Fremtidens Byggenæring nr 14

D e t l e d e n d e f r i e m a g a s i n e t f o r byg g e n æ r i n g e n – U T G AV E 0 1 4

4D BIM PÅ GARDERMOEN

SOL UTE, SOLSTRØM INNE

DEN KONSERVATIVE BYGGENÆRINGEN GRØNNE UTFORDRINGER FOR ARKITEKTUR

A adganvans gsk ert on t

BioStar 2

e sikk vå ni

ho

Neste generasjon IP adgangskontroll platform.

Avansert distribuert system med server i skyen.

Designet for enkel betjening og høy ytelse.

Kompatibel med nyeste nettstandarder for administrasjon med PC, nettbrett eller mobil.

Modulbasert arkitektur for grenseløse utvidelser.

Hø y

ld

BioStar 2

el administrasjon Enk

ende biometr i Led

on llasj a t ins el

ll ro

En k

Fremtidens adgangskontroll

r het

Enk

elt v ed

lik e

BioStation 2 Ekstrem-ytelse IP fingeravtrykk terminal.

Kapasitet for 500 000 brukere med fingeravtrykk, RFID-kort eller pinkode.

Tåler vann og ekstreme temperaturer.

Skybasert kommunikasjon med server.

WiFi og Poe for optimal fleksibilitet.

For optimal ytelse og eleganse uten kompromiss

Suprema Adgangskontroll og tidkontroll distribueres i Norge av:

-kort AS

www.id-kort.as Slireveien 4, 1164 Oslo Telefon: 41 75 10 10

Spar penger og øk eiendommens verdi Vi i Bravida vet at det finnes mange måter å spare penger på. Derfor har vi laget en avis, «48 gode ideer som sparer penger», som viser deg dette.

I Bravida gjennomfører vi også ettersyn og service.

Vi kan dokumentere anlegget og lage objektliste så du vet hva som finnes, vi kan utføre analyser og sammenligninger, og vi kan gi deg forslag til justeringer og utskiftinger slik at du ser hvilke energibesparelser som kan gjennomføres.

Vi håper avisen kan gi, deg inspirasjon og ideer som du ønsker å drøfte med våre fagfolk.

Avisen kan du laste ned fra www.bravida.no eller du kan få et eller flere eksemplarer tilsendt ved å sende en e-post til info@bravida.no

www.bravida.no

Kontakt oss for en uforpliktende prat eller besøk vår webside for informasjon.

VINDUER OG BALKONGDØRER

Tlf: 73 87 38 00 Mail: firmapost@vollark.no Web: www.vollark.no

harhensyn vært åarkitekter for Scandic Lerkendal, muligens Når du skal velge vinduer, er detVi mange ta: verdens Vinduene er med på å skape et hjem, de er enmest del av energieffektive hotell, og et nytt og tydelig både eksteriør og interiør. landemerke i Trondheim. Det har vært meget interessant, Hvilket vindu vil passe best til ditt hus eller hytte? utfordrende og utviklende å jobbe med prosjektet, og vi er Hvordan er din personlige smak? stolte av resultatet.

Lillerønning produserer trevinduer som - aldri går av moten.

- lages av en fornybar ressurs - egner seg optimalt for barske norske værforhold.

Norske trevinduer er, beskjedent sagt, blant verdens beste på holdbarhet, funksjonalitet og isolasjonsverdi.

Tre er også det mest kostnadseffektive materialet å produsere, vedlikeholde og gjenvinne.

Altså et vindu for fremtiden.

Tlf. 72 43 60 60 eller kontor@lilleronning.no

INNHOLD

145 SIDE

Det åpne regjeringskvartalet

BYUTVIKLING DET GRØNNE SKIFTET 8 Bygger SIM city for

18

21

29

73

urbane eksperimenter

Universell utforming av Nansetgata i Larvik

Flytende boliger og havneutvikling i Horten

Grønne penger i grønne byer Zero Village Bergen Norges første og største

11

40

ENERGI 61

Sol ute, solstrøm inne

Estetiske utfordringer i det grønne skiftet

110

Vil få det riktig med en gang

125 Energigjerrigknarken

64

Den konservative byggenæringen

på Lerkendal

BIM

105

Slik skal vi bygge grønt

15

32

OsloSolar vant Urban+

49

4 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 14

Forsker på bygningsintegrerte solcelleanlegg

4D BIM for broer

Avansert prosjektering

med 4D BIM på Gardermoen

INNHOLD

93 SIDE

Pilotprosjekt med termisk aktive betongdekker

133 SIDE

Reduserer risiko med riktig entrepriseform

50

Dynamiske BIMprosjekteringer i 4D

101

GIS og BIM under bakken

MATERIALER 55

Plantevegger gir positive helseeffekter

70

120

Bygger verdi med tre som materiale

BYGG REIS DEG 163

Bygg reiser seg igjen

167

Novarc bringer BIM til BRD som materiale

170

Standard deltaker på BRD

172

Utstillerliste & Hallkart

Vedlikeholdsvennlig tre - en lønnsom investering

14 U T G AV E

5 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 14

LEDER

Et magasin fra VALUE PUBLISHING AS www.fremtidensbygg.no

ADMINISTRERENDE DIREKTØR Fredrik Steen fredrik@fremtidensbygg.no REDAKTØR Julie Remen julie@valuepublishing.com JOURNALISTER Ole Peter Galaasen Julie Remen DESIGN & LAYOUT Lone Bru Kjær LOUD AND CLEAR AS ANNONSERING HENVENDELSE Medieinfo, se www.fremtidensbygg.no eller send e-post til annonser@fremtidensbygg.no SALGSSJEF Fredrik Syversen syversen@fremtidensbygg.no KEY ACCOUNT MANAGER Trond Inge Dyrøy trond@fremtidensbygg.no ACCOUNT MANAGER Emil Dahl Grammeltvedt emil@fremtidensbygg.no FOTOGRAFER Studio B13 AS Erik Burås Julia Naglestad COVERFOTO Studio B13 As Julia Naglestad TRYKK Printall AS UTGIVER VALUE PUBLISHING AS Bryggegata 9 0250 Oslo post@valuepublishing.com www.valuepublishing.com

SLUTT PÅ KONSERVATISME

Byggenæringen befinner seg for øyeblikket i øyet av en grønn orkan. Krav til dokumentasjon går opp, energien skal ned, materialene skal være grønne og bygget skal være holdbart. Dette er en enorm omstillingsprosess for alle aktører, fra underleverandører til byggherrer.

Alle spør seg hvordan man skal få til å bygge så grønt og innovativt som mulig, selv om de fleste allerede har knekt koden til mysteriet. Det handler om samarbeid. Vi vet nå at byggene skal være grønne og flotte, men de skal også fungere. Vi må tre over i hverandres fag for å øke kompetansen og sy sammen systemene. Da får vi kvalitet.

Samtidig er det viktig å rette blikket mot bærekraftige materialer, noe Norge har mye av. Tre som byggemateriale skaper både verdi og kvalitet samtidig som det tar miljøhensyn. Den norske byggenæringen har utallige muligheter i henhold til kapital og tilgengelige produkter, nå er det på tide å bli tøffere å ta i bruk de midlene vi har. Bare på denne måten kan den norske kompetansen utvikles og utnyttes for en grønnere fremtid.

Fremtiden er nå Verden er i endring, kunnskapen om BIM øker, anvendelsen skyter fart, IT-systemer blir mer integrert og legger grunnlag for forbedrede arbeidsprosesser og økt konkurransekraft.

Vi hjelper din bedrift å sette kunnskap i system.

Les mer på www.isy.no eller kontakt: jorn.romberg@nois.no tel 99 00 82 41

Mer enn 10.000 brukere innen bygg & anlegg

6 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 14

Redaktør Julie Remen

www.isy.no

Reaction Reklamebyrå

Næringsbygg i Norge bruker ca 36 milliarder kWh i året.

En god del av dette er sløsing med energi!

Er det smart?

Energioppfølgingssystem EOS

Våre folk er eksperter på å finne både små og store energisluk, og få teknikken i bygget ditt til å fungere mer effektivt.

Alt vi trenger for å sette i gang, er energidata for bygget.

Vi i GK kan gjøre noe med det og spare mye penger for våre kunder Med energioppfølging kan du kutte energibruken med 10 - 15% med enkle og smarte grep som ikke krever investering.

Hos en av våre kunder startet ventilasjonen klokken 2 hver natt.

Riktig oppstartstidspunkt sparte kunden for 30.000 kr i året.

En annen kunde hadde uforståelig høyt varmeforbruk. Det tok oss en time å finne og utbedre feilen, som var relativt enkel.

Kunden sparte over en million kr i året etter det. Slike feil er

vanskelig å oppdage uten kontinuerlig energioppfølging.

Våre eksperter vet hva de skal se etter. I tillegg har GK ansatte over hele landet som kan finne feil, utbedre dem og sikre optimalt energibruk.

Et for høyt energibruk går ikke over av seg selv.

Tvert i mot vil det ofte øke hvis en ikke passer på.

Overlat det til GK, så er du trygg.

GK – smarte løsninger for smarte folk

Ring Aleksander om energioppfølging: 481 72 041 GK er en TotalTeknisk Entreprenør og Servicepartner. Vi tilbyr helhetlig rådgivning, ledende teknologi og en lang rekke smarte løsninger som bidrar til betydelige energi- og miljøgevinster i kombinasjon med optimal komfort for byggets brukere. Vi er tilstede lokalt i hele Norge, Sverige og Danmark, med en omsetning på over 4 milliarder kroner. Det gir deg fordelen av et bredt støtteapparat med teknisk kompetanse på høyeste nivå. www.gk.no

SMARTE BYER

BYGGER EKTE SIM CITY FOR URBANE EKSPERIMENTER TEKST_OLE PETER GALAASEN FOTO_PERKINS + WILL

Mange i byggenæringen har begynt sin karriere foran dataspillet Sim City. Det populære dataspillet lar deg utforske ulike strategier for byutvikling i et simulert urbant landskap. Nå ønsker forskere å gjenskape spillets premisser i virkeligheten NÅ ØNSKER selskapet Pegasus Global Holdings å bygge en middels stor amerikansk by i delstaten New Mexico for å eksperimentere med ny teknologi i det fysiske byrom.

Prosjektet som er ledet av Center for Innovation, Testing and Evaluation (CITE) vil koste opp mot en milliard dollar over en femårsperiode.

Byen skal brukes til å simulere aktiviteten til 35.000 innbyggere på nesten 40 kvadratkilometer og vil inneholde et bysenter, drabantbyer, og et industrielt område med tilhørende infrastruktur.

Byen vil brukes som et laboratorium for innovative teknologiske løsninger for smarte byer.

Alternative energikilder, intelligente transportsystemer, smart grids, droner, førerløse biler, sensorer, og sikkerhetsløsninger for kritisk infrastruktur, vil kunne testes og evalueres i spøkelsesbyen.

– Målet med CITE er å tilrettelegge for storskala testing av teknologiske løsninger under virkelige forhold uten at noen blir skadet, sier Bob Brumley i Pegasus til Wired.

Utfordringene med å bygge modeller av virkeligheten er å kunne gjengi tilfeldigheter som oppstår i naturlige systemer. Endringer i værforhold, naturgitte tilfeldigheter, og ikke minst menneskelig atferd er vanskelig, om ikke umulig, å etterligne i modeller. Prosjektet er relansert etter å ha vært utsatt på grunn av manglende finansiering.

Selskapet samarbeider nå med føderale myndigheter, akademiske institusjoner, og kommersielle interesserfor å realisere et virkelig Sim City innen 2020.

8 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 14

?

HVEM

HJELPER NÅR DU LIGGER HER Din bedrift bør til enhver tid ha tilgang på medarbeidere som kan førstehjelp. Sørg for å alltid ha godt opplært personell tilgjengelig og nødvendig førstehjelpsutstyr på plass.

Bestill nå på telefon 05003 eller på nett: www.rodekorsforstehjelp.no

FØRSTEHJELP

Kunnskap redder liv

BYUTVIKLING OG MENNESKER Byutvikling er ikke bygg, urbanisme er ikke høyhus. Det er byens nettverk, kontinuerlige forandring og kompleksitet som gjør den levende. Ved å forstå dette, og med mennesket som målestokk, skaper vi gode byer og et inkluderende samfunn.

Per Einar Saxegaard Plan og urbanisme Asplan Viak

TJENESTER INNENFOR BYUTVIKLING PROSESSLEDELSE KOMMUNEDELPLANER OMRÅDE- OG DETALJREGULERING KONSEKVENSUTREDNINGER UTBYGGINGSAVTALER TRAFIKKANALYSER MULIGHETSSTUDIER TIL UTNYTTELSE OG UTFORMING PROGRAMMERING OG GJENNOMFØRING AV ARKITEKTKONKURRANSER GRØNN OG GRÅ INFRASTRUKTUR

asplanviak.no

Foto: Hanne Jonassen

FORMER SAMFUNNET - SER MENNESKET

GRØNN ARKITEKTUR

ESTETISKE UTFORDRINGER I DET GRØNNE SKIFTET TEKST_JULIE REMEN FOTO_SNØHETTA OG MIR

Det grønne skiftet har resultert i store endringer i våre arbeidsvaner og hvordan vi prosjekterer. Tine Hegli i Snøhetta mener det grønne skiftet har bydd på flere utfordringer for norske arkitekter. Samtidig har det også ført til gode måter å samarbeide på.

POWERHOUSE PÅ BRATTØRKAIA VAR MED PÅ Å UTVIKLE KOMPETANSEN TIL SNØHETTAARKITEKENE.

TINE HEGLI er seniorarkitekt i det internasjonale arkitektkontoret Snøhetta. Hun forteller at fokuset på grønne bygg har hatt både god og dårlig påvirkning på den arkitektoniske kvaliteten – Rundt fem år tilbake var det mye fokus på energieffektivisering og passivhus uten at vi hadde nødvendig kunnskap om designstrategier for å oppnå dette. Plutselig var det mange beregninger på vårt design som vi ikke hadde kontroll over, forteller Hegli til Fremtidens Byggenæring.

– Som arkitekt følte du at du hadde svart på oppgaven. Du hadde skapt god utsikt, uterom, godt dagslys og valgt egnede materialer i forhold til bruk og estetikk. Så kom energiberegningen inn i prosjektet på et senere tidspunkt, som ga beskjed

om at det var for mye glass som krevde økt oppvarming om vinteren og nedkjøling på sommeren.

Solavskjerming måtte inn og vindusflater måtte ut.

Denne delen av det grønne skiftet var vi ikke helt med på.

KASTET SEG PÅ BØLGEN MED ZEB ZEB forskningssenter er et av sentrene for miljøvennlig energi under Norsk Forskningsråd, og forsker på nullutslippsbygg. Da Snøhetta er en av mange industripartnere som alle jobber sammen med forskerne i de ni pilotprosjektene som senteret har satt i gang.

– Powerhouse er en allianse og et felleskap med mål om å lage plusshus i Norge. Med profesjonelle

11 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 14

aktører og store tverrfaglige team fikk vi en bratt læringskurve og mye kompetanse i disse prosjektene, forteller Hegli.

– Det er ZEB senterets resurser, tankesett og metodebruk som har ligget til grunn for disse prosjektene. Det at man begynner å tenke livsløp helt ned til energibruk og utslipp tilknyttet produksjonen av materialene, er et mye større regnestykke. Dette er stort lass å dra for bare en aktør.

ESTETIKK DRUKNER I DOKUMENTASJONSARBEID En av de største utfordringene arkitektene møter er i følge Hegli arbeidet med å skaffe informasjon om alle komponentene i bygget og deres egenskaper.

GRØNN ARKITEKTUR

POWERHOUSE PÅ BRATTØRKAIA VAR MED PÅ Å UTVIKLE KOMPETANSEN TIL SNØHETTAARKITEKENE.

– For å hente ut nødvendig informasjon om absolutt alle komponenter i bygget må vi være et langt større team, og databasematerialet er veldig skrantent. Hegli mener arkitektene har blitt pålagt mye mer jobb i det grønne skiftet. De har fått mer ansvar og datamateriale å koordinere underveis i designutviklingen. Dokumentasjonen tar tid og kan gå på bekostning av arbeidet med den arkitektoniske utformingen og den estetiske kvaliteten.

– Vi må ikke glemme at vi er arkitekter og drukne i denne nye matrisen. Men når det er så mye nytt, og det føles så tidkrevende, går det kanskje på bekostning av den tiden du ellers ville brukt til å jobbe med det arkitektoniske, forteller Hegli.

– Kanskje man må innse at ved å gjøre denne typen prosjekter, med så mye dokumentasjon, kreves det høyere bemanning og større utgifter.

– Vi er nok litt for dårlige på å forklare oppdragsgiver at dette må til for at estetikken skal kunne utvikle seg og gjenspeile det positive i det

grønne skiftet - nemlig at vi må tenke og bygge på nye måter. For å finne nødvendig informasjon bruker arkitektene databaser som klimagass.no, som er utviklet av Statsbygg og Civitas.

– Her får vi oversikt over grove komponenter som isolasjon, panel og betong. Vi har ikke erfaring med hvordan vi skal jobbe med disse tallene for å gi et godt beslutningsgrunnlag, forteller Hegli.

– Her har ZEB senterets kompetanse vært vår livbøye.

BREEAM-NOR PÅ GODT OG VONDT I ambisiøse BREEAM-prosjekter stilles det store krav til dokumentasjon i forhold til materialbruk. Dette gir god trening i prosessene rundt å hente frem denne.

– Du trenger ikke en gang å alltid velge et grønt materiale, så lenge du viser at du klarer å hente den nødvendige dokumentasjonen og informasjonen om det, forklarer Hegli. Likevel er det blandede følelser rundt BREEAM og hvordan sertifiseringsverktøyet

12 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 14

støtter opp om det arkitektoniske arbeidet. Det går mye ekstra ressurser med i prosjekter som har BREEAM som styringsverktøy, fordi dokumentasjon vektlegges tungt. Hegli mener det er viktig at næringen lærer seg å dokumentere de beslutningene som tas i forhold til ønske om en grønnere løsning, og at dette er noe de har vært for dårlige på.

– Det oppleves nok som en litt byråkratisk og langtekkelig prosess, men det er viktig med dokumentasjon. BREEAM-NOR er et gode for byggenæringen, vi mangler bare trening, sier hun.

TEKNOLOGI TRUMFER ESTETIKK BREEAM er et av flere støtteapparater for grønne bygg. En fellesnevner for alle disse er fokuset på teknologi i forhold til innovasjon. For å oppnå høye karakterer i sertifiseringsverktøyene blir man fort svært opptatt av å sanke poeng med dokumenterbare tiltak. Det arkitektoniske kommer ofte i andre rekke for å oppnå flest mulig poeng.

GRØNN ARKITEKTUR

Hegli understreker at hun absolutt er positiv til det grønne skiftet. Til tross for nye og til tider utfordrende prosesser, har mye også endret seg til det bedre.

Aktører som tidligere har strittet mot hverandre, trer nå over i hverandres fag og utvikler kompetansen på tvers av fagene.

– Jeg har full forståelse for at det ikke er enkelt å lage en sjekkliste i forhold til arkitektur. Det ville nok vært litt skummelt å skulle få poeng for en type estetikk som en jury har dømt til å være riktig. Sett at hele materialpaletten blir byttet ut på 10 år, det har jo mye å si for det estetiske utrykket, forklarer Hegli og fortsetter, – Jeg synes heller det skulle vært større fokus på innovasjon, og å ha det som en driver. Innovasjon er så utrolig knyttet til teknologi og dokumenterbar forbedring i forhold til noe som er kvantifiserbart.

Estetikk er ikke kvantifiserbart, men en helhetsopp- levelse.

– For å få til dette måtte man sett nærmere på prosjektene, for da nytter det ikke bare å telle poeng, sier hun.

GRØNNE BYGG KNYTTER NÆRINGEN Hegli understreker at hun absolutt er positiv til det grønne skiftet. Til tross for nye til tider utfordrende

prosesser, har mye også endret seg til det bedre.

Aktører som tidligere har strittet mot hverandre, trer nå over i hverandres fag og utvikler kompetansen på tvers av fagene.

– Arkitektene og VVS bransjen har vel vært i krig siden 60 tallet, ler Hegli.

– Vi har tegnet store takhøyder og rene materialoverflater, så kommer det noen inn og sier vi må ha så mange kubikk luft inn, nedsenkede himlinger og at vi har brukt feil materialer. De har kommet inn alt for sent i prosessen.

– Jeg vil jo påstå at for å løse komplekse problemstillinger trengs det et tettere samarbeid mellom aktørene i byggeprosjektene.

Når kravene nå øker vil vi få fler folk inn i prosjektet mye tidligere. Dette øker sjansen for en lykkelig løsning, både teknisk og estetisk, i langt større grad enn i prosjektene uten miljøambisjonene.

– Her har det skjedd mye forbedringer, forutsett

13 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 14

at nøkkelkompetanse blir invitert inn i en tidlig fase.

Da får vi bedre kontroll på gjennomføringen og kan heller trappe ned på teamet etter hvert. Vi slipper å sitte og krangle og tegne om i sluttfasen av byggeprosessen, da kostandene er høyest.

Hegli mener også det grønne skiftet har gitt de ulike aktørene større forståelse for de forskjellige fagene, og respekt for deres påvirkning på det endelige designresultatet.

– Vi ser at utviklingen av prosjektet er avhengig av at vi lytter til hverandre. Da blir alles eierskap til det nye rommet større, fordi alle har vært med å velge løsningene og det endelige utrykket. Da blir ansvarsfølelsen for helheten også større. Det er viktig når folk ser hvor flott det blir og alle har vært med, sier hun.

– Det er gøy når bygget står ferdig og strutter av tekniske og arkitektoniske nyvinninger, og at hele laget er stolte av å ha hatt innflytelse på sluttresultatet, avslutter Tine Hegli.

Velg kvalitetsisolasjonen med superkrefter Se hvorfor og hvordan på www.rockwool.no

n ROCKWOOL isolasjon gir deg og din familie store fordeler enten du rehabiliterer eller bygger nytt. n ROCKWOOL isolasjon reduserer varmetapet og holder boligen din varm. I tillegg sparer du penger. n ROCKWOOL isolasjon brenner ikke og bidrar ikke til brannspredning. n ROCKWOOL isolasjon demper støy, ikke bare mellom etasjer og rom, men også støy utenfra. n ROCKWOOL isolasjon beholder de gode egenskapene i år etter år.

ARKITEKTUR

OSLOSOLAR VANT URBAN+

TEKST_JULIE REMEN FOTO_ENTRA

Av hele 16 forslag har juryen nå kåret OsloSolar til vinner av plusshussprosjektet Urban+ på Lilletorget i Oslo sentrum. Forslaget er levert av Code Arkitektur i samarbeid med Rambøll og Insitutt for Energiteknikk.

ENTRA ASA vutlyste i 2014 en internasjonal arkitekt- og innovasjonskonkurranse om et nytt og miljøvennlig kontorbygg på Lilletorget midt i Oslo.

Hele 16 forslag kom inn til konkurransen. En bredt sammensatt jury har kåret prosjektet OsloSolar av Code Arkitektur i samarbeid med Rambøll og Institutt for Energiteknikk, til vinner av konkurransen.

– Lilletorget har en helt spesiell plass i Oslo ved

Akerselven og Vaterlandsparken. Viktige bygg som Oslo Plaza, Oslo Spektrum og Posthuset er Lilletorgets naboer, og landets største kollektivknutepunkt, Oslo S, er to minutter unna. Her vil vi bygge et ikonisk og innovativt bygg hvor miljøinnovasjon, arkitektur og byutvikling går hånd i hånd, sier juryleder Kristin Haug Lund som er direktør prosjekt og teknisk i Entra.

15 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 14

ENERGIPOSITIV GJENNOM HELE LIVSLØPET Prosjektet på Lilletorget har fått navnet Urban+.

Det skal bli et plusshus og Entra samarbeider tett med FutureBuilt. Byene i verden står i dag for rundt 70 prosent av energiforbruket og klimagassutslippene i verden.

– Urban+ og OsloSolar viser hvordan vi kan bygge oss ut av uføret, mener FutureBuilt.

ARKITEKTUR

– Dette kan bli et plusshus i bred forstand.

Tett og urbant og med god kvalitet på byens mest sentrale kollektivknutepunkt, null parkering for biler og cutting edge sykkelfasiliteter, kretsløpsbaserte konstruksjoner og et kraftverk av en bygning som produserer mer energi enn den trenger selv.

Ikke minst er OsloSolar formgitt av dyktige arkitekter som viser at en klimavennlig arkitektur også kan være attraktiv og tilføre byen nye kvaliteter, sier Stein Stoknes, jurymedlem og prosjektleder i FutureBuilt.

Vinnerforslaget OsloSolar har et sørvendt skråtak for å skape optimalt areal til solceller. På

16 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 14

denne måten får man plass til totalt 8 300 kvm solceller. Bygningen vil produsere minst 2 kW/h mer energi per kvadratmeter enn den forbruker og være energipositiv gjennom hele livsløpet.

I tillegg til selve bygningen planlegges et stort løft på bygulvet for å bidra til god byutvikling i denne viktige delen av Oslo.

Av de 16 forslagene som ble levert inn var det fire som gikk videre til finalen. Schmidt hammer lassen architects leverte forslaget ”Ripple Effect”, SAAHA AS konkurrerte med ”Supertree” mens Narud-Stokke-Wiig AS bidro med forslaget ”GreenWaterLand”.

TETT PÅ PROFFENE

foto: Rune Bendiksen

Alle skal hjem. Derfor er sikre og sunne arbeidsforhold vårt hovedfokus. Da er ingen detaljer for små.

Våre 700 rådgivere i 60 butikker sørger for at du skal ha det riktige utstyret når du trenger det.

Vi jobber annerledes, tettere, slik at du kan få jobben gjort, sikkert og effektivt. TOOLS.NO

BYUTVIKLING

UNIVERSELL UTFORMING AV NANSETGATA I LARVIK TEKST_OLE PETER GALAASEN FOTO_DAG JENSSEN

Fylkesveg 104 Nansetgata er en viktig hovedgate for bilister, gående og syklende inn mot Larvik sentrum. Veien har mye trafikk og relativt høy ulykkesbelastning på grunn av mange kryss og avkjørsler, samtidig er det en bygate med tett bebyggelse på hver side.

ASPLAN VIAK har jobbet med forprosjekt, reguleringsplan, og byggeplan for å utbedre Nansetgata. Dette er ett av mange oppdrag selskapet har gjennom rammeavtaler med Statens vegvesen Region sør. Strekningen er på 1,5 kilometer og strekker seg fra biblioteket i sentrum og nordover forbi Nanset barneskole til rundkjøringen ved Hovlandbanen. Gata er svært trafikkert med ca. 10.000 kjøretøy i døgnet.

ULYKKESBELASTET Nansetgata har vært en av Vestfolds mest ulykkesbelastede strekninger med en ulykkesfrekvens som ligger 76 prosent høyere enn gjennomsnittet for riks- og fylkesveger i tett bebyggelse. Ulykker i kryss har vært dominerende, og en stor andel av ulykkene har involvert fotgjengere, syklister og motorsyklister.

– Målsettingen med prosjektet har vært å redusere antall ulykker, med spesielt fokus på kryss.

I tillegg ønsker man å øke andelen gående og syklende, samt å gi gata en estetisk opprustning.

Et viktig trafikksikkerhetstiltak har vært å sanere en rekke avkjørsler og kryss og legge lokaltrafikken til bakenforliggende gater. I tillegg er farten satt ned fra 50 km/t til 40 km/t i hele gata. Hovedkryssene er blitt opphøyde for å holde farten nede, og et av kryssene har fått signalregulering, forteller Ole Thorleif Bommen, oppdragsleder hos Asplan Viak.

FOKUS PÅ LIVSKVALITET Gateopprustningen bygger opp under de målene som er satt i kommunedelplan for Larvik by (2006– 2018). Kommuneplanene har fokus på å gi barn og unge både trygghet og utfordringer i byen. I tillegg har man valgt å tilrettelegge for funksjonelle trafikkløsninger som utvikles ut fra hensynet til et godt bymiljø.

– Disse målene har konkretisert seg i arbeidet med Nansetgata, gjennom blant annet å tilpasse gatetverrsnittet med spesielt fokus på gående og syklende. Transportsyklistene har fått egne sykkelfelt i kjørebanen på hver side av gata. Fotgjengerne har fått gjennomgående fortau på østsiden av gata.

På vestsiden er det anlagt gang- og sykkelveg som et tilbud til blant annet skolebarn som sykler.

Med tiltakene ønsker man å oppnå økt sikkerhet og attraktivitet for alle myke trafikanter. Dette skal igjen føre til økt andel gående og syklende i gata, sier Bommen.

UNIVERSELL UTFORMING En helhetlig tilnærming til universell utforming har vært i fokus fra reguleringsplannivå frem til gjennomføring. Derfor vil gata ved ferdigstillelse, kunne fremstå som et forbildeprosjekt i universell utforming.

18 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 14

– For de gående har det vært gjennomgående fokus på universell utforming. Det har blitt etablert naturlige ledelinjer i form av kanting av smågatestein mot husfasader og rundt hindringer. Alt gateutstyr som stolper og annen møblering er plassert i egne møbleringssoner utenfor gangbanen. Taktile heller i støpejern markerer alle gangfeltene for blinde og svaksynte. De taktile hellene er også gangfeltene markert med lyse heller på fortauet i kontrast til de taktile hellene og asfalten. Opphøyde kryssområder gjør at man unngår vanskelige nivåforskjeller for rullestolbrukere, sier Elin Katrine Nilssen, landskapsarkitekt hos Asplan Viak.

PLANLEGGING OG GJENNOMFØRING Asplan Viak har håndtert alle fagfelt som veg, vann og avløp, landskap, elektro og universell utforming.

En stor del av arbeidet har vært utskifting av gamle vann- og avløpsanlegg, på oppdrag fra Larvik kommune. Alt arbeid utføres av to entreprenører i felleskap; Kaare Mortensen AS og H. K. Sandnes AS. Anleggsstart var i september 2013 og i november 2014 ble halve gata ferdig opparbeidet og åpnet for trafikk. I følge Lasse Sondbø, byggelederen i Statens vegvesen, vil hele Nansetgata åpnes for trafikk 1. juli.

Kun noen arbeider i sidegater og sidearealer vil gjenstå etter dette.

BYUTVIKLING

NANSETGATA GIR GOD PLASS TIL BÅDE GÅENDE OG SYKLENDE, HVOR SYKLISTER HAR FÅTT SYKKELFELT I BEGGE RETNINGER.

DET ER ANLAGT GANG- OG SYKKELVEG MED GATETRÆR AV LIND, HVOR SMÅGATESTEIN RAMMER INN GANGAREALENE.

19 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 14

TABS - Termisk aktive dekker

Kjøling via dekkekonstruksjonen og varmeanlegg om vinteren Kort fortalt om TABS • • • • • • • • • • • • • •

Kjøling ved hjelp av dekkekonstruksjonen Hele gulvarealet dekkes med rør Kan brukes som grunnvarme om vinteren Vannbårent system integrert i dekket Brukes i næringsbygg, skoler, teater, sykehus, bibliotek og museer Energitilførsel kun om natten Sonedeling av bygget Enkelt å regulere Optimal bruk sammen med varmepumpe Sparer energi. Driftskostnadene reduseres med 30-50 % Store rene takflater Store spenn Kjølekapasitet; 40 - 60 W/m2 Varmekapasitet; 30 W/m2

Kontakt Uponor forfor mermer informasjon eller besøk www.uponor.no Kontakt Uponor informasjon eller besøk www.uponor.no Følg med i neste nummer av Fremtidens Byggenæring.

Da vises referanseprosjekt med TABS. Se artikkel side 93.

Store rene takflater

BYUTVIKLING

FLYTENDE BOLIGER OG HAVNEUTVIKLING I HORTEN

TEKST_JULIE REMEN FOTO_MARINA HOUSING

Indre Havneby AS skal som navnet tilsier, bli Hortens nye havneby.

I tillegg til butikker, cafeer, boliger og industri, vil området ha en småbåthavn med flytende boliger.

ROLF MIKAELSEN er initiativtager for infrastrukturselskapet Indre Havneby AS. Forteller at Horten kommune vokser i snitt 1 prosent og trenger omkring 120 boliger, hvert år. Kommunen har også begrensede arealer. I følge Mikaelsen har Vestfold en befolkningstetthet som er større en Nederland, mens Horten kommune er den tettest befolkede kommunen i Vestfold.

Veldig mye av arealene i Horten er båndlagt av rikspolitiske retningslinjer med kystsoner, våtmarksområder, nasjonalpark, jernbane og et aktivt landbruk.

– Vi har båndlagte områder til mange formål, så det er veldig viktig og miljømessig fornuftig å utnytte og utvikle det som er innenfor Horten. Dette er både for å skape vekst i Horten og for å komme over en kritisk masse for å skape det miljøet man ønsker i en by, forteller Mikaelsen til Fremtidens Byggenæring.

FRA INDUSTRI- OG SØPPELHAVN TIL BOLIGER OG BÅTHAVN Det er et kjent problem at mye areal og flotte områder er okkupert av industri. Indre Havneby var

21 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 14

lenge et område med blandet næring, lager og parkeringsplasser. Ikke minst var det et mottak for kildesortering og søppel på området, i tillegg til kommunenes driftsanlegg som la beslag på store arealer. Mikaelsen var tidlig klar på at dette var unødvendig plassering av kommunens øyesår.

– Man trenger ikke ha kveldssol og sjøutsikt for å lagre søppel eller parkere busser, sier Mikaelsen.

Over en lengre periode har hans innstilling på dette gjort at søppelhauger er fjernet og kommunens driftsanlegg er flyttet. De mest moderne industri- og kontorbyggene får sin naturlige plass på området.

BYUTVIKLING

SLIK SER DE FLYTENDE BOLIGENE TIL DEN FINSKE PRODUSENTEN MARINA HOUSING UT.

– Det er en fantastisk beliggenhet med stort potensiale. Nå vil det bli både båthavn og gangavstand til sentrum og Karljohansvern med sine museer. Det blir et flott boligområde i lokal målestokk.

FLYTENDE BOLIGER I tillegg til boliger, sosiale tilbud og næringsbygg, vil man også kunne flytte inn på vannet. En småbåthavn med kapasitet på 300 båter vil inneholde flytende boliger på 120 kvadratmeter. De vil ikke ha motor, slik som husbåter har. De er helt alminnelige boliger, bare med tomt på havet.

Det vil bli lagt opp infrastruktur med strøm, vann, kloakk og postkasser for de permanente flytende boligene, og for husbåter. Småbåthavnen ligger beskyttet til, og skal ha en kapasitet på inntil 300 båter.

Både Sverige og Finland har flere gode eksempler på flytende boliger. Indre Havneby har hatt nytte av deres kompetanse på flytende boliger i sitt prosjekt.

– Det er jo en tomteressurs som ligger til grunn her, som er svært løsbar. Vi har hatt god kontakt med et svensk og et finsk firma som bygger flytende boliger for Sverige, Finland og Dubai. Det er veldig stilig og eksklusivt med en bolig på vannet, forteller Mikaelsen.

De flytende boligene vil ikke ha noen miljøvennlige eller energibesparende tiltak utover TEK10. Detaljreguleringsplanene for fellesområder og småbåthavnen med flytende boliger forventes ferdig innen årsskifte.

HAVET KREVER MATERIALFOKUS Alle byggene i indre havneby vil kreve fokus på materialer og plassering. Til tross for at Indre Havneby ligger isolert fra Oslofjorden, er det større fuktighet langs sjøen enn innenlands.

– Når vi velger materialer må vi ta større hensyn til fuktighet og slitasje som kommer av vær og vind.

Det er også mer vindutsatt ved sjøen, så vi må tenke på hvordan vi plasserer byggene i forhold til hverandre og uteområdene, forteller Mikaelsen.

22 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 14

Sivilarkitekt for prosjektet, Hilde Hansson, har vært i tett dialog med tilsvarende sjønære prosjekter, blant annet Sjøkanten i Stavanger og andre liknende prosjekter i Kristiansand og Mandal.

– Vi har fått gode ideer fra disse prosjektene, forteller Mikaelsen.

ATTRAKTIVT MED HAVNEUTVIKLING Vi ser stadig at flere utvikler knutepunkter ved havner, og at disse områdende går fra industriområder til attraktive boligområder. Mikaelsen mener det er viktig med en akseptabel avstand til storbyene for å oppnå gode havneprosjekter.

– Bosetter du deg for eksempel i Horten får du billigere alternativer enn du ville fått i storbyene med samme beliggenhet. Når jernbanen med nye dobbeltspor er ferdig gjennom Vestfold vil nok viljen til å bosette seg i tettsteder utenfor byene også øke, sier han.

– Også ser jo folk flest det som mer attraktivt å bo nære sjøen, avslutter Mikaelsen til Fremtidens Byggenæring.

Årets store bransjebegivenhet!

Bredt spekter av utstillere / leverandører Faglige innlegg og messetilbud • • • • • •

Store og små maskiner Redskap og utstyr Heller og belegningsstein Blomsterløk og planter Blomsterurner og avfallsbeholdere Benker, utemøbler og mye mer

Gratis påmelding parkoganleggsmessa.no

11. - 12. november, LetoHallen v/Gardermoen Monolit fra LOG Utemiljø, LOG AS

Glass Pro er det ideelle verktøyet for arkitekter og designere for å velge passende glasstyper.

Last ned GLASS Pro gratis i din App Store eller via www.saintgobain-glass.com.

Glass Pro er en interaktiv programvare som simulerer hvordan bruk av ulike glassprodukter i fasader oppleves. Glass Pro gjør det mulig for brukeren til å se farge- og lysinnslipp av et glassprodukt i forskjellige lysforhold. Med applikasjonen kan du sammenligne to produkter på samme fasade – både fra utsiden og innsiden.

Saint-Gobain Glass · Robert Jacobsens Vej 62A · DK-2300 København S · Tlf. +45 88 83 29 14 · Fax +45 32 62 70 92 · www.saint-gobain-glass.com

Oslo er nå den hovedstadsregionen i Europa hvor befolkningen vokser raskest. Det gir store utfordringer for energibruk, og for mulighetene til å oppnå målene om reduserte klimagassutslipp.

Samtidig gir det store muligheter. Hjellnes Consult ønsker å være med og bidra til å utnytte disse mulighetene. Som selskap har vi også forpliktet oss gjennom Oslo Klimapakt, et samarbeid mellom næring og myndigheter for å redusere klimagassutslipp i Oslo. Rent konkret betyr det at vi skal redusere klimagassutslipp i de prosjektene vi kommer i inngrep med.

I Hjellnes Consult er vi opptatt av byutvikling: å optimalisere løsninger for et område og ikke bare for enkeltbygg. Det innebærer å se på løsninger for energi, miljø, vann, avløp, avfall og transport og kombinere dem til beste for et område som helhet. Vi er godt rustet til å ivareta denne helheten fordi vi har alle fagområder i egne rekker. Samtidig var vi tidlig ute med å ta i bruk Breeam NOR og Breeam Communities, dette fordi vi ser det som gode verktøy for å ivareta helheten for et område.

Vi er klare til å bistå, kompetansen er tilgjengelig. Vi har også ere gode eksempler med verdiskapningen et slikt verktøy gir prosjektet. www.hjellnesconsult.no / post@hjellnesconsult.no / Tlf: 22 57 48 00 ww

lin d ab | vi foren kler b yggin g e n

Fremtidens inneklimasystem Lindab Solus Kontakt våre spesialister i dag!

Lindab Solus er en ny systemløsning som bygger på gjenvinning av varmeenergien i byggets vannkrets. Solus kombinerer energieffektivitet, enkel installasjon og minimalt med vedlikehold, og det er alltid kun nettobehovet man må tilføre bygget - enten kjøling eller varme. Løsningen gir betydelig lavere driftskostnader da energiforbruket til kjøling reduseres med inntil 45 %.

Dag Thomsen 911 03 381

John Østvold 900 59 841

lindab@lindab.no

TREFASADE

BINDER BY OG HAV I VANNKANTEN

TEKST_JULIE REMEN FOTO_ADAM MØRK

Ved havet på Siriskjær ligger det prisbelønte treprosjektet Vannkanten.

Her knyttes by og hav gjennom 128 boliger med en tak- og trefasade på 25 000 kvadratmeter.

THOMAS PEDERSEN er assosiert partner og leder av Osloavdelingen for det danske arkitektkontoret AART architects. Han forteller om det omfattende prosjektet og utfordringene rundt det.

Prosjektet på 19 500 kvadratmeter fordelt på 128 boliger og noen offentlige formål som butikker og kontorer. Boligene varierer fra 44 til 225 kvadratmeter og ingen er like.

– Det brede kvadratmeterspennet og de varierende leilighetene henvender seg til alle målgrupper. Det er boliger for enslige, store familier

og eldre. Hele bebyggelsen er en del av en større planlegging i Stavanger, forteller Thomas Pedersen.

VIDEREFØRER STAVANGERS TRETRADISJONER AART ønsket å respektere og fortolke Stavangers historiske by med sine mange trehus. Derfor har prosjektet lagt vekt på å videreføre byens stolte trehustradisjon. Alle fasadene i prosjektet er i varmebehandlet tre som gir minimalt vedlikeholdsbehov og et vakkert uttrykk.

– Vi har tatt utgangspunkt i samspillet mellom fjorden, fjellene og den historiske byen. Den

25 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 14

sammenhengende bebyggelsen, som bukter seg langs kaien og havnepromenaden, er en arkitektonisk bearbeiding av vannkanten som helhet. bebyggelsen er delt opp i enkeltstående volumer med varierende orienteringer, høyder og skrå takflater, forteller Pedersen. AART har jobbet mye med trebygg tidligere, både i Danmark, Sverige og Norge. Likevel opplever de størst etterspørsel for trebygg i Norge.

– Det er en større og lengre tradisjon for trebygg i Norge enn i nabolandene. Tre er et bærekraftig materiale som Norge har god tilgang på, forteller Pedersen.

TREFASADE

Fakta om Vannkanten: Fakta om Vannkanten: Sted: Stavanger Størrelse: 19 500 kvadratmeter, fordelt på 128 boliger fra 44-225 kvadratmeter Status: Første fase ferdigstilt, andre byggefase står ferdig høsten 2015 Arkitekter: AART architects, Kraftværk Utbygger: Kruse Smith Priser: WAN Residential Award 2014, nominert MIPIM Awards 2015

26 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 14

TREFASADE

- Når man jobber med tre er det utrolig store muligheter for å arbeide med detaljene.

