Samfunnsansvar

ANNONSE

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA VALUE PUBLISHING

ANNONSE

NO.

1_SEPTEMBER 2018

Emballasje, velsignelse eller forbannelse?

SIDE 16

Petter Stordalen:

Bli en mester i matvett - Gode tips til å redusere matsvinnet

Alle må bidra til et bedre miljø SIDE 10

SIDE 18

Norad-direktør Jon Lomøy om

idealisme, verdensutviklingen og hvorfor vi ikke bør gi opp

je

n b ruk

fra m

SIDE 11

g

orbruk rf fo

Allsidigenord.no

2

tasamfunnsansvar.no

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA VALUE PUBLISHING

ANNONSE

Bedriftene skal ikke etterlate negative fotavtrykk Bedriftene har alltid hatt et samfunnsansvar. Men det gir mer mening å snakke om bærekraft og det utvidede bærekraftbegrepet. Det betyr at bedriftene ikke skal etterlate seg negative fotavtrykk på hverken klima, miljøet eller på sosiale forhold i samfunnet. Denne tredelte bunnlinjen viser at bedriften skal bidra til økonomisk og sosial utvikling der den opererer.

Tekst Ole Erik Almlid Fungerende administrerende direktør NHO Uønskede effekter av globaliseringen – forsterket av automatisering og digitalisering samt økende migrasjon, har ført til økende ulikhet og til marginalisering av store befolkningsgrupper. Dette har ført til politisk uforutsigbarhet og sosial uro i mange land. Den «orden» som har styrt eksempelvis verdenshandelen settes i spill, noe som er svært urovekkende for et internasjonalisert og handelsavhengig lite land som Norge. Det er nødvendig for næringslivet å medvirke langt mer aktivt enn tidligere til å gjenopprette tilliten mellom myndigheter og næringsliv – hvis ikke får vi ikke gjennomslag for de

Ole Erik Almlid

synspunkter vi fremmer. Tilsvarende gjelder overfor sivilsamfunnet – vi må få frem at vi forstår at uten velfungerende samfunn omring oss, så kan heller ikke bedriftene blomstre.

Det utvidede bærekraftsbegrepet er blitt det dominerende. Det omfatter den tredelte bunnlinjen: Ansvar for økonomisk bærekraftig forretningsdrift, klima- og miljømessig bærekraft og ikke minst ansvar i forhold til det samfunnet der bedriften opererer.

Prosessen omkring etableringen av FNs bærekraftsmål har bidratt til at det vidtfavnende bærekraftsbegrepet er blitt styrende for myndigheter, næringsliv og sivilsamfunn. Å skape global enighet om 17 overordnede bærekraftsmål var en krevende prosess som har skapt grunnlaget for et mer tillitsfullt samarbeid mellom ulike aktører som tidligere alt for ofte sto i konflikt. Nå er det mer pragmatisme som rår – og utfordringene er så store at de krever langt mer samarbeid og samspill enn tidligere.

Klimaavtalen fra Paris 2015 og stadig mer ekstremvær understreker hvor alvorlig den globale oppvarmingen er blitt. Under siste World Economic Forum i Davos var et av de viktige utsagnene fra næringslivslederne at klimautfordringen sannsynligvis er den største trusselen de står overfor. Å si dette i en så omskiftelig og uforutsigbar verden som vi nå har, er bemerkelsesverdig og viktig – bedriftene ser at det må handles og de er innstilt på å medvirke.

NHO presenterte nylig et dokument om FNs bærekraftsmål som omhandler nettopp dette –

behovet for mer samspill og felles innsats for å adressere utfordringene og mulighetene. NHO og norsk næringsliv skal medvirke – vi skal ta vår andel av ansvaret for at kloden kan komme inne på et bedre og mer bærekraftig spor. Det betyr aktiv kamp mot korrupsjon, og vi skal ta vårt ansvar for å styrke arbeidstakeres rettigheter og for å sikre grunnleggende menneskerettigheter. Og næringslivet skal aktivt arbeide for å sikre positive lokale ringvirkninger der de opererer, bl.a. ved å skape anstendige arbeidsplasser og unnlate å etterlate negative miljø- og klimaavtrykk.

Samtidig bør vi vri fokuset over fra det ensidig normative til det mulighetsrommet som bærekraftstilnærmingen også skaper for ansvarlige, offensive bedrifter. Næringslivet er en del av løsningen. Poenget er enkelt sagt at det er de ansvarlige bedriftene, de som opptrer bærekraftig og anstendig og som samtidig ser forretningsmuligheter, som blir fremtidens vinnere. Vi må klare å synliggjøre at det er dette som skal prege norske bedrifter fremover. Vi skal ta medansvar, vi skal samarbeide med myndigheter og sivilsamfunn og samtidig være innovative og nyskapende i forhold til mulighetene. Norsk næringsliv er godt posisjonert på en rekke felter og vi ser mange spennende løsninger som trengs, ikke bare i Norge, men også i de globale markedene. La oss inspireres av dette - det finnes så utrolig mange muligheter knyttet til alle de alvorlige utfordringene som vi står overfor og må løse. |

Prosjektleder: Randi Sandal, randi@valuepublishing.com | Adm.dir: Reza Shojaei | Art direction: LOUD AND CLEAR AS | Distribusjon: Dagbladet september 2018 Trykkeri: A Media | Value Publishing kontaktinformasjon: E-post: redaksjon@valuepublishing.com | Forsidebilde: Petter Stordalen. Foto: Nordic Choice Hotels

ANNONSE

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA VALUE PUBLISHING

tasamfunnsansvar.no

3

Sparer miljøet for utslipp – og bedrifter for kostnader De siste 17 årene har IWMACs teknologi spart miljøet for 79 000 tonn CO2.

Det er bare begynnelsen for det trønderske konsernet. – Det er lettere å kjempe miljøkampen når vi samtidig sparer penger for kundene våre, sier Marius Bremseth, daglig leder i IWMAC Norway.

Foto: IWMAC

Unødvendige kostnader, varetap og CO2-avtrykk har én ting til felles: Alt kan reduseres med bedre overvåking. De fleksible toppsystemene fra norske IWMAC sørger i dag for at skandinaviske næringsbygg og dagligvarehandler holder både utslipp og kostnader nede.

Store besparelser IWMAC er et selskap med klare miljøambisjoner, og de har et definert mål om å bidra til et betydelig redusert klimautslipp. Det gjør de ved å gå rett til hjertet av byggene våre: – Det sentrale driftsanlegget er undervurdert som nøkkelen til å spare tid, penger og miljø. Jeg tør hevde at færre enn 10 prosent vet hvilket potensial som faktisk skjuler seg i det toppsystemet de allerede betaler for, sier Bremseth.

Teknologikonsernet med hovedkontor i Trondheim har i 17 år utviklet, overvåket og styrt tekniske installasjoner og anlegg.

– De som begynner å bruke systemet aktivt, vil se resultater allerede etter dager – kanskje timer.

For mange kunder dreier dette seg om store besparelser over tid, sier han.

En allestedsværende vaktmester IWMAC-plattformen kan betjenes uansett hvor du er – fra PC, nettbrett eller mobil. Systemet gir full oversikt over strøm, vann, ventilasjon og klima, og det varsler deg umiddelbart dersom det skulle oppstå avvik.

I tillegg er toppsystem fra IWMAC dimensjonert for energianalyse. Dette gjør det enkelt å legge til rette for et energioptimalisert næringsbygg. Bremseth sammenligner løsningen med en vaktmester som er overalt til enhver tid, men som nesten ikke tar seg betalt.

– Noen annet som ikke koster penger, er rådgivning fra IWMAC. Du får gratis veiledning og tips til hvordan utnytte systemet ditt – og dermed spare tid, penger og miljøet, sier Bremseth.

Butikker uten varetap I tillegg til næringsbygg bidrar IWMAC til store besparelser også i dagligvarehandelen. Sensorer, alarmer og verktøy for avvikshåndtering gir økt trygghet og kontroll for butikksjefen.

– Varetap på grunn av kjølesystemer som svikter, er en så enormt unødvendig kostnad for både miljø og kjøpmann. Vi motiveres av kunder som forteller oss at de ikke har hatt varetap en eneste gang siden de tok i bruk IWMAC-systemet, sier Bremseth.

Han forteller at også kundene deres tar miljøperspektivet på alvor: – Når vi vet hvor mye klimagassutslipp matproduksjonen står for, er det godt for både dagligvarehandelen og oss å kunne bidra til at langt mindre mat går til spille. Det handler om mer enn bare sparte penger, sier Bremseth.

Som en tilleggstjeneste kan IWMAC også overvåke og sortere alarmer gjennom sin døgnbemannede alarmsentral.

– Alle våre kunder får SMS-varsling når en alarm går av. Men noen alarmer er viktigere enn andre, og med alarmtjenesten vår blir alt fortløpende vurdert hos oss. Vi overvåker 24/7, 365 dager i året, og gir deg full oversikt i en nyttig rapport. Går det en kritisk alarm, ringer vi deg. Slik kan butikksjefen sove godt om natta, forteller han.

Ufarlig tredjepart Noe av IWMACs suksess er at de kan integrere all slags type automatikk.

– Denne fleksibiliteten er unik i bransjen, og svarer til et behov i markedet for å kombinere gammelt og nytt. Det kan være store penger å spare på å ikke måtte bytte ut alt, men heller bygge bro mellom dem. I tillegg kommer klimaperspektivet inn her også. Det er bra for miljøet å gjenbruke så langt det lar seg gjøre, sier han.

Bremseth forteller at det til og med hender at konkurrenter kommer til IWMAC for å løse integrering mot gamle systemer.

Marius Bremseth

– Vi blir oppfattet som en ufarlig tredjepart, og det er vi også. Uansett om du skal oppgradere, slå sammen bygg, bytte ut eller legge til servicepartnere, vil IWMAC kunne hjelpe deg, sier han.

Sikter mot 2020 IWMAC er ikke fornøyd ennå, og det foreløpige målet er klart: 300 000 tonn CO2 skal spares innen 2020. Det vil de gjøre blant annet ved å vokse i Sverige: – Vi har allerede godt fotfeste i dagligvarehandelen i Sverige, men nå skal vi utvide til næringsbygg her også. Vi skal bruke alt vi har lært i Norge til å energieffektivisere svenske bygg og ruste dem for en grønnere fremtid, sier Bremseth.

Med seg har de flere sertifiserte partnere som kjenner godt til IWMAC og deres tjenester. Både bedriftene selv og et utvalg av deres ansatte er sertifisert, noe som gir trygghet for kundene.

Samtidig er ikke IWMAC avhengig av å ha den direkte kontakten med kundene sine selv.

– Når noen kontakter oss for å få installert et teknisk anlegg, anbefaler vi alltid at de velger en av våre sertifiserte partnere i Norge eller Sverige, sier Bremseth. |

4

tasamfunnsansvar.no

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA VALUE PUBLISHING

ANNONSE

Bedrifters verdikjeder påvirker barn over hele kloden – Det er ingen tvil om at næringslivet har betydelig innflytelse på barns liv over hele kloden: UNICEF anslår at så mange som en milliard barn blir påvirket av internasjonale selskapers verdikjeder.

Tekst Jørn Wad Kim Noguera Gabrielli er direktør for barns rettigheter og bærekraft i UNICEF Norge. UNICEF er FNs barnefond, og verdens største organisasjon når det gjelder å jobbe for barns levevilkår og rettigheter.

– UNICEF er eid av medlemsstatene i FN, og er verdens tredje største organisasjon både når det gjelder nødhjelp og utvikling, forteller han.

Fremtiden – UNICEF jobber for en bedre fremtid for hvert eneste barn og derigjennom for å nå bærekraftsmålene. Barn er de mest sårbare, men de er per definisjon fremtiden og det er de som er morgendagens endringsagenter. Å sikre at barns rettigheter håndheves, at forsørgere har en anstendig jobb og inntekt, og at foreldre og barn har mulighet til samvær er derfor i alles interesse. Mister vi barna av syne i bærekraftslaget, taper vi bærekraftkampen, sier han.

