Fremtidens Byggenæring 10.utgave

FREMTIDENS

BYGGENÆRING

F RE MTI DE N S BYG G EN ÆR IN G 2 01 4

D e t l e d e n d e f r i e m a g a s i n e t f o r by g g e n æ r i n g e n – U T G AV E 0 1 0

AAFF_10_COVER .indd 1

BÆREKRAFTIG ARKITEKTUR ENTREPRENEUR OF THE YEAR

ALLE SKAL MED PÅ GRØNN SATSNING RIF LAGER NY STATE OF THE NATION 27/12/13 20:52

AAFF_10_COVER .indd 2

27/12/13 20:52

TØRRE BYGG mEd

WiikHall Instant Arbeidstelt

WiikHall Instant er en ny generasjon plasthall som dekker behovet for raske og fleksible overdekkingsjobber.

Den solide og lette aluminiumskonstruksjonen heises raskt og enkelt på plass med lift eller kran hvilket betyr lave riggkostnader. O.B.Wiik har alltid et stort utvalg Arbeidstelt tilpasset varierende behov på lager for umiddelbar levering.

Overdekking av eneboliger som rehabiliteres for vannskader.

Ring 64 83 55 00 for nærmere informasjon.

www.obwiik.no

Søk støtte – få et mer attraktivt bygg

Et energismart bygg gir lavere energikostnader og bedre komfort, samtidig som man tar klimautfordringene på alvor. Å oppgradere i forbindelse med rehabilitering av eksisterende bygg, er en investering som gir god avkastning – i dag og på lang sikt. Gjennom vårt tilbud «Støtte til eksisterende bygg» gir Enova støtte til mange ulike oppgraderinger.

Se hvilke på enova.no, eller ring Enova Svarer på 08049.

Enova gir støtte til energi- og klimatiltak.

innhold

23 side

Nå forbereder RIF en ny State of the Nation i 2014

LEDER 6

God jul og godt nytt år

INNBLIKK UTLANDET

9 Venezia: En flytende by som synker

ENERGI 12

Må spille hverandre gode

14 Den nye

kunnskapsprederen

102 Størst potensiale i eksisterende bygg

107 Høye ambisjoner gir

kjøpesenter på Fornebu

4 Fremtidens Byggenæring - 10

BIM

34 BIM må inn i

byggebransjen

44 Bedre kontroll over rør og ledninger

48

Åpen løsning for ByggNett

58 Bidro til 56%

omsetningsøkning

innhold

41 SIDE

126 SIDE

Digitale regelsjekkere gir synergieffekter

PRIS

67 EY Entrepreneur Of The Year

PROFILEN

Skatteog avgiftsbomber

BRANN

140 Forlanger brannalarm på ishotellet

145 Brannsikring med

ARKITEKTUR

UTDANNING

76 Sertifisering av interiør

162 Leder av NGBC Sverre Tiltnes har ordet

142 Hold god orden

93 Christine Grape har et luksusproblem

SISTE ORDET

oksygenfattig luft

148 De må vite hvorfor de må lære matte

10 U TG AV E

5 Fremtidens Byggenæring - 10

LEDER

Et magasin fra VALUE PUBLISHING AS www.fremtidensbygg.no

Administrerende direktør Reza Shojaei reza@fremtidensbygg.no REDAKTØR Gard Sandvig gard@fremtidensbygg.no JOURNALISTER Ann Jessica Lien Per-Børge Moltubakk Henrik Norvald Helena Aina Zissis Tore Aune Jan Rustad PRODUKSJONSSJEF Sarvnaz Shojaei sarv@fremtidensbygg.no DESIGN & LAYOUT Lone Bru Kjær lone@fremtidensbygg.no ANNONSERING HENVENDELSE Medieinfo, se www.fremtidensbygg.no eller send e-post til annonser@fremtidensbygg.no SALGSSJEF Fredrik Steen fredrik@fremtidensbygg.no SALGSAVDELING Veton Kastrati veton@fremtidensbygg.no Simon Larsson Simon@fremtidensbygg.no FOTOGRAFER Studio B13 AS Erik Burås Julia Naglestad COVERFOTO Studio B13 AS Julia Naglestad TRYKK Printall AS UTGIVER VALUE PUBLISHING AS Kristian Augusts gate 15, 0164 Oslo Tlf. 22 93 08 93 post@valuepublishing.com www.valuepublishing.com

God jul og godt, nytt år!

På vegne av hele redaksjonen ønsker vi dere alle en fredfylt jul og et godt nytt år!

Vi i Fremtidens Byggenæring takker alle for samarbeidet i år og ønsker alle våre lesere og annonsører en riktig God Jul og et Godt Nytt år!

Vi gleder oss til 2014 - og håper du vil følge med oss.

Har du innspill til hva vi bør skrive om? Ikke nøl med å si ifra!

Vi ser frem til å jobbe sammen med dere og skape enda bedre resultater i 2014.

Fremtiden er nå Verden er i endring, kunnskapen om BIM øker, anvendelsen skyter fart, IT-systemer blir mer integrert og legger grunnlag for forbedrede arbeidsprosesser og økt konkurransekraft.

Vi hjelper din bedrift å sette kunnskap i system.

Les mer på www.isy.no eller kontakt: jorn.romberg@nois.no tel 99 00 82 41

Mer enn 10.000 brukere innen bygg & anlegg

6 Fremtidens Byggenæring - 10

www.isy.no

GR

E EN B UI L D

I

G

N O RWE GI A

N

N

Gode rom

CO U NC I L

M ME DL M LEEM

Medlem av NGBC siden starten i Norge

Foto: Kjetil Jacobsen, TV Norges lokaler i Nydalen, Oslo

Fabrikkbehandlede overflater og ferdig tilpassede materialer fører til renere byggeprosess, redusert avgassing og mindre bruk av sparkel, kapping, pussing og maling på byggeplass. Dette betyr:

Våre produkter er tilpasset BREEAM krav og vi leverer komplett dokumentasjon for beregning av BREEAM poeng.

Du har kanskje vært innom Rikshospitalet eller St. Olavs Hospital som pårørende eller hatt en flottinnom konsertopplevelse Dupasient har eller kanskje vært Rikshospitalet i Stavanger Konserthus?

Felles for disse eller St. Olavs Hospital som pårørende eller pasient byggene arkitekten. eller hatt ener flott konsertopplevelse i Stavanger Konserthus? Felles for disse byggene er arkitekten.

Drammensveien 130

Ratio ønsker å bygge for en framtid som ivaretar miljøet, og som verdsetter estetikk, stedstilpassete løsninger, rom som og ivaretar Ratio ønsker å bygge for en lys, framtid materialer.

Ratio vil lageestetikk, holdbarestedstilpassete bygg miljøet, og som verdsetter med lang godt inneklima oglage varige løsninger, lys,levetid, rom og materialer.

Ratio vil holdmaterialer, en helhetlig bare bygg med og langmener levetid,atgodt inneklimaog og varige materialer, ogbyggeprosess mener at en helhetlig og integrert integrert vil være med å byggeprosess viltradisjonell være med å berike tradisjonell byggeskikk. berike byggeskikk.

BÆREKRAFTIG ARKITEKTUR

Breeam-revisor. ∙ Breeam-revisor. ∙ Oslosførste Oslos første passivhus. passivhus. ∙ Kunnskapssenteret St. Hospital; Nord-Europas Kunnskapssenteret St.Olavs Olavs Hospital; Nordførste sykehus med passivhusstandard.

Europas første sykehus med passivhusstandard. ∙ Nasjonalt Folkehelseinstitutt; Arkitektur preget av høye Nasjonalt Folkehelseinstitutt; Arkitektur preget av miljømål med fokus på halvering av CO2-utslipp høye miljømål med egen fokusproduksjon på halvering av CO2(beregnet tall: 54%), av energi, både utslipp. produksjon av energi, bådeenergi varme43og varme Egen og elektrisitet (beregnet tall for levert kWh/m2), best mulig inneklima med bruk av elektrisitet. teknologiske og passive løsninger som aktivering av termisk masse og faseskiftende materialer, optimering

RATIO arkitekter AS | Drammensveien 130 C1 | av volum for best utnyttelse av dagslys i alle oppholdN-0277 srom. Oslo | + 47 41 52 11 11 RATIO arkitekter AS | Drammensveien 130 C1 | N-0277 www.ratioark.no Oslo | + 47 41 52 11 11 www.ratioark.no

St. Olav Hospital. Foto: Jiri Havran Kunnskapssenteret | Team St Olav

Folkehelseinstituttet i Oslo

innblikk i utlandet

VENEZIA: EN FLYTENDE BY SOM SYNKER

TEKST_Jørn Wad FOTO_Jørn Wad

Venezia er en forunderlig by – en vidunderlig by og ikke minst en myteomspunnet by. Den italienske byen flyter – men synker litt hvert eneste år.

Det gir utfordringer både byggemessig og for dem som skal planlegge dens fremtid.

Det finnes ikke make til Venezia noe sted i verden. Den ble grunnlagt i det 5. århundre, og hviler på om lag 180 små øyer. Men innimellom dette øysystemet var det i utgangspunktet vann – og det er det fortsatt. Byen ble en veritabel maritim stormakt i det 10. århundret, og allerede den gang vakte det arkitektoniske mesterverket byen i realiteten er, stor oppsikt. Til og med de minste bygningene inneholder arbeider av store kunstnere som Giorgione, Titia, Tintoretto, Veronese og andre.

Fantastisk konstruksjon og historie Venezia er virkelig et arkitektonisk mesterverk. Når man besøker byen, får man virkelig følelsen av at hele byen flyter i lagunen som omgir den, og delvis er en del av selve benstrukturen. De mange spennende og ikke minst høyt teknisk utviklede løsningene byens arkitekter brukte, har influert sterkt på både arkitektur, skulptur og kunst i århundrene som skulle komme.

En viktig del av den bærende strukturen, som var helt avgjørende for at byen skulle kunne bygges, er trepåler av en meget sjelden tresort i distriktet, nemlig or, som ble fraktet lange strekninger etter datidens mål: De finnes nemlig bare i nåtidens Kroatia og Slovenia.

Bakgrunnen for denne spennende byen er faktisk enda mer pirrende for den historisk interesserte: Det var nemlig befolkningen i distriktet, som i et forsøk på å flykte fra det som ble kalt “barbariske raids” fant et tilfluktssted på de sandete øyene Torcello, Iesolo og Malamocco.

Disse midlertidige leirene eller tilfluktsstedene ble gradvis mer permanente, og det vokste altså fram en stormakt fram mot det 10. århundre. En ekspansjon startet, og etterhvert gjorde man felles front med korsfarerne, slik at man i 1204 gikk sammen med dem i et forsøk på å erobre Konstantinopel (dagens Istanbul). Hærtoget bragte

9 Fremtidens Byggenæring - 10

med seg betydelige skatter hjem til byen, blant annet den berømte bronsehesten til ST. Markus.

Dette maritime riket har en rik krigshistorie, og beretninger om kamper mot araberne, hærene fra Genova og det Ottomanske riket (Dagens Tyrkia) er mange og til dels meget spennende, så her er det mye å fordype seg i for de interesserte. Men det er et faktum at Firenze var en meget viktig hovedby innenfor sin region til langt inn i middelalderen.

Det som i utgangspunktet var en ganske vaklevoren og vanskelig grunn å bygge på, ble helt glemt. Byen fremsto med et nettverk av kanaler i stedet for gater, og med en struktur som er verdensberømt den dag i dag.

Ekstreme byggeforhold Hva er det så som gjør Venezia interessant rent bygningsmessig – i tilligg til det faktum at grunnen svikter, og at hele byen er avhengig av at pælene den er bygget på, ikke råtner? (Forråtnelsen av

innblikk i utlandet

Venezia er virkelig et arkitektonisk mesterverk.

Når man besøker byen, får man virkelig følelsen av at hele byen flyter i lagunen som omgir den, og delvis er en del av selve benstrukturen.

dette spesielle treslaget byens pæler er laget av, viser seg å være overraskende liten den dag i dag.)

Av og til er det imidlertid en helt annen utfordring som plager byggebransjen lokalt, og det er den såkalte “aqua alta”. Altså høyvann. Det skjer som regel på vinterstid, når kombinasjonen av det vanlige tidevannet og sterk sønnavind gjør at vannstanden øker truende. Men med årene har man skaffet seg erfaringer som gjør at man hanskes også med dette.

Utfordringene er imidlertid ikke små: Oversvømmelsene kommer lett opp i 140 cm over normalnivå, så det sier seg selv at man ikke kan bi i førsteetasjene i de mange bygningen som utgjør det sentrale Venezia, og den kjente Markusplassen blir også oversvømmet ved slike anledninger. Selv om det rent statistisk ikke skjer oftere enn hvert 4. år, har det skaffet bygningsingeniører, arkitekter og andre adskillig hodebry opp gjennom årene. Det gode ved disse oversvømmelsene, er at de vanligvis ikke varer lenger en 3-4 timer, men det sier seg selv at de likevel kan skape store utfordringer for byggenæringen i distriktet.

Synker Et ekstra problem er også det faktum at byen sakte, men sikkert synker ned i havet. Riktig nok ikke med alt for stor hastighet: Man har målt synkingen til rundt 26 centimeter det siste hundreåret. Synkingen av byen har bremset kraftig opp etter at etableringen av nye brønner ble forbudt på 1960-tallet.

Likevel gjør nedsynkingen at stadig større arealer settes under vann, og i tillegg at oversvømmelsene angår stadig flere. Når vannstanden øker med en meter, settes 5% av byens flate under vann (sett bort fra kanalene som utgjør byens gater), og ved 120 cm

flom dukker 29% av byen under vannflaten. Skulle det imidlertid bli 140 cm over vanlig vannstand, vil hele 54 % av byens overflate være under vann, så det er klart at man må legge betydelige ressurser i å forberede seg også på slike eventualiteter.

Nyere forskning kan tyde på at byens stadige synking i havet er bremset kraftig opp, og kanskje til og med har stanset. Men dette er ikke bekreftet av uavhengige studier, så dette vil man forsøke å få bragt på det rene via grundige studier både av grunn og målinger av vannstand fortløpende.

På grunn av at trepilarene som byen er bygget på, er laget av or og russisk lerk, som begge er kjent for at den råtner lite under vann, og ikke minst det faktum at vannet som omgir dem har svært lavt okygeninnhold, er fundamentet fortsatt mer eller mindre intakt. Dette har overrasket bygningskyndige opp gjennom århundrene, for en overraskende stor andel av de opprinnelige pælene står den dag i dag.

Myteomspunnet Det går mange historier om Venezia, og spesielt er det mange unge par som drømmer om en tur i en av de mange båtene som brukes for romantiske turer i gatene, som er kalt gondol. Det har også gitt inspirasjon til mangt ett munnhell her hjemme, som for eksempel når hedersmannen Jo Benchow ble utsatt for en spøk av en Krf-veteran før reisen til Venezia en gang på 1970-tallet.

Krf-representanten: -Nå får vi håpe at ingen av komiteens medlemmer pådrar seg noen venuzianske sykdommer, smilte han lettere ondsinnet.

Men Benchow hadde svar på rede hånd: -Det kan representanten ta helt med ro. Man bruker såklart gondol.....

10 Fremtidens Byggenæring - 10

innblikk i utlandet

11 Fremtidens ByggenĂŚring - 10

BREEAM

Fakta om Asplan Viak En av initiativtakerne til utviklingen av BREEAMNOR, og har tre revisorer og syv godkjente APer innen segmentet.

Tverrfaglig rådgivningsbedrift med ca. 760 medarbeidere.

Selskapet dekker 11 ulike kompetansområder, men den faglige hovedtyngden ligger innenfor rådgivende ingeniører og arkitekter. Geografisk er selskapet lokalisert på 25 forskjellige kontorer i Norge og tre kontorer i Sverige. De har i tillegg kontor i Abu Dhabi i de De forente arabiske emirater og et prosjektkontor i Muscat, Oman.

Hovedkontor i Sandvika utenfor Oslo.

Anders Nohre-Walldén, miljørådgiver i Asplan Viak.

12 Fremtidens Byggenæring - 10

BREEAM

TEKST_Ann Jessica Lien FOTO_Asplan Viak

-Utviklere må forstå at for å bygge med BREEAM-kvalitet så må man i større grad enn i dag involvere alle parter. Man må spille hverandre gode og ikke stikke kjepper i hjulene på hverandre, sier Anders Nohre-Walldén, miljørådgiver i Asplan Viak.

Asplan Viak var en av virksomhetene som har vært med på å utvikle den norske utgaven av BREEAM. Gjennom BREEAM-NOR dekkes ni segmenter som skal gi en strukturert og helhetlig tilnærming til miljø. Egenskaper som energi, materialvalg, helse, avfall og forurensing er blant temaene som dokumenteres i sertifiseringsprosessen.

- BREEAM-NOR skaper et rom for bransjen for å bekrefte faktisk god kvalitet gjennom dokumentasjon. Systemet utfører således en slags tilsysnsfunksjon. Som rådgivere assisterer vi blant annet bedriften med å oversette BREEAM-manualen.

Vi hjelper med å tolke krav til dokumentasjon, og sørger for å strømlinjeforme prosessene, sier miljørådgiver i Asplan Viak, Anders Nohre-Walldén.

Trenger mer bevisste bestillere Asplan Viak opererer med tre typer ekspertroller når BREEAM-prosjekter skal utformes. De tre rollene er revisorer, akkrediterte professjonelle (AP) samt en rekke fagrådgivere som jobber med aktører i hele verdikjeden.

-Alle involverte parter må bevisstgjøres tidlig.

Allerede i idéfasen må bevisstheten om BREEAM være på plass. For å lykkes med BREEAM må man involvere aktørene bredere og tidligere. Utviklere må forstå at man i større grad enn i dag må involvere alle parter. Man må spille hverandre gode ved å involvere hverandre, anerkjenne at samspill er viktig og at det er gjensidig avhengighet av alle involverte for å kunne oppnå gode resultater. Dersom denne bevisstheten ikke er tilstede, ender man ofte opp med å ubevisst stikke kjepper i hjulene på hverandre.

Bruk BREEAM-NOR som et kvalitetsverktøy for bedre samhandling og ikke nødvendigvis bare for å jakte på den beste karakteren. Da får man helhetstenkning, systematikk og god kvalitet. Systemet kan dermed bidra til at god kvalitet omsettes i god økonomi, understreker han.

Asplan Viak har blant annet bistått en rekke utviklere, arkitekter og entreprenører i å utvikle kontorlokaler og kjøpesenter på flere sentrale lokasjoner i Oslo og i Norge for øvrig. De er også revisor for mange av de ca. 100 registrerte prosjektene hos Norwegian Green Builing Council (NGBC). Noen eksempler er KLP Eiendoms kjøpesen-

13 Fremtidens Byggenæring - 10

terprosjekt på Fornebu, Linstow Eiendoms nye hovedbygg for Schneider på Ryen samt rehabiliteringen av posterminalen ved Oslo S. Men de har også et eget prosjekt, Powerhouse Kjørbo, som blir verdens første rehabiliterte kontorbygg som produserer mer energi enn det bruker over byggets levetid.

Prosjektet tar ytterligere sikte på den mest krevende BREEAM-klassifiseringen, «Outstanding».

For å drive den fremtidige etterspørselen etter bedre kvalitet i bygg videre, foreslår Nohre-Walldén at autoritetene bidrar ved å incentivere gjennom støtteordninger, samt å effektivisere byggesaksbehandlingen dersom man benytter BREEAM. Likevel tror han den viktigste rollen de har er gjennom bestillerrollen.

-Det offentlige bør være en bevisst bestiller. De må sette krav til sine egne kvalitetssystemer i tillegg til rådgivere de vil benytte og ta prosessen på alvor ved å stille kravene tidlig og konsekvent. Gjør man ikke det, vil aktørene sannsynligvis gjøre som de alltid har gjort, og lite endres. Vil man prioritere miljøkvaliteter i et bygg, må man gå foran som et godt eksempel, påpeker Nohre-Walldén.

Energi & Miljø

TEKST_Helena Aina Zissis FOTO_JUlia naglestad/studio b13

Han skal lede Norges største forskningsmiljø innen energi og miljø i bygg med ansvar for 46 forskere. En av hovedoppgavene er å være bindeleddet mellom forskere og industri. –Vi må gjøre det lettere for bedriftene å bruke oss, sier SINTEFs nye forskningssjef Anders Fylling.

1. desember overtok Fylling ansvaret for forskningsmiljøet i SINTEF Byggforsk i Oslo. I den nye jobben skal han lede forskerstaben fordelt på energi og miljø, sanitær og våtrom og byggeteknikk.

- Faglig går jeg inn med ydmykhet. Hovedoppgaven er ledelse og samkjøring av fagmiljøene og videreutvikling av forholdet mellom forskere i Oslo og Trondheim. En viktig del av jobben blir også kunnskapsformidling gjennom aktiv synliggjøring av forskningsresultatene våre. Kompetansebehovet i byggenæringen er stort, nettopp derfor må vi gjøre det lettere for bedriftene å ta i bruk kunnskap vi får gjennom forskningen, slår Fylling fast.

Den nye forskningssjefen har flere års erfaring med utvikling og rådgivning fra Multiconsult og entreprenøren Ø.M. Fjeld. Han har vært med i forskningsprosjektene ZEB og UPGRADE og jobbet aktivt med utvikling av miljøklassifiseringssystemet BREEAM-NOR. Fylling har også erfaring fra formidling og kompetansespredning som er viktige områder for SINTEF.

Limet i systemet Mangeårig erfaring som leder av kompetansemiljøer, både hos rådgiver og entreprenør, kommer godt med når han skal operere som bindeledd mellom forskningsmiljø, rådgivere, byggevareindustri og entreprenører.

-Jeg kan bidra med en bred kontaktflate mot industrien og entreprenørleddet. SINTEF er en viktig premissgiver for byggenæringen. Gjennom Byggforskserien, tekniske godkjenninger og produktdokumentasjon forenkler og kvalitetssikrer vi daglig arbeidet til byggherrer, rådgivere, arkitekter, entreprenører og produktleverandører. Vi ønsker at de som bruker dette i dag skal få enda bedre nytte av det, samtidig som vi øker tilgjengeligheten for de som ikke utnytter kunnskapen i dag, sier han.

SINTEF har allerede et tett samarbeid med flere rådgivere og entreprenører. De vet godt hva som finnes av kompetanse og hva som skjer på forskningsfronten, og bidrar aktivt til utvikling og læring.

For små og mellomstore aktører virker det som om

14 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 10

det er vanskelig å holde oversikten, mener Fylling.

- Prosjekthverdagen, med fokus på leveranser, fremdrift og økonomi, skaper barrierer mot, heller enn å bidra til kunnskapsinnhenting og kompetanseutvikling. En viktig oppgave for oss blir å bygge ned disse barrierene og gjøre det enklere for små og mellomstore aktører å ta del i den kunnskapen og læringen som finnes i dag.

I tillegg til å være en intern fasilitator for forskningsmiljøet og limet mellom forskningsmiljø og industri, vil han bestrebe seg på at SINTEF når sitt langsiktige mål: Å bli Europas ledende forskningsinstitutt.

- Vi er på god vei og gjør mye bra, men vi trenger å tydeliggjøre retningen innenfor vår avdeling, Energi og arkitektur. Vi må definere vår rolle i SINTEFs visjon: Teknologi for et bedre samfunn. En av oppgavene mine blir å lede dette arbeidet, sier han.

Miljø fra a til å For Fylling er kjernen i arbeidet å tenke bærekraft fra a til å. Det handler om å se totaliteten i bygget. Fra

Energi & Miljø

SINTEFs nye forskningssjef Anders Fylling.

15 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 10

Energi & Miljø

SINTEFs nye forskningssjef Anders Fylling.

planlegging og rådgivning til prosjektering, bygging, bruk og vedlikehold.

- Jeg blir mer og mer interessert i helheten. Bygget som helhet og det totale bygde miljø. Ikke bare ett og ett bygg, men bydeler, områder og byer. Det er spennende at forskningen går mot å vurdere helheten, ikke bare enkeltbitene, sier han.

Oppvokst i havgapet, på Valderøy med Sunnmørsalpene som nærmeste nabo, er han vant til å være tett på naturelementene, og der liker han seg godt.

Under sivilingeniørstudiet ved NTNU, tok han 4. år på University of New South Wales i Sydney. Da var det surfing i bølgene på Bondi beach som sto for naturopplevelsene. Han og familien bor nå på Løren i Oslo i et relativt nytt townhouse, som energimessig fungerer «helt greit».

- Ingen «skomakerens barn» å skue her altså?

- Nei, jeg er som mange andre i bransjen godt over gjennomsnittlig interessert i å gjøre noe for miljøet selv.

Han har vært opptatt av bærekraftige bygg siden studiene og syns at utviklingen de siste årene har vært veldig inspirerende.

- Over ti prosent av nye næringsbygg i Norge i dag bygges som passivbygg, landets første Powerhouse (plussenergibygg) ferdigstilles i februar 2014, og flere andre er under planlegging. Gjennom min jobb i SINTEF ønsker jeg å bidra til at det som er mulig for noen i dag, er vanlig for alle om få år.

Interessen for mennesker og fascinasjonen over hva som får oss til å ta våre valg, førte Fylling til studier i sosiologi ved siden av de rent tekniske fagene.

- Hva trigger oss til å ta våre valg, og hva får folk til å velge ikke-bærekraftig fremfor bærekraftige løsninger? Dette er spennende spørsmål. Svaret er nok ofte at folk er redd for å velge feil og tape penger. Kombinert med manglende kunnskap er det lett å velge det ”vanlige” foran det nye, sier han.

Et slag for samhandling Han mener en av hovedutfordringene til byggenæringen er å forbedre samhandlingen mellom aktørene.

- Skal vi klare å bygge robuste og bærekraftige bygg, er vi avhengig av at alle aktørene jobber sammen.

Utfordringene ligger på samhandling, prosess og

16 Fremtidens Byggenæring - 10

kompetanse. Vi har en byggenæring med mye kompetanse og mange flinke folk, men alle kan selvfølgelig ikke kunne alt. Derfor er det spesielt viktig at vi kjenner hverandres kompetanse og behov og hjelper hverandre til å bli bedre, forklarer Fylling engasjert.

Ny i jobben har han akkurat presentert seg for avdelingen.

- Jeg benyttet anledningen til å snakke om verdier som er viktig for meg, og koblingen til verdiene som ligger til grunn for SINTEF: Ærlighet, raushet, mot og samhold. Dette er ting som betyr mye for meg personlig. Jeg setter pris på et godt sosialt liv både privat og i jobbsammenheng. Det er viktig for meg å bidra til et godt miljø og å være engasjert i det jeg driver med. Jeg blir motivert av å jobbe med flinke folk og å bidra til et bærekraftig samfunn, og det får jeg full anledning til i SINTEF. Jeg gleder meg til å ta fatt på jobben. Om alle aktørene kan vise raushet, ærlighet, mot og samhold i alle retninger av samarbeidet, har vi et fantastisk utgangspunkt! Samhandling krever noe av oss, vi må tørre, men så er også gevinstene enorme.

GOD NORDISK FORM

N O R G E : O SLO - B E R G E N - S TAVA N G E R - T R O N D H E I M - FR E D R I K S TA D - S TO R D S V E R I G E : S TO C K H O L M - M A L M Ö - U M E Å - SK E L L E F T E Å - FA L KÖ PI N G - L I D KÖ PI N G - T R O L L H ÄT TA N LINK ARKITEKTUR.NO

Når vi klarer å skape gode rom som utfyller og tilpasser seg omgivelsene har vi som arkitekter gode dager på jobben. LINK arkitektur former den viktigste arkitekturen i Norge, nemlig den du omgir deg med til daglig: Der du jobber. Der du bor. Der du underviser, studerer eller overnatter.

Vi har alle fagfelt innen arkitektur tilgjengelig i våre 13 kontorer i Norge og Sverige.

For deg som utvikler prosjekter flere steder samtidig, er det en stor fordel at vi er tilstede lokalt. Det gjør at vi kjenner omgivelsene og lokale byggeprosedyrer bedre enn noen andre.

Samtidig skal det være en trygghet å velge Norges største arkitektkontor: Du skal føle deg trygg på at vi vil utfordre deg og vise deg muligheter du ikke har tenkt på.

S TØ PE R I E T, B E R G E N - TA K E N E I F Y L L I N G SDA L E N , B E R G E N - VÅG E N V I D E R E G Å E N D E SKO L E , SA N D N E S H Ø Y R E S H US, O SLO - FA N A H A M M E R E N , B E R G E N - AG D E R E N E R G I, K R IS T I A NS A N D.

UENDELIGE MULIGHETER

Foto: Hundven-Clements Photography. Illustrasjoner: MIR.

Det eneste som kan måle seg med uberørt natur er berørt natur.

Energi politikk

MÅ FINNE DE MEST MILJØVENNLIGE LØSNINGENE TEKST_Ann Jessica Lien FOTO_nyebilder.no

-Det lønner seg stadig mer å velge grønt. Det er gir grunn til optimisme for fremtiden, mener Nikolai Astrup, stortingsrepresentant for Høyre.

Astrup er klar på at staten bør sette høye krav for å bidra til å modne markedet for miljøvennlige løsninger og heve kompetansen i byggenæringen.

-Jeg mener staten må være en krevende leietaker og etterspørre de mest miljøvennlige løsningene i byggene de leier. Her ser vi at enkelte kommuner har kommet mye lenger enn staten de siste årene, men jeg har god tro på at den nye regjeringen vil skjerpe statens profil på dette området, forteller Astrup, som er medlem av Stortingets energi- og miljøkomité.

Satser på energitiltak Skal man lykkes med å få en grønnere bygningsmasse trengs både gode reguleringer og gode incentiver som sikrer at det lønner seg å velge grønt. Han forteller at energimerking og BREEAM kan og bør spille en rolle i miksen av virkemidler.

-Regjeringen har varslet at energimerkeordningen skal legge større vekt på energiforvaltningen i bygg, noe som er en positiv utvikling. I 2015 vil standarden for alle nybygg være passivhus, og i 2020 er det enighet om å innføre nær nullenergi-standard for nybygg, kommuniserer Astrup.

Han legger til at 60 prosent av energiforbruket i bygg er i private husholdninger. Regjeringen har

derfor varslet at den vil innføre skattefradrag for enøk-tiltak i egen bolig.

-Avgiften på fyringsolje økes med 52 øre/l i 2014, og i kombinasjon med relativt lave strømpriser, Enovas virkemiddelapparat og det varslede skattefradraget for enøk-tiltak er det dermed gode incentiver til å gå fra fossilt til fornybart. Det lønner seg stadig mer å velge grønt. Det er gir grunn til optimisme for fremtiden, sier han.

Fyring med fossil olje blir også forbudt i 2020, både i private husholdninger og næringsbygg. Hvilket innebærer en betydelig omstilling på relativt kort tid.

Vurderer høyere bygg Det føres alt en bevisst politikk med fortetting rundt kollektivknutepunkter, og det er ment å være miljøvennlig både i et areal- og transportperspektiv.

Han viser til Bjørvika, Ensjø, Nydalen og Skøyen som gode eksempler.

-Hvor høyt det skal bygges kommer an på hva slags bygg det er snakk om, og hvilke behov som skal dekkes. Jeg mener det absolutt bør vurderes om man kan bygge noe høyere i enkelte områder, men det forutsetter at vi klarer å ivareta gode bomiljøer og fornuftig byutvikling på bakkeplan, poengterer Nikolai Astrup.

20 Fremtidens Byggenæring - 10

Energi politikk

Nikolai Astrup, stortingsrepresentant for Høyre.

21 Fremtidens ByggenĂŚring - 10

BACKEGRUPPEN UTFORDRER BYGGEBRANSJEN!

Bli byggebransjens beste lag - og løp for Kreftforeningen!

BackeGruppen har sammen med Kreftforeningen og IK Tjalve, arrangør av YT Holmenkollstafetten, opprettet en egen pulje for byggebransjen. Om dere er et selskap som driver innen bygg, anlegg eller eiendom – meld dere på i puljen og start side om side med dine bransjekollegaer! Ønsker dere å støtte Kreftforeningen får hele laget løpe med armbind som viser at dere har bidratt til kampen mot kreft. Klassen åpnes for inntil 100 lag. Få med deg dine kollegaer og gjør en innsats som er bra for bedriften, helsen og ikke minst Kreftforeningen!

