8 minute read
HAR STOR TRO PÅ JERNBANEN
TEKST GUNN IREN KLEPPE
FOTO ERIK BURÅS /SAMFERDSEL & INFRASTRUKTUR
I en periode med historisk høye bevilgninger for jernbanen, ser jernbanedirektør Knut Sletta gode muligheter for å gjøre jernbanen enda mer attraktiv og å øke passasjer- og godstrafikken.
Knut Sletta ble utnevnt til ny jernbanedirektør fra 1. september 2021. Sletta har lang bakgrunn fra offentlig forvaltning, deriblant samferdselssektoren. Han kom til Jernbanedirektoratet fra stillingen som fylkesdirektør for samferdsel i Viken. Tidligere var Sletta fylkesrådmann i Akershus, hvor han også hadde andre lederstillinger. Før det var han i Direktoratet for økonomistyring, etter å ha tilbragt 15 år i Kunnskapsdepartementet. Sletta er utdannet samfunnsøkonom.
Vi spurte Knut Sletta hva det var ved stillingen som jernbanedirektør som tiltrakk ham: – Samferdsel er et veldig spennende felt som berører mange mennesker. Det skjer veldig mye innenfor jernbanen, med teknologisk utvikling, store utbyggingsprosjekter på infrastruktursiden og bærekraftige løsninger, så dette er absolutt en meningsfull og veldig spennende jobb. Jeg mener at jernbanen er viktig for det grønne skiftet, som transportalternativ for både mennesker og gods, svarer Sletta. – Vi er inne i en periode med historisk høye bevilgninger for jernbanen og vi har veldig gode muligheter til å gjøre jernbanen enda mer attraktiv og øke andelen personer som tar toget og andelen gods som fraktes langs jernbanen. – Har du noen spesielle ambisjoner? – Jeg ønsker å gjøre jernbanen enda mer attraktiv for folk og næringsliv, både isolert sett og som del av et samlet kollektivtilbud. Å få mest mulig jernbane for de kronene som bevilges, er en viktig del av det. Og så øsker jeg å være en god leder for alle de flinke folkene som vi har i Jernbanedirektoratet, svarer Sletta. – Vi er mange ulike aktører innenfor jernbanefamilien, som har våre roller og ansvar. Det å lykkes sammen med de andre aktørene i sektoren gjennom et godt samarbeid og å gjøre hverandre gode, er en viktig del av jobben min, sier han. Gode kundeopplevelser – Kan du si litt om direktoratets rolle? – Det overordnede målet er en effektiv, sikker og miljøvennlig jernbanesektor. Jernbanedirektoratet skal ivareta den strategiske helheten og den overordnede koordineringen og planleggingen av jernbanesektoren. Vi skal rett og slett få mer jernbane for pengene samtidig som folk og næringsliv har et attraktivt togtilbud, svarer jernbanedirektøren. – Jernbanedirektoratet skal gi faglige råd til Samferdselsdepartementet og gjennomføre vedtatt politikk. Det innebærer blant annet å inngå avtaler med Bane NOR om infrastruktur, Norske Tog om kjøp av tog, Entur om løsninger for reiseplanlegging og billettkjøp og togselskapene som kjører togene. – Hvordan ser et suksessfullt oppdrag ut? – Det at folk opplever at toget gir en enklere reisehverdag og velger å reise kollektivt fremfor bil. I tillegg til at næringslivet velger å frakte gods på bane fremfor vei, der det er fornuftig. Og at folk kan reise sømløst med tog og annen kollektivtrafikk. At vi utnytter ny teknologi og tar i bruk smarte løsninger for enda mer sikker og miljøvennlig jernbane, kan være noen stikkord, svarer Sletta.
Utfordringer – Hva slags utfordringer står dere overfor? – Jeg vil jo si at det er utfordringer, men mulighetene er enda større, sier Sletta. – Vi har fortsatt et etterslep på jernbanen når det gjelder vedlikehold av infrastrukturen. Det er en av de tingene vi jobber med som gir utfordringer for punktligheten til togene. I tillegg til vedlikehold, er det viktig å øke takten i fornyelsen av infrastrukturen, dette har høy prioritert i Nasjonal transportplan (NTP).
Kapasitetsbegrensninger på flere togstrekninger er også en utfordring. Det gjelder både i forhold til persontog og godstog, påpeker han. >>
Knut Sletta
Knut Sletta
– Vi må jobbe med å se på hvordan vi kan lykkes med å utnytte kapasiteten bedre. Og så må vi jobbe for å få en bedre driftsstabilitet, det vil si at togene må være i rute. Og når det først oppstår forsinkelser, er det viktig at de reisende får god informasjon om hvordan de kan fortsette reisen sin, sier han. – Pandemien har også vært en utfordring for kollektivtrafikken. Flere undersøkelser viser at flere velger bil fremfor å reise kollektivt, nå blir det viktig å få de reisende tilbake til toget.
