Samferdsel & Infrastruktur 01.utgave

Nº1 / 2018 / JANUAR / WWW.SAMFERDSELINFRA.NO

VANN

- VÅR VIKTIGSTE RESSURS NY VEIDRIFTSKONTRAKT GIR MERSMAK SPARER MILLIONER PÅ GOD FLÅTESTYRING

01 2018 JANUAR 2018

1

www.heidenreich.no posisjon.no

KUNNSKAP ER TIL FOR Å DELES

Som en komplett VA-grossist har vi kunnskapen, erfaringen og produktene som hjelper deg til å få jobben riktig gjort. Både når det haster som mest og når du trenger hjelp med planlegging og anbudsregning.

NOEN GANGER ER DET DU SER ETTER RETT FORAN DEG. Om du ikke finner svaret på www.heidenreich.no, så ring oss på 22 02 42 00.

Som Norges eldste rørgrossist har vi hørt og sett det meste før.

Du finner oss på 34 forskjellige steder rundt om i Norge, fra Alta til Kristiansand.

Det blir stadig mer nedbør her i landet. I følge klima­ ekspertene kan vi vente mer flom, mer regn; i det hele tatt mer vann fra alle kanter i tiden som kommer.

Heldigvis har vi i Wavin løsninger som kan begrense og avverge eventuelle skader.

Wavin XL- og X-Stream rør å avleder og transporter bort overvann og flomvann.

Bildene over viser monteringen av Norges lengste XL-rør.

Det er på 16 meter, har en innvendig diameter på 3000 mm og sørger for at Barlaugelva fortsatt vil renne trygt under fylkesvei 102 utenfor Lunde i Telemark.

– Monteringen var langt enklere enn om vi hadde valgt betongrør. Både på grunn av den lave vekta, og fordi vi fikk røret i én lengde, sier prosjektleder Lars Håvard Eriksen i Noco Entreprenør.

Tegra-kummer er enkle å montere og tilpasse Betong ja ... Stadig flere oppdager fordelene med å bruke Wavins Tegra-kummer i plast. En av dem er Odd Helge Henriksen, byggeleder og prosjektleder i Os kommune.

– De er lettere å håndtere enn betongkummer, og det er også enklere å justere høyden på stigerørene deres, hevder han.

– Dessuten er muffene i kumveggen på Tegra fleksible og gir oss gode avvinklingsmuligheter. Dermed får vi færre skjøter ved kummen; i motsetning til i betongkummer hvor vi ofte må bruke bend for avvinkling.

– Tegra inspeksjonskummer har stort bruksområde og er meget holdbare, hvilket gjør dem ideelle i spillvannssystemer og til bruk i forbindelse med overvannshåndtering, tilføyer Modolv Ranheim hos Norsk Wavin.

Q-Bic Plus fordrøyningsanlegg løser overvannsproblemene Klimaekspertene hevder at nedbørsmengden på dager med kraftige regnskyll vil øke i fremtiden. Nedbørintensiteten blir kraftigere og kommer hyppigere. Dette vil også føre til overvannsproblemer. Tidligere ble dette vanligvis håndtert ved å grave en stor grop som deretter ble fylt opp med stein, og så ble overvannet ledet dit.

– Men en slik løsning består av 75% stein og bare 25% luft, så gropa må være ganske stor for å kunne gjøre nytten, sier Vidar Handal hos Norsk Wavin. – Med Q-Bic Plus vil gropa bestå av over 95% luft og mindre enn 5% plast, dermed behøver du bare tredjeparten så stor grop ved bruk av Q-Bic Plus. Og Q-Bic Plus kassettene kan stables og utvides i alle retninger.

Dessuten veier de lite og er utrolig lette å håndtere og montere.

Så uansett hva vi kan forvente av flom og overvann, har Wavin gode løsninger som håndterer dette.

Se overvann.wavin.no

Water management | Heating and cooling | Water and gas distribution | Waste water drainage | Cable ducting

07 Media Innhold. Foto: Stian Westheim og Lars Håvard Eriksen

Når vann skal ledes bort eller fordrøyes, har Wavin de beste og enkleste løsningene

ICU THE ICU SERIES COMBINES UNCOMPROMISED PERFORMANCE WITH UNBEATABLE EASE OF MOVEMENT. HELLY HANSEN’S NEW HI-VIZ PRODUCTS ADD UNDENIABLE FASHIONABLE ELEMENTS AND INCREASE YOUR WORK ENVIRONMENT SAFETY.

3M™ PELTOR™ WS™ LiteCom Headset

Effektiv trådløs kommunikasjon •

Innebygd lisensfri UHF Radio

•

Bluetooth® for tilkobling av mobiltelefon

•

Medhørsfunksjon som beskytter hørselen

•

Forbedret sikkerhet og produktivitet

Kontakt oss for ytterligere informasjon: Tlf.: 06384 kundeservice@mmm.com www.3M.no/vern

3M Science. Applied to life.™

INNHOLD

90

13. Slik tanker du skikkelig

32. Magma kan gi mengder med

17. Satser på norsk produksjon

IDDP har boret verdens varmeste geotermiske forskningsbrønn – helt ned i glohet vulkansk stein.

Preem AB og Biozin AS har inngått en samarbeidsavtale med intensjon om realisering av storskala biodrivstoffproduksjon i Norge.

FLOM/HYDROLOGI

Lagring av drivstoff må gjøres på riktig måte.

av biodrivstoff

GEOTEKNISK

geotermisk energi

41. Biologisk mangfold kan dempe de negative effektene av klimaendringene

23. Kalibreringsfri og tilt-

«Klimaresiliens» er et begrep som har vært lite brukt i norsk byplanlegging. Men masteroppgaven om temaet har vekket stor oppmerksomhet.

Leica Geosystems har kommet med GS18 T, en kalibreringsfri tilt-kompenserende GNSS-antenne som ikke påvirkes av magnetisk forstyrrelser.

46. – Våtere klima krever

nytenkning i byene

27. Utvikler instrument for å måle

Kombinasjonen økt urbanisering og mer flom krever nye vannveier i fremtidens byer.

kompenserende GNSS

avstand til grunnfjell

Rolf Haugen ville bore etter jordvarme, men fant det problematisk å beregne hvor mye løsmasse det er før man treffer fast berg.

6

JANUAR 2018

VANN/AVLØP

53. Manglende oppfølging av overflatevann MEF-leder Julie Margrethe Brodtkorb er skuffet over myndighetenes manglende oppfølging av overflatevann.

63. Ny guide gir bedre VAforvaltning Norconsult har i samarbeid med Sintef, NTNU og bransjen utarbeidet DIVA-guiden som skal gi bedre VA-forvaltning.

69. Eksklusivt intervju med

Diane d’Arras: Verdens mektigste vannkvinne

President Diane d›Arras er en tungvekter innen verdens vannmiljø, og leder verdens største nettverk for vannprofesjoner.

153

23

32

85. Leverer vannrenseanlegg til en halv milliard

111. Titania får Norges største hjullaster

Over de neste par årene skal trønderbedriften Inrigo levere vannbehandlingsanlegg til tre byer i Kamerun.

Med lastekapasitet på 20 kbm og totalvekt på 240 tonn blir dette Norges største.

PROFILEN

90. Julie Margrethe Brodtkorb

Brenner spesielt for unge som faller ut av skolen.

JERNBANE

103. Arctic Corridor gir jernbane til Kirkenes

Tanken er å koble Kirkenes til det europeiske jernbanenettet via Rovaniemi.

MASKIN

107. Maskinstyring ”Made In Norway”

Innen maskinstyring finner vi på verdensbasis fire store aktører – og en liten norsk.

115. – Vi skal lære av feilene vi gjør, men også av det som er bra Statnetts Sikkerpris for 2017 gikk til den norske entreprenøren Consto.

HAVBRUK

146. Norge trenger Ocean Space Centre

Målet er å etablerefremtidens marintekniske kunnskapssenter i Trondheim.

TELECOM

121. Selbygget maskin skaper nye

153. Stadig viktigere at telecominfrastrukturen fungerer

– Vi skaper gode produkter av det som ellers ville ha vært et miljøproblem.

Mobilnettet inngår i stadig flere verdikjeder og samfunnskritiske funksjoner. Derfor er det viktigere enn noensinne at telecom-infrastrukturen fungerer i årene som kommer.

verdier

FLÅTESTYRING

140. Sparer millioner på god flåteflyt

Har du stålkontroll på flåten av kjøretøyer, synes det på bunnlinjen.

DET SISTE ORDET 161. Grønn og digital

Utvikler vi smarte, digitale løsninger for fremtidens infrastruktur, legger vi grunnlag både for lavutslippssamfunnet, mer ressurseffektiv transport og ny norsk eksport.

JANUAR 2018

7

LEDER

Et magasin fra VALUE PUBLISHING AS www.samferdselinfra.no

REDAKTØR OG ADM. DIR. Reza Shojaei REDAKSJSONSSJEF Tuve Glad LAYOUT LOUD AND CLEAR AS JOURNALISTER Birgitte Sofie Henriksen Eirik Iveland Gunn Iren Kleppen Knut Werner Lindeberg Alsén Thor Lynneberg ANNONSERING HENVENDELSE Medieinfo, se www.samferdselinfra.no eller send e-post til annonser@samferdselinfra.no KEY ACCOUNT MANAGER/ PROSJEKTANSVALIG Cristian Fatah cristian@samferdselinfra.no

HVOR VILT MÅ DET BLI FØR MAN TAR VA PÅ ALVOR?

KEY ACCOUNT MANAGER Ole-Vidar Jensen ole@samferdselinfra.no FOTOGRAFER Erik Burås/Studio B13 Julia Naglestad/Studio B13 COVERFOTO Julia Naglestad/Studio B13 TRYKK Printall, Estland printall@printall.ee ANSVARLIG UTGIVER VALUE PUBLISHING AS Husebybakken 28 B, 0379 Oslo Tlf. 22 93 08 93 post@valuepublishing.com www.valuepublishing.com

HØSTEN HAR VÆRT VILL OG VÅT og på nyhetene har bilder som vi forbinder med flomkatastrofer i India og andre ekstremnedbørsland, illustrert værepisoder fra vårt eget land. Vel er vi vant med mye nedbør, men med klimaforandringene og økte nedbørsmengder sliter hus og infrastruktur med å stå i mot. Fortetting i byene bidrar til at problemet øker og legger stort press på de urbane vanninfrastrukturene. Bransjen advarer igjen og igjen om utfordringene med vann og avløpssystemene, men kanskje er det som Julie Margrethe Brodtkorb, den nye ledere i MEF, sier. ”I dag er VA ingen valgvinnersak. Kanskje blir vann valgvinner dersom katastrofen inntreffer som går ut

over drikkevannet, og vedkommende får lov til å rydde opp.”

Julie Brodtkorb uttaler seg om det hun mener er myndighetens manglende oppfølging av overflatevann, som du kan lese på side 53, i tillegg er hun denne utgavens profil.

At den usynlige infrastrukturen trenger mer oppmerksomhet i tiden som kommer, er helt sikkert.

Redaksjonssjef Tuve Glad

Innovasjon og digitalisering

innen offentlig forvaltning, bygg/anlegg og energi For mer informasjon Besøk oss på isy.no | E-post: post@nois.no Telefon: 67 57 15 00

Informasjonssystemer

8

JANUAR 2018

SPAR PENGER MED CIRCLE K

Lavere transportkostnader handler ikke bare om prisen på drivstoff. Det handler også om summen av ting som til slutt påvirker bunnlinjen din. Som alle de små utgiftene som er lette å overse. På Circle K ser vi hele bildet.

Det handler om total kostnadsbesparelse. Kontakt oss for å redusere de totale transportkostnaden for din bedrift.

Les mer på circlek.no/bedrift

VI ER UTSTILLERE:

VisualMachine Ultimat kontroll og effektivitet Utnytt fordelene med Leica VisualMachine – intelligent, kontinuerlig ekspanderende og med intuitive og effektive løsninger for bygg og anlegg.

Porteføljen omfatter sensorer og programvare for oppmåling av anlegg, maskinstyring og smarte telematikkløsninger som kobler deg til teamene og maskinene på anlegget, og gir deg en rekke unike verk-tøy som øker produktiviteten og gjør det mulig å styre prosjektene dine uansett hvor du måtte befinne deg. Kostnadene reduseres dramatisk ved å eliminere behovet for utsetting. Løsningene gir operatøren informasjon direkte på skjermen via GNSS og navigerer hurtig og nøyaktig til riktig sted.

VisualMachine – ditt førstevalg for hele arbeidsflyten!

Leica Geosystems Telefon: 22 82 12 00 www.leica-geosystems.no

Authorised dealer of Hitachi Construction Machinery

FULL KONTROLL

Den nye serie 6 hjullasterserien fra Hitachi har vært svært populær her i landet. Nå er serie 6 tilgjengelig fra liten kompaktlaster til den største ZW550-6 på drøyt 50 tonn. Enkelte av modellene kommer også som parallelløftere. Så uansett lastebehov - du vil alltid finne en Hitachi hjullaster som passer ditt bruk.

Uavhengig av modellestørrelse kommer de nye hjullasterne i serie 6 med en rekke nye forbedringer. Økt effektivitet og produktivitet, samt et lavere drivstofforbruk er noe av endringene. I tillegg er det gjort en rekke små og store forbedringer som sikrer deg som maskinfører en mer komfortabel og sikrere hverdag. Blant annet er lyddemperen og luftinntaket skiftet ut og stilt på linje for å øke sikten bakover fra førerhuset.

I en Hitachi hjullaster har du dermed full kontroll - til enhver tid.

Les mer på www.nasta.no.

Telefon: 33 13 26 00

Tyngre VA-tekniske produkter Fra idé til ferdig produkt VPI prosjekterer og produserer produkter i glassfiber VPI tilbyr skreddersøm etter funksjon og behov gjennom god faglig dialog

Noe av det VPI kan være behjelpelig med: n

Konseptutvikling i direkte samarbeid med kunde

n

Forenkle og forbedre eksisterende prosesser

n

Konstruksjon, tegning, beregning og dimensjonering

Utvalg av produkter: n

Fordrøyning n

n

n

Små/ store volum Mengderegulering Rørmagasin

Buffertanker n Større magasiner n Magasiner med tørrværsrenne n

n

n

n

Høydebasseng Trykkøkere

Pumpestasjoner n

n

Avløps-pumpestasjoner Rent vann-pumpestasjoner

Brannvannstanker n Oljeutskillere n Fettutskillere n

RENT VANN GJENNOM GENERASJONER Vestfoldplastindustri | vpi.no

vpi.no

SLIK TANKER DU SKIKKELIG LAGRING AV DRIVSTOFF MÅ GJØRES PÅ RIKTIG MÅTE. DET ER MANGE KRAV OG FORSKRIFTER DER UTE, OG IKKE ALLTID LIKE LETT Å FINNE DEM. VERA TANK VISER DEG HVORDAN. THOR LYNNEBERG

VERA TANK

– MANGE er ikke kjent med gjeldende krav fra myndighetene i forbindelse med lagring av farlige stoffer. Vi har derfor laget veiledere. Vi begynte med ADR-godkjente, mobile tanker, og nå også for stasjonær lagring. Dette er nødvendig, fordi det er flere enn én forskrift å forholde seg til, sier daglig leder Knut Evant hos Vera Tank.

Det kan være vanskelig å få det hele og fulle bildet, selv om du henvender deg til myndighetene og ber om svar.

– Vi har selv forsøkt å få svar på hvordan vi gjør dette riktig. Kanskje er det mange som henvender seg til servicekontoret i kommunen de sogner til.

Da havner du ofte ett av to steder: Enten tenker kontoret at dette er en byggesak. Det kan være riktig

nok det. Plan- og bygningsloven er i høyeste grad relevant. Eller du får tips om å ringe brannvesenet.

Det er fordi de er lokal myndighet for Brann- og eksplosjonsvernloven. Men det er også forskrifter innen ADR-regelverket, som er viktig i forbindelse med flytting av stasjonære tanker.

– I tillegg er det kommet en tank-forskrift, som sorterer under Miljødirektoratet. Det er egentlig den folk snakker om for tiden. Det er den ferskeste forskriften. Problemer oppstår dersom du tror du har det hele og fulle bildet bare ved å forholde deg til den.

Det har du nemlig ikke. «Forskrift om montering av farlig stoff» har andre momenter i seg. Den forskriften sorterer under Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

JANUAR 2018

13

DRIVSTOFF

– Det er viktig at de som gjør investeringer i tank for drivstoff gjør en risikovurdering.

Knut Evant

PLIKTIG RISIKOVURDERING – Tidligere var det vanlig å grave tanker ned i bakken. Ønsker om mer fleksibilitet gjør imidlertid at tanker under bakkenivå ikke er så vanlig. På gårder rundt om er det mange ståltanker som henger et par meter opp i luften, slik at drivstoff skal kunne renne ned i traktoren. Kommer du dit som tankbilsjåfør en kald februardag skal du da klatre på en glatt, rimete stålleider for å kunne fylle tanken på toppen. Den moderne varianten er PE-tanker, som står på bakken med påfylling på bakkenivå. PE har mye høyere isolasjonsevne enn stål. Det gir mye mindre kondens, som igjen kan gi korrosjonsskader i en ståltank.

Det er viktig at de som gjør investeringer i tank for drivstoff gjør en risikovurdering, forteller Evant. Dette er nedfelt i både i Forurensingsforskriften og «Forskrift om montering av farlig stoff».

– Mange bruker veilederne våre, gledelig nok.

Entreprenørene som handler hos oss er selvsagt veldig opptatt av å ha alt i orden. De har også egne HMS-avdelinger; folk som er opptatt av kvalitetssikring i alle ledd. Iblant blir vi også invitert til å holde foredrag om tanksikkerhet. Vi reiser også ut til selskaper på deres eget initiativ, for å vurdere deres tankløsninger.

14

JANUAR 2018

– Bedrifter plikter å gjøre tiltak for å sikre seg mot uønskede hendelser. Det er en del av bedriftens HMS-arbeid, internkontroll-forskriften. Det kan innebære investering i tank med dobbeltvegg, barrierer der dette er naturlig, overfyllingsvarsel og overfyllingsvern.

SER FLERE LØSNINGER FREM I TID Det eksisterer en sendrektighet i dette markedet, sier Evant. Vi bytter ikke nødvendigvis ut tanker som ble kjøpt for fem eller ti år siden. Derfor er det viktig at de som gjør disse investeringene kjøper noe som er av høy kvalitet og som oppfyller de krav som finnes.

Men hvem lagrer fossilt brennstoff om tyve år?

– Vi sier som sant er, at det vil sannsynligvis være mange alternative kilder til energi på en byggeplass tyve år frem i tid. Vi er nok ikke ferdig med fossilt drivstoff på noen år ennå. Det finnes for eksempel mange maskiner som ikke kan driftes med batteri.

Det finnes mange hybrid-løsninger, og de kan være fine. Hydrogen blir sannsynligvis også bli et vanligere alternativ. Det er mye tomgangskjøring og slike ting på en byggeplass. Vi ser også at bio-diesel seiler opp som et relevant alternativ, både i bygg- og anleggsnæringen og innen tungtransport. /

Ahlsell leverer hele veien!

Besøk oss på Arctic Entrepreneur!

-Vi er din totalleverandør på VA-produkter

SIKKER LAGRING OG TRANSPORT

23. - 25. JANUAR 2018

VERA DIESEL OG BENSINTANKER Tilfredsstiller tankforskriften og krav om oppsamling

• Godkjent ADR tanker

• D obbelvegg gir full oppsamling

• F ull oppsamling «Tank i tank»

• O verfyllings­ sikring

• R obust tank med solide låskasser

• T ilpasset kabinett og pumpe plattform

• B unnavtapping og mannlokk

VERA TANK AS | Tlf. 92 41 98 00 | www.veratank.no

SATSER PÅ

NORSK PRODUKSJON AV BIODRIVSTOFF PREEM AB OG BIOZIN AS HAR INNGÅTT EN SAMARBEIDSAVTALE MED INTENSJON OM REALISERING AV STORSKALA BIODRIVSTOFFPRODUKSJON I NORGE. RÅSTOFFET ER BIPRODUKTER FRA SKOGBRUK OG TREINDUSTRI. EIRIK IVERLAND

PARTENE VURDERER å bygge flere fabrikker for produksjon av biologisk råolje, biozin, i Norge. Preem vil kjøpe biozin fra anlegget for å videreforedle det ved et av sine raffinerier i Sverige.

Sluttproduktet blir miljøvennlig bensin og diesel.

– Vi har startet en konseptstudie, etter det skal vi gjennomføre egne, grundige vurderinger. Det koster mange penger å bygge en fabrikk, og vi må være overbevist om at dette kan bli lønnsomt før vi setter i gang, sier Lars F. Askheim, adm. dir. i Biozin AS. – Dette kan bli den første fabrikken av sitt slag i verden. Det er derfor knyttet en del usikkerhet til blant annet kostnadene, sier Askheim.

PREEM AB OG BIOZIN AS (EIET AV BERGENE HOLM AS) VIL BYGGE EN FABRIKK FOR BIOLOGISK RÅOLJE TIL DRIVSTOFF I NORGE. FOTO: BIOZIN

GOD TILGANG PÅ RÅSTOFF Det første anlegget planlegges på Jordøya i Åmli kommune. Samlokalisering med det moderne sagbruket Bergene Holm Nidarå gir gode tilleggsgevinster. Går alt etter planen vil man vurdere en kapasitetsøkning ved sagbruket.

– Det er god tilgang på råstoff (trevirke) i området, og på stedet ligger det et stort sagbruk. I tillegg legger kommune godt til rette for næringsvirksomhet, og det er korte avstander til havn, sier Askheim.

JANUAR 2018

17

BIODRIVSTOFF

– For oss er det viktig at ikke bare sluttproduktet er bærekraftig – hele produksjonskjeden må også være det.

Mattias Backmark

Preem vil oppgradere biozin til biobensin og biodiesel. De bruker en metode de kaller coprocessing, der de tar inn biodrivstoff og blander med fossilt drivstoff.

– Det er på samme måte som vi gjør med vår Preem Evolution diesel i dag. Du kan se forskjell på biodrivstoff og fossilt drivstoff med C-14 metoden, men bilførerne vil ikke merke noen forskjell, sier Mattias Backmark, direktør for forretningsutvikling i Preem AB. Med sine 570 bensinstasjoner er Preem er Sveriges største drivstoffselskap. Selskapet har to raffinerier og nesten 70 % av produksjonen eksporteres.

18

JANUAR 2018

– Vi tar del i dette fordi vi ønsker å stimulere til økt bruk av fornybart drivstoff. Første steg blir å få på plass en produksjon av biologisk råolje, sier Backmark.

Preems visjon er å aktivt påvirke endringen mot et bærekraftig samfunn og å ha en viktig rolle i omstillingen til en fossilfri kjøretøypark.

– For oss er det viktig at ikke bare sluttproduktet er bærekraftig – hele produksjonskjeden må også være det. Målet er at alle produkter skal få så lite klimaavtrykk som mulig under hele kjeden fra ”tre til tank”, sier Backmark.

FOTO: RUSTAN OLSSON/PREEM

DRIVSTOFF FRA SKOGEN Biodrivstoff produseres av organisk materiale og kan brukes direkte eller blandet med fossilt drivstoff som bensin, diesel eller flybensin. Første generasjon biodrivstoff fremstilles ved gjæring og destillasjon eller ved uttrekk av oljer fra biologisk materiale.

Typiske råvarer for dette er mais, sukkerrør, soya, raps eller palmevekster.

Andre generasjon biodrivstoff utvinnes av bærekraftige råstoffkilder uten negative påvirkninger på miljøet. Råstoffet kan være biologisk restavfall fra annen produksjon eller fornybare ressurser som

tømmer og restprodukter fra skogbruk. Biozin er et andre generasjons biodrivstoff.

– Fabrikken skal levere en helt ren råolje som består av 30 % biodiesel og 70 % biobensin. Kvaliteten på sluttproduktet er ekstremt bra, sier Askheim.

– I produksjonen av biozin vil vi benytte en lisensiert teknologi utviklet i USA. Den gir meget høyt energiutbytte, forteller han.

PISK OG GULROT Backmark tror at både pisk og gulrot er nødvendig for å få forbrukerne til å tanke grønt. Kundens bevissthet

om klimapåvirkninger er viktig, men i en tidlig fase er det også nødvendig med statlige reguleringer, sier han.

I Norge kreves det i dag at det blandes inn 7 % biodrivstoff for veitransporten. Denne prosentandelen skal øke til 20 % fram mot 2020. Markedet vil være der, om Preem og Biozin får realisert fabrikken kan Norge bli en viktig eksportør av biologisk råolje.

– Teknologien er til dels uprøvd. Under vurderingen av prosjektet vil vi få flere svar, få en eventuell bekreftelse på om teknologien er robust nok. Men vi har tro på at vi lykkes, det er derfor vi satser penger på dette prosjektet, sier Backmark. /

JANUAR 2018

19

Verdensledende høykvalitetsmerker fra en distributør - KGK Norge AS

Oljeprodukter

DAB+-produkter

Alkolås og alkotestere

Skreddersydde setetrekk

Calix varme- og ladeprodukter

KGK leverer en lang rekke produkter fra de mest anerkjente produsentene i verden spesielt tilpasset anleggsbransjen til svært konkurransedyktige priser. Alt fra olje, fett og kjemiprodukter til personlig verneutstyr og forbruksmateriell leveres fra KGK for å kunne være en totalleverandør til bransjen.

Kontakt oss på 22 88 46 80 for å høre mer.

Markedsføres og distribueres av KGK Norge AS | www.kgk.no

Møt oss på stand nr 116

Møt oss på stand 85-86 under Arctic Entrepreneur 2018!

GJØR DET ENKELT!

KOMPLETT DOKUMENTASJONSHÅNDTERING Gemini Connected sikrer smidig flyt av nødvendig dokumentasjon om produserte mengder. All dokumentasjon samles på et sted - tilgjengelig for alle.

Sett våre nye nettsider powelconstruction.no?

KALIBRERINGSFRI OG TILTKOMPENSERENDE GNSS LEICA GEOSYSTEMS HAR KOMMET MED GS18 T, EN KALIBRERINGSFRI TILTKOMPENSERENDE GNSS-ANTENNE SOM IKKE PÅVIRKES AV MAGNETISK FORSTYRRELSER. – MED DEN NYE ROVEREN KOMMER DU TIL PÅ STEDER DU IKKE GJORDE FØR, SIER PRODUKTSJEF ANDREAS TORSVIK I LEICA GEOSYSTEMS AS. EIRIK IVELAND

ERIK BURÅS/STUDIO B13

HEXAGON-EIDE Leica Geosystems har utviklet presise måleinstrumenter i over 200 år.

Selskapets siste innovasjon innen avansert oppmåling er GS18 T – en ny GNSS smart-antenne. RTK roveren er et landmålings-oppsett, bestående av antenne, målebok eller nettbrett samt programvare og kan operere i temperaturer fra – 40 til + 65 °C. – Leica GS18 T er verdens raskeste GNSS-RTK-rover, hevder Torsvik.

Smart-antennen, som foretar beregningene, er kompatibel med alle satellitt-navigasjons-system som GPS, Galileo og BeiDou, og den kan søke på 555 kanaler.

– Roveren kommuniserer over 4G-nettet. For områder med mindre 4G-dekning bruker en radiokommunikasjon opp mot en basestasjon som entreprenøren har satt opp, sier Torsvik.

PÅVIRKES IKKE AV MAGNETISME GS18 T bruker IMU (inertial measurement unit) og ikke kompass, slik at målingene ikke påvirkes av magnetisk forstyrrelse.

– Med RTK-nettet, som korrigerer for unøyaktighet i GPS, er enheten kalibreringsfri. Det gjør at du kan bruke instrumentet nærme metall uten at det gir utslag på oppmålingen, sier Torsvik.

Med dette instrumentet trenger ikke landmålere fokusere på boblen i et vater. IMU detekterer alle bevegelser og gir en tilt-kompensering der det er ikke nødvendig å holde stangen absolutt vertikalt.

– Du kan måle med en skrå stang under biler og helt inntil bygninger. Smart-antennen registrerer

MED LEICA GS18 T KAN MÅLE MED EN SKRÅ STANG UNDER BILER OG HELT INNTIL BYGNINGER.

JANUAR 2018

23

GEOTEKNISK

24

JANUAR 2018

– Det blir mye raskere utsetting når du ikke trenger stoppe så mye opp. Du kommer enklere til målepunktene når du slipper å navigere etter omgivelsene.

Andreas Torsvik

nøyaktig hvordan stangen ble satt under målingen, lagrer verdiene for komplett rapportering med sporbarhet, forklarer Torsvik.

Instrumentet brukes ved både innmåling og utsetting. Koordinatene er lagret, programvaren gir instrukser med gode visningsbilder.

– Det blir mye raskere utsetting når du ikke trenger stoppe så mye opp. Du kommer enklere til målepunktene når du slipper å navigere etter omgivelsene.

Det er bare å følge en angitte pilretningen på skjermvisningen, som kan angi på millimeteren hvor du skal flytte deg, sier han.

– LEICA GS18 T ER VERDENS RASKESTE GNSS RTK ROVER, HEVDER PRODUKTSJEF ANDREAS TORSVIK I LEICA GEOSYSTEMS AS.

AVANSERT INSTRUMENT, ENKEL I BRUK GNSS-RTK-roveren jobber trådløst med Leicas programvare. Leica Infinity v2.4 office gir kontroll både på anlegget og ved kontorpulten. Leica Captivate v3.0 er en felt-programvare støtter GS18 T, slik at du kan konfigurere GS18 T for alle måle- og utsettingsprogrammer samt visualisering av tilt-kompenserte målinger. Måledata blir direkte importert til Infinity eller kan eksporteres til en formater for CAD. Smart-antennen og måleboken bruker også samme batteritype.

Systemet er også godt egnet når man skal foreta oppmåling på steder der det er bygd noe.

– Du kan måle på helt nøyaktig posisjon, selv om målepunktet er inntil et hjørne eller i en kum. Spissen settes i punket, og stangen kan holdes på skrå. Når du beveger litt på antenne vil den registrere vinkelen, lagre data og foreta beregningene, sier Torsvik.

Leica GS18T ble presentert for første gang på messen Intergeo i Berlin i september, fra desember har den vært tilgjengelig på det norske markedet.

