Equilife Prøveutgave by VB Media AS

9 771893 868039

EQUILIFE PRØVEUTGAVE

DIN RIDEHALL- OG STALLEVERANDØR W W W. C O N E X X . N O

114 8

INNHOLD

PRØVEUTGAVE

E Q U I PEOPLE

E Q U I TRENDS

8 12 26 50 70

11 24 36 58 112

EquiGuest Master Luis Valenca Edwina Alexander Den utrolige reisen Brødrene Zetterman

Eksklusive drømmer HV Polo Go Western Style Fix Design På Ønskelisten

E Q U I PEOPLE

Animo Nai Breeches 1599,-

Foto: CHIO Aachen-Magazin

SLIK HAR DU ALDRI

sett Patrik Kitt

E Q U I PEOPLE

Jeg red opptil ti hester hver dag og var alene om ansvaret for stall, kunder og kjøp og salg. Nok en gang var jeg i tenkeboksen.

Edwina la ikke vekk årene og etter mye hardt arbeid kvalifiserte hun seg endelig for større, internasjonale stevner. Bare 24 år gammel pakket hun kofferten for å krysse Atlanteren. Planen var å bli i Europa, sprangsportens sentrum, i et halvt år, men istedenfor å vende nesen hjem ble Europa hennes nye hjem hvor hun stablet opp L I VsinI N egen G bedrift med kjøp og salg av hester. Ikke alle dagene var rosenrøde og det ble lite tid til egen ridning.

EQUI

60 94

Patrik Kittel

– Jeg brukte mye av min tid på kjøp og salg av Drømmestallen hester, og livnærte meg av klienter i hjemlandet Australia. Den første tiden var ingen dans på roser. Segersta Herregård Jeg var mye alene, mestret ikke språket og slet med å omgås mine nye landsmenn. Den europeiske mentaliteten var langt unna det jeg var vant med hjemmefra. Ikke minst var det uvant med så stor klimaO R S E ti hester hver dag og var forandring. Jeg redH opptil alene om ansvaret for stall, kunder og kjøp og salg. Nok en gang var Norske jeg i tenkeboksen. hester Det kom til et punkt hvor jeg stoppet å konkurrere et helt år.

EQUI 124

Historisk VM-finale Men Edwina hadde klart det før og holdt det gående, og fire år senere befant hun seg fortsatt i

BARSKERE

Seg?jeg tenkte: Om Jan lar meg ri denne –Røre Jeg husker hesten kan jeg ikke være en så altfor innhabil rytter. Den dagen snudde opp ned på min ridekarriere. Jeg Under CHIO Aachen, verdens største ridesportkonkurranse, produserte arrangøren en helt spesiell bildeopplevde at jeg fikk mer selvtillit enn jeg hadde hatt serie av rytterne til CHIO Magazine, hvor rytterne ble tidligere. fotografert i uvante miljøer og i utradisjonelle roller. SPORT

enn barskest

EQUI 114

Her er Sveriges fremste dressurrytter, Patrik Kittel,

avbildet i en for mange ukjent ramme. Patrik, som vi er Og selvtilliten ga resultater. Edwina klatret raskt påVM verdensrankingen, og det gikk ikke lang tid før – World hun gjorde en sensasjonell prestasjon under VM i Equestrian Games Aachen i 2006 hvor hun var en av fire som gikk til den prestisjefulle og svært krevende tunge finalen.

vant med å se i plettfritt og elegant dressuroutfit fr står her røff, tøff og tilgriset i søle. Joda, ikke dumt synes vi i redaksjonen. Patrik er absolutt en mann s kler en litt røffere stil, men vi beklager jenter: – Pat er lykkelig samboer. Spenstig av arrangøren, og sp gjort av rytteren, synes vi.

– Jeg overrasket nok mange i hestesporten hjemme. Det var få som hadde trodd at jeg kunne oppnå slike resultater som jeg gjorde. Mitt mål var å ende

FOTO: Bruno Barata

Partner og spranghest Itot Du Chateau Cevo er en hest med sterk vilje, akkurat som

we have the right horse for you!

the right wewe have havehorse thethe right horse right for for you! you! horse for

“We areare always looking for exciting young horses” s looking “We “We for are always always exciting looking looking for exciting young young for horses” exciting horses” youn

Enda Carroll Enda Carroll Enda Carroll heuvelstraat 46 - 3950 Vosheuvelstraat Bocholt Vosheuvelstraat 46 3950 Belgium Bocholt 46 - 3950 Bocholt - Belgium Enda Carroll - Belgium +32 (0) 474 083 498 - info@ashfordfarm.net Tel:Tel: +32 (0) 474 +32 083 498 (0) - info@ashfordfarm.net 474 083 498 - info@ashfordfarm.net

Vosheuvelstraat 46 - 3950 Bocholt - Belgium

ww.ashfordfarm.net www.ashfordfarm.net www.ashfordfarm.net Tel: +32 (0) 474 083 498 - info@ashfordfarm.net

LEDER

Hestesporten er nyansert, hvilket gjør møtene med våre intervjuobjekter ekstra spennende.

a er vi kommet til årets siste utgave, og kan feire at EQUILIFE nærmer seg to år. I denne utgaven har vi fokus på å levere variert stoff fra hele verden og ulike disipliner. Hestesporten er nyansert, hvilket gjør møtene med våre intervjuobjekter ekstra spennende. EQUILIFE har denne høsten besøkt Belgia, Europas hestesportssentrum nummer en. Vi har også vært i Portugal, den klassiske dressurens hovedsete. Stadig er vi på jakt etter vår felles lidenskaps mange godt bevarte hemmeligheter, for å kunne dele de med deg!

EQUILIFE Utgiver

AMC Media Annikveien 25, NO-1350 LOMMEDALEN E-post: post@equilife.no | Org.nr. 999 268 501 equilife.no

ProdUksjon og distribUsjon

VB Media Storgata 5, NO-1607 FREDRIKSTAD E-post: post@vbmedia.no | Org.nr. 997 849 167 vbmedia.no

redaktør

Therese S. Alhaug Tlf.: (+47) 414 13 747 E-post: therese@equilife.no

annonsesalg

Therese S. Alhaug Tlf.: (+47) 414 13 747 E-post: therese@equilife.no

art director

Portugisiske Maria Caetano er flerfoldig nasjonal mester i dressur og deltok i sommer i WEG i Normandie. Hennes far er en av Portugals mest berømte tyrefektere. De to er selve symbolet på broen mellom den klassiske og moderne dressur, og trener etter de samme prinsipper. – Treningsskalaen er broen mellom det klassiske og det moderne. Retningslinjene, det grunnleggende, er det samme, sier Paulo Caetano. Møt Paulo og Maria Caetano i denne utgavens fotodokumentar.

Mathias Pedersen Tlf.: (+47) 4585 9348 E-post: mathias@vbmedia.no

I oktober reiste vi til Belgia, og besøkte en av Europas mest suksessfulle salgs- og sportsstaller. Innehaver Enda Carroll tilhører en ny generasjon hestehandler, hvor hans suksess gjennomsyres av ekte lidenskap for sporten. Da Enda var 14 år forlot han skolen og tok jobb som hestepasser for Cian O`Connor. I dag er han manager for 25 ansatte, med 50 hester på stallen. Suksessen tillegger han god forretningskultur, og sin lidenskap for sporten.

Per Jørn Alhaug

– Mine kunders suksess er min lidenskap – jeg vil selge drømmer. At de lykkes er min glede. På samme måte elsker jeg å se mine ryttere lykkes i sporten. Det er det dette handler om – det er dette som er vår suksesshistorie. Det gir en enorm glede, sier Enda i historien: Eventyret Ashford Farm. Tilbake i Norge finner vi mange lidenskapelige hesteentusiaster. Til denne utgaven har vi gravd litt tilbake i historien og besøkt Sissel Thorson Falch. Firebarnsmoren og bestemoren er daglig leder av EKT rideskole og husdyrpark. Hun er også rideinstruktør og underviser selv 16 av de totalt 33 undervisnings-timene rideskolen har i uka. Undervisningen er hennes hjertebarn: – For å være en god instruktør må du kunne kjenne, føle og forstå hesten. Og du må kjenne og føle hva som skjer mens du sitter på den, kjenne samspillet mellom hesten og dine hjelpere. – En instruktør skal aldri vise rytteren hvordan ting gjøres feil. Instruktøren skal vise hvordan de gjøres riktig, sier Sissel.

ProdUkt og marked Therese S. Alhaug Tlf.: (+47) 414 13 747 E-post: therese@equilife.no

korrektUr

bidragsytere

Rebecca Ballestad-Mender Malene Nilssen Lena Saugen Anne Viken Cecilie Gjerken Rakke Morten Rakke Rill M. Rytter Fjøren Hanna Magnussen

abonnement

Tlf.: 21 42 01 91, valg 2 Åpningstid: 09.30-16.00 E-post: abo@equilife.no EQUILIFE leveres i abonnement og selges i løssalg hos Narvesen, i dagligvareforretninger og bensinstasjoner. ISSN 1893-868X Trykk: Reusner AS

AMC Media Medlem av:

Velkommen til nok en fargerik utgave av EQUILIFE – magasinet for deg med lidenskap for hest! EQUILIFE ønsker deg en riktig God jul og et Godt nyttår!

Den dagen du ikke tror du kan lĂŚre av andre har du tapt.

E Q U I PEOPLE

EQUIGUEST

Geir Gulliksen – Vi må tørre å utvikle oss

Geir Gulliksen er for mange synonymt med norsk sprangsport. Med 38 år som landslagsrytter og 8 kongepokaler i hyllen, er Gulliksen som en veteran å regne. Men utlært blir han aldri, i følge han selv.

-I

Tekst: Therese Stub Alhaug, Foto: Marlene Nilssen

et hesteland som Norge, hvor avstandene er store, vil vår største utfordring være å motta nok impulser. Alle trenger inspirasjonskilder og noe å strekke seg etter, og da må vi gå lenger bak kulissene enn resultater og korte fakta slik som mange tilgjengelige media tilbyr i dag. Et magasin som EQUILIFE er bra, det vil kunne spre inspirasjon og kunnskap på tvers av alle grener i norsk hestesport og hestehold, sier Geir. Gulliksen mener vi har mye å lære av hverandre, og tror forbilder er viktig. – Jeg blir inspirert av de som satser alt og får det til, om det være seg det ene eller det andre. Siril Helljesen og Cathrine Rasmussen er slike eksempler fra dressursporten, og finansmann Røkke som begynte som dekksgutt i sin tid for å nevne en utenom sporten. Vi trenger forbilder. For å bli bedre må vi ha noe å strekke oss etter. Den dagen du ikke tror du kan lære av andre har du tapt. Vi må tørre å utvikle oss, og også tørre å forandre på ting som ikke fungerer. Faren med å bo i et lite land som Norge er at vi blir isolert fra omverdenen. Bor du i land som Belgia, Nederland og Tyskland hvor landene flyter inn i hverandre og sporten er sterkt representert, er også kunnskap mer tilgjengelig. Sprangsporten og dressursporten har lang fartstid i Norge, og representerer to grener med høy deltagelse, nasjonalt som internasjonalt. Gulliksen mener vi alle kan lære av ryttere som har holdt på lenge i sporten, og generelt til de som har mer erfaring enn oss selv. Også hva gjelder hestehold generelt. – Her i Norge er vi litt for mye for oss selv, på vår egen tue. Jeg tror vi derfor lett kan helle mot å bli litt for idealistiske. Ikke for det, for idealisme er bra, men du må være en liten porsjon idealist og mye realist for å lykkes. Vi må se ut og forholde oss til virkeligheten og se hvordan ting fungerer der. Det betyr ikke at man skal bytte en hest fordi den ikke fungerer med det første, men vi må finne en balansegang som sier at – ok - nok er nok - dette fungerer ikke etter mange forsøk, så da må jeg prøve noe annet. Norge har hatt internasjonal deltagelse i flere grener de siste årene, om vi ønsker fortsatt deltagelse på internasjonalt nivå i sporten må vi tørre å utvikle oss.

Å holde hest i Norge er dyrt. Det er heller ingen hemmelighet at mange opplever økonomi som en begrensning for både sporten og hesteholdet generelt. – Dette er noe vi ikke får gjort stort med, sier Geir og legger til viktigheten av å være bevisst på hvordan vi forholder oss til dette. – Det økonomiske aspektet gjør at mange bruker mye energi på misunnelse og bitterhet. Men du blir ingen bedre rytter av det, tvert i mot. At sporten er kostbar får vi ikke gjort noe med. Det eneste vi kan påvirke er vår egen situasjon. Det er lett å bruke unnskyldninger om at hesten ikke er god nok, eller at andre har så mye bedre forutsetninger enn deg, men det tar deg ikke noe sted. Det handler også om prioriteringer. Jeg ser mange som prioriterer hardt for å ha råd til å holde på med hest, og min erfaring er at prioriteringer gjør folk mer bevisst, som igjen avler suksess. Det er en illusjon at alle som driver aktivt i sporten har god råd. Om vi bruker energien vår positivt på oss selv og våre egne muligheter så kommer vi mye lenger – selv uten penger, hevder Gulliksen. Da den unge sprangrytteren startet sin hestesportkarriere så sporten annerledes ut. Det har skjedd store forandringer de siste ti årene. – Sporten har blitt mer profesjonalisert. Det er den største forskjellen. Før hadde man gjerne en hest, og hesteutstyret hang i en pose under salen. Så hadde du kanskje et dekken. Nå har mange en lastebil full av utstyr. Det er blitt mye mer dill og dall - jeg tror ikke nødvendigvis det er nødvendig. Jeg liker hester og liker å konkurrere. Det er disse to tingene sammen som holder meg i gang. Man må like hester for å holde på det dette, og om man i tillegg vil lykkes i sporten må man jobbe hardt. Talent alene tar deg ikke langt. I dag er Gulliksen vel installert på sitt praktanlegg for hester i Lier. Men også han har gjennomlevd andre tider, hvor han var nødt for å jobbe fra morgen til kveld. – Selv om jeg er mer prioritert i dag og har hjelp i stallen osv., har jeg hatt min fase i livet med hardt arbeid for å komme dit jeg er i dag, avslutter Liermannen som i dag kan glede seg over å motta sine gjester på profesjonelt vis i stallen en kald vinterkveld.

avanticavalli.no

E Q U I STYLE The Gucci Masters ble etablert i 2009. Her møtes de beste av de beste rytterne i verden og kjemper om store pengesummer.

Gucci-sponsored Charlotte Casiraghi

Gucci bag Gucci bag

Eksklusive drømmer Gucci klokke

Gucci med sine karakteristiske bitt detaljer.

Tekst og idé: Therese Stub Alhaug

Gucci ridestøvler

Gucci ridehjelm

Skinnbelte formet som en salgjord.

Gucci stand på GBT Abu Dhabi

Gucci Equestrian – Kanskje ikke for hvermannsen

erkevarekonsernet Gucci begynte opprinnelig som en liten, familieeid sal- ogv lær virksomhet. I dag er designerhuset i gang med å fange opp røttene med sin nye kolleksjon for hestesporten: Gucci Equestrian. En ridekolleksjon som bærer preg av å være både sofistikert, elegant og klassisk. Gucci, som alltid har vært inspirert av hestesporten, er dessutten kjent for sine sitt karakteristiske “hestebitt” og det rød/ grønne beltet, hvis mønster er inspirert av en tradisjonell salgjord. EQUILIFE har samlet noen produkter som viser en smakebit av deres kolleksjon. Gucci er i dag sponsor for de prestisjefylte hestesport arrangementene ”Gucci Masters” og Global Champions Tour. Gucci har i mange år vært blant de mest omtalte fabrikantene i verden. I 1998 fikk selskapet tildelt prisen “European Company of the Year 1998” av the European Business Press Federation for selskapets økonomiske og finansielle storslagenhet, samt gode strategisk visjon og administrasjonskvalitet. Foto: Gucci.com / Gucci/Stefano Grasso

70-talls kilt jakke

E Q U I PEOPLE

Master

Luis Valenca Teatermannen, kunstneren, hestetreneren – mannen bak Appasionata “With passion you can do anything. You have to love horses to do this, then the training gets simple” TEKST Therese Alhaug FOTO Lena Saugen

0 minutters kjøretur utenfor Lisboa bor den klassiske mesteren og kunstneren LUIS VALENCA. Mannen bak verdens mest kjente hesteshow: Appasionata og en av ﬁre trenere som har fått tildelt den gjeve utmerkelsen ”Master of Equestrian of art”. Valenca har vært den viktigste pådriveren i moderne tid for Lusitanoens fremme som showhest, og har viet sitt liv til hesteshow, teaterliv og utdanning av hester og ryttere. Hjemme har han bygget sin egen oase av et hesteparadis, fjernt fra den moderne verden. Her ﬁnnes kostymelagre, et eget hestemuseum og et vakkert treningsanlegg preget av gamle malerier, mosaikkkunst,

gulldetaljer og alt som hører et ærverdig klassisk hesteanlegg til. EQUILIFE besøkte Valenca hjemme i Portugal – som ble en opplevelse for livet.

