60+

ANNONSE

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA VALUE PUBLISHING

ANNONSE

NO.

1_Desember 2017

Mental helse – finn din likeperson SIDE 11

Tilrettelagt teknologi SIDE 32

Effektiv trening for alle SIDE 6

Arne Brimi:

hemmeligheten til en vellykket jul SIDE 12

Du blir aldri for gammel til å bli en livredder i Redningsselskapet.

Les intervju med rådgiver Solfrid Bøe på side 4.

2

www.vi60pluss.no

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA VALUE PUBLISHING

ANNONSE

Leder: Omsorgsteknologi og økt levealder «Eldrebølge» og «eksplosjon av 80 åringer» Nei, det er verken tsunami eller terror, men tvert i mot en positiv utvikling, vi lever lengre med bedre helse!

Foto: iStockphoto

Men samfunnet må selvsagt forberede seg på det faktum at vi blir flere som får behov for omsorg og støtte i hjemmet, av hensyn til både samfunnsøkonomi og antall tilgjengelige hjelpende hender.

Se bare her: Den økte levealderen medfører at andelen over 80 år trolig øker fra dagens nivå på rundt 4 prosent til rundt 10 prosent i 2060. Det tilsvarer rundt 220.000 som er 80 år eller eldre i dag, mens antallet ligger på 672.000 i år 2060, altså en tredobling. Vi får en firedobling av dem som er eldre enn 90 år, fra dagens nivå på knappe 44.000 til rundt 186.000 i 2060.

(Kilde: Seniorpolitikk.no) De fleste mennesker ønsker å bo hjemme så lenge som mulig. Det vil være mange ulike tilstander og faktorer som avgjør hva som er mulig, men fornuftig bruk av tilgjengelig omsorgsteknologi vil kunne være et viktig bidrag til å forlenge tilværelsen i egen bolig.

En annen ting som trekker i riktig retning over tid er at flere blir boende i leiligheter med livsløpsstandard.

Aktiv brannforebygging – et stort forbedringspotensiale innen omsorgsteknologi.

Ensomhet De fleste opplever før eller senere å bli alene, noe som for mange medfører økt ensomhet, utrygghet og depresjon. Selv om man har relativt hyppig besøk av familie og venner, så er virkeligheten som Arnulf Øverland skrev; ”døgnet har mange timer, året har mange dager” Avansert teknologi kan aldri erstatte menneskelig samvær, men den kan bidra til en tryggere og enklere hverdag.

Eldre er dessverre overrepresentert i dødsstatistikken når det gjelder boligbranner: – I 2016 omkom 40 personer i brann.

– Personer over 70 år har fire til fem ganger høyere

risiko for å omkomme i brann sammenlignet med

resten av befolkningen.

(Kilde: DSB)

Tilgjengelig teknologi Omsorgsteknologi består av flere ulike innretninger som kan tilpasses den enkeltes behov for å skape trygghet, forebygge ulykker og samtidig ha fokus på verdighet.

For de som behersker smart-telefon eller datamaskin, kan dette gi mange muligheter, som for eksempel videosamtaler med venner og familie samt andre nyttige funksjoner. Det vil helt klart bli flere eldre som behersker dette i årene fremover.

Trygghetsalarm Kan vel sies å være selve grunnstammen i omsorgsteknologi. Det at man kan trykke på en knapp som man alltid (forhåpentligvis) bærer på seg, for så etter kort tid komme i kontakt med en vaktsentral via en høyttalende telefon, betyr enormt mye for trygghet.

Ellers kan nevnes en del utstyr som stort sett er selvforklarende: – Passivitetsalarm – Fallalarm – Tidsstyrt døralarm – Aktiv brannforebygging – Automatisk lysstyring

Tilgjengelig teknologi kan redde liv og store verdier Noen eldre har lett for å sovne, noen har lett for å glemme, og andre har av ulike årsaker forhøyet fare for fall. Alle disse situasjonene er lite forenlig med bruk av komfyr og andre brannfarlige elektriske apparater i hjemmet.

Det finnes tilgjengelig utstyr i dag som reduserer brannfaren ved å slå av strømmen til de mest utsatte elektriske husholdningsapparater umiddelbart når røykdetektoren utløser.

I motsetning til de tradisjonelle komfyrvaktene som ofte er komplisert å håndtere, vil dette systemet ikke bare ta hensyn til tørrkoking, men også gjenglemt mat i stekeovnen.

Likeledes finnes det bevegelsessensor som styrer strømmen til koketoppen som er det mest brannfarlige apparatet, slik at denne slår seg av om du forlater kjøkkenet i mer enn fire minutter, sovner eller faller om.

Som en ekstra sikkerhet vil en røykdetektor overstyre bevegelse ved for eksempel epileptisk anfall.

Den teknologiske utvikling går fort, og bruker vi de nye mulighetene på smarte måter kan vi leve lenger der vi helst vil være; hjemme. | Reidar Aug. Iversen Gründer og daglig leder Praesidio Totalis AS

Prosjektleder: Charlotte Koritzinsky Luisa, charlotte@valuepublishing.com | Adm.dir: Reza Shojaei | Art direction: LOUD AND CLEAR AS Distribusjon: Dagbladet desember 2017 | Trykkeri: A Media | Value Publishing: E-post: redaksjon@valuepublishing.com | Forsidebilde: Mette E. Møller

6kg julefred

Housegards trygghetsgaranti - hvis ulykken er ute og du tvinges

til å bruke brannslukningsapparatet ditt i løpet av 5 år fra kjøpsdato, får du en helt ny av oss. Ett skritt nærmere et tryggere Norge.

Registrer ditt brannslukningsapparat og les mer om Housegards trygghetsgaranti på www.housegard.com

J U L E N

2 0 1 5

Julegavene

- blir dobbelt så mye verdt i år!

GI EI GEIT

GI EN SKOLEPLASS

Melk, kjøtt og oppdrett av husdyr er en viktig inntektskilde for fattige mennesker. Gi en fattig kvinne mulighet til å kjøpe ei geit, og dermed skaffe seg et levebrød.

Vi tror nemlig på bæærekraftig utvikling!

Blyanten er det sterkeste våpenet vi har.

Det er også en av de fineste gavene man kan gi. Utdanning er ryggraden i ethvert samfunn, og gir barn verdifulle kunnskaper og ferdigheter. Samtidig får de et grunnlag til å forbedre sin egen livssituasjon. Denne gaven bidrar til en skoleplass for et barn som trenger det.

kr. 200,-

kr. 350,-

GI KYLLINGER

At én fjær kan bli til fem høns, er ikke alltid så dumt. Det kan faktisk redde en familie ut av fattigdom.

Med denne gaven gir du en fattig kvinne mulighet til å ta opp et lite lån slik at hun kan kjøpe seg kyllinger.

kr. 75,-

Bestill julegavene på tlf. 38127500 eller strommestiftelsen.no

HER FINNER DU OGSÅ ANDRE GAVETIPS!

4

www.vi60pluss.no

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA VALUE PUBLISHING

ANNONSE

Vi er avhengig av gaver – Vi har et budsjett på 630 millioner kroner i året, og 15% av dette kommer fra Staten.

Resten må vi finansiere selv. Da sier det seg selv at vi er avhengig av at folk donerer penger til oss, enten det er som følge av en innsamling eller et testamente noen har satt opp.

medlemsinntekter. Og 132 mill som kompensasjon for tapte spillintekter fra Spillautomater som Norsk tipping overtok. Selv har jeg jobbet med dette i 4 år, og jeg håper virkelig at jeg får lov til å holde på med dette også i fremtiden, sier hun. Det har nemlig blitt en stor del av henne, og selv om hun nok kom litt tilfeldig inn i jobben, er hun veldig glad for at det klaffet slik. Hun ville gjerne bidra med noe som gav mer mening, og synes det er både utfordrende og spennende å jobbe med innsamling: – Vi jobber med et bredt spekter av innsamlinger – fra gateselgere og telefonsalg til bingo og en rekke andre aktiviteter. Jeg synes det er meningsfylt og fint å jobbe med dette, og en ekstra motivasjon fikk jeg jo da jeg ble nominert som «Årets fundraiser», en prestisjetung tittel som deles ut for fjerde gang I 2017.

Foto: iStockphoto

Tekst Jørn Wad Solfrid Bøe har ansvaret for innsamlingene til Redningsselskapet, og sier litt humoristisk at hun er i den heldige situasjonen at hun kan redde liv «uten å bli våt på beina». Hun er likevel full av respekt for dem som hver eneste dag i året legger ut på farefull tokt for å redde dem som er kommet opp i en nødssituasjon. Det er nemlig ikke få som har fått hjelp av redningsselskapet gjennom tidene.

Testamente – En av mange inntektskilder for oss er de testamentariske gavene. I likhet med andre gaver er disse svært viktige for oss, men de kan også være gaver som ikke uten videre er uten konflikt. I utgangspunktet kan hvem som helst sette opp et testamente hvor man gir sin formue, eller deler av formuen til et formål eller navngitte personer etter sin død. Men dersom man gjør dette uten å diskutere det med sine etterlatte, enten det er barn eller andre, risikerer man at det oppstår uheldige diskusjoner etterpå.

– Hvilke uheldige diskusjoner tenker du på da?

– Jo, dersom avdøde har satt opp dette for 8-10 år siden kanskje, og ikke har diskutert dette med sine etterlatte, kan man lett få en diskusjon i ettertid om hvorvidt avdøde virkelig hadde til hensikt å gi pengene sine til det aktuelle formålet. Noen ganger har man til og med sett at man har kommet opp i diskusjoner som angår avdødes mentale helse på det

tidspunktet testamentet ble satt opp. Det er veldig leit, både for de pårørende og for dem som eventuelt har blitt tilgodesett i testamentet. Derfor er det superviktig å snakke med barna eller andre pårørende om hva man ønsker, og hvilke grep man legger opp til i testamentet sitt, understreker hun. Redningsselskapet får nemlig også en del testamentariske gaver, men færre nå enn tidligere. Dette tror hun skyldes at det er langt lavere andel av befolkningen som har sitt virke på sjøen nå enn før, selv om det øker på med fritidsbåter her i landet, og Redningsselskapet har hele 95.000 medlemmer.

Omfattende virksomhet Redningsselskapet driver en svært omfattende virksomhet, og Bøe forteller at dersom du merker av alle stedene selskapet driver sin virksomhet fra, og så fjerner kartet, vil omrisset av landet likevel ligge igjen. Det betyr altså at man står klare til å rykke ut praktisk talt over hele landet.

– Hvor mange båter har dere til disposisjon?

– Det er riktig at vi er plassert rundt i hele landet, og vi har rundt 50 redningsskøyter tilgjengelige i tillegg til 4 ambulansebåter på Helgelandsskysten.

Dette er en formidabel virksomhet, som det altså koster rundt 630 millioner kroner i året å drifte.

Bortsett fra de rundt 100 millionene som staten bidrar med hvert år, er det altså over en halv milliard kroner som skal samles inn, og det er en ganske omfattende jobb. Vi får dog nesten 95 millioner i

Vil stå på videre – Hvordan synes du det er å jobbe med innsamling?

– Det er som sagt både utfordrende og spennende, men jeg tror nok ikke folk alltid er klar over hvor stor oppgave dette egentlig er. Vi får som sagt 15% av inntektene våre fra staten, men organisasjonen må skaffe resten selv- hvert eneste år. Jeg og kollegaen min har budsjett på 50 millioner.

Det betyr at vi må forsøke å være veldig kreative, og også at selgerne våre må stå på litt ekstra for at bidragene skal komme inn. Vi vil riktig nok ikke at folk skal kjenne seg plaget av oss, men samtidig kommer man jo ingen vei om man ikke er litt «på hugget», ikke sant? Jeg kunne godt tenke meg at vi kunne ha utviklet innsamlingen vår videre, og vil gjerne bidra til det. Innledningsvis var vi innom testamentariske gaver, og det får vi altså en del av gjennom året, men ikke så mange som før. Det betyr altså at verden har endret seg, men behovet for redningsskøytenes arbeide har ikke blitt mindre likevel. Vi har en kjempehøy virksomhet igjennom hele året, og alle de som jobber for oss og med oss hele året står det virkelig respekt av. Men altså: verden har endret seg, og da tror jeg også at arbeidet for å samle inn penger kanskje vil måtte komme til å endre seg litt i fremtiden.

Bransjen jobber derfor mer samlet og deler erfaringer slik at verden blir et enda bedre sted å leve i. Vil som sagt mer enn gjerne bidra til å videreutvikle både Redningsselskapet og ikke minst de formene for innsamlingsarbeide som jeg jobber med til daglig, slår hun fast.

Tenk deg godt om – Hva vil du si til dem som eventuelt vurderer å testamentere gaver til Redningsselskapet – eller andre formål de måtte ønske å gi penger til?

– For det første vil jeg si at de bør tenke seg grundig om, slik at de virkelig er sikre på hvem de vil skal få pengene som måtte være igjen etter dem.

Når beslutningen er tatt – eller kanskje før det også til og med – synes jeg det bør være viktig at man snakker med sine pårørende, og forklarer dem på en god måte hvorfor man har ønsket å gjøre som man har bestemt. Om alle gjorde akkurat det, tror jeg man ville unngå svært mange uheldige situasjoner.

Jeg kan ikke akkurat si at vi har vært utsatt for så mange slike, men dersom en testamentarisk beslutning kommer som en overraskelse på de etterlatte, er det fare for at det kan oppstå misnøye.

Dersom det skjer, blir det lite trivelig både for dem som sitter igjen med gaven og for de som kanskje hadde sett fram til en arv som de får mindre av – eller ikke i det hele tatt. Da er det mye bedre å forberede sine nærmeste på hvilke preferanser man har, slik at alle er innforstått med det som skal skje, sier hun til slutt. |

Leonberg

Du blir aldri for gammel til å bli en livredder hos oss.

Redningsselskapet er en humanitær, ideell organisasjon som har til formål å redde liv, berge verdier og drive forebyggende arbeid. Redningsselskapet utgjør en fundamental del av beredskapen langs hele norskekysten, og har som visjon at ingen skal drukne. For å kunne yte beredskap er Redningsselskapet avhengig av støtte fra næringsliv, offentlige myndigheter og private. Alle midler mottatt blir brukt til å realisere Redningsselskapets formål. Ønsker du å gi en gave til Redningsselskapet, bidrar du til å redde liv. Kontakt rådgiver Solfrid Bøe (928 36 141) eller juridisk rådgiver Eyvinn Rudjord Helgevold (900 36 960), eller les mer på rs.no/testamentarisk.

Din testamentariske gave redder liv

6

www.vi60pluss.no

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA VALUE PUBLISHING

ANNONSE

Trening gir god effekt hos eldre Folk over 60 kan oppnå mange helsegevinster med trening, som økt velvære, forebygging av sykdom, redusert medisinbruk og lengre levetid.

Tekst Gunn Iren Kleppe Helsedirektoratets anbefalinger for fysisk aktivitet for dem over 65 kan fint overføres til de over 60, ifølge fysioterapeut Emil Bruset Ludvigsen ved Atlasklinikken i Oslo: man bør være fysisk aktiv minst 150 minutter i uken (rundt 20 minutter hver dag) og aktiviteten bør gjøre deg lett andpusten. Med høyere intensitet er det nok med minimum 75 minutter i uken. Et alternativ er å kombinere 100 minutter moderat og 25 minutter høy intensitet hver uke. Å øke dosen til det dobbelte gir enda høyere helsegevinst. Treningen bør vare minst 10 minutter om gangen.

– Metaanalyser har slått fast at styrketrening er best, sier Ludvigsen som liker å holde seg oppdatert på forskning. Å trene styrke bidrar til å redusere muskeltap, redusere benskjørhet og øke bevegeligheten.

– Styrketrening er også gunstig for kropp og sjel og det kan bidra til å redusere risikoen for å utvikle blant annet livsstilssykdommene diabetes type 2, metabolsk syndrom og hjerte- og karsykdommer.

Ludvigsen anbefaler styrketrening to-tre ganger i uken. Du bør starte med lite motstand og ikke belaste for mye. Du bør holde deg til samme motstand i 6-8 uker. Når det føles lettere, kan du øke antall repetisjoner. Deretter kan du øke motstanden litt etter litt, men ikke for tunge vekter (vekter du ikke klarer mer enn åtte ganger av).

Styrke og balanse Det kan være en god idé å gjøre øvelser som styrker både muskler og balanse, spesielt om du er ustø eller har nedsatt mobilitet (bevegelighet). Kombinasjonen styrke- og balansetrening gir bedre holdning, redusert fallrisiko og økt bevegelighet.

Cirka en tredjedel av alle over 65 har minst en fallepisode per år. Av de som faller er halvparten utsatt for gjentatte fall og kvinner er mer utsatt.

10 prosent av fall fører til alvorlig skade.

– Jo oftere man faller, jo større sjans er det for å falle igjen, påpeker Ludvigsen.

Mange er flaue over å ha falt og tør ikke si fra.

Men har du vondt etter fall, er det viktig å sjekke med helsepersonell.

En studie fra 2000 viser at styrke- og balansetrening kan forbedre gangfunksjon og balanse, og dermed redusere risikoen for å falle. En tysk studie fra 2001 viser at systematisk styrke- og balansetrening kan gi 25 prosent reduksjon i fall.

Selv om du allerede har falt, kan det ha godt effekt, ifølge Ludvigsen.

Dette bør du passe på Å begynne med trening er som å lære seg et nytt instrument. For å utføre det korrekt er det viktig med veiledning av helsepersonell. For å unngå skader anbefaler Ludvigsen å begynne med en screening.

Har du sykdom eller eksisterende skade, er det spesielt viktig å sjekke med lege om du er frisk nok til å være med på treningen.

Spesielt eldre med benskjørhet bør unngå rotasjon i ryggsøylen med belastning, noe man bør være forsiktig med uansett alder.

Har du balanseproblemer kan treningsapparater være gunstig, eventuelt en instruktør som passer på at du ikke faller.

Eldre trenger typisk å trene ben- og hofteledd, gjerne øvelser tilknyttet hverdagen som å reise og sette seg, utfall og bekkenløft.

Faller du ofte og har falt en del ganger, er det lurt å trene på å komme seg opp igjen, gjerne fra litt forskjellige utgangsstillinger med en hånd på en stol eller et bord.

Helsedirektoratets treningsprogram Helsedirektoratet har utarbeidet flere treningsprogrammer. Disse finner du under www.helsenorge.no/trening-og-fysisk-aktivitet. Generelt for eldre kan det fallforebyggende programmet anbefales som kombinerer styrke- og balansetrening.

For eldre over 80 Hos eldre over 80 avhenger treningsintensiteten av tidligere treningserfaring og treningsgrunnlag. Jo bedre trent du er, jo høyere intensitet kan du trene med.

Derfor er det viktig at eldre som ikke har trent mye starter med lav intensitet og gradvis bygger seg opp.

Det kan hjelpe med en god oppvarming og å unngå tunge isolasjonsøvelser som belaster kun ett ledd, og heller fokusere på flerledds-øvelser som knebøy og utfall [øvelse for lår- og setemuskulatur].

For eldre uten mye erfaring med trening er det viktig å gjennomgå øvelser med fysioterapeut eller instruktør.

I forhold til intervalltrening viser forskning at eldre har lik treningsrespons og økning i oksygenopptak som normalt hos yngre. Mange tror trening med høy intensitet kun egner seg for unge mosjonister, men dette stemmer ikke. Intervalltrening passer for alle og er trygt, men det er selvfølgelig viktig at treningen tilpasses individuelt nivå og at man tar hensyn til sykdom og skader.

Det er veldig viktig å unngå inaktivitet så man ikke kommer inn i en ond sirkel. Derfor er det en god idé å bli undersøkt hos en fysioterapeut for å finne en aktivitet som er tilpasset den enkelte.

Kilde: Fysioterapeut Emil Bruset Ludvigsen, Atlasklinikken, Oslo.

Foto: iStockphoto

Emil Bruset Ludvigsen

Eldre med mer treningserfaring kan prøve ut et litt mer omfattende program som passer for alle aldre, og som kan gjøres hjemme eller ute.

Programmet er ikke spesielt rettet mot balanse.

Ludvigsen anbefaler å prøve noen av øvelsene først og deretter legge inn flere i treningsøkten. Dette er noe han har god erfaring med fra Atlasklinikken.

Gjennomgå gjerne programmene med en fysioterapeut eller instruktør først for å få det tilpasset ditt nivå og for å få riktig teknikk, dette er veldig viktig for eldre med svært dårlig balanse.

Eksempler på trening Utholdenhetstrening har god effekt hos eldre. Det kan forebygge og redusere risikoen for hjerte- og karsykdom og gi bedre fysisk og psykisk velvære. Eldre har like god effekt av kondisjonstrening som yngre.

Eksempler inkluderer moderat aktivitet i jevnt tempo som ikke er større enn at du klarer å snakke mens du trener. Fra 20 opp til 45 minutter anbefales, der du gradvis øker tiden med 5 minutter.

