Transport & Logistikk #2 by VALUE PUBLISHING

02 Mobilselskapet for smarte bedrifter

Sentralbordløsning på minutter

Norges Ledende magasin innen Transport & Logistikk – UTGAVE 2 - 2014

d, Ingen bindingsti ! fri som fuglen

fra

29,per bruker / md

sjo stalla n i l a k lo Ingen n i skye – alt

AAFF_cover_TL02.indd 1

Ring

06020 eller sjekk ut

dipper.no

lar

k t og r e l l a er inst g i d nutt i m Fer på 5

TRANSPORT & LOGISTIKK

Passer alle bedrifter, uansett størrelse

– SMARTE VEIER GIR MER EFFEKTIVE TRANSPORTER –

Oslo er en av de raskest voksende byene i Europa. Hvordan bytransporten kombineres med nye miljøkrav fra myndighetene og byboeres ønsker 13/10/14 17:48

MESSEN FOR INDUSTRIPRODUKSJON • TEKNIKK • ENERGI & MILJØ • MEKANISK PRODUKSJON • AUTOMATISERING • LOGISTIKK

STOCKHOLM I DAG, OSLO I MORGEN Itella Logistics / spesialist på Norden

BLI MED SOM UTSTILLER

– et smart valg i 2015! 15.-18. september 2015 arrangerer vi Den Tekniske Messen på Exporama, Hellerudsletta. En skreddersydd messe for fagfolk med teknologi og teknikk som arbeidsfelt og forretningsområde. Gode tekniske fasiliteter. Dypdykkseminarer. Kunde- og utstiller-arrangement «etter stengetid». Kort vei til Gardermoen og Lillestrøm. Vi venter besøkende fra: - Prosess- og verkstedindustrien - Offshoreindustrien - Treindustrien - Offentlige etater i kommune-Norge

Miljø & energisektoren Verksteder Laboratorier Forsvaret/Sivilforsvaret/fengsel Tekniske Fagskoler – ingeniørhøgskoler

ITELLA – NORDENS LOGISTIKKPARTNER

Vi er en stor familie på 6700, fordelt på 19 lokasjoner – vi er her for å tilfredsstille dine logistikkbehov. Vi ønsker deg velkommen til å besøke vår kampanjeside, hvor du kan få mer informasjon om Itella Logistics og delta i konkurransen om en iPhone 6.

BESØK ITELLA.NU/NO Vil du vite mer, ring tlf. 22 44 78 73, eller epost gi@mgf.no

AAFF_cover_TL02.indd 2

Se våre konkurransebetingelser på itella.nu/no

13/10/14 17:48

Norge er en internasjonal miljøreferanse innen matvaretransport. Over 35 norske thermotransportører har med sitt miljøengasjement og temperaturkrav investert i Thermo King CryoTech miljøvennlige transportkjøleaggregater. Vi takker våre kunder for valget av våre fremtidsrettede løsninger. Våre kunder har gjort Thermo King Norge AS til verdens største leverandør av Thermo King CryoTech transportkjøleaggregater.

Vi er stolt samarbeidspartner og leverandør av Thermo King CryoTech miljøvennlige (nullutslipp) transportkjøleaggregater til distributører og transportører av næringsmidler i Norge. Våre CryoTech kunder finner du fra Stavanger til Tromsø. Norske matvaretransportører viser resten av verden vei i praktisk og faktisk miljøfokus og lar handling følge ord. ■

Miljø

Thermo King Norge leverer i dag det eneste bærekraftige, nullutslippssystemet innen kjøl, frys og varmetransport. CryoTech kjøl, frys og varmeaggregater sparer miljøet for utslipp. Sjåfør og nabolaget spares for støy samtidig som varenes temperatur opprettholdes gjennom hele dagen, fra første til siste levering i transportprosessen. ■

Matvarekvalitet og økonomi

Thermo King CryoTech transportkjøleaggregater er basert på Co2 lavtemperaturmedium av næringsmiddelkvalitet. Renhetsgrad 99,99 % er den samme gassen som gir bobler i brus og øl (kullsyre). CryoTech anleggenes høye kapasitet (kjøl, frys og varme) gir våre kunder et fortrinn ved at matvarene bevarer samme temperatur og kvalitet fra lager til butikk, uavhengig av distanse, antall leveringer og tid. Thermo King CryoTech aggregatene er nesten støyfrie. Desibelnivået er fra 49 til 58 dBA , tilsvarende visking mellom to personer. Dette gjør nattlevering mulig. ■

FORDELER MED CO2-KJØLING ■ ■ ■ ■

■ ■ ■ ■ ■ ■

Ingen utslipp av fossilt brennstoff Ingen lekkasjer av HFK-gasser Lav støy - PIEK-sertifisert Rask temperatur gjenvinning etter døråpninger Lavere vekt på bilens foraksel Små ytre mål Lenger driftstid Bedre matkvalitet Redusert varesvinn Full service og reparasjonsavtale

Hva med din butikk?

• Hva betyr det økonomisk for din forretning at varesvinn blir redusert og kundene handler mat varer med bedre kvalitet og holdbarhet? • Hvilke fordeler ser du i at din transportør velger et aggregat som knapt kan høres og ikke forurenser miljøet? • Hvordan påvirker det dine valg at miljøet blir ivaretatt best mulig, via alternative systemer som fungerer bedre enn de tradisjonelle? • Hvor stor verdi har det for deg og din forretning, at dine leverandører fremstår som innovative, kvalitets- og miljøbevisste? ■

Gassleveranse

Co2 av næringsmiddelkvalitet leveres av Yara Praxair. Vi har et godt samarbeide i opplæring av våre kunder. Yara står for utplassering av fyllstasjoner, overvåking og vedlikehold av disse. Yara behandler biproduktetet Co2 fra gjødselproduksjonen på en energieffektiv måte og omsetter resirkulert Co2 til næringsmiddelindustrien og til våre kunder.

www.thermoking.no Alfaset 3. Industrivei 6 - 0668 Oslo - tlf: 23 14 20 90

AAFF_T&L_02.indd 3

13/10/14 17:56

I innhold

54 Kari Åsheim vil fjerne avgifter og elektrifisere sjøfarten

LEDER 6 Fremtidens logistikksystem er i sikte

NYHETER 8 Ford til topps med nye mo-

TRENDER OG ANALYSE 16 Citylogistikk DK, enkelt og effektivt 21 Bærekraft og lønnsomhet er nøkkelen

deller

POLITIKK 11 Forventer satsing på godstog og skipsfart

GRØNN GODSTRANSPORT 33 Fremtiden kommer med

SMARTE VEIER 92. Smartere Betalingsløsninger gir besparelser 100 Datafangst gir effektivere kjørehverdag

KONFERANSEN 132 Ikke gå glipp av Transport & Logistikk 2014

kreative løsninger 46 Vil øke den grønne mobiliteten

–4– AAFF_T&L_02.indd 4

13/10/14 17:56

I innhold

02 UTGAVE

110

118

Satser på fraktanalyse, gir kontroll på fraktfaktura

Trygg Trailer, tar samfunnsansvar

PROFILEN Gunnar Lindberg – Savner helhetstenkning

–5– AAFF_T&L_02.indd 5

13/10/14 17:56

L leder

TRANSPORT & LOGISTIKK Et magasin fra VALUE PUBLISHING AS www.transportlogistikk.no

REDAKTØR OG ADM.DIR Reza Shjoaei reza@transportlogistikk.no BIDRAGSYTERE Ann Jessica Lien Ole Peter Galaasen Gunn Iren Kleppe Henrik Norvald Per Børge Moltubakk PRODUKSJONSSJEF Sarvnaz Shojaei sarv@transportlogistikk.no DESIGN & LAYOUT LuisB Studio www.luisbstudio.com FOTOGRAFER Studio B13 AS Erik Burås Julia Naglestad Yvette Rudlang Jansen FORSIDEFOTO Julia Naglestad ANNONSERING HENVENDELSE Medieinfo, se www.transportlogistikk. no eller send e-post til mats@transportlogistikk.no REDAKSJONSSJEF Fredrik Steen fredrik@transportlogistikk.no SALGSAVDELING Mats Bekkevold mats@transportlogistikk.no TRYKK Printall AS ANSVARIG UTGIVER VALUE PUBLISHING AS Grundingen 6, 0250 OSLO post@valuepublishing.com www.valuepublishing.com

– DET ER MED STOR GLEDE JEG PRESENTERER DEN NYE UTGAVEN AV TRANSPORT & LOGISTIKK. – I denne utgaven har vi valgt å se nærmere på hvordan logistikk kan effektiviseres. Vi har gått i dybden på den digitale revolusjonen som medfører store forandringer - ikke bare for hele samfunnet men også hver enkelt transportør. Smarte veier som fører til raskere levering, større miljøhensyn og kostnadsbesparelser i alle ledd er noen eksempler på hva som snart står for dør. Vi har også viet en stor del av utgivelsen til konferansen i regi av NHO. Samtidig har vi spurt noen av de fremste i forskermiljøet hvordan nettopp miljøet vil stille nye og strengere krav til transport [transportnæringen]. Politikere lokalt og nasjonalt

er på banen, men er det virkelig slik at de har styring på retningslinjene i stort og smått? Vi har sett på et eksempel på hvordan danskene har løst sine logistikkutfordringer i sin hovedstad. Her er det flere konklusjoner å trekke samt paralleller til norske villkår. Som ny redaksjonssjef vil jeg også takke våre nye og gamle journalister i Norge og i utlandet, samtidig vil jeg rette en stor takk til salgsavdelingen og våre annonsører. Håper dere blir lenge med oss. God lesning og en riktigt god start på høsten! Redaksjonen ved Fredrik Steen

–6– AAFF_T&L_02.indd 6

13/10/14 17:56

HVORDAN VET DU AT DIN SJÅFØR IKKE KJØRER MED PROMILLE?

Firmaer som monterer alkolås i sine biler signaliserer klart og tydelig at deres sjåfører kjører uten promille. For disse ﬁrmaene ﬁnnes det en godkjent alkolås: Dräger Interlock 7000 er en moderne alkolås som setter brukeren i fokus med sikkerhet, hurtighet og brukervennlighet som de viktigste kjennetegnene. Dräger Interlock 7000 oppfyller kravene etter seneste CENELEC-standard, EN50432-2: 2014, som setter brukeren i fokus. Med Dräger alkolås kan du føle deg sikker på at du får pålitelighet og målesikkerhet i ypperste verdensklasse. Mer informasjon på www.dræger.no eller besøk oss på www.facebook.com/Drageralkolasalkotester.

Dräger alkolås og alkotester markedsføres i Norge av KGK Norge AS

AAFF_T&L_02.indd 7

13/10/14 17:56

F ford

På nyttekjøretøyutstillingen i Hannover viset Ford en ny og utvidet Transit-serie som gir europeiske nyttekjøretøykunder over 450 modellvarianter å velge mellom. TRANSIT-PROGRAMMET som er tilgjengelig fra Transit Sentre og Fordforhandlere over hele Europa omfatter nå chassis med dobbelt førerhus og ekstra lang “Super Jumbo”, varebiler med dobbelt førerhus, Kombi og Kombi varebiler. Disse nye Transit-variantene markerer avslutningen på en 24-månedersperiode med fornyelse og utvidelse av Fords europeiske Transit-serie og presenterer dermed Europas nyeste nyttekjøretøyprogram. Fords stand på Hannover-utstillingen viser hele programmet fra 2-tonns flaggskipet i Transit-serien sammen med 1-tonns Transit Custom, den mindre Transit Connect varebil med nyttelast opp til 1000 kg og den lille Transit Courier varebilen for mindre virksomheter og varelevering i byområder. Fornyelsesprogrammet har gjort det mulig for Ford å bli Europas hurtigst voksende nyttekjøretøymerke, med et salg på over 137.000 nyttekjøretøyer fra januar til august 2014, en vekst på 12,7% i forhold til samme periode i 2013. I samme periode ble salget av Transit Custom mer enn fordoblet mens salget av Transit Connect økte med 59 % og Fords andel av nyttekjøretøymarkedet vokste til 10,8, som er den høyeste andelen siden 1997*. For Norge

viser salgsstatistikken fra OFV at salgsveksten av nyttekjøretøy har så langt i år vært på formidable 48,8% sammenlignet med samme periode i fjor og at Ford nå har en markedsandel på 13,5% på nyttekjøretøy. Fordeler vi dette ned på modellnivå har Ford Connect hatt en økning på 101,8%, Transit Custom på 27,5% og Ford Ranger på 66,8% så langt i år sammenlignet med samme periode i 2013. 2-tonns Transit og Transit Courier er lansert i 2014, og viser en solid ordreinngang sier en entusiastisk salgssjef for nyttekjøretøy hos Ford Motor Norge, Johnny Løvli. Ford har også lanserte serviceprogrammet Transit 24 i sitt nettverk av 750 Transit Sentre i Europa. Transit 24 etablerer nye servicestandarder som gjør det mulig for nyttekjøretøyeiere å redusere tiden på verksted og dermed minimalisere driftskostnadene. Egen Transit Sentre er under etablering og Transit 24 implementeres også i Norge. - Ford har i dag det mest avanserte nyttekjøretøyprogrammet i Europa, som gir et bredt utvalg innen de lette og mellomtunge nyttekjøretøyklassene, sier Barb Samardzich, operativ leder for Ford Europa. - Vi har skapt en helt ny Transit-familie med enestående egenskaper og lave driftskostnader - og vår salgsvekst viser at vi gir kundene våre nøyaktig det de ønsker.

–8– AAFF_T&L_02.indd 8

13/10/14 17:56

Vi hjelper kundene våre med å gripe dagen før den begynner.

I bilbransjen er hurtighet avgjørende. Alle vil at bilene og lastebilene skal forlate verkstedet så raskt som mulig. Via tjenesten InNight, med fast henting sent på kvelden, sørger vi for at reservedelene blir

levert før neste arbeidsdag begynner. Nesten uansett hvor i Norden verkstedet ligger. Se mer om hvordan vi jobber tett med våre kunder på postnordlogistics.no/bilbransjen

PostNord Logistics inngår i konsernet PostNord sammen med svenske Posten, Post Danmark og Strålfors.

AAFF_T&L_02.indd 9

13/10/14 17:56

N næringspolitikk

– MANGLER BUDSJETTSTIMULANS TIL BANE OG SJØ – TEXT ANN JESSICA LIEN | PHOTO ERIK BURÅS STUDIO B13

– 10 – AAFF_T&L_02.indd 10

13/10/14 17:56

– 11 – AAFF_T&L_02.indd 11

13/10/14 17:56

Finansminister Siv Jensen trakk frem samferdsel som regjeringens store satsingsområde i statsbudsjettet for 2015. Likevel er det fremdeles ingen tegn til at myndighetene vil prioritere godsoverføring fra vei til tog og skip. - Vi henger etter gjennom mange år med nedprioritering av bane og sjø. Godstog har vært sulteforet og sjøsatsningen har vært uten innhold, påpeker Erling Sæther, divisjonsdirektør hos NHO Logistikk og Transport. BUDSJETTFORSLAGET fra H/FrP-regjeringen innebærer 54,6 milliarder kroner til samferdsel: 14,1 prosent over det rødgrønne budsjettforslaget for 2014. Bevilgningene til veiformål øker med 18 prosent, mens prosjekter med jernbaneformål bevilges en økning på 12,1 prosent sammenlignet med forslaget fra den forrige regjeringen. NHO Logistikk og Transport er tilfredse med økte midler til drift og vedlikehold, derimot er det ingen signaler om statlig stimulans når det gjelder deres arbeid med å styrke sjøtransporten. - Vi henger etter gjennom mange år med nedprioritering av bane og sjø. Godstog har vært sulteforet og sjøsatsningen har vært uten innhold. Skylden kan fordeles på alle fraksjoner på Stortinget uansett farve. Derimot ser det ut til at satsingen på vei og persontrafikk på bane går lysere tider i møte, forteller Erling Sæther, direktør for næringspolitikk hos NHO Logistikk og Transport. Historisk har samferdselsspørsmål vært distriktspolitisk orientert og desentralisert til lokalpolitisk nivå. - De lokale lederne har kjempet frem sine samferdselsprosjekter uten særlig hensyn til helheten landet trenger. Satsingen har vært stykkevis og delt. Nåværende regjering har heldigvis innsett at det ikke kunne fortsette slik, mener han. FÆRRE OG STØRRE CONTAINERHAVNER Det meste av importen kommer i dag til Norge via lastebilen, og ikke med sjøveien eller jernbane. I dag passerer nesten 2500 lastebiler Svinesund daglig, og i følge Rambøll har trafikken bestående av tyngre lastebiler siden 2004 økt med 40 prosent. Når det kommer til jernbane, så peker Sæther på at infrastrukturen er nedslitt. Her trengs mer penger til drift og vedlikehold, samt opprusting av godsterminaler og bygging av krysningsspor. - Når det gjelder sjøtransport som alternativ er det behov for å inspirere vareeiere til å prøve sjøalternativet. Det er en lite kjent transportform fordi det historisk er bilfremføring en først og fremst har i tankene. Det kan derfor være en løsning å innføre midlertidige incentivordninger, slik at vareeiere får anledning til å teste sjøtransport som et alternativ. La oss si at man gir et tilskudd på 1000 kroner per lastebil som benytter skip. Trafikklederen og transportselskapet eller vareeieren vil da trolig be trailersjåføren benytte eksempelvis Kielfergen i den perioden ordningen gjelder, og man får da opparbeidet seg erfaring blant næringsaktørene. Kanskje vil de etter hvert finne det fordelaktig også uten ordningen, sier Sæther.

Det er også et behov for konsentrasjon av containervolumer i havner som kan ta et større volum. - De syv havnene rundt Oslofjorden burde blitt tre når det gjelder containertrafikken. Med færre og større havner hadde man fått opp frekvensen på båtanløp, økt kapasiteten til å ta imot et større containervolum og derved senket driftskostnadene, argumenterer Sæther. Det betyr likevel ikke at øvrige havner skal legges ned. - Snarere betyr det en spesialisering slik at noen havner satser på containertrafikk, mens andre håndterer importen av personbiler eller satser på bulkvolumer, legger han til. ETABLERER STATLIG UTBYGGINGSSELSKAP Sæther tror Nasjonal transportplan, som ble lagt frem av Stoltenberg-regjeringen, er en god start på en ny tid. Men ytterligere grep må tas av Solbergregjeringen for å samle samferdselssatsingen, og det mener han er i ferd med å iverksettes. - Det er først nå vi får en offensiv satsing. Samferselsminister Ketil SolvikOlsen viser virkelig handlekraft. Jeg tror vi nå vil få et samlende grep for samferdselen, håper han. Blant annet trekker han frem at det etter planen skal etableres et eget statlig utbyggingsselskap for vei. Noe tilsvarende burde skjedd også på jernbanesiden, for eksempel at Avinor-modellen adopteres av Jernbaneverket. - Dette selskapet vil ha mer frihet og fleksibilitet fordi det i større grad kan finansiere prosjektene, fremfor å gå gjennom tidkrevende politiske prosesser selv på de minste bevilgninger. Avinor er et godt eksempel. Her ser vi at utviklingen av flyplassinfrastrukturen skjer med stor kraft uten politisk strid. Noe tilsvarende burde skjedd på jernbanesiden også, for eksempel slik at Jernbaneverket «bolagiseres» etter Avinor-modellen eller etter modell av det nye veiselskapet, påpeker Sæther. Uten en solid og enhetlig strategi for sektoren vil norsk næringsliv sakke akterut i konkurransen med næringslivet i Europa for øvrig. - Ved manglende satsing på godstog og sjøtransport, vil lastebiltransporten ta overhånd og bli dominerende på norske veier med de konsekvenser det får for miljø og trafikksikkerhet. En god infrastruktur vil gi befolkning og næringsliv god mobilitet. Det reduserer næringslivets transportkostnader og det gir menneskene bedre anledning til å ta interessante jobber innenfor større pendlingsområder, eksempelvis innen en time hjemmefra, avslutter NHO-direktøren.

– 12 – AAFF_T&L_02.indd 12

13/10/14 17:56

N næringspolitikk

– 13 – AAFF_T&L_02.indd 13

13/10/14 17:56

N næringspolitikk

– FORVENTER SATSING PÅ GODSTOG OG SKIPSFART –

– 14 – AAFF_T&L_02.indd 14

13/10/14 17:56

AAFF_T&L_02.indd 15

13/10/14 17:56

– GRØNN BYLOGISTIKK I KØBENHAVN – bylogistikk

TEXT TEXT OLE PETER GALAASEN

– 16 – AAFF_T&L_02.indd 16

13/10/14 17:56

– 17 – AAFF_T&L_02.indd 17

13/10/14 17:56

FORURENSNING fra varetransport og godstrafikk er både et problem for lokale bymiljø og for nasjonale mål om reduserte utslipp av klimagasser. Transportsektoren og myndigheter bør derfor stå sammen for å finne effektiv og miljøvennlige løsninger for varetransport. Transportsektoren er en av de store bidragsyterne av avgasser og annen miljøforurensning. Godstransporten står alene for over 10 % av CO2-utslipp og nesten 40 % av NOX-utslipp i Norge. I tillegg kommer støy, redusert fremkommelighet og slitasje på veinettet og infrastruktur. Selskapet Citylogistik – kbh har funnet en løsning for å redusere utslipp og samtidig gi lønnsomhet for bedriftene som er involvert. Vi har snakket med Casper Svensson for å finne ut hvordan de har gjort dette i København. FRA ELBILER TIL BYLOGISTIKK Fortell om din bakgrunn og rolle med bylogistikk i København? - Jeg har jobbet med elbiler de siste 6 årene og kom i kontakt med København kommune på en konferanse. De ønsket å se hvordan min erfaring fra elbilbransjen kunne anvendes innen deres satsning på miljøvennlig bylogistikk. Vi har jobbet tre år med analyse og konseptutvikling og har ett års erfaring med konseptet. Hvilke konkrete tiltak og tjenester tilbyr dere? - Vi samler gods fra forskjellige transportører og bruker utelukkende elbiler for å transportere varene inn til byen. Vanligvis får butikker levert mange pakker i løpet av dagen fra forskjellige transportører på forskjellig tidspunkt. Med vår tjeneste kommer alle pakkene fra ulike transportører en gang i døgnet. TILPASSEDE LEVERANSER GIR TIDSBESPARELSER Hva er erfaringene med tjenesten til nå? - Butikkene opplever en relativt stor tidsbesparelse blant annet gjennom å slippe å kvittere for pakkene som leveres. Vanligvis leveres varene på europaller inkludert unødvendig emballasje. Vår tjeneste inkluderer utpakking slik at kunden slipper å håndtere emballasjen fra pallene. Dette gjør at butikken også slipper å returnere spill-emballasjen fra hver levering. - Nettbutikker har også mye å hente på løsningen siden man kan garantere nøyaktig levering av varer. Butikken abonnerer på en tjeneste som tilpasses deres behov. Vi sender og leverer pakker for mange forskjellige bedrifter. - Foreløpig har vi tre elbiler i forskjellige størrelser. Vi har sett på hva de har gjort feil i Holland og prøver å unngå å gjøre det samme i København. Det handler blant annet om å finne den beste elbilen til den beste prisen. Holland valgte å tilby tjenesten gratis og greide ikke å dekke etterspørselen. Vi velger å ta betalt for tjenesten fra første dag. BYLOGISTIKK – LEVERANSE AV RIKTIG MENGDE VARER TIL RETT TID Hvilke tekniske eller organisatoriske utfordringer har oppstått? - Vi ønsker å optimalisere antallet pakker og turer hver dag. Vi trenger de riktige kundene på det rette tidspunktet. Vi prøver å ha den rette mengde varer i den riktige gaten på det rettetidspunkt. - Vi kjører med pakker fra mange leverandører. D e store leverandørene burde ikke ha behov for å kjøre inn til bysentrum. Dessverre vil mange leverandører hele markedet og forstår ikke at kundene deres foretrekker en samlet levering. - Vår utfordring er å finne bedrifter som har store besparelser på faste leveranser fra samme transportør. Vi ønsker å vokse stille og rolig for å finne kritisk masse på noen som leverer godset til oss. Vi må også finne kundene som ser at det gir mening med en fast levering til et fast tidspunkt. Den rette mengden gods levert på det riktige tidspunktet.

– 18 – AAFF_T&L_02.indd 18

13/10/14 17:56

B bylogistikk

– 19 – AAFF_T&L_02.indd 19

13/10/14 17:56

Din transportavdeling Vi er din transportør om du trenger bil, båt, tog eller fly. Vi leverer varene til riktig adresse uansett transportløsning underveis. www.dbschenker.com/no

Schenker-DinTransportavd-184x132.indd 1

Det er lønnsomt

å ta toget til Shanghai

Telefon: 07500

16.09.14 00:20

Vi bringer Sverige ut i verden og verden til Sverige

Dessuten går det raskere Hver dag går det 70 godstog fra forskjellige steder i hele Sverige og Norge, direkte til kaiene i Göteborgs Hamn. Her lastes godset raskt om bord i fartøy på en av våre 136 direktelinjer og sendes videre ut i verden. Det betyr at du kan sjekke inn godset et sted nær deg, og noen timer senere er det på vei til Bilbao, London, New York, Shanghai eller en annen destinasjon i Europa eller resten av verden. Godset ditt fraktes raskt, enkelt og klimasmart fram til målet. På www.goteborgshamn.se kan du lese mer om hvilke muligheter dette gir deg og ditt selskap. Velkommen til vår stand nr. 68 på Transport & Logistikk i Oslo, 20.–21. oktober.