Gammel tid

Vi ankommer hesteanlegget en tidlig fredag morgen. De hvite- og gulmalte stallene ligger på en lang rekke, og nyskjerrige hestehoder titter ut av hvert sin dør inn mot gårdsplassen. Blomster i alle farger klatrer oppover veggene, mens en og annen hingst humrer oss velkommen. Til venstre ligger en stor innendørs showarena med tilhørende tribuneplass og en stor innmuret showring. I enden en gammel ridehall. Der ligger også Valencas hjem og kontor. På plassen utenfor ridehallen er det full

FOTO: Bruno Barata

Valenca har vĂŚrt den viktigste pĂĽdriveren i moderne tid for Lusitanoens fremme som showhest, og har viet sitt liv til hesteshow, teaterliv og utdanning av hester og ryttere.

E Q U I PEOPLE

“Min gave er at jeg kan være med hestene fortsatt, og utvikle nye heste- og ryttertalenter.” aktivitet – hester stelles og utstyr pusses. Valencas studenter er i full gang med dagens arbeid. En fransk ung gutt hilser beskjedent, i det han gjør en av hingstene klar for longering. Ut fra høytaleren høres toner av klassisk musikk.

Ny stall i gammel drakt

Stallen ble bygget i 1981. Den gang var det et større grøntområde på utsiden. I dag ruver moderne høyblokker i bakgrunnen av stallen. To tidsepoker krangler side om side, som om de ikke er enige om hvem som har livets rett. Vi velger oss helt klart Valencas verden: En nostalgisk oase av blomster, fuglekvitter, vakre bygninger, hester og musikk. Her lever fortiden som den var i går. Men Valenca har blitt eldre, og tiden som rytter er forbi.

Ut fra kontoret kommer han gående, halter litt på høyre ben, men smiler bredt og ønsker oss varmt velkommen. Han slår armene opp i begeistring. – Welcome welcome my friends, smiler han. Valenca elsker besøk, og er opptatt av å spre sitt budskap videre til yngre ryttere, slik han selv nedarvet sin kunnskap fra fortidens læremestre.

Eget museum

Vi blir invitert til en omvisning i stallens museum. Det er nemlig en helt spesiell hest som har æren for hele Valencas karriere. Hesten Sultao. Den gule lusitanoen kom til Valenca i 1971. De to trente sammen og ble etter hvert kjent for sine helt spesielle kunstner. Men det var først da en sponsor kom på banen, og så hestens

E Q U I PEOPLE

Valenca har viet et helt museum til hesten Sultao - hesten som ble verdensberĂ¸mt og som kan takkes for ĂĽ ha skapt Valencas showkarriere.

DOUGLAS GJESTER VALENCA Faren til den kjente skuespilleren Micheal Douglas har flere ganger besøkt Valenca. Historien forteller at hesten Sultao gjennomførte sitt showprogram på ren rutine med Douglas som rytter. – Hesten fulgte bare musikken sin og gikk programmet på egen hånd, forteller Valenca. Dette ble det mange skriverier om i internasjonale media, og Valenca - hestekunstneren og den gule magiske hesten Sultao ble raskt kjent over hele verden. Douglas skrev i ettertid boken ”The gift”, som var inspirert av hesten Sultao.

“Dressursporten er fascinerende. Det er både kunst og gymnastikk – virkelig beundringsverdig.”

og rytterens potensial, at vendepunktet kom. Sponsoren ønsket å investere i etableringen av et hesteshow som skulle reise Europa rundt å demonstrere kunstner med hest. Valenca ﬁkk derved igangsatt sin drøm og sin showvirksomhet og ble raskt invitert verden over. Dette var også starten til etableringen av verdens mest berømte hesteshow: Appasionata. Sultao ble brukt aktivt i oppvisninger til han var 27 år. Hesten ble 31 år gammel. Hele det store rommet er viet hingsten som betydde så mye for Valenca.

Sultao og Valencas datter underholdt i sin tid verden rundt.

Anerkjente dressurryttere red Sultao

Inne i museumet henger bilder av Sultao med anerkjente ryttere på ryggen og kjente skuespillere ved sin side. Blant annet dressurrytterne Isabell Werth, Anky V. Grunsven og Nicole Uphoﬀ. Alle på ryggen av Sultao. – Hvem red best, spør jeg. Min egen nyskjerrighet tar overhånd. – Nicole Uphoﬀ pekte seg ut med best feeling og sensitivitet, hvisker Valenca meg i øret som om ingen bør høre det. Så legger han til. – Think and they do… det er hemmeligheten med hester. Så viser han meg et bilde av datteren. Han er stolt. – Sultao var en ”jentehest”. De gule hestene er i Portugal regnet som jentehester, forklarer han. – Min datter har hatt mang en oppvising på ryggen til Sultao. I dag rir hun konkurransedressur, forteller han.

– Varmblodshesten - en fantastisk atlet.

Mens vi er inne på dressursporten, spør jeg om Valencas syn på dagens konkurranseridning, og hans tanker om kritikken som tidvis har rettet seg mot utøvelse av ” harde hjelpere” i toppsporten den siste tiden.

Dressurryttere fra hele verden har besøkt Valenca og Sultao, deriblant den tyske stjernerytteren Isabell Werth.

E Q U I PEOPLE

“Jeg har aldri kjedet meg i mitt liv. Jeg er opptatt med showene – planlegger alt selv – musikken, koreografien, kostymene, hvem som skal ri og alt rundt. Jeg elsker dette. Jeg lever jo et teaterliv!”

– Dressursporten er fascinerende. Det er både kunst og gymnastikk – virkelig beundringsverdig og spennende å se på. Selv har jeg nesten utelukkende ridd iberiske hester. Men min datter, og barnebarn rir konkurranser, forklarer han. Han blir stille et sekund. – Vent litt, sier han. Valenca reiser seg og plukker ned et bilde fra veggen. – Forresten du likner på henne, sier han og rekker meg fotograﬁet av sitt barnebarn. Jeg innrømmer at jeg ser en viss likhet. Og du minner om min bestefar tenker jeg, og smiler for meg selv. Han fortsetter: – Jo da – varmblodshesten har en letthet og smekkerhet som fascinerer meg. Å ri en varmblods kan kanskje sammenliknes med å kjøre en Formel 1 bil. De har grasiøse bevegelser – ja det er flott å se på, forsikrer han meg. Så legger han til: – Men det krever sin rytter. Men tilbake til ditt spørsmål. Likevel, det er ikke rytterne som er problemet. Siden sporten ble mer kommersiell har vi sett ryttere utøve press mot hesten i sin ridning og håndtering. Hvorfor? Valenca blir alvorlig og lener seg oppgitt bakover. – Det er ikke rytteren, men penger som er hestens fiende. Det er jeg sikker på. Der det er for mye penger å hente mister mennesket sin dømmekraft og blir for raske. Vi skal forte oss, og jobber med hodet fremfor med hjertet. Da går det galt. Valenca sukker og legger hånden på skulderen min. Bøyer seg frem. Du vet: – Man rir ikke først og fremst med hjelperne men med hjertet. Har du hjertet med deg er i bunn og grunn treningen ganske enkel. Alt du gjør kommer fra herfra. Han demonstrerer med å legge hånden mot brystet. – Herfra og via kroppen og tankene, forklarer han. Jeg samtykker.

Valenca har bygget en oase av et hesteparadis, fjernt fra den moderne verden. Her finnes kostymelagre, et eget hestemuseum og et vakkert treningsanlegg preget av gamle malerier, mosaikkkunst, gulldetaljer og alt som hĂ¸rer et ĂŚrverdig klassisk hesteanlegg til.

E Q U I PEOPLE

Bildene fra Valencas egne glansdager som showrytter preger kontorveggene. Nå er derimot ridekarrieren slutt. En kneoperasjon har satt en stopper for ridningen. – Hvordan er det og ikke kunne ri lenger? – Det er vanskelig, men jeg jobber hestene så mye jeg kan fra bakken, og bruker mye tid på undervisning. Min gave er at jeg kan være med hestene fortsatt, og utvikle nye heste- og ryttertalenter. Valenca tar seg til kneet. – Om få uker venter en ny kneoperasjon. Så får vi se. Han blir stille en stund. Så legger han til: – Du vet det - jeg har aldri kjedet meg i mitt liv. Jeg er opptatt med showene - planlegger alt selv – musikken, koreografien, kostymene, hvem som skal ri og alt rundt. Jeg elsker dette. Jeg lever jo et teaterliv! Jeg er takknemlig for at jeg fortsatt får gjøre alt dette, samtidig som jeg er heldig å kunne dele av min kunnskap og entusiasme til studenter fra hele verden, som får ri i mine show. Men det er klart, det er med hestene at tiden står stille. Det er som meditasjon for meg! Hadde jeg levd livet igjen ville jeg gjort det samme om igjen. Husk det! Folk må gjøre det som ligger dem til hjertet, sier han alvorlig og holder hånden mot brystet igjen. Jeg nikker. Valenca har mye på hjertet og snakker sammenhengende. Han er både spøkefull og alvorlig på samme tid. En levende person.

“Likevel, det er ikke rytterne som er problemet. Siden sporten ble mer kommersiell har vi sett ryttere utøve press mot hesten i sin ridning og håndtering. Hvorfor? Det er penger som er hestens fiende. Det er jeg sikker på.” God venn med Nuno Oliveira

For Valenca har det alltid vært hester. I flere år jobbet han sammen med den avdøde mesteren Nuno Oliveira, en annen kjent portugisisk rytter som vi har portrettert i en tidligere utgave av Equilife. Valenca hyller tiden med sin gamle venn. – Nuno ”så” hester. Han hadde aldri penger, men så potensialet i hester andre ikke ville ta i. Jeg husker han ville jeg skulle kjøpe en hest til min datter, som han mente hadde potensial til å bli noe stort. Jeg hørte ikke på han, men han fortsatte å mase. Fjerde gangen ga jeg etter. Hesten ble

Valenca tar imot studenter fra hele verden til 책 bo og trene med han, og delta i showene hans.

E Q U I PEOPLE

Equilifes utsendte fikk også prøve seg på hesteryggen.

”Dessuten rører musikken ved folk. Kanskje rører det også noe ved hesten?”

verd mye den, og salget finansierte hele gården her, sier Valenca og slår armene rundt seg. – Tenk deg det du – alt du ser her er takket være Nunos kunnskap. Han fortsetter: – Nuno hadde aldri mulighet for å gå til innkjøp av en ”god” hest, men måtte jobbe frem de hestene som andre slet med. Det var også dette som tilfredsstilte han. Valenca ble stille en stund. – Jeg savner han fortsatt, vi kunne prate i timevis om hest og ridekunst. I likhet med meg, så elsket han også musikk. Når han red kunne det høres operatoner utover hele landsbyen der han bodde. Valenca ler. – Hør! Hører du musikken? Ja, sier jeg. – Det er vakkert ikke sant? Joda, visst er det

vakkert smiler jeg. Valenca ler varmt. Så blir han ettertenksom igjen. – Jeg skal fortelle deg en spesiell historie. Da Nuno mistet en god og nær venn, satte han seg på sin beste hest, spilte sin favorittsang på fullt volum og red mens tårene rant. Det var hans måte å minnes sin kjære venn og takle sorgen på. Han var så levende og impulsiv Nuno, og lidenskapelig. En fantastisk mann.

Kan hester nyte musikk?

Det er tydelig spor etter Nuno Oliveira i Valencas liv, som selv bruker musikk til trening av hester, og i sine show. – Musikk gir ro i kroppen og når frem til selve hjertet i ridningen, så man rir bedre. Dessuten rører musikken ved folk. Kanskje rører det også

noe ved hesten? Hva tror du? Nei, nå tar vi en titt på kostymelageret mitt, sier han og geleider meg inn en smal lang gang ved siden av kontoret. Valenca viser stolt frem barokkdrakter i alle tenkelige farger. Hatter, frakker og skjørt henger pent bak glassdørene i klesskapene, alle sortert etter farge. Så tar han frem en gulldrakt. Før jeg vet ordet av det, er jeg iført kjole og hatt. – Vil du ri, spør han. Jeg er ikke vanskelig å be. Ute står en mørkebrun hingst og venter. Han hjelper meg opp og kler meg stolt opp i skjørt og hatt. Så bærer det inn i det gamle ridehuset. – Just feel the music, sier Valenca, og skrur opp musikken så høyt han kan. Den kraftfulle

Valenca demonstrerer trening fra bakken.

hingsten er lydhør og danser med. – Wonderful nikker han og gleder seg over min entusiasme. Deretter er det arbeid fra bakken som gjelder. Jeg får en innføring i hvordan det gjøres. Og til slutten capriole. ”I did it” roper jeg lykkelig, men innrømmer for meg selv at jeg i bunn og grunn tror hesten visste godt hva den skulle utføre. Valenca er tydelig glad og opprømt. Han klapper hesten mens han med rak rygg dirigerer takten til musikken med hendene. Så ser han på meg og smiler: – Hesten er en fantastisk læremester – den lar deg bli i øyeblikket. Samme er det med musikken. Det gjelder å kjenne det i hjertet, sier han. Jeg dirigerer med.

Appasionata Hesteshowet Apassionata underholder hvert år mer enn 500.000 mennesker i hele Europa. Showet er bygget opp rundt et regissert eventyr som kombinerer ridning, hestekunst, fridressur, dans, musikk, sang og musikk til en fantastisk opplevelse for både heste- og ikke - hesteinteresserte. Rammene er satt av noen av verdens dyktigste kostyme – og kulissdesignere, som sammen med medreisende lyd- og lysfolk setter rammen for en uforglemmelig opplevelse.

E Q U I TRENDS

HV POLO

Med røtter i polosporten

   2004  HV POLO, som har sine røtter fra polosporten, utviklet en stilsterk, elegant og sporty heste - og rytterkolleksjon som nærmest har eksplodert på markedet med distribusjon i mer enn 15 land. HV POLO representerer en moteriktig merkevare med fokus på livsstilssegmentet som klær, spennende accessories og hesteutstyr. Hver sesong preges av nye spennende farger og tekstiler, med en rød tråd gjennom kolleksjonen: Luxury and countrystyle in one package. De klassiske polofargene: rødt, hvitt og blått er alltid tilstede i kolleksjonene. EQUILIFE har likevel lagt sin elsk på den lune høstkolleksjonen i brune, marineblå og beige toner. Spesielt har vi falt for HV POLO sine mange støvletter og sko som er tilpasset et liv med og uten hest. Ikke minst er kolleksjonen tilpasset kulden og været i nord. Bli inspirert!

Ullrich Kasselmann & Paul Schockemöhle presentere

35 th PERFORMANCE SALES INTERNATIONAL 6th–7th Desember 2014 · Ankum · Tyskland

Er du ute etter en eksepsjonell hest? Du kan stole på våre mer

enn 45 års erfaring.