– Vi forventer å selge en del, det er dette som er fremtiden, sier Torsvik. /

JANUAR 2018

25

GEOTEKNISK

GRÃœNDERSTUDENTENE ESPEN SOLHEIM OG CELINA HAGEN VIL KOMMERSIALISERE IDEEN. FOTO: EIRIK IVELAND

26

JANUAR 2018

ROLF HAUGEN VILLE BORE ETTER JORDVARME, MEN FANT DET PROBLEMATISK Å BEREGNE HVOR MYE LØSMASSE DET ER FØR MAN TREFFER FAST BERG. DET VISTE SEG AT MANGE FLERE SOM INTERESSERT I EN GOD METODE FOR Å MÅLE AVSTANDEN TIL GRUNNFJELLET. EIRIK IVELAND

HAUGEN, som til daglig jobber på Norsk institutt for luftforskning (NILU), forhørte seg litt rundt hvor mye boringen ville koste. Det er dyrere i løsmasse enn i berg, det er greit.

– Problemet er at man ikke vet hvor mye løsmasse det er. Noen ganger ligger grunnfjellet helt opp i dagen, andre ganger kan det være dekket av 60 meter masse av uviss substans. Dermed blir det svært lite forutsigbare kostnader, sier han. Små entreprenører som graver i hagene sier at regelen er at de på et eller annet punkt støter på fjell, da må de sprenge.

– Flere aktører har uttrykt at det er et stort problem at det ikke finnes enklere måter å måle avstand til grunnfjellet, sier prosjektkoordinator Sondre Malde Pedersen i Kjeller Innovasjon.

LØSNING MED POTENSIAL Haugen gikk metodisk til verks, han er tross alt ingeniør, og satte i gang et forprosjekt for å utvikle et instrument selv. Han satte sammen noen instrumenter og etter noe prøving og feiling kom man frem til lovende resultater. Kjeller Innovasjon ble med for å sette prosjektet i en markedskontekst, det fikk støtte fra FORNY2020 og et AS ble etablert.

– Teknologien har et stort potensial. Alle steder der man trenger å undersøke berggrunnen er aktuelle markeder, sier Pedersen.

Nå hjelper det å ha et arbeidsted med mange ingeniører og forskere i umiddelbar nærhet. Haugen har blant annet fått hjelp fra NORSAR, og etter noe møye klarer de å komme en god del meter ned i bakken.

– Foreløpig kan vi måle 10-12 meter ned, men målet er at vi med neste prototyp skal komme 30 meter ned i bakken. Og så må vi forbedre analysedelen, sier han.

TEAMET DANNES Kjeller Innovasjon støtter gründere i tidlig fase av selskapsutvikling og så etter gründere. Pedersen presenterte ideen i Trondheim der han møtte Celina Hagen og Espen Solheim, som begge er studenter ved NTNUs Entreprenørskole.

– Det første halvåret på entreprenørskolen skal vi teste mange ideer. Sondre pitchet denne, og vi fant ut at dette var noe vi ville satse på, sier Hagen.

Celina har bachelor i Business Administration fra University of Oklahoma. Espen er sivilingeniør elektro fra NTNU.

– I utgangspunktet kunne vi ingenting om geologi og seismikk, men det er utrolig hvor mye du lærer når du jobber med det hver dag, sier Hagen.

Gründerstudentene måtte uansett lage en forretningsplan og da de fikk muligheten til å være med på en etablererkonkurranse grep de sjansen.

Ved siden av prestisjen det er å gå av med seieren i Venture Cup fikk de også med seg matnyttig feedback.

– Vi fikk jevnlig tilbakemeldinger fra et kyndig panel. Dessuten var det mange aktører som tok kontakt med oss og sa at de gjerne ville bruke løsningen. Det var en god bekreftelse på at markedet er der, sier Hagen.

MOT KOMMERSIALISERING Bygg blir det første satsningsområdet. Boring er en konkurrerende teknologi. Det er tidkrevende og utstyret er kostbart, det blir dyrt. Man ser for seg at teknologien kan brukes også på andre områder, blant annet innen samferdsel.

– På sikt håper jeg at teknologien også kan si noe om de ulike lagene som er over fjellet. For utbyggere har det mye å si om det er pukk eller leire. Under prosjekteringen vil de gjerne foreta mer presise

JANUAR 2018

27

GEOTEKNISK

TRO PÅ NY TEKNOLOGI. OPPFINNER ROLF HAUGEN, NILU, FLANKERT AV FORRETNINGSUTVIKLERNE SONDRE MALDE PEDERSEN (T.V.) OG NILS HAGA FRA KJELLER INNOVASJON. FOTO: ERIK BURÅS/B13

– På sikt håper jeg at teknologien også kan si noe om de ulike lagene som er over fjellet.

Rolf Haugen

masseberegninger, slik at de kan predikere hvor mye som må kjøres bort og hvor mye masse som kan brukes på anlegget, sier Haugen.

– Norge er et lite land og vi må tenke globalt – men vi starter her. I Skandinavia er vi langt fremme på innovative løsninger innen bygg og anlegg. Ikke minst er Norge stor på signalbehandling og seismikk, sier Hagen. Nå holder teamet på med å utvikle prototyp 2 som skal bygges på verkstedet til NTNU. Det er meningen at den skal være ferdig før jul, og i 2018 vil de kunne få inn sine første pilotkunder.

– Vi er i dialog med noen aktører, og vil i første omgang satse på utleie. Det blir en del testing, og vi vil få verdifulle tilbakemeldinger fra brukerne, sier Haugen.

28

JANUAR 2018

Fra januar 2017 var Celina Hagen og Espen Solheim i gang med det som kan bli deres helt nye hverdag. Nå går de ”all in”.

– Ja, selvfølgelig. Det er derfor vi jobber så hardt med dette. Å kommersialisere en ny teknologi er tidkrevende, men der er givende og ekstremt lærerikt, sier Hagen.

Oppfinneren skal være aktivt med på å utvikle instrumentet.

– Jeg tror det er viktig at noen som føler eierskap til en idé eller en oppfinnelse er med for å drive prosjektet fremover. Min erfaring fra forskningsmiljø fungerer bra sammen med NTNU-studentens etablererkunnskap, men det er prosjektets beste som skal være drivende, sier Haugen. /

KUNSTEN Å TRANSPORTERE FRISK LUFT Protan er stolt leverandør av Ventiflex ventilasjonssystemer for gruver og tunneler over hele verden.

Vi tilbyr kostnadseffektive ventilasjonssystemer med lufttette koblinger, unik levetid og høy kvalitet.

PROTAN – BESKYTTER VERDIER

Ventiflex ® Telefon: 32 22 16 00 E-post: ventiflex@protan.no www.protan.no/ventiflex

PRØV BEREGNINGSPROGRAMET FOR ETTRØRSGRØFTER: www.basal.no

Facebook “f ” Logo

CMYK / .ai

Facebook “f ” Logo

CMYK / .ai

Bare betong varer evig

www.basal.no

Nr 2 - 2017

|

6. årgang

■ Legger 60 meter rør på ei natt!

■ STORE LASTER

- når må spesialrør velges?

■ Vannbransjen

skal også opp i SKY

GJESTESKRIBENT:

Terje Berg VAforum 2 2017.indd 1

SPAR PENGER OG MILJØET

Benytt grove masser rundt betongrørene!  Økt bæreevne.

Grove masser gir en mer stabil rørgrøft med høyere kvalitet.  Stor styrke.

Betongrør har stor iboende styrke, og kan derfor omfylles med maskinkult.

18.08.2017 15.36

VA-forum er gratis og utgis to ganger i året.

Kunne du tenke deg å få VA-forum tilsendt i postkassa?

Registrer deg på: www.vaforum.no

 Økonomisk.

Gjenbruk av oppgravde masser gir store økonomiske og miljømessige fordeler.

samferdselInfrastruktur Ann jan18.indd 4

23.11.2017 10:23:18

VIBRASJONSMÅLING OG BYGNINGSBESIKTIGELSE I TILLEGG LEVERER VI STØYMÅLING OG STØVMÅLING Kontakt Protech Consult for en god pris og hyggelig prat!

Ulrik Hasle Ingeniør/daglig leder 909 41 640 uh@protechconsult.nu

Møt oss på stand nr. 104

SETT SPOR

Bli byggingeniør NTNU i Ålesund tilbyr bachelor i byggingeniør med spesialiseringer innen veibygging og vann og miljøteknikk.

Ingeniører med spesialisering i veibygging, vann og miljøteknikk er ettertraktet. I Norge skal vi investere for over 100 milliarder kroner årlig i nye veier og vannsystemer. Tilsvarende summer blir brukt på drift og vedlikehold.

På NTNU møter du mennesker som vil forme fremtiden. Du møter evner, ambisjoner, utfordringer og drømmer. Du kommer til å tenke tanker du ikke har tenkt før – og du vil oppleve at vi sammen kan sprenge grenser du ikke en gang visste eksisterte. På NTNU blir du med på å skape kunnskap for en bedre verden.

ntnu.no

GEOTEKNISK

IDDP HAR BORET VERDENS VARMESTE GEOTERMISKE FORSKNINGSBRØNN – HELT NED I GLOHET VULKANSK STEIN. MÅLET ER Å UTVINNE MER ENERGIRIK DAMP FOR GEOTERMISK KRAFTPRODUKSJON. STATOIL ER MED PÅ PROSJEKTET SOM IKKE ER UTEN RISIKO. EIRIK IVELAND

32

JANUAR 2018

ISTOCKPHOTO

JANUAR 2018

33

GEOTEKNISK

– IPPD er et fremtidsprosjekt, vi er på en måte i fremtiden.

Vi er de første i verden som prøver på noe slikt.

Gudmundur Ómar Fri∂leifsson

VED ET tidligere forsøk boret de ved feiltagelse direkte inn i magmaen, noe som førte til at boret ble stående fast. Et vulkanutbrudd er også en mulig fare ved et borehull. Hvis man lykkes å teknisk beherske den glødene heten, vil utbyggingen av jordvarmekraftverk i vulkanområder mangedobles – ikke bare i Island, men over hele verden.

– Prosjektet må vise at man kan opprettholde et høyt produksjonsvolum over tid. Viser det seg at teknologien kan bli drivverdig, vil vi gjøre kommersielle vurderinger i etterkant. I første omgang vil vi se om det er mulig å verifisere konseptet, sier leder for forskning og teknologi innen fornybar energi i Statoil, Hanne Wigum.

IDDP IDDP – The Iceland Deep Drilling Project – skal undersøke om vann med høy temperatur kan utvinnes fra dype reservoarer og brukes til kraftproduksjon. Prosjektet ble etablert i år 2000 av et konsortium av tre islandske energiselskap sammen med landets energimyndigheter.

– IDDP er et langsiktig forsknings- og utviklingsprosjekt som det kan ta et tiår eller to å fullføre.

Løsningen er per i dag ikke et alternativ for å møte energibehovene i nær fremtid, sier sjefgeolog Gudmundur Ómar Fri∂leifsson i HS Orka.

NED I DET UKJENTE Formålet med IDDP er å finne ut om det er økonomisk mulig å utvinne energi og kjemikalier fra hydrotermiske system ved superkritiske forhold.

34

JANUAR 2018

På Reykjanes har de boret brønner inn i reservoarer med vann som er varmet opp av jordens magma.

– IPPD er et fremtidsprosjekt, vi er på en måte i fremtiden. Vi er de første i verden som prøver på noe slikt, sier Fri∂leifsson.

Teorien er at dersom man borer dypt i et område, der du har en høy entalpi eller mye energi – altså at du har vann i en fase med superkritisk damp – så kan man produsere overhetet damp på overflaten som gir svært mye mer energi, samtidig som en bruker et lite areal.

For hver boring i dypet det mange ukjente faktorer, og man kan ikke enkelt overføre erfaringen og kunnskapen om et borehull til et annet. Hver nye brønn gir ny geologi og ny kjemi.

Jo dypere borekronene kommer, jo varmere blir det ved enden av hullet. Drillen tar gode 16 m per dag, og temperaturen øker med 100 °C for hver kilometer.

Magma blir ved en temperatur på rundt 1000 °C for glohet og for tettflytende for boreutstyret.

– Dette er et forskingsprosjekt som er utfordrende og har høy teknisk risiko. Det er mange elementer som må løses, sier Wigum.

Metodene som er utviklet innen olje & gass er svært gode. Men de er ikke utviklet for magma, og det melder seg noen spørsmål. Vil rør og ventiler tåle det ekstreme trykket og den enorme temperaturen?

Vil forskerne kunne kontrollere det dypeste borehullet et vulkansk område?

– Borehull 15 var en 2,5 km dyp produksjonsbrønn.

For IDDP-2 besluttet vi å gå ned til 5 km. Brønnen ble

verdens varmeste geotermiske produksjonsbrønn og boringen ble utført av HS Orka, Statoil og IDDP, forteller Fri∂leifsson.

FASE 2: TING TAR TID Prosjektet nådde en viktig milepæl i januar, da de fikk konstatert tilfredsstillende geologiske forhold.

Konklusjoner fra testboringen var blant annet: Det er mulig å bore en 5 km dyp brønn, og det er mulig å håndtere 400-500 °C varm væske. Men det er ikke mulig å forutsi den kjemiske sammensetningen av væsken før du borer.

Beregninger tilsa at de måtte minimum ha en temperatur på mer enn 374 °C og et trykk på 221 bar for å nå superkritiske betingelser.

– Under boring målte vi temperatur på 426 °C og et trykk på 340 bar. Verdiene vi nådde var over minimum av det vi måtte ha, og vi kunne konstatere at forholdene er riktige for superkritisk damp. I så måte har første fase vært vellykket. Nå trenger vi å samle og analysere data, sier Fri∂leifsson.

Arbeidet er tidkrevende, det tar lang tid å forberede en fase. Hver fase koster mange penger, og det er mange usikre faktorer knyttet til prosjektet.

– Vi har pumpet vann ned i brønnen som planlagt, nå må den få kjøle seg ned frem til neste fase. Da skal vi etablere en flow-line og gjennomføre strømningstester. Materialvalg i utstyret blir viktig, det må tåle høyere temperatur og høyere trykk enn vi er vant til å jobbe med. Vi må også ta høyde for at det kan

DEEPEGS

... er et fireårig forskningsprosjekt som undersøker muligheter for utstrakt utnyttelse av høy-temperatur-systemer. Prosjektet, som ledes av HS Orka, i samarbeid med partnere fra Island, Frankrike, Tyskland, Italia og Norge, er en del av EU Horizon 2020 og har fått garantier på 20 millioner € for deltagelse i IDDP-2 brønnen på Reykjanes.

BEFARING PÅ REYKJANES MED (F.V.) HANNE WIGUM FLANKERT AV TO MEDARBEIDERE FRA STATOIL, ALBERT ALBERTSSON, ÞÓR GÍSLASON, ARI STEFÁNSSON (ALLE HS ORKA) OG CARSTEN SÖRLIE (STATOIL). FOTO: IDDP/G.Ó. FRI∂LEIFSSON

JANUAR 2018

35

GEOTEKNISK

være vanskelig kjemi i dampen. Derfor utfører vi testing i samarbeid med gassindustrien, forteller Fri∂leifsson.

MILJØVENNLIG ENERGIPOTENSIAL Geotermisk energi er en fornybar energiressurs som er globalt tilgjengelig, og som, i motsetning til sol- og vindenergi, gir stabil varme- og strømproduksjon.

– I et langsiktig perspektiv kan geotermisk energi komme til å bli en viktig fornybar ressurs, og Statoil

har derfor begynt å forske på det teknologiske og økonomiske potensialet, sier Wigum.

– I tillegg til at vi har kompetanse på boring bringer vi blant med oss HMS, som det er svært viktig å ivareta, sier hun.

Til nå har geotermisk kraftproduksjon hatt en nisjerolle i en raskt voksende sektor for fornybar energi. Globalt installert kapasitet er vel 13 GW. Hvis man lykkes å teknisk beherske den glødene heten, vil utbyggingen av jordvarmekraftverk i

VED Å BORE NED I MAGMAEN KAN PRODUSERE OVERHETET DAMP SOM GIR SVÆRT MYE ENERGI. ILLUSTRASJON: STATOIL

36

JANUAR 2018

vulkanområder mangedobles – ikke bare i Island, men over hele verden.

– Fra en produksjonsbrønn med superkritiske betingelser kan vi kanskje ta ut 46 MW, mot 3 MW fra en konvensjonell geotermisk brønn, sier Fri∂leifsson.

Dette konseptet kan også brukes andre steder, der det er yngre vulkanske bergarter. De har kommet lengst med planer for boring i Italia, Japan og New Zealand – der følger de interessert med på utviklingen på Island. /

GNSS Løsning

Kontakt din lokale selger for ytterligere informasjon og demonstrasjon +47 22 82 12 00

NYHET

Leica GS18 T Leica Geosystems INTRODUSERER VERDENS raskeste GNSS RTK-rover Leica GS18 T er den første, sanne tiltkompenserende GNSS-rover, som gir deg mulighet til å spare tid i ditt arbeid og samtidig kan benyttes på enhver byggeplass helt uten å påvirkes av magnetiske forstyrrelser og stangbevegelse.

Opplevelsen av å bruke Leica GS18 T fullbyrdes ved at denne nye roveren enkelt og sømløst benyttes med Leica Captivate programvare ute i felt.

Mål hvor andre ikke kan, enklere og raskere enn noensinne!

VI ER UTSTILLERE:

Leica Geosystems Telefon: 22 82 12 00 www.leica-geosystems.no

VARM OPP HYDRAULIKKOLJE OG MASKIN MED LØSNING FRA EBERSPÄCHER

HVORFOR FORHÅNDSVARME HYDRAULIKK OLJEN? •

Reduser oppstart tiden med inntil 45minutter.

•

Har mer effekt desto kaldere det er.

•

Kom til varm maskin klar til drift!

•

Maskinen unngår unødig slitasje i hydraulikkpumpen grunnet kavitasjon

•

Varmekolben varmer opptil 98% av oljen i oljetanken.

•

Reduserer diesel forbruket da det ikke er nødvendig med varmkjøring på tomgang.

EBERSPÄCHER HYDRONIC:

EASYSTART WEB – START PARKERINGSVARMEREN

• Forvarmet kupè pluss forvarmet motor.

UAVHENGIG HVOR DU ER, MED SMARTTELEFON,

• Motoren, bruker mindre drivstoff og er mer miljøvennlig

PC ELLER NETTBRETT

• Varmefordeling via maskinens eget varmeapparat

• Tilgang til de beste mobilnettene i hvert land

• Lavt drivstofforbruk

• Integrert antenne i mottakeren, gir enkel installasjon

• Støyoptimalisert og energibesparende

• Sluttbruker viderefører årlig abonnementet til en fast kostnad

• Lite vedlikehold og lett å betjene

• Ingen roaming problemer: kan brukes i utlandet uten problemer

• Alle Eberspächer varmere har EU-typegodkjenning og er også GS-inspisert

• Kompatibilitet med alle web-aktiverte enheter • Advarsel for lav spenning på bilbatteriet

Spesielle punkter for Hydronic M: • Dobbel så lang levetid (6000 driftstimer) • Automatisk justering ved høyde over havet Hydronic M10 / M12 opptil 3.500 m

• En annen kontrollenhet (Easy Select, Easystart Timer eller Easy start Remote) kan brukes i tillegg • Fjernstyring for diagnostikk er tilgjengelig via nettleser (krever godkjenning av sluttkunden)

Besøk oss på messen, vi står på stand 31

Standnr. 89

Design TWM

Heggvin gjenvinningsstasjon - ny deponicelle Geosyntia leverte og monterte HDPE membran, Bentonittmembran (GCL) og beskyttelsesduk ved bygging av ny deponicelle på Heggvin gjenvinningsstasjon utenfor Hamar

Geosyntia leverer også

Gabioner til støttekonstruksjoner og støyvoller

Ski-/trafikktunneler og mindre bruer i stål

Store plastrør til kulverter og mindre bruer

Geosynteter som siltgardin i marine applikasjoner

www.geosyntia.no Geosyntia AS, Tel. 67 15 92 90 , e-post post@geosyntia.no

BIOLOGISK MANGFOLD KAN DEMPE DE NEGATIVE EFFEKTENE AV KLIMAENDRINGENE

«KLIMARESILIENS» ER ET BEGREP SOM HAR VÆRT LITE BRUKT I NORSK BYPLANLEGGING. MEN MASTEROPPGAVEN OM TEMAET HAR VEKKET STOR OPPMERKSOMHET, OG I HØST BLE DEN BELØNNET MED STATSBYGGS STUDENTPRIS. BIRGITTE HENRIKSEN

JANUAR 2018

41

FLOM/HYDROLOGI

TARAN AANDERAA OG VAAR BOTHNER har fått mye oppmerksomhet for sin masteroppgave «Før flommen: bærekraftig overvannshåndtering for økt klimaresiliens i norske byer og tettsteder» som de skrev under studiet i landskapsarkitektur ved Norges miljø- og biovitenskaplige universitet i Ås. I oppgaven har de sett på hvordan resiliens kan brukes som strategi og tankesett når norske byer og tettsteder skal tilpasses et villere, varmere og våtere klima, med økte nedbørsmengder som den største klimatrusselen, og hvordan landskapsarkitekter kan bidra til å øke klimaresiliensen.

– Vi var sammen på utveksling på UC Berkeley i California og der ble vi introdusert for begrepet «resiliens», forteller Aanderaa.

VIKTIG HJELPEMIDDEL Begrepet er forklart som systemers evne til å opprettholde viktige prosesser og funksjoner i møte med endringer og forstyrrelser.

– Vi jobbet med ulike caser på Berkeley og ville bruke teorien og kunnskapen i norsk sammenheng, sier Bothner.

– Resiliensbegrepet er nesten ikke brukt i Norge, men det kan være et viktig hjelpemiddel for hvordan man planlegger i forhold til klimaendringer, sier Aanderaa.

Resiliens går i denne sammenhengen blant annet ut på å ta vare på og bruke biologisk mangfold og økologiske ressurser for å dempe de negative effektene av klimaendringene. I oppgaven påpeker de at et overordnet mål for å øke resiliens er å ivareta sunne økosystemer. Mens harde flater av asfalt-, stein og betong gjør byer og tettsteder sårbare for

store nedbørsmengder, vil naturlig vegetasjon holde tilbake vannet og gjøre byene mer motstandsdyktige mot påkjenningene som følger med klimaendringene.

I tillegg kommer det sosiale aspektet: gode overvannsanlegg kan igjen ha en positiv sosial effekt i bymiljøene, og gi gode muligheter for kunnskapsformidling og læring.

I RØR Dette står i sterk kontrast til hvordan både bekker og overvann lenge har blitt håndtert i norsk byplanlegging.

– De siste 30-50 årene har vi lagt flere og flere vann og bekker i rør, og de er dimensjonert for helt andre nedbørsmengder enn det som kommer. I tillegg til bekker og elver har man lagt overvannet i rør, og når det ledes raskest mulig bort renner det ikke ned i grunnvannet. I Bergen holder brygga på å kollapse fordi grunnvannstanden er blitt lavere, påpeker de.

I tillegg er mange av de gamle rørene rustne og fulle av hull.

– Men den trenden vi ser i Norge nå med bekkeåpningsprosjekter kan være til stor hjelp i overvannshåndteringen. Det er mange fordeler ved å ta vannet opp i dagen, og man skaper nye rekreasjonsområder. De trekker frem Portland som en av byene som utmerker seg for sin klimatilpasning. Portland, som er kjent som «regnbyen», har en helhetlig plan for overvannshåndtering, og er en foregangsby i USA på området.

– Midt i sentrum ligger det en nedsenket park med store bygninger rundt. Overvann fra harde flater rundt parken ledes til parken der vannet fordrøyes og renses ved hjelp av våtmarksvegetasjon og en dam, forteller de.

– Temaet er veldig aktuelt, og de har gjort et imponerende arbeid.

Anne Helene Midtveit i Statsbygg

42

JANUAR 2018

TARAN AANDERAA OG VAAR BOTHNER ER OPPTATT AV HVORDAN MAN KAN BRUKE NATURENS EGNE VIRKEMIDLER FOR Å GJØRE BYENE BEDRE RUSTET TIL Å TÅLE KLIMAENDRINGER.

JANUAR 2018

43

FLOM/HYDROLOGI

– En viktig del av oppgaven, og det vi kanskje er mest forøyd med, er verktøykassen med tolv helt konkrete tiltak ...

Taran Aanderaa og Vaar Bothner

I tillegg har byen lagt vekt på kunnskapsformidling.

I parken får publikum informasjon om hvordan anlegget fungerer, hvilke arter som er der og hvordan det opprinnelige landskapet var.

– Det er kanskje den læringsbiten vi er særlig inspirert av. Dette med rensing og håndtering av vann er står i fokus, og allikevel er det en perle av en park.

VERKTØYKASSE I oppgaven presenterer de seks åpne overvannsanlegg i Norge, Sverige og USA, som representerer forskjellige måter å forsinke vannets gang i byene på, som blant annet bruk av nedsenkede torg, fotballbaner og blomsterbed som kan samle opp og holde tilbake mye vann.

– En viktig del av oppgaven, og det vi kanskje er mest forøyd med, er verktøykassen med tolv helt konkrete tiltak for hvordan man kan gjennomføre åpen overvannshåndtering på en måte som tilrettelegger for biologisk mangfold, rensing, læring, dyrking og 44

JANUAR 2018

andre sosiale funksjoner. Disse «tilleggsverdiene» har betydning for byer og tettsteders resiliens i møte med klimaendringene, forteller de.

Tanken er at denne verktøykassen skal gi landskapsarkitekter og planleggere viktig kunnskap som over tid kan øke norske byer og tettsteders klimaresiliens. De tolv prinsippene er testet ut gjennom utformingen av prosjektområdet Økern Torg.

– Vi har fått høre fra flere firmaer at de bruker verktøykassen aktivt. Det er ikke alt vi presenterer som er nytt, men vi har strukturert det på en ny måte og supplert med andre ting fra andre land, forteller de.

I VINDEN I september i år fikk Aanderaa og Bothner Statsbyggs studentpris, og de merker generelt stor interesse for masteroppgaven fra flere ulike fagmiljøer.

– Det går på timingen også. Flomvern er veldig i vinden nå. Man trenger å føle litt på kroppen hvor viktig det er å håndtere disse store vannmengdene.

Oppgaven ble også nominert til Aspelin Ramm prisen. De mener at disse prisene er viktige for å sette fokus på det studentene jobber med.

– Tidligere har det kanskje ikke vært så mange arenaer hvor studenter kan vise frem arbeidene sine.

Det er veldig fint at man har sånne arenaer. Det ligger mye arbeid bak oppgavene og det er veldig gøy at andre blir motivert. Seniorarkitekt Anne Helene Midtveit i Statsbygg sitter i juryen som kårer vinnerne av Statsbyggs Studentpris.

– Oppgavene skulle oppfylle en del kriterier som var satt opp på forhånd, og denne oppgaven svarte godt på kriteriene. Temaet er veldig aktuelt, og de har gjort et imponerende arbeid. Oppgaven kan være et veldig nyttig verktøy for den type planlegging fremover, og jeg håper at det blir brukt, sier hun.

Midtveit sier at hun selv ikke hadde noen god kjennskap til resiliens-begrepet fra før.

– Men det er en tankegang som jeg tror vi må bruke fremover. /

Guard styrer vannet til over 100 kommuner i Norge, og over 4000 renseanlegg Oslo Kommune har i dag trolig Norges sikreste vannbehandlingsanlegg som etterkommer ekstreme krav til sikkerhet. Guard er stolte over å kunne tilby nettopp disse løsningene som både er sikre og ikke minst optimale med tanke på energiøkonomisering. Hver dag bidrar Guard til at innbyggerne får rent, friskt og godt vann fra sine kraner.

Guard sin gjennomføringskraft gir deg pålitelige integrerte løsninger, som bringer våre kunder inn i morgendagen!

Les mer på guard.no Guards bransjeområder: Vann & miljø Produksjonsindustri

Vei & bane

Smarte bygg

guard.no

Foto: Max Emanuelson.

FLOM/HYDROLOGI

VANNFORSKER JON ARNE ENGAN:

– VÅTERE KLIMA KREVER NYTENKNING I BYENE KOMBINASJONEN ØKT URBANISERING OG MER FLOM KREVER NYE VANNVEIER I FREMTIDENS BYER. DETTE SIER VANNFORSKER JON ARNE ENGAN VED NMBU. KNUT WERNER LINDEBERG ALSÉN

– ØKT URBANISERING

ERIK BURÅS/STUDIO B13

med stor fortetting og klimaendringer med økt nedbør, skaper store utfordring med overvann og flom. Derfor må vi lage nye vannveier i byene, forteller forsker og amanuensis Jon Arne Engan ved Fakultet for realfag og teknologi ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

Engan arbeider fortiden med en dr. grad innen overvannshåndtering knyttet til direkte regnpåvirkede pluviale flommer i urbane områder. Sammen med kollegaer arbeider han med avansert modelleringen av urbane vannveier i Norge. Målet med forskningen er å peke på konsekvenser, og komme fram til nye løsninger for å ruste oss mot flom i urbane strøk.

– Vi ønsker ikke bare å konstatere fenomener som hvor vannet renner i byene i dag, vi vil også bruke dette kraftfulle verktøyet som vi utvikler, til modellering og simulering, og med det planlegge hvilke veier vannet skal ta i fremtidens byer med mer flom, forteller Engan.

I samarbeid med en tverrfaglig forskergruppe på NMBU ønsker Engan også å komme med tekniske 46

JANUAR 2018

løsninger i fremtiden, såkalte blågrønne produkter som inkluderer bruken av landskapsarkitektur, plantevitenskap, hydrogeologi og vann- og avløp, som er hans forskningsfelt.

– Vi jobber sammen om muliti-funksjonalitetene til arealene vi finner i de urbane omgivelsene. Men vi vil prøve løsningene i avanserte simuleringer før det skal investeres, sier han.

Stor overflateavrenning i kombinasjon med åpne felles avløpssystem byr på problemer. Verden står overfor klimaendringer som gir økte nedbørsmengder og store utfordringer med håndtering av overvann, spesielt i urbane strøk. Disse nedbørsmengdene forårsaker regnpåvirkete (pluviale) flommer som påfører store skader på infrastruktur og bebyggelse og betydelige samfunnskostnader.

– Årsaken til at Norge er i ferd med å få store utfordringer med såkalte pluviale flommer i enkelte av nedbørsfeltene våre, skyldes at sårbarheten har økt ved fortetting og sannsynligheten har økt for mer av det samme i takt med klimaendringene. Samlet gir det en større risiko for skader, sier Engan.

Han forteller at infrastrukturen i Norge ikke er bygd ut i samme hastighet som fortettingen, samtidig har man unnlatt å fornyet den gamle infrastrukturen.