GbgHamn_Transport&Logistikk_mässtidn_210x142_okt.indd 1

AAFF_T&L_02.indd 20

2014-09-30 15:53

13/10/14 17:56

– BÆREKRAFT OG LØNNSOMHET ER NØKKEL TIL BYLOGISTIKK I KØBENHAVN – bymiljo

TEXT OLE PETER GALAASEN | PHOTO BJARKE MACCARTHY

– 21 – AAFF_T&L_02.indd 21

13/10/14 17:56

HALVPARTEN av verdens befolkning bor i dag i byer og andelen er forventet å øke i årene som kommer. Den økende bybefolkningen vil kreve både bærekraftige og lønnsomme transportog logistikkløsninger. Varedistribusjon er både en utfordring og en nødvendig funksjon i byer. En kontinuerlig urbanisering sammen med sentralisering av produksjon og lagerhold, har ført til økt transportoppdrag i byene. I tillegg til CO2 slipper transportkjøretøyer ut giftige gasser, partikler og genererer støy som forstyrrer lokalmiljøet og bidrar til ineffektiv varedistribusjon. Transportørene opplever dårlige arbeidsvilkår med køer, kjøring i folkemengder og generelt vanskelige leveringsforhold. I København forsøker det lokale næringslivet, forskningsmiljøer og myndigheter å finne en bærekraftig og samtidig lønnsom styring av transport og logistikk i byen med nesten 1.3 millioner innbyggere. BEDRE BYMILJØ MED SAMORDNET BYLOGISTIKK Effektiv, sikker og miljøvennlig varedistribusjon krever en helhetlig, samordnet planlegging av arealbruk, veier og transport. Planlegging som krever et tett samarbeid mellom myndigheter, varemottakere, transportører og servicebedrifter. Prosjekter for bedre bylogistikk i København har sett på hvordan samordnede transportløsninger kan gjøre byen til et hyggelig sted for både beboere og handelsstanden. Vi har snakket med Christina Bech Godskesen Andersen ved Cophenhagen Business School for å finne ut hvilke erfaringer og konklusjoner som er gjort i forsøket. Fortell om dine bakgrunn og hvordan du jobber med logistikk i København? - Jeg har jobbet med transport og logistikk både i bransjen og for danske trafikkmyndigheter i flere år. Jeg har også jobbet med analyse og konseptutvikling innen trafikkstyring og logistikk for København kommune. For prosjektet Citylogistik har jeg jobbet med analyse for demonstrasjonsprosjektet som går over 3 år. ØKONOMISKE INCENTIV ER VIKTIG FOR GRØNN BYLOGISTIKK Hvilke utfordringer har dere stått ovenfor? - Vi har fokusert på å kartlegge relevante aktører og innhenting av informasjon slik at vi kan ta hensyn til alle involverte. Tidligere har vi jobbet med analyse og konseptutvikling i samarbeid med butikker, leverandører og transportører. Nå prøves dette i praksis i København og ser om det er nye områder eller utfordringer som oppstår. - I Citylogistikk har vi laget et formelt advisory board hvor vi har representanter for logistikkbransjen, beboere, kommunen, transportørene, handelsstanden, shopping-senter, grunneierforeninger og andre. Vi har forsøkt å få med alle som kan påvirke eller bli påvirket av prosjektet. - Vi ønsker alle å gjøre noe for bymiljøet, men vi vet at det også vil koste penger. Analysen så på hvordan vi kan finne økonomiske incentiver for aktørene. Det er mange lignende prosjekter i Europa som ser etter incentiver for aktørene. Vi ser klare positive effekter blant annet fra et redusert antall lastebiler i byen. Vi må også tilby noe mer i form av løsninger som gir verdi for aktørene. Vi tilbyr blant annet innhenting av retur-varer og faste leveringstidspunkt slik at dette gir merverdi for aktørene. Hvis bedriftene har et økonomisk incentiv er det lettere å gjennomføre slike prosjekter. TILPASNING TIL LOKALE FORHOLD GIR BEDRE LØSNINGER Hvordan kan erfaringene overføres til andre byer og internasjonal? - Vi har et uformelt samarbeid med blant annet Bymiljøetaten og Sintef i Oslo. Vi samarbeider med Gøteborg, Malmø, Helsingborg og Holland. Man må alltid ha en lokal tilpasning og man kan ikke overføre løsningene fra forskjellige byer uten videre. Man ser at noe kan fungere andre steder og tar dette med seg hjem. Så må man gå i dialog hos de lokale aktørene. Ofte har man forskjellige behov, utfordringer og preferanser i ulike byer. Det er derfor viktig å involvere de lokale aktørene i utviklingen av løsningen

– 22 – AAFF_T&L_02.indd 22

13/10/14 17:56

B bymiljo

– BÆREKRAFT OG LØNNSOMHET ER NØKKEL TIL BYLOGISTIKK I KØBENHAVN – – 23 – AAFF_T&L_02.indd 23

13/10/14 17:56

– 24 – AAFF_T&L_02.indd 24

13/10/14 17:56

S smarte systemer

– SYSTEM AV SYSTEMER – -Fremtidens by vil være et system av systemer. For å gjøre en by smart må den være koblet sammen, forklarer Morten Thorkildsen, administrerende direktør i Rejlers. TEXT ANN JESSICA LIEN | PHOTO ERIK BURÅS STUDIO B13

– 25 – AAFF_T&L_02.indd 25

13/10/14 17:56

S smarte systemer

OSLO ER EN AV DE RASKEST voksende byene i Europa. Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) vil byen øke innbyggertallet med 200 000 frem til 2030. Fremtiden vil derfor preges av urbanisering og fortetting, noe som kan by på utfordringer for de som administrerer byområdene. Byrådsleder i Oslo kommune, Stian Berger Røsland, har en plan som innebærer å blant annet bevisst styre byen fra et lavkarbonnivå til nullutslipp på sikt.

tilbudet være godt utbygd og enkelt å bruke. Fremtidens transport går i mine øyne på skinner. Teknologien vil hjelpe oss godt på vei med digitaliseringen og sammenkoblingen av morgendagens fremkomstmidler – blant annet gjennom de internasjonalt standardiserte signal-, kommunikasjons- og kontrollsystemene, ERTMS og GSM-R. Østfoldbanen er eksempelvis første med ERTMS i Norge, viser han til.

-Trenden tilsier at flere vil bo i byområder i fremtiden, og segmenter som boliger, transport, miljø og sikkerhet vil være viktige i den forstand. Problemet er at politikere kan ha en tendens til å fokusere på fireårsperioder og planlegge deretter. For å motvirke denne effekten har vi i Oslo løftet blikket i tråd med internasjonale avtaler, og i vår langsiktige utviklingsstrategi har vi derfor lagt spesiell vekt på å utvikle byen i et klima– og energiperspektiv. Vi har eksempelvis vedtatt å halvere utslipp av klimagasser innen 2030 og at vi skal være klimanøytrale innen 2050. Urbanisering er en trend som ikke vil snu, og det må være et mål at urbant betyr miljøvennlig, fremtidsrettet og bærekraftig, forteller Berger Røsland.

Byrådslederen forsikrer imidlertid om at de har iverksatt tiltak for å fremme grønn transport.

EN SAMMENKOBLET BY Transport er en av hovedkildene til klimagassutslipp i byen. Morten Thorkildsen, administrerende direktør i konsulentselskapet Rejlers, mener det er flere grunner til at man bør satse på transportrelaterte tiltak lokalt og nasjonalt. -Verdens økonomiske forum avdekket i sin «Global Competitiveness Report» at det står relativt dårlig til med norsk infrastruktur. Vi må være klar over at dette i sin tur kan svekke konkurransekraften i norsk næringsliv. Andre utfordrende faktorer er energikonsumet i bygninger og sikkerhet. Gjennom å satse på forskning kan vi kontinuerlig lete etter nye løsninger, og det er fantastisk hva Forskningsrådet stiller opp med av midler og nettverk. Men allerede i dag finnes det teknologi og løsninger som gjør det mulig å utnytte eksisterende infrastruktur bedre. Så vi trenger ikke å vente på mer forskning for å gjøre mer. Mulighetene er der allerede i dag. Fremtidens by vil være et system av systemer. For å gjøre en by smart må den være koblet sammen, formidler direktøren. Han peker videre på at urban transport på skinner er sikrere enn den som går på veien, da kostnadene forbundet med ulykker, forurensning og støy er lavere. -Vi må gi innbyggerne incentiver til å bruke offentlig transport, og da bør

-Vi ønsker selvsagt å legge til rette for mer og bedre transport for å møte veksten i befolkningen, og vi vil også sørge for at denne transporten er så miljøvennlig som mulig. De planlagte utslippskuttene fordrer dog mye nytenkning. Blant annet har vi satset på elbiler og styrket kollektivtilbudet. Resultatet er at kollektivandelen har økt fra 20 til 30 %. Bilandelen har på sin side samtidig sunket fra 45 til 35 %. Innen 2020 har vi ytterligere som mål å gjøre kollektivtrafikken karbonnøytral. Det grønne valget er det viktige valget, mener Berger Røsland. INTERAKTIV INFRASTRUKTUR Thorkildsen gir honnør til planene Oslo har lagt frem mot 2050, der man binder sammen teknologiske, sosiale og miljømessige mål på samme måte som man har økonomiske mål. -Byen har i tillegg gjort store fremskritt allerede, men skal man videre må etater jobbe tettere sammen. Med en digital strategi for byen kan man skape interaktive koblinger mellom alle aktørene som skal samspille, sier han. Smarte byer trenger radikal innovasjon, og denne type innovasjon kan komme når man integrerer realtidssystemer og energiovervåkning i den urbane designen. -Vi skal gå fra inkrementell til radikal innovasjon i systemene. Byene må videre implementere smartere bygg og transport, og nettopp derfor trenger vi en helhetlig digital strategi med interaktive elementer. Strategier som sikrer data, tilkobling og personvern må vektlegges. Men i alt det tekniske vi snakker om må vi ikke glemme involvering fra innbyggerne. De mulighetene vi nå har gjennom mobildata og sosiale medier gir en helt ny dimensjon. Dette kan også demokratisere byutviklingen og øke kvaliteten på engasjementet, avslutter Thorkildsen.

– 26 – AAFF_T&L_02.indd 26

13/10/14 17:56

S smarte systemer

– 27 – AAFF_T&L_02.indd 27

13/10/14 17:56

S smarte systemer

SMARTERE BYER

LÅVE KOMMUNIKASJON / Foto: Jarle Nyttingnes

• Rejlers 5 punkter for bedre fremtidig byutvikling: • Planlegg for å få til en fleksibelt, fornybart og effektivt energisystem. • Det er behov for en ny, digital strategi for den mobile tidsalder. • Innovasjon kommer gjennom integrasjon – og dette gjøres mulig med bedre teknologi og mer standardisering. • mer på offentlig og privat partnerskap, da det øker muligheten for å levere en tjeneste det er behov for. Bærekraft og interaksjon med innbyggerne står dermed sentralt i morgendagens byer. • Engasjer innbyggerne i områder som for eksempel energiforbruk og transport – og aktiver dem gjennom sosiale medier.

– 28 – AAFF_T&L_02.indd 28

13/10/14 17:56

LÅVE KOMMUNIKASJON / Foto: Jarle Nyttingnes

LIDENSKAP

Istrail Ulefoss bygger skap for norske forhold, der både biler, påbygg og sjåfører blir utsatt for ekstreme prøvelser. Vi setter vår ære i å bygge skap som tåler mil etter mil, år etter år med smale, svingete og humpete veier, og lange vintre med kulde og snø, slaps og veisalt. Som eneste skappåbygger med ISO 9001 og ISO 14001-sertifisering overvåker og dokumenterer vi produksjonen og kvaliteten helt ned til den minste nagle. Derfor kan vi gi 3 års garanti på skapene våre. At Posten og Bring er blant våre største kunder, tar vi som en bekreftelse på at vi holder mål for krevende kunder. Les mer på istrail.no

ISO-sertifisert leverandør med 3 års garanti på skap

AAFF_T&L_02.indd 29

13/10/14 17:56

N nox

– NÆRINGSLIVETS NOX-FOND STØTTER UTSLIPPSREDUKSJONER – marfis75_cc

Over 800 bedrifter betaler inn 600 mill. kroner årlig til NOx-fondet. Bedriftene slipper da fiskal NOx-avgift. Fondet støtter tiltak som reduserer NOx-utslipp i bedriftene. Til nå har fondet behandlet over 1500 søknader. Utslippene av NOx er redusert med 27 000 tonn årlig. Innen utløp av 2017 skal ytterligere 7 000 tonn NOx reduseres for å oppfylle forpliktelsene i Miljøavtalen om NOx mellom 15 næringsorganisasjoner og Klima- og Miljødepartementet. Totale norske utslipp er 156 000 tonn. Omlegging til bruk av gass i ferjer, passasjerfartøy og i industrien, bruk av batterier i skip og landstrøm, samt rensetiltak er eksempler på tiltak. Støtten kan bli opptil 80 % av medgåtte kostnader for bedriftene. For mer informasjon: www.nho.no/nox

NÅ UTVIDER VI VÅR ONE STOP SERVICE... KAROSSERI SKADER

LAKKERING

NYTT, MODERNE VERKSTED OG LAKKANLEGG I SLEMMESTAD! Kostbart transportmateriell skal være mest mulig ute på vei og bane. Og verkstedtiden effektiv - og minst mulig. Extra har verksteder både på Alnabru og Slemmestad - der vi tilbyr transportbransjen «alt på ett sted»! Eu-kontroll/PKK, oppretterverksted, lakkhall, og egen avdeling - for service på Carrier Kjøleaggregater. Kontakt Tommy Stub, tlf. 480 74 600 eller Jon Grøndahl på tlf. 926 30 277 for nærmere informasjon og priser.

KJØLEAGGREGAT SERVICE

EU-KONTROLL PKK

Extra Servicepartner AS. Mallinggt. 11. 3044 Drammen Tlf. 32 26 63 00. E-post: firma@extra-produkter.no

www.extra-servicepartner.no

AAFF_T&L_02.indd 30

13/10/14 17:56

Vi besøker alltid Anders Molander om natten.

”Logistikk er veldig viktig for oss”, sier daglig leder Anders Molander i Mekonomen Grossist. ”Verkstedene våre må ha reservedelene på plass før arbeidsdagen begynner, ellers blir bilene stående og kundene våre misfornøyde.”

De store avstandene nord i Europa blir ofte sett på som litt av et logistikk-mareritt, men også her har vi fått en løsning.

”En del av verkstedene våre ligger ganske så avsidesliggende til. Som følge av at PostNord Logistics har Mekonomen har samarbeidet med det som i dag er et så godt utbygd nett, fungerer InNight-tjenesten PostNord Logistics siden 90-tallet. deres også på steder som ligger et godt stykke nord for Polarsirkelen. Så selv her kan vi begynne arbeidet ”Vi vet at vi får leveransene i tide, at det er høy kvalitet på morgenen, noe som gir oss fornøyde kunder slik i alle ledd og at de arbeider aktivt med sikkerhets- og at lønnsomheten øker. miljøspørsmål”, fortsetter Anders. ”Alt dette gjorde at vi valgte på PostNord Logistics etter at vi nylig gjennom- Se mer om vårt samarbeid på førte en anbudskonkurranse for distribusjonen i Norge.” postnordlogistics.no/mekonomen PostNord Logistics inngår i konsernet PostNord sammen med svenske Posten, Post Danmark og Strålfors.

AAFF_T&L_02.indd 31

13/10/14 17:56

G godstransport

– KREATIVE LØSNINGER FOR MER EFFEKTIV OG MILJØVENNLIG GODSTRANSPORT I BYER – Det er ikke mangel på gode ideer for hvordan en kan øke effektiviteten i godstransport gjennom innovative tilnærminger til logistikk, men fungerer det i virkeligheten og er det fornuftig å implementere de i full skala? TEXT HENRIK NORVALD | PHOTO JULIA NAGLESTAD STUDIO B13

– 32 – AAFF_T&L_02.indd 32

13/10/14 17:56

– 33 – AAFF_T&L_02.indd 33

13/10/14 17:56

G godstransport

DET SPØRSMÅLET fant ledende logistikkoperatører, kommersielle aktører og forskere fra seks land ut av da de studerte noen av de mest lovende konseptene, testet de i virkeligheten og analyserte funnene. Blant disse forskerne var nordmannen Olav Eidhammer ved avdeling for økonomi og logistikk ved Transportøkonomisk institutt. - Det er det EU-finansierte prosjektet STRAIGHTSOL (Strategies and measures for smarter urban freight solutions), ledet av TØI, som samlet ekspertisen på tvers av landegrensene for å studere forskjellige initiativ for å øke effektiviteten, redusere kostnadene og bedre miljøet i forbindelse med godstransport i byer, forklarer han til Transport & Logistikk. Nattlevering til supermarkeder (Colruyt, Brussel), mobilt pakkedepot (TNT Express, Brussel) og standardisert informasjonsutveksling og bruk av bufferlager (GS1, Oslo) var blant demonstrasjonene som ble testet i STRAIGHTSOLprosjektet. MOBILT PAKKEDEPOT - Populariteten til internetthandel og økt volum av pakker er en god nyhet for pakketransportører, men leveranser i travle byer medfører ofte kø og forsinkede leveranser. For å bøte på dette satte TNT Express opp en base for mobile depot i nærheten av kundene i Brussel. Det mobile depotet er en spesialbygd semitrailer som blir lastet med små pakker i TNT Express sin terminal nær flyplassen. Pakkene transporteres med semitraileren til basen sentralt i Brussel, og derfra blir sisteleddsdistribusjonen til deler av byen gjennomført med elektriske sykler, forteller Eidhammer. Resultatene fra forsøket var blandet. En fant at dieselforbruket ble redusert med omlag 23 % med tilsvarende reduksjoner i miljøutslipp, operasjonelle kostnader ble doblet og pakkene ble levert litt senere enn tidligere. TNT Express planlegger å utvide konseptet i Brussel og å teste det i andre passende byer. STANDARDISERT INFORMASJON OG BUFFERLAGER I BUTIKKSENTER Vil butikker i butikksenter ha nytte av mer informasjon om sine leveranser? GS1 Norge samarbeidet med butikker i Stovner Senter i Oslo for å bedre måten de mottok informasjon om sine vareleveranser på. - Ved å merke paller og rullecontainere med standardiserte strekkoder eller RFID brikker og automatisk datafangst ble leveransene gjennomført hurtigere, effektiviteten økte og butikkene fikk mer nøyaktig informasjon om når varene var ventet. Dette ble kombinert med bruk av et bufferlager på butikksenteret som medførte at sjåførene slapp å levere varene til butikken.

Varene ble i stedet levert til et bufferlager og butikkene kunne bestemme når de ville ha varene levert til butikken, sier den norske forskeren. Med bruk av bufferlager kunne sjåførene spare opptil 15 minutter per levert pall. - Resultatene fra denne demonstrasjonen var positive, evalueringen viste at nytten var høyere enn kostnadene. I en utvidet versjon av dette konseptet vil det være ønskelig å inkludere returlogistikk i konseptet. NATTLEVERINGER TIL SUPERMARKEDER Kan kveld- og nattleveringer redusere antall distribusjonsbiler om dagen? Det var et annet spørsmål forskerne hadde stilt seg. Colruyt, en belgisk dagligvarekjede, testet utfordringen for å redusere drivstofforbruket, øke sikkerheten og redusere køene. For å gjennomføre testen hadde de midlertidig tillatelse fra myndighetene til å gjennomføre kvelds- og nattlevering til to butikker i Brussel. - Resultatene var positive både for Colruyt og naboene, evalueringen viste at leveringene gav lite ekstra støy til omgivelsene. Colruyt søker nå myndighetene om å få tillatelse til å gjennomføre flere nattleveringer, forklarer Eidhammer. FLERE PROSJEKTER Andre demonstrasjoner gjennomført i prosjektet er: Forbedring av laste- og losse-muligheter (EMEL, Lisboa), konsolideringssenter (DHL, Barcelona), overvåkning av fyllingsgrad i innsamlingscontainere for klær (Oxfam, UK) og jernbaneover-våkning kombinert med lagerstyring (Kuehne & Nagel, Thessaloniki). Ytterligere informasjon om disse demonstrasjonene finner du på: www.straightsol.eu . - Private aktører har stått for gjennomføringen av de fleste av demonstrasjonene i prosjektet med et ønske om å effektivisere driften, redusere kostnadene samtidig som miljøutslippene reduseres. I et litt bredere perspektiv er det interessant at en konklusjon fra de fleste av demonstrasjonene er at samarbeid med myndighetene står sentralt når bedriftene vurderer permanent innføring av tiltak eller overføre tiltakene til andre lokasjoner. - Fra byene hvor demonstrasjonene ble gjennomført vet vi at det arbeides med utvikling av bylogistikkplaner. Slike planer vil være et bidrag til en systematisk tilnærming til varelevering i byene, gi en felles problemforståelse og gi økt fokus på mulige løsninger som gir transportørene mulighet til å levere varene til rett mottaker på en så effektiv måte som mulig samtidig som miljøulempene holdes så lave som mulig, avslutter Eidhammer.

– 34 – AAFF_T&L_02.indd 34

13/10/14 17:56

SLUKER LAST. NIPPER TIL DRIVSTOFF.

HELT NYE FORD TRANSIT

Med klassens beste drivstofføkonomi

Det er mange ting som gjør nye Transit til det ultimate arbeidsjernet på fire hjul. For eksempel ECOnetic motorteknologi som leverer uslåelige 0,64 l per mil og har et utslipp på 169 g/km CO2. Uansett bidrar den til større effektivitet, på den ene eller andre måten. ford.no

AAFF_T&L_02.indd 35

13/10/14 17:56

G godstransport

– VED Å MERKE PALLER OG RULLECONTAINERE MED STANDARDISERTE STREKKODER ELLER RFID BRIKKER OG AUTOMATISK DATAFANGST BLE LEVERANSENE GJENNOMFØRT HURTIGERE, EFFEKTIVITETEN ØKTE OG BUTIKKENE FIKK MER NØYAKTIG INFORMASJON OM NÅR VARENE VAR VENTET. –

– 36 – AAFF_T&L_02.indd 36

13/10/14 17:57

Jetpak er det enkle og raskeste alternativet for prioriterte leveranser dør til dør

Din leveranse, vår prioritet www.jetpak.no • tlf 09899

AAFF_T&L_02.indd 37

13/10/14 17:57

A adBlue

– 38 – AAFF_T&L_02.indd 38

13/10/14 17:57

– ADBLUE PUMPE - GJØR SIN INNMARSJ I NORGE – adBlue

Stadig flere i lastebilnæringen tar i bruk tilsetningsstoffet AdBlue, som reduserer utslippet av miljø- og helseskadelig nitrogenoksid (NOx). Så langt har Statoil Fuel & Retail 67 stasjoner med AdBlue-pumper i Norge.

TEXT KARI MAGNUSSEN

– 39 – AAFF_T&L_02.indd 39

13/10/14 17:57

A adBlue

– NOX FORSURER MILJØET og er skadelig for luftveiene. AdBlue er et viktig verktøy for å redusere NOx-utslipp i Norge, og så langt har vi 67 bensinstasjoner som leverer AdBlue til tungtransporten. Vi vurderer fortløpende å utvide nettverket med AdBlue-pumper, sier Terje Lundsten, som er kommersiell utvikler i Statoil Fuel & Retail Norge. NOx-utslippene i Norge ligger fortsatt 14 prosent over utslippstaket som er fastsatt i Gøteborgprotokollen, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Deres beregninger viser at utslippene fra veitrafikk utgjorde nesten 21 prosent av de totale utslippene av nitrogenoksider i 2011. Men de har også gått ned med åtte prosent siden 1990. For å få bedre luft langs norske veier kuttes NOx-utslipp fra tungtransport ved å sprøyte AdBlue, en flytende blanding av vann og nitrogenforbindelsen urea, inn i eksosen til lastebiler og busser som går på diesel. Dette er mulig på de fleste moderne diesellastebiler og -busser. I fremtiden kan AdBlue også bli vanlig i personbiler.

SELGER STADIG MER Bruk av AdBlue gjør at opptil 90 prosent av NOx-utslippene brytes ned til ufarlig nitrogen og vanndamp, ifølge Yara som produserer AdBlue. Yara har regnet ut at ett tonn AdBlue tar vekk et halvt tonn NOx fra luften vi puster. Lundsten forteller at Statoil Fuel & Retail i løpet av de seks siste årene har økt antall stasjoner med AdBlue. Nå selges blandingen fra Statoil-stasjoner over store deler av landet, og dette har gitt økt salg. Totalt solgte Statoil mer enn 3,6 millioner liter AdBlue (tilsvarende 3,98 tonn) i 2012, en volumøkning på nærmere 40 prosent fra 2011. ENORME UTSLIPPSKUTT Ifølge miljøregnestykket til Yara betyr dette at norske veier ble spart for utslipp av om lag 1750 tonn NOx i fjor. – På grunn av stadig strengere utslippskrav fra EU har AdBlue blitt svært viktig for lastebilnæringen. Dessuten hjelper løsningen med å redusere drivstofforbruket, og dermed også CO2-utslippene, sier Lundsten.