Privat auksjon av gode unge hester avlet i vårt eget stutteri. DRESSURHESTE:: Ullrich Kasselmann Am Borgberg 3 49170 Hagen a.T.W. · Tyskland Tel.: +49 54 01-89 200 Kontakt: Ullrich Kasselmann Dr. Ulf Möller eMail: info@psi-sporthorses.de

SPRINGHESTE: Paul Schockemöhle Münsterlandstr. 51 49439 Mühlen · Tyskland Tel.: +49 54 92-96 00 Kontakt: Paul Schockemöhle Joseph Klaphake eMail: info@schockemoehle.com

INFORMASJON · KATALOGER VIDEO · RESERVASJONER: P.S.I. Office Am Borgberg 3 49170 Hagen a.T.W. · Tyskland Tel.: +49 54 01-89 200 Fax: +49 54 01-94 17 eMail: info@psi-sporthorses.de

w w w. p s i - s p o r t h o r s e s . d e

E Q U I PEOPLE

EDWINA

Alexander “I just had a pure passion for horses.” Tekst: Therese Stub Alhaug. Foto: Arnd Bronkhost / GCT photo Deler av intervjuet er fritt oversatt etter tillatelse fra ”Wide world of sports”

38 책r gamle Edwina er bosatt i Walkenswaard i Nederland, hvor hun og mannen Jan Tops har sitt daglige virke. Her har ektefellen bygget opp et fem stjernes stall og treningsanlegg. Stall Tops huser noen av verdens beste spranghester.

E Q U I PEOPLE

Da Edwina forlot Australia i 1998 var drømmen klar. Hun ville hevde seg internasjonalt som sprangrytter. Tolv år senere er hun å regne som verdens beste kvinnelige sprangrytter og ligger som nummer seks på verdensrankinglisten (FEI). Reisen over Atlanteren skulle vise seg å være begynnelsen på eventyret for Edwina.

år gamle Edwina er bosatt i Walkenswaard i Nederland, hvor hun og mannen Jan Tops har sitt daglige virke. Her har ektefellen bygget opp et fem stjerners stall og treningsanlegg, Stall Tops som i dag huser noen av verdens beste spranghester. Men den suksessfulle hestegrunderen er også godt kjent for å ha produsert noen av de beste sprangrytterne i verden, inklusive sin kone Edwina, for tiden verdens ledende kvinnelige sprangrytter. Edwina er takknemlig for mulighetene hun har hatt siste årene til å utvikle seg som rytter i toppklasse.

med det lange vanskelig navnet Itot Du Chateau Cevo, fra seier til seier. Ridejakken er derimot svart og iøynefallende; en skreddersydd Gucci jakke. Jakken, som har blitt Edwinas varemerke, er derimot ikke et resultat av forfengelighet, men et symbol på hennes suksess. Hun er i dag regnet som en av sportes største sponsormagneter, og det eksklusive desigmerket Gucci er intet unntak. For utenforstående kan Edwinas liv synes glamorøst, men bak hennes utsøkte stil og fasade hviler en jente med bein i nesa skal vi tro historien. Veien mellom drøm og virkelighet har vært lang og preget av mange opp- og nedturer for ”Aussie” jenta som tok seg over Atlanteren, startet egen bedrift og senere erobret sprangrytterverden. Edwina som verken var født eller oppvokst i en hestefamilie, fremtrer for mange ryttere i dag som et symbol på hva som er mulig med sterk vilje og hardt arbeid.

Om man bare har tro nok på seg selv, virkelig vil og fokuserer 100 % så kan selv de utroligste ting skje.

– Etter at jeg møtte Jan har jeg vært heldig å fått tilgang på noen av de beste hestene i verden. Men hell alene tar deg ikke langt uten hardt arbeid, i alle fall ikke til en plassering i verdenstoppen. Jan har også har produsert noen av de beste rytterne i verden, inklusive meg selv. Hestene og mulighetene har likevel spilt en stor rolle for min suksess de siste årene, sier Edwina ydmykt. Edwinas historie er derimot langt fra så glamorøs som mange kanskje kunne tro. Bak suksessen og den fasjonable stallen hun nå tilhører, ligger mye hardt arbeid.

– Mine foreldre drev ikke med hest, men naboen hjemme i Australia hadde hester. Som liten jente var jeg derfor så heldig å få bruke hver ettermiddag og helg hos dem. Jeg utnyttet først tiden med å se dem ri, hjelpe til og stelle hestene. Etter hvert fikk jeg være med å ri og like snart var ridningen en stor og naturlig del av meg som jeg ønsket å satse på videre. Jeg hadde ganske enkelt en sterk lidenskap for hest fra dag en av.

Et palass av en stall

Motgang gjør sterk

Stall Tops fremstår som et hotell av ypperste klasse for de firbente, og er som en drøm å regne for besøkende. Stall og ridehall er dekorert med dyrebar kunst, glassutsmykninger og rader på rader med søylebærende stallganger. Her har hestene alt de måtte trenge for å ha det komfortabelt. Mens hver og en av dem nyter hver sin utsiktpost til den enorme blomsterhagen som omringer stallen, er Edwina klar på hvem som skal ha æren for herligheten som minner mer om et palass enn en stall.

Lidenskapen for hest hjalp henne godt på vei og kanskje helt dit hun er i dag. Etter flere år med suksess på hesterygger kom nemlig nedturene på rekke og rad. Ungjenta måtte holde koken gjennom en lang periode preget av vanskelige og problematiske hester, stygge fall og dårlig selvtillit og var flere ganger ved å gi opp sin store passion i livet.

– Gjennom mye hardt arbeid har Jan bygget opp et slags ”empire” for hester og ryttere. Alt man ser her i stallen må krediteres min manns innsats. Han er sterk og har en enorm gjennomslagskraft. Anlegget her i Valkenswaard er et bilde på hva Jan har oppnådd i livet og et resultat av hans høye ambisjoner.

Ingen hestefamilie Allerede som tiåring var drømmen klar – Edwina drømte om å ri en fuks ponni iført en blå ridejakke. I dag rir hun sin fukse hest,

– Jeg var 18 år da jeg kom til et punkt i ridekarrieren hvor det meste gikk gale veien – jeg hadde mange dårlige hester og ikke all verdens av flaks. Jeg hadde blant annet en hest som så å si stoppet på hvert eneste hinder. Stygge fall og dårlige resultater satte meg etter hvert ut av kurs. Mange ville sikkert gitt seg der og da, men viljen og gleden for sporten holdt meg gående. I likhet med de gode hestene har også de dårlige hestene lært meg mye underveis; om meg selv og om hva som kreves av sporten og av en god hest. Erfaringen har gitt meg styrke og vilje. Jeg fikk bevist for meg selv at jeg var sterk nok. Dette er nok mye av drivkraften bak min suksess.

Stall Tops fremstår som et hotell i særklasse for de firbente, og er en drøm å regne for besøkende. Stall og ridehall er dekorert med dyrebar kunst, glassutsmykninger og rader på rader med søylebærende stallganger.

E Q U I PEOPLE

Jeg red opptil ti hester hver dag og var alene om ansvaret for stall, kunder og kjøp og salg. Nok en gang var jeg i tenkeboksen. Edwina la ikke vekk årene og etter mye hardt arbeid kvalifiserte hun seg endelig for større, internasjonale stevner. Bare 24 år gammel pakket hun kofferten for å krysse Atlanteren. Planen var å bli i Europa, sprangsportens sentrum, i et halvt år, men istedenfor å vende nesen hjem ble Europa hennes nye hjem hvor hun stablet opp sin egen bedrift med kjøp og salg av hester. Ikke alle dagene var rosenrøde og det ble lite tid til egen ridning. – Jeg brukte mye av min tid på kjøp og salg av hester, og livnærte meg av klienter i hjemlandet Australia. Den første tiden var ingen dans på roser. Jeg var mye alene, mestret ikke språket og slet med å omgås mine nye landsmenn. Den europeiske mentaliteten var langt unna det jeg var vant med hjemmefra. Ikke minst var det uvant med så stor klimaforandring. Jeg red opptil ti hester hver dag og var alene om ansvaret for stall, kunder og kjøp og salg. Nok en gang var jeg i tenkeboksen. Det kom til et punkt hvor jeg stoppet å konkurrere et helt år.

Historisk VM-finale Men Edwina hadde klart det før og holdt det gående, og fire år senere befant hun seg fortsatt i

Europa. I 2002 møtte hun sin livspartner, trener og gullmedaljevinner Jan Tops, som skulle vise seg å bli grunnlaget for et betydningsfullt veiskille i Edwinas ridekarriere. Partnerskapet og samboerskapet med den erfarne hestegrunderen ga Edwina muligheten til å satse mer på ridingen enn før og veiene åpnet seg. Men det var først i 2006 at karrieren virkelig skjøt far, da Edwina fikk ansvaret for spranghesten Pia Lotta, som allerede hadde hatt suksess med nåværende topprytter Rolf Gøran Bengtsson. – Jeg husker jeg tenkte: Om Jan lar meg ri denne hesten kan jeg ikke være en så altfor innhabil rytter. Den dagen snudde opp ned på min ridekarriere. Jeg opplevde at jeg fikk mer selvtillit enn jeg hadde hatt tidligere. Og selvtilliten ga resultater. Edwina klatret raskt på verdensrankingen, og det gikk ikke lang tid før hun gjorde en sensasjonell prestasjon under VM i Aachen i 2006 hvor hun var en av fire som gikk til den prestisjefulle og svært krevende tunge finalen. – Jeg overrasket nok mange i hestesporten hjemme. Det var få som hadde trodd at jeg kunne oppnå slike resultater som jeg gjorde. Mitt mål var å ende

Partner og spranghest Itot Du Chateau Cevo er en hest med sterk vilje, akkurat som Edwina selv.

Gucci

Edwina var den første rytter til å vinne prestisjefylte eliteserien Global Champions Tour og er nå en magnet for sponsorer verden over. I dag representerer hun blant annet designsmerke Gucci.

blant de 25 beste, jeg ble nummer fire. Et snev unna medaljeplass. Jeg beviste jeg for meg selv at om man bare har tro nok på seg selv, virkelig vil og fokuserer 100 % så kan selv de utroligste ting skje.

Ingen tilfeldigheter Under OL i Beijing i 2008 ble Edwina plassert som nummer ni i den individuelle finalen. Under OL i London i sommer var hun med laget som tok en syvende plass. I november 2012 skrev hun historie da hun for andre gang på rad vant den presitisjefylte finalen i Global Champions Tour. Det stopper ikke der, siden 2009 har hun vært å regne som den høyst meritterte kvinnelige sprangrytteren i verden, i en foreløpig mannsdominert topp. Hennes mann og trener Jan Tops har selv lang erfaring fra verdenseliten og vet hva som skal til for å nå hevde seg i toppsjiktet. Om Edwina sier han: – Edwina er en person som gir alt hun har hver eneste dag. Det er alltid en stor glede å følge henne i trening og konkurranser. Hun er 100 % på. Hun har riktignok fantastiske hester, men hun er også en fantastisk rytter.

Gi aldri opp! Jobb hardt, sett deg mål og vær fokusert. Lær av dine feil og la ikke nedturer knekke deg. 33

Siden Edwinas første store

seier på CSI 5 * Grand Prix i Valkenswaard i 2005, har Edwina fortsatte å klatre fra suksess til suksess. Hun ble nummer kommer fire i VM i Aachen (2006) og vant Grand Prix i Brussel, Zürich og London i 2008. I 2009 vant hun VM i Vigo og CSI5 * Global Champions Tour Grand Prix i Valkenswaard, samt i 2010 og 2011 i Cannes. 2011 var også et fantastisk år for den australske rytteren, med en seier Global Champions Tour CSI5 * Grand Prix i Chantilly. I både 2011og 2012 vant hun finalen i Global Champions Tour CSI5* i Abu Dhabi. Foto: GCT sport photo

E Q U I PEOPLE Foto: GCT Sportsfoto

Med hardt arbeid, sterk vilje og noen heldige sammentreff gikk det til slutt veien for Edwina. Tilfeldig? Neppe vil mange tenke. Edwina innrømmer selv hun kan helle mot å tro på skjebnen og være noe overtroisk. Men alt i alt lander hennes resultater på egne bevisste valg og lite tilfeldigheter sier hun. Noe hun har erfart underveis.

Edwina Alexander Internasjonal sprangrytter FEI Rank nummer 6 Født 29.03.1974, Sydney, Australia Bosted: Valkenswaard - North Brabant, Nederland Utdannelse: Bachelor of Physical Education Interesser: løping, svømming, piano, shopping. Forbilde: Mine foreldre Favorittmat: Sjokolade Artist: Tina Turner Hvorfor hest: - Jeg elsket hester, det var en lidenskap og en utfordring. Mest pinefulle øyeblikk: - Da min hest stoppet på hver eneste hinder i Sydney Royal show med flere 1000 mennesker tilstede. Det var en 1.20 klasse og alle lo. Samt det året jeg falt av to ganger i Aachen som er en publikumsmagnet av et arrangement. Mest innflytelsesrike person: - Jan Tops, fordi han er ekstremt positiv og målbevisst.

– Jeg var nok mer overtroisk tidligere, inntil en episode for fire år siden. Jeg hadde et stygt fall og flerret opp leppen – det var blod overalt – spesielt nedover ridejakken. Jeg lovet meg selv å aldri bruke jakken igjen. Et år senere brukte jeg likevel samme jakke i en konkurranse og vant. Etter det har jeg forsøkt å kaste all overtro ut av vinduet. Edwinas historie har inspirert mange unge ryttere verden over. Spesielt i hjemlandet Australia. Selv er hun overbevist på hva som må til for å lykkes.

Suksessgründeren Jan Tops I 1992 tok Jan Tops Olympisk gullmedalje. Seksten år senere, under OL i Bejiing 2008, var hele seksten av hestene i hans eie. Jan Tops har tatt sprangverden med storm og er i dag kjent som både topprytter, suksessfull grunder, hesteeier, hestehandler, trener, avler og Edwinas ektefelle. Men det stopper ikke der. I 2006 lanserte han sin drøm; Global Champions Tour, som sies å ha løftet sporten til et annet nivå mot hesteeiere og sponsorer. Serien består av ti serier verden over hvor den ene runden arrangeres hjemme på eiendommen til Jan Tops selv – i Walkensward. Lite visste han om at hans egen kone skulle bli dobbel finalevinner av serien han selv startet.

– Gi aldri opp! Jobb hardt, sett deg mål og vær fokusert. Lær av dine feil og la ikke nedturer knekke deg. Jeg har selv falt av en dag for så å vinne Grand Prix dagen derpå! Tenk positivt og vær flink til å huske de gangene du har lykkes. Tren med de som er bedre enn deg. Til slutt- mist aldri troen på deg selv! Kilder: GCT, The Cronicle of the Horse, FEI, ”Wide World of Sports”, equestrian.cyberhorse.com, ”An Eventful Life”

Edwinas største meritter Olympisk mesterskap År 2012 OL LONDON 2008 OL HONG KONG

Hest CEVO ITOT DU CHATEAU ITOT DU CHATEAU

Ind. Rank 20 9

Lag Rank 10 7

Hest ITOT DU CHATEAU CEVO ISOVLAS PIALOTTA Quelle Damme Van De Heffinck

Ind. Rank 13 4 48

Lag Rank 7 16 13

Hest TITUS SOCRATES CEVO ITOT DU CHATEAU CEVO ISOVLAS ITOT DU CHÂTEAU ISOVLAS PIALOTTA

Ind. Rank 19 42 34 14 27

Lag Rank

Hest

Ind. Rank 1 1

Lag Rank

Verdensmesterskap

I likhet med de gode hestene har også de dårlige hestene lært meg mye underveis, om meg selv og om hva som kreves i sporten.

År 2010 USA 2006 AACHEN 2002 SPANIA World Cup Final År 2012 2011 2010 2009 2007

CSI-W Final ‘s-Hertogenbosch (NED) CSI-W Final Leipzig (GER) CSI-W Final Geneva (SUI) CSI-W Final Las Vegas, NV (USA) CSI-W Final Las Vegas, NV (USA)

GCT År 2012 Abu Dhabi GBT Final 2011 GCT Final

E Q U I TRENDS

FOTO: LENA SAUGEN. STYLING: THERESE ALHAUG. MODELLER: CAROLINE L. ADELENE STEINE JENSEN OG EVA CAPPELEN. LOKALISASJON: SKOLLERUD GÅRD. HEST: QUARTEREN RUBIN UTLÅNT AV HEIDI GRØNVOLD. KLÆR UTLÅNT AV: RYTTERN OG CARLINGS

Røft og naturlig, grove strikkeplagg, tøffe cowboy boots, lær, denim i ulike stadier av forfall, rutete skjorter og dempede jordfarger tilhører denne opprørske stilen som kan få enhver forfinet moteslave til å slippe hemningene og finne frem det virkelige hestemennesket i oss. Cowboymoten har kommet og gått gjennom hele 1900-tallet, men har de siste årene etablert seg som en akseptert måte å kle seg på – også innen hestesporten. Bli med EQUILIFE på et inspirasjonsdykk i westernlooken.

