Helse & Omsorg

ANNONSE

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA VALUE PUBLISHING

ANNONSE

NO.

Susann Olsen:

Trente seg fra sengeliggende til aktiv SIDE 4

Veldig viktig at du sjekker føflekkene dine!

SIDE 22

Nyfødtscreening:

Liten prøve gir stor trygghet SIDE 38

Står du nær noen som er i en vanskelig periode i livet?

Finn hjelp på Pårørendesenteret.no

1_MAI 2018

Positiv utvikling for diabetespasienter SIDE 30

2

minhelseomsorg.no

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA VALUE PUBLISHING

ANNONSE

Lederartikkel: Trening som medisin Muskel- og skjelettplager koster samfunnet hele 73 milliarder i året.

Det er den tilstanden som rammer flest og som koster samfunnet mest.

Foto: iStockphoto

En av fire nordmenn har muskel- og skjelettplager. Over 300.000 har en revmatisk diagnose.

Disse menneskene sliter daglig med smerter og utmattelse. Hvorfor gjør ikke politikerne mer for å bedre situasjonen for denne gruppen? Hvorfor er det slik at det er uakseptabelt med tap av helse på veier i Norge, mens politikerne ikke krever det samme fra det norske helsevesenet? Vi i pasientorganisasjonene vil ikke lenger godta svaret om at «Dette er godt nok» fra politikerne. Nå krever vi at kronikergruppene får et løft!

Tone Granaas

Det finnes tiltak som koster lite, men som vil gi både samfunn og individ svært stor effekt hvis de iverksettes i kommunene. Norsk Revmatikerforbund (NRF) legger til grunn internasjonal - og nasjonal forskning, når vi nå setter oss disse målene både kommunalt og nasjonalt: NRFs mål med Trening som medisin: • Tilrettelegging for «trening som medisin» som en del av det kommunale helsetilbudet.

• «Trening på resept» fra fastlegen til pasienter som er avhengig av trening som sykdoms modifiserende innsats, med individuell plan og oppfølging av treningsmål • Økt utbygging og satsing på frisklivssentraler med skreddersydde tilbud innen trening og livsstil for mennesker med revmatisme og muskel- skjelettsykdommer.

• Benytte NRFs frivillige ressurser i kommunen som bidragsytere til oppfølging av mennesker med nedsatt muskel- og skjeletthelse. (NRF tilbyr ressurser i form av frisklivsagenter, likepersoner, lokallagets aktiviteter innen trening og livsstil og treningsopplegget «Kom i form med NRF»)

Utfordrer kommunepolitikere NRF ønsker et friskere samfunn med bedre muskelog skjeletthelse! Vi mener at en del av løsningen ligger i å bedre det kommunale treningstilbud til alle med muskel- og skjelettsykdommer. Vi utfordrer herved kommunepolitikerne om å legge til rette for bedret treningstilbud som en del av helsetjenesten for denne store gruppen. Det gagner både kommunens økonomi og oss som enkeltmennesker.

Kom i form med NRF NRF har trening på dagsorden i år. Dette fordi vi vet at riktig trening er det viktigste ikke-medikamentelle tiltaket man kan gjøre for å bedre egen helse.

Vi har derfor lansert treningsprosjektet «Kom i form med NRF» som alle – også de som ikke er medlemmer i NRF – kan delta på helt gratis. Treningen kan gjøres hjemme og på egenhånd via digital opplæring.

Over 2000 mennesker benytter seg nå av dette treningstilbudet. Bli med du også!

La oss løfte muskel- og skjeletthelsa i Norge sammen! | Tone Granaas Generalsekretær, Norsk Revmatikerforbund

Prosjektleder: Randi Sandal, randi@valuepublishing.com | Adm.dir: Reza Shojaei | Art director: LOUD AND CLEAR AS | Distribusjon: Dagbladet mai 2018 Trykkeri: A Media | Value Publishing kontaktinformasjon: E-post: redaksjon@valuepublishing.com | Forsidebilde: Susann Olsen. Foto: Fredrik Wandem (NRF)

ANNONSE

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA VALUE PUBLISHING

minhelseomsorg.no

3

Kom i form med NRF ”Kom i form med NRF” er et skreddersydd aktivitetstilbud for mennesker med muskel- og skjelettplager.

Alle kan være med, uansett hvilket utgangspunkt man har.

Hva får du?

• Månedlige treningsprogrammer rett på mobilen • Ukentlige øvelser på video • Regelmessige tips til motivasjon, kosthold

og trening • Forskning og kunnskap Temaer: • Motivasjon • Styrketrening • Utholdenhetstrening • Kosthold og ernæring • Bevegelse og alternativ trening • Barn og ungdom • Fysisk aktivitet • Livsstil Hvorfor bør du delta?

Forskning viser at fysisk aktivitet og trening gir store helsegevinster, flere leveår, bedre humør og økt livskvalitet. Alle typer aktivitet gir gode resultater, så alle kan finne en treningsform som passer.

Prinsesse Märtha Louise. Foto: NRF

Tekst Ingunn Larsen Tilbudet er gratis og krever ikke annet enn en mobiltelefon. Send KOM I FORM til 2474, og du vil få motivasjon, treningsøvelser og kunnskap direkte inn på din mobil, sier kommunikasjonssjef Ingunn Larsen i Norsk Revmatikerforbund (NRF).

Trening for alle NRF ønsker med dette prosjektet å hjelpe hver enkelt med å få en bedre opplevd livskvalitet gjennom trening og aktivitet. Øvelsene er for nybegynnere, for mosjonister og for de som allerede er aktive.

Prinsessen lagde treningsvideo for NRF Prinsesse Märtha Louise fronter treningstilbudet ”Kom i Form med NRF”.

– Trening er viktig for alle, og spesielt for dem med muskel- og skjelettplager. Trening gir mer enn bedre muskulatur, styrke og helse. Det bidrar også til bedre humør og et bedre liv, sa Prinsessen under filmingen. Hun er utdannet fysioterapeut og vet godt hvilken effekt trening har for helsen til mennesker med revmatisk diagnose.

Skryter av NRF – Det var gøy å bidra til dette treningsopplegget.

NRF har mange gode tilbud til sine medlemmer, og det er gøy å se hvordan organisasjonen har fått så nytt og sprekt image, sa Märtha Louise etter filminnspillingen. Treningsvideoen med Prinsessen er publisert på Norsk Revmatikerforbund sine hjemmesider.

Prinsessestunt ga nye NRF-medlemmer – Vi takker Prinsessen for strålende innsats under videofilming og trening. Hun var en fryd å jobbe med og hun er en god ambassadør. Vi i NRF er svært

Ingunn Larsen Foto: John P. Reinertsen

glade for å ha henne med på laget. Hun stiller opp og er alltid positiv og engasjert. Prinsessen bidrar til økt medieoppmerksomhet, og det igjen fører til flere medlemmer. Vi merket en stor pågang på innmelding umiddelbart etter at hun la ut at hun trente med NRF på sin Instagramkonto. Det kom også inn flere deltakere til ”Kom i form med NRF”, sier kommunikasjonssjef Ingunn Larsen i NRF. Medlemmene imponerer – Dette prosjektet har tatt helt av! Det er kjempegøy å se at vi motiverer så mange medlemmer til å begynne å trene. Jeg oppfordrer alle til å følge gruppen ”Kom i form med NRF” på Facebook og se hvor flinke medlemmene er til å trene selv når de har smerter, stivhet og tretthet. Det er imponerende!

Veldig hyggelig å lese hvor mye bedre helse de får av å følge treningsopplegget, sier kommunikasjonssjefen i NRF. |

”Kom i Form med NRF”: Et skreddersydd aktivitetstilbud for alle mennesker med muskel- og skjelettplager. Tilbudet er gratis.

Deltakerne får treningsøvelser, motivasjon, kostholdstips og lignende rett inn på mobilen. Alle medlemmer som deltar på ”Kom i form med NRF” får tilsendt en treningsstrikk i posten.

Meld deg på ved å sende ”KOM I FORM” til 2474.

Les mer om ”Kom i Form med NRF” på NRF sine hjemmesider revmatiker.no/komiform

Norsk Revmatikerforbund (NRF) jobber for å gjøre hverdagen bedre for medlemmene. Vi er til for alle med muskel- og skjelettplager og revmatisk sykdom.

NRF er en av Norges største pasientforeninger med 34 000 medlemmer. Sammen er vi sterkere!

Vi tilbyr medlemmene: • Aktuell og nyttig informasjon om forskning • Behandling, trenings- og aktivitetstilbud, kurs og seminarer • Engasjerende fellesskap, medlemsblad, hjelp og rådgivning • Mange gode medlemsrabatter, som for eksempel opphold på NRFs ferieog behandlingssenter Reuma-Sol i Spania

BLI MEDLEM DU OGSÅ!

Meld deg inn ved å sende SMS NRF MEDLEM til 2474 eller via www.revmatiker.no

4

minhelseomsorg.no

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA VALUE PUBLISHING

ANNONSE

Trente seg fra sengeliggende til aktiv – Jeg merket det ikke så godt til å begynne med. Jeg var aktiv ballettdanser, og hadde jo trengingsverk hele tiden. Og smertene forbundet med Sjøgrens syndrom er ikke så lett å identifisere i begynnelsen. De flytter seg nemlig hele tiden.

Tekst Jørn Wad Susann Olsen var ikke mer enn 15-16 år da hun fikk de første symptomene, men var sengeliggende da hun ble 19. Likevel skulle det gå enda et par år før hun fikk diagnosen. Dette er en veldig klar kvinnesykdom, for hele 90% av dem som får den, er kvinner. Men vanligvis får man diagnosen i en høyere alder enn Susann, nemlig når man er mellom 45 og 60 år. En del unntak finnes, hvor man altså blir syk i alderen 15-35 år. Susann var en av dem.

Sterke plager Ved Sjøgrens syndrom oppstår det betennelser i kroppens ytre kjertler, og resultatet er tørre slimhinner, som tørre øyne, tørr munn og underlivsplager.

Betennelsen rammer særlig tårekjertler, spyttkjertler og andre kjertler som gir fuktighet til slimhinner.

Det er en kronisk immunologisk betennelse som rammer og ødelegger bestemte typer kjertelvev.

En tredjedel av pasientene får også leddbetennelser, men det er sjelden dette fører til varige skader i leddene.

En følelse av utslitthet – fatigue – er også et kjent symptom på sykdommen. Det finnes ingen kjent behandling for sykdommen, men man kan lære seg å leve med den, forteller Susann Olsen.

Måtte velge – Som sagt hadde jeg et utgangspunkt hvor jeg trente 30-40 timer i uka, og var veldig fysisk aktiv.

Det er fortsatt viktig å være fysisk aktiv, men man må trappe ned ganske betraktelig. Så i stedet for å være aktiv 12 timer i døgnet, som jeg var vant til, er jeg kanskje nede i 4-5 timer om dagen. Dette er veldig vanskelig for en person som er så livlig som meg, men det måtte til om jeg skulle få ting til å fungere.

– Du måtte altså velge?

– Ja, man får et valg: Enten kan man ro helt ned, bli arbeidsufør og gå på tunge medisiner, som riktig nok demper sykdommen betraktelig, men som samtidig har så store bivirkninger at man blir veldig preget av det. Dette var et alternativ som ikke tiltalte meg veldig. Den andre muligheten er å «gire ned», holde et lavere tempo, og greie seg med inflammasjonsdempende medisiner. For meg, som har mye energi, og kanskje var preget av det vi kan kalle «positiv stress», var dette et langt bedre alternativ. Det betyr ikke at det er lett, men at det i alle fall for meg har gjort tilværelsen mer innholdsrik, forteller hun.

Isolasjon – Det er nemlig veldig lett å gå inn i en sosial isolasjon når man får et sykdomsbilde som mitt. Kronisk syke vil ikke kunne være med på så mye aktiviteter som dem som er friske, og det kan lett føre til at man blir helt utelukket fra vennekretsen. Folk slutter å spørre, for du er jo «aldri» med på noe likevel. Men det er jo ikke slik at fordi du må legge om livet ditt og være mindre aktiv enn før, så vil du ikke være en del av gjengen i det hele tatt! Tvert om er det kanskje ekstra viktig for oss som sliter med kroniske sykdommer at vi får være med på det vi kan og orker.

Det betyr at vi selv må lære oss å sette grenser, men vi må også være flinke til å fortelle dem som er rundt oss og nær oss hvordan det står til, slik at de lettere kan forstå.

– Det handler altså om å få til en balanse i tilværelsen?

– Ja, på flere områder enn man kanskje tenker på. For meg tok det kanskje 3-4 år å komme fram til hvilket aktivitetsnivå som er forenelig med min tilstand. Jeg måtte lære meg at det lille betyr alt: Når du for eksempel må ta ut og inn av oppvaskmaskinen flere ganger daglig, fordi du må dele opp anstrengelsen, eller for den saks skyld miste en bok på gulvet og hente den opp igjen som den øvelsen du greier den dagen. Det handlet for meg om å komme meg fra sengen til en matte på gulvet og seinere inn i en tilværelse der fysisk aktivitet ble en tilpasset del av livet igjen. Men nivået var jo fullstendig annerledes enn før. Kort sagt kan vi si at det handler om en følelse av mestring.

Hjelper andre – Nå bruker du tiden til å hjelpe andre?

– Det er veldig meningsfylt å bidra synes jeg.

Jeg er tillitsvalgt både i Sjøgrens Oslo og sentralt, og jobber med Revmatikerforbundet som likeperson.

Men dette handler ikke bare om å være en ressurs for andre, det er like mye en aktivitet hvor jeg lærer mye selv. Både av andre med samme sykdom som meg eller andre revmatikere. Jeg arbeider forresten også en del med pårørende, som jeg synes er veldig givende, forteller hun.

Mange opplever sykdommen som så invalidiserende at de risikerer at det utvikler seg til også å bli et psykisk problem. Susann understreker derfor viktigheten av å ikke oppgi sitt sosiale liv, men å få folk rundt seg til å akseptere og kanskje også bidra til at man deltar – bare litt mindre enn før.

Be om hjelp – Du bør be om hjelp, utbryter hun. Og legger til at akkurat det er vi ganske dårlige på i Norge. Vi er så stolte at vi har vondt av det, sier hun, og snakker ofte med folk om dette at man ikke vil innrømme at man trenger hjelp. Selv fikk jeg god hjelp av NRF: Først via Likepersontjeneste over telefon, som førte til at jeg i mange år har vært en del av NRF – familien.

Det er en støtte og arena. Et sted jeg anbefaler flere

med tilsvarende plager å ta kontakt, og få gleden av de samme fordelene som jeg får.

– Hjelp kan man finne på masse forskjellige steder, men det gjelder å innrømme det. Først overfor seg selv, men også å si det til andre. Jeg har aldri opplevd negative ting når jeg har bedt om hjelp, og jeg vet at mange står klare til å hjelpe. Det er jo ikke akkurat så enkelt å ta det første skrittet, det vet jeg godt. Men mange ville fått det bedre om de hadde våget, slår hun fast.

ANNONSE

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA VALUE PUBLISHING

– Handler dette altså mye om å finne sin egen måte å være syk på?

– Tja, det er i alle fall viktig at man tar inn over seg at selv om man er syk, kan man ha et ganske så bra liv. Men det krever at man gjør en innsats selv, samtidig som man søker hjelp der den er å finne.

Kanskje er det ikke så lett i begynnelsen, men når man kommer videre fra det nivået man sto på når man var som sykest, blir nettopp de små tingene i hverdagen som jeg var inne på, veldig viktige.

Følelsen av mestring er viktig, og også det sosiale livet. Jeg var selv sengeliggende, og nå opplever jeg at jeg kan leve et ganske aktivt liv. Men det krever at man også kjenner sin begrensning, smiler hun advarende.

Arbeidslivet – Etter flere forsøk til å tilpasse meg et normalt arbeidsliv og flere utdannelser for å passe inn – har det vært mye motgang med ledere som ikke forstår

minhelseomsorg.no

5

eller undervurderer arbeids ferdigheten. Det er ikke galt med hodet hos oss med Sjøgrens, men vi trenger litt tilrettelegging og at noen prøver å sette seg inn i situasjonen. For å komme ut av dette skapte jeg heller min egen bedrift, Parva Gradus AS sammen med min gode venn Joakim Helgesen Pedersen - der vi nettopp jobber for andre med kronisk sykdom og lidelser. Dette gjør vi ved hjelp av trening som medisin, livsstilsendringer og mestring av smerte og fatigue, sier hun til slutt. |

Foto: Fredrik Wandem (NRF)

6

minhelseomsorg.no

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA VALUE PUBLISHING

ANNONSE

Sikkerhet – og hjelp til å huske Vi har faktisk flere tusen kunder som har knyttet seg opp til abonnementsordningen vår på medisiner.

For dem som står på faste medisiner er dette et veldig godt alternativ. Vi sender deg nemlig en SMS som hjelper deg å huske det du skal, enten det er å skaffe ny resept eller å hente klargjort medisin.

Apotek1 har en abonnementsordning som gjør at pasientene alltid kan være trygge på at de har den medisinen de trenger. Foto: Apotek1

Tekst Jørn Wad Farmasøyt Ola Bøen i Apotek1 er ikke akkurat overrasket, men synes at det er veldig hyggelig at de har fått såpass stor tilslutning til sin abonnementsordning på medisiner som de har. Da apotek-kjeden åpnet for muligheten i oktober 2016 hadde de riktig nok sett for seg at dette ville bli populært, men det har faktisk overgått forventningene, kan Bøen avsløre: Abonnement – Hvordan fungerer det?

– Det er jo slik at folk som står på faste medisiner, skal ha dem utlevert i faste intervaller. Men i en travel hverdag, eller for den saks skyld med stigende alder, kan det vise seg å være en stor fordel at noen passer på at du får medisinene dine til riktig tid.

Noen ganger mangler det kanskje en resept, og da får du melding om at du må ordne det. Riktig nok er det en utfordring for oss og kundene at vi ifølge lovverket ikke kan sende opplysninger på SMS om hva slags medisin det er snakk om. Dersom folk husker det sjøl, er det jo greit, men er de i villrede kan de jo bare ringe oss, og deretter kommunisere med sin fastlege, slik at de kan sikre seg riktig resept.

Som regel går det veldig greit, smiler han – Er dette noe alle kan få del i?

– Ja, det er det. Hvem som helst kan knytte seg opp til denne ordningen, og den er helt gratis.

Når det er sagt, passer den jo i grunnen best for dem

som står på faste medisiner, og vi ser jo også at det er dem som ønsker seg det. Om det så skulle vise seg å haste med å få medisiner levert, kan vi løse det også.

Hjemkjørt – Hvordan løses i så fall det?

– Jo, du kan få de faste medisinene levert med posten, eller hjem til deg i store deler av landet.

Bor du i Oslo kan du til og med få ekspresslevering av nettbestilte medisiner hjem i løpet av noen timer.

– Men abonnementsordningen handler ikke om hjemkjøring?

– Nei, skal du få medisinene kjørt rett hjem til deg, så er det jo fordi det haster, ikke sant? Eller fordi du kanskje har vanskeligheter med å komme deg til et apotek selv. Så det er et tilbud for dem som har et klart problem i forhold til dette.

Abonnentordningen er for det man kan kalle «normalsituasjonen», og de aller fleste av abonnementskundene foretrekker å hente varene på sitt lokale Apotek1. For den som går på forebyggende medisiner eller kanskje har en kronisk sykdom, er dette et veldig positivt tiltak, og det har da også flere tusen av våre kunder vært helt enige i, forteller Bøen.

– Dypest sett handler dette da om å kjenne seg trygg?

– Ja, det er akkurat det som er poenget. Og vi har forresten også et kundesenter som folk kan komme i kontakt med anonymt, om de skulle ønske

det. Da kan de spørre om ting de lurer på vedrørende medisinen sin, og til og med få greie på hvilken medisin de eventuelt mangler, dersom de gjør det.

Dette er en gratis tjeneste fra vår side, og har også blitt ganske så populær.

– Har du fått tilbakemeldinger på at det blir for mye teknikk til at folk greier å henge med?

– Nei, det har vi ikke. Disse tjenestene vil leverer, bruker jo en teknologi som de aller fleste forholder seg til daglig, så det er i grunnen bare en annen måte å utnytte den samme teknologien på. Og tilstrømningen av abonnenter er jo en bekreftelse på at dette har vært et følt behov for mange, sier Bøen.

Populært – Tror dere at dette er en ordning som kommer til å balle på seg en del fremover?

– Ja, skal vi dømme etter den ganske så bratte veksten vi har hatt siden den spede starten i oktober 2016, må vi nok regne med en betydelig vekst også i tiden som kommer. Saken er nok at det langt fra er alle som har blitt gjort kjent med – eller har fått med seg at vi tilbyr denne muligheten. Så vi jobber nå med å komme ut med budskapet vårt slik at alle skal få vite om mulighetene dette gir.

– Samtidig er det vel greit at ikke alle kommer strømmende med en gang?

– Det kan du sikkert si, smiler han litt ettertenksomt. Men konkluderer likevel med at de sikkert hadde greid det også på de 370 apotekene som Apotek1 har. |

ANNONSE

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA VALUE PUBLISHING

minhelseomsorg.no

7

En treningssenterkjede med hjerte for folkehelse Har du hørt om treningssenterkjeden Feelgood? Vel, om du ikke har hørt om den så er det stor sjanse for at du vil det snart. For med 20 Feelgoodsenteråpninger på under tre år og flere nye på gang, er dette blitt en av Norges raskest voksende treningssenterkjeder.

Feelgood teamet f.v. Asle Klem Furevik, Truls Nebell, Vibeke Skofterud, Christian Bache, Knut Ole Kopland

Tekst Christian Bache Et Feelgoodsenter skal være en oase for mennesker som vil holde seg i god fysisk og psykisk form, men som ikke vil være på et tradisjonelt treningssenter. Det er et inkluderende og innbydende sted for alle mennesketyper der bevegelse og godfølelsen er i fokus, sier Truls Nebell. Nebell er daglig leder i Shapemaster Scandinavia AS, firmaet som drifter markedsføring og salg av kjeden.