– 40 – AAFF_T&L_02.indd 40

13/10/14 17:57

TRANSPORT & LOGISTIKK Postboks 6909 St.Olavs Plass 0130 Oslo

13/10/14 17:57

AAFF_T&L_02.indd 41

ABONNEMENT Abonner på magasinet Transport & Logistikk og få det rett i postkassen ABONNEMENT Ja, jeg bestiller abonnement på Transport & Logistikk Årsabonnement på Transport & Logistikk - kr. 1.945,-

Navn* Fornavn

Etternavn

E-post*

Fakturaadresse* Gateadresse By

Postnummer

Leveringsadresse Gateadresse By

Postnummer

www.transportlogistikk.no

AAFF_T&L_02.indd 42

13/10/14 17:57

M minfrakt

– LANSERER GRATIS ANBUDSTORG FOR TRANSPORTOPPDRAG – TEXT ANN JESSICA LIEN | PHOTO JULIA NAGLESTAD STUDIO B13

– 43 – AAFF_T&L_02.indd 43

13/10/14 17:57

Minfrakt.no er en nylansert anbudssentral for fraktoppdrag, hvor personer med transportbehov kobles til sjåfører med ledig kapasitet. Tjenesten tar sikte på å begrense antallet lastebiler som kjører med ledig kapasitet, og dermed ytterligere optimalisere oppdragsflyten i sektoren. MINFRAKT.NO er et nasjonalt anbudstorg og en søkemotortjeneste som to norske gründere, Andrè Karlsen og Magnus Kragtorp, lanserte i år. Grunnleggerne har begge bakgrunn fra fraktbransjen, og gikk rett fra videregående og ut i relaterte bransjejobber. Dermed har de opparbeidet seg flere års erfaring fra transportsegmentet, før de startet opp virksomheten. Etter en tid oppdaget de nemlig at det var rom for en tjeneste som formidlet mindre transportjobber, som de større aktørene ikke nødvendigvis prioriterte. - Vi erfarte at stadig flere bedrifter og privatpersoner etterlyste frakt av mindre kvantum og spesialiserte sendinger av svært varierende karakter. Dermed fikk vi idéen til dette nettbaserte anbudskonseptet for transportsektoren, sier daglig leder Andre Karlsen. De etablerte den grunn selskapet Kvikkweb, som drifter den elektroniske transportformidleren Minfrakt.no fra et kontor i Lillestrømregionen. I umiddelbar nærhet finner man for øvrig også flere av landets største transport – og lagervirksomheter, så oppstartsbedriften er utvilsomt lokalisert i fagrelevante omgivelser. KUN PROFESJONELLE TRANSPORTØRER Denne digitale transportsentralen er en alternativ måte for yrkessjåfører å finne frakt på Internett. Tjenesten har som mål å være kostnadsbesparende og miljøvennlig. Ved å fange opp gjenstander som uansett skal flyttes utnytter man eventuell ledig kapasitet hos transportøren og unngår tomkjøringer. - Man frakter kanskje ikke den typiske lasten, men en får fylt opp bilen på strekninger der kapasiteten tillater det. Tjenesten skal lette og optimalisere næringsdriften for transportører, da den aktivt fanger opp aktuelle jobber via våre abonnementsordninger. Transportmarkedet blir rett og slett mer effektivt og miljøvennelig, og vi mener Norge manglet en tjeneste som løser denne samfunnsutfordringen. Minfrakt.no er derfor blitt en landsdekkende markedsplass som kobler folk med fraktbehov til sjåfører som alt har planer om å kjøre samme strekning, fortsetter Karlsen. Om en eksempelvis ønsker å frakte en gjenstand, så kan en enkelt legge ut transportoppdraget med nødvendige opplysninger vederlagsfritt på minfrakt.no. - I stedet for å sende et flyttelass med en stor, kostbar lastebil der møblene kun ville tatt opp halve plassen, kan man eksempelvis bli tilbudt en mer passende varebil av aktørene på anbudstorget. Ved å innhente tilbud fra flere transportører, kan en spare penger da

konkurransen spisses. Prosessen forenkles for den som ønsker frakt, fordi det er transportørene som kommer med tilbud og gjør selve jobben. Som oppdragsgiver trenger man ikke gjøre annet enn å velge transportøren som gir det beste tilbudet enten det måtte være tilgjengelighet, pris eller annet som er utslagsgivende parameter, forklarer medgründer Kragtorp. Transportørene kan på sin side samtidig finne nærmeste oppdragsiver på et oversiktskart som er utarbeidet av en av de øvrige medarbeidere i Kvikkweb. Tjenesten er videre uforpliktende. - Det innebærer at man kan innhente priser på frakten man ønsker og at man selv bestemmer hva eller om man ønsker å slå til på tilbudene, opplyser Karlsen. Og selv om det ikke er begrensninger på hvem som kan legge ut oppdrag, må budgiverne imidlertid kunne vise til et verifisert organisasjonsnummer. - Ved å gjøre det obligatorisk for transportørene å registrere seg med et organisasjonsnummer for å kunne benytte Minfrakt.no, ønsker vi å sikre et minimum av profesjonalitet. Uten dette kan man med andre ord ikke tilby sine transporttjenester via torget vårt. Grunnen er at vi ønsker å tilby en seriøs tjeneste som er trygg for alle parter, forsikrer han. INTUITIV APPLIKASJON Nettplattformen skal være kompatibel med alle smarttelefoner og fungerer som en ordinær app med et enkelt brukergrensesnitt. - Selve nettaplikasjonen er svært intuitiv, noe vi også har fått tilbakemelding om fra brukerne. Om man mot formodning skulle stå fast under registreringen eller på et senere stadium, kan man ta direkte kontakt med kundeservice, så får man umiddelbar assistanse, sier Kragtorp. Profesjonelle transportører holder seg sjelden kun innenfor landegrensene, og eierne av Kvikkweb utelukker ikke en ekspansjon om fraktkonseptet blir populært i de tilgrensende landene også. - Vi ønsker en organisk vekst, så vi ekspanderer ikke med full styrke utenlands før det er behov for det. Om det skulle bli større etterspørsel styrker vi staben og får med oss investorer som kjenner bransjen. I mellomtiden vil vi fortsette som normalt med jobb og studier ved siden av denne gesjeften, sier Karlsen.

– 44 – AAFF_T&L_02.indd 44

13/10/14 17:57

M minfrakt

– 45 – AAFF_T&L_02.indd 45

13/10/14 17:57

M mobiliteten

– VIL ØKE DEN GRØNNE MOBILITETEN – Guri Melby, byråd for miljø og samferdsel i Oslo, vil senke den unødvendige bilbruken ved å gi miljøvennlig transport bedre vilkår. - For å unngå lange køer og dårlig trafikkflyt, kan vi blant annet innføre køprising, miljøavgifter eller differensiert betaling i bomring, foreslår byråden. TEXT ANN JESSICA LIEN | PHOTO STUDIO B13/ERIK BURÅS

– 46 – AAFF_T&L_02.indd 46

13/10/14 17:57

– 47 – AAFF_T&L_02.indd 47

13/10/14 17:57

M mobiliteten

– JEG ØNSKER OGSÅ TILRETTELEGGE FOR SAMKJØRING, DER TO ELLER FLERE PERSONER DELER BIL, VED Å GI DISSE BILISTENE RETT TIL Å KJØRE I ET MILJØFELT, SIER GURI MELBY – BYRÅD FOR MILJØ og samferdsel i Oslo, Guri Melby, har foreslått for Oslopakke 3-sekretariatet at næringstrafikk, busser og nullutslippskjøretøy på strekningen E18 vestfra mot Oslo sentrum, sammen skal få disponere to av tre kjørefelt.

innser vi at kollektivtransporten må være rask, ha en høy frekvens og være forutsigbar. Kollektivsatsingen de siste årene har virket, da statistikken viser en økning. 46 % av alle motoriserte reiser i Oslo er nemlig kollektive, og det er en god utvikling, sier Melby.

- Dette utredes for øyeblikket, og vi vil tilpasse forslaget etter de funn som blir gjort i utredningen. Men jeg mener fortsatt at vi må prioritere de gruppene som er nødt til å bruke veiene, formidler hun.

INTERNASJONAL INSPIRASJON Å bedre infrastrukturen er førsteprioritet for byråden, de ser eksempelvis på tiltak som kan bedre mobilitet og fremkommelighet for gående og syklende. - Her er København og Amsterdam de konvensjonelle forbildene, men vi forsøker å lære av byer som speiler oss bedre når det gjelder bakkelandskap og klima, som Gøteborg og Uppsala. For å bedre tilrettelegge for dette har vi nå satt et konsulentselskap til å se nærmere å hvordan vi bør gå frem. I tillegg vil vi oppfordre arbeidsgivere til å fremme miljøvennelig transport, ved å eksempelvis tilby parkering, dusj og garderobe til sine syklende ansatte, påpeker hun.

SMARTERE INFRASTRUKTUR Melby påpeker at den eksisterende infrastrukturen må benyttes på en smartere måte, og det helst uten ytterligere utbygging av veinettet. - Incentiver er viktig da vi må senke den unødvendige bilbruken. For å unngå lange køer og dårlig trafikkflyt, kan vi blant annet innføre køprising, miljøavgifter eller differensiert betaling i bomring. Jeg ønsker også tilrettelegge for samkjøring, der to eller flere personer deler bil, ved å gi disse bilistene rett til å kjøre i et miljøfelt, sier byråden. Samtidig satses det på kollektivtransporten, slik at kommunen når målet om utslippsfri kollektivtransport innen 2020. De bygger derfor kontinuerlig ut tilbudet for å gjøre det til et attraktivt alternativ til privatbilen. - T-bane og trikk drives alt av elektrisitet, så for oss er fokuset på dieselbussene. For å senke utslippene gjennomfører vi testprosjekter med el-, biogass- og hydrogenbusser. Førstnevnte har de god erfaring med i Kina, mens hydrogenprosjektet i Hamburg i Tyskland er en annen inspirasjonskilde lokalt i Europa. I dag har Oslo fem hydrogenbusser, og jeg håper vi kan skaffe flere om de viser seg å passe våre behov. For å øke attraktiviteten

Venstre-politikeren mener de hele tiden må ha blikket rettet ut mot verden slik at man kan absorbere og lære av de fremste aktørene på sine felt. - Vi ønsker å være i tet innen miljø, og da trenger vi internasjonal inspirasjon. Innen logistikksegmentet har vi videre flere igangsatte prosjekter der vi samarbeider med eksempelvis EU. Her kan jeg trekke frem Straightsol, et treårig prosjekt som innebærer syv innovative demonstrasjoner i ulike europeiske land, samt FREVUE-prosjektet, som står for Freight Electric Vehicles in Urban Europe. Dette prosjektet vil demonstrere for næringslivet, forbrukere og myndigheter, hvordan elektriske lastebiler kan bidra til å løse problemer som forurensing og støy i byområder, forteller Melby.

– 48 – AAFF_T&L_02.indd 48

13/10/14 17:57

M mobiliteten

– 49 – AAFF_T&L_02.indd 49

13/10/14 17:57

V vegsikkerhet

– SIKKERHET I FØRERSETET MED ALKOLÅS –

Man må vektlegge flere faktorer enn innkjøpspris når det står om liv. - Lokale og regionale myndigheter bør aktivt forlange alkolås i kjøretøy som frakter personer. Pålitelighet, brukervennlighet, manipuleringssikkerhet og totalpris under hele alkolåsens levetid er betydelig mer interessant enn innkjøpspris alene, understreker Haakon Olsen, Key Account Manager i KGK Norge AS. TEXT ANN JESSICA LIEN | PHOTO STUDIO B13/ERIK BURÅS

– 50 – AAFF_T&L_02.indd 50

13/10/14 17:57

– 51 – AAFF_T&L_02.indd 51

13/10/14 17:57

V vegsikkerhet

I TRAFIKKEN er en av de største risikofaktorene personer som kjører i ruspåvirket tilstand. Eksempelvis har en funnet promille i blodet på rundt en tredjedel av alle omkomne sjåfører. Politikontroller og kunnskapshevende tiltak er de konvensjonelle metodene for å adressere disse farene, men disse metodene legger imidlertid beslag på mange ressurser som kunne vært allokert til andre formål. Haakon Olsen fra KGK Norge, som blant annet er distributør av Drägers alkolåser i Norge, mener det derfor er nødvendig å ta i bruk alternative virkemidler. - Krav om alkolås i offentlige kjøretøy bør være like opplagt som kravet om bruk av sikkerhetsbelte. Det antas at rus er en medvirkende parameter i 20 % av alle dødsulykker. Likevel forlanger kun en liten andel av våre lokalmyndigheter alkolås i forbindelse med persontransport. Vi tror og håper likevel at kravene vil øke fremover. Vi har en god dialog med rusforebyggende organisasjoner, bedrifter og politikere for å sette søkelyset på økt trafikksikkerhet. KGK har blant annet bare det siste året tatt initiativ til et alkolåsseminar og vært til stede på Oslo Lufthavn en hel måned for å opplyse og informere om alkolås. Det handler om å informere, påvirke og være synlige, forteller han. LIGGER BAK NABOLANDENE Olsen peker på at både Sverige og Finland er kommet mye lengre enn oss med tanke på veisikkerhet. - I Sverige er for tiden alkolås standardutstyr i mer enn 25 % av lastebilene fra Volvo, og det er i yrkestransporten deres for øvrig over 80 000 alkolåser. Videre krever over 80 % av alle kommuner i Sverige alkolås ved frakt av skolebarn. I Norge opererer man derimot med et estimat på at rundt 4000 kjøretøy i samme klasse besitter tilsvarende utstyr. Per i dag har fem fylkeskommuner satt krav til alkolås i kjøretøy benyttet til skoletransport. For å redusere ulykkesstatistikken er det med andre ord fremdeles mye vi kan gjøre. Og her bør man følge eksemplene til de lokale og regionale myndighetene som har iverksatt disse tiltakene, mener Olsen. I Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg, som ble lagt frem av blant annet Statens vegvesen, politiet, Helsedirektoratet, Trygg Trafikk og fylkeskommunene i mars 2014, ramses det opp 122 tiltak for å bedre trafikksikkerheten. Her er alkolås løftet frem som et krav i blant annet alle kjøretøy

som brukes til førerprøver, kvalitetssikringsverktøy i transporter og krav ved all skoletransport. - Når en bedrift vurderer å gå til innkjøp av en alkolås er det fornuftig å ha en tydelig rusmiddelpolitikk. En alkolås har en innebygget loggfunksjon som bedriften kan benytte effektivt dersom de ønsker det. Denne kan brukes som et godt hjelpemiddel for å fange opp gryende problemer på et tidligere tidspunkt. Dette styrker bedriftens evne til å ta vare på sine ansatte, samtidig som det kan være samfunnsbesparende, forteller han. Aktører som Vegdirektoratet støtter også opp om forslaget om at det ved offentlig kjøp av transport bør kreves alkolås. - Ytterligere ligger det også et lovforslag om alkolås for promilledømte til behandling i Stortinget. Det kan fungere som et alternativ til ubetinget fengsel, ved at de verste promillekjørerne skal få tilbud om alkolås, legger Olsen til. NYLANSERT ALKOLÅS FRA DRÄGER KGK fremhever Dräger Interlock 7000 som den neste generasjons alkolås. En av de viktigste forskjellene er at oppvarmingstiden i prinsipp er eliminert. Den har et meget lavt strømforbruk og har et moderne design som bedre harmoniseres med kjøretøyets instrumentering. De er i tillegg først i verden med å oppfylle 2014-versjonen av den europeiske CENELEC-standarden EN 50436-2. - Dette er en del av produktspekteret til det tyske firmaet Dräger, som er et ledende internasjonalt selskap innen medisinsk- og sikkerhetsteknologi. Selskapet utvikler og produserer innovative produkter, tjenester og systemer som beskytter, støtter og redder liv. I Norge, Sverige og Finland er vi hoveddistributør av Dräger alkolås og alkotestere, og politiet bruker forresten alkotesteren fra Dräger, påpeker han. Fra produsentens side forsikres det også om at all informasjon i produktet er kryptert. Og utåndingsluft som stammer fra eksempelvis munnskyllevann og håndsprit blir raskt identifisert, slik at det ikke forveksles med alkohol. - Irrelevante data vil dermed ikke fanges opp av apparatet. Strømforbruket på låsen, som nå ligger under 1mA ved hvilemodus, gjør den meget kompatibel til moderne kjøretøy, som stadig er mer følsomme for strømtap, informerer Olsen.

– 52 – AAFF_T&L_02.indd 52

13/10/14 17:57

V vegsikkerhet

TILTAK FORBUNDET MED ALKOLÅS I Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017 finner man følgende tiltak tilknyttet alkolås. • Statens vegvesen vil vurdere å innføre krav om alkolås i alle kjøretøy som brukes til førerprøver. • Statens vegvesen vil arbeide for å forskriftsfeste krav om alkolås ved all skoletransport. • Statens vegvesen, Helsedirektoratet og politiet vil arbeide for at bruk av alkolås innføres som et alternativt vilkår for førerrett for personer med alkoholproblemer. • Statens vegvesen vil, sammen med Helsedirektoratet, politiet og andre aktuelle aktører, fortsette arbeidet med å innføre en ordning med alkolås som alternativ til inndragning av førerkortet for promilledømte. • Statens vegvesen og politiet vil utrede og teste ut alkolåsbom på viktige ferjesteder og grenseoverganger med stor tungbiltrafikk.

– 53 – AAFF_T&L_02.indd 53

13/10/14 17:57

A alternativer

– KRAFTTAK NØDVENDIG FOR ALTERNATIVT DRIVSTOFF – Tungtransport er en stor kilde til utslipp og dessuten er sektoren i stor vekst. Sterkere grep må nå til for å få fortgang i alternative drivstoff. TEXT GUNN IREN KLEPPE | PHOTO STUDIO B13/ERIK BURÅS

– 54 – AAFF_T&L_02.indd 54

13/10/14 17:57

– 55 – AAFF_T&L_02.indd 55

13/10/14 17:57

A alternativer

ZERO EMISSION RESOURCE ORGANISATION jobber for et utslippsfritt samfunn. Leder for transportavdelingen, Kari Asheim, understreker viktigheten av å få til gode og lønnsomme løsninger i transportsektoren. – Det finnes gode nullutslippsteknologier for tungtransport, men de er som regel ikke konkurransedyktige i dag. I tillegg er det behov for teknologiutvikling for fullt ut å kunne dekke behovene for tyngre transport på vei og sjø med utslippsfrie alternativer. Noen klimatiltak, som hybridisering, kan være konkurransedyktige allerede i dag, men store utslippskutt i norsk hjultransport er ikke lønnsomt med dagens rammebetingelser. Dette ser Asheim som et stort problem. MÅ FJERNE AVGIFT Biodrivstoff har stort potensial innen tungransport og kan bidra til store kutt, men er ikke konkurransedyktig med dagens avgifter. Næringen er avhengig av at avgiften på biodiesel fjernes, slik at det blir lønnsomt. – Transportnæringen kjøper ikke inn vogntog med så kort perspektiv som 2020. De trenger å vite om det blir fritak fra avgiftene for biodrivstoff ihvertfall frem til 2025. Stortingsflertallet bør gi en garanti for et slikt langsiktig avgiftsfritak, sier Asheim. I tillegg foreslår ZERO fritak på bompenger for kjøretøyer med høyinnblandet biodrivstoff. – Vi har regnet på at avgiftsfritak og et midlertidig bompengefritak tilsammen kan bidra til at biosatsingen i tungtransporten kommer over den første kneiken. NORSK PRODUKSJON PÅ TRAPPENE Langsiktige ambisjoner og industriell tenkning er nøkkelen for få til økt bruk av norske, bærekraftige bioressurser. Statkraft og Viken Skog har begge planer om storskala produksjon av biodrivstoff basert på skog. Det er verd å merke seg at 50 % av biodrivstoffbehovet i Norge kan dekkes av tilgjengelige skogressurser. I påvente av at et første anlegg for 2. generasjons biodiesel står klart er økt import en god løsning. Asheim trekker også frem biogass produsert av avfall. Tilgang på biogass er foreløpig begrenset, men selskapet Biokraft har planer om et stort anlegg i Trondheim basert på fiskeavfall. Finansiering avhenger av at de kan vise til kunder som vil kjøpe. – Transportnæringen kunne vært litt mer «early movers». Det er viktig at næringen uttrykker ønske og ambisjoner om å bruke alternative drivstoff og at de går inn i samarbeid for å synliggjøre og gjerne forplikte seg til dette. Dette reduserer risiko for utbygger. Nok en gang planlegges det store biodrivstoffanlegg i Norge, både for biogass og biodiesel. Nå må vi få det til, oppfordrer hun. MÅ KUTTE MER Selv om biodrivstoff er et godt og bærekraftig alternativ vil det ikke kunne dekke hele drivstoffbehovet for sektoren. ZERO jobber derfor for økt elektrifisering av tungtransport. Alternativene er ikke modne for utrulling, men det er flere spennende test- og pilotprosjekter. Siemens og Scania med flere tester ut hybridlastebiler med pantograf som lader mens man kjører. I USA utredes induktiv dynamisk lading i kjørebanen.

Asheim ser for seg en hybridløsning der vogntog bruker en kombinasjon av bio og elektrisk. Hun skulle gjerne sett mer uttesting av elektrisk tungtransport i Norge. Hun tror også på hydrogen som et alternativ. – Hvilke teknologier og drivstoff som blir mest lønnsomme hvor, er vanskelig å si nå. Bio er det eneste alternativet som kan bidra til store kutt på kort sikt. Vi må kutte 8 millioner tonn mer enn det vi ligger an til frem mot 2020 for å nå målene i klimaforliket. En tredjedel av kuttene må tas i transportsektoren. Det største potensialet er innenfor biofuel. ELEKTRISKE FERGER Innen sjøtransport fokuserer ZERO på elektrifisering av ferger. Zerofjordprosjektet i Oslofjorden viser at det er mulig å få til null utslipp. Ifølge ZERO kan over halvparten av norske ferger elektrifiseres. Det viktigste virkemiddelet er at det legges inn krav i anbud. Både DNV GL, Siemens og ABB jobber med elektrifisering av ferger og skip. På Vestlandet arbeider klyngen Maritime CleanTech West med å redusere utslipp i maritim sektor. Asheim ser her muligheter for norsk eksportvare. – Vi har en sterk maritim klynge i Norge som kan ta posisjon internasjonalt innen klimateknologi samtidig som vi kutter utslipp. LNG IKKE NOK ZERO mener det er uheldig at LNG-skip er den miljøteknologien det legges størst trykk på å utvikle. – Shipping er i enorm vekst. Forventet vekst vil spise opp de utslippskuttene en overgang til LNG kan føre til. Det holder ikke med LNG for å nå klimamålene. Asheim tror potensialet for hydrogengass innen shipping er stort. Hun finner det positivt at det legges strategier for å få det til, slik som Eidesvik Rederis planer om hydrogenfartøy. DNV GL har i følge ZERO anslått at hydrogen kan være konkurransedyktig i skip fra 2025. – For skip er både hybridisering, elektrifisering og hydrogen løsningen. Biogass til sjøtransport er også en god løsning. MÅ ENGASJERE SEG ZERO mener klimaløsningene for tungtransport får for lite oppmerksomhet, spesielt i politikk og media, men også innen forskning. – Det er viktig å få fart i forsknings-, pilot- og demonstrasjonsprosjekter som ser på hvordan tungtransporten kan elektrifiseres. I tillegg må vi bygge produksjon av biodrivstoff—og marked for det. Her må staten være en sterkere pådriver, og den nye regjeringen må ta på alvor hva som skal til av endringer i avgifter og insentivordninger for å gjøre grønn tungtransport lønnsomt. Det næringen kan gjøre er å gå inn i konkrete prosjekter som er i gang innen biodrivstoff og elektrifisering og engasjere seg, gjerne finansielt, men ihvertfall gjennom samarbeid om å etterspørre infrastruktur og ny produksjon. Ifølge Asheim må sterkere virkemidler på plass hvis norsk tungtransport skal kunne kutte utslipp og samtidig henge med i internasjonal konkurranse. Ingen tjener på at norsk transportnæring blir utkonkurrert fordi de tar i bruk fordyrende klimaløsninger—heller ikke miljøet.

– 56 – AAFF_T&L_02.indd 56

13/10/14 17:57

A alternativer

– 57 – AAFF_T&L_02.indd 57

13/10/14 17:57

K knyttepunkt i nord

– VIL STYRKE BODØS POSISJON SOM KNUTEPUNKT – TEXT ANN JESSICA LIEN

– 58 – AAFF_T&L_02.indd 58

13/10/14 17:57

K knyttepunkt i nord

– EN STERKT TRAFIKKERT VEI DELER JERNBANEOMRÅDET OG HAVNEN I BODØ, OG DET ER BLITT EN FLASKEHALS TIL HINDER FOR EFFEKTIV GODSHÅNDTERING. DETTE KAN LØSES PÅ ULIKE MÅTER, MEN DET ER IKKE TVIL OM AT EN PLANSKILT KRYSSING, SOM SKILLER PRIVATBILTRAFIKK OG MYKE TRAFIKANTER FRA HÅNDTERING AV GODS MELLOM JERNBANE OG KAI, VIL VÆRE Å FORETREKKE, MENER UTVIKLINGS – OG KOMMUNIKASJONSSJEF I BODØ HAVN, ERLEND A. WILLUMSEN. –

- BODØ HAVN er unik med sin beliggenhet, med umiddelbar nærhet mellom sjø, jernbane, riksvei og flyplass. Den har dermed knutepunktfunksjonen knyttet til plasseringen. I tillegg er vi en trafikkhavn med mye variert trafikk, fremhever Erlend A. Willumsen, utviklings – og kommunikasjonssjef i Bodø Havn.

statningsansvar mellom entreprenør, Skanska, og utbygger, Bodø kommune. Flere av utviklingsplanene i Bodø Havn avhenger av at denne ferdigstilles og det er derfor viktig for oss at det kommer en snarlig løsning og fremdriftsplan for ferdigstillelse, understreker han.

UTFORDRENDE FORHOLD Willumsen trekker frem tre viktige utfordringer for havnen. - Når det gjelder driftsforholdene ved Bodø havn, er det flere aspekter som oppleves som utfordrende. Adkomst til havnen fra RV80 er ett eksempel. Vi har fått gode signaler på at dette kan komme inn som et eget prosjekt i det store veiprosjektet «Veipakke Bodø» og vi ønsker sterkt å bidra til at det etableres en ny adkomstløsning som gir bedre arbeidsforhold for de transportørene som frekventerer havneområdet, påpeker han. De har flere transportselskaper som er lokalisert i havnen for å ivareta terminaloperasjonene, og disse trenger derfor god tilgang til haven. Planskilt kryssing mellom jernbanen og havneterminalen fremheves som en utfordring i forbindelse med godshåndteringen.