E Q U I TRENDS

Ariat Mudbuster 849,-

Carlings Saints & Mortals Betty Shirt 399,-

E Q U I TRENDS

Animo Baloo stevneskjorte 959,-

Animo Nai Breeches 1599,-

E Q U I TRENDS

Animo Baloo stevneskjorte 959,-

E Q U I TRENDS

Carlings Broken Arrow Raz vest 899,Saints & Mortals Raw shirt 249,-

Animo Nai Breeches 1599,-

E Q U I TRENDS Herre Emmett West Flag vest 799,- www.carlings.no

Straw hat 259,www.rodeo.no Cowboyhatt Gitarhuset.no 149,-

Broken Arrow Raz vest 899,- www.carlings.no

Røft og naturlig, grove strikkeplagg, tøffe cowboy boots, lær, denim, pilotbriller og rutete skjorter tilhører den tøffe cowboystilen. Saints & Mortals Betty shirt 399,-

Navajo teppe 179,www.rodeo.no

Felt pad 395,- www.rodeo.no

Animo jeans ridebukse 2379,-

Hette Pl&co Oz skjorte 499 ,- www.carlings.no

Få stilen

UVEX pilot solbriller fra 500,-

Saints & Mortals Raw shirt 249,-

Herre Vailent Trooper shirt 299,-

www.carlings.no

The Gucci Masters ble etablert i 2009. Her møtes de beste av de beste rytterne i verden og kjemper om store pengesummer.

Gucci-sponsored Charlotte Casiraghi

Gucci bag

Tekst og idé: Therese Stub Alhaug

Cowboyfeber

Western Influence – Ja, vi elsker cowboylooken

owboymoten har kommet og gått gjennom hele 1900-tallet, men har de siste årene etablert seg som en akseptert måte å kle seg på. Cowboystilen var opprinnelig en videreføring av det funksjonelles seier over mote og pynt som begynte på tampen av 1700-tallet. De røffe forgjengerne til dagens businessdress erstattet adelens snorer, silke og broderier med nøktern uniformering, funksjonalisme og fravær av pynt. Innen rocken er westernskjorte og cowboyhatt blitt mektig populært, i Hollywood går aldri westernstilen av moten, og nå har også britiske royaliteter som William og Kate kastet seg på cowboytrenden. Rutete skjorter, boots, lær og denim i ulike stadier av forfall hører med til denne ujålete og opprørske ”machomoten” som passer like godt for gutter og jemter. Med pilotbriller, jeans og cowboystøvler kan du nå virkelig forsvare at du er et ekte hardbarka hestemenneske. Og ikke glem hatten – selve prikken over i ’en.

E Q U I NICE WALL OF FAME

Uadskillelige Reckless og Woodcock

egenden og galopphesten Reckless er kjent verden over som den eneste hesten i verden som på et og samme år (1977) vant storløpene Sydney Cup, Adelaide Cup og Brisbane Cup. Reckless var en stor publikumsfavoritt i hjemlandet og vant flere store seire takket være to sterke kvinner som aldri mistet troen på den noe spesielle hesten. Hans trener Woodcock beskrev Reckless som den mest talentfulle hesten treneren han noensinne hadde trent, selv sto han ved hestens side helt til siste slutt. Hest og trener døde i 1986, med bare to måneders mellomrom. Dette fotoet som

viser det sterke båndet mellom hest og trener, er blitt kjent verden ovet. Bildet ble tatt i 1977, natten før Reckless vant sin største seier noensinne. Historien sier at Woodstock ofte sov i boksen til Reckless nettene før storløpene. Reckless ble født i 1970 og var avkom etter den irske hoppen Impulsive og hingsten Better Boy. Både Reckless og Woodstock er å regne som tidenes mest kjente hest og trener i Australia.

Vakker

Western inf luence

hestekunst

riv - ved er trendy I interiørbilde om dagen. Kunstneren Heather Jansch har tatt trenden på alvor og skapt disse vakre heste skulpturene. Majestetisk og vakkert!

i NRK Drama å har også Tv bransjen latt seg inspirere av hest og westernstilen. Dramaserien Hjem, som har gått på NRK siden oktober 2012, handler om livet på landsbygda, familieforhold, kjærlighet og lengsel. Hest og countrystil er tillagt store deler av serien er et friskt pust; unorsk og spennende. Tommelen opp!

Magiske

Robbie Williams

Mystiske og melankolske Robbie Williams kan smelte ethvert kvinnehjerte. Kombinasjonen av et tøft ytre og en myk sjel kommer til sin rett i musikkvideoen ”Feel”, hvor vi får se Robbie som ensom cowboy – dypt fortapt i den kompliserte kjærligheten til motspilleren, Darryl Hannah, som har rollen som den kvinnelige rancheieren.

illiams har solgt over 50 millioner album hvor låta ”Feel”, regissert av Vaughan Arnell, regnes for å være en av hans største hits noensinne. Videoen er filmet i Canadas ville fjelllandskap – en fryd for øyet. Williams skal ha lært seg å ri utelukkende for å spille denne filmscenen men ser likevel ut til å være født på hesteryggen. Teksten gir innsikt i musikerens sterke og kaotiske følelsesliv, og hans begjær og redsel for den store kjærligheten. Selv har Williams uttalt følgende om sin store hit; - Jeg husker at jeg tenkte at denne sangen, FEEL, den VAR Robbie Williams. Og at den var forferdelig trist. Trist eller ei finner Williams mesterlig sin

plass i rollen som ”The lonely cowboy”, kaotisk forelsket i motspilleren Darryl Hannah, som også må sies å ta rollen med storm. Tross Williams frustrasjon og mange års leting etter ”real love” kan vi glede oss over at Williams endelig har funnet roen og den store kjærligheten. Til Dagbladet har han uttalt; – Jeg har rett og slett funnet ekte kjærlighet. Den største kjærligheten jeg har opplevd i mitt liv. Det er...ja, magisk. Nå er Robbie også blitt pappa, og han legger ikke skjul på at det å bli far har lært ham noe om hva som er viktig - og mindre viktig - i livet. – Det har sentrert meg å bli far, det har overbevist meg om at det finnes en høyere makt. Min sønn Teddy er en høyere makt. Vi gir tommelen opp for Robbie og hans legendariske musikkvideo “Feel”.

E Q U I PEOPLE

Den UTROLIGE

REISEN

– En måned på fjellet fra kyst til vidde

Tekst: Inske de Buhr. Foto: Ola Røe.

Vi tenkte at kanskje kommer vi oss til Masi â&#x20AC;&#x201C; kanskje bare til Nordreisa â&#x20AC;&#x201C; eller kanskje helt til Stabbursnes. Vi ville over fjell og vidder, langs stier og trĂĽkk.

E Q U I PEOPLE Fotograf Ola Røe og sivilagronom Inske de Buhr bor på en gård i Selnes hvor de avler islandshester. I august 2010 la de ut på sin sin drømmerreise – fire uker til hest over fjellet fra Selnes i Balsfjord til Kautokeino.

i hadde drømt om en skikkelig lang langtur med hestene i alle år, men hittil hadde våre turer ikke vart lengre enn 5 dager. Det er med en slik tur som med så mange andre ting en drømmer om, det passer liksom aldri. Men da sønnen vår var blitt fire tenkte vi det er nå eller aldri, og er ungene først begynt på skolen blir det vanskelig med lange turer i høstfjellet. En gang må en bare bestemme seg. Da avreisen nærmet seg var selvfølgelig ikke alt så godt forberedt som vi ønsket. Heldigvis hadde vi har etter tiår med turridning en del utstyr og ellers var det bare å starte der en var og ta hensyn til det. Vi startet fra gården vår i Balsfjord, og red nordøstover. Ungene fikk være med på enkelte etapper. Vi tenkte at kanskje kommer vi oss til Masi – kanskje bare til Nordreisa – eller kanskje helt til Stabbursnes. Vi ville ri i terrenget, bare noen korte strekninger på bilveier. Vi ville over fjell og vidder, langs stier og tråkk. De første dagene leide vi hestene mye og vi red kun et par etapper uten bagasje. Etter den første uken var vi fortsatt bare syv mil unna, selv om vi nok hadde ridd en god del lengre. Hestene kunne venne seg til turlivet og kom etterhvert i god form, og ble bare sprekere og sprekere. Vi møtte ungene og fikk levert mat og bagasje, før vi startet på etappen uten mobildekning og mange dager med ukjent vei foran oss.

Ikke ødemark Vi kjente noen av strekningene fra før. Enkelte strekninger bare om vinteren i forbindelse med reinflytting. Tradisjonelt er reinen i innlandet om vinteren med vidde og reinlav. Sommeren ved kysten. Tradisjon bygd på reinens behov, mattilgang og insektenes sykluser. Dette er et kulturlandskap med minimale spor etter mennesker .

Hest i nord De få reindriftsfolkene vi møtte på turen (høstflyttingen mot innlandet starter litt seinere) ble ganske overrasket over å se hestene. Med 40 år

E Q U I PEOPLE

bak seg som reingjetere hadde de aldri møtt ryttere til hest i dette området. Det forteller kanskje også litt om våre veivalg. Vi valgte å ri denne turen i august, bl.a. på grunn av at den berømte myggen i Nord -Troms og Finnmark er omtrent borte da.

Hestene På turen måtte vi ha med Inske sin første hest, hoppa Thöll som populært kalles Eilif (19år). Vi måtte også ha med gårdens eldste hest, den veldig villige Geysir(23 år) , som alltid kunne bidra med noen raske løp, for eksempel for at Ola kunne ta noen bilder. Han var dessuten en veldig flink kløvhest, som fulgte ridehesten og aldri surret seg på feil side av et tre. Vi hadde også med skimmelen Oskar (9 år). En elegant ung vallak med gode bevegelser i terrenget. Fjerdemann i ”stallen” var Eilif og Oskar sin sønn Snær (5år) Ung men stødig. For han ble det en slags opplæringstur. Snær er født hos oss. Eilif hadde vært litt ’skranten’ og småsjuk det siste året så hun og Snær delte plass og fikk gå mye som håndhest uten bagasje. Begge

kom sterkere og friskere ut av turen. På forhånd hadde vi bestemt oss for at hestene hadde arbeidstid på maks 8 timer pr. dag, og tariffestet hviledag minst en gang i uka samt en lang hvile- og spisepause uten kløv og sal midt på dagen. Dette justerte vi litt etter terreng og dagens mål, men vi holdt det ganske bra. I tillegg til det gresset de kunne ete fra bakken i pauser og over natta hadde vi med 1/ 2 kg havre og bygg blanding med salt og mineraltilskudd ferdig i porsjonsposer for hver hest pr. døgn. De lengste etappene regnet vi med å være uten ekstraforsyninger i 10 dager. Når vi startet på slike lange etapper, ruvet kløven.

Utstyret Vi hadde erfart at kløvvekten måtte være så lik som overhodet mulig på hver side, og brukte fiskevekt for å få det rett. Oskar spesielt koste seg som kløvhest og gledet seg over å få gå løs. Han skiftet mellom å stoppe å for å spise gress, og komme etter i galopp når han syntes vi var for langt unna. Han var som en hund på tur.

equalityline.se

Finn din forhandler p책 www.equalityline.se

De første dagene leide vi hestene mye og vi red kun et par etapper uten bagasje.

Inske hadde to saltasker fra Ortlieb som var vanntette. Der var alt vi kunne tenke at vi trengte mellom de store stoppene, der vi skulle ta av kløven. Ola hadde en solid saltaske i lær, som han brukte til fotoutstyret. Den veide ca. 13 kg. Ellers hadde vi med oss et vanlig stormkjøkken med spritbrenner. Et 15 år gammelt tre manns tunelltelt, soveposer, liggeunderlag, ullundertøy, ullklær – i det hele tatt klær for kalde dager og netter. Det er bare helt naturlig for fjelltur uansett. Vi hadde med litt fiskeutstyr og en masse kartblad 1:50.000, som dekket hele turen. Vi orienterte på gammelmåten, med kart og kompass, og skulle det altså være problem å finne fram, så vil alltid hestene finne tilbake. Vi hadde alltid før ridd på tur uten sko på hestene. Men med en så lang tur, og daglig slitasje, fant vi ut at det var lurt å bruke sko med brodder. Men det innebar at vi også måtte ha med tungt hovbeslagsutstyr (og ekstra brodder!)

TTT Ting tar tid. Og det var lange dager selv om effektiv ridetid mange dager kanskje lå på maks 5 timer. Fra vi sto opp til vi satt på hesteryggen gikk det omtrent 3 timer. Hvis en begynner dagen med frokost, rekker man å bli sulten igjen i det man skal av sted.

Unger på tur Ungene var to og fem år. Vi startet turen i lag og de fikk være med første helga, da vi beveget oss i terreng som vi var godt kjent

i. Etter det møttes vi de første dagene nesten daglig så lenge vi var nærme og så etter lengre etapper til hviledager med familien. Ungene elsket å være med. Vi var heldige med godt vær de gangene ungene var med på tur og erfarte at det var lurt å ha litt små snask i lomma for å holde humøret oppe. Rosiner og slikt. Ellisiv satt foran mammaen i salen på den tryggeste hesten (Eilif). Ottar Wilke rei med voltigegjort på håndhest. Vi tror det betydde mye for ungene at de var med under planleggingen og i begynnelsen av turen. De visste hele tiden hva vi gjorde. Det hele kunne ikke vært gjennomført uten ’superoma’. Mormor som er eventyrlysten nok til å kjøre følgebil, tar problemer som en havarert bil på strak arm og har et så nært forhold til barna at de hadde det gøy også uten mamma og pappa. Det er krevende for to voksne å ta vare på to småunger og fire hester på en langtur. Deler av turen hadde vært helt umulig med barn. De var krevende selv for oss voksne turfolk, både fysisk og psykisk. En må kjenne godt både til terrenget og hestene og måtte kunne stole på at hestene er trygge. Det kan alltid skje noe. Hvis en skal ri i ukjent terreng, bør nok ungene være noe eldre. En forutsetning for en avslappet tur med små barn er at terrenget er lettridd dvs ingen bratte bakker, helst ikke myr eller ur som kan være farlig eller skremmende. Barna må alltid komme først, så en kan ikke ha med hester som krever mye. Men for en fantastisk opplevelse det er å være med familien på tur. Livet blir ikke bedre. Eller som en glad person sa en dag. ”Hvis det blir bedre så er det ikke til å holde ut.”

E Q U I PEOPLE Lykkelige øyeblikk De store opplevelser: Flokkfølelsen, at hestene, som egentlig ikke bry seg så veldig mye om oss hjemme når de ikke må, plutselig forlater beitet sitt for å følge etter Ola som skal hente ved. Lille prærien: to mil i flott tempo, så pause i knehøyt gress. Livet er deilig. Møte med familien, middagen i Reisadalen. De små gleder: Teltet vårt. Ingen plasser sover en bedre. Blåbær og molte. Bål. Utfordringer: Snø på ur, ikke bra. Ur, igjen - hvor skal vi overnatte, finne mat til hestene? For lang dagsetappe- fysisk sliten. 2 grader og regn - stå og fryse og ikke ha varm drikke.

Fra dagboka: 8.8 søndag Barna sover til halv ni. Ola sover litt til. Vi henter vann. Kjeks og frokost. Stromkjøkkenet funker fint. Ola og jeg utvider gjerdet til hestene og så tenner han og OW bål. Vi kommer alt for sent av sted 16:20, men vi hadde det koselig. Ellisiv sov middag mens vi pakker. Ingen krangel. Praktisk. Herlig solskinn. En drøm å være på snaufjellet. Turen nedover er ganske tøff for barna. Ca halv sju har vi endelig spisepause. Alle er sultne. Hittil var OW på Oskar (med saueskinn, kongehesten), Ellisiv rei med voltigegjort. Snær med Olas sal og fotoutstyr, Geysir kløvhest. Etter pausen bytter Oskar og Eilif utstyret.

