Samferdsel & Infrastruktur 03.utgave by VALUE PUBLISHING

Nº3 / 2018 / MAI / WWW.SAMFERDSELINFRA.NO

SMÅ TEAM GIR

VEKST FOR ANLEGGSKJEMPE VEI OG ANLEGG FYLLER MESSEOMRÅDET

2018 MAI 2018

VI KAN SAMFERDSEL Asplan Viak er et av Norges ledende selskaper innen tverrfaglig rådgivning. Som totalleverandør av tjenester innen samferdsel er vi en naturlig samarbeidspartner i alle typer samferdselsoppdrag.

TJENESTER INNENFOR STORE SAMFERDSELSPROSJEKT PLANLEGGING OG PROSJEKTERING AV VEGER OG GATER TUNNELPROSJEKTERING TRAFIKKSIKKERHET FLYPLASS OG BANE STØYTILTAK LANGS VEG OG BANE SKREDFAREVURDERINGER GEOTEKNIKK INGENIØRGEOLOGI OVERVANNS- OG FLOMHÅNDTERING KOLLEKTIVTRANSPORT SYKKELPLANLEGGING PLANLEGGING FOR GÅENDE TRAFIKK- OG TRANSPORTANALYSER SAMFERDSELSKONSTRUKSJONER BELYSNING SAMFERDELSANLEGG

asplanviak.no

Foto: Emile Ashley

FORMER SAMFUNNET - SER MENNESKET

Det blir stadig mer nedbør her i landet. I følge klima ekspertene kan vi vente mer flom, mer regn; i det hele tatt mer vann fra alle kanter i tiden som kommer. Heldigvis har vi i Wavin løsninger som kan begrense og avverge eventuelle skader.

Wavin XL- og X-Stream rør å avleder og transporter bort overvann og flomvann. Bildene over viser monteringen av Norges lengste XL-rør. Det er på 16 meter, har en innvendig diameter på 3000 mm og sørger for at Barlaugelva fortsatt vil renne trygt under fylkesvei 102 utenfor Lunde i Telemark. – Monteringen var langt enklere enn om vi hadde valgt betongrør. Både på grunn av den lave vekta, og fordi vi fikk røret i én lengde, sier prosjektleder Lars Håvard Eriksen i Noco Entreprenør. Tegra-kummer er enkle å montere og tilpasse Betong ja ... Stadig flere oppdager fordelene med å bruke Wavins Tegra-kummer i plast. En av dem er Odd Helge Henriksen, byggeleder og prosjektleder i Os kommune. – De er lettere å håndtere enn betongkummer, og det er også enklere å justere høyden på stigerørene deres, hevder han. – Dessuten er muffene i kumveggen på Tegra fleksible og gir oss gode avvinklingsmuligheter. Dermed får vi færre skjøter ved kummen; i motsetning til i betongkummer hvor vi ofte må bruke bend for avvinkling. – Tegra inspeksjonskummer har stort bruksområde og er meget holdbare, hvilket gjør dem ideelle i spillvannssystemer og til bruk i forbindelse med overvannshåndtering, tilføyer Modolv Ranheim hos Norsk Wavin.

Q-Bic Plus fordrøyningsanlegg løser overvannsproblemene Klimaekspertene hevder at nedbørsmengden på dager med kraftige regnskyll vil øke i fremtiden. Nedbørintensiteten blir kraftigere og kommer hyppigere. Dette vil også føre til overvannsproblemer. Tidligere ble dette vanligvis håndtert ved å grave en stor grop som deretter ble fylt opp med stein, og så ble overvannet ledet dit. – Men en slik løsning består av 75% stein og bare 25% luft, så gropa må være ganske stor for å kunne gjøre nytten, sier Vidar Handal hos Norsk Wavin. – Med Q-Bic Plus vil gropa bestå av over 95% luft og mindre enn 5% plast, dermed behøver du bare tredjeparten så stor grop ved bruk av Q-Bic Plus. Og Q-Bic Plus kassettene kan stables og utvides i alle retninger. Dessuten veier de lite og er utrolig lette å håndtere og montere. Så uansett hva vi kan forvente av flom og overvann, har Wavin gode løsninger som håndterer dette. Se overvann.wavin.no

Water management | Heating and cooling | Water and gas distribution | Waste water drainage | Cable ducting

07 Media Innhold. Foto: Stian Westheim og Lars Håvard Eriksen

Når vann skal ledes bort eller fordrøyes, har Wavin de beste og enkleste løsningene

INNHOLD

06 Leder

26 Det juridiske hjørnet:

11 Aalborg får førerløse shuttlebusser

Den såkalte «hoppeplikten» har i den siste tiden vært oppe til diskusjon etter at bl.a. EBA har pekt på denne som en medvirkende årsak til det høye konfliktnivået i bygge- og anleggsbransjen.

Det handler om mennesker

Aalborg Kommune og Autonomous Mobility har inngått et unikt partnerskap om autonom mobilitet.

15 Verdens avgjordt beste

arbeidstøy!

Både design og materialforståelse er helt i en egen klasse.

21 Ønsker alle aktører med på tidenes jernbanesatsning Vi opplever stor interesse og oppmerksomhet rundt våre kommende prosjekter og vi har en god dialog med bransjen. Det stemmer ikke med vårt inntrykk at leverandører ikke vil jobbe med oss.

MAI 2018

Hoppeplikten

29 Som planlagt mellom Tvedestrand og Arendal

Nye Veier ble etablert for å bygge vei raskere, noe AF Gruppen får føle. Entreprenøren skal bygge 23 km motorvei på bare 30 måneder.

34 Sikter mot en grønnere fremtid

– Vi tror at byggebransjen kommer til å utvikle seg i langt «grønnere» retning enn det man tradisjonelt har oppfattet oss som.

41 Oppgraderer lakseveien

Trøndelag fylkeskommune har de siste årene satset stort på å oppgradere Lakseveien. Delprosjektet Åstfjordkryssingen alene korter inn veien med seks kilometer.

47 Sveitsere elektrifiserer gruveindustrien I Sveits har man bygget verdens største elektriske kjøretøy.

50 Utstillerrekord for Vei og Anlegg

286 utstillere viser seg frem under Vei og Anlegg 2018 på Hellerudsletta. Bransjen er i vekst og 25 000 besøkende er ventet under messedagene 2.–6. mai.

57 Vasker ut lønnsomme ressurser

Det ligger store ressurser i gammel masse, norske aktører kan vaske disse verdiene ut av jorda. Det blir Norges svar på Klondike.

62 Batterier gjør skipskraner

84 Usikkert om man kan få til

103 Få vannledningen inn i huset ditt – uten å grave

– Batteripakker minsker bruk av dieselaggregat og nyttiggjør returkraften. Løsningen fra Grenland Energy kan spare én GWh per skipskran per år.

Det er usikkert om man kan få til tilstrekkelig kapasitet for å lade fremtidige eldrevne anleggsmaskiner, svarer NVE.

68 Profilen: Verdiskapning gjennom samspill

91 Større forutsigbarhet med ny

-Det hele startet som en førkommersiell anskaffelse som ble utlyst av Oslo kommune. Vann- og avløpsetaten (VAV) ville ha en metode for å renovere vannledninger gravefritt, men den eksisterte ikke i markedet.

– Gode resultater skapes gjennom menneskelige relasjoner og trivsel i jobben. Vi må ta vare på enkeltmenneskene i organisasjonen men ikke minst teamene våre.

Første januar i år trådte den nye ledningsforskriften eller «graveforskriften» i kraft. Dette innebærer blant annet at det blir enklere og billigere å etablere ledningsnett som strømnett og bredbånd over hele landet.

miljøvennlige

79 Skritt for skritt mot utslippsfri byggeplass

Tilgang på nok strøm er en av hovedutfordringene i arbeidet for utslippsfrie byggeplasser.

nok lading

ledningsforskrift

97 Offentlig sektor prøver – men lykkes ikke

Det er et betydelig etterslep på investeringene både på VA og Vei i kommunene, til sammen er det snakk om flere milliarder kroner.

MAI 2018

LEDER

Et magasin fra VALUE PUBLISHING AS www.samferdselinfra.no

REDAKTØR OG ADM. DIR. Reza Shojaei LAYOUT LOUD AND CLEAR AS JOURNALISTER Birgitte Sofie Henriksen Eirik Iveland Gunn Iren Kleppen Knut Werner Lindeberg Alsén Thor Lynneberg WEBREDAKTØR Sarvnaz Shojaei ANNONSERING HENVENDELSE Medieinfo, se www.samferdselinfra.no eller send e-post til annonser@samferdselinfra.no KEY ACCOUNT MANAGER/ PROSJEKTANSVALIG Cristian Fatah cristian@samferdselinfra.no KEY ACCOUNT MANAGER Ole-Vidar Jensen ole@samferdselinfra.no FOTOGRAFER Erik Burås/Studio B13 Julia Naglestad/Studio B13 COVERFOTO Erik Burås/Studio B13 TRYKK Printall, Estland printall@printall.ee ANSVARLIG UTGIVER VALUE PUBLISHING AS Husebybakken 28 B, 0379 Oslo Tlf. 22 93 08 93 post@valuepublishing.com www.valuepublishing.com

DET HANDLER OM MENNESKER De store prosjektene, nyvinningene og ikke minst de store vyene for samferdsel og infrastruktur. Alt handler om mennesker. Selv lederen for Betonmasthæhre sin anleggsavdeling sier at det er små og tette team som skaper verdiene. Som legger grunnlaget for vekst. Og bidrar til utvikling av både små og store selskaper. Mens infrastrukturen blir stadig mer kompleks, og fremtidens samferdsel kanskje blir mer og mer automatisk, og i alle fall med mindre utslipp, vil det fortsatt være menneskene som er avgjørende for hvilken fremtid vi skaper for hverandre. Uansett hvor kompliserte prosesser det skal jobbes med, og hvor smarte hjelpemidler vi omgir oss med, vil det alltid være kompetansen hvert enkelt menneske har, og evnen vi har til å dele den med hverandre og bidra til en felles fremtid, som er avgjørende. Det er dette som

vil bestemme hvor gode prosjekter vi får til, og hvilke løsninger som kan finnes på våre felles utfordringer. Kompetanse skapes både gjennom individuelle ferdigheter, og gjennom erfaringer som utvikles gjennom samhandling. Norge står overfor en enorm utfordring, med satsing på hele 1000 milliarder kroner i samferdselssektoren. Samtidig har Stortinget bestemt at utslippene fra transportsektoren – inklusive anleggsbransjen – skal reduseres med 40% innen 2030. Ingen maskin kan få dette til, selv om de er aldri så gode hjelpemidler. Det er menneskene som jobber i sektoren – og deres evne til å dra lasset sammen, som skaper suksess eller fiasko. Kjedelig blir det i alle fall ikke.

Redaktør og Adm. dir. Reza Shojaei

Få system på

kalkylen! stig.solem@norconsult.com Telefon: 454 04 650 | isy.no

MAI 2018

Informasjonssystemer

Ta i bruk ISY ByggOffice!

Effektiv kalkulasjon og produksjonsoppfĂ¸lging

Les mer pĂĽ isy.no/isy-byggoffice eller kontakt: stig.solem@norconsult.com Telefon: 454 04 650

Informasjonssystemer

ANNONSE

God tone mellom Mona Andersson, Sigurd Furulund og Marian Ihlebekk

ANNONSE

Gode relasjoner og tett oppfølging – Kundefokus, god rådgivning og sterke relasjoner er det viktigste for meg, sier Sigurd Furulund, daglig leder i Furulund-gruppen. På et drøyt år har samtlige selskaper i gruppen blitt kunder i SpareBank 1 Østlandet. Sigurd Furulund leder Furulund-gruppen på Jessheim i Akershus. Gruppen består av flere selskaper, hvor maskinentrepenørfirmaet er det klart største. I dette selskapet er det i dag 48 ansatte, og en betydelig maskinpark.

Godt førsteinntrykk

Store investeringer

-Det var helt avgjørende. Hadde jeg ikke kjent henne hadde det ikke blitt noe med banken i det hele tatt. Den første erfaringen jeg hadde med henne var i forbindelse med finansiering av anleggsmaskiner for over 10 år siden, erindrer Furulund.

- Etter hvert som vi vokser er det behov for betydelige investeringer, sier Furulund, da trenger vi en solid bank som kan gi gode råd og som forstår det vi holder på med. Selskapet ble etablert tilbake i 1976, og driver innen maskin, entreprenør, grunnarbeid og eiendom, og med en maskinpark alene verdt godt over 300 millioner kroner. Historien starter med salgssjef i SpareBank 1 Finans Østlandet, Marian Ihlebekk. Hun jobber med leasing, og har kjent kunden i over ti år. Våren 2016 introduserte hun Sigurd Furulund for Mona Andersson, bedriftsrådgiver i SpareBank 1 Østlandet. Det var starten på et svært fruktbart samarbeid. - Den siste kredittsaken ble behandlet i slutten av september i fjor, sier Mona.

Stort konsern, tett samarbeid For SpareBank 1 Østlandet er relasjon med kunden den viktigste faktoren for å sikre langsiktige og bærekraftige kunderelasjoner. Banken er Norges fjerde største sparebankkonsern med bank, finansiering, regnskapshus og eiendomsmegler. - Størrelsen til tross, vi vet hvem vi er her for, størrelsen gir oss og kunden muligheter, og er ikke en hemsko, sier Marian. Vi er en samarbeidspartner som er tett på kunden, og som internt snakker sammen på tvers av konsernet, slik at våre kunder hele tiden får optimal oppfølging i forhold til de behovene de har.

Sigurd Furulund selv fremhever rask saksbehandling og kort beslutningstid fra bankens side, som viktige årsaker til at han ble kunde. Men det aller viktigste var at han kjente Marian fra før.

God samhandling har han sett mange eksempler på i sin kontakt med banken i løpet av det siste året. -Jeg fikk tidlig en følelse av om jeg ville få tilstrekkelig finansiering eller ikke. Kort tid senere fikk jeg svar. Så langt er jeg veldig godt fornøyd, og Mona har fulgt godt opp, sier han.

Pensjon er viktig I den senere tid har Furulund også tegnet obligatorisk tjenestepensjon for sine ansatte. SpareBank 1 Østlandet har hatt svært god avkastning på sine pensjonsfond, og har i følge Norsk Pensjon vært blant de tre beste pensjonsfondene de siste 3, 5, 10 og 15 årene. - Det er viktig for meg å ta godt var på de ansatte, sier Furulund, og en god pensjonsordning er en av flere viktige ting som må være på plass. Det gir lojale medarbeidere og ikke minst gjør det oss til en attraktiv arbeidsplass for nye som vi skal ansette.

Et komplett tilbud SpareBank 1 Østlandet er i dag en komplett tilbyder av alle produkter og tjenester innenfor bank, forsikring, regnskap, eiendomsmegling og finansiering. - Vi har fokus på korte beslutningsveier, god rådgivning, nærhet til kunde både i fysiske og digitale kanaler, sier Marian, og aller mest ønsker vi et gjensidig og bærekraftig forhold, hvor kunden og vi sammen opplever at vi er god butikk for hverandre, og på den måten skaper vi ting sammen.

LOKALISER KJØRETØY

Møt oss på Vei og Anlegg 2018 Hellerudsletta 2.–6. mai

SPAR DRIVSTOFF OG

Stand HC24

ADMINISTRER FARTSSKRIVERE ELEKTRONISK KJØREBOK FLÅTESTYRING

TraceGrid – nettbasert programvare for flåtestyring av alle typer kjøretøy og last. Nyhet! Elektronisk kjørebok med sikker registrering mellom jobb og privatkjøring. S

Vision Technology Grid AS Nesvegen 55, 2080 Eidsvoll, Norway tracegrid.no

T R E A M L I N E

† Y O U R

† R E S O U R C E S

AALBORG KOMMUNE OG AUTONOMOUS MOBILITY HAR INNGÅTT ET UNIKT PARTNERSKAP OM AUTONOM MOBILITET. I EN FORSØKSPERIODE PÅ MINST TO ÅR VIL DE SETTE INN SELVKJØRENDE SHUTTLEBUSSER PÅ EN DEDIKERT STREKNING ØST I BYEN. EIRIK IVELAND

MICHAËL GOUNON/NAVYA

FAKTA • Det blir gratis å reise med bussene i forsøksperioden. • Bussene har 100 % elektrisk drift og lades opp i en garasje knyttet til ruten. • Bussene kan kjøre autonomt på nivå 4 og navigerer ved hjelp av en rekke sensorer og LiDAR-teknologi. • Prosjektet skal bidra med økt kunnskap om møtet mellom teknologi, by og mennesker

MAI 2018

ITS Aalborg kommune har sett på utfordringen med hvordan de skal kunne transformere Aalborg Øst fra et sterkt adskilt boligområde til et sammenhengende og sosialt bærekraftig byrom. – Vi er ikke så opptatt av teknologien i seg selv, men hva den kan brukes til. Vi hadde lenge diskutert problemet med hvordan vi skal få bedre mobilitet for befolkningen i enkelte områder av byen. Dette kan være én løsning, men foreløpig er det lite kunnskap om autonom drift, sier ITS Teamkoordinator Maria Vestergaard i Aalborg Kommune. Autonomous Mobility er operatør og vil sette inn selvkjørende, elektriske shuttlebusser på den 2,1 km lange strekningen på den nyrenoverte Astrupstien i Aalborg Øst. Bussene av merket Navya Arma kan ta 15 personer og har en toppfart på 45 km/t. – I testperioden vill ikke bussene kjøre fortere enn 25 km/t. I starten vil de også være bemannet med en operatør for å gi passasjerene en god opplevelse med den nye teknologien, sier kommunikasjonsansvarlig Anne Rosa Simonsen i Autonomous Mobility. FORSKER PÅ FØRERLØS TRANSPORT I samarbeid med Aalborg Universitet og Nordjyllands Trafikselskab har kommunen lagt rammer for et unikt forsknings- og utviklingsprosjekt der selvkjørende, el-drevne shuttlebusser inngår. Foruten flere kamera og en rekke sensorer er bussene utstyrt med GPS og radar. De bruker også LiDAR, en optisk posisjoneringsteknologi. Aalborg Universitet skal blant annet forske på hvordan førerløs teknologi påvirker innbyggerne. – I prosjektet får vi muligheten til å fullt ut teste førerløs drift. Samtidig får vi en unik kunnskap om hvorvidt de selvkjørende bussene vil gi bedre sammenheng og økt trygghet i området, sier Simonsen.

