CBINorge Cellulose Basert Isolering

CBINorge, Hetlandsgata 9, 4344 Bryne. www.cbinorge.no, 950 73 777

KVALITETSPRODUKTER SPESIELT UTVIKLET FOR NORSKE FORHOLD

ELLE mELLE. Foto: Kristin Støylen, Hans Bonnevier

VEDLIKEHOLDSFRIE MATERIALER – FREMTIDENS LØSNINGER Totalleverandør av vinduer, dører og fasadeløsninger H-produkter AS er en av Nordens ledende produsenter av vinduer, dører og fasadeløsninger i vedlikeholdsfrie materialer. Vi har to produktområder; våre løsninger i PVC markedsføres under merkevaren H-vinduet plus+, og våre fasadeløsninger i aluminium markedsføres under merkevaren Valumin plus+. Se våre vinduer på Bygg Reis Deg, stand nr: D02-08.

hprodukter.no

REGJERINGENS EKSPORTSATSING PÅ ARKITEKTUR

I DENNE EKSPORTSATSINGEN HAR KONTORET VALGT Å FOKUSERE SPESIELT PÅ TREARKITEKTUR INNEN KULTUR OG BOLIGSEKTOREN. (ILLUSTRASJON: REIULF RAMSTAD ARKITEKTER)

EKSPORT AV TREARKITEKTUR

INNEN KULTUR OG BOLIGSEKTOREN

Vårt mål med å delta i eksportsatsingen er å styrke kontorets internasjonale profil med spesielt fokus på trearkitektur innen kultur og boligsektoren, forteller arkitekt Kristin Ramstad i Reiulf Ramstad Arkitekter.

TEKST_KNUT WERNER LINDEBERG ALSÉN

67 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

REGJERINGENS EKSPORTSATSING PÅ ARKITEKTUR

– Vi ser at økt eksport av arkitektur også vil bidra til dynamikk og synergier i norsk arkitektur i seg selv.

KRISTIN RAMSTAD.

– SATSNINGEN SOM vi kaller RRA Global, har to ulike formål. Det ene er å være med på å bidra til å styrke norsk arkitektur som eksportvare generelt. Det andre er å fremme kontorets egen vekst i flere internasjonale markeder. Vi ser at økt eksport av arkitektur også vil bidra til dynamikk og synergier i norsk arkitektur. Dette vil bidra til å øke fokus på arkitektur som et kunnskapsområde med samfunnsbetydning også innenlands. Som et ambisiøst kontor ønsker vi i RRA å bidra til denne utviklingen, forteller Ramstad.

– Nasjonalt vil en økende eksport av norsk arkitektur både fungere som en eksportinntekt, og som en branding/markedsføring av norsk kvalitet og norske verdier, sier hun.

Reiulf Ramstad Arkitekter har over kontorets 20-årige utvikling opparbeidet spisskompetanse innen en rekke satsingsfelt. I denne eksportsatsingen har kontoret valgt å fokusere spesielt på trearkitektur innen kultur og boligsektoren. Dette er områder

Ramstad opplever en sterk interesse fra i utlandet.

– Våre mål er å øke lokalkompetansen, synliggjøre kontoret, videreutvikle våre kontaktnettverk og etablere effektive samarbeidsplattformer i de ulike geografiske områdene, sier hun.

Reiulf Ramstad Arkitekter As (RRA) har gjennomført prosjekter og konkurranser over hele Norge og har et sterkt fokus på å skape unik, varig og stedsspesifikk arkitektur. Tilpasningen til ulike lokale forhold i kombinasjon med kontorets faglige kompetanser, bidrar til en kontinuerlig utvikling og forbedring av vår tids arkitektur. Dette er en metode vi ønsker å anvende aktivt utenfor egne landegrenser da vi ser et stort potensiale i å utvikle, fronte og styrke norsk arkitektur med innflytelse fra det internasjonale markedet. Arkitektsektoren globalt vil bli en viktig leverandør av tjenester for hvordan vi skal utvikle omgivelsene videre.

Norge skal i økende grad leve av kunnskap, kompetanse, konseptutvikling og faglig intellektuell

68 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

produksjon. RRA ønsker å være en viktig bidragsyter i denne utviklingen og er glad for å være en av Innovasjon Norges satsing på eksport av norsk arkitektur.

Kontoret har de siste 10 årene jobbet aktivt mot flere internasjonale marked gjennom foredragsaktivitet, publisering, deltagelse i konkurranser og direkte oppdrag. RRA har utført og vunnet en rekke konkurranser i Norden og verden for øvrig og jobber blant annet med et stort byutviklingsprosjekt i Gøteborg for Järnhusen, og et kultur- og formidlingssenter i Danmark: «Kornets hus».

I 2013 etablerte RRA et fast samarbeidskontor i Innsbruck som i nært samarbeid med RRA Oslo har opparbeidet en portefølje med ferdigstilte konkurranser, og RRA har på bakgrunn av dette i dag en rekke aktive prosjekter i Tyskland, Østerrike og Frankrike. Kontoret arbeider i tillegg systematisk med å komme inn i andre markeder.

– VÅRE MÅL ER Å ØKE LOKALKOMPETANSEN, SYNLIGGJØRE KONTORET, VIDEREUTVIKLE VÅRE KONTAKTNETTVERK OG ETABLERE EFFEKTIVE SAMARBEIDSPLATTFORMER I DE ULIKE GEOGRAFISKE OMRÅDENE, FORTELLER ARKITEKT KRISTIN RAMSTAD. (FOTO: REIULF RAMSTAD ARKITEKTER)

69 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

Det er områder i livet der man ikke går på akkord med

noe

Sikkerheten i et bygg verner om mennesker, materielle verdier og resultater av kloke tanker og iherdig innsats.

Hva kan være viktigere?

Bygninger med stor slitasje og høy trafikk er utfordringer vi møter hver eneste dag. Skoler, universiteter, sykehus og andre offentlige bygg skal både ha høy sikkerhet og være enkle i daglig bruk.

Gjennom vårt landsdekkende nett av TrioVing Sikkerhetssenter tilbyr vi bistand og avlastning med alt som har med sikkerhet og adgangskontroll å gjøre.

Kontakt ditt nærmeste TrioVing Sikkerhetssenter, så skreddersyr vi løsningen for ditt prosjekt.

Nummeret er 08877, eller les mer på nettsiden 08877.no

72 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

SKANDINAVISK ARKITEKTUR

FORSKJELLER OG LIKHETER I SKANDINAVISK ARKITEKTUR

For å få svar på hva som er forskjeller og likheter i dagens skandinaviske arkitektur snakket vi med arkitekt Christian A. Dahle. Han leder et av de store arkitektkontorene som opererer i alle de tre skandinaviske landene.

TEKST_KNUT WERNER LINDEBERG ALSÉN FOTO_JULIA NAGLESTAD/STUDIO B13

CHRISTIAN A. DAHLE forteller at C.F. Møller sitt arkitektursyn representerer det som har vært felles for den nordiske i arkitekturen. I Norge har C.F. Møller lenge vært assosiert med Akershus Universitetssykehus Ahus, som selskapet vant i en internasjonal konkurranse i 2000.

Men det arkitektoniske gjennombruddet fikk kontorets grunnlegger Christian Frederik Møller i 1931, da selskapet vant oppdraget med å tegne Aarhus Universitet, et svært moderne bygg med særpregede takvinkler, et stort, grønt parkområde og en karakteristisk gul teglsteinsfasade.

Teglstein har for øvrig fulgt med videre og blitt kontorets viktigste kjennetegn, sammen med en arkitektonisk signatur uttrykt gjennom enkle, klare former.

KONTORETS DNA – Vi snakker mye internt hvordan vi kan lage C.F. Møller-arkitektur, til tross for at selskapet er sammensatt av 350 ulike mennesker. Det vi kommer fram til er at mange av oss som

jobber her og som vil jobbe hos oss, nettopp vil lage arkitektur som er basert på det enkle og klare. Jeg ser at selv om ulike trendene kommer og går – som vi sikkert også påvirkes av – skaper vi arkitektur som bygger på den levende tradisjonen som selskapet har tatt med seg fra starten av, forteller Christian A. Dahle.

Dahle forteller at selskapets DNA er deres søken etter det enkle og klare i arkitekturen, som kommer til uttrykk gjennom tydelige strukturer, i både byggets konstruksjon og uttrykk.

– Selv om det ofte er vanskelig å bli enige om hva som er vakkert, ønsker vi å lage bygg som har en interessant estetikk. Selskapets tradisjon fra Christian Frederik Møllers tid bygger på en blanding mellom det rasjonelle og romantiske, praktisk pragmatiske og det vakre. Det samme som vi finner i norsk arkitektur, forteller Dahle.

Sett i det store bildet mener Dahle at de nordiske ulikhetene i arkitekturen er ganske marginale.

73 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

SKANDINAVISK ARKITEKTUR

– Historisk kan våre Knut Knutsen og Arne Korsmo sammenliknes med finske Alvar Aalto, Arne Jacobsen og Christian Frederik Møller.

De var tette på og påvirket av hverandre, i materialvalg og organiske former.

CHRISTIAN A. DAHLE

– Nordiske arkitekter var ganske like i perioden fra Aarhus Universitet ble bygget og fram til etterkrigstiden. Nordisk arkitektur sett utenfra, vil nok mange mene har langt flere likhetstrekk enn ulikerheter. Forskjellene er marginale. Historisk kan våre Knut Knutsen og Arne Korsmo sammenliknes med finske Alvar Aalto, Arne Jacobsen og Christian Frederik Møller. De var tette på og påvirket av hverandre, i materialvalg og organiske former, sier han.

SVERIGE; DE STORE BLE STØRRE PÅ 80- OG 90-TALLET Dahle forteller at det skjedde noe med den nordiske arkitekturen på 80 og 90-tallet, da han selv var student. Finland synes han laget spennende arkitektur på denne tiden, mens Sverige var kjedelig – bortsett fra de gamle byggene. Danmark var heller ikke så interessant i disse årene.

– I Norge stod vi jo midt oppe i det, derfor er det vanskelig å si, sier han.

Han forteller at det som skjedde i Sverige i denne perioden, var at den svenske byggenæringen ble veldig strukturert, med utvikling av offentlige anskaffelser som førte til at entreprenøren fikk et langt større ansvar for alle fasene i utbyggingen.

Og entreprenørbedriftene vokste. Disse, etterhvert

store selskapene, søkte ofte de samme leverandørene til nesten alle byggeprosjektene, og dermed vokste leverandørene seg også store.

I Sverige har det blitt slik at hele byggeprosessen er kjøpt opp og styres nå av én enkelt, stor operatør.

Det betyr at arkitekttjenestene er stykket opp og spesialisert på faser. Noen arkitekter er kun med i tidligfasen, mens andre bare gjennomfører bygghandlingen med detaljprosjektering, og andre arkitekter passer på oppfølgingen.

Resultatet ble at Sverige fikk noen få store entreprenørfirmaer og få store arkitekt- og konsulentfirmaer. På denne tiden ble det derfor utviklet en rigid måte å tenke og bygge på, fordi man gang på gang gjentok det man visste fungerte.

REGULERT AV DET OFFENTLIGE I Sverige er det positivt at stat og kommunen står for reguleringen. Der legger det offentlige ut ferdigregulerte tomter som interessenter til konkurranse, der det følger med ferdigdefinerte arkitekturkrav gitt av det offentlige. På denne måten slipper man den spekulasjonen vi ser i Oslo, der tomten ofte blir utnyttet maksimalt for å få mest mulig profitt og lange prosesser. Dette gjelder også boliger. ”OBOS i Sverige” må kvalifisere seg for å få lov til å kjøpe en tomt, som er ferdig regulert. Det

74 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

75 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

TILBYGG TIL NORSK-TYSK HANDELSKAMMER I OSLO, FORMET SOM ET SKARPSKÅRENT PRISME SOM KONTRASTERER DE OPPRINNELIGE JUGENDBYGNINGENE. (FOTO: NILS PETTER DALE)

SYKEHUS, HARALDSPLASS SENGEBYGG I BERGEN, FÅR NY SENGEBYGNING DER DE TRADISJONELLE SYKEHUSKORRIDORER ER ERSTATTET AV ÅPNE FELLESAREALER OG EFFEKTIV LOGISTIKK. (ILL: C.F. MØLLER)

MÆRSK-TÅRNET I KØBENHAVN, ET 15-ETASJES FORSKERTÅRN SOM SAMLER PANUM INSTITUTTETS FORSKNINGS- OG UNDERVISNINGSMILJØ I ET IDENTITETSSKAPENDE OG SKULPTURELT LANDEMERKE I KØBENHAVN. (FOTO: ADAM MØRK)

TORBEN ESKEROD, UTVIDELSE AV NATURAL HISTORY MUSEUM I LONDON UTFORMET SOM EN STOR KOKONG, SOM SAMLER DARWINS ARKIV, I EN GLASSBOKS.

76 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

SKANDINAVISK ARKITEKTUR

LEILIGHETSBYGG, HSB, STOCKHOLM VINNERPROSJEKT TIL ET 34 ETASJERS HØYHUS AV TRE PÅ ET SENTRALT STED I STOCKHOLM. (ILL: C.F. MØLLER)

betyr mer forutsigbarhet med hensyn til utnyttelsesgrad og arkitektoniske føringer. De som vil kjøpe en tomt må også tilby arkitektoniske kvaliteter til prosjektet som gir noe tilbake til byen, eller stedet.

– Det betyr at svensk arkitektur, ved dette, er i ferd med å bli mer interessant. Til tross for tendensen med at de store entreprenørselskapene overtar hele prosessen, må utbygger vise at de har med seg arkitektoniske kvaliter. Det er positivt, forteller Dahle.

Han forteller at baksiden for norske og danske arkitekter er at det blir vanskeligere å komme inn i dette svenske markedet, fordi man må kjenne entreprenøren som har fått tilslaget. Men grensene er litt uklare siden det finne fellesnordiske selskaper som opererer i dette markedet, der man kjenner hverandre.

STORE ARKITEKTPERSONLIGHETER På 90-tallet fulgte også Norge etter den svenske modellen, med større prosjekter slik som OL- og Gardemoen-utbyggingen og flere store sykehus, i kombinasjon med den strukturerte tankegangen utviklet innen norsk offshore. Men Norge ble ikke så mye entreprenørstyrt som i Sverige, med verken gigantiske entreprenør-, arkitekt-, eller konsulentselskaper.

– Dette er under endring i Norge i dag. Nå har vi også vi fått store arkitektselskaper og rådgivingsbedrifter. Samtidig har vi fortsatt en tradisjon fra arkitektutdanningen som dyrker arkitekten med stor A, preget av arkitektlærerne Arne Korsmo og Sverre Fehen. I Norge har vi også en trend med små arkitektkontorer med faglig spissing, stolthet og tradisjoner. Et gjennomsnitts arkitektkontor i Norge er lite, på om lag 10 personer. Et selskap med 50 ansatte er en stor bedrift, forteller Dahle.

Selv om man også i Danmark ser en trend med store kontorene som er på vei inn i markedet, er det fortsatt tradisjoner med store arkitektpersonligheter, mer enn i Norge. Dette har sammenheng med hvordan man har kjøpt arkitekttjenester, og hva man forventer ved å bruke arkitekt.

FLERE ÅPNE KONKURRANSER I NORGE Om trenden med de svenske modellen vil endre det arkitektoniske uttrykket i Norge, er Dahle usikker på.

Men han tviler på om Kilden i Kristiansand og Operaen i Oslo hadde fått det uttrykket de har i dag, ved et entreprenør styrt prosjekt.

Han mener Norge har flere åpne konkurranser enn våre naboland. Vi er nok best i å følge internasjonal lov

77 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

om offentlige anskaffelser – kanskje for flinke. Derfor er det ikke like enkelt for norske arkitektkontorer å komme seg inn i det danske markedet, som motsatt.

Måten danskene gjøre det på, er å la arkitektkontorene kvalifisere seg i team til deltakelse. Men det betyr at det sjelden slipper svenske og norske arkitekter til. På den andre siden er danskene litt lengre framme og mer åpne på samspill.

– Hvordan kan norske arkitekter lykkes i de andre nordiske landene – alene eller oppkjøp av kontorer i de andre landene for å komme seg i posisjon?

– C.F. Møller er et eksempel på at man ikke må kjøpe seg inn i markedet. Vi har fått oppdrag på vår kompetanse som er fordelt omkring på våre nordiske avdelinger. Vi har fått oppdrag i de ulike landene basert på det vi har gjennomført. Men det kan være at oppkjøp er det enkleste måten å komme seg inn i Sverige og Danmark på. Det aller viktigste er flyten av kunnskap og kompetanse som man tilegner seg i prosjektene. Vi ser også eksempler på at mindre arkitektkontorer, som er dyktige og tydelige i arkitekturen, kommer seg i posisjon i de andre landene, forteller Dahle.

Det er ikke slik at størrelse er den eneste faktoren for å lykkes. Vi vil se at det vokser parallelle løp, slik vi

SKANDINAVISK ARKITEKTUR

C.F. MØLLER C.F. Møller ble grunnlagt av Christian Frederik Møller i 1924 ut fra idealet om det enkle, det klare og det upretensiøse. I dag er C.F. Møller er en av Skandinavias eldste og største arkitektfirmaer. Virksomheten omfatter en bred ekspertise som dekker alle arkitekttjenester, landskapsarkitektur, design, helseplanlegging og ledelse innenfor brukerinvolvering, endringsledelse, romplanlegging, logistikk, byggherrerådgivning og organisasjonsutvikling.

I dag har C.F. Møller cirka 350 medarbeidere.

Hovedkontoret er i Aarhus med underkontorer i København, Aalborg, Oslo, Stockholm og London. C.F. Møller Norge AS er et norsk aksjeselskap og et datterselskap i C.F. Møller A/S. C.F, som eies av en partnergruppe.

også ser det i konsulentbransjen. De store trenger å samarbeide med mindre kontorer som besitter spisskompetanse. Slik også blant arkitektene.

ARKITEKTUREN OM 10 ÅR – Hvordan arkitekturen er om 10 år, er selvsagt ikke enkelt å besvare. Men sikkert er det at den vil endres.

Det vi ser er at det kommer inn standardisering, serier og modulbygg. Forøvrig noe arkitekter har vært opptatt av veldig lenge, etter inspirasjon fra bilindustrien der man hele tiden har bygget i serier. Vi ser at bygg med slike metoder kan få andre og ulike uttrykk enn bare like, rigide bokser. Særlig ser vi at denne tankegangen er på vei inn hos de store offentlige innkjøperne, seier Dahle.

Skreddersøm kommer vi ikke utenom. Men jeg mener vi burde hatt mer standardisering beskrevet i bestillingene, spesielt der det er samme oppdragsgiver.

Entreprenørbransjen har det spennende for tiden, med bruk av elektroniske verktøy. Her vil vi se mer

arbeidet på tvers med å jobbe med elektroniske modeller, i tidligfase. Sammen kan vi simulere prosess og fremdrift i prosjektene på en helt annen måte. Det har alle bransjene godt av. Prosjektene blir også billigere og vi vil kunne se at ikke alle får like mye penger ut av prosjektene som tidligere. Det er ikke så greit, at man må gi fra seg markedsandeler.

UHELDIG UTVIKLING I NORGE Dahle forteller at han ser at den norske byggenæringen blir mer lik den svenske måten å bygge på. De ser det i konkurransene, der arkitektene seg i mellom må legge inn mye tid på prosjekter som kun er deler av det totale byggeprosjektet, de konkurrere mer og mer på kortere faser enn tidligere. Det opplever de norske arkitektene som svært utfordrende. Det legges inn mye ressurser i å konkurrere på jobbene som ikke er stort lengre enn konkurransefasen.

– Skal vi overleve som bedrifter må vi tjene penger også mens vi arbeider med konkurransen. Men på små prosjekter betaler ikke dette seg. Mange med meg

78 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

synes dette er vanskelig. Og det er noe vi må gjøre noe med, forteller Dahle som fortsetter: – Der hvor vi kan konkurrere om store prosjekter med volum, svarer det seg med konkurranser siden vi kan ta igjen tiden vi benytter til konkurranse, men ikke med små og oppdelte kontrakter. Hvis denne trenden fortsetter får samfunnet et problem, ved at det kun blir noe få leverandører tilbake, sier Dahle, som mener at dette temaet må det arbeides mer med i bedriftsorganisasjonene.

Valg av løsning mener Dahle avhenger av om det er en idékonkurranse, eller tilbudskonkurranse, selv om løpet etterpå er likt.

– Men oppdragsgiver må ha tillit til at de som er gode nok til å vinne konkurransen er gode nok til å fullføre. Der hvor tilbyder ikke har all kompetansen i hus skaffer man seg jo medarbeidere/samarbeidspartnere, som passer til oppgavene. Og det er de store offentlige virksomhetene, som Statsbygg, Forsvarsbygg og Sykehusbygg som går lengst foran i denne utviklingen. Hvordan de lager sine konkurranser er

Gode rom

– Hvordan arkitekturen er om 10 år, er selvsagt ikke enkelt å besvare.

Men sikkert er det at den vil endres.

CHRISTIAN A. DAHLE

førende for kommuner og de mindre innkjøperne, sier Dahle, som understreker at dette ikke bare gjelder arkitekter i konkurranser.

- Jeg vet at i mange andre bransjer legges det ned mye ressurser i slikt arbeid, og mange er proffe. Jeg er ikke mot konkurranser, og vi som arkitekter er hissige på konkurranse. Men poenget er størrelsen på prosjektet.

Oppgaven må være stor nok slik at gevinsten også kan dekke arbeidet som legges ned i konkurransetiden, forteller han.

- Jeg mener løsningen for arkitektene er å få tilgang til flere av fasene i byggeprosjektene, noe som arkitektene også synes er mer interessant. Nordiske arkitekter er vant til å jobbe i helhet fra skissefaset til utførelse. Løsningen kan gjennomføres på ulike måter. Det trenger ikke være en gammeldags hovedentreprise. Man kan tenke seg at dette gjennomføres i et mer moderne samspill med entreprenøren i en tidligfase. At vi er med på å forme prosjektet ut fra hva den enkelte entreprenøren har i sin verktøyskuff, i et tverrfaglig samarbeid med de som skal bygge, sier han.

Verdens høyeste trehus, Mjøstårnet, Brumunddal.

Moelven Limtre AS er total-underentreprenør. Illustrasjon: Voll Arkitekter AS

Velkommen til Moelvens stand på messen: Trearkitekturkonferansen, Oslo 15. november 2017

Forvent mer Rejlers er 2000 engasjerte, tekniske spesialister representert på 80 steder i Norge, Sverige og Finland.

Vi designer bærekraftige og digitale løsninger som skaper verdi for våre kunder.

Designing your future. Today.

rejlers.no

Vårt tilbud: Smarte og sikre adgangsløsninger

Låsesystemer

Dørlukkere, lås og beslag

Glass-systemer

Inngangs-systemer

Hotell-systemer

Safe-låser

Elektronisk adgangskontroll og data

Mobile vegger

Service

Smarte adgangsløsninger for din tilfredshet T: 06866 sentralbord.no@dormakaba.com www.dormakaba.no

82 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

PROFILEN

ARKITEKTUR – ET UFORLØST POTENSIAL DOGAs arkitekturdirektør mener arkitektfaget i dag er for særegent til bare benyttes til å lage vakre bygg og fine byrom. Tor Inge Hjemdal mener at arkitekten bør brukes også på andre viktige samfunnsområder.

TEKST_KNUT WERNER LINDEBERG ALSÉN FOTO_JULIA NAGLESTAD/STUDIO B13

DIREKTØR FOR arkitektur Tor Inge Hjemdal tar meg vel i mot og anfører meg sirlig gjennom et konsentrert kontorlandskap med tilbehør, til møterom uten vinduer og utsyn. Jeg er hos stiftelsen Design og arkitektur Norge – forkortelsen DOGA – som holder til i DOGA-bygget. To ombygde, verneverdige industribygg i tegl ved Akerselva i Oslo, som tidligere tilhørte Oslo Lysverker, i selve hjertet til det som den gang var transformatorstasjonen, bekledd med fasader i tegl.

DOGA er en sammenslåing av Norsk Form og Norsk Designråd, som i dag ligger under Nærings- og fiskeridepartementet, som for øvrig oppnevner virksomhetens styre.

For å ta det med en gang: Målet til stiftelsen er å øke forståelsen for arkitektur og design, fremme kvalitet og nyskapning samt stimulere til innovasjon, effektivisering og økt verdiskapning i næringsliv og offentlig sektor. Stiftelsen skal gi råd, formidle kunnskap og styrke tverrfaglige samarbeid. DOGA

beskriver seg selv som en brobygger mellom fagfolk, publikum, myndigheter og næringsliv.

LANG CV Først kaffe, så CV. Tor Inge Hjemdal er utdannet sivilarkitekt ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), har også studier i urbanisme ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO), senere tok han studier ved Illinois Institute of Technology og College of Architecture i Chicago. Hjemdal kom til DOGA fra stillingen som fagsjef ved Norske arkitekters landsforbund (NAL). Der var han, blant mye annet, også leder for etterutdanningen, det såkalte Akademiet.

Hjemdal har bred kompetanse og mye erfaring; som prosjektleder for store prosjekter, vinner av internasjonale arkitektkonkurranser, kuratering og moderering. Han er en mye benyttet foreleser, har undervist ved NTNU, vært sensor ved AHO, og benyttet som arkitekturkritiker, både nasjonalt og

83 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

internasjonalt. Både i 2010 og 2012 var han bidragsyter til Venezia biennalen i Venezia, og har mottatt flere stipend og legater. Hjemdal har vært praktiserende arkitekt hos A-lab og Lund & Slaatto Arkitekter.

STATENS FORLENGETE ARM – I din nye stilling som statens forlengete arm, hva er det du savner mest fra CVen? Latter. – Jeg savner ingenting, jeg er en sånn som jobber og maksimerer der jeg er. Jeg bygger ikke CV og har ikke hatt noen plan for karrieren. Det jeg gjør, gjør jeg finner det interessant, og så gjør jeg det beste ut av det, forteller Hjemdal. Selv om trondheimsdialekten er utsatt for tidens tann og ytre påvirkning, er den en tydelig bærer av tankens klarhet. Hvis det finnes trægtrøndere, er Hjemdal det motsatte.

– Jeg har foreldre som er todelt – som de aller fleste. Med en far som kunstner og mor som

84 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

PROFILEN

– Hovedmotivasjonen for å bli arkitekt var at jeg så at jeg hadde noen kunstneriske evner.

TOR INGE HJEMDAL.

sykepleier, arvet storebroren min og jeg ulike deler av dem. Jeg ble mest lik min far, i tillegg er jeg av natur litt lat, og det var derfor jeg startet med arkitektur. Jeg tenkte at jeg slapp å lese så mye. Hovedmotivasjonen for å bli arkitekt var at jeg så at jeg hadde noen kunstneriske evner, forteller Hjemdal.

felles gjennomarbeidet innspill, står bransjen mye sterkere i kommunikasjonen med myndighetene. Nå må de ulike arkitektorganisasjonene hele tiden forklare hvor de kommer fra og hvorfor de har andre meninger enn de andre arkitektorganisasjonene. Da faller politikerne og andre aktører fort av.

– Er arkitekturstudier dedikert for de late?

Nei, tvert i mot. Det var min store skuffelse, et sjokk, i stedet måtte jeg bruke 60 timer i uka på skolen, men noe som var greit da interessen for faget først var tent. Men til forskjell fra andre studier ved NTNU, var dette selvfølgelig mindre akademisk, sier han

– Myten er at arkitektene er litt kranglete, stemmer det?

Hjemdal forteller at faglig sett har arkitekten tre oppdragsgivere som alle legger premisser for resultatet.

De forholder seg til den tradisjonelle oppdragsgiveren og arkitekturen, i tillegg arbeider de for samfunnet.

– Å kombinere disse tre forholdene samtidig, kan oppleves som vanskelig for arkitekten, sier han.

Arkitekturdirektøren forteller at kvalitet i arkitekturen oppfattes ulikt. Arkitektene er nødvendigvis ikke enig i at kvalitetsinnholdet kun er å tilfredsstille bestillingen som kommer fra oppdragsgiver. Kvalitetsbegrepet varierer også mellom prosjektene, dessuten definerer arkitekter seg i mellom begrepet ulikt, og mellom dem og oppdragsgiver.

– Arkitekter er ansett som svært kvalitetsbevisste.

Når de vektlegger andre komponenter i begrepet kvalitet enn oppdragsgiver, kan det fort oppstå diskusjoner og frustrasjoner. Arkitekten kan sikkert oppleves litt kranglete når disse samtalene gjentas ofte i prosjektene.

Men av og til må man rett og slett se på hva som er godt nok og kjøre på, sier Hjemdal. Dette ser vi også som et særtrekk ved norske arkitekter. Internasjonal spørreundersøkelse gjennomført av DOGA sammen med IN og UD sier at norske arkitekter er mer opptatt av kvaliteten på eget prosjekt enn nødvendigvis å tilfredsstille kunden.

– I tidligere jobber har du kunnet uttale deg fritt omkring arkitektur og fagpolitiske spørsmål. I direktørjobben i DOGA er du både underlagt et departement og representerer øvrigheta. Hvordan oppleves det?

– Jeg opplever egentlig ingen forskjell, men er selvsagt bevisst på hva jeg er med på og hva jeg bidrar med. Det er ikke lagt bestemte restriksjoner eller føringer for min rolle. En del av mandatet til DOGA er å gi departementet gode design- og arkitekturpolitiske råd, også innspill internt. Uansett hvilken side av bordet jeg tidligere satt på, var jeg opptatt av å gi gode råd til mine oppdragsgiver. Det vi i DOGA er opptatt av, er å bidra med faktabaserte råd. Derfor må vi ha god oversikt over hva som rører seg i byggenæringen og ha god kontakt med egen bransje. Vi er del av myndighetsapparatet, forteller Hjemdal.

– Arkitektbransjen klarer ikke å stå samlet, til tross for forsøk på å danne én felles organisasjon. Hva mener du om det?

– Personlig mener jeg det er veldig synd at arkitektene ikke klarte å samle seg i én organisasjon, med både arbeidsgivere, arbeidstakere og det fagideelle som NAL er. At bransjen skal består av fem ulike fag- og interesseorganisasjoner, bidrar til at arkitektur står svakere som fagfelt. Eksempelvis i samtaler med myndigheter, med andre bransjer i byggenæringen og andre næringer. Jeg har sett at hvis man kommer med ett

– DOGAs nye rolle, har den overtatt der bransjen ikke klarte å bli én felles stemme?

– Vi er en del av det offentlige virkemiddelapparatet som skal gi gode design- og arkitekturfaglige råd til Nærings- og fiskeridepartementet. Samtidig vil en samlet arkitektbransje at DOGA, i dette tilfellet, påtar seg en koordinerende rolle for dem. Ved eksempelvis arkitekturpolitikk så legger vi til rette, samler innspill fra alle aktører i bransjen og sammenfatter dette. Fra vår side

85 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

86 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

PROFILEN

– Hovedmotivasjonen for å bli arkitekt var at jeg så at jeg hadde noen kunstneriske evner.

vil vi bruke dette i vår rådgiving til eget og andre departement. Men samtidig kan alle andre aktører, foreninger og bedrifter gi oss innspill, sier Hjemdal.

NY ARKITEKTURPOLITIKK Hjemdal forteller at per i dag arbeides det med en ny arkitekturpolitikk, som er en viktig aktivitet hos DOGA. Stiftelsen ønsker å stimulere arkitektstanden til å delta på en langsiktig prosess, der målet er å påvirke utformingen av en ny norsk arkitekturpolitikk. Han forteller at man ikke har bestemt hvilket format innspillene skal presenteres gjennom, eller når arbeidet skal avsluttes.

– Vi ser på dette som en prosess, en pågående samtale mot utformingen av en ny arkitekturpolitikk.

Om formatet til slutt skal bli en tekst, et notat eller lignende har vi ikke landet på ennå. Det kan jo være at dette forblir en kontinuerlig kommunikasjonsarena som DOGA driver på vegne av bransjen og myndigheter. Det vi vet, er at utviklingen og premissene for både arkitekturfaget og arkitekturpolitikken hele tiden er i rask endring. Formålet vårt vil være å legge til rette for at dette har relevans for alle de ulike partene som har en rolle, og vil være delaktige i den fremtidig utforming av arkitekturpolitikken, inkludert politikerne selv, sier arkitekturdirektøren.

– Målet er at alle våre fag kan bidra på en konstruktiv måte i denne prosessen, slik at vi kan minske avstanden mellom politikkutforming og de arkitektfaglige virkemidlene, sier han.

TYDELIGHET Hjemdal forteller at dette er et nytt tankesett i det nye DOGA, som har fått en unik mulighet til å samle arkitektbransjen, slik at den får et tydelig stemme utad i disse spørsmålene. Noe arkitektbransjen lenge har jobbet mot, uten å lykkes helt. Arkitekturdirektøren

mener det er klokt at arkitektbransjen forsøker å stå samlet i påvirkningen av en fremtidig arkitekturpolitikk.

– Tydelighet er en viktig målsetting, sier han.

– Hvordan vårt fag er relevant og hva vi kan bidra med, er viktig å få tydelig frem i politikken.

– Den forrige arkitekturpolitikken kom i 2009.

Hvordan mener du den har vært benyttet av myndighetene i etterkant?

– I mitt hode, siden det ikke har vært ett mottaksapparat hos myndighetene, men mange, har ansvaret ikke vært fulgt opp tilstrekkelig. Dette skyldes også bransjen selv. ”Arkitektur NÅ” hadde veldig mye bra, men at det ikke fikk større gjennomslag kan også skyldes at den var presentert i et passivt format, slik at man ikke fikk følge den opp i takt med samfunnsutviklingen, forteller han.

– Vi ser også at ”Arkitektur NÅ” nesten ikke hadde med noe om byutvikling, som er svært sentralt i dag.