I vannkanten har vi jobbet med treets estetiske utrykk for å støtte stedets identitet. Det kommer til utrykk i en varierende og nyansert fasadebearbeiding mot vannet, byen og forbigående i uterommene.

– I Vannkanten er det brukt varmebehandlet tre som nærmest vedlikeholdsfritt og har minimal fukt.

I begynnelsen har trematerialet et svært lyst utrykk, men i løpet av kort tid vil det få en sølvgrå farge.

– Når man jobber med tre er det utrolig store muligheter for å arbeide med detaljene. I vannkanten har vi jobbet med treets estetiske utrykk for å støtte stedets identitet. Det kommer til utrykk i en varierende og nyansert fasadebearbeiding mot vannet, byen og forbigående i uterommene.

DER HAV OG BY MØTES Pedersen forteller at de har vært fokusert på å ramme inn stedet og la byen og havet møtes.

– Boligene i bebyggelsen får lys fra to sider.

Med dette har vi forsøkt å fremme kontakten mellom sjøen og byen. Dette ser vi på vinkelen av fasader og takflater, som gir streiflys i både uterom og alle boligene på området.

Det er også en promenadeforløp som går fra byen og ender i bebyggelsen på vannkanten. Dette skal knytte sterke bånd mellom områdene i Stavanger by og fremme det ikoniske trebygget.

BRUKER ERFARINGEN VIDERE Pedersen forteller at de lærte mye av å jobbe med prosjektet på vannkanten. Det var en stor utfordring å følge det sterke konseptet til ende, og få frem de kvalitetene som var utlyst i konkurransen.

27 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 14

– Vi har helt klart lært mye. Den uttrykksmessige trebebyggelsen som binder byen med havet og fjellet og har gode dagslysforhold har vært utfordrende interessant å jobbe med.

Vi fikk alle kvaliteter med i bebyggelsen, forteller han.

AART jobber nå med tre skolebygg under prosjektering – Voss VGS, Vestmyra Skole og Torstvedt Skole. I alle de tre prosjektene er tre et avgjørende og viktig element, både i forhold til konstruksjon og arkitektonisk uttrykk.

– I disse prosjektene trekker vi inn erfaringer vi har gjort oss fra Vannkanten. Kompetansen vi fikk her benytter vi oss av vi i alle våre nye prosjekter, forteller Pedersen.

PRISBELØNNET ARKITEKTUR Vannkanten-prosjektet har havnet i søkelyset både nasjonalt og internasjonalt. I 2014 stakk bygget av med den internasjonale WAN-prisen for verdens beste boligprosjekt i 2014. Hele 65 prosjekter var nominert for prisen.

I januar i år ble prosjektet nominert for MIPIM-prisen. Dette regnes som byggeprosjektenes Oscar, og Vannkanten stod som topp fem blant flere hundre søkere verden rundt.

– Dette er vi veldig stolte av. Bare å bli nominert ser vi på som en belønning for arbeidet vi har lagt inn i prosjektet.

EN DEL AV

Overhalla Betongbygg produserer og monterer betongelementer til alle typer bygg.

VI TILBYR AUTOMATISERT - SLIPING - BØRSTING - FRESING - PIGGING

av betongoverflater på veggfasader og runde søyler.

Kombinert med bruk av ulike steinmaterialer og farger, får fasaden et eksklusivt uttrykk.

Vi er Nord- og Midt-Norges største leverandør og det foretrukne valget av preproduserte slipte betongfasader på Kulturkvartalet i Bodø og og leverer betongelementer til alle typer bygg.

Tlf. 74 28 06 00 overhallabetongbygg.no post@overhallabetongbygg.no

GRØNN BYUTVIKLING

GODE PENGER I GRØNNE BYER

TEKST_JULIE REMEN FOTO_TOVE LAULUTEN

Det er ikke bare miljømessige goder i å bygge grønt. Omkring 54 prosent av verdens befolkning bor i urbane strøk, og 80 prosent av økonomisk produksjon kommer fra de samme områdene. Philip Rode mener grønne byer er den neste verdensøkonomien.

PHILLIP RODE er administrerende direktør for LSE Cities og seniorforsker ved London School of Economic and Political Science.

Han var også en av foredragsholderne på FutureBuilt konferansen 2015. Han mener vi må utnytte eksisterende områder til å bygge grønnere og tettere.

– I et land som Norge er det viktig å se på det eksisterende urbane området. Ikke fordi det er et land som ikke har råd til å bygge ut sin landmasse, men fordi det er viktig å forsterke de eksisterende urbane områdende. Vi vet at denne intensifieringen

vil levere alle de sosiale og miljøvennlige økonomiske besparelsene, forteller Rode.

– Normalt har vi ofte regler og forskrifter som ønsker å minimalisere byggetetthet. Jeg tror det er et behov for presse næringen til å koordinere områdene bedre. De er opptatt av å bygge bare hus eller bare nærings- og kontorbygg. Det er viktig å ha en miks av begge deler.

MED MENNESKET I FOKUS Vi blir stadig flere eldre, og eldrebølgen kommer.

Derfor mener Rode det er viktig å utvikle tilbudet i

29 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 14

tettbebygde strøk og byer. De som ikke lengre vil ha muligheten til å kjøre selv er avhengige av god infrastruktur og gode tilbud i nærheten for å beholde god livskvalitet.

– Da er det ekstremt viktig med sosial tetthet, og denne må være grønn, sier Rode bestemt.

For å skape gode sosiale byer er det viktig med estetisk verdi, men like viktig er godt design av bybildet for å skape gode sosiale rom.

– Godt design handler ikke kun om estetikk.

Det handler om å forbedre byens omgjengelighet og måten vi omgås med hverandre.

GRØNN BYUTVIKLING

ADMINISTRERENDE DIREKTØR FOR LSE CITIES OG SENIORFORSKER VED LONDON SCHOOL OF ECONOMIC AND POLITICAL SCIENCE, PHILLIP RODE .

30 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 14

GRØNN BYUTVIKLING

Han forteller også at det har vært utført studier på sykehusbygg.

Disse viser at dersom sykehusbygget er designet bedre, med naturlig ventilasjon, godt dagslys og andre løsninger som skiller seg fra tradisjonelle sykehusbygg, blir pasienter fortere friske mens produktiviteten og trivselen til de ansatte øker.

Godt design lager et mer rettferdig samfunn som dimmer grensen mellom fattig og rik, forteller han. ØKT PRODUKTIVITET ER ØKONOMISK Det er et stort fokus på energibesparelser i byggenæringen. Rode mener at bygg som øker trivsel og produktivitet kan gi like store, om ikke større, besparelser for samfunnet.

– Den virkelige besparelsen ligger i det fysiske miljøet og omgivelsene her, som for eksempel ved bruk av hybrid ventilasjon, forteller Rode og fortsetter, – Det er studier som viser at grønne bygg har en arkitektonisk og teknisk kvalitet utenom det vanlige, som igjen fører til effekten av bedre trivsel og produktivitet.

Han forteller også at det har vært utført studier på sykehusbygg. Disse viser at dersom sykehusbygget er designet bedre, med naturlig ventilasjon, godt dagslys og andre løsninger som skiller seg fra tradisjonelle sykehusbygg, blir pasienter fortere friske mens produktiviteten og trivselen til de ansatte øker.

– Dette ligger det store kostnader og potensielle besparelser i, men da blir spørsmålet om disse besparelsene gjelder utbygger eller drifter, mener Rode.

– Dette er en viktig faktor, at den som bygger også bør drifte bygget over en periode. Hvis du kun er interessert i å selge så snart bygget står ferdig har du ikke det samme engasjementet, og forpliktelsen til bygget blir borte.

FLERE GULRØTTER FOR GRØNNE BYGG Alle ønsker seg grønne bygg som skal vare lenge og fungere godt. Likevel er mange motvillige til å investere i materialer som kan love holdbarhet og kvalitet.

Fokus på livssyklusen i bygget må være tilstede allerede i planleggingsfasen. Dersom man bygger med kortsiktige forutsetninger blir de kostbare materialene valgt bort.

– Det må være en forståelse for at kostbare materialer og investeringer vil lønne seg i det lengre løp. Det har mye å si for bygget om man ser fem eller 30 år frem i tid, forteller Rode.

Til tross for at investeringen kan virke høy i starten er det mange besparelser man gjør seg over tid ved å bygge grønt og riktig. Grønne bygg får ofte gode rykter, både nasjonalt og internasjonalt, noe som er en gulrot i seg selv.

– Likevel må vi huske på at utviklere er ikke veldedighetsorganisasjoner. De svarer på de

31 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 14

forskriftene som er lagt av politikere og beslutningstakere, konstaterer Rode.

BYGGENÆRINGEN MÅ LEGGE PRESS PÅ STATEN For å øke utviklingen av fremtidens grønne byer må byggenæringen konstant påminne staten om behov for endringer i regelverket for å gjøre beslutningen om grønne bygg lettere.

– Privatsektoren må være den informerte talspersonen for en grønnere agenda. Da blir det lettere for regjeringen å forfølge dette, da de kan referere til forretningsmuligheter i stedet for kun det grønne objektivet, forklarer Rode. Det er viktig med forskrifter som kan fremkalle innovasjon, og det vi har sett hittil er i stor grad et resultat av strenge krav og forskrifter som manes frem av innovasjon.

– Dette gjelder særlig leverandørsiden. Dersom man blir presset til å øke innovasjonen kan produktene bli attraktive på det globale markedet.

– Etterspørselen etter grønne bygg og materialer vil kun gå opp. Hvis staten er tidlig ute med å utvikle kravene for gode tekniske løsninger, vil de også være tidlig på banen med å kunne levere disse løsningene globalt.

– Spørsmålet er ikke om, men når det vil skje, avslutter Philipp Rode til Fremtidens Byggenæring.

4D BIM FOR BROER BIM

TEKST_OLE PETER GALAASEN FOTO_BENTLEY

BrIM (Bridge Information Modeling) er en innovativ tilnærming til design, bygging, og drift av broer. Ved hjelp av informasjonsrike datamodeller kan broer bygges og driftes effektivt gjennom hele livsløpet.

- GENERELT handler BIM om koblinger mellom ulike applikasjoner som snakker med hverandre. Når man jobber med konstruksjon av broer stilles det andre krav til informasjon sammenlignet med BIM for bygninger, innleder Vanja Samec, direktør for BrIM hos Bentely Systems.

– Vi begynner med enorme mengder data som lagres i databaser. Databasene oppdateres fortløpende og mater informasjon inn i modellene.

Utfordringene ved brobygging er behovet for nøyaktig innretting til vei eller jernbane. Vi opplever ofte at en innretting endrer seg under prosjekteringen eller at man endrer byggemetoden. Før måtte grunnlagsdata legges inn på nytt etter slike endringer, noe som ofte medførte opprettelse av nye feil i datagrunnlaget og forsinkelser.

– Bentley leverer løsninger som kan innhente data fra mange applikasjoner og koordinere slike data. Om man endrer en innretting i en applikasjon vil konsekvensene rekalkuleres på tvers av applikasjonene.

SÅRBAR FOR DYNAMISKE FORHOLD Broer er i større grad enn bygninger følsomme for dynamiske forhold som seismikk, vann- og vind, ekstremvær, og andre eksterne forhold.

– Dette krever innovativ teknologi som støtter modellering av dynamiske forhold. Et godt eksempel er Stonecutters Bridge på 1.6 kilometer i Hong Kong som stod ferdig i 2009. Byggeprosjektet var stort og veldig krevende hvor hver modul var på over 50 meter i begge retninger og brotårnet var 300 meter høyt. Modellene måtte derfor ta hensyn til hvordan modulene ble utsatt for stress under byggingen av

broen. Kostnadene ved å gjøre feil blir fort enorme i slike prosjekter, sier hun.

– Ved hjelp av modellen kunne man se deformasjonen som oppstod for hvert nye segment som ble oppført. Ingeniørene kunne bruke modellene på byggeplassen for å se om den fysiske deformasjonen stemte overens med kalkulasjonen.

Om det var forskjell mellom modell og virkelighet måtte man vurdere hvilke metoder man kunne bruke for å korrigere forskjellen. På denne måten sparer men enorme summer på å unngå feil, sier hun.

ACUTE 3D Bentley Systems kjøpte nylig selskapet Acute 3D for lettere å kunne innhente data fra terreng og byggeplassen.

– For at grunnlagsdata skal være korrekte bruker vi droner for å kartlegge terrenget hvor broen skal bygges. Det er naturligvis viktig at terrenget er riktig modellert når man skal bygge en bromodell.

Vi har muligheten til å sette broen inn i den digitale terrengmodellen. Når man har nøyaktig geologisk og topografisk data kan man modellere hvordan broen passer i terrenget. Verktøy som Acute 3D vil gjøre denne type arbeidsoppgaver enklere, sier hun.

JOBBER MED LEVENDE MATERIALER Muligheten til å animere BIM-modeller for å analysere endring over tid er forutsetning for nøyaktig modellering av broer. 4D BIM er derfor et viktig verktøy.

– Dette viser også hvor stor forskjellen er mellom hus og broer. De interne forholdene i materialene som brukes i broer er i mye større grad

32 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 14

dynamiske. Betong er et levende materiale, som endrer interne egenskaper, ved bygging. Forhold som alder, luftfuktighet, temperatur, og stress under

HDN går i ett med gulvet når den ikke brukes.

HDN representerer en ny type løfteplattform beregnet for innendørs bruk på steder med små nivåforskjeller. Når den ikke brukes, er den helt skjult i gulvet. Overflaten kan tilpasses resten av gulvet med for eksempel vinyl, tepper eller parkett.

Kombinasjonen av optimal rullestolfremkommelighet, et sikkert løftesystem og et lekkert design gjør HDN spesielt attraktiv for butikker og næringsdrivende.

HARDANGERBRUA BLE MODELLERT OG ANALYSERTMED RM BRIDGE FRA BENTLEY.

byggingen endrer betongens egenskaper. Vi bygger broer over flere år og trenger å analysere hva som skjer med materialene over tid, avslutter hun.

Mer informasjon finner du på tk-encasa.no

ThyssenKrupp Encasa Life in motion.

Tlf. 21 97 97 00 • tk-encasa.no • post@tk-encasa.no

Vi har utviklet takbelegg med unike, ekstreme egenskaper.

Godt bevarte hemmeligheter… som beskytter verdier.

Icopal har produsertogogoptimalisert optimalisertasfalt-takbelegg asfalt-takbelegg Icopal har produsert norske forholdi over i over100 100år. år.Dette Dettehar harresultert resultert forfor norske forhold i en unik kompetanse, og produkter med ekstrem i en unik kompetanse, og produkter med ekstrem styrke lang levetid.EtEtkvalitetstak kvalitetstakhar harsom som styrke ogog lang levetid.

viktigste verdiene viktigsteoppgave oppgaveååbeskytte beskytteogogsikre sikre verdiene i et erer det ekstra et bygg. bygg.Under Undernorske norskeværforhold værforhold det ekstra viktig å prioritere tak – fordi de utsettes for ekstreme viktig å prioritere tak – fordi de utsettes for ekstreme påkjenninger. norsk klima. påkjenninger.ViVileverer levererdedesom somtåler tåler norsk klima.

icopal.no icopal.no

IKT I BYGGENÆRINGEN

NYA KAROLINSKA SOLNA, FREMTIDENS SYKEHUS KREVER NYE MÅTER Å JOBBE PÅ TEKST_OLE PETER GALAASEN FOTO_WHITE TENGBOM TEAM

Med 330 000 kvadratmeter, 12 etasjer og 11 000 rom er Nya Karolinska Solna blant de største satsingene innen helsevesenet i Stockholm. Byggeprosjektet er så komplekst at det har tvunget frem nye måter å jobbe på.

- VI ER TO arkitektkontorer, White og Tengbom, som har samarbeidet om byggingen av Nya Karolinska Solna. Allerede tidlig i prosjektet forsto vi at vi måtte finne nye måter å jobbe på, forteller lederen for Digital Design og BIM, Nina Borgström i White Arkitekter.

UTFORDRINGENE HAR STÅTT I KØ Her skal moderne helsevesen, forskning og utdanning fungere optimalt. Prosjektet stiller strenge krav til

tekniske løsninger, fleksibilitet, og det må være relativt enkelt å foreta ombygginger.

Dette betyr blant annet at ventilasjonen må legges slik at planløsningen kan endres i fremtiden.

Miljøkravene er strenge og omfatter alle deler av prosjektet. Arkitekturen skal være tiltalende og bygge på en filosofi om at folk føler seg bedre og blir fortere friske i vakre omgivelser. I tillegg kommer et budsjett, en prisplan og en tidsramme som skal holdes.

35 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 14

– Skulle vi klare å håndtere alle detaljer, materialer, farger og funksjoner, endrede forutsetninger og samarbeid i en stor gruppe, kunne vi ikke gå frem på vanlig måte. Vi ble nødt til å utvikle BIM til å omfatte så vel nye tekniske løsninger som styringsaspekter, nesten som BIM 2.0, sier Nina Borgström.

Dette ble et felles kommunikasjonsforum og selve forutsetningen for en dynamisk og effektiv samhandling. Flere hundre personer har vært

IKT I BYGGENÆRINGEN

DEN SØRLIGE INNGANGSHALLEN TIL SYKEHUSET.

36 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 14

IKT I BYGGENÆRINGEN

Teknologien gjør alt enklere, samtidig som det kan ta litt tid før man faktisk våger å stole på den. Men når det skjer, brer det seg en stor ro, sier Nina Borgström.

involvert i prosjekteringen: 140 personer i White Tengbomteamet på arkitektsiden, 250 tekniske konsulenter og rundt 150 personer fra Skanskas prosjektkontor.

– BIM-verktøyet gjorde det mulig å se endringer raskt, spore konfliktpunkter og finne løsninger.

I denne intensive prosessen har verktøyene og arbeidsmetodene gjort det enklere å samarbeide og holde oversikten, forteller Charlotte Ruben, arkitekt og partner i White Arkitekter, som har vært med helt fra prosjektstart i 2006.

DRIVER TEKNOLOGIEN FREMOVER – Det har vært utrolig spennende å følge med på hva som skjer med en gruppe mennesker som blir stilt overfor en nærmest umenneskelig utfordring.

Teknologien gjør alt enklere, samtidig som det kan ta litt tid før man faktisk våger å stole på den. Men når det skjer, brer det seg en stor ro, sier Nina Borgström.

Hun mener prosjektet ikke ville latt seg gjennomføre uten moderne teknologi.

– Fleksibiliteten blir større og påvirker samarbeidet positivt – flere føler seg inkludert i prosessen. Håndteringen av all informasjon gjør det dessuten enklere for brukerne å administrere sykehuset når det står ferdig, sier hun.

– Samtlige bygningselementer i sykehusets designmodell har en ID-kode. Det vil gi brukerne kontroll med materialstrømmen som inngår i grunnkonstruksjonen, fortsetter hun.

37 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 14

IKT I BYGGENÆRINGEN

Databaseteknologien fungerer slik at databasene kobles sammen med designverktøyet Revit.

På den måten kan informasjon bearbeides i et databasemiljø fremfor i designmodellen.

BRUKER FLERE VERKTØY White Tengbom-teamet besluttet tidlig å benytte Autodesk Revit kombinert med Cad-Qs bransjeapplikasjon Naviate i prosjekteringen. Målet var å utnytte BIM-teknologiens mange muligheter for å takle alle utfordringene prosjektet bød på. I neste trinn ble det klart at de tradisjonelle verktøyene ble ytterligere utfordret. I samarbeid med Cad-Q utviklet da WTT skybaserte databaseløsninger til håndtering av rombeskrivelser, fast innredning og endringer.

Løsninger som i dag blir videreutviklet under navnet BIMeye. Databaseteknologien fungerer slik at databasene kobles sammen med designverktøyet Revit. På den måten kan informasjon bearbeides i et databasemiljø fremfor i designmodellen.

– Når mange jobber med forskjellige databaser og modeller, krever det samordning. Hvis noen for eksempel jobber med endringer i visse typer rom, blir det mildt sagt tungvint å måtte gjøre det i 16 forskjellige modeller. I denne løsningen blir hver

endring synlig i samtlige modeller via skytjenesten, forteller Mats Persson, Business Unit Manager – Project Services i Cad-Q. Med løsningen får personer som ellers ikke jobber med designverktøyene, enkel tilgang til informasjon.

– Det blir en demokratisk måte å jobbe på.

Alle blir delaktige, noe som skaper større forståelse og engasjement, sier Nina Borgström. Med stramme tidsplaner risikerer man at utforming og miljø ikke blir prioritert.

– I dette tilfellet ligger det en klar avtale i bunnen, der det legges vekt på å skape attraktive omgivelser for pasienter, personale og besøkende, sier Charlotte Ruben.

Sykehuset vil kun få enkeltrom. I dag vet vi at risikoen for sykehusinfeksjoner og lignende er mindre dersom syke pasienter har egne rom.

Det er lagt stor vekt på hygienefaktoren ned til minste detalj.

38 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 14

SKANDINAVISKE DETALJER Besøkende blir møtt av en flott inngangshall med granittgulv og skandinaviske detaljer. Venterommene har utsikt over byen. Det er opprettet et skille mellom de offentlige områdene og arbeidsområdene, der det er valgt materialer som er enkle å rengjøre.

– Behandlingsavdelingene er fargerike og kontrastfulle – hvert kjerneområde får sitt særpreg, særlig gjennom fargene på gulvet. De følger de skiftende årstidene: Høstgult, havblått, rustrødt og lindegrønt, sier Charlotte Ruben.

Nya Karolinska Solna er også et av Sveriges største kunstprosjekter i moderne tid. Investeringene i nye kunstverk både i parkområdene og interiøret vil anslagsvis beløpe seg til 118 millioner svenske kroner.

Ifølge den opprinnelige OPS-avtalen vil de samlede byggekostnadene ligge på 14,5 milliarder svenske kroner. Byggeperioden strekker seg over åtte år, frem til 2018. Men allerede i slutten av 2016 er planen at sykehuset skal kunne motta sine første pasienter.

Vi Dem Vi hjelper hjelper Dem med Deres med Deres Breeam poeng Breeam poeng Energieffektiv styring av av Energieffektiv styring solskjerming solskjerming

Vi Deres solskjerming solskjerming etter etter de de faktiske faktiske værforhold. værforhold. For For åå tilfredstille tilfredstille Vi kan kan styre styre Deres de energikrav, bør bør dere dere velge velge et et intelligent intelligent styresystem styresystem fra fra Somfy.

Somfy. de aktuelle aktuelle energikrav, For informasjon ta ta kontakt kontakt med med Somfy Somfy (info.nordic@somfy.com) (info.nordic@somfy.com) For rådgivende rådgivende informasjon

www.somfyarchitecture.com www.somfyarchitecture.com

Sikkerhet i høyden

ZAP MONTASJEPLATTFROM ● ● ●

Trygg adkomst med stor trapp og rekkverk Sentrallås gir økt effektivitet Regulerbar i høydene 42, 72 og 99 cm

www.groveknutsen.no

S-PLUS RULLESTILLAS ● ● ●

Alltid sikret, fest rekkverk og så plattformen Færre deler, rammer og stag i en del Bredde 75 cm og lengder på 1,8, 2,5 og 3 m

BYGGEFEIL

VIL FÅ DET RIKTIG MED EN GANG TEKST_JULIE REMEN FOTO_ARNE EGGEN

Byggenæringen sliter med feil og mangler som sjelden gir seg til kjenne før leietakerne har inntatt bygget. Dette er dyrt, tidkrevende og fører til ergrelse blant både drifter og utvikler. Hvordan skal vi få det rett med en gang?

I DE FLESTE prosjekter forlater entreprenører, leverandører og ingeniører prosjektet i god tro om at jobben er utført i henhold til bestillingen.

Slik er det også ofte, men likevel fungerer ikke bygget i praksis.

Da Integra og Grønn Byggallianse inviterte til konferansen ”riktig med en gang” var det flere som hadde noe å si om hvordan byggefeil kunne unngås.

Et hovedelement er at kompetansen til næringen ikke utvikles i takt med den nye løsninger og teknologi.

PROBLEMATIKK RUNDT BYGGAUTOMATISERING Isak Oksvold fra Aspelin Ramm Eiendom AS er direktør i Miljø og Samfunn. Han forteller at byggautomatisering står for omkring 50 prosent av det som oppleves som problemer i bygg.

– I dag er det få leverandører av bygningsautomatisering som i stor grad oppfyller kundens behov eller forventninger til prosjektet. Ingen har etablert en standard på byggautomatisering som gjør kunden trygg på at de får kvalitet, forteller Oksvold i sitt innlegg på konferansen.

Det kan se ut til at leverandører har tatt seg vann over hodet når det dreier seg om byggautomatisering. Utviklingen har gått alt for raskt, og det er liten forståelse for hvordan komponenter skal integreres. Grensesnitt mellom rør, ventilasjon, elektro og brann er ikke håndtert på en ordentlig måte, og få i bransjen har kompetansen som trengs for å sy sammen systemene.

BEHOV FOR SAMHANDLINGSKOMPETANSE Roar Johannesen i GK er direktør for byggautomasjon og mener byggenæringen har behov for større samhandlingskompetanse. Han mener en stor utfordring for næringen er enfaglige prosjektledere.

Johannesen forteller i sitt innlegg at det er behov for flerfaglig driftsstøtte. Det er viktig å være ydmyk og klar over sine egne begrensninger.

– De som bare har generell kunnskap bringer oss ikke til målet, vi trenger spisskompetanse, sier han.

Samhandlingsprosjekter har vist seg å være suksessfulle. Det er tydelig at involvering av alle fag tidlig i prosjektet er nyttig for å minimere risikoen for feil og endringer underveis.

40 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 14

LITE KOMPETANSE PÅ EGNE LØSNINGER Johannesen mener de enkeltstående leverandørene av tekniske løsninger ikke har nok kompetanse om produktene sine. I bygg med mer teknologi og nye løsninger er det nødvendig med behovsstyring.

Da må de som jobber med byggautomasjon inn med sin kompetanse.

– Det vi i byggautomasjon gjør er å få ut informasjon fra de forskjellige fagene. Vi kan få frem alt, det er bare snakk om å gjøre de riktige tingene for prosjektet, forteller Johannesen.

BYGGHERRENS ANSVAR Når bygget tas over av drifter oppleves det ofte at bygget ikke fungerer. Anlegg går i stykker, det er manglende funksjoner, støy, dårlig inneklima og havari. Dette gjør at tillitten mellom de involverte partene svekkes, og man får dårlige samarbeidsforhold.

For å unngå dette er det viktig at byggherre adresserer utfordringer tidlig i prosjektet og utvikler egne kravspesifikasjoner for leveranser av byggautomatisering. Bestiller må være klar på

BYGGEFEIL

UTVIKLINGSSJEF I NGBC ANDRERS NOHRE-WALLDÈN UNDER SITT FOREDRAG PÅ KONFERANSEN «RIKTIG MED EN GANG».

41 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 14

BYGGEFEIL

- BREEAM er ikke svaret på alt, men det er et godt verktøy hvis det brukes riktig.

ambisjonene for prosjektet tidlig, og være mer engasjert i disse.

BREEAM FOR MINDRE FEIL Utviklingssjef i NGBC Anders Nohre-Walldèn er enig i behovet for samspill. Han understreker viktigheten av å utnytte hverandres kompetanse, og jobbe mot samme mål. Han mener BREEAM-NOR kan fungere som et godt verktøy for å minimere byggefeil som en ramme for god miljøkvalitet. Dersom alle har samme mål om å levere et helhetlig godt bygg kan BREEAM være en god katalysator for dette.

– Man må spille hverandre gode, da går det mye bedre. Det er essensielt at man spiller mot samme mål. I kombinasjon med dette vil BREEAM bli en integrert del av prosjekteringen, og vi oppnår dokumentert kvalitet for byggets brukere og leietakere, sier Nohre-Walldèn, Den nye BREEAM-NOR manualen vil ha større fokus på drift og vedlikehold. For å få mindre byggefeil er det viktig å tenke tematisk i skissefasen, bygningsdelmessig i forprosjektet og utførelsesmessig i detaljprosjekt, men hele tiden opp mot BREEAMkvalitet i sluttresultatet.

Likevel kan det å jobbe opp mot BREEAMkvalitet by på utfordringer ved at man glemmer mennesket og blir opphengt i tall og poeng.

– BREEAM er ikke svaret på alt, men det er et godt verktøy hvis det brukes riktig. Det kan dokumentere god kvalitet på sluttproduktet, avslutter Nohre-Walldèn.

42 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 14

DUPLEX Verdens eneste spikerpistol for dobbelhodet spiker på gass !

t e h Ny

le loka t n i d n sule takt Kon us-kon 0 00 5 th Mal f. 51 63 l t på

     

Enhåndsbetjening Hold og skyt i en bevegelse Skyter med dobbehodet spiker Skyter inn spiker på under 1 sekund Ingen bruk av slange og kompressor Store besparelser på tid og ressurser

ROAR JOHANNESEN I GK PÅ KONFERANSEN «RIKTIG MED EN GANG».

Autoriseret TJEP-distributør

493 000 m² sykehus­byggeri­ i­skandinavia Arkitekter: Arkitema/eLn Architects og AArt architects

Arkitema/ELN oppfører helende arkitektur med fokus på estetikk, logistikk og det omkringliggende landskap.

Arkitektur som har pasienten, pårørende og personalet i sentrum. Designet av arkitekter med spesialkompetanse innenfor sykehusarkitektur kombinert med ekspertise innenfor BIM, brukermedvirkning og bæredyktighet.

Arkitektur som gjør en forskjell.

arkitema.com

Eliassen og Lambertz-Nilssen Arkitekter og danske Arkitema Architects fusjonerte i våren 2015, og er nå blant de største aktørene i Norden med 400 medarbeidere i Norge, Danmark og Sverige. En fjerdedel av arkitektkontoret arbeider akkurat nå med en rekke toneangivende prosjekter i hele Skandinavia: Löwenströmska Sjukhuset, St. Görans Sjukhus, Uppsala Akademiska Sjukhus, Regionsjukhus i Finspång, Nya Södertälje Sjukhus, Nytt Østfoldsykehus, DNV Gødstrup, Skejby Psykiatri, Psykiatrisk Sygehus i Vejle, Sydvestjysk Sygehus og Slagelse Sygehus.

”

Det er ikke tilfeldig at Sykehuset Østfold Kalnes i 2014 fikk prisen som verdens beste åpne BIM-prosjekt. Prosjektet er det første digitale prosjekt i Norge som er så omfattende og komplekst.

Vi opplevde at brukerprosessene tok et kvantesprang da modellen ble tatt i bruk. Nå kunne hver enkelt sykehusmedarbeider se og uttale seg om nettopp de rom de skulle arbeide i. Under byggeprosessen deltok vi også i Rendras pilotprosjekt med BIM for nettbrett. Bygningsarbeiderne kunne nå hente opp modellen direkte på byggeplassen ved behov. Dette har vært en stor suksess. Parallelt ble modellen benyttet til å utvikle et dataspill til de ansatte ved sykehuset. Ved hjelp av dataspillet har de ansatte fått kunnskap om bygningen, rutiner og prosedyrer i det 85.000 m² store supersykehuset.

Anne Guri Grimsby, pArtner i ArkitemA/eLn Architects

N O R G E : O SLO - B E R G E N - S TAVA N G E R - T R O N D H E I M - FR E D R I K S TA D - S TO R D S V E R I G E : S TO C K H O L M - M A L M Ö - U M E Å - FA L KÖ PI N G - L I D KÖ PI N G - T R O L L H ÄT TA N DA N M A R K : K Ø B E N H AV N L I N K A R K I T E K T U R .C O M

You can never be overdressed or overeducated – Oscar Wilde

LINK arkitektur tegner ikke skoler eller forskningsinstitusjoner, men bygninger som skaper de beste forutsetninger for å utvikle seg. Å forme gode miljøer med god og fleksibel funksjon for læring, forskning eller undervisning er noe av det viktigste vi gjør i samfunnet. LINK arkitekturs hovedmålsetning er å skape moderne og fremtidsrettede undervisningsmiljøer, med utviklingsmuligheter som også tar høyde for morgendagens utfordringer.

Utgangspunktet må alltid være vekt på individets egenart og en tro på den enkeltes unike muligheter. Det å skape en skole som en førsteklassing føler seg trygg i og blir kjent med raskt, kan være vel så viktig som å maksimere arealet, og selv om skolebygg ofte er store, finnes det mange muligheter for å skape nær stemning og god tilgjengelighet i bygget.

Foto: Hundven- Clements Photography

V ENS T RE: NYDALEN VGS, OSLO. UNDER: VÅGEN VGS O G SANDNE S KULT UR SKOLE, SANDNE S // NORGES HANDEL SHØ YSKOLE, BERGEN NORDAHL GRIEG VGS, BERGEN // FL ADÄNGSKOL AN, LOMMA, S V ERIGE // NORDAHL GRIEG VGS (IN T ERIØR), BERGEN

UENDELIGE MULIGHETER

JETS™ GJØR DET ENKLERE Å VELGE GRØNT

Velger du Jets™ vakuum sanitærløsninger, gjør du et sikkert miljøvalg for fremtiden. Våre løsninger møter utfordringer på vann, kloakk og energi.

Sanitære løsninger for en bærekraftig fremtid • Vannforbruket reduseres med inntil 90%

Toalettet Pearl fra Jets™ fikk Merket for god design i 2014.

• Kloakkvolumet reduseres med inntil 90% • Smartere og mer kostnadseffektiv rehabilitering • Foretrukken leverandør for flere BREEAM og LEED prosjekter internasjonalt.

GR

E EN B UI L D

I

G

N O RWE GI A

N

N

For mer informasjon se www.jetsgroup.com

CO

U NC I L

M ME DL M LEEM

Jets™ is a member of Norwegian Green Building Counsil. NGBC is a non-commercial assosiation for companies involved in every aspect of ™ construction and real estate in Norway. Jets joined this assosiation beacause we offer products and services that truly improve sustainability in buildings. We have cooperated with architects and developers of green buildings world-wide for several years.

Melbourne Water Authority, Australia Green Star certified.

Sanitary Systems - Made to Please

BIM

AVANSERT PROSJEKTERING MED 4D BIM PÅ GARDERMOEN

TEKST_OLE PETER GALAASEN FOTO_AVINOR

Den opprinnelige planen for Oslo Lufthavn Gardermoen var et resultat av en arkitektkonkurranse i 1990. Vinnerforslaget ble levert i CAD 2D og prosjektet var opprinnelig ikke planlagt som et BIM-prosjekt.

PROSJEKTLEDELSEN så fort at kompleksiteten ble for stor for ordinære CADløsninger. Oppgavene med å holde oversikt over prosjektdata krevde andre verktøy. Det naturlige valget var derfor å benytte BIM-verktøy både under prosjektering, bygging og drift. BIM, og spesielt 4D BIM, gjør det mulig å spore byggeprosjektet fremdrift og gjør det lettere å kontrollere at alt foregår i henhold til planlagt tidsbruk. T2-utbyggingen startet som en prosjekteringskonkurranse i 2008, og i dette prosjektet har BIM vært en forutsetning fra starten.

Jonas Gran hos Avinor har jobbet med 4D BIM i 4 år og har laget flere modeller for Gardemoen.

Han har lært seg dette på egen hånd og er blitt en avansert bruker med tiden. Han er planlegger og har noen refleksjoner omkring hvorfor 4D BIM er nyttig.

– Jeg har lært det meste på skolen og da jeg gikk ut fra NTNU begynte jeg tidlig å jobbe med BIM. For å holde meg oppdatert følger jeg med på oppdateringene og bruker programmene jevnlig, innleder han til Fremtidens Byggenæring.

KOBLER SAFRAN OG SYNCHRO På Gardermoen har han jobbet med planlegging i Safran og modellering i Synchro Software.

– Jeg jobber med styringsplanene for delprosjektet Pir Nord. Vi har forskjellige nivåer på disse planene hvor jeg jobber med nivå 3, som blant annet har til hensikt å ivareta grensesnitt mellom entreprisene våre. Vi lager planene i Safran og kobler disse planene opp mot modellen i Synchro Software hvor hver aktivitet har en kobling til ett eller flere objekter. Vi begynte å bruke Synchro når vi utviklet planene og før vi startet å bygge og kontrahere. Det er en god del fordeler med slike koblinger, blant annet muligheten til å visualisere prosjektet, sier Gran.

Verktøyene brukes i prosjektstyringsgrupper for å kunne se hvordan modellene og fremdriften stemmer med virkeligheten. Samtidig er det et viktig premiss at utbyggingen tar hensyn til andre aktiviteter og ikke påvirker driften av flyplassen.

– Vi bruker disse verktøyene tidlig i prosjektet for å kunne se konsekvenser av alternative gjennomføringsplaner. Dette hjelper oss å velge det beste

49 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 14

alternativet. Det en rekke hensyn man må ta på en operativ flyplass, som påvirkning på internveier og logistikken inn til bygningene. Gjennom slike verktøy får vi raskt oversikt over hvilke konsekvenser endringer i fremdriften vil ha for driften på flyplassen.

FORENKLER KOMMUNIKASJON Fordelene med 4D BIM er muligheten for å visualisere fremdriften og bruke dette til å kommunisere prosjektet til de involverte.

– En stor fordel med slike modeller er at jeg kan generere en video av hele fremdriftsløpet. Vi kan se på dette i fellesskap og de involverte vil raskere forstå hva vi skal gjøre. Sammenlignet med GANT-diagram er dette et mye bedre verktøy for å kommunisere fremdrift og planer, sier han.

– Med verktøyene vi bruker får vi lettere viktige innspill fra entreprenører eller andre interessenter på flyplassen. Det hjelper også prosjekteringsgruppen som må levere tegninger i tide. De har stor nytte av å se planene visualisert på en enkel måte.

4D BIM

DYNAMISKE BIMPROSJEKTER I 4D TEKST_OLE PETER GALAASEN FOTO_SYNCHRO SOFTWARE

Bygningsinformasjonsmodellering (BIM) har i løpet av kort tid etablert seg som den rådende metoden for prosjektstyring innen byggenæringen.

Stadig mer komplekse modeller utvikles samtidig som modellene brukes til å spore prosjekts fremdrift i sanntid.

DET AMERIKANSKE selskapet Synchro Software har utviklet en BIM-løsning som lar brukeren animere byggets oppføring og sammenligne med de faktiske forholdene på byggeplassen. Vi tok en prat med Tom Dengenis i Synchro Software for å lære mer om utviklingen av BIM-løsninger.

– Jeg ble utnevnt til direktør for byggrådgivning hos KMPG i USA i 1999, og var ansvarlig for å bygge opp en konsulentavdeling med over 3000 kunder.

Etter 6 måneder i denne stillingen ble jeg kontaktet av KPMG i London som ønsket å samarbeide om et prosjekt for Wates gruppen. KPMG ønsket da å fokusere på ny teknologi for byggenæringen, innleder Tom Dengenis.

– Bakgrunnen for satsningsområdet var et politisk ønske om effektivisering av byggenæringen i England. Rapporten “Rethinking construction” ble publisert i 1998 som et resultat av en utredning ledet av Sir John Egan. Samtidig forstod vi at den nye Labour-regjeringen ønsket å investere store summer i helsesektoren, sykehus, skoler, veier, jernbane, og annen infrastruktur, fortsetter Dengenis.

– Rapporten avdekket at byggekostnadene var 25 prosent høyere i England sammenlignet med resten av Europa. Sammenlignet med byggekostnadene i USA lå England 40 prosent over. Om

man skal investere hundrevis av milliarder i infrastruktur bør man å gjøre det kostnadseffektivt.

Dette var bakgrunnen for at vi flyttet fra USA til England, sier Dengenis.

– På begynnelsen av 2000-tallet var byggenæringen interessert i å finne måter å bruke internett på. Datidens løsninger handlet om prosjektstyring, dokumenthåndtering, og det å skape struktur i det ustrukturerte. Objektorienterte BIM-modeller var ikke stort innen byggenæringen på denne tiden. Det gikk i 2D tegninger i elektronisk form som ble delt på nettet. Det var også fokus på effektivisering av anskaffelser og anbud. Jeg jobbet i disse årene i flere selskaper som utviklet løsninger for dokumenthåndtering på nettet, sier han.

MARKEDET MODNES Dengenis forteller at det var først på buildingSmartkonferansen i 2005 at løsningene begynte å ta form.

På den tiden var det mye fokus på objektorientert teknologi for byggenæringen. På konferansen så Dengenis gode diskusjoner, ideer, betaversjoner, og prototyper av programvare.

– Det var fortsatt et stykke igjen til robuste løsninger, og det var først noen år senere at løsningene begynte å modnes. Autodesk satset stort på Revit og Graphisoft på ArchiCAD. Det var først i

50 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 14

2007 at 3D-modellering begynte å bli utbredt i næringen. Det begynte å komme artikler om BIM i bransjeblader, og aktører som Trimble ønsket å etablerte seg som en leder for teknologi i byggenæringen.

Hele næringen gjennomgikk en overgang fra 2D til objektorienterte 3D-modeller. Det var på denne tiden at vi kjøpte et selskap med teknologien som la grunnlaget for det som i dag er Synchro, sier han.

– Byggenæringen i England er mye mer konkurransedyktig i dag. Det er flere årsaker til dette; teknologi, metodologi, og ikke minst økt konkurranse fra utenlandske firmaer.

STORT NEDSLAGSFELT BIM-modeller var opprinnelig utbredt innen oljeog gassnæringen. I dag ser man bruk av BIMmodeller i byggeprosjekter på tvers av sektorer.

– Vi er involvert i alle typer industrier. Vi har kunder innen byggenæringen, shipping, olje- og gass, veier, broer, jernbane, gruver, og produksjonsbedrifter. Om du ser på innsiden av en fabrikk finner du skreddersydde produksjonsprosesser som krever fysiske tilpasning for å kunne levere varene. Om du må tilpasses produksjonsprosessen for hver ordre er dette som et byggeprosjekt. Vi har kunder som bruker Synchro for å styre slike prosesser, sier han.

4D BIM

4D BIM PÅ BYGGEPLASSEN.

51 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 14

4D BIM

- Alt dette er basert på digital sensorteknologi. Vi planlegger også å innhente biometriske data fra smartklokker. På denne måten kan vi samle data om temperatur, støynivå, luftkvalitet, og mye annet som overføres i et trådløst nettverk. Alt dette gjøres for å bedre sikkerhet og helse for arbeiderne, sier han.

BIM I USA OG ENGLAND Dengenis forteller at det er ulike mekanismer som driver utviklingen av BIM i USA og England. USA har et relativt fragmentert marked for BIM, sammenlignet med de politiske føringene som legges i England.