– Her bryr vi oss ikke om hvor tungt du kan løfte eller hvor fancy treningsklær du har. Her kommer man som man er, gjerne så spontant som mulig og trener etter lyst og evne, forklarer Truls.

Feelgoodsentrene har en noe utypisk kundegruppe for et treningssenter å være. Her er det flere som er helt oppe i nittiårene, mennesker med revmatiske lidelser og lignende, men også flere som er i tyveårene. Felles for alle er at de vil ha en lettvint, men effektiv form for trening uten å nødvendigvis måtte vite noe om trening. Smilene og latteren sitter løst og det merkes at folk har det bra på sentrene.

– Det høres kanskje rart ut, men vi kan takke min sønn som er autist for at Feelgood har oppstått, sier Truls.

Jeg forstod tidlig at fysisk aktivitet ga mye glede til min sønn. Dette resulterte blant annet i mange fine gåturer til glede for oss begge. Slik ble jeg oppmerksom på hvor viktig det å være i fysisk aktivitet er for oss mennesker og hvor mye det påvirker vår mentale helse. Jeg fikk dermed nærmest et kall om at jeg ville hjelpe andre til å finne glede i fysisk aktivitet.

Truls fikk mange til å ha en mer aktiv hverdag og han sto for både treningsopplegg og kostholdsveiledning uten å ta betalt for det.

– Det var lett å få folk i gang, men det jeg så var at mange hoppet av opplegget etter kort tid og falt tilbake til gamle vaner. Det ble for tøft, og dørstokkmila ble for lang.

Dermed startet jakten for Truls. Han ville finne noe som kunne gi disse menneskene mestringsfølelse og resultater uten å måtte forholde seg til et komplisert opplegg.

– Jeg fant omsider Shapemaster i England og deres motoriserte treningsmaskiner. Det tok meg ikke lang tid å se potensialet i dette utstyret, og da var eventyret i gang, sier Truls.

Til forskjell fra tradisjonelle treningsapparater, drives ikke Shapemaster sine treningsmaskiner av brukerens egen muskelkraft, men i steden av en elektrisk motor. Med et tastetrykk starter treningsmaskinen å gå av seg selv i en fastsatt tid, og guider

den som trener gjennom øvelsen på en trygg og effektiv måte. Det er i alt 12 ulike treningsmaskiner der hver og en er spesialdesignet for å rette seg mot ulike muskelgrupper. Det gjør at når man har trent en hel runde i alle treningsmaskinene, så har man fått trent hele kroppen.

Som å få hjelp av en elektrisk sykkel Siden bevegelsesbanene og tiden man trener er forhåndsbestemt, behøver den som trener verken vite hvor tungt, hvor lenge eller hvor mange repetisjoner man skal gjøre.

Treningsmaskinene fungerer som en elektrisk sykkel som hjelper deg i gang, så er det opp til deg selv om du vil ta i alt du kan eller bare følge bevegelsen.

– Mange syntes dette virket for godt til å være sant i starten. For å kunne vise at dette faktisk var veldig god trening fikk jeg min gode venninne Vibeke Skofterud med på laget, utdyper Truls.

Som tidligere olympisk mester vet Vibeke alt om det å være i god form. Men Vibeke har også hatt utfordringer med både spiseforstyrrelser og stoffskifteproblemer.

– Er helsa skral, blir ofte hodet også tilsvarende dårlig. Jeg vet av egen erfaring at riktig fysisk aktivitet er nærmest en garanti for et bedre liv. Gjennom Feelgood har jeg fått muligheten til å være en del av et fantastisk prosjekt som forandrer hverdagen til mange mennesker. Det kjennes utrolig bra, smiler Vibeke Skofterud. |

Truls Neball

?

E T T E R N E D U D R E

Går du med en gründer i magen og ønsker å ha en lønnsom virksomhet samtidig som du hjelper andre til å finne godfølelsen?

Vi er i sterk vekst og søker etter personer som vil være med oss og reaktivere Norge!

• Du starter ditt eget Feelgoodsenter og driver dette etter et veletablert og utprøvet konsept • Du trenger ingen forkunnskaper innen trening da, du får god opplæring og støtte av oss • Du får et beskyttet område der det er garantert å ikke komme andre Feelgoodsentere • Du får ta del av Feelgood sin merkevare og profileringsportaler • Du gir et tilbud til mennesker i ditt nærområde som er helt unikt Vil du vite mer?

Ta en hyggelig prat med Truls på telefonnummer: 90 86 87 92 eller send en mail til info@shapemaster.no

www.feelgoodsenter.no

8

minhelseomsorg.no

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA VALUE PUBLISHING

ANNONSE

Endret kostholdet – ble smertefri!

- Kostholdsendring ga meg en mildere form for leddgikt. Jeg fikk et nytt liv etter at jeg deltok på NRFs kostholdskurs og la om kostholdet, sier Trond Hellerud (54) fra Oslo.

Tekst Ingunn Larsen Trond fikk leddgikt for 35 siden. Han har prøvd en rekke behandlinger.

– Jeg ble stadig verre. Først etter at jeg deltok på kostholdskurs i regi av Norsk Revmatikerforbund og klarte å følge rådene jeg fikk, merket jeg at jeg fikk en stabil kropp, roligere mave, mindre smerter og lavere kroppsvekt, sier han.

Tronds gode råd Hans personlige råd til andre med leddgikt er i første rekke å spise mer fisk, kylling og grønt, og mindre sukker, rødt kjøtt, svinekjøtt, samt røkt og behandlet kjøtt som pølser og kjøttpålegg.

– Man pleier å merke effekt allerede etter kort tid, sier Trond.

Kostholdstips for deg med revmatisme Det er forsket på hvilken type kosthold som påvirker muskel- og skjelettplager. Mange revmatikere opplever å få mindre smerter og plager når de har endret kostholdet slik ekspertene anbefaler.

14 gode råd fra Norsk Revmatikerforbund • Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker.

• Spis mindre rødt kjøtt, produkter basert på rødt kjøtt og fettmarinert rødt kjøtt. Velg magert kjøtt.

• Hold deg unna svinekjøtt.

• Ha en god balanse mellom hvor mye energi du får i deg gjennom mat og drikke, og hvor mye du forbruker gjennom aktivitet.

• Spis minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag.

• Spis grove kornprodukter hver dag.

• Spis fisk til middag to til tre ganger i uken.

Bruk også gjerne fisk som pålegg.

• Velg magert kjøtt og magre kjøttprodukter.

• La magre meieriprodukter være en del av det daglige kostholdet.

• Velg matoljer (gjerne olivenolje), flytende margarin og myk margarin, fremfor hard margarin og smør.

• Velg matvarer med lite salt, og begrens bruken av salt i matlaging og på maten.

• Unngå mat og drikke med mye sukker til hverdags.

• Velg vann som tørstedrikk.

• Alkohol påvirker muskel- og skjelettplager negativt.

Les mer på revmatiker.no

Trond Hellerud Foto: nyebilder.no/ Thomas Bjørnflaten

Foto: iStockphoto

Leddgikt og smerte Hva gjør man når leddene er hovne og smertefulle, kroppen verker og det gjør vondt å gå? Dette var situasjonen for Erica Ceder i 1988.

Norges første sertifiserte livsstilslege sier.. “”Forskningen viser at mange kroniske sykdommer har sin årsak i levevanene våre. Omlag 80% av alle hjerteinfarkt og hjerneslag, rundt halvparten av nye tilfeller av de vanligste kreftformene, cirka hver tredje demensutvikling og så godt som 90% av alle tilfeller av diabetes type 2 kan unngås ved en sunn livsstil. Livsstilsendringer kan ha positiv effekt på en rekke muskel og skjellettplager”. - Allan Fjelmberg

Hun hadde nettopp fått diagnosen akutt revmatoid artritt og fremtiden virket alt annet enn lys. Ulike medisiner ble prøvd – først noen svakere og deretter av sterkere sort – men den ønskede effekten uteble. Erica fortsatte derfor å lete etter metoder som kunne hjelpe henne. Så en dag ble hun oppmerksom på Fredheim Livsstilssenter og bestilte plass. På Fredheim fikk hun hjelp til motivasjon, kunnskap og verktøy for å legge om livsstilen.

30 år med livskvalitet

Kan vi hjelpe deg?

30 år senere kan Erica se tilbake på og fortelle om et aktivt liv uten medisiner, sprøyter eller operasjoner. Hvordan livet ville ha vært uten den livsstilsforandringen oppholdet på Fredheim hjalp henne i gang med, vet ingen. Men Erica har i alle fall holdt seg frisk hele livet og har knapt nok hatt behov for å gå til lege etter sitt opphold på Fredheim.

Har du spørsmål om hvordan våre behandlinger kan hjelpe akkurat deg, kan du ringe oss og bestille en telefonkonsultasjon på telefon 32 86 71 00 med en av våre helsearbeidere. Det koster normalt kr 400, men nå i Juni måned tilbyr vi deg det gratis.

Ny start?

En helseopplevese

smakfull, plantebasert mat helserelaterte forelesninger matdemonstrasjoner livsstilscoaching boblebad, badstue og trimrom ulike behandlinger/massasje morgengym turer i skog og mark med turleder

Har du leddsmerter?

Nyoppdaget diabetes 2?

Strever du med overvekt?

Har du tette blodårer?

Sliter du med stress?

I 37 år har vi hjulpet mennesker til bedre helse gjennom livsstilsendringer

Info og påmelding:

Fredheim Livsstilssenter Bergmannsverien 600, 3614 Kongsberg

Tel: 32 86 71 00 www.fredheim.org epost: post@fredheim.org

10

minhelseomsorg.no

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA VALUE PUBLISHING

ANNONSE

5 råd til deg med muskelog skjelettplager Alle som har smerter i muskler eller skjelett bør oppsøke lege. Mange vet ikke at de har en revmatisk diagnose. Mørketallene for udiagnostiserte er store.

1

Oppsøk lege så tidlig som mulig. Be om henvisning til spesialist dersom fastlegen og du ikke finner ut av problemet.

Det finnes over 200 revmatiske diagnoser og mange ulike former for behandling, både medikamentell og ikke-medikamentell.

Følg opp med fastlege eller spesialist dersom effekten av planlagt behandling uteblir.

3

Meld deg inn i Norsk Revmatikerforbund (NRF). Her lærer du mer om hvordan du kan leve godt med sykdommen og om dine rettigheter.

Du møter mange i samme situasjon og får tilgang til relevante medlemsfordeler. Du får hjelp til å bli en god helseminister i eget liv!

2

Riktig kosthold har stor effekt for mange. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, alkohol, salt og sukker.

4

Trening/mosjon/bevegelse er den viktigste ikke-medikamentelle aktiviteten du selv kan gjøre. Be gjerne fysioterapeuten om å sette opp program for øvelser, eller følg NRF sitt treningstilbud «Kom i form med NRF». Riktig trening kan ha stor helseeffekt og redusere behovet for medikamentell behandling.

5

Snakk med likepersonene i NRF og få råd om sykdommen. Ring NRFs hjelpetelefon på 815 33 015 og snakk med noen som har lang erfaring med å leve med en revmatisk diagnose.

Foto: iStockphoto

Norsk Revmatikerforbund (NRF) har 34.000 medlemmer, 220 lokallag og mange diagnosegrupper. NRF tilbyr medlemmene fellesskap, møteplasser, kurstilbud, økonomiske rabattavtaler, informasjon og nyheter om forskning og behandling.

NRF har en egen barne- og ungdomsgruppe, BURG.

GARPCITY.NO

illustrasjonsfoto: shutterstock

Hvem redder deg hvis du får hjertestans nå?

Hvert år dør mer enn 2500 personer i Norge av plutselig hjertestans.

Mange flere kunne overlevd med en hjertestarter.

å p d u b il t je n a p m a K e t lg o s t s e m s e g r No hjertestarter!

• Passer alle typer bedrifter.

• Svært brukervennlig, med norsk tale.

• Robust og vedlikeholdsfri. Tåler fukt og støv.

• Den fremste teknologien innen defibrillering.

• CE og FDA godkjent.

• Markedets beste garanti på hele 10 år.

NÅ 9.990,Eks mva.

12 488 inkl. mva

æreveske.

Tilbudet inkluderer b

Bestill i dag!

Tlf: 56 12 37 00

Internett: www.rødekorsførstehjelp.no E-post: post@rodekorsforstehjelp.no

Aftenposten_UkeavisenLedelse_DN.indd 1

22.01.2018 09:09

12

minhelseomsorg.no

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA VALUE PUBLISHING

ANNONSE

Livsviktig at vi er mer aktive Verdens helseorganisasjon (WHO) har plassert inaktivitet som den 4. viktigste dødsårsaken i høyinntektsland. Bare røyking, overvekt og høyt blodtrykk er farligere.

Derfor er det bokstavelig talt livsviktig at vi blir mer aktive.

Alle er forskjellige – Det er ikke uten grunn at vi i følge arbeidsmiljøloven har rett og plikt til å tilrettelegge arbeidet og skaffe riktige hjelpemidler. Vi er alle forskjellige, og trenger individuelle tilpasninger. Tar man ikke forebygging på alvor, blir kostnadene betydelige – både helsemessig og økonomisk. Når vi vet at vi her i landet sitter mellom 8 og 13 timer hver eneste dag, betyr det at mulighetene for forbedringer på det feltet er ganske så betydelige.

Oliver Bugten. Foto: Ergospace

Tekst Jørn Wad Oliver Barth Bugten er utdannet atferdsanalytiker gjennom Høgskolen i Oslo og Akershus. I dag jobber han som salgs- og markedsansvarlig i Ergospace, et selskap som blant annet selger «Active stand», som skaper muligheter for å være mer aktive for dem som til daglig har et stillesittende arbeide. Før han ble ansatt der, laget han en studie i sammenheng med bacheloroppgaven, sammen med en annen student ved Høgskolen i Oslo og Akershus som het «Opp å stå» - konkurranse som metode for å få ansatte til å arbeide stående.

Livsviktig – I 2008 var det på verdensbasis 31% voksne i alderen 15 år og oppover som ikke var tilstrekkelig aktive. Og siden verdens WHO så klart peker på hvor farlig dette er for oss, ved at det på verdensbasis dør 3,2 millioner mennesker hvert år på grunn av inaktivitet, sier dette mye om hvor viktig dette er for helsen vår. Likevel har det vært overraskende lite fokus på dette feltet til nå, opplyser Bugten.

– Dette skyldes kanskje at mange ikke har anledning til å være mer fysisk aktive i en ellers travel arbeidsdag på kontoret?

– Jeg har nok et inntrykk av at ganske mange tenker slik og jeg har hørt mange kreative unnskyldninger. Sannheten er at det er masse potensial ila. arbeidsdagen til å være mer aktiv. Man trenger ikke ha en løpsk tredemølle under pulten, eller en Personlig Trener som garanterer sure oppstøt etter lunsjen med sine øvelser. Dette handler i hovedsak om å gjøre noe med all tiden vi tilbringer i ro. Lavterskel bevegelse er mer enn bra nok, og mye bedre enn å være helt inaktiv. Høy puls og høyt aktivitetsnivå er veldig sunt, men det kan man gjøre på trening etter jobb.

Tilrettelegg for mer aktivitet – Det og være litt mer aktiv på jobb trenger ikke være så vanskelig. Hvis man ønsker å gjøre noe med uheldige atferdsmønstre (dårlige vaner), må man i

første omgang tilrettelegge omgivelsene med tilgjengelige aktivitetsprodukter, og deretter sette i gang enkle tiltak som påvirker de ansattes atferd i riktig retning. En konkurranse for eksempel kan være veldig effektivt! Pass på at konkurransens design passer for alle, altså at målene er oppnåelig og at reglene gjør at alle kan vinne, ikke nødvendigvis den som er «mest» aktiv – det kan nemlig ha motsatt effekt, at noen står mye og at andre ikke gidder å være med. Målet er å få så mange som mulig til å være mer aktive – Det skaper god kultur og god økonomi, presiserer atferdsanalytikeren.

Om man eksempelvis greier å arbeide aktivt stående en halv time hver dag, betyr det faktisk at man reduserer sittetiden med 3 hele arbeidsuker i løpet av året. Derfor er det klart at selv små endringer i hverdagen vil kunne hjelpe folk til en bedre helse.

Godt tilrettelagt arbeidshverdag gir rett og slett bedre helse, slår han fast.

Forskjellig fokus – Hvem er det som kan drive fram endringer på arbeidsplassen?

– La meg først si at det er veldig forskjellig fokus på dette på norske arbeidsplasser. Om vi skal snakke litt i tradisjonelle vendinger, er det slik at «på gulvet», der det vi kan kalle produksjonen skjer, og der de aller fleste befinner seg, har man en ganske så praktisk tilnærming til dette: Folk merker at de får ryggplager og annet, og vil gjerne gjøre noe med det. Dette kaller vi for brannslukking ettersom problemet/behovet allerede har oppstått.

Utfordringen er å komme inn tidligere og heller forebygge plagene. Her må man inn gjennom ledelsen, som dessverre ofte ser kostnadene rundt produktene og ikke gevinsten i det lange løp.

– Så man må altså argumentere forskjellig?

– Ja, det kan du godt si. Lite er dyrere for en bedrift enn høyt sykefravær. I følge Sintef koster en gjennomsnittlig ukes sykemelding 15000 kroner i tapt produksjon og økte kostnader. For god helse for folk i bedriften, betyr jo så klart også høyere produktivitet, om en skal se slik på det.

Belastning eller avlastningsplager?

Det snakkes ofte om belastninger plager. Det at man får vondt i ryggen av at man sitter for mye er en klassiker – og som oftest skyldes ensidig sitting i 90 grader – gjerne i super komfortabel «ergonomisk» stol. En slik ryggplage er ofte et resultat av at man sitter for mye – altså en avlastningsskade. Belastningsplager passer bedre på plager som oppstår når man sitter eller står i en unaturlig posisjon og anspent over tid. Da er det eksempelvis vanlig at armene sklir inn i en framoverlent posisjon med tyngdepunktet for langt frem. Dette skaper spenninger og etterhvert plager i nakke og skuldre. Har du i tillegg en liten skjerm i for lav posisjon og med liten lesbarhet ber du virkelig om det.

– Men da finnes det altså hjelpemidler?

– Ja, det gjør det. Ergospace er et lite selskap, men en stor aktør i markedet. I løpet av de 24 årene vi har vært på markedet, har vi skapt oss bred kunnskap om data-arbeidsplassens stadige utvikling og hvilke utfordringer dette betyr for den enkelte.

Våre løsninger bidrar til en bedre arbeidsdag for kontorister, rett og slett. Produktene effektiviserer kontorarbeidet, samtidig som de forebygger og forhindrer belastningsskader. Produktene våre finnes over hele landet hos lokale forhandlere.

Kontorergonomi I både sittende og stående arbeidsposisjon handler det hele om at vi må forsøke å belaste kroppen riktig.

Derfor må vi satse på stå/sitteredskaper som tillater variasjon og som bidrar til at vi kan bevege oss.

God kontorergonomi handler i stor grad om å tilrettelegge arbeidssituasjonen slik at kroppen vår har det bra når vi jobber i et langsiktig perspektiv. Skal vi få til det, må vi sørge for at kroppen kan arbeide aktivt og variert. Våre produkter kan bidra til akkurat dette, fordi vi som sagt har fulgt med i utviklingen av arbeidsplassen i mange år.

– Kan du komme med noen eksempler?

– La oss begynne med «Active Sit Balans». Dette er en verdensnyhet, som er en direkte videreføring av balans-stolen (knestolen) fra 1976. 2018 modellen er basert på de samme prinsippene, men bevegelsen er fri med muligheter for stor variasjon. Med denne stolen kommer rygg og kropp i en naturlig posisjon: Man sitter avslappet i sin egen balanse, og kan puste fritt.

– Active Stand er Norges mest populære avlastnings/gåbrett. I dag er det faktisk mer enn 25.000 kontorfolk som står og jobber på dette.

Det har blitt utviklet i nært samarbeide mellom ingeniører og fysioterapeuter. Vi tilbyr også gratis og helt uforpliktende utlån til bedrifter.

– Men det stopper ikke med dette?

– Vi har en rekke forskjellige hjelpemidler for å gjøre arbeidsdagen enklere for den enkelte. La meg bare kort nevne «Space» skjermarmer, som skaper gode arbeidsforhold med optimal plassutnyttelse og full bevegelsesfrihet. Dette er et veldig fleksibelt system – med løsninger for fra 1 – 6 skjermer.

Systemet består av en rekke standard byggeklosser, og blir dermed også økonomisk fordelaktig, sier Bugten til slutt. |

Stå aktivt (ikke statisk) når du jobber og få mange helsefordeler!

Det er sunt å stå, men ikke statisk! Med Active Stand orker du stå lenger, fordi gåbrettet gjør det mulig å aktivisere (variere) kroppen uten å måtte flytte seg fra arbeidspulten.

Stå aktivt, øk forbrenningen, få en bedre blodsirkulasjon og føl deg bedre!

Et tredje lag med myk polyuretan gjør toppen på brettet flatere og mykere enn tidligere modeller - Veldig god å stå på også uten sko.

PRØV GRATIS i én hel uke!

Gratis utlån, uten forpliktelser! ta kontakt på www.activestand.no!

Norsk patent

Norsk patent

Get back in balans®

balans® sitt unike sete

Knestolen skapte historie - nå gjør vi det igjen

Stolen er utstyrt med balans® sitt unike og patenterte sete, som er utviklet gjennom titalls år og har fått en perfekt form og komfort. Med en åpen vinkel i hofteleddet og bena plassert under setet sitter man balansert og komfortabelt, uten press i hoftene.

Active Sit balans® er en stol for alle som jobber mye stillesittende, og kanskje spesielt de med ryggplager. Kombinasjonen av setet fra balans® og stolens unike fot, plasserer kropp og rygg i en naturlig, behagelig og aktiv posisjon.

Vi er stolte av å kunne presentere nye patenterte Active Sit balans®. Dette er en direkte etterkommer av stolen med knepute (Knestolen), som Hans Christian Mengshoel innoverte i 1976 gjennom selskapet balans®.

Dagbladet - Helse & Omsorg.indd 1

Passering av loddlinje

Loddlinje (gravity line)

Sitt aktivt i din egen balanse!

