E39 KRISTIANSAND - ÅLGÅRD TRYSFJORDBRUA EN ESTETISK KJEMPEKONSTRUKSJON

TEKST LARS HOLM

FOTO AF GRUPPEN

I regi av Nye Veier bygges E39 fra Kristiansand til Ålgård. Den 535 meter lange Trysfjordbrua er en nøkkelkonstruksjon i prosjektet. Som landets første konstruksjon av denne typen bygges den tegningsløst med BIM.

Strekningen vestover fra Kristiansand har spesielt på vinterstid vært preget av høye ulykkeskostnader og lav fremkommelighet. Vegen har gått innerst i Trysfjorden, der har det vært utfordrende stigninger inntil fjorden med tilhørende trafikkork. Kristiansand har fergehavn der det kommer i land en del kjøretøy som til en viss grad ikke er godt skodd for norske forhold. På vegen mot Stavanger er det en tungbilandel på oppimot 20 prosent. Trysfjordbrua sørger for lite stigning med forutsigbarhet og god fremkommelighet for trafikken på strekningen. – I 2016 ble det klart at vi skulle prioritere å bygge denne delen av E39 tidlig, sier Harald Solvik, Prosjektleder i Nye Veier AS. – I 2017 var finansieringen klar, med en kostnadsramme for hele prosjektet som gjorde det mulig å signere kontrakt i form av en totalentreprise med AF Gruppen på cirka 4,7 milliarder kroner høsten 2018. Kontrakten for Kristiansand vest til Mandal øst innebærer 19 kilometer ny trafikksikker motorvei fra Kristiansand i retning Ålgård. Takket være at prosjekterende og entreprenørene har jobbet godt, også med smitteverntiltak, ligger prosjektet innenfor tidsplan med planlagt vegåpning til høsten 2022. Vi fikk imidlertid en spenningsfylt periode da koronakrisen rammet verden i mars 2020, akkurat da forskalings / støypevognene skulle fraktes fra Kina. Restriksjoner og karantener hos produsent og havnearbeidere førte til en større usikkerhet rundt oppstarten av bruas overbygning etter fritt-frem metoden, men forskalingsvognene kom frem akkurat i tide. >>

Foto: Jan P Lehne Tegningsløst prosjekt Prosjektet gjennomføres med minst mulig klimagassutslipp og tegningsløst, som vil si at all informasjon som skal brukes på dette prosjektet hentes ut fra digitale 3D modeller, på fagspråket kalt BIM. – Vi jobber hele tiden med oppdaterte digitale tegninger, sier Solvik. – I andre sammenhenger har vi også gjort bevisste valg for bruk av minst mulig betongmengde og gjenbruk av armeringsstål. Prosjektet har både klimabudsjett og klimaregnskap, som vi har hatt fokus på i alle konstruksjoner inkludert Trysfjordbrua. God samhandling gir utførelse på tid Trysfjordbrua har en nøkkelfunksjon i E39 - prosjektet, og mye ressurser har blitt brukt på å få den ferdig til fastsatt tid. – Trysfjordbrua har fra starten av prosjektet vært kritisk for fremdriften i prosjektet, sier Olav Groven, Prosjektleder i AF Gruppen. – Alle involverte i prosessen har lagt ned godt arbeid i utførelsen. Nå som sammenstøpingen har skjedd i henhold til plan er dette noe vi er veldig fornøyd med.

Digital kompetanseheving I prosjektet bygges det 46 konstruksjoner, som hovedsaklig blir bygget av Kruse

– TAKKET VÆRE AT PROSJEKTERENDE OG ENTREPRENØRENE HAR JOBBET GODT, OGSÅ MED SMITTEVERNTILTAK, LIGGER PROSJEKTET INNENFOR TIDSPLAN MED PLANLAGT VEGÅPNING TIL HØSTEN 2022.

Harald Solvik

Smith Anlegg. Norconsult står for prosjektering, i tillegg er Aas Jakobsen involvert i Trysfjordbrua. – AF Gruppen er stolt av konstruksjonene som bygges her på E39 Kristiansand vest - Mandal øst, sier Groven. – Bruken av BIM i et tegningsløst prosjekt er med å heve kompetansen på digitalisering i bransjen. God dialog mellom utførende og prosjektering har ført til gode optimaliseringer i forhold til materialbesparelse og reduksjon av CO2 avtrykk.

Lettbetong gir mindre vektutfordring Trysfjordbrua bygges som fritt frembygg, og er en av de største av dette slag i landet, 535 meter lang med 260 meter hovedspenn over fjorden. Brua er landets nest høyeste bru med 60 m seilingshøyde. Fire kjørefelt krever 24 meter bredde, som bygges i frembygg med støpeskjøter hver femte meter. – For å redusere kreftene fra det lange spennet når vi ankom midterste spenn var det nødvendig å bruke lettbetong, derfor har dette blitt brukt til mye av hovedspennet, sier Finn Erik Espegren, avdelingsleder for konstruksjon i Kruse Smith Anlegg AS. – Denne betongen er like sterk som vanlig betong, men er tilsatt Lecakuler som gjør den lettere. >>

Å bruke lettbetong gir også en miljøeffekt fordi kreftene fra det lange spennet blir mindre, noe som gjør at brua kan bygges slankere og med mindre materialer, som også gir reduserte utslipp.

BIM letter arbeidet Ettersom prosjektet har en modellbasert gjennomføring med BIM er Trysfjordbrua første konstruksjon av denne typen bygget uten papirtegninger, som både letter arbeidshverdagen og forenkler dokumentasjon. – Vi har en konstant oppdatert datamodell der alle deler samme informasjon og alle får samme informasjon umiddelbart, forteller Espegren. – Dermed slipper vi å distribuere tegninger, personell kan når som helst gå inn i BIM-kiosker på anleggsområdet og se hvordan brua skal bygges. En annen stor fordel med å bruke BIM er at modellen hele tiden gir relevant dokumentasjon. Gjennomføringsdokumentasjon og FDV-dokumentasjon fylles ut kontinuerlig og blir direkte oppdatert som sikrer at vi hele tiden har god dokumentasjonsstruktur.

Estetisk verdi og utslippsreduksjoner Modellen av brua har gitt optimalisert utforming av brutårnene. – Ved å bygge brutårnene med innsving på midten ble det brukt mindre betong. Betong og jern er krevende utslippsmessig, å begrense dette gir det en god utslippseffekt. I tillegg gir det estetisk verdi, vi fikk et vakrere sluttresultat så brua blir fin å se på, avslutter Espegren. /

Olav Groven (t.v), Finn Erik Espegren (midten) og Harald J. Solvik (t.h)

– GOD DIALOG MELLOM UTFØRENDE OG PROSJEKTERING HAR FØRT TIL GODE OPTIMALISERINGER I FORHOLD TIL MATERIALBESPARELSE OG REDUKSJON AV CO2 AVTRYKK.

Olav Groven