– Det finnes mer enn 40 forskjellige markeder i USA. California er langt fremme på bruk av BIM, men du finner relativt høy utbredelse av BIM i alle markedene. Årsaken til utbredelsen er stor etterspørsel etter effektive og innovative løsninger for å bedre egen konkurransekraft. I England finner man en annen kultur, hvor BIM blir drevet frem av myndigheters krav, reguleringer, og offentlige byggeprosjekter. I England er det en koordinert innsats for å heve nivået på hele industrien.

Markedet i USA er fragmentert sammenlignet med England, sier han.

– I England ser man at når et bygg, spesielt offentlige bygg, er ferdigstilt og skal overleveres er det forventet at man får med BIM-modeller. Man ser også bruk av åpen BIM og IFC i USA, men da på et mer taktisk nivå. I tillegg er standarden Construction Operations Building Information Exchange (COBie) utbredt, forteller han.

TAR BIM ET STEG VIDERE Et byggeprosjekt går gjennom flere faser og man ønsker å holde kontroll over hva man skal ende opp med. Dengenis forklarer hvordan Synchro kan illustrere alle øyeblikkene og planlegge for hvert enkelt trinn i hele byggeprosessen. Dette gjør det

lettere å planlegge endringer og fremskynde byggeprosessen.

– Løsningen gjør det mulig å se modellene i forhold til de fysiske forholdene på byggeplassen ved hjelp av CCTV-kameraer. Man kan sitte på den ene siden av planeten å se på byggeprosjekter som gjennomføres på andre den andre siden, legger han til.

– Når man snakker om byggeprosjekter handler dette om å planlegge fremtiden. Hele verdikjeden begynner å se på dag 0 for så å jobbe seg frem mot fullføringsdagen. Det er derfor viktig å spore og kontrollere den faktiske utviklingen over tid. Prosjektets faktiske fremgang registreres i tjenesten slik at man kan overvåke fremgangen hver dag, sier han.

JOBBER MED SENSORER OG DRONER Opprinnelige BIM-modeller inneholdt statisk informasjon. Nå ser man en utvikling mot BIM-modeller som integrerer sanntidsinformasjon fra byggeplassen.

– Vi jobber også med sensorer, droner og andre systemer for å hente ut faktiske forhold på byggeplassen. Noen av våre kunder kjører droner med laserskannere (LIDAR) over byggeplassen ukentlig for å spore fremdriften. På denne måten får man detaljerte kart med centimeter presisjon som viser fremdriften og endringer på byggeplassen. Dette importeres inn i Synchro for å se utviklingen over tid.

– I tillegg jobber vi med overvåkning av arbeidsstokken. I modellen ser man røde prikker som

52 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 14

representerer enkelte arbeidere. Modellen viser ikke bare hvor materialene og utstyret er, men også kraner, lastebiler, og arbeidssoner. Om noen arbeider eller beveger seg inn i en sone som ikke er tillatt kan dette varsles til ledelsen.

– Alt dette er basert på digital sensorteknologi.

Vi planlegger også å innhente biometriske data fra smartklokker. På denne måten kan vi samle data om temperatur, støynivå, luftkvalitet, og mye annet som overføres i et trådløst nettverk. Alt dette gjøres for å bedre sikkerhet og helse for arbeiderne, sier han.

– Vi lagrer ca. 100 datapunkter pr. arbeider pr. dag. Vi ser ikke hensikten med å spore alt i sanntid, men lagrer data hvert 15. minutt. Dette gir veldige gode datasett som over tid kan brukes til å lage grundige korrelasjonsanalyser av arbeidsstokken, sier han.

– Om du har 15 underleverandører vil du prøve å optimalisere for alle samtidig. Underleverandører optimaliserer for seg selv, dette fungerer ofte veldig dårlig. Alle tror de gjør det riktige men når man kommer til arbeidsplassen er det 50 andre som gjør noe helt annet. Mange modellerer i sine egne hoder, uten å dele det med andre, sier Dengenis.

– Planlegging av prosjekter handler om ressursallokering, og det finnes uendelig mange måter å gjennomføre prosjekter på. Uten Synchro greier man ikke å optimalisere for 50 underleverandører samtidig. BIM-systemer gjør det mulig å visualisere det umulige, avslutter han.

4D BIM

53 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 14

LOKOMOTIV MEDIA

VI SKAPER TRIVSEL OG MILJØ I SANDNES

VI BYGGER HAVNESPEILET FOR FREMTIDEN DNF er en av distriktets ledende leverandører av energieffektive og miljøvennlige løsninger til bygg. Som teknisk totalleverandør på Havnespeilet i Sandnes sentrum har vi sammen med totalentreprenør Masiv Bygg AS sørget for at det nye hovedkontoret til Sandnes Sparebank får passivhus-standard med lavt energiforbruk og et godt arbeidsmiljø. Restauranten i første etasje betyr at hele regionen får nyte dette trivelige signalbygget i hjertet av Sandnes.

Les mer på dnf.cc.

Teknisk totalleverandør

VVS - Elektro - Automasjon - Service

FASADE

PLANTEVEGGER GIR POSITIVE HELSEEFFEKTER

TEKST_OLE PETER GALAASEN FOTO_BIOWALL

Astma og allergi har økt betydelig de siste 30 årene. Årsakene er mange og forskere antar at økningen er en kombinasjon av sykdomsutløsende miljøbelastninger. Nå ser arkitekter på ulike løsninger for å skape et bedre innemiljø og utemiljø som kan motvirker utviklingen.

VI VET AT

bygninger kan gjøre oss syke.

Nå ser forskere og arkitekter på hvordan bakterier og planter kan brukes for å skape helsefremmende effekter i kontorer og boliger. Det komplekse samspillet mellom byggematerialer, planter, og mikrobiologiske forhold er et nytt forskningsområde.

BIOAKTIVE VEGGER Forskerer ved University of Chicago ser på hvordan metabolismen hos mikrober endres i kontakt med materialer som stål, tre, og kopper. De ser også på

hvordan temperatur og luftfuktighet påvirker utbredelsen av mikrober.

Forskningen vil gi viktige innspill til hvordan ingeniører kan utvikle materialer og filtre som kan fremme veksten av en ønsket bakteriekultur. Målet er bioaktive vegger og tepper som reduserer forekomsten av allergi og astma. ØKT FOKUS PÅ PLANTEVEGGER Her i Norge ser vi et økende fokus på plantevegger som fanger NO2 og PM (svevestøv). Dr A. Robert

55 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 14

MacKenzie med flere fra Lancaster University har nylig publisert en forskningsrapport som viser at vegetasjon i gater kan redusere konsentrasjonen av slike partikler med opp til 60%. Det norske selskapet Biowall har levert plantevegger både innendørs og utendørs siden 2011.

– Da vi bygde den første veggen fikk vi en god del omtale i media som ga oss oppmerksomhet blant arkitekter. Vi er i dag involvert i mange prosjekter som er på tegnebrettet hos arkitektene.

Plantevegger er ennå nytt i Norge, derfor ser mange

FASADE

NORGES FØRSTE GREEN WALL, FORESLÅTT AV NILS TORP ARKITEKTER PÅ NYE NORSK MEDISINALDEPOT I OSLO.

56 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 14

FASADE

- Det ingen som har forsket mer på luftrensing enn NASA som bruker luftrensende planter på den internasjonale romstasjonen. Den mest kjente av disse plantene er fredsliljen. Slike og andre subtropiske planter står ute på romstasjonen for å sørge for ren luft til astronautene, sier han.

på feltet med en sedvanlig norsk skepsis. En frykter at plantene ikke lever lenge og det må plantes nytt hele tiden, og at det da kan bli kostbart å drifte over tid. Våre plantevegger lever like godt i dag som når de ble montert. Med fagmessig skjøtsel og ikke minst et godt vanningssystem og vanningskontroll er skepsisen ubegrunnet, sier Arvid Ekle, daglig leder i Biowall.

INNOVATIVE PROSJEKTER Selskapet er involvert i et prosjekt med Statsbygg for Høgskolen i Sør-Trøndelag. Hensikten med prosjektet er en vitenskapelig tilnærming til planteveggens egenskaper innen akustikk og klangdemping.

– I prosjektet ønsker Statsbygg å bruke planteveggens egenskaper for klangdemping.

Vi ønsker å beregne planteveggens klangdempende effekt. Man hører med egne ører at plantevegger gir en klangdempende effekt, men vi vet ikke nøyaktig hvor mye, sier han.

Sintef sertifiserer bygningsmaterialer i Norge for lydabsorbsjonsegenskaper, og gir de en lydabsorbsjonsfaktor.

– Så langt vi kjenner til er det ingen planteveggsystemer på markedet som er ISO-sertifisert for lydabsorbsjon, og har en oppgitt lydabsobsjonsfaktor.

Vår biowall er nå testet, og vi venter på rapporten og ISO-dokumentasjonen. Arkitektene har etterspurt

57 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 14

dokumentasjon på klangdemping lenge, og nå innehar altså biowall en kjent lydabsorbsjonfaktor.

Testene i laboratoriet var oppløftene, sier han.

HELSEBRINGENDE EFFEKTER Akustikk er bare en del av fordelene med plantevegger, det er også mange andre egenskaper som er viktige.

– Det ingen som har forsket mer på luftrensing enn NASA som bruker luftrensende planter på den internasjonale romstasjonen. Den mest kjente av disse plantene er fredsliljen. Slike og andre subtropiske planter står ute på romstasjonen for å sørge for ren luft til astronautene, sier han.

– Når man setter sammen flere typer subtropiske arter oppnår man ulike helseeffekter. Vi har et prosjekt i Trondheim med 8600 planter hvor vi har regnet på at bladverket avgir 126 liter vann til bedret luftfuktighet pr. døgn. Samtidig vet vi at i et arktisk klima er inneluften for tørr. I tillegg er bieffekten av fotosyntesen produksjon av frisk oksygen. Bladene fanger også opp volatile organiske kjemikalier (VOC) som avgis til lufta fra blant annet bygningsmaterialer og elektrisk utstyr, og omdanner disse til næringsstoffer for plantene. Vi begynner å vite mer om de tekniske egenskapene til plantene.

Ikke minst føler folk seg vel i nærheten av planter.

Plantevegger er et godt inneklimatiltak, forteller han.

FASADE

BIOWALL PÅ NESTEN 11 METER MED 8600 PLANTER MONTERT I 2011 I ET KONTORBYGG I TRONDHEIM.

MÅ HA VANNTILFØRSEL OG AVLØP Plantevegger er naturligvis avhengig av vann.

Dette er sjeldent et problem da moderne bygninger har avanserte VA-anlegg. Takvannet på bygget kan også benyttes til både plantevegger og for så vidt også andre formål i bygget. Det vil avlaste avløpssystemet på eiendommen og er et aktuelt tema når en ser at overvannssystemene er overfylte til tider, sier han.

– Planteveggen krever en avrenningsløsning, enten må man samle vannet i en tank og pumpe avrenningsvannet bort eller man kan ha en gjennomføring til etasjen under gjennom et avløp. På næringsbygg er det uproblematisk siden teknologien ofte ligger der fra før, sier han.

KOSTNADER VED DRIFT OG VEDLIKEHOLD Selskapet har et avansert system for å overvåke planteveggens helsetilstand.

– Veggene kan styres fra en smarttelefon eller datamaskin siden vi bruker sim-kort i planteveggen som er koblet til en server. På den måten får vi

øyeblikkelig beskjed om det eksempelvis er vann eller strømfeil i veggen, sier han.

– Dette er avanserte systemer som gjør at vi ikke trenger å besøke planteveggen så ofte, noe som reduserer kostnader ved drift. Vi kan blant annet fjernstyre vanningsmengder og vanningssykluser.

Vi må allikevel besøke veggene hver syvende uke for å stelle og klippe plantene. Det er viktig å holde plantene under en viss lengde slik at de ikke henger eller lager skygge for plantene under, sier han.

– Vi leverte en vegg på CC Hamar som er over 12 meter høy. Da må man ha lift for å kunne klippe dem, noe som utgjør en driftskostnad. Det blir derfor billigere å drifte veggen om den er tilgjengelig fra bakkenivå. Uansett er det ikke så store kostnader sett i forhold til hva plantene gir tilbake, sier han.

KLIMA BEGRENSER PLANTEVEGGER UTENDØRS Klima bestemmer utbredelsen av utendørs plantevegger i Norge. Foreløpig er det derfor få utendørs plantevegger i Norge.

58 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 14

– Forskjellen er på hvilke planter man kan bruke.

Innendørs bruker vi subtropiske planter. Utendørs er det egentlig bare stauder som tåler den norske vinteren. Det er klima som bestemmer dette, og det er ikke satt opp mange utendørsvegger i Norge.

– Vi har en testvegg ute hos oss hvor vi tester hvordan forskjellige planteslag fungerer gjennom årstidene. Stadig flere planteslag ser ut til å trives bra ute i vårt klima. Allikevel trenger vi mer kunnskap om hvilke planter som er velegnet. Men da må vi tørre å prøve, forklarer han.

PLANTEVEGGER SOM KUNST Plantevegger kan utformes som et stykke kunst.

Det er allikevel begrensninger på hvilke planter som kan brukes sammen, sier han.

– Det er et kunstelement i plantevegger. Vi har en plantepalett med forskjellige planter som vi vet trives godt sammen. Vi er tidlig ute med å forklare at ikke alle planter passer like godt sammen. Selv om kunden ønsker et kunstnerisk utrykk er det viktig at arkitektene forstår slike begrensninger.

Grettes avdelinger for bygg/anlegg og eiendom er av landets største - med over 25 spisskompetente advokater - alle med høy faglig dyktighet og god bransjekunnskap.

Våre advokater er etterspurte kurs- og foredragsholdere, og holder bl.a. følgende kurs: • • • • • • • • • •

Totalentrepriser – kontrakt og prosjektstyring Utførelsesentrepriser – kontrakt og prosjektstyring Samspillskontrakter NS 3420 og Prosesskoden Offentlige anskaffelser Rådgiverkontraktene og rådgivers ansvar Plan- og bygningsrett Eiendomsutvikling Grunnerverv og ekspropriasjon OPS

TRENGER DIN BEDRIFT KURS ELLER JURIDISK BISTAND? TA KONTAKT MED OSS.

Lars Jørstad Francke partner, advokat

Torgeir Myrstad partner, advokat

Epost: lafr@grette.no Mobil: 93 22 58 03

Epost: tomy@grette.no Mobil: 93 25 83 39

Harald Fosse partner, advokat

Anne Cathrine Røed partner, advokat (H)

Epost: hafo@grette.no Mobil: 95 16 70 85

Epost: anro@grette.no Mobil: 41 47 01 68

Rolf W. Markussen partner, advokat

Jørgen Aardalsbakke partner, advokat

Epost: roma@grette.no Mobil: 92 28 84 06

Epost: joaa@grette.no Mobil: 91 66 25 01

Marie Braadland partner, advokat

Dag Henden Torsteinsen partner, advokat

Epost: mabr@grette.no Mobil: 97 04 53 01

Epost: dato@grette.no Mobil: 93 60 62 11

Advokatfirmaet Grette DA | Filipstad Brygge 2, Oslo | tlf.: 22 34 00 00 | www.grette.no

DIN MONTASJEPARTNER Vi takker HENT for et godt samarbeid gjennom byggingen av

Scandic Lerkendal, Trondheim Vi har utført: • Tømrerarbeider • Gipsarbeider Tømrerarbeid

Vegger

Telefon 480 89 999

Dører

post@obygg.no

Vinduer

Gulv

Systemhimling

Hovfaret 13, 0275 Oslo

www.obygg.no

VI HAR VINDUENE SOM PASSER DEG Rosenborg Reklame LILL0072

Finn ditt vindu på www.lilleronning.no

People4you leverer dedikerte og seriøse medarbeidere til både korte og lange oppdrag, samt faste stillinger.

Hvis du er opptatt av kvalitet vil du garantert like våre vinduer og balkongdører. Alle våre vinduer er produsert av trevirke av høyeste kvalitet som er spesialtilpasset norske værforhold.

Kontakt oss – og få en god dag på jobb.

Derfor skal du velge trevinduer fra Lillerønning: • Lite vedlikehold • Lang levetid • Funksjonalitet • Isolasjonsverdi • Miljøvennlig Vi leverer toppsving, sidesving, side-/ topphengslet, fastkarm, innvendigvindu, brannvindu, balkongdører, utforinger og sprosser.

Behov for kvalitetssikre bygg- og anleggsmedarbeidere?

Stand B02-04

Tlf 815 68 886 people4you.no

SOLCELLER

SOL UTE, SOL(STRØM) INNE TEKST_JULIE REMEN FOTO_ISTOCK

Solenergi vokser raskt i verden i dag, men i Norge er det lokale markedet fortsatt umodent. For å få i gang kompetanseoppbyggingen og konkurransen på solenergi må volumet opp og prisene ned.

SOLENERGI er et viktig middel i kampen om en grønnere verden. Foruten de grønne objektivene også solceller svært økonomisk. Det finnes flere støtteordninger for bruk av solenergi i både boliger og næringsbygg. Oslo kommune støtter boliger med 40 prosent av kostnadene ved installering av solceller. Nå gir også Enova støtte til prosjekter hvor solenergi blir tatt i bruk.

Til tross for de mange fordelene solenergien tilbyr er ikke kompetansen og bruken av energimidlene på langt nær der den bør være i Norge.

I Norge er solceller dyrt å installere, og mange er skeptiske til den endelige energigevinsten.

MANGLER KAPITAL Leder i Venstre Trine Skei Grande mener det er på høy tid å få markedet for solenergi i gang i Norge.

Hun mener støtteordningene er viktig for å gjøre valget om solenergi enklere, men at det offentlige også sitter med et stort ansvar.

– Det offentlige er en stor byggeier og har best økonomi for solcelleinvesteringer. De må ta denne teknologien i bruk. I verden må vi framfor alt sørge for at det stilles nok kapital til rådighet til å investere i solenergi, sier Skei Grande.

– I en rekke markeder er solceller i dag billigere enn fossile alternativer når man ser investeringsog driftskostnader under ett, men det mangler kapital til å gjøre investeringene. Her kan Norge gi et viktig bidrag gjennom å flytte sparepengene våre fra fossil til fornybar energi.

Plusskundeordningen må inkludere større bygg Plusskundeordningen er en ordning som gjør at strømkunder som på tider av året produserer mer

61 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 14

strøm enn de forbruker, kan selge overskuddsstrømmen tilbake til nettselskapet.

Skei Grande mener plusskundeordningen må gjøre det enkelt og rettighetsbasert å levere strøm til nettet.

– Ordningen må også tilrettelegge for at store bygg blir inkludert i ordningen, slik at det blir mer gunstig å utnytte energipotensialet på større fasader og takflater, avslutter hun.

TREG VEKST I NORGE Professor John B. Rekstad ved Fysisk institutt på Universitet i Oslo mener utviklingen av solceller i Norge har vært tregere enn i nabolandene våre, men at det likevel har vært en sunn utvikling.

– Det har vært en global vekst på bruk av solenergi, som i snitt har ligget på 20 prosent per år.

SOLCELLER

- Jeg mener energieffektiviteten man oppnår ved å benytte seg av solenergi bør være et insentiv i seg selv.

Dette er en rimelig organisk vekst, det ville vært vanskelig å vokse fortere.

– Grunnen til det er at solenergi er spesielt aktuelt i nybygg, og takten er ikke så høy. Tiden som går fra en planlegger et bygg til det blir implementert er jo på flere år. Det ligger mange forsinkelsesmekanismer i byggebildet.

LITE FOKUS PÅ DRIFT BREMSER FOR UTVIKLING Rekstad mener Norge er et annerledes land når det gjelder energi. Det har ikke vært noe insentiver i forhold til å ta i bruk solenergi før de siste årene, noe som skiller oss fra våre naboland.

– Jeg mener energieffektiviteten man oppnår ved å benytte seg av solenergi bør være et insentiv i seg selv. Byggenæringen domineres av at utbygger fokuserer på å bygge billig og selge videre. Det har vært svært liten oppmerksomhet på drift av bygget ved ferdigstillelse, mener Rekstad.

– På sikt vil man tjene på den ytterlige investeringen av materialer med lavere driftskostnader, men dette har ikke vært særlig fremtredende. Det har mye med strukturen i byggenæringen å gjøre. Til tross for dette mener Rekstad at byggenæringen er i ferd med å endre seg, og at i det i de senere år har vært en tydelig oppvåkning rundt solenergi.

– Erkjennelsen av at vi har en miljøutfordring er folk flest blitt mer bevisst på. Det er også forskrifter som pålegger at en viss andel energi skal dekkes med fornybar energi, det hjelper jo på, avslutter Rekstad til Fremtidens Byggenæring.

62 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 14

JEG VAR JEG VAR DØD! DØD!

Rask igangsetting av livreddende førstehjelp og umiddelbar bruk av hjertestarter reddet livet mitt!

Rask igangsetting avfor livreddende førstehjelp og Ingen bedrift er for stor eller liten til å anskaffe seg hjertestarter.

Så mange som 3000 - 5000 faller om reddet med uventet hjertestans umiddelbar bruk av personer hjertestarter livet mitt! utenfor sykehus i Norge hvert år. Per i dag er det så mange som 9 av Ingen erkan for stor ellerogfor liten å anskaffe seg hjertestarter.

10 sombedrift dør. Liv reddes flere viltiloverleve hjertestans om det Så mange som - 5000 personer faller om med uventet hjertestans utplasseres flere3000 hjertestartere i samfunnet.

Vi oppfordrer utenfor sykehus Norge hvert år. Per i dagog ernærmiljø det så mange som 9 av alle bedrifter til åi trygge sin arbeidsplass 10 som Liv kan reddes og flere vil overleve hjertestans om det ved å gådør. til anskaffelse av hjertestarter. utplasseres flere hjertestartere i samfunnet. Vi oppfordrer alle bedrifter til å trygge sin arbeidsplass og nærmiljø ved å gå til anskaffelse av hjertestarter.

Norges beste tilbud på hjertestarter!

Norges beste tilbud HeartSine Samaritan® på hjertestarter!

PAD 350 Red Cross edition™: HeartSine Samaritan® En driftssikker livredder som passer for alle typer bedrifter Markedets robuste.

Tåler meget godt fukt og støv (IP 56) PAD 350mestRed Cross edition™: En av markedslederne i Norge En driftssikker livredder som passer for alle typer bedrifter Intuitiv og vedlikeholdsfri Markedets mest robuste. Tåler meget godt fukt og støv (IP 56) Benytter den fremste teknologi innen defibrillering En av markedslederne i Norge Er fullt ut CE og FDA godkjent for internasjonalt bruk Intuitiv og vedlikeholdsfri Svært brukervennlig med norsk tale Benytter den fremste teknologi innen defibrillering Markedets beste garanti på hele 10 år Er fullt ut CE og FDA godkjent for internasjonalt bruk Leveres med bæreveske Svært brukervennlig med norsk tale Markedets beste garanti på hele 10 år Leveres med bæreveske

PRmIvSa !

E J N A P r 14.990,- eks K ArdM is k r p O .

RIvSa !

P E J N PAr 14.919000,-SeTkKs m KA NÅM k UN is K r p . d r O

NÅ

, 0 9 9 .

9 , 0 9 9 9.

0 0 S TK KU N 1

Telefon: 05003 | Internett: www.rødekorsførstehjelp.no | E- post: post@rodekorsforstehjelp.no

KONSERVATISME

ADMINISTRERENDE DIREKTØR I BRAVIDA, TORE BAKKE.

64 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 14

KONSERVATISME

DEN KONSERVATIVE BYGGENÆRINGEN TEKST_JULIE REMEN FOTO_JULIA NAGLESTAD/STUDIO B13

Vi ønsker oss stadig grønnere bygg med energieffektive og innovative løsninger. Til tross for dette blir sjelden de beste løsningene valgt, og vi velger konservativt og trygt. Vi har snakket med Asplan Viak og Bravida for å finne ut hvem som har ansvaret for øke innovasjonen i byggenæringen.

NÅR BYGGHERREN utlyser oppdrag er det som regel pris som ligger til grunn for avgjørelsen. Det er et klart ønske å kunne realisere en rask gevinst. Dette fører til at materialene blir plukket fra en lavere hylle, og at de mest energieffektive løsningene blir valgt bort på grunn av høyere investeringskostnader.

KONSERVATISME BREMSER FOR UTVIKLING Skepsisen til nye produkter på markedet oppleves som frustrerende for flere, særlig leverandører av nye tekniske løsninger og produkter.

– Byggebransjen kan være traus, og fokuserer mye på det trygge. Vi er nok ikke alltid så innovative som liker å tro. Utviklingen av produkter og tjenester innenfor teknisk bransje er utrolig rask, særlig innen styresystemer, belysning, oppvarming og ventilasjon.

Likevel tar det lang tid før disse nye løsningene får satt seg i markedet, forteller administrerende direktør i Bravida, Tore Bakke.

Han mener de større aktørene i næringen har bedre forutsetninger for å holde seg selv og kundene oppdatert på utviklingen innenfor tekniske løsninger.

Man er avhengig av et større apparat rundt seg for å lykkes med å fremme de beste løsningene.

– Jeg tror nok mindre aktører kan føle denne jobben som relativt tung. Det gode samspillet mellom de tekniske entreprenørene i en prosjekteringsgruppe spiller også en viktig rolle for utviklingen av gode løsninger, forteller han.

– Seniorrådgiver i Asplan Viak, Arne FørlandLarsen er enig i at det er en treghet før nye produkter og løsninger slår igjennom. Da mener han bedre

65 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 14

rådgivning kan være et godt virkemiddel for raskere utvikling.

– Rådgivere må være åpne for å teste ut nye løsninger, men dette må gjøres i samspill med alle i beslutningsprosessen. Alle i prosjektet har et ansvar med å være med på å teste ut nye og ambisiøse løsninger, sier Førland-Larsen.

RÅDGIVER MÅ TRÅKKE OPP NYE STIER Som rådgiver har man ansvar for å alltid finne den mest optimale løsningen i en gitt kontekst. De skal åpne for nye løsninger med utgangspunkt i kundens behov. Likevel jobber rådgiverne i dag mer som konsulenter.

– Vi er mer fokusert på å gå de opptrådde løypene, uten å vurdere andre potensielle veier for prosjektet, sier han. Tore Bakke er enig i at rådgivere blir brukt annerledes i dag. Byggherren engasjerer ofte en rådgiver for å lage en enkel forespørsel og en kravspesifikasjon som underlag for en totalentreprise.

– Her blir det ofte litt for mye kopi fra tidligere bygg, og for lite skreddersøm. Dette tror jeg kommer av det store presset rådgivere har på å levere en spesifikasjon etter avtalt pris. Da går man ofte for preaksepterte og enkle løsninger, sier han.

MÅ STILLE KRAV OM DRIFTSKOSTNADER Bakke mener hele verdikjeden er nødt til å bli bevisst på å finne de beste løsningene for prosjektet. Han mener også at det nærmest ikkeeksisterende fokuset på driftskostnader gjennom byggets levetid er en stor årsak til at de billigste og tryggeste løsningene blir valgt.

KONSERVATISME

– De må se både på investeringskostnadene og driftskostnadene av den valgte løsningen.

– Leietaker må stille krav om energieffektive løsninger og byggherre må ha større fokus på driftskostnader. De må se både på investeringskostnadene og driftskostnadene av den valgte løsningen.

ENTREPRENØREN BLIR RÅDGIVEREN For å få til dette mener Bakke at det foreligger et stort opplysningsarbeid fra den tekniske entreprenørsiden. Entreprenører og tekniske ingeniører må ta tak i rådgiverrollen og effektivt opplyse kundene om de tilgjengelige løsningene på markedet.

– Det er vi som er spesialistene, derfor må vi bli flinke til å opplyse byggherren om de løsningene som finnes, sier han.

Dette kan være utfordrende da tekniske entreprenører sjelden kommer i direkte kontakt med byggherre før bygget er fremdriftsmessig langt på vei. Underentreprenører kommer ofte inn i prosjektet rett før byggingen starter. Dette gir et svært kort tidsvindu for samhandling med prosjektgruppen.

– Vi her helt avhengige av at hovedentreprenøren er villig til å fronte de riktige løsningene på en effektiv måte, forteller Bakke.

– Jeg tror mye kunne vært gjort ved at byggherren krever at hovedentreprenøren oppgir hvem de har med seg som tekniske entreprenører når de leverer sitt anbud. På den måten vil det sikres at tekniske entreprenører kommer inn tidligere i prosjektet og kan sikre en god samhandlingsfase med de øvrige aktørene i byggeriet.

VIKTIG MED REFERANSEPROSJEKTER Det er viktig å ha prosjekter å referere til når nye tekniske løsninger skal presenteres som gunstige i et gitt prosjekt. Det kan være vanskelig for bestiller å forstå budskapet når løsningene blir forklart i kompliserte termer.

– Ting må ikke bli så komplisert at man ikke klarer å drifte det. Da er det lettere å vise til en løsning som fungerer i praksis, mener Bakke.

Førland-Larsen ser også referanseprosjekt som en viktig faktor for å minske konservatismen i

66 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 14

KONSERVATISME

67 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 14

Han mener prosjekter som går foran og tester ut nye løsninger får positiv eksponering og et godt rykte.

byggenæringen. Han mener prosjekter som går foran og tester ut nye løsninger får positiv eksponering og et godt rykte.

– Det er klart at prosjekter som går opp nye løyper har en stor misjon i forhold til å teste ut nye løsninger. Når vi ønsker å fremme en gunstig, men ikke preakseptert løsning, ber bestiller alltid om en referanse. Derfor er det viktig å ha noen som går foran, forteller han.

– De prosjektene som strekker seg lengre får mye oppmerksomhet gjennom ulike programmer som FutureBuilt, Enova og BREEAM NOR. Samtidig er jo et godt bygg en verdiskapning i seg selv.

NØKKELEN ER SAMARBEID Ofte utvikler rådgivere ideer i forprosjektet med gode, innovative tekniske løsninger. Når det dreier som totalentrepriser blir ofte løsningene som er utarbeidet i forprosjektet snudd på hodet av prosjekteringsteamet.

– Prosjekteringsteamet tar ikke alltid innover seg de løsningene som er valgt i forprosjektet. Derfor er det behov for mer gjennomgående teams slik at man ikke mister alle ideene blir utviklet i forprosjektet.

Både Bakke og Førland-Larsen har opplevd at samspillskontrakter har gitt gode resultater og et helt nytt fokus på valg av materialer og gode løsninger.

Dette krever mye åpenhet fra entreprenører, rådgivere og byggherren.

– Vi har hatt flere samspillskontrakter hvor vi går inn som en teknisk gruppe sammen med en rådgivergruppe, arkitekter og entreprenører.

Dette har fungert veldig godt, og vi har funnet gode løsninger for sluttkunden, mener Bakke.

Førland-Larsen mener det er viktig å ha med entreprenøren i tidlig fase. Dersom prosjektet skal lykkes med nye og innovative løsninger må alle aktørene i prosjektet være tilstede rundt bordet.

– Generelt i dag har vi flere kompetanser til stede i tidligfase, men vi må bli bedre til å optimere prosessen slik at samarbeidet får en større uttelling, sier Førland-Larsen.

68 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 14

TREARKITEKTUR

BYGGER VERDI MED TRE SOM MATERIALE TEKST_JULIE REMEN FOTO_ KNUT WERNER

Til nå har bruken av tre som materiale vært skjevt fordelt. Noen bruker minimalt med tre i prosjektene sine, mens andre velger å reise store prosjekter med tre fra kjernen og ut. Nå ønsker næringen å øke bruken av tre og få aktørene til å se verdien av dette som materiale.

DET FINNES FLERE

fordeler ved å benytte seg av tre som byggemateriale. Miljøfordelene ved tre er soleklare i henhold til kravene rundt Co2 avtrykk. Noen vil også si at man knytter sterkere bånd til trebygg og dets arkitektur. Likevel er ikke trematerialene utnyttet godt nok i den norske byggenæringen i dag.

På den 3. nasjonale konferansen for trearkitektur ble det diskutert hva som kunne gjøres for å øke innovasjonen rundt og bruken av tre som byggemateriale. Her ble også Treprisen 2015 overrukket til Jarmund/Vigsnæs Arkitekter, grunnet deres måte å vise nye estetiske muligheter med tre som bygningsmateriale, i følge juryen. Partner i arkitektfirmaet Alessandra Kosberg mener overfloden av regler og krav gjør aktører skeptiske til tre som byggemateriale, da materialets egenskaper ikke er godt nok dokumentert.

– Det kommer nye krav hele tiden, vi klarer nesten ikke følge med. Vi drukner i en komplisert verden. Vi er avhengige av at det offentlige går foran og velger pilotprosjekter, sa Kosberg på konferansen.

STUDENTBOLIGER SOM PILOTER Kunnskapen om tre som byggemateriale er ikke god nok, og flere bestillere er usikre på materialet. Dette kommer Treetes egenskaper er lite dokumenter, samtidig som krav til dokumentasjon øker hyppig.

Norge er et land med mye skog, og å utnytte treet som byggematerialet er gunstig både for norsk økonomi og miljø. Derfor er det også viktig å bygge

ut kompetansen og dokumentasjonen på tre som materiale.

Likevel er det noen som går foran med gode eksempler på trebyggeri. Det har vært en stor utvikling i bruk av tre i studentboliger. Dette viser tydelig at tre som byggemateriale er økonomisk gunstig. Studentboligprosjektene får bare et visst antall midler, og pengene strekker ikke lengre.

Dersom man skulle gått over budsjett ville det gått utover studentene, og man ville mistet poenget med studentboliger. I Moholt studentby i Trondheim bygges norges største massivtreprosjekt, som har blitt kalt Moholt 50/50. Navnet kommer av at prosjektet er ment til å holde 50 år frem i tid. Noen av studentboligbyggene på området skal bygges med massivtre som bærende konstruksjon for de åtte etasjene, og heissjaktene skal også bygges med massivtre.

At husene bygges i massivtre gir redusert byggetid og bedre inneklima. Den sistnevnte faktoren er lite godt dokumentert. Tre har egenskapen til å trekke til seg og gi fra seg fuktigheten i luften. Undersøkelser viser at fuktbalansen er viktigere enn temperaturbalansen for hvordan inneklimaet oppleves.

NOEN STRITTER I MOT Marina Trifkovic i ARTEC Arkitekter og Ingeniører, mener mange rådgivere og byggherrer er ukomfortable med tre som materiale.

– De er ikke på det nye utforskende området, men heller litt konservative og innenfor komfortsonen sin.

70 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 14

Arkitektene er klare til å ta utfordringene, men de må ha med seg rådgivere og byggherrer, sa Trifkovic på konferansen. Hun mener arkitekter og materialet tre blir motarbeidet av beslutningstakere, og noen ganger også kundene. Hun mener det er viktig å få frem at det ikke trenger å bygges kun i tre.

Det finnes mange eksempler på at treelementer i kombinasjon med andre materialer kan gi flotte utrykk på bygget.

– Gardermoen er et godt eksempel på et bygg som ikke har så mye tre, men så mye at det gir svært god effekt og arkitektonisk kvalitet, sa Trifkovic.

FREMTIDEN FOR TREARKITEKTUR Sivilarkitekt Geir Brendeland mener det er viktig å se verdien av treet i seg selv. Man har et forhold til trematerialet fra det står i skogen og til det er tatt i bruk.

– Trearkitekturen og de kvalitativt sterke treprosjektene har denne linken i seg, sa Brendeland på konferansen.

Han mener teknologien og kompetansen rundt å bygge med tre i dag er en utfordring for næringen.

Mye av teknologien er bevart i bygningsvernmiljøet, men det er utfordrende å videreføre kompetansen og sørge for at den ikke går tapt slik at den kan brukes i nye prosjekter.

– Tre som et konstruktivt element i arkitekturen er noe vi har beveget oss vekk fra, som vi må finne tilbake til. Vi jobber mye med massivtre og massive konstruksjoner, men vi må begynne å jobbe med alle komponentene, fra panel og vindusinnramming til hovedkonstruksjon, avsluttet Brendeland.

TREARKITEKTUR

DEN 3. NASJONALE KONFERANSEN FOR TREARKITEKTUR 2015.

71 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 14

Besøk standen vår under Bygg Reis Deg for å oppleve fremtidens hus med løsninger som finnes allerede i dag. Vi sees på standnummer B03-06

DIN SPESIALIST PÅ OFFENTLIGE BYGG Vi er spesialister på: * Offentlige bygg - Skoler - Barnehager - Institusjoner - Pleie- og omsorgsbygg * Næringsbygg * Nybygg og tilbygg * Rehabilitering og ombygging * Betongarbeider

Trio Entreprenør AS ble stiftet i 2000 og er allerede en etablert og solid entreprenørforretning. Vi har profesjonelle medarbeidere, i tillegg til et nettverk av dyktige håndverkere vi trekker inn etter behov. Et godt samarbeid med både byggherre og underleverandører er viktige forutsetninger for å lykkes med oppdraget. Gode rutiner, systemer og dyktige medarbeidere er andre suksessfaktorer. Vi er forhandler av BoligPartner.

Trio Entreprenør AS – Teglverksveien 59, 3057 Solbergelva Tlf.: 32 23 43 20 - Fax: 32 23 43 29 post@trioas.no – www.trioas.no

STEDSUTVIKLING

ZERO VILLAGE BERGEN – NORGES FØRSTE OG STØRSTE

TEKST_JULIE REMEN FOTO_SNØHETTA

I Bergen planlegges norges første og største nullutslipps boligområde.

Pilotprosjektet skal gi erfaring og kompetanse som skal danne grunnlag for innskjerping av regelverket for bærekraftig boligbygging i fremtiden.

ZERO VILLAGE BERGEN

er et pilotprosjekt under Forskningssenteret ZEB, The Research Centre on Zero Emission Buildings, hvor det skal bygges et nullutslipps boligområde.

Området skal inneholde i underkant av 800 boliger uten utslipp av CO2, og det vil bli det første og største av sitt slag i Norge.

I inneværende programperiode til ZEB har er det enkeltbygg som har i vært i fokus. I neste programperiode som starter om et par år vil det være områdeutvikling som skal stå i fokus. Her vil man møte nye problemstillinger og utfordringer.

UTFORDRINGER MED NULLUTSLIPPSOMRÅDER Thorbjørn Haug er prosjektdirektør i ByBo, som utvikler Zero Village Bergen. Han forteller om forskjellene mellom å bygge en nullutslippsbolig og et nullutslippsområde.

– Når man skal bygge et nullutslippsområde er

det mange nye problemstillinger som må løses. Blant annet må man omfordele energien mellom byggene for å få et optimalt energisystem. Man må sørge for å bruke mest mulig av den ny fornybare energien selv.

Her vil det oppstå en rekke problemstillinger i forhold til utveksling mot nett. Regulatorisk sett er dette en utfordring, forteller Haug.

– Mobilitet og transport kommer også inn som et tema i forhold til å bruke fornybar energi til å lade el-biler, smart-grid innenfor området og utveksling av energi mot næringsbygg og butikker i området.

BANER VEI FOR FREMTIDENS KRAV Hensikten med Zero Village Bergen er å utvikle konkurransedyktige produkter og løsninger for eksisterende og nye bygg som leder til markedsgjennombrudd for bygg med null utslipp av drivhusgasser med tanke på produksjon, drift og rivning.

Haug forteller at ByBo bygget Løvåshagen

73 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 14

borettslag, som i sin tid varet ambisiøst passivboligprosjekt med solfangere på taket.

– Det vi ser nå er at forskriftene begynner å følge opp noen av de erfaringene som er gjort på dette prosjektet. Det er blitt fulgt opp av Høyskolen i Bergen, Sintef, NTNU og det finnes doktorgradsavhandlinger som omtaler prosjektet, forteller han.

– Jeg tror Zero Village Bergen vil bli mye av det samme. Vi skal høste erfaringer utbyggingen av området, som vil gi oss kunnskap og kompetanse for å endre fremtidens regelverk og forskrifter for bygging av nye boliger.

VIL SETTE KRAV FOR KRAFTBRANSJEN Haug forteller også at de ønsker å gi faglige og erfaringsmessige innspill for å kunne tilpasse de regulatoriske kravene for kraftbransjen som skal gjøre det lettere å bygge ut og få økonomi i ny fornybar energi i nye og eksisterende boligområder.

STEDSUTVIKLING

– I Norge har vi stort sett hatt fokus på å utvikle vannkraft med tilhørende distribusjonsnett.

– Gjennom målsettinger på energi og miljø har staten lagt til rette for at det skal bli økonomi i ny fornybar energi. Dersom det er vilje ti å gjennomføre slike prosjekter, i tillegg til insentiver, vil det være mulig å gjennomføre mange prosjekter, mener Haug.

– I Norge har vi stort sett hatt fokus på å utvikle vannkraft med tilhørende distribusjonsnett. Vi har ikke hatt stort nok fokus på å produsere lokalt.

Vi mener at det å produsere lokalt vil kunne styrke nettet i seg selv, men vi må få erfaringer på hvordan dette kan gjøres.

Haug mener plusskundeordningen ikke legger godt nok til rette for fornybar energi.

– Det setter faktisk en del hindre for det, særlig for boligområder. Det er blant annet ikke lov til felles måling, og anlegg over 100 kilowatt er unntatt fra regelverket. Derfor har vi inngått et samarbeid med BKK som er et av Norges største energi- og infrastrukturselskap for å finne bærekraftige måter å gjøre dette på, også mot nettet, sier han.

SKAL BYGGE I TRINN Reguleringsplanen for prosjektet ble levert i begynnelsen av året og forventes ute på høring i løpet av sommeren. Parallelt jobber ByBo med ZEB for å finne ut av energiløsningene i prosjektet.

– Det er både solenergi og bioenergi med grunnvarmepumper som ser ut til å være mest aktuelt for området, forteller Haug.

– Det er jo sånn i denne bransjen at ting utvikler seg veldig fort, alt fra solceller, automatikk og tekniske løsninger. Derfor skal vi bygge området i flere trinn og lære av hvert enkelt byggetrinn.

– Målsettingen for ZEB er å komme frem til nye løsninger som kan føre til et markedsgjennombrudd i byggenæringen. Da må bruke robuste løsninger.

ILLUSTRASJONSBILDER AV ZERO VILLAGE BERGEN.

74 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 14

Kapasiteten til en Transit, komforten til en personbil FORD TRANSIT CONNECT

Den kjører som en personbil. Men tar 3,6m3 og så mye som 1.000 kg nyttelast. Er tøff, praktisk, pålitelig og komfortabel. Med utstyr som ryggekamera, navigasjon, SYNC med nødhjelpsassistanse, automatisk klimaanlegg. Active City Stop…

En bil som senker driftskostnadene og øker produktiviteten

Fra kr 155.107,-

eks. MVA, frakt og levering.