PÅMELDING

• •

Påmelding skjer på Holmenkollstafetten.no

•

Du mottar snart en epost fra Kreftforeningen med informasjon, og en gavegiro på kr. 3.000 pr lag du har meldt på.

•

Du er nå klar for å løpe for Kreftforeningen – og konkurrere om å være raskeste lag i bygge bransjen!

Velg klasse “A1/A2 Byggebransjen for Kreftforeningen”, nederst i nedtrekkslisten.

“Det er veldig positivt at BackeGruppen og IK Tjalve oppfordrer alle i byggebransjen til å løpe for Kreftforeningen. Byggebransjen er hyppigere rammet av kreft enn gjennomsnittet og det er viktig at vi retter søkelyset på dette. Ved å løpe YT Holmenkollstafetten for Kreftforeningen håper jeg at mange tenker ekstra over egen helse og kanskje gjør noen små endringer i livsstilen. Det er ikke mye som skal til. Jeg håper derfor at din bedrift vil konkurrere om å være sprekest i bransjen - og samtidig bidra til livsviktig kreftforskning!” - Anne Lise Ryel, generalsekretær Kreftforeningen

State of the Nation 2014

RAPPORTEN SOM FIKK VEDLIKEHOLD PÅ DAGSORDEN TEKST_Per-Børge Moltubakk FOTO_ Julia Naglestad/studio b13

– Man må ha kunnskap og kompetanse før man tar beslutninger. Det er ikke nødvendigvis de som roper høyest som skal ha mest budsjettmidler, men kanskje heller de som har størst vedlikeholdsetterslep, der og penger trengs mest, sier Liv Kari Skudal Hansteen, administrerende direktør i Rådgivende ingeniørers foreining (RIF). De er starter nå arbeidet med en ny State of the Nation-analyse.

23 Fremtidens Byggenæring - 10

State of the Nation 2014

Man kan selvsagt hevde at rapporten hauset opp behovet for ingeniørkompetanse, men sannheten er at på de områdene tilstanden var mest kritisk, er det for få fagfolk sier Hansteen.

Bakgrunnen for at RIF satte i gang State of the Nation var at alle snakket om å prosjektere og bygge billigst mulig, men få snakket om livsløpskostnader og vedlikehold.

– Vi er derfor opptatt av at man tenker på dette allerede før man begynner å bygge noe. I noen tilfeller har man faktisk spart seg til fant. Noe av grunnen kan være kunnskapsmangel, noe kan være at det er forskjellige budsjetter. Vedlikeholdet kommer gjerne på et annet budsjett og i et annet år.

I motsetning til privat sektor der man må sette av vedlikeholdsmidler fra starten, har ikke offentlig sektor hatt samme kravene mot seg. Dernest har ikke det politiske miljøet vært opptatt av tallene som viser vedlikeholdsutgifter, sier Hansteen.

Fantes ikke samlede tall Da RIF begynte å se på hva som fantes av tallmaterial forut for 2010-rapporten, fant de at det ikke var laget noen ordenlig oversikt over offentlige vedlikeholdsutgifter. For å få fagfolk til rapportarbeidet, gikk de bredt ut til alle medlemmene. De seks største bedriftene som står for 70 prosent av medlemmenes omsetning responderte.

– Vi fikk seniorene vi ønsket oss, som også er mest

etterspurt ellers. De har vært veldig engasjerte og stått på 100 prosent, forteller Hansteen. Også denne gangen kommer RIF til å gå bredt ut. Noe av arbeidet er finansiert gjennom støtte fra RIF, resten er gratis egeninnsats. Bakgrunnen for dette er at det skal være e uavhengig analyse.

Satte dagsorden for Transportkomiteen Den første rapporten ble møtt med stor interesse, både i mediene og blant politikere.

– Man kan selvsagt hevde at rapporten hauset opp behovet for ingeniørkompetanse, men sannheten er at på de områdene tilstanden var mest kritisk, er det for få fagfolk. For eksempel innenfor jernbane og vann og avløp er det svært begrensede ressurser.

Noe annet er at mange tror rådgivende ingeniører bare har en rolle i en tidlig fase, i prosjekteringen, men de kan også bidra i planlegging av vedlikeholdsprosjekter, framhever Hansteen.

De presenterte rapporten hos Transportkomiteen på Stortinget og daværende komitéleder Knut Arild Hareide fremhevet at det var første gangen komiteen hadde vedlikeholdsspørsmål på dagsorden, på en slik måte som State of the Nation la grunnlaget for.

24 Fremtidens Byggenæring - 10

– Før vi startet dette arbeidet, var det ingen røster for systematisk vedlikehold. Når samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen forteller at han har forrige rapport liggende på kontoret, da har vi allerede kommet et godt stykke på vei, mener Hansteen.

Bransjens uavhengige råd Arbeidet med neste State of the Nation starter med en forberedende workshop på nyåret.

– Det er ganske mye material som kommet siden vi begynte arbeidet med forrige rapport i 2009, og det er viktig for oss å levere en bunnsolid rapport.

Derfor kommer vi til å den tiden som trengs, vi kommer også i større grad til å gå i dialog med myndigheter, fagetater og andre bransjeorganisasjoner for å høre om det er spesielle temaer vi bør gå i dyden på. Dette er bransjens uavhengige råd til politikerne, understreker Hansteen. Hun ser for seg at nye rapporter vil komme rundt hvert femte år.

– Det handler om forvaltningen av veldig store verdier, derfor er det viktig med slike avsjekkinger.

Bare den kommunale bygningsmassen utgjør verdier tilsvarende ti pensjonsfond, derfor kan vi ikke la den forvitre fordi eierskapet er fragmentert, forklarer Hansteen.

State of the Nation 2014

Liv Kari Skudal Hansteen, administrerende direktør i Rådgivende ingeniørers foreining (RIF).

25 Fremtidens Byggenæring - 10

stillase

NYE REGLER FOR STILLAS TEKST_Ann Jessica Lien FOTO_istockphoto

Stillasentreprenørenes Forening har initiert nye sektorstandarder grunnet manglende regler og behov for revisjon av et utdatert rammeverk.

-Vi tok tak i dette problemet på den eneste måten som lar seg gjøre for private aktører: invitere andre aktører som er rammet av samme problem til å samarbeide om en standard. I dette tilfellet var det aktører innen byggenæringen, sier Elisabeth Brask, advokat og daglig leder i Stillasentreprenørenes Forening (SEF).

Om alt går etter planen, vil standarden være ferdig i første halvdel av 2014.

-Forskriftene for stillas ble opphevet 01.01.2013 i forbindelse omleggingen av strukturen for deler av forskriftene under Arbeidsmiljøloven. Disse reglene

var dessuten foreldet. Bransjen har derfor hatt et stort behov for oppdaterte regler lenge, opplyser henne om.

I anledning vintersesongen mener Brask at man bør være nøye med sikring av utførende personell og påse at avsperringer av tilstøtende områder er synlige og omfattende nok.

-Særlig innen vindbelastning er reglene krevende og noen ganger uklare. Innhent profesjonelle råd, hvis du er i tvil. På sjøen heter det: du skal fortøye for storm. Dette er et klokt utsagn som også gjelder godt her, i dette prosjektet.

STILLAS-OG LIFTKURS NÅ PÅ NETT Kvalitetssikret stillas- og liftopplæring på nett.

Kursene som du finner på brukerkurs.no er effektive, av høy standard, praktiske og fleksible. Du kan nå ta kurs hvor som helst og når som helst.

Les mer om kursene og registrer deg på www.brukerkurs.no

Ill. L2 Arkitekter AS NHUS - Nye Hokksund Ungdomsskole 1. premie i en prekvalifisert arkitektkonkurranse i august 2009. Ungdomsskolen får passivhusstandard og energiforbruket er beregnet til 68 kWh pr m2/år. L2 Arkitekter AS har vunnet en rekke prestisjefylte konkurranser den siste tiden.

Høsten 2009 gikk de over til å prosjektere i ArchiCAD som nå brukes på alle nye prosjekter.

Sammenstill dine BIM-prosjekter i ArchiCAD Med ArchiCAD kan du sammenstille modeller fra ulike fag og applikasjoner, strukturere og hente ut nøkkeldata koblet mot mengdeberegninger, 4D (tid), energiberegning etc. ArchiCAD er kjent som det kraftigste Open BIM-verktøyet på markedet og har støtte for IFC. Mer enn 50% av alle norske arkitekter og de største entreprenørbedriftene har allerede oppdaget dette. Ta kontakt for demonstrasjon.

www.graphisoft.no

buildingSMART

SKAPER ÅPEN ARENA FOR SAMARBEID OM BYGGEREGLER TEKST_Per-Børge Moltubakk FOTO_SXC.hu

Under tittelen Indeksbygg ser et samarbeid mellom ulike deler av byggsektoren og myndigheter nå dagens lys. Målet med denne er å vurdere konsekvenser av nye byggeregler ved bruk av referansebygg.

- Det er etablert et prosjekt er der man er i gang med å legge referansebygg inn i bygningsinformasjonsmodeller (BIM). Hensikten med dette er at man skal sammenligne endringer i regelverket der man for hver bygningskategori har to referansebygg og diskuterer konsekvenser av regelendringer ut i fra disse. Man har ett som er bygget etter eksisterende regelverk, dernest har man ett som er prosjektert etter nytt regelverk, sier senioringeniør Eilif Hjelseth i Direktoratet for byggkvalitet.

Prosjektet vil omfatte flere bygningskategorier.

En for tradisjonell type enebolig og en for moderne

enebolig, en vanlig oppgangsblokk og en svalegangsblokk.

Flere typer referansebygg - For yrkesbygg er det ikke spesifisert hvilke typer som skal med, men det tas sikte på å utvikle indeksbygg for alle relevante bygningstyper for å få en bredde som gjør at hele byggenæringen er representert, forklarer Hjelseth. Kontorbygg, skoler, hoteller og lignende vil kunne komme, men av praktiske årsaker har man begynt i en ende.

De siste årene har det vært mange debatter om hvorvidt skjerpede krav i byggereglene gir økte

28 Fremtidens Byggenæring - 10

byggekostnader. Det har vært uenighet mellom myndigheter og næringen om hvordan byggteknisk forskrift fra 2010 (TEK10) har påvirket byggekostnader og brukskvalitet, og det har også vært debatt internt i næringen. Det har derfor vært problematisk for Direktoratet som sentral bygningsmyndighet at de ikke har et felles diskusjonsgrunnlag med byggenæringen når konsekvenser i endringene av byggereglene diskuteres.

Samler næringen til debatt Med det som utgangspunkt er målet at Indeksbygg skal bli en samspillarena hvor representanter fra

PCI - Forsprang gjennom kunnskap

ulike deler av byggsektoren og myndigheter møtes, nettopp for å vurdere konsekvenser av nye endringer i byggereglene. Bransjerepresentasjonen er bred, avtalen har Direktoratet inngått med Byggenæringens Landsforening, Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg, Norsk Teknologi, Norsk Eiendom, Norges bygg- og eiendomsforening Arkitektbedriftene, Boligprodusentenes forening, Byggevareindustrien og Rådgivende ingeniørers forening.

- Dette skal bli et åpent prosjekt der næringen kan gå inn og se på hvilket grunnlag vurderingene er utført. Slik sett åpner det for diskusjoner basert på konkrete løsninger og forslag, sier Hjelseth.

Mangeårig kompetanse og erfaring som produsent av byggkjemiske produkter av beste kvalitet har gjort PCI til et markedsledende selskap innenfor flislegging, fuging og tetting av bygg.

PCI utvikler intelligente systemløsninger til fagfolk innenfor byggebransjen og fungerer som en pålitelig og kompetent partner for forhandlere og håndverkere.

PCI – fra profesjonelle til profesjonelle

www.pci-norge.no

Bli en

r e n vin du også Bruk samme verktøy som dine kunder – EDMmodelServer™ – så stiller du sterkere i konkurransen!

St.Olavs hospital Kunnskapssenter BIM med avviksrapport (RFI)

EDMmodelServerTM tilbyr følgende:

• Full støtte for buildingSMART standardene IFC (modell), IFD (terminologi) og IDM (kontrakter og byggeprosess) • Et system for lagring av alle data i byggets levetid (prosjektdata, produktkataloger, kunnskap og langtidarkiv) basert på samme format • Et nødvendig verktøy for BIM Manager med ansvar for tverrfaglig kontroll • Sjekklister og feilfinning via regelsjekkere • Sikker tilgang til rett informasjon til rett tid til akredditerte brukere til deres respektive fagapplikasjoner • Integrasjon med alle fagapplikasjoner som støtter buildingSMART

Jotne EPM Technology AS ble etablert i 1994 som et selvstendig programvarehus for å kommersialisere Jotne gruppens strategi om integrasjon av design og produksjons-prosesser ved bruk av informasjons-teknologi. Selskapet utvikler og leverer produktet EXPRESS Data Manager™ til internasjonale kunder innen forsvar, fly, romfart, bygg og anlegg og olje og gass.

http://www.jotne.com/epmtech

buildingSMART

SMARTERE BYGGESAKSPROSESS MED SAMARBEID OG DIGITALISERING

TEKST_Per-Børge Moltubakk FOTO_Bård Gudim/dibk

Visjonen bak ByggLett er at dette skal være helhetlige verktøy som gjør byggesaksprosessen enkel, rask og sikker for både søkere, saksbehandlere i kommunene og andre involverte.

For å komme dit har Direktoratet for byggkvalitet i første omgang gjennomført en idékonkurranse for et pilotprosjekt som har som mål å anskaffe en fremtidsrettet webløsning for enkle byggesaker.

Sikter mot pilotering - Vi har hatt en plan- og designkonkurranse om

pilotløsningen som vi har kalt ByggLett. Denne innebærer hundre prosent dataflyt fra søknad, nabovarsler til kommuner, saksbehandling og i registre. Målet for denne piloten er å teste ut hvordan dataflyten kan gjennomføres i helt enkle saker for å trekke noen erfaringer. Det er kåret to vinnerprosjekter, sier seniorarkitekt Hilde Grevskott Larsen i Direktoratet for byggkvalitet.

31 Fremtidens Byggenæring - 10

Vinnerne skilte seg ut Direktoratet fikk inn syv forslag der de to vinnerutkastene fikk 200.000 kroner hver i premie. Den ene vinneren var Evry i samarbeid med Jotne og Asplan Viak, i den andre vinnergrupperingen hadde Norkart med seg Holte, Software Innovation og 3D Bolig.

- Begge skilte seg ut i konkurransen. De presenterer helhetlige tekniske løsninger gjennom hele

buildingSMART

søknadsprosessen fra skisse til godkjent byggesøknad. Samtidig er dette enkle løsninger for brukerne med kart, tegneverktøy, automatisk sjekk av prosjektet mot bygningsregelverket, betaling på nett for byggesaksgebyr og digitale svar fra kommunen til brukeren, sier direktør Morten Lie i Direktoratet for byggkvalitet.

Et lavterskelhjelpemiddel Byggesakene som er man tar sikte på å digitalisere er de enkle, det vil si byggesaker uten ansvarsrett.

Dette omfatter garasjer og uthus opp til 70 kvadratmeter. Slike byggesaker utgjør en tredjedel av om lag 100.000 årlige søknadene i Norge. Store gevinster kan hentes ut når aktørene og IT-verktøyene i byggesektoren kan kommunisere og samhandle digitalt – både seg i mellom og med offentlige myndigheter. Med ByggLett er hensikten å få fram lavterskelhjelpemidler for selvbyggere og for byggmestere, snekkere og andre som tilbyr profesjonelle tjenester knyttet til byggesaksprosessen for uthus og garasjer. Målet er også at det skal forenkle arbeidet for kommunene og at søker skal få en raskere behandling av sin søknad.

Arbeider med rammebetingelsene I direktoratet er veien videre fra idékonkurranse til utvikling av konkrete løsninger ennå ikke spikret.

- Nå arbeider vi med å få på plass et økonomisk fundament for å gjennomføre pilotering på grunnlag av vinnerutkastene. Foreløpig er det uklart både om vi går videre og i hvilken form. Vi er med andre ord i en mellomfase der vi ikke vet veien videre neste år.

Når de økonomiske rammebetingelsene er på plass vet vi mer. Det skal være tydelig på hvilket grunnlag man går inn i et eventuelt pilotarbeid. Her arbeider vi blant annet inn mot Innovasjon Norge for å få støtte til leverandørene, sier Grevskott Larsen.

Direktør Morten Lie i Direktoratet for byggkvalitet.

32 Fremtidens Byggenæring - 10

På tide å renovere vinduene?

Parawind er et nytt vindu beskyttelse på det norske markedet.

vindu beskyttelse som gir ekstra arbeidsplass Parawind monteres enkelt med to bolter på hver side av vinduskarm falsen. Den plasseres over vinduet og er kryssfastspent med stropper - rask og enkelt, så har du en tett beskyttelse som er i stil med fasaden!

Etter renoverings arbeidet, tar du like lett ned Parawind, bretter den inn i et praktisk form og lagrer den til neste gang du skal bruke den.

Parawind kommer i en standard størrelse, men ved bestilling kan du få ulike format.

teknisk data

Grunnleggende design: Størrelse når den er sammenslått 160 x 20 cm Størrelse foldet 180 x 220 cm Vekt 6 kg Materiale duk: seilduk Materiale ramme: aluminium Galvaniserte beslag Tilgang: Valgmuligheter på størrelser ved forespørsel.

Også med vinterisolert.

Kontakt oss i dag!

Tel: +46 (0) 736 51 39 04 info@parawind.se www.parawind.se

buildingSMART

- BIM MÅ INN I BYGGEBRANSJEN TEKST_Henrik Norvald FOTO_Sykehuset i Vestfold HF

Det er det tydelige signalet fra Inge Aarseth som har ledet arbeidet med å industrialisere byggeprosessen ved Sykehuset i Vestfold (SiV). Det moderne byggeprosjektet har gitt tydelige resultater.

34 Fremtidens Byggenæring - 10

buildingSMART

35 Fremtidens ByggenĂŚring - 10

buildingSMART

Sykehuset i Vestfold.

I forbindelse med utbyggingen av Sykehuset i Vestfold har prosjektleder Inge Aaseth hatt stort fokus på moderne byggeteknikker og vært tydelig på nødvendigheten av å industrialisere byggeprosessen. I det arbeidet har de benytte seg av BIM – bygningsinformasjonsmodellering, en 3D-modellering av bygget. Og ved å ta i bruk åpenBIM, hvor man lagrer data fra alle 3D-prosjekteringsverktøy og samarbeider på tvers av verktøy og aktører, så kan alle aktører i byggeprosessen være involvert på alle deler av prosjektet.

- Vi var ute etter å tenke helt nytt, sier Aarseth til Fremtidens Byggenæring.

- Hvorfor ikke i byggebransjen Han viser til at denne måten å jobbe på allerede er veletablert i andre næringer, også innen deler av byggenæringen. Eksempelet han viser til er kjøkkenleverandører som leverer ferdige 3Dmodeller til oppdragsgiver.

- Hvorfor har ikke denne utviklingen skjedd med resterende bygningskomponenter i større grad enn vi kan se? Spør prosjektlederen.

- Vi tok derfor initiativet til å bruke BIM i prosjektene på sykehuset. Dette har vi brukt på tre nye byggeprosjekter, samt at vi også arbeider med å 3D-modellere sykehusets eksiterende bygnings-

masse. I tillegg arbeider vi med konseptfasen på Tønsbergprosjektet.

Totalt er disse prosjektene kostnadsestimert til godt over to milliarder kroner. Et av disse prosjektene var byggingen av et parkeringshus med tilhørende helikopterplass.

- Den tradisjonelle norske byggebransjen har liten kompetanse på industriell byggproduksjon. SiV innhentet derfor kompetanse fra olje- og gassindustrien for å hjelpe våre byggrådgivere til å skrive kravspesifikasjon på parkeringshuset tilpasset våre målsettinger.

- Vi strakk strikken langt for å få til mest mulig modulproduksjon i dette prosjektet. Vi ønsket å få til en god BIM-løsning og ha fokus på god bygglogistikk.

Billigere og raskere - Da vi satt i gang med dette prosjektet, satt vi krav om at bygget skulle stå ferdig raskere enn en tradisjonell byggeprosess. Og at byggeplassen skulle gi rom for inn- og utflyging fra den eksisterende helikopterplassen som lå rett ved byggeplassen, og at arbeidet med nybygget ikke forstyrret sykehusets drift og naboer mer enn nødvendig.

- Samtidig ønsket vi å knekke prisspiralen som har fått prisene på nybygg til å stige over lang tid.

Det er tid og penger å spare ved å satse på at mye av

36 Fremtidens Byggenæring - 10

montering og ferdigstillelse av de ulike elementene i et byggeprosjekt blir gjort utenfor anleggsområdet. I forbindelse med byggingen av parkeringshuset ble det satset på prefabrikkerte betongelementer, som hulldekker, vegger og trapper. Det ble også satt inn komplette tekniske rom som elektriske containermoduler som inneholder tabler, paneler, etc., og skumanleggcontainere som inneholder alle komponenter for skumslokking.

- Det var svært lite utfordringer i forbindelse med selve byggingen, bortsett fra noen problemer med grunnen. Men det vil være normalt uansett hvilken byggeprosess holder på med.

Ellers nådde vi de aller fleste kravene, bant annet at alle tekniske rom skulle komme ferdig montert og bare kobles på bygget. At de kom ferdigmonterte, betydde at vi brukte kortere tid på monteringen enn om vi hadde bygd det her på stedet.

Det var også meningen at det skulle komme to separate heismoduler som inneholdt heis med sjakt, og som da skulle være ferdigstilt på en uke. Men ikke alt kan gå helt etter planen i et slikt pilotprosjekt som dette var.

- Vi ønsket også at heis og heissjakt skulle monteres utenfor slik at det bare var å klikke den på. Men det ble litt for dyrt på grunn av flere forhold, og vi måtte gjøre dette på den mer tradisjonelle måten.

Møt framtidens utfordringer innen eiendom; Masterprogram i eiendomsutvikling og -forvaltning Masterprogram på deltid for deg som arbeider med utvikling av bygg og eiendommer eller som har ansvar for forvaltning, drift og vedlikehold. Det tverrfaglige konseptet Facilities Management er sentralt i utdanningen. Øk din kompetanse innen: • Ledelse av eiendomsforvaltning og -service • Eiendoms- og prosjektutvikling • Eiendomsøkonomi og -jus Søknadsfrist 12. mai 2014, kursstart september 2014.

Se www.ntnu.no/videre/eiendomsutvikling

NTNU VIDERE

E-post: videre@adm.ntnu.no Telefon: 73 59 50 44/73 59 66 39

LÆRDAL

Nyhet!

Passive nyheter som svinger!

Gilje leverer toppsving vinduer og balkongdører spesialdesignet for passivhus.

• • • • •

eXtra god U-verdi eXtra god tetthet eXtra god lyddemping eXtra kraftige hengsler anbefalt av ENOVA

- Gilje vinduer og balkongdører gir bedre isolering med lavere U-verdi.

- Lettere vedlikehold med vinduer og balkongdører kledd med aluminium!

- Vi leverer komplette vindu- og dørløsninger.

- Individuell tilpasning og punktlig levering er vår styrke.

Gilje vinduer og balkongdører, - et bærekraftig valg!

w w w. g i l j e . n o

buildingSMART

90% moduler Hele parkeringshuset er på cirka 7.000 kvadratmeter, inkludert helikopterplassen. Målsetningen var prosjekttid på fire uker, hvor tre uker var satt av til stabling pluss én uke til påstøp og ferdigstillelse.

- Erfaringen var at entreprenør klarte dette på fire pluss to uker uten heismontasjen, men det kom ytterligere to uker til på grunn av heismonteringen.

Det nye Tønsbergprosjektet er SiVs gjennomføringsprosjekt på industrialisert bygeproduksjon.

Prosjektet inneholder syvende byggetrinn, samt nye bygg for psykiatrien. Prosjektet er nå i konseptfasen, og prosjektperioden er planlagt til 2013-2020.

Målsetningene er blant annet å bygge 50% raskere og at 90% av bygget skal være moduler.

- SiV er en byggherre som ønsker å påvirke bransjen til å bygge mer effektivt, og ønsker å hente idéer fra andre bransjer. Det er fortsatt stor variasjon i kunnskapen rundt dette i bransjen, også blant rådgiverne.

Utfordrer bransjen - Vi var ute etter å tenke helt nytt, og måtte da som sagt engasjere personer fra olje- og gassnæringen.

Vi utfordrer bransjen til å tenke radikalt annerledes i forhold til bygging, og hente idéer fra andre bransjer som for eksempel skipsbygging, olje og gass, bilindustrien, og handel og logistikk, sier Aarseth.

- Vår opplevelse av rådgivningsfirmaene og entreprenørene er at det er til dels stor avstand mellom festtalene på hovedkontorene til virkeligheten i de lokale kontorene.

Så rådene fra en krevende byggherre er å tørre å tenke radikalt nytt, utfordre hverandre til å spørre hvordan kan vi gjøre dette billigere og bedre, tenke tverrgående, hvordan kan vi se flere fag i sammenheng og lage bedre løsninger totalt sett.

- Tenk også transport og logistikk når moduler etableres. Hvordan utnytte containere best mulig?

Søk også informasjon og input utenfor deres egne kretser og bransje - og søk informasjon i utlandet, avslutter Aaseth.

38 Fremtidens Byggenæring - 10

HÅG SoFi Stand Out. Fit In.

HÅG SoFi er skandinavisk design på sitt beste; ergonomi, bærekraftighet, kvalitet og visuell design i én komplett pakke. Med HÅG SoFi kan du skille deg ut eller passe inn. Kolleksjonen gir deg et bredt utvalg av modeller, materialer og farger å velge mellom.

Design: Frost Produkt, Powerdesign og Scandinavian Business Seating.

HÅG SoFi_210x142.indd 1

03.12.13 14:55

Interessert i høyere leie for bygget ditt?

Da bør du komme i gang med å energivurdere dine tekniske anlegg, slik at du kan få redusert energibruken i bygget. Og dermed energikostnadene.

Lave energikostnader er et konkurransefortrinn som bidrar til et godt omdømme og som gjør bygget ditt mer attraktivt for leietakere.

Husk at det er krav til regelmessig energivurdering av tekniske anlegg i bygg. Ved å energivurdere dem jevnlig, får du bedre oversikt over hvordan du kan forbedre driften og vedlikeholdet. Gjør det gjerne samtidig med at du energimerker bygget. Gjennomfører du tiltakene som foreslås, får du ned energibruken.

God oversikt og dokumentasjon over dine tekniske anlegg vil lønne seg.

www.energimerking.no

Byggherrerådgiver og Arkitekter med stor erfaring innen bolig, kontor, retail, innkjøps-sentere, lagerbygninger og logistikk.

Vi skaper funksjonell arkitektur ved kreativ bruk av vanlige byggemetoder, fargevalg og sammensetning av materialer.

Målet vårt er å skape merverdi for bygg-herren ved å optimere design, innredning, materialevalg og utbudsform i en slik grad, at det er den fornødne fleksibiliteten til at totalentreprenørene kan optimere tilbudene deres, og slik at det blir skapt optimale konkurransevilkår, samtidig med at vi kan fastholde høy kvalitet på alle nivåer.

Sagt på en annen måte: Best mulig produkt til lavest mulig pris.

Skulle dette ha vakt interesse for deg, er du alltid velkommen til å kontakte AK83 Arkitektkontoret A/S Jørgen Mogensen - jm@ak83.dk Se mer på www.ak83.dk Org.nr. 10357136 med tiltaksklasse 3

fremtidens byggenæring Produktiv og effektiv byggeprosess

Hvilke betydning har BAE - bransjen for norsk økonomi?

Hva kan Bygg 21 bidra med?

Er BIM og LEAN “veien” til en mer produktiv og effektiv byggeprosess Er bruk av LCC i tråd med anskaffelsesregelverket og TEK 10?

Hva er utfordringene for fremtidens byggenæring?

Klima, energi og miljø

Vil økt ekstremvær bli tatt hensyn til vedrørende: • • • • •

Samfunnsplanlegging Utforming av byggverk Energieffektivisering Valg av bygningsmaterialer Tekniske løsninger

Program og påmelding på www.kursdsagene.no, kurs@tekna.no, 22 94 75 60

Velkommen til kursdagene i Trondheim 7. - 10. januar 2014.

7.januar Produktiv og effektiv byggeprosess.

8.januar Klima, energi og miljø.

buildingSMART

DIGITALE REGELSJEKKERE GIR SYNERGIEFFEKTER

TEKST_Per-Børge Moltubakk FOTO_erik burås/studio b13

Med digitale regler og regelsjekkere ligger det et stort potensial for å oppnå bedre effektivitet og kvalitet i planleggingen av byggeprosjekter.

Modellsjekking av krav i regelverk og standarder kan automatiseres, det samme gjelder en rekke beregninger som for eksempel av areal og volum.

41 Fremtidens Byggenæring - 10

buildingSMART

Utfordringen er imidlertid at informasjonen som legges inn må ha riktig format og komme på rett plass.

– Dette krever nøyaktighet og disiplin fra alle parter og du må vite hvilke arealdefinisjoner som skal brukes på hvilke områder. Har du ikke fagkunnskapen, har du heller ikke mulighet til å se om ting er korrekt utført. Det holder ikke å si at man skal bruke bygningsinformasjonsmodeller (BIM), man må erkjenne at det kreves visse fagkunnskaper for å bruke BIM, fastslår senioringeniør w i Direktoratet for byggkvalitet. Veien fram mot digitale løsninger som faktisk fungerer, er ressursbesparende og krever at man tenker langsiktig og bygger opp kunnskap og løsninger trinn for trinn.

– For næringen er det derfor ingen grunn til å vente til alle løsninger er på plass. Det vil de aldri være.

Det vil være en utvikling i både teknologi og mer

avanserte løsniger. Derfor er det viktig å komme i gang og prioritere god informasjonskvalitet i BIM. Skal man bruke digitale regelsjekkere, er det en forutsetning at de får riktig input. Hvis ikke blir det søppel inn og søppel ut, og da hjelper det ikke om alt er digitalisert, poengterer Hjelseth.

brukerens skjønn. Resultatet blir da at regelverket blir uklart å forholde seg til. Gjennom en kortere foreskrift kan man få inntrykk av at regelverket er enklere, imidlertid innebærer forkortningen at det er blitt mer uklart og bestemmelser man ikke er klar over kommer inn, sier Hjelseth.

Setter brukerne i sentrum Direktoratet for byggkvalitet ønsker å tilrettelegge regelverket slik at det skal bli maskinlesbart og maskintolkbart. Det er ikke regelverket i seg selv som er utfordringen, men det trengs støtte til å tolke regelverket. Når direktoratet nå arbeider med å systematisere regelverket, kommer brukerne i sentrum.

– Forenkling av regelverk har gjerne har tatt utgangspunkt i at man skal fjerne bestemmelser for å redusere lengden på forskriften, på papiret.

I praksis kan dette bety at flere ting blir opp til

Skille mellom ulike brukergrupper Erfaringene fra systemeringsarbeidet Direktoratet nå holder på med, viser at det er behov for å se på hvilke bestemmelser som henger sammen. De ser på hvordan ulike brukere og brukergrupper skal forholde seg til regelverket.

– Vi må der skille mellom ulike behov. En søker som skal i gang med et prosjekt og skal finne fram til hvilke bestemmelser som gjelder, har helt andre behov enn en saksbehandler som får en komplett søknad og skal bare sjekke denne i henhold til

42 Fremtidens Byggenæring - 10

buildingSMART

Eilif Hjelseth Senioringeniør i DIBK.

krav i regelverket, sier Hjelseth.

Det er dermed ikke snakk om én type veiledning, men en veiledningsform som følger den enkelte brukers behov. Hvis man endrer prosjektet underveis kan andre krav komme til.

– Eksempelvis vil bygging av en boligblokk som får tre etasjer i stedet for to få krav om installering av heis. Dette utløser et følgekrav om at det også skal være sprinkelanlegg i blokken. Nettopp derfor blir det viktig å få brukerne i fokus og gi veiledning som henger sammen med de behovene de sitter med og som er relevante for prosjektet, fremhever Hjelseth.

sparer mye tid. Kvaliteten på opplysningene blir bedre og man kan redusere både prosjekteringstid hos søker og behandlingstid i kommunes byggesaksavdeling. Det er med andre ord store synergieffekter å hente om rett informasjon ved riktig bruk av BIM. – Skal man bruke BIM i en regelsjekker, må man modellere riktig. Veldig mye av det som kreves for å få en byggeprosess til å henge sammen, krever at man har sterk disiplin og legger vekt på god informasjonskvalitet. Det trengs derfor kompetanse i hele byggenæringen for å få dette til å virke når nye BIM-verktøy tas i bruk, sier Hjelseth.