– Inntil for noen år siden var det dimensjonerende gjentaksintervall for ledningsnettet ti år. Nå er det 20 år for sentrumsområder, hvis man følger den siste norske vannrapporten. I dette ligger det en aksept for flom når man velger å oppgradere nettet hvert tiende eller tyvende år, samtidig som man ser at det kommer store nedbørsfall med høyere gjentaksintervaller, seier han.

Siden det norske ledningsnettet ikke er dimensjonert for vannmengder av denne størrelsen vi har sett i det siste, betyr det oversvømmelser og kostbare skader på infrastruktur. Verst er det i de urbane strøkene, forteller han.

Han forteller at en av forklaringene for at Norge har fått ulike gjentaksintervaller mellom flom og oppgradering av infrastruktur, skyldes at man tidligere brukte rør for å lede bort vannet uten å se helheten, spesielt på overflaten. Han sier at den tiden er forbi.

JANUAR 2018

47

FLOM/HYDROLOGI

– I dag handler det om hvordan vi i et urbant miljø totalt sett kan håndtere de utfordringene vi står overfor.

Jon Arne Engan

Estimater viser at de totale skadekostnadene for vannskader i forbindelse med pluvial flom ligger et sted mellom 1,6 til 3,6 milliarder kroner per år.

Skadene rammer innbyggere, kommuner, veieiere og forsikringsselskaper. Denne typen skade vil øke i omfang og hyppighet. Fokuset nå er å tilpasse infrastruktur og fremtidig byplanlegging er økende.

– Betydelige mengder overvann overstiger kapasiteten avløpsnettet var dimensjonert for. De fysiske konsekvensene møter vi i områder med tette overflater, slik som asfalt og veier. Overflateavrenningen i kombinasjon med økte mengden av overvann havner til slutt i et allerede belastet ledningsnett, forteller Engan.

I følge Folkehelseinstituttet har andelen av befolkningen i Norge som bor i urbane strøk har økt fra 35 prosent i 1930 til 80 prosent i 2015. Samtidig ser man en økning av såkalte ikke-permeable overflater, slik som asfalt og betong, som forhindrer at regnvannet kan trenger ned i bakken. I stedet renner vannet på overflaten, og kan forårsake oversvømmelser.

I sitt forskningsarbeid studerer, optimaliserer og utvikler Engan nye teoretiske avrenningsmodeller som skal benyttes til å simulere flomforløpet til en nedbørhendelse. Avrenningsmodeller er mye brukt i planlegging, prosjektering, dimensjonering og drift av overvannsystemer. Det er vanlig å benytte konstruert nedbør, ved at det tas utgangspunkt i målinger og statistikk fra nedbørstasjoner basert på lange tidsserier.

Målet med Engans undersøkelser er å bidra til at offentlige myndigheter kan få et mer realistisk bilde av hvordan pluviale flommer forløper, hvordan dette vil fortone og hvilke tiltak man kan benytte for lokal overvannshåndtering.

– Med dette følger også muligheter for å skape nye strategier som bygger på at samtidig som man skal forebygge skader kan man også utnytte overvann som en ressurs i fremtiden. Dette kan vi gjøre ved å fordrøye og forsinkelse overvannet, og innrette tiltak slik at vi får en målrettete bortføring av overvannet til områder der det er behov for vann, sier Engan.

48

JANUAR 2018

VANNETS STORE KRETSLØP Engan forteller at i det store perspektivet er kjernen i arbeidet hans vannets store kretsløp; solen som skinner på havet, vannet som fordamper og driver over land, at det kjøles ned og regner over land på sin vei tilbake til havet. Og så er det menneskenes inngripen i dette kretsløpet, for å utnytte vannet til våre goder, eksempelvis vannforsyning, før det til slutt sendes tilbake i kretsløpet med riktig mengde og kvalitet.

– Vi griper inn i vannets kretsløp ved å endre på det naturlige miljøet, noe vi gjør ved å bygge tette flater slik at vannet renner på overflaten, i stedet for at det infiltreres i grunnen og finner sin naturlige vei tilbake i kretsløpet.

– Med utbyggingen av mer og mer tette flatene skapes det økte problemer for vannet å finne fram til havet. Tidligere løste vi dette ved å utbygging av et ledningsnettsystem; ”ute av synet ut av sinn”. Men vi må erkjenne at dette ikke lengre fungerer som tiltak alene, sier Engan.

Forskeren forteller at det ikke lengre er nok kapasitet i ledningsnettet til å takle avrenningen i byene på grunn av den raskt voksende urbaniseringen med tette overflater og det klimaendringene fører med seg av økt, intensivt regn. Noe som hever risiko for urbane flommer, sier han.

– Det er derfor jeg i forskningen min ser på menneskets inngripen i vannets naturlige kretsløp på et overordnet plan. Det handler ikke lengre om den enkelte ledningen har kapasitet, eller om det er kapasitet i fordøyingsmagasinet. I dag handler det om hvordan vi i et urbant miljø totalt sett kan håndtere de utfordringene vi står overfor, sier Engan, som i jobber mye med å modellere overflatestrømninger av overvann.

Forskergruppen hans søker å kartlegge de naturlige avrenningsveiene til vannet i urbane miljø, sett i lys av økte regnmasser, tradisjonelle løsninger med rør og nye prinsipper for overvannsdisponering, slik som lokal overvannshåndtering, såkalt LOD. I dag arbeides det med to prinsipielle funksjonsmåter med LOD-systemene, enten ved å infiltrerer eller forsinke vannet gjennom fordrøyning, eller lede det bort.

JANUAR 2018

49

FLOM/HYDROLOGI

– Kanskje dette er veien å gå også for Norge, at byene våre skal tåle oversvømmelser i fremtiden.

Jon Arne Engan

– Vi ønsker å se på det eksisterende ledningsnettet, som er bygget for å vare i 100 år, derfor snur vi ikke opp ned på disse tradisjonelle systemene selv om vi arbeider med nye LOD-prinsippene. Vi ser den gamle infrastrukturen i sammenheng de nye I fremtiden vil svaret være å benytte det totale systemet av nytt og gammelt slik at vi finner nye totalløsninger som kan lede flomveiene på terrengoverflaten. Målet er å sørge for at vårt urbane miljø og infrastrukturen ikke utsettes for skader som påfører store samfunnsøkonomiske kostnader, sier han.

Engan har lang erfaring som rådgivende ingeniør og flere kommuner i tillegg til forskning på NIVA og NMBU. Han vet hvor skoen trykker. Med forskningen sin fokuserer han på simuleringsmetoder som kan kartlegge vannveiene og hvordan man kan implementer ulike tiltak som et resultat av modelleringene de skaper.

– Det vil si at når jeg arbeider ned modellering av overflatestrømninger av overvann, jobber jeg i tredimensjonale terrengmodeller. Vi slipper inn nedbør, infiltrasjon og ulike parameter inn i modellen og simulerer. Vi kan studere utsatte områder og objekter for flom, sier han.

Til slutt kan han se på hvordan ulike tiltak påvirker terrengmodellene, eksempelvis hva som må til for å prioriterte bestemt infrastruktur og institusjoner.

– Vi kan modellere de verst tenkelige senarioer.

Det vi vet er at vannet alltid vil finne veien til en resipient, uavhengig av om det går gjennom rør eller noen annet. Vi vet også at alt som kan gå galt, går galt. Det er bare spørsmål om tid. Derfor er dette nyttig kunnskap for fremtid planlegging, sier han.

METODEUTVIKLING Forskergruppen har arbeidet mye med metodeutvikling, og ser at mange kommuner har vist interessert for dette som et verktøy i sin områdeplanlegging, i forbindelse med flomsimuleringer og overordnet planlegging i sikringen av bestemte områder. Internasjonalt er det stor interesse for dette fagfeltet og Norge ligger langt fremme, noe som skyldes at vi har et godt datagrunnlag med laserskanning som kan gi høy oppløsninger til datamodellene, kombinert med gode digitale kartverk.

– Vi prøver å ligge i forkant av hva som er direkte anvendelig, men som om kort tid kan bli nyttig for Kommune-Norge og Statens vegvesen når de skal utarbeide tiltak for flomsikring, sier han.

50

JANUAR 2018

– Vi har også tilgang til gode data fra Meteorologisk institutt. Selv om simuleringene vi gjør i dag er et planverktøy for å identifisere sårbare områder og prøve ut tiltak, ser vi også for oss en framtid med såkalt ”no casting”, som betyr å ligge i forkant på værvarslingen. Håpet er å simulere effektene av dårlig vær før det kommer, sier han.

– Hva gjør vi for å møte utfordringene?

– Vi må se helheten. Eksempelvis, beregner man i København, at et urbant miljø må tåle 10 cm vann på overflaten, og planlegger for at byen skal tåle dette, sier han.

Det finnes to måter å sikre den urbane bebyggelsen på, hvis det oppstår oversvømmelser. Det er enten via wet proof eller dry proof. Den første metoden er å bygge en annen konstruksjon for å holde vannet unna bebyggelsen. Ved wet proof aksepterer vi at bebyggelsen skal tåle at vannet står opp til 10 cm på veggen, uten at bygget ødelegges, gjennom sikring av vinduer, dører og kjelleråpninger.

– Kanskje dette er veien å gå også for Norge, at byene våre skal tåle oversvømmelser i fremtiden. Det er ikke første gang dette er luftet her i landet, sier Engan.

Engan mener selv at hvis vi skal sikre oss mot følgene av urbane flommer i framtiden er vi nødt til å se hva som skjer på overflaten sammen med eksisterende infrastrukturen og de nye prinsippene for LOD. – Vi må sørge for sikre flomveier, forteller han.

– Om de skal gå i veien eller ikke, er det delte meninger om. Det jeg ser i modellen vi benytter, er at de naturlige flomveiene i et urbant miljø per i dag, uten å ha gjort noen ting, går langs veiene. Vi har ingen andre akser i dagens norske byer, så lenge det ikke er bygget konkrete flomkanaler som vi finner i USA. – Jeg tenker at vi må ha muliti-funksjonaliteter knyttet til alle arealene i det urbane miljøet i fremtiden. Man kan ikke lengre si at et areal kun skal ha én funksjon. I fremtiden mener jeg det må være like naturlig å stille spørsmål til hvilen vei vannet skal ta, som vi i dag stiller spørsmål til hvor bilen, bussen, toget, sykelisten og fotgjengerne skal komme seg fram. Vi må tenke et samvirke mellom eksisterende ledningsnett og overflatene for å kunne flomsikre infrastruktur og det urbane miljøet – det miljøet vi skaper, sier han. /

ISOVARM DVO Preisolert overvannsystem

Isovarm DVO rør er preisolerte dobbeltvegget overvannsrør. Disse rørene er spesielt utviklet for områder med mye overvann og hvor graving på frostfri dybde er utfordrende.

Isovarm DVO kan leveres med trekkerør for varmekabel.

OVERVANN

Overvann er en samlebetegnelse på nedbør og smeltevann som renner av på tette overflater. Håndtering av overvann kan skje ved å enten lede vannet ned i rør og bort til et utløp eller en resipient - tradisjonell metode - eller man kan ta i bruk såkalte LOH-tiltak - lokal overvannshåndtering - også kalt LOD-tiltak - lokal overvannsdisponering.

TRADISJONELL METODE

Den tradisjonelle metoden har lenge vært vanlig, men med stadig større nedbørsmengder, grunnet klimaendringer, vil kapasiteten til ledningsnettet sprenges, og man vil få oversvømmelser.

LOD-TILTAK

Lokal overvannsdisponering er de andre metoden, nyttiggjøres i nærmiljøet der man tar i bruk løsninger som infiltrerer, fordrøyer eller leder vannet bort i åpne flomveier. Man har da mulighet til å ta i bruk vannet som et estetisk element og en ressurs for rekreasjon.

Eksempler på LOH-tiltak er grønne tak og vegger, permeable dekker, plastkasett-/ steinfyllingsmagasin, regnbed, åpne flomveier, gresskledde grøfter (swales/vadi) og fordrøyningsdammer.

TERRENGMODELL

Hvordan vann drenerer på overflaten avhenger i stor grad av helninger, forsenkninger og barrierer i terrenget. For å inkludere disse komponentene i simuleringene ble det benyttet en terrengmodell. Denne modellen består av områdets høydedata fra flybåren laserskanning, samt elementer fra FKB-data som veg, jernbane, bygg og vannflater.

Isovarmrør

Isovarmrør leveres med medierør for trykkvann eller avløp.

Kan leveres med trekkerør for varme-kabel.

Isovarmsystemet har et komplett delesortiment.

PLUVIALE FLOMMER

Pluvial flom er flom forårsaket av store nedbørsmengder i bestemte nedbørsfelt, med kort responstid. Fluvial flom er en elveflom, med lengre responstid, da har nedbørsmengden nådd vassdraget. Engan sin forskning ser kun på pluviale flommer som treffer overflatene i urbant miljø.

Isoterm AS, 2630 Ringebu Tlf: 99 48 14 00 – www.isoterm.no

FORBUNDET FOR DEG I ANLEGGSBRANSJEN

BLI MEDLEM! Send sms-kode: ARBEID MEDLEM <Ditt navn> til 26112

www.arbeidsmandsforbundet.no Kontakt oss på +47 815 45 100

MANGLENDE OPPFØLGING AV OVERFLATEVANN MEF-LEDER JULIE MARGRETHE BRODTKORB ER SKUFFET OVER MYNDIGHETENES MANGLENDE OPPFØLGING AV OVERFLATEVANN. – I DAG ER VA INGEN VALGVINNERSAK, MEN KANSKJE BLIR VANN VALGVINNER DERSOM KATASTROFEN INNTREFFER, SIER HUN. KNUT WERNER LINDEBERG ALSÉN

JULIA NAGLESTAD/STUDIO B13

EN AV SAKENE Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) har tatt opp i budsjetthøringene på Stortinget er regjeringens kutt i flom- og skredforebyggingen. I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2018 er bevilgningene redusert.

Bakgrunnen er at norske kommuner opplever ekstreme nedbørsmengder og påfølgende store skader. Klimaendringene har ført til kraftigere vannmengder enn tidligere, og prognosene viser at det blir verre i årene fremover. En stadig fortetting i byer og tettsteder fører også til at økte mengder overvann oppstår ved nedbør, og avløpsledningene i bakken har ikke kapasitet til å frakte dette bort slik de kunne tidligere.

Brodtkorb er skuffet over myndighetenes manglende oppfølging av overflatevann. I beste sendetid har hun etterlyst at regjeringen må handle.

– Pengeinvesteringene er kritisk lave, særlig til forebyggende tiltak innen flom og skred. Da MEF forsøkte å sette dette tema på dagsorden fikk vi illustrert hva vi mener er et hovedproblem og som burde være enkelt å gjøre noe med, forteller MEF-sjefen.

I dag er lovgivningen knyttet til flom og skred fordelt til elleve ulike departementer, noe MEF fikk erfare da de jobbet med NRK for å belyse denne saken og skape debatt om flom og overflatevann. Mens Dagsrevyen ble bedt om å kontakte Klima- og miljødepartementet, ble Dagsnytt 18 henvist til Olje- og energidepartement.

JULIE MARGRETHE BRODTKORB

JANUAR 2018

53

VANN/AVLØP

– Vann er vår viktigste ressurs og infrastrukturen til vann og avløp er definert som veldig viktig. Men ansvaret er fragmentert.

Julie Margrethe Brodtkorb

– Vi oppdaget at departementene gav forskjellige svar på hva løsningen er. Det demonstrerte hele poenget vårt. Vann er vår viktigste ressurs og infrastrukturen til vann og avløp er definert som veldig viktig. Men ansvaret er fragmentert, sier hun.

– Men dette burde du av alle ha visst, som var høyre hånda til statsministeren?

– Jeg visste noe, men ikke nok. Og så tror jeg generelt politikere etter 22. juli 2011 har vært, med grunn, veldig opptatt av at den viktigste beredskapen er å sikre oss mot terror.

Selv om Brodtkorb hadde 6 måneders karantene etter Statsministerens kontor (SMK) og ikke kunne arbeide med saker som var relatert til hennes nye jobb, var det tillat å lese offentlige nettsider. Mens hun ventet leste hun seg blant annet grundig opp på NOU 2015: 16; Om overvann i byer og tettsteder.

54

JANUAR 2018

– Da jeg hadde lest den, oppdaget jeg at dette er et viktig samfunnsområde som vår organisasjon har et ansvar for. Det er vi som utfører jobbene. Men jeg så også at dette er et område hvor politikerne ikke har gjort det de burde. En årsak til at det ikke er ett departement alene som har ansvaret for vann og avløp, er at det er et stort ansvar og kjempedyrt.

Det koster milliarder å ruste opp, og dette medfører kompliserte problemstillinger. Min politiske kunnskap sier også at ingen enkeltpolitiker har lyst på denne sektoren alene, fordi det er vanskeligere å vinne valg på å bruke milliarder under bakken enn over bakken, forteller hun.

Siden denne saken sendes i ring, er det desto viktigere å sette fokus på dette mener hun. MEF fikk statsrådene i tale, men mener selv at de ikke har lykkes. Ennå.

– Vi fikk energiministeren med på Dagsnytt 18, der han avsluttet innslaget med å si at han kunne berolige meg med at de skulle se på tiltakene i NOUen om overvann, og følge opp den. Men når statsbudsjettet kom en uke etterpå, så fikk NVE i stedet et kutt på 111 millioner på post 1820. De gjorde det motsatte, forteller hun. Det klarte vi heldigvis å få dem til å rette opp i Stortinget.

– Hva har du forstått med vann etter at du kom til MEF? – Det jeg har forstått er at det står mye dårligere til med VA-infrastrukturen under bakken i Norge, enn jeg var klar over. Det jeg også har forstått er at vi vet at det er ille, men ikke hvor ille. Det er bare de største kommunene som har full oversikt på situasjonen.

Noen kommuner vet ingenting, til tross for at dette er et kommunalt ansvar. Samtidig ser vi at vi må vente oss mer ekstremvær i fremtiden. Det er derfor blir så viktig at man setter i gang forebyggende tiltak som kan ta unna vannet som kommer, slik at det ikke havner ned i drikkevannet vårt. Det kan bli katastrofalt.

– Men dette har fagmiljøet og fagetatene visst i flere tiår. Hvorfor var ikke du klar over dette da du jobbet Statsministerens kontor.

– Deler av det politiske systemet er klar over dette.

Men når man sitter i regjering får man ekstremt mange problemstillinger på bordet, hver eneste dag.

Dette er én av sakene som det ikke har blitt lagt stort nok press på, til at man får gjort noe med det. Her må det mer press til.

– I dag er VA ingen valgvinnersak. Kanskje blir vann valgvinner dersom katastrofen inntreffer som går ut over drikkevannet, og vedkommende får lov til å rydde opp. Men dit må vi unngå å komme. Derfor har VA blitt en kjempeviktig sak for meg, sier Brodtkorb, som roser Norsk Vann, som hun mener har gjort en kjempejobb så langt, og som hun samarbeider tett med.

Brodtkorb forteller at det er mange saker som er viktige for MEF, som utdanning, kursing, oppgaver med arbeidsgiveransvaret og det næringspolitiske arbeidet. Så har forbundet enkeltsaker som er viktig både for medlemmene og som har en større samfunnsmessig hensikt. Det er de sakene kun kjenner på at hun kan jobbe best med.

– Sakene jeg skal arbeide med må har noe større ved seg. VA er en slik sak, som er til for samfunnets beste og hvor vi, som del av en stor allianse, arbeider med å få på plass nye retningslinjer for, sier hun. /

ForeBRObygging

Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Broer og tunneler bringer Norge sammen.

Mange av de ca. 23 000 broene og 1000 tunnelene våre er vakre byggverk som fortjener et langt og godt liv.

Forebygging er bedre enn reparasjon – også på dette samfunnsområdet.

Et krav om å impregnere betongen når broer bygges, ville forlenget vedlikeholdsintervallet med 50 år! Preventivt vedlikehold er svært kostnadseffektivt.

StoCryl HG 200. Dyptvirkende hydrofoberende impregnering som beskytter bærende betongkonstruksjoner.

Forsinker korrosjonsprosesser. Reduserer miljøbelastning. Dokumentert god inntrengningsevne. Godkjent av SINTEF. Første og eneste gel på markedet. Krever kun 1/3 mengde sammenlignet med flytende væske. Én påføring er nok. www.sto.no

Sto

Bewusst bauen.

VANN/AVLØP

FORSKER ARVE HEISTAD:

VANN VÅR USYNLIGE RESSURS VANN ER UTGANGSPUNKTET FOR ET SIVILISERT SAMFUNN, MEN DET GLEMMER VI. ET AV DE GRUNNLEGGENDE KRAVENE I BEFOLKNINGEN ER TRYGG DRIKKEVANNSFORSYNING SLIK AT VI IKKE UTSETTES FOR RISIKO. MEN DET ER INGEN SELVFØLGE I FREMTIDEN, FORTELLER FORSKER ARVE HEISTAD VED NMBU. KNUT WERNER LINDEBERG ALSÉN

EIRIK BURÅS/STUDIO B13

FOR Å FÅ ET OVERBLIKK over vannsituasjonen i Norge og verden har vi invitert oss selv til en samtale med førsteamanuensis og vannforsker Arve Heistad, som er faglig leder for forskergruppen for Vann- og Miljøteknikk ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) på Ås.

Heistad som er ekspert på desentraliserte systemer for vannrensning, vann og helse, har i flere tiår arbeidet med utvikling av vannrenseteknologi, og peker på de viktigste driverne bak den fremtidige utviklingen av vannsektoren.

– Å arbeide med vann krever tverrfaglig tilnærming, siden vannet berører så mange sektorer i sitt evige kretsløp. Forvaltningen av vannressursene påvirker direkte og indirekte vår helse og sikkerhet, muligheten til å produsere mat og vårt fremtidige klima. Vannsektoren er dermed en sentral aktør i arbeidet for en bærekraftig samfunnsutvikling, og denne bevisstheten vil prege vannbransjen i økende grad i fremtiden, forteller Heistad.

NORGE HAR RIMELIG GOD KONTROLL Heistad forteller at generelt har Norge mye vann og lange tradisjoner med utnyttelse av vannressursene, og at vi har en godt utviklet vannforvaltning, sammenliknet med store deler av verden. Dette gjelder også drikkevannsforsyning og håndtering av avløpsvann, hvor store deler av verden fortsatt 56

JANUAR 2018

mangler tilgang på rent drikkevann og gode sanitære løsninger.

Heistad forteller at historisk har vi i Norge hatt et godt system for utbyggingen av vanninfrastrukturen, hvor om lag 85 prosent av befolkning er tilknyttet det offentlige vann- og avløpssystemet. Han sier at her til lands har vi en vannsektor som består av svært dedikerte folk, hvor yrkesstoltheten hersker og som vil være en viktig ressurs for fremtiden. Men med de utfordringene vi står overfor må vi bli enda flinkere for å opprettholde en god standard på disse viktige, men usynlige tjenestene.

STORFORBRUKER AV ENERGI – Da man oppdaget at denne bransjen er en storforbruker av energi, havnet sektoren for alvor i søkelyset, og det er nå et ”krav” om at også vannbransjen tar sin del av klimarelaterte utslippskutt. Dette er nå en av de viktige driverne i utviklingen av vannsektoren, sier han.

Heistad forteller at kommunenes egen interesseog kompetanseorganisjasjon, Norsk Vann, har satt seg som mål at denne bransjen også skal bli energinøytral, en organisasjonen som eies av norske kommuner, kommunalt eide selskaper, kommunenes driftsassistanser og noen private samvirkevannverk.

I følge Heistad er 18 prosent av energiforbruket til staten California knyttet til vannsektoren. Norsk Vann

har dokumentert at 11 prosent av det kommunale energiforbruket i Norge er knyttet til vann- og avløpstjenestene. I 2014 kjøpte norske kommuner energi for over 4 milliarder kroner. I følge interesseorganisasjonen har energiforbruk i sektoren økt med 30 prosent i perioden 2001 til 2014, mens kostnadene er nær fordoblet i samme periode. Hvor mye energi kommunene bruker på vann- og avløpstjenestene varierer fra 50 til 1000 kWh/person/år.

– Energi er en av de nyeste, store driverne som preger vår bransje i hele verden og som har ført til at vi må tenke nytt i vannsektoren, både innen vann og avløp, sier Heistad.

EU ER MISFORNØYD Når det gjelder rensing av vann er det naturlig å ta utgangspunkt i vannkvaliteten vi finner i naturen, sier Heistad. Historisk sett har introduksjonen av kloakkrenseanlegg reddet mange norske vassdrag, der rensingen rundt Mjøsa er et klassiske eksemplet på at innsatsen har reddet hele vannøkosystemer.

– Slik sett har Norge gjort et skikkelig løft. Men så ser vi i dag at EU ikke er fornøyd med miljøkvaliteten i norske vassdrag. Norge må redusere utslippene fra avløpssektoren, både fra sentrale renseanlegg med tilhørende ledningsnett, og fra renseanlegg i spredt bebyggelse, og vi må samtidig redusere utslippene fra landbruket. Det vil kreve betydelig innsats

JANUAR 2018

57

VANN/AVLØP

– Fremtidens mangelen på lett tilgjengelig og rimelig fosfor har ført til at vi må tenke annerledes omkring rensing av avløpsvann enn man har gjort tidligere.

Arve Heistad

58

JANUAR 2018

RESSURSUTNYTTELSE Heistad forteller at den internasjonale oppmerksomheten innen store deler av vann- og avløpssektoren også handler om ressursgjenvinning og ressursutnyttelse.

– Dette er ikke lengre en isolert aktivitet eller en spesiell retning som arbeider på siden av den konvensjonelle delen av vann- og avløpssektoren, slik det har vært i Norge over flere 10-år. Nå griper ressursutnyttelse inn i alle målsettinger og erkjennelser innen vannbransjen over hele verden, sier han.

Forskeren bruker fosfor som et eksempel, som er i ferd med å bli en viktig driver for utvikling av nye teknologier for avløpsrensing over hele verden.

– Fremtidens mangelen på lett tilgjengelig og rimelig fosfor har ført til at vi må tenke annerledes omkring rensing av avløpsvann enn man har gjort tidligere. Nå handler det om å få rutet disse ressursene som går i avløpet tilbake, slik at vi kan bruke gjenvunnet fosfor og begrense uttaket av fossilt fosfor.

Denne endringen preger bransjen, men jeg har et inntrykk av at resten av verden er noe mer ambisiøse i dette spørsmålet enn Norge, sier Heistad.

FNS BÆREKRAFTSMÅL Heistad mener at det overordnet er de grunnleggende behovene i verden som vil styre utviklingen innen denne sektoren.

– Altså virkelige behov, som for eksempel tilgang på nok og trygg mat, sikker vannforsyning, sunne vannøkosystemer og liknende, ikke kortsiktig sektoretterspørsel som går ut på å skaffe profitt i kun deler av bransjen, sier han.

Heistad forteller at den generelle, globale utviklingen innen vannsektoren er positiv. Han er glad for at FN i sine 17 nye bærekraftsmål har definert inn en intensjon om å sikre en bærekraftig vannforvaltning og tilgang til vann og gode sanitærforhold, herunder trygt drikkevann til en overkommelig pris, og tilstrekkelige og likeverdige sanitær-, hygiene- og toalettforhold for alle. Og innen 2030 sørge for bedre vannkvalitet ved å redusere forurensning og avskaffe avfallsdumping.

i årene som kommer for å nå nasjonale og internasjonale mål om miljøkvalitet i vannforekomstene. sier han.

Heistad forteller at Norge har blitt reddet av mye vann og lav befolkningstetthet, og derfor har ikke de negative effektene blitt så tydelige demonstrert.

Med unntak av noen episoder som satte støkk i alle, slik som sykdomsutbruddet i Bergen i 2004.

– Da gikk det et gufs gjennom hele vannbransjen og befolkningen forøvrig, sier Heistad.

VANN OG TERRORISME – Det nye som har dukket opp i diskusjonen omkring vann, er å avverge sabotasje/terrorisme, sier Heistad, som forteller at dette egentlig ikke er nye problemstillinger, men at vannsektoren, i likhet med mange andre sektorer i samfunnet, må tilpasse seg et mer komplekst trusselbilde. Digitalisering av vannsektoren skaper mange nye muligheter for teknologiutvikling, men også krevende utfordringer. Å sikre oss mot sabotasje/terrorisme, og samtidig utnytte mulighetene som ligger i digitalisering vil gjøre at den faglige innretningen i studiene må tilpasses og et tettere samarbeid med andre fagdisipliner blir viktigere i fremtiden, sier han.

KLIMATILPASNING Klimatrusselene er en sentral driver. Det er ikke bare noe en har regnet seg fram til, men som vi kan merke i hverdagen, forteller Heistad.

– Norge har mye vann, og klimaendringene vil gi oss en villere og våtere fremtid, som gjør at vi må sette inn omfattende tiltak Hos oss har klimaendringene medført økt fokus på reduksjon av skader på kostbar infrastruktur, som bygg, vann og samferdsel, mens man i andre land er mer opptatt av hva som skjer i den andre delen av skalaen, der ekstrem tørke er utfordringen. Disse raske klimaendringene minner oss på hva som er de virkelige behovene, sier han.

– Vi vet at ledningsinfrastrukturen i Norge trenger omfattende oppgradering, samtidig som vi erfarer årlige flomepisoder med stort skadeomfang. Hvordan kan dette skje i et land som har verdens beste finansieringsordning for VA-tjenestene? Folk flest forholder seg ikke til usynlig infrastruktur og varslede klimaendringer før krisen er et faktum. Våre fagfolk er travelt opptatt med å håndtere de daglige utfordringene og prioriterer dette, sier han.

– Forskningen har jo sett dette.

– Joda. I forskningsmiljøet i vannsektoren har vi vært veldig opptatt av klima, og vårt fagmiljø på Ås, spesielt gjennom professor Oddvar Lindholm ved vårt fakultet, har arbeidet intenst over mange år for å øke bevisstheten i den norske vannsektoren omkring behovene for tilpasning til et endret klima.

– Fysiske skader på infrastruktur og økonomiske tap har dominert pressens dekning av flomepisoder og delvis også vannbransjens. Hvordan dårlig ledningsnett påvirker vannforekomstene på lang sikt og potensielt truer helse og miljø, samt påvirker energiregnskapet i vår sektor, vil være tilleggsmomenter i vurderingene av rehabiliteringsmetoder/ optimale VA-systemløsninger, forteller Heistad.