CO2-utslipp fra 100 – 119 g/km (1,6 TDCi 95 HK – 1,0 EcoBoost 100 HK).

Blandet drivstofforbruk fra 0,38 – 0,52 l/mil (1,6 TDCi 95 HK – 1,0 EcoBoost 100 HK).

Valgfrie teknologier og utstyr for

kr 7.000,Uten tillegg i prisen

inkl. MVA

PROFILEN

BYGGENÆRINGENS GRØNNE DUO TEKST_JULIE REMEN FOTO_JULIA NAGLESTAD/STUDIO B13

Birgit Rusten og Stein Stoknes har siden 2006 jobbet med å utvikle et program for innovativ og miljøvennlig utvikling av byggenæringen.

I 2010 ble drømmen realisert og siden har interessen rundt FutureBuilt vokst i stor fart.

BIRGIT RUSTEN er programleder mens Stein Stoknes er prosjektleder i FutureBuilt. Likevel samarbeider de om det meste, og avgjørelser blir stort sett tatt i plenum. De har jobbet sammen i 12 år og er et godt samkjørt team.

– I 2005 dro vi i gang et prosjekt som het Norwegian Wood, som var et hovedprosjekt i Stavanger som Europeisk kulturby i 2008. Vi var da ansatt i Norske arkitekters landsforbund. Målet her var å få frem gode eksempler og forbilder på innovativ og miljøvennlig trearkitektur i norges største trehusby. Dette prosjektet ble så vellykket og fikk mye oppmerksomhet, noe som gjorde at vi ønsket å gjøre noe lignende i hovedstaden, forklarer Stoknes.

Rusten forteller at ideen lå i at forbildeprosjekter var egnet til å inspirere bransjen gjennom konkrete og fysiske eksempler.

– Dette er piloter i fullskala, og man kunne følge prosjektet, ta på det og se på det. Dette var en god strategi for å skape endring i næringen, forteller Rusten.

Rusten mimrer tilbake til hvordan de kom frem til vinklingen for programmet, som kort og greit ble formidlet i en SMS av Stoknes.

– Vi hadde en ide om å ta Norwegian Wood arbeidsmåten til hovedstadsregionen, som en slags by- og boligutstilling, og diskuterte hva som kunne være vinklingen, så fikk jeg en SMS av deg hvor det stod ”vinklingen må være klima - det kommer som en kule nå!”, ler Rusten og ser på Stoknes.

FIKK FORT FLERE FØLGERE FutureBuilt startet opp som et prosjekt i Norske arkitekters landsforbund. Første partner var Husbanken, deretter fulgte Drammen og Oslo kommuner, og siden har Enova, Grønn Byggallianse, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Direktoratet for byggkvalitet, og Bærum og Asker kommuner kommet til.

– Det å ha 10 partnere i programmet, hvor alle har en såpass stor forståelse for retningen og idegrunnlaget er enestående, sier Rusten entusiastisk.

76 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 14

Etter hvert ble FutureBuilt etablert som et selvstendig program eid av de fire kommunene, men styrt av alle 10 partnerne i fellesskap. Det var om å gjøre raskt å få i gang de konkrete forbildeprosjektene. Marienlyst skole i Drammen og Tallhall/ Meteorologisk Institutt var de to første prosjektene i porteføljen. Flere store utbyggere fulgte på, og FutureBuilt stadfestet seg gradvis som et ambisiøst program med kvalitet.

– Ja, dette er jo klimapolitikk i praksis. Det er noe konkret i stedet for dokumenter og forskning.

Prosjektene må jobbe tverrfaglig for å nå ambisiøse miljømål, og dette bidrar til innovasjon, mener Stoknes.

Det er mange fagfolk og miljøer som har mer spisskompetanse enn oss på til klimavennlige byggeri, men det vi har fått til er å skape en bred prosess som mobiliserer mange utbyggere til å bli med på laget og realisere ambisiøse forbildeprosjekter, forklarer Rusten og fortsetter, – Byråden i Oslo liker prosjektet fordi det er både fysisk og konkret, et samarbeid med bygge-

PROFILEN

77 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 14

PROFILEN

PROGRAMLEDER, BIRGIT RUSTEN OG STEIN STOKNES, PROSJEKTLEDER I FUTUREBUILT.

78 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 14

PROFILEN

Hva er FutureBuilt?

FutureBuilts visjon å vise at det er mulig å utvikle klimanøytrale bygg og byområder med høy kvalitet.

Målet er å utvikle 50 forbildeprosjekter – både områder og enkeltbygg – som skal redusere klimagassutslippene med 50 prosent innen områdene transport, energibruk og materialbruk. Forbildeprosjektene skal ha høy arkitektonisk kvalitet, bidra til et godt bymiljø og ligge nær kollektivknutepunkter. FutureBuilt består nå av 37 prosjekter fordelt på: byområder, barnehager og skoler, kontorbygg, kulturbygg, boligprosjekter.

79 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 14

PROFILEN

I begynnelsen av programmet forteller Rusten at de måtte oppsøke miljøambisiøse utbyggere for å få de med på laget. Nå er det ofte blitt omvendt.

– Det er definitivt skjedd en økning i etterspørselen på FutureBuiltprosjekter. Det kan for eksempel være arkitekten som tar kontakt med oss, fordi det er attraktivt for arkitekten å delta på et FutureBuilt-prosjekt.

Vi oppsøker fortsatt utbyggerne.

næringen hvor både private og offentlige utbyggere bidrar.

Klimagassreduksjon er på en måte et abstrakt tema. Men når en politiker kan forholde seg til et skolebygg med halvert energiforbruk blir det plutselig mer konkret. Da kan det både klippes snorer og feires, forklarer Rusten. ØKT ETTERSPØRSEL FOR PROGRAMMET Stoknes hadde rett da han forutså at klima og miljø ville bli viktigere i byggenæringen. De siste syv årene har energi- og miljøbygg poppet opp over hele landet, og ønsket om å være først og best gjør konkurransen stor blant aktørene i næringen.

– Byggherrer liker å konkurrere og sette rekorder, noe som er en lekende fin måte å jobbe på og en god drivkraft for å oppnå innovasjon, forteller Stoknes.

Rusten mener det handler mye om å skape eierskapet til de høye miljøambisjonene. Alle aktører som har vært med på realiseringen av et forbildeprosjekt lærer noe som de gjerne tar med seg videre.

Dette endrer ofte hele tankesettet, arbeidsmåten og miljøambisjonene til aktøren. Flere entreprenører forteller at de har endret sine miljøstrategier etter å ha vært med på FutureBuilt-prosjekter. Når da også forbildeprosjektene befinner seg i samme region blir de ikke enslige svaler men del av en større læringsprosess.

I begynnelsen av programmet forteller Rusten at de måtte oppsøke miljøambisiøse utbyggere for å få de med på laget. Nå er det ofte blitt omvendt.

– Det er definitivt skjedd en økning i etterspørselen på FutureBuilt-prosjekter. Det kan for eksempel være arkitekten som tar kontakt med oss,

fordi det er attraktivt for arkitekten å delta på et FutureBuiltprosjekt. Vi oppsøker fortsatt utbyggerne.

Dersom vi får nyss om at en utbygger planlegger er ambisiøst prosjekt tar vi gjerne kontakt for å sondere om dette kan være aktuelt som FutureBuilt forbildeprosjekt, forteller Rusten.

BYGGENÆRINGEN FÅR FOR LITE SKRYT Rusten og Stoknes jobber naturlig nok tettest opp mot den innovative og uredde delen av bransjen, og har derfor problemer med å svare på hva byggenæringen er dårligst på. De møter de menneskene som ønsker å ta prosjektene sine til det neste nivået og som jobber mot nye ambisiøse miljømål.

– Bransjen er kritisert for å være lite innovativ, men når det gjelder energi og klima så har det skjedd en revolusjon i byggenæringen, særlig blant de som har gått foran og tatt samfunnsansvar, forteller Stoknes.

– Det har skjedd veldig mye på få år, som viser at byggebransjen kan hvis de vil, legger Rusten til.

– Innenfor miljøtemaene er det energi byggenæringen er best på. Det er lettest forstått og adaptert, og det er her myndighetene har satset mest gjennom både Enovas tilskuddsordninger, energimerkeordningen og gjennom stadig skjerpede forskrifter.

Innføringen av klimavennlige byggematerialer har gått litt tråere. Det er mange offentlige aktører som har et eierskap til det å effektivisere energibruken, mens klimavennlig materialbruk er først og fremst et leverandøransvar. Samtidig ser vi at det her er store muligheter for innovasjon, fortsetter hun.

Forbildeprosjektene har en viktig rolle i å utvikle markedet. For eksempel var Meteorologisk Institutts

80 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 14

nybygg Tallhall det første bygget i Norge som brukte lavkarbon betong. Nå er dette i ferd med å bli standard. Store byggeprosjekter kan for eksempel varsle tidlig hvilke miljøkrav de vil stille til materialer og komponenter, så kan leverandørene få tid på seg til å komme opp med nye løsninger. Her har det offentlige en viktig rolle som en miljøbevisst bestiller.

– Før i tiden kom omtrent 90 prosent av energibruken i bygget over byggets livsløp fra driften av bygget, og det var ikke nødvendig å regne på resten.

Nå som vi har passivhus og nullutslippsbygg materialenes andel av klimagassutslippene større, og derfor blir det viktigere å fokusere på dette temaet, forteller Stoknes.

VIKTIG MED FLERE PÅ LAGET Når FutureBuilt ble startet opp lette Rusten og Stoknes etter en måte å beregne klimagass fra bygg på. De tok kontakt med Eivind Selvig i Civitas som de visste hadde kompetanse på dette, men fant ut at han allerede var i gang med å utvikle dette for Statsbygg.

– Jeg tror nesten vi tok i bruk dette verktøyet før Statsbygg, ler Rusten og fortsetter, – For oss har det vært utrolig verdifullt at Statsbygg har tatt denne jobben, det har vært et svært viktig utviklingsarbeid.

Det er viktig at flere er med å drar lasset fremover. Institusjoner og miljøer som Enova, Husbanken, NGBC, Grønn Byggallianse, SintefByggforsk, Lavenergiprogrammet med flere er alle med på å utvikle den samlede kompetansen i næringen på dette feltet. Framtidens Bygg programmet, som var en del av Framtidens Byer, var viktig for å få til forbildeprosjekter i hele landet.

PROFILEN

STEIN STOKNES, PROSJEKTLEDER I FUTUREBUILT.

81 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 14

PROFILEN

PROGRAMLEDER, BIRGIT RUSTEN I FUTUREBUILT.

82 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 14

PROFILEN

– Vi jobber med noe meningsfylt. Vi endrer bransjen til å bli mer klimavennlig. Samtidig er det gøy å få jobbe med de som virkelig vil noe og de som er ambisiøse. Vi styrer også stort sett selv hvordan vi legger opp arbeidsprosessene. Det er en jobb med få faste rammer, noe vi begge trives godt med, ler Rusten og får med seg Stoknes.

Dette arbeidet er dessverre avsluttet. Når det finnes tilstrekkelig med intensiver og programmer for miljøvennlig bygging blir det lettere å satse på dette.

– Vi jobber alle med ulike problemstillinger og innfallsvinkler som satt i sammenheng gir synergi, forteller Stoknes.

– Det er viktig å forankre miljø og klima som en forutsetning for hele byggenæringen. I Norwegian Wood jobbet vi mye i motbakke, det var vanskelig å overbevise folk om å bli med å dra lasset. Men så skjedde det noe i 2008 og folk fikk øynene opp for miljøutfordringene vi står ovenfor, fortsetter han.

– Vi har også sluttet med denne byspredningen vi har holdt på med de siste 50 årene. Vi har startet prosessen med å utvikle byområder og infrastrukturen for kollektiv og sykkel, samtidig som vi har gjort bilen overflødig, fortsetter han.

Rusten håper på at bildelingsordninger er blitt en naturlig del av samfunnet og at det vil være langt bedre tilrettelagt for sykler.

– Dette er også utbyggerens ansvar. Vi må virkelig legge arbeid i utearealer og hvordan alle byggeprosjekter kan gi sitt bidra til å utvikle en god by. Her har vi svært mye å gå på.

SLIK BLIR FREMTIDENS BYGGENÆRING Ti år frem i tid er begge overbevist om at vi vil ha fått dreisen på det meste rundt passivhus og kanskje også plusshus. Stoknes ser for seg at vi bor og jobber i klimanøytrale bygg, i en urban og levende kontekst.

– På klima og energisiden har vi nok kommet et betydelig hakk lengre. Vi har fått et bredere utvalgt av materiale og kommet nær null på utslippsiden.

Kompetansen og arkitektoniske løsninger har utviklet seg rundt ventilasjon og andre tekniske løsninger, forteller Stoknes.

MENINGSFYLT HVERDAG For å oppnå disse visjonene trengs det gode pådrivere for miljøvennlige og energieffektive bygg.

Dette kan virke som en tung jobb for mange, men Stoknes og Rusten trives svært godt med sin arbeidshverdag og drives at de utgjør en forskjell i norsk byggenæring.

– Vi jobber med noe meningsfylt. Vi endrer bransjen til å bli mer klimavennlig. Samtidig er det gøy å få jobbe med de som virkelig vil noe og de som er ambisiøse. Vi styrer også stort sett selv

83 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 14

hvordan vi legger opp arbeidsprosessene. Det er en jobb med få faste rammer, noe vi begge trives godt med, ler Rusten og får med seg Stoknes.

– Samtidig har vi store krav til suksess - vi må lykkes for å eksistere. Vi har en tydelig målsetting og visjon, men stor frihet rundt hvordan vi velger å jobbe for å nå disse målene, mener Stoknes.

– Det er gøy å se at vi faktisk er med på å endre næringen og forskriftene. Et hvert prosjekt vi har vært med på har vært med på å flytte næringen et lite skritt videre for hver gang, og vist at det er mulig. Det er jo såpass konkret at det funker, sier Stoknes.

AKTIV AVKOBLING Etter lange arbeidsdager med høyt tempo trives Future-gründerne med å koble av fra jobben ved å være aktive.

– Vi går begge mye på ski og toppturer, jeg er spesielt glad i å være ute. Ellers liker jeg å meditere, lese bøker og spille musikk, forteller Stein Stoknes som er trommis i et jazz fusion band.

– Jeg tror nok at jeg jogger mer enn jeg mediterer, avslutter Birgit Rusten med et smil.

FREMTIDENS BYGGENÆRING Statsbygg vil utvikle bygge- og eiendomsnæringen. Vi satser på å være en moderne og effektiv forvaltningsbedrift som går foran med forenkling og digitalisering.

Adm. dir. Harald V. Nikolaisen med SHA-teamet i Statsbygg.

Foto: Jeton Kacaniku

Statsbygg jobber for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA), mot svart arbeid og mot sosial dumping.

Vår kompetanse på verdibevarende vedlikehold skal påvirke næringens standard og praksis.

WWW.STATSBYGG.NO

Nytt nasjonalmuseum Ill. MIR kommunikasjon.

Arkitekt: Kleihues+Schuwerk

ÅPENBIM

ÅPENBIM PLATTFORM FOR NETTBRETT TEKST_OLE PETER GALAASEN FOTO_RENDRA

Stadig flere i byggenæringen ser fordelene med å bruke BIM-modeller i byggeprosjekter. Tidligere har BIM-modeller vært isolert på relativt kraftige stasjonære datamaskiner. Etter god norsk mottakelse lanserer nå det norske selskapet, Rendra, sin web-baserte åpenBIM plattform, som gjør det mulig å ta BIM-modellene til byggeplassen.

RENDRA gjør BIM og tegninger tilgjengelig for brukerne på nettbrett, PC og smarttelefoner gjennom streaming teknologi. Dette gjør det enkelt å navigere, finne relevant dokumentasjon og dele viktig informasjon med andre mens man er ute på byggeplassen.

BEGYNTE SOM STUDENTPROSJEKT – Vi startet i 2012 som en gruppe studenter ved NTNUs entreprenørskole, sammen med noen av personene som stod bak et selskap som utviklet

3D-teknologi for olje og gassektoren så tidlig som på 90-tallet, innleder medgründer Sigve Pettersen i Rendra.

– Dette selskapet hadde erfaring med integrert operasjoner i olje og gassektoren og vi ønsket å se på anvendelse av lignende løsninger i andre bransjer.

Etter et møte i regi av buildingSmart Norge lærte vi mye om bygningsinformasjonsmodeller (BIM) på åpne formater (IFC), sier Pettersen.

– Her hørte vi at store aktører som Statsbygg etterspurte muligheter for å få BIM ut på byggeplass.

85 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 14

Vi valgte derfor å bruke teknologien til å lage en løsning for byggebransjen, sier Pettersen.

SÅ RASKT BEHOVET BIM modeller har lenge vært forbeholdt store stasjonære datamaskiner, hvor prosjekter først forsøkte å ta med BIM til byggeplassen som papirutskrifter. Gründerne så raskt behovet for å utvikle en løsning for å få modellene digitalt ut på byggeplassen.

– Gjennom observasjon ved Helsebygg

ÅPENBIM

– Nytteverdien av å bruke BIM ute på byggeplassen og spesielt som åpenBIM samt digitalisering av byggebransjen diskuteres nå på ulike plan i mange land. I tillegg til langsiktig arbeid nedlagt av BuildingSMART, har regjeringen i England og Tyskland blitt en pådriver innen EU.

Midt-Norges byggeprosjektet Kunnskapssenteret i Trondheim og ved Sykehuset i Vestfolds byggeprosjekt i Skjerve så vi raskt behovet for å utvikle Rendra O. Vi så at byggebransjen var moden for å ta i bruk BIM ute på byggeplassen i produksjonen. Ute på byggeplassen hadde de bare screenshots av de sammenstilte modellene, sier han.

VIKTIG SAMARBEID MED BRANSJEN Både Sykehuset i Vestfold og Helsebygg Midt-Norge ble selskapets første betalende pilotsamarbeidspartnere i 2012.

– I februar 2012 var Prosjekt Nytt Østfoldsykehus (PNØ), som hadde store BIM ambisjoner, kommet godt i gang. De hadde gjennomført en dialogkonferanse hvor de hadde diskutert behovet for å få BIM ut på tynnklienter. Bygningsinformasjonsfilene var på flere gigabyte og de så ingen eksisterende løsninger som kunne gjøre det mulig å få disse modellene ut på byggeplassen, sier Pettersen.

– Vi jobbet den gang allerede med utviklingen av Rendra O og jeg kom i kontakt med Kjell Ivar Bakkmoen som var prosjektleder, forteller han ivrig.

– Etter at de hadde prøvd forskjellige løsninger uten å bli fornøyd, ble vi enige om å kjøre i gang et felles utviklingsprosjekt, forteller han.

PILOTPROSJEKT GA NYTTIG ERFARING PNØ ble et av tre pilotprosjekter som har vært med å forme Rendra O. Observasjoner fra pilotprosjektene viste tydelig behov for en brukervennlig løsning.

– Når man skal ha tilgang på en BIM med alle fag på et nettbrett ute i produksjon, er det viktig å ha fokus på rask tilgjengelighet, god navigasjon og brukervennlighet. Vi brukte for eksempel de velkjente plantegningene som navigasjonskart i BIM-modellen slik at man raskt kan finne ut hvor man er og hente ut informasjonen man trenger for å ta beslutninger og ha en effektiv flyt i kommunikasjonen ute i produksjonen, sier han.

– Vi lanserte en tidlig versjon av Rendra O i Norge i fjor og opplevde stor etterspørsel fra flere ulike type kunder, med både nybygg og renovasjonsprosjekter. Nå lanserer vi en skalerbar versjon med oppdatert funksjonalitet og muligheten til å bruke BIM modellene i en helt vanlig nettleser, noe som gjør Rendra O uavhengig av operativsystemer.

På denne måten blir vi platform uavhengig, sier Pettersen.

CAVERION TIDLIG UTE MED LØSNINGEN Caverion bruker Rendra O til å dokumentere alt arbeid som de utfører som underentreprenør for NCC underveis i byggingen av det nye Elkraft Laboratoriet til SINTEF Energi i Trondheim. De lager saksmaler og bruke Rendra O til å støtte arbeidsflytene i prosjektet.

– Det er tegningene sammen med 3D modellen som gjør det ekstraordinært for oss som er ute og jobber, sier Markus Berget, anleggsleder i Caverion.

Underveis kan man enkelt få oversikt over saker som er i arbeid eller som er ferdig utført.

– Det vil si at jeg har muligheten til å gjengi prosentvis fremdrift på en enda bedre måte, siden vi

86 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 14

tar KSen fortløpende, sier Markus Berget, anleggsleder i Caverion.

Både Autodesk (BIM 360 Field), Tekla (BIMsight), Graphisoft (BIMx) har utviklet løsninger for visning av BIM-modeller på nettbrett. Rendra står ovenfor et marked preget av tøff konkurranse.

– For det første er vi en åpen samhandlingsløsning bygget på buildingSmart standarder, der du bruker det åpne IFC formatet. Gjennom en åpen samhandlingsløsning kan ulike fag med ulike programmer samhandle gjennom å laste opp IFC modeller. Disse settes sammen til en fellesfaglig sammenstilt modell tilgjengelig i Rendra O. En slik sammenstilt modell gjør at hele prosjektet kan oppnå en bedre tverrfaglig forståelse, noe som vi vet fører til at det gjøres færre feil, sier Pettersen.

– For å komme i gang med bruke Rendra O er det bare å laste opp ifc modellene og dele ut brukere. Vi har hatt design team i arbeid i alle pilotene for å oppnå best mulig brukervennlighet for de som arbeider ute på byggeplassen, sier han.

– Nytteverdien av å bruke BIM ute på byggeplassen og spesielt som åpenBIM samt digitalisering av byggebransjen diskuteres nå på ulike plan i mange land. I tillegg til langsiktig arbeid nedlagt av BuildingSMART, har regjeringen i England og Tyskland blitt en pådriver innen EU. På grunn av arbeidet lagt ned i BuildingSMART Norge regnes vi som ”best i klassen” i bruk av åpenBIM. Dette er bakgrunnen for at PNØ-prosjektet ble vinner av den internasjonale anerkjennelsen ”Hereos of interoperability” i 2014, sier Pettersen.

Vi leVerer sikkerhet Betong gir trygge løsninger med lave levetidskostnader. Broer, midtdelere, tunneler, kaianlegg, infrastruktur og bygg. Ølen Betong er en landsdekkende leverandør med 20 betongstasjoner, fabrikk for betongvarer, samt fabrikker for elementer til bygg og samferdsel.

• ferdigbetong fra mobile blandeverk • ig-rør og kumsystemer • elementer for brann-, vann- og frostsikring av samferdselstunneler • elementer til bygg Tlf. 53 77 52 00

MIKROSEMENT TIL FASADER Størst på mikrosement til gulv, vegger, baderom, benkeplater og innredninger.

Mikrosement skaper slitesterke og skjøtefrie overflater. Finnes i forskjellige grovheter, og 120 standardfarger.

SHOWROOM: Nydalsveien 15 0484 Oslo

Barstølveien 50a 4636 Kristiansand S

Besøk oss, ta kontakt eller se mer info på web: web: www.dekorhuset.no mail: post@dekorhuset.no

tlf: Oslo 920 10 295 tlf: Kr.sand: 464 41 959

mail@olenbetong.no

olenbetong.no

Glass i system

Fasade med StoVentec Glass: Sogn og Fjordane Kunstmuseum, C.F. Møller Architects, Anne Mari Michelsen, Oslo

Glassfasade og strenge energikrav - en problemfri kombinasjon.

Med det luftede fasadesystemet StoVentec Glass blir fasaden enestående med arkitektens individuelle uttrykk og hvor det tilbys nesten ubegrensede muligheter i formgivning og anvendelse. Fasadesystemet StoVentec Glass er av det Tyske Institutt for Byggeteknikk godkjent for benyttelse også i himlinger. Dermed kan himlinger og horisontale fremspring nå problemløst kles inn i stil med fasaden.

Den bakenforliggende platen er av resirkulert glassgranulat og overflaten av glass er hellimt og udelelig forbundet, noe som sikrer mot nedfall hvis beskadigelse av glasset. Bakenforliggende vegg er fullisolert, og ekstra isolasjon kan enkelt kombineres med glasspanelenes underkonstruksjon. Systemet leveres med skjulte innfestinger og monteringen er uavhengig av vær og årstid.

Sto Norge | Tlf. 66 81 35 00 | info.no@sto.com | www.stonorge.no

1 2 3 4

5

Oppbygning StoVentec Glass 1.

2.

3.

4.

5.

Underlag Isolasjon Underkonstruksjon Agraffenprofil Sluttbelegging

FDV

SIKKER DRIFT AV INDUSTRIELLE ANLEGG TEKST_OLE PETER GALAASEN FOTO_BENTLEY OG OLE PETER GALAASEN

Industrielle anlegg krever avanserte styringssystemer for forvaltning, drift, og vedlikehold. Hensikten er å beskytte anleggene mot storulykker, sikre ønsket regularitet og utvikle metoder for optimal drift.

BENTLEY SYSTEMS har utviklet teknologi, verktøy og metoder for å sørge for risiko og tilstandsbasert vedlikehold, samt inspeksjonsprogrammer som sikrer integriteten til industrielle anlegg og installasjoner gjennom hele levetiden.

– Jeg har jobbet for Bentley i over 8 år og har fulgt utviklingen fra bruk av BIM for design og bygging til i større grad å fokusere på forvaltning og drift.

Utviklingen er blitt drevet frem av atomkraftverk- og jernbane-industrien. Innen atomkraftverk har man flere interessante prosesser som oppstod etter ulykken på Three Mile Island, innleder Mark Biagi i Bentley Systems.

Etter ulykken satte industrien seg ned for å analysere årsaken til hendelsen. Det man så var at atomkraftverk hadde store mengder dokumenter

som ikke ble oppdatert ved endringer i det fysiske anlegget.

– Prosessen forbundet med å registrere hva som er lov, hva som er dokumentert, og hva som faktisk finnes på anlegget viste seg å inneholde mangler.

Problemet på Three Island Miles viste seg å være at mange små fysiske endringer ikke ble oppdatert i dokumentasjonen, noe som førte til at man mistet oversikten over anlegget. Som et resultat av dette fikk vi bedre forståelse for hvordan informasjonsmodellene kan brukes innen forvaltning, drift, og vedlikehold, forklarer Biagi.

VENTET PÅ ULYKKER Tidligere var strategiene for drift og vedlikehold basert på at man enten ventet på at ulykken skulle inntreffe eller at man utførte periodevist vedlikehold.

89 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 14

– På 70- og 80-tallet begynte forskere å se på årsaken til feil og oppdaget at bare 20 prosent av feilene ble oppdaget ved periodisk vedlikehold. Man så også at når man bygger deler av anlegget på nytt introduseres det ofte nye feil. Som et resultat av dette arbeidet utviklet man nye metoder som så på sannsynligheten for feil og hvilke konsekvenser slike feil kunne få, sier han.

KARTLEGGER INDUSTRIELLE ANLEGG Industrielle anlegg har ofte store mengder dokumentasjon som ikke integreres i driftssystemer.

– Vi jobber med eiere av store anlegg som ofte har konsulenter som analyserer systemene og kartlegger hvilke feil som kan oppstå. Man ser hvilke parametere som må overvåkes for å kunne planlegge feilhåndteringen. Problemet er at slike analyser

FDV

– En av utfordringene er å innhente data om defekter, svakheter, og andre kritiske forhold på anlegget. Mange selskaper har nå begynt å montere skannere inne i anleggene for å innhente data gjennom hele anleggets levetid.

I ettertid bruker man våre verktøy for å spore endringer i anlegget og bistå i den operasjonelle driften, sier Biagi.

ender opp som store dokumenter, men blir sjelden tatt videre inn i driftssystemene, sier han.

– Vi jobber med å se på hva som finnes fra før og hvordan denne informasjon kan integreres i datasystemer for hele organisasjonen. Vi henvender oss til spesielle industrier hvor vi vet at det finnes strategier fra før. Jeg har jobbet en del med oljeplattformer og vi ser at rundt halvparten av alle plattformene er eldre enn opprinnelig planlagt. Med bakgrunn i dette ønsker oljeselskapene å tilnærme seg drift og vedlikehold basert på risiko-vurderinger.

Vi lager løsninger som dekker behovet for slike prosesser, sier Biagi.

“REALITY MODELING” Utfordringene oppstår ved drift av gamle industrielle hvor vi man ofte ikke har dokumentasjon på hvordan anlegget er bygget.

– Vi vet rett og slett ikke hva som finnes der. På nyere anlegg ser vi at eierne ser verdien av informasjonsrike modeller fra design til drift. De ser i større grad verdien av å bruke slik informasjon gjennom hele levetiden av anlegget, sier han.

– Ved anlegg hvor det ikke finnes dokumentasjon

fra før har vi en utfordring. I slike tilfeller bruker vi laserskanning, fotogrammetri, og andre verktøy for “reality modeling”. Utfordringene med laserskanning er at man trenger både spesielt utstyr og spesiell kompetanse for å kartlegge et anlegg. Jobben er både tidkrevende og kostbar, sier han.

– Acute 3D er et kostnadseffektivt verktøy som innhenter fotogrammetrisk data ved hjelp av droner eller andre kamera på bakken. Programmet innheter de fysiske målene på anlegget og lager en punktsky som bearbeides i BIM-verktøy, sier han.

– En av utfordringene er å innhente data om defekter, svakheter, og andre kritiske forhold på anlegget. Mange selskaper har nå begynt å montere skannere inne i anleggene for å innhente data gjennom hele anleggets levetid. I ettertid bruker man våre verktøy for å spore endringer i anlegget og bistå i den operasjonelle driften, sier Biagi.

– På bakgrunn av slike modeller kartlegger vi svakheter i industrielle anlegg. Når vi er ute i felten, på en oljeplattform, eller i et atomkraftanlegg, ta vi bilder av komponenten som har en feil. Vi behandler bildene og lager 3D-modeller av komponenten som har feil. Dette er det vi kaller “reality modeling”.

90 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 14

Slike verktøy blir stadig mer avanserte og gir nye muligheter for drift og vedlikehold, sier han. ØKT FOKUS PÅ CYBERSIKKERHET Stadig flere industrielle anlegg blir utsatt for datainnbrudd. Kraftverk og strømnettet blir i større grad koblet til internett for å kunne analysere produksjon og forbruk. Sikkerhetsutfordringene forbundet ved dette får økt oppmerksomhet i industrien.

– Cybersikkerhet er et aspekt av arbeidet vi gjør.

Atomkraftindustrien har vært bevisst cybersikkerhet lenge. Om du ser på smart-grid-teknologien som krever nett-tilgang for å kunne styre strømbruket åpner dette for en del utfordringer forbundet med sikkerhet. Dette er et stort tema i industrien.

– Verdien for atomkraftindustrien er å kunne analysere enkelte komponenter med IP-adresser. I USA har organisasjoner som North American Electric Reliability Corporation (NERC) laget standarder for cybersikkerhet. Alle industrier med distribuerte kontrollsystemer har behov for et økt fokus på cybersikkerhet. Vår jobb er å sørge for at kundene forholder seg til standardene som utarbeides, avslutter han.

thaugland.no

Når kvalitet er viktig!

Vi jobber knallhardt hver eneste dag for å være proffenes valg.

Hos oss finner du et bredt utvalgt av kvalitetsprodukter fra markedets ledende produsenter.

Vi har alltid gode tilbud, så stikk innom et av våre utsalg, eller sjekk thaugland.no • Best i byen på listverk: Over 300 profiler på lager og valgfrie farger på alle lister.

• Kjent for god service: Vi skaffer det du ønsker og er alltid tilgjengelige.

• Medarbeidere med fagkunnskap: Oppdatert på produkter og gir nyttige råd og tips.

Mandag - fredag 06:00 - 17:00. Lørdag stengt.

STORO

ABILDSØ

VÆKERØ

Proffenes valg i over 100 år!

Vitaminveien 5

Enebakkveien 292

Drammensveien 200

Telefon 23 39 36 00. E-post: post@thaugland.no

Den ekstra kraften, en motor i prosjektet. Som øker farten, finner løsningene og får flere til å jobbe bedre sammen. Som bidrar med kompetanse og en visjon om hvordan saker og ting kan forbedres.

Vi vokser raskt og er en av Nordens største tekniske konsulentselskaper. Vi er 1 800 medarbeidere som arbeider med prosjekter innen elektro, energi, jernbane, telecom, elkraft og elsikkerhet.

Hos oss møter du spesialiserte ingeniører med bredde, spisskompetanse og ikke minst energi som skaper resultater! Vi kaller det Energized Engineering – det får du hos Rejlers. rejlers.no

ENERGIEFFEKTIVITET

PILOTPROSJEKT MED TERMISK AKTIVE BETONGDEKKER TEKST_OLE PETER GALAASEN FOTO_ERIK BURÅS/STUDIO B13

Termisk aktivt bygningssystem, forkortet TABS, er et prinsipp for termisk aktivering av betongdekker med innstøpte vannførende rørsløyfer.

Det innovative systemet benytter overskuddsvarmen som stiger opp i rommet og magasinerer den i dekkekonstruksjonen.

93 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 14

ENERGIEFFEKTIVITET

Om Sluppenveien 17 Dette er det første TABS prosjektet Uponor leverer i Norge.

Totalt 8 plan Areal: 10.000 m2 Kjelleretasje med parkering Atrie sentralt i bygget som går over 7 etasjer Kjeldsberg Eiendom Energiklasse A Installatør K. Lund

ERLAND DILLING, SALGSSJEF I UPONOR.

94 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 14

ENERGIEFFEKTIVITET

– Når romtemperaturen har nådd makstemperatur startes sirkulasjonspumpen som trekker varmen fra betongen og inn det kalde vannet.

Vannet føres så enten ut av bygget og ned i et borehull eller man magasinerer det i en tank slik at det kan brukes til andre formål, forklarer Dilling.

SYSTEMET brukes i næringsbygg, skoler, teater, sykehus, bibliotek, og museer og fungerer optimalt sammen med varmepumpe og bergvarme.

Beregninger viser at driftskostnader kan reduseres med opp til 40 %. Systemet er levert av Uponor i et pilotprosjekt i Sluppenveien 17 i Trondheim.

– Dette er det første bygget i Norge hvor vi har installert TABS. Bygget overleveres i april og logistikkmessig har dette gått veldig fint. K.Lund har installert TABS-modulene og NCC er hovedentreprenør, et samarbeid som er utført på en veldig bra måte. Et TABS-prosjekt krever en del nye løsninger fra entreprenørens side, og alle må våre åpne for a tenke litt utradisjonelt, innleder Erland Dilling i Uponor.

PREFABRIKASJON PÅ BYGGEPLASSEN Romtemperaturen starter på et valgt nivå om morgenen og stiger opp til et bestemt maksimalnivå.

Dette innebærer at man ikke trenger energitilførsel til bygget på dagtid og at sirkulasjonspumpen for vannet kan stå stille på dagtid.

– Vi må lage moduler med rør som prefabrikkeres ved siden av byggeplassen. Disse legges på den første armeringen før rørene kobles til fordelerne.

Alt dette krever planlegging og ekstra oppmerksomhet.

Vi bruker de samme produktene som vi bruker i gulvvarmeanlegg. Det er beregningene og samhandlingen mellom arkitekt, byggrådgiver, og VVS-rådgiver som er annerledes, sier Dilling.

ENERGIEFFEKTIV LØSNING Innstøpte rør i betongdekket bruker sirkulerende vann som trekker varmen ut av det termiske dekket og fører den ut av bygget. Systemet er primært et kjøleanlegg, men om vinteren kan systemet brukes som grunnvarme til å dekke varmebehovet i bygget – med manuell omkobling hvis ønskelig.

– Et termisk aktivt dekke kan bruke 40 % mindre energi sammenlignet med en vanlig kjøleløsning.

Betongdekket trekker altså til seg overskuddsvarmen i rommet og magasinerer det i dekket – på sammen måte som en svamp trekker til seg vann. På denne måten blir betongkonstruksjonen et kjøleanlegg.

Det tilføres ikke energi til kjøling av bygget i løpet av dagen, sier han. Sirkulasjonspumpen står da stille.

– Når romtemperaturen har nådd makstemperatur startes sirkulasjonspumpen som trekker varmen fra betongen og inn det kalde vannet. Vannet føres så enten ut av bygget og ned i et borehull eller man magasinerer det i en tank slik at det kan brukes til andre formål, forklarer Dilling.

GIR ARKITEKTONISKE FORDELER Siden varmen i rommet stiger opp i dekkene må taket være blottet og uten himling eller andre installasjoner.

– Vi vil ha størst mulig flate for å ta i mot den energien som er i lufta inn i betongen. Arkitekten får mulighet til å ha rene og glatte takflater. Større takhøyde i bygget er også en bieffekt. Siden man har så mye glatte flater får man en utfordring med akustikken. Dette løser vi med vertikale bafler som kan utformes av interiørarkitekter. Bafler som henger vertikalt har ingen innvirkning på varmestrømmen inn i dekket, forteller Dilling.

SPESIELLE KRAV TIL PROSJEKTERING TABS-installasjoner krever en strukturert og disiplinert form for prosjektering. Beslutningen om å bruke TABS i bygget blir tatt tidlig av byggherren, noe som gjør at arkitekt og rådgivere må samarbeide fra begynnelsen.

– For VVS-rådgivere innebærer det en del jobb med beregningene og de må sette seg godt inn i de byggetekniske løsningene. Uponor utfører de tekniske beregningene og bistår rådgiver med nødvendig kompetanse. Kjøleeffekten vil avhenge

95 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 14

sterkt av hvor i dekkene rørene ligger og samhandling mellom rådgivere er derfor særdeles viktig, sier Dilling.

VIL KARTLEGGE RESULTATENE Uponor har holdt på med TABS i mer enn 15 år og har over tusen slike prosjekter i Tyskland og England.

– Det som er interessant med Sluppen er at Kjeldsberg Eiendom, som driver eiendommen selv, var opptatt av driftskostnadene. Det er planlagt til sammen 7 bygg à 10.000 m2 hvor det første bygget har en helt ordinær kjøleløsningen uten TABS. Det andre bygget er likt byggeteknisk men bruker TABS. De to byggenes energiforbruk vil derfor kunne sammenlignes på identisk grunnlag, forklarer han.

– Om TABS installeres sammen med en varmepumpeløsning kan man i tillegg bruke frikjølingseffekten. Normalt sett er det enten et kjøleanlegg eller et varmeanlegg. Vi kan også bruke begge deler om temperaturen svinger fra minus til pluss i løpet av dagen, noe som kan være tilfelle i Trondheim, sier Dilling.

KONSERVATIV BYGGENÆRING I Norge ser vi et stadig økende fokus på energieffektive bygninger. Hvorfor er ikke dette mer utbredt i Norge?

– Det er fordi byggenæringene i Norge er konservativ. Byggenæringen er vant til å gjøre de samme tingene gjentatte ganger, ofte med de samme feilene. Mange vil gjøre byggene billigst mulig, og har liten fokus på driftskostnader. I tillegg kommer totalentrepriser som legger til rette for dårlige tekniske løsninger og stadige feil sier han.

– TABS derimot er fysikk satt i system.

Dette er en typisk tysk løsning med fokus på logistikk, samarbeid, og organisering, avslutter Dilling til Fremtidens Byggenæring.

Luftporter

- Elegante løsninger for energisparing

”

Effektivt skille mellom kald og varm sone

”

Luftporter skaper et stabilt godt inneklima og hindrer energitap både vinter og sommer. Den usynelige sperren, skapt av behagelig luft fra luftporten, hindrer også støv og forurensninger fra å trenge inn. Smarte reguleringssystemer sørger for optimal komfort og energibesparing til en hver tid.

Frico har mer enn 80 års erfaring med utvikling av energieffektiv oppvarming og inneklima løsninger. Vår innovative utvikling av luftporter i mer enn 40 år har gjort oss til ledende i Europa.

Vi tilbyr luftporter for betjeningsluker, inngangspartier, laste- og kjøreporter. Mer informasjon på www.frico.no eller ved å kontakte oss på tlf. 23371900.

www.frico.no

VANNSPARING

TRENGER VI DRIKKEVANN I TOALETTET? TEKST_JULIE REMEN FOTO_JULIE REMEN

FROKOSTMØTE OM VANNSPARING I REGI AV NGBC OG VVSFORUM.

NGBC og VVSforum inviterte til frokostmøte og diskusjon om vannbesparende tiltak i bygg. De spør om tiden er moden for å stimulere til vannsparing, ny teknologi og fremtidsrettede løsninger for vannbesparelser i Norge.

97 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 14

VANNSPARING

FORNEBU S HAR GJORT FLERE TILTAK FOR VANNSPARING.

FLERE ER UNDER oppfatning av at Norge, og særlig Oslo, har mer enn nok vann.

Som følge av økt urbanisering, fremtidig befolkningsvekst og begrenset tilgang på vann, har også fokus på vannsparing blitt et større tema. Flere norske kommuner har i dag store problemer med å levere tilstrekkelig vann til sine forbrukere.

Nå er det ønske om å øke fokus på vannbesparende tiltak i byggenæringen. BREEAM-NOR stiller krav til vannsparing som noen mener er lite hensiktsmessige og dårlig tilpasset norske forhold.

Andre er svært fornøyd med disse kravene.

FORNEBU S MED VANNBESPARENDE TILTAK Flere eksempler på dette ble presentert på frokostmøtet, blant annet å ta i bruk vakuum toaletter, vannfrie urinaler og sparedusjer.

Heidi Lyngstad fra KLP Eiendom presenterte de vannbesparende tiltakene på Fornebu S, som er verdens første kjøpesenter sertifisert med BREEAM-Outstanding.

Her er det lagt opp til blant annet vannfrie urinaler, sisterner med mindre volum og armaturer med lavt vannforbruk. I tillegg har alle leietakerne fått vannmålere som vil gi beskjed ved høyt vannforbruk.

Likevel var det noen av de vannbesparende tiltakene KLP mente ikke fungerte så godt i praksis.

Et av disse var nedtrekningsfunksjonen på toalettet, hvor det er lagt inn to knapper som gir forskjellige mengder vann. Det ble opplevd at den lille knappen ikke ga tilstrekkelig vann, slik at man endte med å måtte trykke flere ganger.

VAKUUM FOR LITE BRUKT Et viktig vannbesparende tiltak som er lite brukt i Norge i dag, er vakuumsystemer for klosetter. Dette ser vi særlig i andre deler av verden og Europa.