Intervalltrening to-tre ganger i uken er også bra, for eksempel 4x4 intervaller med moderat eller høy aktivitet med tre minutters pause mellom. Eldre bør starte rolig og tilpasse intensiteten i forhold til eget treningsnivå.

Et annet alternativ er fartsleker med små delmål hvor du løper raskt til et punkt du har satt deg (trær, lyktestolper, skilt, osv.). Så går du litt før du løper igjen, for eksempel i til sammen 15–30 minutter.

Gruppeaktiviteter (som lagsport eller dans) som øker pulsen er også bra. Det er viktig å finne en aktivitet du liker. Varier gjerne treningen med for eksempel gåturer, skiturer, sykling, spinning, svømming, roing, styrketrening og dans.

Proteiner viktig Flere undersøkelser viser at mange eldre over 60 inntar for lite proteiner. Dermed får ikke musklene nok næring til å utvikle seg. Sjokolademelk inneholder både proteiner og karbohydrater. En halv liter sjokolademelk pluss en banan er veldig bra etter trening.

– Kroppen responderer veldig godt på fysisk aktivitet, fastslår Ludvigsen.

Folk på 60 og eldre som går fra å være fysisk inaktive til å være aktive, kan i gjennomsnitt få rundt tre leveår ekstra med god livskvalitet. Generelt gir trening bedre fysisk og psykisk velvære og kan redusere behovet for noe medisiner.

Siden trening produserer endorfiner er mosjon god medisin for angst og lett depresjon. Det gir bedre søvn og energinivå, ofte forsvinner uro og rastløshet og det kan i noen grad forebygge nye episoder med depresjoner.

– Hvis man trener riktig og holder seg aktiv kan man redusere behovet for smertestillende.

Og muskel- og skjelettplager kan forebygges med riktig trening, avslutter han. |

Din totalleverandør av hjelpemidler siden midten av 1990-tallet.

Handi Aid, Ekornåsen, 4770 Høvåg www.handiaid.no

www.topphelse.net

Topp Helse er et trenings- og velvære tilbud for eldre med ulike forutsetninger og behov i hverdagen Vårt senter tilbyr massasje, trening og veildedning på Storo i Oslo. Du vil møte samme kvinnelige behandler hver gang, og dere vil være alene i lokalet under behandlingen. I tillegg tilbyr vi hjemmebehandling.

Vår massasje er dyptgående som løser opp muskelspenninger og forbedrer blodsirkulasjonen. Dette gir både økt velvære og god energi. Treningstimen tilpasses dine behov og du får et program som kan gjøres hjemme.

Helsedirektoratet sier at regelmessig fysisk aktivitet er en universalmedisin som forebygger plager og er en viktig kilde for livskvalitet - og det er aldri for sent å begynne!

Se hva våre kunder sier og kontakt oss for en uforpliktende prat eller se våre hjemmesider.

Kontakt oss på 98011531 - Topp Helse bidrar til en enklere hverdag -

“Etter et hjerneslag for 3 år siden startet jeg hos Topp Helse og underverker ble oppnådd hos en delvis lam kropp. Tusen takk!” - Per Egeberg (72) “Det er mange fine ord jeg kan si om behandling jeg får hos Topp Helse. De vet hva min syke kropp trenger for å fungere!” - Rolf Thronsen (70) “Jeg er hjerteoperert og med andre plager som osteoporose, artrose og polynevropati. Det siste gir iskalde føtter. Topp Helse og deres utrolige massasje og treningsøkter gjør livet levelig så man kan fungere. De anbefales på det varmeste!” - Agnes Wahl (84)

8

www.vi60pluss.no

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA VALUE PUBLISHING

ANNONSE

Varierte aktivitetsmuligheter med skiforeningen Skiforeningens varierte aktivitetstilbud gir seniorer både fysisk aktivitet og sosialt samvær.

Aktiviteter tilbys året rundt og i tillegg finnes det mange givende muligheter for frivillige.

Foto: Skiforeningen

Tekst Gunn Iren Kleppe Skiforeningen har flere tilbud for dem som ønsker å komme seg ut og i aktivitet. Hovedtilbudet for seniorer er Tirsdagsturene som går hele året. Her er det ofte to alternativer, en litt krevende tur og en litt enklere. Tilbudet er veldig populært.

– Om vinteren har man valget mellom skitur og gåtur, slik at det er mulig for de fleste å være med, forteller Skiforeningens aktivitetssjef Håkon N. Dahl.

De fleste turene er i Marka og egner seg dermed ikke så godt for dem som er dårlig til beins eller trenger hjelpemidler. Med to nivåer når man imidlertid et bredt nivå. Skiturene er litt mer krevende.

– Det er ikke definert noe minstekrav. Vi prøver å legge opp så det er mulig for mange å være med uansett nivå. Vi har erfarne turledere som tar godt vare på deltakerne, og som kan gi råd om bekledning og hva man bør ha med seg i sekken.

Eneste krav er at man er medlem.

Skiforeningen har en rekke andre aktiviteter som er åpne for alle aldersgrupper. Mange over 60 er med på ordinære langrennskurs og flere er med på Trening uten tak, et utendørs treningstilbud som går på styrke, utholdenhet og balanse.

Seniorer er også med på arrangementer og mindre aktivitetsdager. Hovedandelen er over 50 og mange er over 60.

– Det er en fin aktivitet som gjør godt for kropp og sjel. Det er veldig sosialt og de som deltar får oppleve nye områder av Marka hver uke, påpeker Dahl.

Aktiviteter for frivillige Skiforeningen engasjerer også mange seniorer i frivillig arbeid. Foruten organisering av Tirsdagsturene, bidrar mange til smøreservice, jobber om bord på skibussene, guider og jobber i Markatjenesten som gjør det lettere for Markafarere å ferdes der.

– Vi har veldig mange spreke pensjonister som har lyst å fylle dagene med noe.

En pensjonistgruppe er med i driftsavdelingen i Holmenkollen og det er ofte pensjonistgrupper som rydder løypene. Skiforeningen har også skiskole med mange medlemmer i barnehage- og SFO-alder. Mye av instruksjonen skjer på dagtid.

– Da er pensjonister en veldig verdifull gruppe, slår Dahl fast.

Kjentmannsjeger er et veldig populært tilbud for alle aldersgrupper, men den største tilhengerskaren er 60 pluss. Annethvert år i september lanseres 50 nye kjentmannsposter med ulikt innhold rundt Oslo.

Kjentmannspostene kan brukes som turinspirasjon og mange turgåere legger opp til å nå alle på to år.

– Det er en fin måte å få variert sine turer, mener han.

Viktigst å komme seg ut For dem som ikke bor i Osloområdet, finnes det mange turlag rundt om i landet.

– Mitt beste råd er å komme seg ut, oppmuntrer Dahl.

– Å alliere seg med en venn eller nabo kan være veldig fint, sier han, det forplikter litt mer. Begynner

Håkon N. Dahl

man fra inneaktivitet, bør man begynne forsiktig og ikke sette seg for høye mål. En motivasjonsfaktor er å sette et punkt man ønsker å komme fram til. Det gir mestringsfølelse. Turorientering og stolpejakt kan også være motiverende.

Ustøhet og balanse kan jo være en utfordring for mange. Balansen er kanskje det viktigste å trene på.

Da gir skog og mark god trening, gjerne med et par gode staver til støtte.

Har man vond rygg kan det være godt med mykt underlag, som en godt utbygget gruset skogsvei. Stier har gjerne mykere underlag men er mer krevende.

– Det sosiale gir en ekstra dimensjon til det å være aktiv. Lag faste avtaler, som for eksempel å bli med på tirsdagsturene våre. Da blir det enklere å komme seg ut. |

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA VALUE PUBLISHING

ANNONSE

www.vi60pluss.no

9

Hyggelig – sosialt – forebyggende – Jeg kommer hit til Drammensbadet fordi jeg synes det er hyggelig, sosialt og ikke minst godt for helsa. Ofte går jeg her 2-3 ganger i uka, når jeg har tid altså.

Det er mange jeg kjenner igjen fra gang til gang, men også noen nye innimellom.

Jorun Gautneb

– Her kan du få bygge opp kondis og styrke under kyndig veiledning. Om man forsøker å trene på egen hånd, kan det lett skje at man trener feil. Her er man trygg på at det som skjer, virkelig bidrar til bedre helse.

Foto: iStockphoto

Tekst Jørn Wad Jorun Gautneb er en av de faste deltagerne på «senior-styrke» treningen i Drammensbadets lokaler.

Drammensbadet KS har også tilbud om «senior aqua-move» og «senior puls». Dette er aktiviteter som er viktige for godt voksne å være med på, fordi det bidrar til en bedre fysisk, psykisk og mental hels.

I tillegg til at det er sosialt da, legger hun til. For det er nemlig viktig for svært mange av dem som kommer på de forskjellige treningsøktene i Drammensbadet: Kondisjon og styrke er viktige faktorer, men kanskje enda viktigere er den velværen man føler etter en endt treningsøkt. I kombinasjon med overskuddet som sakte men sikkert bygges opp, og tryggheten man føler rundt det, er det nok det sosiale samværet som faktisk er en av de viktigste drivkreftene for dem som møter opp gang etter gang.

Viktig tiltak Rebecca van Eck, som er en av instruktørene for dette tilbudet i Drammen, forteller om en stabil og god interesse for mulighetene som tilbys: – Som regel er deg mellom 25 og 30 deltagere, og vi har i grunnen en begrensning på 30 stykker, Det vil si, hadde interessen økt ytterligere, hadde vi nok startet flere grupper. Dette er viktig for helsen til folk, og ikke minst trivselen. De fremmøtte denne formiddagen er kledd i alle slags fargeglade treningstøy, og har full fokus på det instruktøren viser av aktiviteter. Her er det full innsats, for som en sier til sidemannen: Det er jo bare meg selv jeg

konkurrerer med! Hvorvidt sidemannen får med seg den lett filosofiske anskuelsen skal være usagt, for han er så opptatt av at knebøyen virkelig skal «sitte», at kan kanskje ikke får det med seg. Sikkert er det i alle fall at treningen går som en lek, alle ser ut til å vite hva de skal gjøre, og selv om både stil og intensitet varierer noe, ser det ut til at alle virkelig trives på trenging.

Trivsel – Dette er da også det aller viktigste vi jobber med, forklarer instruktøren i en liten pause mens det hentes matter og manualer og deltagerne gjør seg klare til neste økt: – Trivselen kommer både mens vi jobber sammen her i lokalene, men også via det som skjer rundt: Mange sitter ned og har en trivelig prat over en koppkaffe eller te etter treningen, og de aller fleste gir også uttrykk for at nettopp det sosiale ved dette opplegget bidrar til at de fortsetter. Men det er klart at selve treningen er viktig for folket også, smiler hun: Det er mange muligheter og mye å delta på for den som vil det. Til og med «spinning», trening på ergometersykkel står på programmet en gang i uka. Så for den som ønsker seg å bli både andpusten og svett, er det mye å velge mellom.

Likevel må dette skje litt disiplinert og organisert, blir det fremholdt. Man kan gjerne sammenligne programmet litt med aerobic, men det skjer etter meget vel tilpassede planer, og på en måte som gjør at deltagerne ikke føler seg overbelastet. Som en uttrykte det:

Kommunalt Drammensbadet er et kommunalt foretak (KF), og selv om det koster noen kroner å delta på treningen for seniorene, er ikke dette et selskap om er drevet for profittens skyld, men for at brukerne skal få mest mulig igjen for pengene. Drammen kommune har fått på plass et flott anlegg med kort avstand fra både buss og bane, så selv om man ikke kjører bil, er det lett adkomst til trenings-facilitetene.

– Jeg er veldig glad for at det finnes en slik mulighet, og bruker det altså så ofte jeg har tid.

Til dem som lurer på om de skal ta seg en tur, vil jeg si at det er absolutt å anbefale. Vi som er blitt godt voksne har alt for lett for å bli sittende uvirksomme, og her kommer man sammen med mennesker i noen lunde samme situasjon som en selv, og jeg kan skrive under på at det både er sosialt og virksomt: Man merker virkelig at treningen hjelper på både styrke og kondis, om man velger det. Jeg er her gjerne 2–3 ganger i uka, om jeg altså har tid. Og det er vel anvendt både tid og penger, forklarer Jorun Gautneb.

Ikke stress – Kan det ikke bli litt masete for den som ikke har vært med før?

– Det er klart det blir en overgang dersom man ikke har trent på lenge, og mange kan nok kjenne litt på stølhet og slikt etter den første treningsøkta. Men samtidig forsøker vi å lære folk å tøye skikkelig ut, noe som er en forutsetning om man vil unngå stress, sier Rebecca. For henne er det viktig at dette skal være moro, ikke noe stress!

Hun forteller også at øvelsene som treningsopplegget er bygget opp av, er spesielt tilpasset for denne målgruppen: – Vi har folk fra vel 50 til over 80 år her på senior trening, og det betyr blant annet at vi må ta en del hensyn til at kroppen ikke er helt ung lenger. Dette er viktig, fordi vi jo vil unngå brudd, at folk får strekk, eller på annen måte blir skadet på trening. Vi skal trene slik at vi blir andpustne, men ikke så mye at vi får blodsmak i munnen. Gjennom et gjennomtenkt treningsprogram som tar høyde for at kroppen din ikke er helt ung lenger, kan vi arbeide oss fram til løsninger som bidrar til å øke deltagernes kondisjon, styrke og ferdigheter ellers. Balanse er for eksempel også viktig å holde ved like. Men når vi blir eldre, er det en kjent sak at vi ikke lenger har så lett for å holde muskelmassen vår ved like. Allerede fra vi fyller 30 år begynner degenereringen av kroppene våre.

Om vi ikke gjør noe for å bevare dem, vil det føre til en raskere og sterkere negativ utvikling. Her hos oss i seniorgruppa på Drammensbadet kan du på en kontrollert og trivelig måte bidra til at du selv får mer overskudd i hverdagen, sier hun til slutt. |

10

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA VALUE PUBLISHING

www.vi60pluss.no

ANNONSE

Hjerneslag rammer 12000 hvert år Hjerneslag er en fellesbetegnelse for hjerneinfarkt og hjerneblødning. I Norge rammes ca 12 000 personer av hjerneslag hvert år, tilsvarende rundt 40 nye tilfeller hver dag.

Tekst Jørn Wad Blodpropp eller sprekk i blodkar Hjerneslag er årsak nummer én til uførhet, årsak nummer én til innleggelse ved sykehjem, og årsak nummer tre til dødsfall i Norge. Hjerneslag er også årsaken til, eller en viktig medvirkende årsak, til omlag halvparten av alle demenstilfellene.

Ved et hjerneslag blir blodtilførselen til hjernen brutt, enten i form av en blodpropp (hjerneinfarkt), eller en sprekk i blodkaret (hjerneblødning).

Områdene i hjernen som får blod fra disse blodårene vil dermed miste næring og oksygen, og bli varig skadet.

Rundt 85 prosent av alle hjerneslag er hjerneinfarkt, mens hjerneblødning utgjør omlag 15 prosent.

Risikofaktorer for slag Alle kan rammes av hjerneslag, men risikoen øker med alderen.

De største risikofaktorene for hjerneslag er: Drypp, tidligere slag, høyt blodtrykk, hjerteflimmer (atrieflimmer), høyt kolesterol, diabetes, tidligere hjerteinfarkt, røyking. Minst 80 prosent av alle slag har sammenheng med en eller flere av disse faktorene.

Andre faktorer som øker risikoen for hjerneslag er: Fysisk inaktivitet, overvekt, stress, usunt kosthold, overdrevent forbruk av alkohol, bruk av p-piller.

Hjerneblødning kan også skyldes medfødte svakheter i blodårer i hjernen. Hvis du har nære slektninger som har fått hjerneslag, har du større risiko for å bli rammet enn ellers.

Hjertesykdom og hjerneslag Det er også en nær sammenheng mellom hjertesykdom og hjerneslag. I mange tilfeller skyldes begge deler åreforkalkning (aterosklerose), og de to sykdomsgruppene har mange av de samme risikofaktorene.

Slik forebygger du hjerneslag Mange av risikofaktorene ved hjerneslag kan påvirkes av livsstilen. Unngå røyking, spis sunt, og vær i fysisk aktivitet. Dersom man har høyt blodtrykk, er det viktig å følge opp eventuell behandling igangsatt av lege.

Du bør:

– Slutte å røyke, hvis du røyker.

– Mosjonere regelmessig, det anbefales å være

fysisk aktiv minst 30 minutter daglig.

– Spise mindre fett, sukker og salt.

Øke inntaket av grønnsaker, frukt og bær til minst fem porsjoner daglig.

– Gå ned i vekt, dersom du er overvektig.

Symptomer Symptomer på hjerneslag inntreffer plutselig og uventet, med tap av en eller flere kroppsfunksjoner.

I de fleste tilfeller skjer det gjennom halvsidig nedsatt kraft i arm/bein, talevansker (problemer med å snakke eller forstå enkle ord/setninger) eller som ansiktsskjevhet.

Andre symptomer på hjerneslag kan være nummenhet i en kroppsdel, synsforstyrrelser (for eksempel tap av sidesyn, dobbeltsyn eller blindhet på ett øye), nedsatt balanse eller koordinasjon eller plutselig innsettende, eksplosjonsaktig hodepine som fører til at man umiddelbart avbryter aktiviteten man holder på med.

Dersom du har mistanke om at du selv eller den du er sammen med har fått slag, kan den som er rammet forsøke å gjennomføre disse handlingene: – Snakke tydelig – Vise tennene – Løfte armene Er en eller flere av disse handlingene vanskelig å utføre, kan det være tegn på hjerneslag. Merk at symptomene kan variere i både styrke og fremtoning.

Ring 113!

Ved mistanke om hjerneslag – også om man er usikker – Ring 113 umiddelbart. Hvert minutt teller!

Rask diagnostisering og behandling er avgjørende for utfallet. Det som skjer i løpet av den første timen, påvirker i stor grad resultatet av behandlingen. Mange venter for å se om plagene går over, eller de vil vente til fastlegen har tid. Dette kan føre til at effektiv behandling ikke kan gis, og konsekvensene av hjerneslaget kan bli unødig store.

Det er ikke uvanlig at den som selv er rammet ikke kjenner symptomene, men at andre oppfatter at noe er galt.

Når du har ringt 113, vil AMK (Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral) bistå deg og fortelle hva du skal gjøre for å redde pasienten. Ved hjerneslag er det ekstra viktig å snakke rolig, sakte og tydelig til pasienten. Sørg for at personen holder seg i ro, helst liggende i sideleie. Da reduseres faren for at oppkast eller slim går i luftveien. Av samme grunn skal du ikke gi mat og drikke eller medisiner.

Ring 113 en gang til Hvis pasienten blir dårligere, får pustevansker eller blir bevisstløs mens du venter på ambulansen, ringer du 113 en gang til. De vil hjelpe deg til ambulansen kommer og overtar ansvaret.

Hjelpen du gir kan redde liv og bidra til at den som er rammet unngår alvorlige senskader.

Behandling Behandlingen av pasienter med hjerneslag starter allerede i ambulansen, med blant annet oksygen for å forhindre at deler av hjernen dør som følge av oksygenmangel på grunn av stans i blodtilførselen.

For å bedre blodsirkulasjonen kan det også gis væske intravenøst. På sykehuset vil legen foreta en full medisinsk undersøkelse av hjerneslagpasienten.

Det tas CT eller MR av hodet for å finne ut om det er hjerneinfarkt eller hjerneblødning. Hjerterytmen sjekkes ved hjelp av EKG, det tas ultralydundersøkelse av halsens hovedpulsårer, og det blir tatt blodprøver.

Den videre behandling avhenger av om hjerneslaget er forårsaket av en blodpropp eller en blødning.

Konsekvenser av hjerneslag Hjerneslag kan føre til blant annet afasi, svelgeproblemer og inkontinens i tillegg til å påvirke muskulaturen. Riktig trening og gode hjelpemidler kan bidra til å løse praktiske utfordringer i hverdagen. Afasi er språkforstyrrelse som oppstår hos mange slagrammede. Det kan innebære vanskeligheter med å bruke og å oppfatte språk, samt skriveog lesevansker. Hjerneslag kan medføre kognitive problemer. Dette kan for eksempel merkes på evnen til konsentrasjon og bedømmelse.

Rehabilitering etter hjerneslag Slaget kan svekke både den fysiske og psykiske helsen, og by på mange store og små utfordringer i hverdagen. Derfor er det viktig at fagfolk, pårørende og du som selv er rammet, jobber sammen for at skadene etter hjerneslaget blir så små som mulig, og at du blir mindre avhengig av hjelp fra andre.

Etter et hjerneslag er det derfor meget viktig at man kommer i gang med opptreningen så fort som mulig.

Med rask og god opptrening kan man få en betydelig bedring.