For at alle barn skal overleve og vokse opp er helse og utdanning helt avgjørende. Fortsatt dør 5,6 millioner barn hvert år av årsaker og sykdommer som vi enkelt kan forebygge og behandle, som lungebetennelse og diaré. Vaksinasjon er blant de aller mest effektive og minst kostbare metodene for å redde barns liv: Et stikk i armen er alt som skal til for å hindre sykdom. Men dét alene er ikke nok: UNICEF-maskineriet må også levere på alle andre arenaer barn og foreldre trenger støtte: – Vi jobber for å beskytte barnet i krise og konflikt, fri dem fra underernæring, sult, vold og overgrep. UNICEF har kontorer i 190 land. Det gjør at vi kan hevde at vi jobber for å nå hvert enkelt barn.

– Det betyr at barnas – og dermed verdens – fremtid i grunnen er ganske avhengig av organisasjonens arbeide?

– På en måte kan du si det: UNICEF og våre partnere gir i dag vaksiner til halvparten av verdens barn. Samtidig jobber vi stadig på nye områder i takt med den globale utviklingen. Fotavtrykket til globale selskaper blir stadig større: Nesten en halv milliard mennesker jobber i dag i bedrifter som er en del av globale verdikjeder. De aller fleste av dem er foreldre, og det betyr at deres arbeidsforhold har stor direkte og indirekte innflytelse på barnas levekår og rettigheter. Vi jobber derfor direkte med bedrifter og deres eiere for å bedre arbeidsforholdene. Et eksempel er tekstilsektoren i Bangladesh og Vietnam, hvor UNICEF jobber med ledelsen på fabrikker for å bedre alt fra skole for unge arbeidere til å sikre ammepauser og fødselspermisjon.

Bevisst holdning – Hvordan arbeider dere rent praktisk?

– Vi er opptatt av at bedrifter og investorer vet hvilken påvirkning de har på barns hverdag. Vi vil at de skal sette i gang konkrete tiltak i egen bedrift og verdikjede, gjerne sammen med oss. Mange bedrifter støtter arbeidet til veldedige organisasjoner økonomisk, og det er avgjørende skal vi nå de ambisiøse bærekraftsmålene innen 2030. Men det er ikke nok: Skal vi levere på målene må bedrifter også ta i bruk sin egen teknologi og kjernekompetanse for å gjøre verden litt bedre hver dag. Telenor har for eksempel utviklet mobilteknologi for UNICEF som brukes til fødselsregistrering i Pakistan og Norwegian leverer nødhjelp for UNICEF med deres fly. Ofte tenker vi på barnearbeid når vi snakker om bedrifters samfunnsansvar, og det er fortsatt viktig. Men bildet er så mye større enn det: Ansattes arbeidsforhold for eksempel har direkte innflytelse på barns overlevelse, helse og utdanning over hele kloden.

Foto: Unicef

– Hvordan står det egentlig til i norske selskaper?

– Høsten 2017 lanserte PwC rapporten «Bærekraft 100» i samarbeid med oss. Vi gjorde en gjennomgang og definerte kriterier for hva som vil være viktig for å være bærekraftig med fokus på barns levekår og rettigheter. PwC så for eksempel på om bedriftene rapporterte om de hadde retningslinjer for tilstrekkelig barselpermisjon, ammepauser for mødre og om de hadde rutiner mot å markedsføre produkter mot barn direkte.

– Dermed fikk dere en god beskrivelse av nåsituasjonen blant de største bedriftene i Norge?

– Ja, PwC-rapporten ga på en veldig god måte en beskrivelse av hvor utfordrende denne situasjonen er, og hvor mye arbeide som står igjen på dette feltet: Kun 6 av Norges 109 selskap har definert KPI’er for deres arbeide med barns rettigheter, og kun sju av selskapene hadde gjennomført en vesentlighetsanalyse på barns rettigheter, sier han med ettertrykk.

– Hva kan gjøres da? Hva virker best?

– Vårt inntrykk er at det ikke står på vond vilje, men at mange av selskapene er usikre på hva de kan eller burde gjøre. I vårt bærekraftsarbeid er det nettopp dette vi hjelper bedriftene med: Å identifisere noen første skritt, gi dem noen enkle verktøy, gjøre en vesentlighetsanalyse for å definere mål for framtida. I et partnerskap med UNICEF så kan bedriften følge utviklingen over tid og måle fremgangen.

– Det er nok å se på utviklingen vi har hatt i verden i de siste tiårene, så innser man hvor viktig økonomisk vekst og globale selskaper er: Halvering av ekstrem fattigdom, barnedødelighet og barn som ikke begynner på skole siden 1990-tallet har gått hånd i hånd med en klar økonomisk vekst globalt. Samtidig er økonomisk vekst alene ikke nok. Skal vi nå ut til alle barna, må vi jobbe med utjevnende tiltak, og vi

trenger vaksine – og skoleringsprogrammer. Og vi må være bevisste på hvor vi satser: Vi trenger bevisst fokuserte programmer der de trengs mest. Siden selskapene nå er så sentrale aktører trenger vi også konkrete bærekraftssamarbeid med dem for å bedre situasjonen til barna og arbeidende foreldre.

Næringslivet – Du nevnte at dere også samarbeider med næringslivet. Hva betyr det om en ser på Norge?

– Det betyr at vi jobber konkret i langsiktige partnerskap med både investorer og selskaper som Oljefondet, Telenor, Norwegian, Cubus, Kiwi, Nordic Choice Hotels, Discovery og DNB. Et konkret eksempel er vårt samarbeid med Telenor om å fødselsregistrere barn. Fødselsregistrering er billetten til å få oppfylt rettigheter som helsehjelp, skole og beskyttelse. Er barnet ikke registrert ved fødselen, så finnes det per definisjon ikke og har derfor ikke krav på noe som helst. Med Telenor-teknologi og UNICEF-kompetanse blir dette raskt gjort mulig via mobiltelefon. Det er bra for barna, og samtidig er det bra for selskapet, som potensielt kan nå ut i en større målgruppe i markedet. Bedre resultater både for Telenor og for barna er et eksempel på et bærekraftig samarbeide, slår han fast.

Han tenker seg litt om, og trekker fram Oljefondet som det viktigste eksemplet på samarbeid med investorer: UNICEF jobber nemlig sammen med dem og 12 av de største sko- og tekstilselskapene i verden i et nettverk for å få til konkrete endringer av arbeidsforhold lokalt: – I Bangladesh jobber vi med ledelsen i nærmere 30 tekstilprodusenter for å få til bedre arbeidsforhold for foreldre, sikre gode helse- og utdanningstilbud for voksne og barn, og dessuten sikre barselpermisjon og ammepauser, avslutter Kim Noguera Gabrielli. |

Kim annonse 2018.qxp_Layout 1 07.09.2018 12:01 Side 1

Så lenge ledende aktører innen bistand ikke satser på økonomisk vekst, vil færre varige endringer se dagens lys!

Det er på tide å erkjenne realitetene og si det

kommet inn på topp-ti-listen over Norges største be-

rett ut: Samarbeid med næringslivet og fokus

drifter. Det viser hvor små ressurser organisasjonene

på økonomisk utvikling er underprioritert hos

har, relativt sett. Likevel gir UNICEF i samarbeid med

bistandsaktørene og i norsk utviklingspolitikk.

partnere vaksiner til halvparten av verdens barn og rent vann til rundt 14 millioner mennesker. Å sørge

Økonomisk vekst er den viktigste driveren for

for at barn og unge overlever, får bedre helse og mer

sosial utvikling. Da er det overraskende at øko-

skole vil i all overskuelig framtid være vårt viktigste

nomisk vekst og næringslivssamarbeid spiller en

bidrag til utvikling og økonomisk vekst.

så marginal rolle i utviklings- og bistandsarbeidet.

Vi trenger et felles løft for å skape flere jobber.

Veien videre mot varig endring er full av nye muligheter. UNICEFs arbeid for unge mennesker

Jobbskaping er også vårt ansvar. Vi mener at

får økt fokus i årene som kommer. Både yrkes- og

Utenriksdepartementet, Norad og bistandsorga-

gründeropplæring er viktige satsinger. Vi inves-

nisasjonene, oss selv inkludert, er kommet for

terer i oppstartsbedrifter og nye løsninger i lav- og

kort i å fremme en bærekraftig og inkluderende

mellominntektsland

vekst. Vi forventer av næringslivet at de tar ansvar

venturefond, UNICEF Innovation Fund. Fondet er

for de sosiale og klimamessige dimensjonene av

fortsatt i startfasen, men øker investeringene

bærekraft. Og da må næringslivet kunne forvente

jevnt: Så langt har vi gjort 58 investeringer i 38

at organisasjonene bidrar til den økonomiske

land. I 2018 vil vi investere i ytterligere 30 start-

dimensjonen og jobbskaping.

ups! Fondet har fokus på nye teknologiske

gjennom

vårt

globale

løsninger, for eksempel blockchain og kunstig Vårt bidrag til utvikling og økonomisk vekst:

intelligens, som kan være til hjelp for UNICEFs

Hver enkelt utviklingsaktør må gå i seg selv og er-

programarbeid.

kjenne at muligheten vi har til å påvirke er begrenset.

UNICEF er blant de aller største nød- og utviklings-

Men vi kan ikke stoppe her! Vil du høre mer om

organisasjonene i verden. Likevel ville UNICEF, målt

vårt bedriftssamarbeid og satsing på bærekraft,

etter våre inntekter globalt i 2017, ikke en gang

ikke nøl med å ta kontakt!

Ny adresse: UNICEF Norge Sandakerveien 130 Postboks 4734 Nydalen 0421 Oslo Kontaktperson bærekraft: Kim.Gabrielli@unicef.no

6

tasamfunnsansvar.no

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA VALUE PUBLISHING

ANNONSE

Hvordan unngå bærekraftvasking?

Det er en veletablert sannhet at bærekraftmålene ikke kan oppnås uten næringslivet.

Dessverre henfaller mange bedrifter til «cherry picking» av bærerkraftmål istedenfor å se på hele forretningspraksisen og hvilken effekt den har på miljø, arbeidstakerrettigheter og korrupsjon.

Heidi Furustøl. Foto: Ørn Borgen

Tekst Heidi Furustøl Daglig leder av Initiativ for etisk handel De færreste norske bedrifter bedriver utbytting og miljøødeleggelser med viten og vilje og hele 9 av 10 ledere mener bærekraft er viktig. Men spør du om de vet hvor varene er produsert svarer 3 av 4 nei.

Elektriske biler bidrar til nullutslipp samtidig som kobolten i batteriet med stor sannsynlighet er gravd ut av små barnehender i gruvene i Kongo. Uten systematikk og sammenheng i bærekraftarbeidet, er det vanskelig å sikre at bedriften lever opp til standarden og resultatet kan bli utilsiktet bærekraftvasking.

Det å ikke vite kan medføre betydelige økonomiske konsekvenser for bedriften, som følge av tap av omdømme, forsinkede eller uteblitte leveranser eller forringet kvalitet på produktet.

Klimaendringer vil føre til at råvarer blir mangelvare og tvinge bedriftene til å finne nye innsatsfaktorer og lage nye produkter. Investorer kan utebli og ansatte vil velge arbeidsplasser med tydeligere bærekraftprofil.

Norske bedrifter og offentlig sektor handler med land i hele verden. Nesten en fjerdedel av all import kommer fra Asia der risikoen for brudd er høy. Tar vi ansvaret for mennesker og miljø der våre produkter og råvarer produseres?

Ifølge ILO (FNs internasjonal arbeidsorganisasjon) er rundt 25 millioner mennesker fanget i tvangsarbeid. Det finnes 126 millioner barnearbeidere og flere hundremillioner arbeidere som jobber under dårlige arbeidsvilkår med ekstrem overtid, lønn som knapt holder til mat, i helsefarlige fabrikker, der de blir utsatt for fysisk, psykisk og seksuelle overgrep.

Ingen business, uavhengig av sektor kan ignorere den potensielle negative påvirkning den har på et lokalsamfunn, arbeiderne og miljøet, og det holder ikke å si at en «ikke visste».

FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) representerer den globale standarden for næringslivet. UNGP slår fast at staten har ansvar for å beskytte sine innbyggere mot menneskerettighetene, og næringslivet har ansvar for at deres forretningspraksis ikke ødelegger miljøet eller bryter menneskerettighetene. Bare staten er juridisk bundet av UNGP, men heldigvis er det en rekke bedrifter som bruker UNGP og aktsomhetsvurderinger for å få orden på egen forretningspraksis og leverandørkjeder. Det er også en økning av nasjonale lover som pålegger næringslivet å rapportere på hva de gjør for å unngå tvangsarbeid og moderne slaveri i sine leverandørkjeder. Den mest kjente er Modern Slavery Act i Storbritannia hvor blant annet norske Equinor er pålagt å rapportere.