Rotasjon i hofteledd

Les mer på www.activesit.no! balans® 1976

24.04.2018 14:15

14

minhelseomsorg.no

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA VALUE PUBLISHING

ANNONSE

Fordøyelsessykdommer, skole, jobb og nødvendig tilrettelegging Har du en kronisk fordøyelsessykdom vil du kunne oppleve situasjoner hvor du trenger en tilrettelegging i dagliglivet, skole og jobb. Det er ofte enkle tiltak, men du må selv ta initiativ for å få gjennomført den hjelp du eller ditt barn har behov for.

Tekst Arne Schatten Generalsekretær Landsforeningen mot fordøyelsessykdommer Det kan skape vanskeligheter i form av den stigmatisering og tabu som følger det å ha en fordøyelsessykdom med de symptomene slike diagnoser gir.

Foto: iStockphoto

Landsforeningen mot fordøyelsessykdommer har i år gjennomført en omfattende undersøkelse om hvilke utfordringer diagnosene Crohn og ulcerøs kolitt gir i dagliglivet, skole, jobb og sosialt. Den viser at du ikke er alene om dine utfordringer og behov, i tillegg bekrefter undersøkelsen tidligere norske og europeiske studier innen samme tema. Mange

(7av10) føler at de har begrensninger i muligheten til å delta fullt i både jobb og utdanning.

Mest begrensninger oppleves i det sosiale livet hvor 8 av 10 ikke deltar i den grad de ønsker eller er ønsket. Et stort problem for de fleste er å reise kollektivt og på ferieturer.

Barn og ung ungdom er en gruppe hvor tabu kan fremtre særlig sterkt. En god tilrettelegging på skolen og skoleveien kan gjøre forskjellen på en vellykket eller dårlig skoledag. Ut ifra ditt barns symptombilde er det vanlig tilrettelegging å ha tilgang til egen eller lærerens toalett, kunne forlate klasserommet uten forklaring, ha to sett skolebøker så barnet slipper å bære til og fra skolen samt gi skolen informasjon om sykdom og de behov sykdommen skaper. Mange plages mye med slitenhet, et symptom som ikke alltid er synlig og da er det viktig at lærer kjenner til sykdomsbildet. Det er ofte lurt å informere hele klassen, men kun dersom barnet selv vil dette.

I perioder kan det også være trygt med transport mellom skole og hjem. Det ligger mye kunnskap og erfaring i de familiesamlinger som arrangeres av Landsforeningen mot fordøyelsessykdommer, hvor familier med barn og ung ungdom deltar.

På videregående skole og høyere utdanning gjelder det samme, men her er det du som har sykdommen som selv bør ta dette opp med undervisningsstedet. Bruk informasjon fra pasientforeningene, Landsforeningen mot fordøyelsessykdommer utgir flere hefter om magetarmsykdommer. Her kan du skrive ut aktuelle sider fra nettsiden eller ta med hele papirversjonen.

På nettsiden finner du også små filmsnutter på 3-5 minutter som på en god måte forklarer hvordan det er å leve med mage- tarmsykdommer. Ved å delta i pasientforeningens ungdomssamlinger vil du dele og motta erfaringer som er til stor hjelp når du skal ha en best mulig hverdag innen skole, jobb, fritid og sosiale treff. 19. mai legges det ut film fra møtet og debatten på Litteraturhuset i Oslo hvor tilrettelegging for personer med fordøyelsessykdommer er tema. Denne ligger på medlemssiden til lmfnorge.no.

I arbeidslivet må du informere arbeidsgiver om de tilrettelegginger du har behov for. Det kan være at du må bruke mer tid på oppgaver, ha lett tilgang til toalett, tiltak fra NAV som gir arbeidsgiver unntak fra arbeidsgiverperioden ved din sykdom slik at NAV betaler sykepenger fra første fraværsdag. Reise til og fra jobb kan være en stor utfordring. Finn den reisemåten du har behov for og snakk med NAV om hvilke kostnader dette påfører deg.

Sosialt kan fordøyelsessykdommer gi utfordringer uavhengig av alder. Dette gjelder på reise, besøk til venner, ute på byen eller nødvendige ærender. Her må du selv tilrettelegge, men med riktig forberedelse og egne tiltak kan du og alle med fordøyelsesplager leve et normalt og godt liv. Igjen er det åpenhet som gjelder, og bruk gjerne Do-kortet som gir deg en enklere måte å be om hjelp om du trenger tilgang til å låne et toalett.

En god og effektiv medisinsk behandling er alltid det viktigste. Her vil du sammen med legen komme frem til en behandling som er effektiv og gjør behovet for tilrettelegging mindre eller helt fraværende.

Snakk med legen om din medisinske behandling, situasjon og utfordringer, så du kan få en bedre hverdag og leve et normalt godt liv selv om du har en fordøyelsessyksom! |

KERE AGE E’’’’ ’’

ANNONSE ANNONSE ANNONSE

MAG

Nå lever han et mer akti Nå lever han et mer ak DanNå Uhrbom Molkom i Sverige Nå leverfrahan lever et mer h aks

nn han gjorde i sine yngre dager!

Jeg har fått Jeg har fått enn han gjorde i sine yngre dager!

Nå lever han et mer Jeg har fått energi ANNONSE Imye dag ermer 74-åringen sprekere ennyngre noen gang. mye mer energi et enn mer han gjorde aktivt i sine liv dager! enn han gjorde ANNONSE mye mer energi Jeg har fått og overskudd!

I dag er 74-åringen gang.

ANNONSE Etter at magen fungerersprekere som denenn skalnoen har han og overskudd! mye mer energi og overskudd!

ANNONSE

Molkom iiSveri medDan tregUhrbom mage ogfra forstoppelse over med treg mage og forstoppelse i fo Dan Dan Uhrbom Uhrbom fra Molkom i Sveri ANNONSE Probioform som hjelper til med å sty ANNONSE Probioform som hjelper til med med med treg mage treg og forstoppelse mage systemet ble til slutt redningen for iDoå ble til slutt redningen foå Probioform Probioform som hjelper til med som - systemet Jeg har med magen siden bar Danslitt Uhrbom fra Molkom iS - Jeg harble med magen siden systemet til sluttog redningen ble til fo mensystemet og gikk påslitt mange antibiotikaku med treg mage forstoppelse og6har gikk påprøvde mange antibiotik - Jeg - slitt Jeg med har magen slitt siden Probioform som hjelper til me var men rundt år.

Jeg Probioform var rundt 6 år.

Jeg prøvde Probiof men men og gikk på og mange gikk antibiotik på systemet ble til slutt redningen gang i 2007 og det endret livet mitt. gang i 2007 ogsamme detprøvde endret livet var rundt var rundt år.

Jeg 6 Probiof år.

Jb - Jeg6og har slitt med magen sid to spiseskjeer, dag ble detm to spiseskjeer, og samme dag ble d gang gang i 2007 og i det 2007 endret livet og m men gikk mange på magen.

Ogogdet tokpåbare tre antibio uker f var rundt 6 år.

Jeg prøvde Prob på magen.

Og det tok bare tre uk to spiseskjeer, to spiseskjeer, og samme dag od fungerte regelmessig uten smerterble ell gangregelmessig imagen.

2007 det endret fungerte uten smerter på magen. på Og detogtok bare Og trelive ukd ved dobesøk, sier han.

ANNONSE ANNONSE to spiseskjeer, og samme dag ved dobesøk, sier han.uten fungerte fungerte regelmessig regelm smerterb på magen.

Oghan. det tok baresi tre ved dobesøk, ved dobesøk, sier

Dan Uhrbom Dan Uhrbom Dan Uhrbom

at fungerer som denHan skalerhar han Imye dag mer erimagen 74-åringen sprekere enn noen gang.

I dag er 74-åringe olkom Sverige strevde fåttEtter energi og overskudd. minog overskudd! liv enn han gjorde i sine yngre dager! fått mye mer energi og overskudd.

Han erhan min- Etter at magen fu mEtter at magen fungerer som den skal har rstoppelse i over 50 år.

ANNONSE Dan Uhrbom dreANNONSE forkjølet og immunforsvaret har blittANNONSE bedre.

ANNONSE dre forkjølet og immunforsvaret har blitt fått mye mer energi og overskudd.

Han erbedre. min- fått mye mer ene mlper til med å styrke tarmløpe, gå lange turerenn i skogen og fungerte regelmessig uten sme dag erå 74-åringen sprekere noen gang. vde - JegI liker - Etter jeg starte med ved dobesøk, sier han.

Jeg har fått Jeg har fått Jeg liker å løpe, gå lange turer i skogen og -redningen dre forkjølet og immunforsvaret har blitt bedre. dre forkjølet og im for Dan. Jeg har fått har fått spiselige planter.

Jeg Jeg har vært at magen fungerer somalltid den skal har han år. plukkeEtter mye mer energi - Etter jeg starte mye mer energi Probioform har jegmed D D mye mer energi mye mer energi Jeg har fått og overskudd! plukke spiselige planter.

Jeg har alltid vært jeg Jeg liker å løpe, gå lange turer i skogen og Jeg liker å løp -magen siden barndomD overskudd! fåttav mye mer energi og overskudd. tarmfascinert spiselige planter som vokserHan vilt,er minProbioform har jeg mye mer energi og overskudd! og overskudd! fåttog en markant øk- Etter jeg starte med n n og overskudd! fascinert av spiselige planter som vokser vilt, ejegogantibiotikakurer plukke spiselige planter.

Jeg har alltid vært plukke spiselige nge fra jeg dre forkjølet og immunforsvaret har blitt bedre. en markant liker å dele denne kunnskapen. Jeg holningfått i krefter oghar ut-økProbioform jeg n liker åav dele denne kunnskapen.

Jeg holkomfascinert spiselige som vokser vilt,og fascinert e derog røvde Probioform første ning i krefter ogspise ut-iJeg liker å løpe,planter gå lange turer i skogen holdenhet.

Imarkant enav alder fått en økkurs hele Skandinavia, også i Norge, - Etter jeg starte med holdenhet.

I dele enjeg alder kurs heleDan Skandinavia, ialltid Norge, og liker åisier dele denne kunnskapen.

Jeg hologavliker å klse ndret livet mitt.

Jeg tok plukke spiselige planter.

Jegogså har vært fra om jeg der snart 59, orker ning i krefter og ut- de temaet, som tidligere har jobbet Probioform har jeg snart 59,ida jeg Sk myeav mer enn jeg holdenhet.

I orker en alder fascinert av spiselige planter som vokser vilt, rstesomom temaet, sier Dan som tidligere har jobbet gen der kurs i hele Skandinavia, også i Norge, der kurs hele lse mme dag ble det bevegelse fått en markant økingeniør for store svenske selskaper som Jeg har fått Jeg har fått mer enn da utjeg var mye 50snart og fortsetter av 59, orker jeg og liker å dele denne kunnskapen.

Jeg holtok Jeg har fåttom Jeg har fått ning i krefter og som ingeniør for store svenske selskaper som hag Volvo, om Saab temaet, sier Dan som tidligere har jobbet temaet, sier D gen ok bare tre uker før magen mye mer energi mye mer energi og Ericsson.

50 ogenn fortsetter mer energi mye mer energi også i Norge, Jeg har fått det var ogmye overskudd! sånn, kan jeg gå mye mer jeg holdenhet.

I enda alder der kurs i hele Skandinavia, egelse og overskudd!

Nå lever han et mer aktivt liv enn han gjorde i sine yngre dager!

Volvo, Saab og Ericsson. som ingeniør for store svenske selskaper som som ingeniør for hag uten smerter eller ubehag mye energi og overskudd! ogNåoverskudd!

Dan filever kkhanetet nytt mer aktivt liv liv ennmed han gjorde i sinemer yngre dager! det sånn, kan jeg gå 60-tallet friskt møte. var 50 og av snart 59,i fortsetter orker jeg og overskudd! om temaet, sier Dan som tidligere har jobbet magen I dag er 74-åringen sprekere enn noen gang.

Dan Uhrbom fra Molkom i Sverige strevde Nå Nå lever han lever et mer han aktivt liv et enn mer han gjorde aktivt i sine yngre liv dager! enn han gjorde i si Saab og Ericsson.

V olvo, Saab og E n. Volvo, I dag er 74-åringen sprekere enn noen gang.

Dan Uhrbom fra Molkom i Sverige strevde 60-tallet friskt i møte.

Etter at magen fungerer som den skal har hanEvadet med treg mage og forstoppelse i over 50 år. mye mer enn Svarverud sånn, kan da jegjeg gå

Dan fikk et Dan fikk et Dan Dan fikk et fikk et ’’ ’’ ’’ nytt liv med ’’ nytt liv med Danliv fikkmed et nytt nytt liv med FF F M FRISKERE M nytt liv med FRISKERE M FRISKERE FRISKERE MAGE MAGE FRISKERE ’’ ’’ ’’ MAGE MAGE ’’ MAGE FRISKERE MAGE

FORSTOPPELSE er FORSTOPPELSE utbredte plager i be utbredte plager Tilstanden arter seg FORSTOPPELSE arter ellerTilstanden sjelden avførin utbredte plager eller sjeldenarter avfø FORSTOPPE mage, magesmerte Tilstanden utbredte plag Dan Uhrbom mage, magesm eller sjelden avfø Dan Uhrbom Tilstanden a FORSKERE ER ENIG mage, magesm Dan Uhrbom eller sjelden FORSKERE ER bakterier kan styrkeE Dan Uhrbom mage bakterier kan sty bidra til mage, en sunn og FORSKERE ER E bidra til en sunn bakterier kan sty FORSKERE E PROBIOTIKA de g bidrabakterier til ener sunn kan PROBIOTIKA er

ANNONSE ANNONSE

Dan Uhrbom

bidra til en s

PROBIOTIKA er

PROBIOTIKA Nå le Nå DanNå U Probioform er svært prisgunstig og en

Dan Uhrbom Dan Uhrbom Dan Uhrbom

Dan Uhrbom

Dan Uhrbom

Dan tre Probioform er svært prisgunstig og holder til ca. 2 måneder.

Kan fåes med kjøp med Dan Probiof holder til ca. er 2 måneder.

Kan fåes Prob med Sunkost, H-kjeden, Kinsarvik, Helios og Probioform svært prisgunstig Probioform er sk systeme syste Prob Probioform er svært prisgunsti H-kjeden, Kinsarvik, Helio Jeg FinnSunkost, en butikk nær deg, besøk vår nett holder til ca. 2 måneder.

Kan fåes k holder til ca.

2 syste m -J men og holder til ca.

2 måneder. få Finn en butikk nær deg, besøkKan vår nJ Sunkost, H-kjeden, Kinsarvik, Helio Sunkost, H-kjede men var run Sunkost, H-kjeden, Kinsarvik, H var men Finn Finn en butikken nær deg, besøk gang vår butikk n in 2r

Finn en butikk nær deg, besøk gang varvr to spise

to sp gang på mag på m to sp fungert på m vedfung dob ved fung ved

som ingeniør for store selskaper at som denHan skalerhar han med treg magehjelper ogMolkom forstoppelse i fra oversvenske 50 år. fåttEtter Imye dag mer erimagen 74-åringen sprekere enn noen gang.

I dag er 74-åringen spre Dan Uhrbom fra i Sverige strevde Dan Uhrbom Molkom Sverige strevde energifungerer ogsom overskudd. minProbioform som til med å styrke tarmEva Svarverud var 50 at og fortsetter Nå lever han et mer aktivt liv enn han gjorde i sine yngre dager! som hjelper kroppen.

Mange opplever mest friskt i møte. mye mer energi og overskudd.

Han erhan min-60-tallet Probioform som til med å og styrke tarm- drefått Etter at magen som den skal har Etter magen fungerer med med treg oghjelper forstoppelse over 50forstoppelse år. treg mage ifungerer over 50 forkjølet og immunforsvaret harår. blitt bedre. systemet ble mage til slutt redningen for iDan. Volvo, Saab og Ericsson. dre forkjølet og immunforsvaret har blittog ble til slutt redningen for Dan. mye mer energi ogsprekere overskudd.

Han erbedre. min- det fått myekan mer energi og Probioform som hjelper tiltarm med åkroppen. styrke tarmProbioform som hjelper til å styrke tarm- fått Jeg løpe, gå lange turerenn i skogen - systemet Jegat har med magen siden barndomsom hjelper Mange opplever sånn, jeg gå I liker dagmed erå 74-åringen noen gang.

Danslitt Uhrbom fra Molkom i Sverige strevde mage og blir mer regelmessig n.de mestNå lever Eva Svarverud - Etter jeg starte med han et mer aktivt liv enn han gjorde i sine yngre dager!

behag

liker åogløpe, gåDan. lange turerhari skogen og dre forkjølet og immun - Jeg harbleslitt magen dre- Jeg forkjølet immunforsvaret blitt bedre. systemet til med slutt redningen forbarndomDan. redningen systemet ble siden til slutt for

spiselige planter.

Jeg har værthar han men og med gikk treg på mange antibiotikakurer fra jeg at magen fungerer somalltid den skal mage og forstoppelse i over 50 år. plukkeEtter - Etter jeghar starte med Probioform jeg at mage og tarm blir mer regelmessig gen. friskt i møte. ved et daglig tilskudd av de «gode hjel, hard og/ plukke spiselige planter.

Jeg har alltid vært men og gikk på mange antibiotikakurer fra jeg Jeg liker å løpe, gå lange turer i skogen - Jeg liker å løpe, gåh l Jeg har slitt med magen siden barndomJeg har slitt med magen siden barndomsom hjelper kroppen.

Mange som ORSTOPPELSE de mestDan Uhrbom er en av de mest fåttav mye meropplever energi og overskudd.

Han er og min-60-tallet Probioform som hjelper til med å styrke tarmfascinert spiselige planter som vokser vilt, var rundt 6 år.

Jeg prøvde Probioform første har jeg fåttProbioform markant øk-med -en Etter jeg starte fra Molkom i Sverige strevde med treg mage og I dag er 74-åringen sprekere enn noen gang. Etter at magen fascinert avdenne spiselige planter somfra vokser vilt, var rundt 6 år.

Jeg prøvde Probioform første plukke spiselige planter.

Jeg har alltid vært plukke plante PROBIOFORM men og gikk på mange antibiotikakurer fra jeg men og gikk påtilskudd mange jeg dreåden forkjølet har blitt bedre.Eva systemet ble til slutt redningen Dan. fått en spiselige markant ogantibiotikakurer liker dele kunnskapen.

Jeg holgang i perne».

2007 det endret livet mitt. tok ved et daglig av de hjelreg, hard og/ forstoppelse i over 50 år. og Probioform som hjelper til medJeg åfor styrke fungerer som skal«gode harog hanimmunforsvaret fått mye mer energi og overskudd. ning i krefter oghar ut-økProbioform jeg Svarverud ppblåst at mage og tarm blir mer regelmessig at ma bredte gen. tarmsystemet plager i befolkningen. ble rundt tilvar redningen Dan. er og mindre forkjølet ogdenne har blitt liker åav dele kunnskapen.

Jeg holgang islutt 2007 ogsamme detfor endret livet Jeg tok Hander fascinert spiselige som vokser vilt,og fascinert pl var 6og år.

Jeg prøvde Probioform første rundt 6 år.

Jeg prøvde Probioform første ning i krefter ogspiselige ut-iJeg liker å immunforsvaret løpe,planter gå lange turer ibedre. skogen - Jeg har slitt med magen siden barndomholdenhet.

Imarkant enav alder fått en økkurs hele Skandinavia, også i Norge, to spiseskjeer, dag ble detmitt. bevegelse PROBIOFORM inneholder ikke: Etter jeg starte med perne». tstanden oppblåst som hjelper kroppen.

Mange opplever av mest holdenhet. enjeg et. der kurs hele Skandinavia, ialltid Norge, to spiseskjeer, og samme dag blemitt. det bevegelse og liker åisier dele denne kunnskapen.

Jeg hologavliker åI dele k gang i arter 2007 og det endret livet Jegsom tok gang itok 2007 og det endret livet mitt.

Jeg tok plukke spiselige planter.

Jegogså har værtog/ men og gikk påbare mange antibiotikakurer fra jeg snart 59, orker ning i krefter ogalder ut- denne ved et daglig tilskudd av de «gode hjelved et reg,dehard og/ seg treg, hard temaet, Dan tidligere har jobbet på Og det tre før magen - Jeg har slittmagen. med magen siden barndommen oguker gikk på mange - Jegom liker å løpe, gå lange turersom i skogen og plukke spiselige Probioform har jeg snart 59,ida jeg myeav mer jeg inneholder ikke: holdenhet.

I orker en alder fascinert av planter som vokser var 6det år.

Jeg Probioform første antibiotikakurer frato jeg rundt var rundt 6samme år.

Jeg prøvde prøvde planter.

Jeg har alltid vært fascinert av spiselige planter temaet, sierspiselige Dan som tidligere harsom jobbet på magen.

Og tok bare uker før magen der kurs i regelmessig hele Skandinavia, også i Norge, der kurs hele to spiseskjeer, og dagtreProbioform ble dettarm bevegelse spiseskjeer, og samme dag ble det bevegelse nvilt,Laktose fått enenn markant øk- Skandin somom ingeniør for store svenske selskaper som fungerte regelmessig uten smerter eller ubehag at mage og blir mer ningen. etthet.

PROBIOFORM PROBIOFORM er en markedets kraftigmer enn da perne jeg første gang i 2007 og det perne». endret livet mitt.

Jeg tok tolivet spiseskjeer, vokser vilt,og liker å ådele denne kunnskapen.

Jeg holder kurs er t oppblåst sjelden avføring, oppblåst var mye 50snart og fortsetter av 59, orker jeg liker dele denne kunnskapen.

Jegjobbet holgang imagen.

2007 ogtok det endret mitt.

Jeg samt tok ning i krefter og utsom ingeniør for store svenske selskaper som fungerte regelmessig uten smerter eller omogSaab temaet, sier Dan som tidligere har om temaet, sier Dan so påblemagen.