Den forrige politikken klarte ikke å følge med.

Pendelen svinger fort, derfor er vi opptatt av å finne en god måte å påvirke på, og gode metoder å gjennomføre den fremtidige vedtatte arkitekturpolitikken på. Kanskje vi finner fram til en mer levende metode, et mer dynamisk format, der politikerne blir mer involvert, sier han. ØNSKESENARIOET Hjemdal forteller at ønskesenarioet er at politikerne i langt større grad enn i dag ser sammenhengen mellom politikk og de fysiske omgivelsene, og at økt kunnskap om arkitektur vil bidra til at den får større plass i det fremtidige politiske landskapet.

– I samspillet mellom arkitektur og politikk ligger det et stort uforløst potensiale, eksempelvis innen byutvikling. Arkitektur er et viktig politisk virkemiddel.

Man snakker mye om smarte byer, men det vi ser er at

87 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

mye av dette er teknologidrevet. Men det er ikke nok.

Politikerne må ta inn over seg at byutvikling først og fremt handler om mennesker. Den fremtidige arkitekturpolitikken må derfor sette mennesket i sentrum i relasjon til eksempelvis smarte byer, ikke teknologien, sier Hjemdal, som er leder for aktiviteten hos DOGA. MENNESKET I SENTRUM – I en fremtid da nest alt bestilles på nett og det kommer inn byggematerialer som ferdige moduler og prefabrikkerte elementer. Ser du for deg en fremtid der arkitektur rett og slett kan bestilles på nettet, som en template?

– Nei, svarer Hjemdal kontant. – Arkitektene gir et unikt bidrag til samfunnsutviklingen som ikke kan bestilles via nettet. Denne bransjen arbeider selvsagt med prosjektering og tegning, men arkitektene tilfører samfunnet noe som det blir mer og mer behov for i fremtiden, nemlig å tenke helhetlig, eller holistisk. At man eksempelvis i byplanleggingen evner å se enkeltbitene – slik som boligutvikling, næringsliv og infrastruktur – og så skru de sammen til et større hele som er i relasjon til den konteksten den skal inngå i.

– I de siste årene har bransjen blitt spesielt god på å sette mennesket i sentrum, å planlegge ut fra et menneskesyn. Her ser jeg en stor forandring fra tiden da jeg selv var student. Vi var mest opptatt av å tegne fine bygg. I dag er planleggingen ytterst menneskesentrert. En annen særegenhet til arkitektene er formgivningen. Ved arkitekturfaget evner de å transformere noe abstrakt til en form i tre dimensjoner.

Det unike er at arkitekten kan omgjøre en bestilling på 10 sider med ord - som regelverk, ønsker fra oppdragsgiveren og nabolag, stedegenhet, økonomi og materialvalg – om til en vakker og funksjonell form. forteller han.

PROFILEN

– En viktig særegenhet vi også ser i arkitektfaget er å kunne skape nye koblinger mellom ny og gammel kunnskap.

Hjemdal mener man gjerne kan argumentere for at formgivningsaspektet ikke kun er forbeholdt arkitektene, men at også ingeniøren kan gjøre dette.

– Joda. Men, hvis jeg skal si det litt slemt, er forskjellen mellom ingeniøren og arkitekten at arkitekten tenker muligheter, mens ingeniøren tenker løsninger. Formgivning utført med arkitektfaget er å se på også andre muligheter og effekter i prosjektet, slik som å øke kvaliteten i nabolaget, utløse nye situasjoner mellom husene og med andre omgivelser.

Ingeniører ser på de fysiske teknikalitetene ved bygget, som struktur og bæring og finner løsninger innenfor det som er gitt, forteller Hjemdal.

– En viktig særegenhet vi også ser i arkitektfaget er å kunne skape nye koblinger mellom ny og gammel kunnskap, sier han.

ARKITEKTENES ROLLE I FREMTIDEN Hjemdal ønsker selvsagt at arkitekten får en mer sentral rolle i fremtiden, og mener den praktiserende arkitekten bør oppfordres til selv å ønske det. Han mener kontorene må sette seg selv i stand til å påta seg en slik rolle, med mer ansvar og risiko.

– Konkret betyr det eksempelvis å tilegne seg kunnskap nok til å ta på seg prosjekteringsansvar og prosjektlederansvar, gjerne i større prosjekter – og så ta seg betalt for dette. Hadde vi gjort dette i større utstrekning hadde arkitektrollen blitt styrket, sier han.

– Tilbake til utdanningen ved NTNU, der fokuset fra bare å tegne flott og vakkert, som for 20 års siden, er flyttet til å tilegne seg kunnskap for å videreutvikle samfunnet. Dette forteller meg at arkitekten i fremtiden må utforske hva man egentlig kan bruke denne unike arkitekturkunnskapen, som vi har ervervet oss, til.

– Når vi snakker om arkitektens særegenhet – som er helhetlig tenkning, forgiveregenskaper, kunnskap

om mennesket i sentrum og evnen til å gjøre nye koblinger mellom ny og gammel kunnskap – ser vi at fremtiden kan benytte dette faget også på andre samfunnsområder. Den kan og bør benyttes mye mer enn bare å prosjektere bygg eller å bare lage fine byrom. Et eksempel er sjefen for T-banen i London.

Han er arkitekt, fordi han blant annet evner å tenke i rom, se det tredimensjonale og håndtere logistikk, som har blitt nødvendig for å gjøre en god jobb.

Arkitektene sitter på kunnskap som kan benyttes også i IT-næringen og annen teknologiutvikling, men også i mange andre bransjer og næringer, forteller Hjemdal.

– Hvem styrer utviklingen mot god arkitektur?

Hjemdal mener det ikke finnes én enkelt driver i utviklingen av arkitektur. Den drives av det såkalte samfunnet, som består av en kompleksitet av enkeltaktører, prosesser og aktiviteter drevet fram av byens innbyggere. Han sier det er måten vi bruker byen på som legger premissene for arkitekturutviklingen.

– Jeg mener at det ikke er politikerne som i virkeligheten bestemmer hvordan byene blir, men de som forstår byene og skjønner hvilke prosesser som driver dem. Politikerne prøver å si noe om hvilken type by de vil ha, og så forsøker de å legge retningslinjer for den byen de ønsker, men de forstår ikke nødvendigvis byen. Politikerne tenker kortsiktig, i fireårs perspektiv, mens de i langt større grad burde benytte seg bedre av sine egne faginstanser. Hadde de gjort det, og jobbet på byens og innbyggeres premisser, hadde vi sett en annen bypolitikk enn vi oftest ser i dag, sier han.

PREMISSENE FOR FREMTIDENS BYUTVIKLING Hjemdal forteller at hos DOGA internt, drøftes

88 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

premissene for fremtidens byutvikling mye, noe som også vil gjenspeile seg i nye prosjekter som blir initiert gjennom stiftelsen. Han synes det blir spennende å følge med på hva som kommer til å skje med byplanleggingen i fremtiden.

– Vi har ser at en utviklingen der kommunen med sine omfattende masterplaner har måttet vike til fordel for en prosjektbasert byutvikling. Jeg mener vi må gå over til det som kalles en prosessbasert byutvikling.

Det betyr at det mangfoldet av ulike prosesser som foregår i byen må tas med i utviklingen. Vi har gått bort fra de store masterplanene og beveger oss mot et mer desentral, organisk syn på utviklingen av byene våre. Vi ser at det tradisjonelle trepartssamarbeidet mellom kommune, utvikler og konsulent brytes mer og mer opp, til fordel for en underskog av andre aktører som melder seg på i byutviklingen, som innovative, små entreprenørselskap og andre typer næringer som driver eksperimentering i bysammenheng, forteller han. Dette fordrer at vi sammen videreutvikler prosessene for å bygge by, både de formelle, men også de uformelle. Det er svært mange måter å løse et ”wicked” problem på, som byutvikling jo er.

Hjemdal mener at uansett hvordan man vender på det, er det de som besitter eiendommer og bygningsmassene som bestemmer mye i utviklingen av arkitektur. Han mener flere og flere eiendomsutviklere gjør en god jobb, og de burde framsnakkes.

Hjemdal forteller at han har et positivt syn på denne bransjen. Hjemdal forteller at han ser en utvikling der mange eiendomsutviklere i dag ønsker seg høyere kvalitet i arkitekturen. De har forstått at det på sikt betaler seg med kvalitet. Bygget får forlenget levetid og det blir mer kommersielt lønnsomt når flere folk tiltrekkes til arkitektur som har gode bygg og byrom.

89 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

PROFILEN

– Vi ser det altfor sjeldent, og jeg mener en konstruktiv arkitekturkritikk fra arkitekter kunne satt agendaen på en mye bedre måte enn det vi opplever i dag,

ARKITEKTURKRITIKK, IKKE SLADDER Etter at Hjemdal fikk signaler fra en sentral eiendomsutvikler som synes det var trist at arkitektene i stedet for å gi hverandre konstruktiv kritikk, i stedet bare baksnakket hverandre, bestemte han seg for å belyse temaet i det skandinaviske arkitekturmagasinet Conditions Magazine som han ledet og hadde grunnlagt sammen med Anders Melsom og Joana Sa Lima.

I én av de totalt 13 utgavene av arkitektur og urbanisme som ble utgitt, studerte redaksjonen forholdet mellom arkitekturkritikk og sladder mellom arkitektene seg i mellom.

– I utdanningen blir man ikke trent opp i kritikk, et begrep som i Norge oppfattes som noe negativt, men som i internasjonal betydning er innspill og konstruktiv dialog gitt ut fra faglige vurderinger og den enkeltes ståsted, forteller Hjemdal.

Han mener vi i Norge er altfor dårlig trent på å føre en meningsutveksling innen byutvikling og arkitektur på et faglig høyt nivå. I stedet blir det som skulle vært en konstruktiv arkitekturkritikk – der bransjen egentlig skulle snakket til og om hverandre i en konstruktiv, offentlig debatt – redusert til det Hjemdal kaller sladder, som gjerne foregår alle andre steder enn i offentligheten.

– Arkitekturkritikk er et fag som man taper mye på hvis den uteblir, sier Hjemdal. – En fagfelledebatt på faglig modent nivå har et enormt potensiale. Jeg mener dette berører måter hvordan norske arkitekter kommuniserer på, sier han.

– Vi ser det altfor sjeldent, og jeg mener en konstruktiv arkitekturkritikk fra arkitekter kunne satt agendaen på en mye bedre måte enn det vi opplever i dag, sier han.

ARKITEKTENE FOR LITE PÅ BALLEN Et eksempel Hjemdal trekker fram, som burde vært del av arkitekturkritikken, er diskusjonen omkring

boligutvikling og politikk. Innen dette samfunnsområdet mener han arkitektene har vært altfor lite på ballen. Hjemdal mener at samfunnet burde kommet seg vekk fra en ensrettet diskusjonen omkring boligen som et investeringsobjekt med gjensalgseffekt.

– I stedet bør vi komme oss over på en samtale om at boligen primært skal være et sted for å bo, leve og utvikle livet ditt. Verdien av boligen bør vurderes opp mot kvalitet, ikke hva den er verd i kroner og øre. Jeg synes at å kun tenke bolig som et investeringsobjekt har skadet vårt syn på boligen, ved at den ar blitt redusert til et objekt, noe som har sammenheng med privatiseringen av boligmarkedet på 80-tallet, sier han.

– Etter min mening må arkitektene inn med sin fagkunnskap og re-tenke omkring boligen. Ikke minst fordi boligutvikling også kan være et verktøy for å utvikle samfunnet slik vi ønsker oss det i fremtiden.

Skal vi få til det, må vi ha en friksjon i diskusjonen mellom markedet og samfunnsutviklingen. Man kan ikke bare tilfredsstille markedet, men se hvordan man kan få til et større mangfold i boligproduksjonen enn vi har i dag, forteller Hjemdal.

Han mener ordskiftet ikke blir styrket av at bransjen er splittet i fem ulike organisasjoner, i stedet ser man at bransjens stemme har vært svekket innenfor et viktig samfunnstema. Innen boligutvikling mener Hjemdal at arkitektene i tillegg til å delta tydeligere i samfunnsdebatten, burde de påta seg mer ansvar og risiko i boligmarkedet. Han skulle gjerne sett at flere arkitekter gikk inn i boligproduksjonen, også de høyprofilerte slik som Snøhetta.

INNOVASJON I BOLIGMARKEDET Hjemdal forteller at DOGA i disse dager er samtaler med departementet for å få økt innovasjon i boligmarkedet.

– Det vi ønsker oss er et mangfold i sluttresultatet, men vi ønsker oss også en nytekning omkring hvordan

90 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

boligene skal anskaffes, ulike eierskapsmodeller i boligmarkedet, hvordan samarbeider mellom privat og offentlig skal være og de ulike rollene. Hvordan prosessene omkring bygging og ombygging kan foregå, og hvilken type medvirkning den enkelte aktør skal ha i de ulike prosessene, forteller han.

DOGA ser at det er behov for mer innovasjon innen denne sektoren, på grunn av den generelle samfunnsutvikling. Det er en endring i demografi, mobilitet, folkehelse, teknologisk utvikling og dette, sammen med bærekraftbegrepet, bør tas med inn i den fremtidige boligutviklingen.

TRØNDER Trondheimsdialekten til Tor Inge er upåklagelig, og jeg vil vite hvilke fordeler han har hatt som trønder.

– Jeg har tatt med meg den uformelle delen av meg fra Trondheim. Dessuten opplever jeg meg som pragmatisk og rett på sak. Jeg stiller gjerne de dumme spørsmålene, for å få klarhet for min egen del. I tillegg ser jeg det komiske i de aller fleste situasjoner, selv om ikke alt kan kommenteres....

– Hvis du kunne tatt ut en ting fra CV som du ville fortsatt med, hva ville det vært?

– Det er neste jobb. Av natur ser jeg meg ikke tilbake, kun fremover, noe som både er en styrke og en svakhet. Jeg er ikke god på å evaluere, sier han.

Det som har overrasket Tor Inge Hjemdal mest, var da han og Conditions i 2010 for første gang ble plukket ut til å delta på Venezia Biennalen. – Det var ikke i vår villeste fantasi å komme dit. Det kom ut av det blå. Jeg husker jeg tenkte, ”å er vi der”. Selv om jeg ikke har en planlagt karriere, ser jeg jo at det har blitt en CV ut av dette, forteller han.

– Den beste replikken på fest? Det må jeg komme tilbake til. Her kan kanskje andre bidra, jeg husker jo ikke slikt. Så ler vi litt mer sammen. Takker og bukker, før jeg snirkler meg ut av transformatorstasjonen.

91 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

Møt oss på Bygg Reis Deg! Vi murer live på stand C02:09

Mursystem

EXAKT 4 smarte komponenter - et komplett system

1.200.000 m

2

StoVentec er sannsynligvis Norges mest gjennomtenkte luftede fasadesystem. Det er i hvert fall Norges mest solgte med mer enn 1.200.000 kvadratmeter!

StoVentec systemet er SINTEF-godkjent, og byr på en rekke fordeler i et byggeprosjekt.

Alle delene i systemet er spesielt utviklet for å tåle alle de norske klimasonene, og har høy luftsirkulasjon og drenering av fukt. Selve fasadeplaten er unik, med basis i resirkulert glass som gir lav temperaturbevegelse, høy elastisitet, lav vekt og enkel montering. Dette betyr mindre arbeid, raskere bygging, bedre totaløkonomi, bedre HMS, mer fornøyde ansatte og ikke minst en fasade med en sunn og lang levetid som krever minimalt med vedlikehold.

StoVentec er ett system, men gir utallige muligheter med puss i varierte strukturer og et stort fargespekter. Systemet kan også kombineres med andre typer overflatematerialer, slik som glass, naturstein, glassmosaikk, teglfliser og solceller. Pusset overflate gir fugefrie fasader, og StoVentec-platene kan tilpasses de aller fleste arkitektoniske former og utfordringer.

Vi er glade for å kunne tilby systemet StoVentec som BIM-objekter. Vi bistår med profesjonell arkitekt- og konsulenthjelp hele veien fra idé til design. Besøk et StoDesign Center og finn inspirasjon til materialvalg, farger, effekter, teksturer og former. Du kan også se de tekniske detaljene på 1:1-modeller.

Velkommen!

Sto

Omsorg for bygg.

sto.no

3M™ PELTOR™ ProTac™ III hørselvern

3M™ PELTOR™ ProTac™ III

3M™ PELTOR™ ProTac™ III Slim

Hørselvern med omgivelseslyd

Hørselvern med 3,5 mm stereoinngang

Med fokus på sikkerhet og trivsel 3M™ PELTOR™ ProTac™ III er et hørselvern med nivåavhengig omgivelseslydfunksjon. Dette øker din sikkerhet da du lettere hører varselsignaler, alarmer, rop om hjelp, trafikkstøy etc. Dessuten kan du, selv i støyfylte omgivelser, kommunisere med dine kollegaer uten å løfte på hørselvernet.

3M Science. Applied to life.™

ELEMENTBYGG

DANIEL STRAUM, PÅ FABRIKKAVDELINGEN PÅ VEGÅRDSHEI, LEGGER STOR VEKT PÅ NØYAKTIGHET OG EFFEKTIVITET.

GOD DIALOG OG MILLIMETERPRESISJON Lindal Treindustri opplever sterkt vekst innen produksjon av veggelementer til ulike typer bygg. I Kruse Smith-prosjektet Idda Park har veggelementene blitt videreutviklet fra byggetrinn til byggetrinn.

TEKST_BIRGITTE HENRIKSEN

I LØPET AV DET siste halvåret har selskapet som er en del av Lindal Gruppen i Akland, utvidet med produksjon på Vegårdshei.

– Vi har ansatt flere nye folk for å møte etterspørsel og bestillinger. Budsjettet for 2017 var på 67 millioner kroner, og det er allerede nådd, forteller salgsleder Helena Guttormsen.

Totalt har bedriften nå 41 ansatte innen treindustrien og 7500 kvadratmeter produksjons-

lokaler. Blant produktene fra Lindal er veggelementer som skreddersys til det enkelte prosjektet.

– Vi er en produsent som tilpasser oss det meste, og prøver å imøtekomme kundenes behov ut fra hva som er lønnsomt. Vi tilpasser veggelementene til hvert enkelt prosjekt og ser på hvordan det bør løses i samarbeid med kunden. Elementene leveres komplett med vinduer, isolasjon, ytterkledning og montering, sier hun.

95 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

Bedriften leverer også innfyllingselementer, forblendingselementer, brann- og lydveggselementer, bjelkelagselementer, takelementer og hulldekke i tre.

EFFEKTIVT Lindal produserer veggelementer til alt fra eneboliger, rekkehus og leilighetsbygg til kirker og idrettshaller; i det hele tatt alt som kan bygges i tre. 90 prosent av

PÅ IDDA PARK I KRISTIANSAND HAR MAN BRUKT VEGGELEMENTER FRA LINDAL I ALLE BYGGETRINNENE. ELEMENTENE HAR BLITT TILPASSET UNDERVEIS. BJØRN ATLE MODAL I KRUSE SMITH, ER GODT FORNØYD MED LØSNINGEN.

96 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

ELEMENTBYGG

BJØRN ATLE MODAL I KRUSE SMITH, ER MED NÅR VEGGELEMENT FRA LINDAL TREINDUSTRI SKAL HEISES PÅ PLASS.

leveransene er ferdig montert, mens enkelte av kundene monterer veggelementene selv.

– Når kundene har prøvd elementene en gang, ønsker de gjerne å bruke dem igjen. Veggelementer er effektivt i forhold til plassbygging. Det har også mange andre fordeler i forhold til blant annet miljøhensyn, søppel og svinn, logistikk på byggeplassen, prosjekteringskostnader og ny teknisk forskrift. Vi har minimalt med svinn på materiell. Det har skjedd en stor utvikling i forhold til prefabrikkerte løsninger på nøyaktighet og trykktesting. Bygging med elementer gir minimalt med tørkebehov, og man kan komme raskt i gang med innredningen.

Jeg tror at bruk av elementer bare vil øke mer og mer, sier hun.

Veggelementer fra Lindal er blant annet tatt i bruk på Kruse Smith-prosjektene Idda Park i Kristiansand og Fuhr Park i Grimstad.

– Vi har utviklet nye grensesnitt og detaljer sammen med dem, som fungerer veldig bra på leilighetsbygg, forteller hun.

DETALJER På Idda Park har det skjedd en utvikling fra byggetrinn til byggetrinn.

– I byggetrinn én kom vi for sent inn i prosjekteringen i forhold til tilpasninger. I trinn to hadde vi anledning til å effektivisere i forhold til grensesnittet.

Bygget ble omprosjektert, og vi gjorde noen endringer i detaljer på balkonger og utsparinger og monterte for første gang Formica-platen, forteller Guttormsen.

Endringene er gjennomført i samråd med Kruse Smith og arkitekten.

– På første byggetrinn bestilte vi veggelementer med trekledning, men på byggetrinn to dro vi det litt lenger og bestilte 100 prosent ferdig fasade med Formica-plater i tillegg. Alt av tilhørende beslag, pynt og detaljer og alt av gjennomføringer i forhold til elektriske installasjoner og rør blir laget på fabrikken.

Det er litt mer plug and play, forteller byggeleder for Idda Park, Bjørn Atle Modal i Kruse Smith.

– For Byggetrinn 3 endrer vi bare noen detaljer, og prøver å luke vekk noen barnesykdommer. Det er alltid

97 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

noe som kan forbedres, men konseptet er det samme, sier han.

PUSSES PÅ STEDET Frode Berås i Kruse Smith er byggeleder for Fuhr park.

– Leilighetsprosjektet består av to blokker med seks etasjers høyde og 19 og 20 leiligheter i hver. Nå holder vi på med ferdigstilling av den første blokka som skal overleveres før jul, mens den andre blokka har fått tett tak i september, sier han.

– På Fuhr Park prøvde vi å finne en pussplate som vi kunne bruke. Vi tok kontakt med Weber som hadde en pussplate som krevde færre pusseoperasjoner i forhold til gamle pussplater. Først og fremst var den stabil nok i forhold til transport og klarning. Vi tok et møte med Kruse Smith for å finne ut hva som kunne lønne seg å gjøre i forhold til grensesnittet, og etter litt frem og tilbake bestemte vi oss for at pussingen skulle tas på byggeplassen.

Elementene leveres ferdig med fuger mellom skjøtene, forteller Guttormsen.

HOS LINDAL TREINDUSTRI GÅR PRODUKSJONEN AV BYGNINGSELEMENTER FOR FULLT, OG BUDSJETTET FOR 2017 ER OPPNÅDD FLERE MÅNEDER FØR ÅRSSKIFTET, FORTELLER SALGSLEDER HELENA GUTTORMSEN.

98 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

ELEMENTBYGG

PÅ FUHR PARK HAR MAN VALGT EN LØSNING MED WEBERPLATER PÅ VEGGELEMENTENE. DISSE PUSSES PÅ BYGGEPLASSEN.

– Vi ønsker vi å komme inn så tidlig som mulig for å være med og se på detaljløsninger og hva som er mest gunstig i forhold til arkitekturen.

HELENA GUTTORMSEN, SALGSLEDER I LINDAL TREINDUSTRI

– Etter som fasadene må pusses på plassen, må vi opp med stillaser. Men vi har andre type prosjekter hvor vi har fått fasaden helt ferdig, påpeker Berås som mener at den største fordelen med veggelementer er byggetiden og at man får tett bygg mye kjappere.

– Vi sparer fort et par måneder i byggetid ved å bruke elementer.

Modal er enig.

– Byggetiden blir kortet ned med mange uker sammenliknet med tradisjonell bygging. Vi slipper dyre og energikrevende tørkeprosesser og veggelementene er stort sett ferdige slik at vi sjelden må opp på fasaden i ettertid. Dermed er det minimalt behov for stillas. Og så er de miljøhensynet: Lindal har en vanvittig god sorteringsgrad som kommer prosjektet til gode.

At leveransen er komplett med montering og ferdig fasade har også andre fordeler.

– Det er få gråsoner for hvem som har ansvar for hva, så komplett leveranse er veldig gunstig.

KVALITET Han legger ikke skjul på at elementbygg også har noen begrensninger: – Vi kan stort sett få det vi ønsker oss, men det er klart hvis det er mye utgarpinger og inntrukne detaljer, er det en utfordring. Rette linjer er selvfølgelig det mest gunstige bygningsmessig, sier Modal.

Han forteller at Kruse Smith gjorde ganske mye research før de landet på Lindal som leverandør.

– Prismessig så er det klart billigere å bestille fra utlandet, men vi vurderte det dithen at det ikke var nok prisforskjell til å ta risikoen. Elementene må ha en

99 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

klimatilpasning som fungerer i Norge og det er gunstig å bruke norske håndverkere. Dessuten er Lindal rimelig lokal, så elementene blir ganske kortreiste. Det er alltid artig. Vi føler at det har gått smooth, og samarbeidet har fungert veldig greit. Vi har jo på en måte funnet ut av detaljene i samarbeid med Lindal, så det blir copyright Lindal/ Kruse Smith.

Han mener elementbygg er kommet for å bli.

– Vi prøver å tilpasse våre bygg slik at det er fullt mulig å gjennomføre dem med elementer. Men på noen bygg vil det nok fremdeles være behov for plassbygging, mener Modal.

Guttormsen mener at tett oppfølging, god kundekontakt og nær dialog i prosjekteringsfasen er viktig for å få en best mulig gjennomføring.

– Vi ønsker vi å komme inn så tidlig som mulig for å være med og se på detaljløsninger og hva som er

ELEMENTBYGG

FABRIKKSJEF PÅL THORVALDSEN SOM GJENNOMGÅR DETALJER MED PRODUKSJONEN.

– Vi har hatt et tett samarbeid med Lindal helt fra starten. Prosjektet må være tilrettelagt for elementer for at det skal fungere.

FRODE BERÅS I KRUSE SMITH

mest gunstig i forhold til arkitekturen, slik at elementene kan tilpasses prosjektene helt fra starten.

Ved plassbygging begynner man ofte å tenke på trevirket langt ute i prosjektet. Men når man bruker elementer, bør man tenke i omvendt rekkefølge, understreker hun.

GOD TID Også Berås understreker at det er viktig at veggprodusenten kommer tidlig inn i bildet.

– Vi har hatt et tett samarbeid med Lindal helt fra starten. Prosjektet må være tilrettelagt for elementer for at det skal fungere. Heldigvis har vi litt erfaring med Lindal fra tidligere prosjekter, og det er på bakgrunn av disse at vi valgte dem som

leverandør til Fuhr Park, sier Berås, som er fornøyd så langt.

– Monteringen har gått veldig bra takket være nøye planlegging og god prosjektering. Byggene i første og andre byggetrinn er like og vi har sett noen punkter i første trinn som vi kan luke ut i nummer to, sier han.

Ifølge Guttormsen er det nødvendig å planlegge leveranser i god tid.

– Vi har lang leveringstid på grunn av stor etterspørsel, og det er leveringstid på vinduene som skal inn på fabrikken. Vi har full produksjon ut året, og nå fyller vi opp 2018-produksjonen. Selv med alle utvidelser vi har gjort, har vi måttet si nei til en del jobber forteller hun.

100 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

Elementene fra Lindal er SINTEF-godkjente og leveres i henhold til Breeam og BIM. Selskapet ønsker å skape tillit i markedet gjennom bruk av kvalitetsprodukter.

– Vi føler at vi er konkurransedyktige på pris. Vi legger stor vekt på kvalitet, og bruker kjente norske leverandører og sentvoksende materialer. Man kan sikkert velge underleverandører som er mer prisgunstige, men byggene skal jo leve i mange år og vi ønsker at kundene skal komme igjen og igjen, fordi de er fornøyd. Vi kommer til å fortsette å utvikle oss, og er en fremoverlent bedrift. Vi ønsker hele tiden å prøve å være nytenkende og videreutvikle elementene, sier hun og nevner trekkerør i veggene som en potensiell utviklingsmulighet fremover.

• • • •

www.blimester.com kontakt@blimester.com Telefon: 22 12 02 05

Sørkedalsveien 9 Majorstuen 0369 OSLO

Illustrasjonsfoto. RS.30 Nordisk sort er så ny at vi ikke har bilder av ferdige referanserr enda.

Bildet er manipulert på Os Sjøfront tegnet av Link Arkitektur. Foto: Hundven-Clements Photography.

Som skapt for nordiske fasader

RS30 Nordisk sort fra Marnar Bruk Royal er en skikkelig dyp, sort farge, som både ser bra ut og holder lenge.

Kledningen er laget av førsteklasses 100% PEFC sertifisert furu, som blir oppgradert i en bærekraftig prosess under kyndig oppsyn av folk som elsker jobben sin.

Det er bare å glede seg til du skal bygge igjen.

Besøk oss på Bygg Reis deg stand nr C02-34.

marnarbruk.no

ADDITIV PRODUKSJON

BENKEN I TVERRFJELLHYTTA PÅ DOVREFJELL, TEGNET AV SNØHETTA, ER BLITT FORMET AV SNØHETTAS INDUSTRIROBOT ETTER DIGITALE MODELLER. (FOTO: KETIL JACOBSEN)

Bilder og bildetekster

FRYKT OG BEVEN I BYGGENÆRINGEN Det vil skje store endringer i byggenæringen fremover, spår arkitekt Kjetil Trædal Thorsen hos Snøhetta. Automasjon og ny teknologi vil kreve færre hender, men mer av de som bruker dem. Men som i alle former for fremskritt, finnes det også muligheter. For den som tør.

TEKST_THOR LYNNEBERG

103 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

EN AV DE SOM LENGE HAR TEGNET OG ARBEIDET MED 3D-TEKNOLOGI ER ARKITEKT KJETIL TRÆDAL THORSEN HOS SNØHETTA.

104 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

ADDITIV PRODUKSJON

– Vi går i en retning hvor nesten alt som produseres blir produsert via datateknologi. Slik verden er skrudd sammen i dag, er det en utvikling som ikke er til å snu.

KJETIL TRÆDAL THORSEN, SNØHETTA

PÅ YOUTUBE finnes en video av et hus vevet sammen av en 3D-printer. I Amsterdam blir en bro printet ut i stål. Det er ingen tvil om at også byggenæringen merker effektene av tekniske nyvinninger, i kjølvannet av økt datakraft og større forståelse av mulighetene i automasjon og digitalisering av konstruksjonsprosesser. En av de som lenge har tegnet og arbeidet med 3D-teknologi er arkitekt Kjetil Trædal Thorsen hos Snøhetta.

– Folk i byggenæringen er engstelige for denne utviklingen, og med god grunn. Det er nødt til å komme omskoleringsprogrammer i næringen, og det vil de fleste merke. Det er imidlertid ingen revolusjon som skjer over natten. Det vil ta tid. Og det trenger vi.

«ALT» PRODUSERES VIA DATATEKNOLOGI – Vi går i en retning hvor nesten alt som produseres, fra kniver og gafler til dataskjermer og bygg, blir produsert via datateknologi. Slik verden er skrudd sammen i dag, er det en utvikling som ikke er til å snu.

Dataverktøy for å generere avansert geometri er allerede på plass. Hos Snøhetta jobber de med

solvinkler, med 3D-generering av animasjon og virtual reality.

– Vi er kommet veldig langt på skjerm. Vi kan skape hva som helst, med hvilken som helst presis informasjon. Vi får altså vektorisert og matematisk presis informasjon på nesten hva du enn måtte tegne, selv om du gjør det intuitivt.

På Sintef jobber de også med 3D-teknologi, inkludert 3D-printing, eller additiv teknologi, som de kaller det. Forskningssjef Lars Tore Gellein leder avdelingen Produksjonsteknologi i Sintef-Raufoss Manufacturing AS. Avdelingen driver i hovedsak med anvendt forskning og rådgivning innen industriell automasjon, produksjonssystemer, samt additiv teknologi.

– 3D-printing åpner opp et enormt mulighetsrom, og tilbyr gevinster som mindre behov for kostbare produksjonsverktøy (eksempelvis støpeformer), redusert montasjetid for komplekse komponenter og økt kundetilpasning. Additiv teknologi er først og fremst en måte å fremstille på som er er et veldig nyttig i tillegg til mer tradisjonell teknologi. Det er

105 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

sjelden nyttig å tenke additivt, dersom det du ønsker å lage i utgangspunktet er designet med tanke på andre tilvirkningsmetoder. Det er vesentlig at de riktige betingelsene er på plass.

ET PARADIGMESKIFTE Additiv teknologi gir en frihet i geometri som er helt ny, mener Gellein. Det gir en helt ny måte å tenke på.

Tidligere hadde vi som utgangspunkt en kloss eller en bolt, og så var det om å gjøre å få fjernet materiale, slik at den fikk den formen vi ønsket oss.

– Additiv teknologi innebærer et paradigmeskifte i måten vi designer og konstruerer på. Men vi må lete etter gevinster, der du får inn en funksjon eller noe annet som vil være veldig vanskelig eller umulig å få til ellers, sier Gellein.

– Vi oppfordrer kunder til å bruke additiv tilvirkning sammen med andre produksjonsmetoder.

Ikke sett 3D-printeren i et hjørne, som om den tilhører en skummel, ny verden. Den må integreres med det andre du har. Det er fortsatt suverent å bore, frese og dreie, men nå har du ytterligere en metode.

ADDITIV PRODUKSJON

3D-TEKNOLOGIEN KAN FOR EKSEMPEL VÆRE SVÆRT NYTTIG I KNUTEPUNKTER I BYGG. HER ET POLYMER-KNUTEPUNKT FREMSTILT TIL PAVILJONGEN TIL TRONDHEIM MAKERFAIR.

FORSKNINGSSJEF LARS TORE GELLEIN LEDER AVDELINGEN PRODUKSJONSTEKNOLOGI I SINTEF-RAUFOSS MANUFACTURING AS.