Bjarte Hauge i Jets Vacuum AS forteller at 80 prosent av deres oppdrag kommer fra utlandet. Han mener det må skje en holdningsendring for å senke vannforbruket i Norge.

– Forbrukere kan la vannet renne uten at det gir noen konsekvenser. Det er en holdning om at vi har mer enn nok vann, saierHauge, og fortsetter, – Så er det et paradoks at alt vann som går inn i husene er drikkevann. Vi trenger ikke rent vann for å trekke ned etter oss, eller vaske bilen.

BÅDE FORDELER OG ULEMPER VED VANNSPARING Det er ikke bare fordeler ved vannbesparende tiltak.

Lars-Erik Fiskum er forskningsleder i Sintef

98 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 14

Byggforsk. Han forteller om konsekvensene for dimensjonering av vann- og avløpsrør, ved reduserte tappevannsmengder.

Negative konsekvenser for avløpsrør er blant annet at de får en dårligere selvrensende effekt, og redusert spylelengde. Dette kan tette avløpene.

Positivt er det derimot at det går mindre vann til rensing og at man før større vannkapasitet.

For vannrør er de negative konsekvensene at lang ventetid på kaldt- og varmtvann fører til dårlig økonomi, vannløsning og ikke minst irritasjon.

Man får også mindre vannmengder i minuttet, som går utover komfort og fører til behov for lengre brukstid. Likevel er det positivt at det fører til redusert støy og trykkstøt, og mindre korrosjon på Cu-rør.

DELE KOMPETANSEN RUNDT VANNSPARING Arvin Aalen i Geberit AS mener vi må øke kompetansen rundt vannsparing for å komme frem til de gode løsningene.

– Produsenter har mye å si på dette området, det er vi som sitter med kunnskapen og forskningen på dette. Vi må være mer engasjerte med å dele denne kompetansen og få frem fakta, avslutter Aalen.

Bedre oversikt, mindre papirarbeid

www.smartdok.no

TIMER

VARER

KJØRETØY

ORDRE

SKJEMA

SPRENGSTOFF

VERKTØY

RODELISTE

+47 904 03 333

salg@smartdok.no

Vi søker utførende forhandlere i hele Norge, ta kontakt ved interesse

Optimal brukeropplevelse gjennom hele byggets livsyklus Arkitekter, ingeniører og konsulenter på BIM-plattform

Novarc – et sammendrag

BIM – working environment

Novarc er et arkitekt- og rådgivende ingeniørselskap med virke i Estland i nærmere 25 år.

Vi startet i 1990 og har gjennom årene blitt den største og ledende aktør innen våre fag i Estland. Novarc AS er en del av Novarc Gruppen, et konsern med mer enn 100 ansatte og har i dag kontor bl.a. i Norge, Estland og Finland.

BIM-teknologien muliggjør bearbeidelse av forskjellige elementer i prosjektet samtidig og koordinert: fra romprogrammet til arkitektur med belysning og overflatekomponenter til ivaretagelse av brann- og sikkerhetskrav. Modellen kan brukes til å simulere energiforbruk eller absorpsjon fra time til time gjennom sesongene for å vurdere bygningens energieffektivitet. Mengden energi som brukes til oppvarming og kjøling kan kalkuleres nøyaktig. Modellen brukes til å fatte beslutninger gjennom hele livsløpet til bygningen, fra tidlig konsept til riving.

Kjerneverdier • • •

•

Vi har alltid vært og skal være stabile og pålitelige.

Vi er rettferdige, åpne og bryr oss om våre kunder, partnere og våre ansatte Vi forplikter oss i vår profesjon, er konsekvente og arbeider målrettet.

Vi begeistres av kompliserte utfordringer og har som mål å realisere alle våre prosjekter.

Vi har fokus på faglig utvikling og perfeksjon. Vi er ambisiøse – alt nytt er en spennende utfordring for oss.

Novarc Group AS Mustamäe vei 46, 10621 Tallinn, Estland Tel: +372 626 0000 novarc@novarc.ee Novarc AS Nye Vakås vei 80, 1395 Hvalstad, Norge Tel: +47 66904569 Aleksandr Sepp, Daglig Leder, Siv Ing. Tel: +47 992 61730 aleksandr.sepp@novarc.no Harald Schioldborg Jr., Adm. Partner Tel: +47 922 64790 harald.schioldborg@novarc.no

www.novarc.no

www.novarc.ee

GIS/BIM

GIS OG BIM UNDER BAKKEN TEKST_OLE PETER GALAASEN FOTO_VIANOVA

Behovet for sømløs utveksling av data mellom GIS og BIM-systemer er økende. Håndtering av fysisk infrastruktur generelt og ledningsinformasjon spesielt er et felt der både GIS og BIM er aktuelle tilnærminger.

ALLEREDE I 2013 sendte miljøverndepartementet ut høringsnotatet “Krav til stedfesting av ledninger og andre installasjoner i grunnen, relatert til nye SOSI Ledning 4.5. Høringsnotatet legger opp til at alt nytt som prosjekteres og bygges nå, skal registreres sammen med det som oppdages gjennom kabelpåvisning før graving og i byggefasen.

Erling Onstein har jobbet med spesifikasjoner og kvalitetssikring av geografiske data i flere år og var sentral da den første versjonen av SOSI-kontroll ble utviklet tidlig på 1990-tallet. SOSI-kontroll er et valideringsprogram som sjekker at SOSI-datasett følger oppsatte SOSI-regler. Onstein har også jobbet med undervisning i GIS på Høgskolen i Gjøvik. Etter å ha levert doktorgradsavhandling «Investigations into Geographical Data Quality» i 2004 har han hatt forskjellige jobber innen standardisering av GIS. – Fra 2009 har jeg jobbet med standardisering av geografisk informasjon for Statens kartverk. Jeg sluttet der i august i fjor og er nå tilbake på Høgskolen i Gjøvik samtidig som jeg jobber i det private selskapet Arkitektum. Der jobber jeg med programstøtte og konsulentarbeid innenfor dataflyt og systemarkitektur for GIS-systemer, innleder han.

STANDARDISERINGSARBEID Innenfor standardiseringsarbeid er produktspesifikasjoner sentralt. Gjennom å lage klare

spesifikasjoner for datasett kan informasjonen flyte mellom ulike systemer.

– Det er et økende fokus på det offentlige kartgrunnlaget som plan- og bygningsloven paragraf 2.1 referer til. Lovteksten sier at det skal finnes data tilgjengelig for arealplanlegging innenfor alle fagene.

Alle etatene som driver med data som er relevante for arealplanlegging i kommunene skal gjøre sine data tilgjengelige. Da er produktspesifikasjoner viktig for å gjøre det forståelig på tvers av etater og systemer, sier han.

– Om du ser på ledningsinformasjon skal dette være tilgjengelig på samme standarder. Det er mange aktører involvert i dataflyten og vi jobber derfor med å lage produktspesifikasjoner slik at vann- og avløpsetaten vet hva de skal kreve i dokumentasjon til prosjektering, utdyper han.

ADSKILTE FAGMILJØER Onstein har sett hvordan BIM har blitt en naturlig del av byggeprosjekter, men etterlyser tettere integrasjon mot GIS-informasjon.

– Når jeg jobbet med doktorgraden hadde jeg fokus på GIS og kartbransjen. BIM-standardiseringen hadde jeg ikke noe fokus på. Siden den tid har digitaliseringen av byggebransjen utviklet seg i et raskt tempo. Det begynte innen BIM med store systemleverandører som løste oppgaver isolert i

101 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 14

egne systemer. Nå er det mye større fokus på at informasjonen skal flyte mellom systemene. Modeller og spesifikasjoner skal være basert på standarder som flere kan utnytte, sier han. Åpen BIM er et begrep som ble definert i et «Joint Statement» fra Forsvarsbygg, Helse Sør-Øst RHF, Helse Midt-Norge RHF og Statsbygg.

– Om man skal utveksle data som er basert på ulike modelleringsspråk fører dette til tekniske utfordringer. Den største utfordringen er allikevel at det ikke har vært mange som har jobbet med både BIM og GIS. Fagfolkene har jobbet med sine områder uten å tenke på å snakke med hverandre. Vianova er en av de få som er store på dette i Norge som jobber både med BIM og GIS, sier han.

MANGLENDE INFORMASJON OM LEDNINGSNETTET BIM har standarder for bygninger og ledningsnettet i huset er godt kartlagt i BIM-modeller. Om man ser på ledningsnettet som ligger under bakken, og mellom bygninger, ender dette i bygninger, men faller ofte utenfor tradisjonelle BIM-modeller.

– Mitt inntrykk er at vann- og avløpsetaten har god oversikt over ledningsnettet, men i hovedsak som streker registrert på et kart. Vann- og avløpsetaten i Oslo er en stor etat hvor ulike avdelinger har ulike måter å se på nettet. Noen driver med drift og

GIS/BIM

– Laserscanning både fra luft og bakke-plattformer er etter hvert mye brukt.

Georadar er også under utvikling og uttesting for å skanne under bakken slik at vi kan kartlegge hva som finnes av ledninger der. Alle disse teknologiene vil bli bedre i årene som kommer, sier han.

vedlikehold, mens andre driver med prosjektering.

Det kan nok bli bedre samordning internt, sier han.

– Det som er utfordringen er å få egenskapene på ledningsnettet digitalisert. Hvor gamle er ledningene, hvilke typer ledning er det, og hva finnes i kummene? Slik informasjon må suppleres med driftsdata og gjøres tilgjengelig slik at det kan kommuniseres med andre som er interessert.

Sikkerhetsaspektet må heller ikke glemmes i denne utvekslingen, men må heller ikke få legge en klam hånd over alle initiativ, sier han.

MANGLENDE SAMORDNING AV LEDNINGSNETTET Forskjellige kilder for ledningsinformasjon skaper et stort behov for samordning av informasjon. Ulike offentlige etater, telecom, elverket, og mange private aktører har ulike ledningsnett. For å få oversikt kreves det bedre samordning av informasjonen.

– I Oslo finnes det en gravmeldingstjeneste (gravmelding.no) som samordner informasjon for de som jobber med gravejobber. Firmaet Geomatikk AS samler informasjon om ledningsnett fra mange etater og private aktører. De setter sammen informasjon om ledningsnettene fra de ulike ledningseiere slik at de kan svare på hva som finnes på de ulike stedene. Denne tjenesten er også etablert i andre kommuner, sier han.

KARTLEGGER LEDNINGSNETTENE Innenfor BIM har den prosjekterende lenge vært i lommen på en systemleverandør. I GIS-bransjen er det kommet flere standardiserte grensesnitt hvor noen har spesialisert seg på informasjonsforvaltning, mens andre har spesialisert seg på datainnsamling.

Dette åpner for at flere kan komme med gode løsninger.

– Norgeodesi, den norske leverandøren av Trimble, har vært aktiv i det siste, og har nå på plass datautveksling til og fra måleutstyret de leverer,

basert på produktspesifikasjoner. Det gjør at landmålere enklere kan levere det de forskjellige oppdragsgiverne krever. Jeg ser for meg en komponentoppbygging hvor man spesialiserer seg på nisjer med standardiserte grensesnitt som gjør at flere kan snakke sammen. Dette gjør også at GIS og BIM systemer lettere kan kommunisere sammen, forteller Onstein.

– Teknisk kartlegging er tradisjonelt blitt gjennomført med småfly. Ved hjelp av droner blir det rimeligere å kartlegge, for eksempel, et anleggsområde. Laserscanning både fra luft og bakkeplattformer er etter hvert mye brukt. Georadar er også under utvikling og uttesting for å skanne under bakken slik at vi kan kartlegge hva som finnes av ledninger der. Alle disse teknologiene vil bli bedre i årene som kommer, sier han.

– Det finnes mye udokumentert ledningsnett.

Etatene har god oversikt over hovednettet for vann- og avløp, men ledningene inn til de enkelte bygninger er ofte dårlig dokumentert. Ledningsnett har en levetid på 50 til 100 år noe som gjør at dokumentasjon på alder på ledningsnettet er komplisert og krevende. Det finnes systemer men det kan bli bedre, sier han.

BEHOV FOR FELLES BEGREPSFORSTÅELSE Myndighetene kommer med stadig strengere krav til dokumentasjon av ledningsnettet. Når de tradisjonelle kartene må erstattes av digitale løsninger, krever dette en felles begrepsforståelse.

– Det har ikke vært klare offentlige krav til dokumentasjon av ledningsnettet. Eierne har en egeninteresse av å vite hvor ledningene er. Når man tar dokumentasjonskravene over til arealplanlegging i et område hvor det er tett bebyggelse blir dette en utfordring. Man må vite hvem som eier grunnen og det er ofte lag på lag med ledningsnett som eies av ulike aktører. Man må også finne nøkler for

102 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 14

kostnadsforde- lingen av kartleggingen og ikke minst vedlikeholdet når det er mange aktører involvert, sier han.

– Miljødepartementets høringsrunde fikk mange høringsuttalelser som var positive til at det må gjøres noe med dokumentasjonskravene. Nå er dette flyttet til Kommunal- og moderniseringsdepartementet hvor man fortsatt driver med forprosjektering. Man kartlegger hvilke kostnader slike dokumentasjonskrav vil medføre. Dette vil kreve systemutvikling og utvikling av spesifikasjoner på hva som skal dokumenters, forteller han.

– Begreper og fagspråk for vann- og avløpskomponenter er også en utfordring. Det er ikke mange av fagfolkene som har et forhold til de datatekniske begrepene. I tillegg har begrepene utviklet seg i de forskjellige fagmiljøene. Når man skal stille krav til dokumentasjon er det store utfordringer forbundet med å bli enige om presise navn. Felles begrepsforståelse er en stor utfordring, avslutter han.

ETTERLYSER KRAV TIL INFORMASJONSNIVÅ Leder for BA-Nettverket, Inger Hokstad, er også opptatt av hvilket informasjonsnivå det skal være på dataene som skal registreres om kabler og rør i grunnen, samt hvem som skal forvalte informasjonen.

– Det nytter ikke å si at vi krever ”BIM og georeferering”, det må være klarlagt hvilke data og hvor nøyaktig, og hvordan dataene skal forvaltes/ leveres og til hvem. Det må rett og slett lages en produktspesifikasjon for data og dataleveranser.

I BANettverket mener vi at riktig ambisjonsnivå i første omgang er å få plass geografisk beliggenhet med en geografisk x, y og z, ytre diameter/volum, eier, materialtype, leverandør/produsent, foto og eventuelt varetypebetegnelse, for eksempel NRF-nummer fra Norske Rørgrossisters Forenings produktdatabase, avslutter Hokstad.

Mo

elv

er åre hoved ts T spo re ns i Os arkite or til ktu lo, rd den 10. ag jun Vel i

kom

en

Gode rom

me

n!

Konseptblokk fra Moelven Byggmodul AS Forslag på sammensetning.

Moelven Byggmodul AS

er Norges eldste og største modulprodusent Vi har sammen med vår arkitekt utviklet et helt nytt leilighets­ konsept med ferdige leiligheter i forskjellige størrelser.

I tillegg tilbyr vi totalentreprise, inklusive terrengarbeider og egenutviklet P­kjeller tilpasset modulbygget.

Dette for å være konkurransedyktig i forhold til pris og kvalitet.

Verdens høyeste bolighus i tre under oppføring i Bergen, 14 etasjer.

Moelven Limtre AS

er Norges ledende limtreprodusent Prosjekter som OL­hallene på Hamar og Lillehammer, mangfoldige trebruer, terminalbygg på Gardermoen, verdens høyeste bolighus i tre i Bergen og andre spektakulære limtrekonstruksjoner har gitt oss høy fagkompetanse i utvikling og gjennomføring av prosjekter.

PROSJEKTNAVN: RV150. Ring 3 Ulven – Sinsen OPPDRAGSGIVER: Statens Vegvesen KONSULENT: Vianova Plan og Trafikk v/Henning H. Andersen

Vannkanten Stavanger, Europas største utbygging i tre, varmebehandlet furu.

Moelven Prosjekt AS leverer innovative Våre ingeniører hjelper arkitekter og entreprenører med sine materialvalg.

www.moelven.no Moelven Wood Prosjekt E­post: post@moelven.com

idetrykk.no

løsninger i tre, både til eksteriør og interiør

www.kontrollbetong.no Tlf: 46 44 60 98

Dokumentasjon av byggevarer iht. teknisk forskrift 10 kap. 3 akkreDitert proDukt- og systemsertifisering Vårt kjerneområde er godkjenning og sertifisering av: Betongprodukter - tilslag og asfalt vi administrerer i alt 15 ulike godkjenning og sertifiseringsordninger innen områdene: • • • • • • •

Fabrikkfremstilte betong- og lettbetongprodukter Armeringsstål og sement Tilslag og asfalt Kumlokk og rammer av støpejern Puss- og murmør tler Prøvingslaboratorier og byggeplasslaboratorier Systemser tifisering iht. NS-EN ISO 9001 og 14001

Besøk www.kontrollbetong.no hvor du blant annet vil finne en ajourført database over alle godkjente og sertifiserte virksomheter. Mer enn 750 foretak er i dag tilsluttet våre ulike ordninger!

Vi leVerer sikkerhet Betong gir trygge løsninger med lave levetidskostnader. Broer, midtdelere, tunneler, kaianlegg, infrastruktur og bygg. Ølen Betong er en landsdekkende leverandør med 20 betongstasjoner, fabrikk for betongvarer, samt fabrikker for elementer til bygg og samferdsel.

• ferdigbetong fra mobile blandeverk • ig-rør og kumsystemer • elementer for brann-, vann- og frostsikring av samferdselstunneler • elementer til bygg Tlf. 53 77 52 00

mail@olenbetong.no

olenbetong.no

GRØNNE BYGG

SAMARBEID, VERDISKAPNING OG FORTJENESTE - SLIK SKAL VI BYGGE GRØNT! TEKST_JULIE REMEN FOTO_JULIA NAGLESTAD/STUDIO B13

Etterspørselen for grønne bygg vil kun stige med årene som kommer, og behovet for ambisiøse pilotprosjekter og god kompetanse har aldri vært mer ettertraktet.

DEN NORSKE byggenæringen er på vei opp i møtet med det grønne skiftet. Likevel er kompetansen på området svært varierende. Direktør i Skanska teknikk, Rune Stene, mener det er noen få som sitter på god kunnskap rundt grønne og energieffektive bygg, særlig store riks og internasjonale aktører. Han mener det vil ta tid før byggebransjen generelt vil få et løfte i kompetansen og endre tankesettet rundt prosjektering.

– I dag har vi noen få som går i front og viser at det lønner seg. Man er helt avhengig av at de som gjør dette har et konkurransefortrinn, slik at de kan vise at det er økonomi i dette, sier Stene.

Han mener flere aktører velger som strategi å være nest best, slik at andre kan gå foran og ta kostandene som ligger i å bli først og best på grønn utvikling.

– Dette er en strategi vi ser på som tam. Vi vil være best på grønne bygg, da rekrutterer vi også den beste kompetansen. Så får vi heller håndtere kostandene etter hvert, sier Stene.

MED RESPEKT FOR DET TVERRFAGLIGE Michael Christensen, Direktør i det danske arkitektkontoret Christensen & Co, mener mye kompetanse kan dannes ved godt samarbeid. Ved å utnytte hverandres kunnskap på tvers av fag vil man få en

105 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 14

bedre forståelse av hvordan løsninger fungerer i samarbeid med hverandre.

– Man må respektere at det ligger en kompetanse hos arkitekt, ingeniør og entreprenør, og gå vekk fra tankegangen om at det skal være enten arkitektur eller teknikk. Alt må fungere i samspill med hverandre, forteller Christensen.

Stene sier seg enig i Christensens utsagn og forteller at miljø i bygg lenge var knyttet til kun energi.

Man målte i kilowatt og det ble veldig ensporet. Han mener vi må utvikle begrepet miljø i bygg, og se at dette omfatter inneklima, tekniske løsninger og materialer.

GRØNNE BYGG

106 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 14

GRØNNE BYGG

- Uten BREEAM ville nok Powerhouse blitt en energiteknisk borg. Med BREEAM fikk vi også med materialpaletten, det er viktig, sier Stene.

I Danmark jobber de ikke etter BREEAM, men DGNB og LEED som er lignende sertifiseringsorganisasjoner. Christensen mener sertifiseringsverktøy er svært hensiktsmessig for å beholde og forsterke ambisjon- ene i prosjektet.

– Man må skape gode bygg med gode kvaliteter.

Energi er bare en av mange faktorer som spiller inn.

Likevel blir ofte energi tydeligst, fordi det er lettest å presentere for byggherre som en målbar faktor.

VERDISKAPNING ER BÆREKRAFT Christensen forteller at dette er en feil vi burde gjort oss ferdige med på begynnelsen av 70-tallet. Da ble det bygget flere lavenergibygg, men i svært dårlig kvalitet. Fokuset på energi kom på bekostning av kvaliteten i resten av bygget. Han mener derfor det er viktig å ha fokus på livsløpsfaktoren, og gi bygget verdi.

– Dersom man investerer masse i solceller, ender man ofte med å måtte pelle kvalitet av andre deler i bygget. Da er det kanskje mer økonomisk å bygge en solcellepark som leverer energi til flere bygg, i stedet for at alle byggene skal ha solceller på taket, sier Christensen.

– Det er viktig at bygget har en estetisk, funksjonell og kulturell verdi. Da vil man passe på det og vedlikeholde det over lange perioder - det er jo bærekraft i seg selv. Det er viktig å hele tiden ha en balanse mellom fagene for å gå gode bygg.

BREEAM MÅ STÅ ALENE Stene mener at BREEAM var en viktig faktor for å beholde fokus på det tverrfaglige samarbeidet i prosjektet Powerhouse. Dette gav bygget verdi for alle involverte.

– Uten BREEAM ville nok Powerhouse blitt en

107 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 14

energiteknisk borg. Med BREEAM fikk vi også med materialpaletten, det er viktig, sier Stene.

I Danmark jobber de ikke etter BREEAM, men DGNB og LEED som er lignende sertifiseringsorganisasjoner. Christensen mener sertifiseringsverktøy er svært hensiktsmessig for å beholde og forsterke ambisjonene i prosjektet.

Utover i Europa er det ofte opp til hundre forskjellige sertifiseringsmedaljer. Dette kan få prosjektledere til å spekulere i hvordan de lettest kan nå frem til en medalje, uten alt for store tiltak og investeringer.

– Derfor er det viktig at BREEAM står som det fremste sertifiseringsverktøyet for grønne bygg i Norge, forteller Christensen.

ALLE MÅ KUNNE TJENE PÅ GRØNNE BYGG Både Stene og Christensen har vært med på prosjekter hvor samarbeidet og respekten mellom arkitekter, ingeniører og entreprenører har vært tett fra starten. Her har de svært gode erfaringer med at de beste løsningene blir valgt og at bygget får en gjennomgående god kvalitet. De er også enige om at det er viktig at alle skal kunne tjene penger på prosjektet, også underentreprenørene.

– For å få til gode og ambisiøse prosjekter må man tre over på hverandres side og være innstilt på å samarbeide og diskutere åpent. Man må også respektere at noen kan si ”dersom vi gjør dette tjener jeg ingen penger”, forteller Christensen.

GRØNNE BYGG

Man kan ikke si at man har ”mål om” nullenergi, da lykkes man ikke.

– Ja, dette er vesentlig, svarer Stene og fortsetter, – Dersom øverste ledd i de firmaene som deltar i ambisiøse miljøprosjekter ser at de ikke tjener penger på det, blir det gjerne siste gangen de ønsker å være med på slike prosjekter.

– Derfor er det viktig at hovedentreprenører ikke tyner underentreprenører for penger. Her er det en lang vei å gå.

VIKTIG MED GODT LEDERSKAP I tillegg til gode samarbeidsprosesser og respekt for hverandres fag, er det også viktig med definerte kontrakter. Dersom man skal ha rådgiver og arkitekt sammen i prosjektet tidlig, fungerer det ikke med totalentreprise. Byggherren må også være svært tydelig på sin ambisjon, og aldri vike fra denne.

– Man kan gjerne ha milepæler, men i mellom disse må man være tydelig på at det for eksempel skal være nullenergi. Man kan ikke si at man har ”mål om” nullenergi, da lykkes man ikke. Derfor er det viktig med godt, grønt lederskap, sier Stene.

Både Stene og Christensen har svært gode erfaringer med prosjekter hvor byggherren har hatt god kompetanse på grønne bygg, og samarbeidet mellom aktørene i prosjektet har vært tett.

– Godt samarbeid er veldig krevende, men gir formidable resultater. Vi har hatt prosjekter hvor vi har fått absolutt alle rundt bordet, ingen falt utenfor.

Dette er drømmen for et prosjekt, og gir enestående resultater, avslutter Michael Christensen til Fremtidens Byggenæring.

108 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 14

SIKRE For å sikre vanntette tak med lang levetid bør man sørge for at alle komponenter er perfekt tilpasset til hverandre, prosjektet og klima. Bauder tilbyr derfor komplette, sikre taksystemer for både skrå og flate tak.

Sett av fredag 12 juni for å besøke landets viktigste og største takmesse. Bauder vil være tilstede som sponsor.

Velkommen til vår stand på The Qube, Gardermoen!

NORSK MESTERSKAP TAKTEKKING ����

www.bauder.no

TAKSYSTEMER Som Europas ledende leverandør av systemer til taktekking, og med et perfekt balansert produktspekter leverer Bauder sikre løsninger til enhver situasjon. ATB, PVC og FPO-baner. Isolasjon av PIR og VIP, og systemer for grønne tak. Alt fra én leverandør.

SOLCELLEPANEL

FORSKER PÅ BYGNINGSINTEGRERTE SOLCELLEANLEGG

TEKST_OLE PETER GALAASEN FOTO_ UMWELTARENA

I følge den svenske Energimyndigheten koster i dag et solcelleanlegg for bolighus i Sverige en fjerdedel av hva det kostet for fem år siden.

LAVERE PRIS, høyere effektivitet, og økonomiske incentiver har skapt økt etterspørsel etter solcelleanlegg for bygninger. Nå ønsker forskere ved NTNU, SINTEF, IFE og Teknova sammen med en rekke partnere å kartlegge hvordan bygningsintegrerte solcelleanlegg kan optimaliseres for norske forhold.

FoU-prosjektet «Bygningsintegrerte solceller for Norge» skal se på hvordan solceller kan integreres i takplater og fasadematerialer. Prosjektets mål er å identifisere og utvikle robuste løsninger for solcellepanel tilpasset norsk klima og byggetradisjoner.

KONTINUERLIG FORBEDRING AV SOLCELLER – Generelt kan man si at det har vært en kontinuerlig utvikling av solceller. Både i forhold til at eksisterende materialer får bedre virkningsgrad, men også at nye materialer og teknologier utvikles og med tiden gir bedre virkningsgrad, innleder Bjørn Petter Jelle, professor ved NTNU og sjefforsker ved SINTEF. – Det vi ser innen byggenæringen er et økt fokus på bygningsintegrerte solceller (BIPVsystemer). En fordel med slike solcelleanlegg for mange er at de ser mye bedre ut siden de er integrert i et vanlig tak eller fasade, fortsetter han.

– En annen fordel med integrasjon er at solcellene er en del av taket eller fasaden i et nybygg.

Solcelletaket eller -fasaden er det vanlige taket eller fasaden, uavhengig av type tak og fasade som velges. I tillegg er solcelletaket en del av taktekkingen og innfrir kravene til denne typen taktekking, og tilsvarende for fasader. Man slipper da også ekstra materialkostnader sammenlignet med solcellepanel som legges utenpå vanlige tak eller fasader, samt at monteringskostnadene, som er en stor kostnad, blir vesentlig redusert, sier han.

SNØ SOM PROBLEM FOR SOLCELLER Prosjektet har blant annet et fokus på snø- og iseffekt på solenergiutbyttet og bestandigheten, samt avanserte materialoverflater for å unngå snøog isdannelser.

– Det som er planlagt er at vi skal se på lysforhold og overflater på solcellepanel. Om vinteren er det ikke så mye sol som om sommeren, men den er mer verdifull fordi det er da du trenger den mest. Noe mange glemmer er at man kan få en del refleksjon fra snø som kan fanges opp av solceller. Vi skal blant annet se på hvor mye dette betyr for effekten – Vi vil se på hvilken betydning snø- og isdannelse har på effektivitet og robusthet. Vi vil også ha fokus på å utvikle nye materialoverflater som gjør at snø og is ikke fester seg på solcellene, sier forskeren.

110 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 14

SOLCELLEPANEL

111 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 14

SOLCELLEPANEL

SELVRENSENDE VINDUER OG SUPERHYDROFOBISKE MATERIALER Superhydrofobiske materialer har fascinert byggenæringen i lengre tid. Denne teknologien kan anvendes for selvrensende vinduer, men det finnes også andre materialteknologier, f.eks. titandioksyd og hydrofile overflater. Forskerne ønsker å se på hvordan denne eller andre teknologier kan anvendes for solceller på bygninger.

– Det er et viktig poeng at materialene må være tette mot vann. Vi må samtidig unngå problemer med kondensering og fukt. Når man lager nye løsninger for bygg må man se på helheten og bygningsfysikken. Vi må forstå hvordan varme- og fukttransport opptrer i bygg når man anvender nye materialer og teknologier, sier han.

SAMARBEIDER TETT MED BYGGENÆRINGEN Kostnadseffektivitet og hensyn til byggets egenskaper er en forutsetning for at byggenæringen skal finne solcelleanlegg hensiktsmessige.

– Vi har med ulike bedriftspartnere som er interesserte i ulike aspekter ved bygningsintegrasjon av solceller, og kostnadseffektivitet er en viktig del av dette bildet, sier han.

– Dette er et KPN-prosjekt (kompetanseprosjekt for næringslivet) med støtte fra Forskningsrådet hvor et viktig fokus er økt verdiskapning hos bedriftspartnerne. Andre viktige forhold er innovasjon, forskningsinnhold og samfunnsnytte, sier han.

REGULERINGER BESTEMMER UTVIKLINGEN I følge Swanson’s lov estimerer man at prisen på solcellemoduler faller med 20 prosent hver gang installert kapasitet blir doblet. Økt produksjonsvolum, høy strømpris, strengere krav til energieffektive bygg, og økonomiske incentiver er viktige årsaker til utbredelsen av solceller.

INTEGRERTE SOLCELLER I TAKKONSTRUKSJONEN PÅ UMWELTARENA I SPREITENBACH I SVEITS.

– Strømprisen spiller naturligvis en rolle og vi ser at offentlig subsidiering fører til økt bruk.

Det er viktig å kunne selge strømmen man selv ikke bruker tilbake til strømnettet. Ordninger som dette hvor kraftprodusenter forplikter seg til å kjøpe strøm fra bygg som har installert solceller, er gjerne et politisk anliggende. Da unngår man å måtte lagre strømmen med batterier i hvert enkelt bygg noe som

normalt sett ikke vil være så gunstig i forhold til livsløpsanalyser. Dette vil være et viktig virkemiddel for økt bruk av solceller i bygninger, sier han.

– Jeg tror det blir mer solcelleanlegg i tiden som kommer. Over et lengre perspektiv vil solcelleanlegg bli mer utbredt, bli billigere i innkjøp, få økt anvendbarhet, bestandighet og effektivitet, sier han.

ISY Eiendom = lønnsomhet, oversikt og dokumentasjon Løsningen støtter alle oppgaver innen eiendomsforvaltning og benyttes av ledende eiendomsbesittere i Norge.

Les mer på www.isy.no / kontakt kai.petter.westerheim@norconsult.com, 454 04 671

112 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 14

Mer enn 10.000 brukere innen bygg, anlegg & eiendom

Lufteventiler med brannmotstand

Hindrer brannspredning

WOW Reklame AS

Securos passive FB-ventiler sørger for nødvendig lufting samtidig som de momentant blokkerer for spredning av brann.

Ventilene krever ingen aktivering og har ingen detektorer eller bevegelige deler.

Ventilene leveres med brannklasse EI30, EI60 og EI90.

Takfotventil

Overstrømsventil

Hulromsventil

Luftelukeventil

Brannsikker lufting av loft og tak

Til gjennomføringer i brannklassifiserte vegger inne og ute

Ventilert brannstopp for hulrom bak utlektet kledning og i spalter eks. i raft

For lufting i fasader med brannkrav eks. svalgang

Securo as • Neptunveien 6 • 7652 Verdal Norge • tel +47 99 41 90 00 • fax +47 74 60 29 85 • post@securo.no

I et arbeidstelt fra O.B.Wiik kan et bygg oppføres eller rehabiliteres upåvirket av naturkreftene. Arbeidet kan fortsette uten å avbryte når vinteren er over oss.

Utfordre oss! Vi er der for å dekke deg.

WiikHall Since 1912 Værbeskyttelse Tørt arbeid gjennom hele året! Vi kan til by løsninger for ulike typer bro og anleggsarbeider, fra vinter isolerte til mobile løsninger på skinner.

O.B.Wiik AS • Industriveien 13 • 2020 Skedsmokorset • Tel 64 83 55 00

NÆRINGSPARK

FRA VISJONEN TIL VIRKELIGHET PÅ FORUS TEKST_OLE PETER GALAASEN FOTO_JUUL FROST ARKITEKTER

Forus Næringspark er en av de største i sitt slag i Norge. Den er sentralt plassert mellom kommunene Stavanger, Sandnes og Sola. Over 3000 bedrifter holder til på 1 200 000 kvadratmeter næringseiendom. Næringsparken sysselsetter 40 000 mennesker som jobber innen olje og gass, høyteknologi, industri og varehandel.

OMRÅDET er en middels stor by i seg selv, men har manglet en overordnet plan. Nå ønsker politikere i kommunene Stavanger, Sandnes og Sola å utvikle området til å bli et attraktivt område for både næringsvirksomhet og boligutbygging. Tanken om en visjon for Forus ble lansert på Forusmøtet i 2012. De første skissene ble presentert på Forusmøtet våren 2013, og på høsten samme år ble visjonen oversendt kommunene. Ordførere og politikere fra kommunene har nå startet et felles interkommunalt samarbeid for å lage en ny kommunedelplan for Forus.

OMRÅDE I RASK VEKST Forus har de siste årene vært preget av sterk vekst.

Fra 2010 til 2013 ble det etablert 11 000 nye arbeidsplasser i området. Dette stiller naturligvis store krav til eksisterende infrastruktur.

– Vi er helt på grensen av hva infrastrukturen i området tåler. Om vi skal ha videre utviklingen er det helt nødvendig å styrke infrastrukturen, innleder Stein Racin Grødem, administrerende direktør i Forus Næringspark.

– Det er derfor planlagt to store prosjekter på kollektivtransport. Bussvei 2020 skal være klar til bruk i 2021 og Bypakke Nord-Jæren ligger til behandling i Stortinget. Dersom denne går igjennom før sommeren kan vi begynne utbyggingen i 2017 med forventet ferdigstilling i 2032. Det er en storstilt utbygging av infrastruktur i regionen og Forus ligger midt i krysningspunktet av satsningen, sier Grødem.

– Bussvei 2020 og Bypakke Nord-Jæren er i hovedsak en satsning på utbygging av kollektivtransport og gang/sykkel. Om lag 70 prosent av midlene skal brukes på kollektivtrafikktiltak og tiltak for sykkel og gange. Omtrent 30 prosent vil brukes til veibygging. Utfordringene vi har i dag med transport vil i stor grad bli løst av denne utbyggingen, sier han.

SAMARBEIDER TETT MED NÆRINGSLIVET For å sørge for hensiktsmessig utnyttelse av området har kommunene et tett samarbeid med næringslivet på ulike nivå.

– Vi er et selskap som er eid av kommunene Stavanger, Sandnes og Sola. Kommunene kjøpte området, som hadde blitt brukt som flyplass av tyskerne under krigen, i 1972. Siden den tid har vi bygd ut området med vei, vann og avløp, og solgt ut tomter til næringslivet som ønsket å etablere seg her, sier han.

– Vi har ulike arenaer hvor vi jobber med næringslivet. Vi har løpende kontakt med nye og tidligere kjøpere av tomter. I tillegg har vi et formalisert samarbeid gjennom Næringsforeningen som har en egen ressursgruppe for Forus og vi har et samarbeid om felles profileringen av området, forklarer han.

NY KOMMUNEDELPLAN Kommunene har nå bestemt seg for å regulere hele området. For fire år siden startet Forus Næringspark arbeidet med å sette Forus på kartet i regionen.

114 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 14

NÆRINGSPARK

3D-TEGNING AV FORUS KANAL I STAVANGER.

115 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 14

NÆRINGSPARK

3D-TEGNING AV FORUS HOLDEPLASS I STAVANGER.

116 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 14

NÆRINGSPARK

– Forus hadde blitt den stygge andungen som ingen brydde seg om. Vi begynte derfor med å kartlegge hvilket potensiale området hadde. Hvilken grønn struktur, blå struktur, veier, skoler, barnehager, og annen infrastruktur har vi? Hva er potensialet og hvor mye kan vi fortette? Det vi fant ut var at bare på halvparten av analyseområdet på 6.500 dekar hadde vi plass til 100.000 nye arbeidsplasser og 15 - 20.000 nye boliger uten å øke utnyttelsen i forhold til gjeldene regulering, forteller Grødem.

– Vi jobbet videre med visjonen som ble sendt til kommunene, vi arrangerte seminarer, og det var overraskende mye oppmerksomhet omkring visjonen. Det har gjort at stadig flere nå ser på Forus som en del av løsningen på utfordringene regionen står ovenfor. Nå som regionen ønsker å bli mer bærekraftig må vi vokse innover og utnytte eksisterende infrastruktur og ikke utover, slik vi har gjort de siste 50 årene, sier han.

Regionen er i dag preget av monofunksjonelle områder hvor man jobber et sted, bor et sted, og handler et annet sted. En utvikling som fører til økt biltrafikk og tilhørende utfordringer.

– Vi har endret på denne forståelsen slik at vi nå retter fokuset mot blandede områder, i Forusvisjonen kalles dette timinuttersbyen, planleggere kaller det multifunksjonelle områder. Vi har brukt 50 år på å bygge opp en infrastruktur som har kostet milliarder, men som bare brukes en tredjedel av døgnet. Om vi får inn flere funksjoner og utnytter infrastrukturen i større deler av døgnet får samfunnet mer igjen for investeringen. Når det nå bygges kollektivtransport for mellom 20 - 25 milliarder må vi også fortette langs disse traseene, sier han.

117 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 14

NÆRINGSPARK

OVERSIKTS 3DTEGNING AV FORUS KANAL I STAVANGER.

– Bypakke Nord-Jæren ligger til behandling i Stortinget hvor både prosjektene og finansieringsmåten skal bestemmes. Bypakken legger opp til finansiering med en lik fordeling på bompenger og statlige tilskudd. Det er en viss frykt for at staten ikke tar så mye som halvparten, sier han.

KNUTEPUNKTUTVIKLING Knutepunktutvikling handler om høy arealutnyttelse, stor andel besøksintensive virksomheter og gode forhold for fotgjengere, syklister og kollektivtrafikk.

Knutepunkt skal gi god omstigning mellom kollektivmidler.

– Vi er veldig bevisst knutepunktutvikling for å knytte Forusområdet til resten av regionen. Da mener vi det er naturlig å gjenåpne Forus stasjon som en holdeplass. Regionen har brukt et par milliarder på dobbeltspor fra Stavanger til Sandnes, allikevel er påkoblingspunktet for Forus plassert på Gausel hvor det nesten ikke er trafikk, forteller Grødem oppgitt.

– Gausel er i beste fall et byttepunkt men fungerer ikke som et knutepunkt mot Forus på grunn av beliggenheten. Den nedlagte Forus stasjon ligger

derimot midt i et stort transformasjonsområde med et stort potensiale. Får vi koblet Forus til dobbeltsporet med et effektivt knutepunkt får vi også en funksjonell kobling mellom flyplassen på Sola og jernbanen. Fra Forus holdeplass ser vi for oss en allmenning gjennom Forusområdet fra øst til vest.

Dette kan bli en blå-grønn struktur med bussway og gang-sykkelveier som knytter dette store området sammen, sier han.

HAR SKAPT POLITISK DEBATT Nord-jæren har de siste ti-årene vært preget av satellitt-utbygginger med fokus på monofunksjonelle områder med bilen som transportmiddel. Samtidig er det blitt lagt planer for utvikling i ulikeretninger.

– Om du går tilbake til år 2000 ble det lagt en fylkesdelplan for langsiktig utvikling på Nord-Jæren.

Der tok man et aktivt valg for å sette en grense for byveksten mot intensive landbruksområder, sier han.

– Samtidig ble det vist forskjellige utviklingsretninger med et tungt fokus på Båndbyen, arealene som ligger langs dobbeltsporet mellom Stavanger og Ganddal. Et viktig grep var også at også Sandnes Øst ble utpekt som et utviklingsområde. En

118 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 14

utbygging i Sandnes øst er avhengig av bro over Gandsfjorden. Det ble derfor stor politisk debatt når fylkeskommunen ikke tok denne broen med i Bypakke Nord-Jæren med den begrunnelse at utbyggingspotensialet i de sentrumsnære områdene må utnyttes først, sier han.

HENTER INSPIRASJON FRA UTLANDET Forusvisjonen har i første rekke hentet ideer og inspirasjon fra relevante prosjekter i utlandet.

– Vi er med i nettverket Grønn By, som er et lokalt nettverk av eiendomsutviklere som jobber med å hente inspirasjon fra inn- og utland. Vi reiser for det meste i Europa for å se hva som kan være av interesse for vår region. Forus Næringspark har også jobbet tett sammen med Juul Frost Arkitekter i København. Dette er et arkitektkontor som har mye erfaring med denne type områdeutvikling, blant annet i Malmø. På Forusdagen i slutten av april hadde vi besøk av Johan Wessmann som er leder av Øresundinstituttet. Vi ser at Øresundregionens tanker om regional utvikling samsvarer godt med våre visjoner, avslutter Grødem til Fremtidens Byggenæring.

Seniorkonsulten innenfor BIM, Anna Ringsén, har vært med i prosessen, og bistått BIM-gruppen på WTT med å ta konfigurere systemt samt gitt support. Anna er en av Cad-Q’s mange eksperter som hjelper kundene med utveikling av deres virksomhet. Foruten BIMeye er Anna ekspert på IFC, Solibri, Naviate SimpleBIM och Revit.

BIMeye® Apps

er en skybasert databastjeneste for blant annet håndtering av informasjon knyttet til dører, inredning og rom samt endringer knyttet til disse komponentene.