Målet med rehabilitering etter slag, er at man får hjelp til å lære seg ferdigheter som en har mistet pga hjerneslaget. Kommunal rehabilitering gis i form av fysioterapi hos den enkelte fysioterapeut, på sykehjem, eller ved at kommunen kjøper rehabiliteringsplasser på en rehabiliteringsinstitusjon. |

Foto: iStockphoto

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA VALUE PUBLISHING

ANNONSE

www.vi60pluss.no

11

Noen å snakke med som forstår – Det viktigste med en slik organisasjon, er nok at vi kan hjelpe folk med noen å snakke med som forstår. Folk som selv har opplevd hva det vil si å bli rammet av slag, og som derfor kan hjelpe på mange plan. Ofte er det vanskelig å snakke med til og med sine nærmeste.

mistet, det ER faktisk borte. Man kommer ikke til å få det igjen, selv om det ofte finns muligheter for å trene seg opp igjen til brukbar funksjonalitet. Førligheten i en hånd eller arm, for eksempel. Men samtidig skal man ikke fortape seg fullstendig i dette: Det er jo så uendelig mange andre ting man kan gjøre, selv om man har mistet en del av seg selv. Oppgaven blir derfor å rette fokus mot dette, og ikke minst utvikle seg videre, komme seg videre i livet.

Boble – Du nevnte dette med å befinne seg inne i en boble. Hvordan arter det seg?

– Akkurat det vet jeg ganske mye om, fordi jeg havnet der selv, forklarer han. Bakke fokuserte knallhardt på trening og rehabilitering, og takker i dag sin kone for at han greide å komme ut av den litt fastlåste livssituasjonen som utviklet seg: – Kona mi pekte på dette på en veldig fin måte: Hun sa at i stedet for å trene og løfte manualer hele tiden, så kanskje jeg kunne ta ut av oppvaskmaskinen og klippe plenen, slik jeg gjorde før. En slik oppvekker trengte jeg, for jeg lyttet til henne, og opplevde da at jeg sakte, men sikkert kunne ta livet mitt tilbake.

Mange sliter også med angst, kan Bakke fortelle.

Det faktum at man kan få et nytt slag de første fem årene etter man fikk det første, virker nesten lammende på mange, og det gjorde det også på ham. Etter en stund gikk det imidlertid opp for ham at det er så utrolig mange andre ting som også kan ramme et menneske: Man kan bli påkjørt, man kan falle og slå seg, man kan bli overfalt og en masse andre ting som skjer rundt oss til daglig: En bilulykke for eksempel. Så man må ganske enkelt lære seg til å ikke tenke på disse mulighetene hele tiden.

Slagrammede kan også kommunisere med talemaskin når stemmen uteblir.

Tom Erik Taraldsen fra Askim viser fram sin nye talemaskin.

Tekst Jørn Wad Ann Kunish og Bjørn Bakke er begge med i Norsk forening for slagrammede, og er såkalte «likepersoner», altså at de er skolert for å hjelpe dem som har blitt rammet av det samme som dem selv.

Ann har til og med utdannet seg til gestaltcoach, og fortsetter nå på utdannelsen som gestaltterapeut.

Viktige oppgaver – Jeg tenker at vår organisasjon har flere viktige oppgaver for våre medlemmer, erklærer Ann Kunish.

Hun ble i våres assosiert medlem i styret for organisasjonen, og jobber mye med problematikk rundt likepersoner. Men når det gjelder organisasjonens berettigelse, tenker hun at det i første rekke handler om å skape et møtested for personer som har blitt rammet av slag, og deres pårørende. Dette er svært viktig, fordi mange kjenner seg veldig alene etter det som rammet dem. I tillegg til å skape en slik møteplass, mener hun at det politiske arbeidet organisasjonen står for, er uhyre viktig: – Vi er høringsorgan når saker som har betydning for våre medlemmer, skal behandles politisk. Det betyr at vi blant annet får anledning til å påvirke rent formelt, og kan bidra med informerte innspill til forbehandling når sakene skal videre til politisk behandling. Det kan handle om mange forskjellige typer saker, alt fra rehabilitering, behandling og alt annet som vedkommer våre medlemmer og den situasjonen de har kommet i. Brukergrupper finnes flere steder, og vi kan da bidra med brukerperspektivet inn i de prosesser som hele tiden pågår

i samfunnet. Slikt er viktig for at situasjonen rundt våre medlemmer og deres hverdag skal utvikle seg i en positiv retning, sier hun. Sist, men avgjort ikke minst peker hun på det støttearbeidet organisasjonen gjør for sine medlemmer, basert på at man selv kjenner til de utfordringene som oppstår etter å ha blitt rammet av slag.

– Mange kjenner seg som sagt alene i en ny hverdag, og derfor er informasjon en særdeles viktig del av arbeidet vårt. Enkelte opplever kanskje at de har mistet bruken av en hånd, noen har fått hukommelsestap, atter andre – og det er ganske vanlig – opplever en fatigue – en slitenhet som er altoppslukende. En likeperson kan snakke med hver enkelt på en måte som ingen andre kan.

Likeperson – Jeg kan bare understreke hvor viktig dette med likepersoner er for våre medlemmer. Dette å ha noen som virkelig forstår, sier Bjørn Bakke. Misforstå ikke: Vi er ikke helsepersonell, så vi kan ikke tilby helbredelse eller helsemessig bedring. Men vi kan bidra på så uendelig mange andre områder. Det er et sterkt behov for at vi deler våre erfaringer, og at vi hjelper til slik at den som er blitt rammet, kanskje kan få satt ting i et litt annet perspektiv: Man havner veldig lett i sin egen boble, der man kun har fokus på seg selv og det som har skjedd. Vi må forsøke å bidra til at folk kan begynne å se på sitt slag med realistiske øyne. Å bidra til å endre fokus kan være svært viktig: – Hva mener du med å ha et realistisk forhold til slitt slag?

– Blant annet at man må innse at det man har

Endring Livet endrer seg brått og voldsomt for den som blir rammet av slag, og det som er viktigst innenfor rehabiliteringen, er å fokusere på de mulighetene man fortsatt har. Det er veldig lett å la seg rive med av den plutselige omveltningen som har skjedd i livet, og som man nå sakte, men sikkert må tilpasse seg. Kanskje det viktigste er å få tak i hvilke muligheter man faktisk har: – Ofte bruker vi lang tid på å jobbe med dette.

Vi kan møtes 1-2 ganger i måneden, og ta tak i utfordringen: Enten det dreier seg om personlighetsendringer, fysiske ting eller kanskje manglende kognitive evner, så kan vi i gruppesamtaler eller en til en ta tak i utfordringene, snakke gjennom dem og få hver enkelt selv til å begynne jobben. For det er en stor og formidabel jobb som ligger foran hver enkelt, og desto før man kan starte målrettet på det, desto bedre.

Flere steder finnes det også egne grupper for slagrammede og pårørende. En god del synes det er vanskelig å snakke med pårørende, til og med sine ektefeller om det som har skjedd. Det må vi ta høyde for, og forsøke å hjelpe den enkelte ut fra den situasjonen de er i, sier Bakke.

Likeperson Likepersonaktivitet er definert av Stortinget (St.meld 21, 98/99) som en aktivitet som foregår mellom to eller flere med samme diagnose, dvs. befinner seg i samme båt. Det er i meldingen ikke sagt noe om at man må være medlem i en organisasjon for å delta i en slik aktivitet. I mitt arbeid som likeperson har jeg deltatt i grupper hvor noen er medlemmer, andre ikke. Sånn sett er likeperson-aktivitet rettet mot alle slagrammede og deres pårørende. Hvorvidt de ønsker å bli medlem eller ikke, er en privatsak, sier Bjørn Bakke. |

12

www.vi60pluss.no

Foto: iStockphoto

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA VALUE PUBLISHING

ANNONSE

ANNONSE

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA VALUE PUBLISHING

www.vi60pluss.no

13

Jul i Brimiland Møt mannen bak forkle

I mange år har vi kjent Arne Brimi fra programmet ”Gutta på tur,” og som en folkekjær kokk. Brimi har vært opptatt av koblingen mellom mat, natur og helse og gitt ut mange kokebøker opp gjennom årene. I oktober fylte han 60 år, en alder verdt å markere.

Tekst Charlotte Koritzinsky Luisa – Du fylte 60 år i oktober, hvordan var det?

– Det var en rolig dag, hvor feiringen var med de nærmeste. Det føltes ikke som noen stor milepæl, jeg er jo heldig som har valgt meg et yrke jeg kan fortsette å jobbe med, lære og utvikle meg.

Viktig å være med på å gjøre en forskjell – Interessen for mat startet for lenge siden. Det var ikke nødvendigvis det å lage mat, men mer det å være med på skape noe som kunne gjøre en forskjell, interessen lå mye å det å bli noe.

– Hva legger du i å gjøre en forskjell?

– Gi folk en opplevelse, gode øyeblikk. På mange måter kan man dyrke samliv gjennom måltider.

Det å skape et måltid, sette seg til bords sammen, det betyr mye.

– Vianvang har vært en stor oppnåelse for Arne Brimi. Matstedet ligger i Vågå og er en familiebedrift han har utviklet siden 1998.

– Jeg har fenomenale medarbeidere der. Stedet betyr utrolig mye for meg.

Vianvang er et sted Brimi har utviklet hvor fokuset ligger i formidling av mat, kultur og historie i nærkontakt med naturen rundt. Det er fokus på opplevelse, livskvalitet og kunnskap rundt matopplevelse og samliv.

Reiser du til Brimiland har du muligheten til å lære mat som Arne Brimi, oppleve norsk kultur og natur i sunne omgivelser.

– Du har jo vært mye ute på tur i Norges land, hva husker du best? Anbefaler du noen turer?

– Jotunheimen! Det er et sted fult av muligheter.

Magiske Jotunheimen, er en klar favoritt! Her har du så mye mer, man er omgitt av gode kvaliteter. Det gir påfyll å tilbringe tid der, det er mye god mat, fantastisk vertskap og vanvittige turmuligheter.

Det er i Jotunheimen Brimiland ligger, et sted som er bygd opp for de som er spesielt interessert i mat, kultur og gode naturopplevelser. Målet er å gi de besøkende en helhetlig opplevelse av mat i gode, trygge omgivelser med ferske råvarer og glede for matlaging.

I Brimiland brukar vi smør. I Brimiland skal du få nok saus.

Brimiland har sin egen grunnlov, som er retningslinjer for de verdisynene og visjonen bak stedet.

Første bud er at de som kommer til Brimiland, skal møte dem hjemme.

– Det er samhold som er viktig. I jula skjer det mye og da er det viktig å ikke la kommersielle kanaler ta styringa, sier Brimi. og det er noe av det grunnleggende verdisynet han har i forhold til livet.

Fellesskap med de som betyr noe, og er viktige, sette fokus på dette og ikke verden som raser forbi.

Foto: Mette E. Møller

– Det er viktig at julekvelden blir en dag som skal forberedes, og ikke bare haste forbi og bli overkjørt av kommersielle kanaler. Man skal ikke bare kjøpe og kjøpe, men ta seg tid til hverandre.

– Hva er skikkelig jul for Arne Brimi?

– Det er fred og ro med de som betyr aller mest.

Vi spiser ribbe, og jeg er så heldig å ha ei kone som er kokk. Unni lager juleribba, og det helt perfekt.

Til dessert spiser vi sjokolademousse som har blitt en tradisjon etter at eldstedattera ønsket det for noen år tilbake.

Juleribba 2017 – Er vi så heldige å få noen tips til hvordan juleribba blir perfekt i år?

– Ja det skal dere få: Først av alt: Kjøp tynnribbe. Begynn å jobbe med den tre dager før den skal spises. Da veier du ribba, som smører 2–3 % av vekta med grov salt, rut opp svoren og la den ligge i kjøleskapet med storsia ned.

Dekk ribba med plast og la den ligge der i tre dager.

Når du tar den frem på steke dagen legger du ribba i en langpanne med svorsiden ned og 2dl vann.

Stek i 2 timer på 180 grader.

Deretter setter du ribba på en rist med en skål under som drenerer saften- dett vil gjøre svoren ekstra sprø, og ribba gjennomstekt. Det er viktig å være gavmild med salt når du lager ribba.

Mellom slagene kan du lage en tynn brun saus, surkål og ha poteter som tilbehør. |

14

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA VALUE PUBLISHING

www.vi60pluss.no

ANNONSE

Vær bevisst – sjekk helsen din!

– Det er viktig å være bevisst hvilke risikofaktorer som gjelder når man blir eldre.

Derfor er det også viktig at man sjekker helsen sin, og at man er klar over hvordan man bør spise og oppføre seg for å kunne leve lengst og best mulig.

Tekst Jørn Wad Hjertespesialist Helge Istad hos Landslaget for hjerte og lungesyke (LHL) har solid bakgrunn i sitt fag, og har jobbet både med forskning, rehabilitering og forebygging. Han er opptatt av at vi alle bør sjekke

helsen med jevne mellomrom, og at det spesielt er risikofaktorene man bør være opptatt av. Det viser seg dessuten at selv om man har hatt et hjerteinfarkt eller har kommet i den situasjonen at man har store innsnevringer i enkelte blodårer, er det mye man kan gjøre for å påvirke sin egen fremtid:

Foto: iStockphoto

Ved føling anbefales det inntak av raske karbohydrater. Det aller raskeste er å bruke GlucoBooster. Den virker i løpet av 2–4 minutter. Føling oppstår når blodsukkeret blir for lavt. Dette er ikke uvanlig blant diabetikere.

Drikkbar gelé med 17.5 g glukose Praktisk, enkel, vanntett og oppbevaringsvennlig Smak av friske bringebær Effekt etter 2 – 4 minutter Virketid ca. 20 minutter

Kjøpes her www.comed.no, eller på alle apotek.

CoMed AS | Narums vei 2A, 3430 Spikkestad, Tlf. 31 28 77 77

TA prøver – Jeg tenker spesielt på at man bør måle blodtrykket, sjekke kolesterolet sitt og ta en såkalt HBA1C-prøve.

Den siste høres kanskje litt kryptisk ut, men det betyr at man sjekker det lange blodsukkeret sitt. Mange eldre har nemlig sukkersyke uten å vite om det. Det

ANNONSE

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA VALUE PUBLISHING

er om lag 230.000 mennesker i Norge med sukkersyke type 2, og vi regner med at det er 100.000 til som går med diabetes som ikke er diagnostisert.

Når vi blir eldre, øker dessuten blodtrykket vårt her i vår vestlige verden. Det skjer ikke i den grad i Afrika og Kina, men det skyldes altså at man har en annen livsstil der. Hjerte- og karsykdommer er i stor grad en følge av av vår livsstil, slår han fast.

Han peker blant annet på at vi sitter mye mer stille enn vi gjorde før, og at aktiviteten som en følge av det, går dramatisk ned. Det påvirker kroppen vår svært mye. Hadde vi greid å spise noe mer sunt, og opprettholdt et aktivitetsnivå som man hadde for noen titalls år siden, ville risikoen for sykdommer vært langt lavere. Man ser for eksempel at forekomsten av hjerte/karsykdommer i noen deler av verden er langt lavere enn her i Europa.

Halvparten av alle personer over 70 år har dessuten for høyt blodtrykk. Når det så gjelder kolesterol, så påvirker det oss hele livet, og vi ser at sakte men sikkert blir blodåreveggene fulle av avleiringer.

Til slutt kan det bli vanskelig for blodet å passere, og man blir syk. Dette ser man i langt større grad i det man kan kalle industrisamfunn i motsetning til samfunn hvor man lever mer i pakt med naturen.

– Er det noe å gjøre for å bli kvitt dem, når avleiringene først har kommet?

– Nei, er de først kommet, så er det ikke stort man kan foreta seg. Det finnes riktig nok medisiner som kan påvirke det til en viss grad, men det er ganske lite, understeker han.

Undersøkelser – Den såkalte Tromsø-undersøkelsen man foretok for en del år tilbake av alle mellom 65 og 70 år viste at 10% av befolkningen hadde en avleiring i halspulsåren på mer enn 50%. En så stor innsnevring er ganske skummel, så det er viktig at man sjekker om man er utsatt.

– Du nevnte at man i grunnen ikke kan påvirke

avleiringene når de først har kommet. Hvorfor da alt «maset» om sunt kosthold og trening?

– Det er riktig at man ikke har store påvirkningsmuligheter på det som allerede har snevret inn blodårene. Men den gode nyheten er jo at alt man foretar seg i forhold til et mer sunt kosthold og trening faktisk påvirker helsen vår positivt. Derfor er det viktig at vi gjør det vi kan for å få en bedre helse, sier han med ettertrykk.

– Det kommer stadig nye undersøkelser som påstår mye som kan forvirre folk i forhold til hva som kan skape dårlig helse, og hva som er ekstra farlig.

Hva mener du om slike undersøkelser?

– Jeg skjønner veldig godt at folk blir forvirret, og er lite glad i bastante, «alternative» svar på etablerte og godt vitenskapelig dokumenterte sannheter. Jeg har jobbet noen år med forskning selv.

Når det gjelder spesifikt de faktorer som kan virke negativt på hjerte/kar problematikk, så er forskningen ganske så entydig: Det er usunn kost og inaktivitet som er de virkelige farefaktorene. Og når vi kommer opp i 50-årene har det lett for å samle seg en bilring av varierende størrelse rundt midjen, og det er ikke bra, sett fra et helseståsted. De faktorene som er risikobetont, er vitenskapen ganske enig om. Når det gjelder hva vi konkret spiser av usunne ting, har det nok endret seg en god del de seinere årene. Mens det tidligere var et kosthold preget av blodpudding, kjøttkaker og andre lignende matretter, har vi i dag et kosthold hvor kaker og godteri av forskjellige typer er fremtredende, sier han.

Trening – Hva så om man allerede har blitt syk, og får hjerteflimmer eller har et infarkt, kanskje?

– Det første jeg vil si om det, er å peke på viktigheten av å trene og spise sunt også etter at man har blitt syk. Mange blir faktisk redde for å belaste kroppen, ut fra en tanke om at det kan være farlig.

Det er det altså ikke. Men man må være bevisst på det man gjør, og ikke minst kontrollere hjertet,

www.vi60pluss.no

Helge Istad

gjennom for eksempel en sykkeltest, slik at man sjekker ut hvilke belastninger hjertet tåler. Om alt er i orden, er det ingen grunn til å spare seg på treningen!

Likevel bør man være klar over visdommen i «alt med måte», og være bevisst. Mange blir for eksempel redde for å pådra seg hjerteflimmer, slik man ser både kjente idrettsutøvere og andre pådrar seg. Men da skal man være klar over at disse menneskene har utsatt seg for ekstreme belastninger. Om man bare holder seg unna det mest ekstreme, er det bare å trene i vei, slår han fast. Han arbeidet i en periode på hjerteklinikken på Feiring, og var der med på testing av temmelig hard treningspåvirkning av pasienter som hadde gjennomgått et hjerteinfarkt: – Resultatet var entydig: Selv hard trening påvirker ikke hjertet negativt. Snarere tvert imot, vil jeg si. Og for dem som har hatt et infarkt, er det viktig å holde seg i form. Selv om man har blitt syk, er det mye å hente på et sunnere kosthold og en økt fysisk aktivitet i forhold til tidligere, om man ønsker seg et langt og forhåpentligvis problemfritt liv. Det er nok enkelte som tror at man må være veldig forsiktig etter å ha blitt rammet av et hjerteinfarkt, men det er altså fortsatt veldig mye man kan gjøre selv for å påvirke den fremtidige helsen sin, sier Istad. |

15

16

www.vi60pluss.no

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA VALUE PUBLISHING

ANNONSE

Å leve bedre med problemene

Foto: iStockphoto

Tekst Kjersti Rønning Haug Problemer kan ramme oss hele livet. Hva kan du gjøre selv for å håndtere livet best mulig? Å bli eldre innebærer overganger på flere områder i livet. Å føle usikkerhet og mangel på fotfeste er en normal reaksjon når livet endrer seg – også inn i tida som godt voksen.

– Å bli godt voksen innebærer at du har mye i «erfaringsbanken» din. Og når et problem dukker opp kan du velge å tenke at du faktisk har den erfaringskunnskapen som er nøkkelen til å få det bedre, som du da kan velge å bruke. Du kan hente frem egne krefter, de bor i oss alle, sier Espen Holm, leder av Selvhjelp Norge.

Selvhjelp Norge er et nasjonalt kompetansesenter for selvorganisert selvhjelp som jobber på oppdrag fra Helsedirektoratet.

Selvorganisert selvhjelp er anbefalt av Helsedirektoratet og bygger på erkjennelsen av at vi ikke alltid trenger en offentlig hjelper for å løse problemet vårt – vi kan gjøre mye selv, gjerne sammen med andre.

– Selvhjelpsforståelsen er grunnleggende i vår helseforståelse og angår oss alle. Det handler om troen på at vi selv sitter med nøkkelen til å håndtere livsproblemer vi møter, sier Espen.

Prosessen med å få det bedre starter ofte med en bevisstgjøring og anerkjennelse av hva som er problemet, og deretter hva jeg lar det gjøre med meg. Av og til greier vi ikke helt å sette ord på hva det er. Men vi kan kjenne at vi ikke har det godt, at noe smerter, og at vi ønsker en endring.

– Selvorganisert selvhjelp handler om at du på eget initiativ gjør noe med et problem du sliter med.