Gjenbruk sparer tid Senioringeniøren peker på at en byggeprosess krever veldig mye informasjon, kanskje mer enn de aller fleste er klar over. Hvis man bruker BIM kan den informasjonen som ligger der gjenbrukes og man

Må finne riktig ambisjonsnivå Et annet aspekt er hva som er mulig å få til. Det er viktig med et realistisk syn på hva digitale regelsjekkere kan brukes til.

– Kanskje er det bedre å plukke ut noen få områder

43 Fremtidens Byggenæring - 10

der man har kontroll på prosessen og bruker de delene av regelverket som er tydeligst og klarest.

Erfaringen er at det som er komplisert å gjøre manuelt i dag vil også være vanskelig å gjennomføre digitalt.

Mange tror nok at digitalisering og automatisering er enklere enn det er. Dersom man skal ha en komplett søknad må man ha all informasjon om bygningen og terrenget i digitale former som kan snakke sammen.

Et mer realistisk alternativ kan være beslutningseller prosjekteringsstøtte for den som skal levere en søknad, sier Hjelseth. Her er det mulig å få til mye. I stedet for å lese gjennom hele teknisk foreskrift kan man få ut de delene av foreskriften som er relevante for det aktuelle prosjektet.

– Man må være bevisst på hvilke prosesser som egner seg for digitalisering og hvilke løsninger det er riktig at en fagperson skal ta beslutninger om for best mulig resultat, mener Hjelseth.

digitalisering

BEDRE KONTROLL OVER RØR OG LEDNINGER I GRUNNEN MED NASJONALT SYSTEM TEKST_Per-Børge Moltubakk FOTO _Åsa Maria Mikkelsen/Studio B13

44 Fremtidens Byggenæring - 10

digitalisering

Magnar Danielsen i Miljøverndepartementet.

45 Fremtidens ByggenĂŚring - 10

digitalisering

Mange av utfordringene knyttet til mangelfull informasjon om ledninger i grunnen kan best løses gjennom et nasjonalt koordinert system som omfatter plikt til nøyaktig registrering og dokumentasjon av ledninger og andre konstruksjoner.

Miljøverndepartementet har nettopp hatt notatet «Forslag om innføring av krav etter plan- og bygningsloven om dokumentasjon, forvaltning og utveksling av geodata for ledninger og andre anlegg i grunnen» ute på høring.

– Vi har gjort et utredningsarbeid dette året og venter nå på høringssvarene før vi tar stilling til veien videre, forklarte seniorrådgiver Magnar Danielsen i Miljøverndepartementet rett før høringsfristen gikk ut 5. desember.

Koordineringsrolle for Kartverket Danielsen er optimistisk til at høringsutkastet skal få en tilslutning.

– Både før og etter at vi sendte utkastet på høringsrunden, var det flere brukere og bransjeforeninger som kom med positive utsagn. Det kan imidlertid være nyanser som kommer fram i de skriftlige uttalelsene. Hvis man velger å gå videre, slik det er skissert, vil Statens Kartverk få en rolle der de skal lage spesifikasjoner og koordinere en del av arbeidet for bedre registrering, sa Danielsen.

For å gjøre registreringsplikten for stedfestingen så enkel som mulig, foreslår departementet at Kartverket i samarbeid med kommunene skal etablere en nettside hvor tiltakshaver enkelt og gratis kan legge inn koordinater og andre nødvendige opplysninger om tiltaket. Den registrerte informasjonen skal gjøres tilgjengelig i det offentlige kartgrunnlaget.

Nøkterne registreringskrav – Departementet vil ikke kreve registrering av eksisterende ledninger så lenge de ikke blir berørte av nye tiltak. Bakgrunnen for dette er at det ikke er hjemmel i plan- og bygningsloven for å kreve etterregistrering av tiltak som allerede er bygget, opplyste Danielsen. Samfunnet må derfor leve med de gamle og ofte unøyaktige registreringene i mange år fremover.

– Det blir likevel stilt krav om nyregistrering av eldre ledninger som ikke oppfyller nøyaktighetskravene når det kan skje i forbindelse med et nytt anleggsarbeid hvor de blir blottlagt, forklarte han.

46 Fremtidens Byggenæring - 10

Stor samfunnsinteresse Mange har interesse av disse dataene i tillegg til ledningseierne. Brukerne har tjenestebehov, enten de skal legge nye ledninger i grunnen eller skal grave i forbindelse med andre anlegg.

– Det er derfor ikke bare i ledningseiernes interesse at disse dataene registreres, det er i høyeste grad av samfunnsinteresse å vite hvor kablene ligger. På den ene siden er målet å hindre graveskader, på den andre siden å forenkle planleggingen av nye tiltak, fremhevet Danielsen. Det finnes ikke tallmaterial på hvilke besparelser som er knyttet til å hindre graveskader, men det er mange graveskader hvert år – og de er kostbare. Det er ikke bare det at gaten må repareres, men graveskadene gir ofte følgeskader.

Ved avbrudd over lengre tid blir dette selvsagt store kostnader. Et annet aspekt er sikkerhet, hvis for eksempel redningsmannskaper eller andre skal inn i et område der det ligger strømførende kabler vil bedre og mer nøyaktig informasjon gjøre oppdraget tryggere og kanskje spare liv.

digitalisering

Magnar Danielsen i Miljøverndepartementet.

47 Fremtidens ByggenĂŚring - 10

buildingSMART

ÅPEN LØSNING FOR BYGGNETT TEKST_Per-Børge Moltubakk FOTO_julia naglestad/studio b13

I Direktoratet for byggkvalitet er man i ferd med å finne formen ByggNett bør få, og det går i retning av en åpen løsning der det legges til rette for at private utvikler tjenester, i tillegg til det offentlige tilbudet som vil ligge i bunnen.

Kort fortalt skal ByggNett gjennom digital samhandling bidra til å forenkle og effektivisere planarbeid, bygging, rehabilitering og forvaltning av bygninger. Målet er at ByggNett skal bli den foretrukne plattformen for digital informasjonsdeling og tjenesteutvikling rettet mot byggenæring, offentlige myndigheter og privatpersoner. Informasjons- og tjenestetilbydere i ByggNett kan både være myndigheter og privat næringsliv.

Utvidelse av ByggSøk Utgangspunktet for Byggnett har vært et ønske om å gjøre noe mer enn ByggSøk.

- Tanken er at det skal være et konsept som utnytter mulighetene som ligger i informasjonsteknologi i hele byggsektoren. Både privat og offentlig sektor

skal være med og da trenger vi noe mer enn ByggSøk, sier prosjektleder for ByggNett, fagdirektør Øivind Rooth i Direktoratet for byggkvalitet.

Kommunene som forbilder Prosjektlederen peker på at kommunene er langt framme i å utnytte geografiske informasjonssystemer (GIS). Det finnes en rekke programtilbud dekker behov på GIS-plattformen man ikke visste at man hadde.

- ByggNett skal basere seg på åpne internasjonale standarder slik at små programvarehus kan lage små applikasjoner som vi ikke vet at vi trenger, men som vil bli uunnværlige. Allerede nå ligger en del felleskomponenter klare i det som blir kjernen, sier Rooth.

Direktoratet jobber med regelverksutvikling å

48 Fremtidens Byggenæring - 10

tilrettelegge for digital regelsjekking og kontroll av bygningsinformasjonen slik at den tilfredsstiller kravene i teknisk foreskrift.

- Teknologien finnes allerede, men vi har en øvelse å gjøre når det gjelder å få teknisk regelverk på en så konsistent form at digital regelsjekking kan gjennomføres. I tillegg skal vi legge til rette for elektronisk byggesaksbehandling, sier Rooth.

All informasjon på standardisert grensesnitt - Vi har kommet et godt stykke på vei mot å se hva ByggNett kan bli, men har ikke helt konkludert hvordan formen blir. Det går i en retning av en åpen samhandlingsplattform der man får tilgang til all relevant offentlig og privat informasjon på et

buildingSMART

Øivind Rooth i Direktoratet for byggkvalitet.

49 Fremtidens Byggenæring - 10

buildingSMART

50 Fremtidens ByggenĂŚring - 10

buildingSMART

Vi har identifisert en ganske stor interessentgruppe som omfatter alt fra kommuner, statlige organer byggenæringen, byggeindustrien og privatpersoner.

Alle sier mye av det samme, men med litt forskjellig utgangspunkt og uttrykksmåter.

standardisert grensesnitt. Dette blir en åpen løsning der det legges til rette for at private utvikler tjenester, i tillegg til de offentlige som vil ligge i bunnen. Dernest vil regelverket tilbys på maskinlesbar form slik at legges direkte inn i programvarer, forklarer Rooth. Han fremhever at mye av dette finnes i dag, men det har ikke vært et samlet initiativ for å samle de systemene som kanskje ikke kommuniserer så godt med hverandre.

- Vi har begynt med å skissere en IKT-arkitektur som vil lette tilgangen til den informasjonen som allerede finnes, forklarer Øivind Rooth.

- Noe må gjøres Aktørene i bransjen har vist sterk interesse for ByggNett, blant annet var nærmere 100 deltakere samlet til workshop om hva ByggNett kan omfatte på tampen av 2012.

- Vi har identifisert en ganske stor interessentgruppe som omfatter alt fra kommuner, statlige organer byggenæringen, byggeindustrien og privatpersoner.

Alle sier mye av det samme, men med litt forskjellig utgangspunkt og uttrykksmåter. Og det er at noe må gjøres. Det er antakeligvis bare staten som er i stand til å koordinere dette arbeidet og realisere en løsning, fastslår Rooth. Han viser til bil-, fly- og oljeindustriene har gjort tilsvarende arbeid for egen regning. De er imidlertid få og kapitalsterke.

- Byggenæringen er så fragmentert og har heller ingen kapitalbase til å kunne gjennomføre et slikt arbeid. Interesseorganisasjoner i næringen har heller ikke økonomiske ressurser, derfor vil det ikke være mulig å gjøre dette uten et stort bidrag fra det offentlige.

Kan spare mye gjennom ByggNett På den andre siden har offentlig sektor så svært investeringsvolum at effektivisering vil gi store besparelser.

- Den store effekten av dette kommer gjennom mer effektiv bruk av investeringene. Du får for eksempel mer motorvei for hver investerte krone, eller at kanskje så mye som hver femte bygde skole blir gratis. Selv om staten er den som får de store investeringskostnadene knyttet til ByggNett, får man det igjen på egne investeringer, poengterer Rooth.

På verdensbasis står offentlig sektor for over 50 prosent av investeringene i bygg- og anleggssektoren når man tar med infrastruktur.

51 Fremtidens Byggenæring - 10

NYE TAKSTANDARDHEFTE

DET NYE TAKSTANDARDHEFTE SAMLER TAKTEKKERBRANSJEN TEKST_Per-Børge Moltubakk FOTO_Takentreprenørenes Forening

Gjennom heftet «God praksis for tekking med banebelegg» har Takentreprenørenes Forening samlet det som er verdt å vite om tekking med banebelegg. Målet er at heftet skal bli et felles referansepunkt for alle som er involvert i et taktekkingsprosjekt, helt fra prosjektringen.

– Målet da vi startet med dette arbeidet var å sammenfatte alle forskrifter, retningslinjer, veiledere og håndbøker som er spredt i et lettfattelig dokument, på en bedre tilgjengelig måte – for dem som skal bygge flate tak med banebelegg på, oppsumerer Kjetil Eggan, styreleder i Takentreprenørenes Forening (TEF). Essensen av de viktigste tingene er i heftet, med henvisning til alle hoveddokumentene slik at det er lett å få mer informasjon om man ønsker å gå i dybden.

Ingen tekkehåndbok I hovedsak har dette blitt en veileder for prosjekterende og kjøpere – det er ikke noen tekkehåndbok for en fagmann. Heftet skal rett å slett å gjøre det enklere og tryggere for dem som bestiller tak, og sikre at de både vet hvilke krav som gjelder og hva

de skal tenke på når det gjelder banebelegg.

– Alt er samlet i en kronologisk rekkefølge som samsvarer med hvordan tak bygges og tekkes.

Målet er å få ned omfanget av prosjekteringsfeil, rett og slett planlagte feil, og få planlagt takene riktig fra starten av. Vi ønsker at man skal være mer bevisst på hvilke valg man tar. Kommer grunnlaget feil ut, kan dette følge gjennom hele prosjektet, advarer Eggan.

ståsted, uavhengig av hvilket fag man arbeider med og hvilken side av bordet man sitter, sier Eggan og understreker: – Da blir kommunikasjonen mye enklere. Vi er en liten bransje om du ser på hvor mye taket utgjør av den totale verdien av et bygg, derfor er det enda viktigere for oss å ha gode henvisninger.

På den annen side beskytter taket resten av verdiene og skadene kan bli store ved konstruksjonsfeil.

Et felles referansepunkt For dem som bygger, er målet at de skal ha et enkelt oppslagsverk som viser hva de skal vektlegge.

– Når bevisstheten rundt disse tingene er større i utgangspunktet, får man bedre dynamikk i prosjektene. Jo flere som vet hvordan ting skal bygges, desto enklere er det å luke ut feil før man bygger. Da har man et fells faglig referansepunkt og

Godt mottatt Responsen heftet har fått har vært udelt positivt, og nå til våren starter arbeidet med å spre bevisstgjøring om dokumentet gjennom korte totimersseminarer rundt om i hele landet. Prosessen har vært både lærerik og vellykket, derfor går TEF nå i gang med å samle regelverk og foreskrifter for legging av membraner etter samme modell.

52 Fremtidens Byggenæring - 10

NYE TAKSTANDARDHEFTE

Kjetil Eggan, styreleder i Takentreprenørenes.

53 Fremtidens Byggenæring - 10

buildingsmart

BANEBRYTENDE NYVINNING INTEGRERER 2D-TEGNINGER I 3D-MODELL TEKST_Per-Børge Moltubakk

Når Graphisoft Norge nå har lansert programvaren BIMx Docs er de alene på markedet med en løsning som kobler visualisering av byggeprosjektet i 3D direkte inn i arkitekttegningene.

– Det finnes ingen andre som har denne teknologien, eller noe lignende. I det ligger det at vi kombinerer tegninger med modell, rent fysisk, og gjør det mulig å navigere mellom 3D-modellen og tegningene, sier Frode Saltkjelvik, teknisk sjef i Graphisoft Norge.

Geografisk riktige koblinger Det finnes mange 3D-viewere på markedet som viser geometrien og som du kan bevege deg rundt i, eller snurre rundt med. Men du kan ikke se hvordan du skal oppføre bygningen. Ordinære viewere deler

dette i to; de har en 3D-modell og så har de tegninger separat, for eksempel i PDF-format.

– Hvis du da skal finne igjen en detalj eller et snitt fra 3D-modellen i PDF-tegningene, må du kjenne bygget veldig godt. I vår programvare, som vi kaller en hypermodell, har vi hyperlinker mellom modell og tegninger. Dette fungerer litt på samme måte som om du har hyperlenke fra en graf i Excel til et Word-dokument eller PowerPoint. Vi linker tegningsdokumentasjonen sammen med 3D-modell på en slik måte at det er geografisk riktig. Hvis du lurer på hvordan du skal bygge et takutstikk, kan du

54 Fremtidens Byggenæring - 10

zoome inn på en detalj i tegningsunderlaget og så på en genial måte åpne detaljtegningen i 3D-modellen, på riktig sted og med tegningen som bakgrunn. Det handler derfor om kvalitetssikring, all dokumentasjon er samlet på ett sted, sier Saltkjelvik.

Kan kjøres håndholdt En annen utfordring som har vært knyttet til løsningene som var på markedet før BIMx Docs kom, har vært filstørrelsen.

– De har vært vanskelig å ta opp eller lese. Tar du opp en stor og kompleks 3D-modell av for eksem-

– for bygg- og anleggsbransjen

Finn de viktigste HMS-kravene til din virksomhet ■ Hvor omfattende skal HMS-arbeidet være?

■ Hvordan gjennomfører vi en risikoanalyse for virksomheten vår?

■ Hvilke krav stiller regelverket til arbeidslokalene våre?

■ Hvordan unngår vi at de ansatte får støyskader?

■ Hvordan forebygger vi at de ansatte får ergonomiske plager?

■ Hvordan sikrer vi liv og verner verdier mot fare knyttet til brann og eksplosjon?

■ Hva innebærer substitusjonsplikten?

■ Hvordan skal vi håndtere farlig avfall?

Svarene finner du på www.regelhjelp.no

RÅDGIVENDE INGENIØRER ELEKTROTEKNIKK Drammen - Hønefoss - Lysaker www.ect.no

buildingsmart

pel et av nytt nasjonalmuseum, klarer du ikke å snurre den rundt en vanlig 3D-viewer på iPad. Datamengden og kompleksiteten er så stor at vanlige viewere får problemer med å kjøre modellene håndholdt. Her skiller BIMx Docs seg radikalt ut og kan til og med kjøres på en iPhone om bare du har godt nok syn, humrer Saltkjelvik Reduserer risiko for byggefeil Han mener at den viktigste nyvinningen ved BIMx Docs er at man øker forståelsen av tegningsunderlaget gjennom hyperkoblinger mellom arbeidstegninger og 3D-modell. Alle data som trengs for byggearbeidet finnes i hypermodellen. Det innebærer at

man fra hvert eneste sted i tegning og 3D-modell har geografisk riktige linker seg i mellom. Responsen Graphisoft har fått er overveldende, blant annet skal Skanska nå prøve det ut på to prosjekter.

– Gevinsten hos dem er at det er mulig å redusere byggefeilene og bestille riktig mengde materialer. Hvis man skal bruke tradisjonelle papirtegninger som fysisk plottes ut og kjøres til byggeplassen, blir de kanskje liggende noen dager på byggeleders kontor før de i beste fall dels ut. I mellomtiden er kanskje et nytt sett plottet ut.

Med BIMx-løsningen vår kan du hver gang du er i nærheten av en trådløs sender få oppdatert dokumentasjon, poengterer Saltkjelvik og legger til at det er

56 Fremtidens Byggenæring - 10

mye å spare på å kutte tradisjonelle tegninger.

Brukervennlig og fleksibelt BIMx Docs kan brukes på mange måter. Byggherrene kan gjøre seg kjent med bygget de har bestilt, snekkere og entreprenørene kan bruke den på byggeplassen og den kan også brukes i flere forskjellige salgsprospekt.

– Detaljeringsnivået kan enkelt tilpasses målgruppen. Mange programvarer er så avanserte at du omtrent må være dr. ing. for å forstå dem.

Vår løsning er rett og slett utrolig brukervennlig.

Nettopp det er alfa og omega for at en slik løsning skal bli tatt bredt i bruk i bransjen, sier Saltkjelvik.

buildingSMART

-FOR Å OVERLEVE

TEKST_Henrik Norvald FOTO_julia naglestad/studio B13

- Vi må ha fokus på high-tech i Norge for å senke kostnadene våre. Uten gode industrielle løsninger, vil vi ha problemer i konkurransen med utlandet.

For produksjonen må industrialiseres om om vi skal overleve i bransjen.

Det sier Svein Inge Nærheim daglig leder i DDS Building Innovation AS, datterselskapet til Data Design System ASA (DDS). Han advarer mot at norsk byggenæring må gjennom en overgang til industrialisert produksjon dersom våre bedrifter skal overleve konkurransen i fremtiden.

Lang erfaring DDS har snart 30 års erfaring med utvikling av programvare for den tverrfaglige byggebransjen. I dag har systemene til selskapet med hovedkontor på Klepp over 10.000 brukere verden over.

- DDS har i mer enn 25 år jobbet med løsninger med at man fra BIM-modell (Bygg Informasjon Modell journ. anm.) kan styre avanserte saganlegg og elementlinjer. Bruk av elementer i tre, som gulv, vegg og takelementer, har lang tradisjon i Sverige og her har DDS vært ledende med løsninger og større hus fabrikker styres direkte med DDS-CAD ”fra salg til produksjon”, forteller Nærheim. Han mener den norske næringen fortsatt preges av stor byggeaktivitet, men mangler kvalifisert arbeidskraft, og er derfor til dels avhengig av importert arbeidskraft. I tillegg er Norge et høykostland, og stadig nye forskrifter setter større krav til aktørene. Økt interesse - Det nye nå er derfor at avanserte produksjonsmaskiner i stadig større grad blir tatt inn i Norge og hos norske entreprenører og husbyggere. De siste fem årene har det tatt av her hjemme, sier Nærheim, som mener DDS skiller seg ut blant CAD-leverandørene i markedet. De bedriftene som nå har industrialisert produksjonen sin har større kontroll, presisjon, kvalitet og lavere feilprosent på produksjonen. At maskiner tar over produskjonsprosessen, bidrar også til bedre HMS og bedre dokumenterte løsninger.

- De får også et mer foredlet produkt, redusert arbeidskraft og aller viktigst; en bedre økonomi. Det er selskaper som klarer å se denne muligheten som vil være konkurransedyktige i fremtiden, sier Nærheim.

Svein Inge Nærheim daglig leder i DDS Building Innovation AS.

57 Fremtidens Byggenæring - 10

buildingSMART

TEKST_Henrik Norvald FOTO_Aleksander øines

Støren Treindustri robotifiserte hele sin produksjonsprosess i januar 2012 med DDS som styringssystem. Resultatet ble en omsetningsøkning på 80 millioner.

-Vi gjorde en robotifisering av hele produksjonslinjen for to år siden, og DDS er helt nødvendig for at det skal fungere. Vi får ikke saget en fjøl uten tegninger fra DDS, forteller Roald Haug, daglig leder i Støren Treindustri, til Fremtidens Byggenæring. Støren Treindustri er en av Norges ledende produsenter av elementhus, precuthus, takstoler. Selskapet har i dag 130 ansatte. Like mange som de hadde for ett år tilbake. Likevel opplever selskapet i år en omsetningsøkning fra 220 millioner kroner til 300 millioner kroner i 2013.

- Det viser hvilken effekt som er mulig å oppnå med en mer rasjonell drift, sier Haug.

Doblet produksjonen - Det har gått mye tid på opplæring, og det har

måttet bli gjort en del tilpasninger til produksjonen.

Vi har gjort mye utviklingsarbeid sammen med DDS og etter hvert har effekten av dette arbeidet blitt mer og mer tydelig. I dag henger det mest på optimal bruk, og ikke systemet, for å forbedre oss enda mer. Vi må bare lære oss å bruke alle mulighetene i systemet, fortsetter han.

Industrialiseringen av produksjonen har også gjort at produksjonen er blitt doblet. Nå har Støren Treindustri en årskapasitet på 1.000 bolighus og 80.000 takstoler. Det skyldes investeringen i nytt utstyr.

Robotene er billigere enn menneskene.

Selskapet ble etablert i 1969, og Støren Treindustri har de siste årene gått fra håndverk til industri.

- Det har vært en kjempestor endring. Men absolutt nødvendige tilpasninger. Investering som har et 20

58 Fremtidens Byggenæring - 10

års perspektiv. Vi opererer med 3-4 år tilbakebetaling på investeringen. Og nå har vi hatt systemet i to år, så vi har tjent inn en del allerede.

Tatt fire år Også produsentene av Saltdalshytta, Rusånes Fabrikker AS i Røkland i Nordland, har vært gjennom samme prosess med industrialisering av produksjonsprosessen.

- Vi begynte denne prosessen for 3-4 år siden og fikk installert siste del sist sommer. Vi føler at vi har fått god kontroll og synes det fungerer godt, sier Einar Storjord, teknisk sjef på fabrikken.

Saltdalshytta er Norges største hytteprodusent, og har et meget bredt utvalg innenfor både laft og element-basert bindingsverk. Storjord forklarer at

buildingSMART

Støren Treindustri robotifiserte hele sin produksjonsprosess

59 Fremtidens ByggenĂŚring - 10

buildingSMART

bedriften satte mål om en mer effektiv produksjonsprosess, kapasitetsøkning og jevnere kvalitet da de valgte å gjøre omstillingen i bedriften.

- For oss har det aldri vært en mål om å redusere bemanningen, men heller forsøke å øke produksjonen ut i fra de ansatte vi har. Det føler jeg vi har lyktes godt med. Vi har involvert alle ansatte i prosessen og orientert dem om alt fra dag én. Det mener jeg er mye av nøkkelen til at vi har kommet oss igjennom denne prosessen på en så god måte, sier han.

Fabrikkledelsen har hatt fokus på å lære opp de ansatte til å kunne betjene de nye systemene. Det mener Storjord også har fungert godt.

Flinke ansatte - Ja, det har gått veldig bra. Det var et system som så komplisert til å begynne med, men våre ansatte tok det forbausende lett. Så da kan jeg da kanskje si at vi har veldig flinke ansatte, men er viljen til å omstille seg, så får vi til ganske mye, sier han.

Også ledelsen har måttet tilpasse seg en ny arbeidshverdag. Systemene krever elektronisk tegning og programmering av prosjektene.

- Tidligere kunne vi ha en enkelt produksjonstegning på papir liggende på bordet foran oss. Nå går alt elektronisk. Det krever sitt, men vi synes alt i alt dette har vært en veldig positiv prosess.

- Vi ser også dette på driften i og med effektiviteten i fabrikken har økt betraktelig. Så vi vil gjerne benytte anledningen til å takke våre samarbeidspartnere i DDS, Innovasjon Norge og vår leverandør av produksjonsutstyr, Vela AS i Levanger, for at de har vært såpass gode samarbeidspartnere i denne prosessen.

60 Fremtidens Byggenæring - 10

www.ruukki.no

GARANTERT ENERGIBESPARING Med det nye Ruukki® energipanelsystemet oppnår du lett den lufttettheten som kreves i henhold til byggeforskriftene. Samtidig reduserer du oppvarmingskostnadene og CO2-utslippet under drift med inntil 40 prosent og forbedrer byggets energiklasse.

Ruukki® energipanelsystem: • Nytt Ruukki® energipanel • Ruukki® energisimulering • Alt tilbehør og tilleggsutstyr – som nyheten Ruukki® energivindu • Bygningsdetaljer – nå også for ulike takkonstruksjoner • Ruukkis faglærte montører • Pengene tilbake – lufttetthetsgaranti • Sertifisert system Les mer om fordelene med Ruukki® energipanelsystem på www.ruukki.no/energipaneler

BA2015

FRA ORD TIL HANDLING TEKST_Ann Jessica Lien

Ledende aktører i byggebransjen har fått nok av dårlige prosjekter og dalende produktivitet. Det handlingsorienterte bransjeprogrammet «BA2015» er derfor blitt et sentralt instrument i utviklingen av neste generasjons byggenæring.

SINTEF, NTNU og Metier samarbeider med viktige sektorinteressenter gjennom prosjektet BA2015. Formålet er å øke både bærekraft og effektivitet i bygge– og anleggsnæringen.

Kollektivt ansvar Statnett, som har systemansvar for det norske kraftsystemet, er en av de sentrale partnerne i BA2015.

Av hensyn til forsyningssikkerhet, verdiskaping og nasjonale klimamåltrenger landets sentralnett en vesentlig oppgradering. De siste 20 årene har ledningsnettet blitt utnyttet stadig mer effektivt, men over tid har det oppstått et betydelig investeringsetterslep. Planen er derfor fremover å bygge neste generasjons sentralnett, og bare de neste ti årene ligger investeringsrammen på 50–70 milliarder.

-Byggeporteføljen har aldri vært større i Norge, men produktiviteten innen bygg og anlegg kan økes betydelig. Det må bransjen ta kollektivt ansvar for å oppnå, forteller konserndirektør Håkon Borgen i Statnett.

Utfordringene innen byggenæringen strekker seg på tvers av sektorer og landegrenser. Aktørene ser derfor at harmonisering av arbeidsprosesser med tilhørende kompetanse er nødvendig. Til tross for mange gode aktører i sektoren, trekkes snittet ned av enkeltaktører som ikke lever opp til ønsket

standard på HMS og kvalitet. Statnett har satt seg som mål å nå offshorestandard innen HMS på sine prosjekter, og det krever at leverandørene jobber mot samme mål.

-Dette fordrer et dynamisk samspill med eksterne aktører, da bruken av ulike typer leverandører øker.

BA2015 er derfor en viktig del i operasjonaliseringen av disse investeringene. BA2015 muliggjør benchmarking mot aktører internasjonalt. Det er åpenbart stort potensiale for å spre en «beste praksis» på tvers av bransjer. Derfor må man jobbe sammen, på tvers av næringer, for å heve kompetansen. Skal vi evne å nå våre ambisjoner må samtlige leverandører innfri. Prosjektstyringen skal være profesjonell, og HMS må selvsagt være første prioritet. Slurver leverandøren med utførelsen og ikke lever opp til kravene, risikerer man i alvorlige tilfeller å bli byttet ut med en annen leverandør, konkretiserer Borgen.

Gjennom BA2015 skal dermed en «beste praksis» spres på tvers av næringen. Og initiativtakerne mener det vil gagne alle, ikke minst leverandørene i Norge, når den internasjonale konkurransen øker.

Fokus på kompetansebygging For å utvikle en norsk byggenæring i verdensklasse, skal en nasjonal prosjektskole for byggenæringen lanseres.

Dette er en skole der de beste aktørene innefor ulike

62 Fremtidens Byggenæring - 10

fagfelt utdanner bransjen selv. Komponentene i programmet vil omfatte utdannelse ved NTNU, kurs innen viktige fagtema og prosjektsertifiseringer samt enkeltmoduler innen prosjektledelse, iverksatt av Metier.

Sistnevnte er i dag Skandinavias ledende totalleverandør innen prosjektledelse, og sågar initiativtaker til BA2015.

-Satsingen på kompetansebygging er en sentral del av programmet. Muligheten til å bygge nødvendig kompetanse innen viktige områder vil gi resultater. En av de største hindrene for forbedring i dag er at store deler av næringen ikke besitter god nok kompetanse innenfor blant annet prosjekt-, prosjekterings- og byggeledelse. Her må næringen ta et skikkelig krafttak og hver bedrift må ta et større ansvar for å bygge nødvendig kompetanse for å sikre vellykkede prosjekter hver gang. Vi har ikke råd til å fortsette som i dag, konstaterer Halvard S. Kilde, administrerende direktør i Metier. Kilde forteller videre at byggherrene kommer til å sette strengere krav fremover.

-De er nødt til det skal de få gjennomført sine prosjektinvesteringer raskt og godt nok. Skal de norske leverandørene da få sin andel av de store prosjektene må de rett og rett bli ytterst profesjonelle på dette viktige området. Det fordrer felles arbeidsprosesser og dybdekompetanse innen prosjektledelse og styring i hele virksomheten inkludert ledelsen, sier Kilde.

www.ark-amb.no

michael@ark-amb.no

mario@ark-amb.no

einar@ark-amb.no

adam@ark-amb.no

adriatik@ark-amb.no

bernd@ark-amb.no

christian@ark-amb.no

ole@ark-amb.no

hege@ark-amb.no

hermann@ark-amb.no

inge@ark-amb.no

josipa@ark-amb.no

laust@ark-amb.no

lisbeth@ark-amb.no

martinaz@ark-amb.no

mauricio@ark-amb.no

jon@ark-amb.no

miriam@ark-amb.no

sandra@ark-amb.no

tomasz@ark-amb.no

guri@ark-amb.no

heges@ark-amb.no

almir@ark-amb.no

anne@ark-amb.no

aj@ark-amb.no

graham@ark-amb.no

inger@ark-amb.no

inta@ark-amb.no

BA2015-PROGRAMMET HAR SEKS HOVEDMÅLSETTINGER 1. Dokumentere og implementere beste internasjonale praksis i den Norske BAE næringen 2. Etablere en Prosjektskole for BAE næringen, og gjennom denne skolen bygge unik og viktig prosjektkunnskap i hele BAE næringen 3. Opprette et norsk senter for byggeprosess ved NTNU 4. Etablere en database for god prestasjonsmåling og benchmarking av bygg- og anleggsprosjekter 5. Utvikle NTNU som den beste utdanningsinstitusjonen innen prosjekt-, prosjektering- og produksjonsledelse i Europa 6. Gjennomføre 20-25 demonstrasjonsprosjekter for uttesting og dokumentasjon av ulike beste praksiser.