– Ikke sett 3D-printeren i et hjørne, som om den tilhører en skummel, ny verden. Den må integreres med det andre du har. Det er fortsatt suverent å bore, frese og dreie, men nå har du ytterligere en metode.

LARS TORE GELLEIN, SINTEF

Teknologien kan for eksempel være svært nyttig i knutepunkter i bygg, altså i komplekse konstruksjoner som er vanskelig å tilvirke. Da kan du virkelig få ut det beste i additiv teknologi. Du skaper helt frie geometrier.

MYE REDSEL I NÆRINGEN Kjetil Trædal Thorsen hos Snøhetta mener byggenæringen er blant de tregeste når det gjelder digitalisering. Der du har mer objektfokus, som i bilindustrien, er de kommet mye lenger.

– I byggenæringen er det ikke ofte vi produserer det samme. Vi trenger derfor en produksjonsrekke-

følge som gjør at du produserer med de samme midlene, men resultatene er forskjellige. Resultatene skal være tilpasset tomt, vær, sol, klima, energiprodusjon – alt det som er utfordringer. Dette betyr til syvende og sist at automatisert produksjon av arkitektur må ha større «én-til-én»-fleksibillitet og prototyp-kvalitet, slik at det fortsatt er lønnsomt å kun produsere én av hver. Der ligger den store utfordringen.

– Snøhetta er mest interessert i å jobbe med selskaper som tør å gå i retning av spesialisering. Vi liker de selskapene som takler det spennet i ny teknologi som markedet tilbyr, som er i forkant når det gjelder produksjon, og som også har et eget, bevisst

106 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

forhold til den forskingen som pågår, for eksempel innen digitale verktøy og 3D-printing.

– Byggenæringen er litt for engstelig. Formingen av våre egne omgivelser er basert på veldig mye redsel. Redsel for ikke å få solgt, for ikke å tjene penger. Redsel for å gjøre noe feil. Vi kunne ha stor nytte av reelle måleverdier ut av de produktene. Det er for lite «én-til-én»-forskning. Det er for lite klinisk forskning. Det finnes teoretisk forskning på en del områder, men det er veldig få omsatte produkter. De kommer veldig ofte veldig sent. Jeg er veldig opptatt av de gode eksemplene. Vi må bli mindre redde for å gjøre feil iblant.

Fuhr Park, Grimstad

Gjør byggeprosessen enklere – velg bygningselementer i tre!

• Raskere tett bygg • Garantert tørre elementer fra fabrikk • Kortere byggetid - høyere effektivitet • Miljøvennlig - mindre søppel, svinn og kapp • Kontroll på kostnader, fremdrift og kvalitet • Sintef godkjent Lindal treindustri leverer komplette bygningselementer til alle typer bygg for proffmarkedet.

Elementene leveres ferdig montert. Vi har høyt fokus på kvalitet, er fleksible og verdsetter god dialog.

Salgsansvarlig: 99 400 371 - helena.guttormsen@lindalgruppen.no Hovednummer: 901 70 100 - post@lindalgruppen.no lindaltreindustri.no

T R E I N D U S T R I AS

SUVEREN PASSFORM OG MER KOMFORT

For å gjøre arbeidsdagen din mer komfortabel har Björnkläder nå tatt frem enda flere arbeidsbukser med stretch. Stretch øker bevegeligheten og gjør det mulig å jobbe mer komfortabelt i uante jobbsituasjoner. Suveren passform - helt enkelt!

Arbeidsklær fra Björnkläder får du hos din lokale Univern butikk/forhandler.

Se univern.no for komplett produktsortiment og oversikt over butikker/forhandlere.

”VANNLEKKASJE I NÆRINGSBYGG BLIR OFTE VELDIG KOSTBART.

Rørleggermester Christopher Skogstad Messiha, kjent fra programmet Superoppuserne på TV3 har installert utallige Waterguard.

Løsningene dekker alle behov, er robuste og driftssikre, og er den enkleste og beste forsikringen mot vannskader.

På waterguard.no/rorlegger finner du informasjon og salgsmateriell.

NEWMARKETING

WATERGUARD ER DEN BESTE FORSIKRINGEN.”

110 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

BYUTVIKLING

SOLLIHØGDA PLUSSBY

DER BARN LEKER TRYGT I TRAFIKKEN

Tenk deg en by hvor barn kan leke trygt i gatene.

Hvor det er en selvfølge at du har en hage på taket, og kort gangvei til nærmeste grøntområde. Hvor innbyggerne produserer mer strøm enn de bruker. På Sollihøgda utenfor Oslo kan det bli en realitet.

TEKST_THOR LYNNEBERG

111 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

BYUTVIKLING

– Vi har tatt utgangspunkt i hvordan bilismen var dengang folk på min alder var barn. Vi lekte jo i gatene. Det gjør ikke barn i dag. Vi ønsker å bringe leken tilbake i sentrum, i gatene, der folk ferdes.

JANNE WALKER ØRKA, COWI

SOLLIHØGDA PLUSSBY skal kunne romme 30.000 innbyggere og 15.000 arbeidsplasser.

Slik ser Grunneierforeningen på Avtjerna for seg det de mener kan bli en helt ny by, på et 2 700 mål stort areal på Sollihøgda, ikke langt fra Oslo – i retning Hønefoss.

ROMA I REVERS På kontoret hos det rådgivende ingeniørselskapet Cowi sitter blant andre prosjektleder Janne Walker Ørka med selve drømmeoppgaven – å lage en by helt fra grunnen av. Her eksisterer ingenting fra før. Det er ingen verneverdige bygg, konstruksjoner eller kulturarv å ta hensyn til. Det blir som å arbeide med den diametrale motsetning til en antikkens by som Roma. Det er bare å fyre løs på idémyldringsmøtene.

Og det har de gjort hos Cowi.

– Dette har vært en unik mulighet for oss, faglig sett. Det skjer ikke ofte i karrieren at du får mulighet til å skape noe på et helt jomfruelig areal. Vi har på et vis bygget en by fra grunnen av. Faktisk også infrastruktur under bakken; Altså fra undergrunnen av.

– Målet har vært å bruke ny smart og miljøvennlig teknologi, nye løsninger, for å sikre oss at denne byen gir mer tilbake til folk og innbyggere enn det de bruker. Det har vært veldig morsomt å tenke oss hvordan dette skal bli, for den neste generasjonen. Det er jo for dem vi egentlig bygger.

EN BY FOR BARN, IKKE BIL – Privatbilen er nedprioritert, i forhold til hvilken plass den har hatt i eksisterende byer. Vi har lagt opp til flere bil-pooler, der du kan velge elbil etter ønske og behov.

Vi er i starten av en revolusjon innen bilisme, der

112 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

elektrifisering, bildeling og selvkjørende biler vil endre måten vi reiser og bruker byen på. Vi vet imidlertid ikke hvordan dette blir om ti – femten år. Vi legger til rette for at vi skal kunne bo i denne byen uten å eie egen, privat bil. Selvkjørende elbusser begynner allerede å kjøre i Oslos gater i januar 2018, så denne utviklingen kommer fortere enn mange våger å tro.

– Det er imidlertid ikke det samme som at du ikke har tilgang til bil. Vi har tatt utgangspunkt i hvordan bilismen var dengang folk på min alder var barn. Vi lekte jo i gatene. Det gjør ikke barn i dag. Vi ønsker å bringe leken tilbake i sentrum, i gatene, der folk ferdes. Det er mulig, så lenge trafikken ikke er farlig for barn og fotgjengere, slik den ellers er rundt om.

KORT VEI TIL PARKER, OG MARKA Cowi ser også for seg en femminuttersby, der du får

PÅ KONTORET HOS DET RÅDGIVENDE INGENIØRSELSKAPET COWI SITTER BLANT ANDRE PROSJEKTLEDER JANNE WALKER ØRKA MED SELVE DRØMMEOPPGAVEN – Å LAGE EN BY HELT FRA GRUNNEN AV. (FOTO: COWI)

113 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

BYUTVIKLING

– Sollihøgda plussby skal gi mer tilbake enn hva den bruker, i alle ledd. Energieffektive bygg, intelligent og behovsstyrt forbruk, og produksjon av fornybar energi gjør at byen aldri vil bli en energibelastning. Men vi ønsker oss plussregnskap også gjennom sirkulærøkonomi, eksport av kunnskap, samt et overskudd av tid – det skal være godt å leve der.

JANNE WALKER ØRKA, COWI

det beste fra by og bygd. De grønne lungene skal fungere som en unik introduksjon til det store marka-arealet rundt byen. Du skal ikke behøve bil for å gå en tur i marka. Så får vi håpe det blir ekte vintersnø også i fremtiden.

– Vi satser på sykler og og tilrettelagte løsninger for ferdsel for barn og eldre. Vi ser også for oss at bysykkel-ordningen utvides med elsykler og andre «myke» og miljøvennlige kjøretøyer, slik at heller ikke terrengforskjeller blir en hindring.

– Cowi har tenkt en del på hvordan veiene vil se ut, dersom de ikke lenger er bygget mest med tanke på privatbil og godstransport. Disse løsningene må vi som rådgivere finne sammen med Statens vegvesen og øvrige fagmiljøer. Det er liten tvil om at med delingsbiler, autonome kjøretøy – og ikke minst færre biler – vil veiene i fremtiden blir utformet annerledes enn i dag. Dette er en del av de tingene vi skal jobbe videre med.

– Vi tror dagens anbefalinger, miljøkrav og standarder for bygg innenfor det vi kaller «Breeam Nord», vil være både videreutviklet og en selvfølge i fremtiden. Vi bygger allerede plusshus. Nå skal vi utvikle en plussby. Sintef jobber allerede med syv Zero

Emission Neighbourhoods-prosjekter i Norge. Vi er sikre på at vi skal klare å løse utformingen av hus og leiligheter på en måte som realiserer visjonen når den tid kommer. Kravene til boliger under bygging i 2030 eller 2040 vil være så strenge at vi ikke trenger bruke tid på det.

AVHENGIG AV POLITISK VILJE Grunneierne og lokalpolitikerne i Bærum jobber for tiden med å overbevise Stortinget og Jernbaneverket om behovet for en togstasjon på Avtjerna. Det vil gi kun 22 minutters reisetid til Oslo S. Men selv med en togstasjon på plass, er prosjektet Sollihøgda Plussby avhengig av politisk vilje. Mye henger også på Bane Nor, tidligere Jernbaneverket, som skal ta en endelig stilling til om det blir en stasjon på Avtjerna– Sollihøgda på Ringeriksbanen, eller ikke.

– Vi er avhengig av god fagkunnskap og politisk vilje for å få realisert dette prosjektet. På Sollihøgda finnes begge deler. Området er lagt ut som ett av flere prioriterte utviklingsområder i Bærums kommuneplan. De har sagt at de ønsker å fremskynde utviklingen av området, hvis det kommer togstasjon der.

114 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

PLUSSBY ER MER ENN ENERGIOVERSKUDD – Skal vi bygge for fremtiden, må vi evne å se forbi dagens begrensninger. Det som er unikt med dette prosjektet, og som gir en god, faglig utfordring, er at det skal være en plussby. Den skal altså gi mer tilbake enn hva den bruker. Da tenker vi i alle ledd.

Energieffektive bygg, intelligent og behovsstyrt forbruk, samt produksjon av fornbybar energi, gjør at byen aldri vil bli en energibelastning. Men vi ønsker oss plussregnskap også gjennom sirkulærøkonomi, eksport av kunnskap, samt et overskudd av tid – fordi det skal være godt å leve der.

– Vi ønsker altså å dra «pluss»-begrepet litt videre.

Det er den store, spennende utfordringen med dette prosjektet. Vi har fått tenke utenfor den A4-boksen som gir at «pluss» handler om energi. Grønne tak og urbant landbruk blir implementert der det er fornuftig.

Fremover vil vi også se på hva andre smarte byer har gjort. Vi har hittil konsentrert oss om hvordan det skal være å leve i denne byen, og hvordan den skal virke.

– Teknologien finnes allerede, stort sett, men det er ikke alltid vi greier å implementere eller bruke den riktig med tanke på folks adferd, eller hvordan folk er.

115 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

Massive betongblokk som enkelt bygges sammen som Lego

Kundetilpassede stamme systemer

Containerstasjon med lett adkomst og hoy sikkerhet

C3C BLOCKSYSTEM

™

ENKELT

FLEKSIBELT

FLYTTBART

C3C Blocksystem™ er et komplett system av store betongblokker som kan tilpasses den enkelte kunde.

Støttemurer, Binger, Bulklager, Takløsninger, Gjerder- deponi, Drenasje – avrenning. Støttemurer med vinkler.

C3C Engineering har etablert ett nettverk av produsenter og lager i hele Norge. Ta kontakt og vi finner nermeste produsent/ transportør som passer for deres prosjekt.

C3C ENGINEERING AB NORGE - 0047 90647627 - WWW.C3C.SE - WWW.STØTTEMURER.COM

CONCRETE m3 CONSTRUCTION

SNAKK MED OSS OM ENTREPRISE

I entrepriseprosjekter handler det mye om å skape god balanse mellom mange parter. Det handler også om tolkninger av avtaler og kontrakter, om teknisk kompetanse, prosjektstyring og dialog – og ikke minst om evnen til å løse tvister underveis, slik at byggeprosjektet blir levert til rett tid og innenfor budsjettrammene. Føyen Torkildsen har lang erfaring, spisskompetanse og solid bransjekunnskap.

DU HAR UTFORDRINGENE, SAMMEN LØSER VI DEM

Vi kjenner utfordringene i markedet. Vårt team er et av de ledende i Norge innenfor entreprisejuss. Vi bistår både byggherrer og entreprenører innen alle områder av faget, herunder utarbeidelse og kvalitetssikring av kontrakter.

Vi bistår også i oppfølging av bygg- og anleggsprosjekter, sluttoppgjørsforhandlinger og tvisteløsninger.

Les mer på foyentorkildsen.no

NÅR DET ENESTE SOM BETYR NOE ER AT STØRRELSEN PASSER Møt Exvent Neo. Det eneste ventilasjonsanlegget som sklir rett inn i et vanlig skap.

Se nyheten på stand B02-06 på Bygg Reis Deg 2017.

Exvent Neo | THE ONLY FIT

Les mer på exvent.no/neo

SMARTHUSTEKNOLOGI

SMARTE HJEM BLIR ENKLERE Å BETJENE. (FOTO: SMARTLY/MINNA SUOJOKI)

SMARTE HJEM BLIR ENKLERE OG SIKRERE Lydanlegg, persienner og kjøleskap – det er ikke ende på hvor mange produkter som kan kobles til i et smarthus. All teknologien og et utall medfølgende app-er øker kompleksiteten. En trend er at flere tilbyr integrerte løsninger med én sentral styring.

TEKST_EIRIK IVELAND

ETTER HVERT VIL du problemfritt kunne legge til nye produkter fra ulike leverandører i ditt smarte hjem, og fremdeles styre alt fra én app. Vi er ikke helt der ennå, men vi er på vei.

SMARTE HJEM I ROGALAND Smartly AS er et datterselskap i Lyse-konsernet, men også et konsept. De setter sammen produkter og løsninger fra anerkjente leverandører. Det skal gjøre hjemmet smartere, mer energieffektivt og enklere å betjene.

– Lyse har en egen innovasjonsavdeling som tester ut løsninger for morgendagen. Når de kommer opp med nye produkter og løsninger vil de bli kommersialisert gjennom oss eller andre selskap, sier Kristian Helland, direktør i Smartly.

Utviklingen av IoT gjør at det kan bli en jungel av smarte apparater i hjemmet. Noen er veldig interessert i teknologi, og kan også sette sammen komponenter selv. Folk flest er mer opptatt av at det skal fungere.

– Vi tilstreber å lage et brukervennlig grensesnitt, slik at man enkelt kan styre alle smarte løsninger fra et

119 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

nettbrett, en smart mobil eller med leverandørens eget brukerpanel. Dessuten har vi en egen serviceavdeling som man kan kontakte døgnet rundt, om det skulle være problemer med å bruke løsningene våre, sier Helland.

– Smarte apparater er på nett, da kan de hackes?

– Det er klart. Hele bransjen står overfor utfordringer som vi må ta på største alvor, hvis ikke risikerer vi å miste troverdighet, sier Helland.

– Lyse konsern er veldig opptatt av datasikkerhet og personvern og har en egen prosjekt- og driftsenhet

– NÅR LYSE KONSERN KOMMER OPP MED NYE PRODUKTER OG LØSNINGER VIL DE BLI KOMMERSIALISERT GJENNOM OSS ELLER ANDRE SELSKAP, SIER KRISTIAN HELLAND, DIREKTØR I SMARTLY. (FOTO: SMARTLY)

120 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

SMARTHUSTEKNOLOGI

– Det er en utfordring at alle må betale for noen få elbileieres lading i fellesgarasjen.

KRISTIAN HELLAND

som jobber med dette. Når det gjelder sikkerhet stiller konsernet strenge krav til alle sine datterselskaper og til leverandørene, sier han.

BETALING ETTER FORBRUK Beboere av smarthus har gjerne en elbil – og den skal lades. Om 50 Teslaeiere skal lade bilen på samme tidspunkt vil det bli for stor belastning på strømnettet.

Smartly samarbeider med Schneider Electrics om å ta frem intelligente ladeløsninger.

– Det er en utfordring at alle må betale for noen få elbileieres lading i fellesgarasjen i et sameie eller borettslag, sier Helland.

Løsningen er nye ladere hvor beboer betaler en energiandel som dekker det ekstra strømforbruket.

– Laderne kommuniserer med hverandre og gir informasjon om tilgjengelig strøm i borettslaget, og de fordeler automatisk kapasiteten på bilene som er tilkoblet. De driftes hele døgnet av Smartly, forteller Helland.

Problemstillingen med at alle betaler for noens forbruk har man også med fjernvarme. Alle husstander skal ha montert intelligente strømmålere i løpet av 2018, for elektrisitet er det en selvfølge med individuell avlesing.

– Slik er det ikke for fjernvarme som leveres til et punkt i huset. Styreleder får én regning, og man ikke vet hvem som bruker hvor mye. Beløpet blir fordelt jevnt på alle beboerne, gjerne etter boligareal, sier Helland.

– Med smarte energimålere får man individuell avlesing. Jeg er overbevist om at når hver i sær får vite hvor mye de forbruker – og må betale for sitt eget forbruk – så blir de også mer bevisst på energibruken, sier han.

STRØMSPARENDE PROTOKOLL Intin AS på Øyrane i Førde har en klar målsetting om å bli en ledende faghandel i Norge på ny smarthus-

teknologi. Grunnleggerne har ingeniørutdanning, men har stor forståelse at folk flest vil ha enkle løsninger.

– Det er veldig mange som utvikler smarte produkter og sitter på hver sin øy. Når hvert produkt får sin egen protokoll og sin egen app blir det mye å holde rede på for brukerne, sier markedsansvarlig Geir Henning Nore i Intin AS. Intin bruker den åpne protokollen Z-Wave for styring av sine smarthus. Z-Wave baserer seg på en kilde-rutet meshnettverksarkitektur. Enheter kan kommunisere med hverandre via mellomliggende noder. Det finnes per dag 2100 ulike kompatible produkter.

– Man kan koble på svært mange funksjoner, du styrer blant annet lys, varme, ventilasjon – og vanning i hagen. Jeg tror det er den protokollen som også fungerer best for velferdssektoren, sier Nore.

– Dette er et trådløst system som er lett å installere i både eksisterende og nye boliger. Eldre bor hjemme lenger, og hjemmeautomasjon letter hverdagen for dem. Dessuten er det betryggende for pårørende at de kan få beskjed om noe hender, sier han.

Trygghet er også i fokus når det gjelder Danalock, en smart dørlås som kan fjernstyres. Den er liten og kan enkelt monteres på innsiden av døren.

– Danalock er et banebrytende låssystem. Du kan få informasjon om når ungene låser seg inn og ut av huset. Man trenger ikke være fysisk til stede i huset for å lukke noen inn, som en håndverker eller en hjemmesykepleier, forteller Nore.

– Noen har aldri så lite vegring for det som er nytt og annerledes. Sylinderlåsen kan stå på utsiden, slik at man kan bruke nøkkel i tillegg til fjernstyringen, sier han.

SELVVANNENDE BLOMSTERPOTTE Et smart hjem skal være komfortabelt, enkelt og bruke lite energi. Avanserte systemer styrer automatisk energiforbruk, dørlåser, videokameraer og kaffetrak-

121 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

ter, men å fylle huset med duppeditter er ikke nødvendigvis det samme som å lage et smart hjem.

Eplehuset leverer en rekke produkter med HomeKit-støtte og brukervennlig styring via iPhone, Apple TV, Apple Watch, med Siri eller en liten knapp.

Elgato Eve-serien gir oversikt over strømforbruk, luftkvalitet, temperatur og om vinduer og dører er åpne, lukket eller låst.

Man kan også koble til en blomsterpotte med sensorer og innebygd selvvanningssystem. Den monitorerer temperatur, lys, jordfuktighet og gjødselnivå og sørger for riktig mengde vann når planten trenger det. Teknologisk er det enkelt. Last ned app-en og koble til en iOs-enhet, og søk den bestemte planten. Ellers er det som en vanlig potteplante. Sett ned planten, ha opp i jord (så røttene og sensorene er dekket) og fyll på vann. Parrot Pot kan stå opptil én måned uten oppsyn.

VI ER STØRST PÅ SIKKERHET I NORGE, NORDEN OG VERDEN Hver dag, døgnet rundt, beskytter vi mennesker, arbeidsplasser og samfunn. Med vår lokale tilstedeværelse i hele landet tar vi et helhetlig ansvar for å sikre våre kunder og deres verdier.

Vi kombinerer mennesker og teknologi og jobber hele tiden for å ligge i forkant og tilby de mest moderne og effektive sikkerhetsløsningene.

Ta kontakt på securitas.no, telefon 02452 eller med vår salgsavdeling på salg@securitas.no.

Vi tar alltid ansvar for din trygghet.

SMARTHUSTEKNOLOGI

KNX-SYSTEMET KAN SIMULERE AT NOEN ER HJEMME VED Å SKRU AV OG PÅ LYSET ETTER FAMILIENS VANLIGE BRUKSMØNSTER. INNSTILLINGENE KAN BEGRENSE ADGANGEN TIL HUSET VIA ÉN BESTEMT MOBILTELEFON. (FOTO: GIRA)

SIKRER SMARTE HUS

MOT HACKERE Smarthus-systemer lover komfort og sikkerhet.

Men mange apparater er ikke tilstrekkelig beskyttet mot elektroniske inntrengere. Hvor enkelt er det – og hva bør man passe på?

TEKST_EIRIK IVELAND

123 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

SMARTHUSTEKNOLOGI

– Noen produsenter har kanskje ikke så gjennomtenkt sikkerhetsopplegg for de smarte produktene.

HANS FREDRIK RØNNING

HACKERE OG it-eksperter finner stadig

ENKELT OG KOMFORTABELT KNX-systemer forenkler hverdagen ved at alle elektriske punkter i boligen kan styres fra ett sted. I stedet for tradisjonelle brytere på veggen benyttes smarthusbrytere og sensorer som styrer lys, lyd og varme basert på scenarier. Systemet kan settes opp til å utløse scenarier automatisk. Med bortescenariet blir alarmen aktivert, lyset slått av og strømmen til strykejernet blir kuttet.

– Når familien er bortreist kan smarthuset simulere at noen er hjemme ved å skru av og på lyset etter deres vanlige bruksmønster. Dermed er sjansen mindre for at tyver forsøker å bryte seg inn, forteller Hans Fredrik Rønning, produktsjef smarthus i Micro Matic som forhandler Gira i Norge.

En nyhet er Gira X1 som er en visualiseringsserver og logikkmodul. Produktet monteres i sikringsskap.

– Folk ønsker ikke for mange app-er. Med Gira X1 kan du via en app på mobil eller nettbrett styre inntil 250 funksjoner gjennom KNX-anlegget, sier Rønning.

sender data ukryptert på internett eller blir tilgjengelige med standardpassord som ”12345” eller ”admin”. For drevne hackere er det ikke mer enn fingergymnastikk å overta en Smartphone.

– Sikkerhet er avgjørende når KNX-anlegg skal fjernstyres via mobile enheter. Gira satser mye på sikkerhet og har en egen portal for smarthus. En vanlig husstand har som regel ikke en fast IP-adresse, de må koble til via en dynamisk DNS-tjeneste. Gira bruker sin egen dynamiske DNS-tjeneste, sier Odd Kristian Greaker, salgsingeniør systemløsninger i Micro Matic.

– En potensiell hacker må vite DNS-adressen, så finne ut hvilken port i routeren som er åpnet opp.

Standardporter gjør nettverk sårbare for hacking, s ier han.

– På det enkleste nivået går jeg inn via min adresse, med brukernavn og passord, noe som egentlig er ganske sikkert. Men tilkoblingen kan også settes slik at du kun kan gå inn via én bestemt pc sperret med MAC-adresse (Media Access Control), forteller Greaker.

– Huset mitt er ikke online, men kan styres innenifra. Det er satt slik at jeg kun kan gå online fra én bestemt mobiltelefon/pc for tilgang til huset. Dette er sikrere enn banken, hevder Rønning.

KRYPTERT KOMMUNIKASJON Et smarthus kan ha mange svake punkter. Enhetene

IOT-HYPEN Med Internet of Things kan i prinsipp alt i huset bli

sikkerhetsluker og svakheter der utstyret kan angripes.

Tyske Gira tilbyr kryptert kommunikasjon for det smarte hjemmet.

124 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

tilgjengelig på nettet, noe som gjør systemene sårbare for hacking. Kunden er mest opptatt av at dette skal fungere og være lett å betjene. Man kobler til flere funksjoner, og produktene er ofte ikke sikret tilstrekkelig.

– I daglig bruk ønsker vanlige folk at det skal være enkelt, og tilkobling via DNS-adresse er problemfritt og ganske sikkert. VPN-tilkobling er lite grann mer styr. Kommunikasjonen er sømløs og må aktiveres i telefonen, men den er kryptert og helt sikker, sier Greaker.

IoT blir en hype. Når nye tjenester og produkter kobles til, er de ikke sikrere enn leverandøren.

– Noen produsenter har kanskje ikke så gjennomtenkt sikkerhetsopplegg for de smarte produktene. Ofte er det viktigere å levere IoT enn sikkerhet, dermed benyttes billige løsninger, sier Rønning.

– KNX er den ledende standarden for styring av bygg og bolig, og det mest omfattende styringssystem på markedet. Mange produkter kommer S-merket (Secure), det vil si at det er sikker kommunikasjon på KNX-kabelen til og fra dette produktet, sier han.

– Det er i prinsippet mulig å komme seg inn via en intelligent lyspære. Men med Gira sin S-merkede KNX-router er det intelligente smarthuset sikret, sier Greaker.

GIRA SATSER MYE PÅ SIKKERHET OG HAR EN EGEN PORTAL FOR SMARTHUS MED DERES PRODUKTER, SIER ODD KRISTIAN GREAKER I MICRO MATIC. (FOTO: MICRO MATIC)

125 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

NYHET: EN TRYGG HVERDAG GJORT ENKLERE Vi leverer våre postkasser med lås som kan styres av mobilen. De fleste adgangskort/ brikker kan også legges inn til å styre tilgang til postkassen. www.stansefabrikken.no 

The New Amtico Spacia Collection Amtico’s outstanding design quality now focused into a hard-working, streamlined flooring collection. Spacia is our answer to the many ocmplex needs of your commercial projects.

Amtico makes it possible.

29

New products

UK

Designed and manufactured

0,55

Wear layer

104

Designs for greater choice

6

New laying patterns

Besök amtico.se för mer information och inspiration.

Amtico International AB, Isafjordsgatan 22, 164 40 Kista, Sverige, Tel: +46 8 584 233 24, Mail: info@amtico.se

Styr postkassen med mobilen Vi gir nå muligheten til å ha kun ett adgangskort til både arbeidsplass, postkasse og leiligheten der hjemme.

La teknologien forenkle din hverdag!

post@stansefabrikken.no



458 65 935

BIM-kiosker utviklet av Stansefabrikken Fredrikstad og Skanska Stansefabrikken Fredrikstad har utviklet BIM operasjonsmodul i samarbeid med Skanska til komplette stasjonære BIM-stasjoner, også kalt BIM-kiosker. Dette er en del av Skanskas Digitale Byggeplass initiativ hvor digitale hjelpemidler tas i bruk for å effektivisere byggeplassen. BIM-kioskene brukes til å vise 3D modeller av et bygg- eller anleggsprosjekt som støtte produksjon i en moderne byggesituasjon. 3D-modell-visning av rom med kompliserte løsninger gjør det enklere å planlegge bygging og hindre byggefeil. I tillegg til å vise BIM-modeller, får man i BIM-kioskene også tilgang til de til enhver tid siste oppdaterte tegninger i prosjektet.

BIM-kioskene har vært banebrytende i å bringe BIM til anvendelse på byggeplass, og BIM kioskene har vakt interesse i hele bransjen. Mange byggeprosjekter har allerede tatt dette i bruk. Gevinstene er færre prosjekteringsfeil, smidigere byggeprosess og høyere kvalitet på ferdigbygd anlegg.

www.stansefabrikken.no/sff

HEY-HO LET’S GO Foto: iStock

Vanskelig å finne felles ladestasjon for hele borettslaget?

Løsningen vår passer alle elbiltyper og elektriske anlegg – med en rettferdig fordeling av kostnadene.

I samarbeid med

Smart, ikke sant?

Norge er best i verden på elbiler! Det er bra for miljøet – men det byr også på noen utfordringer. I borettslag og sameier kan det bli spørsmål ombåde kapasitet og rettferdig fordeling av kostnadene ved strømforbruk. Dette har Smartly funnet en god løsning på i samarbeid med Schneider Electric. Med dynamisk energistyring og en betalingsordning som sørger for at den som bruker strømmen betaler for den, blir det både nok strøm til alle og en rettferdig kostnadsfordeling.

Smartly – totalleverandør av ladeløsninger For mer informasjon se guide.smartly.no eller send LADING til 416 70 818

SMART I DAG. SMART I MORGEN

Ledende innen entrepriserett - Til stede over hele landet

Firmaets avdeling for entreprise utgjør et av landets fremste juridiske kompetansemiljøer for byggenæringen. Våre spesialister dekker alle juridiske aspekter ved byggeprosessen, og har lang erfaring med å bistå ledende aktører i næringen. Vi er også ledende innenfor OPS - et stadig viktigere felt for bransjen. Vi er et landsdekkende firma og du finner oss i hele syv byer.

Oslo | Bergen | Stavanger | Trondheim | Tromsø | Ålesund | Tønsberg www.sands.no

DIGITAL VALUTA

(FOTO: ISTOCKPHOTO)

KRYPTOVALUTA PÅ VEI INN I NORSK BAE-NÆRING? Vil bruken av digital valuta kunne bidra til endringen av byggenæringen? For å få svar på dette møtte vi leder Stephan Nilsson i Norges Bitcoin- og Blockchainforeningen, som er en av de fremste ekspertene i Norge på området.

TEKST_KNUT WERNER LINDEBERG ALSÉN

129 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

– Vår motivasjon for å fremme digital valuta og den underliggende blockchain-teknologien er ideologisk betinget da det muliggjør desentralisering og mer frihet for enkeltmennesket.

THERESE HELLAND

FÅ VET HVA DE nye digitale valutaene egentlig er og hva de kan benyttes til. Langt færre kjenner til teknologien bak disse pengene. Det som er sikkert er at flere tar i bruk slike betalingsformer, også i Norge.

Verdien av digitale penger har økt voldsom etter at de ble introdusert tidlig på 2000-tallet. Tidlig i september i år ble den totale verdien av verdens 866 digitale valutatyper anslått til 312 milliarder norske kroner. 12 september i år kostet én bitcoin 34 301 kroner, som er mer enn en fordobling siden juli.

SKILLE MELLOM VALUTA OG TEKNOLOGI Først må vi skille mellom selve valutaen – de digitale

pengene – og teknologien som valutaen benytter, den som gjør det mulig å oppbevare, kontrollere og drive transaksjonene av pengeenhetene. Digital valuta er i bunn og grunn kun en liste over hvem som til en hvert tid eier hvor mye penger.

Plukker man teknologien fra hverandre, finner man egentlig lite nytt. Det hele er en database satt sammen i et nettverk av desentrale datamaskiner og bruk av databaserte kryptering som er en betingelse for all e-handel. Dette er en over 40 år gammel teknologi som alle banker bruker i dag. Det nye er måten det er koblet sammen, og koblingen til digital valuta. Til sammen danner dette en struktur som gjør at man får en database-bank som ingen kontrollerer.

130 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

Forenklet kan bruken av kryptovaluta, som den også kalles, sammenliknes med Vips. Forskjellen er at det ikke er nødvendig med en bank – en tredjepart – for å gjennomføre transaksjonene, eller til oppbevaringen av verdiene – de elektroniske pengene. Alt blir lagret i et nettverk sammensatt av tusenvis av desentrale og uavhengige datamaskiner plassert rundt i verden.

De som gjennomfører transaksjonene trenger ikke bank, bankkonto, eller å oppgi identifikasjon eller geografi. Ingen kan få innsyn i transaksjonen hvis ikke brukerne åpner opp for innsyn. Blockchainteknologien – eller blokkjeden på norsk – er et sikkert krypteringssystem benyttet som en digitalt distribuert regnskapsbok for økonomiske trans-

DIGITAL VALUTA

THERESE HELLAND ER EN AV TO GRÜNDERE BAK NETTVERKET OG COWORKINGSTEDET THE KASBAH HUB.

aksjoner. En blokk inneholder et sett transaksjoner, samt et tidsstempel som en bekreftelse, som sikrer at blokken ikke kan endres uten at det oppdages Begrepet Blockchain viser til avanserte algoritmer som benyttes i programvare som brukes til å drifte det digitale pengesystemet. Handelen med de digitale pengene kan foregår direkte mellom to personer, én til én, eller selskaper (per to per), uten at noen banker eller stater er involvert. Man slipper mellommenn, eller en påtvunget tredjepart slik som advokater eller banker, hvis man ønsker det.