Requirement Manager

Room Manager

Interior Manager

Door Manager

Audit Trail

BIM Asset Manager

Review Manager

BIMEYE® APPS GJØR DET LETTERE å samarbeide, være transparente og skape samhandling.

Velg BIMeye® når du vil:

330 000 KVM, fordelt på 12 etasjeplan med 11 000 rom; Nya Karolinska

• Arbeide mer effektivt

Sjukhuset (NKS) er en av de største satsningene på heles og sykehus sektoren noensinne i Stockholms län (kommune).

• Forbedre samarbeidet

Kompleksiteten omkring byggprosjektet har blandt annet drevet fram nye arbeidsmetoder mellom flere hundre personer som har arbeidet med prosjekteringen; 140 personer på arkitektsiden i White Tengbom-teamet, 250 teknikkonsulenter og 150 personer fra Skanska’s prosjektkontor.

BIMeye bidrar til større forståelse og engasjement gjennom enkel tillgang til informasjon. Sammes med WTT (White Tengbom Team) utviklet Cad-Q, under namnet BIMeye, skybasert databaseløsninger i NKSprosjektet for å håndtere romsbeskrivelser, beskrivelse av fast inredning samt endringerhåndtering av dette. Disse løsningenen er etablert som apper og vidareutvikles av Cad-Q under navnet BIMeye.

LES MER PÅ WWW.BIMEYE.COM

KONTAKT: Pål Janson Sales Manager – Building Information Management Business Unit Project Services

Direct: +46 8 704 80 09 Mobile: +46 70 603 48 13

• Arbeide sikkert med dine prosjekter • Være i på forkant av utviklingen • Levere prosjekter raskere • Minimere tidsbruk og sløsing

Med BIMeye® Apps kan du • Lese og endre informationen utan å kunne designverktøyet • koble sammen databaser med designverktøyet Revit (ArchiCAD, Tekla) • berike informationen i databasmiljøet istedet for i designmodellen

KVALITETSPRODUKTER

VEDLIKEHOLDSVENNLIG TRE EN LØNNSOM INVESTERING TEKST_JULIE REMEN FOTO_MOELVEN

Forsøk på kostnadsbesparelser i byggeprosjekter går stadig utover materialvalget. Billigere materialer har ofte et langt høyere vedlikeholdsbehov og blir dermed dyrere over tid. Ved å investere i vedlikeholdsvennlige materialer vil man spare store mengder tid og penger på sikt.

VI HAR snakket med produktsjef i Moelven, Winfried Schaal. Han mener det er fornuftig å satse på kvalitetsprodukter. Dette vil ikke bare føre til store økonomiske besparelser, men også ha en god effekt på miljøet.

– Det er viktig å investere i den ytre huden på bygget. Prisforskjellen mellom vedlikeholdsvennlig tremateriale og tre som krever maling og beis, er minimal. Fra et vedlikeholdsperspektiv vil det vil ikke ta lang tid før denne differansen er innhentet, dersom man bruker litt ekstra på kvalitetsmateriale, forteller Schaal til Fremtidens Byggenæring.

DYRERE MATERIALER ER GUNSTIG PÅ SIKT Moelven har tatt for seg regnestykket for å undersøke besparelsene man gjør seg ved å velge vedlikeholdsvennlig. Malt og beiset gran koster omkring 300 kroner per kvadratmeter. Innen 7 år må granmaterialet males og beises på nytt. Dersom denne jobben utføres av håndverkere må man i snitt betale 100 kroner per kvadratmeter for å få dette gjennomført. Tremateriale av termofuru eller lerk vil derimot ha en pris på omtrent 400 kroner per kvadratmeter, men da stopper det også der.

– En utvendig fasade på et offentlig bygg tilsvarer omtrent 1 prosent av den totale byggekostnaden. Da er det gunstig å satse ekstra på vedlikeholdsvennlige materialer for å slippe disse ekstra kostnadene i fremtiden, mener Schaal.

Kommunene har nå begynt å få øynene opp for vedlikeholdsvennlig materiale. Dette kommer av et større miljøfokus og ønsker om å forvalte billigere.

– Maling og beis er ikke særlig miljøvennlig.

Man vil helst slippe å benytte kjemiske materialer på treet. Det bør være større fokus på å benytte seg av tremateriale som ikke er tilført giftstoffer eller annen form for behandling. Da kan fasaden stå ubehandlet over lengre tid, forklarer Schaal.

– Vi ser også helt tydelig at kommuner med trange budsjetter ser på vedlikeholdskostnader på en helt annen måte.

Leilighetsprosjektet Vannkanten i Stavanger har en fasade på 100 000 kvadratmeter, og er et av Europas største boligprosjekt i tre. Her har Kruse & Smith benyttet seg av vedlikeholdsvennlig termofuru både som fasade og tak. Dette vil spare bygget for enorme kostander i vedlikehold av fasaden.

Som om ikke det var nok vant også bygget den

120 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 14

internasjonale WAN-prisen for verdens vakreste boligbygg i 2014.

MÅ FØLGE VISUELLE UTRYKK Til tross for at fokuset på miljø og ubehandlede materialer har økt, velger fortsatt mange trematerialer som krever maling- og beisbehandling. Schaal mener mye av grunnen til dette ligger i kommunenes krav om å opprettholde bestemte utrykk i tettbebygde strøk. Likevel er det ikke nødvendig å la dette gå på bekostning av kvaliteten i materialet.

– På Diakonhjemmet i Oslo var det en del eksisterende bygg rundt tomten. De er laget av teglstein fra 50-tallet. Da måtte man tilpasse det nye diakonhjemmet til det eksisterende miljøet. Dette løste vi med sibirsk lerk behandlet med jernvitrol.

Dette er et naturstoff som gir treet et mørkere utrykk, forklarer Schaal.

OPS ER VIKTIG FOR MATERIALVALG FutureBuilt har benyttet seg av den samme løsningen i noen av sine forbildeprosjekter. Veitvet og Granstangen skole er har begge fått fasader i sibirsk lerk, satt inn med jernvitrol.

KVALITETSPRODUKTER

DIAKONHJEMMET I OSLO MED FASADE I SIBIRSK LERK, SATT INN MED JERNVITROL.

121 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 14

JURIDISKE HJØRNET

- At entreprenøren skal drifte eiendommen er en stor fordel for dyrere materialer med lengre levetid og lavere vedlikeholdsbehov.

En viktig faktor i disse prosjektene er det offentligprivate samarbeidet. Det vil si at skolen skal driftes av utbygger i 20-30 år før det levers over til kommunen. Da oppstår det en helt ny fokus på materialvalget.

– At entreprenøren skal drifte eiendommen er en stor fordel for dyrere materialer med lengre levetid og lavere vedlikeholdsbehov. Denne utviklingen gjør at næringen vil begynne å tenke annerledes, mener Schaal. ØNSKER BEDRE KOMMUNIKASJON Schaal mener kommunikasjonen blant aktører i byggenæringen har vært for dårlig når det kommer til valg av materialer. Leverandører er avhengig av at arkitekter, entreprenører og rådgivere kommuniserer på en bedre måte.

Han mener også Norge lenge har hengt etter i bruk av nyere materialer og innovative løsninger.

Dette kommer av konservativ tekning og at man ikke har ønsket å skille seg fra det vanlige og trygge.

Nå mener Schaal vi er kommet inn i en ny periode med fokus på miljø og nytenking.

– I dag ser jeg at man tenker annerledes.

Man tegner med arkitekten, og det er langt flere muligheter for materialvalg. Vedlikehold, holdbarhet og miljø er aspekter og argumentasjoner man ikke hadde for 25 år siden, forteller han.

– Diskusjonen om materialvalg er ung, noe som lager et etterslep i markedet før produktet etablerer seg skikkelig. Nå er utfordringen å få aktørene i byggenæringen til å argumentere riktig for de ulike produktene, avslutter Schaal.

DIAKONHJEMMET, NYTT BIBLIOTEK OG LÆRINGSSENTER.

122 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 14

RE-BAR 40 Effektiv og driftsikker jernbindemaskin!

MED BYGGEPLASSEN I LOMMA

t e h Ny

KS Online er et enkelt verktøy for HMS og kvalitetssikring i bedriften og på byggeplassen.

Bygg opp riktige rutiner

le loka t n i d n sule takt Kon us-kon 0 00 5 th Mal f. 51 63 l t på

Bruk på byggeplass med Android nettbrett/mobil Avviksregistrering Endringsregistrering Enkel oppfølging av HMS og KS

LES MER OG BESTILL PÅ: WWW.KSONLINE.NO

     

Ergonomisk enhåndsbetjening Ensartet kvalitet av bindingene Veldig effektiv og brukervennlig Kort tilbakebetalingstid av investeringen Opp til 5 ganger hurtigere enn manuell binding Stramme og faste bindinger (2 eller 3 bindinger)

Autoriseret TJEP-distributør

ENERGIEFFEKTIVE BYGG

SCANDIC LERKENDAL ER NORGES HØYESTE BYGNING UTENFOR OSLO.

124 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 14

ENERGIEFFEKTIVE BYGG

ENERGIGJERRIGKNARKEN PÅ LERKENDAL TEKST_JULIE REMEN FOTO_JULIE REMEN

Da Arthur Buchardt bestemte seg for å bygge et signalbygg på Lerkendal som skulle overgå alle miljøforventninger, tok det ikke lang tid før Scandic Hotels ville være med på laget. Vi har besøkt miljøhotellet og fått høre om dets mange energieffektive tiltak.

ARTHUR BUCHARDT Invest AS er byggherre for prosjektet på Scandic Lerkendal, og så på prosjektet som sin polferd. Teknisk sjef i Scandic Lerkendal, Leif Høili, mener det er svært viktig med engasjerte og målbevisste ledere når man skal bygge grønt og energiriktig.

– Buchardt var veldig klar på at dette skulle bli et signalbygg. Det er prisverdig mennesker som sier at ”dette gjør vi”, forteller Høili til Fremtidens Byggenæring.

Scandic tente de veldig på ideen om å lage verdens mest energigjerrige hotell. Hotellkjeden har nemlig drevet med miljøvern og energieffektivitet siden 1994.

– Dette ble en videreføring av noe vi har drevet med i mange år, og det føltes naturlig for oss å bli med på prosjektet, sier Høili VIKTIGHETEN AV REFERANSEPROSJEKT Entreprenør for hotellet var Hent AS, mens GK stod for ventilasjon og varme. Høili forteller at det lå mye prestisje og sterke ressurser i å få til de beste løsningene. GK har meldt at de siden prosjektet på

125 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 14

Lerkendal, har endret holdningene og tenkemåten når de arbeider med nye prosjekter.

– De har flyttet noen grenser for seg selv som et resultat av ambisjonene i prosjektet på Lerkendal.

Dette viser hvor utrolig viktig det er med referanseprosjekt.

MER ENN ET HOTELL Scandic Lerkendal ruver 75 meter og 21 etasjer over bakken, og inneholder mye mer enn hotellrom.

Bygget har også konferansesenter, kontorer og parkeringshus på til sammen 25 000 kvadratmeter.

Denne delen av bygget har fått energimerke B, mens hotellromsdelen på 10 000 kvadratmeter har energimerke A ++.

Hotellet har satt krav om maksimalt levert energi på 50 kWh per kvadratmeter i året, mens referanseverdien for hotell etter dagens TEK10 er hele 220 kWh per kvadratmeter i året.

UTFORDRINGER MED ENERGISPARING I HOTELL I konferansesenteret og kontorbygget er det mindre utfordrende å spare energi enn det er i et hotell-

ENERGIEFFEKTIVE BYGG

Scandic Lerkendal har hatt et originalt fokus på materialvalg i forhold til andre hoteller. Da vi besøkte hotellet var vi klar over at det for eksempel ikke fantes varmekabler på badet, noe vi forventet ville kunne føles kaldt og ubehagelig. Dette hadde blitt løst på en måte som ikke krevde noe som helst energi.

bygg. I kontordelen er det lettere å detaljstyre energiforbruket, og bygget skal være dødt for energi når ingen oppholder seg der. Dette er utfordrende i et hotellbygg hvor mange oppholder seg hele døgnet.

– Derfor la vi inn flest energibesparende tiltak i hotelldelen. Her har vi jobbet med alt fra bygningskroppen til hvordan man tenker i prosjekteringen, forklarer Høili.

Hotellet har tykkere vegger med en lufttetthet på 0,3. Kravet er 3,0. Det finnes ikke varmekabler i gulvene, og det er brukt desentralisert ventilasjon.

– Det er dratt veldig langt, noe som gjorde flere usikre i starten av prosjektet. Man satte miljø øverst, så kom alt annet etterhvert, sier Høili og forsetter, – Hadde man bare tenkt penger hadde drift stått øverst, i tillegg til at man hadde brukt mindre penger på materialer. Er man miljøbevisst får man gode materialer som er billige i drift.

– De som driver hotell var litt usikre i starten på om dette var noe de egentlig ville være med på når det ble dratt så langt SYSTEMATISK PLASSERING AV GJESTER Scandic Lerkendal har funnet en metode for å legge etasjer i dvale når ingen oppholder seg her. Ved å ”bygge” gjestene oppover i hotellet på en energibesparende måte gjør de store energibesparelser.

– Vi starter å plassere gjestene i 7. etasje, da dette ikke er for lang ned med tanke på komfort, eller for høyt oppe med tanke på energibruk.

Fra 7. etasje bygger vi oppover, og sørger for å fylle etasjene, forklarer Høili.

– Lysene er sensorstyrt og ventilasjonen slås av i de etasjene ingen oppholder seg. Dermed går etasjene i dvale.

SOLFANGERANLEGGET TAR JOBBEN På taket av konferansebygget er det installert 140 solfangere på 350 kvadratmeter. Dette anlegget står for 14-15 prosent av det totale energiforbruket på Scandic Lerkendal.

Solfangeranlegget er også med på varme opp tappevannet til hotellet. I et hotellbygg er det behov for mye vann, 20 000 liter for å være eksakt. Dette blir oppbevart i fire 5000 liters tanker i kjelleren.

Når vannet på taket av hotellet når en temperatur høyere enn vannet i tankene, blir det automatisk pumpet ned for å varme opp tappevannet. Når vannet på taket blir kaldere enn i tankene, stoppes pumpen slik at tappevannet ikke blir kjølt ned.

SITTER IGJEN MED OVERSKUDDSVARME Resultatene av solfangeranlegget har vært gode, og Høili forteller at vannet har vært oppe i 100 grader på en septemberdag. Da de prosjekterte tenkte de

126 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 14

ikke på at de ville kunne sitte igjen med overskuddsvarme som kunne blitt solgt videre.

– I prosjekteringsfasen tenkte vi i at vi ville trenge de 350 kvadratmeterne vi hadde med solfangere selv, men etter ferdigstillelsen ser vi at vannet koker på en fin dag i september, sier Høili.

– Hadde vi vært klar over dette kunne vi hatt flere vanntanker vi varmet opp med solenergi, og solgt det videre. På Lerkendal Stadion kjøper de fjernvarme av Statskraft mens vi sitter med overskuddsvarme.

BRUKER MATERIALER FOR VARME Scandic Lerkendal har hatt et originalt fokus på materialvalg i forhold til andre hoteller. Da vi besøkte hotellet var vi klar over at det for eksempel ikke fantes varmekabler på badet, noe vi forventet ville kunne føles kaldt og ubehagelig. Dette hadde blitt løst på en måte som ikke krevde noe som helst energi.

– Naturlige materialer som tre og stein er det mest behagelige å være rundt. Dette er også kostnadsbesparende ved at det gir en naturlig lun effekt i rommet, har et lengre livsløp og krever mindre vedlikehold, forklarer Høili og fortsetter, – Det er ikke valgt glatte, kalde fliser på badet.

De er rue og gode å gå på. Dette skaper en naturlig friksjon som gir varme. Valg som dette skal kompensere for der det føles kaldt.

ENERGIEFFEKTIVE BYGG

GULVENE PÅ HOTELLROMMET ER I MASSIVTRE, OG MØBLENE ER LAGET AV NATURLIGE STOFFER.

I RESPESJONEN PÅ SCANDIC LERKENDAL HENGER EN TV SKJERM SOM VISER EN OVERSIKT OVER HOTELLETS TOTALE ENERGIFORBRUK. VEGGEN BAK ER DEKKET AV GRØNNE PLANTER.

127 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 14

ENERGIEFFEKTIVE BYGG

Likevel mener de fleste mener at folk begynner å bry seg mer om energi og miljøtiltak.

Da ofrer de gjerne litt for dette.

Gulvene, karmene og dørene er i lyst heltre, og alle møblene er i naturlige ullstoffer. Dette bidrar til den lune, naturlige atmosfæren i rommet, og senker behovet for oppvarming.

– Man løper jo en risiko når man går en slik vei, men noen må gå foran for å utvikle bransjen og miljøtiltakene.

Det har og er selvsagt pessimister som mener det ikke vil fungere og at gjester ikke vil besøke hoteller på grunn av dårlig gulvarme. Likevel mener de fleste mener at folk begynner å bry seg mer om energi og miljøtiltak. Da ofrer de gjerne litt for dette.

KVITTET SEG MED MINIBAREN Miljøhotellet har også tatt avstand fra bruk av minibarer, som er en kjent energityv. I stedet har de kiosk i resepsjonen som har enda mer å by på enn en minibar.

– Da har man kun behov for en kjøler og et oppbevaringssted. Vi sparer oss for utgifter av 400 minibarer som står og bruker strøm, i tillegg til at vi sparer miljøet for produksjonen og avfallet av disse.

VIKTIG MED EN GJENNOMGÅENDE MILJØSTRATEGI Etter endt prosjekt er det er viktig å ha bevisste og engasjerte ansatte for å få systemet til å fungere i praksis.

– Det er svært viktig med tett oppfølging og overvåkning av energibruken. Det ville ødelagt altdersom vi ikke fulgte opp det vi hadde planlagt, sier Høili.

Han sier det er viktig å ta i bruk de naturlige ressursene vi har tilgang på for å bygge gode bygg.

– Man blir ikke millionærer av solceller, men det handler om å kunne utnytte de midlene vi har til å spare både miljøet og utgiftene. De som våger å satse på dette vil tjene på det til slutt, avslutter Høili til Fremtidens Byggenæring.

SCANDIC LERKENDAL ER NORGES HØYESTE BYGNING UTENFOR OSLO.

128 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 14

DEN GODE FØLELSEN –innovativ, miljøvennlig og nydelig!

Geostone fra italienske Piemme Pris fra kr. 599,-

NYHET 2015!

OSLO ALNA

Strømsveien 199 0668 Oslo

/modenafliser modena.no

Åpent: 10 – 19 (10–16) Fredag: 10 – 18 Lager: 7 – 19 (10–16) Fredag: 7 – 18

3-lags lavenergi-glass

Hvitmalt treramme

ZERO 0.8

Stabil og velprøvd trekonstruksjon

SUPER 1.0 KOMFORT 1.2 STANDARD 1.4

Aluminiumsbekledning trosser vær og vind

( Når passivhus-standard ( U-verdi på 0.8 eller lavere ( Allvær aluminiumsbekledning ( Svært høy komfort Trenor Vinduer AS | 8640 Hemnesberget | Telefon: 75 19 04 00 | Telefaks: 75 19 04 40 | Epost: post@trenorvinduer.no | www.trenorvinduer.no |

tør du la være?

www.facebook.no/trenorvinduer

Mesterfagskolen

2016 kan bli et utfordrende år for mange. Sett av tid til å utvikle din egen og bedriftens kompetanse. Mesterutdanningen er landets fremste lederutdanning for håndverkere. En mestertittel signaliserer pålitelighet og seriøsitet overfor kundene. Mesterutdanningen kan også tas som nettbasert studium.

Bli mester du også!

Besøk våre nettsider for mer informasjon og påmelding! www.mesterutdanningen.no www.mesterfagskolen.no 22 98 88 27

sjursendesign.no 2015 FOTO: Svein Arne Brygfjeld

Tettelister for ekstra isolasjon

OPS

REDUSERER RISIKO MED RIKTIG ENTREPRISEFORM

TEKST_JULIE REMEN FOTO_JULIA NAGLESTAD/STUDIO B13

Valg av entrepriseform kan være avgjørende for om prosjekter blir vellykket eller ender med overskridelser. Vurderinger og analyser av prosjektets omfang og kompleksitet er derfor av stor betydning før man velger entrepriseform.

BYGGHERREN står ovenfor et bredt utvalg av entrepriseformer og benytter seg i økende grad av advokatbistand i kontraktarbeidet. Partner Alf Johan Knag i Steenstrup Stordrange leder advokatfirmaets landsomfattende bygg- og anleggsavdeling og bistår byggherrer og entreprenører i dette arbeidet.

KARTLEGGER RAMMEBETINGELSER Knag jobber med kartlegging av rammebetingelser i byggeprosjekter for å avdekke hvilken entrepriseform som er best egnet.

– For det første må man danne seg et godt bilde av hva som skal bygges, hvilken byggetid man har tilgjengelig, hvordan budsjettrammene er, og i hvilken grad byggherren har muligheter til å takle eventuelle overskridelser, innleder Knag.

– I tillegg ser vi på kompleksiteten i bygget eller anlegget og i hvilken grad det krever teknisk kyndighet hos entreprenøren. Ikke minst må vi se på byggherrens egen kompetanse, og i hvilken grad byggherren har et apparat for å styre en entreprise eller om ressursene er begrenset. Det handler i stor grad om risikovurderinger, sier han.

– Kort oppsummert er det tre sterke parametere som er styrende ved valg av entreprise form; byggetid, kompleksitet og behov for kvalitets-

kontroll, samt budsjett og forutsigbarhet, sier advokaten.

VANLIG MED GENERALENTREPRISER Om byggherren bare inngår avtale med en entreprenør som tar seg av alle arbeidene, gjerne medunderleverandører, kalles dette en generalentreprise.

– Vi jobber mest med alminnelige utførelsesentrepriser hvor byggherren tar ansvar for prosjekteringen. Innenfor utførelsesentrepriser finnes det mange varianter som har sammenheng med hvor mange entreprenører byggherren inngår avtaler med. Blant utførelsesentrepriser er generalentreprisen det enkleste alternativet som gir byggherren minst risiko.

VESTLANDSMODELLEN MED RØTTER TIL HANSATIDEN Byggherren kan velge å dele opp arbeidet og inngå avtaler med flere entreprenører som kalles delte entrepriser, eller sideordnede entrepriser.

– Blir det mange sideordnende entreprenører kaller vi dette for Bergensmodellen, eller Vestlandsmodellen, hvor byggherren kan ha en kontrakt pr. fag. Dette er den mest komplisert modellen som gir stor grad av risiko. Vi tror uttrykket kommer av at

131 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 14

laugsystemet stod sterkt på Vestlandet, en tanke som er nedarvet fra Hansatiden. Laugene ønsket kontrakter direkte mot byggherren og man fant seg ikke i at man ikke skulle ha en direkte relasjon til byggherren. Derfor en denne modellen blitt brukt mye på Vestlandet, forteller han.

– Dette stiller store krav til byggherrens evne til å koordinere og å styre arbeidene. Årsaken til at man velger denne entrepriseformen er at man tror at man får billigere bygg fordi man kan ha full kontroll og slipper påslagene ved flere mellomledd. Byggherren vil også ha direkte og bedre kvalitetskontroll av hver entreprenør, fortsetter han.

– Alle disse utførelsesentreprisene krever at byggherren prosjekterer og må lide i form av tilleggskrav fra entreprenørene om det oppstår feil.

Det viser seg at det ikke er lett for byggherren å velte over slike tap på entreprenøren, sier Knag.

UTENLANDSKE AKTØRER STILLER ANDRE KRAV Det spanske selskapet OSSA fikk nylig sitt oppdrag for Statens vegvesenet kansellert fordi selskapet ikke klarte å levere innen kontraktsfestede tidsfrister.

Utenlandske aktører er ikke alltid like lette å jobbe med innrømmer Knag.

– I de prosjektene hvor vi hjelper til med opprydding i ettertid er det stort sett prosjekter hvor

OPS

– Fordi entreprenøren vet at det skal driftes i 20 år bygges det inn en kvalitet som gjør at driftsperioden blir enklest mulig. Entreprenøren tenker livsløpsstandard på en helt annen måte en ved en vanlig totalentreprise.

I en totalentreprise vil entreprenøren levere lavest mulig kvalitet innenfor rammen kontrakten setter. Dette er et av hovedargumentene for OPS, sier Knag.

vi ikke har vært involvert fra begynnelsen. Det er veldig sjeldent vi opplever at det går galt i prosjekter hvor vi har anbefalt entrepriseform og har bistått i prosjektet. Det er som å gå til tannlegen, om du venter for lenge blir problemene større, sier advokaten humoristisk.

– Det er ikke prinsipielle forskjeller med utenlandske entreprenører. Standardkontraktene er ikke veldig forskjellige fra de internasjonale standardkontraktene. Dette er kjent stoff for de aller fleste profesjonelle aktører. Det som kan være spesielt i forhold til utenlandske aktører er at de har en egen kultur for fremsettelse av krav som vi ikke er kjent med.

– Det vi ser er at enkelt utenlandske aktører har en mye lavere terskel for å legge til krav med en størrelsesorden norske aktører vil være forsiktige med. Det kan skyldes forskjellig kultur eller at man ikke kjenner godt nok til reglene om hva man kan kreve tillegg for, sier han.

– Vi så nylig at en utenlandsk entreprenør krevde tillegg for risikoen for å få dagmulkt ved forsinkelser. Dette var en tysk underentreprenør til en norsk hovedentreprenør som så at fremdriften i et prosjekt ble forsinket. I stedet for å kreve fristforlengelse krevde entreprenøren kompensasjon for faren for dagmulkt, uavhengig av om han fikk dagmulkt. Dette gjør at vi klør oss i hodet fordi vi ikke vant til slike krav, sier han.

REDUKSJON AV RISIKO Byggherren kan etter inngått kontrakt oppleve at man mangler et apparat til å utføre entreprisen, oppdager hull i prosjekteringen, eller at det oppstår kollisjoner mellom utførende på byggeplassen. Knag beskriver to grep for å redusere risiko i slike situasjoner.

– Det minst dramatiske grepet byggherren kan ta er å sikre seg grunnlag i kontrakten for å kunne tiltransportere en entreprenør til en annen. Dette innebærer at man kan omgjøre en delt entreprise til en general-entreprise. På denne måten reduseres

risiko for at de forskjellige entreprenørene forsinker hverandre og at det blir byggherrens problem. Det blir i stedet generalentreprenøres problem, sier advokaten.

– Den andre måten å løse dette på er å omgjøre en utførelsesentreprise til en totalentreprise. Det er ingen bestemmer for dette i standardkontrakter, så dette blir en fri forhandling om det lar seg gjøre. Etter at det er inngått kontrakt er det vanskelig å få dette til, sier han.

Offentlig-privat samarbeid (OPS) er en kontrakt hvor entreprenør påtar seg ansvaret for prosjektering, utføring, drifting, og finansiering av byggingen. Først når bygget er ferdig får entreprenøren betalt i form av leie fra det offentlige i en periode som ofte er på 20 år. Ved utløpet av leietiden overdras bygget til det offentlige for en symbolsk sum.

– Vi hadde tre prøveprosjekter innen veisektoren som ble gjennomfør for noe år siden.

Disse tre prøveprosjektene, som i prinsippet er en totalentreprise, ble ansett som en suksess. Fra entreprenørsiden var ikke opplevelsen like god og entreprenører tapte enorme summer.

– Risikobildet er komplekst og faren for feilkalkuleringer er enorme, noe som kan utløse store tap for entreprenøren. Svenskene, som ligger foran oss på dette, har konkludert med at kostnadene ikke er blitt høyere, snarere tvert om.

Igjen er erfaringen fra entreprenørene ikke det samme, noe norske myndigheter ikke legger stor vekt på, sier han.

HOVEDARGUMENTER FOR OPS OPS er blitt kritisert for å medføre økte kostnader for det offentlige. Knag er uenig og peker på to hovedargumenter for at bruk av OPS kan gi store fordeler.

– Fordi entreprenøren vet at det skal driftes i 20 år bygges det inn en kvalitet som gjør at driftsperioden blir enklest mulig. Entreprenøren

132 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 14

tenker livsløpsstandard på en helt annen måte en ved en vanlig totalentreprise. I en totalentreprise vil entreprenøren levere lavest mulig kvalitet innenfor rammen kontrakten setter. Dette er et av hovedargumentene for OPS, sier Knag.

– Et annet hovedargument er at betalingen fra byggherren vil være knyttet opp mot at anlegget fungere og at driften er bra. Byggherren kan legge inn mekanismer i avtalen som sier at man har rett til å kontrollere kvaliteten. Om kvaliteten ikke er innfridd kan dette føre til avkorting av beløpet i leieavtalen.

– Dette ser vi spesielt som en forbedring innenfor kommunale bygg. Vi ser at den offentlige investeringsviljen tar slutt når bygget er ferdigstilt, noe som ofte fører til at byggene forfaller. I et OPS-prosjekt vil entreprenøren ha incentiver for vedlikehold frem til overlevering, sier han.

TRENDER INNEN ENTREPRISE Regjeringen har åpnet for mer bruk av OPS og har opprettet et statlig veiselskap. Hensikten er blant annet for å få redusert konfliktnivået i næringen.

– Alle er enige i at det er et tankekors at vi ser en økende grad av tvister i prosjekter. Vi kan ikke koble dette til en bestemt entrepriseform, men ser på det som en del av den generelle utviklingen i næringen.

– Bruk av OPS kan være tvistereduserende.

Bruk av totalentrepriser i større samferdselsprosjekter vil også kunne redusere antallet tvister. Entreprenøren sitter både på prosjektering og gjennomføring og har derfor et større ansvar selv. Konsulentbransjen som leverer til entreprenørene vil bli direkte ansvarlig ovenfor entreprenør og risikerer å leve farligere enn hva de gjør i dag, sier han.

– Det negative med OPS er at prosjektene blir veldig store og at det er få aktører som har kapasitet til å håndtere slike prosjekter. På den ene side kan dette føre til redusert konkurranse. På den andre siden vil slike prosjekter tiltrekke seg store entreprenører fra utlandet, som igjen kan føre til økt konkurranse, avslutter Knag.

OPS

ALF JOHAN KNAG I ADVOKATFIRMAET STEENSTRUP STORDRANGE.

133 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 14

TEK17

FRA TEK10 TIL TEK17 TEKST_OLE PETER GALAASEN FOTO_DIREKTORATET FOR BYGGKVALITET

På oppdrag fra KMD arbeider Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) med en bred gjennomgang av byggteknisk forskrift (TEK10) for å forenkle og forbedre byggereglene og redusere byggekostnadene.

HØRINGSFRISTEN gikk ut 18. mai og DiBK arbeider nå med en bred gjennomgang av alle de tekniske kravene TEK10 i dag stiller til nybygg.

Direktoratet tar sikte på at en ny teknisk forskrift, TEK17, skal tre i kraft i 2017. ØNSKER ØKT PRODUKTIVITET Bakgrunnen for arbeidet har vært et ønske om å øke produktiviteten i byggenæringen og redusere kostnadene forbundet ved å innfri kravene.

Summen av kravene oppleves av byggenæringen som vanskelig å forholde seg til og har gjort det dyrere å bygge. Energikrav og reduserte kostnader ved tiltakene er noen av de viktigste delene i nye byggetekniske forskrifter.

– Nye energikrav for bygg har vært på høring i vår, og direktoratet har mottatt 200 høringssvar.

Direktoratet vurderer nå alle høringsinstansenes synspunkter før vi oversender vår anbefaling til Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Departementet fastsetter de endelige kravene, innleder prosjektleder Inger Grethe England i DiBK. ØKT FREKVENS PÅ REVISJONER Det er bare 5 år siden forrige revisjon av byggteknisk forskrift (TEK10) og 13 år siden forrige revidering i 2007.

– Byggsektoren står for om lag 40 prosent av

energibruken i Norge. I Sundvolden-erklæringen heter det at ”regjeringen vil føre en offensiv klimapolitikk og forsterke klimaforliket”. Gjennom klimaforliket sluttet Stortinget seg til at energikravene i byggteknisk forskrift (TEK10) skal skjerpes til passivhusnivå i 2015 og nesten nullenerginivå i 2020. Energikravene for bygg ble sist endret i 2007.

I 2010 kom det en ny teknisk forskrift (TEK10), men kun mindre justeringer av energikravene, sier hun.

LYTTER TIL BYGGENÆRINGEN Det er gjort et grundig arbeid med å utrede forslag til og konsekvenser av nye energikrav, med bred deltagelse fra byggenæringen og andre.

– Det er blant annet gjennomført flere åpne møter for å orientere om prosessen med nye energikrav og for å ta i mot innspill, sier hun.

– Forslaget har fokus på energieffektivitet og energiforsyning. Vi foreslår å redusere energibehovet i bygg gjennom å sette krav til bygningskroppen, blant annet gjennom mer energieffektive vinduer, samt skjerpede krav til tekniske installasjoner. Det er også lagt vekt på å begrense bruken av fossilt brensel, sier hun.

– Beslutningen om nye energikrav skal gjøres på bakgrunn av utredninger av samfunnsøkonomiske og helsemessige konsekvenser og kompetansen i byggenæringen, avslutter England.

134 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 14

Trucker for håndtering av lang-gods fra: Trucker for håndtering av lang-gods fra:

Søker dudu truck formål, kontakt Søker trucktiltiletet spesielt spesielt formål, kontakt oss! oss!

Trucker for håndtering av lang-god

Søker du truck til et spesielt formål, kon C 4000 4-veistruck

HX35 diesel sidelaster

C 4000 4-veistruck

HX35 diesel sidelaster

C 4000

C 4000

Materialhåndtering as Olav Ingstadsvei 9, Postboks 106, N-1309 Rud Telefon: (47) 67 18 67 00 E-post: material@online.no • www.materialhandtering.no

Materialhåndtering as Olav Ingstadsvei 9, Postboks 106, N-1309 Rud Telefon: (47) 67 18 67 00 E-post: material@online.no • www.materialhandtering.no

C 4000 4-

HX35 diesel sidelaster

HX35 diesel sidelaster

C 4000

Materialhåndtering as Olav Ingstadsvei 9, Postboks 106, N-1309 Rud Telefon: (47) 67 18 67 00 E-post: material@online.no • www.materialhandtering.no

1203 SNEKKERENS FØRSTEVALG!

SNEKKERENS FØRSTEVALG!

Ernex AS, Tistedal - E-mail: ernex@ernex.no - www.ernex.no Bjørnstadgt. 7, N-1792 Tistedal-Tel.: 69178330-Fax: 69178360

SØRG FOR REN LUFT TIL HELE BYGGET. GI BYGGETS BRUKERE ET GODT INNEKLIMA BRUK CITY-FLO XL LUFTFILTER I DINE VENTILASJONSANLEGG

FILTRERER PARTIKLER OG GASSER

Reduserer

Ernex AS, Tistedal - E-mail: ernex@ernex.no - www.ernex.no Bjørnstadgt. 7, N-1792 Tistedal-Tel.: 69178330-Fax: 69178360

City-Flo XL

MILJØVENNLIG TRANSPORT

SYKKELHOTELL OG SYKKELSTIER - NÅ SKAL VI SYKLE TIL JOBB TEKST_JULIE REMEN FOTO_MMW ARKITEKTER AS - WWW.MMW.NO

Jeanette Sadik-Khan gjennomførte et av de mest ambisiøse infrastrukturelle programmene for gående og syklister. De tidligere voldsomme og utrygge gatene i New York er nå blitt til forbilder for å øke syklende og fotgjengere i norske byer. Nå får også norske sykler muligheten til å sjekke inn på sykkelhoteller.

SYKLISTER KAN være et irritasjonsmoment for både bilister og gående, men likevel ønsker vi å ta befolkningen ut av bilene sine for å få de opp på sykkelsetet. For at dette skal bli mulig må infrastrukturen for syklister og gående utvikles i stor grad, og gjøres mer brukervennlig.

INSPIRASJON FRA NEW YORK Jeanette Sadik-Khan er leder for transport i Bloomberg Associates og tidligere leder av New York City Department of Transportation.

På FutureBuilt konferansen 2015 fortalte hun om prosjektet som gjorde om store deler av New Yorks gater til fotgjenger- og syklistvennlige områder. Her ble det etablert flere kilometer med sykkelstier beskyttet fra trafikken.

– For første gang i historien bor de fleste i byer, og FN har estimert at i løpet av de neste 40 årene vil verdensbefolkningen fordobles. Måten vi strukturerer byene våre på er en nøkkelfaktor for hvordan fremtiden vil se ut, forteller Sadik-Khan i sitt innlegg på FutureBuilt konferansen 2015.

– New York var tidligere en relativt skummel by å sykle i, mens i dag er byen blitt en av USAs sykkelhovedsteder. Ulykker blant syklende, gående og bilister har gått ned 50 prosent.

– Vi beskyttet de syklende med omtrent 610 kilometer med sykkelfelt, hvorav 50 kilometer er beskyttet fra trafikken.

– Sommeren 2014 lanserte vi CitiBike, det største sykkeldelingsprogrammet i USA. Programmet har 6 000 sykler og 330 sykkelstasjoner. Siden vi

137 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 14

lanserte CitiBike har det blitt tatt tre millioner turer, og brukerne har syklet 1,2 millioner mil, avslutter Sadik-Khan.

NÅ SKAL NORGE BLI BEST PÅ SYKKEL Sadik-Khan viste i sitt prosjekt at det trenger ikke nødvendigvis å være komplisert arbeid å gjøre infrastrukturen mer sykkelvennlig. Oslo har allerede etablert flere sykkelstier og ønsker nå å forsterke fokuset på sykkelbruk i byer.

FutureBike er et initiativ av byutviklingsbyråd i Oslo og ordførere fra Asker, Bærum og Drammen.

De ønsker å samarbeide for å forbedre normene for sykkelbruk i byene, med blant annet bedret sykkelparkering, sykkelvennlige kollektiv-knutepunkter og forsterke sykkelkulturen og barn og unge.

MILJØVENNLIG TRANSPORT

– Mange jernbanestasjoner har systemer for sykkelparkeringer, men ofte er den beste plassen nærmest stasjonen uten stativer og låsmulighet.

Ved å redusere behovet for bilparkeringer og frigjøre gater og byrom til byliv og aktivitet ønsker FutureBike å bruk av sykkel i Oslo og omegn.

SYKKELHOTELLENE ER HER Mmw arkitekter har samarbeidet med Jernbaneverket, ROM eiendom og et knippe norske kommuner for å gjøre det lettere for nordmenn å bruke sykkelen til jobb. Dette har de gjort ved å lage trygge, effektive sykkelparkeringer nær jernbanestasjonene.

– Mange jernbanestasjoner har systemer for sykkelparkeringer, men ofte er den beste plassen nærmest stasjonen uten stativer og låsmulighet.

Hvem tar sjansen på å sykle nye sykkelen sin til jernbanen for å la den stå der en hel dag?, spør Magler Wiggen i mmw arkitekter på FutureBuilt konferansen.

Dette resulterte i sykkelhoteller ved jernbanestasjonen. Gjennom å betale et månedlig beløp får syklisten tilgang til en app som gir igjen gir tilgang til sykkelhotellet. Syklene kan parkeres i to etasjer, noe som gir god kapasitet. Sykkelhotellene skjermer for regn og snø, og alle hotellene har installert sykkelpumper, håndverktøy og lappesaker.

– På sikt ønsker vi å innføre garderober og skiftemuligheter, og ikke minst pick-up-service for stell og vask av sykkelen mens man er på jobb, forklarer Magler Wiggen.

Sykkelhotellene har spennende arkitektur og er utviklet i solide, rene og miljøvennlige materialer. Et viktig grep i sykkelhotellene er lys for trygghet, og en fasade det er mulig å se igjennom.

– Aller viktigst er at sykkelhotell gir flere brukere av sykkel, som vil gjøre det tryggere å parkere sykkelen, avslutter Magler Wiggen.

138 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 14

PLAN-LASER

FALL-LASER

LL 100, helautomatisk planlaser.

Komplett i koffert med lasermottaker, stativ og nivellerstang.

GL 412, 1 falls laser m/fjernkontroll og mottaker m/mm avlesning.

Alt i en koffert!

KAMPANJE

5.950,-

13.950,-

NYHET! LASERMOTTAKER

BEST SELGER

Alt-i-en laser, UL633

Inklusiv digital stang og avstandsmåler!

Plan, 1-fall, 2-faller, grøfte, anlegg, bygg, lodd, vertikalt.

5.790,-

23.900,-

Passer alle lasertyper og modeller, Spectra DR400.

SPECTRA GPS - BEST SELGER! ProMark 700

Innmåling, utsetting, vei, tomter, terrengprofiler, massebergning, volumberegning etc.

Komplett GPS-GNSS m/feltprogram, stang og målebok

At du er trygg når du jobber i høyden bør være en selvfølge. I tillegg skal du vite at utstyret du trenger blir levert raskt, er av topp kvalitet, og at du får den servicen du trenger for å gjøre din jobb på et høyt nivå.

86.600,-

NYHET!

GPS-GNSS som kan brukes m/egen mobil og nettbrett, MobileMapper300 • Prosjektstyring, formanns GPS • 7cm/2cm NVDB og FKB pakke • 1cm/2cm Landmålings-, kommunal, offentlig og entreprenørpakke

Fra

TOPP-OF-THE-LINE

Trimble Geo7X - Anleggspakken inkl. ACCESS feltprogram.

Alle priser er eks. mva.

49.900,Håndholdt GPS-GNSS

119.000,-

Se hele vårt sortiment på

www.norgeodesi.no Hovedkontor: Ringeriksveien 155 - 157. Postboks 91, 1313 Vøyenenga Tlf: 67 15 37 80 • Faks: 67 15 37 99 • e-post: salg@norgeodesi.no

– Helt på høyden Enebakkveien 441 B, NO-1290 OSLO Tlf. 23 19 11 00 www.instant.no OSLO • BERGEN • TRONDHEIM

Avd.: Bergen

Avd.: Sandnes

Liamyrane 20, 5132 Nyborg Tlf: 55 53 87 40

Kvernelandsv. 143B, 4323 Sandnes Tlf: 51 81 18 70

Avd.: Trondheim

Avd.: Gardermoen

Terminalen 10, 7080 Heimdal Tlf: 72 59 92 80

Stokkervegen 2, 2040 Kløfta Tel : 67 15 37 80

NORMANN OLSEN MASKIN AS representerer Spectra lasere, samme kontakt info. som Norgeodesi AS

ARKITEKTUR

RUSTER OPP NORGES HOVEDPORTAL

TEKST_JULIE REMEN FOTO_NORDIC OFFICE OF ARCHITECTURE

Nordic Office of Architecture AS vant i 2008 oppdraget med utvidelsen av Oslo lufthavn Gardermoen. Flyplassen skulle øke passasjerkapasiteten fra 20 til 28-35 millioner passasjerer i året. Prosjektet involverer planleggingen og designet av terminal, flyside- og landsideområder og har en høy miljøprofil.