Nettside: www.ba2015.no BA2015-partnere pr.november 2013: Cowi, Faveo, Jernbaneverket, Metier, NTNU, Rambøll, Sintef, Skanska, Statsbygg, Statnett, Sykehuset i Vestfold, Terramar, Vianova.

pierre@ark-amb.no

rvf@ark-amb.no

niall@ark-amb.no

bengt@ark-amb.no

maf@ark-amb.no

martina@ark-amb.no

zlatan@ark-amb.no

øygunn@ark-amb.no

Årets Ildsjel

BLIKKET RETT FREM TEKST_Tore Aune FOTO_erik burås/studio b13

Roar Smelhus er engasjert og ser fremover, både sammen med og på vegne av en samlet byggebransje. - Heldigvis ser stadig flere private at det er økonomi i grønne løsninger, sier Smelhus.

- Det handler først og fremst om at bransjen må trekke i samme retning. Sprikende staur er ikke til nytte for noen. Eiendomsbransjens omdømme og sunnhet hviler på at vi evner å samarbeide i stedet for å skvise hverandre.

Da Roar Smelhus, direktør for bygg og eiendom i Hjellnes Consult AS motok RIF-prisen Årets Ildsjel i 2013, var det nettopp denne holdningen som var fundamentet for tildelingen. Bakenfor lå en årrekke med idéer, initiativer og systematisk arbeid, der målet var å jobbe mot til nytenkning, vilje til omstruktureringer og friske holdninger i bransjen.

Det har vært høye mål, men resultatene har kommet.

Karrieren uttegnet seg i 1994, da Smelhus ble uteksaminert som høgskoleingeniør fra Oslo Ingeniørhøgskole. Retningen var dermed gitt, men det skulle på ingen måte stoppe der.

- Jeg så etter hvert at interessene mine var både

bredere og dypere, og snart kom ønsket om videreutdanning. Etter flere delutdanninger, blant annet innen omstillingspsykologi, selvledelse og coaching, gikk ferden via en bachelorgrad i økonomi og ledelse ved BI i 2005, og deretter til en executive master i strategisk ledelse for eiendoms- og byggebransjen ved samme lærested, forteller han.

Hva, hvorfor og hvordan Til sammen kan Roar Smelhus nå loggføre hele 20 år under Hjellnes Consults vinger, mange av dem innenfor prosjektledelse. Parallelt har han innehatt RIF-verv som leder for ekspertgruppen for tekniske installasjoner.

- Det er klart at mye av mitt engasjement for bransjen skyldes at jeg har hatt rikelig anledning til å se den fra både innsiden og utsiden, og fra grunnleggende ulike ståsteder, gjennom så lang tid, sier han.

64 Fremtidens Byggenæring - 10

Hans hovedanliggende er bedre samspill i totalentrepriser.

- Hvis man skal nå målene om halvering av energiforbruket, slik målet er innen 2020, må bransjen snu. Også investorene må tenke grønt. En av våre viktigste utfordringer er i dag at det hersker en kortsiktighetstenkning, hovedsakelig blant private utbyggere. Når det handler om bygg som investeringsobjekter, der man etterstreber kortsiktig profitt med en horisont på kanskje tre år, sier det seg selv at man ikke velger de bærekraftige løsningene. I stedet går man for de raske med kort levetid. Dette illustrerer hva jeg mener må endres, fortsetter han.

Men noe svartsyn lider Smelhus ikke av: - Heldigvis ser stadig flere private at det er økonomi i grønne løsninger, ikke minst på grunn av restverdi i langsiktighet. Det private lærer av det offentlige, og vice versa, så jeg tror vi er på rett vei, avslutter han.

Fasadesystem fra Sto

Akershus Universitetssykehus, Arkitektfirmaet C.F. Møller Norge AS

StoVentec Fasadesystem Verdens mest solgte luftede fasadesystem med pussoverflate.

Fasadekledning til etterisolering og nybygg, passer både småhus og større bygninger.

Egenskaper • Totrinnstetting, høy sikkerhet mot fukt i bygg • Motstandskraftig mot mikroorganismer (alger, sopp) • Meget høy sprekksikkerhet • Tåler høy mekanisk belastning • Motstandsdyktig mot slagregn • Meget god værbestandighet • Stort utvalg i ulike overflater og farger

Godkjenning • Sintef Teknisk Godkjenning Nr 2195 • Brannklassifisert iht. EN ISO 13501-1

- StoVentec Mineral; A 2,s1-d0

- StoVentec Classic; A 2,s2-d0

Sto Norge AS | Telefon 66 81 35 00 | info.no@sto.com | www.stonorge.no

URBAN MOUNTAIN

VINNeR AV NORdIc BUILT cHALLeNge cOWI har sammen med samarbeidspartnerne schmidt hammer lassen architects, LOOP architects, Transsolar energitechnik gmbH og Vugge til Vugge danmark vunnet Nordic Built challenge i Norge. cOWI har igjen vist at kunnskapen bak det man ser, og riktig kombinasjon av kompetanse er avgjørende for å skape et resultat i verdensklasse.

Juryens begrunnelse: Urban Mountain er en klar vinner av to viktige grunner. Det scorer gjennomgående bedre enn konkurrentene på bærekraftighet og miljø. Samtidig smeltes arkitektonisk design og miljøstrategiene sammen på en måte som ingen andre klarer.

Les mer på www.cowi.no | facebook.com/cowinorge

Illustrasjon: Schm

idt Hammer Las

KUNNSKAPeN BAK VÅRe 360°◦ LØSNINgeR cOWI er et av Norges ledende rådgivende ingeniørselskap med over 1000 medarbeidere. Vi har kompetanse i verdensklasse innen teknikk, miljø og samfunnsplanlegging, basert på markedsområdene bygninger, industri og energi, miljø og samfunn, samferdsel og vann. Som en del av cOWIgruppen, med 80 års erfaring og ca 6100 medarbeidere, har vi kompetanse og kapasitet til å sette sammen optimale team tilpasset det enkelte prosjekt. Slik skaper vi langsiktige verdier for samfunnet, enkeltmennesket og våre oppdragsgivere.

sen Architects

Entrepreneur Of the Year

VIL INSPIRERE TIL VEKST OG VERDISKAPNING

TEKST_Ann Jessica Lien FOTO_Bård gudim/ernst & young AS

-Hederen går til skaperen og ikke selskapet. Vi vektlegger individer som har lagt gründerfasen bak seg og som har tatt selskapet videre inn i vekstfasen, forklarer Erik Gudbrandsen, ansvarlig for det årlige vekstskaperprogrammet «EY Entrepreneur Of The Year» i Norge.

EY Entrepreneur Of The Year.

EY, tidligere Ernst & Young, er en av de største aktørene innen revisjon og rådgivning, og årlig arrangerer de vekstskaperprogrammet «EY Entrepreneur Of The Year» (EOY). I over 60 land har de etablert et program som skal inspirere til videre verdiskaping hos aktive aksjonærer. Bakgrunnen for EOY er å fremme og berømme individer som bidrar med nye idéer, kapital og kompetanse for å utvikle solide verdier og arbeidsplasser.

-Hederen går til skaperen og ikke selskapet. Vi

vurderer individer som har lagt gründerfasen bak seg og som har tatt selskapet videre inn i vekstfasen, forklarer Erik Gudbrandsen.

Hedrer entreprenørånden I 2013 ble EOY avholdt for tolvte gang i Norge, mens programmet internasjonalt har holdt kåringen gående siden 1986. Man må oppfylle flere kriterier for å kvalifisere seg til kåringen. Man ha vesentlg eierinteresse i selskapet, og kandidaten skal også ha

67 Fremtidens Byggenæring - 10

lederposisjon i virksomheten. Videre må selskapet blant annet ha erfart en betydelig omsetningsvekst de siste to årene.

-Juryen foretar en kvalifisert analyse av kandidatene etter en innledende gjennomgang via kontakter og egenpåmeldinger. Blant vektlagte vurderingspunkter finnes entreprenørånd, lønnsomhet, strategi, innovasjon og internasjonalisering. For å gjøre en god analyse opp mot disse kriteriene, har EY har samlet en uavhengig gruppe jurymedlemmer med

Entrepreneur Of the Year

Foto: Julia Marie Naglestad

68 Fremtidens ByggenĂŚring - 10

Entrepreneur Of the Year

Pål Lund, administrerende direktør i Steen & Lund er blant finalistene for den årlige vekstskaperprogrammet «EY Entrepreneur Of The Year».

69 Fremtidens Byggenæring - 10

Entrepreneur Of the Year

bred ledererfaring og næringslivskompetanse, sier Gudbrandsen.

Vekstbedriftenes «Premier League» Det kåres én regionsvinner i seks regioner, i tillegg til seks øvrige finalister på tvers av regionene.

Blant finalistene var Steen & Lund, Norges ledende anleggsgartner. I porteføljen deres finnes blant annet annleggene i Slottsplassen, Statoilparken, Aker Brygge og Telenor. De har i tillegg ansvar for drift av Frognerparken. Direktør Pål Lund ble ansatt som 22-åring in 1994, og ble aksjonær i selskapet i 2001.

I dag eier han 73 % av aksjene.

-Vi kom til landsfinalen og synes hele opplegget var positivt og proft gjennomført. Spesielt satt vi pris på

å få eksponert våre prosjekter og hilst på de andre gründere, sier Pål Lund, administrerende direktør i Steen & Lund.

Gründerne i Kuldeteknisk AS, som leverer miljøvennelige kuldeanlegg og varmepumper, ble på sin side kåret til Nord-Norges beste vekstskapere etter at de gjennom ti år har nærmest tidoblet omsetning, overskudd og antall ansatte.

-Vi er stolt over å ha kommet så langt i dette fantastiske arrangementet. Det er imponerende hva EY har lagt i dette som vi oppfatter som vekstbedriftenes «Premier League». Vi følte at vi hadde en reell sjanse til seier innenfor vår kategori som er «tjenester», og vi er uansett toppfornøyd med å være vinner i region nord, som nok gir best effekt og betyr mest for oss lokalt, sier daglig leder i

70 Fremtidens Byggenæring - 10

Kuldeteknisk, Tor Vangberg.

I begrunnelsen legges det vekt på at Kuldeteknisk både har beholdt fokus på sin kjernevirksomhet, men har samtidig klart å være innovative og jobbe med produktutvikling. Tolv finalister konkurrerer om å bli de tre nasjonale kategorivinnerne innen handel, industri og tjenester. En av disse kåres også til den gjeveste tittelen, EY Entrepreneur Of The Year, og går samtidig videre til å representere Norge i internasjonale finalen i Monaco. Nasjonale vinnere fra mer enn 50 land møtes hvert år ved Middelhavets bredder for å konkurrere om å bli verdens beste vekstskaper. Under den nasjonale kåringen ble det for øvrig klart at brødrene Halvard, Johan og Olav Aas, som drifter skipsverftet Aas Mekaniske Verksted, blir Norges kandidater i Monaco i 2014.

Helse, miljø & sikkerhet

Sikkerhetsledelse AS 66 10 99 40 post@sikkerhetsledelse.no

HMS bygg & anlegg er vår kjernevirksomhet – ta kontakt med oss i dag!

tør du la være?

Bli mester du også!

Besøk våre nettsider for mer informasjon og påmelding! www.mesterfagskolen.no 22 98 88 27

Mesterfagskolen

HEISER ING. STEIN KNUTSEN AS SALG

SERVICE

AUT. HEISINSTALLATØR

REPARASJONER

Heiser på Østlandet, Bergen, Haugesund Ing Stein Knutsen as har avdelinger i Bergen, Oslo, Haugesund og vi leverer hvert år et betydelig antall komplette nye heiser fra Kleemann gmbh Tyskland. Våre heiser holder høy kvalitet, med lavt støynivå. Vi har ingen mellomledd og vi handler kun direkte med fabrikk i Tyskland og vi har derfor meget gode priser på heiser av høy kvalitet.

Vi startet opp i år 1973 og har i 40 år levert kvalitetsheiser.

Velkommen til å kontakte oss når det gjelder komplett nye heiser, prosjektering, ombygging av heiser, vedlikeholdsavtaler på alle typer heiser, offentlige krav eller annet. Vi er et heleid norsk heisfirma med korte beslutningsveier og god hurtig oppfølging i alle ledd.

Les mer om oss på www.heis-knutsen.no Les mer om vår heisfabrikk på www.kleemannlifts.com Østlandet: Epost : ostlandet@heis-knutsen.no Tlf : 64930064. Mob 95014844.

Bergen: Epost : post@heis-knutsen.no Tlf : 55191020. Mob 48212802.

Haugesund: Epost : post@heis-knutsen.no Tlf 52905208. Mob 94145885.

MER MORO MED LEIE FRA CRAMO

Nye løsninger og nye produkter gir enda mer fornøyde kunder.

Satsingen fortsetter. www.cramo.no

Bare det beste er godt nok for våre kunder.

Våre kunder setter pris på å leie maskiner, utstyr og flyttbare lokaler fra noen som vet og skjønner behovet i et prosjekt - stort eller lite. Leier du fra Cramo er du sikker på å ha det riktige utstyret for jobben du skal gjøre. Og hva er bedre enn en dag på jobb hvor alt går som det skal? Våre avdelinger finnes over hele landet, og du er velkommen.

FOR A GREAT DAY AT WORK

TA eT bevissT vAlg BDO hjelper byggenæringen med dagens og fremtidens løsninger.

Vi er et av Norges største revisjons- og rådgivningsselskap med mer enn 1200 ansatte.

Vår ekspertise og mange års erfaring fra bygg- og anleggsbransjen gir deg trygghet for gode beslutninger.

Våre kunder liker vår åpne og nære dialog.

Ta kontakt med oss for en uforpliktende samtale: Asle Aftret - partner / +47 91 00 97 57 / asle.aftret@bdo.no Tom Aleksandersen - partner / +47 98 20 69 32 / tom.aleksandersen@bdo.no www.bdo.no Prøv vår BDO Purehelp App! Bedriftssøk og kurstilbud rett i lommen.

Last ned her: www.bdo.no/app

BDO_210x142_NE-sept2013.indd 1

06.06.2013 16:53:39

Et sted

for alt

En ny bydel – midt i Oslo HasleLinje er et stort prosjekt. Nesten 100 mål, eller arealet av 14 fotballbaner, skal utvikles. En slik størrelse gjør at vi kan tenke bredt, det blir nesten som å planlegge en hel liten bydel. Dette inkluderer 100.000 kvm nye kontorarealer, 10.000 kvm handel og service, og rundt 700 nye boliger

NB! Brukes kun i størrelser hvor symbolet er større enn 25x25 mm

Avstanden til sentrum er bare 3 km, og området ligger tett inntil T-bane og Ring 3. Dette gjør HasleLinje til et av de mest sentrale og lettest tilgjengelige utviklingsområdene i Oslo.

Les mer: www.haslelinje.no

Ønskes ytterligere informasjon eller avtale om befaring, kontakt utleiesjef: Christian Geelmuyden, mob. 930 96 855

BREEAM INTERIØR

BEHOV FOR SERTIFISERING AV INTERIØR TEKST_Ann Jessica Lien FOTO_Erik burås/studio b13

- Det er viktig at det finnes sertifiseringer som premierer en komplett miljøholdning, og ikke stopper ved det bygningstekniske, sier administrerende direktør i LINK arkitektur, Siri Legernes.

LINK arkitektur, et norskeid arkitektselskap med 300 ansatte i Skandinavia, ønsker å gå sammen med Norwegian Green Building Council (NGBC) for å lansere en spesialisert BREEAM-standard for interiørprosjekter. Sistnevnte forvalter alt den norske versjonen av BREEAM, som for øvrig er en av verdens mest anerkjente metoder for utvikling av bærekraftige bygg. Miljøeksperter og interiørarkitekter har derfor samlet utarbeidet vurderingskriterier og evalueringer av mulige løsninger for en fremtidig ordning.

-Vi tok utgangspunkt i dagens sertifiseringssystemer og så at det ikke var komplett system, i det interiør og løst inventar ikke var inkludert. Det er viktig for virksomheten å forstå betydningen av valgene som er gjort når en slik prosess igangsettes. Det skal i tillegg være enkelt for selskapet å kunne dokumentere overfor kunder og partnere hva som er oppnådd med miljøengasjementet. Vi er selv medlem i NGBC og har bidratt aktivt til utviklingen av BREEAM-NOR. Så engasjementet er stort hos oss, forteller Siri Legernes, administrerende direktør i LINK arkitektur.

Vil motivere bedrifter Inntil nylig var det vanskelig å definere hva et miljøriktig bygg var.

-Noen mente at det innebar et meget lavt energibruk, andre vektla bruk av naturmaterialer, mens atter andre mente vedlikeholdsfrie og robuste løsninger var viktigst. Vi har i de senere årene imidlertid fått tilgang på instrumenter som gir en overordnet vurdering, dokumentasjon og tredjeparts sertifisering av bygningers miljøytelse, informerer Legernes.

Mange av dagens sertifiseringer er fokusert på energibruk, og poenget med initiativet er derfor å utvikle en BREEAM-ordning som integrerer flere relevante elementer. LINK arkitektur erfarte selv utfordringene med de mangelfulle sertifiseringssystemene etter at de gjennomførte to interne flytteprosjekter med høye miljøambisjoner. Blant annet skulle avdelingskontoret i Umeå flytte over i nye lokaler. De har dermed opparbeidet seg erfaring med dilemmaer knyttet til miljøprosjekter, og kom blant annet frem til at det løse inventaret bør

76 Fremtidens Byggenæring - 10

vektlegges på lik linje med overflater og energibruk.

-Vi trenger sertifisering som vektlegger materialbruk, arealutnyttelse og gjenbruk slik at det også blir mulig å få en høy score selv om du ikke skifter fasaden. Det hadde vært optimalt om man for eksempel belønnet tiltak som reduserte materialmengden. Noe som kan realiseres via innovasjonspoeng. Fordelen med en BREEAM-versjon for interiør vil da være at man kan motivere bedrifter som «bare» skal gjøre en lett renovering til å gjennomføre dette som et komplett miljøprosjekt – og man vil kunne vise til at de har gjort dette på en god måte, eksemplifiserer Torunn Petersen, fagansvarlig for LINK interiør.

Et typisk interiørprosjekt for LINK arkitektur er oppdrag for nye leietakere i næringsbygg. I den anledning er heller ikke eksisterende ordninger tilstrekkelige. Sertifiserigsmetoder som BREEAM og LEED er ikke utviklet med tanke på løst inventar, til tross for at det i følge Prognosesenteret årlig går 50 milliarder til oppussing i boligsektoren.

BREEAM INTERIØR

Torunn Petersen, fagansvarlig for LINK interiør og Siri Legernes, administrerende direktør i LINK arkitektur.

77 Fremtidens Byggenæring - 10

BREEAM INTERIØR

Torunn Petersen, fagansvarlig for LINK interiør og Siri Legernes, administrerende direktør i LINK arkitektur.

78 Fremtidens Byggenæring - 10

BREEAM INTERIØR

-Vi ser at det er viktig at det finnes sertifiseringer som premierer en komplett miljøholdning, og ikke stopper ved det bygningstekniske. I dag ser vi leietakere som flytter inn i de mest eneregieffektive bygg som ikke tenker på hva de kjøper inn av løst inventar. Dette blir ikke troverdig i et samfunnsansvarlig perspektiv, fremhever interiørarkitekten.

Ingen merkostnader For arkitektbransjen og byggenæringen handler dette både om å ha kompetanse og om viljen til å sette høye ambisjoner.

- Man må ville noe mer enn det aller nødvendigste.

Det mest spennende med vårt eget lille praktiske eksperiment er at disse løsningene ikke koster mer enn om vi ikke hadde tenkt miljø. Men vi tenkte miljø, materialer og energieffektivitet og avveininger rundt dette helt fra vårt første planleggingsmøte.

Da blir ikke miljø en green-washings-sak, men et reellt mål, forteller Legernes.

Hun mener det vil være et stort fremskritt om alle innkjøpere satte minimumskrav til miljøvennlighet med et konsept der fokus rettes mot rene interiørprosjekter.

-Det kan være enkle kriterier som vil skille de useriøse leverandørene fra de seriøse. Vi vil understreke at vi ser mange leverandører i dag som gjør en god jobb med tanke på akkurat dette. For å utvikle BREEAM interiør er det er viktig å få et tverrfaglig samarbeid. Vi trenger innspill og felles jobbing med aktører som opplever disse utfordringene med andre perspektiver enn oss. Vi håper at vi sammen med NGBC få fram et godt verktøy, forklarer Siri Legernes.

79 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 10

KRAVENE MÅ SAMLES BREEAM INTERIØR

TEKST_Per-Børge Moltubakk FOTO_scandinavian business seating

Miljøinformasjon bør formidles på en enhetlig måte overfor interiørnæringen. –Det er i dag som å sammenligne epler og pærer, illustrerer miljøsjef i HÅG og Scandinavian Business Seating, Carl Peter Aaser.

-Det er mange måter å dokumentere miljøstandard på, men det er i dag som å sammenlikne epler og pærer. Vi har blant annet sertifiseringer som Miljøfyrtårn, ISO 14001, Svanemerket og EPD. Disse er ikke alltid sammenlignbare Svanemerket, som er en nordisk standard, er gode på kjemikalier, mens den mer internasjonalt utbredte standarden EPD, har sin sterke side i måling av energiutnyttelse og utslipp av klimagasser. Det er vanskelig for innkjøper å gjøre en fullstendig vurdering av så fragmenterte kriterier, mener Aaser.

Han støtter derfor LINK arkitekturs initiativ om å samle en nasjonal miljøstandard for interiør under BREEAM. -Med en slik standard blir det enklere å sammenligne kjemikaliebruk, klimagassutslipp samt anvendelse av ikke-fornybare ressurser som stål og aluminium.

Interiørets iboende miljøprestasjoner blir lettere å vurdere. Kontorstoler bruker for eksempel ikke energi i bruksfasen, så for oss er det derfor viktig å kunne spore produksjonsmetode samt energi utnyttet i integrerte komponenter bakover i verdikjeden, beskriver han.

Møblene fra HÅG er montert og delvis produsert på Røros, mens øvrige deler, som plastdeler og tekstiler, kjøpes inn fra andre nordiske land. De får kontinuerlig forespørsler om miljøkvalitet i anbud, men kompetansen er sprikende.

-Kundene vet ikke helt hva de spør etter og da blir resultatet diffust. Innkjøperne i det offentlige burde gå foran når det gjelder å stille strengere krav, men mange av disse aktørene mangler kunnskap på feltet. Hvis BREEAM-NOR kommer med en gjennomtenkt interiørstandard er jeg sikker på at den vil bli omfavnet av innkjøperne, tror Aaser.

Miljøsjef i HÅG og Scandinavian Business Seating, Carl Peter Aaser.

80 Fremtidens Byggenæring - 10

Nesttunbrekka 99/97

Vi utfører 5000 kvm garasje og 13.500 kvm kontorbygg for Backer i totalentreprise.

Utførelse: 2012-15.

Prosjektet vil oppnå BREEAM Excellent, passivhus-standard og energimerke A. Prosjektet er utviklet i tett samarbeid med Byggherre, B+B arkitekter, TEVAS og Multiconsult som rådgiver på alle fag. Vi er takknemlige for å være med som aktør i dette fremtidsrettede prosjektet.

Lars Jønsson AS er et ledende firma innen oppføring av næringsbygg på Vestlandet.

Vi utfører bygg i totalentrepriser og hovedentrepriser. Vi er også ledende innen montering av metallfasader og stålplatetak i delentrepriser.

Vår grunnide for å lykkes med å skape gode prosjekter er et godt og konstruktivt samarbeid med byggherren og våre konsulenter, arkitekt og entreprenører.

Det optimale er som på Nesttunbrekka 99/97 der vi kan være med å utvikle prosjektet fra dag en!

81 Fremtidens Byggenæring - 10

Markedets leder inne kulde og varmepumpesystemer med miljøvennlig CO2 teknologi.

Vi tilbyr et brett register systemer og Green & Cool aggregater for kjøl, frys og klima samt varmepumper med CO2 som kuldemedium. Alle aggregater leveres komplett med automatikk påmontert aggregatet. Vi har løsninger av høy kvalitet til alle formål.

CRYSTAL Kombinert booster aggregat for kjøl og frys som finnes i flere størrelser.

SIROCCO Stillegående kjøl-/fryseaggregat med påbygd gass-kjøler for utendørs montering. MISTRAL Innendørs aggregat for kjøl og frys som finnes i flere størrelser. Til bygg og VVS leveres tappevanns-varmepumper med høyt temperatur løft. Vi tilbyr også bistand til prosjektering og idriftsettelse av komplette CO2 kuldeanlegg.

For mer informasjon om disse samt Green&Cools øvrige produkter, se

www.kuldeteknisk.no

Innovasjon

VEDLIKEHOLDSFRITT TRE GIR NYE MULIGHETER TEKST_Henrik Norvald FOTO_Profftre

Et tilnærmet vanntett trevirke gir helt nye bruksområder for bruk av treverk i byggebransjen. - Vi gleder oss å få etablert dette på markedet. Det gir nye muligheter for våre kunder.

Det sier Jan Arvid Johansen, markedssjef hos den landsdekkende betongleverandøren Block Berge Bygg AS, og som denne våren var på aktiv jakt etter nye produkter. I den forbindelse kom rogalandsbedriften i kontakt med naboene på Kverneland Næringspark, Profftre AS, som de siste to og et halvt årene har jobbet hardt med å markedsføre sitt nye produkt, Accoya trevirke.

Skal vintertestes - Block Bygg har ved flere anledninger i år vært innom hos oss for å bli informert om Accoya. I høst ble muligheten for et videre samarbeid konkretisert, og vi har levert Accoya for testing i produksjonen av elementer, forteller Asgeir Tangen, salgs- og markedssjef i Profftre AS. - Nå har Block Berge Bygg laget en elementvegg i betong som har Accoya kledningspanel og som skal stå ute i vinter for å testes. Accoya er basert på en over 80 år gammel teknologi, men acetyleringsprosessen på den meget velegnede tresorten Radiatafuru fra New Zealand har tidligere vært for dyr og ineffektiv til å egne seg til kommersiell produksjon.

Først 2007 kom produktet på markedet.

Vedlikeholdsfritt Prosessen gjør at celleveggens evne til å oppta fuktighet er sterkt redusert, hvilket gjør at bruksområdene for tre nå strekker seg mye lenger enn tidligere. Blant annet kan spikerslag støpes rett inn i fasadeelement av betong, og i og med at Accoya leveres med en 50 års garanti mot råte, er dette et produkt som gir en vedlikeholdsfri fasade i tre og betong.

- Vi har ikke sett, og er heller ikke kjent med, at det er andre som bruker tilsvarende produkt. Derfor gleder vi oss til å få dette ut på markedet gjennom våre prosjekter, sier Johansen.

83 Fremtidens Byggenæring - 10

BREEAM

START TIDLIG MED MILJØFOKUS TEKST_Ann Jessica Lien FOTO_kruse smith

Kruse Smith trådte feil flere ganger mens de bygget nytt hovedkvarter. De anbefaler derfor andre å aktivt involvere byggherre og leietaker, samt å integrere miljøfaktorer alt på skissestadiet. da en av landets største entreprenører, Kruse Smith, bygget nytt hovedkvarter på Kanalsletta utenfor Stavanger, var BREEAM-sertifisering et av målene de satte seg.

-Vi anser dette for å være et system som hjelper oss å levere miljøvennlige bygg av god kvalitet. Dette får stadig høyere verdi for leietakere, og dermed byggherrer, som jo ønsker et godt innemiljø for sine ansatte, forteller Aslaug Helberg, BREEAM-koordinator hos Kruse Smith.

Bratt læringskurve I forbindelse med deres prøveprosjekt på Kanalsletta 4 på Sola, var formålet for Kruse Smith å erverve seg mer kunnskap om BREEAM-NOR, den norske versjonen av de internasjonale standardene med samme navn.

-Læringskurven har vært bratt for alle involverte, og vi er nå godt rustet til å bygge nye BREEAM-NORbygg. Som i de fleste tilfeller når en skal innføre noe nytt, så er innsatsen og tilbakemeldingene fra de

involverte sprikende. Men alt i alt må jeg si at våre samarbeidspartnere på Kanalsletta har vist en positiv innstilling og en iver etter å lære dette nye verktøyet å kjenne. Spesielt «Rent Tørt Bygg», som går ut på å sikre nybygg mot byggestøv, var noe vi fikk godt til. Og inntrykket er at underleverandørene i byggefasen satte pris på denne ordningen, presiserer Helberg.

Videre berømmer hun produsentene av materialer, for å på en forbilledlig måte ha vært av de som har gått foran i Norge og utarbeidet dokumentasjon tilpasset BREEAM-NOR sine krav. Blant annet var Weber en aktør som hadde full kontroll på dokumentasjon, der andre tilsynelatende sviktet.

Likevel er Helberg fornøyd med samarbeidet underveis.

-Vi har også vært med på å videreutvikle BREEAMNOR ved å gi tilbakemeldinger til kravene i manualen. Det er for meg et bevis på bevisste samarbeidspartnere som kan sitt fagfelt, tilføyer hun.

BREEAM opererer med karakterene: pass, good, very

84 Fremtidens Byggenæring - 10

good, excellent og outstanding. I dette prosjektet venter Kruse Smith en good-klassifisering, men er ikke misfornøyd av den grunn.

-Vi har ikke fått noe endelig sertifikat enda, men vi regner med å lande på «good». Det vil jeg si er et resultat jeg er fornøyd med. I utgangspunktet ante vi ikke hva vi gav oss inn på, men nå føler vi at vi kan mye om BREEAM og er godt rustet til å bygge neste miljøsertifiserte bygg. Kunnskapen var for oss likeså viktig som karakteren på dette bygget, mener Helberg.

Er det noe dere ville gjort annerledes om dere skulle gjort det igjen?

-Absolutt, vi ville begynt i en mye tidligere fase, involvert byggherre og leietakere i større grad, og når vi nå behersker BREEAM-NOR – så ser vi jo at vi har trådt feil mange steder, som en jo vil unngå på neste bygg. Få med deg noen av oss som har erfaring i å bygge etter BREEAM-NOR, da vet en om fallgruvene, og kan lettere ha en kontrollert prosess.

Kom i gang tidlig nok – helst alt på skissestadiet, anbefaler hun.

BREEAM

Kruse Smith, bygget nytt hovedkvarter på Kanalsletta utenfor Stavanger, var BREEAM-sertifisering et av målene de satte seg.

85 Fremtidens Byggenæring - 10

Radon

NYÅRETS KONKRETE RADONKRAV TEKST_Tore aune FOTO_Julia naglestad/studio b13

Radonfaren har ikke endret seg, men det har forskriftene. Nå må også utleieboliger forholde seg til grenseverdier, og det er huseier som har ansvaret.

1. januar 2014 er en merkedag for både skoler, barnehager og private boligutleiere. Da trer nye krav med grenser for radon i kraft.

- Statens strålevern vil sammen med kommunene ha tilsynsmyndighet med radon i skoler, barnehager og utleieboliger. Fra årsskiftet innføres en såkalt tiltaksgrense på 100 Bq/m3 (becquerel per kubikkmeter), der radonnivået uansett ikke skal overskride 200 Bq/m3. Tiltaksgrensen setter innslagspunktet for når man må gjøre noe med radonnivået. Det forteller Bård Olsen, rådgiver i Statens strålevern.

De nye tiltakskravene vil altså gjøres gjeldende enten det er snakk om store, kommersielle boligutleiere eller en enkel hybelleilighet i en sokkeletasje i et privathus.

- Det er viktig for leietageren selv å være oppmerksom på dette, og etterspørre målinger hos

huseier eller når man inngår leiekontrakt. Kravet er ikke det samme for huseiers egen boligdel. Det er ivaretagelse av leietager, som ikke har den samme kontroll med boligen og dermed dårligere mulighet for å beskytte seg, som er det vesentlige, sier Olsen.

Flere tiltaksformer Radongrensene er definert med utgangspunkt i kjennskap til helserisikoen og følger internasjonale tilrådinger, blant annet fra Verdens Helseorganisasjon.