UAVHENGIG OG DESENTRALISERT MARKEDSPLASS I juni i år åpnet Norges første «minibank» for digital

valuta på The Kasbah Hub i Oslo. Therese Helland er en av to gründere bak nettverket og coworkingstedet The Kasbah Hub. Der er det nå blitt mulig å kjøpe Bitcoin, den mest brukte digitale valutaen, med norske sedler. På kafeen hennes, The Kasbah, kan kundene også handle direkte med Bitcoin. Helland forteller at for deres del handler dette om å trekke til seg mennesker som er interessert i digital valuta på grunn av filosofien som ligger bak.

I følge leder Stephan Nilsson i Norges Bitcoin- og Blockchainforeningen fungerer bruken av Bitcoin som en organisert, men uavhengig og desentralisert markedsplass. Lagring av betalingsmidlet og transaksjonene kan skje uten bruk av en sentral

131 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

organisasjon som har monopol på transaksjoner og lagring av valuta og informasjon.

– Det finnes ingen aktører som kan begrense eller regulere hvordan og hva som kan selges, slik som en bank eller en annen finansinstitusjon. Systemet tillater ubegrenset elektronisk handel uten både banker og kredittkortselskaper. Finansiering og lån kan organiseres på en sikker måte, med blockchainteknologien bak valutaen Bitcion, forteller Nilsson.

– Betaling mottatt i Bitcoin er 100 prosent sikkert og man er helt uavhengige av det gamle banksystemet og deres rutiner. Systemet kan ikke hackes og det finnes ingen muligheter for en betaler å trekke ut betalingen, slik man kan med kredittkort.

DIGITAL VALUTA

– I byggeprosjekter kan den globale sannhetsdatabasen lagre viktig informasjon slik at den aldri kan manipuleres.

STEPHAN NILSSON

Tilbakebetaling skjer kun ved at selger trekker tilbake ved en ny transaksjon. Og alle transaksjonene er synlige og bygger på hverandre, sier Nilsson.

– Vår motivasjon for å fremme digital valuta og den underliggende blockhchain-teknologien er ideologisk betinget da det muliggjør desentralisering og mer frihet for enkeltmennesket, forteller Helland.

Hun har arbeidet mye i New York, og forteller at hun nå ser en stor forandring i USA med økt bruk og større tillit til kryptovaluta og blockchain-teknologi, særlig blant nye gründerbedrifter.

KRYPTOVALUTA OG BYGGENÆRINGEN Det geniale er at teknologien bak også kan benyttes til en uendelighet av andre leveranser enn penger. De fremste forkjemperne av såkalt kryptovaluta mener disse betalingsformene vil endre samfunnet på samme måte internett har gjort, som skyldes den underliggende teknologien bak digitale penger.

Det tilbys mange ulike digitale valutaer i markedet i dag. Bitcoin og Ethereum er de mest kjente og mest brukte digitale betalingsenhetene i verden i dag. Men det er teknologien bak disse kryptovalutaene som åpner opp for nye måter å drive bedrifter på.

Blockchain-teknologien inneholder andre muligheter enn bare å overføre penger. Kjennere mener at bruken av blockchain-teknologi vil åpne opp for nye forretningsmodeller og framvekst av mange nye

bedrifter som vi ikke kjenner til i dag. Samtidig vil nye bedrifter som vi i dag tar for gitt forsvinne, slik som Uber, Airbnb og Spotify.

– Slike sentraliserte bedrifter kommer til å bli erstattet av desentraliserte blockchain løsninger. De som har tatt kryptovaluta mest i bruk er de som innser at dette er et bedre alternativ, siden verdien ikke er styrt av gjeld og inflasjon. Kryptovaluta er basert på tilgang og deflasjon, noe som også tiltrekker de som ser dette som investering og spekulasjon, forteller leder Stephan Nilsson i Norges Bitcoin- og Blockchainforeningen.

De ivrigste mener at med bruken av teknologien bak digital valuta kan man i fremtiden forenkle prosessene med betaling mellom og drift av selskaper.

Systemet vil kunne legge til rette for at man i fremtiden kan håndtere fakturering, regnskap, betaling av avgifter og liknende, håndtert via en app som styrer blokkjeden.

Nilsson forteller at byggenæringen i fremtiden kan skaffe seg store fordeler ved å ta i bruk den nye teknologien. Spesielt der det er flere parter involvert i samme byggeprosjekt. Nilsson beskriver blockchain-teknologien som en ”global sannhetsdatabase”, lik en felles database der all informasjon i prosjektene lagres på en svært sikker måte og at ingen endringer kan foregå uten partenes samtykke.

Blockchain likner en finansiell hovedbok, der man ikke

132 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

kan slette eller endre allerede innmeldte transaksjoner uten at noe ser at det er gjort endringer.

– I byggeprosjekter kan den globale sannhetsdatabasen lagre viktig informasjon slik at den aldri kan manipuleres. Dette skyldes at systemet ikke kan hackes fordi hovedbok er lagret i et nettverk av tusenvis av datamaskiner som fungerer som speil av hverandre. Det man har avtalt står skrevet i ”stein” til evig tid. I tillegg kan systemet håndtere ulike typer administrativ informasjon, som kontrakter, avtaler, tidsrapporter, fakturaer, tegninger, tillatelser og materialbeskrivelser, forteller Nilsson.

Nilsson ramser opp en rekke eksempler på hvordan blockchain-teknologien kan benyttes innen den praktiske gjennomføringen i byggesektoren; tegninger; beregningsgrunnlag og data; måledata, testresultat, materialdata og innhold og prosedyrer.

Han forteller at ved hjelp av blockchain-teknologien kan det bygges elementer som betjener smarte enheter i bygninger, maskiner og kjøretøyer.

Han mener blockchain-teknologien kan gir næringen en ny og unik mulighet til å skape tillit mellom uavhengige parter, uten at det er behov for en sentral tredjepart som begge partene i dag benytter på grunn av liten tillit mellom partene, som en bank, megler og advokattjenester. Den nye teknologien åpner opp for et system med større tillit til partene – siden alle parter har samme ubegrenset tilgang

I FØLGE LEDER STEPHAN NILSSON I NORGES BITCOIN- OG BLOCKCHAINFORENINGEN FUNGERER BRUKEN AV BITCOIN SOM EN ORGANISERT, MEN UAVHENGIG OG DESENTRALISERT MARKEDSPLASS.

133 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

DIGITAL VALUTA

RÅD TIL BEDRIFTENE Nilsson mener den beste måten for bedriftene å møte denne digitale revolusjon er å sette seg godt inn i hva dette er, slik at de eventuelt kan velge rett teknologi. Han anbefaler at man lærer seg forskjellen mellom en kostnadseffektiv global distribuert åpen blockchain og de som er kostbare, slik som de som de sentraliserte privat-statsbasert DLT (Distributed Ledger Technology).

Begynn med småskala proof of concept blockchain er hans anbefaling.

til å lese og skrive til denne ”globale sannhetskilden”.

Alle datahistorikk står i databasen, ingenting kan slette eller sensurere informasjonen som er lagret der.

SMARTE KONTRAKTER Med såkalte ”smarte kontrakter» kan blockchainteknologien benyttes til automatisering av mange ulike operasjoner i byggenæringen. Det gjør man ved å utvikle en kommunikasjon mellom blockchain og de ulike programvarene som benyttes av selskapene i byggenæringen, såkalte noder. Måten man gjør det på, er først å etablere avtaler mellom partene, eller et sett av kommandoer, som er styrende programvare lagret i

blockchain, og så utførers operasjonene av programvarene.

– Dette kan være forsikringer, som når forsikringspolicyene fastsatt, foretar en automatisk utbetaling.

Når byggekontraktene er avtalt og vilkårene er oppfylt vil interaksjonen mellom blockchain og den tilpassete programvarene (noden)utføre oppgaver, uten bruk av ressurser, i verken eget selskap eller utenforstående tredjeparter som banker eller andre mellommenn, forteller Nilsson – Det er imidlertid en rekke store forskjeller mellom en vanlig database og blockchain-teknologien der informasjonen blir garantert uendret, med tids-

134 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

stempel. Det er ingen individuell organisasjon eller selskap som administrerer eller kontrollerer systemet , og alle skrive og lese informasjonen, sier han.

Nilsson forteller at fordelene med å bruke denne teknologien og økt automatisering er økt sikkerhet, både informasjonssikkerhet og fysisk sikkerhet. Økt informasjonsdeling, som gir mer effektive og sikrere prosesser, samt reduserte kostnader ved reduserte administrasjon, IT-operasjoner og ressurser benyttet til finansielle kostnader. Nilsson forteller at vi vil kunne se en forandring også inne lånefinansiering av store bygninger ved hjelp av kryptovaluta og blockchainteknologi.

STAND D04-11 Vi har 10 års erfaring med elektroniske oversiktslister som fra 1. juli 2017 er et krav i byggherreforskriften.

Vi hjelper deg med å oppfylle lovkravet på en svært enkel og rimelig måte.

Vårt fallsystem din trygghet Arbeid på tak har alltid vært forbundet med risiko og ubekvemme arbeidssituasjoner. Men med et kabelsystem fra SFS intec vil dette være mye enklere.

Og mye tryggere.

Besøk oss på Bygg Reis Deg 2017 Nå er Bygg Reis Deg rett rundt hjørnet. 18. - 21. oktober 2017 arrangeres Bygg Reis Deg for 27. gang på Norges Varemesse på Lillestrøm.

Du finner oss på stand D02-22.

Vi gleder oss til å se deg!

WWW.INFOTECH.NO

BEHOLD RADIATORENE DINE! DAIKIN ALTHERMA HT LEVERER VARMTVANN OPPTIL 80°C VED -20°C UTE

SFS intec AS Division Construction Solheimveien 44, NO-1473 Lørenskog + 47 67 92 14 40, no.info@sfsintec.biz www.sfsintec.biz/no

Optimale

TILDEKKINGSPLATER beskytter mens du jobber

FYR E J L O N I D - SKIFT UT

• Sterkere enn papp • Skjæres og formes med kniv • Leveres i 2 mm eller 3 mm tykkelse • Utrolig lette, kun 1 kg per plate • Tåler vann og oljeprodukter • Kan brukes flere ganger • Gjenvinnes som plast på byggeplassen • Egen logo kan trykkes på platene

www.tk-plater.no Les om noen av våre kunder på tk-plater.no/referanser Følg oss på Facebook Ketil Bro post@tk-plater.no 913 12 621 Trygve Ygre Fjeld trygve@tk-plater.no 975 35 292

VI BIDRAR I DIGITALISERINGEN AV BYGGENÆRINGEN

Med mer en 30 systemintegrasjoner, åpne API´er og et fokus på faglighet i bygg- og håndverksbransjen, har mer enn 2500 av Norges dyktigste håndverksbedrifter omfavnet Boligmappa! Tusen takk for tilliten!

Vår kobling til matrikkelen gjør at all dokumentasjon og historikk digitalt følger eiendommen også gjennom eierskifter. Mer enn 530 000 boligmapper har nå blitt aktivert. Det gjør Boligmappa til Norges største portal for verdiøkende boligdokumentasjon.

Nå lanserer vi Boligmappa Service Platform og inviterer alle med på å lage gode tjenester på toppen av vår grunnmur. Velkommen!

www.boligmappa.no

Opplev Island

Møter, kick-off, firmaturer, teambuilding mm.

Styrk samholdet til ansatte, kunder eller forretningsforbindelser med en uforglemmelig felles opplevelse.

Vi skreddersyr reiser for grupper til Island, send oss deres ønsker og vi lager et forslag.

Island spesialisten

...med hjerte for Island!

www.islandspesialisten.no E-post: reise@islandspesialisten.no Tlf: 69 01 78 80

FerroZink Trondheim AS Produkter

Vi monterer!

 Gitterrister

 Trapper

 Trinn

 Spiraltrapper

 Søyler/Bjelker

 Rekkverk

 Pelespisser

 Pullerter

 Anker

 Gangbaner

 Innstøpningsgods

 Støyskjermfundament

Tjenester  Mekanisk verksted

 Varmforzinking

NS-EN1090 ISO9001 ISO14001 Startbank Sellihca AchillesJQS Godkjent lærebedrift FerroZink Trondheim AS

www.ferrozink.no

Industriveien 51

72 89 62 00

7080 Heimdal

post@ferrozink.no

Din foretrukne leverandør av stålprodukter

DIGITALISERING

(FOTO: ISTOCKPHOTO)

SPRØYTES MILLIARDER INN I KRYPTOTEKNOLOGI

Innovasjonsaktivitetene innen utvikling av kryptovaluta og teknologien bak er eksplosive. I dag sprøytes det om lag en milliard dollar fra de 50–60 største bankene inn i slike selskaper verden over.

TEKST_KNUT WERNER LINDEBERG ALSÉN

138 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

– Det største som har skjedd etter at Bitcoin ble introdusert er at det er foretatt en viktig modifikasjon i blockchain-teknologen.

STEPHAN NILSSON

BANK- OG finansinstitusjonene viste tidlig interesse for potensialet i teknologien bak kryptovaluta, siden de er de første som berøres hvis denne teknologen tas i bruk i stor skala. Banker har både investert og har satt i gang interne pilotprosjekter.

Banken Santander anslår at teknologien vil kunne spare bare bankene for 20 milliarder dollar i året innen 2022.

Bitcoin, den mest brukte digitale valutaen har møtt motgang siden den ble tatt i bruk i 2009, men den har ikke bare overlevd. Bitcoin har vokst seg sterkere og mer verdifull under konstant angrep fra hackere, myndigheter og kriminelle. Bitcoin har vært erklært død mange ganger, til tross for at digital valuta også har tiltrukket seg kriminelle. Digital valuta kan i prinsippet fungerer som kontanter, som kan skjules hvis man ikke velger å gi andre innsyn.

Tilliten til digital valuta økte da president Putin satt i gang et utviklingsprosjekt for å se på potensialet, og at Japan aksepterte denne betalingsformen. I Norge har Skattedirektoratet lagt til grunn at bitcoin er et formuesobjekt i skatte- og avgiftsrettslig forstand, der de alminnelig reglene i skatte- og merverdiavgiftsloven anvendes.

MANGE HAR BLITT RIKE Mange har blitt rike og mange kjøper Bitcoin. Det er dette som har motivert etablerte banker, forsikringsselskaper og institusjonelle investorer til å se nærmere på hvordan de kan utnytte blockchain-teknologien. De vil ha sin del av kaka.

Goldman Sachs var tidlig ute, med blant annet oppkjøp i det amerikanske selskapet Circle som veksler mellom kryptovalutaer og tradisjonell valuta for oss alminnelige folk. Det hører med at Circle har

inngått et samarbeid med Barclays for å forenkle vekslingen mellom bitcoin, engelske pund og euro.

Andre finansinstitusjoner, som JPMorgan, hevder på sin side at digitale penger kommer til å dø fordi myndigheter kommer til å forby valutaen.

verden har benyttet i flere tiår. Det oppfinnsomme i dette er måten disse gamle teknologiene er benyttet sammen med bitcoin. Den benyttes til å holde styr på en nøytral valuta. Blockchain-teknologi er desentralt oppbygget, noe som gjør det umulig å kontrollere.

BANKENE AUTOMATISERES I 2015 satte mange større bankene verden over, i gang interne undersøkelser og ulike samarbeidsprosjekter for å se nærmere på hvordan de kan utnytte denne teknologien, også i Norge. Bankenes Standardiseringskontor, fellesorganet for norske banker, har et pågående blockchain-prosjekt. Nordea og Danske Bank har vært med i det internasjonale blockchain-initiativet R3, sammen med 42 andre bank- og finansinstitusjoner.

Fagsjef Terje Sletbak i Bankenes Standardiseringskontor forteller i et intervju til Aftenposten at for bankene er blokkjede-teknologien smart fordi den er rask. Man trenger heller ikke en tredjepart som garantist for å sikre at penger skifter hender på riktig måte. Han forteller videre at mye av det banker i dag foretar seg kan automatiseres.

PANIKK Tidlig i september i år utløste Kina panikk i bitcoin-markedet. Kina har innført nye restriksjoner på digitale myntemisjoner for å finansiere oppstartsselskaper. Den kinesiske sentralbanken hadde avdekket at 90 prosent av myntemisjonene med de nye valutaene gjennomført i Kina var ulovlig. Man hadde avdekket verdipapirer med uregulerte innskudd, ulovlig markedsføring og mye tilrettelagt for kriminelle aktiviteter. Resultatet ble at verdien av verdens 866 største digitale valutaer falt med 312 milliarder kroner på to døgn.

Bruce Fenton, tidlig investor i bitcoin og grunnlegger av Chainstone Labs skrev på Twitter at han tror Kina vil snu, siden ingen større økonomi ønsker å bli stående igjen på perrongen. Dette er en ny måte å finansiere på. Det er kommet for å bli, og regulatorer må akseptere det, skrev Fenton.

Sjefrådgiver Andrew Sheng for det kinesiske banktilsynet fulgte opp med å fortelle at sentralbanker verden over må våkne opp og skjønne at digitale valutaer ikke lenger er monopolpenger.

– Det største som har skjedd etter at Bitcoin ble introdusert er at det er foretatt en viktig modifikasjon i blockchain-teknologen, i tillegg til introduksjonen av to typer bitcoins; Bitcoin Cash og Bitcoin Segwit, sier leder Stephan Nilsson i Norges Bitcoin- og Blockchainforeningen. Nilsson mener dette betyr at utvikling nå kan ta full fart.

TRANSAKSJONER MELLOM PARALLELLE SYSTEMER Mange mener at bankene må å ta kryptovalutaer på alvor, at bankenes valutasystem kommer til å leve parallelt med kryptovalutaer i mange år fremover, og transaksjoner mellom de to systemene vil fortsette å vokse.

I en kronikk i Aftenposten forteller Stein Håvard Ludvigsen at Blockchain-teknologien som styrer den digitale pengeenheten bitcoin er et nettverk av databaser og kryptografi, noe alle banker over hele

139 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

Takk for innsatsen Ruteretur feirer 15 år i år. Sammen med mennesker og aktører fra hele landet har vi sørget for at 800 000 PCB-ruter har fått en trygg innsamling og sluttbehandling.

Ved å gjøre PCB-ruter som er farlig avfall om til brensel og ny isolasjon (glasset går til Glava) er Ruteretur blant pionerne innenfor den sirkulære økonomien. Det har vi vært siden fire bransjeorganisasjoner i bygg-, anlegg- og eiendomsnæringen tok et stort samfunnsansvar ved å etablere verdens første, og trolig eneste, retursystem for PCB-ruter i 2002.

Leser du dette er du kanskje blant dem som har bidratt i dette viktige miljøarbeidet? Tusen takk for innsatsen!

www.ruteretur.no

ANNONSE I nye vegger blåses isolasjonen bak en fiberduk som slipper ut luften

ANNONSE ANNONSE

På åpne loft isolerer Isoenergi ca 150 kvm med 40 cm tykkelse pr time

På åpne loft isolerer Isoenergi ca 150 kvm med 40 cm tykkelse pr time

Grunnlegger av Isoenergikjeden Børre Finsrud har tro på fremtiden i isolasjonsbransjen

På åpne loft isolerer Isoenergi 120-150 kvm med 40 cm tykkelse pr time

Grunnlegger av Isoenergi-kjeden Børre Finsrud har tro på fremtiden i isolasjonsbransjen

Alle konstruksjoner kan blåseisoleres, og Isoenergi isolerer ofte komplette bygg

Grunnlegger av Isoenergi-kjeden Børre Finsrud har tro på fremtiden i isolasjonsbransjen

Alle konstruksjoner kan blåseisoleres, og Isoenergi isolerer ofte komplette bygg

BLÅSER HUSET VARMTvarmt Blåser huset – OVER HELE LANDET BLÅSER HUSET VARMT Raskt og effektivt blåses isolasjonen inn i huset, med en kvalitet som er vel så bra som tradisjonell isolasjon.

– Glem LANDET de tradisjonelle platene, blåseisolering er like – OVER HELE bra og skårer høyt miljømessig, sier Børre Finsrud, daglig leder i Isoenergi AS. Raskt og effektivt blåses isolasjonen inn i huset, med en kvalitet som er vel så bra at isolasjonen ikke Fjordane,– Møre og Romsdal, Sør- Merk deg også platene, Isoenergi bruker isolasjon som tradisjonell isolasjon.

Glem de tradisjonelle blåseisolering er like synker sammen etter at den er som er laget av glass. Den produ- og Nord-Trøndelag og Nordland. bra og skårer høyt miljømessig, sier Børre Finsrud, daglig leder i Isoenergi AS. – I tillegg er vi i forhandling- blåst inn i veggen, sier Finsrud. seres i England og 80 prosent av råstoffet er resirkulerte glassflasIsoenergi bruker isolasjon ker. Kort sagt blåses isolasjonen som er laget av glass. Den produinn i vegger, tak og gulv, og det seres i England og 80 prosent av skjer veldig raskt. Når alt er lagt råstoffet er resirkulerte glassflastil rette kan et helt hus isoleres på ker. Kort sagt blåses isolasjonen én dag. inn i vegger, tak og gulv, og det – I tillegg til miljøfaktoren er skjer veldig raskt. Når alt er lagt denne prosessen fri for støv, den til rette kan et helt hus isoleres på forårsaker ikke kløe og innblåén dag. singen er lydløs, sier Finsrud.

– I tillegg til miljøfaktoren er – Dessuten er den svært kondenne prosessen fri for støv, den kurransedyktig på pris. forårsaker ikke kløe og innblåSiden Finsrud etablerte selskasingen er lydløs, sier Finsrud. pet i 2008 har Vikersundfirmaet – Dessuten er den svært konvokst raskt. I dag har Isoenergi kurransedyktig på pris. åtte avdelinger i disse fylkene: Siden Finsrud etablerte selskaBuskerud, Oslo-Akershus, Østpet i 2008 har Vikersundfirmaet fold, Telemark-Vestfold, Sogn og vokst raskt. I dag har Isoenergi åtte avdelinger i disse fylkene: Buskerud, Oslo-Akershus, Østfold, Telemark-Vestfold, Sogn og

er om å starte opp i Rogaland og Fjordane, Møre og Romsdal, SørHedmark-Oppland. Målet er 16 og Nord-Trøndelag og Nordland. avdelinger totalt over hele landet, – I tillegg er vi i forhandlingsier han. er om å starte opp i Rogaland og Hedmark-Oppland. Målet er 16 Egner seg over alt avdelinger totalt over hele landet, Isoenergi har i hovedsak isolesier han. ring av nybygg for entreprenører og byggmesterbedrifter, men når Egner seg over alt vinteren kommer får selskapet Isoenergi har i hovedsak isolemange henvendelser om etterisoring av nybygg for entreprenører lering fra private huseiere. og byggmesterbedrifter, men når – Denne typen isolering egner vinteren kommer får selskapet seg over alt, på loftsgulv eller i mange henvendelser om etterisovegger. Materialet blir komprilering fra private huseiere. mert i lukkede konstruksjoner – Denne typen isolering egner som vegger og etasjeskiller, slik seg over alt, på loftsgulv eller i at det fungerer som en matte. vegger. Materialet blir komprimert i lukkede konstruksjoner som vegger og etasjeskiller, slik at det fungerer som en matte.

Isolasjonsevnen er den samme Merk deg også at isolasjonen ikke som for faste matter og ruller, og synker sammen etter at den er isolasjonen har de samme brannblåst inn i veggen, sier Finsrud. tekniske egenskapene, ubrennIsolasjonsevnen er den samme bart i klasse 1. som for faste matter og ruller, og – Byggeforskriftene fra 2010 isolasjonen har de samme brannstiller strenge krav til isolasjon i tekniske egenskapene, ubrennboliger. Blåseisolering er et svært bart i klasse 1. godt alternativ og forenkler isole– Byggeforskriftene fra 2010 ringsprosessen betraktelig i forstiller strenge krav til isolasjon i hold til tradisjonell isolasjon, avboliger. Blåseisolering er et svært slutter Finsrud. godt alternativ og forenkler isoleringsprosessen betraktelig i forIsoenergi AS hold til tradisjonell isolasjon, avE-post: post@isoenergi.no slutter Finsrud. www. isoenergi.no 977 69 035 Isoenergi AS E-post: post@isoenergi.no www. isoenergi.no 977 69 035

ANNONSE ANNONSE

I nye vegger blåses isolasjonen inn bak en fiberduk som slipper ut luften I nyekonstruksjoner vegger blåses kan isolasjonen Alle isoleres inn bak en fiberduk som slipper ut med blåsesisolasjon fra Isoenergi luften

Isoenergi har mange store prosjekter for forskjellige byggentreprenører Isoenergihar harmange mangestore storeprosjekter prosjekIsoenergi ter forskjellige for forskjellige byggfor bygg-entreprenører entreprenører

KONSERNSJEF JØRGEN EVENSEN I BETONMASTHÆHRE STARTET BETONMAST HER I LANDET SAMMEN MED PETER SANDRUP FOR 11 ÅR SIDEN. DAGENS BETONMASTHÆHRE ER BLITT ET SELSKAP SOM BÅDE VOKSER ORGANISK, MEN OGSÅ HAR VIST EN VISS APPETITT PÅ ANDRE SELSKAPER I BRANSJEN.

142 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

BEDRIFTSSTRATEGI

DET HANDLER OM MENNESKER – Med en bedrift som nærmer seg 10 milliarder kroner i omsetning, handler det likevel om mennesker. Gode hoder og flinke hender som kan gjøre jobben hver eneste dag. Og som kan bidra til vår videre vekst.

TEKST_JØRN WAD FOTO_JULIA NAGLESTAD/STUDIO B13

KONSERNSJEF Jørgen Evensen i BetonmastHæhre «gründet» Betonmast her i landet sammen med Peter Sandrup for 11 år siden, og selskapet har hatt en enorm vekst siden da.

Selskapsnavnet er imidlertid hentet fra oppstarten av det opprinnelige selskapet i 1927, da «betong» ble skrevet uten g på slutten. Mye har imidlertid skjedd siden da, og dagens BetonmastHæhre er blitt et selskap som både vokser organisk, men også har vist en relativt velvoksen appetitt på andre selskaper i bransjen.

SVÆRT MYE EGENEID Det som kanskje først springer en i øynene når man begynner å se nærmere på selskapet, er den solide forankringen man har hos sine egne ansatte. Hele 65%

143 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

av aksjene er nemlig eid av selskapets egne folk, noe som er langt ut over det som er vanlig i bedrifter av en slik størrelse. Og veksten har virkelig vært eventyrlig siden den spede oppstarten for 11 år siden. Virkelig store ble man likevel ved fusjonen mellom Betonmast og Hæhre Isachsen i januar i år. Ved å slå seg sammen ble de til et av de største og mest komplette selskapene innenfor norsk bygge- og anleggsvirksomhet. Den gangen het det i meldinger fra det fusjonerte selskapet at det var en «offensiv satsing for å legge til rette for økt vekst og lønnsomhet». Den gangen hadde det nyfusjonerte selskapet rundt 2200 ansatte, og en forventet omsetning i 2017 på rundt 9 milliarder kroner.

– Men mye har skjedd etter det, konsernsjef Jørgen Evensen?

BEDRIFTSSTRATEGI

– Vi vokser også ganske betydelig organisk, og denne kombinasjonen tegner bra for fremtiden.

JØRGEN EVENSEN I BETONMASTHÆHRE

– Ja, det skjer ganske så mye hele tiden hos oss.

Siden januar har vi vokst til om lag 2500 ansatte, og har en forventning om en omsetning i inneværende år på rundt 10 milliarder kroner. Det er viktig å være klar over at veksten vår på ingen måte bare er et resultat av oppkjøp og fusjoner. Vi vokser også ganske betydelig organisk, og denne kombinasjonen tegner bra for fremtiden, understreker han.

KOMPLEKS HISTORIE Fusjoner av så store selskaper som det er snakk om her, er en komplisert affære. Det er sjelden de er vellykket, fordi det gjerne er bedrifter med sterk bedriftskultur som avviker til dels betydelig, og det derfor kan være vanskelig å forene bedriftenes historie til en, større og kraftigere enhet. Men unntakene finnes, og BetonmastHæhre tegner til å bli en av dem.

Dette til tross for at man naturlig nok må ha full produksjon under integreringsprosessen, og at det faktum neppe bidrar alt for positivt til et vellykket resultat. Nå har man likevel nådd et resultat der kunder og samarbeidspartnere møter et selskap som

er kvalitetsbevisst, klare til å levere gode resultater, fremdrift i henhold til avtaler, og ikke minst er et godt selskap å jobbe i. BetonmastHæhre er nå vokst til å bli den fjerde største blant bygge- og anleggsfirmaene her i landet, og det driver også relativt betydelig innenfor eiendomsutvikling.

– Vi er et stort selskap med en variert og spennende bakgrunn som har rigget oss for videre vekst, men som også er bevisste på å levere gode anlegg og bygg til kundene våre. Vi er en seriøs leverandør, som i alle ledd skal være bevisste på at vi gjennom vår måte å arbeide på, også sender signaler til markedet, sier han.

SERIØS LEVERANDØR – Er det i det hele tatt mulig å bli så store som dere er blitt, uten å ha fokus på seriøsitet?

– Nei, det tror jeg ikke. Men for å snakke for oss selv, vil jeg understreke vårt fokus på seriøsitet. Mange vil huske at Oslo kommune har laget retningslinjer for sine leverandører som sier noe om at man ikke skal ha flere enn 2 nivåer underleverandører. Det er ikke uten

144 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

videre enkelt å få til dette for enkelte aktører. Og vi vet det, fordi vi selv har innført dette for en god stund siden. Det krever at man hele tiden er bevisst på hvordan man driver sin virksomhet, og at man påser at de retningslinjer som er gitt, faktisk blir etterlevet. Vi har mange og store kunder, og er opptatt av å vise den styrke og utvikling som kreves av et selskap som oss, for at vi skal kunne fortsette vår positive fremgang.

Det kan vi utelukkende gjøre dersom vi samtidig er tydelige på vårt ønske om en tvers igjennom seriøs drift, der vi unngår å knytte til oss noen av de useriøse aktørene som finnes der ute, slår han fast.

Blant de store kundene BetonmastHæhre har i sin portefølje er for tiden er Nye Veier, en rekke kommuner og OBOS, samt en rekke andre store boligutviklere.

INGENIØR OG GRÜNDER Jørgen Evensen selv kommer fra Sarpsborg, og er utdannet ingeniør. Han har bakgrunn fra prosjektarbeide innenfor store selskaper som NCC og andre. Selv sier han at han har drevet et helt liv innenfor

145 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

146 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

BEDRIFTSSTRATEGI

– Vi kunne aldri klart å gjøre det vi har utrettet uten de dyktige og kompetente medarbeiderne våre.

JØRGEN EVENSEN I BETONMASTHÆHRE

prosjektorganisasjoner, og det var vel knapt overraskende for noen da han sammen med Peter Sandrup mottok hedersprisen «EY Entreprenør of the Year» da dette ble arrangert i Norge i 2016. Dette er en meget prestisjetung pris, som også gav vinnerne en sjanse til å representere Norge på samlingen av entreprenører og innovatører fra innpå 60 land, som var samlet i Monaco i juni 2017 for å «inspirere, identifisere og hylle» verdens mest suksessrike vekstskapere og entreprenører. Disse ansees for å være fundamentalt viktige for utviklingen av økonomien i verden. De skaper jobber, og ikke minst innovative og konkurransedyktige produkter og tjenester. Ofte ser man også at nettopp disse menneskene er viktige bidragsytere i sitt lokalsamfunn.

– Hva er vanskelighetene med å jobbe med prosjekter? Må man ikke da bygge opp en helt ny bedrift fra byggeplass til byggeplass?

– Hos oss er ikke det noe problem, understreker Evensen. Det skyldes i stor grad at de fleste hos oss er fast ansatte, og at de dermed jobber ofte sammen. Det

betyr at det ikke bare blir et samarbeide som strekker seg over ett enkeltprosjekt, men gjennom mange.

Dermed blir det de samme menneskene som i prosjekt etter prosjekt finner sammen, og som finner de gode løsningene. Vi kunne aldri klart å gjøre det vi har utrettet uten de dyktige og kompetente medarbeiderne våre, slår han fast.

HANDLER OM MENNESKER – Dette siste er vel et utsagn som svært mange ledere kommer med i ett sett, uten at bedriftene de leder, vokser inn i himmelen?

– Jo, men hos oss er vi virkelig opptatt av det: Jeg nevnte at selskapet vårt er 65% eiet av våre egne medarbeidere. Det sier ganske mye, egentlig. Og alle som jobber her, vet at det er viktig for vår felles fremtid at vi må satse nettopp på de gode hodene og de flinke hendene. De som har bred erfaring, men også de som er nye og som står i ferd med å skaffe seg solid erfaring. Det er menneskene dette konsernet her består av, som virkelig er grunnlaget for den videre

147 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

veksten som vi vet vil komme. Det er riktig at vi har kjøpt opp en del bedrifter i disse 11 årene vi har eksistert, og også denne store fusjonen med Hæhre, som virkelig betyr at vi ruster oss for den videre veksten vi vet vil komme. Men jeg vil si at det er summen av alle de bedriftene som nå er en del av oss, som utgjør denne kraften. Vi har kjøpt flere gründerbedrifter, men også selskaper som har eksistert en ganske lang stund. Mange tiår, kanskje. Og felles for dem har vært at de har tilført kompetanse og erfaring, ikke ved sin blotte eksistens, men gjennom de medarbeiderne som etterhvert har blitt en del av vårt selskap. Nå er vi som sagt blitt 2500 medarbeidere, og jeg regner ikke med at vi vil stoppe der, sier han med ettertrykk.