– NORGE HENGER ETTER I UTVIKLING AV MILJØTEKNOLOGI Heistad mener at mens man har snakket om vann i et ressursperspektiv i 30 år, har Norge tapt terreng i den internasjonale konkurransen om å tilby tekniske løsninger som er tilpasset fremtiden. Selv om forskningsmiljøet på Ås var veldig tidlig ute med å omtale fosfor i avløpsvann som ressurs, har Norge, med noen hederlige unntak, lykkes dårlig i konkurransen med europeiske land, med å fremskaffe konkurransedyktig miljøteknologi.

– Det har tatt tretti år fra professor Petter D. Jenssen i Ås-miljøet pekte på disse utfordringene til at vannsektoren globalt kjører med høytrykk på dette temaet. Samtidig som disse ideene nå omsettes i praksis rundt om i verden, vegrer Norge seg.

Vi henger etter fordi vi har lite ambisiøse politikere, og dette skaper vegring i privat næringsliv, forteller Heistad.

JANUAR 2018

59

VANN/AVLØP

– Norge hadde forståelsen, men likevel er det Kina som fører an i industrialiseringen. Hva skjedde?

– Det skyldes ikke mangel på penger, siden Norge er et av verdens rikeste land. Kanskje nettopp derfor har vi ikke vært sultne nok på å bli konkurransedyktig i miljøteknologimarkedene. I tillegg består vår bransje av mange, spredte fagmiljøer og små bedrifter med begrenset kultur for samarbeid. Blant bransjens største private aktører finner vi entreprenørbransjen.

Disse har i liten grad tatt initiativ innen FoU og innovasjon, og må bidra mer aktivt i fremtiden.

Heistad understreker at man ikke kan endevende en hel by for å skifte ut ledningsnettet ved hjelp av tradisjonelle gravemetoder. Omkostningene for samfunnet blir for store, det er for mange som blir berørt og taper inntekter på en slik strategi.

– Jeg sier ikke at det er en overfokusering på oppgraderingen av ledningsnettet, men at det er 60

JANUAR 2018

selskaper som gjøre gode penger på å fortsette som før. Derfor vil ikke initiativet til endring komme fra gravebransjen, men fra oppdragsgiverne – altså kommunene. Det er de som må bli betydelige mer ambisiøse og som må legge føringer for hvilken retning teknologiutviklingen innen vannsektoren skal ta, sier Heistad.

AMBISIØS POLITIKK KAN GI NY TEKNOLOGI – Jeg tror evnen til å tilpasse seg de endringene vi ser kommer i fremtiden må drives fram av en ambisiøs politikk; som betyr tydelig politiske målsettinger og faglig opprusting av embetsverket/statsforvaltningen, sier han. Stadige kutt i budsjettene til Klima- og Miljødepartementet og Miljødirektoratet vitner om lavt politisk ambisjonsnivå.

Heistad sier at hvis Norge får flere profesjonelle bestillere av vanntjenestene, samtidig som de får en

solid ryggdekning hos statsforvaltningen, vil det lede til positive endringer hos de som leverer varer og tjenester innen vannsektoren, og vil bidra til å skape et konkurransedyktig privat næringsliv.

– Løsningen er for eksempel det som Oslo kommune gjør, som tester ut gravefrie tilknytninger og løsninger for rehabiliteringer. Det finnes altså selskaper i Norge, som ved norsk utviklet teknologi gjør seg bemerket med alternativer til graving, også med internasjonalt potensiale. Et av disse prosjektene pågår i Ås, i et samarbeid mellom Oslo kommunene og flere teknologibedrifter, sier han.

Det Heistad sikter til, er de tre selskapene Techni, Hawle Water Technology og Båsum Boring som sammen har funnet fram til alternative løsning til tradisjonell graving som medfører støy, stengte gater, høye utgifter og CO2-utslipp. Selskapene har sammen utviklet en løsning som kan gi eksisterende

bygningsmasse vanntilførsel uten å grave. Tradisjonelt kobles et hus til hovedvannledningen ved å grave opp grunnen.

Den nye løsningen er at man med én liten boremaskin som bæres ned i husets kjeller, kan bore seg frem til hovedvannledningen. Prosjektene pågår i Ås og ble nominert til årets ingeniørbragd, eller Norwegian Tech Award 2017. I følge Teknisk Ukeblad, som står for tildelingen av prisen, reduseres inngrepet drastisk, og bedriftene selv mener de med denne teknologien kan reduserer tidsbruken med 50 prosent, kostnadene med 40 prosent sammenliknet med dagens metoder og CO2-utslippet forbundet med arbeidet kan reduseres med 90 prosent.

– Mitt budskap til politikerne er at de må orientere seg om det som skjer i andre land, og ikke være redde for å se nasjonale behov i vannbransjen i sammenheng med behovet for utvikling av konkurransedyktig norsk

industri. De må bestemme seg for at Norge også skal være med på å høste frukter av oppgangen vi nå ser i den globale utviklingen av miljøteknologi-markedene, sier han.

– Etter min oppfatning henger Norge etter, sier han.

Heistad mener Sverige er et foregangsland, som har innrettet seg i et samfunn hvor man klarer å drifte en økonomi uavhengig av de enorme ressursene vi har i Nordsjøen. Sverige er i ferd med å komme på verdenskartet inne miljøteknologi, på samme måte som Norge hadde en høy miljøpolitisk stjerne under Gro Harlem Brundtlands periode.

Heistad mener Norge kan bli gode, siden landet har et generelt høyt kompetansenivå.

– Vi må utvikle nye næringsveier, derfor kan jeg ikke se for meg noe mer meningsfullt enn vann.

Vannsektoren er full av flinke folk. Det er ingenting i veien for at ikke vi skal kunne være internasjonalt

konkurransedyktige. Vi vet at oljeressursene tar slutt, og motivasjonen for å pumpe dette ut tar slutt i takt med innførselen av alternative energikilder. Vi må bruke vår økonomiske posisjon og fagkompetansen, også fra olje-og gassektoren, for å nå dette målet.

HVOR SKAL VI I FREMTIDEN? – Vi må være sikker på at husene våre ikke forsvinner i flommen, og at jernbane og veier ikke blir skadet av erosjon og sammenbrudd. Vi i vannsektoren må ta vårt ansvar for å arbeide for bedre ressursforvaltning, og det er her jeg mener miljøteknologiutviklingen bør skje i stor skala. Ikke bare med tanke på Norges lokale behov, men eksportindustri til store deler av verden, som har prekære behov for løsninger, og som også stimulerer norsk sysselsetning. Vi må fjerne en del sperrer, og kaste oss utpå. Vi må tenke at det som er bra for verden, skal også være bra for Norge. /

JANUAR 2018

61

NYHET

3M™ SecureFit™ 600 Vernebriller som ikke dugger.

Din stil - Ditt valg.

• Sikker og komfortabel passform • 3M™ Scotchgard™ Anti-dugg belegg • Flere alternative farger og belegg på linsene • Vernebriller som passer til ulike behov Les mer om SecureFit 600 og bestill en vareprøve her: www.3M-campaign.com/no/sf600/

– DIVA-GUIDEN SKAL SIKRE AT RETT VANNLEDNING BLIR SANERT TIL RETT TID OG MED RETT METODE, SIER JONNY ØDEGÅRD I NORCONSULT.

NY GUIDE GIR BEDRE VA-FORVALTNING DET NORSKE VANN- OG AVLØPSNETTET ER I FORFALL. MYE SKYLDES MANGLENDE KOMPETANSE. NORCONSULT HAR I SAMARBEID MED SINTEF, NTNU OG BRANSJEN UTARBEIDET DIVA-GUIDEN SOM SKAL GI BEDRE VA-FORVALTNING. EIRIK IVELAND

ERIK BURÅS/STUDIO B13

JANUAR 2018

63

VANN/AVLØP

DIVA – Digital VA-forvaltning – er et stort forskningsprosjekt der analyseverktøy, metoder og modeller er samlet i en guide for planlegging og sanering av VA-anlegg.

– Guiden skal sikre at rett ledning blir sanert til rett tid og med rett metode, sier avdelingsleder VA-prosess, Jonny Ødegård i Norconsult.

ETTERSLEP Landets 41 000 km med vannrør og 52 000 km med avløpsrør har en typisk gjennomsnittsalder på 30-40 år. Men tilstanden er dårlig, det er beregnet at det vil koste bortimot 200 milliarder kroner å sette nettet i akseptabel stand.

– I VA-sektoren er man klar over etterslepet, men det er usikkerhet knyttet til prioriteringer og gjennomføring, sier Ødegård.

– Vi har Nasjonal Transportplan som legger føringer og planer for bygging av vei og jernbane, men for drikkevann og avløp finnes det ingen slik plan.

Det trenger vi, sier han.

Det er store utfordringer knyttet til mangel på dokumentasjon om vann og avløpssystemenes tilstand. I tillegg kan DiVA-metodikken også bidra til å bygge opp dokumentasjon om VA-anlegg.

– Et problem er at lovgivningen er spredt over mange departement, og det er vrient å orientere seg om hva som gjelder. Små og mellomstore kommuner har liten oversikt over sin infrastruktur, mener Ødegård.

DIGITAL METODIKK DiVA introduserer en ny, digital metodikk for infrastrukturforvaltning for kommuner og VA selskaper. Guiden er delt inn i tolv hovedområder og gir praktisk veiledning til hvordan problemstillinger innenfor de ulike områdene kan løses.

– Metoden tar i bruk tilgjengelige digitale verktøy i en prosess med samlet kompetanse hos VA-selskapene.

Vi har allerede flere kommuner som gjør denne planleggingen etter DiVA-metoden, forteller Ødegård.

– Det er store utfordringer knyttet til mangel på dokumentasjon om vann og avløpssystemenes tilstand.

Jonny Ødegård 64

JANUAR 2018

NORCONSULT

... har ledet en nasjonal dugnad for utvikling av Digital VA-forvaltning (DiVA). Med på prosjektet har vært SINTEF, NTNU, Asplan Viak, Norsk Vann, Breivoll Technologies, Rosim samt kommuner og vannverk.

JANUAR 2018

65

VANN/AVLØP

– Kommunen og rådgiverne har kanskje hatt ulike meninger underveis, men det har gitt interessante faglige diskusjoner.

Jan Tore Andersen

– Vi anbefaler kommunene å etablere kompetanse på området. For å kunne gjennomføre fornuftige analyser må de bruke gode data, om for eksempel flaskehalser, tilstandsvurderinger og observasjoner, sier han.

DiVA-metoden vil velge ulike verktøy avhengig av data om tilstand til VA-anleggene. Guiden bruker multikriterieanalyse som involverer økonomiske, sosiale og miljømessige aspekter.

– Et 100 år gammelt rør kan være bra, mens det kan være tvingende nødvendig å skifte ut et rør som bare er 30 år. Metodikken skal hjelpe kommunene å finne hva som bør gjøres når, sier Ødegård.

PILOT I PORSGRUNN Porsgrunn kommune har vært pilotkunde. Kommunen hadde saneringsplaner i et felt med mye fremmedvann.

– Saneringsplaner kan inneholde forfallsanalyse, flomvern eller risikovurdering av fremmedvann.

Kommunene har minst ett av kriteriene som styring for arbeidet, og da får man gjerne løst akkurat det problemet. Men de mangler helheten – andre problem blir ikke fanget opp, sier Jan Tore Andersen i Porsgrunn kommune.

Porsgrunn kommune kom inn da guiden var 85 % ferdig. Noe av motivasjonen var de de fikk gjort en del med VA-systemet på et tidligere tidspunkt – og de har fått mulighet til å påvirke verktøyet.

– Kommunen og rådgiverne har kanskje hatt ulike meninger underveis, men det har gitt interessante faglige diskusjoner. Og selv om man er erfaren kan man fremdeles lære noe nytt, innrømmer Andersen.

Der Andersen fikk den største aha-opplevelsen var ved gjennomgang av flomvernanalyse.

– Skal du ha et effektivt flomvern må ta høyde for 100-årsflommen. Kommer den må vi lede vannet via gateløp ut til elv og sjø. Alt annet skal vi holde på bakken, ved hjelp av grønne områder, åpne bekker og 66

JANUAR 2018

PORSGRUNN KOMMUNE HAR BRUKT DIVA-GUIDEN I SITT SANERINGSARBEID. FOTO: PORSGRUNN KOMMUNE

andre tiltak, sier han. Vi laserskannet terrenget og fikk frem en vannvei i modellen. Men der vi trodde at vi hadde en effektiv flomvei klar mot Porsgrunnselva, så hadde noen eiendomsutviklere hevet terrenget. Ikke mye, kanskje for å nivellere en vei – men resultatet er at de i praksis har bygd en demning for eventuelt flomvann, forteller Andersen.

KUN ET HJELPEMIDDEL Målet med DiVA er at norske kommuner klarer å forvalte de urbane VA-systemene på en effektiv måte.

Det innebærer at de bør implementere moderne metoder for fornyelse av VA-ledningsnettet.

– Vi legger til rette for alle kunnskapsnivåer.

Guiden er delt opp i ulike dataklasser med analyser, fra

de enkle til de mer avanserte. Det kan være tema som hydraulikk, ekstreme verdier, og hvordan lede vannet andre veier, sier Ødegård.

– Skal kommunen jobbe med større, tyngre infrastruktur må de kanskje søke hjelp hos en rådgivende ingeniør, sier han.

– DiVA er ikke en trykknapp som løser alt innen kommunalt VA, men du får metodikken. Guiden er et verktøy som håndterer enhetlig, multikriterieanalyse.

Og det har vi savnet, sier Andersen.

– Med denne guiden har man kommet opp med noe matnyttig, Jeg anbefaler andre kommuner å ta verktøyet i bruk. Jeg er veldig fornøyd, i Porsgrunn kommer vi til å jobbe videre med denne metodikken i hvert fall de neste 20 årene, sier Andersen. /

Alt innen modulbygg i tre og stål Malthus Uniteam er en fullsortiments leverandør av modulbygg og modulbaserte løsninger for bygg og anlegg. Dette spenner fra større anleggsleire med alle fasiliteter til enkle mobile brakker.

Malthus AS og Uniteam AS har som leverandører og spesialister på ulike områder innenfor modul, container, forskalings­ systemer og byggutstyr for rigg og drift, hatt mange fornøyde kunder. Vi har nå slått oss sammen og som kunde kan du leie eller kjøpe mye av det du måtte ha behov for på riggplassen.

Modul

Container

Byggutstyr

• Modulbygg for skole og barnehage

• Lagercontainere

• Forskalingssystemer og forbruksartikler

• Modulbygg for helse og omsorg

• Kjøl­ og frysecontainere

• Modulbygg for bolig

• Mobile verksteder • ISO Containere • Innredede containere

• Modulbygg for kontor

• Spesialcontainere: sykehus, militære løsninger, tilfluktsrom etc.

• Anleggsleir • Dagrigg

• Stillaser, sikringsgjerder og værbeskyttelse • Brakker og ulike mobile løsninger • Verktøy og forbruksartikler

• Plasthaller • Open camp (overnatting)

Målet vårt er å bli en enda mer aktuell og spennende samarbeidspartner for bygg- og anleggsbransjen.

Dette jobber vi målrettet for hver dag – prøv oss og se!

Ta kontakt med oss på telefon 51 63 50 00

Modul. Container. Byggutstyr. malthusuniteam.com

uniteam.com

VANN/AVLØP

FOTO: KNUT WERNER LINDEBERG ALSÉN

68

JANUAR 2018

VERDENS MEKTIGSTE VANNKVINNE PRESIDENT DIANE D´ARRAS ER EN TUNGVEKTER INNEN VERDENS VANNMILJØ, OG LEDER VERDENS STØRSTE NETTVERK FOR VANNPROFESJONER. D´ARRAS MENER NORGE KAN BIDRA TIL Å OVERVINNE NOEN AV DE MEST KRITISKE VANNPROBLEMENE SOM MENNESKEHETEN HAR STÅTT OVERFOR. HUN HAR EN APPELL TIL DEN NORSKE STATSMINISTEREN. KNUT WERNER LINDEBERG ALSÉN

DIANE D’ARRAS

treffer jeg under et varmere himmelstrøk like før hun tiltrår som president for International Water Association (IWA), verdens største nettverk for vannprofesjoner. Målet er å fremme standarder og beste praksis innen bærekraftig vannforvaltning. d’Arras har vært aktivt medlem i IWA i mange år.

– Mitt program som president? Vi må huske at IWA er en frivillig medlemsorganisasjonen, sammensatt av medlemmer drevet av ønsket om å endre verden positivt. Jeg ønsker derfor å bidra til at organisasjonen kan utvikle seg til å legge forholdene enda bedre til rette for medlemmene, slik at de kan arbeide godt sammen i de ulike arbeidsgruppene som er sammensatt av IWA. Det andre er eksternt, hvordan organisasjonen kan synliggjøre de teknologiske mulighetene som må til for å løse verdens vannutfordringer overfor ulike politiske miljøer. Forskningsog utviklingsmiljøene må forstå hva sluttbrukerne av

vannet har av behov og hva de vil. Her sitter politikerne på nøklene. Derfor må disse miljøene møtes oftere.

– Jeg ser også at IWA må åpne seg mer mot utviklingsland, siden det er her vannbehovene er størst. Over tid er jeg overbevist om at vi vil se mange nye, gode ideer oppstå her, som vil bli del av morgendagens utviklete verden. Det har sammenheng med at der utfordringene er store, oppstår det innovasjon. Man er mer åpne. I Europa har vi stagnert, og vil gjøre tingene slik vi alltid har gjort. Det er ikke nødvendigvis bare en fordel, sett i lys av konsekvensene av klimaforandringene, sier hun. d’Arras startet sin karriere som ingeniør hos franske vannmyndigheter, og fikk straks ansvaret for finansieringen av forskning og teknologiutvikling innen drikkevann og distribusjon av ny teknologi til kommunale vannverk. Etter det skaffet d’Arras seg lang erfaring hos private ingeniørselskaper spesialisert på forskning og utvikling. Hun kom til toppleder-

stillingen i IWA fra Suez Water Europe, del av et fransk multinasjonalt selskap med 82.536 ansatte og virksomheter innen vann, elektrisitet og naturgass og avfallshåndtering fordelt på 70 land. d’Arras var visepresident.

FØRSTE KVINNELIGE LEDER FOR IWA Diane d’Arras er den første kvinnelige presidenten i International Water Association.

– Jeg pleier å si at jeg er den første virkelig synlige kvinnen i organisasjonen. Det har vært og er mange andre kvinner i IWA. At jeg har blitt leder viser at verden går framover, om litt sakte, sier d’Arras. d’Arras forteller at i sammenheng med vann er det to type kvinner, de som har vann som del av sitt yrke og kvinner som konsumenter av vann.

– Som profesjonelle er kvinner opptatt av å tenke på kvinner, siden de fleste av våre sluttbrukere er kvinner – og tradisjonelt sett mer enn menn

JANUAR 2018

69

VANN/AVLØP

– Jeg vil minne om at tilgang til vann er en rettighet akkurat slik som retten til utdannelse. De nye målene til FN er en sterk deklarasjon, som har skapt bevegelse på den poliske arenaen.

Diane d’Arras

– siden det verden over er kvinner som konsumerer mer vann på grunn av matlaging og renhold av hus og ytelser til familiemedlemmer. Dette perspektivet preger også meg, sier hun.

Diane d’Arras er en av de virkelig store tungvekterne innen verdens vannmiljø, og leder en medlemsorganisasjon med 10.000 individuelle og 500 bedriftsmedlemmer og offentlige aktører fra 80 land. Hun overtar stillingen i en tid med gigantiske utfordringer og endringer innen verdens vannforvaltning, men understreker at IWA har mulighet til å bidra til takle noen av de mest kritiske vannproblemene som menneskeheten står overfor.

– Men det haster, sier hun.

– Menneskeheten har rett til tilgang på vann, men det er dessverre ikke et topp tema i hele verden i dag. Det betyr ikke at folk skal få gratis tilgang på vann, men alle myndigheter på alle nivå har plikt til å distribuere vann til drikke og vanntjenester til en overkommelig pris og til en god kvalitet, forteller hun, og viser til at 2 milliarder mennesker i dag ikke har tilstrekkelig tilgang til vann, noe som betyr at de ikke får oppfylt sine grunnleggende rettigheter.

– Jeg vil minne om at tilgang til vann er en rettighet akkurat slik som retten til utdannelse. De nye målene til FN er en sterk deklarasjon, som har skapt bevegelse på den poliske arenaen.

IWA-presidenten refererer til at i FNs nye bærekraftsmål, er vann et gjennomgående i alle 17, mens vann er dedikert til det sjette. Avløpsvann er nå også definert inn.

– Avløpsvann er for første gang tatt med inn i FNs bærekraftsmål, som betyr at verdens beslutningstakere virkelig har forstått og tatt inn over seg at også avløpsvann er viktig. Det nytter ikke med tilgang til vann hvis man ikke har tilstrekkelige sanitære forhold. Å leve uten tilstrekkelige sanitære forhold er faktisk en stor risiko. Man kan ikke la folk leve i farlige situasjoner, sier hun. d’Arras forteller at hun er spesielt glad for den økende, internasjonale politiske viljen og oppmerk70

JANUAR 2018

somheten omkring verden vannspørsmål, mer nå enn tidligere.

– Vi fikk et viktig politisk momentum da FNs 17 bærekraftsmål ble lansert i 2016, noe som har gitt verden en sterk forpliktelse til å sikre universell tilgang til vann og grunnleggende sanitære forhold til alle.

Denne oppmerksomheten må holdes ved like, og IWA har en viktig rolle, sier hun, som i sitt presidentembete kommer til å bruke mye tid på kommunikasjon med politikere.

Et annet område som er viktig for IWA-presidenten er klimaendringene, sett i lys av COP 21 i Paris. For henne handler det om energi og skadebegrensninger knyttet til vann og de konsekvensene verden står overfor.

– Under Paris-forhandlingene så man på konsekvensene av at temperaturen på kloden øker med 2 grader. Selv om vi klarer å begrense temperaturen til det nivået, vil verden få mindre vanntilgang i kombinasjonen med ekstremsituasjoner.

Vi vet at det blir minst 2 grader temperaturøkning hvis vi gjør som er forventet, noe vi faktisk ikke er sikker på. Utfordringen er at vi ikke har oversikt over effektene av 2 gradersmålene og vi vet ennå ikke eksakt hvordan vi skal skaffe oss oversikt over hvordan konsekvensene blir. Det er problemet vi står overfor.

Og det er alvorlig, sier d’Arras. d’Arras forteller at hun frykter en uoversiktlig effekt. En av løsningene er å redusere energiforbruket knyttet til vannbehandling. Hun mener at først og fremst må verden finne ut hvordan vi kan leve godt med mindre forbruk av vann. Dessuten må man skape oppmerksomhet omkring vannet som ressurs.

– Alle kjenner den store vannsirkelen, fra hav til hav, via skyer og land. Men de fleste i IWA arbeider med den lille vannsirkelen, med byer med overflatevann og vannforsyning. Det nye er utviklingen av mikrosirkler, der vannet renses desentralt, at det behandles på mindre steder, sier hun.

– Verden må re-tenke vann, redusere forbruket og gjenbruke vannets ressurser gjennom å ta i bruk

FOTO: ISTOCKPHOTO

JANUAR 2018

71

VANN/AVLØP

INTERNATIONAL WATER ASSOCIATION IWA

• International Water Association er et verdensomspennende nettverk for vannprofesjoner, som skal fremme standarder og beste praksis innen bærekraftig vannforvaltning. IWA arbeider med alle sider ved vannets kretsløp; vannteknologi, vannrensing, avløps behandling, vannforvaltning, forskning, undervisning, innovasjon og myndighets utøvelse. Foreningen har følgende fire medlemstyper: individuelle, studenter, bedrifts- og offentlige virksomheter.

IWA har om lag 10.000 individuelle og 500 bedriftsmedlemmer fordelt over 80 land.

Organisasjonen ble etablert i 1947.

• Organisasjonen Norsk Vann er sekretariat på vegne av nasjonalkomiteen for IWA Norge, Arbeidet til IWA Norge ledes av en valgt komite med representanter fra hele vannbransjen; Anleggseiere, industri, konsulenter, myndigheter og FoU-aktører.

Hovedoppgaven er å motivere fagpersoner til å engasjere seg i internasjonale saker og arbeid med vann. International Water Association arrangerer årlig mer enn 40 spesialkonferanser og workshops innen alle aspekter innen vannforvaltning og utfordringer knyttet til vannets kretsløp.

• IWA har store programmer der hoved målene er å bidra til å oppfylle FNs bærekraftigmål og takle trusselen mot bærekraftig vannforsyning som et resultat av klimaendringer. IWA har sitt hoved kvarter i London. Diane d’Arras er president.

FOTO: ISTOCKPHOTO

72

JANUAR 2018

– Det nytter ikke bare å ha gode ideer.

Innovasjon handler om behov, hva som både virker og faktisk lar seg implementere.

Diane d’Arras

nye behandlingsmetoder av avløpsvann. Nå snakkes det om avløpsanlegg som ressursfabrikker. I IWA har vi arbeidsgrupper som ser på akkurat dette, som betyr at avløpsanleggene vil måtte endre størrelse og organisering, og integrerer avløpet i små, grønne vannsirklene, der man tar med seg de grønne områdene, sier hun. d’Arras henviser til prinsippene til IWA-kampanjen Water-Wise Cities, der formålet er å bidra til å sikring av byenes tilgang til trygt vann og håndtering av avløpsvann. Der hun mener politikerne har en viktig rolle.

– I et innovasjonsperspektiv må forskere og politikerne snakke med hverandre. Det nytter ikke bare å ha gode ideer. Innovasjon handler om behov, hva som både virker og faktisk lar seg implementere.

For å implementere ny teknologi trenger vi den politiske areaen, de er nærmest sluttbrukerne og kjenner behovet. Forskningen på sin side kan vise politikerne nye muligheter.

NORGE KAN BLI VERDENSLEDENDE IWA-presidenten roser Norge. Hun forteller at tidligere har norsk forskning gitt verden nye løsninger, som har sammenheng med det kalde klima dere har, utviklet under ekstreme forhold.

– Dere har gitt oss ny teknologi som i dag er tatt i bruk, og jeg tenker spesielt på de kompakte løsningene utviklet ved hjelp av bioteknologi.

Dessuten har Norge, med professor Halvard Ødegård ved NTNU i spissen, arbeidet mye for arbeidsgruppene i IWA, over mange år, sier hun.

– Norge har lenge hatt grønne visjoner for byene, og jeg tenker at dette kan norske myndigheter bidra enda mer med inn mot IWA. I 2050 vil 80 prosent av verdens befolkning bo i byer, og mange av de er i kystområder, på samme måte som mange norske byer.

Derfor mener jeg det er viktig at lederne av de store, norske byene og de statlige myndighetene bidrar til å utvikle løsninger knyttet til klimaendringer. Her kan Norge bli verdensledende, men det forutsettes av at byene bidrar, sier hun.

– Norge kan bidra til å etablere et nettverk av byer som arbeider med vannspørsmål og på den måten å bidra til at det overføres ideer mellom deltakerene. Og vi trenger vinnere, i forskningen, i politikken.

– Og desto mer offentlige myndigheter er involvert i forståelsene av utfordringene vi står overfor, desto bedre er det. Spesielt gjelder det klimaendringene og hvordan begrense skadeomfanget på grunn av vann, enten det er mangel på vann eller flom. Å begrense skadene vil ikke bli nok til å unngå problemene, vi trenger også folk til å forstå at vi må synliggjøre nye teknologiske løsninger for vann.

Jeg tenker også de erfaringer Norge har med flom, er noe dere kan bli vinnere på og dele med resten av verden, sier hun.

– Hva er ditt budskap til den norske statsministeren, Erna Solberg?

– At den norske statsministeren med sine norske visjoner og verdier er vennlig å hjelper oss med å tiltrekke oss andre politikere i et samarbeid omkring verdens vannutfordringer, spesielt i byene. Vi trenger at politikere, industri og forskere samarbeider.

Løsningene på utforingene i vannbransjen finnes i forståelsen av hva som er politiske mulig og hva som er realistisk. Derfor må alle aktørene bidra i hele verdikjeden fra forskning, industrialisering, implementering og myndighetsutøvelse. De operasjonelle aktørene i sektoren arbeider hele tiden i et politisk landskap, hva som er vedtatt av myndighetene og hvordan kommunene organiserer seg.

Vi trenger regjeringer som kan legge press på kommunene, sier d’Arras.

– Hva den norske statsministeren kan gjøre for verdens vannforening, er å sette vannutfordringene i det urbane landskapet under debatt. Av grunner som jeg ikke forstår, kommer politikere alltid tilbake til økonomi og vannpriser. Men, stort sett vet ikke folk prisen på vann, slik man gjør med utgifter til telefon og elektrisitet. Dette forteller meg at vann egentlig ikke er så kostbart, derfor bør den norske stats-

JANUAR 2018

73

VANN/AVLØP ministeren unngå å bruke tiden på vannpriser, og heller konsentrerer seg om det som er saken, sier den internasjonale vannpresidenten. d’Arras forteller at det som virkelig er utfordringen er hvordan vi fremdeles skal kunne leve våre liv på en god måte. Historisk har utviklingen av vanntjenestene i Europa vært del av økt helse i befolkningen. Innlagt vann med dusj og toalett har bidratt til at vi i våre byer har blitt kvitt store sykdomsutbrudd. Spørsmålet er hvordan vi kan beholde det vi har oppnådd med utviklingen av urbane områder, i vår del av verden.

Derfor må vi legge til rette for at ulike mennesker i ulike roller treffer hverandre for å snakke om utfordringene vi står overfor.

– Vi må samles omkring klimaendringene som er på vei. Mitt budskap til statsminister Solberg er at det er i dag vi skal planlegge og designe morgendagens byer. Dette må gjennomføres slik at infrastrukturen knyttet til vann og avløp blir robust og kan vare i minst 50 år. Det handler om visjoner, innovasjoner og

design. Snakk om penger er å starte i feil ende av debatten, sier d’Arras.

– Jeg ville bli veldig glad hvis jeg fikk treffe Solberg. Da vil jeg dele mine visjoner med henne, og vise hvilke utfordringer verden står overfor, og synliggjøre hva IWA organisasjonen arbeider med.

Kanskje hun kan hjelpe oss. Jeg tror generelt at kvinner er litt mer interessert i og åpne overfor miljøspørsmål. Generelt sett tenker vi i et lengre perspektiv, noe som kanskje ligger i våre reflekser.

Når det er sagt registrerer jeg at miljøengasjementet er stort blant de unge, også hos unge gutter. Jeg har gutter selv, og ser at den unge generasjonen er veldig åpne.