- Selve radonmålingen er ukomplisert. Man plasserer målerne i minst to oppholdsrom og minst en i hver etasje. Målinger i krypkjellere eller boder er ikke relevant på samme måte, fordi man uansett ikke oppholder seg der. Det er viktig at målingen foretas om vinteren. Kaldt vær med fyring og lite lufting gjør at nivået da typisk er høyest. Målingen

86 Fremtidens Byggenæring - 10

skal gå over to måneder, og resultatet kan da omregnes til en årsmiddelverdi som man skal forholde seg til, forteller Olsen.

Det er et mangfold av private som utfører radonmålinger, og på Statens stråleverns egne nettsider www.nrpa.no kan man finne informasjon. En radonmåling koster ca. 500,- kroner.

Dersom man finner for mye radon er det ulike tiltaksmetoder.

- Tetting mot grunnen, for eksempel i krypkanter rundt rørgjennomføringer, er en vanlig metode.

Videre kan man trykkventilere, det vil si å bore seg ned under huset og sette et undertrykk i grunnen ved hjelp av en vifte, eller man kan montere bedre lufting i boligen. Formen på og omfanget av tiltaket vil avhenge av forholdene og eventuell radonmengde, avslutter Olsen.

Radon

Bård Olsen, rådgiver i Statens strålevern.

87 Fremtidens Byggenæring - 10

radonlab -

Måler og sikrer hjem og arbeidsplass mot radon

radonmålinger 4 Langtidsmåling i boliger og arbeidsplasser 4 Elektronisk radonmåling 4 Byggegrunn - risikovurdering 4 Radonkurs og opplæring

radontiltak 4 Utførelse av tiltak mot radon 4 Rådgivning og prosjektering 4 RadonSug, Membraner, MiniVent 4 KlimaVakten mot fukt og radon

Tlf. 21 96 03 50 www.radonlab.com

�apid�e� : radon- og vanntetting, 4mm i ett strøk.

Elastopaz : radon- og vanntetting ved rehabilitering.

Takpapp SBS og APP 3-5 mm radongodkjent og vanntett.

Ett produkt - flere bruksområder.

Radon- og vanntiltak uten skjøting. �apid�e�: SC1092-12

Vannbaserte produkter - den miljøvennlige løsningen.

Besøksadresse: Gilhusveien 15, 3400 Lier Mobil: 984 61 575 E-post: post@pazkarnor.com ww.pazkarnor.no

Elastopaz: SC0526-12 E02-04

BREEAM

ETTERLYSER GRØNNE PRIORITERINGER

TEKST_Ann Jessica Lien FOTO_DTZ Realkapital/Eiendomsmegling AS

- I dag er markedet for miljøsertifisering av næringsbygg stort sett tilbudsdrevet fra gårdeierens side. Det er ikke alene tilfredsstillende, understreker Anne Bruun-Olsen, administrerende direktør i DTZ Eiendomsmegling.

Den internasjonale miljøsertifiseringen «BREEAM» stiller høye krav til blant annet materialbruk, inneklima, beliggenhet og energibruk samt dets opphav. I Norge forvaltes disse standardene lokalt av den ikke-kommersielle foreningen Norwegian Green Building Council (NGBC), og disse har til hensikt å øke bærekraft og kvalitet i landets næringsbygg.

-I dag er markedet for miljøsertifisering av næringsbygg stort sett tilbudsdrevet fra gårdeierens side. Det er ikke alene tilfredsstillende. Etterhvert håper vi at også leietakerne blir flinkere til å stille miljøkrav. I dag er det fortrinnsvis større leietakere

som skal etablere seg nye hovedkontor som er mest opptatt av miljøbygg, blant annet fordi identiteten på bygget blir sterkere knyttet til selskapets identitet og man ønsker å vise samfunnsansvar. Noen tviler kanskje på om miljøbygg er det samme som et godt bygg for brukerne, men vi har tro på at denne tvilen forsvinner med økt kunnskap, mener Anne Bruun-Olsen, styremedlem i NGBC og administrerende direktør i DTZ Eiendomsmegling.

NGBC har som mål å være landets ledende leverandør av helhetlige og anerkjente sertifiseringssystemer, og det fordrer derfor en høyere standard enn myndighetenes minimumsreguleringer. På lengre

89 Fremtidens Byggenæring - 10

sikt er NGCBs mål å tilby norske versjoner av BREEAM for alle typer bygg, og alle livsfaser for bygd miljø.

Må gi incentiver DTZ, som er Norges største rådgiver og megler for leietaker, utarbeider blant annet tekniske kravspesifikasjoner i samarbeid med leietakerne og gir miljøråd når nye bygg og lokaler skal vurderes. De har vært rådgiver for flere leietakere som har hatt miljø som et viktig krav i forbindelse med nye lokaler, eksempelvis Miljødirektoratet, Skattedirektoratet, SSB, Bymiljøeteten, Statnett og Gjensidige.

BREEAM

-Miljødirektoratet er et av de offentlige organene som hadde strenge miljøkrav. I desember 2014 flytter de nemlig inn i landets grønneste eksisterende kontorbygg, som rehabiliteres til energiklasse A og karakteren «Excellent» i BREEAM-NOR-systemet, opplyser Bruun-Olsen.

Hun mener det unike er at utleier, som er Oslo Areal, klarer å levere en så god miljøkvalitet for et eksisterende bygg. Tilsvarende gjelder for Skattedirektoratet.

-Staten må være flinkere til å definere miljøkrav når de selv skal velge kontorbygg for sine ansatte. De bør derfor velge rådgivere som har kompetanse på feltet og stille miljøkrav, og inkludere miljø som ett av flere evalueringskriterier. Det offentlige er en stor kontorbruker og kan derfor bidra til å heve standarden. Alt kan selvsagt ikke bygges nytt, men enkle grep kan gjøres for å heve standarden også i eldre bygg. Det store volumet av bygg er eksisterende bygg, og dersom miljøstandarden heves noen hakk, vil dette utgjøre en større samlet gevinst enn om det bare fokuseres på de aller beste miljøbyggene, som ofte er nybygg. Man kan for eksempel bytte vinduer og iverksette styringssytemer i bygg som er mindre miljømessige. Underveis må en også kommunisere godt med arkitektene, slik at man får en balanse mellom det funksjonelle og estetiske.

Staten må videre prioritere gårdeiere som fronter bærekraft og gå foran som et godt eksempel, forklarer Bruun-Olsen.

Når DTZ er rådgiver for leietakere, ber de alltid

utleier om å oppgi hvilken energimerking bygget har, samt klassifisering i BREEAM-NOR. For nybygg ber de om minimum energiklasse B og BREEAMNOR-karakteren «Very Good».

En annen av faktorene som spiller inn er kontorlokalenes energibruk og beliggenhet. Også her er det muligheter for å justere ramme-vilkårene.

- Myndighetene kan oppfordre ytterligere til bruk av jordvarme, som benyttes eksempelvis på Sørlandssenteret, via skatte- og avgiftsystemet. Når det kommer til lokaliseringen av næringsbygget, vet vi også at sentrale knutepunkt er attraktive.

Disse befinner seg ofte der det er god tilgang på kollektivtransport og andre servicefasiliteter. I disse områdene må myndighetene åpne for å bygge høyere, supplerer Jørn Hølstad, administrerende direktør i DTZ Verdivurdering.

Muligheter for avkastning Empiri viser videre at bærekraft og finansiell attraktivitet kan gå hånd i hånd. I likhet med trenden i statene og på kontinentet, viser markedet tegn til at miljøstandarden kan påvirke verdien av bygg.

-Noen investerer konsekvent i miljøsertifiserte bygg.

Denne utviklingen er fremtredende for eksempel hos utenlandske investorer. Enkelte fond har også lagt seg på en linje der kun A og B bygg erforetrukne investeringsobjekter, selv om noen også mener at det er mer å hente verdimessig på C og D bygg som de selv kan utvikle, sier Bruun-Olsen.

90 Fremtidens Byggenæring - 10

BREEAM

Anne Bruun-Olsen, administrerende direktør i DTZ Eiendomsmegling

91 Fremtidens Byggenæring - 10

Stor arkitektur er ment for å vare

Hopperstad stavkirke i Vik i Sogn ble bygget av våre vikingforfedre på 1100-tallet. Det eldgamle håndverket og det detaljrike eksteriøret har blitt beundret av tilreisende i snart 40 generasjoner. Det var i denne historiske atmosfæren at Petal så dagens lys på 60-tallet. I den vesle bygda ved Sognefjorden skulle kjærligheten til varig arkitektur snart utfolde seg i full blomst. I dag er Petal den eneste norske produsenten av metallfasader som varer i generasjoner, og som samtidig lar arkitekten sette sitt eget særpreg på byggverket. Ser du på innsiden av en fasadeplate fra Petal forstår du hvorfor. Se www.petal.no Avantor-bygget, Nydalen

Oslo | Bergen | København | Vik | petal.no

Skovhuset, Danmark

profilen

FREMTIDEN ER BÆREKRAFTIG ARKITEKTUR

TEKST_Tore aune FOTO_Julia naglestad/studio b13

Christine Grape har et luksusproblem. Dark Arkitekter, der hun er daglig leder, har deltatt i fire arkitektkonkurranser i høst- de har vunnet alle fire.

Det betyr at de førti arkitektene som presenteres på selskapets hjemmesider allerede er blitt femti, og de siste fire er på vei inn i kontorene i Thune Næringspark i Oslo.

93 Fremtidens Byggenæring - 10

profilen

94 Fremtidens ByggenĂŚring - 10

profilen

”Bærekraft er for Dark arkitekter integrert i prosjektets funksjon og arkitektur.”

Dark feirer 25 år i år, og kan vise til en imponerende portefølje av arbeider. Man har valgt å markere jubileet med en usedvanlig lekkert utført ”coffee-table” bok, fersk fra trykkeriet nå på tampen av 2013, der gruppens filosofi blir utførlig presentert og illustrert. Dette er historien om en suksess og boken burde være av interesse langt ut over gruppen av ansatte og klienter - som ganske sikkert får den til jul. For det er en helhetlig bærekraftig tankegang som er grunnstammen for Dark, og for Christine Grape - som slett ikke hadde lyst på jobben som daglig leder.

Motvillig daglig leder –Jeg var svært bevisst på at jeg fortsatt ville være delaktig i prosjektene, og skeptisk til å ta rollen som daglig leder. Det har vi løst ved at alle fire partnere tar sin del av det administrative ansvaret og oppgavene som følger med. Blant mye annet intervjuer samtlige partnere alltid nye søkere. Jeg jobber mye, og har vel en full stilling som arkitekt i tillegg til rollen som daglig leder. Det er en god løsning for min del, fordi jeg ikke hadde vært tilfreds i en rolle som ren administrator.

Dette harmonerer forøvrig godt med den flate strukturen i selskapet, der stikkordet godt kan være ”frihet under ansvar”. Alle som vil noe kan få det til, sier Grape, og med den prosjekttilgangen de opplever for tiden er alle muligheter til stede. Det er ingen ansiennitetskrav for å få ansvar, og på den annen side har vi dyktige folk som har vært her i 15 år og trives best uten å ha direkte kundeansvar. I Dark trenger man begge deler.

Totalleverandør av arkitekttjenester Christine Grape bestemte seg for å sette sitt merke

på vår samtid da hun gikk på videregående skole. Et år med kunsthistorie og påfølgende ex.phil. la grunnlaget for et opptak ved Arkitekthøgskolen i Oslo. Grape filosoferer over at hun nå har bodd lenger i Oslo enn i Bergen, om enn en sober bergensdialekt fremdeles holdes i hevd.

–Det er kanskje spesielt for kunnskapsbedrifter at det er vanskelig å være en leder uten samtidig å være et faglig forbilde. Vi fire partnere dekker fagfeltet mellom oss, og har i felleskap en mentorrolle for yngre medarbeidere. Dette spenner fra storskala urbanisering og nedover. På huset har vi interiørarkitekter, landskapsarkitekter og ansatte som arbeider med film, foto og 3D visualisering. På den måten er vi en komplett leverandør, noe som er viktig for oss.

Interiør, landskap og film er skilt ut i egne selskaper slik at de lettere kan ta selvstendige oppdrag.

BREEAM-NOR et verktøy –I det legger vi at for oss er det å ta et ansvar for de byggene vi setter fra oss svært viktig. Da det er et verktøy for bærekraftig arkitektur. For vår del begynte det som en erkjennelse av hvor stor belastning byggenæringen utgjør i et miljøperspektiv. Førti prosent av alt avfall, førti prosent av all CO2 og av forbrukt energi kan tilbakeføres til byggenæringen. Når vi som arkitekter er de første rådgiverne som møter utbygger har vi et stort ansvar for å gi riktige råd. Så langt har vi sett et ensidig fokus på energi, som vel har vedvart de siste ti årene. Derfor, da Norwegian Green Building Council (NGBC) ble etablert, og arbeidet startet med en tilpasset norsk versjon av sertifiseringsverktøyet BREEAM engasjerte jeg meg i den prosessen. Fordi det favner nettopp vi etterlyser - å se tingene i en større sammenheng. Ikke bare tenke energi, men også alle

95 Fremtidens Byggenæring - 10

de andre sidene ved å arbeide bærekraftig. Her får vi dette satt i et system som gjør det mulig å kommunisere det med våre oppdragsgivere.

Grape gikk inn i styret i NGBC, og ledet også arbeidet i strategisk rådgivingsgruppe som utarbeidet BREEAM-NOR. I dag har da også Dark i underkant av tretti utdannede ”Accredited professionals”, ansatte som har gjennomført opplæring og er godkjente som BREEAM-rådgivere. BREEAM-NOR er med det blitt et verktøy for Dark for å kunne sikre seg at man bygger prosjekter som er forsvarlige ut fra et miljøperspektiv.

Mange ser på BREEAM som et klassifiseringsverktøy som er interessant for en utbygger, sier Grape, men dette er også et verktøy for å sikre og kommunisere miljøegenskaper i en byggeprosess.

Prosessen –I starten har vi alltid et møte med oppdragsgiver for å kartlegge miljøambisjonene. Vi kommuniserer hvorfor vi mener det er lurt å sette i gang prosessen mot en BREEAM sertifisering og de fleste av våre oppdragsgivere ønsker det. I en rehabilitering kartlegger vi potensialet, og ved et nybygg ser vi på mulighetene for en best mulig disponering av tomten.

Alle parametrene som må på plass for et godt bygg, mange av disse legges allerede ved plasseringen av bygget. Etter hvert gjennomfører vi en ”preasessment” der vi ser på rammebetingelsene og potensialet for bygget og definer ambisjonene ut fra det - skal vi sikte mot ”Good”, ”Very Good”. ”Excellent” eller ”Outstanding”. Arbeidet for å komme til valgt nivå formidles til oppdragsgiver gjennom hele prosessen. Noe kommer av seg selv, andre elementer krever en investering og arbeid.

For vår del er BREEAM viktigere som verktøy for å oppnå bærekraftighet i bygningsmassen enn det

profilen

nødvendigvis er som et sertifiseringsverktøy.

Sertifiseringen er viktig for oppdragsgiver, fordi det er attraktivt ved utleie av bygget.

Grape har til gode å møte en byggherre som er avvisende til en bærekraftig tankegang ved oppstarten av et prosjekt. Diskusjonen går i større grad på ambisjon og de kostnadene som skal tas for å komme dit man ønsker. Dark bruker BREEAM i prosessene uavhengig av om byggherren har et ønske om sertifisering, nettopp fordi selskapet ser verktøyet som nyttig i egen prosess. Bransjen har vært svært imøtekommende i forhold til å ta de nye verktøyene i bruk, en trend også Grape har merket seg. Samtidig er hun realist nok til å si med et smil at det jo vil være svært politisk ukorrekt å si at man ikke ønsker en slik plattform, og de færreste oppdragsgivere vil ta sjansen på noe slikt. Hun presiserer at Dark ville tatt et prosjekt uansett hvilken holdning byggherren har til en sertifisering, men at man i Dark alltid arbeider for å gjøre bygget best mulig ut fra BREEAMs forutsetninger.

BREEAM og BIM Dette er bevisste valg som er gjort i Dark gruppen fordi man mener verktøyet og det underliggende tankesettet er viktig. Det er først den siste tiden det er blitt åpenbart at disse i utgangspunktet idealistiske perspektivene også ser ut til å ha gitt Dark en sterk posisjon i markedet. Fremover, såvel i Dark som i NGBC er fokuset nå på en integrering av BREEAM mot BIM (building information modeling).

Dark var blant de første som tok i bruk BIM og Grape ser definitivt gevinsten av å få de to verktøyene til å snakke sammen. Målet, sier hun, må være å kunne bruke BIM slik at alle faggruppene kan legge parametrene fra BREEAM i bunnen når de leverer ”sin” del av prosjektet. I Dark er målet å kunne bruke BIM på såvel landskap som interiør og bygninger.

Vi har de siste årene hørt mye om passivhusteknologi, Grape blir høflig avmålt. Passivhus handler mye om et ensidig fokus på energi - ett element i bærekraft, påpeker hun. Da kan det fort gå på bekostning av andre ting. Du kan få et langt tettere bygg som gir et dårligere arbeidsmiljø, du kan risikere begrenset dagslystilgang og du tar sjanser med inneklimaet. Spesielt i forhold til kontorbygg, som utgjør hovedporteføljen til Dark, er dette viktig.

Derfor er BREEAM et godt verktøy der det tar for

96 Fremtidens Byggenæring - 10

profilen

Det er kanskje spesielt for kunnskapsbedrifter at det er vanskelig å være en leder uten samtidig å være et faglig forbilde.

97 Fremtidens Byggenæring - 10

profilen

seg hele bredden av bærekraftperspektivet, runder henne av. Dark kan glede seg over oppdragsgivere som kommer tilbake og vil ha mer. For tiden er man i gang med to svært store prosjekter i Oslo, OCCI (Oslo Cancer Cluster Innovationpark) og Fornebuporten.

Begge skal ferdigstilles i 2015-16, og er på henholdsvis femti- og åtti tusen kvadratmeter. Dark er også tungt inne i rehabilitering, og bruker også BREEAM verktøyene med stort hell her. Dersom man skal nå miljøambisjonen i klimaforliket for 2020, må vi ta innover oss at de fleste av bygningene i Norge står der allerede.

Barcode, Lambda og regjeringsbyggene Gruppens største prosjekt på mange år er nettopp avsluttet i Bjørvika. Barcode var opprinnelig motto på konkurranseforslaget som ble levert i 2002.

Konseptet er at hvert bygg er en strek i en strekkode, der mellomrommene er like viktige som bygningene.

Darks bidrag har vært byggene til Dnb og Visma, og Grape er svært fornøyd med hvordan det hele er blitt.

–Resultatet er blitt veldig flott, og det er først nå den opprinnelige ideen blir tydelig. Hvert bygg er enkelt og ryddig, rikheten oppstår når hele rekken kan ses i sammenheng. Nå ferdigstilles bygulvprosjektet og alle byggene har grønne tak. I sum er det blitt særdeles vellykket, men det har nok vært det mest omdiskuterte prosjektet på kontoret. Kritikken har stilnet i det siste etter som det er blitt mulig å se det

som er kommet opp. Skal Oslo være en storby trenger vi også arkitektur som signaliserer det.

Det var også veldig riktig å satse på et slikt prosjekt på en så sentral beliggenhet. Oslo trenger Barcode, og når trafikkmaskinen tas ned kommer Dronning Eufemias gate til å gjøre området langt mer tilgjengelig for fotgjengere og gi bygningene et bedre rom.

Lambda bør bygges, sier Grape når vi spør. Mest av alt fordi det er holdt en internasjonal arkitektkonkurranse, hvor A laget av de beste arkitektene i verden har fremmet sine forslag og en kompetent jury har fattet sin ytterst kompetente beslutning. Og å ikke gå videre med den beslutningen ville vært pinlig, sier hun med ettertrykk. På samme måte vil hun la regjeringsbyggene stå, i hvertfall høyblokka som hun mener er et vakkert bygg. Dark har jobbet mye med bygg fra sekstitallet og Grape holder dem jevnt over frem som svært egnet for rehabilitering. Mengder av bygningsmasse fra åtti- og nittitallet burde vært revet og er i elendig forfatning, men ser man på NHOs nye hovedkontor- og NVE-bygget er de blitt tidsriktige og funksjonelle bygg, sistnevnte i energiklasse B, til tross for en fredet fasade. Så høyblokka har absolutt potensiale til å bli et godt energibygg og et funksjonelt kontorbygg.

Fagmiljø og fremtidsutsikter Christine Grape var ferdig arkitekt i 1996, og hun kan ikke si annet enn at hun er fornøyd med karriereløpet

98 Fremtidens Byggenæring - 10

sitt. Å lede et stort kontor var aldri noe mål, det hun mest av alt ville var å gjøre store prosjekter. Hun har hatt en givende tid og skryter smilende av kollegene sine. Da er det også en enkel oppgave å være leder, sier hun.

Det mangler fremdeles litt før hun kan si at hun har satt de sporene i vår hverdag som hun ønsket da hun begynte på Arkitekthøyskolen.

–Om noen år har Dark satt spor etter seg med miljøriktige og gode bygg. I dag er ikke leverandørleddet helt modent for å lage de ekstremt gode miljøbyggene, men det kommer. Det vi ser av de byggene som får høy miljøscore er ofte de byggene som scorer tilsvarende lavt på utforming og hvordan de forholder seg til omgivelsene. Det har med enkle ting å gjøre, som bruk av glass. Det blir fort sånn at et energibygg har en begrenset vindusflate. Det kan gi et introvert bygg sett fra utsiden, og bygg som er ubehagelig å være i på innsiden. I BREEAM etterspørres dokumentasjon fra leverandørene. Ved å etterspørre skapes det en bevissthet jeg tror er bra og som gjør at leverandørene vil etterstreve å lage bedre produkter. Det vil ta tid som det bør det gjøre. Vi vil kunne lage bygg i fremtiden med like mye glass som bygg som eksisterer i dag men som er dårlige på energisiden. Det er et tidsspørsmål før markedet klarer å levere gode nok løsninger. I mellomtiden må vi gjøre som i barneidretten, heie på bredden, på de som sikter mot bygg som er ”good” og ”very good” for å få frem enerne som ”excellent” og ”outstanding”.

profilen

99 Fremtidens ByggenĂŚring - 10

BREEAM

100 Fremtidens ByggenĂŚring - 10

BREEAM

BRANSJENS BESTE PRAKSIS TEKST_ann jessica lien FOTO_multiconsult

-Det er svært positivt at frivillige miljøklassifiseringssystem som BREEAM-NOR og nå BREEAM In-Use blir drevet frem av markedskrefter og ikke myndighetskrav, forklarer Guri Lindmark, miljøsjef i Multiconsult.

Multiconsult har hatt en sentral rolle i utviklingen av de norske versjonene av BREEAM og BREEAM In-Use International. De valgte tidlig å satse på BREEAM, Europas ledende instrument for klassifisering av bærekraftige bygg, et valg de er godt tilfreds med. De har nå en ambisjon om å sertifisere sitt eget hovedkontor etter norsk versjon av BREEAM In-Use International.

-Vi er involvert i mange BREEAM-NOR prosjekter og det er naturlig at vi sertifiserer hovedkontoret nå som det er lansert et miljøklassifiseringssystem også for eksisterende yrkesbygg. BREEAM In-Use gir oss muligheten til å gjøre en helhetlig vurdering av Nedre Skøyenvei 2 med hensyn på bærekraft, forteller Lindmark.

Vekker konkurranseinstinkt De har en målsetning om å sertifisere hovedkontoret på Skøyen etter BREEAM In-Use-systemets tredelte struktur; eiendom, forvaltning og bruk. Prosjektet gjøres i samarbeid med gårdeier og de forvaltningsansvarlige, noe Multiconsult erfarer at er en forutsetning for et godt resultat.

-Erfaringene med systemet så langt er at det er enkelt i bruk, helhetlig og relevant. Systemet er poengbasert, noe de ser vekker konkurranseinstinktet hos de involverte. Jakten på poeng er spennende, men også bevisstgjørende. Høyeste poengscore i BREEAM In-Use representerer bransjens «best practice». Å måle krefter mot dette nivået har hjulpet oss å se hvor potensialet for forbedring ligger, noe som danner grunnlag for å etablere handlingsplaner og initiere tiltak. Erfaringene vi opparbeider oss internt vil være et konkurransefortrinn når vi tilbyr

101 Fremtidens Byggenæring - 10

In-Use rådgivning ut i markedet, analyserer miljøsjefen. Multiconsult håper ytterligere på at det norske markedet vil ta imot In-Use på samme måte som BREEAM-NOR. - Endelig har vi fått et lavterskel miljøklassifiseringssystem for eksisterende yrkesbygg. Vi håper det norske eiendomsmarkedet kommer til å ta imot In-Use på lik linje med BREEAM-NOR. Nybyggstandarden har vært en stor suksess og vi er stolte av å være engasjerte i en tredjedel av alle registrerte prosjekter i Norge, formidler Lindmark.

Reduserer samlet miljøbelastning I Multiconsult ser de at flere års miljøengasjement gjennom blant annet Miljøfyrtårn gir avkastning ved bruken av BREEAM In-Use. Det er likevel kartlagt potensial for forbedring og In-Use vil brukes aktivt også i tiden som kommer. Til forskjell fra et BREEAMNOR-sertifikat for nybygg, er In-Use-sertifiseringen gyldig i ett år. For å opprettholde et sertifikat forplikter de seg til å jobbe kontinuerlig med In-Use og dermed med forhold relatert til bærekraft.

-I løpet av 2014 vil vi gjennomføre tiltak som reduserer vår samlede miljøbelastning, som vil resultere i flere poeng og forbedret score. Samtidig er det en økende tendens blant våre kunder og markedet for øvrig at det stilles leverandørkrav med hensyn på miljø. Det er svært positivt at frivillige miljøklassifiseringssystem som BREEAM-NOR og nå BREEAM In-Use blir drevet frem av markedskrefter og ikke myndighetskrav. Når dette er sagt, har myndighetene mange muligheter til å stimulere markedet og legge til rette for at det blir lett for aktørene å velge de beste miljøløsningene, mener Lindmark.

BREEAM - in - USE

TEKST_Ann Jessica Lien FOTO_erik burås/studio b13

-Vi erfarer at internasjonale investorer er opptatt av at byggene skal være miljøsertifiserte, forteller administrerende direktør i DNB Næringseiendom, Gro K. Boge.

Norwegian Green Building Council (NGBC) lanserte i høst sertifiseringsordningen BREEAM In-Use for eksisterende bygg, få år etter de introduserte den norske versjonen av BREEAM for nye byggeprosjekter.

- Det er jo i eksisterende bygningsmasse potensialet for bærekraftige forbedringer er størst. Til beste for leietaker, bruker og miljø, understreker Sverre Tiltnes, daglig leder i NGBC og styreleder BREEAMs europeiske styre Overlatt til markedet NGBC-sjefen mener det offentlige bør kreve at bygg de leier og eier skal ha god dokumentert totalkvalitet.

- BREEAM-NOR er et tilbud for de som ønsker å strekke seg lengre enn minimumskravene i forskriftene. Jeg er sikker på at ansatte i offentlig sektor vil verdsette en arbeidsgiver som sikrer gode kvaliteter for innemiljø, helse og trivsel, og tilgjengelighet Norge har særlige utfordringer med lave energipriser, hvor innovasjon i bygg og eiendom stort sett er overlatt markedet. Likevel er det en stor og positiv vilje hos utviklere til å utnytte lokale muligheter. Vi trenger en mer aktiv politikk som støtter bruk av lokal fornybar energi på en effektiv måte, sier Tiltnes.

DNB var blant initiativtakerne til å innføre BREEAM som miljøstandard i Norge. De tror på en sterk

102 Fremtidens Byggenæring - 10

sammenheng mellom et byggs miljøstandard og konkurransekraft, og det medvirket til at virksomheten alt i 2010 sertifiserte et større rehabiliteringsprosjekt; oppgraderingen av 1952-bygget Royal Christiania Hotel. Karakteren ble «Very Good».

-Bærekraft kan måles i mange dimensjoner, og jeg mener en felles miljøstandard er viktig for å kunne sammenligne ulike bygg og dermed øke transparensen i markedet både for leietakere og investorer.

Miljøsertifisering bidrar også til økt fokus på miljø og bærekraft og lavere CO2 avtrykk, som vi mener er samfunnsøkonomisk riktig og viktig. Å starte dette arbeidet tidlig medfører at vi har opparbeidet høy kompetanse på området, forklarer Gro K. Boge.

BREEAM - in - USE

Administrerende direktør i DNB Næringseiendom, Gro K. Boge.

103 Fremtidens Byggenæring - 10

BREEAM - in - USE

104 Fremtidens ByggenĂŚring - 10

BREEAM - in - USE

Internasjonalt samarbeid Som Norges største bank, ønsker DNB å være et forbilde for bærekraftig verdiskaping ved å integrere samfunnsmessige hensyn i forretningsdriften.

- Vi er svært stolte over å være første gårdeier som sertifiserte et bygg etter den nyeste internasjonale miljøstandarden BREEAM In-Use. Det første BREEAM In-Use sertifiserte bygget var Kungsbron 2 i Stockholm, som eies av DNB Livsforsikring. Mens eiendomsbransjen i Norge har valgt en felles miljøstandard, så har man fire ulike standarder i bruk i Sverige og BREEAM er en av dem. Å være først ute krevde nok noe mer tidsforbruk enn vi vil erfare i senere prosjekter, medgir Boge.

Målet er videre å benytte BREEAM-NOR for større rehabliteringsprosjekter, også av økonomiske hensyn.

-Vi erfarer også at internasjonale investorer i DNB Scandinavian Property Fund er opptatt av at byggene skal være miljøsertifiserte. Vi vil i første omgang sertifisere fondets bygg i henhold til BREEAM-NOR In-Use, sier eiendomssjefen. DNB har arbeidet systematisk med enøk i hele sin eiendomsportefølje siden 1995. I perioden 2007 til 2012 reduserte de energiforbruket i sine bygg med 15 %, og de jobber nå med å redusere ytterligere 20 % fra 2013 til 2018.

- Vi har et godt samarbeid med Enova i forbindelse med vårt energieffektiviseringsprogram. Det er krevende å heve miljøstandarden i bygg, og Enova støtteordninger er helt avgjørende for å kunne løfte miljøprosjekter, mener Boge.

105 Fremtidens Byggenæring - 10

Design: lemon.no

Vær smart - tenk nytt!

Arealer fra 370 kvm og opp til totalt 3400 kvm kontorlokaler ledig i Sandstuveien 68 på Ryen.

•

•

• • • • • •

•

Nybygg av høy standard med sterkt miljøfokus, innflyttningsklart 1 kv. 2014 Ledige lokaler i hhv 4. 5. 6. og 7. etasje (som også er toppetasjen).

Energiklasse A BREEAM Excellent Passivhus-standard Personalrestaurant og møteromssenter Innendørs og utendørs parkering Eget sykkelparkeringsanlegg i kjeller, med mulighet for spyling av sykler og garderober for syklistene Enkel adkomst fra E6 og Ring 3

Vol. 1

by linstow

Linstow AS står for prosjektledelsen og utleie av det nye signalbygget på Ryen på vegne av Watrium Eiendom AS. Kontakt: Camilla Eriksen Preus M: +47 958 52 184 E: kce@linstow.no W: www.linstow.no

Børre

Komplett isolering av nye bygg

Pål

Eget patentert system for blåseisolering av yttervegger i nye bygg Etterisolering av gamle bygg Vi isolerer alle bygningsdeler Ta kontakt for et uforpliktende tilbud!

Tlf. 97 76 90 35 • www.isoenergi.no

BREEAM

HØYE AMBISJONER GIR KJØPESENTER PÅ FORNEBU

TEKST_Ann Jessica Lien FOTO_AMB Arkitekter

Når KLP og Skanska skal bygge verdens mest miljøvennlige kjøpesenter på Fornebu, må alle ta sitt ansvar i prosessen.

-Mitt råd til tiltakshaver Byggherren KLP Eiendom har som mål å bygge verdens mest miljøvennlige kjøpesenter, og det skal dokumenteres ved hjelp av BREEAMs eliteklassifisering «Outstanding».