Og det bare tre uker før ubehag magen på Og det tok bare tre uker før magen Volvo, og ved sier han. og samme dagdobesøk, det bevegelse på magen. Og det tok bare tre i hele Skandinavia, ogsåEricsson. i Norge, om temaet, sier Dan som n Sukker n Laktose var 50 og fortsetter det sånn, kan jeg gå mye mer enn da jeg ved et daglig tilskudd av de «gode hjelm treg, hard og/ holdenhet.

I en alder der kurs i hele Skandinavia, også i Norge, to spiseskjeer, og samme dag ble deter bevegelse PROBIOFORM en markedets kraftigikke: ste probiotiske tilskudd, som raskt og probiotiska Volvo, Saab og ved dobesøk, sier han. som ingeniør forEricsson. store selskaper som somdetingeniør for store før magen fungerte regelmessig uten smerter eller ubehag tidligere har jobbet som ingeniør forsvenske store svenske selskaper som inneholder fungerte regelmessig uten smerter eller ubehag fungerte regelmessig uten smerter eller ubehag age, etthet. uker magesmerter og tretthet. sånn, kan jegjeg gå 60-tallet friskt i møte. var 50 og fortsetter av snart 59, orker ved dobesøk, sier han.

Volvo, Saabom og Ericsson.

PROBIOFORM temaet, sier Dan som tidligere har jobbet på magen.

Og det tok bare tre uker før magen n Saab ograskt Ericsson.og olvo, Saab og Ericsso ved dobesøk, sier han. ved dobesøk, sier tilskudd, han. Volvo, perne». amt oppblåst møte. ste probiotiske som at probiotiska mye merfriskt enn jeg Eva60-tallet Svarverud nVSukker Laktose det sånn, kan ida jeg gå effektivt styrker tarmfloraen.

Probiotika i selskapernsomGluten emet og som ingeniør for store svenske fungerte regelmessig uten smerter eller ubehag PROBIOFORM er en markedets kraftigPROB Eva inneholder ikke: var Svarverud 50 og fortsetter som hjelper kroppen. Mange opplever n FORSTOPPELSE er en av de mest 60-tallet friskt i møte.

Gluten gystemet tretthet. n Konserveringsmidler Volvo, Saab og Ericsson. ved dobesøk, sier han. effektivt styrker tarmfloraen.

Probiotika i og n Sukker som hjelper kroppen.

Mange opplever FORSTOPPELSE er en av de mest det sånn, kan gå form den mest aktive formen p. probiotiska flytende atat mage ogprobiotiska tarm blir mer regelmessig utbredte plagerer i befolkningen.

Eva Svarverudjegste stePROBIOFORM probiotiske tilskudd, som raskt og pr ORSKERE at ER ENIGE om n Laktose og tarm blir mer regelmessig utbredte plager 60-tallet friskt i som møte. vedat etmage daglig tilskudd avav de «gode hjelTilstanden arter segi befolkningen. som treg, og/ er en markedets kraftigsom hjelper kroppen.

Mange opplever hjelper FORSTOPPELSE er en FORSTOPPELSE av dehard mest er en de mest n Konserveringsmidler PROBIOFORM flytende form er den mest aktive formen ropp. og kan n Gluten du kan tilføre kroppen.

Gir rask effekt og ved et daglig tilskudd avi de «gode hjelTilstanden arteriseg som treg, hard og/plager Eva Svarverud at perne». eller sjeldenstyrker avføring, samt oppblåst at mage tarm blir mer regelmessig mage og utbredte plager befolkningen. utbredte i og befolkningen. effektivt tarmfloraen.

Probiotika effekt kterier ystemet styrke tarmsystemet og n Sukker PROBIOFORM inneholder ikke: perne». eller sjelden avføring, samt oppblåst ste probiotiske tilskudd, som raskt og om at probiotiska som hjelper kroppen.

Mange opplever FORSTOPPELSE er en av de mest mage, magesmerter og tretthet. ved et daglig tilskudd av de «gode hjelved et daglig Tilstanden arter seg som Tilstanden treg, hard og/ arter seg som treg, hard og/ inneholder ikke: du kan tilføre kroppen.

Girkropp. rask effekt og n Konserveringsmidler n Laktose styrker hele kroppen. eriene at mage og blir mer regelmessig plager i befolkningen. mage, magesmerter og tretthet.

PROBIOFORM PROBIOFORM ertarm en markedets kraftigperne». perne». flytende form er den mest aktive formen flyten ellerutbredte sjelden avføring, eller samt oppblåst sjelden avføring, samt oppblåst dra ropp. til en sunn og sterk n Gluten n Laktose ikke: effektivt styrker tarmfloraen. msystemet og n Sukker vedProbiotika et daglig tilskudd avi raskt de «gode hjelTilstanden arterom segatsom treg, hard og/ PROBIOFORM er en markedets kraftiginneholder ste probiotiske tilskudd, som og FORSKERE ER ENIGE probiotiska mage,hele magesmerter og mage, tretthet. magesmerter og tretthet.

PROBIOFORM styrker akteriene n Sukker n Gluten eller avføring, oppblåst steperne». probiotiske tilskudd, som raskt ogi n Konserveringsmidler FORSKERE ERkroppen.

ENIGE omsamt at probiotiska nMelk Laktose PROBIOFOR styrker tarmfloraen.

Probiotika bakterier kansjelden styrke tarmsystemet og Gireffektivt du kan tilføre kroppen. rask effekt og PROBIOFORM er en markedets kraftiginneholder ikke:du kan flytende form er den mest aktive formen rk kropp. n Gluten mage, magesmerter og tretthet. n Konserveringsmidler effektivt styrker tarmfloraen.

Probiotika i bakterier kan styrke tarmsystemet og n Sukker flytende form er den mest aktive formen bidra til en sunn og sterk kropp. stePROBIOFORM probiotiske tilskudd, som og FORSKERE ER ENIGEFORSKERE om at probiotiska ER ENIGE om atraskt probiotiska nSukker Laktose ste probiotis er enmest markedets kraftign Konserveringsmidler flytende form ertarmsystemet den formen bidra til entilføre sunn og sterk kropp. ogbakteriene n Gluten du kan tilførestyrker kroppen.

Gir raskaktive effekt og i og styrker hele kroppen. styrke ROBIOTIKA akteriene er de gode effektivt tarmfloraen.

Probiotika effektivt styr bakterier kan styrke tarmsystemet bakterier kan styrke du kan kroppen.

Gir rask effekt og n Sukker Gluten ste probiotiske tilskudd, som raskt og FORSKERE ER ENIGE om at probiotiska

Probiof Prob holder t hold Sunkost Prob FinnSunk en hold Finn Sunk Finn

e bakteriene

du kan kroppen.

Girkropp. rask effekt og heletilføre kroppen.

PROBIOTIKA de gode bakteriene flytende form er den mest aktive formen bidra til ener sunn og sterk bidra kropp. til enstyrker sunn og sterk effektivt styrker tarmfloraen.

Probiotika i styrker hele kroppen. duflytende kan tilføre kroppen.

Gir rask effekt og form er den mest aktive formen styrker hele kroppen.

PROBIOTIKA er de gode PROBIOTIKA bakteriene er de gode du kan tilføre kroppen.bakteriene Gir rask effekt og

bakterier kan styrke tarmsystemet og PROBIOTIKA er dekroppen. gode bakteriene styrker bidra hele til en sunn og sterk kropp.

PROBIOTIKA er de gode bakteriene

styrker hele kroppen.

Probioform er svært prisgunstig og en boks Probioform er svært prisgunstig og en holder til ca. 2 måneder.

Kan fåes kjøpt hosboks holder til ca. er 2 måneder.

Kan fåesog kjøpt hos prisgunstig og en boks Sunkost, H-kjeden, Kinsarvik, Helios Apotek.

Probioform svært prisgunstig en boks Probioform er svært Probioform er svært prisgunstig og en boks Kinsarvik, Helios FinnSunkost, en butikk deg, besøk vårfåes nettside. holder til H-kjeden, ca.nær 2 måneder.

Kan kjøpt Apotek. hos holder til ca.

2 måneder.

Kan fåes kjøpt hos holder til ca.

2 måneder.

Kan fåes kjøpt hos Finn en butikk nær deg, besøk vår nettside.

Sunkost, H-kjeden, Kinsarvik, Helios og Apotek.

Sunkost, H-kjeden, Kinsarvik, Helios og Apotek.

Sunkost, H-kjeden, Kinsarvik, Helios og Apotek.

Finn Finn en butikken nær deg, besøk vårnær nettside. butikk deg, besøk vår nettside.

prisgunstig og en boks ks k. der.

Kan fåes kjøpt hos Finn en butikk nær deg, besøk vår nettside. s k. nsarvik, Helios og Apotek. otek. eg, besøk vår nettside.

n Konserveringsmidler flytende form nInsulin Gluten nFos Konserveringsmidler du kan tilføre styrker hele

16

minhelseomsorg.no

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA VALUE PUBLISHING

ANNONSE

Behovsdrevet innovasjon for personer med IBS i Norge Har du irritabel tarm så er du virkelig ikke alene! Siden Giardia-epidemien brøt ut i Bergen i 2004 har det vært registrert 12 000 pasienter med hoveddiagnose innen funksjonelle mage-tarmsykdommer bare ved Haukeland Universitetssykehus.

Foto: iStockphoto

Tekst Birgitte Berentsen En så stor pasientgruppe er utfordrende ettersom gruppen tilhører nederste sjikt i følge nasjonale prioriteringsveiledere. Noe vi har erfart effektfullt er IBS-skole! Siden 2012 har NKFM tilbudt personer med irritabel tarm i Helse Bergen IBS-skole og så langt hatt 700 personer med irritabel tarm til gruppebasert pasientopplæring ved vårt Læring og mestringssenteret (LMS). Opplegget går over to dager og kurset ledes av gastrosykepleier. Foredragsholderne består av et svært erfarent og kompetent tverrfaglig team: gastroenterolog, manuell terapeut, psykosomatisk psykiater, og klinisk ernæringsfysiolog.

Deltagende pasienter og pårørende gir svært gode tilbakemeldinger. Vi har utført en kvalitetsevaluering hvor 58 pasienter har blitt fulgt over 6 måneder.

Poengbasert IBS alvorlighetsskår viser at to-dagers IBS-skole resulterer i klinisk signifikant symptomlette 6 måneder etter deltagelse. 72 % rapporterer å bedre forstå aspektene ved IBS. 38 % håndterer symptomene sine bedre, 84 % føler seg mindre alene om mageplagene, 22 % kommuniserer bedre med fastlegen, 35 % kommuniserer bedre med familie og venner, 38 % lever bedre med irritabel tarm, 72 % opplever at IBS-skolen har hjulpet dem generelt og

94 % anbefaler IBS-skolen til andre med IBS. Dette er gode resultater!

Har du irritabel tarm og ønsker å delta ved IBS-skole ved ditt lokale sykehus må du henvises av fastlegen din. Vi presiserer at Haukeland Universitetssykehus hovedsakelig tar i mot pasienter fra Helse Bergen. Men NKFM jobber mot flere og bedre IBS-skoler i Norge! Landsforeningen mot fordøyelsessykdommer (LMF) har laget en oversikt over Læring – og mestringssentrene i Norge som tilbyr IBS-skolelmfnorge.no/Leve-med-sykdom/LAering--og-mestring/Mestringskurs). Dersom du er helsepersonell og ønsker å etablere en IBS-skole tilbyr vi oppstarthjelp, undervisningsmateriell, videoklipp og powerpoint-slides, foredragsholdere og bøker. Både leger, sykepleiere og ernæringsfysiologer er velkommen til å hospitere hos oss.

«Mage-tarmskolen» på internett En videreføring av IBS-skolen er vårt nye prosjekt «Mage-tarmskolen» på internett. Vi har laget et elektronisk behandlingstilbud som veileder personer med irritabel tarm gjennom livsstilsendring over 2 måneder. Visjonen for dette prosjektet er å gå nasjonalt slik at alle pasienter kan få tilgang til Magetarmskolen via helsenorge.no. Magetarmskolen er

basert på videosnutter, bilder og tekst og tillater trygg elektronisk kommunikasjon mellom pasient og helsepersonell (sikkerhetsnivå 4 – som for eksempel BANK-ID). Opplegget inneholder 5 moduler som er laget av gastroenterolog, manuell fysioterapeut, psykiater og klinisk ernæringsfysiolog. Behandlingen er basert på prinsippene ved kognitiv adferdsterapi, samt lavFODMAP-diettveiledning ved klinisk ernæringsfysiolog. Så langt har vi ”innrullert” 130 pasienter. 3 måneder etter oppstart rapporterer pasientene at de opplever signifikante forbedringer vedrørende matunngåelse, helsebekymringer, nedstemthet, aktivitetsnivå og sosial atferd. Etter 6 måneder vedvarer disse godene, samt at pasientens egenarbeid videre resulterer i bedret kroppsbilde.

Pasientene rapporterer også meget reduserte symptomer og mindre smerte. Her er potensialet stort: Enkelte pasienter har rapportert å bli tilnærmet symptomfri! Vi jobber nå iherdig med å få på plass en nasjonal elektronisk plattform på helsenorge.no slik at alle pasienter i Norge kan få tilgang til helsetilbudet, men - vi mangler fremdeles finansiering.

Data er preliminære og publiseres høsten 2018.

Les mer om IBS-skole, lavFODMAP-dietten, kompetansetjensten og kontaktinformasjon ved helse-bergen.no/NKFM. |

Funksjonelle mage-tarmsykdommer omfatter tilstander der plagene er knyttet til magesekk, tynntarm eller tykktarm, hvor man ved medisinsk undersøkelse ikke finner sykdom eller noe galt med organene.

Nasjonal Kompetansetjeneste for Funksjonelle Mage-tarmsykdommer (NKFM) ble opprettet ved Medisinsk avdeling, Haukeland Universitetssjukehus høsten 2014 og har i dag 10 ansatte. Ved vanlig utredning er funksjonelle mage-tarmsykdommer karakterisert ved nær normale funn og det kan være utfordrende for en lege å trekke diagnostiske konklusjoner.

Som kompetansetjeneste er vår oppgave å bygge opp, veilede og formidle kompetanse i helsetjenesten. NKFM er ingen behandlingstjeneste og tar ikke imot pasienter direkte. Er man pasient skal man alltid kontakte sin fastlege som videre henviser til sykehustjenester.

Vi og følger opp behandling, sprer forskningsresultater, etablerer forskernettverk, samt implementerer ny kunnskap og utarbeider retningslinjer i regi av Helsedirektoratet. NKFM er en nasjonal tjeneste hvor brukergrupper og alle landets helseregioner er aktivt engasjert og eksterne referansegruppemedlemmer veileder og sikrer at alle Norges helseregioners interesser blir representert. Vårt mål er at kompetanseoppbygging vil føre til tidligere diagnose, større diagnostisk sikkerhet, overføring av trygghet, samt opplæring i hvordan sykdom kan takles i hverdagen. I samarbeid med Norsk forening for allmennmedisin, Den norske legeforening, og Universitetet i Bergen holder vi jevnlig kurs for allmennleger, leger i spesialisering og andre helsearbeidere.

Det finnes dessverre ingen kur mot IBS, men vi jobber for å spre kompetanse innen hva som er mulig å gjøre for symptomlette og bedre livskvalitet.

For informasjon om kurs se legeforeningens kurskatalog eller våre nettsider helse-bergen.no/NKFM. Ønsker du å holde deg oppdatert kan du også følge oss på facebook Nasjonal kompetansetjeneste for funksjonelle mage-tarmsykdommer

18

minhelseomsorg.no

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA VALUE PUBLISHING

ANNONSE

Fant igjen selvtilliten i NORILCOs Ungdom Han har padlet og campet, badet og ledd. Sånn har Belal Iqbal fått selvtilliten tilbake sammen med andre unge med stomi i foreningen NORILCO.

Tekst Margrethe Gustavsen En dag tenkte jeg bare ”nå bare melder jeg meg på”. Det eneste jeg har angra på var at jeg ikke meldte meg på før, sier Belal Iqbal.

Belal er 26 år, og har vært med i NORILCOs Ungdom, ungdomsorganisasjonen i Norsk forening for stomi, reservoar og mage- og tarmkreft, en del år allerede. Han mener at foreningen har hatt stor betydning for at han har gått fra være redd for å snakke om stomi, til å gå i bar overkropp på stranda.

– Hvis jeg ikke hadde vært med hadde jeg vært lukka tror jeg. Det hadde i hvert fall tatt mye lengre tid å åpne seg. Det er egentlig veldig viktig at jeg kom meg inn i foreninga. Hvis ikke jeg hadde gjort det, vet jeg ikke hvor jeg hadde vært nå. Nå fungerer alt som det skal, og hvis det er noe jeg lurer på kan jeg bare spørre. Og så har jeg har fått mange gode venner, sier han.

Han mener at opplevelsene sammen med de andre, og utfordringene de har hatt sammen har vært viktige for at han i dag føler seg komfortabel i sin egen kropp.

Turte ikke å være med Allerede på sykehuset fikk Belal besøk av en likeperson fra NORILCOs Ungdom, men han følte seg ikke klar til å bli med.

– Jeg var litt skeptisk i starten. Jeg var usikker på hvordan de skulle ta imot meg, og var ikke klar til å møte andre i samme situasjon, sier han.

Det var ikke bare fordi Belal var ukomfortabel med stomien at han ikke ble med. Fordi han er muslim og ikke drakk var han usikker på hvordan han ville bli møtt.

– Jeg er også fra en annen kultur, og redd for hvordan det skulle være. Så det tok nesten to år før jeg meldte meg inn. Jeg visste ikke hva jeg skulle forvente, og jeg visste ikke hvordan folk var. Før var jeg en mer lukka person, som holdt mye mer for meg selv. Jeg tenkte at det kom til å være alkohol i bildet, og var redd for at jeg skulle føle meg utafor. Men sånn er det jo ikke. Selv om man ikke drikker blir man tatt godt imot, forteller han.

Inkludert fra første dag I perioden etter han fikk stomi var Belal usikker på kroppen sin, og var redd for at andre skulle se stomien hans. Han kjente et stadig større behov for å komme i kontakt med andre med stomi.

– Jeg tenkte at ”nå må jeg snakke litt med noen andre som er i denne situasjonen”. Jeg visste ingenting. Jeg følte at det bare var jeg som hadde stomi, sier han.

Heldigvis var redselen om å ikke passe inn ubegrunnet.

– Jeg ble veldig godt tatt imot, og alt ble lagt til rette. Folk har bare vært snille og hyggelige.

Etter jeg ble med har jeg gjort ting jeg aldri hele mitt liv hadde tenkt på å gjøre, som hundekjøring, ri på hest og kjøre bob. Det er veldig kult, og veldig interessant, fordi det er ting man ikke gjør til vanlig, sier Belal.

Mestring i praksis I NORILCOs Ungdom utfordrer man seg selv sammen, heller enn å prate om å gjøre det på egenhånd på et kurs eller seminar. Derfor ble Belal raskt utfordret til å gjøre mye han ikke visste at han kunne, og til å møte frykten for å vise fram kroppen sin.

Når han så hvor lett det var for noen av de andre, ble det enklere for ham og.

– Jeg badet ikke ute på flere år, men etter jeg møtte folk som bare tar av seg og hopper uti badebasseng ble jeg mer sikker på meg selv. Nå bader jeg på ferie. Før turte jeg ikke. Det var viktig å møte de folka, for da ser man at det ikke er så farlig at folk ser på. Det er viktig at folk tør, sier han.

Nå er det Belal selv som er han som viser nye medlemmer at det ikke er skummelt å være på stranda. Han er ikke lenger redd for at andre skal reagere negativt på kroppen hans. Derfor slipper han å begrense seg selv.

– Ja, det går fint. Selv om man får et blikk eller noe, men det takler jeg. Jeg har lært det, så jeg bare smiler. Mange er jo bare nysgjerrige. Egentlig kunne man jo bare spurt om det var noe de lurte på, sier han.

En metode som fungerer Belal har med andre ord beveget seg langt fra utgangspunktet. Å vise mestring i praksis fremfor å ha møter og foredrag, er en metode NORILCOs ungdom har brukt i mange år. Metoden har vist seg å være effektiv.

– Det vi gjør på leir, hvis man tar det ned til kjernen er jo at vi viser at det ikke er et problem å leve med stomi, og man kan gjøre det man vil, men vi sier jo også det at det bare er å spørre hvis det er behov. Vi kunne kanskje blitt litt bedre til å sette av mer tid til å ha mer formelle samtaler, men det er jo ikke det vi naturlig gjør, sier Thomas Rikardsen, leder i NORILCOs Ungdom.

Aktivitetene som velges er ofte spennende eller underholdende, men de er ofte også utfordrende både psykisk og fysisk. Som på vinterleieren i år, hvor de var på badeland sammen.

– Når vi er flere som går sammen også noen som har vært med før, og har fått bedre sjøltillit, er det veldig mye enklere å ta det steget. De ser at det er mer normalt. Det går an å gå i badeland og vise fram kroppen sin selv om man har en pose på magen, eller noen arr på magen, sier han.

For Belal var det viktigste likevel ikke bare hva man gjorde sammen, men samholdet i gruppa.

– Det er vellykket fordi fellesskapet løfter opp hverandre, og at vi stiller opp for hverandre og lager arrangementer og folk kommer. Vi svarer på spørsmål på Facebook. Det er fellesskapet som fungerer.

Jeg føler at NORILCO har blitt som en familie. De er folka man vil ha resten av livet, fordi man deler de samme tinga, sier han.

Belal er selv likeperson som går på sykehusbesøk og anbefaler alle de tar det skrittet han tok, og melde seg inn, selv om terskelen kan være høy for noen, både i NORILCOs Ungdom og i NORILCO generelt.

– Jeg tenker at det sikkert er flere som ikke tør å komme fordi de er redde for at de ikke vil passe inn fordi de er annerledes. Men man trenger ikke være redd for det. Alle blir tatt imot som den man er. Jeg var usikker, men det har vært fantastisk. |

HOSTE / HALS

- et sukkerfritt alternativ!

AD: APONOR

www.fribol.no Fribol_Dagbladet_246x107mm.indd 1

02.05.2018 14:47

Vi rydder lageret, gjør et kupp.