UTVIKLER INDUSTRIHAVN Så lenge godsskipet «Tege» trafikkerte ruten Bodø – Tromsø – Alta, som var operativ frem til 1. oktober i fjor, var det PostNord (Tollpost) som håndterte dette godset. Det ble primært fraktet til Bodø med jernbanen og videre nordover sjøveien.

- Det er en flaskehals til hinder for effektiv godshåndtering at man har en sterkt trafikkert vei, Jernbaneveien, som deler jernbaneområdet og havnen. Dette kan løses på ulike måter, men det er ikke tvil om at en planskilt kryssing, som skiller privatbiltrafikk og myke trafikanter fra håndtering av gods mellom jernbane og kai, vil være å foretrekke for å få en mest mulig effektiv håndtering av gods i fremtiden, sier Willumsen.

For Bodø Havn er det videre viktig å fokusere på deres fem forretningsområder, som er: areal, terminal og gods, industri og energi, fiskeri, cruise - og passasjertrafikk.

Den tredje utfordringen er ferdigstillelse av ny hurtigrutekai. Etableringen av ny hurtigrutekai stanset opp grunnet en utglidning av masser. - Arbeidet har stått stille i påvente av en voldgiftssak, der man avklarer er-

- Et av de prioriterte prosjektene til Bodø Havn handler om å jobbe for å få opp en «Nord-Norge-linje / Godsferge» som kan erstatte «Tege» og som skal styrke Bodøs posisjon som knutepunkt for gods. Et annet prioritert prosjekt for Bodø Havn er etablering av et selskap sammen med nabokommuner og deres respektive næringsselskaper med tanke på å utvikle en industrihavn i regionen, opplyser Willumsen.

-På hvert av disse områdene er vårt mål å utvikle Bodø Havn til å fylle visjonen som sier at vi er «Et ledende knutepunkt for Norge. Viktig i og for nordområdene». For å nå våre mål er vi avhengig av å jobbe sammen med andre og vi deltar i ulike prosjekter i hvert av våre forretningsområder. Vi deltar i den anledning blant annet i to internasjonale interregprosjekter hvor vi samarbeider med andre havner og aktører i EU-land, forteller han.

– 59 – AAFF_T&L_02.indd 59

13/10/14 17:57

D drivstofføkonomi

– TANKBILSJÅFØRENE I TINE KJØRER SMARTERE OG HAR FRA NYTTÅR I ÅR REDUSERT DRIVSTOFFORBRUKET MED NESTEN EN LITER PÅ MILA. – Endret kjøreadferd viser gode resultater og sjåførene bidrar betydelig til at TINE kan nå sine mål om å kutte klimagassutslippene med 30 % innen 2020. Transport i TINE står for 60 % av klimagassutslippene. Derfor har selskapet også satt inn tiltak i denne sektoren. Kurs i endret kjøreadferd er gjennomført for alle tankbilsjåfører. SAMME KRAV TIL LEID TRANSPORT - Vi har som å mål redusere utslippene på egne biler med 5% fra 2013 til 2014, og dette målet kommer vi til å klare. Vi har 53 avtaler med leietransportører og forventer at disse oppnår tilsvarende resultater i 2015, forteller direktør, Ann-Norill Stennes - Tiltaket med endret kjøreadferd er et godt eksempel på en løsning som både gir miljøgevinst og kostnadsbesparelse. Vi skal alltid sette opp melkerutene smartere i tillegg til å kjøre bilene mer effektivt og miljøriktig. Vi skal alltid søke etter tekniske forbedringer på biler og annet utstyr som kan påvirke måten vi utfører oppdraget på, sier Stennes.

AAFF_T&L_02.indd 60

13/10/14 17:57

Se hvordan systemet effektiviserer lagerbedrifter

Peritus Warehouse Streamliner er en oversiktlig og utvidet lagerløsning som gir bedre effektivitet til lageret, basert på Microsoft Dynamics AX. Løsningen har samlet alle lagerfunksjoner og gir lagermedarbeiderne oversikt og verktøy tilpasset vareﬂyten. Lagerbeholdninger kan optimaliseres med automatiske trendanalyser, og dette gir innkjøper godt grunnlag for riktige bestillinger. I tillegg får ordrebehandlere god og oversiktlig informasjon. Peritus Warehouse Streamliner kan leveres med hånd-/ truckterminaler som styrker effektiviteten ytterligere. Registreringer på disse terminalene oppdateres i sanntid i Dynamics AX, slik at fysisk lagerbeholdning til enhver tid vil være riktig. All registrering av varer inn/ut, ﬂytting og telling gjøres med terminalene, og gjør at det ikke er behov for etterregistrering av data. Lagermedarbeiderne har kun én løsning å forholde seg til. Ta kontakt i dag hvis dere ønsker mer informasjon!

Basert på

AAFF_T&L_02.indd 61

Peritus AS Postboks 2297 3003 Drammen

Tlf: 932 64 310 E-post info@peritus.no www.peritus.no 13/10/14 17:57

B biogass

– POSTEN FORNØYD MED BIOGASSATSING – PHOTO TERJE HAMMER

– 62 – AAFF_T&L_02.indd 62

13/10/14 17:57

ØR VI GJ IKK ST LOGI elt enk

TOYOTA MATERIAL HANDLING Din totalleverandør på truck Vi tilbyr nysalg, brukttruck, lang- og korttidsleie og truckføreropplæring. Toyota Material Handling er markedsleder på truck i Norge og har 300 ansatte fordelt på 117 servicepunkter over hele landet – klare til å hjelpe deg. Ta kontakt med ditt nærmeste regionskontor, så finner vi den mest lønnsomme og fleksible løsningen for deg! www.toyota-forklifts.no

Å være størst forplikter

AAFF_T&L_02.indd 63

13/10/14 17:57

B biogass

Posten er fornøyd med at Regjeringen legger frem en strategi for satsing på biogass, men savner incentiver i avgiftspolitikken som bidrar til bruk av biobasert drivstoff. - VI ER GLAD for at biogass at utpekt som en av de fem viktigste hovedprioriteringer innen transportsektoren, og ikke minst at tiltak innentungtransport er satt på agendaen som en del av Norges klimaløsninger, sier Dag Mejdell, konsernsjef i Posten Norge. Posten har lenge jobbet med innspill til den nasjonale biogasstrategien som nå kommer til uttrykk i forbindelse med statsbudsjettet og Posten nevnes spesielt, sammen med Asko, i pressemeldingen som er sendt ut fra Klima og miljødepartementet. BESØK HOS POSTEN - Vi har allerede sett at flere aktører går foran med bruk av biogass. Jeg åpnet et nytt produksjonsanlegg på Hadeland i juni 2014, og jeg har lært om Posten og Askos satsinger på tunge kjøretøy. Østfold har vært et foregangsfylke med sine 100 biogassbusser i Fredrikstad og Sarpsborg, og Oslo kommune har åpnet sitt produksjonsanlegg på Nes, sier klima- og miljøminister Tine Sundtoft

Posten er tidlig ute med å ta i bruk nye løsninger for å drive utvikling i bransjen. Dette blir lagt merke til. Internasjonalt i postbransjen er Posten Norge på femteplass ifølge IPC sitt internasjonale miljøprogram. Posten Norge rangeres også på femteplass når det gjelder godt omdømme innen miljø blant store norske selskaper, ifølge Ipsos sin årlige omdømmemåling. BA OM TILTAK Sammen med Asko og Tine har Posten bedt om at myndighetene tar initiativ og spiller en mer aktiv rolle når det gjelder lavutslippsløsninger for tungtransport. Innspillene er konkretisert i et brev som ble sendt til Regjeringen tidligere i år. - Det vi savner i statsbudsjettet er incentiver i avgiftspolitikken som stimulerer til bruk av biobasert drivstoff. Dette er en viktig forutsetning for å nå våre miljømål, sier Dag Mejdell.

– 64 – AAFF_T&L_02.indd 64

13/10/14 17:57

Alt innen bilvaskutstyr Istobal storbilvask

Totalleverandør av vaskeanlegg for storbil • Vaskemaskiner, flere typer • Selvvaskeanlegg for storbil • Kjemi, nå også Svane-merket • Vanngjenvinning • Betaling/registreringssystem Istobal Heavy Wash leveres i flere utførelser: • Progress – vår beste skinnegående maskin. • 4PX – den ultimate gjennomkjøringsmaskin for buss og skapbil.

Kontakt oss for mer informasjon og tilbud!

bilvaskutstyr.no Holta & Håland Bilvaskutstyr AS | Nasjonalt kundesenter: tlf. 815 30 224, kundesenter@holta-haaland.no

OVERSIKT ● Trafikkstyring ● Fakturering/avregning ● Avvik/reklamasjon ● Mobil/PDA ● Transportinstruks (XML/EDI) ● E-faktura ● Integrasjoner ● Dokumentarkiv ● Sporing/Track&Trace ● Fortolling/Transittering ● Rapporter/statistikker ● Terminaloversikt ● Lagerlogistikk

Full oversikt med Timpex programvare Timpex transportstyringssystem består av mange moduler som enten kan benyttes alene eller sammen. Timpex er et effektivt logistikkhjelpemiddel for transportører og transportbrukere. Løsningen er anvendelig for store og små bedrifter, og mer enn 200 kunder bruker daglig programvarene Timpex TMS - trafikksystem, CMS - fortolling, WMS - terminal og lager.

timpex.no

AAFF_T&L_02.indd 65

13/10/14 17:57

timpex.no

Vi jobber med effektivisering av vareflyt og informasjonsflyt mellom handelspartnere • Elektronisk forretningsdrift basert på standardisering av innhold i elektroniske dokumenter • Standardisering av prosesser med kjøreregler for bruk av de elek troniske handelsdokumenter • Prosjektledelse • Varedatabaser som grunnlag for elektronisk handel • EDI - fra start til mål • Etablering av nye rutiner Probransje AS Margarethas vei 29, LØRENSKOG 1473 Telefon: 97126564 E-post: dpa@probransje.no

AAFF_T&L_02.indd 66

13/10/14 17:57

H hybridskip

– HYBRIDE SYSTEMER I SKIP ER «HAPPENING» – Utviklingen skjer i rask takt når det gjelder hybrid teknologi og batterier til skip, men hva er kommersialiserbart i nær fremtid? TEXT GUNN IREN KLEPPE | PHOTO CORVUS ENERGY

– 67 – AAFF_T&L_02.indd 67

13/10/14 17:57

– VI ER ALLEREDE i gang med det, sier Grant Brown, Vice President for Global Marketing hos Corvus Energy Limited i Vancouver, Canada. Selskapets gründere var på jakt etter teknologi som kunne hybridisere skip. Siden den globale økonomikrisen gjorde det risikabelt for selskaper å innføre ny teknologi, måtte dette overkommes med ekstrem produktverdi. Da produktet var klart, hadde noen tidlige pionerer stor lykke med det. – Jo større bruk, dess høyere kostnads-nytte og jo raskere inntjening, tilføyer han. EKSTREME FORHOLD Elektrisk utstyr ombord i skip utsettes for ekstreme forhold, blant annet kontinuerlig vibrasjon. Tenk bare på offshorevirksomheten i Nordsjøen—her er det ikke rom for kompromisser. Batteriene må tåle vibrasjoner, være ekstremt robuste, pålitelige, sikre og ha lang levetid. Corvus Energy utviklet Litium NMC batterier tilpasset disse kravene, med ekstra brannsikring og som tåler både å bli sluppet i bakken og å bli nedsenket i vann. Corvus Energys system er basert på modulær design, hvor hver modul er på 6,5kWh og 50V. Systemet kan skaleres for å tilpasses så godt som alle strømog spenningskrav til ethvert behov. Modulene har et batteristyringssystem (BMS) som styrer lading og utladning og muliggjør kommunikasjon mellom batterier, ladere og belastning. – Vi leverer batterier for 90 % eller mer av alle større maritime hybride systemer på 500 kWh eller mer. Vi var med på å skape ideen at hybride systemer i skip var reell, hevder Brown. Batteriene kan brukes på offshore skip, ferger—hybride eller fullt elektriske, taubåter, losbåter eller super-yachter. Hybride taubåter kan for eksempel bruke batteristrøm mellom oppdrag. NYBYGG ELLER RETROFIT? Selv om nye hybrider er best, er det fullstendig mulig å ettermontere i eksisterende skip. Et typisk eksempel for en retrofit er besparelser på 25 % årlig i drivstoff. Brown tror så godt som alle Norges ferger kan gjøre bruk av teknologien. Et innovativt eksempel er en 100 % batteridrevet ferge som bruker et batterisystem på 1,5 MWh. 0,5 MW er plassert ombord pluss ett 0,5 MW batteri ved hvert anløpssted. Ved anløp kobler fergen seg til et landbasert batteri, som lader mens fergen laster av og på. De to landbaserte batteriene lades av eksisterende infrastruktur. Strøm kan dessuten tilbakeføres i nettet ved strømbrudd. FLERE INNOVATIVE BRUKSOMRÅDER En ny utvikling er å kombinere batterier med LNG. LNG-motorer gir utslipp av metangass—som forurenser mye mer enn CO2— i oppstartsfasen. Batterier koblet i forkant kan tilføre den kraften som trengs i oppstarten for å kompensere for denne svakheten i LNG-motorer.

– 68 – AAFF_T&L_02.indd 68

13/10/14 17:57

H hybridskip

Grant Brown VP Marketing Corvus Energy

– 69 – AAFF_T&L_02.indd 69

13/10/14 17:57

H hybridskip

Innen offshore trengs det dieselgeneratorer for å opprettholde kontinuerlig strøm. Det kan være katastrofalt om de stopper å virke. Batterier kan lett sikre backup inntil ½ time, noe som gir mannskapet ekstra tid. Et alternativt bruksområde er i havner som ikke tilbyr elektrisk strøm for skip. Istedenfor å bygge ny infrastruktur, kan batterier redusere utslipp mens skipene ligger i havn. Containere med batterier kan plasseres på land eller på en lekter, og lades fra strømnettet. MER VEKST Sammenligner du et fullt elektrisk skip med et som er 30 år gammelt, får du

et skip som er 100 % rent og med lavt vedlikeholdsbehov. For hybride skip er det typisk med en reduksjon i vedlikehold på 30 %. Besparelser i driftskostnader pga reduksjon i drivstoff tilsvarer typisk rundt 25-35 % med utslippskutt opp til 75 %. I alle tilfeller økes sikkerheten ved at man opprettholder avbruddsfri strømforsyning («spinning reserve»). Selskapet vurderer for tiden også markeder opp mot sjøfart, som for eksempel havneutstyr. De ser også potensial innen tungindustri. Brown forventer at flere vil adoptere den nye teknologien og at vi vil se mye mer av elektrisk og hybrid. Han tror mye vil skje i det neste året eller så. – Vi holder faktisk på med noe som gjør verden renere og tryggere. Det er det det handler om, avslutter han.

– 70 – AAFF_T&L_02.indd 70

13/10/14 17:57

Foto Crestock

Deltidsstudier i logistikk og innkjøpsledelse NTNU tilbyr fleksible kurs og deltidsstudier du kan ta ved siden av jobb. Kurstilbud:

• Ledelse av leverandørrelasjoner og -nettverk • Produksjonslogistikk og IKT • Strategisk innkjøps- og forsyningsledelse • Lean produksjon • Verdikjeder: Analyse, design og styring Kursene kan tas enkeltvis og kan inngå i

NTNUs mastergrad i organisasjon og ledelse.

E-post: videre@adm.ntnu.no Telefon: 73 59 52 60 www.ntnu.no/mm

ntnu.no/mm

ntnu viDere E-post: Telefon: 73 59 66 43 E-post: videre@adm.ntnu.no ntnu.no/videre

ny pigg. serien, nå med Hele Blåmanngripeevne. , og forbedret tid ve le re ng 20% le

ROTOGRIP Compact System - tusenvis gjennomprøvd, brukt allerede i årevis - for lette og tunge kjøretøy.

forskellige - Kjedehjul av r traksjon typer sørger fo o (inntil 270 ) l ke n vi g in sv - Stor panordning - Elastisk stop e elementer - Lavbyggend

AAFF_T&L_02.indd 71

13/10/14 17:57

P prissammenligning

– SKAPER TRANSPARENS INNEN SJØFRAKT – Storparten av all varehandel går via container. Sjøfraktmarkedet for containere er enormt med uoversiktlige shippingrater. Inntil nå har det ikke vært noen gode måter å sammenligne priser i markedet. TEXT GUNN IREN KLEPPE

RUNDT 70 % av all varehandel skjer via container. Markedet er anslått til rundt 200 milliarder dollar. Sjøfraktmarkedet er dessuten uoversiktlig, uten gode måter å sjekke om ratene er konkurransedyktige.

fra siste ledd—fraktkjøperen. Selskapet er dessuten uavhengig og nøytralt.

Xeneta har som mål å skape transparens i fraktmarkedet—spesielt containerfrakt og spesielt sjø. Selskapet har skapt verdens største benchmarkingplattform innen sjøfrakt. Systemet tilrettelegger innhenting av store mengder data og kan brukes til ulike typer analyse.

– Det finnes ingen andre som har den type system som vi har, påpeker han. – Sjøfraktmarkedet er veldig volatilt. Det å kunne benchmarke pris mot markedet er viktig.

– Dette er ikke data som er offenliggjort. Vi må gå kunde for kunde og crowdsource, forteller Xenetas Sales Director Lars Johan Bjørkevoll. Dette gir datagrunnlag til systemet.

VIL FORBEDRE OG FRENKLE Mens kundenytten i første runde er prisinnsikt, er det i neste runde ønske om å måle tidsaspekter ved containerfrakt. Det kan også bli naturlig å henge på CO2-rater. Kanskje ønsker noen å gå opp i pris for å få bedre miljøprofil eller sikre presis leveranse. Det kan også bli snakk om å benchmarke hvorvidt leverandørene holder det de lover.

UNIKT SYSTEM – Vi jobber med noen av verdens største selskaper som forflytter store volumer. I gjennomsnitt kjøper selskapene vi har tatt inn på plattformen containerfrakt for 17,5 millioner USD. Systemet vi har bygget passer godt for alle typer selskaper som kjøper containerfrakt—og jo mer de flytter desto større økonomiske potensialer foreligger.

– Første steg er økt transparens. Vi jobber også mot et mer langsiktig mål—å ytterligere forenkle og forbedre måten sjøfrakt forhandles på. Det finnes ingen standarder på dette. Sender du tusenvis av containere til og fra forskjellige havner, får du tusenvis av priser å forholde deg til. Det er noe vi ønsker å gjøre noe med. Vi er neste-generasjons verktøy innenfor transport i sjøfraktmarkedet, hevder Bjørkevoll.

– Databasen vår har på kort tid vokst til å dekke alle de største handelsrutene i verden og vi leverer i dag markedsutvikling på over 30.000 handelsruter. Ettersom nye selskaper løpende blir med på plattformen vokser dette tallet hver eneste måned.

Med global dekning på de viktigste handelsrutene skal systemet gi såpass god dekning at de fleste skal kunne benchmarke over 50 %. Med rundt 17 000 havner over hele verden er det umulig å dekke 100 %. Ganger du såpass mange utsendelseshavner med like mange mottakshavner, blir det fort mye å skaffe oversikt over. Xeneta har derfor i første omgang fokusert på hovedkorridorene og derfra spredt omfanget og fokus til øvrige handelsruter. Alle med litt volum kan prøve verktøyet gratis for å se om det gir dem nytte (se www. xeneta.com).

Såvidt kjent finnes det ikke tilsvarende systemer. Sammenlignet med lignende konsulentvirksomhet mener Bjørkevoll Xenetas system dekker mer enn 35 ganger flere handelsruter. Dette er basert på valide priser, kontraherte direkte

– 72 – AAFF_T&L_02.indd 72

13/10/14 17:57

Xeneta Dashboard viser deg alle handelslinjer per leverandør. Kilde: Xeneta.com

Handelsruter i linjer som viser høy, middels og lav etterspørsel. Kilde: Xeneta.com

– 73 – AAFF_T&L_02.indd 73

13/10/14 17:57

Scania Euro 6 SETTER STANDARDEN Euro 6-motorer for lastebiler og busser. Scania har nå et bredt spekter Euro 6-motorer, fra den fem-sylindrede 250 hesters motoren til vår største seks-sylindrede motor på 480 hestekrefter. Grunnlaget for alle Scanias Euro 6-motorer er den seneste modulariseringen av vår motorplattform av 9-, 13- og 16-liters motorer, som gir kundene fordeler med enklere vedlikehold og bedre deletilgang. Det komplette motorutvalget vil være tilgjengelig innen Euro 6 blir påkrevd fra 31. desember 2013.

Ny EuRo 6 DiESElTEkNoloGi – SCR oG EGR+SCR kombiNERT SCR etterbehandling brukes alene for to av de nye 9-liters dieselmotorene, på henholdsvis 320 og 360 hestekrefter. De nye motorene på 250 og 280 hestekrefter vil ha ett kombinert EGR- og SCR-system, likt til det vi har valgt for vår 13-litere. Kunder har dermed valget mellom kun SCR eller kombinert EGR+SCR teknologi på vår 9-liters motorserie. Den samme kompakte lyddemperenheten brukes for alle rekkemotorer, og inneholder en oxicat, et partikkelfilter og doble SCR-katalysatorer, samt doble urea-katalysatorer. Den komplette enheten er like kompakt som lyddempere for tidligere utslippsstandarder, som gir plass til opptil 1500 liter drivstoff på en trekkvogn.

Tlf. 22 32 17 00 LastebiL

buss

Motor

DeLer

service

reperasjoner

Finans

Forsikring

Bruktbilsenter • Utleiesenter • Demosenter • Flåtestyring • Førertrening • Scania Finans AB

Norsk Scania AS Telefon 05464 www.scania.no

AAFF_T&L_02.indd 74

13/10/14 17:57

Fæ r

Bergen

e rn øe

B e l i g gen he t B e l i g gen he t B e l i g gen he t

Isla nd &

Stavanger

Langesund

Larvik

Kristiansand

Hirtshals

Kjøp en næringseiendom og etabler ditt logistikkselskap hos HTC. Beliggenheten blir ikke bedre. Hirtshals er i dag en liten del av Norge i EU og et sentralt knutepunkt for transport av varer mellom Norge og EU. Hos HTC har vi en rekke attraktive næringseiendommer for salg. Kontakt senterleder Tonni Sørensen for detaljer. Les mer på www.htc-erhverv.dk Tonni SørenSen Centerdirektør HTC - Hirtshals Transport Center Dalsagervej 3 9850 Hirtshals - DK +45 20 11 39 55 ts@htc.dk

AAFF_T&L_02.indd 75

13/10/14 17:57

– 76 – AAFF_T&L_02.indd 76

13/10/14 17:57

P profilen

– SAVNER HELHETSTENKNING –

– 77 – AAFF_T&L_02.indd 77

13/10/14 17:58

P profilen

– 78 – AAFF_T&L_02.indd 78

13/10/14 17:58

TOPPSJEF GUNNAR Lindberg spesialiserte seg innen samfunnsøkonomisk forskning ved Statens väg- och transportforskningsinstitut (VTI) i Sverige før han i fjor fikk ny arbeidsgiver på andre siden av grensen. - Prissettingsspørsmål, trafikksikkerhet og marginalkostnader innen transportsegmentet har utgjort kjernen i min forskning. Jeg fungerte en periode som rådgiver for EU-kommisjonen, og det var inspirerende å se Sverige bli en del av EU. Særskatter og toll forhindret god flyt mellom landene, og det ville vi gjøre noe med, forteller Lindberg, direktør ved Transportøkonomisk institutt (TØI). Han fullførte sin PHD innen økonomi ved Örebro universitet, og samtidig jobbet han blant annet med å formulere EUs Eurovignettdirektiv, som gjaldt bompengeinnkreving for tunge godstransportkjøretøy. MILJØ I SØKELYSET Siden 1999 har Lindberg innehatt varierte stillinger ved VTI, blant annet har han vært forskningsleder, divisjonsleder og forskningssjef. Hos den tidligere arbeidsgiveren ledet han både den transportøkonomiske enheten i Stockholm, samt divisjonen for samfunn, miljø og transport. Miljøfokuset har vært tiltakende siden den gang. - Jeg har jobbet med utforming av grønne skatter på lastebiler, og ser at klimafeltet utvilsomt utgjør en stadig større del av forskningprosjektene. Offentlige tiltak har i det henseende hatt stor betydning. Eksempelvis har el-bilsektoren i Norge kommet langt takket være fremsynte myndigheter, skryter han, selv om direktøren også peker på at politikken må videreutvikles i fremtiden. Lindberg mener TØI gjennom sin 50 år lange historie har opparbeidet seg et solid omdømme nasjonalt såvel som internasjonalt. Spesielt fremhever han at de er gode på å inkludere det samfunnsfaglige aspektet i transportforskingen.

- Innen samferdsel er det viktig å ikke være for snever, da sektoren berører svært diversifiserte interessenter og ditto hensyn. I tillegg til at vi markerer oss internasjonalt ved å integrere den brede samfunnsforskningen, vil jeg også fremheve suksessen vi har hatt med arbeidet innen sikkerhet. Vi klarte å bryte trenden på 70-80-tallet der en stadig økende bilpark betød proporsjonalt flere ulykker. Det viser at implementert forskning redder liv. I dag er vi blant de beste i verden når det gjelder trafikksikkerhet, forteller en kry TØI-leder. INNOVATIVT POTENSIAL Grunnet deres internasjonale dimensjon har de flere samarbeidspartnere utenfor landets grenser. Finansiering kan de dermed hente fra EU, selv om Forskningsrådet også er en betydelig bidragsyter. De har jobbet med innovasjonsprosjektet «Straightsol», hvor de for øyeblikket utmeisler prosjektrapport som skal sendes til EU-apparatet. Han påpeker videre at sektoren likevel mangler innovasjon. - Mange bedrifter sitter på svært gode ideer, men mangler dessverre kapasitet og ressurser til å gjennomføre dem. Når tiltakene ikke lønner seg bedriftsøkonomisk får vi mindre grønn innovasjon enn det er potensial for, og det synes jeg vi må gjøre noe med. Sektoren må samordne flere samarbeidsprosjekter på tvers av offentlig sektor og privat næring, mener han. MODAL SATSING Det er flere elementer som kan bedres i Norge. - Det finnes pådrivere for å flytte mer gods fra vei til sjø og bane, men her må vi ikke glemme å samtidig bedre vilkårene for veitransporten. Fokuset ligger litt feil i den anledning. For eksempel må man vurdere hvordan man skal effektivisere godstransporten samt å gjøre segmentet grønnere. I Tyskland og Sverige har de etablert prosjekter hvor det satses på el-lastebiler - noe som man kanskje burde teste i Norge også, kommuniserer Lindberg.