-Det finnes tydelige indikasjoner på at miljøklassifiserte bygg vil verdsettes høyere og at flere vil etterspørre slike bygg. Videre ønsker vi å investere i

bærekraftige bygg, og BREEAM gir oss mulighet til å kvalitetssikre de verdiene som vi ønsker i et langsiktig eierskap. Sertifiseringen fører til at vi får attraktive bygg som har mange fordeler. Som lave drift- og vedlikeholdskostnader, god innemiljø samt lav belastning på ytre miljø, informerer Veronica Yverås, miljøsjef hos KLP Eiendom.

107 Fremtidens Byggenæring - 10

Går for gull Da de har den høyeste miljøklassifiseringen innen BREEAM-systemet som mål, så må de også legge vekt på alle BREEAMs ni miljøområder får å samle mest mulig poeng. Dette krever høyt fokus og genuint engasjement fra alle parter. I et prosjekt med ambisiøse miljøkrav, blir disse førende på lik linje

BREEAM

Fornebu S: Handelsareal: ca 25 000 m2 fordelt på to etasjer To kjelleretasjer med blant annet garasje Ca 20-25 000 nye arbeidsplasser, 23 000 nye beboere Miljø og energimål: BREEAM-NOR: Outstanding Energiklasse A etter energimerkeskalaen Passivhus Åpningsdato: 14 okt, 2014

som andre krav i prosjektet. Skanska er derfor godt bemannet. -Dette er også et komplekst prosjekt, og det stilles krav til samhandling på et høyt nivå. Slik er det også i mange andre prosjekter, men det er nok et ekstra fokus i dette prosjektet på grunn av ambisjonsnivået. Vi er blant annet godt bemannet for å sikre at vi oppnår målet. BREEAM «Outstanding» krever at man oppfyller omtrent alle krav i BREEAM, og har ikke den frihet til å velge bort flere slik man kan når man går for mindre krevende karakterer. Det fører til at bygget må ha gode miljøkvaliteter innenfor alle miljøtemaene i BREEAM. God planlegging, oppfølging og engasjement er viktig for å nå dette målet. I tillegg kreves det kompetanse innenfor mange fagområder, og evne til å se nye løsninger og måter og arbeide på. Spesielt gjelder det krav til materialer, der det stilles høye krav til dokumenterte miljøegenskaper, forteller Ida Løvik, BREEAM-rådgiver og revisor hos Skanska.

Verdifull erfaring KLP Eiendom har tidligere erfaringer med å utvikle miljøbygg, for eksempel miljøbygget Teknobyen i Trondheim som ble kåret til «Årets bygg 2010» samt Rica Bakklandet Hotel som mottok «Årets energisparepris 2013» av Trondheim kommune.

-Dette er også tydelige eksempel på hva som kan gjøres i et grønt partnerskap med våre leietakere, fremhever Yverås.

Biskop Gunnerus’ gate 14b er et annet BREEAMprosjekt KLP er ansvarlig for. Det vil også inneholde både kontor og kjøpesenter. Tidligere i år kjøptes også en kontoreiendom på Torsplan i Stockholm med ambisjon om BREEAM «Excellent».

Skanska har tilsvarende erfaring med BREEAM og andre typer miljøbygg. De har i alt 18 BREEAMprosjekter per i dag. Skanska ferdigstilte nettopp Schweigaardsgate 21 og 23, med klassifiseringen «Excellent», og i Sandvika er Powerhouse Kjørbo

108 Fremtidens Byggenæring - 10

snart ferdig. Også dette har som mål å bli klassifisert til BREEAM «Outstanding», i tillegg til at det vil bli et plusshus.

-Vi har vært tidlig ute, og fikk flere bygg klassifisert etter den internasjonale versjonen av BREEAM før BREEAM-NOR var ferdig utviklet, blant annet Royal Christiania Hotell og Hagaløkkveien i Asker.

Gjennom arbeidet med våre miljøprosjekter har vi et internt nettverk og fagmiljø i Skanska som gjør at vi kan dele erfaringer og bruke hverandre som støtte og samarbeidspartnere, sier Løvik.

Skanska har som mål å bygge så mange grønne prosjekter som mulig, men det er ikke alltid slik at de sikter mot den øverste kategorien.

-Vi mener økt miljøkvalitet jevnt over i alle prosjekter er viktig. Samtidig er det viktig at enkelte prosjekter går foran som gode eksempler, slik som Fornebu S. Med BREEAM har vi fått et markedsstyrt incentiv for å bygge grønt, presiserer Løvik.

innbruddsalarm fra Noby gjør

byggautomasjon mer effektiv First tilbyr sømløs integrasjon mot KNX-systemer.

Dette gjør at man i KNX-anlegget utnytter alarmanleggets bevegelsesdetektorer og endring av status, uten at det påvirker sikkerheten negativt. Heller tvert om.

Det kan være å slå av og på lys, varme, ventilasjon etc.

Innbruddsalarmanlegget er det siste man betjener når man forlater bygget.

Man trenger ikke å tenke på om man slo av kaffetrakteren. Dette fordi alarmen sendte beskjed til KNX-anlegget om å gjøre det. Dersom man ikke husker om man aktiverte alarmen, så kan man se status og eventuelt endre den via sin smarttelefon. Har man ikke et KNX-system, kan man også oppnå lignende muligheter ved bruk av First relémoduler for 230V strømkurser.

Noen brukere har kanskje sett på alarm som et hinder i hverdagen.

First-systemet vil nok gi et helt annet inntrykk!

First-serien er et FG-godkjent, prisgunstig, modulbasert og fleksibelt alarmsystem som egner seg i alt fra enebolig til større næringsbygg. Den kan benyttes som en kombinert alarm (f.eks innbrudd, brann, gass og vann), eller for tekniske alarmer.

Alarmmeldinger kan overføres til vaktselskap, og/eller mobiltelefon. Ønsker du mer informasjon, eller kontakt med en forhandler, send epost til salg@noby.no eller ring 23 03 14 00 www.noby.no

Arealer fra 370 kvm og opp til totalt 3400 kvm kontorlokaler ledig i Sandstuveien 68 på Ryen.

•

•

• • • • • •

•

Nybygg av høy standard med sterkt miljøfokus, innflyttningsklart 1 kv. 2014 Ledige lokaler i hhv 4. 5. 6. og 7. etasje (som også er toppetasjen).

Energiklasse A BREEAM Excellent Passivhus-standard Personalrestaurant og møteromssenter Innendørs og utendørs parkering Eget sykkelparkeringsanlegg i kjeller, med mulighet for spyling av sykler og garderober for syklistene Enkel adkomst fra E6 og Ring 3

Vol. 1

by linstow

Linstow AS står for prosjektledelsen og utleie av det nye signalbygget på Ryen på vegne av Watrium Eiendom AS. Kontakt: Camilla Eriksen Preus M: +47 958 52 184 E: kce@linstow.no W: www.linstow.no

Design: lemon.no

Vær smart - tenk nytt!

Energieffektivisering

IMPONERENDE ENERGIBYGG SØRGET FOR FORRETNINGSMESSIG VEKST TEKST_Henrik Norvald FOTO_Geir Ove Hauge/Idecompaniet

Infotjenesters nye bygg ved E6 i Sarpsborg har blitt et landemerke i Østfold og bidratt stort til selskapets vekst. Samtidig har energibygget sørget for en halvering av driftskostnadene.

110 Fremtidens Byggenæring - 10

Energieffektivisering

111 Fremtidens ByggenĂŚring - 10

Energieffektivisering

Vi synes bygget har vært med på å forsterke vår renommé og omdømme, sier Thorfinn Hansen, administrerende direktør i Infotjenester AS. Har du kjørt noen ganger på nye E6 gjennom Østfold, kan du ikke ha unngått å legge merke til nybyggene ved Kalnes i Sarpsborg. Ved siden av det spennende bygget til Insperia Science Senter har sarpsborgbedriften Infotjenester AS bygd et like imponerende bygg, som foruten å huse bedriftens egne ansatte, også har leid ut lokaler til blant annet PwC, Nordea og ISS Personalhuset.

- Vi synes bygget har vært med på å forsterke vår renommé og omdømme, sier Thorfinn Hansen, administrerende direktør i Infotjenester AS. - Vi har gått fra å være en lokal bedrift til en regional bedrift. I dag er dette et mye omtalt bygg. Vi har fått enormt mange tilbakemeldinger på det. Så det har hatt en ønsket effekt.

Attraktiv arbeidsplass Infotjenester støtter og utvikler arbeidslivet ved å levere kurs og webløsninger som gjør arbeidsdagen lettere for ledere, medarbeidere og administrasjon.

- Det har vært et mål å fremstå som en attraktiv arbeidsplass. I dag huser bygget nærmere 250 ansatte. Halvparten av disse er ansatt i Infotjenester, sier Hansen.

- Det er ganske spenstig bygg både utvendig og innvendig. Veldig synlig plassering langs E6 mot Gøteborg, sier Bård Føyen, prosjektleder i Caverion

Norge AS, som har levert KNX-løsningen i bygget.

KNX brukes som teknologisk plattform for romstyring i Caverion Norge AS sitt unike tekniske konsept for bygg som heter KlimaTak. - To fulle etasjer i bygget er styrt med KNX, behovsstyring av varme, ventilasjon og lys.

Dette er et eksempel på bygg hvor det er lagt vekt på å fremstå som tydelig energivennlig. Med dette bygget har de oppnådd energimerking A. Behovsstyrt energistyring Føyen forklarer videre at bygget på Kalnes i Sarpsborg dermed ligger langt fremme i norsk sammenheng, selv om stadig flere bedrifter nå har økt fokus på energibesparende bygg. Han viser til TEK10, forskrift om tekniske krav til byggverk.

- Den setter en del verdier for hva som er maks energiforbruk i kontorbygg. Det har medført en ny tenkning for å behandle energibruken. På dette bygget ligger de godt foran kravene til TEK10, men det var generelt sett ikke mye fart i dette arbeidet før disse kravene kom. Med KNX er det mulig å registrere tilstand for scenarioer for når ting skal være i drift. Alt lys slukkes når bygget ikke er i bruk, bare enkelte lys står på hele døgnet for å lyse opp fasaden. Og når det ikke er folk på jobb, så senkes settpunktet på temperaturen.

112 Fremtidens Byggenæring - 10

- Med slik behovsstyring kan man oppleve at et rom kanskje er litt kaldt eller varmt når de kommer, men så regulerer det seg raskt etterpå, forteller Føyen.

De ansatte i Infotjenester har nå vært vant med bruken av KNX-systemet i nærmere tre år.

- I all hovedsak fungerer dette helt greit. Det setter en del forutsetninger som er vesentlige for hvordan ting fungerer. Det har vært krevende å få optimalisert slik at vi har hatt noen merkelige utslag. Blant annet hvor vi om kvelden har sittet konsentrert og jobbet og det har blitt helt mørkt. Vi da har måttet reise oss opp og bevege oss for å aktivisere lyset igjen. Ellers bruker vi det primært på lys og strømsparing, forklarer Hansen.

Halvert energiutgiften Etter at de flyttet har de halvert energiutgiften, men det er i tillegg til KNX-systemet også hele byggets konstruksjon som helhet som er med på å gjøre det så energibesparende.

Planleggingen av byggetrinn 2 er godt på vei. 6.000 nye kvadratmeter tilknyttet det bygget som er der i dag. Om det blir et identisk system i nybygget, har ikke ledelsen i Infotjenester bestemt enda.

- Vi har ikke tatt endelige valg på hvilken teknologi vi skal bruke på neste trinn. Men vi må uansett ha en mulighet til fleksibel energistyring, avslutter Hansen.

Energieffektivisering

113 Fremtidens ByggenĂŚring - 10

Behovsstyrt

Fleksibel

Energieffektiv

function

Passivhus DALI

Brukerkontroll

Innovativ

Breeam Betjeningsvennlig

REED

Unik

Design Temperatur

Les mer om vårt unike MultiConcept på function-technology.com

Vi hjelper Dem med Deres Breeam poeng Energieffektiv styring av solskjerming

Vi kan styre Deres solskjerming etter de faktiske værforhold. For å tilfredstille de aktuelle energikrav, bør dere velge et intelligent styresystem fra Somfy.

For rådgivende informasjon ta kontakt med Somfy (info.nordic@somfy.com)

www.somfyarchitecture.com

BREEAM

-BREEAM BLIR FORLANGET AV SERIØSE KUNDER

TEKST_Ann Jessica Lien FOTO_Espen Gees/2020park

-Ved et fremtidig salg oppnår en bedre salgspris på grunn av redusert restverdirisiko. Gjennom å bygge i henhold til BREEAM-programmet er man forut for sin tid og sparer på oppgraderinger, sier Jarl Endre Egeland i 2020park.

Konseptet «2020park» forvalter et tidligere industriområde på 120 000 kvm i Stavanger.

På dette området utvikles det nå to bygg på henholdsvis 28 000 kvm og 21 500 kvm. Utviklerne bestemte seg for å BREEAM-sertifisere det nye bygget, 2020-01, allerede i 2009.

-Vi kikket mot utlandet på søken etter et miljøprogram som overgikk den norske standarden på energiklassifering med høy margin. BREEAM fantes

ikke på norsk på det tidspunktet og vi måtte sammen med våre arkitekter oversette programmet fra engelsk til norsk. Vi gikk for den nest høyeste klassifiseringen som er BREEAM «Excellent» og er i rute med en slik godkjenning, forteller Egeland.

Oppnår bedre salgspris Det siste bygget, 2020-01, ferdigstilles i disse dager og er leid ut til blant annet Skanska, BP, Ocean Installer,

115 Fremtidens Byggenæring - 10

IBM , Sigdal, Prosafe, London Offshore Consultants og Sweco. Det ventes i tillegg flere leietakere.

-Ferdig fylt opp vil nybygget, 2020-01, inneholde rundt 1150 arbeidsplasser. Total utbyggingspotensial i 2020park er 220 000 kvm næringsareal. Det vil si kontorer, med innslag av butikker, handel og service, forteller Egeland.

Motivasjonen for bruk av klassifiseringsverktøyet var at de som utbyggere ville ta sin del av samfunnsan-

BREEAM

svaret ved å bygge miljøvennlig. Men det er også positive økonomiske aspekter ved sertifiseringen.

2020park har tatt hensyn til at de største aktørene innen utleiebygg krever at byggene skal ha en høy miljøfaktor.

-Kommersielt så vet vi at man ved et fremtidig salg oppnår en bedre salgspris på grunn av redusert restverdirisiko. Gjennom å bygge i henhold til BREEAM-programmet er man forut for sin tid og sparer seg for kostbare oppgraderinger etter første leieperiode. Seriøse kunder forlanger i dag BREEAM -sertifiserte bygg, så det er som en «hygienefaktor» å regne om man vil være med i markedet for utleiebygg eller ikke, mener han.

Til tross for at det meste er for er likevel forbedringpotensiale i BREEAM-systemet.

-Det kan legges inn større grad av lokal tilpasning da det finnes store variasjoner for hvilke rammevilkår et bygg skal leve under avhengig av plassering i landet, forklarer Egeland.

For øvrig viser han til at politikere også bør ta sin del av ansvaret for å iverkssette flere miljøtiltak.

-Det finnes et hav av stimulerende tiltak som kan igangsettes. Eksempelvis enklere byggesaksbehandling, lavere skatt, større skattefradrag, enklere finansiering gjennom for eksempel offentlige garantier ved opplåning og et forenklet merverdiavgiftsregime, påpeker han.

116 Fremtidens Byggenæring - 10

Statsbygg har 845 ansatte, hovedkontor i Byporten i Oslo og fem regionkontor.

Statsbygg er byggherre for statlige byggeprosjekter, drifter og forvalter nasjonale eiendommer og driver steds- og byutvikling.

Resty jobber med BIM i Eiendomsavdelingen

Statsbygg har som mål å være ledende på bruk av BAE-relatert teknologi. Vi stiller krav til bruk av BIM i alle nybygg-prosjekter.

For tiden har vi rundt 30 prosjekter som bruker åpenBIM, blant dem nye Ullersmo fengsel og Nytt nasjonalmuseu.

Eiendomsforvaltning i Statsbygg skal bruke BIM som digitalt verktøy for effektivisering og utviklingen av FDVU-prosessene.

Vi trenger deg for å være med på implementering av BIM i eiendomsforvaltningen fra 2014.

Eiendomsavdelingen søker

BIM-RÅDGIVER Spørsmål om stillingen rettes til avdelingsdirektør Mai Anh Thi Lê, mob: 907 11 686

Søknadsfrist: 15.12.13

www.statsbygg.no/jobb

TAK

VOR PÅ AL

HVIS NATUREN FIKK BESTEMME Protan takbelegg: • 60% mindre påvirkning på drivhuseffekten • 80% mindre bruk av ikkefornybare ressurser • 80% mindre miljøpåvirkning under transport

Miljødeklarert

NORSKPRODUSERT FOR NORSKE FORHOLD Tlf 08241 www.protan.no

BREEAM

VIKTIG MED GOD DOKUMENTASJON

TEKST_Ann jessica lien FOTO_ Amol Kumbhar/Treteknisk

-De som produserer treprodukter må sørge for at de har dokumentasjonen i orden og at den er tilgjengelig, sier Lars Tellnes, forsker ved Norsk Treteknisk Institutt.

Lars Tellnes, forsker ved Norsk Treteknisk Institutt.

De riktige materialkravene i BREEAMNOR kan være utfordrende å imøtekomme for byggesektoren. Bransjeforskningsinstituttet for treindustrien, Norsk Treteknisk Institutt (Treteknisk), gjennomgår av den grunn kravene som den norske versjonen av BREEAM stiller til treprodukter.

De ønsker i den forbindelse å avdekke behov for

dokumentasjon og videre forskning og utvikling.

Riktig dokumentasjon fra leverandørene er en betingelse for å imøtekomme BREEAM-NORs krav.

Det hjelper nemlig lite å ha et miljøvennlig produkt dersom det ikke kan dokumenteres.

-I første omgang bør de som produserer treprodukter sørger for at de har dokumentasjonen i orden og

119 Fremtidens Byggenæring - 10

at den er tilgjengelig. Det som er krav i BREEAMNOR nå, forventes det at blir krav i byggteknisk forskrift ved neste revisjon, så dette er dokumentasjon man uansett må ha. I neste omgang bør man forstå hva dokumentasjonen sier slikt at man kan bruke det i salg, markedsføring og i produktutvikling, rådgir Tellnes. Prosjektet er et forprosjekt støttet av

BREEAM

Innovasjon Norge og hensikten er å være starten på et større prosjekt hvor det forskes frem nye eller forbedrede treprodukter som har enda høyere miljøprestasjoner etter BREEAM-krav.

Deler bransjeerfaringer Treteknisk har gjennom forskningprosjektet blant annet samarbeidet med entreprenørkonsernet Skanska og byggevareprodusenten Moelven. De har bidratt med sine erfaringer om dokumentasjon og hvilke krav de får fra sine kunder.

-Skanska har gjennomført en casestudie på Powerhouse Kjørbo for å avdekke hvilken dokumentasjon de fikk på treprodukter, hva som manglet og hvordan dette påvirket bruken av treprodukter. Her fant man for eksempel ut at heltreprodukter hadde god dokumentasjon og egenskaper som gjorde at de ble valgt, mens trebaserte plater manglet dokumentasjon og kunne ikke bli vurdert, forteller forskeren.

Kravet som skal senke forurensing i inneluften er viktig for byggevareleverandører når de skal ta hensyn til helse og innemiljø i bygget. Man kan samle

ett eller to poeng ved at majoriteten av produktgrupper som trebaserte plater, limtre og tregulv oppfyller sine respektive krav til emisjonstester etter definisjonen av lavt forurensende materialer i NSEN15251:2007, tillegg C. Ubehandlet trevirke trenger man derimot ikke teste.

Tellnes mener det finnes måter å forbedre BREEAMNOR og overordnet burde materialer vektes på samme nivå som energi ved neste revisjon. Innenfor materialkravene ligger mye av forbedringspotensialet verktøy og dokumentasjonssystemer utenfor BREEAM. -For eksempel klimagassregnskap, miljødeklarasjoner (EPD), Svanemerket, ECO-produkt etc. har alle sider de kan forbedre. For klimagassregnskap ville det vært mest nyttig å utvikle et dataverktøy som integrerer norsk byggevarebase (NOBB) og en bygningsinformasjonsmodell (BIM), slik at man slipper så mye manuelt arbeid, sier Tellnes.

Venter byggtekniske revisjoner Klimagassregnskap er mange opptatt av, men også helse- og miljøfarlige stoffer er viktige.

120 Fremtidens Byggenæring - 10

Byggteknisk forskrift kan tolkes slik at byggherre bør velge bort produkter som inneholder skadelige stoffer når det finnes alternativer med tilfredstillende teknisk kvalitet og til overkommelig kostnad. Det innebærer at man kan være pliktet til å benytte et alternativt produkt, til tross for at produktet man i utgangspunktet ønsket å benytte er fullt lovlig.

BREEAM gjør her en stor forskjell siden det settes krav til å dokumentere at dette faktisk skjer når et bygg skal sertifiseres.

-I forhold til byggteknisk forskrift, så kan de ha mye å ta fra BREEAM-NOR på dokumentasjonskravene på materialer, og ved neste revisjon bør de fleste aktørene i bransjen være forberedt på hva det innebærer, sier byggforskeren. Han mener myndighetenes rolle også ligger i å forbedre miljøtiltak gjennom å stille krav til grønne anskaffelser, finansiering av direkte støtteordninger og bevilgninger til forskning og utvikling.

-I grønne anskaffelser så er mitt inntrykk at man som byggherre har mye makt og der bør det offentlige satse på innovative løsninger og tørre å stille krav, sier Tellnes.

www.klh.no

info@klh.no

MADE FOR BUILDING B U I LT F O R L I V I N G

AIX Arkitektur

Tengbom

Landstöm Arkitekter. Foto Åke E:son Lindman

Medlemmene i Norsk Trelastkontroll leverer kvalitetsprodukter!

Foto: Treteknisk

i n f o @ k l h . n o , w w w. k l h . n o

-merket konstruksjonsvirke gir: • Materialer som er underlagt kvalitetskontroll av Norsk Trelastkontroll • Last med riktig trefuktighet • Last med mindre deformasjoner • Garantert bruk av autoriserte sorterere Les mer på trelastkontrollen.no

Prøv vår nye app: Bjelkelagstabellen.

Last ned i dag.

Android

iPhone c72 / m15 / y0 / k56

Se etter

-merket last når du skal bygge! c34 / m0 / y0 / k38

Energieffektivisering

ALLE SKAL MED PÅ GRØNN SATSNING TEKST_Henrik Norvald FOTO_Aleksander Jacobsen

680 millioner spyttet Enova inn i energibesparende byggetiltak i fjor. I 2014 blir det mer, til alle.

- Jeg vil tydelig utheve at dette er et tilbud for alle.

Det er ingen begrensninger på bedriftsstørrelse, og prosessen er enkel.

Det lover Christian Hemmingsen, markedssjef yrkesbygg i Enova, som gjennom økonomisk støtte og rådgiving har i oppdrag å drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon, samt bidra til utvikling av energiog klimateknologi.

- Det er tilbud til alle over hele linja. Enova er til like mye for de store som for de små. Og i år har vi spesielt sett en positiv utvikling innen SMB-markedet. Det skyldes nok at vi har gjort en rekke forenklinger i våre servicetjenester, både innenfor investeringsstøtte og rådgivning, sier Hemmingsen, og forsikrer altså at dette er et tilbud for bedrifter i alle størrelser.

- Og det er en enkel søknadsprosess og man får raskt svar, lover Hemmingsen.

Han og hans kollegaer har lyktes meget godt med dette arbeidet de seneste årene, og spesielt mot nybygg. Nå satses det enda mer, også mot eksisterende yrkesbygg.

Svært positiv utvikling - Enova kommer til å satse ytterligere inn mot yrkesbyggsegmentet, og spesielt eksisterende bygg.

Vi har hatt en svært positiv utvikling i bygg- og eiendomsmarkedet de siste årene, men det er en sektor med et stort sparepotensial, så vi vil fortsette å rette hovedinnsatsen inn mot hvor potensialet er.

- Vi har et rekordstort resultat innenfor nybyggmarkedet, men vi har altså enda mer å hente innen eksisterende bygg, forklarer Hemmingsen, som gir mye av seg selv for å påvirke byggenæringen i

122 Fremtidens Byggenæring - 10

Christian Hemmingsen, markedssjef yrkesbygg i Enova.

Energieffektivisering

123 Fremtidens ByggenĂŚring - 10

Energieffektivisering

Enova kommer til å satse ytterligere inn mot yrkesbyggsegmentet, og spesielt eksisterende bygg.

Christian Hemmingsen, markedssjef yrkesbygg i Enova.

den grønne retningen.

- Jeg er en mann med en del ballast og slagkraft.

Er i utgangspunktet utdannet tømrer, husbygningstekniker og siden arkitekt. og den eneste arkitekten i Enova. Jeg motiveres av å levere gode resultater, og for å kunne lykkes med det er det helt avgjørende å samarbeide tett med markedsaktørene. Og de byggherrene rundt omkring i landet som enda ikke har vurdert Hemmingens tilbud om samarbeid, bør virkelig gjøre det.

- Det er tydelig at det er et taktskifte innen bygge-

næringen. I fjor støttet vi med 680 millioner, og vi tar høyde for å bruke enda mer i 2014. Tilbudene våre er veldig godt mottatt i byggenæringen, både for nybygg, ambisiøse rehabiliteringer og for oppgraderinger med enkle tiltak som gjør byggene mer energismarte.

Enova-konferansen i januar Nå ser markedssjefen frem til et nytt år med nye muligheter. Et år som innledes med den årlige Enova-konferansen 28.-29. januar 2014 i Trondheim.

124 Fremtidens Byggenæring - 10

- Dette er en stor konferanse med over 700 deltagere fra et stort spekter av selskaper og bransjer. Det er den viktigste møteplassen for de som er opptatt av å utvikle og etablere klimavennlige løsninger innenfor sin bransje. Her får vi frem de gode historiene om det grønne gullet – og verdien i å satse grønt. I tillegg er konferansen et sted for å skape nettverk. Da er dette også stedet for de som fortjener en klapp på skulderen og foregangsaktørene i byggenæringen kan forvente det. Vi gleder oss og forventer fortsatt vekst inn i 2014.

Oppdag en ny verden innen regulering Oppdag TA SCOPE

Trykkvedlikehold & vannkvalitet

Balansering & regulering

Termostatisk regulering

Nye TA SCOPE gir deg et klart bilde av alle reelle forhold i et hvert varme og kjøleanlegg TA-SCOPE innreguleringsinstrument for vannbårne varme- og kjølesystemer er trådløst, robust og svært nøyaktig. Enten det benyttes for innregulering eller feilsøking vil instrumentets diagnostiseringsevner sikre at du alltid får nøyaktige opplysninger. Med sitt symbolbaserte display, hurtigtaster og et fremragende funksjonsspekter, vil TA-SCOPE gjøre innregulering av en hvilken som helst bygning til en enkel prosedyre.

TA Hydronics AS Telefon 64 91 16 10 ta-no@tahydronics.com www.tahydronics.com

ENGINEERING ADVANTAGE

Juridiske hjørnet

SKATTEOG AVGIFTSBOMBER FOTO_EIRIK BURÅS

Solberg-regjeringen har signalisert at den vil øke satsingen på offentlig/privat/samarbeid (OPS).

Vi ønsker initiativet velkommen men stiller spørsmål ved om det rettslige rammeverket er tilpasset den økende OPS-interessen.

I denne artikkelen belyser vi skatte- og avgiftsmessige spørsmål om klassifisering av OPS-leieavtalene. Dette har det hittil vært liten oppmerksomhet om. Her kan det ligge betydelige skatte- og avgiftsbomber for OPS-prosjektene.

Vår erfaring er at de aller fleste OPS-aktørene ukritisk klassifiserer leieavtalen mellom OPS-selskapet og kommunene som en operasjonell leieavtale (ordinær leieavtale). En operasjonell leieavtale innebærer at OPS-selskapet anses som eier av bygningsmassen, med rett til fradrag for avskrivinger. Kommunen fører leievederlaget som driftskostnader.

Dersom leieavtalene klassifiseres som finansielle leieavtaler er det kommunen som anses som eier av leieobjektet. OPS-selskapet anses å ha solgt eiendommen, hvor salgssummen settes lik nåverdien av samtlige leieinnbetalinger, inkl. eventuell restverdi. Dette vil i så fall medføre en betydelig gevinstbeskatning i OPS-selskapet og bortfall av avskrivninger, noe OPS - selskapet ikke har tatt høyde for i sitt tilbudsgrunnlag. Her ligger det en

betydelig potensiell skattebelastning for OPSselskapet. At leieavtalen anses som et salg, vil i tillegg medføre plikt til justering (tilbakeføring) av fradragsført mva.

En finansiell leieavtale vil som nevnt innebære at kommunen anses som eier. Leieobjektet skal dermed føres som et anleggsmiddel i kommunens balanse, og leien omklassifiseres fra driftskostnader til et langsiktig lån. Dette kan få stor betydning for kommunene i forhold til de begrensninger som gjelder ved låneopptak og avdragsstruktur iht. kommuneloves § 50. En problemstilling som umiddelbart reiser seg er om lånet er lovlig iht. kommunelovens § 50 som krever at kommunene kun kan ta opp lån til tiltak som er ført opp i årsbudsjettet. Alt dette viser at klassifiseringen av leieavtalene kan få stor betydning for begge parter i OPS-avtalen.

standarden skal følges, slik at regnskapsavleggere som ikke følger den foreløpig standarden vurderes som ikke å følge god kommunal regnskapsskikk.

Standarden er i hovedsak i samsvar med NRS 14 vedr. leieavtaler.

Standarden omhandler kun den regnskapsmessige behandlingen av leieavtalene. KRS og NRS beskriver kun regnskapsføringen for leietaker. Prinsippene vil imidlertid også legge føringer for hvordan utleier (OPS-selskapet) skal behandle leieavtalen. Etter det vi kan se ligger den skattemessige behandlingen av leieavtalene svært nær den regnskapsmessige.

Hvordan partene har behandlet leieavtalen regnskapsmessig, binder likevel ikke skatteetaten i deres vurdering av hvordan den skal klassifiseres skattemessig. Her kan man risikere ulike utfall, i alle fall i grensetilfelle.

Hvordan skal leieavtalene klassifiseres Det er særlig regnskapsstandard nr. 8 (KRS 8 F) for leieavtaler som er relevant. Dette er en foreløpig standard, men GKRS legger til grunn at foreløpige

Hvordan klassifiserer KRS 8 leieavtalene Utgangspunktet er at leieavtalene skal klassifiseres i samsvar med sitt reelle innhold. Vurderingen skal fortas på avtaletidspunktet.

126 Fremtidens Byggenæring - 10

Juridiske hjørnet

Christian O. Hartmann Assosiert Partner og Kjell-André Honerud Partner i Torkildsen & Co.

127 Fremtidens Byggenæring - 10

Juridiske hjørnet

Christian O. Hartmann Assosiert Partner og Kjell-André Honerud Partner i Torkildsen & Co.

128 Fremtidens Byggenæring - 10

Fremtiden er faglært

CBA Fagformidling er et bemannings- og rekrutteringsselskap som har spesialisert seg innen bygg og anlegg.

Vi har tatt steget videre fra det tradisjonelle vikarbyrået, og definerer i dag våre ansatte som konsulenter.

Våre samarbeidspartnere stiller krav til kvalitet Etter mange års erfaring innen bygg- og anleggsbransjen har vi opparbeidet oss bred kompetanse som gjør at du får den riktige konsulenten ut i fra ditt behov. Vi er genuint opptatt av alltid å være i videre utvikling, og er et dynamisk selskap.

Vårt fokus ligger på å ha en kvalitetssikret rekrutteringsprosess, vi ønsker tett samarbeid, er godt tilgjengelig og har kunder over hele landet. Vi tilbyr arbeidskraft til både kortere og lengere oppdrag, samt hjelp til rekruttering av nye ansatte.

Ta kontakt med en av våre salgskonsulenter for en uforpliktende prat: 0047 48845886 Kanskje du er en av våre utvalgte fagkonsulenter?

I CBA Fagformidling er vi opptatt av å utvikle individer og vi ønsker at du skal få en jobb du trives med! Som konsulent hos oss blir du en del av vårt mangfoldige nettverk av håndverkere.