OW går en del (han vil gjerne) men rir ellers ned den bratte bakken. Ellisiv er redd da vi rir i elva, jeg synger. Litt etter elleve når vi endelig hytta. Barna sovner før jeg kan gi de mat, med bare tre mariekjeks og litt rosiner i magen. De søte små eventyrere. Ola og jeg synker kl 2:00 endelig i soveposen. Hva vi savner/glemte: Tape Papirlommetørkler Lester Hårbørste Litt lengre tau Klut Mer mat Melkepulver Mer gjerdetråd Opptenningsbrikker

Tips og råd til langturen: Start planlegging tidlig og lag lister Veivalg: Velg en tur etter evne, det er best å starte lett. Ri gjerne de første dagene i kjent terreng. Da du i starten har mer enn nok med å teste utstyr og oppakking. Veivalg er spesielt viktig når små barn er med. Det er spennende nok å oppleve velkjent terreng med barn og hest uten at en det inngår unødvendig risiko. Hesten: Alle raser egner seg, terreng, fôrtilgang og etappelengde innrettes etter hestens behov og treningstilstand. Hestens minstealder bør være 6 år. Hesten må være vant til å bevege seg i terrenget. En langtur er både fysisk og psykisk utfordrende for hest og rytter. Lange strekninger i ekstremt ulendt terreng som f eks ur, kan ellers føre til at hesten mister motet. Hesten skal bli mer og mer glad og sprek under turen, ikke krev for mye i begynnelsen. Ta mange pauser. Et kvarter pause per time pluss en lang (2 timers) pause midt på dagen (etter 2 – 3 timers ridning) er en god plan. De korte pauser kan evt erstattes med leiing ved behov (f eks i veldig kaldt vær). Uansett er det bra for rytter og hest at rytteren går litt på egne bein. Legg opp turen slik at hestene får god tid til å gresse midt på dagen og på natten. Utstyr til hesten: Salen må passe og du må ha et godt underlag (også under bagasjen). Om hesten får gnagsår eller trykkplager er turen over. Gjerne bruk et mykt overtrekk over salen slik at den er mer behagelig å sitte på. Hesten bør ha minst mulig på hodet, hvis du rir med grime under hodelag bør du ikke bruke nesereim. På en slik tur bør nesereim uansett være unødvendig. Hvis hesten må ha sko, må du også ha utstyr og evne til å ta av en sko og helst til å banke på en sko. Hvis hesten mister en sko må den andre også tas av slik at hesten ikke bli halt (sko bare bak eller frem går bra). Velg sko med faste brodder, skrubrodder løsner og må erstattes stadig. Førstehjelpsutstyr for hest og rytter må være med. Utsyr rytter: Rytteren trenger vanlig utstyr som for fjelltur (ullundertøy, votter, lue samt tynn lue for å ha under hjelmen osv). Godt skotøy er helt nødvendig. Ridning i tursko er en sikkerhetsrisiko i tilfelle at en faller av og henger etter, men de er best å gå i. Så velg heller en stigbøyle som passer til skoen. Det er greit å ri i en vanlig turbukse istedenfor ridebukse (tørker fortere og er mer praktisk med lommer til diverse). Vi brukte en oilskinnkåpe (Inske) som brukes i USA og Australia. De er tunge, men praktiske. De tåler å brukes i kratt og berg, de er varme og gir plass til gensere under og luftig nok når det blir varmt. De beskytter også salen. Vi hadde også med en oljehyre (Ola) som er god å ha ved mye regn og en rir gjennom vått kratt i timesvis. Hjelm er for oss en selvfølge, velg en som er behagelig også ved flere timers bruk. Utstyr diverse: Ekstrareimer, tape og sytråd for å reparere det som måtte trenge det, klær, tøyler, bager…. Viktig ellers: Skriv dagbok!

E Q U I TRENDS

Fix DESIGN Italiensk nykommer

nsker du et nytt design på din ridekolleksjon er italienske Fix Design et lite friskt pust. Kolleksjonen kjennetegnes av elegant og klassisk design med friske og søte detaljer, som sløyfe-emblemet som kjennetegner kolleksjonen. Kvaliteten holder en god standard og snittet er godt gjennomarbeidet. Equilife gir terningkast fem! Den gode nyheten er at produktene kan kjøpes online på produsentens egen nettbutikk. Nysgjerrig? Ta en titt her: www..

Duomo Firanze 2013

cavalleria toscana fall/winter collection Forhandlere/inFo trolle company www.utrolle.com

E Q U I LIVING

HJEMME HOS PATRIK KITTEL – HESTENE ER MIN LIVSSTIL OG MIN DRØM

For to år siden mistet den blide, svenske dressurrytteren, Patrik Kittel, sin største sponsor og mange av sine topphester. Men det drøyde ikke lenge før stallen var full av nye stjerner. Nå har han nytt fokus og henter inspirasjon flere forskjellige steder. EQUILIFE besøkte den blide svenske topprytteren på hjemmebane i Tyskland. TEKT: Andrea Berlin. FOTO: Lavaletto.se

t par hundre meter fra stallen på Tecklenborg, litt avsides og med naturen som nabo, ligger Patrik Kittels og Lyndal Oatleys nye hus. Når vi kommer gående kan man høre en morsk og mørk bjeffing fra en stor hund inne i huset. Plutselig åpnes døren, og ut stormer en lykkelig Ozzy, med halen i fri rotasjon. Det er så man ikke tror sine egne øyne. Kunne virkelig denne teddybjørnen av en hund høres sånn ut? Like glad er Patrik, der han står i døråpningen iført rideklær og med en gigantisk tekopp i hånden. – Jeg sitter ved peisen og lader opp. Jeg ble så forkjølet etter turen fra et stevne i Doha, sier han og vinker oss inn. Mens vi setter oss i stuen, passer Ozzy på å ta seg en runde i hagen for å inspisere blomstene som har våget seg opp av gresset. – Dette huset ligger i perfekt avstand til stallen. Jeg går

hjem om kvelden og har mulighet til å koble bort hestene en stund, sier Patrik og kryper opp i sofaen. Men det er ikke bare huset som har blitt endret de siste årene. Patrik har en litt annen dagsorden. Han har begynt å fokusere mer på å trene elever og har redusert antall hester han selv rir daglig. – Tidligere trente jeg bare Lyndal og fokuserte på min egen ridning. Nå synes jeg at det har begynt å bli morsommere å undervise ettersom elevene gir meg så mye tilbake. Jeg knytter mange kontakter og får ny input. Jeg lærer selv også, og det er morsomt.

Samspillet er viktig

I fem år har Patrik hatt en ansatt berider, svenske Malin Nilsson. Dette letter enormt for Patrik. Malin rekker å trimme seks-syv hester om dagen. Det gjør at det er mulig å matche frem flere unghester.

Trives best. Det er ingen tvil om at Patrik lever for sine hester. Her med stjernene Scandic og Toy Story.

E Q U I LIVING

Det er plass til 22 hester i stallen. Takket vĂŚre en ansatt berider, svenske Malin Nilsson, har Patrik mulighet til ĂĽ ri litt mindre til fordel for undervisning av elever.

“Jeg møtte sprangrytteren Ludger Beerbaum i et treningsrom på et hotell i Doha. Da jeg løp ved siden av ham på tredemøllen, hadde jeg ikke en sjanse. Han er så utrolig veltrent og fokusert.”

-Jeg synes det viktig å utdanne nye hester hele tiden for å få inspirasjon til å fortsette å konkurrere på dette nivået. Samtidig har jeg ikke problemer med å fylle opp stallen. Hver uke kommer det oppunder 20 filmer på hester som ulike eiere vil at jeg skal ri, avslører han. Men det er ikke bare å velge og vrake. Patrik er veldig nøye på at hestene skal passe ham perfekt. Derfor er han alltid ærlig og sorterer nøye. Dukker det opp en hest som vekker hans interesse, vil han gjerne ha den på prøve i minst en måned for å se om de passer hverandre. -Samspillet er veldig viktig. Jeg må like en hest veldig godt om jeg skal kunne utvikle meg med den. Om jeg eier hesten selv eller ikke, spiller ikke så stor rolle. Jeg vil alltid legge ned like mye energi og jobb uansett, alle hester fortjener samme stell og oppmerksomhet.

Turbulent tid

Høsten 2012 var turbulent for Patrik. Det ble endringer i stallen. Patriks hovedsponsor forlot ham og mange av Patriks topphester forsvant, som Silvano og hoppen UNO Donna Unique. Men med hans positive innstilling hører disse hendelsene til fortiden. -Klart det er vemodig å se «mine» hester ute med andre ryttere. Som da jeg traff på Silvano med sin nye rytter. Men, ettersom jeg så at han fortsatt var i utvikling, så ble jeg glad likevel, sier han. -Avgjørelser som jeg allerede har tatt vil jeg gjerne legge bak meg for å ikke angre på noe, jeg vil heller se fremover. Sponsorene er en viktig del av Patriks virksomhet, men får ikke være avgjørende for hans konkurranseridning. – Jeg vil aldri være i den situasjonen at noen eier meg. Jeg kan alltid produsere nye hester selv, og det gjør meg rolig. Jeg jobber gjerne hardt for å ta frem hestene mine, uansett hvilken sponsor som står bak meg. Ridesporten krever hardt arbeid, selv om man har økonomiske ressurser. Dette fremkom jo tydelig i den svenske TV-serien Ryttareliten, påpeker Patrik som fulgte programmene fra Tyskland.

Scandic har ennå mye å gi

Det finnes selvsagt en hest i stallen som han ikke har lyst til å se noen annen konkurrere med – hans tro tjener Scandic. Patriks mål er at fuksen en dag skal bli pensjonist på Tecklenborg. Sjansene for at det vil skje er der, ettersom han eier en tredjedel av hesten. – Scandic har ennå mye å gi, han er jo bare 15 år. Nå har han kommet tilbake etter et halvår med unødige

E Q U I LIVING

De historiske stallbygningene er bevart slik de opprinnelig har sett ut. Stallene ligger i et slottsmiljø, omgitt av vollgraver. Siden 2005 har Patrik i prinsippet leid hele anlegget til familien Tecklenborg.

Ozzy ser ut som en fredelig teddybjørn, men har en stemme av en annen verden.

småskader. Nå sikter vi fremover. Scandic var Patriks makker under WEG, og det har til nå vært Scandic som har gitt Patrik de høyeste prosentene. Men den store mesterskapshesten for fremtiden er Deja, den mørkebrune hoppen som bare har vist mer og mer talent. At Patrik er glad for denne hesten og samarbeidet med eieren Marie Haward er lett å se. – Deja er den hesten som jeg tror kommer til å bli best i fremtiden. Det finnes massevis av kapasitet, fin ridbarhet og samarbeidsvilje hos henne. Derfor kommer det forhåpentligvis ikke til å være noe problem å komme opp i 80 prosent sammen. Hun har helt

enkelt alle kvaliteter som en Grand Prix hest skal ha, sier Patrik fornøyd. I stallen er det plass til 22 konkurransehester. Treningskalenderen legges opp etter et spesifikt skjema for at Patrik skal kunne være på stevner rundt 35 av årets helger. Men nå er det ikke bare hestene som har et opplegg. Patrik har begynt å trene selv. – For å kunne prestere gjelder det å være i god form, ridningen gir jo faktisk bare trening av en viss sort muskulatur og lite med kondisjon. Derfor forsøker jeg å trene fem ganger i uken her nede i trimrommet i kjelleren. Jeg kjenner allerede en forandring på kroppen, forteller Patrik stolt.

Inspirasjon får han gjennom å se på andre idretter. Å treffe rett fokus før de store prestasjonsøyeblikkene ser Patrik som en viktig del av hverdagen.

Ser opp til Beerbaum

-Jeg møtte sprangrytteren Ludger Beerbaum i et treningsrom på et hotell i Doha. Da løp jeg ved siden av ham på tredemøllen, men hadde ikke en sjanse. Han er så utrolig veltrent og fokusert. -Etter treningen var han nøye med hva han spiste, og så hvilte han før start. Det viste seg at han visste hva han holdt på med. For han gikk hen og vant Grand Prix. Sånt imponerer

Toy Story er stallens stjerne – sammen med Deja og Scandic.

E Q U I LIVING

”Den dagen jeg bestemmer meg for å slutte å konkurrere, vi jeg jobbe med å inspirere mennesker mot deres mål og drømmer.”

Treningskalenderen legges opp etter et spesifikt skjema for at Patrik skal kunne være på stevner rundt 35 av årets helger.

meg, sier Patrik. Han ser opp til mennesker som våger å jobbe hardt og aldri gir opp å utvikle seg. Å finne livsglede og omgi seg med positive mennesker er hans nøkkel for å få energi. – Jeg har egentlig ikke noe spesifikt forbilde, det er mange som inspirerer meg. Det handler ikke bare om hvordan man rir, men også om innstillingen man har til hester og om å være ydmyk. Det gjelder å passe seg for å tro at man er bedre enn andre. Det må man holde innen egne tanker. Jo mer fremgangsrik man er, jo lavere profil skal man ha. Med ridning kan ting snu fort. Å endre personlighet i rollene som konkurransemenneske og privatperson er ikke Patriks stil. Han endrer bare fokus – og tar frem staheten sin, en stahet blir tydelig ved at han ikke lar den slitsomme forkjølelsen han har under vårt besøk hindre ham i å hoppe opp på hesten når tiden kommer for fotografering. Vi går ned mot stallen med hunden Ozzy løpende langt foran oss. – Hestene er min livsstil og min drøm. Akkurat nå er livet perfekt her på Tecklenborg, det kjennes virkelig som mitt rette hjem, sier Patrik. Selv om Tyskland er den rette metropolen for en konkurranserytter, har

han tanker om å komme tilbake til Sverige en gang i fremtiden. – Vi blir trolig flere i familien snart, og da er det ikke umulig at vi bosetter oss i Sverige. Jeg skulle gjerne se at mine barn får en svensk oppvekst. Men selvsagt er det fremtiden som avgjør. Selv om Patrik vil ta en dag av gangen og nyte det livet han alltid har drømt om, finnes det mange utfordringer.

Vil inspirere andre

-Den dagen jeg bestemmer meg for å slutte å konkurrere, vi jeg jobbe med å inspirere mennesker mot deres mål og drømmer, og hjelpe andre å få opp produktiviteten i deres firmaer. Jeg liker å holde foredrag og clinics, hvilket gjør at jeg gjerne kan fortsette på det sporet, også uten hester. Nede i stallen snakker alle som er ansatt hos Patrik svensk. Hestene stelles etter tur og soler seg i solariet. Lyndal er også der og er akkurat ferdig med å ri en hest. Stemningen er god, det er latter og spøk i luften. Patrik har også funnet en pose med smågodt fra Ikea som gjør at han glemmer forkjølelsen sin en stund. – Så, når vi blir ordentlig gamle, si om sånn 35 år, da vil jeg bli pensjonist i Australia, for der kan man ha det riktig bra, ler han og setter seg i salen.

Lyndal og Patrik har mange planer for fremtiden, selv om de lever et drĂ¸mmeliv i Tyskland.

Foto: CHIO Aachen-Magazine

E Q U I NICE

SLIK HAR DU ALDRI

sett Patrik Kittel før

BARSKERE enn barskest

Under CHIO Aachen, verdens største ridesportkonkurranse, produserte arrangøren en helt spesiell bildeserie av rytterne til CHIO Magazine, hvor rytterne ble fotografert i uvante miljøer og i utradisjonelle roller. Her er Sveriges fremste dressurrytter, Patrik Kittel, avbildet i en for mange ukjent ramme. Patrik, som vi er

vant med å se i plettfritt og elegant dressuroutfit fremstår her røff, tøff og tilgriset i søle. Joda, ikke dumt, synes vi i redaksjonen. Patrik er absolutt en mann som kler en litt røffere stil, men vi beklager jenter: – Patrik er lykkelig samboer. Spenstig av arrangøren, og sporty gjort av rytteren, synes vi.

Legenden Seabiscuit er en av historiens mer kjenda hester, blant annet for det legendariske løpet mot War Admiral. Da han døde, 14 år gammel, ble han begravd på Ridgewood Ranch, stedet som gav ham en andre sjanse i livet.