Her i Norge er det nettopp nedsatt et Etikkinformasjonsutvalg som en viktig del av regjeringens bærekraftarbeid. Utvalget skal vurdere om norsk næringsliv skal pålegges en informasjonsplikt til å opplyse hvor og hvordan varen er blitt produsert.

Informasjonsplikten er et middel som skal føre til at næringslivets innsats for å forbedre arbeidsvilkårene i leverandørkjedene øker. Den økende lovreguleringen betyr at de bedriftene som allerede har systematikk og rutiner på plass vil få en konkurransefordel i motsetning til de bedriftene som ikke har fulgt med i timen.

I en undersøkelse blant Initiativ for etisk handel (IEH)s, NHOs og Virkes medlemmer gjennomført i våres, svarte norske ledere at bare halvparten har etablert en innkjøpsstrategi som ivaretar bærekraftig innkjøp, og bare 15 prosent har KPI-er på bærekraft.

Styrene må derfor i mye større grad etterspørre bærekraftmål og måle resultatene av dem. Å få oversikt over de reelle arbeids - og miljøforholdene i komplekse leverandørkjeder krever målrettet innsats og prioriteringer i kartleggingsarbeidet. Så hvordan jobber man praktisk med bærekraft?

Bedrifter må ta tak i utfordringene i egen leverandørkjede og rapportere åpent om status og fremdrift i bærekraftarbeidet. Første fase innebærer en solid forankring av bærekraftarbeidet både i toppledelsen, i bedriftens retningslinjer og i virksomhetens styringssystemer. Hos Initiativ for etisk handel må alle medlemmer underskrive IEHs etiske retningslinjer hvor ILOs kjernekonvensjoner inngår som et sentralt element, og alle medlemmene oppfordres til å ha åpne leverandørlister.

Deretter gjøres det aktsomhetsvurderinger slik det er beskrevet i UNGP: – Grundig kartlegging av risiko og utforming av handlingsplaner for hvordan håndtere den mest alvorlige eller potensielle risikoen i leverandørkjeden, for eksempel barnearbeid.

– Implementere arbeidet i virksomheten, spesielt i innkjøpspraksisen, samt kommunisere hvordan risikoen eller skaden er håndtert.

OECDs kontaktpunkt i Norge sammen med IEH holder i disse dager på å lage en kortveileder til næringslivet som på en lettfattelig måte forklarer praktisk bruk av aktsomhetsvurderinger.

Mange bedrifter bruker mye penger på inspeksjoner på fabrikkene. Det kan være nyttig når en skal sjekke om praksisen stemmer overens med retningslinjene, men inspeksjoner gir alltid ikke det sanne bildet. For eksempel var det en rekke undersøkelser i forkant av tragedien på Rana Plaza – tekstilfabrikken som kollapset i Bangladesh i 2013 - som viste at HMS-systemene var på plass. Inspeksjonene er ofte bare et symptom på et større problem og fører ikke til varige løsninger. Derfor bør også bedriften engasjere seg i prosjekter som bidrar til strukturelle, varige forbedringer hvor arbeidstakerrettighetene er helt avgjørende.

I Bangladesh har IEH sammen med sine søsterorganisasjoner i Danmark og Storbritannia etablert Blended Learning som gir arbeiderne og ledelsen opplæring i rettigheter og plikter. Ved hjelp av digital trening med QuizRR og fysisk trening kan arbeiderne kreve sine rettigheter gjennom kollektive forhandlinger som igjen gir bedre arbeidsforhold og bedre kvalitet på produksjonen.

Hvis din bedrift bruker aktsomhetsvurderinger på hele forretningspraksisen og i tillegg deltar i prosjekter som skaper varige forbedringer, så kan ingen beskylde din virksomhet for å drive «bærekraftvasking». |

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA VALUE PUBLISHING

ANNONSE

tasamfunnsansvar.no

7

Kirkens Nødhjelp: Doing good is good for business – Vil du være en bedrift for fremtiden?

Tenk globalt, velg bærekraftig og ta samfunnsansvar. Dagens unge arbeidstakere velger arbeidsgivere som gjør nettopp det og disse vil Kirkens Nødhjelp gjerne samarbeide med.

Tekst Jørn Wad Gunn Inger Røkke Ruud er teamleder for næringsliv og major donors i Kirkens Nødhjelp, og hun er sikker på at det er mye å hente for bedrifter som tydelig viser at de tar samfunnsansvar: – La oss ta litt historikk først: Kirkens Nødhjelp startet i 1947 som en liten kirkelig innsamlingsaksjon. I dag er vi en av Nordens største bistandsorganisasjoner.

– På hjemmesiden til Kirkens Nødhjelp finner man et sitat: «Doing good is good for business»?

– Ja, sitatet tilhører Virgin-eier sir Richard Branson. Og stadig flere bedrifter følger ham i det.

Det merker vi i Kirkens Nødhjelp, og i de senere årene har vi sett en fantastisk utvikling i norsk næringsliv, der interessen for å levere på mer enn den økonomiske bunnlinjen har økt, smiler hun.

Samfunnsansvar – Hvorfor er bedrifter som tar samfunnsansvar så attraktive?

– Det er ganske enkelt smart å ta samfunnsansvar.

Mye internasjonal forskning spår nemlig at samfunnsansvar vil bli et konkurranseparameter på lik linje med pris og kvalitet. Det lønner seg for bedrifter å være bærekraftige, eller som sir Branson ville sagt det: «It’s good for business», slår hun fast.

I en undersøkelse utført av Deloitte i 2016 svarte 87 prosent av de spurte at en bedrifts suksess måles av mer enn bare økonomiske resultater. Bærekraftige selskaper opplever også å ha høy tillit i markedet, og denne tilliten forsterker omdømmet og fremmer økonomisk virksomhet. Internasjonalt har bærekraftige selskaper også færre kapitalbegrensninger.

I noen produktmarkeder foretrekker kunder bedrifter de anser som ansvarlige, og stadig flere er villige

til å betale en høyere pris for varer de anser som bærekraftige.

– Der næringslivets støtte til organisasjoner som oss tradisjonelt har vært knyttet til interne effekter som fellesskapsbygging, intern stolthet og lojalitet til egen organisasjon, er samfunnsansvar nå i ferd med å bli en forutsetning for næringslivets framtid.

Og det er særlig fokuset på bærekraft som driver den økende interessen, konstaterer kollega Camilla Grøtta.

Millennials vil påvirke Millennials vil engasjeres og de tror ikke at det må være et skille mellom mål og resultat når det gjelder sosiosponsing eller veldedighet. Høykvalifiserte ansatte tiltrekkes av bedrifter de anser som bærekraftige, og de er villige til å arbeide for relativt sett lavere lønn i et bærekraftig selskap.

– Det er ingen tvil om at næringslivet må ta dette på alvor for å tiltrekke seg den fremtidige arbeidskraften. Unge er den gruppen som lettest lar seg begeistre av bedriftens samfunnsansvar, viser analyseselskapet Opinions trendrapport, Consumer Stories, for 2017-2019, forteller Grøtta.

Opinion-rapporten for 2017-2019 forteller at engasjementet for miljøet topper listen over hva unge bryr seg om, men i følge analyseselskapet vil dette endre seg i løpet av får år, da bekjempelsen av fattigdom og urettferdighet kan komme til å ligge øverst.

Alternativ kapital – Næringslivet har jo mange utfordringer, som finanskrisen for eksempel?

– Det er klart at finanskrisen utfordrer næringslivet til å tenke på den triple bunnlinjen. Det er viktig å ha fokus på hvordan virksomheter kan tjene penger og samtidig bidra til en bærekraftig samfunns-

utvikling. Klimaendringene, fattigdom og ressursknapphet er også utfordringer som må håndteres.

Ved å nyttiggjøre næringslivets evne til samarbeid og det å være nyskapende, kan man gjennom avtaler med Kirkens Nødhjelp være med å sette ny agenda og utgjøre en forskjell.

Vi i Kirkens Nødhjelp mener det er 3 viktige suksessfaktorer i et samarbeid: 1. Relevans i samarbeidet.

2. Tydelighet i kommunikasjonen.

3. Skikkelighet i forhold til arbeidet.

– Så min bedrift kan altså gjøre en forskjell?

Begge nikker enig: – Et samarbeid kan bidra til innovasjon, relasjonsbygging, økt salg, intern stolthet, sosial valuta og gjennom dette – et styrket omdømme, og vi på vår side trenger alternativ kapital.

– Hva mener du med alternativ kapital?

– For eksempel kompetanseutveksling. Dette er viktig kapital for en bransje som måles etter administrasjonskostnaden. Samtidig som vi må være smarte og hente riktig kompetanse utenfra, vil utvekslingen gi mening til bedriften og de ansatte.

Dette er en mulighet næringslivet kan benytte seg av når man ønsker å forflytte fokus fra mål til implementering av bærekraftsmålene, understreker Røkke Ruud.

Bærekraftsmål FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. I dag benytter vi alle mer ressurser enn jorda produserer. Næringslivet representerer 60% av verdens BNP, og myndighetene ønsker at næringslivet skal bidra til bærekraftige løsninger på verdens felles utfordringer. Nåtidens utfordringer og krav kan ikke løses med gårsdagens forretningsmodeller. Til det trenger man innovasjonskraft og internasjonal kompetanse, fortsetter Grøtta.

– Bærekraftsmålene er vel de samme for oss alle?

– Ja, for selv om utgangspunktet er forskjellig i ulike land, er jo bærekraftsmålene de samme for oss alle. De har derfor blitt et veikart for bedrifters strategier på miljø-, og samfunnsansvar, og fra det kan vi se et klart bilde: For oss som jobber med 16 av de 17 bærekraftsmålene til daglig, er det derfor fantastisk å se den omstillingen og innovasjonsutviklingen som er i gang i næringslivet internasjonalt og i Norge: Nye produkter og tjenester som adresserer samfunnsproblemer og sosiale behov, utvikles konstant. Resultatet er at samfunnsansvar og bærekraft finner veien inn til selve kjernen av forretningen i bedriften. Det er nå 5000 dager igjen før målene skal være oppnådd. Kontakt oss gjerne om dere vil ta en prat om bærekraftig utvikling og hvordan et samarbeid kan styrke konkurranseevnen til nettopp din bedrift, avslutter de. |

Kirkens Nødhjelp Telefon: 22 09 27 00 Åpent: 09:00-15:00 E-post: bedrift@kirkensnodhjelp.no Pressevakt, telefon: 932 42 493 Besøksadresse: Bernhard Getz gate 3, 0165 Oslo Postadresse: Postboks 7100, St. Olavsplass, 0130 Oslo

8

tasamfunnsansvar.no

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA VALUE PUBLISHING

ANNONSE

NLM stolte over den gode mottakelsen – Vi visste at det var et stort og udekket behov for mer innsamling av brukte klær. Det er nemlig hele 35.000 tonn brukte klær som ikke samles inn hvert år her i landet, og det er ressurser som må inn i gjenbruk og dernest resirkuleres til nye produkter: Vi er både glade og stolte over den gode mottakelsen vi har fått.

Tekst Jørn Wad Bent Udnesseter, daglig leder i NLM Miljø AS, har sett behovene og mulighetene, det samme hadde ansvarlig for NLM Gjenbruk butikkjede, Bjarte Rydland.

– En dag ringte vi hverandre – og nå er vi godt i gang, med Bjarte som styreleder. Bedriften ble startet i november i fjor, og de første boksene for levering av klær var ute 16. mai i år. Etter det har det bokstavelig talt ballet på seg, kan man si. Ukentlig kommer nye klesinnsamlingsbokser på plass, og vi er i dag tilstede på Askøy utenfor Bergen, Fagernes, Hamar, Oslo, Sandefjord, Larvik, Skien, Porsgrund, Grimstad, Lillesand og Kristiansand, sier han.

Ansetter – Dette er veldig moro. Vi har mange gode samarbeidsedrifter og vi får godt med varer. Nå har vi ansatt både sjåfør og selger og er på leit etter en logistikk- og kvalitetsansvarlig. Vi har mange dyktige

Har du plass til oss?