– 79 – AAFF_T&L_02.indd 79

13/10/14 17:58

Direktør ved Transportøkonomisk institutt, Gunnar Lindberg, er tilfreds med at det blir bevilget mer ressurser til samferdselsformål, men han mener likevel at de offentlige strukturene kan bedres. - Det ser ut som om Nasjonal transportplan er skrevet av isolerte enheter som ikke har kommunisert seg imellom. Vi kan lære av etableringen av Trafikverket i Sverige som for noen år siden slo sammen forvaltningen av vei og jernbane, understreker han. I tillegg mener han at de norske anbudsprosessene er for byråkratiske, og at den offentlige administrasjonen tolker regelverket for strengt for at vi skal få et bra og innovativt samspill mellom forskning, offentlig sektor og næringsliv. Han oppfatter den øvrige offentlige satsingen som veldig modal. - Det ser ut som om Nasjonal transportplan er skrevet av isolerte enheter som ikke har kommunisert seg imellom. Selv om jeg er svært glad for mer ressurser til formålet, så man må koordinere bedre og se alt under ett. Vi kan lære av etableringen av Trafikverket i Sverige som for noen år siden slo sammen forvaltningen av vei og jernbane. Et lignende multimodalt tiltak synes jeg man skal implementere også i Norge, formidler han. DOMINERENDE DISTRIKSPOLITIKK Distrikspolitikken har ifølge TØI-direktøren også vært for dominerende i Norge. - Stadig flere bor i urbane miljøer, og da må man også satse der, tilføyer han. Han viser videre til at budsjettprosessene er unødvendig trege, og påpeker at om det nye statlige utbyggingsselskapet for vei bare skal bedre budsjettfleksibiliteten brukes det muligens ikke på best mulig måte. - Samferdselsektoren omfatter mange viktige elementer, og sammen må disse bidra til økt innovasjon. Finansieringen i seg

selv er ikke hovedproblemet. Jeg vil at vi skal se på hva som kan gi kunnskapsoverføring og innovasjon, og her tror jeg et nytt selskap med de rette incentivene kan gjøre en forskjell, sier han. BØR IVERKSETTE KØPRISING Forskningen på TØI analyserer blant annet koblingen mellom politikk og gode byer. Direktøren har i den forbindelse et forslag til hvordan man kan bedre samferdselen i storbyer. - Myndighetene må iverksette køprising. Det har vært en suksess over tid i Stockholm, og det er ingen stor sak å få det til i en by som Oslo. Vi har infrastrukturen på plass, så det krever ingen store investeringer. Jeg forstår helt enkelt ikke helt hva politikerne venter på med tanke på rushtidsavgift. Dette er et svært godt tiltak, presiserer direktøren. I fremtiden tror han vi får grønnere og mer automatisert transport. - Fremtiden kan by på elektrisk tungtransport, og førerløse kjøretøy. Kanskje blir også førerkortene overflødige. Det er vanskelig å stoppe den teknologiske utviklingen, og derfor må man alt nå gjennom en betydelig og helhetlig satsing på samferdselforskning tenke på hvordan man skal tilrettelegge for dette på en best mulig måte, oppfordrer han.

– 80 – AAFF_T&L_02.indd 80

13/10/14 17:58

P profilen

– 81 – AAFF_T&L_02.indd 81

13/10/14 17:58

L LEAN logistikk

– REALCOM EFFEKTIVISERER LOGISTIKKEN HOS RINGNES: HENTER OG STYRER INFORMASJONEN I SANNTID – TEXT FILIP STÅLHAMMA | PHOTO KIM HOLTE

– 82 – AAFF_T&L_02.indd 82

13/10/14 17:58

Ringnes er en av de store aktørene som leder an i moderne logistikk. Etter at de fikk programvareutviklerne i RealCom til å utvikle visuelle sanntidløsninger, har de både fått full kontroll og merket økt interesse fra de andre store logistikkaktørene. JAN AAS, SUPPLY CHAIN SYS-TEM Manager i Ringnes i Norge og Carlsberg i Sverige, møter oss på det gigantiske anlegget hos Ringnes på Gjelleråsen. Her er det stor trafik av lastebiler gjennom vakta, og på en stor TV-skjerm i vaktbua gjenspeiles all trafik inn og ut. Her kan biler og paller spores i sanntid – men det er for bagateller å regne sammenlignet med den unike informasjonsstrømmen som skjer i produksjons- og lagerhallene. AUTOMASJON KREVER INNOVASJON Aas tar oss med på et tavlemøte med de ulike lederne innen lager, utkjøring og transport. Selve møtet tar bare 10 minutter, men etterpå har lagersjefen full oversikt over driften, hvilke utfordringer teamene har hatt og hvilke tiltak som allerede er gjennomført for å komme à jour. Hvordan kan det gå så glatt på en så enorm arbeidsplass med døgnproduksjon? – Vi har et stort logistikkapparat og må være svært innovative. Med så mye automasjon, der roboter erstatter mennesker, må vi til en hver tid benytte de beste løsningene – og her har vi i Ringnes kommet veldig langt. RealCom har utviklet et programmeringsverktøy de kaller Unifront. Med Unifront har de utviklet en rekke løsninger for oss som eliminerer tradisjonell koding og jobber med bilde og tekst etter drag-and-drop prinsippet. Dette medfører hurtig applikasjonsutvikling med meget lav feilmargin. unifrontapplikasjonene samler inn data fra forskjellige kilder og eva-

AAFF_T&L_02.indd 83

luerer datafangsten i sanntid. Og selv om løsningen først og fremst er et verktøy for å gi ledelsen full oversikt og grunnlag for å treffe raske beslutninger, er resultatet at alle på jobb har full oversikt over status – hele tiden, sier Aas. Han forteller videre at Unifront i dag preger hele Ringnes lager- og transportstyring i tillegg til at applikasjonene brukes i produksjonen, blant annet ved etiketteringen. Store skjermer over hele anlegget viser sanntid informasjon i enkel grafik etter trafiklysprinsippet – ja, grafiken er så enkel at det ikke er nødvendig med noen form for kurs og opplæring. SANNTID GIR FORTLØPENDE AVGJØRELSER At informasjonen er i sanntid har snudd opp ned på hele logistikken i Ringnes. – Før vi hadde sanntid informasjon, var vi reaktive og måtte ta beslutninger basert på gammel informasjon. Den store styrken nå er at vi tar fortløpende avgjørelser. Husk, det er ekstreme mengder data som skal siles og gjøres til visuell informasjon. Er noen av truckene eller robotene ute av drift, ser vi det på skjermen øyeblikkelig, fordi det lyser rødt. Dette handler ikke bare om å måle i sanntid – men å styre. I henhold til det vi måler, gir vi også kommandoer tilbake til høytlagerstyringen fra Swisslog for å optimalisere flten, sier Aas. Ringnes jobber etter LEANprinsippene og prøver å gjøre produksjon og lagerstyring så enkel, trygg og forutsigbar som mulig. Standardiserte oppsett og løsninger gjør det enkelt for folk å gjøre ting riktig –

13/10/14 17:58

L LEAN logistikk

derfor blir det også færre personskader i et LEAN-oppsett. – RealComs Unifront-løsninger er nærmest skreddersydde for LEAN-prinsippet. Klokken 14:00, én time før skiftbytte vet vi status, om det for eksempel er forhold som vil forsinke driften for neste skift. I så fall vet vi hva vi trenger av bemanningsforsterkninger for å komme à jour. Ringnes pilot for løsningen Utviklingen av programmeringsverktøyet kom i gang etter at gründerne i RealCom, Haakon Skallerud og Harald Hougen, sluttet i sin gamle jobb som var leverandør til Ringnes. De ble kontaktet av Ringnes og spurt om de ville jobbe for dem med softwareløsninger i forbindelse med innføring av LEAN. RealCom utviklet Unifront og ble betalt av Ringnes, men beholdt rettighetene. – Vi har hatt et veldig tett og godt samarbeid. Tidligere skulle man ved en slik leveranse levere en 100 prosent spec. Vi gjorde det annerledes med tett dialog og heller grove rammer. Dette ble både billigere i penger og bedre løsningsmessig. I en slik situasjon kan man ikke vite alt – begge parter må «give & take». Tett samarbeid har gitt de beste løsningene, men RealCom jobber alltid under klare rammer, sier Aas. – Dette kan vi gjøre fordi vi har et flksibelt produkt, supplerer Skallerud. SAP OG ASTRO Jan Aas forteller at Unifront handler om å fremstille kompliserte løsninger fra SAP og Astro til en enkel informasjon alle forstår. Han sier ikke et vondt ord om SAP og Astro, men påpeker at de systemene ikke er laget for den enkelte operatør. Derfor har Ringnes erstattet skjermbilder fra SAP og Astro med applikasjoner i Unifront. På spørsmål om hvilke fordeler dette gir, kommer svaret kontant: – Det viktigste er sanntids driftsinformasjon fra flre systemer – hele døgnet. Dette gir grunnlag for raskere og riktigere beslutninger og bedre ressursbruk. Løsningen sammenstiller hele driften og sørger for bedre kommunikasjon mellom lager og transport. Sjåførene på lastebilene får den samme informasjonen, og selv kundene får varsel om levering og eventuelle forsinkelser. MÅLER ØKT EFFEKTIVITET På spørsmål om KPI-er (Key Performance Indicator) i forhold til Unifront og om Ringnes kan dokumentere økt effektivitet, er Aas helt klar. – Her har vi kommet langt. Vi blir stadig mer effektive, og det hjelper Unifront oss å måle. I Ringnes vet vi hvor vi må sette inn ressurser for å klare KPI-ene – og vi får forklaringer på hva som går galt, som skader, forsinkelser, brekkasje med

mer. Vi har jo live KPI døgnet rundt, som både gir oss full kontroll på målene våre og gjør oss i stand til å ta fortløpende og riktige avgjørelser – det er jo her hele forskjellen fra andre systemer ligger. Dessuten tar vi i dag bedre beslutninger enn vi gjorde tidligere, og det gir lavere kostnader, sier han. Det andre som er spesielt er at Unifront-løsningene passer alle systemer. Alle applikasjonene er sugerør ned i de øvrige systemene hos Ringnes for å samle informasjon. I dag benytter Ringnes 11 av i alt 23 programpakker som RealCom har utviklet i Unifront. – For selv om vi i Ringnes har vært sentrale for programutviklingen, har RealCom også utviklet spesielle programpakker for avis, trykkerier og næringsmiddelbransjen. Men det dukker hele tiden opp nye behov fra Ringnes-organisasjonen om å skaffe bedre informasjon, og det løser utviklerne alltid raskt, effektivt – og faktisk billig. Fordeler for alle brukergrupper De 23 programpakkene i Unifront er fordelt på fire områder: Ressurs, Produksjon, Lager og Oversikt, og per i dag dekker de alle områder innen såkalt Warehouse Management. Dette innebærer at, avhengig av bransje og størrelse på bedriften, man som kunde kan plukke de applikasjonene som er mest aktuelle. Når vi spør Jan Aas om Unifront-løsningene gir Ringnes konkurransefordeler, kommer svaret kontant: – Ja, det får vi gjennom bedre informasjon og raskere beslutninger. Dette gir kjempegod ITstøtte for øverste ledelse, som alltid kjenner pulsen på driften. For logistikkledelsen betyr det god informasjon og enkel visualisering av utstyret. Sjåførene vet når de kan dra og hvor bilen skal hente neste last. Og kundene får informasjon om pallene og når varene kommer. RFID FORENKLER Ringnes står aldri stille, og det gjør ikke Jan Aas heller, der han pendler mellom den norske og svenske virksomheten. – Vi ønsker å vite om og effektivisere det som skjer fra lastebilen kjører inn porten her, og til den kjører ut igjen med full last. Derfor må vi også gjøre ting enkelt. Vi ser at det er stort behov for å videreutvikle og tilgjengeliggjøre løsningen vår til iPad og mobil – og det er jo også helt naturlig. Det er en jobb for utviklerne – akkurat som de har fiset vår nye RFID-løsning. Nå har vi brikker på truckene som registrerer alt som skjer og som dermed gjør arbeidsprosessen lettere. Unifront, sammen med RFID, scannere og fotoceller, er blitt en meget god løsning. Jeg kan ikke forestille meg en drift på Ringnes uten Unifront. Vi er nå vant til å se KPI-tallene live – og det er vanskelig å se vår virksomhet uten en sanntidsløsning og det visuelle, enkle skjermbildet. Barna våre ville skjønt løsningen, avslutter han entusiastisk.

– 84 – AAFF_T&L_02.indd 84

13/10/14 17:58

22 90 11 40

TRANSPORTER TIL OG FRA HELE VERDEN STORT MODERNE DATASTYRT TREDJEPARTSLOGISTIKKLAGER I OSLO TERMINALTJENESTER INNENLANDSNETTVERK Besøksadr. / lager og terminal: Pottemakerveien 12–14 0954 Oslo

Postadresse: Accelerator AS Pb 93, Kalbakken, 0901 Oslo

www.accelerator.no

trygt, raskt og fleksibelt dette er stikkord som kjennetegner logistikkløsninger designet for e-handelssuksess. er din bedrift klar for fremtiden?

Click&Pick® e-handelsløsninger for fremtidsrettede bedrifter

swisslog er en komplett partner som skreddersyr logistikkløsninger, med tilpasset grad av automasjon. Vi maksimerer effektivitet, tilgjengelighet og kapasitet i ditt logistikkanlegg, så din bedrift kan gå fremtiden trygt i møte.

www.swisslog.com

AAFF_T&L_02.indd 85

13/10/14 17:58

– 86 – AAFF_T&L_02.indd 86

13/10/14 17:58

K kreativ kompetanse

– FREMTIDEN TRENGER KREATIV KOMPETANSE – Konferansen ”Smarte Veger 2014” setter fokus på fremtiden. Den teknologiske utiklingen forventes å skape store endringer i årene fremover. I fremtidsbildet skimter vi spennende muligheter samtidig som vi må forholde oss til befolkningsøkning og urbanisering. Hvordan takler vi best utfordringene? TEXT GUNN IREN KLEPPE | PHOTO JULIA NAGLESTAD STUDIO B13

– 87 – AAFF_T&L_02.indd 87

13/10/14 17:58

K kreativ kompetanse

– 88 – AAFF_T&L_02.indd 88

13/10/14 17:58

K kreativ kompetanse

EN AV KONFERANSENS foredragsholdere, Sebastiano Lombardo, vegingeniør og leder for Norconsults innovasjonsprogram, argumenterer for systematisk bruk av kreativ tenkning. Selv jobber han med innovasjon i infrastruktur og spesielt kreative prosesser i prosjektering. I sin doktorgrad har han sett nærmere på det sistnevnte.

gjerne ubevisst. Noen lykkes tilfeldigvis med å finne smarte løsninger mens andre ikke gjør det.

– UTVIKLINGEN pushes ved at noen utfordrer etablerte løsninger. Lombardo understreker her viktigheten av nødvendig kompetanse i håndteringen av prosessene rundt. – Hvordan kan vi på tryggest mulig måte utfordre etablerte løsninger og sannheter for å videreutvikle infrastrukturen på en hensiktsmessig måte, spør han.

1) De anerkjenner sine antakelser. Dette kan være vanskelig fordi man gjerne blir blind for det man tar for gitt. De som lykkes best er bevisst på dette, mens de som ikke lykkes ikke er det.

De fleste som planlegger infrastruktur improviserer og tenker gjerne høyt sammen, men Lombardo mener det må settes i system for å gi best mulig effekt. – Vi må gå profesjonelt til verks for å utfordre etablerte løsninger og utvikle nye, sier han. Det vanligste er å tenke kreativt og innovativt tidlig i planleggingsfasen hvor det er størst frihetsgrad og mye kan endres. Samtidig er det en utbredt holdning at kreativitet er mindre nyttig i senere faser. I bygg- og driftsfasen er gjerne oppfatningen at det ikke er plass for kreative løsninger, hvor kontrakter styrer detaljene.

SLIK LYKKES DU Følgende kjennetegner de som lykkes:

2) De provoserer, går til angrep på etablerte sannheter og det som tas for gitt. Jo kraftigere provokasjon, dess større sannsynlighet for at løsningen blir annerledes. Dette kan være vanskelig om du har lang erfaring fordi det går mot det du selv tror, men er absolutt nødvendig for å komme på noe du ikke har gjort eller tenkt før. 3) Du må reagere på provokasjonen og gjøre noe med det. Dette kan være vanskelig fordi det er lett å henge seg opp i provokasjonen og bli i konfliktsituasjon uten å komme videre. Kommer du deg videre, er du plutselig i en ny verden hvor du kan sjonglere og skape nytt. Du har fortsatt ressursene med deg—å være kreativ betyr ikke å gi avkall på ditt fag.

LIKE NYTTIG I ALLE PROSJEKTFASER Lombardo tror slike feilantakelser har en graverende negativ effekt på verdiskapningen når vi utvikler infrastruktur. – Hvordan jobbe profesjonelt med kreativitet i de fasene vi ikke tror det er rom for kreativ tenkning, er det store spørsmålet.

Metodikken er generisk. Selv om du har enormt mye du kan utfordre i tidlige faser, kan du likevel finne kreative løsninger i senere faser som å spare byggekostnader, skape enklere drifts- og vedlikeholdsrutiner, redusere vedlikeholdsbehov, kontrahere, og så videre.

– Poenget er, den kreative prosessen virker akkurat på samme måte i absolutt alle faser. Mekanismene er de samme uansett hvor man befinner seg i prosessen. Derfor er det viktig å forstå hvordan det fungerer og kun i den grad du føler det gir mening og verdi i detaljprosjekteringen, bygg- eller driftsfasen. I sin doktorgradsstudie har Lombardo sett ingeniører jobbe veldig kreativt med problemløsning innen detaljprosjektering. – De går gjennom samme tenkefasene som vi ser i planleggingsfasene. Ifølge Lombardo skjer dette

– Fremtidens infrastruktur vil måtte kjennetegnes ved at de som står for planlegging, prosjektering og bygging er mer profesjonelle i og har større kompetanse innenfor innovasjonsprosesser og kreative prosesser. Lombardo ser et sterkt behov for slik kompetanse i tiden fremover. Teori alene løser imidlertid ingen ting. – Fremtidige opplæringsprogrammer i kreativitet innen infrastruktur må nødvendigvis ivareta praksisbiten. Vi må koble teori med konkret coaching og arbeidspraksis, konkluderer han.

– 89 – AAFF_T&L_02.indd 89

13/10/14 17:58

K kreativ kompetanse

– FREMTIDEN TRENGER KREATIV KOMPETANSE – – 90 – AAFF_T&L_02.indd 90

13/10/14 17:58

Vær smart og velg oss du også

Ønsker du større overskudd i din bedrift? Outsource lagerdriften til oss og kutt kostnader så det synes på bunnlinjen! Våre erfaringer viser at internettbutikker og andre små og mellomstore bedrifter sparer store summer på outsourcing av lagerdriften!

Når husleie, lønnskostnader, fyringsutgifter, transport og trucker fordeles på mange bedrifter faller kostnadene dramatisk. Som lagerkunde hos oss oppnår man meget fordelaktige priser på transport.

Ved å benytte vårt lagerhotell varierer lagerkostnadene etter behovet. Dvs. du betaler kun for det antall paller du til enhver tid har på lager. Askim ligger sentralt plassert langs E-18, 40 min fra Oslo og 30 min fra E-6 Sarpsborg. Vi sørger for nærhet til Oslo området gjennom vårt eget distribusjonsnett, som har flere avganger daglig. Vi distribuerer varer fra vårt lagerhotell til hele landet.

Vi har store og små kunder med alt fra to til flere tusen paller på lager. Vi finner lagerløsninger som passer alle! I våre store flotte lokaler tilbyr vi skreddersydde lager og transport tjenester;

Lagring i pallereoler, hyller og bulk Kort og langtidslagring Plukk og pakk Edi og web basert booking ( ønskes faks eller mail løser vi det også ) Crossdocking Tollagertjenester

Ta kontakt med Richard Sæther på tlf 69 88 55 63 eller richard@rst.no for en uforpliktende lagerprat.

AAFF_T&L_02.indd 91

13/10/14 17:58

– 92 – AAFF_T&L_02.indd 92

13/10/14 17:58

D datafangst

– SMARTERE BETALINGSLØSNINGER GIR BESPARELSER FOR TRANSPORTØRER – Datafangst fra kjøretøy, eksterne sensorer og smart infrastruktur gir nye muligheter for transportbransjen. TEXT OLE PETER GALAASEN | PHOTO STUDIO B13/YVETTE R. JANSEN

– 93 – AAFF_T&L_02.indd 93

13/10/14 17:58

D datafangst

Transportbedrifter har i teorien mulighet til å få rabatter i alle bomstasjoner i Norge i dag. Men det krever at bedriften innbetaler forskudd til hver enkelt operatør for best mulig rabatt. Et unikt samarbeidet mellom bompengeselskapene og ABAX gir nå kunden rabatter i bomstasjoner over hele landet. I tillegg trenger bedrifter kun å forholde seg til én aktør, da ABAX administrerer kontakten med de ulike bompengeselskapene.

– 94 – AAFF_T&L_02.indd 94

13/10/14 17:58

D datafangst

– 95 – AAFF_T&L_02.indd 95

13/10/14 17:58

D datafangst

– 96 – AAFF_T&L_02.indd 96

13/10/14 17:58

D datafangst

VI HAR SNAKKEt med Thomas Kvifte, direktør for OEM-løsninger ved ABAX, for å høre mer om teknologien, tjenestene og muligheter for besparelser for bedrifter. Hva er din profesjonelle bakgrunn og jobb i ABAX? Jeg jobber som direktør for «customized solutions», kundetilpassede løsninger. Tidligere har jeg jobbet med internasjonalt salg, ledelse og industrielle løsninger. ØKT DATAFANGST FRA BILER GIR SMARTERE TJENESTER Hvordan fungerer smarte bombrikker? - Dette handler om datafangst fra kjøretøy, enten om det er en brikke eller om det er bilen i seg selv som besørger datafangsten. Vi er ikke så opptatt av selve brikken som fremskaffer dataene fra bilen men den tjenesten som er overordnet og samler dataen. - Det er snakk om at mange kjøretøy i dag har egne datafangstsystemer. Eksempler som Volvo Onecall, Skania og ABAX elektroniske kjørebøker som settes inn i biler. Det er en rekke forskjellige enheter som sender data. Det handler om hvordan datastrømmen kan utnyttes inn i et mer samordnet system og hvilke fordeler vi kan vi få ut av det. FRA BOMRINGER TIL «PAY AS YOU GO» PÅ NORSKE VEIER Dere levere altså både hardware og tjenester? - Ja, ABAX leverer både hardware og systemløsninger. Ser man til Finland i dag så går myndigheten ut og sier at de ikke er opptatt av hvem som leverer hardware, de er mer opptatt av å kunne kjøpe relevant datafangst. Med en slik løsning ønsker de å få til en veiprising som vi kaller «pay as you go». - Vi har et system i dag som er knyttet opp mot bomstasjoner med faste punkter og infrastruktur. Dette oppleves ofte ikke som rettferdig betaling og gir ekstra kostnader for bedrifter med avdelinger på både innsiden og utsiden av en bomring. Teknologisk kan dette heller ikke regnes som morgendagens teknologi. Med en datastrømfangst fra biler kan man betale for strekningen man kjører på og hvor mye den brukes. Mulighet for differensiering, trafikkstyring og miljørettede tiltak øker dersom man flytter datafangst fra faste punkter til kjøretøyet. Man kan på denne måten gjøre den generelle oppfattelse av betaling for veibruk mer rettferdig. - Vi har nå lansert en tjeneste som samordner bomtjenestene. Vi har skrevet avtaler med samtlige bomselskaper slik at kunder får maks rabatt i alle bommene. Transportører har til nå måtte forskuddsbetale for rabatter til hver enkelt bomselskap, noe som kan utgjøre hundretusen pr. bil i forskudd for å få maks rabatt. Dette er tidkrevende og vanskelig å administrere. Med vår avtale får man en faktura, man har minimalt forskudd og maks rabatt.. SANNTIDS VEIDATA DIREKTE FRA BIL TIL BIL Hvilke andre bruksområder kan bruk av datafangst ha? - Muligheten er mange. Det finnes i dag systemer i biler som benytter informasjon fra styringssystemene til lyskryss for å gi sjåføren «grønn rute» gjennom en by. Vi kan samle vær- og føre data direkte fra bilene på veien. Vi kan samle inn data fra en bil som er foran deg og kombinere dette med bilens GPS system. Temperatur, føreforhold som is og glatte veier i real-time og muligheter til å integrere disse med bilens sikkerhetssystemer gir nye sikkerhets aspekter.