En mengde sykler skal ut . Trike liggesykler, tandemer + div

EZ-3 GODKJENT FOR 180 KG kr 10,000 ECO TAD Kr 10,000

BRICEL TANDEM Kr 10,000

geirr@aktiv-hjelpemidler.no SE LISTE UNDER LAGERSALG

SYKLENE SELGES I ESKE. MONTERING 1000 KR

WWW.AKTIV-HJELPEMIDLER.NO

HJELPEMOTOR KAN LEVERES : MIROMAX KR 10,000 KRANKMOTOR 36 V KR 10,000 + 2000 KR FOR 48

DELTA SX KR 7000

Ring Geirr TLF: 98239850 og få råd og et godt tilbud Xr kr 10,000

VOLT

Helse i fokus - også på reise Solgruppen tilbyr tilrettelagte reiser til Albir i Spania, med godt klima og i trygge omgivelser.

Vi kan tilby helsetjenester som fysioterapi og trening, sykepleietjenester, dialysebehandling ved sykehus, legehjelp, leie av hjelpemidler til ditt opphold, norsk tannlege, optiker m.m.

Fysioterapibehandling

Fysioterapi

Bassengtrening

Vår dyktige norske samarbeidspartner i Albir har trygderefusjonsavtale.

Med henvisning fra lege hjemme i Norge kan man ta opptil 24 behandlinger.

Klinikken ligger nære mange av våre bosteder.

Behandlingen bestilles på forhånd, helst når reisen blir bestilt hos Solgruppen.

Priseksempel

4 uker november 2018: Pris kr 11 990,- p.p*

Personlig trening

*Pris gjelder når 2 personer deler leilighet og avreise i november 2018.

Inkluderer Fly t/r, transfer t/r, opphold i leilighet, reiselederservice

Dialyse

Nå tilbyr vi Dialyse ved IMED Levante Benidorm.

Solgruppen bestiller behandlinger og tilrettelegger transport fra/til hotellet ved hver behandling.

Tannlege / Optiker

Det er prisgunstig med tannlege og optiker i Albir.

Solgruppen hjelper til med oversetting ved behov, bestilling av timer o.l.

Alle Solgruppens gjester får opptil 25% rabatt på nye briller.

WWW.SOLGRUPPEN.NO - solgruppen@solgruppen.no - 73 53 50 12

20

minhelseomsorg.no

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA VALUE PUBLISHING

ANNONSE

Fysisk aktivitet som behandling mot kreft – Formålet vårt er å få fysisk aktivitet inn som en del av kreftbehandlingen.

Derfor etablerer vi bla.a treningsrom, eller Pusterom som vi kaller dem, på kreftsykehus i Norge.

Vi jobber også internasjonalt, med egen stiftelse i USA og prosjekter i Etiopia.

Helle Aanesen

I samarbeid med MSKCC har vi etablert et «scholarship» slik at norske forskere får anledning til å ta del i denne forskningen. Dette er muliggjort ved hjelp av midler fra Kavlifondet, forteller Aanesen.

Foto: Aktiv mot kreft

Tekst Jørn Wad Helle Aanesen hadde ideen til Aktiv mot kreft, og tok kontakt med Grete Waitz i 2007. Løperdronningen var positiv fra første stund, og sammen etablerte de stiftelsen Aktiv mot kreft.

Fysisk aktiv – Ideen kom fordi forskning viser at fysisk aktivitet er positivt for de aller fleste kreftpasienter- både før, under og etter behandling. Fysisk aktivitet bidrar til å redusere mange uønskede bivirkninger og senskader.

Trening under og etter behandling bidrar også til å redusere faren for å få følgesykdommer, og kan også redusere faren for tilbakefall. I tillegg gjør trening deg sterkere og mer utholdende slik at man tåler behandlingen bedre – både fysisk og mentalt, forteller Aanesen.

– Hvordan jobber dere?

– Oppsummert i en setning kan man si at vi genererer penger ved fysisk aktivitet for friske mennesker og bruker dem på fysisk aktivitet for kreftsyke. Som stiftelse tilbyr vi treningskonsepter til bedrifts- og privatmarkedet som gir deltagerne muligheten til å bidra til en god sak, samtidig som de bedrer sin egen helse. Alle vinner, smiler hun.

Stiftelsens inntekter blir foruten å etablere Pusterom, brukt til forskning på effekten av fysisk aktivitet og kreft i Norge og USA, samt å utdanne AKTIVinstruktører. AKTIVinstruktører er fysioterapeuter, idrettspedagoger og personlige trenere som har tatt et deltidsstudie i Trening og Kreft på Norges idrettshøgskole (NIH). Utdannelsen er et samarbeid mellom NIH, Oslo universitetssykehus og Aktiv mot kreft. Målet er at det skal finnes en AKTIVinstruktør i nærheten når kreftpasienten kommer hjem og vil fortsette å trene utenfor Pusterommet som jo er lokalisert på sykehuset, kan hun informere om.

– Dere feiret 10 års jubileum i fjor. Hvor langt har dere kommet med virksomheten?

16 Pusterom – Vi synes vi har fått utrettet ganske mye på disse årene, vi. Vi har etablert 16 Pusterom, og vet at svært mange har fått god hjelp av dette tilbudet. I tillegg har vi utdannet 350 AKTIVinstruktører og bidratt til viktig forskning innen feltet «Exercise-Oncology».

Vi jobber videre for å etablere Pusterom på resten av sykehusene i Norge som behandler kreftpasienter.

Vi jobber også målrettet for å få trening og tilbudet på Pusterommet inn som en obligatorisk del av pasientforløpet. Vi jobber kontinuerlig med å løfte viktigheten og betydningen av trening før, under og etter behandling. Vi tror dette kan spare pasientene, og samfunnet, for mange plager og kostnader.

Her er vi ikke helt i mål enda, men på god vei!

– Hvorfor er dette så viktig?

– Fordi fysisk aktivitet er en viktig medisin som reduserer bivirkninger, senskader og følgesykdommer.

Den bidrar til å tåle behandlingen bedre og redusere aldringsprosessen behandlingen forårsaker. Ny forskning gir også signaler om at trening har gunstig effekt på selve kreftsvulsten og denne forskningen følger vi tett i tiden som kommer. Grunnen til at vi har kalt treningsrommene for Pusterom, er forresten at man ikke bare kan øke pusten og pulsen der, men også få et pusterom fra sykdomshverdagen.

Vi tror det sosiale miljøet og fokus på andre ting enn sykdom også er viktig, så her oppnår vi flere virkninger samtidig.

– Er Pusterommene bemannet?

– Ja, selvsagt er de det. Det er det viktigste ved Pusterommet at brukerne får kyndig treningsveiledning alt etter hvilken diagnose og dagsform de har, og at de kan trene sammen med andre i et sosialt og trivelig miljø. De som driver Pusterommene har god kompetanse innen både trening og kreft og ser hver enkelt bruker.

– Hvordan skjer etableringene i praksis?

– Vi betaler for etableringen av Pusterommene (ombygging, utstyr, innredning, etc) og gir sykehusene midler til drift i 3 år. Deretter garanterer sykehusene for videreførering av driften. Siden 2008 er det etablert 16 pusterom i Norge, hvorav 15 er lokalisert inne på sykehusene. I tillegg ble det i 2015 etablert et utendørs Pusterom i Gaustadskogen ved Rikshospitalet.

Utvider – Men dere jobber ikke lenger bare i Norge?

– Nei, vi etablerte faktisk AKTIV Against Cancer som egen stiftelse i USA i 2014. Vi har et tett forskningssamarbeide med Memorial SloanKetetring Cancer Center (MSKCC) i New York innen Exercice-Oncology og støtter dette arbeidet med hele 3,3 millioner dollar over en periode på 5 år.

Her forsker man nettopp på hvordan fysisk aktivitet virker inn på selve kreftsvulsten, ned på cellenivå.

Portal – Hvor kan folk få mer informasjon om Pusterommene og AKTIVinstruktører?

– All informasjon om Pusterommene og AKTIVinstruktørene ligger ute på vår hjemmeside aktivmotkreft.no. Her finner du til enhver tid en oppdatert oversikt over etablerte Pusterom i Norge med kontaktinformasjon og oppdatert timeplan.

Det samme gjelder for AKTIVinstruktørene.

– Hva skjer etter at pasienten er ferdig behandlet på sykehus?

– Det er jo svært viktig at det finnes et treningstilbud også etter behandlingen og da særlig i nærheten av hjemstedet. Det er her AKTIVinstruktørene spiller en viktig rolle. I 2014 etablerte vi samarbeidet med Norges Idrettshøgskole og Oslo Universitetssykehus om et deltidsstudium og valgfag for bachelorstudenter som heter AKTIV instruktørutdanningen. Dette er nettopp for å kunne bidra til at pasientene kan få et slikt tilbud, og vi er både stolte av og glade for at vi har fått til dette.

Instruktør – Dette handler altså om at man vil tilrettelegge for at kreftpasienter kan trene med kyndig veiledning også etter at de har avsluttet kreftbehandlingen?

– Ja, det er riktig. Målet vårt er at alle skal kunne fortsette å trene under trygge omgivelser og med riktig veiledning også etter at de er ferdig med behandling og således også ferdig på Pusterommet.

AKTIVinstruktørene har spesialkompetanse i å trene mennesker som har vært gjennom kreftbehandling. Målet er at AKTIVinstruktører skal være tilgjengelige over hele landet, så flest mulig får et godt tilbud om å fortsette med fysisk trening når de er ferdigbehandlet. Noen jobber i det offentlige, mens andre er ansatt på kommersielle sentre, opplyser Helle Aanesen.

– Hvordan holder dere kontakten med instruktørene etter at de har fullført sin utdannelse?

– Alle utdannede AKTIVinstruktører får tilgang til et eget facebook-forum hvor relevante forskningsartikler deles og hvor man har faglige diskusjoner.

I tillegg arrangeres det en årlig fagdag hvor man får påfyll innen faget av dyktige nasjonale og internasjonale forelesere.

– Hvordan finner man fram til AKTIVinstruktørene?

– Vi har opprettet en fylkesvis oversikt hvor utdannede AKTIV-instruktører befinner seg i Norge.

Her er det lett å finne fram til den nærmeste instruktøren på aktivmotkreft.no, forteller hun.

– Men tenk om noen ønsker å velge denne utdannelsen etter å ha lest dette?

– Da er det bare å gå inn på NIH.no og melde seg på studiet «Trening og kreft”, avslutter Helle Aanesen. |

ANNONSE

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA VALUE PUBLISHING

minhelseomsorg.no

21

Større mat- og bevegelsesglede i skole og barnehage Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet har som mål å fremme trivsel, helse og læring hos barn og unge. I arbeidet inngår økt fokus på mat- og bevegelsesglede.

Når det gjelder skolemåltider, tilbyr kategorien «Mat og måltider i skolen» på senterets nettsider nyttige tips, informasjon og ressurser. Under «Måltidsordninger fra hele landet» finnes eksempler på god erfaring. Man kan sortere mellom forskjellige skoletrinn og SFO. «Juniorkokk på SFO/AKS – kombinér matlaging og språk» er et eksempel.

Skolefag fornyes For tiden pågår det fagfornyelse i norske skoler.

– Alle fag skal defineres på nytt og læreplanene skal fornyes. Innholdet skal spisses og være mer fremtidsrettet, forklarer Røst.

– Vi jobber for å styrke kroppsøving og mat og helse-faget som praktiske og estetiske fag. Kunnskap, ferdigheter og innarbeiding av gode vaner kan på sikt bidra positivt til folkehelsen.

Alle fag skal dessuten jobbe opp mot tre tverrfaglige tema: folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap pluss bærekraftig utvikling.

– Vi ser at kroppsøving og mat og helse er veldig viktig i alle disse temaene, påpeker hun.

Det gjelder i forhold til kulturforståelse, identitetsforståelse og respekt og ikke minst i forbindelse med bærekraft – både i personlig, medmenneskelig og ikke minst globalt perspektiv.

– [Og] vi ser at mat og helse-faget kan styrkes gjennom tverrfaglig arbeid.

De nye læreplanene for skolen trer i kraft i 2020.

Foto: Johner

Tekst Gunn Iren Kleppe Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet er ett av ti nasjonale sentre som skal utvikle kvaliteten på opplæring. Senteret ble opprettet i 2013 og er en del av Høgskulen på Vestlandet i Bergen. Senterets fokus er fysisk aktivitet og bevegelsesglede samt å fremme matglede og måltid som arena for sosialt samvær og samspill.

Kort fortalt jobber senteret for å styrke arbeidet med mat, måltider og fysisk aktivitet i barnehage og skole, og å styrke kroppsøving og mat og helsefaget i skolen. De utvikler og formidler støtte- og veiledningsmateriell og eksempler på god praksis.

De bidrar også til tverrfaglig nettverksbygging, samarbeid og brobygging mellom helse- og utdanningssektoren.

Senteret bidrar til å implementere rammeplan for barnehagen og læreplaner for skolen innen sine fagområder. Senterets funksjon er landsdekkende og alt undervisnings- og informasjonsmateriell gjøres tilgjengelig på nettsidene (mhfa.no).

Senteret arrangerer også møter, konferanser og webinar. De har blant annet arrangert flere nasjonale barnehagekonferanser og en årlig mat og helsekonferanse.

– Målet er å styrke barnehage og skole som helsefremmende arena med fokus på fysisk aktivitet og kosthold. Overordnet mål er å redusere sosial ulikhet. Ved å starte tidlig så kan man legge inn gode vaner, forteller seniorrådgiver Therese H. Røst.

Måltider Før ny rammeplan for barnehager ble iverksatt høsten 2017, deltok senteret aktivt for å gi innspill til fagområdet som nå heter «kropp, helse, mat og bevegelse». Fokuset på mat og måltid er blitt tydeligere.

– Det innebærer forpliktelse om mat og måltid som en del av det pedagogiske arbeidet i barnehagene. Det handler både om å tilby et godt kosthold og å inkludere pedagogisk virksomhet rundt måltidene, forklarer Røst.

Det handler også om å gi barnehagelærere kompetanse til å jobbe med mat og måltider.

I samarbeid med andre nasjonale sentre har de utarbeidet et hefte som beskriver hvordan måltidet kan brukes som en pedagogisk arena og inkludere mål fra ulike fagområder i rammeplanen. For eksempel kan matematikk gi begrepstrening og forståelse for mengde, vekt og sortering.

Når det gjelder måltider er det forskjell mellom barnehager. Noen har egne kokker, andre har medbrakt matpakke. Det er også varierende involvering av barna.

– Det betyr ikke at barna skal være med og lage mat hver gang, men det er viktig å la dem få medvirke i mat- og måltidsaktiviteter ved at de får være med å påvirke hva som skal lages, dekke bord og hjelpe med andre ting i forbindelse med måltidene.

Det er viktig at måltidene blir en sosial arena der alle deltar og føler seg som en del av fellesskapet, presiserer Røst.

Mer fysisk aktivitet Senterets nettside har et område kalt «Fysisk aktivitet i skolen» som viser ulike forslag for å stimulere til fysisk aktivitet utenom kroppsøvingsfaget. Her finnes idéer til aktivitetspauser og aktiviteter i friminutt, på skoleveien, innen SFO og i undervisningen.

Videre fungerer «Aktivitetskassen.no» som en verktøykasse med idéer til aktiviteter for både kroppsøving og fysisk aktivitet på alle trinn. Man kan sortere etter aldersgrupper og andre kriterier i databasen.

Stortinget skal nå behandle et forslag om å innføre én time fysisk aktivitet i skolehverdagen.

Senteret vil da stå parat til å bistå med dette.

For barnehager har senteret formidlet idéer for friluftsliv og natur som læringsarena. Dette kan imidlertid være en utfordring i bykjernen. Senteret jobber derfor med forslag til fysisk aktivitet for barnehager i urbane miljøer.

Helse og læring Det er også et mål å fremme skolen som helsefremmende arena og bidra til samordning mellom ulike aktører innen helse og skole.

– Vi retter oss mot barn og unge i skole og barnehage og de voksne som jobber med barna.

Det inkluderer også skolehelsetjeneste og helsestasjoner. Vi har som mål å styrke samhandlingen mellom helsesektor og skole og å formidle sammenhengen mellom barn og unge sin helse og læring, forteller Røst.

På senterets nettsider kan man lese om «Liv og røre i Telemark», et skolebasert helsefremmende prosjekt i Telemark.

– Det er veldig godt eksempel på samarbeid mellom skole og skolehelsetjeneste. De har laget en helhetlig modell for helsefremmende arbeid mellom skole og SFO. Helsesøsterutdanningen har ventet lenge på en lovendring som pålegger skolene å samarbeide med Helsesøster. Hittil har samarbeidsplikten nemlig bare gått én vei. Kunnskapsdepartementets Prop.

52 L ble levert til Stortinget 23.3.18 med forslag om gjensidig samarbeidsplikt. Nå håper senteret å kunne bidra til å styrke samarbeidet framover. |

22

minhelseomsorg.no

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA VALUE PUBLISHING

ANNONSE

Veldig viktig at du sjekker deg!

– Det er veldig viktig at du sjekker deg. Selv var jeg på sommerferie da jeg oppdaget en føflekk bak kneet som hadde begynt å vokse. Med en gang jeg kom hjem, fikk jeg den fjernet og undersøkt, og det viste seg å være kreft.

Tekst Jørn Wad Aase Herø var i 20-årene da hun lett til sinns dro på sommerferie uten en bekymring i verden.

Oppdagelsen hun gjorde på turen, fikk verden hennes til å rase sammen. Til å begynne med. Men så oppdaget hun den gode hjelpen hun kunne få, og hvor viktig det er å ha et bevisst forhold til seg selv, kroppen sin og ikke minst å kjempe mot sykdommen.

Nå er hun kreftfri, og ser lyst på fremtiden igjen.

Vokste kraftig – Jeg sier til alle jeg snakker med om dette, at de må sjekke kroppen sin jevnlig. Du tror kanskje at du gjør det, men hvem ser seg selv bak kneet jevnlig, liksom? Da jeg oppdaget føflekken som vokste og endret farge, var jeg som sagt på sommerferie i utlandet, og jeg ble jo litt urolig, men ventet til jeg kom hjem med å gjøre noe med det. Man reiser jo ikke hjem i et slikt tilfelle.

– Men da du vel var hjemme, skjedde ting raskt?

– Ja, det ble jo først å fjerne den, og etter et par uker kom beskjeden om at det var kreft. 15 måneder seinere ble jeg skannet, og da fant man en liten «klinkekule» i lymfekjertlene lysken min. Jeg er medlem hos Volvat, og de undersøkte meg godt. Det bar rett til Radiumhospitalet for videre behandling, for føflekk-kreften min hadde altså rukket å spre seg.

Dermed «skrelte» de alle lymfene i lysken, og det er i grunnen det man har å tilby. Så var det tid for «immunterapi», som vil si at man «booster» immunforsvaret, slik at kroppen selv kan være med på kampen mot kreften, forklarer hun.

Gikk bra – Behandlingen gikk bra?

– Ja, heldigvis. Jeg ble erklært kreftfri, og nå går jeg til CT skanning hver 3. måned. Det skal jeg holde på med i 5 år for å forsikre meg om at jeg ikke får tilbakefall. Det er nå 2 år siden jeg startet med dette, så jeg har 3 år igjen. Jeg var syk i perioden 20142016, og midt oppe i det hele gjennomgikk jeg også en graviditet. Det var ganske så hektisk i en periode, og veldig mye følelser i sving. Men altså: Heldigvis gikk det bra.

– Hvordan takler du dette nå om dagen?

– Akkurat nå er det tid for skanning igjen, og i den forbindelse er man jo ganske så spent, må jeg innrømme. Men stort sett vil jeg likevel si at det går bra. Jeg har jo vært igjennom en del, og det er erfaringer man tar med seg videre. Erfaringene gjør noe med deg, så jeg er nok litt annerledes enn jeg var før.

Endringer – På hvilken måte har du endret deg?

– Tja, det kan vel være flere ting. Men skulle jeg oppsummere det, vil jeg kanskje si at det handler om at jeg har bestemt meg for å leve mens jeg gjør det. Ikke sikkert alle kan forstå det som ikke har lignende opplevelser som meg, men det handler altså om å bestemme deg for å være frisk så lenge du er det.

Forsøke å ikke ha unødvendige bekymringer, og ikke ta sorgene på forskudd, rett og slett. Vi mennesker har så lett for å tenke det verste i alle sammenhenger, og bekymre oss for ting som viser seg å være totalt grunnløst. Selv forsøker jeg nå å delta i livet mitt på alle områder, og har kanskje blitt mer bevisst på det

faktum at jeg er i live, og på hva livet har å by på for meg. Det er klart at jeg tok på alvor at jeg ble syk, og hadde en kamp for å komme igjennom alt jeg måtte. Men samtidig gjorde det meg bevisst på at jeg har det bra når jeg HAR det, og det er en viktig lærdom tror jeg. Kanskje man blir gladere i livet, eller hvordan jeg skal få sagt det.

Sjekk deg nøye – Hvilke råd vil du komme med til folk som lurer på om de kan være syke?

– Å, det er veldig enkelt! Sjekk deg, og fjern føflekker som du eller legen synes ser litt skumle ut. I mitt tilfelle var det for eksempel ingen tegn til metastaser, eller spredninger av kreften da jeg fjernet føflekken. Likevel viste det seg altså at det hadde rukket å skje. Og jeg hadde jo i grunnen ikke noe spesielt å bekymre meg for heller: Jeg var ung, kvinne, den satt på baksiden av kneet. Men likevel: Det skulle vise seg at jeg var syk.

– Bortsett fra at du sjekket deg, hva var viktig ellers?

– Det er en annen viktig side av dette som jeg gjerne vil få fram, og det er at jeg møtte et helsevesen som tok dette på alvor fra første stund. Hadde man ikke gjort det, er jeg redd jeg ikke hadde greid meg så godt som det skulle vise seg at jeg gjorde.

Så er du først i en situasjon som gjør at du mener det er viktig å sjekke seg, og kanskje til og med fjerner noe, må du forsøke å tenke gjennom hva du mener bør skje av undersøkelser og slike ting, og faktisk spørre om du kan få det.

Snikende – For det kan være livsviktig å få de riktige undersøkelsene?

– Ja, nemlig! Spesielt om du har mange føflekker, for da øker risikoen for at noe kan skje med dem.