Ved å gi oss en plass for innsamlingsbokser for klær og tekstiler, er du med på å gi barn og unge i den tredje verden en bedre hverdag.

Samtidig bidrar du til et grønnere samfunn.

Fortsatt er det årlig 35 000 tonn klær som venter på å bli samlet inn. I tillegg kommer tekstiler. Mye av dette kan samles inn via våre innsamlingsbokser.

Ta kontakt med oss på tlf. 99 08 88 90 eller via våre nettsider.

Her finner du også mer informasjon: www.nlmmiljø.no.

ANNONSE

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA VALUE PUBLISHING

tasamfunnsansvar.no

9

– Noen ganger ser vi til og med at det er helt nye klær som blir kastet. Kanskje har man vært på salg, og falt for fristelsen til å kjøpe klær som er for store eller for små. Eller man har kjøpt noe man likevel ikke likte. Uansett grunn er vi glade for å ta imot klærne, slik at de kan komme inn i det vi kanskje kan kalle en sirkulærøkonomi: Klærne kan enten komme til gjenbruk i Norge, Tyskland, Polen eller Estland.

Og flere andre land vil sikkert kunne komme etter seinere.

– Hvorfor er det så viktig at klærne blir brukt mer?

– Det er uansett best for miljøet at plaggene blir brukt litt lenger, og når vi ser på dette litt i perspektiv, blir det enda tydeligere: I 2050 kommer vi til å være om lag 10 milliarder mennesker på denne planeten, og tekstilproduksjonen sies å være den 4. største forurenseren av alle i dag. Greier vi å få til en større prosent av gjenbruk av klær og tekstiler, betyr det at vi kan frigjøre jordbruksarealer som i stedet for å dyrke bomull og annet som det brukes til å lage tekstiler av, kan brukes til å dyrke mat for folk.

Dette kommer til å bli et økende behov desto flere mennesker vi blir, og da er det rimelig nok viktig å ta vare på de jordbruksarealene som finnes.

Foto: NLM Gjenbruk

frivillige tilknyttet NLM Gjenbruk butikkjeden, som gjør en betydelig innsats også rundt boksene. Vi opplever at det kommer veldig gode varer i boksene våre. Folk tar oss på alvor. Det kommer NLM Gjenbruks kunder til gode, forteller han.

– Hva sier konkurrentene om dette da?

– Jeg har ikke rukket å snakke med alle, som er målet. Jeg har selv tilbake i tid bakgrunn fra Fretex, og har etablert god kontakt med Fretex Miljø, Røde Kors Tøy & Tekstil og andre gjennom dialog om det finnes områder vi og andre aktører kan samarbeide om. Sammen kan vi løse oppgaven. Som nykomling på innsamling har vi stor respekt for jobben som er gjort av de andre store og små innsamlerne.

– NLM Gjenbruk butikkjede er nummer 2 etter Fretex, og vi dekker altså et behov som var der lenge før vi kom på banen: Så det er en naturlig utvikling av virksomheten. Klærne som gis vil styrke vareutvalget på klær i NLM Gjenbruk kjeden betydelig, noe som vil komme kundene til gode lokalt og bedre miljøet globalt, minner han om.

– Faktisk tror jeg det ligger an til at enda flere aktører kan komme på banen, og det hilser vi velkommen. Jo flere som arbeider med disse spørsmålene, jo bedre. Men det er sikkert en grense for antall aktører. Det er enorme mengder klær som ikke blir gjenbrukt, og med den veldig positive responsen vi har fått, er vi klare til å rulle ut enda flere bokser,

og hører gjerne fra næringsdrivende eller private som gjerne vil ha bokser på sin grunn og på den måten støtte arbeidet, miljøet, og NLMs prosjekter innen skole-helse-vann. Vi ønsker oss plasser der hvor det ikke er innsamlingsbokser i dag. Ofte står vi ved siden av andre aktører, og det er også bra, fordi da venner folk seg til at de har et sted å bli kvitt sine brukte klær. Summen er større enn hver enkelt boks, litt som med kjøpesentra hvor alt er under et tak.

I tillegg til at folk på denne måten blir kvitt klærne sine, er det andre som i flere land får rimeligere alternativer for sine kleskjøp, og på toppen av dette går faktisk også profitten i dette prosjektet til positive formål: Det er nemlig utviklingsprosjekter flere steder i verden som skal nyte godt av inntektene, så dette er ikke en tradisjonell forretningsdrift, kan han fortelle.

Kastes Udnesseter minner om at hver av oss fortsatt kaster 7 kilo klær hvert år. Ideelt sett burde disse resirkuleres på en eller annen måte, først og fremst gjenbrukes i Norge eller andre steder i verden for det gir størst gevinst for miljøet. Det som ikke kan gjenbrukes går til industrien og blir for eksempel til isolasjon i nye biler, polstring av møbler, maleunderlag eller pussefiller. Og det er nettopp dette kretsløpet NLM har lyst til å hjelpe oss med.

Suksess – Hva tror du selv er de viktigste suksesskriteriene for dere?

– Jeg tror vi kan dele dette inn i tre: For det første handler det om tillit. Folk må ha tillit til hvordan vi forvalter gavene og midlene som skal skapes.

Så gjelder det formålet, å støtte prosjektene innen skole-helse-vann som jeg tror folk også har et forhold til. Den tredje faktoren som må være på plass for at vi skal få til en suksess, er klesinnsamlingsbokser som er lett tilgjengelige. Aller helst burde vi hatt dem mange plasser i nærmiljøet, slik at det er lett for folk å kaste de klærne de ikke bruker av en eller annen grunn. Det er fortsatt mange plasser både på næringsarealer, kjøpesentre og andre steder som det ikke befinner seg slike bokser, og som det med letthet kunne ha vært noen. Dessuten jobber vi stadig med kreative løsninger, slik at vi kan komme ut med flest mulige bokser, og andre løsninger, sier han med et smil.

– Du nevnte at det er viktig for folk hva dette blir brukt til, kan du si litt om det?

– Ja, boksene gir mer klær inn som selges i NLM Gjenbruks butikkjedes 33 butikker. Det resterende selges videre til kunder i Polen, Estland og Tyskland, hvor det bearbeides for videre salg i second hand markeder i Europa, og det som er fillete skal inn i industrien for resirkulering til nye produkter. NLMs Gjenbrukskjede drives av 1700 frivillige hvor inntektene som skapes går til skoler, helsevesen, vannprosjekter og diakoni flere steder i verden. Dette er dokumentert nød- og utviklingshjelp for at folk skal kunne hjelpe seg selv mange steder i verden, og hvor vi altså trekker veksler på klær som uansett ville ha blitt kastet – og sørger for at de kommer til nytte.

Det er som en konsekvens av dette at vi har fått frigitt midler til å hjelpe folk med.

Miljø – Men dette er likevel først og fremst et miljøprosjekt – eller?

– Vel, det er i grunnen en bedrift med mange formål. Men det første – og kanskje mest iøynefallende, er miljøaspektet: Ved å hjelpe folk å ta det miljøansvaret de gjør ved å bidra til at klær blir gjenbrukt, får vi til en betydelig miljøeffekt: Når vi handler brukt erstatter det i noen grad handel av nytt, en kombinasjon av nytt og brukt er en mer miljøvennlig garderobe. I tillegg går altså pengene til utviklingsprosjekter av forskjellige slag, slik at vi får en dobbel effekt av det vi driver med. Jeg tror at folk setter pris på denne tanken, og når man i tillegg vet at dette er en virksomhet som ikke har som mål å konkurrere ut noen, men bare tar hånd om enda mer klær som likevel bare ville ha blitt kastet, gir det en god følelse for alle som bidrar, sier han til slutt. |

10

tasamfunnsansvar.no

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA VALUE PUBLISHING

ANNONSE

Alle må bidra til et bedre miljø Mange har merket seg at Petter Stordalen i stigende grad fronter sitt samfunnsansvar. Både innenfor miljøområdet og i en videre betydning. Men er dette bare en forretningsidé fra en rik businessmann, eller stikker det dypere? Vi har spurt ham, og fått hans egne tanker om disse spørsmålene:

Tekst Jørn Wad – Når var det du begynte å bli miljøbevisst, og var det noen enkeltstående hendelse eller møte med situasjoner eller folk som gav støtet til det?

– Gunhild har vært viktig her, hennes miljøengasjement merkes jo i huset daglig og har smittet over på meg. Barna mine har også hatt betydning, både fordi de vokser opp med en helt annen bevissthet om miljø og bærekraft, men også fordi jeg ser hvilken verden de skal overta. Tidligere følte jeg meg kanskje litt mer forpliktet til å være miljøbevisst, nå kommer det mer innenfra fordi jeg synes det er viktig. Dessuten møter jeg veldig mange miljøengasjerte folk på hotellene mine, både ansatte og gjester.

– Hvilket personlig ansvar mener du hver og en av oss har for å tenke på hvilket samfunnsansvar vi har - og hva det bør bety for oss?

– Alle har et ansvar. Og alle må bidra med det de kan og har forutsetninger til, dette handler ikke om standarder alle må følge. For vår virksomhet er

det viktig at kulturen tror på og ånder for samfunnsansvaret. Vi har derfor valgt å engasjere oss i områder vi har et hjerte for, blant annet mangfold og inkludering.

Prøve og feile – Møter du noen ganger på situasjoner der business og miljøhensyn er rake motsetninger, og hvilke valg er det viktig å gjøre da?

– Vi har jo utvilsomt prøvd og feilet litt. Det er fortsatt en del som husker “bacongate”. Vi testet hva som skjedde hvis vi i en periode fjernet baconet fra 16 hoteller og erstattet det med litt mer frukt og grønt. Det smalt. Kundene klagde, mediene skrev så blekket sprutet, og konkurrentene gned seg i hendene og brukte dette i sin markedsføring. Baconet kom raskt tilbake. Men det viktige er å se helhetlig på dette. I Nordic Choice har vi valgt å rapportere på en trippel bunnlinje: People, Planet, Profit. Det gir oss et verktøy til å sette ambisiøse og realistiske mål, og det gjør at vi samtidig har et målbart instrument i etterkant. Vi må alltid balansere miljøhensyn opp

Petter Stordalen. Foto: Nordic Choice Hotels

mot at gjesten skal ha en god hotellopplevelse, og vi ser at mange av gjestene våre setter pris på miljøengasjementet vårt.

– Synes du generelt at det er vanskelig som businessmann å opprettholde sitt fokus på miljø?

– Jeg er ikke så opptatt av om det er vanskelig eller lett. Dette er noe vi ønsker, og dette er en naturlig del av vårt samfunnsansvar.

– Du har i det siste også vært i fokus fordi du har vist hvor forskjellige mennesker det er som jobber i Choicekjeden - også dem med «hull» i sin CV. Har du selv slike «hull» (i forhold til formell utdannelse) - og har det preget din politikk?

– Jeg er vel det noen kaller en «halvstudert røver». Og min kanskje viktigste skole gikk jeg da jeg sto i butikken til pappa som guttunge. Nå for tiden opplever jeg at jeg lærer hver dag av det jeg driver med fordi jeg har flinke folk rundt meg. I Nordic Choice trenger og ønsker vi mangfoldet, det vil si at vi har folk med lang høyere utdanning og folk helt uten utdanning. Hos oss er det ikke alltid CV-en som er viktigst, men hvem du er og hvilket engasjement du har. Mangfold er blitt et varemerke for oss, og det er vi utrolig stolte av.

Entusiasme er viktig – Du var i sin tid sentersjef på City Syd i Trondheim.

Selv om det er lenge siden - og du nå jobber i en helt annen bransje - synes du det er likhetstrekk mellom det fokus man måtte ha da - og det du ønsker å ha nå?

– Alt jeg har drevet med og blitt drevet av – har handlet om en entusiasme for det jeg gjør, en vilje til alltid å bli bedre – og sist, men ikke minst: Gjennomføringskraft. For å lykkes med det kreves også at selskapet har en god kultur. Den oppskriften har fulgt meg hele livet.

– Hva gjør Choice-kjeden for å bevisstgjøre seg selv - og sine medarbeidere på det samfunnsansvar man selv definerer å ha?