VEKST OG GODE RESULTATER I årsmeldingen for 2016 fra selskapet har da også konsernsjefen lagt an en meget positiv tone: «Vekst, gode resultater og rekordstor ordrereserve gir et solid utgangspunkt for videre utvikling. Planene

BEDRIFTSSTRATEGI

– Dette er en spenstig næring, og dersom vi skal gjøre oss virkelig positivt bemerket i fremtiden, må vi være like spenstige.

JØRGEN EVENSEN I BETONMASTHÆHRE

er ikke mindre ekspansive etter at Betonmast innledet året med å offentliggjøre storfusjonen med Hæhre Isachsen gruppen. Med det nye konsernet BetonmastHæhre går selskapet en spennende fremtid i møte.

BETONMAST AS [konsern] hadde i 2016 en samlet omsetning på 4,5 milliarder kroner (4,1 milliarder i 2015). Dette gir en omsetningsvekst på 10%. Resultatet før skatt ble 204,7 MNOK (170,3), noe som ga en resultatgrad på 4,6% (4,2%). Egenkapitalen var ved utgangen av 2016 på 274 MNOK, noe som ga en egenkapitalandel på 16,4%.

Vi satte oss to ambisiøse mål for 2016. Det ene var at vi skulle nå over 200 millioner kroner i resultat før skatt. Enda viktigere var det at alle skulle komme TRYGT HJEM fra våre byggeplasser.

Vi leverte på begge disse målene. Når det gjelder TRYGT HJEM, ser vi at den positive utviklingen fra 2015 fortsetter. Langsiktighet og fokus gir resultater. I 2016 oppnådde vi en H-verdi på 0,7. Dette er en vesentlig forbedring fra 2015 da H-verdien var 5,2. Fremgangen

hadde ikke vært mulig uten den store innsatsen alle medarbeiderne har lagt ned i å etterleve TRYGT HJEM-tankegangen. Vi bygger en bra sikkerhetskultur i konsernet nå.

Ordrereserven til BetonmastHæhre var per 30.6.2017 på 14,3 milliarder kroner. I tillegg kommer 2,7 milliarder kroner i betingede ordre. Dette er gode prosjekter som i løpet av de neste årene skal danne grunnlag for den videre utvikling av selskapet.

Farten i BetonmastHæhre har vært høy fra dag én.

Vi har stor produksjon, understøttet av gode markeder og dyktige og motiverte medarbeidere. Vi skal ta vare på denne flyten slik at vi også i fremtiden kan levere våre kunder de beste prosjektene.

For der er vi ved kjernen i vår felles kultur; prosjektet, medarbeideren og kunden. Det er i prosjektene vi skaper resultater for konsernet og kundene.»

SPENSTIG NÆRING – Dette er en spenstig næring, og dersom vi skal gjøre oss virkelig positivt bemerket i fremtiden, må vi være

148 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

like spenstige. Og skal vi få til det, må vi gi gode mennesker spennende utviklingsmuligheter. Det betyr at vi satser på medarbeidere som virkelig vil noe, og som nettopp derfor vil kunne bidra til vår videre vekst, i tillegg til at vi trygger de arbeidsplassene som vi allerede har, slår han fast.

– Dere ekspanderer også til Sverige?

– Ja, det stemmer. Vi har allerede vært til stede der i 3 år, og tar sikte på en omsetning på rundt 500 millioner kroner i inneværende år. Det er så klart også et særdeles spennende marked som vi venter oss mye av i årene som kommer. Når Hæhre Isachsen og vi slo oss sammen, så er det klart at vi gjorde dette for å kunne ta på oss enda større oppdrag enn tidligere. Vi har allerede erfaring fra flere store oppdrag, men både i det norske og ikke minst det nordiske markedet vil det framover komme mange muligheter nettopp for et selskap av vår størrelse. Så vi er klare til å møte fremtiden, klare til å gjøre en innsats i bygge- og anleggsbransjen som virkelig vil sette spor etter seg, slår han fast.

149 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

Belimos nye Energi ventil gir deg full oversikt over ditt energiforbruk ved hjelp av IoT

OvervĂĽking av glycol konsentrasjonen

Forbedret delta T styring

Ultralyd mengdemĂĽler

We set standards. www.belimo.no

BELIMO Automation Norge AS, Nils Hansensvei 13, 0667 Oslo Tel. +47 22 70 71 71, info@belimo.no, www.belimo.no

Nytt web interface

Service via Belimo cloud (IoT)

Markedets smarteste hĂĽndverksbukse Go for the full stretch!

4-veis stretch for maksimal smidighet og komfort

Finn forhandler pĂĽ www.jobman.no

DATALAGRING

DEN GRØNNESTE DATA I VERDEN Overskudd på billig, fornybar energi. Fibernett i verdensklasse.

Ideelt klima til å kjøle ned serverrom. Selvsagt planlegger de verdens største datasenter i Ballangen kommune.

TEKST_THOR LYNNEBERG

152 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

DE SER LITT UT SOM GAMMER, OG LIGGER NYDELIG I TERRENGET. «DATA-GAMMENE» I DET NYE DATASENTERET I BALLANGEN HAR FÅTT EN FLEKSIBEL OG MODULÆR UTFORMING. (ILLUSTRASJON: HDR ARKITEKTER/KOLOS)

153 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

DATALAGRING

LEDERGRUPPEN VED SITE VISIT 17/8. FRA VENSTRE MARK ROBINSON, KEVIN LEMANS (HDR), BRIAN KOWALCHUK (HDR), PÅL BRUN, DANIEL HODGES, SIGGE PEDERSEN, OG HÅVARD LILLEBO SITTENDE I FORKANT. (FOTO: KOLOS)

– DET ER ET VAKKERT BYGG, og det er godt integrert i naturen. Det skal ikke være skjemmende. Det skal ikke ligge der som et sår i omgivelsene. Vi har gresstak, og vi bruker den lokale historien. Administrasjonsbygget er inspirert av kobber-utvinningen i Ballangen. Det ser litt ut som gammer. Vi kan bygge ut disse «data-gammene» veldig fleksibelt, veldig modulært. Det gjør det også mulig for oss å utvide raskt. Vi starter bygging til våren, og vi skal være operative fra fjerde kvartal 2018, forteller direktør i Kolos, Håvard Lillebo.

Datasenteret kan skaleres opp til én gigawatt.

Det er nesten ti ganger så stort som et gjennomsnittlig datasenter i dag. Ideen er tuftet på kundenes ønsker om 100 prosent fornybar kraft. Mange store, internasjonale selskaper har det som et uttalt mål.

– Vi har ikke signert avtaler med kunder ennå. Det må vi vente med, til vi har en åpningsdato. Men interessen er der. Vi er ikke bekymret, for å si det slik.

Dette er noe som vil passe inn i profilen til mange selskaper.

REN OG BILLIG STRØM – Fornybar strøm er helt unikt i verdenssammenheng.

154 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

En gigawatt med fornybar energi – det er ikke mange steder i verden den infrastrukturen er på plass. Norge er det eneste landet i verden som har 100 prosent fornybar energi. Sverige er på andreplass, med 60 prosent, og så kommer en rekke andre land mellom 40 og 50 prosent.

De store, internasjonale selskapene er veldig opptatt av at de skal basere energibruken på fornybar energi. Apple, Google og Facebook har klare mål om å være 100 prosent fornybare.

– Vi har kort fortalt det verden etterspør, og det til og med med rabatterte priser. Skal du etablere et

– For 20 år siden valgte Sverige å konkurranseutsette fibernettet.

Den beslutningen er genial. Vi har derfor tilgang på fiber-infrastruktur i verdensklasse. Stort sett alle andre datasentere i Norge sliter med å ha god nok fiber. Vi har det i massevis (HÅVARD LILLEBO, KOLOS)

(ILLUSTRASJON: HDR ARKITEKTER/KOLOS)

datasenter i Europa, må du ut med noe sånt som 12 – 15 cent per kilowatttime for fornybar energi.

Her koster den strømmen drøyt 3,5 europeiske cent.

I tillegg kommer da fordelen med et kjølig klima, som gir ytterligere gevinst i form av lavere energiforbruk.

– Situasjonen i Nord-Norge er den at vi har blant de laveste kraftprisene i Europa, og det er allerede 100 prosent fornybar energi i nettet. Problemet her er å transportere nok strøm ut, og det bygges ut mer produksjon av fornybar kraft. Det er altså en ubalanse mellom tilbud og etterspørsel. Den ubalansen vil

fortsette, siden produksjonen vil øke ytterligere. Vi regner med et overskudd på strøm i minst 20 år fremover.

NORSK KLIMA, SVENSK FIBER – En annen fordel med lokalisering i Ballangen er et ideelt, kaldt klima. I et datasenter har du en operasjonstemperatur på 45 grader. Tradisjonelt sett går mye av kostnadene til kjøling av maskinene. Vi kommer til å bruke en luft-til-luft-løsning, som kan nyttegjøre seg av at gjennomsnittstemperaturen her oppe er 3,8 grader. Vi kan benytte luft-til-luft-kjøling

155 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

98 prosent av året. For datasentre er klimaet her helt perfekt.

– Den tredje og viktigste årsaken til at vi valgte Ballangen er fibernettet. Området her er tuftet på et norsk-svensk samarbeid i mer enn hundre år.

Narvik har jo historisk sett skipet ut malm, og Sverige har et av verdens beste fibernett. De har bygget det helt ned til vårt område – på grunn av dette samarbeidet. For 20 år siden valgte Sverige å konkurranseutsette fibernettet. Den beslutningen er genial. Vi har derfor tilgang på fiber-infrastruktur i verdensklasse. Stort sett alle

DATALAGRING

– Det er folk her som mener dette er for godt til å være sant. Sentralt har de jo snakket om satsing i nordområdet. Her er den. Så får vi håpe Stortinget gjør som de sier – satser på oss her oppe. Nå kan vi gå fra ord til handling.

PER KRISTIAN ARNTZEN, BALLANGEN

156 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

andre datasentere i Norge sliter med å ha god nok fiber. Vi har det i massevis.

SKAPER LOKAL ENTUSIASME – Vi er blitt tatt i mot med åpne armer av Ballangen kommune. De har vært utrolig hjelpsomme, og de har lagt ting til rette for oss. Det vil bli store ringvirkninger når senteret er etablert. For Facebook i Luleå har du for hver ansatt cirka ti indirekte arbeidsplasser, har de regnet ut. Det blir altså mange fine effekter av å få dette senteret i drift.

Kolos har fått tilgang til store arealer, som de kan skalere på.

– Tomten vi har i dag er på 630 000 kvadratmeter. Det er ikke lett å finne så store områder. Men Ballangen kunne levere. Kommunen er også villige til å gi oss tilgang til mer

FERDIG UTBYGD, VIL DATASENTERET HA ET AREAL PÅ 600 000 KVM OVER 4 ETASJER. (ILLUSTRASJON: HDR ARKITEKTER/KOLOS)

areal, om vi skulle trenge det. Det er ganske få områder i Nord-Norge hvor du kan gjøre det vi gjør.

Ordfører i Ballangen, Per Kristian Arntzen, forteller at det har vært tøffe tider i bergverkskommunen siden utvinningen av nikkel ble avviklet i 2003.

– Det er folk her som mener dette er for godt til å være sant. De vil se dette på plass, før de tør glede seg over det.

Vi er en liten kommune, så vi har gått til sentrale myndigheter for å få hjelp til å realisere dette prosjektet. Vi trenger kompetanse, og vi trenger kapital, for å gjøre den jobben vi skal gjøre. Sentralt har de jo snakket om satsing i nordområdet. Her er den. Så får vi håpe Stortinget gjør som de sier – satser på oss her oppe. De har etterlyst konkrete prosjekter. Dette er et konkret prosjekt. Nå kan vi gå fra ord til handling.

Luv. Nordisk Eleganse.

Designet av Cecilie Manz`nye baderomsserie Luv kombinerer nordisk purisme og tidløs, emosjonell eleganse.

De myke former følger en streng geometri. Resultatet er et unikt design med presise, klare og fine kanter. Få mere informasjon på www.duravit.no

LUFTEVENTILER MED

WOW Reklame as

MOMENTAN BRANNMOTSTAND BRANNSKALLSIKRING OG BRANNSPREDNING Securo produserer og selger passive lufteventiler som sørger for nødvendig lufting samtidig som de momentant blokkerer for spredning av brann. Ventilene krever ingen aktivering og har ingen detektorer eller bevegelige deler.

BRANNSKALLSIKRING Brannspredning forårsaket av gnister eller flyvebrann er i dag et stort problem og står for over 50% av all utvendig brannspredning. Der man tidligere har fokusert mest på spredning av brann via strålevarme er man i dag også mer oppmerksom på denne type spredning av brann. Det største problemet med spredning av utendørs branner er gnistregn og vind som fører brann inn i hus gjennom åpninger og svake punkt i konstruksjonen.

BRANNSKALLET Brannskallet er det ytterste materialsjiktet til bygningen der hulrom bak kledning og i takfot, hulrom under luftet tak og lufte-

ventiler i grunnmur er kritiske områder for spredning av brann. Dette er viktige områder for å opprettholde tilstrekkelig lufting inn i konstruksjonen, men samtidig vitale deler å brannsikre. Problemet løses ved å sikre disse svake punktene for å oppnå nødvendig brannskallsikring og forsinke eller hindre antenning av konstruksjonen.

BRANN I HULROM Brann spres raskere i luftespaltene bak kledning enn utenpå, med en hastighet på 2-8 m/sek. Varm luft har lavere tetthet enn kald luft, det vil si at varm luft er lettere enn en kald luft og vil presse seg kraftig oppover i en brann.

HULROMSVENTIL

TAKFOTVENTIL

OVERSTRØMSVENTIL

HULROMSVENTIL

H ULR O M SV E N T IL

TA K F O TV E NT I L

O V E R S T R Ø M S V E N TI L

L U F T E L U K E V E N TI L

SECURO AS • Neptunvn. 6 • 7652 Verdal Norway +47 99 41 90 00 • post@securo.no

w w w. s e c u r o . n o

2018 kan bli et utfordrende år for mange. Sett av tid til å utvikle din egen og bedriftens kompetanse. Mesterutdanningen er landets fremste lederutdanning for håndverkere. En mestertittel signaliserer pålitelighet og seriøsitet overfor kundene. Mesterutdanningen kan også tas som nettbasert studium.

NORSK BYGGEKONTROLL Totalleverandør på Uavhengig Kontroll i Tiltaksklasse 1 og 2 Vi bistår tiltakshavere og utbyggere i hele Norge med Uavhengig Kontroll på prosjektering og utførelse i henhold til kravet i PBL §23-7 og §24, samt SAK10 §12-5 og §14.

HØY KOMPETANSE LANG ERFARING KORT RESPONSTID

Tr ykktest av alle bygg iht. NS-EN13829 Termografering - nivå 3 sertifisering

Kontakt oss for mer informasjon Tlf: 64 80 80 76 E-post: post@nbkontroll.no www.norskbyggekontroll.no

MATERIALUTVIKLING

ALUMINIUM

FRA VUGGE TIL VUGGE Aluminium utgjør modernismen framfor noe annet. Råstoffet er et av de mest internasjonale byggematerialene som finne i verden, i vinduer, dører og fasader. Men aluminium står overfor store miljøutfordringer, derfor arbeider industrien og leverandørene på spreng for at aluminium kan bli enda mer klimavennlig.

TEKST_KNUT WERNER LINDEBERG ALSÉN

DETTE ER SPESIELT fascinerende for nordmenn, fordi vi opplever aluminium som genuint norsk, produsert som det er innerst i vestlandsfjorder, på rå fossekraft. For 150 år siden var produkter av aluminium like kostbart som gull, og svært sjeldne.

Etter hvert mistet aluminium sin eksklusivitet, som skyldes at utvinningsmetodene ble bedre. På slutten av 1800-tallet kunne lettmetallet framstilles ved elektrolyse, som førte til storskalaproduksjon, også her i landet. Norge inntok raskt en posisjonen som en av verdens aller største produsenter av aluminium.

GJENBRUK AV ALUMINIUM Per i dag er det benyttet om lag 220 millioner tonn aluminium i bygg over hele verden. Hvert år tilføres om lag 13 millioner tonn ny aluminium inn i byggesektoren, noe av dette er resirkulert aluminium.

Det er fordi aluminium kan resirkuleres på en økonomisk og miljømessig forsvarlig måte.

Brukt aluminium kan resirkuleres i det uendelige, uten tap av kvalitet. Studier fra 2004 viser at innsamlingen av aluminium i europeiske bygninger var mellom 92 til 98 prosent. Bare fem prosent av den energien som trengs for å produsere primæraluminium er nødvendig for å smelte om aluminium til nye formål. Dessuten bidrar resirkulering til reduserte utslipp og endringer i landskapet som følge av gruvevirksomhet og raffinering. Sammenliknet med produksjon av såkalt primær aluminium (nyvunnet ) sparer resirkulert aluminiumskrap store mengder energi og CO2.

Resirkuleringsindustrien spiller en viktig rolle i kretsløpet for aluminium. Mengden resirkulert metall øker, og de som resirkulerer har funnet nye og bedre måter å redusere utslippene fra omsmelting av brukt metall. Siden 1980 er mengden gammelt og handlet metall firedoblet fra 5 til 20 millioner tonn. Den årlige produksjonen av primærmetall har økt fra 15 til 44

160 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

millioner tonn. Resirkuleringsindustrien omfatter også innsamlere, demonteringsbedrifter, metallgrossister og skrapbearbeidere, som står for innsamling og behandling av skrap.

Fasadene kan i mange tilfeller ferdigstilles som elementer på fabrikk, og komplekse løsninger kan gjennomføres under kontrollerte forhold. Aluminium samles inn og resirkuleres tilnærmet 100 prosent fra byggenæringen og utgjør derfor en evigvarende ressurs etter første gangs fremstilling.

I en artikkel i Glass & Fasade skriver prosjektleder Thomas Aasen i Schüco at fasader av aluminium tidvis blir beskyldt for å representerer et energisluk som bør unngås. Dessuten anklages disse materialene for å påvirke energiregnskapet negativt siden de inneholder mye bunden energi. Vi spurte Aasen hva som har skjedd på veien mot at bruk av aluminium til bygg har blitt mer klimavennlig, og hva som gjenstår for å kunne kalle aluminium et bærekraftig materiale.

– ALUMINIUM OG TRE BENYTTET I FASADER ER TILNÆRMET LIKEVERDIGE MED HENSYN TIL BÆREKRAFT-EGENSKAPER, MENER THOMAS AASEN I SCHÜCO (FOTO: SCHÜCO)

161 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

MATERIALUTVIKLING

– Vi er i en situasjon der om lag alt av skrapaluminium likevel samles inn og resirkuleres.

THOMAS AASEN I SCHÜCO

Aasen forteller at i en rapport fra 2015 konkluderer Drees & Sommer GmbH og PE-International (i dag Thinkstep) at aluminium og tre benyttet i fasader er tilnærmet likeverdige med hensyn til bærekraftegenskaper. Rapporten er utarbeidet av to anerkjente rådgivningsfirmaer innen livsløpsanalyse og bærekraft. Dette skyldes at aluminium er enkelt å vedlikeholde, har lang levetid, enkelt å resirkulerer og at nesten 100 prosent av produsert aluminium kan gjenvinnes til nye produkter.

VERDENS RESSURSBANK Man kan se på beholdningen av benyttet aluminium som en verdens ressursbank. Rundt 75 prosent av all aluminium produsert er fortsatt i bruk, og deler av det har vært gjennom utallige resirkuleringer.

Mange aluminiumprodukter har et langt liv, slik som i bygninger, som fører til at resirkulert aluminium ikke dekker dagens etterspørsel. Resten må dekkes av primæraluminium.

– Etterspørselen etter aluminium er per i dag så høy at kun om lag 25 prosent av behovet i markedet kan dekkes opp med resirkulert materiale. Vi er i en situasjon der om lag alt av skrapaluminium samles inn og resirkuleres, men det er foreløpig mer hensiktsmessig å benytte ”jomfruelig” materiale til avanserte produkter og resirkulert aluminium til enklere uten strenge krav til styrke og overflatekvalitet, forteller Aasen.

I mange land oppmuntrer myndighetene til å resirkulere mer aluminium, og industrien har omstilt seg. Europa og Nord-Amerika har utviklet teknisk

162 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

avansert resirkuleringsindustri for aluminium, bygd opp i løpet av de siste 70 årene. Japan stanset sin innenlandske produksjon av primæraluminium på 1980-tallet. I stedet benytter de resirkulert aluminium.

Kina, India og Russland utvider sine resirkuleringsaktiviteter.

– Først når tilgjengelig skrap-aluminium samsvarer bedre med den totale etterspørselen, vil det gi miljømessig gevinst også å kunne fremstille mer avanserte produkter av resirkulert aluminium. Når det skjer vil industrien naturlig møte markedets behov og etablere nettverk for innsamling, sortering og produksjon som er nødvendige for å sikre en bærekraftig distribusjon, sier han.

Aasen forteller at som materiale til fasader har aluminium gjennomgått en rivende utvikling innen

STATOILBYGGET PÅ FORNEBU HAR MYE ALUMINIUM I FASADEN. (FOTO: SCHÜCO)

isolasjonsegenskaper. Fasader, vinduer og dører som oppfyller passivhuskrav er i dag en realitet, og som erstatning for tidligere oljebaserte tilbehørskomponenter tilbys alternativer basert på fornybart plantemateriale. Aluminium vil med enkelt vedlikehold kunne fungere problemfritt i 50 år som ligger til grunn for EPD-dokumentasjon FRA VUGGE TIL VUGGE Schüco er en av de ledende systemleverandørene av vinduer-, dører- og fasadesystemer i aluminium, PVC og stål. Selskapet er til stede i mer enn 80 land, har 4750 ansatte og hadde i 2016 en omsetning på 1.460 milliarder euro.

I tillegg til å tilby materialløsninger hjelper selskapet aktører i byggenæringen med miljø-

deklarasjoner og resirkulering av materialer.

Utgangspunktet deres er det kjente designkonseptet Cradle to Cradle (C2C) (vugg til vugge) utviklet av prof. dr. Michael Braungart, en tilnærming mot konsekvent å sikre effektiv ressursbruk og bærekraft. C2C betyr at produktene må utvikles slik at de i framtiden ikke oppstår som avfall som må kastes. Materialer er verdifulle ressurser, som etter bruk blir fullstendig resirkulert og går inn i kretsløpet igjen på det samme kvalitetsnivå.

Filosofien bak C2C baner dermed veien for nye muligheter innen økonomi der gjenbruk er en sentral komponent.

Schüco regnes som en av pionerene i utviklingen av C2C-sertifiserte produkter i byggenæringen.

Selskapet forventer at behovet for og dermed

163 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

etterspørselen etter disse sertifikatene vil øke betraktelig siden ingen andre systemer dekker bærekraft på produktnivå som er så omfattende og konsekvent. Selskapets to produktserier innen dører og vinduer med aluminium er sertifisert i samsvar med kravene til det amerikanske Cradle to Cradle Products Innovation Institute.

NORSK FORSKNING PÅ RESIRKULERT ALUMINIUM Den industrielle framstillingen av aluminium foregår i dag ved elektrolyse i en flytende saltløsning, også kalt «bad» eller «smelte». Aluminiumoksid i pulverform løses da opp i et «bad» som stort sett består av kryolitt, aluminiumfluorid og kalsiumfluorid ved en temperatur på rundt 950-960°C.

MATERIALUTVIKLING

– I fremtiden vil vi se en økning av fasader med styringssystemer og automatikk.

THOMAS AASEN I SCHÜCO

Aasen forteller at det store energiforbruket skjer ved første gangs fremstilling av aluminium, såkalt primær aluminium.

– Ved resirkulering behøves kun ca. 5 prosent av energien ved førstegangs produksjon. Derfor kan materialet ses på som en energibank for fremtiden når det først er fremstilt en gang, sier han.

Hydro har satt seg strategiske mål for å øke sin produksjon av resirkulert aluminium. Sammen med NTNU og SINTEF ser man nærmere på hvordan kan selskapet kan opprettholde høy og forutsigbar kvalitet ved bruk av mer resirkulert metall i produktene. I et samarbeidsprosjekt skal de også komme fram til hvordan tapet av metall i smelteprosessen kan reduseres, hvordan man kan gjenvinne mer energi fra organiske materialer i

belegg og hvordan utvikle nye legeringer som er lettere å resirkulere.

GRØNN MERKING Noen myndigheter og miljøorganisasjoner ønsker seg “grønn merking” av produkter som inneholder mye resirkulert materiale. Ettersom tilgangen på aluminiumskrap er begrenset, kan slik merking føre til en diskriminering av aluminium i forhold til andre materialer. Med andre ord: For å øke innholdet av resirkulert materiale i et aluminiumsprodukt, må vi redusere tilsvarende innhold i et annet produkt.

Aluminium har høy markedsverdi, noe som betyr at nesten alt skrap vil bli brukt til resirkulering heller enn å bli kastet eller lagret.

164 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

FREMTIDENS PRODUKTER Aasen forteller at, relatert til klimabelastning vil produksjonsmetodene for aluminium forbedres kontinuerlig.

– Vi kan også tenke oss produksjonsmetoder som tillater direkte gjenbruk av materialer uten den miljøbelastningen ny produksjon innebærer. Av byggesystemer for fasader vil vi antakelig se en økende grad av modulproduksjon, der komponenter enkelt kan skiftes ut ved endrete behov og gir enkel demontering ved riving. I fremtiden vil vi se en økning av fasader med styringssystemer og automatikk.

Profilsystemer av aluminium er godt egnet for å implementere ulike komponenter, teknologi og kabelføringer ved fremstilling av elementer på verksted, forteller Aasen.

FAKTA OM ALUMINIUM Kjemisk symbol er Al, et sølvhvitt lettmetall. Det finnes ikke i ren form i naturen, men bundet til andre grunnstoffer. Aluminium utvinnes av den leiraktige jordarten bauxitt, som først omdannes til aluminiumoksid og deretter elektrolyseres. Aluminiumsproduksjon er svært energikrevende. Selv om aluminium er et av de vanligste elementene i jordskorpa, er det likevel svært sjeldent å finne i metallisk form. Årsaken er at aluminium er et svært reaktiv grunnstoff som danner en kraftig kjemisk binding med oksygen.

Den industrielle framstillingen av aluminium foregår i dag ved elektrolyse i en flytende saltløsning, også kalt «bad» eller «smelte». Aluminiumoksid i pulverform løses da opp i et «bad» som stort sett består av kryolitt, aluminiumfluorid og kalsiumfluorid ved en temperatur på rundt 950-960°C. Norsk Hydro er verdens tredje største produsent av aluminium på grunn av rikelig tilgang på elektrisk energi. Norsk Hydro, Alcoa og Alcan har til sammen sju smelteverk fra Lista i sør til Mosjøen i nord. Det faktum at norsk aluminium framstilles ved hjelp av miljøvennlig vannkraft gjør at CO2-utslippet per tonn Al blir bare 1/10 av utslippet ifra et smelteverk som drives med strøm ifra et kullkraftverk, noe som er vanlig i f. eks Kina.

Forbruk og utslipp ved primærproduksjonen (Kilde Hydro) HØYT FORBRUK AV ELEKTRISITET Elektrisitet til smelteverket utgjør nærmere 60 prosent av de samlede CO2-utslippene som stammer fra aluminiumproduksjon, fra gruve til ferdig metall. I følge Hydro har forbedringer gjort at det globale forbruket av elektrisitet i smelteverkene er redusert med 70 prosent sammenliknet med for 100 år siden. I tall oppgitt fra Hydro går det med om lag 14 kilowattimer elektrisitet til å produsere ett kilo aluminium. I Årdal har produsenten oppnådd et forbruk på 12,5 MWh per tonn aluminium produsert, en teknologien som er klar for bruk i et fullskala smelteverk. Hydro undersøker også mulighetene for å bruke varmegjenvinning KLIMAGASSUTSLIPP Det viktigste klimagassutslippet fra moderne smelteverk er CO2, og hovedkilden til dette er forbruket av anoder som brukes i produksjonen. I tillegg produseres det små mengder av klimagassen perfluorkarboner (PFC), gjennom prosessforstyrrelser som kalles anodeeffekt. Selv om slike utslipp fra moderne smelteverk ikke vurderes som en helserisiko for mennesker, arbeider Hydro for å gjøre anodeeffekten minst mulig, hovedsakelig ved hjelp av gode

165 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

produksjonssystemer og kompetente operatører.

Svoveldioksid (SO2) slippes i hovedsak ut gjennom oksidering av svovelinnholdet i anodene, og fjernes ofte gjennom våtvasking, eksempelvis med sjøvann.

Alle Hydros norske smelteverk har våtvaskere, som fjerner 90-99 prosent av svoveldioksidet.

ANDRE UTSLIPP PAH er en gruppe tjærestoffer som kan forårsake kreft. Gammel smelteverksteknologi som ga utslipp av PAH er for det meste fjernet. Anodeproduksjon er også en kilde til PAH, men mer effektive systemer har redusert disse utslippene til et minimum. Anleggene i Sunndal, Årdal og Qatalum bruker spesielle oksidanter (RTO) for å eliminere PAH på en energieffektiv måte.

VANNFORBRUK I SMELTEVERK I mange geografiske områder er det begrensninger på bruk av ferskvann. På grunn av dette er det laget vannbehandlingssystemer som gjør at vannet kan brukes om igjen. Nye smelteverk bygges ofte med null utslipp av prosessvann. De bare kjøper det vannet de tenger for å erstatte fordamping og andre mindre vanntap. Qatalum har et slikt design. De fleste norske smelteverkene ligger i områder med store mengder ferskvann. Disse smelteverkene bruker derfor kjølesystemer der vannet går kun en gang gjennom.

AVFALL FRA SMELTEVERK Aluminiumverk danner også fast avfall. Hvert 5.– 8. år er det nødvendig med omforing av cellene.

Karbondelen av katodeavfallet anses som farlig avfall på grunn av innholdet av fluorforbindelser, cyanid, PAH og reaktive metaller. For å produsere minst mulig av dette avfallet jobber Hydro for å få cellene til å vare lenger. Andre bransjer kan også benytte noe av katodeavfallet i sin produksjon. Sementindustrien kan bruke karbonet fra katodeavfallet (SPL) som energikilde. Ved samarbeidsselskapet Albras i Brasil leverer Hydro alt katodeavfallet til lokale sementfabrikker, der det brukes som alternativt drivstoff og råvare. Hydro har som mål å fjerne deponering av SPL innen 2020.

Dross er avfall fra støpeprosessen. Dross har et høyt innhold av aluminium, som gjenvinnes ved spesialiserte gjenvinningsanlegg. Denne gjenvinningsprosessen skaper et avfall som inneholder aluminiumoksid, salter og spor av metall. Dette avfallet leveres som råvare til ulike virksomheter som bearbeider avfallet og lager produkter av det.

I tillegg til SPL og dross, skaper produksjon av aluminium en rekke andre typer avfall.

Streng kontroll ved anleggene skal redusere disse avfallstypene og gjøre det mulig å bruke dem i produksjon, eller gjøre dem nyttige for andre bransjer.

Din idé.

Vår utfordring.

På Sapa Profiler Magnor har vi spesialisert oss på å betjene det norske markedet med alt fra standard til kundetilpassede aluminiumprofiler. Vi har samlet tre viktige funksjoner under samme tak: Ekstrudering Fra enkel til kompleks profildesign

Overflatebehandling Vi styrker profilens overflateegenskaper med anodisering Fra enkel til kompleks bearbeiding Vi kan levere alt fra enkel kapping og stansing til avanserte CNC-bearbeidede detaljer i 3D

Møt oss på Bygg Reis Deg 18.-21.oktober 2017, på Norges Varemesse, Lillestrøm, Stand Hall D 02-18

En real utblåsning... ...som tar vare på husvarmen

stand nr: E03-04

Enkle lufteventiler gir ikke nok frisk luft til å sikre et godt inneklima, uten at husvarmen også luftes ut. LUNOS e 2 er et balansert ventilasjonssystem, også velegnet til rehabilitering og ettermontering.

Ventilatorene monteres i ytterveggene, uten plasskrevende aggregat og kanaler. De kan gi opptil 90 % gjennomsnittlig varmegjenvinning.

Balansert ventilasjon - rett i veggen

www.lavenergisystemer.no

CHELSEA EVOLUTION THE NEW CHELSEA EVOLUTION COLLECTION EXCEEDS THE BOUNDARIES OF KNOWN TRADESMEN WORKWEAR DUE TO NEW FABRICS, HIGHER DURABILITY, AND OUTSTANDING DESIGN. THIS NEW COLLECTION WILL SET THE STANDARDS IN EXCEPTIONAL COMFORT AND PROTECT YOU IN ALL WEATHER.

Waterproof, windproof and breathable fabric

PANTS WITH FOUR-WAY STRETCH FOR EXTRA COMFORT Extended back for better comfort

Broad belt tunnel at back for extra strength and stability

YKK®-zipper

Ruler pocket

Knee pad pocket in Cordura®-fabric

CHELSEA EVOLUTION SHELL JACKET <<71140>> Zip ventilation under arms • 3-ply construction • Loop for ID-card • Detachable hood with draw cord and Velcro adjustment • No shoulder seams • Bottom hem elastic adjustment

Cordura®fabric reinforcement

Fold at bottom hem gives option to extend leg length by 5cm

CHELSEA EVOLUTION PANT <<77441>>

CHELSEA EVOLUTION LOW <<78224>> • Aluminum toe cap • Nail penetration protection • Slip resistant outsole • Ortholite Sockliner with moisture management system • Air mesh lining • EVA midsole • Rubber Outsole

DET SISTE ORDET

FRAMTIDENS BYGGEPLASS ER UTSLIPPSFRI

HVA ER KLIMAAVTRYKKET til bygget du sitter i? Hvilke ambisjoner hadde byggherren for utslipp i selve byggeprosessen?