Diane d’Arras legger til at hun synes det hadde vært svært hyggelig hvis den norske statsministeren kunne delta på IWA verdenskonferansen IWA World Water Congress & Exhibition i København i 2020, som vil bli den største og viktigste vannbegivenheten i den Nordiske region på flere tiår. /

– Mitt budskap til statsminister Solberg er at det er i dag vi skal planlegge og designe morgendagens byer.

Diane d’Arras

FOTO: ISTOCKPHOTO

74

JANUAR 2018

Rein Design

GRATIS SUPPORT

OVER

50.000

REGISTRERINGER HVER MND.

Nye krav til elektronisk føring av mannskapslister.

Kaster du bort tid på papirarbeid?

Vi skreddersyr løsning for deg og din bedrift.

ProResult effektiviserer: ✔ Timeregistrering ✔ HMS/KS/Sjekklister ✔ Prosjektplanlegger

Digitale verktøy for bygg- og anleggsbransjen Vi leverer komplett løsning klar til bruk. ✔ Ingen forhåndsregistrering ✔ Enkel montering ✔ Enkel oppstart ✔ Prisgunstig løsning

Les mer om våre løsninger på proresult.no eller kontakt oss på 469 81 250 eller rolf@proresult.no

SPESIALISTER INNEN BORING OG SPRENGNING Veianlegg, damanlegg, pukkverk, grøfter, industritomter, bolig-, hytte- og garasjetomter samt transport av anleggsutstyr.

Nordre Kullerød 6, Sandefjord ❘ Tlf +47 33 48 95 50 ❘ post@vestfold-fjellboring.no ❘ www.vestfold-fjellboring.no

Close to our Customers

Alle behov dekket! www.wirtgen-group.com/technologien

roAd And minerAl teChnologies. Med ledende teknologi fra Wirtgen group kan du løse alle oppgaver i veibyggings-syklusen optimalt og økonomisk. Knusing, blanding, utlegging, kompaktering og senere rehabilitering.

Du kan stole på de sterke produktene fra Wirtgen group teamet, Wirtgen, VÖgeLe, HAMM, KLeeMAnn og BenningHoVen. www.wirtgen-group.com/norway Wirtgen norWAy As . gallebergveien 18 . 3070 Sande . t: +47 33 / 78 66 00

Rejlers – så folk kan kommunisere Vi har spesialister på nettplanlegging, utbygging, prosjektgjennomføring, analyse, optimalisering, samt drift og vedlikehold av mobil- og kringkastingsnett.

Vi er 2000 engasjerte, tekniske spesialister representert på over 80 steder i Norge, Sverige og Finland.

Designing your future. Today.

rejlers.no

VANN/AVLØP

PÅDRIV, ET NYTT BYUTVIKLINGSPROSJEKT:

– MÅLET MED PÅDRIV-PROSJEKTET ER Å BIDRA TIL ET PARADIGMESKIFTE I MÅTEN Å JOBBE PÅ MED BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING. AMBISJONEN VÅR ER ET GRØNNERE, VARMERE OG MER SKAPENDE BYSAMFUNN, MED PLASS TIL ALLE. KNUT WERNER LINDEBERG ALSÉN

– VI HAR ETABLERT nettverket fordi vi ønsker å samle alle gode krefter som vil jobbe tverrfaglig og på nye måter, slik at vi får til en bærekraftig byutvikling. Vi ønsker oss et nettverk der det er plass til mange ulike aktører, forteller Thomas Berman og Aasmund Bunkholt i Pådriv.

De to initiativtakerne forteller at Pådriv er organisert som et åpent og likeverdig partnerskap, der innbyggere, organisasjoner og entreprenører som jobber for å utvikle bærekraftige byer, kan delta.

Nettverket skal operere i Hovinbyen, men registrerer allerede interesse for arbeidsmetodikken i andre byer over hele landet.

Pådrivernettverket har som mål å øke graden av og hastighet på bærekraftig utvikling av byområder, ved å utvikle og løfte frem eksempler på hvordan det er mulig møte behov hos mennesker, bedrifter og miljøet – samtidig. Dette skal gjennomføres ved å hjelpe frem, utvikle og synliggjøre fyrtårnsprosjekter og demonstrasjonsområder.

HOVINBYEN, OSLO KOMMUNE

78

JANUAR 2018

PROSJEKT Pådriv eies ikke av en aktør, men drives som et åpent partnerskap hvor folk og organisasjoner deltar på ulike nivåer. Foreløpig er initiativet organisert som et prosjekt, men intensjonen er at nettverket skal bli en juridisk enhet i løpet av 2018. I dag anses partnerne å være prosjekteiere, og de er prosjektets øverste organ og velger styringsgruppen. Pådriv ønsker å ha med flere partnere.

JANUAR 2018

79

VANN/AVLØP

Følgende virksomheter er i dag partnere i Pådriv: BYKON/Gaining by sharing, Husbanken, Dark, Doga, Enterspace, Ferd Eiendom. Grønn Byggallianse, Hoi!, Husbanken, Innovasjon Norge, JM Norge AS, Nordic Impact, Norske Arkitekters Landsforbund, Nextbridge Analytics, OREEC, Oslo kommune Oslo Nord, Skalar, Skiforeningen, Snøhetta, SoCentral, Spir Oslo, Sweco, Tekna, Telia og Trefokus. Følgende bidro inn i forprosjektet: Abelia, Forskningsrådet, DOGA, Oslo kommune, Oslo Medtech, Ruter, SoCentral, Telenor og Tekna.

Aktivitetene i prosjektet handler om alt fra teknologiutvikling hvor norsk næringsliv får testet og vist frem nye løsninger, til sosial bærekraft hvor innbyggerne er med og skaper morgendagens norske velferdsmodell. Pådriv ønsker å utvikle og synliggjøre løsninger som inspirerer, gir kunnskap og erfaring, med mål om størst mulig spredning nasjonalt og internasjonalt.

– Pådriv er en langsiktig satsning, som skal kjennetegnes av kontinuerlig fremdrift og konkrete prosjekter. Pådriv som ble lansert offisielt i 2017, har ambisjon om å vare i mange år. Vi vil skape et paradigmeskifte innen hvordan byer jobber med bærekraftig byutvikling, forteller Berman og Bunkholt.

FYRTÅRNSPROSJEKTER OG DEMONSTRASJONSOMRÅDER Målet er at Pådriv kan sette i gang, støtte og bistå prosjekter og initiativ som kan bidra til en bærekraftig utvikling av Hovinbyen. Hovinbyen skal utvikles til å bli et utstillingsvindu for bærekraftig byutvikling, et byområde som skal vise hvordan eksisterende og nye løsninger kan fungere sammen i stor skala, og som blir en utviklingsarena og springbrett for nasjonale og internasjonale aktører.

Prosjektene som blir organisert skal finansieres og drives selvstendig, men Pådriv er behjelpelig med å identifisere finansieringskilder.

BEVEGELSE SOM SER MULIGHETER Berman og Bunkholt forteller at prosjektet skal bidra til at lokale, nasjonale og internasjonale aktører får muligheten til å øke kvaliteten og hastigheten på utviklingen av bærekraftige løsninger.

– Pådriv skal bli en bevegelse av virksomheter og folk som ønsker og evner å se muligheter der andre kun ser problemer. Dette skal vi gjøre ved å bygge et nettverk av pådrivere fra ulike fagområder, bransjer og sektorer, slik at de ulike prosjektene kan realiseres raskere, og oppnå større effekt, sier de.

80

JANUAR 2018

– Pådriv ønsker å utvikle og synliggjøre løsninger som inspirerer, gir kunnskap og erfaring, med mål om størst mulig spredning nasjonalt og internasjonalt.

Thomas Berman Aasmund Bunkholt

– I tillegg skal Pådriv etablere møteplasser og sette aktører i kontakt med hverandre, der det er relevant. SoCentrals Nordisk inkubator for samfunnsinnovasjon på Sentralen i Oslo vil bli en slik møteplass, sier Berman.

EKSPERT- OG ARBEIDSGRUPPER Ved behov vil Pådriv etablere formelle ekspert- og arbeidsgrupper. Dette vil eksempelvis skje når partnerskapet ønsker å samle kunnskap og innsikt som vil gavne alle prosjekter og partnere. Arbeidet finansieres av partnerskapet. I dag har Pådriv en aktiv arbeidsgruppe som også inngår i nettverksledelsen, som for tiden består av personer fra, Husbanken, Tekna, Telia, Sweco, Snøhetta, Oslo kommune, DOGA Skalar, Grønn Byggallianse, Spir Oslo, Norske Arkitekters Landsforbund, Skiforeningen Ferd Eiendom, JM Norge AS, Oslo Nord, Enterspaceog SoCentral.

STYRINGSGRUPPE Styret har det formelle ansvaret for at partnerskapet oppnår fastsatte mål og utvikler seg i ønsket retning.

Styret er også overordnet ansvarlig for at utvelgelse av prosjekter og initiativ som Pådriv skal involvere seg i og/eller støtte følger fastsatte kriterier.

Styringsgruppen ledes av Aasmund Bunkholt i TreFokus og har medlemmer fra Telia, DOGA, Tekna, Sweco, Nordic Impact, Oslo Kommune og BYKON/ Gaining by Sharing.

SoCentral med daglig leder Thomas Berman i spissen har ansvaret for den daglig nettverksledelsen og den daglige driften av Pådriv. /

HOVINBYEN, OSLO KOMMUNE

JANUAR 2018

81

Sprengningsentreprenør Vi utfører alle typer bore- og sprengningsarbeider Les mer på www.kjellfoss.no

Kileveien 77, 3175 Ramnes Telefon: +47 33 39 62 66 | E-post: post@kjellfoss.no

www.kjellfoss.no

BETONGVARER TIL ALLE FORMÅL

Brødrene Østbye produserer og forhandler betongvarer til bedrifter, private og offentlig sektor.

• • • • • • • • • • • •

Belegningsstein Heller Kantstein Forskalingsblokk Forstøtningssten Veggrekkverk - Delta bloc Veggrekkverk - New Jersey Fotgjenger-underganger Kommunalvarer Kabelkanaler Elementbruer L-elementer

Industrigata 4 N-2406 Elverum

Tlf: 62 43 44 45 Fax: 62 43 44 46

www.ostbye.no post@ostbye.no

OpenRoads Designer From Conception Through Construction

Introducing OpenRoads Designer CONNECT Edition OpenRoads Designer, the successor to Bentley’s industry leading civil engineering brands InRoads, GEOPAK, MX, and PowerCivil, is a comprehensive, multi-discipline 3D modeling application that advances the delivery of roadway projects from conceptual design through construction.

OpenRoads Designer blends traditional engineering workflows for plan, profile, and cross-sections with 3D parametric modeling to enable the model-centric creation of all design and construction deliverables. OpenRoads Designer supports all aspects of a detailed roadway design including survey, geotechnical, drainage, subsurface utilities, terrain, road, roadway furniture, and more.

With OpenRoads Designer, gain these unique advantages:

• • • • •

Directly progress conceptual designs created with OpenRoads ConceptStation.

Automate design, annotation, and plan set behaviors through component based design.

Incorporate and edit reality meshes and LiDAR with integrated reality modeling tools.

Share cinematic quality and enlivened visualizations with stakeholders.

Produce an expanded and rich set of deliverables including traditional plan sets, 3D models, digital construction models, and more.

OpenRoads Designer, the next generation of roadway design software.

To learn more, visit: www.bentley.com/OpenRoadsDesigner © 2017 Bentley Systems, Incorporated. Bentley, the “B” Bentley logo, CONNECT Edition, GEOPAK, InRoads, MX, PowerCivil, OpenRoads, OpenRoads ConceptStation, and OpenRoads Designer are either registered or unregistered trademarks or service marks of Bentley Systems, Incorporated or one of its direct or indirect wholly owned subsidiaries. Other brands and product names are trademarks of their respective owners. 02/17

SALG LEASING UTLEIE

Vi har produktene til

ENTREPRENÃ&#x2DC;RARBEIDET

LAGERCONTAINERE ISOLERT/UISOLERT

GANGTUNNELER

SEDIMENTERINGSCONTAINERE

CONTAINERE FOR SPRENGSTOFF

MASKINFLAK

DUMPERKASSER

VERKSTEDCONTAINERE

DUMPERKJERRE

HMS-CONTAINERE

bns.no | salg@bns.no | 22 90 92 50

LEVERER VANNRENSEANLEGG TIL EN HALV MILLIARD OVER DE NESTE PAR ÅRENE SKAL TRØNDERBEDRIFTEN INRIGO LEVERE VANNBEHANDLINGSANLEGG TIL TRE BYER I KAMERUN. PROSJEKTET OMFATTER INNTAKSANLEGG, PUMPESTASJONER, RØR, BASSENG, BYGNINGER, OG PROSESSANLEGG FOR VANNBEHANDLING. EIRIK IVERLAND

INRIGO/KNUT TRONDSEN

DELER AV VANNBEHANDLINGSANLEGGET INSPISERES I VANVIKAN. DETTE SKAL INSTALLERES I MEYOMESSALA I KAMERUN.

JANUAR 2018

85

VANN/AVLØP

VANNBEHANDLINGSANLEGGET vil sikre innbyggerne i Meyomessala, Melong og Nkongsamba, byer som samlet har mer enn 200 000 innbyggere adgang til tre ganger så mye vann som i dag. I tillegg vil de få høy kvalitet på vannet, også i regntiden.

Kamerun har iverksatt et flerårig program for å bedre forsyningen av drikkevann. Halvparten av befolkningen har i dag ikke tilgang til rent vann, og hele 78 prosent av sykehusinnleggelsene i landet skyldes forurenset vann som sprer dødelige sykdommer som kolera og dysenteri.

I juli 2015 kom en delegasjon fra Camwater til Trøndelag for å se på et anlegget Inrigo har bygget for Vanvikan vannverk.

SKISSE AV VANNBEHANDLINGSANLEGGET. ILLUSTRASJON: INRIGO

86

JANUAR 2018

– Vi har kompetanse på vannbehandling.

Teknologien sikrer høy kvalitet på vannet som kommer ut fra anlegget, selv med høyt forurensingsnivå på det som kommer inn. Delegasjon konkluderte med at dette hadde de bruk for, sier Gaute Moldestad, COO Inrigo.

KJØTTVEKTA AVGJORDE Camwater er det statlige selskapet i Kamerun for vann-infrastruktur, og har til oppgave å håndtere offentlig vannforsyning i byer og bynære områder.

En nordmann som jobbet med prosjekter i Kamerun satte Camwater i kontakt med Eksportkreditt Norge, som har et samfunnsansvar som handler om miljømessig bærekraft og sosial ansvarlighet. I så måte

passet Kameruns ambisiøse vannrenseprogram godt inn. Eksportkreditt tok kontakt med Innovasjon Norge som blant annet støtter klyngen Smart Water Cluster i Trøndelag – og der fant de noen som kunne levere anlegg for vannbehandling.

– Inrigo hadde ikke fått til det de har gjort uten klyngen. Det bidro til å få bedriften i posisjon, sier Bjørn Damhaug, CEO Fosen innovasjon og leder i Smart Water Cluster. Medlemsmassen og deres total omsetning bidro til å øke kjøttvekta, noe som var viktig i kontraktsforhandlingene. Størrelsen gir bedre troverdighet, sier han.

Klyngene fungerer som et kontaktpunkt. En liten bedrift kan ikke klare alt alene, men når flere samarbeider klarer de å løfte et prosjekt.

PILOTANLEGGET

hos Vanvikan vannverk tar 600 000 liter vann per døgn. Den samlete kapasiteten på de Inrigo leverer i Kamerun er på 1,8 millioner liter vann per døgn. Kontraktssummen er på 60 millioner euro.

JANUAR 2018

87

VANN/AVLØP

– Det er viktig at operatørene tilegner seg forståelse for prosessanlegg og vannbehandling.

Gaute Moldestad

I Kamerun er det mye elvevann som brukes til drikkevann, og mye regn bidrar til at det er høyt partikkelinnhold. I Norge er det noe vann med høyt innhold av humus, det er mindre rent på en annen måte.

– Løsningen skal fungere like bra her, Norge er et interessant marked. Men vi må uansett rette blikket mot et globalt marked om vi skal få til vekst, sier Moldestad.

Prosjektet omfatter fra vanninntak til prosessering og distribusjon i byene. Det er mange med på leveransen som er basert på prefabrikkerte moduler skipet fra Norge til Kamerun for montering. Foruten lokale underleverandører har Inrigo funnet blant annet en rørprodusent i Spania og en leverandør av tanker i USA. Inrigo står for engineering, produksjon, konstruksjon og montering av hele infrastrukturen, fra inntak til distribusjon. Dette inkluderer inntaksfasiliteter, pumpestasjoner, rør, basseng for rent vann, bygninger og prosesseringsanlegg for vannbehandling.

– Når leveransen er på plass må vi også gi noe opplæring i bruk av anlegget. Det er viktig at operatørene tilegner seg forståelse for prosessanlegg og vannbehandling, sier Moldestad.

GAUTE MOLDESTAD. FOTO: SIVA

– Vi opplever at noen er skeptiske til å dele teknologi med naboen, som ofte kan være en konkurrent. Men man blir kjent og finner ut hvor man kan komplementere hverandre. Klyngen kan få en forespørsel, så finner man ut hvem som har teknologien. I større prosjekt må man finne en bedrift som kan ta føringen, og andre som kan være med på prosjektet. De samlete ressursene i klyngen er viktige, både for å håndtere store prosjekter og å utvikle næringen, sier Damhaug.

ROBUSTE MEMBRANER Hjertet i teknologien er de spesielle filtrene med keramiske mikrofilter-membraner.

– De er veldig robuste og tåler råvann med høyt partikkelinnhold. De har mye lenger levetid enn polymermembraner, forteller Moldestad.

88

JANUAR 2018

MAT FRA HAVET Med utgangspunkt i folk og kompetanse i akvArena og Smart Water Cluster har man etablert NCE Aquatech, med Fosen Innovasjon som fasilitator.

Inrigo er nå medlem av klyngen, hvis fokusområde er bærekraftig matproduksjon i sjø. Gjennom NCEprosjektet skal klyngen skal utvikle teknologi innen blå sektor, og gjøre teknologien tilgjengelig for et internasjonalt marked.

– Vi vil også se på krysningsmuligheter mellom sektorer, grønn og blå, akvakultur sammen med havvind og bølgekraft. På disse områdene er det veldig interessant med autonome fartøy, sier Damhaug.

En ambisiøs målsetting er å muliggjøre en bærekraftig firedobling av norsk oppdrettsproduksjon innen 2050.

– Det kan stå 3000 tonn laks i et havbruk på kysten, man aner ikke hvor mye landareal som kreves til oksehold for å gi tilsvarende mengde mat. Vi kan ikke fø hele jordens befolkning bare med mat produsert på land, mener Damhaug. /

Melbye Skandinavia er et ledende teknisk Skandinavisk salg- og markedsføringsselskap som leverer fremtidsrettede produkter og smarte systemløsninger for infrastruktur innen installasjon, energi- og fibernett, vei og bane.

Melbye Ultima Connect den ultimate brønnen Melbye Ultima Connect er utviklet for å gi større fleksibilitet i brønnens størrelse uten å gå på kompromiss med styrken. Er produsert i glassfiberarmert polyester.

Den har en dobbeltvegget konstruksjon, er modulbasert som våre FF og C2 brønner, men med ekstra fleksibilitet siden Ultima Connect kan kombineres med forskjellige lengder og bredder.

Besøk oss på stand nr. 94 23. - 25. januar 2018 The Qube Clarion Hotel & Congress Oslo Airport

www.melbye.no

Melbye Skandinavia Norge AS | Prost Stabelsvei 22 | Postboks 160 | NO-2021 Skedsmokorset | Tlf +47 63 87 01 50 | ms@melbye.no | www.melbye.no

PROFILEN

90

JANUAR 2018

JULIE MARGRETHE BRODTKORB

– VARM ER ET GODT ORD. DET SKAPER TRYGGHET DEN NYE ADMINISTRERENDE DIREKTØREN I MASKINENTREPRENØRENES FORBUND (MEF) JULIE MARGRETHE BRODTKORB BRENNER SPESIELT FOR UNGE SOM FALLER UT AV SKOLEN. VARM ER HENNES FINESTE ORD. KNUT WERNER LINDEBERG ALSÉN

JULIA NAGLESTAD/STUDIO B13

JULIE MARGRETHE BRODTKORB ledsages av bestemte fottrinn akkompagnert av lang etterklang i trappeløpet til MEF-bygget. Brodtkorb møter smart antrukket, virker veltrent og håndtrykket er bestemt. Den nye administrerende direktøren i Maskinentreprenørenes Forbund stråler tillitsvekkende autoritet og er ubetinget tilstede. Julie Margrethe har et vinnende vesen, av de man lett kommer på fornavn med. Julie er lett å like.

Den nye sjefen er tydelig oppmerksom mot egne ansatte, og har tid til en god porsjon morgenklemmer, noen sekunders small talk og korte forbundsfaglige utveksling. Etter en rask trinnvis bestigelse til åttende etasje, entrer vi et kontor lite overdådighet, romslig til god egentid, samtaler og en powernapp.

Lekre svart-hvitt fotografiske portretter av storslagne anleggsmaskiner står ventende langs veggene.

Julie ønsker å omgi seg med maskinentreprenørenes visuelle allusjoner. Kontoret er ryddig og utsikten til den prisbelønte Bankplassen er usøkt.

Julie Brodtkorb har frekventert svært mye i mediene. Hun har vært i politikken siden hun var 15 år og har bydd masse på seg selv i kjølvannet av offentlige stillinger og politiske verv. Julie har innvilget utallige intervjuer. Pressen følger henne jevnlig.

Kanskje forfulgt henne litt, kan noen mene.

TRYGG OPPVEKST Julie fikk sin oppvekst på Singsaker i Trondheim; far lege; mor tannlege. Vi snakker om det å være alenemor, barneoppdragelse, om hvordan det er å møte seg selv i døra når barna konfronterer henne med noe hun har lært de, men som hun selv ikke har fulgt i henhold til oppskriften.

– Da er det bare å si at, jo, dette har du helt rett i.

Og jeg tar helt feil. Selvsagt måtte jeg øve litt på den i begynnelsen. Men egentlig er det jo deilig. Da ser jeg at kanskje tar barna med seg de verdiene videre, s om jeg har prøvde å plassere i dem, at det faktisk fungerer det jeg gjør, spesielt når barna viser sosialt engasjement.

– Selvtillit kommer ikke med ferdigheter. Det handler om å overøse barna med kjærlighet, som selvsagt er forskjellig fra bortskjemt. I dagens samfunn betyr kjærlighet også å sette tydelige grenser som må forklares. Man må appellere til fornuften, samtidig som det er viktig å bruke tid på følelser.

Mye har Julie fått med seg hjemmefra, der hun fikk mye oppmerksomhet, kjærlighet og respekt, under en trygg oppvekst, med strenge foreldre. Selv vil hun heller veilede barna gjennom tenårene, enn å være fryktelig streng. Hun ble oppdratt med at følelser er okay, og at det går bra selv om man ikke er så skoleflink. At hun etter hvert ble det, skyldes at foreldrene behandlet henne rett.

Julie har dysleksi – noe hun har vært åpen om lenge – derfor ble det viktig for foreldrene å bygge selvtilliten hos datteren. Det ble gjort gjennom fokus på skolefag de visste hun kunne mestre, og gi henne metoder slik at hun overvant det som sinket. Julie var heldig med god lærerinne og foreldrene som prentet inn at hun ikke skulle godta at hun var dum.

JANUAR 2018

91

PROFILEN

92

JANUAR 2018

– Jeg er glad i mennesker og lite glad i å være alene.

Derfor er jeg nok god på ledelse i ulike former.

Julie Margrethe Brodtkorb

Fordi det var hun ikke. Julie Margrethe Brodtkorb tåler ikke at noen kaller henne dum.

– Hva er du best på?

– Jeg er glad i mennesker og lite glad i å være alene. Derfor er jeg nok god på ledelse i ulike former.

Har opplevd og erfart at jeg er god med mennesker, å få mennesker med meg i engasjement. Det har jeg fått testet ut i ulike jobber og organisasjoner. Jeg har vært beredskapshjem for et barn i krise. Det lærte meg mye. Det samme med å være alenemor til tre, det har gått bra så langt, som også er en ledelsesoppgave.

– Hva betyr ideologi for deg?

– De årene jeg var politiker var jeg alltid praktisk.

Mitt utgangspunkt er engasjementet knyttet til oppgaven, enten som ansatt i partiet eller som folkevalgt. Min jobb har vært å bidra til å gjøre hverdagen til de du er valgt av, som til nå har vært velgerne til Høyre, enklest mulig. Men verdien som ligger i bunnen hos meg er en respekt for at vi er forskjellige. Man får ulike politiske utforminger ettersom utgangspunktet er at alle er like, eller hvis man ser på individene som ulike.

– Har det noe med oppveksten din å gjøre?

– Ja. Fra egne erfaringer. Jeg ble engasjert i Unge Høyre da jeg under en skoledebatt hørte noen snakke om viktigheten av å behandle elever ulikt, også de skolesvake. Da forstod jeg at de sterke alltid vil klare seg, mens de svake elevene er avhengige av at de får lov til å være på det nivået de er. Dette kjente jeg meg veldig hjemme i, og førte til at jeg meldte meg inn i Unge Høyre. Jeg var 15 år, forteller hun.

– Stemmer bildet av deg i mediene?

– Jeg opplever meg som delt. Enten fremstiller journalistene meg som en ”shampo-reklame”, der livet er lett, fint og greit, eller så er jeg helt håpløs.

Mitt utgangspunkt er de ti siste årene som alenemor.

Da jeg plutselig ble sittende alene med små barn, fikk jeg en ganske heftig periode, med full jobb og ingen familie i Oslo som kunne avlaste. Men, det er denne tiden som har formet meg mest. Jeg tror faktisk ikke jeg kunne hatt alle de interessante jobbene hvis det ikke var for at jeg måtte gjennom denne fasen, sier Julie.

– Jeg tror det psykisk tøffe presset jeg opplevde på Statsministerens kontor, med den arbeidsmengden og erfaringene som alenemor, har vært en kjempegod skolering for meg, forteller hun. Så ramses realkompetansen til alenemødre opp; ekstremt gode til organisere og langtidsplanlegge, gode ledere med eneansvar for flere småbarn.

– Du er skeptisk til at Statens Vegvesen skal utarbeide karakterbøker for entreprenørene, slik at etaten kan skille mellom de gode og mindre gode?

– Da jeg hørte dette første gang var min øyeblikkelige magefølelse at dette må vi høre mer konkret om hva er. Jeg gav folkene i veivesenet umiddelbart rådet om ikke å kalle dette for en karakterbok, fordi det oppfattes som en innmari oven-ifra-og-ned-holdning til bransjen. Hvis de er ute etter å evaluere leverandørene, for å finne ut hvordan vi sammen kan gjøre bransjen vår bedre, er det kjempefint. Det er det ingen som er imot. Hvis de

ønsker å gi de seriøse et fortrinn, er vi heller ikke imot det. Vi er heller ikke imot at Statens Vegvesen også selv lar seg evaluere, noe de selv sier at de er åpne for.

Også de kan gjøre tingene bedre.

Brodtkorb mener det skurrer nå man i et gjensidig forhold kun skal la den ene part gi den andre karakterer. Hun sier det oppleves som veldig uklokt.

– La meg si det slik. Når de går ut slik, kan det si en del om hvordan Statens Vegvesen tenker og ser på bransjen vår. Slik skal det ikke være. For MEF er Statens Vegvesen en oppdragsgiver, der det dessverre av og til oppstår situasjoner der man blir hverandres motpart i saker vi er uenige om. At det oppstår konflikt, sier hun.

Brodtkorb understreker at det blir feil hvis oppdragsgiverne til bransjen skal gi karakterer til de man tidligere har hatt konflikt med, eller har vært uenig med. Hun forteller at det bør være nok at hennes medlemmer skal slite med konfliktene som oppstår.

– Det skaper et usunt forhold mellom likeverdige parter, mener hun.

Bransjen har jevnlige møter med Statens Vegvesen, og Brodtkorb innrømmer at det kan svinge i kvalitet blant hennes egne.

– Derfor er det viktig å lære fra begge sider.

Det er helt sikkert noen fra vår side som ikke har gjort en god nok jobb. Så er det helt sikkert gode og dårlige eksempler på det Statens Vegvesen har gjort.

Sammen kan man lære av best practice, mener hun.

Bransjeforeningen har observert at veietaten har vært for lite åpne med å ta imot innspill fra

JANUAR 2018

93

PROFILEN

94

JANUAR 2018

entreprenørene, hvordan de mener prosjektene kanskje kunne vært bedre gjennomført.

– Her har jeg mest tro på at desto mer lokalt man løser utfordringene, desto bedre blir det. Vi ønsker oss en evaluering der begge parter kan pushe hverandre slik at begge blir enda bedre. Vi er i alle fall uenige at et karaktersett skal styre og telle i fremtidige anbud.

VANN Brodtkorb er skuffet over myndighetenes manglende oppfølging av overflatevann. Hun mener flom ikke lenger bør overraske oss, siden det skjer hvert år og konsekvensene er store. I beste sendetid har hun etterlyst at regjeringen må handle.

Bakgrunnen er at norske kommuner har opplevd ekstreme nedbørsmengder og påfølgende store skader. Klimaendringene har ført til kraftigere vannmengder enn tidligere, og prognosene viser at det blir verre i årene fremover.

Hun mener at pengeneinvesteringene er kritisk lave, særlig til forebyggende tiltak innen flom og skred, men et annet hovedproblem er at dagens lovgivningen knyttet til flom og skred er fordelt på elleve ulike departementer.

– Vann er vår viktigste ressurs og infrastrukturen til vann og avløp er definert som veldig viktig. Men ansvaret er fragmentert, sier hun. (Les mer om denne saken på side 53 i magasinet) Brodtkorb forteller at det er mange saker som er

viktige for MEF, som utdanning, kursing, oppgaver med arbeidsgiveransvaret og det næringspolitiske arbeidet. Så har forbundet enkeltsaker som er viktig både for medlemmene og som har en større samfunnsmessig hensikt. Det er de sakene kun kjenner på at hun kan jobbe best med.

– Sakene jeg skal arbeide med må har noe større ved seg. VA er en slik sak, som er til for samfunnets beste og hvor vi, som del av en stor allianse, arbeider med å få på plass nye retningslinjer for, sier hun.

– Dette er en ny situasjon for deg, å måtte løpe medlemmenes ærend i slike saker?

