4 minute read
KVU E134 - ARM TIL BERGEN: MER EFFEKTIV ØST - VEST - KORRIDOR UNDER UTREDNING
TEKST LARS HOLM
FOTO INGVILD AMBLE
Statens vegvesen har iverksatt en konsekvensutredning (KVU) for en arm mellom E134 og Bergen. Utredningen vekker stor regional og lokal interesse, og mange hensyn skal ivaretas. E134 – korridoren ansees å være en effektiv påkobling med nord – sør – hovedfartsåren E39 på Vestlandet.
Vestlandet har et transportintensivt næringsliv som generelt har store utfordringer med tungvint og dårlig kommunikasjon. Dårlig vegstandard og reduserte fartsgrenser gjør for eksempel at gjennomsnittsfarten på E16 i Hordaland ligger mer enn 25 prosent lavere enn på E18 Oslo - Kristiansand. Dette gir en konkurranseulempe for næringslivet ved at transportkostnadene utgjør en høyere del av produksjonskostnadene enn for en del av konkurrentene. – Beregningene viser at E134 spiller godt på lag med fergefri E39, fordi man får en veldig god nord-syd-trafikk i kombinasjon med en effektiv øst-vest-korridor på Vestlandet, sier Morten Ask, Prosjektleder for ‘KVU E134 arm til Bergen’ i Statens vegvesen. – For noen år siden ble det gjennomført en øst-vest-utredning der E134 over Haukelifjell ble vurdert i konkurranse mot de andre fartsårene Riksveg 7 over Hardangervidda, E16 over Filefjell, Riksveg 52 Hemsedal ble vurdert. Utredningen den gangen viste at E134 hadde stort potensial hvis den fikk en påkobling mot Bergen. Etter den tid er det gjennomført tre konsekvensutredninger (KVU) som tok for seg Gol-Voss, innkorting i Telemark på E134 og E134 Vågsli, som anslo en time forkorting av reisetiden. Nå foregår utbygging av Kongsberg – Notodden, sammen med neste byggetrinn gir det betraktelig forkortelse av reisetid. Relativt rask saksgang En KVU-utredning omfatter mange analyser og vurderinger mellom flere alternativer og skal ta for seg flere dimensjoner. Både miljømessige, økonomiske og samfunnsmessige konsekvenser skal være gjenstand for utredningen. – Vi er godt i gang og har nå startet ekstern prosess med berørte aktører som blant annet omfatter offentlige instanser og næringsliv, i alt 60 representanter, forteller Ask. – Så har vi et samhandlingsverksted i mars 2022. I slutten av april vil de forskjellige linjene bli tilgjengelig på prosjektets nettsider på vegvesen.no. Etter dette gjennomfører vi månedlige møter med referansegruppen. KVUrapporten skal foreligge ferdig i løpet av 2022. KVUen blir da lagt ut på åpen høring. Så kvalitetssikring (KS1 ekstern) i første halvdel av 2023. Deretter blir det forhåpentlig et politisk vedtak. Vi søker å holde momentum og fremdrift og ha planene klare i god tid før neste rullering av NTP, som skjer i 2024.
Sterkt regionalt og lokalt engasjement Folk i lokale organisasjoner, offentlige etater og næringsliv på Vestlandet er svært engasjerte i denne KVUen, og det vises godt for prosjektorganisasjonen. – I forbindelse med denne KVUen kommuniserer vi med mange lobbyister, sier Ask. >>
– Dette har sin naturlige forklaring i at med nærhet til sentralt vegnett ligger også en del muligheter for verdiskapning. Imidlertid er det slik at samfunnsmålet gitt i mandatet fra Samferdselsdepartementet for dette prosjektet er at det skal gi et mer effektivt vegsamband mellom Bergensområdet og Østlandet via E134. Det er naturlig at prosjektet vil gi regionale og lokale virkninger, og dette vil bli vurdert i KVU - arbeidet, men vurderes likevel ikke til å være samfunnets grunnleggende målsetning med prosjektet.
Miljøhensyn og prishensyn er hovedparametere I sammenheng med bygging av en arm fra E134 til Bergen kan en rekke sårbare områder bli berørt. I tillegg til formelt vernede områder er fjordlandskapet i Hardanger og Midt- og Sunnhordland i seg selv verdifullt med strandlinjer, øyer og fjorder der større veganlegg lett kan bli dominerende. I flere områder vil hensyn til plante- og dyreliv være avgjørende for hvilke inngrep som kan gjøres. I arbeidet med KVUen er det en viktig oppgave å registrere de potensielle konfliktene i de ulike konseptene og verdisette dem på en måte som gjør at de lett kan være en del av evalueringsgrunnlaget ved valg av konsept. – Bestillingen for denne utredningen er å finne hvilken forbindelse som er mest riktig mellom E134 og Bergen. Prissettinger, samt konsekvenser for natur og miljø er hovedparametere for denne prosessen. Vi følger Statens vegvesens standard KVU-metodikk for å utrede dette. Det betyr at vi også skal vurdere mindre tiltak, ikke bare de store veganleggene. Rent geografisk vil forbindelsen ligge et sted mellom hardangerbrua og fergefri E39. De ulike løsningene skal utredes med hensyn til prissatte konsekvenser i en kost / nytteanalyse, ikke prissatte konsekvenser som natur, friluftsliv og kultur. Vi skal også se dette med måloppnåelse med mulighet for trinnvis utbygging, ROS og klimaeffekt, avslutter Ask. /
Morten Ask
Morten Ask
Med Follobanen får reisende dobbelt så godt togtilbud. Med høyhastighetstog direkte mellom Oslo og Ski blir reisetiden ned til halvert. Samtidig fortsetter lokaltra kken på Østfoldbanen mellom Oslo og Ski.
Ved Oslo S bygger Bane NOR de nye sporene til tog som skal ha Oslo S som endestasjon eller kjøre gjennom stasjonsområdet. Mellom Oslo S og Ekebergåsen er syv jernbanespor lagt i en ny 600 m lang tunnel under den historiske Middelalderparken. Prosjektet omfatter også et nytt moderne ollektivknutepunkt i Ski, viktige forbedringer på Oslo S, nytt spor til Østfoldbanen inn mot Oslo S og mellom tunnelen og nye Ski stasjon.
Bane NOR valgte trasé til Follobanen i et samarbeid med Riksantikvaren og Oslo kommune. Som en del av samarbeidet skal partene ruste opp Middelalderparken som historisk park og bydelspark.
Den nye Follobanen blir 22 km lang, mens hele prosjektet omfatter 64 km nye jernbanespor. Follobanens tunnel er den lengste jernbanetunnel i Norden. Follobaneprosjektet er Norges største samferdselsprosjekt og innerste del av InterCityutbyggingen sørøst for Oslo. Bane NOR planlegger tra kk gjennom Blixtunnelen fra desember 2022.
Foto: Bane NOR