Vi kan tilby deg både kortere og lengere oppdrag, ulike prosjekter og faste stillinger. Ønsker du å vite mer? Ta kontakt på 0047 48845884 eller gå inn på vår nettside og les mer om ledige stillinger: www.fagformidling.no

Konsulentspesialisten for bygg- og anleggsbransjen

Juridiske hjørnet

Christian O. Hartmann Assosiert Partner og Kjell-André Honerud Partner i Torkildsen & Co

Standarden definerer en finansiell leieavtale som en leieavtale som overfører til leietaker det vesentligste av økonomisk risiko og kontroll knyttet til en eiendom uten at eiendomsretten overføres. Dette kan være en vanskelig vurdering, og standarden har derfor utarbeidet flere indikatorer på når risiko og kontroll skal anses å ha blitt overført til leietaker.

I standardens pkt. 6 fremkommer det at dersom ett av følgende kriterier er til stede skal det regnskapsmessig legges til grunn at leieforholdet er en finansiell leieavtale; Leietaker har rett til kjøp av eiendelen til en pris som forventes å være vesenlig lavere enn markedsverdien på det tidspunket retten kan benyttes. Estimert leieperiode går utover det vesenligste av eiendommens økonomiske levetid. Nåverdien av estimert leieinnbetalinger tilsvarer i hovedsak markedsverdien av eiendommen ved avtaleinngåelsen.

Eiendelen er av så spesiell karakter at de ikke kan brukes av andre enn leietaker uten vesentlige

endringer blir gjort med den nye eiendelen.

I tillegg viser standarden til flere øvrige indikatorer som alene eller i kombinasjon kan medføre at leieavtalen skal klassifiseres som finansiell.

Flere av de ovennevnte punktene vil ha relevans for OPS-leieavtalene. Avtalene har noe ulike vilkår, men løpetid og tilbakekjøpspris vil stå svært sentralt.

Avtaler som løper mer enn 40 år, inkl. opsjonsretten, kan stå i faresonen. Tilsvarende gjelder for leieavtaler som opererer med en tilbakekjøpspris med rabatterte priser.

Hver enkelt avtale må vurderes konkret, og ved tvil er det vårt klare råd at uklarheten bør søkes avklart ved en bindende forhåndsuttalelse.

Merverdiavgift Et annet sentralt spørsmål er om OPS-selskapet har rett til å frivillig registrere seg i merverdiavgiftsmanntallet. Praksis i bransjen er p.t. at samtlige OPS-selskaper frivillig registrerer seg. Skatt Øst har i

130 Fremtidens Byggenæring - 10

en konkret sak uttalt seg at en OPS-avtale ligger nært opptil en avtale om kredittkjøp, og ikke en avtale om leie. Skatt Øst kom likevel etter en helhetsvurdering til at OPS-selskapet kunne registreres.

Skatteetaten trakk særlig frem at partenes motiv var å inngå en leieavtale, samt at det ble foretatt en konkret vurdering av partenes forpliktelser og rettigheter iht. avtalen. Slik vi leser uttalelsen ligger det ingen automatikk i at ethvert OPS kan frivillig registrere seg. Dette vil bero på en konkret tolkning.

Dersom partene overfører de fleste av de ordinære plikter som normalt hefter på en utleier til leietaker står man i faresonen.

At leieavtalen anses som et salg, vil det i tillegg medføre plikt til justering (tilbakeføring) av fradragsført mva. I slike tilfelle, som beror på skateetatens etterfølgende vurdering, vil det ofte ikke være inngått avtale om overtakelse av justeringsforpliktelser. Dermed kan konsekvensen bli at all fradragsført mva må tilbakebetales.

innbruddsalarm fra Noby gjør

byggautomasjon mer effektiv First tilbyr sømløs integrasjon mot KNX-systemer.

Dette gjør at man i KNX-anlegget utnytter alarmanleggets bevegelsesdetektorer og endring av status, uten at det påvirker sikkerheten negativt. Heller tvert om.

Det kan være å slå av og på lys, varme, ventilasjon etc.

Innbruddsalarmanlegget er det siste man betjener når man forlater bygget.

Man trenger ikke å tenke på om man slo av kaffetrakteren. Dette fordi alarmen sendte beskjed til KNX-anlegget om å gjøre det. Dersom man ikke husker om man aktiverte alarmen, så kan man se status og eventuelt endre den via sin smarttelefon. Har man ikke et KNX-system, kan man også oppnå lignende muligheter ved bruk av First relémoduler for 230V strømkurser.

Noen brukere har kanskje sett på alarm som et hinder i hverdagen.

First-systemet vil nok gi et helt annet inntrykk!

First-serien er et FG-godkjent, prisgunstig, modulbasert og fleksibelt alarmsystem som egner seg i alt fra enebolig til større næringsbygg. Den kan benyttes som en kombinert alarm (f.eks innbrudd, brann, gass og vann), eller for tekniske alarmer.

Alarmmeldinger kan overføres til vaktselskap, og/eller mobiltelefon. Ønsker du mer informasjon, eller kontakt med en forhandler, send epost til salg@noby.no eller ring 23 03 14 00 www.noby.no

Vi kan hotell!

Hoist Technology har lang fartstid som leverandør av løsninger til hotellbransjen, og kan tilby bred erfaring og kompetanse når det gjelder produkter og tjenester tilpasset hotellbruk.

Vi har også en egen teknisk avdeling, som sørger for installasjon og support for alle våre produkter.

HOTELL-TV

Tlf 23 24 37 50 info.no@hoistgroup.com www.hoistgroup.com

WIFI OG IT-LØSNINGER

RFID-LÅSER

brann

VIKTIG Å SAMARBEIDE MED ARKITEKT TEKST_Ann Jessica Lien FOTO_SXC.hu

Taktil og visuell merking kan bidra til økt brannsikkerhet, men samarbeider ikke arkitekt og brannrådgiver godt kan merkingen i verste fall gi motstridende informasjon.

-Mitt råd til tiltakshaver er å engasjere seg i prosjektet, da dette vil påvirke bygningens visuelle uttrykk, og innspill og krav er viktig å få frem tidlig i prosessen for å unngå kostbare endringer, anbefaler Bjørn Tømmerbakk i brannsikringsleverandøren Firesafe.

Behov for løsninger En rekke lover og foreskrifter fordrer universell utforming og taktil merking. Tømmerbakk understreker derfor at det må være et godt samarbeid mellom rådgivere for at resultatet skal bli best mulig.

-Med tekniske krav og ny standard for visuelle ledesystemer for rømning i byggverk, er det nå viktigere enn noen gang at brannrådgiver og arkitekt samarbeider og finner omforente løsninger for veifinningssystemer og nød- og ledesystemer.

Systemene vil nå i større grad oppta de samme arealene, og kan i verste fall gi motstridende informasjon. God taktil og visuell merking vil bidra til økt sikkerhet i stressende situasjoner som evakuering ved brannalarm, mener Tømmerbakk.

Brannteknisk rådgivers primæroppgave er å definere områder der det er krav til nød- og ledesystem, og bistå til å finne gode uttrykk som gir ønsket effekt for bruk og sikkerhet.

132 Fremtidens Byggenæring - 10

-Dagens forskrifter synes å utløse omfattende krav til merking, og det kan være vanskelig å finne et riktig nivå der tiltakene er tilpasset risikoen og dokumentasjonskravet. Mitt råd er at det er viktig å huske at det er tekniske krav til byggverk som skal utløse behov for løsninger, det er ikke løsningene som utløser kravene, sier han.

Essensielle rømningsveier Seniorrådgiver Jan Krohn fra SINTEF byggforsk, fremhever flere forhold som ved en eventuell brann kan være risikable for personsikkerheten. Under evakuering omkommer ofte flere personer, fordi de forsøker rømme via svært røykfylte områder.

Hensiktsmessige rømningsveier er derfor essensiellt.

-Dårlige eller mangelfulle rømningsveier samt forhold vedrørende kommunikasjonsveier og innredning, kan utgjøre en risiko ved en panikksituasjon. Er det for eksempel tilstrekkelig alternative rømningsveier via vindu med tilstrekkelig åpningsareal, eller balkong, hvis hovedrømningsveien blir sperret av brann og røyk? Det kan være svært risikabelt å rømme gjennom røyk. Videre kan bratte trapper og lignende som til vanlig er uproblematisk, utgjøre en fare eksempelvis for fallskader i en panikksituasjon ved brannrømning, sier Krohn.

SPESIALISTEN PÅ LEDESYSTEMER

etterlysende

taktile

prosjektering - salg -innstallasjon Vi er markedsleder med de beste priser og kvaliteter! Leverer og installerer over hele landet

www.safedeck.net SAFE DECK NORGE AS, RYENSVINGEN 11, Oslo. Tlf. 21971010. E.mail: post@safedeck.net

Boon Edam Klimasmarte karuselldører Kombinerer energibesparelse og estetisk design, siden 1903

• Alltid åpen, alltid tett • Reduserer CO2 utslipp • Sparer energi og penger • 3-D modeller i Revit for BIM (Building Information Modeling)

“den mest miljøvennlige måten å gå inn i en bygning”

www.boonedam.no info@boonedam.no 67 10 33 40

brann

134 Fremtidens ByggenĂŚring - 10

brann

UVANLIGE UTFORDRINGER PÅ LERKENDAL

TEKST_Ann jessica lien FOTO_ Scandic Hotels/Voll Arkitekter/Vizwork

Gjennomgang av litteratur fra land som er mer vant til å bygge høye byggverk, samt god kommunikasjon med stedlig brannvesen, var nødvendig da COWI arbeidet med brannprosjektering på Norges tredje høyeste bygg, Lerkendal hotell.

UDet var flere forhold som var utfordrende med brannprosjekteringen på hotellet på Lerkendal. COWI ble derfor engasjert for å trekke på spesialkompetansen de besitter på feltet.

-Gjennomgang av litteratur fra land som er mer vant til å bygge høye byggverk, samt god kommunikasjon med stedlig brannvesen med tanke på tilrettelegging for innsats på høye byggverk kan nevnes som del av grunnlag for utarbeiding av brannstrategi.

Ytterligere utfordrende var de høye energimålene som var satt til byggverket. Dette medførte utradisjonelle løsninger, sier Elin Tørlen Lønvik, gruppeleder for brannsikkerhet i COWI. Utydelig regelverk Konsulentene i COWI tilbyr brannteknisk rådgivning innen blant annet utarbeidelse av brannkonsept for nye bygninger, tilstandsvurderinger i eksisterende bygninger, samt spesialrådgivning innen en rekke

felter, som eksempelvis brannsikkerhet i tuneller.

-Blant store pågående prosjekter kan nevnes de store flyplassutbyggingene ved Oslo Lufthavn Gardemoen og Bergen Lufthavn Flesland, samt sykehusutbygniger som Østfoldsykehuset, Nordlandssykehuset, Tromsø universitetssykehus, opplyser Lønvik.

Hun råder andre som skal ta fatt på utradisjonelle prosjekter til ikke å undervurdere den iboende kompleksiteten.

Det er videre innført et strengt regime for å ivareta brannsikkerheten i fremtidige bygninger.

-Gjennom revisjoner av forskrift om tekniske krav til byggverk (TEK) og veiledning om tekniske krav til byggverk (VTEK) er det også innført flere nye branntekniske krav, uten at dette alltid synes hensiktsmessig koordinert i forhold til de ytelser som alt er gitt.

Det er også utfordrende at enkelte moment i VTEK er så diffust skrevet at det er forskjellige oppfatninger i

135 Fremtidens Byggenæring - 10

bransjen vedrørende hva myndighetene egentlig mener, medgir Lønvik.

Press på brannrådgiver For øvrig tror hun det gjøres mye bra for å ivareta brannsikkerheten, selv om den store hobbyen i både konferanser og i media ellers er å fortelle hvor håpløse brannrådgivere i Norge er.

-Dette er jeg ikke enig i. Kritikken kommer gjerne fra aktører som enten synes å være ute etter å mele egen kake, eller som ikke har vært delaktig i byggeprosjekter eller prosjekteringsprosesser selv. Vi ser imidlertid også at brannsikkerheten svært fort kan bli skviset mellom sterke ønsker knyttet til funksjoner, arkitektonisk utforming og byggekostnad. Brannrådgiveren opplever nok ofte et stort press i forhold til at brannkrav kun innebærer en kostnad for byggeprosjektet, en investering som det sannsynligvis, og forhåpentligvis, ikke vil bli bruk for, sier Lønvik.

The Thief

THE THIEF BÆREKRAFTIG LUKSUS TEKST_Tore Aune FOTO_the thief

The Thief er utvilsomt et lekkert bygg, men bakenfor fasaden ligger dypere vurderinger. Når luksus og bærekraft skal gå hånd i hånd må planverket være bunnsolid fra starten av.

The Thief på Tjuvholmen hadde allerede på prosjektstadiet identitet som et luksushotell i stand alone-klassen, tilknyttet, men i uttrykk og standard likevel løsrevet fra Choice-brandet.

Det er Tjuvholmen-gigantene Aspelin Ramm og Selvaag som står som eiere av bygget, mens driften skjer i regi av Petter Stordalens Nordic Choice Hotels.

Arkitektvurderingene har vært mange og sammensatte. I starten ble det skissert et lett, nordisk og moderne uttrykk for bygget, men blant annet av hensyn til et nabolag som der Astrup Fearnley-museet er et fremtredende bygg landet man på å skape en karakteristikk der tyngde og det diskrete og formelle er fremtredende. De to første etasjene er trukket inn og preget av hele glassfronter, mens de seks påfølgende etasjene bæres oppe av dette luftige partiet. Opplevelsen av gjestfrihet skal kjennes umiddelbart ved ankomst, signalisert gjennom arkitekturen.

Natur og luksus Tjuvholmen Utvikling valgte i prosjektet å benytte delte entrepriser, en krevende prosessform som gir mange spennende muligheter. På denne måten må priser hentes inn fortløpende, og en kompetent organisasjon er en forutsetning for å lykkes godt.

136 Fremtidens Byggenæring - 10

Tjuvholmen Utvikling benyttet seg også av innleid kompetanse som tilleggsressurs. Hotellfasaden bærer blant annet i seg helnorsk larvikitt i alle etasjer. Detaljer som gullfargede spiler og utkragede balkonger skaper både liv, skjerming og en spennende kombinasjon av det tunge naturlige og det lette og fargerike.

Hotellet er i dag på hele 7.500 m2. Mellbye Arkitekter har hatt interiørkonseptet i et nært samarbeid med Anemone Wille Våge som har stått for styling og innredning med alt løst inventar, møbler og gardiner.

Utendørs er blant annet trebrygger og belysning viktige detaljer for å understreke hotellets beliggenhet mot vannet.

Bærekraft i alle ledd The Thief forteller selv at de legger vekt på å implementere energieffektive løsninger for både strøm, vann og avfallshåndtering. Hvert rom er lagt opp som en selvstendig energisone, slik at energiforbruket kan optimaliseres i forhold til hva slags belegg hotellet til en hver tid har. Ved hjelp av et såkalt Building Management System (BMS) settes rommene i standby-modus når de forlates. Hele hotell-et er bygget i tråd med energiforskriften TEK 07, og er miljøsertifisert etter standarden ISO 14001.

• Antikvariske arbeider • Flis- og natursteinarbeider • Snekker og tømrer • Murarbeider • Betongrehabilitering • Balkongrehabilitering • Katodisk beskyttelse • Malerarbeider • Tilleggsisolering

www.vikingentreprenor.no

vi benytter produkter fra:

Zip-screen som solskjerming består av en delvis gjennomsiktig duk nøyaktig tilpasset hvert vindu. Avhengig av hvilken duk som velges, reduseres varmeinnstrålingen fra solen med opp til 90%. Kassetter og skinner lakkeres i valgfri RAL farge uten tillegg i pris.

Det beste valget innen solskjerming, med de ledende løsningene på markedet

Duken til en Zip-screen er festet til skinnene med et glidelåssystem, slik at den er holdt fast på alle sider. Dette gjør at produktet er sertifisert for vindbelastninger opp til 25m/s eller liten storm. Vi leverer screen opp til 6m bredde i en enhet. Maksimalt totalareal for en enhet er 18m²

Kontakt oss for en uforpliktende prat slik at vi kan finne den beste løsningen ut fra ditt behov. Med vårt produktutvalg er vi sikre på å finne den løsningen du ser etter.

Seil har følgende funksjoner: • • • •

Robuste Solseil fra Corradi Stilig Italiensk Design Enkel betjening Flere festeløsninger

Kontakt oss på telefon 51 85 99 00, eller se nettsidene våre: www.t-aasen.no Forusbeen 10, Stavanger

Brannseksjon

MER KOMPETANSE PÅ VANNTÅKE TEKST_ann jessica lien FOTO_SXC.hu

-Vi har nettopp igangsatt et arbeid med å oppdatere en veiledning for vanntåkesystemer. Myndighetene er ikke med på dette foreløpig, men vi håper de er med snart, sier Håvard Grønstad, fagsjef i Forsikringsselskapenes Godkjennelsesnevnd (FG).

Forsikringsselskapenes Godkjennelsesnevnd (FG), en del av hovedorganisasjonen Finans Norge, mener det er viktig at de som sitter i posisjon til å velge et slokkesystem har reell kompetanse og forståelse for de ulike systemene i markedet.

-I mangel på full forståelse for anleggene og manglende regulering av bruk har vi sett en rekke eksempler på installasjoner som ikke kan dokumentere reell effekt, og vi mener at de ikke skulle ha vært installert, sier Grønstad.

De har derfor etablert et vanntåkeforum bestående av forsikrings- og bransjerepresentanter.

-Det ble sist år arrangert en vanntåkekonferanse for å formidle kunnskap om emnet og vi har nettopp igangsatt et arbeid med å revidere og oppdatere en tidligere utgave av en veiledning for vanntåkesystemer. Myndighetene er ikke med på dette arbeidet foreløpig, men vi håper å få de med etter hvert. I dette forumet er det etablert grupper som overvåker og deltar i det arbeidet som foregår internasjonalt med standarder på området vanntåke, forteller fagsjefen i FG. Forsker på slokkesystem Siden 1990-tallet har SINTEF NBL, også kjent som Norges branntekniske kompetansesenter, forsket på vanntåke som slokkesystem. Vanntåke ble i utgangspunktet benyttet som erstatning for den

138 Fremtidens Byggenæring - 10

ozonnedbrytende slokkegassen Halon, da den ble forbudt etter Montrealprotokollen. Da vanntåken bruker lite vann for å oppnå brannreduksjon, kan den eksempelvis være praktisk i landbaserte bygninger hvor tilgangen på vann er begrenset.

-Ellers ligger fordelen i å benytte mindre vann først og fremst ved at dimensjonene på rør, ventiler og eventuelle pumper blir mindre, og at installerte åpne anlegg derved er mindre skjemmende. I områder hvor det er små dimensjoner på vannledningsnettet, eller at vanntilførselen er begrenset på grunn av stort forbruk, kan vanntåkeanlegg være å foretrekke på grunn av mindre vannbehov, mener Ragnar Wighus, sjefsforsker SINTEF NBL. FG tror at vanntåkesystemene har sin relevans på mange områder, men ønsker å finne ut mer om hvor slike systemer egner seg best.

-Etter hvert utvikles det teststandarder som kan si oss mer konkret hvor systemene kan benyttes og hvor de ikke egner seg. Vi håper at det skal bli mulig å en dag å velge beste system for bygget uavhengig av hvem som er den beste «selgeren». Vårt mål er at når et bygg og personer skal sikres skal beste system velges ut i fra en risikovurdering. Det er en forutsetning at systemet er godt dokumentert og at det ferdige produktet blir etterkontrollert av en tredjepart med gode tekniske kunnskaper, sier Grønstad.

Fremtidens brann- og røyksikring

Nye brannspjeld fra TROX

FKRS-EU

Brannspjeldet lukkes automatisk for å hindre at ild og røyk sprer seg via ventilasjonskanalene til tilstøtende brannceller.

FKR-EU er testet i henhold til EN 1366-2, og overholder EN 15650.

Godkjent montering av brannspjeldet gjøres i massive vegger og etasjeskiller, direkte på massive vegger, i lette skillevegger og brannvegger med lettvekts konstruksjon.

Ved eventuell brann utløses spjeldet ved 72 °C eller 95 °C (ved varmluftsventilasjon).

FKR-EU

■ Overholder EU-standaren EN 15650 ■ Testet for brannmotstandsegenskaper iht. EN 1366-2 ■ Klassisering iht EN 13501-3 ■ Lavt differensialtrykk og lydnivå ■ Fjernbetjenes med fjærreturaktuator Norsk dokumentasjon for installering og montering, samt DoP og CE godkjenning nnes på vår hjemmeside.

FKA-EU

www.trox.no

brann

TEKST_Ann jessica lien FOTO_Ice hotel/Paulina Holmgren

Svenske myndigheter krever at ishotellet i Kiruna må installere brannalarm.

Grunnet skjerpede regler er ishotellet i Jukkasjärvi, en liten landsby i Nord-Sverige, ikke klart for å ta imot gjester før et varslingssystem for brann er på plass.

Brannalarm ble derfor først intergrert i bygningsstrukturen i 2012.

-Vi ble litt overrasket, men årsaken er at ting som puter, soveposer og reinsdyrskinn faktisk kan ta fyr, sier hotelltalskvinne Beatrice Karlsson til nyhetsbyrået AFP. KONSTRUKSJON Det er den svenske myndigheten for samfunnspanlegging, bygg- og byutvikling, Boverket, som har nye byggeregler som pålegger dem nye rutiner.

-Det er Boverkets byggeregler som sier at vi må ha en alarm. I og med att vi bygger hotellet hvert år får vi og følge de regler som finnes, sier en av lederne på hotellet, Alf Kero, til svenske Besöksliv.

Det 5 500 kvadratmeter store hotellet kan besøkes fra desember til april, og er konstruert av 1 000 tonn is og 30 000 tonn «snis», en blandning av snø og is, som tilsettes for å styrke konstruksjonen. Utenom sesongen er det smeltet. Det bygges derfor på nytt hvert år og designen kan endres med endrede preferanser og markedsforhold.

Ishotellet i Kiruna må installere brannalarm.

140 Fremtidens Byggenæring - 10

STOPP BRANNEN !

N E T E H M O S K R I – IKKE V

Fire Eater Norge sikrer virksomhetskritiske rom mot brann innen alle typer bygg og industri med Inergen ®. Anlegget styres av moderne deteksjon og løser ut tidlig i brannutviklingen. Eventuelle brann-tilløp slukkes derfor umiddelbart og medfører ingen følgeskader.

Inergen ® slokkeanlegg er en naturlig, miljø – og personalvennlig slokkegass.

Vi leverer Inergen ® anlegg til blant annet datarom, høylager, fredete bygninger, forsvarsanlegg, hotell, sykehus, offentlige etater, telecom, kraftstasjoner, museer, kunstsamlinger, bryggerier, tungindustri og arkiver.

Tangen 16, 4070 Randaberg Tlf 51 41 97 10 – epost: post@fire-eater.com

Vi bistår deg gjerne i arbeidet med nytt slokkeanlegg!

Ledende miljø på prosjektering av automatiske slukkeanlegg Vi prosjekterer automatiske slukkeanlegg over hele landet

Sprinkleranlegg Vanntåkeanlegg Skumanlegg Gassanlegg Spesial-løsninger NFPA 13

+47 38 16 64 76 post@sovs.no Rådhusveien 35 - 4640 SØGNE

www.fire-eater.com

brann

-HOLD GOD ORDEN TEKST_Ann Jessica Lien FOTO:_istockphoto

Mange boligbranner kunne vært unngått om vi hadde fulgt enkle sikringsråd, forklarer Jan Krohn.

Forskere mener det er grunn til å tro at man kan sikre seg bedre mot brann ved å være oppmerksom på de største risikosonene i hjemmet. risikoene -Brannrisikoer i forbindelse med diverse elektrisk utstyr er noe av det første jeg tenker på. Her fins det en del risikoer mange ikke nødvendigvis er klar over før det oppstår brann, som eksempelvis varmgang i lamper, eldre lysrørarmaturer, bevegelige ledninger, støpsler, stikkontakter og øvrige elektriske apparater.

En annen brannrisiko kan være ildsteder som ikke er forskriftsmessig installert, opplyser Jan Krohn, SINTEF-forsker og forfatter av boken «Trygg bolig».

Vær ryddig Branner tar omkring 60 liv årlig, og majoriteten av disse omkommer i eget hjem. Faktaboken «Trygg bolig» samler råd om brannsikring og andre tiltak som gjør eiendommen bedre rustet mot brann.

Krohn mener man bør skaffe seg tilstrekkelig oversikt over faremomenter.

-Hold god orden og ryddighet i boligen, særlig med tanke på å holde lett antennelige ting i god avstand fra varmekilder som ovner, glødelamper og levende lys. Påse at alt av elektriske installasjoner og elektrisk

142 Fremtidens Byggenæring - 10

utstyr er i god stand. Ta affære og skift ut utstyr som har fått svimerker eller blitt unormalt varme, eller hvis det lukter svidd. Jordfeilbryter på alle elektriske kurser kan bidra hindre branntilløp eller brann i elektriske maskiner og utstyr. La ikke levende lys, som stearinlys eller oljelamper, brenne uten tilsyn.

Påse at ildsteder og skorstein er forskriftsmessige, og ved tvil bør en kontakte brann- og feiervesen for inspeksjon, spesifiserer han.

Bruk moderne utstyr Mange branner oppstår på kjøkkenet, og komfyren alene er kilde til rundt 150 av brannene hvert år.

SINTEF-forskerne oppfordrer derfor leserne til å være spesielt oppmerksom på mulige brannfarer i nettopp dette rommet.

-Bruk moderne komfyr og platetopp med innebygd sikring mot tørrkoking eller annet utstyr som gir tilsvarende sikring. Sørg for å ha optiske røykvarslere i boligen, samt brannslokkeutstyr – fortrinnsvis en brannslange. Husk at brann i væsker ikke kan slokkes med vann. Det er svært farlig og kan føre til en eksplosiv utbredelse av brennende væske. Ha derfor lett tilgjengelig utstyr, eksempelvis brannteppe, som kan kvele væskebrann i for eksempel en frityrgryte, anbefaler Krohn.

ik sr Tid

2G

tig sig

de n

T! HE NY lp

Mkomfy passer på så ikke platetoppen blir så varm at det oppstår brannfare og slår av komfyren om du skulle være uheldig å glemme den på.

Spør din elektriker om Mkomfy komfyrvakt!

Da kan du glemme konsekvensen av å glemme komfyren!

For ytterligere informasjon CTM Lyng AS, Verkstedveien 19, 7125 Vanvikan Telefon 72 83 16 11, Web www.ctmlyng.no

www.ctmlyng.no/mkomfy2G

g

Mkomfy 2G komfyrvakt

rin

kun 83mm

se

s la

kk

t si Hvem sier a

e ib

ks

Fle

sexy? e r æ v n a k erhet ikke

Sigbjørn Lenes Reklamefoto AS

Lian

LUFTEVENTIL MED BRANNSIKRING Lian på markedet med etterspurt produkt Lian BRANNSTOPP gir deg luftemulighet, samtidig som man ivaretar kravet til brannsikring.

I tillegg har produktet lyddemping på 45 dB. Leveres med eller uten utvendig aluminiumskledning.

Lian

NYHET!

Lian BRANNSTOPP E130 og E160 Lyddemping 45 dB

LUFTEVENTIL MED BRANNSIKRING

Industriveien 10 l 7200 Kyrksæterøra l Telefon 72 45 02 22 E-post: firmapost@lian.no l www.lian.no

brann

BRANNSIKRING MED OKSYGENFATTIG LUFT

TEKST_Ann Jessica Lien FOTO_SXC.hu

Automatiske slokkeanlegg er for de fleste ensbetydende med vannsprinkler, men de siste 25 årene har det skjedd en stor utvikling innen brannsikringssystemer, inertgasser er en av dem sier Jarl Tonning i NOKAS. -Bruk av slokkeanlegg med kjemiske gasser, aerosoler og inertgasser forbindes ofte med sikring av datarom, arkiv og trafoer. Men inertgassene som nitrogen, argonite og inergen har i vist seg å ha langt flere bruksområder.

Mens de kjemiske slokkegassene og aerosoler slokker brann ved kjemisk reaksjon, er inertgassene å anse som romslokkegasser som slokker ved reduksjon av oksygennivå, opplyser Jarl Tonning, avdelingsleder for brannfag hos NOKAS. Prinsippet med inertgass er at når de utløses fra flaskebank senker gassen oksygennivået fra rundt 20% og ned mot 12%. Når oksygennivået senkes, vil også alle materialer man har i byggverk slutte å brenne.

Best på personsikkerhet Prinsippet med inert atmosfære har blitt mer og mer vanlig i rom hvor det ønskes stabil fuktighet og

ubrennbar atmosfære.

-De mest brukte inerte gassene argon, nitrogen og inergen forurenser ikke og finnes i luften vi puster inn. Slokkeeffekten er tilnærmet lik på disse gassene, men personsikkerhetsmessig er inergen unik. Av denne grunn er inergen den mest brukte inertgassen i markedet, sier Tonning.

-Det som skiller de ulike inertgassene fra hverandre er at inergen har tilsetning av CO2. Når inergen slippes inn i rommet vil oksygennivået være ca. 12 % og CO2-nivået ca. 3,5 - 4 %. CO2-innholdet vil da bidra til at selv om det er redusert oksygennivå i rommet, vil hjernen få tilsvarende eller økt mengde oksygen, som om det var vanlig luft man pustet inn.

-Dette gjør at man automatisk kan aktivere inergene slokkeanlegg der det oppholder seg mennesker og oppnå fullstendig brannslokking på et tidlig deteksjonsnivå med minimale brann og personska-

145 Fremtidens Byggenæring - 10

der. Nyere forskning på inergen har dokumentert at slokkekonsentrasjonen opprettholdes mye lengre enn hva noen hadde trodd var mulig til tross for lekkasje og tilsig av vanlig luft. Vekten av slokkegassen er svært viktig for slokkeeffekt og holdetid. At vekten på vanlig luft og inergengass er tilnærmet lik betyr at holdetiden vil være lang i alle rommets nivåer, også høyt opp, informerer han. Inergen har blitt benyttet i en rekke verneverdige bygg og vurderes nå også brukt i både hotell og boligblokk.

-Det spesielle med prosjektering av inergene slokkeanlegg til eksempelvis hotell, er at man dimensjoner anlegget til å dekke både rømningsvei og største volummessige hotellrom. Dette betyr at man kan bruke samme anlegg til et stort antall hotellrom, eller en eller flere boligblokker. Da inergen er en inertgass kondenserer den ikke og kan derfor transporteres over lange rørstrekk, foreller Tonning.

Solceller

EN SELVFØLGELIG LØSNING TEKST_Ann Jessica Lien FOTO_bastian klunde/zero

Vi har fantastiske forutsetninger for å utnytte solenergien i Norge. Hvorfor har vi ikke kommet lenger, og hva kan vi gjøre fremover?

– I Tyskland har over en million hjem solcellepanel på taket. I England får over 2000 nye hus solcelletak hver uke. I Norge er det så godt som ingen. Og det på tross av at effekten vi kunne fått ut av det ville vært større enn i land der det allerede brukes.

Dette engasjerte hjertesukket kommer fra avdelingsleder Einar Wilhelmsen i ZERO (Zero Emission Resource Organisation).

Vi er værorienterte i Norge, og i vår kollektive bevissthet lever vi i et solfattig og relativt kaldt land.

Solcelle-energi leder tankene hen på hytteliv eller sydlige breddegrader, men der stopper det også for de fleste. Virkeligheten er derimot mer sammensatt.

– Faktisk er det slik at vi har en del fordeler som gjør at solceller trives godt hos oss. Cellene produserer mer energi i kulde enn i varme. Undersøkelser og tester viser at solceller i Norge produserer langt bedre enn mann trodde før. Dette er et viktig utgangspunkt for det vi nå jobber mot, sier Wilhelmsen.

Undersøkelsene han viser til er blant annet samarbeidsprosjektet Powerhouse. Deltagere er, foruten ZERO selv, Entra Eiendom, Skanska, Snøhetta, aluminiumselskapet Hydro og rådgivningselskapet Asplan Viak. Oppdraget er å bygge Plusshus, bygg som gjennom driftsfasen genererer mer energi enn det som ble brukt til produksjon, oppføring, drift og avhending av bygget.