– Samfunnsansvaret er noe vi lever i og jobber for hver dag, og engasjementet kommer både fra ansatte på hotellene og fra ledelsen. Vi tar aldri pause fra samfunnsansvaret, enten det dreier seg om mangfold og inkludering eller det handler om bærekraft. Det tas initiativer på enkelthoteller, og det gjøres fellesdugnader der alle hotellene er med, som for eksempel Ensomt juletre, der vi samler inn julegaver til barn som ellers ikke får noen gaver. Når vi har samlinger i selskapet, er alltid samfunnsansvaret en naturlig del av det vi snakker om og gjør.

– Ser Choice på engasjementet rundt samfunnsansvar som et konkurransefortrinn?

– Absolutt. Men den største drivkraften er likevel at det gjør oss til et bedre selskap med en fantastisk kultur. Alle vinner på at vi tar samfunnsansvaret på alvor.

– Hvordan kommer samfunnsansvar til å prege hotellbransjen i fremtiden?

– Vi tror forbrukere får et stadig mer bevisst forhold til hvilke valg de tar, også når de velger hotell. Blant annet merker vi at gjestene stiller større krav til maten som serveres, mange er opptatt av hva slags mat det er, hvor den er produsert og hvordan den er produsert, for å nevne noe. Jeg er ganske sikker på at det oppleves som litt bakstreversk ikke å ha et bevisst forhold til samfunnsansvar. Vi setter oss derfor ambisiøse mål for hvor vi vil være i fremtiden.

– Ser du for deg at du selv - rent privat - kan komme til å oppleve det vanskelig å leve etter de målene som du og Choice drar opp i forhold til samfunnsansvar?

– Jeg skiller ikke mellom privat og business.

Nordic Choice er blitt en stor del av livet mitt, så de valgene vi tar i selskapet angår meg i høyeste grad, avslutter Petter Stordalen. |

ANNONSE

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA VALUE PUBLISHING

tasamfunnsansvar.no

11

Med sikte på en bedre verden En prat med Norad-direktør Jon Lomøy om idealisme, verdensutviklingen og hvorfor vi ikke bør gi opp.

– Jeg spør for en venn: hva er egentlig bærekraftsmålene?

– FN har blitt enige om en ny global arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og bremse klimaendringene innen 2030. Det er 17 mål og 169 delmål, blant annet å utrydde ekstrem fattigdom, likestilling mellom kjønnene, og ren energi for alle.

Er vi i rute?

– Det korte svaret er nei. Mange har det bedre, og det går mye bedre i verden enn det de fleste nordmenn tror. Men nylig kom FNs rapport for hvordan det går med vårt felles arbeid for å nå bærekraftsmålene, og den viser at vi ikke er i rute. Utfordringen er størst i de aller fattigste landene. Da snakker vi om land som rammes hyppig av naturkatastrofer, som ofte lever med vold, krig og konflikt, svakt styresett og svak privat sektor. Konflikt og klimaendringer var viktige faktorer til at et økende antall mennesker fremdeles er rammet av sult og tvinges på flukt, viste den samme rapporten. Tallet mennesker på flukt har ikke vært så høyt som nå siden andre verdenskrig.

Klimaendringer og konflikter er også hovedårsakene til at det går så tregt med fremskritt for universell tilgang til grunnleggende vann- og sanitærtjenester.

Land som DR Kongo, Tsjad og Den sentralafrikanske republikk er helt på bunnen. Forutsetningene for å lykkes med investeringer i bistand og næringsliv i slike områder er svakere, men vi har erfaring som viser at vi likevel kan få til gode resultater.

Nattevandring for bærekraftsmålene i Ålesund i april 2018. Foto: Eivind Oskarson/FN-sambandet

Norad-direktør Jon Lomøy. Hvorfor begynte du å jobbe med bistand?

– Det var et stort spørsmål. Det korte svaret er vel det enkle: Troen på en bedre verden. Men det kommer kanskje av mer personlige grunner også.

Jeg begynte å engasjere meg i utviklingsarbeid i Afrika for noen tiår siden. Da oppdaget jeg at jeg tilhørte en liten minoritet i Norge, ved å være blant de få som fortsatt kan huske et liv uten strøm og innlagt vann. Slik har jeg både kjent på utfordringene det gir i en hverdag og sett hvordan ting utvikler seg. Nå er det få som kan huske hvordan ting var før og mange tar den velstanden vi har i dag for gitt.

For meg kanskje minnet om tida før er en ekstra motivasjonsfaktor.

Er du idealist?

– Det kan man kanskje si. Det blir sagt at det er en viss godtroenhet i Norge, men det er bedre enn kynisme mener jeg. Å kunne ha en visjon, å kunne forestille seg en bedre verden, er helt nødvendig for å kunne jobbe frem mot den. Det går an å ha to tanker i hodet samtidig; å tro på en bedre verden samtidig som man er realistisk på at det er mye ugjort.

Du har vært opptatt av å formidle at verdensutviklingen går bedre enn vi tror. Men mye går jo fortsatt den gale veien?

– Utfordringene vi som verden står ovenfor kan virke overveldende. Men for å kunne sette i gang tiltak og arbeide for å møte de utfordringene må vi kjenne

til hvordan verden virkelig er i dag. Da jeg vokste opp levde de fleste i verden i fattigdom. På noen tiår er det forandret. Nå er det ti prosent igjen. Det er fortsatt viktig å utrydde den siste delen av fattigdommen, men ved å vite at vi har klart store ting før og at oppgaven er mindre enn de fleste tror, har vi bedre forutsetninger for å løse oppgaven. Vi ser det samme på område etter område, som skolegang og levealder. Veldig mye går i rett retning og bedre enn folk flest tror. Å opplyse om dette er viktig for å motvirke håpløshet. For å vite at det nytter.

Ja, nytter det virkelig?

– Store satsinger på for eksempel vaksinering av verdens barn gjør at barnedødeligheten har falt dramatisk. På område etter område kan vi se framskritt. Andelen av verdens befolkning som lever på under 1,90 dollar per person om dagen, har falt de siste 20 årene, fra 27 prosent i 2000 til 9 prosent i 2017. Dødeligheten for barn under fem år er nesten halvert, og i de minst utviklede landene har andelen i befolkningen med tilgang til elektrisitet mer enn doblet mellom 2000 og 2016.

Men det er likevel mange komplekse utfordringer som gjenstår. Mer enn to milliarder mennesker er uten tilgang til trygt drikkevann og over fire milliarder, altså mer enn halvparten av oss, mangler akseptable sanitærfasiliteter. Mer enn 2000 barn dør årlig av diaré – flere enn av meslinger, malaria og aids – til sammen. Det er slike utfordringer vi skal løse i lag, gjennom innsats for bærekraftsmålene.

– Hva gjør Norge?

– Her hjemme opplever jeg at stadig flere kjenner til bærekraftsmålene og flere melder seg på den dugnaden som trengs. Jobben skal jo gjøres både ute og hjemme. Da trenger vi politikere og næringsliv på laget, men også at lokalsamfunn og hver og en av oss engasjerer seg. Norge er et lite land, men vi er store på bistand. Vi har vært klare på at vi vil øke bistanden til de fattigste landene i Afrika framover.

Det vil være et viktig bidrag til å nå målene. Lykkes vi ikke i disse landene, så lykkes vi ikke med å nå bærekraftsmålene. Så enkelt er det.

Hvilket av bærekraftsmålene er det viktigste?

– Bærekraftsmålenene angir at alle målene henger sammen med hverandre og er like viktige.

Jeg tror likevel jeg må si at nummer 1: utrydde fattigdom, er det viktigste målet for meg. Jeg er også glad for mål 17 som fremhever behovet for samarbeid for å nå de – vi må gjøre tiltak i Norge og andre steder i verden. Med 2030-agendaen har verden også gitt en forpliktelse om at ingen skal utelates – å oppfylle denne blir en utfordring.

Tilslutt: fortell om «nattevandringer for bærekraftsmål».

– I flere år har Norad invitert til nattevandringer ulike steder i landet, for å øke kjennskapen til bærekraftsmålene. Tanken er at vi går sammen, i mørket, men der vi lyser opp for å vise retning.

Dette er både en symbolsk markering, men og en mobilisering. Vi tror at de mange tusen som til nå har vært med å gå opp på Gaustatoppen, Aksla eller nå i høst opp Ekebergåsen i Oslo, blir medeiere i bærekraftsmålene. Vi ser at budskapet om bærekraftig utvikling har engasjert lokalt, og alle, fra lokale avfallsbedrifter og større firmaer, til kommuneplanleggere og rektorer, ser med entusiasme på hvordan de kan bidra til at vi får en bærekraftig fremtid.

Vi håper alle kan og vil bidra med sitt – om det er å være med på nattevandring, å plukke med seg plastsøppel på stranda eller ha omtanke for medmennesker på flukt eller i en vanskelig situasjon –vi kan alle bidra for en mer inkluderende og bærekraftig verden. Jeg er optimist og tror vi vil komme i mål. |

12

tasamfunnsansvar.no

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA VALUE PUBLISHING

ANNONSE

Innovasjon gjennom strategisk partnerskap Stadig flere næringslivsaktører og bistandsorganisasjoner samarbeider for å skape varig endring.

Gjennom innovative prosesser og digitale løsninger jobber Plan International og Accenture for å få flere unge i arbeid. Vi har et spesielt fokus på jenter i dette arbeidet. Thamires (22) fra Brasil er en av jentene som ser lyst på fremtiden fordi hun har fått opplæring og yrkeserfaring gjennom vårt partnerskap.

Det er en kjent sak at om vi skal oppnå FNs bærekraftsmål innen 2030 er samarbeid på tvers av sektorer nødvendig. Det er slik vi skaper suksess.

Men begrepet bærekraftsmål kan fort bli ullent.

Hvordan foregår slike samarbeid? Og hvilken verdi kan dette ha for norske bedrifter?

Plan International og Accenture har samarbeidet i en årrekke om utviklingsprosjekter. I partnerskapet har de greid å kombinere Accentures kjerne kompetanse med Plans lokale ekspertise og over 80 års erfaring for å skape en bedre fremtid for barn og unge i Asia, Afrika og Latin-Amerika.

– FNs bærekraftsmål favner bredt, ergo må innsatsen gjenspeile dette. For å oppnå dette må vi samarbeide med lokalsamfunn, myndigheter, andre organisasjoner og næringsliv. Vår strategi er å jobbe sammen med lokalsamfunn og spesielt jenter, slik at de får ta del i utviklingen. Når jenter får mulighet til skolegang, kompetanseheving, yrkesrettet opplæring og arbeidsmarked, vil de skape utvikling for familien, landsbyen og landet. Vi mener at en slik helhetlig tilnærming hvor mange aktører sammen driver fram denne utviklingen - må til for å oppnå en langsiktig og bærekraftig utvikling. Bærekraftsmål nr. 5 (likestilling mellom kjønnene), mål nr. 8 (om anstendig arbeid og økonomisk vekst) og mål nr. 17 om samarbeid, har et ekstra fokus for oss, sier Kari Helene Partapuoli, generalsekretær i Plan Internasjonal Norge.

Om bærekraft – Hva er bærekraft og hvordan skal man få det til?

– Det handler om varig endring, eller varig forbedring. Det handler om klima og miljø, økonomi og sosiale forhold og sammenhengen mellom disse.

Det er bred enighet om at samarbeid mellom nærings-

liv, myndigheter og organisasjoner er en viktig nøkkel hvis vi skal klare å skape resultater.

– Men hvordan skal dette gjøres i praksis?

Hvilket ansvar har egentlig næringslivet – eller hvordan kan næringslivet investere for å skape økt verdi både for bedriften og samfunnet?

– Det er ikke noe enkelt svar på dette, men samarbeid med næringslivet de siste årene har vist at det går an. Det er uante muligheter som oppstår når de to verdenene, business og bistand, kombineres.

Sammen skapes nye arenaer for utvikling, innovasjon og effektivisering.

Strategisk partnerskap – Dere snakker om et «strategisk partnerskap» for å nå bærekraftsmålene. Kan du fortelle litt om det?

– Strategisk partner betyr å jobbe sammen for å oppnå resultater som både gagner selskapets eiere OG det samfunnet selskapet operer i. Langsiktig samarbeid som består av mer enn bare pengestøtte eller filantropi. Begge parter tar del i utviklingen som igjen tilfører begge parter økt verdi. Vi snakker om «creating shared value» ved å investere i initiativ som skaper vekst både for samfunnet og selskapet.