– Prosjektets forsøkskarakter gjør at driften fortløpende vil bli justert og optimalisert, sier hun. Bussene skal kjøre på et stisystem, der vanlige busser ikke er egnet. De skal dele en kjørebane med syklister, mens fotgjengere skal gå på et fortau ved siden av. Det er gjennomført en stor risikoanalyse for å eliminere potensielle problemer og uheldige situasjoner. Et fokusområde i prosjektet er å få kunnskap om interaksjoner, hvordan autonome kjøretøy fungerer i samspill med andre trafikanter. – Det skal være god plass for både busser og syklister til å kunne manøvrere i forhold til hverandre. I så måte er jeg ikke bekymret, sier Vestergaard. BYUTVIKLING OG MOBILITET Simonsen mener at været ikke skal være noe stort problem. Vind eller snødekke vil være omtrent som for andre busser. – Det kan bli et problem å lese sensorene under stort snøfall. Men programvaren vil lære både omgivelsene og ulike føreforhold å kjenne, sier hun. Prosjektet i Aalborg Øst skal øke mobiliteten med selvkjørende teknologi, slik at flere mennesker kan komme omkring på en enkel, sikker og bærekraftig måte. Ruten får 10 holdeplasser og skal bringe folk til ordinære busslinjer som går ut av området og blant annet inn til Aalborg sentrum. – Et likeså viktig mål for oss er at de som bor i Aalborg Øst skal kunne komme seg enklere rundt internt i området. Uten bil eller sykkel er det i dag ikke så greit å nå alle tilbud som lekeplasser, idrettsanlegg og kulturtilbud, sier Vestergaard. – I tillegg til at de små bussene kan manøvrere bedre på mindre veier og i tette områder, så vil kommunen også kunne spare mange penger på sjåførlønninger. For oss handler dette om

– Prosjektet gir oss en unik kunnskap om hvorvidt de selvkjørende bussene vil gi bedre sammenheng og økt trygghet i området. Anne Rosa Simonsen

MAI 2018

ANNE ROSA SIMONSEN FOTO: AUTONOMOUS MOBILITY

MAI 2018

ITS GÖTEBORG ET HESTEHODE FORAN Norge har ligget langt fremme på moderne mobilitet, men nå går våre skandinaviske naboer forbi. I tillegg til Aalborg vil Autonomous mobility kjøre førerløse busser også i Göteborg. En rute ved Chalmers universitetsområde settes i drift i mai. Og allerede i januar hadde Stockholm autonome busser på en 1,5 km lang programmert rute i Kista.

LIDAR LiDAR er en optisk fjernmålingsteknikk som brukes til hurtig måling av fysiske objekters posisjon. Ved å måle tidsforskjellen eller endringer i bølgefasen mellom et emittert lasersignal og et reflektert lys kan avstanden til og andre egenskaper ved objekter beregnes. Teknologien ble først tatt i bruk til meteorologiske studier, og senere av mannskapet på Apollo 15 til å kartlegge månens overflate. I Norge er teknologien blant annet tatt i bruk for tunneldriving

PÅ ASTRUPSTIEN I AALBORG SKAL AUTONOME BUSSER OG SYKLISTER DELE KJØREBANE. FOTO: AALBORG KOMMUNE

– Autonomous Mobility har som første aktør i Danmark søkt om tillatelse til å gjennomføre et konkret pilotprosjekt med selvkjørende kjøretøyer. Maria Vestergaard

byutvikling på en sosial og bærekraftig måte. Last Mile-teknologien skal kunne bidra til dette, sier hun. Autonomous Mobility har som første aktør i Danmark søkt om tillatelse til å gjennomføre et konkret pilotprosjekt med selvkjørende kjøretøyer. Til Aalborg har de valgt franske Navya Arma, en modell 14

MAI 2018

som kan løse en rekke oppgaver innen mobilitet i tettsteder. De helelektriske bussene testes blant annet i Belgia, Sveits og Australia, men så langt er de stort sett tatt i bruk på private veier. – Vi skal være en operatør av førerløse busser. Autonomous Mobility vil etter hvert ha en flåte som

kan leases. Det kan være shuttelbusser som vi nå setter inn i Aalborg eller – når teknologien er moden – transport-on-demand, sier Simonsen. – Vi venter nå på tillatelse fra vegmyndighetene, vi håper å kunne ha en operasjonell rute i gang i løpet av høsten, sier Vestergaard. |

PRØV BEREGNINGSPROGRAMET FOR ETTRØRSGRØFTER: www.basal.no

Facebook “f ” Logo

CMYK / .ai

Facebook “f ” Logo

CMYK / .ai

Bare betong varer evig

www.basal.no

SPAR PENGER OG MILJØET

Benytt grove masser rundt betongrørene!  Økt bæreevne. Grove masser gir en mer stabil rørgrøft med høyere kvalitet.  Stor styrke. Betongrør har stor iboende styrke, og kan derfor omfylles med maskinkult.

VA-forum er gratis og utgis to ganger i året. Kunne du tenke deg å få VA-forum tilsendt i postkassa? Registrer deg på: www.vaforum.no

 Økonomisk. Gjenbruk av oppgravde masser gir store økonomiske og miljømessige fordeler.

Sta

Betong er fremtidens byggemateriale for sikring og bygging av varig infrastruktur som tunneler, broer, veier og kaianlegg. Tunnelhvelv av buede elementer gir trygge tunneler, mindre utsprengning og plass for skilt. Fra 5 fabrikker samt over 40 stasjonære og mobile betongblandeverk, leverer vi Elementer, peler, ig-betongrør, VA-kummer, kabelkanaler og trekkekummer i hele landet. Tlf 53 77 52 00

mail@olenbetong.no

www.olenbetong.no

Ha3

ARBEIDSTØY

– VI FORHANDLER FLERE TYPER ARBEIDSTØY. MEN JEG MENER FAKTISK AT HELLY HANSEN SIN KOLLEKSJON ER DET BESTE VI KAN TILBY. BÅDE DESIGN OG MATERIALFORSTÅELSE ER HELT I EN EGEN KLASSE. JØRN WAD

Albert E Olsen, som er salgsleder i Trondheim for «Norges Industrivarehus» er ikke i tvil: Det er Helly Hansen som er den virkelige «stjerna» i deres sortiment. Og det sier han vel vitende om at han har et bredt spekter å tilby kundene sine: HELLY HANSEN – Jo, jeg tror det er mange som er enige med meg om at Helly Hansen sin kolleksjon er verdens beste arbeidstøy. De har en forankring mot kontinentet når det gjelder både stofftyper og design som i sum gjør at kolleksjonen deres er i en særklasse. Vi har tilbudt klær fra Helly Hansen i en årrekke, og er alltid litt ekstra stolte når vi kan legge fram deres forskjellige alternativer for kundene våre. – Og hvordan blir de mottatt? – Vi anbefaler jo at folk tester og kjenner litt på hvilke klær som passer dem, og folk velger litt forskjellig. Det er jo det som er spennende med å jobbe med klær, nemlig å kunne gi folk en skikkelig mulighet til å velge. Vi kommer med råd, og så er det opp til kundene våre, understreker Olsen. PRISBILDE – Men det er vel slik at Helly Hansen sine klær er veldig dyre? – Det er en utbredt misforståelse. Helly Hansen har nemlig en veldig bred kolleksjon, der også de som er ute etter litt rimeligere varianter kan finne noe de trives med. Så det er mange muligheter, som jeg var inne på. Når det er sagt, har nettopp HH et tilbud som kan bidra til at du får en helt annen arbeidshverdag. 16

MAI 2018

– Hva betyr det? – Vi menn har jo aldri hatt skikkelig greie på hvordan vi skal kle oss, ikke sant? «Rørleggersprekken» er et begrep som ikke har kommet tilfeldig. Det må det bli en slutt på, ikke sant? Og om man går inn i Helly Hansen sin 3-lags filosofi, kan vi kaste bomullsklærne, og utnytte den avanserte stoffene som Helly Hansen kan by på. Man kan ikke unngå å bli imponert over de løsningene som kan tilbys gjennom den gjennomtenkte og ikke minst brede kolleksjonen de har utarbeidet. Her hos oss har vi som jeg var inne på hatt et samarbeide med dem i en årrekke, og jeg må si at jeg blir imponert ganske ofte. Ikke at jeg vil snakke negativt om noen av konkurrentene, for det har skjedd en sterk utvikling når det gjelder stoffer og modeller hos hele bransjen i de seinere årene. Likevel er jeg villig til å holde en ekstra knapp på Helly Hansen sin stoff-forståelse i kombinasjon med det ofte geniale designet. BEDRE HVERDAG – Du var inne på at folk får en bedre hverdag. Hva legger du i det? – Den som har vært ute i litt ruskete vær en kald morgen og hatt en tung oppgave å gjennomfør, vet helt garantert hva jeg snakker om. For dette er arbeidstøy i ordets egentlige betydning: Den 3-lagsfilosofien som jeg fortalte om, skaper i sum en følelse hos den som velger å satse fullt ut på klær fra Helly Hansen, så oppleves det nesten som en helt ny verden. Man kjenner seg bedre, man jobber lettere og ikke minst: Man holder seg tørr og varm helt gjennom de vanskeligste værtyper.

FOTO: JULIA NAGLESTAD/STUDIO B13

MAI 2018

ARBEIDSTØY – Hva kommer dette av? – Det er som jeg var inne på, snakk om langvarig utviklet kompetanse og vilje til å lage arbeidstøy som skal være helt i toppen når det gjelder kvalitet og bruksopplevelse. At mannfolk ikke vet hvordan vi skal kle oss, må det som sagt bli en endring på, og jeg tror at arbeidsklær fra Helly Hansen også vil bidra til det. Vi ser at stadig flere håndverkere og anleggsfolk tar inn over seg hvor mye bedre de kan få det gjennom å kle seg riktig, smiler han. – Så det er virkelig sant dette med at det ikke finnes dårlig vær, bare dårlige klær? – I alle fall er det slik at vanskelige værforhold må takles av arbeidsfolk både i bygg og anleggssektoren hele tiden, og ved å velge skikkelig arbeidstøy vil man ikke bare jobbe mer enkelt, man vil gjøre seg selv en tjeneste rent helsemessig til og med. – Kanskje vi også burde være litt mer forfengelige? – Hehe, nå er det nok en del av oss gutta som er nokså forfengelige, selv om vi kanskje ikke vil vedgå det. For vi ser nemlig stadig når folk handler hos oss at det kommer spørsmål som ganske så sikkert betyr at man er opptatt av hvordan man tar seg ut også. Og det finnes etterhvert en god del arbeidstøy som også ivaretar den siden av saken. Likevel er det jo grunnen til at vi er på jakt etter arbeidstøy som bør være aller viktigst: Vi ønsker å finne tøy som sikrer oss at vi har en lettere arbeidsdag, kjenner oss varme og tørre, og rett og slett føler oss vel. Og da er nettopp Helly Hansen sin kolleksjon et meget bra alternativ, sier Albert E Olsen til slutt. |

– Vi ser at stadig flere håndverkere og anleggsfolk tar inn over seg hvor mye bedre de kan få det gjennom å kle seg riktig, smiler han. Albert E Olsen

ALBERT E OLSEN

MAI 2018

3M™ PELTOR™ WS™ LiteCom Headset

Effektiv trådløs kommunikasjon •

Innebygd lisensfri UHF Radio

•

Bluetooth® for tilkobling av mobiltelefon

•

Medhørsfunksjon som beskytter hørselen

•

Forbedret sikkerhet og produktivitet

Kontakt oss for ytterligere informasjon: Tlf.: 06384 kundeservice@mmm.com www.3M.no/vern

3M Science. Applied to life.™

Smarte løsninger - velg smart! Tidlig involvering av entreprenører og rådgivere gir mer innovasjon og smartere løsninger. Bransjen får utnyttet sin kompetanse, ny teknologi og industrialiserte løsninger gir et løft for bransjen HMS standardisering & gjennomføring gir gevinst fordi • Driftssikkerhet på utstyret • Traﬁkksikkerhet • Trygt arbeidsmiljø • Miljø

• Gjenbruk av løsninger • Kvalitet • Digitalisering • Kostnad

• Effektivitet • Tid • Konﬂiktnivå • Produktivitetsutvikling

ELLER TELEFON: 22 80 61 61 – LIFT@OSLOLIFTUTLEIE.NO

VI OPPLEVER STOR INTERESSE OG OPPMERKSOMHET RUNDT VÅRE KOMMENDE PROSJEKTER OG VI HAR EN GOD DIALOG MED BRANSJEN. DET STEMMER IKKE MED VÅRT INNTRYKK AT LEVERANDØRER IKKE VIL JOBBE MED OSS. JØRN WAD

Vi har mange store prosjekter på gang som byr på store muligheter for norske leverandører, og mitt inntrykk er at bransjen tar veksten i aktivitet på alvor og forbereder seg på høy aktivitet fremover. Det er jo derfor beklagelig dersom det skulle være underleverandører som ikke vil jobbe med oss i fremtiden. Vi håper alle ønsker å være med på å jobbe med tidenes jernbanesatsning i årene som kommer. Henning Scheel er kontrakt- og markedsdirektør i Bane NOR, Utbyggingsdivisjonen. Dette er en divisjon som er tiltenkt svært store oppgaver i årene som kommer, faktisk større enn man noen gang har sett her i landet – om det har skjedd overhodet. Selv om Bane NOR, som kjent, har kommet med innspill til Jernbanedirektoratet om en litt annen fremdriftstakt enn politikerne kanskje har ønsket seg grunnet kapasiteten i markedet og størrelsen på bevilgninger de neste årene.

FOTO: ISTOCKPHOTO

OPPDELING En sak som har vært mye omtalt, er Condottekontraktene på Follobaneprosjektet, som jo endte med at Bane NOR så seg nødt til å avslutte kontraktene på grunn av Condottes økonomiske utfordringer. Dette har resultert i at underleverandører har utestående betalinger. Her har Bane NOR tatt ansvar og ryddet opp. Utover denne utfordringen er vår erfaring at det har fungert godt å være underleverandør til Condotte.

MAI 2018

XXX

– Vi vil ikke ligge i konflikt med noen. Vi blir faktisk ganske lei oss hvis det er riktig at det finnes noen som vil kvie seg for å jobbe sammen med oss. Henning Scheel

– Det er vel neppe en bagatell? – Det er det så klart ikke, underleverandørene opplevde en frustrerende periode da betalinger uteble fra Condotte, utestående fordringer er alvorlig for underleverandørene. Det er også noe av grunnen til at vi som en ansvarlig byggherre har tredd inn i underentreprisene og overtatt forpliktelsene. Det å jobbe med å unngå tvister på prosjektene fremover og spesielt få slutt på uenighet om sluttoppgjør, er også viktig for å være en attraktiv kunde. Vi vil ikke ha det slik at vi bruker mye tid på rettsaker, og har truffet tiltak for å avhjelpe dette. – Hvordan har dere tenkt å løse dette i praksis? HISTORISK SATSING – Det er mange ting som vi håper at i sum vil komme til å bidra til færre uenigheter med leverandører. Noe ligger på oss som byggherre ved å legge til rette for kontrakter som gjør begge parter gode. I det legger jeg at gode avtaler gjør at byggherre og entreprenører har samme forventning om utførelsen av kontrakten og at entreprenørene på den måten får en forutsigbar inntjening. Det vil også gavne underleverandørene ved at hovedentreprenørene har marginer til å følge opp sine forpliktelser. Når det gjelder de største utbyggingsprosjektene er det et viktig grep å redusere grensesnitt ved å blant annet økt bruk av store totalentrepriser. Vi snakker her om prosjekter til mange milliarder og store totalentrepriser er resultatet av den store økningen i antall og ikke minst størrelsen på prosjektene. Ved tydeligere ansvarsforhold og et godt samarbeidsklima om gode kontrakter vil antall tvistesaker forhåpentligvis reduseres. 22

MAI 2018

– Dette vil vel samtidig føre til mange underleverandører til de større entreprenørene, setter ikke dette også samtidig et krav til den såkalte «påseplikten» deres når det gjelder sosial dumping, riktig og rettidig betaling av folk, HMS-reglene, og så videre? – Det er klart at det vil bli mange underleverandører også på disse prosjektene med entrepriser på flere milliarder. Bane NOR er imidlertid svært opptatt av etikk og samfunnsansvar, og har tydelige kontraktskrav her, og kommer til å bidra så sterkt vi kan til at både 1. og 2. ledds underleverandører virkelig følger opp de forpliktelsene de har også på disse feltene. FORNYELSE Scheel er likevel også opptatt av den delen av arbeidet Bane NOR skal gjennomføre framover som handler om fornyelse av eksisterende jernbane: – Her vil det være prosjekter som vil være av mer kjent størrelse og format, noe som bransjen har jobbet mye med tidligere: Også her blir det høyt aktivitetsnivå for norske entreprenører, og jeg vil våge den påstand at det blir ganske så gode tider for norske entreprenører som vil jobbe med jernbane framover, enten de er store eller noe mindre. – Kommer dere til å søke å lære av de tvistesakene som dere har vært oppe i også i forhold til de mindre leverandørene? – Vi vil ikke ligge i konflikt med noen vi, sier Scheel oppriktig, og legger til: Vi blir faktisk ganske lei oss hvis det er riktig at det finnes noen som vil kvie seg for å jobbe sammen med oss. Som jeg har nevnt,

HENNING SCHEEL FOTO: BANE NOR

MAI 2018

XXX vil det bli massevis av jobber for de aller fleste entreprenører som ønsker å arbeide med jernbane framover, både på store totalentrepriser og mindre kontrakter. Vi trenger et samarbeid med absolutt alle gode entreprenørkrefter, for jeg tror personlig det er en mulighet for at det kan komme til å bli underskudd på kapasitet hos norske entreprenørselskaper i tiden som kommer. STORE PERSPEKTIVER – Er vi altså i ferd med å se en helt ny trend innenfor jernbanebygging i Norge? – Den enorme satsingen det nå legges opp til innenfor jernbanesektoren, er historisk. Det kommer til å bli rekordutbygginger samtidig som det også satses på omfattende vedlikehold og prosjekter for eksisterende infrastruktur. Hos oss kommer det som sagt til å være en bevissthet i å skape et godt

samarbeidsklima og unngå tvistesaker med våre leverandører. Dette håper vi også vil gjenspeiles i samarbeidet mellom våre hovedentreprenører og deres underleverandører. Dels vil dette skje som følge av kontrakter med tydelige ansvarsforhold, men også som følge av en større bevissthet både hos oss og jeg vil håpe hos dem som skal gjøre jobbene for oss. Vi har overhodet ingen ønsker om å havne i tvistesaker med noen, og trives dårlig med at det skjer. Men samtidig forvalter vi samfunnsressurser, og er nødt til å forsikre oss om at det skjer på en så fornuftig og etterrettelig måte som mulig. – Men heretter blir det færre tvistesaker? – Ja, la oss virkelig håpe det. Vi trenger bidrag fra alle norske entreprenører som ønsker å jobbe med oss, og det er de aller fleste, om vi skal dømme ut fra interessen for våre prosjekter, sier Scheel. |

FOTO: ISTOCKPHOTO

MAI 2018

Besøk oss på VEI OG ANLEGG 2.-6. MAI 2018 Stand B1 LEICA GEOSYSTEMS

Maskinstyring

Captivate

Visste du at du kan bla mellom prosjekter i VisualMachine? Vi viser deg hvordan! Bakgrunnskart gir deg god oversikt over prosjektet, du kan ha så mange du vil. Leica VisualMachine støtter mange filformater, vi viser fordeler og ulemper med de vanligste.