Det blir stadig vanligere at man i klimaregnskapet for produkter ikke bare tar med bruken av produktene, men regner inn hele livsløpet – et såkalt vugge til grav perspektiv som omfatter alt fra produksjon til avhending. Samme tankegang er nå på vei inn i byggebransjen. Et langt på vei fornybart kraftsystem gjør at direkte klimagassutslipp fra norske bygg er små, men på byggeplassene har vi fortsatt en lang vei å gå. I sommer lanserte vi sammen med Energi Norge, Norsk Fjernvarme og Bellona rapporten «Fossil- og utslippsfrie byggeplasser». Rapporten viser at det årlig slippes ut 340 000 tonn CO2 fra norske byggeplasser.

Dette tilsvarer utslippet fra rundt 300 000 nye bensinbiler. Utregningene i rapporten indikerer at disse utslippene kan kuttes nærmest i sin helhet.

Enova arbeider for Norges omstilling til lavutslippssamfunnet, og byggeplassene har et vesentlig bidrag i denne omstillingen. Det er ikke nok at byggene vi bor og jobber i er klimavennlige, de må også bygges klimavennlig, både med tanke på

transport til og fra byggeplassen, byggvarme og anleggsmaskinene på stedet. I «Eiendomssektorens vegkart mot 2050» blir kravet om fossilfri byggeplass nevnt som et strakstiltak. Fossilfrie løsninger må bli førstevalget fra spaden settes i jorda til bygget er i full drift.

Aktører med ambisjoner om å kutte utslipp på sine byggeplasser kan ha nytte av en prat med Enova. Vi har bidratt til miljøbygg hvor oppvarmingen på byggeplassen skjer uten utslipp, og har støttet innovative, teknologiske løsninger som kan levere fornybar varme på byggeplasser.

Innenfor byggvarme har vi for eksempel støttet to prosjekter som benytter biobrensel. Norsk Bio Grønn har levert byggvarme til Norges grønneste sykehus, LHL-Klinikkene Gardermoen. Sykehuset er et forbildeprosjekt også fordi deres energiambisjoner for bygget inkluderer nettopp byggefasen.

Kan det tenkes nytt også i bruk av anleggsmaskiner? Nytt av året er at Enova gir støtte til innkjøp av hydrogen- og batterielektriske kjøretøyer i næringslivet. Her er det lett å tenke varebiler og lastebiler, men vi støtter like gjerne utslippsfrie anleggsmaskiner. Slik

169 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

kan byggeplassen bli både grønnere og stillere. Gode miljøløsninger er ofte også gode HMS-løsninger, så også her.

Der elektriske løsninger ennå er et stykke unna, kan biogass spille en rolle. Dette gjelder både for anleggsmaskiner og transport tilknyttet byggeplassen.

Vi ser nå på hvordan vi eventuelt kan støtte kjøp av tyngre biogassdrevne kjøretøy og anleggsmaskiner.

Rapporten «Fossil- og utslippsfrie byggeplasser» viser at mangel på kunnskap er det viktigste hinderet for at fossil- og utslippsfrie alternativer tas i bruk. De gode løsningene finnes, og Enova skal bidra til at de blir et vanligere syn på byggeplassene. Det klarer vi ikke på egen hånd. Vi er avhengig av at framoverlente aktører tar løsningene i bruk og deler erfaringene sine med bransjen. Framover ønsker vi oss derfor flere ambisiøse prosjekter som henter ut enda mer av potensialet for reduserte klimagassutslipp og effektiv energibruk når framtidens bygg skal bygges.

Gunnel Fottland, utviklingssjef, energiforsyning og sluttbruk i Enova

Bli med inn i fremtiden Asker Genera er et nytt miljøriktig signaturbygg som skal bygges i Asker. Oxer Eiendoms ambisjon med prosjektet er å tilføre energi til området ved å utvikle et bærekraftig bygg der god miljødesign ikke går på bekostning av god arkitektur.

Asker Genera skal tilby arealeffektive, fleksible og opplevelsesrike rom i en bygningskropp tilpasset omgivelsene, og vil sammen med Asker Panorama utgjøre en helhet som danner Oslo-Drammenaksens nye kvalitetsstandard.

For mer informasjon: Megler Jan W. Roll Mobil: (+47) 905 33 369 Mail: jr@newsec.no

Gårdeier Anniken Haug Mobil: (+47) 970 33 777 Mail: ah@oxer.no

Leietakere i Asker Genera /Asker Panorama: Compass Group, Kongsberg Defence Systems, Kongsberg Digital, Kongsberg Protech Systems, Olympus, Oxer Eiendom, Rac Group, Rac Norway (Avis / Budget), Telecomputing.

Vi har i 2019/2020 ledige kontorlokaler fra 800 til 17.200 kvm BTA Asker Genera vil utgjøre til sammen ca. 23.800 kvm BTA med plass til mellom 800-1 000 arbeidsplasser. Hver kontoretasje består av 3 fløyer med fleksibel oppdeling på ca. 1.600 + 800 + 800 kvm).

www.askergenera.no

Et bygg i Oxer Eiendom

EIENDOMSUTVIKLING OG FORVALTNING E i e n d o m s b r a n s j e n s e g e n e s i d e r i m a g a s i n e t – U T G AV E 0 0 4

179 INNHOLD

192

200

173 Zero-rapporten 2017

ZERO med rapport om energikutt og 15 virkemidler for energieffektivisering.

179 Solceller på Obos sine tak

192 Sundtkvartalet – vil spille på lag med byen.

200 Brobyggeren

OBOS tar i bruk byggets femte fasade for å produsere fornybar energi.

Multiconsults visjon er å være broen mellom det som en gang var og det som senere skal bli der mennesker ferdes, virker og fungerer.

185 Fra spillmaling til miljøfyrtårn

209 Radon er viktig – også for utleier

Det er enkelt å bli sertifisert som en bedrift som tar samfunnsansvar.

Man har plikt til å påse at leietagerne ikke utsettes for påvirkning ut over de tillatte grenseverdiene.

215 Bygg reis deg

Alt klart for årets messebegivenhet.

171 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

Miljøfyrtårn gjør det enkelt og lønnsomt for deg å ta miljøansvar.

• • • •

SOM MILJØFYRTÅRN FÅR DU: Godkjent miljødokumentasjon i anbudsprosesser Penger spart ved redusert energibruk og avfallsmengde Gode rutiner for HMS og lavere sykefravær Bedre miljøprestasjoner og lavere klimagassutslipp

– Som Miljøfyrtårn jobber vi mer effektivt og sparer penger.

Sissel Strande, HMS-leder i GK Norge

– Før brukte vi mye tid på å fremskaffe ulik miljødokumentasjon.

Nå har vi ett dokument som er anerkjent i alle anbudsrunder.

Marius Salthaug, Prosjektleder i BRG

W

miljofyrtarn.no

E

post@miljofyrtarn.no

T

38 00 80 60

ZERORAPPORTEN 2017

ZERO MED RAPPORT OM ENERGIKUTT Under et frokostmøte på den siste dagen i august kunne miljøstiftelsen ZERO presentere ZERO-rapport 2017: ”Slik kutter vi energibruken i bygg”. Rapporten foreslår 15 virkemidler for energieffektivisering.

TEKST_EIRIK IVELAND

RAPPORTEN ER SKREVET av ZEROs rådgivere Sindre Østby Stub og Kristin Antonsen Brenna. I tillegg har en referansegruppe av fagpersoner Multiconsult, Entro, Sweco og Schneider Electric bidratt med faglige innspill og gode eksempler til denne viktige rapporten.

AMBISIØST MÅL Stortinget har vedtatt at innen 2030 skal energibruken i eksisterende bygningsmasse i Norge reduseres med 10 TWh fra 2016-nivået. Rapporten er ZERO og bransjens svar på stortingsvedtaket. Den omtaler potensialet, barrierene og hvilke virkemidler som må tas i bruk for å nå målet.

10 TWh er et veldig ambisiøst mål, til sammenlikning tre ganger så mye som Fosen Vind vil kunne produsere.

For å nå målet må ulike typer tiltak settes i verk, mange steder. Under frokostmøtet pekte flere på at kompetanseheving er et nødvendig steg på veien.

Tor Lindholt i Entro mener det er et stort energisparingspotensial på drift.

– Drift bør få et statusløft. Hvis man investerer noen kroner i kompetanse, på videreutvikling av

173 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

ZERORAPPORTEN 2017

MILJØSTIFTELSEN ZERO OG DAGLIG LEDER MARIUS HOLM JOBBER FOR Å KUTTE ENERGIBRUKEN I BYGG.

driftspersonalet, gir det et løft. Det er en relativt liten kostnad, og den tjenes fort inn igjen.

GARANTERT MÅLOPPNÅELSE I følge Øyvind Leistad i Enova kan kommuner med EPC-kontrakter viser til en gjennomsnittlig energibesparing på 30 %. I en EPC-kontrakt må entreprenøren garantere for en viss energibesparelse i byggets fem første driftsår. Sparer bygget enda mer energi enn dette, deles besparelsen med entreprenøren. Bruker derimot bygget mer energi enn det skal, må entreprenøren dekke mellomlegget.

Ingunn Kristiansen fortalte at Schneider-Electric hadde gjort en analyse for Nord-Fron kommune på EPC-kontrakt. Kommunen hadde et mål om å spare 15

% energi i sine 28 bygg, sammen kom de frem til 200 tiltak som skulle gjennomføres. Resultatet ble energikutt på 30 %.

ZERO anbefaler at det utvikles en form for EPC-prosjekter rettet mot borettslag med tilhørende støtteordninger.

ANBEFALINGER Rapporten foreslår 15 konkrete virkemidler fordelt på kategoriene Overordnete virkemidler, Næringsbygg, Offentlig sektor og Bolig.

Komponentkrav til vinduer fører neppe til teknologi- eller kompetanseutvikling, men lar seg enkelt gjennomføre og vil gi god effekt.

I kategorien for næringsbygg har man spesielt

174 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

stor tro på etterutdanning og kompetansekrav for driftspersonell, da dette kan føre til stor kompetanseutvikling i hele bransjen.

For offentlig sektor trekker rapporten frem obligatorisk energikartlegging av offentlige bygg, som igjen vil kunne føre til en økt energioppgradering.

For boligsektoren har de spesielt stor tro på en fullstendig gjennomgang av Enovas støtteordning rettet mot boligeiere, hvor flere rapporter har vist at det er et stort potensial for energieffektivisering.

Lykkes nasjonen med 10 TWh energisparing vil det kunne utløse samfunnsøkonomiske gevinster på 80–90 milliarder kroner og skape 7-8 000 nye, varige arbeidsplasser.

Bli fagskoleingeniør!

EFFEKTIVITET

KOSTNADER KONTROLL RISIKO

KOMPETANSE

MÅLSETTINGER

ENERGI

NETTBASERT UNDERVISNING

DIGITALISERING

FAGSKOLEN

FORVALTNING ROBOTER PAYBACK DRIFT & AUTOMATISERING VEDLIKEHOLD VARME VENTILASJON BYGG

INSTALLASJONEN

Studiet favner vidt, men i undervisningen legges det vekt på emner og tema som hver enkelt student er opptatt av i sin hverdag. Studiet er to-delt med et studieløp til FDV teknikker med fokus på bygget, de ulike installasjonen og den tekniske driften og vedlikeholdet og et studieløp til FDV ingeniør, som i tillegg legger vekt på forvaltning, ledelse og utvikling.

ØKONOMI

STYRING

INGENIØR

Moderne bygg og driften av disse krever bred kompetanse. Fagskolen Innlandet på Gjøvik tilbyr to ulike fagskolestudium innen forvaltning, drift og vedlikehold. Det sikrer deg oppdatert kompetanse!

Studiet er en kombinasjon av nettbasert læring og tre-dagers samlinger på skolen. Dette gjør at studiet kan kombineres med jobb.

DATA

Forvaltning, Drift og Vedlikehold (FDV)

Ta kontakt med Fagskolen Innlandet i dag og få mer informasjon om studiet.

Fagskolen Innlandet | Teknologivegen 12 | 2815 Gjøvik | Telefon: 61 14 54 00 | www.fagskolen-innlandet.no

!

Mannskapslister

Veidekke AS

!

Task M-543 Details

Få full kontroll på mannskapslister på alle anleggsplasser, enkel oversikt og rapportering.

Automatisert inn og utsjekk for dine ansatte.

Timeline

DESCRIPTION:

The pipes are marked with the wrong description – these are waterpipes, not chemicals.

Choose a site to inspect Low

Oppgaver

Medium

Få kontroll over alle dine gjøremål opprett, deleger og utfør oppgaver på din mobil.

Bygg og utfør sjekklister, enkel rapportering av SUBMITTED BY: DATE:

www.effera.no/insight

C 01-37

�

Kongsberg

�

Kongshavn Peter Water

�

04–05–2017

�

DISCIPLINE:

Mechanic, Eletric

LOCATION:

Digital sweatshop @ Kristiansand U87, MD-420, SM58

Decline

TIL

Kristiansand

24–05–2017

Accept

EN VELKOMM

�

Støleheia

DUE DATE:

TAGS:

VI ER PÅ 7!

EG 1 D S I E R BYGG

Gaularfjellet

M-543

LABEL:

Effera leverer de digitale løsningene du trenger for en sikker og effektiv arbeidsdag, se våre hjemmesider for en oversikt på alle våre løsninger.

workforce.

High

PHOTOS:

status og avvik direkte fra felt.

Workforce

Foto: Max Emanuelson. Design: Reklamehuset Wera.

Vi leverer høyteknologi for morgendagen!

Guard er et ledende selskap innen industriell automasjon og systemintegrasjon. I Guard er vi 125 kloke hoder som hver dag jobber for å bringe våre kunder inn i morgendagen.

guard.no

Vann & miljø Produksjonsindustri Vei & bane Smarte bygg

PAROC® STEINULL ISOLASJON BESKYTTER MOT BRANN, KULDE OG FUKTIGHET Vet du at kvaliteten på byggematerialet er viktig for å kunne skap bærekraftige, energieffektive og sikre bygninger? Ved å velge riktige materialer, kan du få store forskjeller i både konstruksjoner og installasjoner. PAROC Steinull er en naturlig bærekraftig isolasjon som overholder meget strenge krav. Produktet er enkelt å installere, og det beholder varmen i huset samtidig som det beskytter mot brann, fuktighet og kulde.

Paroc er en av Europas ledende produsenter av energieffektive og brannsikre isolasjonsløsninger. Vi tilbyr produkter for byggisolasjon, teknisk isolasjon, skipsisolasjon og lydprodukter.

Se PAROC.NO for mer informasjon.

Kr Stensrud & Søn Vedlikehold AS er en solid byggentreprenør med røtter helt tilbake til 1894. Basert på stolte tradisjoner og lang erfaring, har vi spesialisert oss på ombygging av eksisterende bygg med fokus på fremtidsrettede løsninger. Vi er en effektiv byggentreprenør som kan fatte raske beslutninger og hvor vi hjelper hverandre til å bli bedre. Vi er opptatt av å skape langvarige relasjoner og vi streber etter å velge beste og billigste løsning for kunden.

REHABILITERING OMBYGGING TILBYGG tlf. 22 80 74 70

post@ssv.no

www.ssv.no

MILJØTILTAK I EIENDOMSBRANSJEN

PILOTEN ER ET VIKTIG LEDD I OBOS SIN SATSNING PÅ GRØNN OG BÆREKRAFTIG ENERGI, SIER BIRGITTE MOLSTAD (TV) OG INGRID AMUNDSEN WELDE.

SOLCELLER PÅ OBOS SINE TAK

OBOS tar i bruk byggets femte fasade for å produsere fornybar energi.

Fortum Oslo Varme skal i løpet av 2017 levere og installere solcelleanlegg på seks av OBOS’ egne forretningsbygg. – Vi ønsker å gjøre oss erfaringer med denne typen anlegg, slik at det potensielt kan rulles ut lignende miljøtiltak på andre bygg eller i borettslag, sier miljødirektør Birgitte Molstad i OBOS. TEKST_EIRIK IVELAND FOTO_JULIA NAGLESTAD/STUDIO B13

179 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

MILJØTILTAK I EIENDOMSBRANSJEN

– Det er kompetansebygging som er viktig for at vi som selskap skal kunne bidra til å nå klimamålene.

BIRGITTE MOLSTAD

TAKFLATENE har ofte bare stått der. Nå ser vi at de i økende grad benyttes til miljømessige tiltak som grønne tak og til solceller, sier prosjekteier Ingrid Amundsen Welde i OBOS Energi.

SOLCELLEPILOT Solcelleanleggene, som skal være i drift i løpet av 2017, monteres på seks eksisterende bygg. De vil dekke 7400 kvm takflate og samlet produsere 1 GWh fornybar solstrøm i året. Det tilsvarer energiforbruket til over 90 gjennomsnittlige Oslo-leiligheter.

Energiproduksjonen skal ikke lagres og den skal ikke overstige byggets behov.

– Da trenger man ikke et så avansert styringssystem som hvis man skulle tidvis produsere overskuddsenergi som skulle selges på nettet, forteller Knut Inderhaug, direktør for strategi og forretningsutvikling i Fortum Oslo Varme.

– Det er mye interessant informasjon vi kan få gjennom pilotprosjektet. Hva må vi tenke på, hvordan går vi frem? Vi ser hvor mye energi solcelleanleggene faktisk vil produsere, og vi får kanskje bedre innsikt i hvilke tak som egner seg, sier Welde.

– OBOS Eiendomsdrift har driftspersonell på stedene. Deres og leietakernes hverdag vil ikke endres mye, det kreves ikke spesialkompetanse for å drifte dette, sier Molstad.

Den største delen av OBOS sin (og annen) bygningsmasse er eksisterende bygg. Når de skal

renoveres vil det være fornuftig å montere solceller eller etablere andre tiltak som gir en positiv miljøeffekt. Også på driften er det stort forbedringspotensiale.

– Det er mye å hente på å energioptimalisere forretningsbygg. OBOS Forretningsbygg og OBOS Prosjekt kan være rådgivere for mer miljømessig drift, sier Welde.

KOMPLEMENTÆR ENERGI Piloten settes ikke i gang fordi OBOS har for lite tilgang på energi, men konsernet som stor aktør innen eiendom ønsker å få erfaring på dette området.

– I første omgang monteres solcelleanleggene på bygninger vi selv eier og drifter.

Vi må være sikre på at det fungerer før vi anbefaler det til andre, sier Molstad.

Både i OBOS og i Fortum Oslo Varme tror de på økt produksjon av solenergi.

– Solenergi er i likhet med fjernvarme og -kjøling miljøvennlige, lokale energiløsninger. For oss er det naturlig å se ulike fornybare energiløsninger i sammenheng, sier Inderhaug.

– Fortum Oslo Varme er størst i Norge på termisk energi og søker nye og innovative grønne løsninger i samspill med våre kunder. Dette gjør solceller til et veldig spennende satsingsområde. Solceller kan særlig være interessant

180 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

som en komplementær kilde i fremtidige energisystemer, sier han.

– Prisen på solceller vil falle, og da blir det interessant for flere. Når grønn energi ikke gir stor merkostnad vil flere velge dette, spesielt til eget forbruk, mener Welde.

GRØNT ANSVAR Piloten er et viktig ledd i OBOS sin satsning på grønn og bærekraftig energi. Satsning innen vannkraft skal bidra til at selskapet blir selvforsynt med bærekraftig energi innen 2021. En åtte etasjers boligblokk på Manglerud, som er et FutureBuiltprosjekt, planlegges med solceller. Den skal i tillegg bygges i tre.

– Alle bygg som OBOS oppfører skal ha en miljøprofil. Tiltakene vil avhenge av beliggenhet, der omgivelser og selvsagt værforhold spiller en rolle.

Noen steder er det mye sol, andre har god tilgang på fjernvarme, sier Molstad.

Solcelleprosjektet handler om mer enn lønnsomhet, i dag er det lang tilbakebetalingstid på denne typen anlegg.

– Det er kompetansebygging som er viktig for at vi som selskap skal kunne bidra til å nå klimamålene.

Som stor aktør i eiendomsbransjen har vi et klart samfunnsansvar, det er vi veldig bevisste på, sier Molstad.

MILJØTILTAK I EIENDOMSBRANSJEN

– PILOTEN SKAL GI OBOS ERFARING PÅ SOLCELLER FØR VI ANBEFALER DET TIL ANDRE, SIER MILJØDIREKTØR BIRGITTE MOLSTAD I OBOS.

181 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

ALT TIL TAK – SKREDDERSYDDE BESLAG – NORGES STØRSTE UTSTILLING Nor-Dekk AS er forhandler innenfor byggevarebransjen, med hovedvekt på tak- og takrelaterte produkter. Vi leverer til både privat- og proffmarkedet. Proffkunder består av alt fra enkeltmannsforetak til store entreprenører og byggevarehus.

Som kunde hos oss er du sikret kvalitetsprodukter, gode priser, og de beste løsninger for ditt behov. Nor-Dekk AS har som målsetting og levere kvalitetsprodukter til markedets laveste priser. Med vekt på service og oppfølgning under salgsprosessen, er målet vårt at kunden skal være fornøyd når prosjektet er avsluttet.

Industriveien 9 c, 2020 Skedsmokorset • tlf: 63871550 182

post@nor-dekk.no • www.nor-dekk.no FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

ÅPNINGSTIDER 1/5-1/11 Man-Fred : 6.30 - 16.00 Torsdag : 6.30 – 17.00 Lørdag : 9.00 – 13.00

Integrerte solcellepaneler fra Zanda -Stilfullt og miljøvennlig

Snart kan du produsere strøm på ditt eget hustak og samtidig få et stilfullt og moderne utseende.

Zanda lanserer i 2018 høyeffektive integrerte solcellepaneler tilpasset de flate taksteinene Zanda Minster og Turmalin.

Panelene er allerede godt utprøvd i Europa og fikk i 2013 Red Dot Design Award for sitt unike design.

Solcellepanelene er utviklet for nordisk klima og er testet for stor snø- og vindbelastning. Panelene monteres direkte på lektene, noe som gir en fullintegrert løsning.

Vises for første gang i Norge på Zandas stand på Bygg Reis Deg. Velkommen!

Stand nr. C 01-28 zanda.no

183 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

Part of BMI Group

Tenker du FUKTSIKRING før du isolerer?

• Kjellervegger?

• Takterrasser og grønne tak?

• Gulv og plate på mark?

Nye energikrav, økende nedbørsmengder, mildere vintre.

Det er mange årsaker til at vi må tenke nytt når vi isolerer.

Nok isolasjon er ikke nok. God drenering er heller ikke nok.

Fuktighet i form av vanndamp i og mot konstruksjonen må ledes fritt ut til kald sone så den kan kondensere og renne vekk. ISODREN-platen gir komplett fuktsikring i ett og samme produkt og i en og samme arbeidsoperasjon.

Genialt? Ja. Og fremtidsrettet og lønnsomt.

Fukt-og Dreneringsteknikk AS tlf. 64 97 70 50 post@isodren.no • www.isodren.no

MILJØTILTAK I EIENDOMSBRANSJEN

DAGLIG LEDER I STIFTELSEN MILJØFYRTÅRN ANN-KRISTIN YTREBERG (TV) OVERREKKER BEVISET PÅ SERTIFISERING TIL GUNNAR THOMPSON I BRG OG BIRGIT HELENE STAV I GK.

FRA SPILLMALING TIL MILJØFYRTÅRN Det er enkelt å bli sertifisert som en bedrift som tar samfunnsansvar. Sertifiseringen er nyttig, og den er lønnsom, sier daglig leder i stiftelsen Miljøfyrtårn Ann-Kristin Ytreberg. Det hele startet med en maler i Kristiansand.

TEKST_EIRIK IVELAND FOTO_ERIK BURÅS/STUDIO B13

185 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

MILJØTILTAK I EIENDOMSBRANSJEN

– I anbud er en sertifisering som denne helt klart en stor fordel. Uten Miljøfyrtårn-sertifikatet blir vi nødt til å legge frem et helt annet sett med papirer.

GUNNAR THOMPSON, BRG

– VI HAR EKSISTERT i mer enn 20 år, og er en av organisasjonene innen miljøsertifisering som har eksistert lengst. Kort fortalt begynte det med en håndverker som lurte på hva han skulle gjøre med spill-malingen og annet avfall. Han kontaktet Kristiansand kommune, og fikk en liste over det han måtte gjøre. Han gjorde det kommunen bad ham om, og etterpå ønsket han et bevis på at han hadde fulgt opp. Kommunens konsulent laget et sertifikat til håndverkeren. I ettertid tenkte konsulenten at dette kunne kommunen ta videre. Miljøfyrtårn ble dermed en lokal ordning i Kristiansand kommune, frem til 2003. Da ble det en nasjonal ordning.

Miljøfyrtårn er Norges mest brukte sertifikat for virksomheter som ønsker å dokumentere sin miljøinnsats og vise samfunnsansvar, forteller Ytreberg. Flere enn 5 300 virksomheter er sertifisert – fra små og mellomstore enkeltvirksomheter, til store konsern og kommuner. Miljøfyrtårn har tilpassede

kriterier for over 70 ulike næringer.

– I bunnen ligger felleskriterier som må være oppfylt for at en bedrift skal være sertifisert. Disse omhandler energi, transport, arbeidsmiljø og innkjøp.

Så oppfyller de i tillegg bransjekriterier. Begge deler er utarbeidet i samarbeid med myndigheter, foreninger og andre representanter fra de ulike næringene. Noe av poenget med sertifiseringen er at bedriften skal jobbe med kontinuerlig forbedring og skape en kultur for innovasjon, for eksempel gjennom utvikling av nye produkter og tjenester som både er lønnsomme og bærekraftige.

GARANTERER ORDEN I BEDRIFTENS «SYSAKER» Når sertifikatet henger på veggen, er bedriften anerkjent som en kvalitetsbedrift som tar ansvar.

Sertifikatet fungerer som et kvalitetsstempel, som betyr at bedriften tar sitt miljø- og klimaansvar.

Dette skaper en standard som gjør det enklere for

186 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

blant andre offentlige innkjøpere å kreve sertifikatet i sine anbud, og også for ansvarlige bedrifter å etterspørre det av sine leverandører og samarbeidspartnere.

– Miljøfyrtårn handler om hvordan du driver virksomheten din. Som kunde kan du – dersom du velger en leverandør som er Miljøfyrtårnsertifisert – sikre deg en vare eller en tjeneste av en bedrift som har tenkt på energibruk ved tilvirkning, produksjon og transport, at avfallet er håndtert riktig, at innkjøp er drevet på forsvarlig vis og at arbeidsmiljøloven er fulgt. Du, som kunde, vet med andre ord at bedriften du handler hos driver sin virksomhet på en forsvarlig måte.

Ytreberg forteller at det er viktig for Miljøfyrtårn at det er enkelt å få sertifisering. Alternativer som ISO-standard 14001 og det europeiske alternativet EMAS krever mer av bedriftene. Miljøfyrtårn er ideelt for små- og mellomstore bedrifter.

ADMINISTRERENDE DIREKTØR GUNNAR THOMPSON I ENTREPRENØR- OG EIENDOMSUTVIKLINGSSELSKAPET BRG. FLANKERT AV BIRGIT HELENE STAV, HR OG KMS-SJEF OG ANSVARLIG FOR SERTIFISERINGSARBEIDET I GK, PÅ VENSTRE HÅND, OG DAGLIG LEDER I STIFTELSEN MILJØFYRTÅRN, ANN-KRISTIN YTREBERG, PÅ HØYRE.

187 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

MILJØTILTAK I EIENDOMSBRANSJEN

– Flertallet av de som er blitt sertifisert sier at sertifiseringen har vært lønnsom for virksomheten fra første dag. De reduserer for eksempel utgifter på riktig avfallshåndtering. Det gjelder spesielt i byggenæringen. Det gir en vinn-vinn situasjon, både for bedriften og for miljøet. Da blir det morsomt.

ANN-KRISTIN YTREBERG, MILJØFYRTÅRN

– Det er enkelt å bli miljøfyrtårnsertifisert. Det er relevant, og det er lønnsomt. Det er enkelt på den måten at vi spør deg hvilken næring du tilhører. Så forteller vi deg hvilke kriterier du må oppfylle i den hensikt å få en sertifisering. Du får deretter en tredjeparts – uavhengig av oss, selvstendig konsulent – som kan hjelpe deg med forberedelsene.

Vedkommende skal hjelpe og forberede deg på sertifiseringen. Når du mener bedriften din innfrir alle kritierier, sender vi en uavhengig sertifisør, som da evaluerer og eventuelt sertifiserer bedriften din.

– Videre ønsker vi at bedriften din skal drive kontinuerlig forbedring. Du fyller ut en miljørapport årlig, noe som egentlig gir deg et måleverktøy.

Når du rapporterer inn tall på avfall, energi og transport, innkjøp og arbeidsmiljø, samt andre

indikatorer relevant til din næring, får du et miljøregnskap – med grafer – på utviklingen i din bedrift. Det gjør at du kan sette deg mål, og finne ut hvor bedriften befinner seg i forhold til disse. Du får kontroll.

GIR BEDRE KOSTNADSKONTROLL – Flertallet av de som er blitt sertifisert sier at sertifiseringen har vært lønnsom for virksomheten fra første dag. De reduserer for eksempel utgifter på riktig avfallshåndtering. Det gjelder spesielt i byggenæringen. Det er også muligheter for å redusere utgifter på transport og energi. Mange bedrifter sparer altså penger allerede før de er blitt sertifisert. Det gir en vinn-vinn situasjon, både for bedriften og for miljøet. Da blir det morsomt.

188 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

Entreprenør- og eiendomsutviklingsselskapet BRG er blant selskapene som har sertifisert sin virksomhet. Administrerende direktør Gunnar Thompson bekrefter at sertifiseringen gjør bedriften mer effektiv, uten at han kan tallfeste hvor store summer de sparer på bedre oversikt på drift og miljøregnskap. Han anbefaler uansett sertifisering via Miljøfyrtårn.

– Vi får et fokus på miljø, på driften, og effektive løsninger for avfallshåndtering. Dessuten får vi til en lettere pre-kvalifisering på anbud vi skal være med på.

I anbud er en sertifisering som denne helt klart en stor fordel. Uten Miljøfyrtårn-sertifikatet blir vi nødt til å legge frem et helt annet sett med papirer, sier Thompson.

KILDEN TIL ET MILJØVENNLIG OG GODT INNEKLIMA

K O MFO RT M ED ELEKTRIS K GU L V V A R M E Elektriske varmekabler har mange fordeler som varmekilde: • gir en jevn og optimal varmefordeling, som bidrar til mindre energiforbruk • gir et komfortabelt innemiljø • mulighet for forhåndsinnstilling av dag- og nattsenking • enkelt i bruk • lave installasjonskostnader • usynlig - tar ingen veggplass • avgir ingen lukt eller lyd • er vedlikeholdsfritt • har lang levetid Vi har lavtbyggende løsninger som egner seg både til nybygg og rehabilitering.

Mer informasjon finnes på våre hjemmesider: www.nexans.no/varme Husk at elektroinstallasjoner skal utføres av autorisert installatør!

Kontakt din lokale elektriker.

Livlina AS leverer fallsikringsløsninger på bygg og andre konstruksjoner hvor det er fare for fall. Vi leverer også personlig utstyr til bruk i høyden.

Livlina AS | 47 85 35 35 | me@livlina.no

Sett opp hus og hytter med egen tilhengerkran

www.4rent.no

e i e l t u Salg og Kongsvingervegen 6, 2040 KLØFTA

tlf 939 50 100 www.klaas.no

STILLASPRESENNINGER Flammehemmende kjederduk til: Delta, Haki, Alustar, Layher og evt. andre mål.

15%

Stillasnett og stillaspresenninger i resirkulerbar PE på rull. Nett fra 80-140 gr/m2. Lettpresenninger fra 180-240 gr/m.

på våre lettpresenninger

Spesialist på flammehemmende presenninger.

Ny standard: NS EN 13501-, B-s3, d0

ift.

Brannhemmende etter ny forskr www.rantex.no ❘ 7232 LUNDAMO Kontakt: Region vest/øst: Roger Renberg tlf 47409837 e-post roger@rantex.no

Region midt/nord/Sverige: Pål Bæverfjord tlf 95067523, e-post pb@rantex.no

Hvorfor velge Layher?

Lang og solid erfaring (stiftet i 1945) Vi vet hvilke utfordringer du møter i hverdagen Vi skreddersyr individuelle løsninger Vi er konkurransedyktig på pris

Besøk oss på

Stand.nr E04-16

Layher AS, 2069 Jessheim Tlf: 63 92 99 20

info@layher.no www.layher.no

EIENDOMSDRIFT

SUNDTKVARTALET VIL SPILLE PÅ LAG MED BYEN

Siden årsskiftet har en rekke bedrifter flyttet inn i det nye Sundtkvartalet i Oslo. Byutvikling og fleksibilitet har vært to viktige faktorer i prosjektet.

TEKST_BIRGITTE HENRIKSEN FOTO_ERIK BURÅS/STUDIO B13

DE FLESTE AV LEIETAKERNE i det 30.000 kvadratmeter store kontorbygget ved bredden av Akerselva er allerede på plass. I oktober/ november flytter IBMs hovedkontor inn. Det samme gjør surdeigsbakeriet «Ille brød».

Det er ca 1000 kvadratmeter igjen som foreløpig ikke er leid ut, forteller prosjektsjef Geir Graff-Kallevåg, som nylig mottok det håndfaste beviset på at bygget oppfyller de strenge kravene for Breeam Excellent.

I en fredet direktørbolig; et av de tre gamle byggene som er helt eller delvis ivaretatt ut mot Lakkegata, har restauranten Vintage Kitchen nylig åpnet dørene. Utenfor er det etablert et åpent torg med sitteplasser og beplantning.