Accenture er et eksempel på «shared value», sier Partapuoli.

– Accenture samarbeider med blant andre Plan på bakgrunn av selskapets visjon om å gjøre verden til et bedre sted å leve og jobbe i. I dette partnerskapet handler det om å utvikle og løfte frem talenter til arbeidslivet. Sammen har vi en felles målsetning om 100.000 i arbeid i Afrika sør for Sahara innen 2030, forteller Øyvind Ofstad, Nordic Sustainability Lead i Accenture.

– Hva slags verdi har dette partnerskapet for Accenture?

– Som et globalt selskap er vi opptatt av at verden og ulike markeder utvikler seg i en bærekraftig retning. Dette er en forutsetning for langsiktig vekst.

Vår interesse i samarbeidet med Plan er mangfoldig.

På den ene siden vet vi at Afrika er et vekstmarked og det å bidra positivt i kontinentets utvikling er i vår egeninteresse. Vi er med på å utvikle talenter som kan inngå i både våre kunders og vår egen forretning på sikt. På den andre siden har samarbeidet en rekke umiddelbare fordeler. Det er ingen tvil om at det å bidra til større globale utfordringer er noe mange av våre talenter er svært opptatt av og vi ønsker å gi dem unike muligheter. Ettersom vi har teknologi, kompetanse og erfaring som er etterspurt kan vi bidra med dette. Samarbeidet utvikler og motiverer våre ansatte, utvider vårt nettverk lokalt og globalt, gir gode eksempler til de vi ønsker å rekruttere, og det skapes også nye forretningsidéer når vi utfordres av andre aktører enn det vi er vant med. Det er helhetsbildet her som er det vesentlige for oss, forteller han.

Accenture og Plan International har samarbeidet om både lokale og globale prosjekter siden 2010.

Ved å kombinere Accentures kjernekompetanse og ressurser med Plans lokale tilstedeværelse og erfaring i over 90 000 lokalsamfunn verden over, har det strategiske partnerskapet hatt fokus på å implementere bærekraftige og skalerbare løsninger for å redusere ungdomsledighet verden over.

Et av programmene er A Working Future.

Internasjonale og lokale aktører samarbeider på tvers av sektorer for å gjøre ungdom i stand til å skaffe seg en jobb eller starte egne forretninger. Sammen har dette prosjektet til nå fått 12000 unge i arbeid i Uganda. Gjennom pilotprogrammet i Uganda har Accenture bidratt til å utvikle programmet sammen med Plan og lokalt næringsliv. Dette har vært svært vellykket og programmet er derfor nå oppskalert til nye områder, nå først i Tanzania.

Ofstad forteller også om hvordan ny teknologi er en vesentlig del av samarbeidet. Accentures nisje er å anvende kjernekompetanse innen teknologi og innovasjon med sine partnere slik at de kan levere bedre tjenester til de som trenger det mest. Et eksempel er YES!, et digitalt økosystem for kvalitet og effektivitet i yrkesrettet opplæring for de mest marginaliserte. Det omfatter tre komponenter; et digitalt læringsakademi, en plattform som styrker samhandling og læring mellom de ansatte i Plan og deres samarbeidspartnere, og et digitalt monitoreringog evalueringsverktøy. Til sammen skal dette bidra til økt kvalitet, effektivitet og resultater i alle ledd. Vi ser frem til å utvikle dette videre. Det er et verktøy som gjør det mulig å følge hver enkelt ungdom som får opplæring gjennom A Working Future. Ved hjelp av YES! vil det være mulig å tilpasse opplæringsløpet for hver enkelt ungdom og gjøre nødvendige justeringer underveis. I tillegg er plattformen et verktøy for å måle effekten av det arbeidet vi gjør i A Working Future.

En annen løsning som har kommet som et resultat av en innovasjonsprosess med Accenture og Plan er TESSA, en Facebook-basert chatbot for ungdom. Den skal hjelpe unge arbeidsledige i jobb.

Den identifiserer ferdigheter, talenter og egenskaper som igjen matches med opplæring og jobbmuligheter.

Tilgjengelighet for opplæring og sysselsettingsmuligheter forbedres og ungdommene blir gitt tilgang til tidligere uoppnåelige økonomiske muligheter.

TESSA, A Working Future og YES! er bare noen eksempler på hva slags kraft som ligger i partnerskap og samarbeid mellom næringsliv og organisasjoner.

Vi oppfordrer norsk næringsliv til å se nærmere på hvilke fordeler strategisk partnerskap gir og hvordan dette er med på å oppfylle bærekraftsmålene.

Plan og Accenture vil ha flere partnere med på laget for å finne innovative løsninger slik at vi kan få flere ungdommer i arbeid! |

“

Med økonomisk startkapital og frisøropplæring kan jeg oppfylle drømmen om å drive egen bedrift, få et bedre liv og gi sønnen min mye bedre fremtidsutsikter. Jeg ser at skolegang og kunnskap åpner dører for meg.

Nabiryo (24)

FOLK LØFTES IKKE UT AV FATTIGDOM, DE JOBBER SEG UT AV DEN. 73 millioner ungdommer i verden er arbeidsløse. Det haster med å finne løsninger.

Gjennom yrkesopplæring, finansieringsmuligheter og nettverksbygging jobber Plan International og Accenture for at unge mellom 15 og 25 år skal få en bedre fremtid for seg selv og familien ved at de kommer seg inn i arbeidslivet.

Vil din bedrift være med å finne løsninger slik at flere ungdommer kommer i arbeid?

Les mer her: www.plan-norge.no/unge-mennesker-i -arbeid

14

tasamfunnsansvar.no

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA VALUE PUBLISHING

ANNONSE

Klesmerket som ønsker å bety en forskjell – Det er nok en del som har syntes at vi var litt «gæærne» når vi startet. Vi hadde jo ingen skikkelig kunnskap om mote, og visste nok ikke helt hva vi bega oss ut på. Vi var rett og slett bare tre ukvalifiserte gutter med et ønske om å gjøre en forskjell. Oppstarten derimot, har gått over all forventing!

Jørgen Tveter, Johan Skretting, Rolf Henrik Karlsen Noen av barna som er med i prosjektet i Bangladesh

– Det som er ekstra gledelig for oss, er at YWAM på grunn av Chosen nå har nådd grensen for å kunne ta inn flere barn i programmet sitt. Kapasiteten deres er rett og slett ikke stor nok. Derfor har vi måttet utvide engasjementet vårt, og har funnet «Feed my starving children» (FMSC), en internasjonal organisasjon som gir mat til underernærte barn rundt i hele verden. Også her har vi fått på plass en løsning som gjør at for hvert eneste plagg noen kjøper hos oss, vil et underernært barn få mat i en uke, sier han fornøyd.

Tekst Jørn Wad Rolf Henrik Karlsen i «Chosen» blir fort ivrig når han snakker om hva de forsøker å gjøre i selskapet han startet sammen med Jørgen Tveter og Johan Skretting. Konseptet til «Chosen» er at for hvert solgte plagg gir de mat til et underernært barn i en hel uke.

Slagordet deres ‘’Wearing is caring’’ formidler tydelig hva de ønsker, nemlig å være et klesmerke som tar vare på de svake i samfunnet, samt ha en positiv påvirkning på alle som er involvert med merket.

Konseptet vårt gir oss økt motivasjon, og gjør det mulig for oss å gi det lille ekstra.

Metter 5000.

– Det har blitt en del uker med mat siden dere startet opp for halvannet år siden?

– Ja, det har vært en fantastisk start! Vi har hatt muligheten til å gi underernærte barn over 5000 uker med mat, noe vi er veldig stolte av. Det er viktig å påpeke at det er kundene som kjøper tøyet som gjør dette mulig, så det er de som skal applauderes.

Vi er veldig fornøyde med starten vår, men tror også dette bare er begynnelsen. Vi drømmer om at en dag så er ikke underernæring et problem.

– Hvordan produseres tøyet deres?

– For oss er produksjonsprosessen veldig viktig.

Dersom dette konseptet skal fungere, så er det avgjørende at de som lager tøyet vårt har gode arbeidsvilkår. Dette får konsekvenser for hvilke fabrikker vi ønsker å samarbeide med, hvor pris ikke lenger blir den avgjørende faktoren. Vi produserer tøyet vårt i en fabrikk i Bangladesh som deler samme

visjon som oss. Alle de ansatte må være over 18 år, de har arbeidskontrakt, er beskyttet mot ekstrem arbeidsmengde og får lønninger etter lovverket i Bangladesh. I tillegg forsørger fabrikken barnepass for mødrene som jobber der, og hjelper de ansatte med medisinsk hjelp. Vi er også veldig begeistret for hvordan fabrikken heier på kvinner i arbeidslivet, noe som ikke er en selvfølge i Bangladesh.

Vi er ikke perfekte, men vårt ønske er å aldri utnytte et menneske for å oppnå fremgang og suksess. Vi er derfor villige til å betale ekstra for gode arbeidsforhold for de som produserer klærne våre. Vi tror virkelig at det å ha en tydelig sosial profil og søke et godt økonomisk resultat ikke er to motsetninger, men heller to faktorer som påvirker hverandre positivt!

Wearing is caring!

– Som nevnt så er slagordet til Chosen «Wearing is caring». Dette vil for vår del si at for hvert plagg du kjøper blir et underernært barn i Bangladesh forsørget med mat i en uke gjennom organisasjonen «Youth With a mission» (YWAM). Barna som får hjelp og mat, befinner seg mellom 6 måneder og 5 år gamle, og sliter i utgangspunktet med sykdommer og plager knyttet til underernæring. Barna tas inn i et program som varer i tre måneder, og etter endt periode blir de undersøkt av en lege. Hvis de ikke allerede er blitt friske, blir de registrert for en ny 3-måneders periode, forklarer Karlsen. Chosen overfører pengene direkte til YWAM, og mottar jevnlig rapporter for å kontrollere at pengene blir brukt som de skal.

Enorm respons – Hvordan har dere blitt møtt?

– Over all forventning. Som jeg var inne på innledningsvis, var vi bare tre ukvalifiserte unge studenter som la inn en liten sum i aksjekapital i «Chosen» og et ønske om å utvikle et bærekraftig selskap. Vi har bare møtt på velvilje hele veien, og alt fra banker, investorer og butikker til kunder har vært veldig positive. Når det gjelder kundene, tror jeg det handler litt om å ha på seg noe som faktisk gjør en forskjell for et sultent barn et annet sted i verden.

Du får altså et kult plagg, samtidig som du er med å gjøre en forskjell – altså Wearing is Caring.

Og akkurat denne delen av engasjementet har økt langt raskere enn karene så for seg, for i løpet av kort tid vokste virksomheten formidabelt: – Det viste seg nemlig at mange kunne tenke seg å bli assosiert med et slikt prosjekt, så det har «tatt av» skikkelig, sier han ettertenksomt. Nå har nemlig selskapet en såkalt «pop-up» butikk på Sørlandssenteret, og forbereder å ekspandere til to andre byer og til og med etablering i USA: – En investor hos oss ser mulighetene for utviklingen videre, og det er jo både spennende og engasjerende, samtidig som det virker litt overveldende. For dette er noe vi virkelig vil, og uansett hvordan det går fremover så gjør disse 5000 ukene med mat at det allerede er en suksess for vår del – selv om vi absolutt tørr og vil drømme større.

Det går rykter om datterselskap Ja, det er virkelig spennende. Dette var ikke noe vi hadde planlagt eller markedsført, men bedrifter har henvendt seg til oss for å produsere tøyet deres.

Det virker som om den sosiale profilen vi kan tilby er attraktiv for andre, noe som vi tar som et stort kompliment. Vi gleder oss til fortsettelsen, og vi har virkelig stor tro på dette og det som ligger foran! |

ANNONSE

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA VALUE PUBLISHING

tasamfunnsansvar.no

15

– Vi må snakke om hva en god barndom er verdt Internasjonal samfunnsøkonomisk forskning er tydelig: Familiebakgrunn og oppvekstsvilkår skaper de største ulikhetene i samfunnet. – Vi må snakke om hva en god barndom faktisk er verdt, for både mennesker og samfunn, sier Synne Rønning i SOS-barnebyer.