Tar eierskap til dine egne problemer. Eierskapet betyr også at du har mulighet til å gjøre noe med dem. Erfaringer viser at folk opplever å håndtere problemene bedre, selv om det ikke nødvendigvis blir borte, forteller Espen.

Du kan bruke selvhjelpsforståelsen selv, eller sammen med andre.

I en selvorganisert selvhjelpsgruppe jobber du med å styrke deg selv sammen med andre som også har et problem – dere deltar på lik linje, uten en leder eller annen hjelper. Dere er selv ekspertene.

Espen Holm

Problemene kan være forskjellige og du trenger ingen diagnose. Gruppa blir igangsatt av en ekstern person som er med en eller noen få ganger, og gruppa får innføring i erfaringsbaserte rammer og prinsipper for selvorganiserte selvhjelpsgrupper, det gjør at gruppa fungerer godt. Alle har taushetsplikt.

For å delta må du selv ha vilje, og motivasjon til å velge å gjør en endring eller et nytt veivalg i livet.

Selvhjelp er gratis og en mulighet over hele landet. Les mer på www.selvhjelp.no om mulighetene i ditt lokalmiljø. |

Lurer du på noe om kreft?

Hos oss kan du snakke med fagpersoner enten du er kreftpasient, pårørende eller helsepersonell.

• Hva skjer med følelser og familieliv?

• Hvordan skal jeg gå frem i møte med Nav eller helsevesenet?

• Hva skjer etter behandlingen eller hvis den ikke virker?

Illustrasjonsfoto: NTB scanpix

Kreftlinjen har mer enn 30 års erfaring og bred kompetanse innen kreftomsorg. Hos oss treffer du sykepleiere, sosionomer og jurister som du kan snakke med. Alle har taushetsplikt og tjenesten er gratis fra fasttelefon. Åpningstider: mandag–torsdag: 0900–1700, fredag: 0900–1500 Vi snakker norsk og engelsk.

Ring 800 57 338 eller chat med oss på kreftforeningen.no

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA VALUE PUBLISHING

ANNONSE

www.vi60pluss.no

17

Det viktige lille ekstra Hvis du blir syk og sliter med å få i deg nok mat, skal du ikke fokusere på lettvarianter i kostholdet. Tvert imot!

Gode råd når maten er et strev

– Tilrettelegg for et godt måltid. Dersom du sjelden

er sulten, kan du spise etter en måltidsplan.

– Dersom du føler deg fort mett, er det greit

å spise lite og ofte. Litt er bedre enn ingenting!

Spis mer når du først er sulten.

– Det er viktig at du ikke er for lenge uten mat om

natten, så spis noe rett før du legger deg.

– Ha litt snacks og småretter tilgjengelig mellom

måltidene, gjerne når du er på tur. Spis gjerne

nøtter, tørket frukt, kjeks, ost, muffins, iskrem

etc. Ikke vær bekymret for mye fett og sukker

i denne perioden. Når du igjen har fått tilbake

appetitten kan og bør du vende tilbake til vanlig

sunn mat.

– Sørg for en god atmosfære rundt måltidet.

Luft ut, ha en duk på bordet, bruk farger i maten

– gjør den fristende.

– Gå en tur. Det kan få opp appetitten.

– Mange opplever kvalme, og da kan kald eller

romtemperert mat være tingen. Den lukter ikke

slik som varm mat.

– Om det er vanskelig å spise på grunn av kvalme,

smerter, svelgevansker eller andre utfordringer,

er det viktig at du snakker med legen din.

Mattips

– Har du dårlig appetitt, bør du velge mat som

er næringstett, det vil si mat i små porsjoner som inneholder mye energi og næringsstoffer.

Mat som inneholder mye energi er for eksempel oljer, avokado, mandler og nøtter, frø, helfete meieriprodukter, fet fisk, kaker, desserter, marsipan og peanøttsmør.

– Proteinene er viktig for blant annet muskler og

immunforsvar. Mat med mye proteiner er for

eksempel egg, meieriprodukter, fisk, skalldyr,

kjøtt, fjørkre, nøtter og belgfrukter.

Legg til litt ekstra Det er enkelt å berike maten du allerede spiser. Det betyr at du øker energi- og eventuelt proteinmengden uten at porsjonen blir større. Her er noen tips til hvordan du gjør det: 1. Én spiseskje nøytral olje i en yoghurt dobler kaloriinnholdet. To spiseskjeer olje gir like mye energi som tre halve brødskiver med pålegg.

Bruk raps- eller solsikkeolje som er nøytrale på smak.

2. 1 dl kremfløte tilsvarer en liten middag i energi mengde. Fløten inneholder flere næringsstoffer enn oljen, blant annet kalsium og proteiner.

3. I en oppskrift kan du bytte ut halvparten av vannet eller melken, med fløte.

4. Supper er enkle å berike med både olje og fløte.

5. Fortsett med frukt og grønt, men tilsett for eksempel godt med olje, avokado, oliven, egg, nøtter, krutonger etc. i salaten og godt med fløte over jordbær og kompotter.

6. Mos de kokte grønnsakene og tilsett fløte.

7. Alternativer til fløte og oljer kan være smør, majones, egg, Creme Fraîché, rømme og cottage cheese.

8. Bruk gjerne malte nøtter og mandler i maten.

9. Det er mye god energi i drikke. Unngå lett varianter og bytt gjerne ut vann med energirike drikker som smoothie, juice, drikkeyoghurter, melk, kakao etc. Og bruk gjerne fløte i kaffen!

Foto: iStockphoto

Tekst Grethe Rønningen Ved alvorlig sykdom kan kroppens behov for energi og protein være ekstra stort, sier Mari Arnøy Slåttholm, spesialrådgiver og klinisk ernæringsfysiolog hos Kreftforeningen.

– Nok energi og næring gjør at du tåler tøff behandling bedre.

Du får en sterkere kropp, styrker immunforsvaret, allmenntilstanden blir bedre og sjansen for å bli frisk, øker, forteller hun.

Forebygging vs. sykdom For mange er det å gå ned i vekt forbundet med noe positivt, men det er viktig å vite at tiden ikke er inne for å slanke seg når du er alvorlig syk, selv om spising kan være et strev.

– Det florerer med kostholdsråd, og de fleste er heldigvis klar over at det er fornuftig å spise sunt og variert, samt å være jevnlig i fysisk aktivitet.

Hva som er smart mat når du er syk, er langt fra

like kjent. Veldig mange av rådene vi leser, handler om forebygging av kreft og andre sykdommer. Det er ikke nødvendigvis de samme spillereglene som gjelder når man er syk, understreker ernæringsfysiologen.

Gjør det selv!

Både sykdom og behandling kan påvirke lyst og evne til å spise som vanlig, og mange går derfor ned i vekt. En del tenker også at vekttap er noe man ikke kan unngå, men med enkle grep er det mulig å både forebygge og bremse uønsket nedgang i vekt.

– Dette kan du gjøre selv, på ditt eget kjøkken.

Det er ikke mye som skal til, sier Mari Arnøy Slåttholm.

– Spiser du nok, kan du få krefter til å orke mer.

Og drikk gjerne mot slutten av måltidet, så blir du ikke så fort mett. Sørg for å tilrettelegge for å gi kroppen energien den trenger, understreker hun.

Her får du noen av ernæringsfysiologens beste tips.

Les mer på kreftforeningen.no/mat |

18

www.vi60pluss.no

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA VALUE PUBLISHING

ANNONSE

– Hjelper meg selv sammen med andre Da Kari (60) fikk en alvorlig, kronisk sykdom fant hun styrke og motivasjon til å håndtere livet videre i en selvhjelpsgruppe. Gruppa hjelper henne å se at hverdagen fortsatt byr på muligheter for henne.

Foto: iStockphoto

Tekst Kjersti Rønning Haug Vi kan alle oppleve smerte og problemer i livet, slik jeg har gjort. Det er menneskelig. Da er det godt å vite at vi faktisk kan hjelpe oss selv og hente frem egne krefter og se nye muligheter. Livet er ikke over selv om det tar en uventet vending, sier Kari Merete Granly Olsen fra Nøtterøy.

Trygt fellesskap Kari vet hva hun snakker om. For ti år siden fikk hun sykdommen MS. Det var en tøff diagnose å få, ikke bare fysisk men også psykisk.

– Det var jo et sjokk, jeg blir jo aldri kvitt MS-en.

Det føltes så urettferdig. Etter hvert måtte jeg også slutte i jobben, og da satt jeg igjen der og var syk, og følte sorg. Hva nå? Hvordan skulle livet mitt bli?

Var det nærmest over? Var det bruk for meg lenger?

Kari fant ut at hun sto ved et veiskille. Skulle hun sitte i sofaen og synes synd på seg selv? Eller skulle hun velge å tenke at hun fortsatt hadde muligheter og jobbe videre med å finne dem? Våge å brette opp ermene og gjøre noe nytt?

– Jeg valgte å være aktiv og gjøre en innsats selv.

Jeg begynte i ei selvhjelpsgruppe, og det har jeg aldri angret på, sier Kari. Hun forteller at hun har fått, og fortsatt får, god hjelp av å gå i ei selvhjelpsgruppe.

– Jeg kan egentlig ikke få fullrost det nok.

Jeg er så stolt over å tilhøre gruppa mi. Det er en trygghet. Uansett hva som skjer meg så har jeg den.

Gruppa er der uten å stille kritiske spørsmål eller dømme meg. Det gir også tilhørighet nå som jeg ikke er i arbeidslivet lenger, sier Kari.

Ikke alene Karis nåværende gruppe har holdt sammen de siste fem årene og består av 6 damer og to menn. De har ulike problemer, noen er i en utfordrende pårørendesituasjon, andre har fysiske og psykiske plager og sykdommer.

Gruppa er selvorganisert, det vil si at den er lederløs, og ikke blir ledet av en hjelper eller ekspert.

Det er gratis å delta i en selvorganisert selvhjelpsgruppe, og du trenger ikke henvisning fra en lege.

Så lenge du er over 18 år er det for alle aldre.

Slike grupper er en mulighet over hele landet, og den enkelte deltar så lenge det er nyttig.

Gruppa til Kari møtes en gang i uka i lokalene til Lærings- og mestringssenteret i Tønsberg.

– Det er godt å kjenne at jeg ikke er alene om å ha det vanskelig. Vi snakker ikke om sykdom, men om utfordringer som vi alle kan kjenne oss igjen i.

Det kan for eksempel være det å føle seg utenfor eller forbigått, om ensomhet eller sinne. Kanskje jeg opplevde noe i går som berørte meg, så snakker vi om hva som egentlig skjedde. Er det jeg som er overfølsom eller ble jeg rett og slett forbigått? Hva gjorde det med meg? Og hva lar jeg det gjøre med meg videre?

Karis erfaring er at man ikke alltid kan prate med alle om alt, men at gruppa er et slikt sted. Det er et godt sted å snakke, og det som sies blir i gruppa.

Alle har taushetsplikt.

– Jeg har også lært å se at andre kan ha utfordringer, selv om det ikke alltid synes utenpå.

Det er ikke bare meg det gjelder, andre har også sitt, forteller Kari.

– Anbefales!

For å delta i en selvorganisert selvhjelpsgruppe må du selv ha vilje, og motivasjon til å velge å gjør en endring eller ta et nytt veivalg i livet. Det koster tid, krefter og utholdenhet.

Kari er opptatt av at terskelen for å tenke selvhjelpsgruppe ikke skal være for høy.

– Jeg pleier å si at alle hadde hatt godt av å gå i ei selvhjelpsgruppe i løpet av livet. Kanskje særlig vi som begynner å bli godt voksne? Vi trenger trygge fora hvor vi kan snakke med andre om hvordan vi har det, og hvordan vi kan leve bedre med for eksempel sykdom, en vanskelig pårørenderolle, følelser av ensomhet, sorg, eller at vi leter etter en ny identitet utenfor arbeidslivet. Vi trenger ikke 14 nervesammenbrudd for å ha behov for og nytte av å gå i ei gruppe, det er nok at vi har et problem vi ønsker å jobbe med selv sammen med andre, sier Kari. |

Kari Merete Granly Olsen

Det er mulig å la MS bli et PS.

Les flere historier og aktuelle saker om MS: PSjegharMS.no facebook.com/psjegharms2017

PS jeg har MS

en kampanje fra Merck

Zincnr: 201706-NEUR-14-v.01

Nina-Karin fikk MS da barna hennes var små.

Hele familien har måttet lære å leve med sykdommen. Det har ikke alltid vært bare enkelt.

Men gjennom sykdommen til mamma har samholdet i familien blitt sterkt.

Foto: Fredrik Arff

LIVET ER MER ENN MS

20

www.vi60pluss.no

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA VALUE PUBLISHING

ANNONSE

Inkontinens er vanskelig å snakke om (NOFUS), er selv utdannet som likeperson, og kjenner til bunns hva disse problemene kan bety for hver enkelt. Det er et mangesidig problem, som langt fra bare er fysisk eller praktisk: Svært mange sliter også med psykiske problemer som følge av de rent fysiske utfordringene. Da kan det hjelpe med en likeperson.

Foto: iStockphoto

Tekst Jørn Wad Dette er et tema det er veldig vanskelig å snakke om. Man er redd for stigmatisering, og man synes det er leit. Men faktisk tror vi at så mange som 300-500.000 mennesker kan lide av disse plagene.

Mørketallene er uten tvil store.

Anita Hansen er styreleder i Norsk forening for personer med urologiske sykdommer og inkontinens

Noen som forstår – Hva er en likeperson i grunnen?

– Det er en person som enten selv har en ignende lidelse, eller som har vært eller er en nær pårørende av noen som sliter med det samme. Derfor vil man på en helt annen måte enn andre kunne sette seg inn i hvilken situasjon du har som pasient, og ikke minst hvilke utfordringer du har som følge av din sykdom.

Dette kan handle om alt fra hvordan sykdommen skaper utfordringer for deg i hverdagen, til hvordan du best skal gå fram for å skaffe deg hjelp. For å kunne gjøre dette på en god måte, trenger man imidlertid utdanning og opplæring. Hos oss i NOFUS kan man få en slik utdannelse, og dermed kunne være til hjelp for andre i en liknende situasjon. Jeg er som sagt selv utdannet som likeperson, forteller Hansen.

– Ett av de problemene mange sliter med, er at de har impuls til å ville skjule sin lidelse for omverdenen.

Da blir det jo ekstra vanskelig å leve med sykdommen.

Står ikke fram – Det er altså et faktum at de færreste ønsker å stå fram å snakke om disse sidene av livet. Det er jo ikke noe stor stas å fortelle folk om at man tisser på seg, forklarer hun. Og det vet hun i seg selv byr på

ekstra problemer, fordi resultatet blir en stor grad av underdiagnostisering.

– Hvorfor blir det slik?

– Jo, fordi at når folk forsøker å skjule sitt problem, og kanskje ikke engang tar det opp med sin fastlege, så blir ikke lidelsene diagnostisert, og man sliter med dem i stillhet – alene. Dette er jo ekstra ille fordi det finnes såpass mange gode behandlinger for flere av de lidelsene vi snakker om her, som kunne ha ført til en sterk lettelse av problemet, og kanskje til og med full friskhet for noen. Men når man går med dette alene, i frykt for at andre skal oppdage det, at det skal oppstå luktproblemer, og så videre, mister man jo samtidig sjansen til å gjøre noe med saken, understreker hun. Og forklarer videre at man blir veldig fokusert på de vanskelighetene som kan oppstå: – Uansett om du kommer hjem til folk eller befinner deg på et kjøpesenter, føler du at du alltid må ha full kontroll på hvor toalettet er, i tilfelle du skulle komme til å trenge det i en fei, sier hun med et sukk. Det blir slik at lidelsen du er plaget med, påvirker alle sider av livet ditt. Ett av temaene som har vært alt for lite fremme i lyset, er hvordan dette påvirker seksualiteten vår. For inkontinens kan nemlig være et stort problem for enkelte på den fronten.

Og siden mange føler at de ikke engang kan ta opp problematikken med sin ektefeller eller samboer, sier det seg selv at dette kan utvikle seg til å bli skikkelig vanskelig. Derfor tar hun til orde for større åpenhet rundt inkontinens, samt at vi alle bør bli flinkere til å snakke med hverandre om hverdagens mange utfordringer. |

Dinamo / Foto: Gokhan Balci/Anadolu Agency/Getty Images

VARM ET BARN SOM FRYSER

Denne julen vil barn som Tara (5) bli tvunget til å leve i krig, nød og kulde.

Du kan gi dem varme og trygghet.

SMS HJELP til 2230 (150,–) eller VIPPS til 2230

BARNDOM BETYR ALT

22

www.vi60pluss.no

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA VALUE PUBLISHING

ANNONSE

Det er viktig å oppsøke og snakke med lege – Det finnes god hjelp mot flere av de lidelsene som blant annet kan føre til inkontinens.

Men det er viktig at man oppsøker lege, og får en tidlig diagnose. Da kan man få hjelp mot mange utfordringer som ellers ville ha vært svært vanskelige å håndtere.

å tisse om natten, enten væsken har vært alkoholholdig, kaffe eller mineralvann. Har man hevelser i bena på grunn bivirkninger av blodtrykksmedisiner, lider av hjertesykdom, eller andre utfordringer som fører til hevelse i bena på dagtid, kan det påvirke nattesøvnen betraktelig. De gjelder det å finne løsninger på dette problemet: For noen kan det hjelpe å få spesialstrømper som fjerner det problemet.

Atter andre kan trenge vanndrivende medisiner, eller kanskje man behøver begge deler. For dersom man må opp på toalettet nattestid, er det ikke like sikkert at man faller i søvn umiddelbart, og det kan føre til andre problemer for pasientene. I alle fall når det gjelder væskeinntaket før man legger seg kan det være lurt å få litt større oppmerksomhet rundt dette, for det er overhode ikke alle som har et bevisst forhold til sine drikkevarer, sier legen. Spesielt peker han på at alkohol rett før sengetid ikke er positivt om hensikten er å sove godt om natten: Mange historier – Slike tilstander kan jo gripe inn i livene våre på mange måter, humrer Låhne, og forteller om en mann som var livredd for ikke å våkne om nettene lenger etter å ha blitt operert for problemene sine: Han var engstelig for ikke å våkne om natten lenger, slik at han fikk lagt ved i ovnen. Det hadde seg nemlig slik at han bodde alene i en hytte uten strømtilkobling, og var avhengig av å fyre i ovnen hele døgnet i den kalde årstiden. Det var derfor blitt en rutine for ham at når han gikk på toalettet, la han samtidig i ovnen, forklarer urolog Lahne: – Det forteller også samtidig hvordan vi mennesker innretter oss etter den livssituasjon vi er kommet i, og finner måter å få det til å fungere på, sier han, og legger til: Hverdagene våre kan være svært forskjellige, men det er viktig at man kommer seg så tidlig som mulig til lege, slik at man kan få hjelp mot sine plager.

Foto: iStockphoto

Tekst Jørn Wad Urolog Per Espen Låhne er en travel herremann.

Han deler sin tid mellom Osebergklinikken i Tønsberg og Tromsø Universitetssykehus. Det første han vil gjøre, er å sette ord på hva inkontinens er: – Det er en ufrivillig lekkasje av enten urin eller avføring. Denne tilstanden kan ha en rekke forskjellige årsaker, men felles for pasientene er at det medfører blant annet store utfordringer i hverdagen. Derfor er det fint at det finnes en organisasjon som NOFUS, synes han. Han vet nemlig at bare en samtale kan hjelpe pasientene mye.

– Du er mye på reise: Skyldes reisevirksomheten din at det er mangel på den kompetansen du har?

– Ja, i høy grad. Faktisk hadde vi såpass mange klienter fra Tromsø som reiste til Tønsberg at det ble uhensiktsmessig og dyrt å frakte så mange pasienter til Tønsberg. Så derfor ble det altså til at jeg måtte reise litt i stedet, sier han med et smil. Innimellom er han til og med i utlandet og opererer; Nylig var han på et par dagers besøk i Milano, for å nevne noe.

Nyresteinskirurgi Et av problemene han ser på, er forskjellige typer vannlatingsproblemer og nyresteinsproblematikk Låhne er nemlig kirurg, og opererer ofte personer

med nyrestein. Må man opp og late vannet om natten, kan det føre til søvnløshet,m som igjen kan medføre andre sykdommer. Men dette kan også i seg selv være et symptom på andre sykdommer, og det er derfor viktig at man finne rut av grunnen, slår han fast.

Om man googler «nattlig vannlating», finner man raskt ut at det er en hel rekke forskjellige tilstander som kan føre til dette. En av de vanligste er en godartet forstørrelse av prostata hos godt voksne menn.

Derfor blir da også nattlig vannlating ofte forbundet med gamle menn. Men her har Lahne helt andre faktaopplysninger: – Faktisk er det ganske likt fordelt mellom kvinner og menn: Rundt 70% av befolkningen over 70 år, både kvinner og menn, har disse utfordringene.