Hvordan få mest utbytte av vegprogrammene på Captivate? Rask og effektiv koding av punkter og linjer ved innmåling. Visualiser og kontroller overflater direkte i felt med feltprogrammet Sjekk overflater. Optimal bruk av GS18 T, anbefalte arbeidsmetoder m.m.

BLK360

Mobile mapping

Opplev hvordan du enkelt kan utføre en laserskanning med kun ett tastetrykk! BLK360 med programvaren Cyclone Register 360 gir deg en meget kraftfull og enkel dataflyt. Vi viser deg noen smarte funksjoner som kan hjelpe deg å spare både tid og penger.

Vår ekspert på vårt mobile mapping segment presenterer noen av våre løsninger. Se hvordan du kan dele dine data med kunder online via Pegasus Webviewer. Bruk bilder fra mobilemapping for raskt og enkelt importere dine innsamlede data i din egen CAD-software.

Hver dag kl. 12

GNSS Løsning

Hver dag kl. 14

Kontakt din lokale selger for ytterligere informasjon og demonstrasjon +47 22 82 12 00

Torsdag og lørdag kl. 10

VEI OG ANLEGG 2018 Kragerudveien 50 2013 Skjetten (Hellerudsletta)

ÅPNINGSTIDER Ons-lørdag 10-18 Søndag 10-15

NYHET

Leica Geosystems Telefon: 22 82 12 00 www.leica-geosystems.no Leica Geosystems Norge

Onsdag og fredag kl. 10

DET JURIDISK HJØRNET

DEN SÅKALTE «HOPPEPLIKTEN» HAR I DEN SISTE TIDEN VÆRT OPPE TIL DISKUSJON ETTER AT BL.A. EBA HAR PEKT PÅ DENNE SOM EN MEDVIRKENDE ÅRSAK TIL DET HØYE KONFLIKTNIVÅET I BYGGE- OG ANLEGGSBRANSJEN. RUBEN ØVERBYD OG HARALD FOSSE

ADVOKATFIRMAET GRETTE

”Hoppeplikten” kan kort beskrives som entreprenørens utførelsesplikt ved omtvistede endringskrav. Plikten er nedfelt i alle de sentrale standardene, som f. eks. i NS 8405 pkt. 26.1. Bestemmelsen lyder: Plikten inntrer først etter at entreprenøren har mottatt avslag på sitt endringskrav basert på en irregulær endringsordre. Det vil si i de tilfeller hvor byggherren ikke har utstedt en ordinær endringsordre, men har gjennom byggeledere, prosjekterende eller andre rådgivere gitt pålegg om utførelse som entreprenøren mener ikke er omfattet av kontraktsarbeidene. Mottar han et slikt pålegg har entreprenøren en utførelsesplikt, jf. NS 8405 pkt. 23.1. Dersom han mener at pålegget utgjør en endring må det varsles etter pkt. 23.2. Gjør han ikke det uten ugrunnet opphold mister han muligheten til å gjøre kravet gjeldende som en endring. Utførelsesplikten gjelder ikke kun ved uenighet om et endringskrav i seg selv, men også dersom det kun strides om vederlags- eller fristforlengelseskravet. Dersom byggherren ønsker kan det omtvistede kravet settes i bero til situasjonen er nærmere klarlagt. Dette er en mulighet for byggherren, mens entreprenøren ikke har tilsvarende mulighet til å få en rask avklaring av spørsmålet. Entreprenøren har hoppeplikt. Siste del av bestemmelsen gjelder muligheten for entreprenøren til å kreve at byggherren stiller sikkert for verdien av det omtvistede krav. Bestemmelsen er å anse som en sikkerhetsventil mot 26

MAI 2018

mindre søkegode byggherrer. I praksis ser vi at flere byggherrer har avvik fra denne bestemmelsen i sine kontrakter. I NS 8407 er bestemmelsen heller ikke gjeldende for offentlige byggherrer som ikke kan gå konkurs. Bestemmelsen skal hindre at entreprenøren utnytter sin posisjon til å presse byggherren i situasjoner partene er uenige om kontraktsforståelsen. I prinsippet ivaretas entreprenørens interesse – som jo er krav på rettmessig vederlag – ved at dette vil bli betalt når uenigheten er avklart ved dom eller avtale. Interessen sikres ved at entreprenøren har krav på at det stilles en garanti for kravet. Varer og lønninger knyttet til utførelsen av de omtvistede arbeider skal imidlertid betales, og likviditetsbelastningen i den forbindelse ligger på entreprenøren. Denne ”asymmetrien” har ikke standardene noen god løsning på. Her er vårt råd at man forsøker å komme i dialog med byggherren slik at dersom det kun er deler av kravet som er omtvistet – kan det uomtvistede utbetales. Alle standardene har imidlertid bestemmelser om foreløpig bindende oppmannsavgjørelser. Oppmannssystemet ble innført med NS 3430 som en frivillig ordning. I NS 8405/15 er avgjørelsen gjort bindende for så vidt gjelder spørsmålet om det foreligger en endring eller fristforlengelseskrav eller ikke, mens den er frivillig for så vidt gjelder spørsmålet om vederlags- og fremdriftskonsekvenser. I NS 8407/17 er avgjørelsen bindende også for konsekvensene. Dette innebærer at entreprenøren kan fakturere i samsvar

med en oppmannsavgjørelsen og utløse betalingsplikt for byggherren. I praksis benyttes imidlertid oppmannsinstituttet i liten grad. En mer flittig bruk av ordningen, vil kunne bidra til en disiplinering av partene slik at tvisteomfanget reduseres. En annen problemstilling er at flere byggherrer har unntatt bestemmelsene om oppmannsavgjørelse fra sine kontraktsbetingelser. Har entreprenenøren mulighet til å forhandle om kontraktsbestemmelsene, bør unntak fra NS her søkes forhandlet bort. Entreprenøren kan et stykke på vei ivareta sine interesser ved å kreve en foreløpig oppmannsavgjørelse eter NS 8405 pkt. 26.2 jf. 43.2. Denne avgjørelsen vil være bindende for partene så langt den avgjør spørsmålet om det foreligger endring eller om det foreligger krav på fristforlengelse. NS 8407 pkt. 50.3.1 jf. pkt 50.3.2 utvider ordningen slik at den også blir bindende i de tilfellene oppmannen tar stilling til konsekvensene av endringen/kravet om fristforlengelse. I begge tilfelle kan avgjørelsen bringes inn for domstol eller voldgift innen 6 måneder etter datoen for voldgift. En effektiv bruk av oppmannsordningen vil bidra til å løse opp konflikter og kan være et godt virkemiddel mot byggherrer og hovedentreprenører som utnytter hoppeplikten. Standard Norge fører en egen liste over oppmenn, samt at f. eks. Byggebransjens Faglig Juridiske Råd (BFJR) gjerne tar oppmannssaker. Vår erfaring er at dette gir raskere avklaringer og at utfallet stort sett aksepteres av partene. |

ADVOKAT HARALD FOSSE

MAI 2018

OKTAN Foto: Pål Rødahl

Løs Leca krever lite komprimering, ifølge Statens Vegvesens Håndbok N-200 kun 8-12%.

Fra berg-og-dal-bane til stuegulv på noen uker. Håkon Sande, anleggsleder Carl C. Fon AS

Telehiv er ingen spøk. Det er ikke frostsikring heller. Rett materiale med de rette egenskapene levert til rett tid i rett mengde betyr ofte Løs Leca: Overlegne isolerende og drenerende egenskaper, langt mindre komprimeringssvinn enn andre lettfyllinger og betydelig lavere pris. Slik ble Unelsrudlina på FV 34 sør for Drammen gjort om fra berg-og-dal-bane til stuegulv med 30 cm Leca frostsikring. Og nå som jobben er gjort, kommer veien til å ligge der, flat og fin som et stuegulv, i årevis.

Enklere og hurtigere lettfylling Les mer på leca.no

NYE VEIER BLE ETABLERT FOR Å BYGGE VEI RASKERE, NOE AF GRUPPEN FÅR FØLE. ENTREPRENØREN SKAL BYGGE 23 KM MOTORVEI PÅ BARE 30 MÅNEDER. ÅPNINGEN ER SATT TIL 15. OKTOBER 2019, KL. 12.00 – SÅ LANGT GÅR ALT ETTER PLANEN. EIRIK IVELAND

Nye veier sitt første prosjekt strekker seg fra Langangen i Telemark til Grimstad i Aust-Agder. I den sørlige enden av utbyggingsområdet bygges det ny E18 fra Tvedestrand til Arendal med 23 km motorvei og 14 km fylkesvei. – Per 1. mai 2018 var det en ferdigstillelse i prosjektet på ca. 50 %, sier utbyggingssjef Tordis Vandeskog i Nye Veier. Utbyggingsområdet strekker seg fra Langangen i Telemark til Grimstad i Aust-Agder, og denne forbedringen av E18 er Norges største veiprosjekt. Ved utgangen av 2019 skal det være ferdigstilt omlag 40 km ny firefelts motorvei. Nye Veier har beregnet at veien på den mest trafikkerte strekningen vil ha en årsdøgnstrafikk på 20 000 kjøretøy i 2040.

NCC INDUSTRY SKAL LEGGE 300 000 TONN ASFALT MELLOM ARENDAL OG TVEDESTRAND

STRAMT SKJEMA Entreprisen for Tvedestrand–Arendal gjelder prosjektering og bygging av 23 km komplett ny motorvei. Arbeidet inkluderer alle fag og inneholder 4 doble bergtunneler, 30 konstruksjoner og masseflytting av 10 millioner kubikkmeter. – Dette er vår største veikontrakt noensinne, sier personalsjef Harald Skyttern Berg i AF Anlegg. Totalentreprisen innebærer at AF i tillegg til å bygge selve veien også har ansvaret for prosjekteringen, der Norconsult er AF Gruppens underentreprenør og skal tegne alle konstruksjoner; broer, tunneler og kulverter. Utførelse av det store omfanget arbeid parallelt med prosjektering, på begrenset tid, er utfordrende.

MAI 2018

VEIUTBYGGING – Det er klart det er et tidspress, ingen har bygd så mye vei på så kort tid før i Norge. Da vi startet opp lagde vi en pilotvei for å komme til med nødvendig utstyr. Vi hadde mange angrepspunkter slik at vi har kunnet drive produksjonen så effektivt som mulig. sier Berg. STORT OG TUNGT For å holde den stramme tidsplanen har AF Anlegg satt inn den tyngste maskinparken i et norsk veiprosjekt noensinne. Over 7 millioner kbm hardt fjell skal sprenges, og det skal flyttes i alt 10 millioner kbm masse. Alt blir gjenbrukt i prosjektet til vei og

MAI 2018

arealer i tilknytning til anlegget. Den enorme maskinparken omfatter blant annet CAT 992 hjullaster, CAT D11 bulldoser og flere tipptrucker, alle med totalvekt over 100 tonn. – Vi har i alt 250 større og mindre anleggsmaskiner på prosjektet, inklusive 22 borerigger. Da teller vi også maskiner fra underentreprenører og innleide, sier Berg. Nå kan ikke AF Anlegg gjøre alt selv på så kort tid. I tillegg til Norconsult på prosjektering har de med blant andre Kruse Smith Entreprenør på brubygging og Otera Infra på elektroarbeider. NCC Industry har fått oppdraget med det største asfaltprosjektet

gjennomført i Norden. Rundt 300 000 tonn asfalt skal legges mellom Arendal og Tvedestrand, og i forbindelse med prosjektet setter NCC opp en ny mobil asfaltfabrikk i anleggsområdet.

FAGBREV OG LÆRLINGER – AF har brukt mye lokal arbeidskraft, både hva gjelder underentreprenører og innleide fagarbeidere. Nye Veier krever at det halvparten av de som jobber på prosjektet skal ha fagbrev og at 7 % av arbeidstimene skal være utført av lærlinger, forteller Vandeskog.

– Det er klart det er et tidspress, ingen har bygd så mye vei på så kort tid før i Norge. Harald Skyttern Berg

DEN NYE TRASÉEN FOR E18 ARENDAL–TVEDESTRAND FÅR FIRE TUNNELER. FOTO: HEINE ROBSTAD/AF

MAI 2018

VEIUTBYGGING – Vi er på topp nå i forhold til produksjon og har i dag ca. 800 personer, hvorav 430 fra AF, tilknyttet prosjektet, sier Berg. AF samarbeider med Sam Eyde videregående skole i Arendal. Elevene ved anleggslinjen har hatt ekskursjon til anlegget. – Skolen har elever på utplassering her, det er det beste jobbintervjuet de kan få. Vi lærer dem bedre å kjenne, samtidig som de blir kjent med hva vi gjør. De får et godt innblikk i hvordan det er å jobbe for en anleggsentreprenør. Og dyktige kandidater har gode sjanser for å få en lærlingekontrakt, sier Berg. – Det er viktig at vi tilsetter unge, kompetente medarbeidere, slik holder vi gjennomsnittsalderen nede, mener han. OMFATTENDE VANNRENSING Den nye motorveien får litt lengre trasé enn den gamle E18, men fartsgrensen økes fra 70 til 110 km/t. Da

FOTO: NILS-HAAKON LUNDEVIK/AF

MAI 2018

kommer man uansett fortere frem, og kjøringen blir mer avslappet. Et så stort veiprosjekt innebærer uunngåelig store inngrep i naturen. Nye Veier ønsker å gjøre minst mulig skade, og bygger blant annet åpninger for vilt. – De er 28 meter brede og 6–8 meter høye. Det skal gå greit for elg og hjort å passere under, sier Vandeskog. – I området ved Grendstøl der det nye krysset til Tvedestrand kommer har vi hevet veien 14 meter, dermed har vi også redusert uttaket av masse har med 700 000 kbm fast fjell. Det gir mindre inngrep i naturen og mindre utslipp av CO2, sier hun. Det er flere vann og mange bekker i området, også noen gyteelver. – Vann fra anlegget samles opp i rensebasseng og sedimentasjonsbasseng, og renses før det slippes ut. Det samme vil skje i ettertid med vann fra

vasking av tunnelene. Vi har også veldig strenge krav til tunnelene under bygging, sier Vandeskog. – Det skjerper oss å jobbe med strenge krav. Vi blir mer bevisst på forhold rundt det vi driver med og vi lærer av det, sier Berg. Traséen går gjennom jomfruelig terreng, det gjør fremdriften noe enklere. Men samtidig er det mange krav og hensyn å forholde seg til. – Vi har holdt folkemøter og vi har dialog med lokalbefolkningen. Vi varsler i god tid om sprengningsarbeider og stenging av veier, sier Berg. – Det har gått greit å komme seg gjennom fjellet, tunneldrivingen har gått som planlagt. Vi har nå drevet gjennom tre av fire tunneler. Gjennomslaget i Torsbuåsen-tunnelen før avkjøringen til Arendal vil skje over sommeren, sier han. – Vi følger nøye med på fremdriften. AF holder planen, de har satt på tilstrekkelig med ressurser, sier Vandeskog. |

OM PROSJEKTET E18 Tvedestrand-Arendal er en Nye Veier sitt første totalentrepriseprosjekt og . Det skal flyttes 11 millioner kbm stein og 2 millioner kbm løsmasser. 800 mennesker er tilknyttet prosjektet, hvorav 450 er fra AF. Prosjektet inneholder: • Kontraktssummen er på 3,2 milliarder kroner • Det brukes 250 anleggsmaskiner • 4 tunneler • 27 broer • 2 nye planskilte kryss • 9 kulverter og driftsunderganger • 300 000 tonn asfalt

QSD + GRD Med Q-Safe-Detachable (QSD) redskapsfeste på tiltrotatoren kan du koble til eller fra den ettermonterbare gripekassetten (GRD) når du selv ønsker det. Teknikken innebærer at engcons tiltrotatorer med redskapsfeste QSD50-QSD60 har to kraftige kroker i forkant av redskapsfestet, samt plass til tilleggshydraulikk. Det gjør at du enkelt kan hekte på engcons ettermonterbare gripekassett Grab Detachable (GRD).

SK Stein- og sorteringsklype «Kjeftene» er utstyrt med slitestål. Alle engcon SK-klyper kan utstyres med avtagbare tenner. Lastventil og trykkakkumulator opprettholder gripekraften over lang tid og sørger for sikre løft.

MIG2 Styrespak MIG2 er et ergonomisk og gripevennlig håndtak for krevende bruk og kan utstyres med 3 ruller og 7 knapper, noe som gir totalt 6 ruller og 14 knapper på to håndtak.

engcon Norge Jernkroken 18, P. B. 85 Kalbakken, N-0902 Oslo Telefon 22 91 80 90 | Fax 22 91 MAI 802018 01 33 www.engcon.com/norge | www.facebook.com/engconnorge

TEKNOLOGI

HÅVARD ALMÅS

MAI 2018

– VI TROR AT BYGGEBRANSJEN KOMMER TIL Å UTVIKLE SEG I LANGT «GRØNNERE» RETNING ENN DET MAN TRADISJONELT HAR OPPFATTET OSS SOM. IKKE BARE FORDI POLITISKE PÅLEGG SETTER KLARE RAMMER, MEN OGSÅ FORDI DEN TEKNOLOGISKE UTVIKLINGEN HJELPER OSS VIDERE. JØRN WAD

JULIA NAGLESTAD/STUDIO B13

Kommunikasjonssjef Håvard Almås i Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) er optimist på bransjens vegne, og sier at mange jobber mye med å redusere utslippene sine. Riktig nok er det fortsatt en avgjort majoritet av byggebransjens maskiner som drives av fossil diesel, men dette vil komme til å endre seg i årene fremover, tror han. POLITISKE MÅL – Det er klart at vi står overfor store utfordringer, for det er lagt opp til en formidabel anleggsvirksomhet i årene som kommer. Faktisk skal det brukes over 1000 milliarder kroner på transportinfrastruktur i perioden 2018-2029. Når man da samtidig vet at stortingsmeldingen som setter en klimastrategi fram mot 2030 legger opp til en reduksjon av utslippene på hele 40%, skapes det utfordringer. Men dette er utfordringer vi er forberedt på å jobbe med som bransje. Og det er heldigvis slik at den teknologiske utviklingen går ganske raskt. – Synes du de politiske målene er urealistiske? – Det er i alle fall sikkert at de vil prege vår bransje betydelig. Nå skal det sies at målet på 40% er for hele transportsektoren, som vi regnes som en del av i denne sammenhengen. Så vi skal heldigvis ikke stå for dette alene. Men det vil som sagt prege hele bransjen

i årene som kommer, og vi vil nok komme til å se endringer som få hadde sett for seg bare for et par år siden, slår han fast. TEKNOLOGI – Hvordan kommer bransjen til å jobbe for å få dette til? – Det er viktig å være klar over hvilken rolle vi som organisasjon har: Vi er en bransjeorganisasjon som skal jobbe med å få til at bransjen har best mulige arbeidsvilkår, og samtidig også sørge for at politikere og andre samfunnsaktører kjenner best mulig til våre standpunkter. Blant disse handler det også om realisme: Ved en undersøkelse vi gjorde i fjor, viste det seg at 12 av våre 843 medlemsbedrifter hadde brukt en elektrisk drevet anleggsmaskin. Da sier det seg selv at man må ha en viss realisme i forhold til hvor raskt man kan få på plass endringer, understreker han. – Hvorfor er man ikke kommet lenger i forhold til å satse på det som er blitt kalt «fossilfrie anleggsplasser»? – Dette har et sammensatt årsaksbilde. Mange utenfor vår bransje har meninger om dette, og det er bra. Vår rolle blir å komme med det vi mener er realistiske forslag til løsninger. Man skal være klar over hvilke formidable størrelser det er på mange av maskinene, og at faktum er at selv om det hadde