Wall of fame – Seabiscuit Seabiscuit var en såkalt eventyrhest. Som unghest ble han ikke ansett som dugelig som konkurransehest. Han fikk hard medfart og ble sett på som uhåndterlig. Så ble han kjøpt av Charles Howard som tok ham hjem til sin ranch og fikk en trener, Tom Smith, som kunne håndtere Seabiscuits gemytt og fant frem til rett treningsmetode.

Seksuelle Hesten vant en hel del løp med Red Pollard som jockey, blant annet mot War Admiral som ble ansett som den beste hesten på den

amerikanske vestkysten. Etter et uhell der Seabiscuit røk en sene i det ene frambenet mente veterinæren at hesten aldri mer skulle kunne konkurrere, men takket være Tom Smith, Charles Howard og Red Pollard som ga han en ny sjanse vant han Santa Anita Handicap og flere andre løp. Den 10. mai 1940 avsluttet Seabiscuit sin konkurranse karriere og gikk i pensjon på Ridgewood Ranch nær Wilch i California.

Drømmer

Har du nattedrømmer om en vill hest – ja så er du kanskje i ferd med å følge dine lidenskapelige og seksuelle behov om i skal tro Freud sine teorier.

Drømmer du om hester? Ja, mest sannsynlig. Men drømmer du om hester nattestid også? Psykologen Freud, grunnleggeren av den psykodynamiske teorien og psykoanalysen, hevdet derimot at hester som dukker opp i menneskenes drømmer symboliserte vårt forhold til vår seksualitet. Omhandler drømmen din ”ville” hester skulle det symbolisere at du er på vei til å gi etter for dine innerste, lidenskapelige og seksuelle følelser. En drøm om en fastbundet hest, skulle derimot symbolisere at du motsetter deg disse følelsene. Så da er det bare opp til oss selv å velge hva vil tro neste gang vi rir inn i solnedgangen i full galopp... om natten altså.

Drømmer om ville hester symboliserer seksuelle og lidenskapelige fantasier, i følge psykologen Freud. 69

BRØDRENE

ZETTERMAN THE CHALLENGERS

Daniel og Alexander har måttet kjempe om en plass blant den svenske ryttereliten. Nå vil de hjelpe unge talenter mot toppen, forbedre sprangsportens renommé, øke mediainteressen og verve flere gutter til sporten. Det skorter ikke på ambisjoner hos Zetterman-guttene, som jobber målrettet mot sitt største mål: Olympisk medalje. TEKST Therese Alhaug FOTO Lena Saugen

et er tidlig høst, i det vi setter kursen ned mot Skåne, helt sør i Sverige. Målet er Springfield Farm, gården der de fremgangsrike sprangrytterbrødrene Zetterman vokste opp. Stallen som i mange år var ansett som Sveriges, og kanskje Europas fremste salgsstall. Mange har fulgt brødrene gjennom den svenske TV- dokumentaren; ”Ryttereliten”, hvor vi fikk et innblikk i brødrenes kamp om en plass i toppen, uoverenstemmelsene med forbundet, salget av den familie-oppdrettede hesten Glory Days, det sterke båndet brødrene og deres mor i mellom, og den tøffe tiden på hjemmebane etter foreldrenes skilsmisse. Vi fikk møte tre sterke og ambisiøse figurer: Daniel, Alexander og deres mor Aisling, en av tre familier som ble portrettert i vinterens mest sette dokumentar i Sverige, og som serverte virkeligheten i elitesporten på godt og vondt med

alle de begrensinger og hindringer det involverer. En virkelighet som krever viljestyrke, målbevissthet, dedikasjon og ambisjoner av de rytterne som våger å gå den lange veien mot den smale eliten.

Brødrene Alexander Zetterman (24) og Daniel Zetterman (28) tilhører den yngre garden av den svenske sprangryttereliten. Begge har i ung alder tilhørt landslaget, og har en rekke meritter å se tilbake på både som ponni, junior, ungrytter og nå senior De er oppvokst på Springfield Farm, på tettstedet Linderød i Skåne, Sverige. Deres far er den svenske meritterte landlagsrytteren Royne Zetterman. Deres mor, irske Aisling Zetterman, er tidligere sprangrytter, og er i dag ansvarlig for driﬅen av Springfield Farm sammen med Alexander. Springfield Farm drives i dag som konkurranse, trenings- og salgsstall. Daniel jobber for familien Bjørklund som manager, trener og rytter.

Alexander Zetterman har nylig vendt hjem fra VM i Normandie, som yngste deltager på det svenske laget. Blant 160 startende ekvipasjer fra hele verden, tok han seg frem til den krevende semifinalen. En sterk prestasjon for en ung rytter som har sittet på reservebenken de siste årene i påvente av en plass blant den veletablerte ryttereliten. Sist helg leverte han igjen. Det ble dobbel seier ved elitestevnet i Skyrup, og rett bak kom storebror Daniel. Jo da, brødrene Zetterman er tilbake i siget, og kan glede seg over å ha flere gode hester på vei opp. Friskt i minne ligger likevel noen tøffe år med familiesplittelse og manglende resultater, i en sport som vender raskere enn ønsket.

E Q U I PEOPLE

Springfield Farm, gården der de fremgangsrike sprangrytterbrødrene Zetterman vokste opp, var i mange år ansett som Sveriges, og kanskje Europas fremste salgsstall.

Alexander Zetterman

Klokken er 18.00, vi sitter på kjøkkenet i Alexanders hjem – et hjem som har pulsert i diskusjoner om hester, hestehandel og hestesport. Bildene på veggen forteller sin historie. Fra guttenes glanstid som ponniryttere, til større mesterskap. I stuen henger en større premiesamling. Langs veggen dominerer et arbeidsbord, som vitner om travle dager. – Jeg er ikke mye hjemme lenger, mye av tiden går til reiser og timer i lastebilen, sier Alexander mens han romsterer rundt i klesskapet, på jakt etter et passende antrekk for anledningen. Vi skal i gang med fotograferingen, og jeg ønsker å avbilde Alexander i noe annet enn ordinære hesteklær. – Denne, sier jeg entusiastisk og trekker frem en litt for liten brun tweedjakke. Det ellers alvorlige ansiktet, brekker opp i et godt smil. – Det er Daniel sin gamle stevnejakke fra ponnitiden, forklarer han.

Aisling

Zettermanavnet er godt kjent i det internasjonale sprangmiljøet. Far til Daniel og Alexander, meritterte Royne Zetterman, er en

rytter med flere verdensmesterskap bak seg, renommert som en av Europas viktigste hestehandlere. Hit kom kunder fra hele verden for å kjøpe hester. Moren, Aisling, også en suksessfull sprangrytter, valgte å oppgi sin egen rytterkarriere da sønnene kom til verden. Siden den gang har hun vært en trofast support for guttene. Aisling er i likhet med sine sønner svært ambisiøs i det hun foretar seg, og i dag styrer hun familiebedriften sammen med yngstesønnen Alexander, etter at hun og Royne skilte lag for drøye tre år siden. Familienavnet bærer uten tvil med seg visse forventninger for de to brødrene. Gode forutsetninger til tross: Daniel og Alexander har som alle andre unge ryttere måttet kjempe kampen om en plass i verdenstoppen. En vei som blir smalere og smalere, og som krever disiplin og viljestyrke, lojale sponsorer og villige hesteeiere. Spesielt tøft ble det etter familiesplittelsen, hvor den ellers samlede familiebedriften ble tvunget til å omlegges. Det er mer stille på gården nå. – Det er slikt som dette, som å finne frem gamle greier som denne jakken for eksempel, som får meg til å reflektere over alt jeg har her hjemme. I motsetning til sin bror, har ikke Alexander noen planer om å flytte på seg. Ikke foreløpig.

– For meg har det vært vanskelig å tenke i de baner – tanken på å skulle reise i vei og bare flytte. Alexander setter seg ved kjøkkenbordet. Han har et vemodig men kraftfullt blikk. Øynene vandrer sakte rundt i rommet. Han har god tid, og snakker fra hjertet. – Du vet, slike ting som hver diskusjon her ved middagsbordet. Om hesteforhandlinger og hvordan vi best mulig kunne holde hestene på høyeste nivå. Vi var et team i alt. Du vet, alt hva dette livet innebærer sitter i veggene her. Det var en unik oppvekst for meg. Familiesplittelsen førte til en tung tid for brødrene, som var i startgropen for å bane vei inn i senioreliten. Familiesplittelsen førte til en tung tid for brødrene, som var i startgropen for å bane sin vei inn mot senioreliten. Et sirkus som nærmet ”eies” av de erfarne og høyest rankede rytterne. En liga som riktignok allerede har blitt utfordret av Alexander og Daniel, som begge har hatt plasser på landslaget. Men uten de rette forutsetningene stopper alt, og skilsmissen var i så måte en brems for guttenes karriere. En periode som for alvor fikk testet ut guttenes viljestyrke. Og ikke minst samholdet

”Med tiden har jeg funnet en balanse mellom det å være konkurransemenneske, hesteperson og vanlig person. Det er kanskje det som er så fantastisk med denne sporten – man blir så allround som menneske.”

E Q U I PEOPLE

dem i mellom.

Barndommen

Ute i hestehagen står ponnien Grey Bay, som ble pensjonert i or, 27 år gammel. Hesten som står bak flere av Alexanders medaljer som ponnirytter, og som for alvor tente ridegløden hans. – Jeg prøvde meg på litt annen sport i begynnelsen som fotball og slikt, men jeg var faktisk ganske seriøs med hest fra starten av. Likevel var det først da jeg fikk Grey Bay, at jeg ble riktig dedikert. Det ble konkurranser hver helg. Det er jo et virus dette med hest. Interaksjonen med hesten, og den fantastiske følelsen når hesten gjør alt for deg. Har du først lært en hest å kjenne, så tror jeg hvem som helst kan bli fascinert.

Tilpasningen

Mens kameratene lekte i tretoppene og sparket ball, prioriterte Alexander tiden sin på ridningen. Venner og fritid ble det dårlig med. Da han var 10 år leste han sine første bøker om mental trening. – Jeg har alltid interessert meg for hva som utvikler de største idrettsstjernene. Hvordan de håndterer presset. Spesielt i tider uten resultater. Selv visualiserer jeg mye. Forsøker å være programmert og forberedt. Likevel – jeg tror det er viktig ikke å bli for opphengt i å skulle ”måtte” tenke positivt hele tiden, for uansett hvor mye du planlegger så kommer tilfeller hvor det går galt. Jeg tror det er viktig å akseptere og kjenne på frykten, men likevel klare å beholde fokus og gjøre jobben sin. Alexander var tidlig dedikert. Samme år vant han sitt første SM gull, og allerede som 12-åring bestemte han seg for å gå hele veien – mot en olympisk medalje. Et valg som naturlig nok innebar oppofringer, og mindre kontakt med venner.

– Jeg vokste jo ikke opp i et typisk hesteområde, så man fikk alltid forklare hva man holdt på med, og hvorfor man var borte i helgene. Jeg kunne jo aldri snakke om hester på skolen, og følte vel ofte at jeg ikke hørte helt til der inne. Men så, midt i alt det her, med å være en person i hestemiljøet, og en annen på skolen, så fant jeg meg selv i midten der et sted. Som en outsider lærte jeg å snakke opp for sporten. Ved å bruke allmenne sportslige begreper som folk kunne kjenne igjen, forsøkte jeg å skape en viss interesse for hva jeg drev med. Det gjør jeg også bevisst i dag. Både Alexander og Daniel brenner for å få opp engasjementet rundt hestesporten, og få andre oppmerksomme på hva den faktisk handler om. Ikke minst, vil de kvitte seg med det jentestempelet hestesporten har fått i Skandinavia i motsetning til andre land. – Du gav avkall på mye? – Jo, men jeg har alltid vært sterk i meg selv. Jeg er ikke av typen som trenger å ha folk rundt meg hele tiden og har aldri vært avhengig av at andre skal berømme meg for at jeg skal motiveres. Jeg har min egen drivkraft. Etter ponnitiden kunne Alexander skilte med tolv medaljer i SM, hvorav fire gull, i tillegg til et lagsølv i Nordisk mesterskap, og som 16 åring hoppet han av skolebenken for å satse alle kort på ridningen. Han visste at tiden som juniorrytter var viktig for utviklingen senere i livet. Det var dette han skulle leve av, og det var nå det gjaldt å få forspranget. Alltid dedikert, med stø kurs mot målet. Kanskje Alexander Zetterman sitt sterkeste varemerke. – Men oppi alt dette. Alt du ofret. Fryktet du aldri tanken på å mislykkes? – Mange kjenner nok på denne redselen for å sitte der når man blir femti og skulle spørre seg selv: Hvorfor levde jeg ikke livet? For det er klart at man blir litt ensom til tider. Men er man redd for dette

og ikke våger å gå den fulle veien – ja, da vinner man jo heller aldri. Selv har jeg har alltid vært målrettet og dedikert av natur. Er jeg borte fra dette livet bare en dag, så savner jeg det tvert. Vi hestefolk blir vel noe for oss selv. Jeg kan gå midt i Stockholm by og på direkten peke ut hvem som er hestefolk og ikke. Det er rart med det. Vi er kanskje mer herdet på et vis. I 2009 tok Alexander et byks på verdensrankingen for seniorer, fra nummer 426 til 128, og det som juniorrytter. Han fikk reserveplassen i EM 2009 og VM 2010, og ble plukket ut til Sveriges Olympiske Talentprogram, Karrieren var strak. – Hva driver deg? – Min lidenskap for hester og den utviklingen de gir meg. Men først og fremst de små tingene, som ikke gir prispenger eller ytre belønning, men snarere en indre belønning. Som når en hest tar et stort steg fremover i sin utvikling. Om rikdom og ære er det eneste målet blir det tøft i denne sporten om man ikke har en bra hest. Når mine resultater har uteblitt har jeg likevel kunnet glede meg over å utvikle meg selv og mine hester.

“Mange kjenner nok på denne redselen for å sitte der når man blir femti og skulle spørre seg selv: Hvorfor levde jeg ikke livet? For det er klart at man blir litt ensom til tider. Men er man redd for dette og ikke våger å gå den fulle veien – ja, da vinner man jo heller aldri.”

En sport i endring

Mens ryttere tidligere kjempet for rosetter og ære, er sprangsporten i dag forsynt med høye prispenger og dertil store salgssummer på hestemateriellet. Dertil følger også presset om villige hesteeiere, sponsorer, og innpass på de største stevnene. Da gjelder resultatene mer enn noe annet. Uten resultater blir man fort stående utenfor. – Det er tøft å skulle markedsføre seg selv uten resultater. Om du ikke får ri i Gøteborg for eksempel, så er det ingen som er interessert i å være hesteeier. Det er jo der alle hesteeierne vil sitte. Da spiller det ingen rolle lenger hvor mye du trives med å jobbe med

Grey Bay står bak flere av Alexanders medaljer som ponnirytter. I dag er han pensjonert, 27 år gammel, og nyter lange dager hjemme på Springfield Farm.

E Q U I PEOPLE

”Jeg har alltid vært sterk i meg selv. Jeg er ikke av typen som trenger å ha folk rundt meg hele tiden og har aldri vært avhengig av at andre skal berømme meg for at jeg skal motiveres. Jeg har min egen drivkraft.”

hestene i hverdagen. Man skal være sterk mentalt sett i denne sporten. Hvordan balanserer du dette? – Jeg pusher aldri hesten for selv å få muligheten til å prestere noe stort. Som for eksempel under semifinalen i VM. Det var stort å bli kvalifisert, og selv ville jeg jo gjerne ri, men ville jeg gjøre det for hesten? Jeg tror mange har tenkt at jeg ikke er tøff nok. At jeg ikke er fighter nok. Som liten var jeg derimot for konkurranseinnstilt. Som ponnirytter kunne jeg være en skikkelig snørrunge. Med tiden har jeg derimot funnet en balanse mellom det å være konkurransemenneske, hesteperson og vanlig person. Det er kanskje det som er så fantastisk med denne sporten – man blir så allround som menneske.