Samtidig trenger man overhode ikke å være veldig gammel før dette oppstår. Vi ser for eksempel at rundt 15-20% av personer under 40 år kan ha de samme vanskelighetene, opplyser han.

Nattlig vannlating kan komme av en hel rekke forskjellige ting, og noen ganger går det ikke en gang an å finne ut hva som kan være årsaken. Men for eksempel inntak av litt for store mengder væske før man legger seg, kan være en av årsakene. Da risikerer man å måtte stå opp for

Diagnose og hjelp – Det er mange som synes det kan bli lenge å vente på å komme til lege?

– Ja, og det må man ha forståelse for. Når man går i en tilstand av usikkerhet, med uklare symptomer som kan komme fra et antall forskjellige lidelser og også alvorlige sykdommer, kan det virke helt umulig å vente ett år. Og det er regnet fra den dagen fastlegen skrev en henvendelse til deg. Det er mange grunner til at det blir slik, men blant annet det faktum at man har sagt at mistanke om kreft skal prioriteres på topp. Det betyr at det hele tiden kan komme folk foran deg i køen, og fasit blir at det tar lang tid før man kommer til spesialist. Reiser man selv direkte til en privat klinikk, kommer man i stedet inn samme uke, som regel, og får en skikkelig undersøkelse. Så jeg forstår at mange velger den løsningen, slår han fast. Han er imidlertid tydelig på at han anbefaler alle 50-åringer å bli fysisk undersøkt for forstørret prostata, og også ta en såkalt PSA-blodprøve. PSA står for Prostataspesifikt Antigen, og det er det vi måler. Saken er at cellene i prostata likker litt av dette hele tiden, men dersom man har mer lekkasje enn vanlig, kan det tyde på blant annet prostatakreft, og da er det viktig at man treffer tiltak for å stille en riktig diagnose så tidlig som mulig. Men det er viktig å si at slike målinger også vil kunne finnes ved betennelsestilstander eller andre omstendigheter.

Men det er uansett viktig å sjekke seg, og spesielt om du har nære slektninger som har hatt sykdommen.

– Dette gjelder jo generelt alle sykdommer: Om man oppdager alvorlige sykdommer på et tidlig tidspunkt, og dermed unngå at den får utvikle seg i ro og fred, som den ellers ville ha gjort, sier han til slutt. |

URO17005NO 11.2017

Det vi misser mens vi tisser

Les mer om overaktiv blære på www.blæren.no eller last ned UroLog App som gir deg oversikt over toalettvanene dine og gjør det enklere å snakke med helsepersonell om problemet Overaktiv blære forekommer like ofte hos begge kjønn1,2

50/50

17%

av alle nordmenn over 40 år lider sannsynligvis av overaktiv blære1

Flere enn du tror over 40 år lider av overaktiv blære – omtrent1,3

450.000

1. Milsom I. Overactive bladder: current understanding and future issues. BJOG. 2006; 113(S2): 2-8. 2. Stewart WF, Van Rooyen JB, Cundiff GW et al. Prevalence and burden of overactive bladder in the United States. World J Urol. 2003; 20: 327-336. 3. www.ssb.no (03.11.2017)

Blæren.no

24

www.vi60pluss.no

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA VALUE PUBLISHING

ANNONSE

Eldre tåler mindre alkohol Det er viktig å være klar over at både kropp og hode tåler mindre alkohol enn tidligere når en er blitt eldre, sier overlege på Blå Kors Borgestadklinikken, Egil Nordlie.

Foto: iStockphoto

rusavhengighet. Han er nå tilknyttet Borgestadklinikkens avdeling på Bragernes i Drammen. Nordlie forteller at det ikke er så uvanlig å møte pasienter som har passert 70, og som har utviklet et rusproblem på sine godt voksne dager. Noen er ensomme og selvmedisinerer seg med alkohol og medikamenter, andre har mistet kontrollen da tilgjengeligheten til alkohol økte etter at de for eksempel sluttet å jobbe.

Det er trist, syntes Nordlie, når de eldre pasientene forteller at de ikke får lov til å være sammen med barnebarna, fordi de lukter alkohol eller oppfører seg rart.

Egil Nordlie

Tekst Hilde Evensen Holm Eldre i dag har ofte god økonomi, de reiser mer enn før og har gode muligheter for i større grad å gjøre det de har lyst til. For mange er det også forbundet med å drikke alkohol. Og når forpliktelsene blir færre og mulighetene for «kos» flere, kan alkoholbruken ta overhånd for noen og de utvikler en avhengighet som de trenger hjelp til å komme ut av.

Egil Nordlie er en erfaren rusmedisiner som har jobbet i flere ti-år med mennesker som sliter med

Kroppen endres på flere måter Han minner om at kroppen endrer seg i det ytre når en blir eldre, men det er viktig å være klar over at den også endres på innsiden. Det betyr at kroppens evne til å bryte ned medikamenter i mange tilfeller går langsommere og medisinene vi tar varer lenger, slik at en trenger mindre doser enn før. Alkoholen tåler vi heller ikke så godt som i yngre dager. Mange eldre mennesker kjenner ikke følelsen av å være tørst for eksempel, og kan derfor være dehydrerte.

Det fører til høyere promille ved alkoholinntak og det er lettere å få skader på lever, bukspyttkjertel, tarmsystem og andre indre organer, forklarer legen.

Alkoholbruk i seg selv kan også føre til dehydrering.

Det er viktig å være forsiktig med alkohol dersom en har høyt blodtrykk, hjertelidelser eller diabetes.

Han sier videre at alkoholen påvirker hjernen vår, og for et eldre menneske kan disse påvirkningene føre til en forsterking av kognitiv svikt som ellers kan være en naturlig del av alderdommen. Du blir altså mindre kritisk til hva du selv klarer og hva andre forventer.

Snakk med legen om medisiner og alkohol Ved bruk av vanedannende medisiner som for eksempel Sobril, Vival og sovemiddelet Apodorm er det viktig å være klar over at virkningen av disse blir sterkere og varer lenger når en er eldre. Noen utvikler såkalt lavdoseabstinenser og får symptomer som søvnløshet, uro og angst. Da er det noen som øker mengden av medisinen og de kan vikle seg enda lenger inn i en avhengighet, sier Nordlie.

Han oppfordrer eldre til å snakke med legen sin om hvordan medisiner de har fått foreskrevet, virker inn på bruken av alkohol. Vær obs på at alkohol virker uheldig sammen med en rekke vanlige medisiner mot hjertelidelser, høyt blodtrykk, diabetes og revmatiske sykdommer, sier overlege på Blå Kors Borgestadklinikken, Egil Nordlie. |

Sliter du eller en av dine nære med rusproblemer? Det er hjelp å få!

Snakk med legen din og les mer om våre tilbud på: www.borgestadklinikken.no

starten på et bedre liv starten starten på på et et bedre bedre liv liv starten på et bedre liv

starten på et bedre liv senteret vårt, ved På senteret vårt, ved Lovisenberg Lovisenberg Sykehus Sykehus starten påbedre etPå bedre liv starten på et liv starten på et bedre liv i iOslo, tar vi imot rundt 300 rusavhengige Oslo, tar vi imot rundt 300 rusavhengigei i

PåTerskelen senteret er vårt, ved LovisenbergerSykehus året. lav, engasjementet året.

Terskelen er lav, engasjementet erhøyt! høyt! i i Oslo, tar vi imot rundt 300 rusavhengige året. er2160. lav, engasjementet er høyt!

På senteret vårt,iTIL ved Lovisenberg Sykehus På senteret vårt, ved Lovisenberg Sykehus Oslo, tar vi imot rundt VIPPS tilTerskelen #84094 SEND SMS P22 GI 200 KR! SMS P22 TIL 2160.

GI 200 KR! i SEND Oslo, tar vi imot rundt 300 rusavhengige eller SEND SMS P22 TIL 2160. GI 200 KR! i Påsenteret senteret vårt, vedLovisenberg Lovisenberg Sykehus 300 rusavhengige i året. Terskelen er lav, engasjementet er høyt!

På senteret vårt, ved Lovisenberg Sykehus På vårt, ved Sykehus året.SEND Terskelen erP22 lav,TIL engasjementet høyt!

2160.

GI 200erKR! i Oslo, tarSMS vi imot rundt 300 rusavhengige i i Oslo, itar vi imot rusavhengige i Oslo, tar virundt imot 300 rundt 300 rusavhengige i året.Terskelen Terskelen erlav, lav,engasjementet engasjementet erhøyt! høyt! året. Terskelen er lav, engasjementet er høyt! året. er er SEND SMS P22 TIL 2160. GI 200 KR!

Vidar lå David saga VidarSagens låtynt tyntan. an.

SEND SMS P22 TIL GI 200 KR! han inn døra SEND SMS P22 TILP22 2160.

GI KR! SEND TIL 2160.

GI 200 KR! Vidar lå tynt an.

Et i irus elendighet.

TilSMS slutt gikk alt i2160. svart.

Da snublet Etliv liv rusog og slutt gikk alt i200 svart.

Da hanheiet inn døra Det begynte så elendighet. bra. En kjærligTilfamilie.

Troende foreldre ogsnublet søstre som på P22.

Heldig for ham. ”De meg da nede, de tok på alvor på P22. for ham. ”Deså så meg dajeg jeg nede, de tokmeg meg på alvor Et liv iår rus og elendighet.

Til gikk altlåilåsvart.

Da snublet han inn døra på ham.

12Heldig gammel fikk David enslutt gjennomgripende opplevelse med Gud: Vidar lå tynt an. da jeg ikke orket mer,” sier han i ettertid. Vidar satset på Jesus: ”Jeg hviler

Rusproblemer –tyntlange ventelister?

Vidar an.

VidarVidar lå tyntlålå an. tynt an.

daÅndens jeg orket sier han i så ettertid.

Vidar satset ”Jegpå hviler på ikke P22.

Heldigmer,” for ”De meg da jeg tok lå nede, deJesus: tokretning. meg alvor ”En eksplosjon avham. kraft”.

Men som18-åring livetpå en gal Et liv i rus og elendighet.

Til slutt gikk alt i svart.

Da snublet han inn døra iDet ham som har frelst meg,” bekjenner han, ”fryktløst og sta som kanskje i ham harsåorket frelst meg,” bekjenner han,vent, ”fryktløst som”Jeg kanskje dasom jeglivet ikke mer,” han i ettertid.

Vidar satsetog påsta Jesus: hviler kjedelig ut.sier Jeg setter tenkte påkristne P22.

Heldig for ham. ”De så meg dadet jegi på lå nede, de inn tokavholdsgutten meg på alvor Et liv i rus og elendighet.

Til slutt gikk alt svart.

Da snublet han inn døra bare en trønder kan være!”

Et livog i bare rus og elendighet.

Til slutt gikk alt i svart.

Da snublet han døra Et liv i rus og elendighet.

Til slutt gikk alt i svart.

Da snublet han inn døra i ham som har frelst meg,” bekjenner han,inn ”fryktløst og sta som og kanskje enikke trønder kan være!” begynte å orket gå på fuktige fester.

Siden gled han i miljøer der ecstasy da jeg mer,” sier han imeg ettertid.

Vidar satset på Jesus: ”Jeg hviler på P22.

Heldig for ham. ”De så meg dajeg jeglåde lånede, nede, de tok meg påalvor alvor på P22.

Heldig for ham. ”De så meg da jeg lå nede, tok meg på alvor på P22.

Heldig for ham. ”De så da de tok meg på bare en trønder kan være!” amfetamin var daglig kost.

Nedturen bratt”fryktløst og brutal. i da ham som har frelst meg,” bekjenner han, og sta som kanskje Siden har Vidar brukt livet sitt til åble andre som ligger tynt an. dajeg jeg ikke orket mer,” sierhan han iVidar ettertid.

Vidar satset på Jesus: ”Jeg hviler Siden har Vidar brukt sitt til åhjelpe hjelpe andre som ligger tynt an.Kjørt Kjørt da jeg ikke orket mer,” sier han ilivet ettertid. satset på Jesus: ”Jeg hviler ikke orket mer,” sier i ettertid.

Vidar satset på Jesus: ”Jeg hviler Sommeren 2012 ringte David på dørklokka til P22.

Der sto 33-åringen, preget av et bare en trønder kan være!” med sin tunge Harley for å spre lys i beryktede MC-gjenger.

Jobbet ii i ham som har frelst meg,” bekjenner han, ”fryktløst og sta som kanskje Siden har Vidar brukt livet sitt til å hjelpe andre som ligger tynt an.

Kjørt i hamhardt som har frelst meg,” bekjenner han, ”fryktløst og sta som kanskje i ham som har frelst meg,” bekjenner han, ”fryktløst og sta som kanskje med sin tunge Harley for å spre lys i beryktede MC-gjenger.

Jobbet liv med heroin og blandingsmisbruk.

Motivert for å bli rusfri var han likevel bare trønder være!”

Vide tilbyr: barnevernet for ååkan hjelpe som mangler mye. er tre de unge bare en trønder kan være!” bare enentrønder kan være!” med sin tunge Harley for ååhadde spre lys i beryktede MC-gjenger. i barnevernet forbrukt hjelpe de som mangler mye.

Det ertynt treting ting deJobbet unge Siden livet sitt til hjelpe andre somDet ligger an. ikke.

Hanhar villeVidar bare hvile litt.

Men da bønnebarnet David valgt feilKjørt dør.

De særlig trenger, sier kjærlighet og kjærlighet!” barnevernet for åhan: hjelpe de 1: som mye.

Det er tre ting unge Fase Avrusning (3 –ligger 5ligger dager) med sin tunge Harley for å”Kjærlighet, spre lys i mangler beryktede MC-gjenger.

Jobbet i Det særlig trenger, sier han: ”Kjærlighet, kjærlighet og kjærlighet!”

Det Siden har Vidar brukt livet sitt åhjelpe hjelpe andre som tynt an.

Kjørt vitnesbyrdene han hørte rørte ved ham.

Sangene og samtalene omde Gud og Siden har Vidar brukt livet sitt tiltilåandre andre som tynt an.

Kjørt Sidenkristne har Vidar brukt livet sitt til å• hjelpe som ligger tynt an.

Kjørt særlig trenger, sier han: ”Kjærlighet, kjærlighet og kjærlighet!”

Det høyeste ønsket mor til Vidar hadde i dette livet, var å se sønnen sin barnevernet for åmor hjelpe som mangler mye. erretning”, tre de unge med sin tunge Harley for åspre lys i beryktede MC-gjenger.

Jobbet i sin høyeste ønsket til Vidar hadde itilMC-gjenger. dette livet, var å Jobbet sønnen •de 2: Stabilisering (inntil 4 ting uker) med sin tunge Harley for åFase lys i beryktede MC-gjenger. i han. medtroen sin tunge Harley for åatmosfæren spre lys i spre beryktede Jobbet ise gjorde sitt. ”Hele fikk meg å se i Det en ny forteller høyeste ønsket mor til Vidar hadde imye. livet, var åsier se sønnen barnevernet for åhjelpe hjelpe de som mangler Det ertre tre ting de unge særlig trenger, sier han: ”Kjærlighet, kjærlighet og kjærlighet!”

Det ”Nå han ikke lagt gamle livet bak seg,” sier hun, barnevernet for åDet som mangler mye.

Det er ting de unge barnevernet for åhar hjelpe de som mangler mye.

Det erdette tre ting de unge rusfri. ”Nå har han ikke bare lagt det gamle livet bak seg,” hun, ”men Han ble overtalt til å søke seg inn på rusfri.

Evangeliesenteret. blebare noen sprekker, men tre år senere var han klar til”men å ståsin •de Fase 3:det Motivasjon og oppfølging særlig trenger, sier ”Kjærlighet, kjærlighet og Det rusfri. ”Nå har ikke bare lagt gamle livet bak sier hun, høyeste ønsket mor tilhan: Vidar hadde idet dette var åkjærlighet!” seseg,” sønnen sin ”men en forskjell ihan liv.” særlig trenger, sier han: ”Kjærlighet, kjærlighet og kjærlighet!”

Det særligutgjør trenger, sier han: ”Kjærlighet, kjærlighet og livet, kjærlighet!”

Det på egne ben. Han fikk jobb i TV Visjon Norge.

Der arbeider David fortsatt, både foran og bak kameraet. utgjør en forskjell iandres andres liv.” i påvente av behandling høyeste ønsket mor til Vidar hadde i dette livet, var å se sønnen sin rusfri. ”Nå har han ikke lagt detgiftet gamle livet seg,” hun, ”men utgjør en forskjell ibare andres liv.” høyeste ønsket mor tilhadde Vidar i dette livet, var å sesier sønnen sin skulle høyeste ønsket mor til Vidar ihadde dette livet, var å bak se sønnen sin David Sagens saga slutter ikke her.

På jobben traff han Ragnhild.

I sommer de seg.

Morgenen før bryllupet Vi blir takknemlige og ydmyke for historier som dette. (inntil 3 mnd) rusfri. ”Nå har han ikke bare lagt det gamle livet bak seg,” sier hun, ”men Vi blir takknemlige og ydmyke for historier som dette. utgjør en forskjell i andres liv.” rusfri. ”Nå har han ikke bare lagt det gamle livet bak seg,” sier hun, ”men har hanhus ikke det gamlefor livet bakDe seg,” hun,fremst ”men stå, kjøpte de likegodt huset derusfri. skulle”Nå bo i.Vi Men erbare ikke lagt detog viktigste dem. vil sier først blir takknemlige ydmyke for historier somog dette. tjene Gud. Da utgjør en forskjell i andres liv.” utgjør en forskjell i andres liv.” utgjør en forskjell i andres liv.” er det mange løfter som hviler over den de skal leve sammen. kan bli spennende!

(Les hele historien Visagaen blir takknemlige ogutydmyke forDen historier som dette. blirtakknemlige takknemlige ydmyke forhistorier historier somdette. dette. på www.p22/solskinnshistorier)Vi blir takknemlige ViViblir ogogydmyke for som og ydmyke for historier som dette.

Ta kontakt med oss i dag på 23 29 05 00 eller p22.no

Kjære Korsets Seier-leser!

Kjære Korsets Seier-leser!

Kjære Korsets Seier-leser!

Kjære Korsets Seier-leser!

Kjære KS-leser!

Fra kanter av landet kommer det Fraalle alleKjære kanter avKorsets landet kommer detunge ungemennesker menneskertiltilhovedstaden hovedstadensom somhavner havnerutpå. utpå.Det Deterermange mangesom som Kjære Seier-leser!

Korsets Seier-leser!

Kjære Korsets Seier-leser!

Fra alle kanter av landet kommer det unge mennesker til hovedstaden som havner utpå.

Det er mange Fra alle kanter av landet kommer det unge mennesker til hovedstaden som havner utpå.

Det er mange som David dersom Vidar der ute. Til oss kommer rundt 300 rusavhengige i året. Vi har høyt engasjement og tydelig kristen profil.

alleute. kanter av landet kommer det mennesker itil hovedstaden som havner utpå.og Dettydelig er mange som profil.

VidarFra der Til oss kommer rundt 300unge rusavhengige året.

Vi har høyt engasjement kristen Vidar der ute.

Til oss kommer rundt 300 rusavhengige i håndfast året.

Vi har høyt engasjement ogerJesus! tydelig profil. ute.

Til oss kommer rundt 300 rusavhengige iunge året.

De trenger ly, hjelp og håp.Det De trenger Vi kristen har høyt Fra alle kanter av landet kommer det mennesker til hovedstaden som havner utpå.

Det er mange som Fra alle kanter av landet kommer det unge mennesker til hovedstaden som havner utpå.

Det mange som Fra alle kanter av landet kommer det unge mennesker til hovedstaden som havner utpå. er mange som P22 representerer en trygg havn og mange får varig hjelp.

Men vi trenger hjelp for å hjelpe.

Hvorfor ikke gjøre Vidar der ute. Tilen osstrygg kommer rundt 300 rusavhengige i året.Men Vi harvihøyt engasjement og tydelig Hvorfor kristen profil.

P22 representerer havn og mange får varig hjelp. trenger hjelp for å hjelpe. ikke gjøre P22 representerer en trygg havn og får varig Men vi trenger hjelp for åtydelig hjelpe.

Hvorfor ikke gjøre engasjement og tydelig kristen profil.

Men vimange trenger hjelp for åhøyt hjelpe.

Vidar der ute. oss kommer rundt 300 rusavhengige i hjelp. året. høyt engasjement og kristen profil.

Vidar der ute.

TilTil oss kommer rundt 300 rusavhengige ihar året.

ViVihar høyt engasjement og tydelig kristen profil.

Vidar der ute.

Til oss kommer rundt 300 rusavhengige året.

Vi engasjement og tydelig kristen profil.

P22 representerer en trygg havn og mange fårivarig hjelp.

Men vihar trenger hjelp for å hjelpe.

Hvorfor ikke gjøre P22 til din utstrakte hånd tiltilOslos rusmisbrukere?

Du kan gjøre dette ved ååbidra økonomisk.

P22 til din utstrakte hånd Oslos rusmisbrukere?

Du kan gjøre dette ved bidra økonomisk.

P22 representerer en trygg havn og mange får varig hjelp.