MAI 2018

Ahlsell – din samarbeidspartner på VA

Ahlsell er landets største fullsortimentsgrossist, med et unikt produktutvalg innen VVS, VA, Samferdsel, Elektro, i tillegg til Verktøy, maskiner og verneutstyr. Som kunde hos oss trenger du med andre ord bare å forholde deg til én leverandør. ahlsell.no

| vært penger til det, ville man ganske enkelt ikke ha kunnet bytte ut alle anleggsmaskiner med et knips. Fordi de ikke finnes. Det er mangel på elektriske gravemaskiner over 25 tonn, og de er enda på forskningsstadiet. NYE MASKINER – Så det er forskning og leverandører som må endre anleggsbransjens utslipp, om man skal oppfylle de politiske kravene? – La oss heller ha noen fremtidstanker som sier at vi har en del målsetninger, og det synes vi er positivt. Men når virkelighetsbildet er høy aktivitet i årene

fremover, kan man ikke uten videre legge opp til at utslippene skal falle i den samme perioden, uten at man tar i bruk en rekke ulike virkemidler. Vi i MEF har så langt fokusert mest på maskinparken og hva som er mulig å få til med den. Det vet jeg at mange tenker på, og mange entreprenører gjør da også en fantastisk innsats i forhold til å bringe utslippene ned. Men utfordringen hittil har blant annet vært at det ikke er tilgjengelig store nok gravemaskiner som drives elektrisk til at entreprenørene har tatt de i bruk. Driftstid og infrastruktur på anleggsplassen er en annen utfordring. I tillegg til det, forklarer kommunikasjons-

– Utfordringen hittil har blant annet vært at det ikke er tilgjengelig store nok gravemaskiner som drives elektrisk til at entreprenørene har tatt de i bruk. Håvard Almås

MAI 2018

TEKNOLOGI

– Et hovedpoeng for oss er at investeringer i ny og grønnere teknologi forutsetter at entreprenørene har økonomisk handlingsrom til å ta dette løftet. Håvard Almås

sjefen, er det faktisk slik at selv om elektriske CAT-gravere på opptil 25 tonn kan skaffes, og Nasta/ SINTEF har et prosjekt på en kombinasjon av elektrisitet og en hydrogenbasert brenselcelle skal kunne drive en gravemaskin på opptil 30 tonn, er dette enda fremtidsmusikk for bredden av bransjen. Nå har heldigvis også Enova kommet med muligheter for å få tilskudd når man investerer i maskiner som bidrar til reduserte utslipp, og det kommer nok til å bidra. Men når man ser dette under ett, er det likevel forskning og utviklingen innenfor teknologien som kommer til å drive utviklingen i et slags parløp med de politiske føringene som legges framover, sier han. 38

MAI 2018

ØNSKER – Hva er MEF`s ønsker for fremtiden når det gjelder bidrag til å få ned utslippene? – Et hovedpoeng for oss er at investeringer i ny og grønnere teknologi forutsetter at entreprenørene har økonomisk handlingsrom til å ta dette løftet. Det er tøff konkurranse og pressede marginer i anleggsbransjen. Det er et faktum at vi ikke kan ha en politikk i fremtiden der klimapolitikken skal begrenses til å øke avgiftene. Skal vi få på plass løsninger som virkelig virker, ønsker vi oss flere positive virkemidler i form av for eksempel økte avskrivningssatser, Enova-programmer og CO2-fond, for å nevne noe. |

Laserskanning

Ortofoto/flyfoto

FORBUNDET FOR DEG I ANLEGGSBRANSJEN

BLI MEDLEM! Send sms-kode: ARBEID MEDLEM <Ditt navn> til 26112

www.arbeidsmandsforbundet.no Kontakt oss pÃ¥ +47 815 45 100

Kart og presentasjon

Terrengmodell

SPRØYTESÅING • UTSTYR TIL GOLFBANER OG ØVINGSOMRÅDER • FRØ • GJØDSEL

Gressetablering med sprøytesåing Gress Service 90 AS KONTAKT OSS FOR PRISTILBUD

BRUKSOMRÅDER:

FORDELER:

➡ ➡ ➡ ➡

➡ ➡ ➡ ➡ ➡

Vegskråninger og vegrabatter Flyplasser, tomter og fyllplasser Kraftutbygging og grustak Idrettsanlegg og andre vanskelig tilgjengelige områder

Barlindveien 44, 3512 Hønefoss Tlf. 32 11 43 90 • post@gs90.no

Rimelig metode, garanti Uavhengig av oppholdvær Lim hefter frø til overflaten Krever ikke matjord Ingen hjulspor www.gs90.no

BETONGVARER TIL ALLE FORMÅL

Brødrene Østbye AS produserer betongvarer til bedrifter, private og offentlig sektor. • • • • • • • • • • • • • • • •

Fotgjenger og jernbaneundergang Deltabloc vegrekkverk Støttemurer Kabelkanaler Sperremateriell L-element Balkongdekker Selvrensende stikkrenneinntak Forskalingsblokk Bruer/bekkekrysning New Jersey vegrekkverk Plansilo Plattformelementer og dekkelementer Spesialprodukter Brystningselementer Kompaktvegger

Industrigata 4 N-2406 Elverum

Tlf: 62 43 44 45 Fax: 62 43 44 46

post@ostbye.no www.ostbye.no

TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE HAR DE SISTE ÅRENE SATSET STORT PÅ Å OPPGRADERE LAKSEVEIEN. DELPROSJEKTET ÅSTFJORDKRYSSINGEN ALENE KORTER INN VEIEN MED SEKS KILOMETER. I TILLEGG STOR REDUKSJON I REISETID BLIR OGSÅ TRAFIKKSIKKERHETEN KRAFTIG FORBEDRET. EIRIK IVELAND

KREVENDE GEOMETRI. BROEN KRUMMER SAMTIDIG MED AT DEN STIGER. ILLUSTRASJON: STATENS VEGVESEN

MAI 2018

PROSJEKT

Dagens veistandard gjør for det første at trafikken går sakte. I tillegg forekommer det ras og lakseveien er også ulykkesutsatt. Dette gjør at fremkommeligheten blir lite forutsigbar, spesielt om vinteren, sier Oddveig Kipperberg, seksjonsleder vei i Trøndelag fylkeskommune. – Kortere vei og bedre standard gjør at du sparer tid, men like viktig er det at det blir færre stans som følge av ras og trafikkuhell. Når du setter deg i bilen så vet du at du kommer frem, sier prosjektleder Hanne Louise Moe i Statens vegvesen. ULYKKESBELASTET Lakseveien – fv. 714 – var opprinnelig 58 km dårlig og svingete vei og flere partier er rasutsatt. Langs den eneste veiforbindelsen for blant annet en stor laksenæring i Hitra og Frøya kommune i retning Trondheim. Statistikken viser en klar overrepresentasjon av utforkjøringsulykker med personskader sammenlignet med øvrige fylkesveier i Trøndelag. – Dette er en veldig viktig satsing for fylkeskommunen. Det er et av de store samferdselsprosjektene i fylket og utbygging av veien vil i avgjørende grad forbedre trafikksikkerheten og fremkommeligheten på strekningen. Dette vil ha mye å si både for regionalt næringsliv og for privatbilister og kollektivtrafikken. Mange brukere av denne veien har ikke andre alternativer, sier Kipperberg. I mai 2017 ble tunneler og ny vei i Snilldalen som siste delprosjekt av 6 i trinn 1 av Laksevegprosjektet åpnet for trafikk. Dette er en kort men krevende strekning som nå avløser en særdeles dårlig og farlig del av fv. 714 gjennom Snilldalen. Fra broen opp mot Snilldalstunnelen er det 8 prosent stigning. Inne i tunnelen er det 7 prosent stigning. Denne delen av veianlegget er derfor anlagt med forbikjøringsfelt. Kryssingen av Åstfjorden er det største delprosjektet i utbedringen av fv. 714. Kontrakten omfatter bygging av Slørdalstunnelen og Mjønestunnelen, Åstfjordbroen samt 1500 meter ny vei i dagsoner. Totalt skal det bygges ca. 5,6 kilometer ny vei, noe som gir ei innsparing på ca. 6 km.

LEKTERE FOR BROPÆLING Åstfjordbroen blir ca. 735 meter lang og skal ligge på sju søyler med oval form. Det høyeste punktet på broen blir 40 meter over vannflaten, den får et hovedseilingsrom på 25 meters høyde og 50 meters bredde. Broen har krevende geometri, den krummer samtidig med at den stiger. For øvrig er konstruksjonen ganske standard – og 100 millioner kroner billigere enn en hengebro. Fundamentering foregår delvis i sjøen, fra to lektere. Dessuten etablerer vi landfyllinger nærmest land på begge sider, forteller Moe. – Hvis de blir problemer med pæling på grunn av vanskelige grunnforhold vil det fort løpe på store merkostnader. Derfor ble det ble gjort ekstra grundige undersøkelser om grunnforholdene før vi satte i gang, sier Moe. Åstfjorden er en terskelfjord, der isen har skapt en fast morenerygg, så dette regner vi med skal gå bra, sier hun. Fra lekterne holder vi på å mudre for å gjøre klart til bygging av brofundamentene. Da skal 56 pæler presses om lag 25 meter ned i bakken. Senere kommer en stor lekter det kun finnes to av i Norge. – Den trenger vi for å støpe og sette ned to senkekasser på sjøbunnen. Så bygger vi søylene opp fra den. Søylene er i betong, brodekket er betong på en stålkasse, forteller Moe. SPRENGINGSVARSEL PÅ SMS På nordsiden går veien fra broen inn i Mjønestunnelen som går under Mjøneshatten. Her begynte sprengningen av tunnelen i mars. På sydsiden av fjorden er de i gang med Slørdalstunnelen, som med sine 2650 m blir den lengste på den nye Lakeseveien. Her begynner sprengningsarbeidene i mai/juni. Anleggsarbeiderne har så langt skutt rundt 30 salver i tilknytning til Åstfjorden-kryssingen. – Veien må nødvendigvis stenges noen ganger, blant annet i forbindelse med sprengningsarbeider. Foreløpig er det i korte perioder på inntil 15 minutter ved Krokstadøra og Åstfjorden. Når den nye broen skal monteres og støpes ut over den gamle fylkesveien blir det lengre perioder med stenging. Vi vil begrense dette til to–tre helger, sier Moe.

– Det er et av de store samferdselsprosjektene i fylket og utbygging av veien vil i avgjørende grad forbedre trafikksikkerheten og fremkommeligheten. Oddveig Kipperberg

MAI 2018

TO MINDRE LEKTERE JOBBER MED MUDRING I ÅSTFJORDEN. SEINERE SKAL DE BRUKE EN STOR LEKTER DET KUN FINNES TO AV I NORGE FOR Å STØPE OG SETTE NED TO SENKEKASSER PÅ SJØBUNNEN. FOTO: LARS ERIK SIRA/STATENS VEGVESEN

FV. 714 LAKSEVEIEEN • Lakseveien er betegnelsen på fv. 714 ut mot oppdrettsanleggene på Hitra og Frøya. • Utbedringene gir betydelig standardheving og en innkorting på 12 km, veianlegget skal være ferdig november 2020. • Åfjordkryssingen er det største delprosjektet. Her skal det bygges en bro på 735 meter og to tunneler på henholdsvis 2650 meter og 770 meter. • Totalkostnaden for Åstfjord-kryssingen er estimert (2017) til vel 1,2 milliarder kroner.

MAI 2018

PROSJEKT Statens vegvesen har etablert et SMS-varsel for å varsle når fv. 714 er stengt. Tjenesten er gratis fra vegvesenets side og reisende kan melde seg på via vegvesenets nettsider. Her kan de velge å melde seg på tjenesten for Krokstadøra og/eller Åstfjorden.

– Vi har god dialog med de som blir berørt, det gjelder lokalbefolkning, næringsliv og nødetater. De fleste har stor forståelse for at sikkerheten krever at veien må stenges i kortere perioder. Og det er stor velvillighet for å få den nye Lakseveien på plass, sier Moe. |

– Kortere vei og bedre standard gjør at du sparer tid, men like viktig er det at det blir færre stans som følge av ras og trafikkuhell. Hanne Louise Moe

HANNE LOUISE MOE FOTO: KNUT OPEIDE/STATENS VEGVESEN

MAI 2018

Verdensledende høykvalitetsmerker fra en distributør – KGK Norge AS

Oljeprodukter

DAB+-produkter

Alkolås og alkotestere

Skreddersydde setetrekk

Calix varme- og ladeprodukter

KGK leverer en lang rekke produkter fra de mest anerkjente produsentene i verden spesielt tilpasset anleggsbransjen til svært konkurransedyktige priser. Alt fra olje, fett og kjemiprodukter til personlig verneutstyr og forbruksmateriell leveres fra KGK for å kunne være en totalleverandør til bransjen.

Kontakt oss på 22 88 46 80 for å høre mer.

Markedsføres og distribueres av KGK Norge AS | www.kgk.no

ELEKTRISKE KJØRETØY

TRE VERDENSREKORDER Den nye anleggsmaskinen fra sveits setter tre nye verdensrekorder: • E-dumperen er det største og sterkeste el-bilen som er bygget • Det er den største batteripakken som er satt inn i et el-drevet kjøretøy • Aldri før har et enkelt kjøretøy kunne spare en slik mengde CO2

MAI 2018

FOTO: ANDREAS SUTTER/EMINING

I SVEITS HAR MAN BYGGET VERDENS STØRSTE ELEKTRISKE KJØRETØY. DEN 110 TONN TUNGE E-DUMPEREN GÅR I ET STEINBRUDD OG MED REGENERATIV BREMSING SKAL DEN PRODUSERE OVERSKUDDSSTRØM TIL NETTET. EIRIK IVELAND

Sveitsiske eMining AG har tatt utgangspunktet i en Komatsu 605 HD med egenvekt på 45 tonn og en lastekapasitet på 65 tonn. De plukket dumperen fra hverandre og skiftet ut dieselmotoren med en synkron elektromotor med ytelse på 590 kW (800 hk) og et dreiemoment på enorme 9500 Nm. LADER I NEDOVERBAKKE I steinbruddet La Tscharner i Biel i Sveits har Ciments Vigier SA satt eDumper i drift i stedet for en tilsvarende dieseldrevet modell. Per år bruker en typisk dumper 50 000 – 100 000 liter diesel og slipper ut mellom 130 og 260 tonn CO2. Her er det mye å spare. For at e-dumperen skal kunne takle stigninger opp mot 13 % har de satt inn en massiv batteripakke på 4,5 tonn. Ved å bruke 1440 prismatiske NMC-celler (nikkel-mangan-kobolt) får motoren en ytelse på 700 kWh. – Vi har hatt en testperiode på tre måneder med justeringer og optimaliseringer. E-dumperen går nå i sin andre testperiode som varer 12 måneder. Med de resultatene vi har fått så langt kan vi slå fast at konseptet fungerer og vi er i gang med å planlegge bygging av neste el-dumper, sier Andreas Sutter i eMining AG. Et interessant aspekt ved å elektrifisere anleggstrucker er at de ofte brukes til å frakte masse opp og ned gruvesjakter. Mens dieseltrucken sluker drivstoff også når de kjører nedover, så kan elektriske kjøretøy med regenerative bremsing faktisk produsere energi på sin vei ned i gruven.

BATTERIPAKKEN BESTÅR AV 1440 NMC-CELLER OG VEIER 4500 KG. FOTO: ANDREAS SUTTER/EMINING

MAI 2018

ELEKTRISKE KJØRETØY

FOTO: ANDREAS SUTTER/EMINING

– Anleggsektoren har en viktig rolle og er en av de viktigste bidragsyterne for nå målet om reduksjon av norske utslipp av klimagasser ... Kari Sandberg Sutter, som er en av prosjektlederne, er godt fornøyd med resultatene. – I forhold til estimatene yter den bedre på mange områder. Den laster litt mer og kan kjøre enda litt brattere enn vi forventet, sier han. SKAL PRODUSERE OVERSKUDDSSTRØM I steinbruddet kjører e-dumperen rundt tjue ganger per dag ca. 60 tonn masse til et dypereliggende transportbånd. Her kan e-dumperen på vei ned produsere mer strøm enn den bruker for å kjøre tom oppover. Hver dag kan det anslagsvis gi et overskudd på ca. 200 kWt, noe operatøren kan levere til strømnettet. – I La Tscharner kjører den også noe oppover med last. Derfor har vi ennå ikke klart å produsere overskuddskraft, men det skal vi løse, sier Sutter. E-dumperen lades om natten, og med én times ekstra lading midt på dagen kan den gå en full arbeidsdag med dagen batteripakke. Ciments Vigier har installert to ladestasjoner på 100 kW hver. 48

MAI 2018

– Anleggsektoren har en viktig rolle og er en av de viktigste bidragsyterne for nå målet om reduksjon av norske utslipp av klimagasser som er beskrevet i Kilmaforliket 2012, sier adm. dir. Kari Sandberg i EBA – Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg. EBA ønsker å være en pådriver for mer miljøvennlig anleggsdrift, men Sandberg tror at det tar noen år før man kan stille krav om at alle anleggsmaskiner skal være utslippsfire. – Nå har utviklingen for mer miljøvennlige byggeplasser går veldig fort, det har sammenheng med at byggherrer stiller krav. Når entreprenører og rådgivere samarbeider kommer de frem til gode løsninger, sier Sandberg. Komatsu ønsker per i dag ikke å bygge elektriske dumpere selv, men selskapet vil være delaktig i prosessen. Sutter ønsker nå at de kan få en dumper fra Japan – uten dieselmotor. – Det ville lette byggingen for oss. Den elektriske modellen skal ha litt annen konfigurering enn de dieseldrevne, sier Sutter. |

SEMENTPRODUSENTEN CIMENTS VIGIER SA, som benytter anleggsmaskinen, finansierer prosjektet. E-dumperen er bygget av Kuhn Schweiz AG, som forhandler Komatsu i Europa. Batteripakken er spesielt utviklet av Lithium Storage GmbH. Det enorme batteriet er levert av kinesiske Shenzen Westart, og batteristyringssystemet er utviklet av sveitsiske Esoro. Kuhn og Lithium Storage har for prosjektet stiftet eMining AG. Under den internasjonale fagmessen for mobilitet ble selskapet tildelt eMove360°award i klassen elektriske kjøretøy.

for e n e ls e d re e rb fo r e Nå øt oss m , g n a g ll fu i n e s s me . Mai. -6 2 n e d A 9 1 C d n ta på s