Hvilke muligheter barn får som voksne, henger tett sammen med oppveksten. Bred forskning dokumenterer at å investere tid og ressurser i barns omsorg gir høy avkastning i form av bedre helse, bedre utdanning og bedre jobbmuligheter når barna er voksne.

Professor James Heckman, anerkjent samfunnsøkonom og nobelprisvinner i økonomi, slår gjennom sin forskning fast at god utvikling i barneårene kan gi en samfunnsøkonomisk avkastning på opptil 13 prosent per barn per år. Denne gevinsten ser vi for eksempel gjennom en kompetent og produktiv arbeidskraft, ifølge Heckman. Økonomisk og menneskelig gevinst Synne Rønning, kommunikasjonssjef i SOS-barnebyer, understreker både den samfunnsmessige og menneskelige verdien av å gi trygghet og omsorg til barn i oppveksten.

– Klarer vi å sørge for barndom med omsorg, skolegang og gode helsetjenester, skaper vi en gevinst for alle. Når vi vet at fattigdom og omsorgssvikt går i arv, er det særlig viktig å gi mennesker muligheten til å bryte den negative spiralen og skape seg et anstendig voksenliv. Vi må snakke om hva en god barndom faktisk er verdt, sier Synne Rønning.

Synne Rønning

Øker effekten av andre tiltak Rønning påpeker at stabil, god omsorg også øker effekten av andre utviklingstiltak, for eksempel innen utdanning.

– Utdanning er viktig, fordi skolegang er veien ut av fattigdom. Det innebærer at vi også må se på hjemmesituasjonen til barna. Barn trenger god voksenomsorg for å komme seg på skolen. Skal de få utbytte av utdanningen må de ha mat i magen, slippe å være bekymret for syke foreldre, ha mulighet til å gjøre lekser og ikke måtte arbeide for å skaffe inntekt til familien.

Hvert 10. barn vokser opp alene – Vi tror på ressursene som bor i barna, sier Synne Rønning. Hun er likevel klar på at dersom vi ikke investerer tilstrekkelig, vil vi se flere sosiale utfordringer, mer fattigdom og økt press på familiene.

De høyaktuelle bærekraftsmålene har som motto at «ingen skal utelates», noe som forplikter oss til særlig å hjelpe dem som lettest faller utenfor.

– Vi anslår at 220 millioner barn, altså hvert 10. barn i verden, har mistet eller står i fare for å miste omsorgen fra familien sin. Vi kan ikke glemme disse barna, skal vi lykkes med bærekraftsmålene, understreker Rønning.

Bidrar til åtte bærekraftsmål SOS-barnebyer bidrar til oppnåelsen av særlig åtte av de 17 bærekraftsmålene. Flere av organisasjonens støttespillere og partnere styrer også sine samarbeid mot spesifikke mål, for eksempel utdanning eller sosial utjevning.

– FNs bærekraftsmål er en gylden anledning for våre samarbeidspartnere til å aktualisere sitt samfunnsansvar og bidra til viktig og varig utvikling for både mennesker og samfunn, avslutter Synne Rønning i SOS-barnebyer. |

Kostnader ved ikke å investere i omsorg: –

–

Samfunnskostnadene for vold mot barn ble i 2014 beregnet til 7 billioner US$. Mer enn det ville kostet å forhindre det meste av denne volden.

I USA alene beregnes kostnadene for barnemishandling, inkludert helse omsorg, barnevern, kriminalomsorg og verdien av tapt produktivitet og inntekt til 124 milliarder US$ hvert år.

–

5,4 prosent av verdens barn er involvert i barnearbeid, som ofte leder til dårlig helse, eksponering for vold, samt begrensede jobbmuligheter senere i livet.

Lønnsomhet ved å investere i omsorg: – 1 investert dollar i tidlig

barndom kan gi mellom

4 og 10 dollar tilbake til

samfunnet, viser en under søkelse fra Harvard University.

Foto: Alf Berg

– Hvert år med skolegang kan

i snitt knyttes til 18 prosent

høyere BNP per innbygger,

ifølge samfunnsforskere i Østerrike.

– 1 euro investert i å forhindre

vold, kan gi 88 euro tilbake til

samfunnet, viser tall fra EU. – Verdens Helseorganisasjon

forventer minst ti-gangen

tilbake til samfunnet ved

investeringer i tidlig barn dom. En trygg oppvekst

gjør at flere kan forsørge

seg selv som voksne

og bidra til utvikling av samfunnet.

Om SOS-barnebyer SOS-barnebyer er en internasjonal humanitær organisasjon som er verdensledende på alternativ omsorg for barn. SOSbarnebyer er til stede i 135 land. Les mer på sos-barnebyer.no eller kontakt oss på telefon 23 35 39 00 for å se på muligheter sammen.

16

tasamfunnsansvar.no

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA VALUE PUBLISHING

ANNONSE

Emballasje, velsignelse eller en forbannelse?

Det skulle en død hval til for å få i gang forsøplingsdiskusjonen i Norge.

Det naturvernorganisasjoner og andre spesielt interesserte har påpekt og vært bekymret over lenge, fløt opp til overflaten sammen med den stinkende gåsenebbhvalen på Sotra.

Tekst Jens Olav Flekke Daglig leder Dagligvarehandelens Miljøforum Hvorfor nå? Hvorfor må ting på TV i beste sendetid før vi fatter hva som skjer? Søpla er ikke ny, den har kanskje vært der i 50 år. Alle som har vært et stykke utenfor egen dørstokk har sett elendigheten med selvsyn. Få har reagert. Få har plukket opp. Og havforsøpling dreier seg om mer enn emballasje.

Mennesket har til all tid brukt emballasje til å ta vare på mat og eiendeler. Det startet med leirkrukker.

For 60-70 år visste ingen hva plast var. Mat var i hovedsak lokalprodusert, fisket eller skutt. Våre bestemødre var hjemmeværende, syltet på arvede Norgesglass, speket, røkte eller saltet lokal fisk og kjøtt.

Mange hadde potet binge i kjelleren. Jeg husker min lokale butikk fra 60 tallet. Sortimentet var smalt.

Kroppene våre var stinne av brun eller hvit saus, alternativer eksisterte ikke. Når familien skulle dra til på lørdagskvelden, ble det Joikakaker eller Spagetti a la Capri på boks. Matsvinn eksisterte nesten ikke.

Vi likte alt og spiste opp det vi fikk.

Senere begynte matvarer å flyte på kryss av landegrensene. Avstand betydde plutselig lite og arvede Norgesglass ble støtt ut i kulden. Husmødrene hadde jobb utenfor hjemmet, mer penger, dårligere tid og kjøpte maten nesten ferdig. Dagligvarebutikkene ble færre og større. En vanlig familie har ca. 300 dagligvareartikler hjemme, sortimentsbredden og valgene er store. Et supermarked kan ha opp mot 20.000 artikler, en mellomstor butikk 5000. Men man klager på utvalget, og er skuffet hvis favorittbrødet er utsolgt når man kommer 5 minutter før stengetid.

Av maten vi nå spiser er halvparten produsert i Norge, inkludert dyre- og laksefor er tallet lavere.

Uten importvern ville tallet vært enda lavere. For å håndtere logistikken, begrenset holdbarhet og stort sortiment, trengs sofistikerte prognose-, produksjonsog logistikksystemer. Uten emballasje og strekkoder hadde verdikjeden brutt sammen eller i beste fall blitt veldig kostbar. Emballasje skal beskytte mot skade, ha plass til lovbestemt forbrukerinformasjon, ha strekkoder for bruk i kassa, oppfylle lovbestemte krav der resirkulert materiale ikke kan ha matkontakt, osv. I følge Østfoldforskning er miljøavtrykket fra emballasje svært lavt i forhold til avtrykket med å produsere- og enda verre kaste mat. FNs matvareprogram har anslått at det produseres nok mat i verden til å mette 12 milliarder mennesker. Med 8 milliarder på kloden er det statistisk mer enn nok mat til alle. Men 1,3 milliarder tonn (1/3 av alt som produseres) kastes og nesten 1 milliard mennesker sulter. Å emballere mat som kastes er ikke bærekraftig. Vi må spise opp, det beste miljøtiltaket som finnes. Da blir det også mindre emballasje.

Norge har gode returordninger for avfall. Tidligere Miljøminister Torbjørn Berntsen, min miljøhelt, ga næringslivet lov til å ordne opp selv via frivillige produsentansvarsordninger i samarbeid med myndighetene og administrert av Grønt Punkt Norge.

Produsentene forhåndsbetaler gjenvinningskostnadene for emballasjen de setter på markedet.

Verdikjeden skjerper seg nå mot økte krav fra EU. Det får vi til og er glade for at kravene kommer.

Det er ingen laurbær å hvile på og havstrømmene har ingen grenser. Prognoser for emballasjebruk peker oppover. Jo flere mennesker som løftes ut av fattigdom, jo flere forbrukere. Endrer vi ikke adferd går det galt til slutt.

10 milliarder munner skal ifølge FN mettes i 2050, befolkningsveksten vil komme i byer. Det går ikke uten emballasje. Dette handler om de som skal leve etter oss, dvs. våre barn og barnebarn. Verden

trenger politikere som forstår utfordringen, tar tøffe avgjørelser ut over egen valgperiode og eget land.

Utfordringen er internasjonal. Forbud og avgifter løser ingen ting, er konkurransevridende og gjør varer dyrere og de fattige fattigere. Den overordnede styringen må være politisk, men i samarbeid med næringslivet. Emballasjens funksjon må ikke drukne i støyen fra hvalen. Så lenge vi ser på avfall som avfall har vi et problem. Har avfall verdi så blir det ikke avfall. Råvarer må gå i ring, aldri forlate sirkelen. Alle materialer må kunne gjenvinnes. Tilførselen av avfall til verdenshavene må skrus av og det må ryddes i gamle synder.

Fattige og folkerike land mangler infrastruktur for å håndtere brukt emballasje og avfall. Det fremstår som avgjørende at produsentansvarsordninger må innføres der slike ikke finnes, og være forhåndsbetalt av produsenten før varen sendes til markedet.

Store internasjonale merkevareprodusenter bør gå foran og bidra til redusert avfallsproduksjon. Ingen overlever på sikt av å kvele kundene sine i et hav av avfall. Arbeidsløse hender kan da angripe problemet der avfallet finnes, først og fremst på strendene og

langs vassdragene. Hvert ledd må kunne tjene litt, helt til materialet er tilbake der det skal gjenvinnes eller i verste fall brennes eller deponeres. Et columbi egg for merkevarevareprodusentene, for dette vil gi arbeidsløse fattige inntekt og skape nye konsumenter.

Det nystartede Handelens Miljøfond, basert på frivillig vederlag fra bæreposen, vil med årlige inntekter på over 300 millioner utgjøre en forskjell her hjemme, og kan også bidra med kunnskap ute.

Alle som forsøpler må ta sitt ansvar, båt- og fiskeribransjen er eksempler på en betydelig avfallskilde uten produsentansvarsordning. Emballasjen må utvikles og politikere må slutte med symbolpolitikk.

Noe plast vil erstattes av materialer som ikke er fossilbaserte, men likevel lar seg gjenvinne.

Fossil plast vil dessverre være det førende materialet i overskuelig fremtid. Om gåsenebbhvalen blir kvalt av bioplast eller fossil plast tror jeg ikke den bryr seg så mye om.

Avfall i naturen kommer ikke dit av seg selv. Slutt å kast, begynn å rydd! Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjør noe. |

Jens Olav Flekke på Grønlad i sommer

ANNONSE

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA VALUE PUBLISHING

tasamfunnsansvar.no

Fisk gir ungdom i Uganda håp I Uganda får ungdommer opplæring i fiskeoppdrett gjennom et samarbeid mellom Hauge Aqua og Caritas.

Målet er å skape flere arbeidsplasser og utrydde sult, i tråd med FNs bærekraftsmål nummer to.

Cato Lyngøy fra Hauge Aqua besøkte studentene i Arua, og så hvordan oppdrett på fisk som tilapia og malle foregikk.

Behovet for mat på kloden øker i takt med befolkningsveksten. En større global satsing på fiskeoppdrett er nødvendig dersom vi skal klare å mette alle. Norges unike og verdensledende kompetanse på dette kan bidra til global matsikkerhet og jobbskaping.