Eric Navet

Med en far i toppen, fikk brødrene muligheten til å studere den absolutte verdenseliten fra barnsben av. Da Alexander var 12 så han for første gang sitt store idol på konkurransearenaen. Franskmannen Eric Navet. – Måten han red på. Hvordan han fikk alt til å se så mykt og lett ut, både for ham selv og hesten. Dette hadde jeg aldri sett før. Han var i en klasse for seg. Det endte med timer bak videospilleren, og en herpet VHS-kassett. Da han var 15 år tok han opp telefonrøret.

Det vil si hans mamma fikk ringe den første gangen. Selv var han for blyg. – Vi spurte om jeg kunne få komme ned. Jeg trengte ikke undervisning. Jeg ville bare være der og studere ham på trening. Men Navet tok ikke mot elever sa han, han trente kun hester. Men Alexander fortsatte å ringe. I fire år til. Og i mellomtiden trente han for andre meritterte ryttere, som Meredith og Marcus Beerbaum. Men alt som sto i hodet hans var å komme i lære hos Navet. Etter fire år fikk han muligheten. Det endte i tre måneders intensiv og lærerik trening. – Eric er en mester. Om han skal legge ned tid på en elev så koster det mer enn penger. – Så hva lærte du? – Å ha passion for å ta frem en hest. Hans filosofi er å få hestene til å gjøre arbeidet med egen vilje og glede. Øvelsene som sådan var i grunn ikke så kompliserte. Kompleksiteten lå i å lære seg å være disiplinert og ha presisjon, men samtidig utføre alt mykt og enkelt. Viktigst av alt lærte jeg å finne nøkkelen til alle hester. Som å kunne utvikle en hest med spesielle forutsetninger, som en vanskelig galopp, eller vanskelig psyke. Det er dette Navet er unik på. Det finnes mange fine hester, men mange ryttere mangler tid og tålmodighet til å ta hesten frem.

Cafino

E Q U I PEOPLE

Samtalen går over til hans egen hest, Cafino. Hesten som i begynnelsen ikke ville bevege seg mot første hinder inne på konkurransebanen, og som året senere tok seg hele veien til semifinalen i VM. Koblingen dem i mellom var imidlertid et slumptreff. I utgangpunktet var Alexander bare med den australske rytteren, Edwina Alexander Tops, for å se på hesten med tanke på en av hennes klienter. Men hesten imponerte ikke. Ikke fra bakken i alle fall. Ikke før Alexander lot seg overtale til å sette seg opp. – Jeg satt umiddelbart igjen med en helt fantastisk følelse. Med ny hest så utsiktene lovende ut for Alexander, som hadde slitt med fremgangen siden familiesplittelsen. Forutsetningene hadde siden da begrenset seg, og det ellers tette båndet til hans far var omsider blitt helt brutt. – Det var en tung ting for meg. Men kjemien var bare ikke der lenger. Alexander ser ned. Leter etter de rette ordene som kan forklare et sårbart tema. – Klart kunne vi sagt hei og slikt, men jeg ønsker at en far og sønn relasjon skal bety mer enn det. Det er lettere slik enn å forsøke å lete etter noe som ikke er der. Jeg kan ikke snu en kald relasjon til noe

det ikke er, da er det lettere å stenge den ute. Men han er fortsatt et forbilde for meg på mange måter. Bruddet tok mye energi fra begge brødrene. I dag er Royne i ferd med å bygge opp et nytt sted med sin nye samboer, og Springfield blir ivaretatt av Alexander og hans mor. Daniel på sin side satset etter hvert på egen karriere. Men de to brødrene deler fortsatt en tett relasjon, og støtter hverandre både sportslig og privat. – Vi er gode venner. Det er vel bare Daniel som riktig kan forstå min verden mer enn noen annen, og tvert om. Så når det kommer til de riktig dype diskusjonene, om hvordan man har det inne seg og slikt, så er det ikke mange andre personer man kan vende seg til.

Wellington

Etter kjøpet av Cafino, valgte Alexander og moren å legge en vintersesong til konkurransene i Wellington i USA. En kostbar reise som forhåpentligvis ville betale seg. Samtidig ble salgsdelen hjemme trappet ned. Reisen til Florida ble et vendepunkt for Alexander, som hadde befunnet seg i en sportslig gråsone de siste årene. Planen var først å selge Cafino. Vinterstevne i Florida er kjent for å samle store deler av verdenseliten, og er en populær arena for ryttere som vil

hente nødvendig rutine og høste viktige rankingpoeng. Her trengs ingen invitasjon, i motsetning til de større stevnene i Europa, hvor kun de 30 beste i verden blir invitert til de store fem-stjerners konkurransene, og hvor de andre må nøye seg med to og tre stjerners stevner, hvor kostnaden for å ri gjerne er større enn gevinsten. – Jeg har sett mange ryttere som gir opp i fasen fra å være utfordrer til å bli etablert rytter. Derfor er det ekstremt viktig at man oppmuntrer de yngre rytterne. De eldre har jo ofte familie og forretning hjemme. Deres liv beror ikke bare på om de har en medalje rundt halsen. Men for oss unge er det annerledes. For meg er det nå eller aldri. I blant er det skremmende å se ryttere som først får sitt gjennombrudd når de er rundt 50 år, og bruker hver helg på å reise på stevner, slitne og tomme i blikket. Jeg vil bruke tiden nå mens jeg er ung.

”Det kan være ensomt på bunnen i denne sporten. Det er ikke mange som vil være med deg når du ikke har fremgang eller flyt, og man kan fort kjenne seg forbisett.”

I deler av USA er ridning ansett som en overklassesport. Flere kjøper ferdige hester, og begynner rett på de høye klassene. Stevnet i Wellington byr derved på gode muligheter for forretninger og kontaktbygging. Lykkes man kan det være en god investering. Storebror Daniel hadde allerede tatt eget initiativ til en fast jobb som manager,

E Q U I PEOPLE ”Min mor er ekstremt resultat- og måldrevet. Hun har et godt øye for hester, og forretning. Uten hennes mot og driv hadde jeg ikke vært i nærheten av der jeg er i dag.”

Guttenes mor, Aisling, valgte å oppgi sin egen rytterkarriere da sønnene kom til verden. Siden den gang har hun vært trofast manager og supporter for brødrene.

rytter og trener hos familien Bjørklund, som også tilbrakte dette vinterhalvåret i USA. Aisling hadde tro på Wellington-konseptet og satset alt for å tilrettelegge det hele. – Min mor er ekstremt resultat- og måldrevet. Hun har et godt øye for hester, og forretning. Vi er et supert team. Planen nå er å ta frem bra hester for salg, og leve på dette. Uten hennes mot og driv hadde jeg ikke vært i nærheten av der jeg er i dag. Og hadde jeg ikke gått i lære hos Eric, så hadde jeg tenkt at Cafino var en 1.50 hest, og ferdig med det. Men Cafino skulle vise seg å overraske.

En fighter

Oppstarten ble derimot ikke som forventet. Cafino oppførte seg annerledes på konkurransebanen enn han hadde gjort hjemme. I starten kom han ikke engang til første hinder. Men med mye tålmodighet, og Navets lærdom friskt i minne, falt alt på plass etter hvert. Resultatene strømmet på og invitasjonene hjemmefra tikket endelig inn. Snart ventet også en etterlengtet landslagsplass hjemme.

– Cafino har gitt meg både viljestyrke og tro på meg selv. Ikke minst tro på ham. Det er få hester som kan gi deg den følelsen. Han er et hindergeni. Han har både kapasitet og hodet på plass, er modig og ekstremt intelligent. Gjør han en feil, så lærer han umiddelbart. Også har han denne attituden: Hjemme kan det ofte se ut som om han står og tenker eller dagdrømmer, da vil han ikke forstyrres. Når startsignalet går sparker han bakut og spenner seg til for oppgaven. Han er en riktig fighter! Så har de mye til felles disse to tenker jeg. Alexander tilføyer ydmykt. – Samtidig er det et visst press relatert til dette også. Når man har en sånn hest må man virkelig gjøre sitt beste. Det ville være forferdelig å skulle ha stått i veien for at han ikke fikk leve ut sitt fulle potensial. – Og salget? – Det har vært interessenter, men folk er ofte for raske med å bedømme. Hadde Cafino en halvdårlig dag, så var ikke folk interessert. Kanskje var det skjebnen. Jeg bestemte meg i alle fall for å beholde han selv enn så lenge, så langt det lot seg gjøre. Å finne en god Grand Prix hest i dag er vanskelig. Alexander vet

High-tech Ypperste klasse hvor fort man faller utenom sporten uten den rette hesten. -Mister man rutine på dette nivået blir man fort rusten. Spesielt vi unge som ikke har så mye rutine enda. Man skal ri både fort og teknisk i dag. Selv verdenseneren Scott Brash har innrømmet at han kan føle seg rusten bare ved å være vekke fra konkurranser en eneste helg. Det setter seg i sinnet.

Vinner Falsterbo

I sommer vant Alexander og Cafino den prestisjefylte Grand Prix klassen i Falsterbo. Dagen før deltok han på det svenske laget som tok andreplass i nasjonshoppingen. Et bevis på at 14 års forberedelser, mentalt og fysisk, ikke har vært bortkastet. Det var også her, under Falsterbo Horse Show, at jeg bestemte meg for å skrive historien om de to brødrene. En historie om viljestyrke og viktigheten av lojale supportere. I dette tilfelle: Aisling og Daniel Zetterman. Alexander forteller: – Da jeg våknet den morgenen tenkte jeg: Det er ikke mange ganger i livet man har denne muligheten. Jeg skal ri i Falsterbo, har den rette hesten som er i sin livs form. Alt føltes

uvex perfexxion carbon – unikt utseende – ultralett – stabil Førstevalget for prestasjonsidrett. 100 % Carbon konstruksjon som er særdeles lett og stabil. Oppfyller de strengeste sikkerhetsstandarder. High-tech materiale med sporty look. Topp ventilasjon for en unik brukeropplevelse.

uvex-sports.com facebook.com/uvexequestrian

E Q U I PEOPLE ”Man har gjort dette i så mange år, er blitt vant med å jobbe og jobbe, og forventer seg etter hvert fint lite tilbake. Så da, når det løsner så slipper så mye. Det kjentes ekstremt stort.”

rett. Nå er sjansen her. Seieren satte den perfekte avslutningen for sommerens store hestefest. Svensk seier foran 60 000 publikummere. Men bak gledesrusen lå en annen viktig seier. Bekreftelsen på at alt dette Alexander hadde trodd på, og jobbet for i alle disse årene ikke var forgjeves. Selve beviset på at han var god nok. – Det var en enorm lettelse. Det kan være ensomt på bunnen i denne sporten. Det er ikke mange som vil være med deg når du ikke har fremgang eller flyt, og man kan fort kjenne seg forbisett. Man jobber alltid for å få hesteeiere og sponsorer, og når man da gjentatte ganger får høre at man ikke har resultater... Ja, så kan det føles tungt. Likevel så visste jeg hele tiden, innerst inne, at om jeg bare fikk rett hest, så ville jeg klare det. Alexander blir alvorlig.

AMBASSADØR FOR SPORTEN Alexander og Daniel tok tidlig rollen som ambassadør for sporten, og er full av ideer om hvordan man kan få sporten til å virke mer spennende for utenforstående. Deltagelsen i TV dokumentaren” Ryttereliten”, var et stort sprang i så måte. - Den nådde et bredt publikum, og ﬁkk med alt bakom sporten, fremgang og besvikelse, og hele forretningsbiten som ligger bak det å drive en sprangstall. Alt dette som sporten innebærer ﬁkk folk til å se hvor sårbar man er. Men det er klart at saker og ting kunne fremstilles litt mer dramatisk enn de i virkeligheten var, men det er vel det som gjør god TV, forklarer Alexander.

– Man har gjort dette i så mange år, er blitt vant med å jobbe og jobbe, og forventer seg etter hvert fint lite tilbake. Så da, når det løsner så slipper så mye. Det kjentes ekstremt stort. Han tenker litt, smiler og legger til: – Men så er det at det ironiske gjerne inntreffer da. For etter man har lykkes over tid, så kan det bli ensomt på toppen også. Suksess er gøy i begynnelsen, også for de rundt. Særlig når det er en ung rytter som lykkes. Folk klapper deg på skulderen, og gleder seg med deg. Men så går det litt tid, og folk ønsker seg en ny ”helt”. Men det er vel dette det handler om. Å holde seg der. År etter år. Alexander titter på klokken. Den er blitt ti. I morgen tidlig venter en 11 timers kjøretur til stevne i Lanaken. Nok en normal dag for en rytter som satser alt. Det er på tide å få seg litt søvn.

FOTO: Therese Alhaug

I sommer vant Alexander Zetterman Falsterbo Grand Prix. En prestasjon som henger høyt på merittlisten.

Få mer effekt

PTSTART™

for alle nye medlemmer I tillegg har vi mange nye og spennende gruppetimer og gratis parkering. Les mer på www.satselixia.no

ELIXIA DIkEvEIEn: 69 32 67 50 • ELIXIA kråkErøy: 69 34 18 66

E Q U I PEOPLE

“I stevnehelgene fikk man kjenne på det å kjempe og prestere. Så, når man kom på skolen igjen falt engasjementet gradvis. Det var som om energien ble sugd ut av meg. Da kjente man at det er to verdener disse to – ”The earth people” og oss.”

Daniel Zetterman

Fire hunder kommer løpende mot bilen med glade glis og logrende haler. De får en varm velkomst alle som en. – Beklager at jeg er sen, men jeg sto fast i trafikken! Rødt lys” hur lenge som helst”. Daniel Zetterman, Alexanders storebror. Blid og kvikk og med to øyne som glitrer ved hvert minste tegn til et lite smil. Og han smiler mye. Daniel er gutten som spilte fotball mens lillebror Alexander pliktoppfyllende utførte sine plikter. I følge mange, den rake motsetning til sin bror, men i bunn og grunn ganske like. I alle fall om man måler deres engasjement i essensielle saker og ting som opptar dem. Begge er de like målrettet og begge kjeder de seg om ting blir trivielle. Brødrene Zetterman brenner for de samme tingene og bærer på mange refleksjoner om sporten og livet generelt. Som formidlingen av hestesporten, ønske om å slippe til de yngre talentene, og ikke minst, drømmen om en O L - medalje. Kanskje ikke så rart, når de begge er oppvokst under samme tak – hvor hesteengasjementet kokte fra morgen til kveld. Men forskjellig er de likevel. Daniel, på sin side, hakket mer ekstrovert enn sin bror, har tillatt seg å stifte

et nærmere ”bekjentskap” med det normale livet utenfor hesteverdenen. Eller som han selv liker å kalle det: The ”earth people”. En betegnelse jeg lar meg friste til å stjele. Med det menes alle ”de andre” - de som ikke tilbringer store deler av livet i en boble av hest og dedikasjon mot det ene eller det andre målet. Daniel kjenner litt til den andre verden utenfor hesteboblen på godt og vondt. En gang i uken tillater han seg å bytte ut sprangsalen med polosal, riktignok ikke det største steget å ta på utsiden av sprangverden, men det er da noe. Nå engasjerer han seg i å starte Skånes første poloclub. Ellers er han en tro Liverpool-supporter. Men utover dette er det stort sett hest det handler om her også. Hest og forretning. Daniel vet å sette ord på ting. Humoren sitter lett. I motsetning til sin bror valgte Daniel å fullføre videregående skole, og gjennomføre militæret. Da vel så mye for den sosiale biten. Det angrer han ikke på, selvom kontrasten mellom skole og hjem ofte var like fremtredende for ham som for Alexander. – I stevnehelgene fikk man kjenne på det å kjempe og prestere. Så, når man kom på skolen igjen i ukedagene falt engasjementet gradvis. Det var som om energien ble sugd ut av deg. Da kjente man

E Q U I PEOPLE

at det er to verdener disse to – ”The earth people” og oss. Jeg trenger ganske enkelt utfordringer for å trives. Men det var uansett viktig for meg å bygge en sosial plattform. I skolen og militæret fikk jeg venner for livet. Jeg har mange morsomme minner fra denne tiden. Daniel er munter og lett å prate med. Praten går på løpende bånd i det han avslører enda en ”ikke-hestlig” interesse. Skuespillertalentet. – I militæret og på skolen fikk jeg ofte spille roller. Jeg hadde faktisk mye gøy med å iscenesette saker. Jeg improviserte litt her og der, og utfordret de andre litt på dette settet. Jeg har faktisk et lite skuespillertalent i meg, sier Daniel mens han smiler med hele ansiktet. En annen ting de to brødrene har til felles tenker jeg. Den ellers så sindige Alexander er nemlig kjent som et stortalent i å imitere andre. Da spesielt sine landslagskamerater. Forøvrig en høydare for de som ikke har sett det. Det faller meg derved ikke unaturlig at også Daniel bærer på en skuespillerspire. Jeg blir fristet til å be om en aldri så kort forestilling, men lar det være. Tross alt har han allerede fått meg til å le godt bare med sin levende og smittende latter.