COMMITMENT TO

EFFICIENCY Redskapgjenkjenning

Automatisk sporing og optimering TO

Korrekt data til ditt maskinstyresystem Hold orden på dine redskap RECOGNITIO OL Eliminerer potensielle feilkilder Lang batterilevetid - 5.år ST E E LW R I S T Enkelt å legge til nye redskap

• • • • •

Steelwrist Norge AS | www.steelwrist.com Salg: +47 236 50 220 | Support: +47 236 50 230

VEI OG ANLEGG 2018

286 UTSTILLERE VISER SEG FREM UNDER VEI OG ANLEGG 2018 PÅ HELLERUDSLETTA. BRANSJEN ER I VEKST OG 25 000 BESØKENDE ER VENTET UNDER MESSEDAGENE 2.–6. MAI. EIRIK IVELAND

ERIK BURÅS/STUDIO B13

Vi har tatt i bruk alt tilgjengelig uteareal, og vi må bruke større del av selve sletta for å få plass til utstillerne. Her blir det fullt trøkk, sier Tone L. Grøstad, direktør i MGF. MGF – Maskingrossisternes Forening – arrangerer denne messen for 15. gang, og de ser frem til å vise frem et bredt spekter av maskiner og utstyr på det som i år er Nordens største anleggsmesse. En kald vinter ga mye skiglede, men når vårsolen står på kan snømengdene by på noen utfordringer. Uten at Grøstad er alt for bekymret. – X Meeting Point har jobbet godt med å rydde snø. Og kulden kom sent, så telen er ikke så dyp. Får vi noen fine og tørre vårdager blir det et flott område å være på, sier en optimistisk messesjef. GRØNNERE ANLEGGSSEKTOR MGF er med i klyngen Grønn anleggssektor som skal jobbe konkret med hvordan anleggsbransjen kan bidra til klimakutt og bli grønnere. Også flere av utstillerne på Vei og Anlegg 2018 vil ha fokus på mer miljøvennlige anleggsmaskiner, blant annet vil Pon Equipment vise frem en elektrisk gravemaskin. CAT-importøren har modifisert CAT 323 F Z-line (Z for Zero emission) for batteridrift. – Med lading om natta og i lunsjpausen skal den kunne gå en god arbeidsdag. Det blir første gangen den 25 tonn tunge gravemaskin vises for publikum, forteller Grøstad. 50

MAI 2018

Fredag og lørdag er tradisjonelt de store besøksdagene, mens åpningsdagen onsdag har fokus på ungdommen. Da har vi invitert videregående skoler til å komme. Helt innerst i den store messehallen, like ved kaféområdene, er det satt opp et komplett lærlingeverksted. Unge håpefulle kan også vise sine ferdigheter i uoffisielt norgesmesterskap i anleggsfag for lærlinger. En stor messe skal selvfølgelig ha besøk av noen selebriteter. Ministerbesøk er ventet, og Lothepus skal ha egen stand. Sommeren 2017 åpnet Moxy Oslo X, som er Marriott-kjedens aller første hotell i Norge. Direktør for det nye messesenteret på Romerike er Ellen Arnstad, som ble kåret til «Årets kvinnelige medieleder» i 2005. – At vi i år også kan bruke det nye Marriott-hotellet på messeområdet gir helt andre muligheter når det gjelder servering. Vi vil blant annet ha dedikerte spiseområder uten alkohol, slik at det blir mer attraktivt for barnefamilier, sier Grøstad. LOGISTISKE UTFORDRINGER Mange av utstillerne har meg seg produsentene, i så måte blir Vei og Anlegg 2018 et globalt arrangement. Publikum kommer fra hele Norge, en del tar turen fra Sverige og også noen dansker har meldt sin ankomst. – Vi har vært tidlig ute med å booke hoteller, og under messedagene vil du finne utstillere og besøkende mange steder i Lillestrøm og Oslo, sier Grøstad.

TONE L. GRÃ&#x2DC;STAD

MAI 2018

VEI OG ANLEGG 2018 Parkeringsmulighetene på Hellerudsletta er begrenset, og folk anbefales å bruke kollektiv transport i størst mulig grad. Man kan blant annet ta toget til Lillestrøm, og det jobbes med en fjernparkering. Det er et busstopp rett ved, og bussterminalen på Olavsgaard er et steinkast unna. Dessuten settes det opp shuttlebusser mellom Lillestrøm stasjon og messeområdet.

MAI 2018

– Det kommer til å være mange mennesker som vil inn på messeområdet på en gang. Derfor vil det være en absolutt fordel om man har registrert seg på forhånd og printet ut billetten. Har man strekkoden klar kommer man mye fortere inn enn om man skal begynne hele registreringen der ute, sier Grøstad. |

SMP Heavy Duty System

Besøk oss på Stand C15

facebook.smpparts.com linkedin.smpparts.com youtube.smpparts.com issuu.smpparts.com

m a d e

i n

i l s b o

• • • • • •

Maskiner fra 30 - 75 tonn Hurtigkobling med lav egenvekt og lite byggehøyde Optimerte HD skuffer er mellom 1800 og 5000L/SAE Optimale egenskaper for en forbedret maskin økonomi System SMP 105 – Maskiner 30 - 55 tonn System SMP 155 – Maskiner 55 - 75 tonn

SMP Parts AB Norway Tegleverksveien 100 NO-3057 Solbergelva Phone: +47 32 87 58 50 Mobil +47 95 25 28 99 / +47 47 62 50 91

s w e d e n

AN PROT

e Ventifl

ay Norw e in 4 Mad .201 9.12 00 Date 0 16 6 FR

669

rway in No 014 Made 9.12.2 00 0 16 FR Date

N PROTAN PROTA

ex fl x ntiifle Ve Vent

ay Norw e in 4 .201 9.12 0 1600 FR Norway Mad

Date

6696 in Made

Date 9.12.2014 0 1600 6696 FR

PROTAN

ex Ventifl

in Norway 4 Made 9.12.201 0 1600 FR Date

6696

Kontakt: ventiflex@protan.no protan.no/ventiflex

6696

FOR GRUVER OG TUNNELER

e Ventifl

Vi leverer smarte og effektive ventilasjonslÃ¸sninger til hele verden.

AN PROT

INNERST INNE HANDLER DET OM FRISK LUFT

LEONHARD WEISS er din komplette leverandĂ¸r for bygging og fornyelse avJernbanetekniske anlegg. Vi har topp moderne maskinpark og hĂ¸yt motiverte medarbeidere.

Møt oss på stand nummer D12

20 år med kvalitet -alt til pukkverk

RING OSS, SÅ FINNER VI EN MASKIN SOM PASSER FOR DINE OPPDRAG

Scandia Maskin AS Tel (+47) 32 21 00 50

post@scandiamaskin.no

www.scandiamaskin.no

DET LIGGER STORE RESSURSER I GAMMEL MASSE, NORSKE AKTØRER KAN VASKE DISSE VERDIENE UT AV JORDA. DET BLIR NORGES SVAR PÅ KLONDIKE. JØRN WAD

ETTERSOM UREINE MASSER NÆRMEST ER UMULIGE Å TØRRSIKTE, VASKES DEN DÅRLIGE MASSEN MED SIKT OG CYCLON.

MAI 2018

RESIRKULERING

VELDE PUKK PÅ SANDNES HAR I DAG DET STØRSTE RESIRKULERINGSANLEGGET I EUROPA. DE SATSER STORT PÅ GJENVINNING OG INSTALLERER SITT ANDRE VASKEANLEGG FRA CDE GLOBAL.

MAI 2018

| Peder Egeland, daglig leder i Nordic Bulk, landet nylig en forhandleravtale med CDE global, Europas ledende aktør på resirkulering av gammel masse. Det gir dem muligheten til å levere CDE sine vaskeanlegg, både som selvstendige enheter, men også inkorporert i eksisterende anlegg. BEDRE TOTALØKONOMI I stedet for å deponere masse kan man enkelt utnytte ressursene med CDE sin vasketeknologi der massen går gjennom vannsikter og cyclon. Det er et steg i riktig retning mot bedre økonomi, forklarer Egeland som tror pukkverk og entreprenører vil ha stor nytte av produktet. Resirkulering blir et nytt satsningsområde for Nordic Bulk. Fremover skal de levere løsninger hvor CDE sine vaskeanlegg kan være en del av totalpakken. Visjonen vår har alltid vært å levere anlegg som gir bedre totaløkonomi, det har vi tenkt å fortsette med fremover ved å bli ledende i Skandinavia på økt utnyttelse av gamle ressurser, sier bedriftslederen. EFFEKTIV TEKNOLOGI Vaskemaskinene til CDE global er ekstremt effektive på å skille jord, sand, stein og annet avfall. Leverandøren har fortalt om entreprenører som har gått fra å betale for deponi, til å selv få betalt for ferdigvaska masser, forteller Egeland. I løpet av Nordic Bulk sine 25 år, har de sett en kontinuerlig utvikling i bransjen. Egeland mener at resirkulering er en naturlig steg videre, noe som passer bra med deres filosofi om å levere kostnadseffektive anlegg.

– Visjonen vår har alltid vært å levere anlegg som gir bedre totaløkonomi, det har vi tenkt å fortsette med fremover ... Peder Egeland

MAI 2018

RESIRKULERING Vi er en dialogpartner som finner løsninger sammen med de som driver pukkverk, prosessanlegg og gruver. Det gir oss god innsikt i bransjen og mange signaler peker mot økt fokus på gjenvinning, sier Egeland. SKAPER VERDIER Nordic Bulk er fra før kjent som et komplett varehus for bransjen, og tilbyr løsninger og produkter som er optimalisert for materialhåndtering. Teknisk rådgivning er en stor del selskapets strategi, forteller de på sine nettsider.

Resirkuleringsanlegg er fremtidsrettet, det ville vært unaturlig av oss å ikke tilby løsninger også innenfor dette feltet. Gjenvinning er en utvidelse av det vi har drevet med i 25 år, mener Egeland. I mange pukkverk ligger det overskuddslager som ikke blir benyttet fordi det ikke kan tørrsiktes. Andre har store ekstrautgifter for å transportere uren masse til et egnet deponeringsted og/eller betaler for å bli kvitt dem. Nå kan man i stedet hente ut verdiene ved å vaske dem. Ressursene vaskes frem, det er nettopp derfor vi trekker sammenligninger med Klondike, avslutter han med et smil. |

– Resirkuleringsanlegg er fremtidsrettet, det ville vært unaturlig av oss å ikke tilby løsninger også innenfor dette feltet. Peder Egeland

EUNAN KELLY, SALGSREPRESENTANT FRA CDE GLOBAL OG PEDER EGELAND, DAGLIG LEDER I NORDIC BULK HAR STOR TRO PÅ AT CDE SINE VASKEANLEGG VIL ØKE LØNNSOMHETEN HOS AKTØRER I SKANDINAVIA.

MAI 2018

Vil du øke tilgjengeligheten med 10%? Det er slik vi gjør en forskjell, Metso Way. Metso MX™ konknuser er laget på patentert Multi-Action knuseteknikk som bygger på en kombinasjon av hydraulisk løft og roterende overdel i en og samme knuser. Den nye knuseren tar et stort skritt når det gjelder lønnsomhet, senker driftkostnadene med 10% og gjør det mulig å øke tilgjengeligheten med 10% samenlignet med tradisjonelle konknusere. Les mer på www.metso.com/mx #TheMetsoWay

MILJØEFFEKTIV

– BATTERIPAKKER MINSKER BRUK AV DIESELAGGREGAT OG NYTTIGGJØR RETURKRAFTEN. LØSNINGEN FRA GRENLAND ENERGY KAN SPARE ÉN GWH PER SKIPSKRAN PER ÅR. – DETTE ER ENDA MER MILJØEFFEKTIV ENN Å SETTE BATTERIENE INN I EN EL-BIL, SIER LARS OLE VALØEN. EIRIK IVELAND

GRENLAND ENERGY

Skip som ligger til kai har som regel flere dieselgeneratorer gående for å sikre at kranene har nok kraft til de tyngste løftene under lasting og lossing. Generatorene går med ugunstig lav belastning det meste av tiden, noe som gir høyt drivstofforbruk. Dette er et økende miljøproblem for havnebyene. Grenland Energy har utviklet et batterisystem som kan inngå i hybridløsninger for krandrift om bord på lasteskip. – Med vår batteriløsning kan du slå av den ene generatoren, slik at du buker to i stedet for tre generatorer. Ved at batteriet tar effekttoppene kan hjelpemotorene ligge på en stabil og optimal belastning, sier Valøen som er teknologisjef i Grenland Energy. I følge Valøen kan hver batteriløsning som installeres redusere utslipp av CO2 med tilsvarende 100 biler årlig. Dessuten reduseres partikkelutslippet med tilsvarende 7000 gjennomsnittlige dieselbiler. LADES MED RETURKRAFT Et annet problem med skipskraner er returkraft som går tilbake i systemet. Generatorene må kvitte seg med overskuddskraften og som regel blir den bare brukt til å pumpe sjøvann fra den ene siden av skipet til den andre. – Dette er ikke bare energisløsing, det skaper også helt unødig forurensning, mener Valøen. – Vårt batterisystem er konstruert for å yte svært høy effekt over en kortere tidsperiode. Når lasten senkes produserer kranene strøm. Vi kan nyttiggjøre 62

MAI 2018

returkraften til å lade batteriene, slik at de kan tilbakeføre energien når de skal løfte. – Batteriene er ikke er konstruert med tanke på størst mulig lagringskapasitet, men for å yte svært høy effekt over en kortere tidsperiode. De har en ekstrem ladeytelse, det vil si at de tar opp igjen energi svært raskt, forteller Valøen. Dette er den første høyeffektsoptimaliserte batteripakken for maritimt bruk, med en kapasitet på 67 kWh. En utfordring med denne typen energibunter er at det genereres mye varme. – Kjølesystemet må gi like god effekt overalt, og det må være robust på grunn av forholdene om bord på et lasteskip. Vi har utredet flere systemer, og landet på luftkjøling med vifte, forklarer Valøen. – Løsningen er også konstruert slik at temperaturvariasjonene mellom de ulike delene av batteripakken er minimale, slik at battericellene ikke aldres i ulikt tempo, sier han. Fuktighet, olje, salt og forurensninger er en del av luften ombord på et skip, derfor er kjøleviften og batteriene integrert i et lukket kretsløp som kan åpnes etter behov. – Vi har også utviklet løsninger for å eliminere utfordringene med kondens. Vi har isolert kalde overflater i batteriene, maksimert de kjølbare overflatene på selve battericellene og finjustert dimensjoner i batterirekkene slik at luftgjennomstrømningen er like god i hele batterisystemet, forklarer teknologisjefen.

LARS OLE VALÃ&#x2DC;EN

MAI 2018

MILJØEFFEKTIV STORT MARKEDSPOTENSIAL – Denne anvendelsen av batterier er den første i sitt slag innenfor handelsflåten. Ved siden av å slippe ut mindre CO2, vil vi kunne bidra til å bedre lokal luftkvalitet i havnene ved å redusere våre utslipp av SOX, NOX og sotpartikler. En bonus er at kranene blir mer effektive, slik at liggetiden ved kai går ned, sier administrerende direktør Camilla Grieg i Grieg Star i en pressemelding fra Enova. – En annen effekt av installasjonen er skipet blir klargjort for å kunne bruke landstrøm i de havnene som tilbyr dette. Det vil gi ytterlige reduksjon av lokal forurensing som svovel og sotpartikler, forteller Valøen. – Installeringene gjøres retrofit, og kan tilpasses de fleste typer elektriske skipskraner. Hvis løsningen blir inkorporert i skipsdesignen blir den økonomiske gevinsten enda større. I stedet for å sett inn tre generatorer designes skipet for to – samt en batteripakke, sier han. I Grenland Energy ser man for seg flere maritime bruksområder. Høyeffektbatteriene vil være godt egnet i forbindelse med dynamisk posisjonering, der man bruker propellene til å holde fartøyet på plass under krevende arbeidsoperasjoner til sjøs.

– Slik posisjonering kan kreve stor motorkraft i korte perioder for å ta unna for store bølger. Det samme prinsippet gjelder for aktiv bølgekompensasjon offshore, der man trenger kraft for å kompensere for bølgenes bevegelser i forbindelse, sier Valøen. Grenland Energy vil fortsette utviklingen av batterisystemer. Inntil videre står de også for hele produksjonen selv. |

GRENLAND ENERGY HAR UTVIKLET ET BATTERISYSTEM SOM LADES MENS DU KJØRER KRANA. FOTO: GRIEG STAR

MAI 2018

VASKEANLEGG FRA CDE GIR NYE MULIGHETER. Lastebilene frakter verdifull gravemasse inn, og rene fraksjoner ut. Det gir effektiv drift. Velde Pukk har nylig kjøpt enda ett CDE anlegg. Vi satser hardt på resirkulering og økt utnyttelse.

-Kjartan Eggebø Driftsleder pukk og miljø, Velde pukk AS

VASK UT VERDIENE CDE forhandler i hele Norden

| 51 97 41 60 | post@nordicbulk.com

STØYSKJERMER I MØREROYAL® FARGER:

Talgø bygger skjermelementer i MøreRoyal® kledning, den har lang holdbarhet, krever lite vedlikehold og er miljøvennlig.

Kolsåsbanen i Oslo Grå RG.25

Reflekterende skjermtype: Disse skjermene har tett vegg og sender lydbølgene/støyen tilbake mot kilden. Stor valgfrihet av kledningstyper og design.

Brun RB.10

Absorberende skjermtype: Samme prinsipp som reflekterende skjermer, med unntak av kledning mot veg/bane. Denne kledningen er lagt opp med spalteåpninger på ca. 4-6 cm. Her kan man også benytte perforerte aluminiumsplater. Bak kledninger er det absorberende materiale som Treulitt, Rockwool etc. Disse har en støydempende effekt og returstøy fra skjermen blir minimal.

Nøytral RO.0

Nardo i Trondheim

Setersvart RS.25

Design kan kombineres med begge disse typene. Det gjelder i kombinasjon med andre materialer eller kreativ utførelse i tre.

Rød RR.20

Trondheim

Oker RY.20

www.talgo.no

Goupil elektriske nyttekjøretøy - til mange formål Goupil G4 og G5 har begge et modulbasert chassiskonsept og kan tilpasses mange bruksområder ved å tilby skreddersydd utstyr, som for eksempel: • Innsamling og transport av søppel, løv og gress • Vedlikehold av parker, idrettsanlegg og kirkegårder • Vask og rengjøring av fortau og parkeringsplasser • Transport av varer i bynære strøk

Innsamling av søppel

Plan med eller uten tipp

Støysvak og trygg kjøring på vei, med stor kapasitet: • Nyttelast opp til 1200 kg • Rekkevidde inntil 171 km • Toppfart opp til 70 km/t • Tillatt tilhengervekt 1000 kg på offentlig vei, 3500 kg utenfor offentlig vei

Endelig elektrisk nyttekjøretøy som gjør nytten! Tippbart plan og høytrykksspyler

Varedistribusjon

Goupil Industrie er en del av Polaris Industries Ltd.