- Vi leverer i dag datafangst fra våre elektroniske kjørebøker til bla. kø-varsling. Gjennom å koble tilgjengelig datafangst kan man tilby nye og bedre tjenester. Dessverre er det er lite samhandling mellom ulike kjøretøyprodusenter i dag. Det er mangel på samarbeid og det utvikles egne standarder. Vi må kunne tilby tjenester inn i den samme skyen slik at vi kan lage bedre tjenester for flere. UTFORDRINGER MED LUKKEDE SYSTEMER Hvordan deler man informasjon med de forskjellige aktørene? - Google Maps er et godt eksempel. Google lar deg bruke kartene så mye du vil og du bidrar samtidig med datafangst for å forbedre deres systemer fra din mobil. Alle er med på å samle data til kartene for å lage en god tjeneste. Kartene er gratis inntil du bruker det til kommersiell tjenester. Først da skal Google ha betalt. Blir det en konkurranse om å «holde på data»? - Konkurransen vil være der hele tiden. Samtidig er dette sunt og bidrar til utvikling Hvis det er mange som bidrar vil man ikke være tjent med å holde på egne data da tilgang til andres datastrøm vil være essensielt for videre vekst og utvikling. Om man øker tilgangen datamengde vil også kvaliteten på de forskjellige tjenester bli bedre. Samtidig må den som bidrar med data kunne ta betalt. Bilbransjen sliter med dette i dag siden de ikke blir enige om systemer. Eurovarslingen, et prosjekt for rapportering av ulykker i Europa, er fortsatt ikke blitt enige om en felles standard som alle følger. Dette burde være enkelt. - De fleste dyre biler har i dag et system for å melde om utløst air-bag, rask stopp og lignende. Både BMW og Volvo har systemer for å sende data om at bilen er i en ulykke. Data sendes til en sentral som ringer opp bilen og sender ut veihjelp. INTERNASJONALE PROSJEKTER VEKKER INTERESSE Eksempler på spennende prosjekter i andre land? - Vi er aktive i en rekke andre prosjekter. Prøveprosjektet i Finland er interessant. Myndigheten ønsker å betale for trafikkdata fra mobil. Samtidig skal plattformen være åpen slik at eksempelvis forsikringsselskap kan dra nytte av det. Forsikringsselskaper bla i UK benytter i dag datafangst fra bilen. «Drivers behaviour» blir logget og de kan de gi en ung sjåfør fornuftig forsikringspremie ut fra kjøremønster. Mot å få installert en boks i bilen kan han få en fornuftig forsikring så lenge han kjører pent og ikke bryter trafikkregler eller har risikofylt adferd. Hvordan tror du smarte veier vil utvikle seg i årene som kommer? - Vi vil få en standardisering av datastrømmen fra biler, kombinert med bruk av sensor- og infrastruktur teknologi. Utviklingen vil være som på internett hvor nyttig informasjon blir delt og mer tilgjengelig for flere. Dette vil gi oss bedre både kommersielle- og gratis tjenester. Veimyndigheter kan hente mer data og tilby bedre tjenester som brøyting, strøing og styring av trafikklys basert på samtidsdata. I dag må veimyndigheter selv hente data. Dette vil endre seg når man kan utnytte datafangsten som tilgjengelig i bilene. Framtiden er både spennende og utfordrende. Men fram til nye metoder tas i bruk, tilbyr ABAX alle en tjeneste som kan spare transportbransjen store summer – basert på dagens teknologi, sier Kvifte avsluttningsvis.

– 97 – AAFF_T&L_02.indd 97

13/10/14 17:58

J jernbanen

– VARSLER PANGSTART I FOLLOTUNNELEN NY JERNBANETID? – TEXT PER-BØRGE MOLTUBAKK

– 98 – AAFF_T&L_02.indd 98

13/10/14 17:58

J jernbanen

Etter at Stortinget i de sene kveldstimer av den 17. juni banket gjennom stortingsproposisjon 97; med det klingende navnet «Ein del saker om luftfart, veg og jernbane» – kunne altså samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen få dager senere fyre av første salve for Follotunnelen. MED SINE 20 KM blir dette ikke mindre enn Nordens lengste jernbanetunnel; den første i Norge med to atskilte løp, men også den første som lages med tunnelboremaskiner. Fordelen med at de to sporene går i hvert sitt løp, er at man vil kunne ha enkeltsporet drift når det trengs vedlikeholdsarbeid i ett av de to løpene. Dette er en klar forbedring, sammenlignet med for eksempel Oslotunnelen. Og når strekningen Oslo–Ski står klar i 2021, halveres reisetiden fra 22 til 11minutter på strekningen. Kurvatur, skinnegang og annet utstyr dimensjoneres for en toppfart på 250 km/t på strekningen. – Politikere har i mange år jobbet for å få dette til, sa samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen, etter at han hadde hatt æren av å fyre av første salven for Follotunnelen. ET FORUTSIGBART KOLLEKTIVTILBUD Noen kvelder i forveien understreket stortingsrepresentant Abid Q. Raja fra Venstre at Follobanen både er den største enkeltinvesteringen på jernbanen, men også er et viktig førstesteg for Intercity-utbyggingen. – Med denne stortingsbehandlingen får vi slått fast to viktige ting om Follobanen. For det første: Det skal bli en kapasitetssterk påkobling fra Østfoldbanens østre linje til Follobanen. Det har det vært svært viktig for meg og for Venstre å få på plass i denne proposisjonen. Innbyggerne øst i Ski kommune og i indre Østfold skal ikke bli satt på ekspressbuss eller på saktegående tog på den gamle Østfoldbanen, men være med på hurtigtog inn til Oslo S. Dette sparer de reisende for mye reisetid. Det har vært viktig for meg at stortingsflertallet slår dette fast, både fordi det er viktig, og fordi vi må gi pendlerne og innbyggerne den tryggheten og forutsigbarheten de fortjener, sa Raja under debatten forut for voteringen. FRAMTIDSRETTET KAPASITETSØKNING Fra Jernbaneverket understrekes det at Follobanen skal bli et effektivt, sikkert og miljøvennlig transporttilbud. En analyse 2008 fra av Samfunns- og næringslivsforskning AS, med samfunnsgeografiske perspektiver på Follobanen, viser at man med dobbeltsporet bane får et kollektivtilbud som legger til rette for 11 000 flere reisende hver dag innen 2025 og nærmere 70 prosent økning i antallet togpassasjerer frem til Oslo S i rushtida. På den annen side kan banen gi rundt 5 800 færre bilturer og ca. 750 færre trailere i døgnet. Reduksjonen av CO2-utslipp blir da på rundt 39 000 tonn i året for både person- og godstrafikk. TREDOBLER KAPASITETEN Svimlende 26 milliarder er kostnadsrammen for hele prosjektet, men der er blant annet også ny stasjon på Ski med i regnestykket. – Hvis vi kun hadde konsentrert oss om å bygge en jernbanetunnel som muliggjør en togreise på 11 minutter mellom Oslo og Ski, hadde vi greid oss med omtrent halvparten av investeringen. Men vi skal tenke både fart og kapasitet. Vi bygger for opptil 250 kilometer i timen og tredobler

kapasiteten, poengterer prosjektdirektør Erik Smith overfor Jernbanemagasinet. Han har et godt håp om at den endelige kostnaden vil ligge under styringsramma. Ifølge tallknuserne i Jernbaneverket er det nemlig bare 15 prosent sjanse for at denne rammen kan bli overskredet. SVEITSEROSEN EKEBERGÅSEN UTFORDRER Strekningen på 22 km, innebærer intet mindre enn 64 km spor, 60 sporvekslere, og teknisk vanskelige arbeider. Østfoldbanen legges om og føres i to dobbeltspor gjennom kulvert inn mot Oslo S. Dette skjer under en utvidet middelalderpark og gjennom meget vanskelige grunnforhold rundt Bjørvika. I motsatt ende legges Østfoldbanen og Follobanen i to plan nord for nye Ski stasjon. De største grunnforholdutfordringene møter man kanskje i Ekebergåsen. Kritiske røster omtaler åsen som en «sveitserost» og fryktet at hele åsen skulle kollapse om man laget to tunnelløp til; enten ved ordinær sprengning eller tunnelboremaskin. Her er nemmelig mangt og meget fra før av. TRANGT OM PLASSEN Foruten de mange veitunnelene, rommer Ekebergåsen et stort reservelager for olje. Oslos viktigste avløpstunnel, Midgardsormen, går gjennom fjellet under åsen, nærmere bestemt fra Gamlebyen til renseanlegget på Bækkelaget. Midgardsormen har et tverrsnitt på 37 kvadratmeter, noe som tilsvarer grunnflaten på en stor ettroms- eller liten toromsleilighet i Oslo. Dessuten føres Alnaelva gjennom området i bakken. Og om ikke det var nok, har fjellet også sivilforsvarsinstallasjonener. På det «trangeste» blir klaringen mellom Ekebergtunnelen og de nye løpene bare to til tre meter. BØRSTER STØV AV GAMLE KUNSTER Konsekvensene av et sprengningsuhell kunne blitt fatale og skepsisen til nye tunnelløp var stor blant dem som allerde har installasjoner i Ekebegåsen. Jernbaneverket møter skepisen ved å finne tilbake til egne røtter; nærmere bestemt tunneldrift slik den foregikk før Alfred Nobels og dynamittens tid. «Drill and split», som metoden heter, er rett og slett mekanisk bryting av fjell. Den innebærer at man først borer hull tett i tett, dernest setter man inn et eget redskap som utvider seg og drar fjellet fra hverandre. Slik unngår man rystelser som vanlig sprengning gir – og som kunne skadet intallasjonene og konstruksjonene i nærheten, i fjellet. Mange eldre tunneler i Norge er bygget på denne måten; som skal brukes på denne ene kilometeren der tunnelløpene går gjennom Ekebergåsen. JERNBANEPORT TIL EUROPA Det nye banesystemet mellom Oslo og Ski bereder grunnen for den framtidige Intercity-banen, som det inneste byggetrinnet. I neste omgang også en framtidig jernbaneforbindelse ut til Europa, håper nok mange. Men om Follotunnelen faktisk varsler ny jernbanetid; nei, si det – det kan nok bare framtida vise.

– 99 – AAFF_T&L_02.indd 99

13/10/14 17:58

– 100 – AAFF_T&L_02.indd 100

13/10/14 17:58

T trafikkledelse

– SMARTE BYER GIR MER EFFEKTIV TRAFIKKLEDELSE – TEXT OLE PETER GALAASENO | PHOTO STUDIO B13/YVETTE R. JANSEN

– 101 – AAFF_T&L_02.indd 101

13/10/14 17:58

T trafikkledelse

Med ny infrastruktur for bedre datafangst, standarder for utveksling og tilhørende analyseverktøy vil en ny virkelighet bli gjeldende for trafikanter og transportbransjen i årene som kommer. Mange bruker allerede GPS og navigasjonssystemer samtidig som vi ser utvikling av tjenester som Uber og droner for pakkedistribusjon. Tilgang på datakilder vil gi bedre informasjon for trafikanter og transportører og hjelper de med å finne mest effektive veivalg. Swarco jobber med infrastruktur for trafikk og systemer for trafikkinformasjon.. Transport & Logistikk tok en prat med Wojciech Goj i Swarco om deres satsning på teknologi for smarte byer. KOMMERSIALISERING AV TRAFIKKINFORMASJON Hva er din bakgrunn og hvordan jobber du med «smart-cities»? - Jeg jobber med forretningsutvikling hvor vi ser på forskjellige smarte infrastrukturløsninger for trafikk. Det handler om å vurdere hvilket hardware man bruker på gaten og software som er egnet for videre behandling og deling av data. Teknologien er tilgjengelig i dag og vi jobber med å finne ut hvordan man kan kommersialisere denne teknologien.

for trafikksignaler, parkeringssystemer og mange andre løsninger som allerede er ute på gatene. Alle disse systemene blir smartere og smartere og er koblet mot sentrale systemer. Parkeringssystemer styrer parkeringshus og trafikksignal styrer trafikken. Det vi ser er at vi får mer data fra disse systemene. Trafikksystemene vet hvor mange biler som er på gaten og hjelper trafikken i å flyte bedre. Dette er data som vi har tilgjengelig i våre system og kan selges videre.

Hvem er den typiske kunden for slik teknologi? - Når det gjelder «smart city» så er markedet stort. Vi bygger fleksible forretningsmodeller hvor vi kan selge hardware, sensorer og detektorer til trafikkmyndigheter og kommuner som er tradisjonelle kunder. Når man snakker om deling av data gjelder det å finne nye forretningsmodeller. Eksempel på potensielt store kunder er Google, TomTom, HERE og andre selskaper som driver med navigasjon og datainnsamling fra mobile enheter. Slike systemer kan bedre trafkkledelse og fungere kan gi bedre datagrunnlag for plassering av reklame. Om man vet at det er mye kø på en spesiell strekning kan man selge annonseplasser rettet mot disse bilistene til en høyere pris.

- Tradisjonelt selger vi våre systemer til trafikkmyndigheter som sitter som eier av dataene. Eksempelvis sitter Oslo kommune på et sentralt system for alle sine trafikksignaler og kan selge dette videre til de som vil kjøpe dataene.

TRAFIKKDATA VIL GI NYE FORRETNINGSMULIGHETER Hvor får dere data fra? Nye systemer eller eksisterende datakilder? - Swarco leverer løsninger for effektiv infrastruktur. Vi leverer systemer

UTFORDRINGER MED DELING AV TRAFIKKINFORMASJON Utfordringen er altså å tilrettelegge for deling av disse dataene? - Ja, til nå har systemene vært lokalt forankret. Når man begynner å dele dataene må man finne standarder for å kunne dele informasjonen. Vi må standardisere dataformatene og finne gode løsninger for å gjøre data tilgjengelig. Det er dette mye av forskningen og utvikling handler om i dag. Det begynner å komme standarder og det er et stort fokus på dette. Vi snakker om big data hvor trafikkdata samles på et sentralt nivå på et felles format i en stor databank. Dette må kvalitetssikres slik at det kan brukes fornuftig.

– 102 – AAFF_T&L_02.indd 102

13/10/14 17:58

T trafikkledelse

– 103 – AAFF_T&L_02.indd 103

13/10/14 17:58

AUDI OG SWARCO SAMMEN OM SMARTE NAVIGASJONSSYSTEMER Finnes det konkrete eksempler på anvendelse av slike systemer i dag? - Audi har sammen med Swarco vært tidlige ute med feltstudier hvor informasjon fra trafikklys overføres direkte til kjøretøyet. Dette er et forsøk på å se hvordan man best mulig kan overføre Informasjon fra flere hundre trafikklys direkte inn til instrumentpanelet i bilen. Det er prosjekter i Verona og Berlin hvor data overføres fra infrastrukturen direkte på mobilnettverket og inn til kjøretøyet. Trafikksignaler er bare et eksempel. - Vi vil også kunne levere informasjon om ledige parkeringsplassen direkte inn til biler. Bilisten ser hvor det er ledige parkeringsplasser direkte i bilens navigasjonssystem og kan finne en ledig plass og betale i bilen før avreise. Andre muligheter ligger i å overføre data fra broer, tunneler og annen infrastruktur. Alt handler om å skape bedre fremkommeligheten på veinettet. INTERNASJONALE EKSEMPLER Har du eksempler på foregangsbyer innen bruk av «smart city»-teknologien? - Torino i Italia har et avansert system for å overvåke hvor mange biler som finnes i nettet og hvordan de beveger seg. De tilpasser trafikklysene og prøver å styre trafikken til forskjellige retninger avhengig av trafikksituasjonen. De prøver å optimalisere vegnettet. Noen steder i Nederland har også kommet langt på dette. - Om vi får denne kommunikasjonen på plass har også bilene mye data å gi tilbake. Tilgjengelig data som allerede finnes i navigasjonssystemer og oppkoblede biler er ikke tilgjengelig for trafikkledelsen, som i stedet investerer i egne sensorer i veinettet. Paradoksalt nok deles slik informasjon for lite. - Det vi har presentert på konferansen i Norge var det som vil komme i fremtiden. Vi så på hva som kan være på gatene om 10-20 år. V2U (Vehicle to infrastructure communication) er foreløpig et stort forskningsområde uten store forretningsinstallasjoner. Vi utvikler systemene og tjeneste som vil komme i stor skala i løpet av de kommende årene.

– 104 – AAFF_T&L_02.indd 104

13/10/14 17:58

T trafikkledelse

– 105 – AAFF_T&L_02.indd 105

13/10/14 17:58

F flyplass

– STOR INTERESSE FOR NY OG UAVHENGIG FLYPLASS –

Vi har registrert stor interesse for flyplass ved Arendal, der mange firma har forretningsforbindelser til utlandet. For eksempel har shippingindustriselskapet OSM Maritime Group en businessjet stående på Kjevik som de har en hangar stående klar til på Gullknapp. Så fort vi er oppe og går, flytter de den hit, sier daglig leder Jan Morten Myklebust ved Arendal Lufthavn Gullknapp AS. TEXT PER-BØRGE MOLTUBAKK | PHOTO GULLKNAPP

PÅ GULLKNAPP i Froland kommune, har det vært en liten flystripe helt siden 1984. Da ble det kjøpt inn arealer for å skape en lufthavn. Rullebanen på 500 meter kunne snart tas i bruk, og siden da har Blakstad videregående skole benyttet Gullknapp som øvingsområde og bidratt sterkt til at rullebanen stadig har blitt lengre. Skolen har også bidratt med å lage vei inn til lufthavnen. – Det er anleggslinjen ved skolen som har gjennomført den praktiske delen av skolegangen på og i tilknytning til Gullknapp. Dette har imidlertid tatt tid fordi de både skal ha teori på skolebenken og skoleferier innimellom. Det prosjektet har derfor pågått gjennom flere tiår. I 2007 gikk Arendal Fossekompani inn og overtok aksjemajoriteten i Gullknapp fordi de ville bygge ut flyplassen i et større tempo, forklarer Myklebust. Tilknyttet Gullknapp er også en lokal flyklubb som har nærmere 15 småfly. NY OG LANGT ROMSLIGERE KONSESJON Gullknapps forrige konsesjon gav ikke rett til kommersielle flyvninger, det vil si mot betaling. I den lå det også en grense på kun 1900 flybevegeler per år. – I den nye som vi nå fikk, kan vi ha opp til 8000 flybevegelser i året og kan dessuten drive kommersielle ruteflyvninger. I første omgang er tanken å starte ruter med offshore-relatert personell som skal ut i Nordsjøen med helikopter fra Stavanger eller Bergen. For det lokale næringslivet er konkurransevnen viktig og styrkes med denne konsesjonen, sier Myklebust. Konsesjonen åpner også dessuten for etablering av charter-, taxi, helikopter og skoleflyvning. I distriktet Aust-Agder er det mange som har arbeidsplassene sine i Nordsjøen og da kan Gullknapp gi et flytilbud som gjør at de kan reise på morgenkvisten i stedet for dagen før, slik at de får en ekstra dag hjemme. SIKTER INN MOT KORTBANESTANDARD I den første fasen sikter man seg innpå flyvninger med fly som kan veie 5700 kg og ha ni passasjerseter, i neste omgang vil flyplassen ha en standard som gjør at den kan ta imot 50-seters fly, for eksempel fra Widerøe. – Da er vi nivå med en norsk regional kortbaneflyplass. Rullebanen her vil få

en rullebane på 1199 meter, mot 1120 meter i dag; med en sikkerhetssone på 60 meter i forkant, og 180 meter i motsatt ende, sier Myklebust. POSITIVE TIL PRIVATE AKTØRER Da Samferdselsdepartementet med statsråd Ketil Solvik-Olsen i spissen, utvidet konsesjonen i begynnelsen av juni, hadde han mange godord på til Gullknapp, og kreftene bak flyplassen. – Vi tror at mangfold og sunn konkurranse gir kunder et bedre tilbud. Vi er også positive til at private aktører kan delta i utvikling av lufthavner og omkringliggende virksomhet. Gullknapp passer godt inn i en slik situasjonen, og har vært løftet frem av lokalt næringsliv, sa Solvik-Olsen. Han understreket naturlig nok dessuten at konsesjonen er gitt under forutsetning av at staten ikke skal ha et økonomisk ansvar for verken drift eller investeringer. – Jeg er veldig glad for at vi fikk denne konsesjonen og setter stor pris på at vi nå kom i mål. Det tok ca to år, med to regjeringer involverte, sier Myklebust. KONKURRANSEKORREKTIV TIL AVINOR – Regjeringen er positiv til denne typen initiativ og nyetableringer. Vi tror det vil være et godt konkurransekorrektiv til Avinor og dermed bidra til en mer effektiv luftfartssektor. Men regjeringen kommer ikke til å bruke skattebetalernes penger til å støtte opp om denne satsingen. Jeg har merket meg at konsesjonssøker også har bekreftet at statlig økonomisk bidrag ikke er nødvendig, sa samferdselsministeren. Den nye konsesjon gjelder for 20 år og erstatter dagens konsesjon. TVILER PÅ KONKURRANSEEFFEKT – Jeg tror ikke Kjevik i Kristiansand vil merke noe konkurranse fra oss i første fase, der vi har maksimalt ni seter i flyene. Hva framtida vil bringe, tar vi ikke stilling til nå. Med Arendal Fossekompani bak denne sasingen, er den tuftet på en målsetning om at infrastrukturen skal være oppe og går i Aust-Agder. De eier en del firmaer i inn- og utland, og en del av disse bedriftene kan tenke seg å flytte til Arendal, og da er infrastrukturen viktig, tror Myklebust.

– 106 – AAFF_T&L_02.indd 106

13/10/14 17:58

F flyplass

– 107 – AAFF_T&L_02.indd 107

13/10/14 17:58

N norwegian

– STADIG FLERE VELGER Å FLY MED NORWEGIAN. TOTALT FLØY OVER 2,2 MILLIONER PASSASJERER MED SELSKAPET I SEPTEMBER 2014, EN ØKNING PÅ 16 PROSENT SAMMENLIGNET MED SAMME MÅNED I FJOR. FYLLINGSGRADEN VAR PÅ 81,4 PROSENT, OPP 3,1 PROSENTPOENG. – I september fløy 2 229 829 passasjerer med Norwegian, en økning på 16 prosent sammenlignet med samme måned i fjor. Den totale trafikkveksten (RPK) økte med 43 prosent, mens kapasiteten (ASK) økte med 37 prosent denne måneden. Fyllingsgraden var 81,4 prosent, opp 3,1 prosentpoeng. - Vi er godt fornøyd med at flere kunder velger å fly med Norwegian og at passasjerveksten fortsetter, selv med stor kapasitetsvekst. At et økende antall kunder utenfor Skandinavia velger Norwegian i september, illustrerer at vi får et stadig sterkere fotfeste internasjonalt og at god kvalitet til en lav pris blir godt mottatt, sier administrerende direktør Bjørn Kjos. Norwegian gjennomførte 99,7 prosent av de planlagte flygningene i september, hvorav 86,8 prosent gikk på oppsatt rutetid.

TØRRE BYGG mEd

WiikHall Instant Arbeidstelt

WiikHall Instant er en ny generasjon plasthall som dekker behovet for raske og fleksible overdekkingsjobber. Den solide og lette aluminiumskonstruksjonen heises raskt og enkelt på plass med lift eller kran hvilket betyr lave riggkostnader. O.B.Wiik har alltid et stort utvalg Arbeidstelt tilpasset varierende behov på lager for umiddelbar levering. Overdekking av eneboliger som rehabiliteres for vannskader.