Vi ønsker å ta del i byutviklingen, og ser mye på hvordan vi kan aktivisere eget bygg slik at det blir til det beste for byen. På torget har vi prøvd å ta vare på noe av historien. Stedet er oppkalt etter brødrene Sundt, og vi har tatt vare på de gamle husene og noen historiske elementer.

Fasaden på baksiden av det ene bygget er nybygd i gammel stil, med detaljer som henter inn formen fra den gamle fabrikkhallen på stedet. Sammen med noen av naboene ser man nå på hvordan parkområdet ned mot elva kan videreutvikles, og en gangbro som forbinder øst med vest er allerede planlagt. Målet er å bidra til økt aktivitet i området, med de positive ringvirkningene det kan gi.

192 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

Det er viktig at man ser på gode vinn-vinn løsninger med naboer, kommune og bydelsutvalg og spiller på lag med dem, påpeker han.

Til prosjektet hører også en ny flerbrukshall.

Den eies av Oslo kommune. De hadde en gammel hall på området, og forutsetningen var at de skulle få tilbake en ny når prosjektet var klart.

Sundtkvartalets hjerte ligger rett innenfor hovedinngangen.

Det som er spesielt her, er fellesområdet i første etasje. Vi har vært rause med areal for å skape et pulserende liv også utenfor kantinetiden. Arealet har flere funksjoner med bedriftsrestaurant/kafe, møterom og felles auditorium. Ved å ha et felles auditorium i

I ET AV DE GAMLE HUSENE PÅ TORGET FINNER MAN DEN NYE RESTAURANTEN VINTAGE KITCHEN. SUNDTKVARTALETS EGEN KAFE ER OGSÅ ÅPEN FOR FOLK SOM IKKE JOBBER I BYGGET, FORTELLER PROSJEKTSJEF GEIR GRAFFKALLEVÅG I ENTRA.

193 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

SUNDTKVARTALET ER UTVIKLET SOM EN JOINT VENTURE MELLOM ENTRA OG SKANSKA. EN VIKTIG MÅLSETNING HAR VÆRT Å KUNNE BIDRA TIL Å LØFTE OMRÅDET, FORTELLER PROSJEKTSJEF GEIR GRAFF-KALLEVÅG I ENTRA.

194 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

EIENDOMSDRIFT

– Vi ønsker å ta del i byutviklingen, og ser mye på hvordan vi kan aktivisere eget bygg slik at det blir til det beste for byen.

PROSJEKTSJEF GEIR GRAFF-KALLEVÅG I ENTRA

bygget, slipper vi å bygge det i de eksklusive arealene.

Kafeen er åpen gjennom hele arbeidsdagen.

Vi har ikke gått ut og annonsert det, men kafeen er også åpen for folk som ikke jobber på bygget, forteller han.

Resepsjonsområdet fungere også som et servicesenter.

Kundetilfredsheten er veldig viktig for Entra.

Tanken vår er at leietakerne skal flytte inn i et fullservicebygg. De skal kunne fokusere på sin kjernevirksomhet, og så tar vi oss av resten. Vi kan ordne med mat til møtene, vask av lokaler, plantestell og vaktmestertjenester. Servicesenteret er veldig viktig i den funksjonen. Når det gjelder driften har vi en modell hvor vi kan fjernstyre deler av systemet fra vårt sentrale kundesenter. I tillegg har vi to driftsteknikere som har sitt kontor bak resepsjonen, og er synlige for leietakerne.

Nettopp servicetjenester er en av de tingene Entra opplever at det er større etterspørsel etter blant kundene.

Ellers er det en tendens at durasjonen i leiekontrakten går ned, mens behovet for fleksibilitet går opp. Dette med fleksibilitet gjelder både å kunne skalere opp og ned og gjøre endringer underveis i leieforholdet. Vi ser også at behovet for parkeringsplasser på denne type lokasjoner går ned, mens det er en helt klar forventing om tilrettelegging for syklende. Vi har en sykkelparkeringsplass med over 300 plasser, sykkelservicefunksjon, garderober og dusjfasiliteter i kjelleren. Det er en ny, grønn mobilitet. I bygget her er det totalt 34000 kvadratmeter inkludert flerbrukshallen, og det har 26 parkeringsplasser. Men så er Sundtkvartalet veldig kollektivnært, og det er viktig når vi skal selge det inn.

Selv om det var en del av diskusjonen, er det ikke noe eget treningsrom på huset.

Men vi jobber faktisk med å finne et treningssenter som kan leie et av de utadrettede lokalene på gateplan og som både har et eksternt tilbud og treningsmuligheter for de ansatte.

195 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

Også når det gjelder selve kontorplassene har det skjedd store endringer.

Det går helt klart mot mer aktivitetsbaserte kontorplasser, og mye færre cellekontorer. Noen velger å ikke kjøre faste plasser og enkelte kjører underdekning etter som det er sjelden at alle de ansatte er til stede samtidig. Arealeffektivitet er veldig viktig for leietakerne.

Den eneste leietakeren som var på plass helt fra starten var Skanska, som fra før av eide en av tomtene i kvartalet.

Selskapene satt og jobbet med hvert sitt prosjekt, og på et tidspunkt så man det som formålstjenlig å slå seg sammen og etablere et joint venture-selskap. Så prosjektet ble utviklet og eid 50/50 av Entra og Skanska. Skanska har nå solgt seg ut til Entra, men er fortsatt leietaker og har sitt hovedkontor her. Vår businessfilosofi er at vi bygger langsiktig for å eie. Men det var ikke gitt at vi skulle bli kjøperen, sier GraffKallevåg som legger til at Entra også har flere andre store bygg og prosjekter under utvikling i området.

EIENDOMSDRIFT

ENTRA MERKER AT DET ER STORE ENDRINGER I HVA LEIETAKERNE ØNSKER. FLEKSIBLE LOKALER BYGGET OPP RUNDT FELLES MØTEPLASSER ER NOE SOM GÅR IGJEN I SUNDTKVARTALET. SERVICETJENESTER STÅR OGSÅ HØYT PÅ ØNSKELISTEN, IFØLGE PROSJEKTSJEF GEIR GRAFF-KALLEVÅG I ENTRA.

– Jeg mener at vi svarer godt på strategien til Entra i dette bygget.

PROSJEKTSJEF GEIR GRAFF-KALLEVÅG I ENTRA

Resten av leietakerne, heriblant Manpower, Mattilsynet, Knowit og Tidal har kommet til underveis.

Lokalene er utviklet i samarbeid med leietakerne etter Full Flex-prinsippet slik at det skal være enkelt å tilpasse interiøret etter nye behov.

En del ting som heiser, toalettkjerner, tekniske rom og sjakter er gitt i prosjektet, men resten er veldig åpent. Leietakerne kommer med sine behov i forhold til romprogram, designmanual og andre ønsker, og vi tar tak i det og ser hvordan vi kan ta opp dette i våre lokaler. Så lager vi et forslag med interiørarkitekt ut fra ønsker og behov og presenterer dette for leietakeren. Hvis vi blir valgt, går vi inn i en

tettere dialog. Vi bygger mye kontorer, og kan bidra med faglig input og god kjennskap til bygget, mens leietakerne utfordrer oss tilbake. Når vi har en ferdig layout, følger løpende dialoger rundt hva som er viktig i forhold til rom, farger, interiør, lyssetting, teknikk og infrastruktur. Når leiekontrakten er signert har vi et leietakermøte og lager en beslutningsplan, og jobber tett med leietaker frem til ferdigbefaringene. Når leietaker overtar lokalet er vår målsetning at det skal være null feil i forhold til det de har bestilt.

I stedet for å strekke kontorene ut over et stort areal på en etasje, har både Manpower og Skanska fått

196 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

lokaler som går over to etasjer med egen trapp. Også disse lokalene er bygget opp rundt et sosialt fellesområde. I IBMs lokaler ligger et annet spenstig fellesområde; et stort atrium som er åpent fra andre til sjette etasje. I taket er det glassvinduer som slipper inn godt med dagslys.

På toppen av bygget er det grønt sedumtak og takterrasse med god utsikt over byen.

Entra jobber etter en strategi om at vi skal være miljøledende, være best på kundeopplevd kvalitet og bidra til lønnsom vekst. Jeg mener at vi svarer godt på strategien til Entra i dette bygget, avslutter Graff-Kallevåg.

BESØK OSS PÅ

VÅR STAND D04-11

Dette er John. Han er en sabla god rørlegger og vet alltid hvordan han skal gjøre jobben sin; uansett hva som møter ham bak døren.

For John jobber bare med de beste produktene, og han har tatt Neste Steg med Wavin. Da vet han at vi alltid hjelper ham å gjøre en proff jobb.

Gjør som John: Gå inn på www.wavin/nestesteg eller scan QR-koden nedenfor, og ta Neste Steg med oss og grossisten din, så holder du deg faglig oppdatert.

Da vil du også få en hyggelig overraskelse fra oss, pluss muligheten til å få Wafix-deler for hele kr 1.000,-*

*) listepris

BLI MED

OG FÅ WAFIXDELER FOR KR 1000, -*

Er trappen en hindring, er ikke en heis den eneste løsningen.

Balensert ventilasjon - Rett i veggen

En løfteplattform i sjakt fra thyssenkrupp Encasa er ofte den beste løsningen når et bygg skal gjøres mer tilgjengelig. Sammenlignet med en tradisjonell heis er den enkel å installere, krever få bygningsmessige forandringer og er mye rimeligere.

Vi leverer modeller med eller uten innvendig kabin som kan tilpasses og utformes slik at de passer inn i de aller fleste miljøer.

For mer informasjon ring 21 97 97 50, send en mail til post@tk-encasa.no eller besøk www.tk-encasa.no Moderne desentrale ventilasjon fra Lunos, sikrer et godt inneklima God energiøkonomi og høy varmegjenvinning Enkel installasjon uten kanaler og aggregater Bedre bokomfort og bedre økonomi

www.lavenergisystemer.no

07 Media

Våre eXtra-produkter innfrir nye energikrav i TEK10

Toppsving, innadslående, fast, balkongdør, skyvedør og ytterdør gilje.no

Veggpanel

Bygg et kvalitetsbad Hvorfor velge veggpanel fra Fibo?

• Stort dekorutvalg • Lett å holde ren • Kan brukes i alle rom • Dusj direkte på platene • Sikker og godkjent løsning • Gunstig totaløkonomi • Enkel montering

Fibo har i år stand D03-19 på Bygg Reis Deg. Se alle våre nyheter!

200 FREMTIDENS BYGGENÃ&#x2020;RING - 09

VISJONER

BROBYGGEREN I Multiconsults visjon heter det at de skal være broen mellom det som en gang var og det som senere skal bli der mennesker ferdes, virker og fungerer. En prat med konsernsjef Christian Nørgaard Madsen setter flere ord på visjonen, om hva den betyr og hvordan de skal realisere den.

TEKST_JØRN WAD FOTO_ERIK BURÅS/STUDIO B13

201 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

VISJONER

– En visjon er først og fremst en ledestjerne.

Det er våre strategier og mål som skal gjøre organisasjonen i stand til å realisere visjonen.

KONSERNSJEF CHRISTIAN NØRGAARD MADSEN I MULTICONSULT

– DET HELE STARTET i 1908 og siden den gang har vi jobbet oss sakte, men sikkert fram til det selskapet vi er i dag. I Multiconsult har vi et uttrykk vi hele tiden har med oss: «Hva vi har gjort er det vi har blitt, det vi gjør i dag er det vi blir». Vi er veldig stolte av historien vår, men for oss er det viktigere å lære av den enn å dvele ved den. Det handler hele tiden om å ta med seg kunnskap og omdanne den til noe nytt og bedre. Fellesnevneren i alt vi gjør, er at vi skal forbedre liv, vekst og utvikling. Ved å forstå fortiden kan vi realisere virkelig spennende fremskritt og garantere for en bærekraftig utvikling.

– Vi ønsker å være best, og da må vi være foroverlente. Vi må tørre å satse på det vi tror på. En visjon er først og fremst en ledestjerne. Det er våre strategier og mål som skal gjøre organisasjonen i stand til å realisere visjonen. Ved at alle har en klar felles retning klarer vi også å flytte oss noen millimeter i riktig retning hver eneste dag. Dette lykkes vi veldig godt med da vi lanserte vår strategi «3-2-1» for perioden 2013-2017. Vi er avgjort foroverlent, og vår strategi «3-2-1» for perioden 2013 til 2017 og 3-2-1 GO

frem til 2020 sier noe om det: Vi skulle frem til 2017 tredoble inntjeningen vår, vi skal doble størrelsen på selskapet, og vi skal være bransjens nummer én på en rekke områder, bl.a. som den mest attraktive arbeidsplassen for nyutdannede teknologer.

GODT PÅ VEI – Og hvordan har dette slått ut for dere så langt?

– Vi er godt på vei til å gjennomføre strategien.

Veksten er upåklagelig, både hva omsetningen og størrelsen på selskapet angår. Og vi er allerede godt i mål når det gjelder dette med attraktiviteten, blant annet ved å være bransjens mest attraktive i den såkalte «Universum- kåringen» i mange år på rad, og nå også i målingen til Karrierebarometeret. Dette kan ha mange årsaker, men det handler nok blant annet om hvor mange muligheter ansatte har innenfor vårt konsern, og hvordan vi lykkes med å synliggjøre disse overfor studenter. Det handler også mye om hvordan våre dyktige medarbeidere setter oss i posisjon til å vinne store profilerte prosjekter. Vi er både glade og ydmyke over den posisjonen vi har blant nyutdannete.

202 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

Dette gir oss mulighet til å rekruttere noen av bransjens største talenter. De er fremtiden vår. Unge medarbeidere er også uredde når det gjelder ny teknologi og både kan og vil utfordre oss i hvordan vi kan nyttiggjøre oss ny teknologi til å skape fortrinn i markedet.

– Men det stopper ikke med dette en gang hos dere?

– Nei, vi er ikke mette. Sist høst lanserte vi en revidert strategi, «3-2-1 GO» fram mot 2020, hvor ambisjonen er å doble omsetningen en gang til. Ikke overraskende vil globaliseringen treffe vår bransje og dette er også med å prege strategien i de kommende årene. Det at vi blir stadig flere, bor tettere, kommuniserer enklere og stadig blir eldre må vi ta inn over oss. I strategien er dette blant annet synliggjort i målene om å bli bransjeledende innen helsebygg og urbanisme i Skandinavia.

LEDENDE PÅ URBANISME – Urbanisme hva er det for noe?

203 FREMTIDENS BYGGENÃ&#x2020;RING - 09

VISJONER

– Befolkningsvekst, ny teknologi og klimahensyn stiller helt nye krav til fremtidig byutvikling.

KONSERNSJEF CHRISTIAN NØRGAARD MADSEN I MULTICONSULT

– For oss handler det først og fremst om mennesker. Hoveddelen av verdens befolkning bor nå i byer, og utviklingen er ikke annerledes i Skandinavia.

Befolkningsvekst, ny teknologi og klimahensyn stiller helt nye krav til fremtidig byutvikling. Her skal Multiconsult spille en sentral rolle. Vi skal sette premissene for vellykket bærekraftig utvikling av byrom og nye bydeler. Vår styrke ligger her i konsernets «urbane triangel»: LINK arkitektur, Analyse & Strategi og Multiconsult. Med LINK arkitektur har vi faglige spydspisser, men vårt potensiale ligger i å utnytte den samlete kraften mellom analyse, arkitektur og rådgivning. Målet er å bli den første, store aktøren i Skandinavia som kan tilby tung, tverrfaglig kompetanse til å utvikle vellykkete byer i spennet fra visjoner til teknisk gjennomføring.

– Og det er da visjonen deres kommer inn?

– Det kan du gjerne si, men jeg synes det er en visjon som er dekkende for alt vi driver med. Det er altså å starte ett sted, og utvikle noe som ikke finnes enda. Vi snakker om å dyrke en «muliggjøringskultur». Men med urbanisme og digitalisering er det klart at vi kan komme mye lenger, og vi kan utvikle samfunn som ikke bare er gode å bo og arbeide i, men som tar opp i seg de nye mulighetene dette byr på for dagliglivet. Vi har allerede implementert

noe av dette i det daglige planarbeidet vårt, sier han forklarende.

TEGNINGSLØSE PLANER – Jeg tenker da spesielt på de tegningsløse/papirløse planene vi lager. Når vi 3D- modellerer, og også ved behov kan 3D-printe modellene av prosjektene, vil vi hele tiden kunne ha fullstendig oversikt. Det betyr at vi aldri vil komme i den situasjonen at noe kan oversees eller glemmes fordi tegningene ikke ble forstått riktig. Og vi kan endre prosjektene underveis og få det direkte overført til entreprenørenes maskinpark. Ved å bruke moderne hjelpemidler fullt ut, vil man kunne ha raske oppdateringer av prosjektene, og langt mindre feil enn før. Et godt eksempel på hvordan digitalisering endrer vår arbeids- og samhandlingsform er det norske vannkraftprosjektet Smisto, vårt første prosjekt med fullstendig tegningsløs prosjektering. Vi har høstet svært mye nyttig erfaring fra dette prosjektet som vi vil ta med oss videre i våre arbeidsprosesser og gjennomføringsmodeller.

EKSPANSJON – Men dere skal bli større, det er det ingen tvil om?

– Ja, det skal vi avgjort. Vi har som mål å omsette for 6 milliarder i 2020 og vi skal ekspandere i flere

204 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

205 FREMTIDENS BYGGENÃ&#x2020;RING - 09

VISJONER

Vi er ikke opptatt av å kjøpe selskap bare for å vokse, de nye selskapene vi overtar kan tilføre konsernet verdifull kompetanse.

KONSERNSJEF CHRISTIAN NØRGAARD MADSEN I MULTICONSULT

markeder. Ikke bare skal vi være en visjonær og spennende samarbeidspartner innen bygge- og anleggssektoren her i Skandinavia – vi skal også løfte blikket litt, og finne nye markeder utenfor Skandinavia.

Det vil si, det har vi allerede gjort. Innenfor energi skal vi etablere oss og jobbe tett med samarbeidspartnere i Sørøst-Asia og Sørøst-Afrika. Her vil rådgivning og planlegging av fornybar energi, og spesielt vannkraft, være våre kjerneområder.

– Og inniblant all denne planlegging og rådgivning skal det kjøpes opp flere selskaper?

– Dette er jo ikke noe mål i seg selv. Vi er ikke opptatt av å kjøpe selskap bare for å vokse, de nye

selskapene vi overtar kan tilføre konsernet verdifull kompetanse. Vi har nylig tatt over eierskapet av Hjellnes Consult og Johs Holt, og det er ett av flere miljøer vi har knyttet til oss gjennom årene. Vi har jobbet sammen med dem i flere år, og nå ble det altså til at vi foretok oppkjøp. Vi satser stadig på å utvikle våre kompetansemiljøer både gjennom oppkjøp og ikke minst utvikling internt og nyansettelser.

Men med så store vekstmål som vi har, sier det seg selv at ikke alt kan være organisk vekst. Vi har nylig også kjøpt et selskap som er vår første multidisipline satsing i Sverige, nemlig Iterio, som hadde 75 ansatte. Vi skal også satse enda mer på å jobbe med teknologi og prosjektering rundt sykehus. Dette

206 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

er et ekstremt spennende felt, som vi venter oss mye av i fremtiden. Og som en del av ekspansjonstankegangen vår, med en større skandinavisk markedsandel enn vi har per i dag, kan jeg nevne oppkjøpet av aarhusarkitekterne med nærmere 90 medarbeidere. Dette er ett av flere bidrag til at vi er etablert som en stor helsebyggaktør i det skandinaviske helsemarkedet, som vi ser vil bli stadig viktigere i årene som kommer.

Totalt sett betyr det at vi er i stadig utvikling, akkurat som verden rundt oss Vårt mål er å vokse til å bli et skandinavisk kraftsenter med internasjonal eksport, sier han til slutt.

Betong er et bærekraaig byggemateriale som ved rikkg bruk gir miljøgevinst. Betong er stabilt med god bæreevne, gir lang leveed og god bestandighet, er allergivennlig, gir best brannmotstand og bra lydisolering.

Con-form byggesystem er fleksibelt, raskt og kombinerer fordelene fra plass støping og fabrikkproduksjon.

Kontakt Salgssjef på e-post: Tormod.Dalsheim@con-form.no

Godt Lydmiljø

Tlf: 24 12 64 40 brekkestrand.no

Vi gjenopptegner, kontrolloppmåler og beregner arealer på alle type bygg

Vi tar oppdrag over hele landet. Vi lager også rømningsplaner til forretningsbygg.

Vi leverer fra oss både pdf og selve modellfilen, slik at en arkitekt eller liknende bare kan fortsette på de filene vi har jobbet på.

900 67 900 | mail@tegning.no

Teatre Kinoer Studioer NoiseKiller Viskoelastiskt Dempelim

Øvingslokaler Bowlinghaller Treningssentre Vi har løsningen!

www.vibratec.no Frikoblede vegger

Elastiske taksystem

Flytende gulv

RADON

RADON ER VIKTIG – OGSÅ FOR UTLEIER – Det er klart radon er viktig. Både for dem som skal bo i huset eller leiligheten, men også for den som skal leie ut. Man har nemlig plikt til å påse at leietagerne ikke utsettes for påvirkning ut over de tillatte grenseverdiene.

TEKST_JØRN WAD

209 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

RADON

– Her er det nok store mørketall, fordi boligene kan være omsatt før reglene trådte i kraft. Men sakte, men sikkert vil vi få dette under kontroll, etterhvert som stadig nye eiendommer omsettes, og reglene begynner å gjelde.

RUNE GULLIKSEN I BYGGMESTERKONTORET AS

RUNE GULLIKSEN i Byggmesterkontoret AS er en av dem som har spesialisert seg på radonmålinger, og er opptatt av at folk skal kunne bo trygt. Om man ikke har mål, kan det hende man ikke gjør det: Radon er nemlig usynlig – og luktfri. Så det er ikke så enkelt å finne ut om man er eksponert eller ikke. Men det er hjelp å få, fra firmaer som har spesialisert seg på dette.

MÅLINGER – Hva kan man gjøre for å sikre seg da?

– La meg for det første poengtere dette med hvilken plikt du har som utleier av en bolig: Skal du leie ut en eiendom, må du nemlig forsikre deg om at de som skal bruke den, ikke blir utsatt for farlig stråling fra radongassen. Dette er nær sagt umulig å forutse ut fra rene observasjoner, i og med at den som sagt er både smak- og luktfri. Ikke er det så enkelt å analysere seg fram til faren ut fra å studere terrenget heller, for radonen kan ligge i de massene som ble kjørt på plass i forbindelse med byggingen.

– Så man må altså måle da?

– Nettopp. Det er faktisk den eneste måten man kan finne ut av dette på. Heldigvis er det kommet gode hjelpemidler til dette nå, og det man kan gjøre selv, er å bruke langtidsmålende folier. De fåes i 2-pack, slik at man kan måle påvirkningen flere steder i huset eller leiligheten, og hvem som helst kan gjøre dette selv. Så må man tolke disse i etterhånd, og også det er ganske så enkelt. Men å finne styrken på radonpåvirkningen, det må nesten eksperter gjøre. Her hos oss har vi spesialutstyr og ikke minst kompetanse og erfaring gjennom mange år for å kunne gjøre slike målinger. Vi kan også komme med råd om tiltak, dersom dette trengs. Og skulle det være nødvendig, kan vi også hjelpe til med å fjerne problemet, understreker Gulliksen.

EKSPERTHJELP – Hvorfor må det eksperter til?

– På grunn av at man må sikre seg at målingene er innenfor grenseverdiene satt opp av Statens

210 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

Strålevern. Når det gjelder radon, skal det være mindre enn 100 becquerel. Det KAN godtas opptil 200 becquerel, men om dette er en utleie-eiendom, må man vise til tiltak for å komme ned mot 100. Aller helst skal man ligge under dette nivået.

– Hvor mange boliger overskrider disse verdiene?

– Her er det nok store mørketall, fordi boligene kan være omsatt før reglene trådte i kraft.

Men sakte, men sikkert vil vi få dette under kontroll, etterhvert som stadig nye eiendommer omsettes, og reglene begynner å gjelde. Men selv vil jeg jo legge til at dersom jeg bodde i et hus eller en leilighet der jeg ikke visste om det er målt radongass, så ville jeg snarest sørge for å få det gjort. Man er jo etterhvert blitt ganske så klar over hvilke negative påvirkninger radongassen har på oss mennesker, og spesielt om familien har medlemmer som er spesielt utsatt, ville jeg ha sikret meg ekstra godt, sier han til slutt.

Full kontroll – med alle på ett sted En ny måte å følge opp små og mellomstore byggeprosjekter.

Spesialdesignet brukergrensesnitt med state og the art infrastruktur.

Vi er nominert til innovasjonsprisen!

Lean Konseptutvikling, 98 45 45 18 jantore@byggemappen.no

www.byggemappen.no

70 års bransjeerfaring

Verdens første sirkulære takkassett !

Inv e

14

kW

e rt

plitanlegg 7 s r

Cassette

Passer perfekt for kontorer, butikker, hotell bensinstasjoner og restauranter.

Unikt design

360° jevn luftspredning

Skann QR kode for informativ video

Høy komfort

Rundt panel

Firkantet panel

Sort panel

Ryenstubben 10 ,0679 Oslo Tlf: 63 87 08 00 www.qviller.no

Lyskomponenter prosjekterer og leverer

komplette LED-stripsløsninger Med god kompetanse på LED-strips, inkludert styring og regulering, hjelper vi med alt fra de enkle løsningene til de store prosjektene.

Her er et lite utvalg av våre LED-stripsprosjekter.

Se mer på vår hjemmeside: www.lyskomponenter.no

Lyskomponenter AS Sagmyra 2A, 4624 Kristiansand t: +47 38 00 36 36 e: salg@lyskomponenter.no www.lyskomponenter.no

Illustrasjon: DRMA v/Beauty & the BIT, Madrid

630-2.170 kvm Drammen

Nye

NEDRE STORGATE 15/17 Transformasjon i bykjernen

Drammen er en voksende by med store ambisjoner. I tråd med ønsket utvikling i bykjenen og økt aktivitet i gågata, vil fasadeoppgraderingen av Nedre Storgate 15/17 gi et nytt og åpnet uttrykk.

Vi får ledig 630 – 2.170 kvm kontor mai 2018.

For mer informasjon ta kontakt med: Oxer Eiendom Anniken Haug t +47 970 33 777 ah@oxer.no

Christine K. Raaholt t +47 971 86 845 ckr@oxer.no

www.oxer.no

GARANTERT LÆREPLASS!

Camilla fra Oslo er lærling i malerfaget. Hun trives med en variert og selvstendig hverdag. Det er høy byggeaktivitet i Norge, og stort behov for fagarbeidere og lærlinger. Vi trenger flere kloke hoder og hender, og garanterer derfor læreplass hos våre malermesterbedrifter som gir deg et fargerikt, variert og spennende yrke. Etter to år på skole og to års lønnet læretid, er mulighetene mange med svennebrev i hånda.

Noe for deg?

Kom innom og ta en prat om dine muligheter på Bygg Reis Deg, stand E03-18.

Da får du også med deg NM i malerfaget.

www.mlf.no

terrazzo, gulv for nytelse.

Stenoterrazzo Terrazzo-gulvet somererinstallert installert på på Grand Grand Café Steno gulvet som Cafe har et har elegant og klassisk utseende medmed messinglister og og rød et elegant og klassisk utseende messinglister marmor, slik deslik var på tidlig tallet. MenMen rød marmor, deinstallert var installert tidlig1900 på 1900-tallet. gulvet egenskaper.I tillegg I tillegg gulvethar harlangt langtbedre bedrebygg-tekniske byggtekniske egenskaper. til å være spenningsfritt, reduserer risiko for riss og til å være spenningsfritt, gjør redusert risiko for riss og krakkeleringer får man et langt enklere renhold. I tillegg har krakkeleringer at man får et langt enklere på renhold. gulvet lave livs-løpskostnader.

Prosjektet GrandGulvet Café har på også lave livsløpskostnader.

Prosjektet på Grand Café viser nytt at Steno Terrazzo egner seg spesielt godt i viser på nytt at Steno Terrazzo egner av segi alt spesielt godt rehabiliteringsprosjekter.

Installasjon ca 300 m2i er utført av Norsk Terrazzo AS. rehabiliteringsprosjekter

You will find us at stand E05 - 22B

Modular Systems and Industrial Buildings

kristina@apasteel.com | +370 616 15085

BYGG REIS DEG 2017 BYGGENÆRINGENS VIKTIGSTE MØTPLASS Det er en glede å invitere til Bygg Reis Deg for 27. gang. Byggenæringens viktigste møteplass, som ble etablert i 1954, har i alle tider vært stedet hvor de som bygger landet møtes. I år har vi lagt til rette for at samtlige aktører i byggeprosessen skal ha et verdifullt besøk på Norges Varemesse 18. - 21. oktober med mer enn 550 utstillerne over 100 seminarer og 6 konferanser.

BYGGENÆRINGEN er Norges største fastlandsnæring og i år vil vi belyse utfordringer knyttet til økt samspill, bruk av digitale verktøy, økende urbanisering og hvordan vi alle kan bidra til en mer bærekraftig byggenæring. Vi skal vise hvordan vår næring kan bidra i forhold til å nå FN’s bærekraftsmål og internasjonale mål for byggenæringen gjennom Paris-avtalen. Vi skal vise at vår næring kan gå foran både i det digitale og grønne skiftet. Årets store nyhet er at vi har etablert Det Norske Byggemøte, som består av mer enn 100

seminarer, 6 konferanser og en egen Digital Arena.

Bakgrunnen for at vi gjorde dette grepet er at vi så at flere av aktørene i Byggenæringen trenger å møtes og dele sine erfaringer på en felles møteplass.

Vi hadde et solid grunnlag i og med at mange av aktørene allerede besøker Bygg Reis Deg. Vi vet at hverdagen er verdifull, men samtidig at mange ansatte har ambisjoner om å gjøre sin jobb litt bedre i morgen enn de gjorde i dag, og ser på Bygg Reis Deg som en kompetanseutviklingsarena. Det er bakgrunnen for at vi har utviklet et konferanse-

215 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

og seminarprogrammet sammen med representanter fra samtlige deler av byggeprosessen. Det betyr at vi med hånda på hjertet kan si at Det Norske Byggemøte er utviklet av og for samtlige aktører i byggeprosessen.

Vi ønsker alle velkommen til Bygg Reis Deg og Det Norske Byggemøte 2017!

Gunnar Glavin Nybø, administrerende direktør, Bygg Reis Deg

DIN MONTASJEPARTNER

. Kvalitet . Kompetanse . Lønnsomhet Østerås Bygg AS ble etablert i 1995 og har i dag 120 ansatte Med våre avdelinger i Oslo, Trondheim og Bodø dekker vi alle regioner i Norge Mesterbedrift med sentral godkjenning kl. 2 Vi tilbyr konkurransedyktige priser og kvalitet på alt vi leverer Våre kunder får faste priser og økonomikontroll

Tømrerarbeid . Vegger . Dører . Vinduer . Gulv . Systemhimling . Listverk Telefon 480 89 999

post@obygg.no

Tettesjikt for norske forhold Mataki utvikler og produserer asfalt takbelegg, radonsystemer og tettesystemer, og er en av Nordens største leverandører av tettesjikt for tak, vegg og grunn.

Hovfaret 13, 0275 Oslo

www.obygg.no

Rene varmeanlegg/radiatoranlegg sparer energi og reduserer vedlikeholdet samt gir god miljøsamvittighet

TAK

Stikk innom på stand C03-04 for mer nyttig informasjon

VEGG

PS! Vi har behandling for tappevann og kjøleanlegg også

GRUNN

Nortett har endret navn til

mataki.no

www.limevannteknologi.no post@limevannteknologi.no TLF: 9322 6804 - 4682 2876

MARKETING- OG KOMMUNIKASJONSSJEF PER STRÆDE I GLAVA HAR FORVENTNINGER TIL ÅRETS UTGAVE AV BYGG-REIS-DEG. (FOTO: GLAVA)

FORVENTNINGER TIL ÅRETS BRD På BRD vil Glava vil vise sin produktbredde innen isolasjon.

Og de venter godt besøk på sin stand i hall C. – For oss er det en selvfølge å være på Bygg-Reis-Deg, sier Per Stræde, marketing- og kommunikasjonssjef i Glava.

TEKST_EIRIK IVELAND

217 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

– På vår stand har vi et rom med akustikkplater på tak og vegger.

Der viser hva det virkelig vil si å ha god akustisk regulering.

PER STRÆDE

– HER TREFFER VI kunder, vi prater med arkitekter, rådgivende ingeniører og håndverkere. Vi har alltid forventninger til BRD, dette er bransjens store møteplass, sier Stræde.

STADIG BEDRE ISOLERING Glava kommer med produkter innen isolerte mursystemer, som Trollveggen og Ringmursystem, samt teknisk isolasjon for rør og kanaler.

– Vi skal også vise to fasadesystemer. Glava Veggplate 31 (l=31) gir mindre veggtykkelse og bedre U-verdi enn tradisjonell påforing. Isolasjonsplaten på opptil 10 cm settes utenpå eksisterende bindingsverk, og gir et kontinuerlig isolerende sjikt uten kuldebroer, sier Stræde.

– Glava Pluss System med en tykkelse på 10-30 cm er beregnet for litt større bygg. Systemet består av stendere laget av stuket glassull med treverk limt til den trykkfaste glassullen. Det kan festes i bærende ytterveggskonstruksjoner og er spesielt godt egnet for hus i massivtre, sier han.

Støydemping er en utfordring i kontorlandskap, og Glava vil demonstrere hva det vil si å ha et godt lydmiljø.

– På vår stand har vi et rom med akustikkplater på tak og vegger. Der viser hva det virkelig vil si å ha god akustisk regulering, forteller Stræde.