Det er nemlig en risikofaktor, i tillegg til overdreven soling og slike ting. Og det behøver jo ikke være slik at de begynner å klø eller blø, som jo også skjer i noen tilfeller. De kan se ganske normale ut til å begynne med, men om du oppdager at noe skjer, er det viktig å ta dette på alvor med en gang, understreker hun. Hun viser til at dette er undersøkelser som koster lite, og som kan være bokstavelig talt livsviktige: – Husk at dette er en snikende sykdom.

Jeg merket ingen ting annet enn at jeg så at føflekken jeg hadde bak kneet plutselig begynte å vokse.

Hadde jeg ikke vært på sommerferie, hadde jeg kanskje ikke oppdaget det som skjedde så raskt heller. Jeg mener, hvem er det som ser seg selv bak kneet hele tiden? Ikke jeg i alle fall. Men heldigvis gikk det bra for min del, smiler hun.

– Det er jo også et bevis på at det går bra?

– Ja, som de fleste sykdommer er det viktig å oppdage det som er i ferd med å skje med deg så tidlig som mulig. For desto tidligere det skjer, jo større sjanser er det for at helsevesenet har suksess med behandlingen din. Og ett råd til slutt: Om du skulle komme i den situasjonen at man oppdager at du er blitt syk, så ikke gi opp! Jeg vet av personlig erfaring at verden kan falle litt i grus sånn med en gang. Det er naturlig. Men tenk på at det faktisk er svært mange som kommer gjennom dette på en positiv måte, og som blir helt friske etterpå, sier hun med et oppmuntrende smil. |

Aase Herø. Foto: Privat

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA VALUE PUBLISHING

ANNONSE

minhelseomsorg.no

23

Sjekk huden din og vær oppmerksom på forandringer i føflekkene dine Tekst Jørn Wad Norge er på verdenstoppen når det gjelder forekomst av føflekkreft (1) og over 2100 nordmenn gis diagnosen hvert år (2). Sykdommen, også kjent som malignt melanom, er også en av krefttypene som øker mest her i Norge. Svært få er klar over hvor alvorlig sykdommen er og inntil nylig fantes få behandlingsalternativ for pasienter med spredning.

Samtidig er føflekkreft enkel å forebygge bare man vet hvordan og er tidlig nok ute. I de fleste tilfeller er solskader underliggende årsak. Derfor er det viktig å ta forholdsregler i sola og unngå å bli solbrent. Nordmenn er ofte spesielt utsatte for sykdommen med vår lyse hud og timer under solen på vinterfjellet og i Syden. I tillegg til varsomhet i solen, er det viktig å sjekke huden regelmessig og se etter forandringer i både eksisterende og nye føflekker.

Slik sjekker du føflekkene dine Hold øye med føflekkene dine, og gjennomfør regelmessig sjekk etter ABCDE-regelen under. Spør partner eller en venn om hjelp til steder på kroppen som er vanskelige å studere selv, som på ryggen. Om en føflekk utviser en eller flere av karakteristikkene nedenfor så bør du få undersøkt føflekken hos lege: A: Asymmetri

Føflekken er mistenkelig dersom den har

områder med forskjellig form og altså ikke er

jevnt rund eller oval.

B: Begrensning (border)

En harmløs føflekk har en tydelig og regelmessig

kant. Det er mistenkelig dersom føflekken har en

ujevn kant.

C: Kulør (color)

Dersom føflekken har flere fargetoner (brun,

svart, grå, rød, blå), har svarte partier eller er

spesielt mørk, så er dette mistenksomt.

D: Diameter

Store føflekker, over 6 mm i diameter, skal man

være ekstra oppmerksom på.

E: Endring

Det er grunn til bekymring dersom føflekken

vokser, eller endrer seg på annen måte slik det er

beskrevet i punktene over.

Det kan være vanskelig å skille “gode” føflekker fra dem som inneholder eller som kan utvikle kreft. Når du sjekker huden din, husk derfor på at det er du

som kjenner din egen hud best og at magefølelse ofte gir god indikasjon. Videre så viser det seg ofte at det er føflekkene som “skiller seg ut” som bør sjekkes for føflekkreft, noe man kaller “ugly duckling”-tegnet på engelsk.

Kontakt alltid lege dersom du er usikker på en føflekk, uansett om den kan kategoriseres under et av punktene over eller ikke. Dette gjelder også dersom en føflekk klør, blør, eller danner et sår som ikke vil gro.

Ikke bli solbrent Det er skjønt å sitte med bar hud under sola og nyte livet, noe som bare er bra for helsa i begrensede mengder. Solvett handler derfor ikke om å unngå sola helt, men å begrense mengden UV-stråling du utsetter deg for. Spesielt viktig er det å unngå å bli solbrent. Overdreven soling fører ikke bare til rynker og pigmentflekker men i verste fall også til føflekkreft (3).

– Vi må bli flinkere både til å beskytte oss i sola og til å gå til lege hvis vi ser mistenkelige hudforandringer, sier Kari Anne Fevang, leder i Føflekkreftforeningen.

Solvettregler: 1. Ta pause fra sola og unngå å bli solbrent. Hold deg i skyggen når sola er sterkest mellom klokken 12 og 15.

2. Bruk klær, solhatt og solbriller. Vinterblek hud blir lett brent, sol deg sakte og ta hensyn til hudtypen din.

3. Minsteanbefalingen er faktor 15 når du soler deg i Norge, men Føflekkreftforeningen anbefaler høyere faktor. Smør deg jevnt og rikelig. På uv.nilu.no kan du sjekke UV-varselet for Norge og mange utenlandske reisemål.

4. Ikke bruk solarium da strålenivåene ofte ligger mange ganger over selv den sterkeste sola på et Syden-reisemål. Det er også en myte at solariumsbruk “forbereder” huden før en Syden tur, eller at det på en eller annen måte skulle bidra til penere, jevnere eller mer varig brunfarge.

Føflekkreftforeningen Føflekkreftforeningen er en forening for personer som har eller har hatt føflekkreft, deres pårørende og andre interesserte. Den jobber først og fremst for å støtte den enkelte pasient og pårørende gjennom informasjon, veiledning og erfaringsutveksling med

andre i samme situasjon. Samtidig kjemper den for økt bevissthet om farene ved soling og forebygging av sykdommen.

– Det kan ikke sies ofte nok: Har du en føflekk som skiller seg ut fra de andre, så få den sjekket med en gang! Føflekker kan du få sjekket hos fastlegen din eller hos en hudlege, oppfordrer Fevang og minner om at jo tidligere føflekken blir oppdaget, jo større er sjansene for å bli frisk.

Likepersontjenesten Føflekkreftforeningen utdanner såkalte “likepersoner” sammen med andre pasientforeninger i Norge. Målet med denne tjenesten er at personer som selv har vært syke, eller er pårørende, kan dele sine erfaringer med andre. Alle likepersoner kurses, sertifiseres, og er pliktig til å delta på årlige likepersonkurs for å opprettholde sin funksjon som likeperson.

Er du berørt av føflekkreft og ønsker å snakke med noen som kjenner seg igjen i din situasjon?

Er du pårørende og lurer på hvordan det er å leve med diagnosen som har rammet en du har kjær?

Våre likepersoner kan være til hjelp når nye og vanskelige situasjoner oppstår. Ta kontakt med oss for en prat!

Fakta: Web: foflekkreft.no E-post: post@foflekkreft.no Vi har Likepersoner og en Likeperson-telefon: 977 35 355: Åpen hver torsdag fra kl. 19:00 – 21:00.

E-post: likeperson@foflekkreft.no Du kan også ta kontakt med sekretariatet på telefon: 908 86 009 For å få oppmerksomhet om hvordan hudkreft kan forebygges og oppdages tidlig, arrangerer hudleger og Kreftforeningen en nasjonal Hudsjekkdag i mai, i samarbeid med Føflekkreftforeningen.

Referanser: 1. kreftregisteret.no/Generelt/Fakta-om-kreft/ Foflekkkreft 2. kreftregisteret.no/globalassets/cancer in-norway/2016/cin-2106.pdf 3. kreftforeningen.no/forebygging/sol-solarium og-kreft

24

minhelseomsorg.no

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA VALUE PUBLISHING

ANNONSE

Status for «Pasientens helsetjeneste»!

Etter fire år føles det langt igjen til regjeringen har nådd ambisjonen om å skape en helsetjeneste for pasienten.

Tekst Terje Nordengen Generalsekretær i Psoriasis- og eksemforbundet Solberg-regjeringen skriver i sin politiske plattform – Jeløya-plattformen – at regjeringens ambisjon er å skape «pasientens helsetjeneste». Med det mener regjeringen at hver enkelt pasient skal oppleve respekt og åpenhet i møtet med helsetjenesten og slippe unødig ventetid. Og ikke minst skal ingen beslutninger om pasienten tas uten pasienten.

Innenfor helseområdet er Jeløya-plattformen en videreføring av Sundvollen-erklæringen, som Solbergregjeringen har styrt etter fra høsten 2013.

Langt igjen Jeg tror mange medlemmer i Psoriasis- og eksemforbundet (PEF), og andre som lever med alvorlige hudsykdommer, føler at det er langt igjen før denne ambisjonen er nådd.

Status etter drøyt fire år med «pasientens helsetjeneste» er at mange med alvorlig psoriasis og andre alvorlige hudsykdommer må vente fra seks til ni måneder for å komme til hudlege. Dette handler ikke om å «slippe unødig ventetid», men om å måtte vente uakseptabelt lenge!

Terje Nordengen

Regjeringen skriver videre i Jeløya-plattformen at man vil «desentralisere spesialist-helsetjenester slik at disse er tilgjengelig i pasientens nærmiljø, så langt det er mulig å hensiktsmessig».

I mange år har PEF påpekt overfor norske helsemyndigheter påpekt mangelen på offentlig styring av hvor hudlegene får etablere seg, uten at dette er blitt bedre. Nyutdannede hudleger etablerer seg stort sett i byer og sentrale strøk, og personer med hudsykdommer i distriktene får stadig lengre vei til en hudlege. Men PEF har ingen andre planer enn å fortsette å minne regjeringen på hva de skriver om dette i sitt eget styringsdokument.

Etterlyser nye lysbehandlingsenheter I løpet av de fire siste årene har PEF møtt statssekretær Anne Grethe Erlandsen i Helse- og omsorgsdepartementet tre ganger. På hvert møte har den mangelfulle utbyggingen av lokale lysbehandlingsenheter vært tema. I disse møtene har vårt krav om flere lokale lysbehandlingsenheter blitt møtt på en positiv måte.

Vi er derfor både overrasket og skuffet over at dette ikke er fulgt opp i form av en bevilgning til videre utbygging av lokale lysbehandlingsenheter i noen av forslagene til statsbudsjett disse fire årene.

Men PEF gir seg ikke og vil fortsette arbeidet for at den nødvendige bevilgningen til at ti nye lysbehandlingsenheter kommer på plass i årene framover.

Tilgang til nye legemidler Regjeringen vil sikre pasientene likeverdig og rask tilgang til nye effektive legemidler, og effektivisere metodevurderinger og beslutningsprosesser rundt legemidler i helsetjenesten.

PEF har de siste årene jobbet for at pasienter med alvorlig hidradenities suppurutiva (HS) skal få

tilgang til et nytt biologisk legemiddel. Men beslutningsprosessen stoppet helt opp. Dermed får ikke denne pasientgruppen tilgang til et effektivt nytt legemiddel. Disse pasientene har en meget utfordrende kronisk sykdom, og en ny medisin ville gitt disse en mye bedre livskvalitet. Disse opplever ikke at metodevurderingene og beslutningsprosessene er blitt mer effektive med Bent Høie som Helseog omsorgsminister.

Behandlingsreise for voksne atopikere PEF vil rose Solberg-regjeringen for at regjeringsplattformen foreslår å styrke tilbudet om behandlingsreiser. Som kjent er behandlingstilbudet i utlandet for våre grupper en hjertesak for PEF. Vi vil jobbe videre for at en «styrking av tilbudet om behandlingsreiser» vil bety at det åpnes for at voksne med atopisk eksem også får et klimabehandlingstilbud om få år.

PEF er også positive til at regjeringen foreslår å utvikle og innføre «pakkeforløp» for flere lidelser, hvor muskel- og skjelettlidelser er en av de diagnosegruppene som blir nevnt. Dette vil i så fall inkludere våre medlemmer og andre med psoriasisartritt.

Regjeringen sier videre i Jeløya-plattformen at den vil innarbeide rehabilitering i pakkeforløp der dette er en naturlig del av behandlingsforløpet.

PEF har i noen år arbeidet for at det innføres behandlingsretningslinjer for behandling av psoriasis i Norge. Pakkeforløp og behandlingsretningslinjer kan oppfattes som to sider av samme sak, hvor målet er å oppnå et mer forpliktende samarbeid mellom lege og pasient for å oppnå et så godt behandlingsresultat som mulig. PEF vil vurdere om man bør forfølge «pakkeforløpsporet» også for behandling av psoriasis i årene framover. |

Artikkel hentet fra magasinet Hud & Helse nr. 1 2018

Foto: iStockphoto

Fordelene ved medlemskap Velkomstgave med utvalgte hudpleieprodukter Medlemsbladet Hud & Helse, fire utgaver per år Tilgang til «Min side» på www.hudportalen.no.

Der kan du lese Hud & Helse i elektronisk utgave, oppdatere din medlemsinformasjon og handle en mengde varer til 15 % medlemsrabatt fra Komplett Apotek.

Din hudsykdom – vårt fokus!

Psoriasis- og eksemforbundet er en landsomfattende interesseorganisasjon for personer med psoriasis og psoriasisartritt, atopisk eksem, hidradenitis suppurativa (HS), kronisk urtikaria og andre hudsykdommer.

Vi ønsker å være en støttespiller for mennesker som lever med hudsykdommer.

VI HAR ET TILBUD FOR DEG MED: Psoriasis Psoriasis er en ikke-smittsom kronisk inflammatorisk hudsykdom som vanligvis kommer til uttrykk i form av tykke skjelldannelser som dekker en sår hudoverflate.

Psoriasis har flere mulige årsaker. Både arv, immunologi og miljømessige faktorer spiller en rolle. Hvem som helst kan få psoriasis, og sykdommen er like vanlig hos menn som hos kvinner. Det er anslått at 2–3 % av befolkningen, ca. 120 000–150 000 personer i Norge, har psoriasis.

Psoriasisartritt Psoriasisartritt er en revmatisk betennelsessykdom som består av hudsykdommen psoriasis og artritt. Med artritt menes betennelse i ett eller flere ledd som karakteriseres av hevelse, smerte og nedsatt funksjon. Psoriasisartritt er den nest hyppigste leddgiktsykdommen i befolkningen,

etter revmatoid artritt. Det antas at 0,1–0,2 prosent av befolkningen får sykdommen. Studier viser at opp mot 30 prosent av de som har psoriasis utvikler psoriasisartritt.

Atopisk eksem Atopisk eksem er en kronisk hudsykdom med et varierende sykdomsforløp. Forekomsten er størst blant barn, og ca. 15-20 % opplever å ha hatt atopisk eksem i varierende grad gjennom oppveksten. 1-2 % fortsetter å være plaget med atopisk eksem i voksen alder.

Sykdommen begynner ofte som tørre flekker på huden.

Disse utvikler seg så til rødt og kløende eksem, noen ganger med væskende blemmer.

Hidradenitis Suppurativa (HS) 1 % av den norske befolkningen har HS, og ca. 8 av 10 personer med HS er kvinner. HS kalles også hidrosadenitt, og er en tabubelagt sykdom. Den arter seg i form av

15 % medlemsrabatt på en mengde varer, fri frakt til post i butikk og dørleveranse til kun 49,hos Komplett Apotek. Mer informasjon på www.komplettapotek.no/pef.

15 % rabatt på lysbehandlingsutstyr fra Scan-Med 15 % rabatt på lysbehandlingsapparatet Philips BlueControl Bli medlem via www.hudportalen.no/medlemskap

væskende og illeluktende byller på de mest følsomme stedene på kroppen. HS skyldes betennelse i den felles utførselsgangen for små hår i huden, talgkjertelinnhold og svette fra apokrine svettekjertler. Sykdommen ses ofte i armhulene, lysken, i skrittet og under brystene.

Kronisk urtikaria Urtikaria er en sykdom som på norsk kalles elveblest.

Elveblest viser seg som et flyktig variabelt utslett med uttalt kløe. Vablene er rosa, særlig ytterst, eller bleke, spesielt i midten. Ved kronisk urtikaria kommer det hele tiden nye vabler over en periode på 6 uker eller mer.

Hyppigheten av kronisk urtikaria er ukjent, men man antar at om lag 0,5-1 % eller ca. 50 000 nordmenn er rammet.

Og andre hudsykdommer…

For mer informasjon gå til www.hudportalen.no

ENERGI – den naturlige veien Energi innenfra For 20 år siden ble Q10 godkjent i Norge som kosttilskudd, og Bio-Qinon Q10 var det første på markedet. Siden da har millioner av forbrukere anvendt produktet med stor glede.

Det originale høykvalitets Q10 tilskudd fra Pharma Nord: • Råvarer av høy kvalitet • Dokumentert i mer enn 100 vitenskapelige studier, bl.a. den banebrytende Q-Symbio studien.

• Offisielt internasjonal referanseprodukt • Hygienisk blister

Meld deg på Pharma Nords Helsenytt helt gratis på www.pharmanord.no

Pharma Nord er basert på vitenskapelig forskning

Kan kjøpes i helsekost, apotek, Vita og på vår hjemmeside www.pharmanord.no

NO_Q10Gold_246x181_0418

• Høy biotilgjengelighet

26

minhelseomsorg.no

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA VALUE PUBLISHING

ANNONSE

Jeg har hatt det meste som det går an å få av følgesykdommer Owe Stangeland (54) sitter i et møtelokale i Kondomeriets kontorer i Oppegård der han jobber. Den tidligere forbundslederen i Psoriasis- og eksemforbundet fikk vanlig psoriasis da han var 13 år gammel. Siden den tid var han lagt inn på sykehus for behandling årlig og var på minst en behandlingsreise årlig i mange år.

– Det er ikke så lett, men jeg har en datter og en sønn som jeg vil se så lenge som mulig. Så får jeg heller akseptere at livet blir litt kortere enn hvis jeg bare hadde sittet hjemme.

Han opplever dette som en balanse i dag, og det gjelder også røyking. Etter det første hjerteinfarktet sluttet han å røyke, men begynte etter hvert på igjen.

– Legen min sier at det ikke røykingen som forårsaker det du har i årene. Det er andre ting. Men det gjør det ikke bedre.

Det samme gjelder trening, og han spiller golf så mye han kan.

– Golf er den beste mosjonen. Det varer lenge og det er variert, og du bruker de fleste musklene.

Dessuten er det fantastisk å komme seg ut. Jeg var interessert i golf før jeg fikk hjerteinfarkt, men jeg ble mer opptatt av det etter det. Det er fullt fokus når jeg golfer, du har ikke så mye plass til annet enn det når du golfer.

Ove Stangeland

Tekst Eldrid Oftestad Jeg har en spesiell type psoriasis, generalisert pustuløs psoriasis med erytrodermi og psoriasisartritt. Jeg får væske i psoriasisen, og dermed blir det en del vann og feber. Det er forholdsvis enkelt å behandle på sykehuset, men ikke egenbehandlingen.

Jeg har brukt mye Methotrexate og cellegift.

Da Stangeland var 27-28 år fikk han diagnosen psoriasisartritt, som regnes som en følgesykdom av psoriasis.

– Og så begynte det å balle på seg. Jeg var ufør i seks år fordi det ikke var noe behandling jeg kunne få, og de behandlingsformene som fantes ikke fungerte godt nok til at de kunne holde meg så frisk at jeg kunne jobbe, forteller han.

Forsøk med biologisk medisin Så fikk Stangeland være med på et forsøk med det biologiske legemiddelet Enbrel, og etter tre uker var han frisk.

– Biologisk medisin ble svaret på psoriasisen, men det hjalp ikke på artritten. Så jeg ble tatt av Enbrel og gikk over på Humira. Det har jeg gått på siden.

Men så kom det flere følgesykdommer.

– Jeg begynte å få mage, som ikke hadde med alder å gjøre, og jeg fikk hjerte- og karproblemer.

Det ble undersøkt om det var noe familiehistorikk på dette, men det var det ikke og dermed var det større sannsynlighet at det var en følgesykdom.

Som 39-åring fikk han sitt første hjerteinfarkt, og han har hatt tre infarkter etter det.

– Når du først har fått problemer med hjerte og kar, så baller det gjerne på seg med høyt blodtrykk og fortetninger i årene. Flere årer er blitt blokket ut, og nå har jeg en åre som jeg sliter med, sier han og peker på halsen.

– Av og til «snur» hovedpulsåren på halsen på venstre side seg og ikke går opp til hjernen. Jeg blir svimmel og må legge meg ned.

Han vet ikke om dette skyldes følgesykdommer av psoriasis eller artritt eller bivirkninger eller langtidseffekt etter mange år med medisinbruk og eksperimenter.

– Det er usikkert om det er følgesykdom, og det kan godt være en kombinasjon, sier han.

Balanse og valg – Hvordan forholder du deg til alle sykdommene?

– Du må gjøre noen valg. Enten kan jeg gå på medisinen som kanskje har forårsaket dette, og jobbe og ha et sosialt liv. Eller skal jeg kutte ut medisinene og ikke jobbe og ikke ha et sosialt liv.

Selv synes Stangeland valget ble ganske klart for ham.

Vendepunktet Det første hjerteinfarktet ble et vendepunkt for han.

– Jeg ble sint. Var dette konsekvensen av det som legene hadde puttet i meg opp gjennom årene?

Det var fryktelig frustrerende. Kanskje det ikke hadde skjedd, hvis de forskjellige instansene hadde snakket med hverandre?

Sykdommen med følgesykdommer og alt det innebærer tar ubevisst kontrollen. Men for Stangeland er det først og fremst hjerteproblemene som styrer mange valg i dag.