Nytt lys på tingene – Den norske våren gir særlig høy energiproduksjon i solceller, sier Wilhelmsen når vi er tilbake til hovedtemaet. – Lufttemperaturen er optimal i månedene mars, april og mai. Det er i tillegg lite forurensning og lav luftfuktighet. Dermed får panelet

full uttelling. Vi ser at solcellepaneler fungerer minst like godt her i Norge som sør i Tyskland, et land som er store på dette og som vi gjerne måler oss mot, forteller han.

Prisene i Norge er høye. Årsaken er at det ikke finnes støtteordninger og få incitamenter for installasjon av solcelleanlegg. De støtteordningene som finnes er bare til pilotprosjekter, og ZERO mener dette ikke nok til å få i gang et marked.

I de fleste andre land tilbys støtte til solceller. I Storbritannia falt prisene med 70 prosent etter innføring av offentlige støtteordninger. ZERO etterlyser derfor en langt høyere satsningsvilje hos norske myndigheter.

Naturlige argumenter Det er også andre aspekter ved våre hjemlige forhold som taler til fordel for nytenkning innen solcelleenergi. Oppvarming i Norge er i hovedsak basert på vannkraft. Og nettopp om våren ser vi stadig tomme vannmagasiner. – Hvis vi sammenholder grafene som viser tomme vannmagasiner og solcellenes høye effekt om våren, ser vi at de sammenfaller i tid.

Bruken av solenergi er så selvsagt at det nesten er vanskelig å forstå at vi ikke bruker mer av det, sier Wilhelmsen.

I tillegg er vi særlig heldig stilt i Norge også på andre måter. Vi varmer vi opp husene våre med strøm.

Solcellen passer derfor godt til den oppvarmingsløsningen vi har valgt for landets 1,2 millioner eneboliger. Det er bare å skru panelet rett på taket og koble det rett til sikringsskapet. Vi mener at solcellepaneler kan bli den nye varmepumpen. Det finnes få eller ingen argumenter for å utsette en storsatsning på dette feltet, avslutter Wilhelmsen.

146 Fremtidens Byggenæring - 10

NEGATIV:

Absolutt brannsikkerhet med inert luft SORT/HVIT:

• • • • •

Ingen driftsavbrudd Ingen brannskade Ingen sekundære slokkeskader Gunstig lagringsmiljø Redusert oksidering SERVERROM

MAGASIN OG ARKIV

MUSEUM

NEGATIV:

SORT:

UMULIG Å TENNE EN FLAMME Resultatet blir en luftblanding der det er umulig å tenne en flamme, samtidig som det fortsatt er fullt mulig å oppholde seg og puste normalt i denne atmosfæren.

KONTROLLROM

Layout: WOW Reklame as

INERT LUFT I inert luft, eller hypoxic air i engelsk fagterminologi, er forholdet mellom nitrogen og oksygen endret: I en normal atmosfære er blandingsforholdet ca. 78 % nitrogen, ca.

21 % oksygen og ca 1 % andre gasser. I et rom beskyttet av inert luft reduseres oksygeninnholdet konstant til ca. 15-16 %.

BRUKSOMRÅDER Inert luft forsinker aldringsprosesser til gjenstander som lagres i slik atmosfære.

Teknologien er spesielt godt egnet for beskyttelse av serverrom, kontrollrom og tekniske rom, lagre, magasiner ved museer, verneverdige bygninger etc.

www.hypoxic.no Hypoxic Technologies • Neptunvn. 6 • VIP-senteret • 7652 VERDAL +47 48 32 30 00 • info@hypoxic.no

Utdanning

-DE MÅ VITE HVORFOR DE LÆRER MATTE TEKST_Henrik Norvald FOTO_BNL

- Norsk, matematikk, naturfag og engelsk må ikke bare terpes hver for seg. De må settes inn i en sammenheng og knyttes til virkeligheten. Elevene må få vite hvorfor de lærer hva de gjør.

Det mener Jørgen Leegaard. Han er direktør for kompetansepolitikk, rekruttering og utdanning i Byggenæringens Landsforening (BNL), og en av mange som har reagert på at Norge bare scorer middels på PISA-undersøkelsen som ble presentert på slutten av 2013.

– Selv om undersøkelsen også viser positiv utvikling i lesing og læringsmiljø, er det viktig at regjeringen iverksetter nye tiltak og styrker allerede eksisterende tiltak på området, var Leegaards første reaksjon like etter at resultatene ble publisert.

- Dette bør i første rekke innebære å øke antall

lærere som får mulighetene til å gjennomføre etterog videreutdanning i realfag, slik regjeringen også har annonsert. I tillegg må man styrke arbeidet med å gjøre matematikken mer relevant for elever på alle nivåer. Forsøket med vekslingsmodell i Oslo viser at det å gjøre matematikken relevant i forhold til opplæring i konkret fagutøvelse, øker motivasjonen og læringsutbytte, kommenterte han på BNLs egne nettsider tidligere.

Flere forhold Programme for International Student Assessment

148 Fremtidens Byggenæring - 10

(PISA) er en internasjonal komparativ undersøkelse av skolesystemene i ulike land i regi av Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD).

Resultatene fra PISA-undersøkelsen har satt fyr på skole- og utdanningsdebatten i Norge denne vinteren. Det har vært stor uenighet om hva denne undersøkelsen forteller oss.

Leegaard sier til Fremtidens Byggenæring at han også ser at det er mange ulike forhold som kan påvirke disse resultatene.

- Jeg ser at det er mange oppfatninger av hva det betyr og hva det ikke betyr. Disse oppfatningene

MODULLØSNING SOM LEVER OPP TIL FREMTIDENS BYGGEFORSKRIFTER COMPACT P NORDIC BY NILAN

Ett anlegg - Utallige funksjoner Compact P Nordic-serien fra Nilan består av fremtidssikre og miljøvennlige ventilasjons- og oppvarmingsløsninger. Compact P Nordic er et anlegg som kan skreddersys etter behov, enkel installasjon, brukervennlig og bidrar til en betydelig reduksjon av strømregningen. Compact P Nordic er utstyrt med antifrostsikring som sørger for problemfri og effektiv drift, også i norsk klima.

Dette aggregatet selges som en totalløsning som kan skreddersys behov enten du trenger ventilasjon med varmegjenvinning, komfort varme, komfort sval, produksjon av varmt tappevann eller oppvarming av boligen.

I tillegg oppfyller Compact P alle nåværende krav i de norske byggeforskrifterne, fremtidens lavenergiboliger, fornybarandelskravet til TEK 10 og har samtidig Passivhus-sertifiseringen. Og alt dette i et komplett teknisk rom på kun 0,5m2!

Vi er her for å hjelpe og veilede deg! For mer informasjon om oss og våre produkter, se www.nilan.no

Nilan Norge AS Mosseveien 60 · 1640 Råde Tel. +47 99 49 55 55 · post@nilan.no · www.nilan.no

Utdanning

spriker ganske mye. Men det vi i BNL legger merke til, er at Norge over tid ligger veldig på det jevne.

Og med tanke på alle ressursene vi legger inn i utdanningssystemet vårt, er det verdt å vurdere om dette er godt nok. Derfor mener vi at det er viktig at vi forsøker å forstå hvorfor vi ikke gjør det bedre.

Hva gjør vi galt? Er vi ikke målrettede nok?

Norge må ha kompetanse Han understreker at denne utviklingen ikke er spesiell bare for Norge, men er en generell utvikling blant industrialiserte land. Land som er under utvikling ligger jevnt over høyere.

- Mulig det rett og slett skyldes en tøffere konkurranse, og at elevene i disse landene må jobbe hardere for å oppnå sine mål, sier Leegaard.

Direktøren i BNL mener at det er viktig for et høykostland som Norge at vi over tid ligger på topp på disse undersøkelsene, det vil si med topp læringsutbytte. Erfaringene han har gjort med byggenæringen gjør at han har noen tanker om hvordan skolehverdagen kan forbedres.

- Realfagene må knyttes mer til virkeligheten og reelle arbeidsoppgaver. Det hjelper ikke bare å sitte og terpe disse fagene hver for seg. De må settes inn i en større sammenheng, og elevene må se betydningen av hvorfor de jobber med disse fagene, sier Leegaard.

Får tak i ingeniører - Hvordan mener du den reelle tilgangen til kompetente medarbeidere er i dag?

- Det har vært mye snakk om at det er stor ingeniørmangel i Norge, men både bygge- og anleggsbransjen får fortsatt tak i de folkene vi behøver. Men vi trenger et høyere antall ingeniører og sivilingeniører med fagbrev, samt flere med fagskoleutdanning.

- Dette er ingeniører som kan næringen og ikke trenger noen opplæring før de settes inn i produksjonen og tjener penger for bedriftene. Ellers trenger vi uansett kompetanse i alle ledd, også blant fagarbeidere hvor det er behov for ansatte med fagbrev, avslutter Leegaard.

Jørgen Leegaard direktør for kompetansepolitikk, rekruttering og utdanning i BNL.

151 Fremtidens Byggenæring - 10

BRANNVARSLING - Moderne Design og Bruk BRANNVARSLING - DITT ANSVAR

Viktig i prosjekteringsfasen Driftssikkerhet = Prisgunstig løsning Moderne Design og Bruk 500-IDx

Branndetektor: 500-IDx (x=O, I, T) O: Optisk, I: Ionisk, T: Termisk

Power: Montert i sikringsskapet

Betjeningspanel: Innfelt i vegg

Enkel montering: Kun 4 ledere fra Power til Panel, og 4 ledere fra Panel til Branndetektorer. Maks 30 detektorer på systemet.

Power med backupbatteri kan monteres i sikringsskapet.

Elegant betjeningspanel tilpasset montering i standard veggboks.

Automatisk sløyfe, spenning og batteriovervåking.

Har alarm og feilrele (no/nc/c) som kan tidsjusteres (15sek, 3/6/9min).

Med releet tilkoples annet alarmutstyr for eventuell fellesvarsling.

Meget enkel brukerbetjening for håndtering av alarm og tilbakestilling.

Panikk-knapp kopler inn alarmrele direkte, hvis lokal alarm eksisterer.

Branndetektor 500-IDx har automatisk følsomhetsjustering og selvtest.

Meget driftsikker med avansert digital signalfiltrering mot feilalarmer.

Velg hvilke sirener du vil ha tilkoplet i hver enkelt detektor (85db/3m).

Icas as boks 78 N-1332 Østerås. Tlf. 6716 4150 www.icas.no / salg@icas.no

expert XXXXXpanelet XXXXX

expert panelet: TEMA NAVN. Spørsmål 1. hvem teknikk brukes?

Spørsmål 2.

Hva mener du er den fremste fordelen med løsningen?

Spørsmål 3. hvor brukes det?

Spørsmål 4.

Hvor ligger den største kost/ nytte verdien?

Geir Jensen

Per Fredrik Petterson

Arnstein Fedøy

Inert luft er luft med samme oksygeninnhold som i passasjerfly der trykket senkes. Inert luft brukes i rom med normalt trykk og gir derfor et brannsikkert inneklima for opphold, arbeid og lagring der brann ikke kan oppstå.

For lungene er inert luft ren fjelluft i 2500 m høyde. Inert luft brukes i høydehus for trening, men da fjerner en ofte litt mer oksygen.

Inert luft skilles ut fra ren luft uten å tilsettes noe. Delene gjenforenes til luft i atmosfæren: Et perfekt null-regnskap for miljø.

Inergen en en blandingsgass som består av Nitrogen, Argon og CO2. Systemet består av Inergengass lagret på 300 Bars flasker, et styresystem basert på høytrykksventiler, og et røykdeteksjonssystem som enten består av optiske detektorer eller aspirasjonsdetektorer.

Gassen har stor slukkeevne, og er godkjent etter alle relevante standarder.

Vanntåke er et aktiv brannbekjempelsesanlegg som vanligvis er automatisert ved at økt temperatur under en eller flere dyser ødelegger glassbulben ved en gitt temperaturgrense (f. eks 68 C) og påfører vanntåke til brannområdet. Dette fører til at anlegget registrer trykkendring og alarm gis. Siden dråpene er så små, tar de lettere opp varmen fra brannen og går dermed over til damp. Dette kjøler/ kveler brannen slik at den slukkes/kontrolleres. Det skilles mellom lavtrykk, mellomtrykk og høytrykk.

Inert luft er passiv sikring i rom for opphold som konstant hindrer brann. Gir ingen branneller bieffekt-skader og er meget pålitelig.

Selv om anlegget stopper kan inert luft hindre brann i flere timer. Når anlegget går holder inert luft brann tilbake i uker, mens en brannvegg bare kan stå imot brann i to timer. Den dagen brann vil oppstå kreves det absolutt ingen aktivering, komponenter, detektorer, elkraft, trykk, gass eller vann for å hindre antenning, kun inert luft som alltid er der.

De fremste fordelene med Inergen er at man ikke får noen følgeskader etter slukkemiddelet. Dette er viktig for å ikke få nedetid i forbindelse med driftsstekniske rom og i arkiver. Installering av Inergen kan også medføre redusert krav til areal og volum i bygg i forhold til andre slukkesystemer. Et annet element er selvfølgelig personsikkerheten. I motsetning til en del andre gasslukkemidler er Inergen det som anbefales til rom med varig opphold av personer. Inergen er personsikker under alle forhold.

Det er flere fordeler med vanntåke kontra sprinkler. Der pumpe brukes, kan anlegget dimensjoneres til små rørdimensjoner. Dette gir bedre estetikk, enklere og raskere installasjon. Det andre er valg av vannforsyning.

Mange bygårder, hoteller, kontorbygg, osv. der det kreves at det installeres slokkeanlegg, har mangelfull vannforsyning til sprinkler.

Dette er sjelden et problem for vanntåke og eksisterende vannforsyning brukes. Det tredje er at mindre forbruk av vann, gir også mindre følgeskader.

Inert luft er egnet i alle tette rom. Rom som er egnet for gasslokking er ofte tette nok.

Tetthet er mindre kritisk i store rom og inert luft er derfor alene om å være egnet for enorme volum og –takhøyder. Selv anlegg som stopper kan beskytte store lagere mot brann i mange dager. Største lager i dag er 600 000 m³. Inert luft er renrom-luft som minsker behov for å ventilere. Inert luft er ideellt for IKT-/kontrollrom og brukes bl a i lager, museer, historiske bygg, kjernekraft og nettstasjoner.

Inergen har tradisjonelt blitt brukt på skip og off-shore, men i de senere årene har man benyttet gassen i en rekke forskjellige sammenhenger. Av disse kan nevnes alle driftskritiske rom hvor man er avhengig av 100% oppetid, man ser en sterk utvikling på verneverdige bygg og museer, arkiver, og logistikk og produksjonsbedrifter som ikke tåler avbrudd i produksjonen. I Oslo har vi også nå et hotell som installerer Inergen i en etasje som erstatning for sprinkler.

Vanntåke brukes i: typiske boligbygg som bygårder, hoteller, undervisning; sykehus/ hjem; institusjoner der beboere kan tenkes å utføre handlinger som medfører at anlegget blir utløst; kontorer; parkering. Videre brukes dette i bygg som er sensitive for vann. Dette kan gjelde museumsbygg og der dyrt teknisk utstyr er installert. Sykehusutstyr og data/ server er to eksempler på dette. Det finnes dyser som kun løser ut ved brann og ikke ved utilsiktet skade på en dyse. Finnes også skjulte dyser.

Tettere rom og større volum minsker energibruk og kjøpspris per m3. I høye lager er sprinkling eller gass-slokking lite egnet, dyrt og kan ikke rutineprøves så inert luft vinner klart. Med gjenvinnbar energi har inert luftanlegg lavere livssykluskostnad enn gasslokkeanlegg. Energi- og passivhus er spennende.

Nytteverdi for bruker er null skader, nedetid og reparasjoner. Inert luft krever lite teknikk og plass samt ingen refylling – luften er ikke giftig, korrosiv eller skadelig for miljø.

Dette er avhengig av hvilken situasjon man er i. Eksempelvis så vil man i situasjoner man ikke har nok vanntrykk til å installere et sprinkleranlegg komme meget gunstig ut med valg av Inergen, Da slipper man å måtte grave i lange baner for å etablere nytt vannsystem.

Når man tenker på uerstattelige verdier som ikke tåler vann, så er nytten udiskutabel. Så kost/nytte må holdes opp mot hvilken risiko man ønsker å ta, hvis man ikke tåler nedetid på datasystemet, så er installasjon av et Inergenanlegg en billig forsikring.

Selv med noe høyere dysepriser, er nå montering av lavtrykk vanntåkeanlegg kostnadsmessig lik sprinkler. Flere vanntåkedyser dekker også større areal enn sprinkler. Den største nytten er mulighet til å velge løsning som er enklere å installere i eksisterende bygg og bruk av eksisterende vannforsyning. Nytt vanninntak koster i dag fra 150 000 på boligsprinkler, til startkostnad for ordinært OH anlegg på 350 000. Til sammenligning vil en pumpekostnad til vanntåke være fra 120 000 og til 250 000.

Expertpanel inert luft

Expertpanel Inergen

153 FREMTIDENS Fremtidens BYGGENÆRING Byggenæring --10 10

Expertpanel vanntåke

stillase

HEVER STANDARDEN TEKST_Ann Jessica Lien

Europeiske land som England og Tyskland, ligger spesielt langt foran når det kommer til rigide regelverk for stillasarbeid.

Uhell og uforutsette hendelser er ikke uvanlig ved arbeid i høyden.

Nye bransjestandarder er derfor underveis.

Stillasentreprenørenes forening (SEF) har tatt initiativ til et standardiseringsprosjekt for å minimere risiko relatert til høydearbeid, og etter et bransjemøte i regi Standard Norge, var det klar enighet om at dette var et prosjekt som man ville gå videre med. En ny komité med mandat til å sammenstille gjeldende regelverk og eksisterende nasjonale samt internasjonale standarder, ble derfor opprettet for å sikre forholdene fremover.

-Dagens retningslinjer er ikke enhetlige, og brukere og bestillere er ofte ikke klar over hvilke deler av det mangefasetterte regelverket som til enhver tid gjør seg gjeldene. Hensikten er derfor å synliggjøre harmoniserte standarder og utvikle en beste praksis, sier Geir Gule, styremedlem i SEF og daglig leder i Christiania stillas.

Tryggere arbeidsplass Videre vil krav til opplæring av montører, kontrollører og brukere av stillas omfattes av de nye retningslinjene. Og de skal dekke virksomhet med

154 Fremtidens Byggenæring - 10

dette både på land og ute på offshore sine områder.

-I dag ser vi at aktørene offshore arbeider etter strengere krav, og vi har derfor med oss både Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet i prosessen, slik at vi kan lære av hverandres erfaringer. Vi jobber også med en egen opplæringsmodul, der sertifiseringsordninger står sentralt, informerer Gule.

Rundt 20 virksomheter i dag involvert i komitéarbeidet, og etter planen skal de norske standardene være klare i løpet av 2014.

-Europeiske land som England og Tyskland, ligger spesielt langt foran når det kommer til rigide regelverk for stillasarbeid. Vi ligger litt etter på noen områder, og det vil vi gjøre noe med. Spesielt med tanke på vintermånedene er det viktig at stillasene beregnes av ingeniører.

I dag er disse overlatt til stillasmontører som kanskje ikke en gang har fagbrev. Disse beregningene kan bli veldig komplekse, og vi ønsker derfor at ingeniører tar seg av dette av sikkerhetsmessige årsaker, understreker Gule.

Profilert dørmiljø

Profilerte produkter med deres logo Som eneste leverandør i Norge tilbyr vi lasergravering av bl.a. dørbrytere og nøkkelbrikker.

Unike profilprodukter med uovertruffen holdbarhet som automatisk blir et blikkfang.

Kontakt oss eller din lokale låsesmed for mer informasjon om lasergraverte produkter fra PAS Card!

Enkelt og sikkert.

PAS Card AS • Strandveien 55 • 1326 Lysaker • Tlf. +47 67 11 90 00 • post@pascard.no • www.pascard.no NORGE Oslo | SVERIGE Stockholm Huskvarna Gøteborg Malmø | DANMARK København Århus

stillase

STORT BEHOV FOR OPPDATERTE REGLER TEKST_Ann Jessica Lien FOTO_kristian hansen/norsk industri

-Myndighetene kan innføre en tettere kontroll på arbeidsplassene og slå hardere ned på useriøse aktører, mener Elisabeth Brask, advokat og daglig leder i Stillasentreprenørenes Forening (SEF).

SEF har tatt initiativ til nye standarder grunnet manglende regler samt behov for revisjon av et foreldet rammeverk.

-SEF tok tak i dette problemet på den eneste måten som lar seg gjøre for private aktører: invitere andre aktører som er rammet av samme problem til å samarbeide om en standard. I dette tilfellet var det aktører innen byggenæringen, sier Brask. nye REGLER Stillasstandarden vil etter det SEF kjenner til være ferdig i løpet av første halvdel av 2014.

Den nye standarden vil gi aktørene regler og retningslinjer å forholde seg til. Regler som nå ikke finnes.

-Forskriftene for stillas ble opphevet 01.01.2013 i forbindelse omleggingen av strukturen for deler av forskriftene under Arbeidsmiljøloven. Disse reglene var dessuten foreldet. Bransjen har derfor hatt et stort behov for oppdaterte regler lenge, opplyser Elisabeth Brask.

Useriøse aktører Byggherrens ansvar fastsettes i Byggherreforskriften.

156 Fremtidens Byggenæring - 10

Han har det øverste ansvaret på byggeplassen også innen HMS. -Slik jeg ser det er den største utfordringen for bransjen de useriøse aktørene generelt sett. For stillasarbeid kommer også det aspekt at brukeren ikke alltid har god nok opplæring i å arbeide på stillas. Derfor gjør de arbeidsplassen utrygg ved å endre stillaset underveis i arbeidet. Myndighetene kan innføre en tettere kontroll på arbeidsplassene og slå hardere ned på useriøse aktører, mener Brask.

Når det kommer til isfjerning og snørydding mener Brask at man bør være nøye med sikring av utførende personell og påse at avsperringer av tilstøtende områder er synlige og omfattende nok mens arbeidet pågår.

-Med de utsikter vi har for å oppleve ekstremvær også på østlandet og i andre indre strøk er det viktig at aktørene blir enda mer nøye med å følge regler for bygging av stillas. Særlig innen vindbelastning er reglene krevende og noen ganger uklare. Innhent profesjonelle råd, hvis du er i tvil. På sjøen heter det: du skal fortøye for storm. Dette er et klokt utsagn som også gjelder her, avslutter hun.

NYHET!

BASAL betongrør

Dimensjoneringsprogram for overvannshåndtering! se www.basal.no

pefekt til fordrøyning, rensing og infiltrasjon!

Levetid er viktig! Tilbakeholdelse av slam og partikler er avgjørende for levetiden og kapasiteten til et infiltrasjonsanlegg. Ved å heve utløpet fra fordrøyningsmagasinet vil slammet holdes tilbake i rørstrekket.

Overvannet føres ut i drensledninger for lokal infiltrasjon uten at infiltrasjonskapasiteten reduseres.

I tillegg kan en koble seg på kommunalt nett.

• Kjent, enkel, rask og rimelig montering.

• Gode inspeksjonsmuligheter.

• Ingen oppdriftsfare.

• Enkelt å slamsuge og rense.

• Tåler trafikklast • Ingen behov for membran eller fiberduk.

• Kan leveres med integrert slamvolum/forbehandling.

Bare betong varer evig

– kontinuerlig innovasjon og produktutvikling innen VA

WM-Teknikk AS din komplette pumpeleverandør. Vi leverer pumper til alle installasjoner.

Basal AS, Lille Grensen 3, 0159 Oslo, www.basal.no

WM-Teknikk AS

> Drensvann > Store og små pumpestasjoner > Sirkulasjonspumper til VVS installasjoner > Energisparende tiltak på eksisterende sirkulasjonspumper > Rehabilitering og service på alle slags pumper

Telefon 23 26 46 10 Hjemmeside www.wmteknikk.no

Overvannshåndtering

TILPASSER SEG KLIMAENDRINGER TEKST_Ann Jessica Lien

Anleggene må planlegges slik at de er robuste med henhold til klimaendringer. Nye planer på overvannshåndtering for nybygg er nødvendige tiltak for å redusere risiko for flomskader, sier Magnar Sekse, fagdirektør i Bergen kommune.

I regnbyen Bergen er de vant med å håndtere store nedbørsmengder. Utfordringer har de spesielt i situasjoner der nedbøren kommer med svært stor intensitet.

-For tre uker siden fikk svært store nedbørsmengder over en periode på tre-fire timer. De store nedbørshendelsene i 2005, med ca 150 mm på et døgn, resulterte også i store flomskader i Nesttunvassdraget. Ulike typer regn vil skape ulike utfordringer fordi sårbarheten for flom vil variere med områdets størrelse og beskaffenhet, sier Magnar Sekse, fagdirektør i Bergen kommune.

Følger urbaniseringen Sterke sommer og høstregn og regn i vinterhalvåret kombinert med snøsmelting er kildene til overvann.

-Problemet er økende ved at overvannsmengdene øker som følge av byutvikling og urbanisering der vi bytter ut naturlige flater som infiltrerer og forsinker regnvann med harde flater, som stein, asfalt og lignende, der alt regnvannet renner av overflaten hurtig. Dette skaper mye større vannmengder. I tillegg ser vi at regnmengdene øker som følge av klimaendringer. Denne utviklingen vil fortsette med økende temperatur, påpeker Sekse.

Først og fremst lavtliggende eiendommer, som ligger inntil eller over et naturlig vassdrag eller i et

lavbrekk der vannet ikke kan komme forbi, er mest utsatt for overvann.

-Konsekvensene kan være alt fra store ødeleggelser på grunn av store vannmengder som renner av på overflaten, elver eller bekker som tettes til og tar nye veier langs lavbrekk på overflaten til tilbakestrømming gjennom rør og sluk i kjeller og lignene.

Detvil si skader både som følge av store vannmengder på utsiden av boligen til at vann strømmer inn i huset gjennom tilsluttede rør, forteller direktøren.

Bygger robuste løsninger Bergen kommune har kontinuerlig fokus på overvannsproblematikken der de gjør risikovurderinger og iverksetter tiltak der det har skjedd skader.

-For nybygging stiller vi krav om at det skal utarbeides planer for overvannshåndtering, med nødvendige tiltak for å redusere risiko for flomskader.

Anleggene må planlegges slik at de er robuste med henhold til klimaendringer, og det skal alltid planlegges en flomvei der vannet kan ta veien når de normale systemer er fulle eller ikke fungerer.

Våre retningslinjer for overvannshåndtering legger opp til at vi skal bruke åpne overvannsløsninger der dette er mulig, og at vi skal bygge inn muligheter for infiltrasjon og fordrøyning av regnvannet slik at vi tilstreber et naturlig avrenningsmønster, sier Sekse.

158 Fremtidens Byggenæring - 10

Overvannshåndtering

I regnbyen Bergen er de vant med å håndtere store nedbørsmengder. Utfordringer har de spesielt i situasjoner der nedbøren kommer med svært stor intensitet.

159 Fremtidens Byggenæring - 10

Standard i krisesituasjoner

FJERNER TVIL OM RØMININGSRUTER TEKST_Ann Jessica Lien FOTO_ Standard Norge/ Nicolas Tourrenc

Den nye standarden «NS 3925» tar sikte på å redusere risiko for mulige misforståelser i eventuelle krisesituasjoner.

Med den kontinuerlige veksten i internasjonal handel, reisevirksomhet og arbeidsmobilitet, var det behov for en revisjon av metoden som blir brukt for å formidle vital informasjon til publikum og ansatte i bygninger -Ved å bruke standarden forventes en redusert risiko for mulige misforståelser i et nødstilfelle. Standarden ble utgitt i redigert versjon 1. juni, og den er spesielt viktig for de som skal utforme rømningsplanen. Den inneholder blant annet krav til utforming, bruk av farger, målestokk, synlighet og lesbarhet og materialbruk, opplyser Ulla Gjerdrum, prosjektleder

TØRRE BYGG mEd

i Standard Norge.

Rømningsplaner som utvikles med basis i standarden skal være enkle å forstå. Den skal bidra til at det ikke er tvil om den riktige rømningsruten når beboerne vil evakuere lokalene.

-De kan også brukes av brannmenn ved redning og medisinsk team, så vel som ved tilfeller av terrorangrep. Det er nødvendig å standardisere et system for informasjon om fluktveier og rømningsveier i bygninger som er minst mulig basert på bruk av det skrevne ord for å bli forstått i en krisesituasjon, forklarer Gjerdrum.

WiikHall Instant Arbeidstelt

WiikHall Instant er en ny generasjon plasthall som dekker behovet for raske og fleksible overdekkingsjobber.

Den solide og lette aluminiumskonstruksjonen heises raskt og enkelt på plass med lift eller kran hvilket betyr lave riggkostnader. O.B.Wiik har alltid et stort utvalg Arbeidstelt tilpasset varierende behov på lager for umiddelbar levering.

Overdekking av eneboliger som rehabiliteres for vannskader.

Ring 64 83 55 00 for nærmere informasjon.

www.obwiik.no

lokal overvannshåndtering med Q-Bic™ eneboligpakker

t e h Ny r ulato skalk

gjør

ing regn e b e Onlin enkelt. t valge

Skann koden eller gå inn på www.wavin.no og prøv vår beregningskalkulator

Globalt ansvar - lokale løsninger Kommunens overvannsnett (overvann = regnvann) er underdimensjonert pga klimaendringer og fortettede boligområder Kommunene har ikke råd til å skifte ledningsnettene Mange kommuner forbyr husstander å koble seg på det kommunale overvannsnettet Kommunene vil at hver husstand skal ta seg av overvannshåndteringen selv Kraftig økning i bruk av asfalt/belegningsstein på boligtomter forverrer situasjonen Forsikringsutbetalinger til oversvømmede kjellere og fuktskader har gått kraftig opp pga dette

Wavin har løsningen, basert på teknologi som vi er ledende på i Europa: Q-Bic overvannskassetter for fordrøyning og infiltrasjon av overvann for private husholdninger.

w w w. w a v i n . n o

Siste Ord

TRYGT FOR STATENS ANSATTE?

Dagens bygg og eiendoms-sektoren har aldri vært mer dedikert bærekraft i næringsbygg.

Bransjens ledende virksomheter overoppfyller myndighetenes krav til helse, komfort og produktivitet, i bygg som ikke unødig belaster klima og miljø.

Men det er grenser for hvor lenge bransjens engasjement kan opprettholdes uten at arbeidet blir anerkjent av staten som leietaker.

Bærekraftige bygg skaper trivsel, øker konsentrasjonen og produktiviteten, og reduserer sykefraværet.

Bærekraftige bygg setter standard for en bransje som ”bærer” 40% av miljøutfordringen. At staten ikke konsekvent stiller krav til bærekraft i sitt konsum av næringsarealer er uforståelig.

En aktiv stat vil sette standard og skape ringvirkninger. DIFI har vært aktive, og virker å ha vilje til å veilede offentlig sektor i bærekraftig retning. Tenk om politikerne bekreftet viktigheten av dette,

uavhengig av at motivasjonen er forvaltningspolitisk, miljø-politisk eller helse-politisk.

Dersom staten mer konsekvent brukte bransjens egen standard for god bærekraftig totalkvalitet BREEAM-NOR mer konsekvent, ble ikke bare lovverket overoppfylt, men statens ansatt fikk også tryggere arbeidsvilkår. Bare en forsiktig start ville bli lagt merke til. Vårt råd er å satse på BREEAM-NOR Good eller Very Good.

Det er fornuftig, godt og uten merkostnad.

Leder av NGBC (Norwegian Green Building Council) Sverre Tiltnes.

162 Fremtidens Byggenæring - 10

Vi undrer oss over at staten ikke mer konsekvent trygger sine ansatte og bekrefter egen vilje til bærekraft. Det koster kun vilje.

AAFF_10_COVER .indd 2

27/12/13 20:52

FREMTIDENS

BYGGENÆRING

F RE MTI DE N S BYG G EN ÆR IN G 2 01 4

D e t l e d e n d e f r i e m a g a s i n e t f o r by g g e n æ r i n g e n – U T G AV E 0 1 0

AAFF_10_COVER .indd 1

BÆREKRAFTIG ARKITEKTUR ENTREPRENEUR OF THE YEAR

ALLE SKAL MED PÅ GRØNN SATSNING RIF LAGER NY STATE OF THE NATION 27/12/13 20:52