SPENNENDE SEMINARPROGRAM Stræde er spent på åretes messe, der den nye ledelsen for BRD har utviklet et seminarprogram i samarbeid med bransjen.

– Seminarene de enkelte dagene er mer spisset mot ulike målgrupper, noe som kan lokke flere besøkende fra grupper som kanskje ikke har vært så godt representert tidligere, sier Stræde.

– Det er også spennende at man satser på å tilby skoleklasser mer enn å besøke mange stands. Det er viktig for rekrutteringen til bransjen, og jeg håper vi ser en del av morgendagens håndverkere og bygningsingeniører på Lillestrøm i oktober.

218 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

S TAVA N G E R - T R O N D H E I M - O S LO - A L U H A K . N O

Aluhak - den raskeste og sikreste veien til toppen

Trucker for håndtering av lang-gods fra: Trucker for håndtering av lang-gods fra:

201 BP

- NYHET

SO

M

VI Å MESSEN SP

Trucker for håndtering av lang-gods fra:

SE

Søker dudu truck formål, kontakt Søker trucktiltiletet spesielt spesielt formål, kontakt oss! oss!

ak Aluh t e Vinn ul verdi ehj heis ,.900 4 . r ler k ereg s n a kurr no Kon hak. u l a på

Kvaliteten er Søker du truck til et spesielt formål, kontakt oss! testet på Norsk sokkel C 4000 4-veistruck

HX35 diesel sidelaster

Aluhak fasadestillas er et av de beste og letteste stillaser på markedet.

Alle deler er av førsteklasses norsk aluminium, noe som gjør det mer holdbart enn andre stillaser.

C 4000 4-veistruck

HX35 diesel sidelaster

C 4000

C 4000

Vi har også gjort stillaset bredere for å øke sikkerheten.

Materialhåndtering as Olav Ingstadsvei 9, Postboks 106, N-1309 Rud Telefon: (47) 67 18 67 00 E-post: material@online.no • www.materialhandtering.no

G

BY

Dere s på er os ff e r t d: Stan

12

BE

E04-

R

*Aluhak er en betydelig leverandør av stillas til olje og gassindustrien. Det har vi vært i 30 år.

Materialhåndtering as Olav Ingstadsvei 9, Postboks 106, N-1309 Rud Telefon: (47) 67 18 67 00 E-post: material@online.no • www.materialhandtering.no

- 2 1 O K TO

C 4000

Ta kontakt med Tom Nilsskog for å avtale tid på messen.

Mob. 928 00 405

TR

8 -1

C 4000

D EG - L I L L ES

M

HX35 diesel sidelaster

G

IS

Ø

HX35 diesel sidelaster

RE

17

C 4000 4-veistruck

Stillaspakker, stillashengere, monteringsvideo og mye mer finner du på aluhak.no

20

Materialhåndtering as Olav Ingstadsvei 9, Postboks 106, N-1309 Rud Telefon: (47) 67 18 67 00 E-post: material@online.no • www.materialhandtering.no

Et Aluhak stillas kan monteres hvor som helst, hos oss finnes kun løsninger.

1603 Kvalitet varer lenger...

Nå med vendebryter mellom 230 og 400 V

Ernex AS · Tistedal · E-mail: ernex@ernex.no · www.ernex.no

Ernex Gjerdesagen 1603 210x280.indd 1

06/04/17 09.23

DEN NYE NISSAN NV300 OPPTIL 4,15 METER LASTLENGDE NISSAN NV300 FRA 258 655 KR EKS.MVA. Den helt nye Nissan NV300 har plass til ekstra lang last.

Gjennom en luke i vareromsveggen kan du skyve lange gjenstander inn under passasjersetet. Enten det er lange rør, planker, stiger eller andre lange objekter. Mer plass i bilen betyr bedre fleksibilitet for din virksomhet og en enklere hverdag for deg. Leveres også som personbil med inntil 9 seter.

FOR ALLE JOBBER FINNES EN NISSAN VAREBIL

Se og prøvekjør den nye Nissan NV300 hos din Nissan-forhandler i dag. RYKK OPP EN DIVISJON! Offisiell varebil-leverandør til UEFA Champions League.

*Fabrikkgaranti i 5 år eller 160 000 km for alle varebiler (Unntatt e-NV200 som har 5 år og 100 000 km garanti). Forbruk blandet kjøring/utslipp CO 2 og Nox: 6,1 – 6,9/100 km, 159 – 178 gr/km.

Hall B

Bygg Reis Deg 2017 7.0 3.0

B01-25 PN Beslag

B01-27 Sanipro AS

BM 10x3

12.0

B04-24 Duravit Norge FM Mattsson 1.0

7x3

3.0

B01-23 Securo AS 4.0

Åpen stand

B03-28 Foss Fabrikker AS/Foss Bad BS-H 10x3

3.0 B04-22 Fagtrapp AS

4.0

7.0 B01-20 Sky Frame/D-line

3.0 B01-21 Steinsentralen

B03-21 Daloc Norge AS

8x7

BM B01-19 ELPRAM

B03-19 Vikingbad AS

3x8 11x3

12x7

B01-18 Geberit AS

11x4

11x7

B04-25 B04-27 Unidrain Norac AS Badekabiner AS

B03-20 H-Vinduet Magnor AS

6x3.5 B04-23 Byggeveiledning AS

3x6 B01-17 SparMax AS

3x7

UTE-10 Letthus AS

6x3.5

10x8

3x4 B01-15 Tylø AS

B02-18 glamiTEC AS

10x12

B04-21 Drømmetrapper

B03-17 Laufen Norge AS

10x13 9x5

B01-16 Waterguard Intl. AS

5x4.5 B02-16 Norsk Varme AS 5x3

3x7 B01-13 Friganor AS 10x7

B01-14 Hafele GmbH & Co KG Tyskland, filial Nor BS

BM BS-H B04-20 EnergiSpar AS

5x7.5

B03-15 R. Bergersen Sikkerhet & Design AS

B02-14 Litex

3x7

B03-18 Bergersen Flis as

B03-14 Drutex

B03-16 Linolie Døre & Vinduer ApS 3x4 7x4

B04-19 Södra Wood

3x11 B04-18 Kronfönster

3x5 B04-16 Skandi Beslag AS

3x7 BM

BS-L 10x6

WC BM Åpen under Montering/ Demontering

BM B01-11 ABK AS

B01-12 PPUH AKAN

5x6

5x6

B02-12 Polarbad Norge AS

10x7

B03-12 Drømmekjøkkenet

B03-13 Wedi GmbH

9x11

B04-15 Bassengspesialisten Ans 5x4.5

9x4.5 3x5.5 B01-10 Carl-Ras AS

BS-H

B04-17 Clima Norge AS

7x2

B04-13 StepMaster Norge AS 7x2.5

B04-14 Thermocold AS

6x5.5 B03-11 Jeld-Wen Norge AS

UTE-05 Parteka 3x7 B04-12 Connection Kjøkkenskreddern AS UTE-04 Tysse Mekaniske Verksted AS

B04-11 Harmonie Norge AS

9x7

B01-08 Solarlux Scandinavia AB

3x8 B04-10 Golvabia AB

Container kommer 9/10.okrtober Montører kommer 13.

BS

9x9

3x24

6.5x23.5

9x17

3x7

12x17

BM

BS-L

B01-06 B02-09 Rørentreprenørene Fagrådet Norge for Våtrom (FFV)

BM B01-09 Rørentrepenørene Norge

B03-08 HTH Køkkener AS

B03-09 Tapwell AS

B04-09 Nordvestvinduet AS

B04-08 Trivselbo Bad AS

10x7

3x8 B02-05 TKS Heis AS

3x8 B04-06 Hestnæs Trappefabrikk AS

B04-07 Røros Metall AS

3x5 B04-04 Kiasdøren

5x9

5x6

B03-05 Fresh Interiør AS

BS

3x7 3x24

6.5x26

3x7

BM

BS-L

10x7.5

B01-04 B03-03 SundanceVilleroy & Boch Norge AS Norge AS

BM B01-07 R Bergersen Sikkerhet & Design AS

8x16

12x28

B03-04 NorDan AS Venta Windows

BS-L

6.5

3x8

22x8

19x8

OBS!!!

Ikke bakvegger 5.0 3.0

B03-01 Proline Norge AS 10x3

3.0

B01-03 Beslag Design AS

20.5

3.0 5.0

B01-05 Interform AS 8.0

2.

1

2.0

3x7

7x3

UTE-02 Westech A/S

8x10

B03-07 B02-08 Froster VVS AS Falcon Norge AS 5x3 B02-06 Exvent AS

3x11 B02-07 Olimb Rørfornying

BS-H

11.0

BM

3.0

HALL B

B04-29 Svedbergs i Dalstorp AB

B03-22 Skaara Spesialvinduer

BS-L

BM

B03-24 Franke Norge

3x4

BS

4.0

Rørentrepenørene Norge Container

15.0

10m

BM = Brannmelder / Fire alarm BS-H = Brannslange / Firehose BS-L = Brannslange / Firehose

Vegg Frontdrager

BS-L

222 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

BM

25.0

B04-02 Nibu AS

UTE-01 Arnpro AS

Bygg Reis Deg 2017

1.0

3.0

11.0

9.0

12.0

5x6

UTE-29B Prospect

5x7.5

6x12

6x12

8x12

C02-23 C02-21 Balex Metal Sp. zo.o. Solskjermingsgruppen Holding AS Kommer 14.10

C01-30 Wienerberger AS

7x9

8x6 C03-37 Prospect

C02-26 Habo Norge AS

5x6

C02-24 Tectis OY

C03-33 Tenapors Ltd.

6.5x5.5 C02-22 Vibratec Akustikprodukter AS

3x4 C03-38 ZinCo Norge AS

8x10.5

6.5x5

C03-35 Christian Berner AS

C02-20 C02-18 C02-20B WABIS ISO-Chemie Vartdal roofing Plastindustri AS accessories 4x4 4x4 C02-16 Simpson Strong-Tie A/S Christiania Spigerverk AS

C02-17 Aaltvedt Betong AS

3x4 C01-23 Cial AS

C01-24 Sørbø Industribeslag

3x4 C01-21 Gaujas Koks

C01-20 Norgips Norge AS

12x12

C01-22 Dekorhuset AS 3x4 9x4

C02-15 CEDRAL 10x4

C02-13 Gilje Tre AS

3x4 BS-L BM

C01-18 Brødr. Sunde AS

C02-11 Glava AS

3x5 C01-17 Seve Ehituse 12x12.5 10x15

8x9

3x5 C03-32 Alutile Norge As 3x4 BS-L C03-30B Paint Eco 3x3 C03-30 Elmarco

C03-27 Skarpnes AS

8x6.5

3x4 C03-28 P. RotolaPukkila Oy 3x4 C03-26 EnerProdukt AS

C02-07 CBI Norge AS

8x6

6.5x13 C03-23 Nordic Isoelementer AS

C02-14 Mesterhus (Mestergruppen) Mesterhus Systemhus Nordek as, divisjon Blink Hus Saltdalshus Saltdalshytta XL-BYGG Byggtorget

C03-21 Siga Cover AG

15.5x12

10x8

C01-19 Argilla, JSC

3x4 C01-15 DAFA AS

3x4 C03-34 LedGlass

4x6.5 4x6.5 C03-31 C03-29 Aston Agrob Buchtal Sweden GmbH AS 3x4 5x4

10x9.5

10x3

C02-12 Enterprise Estonia -Nordic Houses KT OÜ -Plastrex Europe Ltd -AMV Metall OÜ -Ritsu AS -Novarc Group AS -Haapsalu Uksetehase AS -AS Matek -Creative Woodworks OÜ -Wellmax Baltic OÜ -Malmerk Klaasium -Okkastyle OÜ oü Skeleton

7x5 3x8 C03-24 Nittedal Torvindustri AS 3x4 BM 7x8

BS-L

C03-19 Protan AS

Food Court BS-H

8x10 14.5x12

C03-22 Rovaniemi Log House/ Hus og Hytte Laft

C03-17 Superwood AS

3x5 C03-20 Termowood AS 3x4 C03-18 EuroTec GmbH

C02-10 Hey'di AS

C02-09 Finja AS

C01-12 Weber Saint-Gobain Bøckmann AS Gyproc AS 3x10 C01-13 Viljandi Metall AS 5x14 Nordic AS

6x8

3x4 C01-11 CCL Norway

3x4 C03-16 Tretrapper.no Pefekte Gulv

6x8 8x13

14.5x11

C02-05 Mapei AS

3x5 C03-14 Alutech Door NorgeAS 3x4 C03-10 Viksmoen Trevare AS

C03-11 Hunton Fiber AS

C02-04 Rockwool, AS

3x5 C01-09 VX Baltic II 3x4

5x9

BM

13x10.5

12x12.5

10x20

C02-03 Icopal AS

HALL C

1m. vegg ved brannskap BS-L C03-36 Osukalns Sia

C03-25 Bewi Insulation

C01-26 Lättklinkerbetong AB

3x5 BM

3x6

5x12

7x6

3x10 C01-29 UAB Baltijos Polistirenas 3x5 C01-27 Dekor & Design Strekktak AS

7.0

10x9

C01-28 Monier AS

Prospect

Williams Norge AS

C03-39 Polyseam AS

Kommer 13. oktober

7x6

C02-19 Nordlamell AS

12x8

5x12

3.0 C03-40 Silcart SpA

3x7

3x4 C01-25 Vacunor AS 5x7.5 UTE-29C AK Portteknikk

BM

3x5 BS-H BM

9x11

C02-02 Jackon AS

BS-L

C03-07 Byggup

C03-08 SciTeeX Sp. zo. o.

C01-07 Xella Norge AS 3x4 3.0

22x7

3x4 C03-06C Energirådhuset

3x7

4.0

25x7

3x4

12x3 BS-L

BM

F09B FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09 Norfax AS 2x2

3.0

C03-06B Heco Nordiska AB

4.0

2.0

223 BS

4.0

7x3

C03-04 C03-06 LIME Vann- Scanporten teknologi 4x3 12x3 AS 5x3

3.0

C03-02 TKS HEIS AS

C01-01 Bergknapp AS

1.0

7.0

C01-03B C01-03 C01-05 Taknett AS Nordic Pumpe Jønland AS Systemer AS 5.0 4x3

3.0

ABAX AS

C03-41 Nordbohus AL

7.0

10x3

5x8

C03-42 HauCon Norge AS

C02-28 Osmo Nordic AS

C01-33 Radonkompetanse AS 3x4 C01-31 Katepal AS

Prospect

C02-30 Fritzøe Engros AS

3.0

C02-25 Gausdal Landhandleri

14.0

C01-38 Asak Miljøstein AS

C01-32 Wisniowski Sp. Zo.O. S.K.A. BM

9.0

6.0

C01-36 Latvian Trade and Investment Agency

3x6 C01-35 Langset Rope Access AS

BS-H BM

BS-L

BM

9.0

3.0 C01-37 Paroc AB Norge

Åpen stand

C02-32 C02-34 C03-44 Klareplater Marnar Bruk AS Istone .no AS 4x3 7x3 4x3

3.0

4.0

C01-39 Brødrene Midthaug AS 8.0

C02-27 Paalerud & Kahlbom 4x3 12x3 AS

12.0

10m

C01-41 Steni AS

Vegg Frontdrager

Hall C

BM = Brannmelder / Fire alarm BS-H = Brannslange / Firehose BS-L = Brannslange / Firehose

7.0

BM BS

Hall D

BM = Brannmelder / Fire alarm BS-H = Brannslange / Firehose BS-L = Brannslange / Firehose

Bygg Reis Deg 2017 8.0 3.0

D01-31 RPV AS 5.0

D01-35 Pipe Eksperten A/S 5x3

Åpen stand

D02-34 BS-L Peisselskabet AS BM

D01-37 D01-39 Gabrielsen Hot Megastore Kakkelovner AS 6x3

HALL D

10m

20x3

8x3

D03-42 D04-33 K-H Service Charlie Storm Messel AS AS 4x3

D05-36 Total Kontroll AS

1,5 1,5 11x3

11x3

2.0

5.0

Vegg Frontdrager

3.0 D01-29 Rival AS

D01-28 Kakkel & Peis Spesialisten AS

D03-39 DeWalt Stanley Black & Decker Norway

D02-32 Swedol Norge AS

Nordpeis AS RAIS AS Norsk Kleber AS

8x5

3x8 D01-27 Kakelungspannan AB

10x7

D02-30 Robert Bosch AS

3x6 D05-30 Handi AS

4x7 D04-29 ITools I/S

3x4

BS-L

3x4

25x12

BM

D01-26 Scanflex as

3x5 D01-23 Sikom AS

12x8 10x9

3x8 D01-21 Nordhus Norge

D02-25 Flexit AS

D02-22 SFS intec AS

D02-29 Trevaren Eydehavn AS

D02-27 Relekta AS

D01-24 HDL Nordic AS

D02-26 Orkla Care AB

D02-20

D03-33 IEC-HUS AS

5x5

10x8

D01-22 GK

3x4 D01-17 Systemblokk AS

D04-27 Falck Redning

D05-29 Rpdemoprodukter AB 6x2 D05-27 Cross Timber D04-24 Systems SIA EMU Sp. zo.o Sp.k.

6x3 D04-23 D04-25 ITassist C. Christoffersen AS 3x4 3x4

3x6

3x6 D04-22 Rapid Division 3x3 D04-20 Securitas Direct

D04-21 Tromas / Makita Norway

8x10

D02-20B Krigsvoll AS

D03-32 D03-30 C. Dahm Sierha AS Maskinforretning AS

D03-29 Talgø MøreRoyal

D04-18 CT1 Norge AS

D04-19 Norgeshus

D05-21 Snemyr & Limm Maskin AS

12x9 5x11 D02-21 Hultafors Group Norge AS

D01-20 Nilan Norge AS

3x9 D01-15 Optimera AS

D01-18 Optimera AS

5x11 3x8 D05-19 Ernex AS

D02-18 Sapa Profiler Magnor AS 3x11 4x11 D03-28 Combiwood Norge

10x5 10x6

D02-16 Cembrit AS

4x12

10x6

3x6

D02-23 Jatak AS

BS-L D05-28 Gudbrandsdal Industrier AS

3x5 D05-26 J. Trading AS 3x4 D05-24 Fasadeprodukter

3x5

IFI Informasjonskontoret for farge og interiør

10x6

BM

6x9

7x14

8x8

3x4 D01-19 Skydmedis, UAB

6x12

4x5

D03-38 D03-36 Eiroplasts FjordSIA kraft (Europlast) AS 4x4 3x4 D03-34 ESSVE Norge AS

D03-37 Q-Haus Baltic OÜ

6x7 4x7 D02-24 Sparebanken Hedmark

5x5

6x4.5

6x4.5

8x12

10x5

D02-28 Nordic Garden Buildings

D02-31 Jøtul AS

BS-L D01-25 Exodraft AS

BM

3x5 D05-32 Til-Huset AS

D05-31 Schiedel Skorsteiner AS

D04-31 ProResult AS

D03-40 DeWalt Stanley Black & Decker Norway

D05-34 Nordlyshus AS

D04-17 Woodify AS

3x8

3x7 D05-22 Arbeidstilsynet

3x5 D05-20 DC Tech AS 3x4 D05-18 Konsulent Team AS ELFLEX

6x11

BM

8x18

10x5

8x12

7x7

6x7

3x9

6x12

BS-H Må ikke tildekkes

7.0

D03-19 Fibo AS

3x7 3x7 D03-20 D03-22 If Skade- Göthes forsikring Industribeslag AB

5x8

D02-15 Nordic Waterproofing AS

6x6

D02-12 Berry Alloc AS

3x5

D01-10 Holte Industri A/S 12x7 10x5

3.0

D03-14 TriMax AS 6.0

3.0

12x7

D01-06 Bavarian Pavilion

D02-09 MAXBO

D02-10 MAXBO

3.0

10x5

8x19

D03-11 Sika Norge AS

5.0

- utp umwelttechnik GmbH - SEMA GmbH Computer Software und Hardware-Vertrieb - PARAT GmbH + Co. KG - MÖLLER-CHEMIE Steinpflegemittel GmbH - Mesko-Pinsel GmbH - MAINCOR Rohrsysteme GmbH & Co. KG - HAT Group GmbH - Gewena Stone Manufaktur - Formteilbau Schmitt GmbH & Co. KG

13.0

8.0 11.0

3.0

6.0

9.0

D03-07 Puitpaneel

Grundels fönstersystem Hantverksdata AB Träteknik AB Designtak i Småland AB Kami AB Takskifferspecialisten Ergofast AB6.0 JM Norge AS Krook & Tjäder Arkitekter AS Inomec AB

13x6

14x3

BM

D02-04 D02-06 ThyssenKrupp Encasa 4x4

3x4

224 BS

6x3

D04-07 SINTEF Byggforsk

D05-09 Kvalitetskontroll AS

6x9 D04-03 D04-05 Canal Norconsult Digital InformasjonsNorge ASsystemer AS 3x4 3x4

D03-04 Byggmesterforbundet

5x6

5x6 D04-06 D05-07 Bygg Achilles og Systems AS Bevar StartBANK

2x7

3x10 D05-08 Proplan AS

3x5 D05-06 Uni Micro AS

3x8 BM

3x7

D04-04 D05-05 Triangel Mobile Worker Solutions AS 4x3 6x3 D04-02 D05-03 Apx Systems Byggdata AS AS 5x3 5x3

BS-H

Murhuskjeden Håndverksmur AS D02-02 Organo Wood Norway

D01-03 D01-01 DDS Building Graphisoft Norge Innovation AS 5x3

4x6

D03-05 Advokatfirmaet Berngaard/ Sandbek AS 6x3 D03-03 BoMann AS

5x5

3x5

8.0

D02-08 Loxit

6x4

4.0

D01-05 Holte AS

8x13

5x4 D05-11 SmartDok AS

11.0

3.0

UPFRONT® SOLUTIONS

Modulex A/S Staco Nordic A/S Lacuna A/S Scan Underlay Balco Kontech A/S Dalux AS H+Arkitekter Hudevadcare Kibæk Presenning A/S 25x7.5

11x13

6x5

3x5 D05-12 Proffsalg AS 2x3 D05-10 NHD AS

7.0

D01-04 Dansk Fællesstand EBS A/S EWG A/S Glaseksperten Protox ApS Profilmetal A/S

12x13

D05-13 Huseiernes Landsforbund

D04-11 Infotech AS

D05-16 Randstad 3x4 D05-14 Ringsaker Takelementer AS

5x8

6x4

D04-09 coBuilder AS

BS-H 5x4

6x8

23.0

10x13

BS-L

3x7

D03-10 Sector Alarm AS

D03-08 Business Sweden

3x8 BM

D04-13 Isonor It AS

2.0

1.0

3x6

11x14

D05-15 Materialhåndtering AS

3x5

D03-12 D03-16 Vesthus Malmbergs AS Elektriske AS

D02-13 Carlsen Fritzøe Akershus

D01-08 Pullman Ermator Norge

3x6 D01-09 Rintal Polska Sp.zo.O 3x4 D01-07 Til-Tak AS

D05-17 F-Tech AS

3.0

3x4 D01-13 Goliat Systemer AS 3x4 D01-11 Bluebeam AB

D04-15 TerasseSpesialisten AS

8x4.5

3.0

4x6

D03-26 D03-24 Verktøy & Kyocera Maskin AS Unimerko Fastening AS

D03-25 Byggtjeneste

3.0

10x4

7x8

D01-13C Knaufmann International 3x3 D01-13B TS Elementer

D02-14C Aerogel D02-14B Norge Vestfold Bygg AS 4x3 og Rekkverk AS D02-14 3.0 Vakio D02-14D Metalli Honkarakenne 4x3 3x4 Oyj 4.0 3.0

D01-14 D01-12 Mirro Norge Kjeldstad Trelast AS

7.0

Food Court

D02-19 Vink Norway AS

4.0

D02-17 Hitachi Power Tools Norway AS

D01-16 Sørlandsstigen AS

BS-L

BM

BS-L 6x4

BS

FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

26.0

D05-02 Duri Fagprofil AS Kneefree AB Bo Fastening AS GulvFag Norge AS

BM = Brannmelder / Fire alarm BS-H = Brannslange / Firehose BS-L = Brannslange / Firehose

2.0

BS-H

E02-03 Blinken AS

Cafè Nordic

3x6 E01-03 Isoenergi AS

E04-06 Mesterbrev

E04-08 VECTA Design Ltd

5x3.5 E03-05 Prolink International AS 5x3.5

8x9

STS-Surface Treatment Systems AS 4x4

E02-06 Vepe Oy Peltonen

3x7

E05-34 Deltario Solutions OU

2x4.5 E05-32 Isfritt AS

6x4 E04-21 E04-19 Byggmann Vega 1 AS Gruppen AS

E01-04 Solid Equipment AS

E01-06 Stige Senteret AS

E01-12 E01-14 Dakantus+ NTI CADcenter AS

2x5

N

BM

6x11

E05-39 Mazlum

E05-37 Vilan AS

4x3

6.5x11

6x11

E05-38 Anvalda UAB 5x4

4x3

3.5

E05-40 Infratek Norge AS

5x4 4.0

4.0

3x5 E04-25 Sverre Hellum & Sønn AS

13x4

E04-20 E04-22 Droma S.C. Lady Zbigniew Wlosek, Persienneindustri AS Justyna Wlosek

3x8 E04-24 Lettstillas Grøstad

3x6

E03-16 Infobric AS

9x7

E02-14 E02-16 UAB Adamietz Ginstata Norge AS

3x5 3x5 E01-13 E01-15 Ibinder MultiNorge blokk A/S

6x12

3x7

E03-20 Aptus Elektronik AB

E03-18 Maler og Byggtapetsermestrenes Landsforbund NM i maling

8.5x4.5 E02-15 E02-17 Unoma AS Taktila AS 4x2.5 4.5x2.5 BS-H BMMå ikke tildekkes

8x7

5x7

3x7

14.5x7

E02-18 E02-20 KF Nordic Glass AS 5x2 Sikkerhet E02-22 Abax AS 3x5

Møterom 8 Digital Arena

E01-17 E01-19B Kardia Cosmos Technologies Construction 5x2.5 AS UAB E01-19 Byggemappen 5x2.5 3x5

76 PAX

E02-24 Amberline Sp Zoo

E02-26 Get As

7.5x5

5x3

11.5x11.5

225 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

8x7

E03-22 DR Sp.Z.O.O. 8x4 E03-24 E03-26 Daejin Co. Icomfort LTD Michal Felinczak 4x3 4x3 5x7

E02-28 E02-28B Transport- Wiejak formidling SASp. zo.o.

4x3 4x3 E02-28C Bartgrafic Bartosz Kosiba 8x2 5x5

E01-23B E01-27 Finnish Rackit AS Partners AS5x2 E01-23 8x3 A+House E01-25 Solcellespesialisten 8x2 5x3

E01-21 Bjerkes Vinduer

7.5x5

Variant VVS Norge AS,Femox Tønsberg GmbH E01-22 E01-20 6x1.5 3x1.5

WEBA Sp. Z O.O.Deco Systems AS E01-24B E01-24 3x1.5 6x1.5

76 PAX

76 PAX

2x5

E01-08 E01-10 Lundalogik Prospect AS, Norge BS-H BM 2x4 2x4

3.0 E05-44 Martval OÜ

E05-42 GM Synergi

7x8

4x8

14x7

E03-14 Hardangerstillas AS

3x4 E01-09 Fiskarhedenvillaen AS 3x4 2x8

E05-36 Ciroko

E04-18 StillasHuset AS

CHECKD AS Gantic AS Rendra AS E01-30 E01-16 E01-18 3x1.5 3x1.5 3x1.5 E01-02 Toyota Norge AS

E05-35 Lektar OY

BM

5x4 E04-23 Gulventreprenøren AS

3x5 2x4.5 E04-17 E04-17B IAM August Insuranse Norge AS AS 2.5x3 2.5x3

7x4

5x4 E01-09B E01-11 Kotar Mietinen Sp.j. maskin

5x7

E05-30 Olan Spólka z o.o.

E04-16 Layher AS

E02-12 Leca Norge AS

E02-10 Fallsikkerhet AS

3x4 5x12

10x12

7x4

6x7

4x5 4x5 E01-05 E01-07 Norwegian Green Finsk Building Council Badstumester AS

E05-28 JLM teknik ApS 3x4 E05-26 Ixolift Oy

4x6

E04-10 E04-12 E04-14 Weflo Valve Aluhak ASPOL-FV Co., Ltd Systems AS Sp. z o.o.

4x3 5x3 5x3 E03-11 E03-13 RX Polska Ruta Entreprenør S.C.

3x4

E02-08 Standard Online AS

E05-24 Alutec AS

6x6 3x6 E04-13 Nordic Platform

E03-12 Byggeindustrien

E03-08 E03-10 Trade & Prevex Invest OY Ab Poland 4x3 4x3 E02-07 E02-09 Carl Stahl AS Zirius 5x4

E05-22B APASTEEL

5x6

E04-08B Omsorgsbygg 4x3 E03-09

4x7

E02-04 Glasopor AS

3x6 E01-01 Livlina AS BM

N

3.0

7x3

E04-11 Strömstad Villan

8x3

E03-04 E03-06 LavPazkar Nor AS energisystemer AS 6x4 E02-05 Teckentrup Scandinavia AB 6x3 3x7

E03-02 Kroe Sp. Zo.o

E05-31 E05-33 BS-H Granberg Metalusa AS 4x3 5x3

5.0

E04-04 Norges Eiendomsakademi AS 4x4 E03-03 Blimester .Com 4x3

7x3

E05-22 Fix Engros AS

9x8

E04-07 Liftroller AS

3x4

30x3

E05-20 Grove-Knutsen & Co AS

E04-05 DIBK

3x6 E04-02 Kominox AS

E05-21 BM Malthus AS

N

3.0

E05-14 Würth Norge AS

E03-01 Buildit

BS

x3

9x5.5

BS

BM

29

3.0

9.0

3x4 E04-01 Fagskolene på Østlandet 3x4 E04-03 AluStigen AS

HALL E Åpen stand

10m

Bygg Reis Deg 2017

E05-12 Rapp Bomek AS

3x4 E05-10 Prospect

Hall E

8.0

10.0

3x4 E05-06 Norsk Fagutdanning AS 3x4 E05-08 Accountor AS

Vegg Frontdrager

6.0

Dataskap Må ikke blokkeres

BM E05-04 PKS Group

8.0

E05-02 Topmet Light Klosowicz Wisniewski I Wspolnik 7x3

E Hy 05be 03 ko AS

6.5

E05-01 E05-01B FolkeMabudo universitetet Sp. Zo.O. 4x3 Vest 3x3

.1

BS

12

BM

BS-H BM

AltUt AS E01-28 3x1.5

BS-H

BM E03-28 Kakkelovnsmakeriet AS 3x2 E03-28B KG Cosnult I.P AS 3x2 E02-32 Kryton International Inc 3x4 E02-30 Randek AB 3x3 E01-31 Norner AS

3x5 E01-29 Gofot Scandinavia AS 3x3

BM

76 PAX

ÅR

S-

R OG P ODUK

ÅR

FUNKSJO N

FUNKSJON

R OG P ODUK

S-

OG PRODUK N ARA TI TG

ÅR

S-

ARANTI TG

FUNKSJON

R OG P ODUK

ARANTI TG

S-

ARANTI TG

NYE komplette tetningssystemer

FUNKSJON

Tetter Demper Beskytter

ÅR

Unik funksjonsog produktgaranti!

Utvendig tetning – DAFA AirVent System®

Innvendig tetning – DAFA AirStop System®

DAFA Airvent System er gjennomtenkte løsninger som består av produkter som gjør det praktisk og enkelt å tette byggets klimaskjermer – både på tak og fasade.

DAFA AirStop System er det mest effektive og sikre tetningssystemet til dampsperren.

Møt oss på stand C01-15, hvor vårt salgsteam vil ønske deg velkommen.

Stian Lundby

Sp slø enne res nd på e ny vå het rs tan avd.. .

Kenneth Totland

DAFA A/S • Holmstrupgårdvej 12 • DK-8220 Brabrand • Tel. +45 87 47 66 66 • E-mail dafa@dafa.no • www.dafa.no

STILLAS, HALLER og TILDEKKING DELTA SYSTEM AS

Vi gjør det lettere!

● Et mer optimalt rammestillas (billigere og bedre) ● Større deler i alum./ - mindre deler i galv. stål. ● Enkelt og hurtig å montere / demontere. ● Et stødig og fast stillas (fast innspenning). ● Et sikkert stillas med god adkomst. ● Diagonaler med teleskop for bedre pakking og frakt.

Vi har stillaser for ethvert behov:

● Lette rammestillas til private, bønder og små - entreprenører / lett fasadearbeid ● Kraftigere rammestillas til proffesjonelle entreprenører ● Tyngre spirstillaser til murerstillas, industri, verft og offshore.

Våre haller og telt kan tilpasses i flere lengder og bredder

Vi leverer over hele landet.

www.deltasystem.no

Ta kontakt for tilbud!

firmapost@deltasystem.no

DELTA SYSTEM AS - HOVEDKONTOR - Storebotn 73, 5309 Kleppestø Tlf: +47 5570 7054 Faks: +47 5615 0201 e-post:firmapost@deltasystem.no DELTA SYSTEM AS - ØSTLANDET - Flilipstad veien 15, 0250 OSLO Tlf: +47 6669 5020 Faks: +47 5615 0201 e-post:firmapost@deltasystem.no

EMPOWERED BY I Multiconsult har vi i over 100 år muliggjort prosjekter av stor samfunnsmessig betydning. For oss handler jobben vår om å se muligheter der andre ser hindre. Vi skal sprenge grenser der andre fristes til å gå rundt. Dette har gjort oss til det ledende rådgiverog prosjekteringsselskapet vi er.

Les mer på multiconsult.no