Brobekkvn. 113, 0582 Oslo • T: 22 65 79 40 • F: 22 72 44 06 post@multimaskin.as • www.multimaskin.as

Annonse_GOUPIL_184x132_04-2018.indd 1

09.04.2018 15.10.14

FerroZink Trondheim AS ✓NS-EN1090

✓ISO9001

✓ISO14001

✓Startbank

✓Sellihca

✓Achilles JQS

✓Godkjent lærebedrift

Støyskjermfundament og stolper Rask og effektiv fundamentering av stolper! Fundamentet presses enkelt ned med din maskin med hammer, og vårt verktøy. Produktet kommer med alle nødvendige skruer og bolter for fundamentet. Vår smarte justeringsplate gjør det enkelt å plassere stolpen etter at fundamentet er presset ned.

Med dette er det meste av graving unødvendig! FerroZink Trondheim AS

ferrozink.no

Industriveien 51

72 89 62 00

7080 Heimdal

post@ferrozink.no

Din foretrukne leverandør av stålprodukter

PROFILEN

– GODE RESULTATER SKAPES GJENNOM MENNESKELIGE RELASJONER OG TRIVSEL I JOBBEN. VI MÅ TA VARE PÅ ENKELTMENNESKENE I ORGANISASJONEN MEN IKKE MINST TEAMENE VÅRE. PÅ DENNE MÅTEN SKAL VI STYRKE BETONMASTHÆHRES KONKURRANSEKRAFT YTTERLIGERE. JØRN WAD

ERIK BURÅS/STUDIO B13

Petter Alexander Vistnes er leder for Divisjon Anlegg i BetonmastHæhre, og med dette har han ansvaret for vel 2.000 medarbeidere, og nærmere 5 mrd i omsetning. Dette er imidlertid ikke noe nytt for Vistnes, som også tidligere har vært innom konsernet – og da faktisk som konsernsjef. BAKGRUNN – Skal vi ta det fra begynnelsen? – HELT fra begynnelsen mener du? Det kan jo ta tid, smiler han. Men gir til beste at han er utdannet sivilingeniør, og har en master i økonomi på toppen av det. Den første jobben var hos Statens vegvesen, før han gikk på 9 år hos Eeg Henriksen (etter hvert NCC). Så fulgte altså 9 nye år, disse som sjef for Betonmast. Så kom 6 år i Implenia før han nå er tilbake igjen i BetonmastHæhre. Vistnes tiltrådte som leder av Anleggsdivisjonen i februar i år. – «En flyktning krysser sine spor», skrev Sandemose? – Tja, det er jo slik at man har et nettverk, og det blir ofte slik at man over noe tid skifter beite – kanskje nettopp innenfor de gode relasjonene man har – eller i mitt tilfelle bedrifter hvor jeg finner venner og gode bekjente. – Hvor viktig er nettopp dette, og hvordan kommer du som toppsjef til å sørge for at også ansatte i alle ledd i organisasjonen får den samme sjansen? – Først og fremst vil jeg fremheve den jobben som allerede er lagt ned i organisasjonene som jeg har overtatt. 68

MAI 2018

– Jeg er veldig opptatt av at vi skal ta vare på enkeltmenneskene i organisasjonene – og av teamene. Det er mange grunner til akkurat dette: For det første tenker jeg at mennesker som kjenner og utfyller hverandre, også ofte jobber godt sammen og skaper gode resultater. Ser vi på produksjonsnivået, for eksempel tunnel, så er det ofte små team på 4-6 mennesker som jobber tett sammen. De kjenner hverandre godt etterhvert, og det har en verdi i seg selv. Gjennom å beholde slike team i organisasjonen, kan vi motarbeide den tendensen til fremmedgjøring som kan gjøre seg gjeldende i store organisasjoner. FREMMEDGJØRING – Så små team er et virkemiddel mot fremmedgjøring, tenker du? – Nå er det jo slik at teamtankegangen, på alle nivåer tjener flere hensikter, men det er riktig at det er en måte å tenke på som tar vare på nærheten og kontakten arbeidskamerater imellom som er viktig. I en travel hverdag kan nettopp fremmedgjøringen bli en kilde til mistrivsel, og vi er en organisasjon som er veldig opptatt av at folk skal kjenne seg hjemme hos oss. – Så her kombineres det nyttige med det hyggelige, altså? – Vårt fokus er naturlig nok å produsere effektivt, og at vi skal ha noe gjort. Og siden vi i kraft av vår natur alltid vil ha et element av å flytte på oss, hender det også at noen av teamene får nye medarbeidere, eller at vi bytter ut noen. Det gjør vi også ganske

PETTER ALEXANDER VISTNES

MAI 2018

PROFILEN

MAI 2018

– Det viktige er at man forsøker å identifisere de mulige utfordringene, og så søker å finne løsninger på dette før de blir for vanskelige. Petter Alexander Vistnes

bevisst, ser du. Fordi vi ønsker å tilføre nye ideer og tanker til teamene på alle nivåer. – Du bor i Færder kommune. Det er vel seiling som er hovedhobbyen da, eller? – Haha, ja det er jo blitt Færder kommune nå. Tidligere het det Nøtterøy der jeg bor. Og med en familie med fem barn, er det nok nettopp familien som tar mesteparten av tiden utenfor jobben, må jeg innrømme. Men det blir jo litt tid til en og annen skitur også da, og noen kilometer på sykkel om sommeren. I tillegg spiller jeg også litt golf til hobbybruk, men det siste er nå like mye for å treffe venner og bekjente i en setting som vi ikke vanligvis treffes i, sier han. UTFORDRINGER – Hva vil du si er de største utfordringene for anleggsbransjen i årene som kommer? – Vi har jo bak oss en periode med det vi nesten må si er ekstrem vekst: Vi har sett en dobling av satsingen på infrastruktur, og det er klart at med de føringene vi har fått fra sentrale myndigheter, ligger det an til en ganske så formidabel vekst også i tiden som kommer. En så sterk vekst vil naturlig nok også påvirke organisasjonen hos alle i bransjen, både entreprenører, byggherrer, rådgivere og leverandører. Selve strukturen har måttet endres, og slik er det jo også for oss. Det har skjedd ganske store endringer i bransjen vår de siste 5-10 årene, og det får også organisasjonsmessige konsekvenser. Men det viktige er at man forsøker å identifisere de mulige utfordringene, og så søker å finne løsninger på dette før de blir for vanskelige. Det opplever jeg at vi har greid på en god måte i BetonmastHæhre, selv om jeg må ile til og si at dette er en pågående prosess, fordi

bransjen endrer seg fortløpende, og da må vi gjøre det også. Nettopp i slike tider er det viktig å beholde noen faste holdepunkter – også på produksjonsnivå. Evnen til omstilling vil være avhengig av trygghet, og den skapes best gjennom at man har god kommunikasjon, kan jobbe sammen med folk man kjenner og liker, og at man vet at man kan påvirke sin egen situasjon og organisasjonen man er en del av. – Hvordan kan man gjøre det hos BetonmastHæhre? – Det gjør vi hver eneste dag, gjennom en hel rekke forskjellige tiltak. Blant annet handler det om måten vi jobber på, der vi forsøker å kvalitetssikre at alle får komme med innspill og ideer til hvordan vi kan bli enda flinkere. Det er jo ofte slik at de som jobber med en sak til daglig, har en helt annen kjennskap til hvordan ting må fungere enn dem som forsøker å forholde seg til dette med mer teoretisk utgangspunkt, understreker han. KOMPLEKSITET – Er det volumet som endrer måten å samhandle på, eller er det også kompleksiteten? – Jeg vil jo si det er begge deler, fordi det ene så klart henger sammen med det andre: Når vi får sterke volumøkninger slik vi har fått i de seinere årene, vil det bety at vi får større prosjekter. Større og mer sammensatte. Det betyr naturlig nok at kompleksiteten øker fortløpende, fordi vi hele tiden må lete etter nye og bedre måter å gjøre ting på. Og er det en ting som er sikkert i denne bransjen, er det at det aldri blir helt slik du tror. Med det mener jeg at siden det er masser/ fjell/natur vi har å gjøre med hele tiden, så vil det bety at vi aldri kan vite med 100% sikkerhet hva det

MAI 2018

PROFILEN

er vi går til når vi starter på et prosjekt, eller for den saks skyld på en ny parsell av noe. Det skyldes at det ikke er praktisk mulig å undersøke absolutt alle ting så detaljert at man ville ha kunnet være forberedt. Men vi er jo vant til å jobbe på den måten, så vi får det til. Selv om vi har sterke meninger om at kontraktsformen bør endres. Om man ser på en tradisjonell utførelsesentreprise, kan kontrakten ha mellom 2 og 4.000 mengdeposter. Det eneste som er sikkert er at mengdebeskrivelsen ikke er korrekt, sier Vistnes KONTRAKTER – Hvorfor og hvordan mener du kontraktene bør endre karakter? – La oss ta hvorfor først: Det har gått fryktelig sent når det gjelder endring av kontraktsform i anleggsbransjen, til tross for at forholdene i bransjen har gjennomgått store endringer. Dermed burde kontraktene ha fulgt opp, men det har de altså ikke, med unntak av Nye Veier og en del forsøkskontrakter som er gjort i regi av Statens vegvesen og noen andre offentlige etater. Hvordan ville vi så endre dem? Jo, jeg mener at entreprenørene bør inn i prosessene på et langt tidligere tidspunkt, nemlig i planleggingsfasen av prosjektene. Heldigvis er det på gang såkalte ECI-kontrakter (Early Contractor Involvement) blant annet med Nye Veier. Dette er en kontraktsform som har fått stort gjennomslag utenfor landets grenser, blant annet i Sverige, men også andre steder. – Hva innebærer disse? – Jeg vil si det betyr at vi tar selve utførelsen som er særpreget for anleggsdrift på større alvor, og det blir mere vei og bane for pengene. Premisser for prosjekteringen blir mere balansert, der det i tillegg til det ferdige produktet også blir hensyntatt hvordan man skal produsere på en effektiv og god måte. La oss stoppe opp et øyeblikk og se på den tradisjonelle måten å tilnærme seg dette på: Når man skal starte et anleggsprosjekt, starter dette med en anbudskonkurranse som involverer prosjekterende ledd. Og ofte kan 5-6 firmaer være involvert. Konkurrentene legger ned betydelig ressurser i tilbudsfasen som beslaglegger kompetanse og kapasitet. Den som så blir foretrukket, får prosjekteringsoppdraget. Men en del av det at man har engasjert seg så kraftig i å vinne anbudskonkurransen, er at man naturlig nok også vil være ganske så opptatt av de løsningene man har landet på innenfor de oppgjørsbegrensningene som foreligger. Dermed vil man ha en tendens til å stå på og forsvare disse løsningene– uansett om de mange usikkerhetsfaktorene vi var innom tidligere, begynner å slå inn. Det kan skape store utfordringer i forhold til utførende entreprenør. – For etter prosjekteringsanbudene kommer en ny anbudsrunde? – Nemlig, da er det vi entreprenører som skal konkurrere om byggherrens gunst etter at rådgiver er ferdig med detaljprosjekteringen. 72

MAI 2018

PROFILEN

MAI 2018

– Verden vil være full av anleggsprosjekter i overskuelig fremtid, og da er jeg rimelig sikker på at vi har en kompetanse som kommer til å være etterspurt. Petter Alexander Vistnes

Dette betyr på en måte at man starter fra scratch, fordi hver og en av entreprenørene må gjøre seg opp en mening om hva som skal gjøres og bruker betydelige ressurser i tilbudsfasen. Det er enklere for alle parter, og vi har også bevist at det er en fordel både for oss og byggherren: Tullinløkka-kvartalet, et BetonmastHæhre-prosjekt til ca. 300 millioner kroner i Oslo sentrum, ble gjennomført etter en samhandlingsmodell, og det viste seg i praksis at vi blir ferdige i god tid før deadline, innenfor budsjett og med riktig kvalitet. I tillegg gjør en slik kontraktsform det også mer hyggelig og konstruktivt å jobbe for alle involverte parter. KONFLIKTDEMPENDE – Hva betyr det? At det er lettere å bli venner igjen etter gjennomført prosjekt? – Vel, det er et faktum at det innebygget i de fleste prosjekter er en kime til uenighet om faglige løsninger og diskusjoner som følge av forskjellig forståelse av prosjektet. Utfordringer skapt av de uforutsette faktorene vi har nevnt, og en rekke andre forhold. Alle som har jobbet i denne bransjen en stund, vet at det er en del av hverdagen. Og på mange måter er det bra med engasjement og tilhørighet. Men når ferdigbefaringen er over, og man har fått fasit på hvordan alt ble til slutt, oppgjør er klart, og man har tatt hverandre i hånden, så bør alle konflikter være gravlagt. Med de nye kontraktene sikrer man seg lettere at det løser seg, fordi man får tidlig involvering i prosjektene, noe som sikrer sterkere påvirkning, og altså færre konflikter. Dessuten er prosessen så åpen at alle kjenner til hvilke premisser man jobber på, hvilke priser som gjelder, hvilke mål som skal oppnås, og dermed hvilke utfordringer som må overvinnes. Det bidrar sterkt til en lavere konfliktrate, og gjør det også enklere å komme videre etter at prosjektet er avsluttet, forklarer han.

KOMPETANSEHEVING – Du har vært inne på at kompleksiteten i prosjekter øker til stadighet, hvilke utfordringer stiller det deg overfor som leder, og hva betyr det for resten av organisasjonen? – All denne økningen i både volum og kompleksitet, betyr at vi må øke vår kompetanse parallelt, slik at vi er i stand til å møte utfordringene på en god måte. Det gjelder alle ledd i organisasjonen, fra toppledelse til produksjonsnivå. Det man så med god grunn kan spørre seg, er hva vi skal bruke all denne kompetansen til om noen år, la oss si en tiårsperiode, når vi har bygget ut det meste, og det ikke lenger vil være behov for den samme kapasiteten som vi er i ferd med å opparbeide nå. – Som en god leder har du sikkert svar på det også? – Takk for tilliten, men det er nok så langt inn i fremtiden at det ikke er noe som opptar meg i det daglige. Skulle jeg likevel våge meg frampå med noen spådommer, måtte det kanskje være at jeg tror man kommer til å se på muligheten for å eksportere denne kompetansen. Siden vi ikke lenger har behov for all denne opparbeidede kompetansen her i landet, vil det være naturlig å se på det. Verden vil være full av anleggsprosjekter i overskuelig fremtid, og da er jeg rimelig sikker på at vi har en kompetanse som kommer til å være etterspurt. – Men dette kan jo komme til å bli et eget forretningsområde. Jobber dere med det per i dag? – Nei, nei. Det er bare noen tanker jeg har gjort meg om hva som vil kunne komme til å skje en gang i fremtiden, sier han litt lattermildt. KONKURRANSEKRAFT – Hvorfor kommer dere til å vinne prosjektene i fremtiden? – På samme måte som vi gjør det i dag, nemlig at vi sørger for å gjøre jobben med en god og etter

MAI 2018

PROFILEN

– Det handler om konkurransekraft i fremtiden, for om vi lykkes med den strategien vi har om at folk skal trives hos oss, så blir de jo. Petter Alexander Vistnes

prøvbar kvalitet, på en effektiv måte og innenfor de tidsfrister som settes. Vi skal også bestrebe oss på å ha en byggeprosess som er ryddig, noe som gjør at våre samarbeidspartnere er fornøyde med oss underveis. Konkurransekraften skaffer vi oss dessuten gjennom å jobbe nettopp med små og tette team, som kan gjøre jobbene på en effektiv og feilfri måte. I tillegg til det er vi opptatt av fremtiden i form av å kunne skaffe oss en god rekruttering, og det jobber vi veldig målrettet og godt med. Faktisk hadde vi nylig en lærlingsamling som jeg er ganske så stolt av: hele 150 lærlinger hadde vi samlet på ett brett, og det gir et signal om at BetonmastHæhre også vil bli å regne med i fremtiden. Jeg synes lærlingene er ekstremt viktige, og så vidt jeg vet, er vi nok blant de ledende i bransjen akkurat på dette området. Her har det vært langsiktige tanker fra ledelsen i mange år. Det handler om konkurransekraft i fremtiden, for om vi lykkes med den strategien vi har om at folk skal trives hos oss, så blir de jo. Og det er vi avhengige av, om vi skal gjøre det bra i årene som ligger foran oss. Allerede på lærlingnivå forsøker vi å ansvarliggjøre folk, og gi dem muligheter for å påvirke sin egen arbeidshverdag. Det fører til at vi skaper en bedriftskultur av folk som stoler på seg selv, sine kolleger og bedriften de jobber i. Dersom vi lykkes med det, lykkes vi også med å bygge vår egen fremtid, sier han ettertenksomt. TEORI OG PRAKSIS – Hvorfor er det så vanskelig å få prosjekterende og utførende til å snakke godt sammen? – Ut fra mine egne opplevelser vil jeg vel si at det faktisk er noe allmenngyldig. Likevel er det kanskje ekstra fremtredende i vår bransje, der man altså tradisjonelt har måttet arbeide hardt for å vinne fram med sin prosjekteringsmodell, og dermed har lett for å 76

MAI 2018

forsvare den etterpå. Så viser det seg kanskje at virkeligheten ikke er akkurat slik som man ut fra et teoretisk perspektiv har tenkt seg, og dermed har du både oppskriften på konflikter og en forklaring på hvorfor vi mener at kontrakter bør endres i fremtiden, forklarer han. Vistnes er en leder som er engasjert i sine medarbeidere, og i deres velferd. Det er han ut fra en betraktning om at det er bra for verdiskapingen, i tillegg til at han har en filosofi om at mange, ja kanskje de fleste mennesker ønsker å ha det som han sjøl gjerne vil ha det: Nemlig å jobbe i tette, gjerne små team som kjenner hverandre godt, og som vet at de kan stole på hverandre og sin kompetanse når det virkelig gjelder. – Det er en ting jeg gjerne vil fremheve sånn på tampen, kommer han plutselig i tanker om: Det er dette med faglig stolthet. Nettopp stolthet over det vi kan greie å skape sammen, er en bærende kraft for oss i BetonmastHæhre, og det er viktig for oss. En viktig faktor som vi forsøker å jobbe fram helt fra man starter som lærling, gjennom prosjektene vi jobber sammen om, kompetansehevingen som vi både søker og trenger og når vi leverer prosjektene ferdig til kunde: Vi gjør jobben med stolthet, fordi vi vet at vi leverer en kvalitet som sikrer hverandres fremtid, og samtidig viser det vi står for. – Og det er dette som skaper grunnlag for eksport i fremtiden? – Hehe, kanskje det ja. Det var nå som sagt ikke akkurat noe jeg har sett for meg som et fremtidsmål, hverken for egen regning eller de som jobber hos oss. Men med det kunnskapsnivået vi nå er i ferd med å utvikle, kanskje det er noe vi bør tenke på. For er det en ting jeg har lært om den bransjen jeg jobber i, så er det at man aldri kan være helt sikker på hva fremtiden bringer, humrer han til slutt. |

MAI 2018

NÅR VANNET STIGER STIGER, VIL DU IKKE HØRE PÅ EN TELEFONSVARER... ...du vil snakke med noen som vet hvor mye det haster. Vi i Heidenreich står klare til å hjelpe deg i en av våre 34 butikker rundt om i landet, på telefon 22 02 42 00 eller på heidenreich.no Vi ses på Vei & Anlegg standr. Hg1

TILGANG PÅ NOK STRØM ER EN AV HOVEDUTFORDRINGENE I ARBEIDET FOR UTSLIPPSFRIE BYGGEPLASSER. BIRGITTE HENRIKSEN

Nasta AS er ett av selskapene som merker den økende interessen for og etterspørselen etter utslippsfrie anleggsmaskiner. – Det som er spesielt er at dette med utslippsfrihet først og fremst er et norsk fenomen på det nivået vi er nå. Men det skjer ting ute i Europa og, sier HMSansvarlig Nils-Olav Haukaas i Nasta. Foreløpig ligger etterspørselen foran produksjonen, og selskapet bygger i dag om eksisterende modeller til elektriske og batteridrevne prototyper. – Vi er spesielle i det at vi har en egen avdeling som spesialtilpasser maskiner, noe som gjør at vi har vært i stand til å svare på forespørsler fra kunder. Og da er det særlig entreprenører og de som driver med avfallshåndtering som har vært frampå. Ellers kommer det jo mange spørsmål indirekte fra byggherrer. Det er store ting på gang. Oslo kommune er spesielt viktig, men det er også andre store byggherrer som er opptatt av både lokale og globale utslipp. Vi responderer først og fremst på forespørsel fra kundene våre, og det er hovedsakelig prototyper som blir laget, sier han. KILDESORTERING Først og fremst er det snakk om gravemaskiner, men selskapet kan også bygge om dumpere og hjullastere. Blant maskinene som Nasta har bygget om i det siste, er en prototyp på en gravemaskin på 17.5 tonn for Ragn-Sells. – Den er i utgangspunktet laget for kildesortering, men vil kunne brukes til mange forskjellige ting. Siden den vil gå på et sorteringsanlegg under tak, vil den ha kabeltilkobling hele tiden. I tillegg har den batteri, så den kan kjøre ut og laste på biler uten å være tilkoblet, forteller han.