– Tør jeg ta et fly? Alt har en følge. Følgesykdommer har også en følge. Vil jeg ta et fly til New York? Nei. Men jeg reiste til Syden for første gang på fire år med datteren min. Jeg satt der med angsten, men jeg gjorde det for å være med henne.

– Har du noen råd til andre som opplever noe lignende?

– Jeg vil ikke si noe til andre. Det er så individuelt.

Men etter å ha tenkt seg litt om, er det noe han vil si til andre.

– Gjør bevisste valg. Det gjelder spesielt det å gå inn i en ny medisin. For meg var det Enbrel og Humira halleluja uten tanke på konsekvenser. Snakk med fastlegen og andre om konsekvenser og andre sykdommer. Det gjør ikke nødvendigvis den legen som behandler utslettet ditt. Han spør ikke om mer enn han må, for han vil ha deg frisk.

Hus i Syden – Hadde du gjort noe annerledes i dag, hvis du visste det du vet i dag om psoriasis og følgesykdommer?

– Ja. Jeg hadde kjøpt meg et hus i Syden, så jeg kanskje kunne ha holdt psoriasisen i balanse og sluppet mange av medisinene. Jeg kjenner til flere som har fått til det.

Han synes det er underkommunisert at følgesykdommer kan oppstå uavhengig av mengde psoriasisutslett.

– Det er ikke avhengig av om du har fryktelig mye eller lite psoriasis. Det er kromosomfeil, men konsekvensene er ikke det samme. Og det kan være vanskelig å avgjøre om du får hjerte- og karsykdommer fordi du har psoriasis, eller om du har problemer i hjerte og karsystemet som gir seg utslag i psoriasis. | Artikkel hentet fra magasinet Hud & Helse nr. 1 2018

28

minhelseomsorg.no

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA VALUE PUBLISHING

ANNONSE

Følgesykdommer, komorbiditet og samsykelighet Følgesykdommer er en sykdom som kommer som følge av en annen sykdom, for eksempel er lammelse etter polimyelitt en følgesykdom.

Tekst Kjersti Danielsen Hudlege ved Nordnorsk Hudlegesenter i Tromsø Ved psoriasis snakker vi ofte om at det er en sykdom er assosiert med flere komorbiditeter. Det betyr at det er andre sykdomstilstander som opptrer hyppigere sammen med sykdommen, uten at de står i sikker årsakssammenheng. Et eksempel på det er psoriasis og hjerte- og karsykdom.

Kjersti Danielsen

– Hva er forskjellen på bivirkninger og følgesykdommer?

– En bivirkning er en uønsket virkning som oppstår etter en form for intervensjon som for eksempel en operasjon eller en medisin. Samsykelighet er en annen sykdom som opptrer sammen med en sykdom, og kan være, men trenger ikke å være, direkte relatert til den andre sykdommen.

– Hvorfor er det økt risiko for følgesykdommer for de som har psoriasis?

Psoriasis er sett hyppigere samme med en hel rekke komorbiditeter. Den best kjente er psoriasisartritt. Men også andre sykdommer som for eksempel metabolsk syndrom, diabetes og hjerte- og karsykdom forekommer i økt grad hos personer med moderat til alvorlig psoriasis. Årsaken til dette er ikke helt klarlagt og vil kunne variere fra tilstand til tilstand; noe kan skyldes overlappende genetiske- eller livsstils-risikofaktorer eller være resultat av kronisk systemisk inflammasjon (betennelse) ved større utbredelse av psoriasis.

– Hva er status for forskningen på hudsykdommer og følgesykdommer?

– Forskning på komorbiditeter ved kroniske inflammatoriske hudsykdommer er i vinden for tiden.

Det pågår nasjonal og internasjonal forskning på for eksempel psoriasis, atopisk eksem og hidradenitis suppurativa og komorbide tilstander.

– Hva kan gjøres for å forebygge følgesykdommer?

– I og med at vi fremdeles ikke vet nok om årsakssammenhengen mellom psoriasis og de komorbiditetene som er assosiert med sykdommen, er dette vanskelig å svare på. På generelt grunnlag kan man si at det å behandle hudsykdommen sin og samtidig ha en livsstil som gjør at man ikke er i faresonen for livsstilsrelaterte sykdommer, som for eksempel hjerte- og karsykdom vil være gunstig.

Råd som å unngå å røyke og holde seg aktiv og normalvektig er viktig for god helse. | Artikkel hentet fra magasinet Hud & Helse nr. 1 2018

Foto: iStockphoto

Type 2diabetes

NO/CD/1117/0657

Type 2-diabetes og hjerte- og karsykdom Snakk med legen din om diabetesbehandling – og hva som kan gjøres for å forebygge hjerte- og karsykdom

Novo Nordisk Scandinavia AS · Nydalsveien 28 · Postboks 4814 Nydalen · 0484 Oslo www.novonordisk.no · E-post: Kundeservice-norge@novonordisk.com

18022833 NN World Heart Day annonce 246x365_RED_BAND.indd 1

02/05/2018 09.32

30

minhelseomsorg.no

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA VALUE PUBLISHING

ANNONSE

Positiv utvikling for diabetespasienter Det har vært en positiv utvikling når det gjelder behandlingen av diabetespasienter her i landet.

Flere får god oppfølging enn tidligere, og mange får en svært god omsorg fra sin fastlege. Likevel er det mulig med forbedringer, spesielt når det gjelder testing av albuminuri.

Tekst Jørn Wad Åsne Bakke er overlege ved Stavanger Universitetssykehus og PhD-stipendiat tilknyttet Universitet i Bergen, og har, sammen med forskere i Bergen, Stavanger, Oslo og Bodø, nylig gjennomført en undersøkelse blant knapt 9500 personer med diabetes type 2. Av dem var 55% menn, gjennomsnittsalderen var 66 år, diabetesvarigheten var i snitt 7 år på undersøkelsestidspunktet og 22% var daglige røykere. Gjennomsnittlig BMI var på 29,2, forteller hun.

Konklusjonen – Hva ble i store trekk konklusjonen av undersøkelsen?

– Man må kunne si at hos personer med diabetes type 2 er blodsukkerkontrollen god i Norge. Den er omtrent på likt nivå som undersøkelsen fra 2005, og like god som i Sverige og Skottland, som vi sammenligner oss med. Jeg fant en forbedring når det gjaldt både blodtrykkskontroll og lipidkontroll.

Likevel bør flere få startet eller intensivert den medikamentelle behandlingen av blodtrykk og høyt kolesterol. Andelen som ble undersøkt for mulige senkomplikasjoner i nyrer, føtter, øyne var imidlertid for lav i forhold til det retningslinjene anbefaler, understreker hun. Derfor er det rom for forbedringer her.

– Hvordan kan man bli bedre etter ditt syn?

– Trolig ville det hjelpe om flere tok i bruk det såkalte «Noklus» diabetesskjema. Dette vil gi fastlegen en påminnelse om eventuelle manglende undersøkelser ved årskontrollen. Dette anbefales da også i Helsedirektoratets retningslinjer for 2016, forteller Åsne Bakke. I en travel fastlege-hverdag kunne kanskje også en sykepleier eller helsesekretær avlaste fastlegen med enkelte årskontroll-oppgaver.

Eller vel så viktig, tilføyer hun: Vi trenger flere fastleger.

Diabetes 2 De aller fleste av landets 216.000 personer med diabetes type 2 kontrolleres jevnlig av fastlegen.

Spørsmålet undersøkelsen forsøkte å finne svar på, er om disse pasientene faktisk får kontrollert alt som retningslinjene anbefaler. Når man de behandlingsmålene som er satt, og hvordan ligger vi an sammenlignet med andre land, for eksempel Sverige og Skottland. Det er langt fra første gang en slik undersøkelse har funnet sted, faktisk startet man med slike undersøkelser allerede i 1995. Initialt ble kun personer med diabetes fra Rogaland og Salten inkludert, og derfor fikk de navnet ROSA studiene.

– Men nå er det langt flere som er involvert?

– Ja, i 2014 – eller ROSA 4 som den ble kalt, var det 9464 personer med hovedoppfølging i almenpraksis som ble inkludert. Informasjonen ble innhentet dels elektronisk og dels ved gjennomgang av journaler fra 77 legekontor med til sammen 282 leger fra Rogaland, Oslo, Salten, Akershus og Hordaland, sier Bakke.

Hun viser til at man kjenner til at god kontroll av blodsukker, blodtrykk og lipider (kolesterol) samt røykeslutt er viktig for å forebygge hjerte- og karsykdom og tidlig død blant personer med diabetes type 2. I tillegg kommer at man ved tidlig påvisning av mikrovaskulære komplikasjoner (ødeleggelse av små blodårer) kan starte behandling og dermed forhindre eller forsinke utviklingen av nyreskade, nerveskade og skade på synet.

Foto: iStockphoto

Godt resultat Under denne undersøkelsen var det Helsedirektoratets retningslinjer fra 2009 som gjaldt. De er senere blitt noe innskjerpet for kolesterol-kontroll, men ut fra disse retningslinjene er det grunn til å være positive i forhold til resultatene, synes Bakke: – Det betyr imidlertid ikke at vi har grunn til å være fornøyde. Det er fortsatt en del personer som ikke får den oppfølging vi må ha grunn til å forvente ut fra retningslinjene, og det er derfor viktig at vi gjør noe med akkurat det. For eksempel gjelder det den urinprøven man skal ha minst en gang i året for å sjekke for eventuelle nyreskader. Her var det bare 30% av pasientgruppen som hadde fått gjennomført dette, og det er for dårlig, rett og slett.

– Men det var også positive sider ved undersøkelsen sa du?

– Ja, bevares. Det var mer enn 85% av pasientene som hadde blitt målt for HbA1c (langtidsblodsukker), blodtrykk og lipider i de siste 12 månedene. Dette er bra. Røykestatus var dokumentert hos mer enn 80%.

Men kun halvparten hadde oppgitt vekt i journalen.

Sannsynligvis burde denne andelen vært mye høyere, siden vektreduksjon er viktig for mange med diabetes type 2, understreker hun.

Risikofaktorer – Vil du si det var overraskende at så få hadde levert urinprøve de siste 12 måneder?

– Ja, det vil jeg si, for det er en enkel undersøkelse og viktig for å kunne påvise eventuell albuminuri. Studier har vist at dette er en viktig risikofaktor for hjerte og karsykdom. Oppstart med såkalte ACE-hemmere eller AII-blokkere kan redusere albuminuri, og beskytte mot videre utvikling, forklarer hun. Til tross for anbefalinger fra Helsedirektoratet har ikke denne undersøkelsen blitt bedre siden 2005.

– Hva med undersøkelsen av føtter?

– Heller ikke det er bra nok, for det er bare ca 25% som har en dokumentert sensibilitetsundersøkelse de siste 15 månedene. Det kan jo tenkes at fastlegene ikke synes dette er nødvendig i en travel

hverdag, og at det derfor blir nedprioritert. I tillegg finnes det ingen god behandling for selve nevropatien, minner hun om.

– Er det ingen ting man kan gjøre ved nevropati?

– Vel, blodsukkerbehandlingen bør optimaliseres i slike tilfeller og spesielle hensyn ved valg av fottøy må tas, f.eks. bør man da ikke gå barbent eller i sandaler om sommeren. I tillegg må de med nevropati daglig sjekke føttene sine selv, fordi man rett og slett kan ha fått en stein i skoen som kan gnage og lage sår uten at man merker det. Derfor anbefales regelmessig fotterapeut, og føttene bør i tillegg inspiseres av helsepersonell årlig. Årskontroll er nemlig anbefalt både av norske og internasjonale retningslinjer for personer med diabetes 2 allerede fra sykdommen oppdages første gang. I Sverige og Skottland fikk 80-95% undersøkt føttene sine. Tallene er for 2014 slik at de er sammenlignbare med undersøkelsen vår med data fra 2014, opplyser Bakke. Øyebunn – I tillegg bør man også få undersøkt øynene sine?

– Ja, og 60% av de som var med i undersøkelsen hadde da også fått en øyebunn-undersøkelse. Det er imidlertid litt mindre enn tallet for 2005. Når det er sagt, kan det hende at prosentandelen er satt litt for lav, hvis noen øyeleger ikke sender epikriser til fastlegene. Øyekontroll hvert annet år for å påvise retinopatiforandringer er viktig for personer med diabetes 2. I Sverige og Skottland fikk ca 90% utført undersøkelse av øyebunnen, tilføyer hun.

Røyking og diabetes – Hva tenker du om at nesten en firedel i den undersøkte gruppa røyker?

– Det var overraskende. I den generelle befolkningen i Norge har andelen daglige røykere falt fra 24% til 13% og det er kjempeflott. Men, de som har type 2 diabetes har dessverre i utgangspunktet en øket risiko for hjerte- og karsykdom, og røyking hos dem øker risikoen ytterligere. Studien viser at motivering av røykestopp blant de som har diabetes må fortsatt være høyt prioritert, legger hun til. |

Å lære at min diabeteshåndtering kan bestå av valg, og ikke bare begrensninger.

Det er belysende.

CONTOUR™ DIABETES appen har nylig blitt smartere. Med helt nye egenskaper kan du utforske din diabetes som aldri før, og holde deg motivert med behandlingsplaner.

Diabetes, i et nytt lys

Målesystem for blodsukker

Oppdag mer av CONTOUR® NEXT ONE systemet og last ned CONTOUR™ DIABETES app på: contournextone.no Ascensia, Ascensia Diabetes Care-logoen og Contour er varemerker og / eller registrerte varemerker tilhørende Ascensia Diabetes Care Holdings AG. Apple and the Apple logo are trademarks of Apple Inc., registered in the U.S. and other countries. App Store is a service mark of Apple Inc. Bluetooth-ordmerket og logoer er registrerte varemerker og er eid av Bluetooth SIG, Inc., enhver bruk av slike merker her er under lisens. Google Play and the Google Play logo are trademarks of Google Inc. © Copyright 2017 Ascensia Diabetes Care Holdings AG. Alle rettigheter forbeholdt.

Utarbeidet juni 2017. Kode: G.DC.06.2017.51620 GRØSET™

ADCNO-14 _Contour_annonse 246x365 mm.indd 1

27.04.2018 08:06

32

minhelseomsorg.no

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA VALUE PUBLISHING

ANNONSE

Nettportal gjør legejobben enklere I løpet av de siste 10 år har vi fått en rekke nye blodsukkersenkende legemidler for behandling av diabetes type 2 og det kan være vanskelig for den praktiserende lege å velge.

Den nye nettportalen skal bidra til å gjøre denne jobben enklere for allmennlegene.

Ekspertene: Kåre I. Birkeland Han er spesialist i indremedisin og endokrinologi og arbeider som professor i indremedisin ved Universitetet i Oslo og overlege ved Oslo universitetssykehus. Han har vært engasjert i pasientbehandling, forskning og undervisning om diabetes i mange år og deltatt i utarbeidelsen av Helsedirektoratets diabetesretningslinje.

Stian Ellingsen Lobben Han er spesialist i allmennmedisin og arbeider som fastleg ved Nytorget Legesenter i Stavanger. Han har deltatt i utarbeidelsen av Helsedirektoratets diabetesretningslinje og er spesielt opptatt av trening og fysisk aktivitet som medisin.

Dr. Kristian Furuseth Og sist, men ikke minst Kristian Furuseth, som er fastlege, spesialist i allmennmedisin og spesielt engasjert innen diabetes. Han er fagekspert ved diabetesforbundets diabeteslinje og har deltatt i en av arbeidsgruppene for utarbeidelse av ny Nasjonal retningslinje for diabetes.

Nettsiden finner du på diabetesbehandling.no Foto: iStockphoto

Tekst Jørn Wad Kåre Birkeland er spesialist i indremedisin og endokrinologi, og er professor/overlege ved institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo/ Nyremedisinsk seksjon, Oslo universitetssykehus – Rikshospitalet. Han har bidratt til etableringen av diabetesbehandling.no, en side som altså skal gjøre det enklere for de behandlende legene å hjelpe pasientene på en best mulig måte.

Kunnskaper – Hvorfor var det nødvendig å etablere en slik portal?

– Som jeg nevnte innledningsvis har det kommet en rekke nye blodsukkersenkende medisiner de senere årene, og det kan være vanskelig å velge, og til enhver tid være oppdatert på hva som er tilgjengelig på markedet. I tillegg har det også tilkommet mye ny kunnskap gjennom publisert forskning i den samme perioden og Helsedirektoratet publiserte i 2016 en ny nasjonal retningslinje for behandling av diabetes.

– Så dette er en slags oppsummering av det den behandlende legen trenger å vite?

– Ja, denne nettportalen skal hjelpe legene å velge riktig medikament til rett pasient med type 2 diabetes i en travel klinisk hverdag. Vi har brukt rådene fra Nasjonal behandlingsretningslinje for diabetes og supplert dem med egne kunnskaper og erfaringer som spesialist og allmennleger. I denne nettbaserte

løsningen vil legen ved hjelp av få tastetrykk få råd om behandlingsvalg. Prinsippet er at man taster inn noen karakteristiske trekk ved pasienten og hva man vil oppnå med behandlingen og får behandlingsforslag og om man vil, fremstilt fordeler og ulemper med de forskjellige mulighetene, sier Birkeland.

Diabetesbehandling.no I presentasjonen av nettsiden var man tydelige på at behandlingen av pasienter med diabetes type 2 kan være utfordrende, bl.a. nettopp på grunn av det mangfoldet av diabeteslegemidler som etter hvert finnes på markedet. Dette ble bekreftet i en nylig publisert norsk studie som viser at behandlingen av denne pasientgruppen ikke er optimal.

– Siden 2016 har Helsedirektoratets «Nasjonal faglig retningslinje for diabetes» gitt mer konkrete råd om dette enn tidligere. Likevel er det fortsatt utfordrende for mange leger å holde overblikket over et behandlingsområde i stadig utvikling.

– Så derfor ble det til at man startet en egen nettside om problematikken?

– Diabetesbehandling.no er en ny nettside som gir de behandlende legene beslutningsstøtte til behandling av diabetes type 2. Rådene om medikamentvalg er basert på den nasjonale faglige retningslinjen for diabetes og utarbeidet i samarbeid med leger involvert i retningslinjen. Den er et enkelt verktøy som på bakgrunn av informasjon legen

legger inn om blant annet ønsket HbA1c-reduksjon, nyrefunksjon og tilstedeværelse av hjerte-kar-sykdom eller hjertesvikt gir veiledende råd om medikamentvalg innen ett minutt. Diabetesbehandling.no vil også bidra til bedre forståelse for individualiserte behandlingsvalg og være egnet til opplæring, forteller Birkeland.

Helsepersonell Både professor Kåre I. Birkeland og fastlege Kristian Furuseth har vært sentrale i utviklingen av diabetesbehandling.no og mener dette er et verktøy som kan være til hjelp for leger både i primærhelsetjenesten og på sykehus.

Om du selv skulle gå inn på nettsiden for å sjekke opp fastlegen din, kommer du imidlertid ikke særlig langt. Det kommer opp en prompt med en gang som spør deg om du er helsepersonell, og som informerer om at innholdet på siden er forbeholdt dem. Dersom du ikke er det, får du beskjed om å forlate siden.

Nettsiden er altså forbeholdt dem som skal behandle deg, og gjør det enklere og tryggere for både deg som pasient og for de som skal behandle deg. På sidene vises det trinn for trinn hvordan legene skal gå fram, og det er altså både helsedirektoratets anbefalinger fra 2016 og ikke minst den betydelige medisinske kompetansen som dr Birkeland og de andre som har bidratt som til sammen har ledet fram til denne siden. |

Ikke bare er det kaldt. Snart starter

POLLENSESONGEN Da gjelder det å ha utstyret i orden.

AV: STORYCRAFT

ET DÅRLIG INNEKLIMA kan gi luftveisproblemer, såre øyne, tretthet eller hodepine. Men med et velfungerende, balansert ventilasjonsanlegg får du imidlertid et godt inneklima, og kan sikre deg og familien din.

Årets snørike vinter har vært gull for alle som liker å gå på ski. Bor eller oppholder du deg i områder med mye forurensing, har det imidlertid også gitt store utfordringer.

Spesielt bergenserne har slitt med elendig luftkvalitet. Lave temperaturer har fått vedfyringen til å gå i taket, i tillegg til at støvet fra den møkkete veibanen har blitt virvlet opp og gjort hverdagen verre for innbyggere med luftveisplager.

Og det stopper jo ikke der, for nå står også pollensesesongen for døren.

Spørsmålet blir derfor hva du kan gjøre for å sikre deg selv og familien.

GODT INNEKLIMA ER NØKKELEN - Det er dessverre slik at et dårlig inneklima kan gi luftveisproblemer, såre øyne, tretthet eller hodepine.

Med et velfungerende balansert ventilasjonsanlegg er du derimot sikret et godt inneklima for hele familien. Forskjellen er som natt og dag, sier Gard Skjelstad - salgssjef hos Exvent.

Men vil et slikt anlegg også hjelpe mot lokal forurensing og pollen?

- Ja, det er jo litt av poenget. Selv om et balansert ventilasjonsanlegg tilfører luft utenfra, vil både pollen og annen forurensning bli stoppet i ventilasjonsanleggets filtere på vei inn i boligen, sier han.

Blir det krise hvis du har glemt å skifte filteret?

– Det er definitivt viktig å skifte filteret regelmessig, sier Skjelstad.

Vi ser likevel at mange tar feil når det gjelder selve grunnen.

strømforbruk, mer slitasje og kortere levetid på anlegget, sier Skjelstad.

Hvor ofte bør du skifte filter?

– Det avhenger jo litt hvor du bor, men det bør minimum byttes to ganger i året. Her gjelder det likevel å tenke på egne behov og forutsetninger. Bor du i Oslo sentrum og er sterkt plaget av forurensing kan det være greit å skifte filter 4 ganger i året, og det samme kan være tilfellet om du er sterkt plaget av pollenallergi, sier Skjelstad.

- Vi har jo sett endel luftfiltere etterhvert, og har du allerede nå et

«Siden filteret hindrer forurensingen å komme inn, kan du være trygg på at boligen din blir tilført ren og frisk luft.»