Men vi trenger hjelp for å hjelpe.

Hvorfor ikke gjøre P22 til din utstrakte hånd til Oslos rusmisbrukere?

Du kan gjøre dette ved å bidra økonomisk.

Hvorfor ikke gjøre til en din utstrakte hånd til Oslos rusmisbrukere? kanved gjøre dette ved å: Hvorfor P22 trygg og mange får varig hjelp.

Men trenger hjelp for åøkonomisk. hjelpe. ikke gjøre P22 representerer enP22 trygg havn og mange får varig hjelp.

Men vi trenger hjelp for ååhjelpe.

Hvorfor ikke gjøre P22 tilrepresenterer din utstrakte hånd til havn Oslos rusmisbrukere?

Du kan gjøreviDu dette bidra Du har flere alternativer: Du har flere alternativer: P22 til din utstrakte hånd til Oslos rusmisbrukere?

Du kan gjøre dette ved å bidra økonomisk.

1.

Ringe oss på tlf 23290500 og be om informasjon om hvordan du kan bli (fast) giver.

Du har flere alternativer: P22 til din utstrakte hånd til Oslos rusmisbrukere?

Du kan gjøre dette ved å bidra økonomisk.

P22 tilDu dinhar utstrakte hånd til Oslos rusmisbrukere? Du kan gjøre dette ved å bidra økonomisk. flereoss alternativer: 1.

Ring på tlf 23 29 05 00 og be om informasjon om hvordan du bli (fast) giver.

1.har Ring oss på tlfhjemmesiden 23tlf 29 05 00 og be om informasjon omom hvordan dukan kan blibli (fast) giver.

Du harflere flere alternativer: Du alternativer: 2.

Gå inn på påinformasjon www.p22.no/giver Du har flere alternativer: 1.

Ring oss på 23 29 05vår 00og ogklikke be om hvordan du kan (fast) giver.

1.

Ring oss på tlf 23 29 05 00 og be om informasjon om hvordan du kan bli (fast) giver.

2.

Gå inn på hjemmesiden vår www.p22.no/giver 1.

Ring oss på tlf 23 29 05 00 og be om informasjon om hvordan du kan bli (fast) giver.

2.

Gå inn på hjemmesiden vår www.p22.no/giver 1.

Ring på tlf 05 og bewww.p22.no/giver om informasjon om hvordan du(fast) kan bli (fast) giver.

1.3.Ring2.oss på tlfoss 23på 29hjemmesiden 0523 0029 ogvår be00 om informasjon om hvordan du kan bli giver.

Bruke gavekontoen nedenfor.

2.

Gå inn vår Gå inn på hjemmesiden vår www.p22.no/giver 3.Gå gavekontoen vår nedenfor eller send en SMS med kodeord P22 til (du girgir kr 200).

2.

Gå inn på hjemmesiden vår www.p22.no/giver 2.

Gå inn på hjemmesiden vår www.p22.no/giver 2.4. inn på hjemmesiden vår www.p22.no/giver 3.Bruk Bruk gavekontoen vår nedenfor eller send en SMS med kodeord P22 til2160 2160 (du krkr 200).

VIPPS til #84094 vårvår Bruk gavekontoen nedenfor en SMS kodeord til 2160 (du 200).

3.3.

Bruk gavekontoen nedenfor ellereller sendsend en SMS med med kodeord P22 tilP22 2160 (du gir krgir 200).

3.

Bruk gavekontoen vår nedenfor eller send en SMS med kodeord P22 til 2160 (du gir kr 200).

3.Sende Bruk gavekontoen vår nedenfor eller send en SMS med kodeord P22 til (du gir kr 200).

3.5.Bruk gavekontoen vår med nedenfor eller P22 send en SMS(da med kodeord P22 til 2160 (du2160 gir kr 200). en SMS kodeord til 2160 gir du kr 200).

Alle historier ererikke like gullkantet som den om Vidar, men menneskeliv blir forandret på P22, det skjer stille Allehistorier historier ikke like gullkantet som den om Vidar, men menneskeliv blir forandret påpå P22, det skjer stille Alle historier er ikke like gullkantet som den om Vidar, men menneskeliv blir forandret det skjer stille Alle historier erlike ikke like gullkantet som den om Vidar, men menneskeliv blir forandret på P22, det skjer stille mål erikke å motivere og hjelpe brukerne inn i menneskeliv positive endringsprosesser som leder tilP22, et rusfritt liv.

AlleVårt er ikke gullkantet somden den om David, men menneskeliv blir forandret på P22, det skjer stille Alle historier er ikke like gullkantet som den om Vidar, men menneskeliv blir forandret på P22, det skjer stille Alle historier er ikke like gullkantet som den om Vidar, men menneskeliv blir forandret på P22, det skjer stille Alle historier er like gullkantet som om Vidar, men blir forandret på P22, det skjer stille og rolig – hver dag.

Det vi gjør nytter. ogrolig rolig –rolig hver dag.

Det vi gjør nytter. og ––hver dag.

Det vi gjør gjør nytter. og rolig hver dag.

Det vi gjør nytter. og hver dag. vigjør gjør nytter. rolig hver Det vi nytter.

Vi–dag. atDet den enkelte få oppleve kjærlighet, respekt, omsorg og ansvarliggjøring. rolig –vil hver dag.

Det vi gjørskal nytter. og rolig og ––og hver Det vidag. nytter.

Brukere blir forvandlet, det skjer stille og rolig – hver dag.

En varm takk tildeg deg som vil bidra og hjelpe ååoss hjelpe!

En varm takk tilsom deg som bidra og hjelpe oss En varm takk til deg som vil bidra og å hjelpe!

En varm takk til deg som vilvil bidra og hjelpe oss hjelpe!

En varm takk til deg som vil bidra hjelpe oss åhjelpe! hjelpe!

En varm takk vil bidra og hjelpe oss åoss hjelpe!

En varm takk til deg som vil bidra ogog hjelpe oss ååhjelpe!

En varm takk tiltildeg som vil bidra og hjelpe oss åhjelpe hjelpe!

Ha en velsignet jul!

Ha en velsignet adventstid!

Ha en velsignet adventstid!

Ha en adventstid!

Ha envelsignet velsignet adventstid!

Ha en velsignet adventstid!

Ha en velsignet adventstid!

Ha en velsignet adventstid!

Vennlig hilsen Vennlig hilsen Vennlig hilsen Vennlig Vennlig hilsen Vennlig hilsen Vennlig hilsenhilsen

Hvorfor Hvorfor ikke Hvorfor ikke Hvorfor ikke Hvorfor ikkeikke ikke HvorforHvorfor ikke gjøre P22 til gjøre P22 til gjøre P22tiltil gjøre P22tiltil P22 gjøre P22 gjøre P22 til gjøre din utstrakte din utstrakte din utstrakte din utstrakte din utstrakte din utstrakte din utstrakte hånd Oslos hånd til Oslos tiltil Oslos hånd til Oslos hånd tilhånd Oslos hånd Oslos hånd tiltil Oslos rusavhengige? rusavhengige? rusavhengige? rusavhengige? rusavhengige? rusavhengige? rusavhengige?

Jørgen Aass Jørgen Aass Jørgen Aass Jørgen Aass Jørgen Aass Jørgen Aass Jørgen Aass Styreleder Styreleder P22 Styreleder P22 Styreleder P22 P22

P22 --avrusning ogogmotivasjon siden 1979.

P22 - avrusning motivasjon siden1979.

1979.

P22 avrusning motivasjon siden P22 - avrusning og motivasjon siden 1979.

P22 avrusning og motivasjon siden 1979.

P22 – avrusning og motivasjon siden 1979 P22 avrusning og motivasjon siden 1979.

P22 avrusning og motivasjon siden 1979.

P22 - din utstrakte håndtil tilOslos Oslosrusavhengige! rusavhengige!

P22 --din utstrakte Oslos rusavhengige!

P22 din utstrakte P22 - din utstrakte hånd tilhånd Oslos rusavhengige!

Styreleder Styreleder P22 Styreleder P22 P22

P22 din utstrakte hånd til Oslos rusavhengige!

P22 hånd til rusavhengige!

GAVEKONTO: 9791.11.62222 P22-GAVEKONTO: -din din-utstrakte utstrakte hånd tilOslos Oslos rusavhengige!

GAVEKONTO: 9791.11.62222 GAVEKONTO: 9791.11.62222 9791.11.62222 GAVEKONTO: 9791.11.62222 GAVEKONTO: 9791.11.62222 GAVEKONTO: 9791.11.62222 Adresse: Lovisenberggata 11, 0456 Oslo - Telefon: 23 29 05 00 - Epost: p22@p22.no

Adresse: Lovisenberggata 0456 Oslo 23 29 0500 00-p22@p22.no - Epost: Epost:p22@p22.no p22@p22.no Adresse: Lovisenberggata 11, 0456 Oslo - Telefon: Telefon: 05 Adresse: Lovisenberggata 11, 045611, Oslo - Telefon: 23 29 05 23 00 -29Epost:

Adresse: Lovisenberggata 11, 0456 Oslo - Telefon:29 23 2900 05 00 - Epost: p22@p22.no Adresse: 11, 0456 Oslo - -Telefon: Web: www.p22.no Web: www.p22.no Web: www.p22.no Web: Adresse:Lovisenberggata Lovisenberggata 11,www.p22.no 0456 Oslo Telefon:23 23 2905 05 00- - Epost: Epost:p22@p22.no p22@p22.no

Web: www.p22.no Web: Web:www.p22.no www.p22.no

26

www.vi60pluss.no

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA VALUE PUBLISHING

ANNONSE

Når vi forandrer alt De har brukt evigheter på å tilpasse seg naturen der de lever. Så kommer vi og forandrer alt.

Alle har hørt om klimaendringene. Vi har lest rapporter og diskutert klimapolitikk i flere tiår. De fleste har begynt å merke endringene på kroppen.

Det er sommervarmt badevann i havet til langt ut på høsten. Om vinteren kommer skiføret sent og forsvinner igjen tidlig. Det regner mer, og det blåser hardere. Men vi har bare såvidt begynt å forstå hva som skjer med naturen når vi forandrer alt.

Noen snakker fortsatt om klimaendringer som om de muligens vil få stor betydning en gang langt inn i framtiden. Men vi kan stryke både «muligens» og «langt inn i framtiden». Forandringene foregår nå: I fjor var verden 1,1 grader varmere enn den var før menneskene begynte å bruke kull, olje og gass i stor skala. For noen er dette allerede alt for mye .

Alle dyr og planter er tilpasset det miljøet de lever i. Det er nesten bare vi mennesker som klarer å leve bortimot hvor som helst. Ville dyr og planter kan ikke ta av seg en genser, skru på air condition eller frakte mat og drikke fra områder langt borte. De har brukt tusenvis av år på å tilpasse seg miljøet akkurat der de lever. Det handler ikke bare om tykkelsen på pelsen. Det handler om hvordan de finner mat til seg selv og ungene, om hvem som prøver å overta leveområdene deres, om hvem som prøver å spise dem.

Det handler om hvilken tid på året de har sjanser til å få ungene til å vokse opp. Det handler om hvilke sykdommer de kan få, om kamuflasjefargene de har arvet, som fikk noen hundre generasjoner før dem til å passe perfekt med omgivelsene. Men så forandrer omgivelsene seg, og hva da? Det handler om å finne vann, eller et sted å gjemme seg, når sola steiker eller regnet pisker som aldri før.

Det handler om nesten alt mulig. Klimaendringene forandrer alt. WWF - og mange andre som setter

TESTAMENTARISK

GAVE

1

2

pris på naturen - jobber for en verden der ingen flere arter skal bli utryddet. Om vi ikke klarer å stoppe de menneskeskapte klimaendringene har vi ingen sjanse til å lykkes.

Når klimaet blir varmere går det ikke bare ut over én og en art. Varmere vann eller vær kan skape endringer som får hele naturtyper til å forandre seg.

De mest drastiske eksemplene ser man i varme strøk der innsjøer rett og slett kan tørke ut og etterlate store saltsletter. Men vi trenger ikke dra så langt for å se slike endringer. Her i landet gjør varmere klima at trær kan vokse stadig høyere i terrenget, slik at skogene vokser og høyfjellet krymper. Den høyeste målte tregrensen i Norge ligger nå på over 1300 meter over havet. Det er mer enn hundre meter høyere enn for hundre år siden.

WWFs siste «Living Planet Report» viser at vi, på bare 50 år – fra 1970 til 2020 – kan ha mistet to

tredeler av alt dyreliv. Det kan være vanskelig å beholde tro og optimisme når utviklingen ser ut som den gjør. Og årsakene kjenner vi godt. Menneskene endrer klimaet først og fremst fordi vi henter opp olje, kull og gass fra lagre under bakken, og brenner dem i kraftverk og transportmidler for å skaffe energi.

Det må vi slutte med, for naturens og vår egen skyld, og jo raskere vi klarer det, desto bedre.

Løsningen handler om en lang rekke store og små forandringer. Blant dem: Mer effektiv energibruk, rask utrulling av ny fornybar energi som kan erstatte fossile kraftverk, mer kollektivtransport, elektriske biler og båter, mer miljøvennlige matvaner og stans i avskoging.

WWF jobber for at ingen flere dyr skal dø ut på grunn av menneskers handlinger og for at også framtidige generasjoner får oppleve fantastisk mangfoldig natur. |

1. Klimaendringene truer korallrev over hele verden. To år på rad har australske Great Barrier Reef vært utsatt for massiv bleking av koraller.

2. Fjellreven har all grunn til å frykte klimaendringene.

Den er tilpasset snø og kulde helt oppe i snau fjellet. Varmere klima får skoggrensa til å krype oppover.

Den fineste arv du kan etterlate deg, er en levende jord.

VIL DU HA VÅR ARVEBROSJYRE?

© WWF / Feirz Pölking

KONTAKT OSS: 926 26 589 arv@wwf.no LES MER PÅ wwf.no/arv

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA VALUE PUBLISHING

ANNONSE

www.vi60pluss.no

27

Arveoppgjøret med mine, dine og våre barn Tekst Redaksjonen

av boligen, og inn i en mye rimelige bolig enn man hadde sett for seg, sier advokat Lier.

Etterhvert som man blir eldre blir det naturlig å planlegge hva som skal skje med ens eiendeler når man dør. Det er mange hensyn som skal tas for å sikre både ektefelle og barn. Spesielt komplisert kan dette bli dersom man tidligere er skilt, og så har giftet seg på nytt. Utfordringene med mine, dine og våre barn dukker nemlig også opp i forbindelse med arveoppgjøret.

– Utfordringen oppstår når man vil ivareta sin ektefelle eller samboers interesser, samtidig som man også vil at barna skal få sin rettmessige arv, sier advokat Jane K. Lier i Advokatfirmaet Nicolaise & Co ANS. Firmaet jobber mye med arve- og familierettslige problemstillinger på Romerike, i Oslo og Bærum, og de opplever ofte at det dukker opp spørsmål rundt såkalte særkullsbarn.

Særkullsbarn Særkullsbarn er barn fra et tidligere ekteskap enn det man er i nå. I motsetning til barn fra det nåværende ekteskapet kan ikke gjenlevende ektefelle kreve å få sitte i uskiftet bo med særkullsbarn.

Arveloven bestemmer videre at avdødes barn har krav på et minimum i arv, pliktdelsarven.

– For de fleste består den største verdien man har av boligen. Plutselig står barna til den nylig avdøde ektefellen der og krever sin arv, og da ryker fort boligen i et slikt oppgjør. I tillegg til nettopp å ha mistet sin beste venn kan man altså bli tvunget ut

Vi åpner nytt kontor på Råholt!

Lovgivning Dagens arvelov er fra 1972, og ble til etter lovforarbeid på 1960-tallet. Selv om loven har blitt endret noe gjennom årene, blant annet har samboere med felles barn har fått en mindre rett til arv fra hverandre, er ikke loven oppdatert til dagens familiestrukturer.

Fra lovgivers side jobbes det med en ny arvelov, mer tilpasset dagens situasjon, hvor hensynet til ektefelle og samboer etter forslaget vil bli vektlagt mer.

Det er likevel usikkert hvordan den nye arveloven blir, og når den trer ikraft.

Råd fra advokaten For advokatene er det vanskelig å gi et generelt råd for å planlegge hvordan man skal sikre sin nye livspartner og samtidig sørge for at barna får det de har krav på.

– Det beste rådet vi kan komme med på generelt grunnlag er at man bør tenkte igjennom sin situasjon, snakke med sine nærmeste, og bruke juridisk bistand for å få skreddersydd en løsning som passer akkurat til den familien, sier advokat Lier.

– Løsningene vi kommer frem til sammen med klientene varierer, opplyser hun.

Ofte brukes testament og erklæring fra særkullsbarna som gir lengstlevende rett til å sitte i uskifte.

– I noen tilfeller opplever vi å måtte være mer kreative. Vi opplever blant annet barn som anser

Jane K. Lier. Foto: Advokatfirmaet Nicolaisen & Co.

foreldrenes formue som sin egen, lenge før foreldrene er syke og svake. Da må vi tenke litt utenfor boksen for å finne en god løsning innenfor lovens rammer, sier advokat Lier. Hun understreker at det viktigste man gjør er både å snakke med familien om sine ønsker samt får profesjonell hjelp til å lage gode løsninger. |

Du skal vite at vi er der og du skal vite hvor vi er

Olavsgaard Kontorsenter - Skedsmo Hvamstubben 17 – 2013 Skjetten

Bekkestua – Bærum Bærumsveien 205–207

Jessheim – Ullensaker Gotaasgården, Gotaasalléen 9

Solli Plass – Oslo Henrik Ibsens gate 90, 3. etg.

Advokatfirmaet Nicolaisen er med sine 20 engasjerte medarbeider et av Akershus største advokatfirma. Fra våre 5 kontorer yter vi primært privat- og forretningsjuridisk bistand til klienter fra Oslo, Lillestrøm, Romerike, Asker og Bærum. Vi bistår forøvrig klienter fra hele Norge. Vi har god kompetanse og erfaring på alle våre fagområder.

Besøk gjerne vår hjemmeside www.advonico.no

www.advonico.no

23 28 28 00

firmapost@advonico.no

28

www.vi60pluss.no

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA VALUE PUBLISHING

ANNONSE

I 2020 er en million nordmenn hørselshemmet av usikkerhet, misforståelser og følelsen av å være utenfor. Det kan igjen føre til stress, trøtthet, hodepine, vondt i nakke og skuldre, tinnitus og andre helseutfordringer. I dårlige lydmiljøer kan problemene bli store selv ved en liten hørselsnedsettelse.

Foto: iStockphoto

Tekst Jørn Wad Innen 2020 er rundt en million nordmenn hørselshemmet. Dette er et gigantisk tall som burde ha fått langt mer oppmerksomhet enn det har. Det er viktig å øke kompetansen om hørsel, slik at vi kan forstå hvilke utfordringer dette gir.

Generalsekretær Anders Hegre i HLF (Hørselshemmedes Landsforbund) er sikker på at mer kunnskap og tilrettelegging vil gi en enklere hverdag for landets hørselshemmede. HLF er verdens største hørselsorganisasjon med 65.000 medlemmer, og landets raskest voksende forbund med 200 nye medlemmer i uken. HLF representerer tinnitusrammede, CI-opererte, de med Menieres sykdom og de med nedsatt hørsel.

– Hva skjer når man mister hørselen?

Dårlig hørsel kan være en stor påkjenning, både fysisk og psykisk. Lyder man før hørte blir borte og man sliter med å følge en normal samtale. Støy og uklar tale blir utfordrende. Hverdagen kan fort preges

Omgivelsene – Hva skjer med omgivelsene når noen begynner å miste hørselen?

Mange merker ikke selv når de begynner å høre dårlig ettersom det ofte skjer gradvis. Det er gjerne nærpersoner som først reagerer når volumet på TV og radio skrus høyt opp. Misforståelser og følelsen av at den andre ikke hører etter kan skape frustrasjon og irritasjon.

Viktig sans å ha – Hørselen er en av de viktigste sansene våre. Den styrer det meste av samhandlingen med verden rundt oss, og det kan gi store utfordringer når den svekkes. Man risikerer å falle utenfor, både på jobb og privat. Nå er det heldigvis hjelp å få, men det første skrittet kan være vanskelig å ta: Nemlig å innse problemet og søke hjelp. Mange kvier seg, og venter alt for lenge før de kontakter fastlegen.

Dersom du har fått konstatert et hørselstap er det en prosess der du må akseptere at du ikke hører like godt som før, og at høreapparater kan være nødvendig. For noen kan dette være en krevende tid, men det er viktig å understreke at med riktig tilrettelegging og bruk av hjelpemidler vil livskvaliteten øke igjen. En del sliter også med tinnitus, og det er

viktig å få frem at det finnes god hjelp å få. Mange får beskjed av legen sin om at tinnitus er bare noe du må leve med, men det er finnes både hjelpemidler og mestringsteknikker som kan lindre lyden. Se mer her: www.hlf.no/horsel/tinnitus1/ Det å kunne snakke med noen som har vært igjennom de samme utfordringene kan være en stor støtte. Da er HLFs likepersoner gode å ha. HLFs likepersoner er selv hørselshemmet og har gjennomgått et kvalifiseringskurs.