140 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 14

ARKITEKTUR

NORDIC var i 2008 ett av fem prekvalifiserte, tverrfaglige team med forslag til utvidelsen av Oslo Lufthavn T2. Her skulle de øke passasjerkapasiteten innenfor en bygningskropp med kompakt og effektiv arealbruk.

Nordic vant oppdraget i 2009 sammen med Cowi As, Norconsult AS, Aas Jacobsen AS og Per Rasmussen AS. Vi har snakket med prosjektleder

i Nordic, Bjørn Olav Susæg om prosjektet og de arkitektoniske løsningene i den nye terminalen på Oslo Lufthavn.

HØSTER ERFARINGER FRA GARDERMOEN Den nye terminalen, T2, har svært høye miljøambisjoner og skal nå BREEAM NOR Excellent. Dette har vært utfordrende arbeid for prosjekteringsgruppen.

141 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 14

– Faglig sett har prosjektet vært et vesentlig kompetanseløft for Nordic. Miljøfokuset er høyt, og vi har tatt steget ut i BIM-verden. Vi mener at vi er helt i tetsjiktet på dette i Norge nå. Dette har vært krevende men veldig interessant og lærerikt for hele prosjekteringsgruppen. Erfaringen vi har høstet fra dette bruker vi nå i andre prosjekter, forteller Bjørn Olav Susæg til Fremtidens Byggenæring.

ARKITEKTUR

KJENTE MATERIALER OG NYE LØSNINGER Den nye terminalen vil ha flere gjenkjennelige elementer, blandet med nye løsninger for teknologi og interiør.

– Hovedkonseptet for T2 er at det skal være én terminal, ikke to. Prosjektnavnet ”Terminal 2” er sånn sett litt paradoksalt, forteller Susæg.

Når vestgavlen på den gamle delen av terminalen rives, blir avgangshallen mer enn 300 meter bred.

– Det er et stort rom, og vi mente det beste ville være å minimere forskjellene på hovedelementene i de to delene for nettopp å underbygge at det er ett, sammenhengene anlegg, sier Susæg.

Materialpaletten har store likheter med det man kjenner i den gamle delen av terminalen: tre, betong, stål og naturstein. Riktig kombinasjon av dette mener Nordic er en god, tidløs base.

– Vi former den nye avgangshallen nokså likt som den eksisterende, men med en del nye interiørløsninger som for eksempel nytt konsept for innsjekking. Fasader, tak og hovedkonstruksjon i limtre vil være gjenkjennelig elementer i den nye delen, forklarer Susæg.

Pir Nord er 300 meter lang og stikker ut fra dagens sentralbygning mot nord. Store limtrekonstruksjoner på betongsøyler bærer bygningen, som skal oppnå kravet for passivhus. Pir nord skal betjene reisende både for innland og utland.

– Utsiden av Pir nord vil kles med europeisk grå eik, noe som er ganske unikt for en flyplass. Fokus på miljø har vært en viktig føring i prosjektet, og det

har blitt gjort en rekke materialanalyser som grunnlag for beslutninger i designprosessen, forteller Susæg.

UTNYTTER NATURLIG LYS – Mellom de to innsjekkingsområdene over dagens togstasjon, blir det et spektakulært tretak som slipper inn mye lys. Det blir et flott innslag i et viktig område hvor passasjerer skal orientere seg når de ankommer bygget og skal ut å reise, sier Susæg.

– Tanken med utformingen av Pir nord er at den delen som ligger inn mot sentralbygningen skal underordne seg det store, gamle terminaltaket, og fremdeles kunne slippe inn lys mot innsjekking.

Pir nord går så gradvis over til å bli et rørformet snitt ut mot gateutgangene, og tak og fasader er dobbeltkrumme i overgangen ved gateområdene.

Ved gateområdene jobbet Nordic med form og lysinnslipp som skal vise passasjerflyten i bygget.

– En buet form er i tillegg energieffektiv fordi man kan få stor opplevd høyde i rommet med et mindre volum å drifte rent teknisk. At piren til slutt endte opp med å aerodynamisk ut får man ta som en bonus, forteller Susæg.

MED SIKKERHET I BEREGNINGENE Nordic tar oppdraget på Oslo Lufthavn svært alvorlig, og ser betydningen av bygget som hovedportalen inn og ut av Norge.

– All logistikk og teknikk må fungere, men fokus på design, arkitektur og godt håndverk er høyt, forklarer Susæg.

142 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 14

Samtidig ligger det grunnleggende sikkerhetsaspekt for planløsningene på flyplassen. Det er strenge regler for separasjon av ulike passasjerkategorier, og ikke minst for sikkerhetskontrollen.

– Vår jobb som arkitekter er da å finne en layout som ivaretar disse kravene, og samtidig ivaretar fleksibiliteten slik at passasjerene forstår hvor de skal ved hjelp av våre naturlige ledelinjer, forklarer Susæg.

UTVIDER NON-SCHENGEN FASILITETER Pir nord er ikke tilrettelagt for reisende utenfor Schengen, men det er utvidelsen av utelandsspiren i øst. Dette oppdraget vant Nordic i sommer.

– Utvidelsen av fasiliteter for Non-Schengenreisende er et resultat av Oslo lufthavns offensive satsing på flere interkontinentale ruter. Når disse utvidelsene er ferdige vil terminalen være omlag 280 000 kvadratmeter stor. Målet er å opprettholde posisjonen som en av de mest effektive flyplassene i Europa, forteller Susæg.

Likevel er det arbeidet med T2-utbyggingen som er Nordics desidert største prosjekt på Oslo lufthavn. Dette arbeidet skal stå ferdig i April 2017, og beskrives som et maratonløp for de som har jobber med prosjektet.

– T2 har betydd mye for vår vekst som arkitektkontor. Oppdraget er stort og går over lang tid. Vi har også en pålitelig, stabil og ambisiøs byggherre som vi samarbeider godt med, avslutter Bjørn Olav Susæg til Fremtidens Byggenæring.

25 å

rs er

Veg Tech

farin

g–b

red k

omp

etan

se

Sedumtak - grønne tak Lett oppbygning Fordrøyer overvann Langtidsstabile matter Branngodkjent Broof (t2) Egenprodusert vegetasjon

Tlf. 926 96 515 • vegtech.no • info@vegtech.no

yer b e r ønne r g r - fo

VELKOMMEN! Neste treff 24/9- kl 9.00 Stratos konferansesenter Oslo

BA-Nettverket arrangerer nettverkstreff for å spre kunnskap og entusiasme, som også bedrer samarbeidsklimaet i bransjen.

Vi har fokus på 3D-modeller / BIM, korrekt geografisk posisjon, samt at bestillinger, krav og muligheter i software henger sammen, og utvikles i takt. Åpent for alle!

Kontakt-info:

e-post: ihokstad@ba-nettverket.no mobil: 90175571

Tema: BIM/3D Samferdsel Vann/Avløp Landskapsarkitektur Felt/Byggefase Produktinfo Se www.ba-nettverket.no

Bosch har hjelpemidlene til din energibesparende renovering Bosch Compress 6000 AW Sparer mer og låter mindre!

En av markedets mest morderne luft/vann-varmepumper.

Den turtallsstyrte kompressoren bidrar til høy årsvirkningsgrad.

5 patenter registrert under utviklingsarbeidet. Det betyr høy besparelse i oppvarmingsutgifter for deg. Den nye isolasjonen av EPP/celleplast reduserer lydnivået og senker vekten, noe som forenkler både transport og installasjon.

Besøk o ss på stan d: D06-20

Green Technology

inside

Resurseffektiv utvinning av fornybar energi

Bosch FlexiClick 5-i-1-system: Mestrer enhver utfordring GSR 18 V-EC FC2 Professional Full fleksibilitet – med bitsfeste, chuck-, vinkel-, eksenterog borhammerdel har Bosch FlexiClicksystem den optimale løsningen i alle arbeidssituasjoner.

1 batteri + 1 lader = en verden av maskiner Med 18 V-batteriserien fra Bosch passer tingene sammen.

Og det betyr: Ett batteri og en batterilader til alle maskinene!

www.bosch.no

BYROM

DET ÅPNE REGJERINGSKVARTALET TEKST_JULIE REMEN FOTO_STATSBYGG

Det nye regjeringskvartalet har fått mye oppmerksomhet i media, og flere engasjerer seg i debatten om størrelsen på bygget og arealet. Vi har snakket med Hege Njaa Aschim i Statsbygg, om sikkerhetsaspektene, utformingen og viktigheten av prosjektet.

STATSBYGG har i sin miljøstrategi som ambisjon at alle nybygg skal være nullutslippsbygg.

Dette ønsker de ikke å vike vekk fra i det nye regjeringskvartalet, men de forventer å møte utfordringer til dette i prosjektet.

– Vi vil ha høye miljøambisjoner for området. Vi vil ivareta de regulære kravene som foreligger når vi skal begynne å bygge, og så strekke oss forbi disse.

Samtidig vet vi at dette vil bli komplekse bygg med spesielle krav. Da må vi se på hva som er hensiktsmessig og mulig å få til, forteller Njaa Aschim til Fremtidens Byggenæring.

– Bygget skal også kunne driftes og vedlikeholdes på en effektiv, miljøvennlig og økonomisk måte.

Det vil bli et veldig stort område som vil omfatte både inne- og utearealer.

BALANSEN MELLOM SIKKERHET OG ÅPENHET De seks ideene for det nye regjeringskvartalet er utviklet av seks arkitekt- og konsulentteam. I tillegg har en gruppe arkitektstudenter levert ett forslag.

Disse har et klart fokus på at regjeringskvartalet skal være et åpent sted med grøntarealer, parker og skoger, hvor alle skal kunne delta og være tilstede.

Det skal være et åpent og demokratisk område.

Samtidig som dette er et viktig premiss for regjeringen, er også sikkerhet en svært viktig faktor.

Sikkerhet skal hele tiden integreres i planleggingen.

145 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 14

– Det skal tas stilling til hvor tett vi skal bygge opp til andre bygninger, veier og samferdselsarealer.

Under høyblokken er en tunell som stiller seg som en sikkerhetsproblematikk. Dette er noe vi kan ta hensyn til, og la være å bygge over tunnelen, forteller Njaa Aschim. Ønsket om et åpent og demokratisk byrom rundt regjeringskvartalet kan få mange til å spørre seg om dette strider i mot de nødvendige sikkerhetstiltakene for området og bygget. Njaa Aschim mener det er viktig med en god balanse.

– Området skal være et godt tilskudd til byen og for alle som oppholder seg her. Samtidig er det et sted hvor regjeringen skal kunne gjøre jobben sin.

BYROM

Om prosjektet: Ideforslagene presentert av de seks arkitekt- og konsulentteamene vil bli vurdert av en evalueringskomite, før Statsbygg tar vurderingen videre til Regjeringen. Reguleringsplanen for prosjektet skal ligge klart til høsten 2016. Deretter vil Statsbygg gå i gang med prosjektering, og planlegger byggestart i 2019. Innflytningsmuligheter er planlagt mellom 2023 og 2025.

TEAM BIG SITT FORSLAG TIL UTFORMINGEN AV REGJERINGSKVARTALET.

146 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 14

BYROM

Byggene vil bli store, og vil tydelig påvirke bybildet. Dette har resultert i kritikk fra befolkningen.

Derfor er det viktig å ha en balanse mellom åpenhet og lukkede områder, forklarer Njaa Aschim.

– Vi ser også i andre land at det er mulig å kombinere store bygninger hvor befolkningen ferdes, med strenge krav til sikkerhet. Vi oppfordrer til å tenke to ting på en gang. Vi er et demokrati, dette ønsker vi fortsatt å være.

EN NY BYDEL Det nye regjeringskvartalet skal romme 5700 arbeidsplasser, og har en brutto arealnorm på 23-25 kvadratmeter per ansatt. Byggene vil bli store, og vil ha en tydelig påvirke bybildet. Dette har resultert i kritikk fra befolkningen.

– Det vil sannsynligvis bli nye og store og nye bygninger som helt klart vil påvirke bybildet. Det vil utvikles på et veldig stort område som omtrent vil kunne virke som en ny bydel. Da er det viktig hvordan byggene utformes, mener Njaa Aschim.

Regjeringen har satt premissene for prosjektet, og Statsbygg må ta utgangspunkt i tomtearealet de har til rådighet.

– Vi forholder oss til dette og ser hvordan vi kan løse oppgaven vår innenfor disse rammene. Noen mener det kan bli trangt, mens andre mener det vil fungere fint.

ET VIKTIG BYGG FOR BEFOLKNINGEN Njaa Aschim mener det vil komme ytterligere kritikk og sterke meninger rundt prosjektet etter hvert som det utvikles. Grunnen for dette ligger i det såre og sterke forholdet mange har til området og bygget.

Dette ser hun også på i andre prosjekter der det bygges på store områder som befolkningen har et forhold til.

– Det vil vekke følelser hos folk uansett hvordan vi velger å utvikle prosjektet. Vi ser frem til utfordringen med en porsjon ydmykhet. Det er og blir et område med sterk symbolikk som vil bety noe for mange mennesker. Men dette kan bli et symbol på det norske demokratiet, avslutter Hege Njaa Aschim.

147 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 14

BELYSNING

148 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 14

BELYSNING

FREMTIDEN ER SÅ LYS AT DEN MÅ DIMMES

TEKST_OLE PETER GAALASEN FOTO_CREE

I en markedsanalyse gjennomført av McKinsey i 2012 konkluderer selskapet med at 2015 vil bli året da LED-belysning vil være konkurransedyktig med ordinær belysning. Rapporten estimerer at LED-belysning vil vokse med 30 prosent pr. år og utgjøre over 60 prosent av det globale markedet for belysning innen 2020.

I FORBINDELSE med “International Year of Light and Light-based Technologies” i regi av FN arrangerte den amerikanske ambassaden i Oslo i samarbeid med EnergyOptimal et møte for bransjen i Norge. Selskapet samarbeider med det amerikanske selskapet Cree for å utvikle løsninger tilpasset det norske markedet. Både markedet og teknologien har utviklet seg i raskt tempo de siste årene.

– Det er vanskelig å forutse fremtiden, men det vi ser er at det ofte tar ett til tre år fra prototype til masseproduksjon. I dag ligger en vanlig LED-lampe på mellom 50 og 100 lumens per watt, jeg antar at vi vil se lamper med 300 lumens per watt på markedet innen tre år, sier Gary Trott, visepresident for produktstrategi hos Cree.

– Utviklingen handler om mer enn selve LED-komponenten. Det vil komme forbedringer på optikken, innen termiske egenskaper, og på driver-teknologien. LED-belysning er et system av komponenter som optimaliseres hele tiden, sier Trott.

FOKUS PÅ FARGEGJENGIVELSE Kvaliteten på LED-belysning måles ofte etter fargegjengivelsesindeksen Ra. Fargegjengivelsen er avhengig av lyskildens spektrale energifordeling, og er et mål på lyskildens evne til å gjengi farger.

– Vi utviklet opprinnelig vår egen LED-teknologi til bruk på reklametavler. Vi ønsket å finne en teknologi som greide å gjenskape rødfargen i logoen til Coca Cola så godt som mulig. Dette ga oss et tidlig fokus på rødfargen som er en vanskelig farge å gjengi, sier Trott.

MANGE MULIGHETER INNEN INTERNET OF THINGS Teknologiske nyvinninger innen Internet of Things er i rask utvikling og LED-industrien ser flere muligheter for intelligent belysning.

– Vi har fokus på hvordan LED-belysning kan dra nytte av Internet of Things (IoT). Vi ser på dette som den andre belysningsrevolusjonen. LED-lys er elektroniske enheter så det er naturlig å se på hvordan disse kan kobles til nettet. Vi har minst 50 ulike potensielle bruksområder. Foreløpig ønsker vi å se hva folk faktisk ønsker seg og dette er fortsatt noe uklart, sier Trott.

– Det vi foreløpig ser på som et fornuftig område å utvikle er muligheten for kartlegging av bruk av kontorlokaler. Om alle lyspunktene i et kontorlokale har en sensor for bevegelse vil disse kunne brukes til å kartlegge arealbruken. Disse dataene kan kobles til en kalender slik at ansatte kan se hvilke møterom som er ledige, fortsetter Trott.

149 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 14

– Innen eiendomsforvaltning er dette spesielt interessant. Man kan avdekke at visse rom ikke benyttes og endre funksjonaliteten for å få bedre utnyttelse av kontorlokalet, sier Trott.

LOKASJONSBASERTE TJENESTER MED LED Et annet marked som er i sterk vekst er lokasjonsbaserte tjenester. Foreløpig brukes Wi-Fi triangulering og GPS for lokalisering. Med LED-lys åpnes det for nye muligheter for innendørs lokalisering.

– Et annet område som er interessant er lokasjonsbasert tjenester innen detaljhandel. GPS fungerer dårlig innendørs og man kan bruke lys som beacons slik at man kan triangulere individer og tilpasse markedsføring og andre tjenester.

Butikkkjeden Target kjører i disse dager en pilot for å teste ut slike tjenester, sier han.

DATA- OG TELETRAFIKK MED LED – Dataoverføring via belysning er foreløpig ikke spesielt utbredt. Det britiske firmaet PureLiFi har kommersialisert det første systemet, men løsningen er fortsatt relativt dyr, forteller Trott.

På spørsmål om mikromaster for mobiltrafikk mener Trott det fortsatt er en del tekniske begrensninger.

BELYSNING

– Det har vært et pilot-program i Holland hvor picoceller, eller små mobilmaster, monteres i armaturen. Foreløpig er picocellene for store, men i takt med at teknologien blir mindre kan dette være et interessant bruksområde. Jeg tror allikevel ikke det er nok etterspørsel til at denne teknologien vil komme med det første, sier han.

– Kort oppsummert er belysning en trojansk hest for denne type teknologi. Den tvinger oss til å tenke som mer enn et belysningselskap. Dette er bare noen av områdene hvor vi forventer økt etterspørsel i fremtiden, sier Trott.

KONTINUERLIGE FORBEDRING AV LED Som med annen elektronikk er LED-systemer under kontinuerlig utvikling hvor det er flere forhold som bestemmer kvaliteten.

– LED-teknologien er basert på materialene silisium og karbon som blir varmebehandlet på veldig høy temperatur i en reaktor. Materialene blir plassert i et vakuum før de sakte trekkes ut. I denne prosessen foregår det en krystallisering rundt urenheter som oppstår i sylindere som igjen kuttes i tynne plater, forklarer Trott.

– Etter dette plasseres platene i et kammer som elektrifiseres og danner de molekylære strukturene vi ønsker. Hvilke temperaturer og kjemikalier som brukes bestemmer kvaliteten. Noen ganger er det

ren eksperimentering for å finne hvilke metoder som gir best resultat, forteller han entusiastisk.

– Renheten til materialene, produksjonsprosessen, og konturen på overflaten bestemmer kvaliteten på det endelige produktet. Dette er avansert materialvitenskap som krever høy kompetanse, avslutter han.

150 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 14

TILPASSET DIN STIL

H-VINDUET PLUS+

ELLE mELLE. Foto: Kristin Støylen, Inger Marie Greni, Martin Otterbeck, Agnete Brun.

MULIGHETENES VINDU Moderne forbrukere ønsker ikke bare valgmuligheter – de ønsker mange valgmuligheter. Med H-vinduet plus+ kan du selvsagt velge mellom både størrelser, utforming, farger og sprosseløsninger. I tillegg finnes det ulike glassvarianter med energisparing, solskjerming, sikkerhetsglass, støydemping og

selvrensende glass. Vi tilbyr spesialløsninger for dine behov.

Det er bare du som vet hva som passer deg og din stil. Kvalitetsvinduer i vinyl som verken trenger skarping eller maling. Du sparer både tid og penger!

hplus.no

ENERGIEFFEKTIVITET

BEHOV FOR OPPGRADERTE LAGERBYGG TEKST_JULIE REMEN FOTO_PROLOGIS

Eldre lagerbygg er ofte dårlig lokalisert, ineffektive og kommer med et skyhøyt energiforbruk. De siste årene har det vært en enorm økning i e-handel, noe som legger press på hva vi bør kunne forvente av lagerbyggene i dag og for fremtiden.

152 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 14

ENERGIEFFEKTIVITET

153 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 14

ENERGIEFFEKTIVITET

ØKNINGEN

av e–handel har stiller store krav til flere og bedre lagerbygg. Lager og distribusjonssentre for e–handel må være større enn anleggene for tradisjonell varehandel.

E–lagre og distribusjonssentre må nemlig ha plass til alle produkter, da det ikke finnes butikklokaler å sende de ut til. De skal også huse langt flere ansatte og fasiliteter for dem. Sist men ikke minst er det viktig at lagrene har kapasitet og bæreevne i gulvet til å holde automatiserte løsninger og mesaniner.

Vi har snakket med regionsdirektør i Norden i

Prologis, Allan Lavén. Han forteller om hvordan lagre og distribusjonssentre bør forbedres i møte med en fremtid preget av e–handel og det stadig økende fokuset på energi og miljø.

LANGT FRA INFRASTRUKTUR Mange av lagrene og distribusjonssentrene i Norge er svært gamle og lite fine å se på - uavhengig om de operer med e-handel eller kommersiell varehandel. De bruker store mengder energi og ligger langt fra infrastruktur, noe som gjør distribusjonsprosessen lite effektiv.

154 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 14

I dag er det også behov for å kunne automatisere forskjellige prosesser, og sette inn sorteringsanlegg og rullebånd i lagrene. For å få til dette, må gulvene ha en bæreevne på minst 3 000 kilo per kvadratmeter, noe svært få av de eldre lagrene har.

– Det er svært vanskelig å si hvor mange anlegg som er for gamle i Norge, men jeg gjetter et sted mellom 2-3 000. Disse har en bæreevne på mindre enn 3 000 kg per kvm, og er svært ineffektive, forteller Lavén til Fremtidens Byggenæring.

For å kunne håndtere automatiserte løsninger i større volum, noe fremtidens må kunne,

FAGLIG

STYRKE Takringen er en landsdekkende kjede av takentreprenører. Vi leverer riktig produkt til avtalt pris og tid. Vi kjennetegnes av:

Dokumenterte produkter Fagmessig utførelse Prosjektstyring Riktig pris takringen.no tlf.: 32 20 29 00

ENERGIEFFEKTIVITET

trenger gulvet en bæreevne på omkring 3 500 kg per kvm.

– De lagrene som blir bygget i dag har denne bæreevnen, og i de nye lagrene fremover vil nok bæreevnen ligge på omkring 4 000 kg per kvadratmeter, forteller Lavén og forklarer, – Da vil man kunne sette inn sorteringsanlegg med større last, noe som øker kapasiteten til lageret.

Man kan også planlegge på forhånd hvor man skal sette et eventuelt sorteringsanlegg, og så forsterke bæreevnen i gulvet på dette området.

GRØNNE LAGERBYGG Det å bygge grønt er ikke bare begrenset til bolig–, nærings–, og kontorbygg. Stadig flere lagerbygg setter seg ambisiøse miljøambisjoner. Mange scorer også høyt i forskjellige sertifiseringsverktøy.

– For å få sertifisert lagerbygget sitt stilles det høye krav til energibruk og materialer. Grønne lagerbygg er et resultat av etterspørsel fra kunder som ønsker energieffektivitet, samt økt verdi på eiendomsmarkedet. Flere utbyggere danner seg også etiske og miljøvennlige mål og grønn

156 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 14

kompetanse, noe som påvirker måten lagrene blir bygget på i dag. Dette vil absolutt ha en stor påvirkning på fremtidens lagerbygg, forteller Lavén.

– Vi ser også fokus på materialvalg som en økende faktor i lagerbyggene. Du kan bygge både kostnadseffektivt og teknisk med tre og andre naturmaterialer. Etterspørselen for dette vil vi også se mer og mer. I dag er det større fokus på stål, men vi tror at miljøfokuset vil spre seg også til lagerbygg, som vil øke bruken av tre og stein.

ENERGIEFFEKTIVITET

SVEVENDE OVER MOTORVEIEN Lavén holdt et spennende foredrag på Colliers Summer Summit i Oslo, hvor han blant annet viste frem visjoner for fremtidens lager bygg (se bilde).

Han understreker at dette er en ide, og en ny måte å tenke på for å effektivisere lagerbyggene og gjøre de vakrere. Gjennom illustrasjoner viser han hvordan lagerbyggene bør ligge tett på hovedveiene – nærmest svevende over de.

– Dette er et interessant konsept fordi området allerede er utbygget med motorvei,

og man kommer så tett man kan inn på infrastrukturen uten å påvirke områdene rundt.

Det blir også en langt mer effektiv logistikk–kjede dersom vi kan plassere lagrene ovenfor motorveien.

– For å få dette realisert er det mange aktører som må samarbeide, som vegvesenet og kommunene. Vi har ikke sett slike lager enda, men det er en god ide. Men, en ting som jeg er sikker på vil komme for fult er økt fokus på energieffektivitet og miljøaspektet, avslutter Allan Lavén til Fremtidens Byggenæring.

157 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 14

BESØK BESØKVÅR VÅRSTAND STANDP

Den Den14-17/10-2015.

14-17/10-2015.Hall HallD,D,s e e m m e e r r t t s s EEkk : : a a r r f f r r e e s s m meesssseepprrii &&

PÅ BYGGREIS DEG! stand D-05-18. >> HVEM ER SWEDOL: Swedol er til for deg som gjør jobben! Vi kjøper inn store partier av verktøy og utstyr med høy kvalitet fra kjente produsenter med sterke merkevarer.

Det er viktig for oss at du som profesjonell aktør finner det du trenger, når du trenger det og til rett pris.

>> KONTO HOS SWEDOL: Hos Swedol kan alle kunder søke om konto, og hos oss er det bare fordeler ved å være kontokunde: • Det koster ingenting, og medfører ingen forpliktelser.

• Du velger selv om du betaler kontant eller tilsendes faktura.

• Du mottar Swedolbladet direkte i posten hver måned.

• Vi kan enkelt søke opp dine tidligere registrerte kjøp om du skulle trenge kopi av kvitteringen.

>> ANSATTE HOS SWEDOL: Alle vi som jobber i Swedol har ett felles ønske: At du skal få en god kjøpsopplevelse! Med en god kombinasjon av kundevennlighet, kompetanse og løsningsorientert fokus får du den servicen du som kunde skal ha.

Det er vi som utstyrer profesjonelle!

VELKOMMEN TIL OSS!

foto: Ole Musken

TETT PÅ PROFFENE

Arbeidsdagen kan by på tøffe tak. Derfor er sikre og sunne arbeidsforhold vårt hovedfokus.

Våre 700 rådgivere i 62 butikker sørger for at du skal ha det riktige utstyret når du trenger det.

Vi jobber annerledes, tettere, slik at du kan få jobben gjort, sikkert og effektivt. TOOLS.NO

BYGG REIS DEG - ÅRETS VIKTIGSTE MØTEPLASS 14. - 17. oktober 2015 på Norges Varemesse, Lillestrøm.

BYGG REIS DEG er messen hvor de beste løsningene for bygg, bolig og anlegg blir presentert.

Messen er den største og viktigste møteplass for det byggende Norge. Over fire dager strømmer mer enn 50 000 besøkende til messen for å besøke mer enn

550 utstillerstands av høy kvalitet. Messen byr på det mest innovative og fremtidsrettede innen bygg og anlegg slik at du kan holde deg oppdatert på de viktigste trendene. Vi gir deg et ekstra bilag slik at du kan bli kjent med noen av utstillerne og lese om deres forventninger til årets messe.

161 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 14

MEET US AT BYGG REIS DEG! Stand E03-14

STEEL CONSTRUCTIONS

MODULAR CONTAINERS, STORAGE HALLS, NON-STANDARD STEEL STRUCTURES Our focus is on custom made steel structures including, cutting of metals, drilling, welding, sandlasting, coating and assembly.

STE CO

BUILDING THE FUTURE, RESTORING THEBUILDING PAST THE FUTURE, RESTORING THE PAST Management system certified by DNV Management system certified by DNV EN 1090 CE

EN 1090 CE

Quality management system ISO 9000:2008 Quality management system ISO 9000:2008

Occupational health and safety management Occupational system health and safety management syst 18001:2007 18001:2007

Environmental management system ISO14001:2004 Environmental management system ISO14001:20 Startbank ID 142000

Startbank ID 142000

Laisves str. 85 G, LT-72310 Taurage, Lithuania Tel.: +370 446 692 56, Mob.: +370 616 150 85 Email: kristina@apastata.lt www.apastata.com

BUILDING THE FUTURE, RESTORING THE PAST Laisves str. 85 G, LT-72310, Taurage, Lithuania Tel.: +370 446 692 56, Mob.: +370 616 150 85 Email: kristina@apastata.lt www.apasteel.com

BUILD S CIENCE E CONOMY C OHESION

EUROPEAN UNION

Vi fører blandt annet adganspaneler i høy kvalitet, både normale og EI30-brannsikret.

Besøk oss på stand: C05-30

Lektar Oy Hiekkakiventie 7 00710 Helsinki

tel. +358 9 413 55 100 e-mail: info@lektar.com www.lektar.com

EUROPEAN REGIONAL DEVELOPMENT FUND

Creating the Future of Lithuania

Lektar adgangspaneler Lektar Oy er et familieeid import selskap, som har vært i drift siden1949. Vi tilbyr våre kunder skreddersydde produkter i tilpasset deres behov.

Laisves s T Tel.: Mob.: Email: k w

S CIENCE E CONOMY C OHESION

EUROPEAN UNION EUROPEAN REGIONAL DEVELOPMENT FUND

Creating the Future of Lithuania

BYGG REISER SEG IGJEN TEKST_OLE PETER GAALASEN FOTO_ERIK BURÅS/STUDIO B13

Den første Bygg Reis Deg messen ble arrangert på Festningsplassen på Akershus Festning i 1954.

UTSTILLINGEN var den største i Skandinavia på den tiden og hadde titusenvis av besøkende og 221 utstillere. 60 år senere er messen fortsatt like populær og samler i løpet av fire dager mer enn 50.000 besøkende og over 550 utstillere.

Onsdag 14. oktober åpner årets messe.

SNART STØRRE ENN OLJEINDUSTRIEN Mens oljeindustrien sliter med lav oljepris og nedbemanninger har byggenæringen opplevd en voldsom vekst de siste årene. Messen har allikevel vært gjennom nedturer og har endret konseptet for å møte næringens behov.

– Vi hadde en nedgang i besøkende i 2009 og bestemte oss for å legge om messekonseptet fra 2011, et konsept vi har videreført frem til i dag. Vi følger utviklingen i næringen og er nå i større grad rettet mot det faglige miljøet. Messen er derfor i større grad en proffmesse, men er fortsatt åpen for det generelle bygginteresserte publikum, innleder Halvard Gavelstad, administrerende direktør i Bygg Reis Deg. BÅDE UTSTILLINGER OG KONFERANSER Som et ledd i å øke det faglige nivået er det nå et større fokus på konferanseprogrammet.

– Vi har integrert konferanseprogrammet som en del av helheten i konseptet. På den ene siden har vi selve utstillingen, og på den andre siden har vi konferanseprogrammet som ser på kunnskapsformidling og andre aktuelle saker, sier Gavelstad.

Kombinasjonen har vist seg å være attraktiv i markedet.

– Vi har hatt en vekst fra 40.000 i 2009 til over

50.000 forrige år. Det har vært en interessant og god utvikling av messen som en møteplass for hele næringen. Vi er opptatt av å få med alle aktørene i hele verdikjeden, enten som utstillere eller deltagere i konferanseprogrammet, sier han.

FRA FORBRUKER TIL PROFF Tidligere var nesten halvparten av de besøkende forbrukere, i dag er denne andelen bare 10 prosent.

– Interessen fra forbrukeren har gått ned da det er andre tilbud som retter seg mot forbruker slik som internett, byggevarehus, og andre. Vi er en proffmesse i denne sammenheng, sier han.

Det foregår et generasjonsskifte i næringen hvor det stilles høyere krav til tekniske løsninger.

– Vi ser endringene som skjer i næringen. Det kommer nye løsninger både på produktsiden og på tjenestesiden hele tiden. Spesielt innen IT–løsninger som elektronisk samhandling og BIM ser vi økt interesse. BIM har i mange år ligget i startgropen, men kommer nå for fult. Vi ser at dette i større grad er interessant for besøkende og at det skaper grobunn for å få yngre inn i næringen, forteller han.

– Vi har hatt disse elementene tidligere, med de kommer inne i flere sammenhenger og det er nå et betydelig antall aktører som leverer slike tjenester.

Slike endringer fanges opp på messen, fortsetter han.

DET GRØNNE SKIFTET Byggenæringen har de siste årene fokusert på energieffektive løsninger. Solceller, LED–belysning, og energieffektiv oppvarming er en av mange teknologiske nyvinninger i næringen. Samtidig er næringen opptatt av tilpasning til ekstremvær.

163 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 14

HALVARD GAVELSTAD, ADMINISTRERENDE DIREKTØR I BYGG REIS DEG.

– Det grønne skiftet med nye energieffektive løsninger innebærer bruk av solceller eller andre løsninger for å spare energi. Det er derfor naturlig å ha fokus på slike løsninger. Dette med ekstremvær er også veldig i fokus og det er viktig å få frem de beste løsningene for å håndtere ekstremvær. På messen presenterer det siste av det siste innen alle disse områdene, sier han.

ØKT INTERESSE FRA UTLANDET – Det er alltid en viss utskiftning blant utstillerne.

Noen velger å avstå, mens andre nye kommer inn.

Vi ser også at årets messe har et større innslag av utenlandske aktører enn tidligere. Interessen fra utlandet mot det norske markedet er betydelig, sier han.

ANLEGGSBRANSJEN Mer enn bare byggenæringen er representert på årets Bygg Reis Deg. – Vi har med entreprenører som NCC, AF Gruppen og Lemminkäinen som er store både innen anlegg og infrastruktur, bolig og næringsbygg.

Vi har også med en del leverandører rettet mot infrastruktur, forteller han.

TEMATISK ORGANISERT MESSE Bygg Reis Deg er Norges største messe sammen med Norshipping og Oljemessen i Stavanger.

Dette stiller store krav til profesjonalitet og oversiktlighet for besøkende.

– Med flere tusen besøkende er vi det største arrangementet i byggenæringen. For å gjøre messeområdet lett tilgjengelig har vi delt haller opp etter tema. Vi har egne områder for kjøkken, bad, trevare, tak, tynger byggevarer, belysning, peis, oppvarming, garderobe, garasjer, smarthusteknologi, infrastruktur, anlegg, stilas, rådgivere, og arkitekter.

I tillegg har vi egen konferanseavdeling. Vi grupperer tematikken slik at det skal være enkelt å finne det man er interessert i, forteller Gavelstad.

– Vi har mange leverandører som har fulgt oss i tykt og tynt. Vi tror årsaken er at vi har en markedsarena som både gir uttelling for posisjonering av merkevare og for markedsføring av tjenester og produkter, avslutter Gavelstad.

– Med flere tusen besøkende er vi det største arrangementet i byggenæringen.

164 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 14

165 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 14

zen it with the power of b oa ®

Mere end 100 års erfaring

www.bobach.dk

JALAS® Zenit-kolleksjon representerer det aller beste innenfor vernesko. Du får komfort som holder hele dagen, overlegent grep og beskyttelse mot virkelig tøffe utfordringer.

Den danske fællesstand i Hal D, stand nr. D03-03

Derfor bestemte vi oss for å gjøre Zenit enda bedre.

Kolleksjonen finnes nå med Boa® Closure System – du behøver bare å vri på et hjul for å åpne og lukke. jalas® 1708 / s1 p src

jalas® 1738 / s3 src

jalas® 1718 / s3 src

jalas® 1728 / s3 src

Se innløftsystemet som revolusjonerer byggebransjen!

*Oppfinnerprisen, Hordaland.

www.jalas.com | Les mer på liftroller.no

www.youtube.com/jalasfootwear

Du finner oss på messestand U60

Kom og besøk oss på Bygg Reis Deg, på stand nummer E03-22

BRINGER BIM TIL BYGG REIS DEG

TEKST_JULIE REMEN FOTO_NOVARC AS

En av årets store nykommere på årets Bygg Reis Deg-messe er Estlands største og arkitekt- og rådgivende ingeniørselskap innenfor alle disipliner.

De gjør det stort innen BIM, som blir stadig mer brukt i offentlige og private prosjekter i Norge.

NOVARC startet opp i Estland i 1990 under navnet EA Reng AS. Siden da har selskapet utviklet seg til en ledende aktør innen sine fag i Estland.

I dag har Novarc kontorer i blant annet Norge, Finland, Storbritannia, og Sverige er under etablering.

Selskapet har gjennom hele sin eksistens vært opptatt av innovativ, økonomisk og miljøvennlig design, noe som har gjort BIM til et viktig verktøy for Novarc. De har en ambisjon om å være en sentral bidragsyter i bruk og utvikling a v BIM. Dette ønsker de nå å fronte på det norske markedet på årets Bygg Reis Deg (BRD).

Vi har snakket med administrerende partner i Novarc Harald Schioldborg. Han forteller om selskapets forventninger til årets messe, og hvordan de vil jobbe for å nå sin målgruppe her.

BRED KOMPETANSE INNEN BIM For ni år siden innførte Novarc BIM teknologi som arbeidsplattform, og i dag jobber de stadig med å være i front når det gjelder å bringe konstruksjon, utførelse og forvaltningsprosesser til et nytt og mer effektivt nivå.

– I dag benytter vi også audiovisuelle verktøy for å oppnå dette. Et eksempel er CAVE - Computer Aided Virtuel Environment, eller dataassistert

virtuelt miljø. Vårt primære nedslagsfelt er bolig, men vi har også jobbet med flere offentlige bygg, barnehager, hotel og sportsarenaer, Forteller Schioldborg til Fremtidens Byggenæring.

– Ved at vi kan utføre mye av prosjekteringsarbeidet ved vårt hovedkontor i Tallin, kan vi opprettholde en svært konkurransedyktig pris på våre tjenester og en stor bemanningsfleksibilitet med høy kapasitet og fagkunnskap.

– EN FABELAKTIG ARENA Schioldborg er veldig klar for årets BRD-messe.

Her ønsker Novarc å utvide sin kontaktflate, møte nye partnere og prospektive kunder.

Messen er den største og viktigste møteplassen av sin sort i Norge. Det er en fabelaktig arena for å se på ny innovasjon og nye trender. Med omkring 50 000 besøkende og mer enn 550 utstillere, så regner vi med å holde oss gående i noen dager, forteller han.

– Med en relativt kort eksistens på snart 3 år, anser vi oss fremdeles som nykommere. Det er viktig for oss å profilere oss på en arena “hvor det skjer”.

Vår kundekontakt er veldig viktig, og vi vet at vi vil treffe våre eksisterende og forhåpentligvis fremtidige kunder på denne messen, mener Schioldborg.

167 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 14

ØKENDE BRUK AV BIM På årets messe ønsker Novarc i hovedsak å fokusere på sin kompetanse innen design og prosjektering med BIM som arbeidsplattform. Dette er teknologi som blir stadig mer brukt på europeiske markedet.

– Stadig flere selskaper ønsker å se sine prosjekter i BIM. Vi har en informasjonsmodell som hjelper entreprenøren å evaluere mengder av materiale, gjøre anbuds- og byggeprosessen lettere å utføre, i tillegg til å kunne visualisere fremtidige prosjekter. Et norsk perspektiv på et mer bærekraftig samfunn og forbedret miljø, gir et stort spenn av bruker vennlighet for BIM teknologi, sier Schioldborg.

Han forklarer også at det er forskjeller mellom det norske og det internasjonale markedet når det kommer til bruken av BIM. – En norsk kunde eller oppdragsgiver ønsker som regel å planlegge mer i den innledende fasen av prosjektutviklingen. Dette er noe som passer godt med informasjonsmodelleringens mønstre. Her kan man hente frem den virtuelle bygningen nesten allerede etter ferdigstillelse av skissedesign, sier han.

– JA TAKK BEGGE DELER Dette svarer Schioldborg på spørsmål om Novarc retter seg mot det profesjonelle- eller konsumer-

HARALD SCHIOLDBORG, ADMINISTRERENDE PARTNER I NOVARC.

markedet. Likevel tror han det er det profesjonelle miljøet som i størst grad tiltrekkes av Novarcs produkt.

– Likevel undervurderer jeg ikke konsumentenes påvirkningskraft. Våre klienter er utbyggere og entreprenører hvor det utvikles funksjonelle, energibesparende og kostnadseffektive løsninger, forklarer han.

For å nå den rette målgruppen forteller Schioldborg at det er nødvendig med en del “prepping” i forkant. Novarc ønsker å invitere

168 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 14

eksisterende og potensielle samarbeidspartnere til standen sin på messen. Her vil de ha en sterk bemanning som ivaretar alle faglige tema og spørsmålsstillinger.

– Vi planlegger også å holde et seminar med fokus på bruken av verktøy i den virtuelle verden.

Jeg tror det vil trekke en del skuelystne også.

– Og så er det jo som på messer flest, som utstiller må man passe på å være på hugget, konkluderer Harald Schioldborg til Fremtidens Byggenæring.

More than 150 houses built around Scandinavia In the times of tough market conditions why not search for a Norwegian company with a house factory in Latvia? Lower building cost means bigger chance to sell Your real-estate project.

Apartment House Building

Sortland, Lofoten, Norway VISIT US ON BYGGREIS DEG ‘15 FROM 14-17th of OCTOBER in Lillestrøm .

Kalvåg, Bremanger

HALL D STAND D04-01

Asker

BETTER PRICE ELEMENT HOUSE PRODUCER & BUILDER Norway: Postboks 6390 Etterstad ,0604 OSLO Latvia: Vienibas gatve 198, LV1058 Riga

+47 941 167 79 +371 28 6261 59

www.amberhus.no

Oslo

Apartment house production & building Private house production & building Public project production & building Holiday house production & building

STANDARD DELTAKER PÅ BYGG REIS DEG TEKST_JULIE REMEN FOTO_STANDARD ONLINE

Standard Online har fulgt Bygg Reis Deg (BRD) i mer enn 20 år, og har store forventninger til årets messe. De mener utviklingen av og eksplosjonen av utstillere har ført til utfordringer med å få kontakt med de besøkende.