– Kan du si litt mer om etterslepet? – I Nasjonal transportplan er etterslepet beregnet til å være cirka 23 milliarder kroner ved inngangen til den planperioden som ligger i Nasjonal transportplan, og det er en ambisjon om å redusere etterslepet. Med stor utnyttelse av infrastrukturen blir også slitasjen stor, så dette er et kontinuerlig og langsiktig arbeid, sier Sletta. – Hva med økende ekstremvær og rasfare? – Vi tilpasser jernbanen til å tåle mer nedbør. Klimaendringene bidrar til et
mildere og våtere vær, og jernbanen må være robust nok til å tåle det. Derfor jobbes det med rassikring, større fyllinger og større stikkrenner. Dette er knyttet til det som går på vedlikehold mer generelt også, noe som Bane NOR har jobbet med i flere år, svarer Sletta.
Interessante satsinger – Skjer det noe spennende for tiden, noen interessante satsinger? – Det skjer utrolig mye innenfor jernbane om dagen. Bane NORs arbeid med å bygge ut et nytt signalsystem for jernbanenettet i hele Norge, ERTMS, vil gi et stort løft for jernbanen både når det gjelder sikkerhet og driftsstabilitet, svarer Sletta. – I fjor ble vi medlem av Europas innovasjons- og forskningsprogram for jernbane, Europe’s Rail. Det vil gi norsk jernbanesektor og forskningsmiljøer tilgang til forsknings- og utviklingsprosjekter i hele Europa, i tillegg til at vi kan søke om finansiering av egne prosjekter. For eksempel skjer det mye inne teknologisk utvikling, som kan gi smartere og mer effektive løsninger for jernbanen, forteller han. – Alle infrastrukturprosjektene er jo spennende i seg selv, fortsetter Sletta. – Vi bygger mer jernbane enn noen gang, slår han fast, og i tillegg vil anskaffelse av nye tog være viktig for reiseopplevelsen.
Det er også satt av penger i NTP for å bedre fremkommeligheten for gods på de fire hovedstrekningene. – Det å få et daglig godstog på en strekning erstatter fort over 10 000 vogntog på vei gjennom et år. Så det er ganske store mengder det er snakk om, her er det gevinster både for å redusere klimautslipp og for å øke sikkerheten på veien. Derfor er det viktig å legge til rette for gods på bane. – Kan du si litt mer når det gjelder teknologi? – Teknologi har stor betydning på mange ulike plan. God nettdekning for passasjerene for å gi en bedre reiseopplevelse, er en dimensjon. En annen dimensjon er bruk av sensorteknologi for å effektivisere vedlikeholdet av infrastrukturen, samt utbyggingen av det nye digitale signalsystemet. Teknologiske løsninger for å gjøre jernbanen helt utslippsfri, er også veldig aktuelt. På et mer overordnet nivå er vi opptatt av å legge til rette for at aktørene i sektoren kan dele data og bruke dette for å utvikle enda bedre tjenester, forteller Sletta.
Utviklingen fremover – Hvordan du ser for deg utviklingen fremover? – Jernbanen vil være en viktig del av løsningen i det grønne skiftet, og jernbanen blir viktig for å løse transportutfordringene uansett hva som kommer av ny teknologi og andre transportformer, tenker jeg. Jernbanen er jo ganske unik når det gjelder frakt av gods, for eksempel over lange avstander på en energieffektiv måte, og frakt av mange passasjerer i tett befolkede områder. Tog erstatter ganske lange bilkøer, der har tog noen helt unike fortrinn som det er viktig at vi utnytter. Og på lengre distanser så betjener også toget et marked underveis, som binder sammen tettsteder og regioner.
Så ser vi jo at togreisen i seg selv også er mål for mange reisende, påpeker Sletta. – Vi har jo attraktive togstrekninger for turister som er en stor reiseopplevelse. – Kan du si litt om karrierevalget? – Der har nok veien blitt litt mer til mens jeg har gått, både når det gjelder utdanningsvalg og yrkesvalg. Jeg har gjort det jeg har syntes var spennende underveis, det har nok preget de valgene jeg har gjort opp igjennom tiden også. Jeg kommer fra en jobb som fylkesdirektør i Viken med ansvar for samferdsel, så jeg kjenner samferdselssektoren både fra den rollen og roller tidligere i fylkeskommunen, blant annet som fylkesrådmann, forteller han.
Sletta bor på Harestua i Lunner kommune, men er opprinnelig fra nabokommunen Gran. Han er gift, har to barn og et stebarn, og et barnebarn. – Dyr har jeg ikke, men vi har mye besøk av nabokatten, ler han. – Hva med fritidssysler? – Jobben tar naturlig nok en del tid, utover det så er det jo familie og fritidsaktiviteter. Jeg prøver å holde meg i aktivitet, sier Sletta, som er så heldig å ha Nordmarka på den ene siden og Romeriksåsen på den andre. – Det er gode muligheter for å komme seg ut både på vinter med ski og sommer med sykkel og på beina. Og så har vi jo flotte forhold på Harestua nå, med skøyter på vinteren.
Jeg har som regel litt praktiske husprosjekter på gang med å snekre litt og drive med litt sånne ting, det synes jeg er veldig morsomt, legger han til. – Og så er jeg veldig glad i å kjøre motorsykkel, avslutter Sletta. /