Samtalepartner – Likepersonene som du nevnte, hva kan de hjelpe med?

– I tillegg til å være samtalepartnere, yter de praktisk hjelp med stell av høreapparater og bytte av batterier. Mange av våre likepersoner besøker jevnlig sykehjem og hørselshemmede hjemme. De foretar faktisk over 20.000 besøk årlig. Du finner en oversikt over likepersoner her: www.hlf.no/finn-din-narmestelikeperson/ – Men dere i HLF har langt flere tilbud enn dette?

– Ved vårt kompetansesenter, HLF Briskeby i Lier, finnes det tverrfaglige team som tilbyr kurs og rehabiliteringstjenester for alle våre diagnosegrupper.

Der har vi også Norges eneste videregående skole for hørselshemmede med små klasser og bruk av hørselstekniske hjelpemidler HLF jobber hele tiden opp mot politikere og myndigheter med et mål for øyet. Å gjøre hverdagen enklere for landets hørselshemmede, i tillegg til å forebygge hørselstap og hørselsskader i befolkningen. |

Testamentariske gaver og minnegaver – verdiene som lever videre Hjelp et medmenneske som sliter med hørselsproblemer. En gave i ditt testament til HLF (Hørselshemmedes Landsforbund) kan gjøre den store forskjellen i et annet menneskes liv.

Har du spørsmål om det å skrive et testament?

Bestill vår gratis testamentveileder. Vi tilbyr også gratis juridisk bistand ved gave til HLF. Minnegaver til HLF er et godt alternativ til tradisjonelle blomsterhilsener. Minnegaver til HLF kan settes inn på kontonummer 8397.05.08816 Kontakt oss på 22 63 99 00 eller hlf@hlf.no for bestilling og spørsmål.

HLF

Hørselshemmedes Landsforbund

Testanentariske 2017.indd 1

03.11.2017 13.05

Er det vanskelig å forstå det som blir sagt i sosiale lag?

I noen situasjoner kan ikke høreapparater alene hjelpe deg til å høre godt nok.

Avstand og støy gjør det ofte vanskelig. Da er det godt å vite at det finnes enkle og gode produkter som hjelper dine høreapparater, og lar deg høre klart og tydelig.

Hvis høreapparatene ikke strekker til, kanskje du trenger noe mer Nysgjerrig? Kontakt oss via info.wireless@phonak.no eller telefon 959 87 910.

Les mer på www.phonak.no

30

www.vi60pluss.no

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA VALUE PUBLISHING

ANNONSE

Velferdsteknologi skaper nye muligheter Velferdsteknologi kan gi bedre og mer effektive helsetjenester, samtidig som det bygges ny industri og skapes nye arbeidsplasser for å møte behovene når eldrebølgen slår inn over oss.

Kathrine Myhre

som monitorerer ustøhet over tid for å forebygge fall.

En annen løsning er koblet til et alarmsystem slik at noen kan komme og hjelpe hvis man faller.

– Dette er flott, varm teknologi som bidrar til å bedre helsesystemet, til å løse ting som ikke er løst, hevder hun.

Foto: No Isolation

Tekst Gunn Iren Kleppe Nasjonalt velferdsteknologiprogram fremmer utvikling av velferdsteknologi i norske kommuner.

Programmet forvaltes av Helsedirektoratet i samarbeid med KS og Direktoratet for e-helse.

Nasjonalt senter for e-helseforskning har utarbeidet en oversikt over velferdsteknologiprosjekter i norske kommuner som er lagt ut på Helsedirektoratets nettsider. Det var registrert over 200 prosjekter mellom 2013 og 2016. Aktiviteten økte sterkt i perioden og i 2016 var velferdsteknologi utprøvd i over halvparten av kommunene.

– Vi vet at flere enn 200 kommuner får støtte til innføring av velferdsteknologi i sin helse- og omsorgstjeneste. Stadig flere vil prøve dette ut, sier seniorrådgiver Undine Knarvik i Nasjonalt senter for e-helseforskning.

Sykehjem og omsorgsboliger er aktuelle utprøvingssteder for velferdsteknologi, men hjemmetjenesten er også aktiv. Her er såkalte trygghetspakker utprøvd i stor grad og til en viss grad også implementert. Slike trygghetspakker inkluderer blant annet trygghetsalarmer og digitalt tilsyn med ulike typer sensorteknologi.

Gir trygghet Velferdsteknologi kan bidra til at eldre kan bo lengst mulig hjemme. Eksempler på dette ser vi allerede i dag. Man kan for eksempel holde styr på medisininntak ved hjelp av elektronisk medisindispenser.

– Varslings- og lokaliseringsteknologi med GPS kan finne personer som har gått seg vill. Dette gjelder særlig personer med kognitiv svikt eller demens. Det er et eksempel på velferdsteknologi som er godt utprøvd, sier Knarvik.

– Velferdsteknologi kan bidra til at personen og ikke minst pårørende kan føle seg tryggere.

Fremtidens eldre ventes å være mer teknologikyndige og avstandsoppfølging kan være til hjelp ved kroniske sykdommer. Avstandsoppfølging muliggjør medisinske målinger som puls, oksygenmetning og

blodsukkerverdier. Disse kan overføres hjemmefra via nettbrett til helsepersonell.

– Eldre har ofte flere diagnoser og sammensatte behov. Da er det viktig å ha systemer som ivaretar flyt av informasjon, påpeker Knarvik, som mellom sykehus, fastlege, sykehjem og hjemmetjeneste.

Samhandlingsteknologi kan gi helsepersonale prosess- og beslutningsstøtte, noe det finnes gode prosjekter på og hvor det ønskes økt satsing.

Pasientens behov i sentrum – Det finnes definitivt eldre som har motforestillinger. Det er også slik at ikke alt passer for alle. Man må være varsom med å velge ut det som passer for personen, understreker Knarvik.

Befolkningen kan imidlertid synes å være mer villig mens enkelte faggrupper virker noe mer restriktive.

– Jeg tenker mer forskning og formidling vil bidra til aksept, ikke minst blant faggruppene i helsevesenet, sier hun.

Knarvik tror fremtidens helsetjeneste blir mye mer person-sentrert der tjenestene legges til rette rundt og med pasienten. Det pågår et interessant prosjekt ved Nasjonalt senter for e-helseforskning hvor man ser at involverte faggrupper både har interesse og engasjement på dette området.

Gir verdighet – Jeg tror de fleste føler verdighet i å hjelpe seg selv så mye som mulig, sier Kathrine Myhre, CEO i Norway Health Tech.

Velferdsteknologi kan hjelpe både med det og ensomhet, som rammer mange eldre.

Norway Health Tech er Norges største helseklynge og del av Innovasjon Norges klyngeprogram, Norwegian Centres of Expertise (NCE).

Organisasjonen har 225 medlemmer.

– Det vi jobber med handler om å adressere behovene og koble behov og utfordringer med forskningsinstitusjoner, kunnskap [og bedrifter] som kan løse behovene for den brukergruppen.

Et eksempel på velferdsteknologi er en løsning

Brukerstyrt utvikling Selskapet No Isolation lanserte nettopp en robot, AV1, som gir toveis kommunikasjon og kan tas med ut mens den syke er hjemme. Dette er nok mest aktuelt for barn, men en annen løsning, KOMP, har en skjerm for toveis kommunikasjon hvor familie og eldre kan snakkes og dele bilder. KOMP er svært enkel i bruk. Alt fra størrelsen på knapper til at eldre gjerne har tørre fingre og ikke kan bruke touch screen, er tatt i betraktning.

– Den er prøvd ut og laget sammen med eldre, i brukerorientert utvikling, forteller Myhre.

– Utgangspunktet er brukerne: hva er utfordringene. Dette begynner å bli en veldig vanlig måte å jobbe på innen norsk helseindustri.

Når kommuner kjører kontrakter med de samme store leverandørene over tid, blir de gjerne sittende med gammel teknologi.

– Det er veldig driv i Norge akkurat nå, [når det gjelder] andre måter å gjøre innkjøp. Vi kan kjøre Matchmaking dialog. Det har vært en veldig effektiv måte å få små bedrifter inn i prosessene på. Men det er ikke standard måte å jobbe på.

Innkjøpssamarbeid er også effektivt.

– Jeg har høye forhåpninger, sier Myhre.

Eldrebølgen som inspirasjon – Det er alltid behov for varme hender. Det vi kan løse med teknologi, (er en) følelse av å hjelpe seg selv [så vi] kan frigjøre hender og bruke dem der det er behov for det.

– Dette er først og fremst bra for sektoren, det er mer enn nok arbeid. Helseindustrien er noe Norge skal leve av i fremtiden. Vi er med på å løse helse (utfordringene). Vi bygger ny helseindustri og er med i omstillingen fra olje og gass.

– Det har alltid vært demografiske utfordringer.

Nå er det denne demografiske [endringen vi står ovenfor], sier Myhre om eldrebølgen.

– Vi er faktisk med på å skape nye arbeidsplasser og ny industri.

Myhre sammenligner situasjonen med oppbyggingen av olje- og gassektoren da den var ny.

– Det er sånn vi må tenke om denne utfordringen [også]. Det er et kompetent land med masse teknologi og flinke folk. Dette løser vi, understeker hun.

– Vårt hovedfokus er å hjelpe næringer opp og stå. Som del av det er det utrolig viktig å lytte til behovene i norske helsesektor og ta utgangspunkt i det, avslutter hun og oppmuntrer interesserte bedrifter til å ta kontakt. |

ANNONSE

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA VALUE PUBLISHING

www.vi60pluss.no

31

Diamant Helse: Omsorg – trygghet – trivsel – Jeg arbeider i det offentlige helsevesenet, og så et behov. Et behov som ganske enkelt ikke kan dekkes innenfor de rammene som offentlig sektor er avhengig av å jobbe innenfor.

Derfor fikk vi lyst til å se om vi kunne tilby litt av dette til dem som har behov og ønsker det. Vi fant et marked.

Tekst Jørn Wad Søstrene Merethe Hagen (30) og Helene Helgheim (35) har sammen laget Diamant Helse i Hokksund, og det er ganske så tydelig at de har funnet en nisje der det var et stort behov for tjenester. Selv om de ikke har gått ut offentlig med sine tilbud lenger enn siden februar i år, har de allerede kunnet ansette Merethe, og tar sikte på at det går samme veien med Helene om ikke så alt for lenge: Bra pågang – Nå er det jo ikke slik at vi er fullstendig sprengt, for vi har lagt opp til god kapasitet, og har både en og to medarbeidere til å sette på om det skulle vise seg å være nødvendig. Men saken er at vi allerede fra begynnelsen fikk en stor pågang av kunder, og dette har bare fortsatt: De to ser på hverandre, regner litt på fingrene, og diskuterer litt: – Jeg jobber altså som sykepleier i hjemmetjenestene i Kongsberg kommune. Der så jeg daglig hva vi ikke kan ta på oss fordi det ganske enkelt ikke er ressurser til det. Det siste som har kommet, er jo at vi ikke kan rulle opp håret til de eldre etter å ha vasket det, fordi det ikke ansees som en helsetjeneste. På en måte kan man jo forstå det også: Ressursene er begrensede ganske enkelt.

Det hele mennesket – Men nå er det vel en ganske stor belastning for den som sitter der med nyvasket hår, men som ikke selv lenger er i stand til å jobbe med det selv?

Hva med den psykiske helsen?

– Akkurat! Vi tenker på det hele mennesket, og det er også det som er selve grunnlaget for det vi gjør. Jeg er som sagt sykepleier, mens Merethe er frisør. Dermed kjente vi at vi til sammen kunne dekke en hel bredde av de tjenestene vi vet at mange etterspør, og så har vi tenkt at vi også kanskje kan arrangere reiser både i Norge og utlandet, for dem som trenger å komme seg ut litt, men som ikke opplever at de har ressurser til å reise alene. I det hele tatt er det bare fantasien som setter grensene for det vi kan tilby, sier de entusiastisk.

– Hvorfor er det viktig å ta seg av det hele mennesket?

– Enkelt sagt kan vi snakke om hodet og kroppen: Hodet kan ikke greie seg uten kroppen, og på samme måten er kroppen avhengig av hodet. Derfor mener vi veldig sterkt at dette med trivsel for eksempel, er helt avgjørende for at folk skal ha et fullverdig liv.

Det er helt utrolig hva det kan bety å ta seg råd til litt husvask, opprulling av hår, få en trygg tannlegetur, etc, etc.

– Hvor går grensen for hvor dere vil reise for å jobbe?

Det er tydelig at dette ikke en gang er en problemstilling som de har tenkt på – enn si diskutert.

Men ganske typisk for disse to initiativrike jentene tar det ikke lenge før diskusjonen er i gang, og de har forslagene klare: – Jo altså, det kommer i grunn av an på kundene, ikke sant. Om man bor i Asker, Bærum, Drammen, Hokksund, Kongsberg eller Hønefoss, vil vi mer enn gjerne hjelpe, dersom kundene ønsker dette, slår de fast.

– Men det koster jo fort noen kroner å kjøre fra Hokksund til Bærum for eksempel?

– Ja, det er nok mange som vil tenke at det kan bli litt dyrt, men vi har et forslag i forhold til det også vi, smiler jentene: Dersom noen i samme distrikt slår seg sammen, og bestiller samtidig, kan vi jo rasjonalisere reisingen veldig. Og da blir jo regnestykket enkelt: Desto flere som slår seg sammen, desto mindre trenger hver enkelt å betale av reisegodtgjørelsen.

Stor bredde – Hvilken aldersgruppe er kundene deres i?

– Vi har en ganske så stor bredde i både kundegrunnlaget og det vi tilbyr. Det henger nok litt sammen også, tror de to søstrene: I alle fall har de

kunder fra 40-50 årene og opp til 85, men kan i prinsippet ta imot kunder også utenfor de aldergruppene.

– Kan dere se noen trend foreløpig når det gjelder etterspørsel?

– Vel, den virkelig store «hit`en» foreløpig er nok husvask. Men som nevnt er det veldig stor bredde i tilbudet vårt, og vi merker at etterhvert som det blir mer kjent hva vi driver med, så kommer også etterspørselen. Generelt tror vi vel også at det er vi som ligger lavest når det gjelder pris. Om ikke på alle områder, så på de aller fleste, sier de litt usikkert.

Men tror nok at de har mye å fare med akkurat der.

– Er dette et veldig pris-sensitivt marked?

– Både ja og nei. Noen trenger jo kanskje vedtak i kommunen for å kunne ta seg råd til enkelte av de tjenestene folk mener at de trenger – eller at pårørende føler at de burde ha. Men dette er jo et tilbud også for dem som ikke kommer til å få et slikt vedtak, og som likevel vil ta seg råd til det. Sikkert er det i alle fall at vi møter mange glade ansikter når vi reiser rundt til kundene: Enkelte trenger jo bare noen å snakke med også, og det er en del av denne tjenesten for dem som vil: Vi kan gjerne sette av tid til å være der litt ekstra, om kundene ønsker det.

Som sagt vil vi gjerne se på det hele mennesket, og da er trivsel en av de viktigste sidene ved hverdagen, ikke sant? |

Kvalitet – Hvorfor kom dere på navnet diamant? Har det noe med «diamantbryllup» å gjøre?

– Hahahaha, nei, det har ingen av oss tenkt på i det hele tatt. Det var meg som fant på navnet, sier Helene. Og det hun tenkte på i sin tid, var at ingen ting hun kunne tenke på var hardere og mer ren enn en diamant, og hun syntes derfor at dette kunne stå som et symbol på de tjenestene som de skulle tilby: – Som sagt er det vask og stell, alt fra føtter og hår til husvask er de absolutte vinnerne så langt. Men vi tar i prinsippet gjerne en prat om mange forskjellige tjenester, om folk kanskje har behov for å få handlet, eller ryddet og vasket. Derfor ser vi for oss at også Helene kan komme til å jobbe med dette på heltid, og vi tar gjerne inn så mange kunder at vi må ansatte flere også, sier de optimistisk.

Merethe Hagen og Helene Helgheim. Foto: Diamant Helse

32

www.vi60pluss.no

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA VALUE PUBLISHING

ANNONSE

Tryggere med brannforebyggende teknologi Det brannforebyggende systemet HomeGuard skaper trygghet og uavhengighet: eldre kan bo hjemme lenger og pårørende slipper å engste seg så mye for at det skal oppstå brann.

Tekst Gunn Iren Kleppe Skaper av HomeGuard og daglig leder i Praesidio Totalis AS, Reidar Aug. Iversen kom ut av pensjonisttilværelsen etter kort tid. Iversens yrkesbakgrunn var fra Televerket og Telenor der han hadde jobbet både tekniskt og administrativt. Gjennom et konsulentoppdrag for et asylmottak som hadde problemer med enormt strømuttak, oppdaget han et annet stort problem: nemlig brannfaren. Beboerne glemte nemlig gjerne mat på komfyren og forlot kjøkkenet.

– Jeg tenkte, dette må vi forsøke å gjøre noe med, sier han.

Han utviklet derfor en prototype på en detektor som kunne se om det var folk på kjøkkenet. Var det ikke folk til stede, talte den ned fire minutter før den slo av strømmen til komfyren. Det endte med at asylmottaket ville ha apparatet på alle sine komfyrer.

Så kom UDI med krav om brannsikring på mottak, noe som resulterte i bestilling fra alle private asylmottak-operatører i Norge.

– Det var på grunnlag av dette at jeg startet bedrift i 2013, forteller Iversen.

– Jeg er veldig interessert i teknologi, men spesielt det som er samfunnsnyttig.

Da NHO offentliggjorde statistikk på branner i asylmottak i 2017, viste det seg at antall branner var blitt halvert etter at dette produktet ble tatt i bruk.

– Det betyr at produktet har hatt enorm samfunnsmessig effekt, konstaterer han.

Samarbeid med Lindås kommune – Man leser nesten til daglig om brannutrykning på grunn av kokeplater eller stekeovn, påpeker Iversen.

Med tanke på at Brannvesenet kan kreve erstatning for unødvendige utrykninger, er det ganske åpenbart at det lønner seg å investere i brannforebyggende teknologi – som også kan redde liv og verdier.

Iversens produkt er nyttig for alle, men spesielt for eldre mennesker som gjerne har lett for å sovne, glemme og av ulike årsaker lettere for å falle. Lindås kommune er en foregangskommune innen omsorgsteknologi. Iversen deltar her i et pionerprosjekt hvor brannsikkerhetssystemet hans er installert hos en bruker av omsorgsteknologi. Dette bidrar til at eldre kan bo lenger hjemme og at både de og deres pårørende kan føle seg tryggere.

– Det er et enormt voksende marked. Vi blir stadig flere eldre. Det er flere og flere som ønsker å bo hjemme så lenge som mulig. Samfunnet tjener også mye på det. Men det krever at man har tilgjengelig teknologi, påpeker Iversen.

– Man må tenke på mange faktorer som verdighet, reelle behov, og det må ikke være noe stressmoment for brukerne. Mye er veldig fornuftig, men man må være forsiktig at man ikke overdriver teknologien.

Yngre er veldig med «duppeditter». Vi må huske at de som er 80 år i dag er ikke vokst opp med datamaskiner, minner han om.

Forhindrer brannutvikling Iversen har basert sitt produkt på prinsippet om at branner starter med røykutvikling. HomeGuard styres av røykdetektor som slår av strømmen til de aktuelle apparatene som koketopp, steikeovn, kaffetrakter og så videre ved røykutvikling. I tillegg kan koketoppen styres av en bevegelsesdetektor som slår av strømmen fire minutter etter at man forlater kjøkkenet, sovner eller faller om.

– Systemet slår av strømmen før det begynner å brenne, forklarer Iversen.

Montering er enkelt og krever ikke el-installatør.

Det trenges intet vedlikehold bortsett fra å skifte batterier etter et-par år.

Xxx

– Systemet mitt er slik at man merker ikke noe til det før man trenger det.

Det betyr ingen piping, alarmer eller nødvendighet for å trykke på knapper som vil være forvirrende for mange.

Også andre rom og elektriske apparater kan overvåkes. I tillegg kommer HomeGuard i en utgave som ikke kan saboteres, men som krever installasjon av elektriker.

Lite plass til små aktører Selskapet har fått støtte fra Innovasjon Norge og oppstartsstøtte fra Lindås kommune. Iversen har også vært tilknyttet Industriutvikling Vest som hjalp ham i etableringsfasen. Han fikk også tilbud om å leie kontorplass i deres inkubator og gründermiljø.

– Det å komme inn i det miljøet betydde mye.

Før det satt jeg alene på hjemmekontoret, det ga ikke mye impulser, forteller han.

I gründermiljøet traff han blant andre sin nye medeier, Eivind Antoniazzi i Argonville Media, som har vært bidragsyter med programmering og laget hjemmeside og nettbutikk for Iversens firma.

Iversen synes det er viktig å støtte lokalt næringsliv og komfyrvaktene produseres derfor lokalt av Mekatronikk AS (tidligere A2G Industri) i Bergen.