JAN-IVAR IBSEN (T.V.) OG NILS-OLAV HAUKAAS. FOTO: NASTA

MAI 2018

UTSLIPPSFRI BYGGEPLASS

ZERON ZX160LC UTSLIPPSFRI ANLEGGSMASKIN FRA NASTA. FOTO: NASTA

MAI 2018

– Dilemmaet for en gravemaskin er forbruket av energi. Den bruker vesentlig mye mer enn rullende materiell. Nils-Olav Haukaas

Mens noen maskiner er så spesielle at de forblir «one of a kind», kan andre modeller være aktuelle for videreutvikling og produksjon i større skala. – Men teknologien og utviklingen går så fort med henhold til batterier, strøm, leverandører og løsninger, at det ikke er sikkert at det blir så mange av hver. Om ganske få år kan løsningene vi jobber med i dag se antikvariske ut, sier Haukaas. Stort sett jobber Nasta med elektrifisering i ulike kombinasjoner; strøm, batteri og strøm eller bare batteri. – Det henger sammen med bruksområdene for maskinene og hvor mye energi de trenger, sier Haukaas, som påpeker at utfordringer med elektrifisering av anleggsmaskiner nettopp er det store behovet for strømtilgang. STORT ENERGIBEHOV Nasta er prosjektansvarlig for et Pilot E-støttet prosjekt som har som mål å produsere en utslippsfri gravemaskin på 30 tonn. De samarbeider med Oslo Omsorgsbygg, Bellona, SINTEF, DiFi, Skanska og Siemens. Planen er at prototypen skal være til stede på Arendalsuka til neste år, men den vil også bli en del av bybildet i Oslo. – Det blir en storebror av 17,5- tonns graveren. Dilemmaet for en gravemaskin er forbruket av energi. Den bruker vesentlig mye mer enn rullende materiell. På grunn av det høye energibehovet ved elektrisk drift, er det ønskelig å forske frem en kombinasjonsdrift med batteri og brenselcelle. SINTEF Byggforsk leder også et forprosjekt om utslippsfrie byggeplasser finansiert at Regionale forskningsfond Hovedstaden. Omsorgsbygg er prosjekteier og SINTEF Digital, Skanska og Bellona er med som partnere. Prosjektet skal avsluttes før sommeren. – Ved å ta i bruk utslippsfrie gravemaskiner blir utslippene fra byggeplasser redusert kraftig, sier Sofie Mellegård som er forskningsleder for klima, miljø og arkitektur i SINTEF Byggforsk og leder gravemaskinprosjektet sammen med Nasta.

MAI 2018

UTSLIPPSFRI BYGGEPLASS

– Vi designer selve systemet basert på en vanlig gravemaskin, og ser på hvordan vi skal få den konkurransedyktig slik at den kan bli det naturlige førstevalget. Sofie Mellegård

Hun forteller at den endelige tekniske løsningen for 30 tonns- graveren ennå ikke er valgt. – Vi er i gang med livssyklusanalyser og livssykluskostnader for tidligfase, for å finne konkurransedyktige løsninger i forhold til kostnader og utslipp. Vi ser også på hvor vi skal få hydrogen fra hvis vi skal bruke hydrogen, og hvordan få nok energi til byggeplassen. Hvis man skal bruke hydrogen, vil utfordringen være fylling av tanker, og logistikken og sikkerheten rundt det. Energibehovet må dimensjoneres i forhold til de vanlige aktivitetene som foregår på en byggeplass, og løsningene må være konkurransedyktige slik at det ikke blir for dyrt å bruke slike maskiner i fremtiden. – Og så er vi i gang med å identifisere hvordan vi kan benytte utslippsfri energi og hydrogen på best mulig måte i en 30 tonns maskin. Vi designer selve systemet basert på en vanlig gravemaskin, og ser på hvordan vi skal få den konkurransedyktig slik at den kan bli det naturlige førstevalget, sier hun. INFRASTRUKTUR Prosjektet passer godt inn Bellonas arbeid for utslippsfrie byggeplasser. – For tre år siden satte vi i gang et samarbeid med Omsorgsbygg som ønsker å redusere utslipp fra sine byggeplasser, og siden har dette vært et veldig viktig tema for oss i Bellona. En ting er at det bidrar til mye klimagassutslipp. I tillegg bygges det mye i bynære strøk, hvilket gir lokal forurensing og støy. Vi har jobbet mye med å sette fokus på det. Bellona ønsker å 82

MAI 2018

bringe sammen aktører som vil ta bransjen videre, og utvikle teknologi som byggherrer så kan stille krav om. Hele bransjen kan gå over til å bruke mer elektrisk utstyr, mener Christina Ianssen som er rådgiver energi og transport i Bellona. Hun er enig i at strømtilgangen er en av de store utfordringene. – Vi snakker om dette med nett- og energiselskaper, utstyrsleverandører og offentlige myndigheter. Dette kan løses, det krever bare litt vilje og koordinering, sier hun. KOSTNADSELEMENT Haukaas er ikke i tvil om at etterspørselen etter utslippsfrie anleggsmaskiner bare vil øke fremover, og opplever at mange er interessert i å være en del av det som skjer. – Hvis man ser på det store bildet, er det det offentlige som setter krav og gir insentiver, men også blant private selskaper er det interesse for å være tidlig ute. Det er også et kostnadselement i det. Har man en maskin som står i ro og bruker strøm fra kabel, er det billigere, gir bedre arbeidsmiljø inne i bygget, mindre støy og mindre vibrasjon. Ikke minst blir det mindre lokale utslipp, så det er veldig mange fordeler med elektrisitet. Selv om det innebærer mange utfordringer, mener Haukaas det er spennende at selskapet har en rolle i utviklingen av fremtidens utslippsfrie byggeplasser. – Her ligger det muligheter til å definere hvordan utviklingen blir. Så det er moro, avslutter han. |

VI FORHANDLER PROFESJONELT KANTSLÅTTUTSTYR OG HAR ET BREDT SPEKTER:

Rekkverksklippere til traktor og andre bæremaskiner Selvgående maskiner Flere modeller med rekkevidde opp til 17m Midtmontert kran gir god stabilitet samt lav aksellast Vridbar hytte gir perfekt oversikt Vi har også en god del annet kantslåttutstyr

Telefon: 951 29 494 – www.kulstadmaskin.no

Pfreundt Hjullastervekt

DYNAMISK, HURTIG OG PRESIS VEINING

Pfreundt hjullastervekt veier dynamisk, hurtigt og presist, mens hjullasteren løfter – det gir overblikk, sparer tid og reduserer omkostningene.

Scanvaegt Systems AS er også leverandør av: • • • • • •

BOTEK Mobilveiesystemer Driftsikre bilvektsløsninger NET-basert softwaresystem Intelligente veieterminaler Trafikkbommer og trafikklys Kamera-overvåkning

Scanvaegt Systems AS Vestvollveien 32G • 2019 Skedsmokorset • Tel. 9664 6700 • post@scanvaegt.no • www.scanvaegt.no

TOTALELEKTRIFISERT ANLEGGSPLASS

DET ER USIKKERT OM MAN KAN FÅ TIL TILSTREKKELIG KAPASITET FOR Å LADE FREMTIDIGE ELDREVNE ANLEGGSMASKINER, SVARER NVE. I ALLE FALL OM ANLEGGENE SKAL DRIFTES PÅ LITT AVSIDESLIGGENDE STRØK. DET ER MULIG Å FINNE BATTERICONTAINERE TIL SLIKT BRUK, MEN DISSE SKAL JO OGSÅ LADES. JØRN WAD

Samferdsel og Infrastruktur har stilt Norges Vassdrags- og Elektrisitetsvesen spørsmål om hvordan man i praksis skal kunne oppnå Stortingets mål om en reduksjon av utslipp på hele 40% innen transportsektoren – som jo anleggsmaskiner regnes som en del av – innen 2030. Og svarene fra seniorrådgiver Henrik Enevold viser klart at dette kan bli en komplisert affære. Faktisk kan det godt hende at det ikke er mulig å fremskaffe tilstrekkelig kraft, om man da ikke har et anlegg som ligger nært til eksisterende ledningsnett: LOKALT ANSVAR – Hvem skal tilveiebringe den elektriske kraften? – Nettselskapene i form av områdekonsesjonær har tilknytningsplikt, og skal gi alle som har behov nettilknytning. Kundene må betale anleggsbidrag for tilknytningen. Noen utleieselskaper tilbyr også midlertidige nettstasjoner. – Hvordan lar deg seg gjøre å få strømmen fram, siden maskinene jo ikke kan fraktes over lange strekninger for å lades? – Dette er avhengig av størrelsen på prosjektet, og nærhet til kraftnettet. I byer og tettstader er det som regel kort avstand til eksisterende nett og mulig å sette opp midlertidige nettstasjoner/ transformatorstasjoner og videre nettanlegg derifra for å tilrettelegge for å koble til anleggsmaskinene. Også langs flere vegstrekninger er det tilgjengelig nett i nærheten, og der det ikke er mulig å koble seg til 84

MAI 2018

kraftnettet finnes det løsninger med battericontainere, men disse må jo lades ved lengre bruk. Ellers er jo alternativet til elektrifisering av anleggsmaskiner å gå over til biodrivstoff som gir noe lavere klimagassutslipp, skriver seniprrådgiveren. Mede andre ord: Det finnes en rekke anleggsområder her i landet der det ganske enkelt ikke vil være mulig å bruke elektriske anleggsmaskiner. FORELØPIG OVERSKUDD – Har vi her i landet tilgjengelig nok elektrisk kraft i dag til å løse dette, når vi vet at også en stor andel av privatbiler også vil være elektrisk drevet i fremtiden? – Norge i dag har et kraftoverskudd i normalår, samt at det forventes større utbygging av vindkraft og vannkraft de neste årene. I 2017 hadde Norge et overskudd på kraft (kraftproduksjon minus kraftforbruk) på 15 TWh. I tillegg har vi mellomlandsforbindelser som det planlegges flere av de nærmeste årene, og vi har da mulighet for import av kraft i år med mindre nedbør når produksjonen er lavere enn forbruket. NVE har utarbeidet en rapport om elektrifisering av transport som har vurdert behovet ved elektrifisering av privatbiler, busser og ferger samt landstrømanlegg. Det er ikke gjort den samme vurderingen for elektrifisering av anleggsmaskiner enda. Konklusjonen er at det vil måtte gjøres investeringer kraftnettet for å ha kapasitet til

FOTO: ISTOCKPHOTO

MAI 2018

THERMOHALL™ FOR NORSKE FORHOLD

Building Systems

NORSK KVALITET En Rubb-hall halverer byggekostnaden, og er et fleksibelt alternativ når du har behov for en ny lagerhall. Hallen har høy teknisk standard, med ubrennbar isolasjon fra Glava som tilfredsstiller Euroclass A1 og er dimensjonert for norsk klima. Rubb leverer gjennomført norsk kvalitet i design, oppfølging og service. Fordelene med Thermohall™

Email: post@rubb.no | Tel: +47 32 15 05 00 | www.rubb.no

•

Kvalitet Isolasjon / oppvarming

•

Brannsikkerhet

•

Fuktighet

•

Lydisolering

•

Kvalitetsmaterialer

•

Miljøvennlig

•

Resirkulerbar

excellence in engineering

elektrifisering av transport og anleggsplasser, men det er fullt mulig. Samtidig vil en elektrifisering redusere energibehov og utslipp. Rapporten finner man her:

eksempelbyggeplasser. Vedlegger denne. Energisparepotensialet gjør at en elektrifisering av anleggsmaskiner vil gi en besparelse av kostnader.

USIKKERT OM KOSTNADER – Er det gjort beregninger på hva slike løsninger vil koste, og hvordan kostnadene eventuelt står i forhold til dagens kostnadsbilde? – Vi er ikke kjent med at det er gjort en totalberegning av kostnader for elektrifisering av anleggsplasser, men DNV GL har utarbeidet en rapport for Energi Norge der det er vurdert kostnader for

INGEN HAR GJORT DET FØR – Er det i det hele tatt eksempler på at dette har blitt gjort i en større skala tidligere? – Vi vet ikke om noen eksempler på en totalelektrifisert anleggsplass, men kan vise til BaneNors tunnellprosjekter som benytter elektrisk tunnelboremaskin. Ellers er det nevnt at det finnes byggeplasser i Asia som er helelektrifisert.

– Vi vet ikke om noen eksempler på en totalelektrifisert anleggsplass, men kan vise til BaneNors tunnellprosjekter som benytter elektrisk tunnelboremaskin. Henrik Enevold

FOTO: ISTOCKPHOTO

MAI 2018

TOTALELEKTRIFISERT ANLEGGSPLASS

FOTO: ISTOCKPHOTO

– For store ladebehov eller dersom kapasiteten i overliggende nett er sprengt kan det ta lengre tid å få på plass tilstrekkelig nettkapasitet for ladeinfrastruktur. Henrik Enevold

I første omgang er det store anleggsplasser i by som er aktuelle å elektrifisere. Her er det noen pilotprosjekter. Statsbygg har dessuten en søknad inne til Pilot-E nå sammen med NorBetong, Liebherr/JørnGlad og Bellona om en utslippsfri leveransekjede for betong. Det vil inkludere elektrisk betongpumpedrift og lading/direktevirkende el til betong(pumpe)bil. Effektbehovet for disse to er stipulert til 90 kW til trommeldrift og 200-250 kW til pumpedrift. Til sammen nærmere 350 kW. Det bør være håndterbart, men klart dette må ses i sammenheng med elektrifisering også av andre prosesser/maskiner på 88

MAI 2018

byggeplass slik som tårnkran, kompressor, lifter, heiser, byggtørk, brakkerigg, dumper, gravemaskin – og i hvert fall dersom man skal forsøke seg på mobilkraner og de aller tyngste operasjonene. – Siden det skal investeres rundt 1000 milliarder kroner i anleggsvirksomhet i offentlig regi fram til 2029: Hvor raskt vil man kunne ha ladeløsninger av tilstrekkelig størrelse tilgjengelig? – For elektrifisering av byggeplasser har nettselskapene angitt maks et halvt år for nettilknytning. For store ladebehov eller dersom kapasiteten i overliggende nett er sprengt kan det ta lengre tid å få på plass tilstrekkelig nettkapasitet for ladeinfrastruktur. |

Mantena AS | Karl Johansgate 2 | N-0154 Oslo E-post: salg@mantena.no/post@mantena.no | www.mantena.no

FULL KONTROLL - JERNBANEMODELLERING -

Over 400 Bane NOR objekter Banedata Automatiserte tabeller – sporveksler, KL-master, skilt, signaler 3D, profilkontroll, siktlinjer Forriglingstabeller og ATC bremsekurver Eksport til kapasitetssimuleringsverktøy

– RailCOMPLETE® er det første norske BIM-verktøyet som støtter alle aspekter ved modellering av komplekse jernbanetekniske anlegg. Claus Feyling, CEO BESØK WWW.RAILCOMPLETE.COM FOR MER INFORMASJON

FØRSTE JANUAR I ÅR TRÅDTE DEN NYE LEDNINGSFORSKRIFTEN ELLER «GRAVEFORSKRIFTEN» I KRAFT. DETTE INNEBÆRER BLANT ANNET AT DET BLIR ENKLERE OG BILLIGERE Å ETABLERE LEDNINGSNETT SOM STRØMNETT OG BREDBÅND OVER HELE LANDET. BIRGITTE HENRIKSEN

FOTO: ISTOCKPHOTO

MAI 2018

MICROTRENCHING For Telenor betyr det at prosjekter som tidligere har blitt ansett som ulønnsomme nå kan bli kommersielt interessante. – For oss betyr det at vi får et likt regelverk å forholde oss til over hele landet. I tillegg åpner det for mest mulig effektiv fremføring enten ved gjenbruk av stolpetraséer eller å utnytte nye graveteknikker, sier moderniseringsdirektør Arne Quist Christensen i Telenor. Tidligere har de ulike aktørene måttet forholde seg til forskjellige regimer fra by til by og fra kommune til kommune, og til forskjellige krav til grave- og utførselsstandarder. – Det har blant annet vært motstand mot å ta i bruk nye gravemetoder som microtrenching. Og det har vært forskjellig bruk av gebyrer, sier han. STORE FORSKJELLER Med de nye reglene blir prosjektene dermed mer forutsigbare, uavhengig av hvor i landet man opererer. – Vår oppfatning er at det har vært størst utfordringer i de største byene hvor det er mer spesialiserte funksjoner for de forskjellige tingene. Noen har hovedfokus på vei, og andre på digitaliseringen. I de mindre kommunene har det ikke vært så stor forskjell. Der kan vi for eksempel snakke med ordføreren eller rådmannen som sier at «Klart vi ønsker mer fiber». I de største byene snakker vi kanskje med de som har ansvaret for veiene. De kan være veldig skeptiske i forhold til hvilke konsekvenser prosjektet får for selve veien, og kanskje ikke så opptatt av digitalisering. Det er veldig tydelige forskjeller på store og små byer. Hovedregelen er at folk på de minste stedene ikke vet hva godt de kan gjøre for oss. Det er ryddige prosesser der og, men de er mye mer behjelpelige, sier han. I tillegg til å gjøre hverdagen enklere for teleoperatørene, mener han den nye ledningsforskriften vil ha positiv effekt for forbrukeren, blant annet som følge av rimeligere og smidigere

bredbåndsutbygging. Flere kan ha hjemmekontor, flere studenter kan jobbe hjemmefra og flere eldre kan få hjelpemidler som gjør at de kan bo lenger hjemme. – Det er påtakelig hvordan antall henvendelser til kommunene om hvordan man kan få bedre internett har økt de to-tre siste årene. Den nye ledningsforskriften vil være en drivkraft for å kunne bygge mer og raskere. På noen områder vil den også gjøre at man kan bygge billigere. Også i sentrale strøk kan det bli billigere og dermed mer kommersielt interessant å bygge ut. MICROTRENCHING Det er mange av endringene i forskriften som berører teleoperatørene. – Det skal blant annet tungtveiende vegfaglige grunner til for ikke å tillate microtrenching. Ved tradisjonell graving bruker vi 40 mm rør, og for dem er det nå krav om 40 cm overdekking og ikke mer. Og så er det en del rundt dette med gebyrer og retten eller hjemmelen for kommuner til å ta gebyrer. I tillegg skal det tungtveiende grunner til for ikke å akseptere gjenbruk av eksisterende infrastruktur, sier han og fortsetter: – Slik vi oppfatter endringene i ledningsforskriften er vegholders plikt til å legge til rette for infrastrukturutbygging forsterket, og at det er rene vegfaglige forhold som setter begrensinger. Vi er også fornøyd med at det blir et likt gebyrregime basert på selvkost. Dette er forhold som gjør utbyggingen vår mer forutsigbar. Etter som forskriften trådte i kraft ved årsskiftet, har Telenor allerede noen måneders erfaring med den. – All aktivitet vi har i år vil forholde seg til de endringene som er vedtatt i ledningsforskriften. Jeg håper at kommunene også har gjort sin lekse, så vi slipper for mye diskusjoner. Men jeg opplever at de fleste kommunene har tatt inn over seg den nye forskriften.