– Selvsagt løper jeg medlemmenes ærend.

Jeg skal bare snakke for medlemmene mine. Men skal jeg gjøre det på en god måte, må jeg ha troverdighet der ute.

– Har troverdigheten endret seg, etter at du gikk fra SMK til MEF? – Ja. I saken om overvann stiller journalistene spørsmål om jeg ikke bare snakker for min syke mor, at i denne saken vil våre medlemmene tjene masse penger. Mitt svar har vært at det er jo ikke kommunepolitikerne som skal grave og legge ned VA-ledninger, men mine medlemmer. Men vi må også dra saken opp på et høyere nivå, at dette er en situasjon for samfunnet som ikke er holdbart. Så er det mine medlemmer som absolutt kan bidra med løsninger, hvis politikerne bevilger. Det ser jeg ikke noe problem med.

– Selvsagt løper jeg medlemmenes ærend.

Men skal jeg gjøre det på en god måte, må jeg ha troverdighet der ute.

Julie Margrethe Brodtkorb

JANUAR 2018

95

PROFILEN

– At min nye rolle også er å kritisere regjeringens politikk når statsbudsjettet kommer, forstår alle. Men å fremstille dette som om jeg har sagt noe vondt om Erna, det kjennes vondt.

Julie Margrethe Brodtkorb

PRESSENS BESVÆRLIGE UTVALG Det som derimot er vanskelig for Julie, og som hun synes gjør vondt, er når pressen slår opp i overskrifter at Julie går personlig mot Erna når hun kritiserer regjeringens politikk.

– Den gjør vondt. Jeg har hatt mitt hjerte hos partiet siden jeg var 15 år og jobbet for Erna i 16.

Når jeg fremstilles slik at det kan oppfattes at jeg går personlig mot henne og partiet, reagerer jeg. Samtidig forstår jeg desken som skal få klikk, som fremstiller det slik.

– At min nye rolle også er å kritisere regjeringens politikk når statsbudsjettet kommer, forstår alle.

Men å fremstille dette som om jeg har sagt noe vondt om Erna, det kjennes vondt.

Brodtkorb har ikke opplevd at hun blir fremstilt slik på grunn av mistanker om at hun gikk fra Statsministerens kontor på grunn av konflikt mellom henne og Erna.

– Vi kan være uenige i sak, uten å være uvenner, forklarer Julie.

– Hva mener du om at norske myndigheter inviterte kinesiske entreprenører til Norge?

– Det er helt naturlig at norske myndigheter ønsker å bygge vei rask og billig, og at de da sonderer markedet utenfor Norge. Men de bør tenke på at de kan kombinere målene med å sikre norske arbeidsplasser og samtidig bygge vei. Jeg mener det er god kompetanse blant entreprenørene i Norge, og at våre entreprenører kan mer om norske forhold enn kineserne.

96

JANUAR 2018

– Hvorfor inviter kinesere i det hele tatt?

– Det er alltid interessant å få flere perspektiver.

Jeg sikker på at i de rundene de tok, plukket både kinesere og nordmenn, som deltok, opp ny kunnskap.

– Hva synes du om at flere store norske kontrakter går ut til utlandet?

– Nye Veier AS ser nå på hvorfor kun utlendinger la inn anbud på E39. Det er bra de tar signalet. Enkelte utenlandske selskaper har egne kontorer i Norge med nordmenn ansatt. Vi har også noen av disse som med lemmer. Anleggsbransjen er del av en internasjonal verden, som all annen næringsvirksomhet i Norge.

Samtidig er det viktig å huske at norske forhold er ganske forskjellig fra kinesiske, både når det gjelder rettigheter for ansatte og værforhold. Det er også viktig at vi beholder kjernekompetanse om eksempelvis tunellbygging i Norge. Derfor må norske entreprenører ha nok oppdrag, sier hun.

KJENNER SEG IGJEN HOS DE UNGE Brodtkorb er opptatt av unge som faller ut av skolen eller har lav utdanning, som hun mener er kjemperessurser for samfunnet. Hun treffer de ofte ute på bedriftsbesøk som hun tar jevnlig. Noen av de hun møter er ungdommer som tidligere hadde droppet ut av skolen, snudd døgnet, spilte dataspill – der livet så ganske mørkt ut. Men, som når de fikk plass på anlegg, møtte en hverdag med turnus og voksne, gode forbilder.

– De synes selv det er godt å oppleve at det hver dag er noen som trenger dem og at arbeidet deres gir

resultater. De har klart å snu livene. Etter noen år skaffer noen seg fagbrev og blir gode skattebetalere.

Brodtkorb forteller at det dessverre er få bransjer i dag som har plass til hardtarbeidende unge som ikke er glad i skolen. Men det har MEF. – Vi har medlemmer som i dag har drevet store virksomheter i flere tiår med omsetninger på titalls millioner, mange ansatte og uten klager – men som knapt kan lese og skrive. Det synes jeg er ganske fantastisk. Ekstra kult er det med min bakgrunn.

Mitt budskap er at med den nye sentrale godkjenningen må man passe på at det legges nok vekt på praksis.

Kompetanse skal man ha, men kompetanse er også å vise til praktisk erfaring gjennom mange år, sier hun.

I sin nye jobb brenner Brodtkorb for at samfunnet ikke utvikler et system uten plass til ungdommer som hater skolen, eller eldre som har livslang yrkeserfaring.

Disse må ikke sitte på skolebenken i fem, seks år, mener hun. Hvis så skjer har de ingen mulighet til å kom dit de er nå. Man må ikke omskolere ledere i selskaper til ingeniører for å komme opp i tiltaksklasser. Eller avskilte de. Ingen andre yrkesgrupper ville godtatt et slikt system.

– Ringer Julie til Jan Tore Sanner, kommunal- og moderniseringsministeren som har ansvaret på denne saken, hennes tidligere kollega?

– Nei, jeg ringer ikke Sanner. Jeg går akkurat den samme veien som alle andre som vil rope varsko overfor en statsråd. Jeg skriver mailer som journalføres og ber om møter. Slik er det norske samfunnet flott, det er et transparent og demokratisk system.

JANUAR 2018

97

PROFILEN

98

JANUAR 2018

– Jeg pleier å advare folk om at jeg kan virke skremmende.

Julie Margrethe Brodtkorb

– Det er svært viktig for meg å være mye på reise hos medlemsbedriftene våre. Det er der jeg lærer hva vi må få endret på. Det er der jeg får fagkunnskapen.

Det er der jeg ser hva vi må få gjort noe med nå, og hva som kan tas senere. Foreløpig er det VA og overvannshåndtering, etterslep på fylkesveinettet, kontraktsstørrelser, sentral godkjenning, lærlinger og geomatikk, saker alle medlemmene over hele landet er opptatt av, forteller hun.

Så bryter Julie selv ut i foss av smittende latter.

Stemmen hardnet og frekvensen økte. Trønderdialekten presset på, orkestrert av en dansende fingertupp i taktfaste klunk mot bordplata. Dette skjer når Julie blir engasjert. Tro om hennes engasjement blir misforstått som sinne. Selv har hun sagt at hun er best i mindre doser.

– Ja. (Mer latter). Det tror jeg har med stemmen å gjøre. Jeg takler dette bedre nå enn før, og kan sette meg tilbake. Slik som nå. Jeg pleier å advare folk om at jeg kan virke skremmende. Mindre doser betyr en selverkjennelse av at jeg er urolig i kroppen. Det kan være slitsomt for andre. Jeg derimot, innser at jeg trenger mennesker rundt meg som har roen, som evner å gi meg sinnsro, tid til å tenke gjennom det jeg kan komme på av ideer, både hjemme og på jobb. Men jeg skyter aldri fra hofta, da kunne jeg ikke jobbet på SMK. Engasjement er drivkraften til Julie, noe som hun har fra moren som alltid var superengasjert.

Oppveksten til Julie oppleves privilegert, preget av et godt vennskap og reale kompiser. Utviklet blant annet i tilknytning til bygdeungdomsfester i Trøndelag på traktor til og fra, med litt ”heimert” og trygge karer, og vennskap til flere fra AUF, som i dag er kjente samfunnsaktører.

– Vi var en gjeng der det sosiale engasjementet bandt oss sammen, der vi utviklet argumentasjon omkring det som skjedde i verden, fremfor å ha kule klær. Når vi var uenige var det interessant. Engasjement hadde vi felles selv om vi havnet på forskjellige steder politisk.

Julie dro som 16-åring til Honduras ett år, mot foreldrenes vilje. Engasjement hennes har fortsatt. I dag har hun flyktninger bosatt i utleieleiligheten, noe hun selv ikke synes er noe fantastisk. Og så har hun beredskapshjem for barnehjemsbarn.

– Å ha et fosterbarn betyr at familien lærer utrolig mye. Det har bidratt til å prente et engasjement hos barna. Empati kan man ikke lære gjennom bøkene.

En slik forståelse om andre mennesker kan man kun lære gjennom livets skole, etter min mening. Det er viktig at barna får se at verden er sammensatt, at siden de er privilegerte er det også deres oppgave å hjelpe andre som ikke har det så bra. Å høre om barnas engasjement fra andre, er nok det jeg er mest stolt av. Å få være del at norsk barnevern har formet meg, både som menneske og leder, mer enn å arbeide på SMK. Det vet Erna og er enig i. Hun er opptatt av det samme.

– Politikere bruker mange ord. Hva er det fineste ordet vet om i jobbsammenheng?

– Varm. Det er et godt ord som gir ro. Jeg fikk akkurat en tilbakemelding fra en medarbeider at jeg er en varm person. Det gledet meg. Det er noe jeg skal skrive på en lapp, og ta den fram når ting ikke er så greit. Jeg tror at når det er varme i en organisasjon får man gjort veldig mye, fordi det skaper trygghet. Varme og trygget øker muligheten for at medarbeidere trives på jobb, og at de blir flinke. /

JANUAR 2018

99

W E N E E D E D R A I LWAY B I M S O F T WA R E S O W E MA D E O U R O W N .

Fifteen years ago we started talking about a common need for a railway bim software.

With RailCOMPLETE®, our dreams have come true.

CLAUS FEYLING, CEO VISIT WWW.RAILCOMPLETE.COM FOR MORE INFORMATION

TOTALLEVERANDØREN PÅ JERNBANEUTSTYR

NY LÄNNEN 8800K

Østlandske MaskinService AS

– Din partner innen anlegg og bane Øvre Skaugvei 14, 1911 Flateby – Tlf: (+47) 41 00 16 20 – www.oems.no

JERNBANE

102

JANUAR 2018

FINLAND OG NORGE I GANG MED EN FELLES MULIGHETSSTUDIE HVOR DE UNDERSØKER BLANT ANNET LØNNSOMHETEN FOR EN ARKTISK JERNBANELINJE. TANKEN ER Å KOBLE KIRKENES TIL DET EUROPEISKE JERNBANENETTET VIA ROVANIEMI. STUDIEN VIL VÆRE KLAR I LØPET AV FEBRUAR. EIRIK IVERLAND

ISTOCKPHOTO

JANUAR 2018

103

JERNBANE

– Mesteparten av investeringene må gjøres i Finland, det er ikke aktuelt å starte noe i Norge uten at Finland bygger ut på sin side.

Kjetil Solvik-Olsen STORE deler av strekningen er på finsk side.

Dersom Finland forplikter seg til å gjøre sin del av jernbanen, er man klar på norsk side også.

– En jernbane kan gi en miljøvennlig korridor til det europeiske markedet, sier Rune Rafaelsen, ordfører Sør-Varanger.

STORE MULIGHETER Jernbanedirektoratet deltar i et samarbeid med finske transportmyndigheter om å utrede Arctic Corridor, som eventuelt vil innebære bygging av en helt ny jernbanelinje fra Rovaniemi til Kirkenes.

– I forprosjektet vurderer man effekten av jernbanelinjen både lokalt og som en del av transportsystemet. Ruter til norske havner i Norge må utformes i samarbeid med norske jernbanemyndigheter, sier den finske transport- og kommunikasjonsministeren Anne Berner.

– En viktig del utredningsarbeidet er å se på fremtidens transportbehov og hvordan dette best kan løses. I noen sammenhenger er jernbanen den beste løsningen, mens i andre tilfeller kan den blir for kostbar eller for lite fleksibel. Malmtransporten på Ofotbanen er et godt eksempel på en transportløsning hvor jernbanen nærmest er en forutsetning for virksomheten, sier samferdselsminister Kjetil Solvik-Olsen.

Målet for dette prosjektet er å se på muligheter og behov for en jernbanelinjen fra Finland til Nordishavet de kommende tiårene, og å undersøke om den er teknisk, økonomisk og miljømessig realiserbar.

– Den pågående mulighetsstudien vil gi indikasjoner på om prosjektet er lønnsomt for Norge og Finland. Det primære målet for studien er å identifisere godsflyt, lage transportprognoser og forberede en sosio-økonomisk konsekvensanalyse.

I tillegg vil påvirkning på regional økonomi og mulige forretningsmodeller bli vurdert, sier Berner.

Landskapet byr ikke på store problemer for å 104

JANUAR 2018

bygge jernbane, det er gammelt stabilt fjell.

Utfordringene ligger mer i forholdet til miljø og urbefolkning.

– All utbygging av infrastruktur har sine ulemper, og valg av trasé må ta hensyn til naturen og til samisk kultur. Vi kan ta hensyn til reindriftsnæringas interesser, blant annet ved å bygge krysningsområder for reinsdyr, sier Rafaelsen.

NORDPASSASJEN Finland er pådriver i prosjektet, de vil gjerne ha en isfri havn – men det er også interessant for flere.

På kinesiske kart er jernbanen allerede tegnet inn som en alternativ rute til Europa.

– Man kan ikke utelukke at Kina kan være interessert i å både bygge og finansiere en bane mellom Kirkenes og Rovaniemi. Og kineserne kan bygge jernbane, jeg prøvde hurtigtoget Shanghai Maglev – og ble mektig imponert, forteller Rafaelsen.

Klimaendringene har ført til at polarisen smelter så mye at en nordlig sjørute fra Asia til Europa blir mer og mer aktuell. Rederier kan spare elleve dager på ferden til Sør-Korea (fra 18 til 7 dager), sammenliknet med å seile gjennom Suez-kanalen. Selv om trekker fra en ekstra dag på togreisen fra Kirkenes, vil kinesiske, japanske og koreanske produsenter spare mye tid og penger på sin vei mot et kjøpesterkt europeisk marked.

– Da blir den nye havnen i Kirkenes et viktig knutepunkt. På Høybukta vest utredes det for intermodalitet med vei og jernbane. Dette blir et bidrag i å få mer gods fra vei og over på sjø og bane, sier Rafaelsen.

HVEM BETALER? Fra Rovaniemi skal godset fraktes videre til Sentral-Europa. Den mest aktuelle ruten er gjennom Baltikum via tunnel mellom Helsingfors og Tallinn, og så videre til Warszawa. Utbygging av jernbane er dyrt,

og Finland klarer ikke å betale alt selv. Berner mener det vil være aktuelt med muligheter delvis privat og statlig finansiering av dette prosjektet. Hun håper også på EU-finansiering gjennom TEN-T – det transeuropeiske transportnettverket.

– Hvis tidsrammen for prosjektet Arctic Corridor blir lengre, øker risikoen for at forutsetningene kan endres under gjennomføringen. Effekten av klimaendringer må også vurderes i planleggingen, sier Berner.

– Dersom utredningen viser at dette kan være et samfunnsøkonomisk fornuftig prosjekt, må det vurderes opp mot andre samferdselsprosjekter.

Mesteparten av investeringene må dessuten gjøres i Finland, og det er derfor ikke aktuelt å starte noe i Norge uten at Finland bygger ut på sin side, sier Solvik-Olsen.

BOOST I KIRKENES Kostnadene vil blir høye, men Arctic Corridor har også et stort økonomisk potensial.

– En ny arktisk transportrute kan skape nye forretningsmuligheter for både Asia og Europa.

Ringvirkningene av å etablere et logistikknutepunkt i Kirkenes kan i så fall være ekstra store, sier Solvik-Olsen.

Infrastruktur skaper vekst, Arctic Corridor kan bli en change-maker, mener Rafaelsen.

– Vi får varer inn i Europa. Økende turisme fra Asia, og spesielt Kina, vil også styrke grunnlaget for en ny bane mellom Kirkenes og Rovaniemi, sier Rafaelsen.

– Det blir et fraktmarked for Olje- og gass, gruveindustri og russisk tømmer. Og ikke minst for fisk – vi har et enormt spiskammer rett utenfor stuedøra, sier han.

Om Arctic Corridor blir noe av avhenger av de politiske beslutningene. I Kirkenes håper man nok på at det settes av midler i NTP 2022-26. /

SIEMENS SKAL LEVERE DEN NYE LOKOMOTIVTYPEN VECTRON TIL FINLAND. OM NOEN Ã&#x2026;R KAN DEN KANSKJE TREKKE GODSVOGNER TIL KIRKENES. FOTO: SIEMENS

JANUAR 2018

105

Opplev utviklingen.

Kompaktmaskinene fra Liebherr er spesielt utviklet for trange byggeplasser Liebherr har et spekter av kompaktmaskiner som er spesielt tilpasset til bruk der det er begrenset med plass. Dette er et spesielt utvalg av hjul- og beltegående gravemaskiner, hjullastere, dosere og teleskoplastere som passer dine behov. Selv om maskinene er mindre i størrelse, er de like effektive og har like stor ytelse.

BESØK OSS PÅ STAND NR. 49 / 50 Liebherr-Norge Hamar Næringspark Elvesletta 15, 2323 Ingeberg Tlf.: +47 62 50 91 50 E-mail: info.norge@liebherr.com www.facebook.com/LiebherrConstruction www.liebherr.no

MASKINSTYRING

MADE IN NORWAY ANLEGGSBRANSJEN ER I RIVENDE TEKNOLOGISK UTVIKLING MED ØKT DIGITALISERING. INNEN MASKINSTYRING FINNER VI PÅ VERDENSBASIS FIRE STORE AKTØRER – OG EN LITEN NORSK. UNDER ARCTIC ENTREPRENEUR VIL GUNDERSEN & LØKEN DEMONSTRERE NESTE GENERASJON DIGPILOT. EIRIK IVERLAND

ANN KRISTIN ENGEBAKKEN

GUNDERSEN & LØKEN VIL PRESENTERE NYHETER INNEN MASKINSTYRING PÅ ARCTIC ENTREPRENEUR. FRA VENSTRE JAN FLOBERG, ROBERT SOLTES, ERIK LEA, CHRISTOPHER OG WESTLYE ERIK SØRNGÅRD.

JANUAR 2018

107

MASKIN

– NÅ LIGGER VI I FORKANT, det vi presenterer på Gardermoen er top notch.

Vår nye maskinstyring har funksjoner andre ikke kan vise maken til, sier daglig leder Jan Floberg i Gundersen & Løken AS. DigPilot 3D kombinerer trådløse sensorer, GPS/ GNSS og DigPilot Office og er godt egnet for veibygging og opparbeiding av tomter.

– Du får sanntidsvisning av maskin over digital terrengmodell, med presis informasjon om alt hva gravemaskinen gjør, forteller Floberg.

Dette gjør at du ikke er avhengig av å få tilsendt prosjektfiler fra en stikker for å kunne nyttiggjøre Roveren. Maskinføreren kan stikke ut sine egne koordinater med skuffa og DigPilot tegner opp ytterkanter og prosjektdybde i byggegropen.

– Dette er anvisende maskinstyring som forteller operatøren hvor han skal grave. Du bytter enkelt mellom de forskjellige lagene i prosjektet du jobber mot, og kan se anlegget fra ulike vinkler og avstander, sier Floberg.

AVANSERTE SENSORER Roveren har innebygget radiomodem, internettmodem og et AsteRX4 to-antenne GNSS kretskort.

– Dette er markedets raskeste og mest nøyaktige GNSS-rover. Ved at det sitter to antenner bak på anleggsmaskinen kan man beregne helt nøyaktig posisjon på kartet selv om den står stille, forklarer Floberg.

Dette stiller krav til sensorene, som blant annet inneholder akselerometer og gyroskop.

– Akselerometeret fanger opp alle rystelser og bevegelser, mens gyroskopet stabiliserer slikt at vi får målt nøyaktige vinkler, sier utviklingssjef Erik Sørngård.

For å styre hydraulikken skal sensorene registrere endringer på 0,1o i alle retninger, fra 20 opp til 50 ganger i sekundet.

– Sensorene registrerer tre-aksial rotasjon, det vil si bevegelser i alle retninger. Det blir lettere å plassere sensorene på maskinen uten å være bekymret for funksjonaliteten, sier Sørngård.

Man må ha god datakraft for å utnytte kapasiteten i de nye sensorene fullt ut. Den nye programvaren tar

i bruk teknologi som er utviklet de siste årene. I tillegg skal Gundersen & Løken fase inn nye og kraftigere datamaskiner med touch-skjerm. De testet 15 ulike merker før de fant en de kunne bruke – etter modifisering fra produsenten ACTE på Kjeller.

FORNØYDE BRUKERE Storvik Maskin AS på Eide i Møre & Romsdal har brukt maskinstyring fra Gundersen & Løken i mange år.

Thomas Storvik er godt fornøyd med den sist versjonen de har brukt i fire år.

– Nå fungerer DigPilot som den skal. Du får opp gode 3D-modeller på skjermen i maskinen, og ser hvordan du jobber i forhold til hvordan det skal bli, sier Thomas, som er anleggsingeniør og ansvarlig for maskinparken i Storvik Maskin AS. – Dersom maskinen er godt kalibrert er også styringen nøyaktig. Dette er veldig gunstig på ferdigstilling av prosjekter, før du legger VA og asfalterer, sier han.

– Det har vært lite nedetid på maskinstyringen.

Om det er en del som svikter får vi raskt ny fra Oslo.

Gundersen & Løken gir bra service, sier Storvik.

KOMPETENTE UTVIKLERE Familiebedriften Gundersen & Løken står bak verdens eneste norsk-utviklede maskinstyrings- og gravesystem.

– Vi er den enste Norske aktøren i maskinstyringsbransjen. Alt er utviklet her hos oss, mens Hapro på Hadeland står for produksjonen, sier Floberg stolt.

Selskapet investerer relativt mye i å utvikle egne produkter, og har kompetente folk på jobben. I fjor styrket de teamet med en sivilingeniør i teknisk kybernetikk og en phd i elektrooptikk. Flere innovasjoner er i vente.

– Vi skal ha en ny internettplattform som gir enda bedre kommunikasjon for alle maskinene opp mot DigPilot Office. Vi jobber med å tilpasse programmet slik at det blir tilgjengelig på flere plattformer som nettbrett og smart-mobil, sier Sørngård.

– Vi jobber også med å kunne legge til en mudringsfunksjon i maskinstyringen. Det er bra på Vestlandet og andre steder der de jobber mye i vannkanten, legger Floberg til. /

– Dette er markedets raskeste og mest nøyaktige GNSS-rover.

Jan Floberg 108

JANUAR 2018

GUNDERSEN & LØKEN AS

... ble etablert i 1899 og er den eldste aktøren i bransjen. Selskapet forhandler måleinstrumenter til bygg- og anleggsbransjen, og har salgsrepresentanter på DigPilot i flere land i Europa samt Australia og New Zealand.

ISOVARM Preisolert rørsystem

Isovarmrør er isolerte rør for vann, avløp og dobbeltvegget overvannsrør (DVO). Rørene kan leveres med trekkerør for varmekabel.

Vannledning under kaianlegg

Brukryssing

Isovarmrør

Isovarmrør leveres med flere typer medierør for trykkvann eller avløp.

Kan leveres med trekkerør for varmekabel.

Isovarmsystemet har et komplett delesortiment.

Isoterm AS, 2630 Ringebu Tlf: 99 48 14 00 – www.isoterm.no

Bytte hydrauliske redskap raskt og sikkert med

23-25 JAN MØT OSS PÅ STAND 24

Steelwrist SQ CONNECTI TO

ST

ON

AU

– Front Pin Lock

E E LW R I S T

For de minste gravemaskinene

TMX

Steelwrist tiltrotator

Ny modell X14 E XT

A

EEL CASTED ST

Y

ST

ED WARR

NT

D EN

E E LW R I S T

ST

E E LW R I S T

Forenkler komprimering

Markvibrator F

ST

K

NT PIN LOC RO

E E LW R I S T

For anlegg og tømmer

Kraftig grip

Multigrip

Stein- og sortering

Vi takker for tilliten og gratulerer med Steelwrist SQ hk-feste og tiltrotator

Steelwrist Norge | www.steelwrist.com Salg: +47 236 50 220 | Support: +47 236 50 230

MASKINENE JOBBER HARDT I GRUVENE TIL TITANIA, OG DE MÅ TIDVIS SKIFTES UT. DA GRUVESELSKAPET SKULLE HA EN NY HJULLASTER FALT VALGET PÅ CAT 994K. MED LASTEKAPASITET PÅ 20 KBM OG TOTALVEKT PÅ 240 TONN BLIR DETTE NORGES STØRSTE. EIRIK IVELAND

TITANIA

PÅ BEFARING TIL CATERPILLAR PROVING GROUND. FRA VENSTRE: STIG VIKESÅ (PON EQUIPMENT), ODDVAR STØLE (TITANIA), GUNNAR VINTERSTØ (TITANIA), KJELL GUNNAR STORMO (TITANIA), ANDERS ERIKSSON (PON MINING).

JANUAR 2018

111

MASKIN

GRUVESJEF KNUT PETTER NETLAND I DIALOG MED HJULLASTEROPERATÃ&#x2DC;R VIDAR STENBERG OM DAGENS PRODUKSJON. FOTO: TITANIA/KG STORMO

112

JANUAR 2018

EN SÅ STOR MASKIN er ikke hyllevare, den produseres på bestilling. Hjullasteren skal være i operativ drift fra januar 2019.

STORE MÅL I standardutførelsen løfter 994K 40,8 tonn per omgang, mens høyløftsversjonen løfter 38,1 tonn per omgang, rundt 20 prosent mer enn forgjengeren 994H. En ekstra drivstofftank rommer nok drivstoff for at lasteren kan jobbe i 24 timer uten tankning.

– Nye skuffer er optimert for 994Ks løftekinematikk, sier Stig Vikeså. Han er servicesjef region vest i Pon Equipmentet, et landsdekkende salgsog serviceselskap for Caterpillar i Norge.

Effektivitetsforbedringer som elektronisk styrte og hydraulisk drevne kjølevifter holder driftskostnadene nede. Den nye hjullasteren har mindre trappevinkel for lettere inn- og utstigning.

Cat 3516E-motoren gir en nettoeffekt på 1297 kW, og arbeider via en girkasse med planetgir som er spesifikt konstruert for bruk i gruver. En integrert momentveksler med turbinkobling og et system for trekkraftkontroll gjør at føreren kan justere kraften ved hjulene med stor presisjon. Det minsker risikoen for hjulspinn uten å minske den hydrauliske kraften.

– CAT 994K har en velprøvd motor, som også sitter i 994H som det går en del av i Sverige. Der er man godt fornøyd med maskinen, sier Vikeså.

BESKUELSE I ARIZONA De viktigste råstoffene for fremstilling av titan og titanforbindelser er mineralene ilmenitt (FeTiO3) og rutil (TiO2). Store ilmenittforekomster på Tellnes i Rogaland har gjort Norge til en av verdens største produsentene av titan.

– Vi har produsert ilmenitt i over 100 år, og hovedplanen for dagbruddet er å fortsette i mer enn 50 år til. Her på Tellnes er det reserver på over 150 millioner tonn, sier gruvesjef Knut Petter Netland i Titania AS. Ilmenitt er et svart mineral med hardhet som et knivblad. Hovedanvendelsen er til fremstilling av titanhvitt. Titanoksid er ikke giftig eller helseskadelig

og brukes i alt fra maling og papir til tannpasta og fiskeboller. Til produksjonen trenger Titania store maskiner, og det er snart tid for å skifte ut hjullasteren.

– Når den nye ankommer har vår gamle Komatsu WA 1200 gått 40 000 timer siden 2009. Hjullasteren fra Hesselberg har vært en meget bra, men da vil vår trofaste tjener være sliten. Det vil ikke lønne seg å oppgradere en gang til, og den blir parkert, sier Netland.

CAT 994K er ny modell, og det er ikke mange er ute på markedet ennå. Så da gruvefolkene ville se nærmere på maskinen ble det en tur til Arizona.

– Vi besøkte Caterpillar sitt treningsanlegg utenfor Tuscon. Og vi likte det vi så, sier Netland.

PASSER TIL MASKINPARKEN 994K er Caterpillars største hjullaster, og er dimensjonert for dumperne som går i gruven.

– Truckflåten består av CAT 789, de skal kjøre fra bunn av gruven og mer enn 200 høydemetre opp til grovknuser eller gråbergstippene. Store trucker gir færre turer. Det gir høyre produktivitet og lavere kostnad per materialenhet som flyttes, sier Netland.

– Titania får en god maskin som kan bidra til stor produksjon. Den matcher de store dumperne, det må stå i stil, sier Vikeså.

– Det er ikke bare om å gjøre å ha størst mulig maskiner. Utvinning av malm blir mer og mer selektiv, på grunn av ulike kvaliteter. I dag laster vi malm på nivåer mellom + 5 og +170, og gråberg mellom +35 og + 320. Derfor er det viktig for Titania å ha en mobil lastemaskin som er tilpasset lange syklustider og vår truckpark. Vi har også «downsized» boremaskinene, og bruker nå mindre borediameter enn før, forteller Netland.

En hjullaster av slike dimensjoner er naturlig nok ikke hyllevare, den må produseres på bestilling.

Maskinen kommer til Norge høsten 2018 i moduler og monteres på stedet.

– Det er store kolli, men det er ikke noe problem så lenge vi har gode mobilkraner. Vi skal bruke rundt 450 timer på å skru den skikkelig sammen. Så skal den være klar for operativ tjeneste i januar 2019, forteller Vikeså. /

– Det er ikke om å gjøre å ha størst mulig maskiner.

Knut Petter Netland

JANUAR 2018

113

- snakk med erfarne fjellfolk!

Sprengstoffleverandør med Sveitsisk kvalitet!