Iversen har deltatt på flere konferanser innen omsorgsteknologi. Et problem for små aktører som Iversen er at kommunene inngår avtaler med store aktører, slik at det ikke blir plass til de små.

– Det er en hemsko, hevder han.

Kan revolusjonere brannforebygging Et mulig fremtidig bruksområde for Iversens produkter er i forbindelse med innføring av nye strømmålere.

Man regner med at flere vil bruke strømintensive

apparater som tørketromler, vaskemaskiner og oppvaskmaskiner om natten, når strømmen blir billigere.

– Det øker brannfaren, dette er DSB obs på, sier Iversen.

Det kan komme krav om isolering av brannfarlige systemer, inkludert vaskerom, slik at strømmen slås av ved røykutvikling. Det vil da bli krav om fast installasjon.

Iversens nye system er utviklet for fast installasjon og tar sikte på å tilfredsstille den nye delnormen for NEK 400 som er under utarbeidelse. Systemet er ikke satt i produksjon ennå, for tiden er status «patent pending».

– Det er status per i dag. Spørsmålet er når jeg har lyst å bli ordentlig pensjonist. Jeg er i en fase nå der jeg ser etter en seriøs aktør som ser potensialet og som kan tenke seg å ta dette videre.

Iversen mener det nye produktet har et enormt potensiale og at en patent vil kunne utvides internasjonalt.

– Det vil rett og slett revolusjonere brannforebygging i hjem, hevder han. |

Reidar Aug. Iversen

Revolusjonerende brannforebyggende omsorgsteknologi homeGuard tar hånd om de elektriske apparatene som er mest brannfarlig og har fokus på brukere innen omsorgsteknologi.

Ved røykutvikling kutter homeGuard automatisk strømmen til de elektriske apparatene før de utarter til brann og man sparer således unødige utrykkninger og ressursbruk.

Les mer og kjøp på

homeguard.no

Trygghet

Sikrer

Ekstra sikkerhet for mennesker med spesielle behov: En bevegelsessensor slår av strømmen til koketoppen fire minutter etter at du forlater kjøkkenet, sovner, eller faller om.

Koketopp, steikeovn, kaffetrakter, oppvaskemaskin, vaskemaskin, tørketrommel, panelovner, ladere m.m.

Jobber i det stille

Plug & Play

Jobber i det stille og krever lite eller ingenting av brukeren når den først er montert.

Monteres av hvem som helst på et øyeblikk. Her kreves hverken elektriker eller skrujern.

www.homeguard.no Ta en titt på våre ferdige pakkeløsninger tilpasset kjøkken, stue, vaskerom, ladere til nettbrett, telefoner m.m. , eller be om en skreddersydd løsning. homeGuard er et produkt fra Praesidio Totalis as, Hagellia 6, 5914 Isdalstø

Utvikling støttet av

post@homeguard.no +47 957 09 035

34

www.vi60pluss.no

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA VALUE PUBLISHING

ANNONSE

Demens: Dagligdagse gjøremål blir først vanskelig Det er de daglige gjøremålene som først blir vanskelige. Pårørende vil oppleve at det som tidligere var en del av hverdagen, blir vanskelige for personen. Kanskje til og med umulig å gjennomføre.

Da kan det være på tide å sende bekymringsmelding til fastlegen, og snakke med personen selv.

Tekst Jørn Wad Liv Anita Brekke, spesialsykepleier og veileder på Nasjonalforeningen for folkehelsens Demenslinje, er opptatt av at man ikke skal overdramatisere situasjonen, men likevel være observant dersom eldre i familien begynner å endre adferd. Og det er altså de hverdagslige oppgavene som først kan bli vanskelige, forteller hun. Og er tydelig på at både Nasjonalforeningen for folkehelsen som interesseorganisasjon for personer med demens og deres pårørende, kommunale demensteam og ikke minst fastlegen kan være gode samarbeidspartnere både for den som blir syk og for pårørende, som alltid blir berørt av nærtstående menneskers sykdom.

Endringer – Vi mennesker husker jo ikke så godt lenger når vi kommer opp i en viss alder. Men hukommelsen er sårbar, og selv om den blir dårligere, kan det ha en rekke årsaker som ikke har noe med demens å gjøre: Det er nok å nevne stress, depresjon, søvnproblemer eller for den saks skyld vanskeligheter i familien.

Så en noe sviktende hukommelse er ikke alene noe tegn på demens, selv om det også er et symptom i en del tilfeller. Men det kan som sagt være en indikasjon, så dersom man merker dette hos en slektning eller annen nærstående, kan det jo være en tanke at man følger litt ekstra nøye med på om det opptrer sammen med andre symptomer, slik som dette med hverdagslige sysler som blir vanskeligere enn de har pleid å være, sier hun.

– Så hverdagsoppgavene er noe man bør legge merke til?

– Ja, enten det er kaffetrakteren som «blir vanskelig», drillen som ikke oppfører seg som vedkommende mener den skal, vaskemaskinen som er kranglete, og så videre. Jeg har pleid å si fjernkontrollen også, men den er jo blitt så vanskelig i det siste at noen og enhver av oss kan ha vanskeligheter, smiler hun. På hjemmesidene til Nasjonalforeningen for folkehelsen har man listet opp en del symptomer som pårørende bør være oppmerksomme på, og der er det blant annet nevnt vanskeligheter med språket og svingninger i humøret som symptomer. Og når det gjelder hukommelsen, bør det altså i være snakk om så alvorlig svikt at det går ut over arbeidsevnen for at det er grunn til å være bekymret. Vi mennesker får jo ofte dårligere hukommelse med årene, selv om det ikke er noe som rammer alle. Men det er som sagt viktig at vi ikke overdramatiserer situasjonen, slik at man blir opprørt unødvendig. Symptomene er ofte ganske så tydelige, sier hun.

Leter etter ord – Det er snakk om alle disse tingene du HAR mestret, men som begynner å bli vanskelige: Telefonen din virker ikke slik du mener den skal, betalingsautomatene blir vanskelige, og så videre. Dessuten kan språket endres noe ved demensutvikling– det blir flatere, på en måte, forklarer hun. Personen kan begynne å lete etter ordene, og ha problemer med abstrakt tenkning.

– Noen ganger vil man kanskje stoppe opp midt i en setning, eller «falle ut» innimellom.

– Kommer han/hun til å oppdage selv hvordan det står til?

– Det varierer veldig. Enkelte merker tidlig at noe er galt, mens andre ikke merker det, eller har

Foto: iStockphoto

kanskje vanskeligheter med å ta inn over seg at noe er i ferd med å skje med dem. I de tilfellene blir det som regel omgivelsene som til slutt får så store bekymringer for personen at de tar kontakt med helsepersonell. I den forbindelse er det viktig å informere om at det i svært mange kommuner finnes egne demensteam eller hukommelsesteam som kan bidra. Dette er jo en vanskelig tid, ikke bare for personen selv, men også for familien, understreker hun.

– Dessuten har Nasjonalforeningen en egen demenstelefon?

– Ja, det er riktig: Vi står klare til å hjelpe, og vår demenslinje bemannes av spesialsykepleiere som har god kompetanse og kan veilede og gi råd.

Dødelig sykdom – Det er mange som ikke er klar over det, men demens er i ytterste konsekvens en dødelig sykdom.

Vi vet fortsatt ikke hvorfor noen utvikler demens, men vi vet ganske mye om hva som skjer når man først er blitt syk. Det er jo slik at hjernen styrer alle våre funksjoner, og dersom den blir rammet av sykdom som utvikler seg negativt over tid, vil til slutt alle funksjoner og organer også få problemer.

Samtidig er det jo slik at høy alder er den største

risikofaktor: Desto eldre man blir, desto større risiko er det for at man utvikler demens, forklarer hun.

– Hvem er det som får demens?

– De fleste som får demens rammes tilfeldig.

Akkurat som med mange andre sykdommer, er det litt tilfeldigheter som avgjør, kan du si. Vi kjenner til en del risikofaktorer for demensutvikling senere i livet. Det er viktig å passe på blodtrykket, spise sunt med mye grønnsaker og fisk, ikke røyke og trene regelmessig. Dette kan gi beskyttelse mot demensutvikling senere i livet. Det vi enkelt kan si er at et kosthold og et levesett som er godt for hjertet er også godt for hjernen.

På Nasjonalforeningen for folkehelsens nettsider har vi informasjon om hva pårørende kan se etter når det gjelder symptomer og tidlige tegn. Dersom man tenker at det skjer ting med slektninger eller andre som gir grunn til bekymring, er det altså fastlegen som bør få en bekymringsmelding. Som jeg var inne på innledningsvis, er det jo de dagligdagse oppgavene som blir vanskelige først.. Generelt kan man si at dette er som ved alle andre sykdommer: Er man bekymret skal man bli tatt på alvor, man må få en utredning og få stilt en diagnose.e, understreker hun til slutt. |

Vær smart, ta vare på hjernen Smart for deg, og bra for miljøet

• • • • •

Bedre hukommelse, økt kognitive evner Direkte fra kilden, gir ren DHA av høyeste kvalitet Kapsel og olje er av planter. Spiselig for alle og miljøvennlig 2 små kapsler er nok pr dag Ingen ettersmak

• •

For å kunne fungere optimalt og utvikle seg positivt gjennom livet, har hjernen behov for et daglig påfyll av den essensielle omega-3 fettsyren, DHA. DHA sørger nemlig for optimal kommunikasjon mellom hjerneceller.

• • •

DHA er svært viktig for de kognitive evner og avgjørende for å utvikle og vedlikeholde hukommelsen gjennom hele livet.

Alle marine omega-3 fettsyrer blir laget av mikroalger.

DHA av høyeste kvalitet og renhet kommer fra disse mikroskopiske organismene.

Ved kjøp av abonnement, gir vi deg første måned gratis. Kun frakt på 69,-

Bestill her: www.greenomega.no

? r e n a Feriepl L U J H Å P G E HIoVg bD ! r u t å p s s o d e li m Noen har allerede bestemt seg for hvordan alle årets feriedager skal brukes, andre velger å se an mulighetene som byr seg.

...en reise med hjerte og sanser!

MØT OSS PÅ FACEBOOK OG INSTAGRAM!

TLF: 35 50 27 30 • INFO@OLIVENREISER.NO WWW.OLIVENREISER.NO

ANNONSE

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA VALUE PUBLISHING

www.vi60pluss.no

37

Brundtland-mentaliteten: Alt ligger i hodet

Gro H. Brundtland

At vår tidligere statsminister fortsetter å holde et så høyt tempo er både imponerende, og kanskje en av grunnene til at hun holder seg så godt. Selv med ulike hindringer er Gro dyktig på å ta nye utfordringer på strak arm, og ikke legge seg ned selv om livet noen ganger butter imot.

Videre i høst føk hun avgårde New York, Kaula Lumpur og Indonesia.

Foto: iStockphoto

Tekst Charlotte Koritzinsky Luisa Selv med ulike utfordringer er vår kjære Gro Harlem Brundtland meget aktiv i viktige samfunnsspørsmål og på reisefot store deler av året Tidlig i år fikk vi et innblikk i livet til Gro Harlem Brundtland og de ulike utfordringene hun har slitt med de siste årene. De siste årene har Brundtland og mannen tilbragt store deler av året i Nice, men etter at hun fikk diagnosen polymorft lysutslett, også kjent som solallergi, valgte ekteparet å pakke koffertene og vende hjem til Norge.

Dette betyr at hun ikke kan bevege seg like fritt i sollys lengre, og dagene blir noe begrenset.

Vår tidligere statsminister lar seg likevel ikke stoppe; hun er aktiv som aldri før.

Gro er et godt forbilde for mange som beveger seg opp i alderen. At hun til tross for ulike utfordringer fortsatt lever et aktivt liv viser at det er muligheter

for å ha en aktiv og givende alderdom. Gro engasjerer seg og spesielt på den internasjonale arena gjennom organisasjonene The Elders og United Nation Foundation.

Aktiv reiseplan: I juli var Brundtland i Cape Town, hvor hun deltok på en markering av Elders 10 år og i ansering av deres “Walk with Mandela Campaign.” Dette er en global kampanje som jobber for å bidra til å bygge bro mellom globale forståelser for divisjon, hat og fremmedhat som fører til innadvendt populisme.

Cape Town er i seg selv en fantastisk destinasjon, hvor man kan se og oppleve spektakulær natur på siden av å jobbe samfunnsrettet.

Etter Afrika-turen, var Gro rundt om i vårt egen land, blant annet på utøya 4.august sammene med AUF, Lofoten og på vidre valgkampreiser med Jonas Gahr Støre til Oslo, Bodø, Trondheim og Stavanger.

Sunt med aktivitet Det er ikke bare fysisk aktivitet som er en viktig factor for helsa vår. Sosial stimuli har og mye å si for hvordan vi takler hverdagen, og hvordan den mentale utviklingen vår foregår. I følge folkehelseinstituttet har social stimuli stor betydning for helsa vår.

Vi har ulike former for sosial støtte; bekreftende støtte, følelsesmessig støtte, informerende støtte og instrumentell støtte, hvor alle disse formene er viktig og fremmer helsa vår I positive forstand.

Når man blir eldre, og starter pensjonisttilværelsen dannes en helt ny hverdag. Jobben er en arena hvor mange opplever mestring, oppnåelse og bekreftelse. Når denne arenaen blir fjernet fra hverdagen er det fort gjort å miste en viktig del av den sosiale støtten som har vært veldig viktig i livet.

Da er det lurt å gjøre tiltak for å oppleve mestring og bekreftelse via andre arenaer.

Mange velger å bruke pensjonisttiden sin på å reise, bade med familie og venner, samt på gruppereiser med andre i same livssituasjon. Å engasjere seg videre med noe som var viktig tidligere i livet kan og være veldig givende. Med Brundtland som eksempel kan man helt klart få en aktiv og sunn alderdom, selv om man kjenner på utfordringer som kommer med alderen. |

d

Vi leverer dine

NORSKE LEGEMIDLER OG APOTEKVARER direkte hjem til Gran Canaria og Costa Blanca!

- Legemidler fra dine vanlige resepter - Stomiutstyr, inkontinensmateriell, ernæring og andre apotekvarer - Ekspedert og godkjent ved et norsk apotek - Etikett og pakningsvedlegg på norsk - Blå resept med egenandel, registrering av frikort og uføretrygd - Hjemkjøring til ditt bosted

Se www.sydenapoteket.no eller kontakt vårt apotek på (47) 56 300 700

38

www.vi60pluss.no

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA VALUE PUBLISHING

Smart helse på Høvik – Skal gi deg og meg et friskere og lengre liv

ANNONSE

ANNONSE

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA VALUE PUBLISHING

Høvik Helsepark skal bli arena for framtidens helse, omsorg og aldring etter Smart City-konseptet. Her skal aktørene samarbeide om innovative, skreddersydde løsninger for helserelaterte tjenester og produkter – som igjen skal gi deg og meg et friskere og bedre liv.

I helseparken skal en klynge av helserelaterte aktører gi deg det beste som finnes av produkter og tjenester for et sunt og godt liv. Det satses på et tverrfaglig miljø som samarbeider tett for å kunne tilby deg det meste under samme tak.

Det være seg om du må reparere, forebygge, rehabilitere eller bare nyte!

Bærekraftige helseløsninger - Her vil innovasjon og nytenking innen smart helse videreutvikle tradisjonelle helsetjenester for å skape bærekraftig helseløsninger for fremtiden, forteller Tore Borthen og Jo Sigurd Lang-Ree, henholdsvis daglig leder og utviklingsdirektør hos Norske Helsehus AS, som står bak utviklingen av helseparken på Høvik.

Setter du passerspissen nettopp her og tegner en sirkel med en radius på en 30 minutters biltur unna, når du en million mennesker.

- Det viser hvor mange mennesker vi kan hjelpe når de trenger det!

Utviklerne minner om at en tredjedel av befolkningen vil være over 65 år allerede i 2040.

- En eldrebølge stiller krav til nye løsninger og smartere bruk av ressursene i årene som kommer. I vårt konsept vil vi ha fokus på å hjelpe folk til det friske og gode liv.

«

Fit4 med livsviktig treningsklinikk

Framtidens smarte helseresept kommer med aktivitet, trening og smart livsstil. I januar åpner treningssenteret Fit4 på Høvik med treningskonsepter utviklet av verdens ledende forskningsmiljø på trening.

Med effektiv trening reduseres sjansene for å få livsstilsykdommer med opp til 25%.

- I tillegg til treningssenteret planlegger vi å gjøre parkområdet på Plahtejordet om til en aktivitetsarena. Her ønsker vi å legge til rette for en rekke aktiviteter – med en spektakulær hinderløype i tre vanskelighetsgrader som kronen på verket. Altså en park for alle!

Samspill med kommunen

Utviklerne understreker at de ønsker en tett og god samhandling med Bærum kommune og lokalmiljøet for å sikre at helseparken blir en del av den sosial infrastrukturen i kommunen.

- Helseparken vil gi en selvforsterkende positiv effekt, og har potensial til å bli en generator for ytterligere sosial næringsutvikling i området.

- Sammen skaper vi morgendagens helsetjenester her på Høvik, sier en optimistisk Tore Borthen og Jo Sigurd Lang-Ree.

- Vi vil invitere alle gode krefter med på laget for å gjøre Høvik til et naturlig kraftsenter for bærekraftig helsetjenester og helseinnovasjon. Dette vil skape et smart lokalsamfunn med en rekke nye kompetansearbeidsplasser, sier (f.v.) Tore Borthen og Jo Sigurd Lang-Ree.

www.vi60pluss.no

BREDT SAMARBEID OM SMART HELSE Utviklerne har stor tro på at de skal kunne tiltrekke seg det ypperste av helseaktører i helseparken.

- Vi har allerede knyttet til oss flere ledende konsepter innen helse og trening, samt at vi er i dialog med flere helseaktører. Vi ser blant annet et samarbeid om digitale helseløsninger.

Kunnskapsparken kommer også til å legge vekt på kunnskapsdeling og kompetanse om helse og livsstil i gode konferansefasiliteter med både auditorium og flere møterom samlet på ett sted.

Det vil gjøre Høvik Helsepark til en svært attraktiv og smart arena for både tilbydere og brukere.

Innovasjonshub

For å dra i gang nyskapning og innovasjon etableres Bærum International Hub som blir et coworking og inkubatormiljø for investorer og gründere som fokuserer på forretningsutvikling med vekt på sosial, miljømessig og finansiell bærekraft.

Hub’en er et samarbeid med Oslo International Hub og er en møte- og arbeidsplass for visjonære mennesker med ideer som løser sosiale eller miljømessige utfordringer. Her vil de finne kontakter, kompetanse og inspirasjon til å kunne realisere visjonene om en litt bedre verden gjennom både en lokal, nasjonal og global kontaktflate.

Helsebygg på Plahtejordet

De eksisterende byggene på 15.000 kvadratmeter vil etter hvert bli transformert til moderne kontor og helsebygg. Bruk av teknologi som snakker sammen innen blant annet energi, belysning og kommunikasjon vil gi smarte løsninger i bygningene.

- Vi vil velge miljøvennlige, energieffektive og innovative løsninger som bidrar til et godt klimaregnskap, bekrefter Jo Sigurd Lang-Ree.

Treningssenteret Fit4 åpner i januar på Høvik med treningskonsepter utviklet av verdens ledende forskningsmiljø på trening.

Vil du vite mer så kan du besøke oss på:

www.hovikpark.no eller ta kontakt for informasjon: David Myrann tlf +47 932 99 454

39

Magasinet for deg som vil gjøre kloke valg!

1744

VIOVER60 Gode råd!

GJENLEVENDE PENSJONEN

VIOVER60

Om HA N, HUN og HEN

For og mot!

Ny behandling

HJERTESVIKT

MØTE MED

Hanne

1752

Sammen 24/7 = utfordrende

ULV, ULV

OKTOBER 2017 KR 79,-

Når du ANGRER

på testamentet

3 Personlig økonomi 3 Helse og livsstil 3 Tips og inspirasjon 3 Reiser og opplevelser

Julefeiring på

EGNE PREMISSER PODCAST

lytt når du vil

ØKT LIVSKVALITET

KROGH

med Parkinsons

Enker må finne

www.viover60.no

bc 0695 010

HJEM

DESEMBER 2017 KR 79,-

VI OVER 60 er proppfullt av gode tips, råd og stoff for din livsfase.

NY IDENTITET

Slik oppretter du

AKSJESPAREKON

TO

Skavlan MØTE MED

Jørgen

www.viover60.no

bc 0695 012

HJEM

PS! Ikke gå glipp av rettighetene dine etter fylte 60 år!

Bli abonnent!

SUPERTILBUD!

58 % RABATT! 6 utgaver i løssalg: kr 474,Spar kr 276,-

6 utgaver kun

198,-

Bestill nå Send kodeord 60A209 til 2255

!

v i o v e r 60. no | 5 5 2 1 3 1 0 0

VIOVER60-temaavisen60-14desember.indd 1

07.12.2017 14.46.33