– Den nye ledningsforskriften vil være en drivkraft for å kunne bygge mer og raskere. På noen områder vil den også gjøre at man kan bygge billigere. Arne Quist Christensen

MAI 2018

ARNE QUIST CHRISTENSEN FOTO: TELENOR

MAI 2018

MICROTRENCHING

DOKUMENTASJON Christensen er også opptatt av hva endringene vil bety i forhold til entreprenørene. – Det er viktig for oss at vi nå viser oss tilliten som vi har fått fra ledningsforskriften verdig; at vi leverer lik kvalitet og at det ikke betyr forringelse av veiene. Derfor er det viktig for oss å ha med oss 94

MAI 2018

entreprenørbransjen. Samtidig blir det mer og mer formelle krav til å kunne dokumentere alle arbeidene som blir gjort. Dette er krav som Telenor har og som vi må ta med videre til entreprenørene. Graveentreprenørene må dokumentere hvor de graver og hvordan det ser ut. Vi er opptatt av hvordan man kan være effektive på dette, og hvordan dokumenterings-

kvalitet stort lager landbruk teknisk Donaldson god internkontroll

totaløkonomi

marine

support trygt

kundetilpasset

enkelt

nettbutikk lettvint

oversikt

kryssreferanser

kundenummer CJC

transport

gunstig frakt

opplæring

frihet

utvalg

datablad

dokumentasjon

forhandlere

moderne

fornøyd

supporttelefon

HIFI prisgunstig

tilbud kunnskap 24/7 tidsbesparende

nytt faktura

anlegg online

erfaring

personlig

leverandør

havbruk

kvalitetsikring

sortiment

industri

lønnsomt

effektivt

ordrebekreftelse partnerskap

kundevennlig

Mann + Hummel logistikk

lokalt landsdekkende løsninger maskinkort hyggelig

FOTO: ISTOCKPHOTO

arbeidet kan bli et konkurransefortrinn for entreprenørene i stedet for bare en pest og en pine, sier Quist Christensen som også håper entreprenørene vil ta opp tråden i forhold til de nye gravemetodene som er tillatt, og være med på å utvikle raskere og billigere metoder enn de tradisjonelle metodene. – La oss få til innovasjon, avslutter han. |

Hva er Dp Filtersystem? • Web-basert verktøy som forenkler filterhverdagen. • Kundetilpasset – rett filter til rett maskin. • Blant Norges største filterleverandører. • Nettverk av forhandlere over hele landet. DP Filtersystem Frakkagjerdvegen 148 post@dpgruppen.no dpfiltersystem.no

HD2

MAI 2018

Time is money. You have deadlines to meet and don’t need the hassle of equipment breakdowns. You need products that won’t let you down and a partner that you can count on. A partner that really understands what heavy duty means. With Valvoline, you can count on premium quality products that stand up to the toughest conditions. Designed for increased durability, efficiency and performance. With our hands-on expertise and service, we do our job so you can complete yours. Because we know it’s really only about three things. Blood. Sweat. And oil. Contact your authorized Valvoline distributor [DISTRIBUTOR DETAILS AND WEBSITE HERE]

SPECIALISTS IN HEAVY DUTY LUBRICANTS

– OFFENTLIG SEKTOR PRØVER Å FØLGE OPP MEN LYKKES IKKE. DET ER ET BETYDELIG ETTERSLEP PÅ INVESTERINGENE BÅDE PÅ VA OG VEI I KOMMUNENE, TIL SAMMEN ER DET SNAKK OM FLERE MILLIARDER KRONER. JØRN WAD

JULIA MARIE NAGLESTAD/STUDIO B13

JULIE M. BRODKORB

MAI 2018

ORGANISASJON Julie M. Brodkorb, administrerende direktør i Maskinentreprenørenes Forbund(MEF) kom fra jobben som statssekretær og sjef for staben på statsministerens kontor til MEF for en tid tilbake, og har således et bredt perspektiv som bakgrunn for sine synspunkter. Hun er kontant når det gjelder spørsmålet om hvorvidt offentlig sektor henger med i svingende når det gjelder VA og vei: Det gjør de ikke. Så iler hun til med å understreke at det overhode ikke er like ille overalt, men helhetsbildet er ikke noe vakkert syn, erklærer den tidligere statssekretæren. FORSKJELLIG – Det er jo en rekke forskjellige VA krav i de forskjellige kommunene, som hindrer standardisering. Hva kan man gjøre med disse? – Vi snakker om et etterslep når det gjelder investeringer i VA og Vei ute i kommunene på flere hundre milliarder til sammen. Dette er ikke noe man kan gjøre over natten. Offentlig sektor prøver virkelig, men det står mye tilbake å ønske før man har fått på plass det som trengs. Felles normer gjør det imidlertid lettere for de som skal gjøre jobben å forholde seg til kommunene. Det finnes flere verktøy som virker, og er gode eksempler til etterfølgelse, understreker hun. Det er varslet en meget sterk satsing på infrastruktur i Norge fremover, med hele 1000 milliarder kroner innen 2030. Dette er en meget stor satsing, faktisk så stor at man vel neppe har opplevd maken siden krigen. Når det er sagt, stilles det også en del krav til anleggssektoren fremover, både når det gjelder utslipp og andre ting som gjør at man ikke uten videre kan forberede seg på noen Bonanza. Faktisk vil det være flere entreprenører som kan få vanskeligheter med å følge opp den re-investeringstakten som må til for eventuelt å kunne redusere utslippene i samme tidsrom med sterke 40%. Riktig nok er dette et mål for hele transportsektoren, men i det offentliges øyne er anleggsbransjen en del av transportsektoren, så det synes å være liten tvil om at de må ta sin del.

– På VA er det riktig at det ikke finnes noe koordinerende organ på nasjonalt nivå, og det sier seg selv at det er et problem. Julie M. Brodkorb

MAI 2018

ORGANISASJON Og Brodtkorb er krystallklar i forhold til hvorvidt det finnes støtteordninger fra det offentlige som entreprenører som ønsker å tenke langsiktig og grønt kan foreholde seg til og søke støtte hos: – Nei, det gjør det ikke, kommer det kontant og uten omsvøp. MANGLER DEPARTEMENT – Det er intet departement som spesifikt har ansvaret for VA. Hva har det å bety for satsingen som kommer? – Vel, det er store forskjeller ute og går her. På veiområdet vet jo alle hvor man skal henvende seg, så det er ikke noe problem. Men på VA er det riktig at det ikke finnes noe koordinerende organ på nasjonalt nivå, og det sier seg selv at det er et problem. Man mangler altså fullstendig et samordnende ledd som kan gi retningslinjer for hele landet. Konsekvensen blir da at man får en utydelig eller fullstendig fraværende statlig kontroll, og dermed også en ansvarsfgraskrivelse. Det ønsker vi i MEF å få en endring på: Vi ønsker oss et VA-ansvarlig departement som gir tydelige føringer og anbefalinger, sier Brodtkorb med ettertrykk. Såvidt det har lykkes Samferdsel og Infrastruktur å bringe på det rene, er det imidlertid ingen umiddelbare planer om å etablere et slikt departement, så det er lite som tyder på at det blir endringer med det første. Om da ikke politiske kontakter fra MEF-direktøren eller andre krefter skulle vise seg å kunne påvirke det politiske miljøet til å utvikle seg i en annen retning. Med en varslet satsing på hele 280 millarder kroner innen 2040 er det lett å forstå at man ønsker seg et

departement med ansvar for dette området, som kan bidra til en felles satsing som skaper like løsninger over hele landet. UTDANNING – Med en så formidabel satsing som det nå legges opp til innenfor denne sektoren, er det naturlig å også spørre seg om det utdannes nok fagfolk her i landet? – Nei, det gjør det overhode ikke. Det mangler folk fra anleggsarbeider i grøft til phD i VA-teknikk. Det må utdannes langt flere dersom kommunene skal kunne klare å opprettholde tjenester og fagmiljøer, peker hun på. Selv om mange kommuner mer eller mindre frivillig nå slåes sammen for etter sigende å skulle skape større og mer robuste enheter, er det imidlertid lite som tyder på at det blir lagt opp til at det skal bli flere hender som kan løse de oppgavene Brodtkorb her sikter til. Selv om kanskje poenget med fagmiljøene vil kunne avhjelpes noe med at de blir større, og dermed også trolig bredere, vil det fortsatt være stor mangel på arbeidskraft i denne sektoren. Dermed vil man i overskuelig fremtid også være avhengig av utenlandsk arbeidskraft på flere nivåer om man skal kunne nå målene sine. Dog mener Brodkorb øyensynlig at det er grunn til å være litt optimist: – Offentligsektor prøver. Det gjør de virkelig. Men det er som sagt ikke så enkelt, når man ikke har noe departement som har ansvaret for disse typer saker, sier hun til avslutning. |

– Offentligsektor prøver. Det gjør de virkelig. Men det er som sagt ikke så enkelt, når man ikke har noe departement som har ansvaret for disse typer saker. Julie M. Brodkorb

100

MAI 2018

101

NYHET

3M™ SecureFit™ 600 Vernebriller som ikke dugger. Din stil - Ditt valg. • Sikker og komfortabel passform • 3M™ Scotchgard™ Anti-dugg belegg • Flere alternative farger og belegg på linsene • Vernebriller som passer til ulike behov Les mer om SecureFit 600 og bestill en vareprøve her: www.3M-campaign.com/no/sf600/

– DET HELE STARTET SOM EN FØRKOMMERSIELL ANSKAFFELSE SOM BLE UTLYST AV OSLO KOMMUNE. VANN- OG AVLØPSETATEN (VAV) VILLE HA EN METODE FOR Å RENOVERE VANNLEDNINGER GRAVEFRITT, MEN DEN EKSISTERTE IKKE I MARKEDET. HAWLE INNGIKK ET SAMARBEID MED TECHNI OG BÅSUM BORING, OG SAMMEN FANT VI LØSNINGEN SOM SKAL TIL. JØRN WAD

Borghild Folkedal er leder for Scandinavian Society for Trenchless Tehnology (SSTT) og forretningsutvikler for Hawle Water Technology Norge AS. Nå har de sammen med teknologiutviklingsselskapet Techni AS i Horten fått på plass en prototype på maskinen som trengs for å løse oppgaven. Båsum Boring benytter i dag metoden utblokking for å renovere vannledninger med minimalt med graving. Metoden går ut på at man trekker stenger igjennom en gammel vannledning, hekter på en ny vannledning i andre enden, og drar inn den nye vannledningen. Men for hvert hus som er koblet på vannledningen, må man grave seg ned for å knytte til stikkledningen på nytt. Er det tett mellom husene, blir det dermed en del graving likevel. Men med denne metoden, slipper man altså denne oppgravingen. Alle stikkledningene kan kobles til den nye vannledningen, helt uten å grave! SPENNENDE – Vi synte jo utfordringen som ble gitt av Oslo Kommune i 2014 var veldig spennende, og da vi fikk kontakt med Techni på dialogkonferansen, skjønte vi at det kunne la seg gjøre å løse det. Nå er vi i en fase der vi både søker samarbeidspartnere på den økonomiske siden og rent teknisk for å produsere bormaskin og verktøy, forklarer hun. – Hvilke bruksområder ser dere for dere med denne løsningen? – I prinsippet kan den jo ha et veldig bredt bruksområde, så det er et veldig interessant konsept. Utfordringen var det vi kan kalle en «premarked

MAI 2018

103

VANNLEDNING

BORGHILD FOLKEDAL

104

MAI 2018

– Vi er jo klar over at selv om man har definert et behov, og faktisk har greid å utvikle en modell etter den premarkedsordren som ble gitt, så er veien fortsatt ganske lang fram til en full suksess. Borghild Folkedal

bestilling», siden det altså dreide seg om et produkt som ikke fantes på markedet enda. Det er svært positivt at det offentlige er innovative nok til å etterspørre løsninger som ikke er utviklet enda. Når vi nå har en prototype klar,ønsker vi å knytte til oss de riktige samarbeidspartnerne for industrialiseringsfasen. – Hvordan kom dere med i dette? – Vi deltok på den dialogkonferansen som Oslo kommune, VAV holdt, og fant det så interessant at vi hadde lyst til å forsøke å svare på utfordringen. Og det greide vi altså, smiler hun. PERFEKT – I utgangspunktet produserer og selger vi ventiler og armaturer, så dette er jo en utfordring som passet oss meget bra. Når vi så var så heldige å få med oss Techni, som har erfaring med boreprosesser fra oljeindustrien og er et selskap som nettopp bidrar til å løse tekniske utfordringer, var suksessen et faktum, sier hun. Båsum har bidratt med hands-on råd og erfaringer fra grøfta. – Hva går løsningen ut på? – Enkelt sagt er det en boresystem med en hel rekke forskjellige verktøy. Den kan lokalisere vannledningen den skal knytte seg til, navigere seg gjennom ulike grunnforhold og knytte seg til ledningen. Nå har vår protoyp bestått de testene som VAV satte som kriterier i sin NoDig Challenge konkurranse. Det betyr at prototypen har bevist at dette er mulig å få til, og dermed er vi klare til å gå over i en ny fase. Vi skal utvikle et samarbeide med ett eller flere selskaper som finner dette interessant, og som kan bidra til at prosjektet får den finansielle og

tekniske soliditeten som trengs for at vi skal kunne skape en bærekraftig satsing fremover. – Så det kan lønne seg å delta på konkurranser altså? – Vel, både Oslo kommune sin vann- og avløpsavdeling og vi er jo klar over at selv om man har definert et behov, og faktisk har greid å utvikle en modell etter den premarkedsordren som ble gitt, så er veien fortsatt ganske lang fram til en full suksess. Når det er sagt, er vi glade for at vi satset på å løse utfordringene, og avgjort spente på fremtiden, slår hun fast. INNOVASJON – Her har man samlet ønske om løsninger av et problem, innovasjon og tekniske løsninger på ett brett. Hvordan har det vært mulig? – Løsninger kommer alltid fram som følge av et samarbeid og det er tilfellet også i denne saken. Bredden som Hawle Water Technology, Techni og Båsum har til sammen, i tillegg til muligheten medå jobbe så tett opp mot sluttbruker er det som skal til for å løse et så kompleks utfordring. Folkedal sitter også som leder for SSTT, en interesseorganisasjon som ønsker å spre kunnskap om hvilke alternativer som finnes til full oppgraving, når rør og kabler skal legges eller fornyes, såkalte «NoDig-metoder». Vi forbereder nå en årets NoDig-konferanse på Lillestrøm i mai, i regi av SSTT, og det gleder vi oss veldig til! Det kommer til å bli en veldig bra konferanse. De som er interessert i å gå nærmere inn i mulighetene man har for å løse fremtidens fremføringskanaler uten å grave, burde absolutt ta seg en tur, frister hun. Program og påmeldling finnes på www.nodig2018.com. |

MAI 2018

105

Vi tilbyr kompetente og sertifiserte medarbeidere innen følgende fagfelt: • • • • •

Hovedsikkerhetsvakt (HSV/LSV) Leder for elsikkerhet (LFS) Fagansvarlig spor banemontør 2. person ved frakobling Signalgivere

Ved alt arbeid på eller ved jernbanespor kreves det at det er Hovedsikkerhetsvakt tilstede. Banesikring AS ordner med alle nødvendige bestillinger til Bane Nor for at dere skal kunne jobbe trygt på eller nær ved jernbanespor. Ta uforpliktende kontakt, vi tar store og små oppdrag over hele landet.

Klæbuveien 186, 7031 Trondheim

Tlf: +47 950 11 515 post@banesikring.no

Trenger du en hall som er enkel å vedlikeholde? LES MER PÅ HALLMAKER.NO

www.banesikring.no

Hallmaker er en av Norges ledende aktører innen stålbygg, plasthall, utleie og byggservice. Vi er en av verdens fremste produsenter av miljøvennlige modulbaserte haller og dukløsninger. I mer enn 30 år har vi vært den foretrukne leverandøren av stålhaller og stålbygg til norsk næringsliv. Stålbygg byr på mange fordeler – herunder at de er svært sterke og kostnadseffektive å bygge sammenlignet med tradisjonelle byggemetoder. Dette er bare noen av grunnene til at stålbygg blir stadig mer populært.

Digital tvilling smelter sammen med sin virkelige søster - Vamma 12 kraftverk, Norconsult

Vår kunnskap bidrar til et mer verdifullt samfunn Norconsult hjelper deg å løse de vanskeligste oppgavene gjennom samhandling og teknologiske nyvinninger. Vår tverrfaglighet garanterer for anlegg som oppfyller kravene til funksjon, sikkerhet og økonomi. Vi bruker BIM som verktøy innen alle våre markedsområder og vi driver anleggsbransjen fremover og inn i den virtuelle verden – med moderne kompetanse og innovativ tilnærming.