– Fisk er en viktig kilde til proteiner og mineraler som vi mennesker trenger, og akvakultur blir stadig viktigere for å bekjempe sult. Hvis vi kan lære folk i utviklingsland å drive fiskeoppdrett, så vil det representere en veldig viktig lokal og kortreist matressurs, sier Cato Lyngøy, gründer og daglig leder av Hauge Aqua.

I år har Hauga Aqua og den globale hjelpeorganisasjonen Caritas åpnet to skoler i Nord-Uganda, for å drive yrkesopplæring innen fiskeoppdrett, akvakultur og entreprenørskap. Behovet er stort.

Nord-Uganda er fremdeles preget av fattigdom og underutvikling etter borgerkrigen mot geriljagruppen Herrens motstandshær som tok slutt i 2006. Arbeidsløsheten er stor, særlig blant ungdom. Samtidig har området rikelig med naturressurser som vann og fisk er etterspurt hos lokalbefolkningen. Det gir stort potensiale for å utvikle en fiskeoppdrettssektor som gir mat, arbeidsplasser og inntekt.

– Fiskeoppdrett er viktig for folk her fordi det gir mat, god ernæring og en mulighet for folk til å skaffe seg en inntekt, forteller Gloria Amviko, en av lærerne ved skolen i Arua.

Ungdommene ved skolen får seks måneder med teknisk og praktisk opplæring i fiskeoppdrett samt innføring i entreprenørskap, slik at de kan skape

sine egne bedrifter. Fremover skal 860 ungdommer utdannes.

– Vi har over flere år etterlyst en nødvendig satsing på matsikkerhet innenfor bistand, og nå er vi på vei dit. Regjeringens Fisk for utviklings-program er viktig for å involvere norsk næringsliv i denne satsingen. Det er et stort potensial til både å skape utvikling og tjene penger i fremvoksende økonomier, sier Knut Andreas Lid, fungerende generalsekretær i Caritas Norge.

Studentene er svært fornøyde med utdanningen, og mener den gir dem muligheter for framtiden.

– Jeg sluttet på skolen da jeg var 15 fordi familien min ikke kunne betale skolepengene. Akvakulturutdanningen er en stor mulighet for meg! Nå ønsker jeg å bruke utdanningen til å starte opp for meg selv, produsere mat og tjene nok til å bygge et nytt hus med ordentlig, vanntett tak, forteller Sipia Fosca (22).

Hun er gift og har to barn på tre og åtte måneder. I framtiden er hun opptatt av at utdanningen gir henne mulighet til å dekke barnas skolepenger.

Lawrence Ndemara (22) gjenopptar med dette også sin utdanning som han avsluttet etter ungdomsskolen.

– Jeg søkte på dette programmet fordi det kan gi meg relevant utdanning for en jobb, eller hjelpe meg å starte mitt eget fiskeoppdrettsanlegg. Ved å selge fisk, vil jeg tjene penger til å kjøpe hus, og så vil jeg hjelpe familien min, forteller Lawrence.

Tekst/foto Ingrid Finess Evensmo og Ellen Høvik Lawrence (22) vil starte egen fiskeoppdrett.

Dersom din bedrift ønsker å samarbeide om å utrydde sult, gi ungdom yrkesopplæring eller likestilling, (SDG2, SDG5 og SDG17), så ta kontakt med kommunikasjonog markedssjef Ellen Høvik; ellen.hovik@caritas.no.

Vil du støtte arbeidet mot sult?

– Send SMS Fisk til 2160 (200 kr) – Vipps til 12135 – Gavekonto: 8200.01.93433 – merk betalingen Fisk.

Sipia (22) vil bruke ny inntekt på hus.

17

18

tasamfunnsansvar.no

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA VALUE PUBLISHING

ANNONSE

Bli en mester i matvett Hvert år kaster hver og en av oss mye mat som burde vært spist, i gjennomsnitt 42 kg per person eller hver åttende handlepose. Dette er mat for mange tusen kroner i året som vi kunne brukt på helt andre ting.

Foto: iStockphoto Anne Marie Schrøder Foto: Matvett

Tekst Anne Marie Schrøder, Matvett Av og til blir mat dårlig uten at vi kan noe for det, men i prinsippet burde det ikke vært nødvendig å kaste noe særlig mat i det hele tatt hvis vi planlegger innkjøpene våre, oppbevarer maten riktig og bruker sansene våre på å sjekke om maten fremdeles er bra.

Hva er matsvinn?

Matsvinn er all mat vi kaster som burde vært spist før den ble dårlig eller som ikke er helt fersk lenger.

Dette kan være brød fra i går, bananer som bare er brune utenpå eller tomater som er for bløte for salaten, men gode i en pastasaus.

Hvorfor kaster vi så mye mat?

For 40 år siden var det ingen som snakket om kasting av mat og sløsing med råvarene. Da spiste vi opp maten vår og lagde nye retter av måltidsrestene fra i går uten å lure på om dette var trygt eller godt.

Gradvis har vi blitt mer kravstore til kvalitet og utbud av råvarer, og samtidig mer avhengig av raske løsninger for å få hverdagen til å gå rundt. Vi har en tendens til å kjøpe, lage og forsyne oss med mer mat enn vi spiser og vi tar ofte ikke vare på restene.

Stor forskjell på ”best før” og ”siste forbruksdag” Vi kaster mye mat bare fordi den er utgått på dato.

Det er viktig å vite at det er stor forskjell på lettbedervelig mat som fersk fisk, kylling, pølser, farse og kjøttpålegg som er stemplet med «siste forbruksdag», kontra mat som ofte holder seg lenge etter at «best før»-datoen har utløpt. Nesten all mat er merket med ”Best før” og denne merkingen opplyser når produsenten mener maten er på sitt beste, og ikke at den er dårlig etter at datoen er passert.

Hvordan kaste mindre mat?

Hvis vi spør oss selv om hva vi har i skapet fremfor hva vi har lyst på til enhver tid, så er sjansene større for at vi ikke må kaste den maten vi allerede har.

Vi tenker nok ikke så ofte over det ressursuttaket som finner sted på veien fra maten blir laget til vi har

den servert på bordet. Visste du for eksempel at det tar ni måneder å dyrke en banan? Og så skal den i tillegg transporteres halve jorda rundt før den havner på vårt kjøkken og kanskje til og med i søppelbøtten.

Bruk sansene og fornuften før du kaster hele kjøttstykker, røkt kjøtt, alle meieriprodukter, frukt og grønt og brød.

Det er ikke så vanskelig å endre rutinene som gjør at du kaster mindre mat. Finn de rutinene som passer best for deg og din familie. Her har du noen tips: • Legg en handleliste på benken som alle kan skrive på når noe mangler. Slik unngår du å kjøpe inn dobbelt av varer du allerede har i kjøleskapet, og du kommer hjem med det du faktisk trenger.

• Planlegg ukens meny slik at noen av råvarene passer i flere retter. Da sikrer du å få brukt opp alt.

• Sørg for å ha god oversikt i kjøleskapet og plasser mat som hører sammen i samme hylle, for eksempel kjøtt og fisk nederst, pålegget i en egen boks, meierivarer sammen og frukt og grønt i en egen skuff.

• Innfør en restedag i uken der du spiser deg ut av kjøleskapet og får brukt opp mat med kort holdbarhet.

• Oppbevar maten riktig og ha det kaldt nok i kjøleskapet (2-4 grader).

• Bruk sansene før du kaster mat som er utgått på ”best før”-dato. Du bli ikke syk av å lukte og smake om den fremdeles er ok, og hvis du har oppbevart maten riktig er den ofte god etter utløpsdatoen.

• Selv om råvarene endrer karakter, betyr det ikke at de er uspiselige. Tenk alternativ bruk av mat som ikke er helt fersk. Oppskrifter på restemat finner du på matvett.no. Du kan søke på ingrediens og få oppskriftsforslag ut fra det du har i skapet.

• Har du gjester, bør du prioritere å rydde bort det som er igjen av maten og heller la oppvasken stå.

På matvett.no finner du tips og råd til å ta godt vare på maten, blant annet en egen plakat med Matvettreglene. Hvis du følger disse rådene blir det enklere å kaste mindre mat. |

Slik belastes miljø og mennesker når vi kaster mat: – En tredel av all mat som produseres i verden blir kastet – Det kreves store vann- og jordressurser for å

dyrke og foredle korn, kjøtt og andre råvarer – Verdens matproduksjon står for ca. 30 prosent

av alle klimagassutslipp – Matsvinn alene står for 10 prosent av verdens

klimagassutslipp og ville vært verdens tredje

største land når det kommer til denne type forurensning – Verdens matproduksjon må øke med 60 prosent

innen 2050 for å holde tritt med befolknings utviklingen med mindre vi blir flinkere til å ikke

kaste mat.

– Det er mye mer miljøbelastende å kaste mat enn

emballasjen som bidrar til å ta vare på maten Matsvinn i Norge – Matvett er matbransjens selskap som skal bidra

til at vi halverer matsvinnet innen 2030 – Vi kaster minimum 355 000 tonn mat i året

i Norge – Dette er mat for ca. 20 mrd. Kroner – Forbrukeren står for 61 prosent av matsvinnet,

dvs. ca. 42 kg mat per person i året – Det er unge voksne (19-26) og småbarnsforeldre

som kaster mest og dette øker med utdannelse

og inntekt. Tidsklemme og god råd er en dårlig kombinasjon – Det kastes mest måltidsrester, frukt og grønt,

brød, meieri- og kjøttprodukter – De viktigste årsakene til at vi kaster mat er at

den er gått ut på dato, størrelsen på pakningene,

ødelagt emballasje, dårlig planlegging og lite

bevissthet om miljøbelastningen til matsvinn – Matsvinnet vårt tilsvarer en fjerdedel av

personbiltrafikken vår – Totalt matsvinn er redusert med 14 prosent siden 2010

₁

DE º MATVETTREGLENE Er du en av dem som kaster mat som kan spises? Tror du maten er dårlig fordi den ikke er helt fersk lenger? Her er enkle tips til hvordan du kan ta bedre vare på maten og spare både penger og miljøet.

1

Planlegg innkjøpene dine og bruk handleliste.

2

Rydd i kjøleskapet, så du vet hva du har.

Oppbevar rester i tette bokser.

Skriv på boksen hva du skal bruke resten til.

3 4

Oppbevar maten din riktig. Husk at kjøleskapet skal holde mellom 2–4 grader.

5

Avkjøl maten raskt og frys eller legg i kjøleskapet det du har til overs.

8 7 6

Tenk alternativ bruk av råvarer som ikke er helt ferske lenger.

En bløt tomat er god i pastasausen selv om den ikke passer i salaten.

Bruk sansene dine.

Ikke kast mat som har gått ut på dato før du har sjekket om den fremdeles er bra.

10

9

Frys brød som ikke skal spises neste dag. Tørt brød kan brukes på mange måter. Sjekk matvett.no.

La torsdag være «restetorsdag».

Bruk opp rester av råvarer og av ferdige retter før du handler ny mat til helgen.

Flere råd og gode oppskrifter finner du på matvett.no.

TA VARE PÅ MATEN

Rask og enkel lading av elbil Fra Fortum Charge & Drive Tromsø

Med Fortums app eller ladebrikke kan du lade din elbil på over 1400 ladestasjoner i Norge.

Over 500 av våre ladestasjoner er hurtigladere, og du finner oss langs viktige veistrekninger når du skal på langtur. Du finner også våre ladestasjoner på mange kjøpesentre, i parkeringshus, ved butikker og restauranter.

Last ned Fortums elbil-app og få: Tilgang til over 1400 ladestasjoner Enkel start og stopp av lading Oversikt over dine ladinger 24 timers kundeservice

Bodø

Du betaler kun for faktisk lading, det er ingen faste kostnader knyttet til å lade.

Trondheim

no

Søk etter: Fortum Charge & Drive Norway

Kristiansund Molde Ålesund

Lillehammer

Du kan også bestille en ladebrikke som du kan ha liggende i bilen

Bergen Oslo Haugesund

Fredrikstad

Stavanger

362018 - THEPITCH

Kristiansund

Få enda flere fordeler ♁ fortum.no facebook.com/Fortum.Charge.Drive

Med strømavtalen Ladebonus kan du få 15% rabatt på lading. Les mer på fortum.no/ladebonus