VI HAR SNAKKET med Bente C. Rusten. Hun er salgssjef i Standard Online, som er Standard Norge og NEK sin salgsorganisasjon.

Hun forteller at de har vært trofaste BDR-utstillere i mer enn 20 år.

– Vi var med flere ganger da det fortsatt holdt til på Sjølyst, og messen flyttet derfra i 2001, forteller hun til Fremtidens Byggenæring.

– Messen gir oss en unik mulighet til å vise hva vi kan tilby dem, og ikke minst hva de kan tilby oss gjennom dialog. Det er bra å høre hva andre er opptatt av slik at vi utvikler og tilpasser oss markedet, sier Rusten.

LEGGER PRESS PÅ KREATIVITETEN Siden da har messen vokst seg stor og svært populær blant bygg- og anleggsaktører. Som følge av denne veksten og en enorm teknologisk utvikling på kort tid, må utstillerne konkurrere for å tiltrekke seg kunder.

– En tilbakemelding fra de som har stått på stand tilbake til Sjølysttiden forteller at det var mye lettere å få kontakt med kunder da messen var mindre, ettersom det ikke var et hav av utstillere slik det er i dag, forteller Rusten.

– Nå må man stadig finne på mer kreative måter for å trekke besøkende til standen. Til gjengjeld finnes det større muligheter for utforming og kreativitet i dag.

MØTER FREMTIDENS KUNDER OG AKTØRER Standard Online ønsker å nå både profesjonelle og offentlige aktører, samt de mindre private kundene.

I tillegg forbereder de seg på møter med fremtiden kompetanse og kunder.

– Det er normalt mange elever og studenter som besøker messen. De er fremtidens kunder og er ofte levende opptatt av standarder og hvordan disse kan brukes i studiet. Vi tilbyr blant annet studenter elektronisk tilgang til standarder gjennom et studentabonnement, forteller Rusten.

Rusten er også svært fornøyd med plasseringen i hallen. Standard Online vil bli å finne i Hall E, lengst inne i messeområdet.

– Vi har god erfaring fra denne plasseringen.

Her står vi både sentralt i forhold til hovedsalen og seminarsalene, samt i nærheten av likeartede bedrifter med samme målgrupper.

ARENA FOR UTVIKLING OG RELASJONSBYGGING Som messe-veteraner er Standard Online åpenbart fornøyd med BRD-messen. Her når de både eksisterende og potensielle kunder innen bygg, anlegg og eiendom. De får også kontakt med andre utstillere og skaper gode relasjoner i næringen. På denne måten ønsker Standard Online å utvikle sitt selskap og produkter.

STIVE MATPRISER Forventningene til årets messe er store. Rusten forteller at de både ønsker å møte kunder som allerede har etablerte kundeforhold med Standard Norge, samt nye potensielle samarbeidspartnere.

– Vi håper å nå frem med produktene våre, da spesielt Abonnement på web. Dette gir elektronisk

170 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 14

tilgang på kontinuerlig oppdaterte standarder, samt informasjon om vårt kursprogram, forteller Rusten.

Nå gleder hun seg til årets messe, og har ikke mye å klage på fra tidligere år. Likevel forteller hun at det er en ting som går igjen på evalueringene.

– Det er litt stive priser på mattilbudene på messeområdet, avslutter hun til Fremtidens Byggenæring.

Standard Norge vil holde seminarer fra onsdag til fredag. Her kan du lære mer om NS 3420, forenkling med BIM-standarder og standardkontrakter i forbrukerforhold.

MORGENDAGENS YTTERKLEDNING Markedets beste impregnering gir ditt prosjekt den perfekte ytterkledningen i et varmere og våtere klima.

Gjennomimpregnert gran Miljøriktig uten tungmetaller Les mer på www.superwood.no

UTSTILLERE 2015 AAK Safety Aaltvedt Betong Aanesland Fabrikker Abax ABK Achilles - StartBANK Adaptor Hjelpemidler AF Gruppen Agrob Buchtal Agroplan Oü AK Portteknikk Alfabo AS Alstal Grupa Budowlana Alu-Stigen Alutec Amber Wood Amberhus AS Apastata Arbeidstilsynet Arcus Kjøkkenfornying Arnpro Artespana Arvid Nilsson Asak Miljøstein Asker Oppmåling Askøy Murerverktøy ASV Solar Aurskog Høland Bygdeservice B. Sørbø Bagomar Bassengbygg Bassengspesialisten Bekken & Strøm Benders Norge AS Bergknapp Berry Alloc Beslag Design Beslagteknikk Bewi Insulation Biokjemi Norge Bjertnæs Sag Blinken Blomstertak Blå Bolig BMC Bobach Stålentreprise Bolig & Hytteinformasjon BoMann Norge Brødr. Midthaug Brødr. Sunde Buildit Bygg og Bevar Bygg21 Byggdata Byggeindustrien Byggfakta Docu Byggma Byggmann Gruppen Byggmesterkontoret ByggUp Bykle Vindu Bøjsø døre & vinduer Canal Digital Capitech Carl Ras Castor Mekaniske CAT Phones Cederroth Cembrit Certego CFU Charles L Strand Charlie Storm Messel Christian Berner coBuilder Connection Kjøkkenskreddern Cowi Cross Timber Systems DAFA AS Dagens Næringsliv Daloc Norge Danfo Dansk fællesstand DBI DC-System Insulation

E02-23 C03-17 D04-18 E01-17 D05-32 D08-07 E01-23 E01-13/U-70 E03-17 U-05 Pergola F-01 B03-30 E04-09 E03-11/U-42 B04-03 D04-01 E03-14 D08-05 B01-11 U-01 U-29 D05-24 C01-08 D03-28 D05-22 D06-12 D08-09 C01-14 F-14 U-40 B02-21 D04-20 C01-32 C01-11 D03-08 B05-08 B05-11 C05-05 C05-12 B01-22 E02-03 C01-25 E03-03 C03-06 D03-03 F-01B D05-23 C01-37 C03-13 E03-02 D06-01 E03-05 D08-03 E02-21 E02-13/F-02 D03-11/D03-13 E03-10 D06-14 B03-09 B01-15 D03-03 F-12 D08-34 C01-05B E02-01 F-06 D05-29 D03-18 D01-14 D03-03 B03-21 D05-28 C03-02 D05-12 B05-20 E01-09 U-48 D03-03 D01-15 C05-21 U-59 D03-03 C05-29 C04-19

www.aak.no www.aaltvedt.no www.aaneslandfabrikker.no www.abax.no www.abkklima.no www.achilles.no www.adaptor.no www.afgruppen.no www.agrob-buchtal.de www.wildbuild.no www.akport.no www.witrazokna.pl www.alstal.eu www.alu-stigen.no www.alutec.no www.amberwood.lv www.scanhouse.lv www.apastata.com www.arbeidstilsynet.no www.arcus-kjokkenfornying.no www.arnpro.no www.artespana.org www.arvidnilsson.com www.asak.no www.askeroppm.no www.askmur.no www.asv.no www.aurskog-holand.bygdeservice.no www.bsorbo.no www.bagomar.com.pl www.bassengbygg.no www.pools.no www.bekkenstrom.no www.benders.no www.bergknapp.no www.berryalloc.com/no www.beslagdesign.se www.beslagteknikk.no www.bewi.no www.biokjemi.no www.bjertnaes.no www.blinken.no www.blomstertak.no www.blabolig.no www.bmc-norge.no www.bobach.dk www.hytteinformasjon.no www.skapnett.com www.midthaug.no www.sundolitt.com www.buildit.no www.byggogbevar.no www.bygg21.no www.byggdata.no www.bygg.no www.byggfakta.no www.byggma.no www.byggmann.no www.byggmesterkontoret.no www.byggnor.no www.byklevindu.no www.boejsoe.dk www.canaldigital.no www.capitech.no www.carl-ras.dk www.castor.no/ www.bullitt-group.com www.firstaid.cederroth.com www.cembrit.no www.certego.no www.cfu.as www.cl-strand.com www.csmessel.no www.christianberner.no www.cobuilder.no www.kjokkenskreddern.no www.cowi.no www.crosstimbersystem.com www.dafa.dk www.dn.no www.daloc.no www.danfo.no www.norge.um.dk www.dbi-net.dk www.dc-system.dk

DCV Systems DDS Building Innovation Dekorhuset Designer Bolig Diapol Granite Direktoratet for byggkvalitet DiBK Distex Byggsystem Doordec Dooria Norge Door'sy Dovre Doxar Grup Drømmekjøkkenet DTC Duri-Fagprofil Eaton Electric Ebeco EBK Huse Ecohornet Eco House International Edda Interiørdesign Edok - Boligmappa Ejendals Emco Emimar EMV Construction Energirådhuset Vekst Energi-Spar Ener-Produkt Enterprise Estonia Ernex Estkonsult Estnor Eumar Santehnika Eurofins Environment Testing Norway Europlasts Exodraft Fagrådet for våtrom FFV Fagskolene på Østlandet Fagtrapp Falck Redning Falcon Norge Fallsikkerhet Fasadeprodukter Fassawall Finja Betong AB Fiskarhedenvillan Flexit Foamglas Nordic Foss Fabrikker / Foss Bad Franke KS Norway Fredrikstad Industriprodukter Fresh Interiør Friganor Friskonomen Fritzøe Engros Fronta Element F-Tech Fugger Norge G. V. Products Gapo Gausdal Landhandleri Gaztro Geberit Gilje Tre glamiTEC Glasfiber & Plastprodukter Glasopor Glava Gor-Stal Grade Floor Graphisoft Norge Grove-Knutsen & Co Grøstad Utleie Gudbrandsdal Industrier Gustavsberg/Villeroy & Boch Hammerslaget.no Hansgrohe Hansmark Haptiles Design Harmonie Norge Harris HDL Nordic Hellvik Hus Herregårdstak

172 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 14

D08-25 D01-01 D04-15 D07-16 B05-06 E03-05 D05-13 D01-08 B03-13 E02-24 D01-29 E02-27 B05-13/E04-06 U-40 D08-02 B01-25 E01-29 D03-03 U-50 D08-10 F-08 D01-03 E03-22 C01-07 C01-05 E03-25 C05-27 B01-19 B02-03 D01-08 D07-20 D01-08 D01-08 D01-08 E02-07 D01-22 D01-27 B02-08 E03-01 C05-20 D02-13 B03-04 E03-29 D08-20 C05-21B C03-11 D06-02 D02-18 C05-04 B01-01 B04-13 D06-17 B05-03 C05-14 E02-20 C03-28 B03-27 D04-28 C04-13 C03-19 D07-32 D03-20 D08-14 B02-07 B03-12 B04-17 D05-06/E04-07 E01-03 C03-14 C05-10 E01-16 D03-01 E03-07 E04-17 D07-28 B02-05 U-58 B05-27 U-27 F-09 C01-10 D07-27 D03-16 D07-22 C01-21

www.dvcsystems.se www.dds.no www.dekorhuset.no www.designerbolig.no www.diapol.no www.dibk.no www.distex.se www.doordec.ee www.dooria.no www.bygaard-bygg.no www.dovrepeisen.no www.doxargrup.ro www.drommekjokkenet.no www.fagprofil.no www.eaton.no www.ebecoheating.se www.ebk.dk www.ecohornet.ro www.ehi-homes.eu www.eddainterior.no www.boligmappa.no www.ejendals.se www.emco.no www.emimar.no www.emvc.no www.energiradhuset.no www.energi-spar.no www.ener.no www.eas.ee www.ernex.no www.estkonsult.ee www.estnor.ee www.eurmar.ee www.eurofins.no www.europlast.lv www.exodraft.no www.ffv.no www.fagskolene.no www.fagtrapp.no www.falck.no www.falconnorge.com www.fallsikring.nu www.fasadeprodukter.no www.morgofolietechniek.nl www.finja.se www.fiskarhedenvillan.no www.flexit.no www.foamglas.no www.foss-bad.no www.franke.com www.fip.as www.freshinterior.no www.daikin.no www.friskonomen.no www.engros.fritzoe.no www.fronta.no www.f-tech.no www.fugger.no www.alcotile.be www.gapo.no www.gaus.no www.kontio.se www.geberit.no www.gilje.no www.glamitec.no www.gop.se www.glasopor.no www.glava.no www.gor-stal.pl www.gradefloor.com www.graphisoft.no www.groveknutsen.no www.grostad-utleie.no www.giax.no www.gustavsberg.no www.hammerslaget.no www.hansgrohe.no www.hansmark.no www.haptiles.com www.harmonie.no www.harrisbrushes.com www.hdlnordic.no www.hellvikhus.no www.herregaardstak.no

Hestnæs Trappefabrikk Hey’di Holte Holte Industri Hot Megastore HTH Køkkener Hultafors Group Norge Hunton Fiber Hurricane SpaBad Huseiernes Landsforbund H-vinduet Magnor Hwam Hybeko Forland Häfele Høyden og Varri Ibinder Icopal Iec-Hus IFI Ifor Williams Norge Industrial Steel Group Infotech Inneklimateknikk Innlandet Trepleie Innovasjon Norge Inowood Instant Norge Instell Inter-Distrans Interform Interplywood Inwido Norway IPP IrPa Isodren Isofix Isola Isolaft Isonor IT Ivarsson J.E. Trading Jackon Jakob Rope Systems Jatak Jeld-Wen Norge JLM Teknik Jobz Julius Blum Jømna Brug Jønland Jøtul K H Service Kaindl Reiling Kakelugnspannan Kakkel & Peis Spesialisten Kakkelovnsmakeriet Karlshusgarasjene Katepal Kebony Kensapuu KF Entreprenør Kjelland og Thoresen Snekkerverksted Kloppen Lamelltre Kloppen Trevare Kominus Polska Kompetansebedriften Konsis Grafisk Konspekt Michal Zalinksi Konsulent Team - Elflex Korpa Krone Vinduer Kvalitetskontroll Kvanne Industrier KZO (Poland) Lacuna Lady Persienneindustri Lahaugmoen Lasbet Tootmine Latvian Trade and Investment Agency Laufen Norge Lavenergisystemer Layher Lektar Letthus Lift og Maskinutleie Lillerønning Snekkerifabrikk Lindab Lindab PortXpert Linfalk Trading Linolie Døre & Vinduer LuftDesignFabrikken Lättklinkerbetong MAB Glas Skandinavien Malmbergs Elektriske Malthus

C04-21 C03-08 D01-05 D05-04 D01-29 F-07 D07-10 C05-07 B03-17 D07-12 B01-16 D01-29 E04-05 B03-15 E01-35 E01-21 C03-03 D03-14 D03-22 U-54 C05-30 E01-19 B01-09 C02-38 E04-12 U - pergola C04-16 D04-06 D03-03 B02-01 D04-16 B03-08 B01-26 U-07 C01-36 C04-14 C03-09 D04-04 E03-23 D04-22 D08-22 C03-04 E04-04 D03-15 B03-18 U-50B D08-23 B05-09 C03-20 B05-25 D01-24 D05-30 D08-26 E02-17 D03-25 D03-24 D01-19 C01-18 D01-13 B02-09 E03-19 C05-26 C03-20 C03-20 C01-13 E03-30 E04-02 E02-08 D08-12 U-40 D03-03 D01-12 E04-08 B01-21 D03-03 D01-16 E02-19 D01-08 D06-10 E02-29 E02-05 E03-15 C05-32 U-23 U-13 B02-04 C05-01 D03-03 B01-23 B02-02 U-31 C05-03 D03-03 D04-26 U-52

www.hestnestrapp.no www.heydi.no www.holte.no www.holteindustri.no www.hotmegastore.no www.hth.dk www.hultaforsgroup.com www.hunton.no www.hurricane.no www.huseierne.no www.hvm.no www.hwam.com www.hybeko.no www.hafele.se www.hoyden.no www.ibinder.no www.icopal.no www.iec-hus.no www.ifi.no www.ifor-williams.no www.steeldoors.lv www.infotech.no www.inneklima.no www.innlandet-trepleie.com www.innovasjonnorge.no www.inowood.eu www.instant.no www.instell.no www.inter-distrans.dk www.interform.no www.interplywood.no www.inwido.no www.solseil.no www.irpa.no www.isodren.no www.isofix.no www.isola.no www.isolaft.no www.isonor.no www.ivarsson.no www.jetrading.net www.jackon.no www.jakob.ch www.jatak.no www.jeld-wen.no www.jlmteknik.dk www.jobz.no www.blum.com www.jomna.no www.jonland.no www.jotul.no www.k-hservice.no www.kaindl.de www.kakelugnspannan.com www.kakkelovn.no www.kakkelovnsmakeriet.no www.karlshusgarasjene.no www.katepal.no www.kebony.com www.kensapuu.fi www.kfgruppen.no www.kjellandthoresen.no www.kloppen.com www.kloppen.no www.kominus.com www.kompetanse-bedriften.no www.konsis.no www.konspekt.eu www.elflex.no

Mapei Maru Ehitus Matek Materialhåndtering Mathios Refractories Mattecompagniet Maxbo Maximalfönster Meldija Merkefabrikken Mesterhus Mestervindu Metek Alumiinium Microsoft Miljøbygg Norge Mitanox Chimney Liners Mittanbud.no MjøsElement MK Trading Mobile Worker Module Home Moelven Industrier Morten Engebretsen Mountain Loghome Murhuskjeden Håndverksmur NCC Construction Neiso Nerostein NewTechWood-Norway Nibu Nilan Norge Nissan Nordic Europe Nittedal Torvindustri nLink Noram Produkter Norconsult Informasjonssystemer NorDan Nordhus Modular Nordic Houses Nordic Isoelementer Nordic Pumpe Systemer Nordlamell Nordpeis Nordtraders Norfo Norge Bygges Norges Byggmesterforbund Norges Eiendomsakademi Norgeshus Norgips Norprodukter Sale AS Norsk Byggtjeneste Norsk Celluloseisolasjon Norsk Kleber Norsk Områdesikring Norsk Treteknisk Institutt Norsk Varme Norsk Varme Bransjeforening Norsolar Norwegian Green Building Council Novarc Group Onduline Oppdal Naturstein Oppegård Alarm Optimera Optimera Handel OrganoWood Norway Orima-Tuote Orkla Elektronikk Osmo Nordic OXX AS Paalerud & Kahlbom Palmatin Wooden Houses Panelbyg ParkettPartner Part AB Pazkar Nor Peisselskabet Pellopuu PKS Group PKS Interiør & Industri PKS Q Plan Trapper PlyQuet Holzimport PN Beslag Polarbad Norge Polysan AS Polyseam Porsgrund Bad Prefa Pretre Prido Norway Pro Nor Vest Professional Fittings Profftre

www.kronevinduer.dk www.kvalitetskontroll.no www.kvanne-industrier.no www.kzo.pl www.lacuna.dk www.lady.no www.abne.no www.lasbet.ee www.liaa.gov.lv www.vvs-marketing.no www.lavenergisystemer.no www.layher.no www.lektar.com www.letthus.no www.klaas.no www.lilleronning.no www.lindab.com www.lindab.dk www.linfalk.se www.linolievinduet.dk www.luftdesign.no www.lkb.se www.mabglas.dk www.malmbergs.no www.malthus.no

173 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 14

C03-05 D01-08 D01-08 D04-10 E04-15 D07-13 D03-05/D03-06 B05-14 U-40 D08-18 D03-04 B03-27 D01-08 E01-31 E01-10 U-35 D08-06 C01-15 C05-21C D08-16 E04-01 D03-12 B03-05 D01-08 D01-17 E03-08 E02-26 B04-13B C05-24 B05-01 D03-17 E01-06 C02-31 D06-28 D01-18 E01-07 B03-06 D06-16 D01-08 C03-01 E04-14B C02-15 D03-21 B01-18 C05-13 E03-06 D06-03 E01-27 D05-08 C01-12 D08-32 D07-18 E03-04 D01-25 D07-14 E02-22 B04-15 E04-10 C01-31 E04-14 D01-08 C02-29 E02-11 C01-23 D05-16 D04-13 E03-28 F-01c B05-31 C04-25 D08-36 C03-33 D01-08 D03-03 C03-25 B01-20 E02-09 D03-26 D08-11 E02-32 C01-01 E03-18 D03-03 C04-29 B03-01 B03-19 D03-03 D04-14 B03-14 D08-31 D04-25 D06-24 E04-13 C05-08 D04-08

www.mapei.no www.maru.ee www.matek.ee www.materialhandtering.no www.mathios.gr www.mattecompagniet.no www.maxbo.no www.maximalfonster.se www.meldija.it www.merkefabrikken.no www.mesterhus.no www.mestervindu.com www.metek.ee www.microsoftstore.com www.profile.vox.pl/us/ www.mitanox.com www.mittanbud.no www.mjoselement.no www.mktrading.no www.mosoft.no www.matkowski.pl www.moelven.com www.engebretsen.no www.mountainloghome.ee www.handverksmur.no www.ncc.no www.neiso.no www.nerostein.no www.newtechwood-norway.no www.nibu.no www.nilan.no www.nissan.no www.nittedal-torvindustri.no www.nlink.no www.noramas.no www.nois.no www.nordan.no www.nordhus.com.pl www.nordichouses.eu/ee/ www.nordic-iso.no www.nps.as www.nordlamell.com www.nordpeis.no www.termotre.lv www.norfo.no www.norgebygges.no www.byggmesterforbundet.no www.neak.no www.norgeshus.no www.norgips.no www.norprodukter-sale.no www.byggtjeneste.no www.isofiber.no www.norskkleber.no www.norskomradesikring.no www.treteknisk.no www.norskvarmeas.no www.norskvarme.org www.norsolar.no www.ngbc.no novarc@novarc.ee www.onduline.com www.oppdalgneis.no www.verisure.no www.optimera.no www.optimera.no www.organowood.com www.orima.fi www.orklaelektronikk.com www.osmo.de www.oxx.no www.pogk.no www.palmatin.com www.panelbyg.dk www.parkettpartner.no www.partab.nu www.pazkarnor.no www.peisselskabet.no www.pellopuu.fi www.pks.no www.pks.no www.pks.no www.plan.dk www.plyquet.com www.pn.dk www.polarbad.no www.polysan.dk www.graft.eu www.porsgrundbad.no www.prefa.com www.pretre.no www.prido.no www.pro-nor.no www.akblikk.no www.profftre.no

Profin Ltd Proline Norge Proplan ProResult Protan Protectkjemi Puitpaneel Pullman-Ermator Pumar-1 Quality Spas Nordic R. Bergersen RadonKompetanse Radox RBI Interiør Relekta Rent-Bygg Respo Haagised Rett Bemanning Riga Parket Rikall Norge Ring Norge Robert Bosch Robust Rockwool/Rockfon Rocotherm Radiator Rolighed Humania Roplast Windows Rotho Blaas Rototec R-P Demoprodukter RSS Roof Safety Systems RøhneSelmer Rørentreprenørene Norge Rørfornying Norge Safelift / Loxam Rental

B02-06 B04-24 E04-11 D01-09 C05-11 B05-24 D01-07 D01-10 C03-31 B01-24 B05-05 C01-29 E02-27/U-50 C03-12 D05-09 D08-24 D01-08 D07-06 B05-22 B04-05 F-04 D06-20 B05-23 C03-16 E02-27 D03-03 E02-27 C02-19 E04-19 D08-27 E03-24 E01-08 B01-07/B01-08 B01-03 U-14

www.profin.fi www.prolineas.no www.proplan.no www.proresult.no www.protan.no www.protectkjemi.com www.esthus.ee www.pullman-ermator.no www.pumar.pl www.qualityspas.no www.r-bergersen.no www.radonkompetanse.no www.radoxradiators.ro www.smartpanel.no www.tec7.no www.westimport.no www.respo.ee www.rettbemanning.no www.rigaparket.no www.rikall.no www.ringnorge.no www.bosch.dk www.robust.se www.rockwool.no www.rocotherm.ro www.humania.dk www.roplastwindows.ro www.rothoblaas.com www.rototec.no www.rpdemo.se www.roofsafetysystems.no www.rohneselmer.no www.rornorge.no www.rorfornying.no www.loxamrental.no

Hall A

Safetyhouse Saku Metall Uksetehas Saku Tehno Metall Saltdalshus Sandwichpanel Norge Sanipro Sapa Savinge Saxi Industrier Scandinavium Scanflex Sector Alarm Securitas Securo Selt Norge Seve Ehituse Sierha Siga Cover Sika Footwear Sikom Simpson Strong- Tie SINTEF Byggforsk SkadedyrButikken Skandi Beslag Skarpnes Skydmedis Smartbloc SmartDok/Ascella Solarlux Scandinavia Solcellespesialisten Solskjermingsgruppen Holding Soran Enterprise SparMax ST Interiør Stali

Hall B B01 -25

B03-28 B03-30 B05-31 B05-29

B03-27

B01-27

B01-26

B03-25

B05-25

B01 -23

B03-23

B02 -25

B01-22

B04 -23

B03 -22

B05 -24

C01 -29

B01 -20

B02 -23

B0118

B02 -21

B05 -22

U21

U14

B01-12

U60 U13

B05-13

B01-10

B04-13 B02-10

B01 -09

C01-14

C01 -11

UTSTILLERRESTAURANT Exhibitor Restaurant

B02 -06 B01 -07

B01-08

B03 -09

U05B

U50

C01-10

C01 -09

C05-13

C03-14

C03 -11

C04-13

C03-12

C05-11

C04-11 C01-08

C01 -07 C03-09

C05-07 C03-08

U05

C01 -05B

B05 -08

B03-05

C02-10

U58

B05-09

C01-06

U54 U52

B02 -02 B03 -02B

B03-06

B05 -06

B03-03

U01

C01 -05

C03-05

C05-05

C03-06

B05-05

B03-01

INNGANG Entrance

HALL C / UTEOMRÅDE

B01-01

C03-13

C02-12

B05 -10

B03-08

B03-07

B02 -07

B01 -03

C02 -15

U07

B05-11

B02 -09 B02 -04

C04-14

C01-12

U48

B02 -11

C05 -17

C02 -17

B05 -14 B05 -12

B03 -11

U59

B02-08

C04-17

U42

B03-13 B03-12

B01 -11

C05 -21C

C01 -15 C01 -13

B05 -16 B04-13B

B01 -13

C05 -21B

C03-16

C03-17

C02-19

C01-18

U35

U40

B04-15

B01 -15

C05-21 C04-19

C03-19

C04-16 C01 -20

U33

U31

B05-15

C03-32

U70 C01 -21

B01-16

HALL D C04-21

C01 -23

B03-17

B04-17

C05-23

C03-20 C01-32

C01 -25

U29 B05 -18

B03-14

C03-25

C01 -27 U27

C05-29 C05-32 C0

C05-27

C04-25

C03-23

B05-21

B03-15

C04-29

C03-28

C02-34

U23

B05 -20

B03-18

B01 -17

C03-32

C03 -29

C03 -31

C02 -29

C01 -34

C03 -33

UTEOMRÅDE / HALL B

B05-23

B03-19 B01 -19

C02 -38

C02-36

C02 C01 -31 -36

C01 -31

B03 -20

B03 -24

B03-21

B01 -21

B04 -24

www.sparmax.no www.stinterior.no www.stali.lv

C01-37

HALL C / UTEOMRÅDE B01-24

www.safetyhouse.no www.sakumetall.ee www.sakutehno.ee www.saltdalshytta.no www.sandwichpanel.no www.sanipro.no www.sapagroup.com www.savinge.lt www.saxiindustrier.no www.scandinavium.pl www.scanflex.no www.sectoralarm.no www.securitas.no www.securo.no www.seltnorge.no www.seve.ee www.sierha.no www.siga.ch www.sikafootwear.dk www.sikom.no www.strongtie.dk www.sintef.no www.skadedyrbutikken.no www.skandi.dk www.skarpnes.com www.skydmedis.lt www.smartbloc.no www.smartdok.no www.solarlux.de www.stromberg.no www.solskjermingsgruppen.no

Hall C

Ute/ Outdoor Area

B05-26

B05-27

B03-26

D04-12 D01-08 D01-08 D06-30 C05-28 B05-26 C05-23 U-40 B05-18 F-10 D03-19 B01-12 E02-15 B01-27 D06-32 C01-34 D07-36 C02-10 E02-30 E02-25 C03-32 D06-08 D02-21 B03-03 C03-23 E03-13B U-33 D08-08 B03-26 F-03 D01-20 U-50 B01-04 E01-15 B03-07

UTEOMRÅDE / HALL B

HALL D

B04-05 B01 -04

B03-04

B02-05

B02-03

B02-01

INNGANG Entrance

B04-03

B03-02

C01-01

B05-01

INNGANG VEST West entrance

C03-01

C05 -03

C03-04

C03-03

B05-03

INNGANG Entrance

C03-02

C05-01

C05-02

ARRANGØR Organizer’ F14

F12

F07

F10 F09

174 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 14

Standard Online Stangeskovene Stanley Black & Decker Statsbygg StepStep Stillasgruppen Stillashuset Stjernekjøkken Stofix Norway Stoneart Strömstad Stålbygg Submet Construction Sucus Sundance Norge Superwood Svedbergs i Dalstorp Swedol Norge Systemblokk Södra Interiör Sørlandsstigen Sørvindu Talgø Invest Tapwell Tavira Tece Norge Technomar & Adrem Techranga Teckentrup Scandinavia Tectis Oy Temal Tenapors Termofarc TerrasseSpesialisten The Next Design Thermocold

E02-06 C05-06 D04-30 E02-16 D01-06 E03-12 E03-16 B04-13B E04-16 C02-36 E03-27 E01-33 E04-21 B01-10 B05-29 B03-25 D05-18 D01-23 B05-21 D03-07 B02-23 C02-34 B02-11 U-40 B01-13 D03-09 U-40 E03-21 C04-11 B04-23 C02-12 E02-27 D06-18 E01-25 B05-12

www.standard.no www.stangeskovene.no www.blackanddecker.no www.statsbygg.no www.stepstep.no www.stillasgruppen.com www.stillashuset.no www.stjernekjokken.no www.stofix.no www.stoneart.no www.stromstadbygg.com www.submet.no www.sucus.no www.sundance.no www.superwood.no www.svedbergs.no www.swedol.no www.systemblokk.no www.sodrainterior.no www.sorlandsstigen.no www.sorvindu.no www.talgo.no www.tapwell.no www.tavira.lt www.tece.no www.estaparket.eu www.techranga.lt www.teckentrup.eu www.tectis.net www.temal.fi www.tenapors.com www.termofarc.ro www.terrassespesialisten.no www.thenextdesign.com www.thermocold.no

Hall D

05-30

D01-29

D03 -28

D03-26

C05 -28

D03-24

C05 -26

D03-25

D05-32

D04-30

D04 -29

D03-22

D08 -36 D08 -32

D06-34

D05 D06-32 -30

D06-30

C05 -24

D06-28

D07 D08 -36 -31 D07 D08 -32 -27

D08 -26

HALL C C05 -22

D01-24

D01 -27

D04 -28

D03-20

D03-21

D04 -25

D03-18

C05 -20

D05 -29 D05 -27

D04 -26

D05-28 D06-24 D05-24

D01-22 D02-21 C05 -18 C05 -16

C05 -14

C05 -12

D01 -25

D04 -22

D03-19

D05 -23

D06-22

D05-22

D07 D08 -30 -25 D07 D08 -28 -23

D08 -24 D08 -22

D07 -27

D08 -20

D03-16

D01-20 D03-14

D03-17

D01 -23

D07-22

D01 -19

D02-17

D07-20

D03 -15

D02-18

www.tk-encasa.no www.til-huset.no www.til-tak.no www.tindevindu.no www.tksheis.no www.oslo.trade.gov.pl/en www.translift.no www.trebo.no www.tremco-illbruck.se www.tretrappernorge.no www.trevaren.no www.triangel.no www.trimax.no www.boxen.no www.tromas.no www.tylo.no www.tortbygg.no www.unimicro.no www.unidrain.no www.tjep.no www.krsgaard.dk www.valuemarketing.no www.vartdalplast.no www.vedum.no www.vegtech.se www.ve-ma.com www.via-s.lv www.vidcom.no www.vikingwindow.eu www.vikingbad.no www.viksmoentrevare.no www.villaborg.no www.vindex.no www.vink.no www.vitalvekst.no www.vix.no www.vrogum.dk www.wallenium.ee www.waterguard.no www.weber-norge.no www.weckmansteel.fi www.wedi.de www.wienerberger.no www.wikgruppen.no www.wikinggulve.dk www.wilhelmi.no www.wocadenmark.com www.woodify.no www.entre.fi www.wuerth.no www.xella.no www.zifront.no www.zinco.no www.zolasenergi.com www.olenbetong.no www.ostlaftbygg.no www.overbygg.no

D08 -16

D06-20

D01 -18

D01 -21

D03-02 D01-21 D02-17 B03-07 C05-02 D07-11 E02-01 B05-10 C01-09 B03-22 B03-28 D06-06 D06-04 B03-11 D05-27 B01-17 C01-20 D08-04 B03-24 D07-30 D03-03 E01-05 C04-17 B03-20 C01-27 D05-14 E03-13 B02-02B/D06-34 D01-08 B03-23 C03-29 D02-11 C05-18 E02-14 C02-32 D06-22 D03-03 D01-08 B05-15 C01-06 F-01C B02-10 C05-17 U-60 D03-03 U-21 C05-16 B05-16 F-01C D04-29 C02-17 B03-02 C05-22 B02-25 E01-11 D05-10 D03-10

Room 1-5: 70 seats Main conference room: 345 seats

D08 -18

D05-18

D04-20

Thyssenkrupp Encasa Til-Huset Til-Tak Tindevindu TKS Heis Trade & Invest Poland Translift Europa Trebo Kjøkken Tremco Illbruck Tretrapper Norge Trevaren Eydehavn Triangel Solutions TriMax TrivselBo Bad Tromas Tylø Tørt Bygg Uni Micro Unidrain Unimerco Upfront-Solutions Value Publishing Vartdal Plastindustri Vedum Kjøkken & Bad Veg Tech Verktøy og Maskin Via-S Modular houses Vidcom Marketing Viking Window VikingBad Viksmoen Trevare Villaborg Vindex Vink Norway Vital Vekst Vix Vrøgum-Svarre Wallenium Waterguard Weber Weckman Steel Wedi Wienerberger Wik Gruppen Wiking Gulve AS Wilhelmi Byggevarer Woca Norge Woodify Wulff Entre OY Würth Norge Xella Norge ZiFront ZinCo Norge Seminarrommene: Energi Sal 1-5: 70Zolas sitteplasser Storsalen:Ølen 345 Betong sitteplasser Østlaft Bygg Øverbygg Norge Seminar rooms:

D03-12

D05-16

D04-18

D01-16

D08 -14 E04-01

HALL E D03-13

D03 -10

D04-15

D04-16

D01-12 D02-11

C05 -10 C05 -08 C05 -06

C05 -04

D06-18

D07-18

D05-12

D06-16

D07-16

E04 -04

D08 -10

E04 -08

D03-11

D01-10

D04-12

D03-08

D01 -13

D03-09

D05-10

D04-10 D05 -09

D03-07

D05-08

D06 D07 -14 -13

D07 D08 -14 -11

D06 D07 -12 -11

D07-12

D08 -08

E04 -10 E04 -12

D01-08

D05-06

D04-08 D03-05

D01 -07

D06-10

D03-06 D05-04

D04-06

D06-08

D01-06

D03-04

D03-03

D01-01

D01-03

D03-01

INNGANG Entrance

D03-02

D06-03

D04-04

D06 -01

D04-01

D06 -02

D06-06

D08-05

D06-04

D08-03

E04 -09

E04-16

E03-11

F02

F01 F01 C B

E04 -21

E03-08

E03-10

E03-12

E03-16

E03 -19

E03-17 E03-29 E03-25 E03-27 E03-21 E03-23

E03-13

E02-01

E02 -05

E02-11

E02 -07

E02-09

E02 -13

E02 -19

E02-21

E02-15 E02 -17

E03 -22

E03-18

E03-24 E03 -28

E03 -30

E03 -14 E02 E02 -25 -23

Storsalen Main conference room

E02-17

E02-09 CATWALK

D08-02 E02-06 E02 -08 E01-03

E01 -05

E01 -11

E02-14 E01-13

E01 -15

E01 -19

E01-17

E02-16 E02 -20 E01 -21 E01 -23

E02 E02 -22 -24 E01 E01 -25 -31 E01 E01 -27 -29

E02 -26

E02 -30

E01-33

E01 -35 E02 -32

SEMINARROM / SEMINARS

F01 E01-16

P02

E04 -19

E03-15

E03 E03 -13C -13D

E03-05

INNGANG Entrance F03

E04 -17

HALL D

E02 -03

RKONTOR ’s Office F03B

E04 -15

E03 -13B E03-07

E01 -07 E01-09

F04

E04 -13

E04 -14

E03 -06

E03-02

E01 -02

F06

E04 -11

E03 -04

D08 -04

HALL E

HALL C

D01-05

D08 D07 -07 -06

E04 -07

E04 -14B

E03 -01

D07 D08 -10 -09

Hall E

E04-06

E03 -03

D08 -06

D01 -09

E4 -05

E04-02 D08 -12

D04-14 D05 -13

D01 -17 D01 -15

D05 D06 -14 -17

D04-13

FALLSIKRING

D02 -13

D01-14

HALL D

LASERSKYTING

HALL C

P01

E01-06

INNGANG ØST East entrance

E01-08

E01-10 E01-12

175 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 14

SAL 1

SAL 2

SAL 3

SAL 4

SAL 5

Kjøp en batteridrill PSR eller Drill oppl PSB 18 LI 1899,Drill oppl PSB 18 LI-2 2x 2,5AH VT-95144

398,Laseravstandsmåler Zamo Nøyaktig måling av strekninger og avstander med laserteknologi Intuitiv håndtering takket være enkel én-knapp-betjening.

VT-95144

1799,Batteridrill PSR 18 LI-2 2x 2,5AH VT-95142

R 18 LI-2 2x 2,5AH I-2 2x 2,5AH Få valgfritt en av disse med på kjøpet:

Verdi

848,-

Batteridrevet bajonettsag PSA 18 LI Kompakt, lett og effektsterk med kraftig 18 volts batteri og pendlingfor enda raskere fremdrift.

Verdi Batteridrevet håndstøvsuger med Lithium-ion-batteri PAS 18 LI Mobil, lett og effektiv med kraftig 18-volts batteri og høy sugeeffekt.

598,-

Verdi

948,-

Li-ion-batteridrevet sirkelsag PKS 18 LI Den batteridrevne sirkelsagen PKS 18 LI for nøyaktige kutt og enestående håndtering.

Verdi

698,-

Bosch batteridrevet multisliper PSM 18 LI Kompakt og kraftig universalmaskin for sliping og polering på vanskelig tilgjengelige steder og små flater.

SISTE ORD

SMARTERE BYGGEPLASSER DET SMARTE

hjemmet er grunnmuren i enhver smart by. Men det nytter ikke å komme på dette når boligene står ferdig bygd. Byggeplassen må være smart fra starten av.

Det er i hjemmet vi bruker mest energi, og det er i hjemmet vi forventer både komfort og ikke minst trygghet. Dette behovet står like sterkt gjennom hele livet, uansett hvilken fase og helsemessige tilstand vi er i. Smart teknologi i hjemmet er byggeklossene i en smart by.

Men det blir ikke særlig mye smartere ved at en utbygger følger tradisjonell tankegang og tenker framtidsrettet til slutt. Valgene om en smart byggeplass må være tatt lenge før en installerer styring av varme og lys.

Det handler om å tenke helhetlig og framover fra starten. Hvilken form for energitilførsel er best for beboeren og miljøet? Hvordan kan boligene bli mest mulig framtidsrettede med den beste infrastrukturen for kommunikasjon?

Når den smarte infrastrukturen er på plass, kan teknologien i selve boligen komme. Og her er det virkelig store muligheter. Dørtelefon med video så du kan snakke med og åpne ytterdøren for noen selv om du er i en annen by i et annet land. Styring av persienner og vinduer for optimal temperatur og lufting. Og en trygghetsalarm som gjør at du får beskjed om din aldrende mor sklir på badegulvet eller forlater leiligheten på et uvanlig tidspunkt.

Den smarte byen er lite konkret for mange. Men ved å starte i hjemmet er en stor del av jobben allerede gjort. Og når stadig flere mennesker flytter fra frittstående boliger utenfor byen til mindre leiligheter i store boligfelt nærmere byen, må de smarte løsningene være påtenkt allerede på tegnebordet.

Administrerende direktør, Lyse Smart Jan Holm

178 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 14

FOTO_LYSE

Når den smarte infrastrukturen er på plass, kan teknologien i selve boligen komme.

Og her er det virkelig store muligheter.

www.storen-treindustri.no

Reduserte byggekostnader og kortere byggetid 40 års erfaring har gitt oss en unik kompetanse innen produksjon og levering av elementbygg i tre.

Vår profesjon er skreddersøm, og vårt produksjonskonsept gjør det mulig å forene arkitektens krav til funksjonalitet og estetikk med kundens ønsker om en rasjonell og kostnadsbesparende produksjon.

Vi leverer yttervegger, lyd- og bærevegger, gulv og tak tilpasset alt fra tradisjonelt utformede hus til nyskapende og innovative boliger. Vi kaller konseptet masseprodusert skreddersøm.

Våre elementer kan tilpasses alle typer bygg, dvs. eneboliger, fritidsboliger, leilighetsbygg, barnehager, skoler, omsorgs- og kontorbygg.

Servicetjenester som omhandler alt fra rådgivning og teknisk prosjektering til produksjon, byggeplasslogistikk og montering inngår i våre leveranser. Det gir deg trygghet og visshet om en profesjonell gjennomføring av dine prosjekter.

Ta kontakt på:

Tlf. 72 43 92 00 – post@storen-treindustri.no

SPESIALISTENE Føyen Torkildsen er ett av landets største og mest erfarne advokatmiljøer innen eiendom.

Vi jobber bredt og tverrfaglig, det være seg fast eiendom, plan og bygg, entreprise eller corporate. Som spesialister sikrer vi en langsiktighet gjennom hele eiendommens livsløp.

Derfor vil du som kunde alltid oppleve at du er i de beste hender.

SNAKK MED OSS OM EIENDOM Vår arbeidsprosess er transparent og sikrer at alle involverte til enhver tid har oversikt over hvor man befinner seg i prosessen. Basert på innsikt, dyktighet, nysgjerrighet og sterk vilje skal vi sikre at våre kunder og våre medarbeidere skal utgjøre en forskjell og ligge foran. Les mer på foyentorkildsen.no