Ring 64 83 55 00 for nærmere informasjon.

www.obwiik.no

WIDE05

AAFF_T&L_02.indd 108

13/10/14 17:58

FOTO: SVERRE HJØRNEVIK/CALLE HUTH

Raskeste vei fra bestilt til levert Alt går fortere. To-tre dagers ventetid på en forsendelse virker i dag som en evighet. Særlig når det haster. Og når gjør det ikke det? Kontakt oss, så setter vi vinger på forsendelsen din. Vi har 430 daglige avganger til 48 flyplasser i inn- og utland. Sammen med våre samarbeidspartnere, Jetpak og SAS Cargo og Bring Express, når vi dermed ut til hver krik og krok i hele Norden, som oftest på dagen, i hvert fall over natten. Og skal du sende noe utenom Norden, ordner vi også det med en av våre samarbeidspartnere. Ta kontakt! Vi tror du vil bli positivt overrasket over hvor raskt, rimelig og fleksibelt flyfrakt er. wideroe.no/flyfrakt

WIDE0556_Perspektiv_210x280+5mm_orig.indd 1

AAFF_T&L_02.indd 109

4/23/14 3:25 PM

13/10/14 17:58

F fraktanalyse

– BEDRE KONTROLL PÅ FAKTURA KUTTER MELLOMLEDD – For snart to år siden ble KSD Software AS solgt til canadiske Descartes for 200 mill. To av gründerene bak selskapet har nå valgt å grave dypere i nye spesialområder innen logistikken. TEXT ANN JESSICA LIEN | PHOTO JULIA NAGLESTAD STUDIO B13

TIDLIG PÅ 90-tallet begynte KSD Software å utvikle løsninger innenfor transport og spedisjon. Behovet for automatisering, forenkling og kvalitetsikring har vært elementene som hele tiden har stått i fokus. Etter mer enn 20 år, og etter å ha tatt løsningen internasjonalt med støtte og implementering for mer enn 30 land, så valgte to av gründerne, Øistein Solberg og Jon-Arild Ludvigsen, å se på andre områder i segmentet. Solberg startet selskapet Toplogic AS basert på samme konsept som Toplogic AB i Sverige. Med støtte fra Ludvigsen på forretningsutvikling og IT, så er fokus nå fraktopphandling, fraktanalyser og fraktfakturakontroll (FIM) støttet av enkel og brukertilpasset webtilgang. -Dette er et område som TopLogic har jobbet med i over 20 år, og har stor kompetanse innen. Vi kan derfor tilby en meget god totalløsning med fakturakontroll og analyse. Denne kompetansen er mangelvare blant IT-konsulentene, konstaterer Solberg. KONTROLL PÅ FRAKTFAKTURA TopLogic AS består i dag av syv konsulenter som har lang erfaring fra logistikk, transport, lageranalyse og IT. Deres fellesnevner er at de har en stor interesse for faget og logistikkprosessen enten den er intern hos kunden eller innen transport eller lageroptimering. - Vi jobber etter prinsippet om at kun det som måles kan forbedres. Likevel er det en kjensgjerning at det er mange nyanser en programvare alene ikke har mulighet til å fange opp, og derfor er den menneskelige faktoren essensiell hos oss, fremhever Ludvigsen. Det er her deres dedikerte analyseavdeling kommer inn. Svenske TopLogic har over tid opparbeidet seg ekspertise på transportanalyse, og nå med innføring av webverktøy styrkes tilbudet ytterligere. Deres 17 tallknuserne bryner seg kontinuerlig på fraktanalyser. De tar disse metodene videre til forhandlingsstadiet som består i en prosess som tar utgangspunkt i en analyse av nåsituasjonen, for så å gå videre med kravspesifikasjon, tilbudsanalyse, forhandlinger og til slutt valg av transportør. -Vi har analytikere som aktivt snur på tallene og som tar tak i momenter som programvaren ikke faktorerer inn. De utfører transportanalyse, tilbudssimulering og fakturaanalyse. Transportkostnad tas eksempelvis i betraktning, da den står for en betydelig del av omsetningen, ofte så mye som 5-10 prosent

av omsetningen. Videre består vårt freight invoice management-tilbud av en automatisert tjeneste med analyse som resulterer i periodiske rapporter. Programvaren har et brukervennlig grensesnitt, hvor kunden har full kontroll på fakturaer og indikasjoner på endret transportmønster. Våre tjenester skal frigjøre tid hos kunden da vi foretar analysearbeidet slik at kunden kan fokusere på kvalitet og løsninger direkte med de aktuelle transportørene. Vi henter informasjon fra flere systemer og samordner dataene. Hvilket leder til en mer enhetlig prosess, mener Ludvigsen. En av deres visjoner er å kunne få mer av den nordiske distribusjon av varer til å starte i Norge, så en bedre kan utnytte den ledige kapasiteten som går på veien ut av Norge. Derfor er det viktig for dem å være tilknyttet TopLogic i Sverige så de kan dra nytte av den svenske kundebasen og kompetansen. UAVHENGIG MELLOMLEDD Selv om pris er en viktig faktor for kundene, er det ikke det som er hovedfokuset. De ønsker å finne løsninger som er optimale for både transportør og kunde. -Våre kunder velger sjeldent de aller billigste transportløsningene, da leverandørens historikk på leveringstid og kvalitet eksempelvis er vel så viktig for våre kunder. Helheten er igjen åpenbart avgjørende, understreker Solberg. TopLogic er videre helt uavhengig og tar ikke provisjon av transportørene. De henter inn all relevant informasjon fra transportaktørene og anbefaler den som er best tilpasset kundens behov. Finner de ingen besparende løsning, det vil si at fraktkostnaden er uforandret, så tar de heller ikke betalt. TopLogic fakturerer kundene kun om deres analyser påviselig fører til kostnadsbesparelser. Dette fordi deres honorarer er resultatbaserte. -Honoraret vil utgjøre en andel av første års besparing. Etter å ha investert mange millioner i avanserte analysesystemer, kan vi analysere og presentere en fullstendig oversikt over de beste løsningsalternativene for den individuelle kunde. Likevel tar kunden selvsagt den endelige avgjørelsen på hva som måtte passe selskapet best, presiserer Solberg. Empirien taler likevel for seg. Siden starten i 1992 har TopLogic hatt rundt 1500 oppdrag internasjonalt, og av disse har 95 prosent gitt bedre kvalitet og lavere kostnader for kundene, i følge selskapets interne statistikk.

– 110 – AAFF_T&L_02.indd 110

13/10/14 17:58

T toplogic

Fra Venstre Jon Arild Ludvigsen, Øistein Solberg

– 111 – AAFF_T&L_02.indd 111

13/10/14 17:58

F fraktanalyse

– GRÜNDERNE BAK KSD SOFTWARE SATSER PÅ FRAKTANALYSE – – 112 – AAFF_T&L_02.indd 112

13/10/14 17:58

F fraktanalyse

Fra venstre Torgrim Koppang, Øistein Solberg, Erik Solberg, Peter Bäckstadi , Thor Ole Fongaard, Jon Arild Ludvigsen, Peter Vodrup

– 113 – AAFF_T&L_02.indd 113

13/10/14 17:58

Vi leverer AdBlue i bulk over hele landet – til dine egne tanker eller IBC’er ®

• • • •

Dedikerte biler for transport av AdBlue Bilens leveringsutstyr er godkjent av Justervesenet for kjøp og salg Leveringsseddel sendes deg på mail i det øyeblikket leveransen er foretatt Faktura som pdf-fil på mail

Vi leverer også Air1® (AdBlue®) i følgende emballasje: • 10 liter kanner, 200 liter fat og 1.000 liter IBC • Vi leier gjerne ut en tank til deg, 5.000 eller 9.000 liter. Ønsker du et godt tilbud, ta kontakt med Edgar Borge, tlf.: 404 65 722. E-post: edgar.borge@yara.com, www.air1.info eller www.yara.com

Vær sikker på kvaliteten når du kjøper AdBlue®, dette er svært viktig! Produksjonen og transporten av Air1® i Norge er godkjent av VDA Qualification process.

Air1® er et registrert varemerke som tilhører Yara International ASA. AdBlue® er et registrert varemerke som tilhører VDA (Verband der Automobileindustrie e.V)

AAFF_T&L_02.indd 114

13/10/14 17:58

U Utland

– MÅ SE PÅ HELHETEN –

Elling N. Tjønneland, forsker ved Chr. Michelsens Institutt, mener at norsk infrastruktur generelt er langt bedre enn hva internasjonale rangeringer kan gi inntrykk av. -Vi må se på helheten, og der gjør Norge det bra. Det afrikanske veinettet er mange steder lite og svært dårlig utbygd, så man kan helt klart si at satsingen svært ujevn, påpeker forskeren. TEXT ANN JESSICA LIEN | PHOTO JULIA NAGLESTAD STUDIO B13

– 115 – AAFF_T&L_02.indd 115

13/10/14 17:58

U Utland

– DÅRLIG TRAFIKKSIKKERHET –

NORGE HAR BLITT rangert langt bak sine naboland på faktorer som veikvalitet i Verdens økonomiske forums «Global Competitiveness Report». Organisasjonen peker blant annet på at Norge kan forbedre attraktiviteten overfor næringslivet ved å utbedre infrastrukturen. Likevel mener forsker ved Chr. Michelsens Institutt (CMI), Elling N. Tjønneland, at det rangeringen kan gi et feilaktig bilde av situasjonen. Han har forsket på flere afrikanske land, og mener det er en myte at veistandarden skal være bedre der. -Vi må se på helheten, og der gjør Norge det bra. I mange afrikanske land opplever man eksempelvis at det i gjennomsnitt er to kilometer til nærmeste vei. Veinettet er mange steder lite og svært dårlig utbygd, så man kan helt klart si at satsingen svært ujevn, mener Elling N. Tjønneland, forsker ved CMI. Tjønneland har blant annet dybdeinnsikt i utviklingsland som Nigeria og Angola. Disse ligger bak Norge (83. plass), mens land som eksempelvis SørAfrika (41. plass) og Kenya (67. plass) gjør det noe bedre på enkeltindikatorer som veikvalitet. DÅRLIG TRAFIKKSIKKERHET Han har ingen problemer med å støtte det faktum at Sør-Afrika har høy veistandard sammenlignet med regionens andre land, men trekker samtidig frem at trafikksikkerheten er dårlig. I følge det internasjonale transportforum

er norske veier blant verdens sikreste, og ranker kun bak Storbritannia i dødsfall per 100 000 innbyggere. Siden 2000 har antallet døde halvert, og i den forstand er trenden positiv. Sør-Afrika ligger i andre enden av skalaen. Mellom 1990 og 2011 er antallet døde i den sørafrikanske trafikken økt med 25 %, og antallet biler har i samme periode doblet seg. -De mangler klart en bred satsing på kollektivtransport. Når den fremvoksende afrikanske middelklassen begynner å tjene penger, så er bil en av de første tingene som erverves. Det er for mange en nødvendighet, påpeker Tjønneland. Den høye økonomiske veksten man har sett på deler av det afrikanske kontinentet kan man takke investeringer fra Kina, India og Brasil for. De utgjør sammen med bistand og lån fra Verdensbanken en viktig drivkraft. Her mener han Norge kan lære av den afrikanske åpenheten, men Tjønneland advarer samtidig mot svært byråkratiske og korrupte regimer. -Aktører bak store infrastruktursatsinger er dårlig regulert, noe som igjen kan gi mindre kontroll med materialbruk og konstruksjonssikkerhet. Kvaliteten på mange av utbyggingsprosjektene er derfor mildt sagt tvilsom. Siden det norske systemet er bedre regulert, kan man nok åpne for mer samarbeid med eksempelvis kinesiske virksomheter, legger han til.

– 116 – AAFF_T&L_02.indd 116

13/10/14 17:58

Møt oss også på Transportmessa på Gardermoen 4.-6. september

Dieselanlegg med AdBlue Dieselanlegg

Behov for

DIESEL?

Esso Energi AS har et stort nettverk av ubemannede dieselanlegg som er tilrettelagt for store kjøretøy. Med Esso Energi dieselkort får du tilgang til dette nettverket. I tillegg til avgiftsbelagt diesel tilbyr også flere av våre dieselanlegg avgiftsfri diesel og Ad-Blue. Esso Energi AS har et godt utviklet nettverk av salgsdistributører som distribuerer produkter til våre kunder i bedrifts- og privatmarkedet.

Kontakt oss på tlf

22 66 38 50

ww.essoenergi.no

Eller kontakt din lokale salgsrepresentant direkte: Oslo............................. Akershus..................... Østfold......................... Hedmark...................... Oppland.......................

AAFF_T&L_02.indd 117

92 28 74 20 91 63 99 91 91 37 67 64 91 63 99 91 91 63 99 91

Buskerud nord............. Buskerud sør............... Vestfold....................... Telemark...................... Agder-fylkene..............

91 37 67 64 92 28 74 20 91 54 96 66 91 54 96 66 91 54 96 66

Hordaland.................... Sogn og Fjordane........ Møre og Romsdal........ Trøndelag-fylkene........

95 16 86 89 95 16 86 89 95 79 32 02 95 79 32 02

13/10/14 17:58

V vegsikkerhet

– TAR SAMFUNNSANSVAR – I regi Statens vegvesen tilbyr «Trygg Trailer» bedrifter i hele Norge hjelp til å lære opp ansatte i sjekk av dekk og kjetting. For bedriftene vil dette helt klart være en fordel; ingen ønsker å se sin trailer stå fast på tvers over vegen. For ikke å snakke om en bil med deres logo som ansvarlig for en alvorlig trafikkulykke, sier prosjektleder i Statens vegvesen, Vibeke Grimstad. TEXT ANN JESSICA LIEN | PHOTO STUDIO B13/ERIK BURÅS

– 118 – AAFF_T&L_02.indd 118

13/10/14 17:58

– 119 – AAFF_T&L_02.indd 119

13/10/14 17:58

V vegsikkerhet

I JANUAR 2014 ble det bestemt at Trygg Trailer skulle utvikles til et landsdekkende prosjekt. Det betyr at det nå er et tilbud i hele landet til bedrifter som ønsker hjelp til opplæring av ansatte når det gjelder sjekk av dekk og kjetting. Prosjektet har blitt prøvd ut tidligere, både i region nord, midt og øst. Grunnen til at Statens vegvesen nå har valgt å lansere det som et nasjonalt tiltak, er at det har gitt gode resultater ved bedriftene det er blitt prøvd ut. -Erfaringer viser at når sjåfører og bileiere vet at dekk og kjetting blir sjekket, slutter det etter hvert å komme biler med slike mangler til bedriften. Det var en fiskebedrift i Nord-Norge, Nova Sea, som initierte det som etter hvert ble utviklet til Trygg Trailer. De ønsket ikke at biler som kom til deres bedrift for å hente last, skulle utgjøre en risiko når det gjaldt ulykker og fremkommelighet, på grunn av mangelfull vinterutrustning. De bad derfor Statens vegvesen om å gi noen av bedriftens ansatte opplæring i å sjekke at dekk og kjetting var i orden, sier Vibeke Grimstad, prosjektleder i Statens vegvesen. Fiskeri-og havbruksnæringens landsforening ble etter hvert kjent med tiltaket, og ønsket å iverksette dette i flere av sine bedrifter. - Samarbeidet fikk oppmerksomhet i media, og virksomheter i andre deler av landet kontaktet også Statens vegvesen med forespørsel om å få slik opplæring, tilføyer hun. FOREBYGGENDE EFFEKT Målet med Trygg Trailer er at bedrifter som ønsker å ta samfunnsansvar når det gjelder sikkerhet og fremkommelighet innen tungtransport, skal kunne få hjelp fra Statens vegvesen til gjennomføring av enkle tiltak. - For vintersesongen 2014-2015 gjelder dette enkel sjekk av dekk og kjetting, men vi ønsker å videreutvikle Trygg Trailer til å omfatte også andre enkle tiltak som er lett å gjennomføre for bedrifter. Videreutviklingen av Trygg Trailer vil skje i samarbeid med transportorganisasjonene og andre bransjeaktører, melder Grimstad. Prosjektet varer til utgangen av 2017, og er forankret i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet 2014-2017. Statens vegvesen skal fortsette sin innsats med å kontrollere kjøretøy ute på veien, men de når ikke alle alle i målgruppen. - I fjor vinter hadde et av ti kjøretøy mangler på vinterutrustning. Gjennom at bedriftene gjennomfører en rask sjekk av bilene som kommer til deres bedrift,

kan vi i fellesskap hindre at slike biler skaper farlige situasjoner ute på vegen. Når sjåfør og bileier vet at dekk og kjetting blir sjekket når de kommer for å hente last, og at de i ytterste konsekvens kan bli nektet last, vil dette ha en forebyggende effekt. For bedriftene vil dette helt klart være en fordel; ingen ønsker å se sin trailer stå fast på tvers over vegen. For ikke å snakke om en bil med deres logo som ansvarlig for en alvorlig trafikkulykke. Men bedriftene vil også ha en egeninteresse i at lasten kommer trygt frem, at transporttiden blir mer forutsigbar og at fremkommeligheten ikke blir hindret av biler som står fast. Trygg Trailer er et tiltak der Statens vegvesen og private jobber sammen mot et felles mål, som begge parter har stor interesse av, forteller hun. BISTÅR MED RÅD Alle bedrifter som sender last med tunge kjøretøy er i målgruppen for prosjektet. Virksomheter som blir med i Trygg Trailer, vil få tilgang til Trygg Trailer-materiell til utdeling til sjåfører og ansatte. Bedriftene vil også få utdelt en «Truckers guide», en brosjyre på flere språk om vinterkjøring i Norge, tungbilkart der vanskelige vegstrekninger er avmerket, informasjon på flere språk om Trygg Trailer og en brosjyre som gir en enkel oversikt over dekk og kjettingregler - Bedrifter som ønsker å være med i Trygg Trailer, går inn på nettsiden: vegvesen.no/tryggtrailer. Her finner de informasjon om tiltaket, hva det innebærer for en bedrift å være med og mailadresse til Trygg Trailer i deres fylke. Denne kontaktadressen kan bedriften bruke, enten for å få mer informasjon eller bli med i Trygg Trailer. Etter at bedriften har sendt mail, vil den bli kontaktet av Statens vegvesens personell for videre avklaringer, opplyser hun. Når det gjelder rollefordeling, er Trygg Trailer lagt opp slik at vi Statens vegvesen bistår bedriftene med opplæring i hvordan de kan gjennomføre tiltaket gjennom et to timers opplæringsmøte for ansatte dette er aktuelt for. - Det er imidlertid opp til bedriftene hvilke rutiner de vil utarbeide for å følge dette opp. Statens vegvesen krever imidlertid at Trygg Trailer er skikkelig forankret i bedriftsledelsen, slik at ansatte vet at de har ledelsen i ryggen når de sjekker biler, og hvordan mangler skal følges opp. Statens vegvesen kan, om bedriften ønsker det, bistå med råd om hvordan dette kan gjøres. Jeg vil oppfordre alle bedrifter til å bli med på Trygg Trailer. Gjennom å samarbeide, når vi flere enn det Statens vegvesen klarer med kun egne ressurser. Vi tror at det er mange i bransjen som ønsker det samme, og gjennom Trygg Trailer ønsker vi å støtte opp under dette positive engasjementet, forklarer prosjektlederen.

– 120 – AAFF_T&L_02.indd 120

13/10/14 17:58

LEADING THE WAY

Q-Free er en ledende global leverandør av løsninger og produkter innen elektronisk bompengeinnkreving.

Gjennom kontinuerlig innovasjon og nyskapning kan vi løse morgendagens traﬁkk- og transportutfordringer. Med vår nye divisjon - Advanced Transportation Management Systems – tar vi steget videre for å bli like gode innen:

parkering ADGANGSKONTROLL INTELLIGENT TRAFIKKSTYRING

www.q-free.com Twitter@QFreeASA AAFF_T&L_02.indd 121

13/10/14 17:58

L lagerløsninger

– FUSJON I FJELLVEGGEN –

Skanlog kjøpte opp VSD Logistics i 2012, men selskapene ventet likevel to år med samlokalisering i det 40 000 kvadratmeter store fjell-lageret på Ulven i Oslo. Med oppkjøpet utvidet de samtidig tjenestetilbudet innen 4pl. Hvilket betyr at kundekretsen kan outsource flere tjenester og etter sigende rette ytterligere fokus mot sin kjernevirksomhet. TEXT ANN JESSICA LIEN | PHOTO STUDIO B13/YVETTE R. JANSEN

– 122 – AAFF_T&L_02.indd 122

13/10/14 17:58

– 123 – AAFF_T&L_02.indd 123

13/10/14 17:58

LAGER - OG LOGISTIKKSELSKAPET Skanlog manifesterte seg som et av Skandinavias ledende virksomheter innen ekstern lagring av vin og brennevin, med oppkjøpet av VSD Logistics i 2012. -Vi er spesialisert innenfor både tredjepartslogistikk (3pl) og fjerdepartslogistikk (4pl), og sistnevnte gjør seg gjeldende særlig når det kommer til tjenester rettet mot vin, brennvin og andre alkoholholdige drikkevarer. Her er vi blitt virkelig store, og er gjennom våre kunder en av de største distributørene til Vinmonopolet, understreker Commercial Manager i Skanlog, Ann Marita Storholm. Virksomheten har for øvrig flere strategisk plasserte lagre i Skandinavia, og eier i tillegg en egen tappelinje for vin i Danmark. -Vi har muligheten til å benytte det danske lageret som mellomlager for kunder lokalisert i andre deler av Skandinavia, noe som kan generere positive synergier både for oss og kundene, forteller Storholm. STØRRE KAPASITET Sammenslåingsprosessen har foregått gradvis over de siste to årene. I februar overtok Skanlog driften av lageret på Ulven og samlokaliserte sin virksomhet her. Oppkjøpet av VSD Logistics har gitt virksomheten større kapasitet til å tilby mer komplette 4pl-pakker, med outsourcing av vareflyt, lagerstyring, myndighetsrapportering og faktureringsløsninger. -Vi administrerer et omfattende tjenestetilbud og påtar oss følgelig det kunden trenger av støttefunksjoner innen lager og logistikk. Med 4pl-kompetansen vår har vi avdelinger på kontoret som utfører alt fra innkjøp, koordinerer ekstern transport, kundeservice og fakturering. Vårt harmoniserte IT-system kontrollerer og følger opp hele prosessen fra varen hentes hos produsent til den går ut til våre kunders kunder. På den måten har vi god oversikt over alle ledd i prosessen, forklarer Storholm. DIVERSIFISERT KUNDEKRETS Til tross for at Skanlog over de senere årene har styrket sin posisjon innen 4pl og drikkevarer, har de tradisjonelt markert seg innenfor ordinære 3pl-løsninger. Og det akter de å fortsette med. -Innen 3pl har vi lenge lagret sportsutstyr, helsekost, dagligvarer, reklamematerialer og annet. Vi skreddersyr løsninger for de fleste, med unntak av varer som krever fryselagring, påpeker Arnfinn Svensli, leder for 3pl-segmentet hos Skanlog. I deres 40 000 kvadratmeter store lager, er varene plassert flere etasjer under bakken. Lageret er i stor grad automatisert med blant annet 24 automatkraner og et tilsvarende antall automatiske trucker som fordeler varene på de 24 000 pallplassene. -Denne delen av lageret er også godt egnet til hel pall inn og ut. Lageret er i tillegg innredet med ytterligere 10 000 tradisjonelle pallplasser og flere tusen plukklokasjoner, supplerer han. Svensli peker videre på flere fordeler ved outsourcing til spesialiserte lagervirksomheter. -Selskapet får variable kostnader, noe som gjør outsourcing mer fleksibelt samtidig som kunden blir mindre sårbar for endringer i markedet, da man kun betaler for det man lagrer. Man unngår høye, faste utgifter til egen drift. De sparer penger på å slippe krevende administrasjonsoppgaver, og kan i stedet konsentrere seg om marked og salg. Man minimerer risiko med mindre ansvar. Når kapasitet frigjøres kan man rette mer fokus mot kjernevirksomheten, mener Svensli.

– 124 – AAFF_T&L_02.indd 124

13/10/14 17:58

L lagerløsninger

– 125 – AAFF_T&L_02.indd 125

13/10/14 17:58

M monstertrailere

– BEDRER KONKURRANSEEVNEN MED «MONSTERTRAILERE» – TEXT PER-BØRGE MOLTUBAKK

– 126 – AAFF_T&L_02.indd 126

13/10/14 17:58

Siden midten av september har det vært lov til å kjøre med modulvogntog – også kalt «monstertrailere» – på utvalgte norske veier. Dette er trailere på opptil 25,25 meter og 60 tonn. Siden to modulvogntog erstatter tre trailere, kalles de også «miljøvogntogn». – NÅ HAR DET vært en prøveordning med modulvogntog på enkelte stamveier i fem år. Det har gått bra, det har ikke vært en eneste ulykke. Derfor er dette forsvarlig. Videre vet vi at ved å laste flere varer på ett vogntog, sparer man både kostnader og miljø. Besparelsene er faktisk hele 20 prosent på begge deler. Alle norske veier tåler selvsagt ikke disse miljøtrailerne, som jeg foretekker å kalle dem, derfor skal de bare gå på stamveiene som er i stand til å befordre dem. Det er en kjent sak at vi har transportutfordringer i Norge, på den ene siden er ikke infrastrukturen god nok, på den andre siden har vi en litt kronglete geografi. For norske bedrifter er det viktig å kunne senke kostnadene, men det er også viktig for oss alle at vi minsker miljøbelastningene gjennom større vogntog. Da trenger vi færre trailere på veiene våre, understreker Kristin Skogen Lund, administrerende direktør i NHO. BEDRE FOR NORSKE VINTERVEIER Skogen Lund peker på at sjåførene sier at modulvogntogene er tryggere og mer stabile å kjøre på norske veier. – De ligger bedre på veiene, ikke minst på vinterføre. Det siste er spesielt betryggende å høre, fastslår NHOdirektøren. BEDRE KONKURRANSESITUASJONEN FOR BRANSJEN – Jeg er glad for at vi nå får dette på plass. Endringen vil medføre reduserte transportkostnader for næringslivet og vil være et godt miljøtiltak siden man trenger færre trailere for å transportere et gitt varevolum. Det vil bedre konkurransesituasjonen for bransjen og gi mer forutsigbare rammebetingelser, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen. Samtidig understreker han at Regjeringen med dette holder det den lovet i Sundvolden-erklæringen når modul-

vogntogordningen nå blir permanent. MØTER KONKURRANSEN FRA UTLANDET BEDRE Transportbransjen, spesielt innen skog og trevirke, har lenge kjempet for å kunne bruke tyngre vogntog på opptil 60 tonn. Trelastprodusenten Bergene Holm har etterlyst muligheten for å bruke modulvogntog tidligere. Nå som ønsket går i oppfyllelse, forventer administrerende direktør Erland Løkken at næringen kommer til å spare flere titalls millioner kroner på sikt. – Vi møter i dag konkurranse fra land som har disse ordningene i dag. For oss så vil dette bety at vi om noen få år forhåpentligvis klarer å ha de samme rammevilkårene når det gjelder transport. Denne bransjen har store utfordringer med kostnader. Dette vil bety mye for oss, konkluderer Løkken overfor NRK. Bergene Holm har tidligere estimert at transporten til og fra bedriften kan reduseres med opptil 3800 vogntog årlig om de bruker modulvogntog i stedet for vanlige vogntog. STREKNINGER FOR MODULVOGNTOG MÅ FOR GODKJENNES Statens vegvesen skal også fremover behandle søknader om hvilke strekninger som skal godkjennes og eventuelt åpnes for modulvogntog. – Det er bra at myndighetene følger vår anbefaling, og vi er glade for at Samferdselsdepartementet vil ha med NHO Logistikk og Transport når kriteriene for utvidelse av ordningen skal utarbeides, sier Are Kjensli, administrerende direktør i NHO Logistikk og Transport. Informasjon om tillatte strekninger for modulvogntog finnes på Vegdirektoratets hjemmesider. Og til sammenligning; i Sverige har de nå begynt å tenke enda større, og prøver ut vogntog med vekt på 74–75 tonn og 90 tonn på noen strekninger.

– 127 – AAFF_T&L_02.indd 127

13/10/14 17:58

leAsIng meD FRI kjøRelengDe! kR 0,- I skADeTRekk VeD InnleVeRIng

ducato NÅ MED 4x4!

SCUDO NÅ MED 4x4!

freemont nå MED 4x4!