Kontakt: Tor Olav Drivstuen, mob: 994 84 200 SSE NORGE AS Havnegata 47, 7502 Stjørdal cecilie@sse-norge.no www.sse-norge.no

– VI SKAL LÆRE AV FEILENE VI GJØR, MEN OGSÅ AV DET SOM ER BRA STATNETTS SIKKERPRIS FOR 2017 GIKK TIL DEN NORSKE ENTREPRENØREN CONSTO. VI MÅ LÆRE AV HVERANDRE, MENER HMS-DIREKTØR I STATNETT PER CHRISTIAN ØYAN. – DENNE PRISEN KAN BIDRA TIL NETTOPP DET. THOR LYNNEBERG

CONSTO

JANUAR 2018

115

FOTO: ISTOCKPHOTO

ANLEGG

116

JANUAR 2018

CONSTO fikk prisen for HMS-arbeidet de har gjort i en kontrakt innenfor Nettplan Stor-Osloprosjektet. Prisen ble utdelt på Statnetts høstkonferanse i november, for «HMS-arbeidet utført innenfor kontrakten ”Forberedende arbeider for tunnelarbeid kabeltunnel Smestad», ifølge Statnetts konserndirektør for teknologi og utvikling, Håkon Borgen.

Det nordnorske entreprenørkonsernet Consto – med 720 ansatte – ble valgt «fordi de har satt seg svært godt inn i den komplekse oppgaven som kontrakten innebar, og fordi de gjennom det har spilt Statnett som byggherre god».

– Consto har opptrådt etterrettelig og har etterlevd sin egen leveregel ”Vi holder det vi lover” på en god måte, utdypet Borgen i forbindelse med tildelingen.

Daglig leder hos Consto, Morten Karlsen, mener prisen kom som et resultat av et tett og konstruktivt samarbeid med byggherren Statnett.

– Det har vært en veldig god dialog hele veien, en sjeldent god dialog vil jeg si. Statnett ville at vi skulle gjøre dem gode, gjennom ærlighet og god kommunikasjon, særlig på byggsikkerhetsarbeidet.

Det var helt avgjørende for at vi fikk til et så godt resultat.

– Alle skal komme like hele hjem. Der starter HMS. Det er det aller viktigste. Det er hardt arbeid å få til den biten. Det er lett å si at det skal være trygt på jobb, men langt vanskeligere å sørge for at det faktisk er slik. Sikkerheten gjelder hver og en som er ute på våre anlegg og gjør en jobb. Det er de som må ta de riktige valgene. Vi bruker mye tid på å etablere eierskap, tid til å ta vare på enkeltmenneskene.

Hver og én får informasjon om hva som er spesielt i forbindelse med alle prosjekter de jobber med, sier Karlsen.

I tillegg til den eksterne prisen, deler Statnett også ut en årlig pris til medarbeidere som har utmerket seg innenfor helse, miljø og sikkerhet. Årets interne pris gikk til stasjonsleder i Hålogaland Jan Atle Johansen.

– Jan Atle vant prisen for sitt engasjement og sin innsats i forbindelse med utviklingen av dette kulturprosjektet. Han har gjort jobben på en forbilledlig måte, og han har oppnådd resultater. Han er en leder som viser omtanke for sine medarbeidere, og for sine kolleger. Han er en ambassadør for arbeidet vi gjør for å utvikle vår HMS-kultur.

FORTSATT EN VEI Å GÅ Sikkerhetsprisen ble delt ut for fjerde gang. Statnett ønsker å anerkjenne gode prestasjoner innen helse og arbeidsmiljø, miljø og klima, sikkerhet og HMSberedskap, forteller HMS-direktør i Statnett Per Christian Øyan.

– Vi ønsker å løfte frem de som gjør et virkelig godt stykke arbeid. Vi ønsker å si at dette ønsker vi oss mer av. Vi kan løfte opp noe som gjøres på en smart måte til «beste praksis», og dermed introdusere det for flere. Vi skal lære av feilene vi gjør, men også det som er bra.

Byggenæringen har fortsatt utfordringer når det gjelder sikkerhetsarbeid, fortsetter Øyan.

– Statnett har en nullvisjon. Vi har fortsatt en vei å gå, men vi skal nå den visjonen. Kulturbygging er et viktig element i dette arbeidet, blant annet for å luke vekk det vi kan kalle en «machokultur». Vi skal si fra om noe ikke er som det skal, og det skal være lov for alle å si «stopp». Vi skal gripe inn når vi ser en farlig situasjon. Det er også lov å ta seg to minutter.

Det handler om planlegging. Og om å gjøre det riktige.

Vi ønsker å gjøre det riktige hver gang, en såkalt «beste praksis».

BRUKER DIGITALE VIRKEMIDLER HMS kan også bli bedre med bruk av nye verktøy, mener Øyen.

– BIM jobber vi med. Vi ser i de tilfellene der vi ikke har underlag eller dokumentasjon på én og samme oppdaterte digitale plattform at det kan skape grunnlag for usikkerhet og feil. I verste fall kan det ende med ulykker. Når alle jobber i samme database, har alle tilgang til riktig og oppdatert informasjon. Det reduserer risiko. Vi har helt konkrete eksempler på det.

– Virtual reality (VR) er også noe vi bruker, særlig i forbindelse med opplæring. Vi jobber med en virtuell plattform for Statnett som vi tror blir ganske unik i Norge når den blir ferdig. Vi lanserer den både internt og eksternt senere i år. Det kan bli en veldig nyttig læringsarena.

– Vi ønsker også å måle stemningen i selskapet, ta temperaturen om du vil, slik at vi bedre kan forutse fremtidige situasjoner eller utfordringer. Vi har to konkrete prosjekter på gang, som skal vi oss bedre og mer presise måleverktøy. Målet er å kunne hindre uønskede hendelser før de inntreffer. Det er veien videre for oss.

– Vi må også ta innover oss at det kommer en ny generasjon ansatte, unge folk som vi ikke kan nå med en manual på 70 sider. Der mener vi VR og visualisering kommer oss til hjelp. Systematisk sikkerhetsarbeid handler jo også om forenkling. /

JANUAR 2018

117

Vil du øke tilgjengeligheten med 10%?

Det er slik vi gjør en forskjell, Metso Way. Metso MX™ konknuser er laget på patentert Multi-Action knuseteknikk som bygger på en kombinasjon av hydraulisk løft og roterende overdel i en og samme knuser. Den nye knuseren tar et stort skritt når det gjelder lønnsomhet, senker driftkostnadene med 10% og gjør det mulig å øke tilgjengeligheten med 10% samenlignet med tradisjonelle konknusere.

Les mer på www.metso.com/mx #TheMetsoWay

Det optimale klima i din maskinpark Med Webasto varmesystemer til entreprenør maskiner, er du alltid klar til start, selv på de kalde vinter morgener. Foruten varme i førerhuset, skånes maskinens motor og utslipp av forurensede stoffer senkes markant.

Ta en tur innom vår stand på Artic Entreprenør, og ta en prat om hvordan vi kan hjelpe deg, du finner oss på stand nr 17. www.webasto.no

SELVBYGGET MASKIN

SKAPER NYE VERDIER – VI SKAPER GODE PRODUKTER AV DET SOM ELLERS VILLE HA VÆRT ET MILJØPROBLEM. SPESIELT NÅ SOM DEN NYE N200-STANDARDEN SETTER STADIG STRENGERE KRAV TIL VEIMASSENE, KAN VI TILBY MILJØRIKTIGE LØSNINGER PÅ DE MASSEPROBLEMENE VI SER SVÆRT MANGE VIL KOMME TIL Å FÅ.

JØRN WAD

CHRUSHER INTERNATIONAL

JANUAR 2018

121

MASKIN

LLOYD SUNDSTØL er daglig leder i Chrusher International AS, og selv om han bedyrer at de 6 maskinene ikke er til salgs, kan jo navnet på bedriften tyde på at karene bak den fiffige oppfinnelsen Chrusher kan ha noe videre perspektiver enn norske bygdeveier. Men også bedriften er bygget opp sakte, men sikkert.

GJENVINNING – Vi startet med å bidra til at man kan nydyrke jord, gikk veien videre via bygging av skogsbilveier og til at kommunene begynte å fatte interesse for det vi gjør.

Nå har vi samarbeidet om flere kommunale veiprosjekter, og er klare for stadig større oppgaver, slår han fast.

122

JANUAR 2018

Om å ha sitt eget brand sier han at det er riktig at de har lagt opp til det, selv de 6 maskinene de har utviklet og produsert, er ikke til salgs. De skal kun brukes til de oppdragene som kommuner og veimyndigheter eventuelt ønsker bistand til.

– Nå har vi vært i drift i 12 år, og begynner virkelig å få sving på sakene. Det er nemlig slik at svært mange sliter med vegmassene når man skal reparere eller for den saks skyld også bygge nye veier.

– Hva kommer det av?

– Det skyldes helt enkelt de knallharde massene vi har her i landet. Siden de utenlandsk konstruerte maskinene som har vært tilgjengelig til nå, ikke kan hamle opp med rundstein av granitt og andre knallharde utfordringer, så ser stadig fler oss som et

– Det er nemlig slik at vi med vilje produserer det man gjerne kan kalle annenrangs masse, fordi vi da blant annet lett kan konkurrere i markedet.

Lloyd Sundstøl

alternativ. Våre knusemaskiner kan nemlig lage produkter som er gode nok til å kunne brukes i vegbygging. Og her er noe av hovedpoenget.

– Det er nemlig slik at vi med vilje produserer det man gjerne kan kalle annenrangs masse, fordi vi da blant annet lett kan konkurrere i markedet. Det kan vi fordi vårt produkt er mer enn godt nok til det bruket vi snakker om her. Nå har faktisk også Vegdirektoratet begynt å snakke om dette. Hva er godt nok når man snakker om veimasser, smiler Sundstøl. Han tenker at dette kommer til å bli en svært viktig diskusjon i årene som kommer, og akter å være midt inne i denne diskusjonen.

– For Chrusher leverer produkter som er akkurat det. Gode nok.

KNALLHARDE REGLER – Nå begynner nemlig reglene å bli stadig strengere til de massene som skal brukes i vegbyggingen.

Det såkalte N200-regulativet er et godt eksempel på dette.

– Vårt produkt holder seg godt innenfor dette, og kan derfor brukes både ved rehabilitering og nybygging av vei. I Norge er det nemlig behov for såkalte T 1 masser, altså ikke tele-farlige veimasser. Dersom man ser spesielt på veiene som ble bygget for en del år siden, står det mye tilbake å ønske på den fronten, slår han fast. Mange steder endrer nemlig de eksisterende vegmassene seg meter for meter, og derfor må det også en høy kompetanse til for å håndtere massene.

– Vi kaller oss selv vegkirurger, ikke vegslaktere, humrer han, men legger til litt mer alvorlig: Vi har brukt mange år på den «utdannelsen» vi har tatt, og det har vært en dyr, men svært lærerik skolegang.

Vi har spesialisert oss på å hente ut materialet, frese det opp, og plassere det tilbake. Det skaper et helt annet og mye tryggere grunnlag å bygge veiene på, og i en tid der kravene til veimassene kontinuerlig blir strengere, tror vi at våre 6 maskiner kommer til å være i kontinuerlig bruk også i fremtiden.

– Dere har også et utstrakt samarbeide med Borregaard, hva går det ut på.

– Et svært spennende prosjekt: Vi jobber med å koble sammen treindustri og bergverk, sier han oppfordrende. Det er nemlig slik at Borregaard

JANUAR 2018

123

MASKIN

– Skulle det bli behov for større kapasitet i fremtiden får vi diskutere det med dem som står for etterspørselen.

Lloyd Sundstøl

har en god del avfall fra sin tradisjonelle produksjon, som man tidligere brukte til å lage papir av. Nå gjør de ikke noe særlig av det lenger, og da har vi sett for oss at man kan male opp disse tremassene, tilføre lim og oppmalte steinmasser, og få et produkt som er mer enn godt nok til veiproduksjon. Dette blir stabilt og solid nok til å kunne brukes som grunnmasser i veibygging, selv etter de reglene som nå er innført.

Dermed gjør vi nok en gang problemavfall om til byggematerialer. Vår måte å arbeide på har vist at man kan skape masser som er fullt brukbare til 124

JANUAR 2018

fremtidens veibygging og fremfor alt rehabilitering.

Derfor tror vi at våre maskiner kommer til å bli stadig mer etterspurt, slår han fast.

– Kommer dere til å bygge flere maskiner etterhvert?

– Det får vi komme tilbake til. Foreløpig greier vi oss fint med de maskinene vi har i drift, og fokuserer på hva de kan gjøre for kundene våre. Skulle det bli behov for større kapasitet i fremtiden får vi diskutere det med dem som står for etterspørselen, sier Sundstøl. /

20 ĂĽr med kvalitet -alt til pukkverk

Alt til vaskeanlegg vĂĽtsikting og materialehĂĽndtering

vaskesikter

logwasher

avvanning

sykloner

sedimentering

filterpresse

Vi leverer komplette vaskeanlegg

Anlegg levert Franzefoss Vinterbro 2016

Scandia Maskin Tel (+47) 32 21 00 50

post@scandiamaskin.no

www.scandiamaskin.no

VV_august 2016.indd 1

15.12.2016 14:19:50

MASKIN

TUNNELNETT SKAL LØSE TRAFIKKPROBLEMENE VERDENS STORBYER SÅ VOKSER FORT AT VEISYSTEMENE IKKE LENGER HAR KAPASITET TIL Å FRAKTE ALLE MENNESKENE. LØSNINGEN KAN VÆRE ET VEINETT UNDER BYENE. MED ENKLERE TUNNELKONSTRUKSJON OG MIKROBØLGER MOT HARDT FJELL SKAL HASTIGHETEN PÅ TUNNELBORINGEN MANGEDOBLES. EIRIK IVERLAND

– EN SNEGLE kan i dag bevege seg 14 ganger raskere enn en tunnelboremaskin og vårt foreløpige mål vil være å ta igjen sneglen, sier supergründeren Elon Musk.

På spørsmål om tunnelboring kan gjøres raskere svarer seniorrådgiver Jan Rohde i Sweco et entusiastisk ja.

– Selvfølgelig ligger det ny bryteteknologi i en ikke alt for fjern fremtid som gjør at det går an å drive tunneler raskere, sikrere og mer presist. Siden jeg var nyutdannet har det vært dramatiske forbedringer – og utviklingen fortsetter i raskt tempo, sier den erfarne ingeniørgeologen.

FULLT PÅ BAKKEN, PLANLEGGER I DYBDEN Musk er fra Los Angeles, som med sine 18 millioner innbyggere regnes å være byen med tredje verst trafikkproblem i verden.

– Hvis du forestiller deg tunneler som går 10, 20 og 30 lag i dybden, så blir det klart at et tredimensjonalt veisystem vil kunne møte transportbehovet til alle storbyer, hevder han.

Ideen er å skape en tunnel-infrastruktur under byene, men folk skal ikke kjøre rundt i mørket.

Super-gründeren vil sette bilene på sleder som fraktes på skinner i høy hastighet til destinasjonen. Inn- og utgang må skje sømløst om man virkelig skal bøte på trafikkproblemene. En heisanordningen skal frakte kjøretøyene fra gateplan og ned i det planlagte tunnelsystemet, opp til 30 lag ned i bakken. Musk mener det egentlig ikke finnes en grense for hvor dypt man kan grave.

126

JANUAR 2018

– Heisene vil nødvendigvis måtte gå svært dypt, ettersom tunnelene skal bores under eksisterende VA-systemer, sier han.

I følge Rohde er ikke dette nytt tankegods.

– Storbyer som Singapore og Hong Kong er langt fremme på tunnelutvikling og prosjekterer tredimensjonalt. De har de ikke mer areal å ta av, så der planlegges infrastruktur i flere lag nedover, forteller han.

MIKROBØLGEKANONADE Tunnelkonstruksjonen skal også bli enklere. Systemet forbeholdes elektriske kjøretøy, og man trenger du ikke ventilasjon for karbondioksid og annen forurensing. Dermed kan tunnelene ha redusert diameter og kompleksitet. En utfordring er at dagens tunnelboremaskiner er for trege og dyre i drift til at prosjektet kan bli til virkelighet. Musk lanserte derfor i mai 2017 The Boring Company, selskapets misjon er å grave mindre, kosteffektive tunneler for å romme det underjordiske veinettet.

Musk ser for seg er å bygge en tunnelboremaskin som kan jobbe kontinuerlig, uten behov for stans når tunnelveggene skal forsterkes og annet. I tillegg til redusert tunnel-diameter og gjenbruk av utvunnet materiale, skal man kjøre parallelle operasjoner med boring og tunnelforsteking.

Rohde sier man er på vei, og viser til TMB-en som er brukt på Follobanen.

– Den monterer betongelementer til tunnelutforing direkte bak maskinen, etter hvert som den jobber seg inn i berget.

– Et tredimensjonalt veisystem vil kunne møte transportbehovet til alle storbyer.

Elon Musk

I FØLGE MUSK ER SELSKAPETS MÅL Å ØKE HASTIGHETEN PÅ TUNNELBORING SPEED SÅ MYE AT ETABLERING AV ET UNDERJORDISK TUNNEL-NETT VIL VÆRE ØKONOMISK OPPNÅELIG. ILLUSTRASJON: TBC

JANUAR 2018

127

MASKIN En annen teknologi som i følge Musk skal få opp farten fart er å først varme opp berget med mikrobølger. En gruppe forskere ved Montanuniversität Leoben i Østerrike har funnet ut at det lar seg gjøre hvis TBM-en utstyres med kraftige strålekanoner som har en utgangsytelse på 25 kW – 25 ganger mer enn mikrobølgeovnen på kjøkkenet.

I en pressemelding sier forskergruppen at byggetiden kan reduseres med opptil 50 prosent.

Ved steinknusing reduseres energibehovet med ti prosent, sammenlignet med tradisjonell bryting.

– Det meste av energien går tapt i form av varme, sier professor Thomas Antretter ved Institutt for mekanikk, som leder prosjektet.

Fagfolkene eksperimenterte med forskjellige pulslengder. Det viste seg at korte pulser, dvs. et slags bombardement med mikrobølger, har en høyere effekt ved samme energiforbruk enn beskytning med lange bølger.

Ideen med å varme opp berget før bryting er gammel, men ny teknologi ser nå ut til å kunne kontrollere operasjonene.

– Vi søker ikke å erstatte den mekaniske fjerningsprosessen helt, det er ikke mulig. Men vi kan gjøre den lettere.

Thomas Antretter

VIA EN HEISANORDNING SKAL BILENE KOMME INN I TUNNELSYSTEMET, DER DE SKAL PLASSERES PÅ SLEDER SOM FRAKTER DEM PÅ SKINNER TIL DESTINASJONEN. ILLUSTRASJON: TBC

128

JANUAR 2018

NY VALVOLINE MOTOROLJE

EN OLJE SOM DEKKER ALT *

ProFleet LS 5W-30

KEEPING THE WORLD MOVING SINCE 1866

TM

* O.E.M. Approvals: MAN M3691, MB-Approval 228.51, Volvo VDS-4 Performance levels: ACEA E4, E6, E7, E9, Cummins CES 20081, DAF*, Iveco 18-1804 TLS E6, Caterpillar ECF-3, Scania LDF-4, Scania Low Ash

MASKIN

THE BORING COMPANY

MUSK MENER TUNNELBORING GÅR FOR TREGT, HANS EGEN TUNNELBOREMASKIN SKAL FÅ OPP FARTEN. ILLUSTRASJON: TBC

• Et selskap for infrastruktur- og tunnel konstruksjon, grunnlagt av Elon Musk sent 2016 etter at han hadde luftet ideen om å bygge tunneler på sin Twitter-konto.

• Musk pekte på problemene med trafikken i Los Angeles og begrensingene i det nåværende to-dimensjonale transportnett verket som inspirasjon for tunnel-prosjektet.

– Transportmidler og maskiner går mer og mer over til fjernstyring og automatikk. I tillegg er vi ferd med å implementere digitale løsninger.

Jan Rohde

– Vi søker ikke å erstatte den mekaniske fjerningsprosessen helt, det er ikke mulig. Men vi kan gjøre den lettere, presiserer Antretter.

VISJONÆRT – OG MULIG Det er ingen fulltidsansatte i The Boring Company, prosjektet tikker og går som en bigeskjeft. Men de gjør fremskritt, selskapet har allerede gravd en 20 m lang tunnel ved SpaceX sitt hovedkvarter i Los Angeles.

– Vi prøver å grave et hull under L.A. for å skape begynnelsen av det som forhåpentligvis blir et 3D-nettverk av tunneler som vil å lette trafikkorker, sier Musk.

130

JANUAR 2018

Ved å utvikle kortere tunneler først kan The Boring Company utvikle teknologien og konseptet –før de går i gang med et fullskala by-til-by Hyperloop prosjekt.

Det gjenstår å se hvor mye som blir realisert.

Men det er sikkert at teknologien utvikles, også for tunnelboring.

– Transportmidler og maskiner går mer og mer over til fjernstyring og automatikk. I tillegg er vi ferd med å implementere digitale løsninger.

Vi prosjekterer i 3D og vi får programvare som avansert geometri og god linjeføring. Snart kan du vel overføre det til en tunnelrigg, så går den av seg selv, sier Rohde. /

Rototilt gjør det mulig Som entreprenør vet du at alt henger sammen – maskinen, styresystemen, redskapen og annet utstyr. Varig lønnsomhet handler om effektivitet, sikkerhet og at ting tåler tøff bruk.

Derfor fortsetter Rototilt å flytte grensene for hva som er mulig med tiltrotatorer og redskap for proffene. Og det kommer mer. Vår sylskarpe fokus er din hverdag, uansett om det handler om bygg og anlegg, vann og avløp, vei, jord, jernbane, resirkulering, enklere riving eller vedlikehold.

Møt oss på ARTIC ENTREPRENØR 23-25 jan

rototilt.no

luminator.no

Luminator AS har utviklet egne løsninger for sikkerhetsbelysning i vegtuneller som omfatter både opplevelsesbelysning og evakueringsbelysning

Tunnelene er sikret med elementer fra Ølen Betong

Ubrennbare og sterke betongelementer gir trygge og sikre tunneler for vei og jernbane. Ølen Betong er en norsk leverandør med 30 betongstasjoner, fabrikk for betongvarer, samt flere fabrikker for elementer til bygg og samferdsel.

Over 100 tunneler er kledd med våre betongelementer for brann-, vann- og frostsikring.

Tlf 53 77 52 00

mail@olenbetong.no

www.olenbetong.no

TUNNELVASKING Vi lager utstyret dere trenger.

Tunnelvaskere bygges på krokramme, Laxo, kontainer, direkte på kjøretøy.

Størelse på tank og pumper velges etter behov.

Såpesystem.

Lanser i alle former og størrelser.

Bø Børste opp til 2m.

Arbeidsarm over førerhus eller montert på plogplate.

Integrert hydraulikkaggregat.

Pumpe for fylling fra elv/vann.

www.srisa.no

Sikvalandsveien 43 4342 Undheim Tlf: 51484403

VEI

134

JANUAR 2018

– VI HAR TESTET UT ETT KONTRAKTSOMRÅDE FOR DE NYE DRIFTSKONTRAKTENE, OG DET HAR AVGJORT GITT MERSMAK. ERFARINGENE ER AT VI HAR FÅTT EN GOD TILNÆRMING TIL UTFØRING AV OPPGAVENE, OG ARBEIDSFORMEN TROR JEG PASSER BRA OGSÅ FOR ENTREPRENØRENE. JØRN WAD

KNUT OPEIDE/STATENS VEGVESEN

PROSJEKTLEDER Drift og Vedlikehold Trond Haugstad i Vegvesenet er glad for å ha testet ut den nye Driftskontrakten (i 2019 sammenslås 2-kontraktsområder til ett), og er fornøyd både med tilnærmingen de har fått til med entreprenørene, og det praktiske arbeidet de har sett gjennomført til nå.

TROND HAUGSTAD

GODE ERFARINGER – Hovedelementene i kontraktene, eller det vi kan kalle de viktigste endringene fra tidligere, er jo at de varer 8 år nå mot 5 år tidligere. Vi setter en del klare krav til entreprenørene som skal utføre jobbene, men vårt inntrykk er at også de er fornøyd med dette.

En av årsakene til dette kan være at vi nå har hatt 9 måneder på å tilnærme oss kontraktene, og fått ryddet unna eventuelle uklarheter og oppfatninger i kontraktsteksten. Vi har forankret hos hverandre en felles forståelse av kontrakts- innholdet.

– Dette er også en trygghet for de valgte samarbeidspartnerne, er det ikke så?

– Jo, det har vi fått klare tilbakemeldinger på. Vi har jo som en del av kravsbildet at vi skal ha en utstyrspark som tilfredsstiller Euro 6 på bilparken og

Trinn 4 på anleggsmaskiner, og så videre. Derfor kan det nok hende at enkelte av entreprenørene trenger å gjøre noen investeringer på utstyrssiden, og da er det klart at det betyr en større trygghet for dem å ha 8 års avskrivning i et kontraktsforhold i stedet for 5, slår han fast.

– Det er ikke surmuling blant dem som ikke blir valgt, da?

– Nei, det har vi ikke fått noen tilbakemeldinger om, sier han ettertenksomt.

ANNERLEDES PROSESS – Men dette betyr da kanskje at det har vært en annerledes prosess for å få kontraktene på plass enn tidligere?

– Ja, innrømmer han villig. Men han er samtidig tydelig på at selv om det har vært en langt mer ressurskrevende prosess å få alle detaljene på plass, er han ganske sikker på at både Statens Vegvesen, entreprenørene og i siste instans brukerne av vegnettet vil komme til å profitere på dette arbeidet: – Vår opplevelse er at ting bedre enn i tidligere kontraktsoppstarter, har fungert fra dag 1. Vi slår fast at vi gjennom den kontrakten som nå er blitt

JANUAR 2018

135

ARBEIDSORDRE

NAUG & V E N N E R

LOGGE PÅ KJØRETØY (GPS)

SKJEMAER

FILTER OG SØK

KONTROLLISTER

KONTROLLISTER

KARTMODUL

TA BILDER MED POSISJON OG TIDSSTEMPLING

MODULBASERT INNSAMLING OG BEHANDLING AV DATA. Noen bruksområder: Kontrollskjemaer Registrering av avvik m/u foto Dokumentasjonsregistrering Timeregistrering mannskap og maskin RUH – Registrering av Uønskede Hendelser SJA – Sikker Jobb Analyse Arbeidsordre Kartfunksjon med avvik og arbeidsordrevisning Inspeksjon med slepespor

Collector Pro er et fleksibelt verktøy som raskt kan skreddersys spesielt for din bedrift, og tas i bruk for både smarttelefon, nettbrett og desktop (web).

Du bestemmer selv inneholdet, brukerrettigheter og struktur i Collector Pro – i alle ledd. Kontrollskjemaer, timelister, rapporter, arbeidsordre og annet.

Collector Pro er enkelt å ta i bruk.

I felleskap går vi igjennom dine behov og ønsker. Deretter bestemmer vi hvilke moduler og funksjoner som skal inngå i Collector Pro for din bedrift.

Resultatet blir en skreddersydd app for smarttelefon og web-applikasjonen.

Det betyr at den enkelte bruker raskt vil kunne ta i bruk en løsning som er spesielt utviklet for din bedrift. Hver enkelt bruker kan settes opp med individuelle begrensninger og tilganger. Collector Pro er en dynamisk løsning som hele tiden kan tilpasses etter behov. Les mer på zeekit.no

Collector Pro kan til enhver tid tilpasses og endres etter nye behov og krav. Dette gjøres uten store kostnader eller tidsbruk for din bedrift. Importering av egne kunde- og vareregister gjøres enkelt med noen få tastetrykk. Systemet kan også integreres med bedriftens økonomisystem.

Rosenholm Campus, Rosenholmveien 25, 1414 KOLBOTN • zeekit.no • post@zeekit.no • +47 66804840

Fleetzeek Flåtestyring

Autozeek

Mobilzeek

Spot

Kjørebok Personalarm AV BRANSJE Utstyrskontroll DYNAMISKE LØSNINGER, UAVHENGIG OG BEHOV.

Collector Pro Datafangst

– Jeg vil si at vi har fått med oss en prosess som har vært grundigere enn tidligere ...

Trond Haugstad

implementert, har skapt et grunnlag for et enda bedre samarbeidsklima i lang tid framover.

– Så deltagende parter har blitt mer sammensveiset?

– Jeg vil si at vi har fått med oss en prosess som har vært grundigere enn tidligere, og som i sum vil føre til at vi får på plass rutiner som vil kunne danne en mal også for andre vegavdelinger, sier han håpefullt til slutt.

OK FRA LASTEBILEIERNE – Hva så med lastebileierne, som jo skal løse disse oppgavene i praksis. Er dere fornøyd med de nye kontraktene?

– Statens vegvesen Vestfold i region Sør startet for et år siden et pilotprosjekt med litt endrede betingelser og krav for funksjonskontraktene i Vestfold sør og Vestfold nord. Senere ble også Telemark inkludert i dette pilotopplegget, med samme

JANUAR 2018

137

VEI

FOTO: ISTOCKPHOTO

– Det er spesielt innenfor rodelengder det har vært kritisk, da dette ligger på grensen av hva Arbeidsmiljøloven og kjøre- og hviletidsbestemmelsene tillater ...

Trond Haugstad

prosjektansvarlige for utarbeidelsen. En del av endringene er lengre kontraktsperiode (8 i stedet for 5 år), tydeligere krav til hovedentreprenør mht egne ressurser og mannskaper, skjerpede krav til motorteknologi ( Euro 6 ), større og færre kontraktområder, med klare krav til roder, samt ferdigstillelse av arbeidsoperasjon, forklarer fagsjef teknikk i Norges lastebileierforbund, Dag Nordvik.

– Men dere syntes at prosessen så langt har vært god?

– Ja, både NLF og MEF i Vestfold har vært involvert i forhåndsdrøftinger om saken. Det er spesielt innenfor rodelengder det har vært kritisk, da dette ligger på grensen av hva Arbeidsmiljøloven og kjøre- og hviletidsbestemmelsene tillater, samt at innkjøps- og forhandlingsprosessene i dette er nye.

138

JANUAR 2018

NLF har blitt orientert underveis, behandlet dette i lokallagene og har hatt en uformell rådgiverstatus.

NLF har i dette arbeidet for ryddige og forsvarlige avtaler for våre medlemmer.

– Vil disse kontraktene danne en mal for hvordan samarbeidet med vegvesenet blir i fremtiden, tror du?

– Kontraktene er nå lagt til grunn for de to områdene som er i Vestfold, og for de to som er aktuelt å lyse ut i Telemark. Region Sør i SVV har tro på opplegget og vil trolig tillempe det også andre steder, samt at øvrige regioner har sett på det med interesse.