– Det er nok mange som tror at et moderne ventilasjonsanlegg ikke vil klare å filtrere bort pollen og annen forurensing om det går tett. Men faktum er at våre originale Exvent-filtere er så solide at det vil de. Men tette filtere tvinger ventilasjonsanlegget til å jobbe stadig hardere for å presse den rene luften gjennom filteret. Det gir økt

filter som er halvtett kan jeg garantere at det vil være helt tett etter bare noen få uker med full pollenspredning. Her gjelder det altså å tenke langsiktig: Bytt heller litt oftere enn nødvendig, så vil ventilasjonsanlegget ditt gjøre en god jobb på et lavt strømforbruk.

– Et anlegg som regelmessig byt-

ter til nye filtere er dermed ikke bare økonomisk fordi det bruker mindre strøm her og nå. Det vil også vare lenger, fordi det jobber Gard Skjelstad i Exvent. under så gunstige forhold som mulig, sier Skjelstad.

PASS PÅ AT FILTERET ER BRA NOK Innen juli 2018 blir det innført en helt ny og langt strengere filterstandard kalt ISO 16890.

Målet med den nye standarden har ganske enkelt vært å lage filtere som er enda bedre til å filtrere bort svevestøv og stoppe helseskadelige partikler.

Det betyr at du som kunde må sjekke at det nye filteret du skal montere holder mål.

– Med et originalt filter vil du være sikker på at du har det beste filteret for ditt ventilasjonsanlegg, avslutter Skjelstad

34

minhelseomsorg.no

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA VALUE PUBLISHING

ANNONSE

Bjørkepollensesongen i Norge Mai er hovedperioden for spredning av bjørkepollen i sørlige og midtre deler av landet. Sesongen starter i slutten av april lengst i sør, mens fjellstrøkene og Nord-Norge kan ha bjørkepollenspredning fram mot St. Hanstider.

10 gode råd ved pollenallergi: 1. Ta medisin etter legens anvisninger. Start i tide før symptomene blir for sterke. Medisinene skal tas regelmessig og forebyggende selv om du på enkelte dager har få eller ingen plager.

2. Ta hensyn til egen allmenntilstand, særlig ved fysiske kraftanstrengelser. Vær forsiktig med hardtrening ute når spredningen er på sitt sterkeste. Vær obs på mulige kryssreaksjoner fra rå frukt og grønt. Alkoholinntak kan forverre symptomene.

3. Vask ansikt og hender når du har vært ute.

Skyll håret og skift putevar før leggetid.

4. Pollenpartiklene samler, og fester, seg på overflater og i tekstiler. Ved bevegelse blir det til svevestøv som kommer på øyeslimhinnene eller pustes inn. Ekstra rengjøring kan hjelpe.

5. Unngå utlufting av huset, eller tørking av klær utendørs, når pollenutslippet er størst, fra morgen til ut på ettermiddagen. På dager med fint og varmt vært vil det også være mye pollen på kvelden. Luft sent på kvelden eller natten til tidlig på morgenen, men med måte – det slipper alltid pollen inn.

6. Skift filtre i ventilasjonssystemer før og etter pollensesongen. Hold bilens dører, soltak og vinduer lukket, sjekk om du må skifte pollen filter i bilen.

7. Kjæledyr får pollen i pelsen utendørs, dusj eller børsting hjelper.

8. Informer omgangskrets, arbeidsgiver m.fl. om sykdommen slik at de forstår, kan ta hensyn og tilrettelegge. Studenter kan søke om forlenget eksamenstid. Legeerklæring kreves.

9. Ta ferie fra pollenspredningen/pollenplagene – høyt til fjells, langs kysten, utlandet.

10. Pollenmaske som dekker nese og munn minsker innånding av pollen. Pollennett/filter kan plasseres over vinduer og dører og slipper inn mindre pollen i boligen. Det hjelper å dekke til håret og å bruke solbriller ute.

Kilde: Norges Astma- og Allergiforbund Foto: iStockphoto

Tekst Hallvard Ramfjord Seniorforsker i Norges Astma- og Allergiforbund Denne pollentypen er den største utfordringen for norske allergikere gjennom hele sesongen, både på grunn av den vide utbredelsen i naturen og den høye pollenproduksjonen. F. eks. i Oslo er det de siste ti årene registrert ca. ti ganger mer pollen fra bjørk enn fra or, som sprer sitt pollen tidligere på året. Det store bildet av pollentetthet landet over er at mengdene bjørkepollen i lufta er høyest lengst i sør (Kristiansand, Oslo, Lillehammer) og faller vesentlig med høyere breddegrad og høyde over havet. Tiårsgjennomsnittet for bjørkepollen i Tromsø utgjør bare ca. 6 % av tilsvarende sum for Oslo, til tross for stor representasjon av bjørk i vegetasjonsdekket i nord. Den korte vekstsesongen setter begrensninger for hvor stor prioritet plantene kan gi til å produsere rakler for pollenspredning. Bjørkeskogene i Troms og Finnmark representerer da også de nordligste naturgitte forekomstene av bjørk i verden.

Et pollenkorn av bjørk er svært godt tilpasset å spres effektivt og langt i luft. På varme dager blir lufta turbulent og kan dra pollenet med seg så høyt at fraksjoner av det kan spres over store avstander.

Slik kan bjørkepollen på en høytliggende stasjon som Geilo bli registrert uker før den lokale bjørkeblomstringen har startet. Fenomenet er ikke årvisst, men kommer i sesonger med høytrykksvær som gir stabile sørøstlige vinder over en lengre periode i mai.

Vanlig varighet av bjørkepollenspredning i en region er ca. tre uker. Over døgnet varierer tettheten mye i forhold til lokalklimaet, men ofte er registreringene høyest i ettermiddags- og kvelds-

timene. Pollenvarslingen er en veiledning i forhold til medisinering samt planlegging av ferie og fritid med eksempelvis reiser til pollenfrie områder når plagene topper seg. På Norges Astma-og Allergiforbunds hjemmesider ligger bl.a. råd og vink om forebyggende tiltak gjennom sesongen. Den som er interessert i statistikk omkring pollenregistrering de siste årene finner dette på pollenvarslingen.no/ Brosjyrer_rapporter.aspx, hvor årsrapporter ligger tilbake til 2006. Polleninfo.org gir informasjon om pollensituasjonen i de fleste europeiske land, som er en støtte for allergikere med reiseplaner for ferien. |

Prøv Optima pH 4 • Ved kløe • Ved lett eksem • Ved lett psoriasis • På overflatesår Anbefalt av hudlege Erlend Tolaas OPTIMA PRODUKTER AS

www.optima-ph.no

VÅRFØLELSE:

AD: SANTÉN

KONSERVERINGSFRIE ØYEDRÅPER VED ALLERGI

LECS 1703-05NO

STELL PENT MED DEG SELV DENNE VÅREN. LINDRING FOR KLØENDE OG IRRITERTE ØYNE. Lecrolyn (natriumkromoglikat) reseptfrie øyedråper mot allergi finnes nå i en ny, praktisk dråpeflaske, Lecrolyn Sine. Et innovativt filter gir Lecrolyn Sine to måneders holdbarhet – uten konserveringsmiddel! For deg som har kontaktlinser, eller ganske enkelt ikke vil ha unødvendige tilsetninger i øynene. Du finner Lecrolyn Sine på apoteket.

Mer informasjon finnes i pakningsvedlegget.

Santen Norge, representasjonskontor for SantenPharma AB, Tel 33 32 98 02, allergihjelp.com

TA KAMPEN MOT ALLERGIEN. SKÅN ØYNENE.

Produktinformasjon: Lecrolyn sine 40 mg/ml (natriumkromoglikat) øyedråper, oppløsning OTC legemiddel for øyeplager ved allergi etter diagnostisert av lege. Til bruk i øynene. Les pakningsvedlegget før bruk. Voksne og barn over 6 år: 1-2 dråper i hvert øye 2 ganger daglig. Kontakt lege etter noen dagers behandling hvis plagene blir verre eller ikke blir bedre. Santen Norge, representasjonskontor for SantenPharma AB, Postboks 43, 3166 Tolvsrød, info.no@santen.com.

36

minhelseomsorg.no

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA VALUE PUBLISHING

ANNONSE

Norge har et fremragende og godt helsevesen Vi er heldige i Norge, som har et fremragende helsevesen sammenlignet med mange andre land. I grunnen er vi priviligerte. Det har jeg selv opplevd som mor, og kanskje i enda større grad som leder av Norsk Immunsviktforening.

Foto: iStockphoto

Tekst Jørn Wad Eva Brox har vært leder av Norsk Immunsviktforening i mange år. Hun har et stort engasjement i foreningens arbeid og opplever at for sjeldne diagnosegrupper, som medfødt immunsvikt er, betyr pasientforeninger svært mye. For vår gruppe er foreningen viktig både i forhold til likemannsarbeid dvs «Den som har skoen på, vet best hvor den trykker», og samtidig er det viktig å være en pådriver for å øke kunnskap og spre informasjon om medfødt immunsvikt. Vårt mål er å bidra til tidlig diagnose og den beste behandling. Med tidlig diagnose og god behandling kan mange leve et bortimot normalt liv på lik linje med andre i samfunnet. På tross av at Norsk Immunsviktforening er en liten organisasjon, har den vært med på å sette søkelyset på flere saker og bidratt til viktige endringer for pasientgruppen og befolkningen generelt. Å drive en forening er utfordrende, det krever engasjement. Som ellers i samfunnet opplever vi det er en utfordring å få folk til å engasjere seg. Mange er travelt opptatt med sitt, og har ikke tid eller overskudd til å engasjere seg.

Men det finnes ildsjeler som har opplevd å stå i tøffe og krevende situasjoner og kanskje derfor ønsker å bruker sin kompetanse og erfaring til nytte og hjelp for andre i tilsvarende situasjon, oppsummerer hun.

Kompetanse og Samarbeid – Kompetanse er enda viktigere innen dette feltet enn på andre fagfelt?

– Vel, spesialistkompetanse er så klart alltid avgjørende når vi snakker om sjeldne og alvorlige sykdommer. Det sier seg selv. Men immunologi er jo

ganske så komplekst selv for fagpersoner, og det er mye en ennå ikke vet. Heldigvis er dette et felt hvor det forskes mye og en får ny kunnskap. For de mest alvorlige primære immunsviktdiagnosene, er tidlig diagnostisering avgjørende for et vellykket behandlingsresultat. Det er nettopp her inkluderingen av SCID (Severe Combined Immunodeficiency dvs svært alvorlig kombinert immunsvikt) i det ordinære nyfødtscreeningsprogrammet, er så utrolig viktig.

Selv om SCID er svært sjelden og alvorlig diagnose, blir det født noen barn i Norge hvert år med denne tilstanden. Til nå har disse barna blitt diagnostisert først etter at de er blitt alvorlig syke eller er døde.

Man kan selv tenke seg de lidelser og påkjenninger barnet og familien rundt har vært igjennom. Nettopp av denne grunn har foreningen stått på for å få innført SCID screening for alle barn som blir født i Norge. Det fine er at da kan behandling iverksettes før barnet blir sykt og med sannsynlighet for godt resultat. Derfor er SCID-screening utrolig viktig.

Tenk at denne enkle blodprøven kan bidra til at barn blir reddet, behandles og har alle forutsetninger til en normal utvikling og oppvekst på lik linje med andre barn. I tillegg må vi ikke glemme at dette er god samfunnsøkonomi.

Langt framme – Hvor bra kompetanse vil du si at vi har på dette feltet her i landet?

– Selv om Norge er et lite land med bare rundt 5 millioner innbyggere, er kunnskapen generelt sett god i spesialisthelsetjenesten. Innenfor noen områder er Norge i tetsjiktet, mulig det skyldes ”faglige fyrtårn” som har brennende engasjement for faget, pasientene og som bygger faglig nettverk både

nasjonalt og internasjonalt, i tillegg til å samarbeide med pasientforeningen som også har et stort nettverk.

For å kunne gjennomføre SCID screeningen på en effektiv og sikker måte, er det avgjørende at nødvendige ressurser er på plass. Dette gjelder både utstyr og personell. Vi er så heldige å ha akkurat dette på plass i Norge, og det skal vi være glade for, slår hun fast.

Hun kommer igjen inn på hvor viktig det er å være klar over at vi faktisk bor i et land som har et godt helsevesen med gode velferdsordninger.

– Det er viktig og riktig at vi har kunnskap om svært sjeldne tilstander, for dem dette gjelder, kan det bokstavelig talt være snakk om liv eller død.

Vi skal være klar over at vi har et helt unikt fagmiljø både teknisk og medisinsk på Rikshospitalet, og dette er det viktig å ta vare på, sier hun ettertenksomt.

– Du nevnte at vi har et svært godt helsevesen i Norge?

– Ja, og det har utviklet seg over mange ti-år både med tanke på kompetanse, systemer og rutiner.

Det er viktig at vi forvalter disse ressursene på en god og fornuftig måte.

– Men du sier at det fortsatt er mange tema vi kunne snakket om?

– Vi kunne snakket lenge om folkeopplysning og forståelse for vaksinasjon og flokkimmunitet, medfødte immunsviktsykdommer som omfatter en rekke andre tilstander av varierende alvorlighetsgrad, og mange som er mer vanlig enn SCID. Det er bare så uendelig mange områder en så gjerne skulle ha tid til å engasjere seg mer i, sier hun ettertenksomt. |

TF-013-150914, mars 2018

Verdensledende utvikling av plasmaproteinlegemidler for alvorlige og sjeldne sykdommer.

CSL Behring AB, Box 712, SE-182 17 Danderyd | Tel: +46 8 544 966 70 | Fax: +46 8 622 68 38 | info@cslbehring.se | www.cslbehring.se

38

minhelseomsorg.no

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA VALUE PUBLISHING

ANNONSE

Nyfødtscreening: Liten prøve gir stor trygghet – Norge er første land i Europa som tilbyr SCID-screening. Dette betyr at den lille blodprøven som taes av de aller fleste nyfødte her i landet, nå kan gi enda større trygghet både for barnet, foreldrene og samfunnet.

Man kan nemlig avsløre mulig immunsvikt – og behandle det før det skjer noe uopprettelig.

Foto: iStockphoto

Tekst Jørn Wad Overlege Hans Christian Erichsen og avdelingsleder Rolf Dagfinn Pettersen ved Nyfødtscreeningen på Rikshospitalet er tydelige på at når man nå har innført SCID-screening som første land i Europa, så betyr det en enda bedre trygghet for nyfødte og deres pårørende enn det har vært mulig å gi tidligere.

Nå kan man nemlig avsløre alvorlig immunsvikt på et svært tidlig tidspunkt – 48 timer etter fødselen.

Det har krevd en omfattende satsing på høyt kvalifisert personell og teknisk utstyr. I tillegg en ganske omfattende og langdryg prosess for å få de nødvendige tillatelser og finansiering.

– Men det haster med å få utført disse testene, forteller Hans Christian Erichsen: Det er nemlig slik at SCID-screeningen må skje så fort som mulig etter at barnet er blitt 48 timer. Mens barnet ennå er i mors liv, er det beskyttet av mors immunsystem.

Men med en gang fødselen er en realitet, begynner klokken å tikke.

– Hvor mange gjelder dette?

– Det er heldigvis ikke mange, 2-4 i året med SCID. Den store fordelen ved å oppdage disse barna tidlig ved Nyfødtscreening er at vi kan starte behandling før de får infeksjoner og eventuelle skader på organer. Da kan vi nemlig foreta benmargstransplantasjon, noe som ofte skjer med svært godt resultat. Men dersom det har gått så lang tid at immunsvikten viser seg i gjentagende infeksjoner, kronisk diaré og dårlig vektoppgang, er det langt vanskeligere å få gjort noe med. Faktisk kan det da hende at det har skjedd uopprettelig skade med barnet, sier han alvorlig.

Norge har som det første land i Europa innført SCID-screening, og Immunsviktforeningen har vært en svært viktig pådriver for at dette skulle bli mulig forteller Rolf Dagfinn Pettersen: Leter – Det vi gjør her hos oss, er å lete etter syke barn blant de friske. Dette gjør vi for å avsløre tilstander hvor det er viktig å oppdage dem tidlig for å unngå irreversible tilstander og død.

– Hvor omfattende er denne testingen?

– Vi tester for 25 forskjellige tilstander i

screeningspanelet, noe som er ledende i Europa.

Vi tester for 24 tilstander biokjemisk og testing for SCID/alvorlig immunsvikt foregår med en DNA metode. Ved mistanke om sykdom benyttes ofte såkalt 2. tier DNA-tester for å bekrefte eller avkrefte sykdom.

– Innebærer DNA-testingen at man kan være helt sikker? I de fleste tilfeller vil DNA tester kunne gi informasjon om sykdom eller ikke. Imidlertid er det tilfeller hvor DNA tester ikke gir sikre svar og man må da varsle basert på resultatene i den første screeningtesten.

Ved avdelingen har man etablert en helt unik kombinasjon av biokjemiske analyser og raske 2. tier DNA-analyser for å øke den diagnostiske presisjonen, altså for å være mest mulig sikre i de vurderingene som legene til syvende og sist skal foreta.

Forutsetninger Hva er så forutsetningene for at man skal foreta en screening? Rolf Dagfinn Pettersen har svar på rede hånd: – Det må dreie seg om en alvorlig sykdom, og at det faktisk finnes en etablert behandling for de alvorligste symptomene. I tillegg er det viktig at behandlingen er mer effektiv jo tidligere sykdommen oppdages. Vi må også være sikre på at testen er en tilfredsstillende test som kan avsløre sykdommen med høy sensitivitet og presisjon, det vil si med færrest mulig falske positive og helst ingen falske negative resultat. Vårt mål er da også å tilby nyfødtscreening av internasjonalt ledende kvalitet på dette området, slår han fast.

Det hele startet faktisk i Norge, med forskningsarbeidet til sivilingeniør og lege Asbjørn Følling.

Hans forskning gav grunnlaget for en screening som hvert år hindrer at tusenvis av barn får hjerneskade.

Han påviste nemlig en sammenheng mellom metabolsk sykdom og utvikling av irreversible hjerneskader. Føllings sykdom, eller Fenylketonuri (PKU) skyldes manglende evne til å omsette aminosyren fenylalanin til tyrosin. Det fører til opphoping av noe som kalles nevrotiske metabolitter og mangel på flere viktige stoffer i kroppen. Behandlingen består av en livslang or relativt krevende diett med lavt innhold av fenylalanin.

20-27 barn De fleste tilfeller som oppdages med nyfødtscreening er medfødt hypotyreose, som skyldes feil i produksjonen av skjoldbruskhormoner. Dette er hormoner som er svært viktig for hjernens utvikling, og for normal vekst. Det behandles med en tablett Levaxin, og er en tilstand som vanligvis ikke er arvelig betinget.

– Hva er i grunnen betydningen av nyfødtscreeningen i Norge?

– Vi har til nå funnet ca. 250 barn med PKU, og rundt 1.000 barn med hypotyreose. Fra 2012 ble screeningtilbudet utvidet til å omfatte 23 tilstander og i 2018 til 25 tilstander. Vi finner nå mellom 55 og 60 barn som trenger rask medisins oppfølging. At vi kan avsløre dette tidlig, og sette i gang umiddelbar behandling betyr enorme menneskelige gevinster samtidig som at Nyfødtscreeningen sparer samfunnet for hundrevis av millioner kroner. Dette er et av de beste og mest effektive forebyggende helsetiltak vi har, understreker Pettersen.

– Hvor lenge har dette vært i sving?

– I Norge har det vær nasjonal screening for Føllings sykdom og medfødt hypotyreose fra midten av 1770 tallet. Nå gis alle nyfødte tilbud om tesing for 25 tilstander. Nyfødtscreeningen er organisert som en nasjonal behandlingstjeneste, og er regulert av to forskrifter; en om genetiske masseundersøkelser og en som omhandler godkjenning av sykehus og bruk av betegnelsen universitetssykehus, sier Rolf Pettersen. Han forteller videre at tilbudet i 2012 ble utvidet fra 2 til 23 tilstander etter at en arbeidsgruppe bestående av tekniske og medisinske eksperter hadde jobbet med dette.

– Hvorfor hadde man ikke startet opp med dette tidligere – dersom teknikken var på plass?

– Dette er en utvikling som går litt parallelt.

For det første skal man dokumentere behov for nyfødtscreening og så må man også dokumentere at metodene fungerer. I tillegg kreves utvidelse av programmet politisk vedtak og forskriftsendringer.

Det tok nesten 6 år fra søknad om utvidelse av screening ble sendt og til det ble godkjent i 2012.

I år fikk vi godkjenning for screening av 2 tilstander til, og er stolte over å ha spesialkompetanse innen medisin og teknologi og har muligheten til å være først i Europa med SCID screening , sier han tilfreds.

Her skal politikerne ha honnør for å være fremsynte og fått til et vedtak på kortest mulig tid uttaler Pettersen. |

Rolf Dagfinn Pettersen

Hans Christian Erichsen

La oss vise deg veien til immunsvikt behandling i hjemmet Soft-Glide™

Neria™ Soft

Neria™

Neria™ Guard

NordicInfu Care har spesialisert seg innen medisinsk utstyr for subkutan* administrasjon av legemiddel i hjemmet til barn og voksne.

Ved bruk av en liten bærbar infusjonspumpe og tilpasset infusjonssett til behandlingen, kan dette gi deg trygg, sikker og enkel behandling hjemme1. * under huden

IMM.XX.XXX-XX-MÅN2018

immunsupport@infucare.no

Ref:1) www.sissi.nu

NordicInfu Care • Gaustadalléen 21, 0349 Oslo • 22 20 60 00 • www.infucare.com

IKKE GÅ TOM for dine faste medisiner OPPRETT ET ABONNEMENT HOS APOTEK 1: Du får en sms når det er på tide med nye medisiner, så slipper du å gå tom.

Du får en påminnelse når resepten må fornyes hos legen din.

Medisinene kan leveres hjem på døren, hentes på post i butikk eller hentes i et av våre apotek.

Alt du trenger å gjøre for å opprette et abonnement, er å be om dette neste gang du er på Apotek 1 eller bestille på apotek1.no.

Med abonnement sparer du tid og slipper å gå tom. Det koster ingenting å opprette abonnement og du kan når som helst melde deg av. Les mer på apotek1.no/abonnement