Freemont Varebil

Doblo Cargo

Scudo

Ducato 8 m3 - 17 m3

Fra kun kr 248.327,-

Fra kun kr 155.462,-

Fra kun kr 218.580,-

Fra kun kr 280.096,-

Alle priser eks. mva.

Velg FIAT VAReBIl FORDI: • 0,- skadetrekk ved tilbakelevering av leasingbiler • valgfrie leasingpriser, fra kroner 100,- pr mnd. • beste biler, spesifikasjoner, avtaler og løsninger • størst utvalg, og vunnet flest internasjonale priser • lave driftskostnader • beste finansieringsløsninger – med landets ledende finansselskaper • fastpris på serviceavtaler • et av landets største forhandlernett

AltA: RSA Bil & Caravan Alta AS 78 44 36 92 ARendAl: RSA BIl Arendal 37 00 51 00 ASKeR/BÆRUM: Autovia AS 47 91 09 10 ASKeR/BÆRUM: Berg Auto 67 13 07 27 BeRGen: Autosalg 55 56 10 00 BeRGen: Oddvar Bjelde & Co AS 55 53 55 20 BOdø: Bilsalg nord AS75 56 61 50 dRAMMen: RSA BIl drammen 32 21 88 00 eGeRSUnd: Fardal Bil 51 46 10 00 evje: Autoservice evje AS 37 93 15 55 FAGeRneS: Autohuset 61 36 04 77 FInnSneS: Abil 77 85 10 21 FRedRIKStAd: RSA BIl Fredrikstad 69 39 22 60 FøRde: Autoservice AS 57 83 38 80 GjøvIK: øyhus Motor 61 13 36 04 GROnG: Grong Bilservice 74 33 01 00 HAMAR: din Bil 62552020 HARStAd: Auto nord 77 00 07 80 HAUGe I dAlAne: Bil og Mekaniske AS 51 47 70 18 HAUGeSUnd: Magnus Hope 52 70 78 11 HOlMeStRAnd: Autocenteret Fjeldstad AS33 06 67 77 HøneFOSS: Hønefoss Bil 32 14 01 70 KIRKeneS: Sør varanger Bilteknikk AS78 99 33 58 KONGSVINGER: Kongsbil 46413891 KRIStIAnSAnd: RSA BIl Kristiansand 38 17 70 40 KvInnHeRAd: Kvinnherad Bil og teknikk AS 53 48 46 50 lAKSelv: lakselv Motor AS 78 46 47 77 lARvIK: larvik Motor 33 14 18 50 leKneS: joh vian 76 05 42 00 nARvIK: narvik Motorsenter 76960100 OddA: esso Servicesenter 53 64 13 04 OSlO: RSA BIl Oslo 23 24 20 40 OSlO: Bergheim Auto-Salg 22 57 65 00(Kun varebil) PORSGRUnn: e18 trucksenter (varebil) 40 43 62 44 ROMeRIKe: RSA BIl Romerike 64 83 12 00 SAndneS: RSA BIl Forus 51 96 49 00 SARPSBORG: RSA BIl Sarpsborg 69 13 68 70 SeljORd laustad bil 35064100 SKI: RSA BIl Ski 64 87 88 80 SKIen: telemark Bil 35 59 91 90 SORtlAnd: vesterålen Bil AS 76 11 07 00 SPydeBeRG: essen Bil AS 69 83 34 80 StAtHelle: Myrlands Auto 35 96 86 00 SteInKjeR: Bragstad Bil 74 16 28 88 StjøRdAl: Kristoffersen Bil AS 74 82 24 22StORd: Heiane Bil 53 40 23 00 Sør-AudnedAl: vigeland Bil 38 25 66 62 tROMSø: nilsen Bil AS 77 60 84 20 tROndHeIM: Bilmax trondheim72 88 20 00 tynSet Holmen motorservice 62480980 tønSBeRG: tønsberg Auto AS 33 34 97 97 vIKeRSUnd: Hæhre Auto AS 32 78 00 84 ÅleSUnd: next Car 70 17 33 50 Priser levert Drammen. *Doblo 3,4 m3, inkl vinterhjul og navigasjon.

AAFF_T&L_02.indd 128fordi Transport & Logistikk nr okt.indd 1 Varebil velg fiat

Vi har Norges beste kunder! www.fiatvarebil.no

13/10/14 12:00 17:58 19.09.14

B bigdata

– MER EFFEKTIV SAMFERDSEL OG LOGISTIKK MED RIKTIG BRUK AV STORE DATA –

Få områder engasjerer like mye som samferdsel. Infrastruktur i alle land settes på mange prøver i takt med stadig flere som benytter veier, baner og andre typer rutenett. Blant de største utfordringene ligger i planlegging og det å forutsi behov i fremtiden. SAP har flere løsninger som gjør det mulig å beregne kommende transportvolum, minske belastninger gjennom innsikt og smart logistikk, og hvordan redusere belastninger på særlig utsatte områder.

4 12:00

– 129 – AAFF_T&L_02.indd 129

13/10/14 17:58

B bigdata

UNDER PRESENTEREs eksempler på hvordan SAPs analyseløsninger gir mer effektiv samferdsel og transport. STYRINGSSENTRAL FOR BILER Fremtidens bilkjøring og visjonen om autonom bilkjøring med intelligent infrastruktur krever en pålitelig og rask plattform for kommunikasjon og samhandling. Nye biler er utstyrt med sensorer og kameraer som kontinuerlig generer data. Bearbeiding og analyse av disse i sanntid er en enorm utfordring. SAP HANA kan sammen med geografiske data og prediktiv analyse oppdage avvik og feil på kjøretøyet eller transportnettet, minske tiden kjøretøyet står stille, og hjelpe føreren med sanntidsdata om trafikkbildet og hvordan unngå køer. De som har ansvar for transportflåter og logistikksjefer kan også minske risiko, fjerne kostnader og sikre mindre utslipp av skadelige klimagasser med SAP Automotive Control Center. PILOTPROJEKT MED VOLKSWAGEN: BIG DATA FINNER LEDIG PARKERINGSPLASS SAP og Volkswagen AG hjelper førere med å finne ledige parkeringsplasser, foreslå nærliggende restauranter og ulike typer butikker i Hannover. Pilotprojektet springer ut av et langt samarbeid der begge parter investerer for å skape nyvinninger. Dette skal sikre standardisering og et felles syn på hvordan

skybaserte tjenester letter moderne mobilitet. Hensikten med prosjektet er å fjerne frustrasjoner og gi bedre opplevelser i bilen. Løsningen, som bygger på SAP HANA-plattformen, samler informasjon om parkeringsplasser, kjøretøyets plassering og veibeskrivelser. Informasjonen integreres i SAPs skyløsninger og gjøres tilgjengelig via en mobilapp. SMART LOGISTIKK I HAMBURG HAVN – Jeg ønsker å synliggjøre all trafikken i havnen i sanntid, sier Sebastian Saxe, IT-sjef for Hamburgs havner (HPA). Hamburg har den nest mest trafikkerte havnen i Europa. Kun Rotterdam har mer trafikk. Dagens lasteomsetning på ni millioner kontainere er dobbelt stor som i år 2000. Prognoser viser at Hamburg vil vokse ytterligere mot en forventing på 25 millioner kontainere i 2025. Utfordringen er dermed hvordan man skal sikre nok plass og effektive rutiner. En felles løsning basert på SAP HANA Cloud har fått navnet smartPORT. Med Big Data og en mobiltelefon kan lastebilsjåfører logge inn og få direkteinformasjon om nåsituasjon på parkering i havnen. Dette sikrer kortere ventetider, mer effektiv ruteplanlegging og enklere kommunikasjon med både sjåfører og spedisjonsfirmaer. I tillegg kan sensorer plasseres på broene inn til havnen som måler både lastebilenes vekst og trafikk-frekvensen. Neste skritt i prosjektet er å øke antall datakilder og utvide antall partnere i prosjektet

– 130 – AAFF_T&L_02.indd 130

13/10/14 17:58

Se nye muligheter - gjør jobben smartere! Systema ønsker å være store nok til å ta spennende oppdrag og små nok til å være effektive. SYSTEMA AS er en ledende leverandør av transport og spedisjonsløsninger i det norske markedet. Vi utvikler kostnadseffektive og funksjonelle løsninger i god dialog med våre kunder, under merkenavnet SYSPED. Vår programvare består av flere moduler med spesifisert funksjonalitet. Modulene kan benyttes enkeltvis eller sammen i et totalsystem. Elektronisk samhandling via ulike samarbeidspartnere, gjør informasjon lett tilgjengelig, og effektiviserer hverdagen. Våre kunder kan benytte SYSPED på sin egen server, eventuelt velge leiekjøring på server hos SYSTEMA.

Med SYSPED fra SYSTEMA får du: • Spedisjonsløsning inklusive elektronisk fortolling • Transportløsninger for alle typer transport som bil, båt, sjø og fly • Fortollingsløsninger i Norge, Sverige og Danmark • Elektronisk dokumentbehandling og arkiv • Logistikkløsninger inklusive løsning for lagerhotell og tollager • Kundeløsninger på web • PDA løsninger i bil med elektronisk signatur og dialog mellom bil og kontor. • Kartbasert flåtestyring og oppfølging av transporter • Strekkodeskyting og informasjon på kolli-nivå

SYSTEMA AS | St. Halvardsgt 33A, 0192 Oslo | Telefon + 47 22660660 | www.systema.no

MODERNE SERVICEHAVN

Velkommen til Lofoten og Svolvær havn

Vågan som kommune har satset betydelig for å utvikle servicetilbudet i Svolvær havn. Målet er å være en komplett havn, med de tilbud som måtte etterspørres av alle typer båter og skip, både når det gjelder bunkring, reparasjoner og service. Havnen har etterhvert utviklet seg til å bli Nord-Norges største servicehavn.

Lofoten og Vesterålens største havn. – MIDTPUNKTET I LO/VE REGIONEN – Nord-Norges viktigste servicehavn

Svolværs beliggenhet gjør havnen interessant som knutepunkt for trafikk av ulike typer i LO/VEregionen. Med utgangspunkt i Svolvær og radius Lofotodden får vi en sirkel som dekker praktisk talt hele Lofoten og Vesterålen opp til Harstad/ Narvik.

• Fire skipsverft med overbygde haller • 115 m. tørrdokk • Ny gjestehavn i sentrum • Ro-Ro-anlegg • Bunkeranlegg • Mottaksanlegg for pelagisk- og hvitfisk

Vågan Kommune vagan.kommune.no

Vågan Havnevesen KF vaganhavn.no

Telefon: 760 67990 - www.vaganhavn.no

Vågan Kommune AAFF_T&L_02.indd 131

• Cruisehavn • Notbøterier og redskapsleverandører • Los- og redningstjeneste • Flere hoteller, rorbuanlegg, spisesteder, butikker, skipshandlere og banker • Hurtigrute, flyplass, hurtigbåt, buss

Vågan Havnevesen KF

www.servicehavn.no

13/10/14 17:59

K konferansen

– GÅ IKKE GLIPP AV TRANSPORT & LOGISTIKK 2014 – Den 20. og 21. oktober går Transport & Logistikk 2014 av stabelen. Konferansen er årets viktigste møteplass for næringen og arrangøren lover det beste programmet noensinne TEXT GUNN IREN KLEPPE | PHOTO JULIA NAGLESTAD STUDIO B13

– 132 – AAFF_T&L_02.indd 132

13/10/14 17:59

– 133 – AAFF_T&L_02.indd 133

13/10/14 17:59

K konferansen

– 134 – AAFF_T&L_02.indd 134

13/10/14 17:59

TRANSPORT & LOGISTIKK 2014 er møteplassen for hele transportog logistikk-Norge. – Nå står innspurten for døren. Vi bretter opp ermene og setter inn alle ressurser for at dette skal bli to kjempeflotte dager på Gardermoen i oktober, sier direktør for Transport & Logistikk 2014 Jo Eirik Frøise i Norsk Industri. – Det er vårt beste program gjennom tidene. Vi vil sikre en god faglig dekning av hele transportog verdikjeden. Vi har også lært av innspillene fra fjorårets konferanse. Vi arbeider for at både nye og tidligere deltakere skal få en god konferanse i oktober. MYE Å VELGE MELLOM På konferansen får du faglig påfyll og her er det mye å velge mellom: rundt 90 foredragsholdere på to dager, spennende debatter og politisk duell. Her får du innspill om de største trendene og utfordringene samt hvordan planlegge for økt lønnsomhet. Du får også høre om samferdselssatsinger, både på terminaler og jernbane. Du kan skreddersy ditt eget program ved å plukke blant 24 sesjoner. Konferansen er det ideelle stedet å skape nye forbindelser og treffe gamle kjente. Nøkkelpersoner er på plass og her kan du treffe næringslivsledere både som foredragsholdere og deltakere såvel som nåværende og tidligere regjeringsmedlemmer. – Hit kommer beslutningstakere i transportselskaper, de som tilbyr, transportkjøpere, de som bestiller og så kommer systemleverandører og det offentlige fra alle mulige departementer, forteller Frøise. TOPPLEDERMØTE Store norske og internasjonale navn som Statoil, Aker Solutions, Jotun, Coop Norge Handel og Lufthansa Cargo er på programmet—bare for å nevne noen få. Et av høydepunktene forventes å bli sesjonen hvor topplederne i de norske samlasterne samles for første gang på mange år: konserndirektør Tore K. Nilsen i Bring, administrerende direktør Terje Aarbog i DHL Express Norway, administrerende direktør Michael Holmstrøm i Schenker og administrerende direktør Robin Olsen PostNord Logistics. Her får du høre hva som påvirker den norske transporthverdagen og hva som er prioriterte oppgaver for de store samlasterne. POLITIKERNE STILLER En samlet politisk ledelse deltar også med ulike foredrag og i forskjellige debatter. Her stiller samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (FrP), statssekretær Bård Hoksrud (FrP), statssekretær Jon Georg Dale (FrP) og statssekretær John-Ragnar Aarset (H). I tillegg er en samlet transportkomite på plass for å ta til seg nyttig informasjon. Frøise synes det er viktig at politikerne får møte og diskutere med folk fra næringen—de skal tross alt ta beslutninger på deres vegne. Intermodalitet er en av næringens største utfordringer, og ved bygging av nye terminaler må det tas hensyn til alle modaliteter. – Vi er også nødt til å ha langsiktig finansiering av infrastruktur. Det er forhåpentlig det regjeringen har tatt tak i nå, fortsetter Frøise som ser frem til debatten med statssekretær Bård Hogsrud og hele transportkomiteen. – De kommer garantert inn på disse spørsmålene. – Det er alltid morsomt med en god debatt. Frøise tenker her spesielt på at Regjeringen legger frem sitt alternativ for finansiering av infrastrukturen i Norge i forbindelse med Statsbudsjettet uken før konferansen. – Det ligger det an til en kjempespennende diskusjon om på konferansen. INNBLIKK FRA SMARTRANS Forskning står også i år på programmet med mange spennende foredrag fra ulike forskings- og utdanningsinstitusjoner. På konferansen avsluttes dessuten åtte år med SMARTRANS med en sesjon som gir innblikk i hva næringslivet har oppnådd med det. Samferdselsministeren får her overlevert en oppsummering, samtidig som nye prosjekter settes i gang.

AAFF_T&L_02.indd 135

13/10/14 17:59

Nytt WEB system fra TopLogic FIM - Freight Invoice Management I over 20 år har TopLogic kontrollert fakturaer og gjort fraktanalyser basert på fakturaer, avtaler og sendingsdata. Nå lanseres et WEB system som gjør at kunden løpende kan jobbe mer effektivt med sine transportfakturaer. Her er noen av fordelene: • • • • • • • • •

Raskere kontroll og avvikshåndtering Bedre oversikt over avtaler og optimering når flere avtaler overlapper Mulighet for automatisk kontering og kostnadsfordeling ABC analyser på kunder og produkter Nye transportmønster fanges raskt opp Optimering av booking Løpende fraktanalyse Reduserer internt arbeid En samlet oversikt av transporter på tvers av transportør og avdelinger

Frokostseminar - FIM - Freight Invoice Management Vi kjører frokost seminar for å presentere vår løsning og fortelle hvilke besparelser dere som transportkjøper kan gjøre ved å ta i bruk denne løsningen. Her er kjøreplanen for våre frokostseminar:

Norge: Dato: 2. september 3. september 4. september 16. september 17. september 24. september

Sverige: Sted: Kristiansand Stavanger Bergen Oslo Trondheim Drammen

Dato: 2. september 3. september 4. september 16. september 17. september 18. september 23. september 24. september

Sted: Sundsvall Stockholm Jönköping Örebro Malmö Göteborg Falun Norrköping

Se mer og gjør påmelding via vår hjemmeside www.toplogic.no Eller ta direkte kontakt med oistein.solberg@toplogic .no for mer informasjon.

AAFF_T&L_02.indd 136

13/10/14 17:59

K konferansen

Årets konferanse holdes i nye lokaler. Hotellet er det samme men i år foregår alt under samme tak i den store nye kongresshallen, «The Cube». Her er det nær 6000 kvadratmeter til disposisjon.

konferanseplanleggingen i 2004 var det i underkant av 200 deltakere og kun tre utstillere. Årets konferanse har hele 90 utstillere. – Det har blitt en stor konferanse, konstaterer han.

– God mat, god drikke og spennende underholdning vil kjennetegne konferansen, understreker en engasjert prosjektleder. Deltakerne kan glede seg til gjensyn med TV2s radarpar Arne Strand og Stein Kåre Kristiansen, som står for kveldens «vorspiel». Frøise ymter om at noen vil bli satt i stolen og grillet, men vil ikke ut med hvem. Kveldens musikalske underholdning står Marion Ravn for.

Konferansen er nordens største innen transport og logistikk og fyller hele 55 år i år. I løpet av disse årene har 28 ulike statsråder for samferdsel vært til stede. Ketil Solsvik Olsen blir den 29.

SOSIALT PÅFYLL – Kontakter dannes ofte i uformelle sammenkomster, og konferansen er ofte stedet hvor du har mulighet til å pleie dine kundekontakter eller skape nye. Man skaper rett og slett nye nettverk, fastslår Frøise. «Meet to mingle» er nytt konsept i år—både lunsj og pauseservering skjer ved ståbord inne i messeområdet. – Alt er lagt opp til at folk skal treffe hverandre, understreker han. Men ved festmiddagen lover Frøise at deltakerne kan sitte lenge og vel. Frøise håper på minst like mange konferansedeltakere som i fjor—da deltok over 800. Da han overtok

HUSK PÅMELDING! – For oss som arrangører er det en konferanse vi arbeider med hele året. Dette er en stor konferanse, og vi legger stor vekt på at alt skal gå bra. Frøise forsikrer at alle er hjertelig velkomne, men minner om at påmelding er nødvendig for å få adgangsbevis. Påmeldingssiden er www.konferanse.info. Husk å melde deg på i tide.

En enklere hverdag med vårt EDI-system, Cargonizer.

EDI-Meldinger

Til 40 transportører i Norge

Fraktbrev

Alltid tilgjengelig og oppdatert system

Nettsky basert

Ingen installasjon nødvendig, alt ONLINE!

Gratis API

Perfekt også for netthandel

– Dette er møteplass nummer en for bransjen, påpeker Frøise og minner om at alle konkurrentene er der. – Tør du virkelig sitte hjemme disse to dagene? Magasinet Transport og Logistikk er mediepartner for konferansen. Vi ser frem til konferansen og håper så mange som mulig tar seg tid til å stoppe innom vår stand og slå av en prat. Da gjenstår det ikke annet enn å glede seg til konferansen!

For mer informasjon om Cargonizer kontakt oss via www.logistra.no eller på +47 4000 2312.

– 137 – AAFF_T&L_02.indd 137

13/10/14 17:59

K konferansen

– DET ER VÅRT BESTE PROGRAM GJENNOM TIDENE. VI SIKRER EN GOD FAGLIG DEKNING AV HELE TRANSPORTOG LOGISTIKK VERDIKJEDEN! –

– 138 – AAFF_T&L_02.indd 138

13/10/14 17:59

Borg

AAFF_T&L_02.indd 139

13/10/14 17:59

AAFF_T&L_02.indd 140

13/10/14 17:59

AAFF_T&L_02.indd 141

13/10/14 17:59

AAFF_T&L_02.indd 142

13/10/14 17:59

AAFF_T&L_02.indd 143

13/10/14 17:59

AAFF_T&L_02.indd 144

13/10/14 17:59

AAFF_T&L_02.indd 145

13/10/14 17:59

S siste ord

– CO2-UTSLIPPET FRA GODSTRAFIKKEN OPP PÅ GRUNN AV JERNBANE-SVIKT – Den fantastiske veksten i gods på jernbanen mellom 2003 og 2008 er avløst av nedgang fra 2009. Resultatet er en økning på cirka ti prosent CO2utslipp fra godstrafikken de siste tre årene. TEXT OLE HAGEN POSTNORD

GODSTRAFIKKEN på jernbanen er i ferd med å bli satt på et sidespor. I 1965 var jernbanens andel av godstransporten til lands 35 prosent, i fjor var den 11 prosent. Utviklingen de siste årene gjør at den gode utviklingen for utslipp av klimagasser fra godstrafikken har snudd. Jernbanen tapte markedsandeler til lastebilen samtlige år fra 1965 til 2003. Så snudde trenden: Fra 2003 og frem til fiananskrisen i 2009 klarte jernbanen igjen å øke sine markedsandeler. Drevet frem av de store aktørenes ønsker om mer klimavennlig transport, kombinert med en knallhard satsing for å øke produktiviteten i logistikksektoren, ble gods på de lange strekningene mellom Oslo og Stavanger, Bergen, Trondheim og Bodø flyttet over til jernbanen.

ger våget å holde fast på sin hovedstrategi om mest mulig gods på tog. Målt i antall tonnkilometer ser vi hvordan bilen har tatt andeler av jernbanen. En sammenligning av utviklingen i kapasitet på vei og jernbane gir forklaringen: Jernbanen har ikke fornyet seg vesentlig på svært mange år. Enkeltsporet drift over det meste av linjenettet betyr at kapasiteten ikke er mye bedre i dag enn i 1965. Bygging av lengre krysningspor vil kunne bøte noe på dette. Manglende utbygging av de viktige jernbaneknutepunktene i Oslo, Bergen og Trondheim gjør at det heller ikke er mulig å utnytte nettet mellom byene på en god måte. PostNord har derfor bygget to nye terminaler, uavhengig av jernbanen. Den ene ligger på Langhus sør-øst for Oslo, den andre på Skei i Jølster kommune. Den siste skal betjene godstransport mellom Bergen og Trondheim

Figur 2: Hvis jernbanen hadde klart å opprettholde den gode veksten fra 2003 til 2008 også etter finanskrisen, ville den fraktet 1000 millioner tonnkilometer mer i 2013. Kilde: SSB Statistikkbanken og egne beregninger.

Figur 1: Jernbanen er en taper som har vært i en nedadgående trend siden 1965. Lastebiler har tatt over godstrafikken. Kilde: SSB Statistikkbanken På begynnelsen av 2000-tallet fikk NSB (CargoNet) konkurranse om gods på jernbanen. Det har utvilsomt vært en årsak til at jernbanen vant markedsandeler. Under og rett etter finanskrisen falt godsvolumet voldsomt på både vei og jernbane. Da veksten igjen kom, var det på veien. Fra 2003 til 2008 økte volumet på jernbanen med 71 prosent. I femårs-perioden fra 2008 til 2013 falt volumet med 12 prosent. Jernbanen klarte ikke å få frem godset i tide, og kundene fortvilte. Nedslitt utstyr og svak kapasitet gjorde at de store aktørene, som PostNord, ikke len-

Hvis jernbanen hadde klart å opprettholde utviklingen mellom 2003 og 2008, med en årlig vekst på hele 11 prosent, ville jernbanen stått for 1000 millioner tonnkilometer mer i 2013 enn hva som faktisk var situasjonen. Beregninger av utslipp per tonnkilomter i Norge viser at det slippes ut 123 (tall for 2004) gram CO2 mer per tonnkilomter ved bruk av lastebil enn tog. Det betyr at det ville vært sluppet ut 123 tusen tonn mindre CO2. Dette er en betydelig utsslippsmengde, når vi vet at gods på lastebil står for cirka 1,4 millioner tonn CO2 per år.

– 146 – AAFF_T&L_02.indd 146

13/10/14 17:59

MESSEN FOR INDUSTRIPRODUKSJON • TEKNIKK • ENERGI & MILJØ • MEKANISK PRODUKSJON • AUTOMATISERING • LOGISTIKK

STOCKHOLM I DAG, OSLO I MORGEN Itella Logistics / spesialist på Norden

BLI MED SOM UTSTILLER

Miljø & energisektoren Verksteder Laboratorier Forsvaret/Sivilforsvaret/fengsel Tekniske Fagskoler – ingeniørhøgskoler

ITELLA – NORDENS LOGISTIKKPARTNER

BESØK ITELLA.NU/NO Vil du vite mer, ring tlf. 22 44 78 73, eller epost gi@mgf.no

AAFF_cover_TL02.indd 2

Se våre konkurransebetingelser på itella.nu/no

13/10/14 17:48

02 Mobilselskapet for smarte bedrifter

Sentralbordløsning på minutter

Norges Ledende magasin innen Transport & Logistikk – UTGAVE 2 - 2014

d, Ingen bindingsti ! fri som fuglen

fra

29,per bruker / md

sjo stalla n i l a k lo Ingen n i skye – alt

AAFF_cover_TL02.indd 1

Ring

06020 eller sjekk ut

dipper.no

lar

k t og r e l l a er inst g i d nutt i m Fer på 5

TRANSPORT & LOGISTIKK

Passer alle bedrifter, uansett størrelse

– SMARTE VEIER GIR MER EFFEKTIVE TRANSPORTER –

Oslo er en av de raskest voksende byene i Europa. Hvordan bytransporten kombineres med nye miljøkrav fra myndighetene og byboeres ønsker 13/10/14 17:48