Etter en omfattende gjennomgang har SVV besluttet at pilotprosjektet testes ut i disse områdene, så dette er nok fremtiden, tror han. /

Det lille ekstra

FLÃ&#x2026;TESTYRING

140

JANUAR 2018

HAR DU STÅLKONTROLL PÅ FLÅTEN AV KJØRETØYER, SYNES DET PÅ BUNNLINJEN. DET ERFARER ISS ETTER OPTIMALISERING VED HJELP AV FLÅTESTYRING OG GPS-LØSNINGER. THOR LYNNEBERG

ZEEKIT

– ISS har spart nærmere ti millioner kroner på disse prosjektene. Og dette er bare i antall biler.

I tillegg har vi også redusert antall kilometer. Vi synes systemet er veldig dynamisk, forteller innkjøpssjef Vegar T. Pedersen for ISS Renhold & Support Service.

Først var ISS på jakt etter et system for automatisert innrapportering av kjørebøker til skattemyndighetene. Det utviklet seg videre derfra, med god hjelp av det norske teknologiselskapet Zeekit - som utvikler løsninger basert på GPS-posisjonering.

Blant annet benytter ISS flåtestyringssystemet fra Zeekit, sier Pedersen.

– Vi har jobbet med optimalisering av bilparken, med ruteoptimalisering, men også analysert data fra GPS for å finne ut hvor mye bilene er brukt, i hvilke områder de er brukt, om biler kjører overlappende.

Dette har vi sjekket mot vår kundedatabase, for å bygge et bedre og mer effektiv system. Vi så fort at vi hadde behov for et bedre ruteoptimaliseringsverktøy.

FÆRRE BILER ELLER FLERE KUNDER Hos Zeekit så de at bedre flåtestyring og ruteoptimalisering kunne gi en god effekt.

– ISS har ulike team, og mange kunder de skal innom. Team A skal kanskje vaske på åtte ulike adresser i løpet av en tirsdag, og syv nye adresser dagen etter. Vi laget derfor et system som gjør at ISS kan sette opp alle kundene sine, alle punktene,

alle teamene, og ut fra det planlegge de smarteste, mest effektive rutene. De har tilgang til en visuell fremstilling av planene, med informasjon om hva det innebærer i tid om du flytter en kunde fra tirsdag til onsdag for eksempel, forteller seniorrådgiver Robert Fosen hos Zeekit.

– Én ting er det lovpålagte behovet for en elektronisk kjørebok. En annen er god flåtestyring.

Vi kan via GPS-data analysere hvordan ISS eller andre selskaper utnytter flåten sin. Kanskje kan de plukke bort biler, dersom de gjør ruteoptimalisering? Det kan også gå andre veien: De beholder alle bilene, men øker antall kunder eller servicepunkter. Plutselig har selskapet større kapasitet. Flåtestyring kan gi betydelig økonomisk gevinst, via reduserte kostnader eller større inntekter. Det beste er selvsagt en kombinasjon av de to.

SER PÅ AI OG SENSORTEKNOLOGI Fremover er det nesten bare fantasien som setter grenser, mener Fosen. Han sikter særlig til utviklingen innen kunstig intelligens (AI) og sensorteknologi.

– I et av våre prosjekter gjør vi informasjon om vinterdriften tilgjengelig. Kunden skal kunne se status på veien, før turen starter. Èn ting er om en fjellovergang er åpen eller ikke, men for en tung trailer er det også viktig at kjøretøyet faktisk kommer opp en bakke som kanskje er litt smal og trang.

JANUAR 2018

141

FLÅTESTYRING Får en yrkesjåfør stopp der, ryker hun kanskje på kjøreog hviletid. Da øker utgiftene. Systemet kan gjøre prognoser tilgjengelig for sjåføren, basert på tilgjengelig informasjon fra flere kilder – inkludert kjøretøyer som nylig har kjørt hele eller deler av den planlagte ruten. Hvis været ser dårlig ut, kan det være gull verd å vite via Statens vegvesen at det er planlagt å kjøre en brøytebil gjennom en kritisk strekning om halvannen time.

Denne type systemer blir stadig mer spennende, etter hvert som teknologien modner seg.

– Vi er allerede involvert i et prosjekt for systematisert bruk av selvkjørende biler. Med kunstig intelligens vil systemene selv kunne gjøre opp status, både med dokumentasjon på hva som er gjort, til

hvilken tid, og hvor. En selvdreven søppelbil, for eksempel, kan rapportere slikt fortløpende, sier Fosen.

– Jeg tror autonome, selvdrevne kjøretøyer og bruk av kunstig intelligens vil bli tatt i bruk fortere enn folk flest kanskje tror. Men jeg tror ikke det nødvendigvis blir så synlig. Det vil ta tid før vi ser biler som raser forbi uten sjåfør. Jeg ser heller for meg at bedrifter først tar teknologien i bruk utenfor det offentlige veinettet. Vi vil kunne se en bilprodusent som lager biler som når de er ferdige parkerer seg selv der de skal stå. De kan parkere med to centimeters klaring, for det er ingen som skal ut eller inn i bilen.

Vi får plutselig en voldom økning i arealutnyttelse.

Mye typisk terminaldrift kan ta denne teknologien i bruk, og spare mye tid, plass og kostnader. Dette skjer

jo til en viss grad allerede på lagere eller i produksjonsområder hvor det meste allerede er automatisert.

– I dag er vi vel på autonome kjøretøyer, kategori 2. Det innebærer køassistanse og en rekke andre teknologier som hjelper oss i trafikken. Men vi må fortsatt være til stede, og gjøre resten selv. Og slik vil det være i lang tid fremover. Se på flyindustrien.

De er vel i kategori 3, altså at flyene kan ta av, fly og lande selv. Likevel sitter det piloter der. Det handler om at ikke alle flyplasser er godkjent for autopilot, men også om tryggheten ved en systemfeil.

Til slutt har vi også trygghetsfølelsen til alle ombord i flyet. Terskelen for at 180 passasjerer går ombord i en 737 uten pilot er nok temmelig høy. Den modningen vil nok ta noen år. /

– Flåtestyring kan gi betydelig økonomisk gevinst, via reduserte kostnader eller større inntekter. Det beste er selvsagt en kombinasjon av de to.

Robert Fosen, Zeekit

FOTO: ISTOCKPHOTO

142

JANUAR 2018

r – ing e t r fil gjø en en g In en r g • Ny feiemaskin in

Rene gater – ren Kosten by pr

• Fanger opp svevestøv-størrelser ned til PM2,5 • 4,3 m³ oppsamlertank • Svingbar frontbørste • To sidekoster • Testet og godkjent av tyske TÛV

Azura MC210 Flex

FOR KOSTING AV SNØ, SLAPS, SAND OG GR • • • • • • •

Valsens ende er frie, som gjør at en kan koste helt inntil vegger eller Vinkling på +/- 6 grader i tverretning gir et godt børsteresultat selv o Hydraulisk justering av børstens vindel +/- 27 grader Valsen beveger seg 30 cm i i høyderetning og følger ujamnheter i ter Vanningsdyser for binding av støv Børsten er støtdempet som gir jamne bevegelser Enkelt og bytte børster da en ikke må demontere hydraulikkmotorer

Brobekkveien 113, 0582 Oslo • Telefon 22 65 79 40 • Telefaks 22 72 44 06 Internett: www.multimaskin.as • E-post: post@multimaskin.as

SMP Parts AB Stand nr 110

NORGE TRENGER OCEAN SPACE CENTRE SINTEF OCEAN HAR EN I SAMARBEID MED KUNNSKAPSMILJØER OG INDUSTRIELLE AKTØRER UTREDET HVILKE KRAV TIL FREMTIDIG INFRASTRUKTUR SOM MÅ INNFRIS FOR AT NORGE BEHOLDER POSISJONEN SOM INTERNASJONALT LEDENDE INNEN HAVROMSTEKNOLOGI. MÅLET ER Å ETABLEREFREMTIDENS MARINTEKNISKE KUNNSKAPSSENTER I TRONDHEIM. EIRIK IVERLAND

SINTEF OCEAN

ILLUSTRASJON: SINTEF OCEAN

JANUAR 2018

145

HAVBRUK

OCEAN SPACE CENTRE SKAL •

•

•

•

ADM. DIR. VEGAR JOHANSEN I SINTEF OCEAN HÅPER PÅ MODERNE FASILITETER FOR DET NYE OCEAN SPACE CENTRE.

146

JANUAR 2018

utdanne fremtidens spesialister innenfor havromsteknologi. sikre tilgang til ledende kompetanse og infrastruktur knyttet til høsting og forvaltning av havrommet. bidra til effektiv utnyttelse av nasjonal kompetanse og økt kunnskap gjennom samarbeid med norske og utenlandske institusjoner og virksomheter. aktivt medvirke til økt innovasjonstakt innen havromsteknologi.

– ET NYTT forskningssenter vil styrke både Sintef og NTNU. Men vi har gammel infrastruktur som må oppgraderes, vi har behov for det som koster penger, sier adm. dir. Vegar Johansen i Sintef Ocean.

VIKTIG ROLLE Fagmiljøene ved Sintef Ocean og NTNU er internasjonalt ledende innen marinteknisk forskning og utvikling. Ocean Space Centre vil være navet i en nasjonal satsing innen havromsteknologi, og legger opp til omfattende samhandling og nettverk med kunnskapsmiljøer og industriaktører nasjonalt og internasjonalt.

– Man vet ikke i dag hvilke behov for kunnskap om havrommet som vil finnes om 50 år, men det er åpenbart at et kunnskaps- og teknologisprang vil finne sted, sier Johansen.

Nærings- og fiskeridepartementet eier prosjektet, men også kunnskapsdepartementet og olje- og energidepartementet har naturlignok stor interesse av senteret.

– Staten investerer og vil eie infrastruktur som bygninger, basseng. Sintef Ocean og NTNU vil ha et felles operatøransvar. Skal vi få dette til å bli bedriftsøkonomisk lønnsomt må staten ta investeringene, sier Johansen.

Prosessen tar tid. I tillegg til at det er snakk om en større utbygging, så vil investering i forskningsinfra-

struktur påvirke konkurransesituasjonen i Europa.

Derfor må planene godkjennes i ESA, det vil si at det må gjøres unntak for reglene ved at ESA notifiserer konseptet.

– Vårt ønske er å rive dem gamle skipsmodelltanken og bygge et nytt sjøgangsbasseng. Vi vil videre oppgradere havbassenget fra 1981 og vi vil bygge et dypvannsbasseng der vi kan simulere havstrømmer.

Dette blir trolig 15 m dypt, selv om vi gjerne skulle hatt det mye dypere, sier Johansen.

MÅ OPPGRADERE I januar ble det levert den (foreløpig) siste konseptvalgutredningen (DNV GL/Menon). I følge KVU-en vil et nytt Ocean Space Centre være avgjørende for forskning og utdanning på høyt nivå. Det vil også være samfunnsøkonomisk nyttig med stor margin, både på grunn av ringvirkninger og nytten av høyt utdannede eksperter som får jobb i norske bedrifter.

– Noen tror at med digitaliseringen så vil datamaskinene ta over alt – slik at man ikke lenger trenger disse testene. Men forskning handler om forståelse av fenomener. Denne forståelsen legger grunnlaget for hva man tester, og fra testene kommer data og parametere som mates inn i datamaskinen.

Så kan den foreta beregningene, forklarer Johansen.

Statlige investeringer krever kvalitetssikring, og en alternativ utredning – KS1 (Oslo Economics/Atkins) –

mente planene i KVU-en ikke var samfunnsøkonomisk lønnsomme. I utredningen valgte man å se bort fra ringvirkninger og de mente det vil bli mindre etterspørsel etter tjenester fra olje- og gassektoren.

KS1 anbefaler å pusse opp de gamle laboratoriene og at den 78 år gamle sleptanken restaureres.

– Vi er helt uenig i deres konklusjoner, sier Johansen.

I KVU-en fra DNV GL og Menon ble alternativet med å pusse opp de eksisterende laboratoriene ansett som en styrt avvikling.

– Havbassenget er i dag litt grunt. Der kan vi gjøre simuleringer for rigger som er i ro eller skip som seiler med lav fart. Dette ble åpnet i 1981 og må kunne kalles velbrukt. Skipsmodelltanken er fra 1939 og er mildt sagt sliten, sier Johansen.

– Forskningen har utviklet seg en del siden den gangen. Det er begrenset hvor mye lenger vi kan drive med de fasilitetene vi har i dag. Om det ikke kommer noen investeringer blir det kroken på døra, mener han.

RASK TEKNOLOGISK UTVIKLING De første konseptene for Ocean Space Centre var spenstige med installasjoner både på Brattøra og Tyholt. Den formelle prosessen med blant annet behovskartlegging og runder med kvalitetssikring har ført til at konseptet har blitt endret flere ganger slik at det nå handler om modifisering av tradisjonelle laboratorier på Tyholt.

– Skal vi få dette til å bli bedriftsøkonomisklønnsomt må staten ta investeringene.

Vegar Johansen

JANUAR 2018

147

HAVBRUK

MODERNE I 1939. KS1 FORESLÅR Å RESTAURERE DEN 78 ÅR GAMLE SKIPSMODELLTANKEN.

– Havbruk blir en viktigdel av senteret. Noen store merder linker på en oljeplattform, andre konsept er et skip uten bunn.

Vegar Johansen

– Nå har teknologien utviklet seg raskt de siste 10 årene, blant annet på autonome fartøy og elektrisk og hydrogenbasert drift. Kanskje har verden forandret seg så mye at vi må se på infrastrukturen en gang til.

Det spørs om vi ikke må vurdere Brattøra igjen.

Men da må vi kanskje kutte på noe annet, tror Johansen.

Norge må investere i fremtidsrettet FoU og infrastruktur for å opprettholde posisjonen som kunnskapsnasjon. Innen sjøfarteteknologi og havbruk har vi særskilte fordeler. Ocean Space Centre skal 148

JANUAR 2018

forske på havenergi, skipskonstruksjoner og havbruk.

Havbruk blir en viktig del av senteret. Noen store merder linker på en oljeplattform, andre konsept er et skip uten bunn. Da skal det ligge på tvers av bølgene, ulikt det et skip vanligvis gjør i fart, sier Johansen.

– Havenergi er spennende, og Ocean Space Centre skal se på hav-vind. Og jeg tror også bølgekraft blir et alternativ om noen år. Jeg er helt rolig på at vi vil ha god bruk for denne typen forskning i mange år fremover, sier Johansen. /

Oktan Øst

Erasmus-broen, Rotterdam. Arkitekt: Ben van Berkel.

LEKENT SOM BETONG

Egentlig er det bare et spørsmål om mot. Om å tørre å tenke nytt, annerledes og spektakulært. For betong nekter deg ingen ting. Den er uten sammenlikning det mest lekne og velvillige byggematerialet du kan velge.

Den gjør som du vil, går dit du vil og blir der. For alltid. Så gå ut og lek!

I mer enn 30 år har Cemex vært Norges største importør av sement.

Vår Miljøsement består av brent kalkstein og slagg fra stålindustrien og er markedets mest miljøvennlige.

LØ S N I N G E R FO R F R E M T I D E N S SA M F E R D S E L lysdesign • arkitektur • prosjektering • prosjektledelse • byggeledelse www.afconsult.com/no

M O D E R N E B E LY S N I N G F O R

S A M F E R D S E L

O G

I N F R A S T R U K T U R

Multilux er en solid leverandør av moderne belysning for samferdselssektoren i Norge. Med en svært kompetent stab prosjekterer og leverer vi lys til store stamveier og tunneler, bymiljøer, boligområder, jernbanestasjoner og flyplasser. Vi tilbyr LED-belysning for selv de største motorveiene, noe som gir store besparelser for økonomi og miljø. Se våre nettsider multilux.no for mer informasjon.

SAMFERDSEL-, ARENA- OG STEMNINGSBELYSNING Sandavegen 19, 3802 Bø i Telemark | Tlf 35 06 13 00 | E-post post@multilux.no

multilux.no

TELECOM

GEIR LÃ&#x2DC;VNES

152

JANUAR 2018

STADIG VIKTIGERE AT TELECOMINFRASTRUKTUREN FUNGERER MOBILNETTET INNGÅR I STADIG FLERE VERDIKJEDER OG SAMFUNNSKRITISKE FUNKSJONER. DERFOR ER DET VIKTIGERE ENN NOENSINNE AT TELECOMINFRASTRUKTUREN FUNGERER I ÅRENE SOM KOMMER. GUNN IREN KLEPPE

JULIA NAGLESTAD/STUDIO B13

– VI ER BLITT et sanntidssamfunn, konstaterer Geir Løvnes, Divisjonssjef for Rejlers Telecom. Vi tar mye på sparket og er hele tiden avhengige av å hente informasjon.

– Telecom generelt, og mobilstruktur spesielt, inngår i flere og flere av prosessene i samfunnet.

Eksempler inkluderer betalingstjenester og innloggingstjenester med kvittering på SMS, som krever mange systemer for å fungere. Det er en stor utfordring om nettet er nede, og spesielt kritisk er det i krisesituasjoner.

Ekstremværet Dagmar gjorde myndighetene oppmerksomme på viktigheten av å ha mobilinfrastrukturen oppe. Strøm finnes det gjerne lokale løsninger for, som nødaggregater på sykehus.

– Slik er det ikke med kommunikasjon. Strøm kan lagres, kommunikasjon kan ikke lagres. Hvis man har behov for kontakt, er det ingen alternativ til å få opp nettet. Det er mye viktigere i dag enn for få år siden, påpeker han.

– Samfunnet i dag er avhengig av at nettet fungerer. Hvis ikke, stopper ting opp. I tillegg har folk vent seg av med å planlegge. De har ikke en Plan B. INGEN ENDE Løvnes ser ingen ende på denne utviklingen. Stadig flere verdikjeder ventes å basere seg på mobilnettet. Også IoT (Tingenes Internett) forventes i hovedsak å knyttes sammen via mobilnettet. Tidligere var tilstrekkelig kapasitet i mobilnettene en stor

utfordring. Etter hvert som nettene har blitt oppgradert til 4G, er dette nå et mindre problem.

– Jevnt over er kapasiteten god og vil bare bli bedre. Så i forhold til risiko og sårbarhet, mener jeg at kapasitet er et lite problem. Utfordringen består i stedet av å sikre at nettet alltid er oppe, 100 % av tiden.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighets (Nkoms) Risikovurdering av ekomsektoren (EkomROS 2017) erkjenner de økende utfordringene ved at mobilnettet ventes å måtte «bære stadig flere og større samfunnsverdier». Samtidig forventes 5G å utgjøre et paradigmeskifte.

Mulighetene er store. Nedsiden er at man blir fryktelig avhengig. Skjer det noe uforutsett som vedvarer, stopper viktige samfunnsfunksjoner opp.

JANUAR 2018

153

TELECOM

FOTO: ISTOCKPHOTO

154

JANUAR 2018

– Det verste som kan skje i et mobilsystem, er et totalt utfall i hele landet.

Geir Løvnes

Det verste som kan skje i et mobilsystem, ifølge Løvnes, er et totalt utfall i hele landet. Det som oftere skjer er imidlertid utfall i et mer begrenset område, for eksempel i en krisesituasjon lik brannen i Lærdal. Der mistet man dekning og måtte kjøre inn mobilvogner for raskt å re-etablere tjenesten.

RYKKER UT – Det er der vi kommer inn, sier Løvnes.

Firmaer som Rejlers Telecom jobber med å få mobilnettet på plass igjen når det faller ut. Rejlers landsdekkende nettverk av lokalkjente feltingeniører har som primæroppgave å rykke ut og reparere nettet dersom noe skjer. I Rejlers tilfelle gjelder dette også kringkastingsnettet.

– Vi bidrar primært på infrastruktur som er spredt, det vil si senderne. Når alarmen går, rykker vi ut umiddelbart.

De jobber også kontinuerlig med forebyggende arbeid, vedlikehold, reparasjon og utbygging samt sårbarhetsanalyser.

– Utfall av infrastruktur lokalt skyldes vanligvis ytre påkjenninger, forklarer han.

En utfordring er om noe skjer i kjernedelene (sentralene) som ikke nødvendigvis er knyttet til uvær.

Da er det viktig med redundans, men her er det gjerne mobiloperatørene selv som sitter i førersetet.

REDUNDANS Redundans kan bygges inn i infrastrukturen gjennom dublerte systemer i mobilnettet. I kjernestrukturen (datasentralene) gir doble kort redundans. I felten oppnås en viss redundans med overlappende dekning fra flere stasjoner, som i nødnettet (samt jernbanens nett) der flere stasjoner dekker samme område. I mobilnettene, derimot, dekkes små tettsteder primært gjerne av bare en stasjon, og om denne faller ut kan mange brukere bli berørt.

– I en krisesituasjon er det særlig kapasitet du trenger, påpeker Løvnes, når plutselig alle skal bruke nettet samtidig.

– Når man lager systemer må man sørge for å ta høyde for kriser, understreker han og påpeker viktigheten av doble eller triple systemer når man bygger opp infrastruktur.

– Jeg vil si at myndighetene er oppdatert. Spesielt Dagmar var en oppvåkning.

EN UTFORDRING Norge har tre mobilnettverk hvor antennene ofte står i samme mast. Dette gir kostnadsbesparelser og reduserer visuell forurensning, men det utgjør også en risiko hvis noe skjer. En større utfordring er at mye av telecom-infrastrukturen i Norge avhenger av Telenors nett.

– Telenor er den desidert største tilbyder av telecom-infrastruktur og tjenester i dag. Selv om Telenor er en profesjonell tilbyder og operatør av både fastnett og mobilnett, avhenger en for stor del av samfunnets verdier på at dette nettet virker. Et totalutfall av Telenors transportnett vil derfor få dramatiske konsekvenser for nasjonen, sier fungerende avdelingsdirektør for Nett hos Nkom, Bjørn Erik Eskedal.

– Nkom har kontinuerlig høy fokus på å arbeide for at vår nasjonale telecom-infrastruktur skal bli mest mulig robust og tilrettelagt for næringsutvikling og innovasjon.

Nkom har analysert sårbarheten og skissert målbilder for hvordan nasjonens telecom-infrastruktur bør være innen 2025 (ref. Nkoms rapport Robuste og sikre nasjonale transportnett fra april 2017). Det legges til grunn at Norge bør ha minst tre helt uavhengige transportnett på tilsvarende nivå med Telenors og at trafikken bør fordeles over minimum disse tre transportnettene.

JANUAR 2018

155

TELECOM

– Hensikten er å oppnå en situasjon hvor effekten av et totalt utfall av Telenors nett ikke resulterer i at hele landet går i svart, forklarer Eskedal.

Statsbudsjettet (Prop. 1 S) foreslår å bevilge midler i 2018 til en pilot for alternativt kjernenett.

– Vi er i gang med dette arbeidet og har som mål i løpet av året å etablere rammene for gjennomføring av en slik pilot. I 2018 vil arbeidet med

156

JANUAR 2018

å starte opp piloten i samarbeid med relevante aktører gjennomføres. Nkom er i aktiv dialog med flere tilbydere av alternativ infrastruktur for å innhente idéer og forslag til hvordan nasjonen best mulig kan realisere målbildene.

– Det vi er sikre på er at aktivitetsnivået på dette området ikke blir mindre til neste år, men snarere tvert imot, avslutter han. /

Standnr 129

Your 1st choice for Nordic values

FORCITGROUP.COM We manufacture and deliver explosives and provide blasting related services. Our comprehensvie product range consists of Bulk emulsion explosives as well as a wide range of cartridge explosives and other accessories for blasting.

engcon Norge | Jernkroken 18, P. B. 85 Kalbakken, N-0902 Oslo | +47 22 91 80 00 | info@uddeholm.no

!

* Serieproduksjon av EC233 starter ved årsskiftet 2017/2018. ** Obs! Husk å søke om tillatelse hos berørte instanser før du skrider til verket.

ET

Gå inn på engcon.com/nobleartofdigging, og les mer om EC233.

H

Har du drømt om å bygge om Stonehenge? Med engcons nye kraftige tiltrotator EC233* for gravemaskiner opptil 33 tonn kan du bygge om Stonehenge** og mye annet som krever styrke og kraft.

Y

engcon EC233 – for de virkelig tunge jobbene

N

The noble art of digging

Foto: VUA studios as

– Når støvet har lagt seg Du får ikke to sjanser til å gjøre et godt førsteinntrykk. En salve er skutt på et øyeblikk. Når støvet har lagt seg bør alt se perfekt ut. I Austin er vi opptatt av produktivitet for deg og din kunde.

Vi er der når du trenger oss, vi lader raskere, har mer energirikt sprengstoff og markedets mest pålitelige tennsystem.

La oss vise deg hvordan vi gjør et godt førsteinntrykk!

STAND 41 Austin Norge AS

Kobbervikdalen 75 3036 Drammen, Norway Tel: +47 32 82 68 70 post@austin.no www.austin.no

Austin Sverige AB

Skjutbanevägen 12 703 69 Örebro, Sweden Tel: +46 70 518 16 00 post@austinpowder.se www.austinpowder.se

Helhetlig løsning for

kalkulasjon og prosjektstyring

Møt oss på Arctic Entrepreneur. Standnr. 14.

Les mer på isy.no eller kontakt: stig.solem@norconsult.com Telefon: 454 04 650

Informasjonssystemer

DET SISTE ORDET

UTVIKLER VI SMARTE, DIGITALE LØSNINGER FOR FREMTIDENS INFRASTRUKTUR, LEGGER VI GRUNNLAG BÅDE FOR LAVUTSLIPPSSAMFUNNET, MER RESSURSEFFEKTIV TRANSPORT OG NY NORSK EKSPORT.

HÅKON HAUGLI. FOTO: ABELIA

NORGE er i verdenstoppen i bruk av teknologi som 4G, bredbånd og elbil. Som privatpersoner er vi blant de raskeste til å ta i bruk nye løsninger. Disse digitale fortrinnene må vi bygge på når vi skal skape tryggere og grønnere transportløsninger.

De siste årene har det kommet en rekke rapporter som viser den digitale tilstanden i Norge og land vi liker å sammenligne oss med. World Economic Forums (WEF) rapport ”Global Information Technology Report” viser at Norge er verdensledende på digital

infrastruktur og innhold, og ligger svært høyt på individuell bruk av teknologi. Vi henger imidlertid noe etter på næringslivets bruk av teknologi, og vi henger langt etter på offentlig bruk.

Samme resultater speiles i Abelias Omstillingsbarometer 2017. Rangeringen mot andre land viser til alt overmål at Norge scorer svakere på offentlig digitalisering enn året før. Det er ikke fordi vi gjør stadig mindre i Norge – regjeringen har nemlig satt i gang en rekke lovende prosjekter. Utfordringen er at alle andre land gjør mer.

Det er et problem med et gap mellom det vi opplever som private brukere av tjenester og det det offentlige møter oss med. Det gjelder ikke bare for offentlige tilbydere av tjenester, men for samspillet mellom offentlige og private løsninger – som er og vil være spesielt viktig i transportsektoren.

Beregninger fra Accenture og World Economic Forum viser at økt digitaliseringstakt i offentlig sektor fram mot 2025 kan bidra til å innsparinger på 65 milliarder kroner på tvers av offentlig sektor i Norge.

Gevinsten ved å investere i offentlig digitalisering er altså dobbel: Mer og bedre for mindre.

Det må begynne med kompetanse. Koding og tidlig teknologiforståelse bør inn allerede fra skolestart, og vi trenger flere digitaliseringsspesialister – ikke bare programmerere, men også tjenestedesignere og andre som kan oversette folks behov til smarte løsninger. Og vi trenger personer som er ”digitalt tospråklige” – som forstår både teknologien og sin sektor, for eksempel transportsektoren. / Håkon Haugli Administrerende direktør Abelia

JANUAR 2018

161

Vi tilbyr kompetente og sertifiserte medarbeidere innen følgende fagfelt: Sikkerhetsvakter (HSV/LSV) Leder for elsikkerhet (LFS) 2. person ved frakobling Signalgivere Fagansvarlig spor Alle jobber som skal utføres på eller i nærheten av jernbanespor, krever at det er hovedsikkerhetsvakt til stede.

Banesikring AS ordner med alle nødvendige bestillinger til Bane Nor for at Dere skal kunne jobbe trygt på eller nær jernbanespor.

Ta uforpliktende kontakt, vi tar store og små oppdrag over hele landet

Klæbuveien 186 N-7031 Trondheim

1

A

2

Tlf: +47 950 11 515 post@banesikring.no

3

4

5

6

Resultater i praksis

7

www.mannvit.no

A

B

B

C

C

D

D

E

Mannvit er et rådgivningsfirma innen ingeniørfag, geovitenskap og tekniske tjenester i Norge.

Firmaets spesialister har flere tiårs erfaring på alle områder innen bygg- og annleggsvirksomhet.

Her kan nevnes samferdselsanlegg, husbygging, distribusjonssystemer, vann- og landmålinger og geologi.

Mannvit har laboratorievirksomhet for dokumentasjon, prøving og testing av materialer knyttet til bygg- og anleggsdrift.

1

2

3

4

E

5

6

7

Bruk armaturer av ulik fabrikat med CityTouch integrert gjennom CityTouch Partner Program

Workflow app for planlegging, delegering, overvåkning og optimalt ved­ likehold Kommunikasjon med robust GSM­teknikk

Integrering med alle styringssystem gjennom åpne API’er

Overvåke, fjernstyre, dimme og måle energiforbruk.

Alt i sanntid Connector Kit oppgraderer alle armaturer uansett fabrikat Gruppekontroll via belysnings­ sentraler uten krav til hardware i lys­ punktene

Smart gate- og veibelysning CityTouch er en løsning for styring og overvåkning av utendørsbelysningen, som kombinerer intelligente armaturer med det sky- og webbaserte systemet CityTouch.

Resultatet er en svært energieffektiv løsning med minimalt vedlikehold som gjør din kommune smartere.

Med CityTouch får du en fremtidssikret og trygg plattform, hvor du kan koble opp alle typer offentlig belysning uavhengig av fabrikat.

Systemet er åpent og gir deg stor frihet i valg av leverandør og når det gjelder tilkobling til dine andre systemer. Med CityTouch kan du skape trygghet med bedre belysning.

CityTouch Ta kontakt med oss for å få råd og hjelp til å finne den optimale løsningen for din by/kommune.

www.philips.no/citytouch

ELEKTRONISKE TENNSYSTEMER FOR OVER- OG UNDERJORDSDRIFT

TA KONTAKT MED OSS FOR INFORMASJON OM VÃ&#x2026;RE TENNSYSTEMER

Orica Norway AS Postboks 614 3412 Lierstranda

Tlf. 32 22 91 00 Fax 32 22 91 01

nordics@orica.com www.orica.no