Utfordreren

Den tidlige dedikasjonen for hest kom ikke like naturlig for denne unge gutten, som heller prioriterte andre fritidsaktiviteter og samvær med kameratene de første årene. Om lillebror Alexander i oppveksten kunne gå under karakteristikken; lydig og pliktoppfyllende, kunne storebror Daniel karakteriseres som den mer opprørske typen. Dog, alt er relativt sett i et større perspektiv. – Jeg tror man skal gjøre litt feil når man vokser opp. Det hører til prosessen å bli voksen. Tøye litt grenser, Dessuten, enten falt jeg av hesten, eller så var den for lat, sier Daniel ironisk og legger til: – Men mamma ville bestemt at jeg skulle ri, og fra jeg var åtte insisterte hun på å sette meg på hesteryggen.

Konkurranseinnstinktet

Selv om ikke hesteinteressen var like sterk fra begynnelsen ble det raskt gode resultater på denne Zettermangutten også. Men det var først ute på de store stevnene, sammen med sin far, at Daniel fattet virkelig interesse for hest. Som det utpregede konkurransemenneske

Daniel Zetterman er for tiden engasjert som rytter, manager og trener hos familien Bjørklund.

han var, tikket interessen inn ute på de internasjonale arenaene. – Her møtte jeg rytterstjerner som Hugo Simon og John Whitaker. Jeg samlet autografer, og ble etter hvert fanget av kicket rundt det å vinne, publikumsmengden, og hele det sportslige aspektet. Daniel liker utfordringer. Eller, som han sier det selv - han trenger utfordringer. Det er her han finner sin motivasjon. Som da han som liten gutt fant motivasjon ved å høyne hindrene, et hull av gangen. Da han var ni år red han sin første konkurranse, og som 14 -åring fikk han en riktig god ponni og startet mot de aller beste. Fra da av var flammen tent. Kort tid etter var han en av Sveriges absolutt beste juniorryttere. Deretter fulgte lærerike treningsopphold utenlands hos respekterte trenernavn som Jos Kumps og Henk Nooren. Hos sistenevnte fikk han lære seg den ”europeiske ridestilen” – Vi fikk ri lære å hestene ”rundere” med mer vekt på bakparten. Mye disiplin fulgte med. Daniel karakteriserer den europeiske ridestilen som en miks mellom den amerikanske og tyske Langsommere enn den amerikanske ”lettsits-stilen”, men ”lettere” enn den klassiske tunge ”tyske”.

” Jeg tror man skal gjøre litt feil når man vokser opp. Det hører til prosessen å bli voksen. Det å tøye litt grenser.”

E Q U I PEOPLE ”I denne jobben er man både trener, artist, manager og arbeidsgiver. Du må kunne overbevise folk, og ikke minst tørre å by på deg selv. Det er uten tvil en tøff bransje, men det gir likevel mening. Om du liker å stå på scenen.”

– Rodrigo Pessoa har denne lette og følsomme ridning. Noe jeg er opp til. Pessoa ble også etter hvert Daniels arbeidsgiver. Fremgangen fortsatte og allerede som 18-åring utfordret Daniel seniorene med seier i en 1.50 hopping med hesten Fellini. Daniel og Alexander hadde begge stor fremgang og kan se tilbake på en glanstid både som ponniryttere, juniorer og ungryttere. Likevel var ikke alt rosenrødt. Hjemme opplevde Daniel stadig et savn etter farens aksept. – I pappas øyne var jeg rett og slett ikke bra nok. Det var litt sånn. Alexander hadde jo sluttet skolen for å satse på dette, så man fikk komme i andre rekke, og jeg fikk sjelden ri de beste hestene. Men jeg lærte av dette også. Det at jeg ikke fikk alt servert, fikk meg bare til å kjempe enda hardere, sier Daniel med bestemthet i stemmen.

Glory Days

Mer hell ble det da Daniel fikk ansvaret for å utdanne den hjemmeavlede hvite Holsteiner-vallaken med det kledelige navnet; Glory Days. Følelsen stemte umiddelbart, og Daniel fikk ny giv. Glory skulle bli Daniels beste partner ute på de store konkurransebanene i årene som fulgte. Da Glory var seks vant de Unghestchampionatet, havnet på tredje plass i Falsterbo og kvalifiserte seg til finalen i unghest-VM. Som åtteåring hentet de flere Grand Prix plasseringer, var med i superligaen og fikk ri verdenscupen i Gøteborg. Senere ble Daniel svensk mester med Glory, og snart lå også VM som en åpning, men Daniel takket nei. – Jeg var redd det ble for mye. Derimot siktet han mot OL i London i 2012. Og resultatene talte hans vei. Så skjedde den bitre hendelsen. Under uttaket ble Daniels resultater oversett eller ”uteglemt” av forbundet, og Daniel

Når kun det beste er godt nok. Når kun det beste er godt nok.

Nye C-Klasse.

Når Når kun kun det det beste beste er er godt godt nok. nok.

Nye C-Klasse sedan. Nye C-Klasse gjør som Mercedes-Benz har hatt for vane i 128 år; den setter en ny standard. Et design med Nye C-Klasseog sedan. Nye C-Klasse Mercedes-Benz har hatt for vane istivhet 128 år;ogden setter en standard. Et komponenter intelligente løsningergjør somsom sparer vekt men samtidig opprettholder sikkerhet, økernydynamikken ogdesign senkermed forbruket. komponenter og intelligente løsninger som sparer vekt men samtidig opprettholder stivhet og sikkerhet, øker dynamikken og senker En rekke nye assistentsystemer gjør ikke bare nye C-Klasse til en bedre kjøreopplevelse, men gjør også deg til en bedre sjåfør. Detteforbruket. er også En rekke nye assistentsystemer gjør ikke bare nye C-Klasse til en bedre kjøreopplevelse, men gjør også degfra til en bedre sjåfør. Dette er også klassens råeste kombinasjon av avstressende komfort og engasjerende sportslighet. Nye C-Klasse sedan kr 352.900,-. Nye C-Klasse sedan. Nye C-Klasse gjør som Mercedes-Benz har hatt for vane i 128 år; den setter en ny standard. Et design med klassens råeste kombinasjon av avstressende komfort og engasjerende sportslighet. Nye C-Klasse sedan fra kr 352.900,-. komponenter og intelligente løsninger som sparer vekt men samtidig opprettholder stivhet og sikkerhet, øker dynamikken og senker forbruket. En rekke nye assistentsystemer gjør ikke bare nye C-Klasse til en bedre kjøreopplevelse, men gjør også deg til en bedre sjåfør. Dette er også klassens råeste kombinasjon av avstressende komfort og engasjerende sportslighet. Nye C-Klasse sedan fra kr 352.900,-. Nye C-Klasse sedan. Nye C-Klasse gjør som Mercedes-Benz har hatt for vane i 128 år; den setter en ny standard. Et design med Nye C-Klasseog sedan. Nye C-Klasse Mercedes-Benz har hatt for vane istivhet 128 år; setter øker en nydynamikken standard. og Et design komponenter intelligente løsningergjør somsom sparer vekt men samtidig opprettholder ogden sikkerhet, senker med forbruket. komponenter og intelligente løsninger sombare sparer men til samtidig opprettholder stivhetmen og sikkerhet, økertildynamikken og senker En rekke nye assistentsystemer gjør ikke nye vekt C-Klasse en bedre kjøreopplevelse, gjør også deg en bedre sjåfør. Detteforbruket. er også En rekke nye assistentsystemer gjør ikke bare nye C-Klasse til en bedre kjøreopplevelse, men gjør også deg til en bedre sjåfør. Dette er også klassens råeste kombinasjon av avstressende komfort og engasjerende sportslighet. Nye C-Klasse sedan fra kr 352.900,-. klassens råeste kombinasjon av avstressende komfort og engasjerende sportslighet. Nye C-Klasse sedan fra kr 352.900,-.

Nye C-Klasse stasjonsvogn. Stilsikkeroggjennomtenkt.Størreennforgjengeren.Sofistikertogsporty.Merintelligent,sikrereogmerluksuriøs. Nye Stilsikkeroggjennomtenkt.Størreennforgjengeren.Sofistikertogsporty.Merintelligent,sikrereogmerluksuriøs. Nye C-Klasse C-Klasse stasjonsvogn. stasjonsvogn fra kr 377.900,-. Nye C-Klasse stasjonsvogn fra kr 377.900,-. C-Klasse stasjonsvogn. Endelig er den her. Nye C-Klasse stasjonsvogn. Stilsikkeroggjennomtenkt.Størreennforgjengeren.Sofistikertogsporty.Merintelligent,sikrereogmerluksuriøs. C-Klasse stasjonsvogn. Endelig er den her. Nye C-Klasse stasjonsvogn fra kr 377.900,-.

www.mercedes-benz.no

www.mercedes-benz.no C-Klasse stasjonsvogn. Endelig er den her. Pris inkludert levering Oslo. Forbruk blandet kjøring: 0,43-0,60 l/mil. CO2-utslipp: 103-140 g/km. Bildet kan avvike fra tilbudt modell. Importør: Bertel 0,43-0,60 O. Steen AS. Pris inkludert levering Oslo. Forbruk blandet kjøring: l/mil. CO2-utslipp: 103-140 g/km. Bildet kan avvike fra tilbudt modell. Importør:SBertel O. Steen AS. Nye C-Klasse stasjonsvogn. tilsikkeroggjennomtenkt.Størreennforgjengeren.Sofistikertogsporty.Merintelligent,sikrereogmerluksuriøs.

www.mercedes-benz.no

Nye C-Klasse stasjonsvogn stasjonsvogn.fra Stilsikkeroggjennomtenkt.Størreennforgjengeren.Sofistikertogsporty.Merintelligent,sikrereogmerluksuriøs. kr 377.900,-. Pris inkludert levering Oslo. Forbruk blandet kjøring: l/mil. CO2-utslipp: 103-140 g/km. Nye C-Klasse stasjonsvogn fra kr 0,43-0,60 377.900,-. Bildet kan avvike fra tilbudt modell. Importør: Bertel O. Steen AS. C-Klasse stasjonsvogn. Endelig er den her.

E Q U I PEOPLE

mistet sin plass. – London hadde vært et stort mål for meg hele tiden, så det ble et enormt nederlag. – Hva skjedde? – Ren politikk. Jeg er fortsatt skuffet, og klarer ikke helt å akseptere at det hendte, sier Daniel alvorlig. Han tenker litt før han legger til. – Men livet handler om å kjempe. Det skal være litt tøft. Jeg har reflektert mye over dette. Jeg gir aldri opp, og nekter å kaste ikke inn håndkle. Om jeg vil noe 100 % så gjør jeg det 100 %. Slik utvikler man seg hele tiden. Og jo mer du utvikler deg, dess lykkeligere blir du. Kanskje er det noe med denne hestesporten, som lærer en aldri å gi opp. Jeg inspireres selv av alle de som får det til der ute. Inklusive min bror. Han er en skikkelig fighter. Jeg stopper opp et øyeblikk ved Daniels refleksjoner. Tanken på hvor mye som står på spill i denne sporten, og hvor avhengig man er av å ha tillitt og oppbacking fra de rundt seg. Samtidig slår det meg igjen – likheten mellom brødrene. Det sterke blikket. Ambisjonene og viljestyrken. På sett og vis er det som å sette på repeatknappen fra i går, da jeg satt her med lillebroren, Alexander.

Etter skilsmissen tok Daniel selv initiativ til et manager-, trenerog rytterengasjement for familien Bjørklund. En unik mulighet som innebar å trene familiens sønn, og i gjengjeld bli holdt med hester for eget bruk, hvilket innebar at vintersesongen ble tilbrakt i Wellington, Florida. I USA hadde han også god støtte fra den amerikanske rytteren Mclain Ward, som hjalp Daniel gjennom den tøffe tiden med oppbruddet til sin far. Daniel fikk dessuten tidlig smaken på det amerikanske hestelivet, etter at han hadde vært her og jobbet for den brasilianske topprytteren Rodrigo Pessoa i 2006. Med på flyttelasset fulgte Glory Days. Klar for å gå de virkelige store klassene. Målet var EM. Men kort tid etter kom budet på den talentfulle hesten, som hadde gitt Daniel noen fantastiske år. Et emosjonelt valg måtte tas. – Klart det var tøft. Glory var en hest med et stort hjerte. Han var ambisiøs og elsket å jobbe. Mange hevdet han ikke hadde kapasitet nok, men han hadde viljen og det mentale på plass. Han var en stjerne. Men alle har en reise, og økonomisk kunne jeg nå skaffe meg og min mor en bedre plattform. Sånn sett et riktig valg.

En unik mulighet

I dag har Daniel vært engasjert hos familien Bjørklund i snart to år, og gleder seg tydelig stort over trenerollen. Han har tilgang til flere lovende hester, og har allerede oppnådd flere Grand Prix-plasseringer. Målet er å komme tilbake på samme nivå som før salget av Glory, selv om veien var lengre enn han først hadde trodd. Slike hester er det ikke overflod av. Han har flere saker som engasjerer han. Hans elev, Viggo Bjørklund, har hatt svært gode resultater, og er fortsatt bare 17 år. Under EM ble han den beste svenske rytteren på laget. – Målet er at vi begge skal kunne ri OL i 2020. Frem til det er Daniels jobb å legge den ultimale plan for dem begge, stå for undervisningen, ivareta hestene og ikke minst prestere selv. Så vidt jeg kan bedømme, en oppgave Daniel vil utføre med stort engasjement - alltid klar for nye utfordringer. Daniel brenner for trenerrollen. – Jeg kjenner meg igjen i Viggo, og brenner for å gi han de beste mulighetene. Han leverer meget sterkt allerede i ung alder. Vi jobber mye med det tekniske. Selv var jeg ikke noe stort talent, men ridning handler like mye om teknikk. Det er en langsiktig sport.

” I pappas øyne var jeg rett og slett ikke bra nok. Det var litt sånn. Alexander hadde jo sluttet skolen for å satse på dette, så man fikk lære seg å komme i andre rekke.”

E Q U I PEOPLE

Bjørklundfamilien fungerer både som arbeidsgiver og sponsor. En sjelden mulighet i denne sporten som Daniel på egen hånd har gjort seg fortjent til. – Det er vanskelig å overleve i sporten i dag. Du må levere en drøm. Så må du kunne gi mye tilbake. I denne jobben er man både trener, artist, manager og arbeidsgiver. Du må kunne overbevise folk, og ikke minst tørre å by på deg selv. Det er uten tvil en tøff bransje, men det gir likevel mening. Om du liker å stå på scenen, avslutter Daniel. Vi forlater Springfield. Tilbake i bilen funderer jeg over det samme spørsmålet som jeg hadde da jeg dro. Er viljestyrke medfødt? Eller tillært? Jeg bestemmer meg for at svaret må ligge i midten der et sted. Men at en stor del er genetisk, det er jeg temmelig sikker på.

”Livet handler om å kjempe. Det skal være litt tøft. Jeg har reflektert mye over dette. Jeg gir aldri opp, og nekter å kaste ikke inn håndkle. Om jeg vil noe 100 % så gjør jeg det 100 %. Slik utvikler man seg hele tiden. Og jo mer du utvikler deg, dess lykkeligere blir du.”

FOTO: Ronald Thunholm

”Glory var en hest med et stort hjerte. Han var ambisiøs, elsket å jobbe og hadde viljen og det mentale på plass. Han var en stjerne.”

Kort tid etter intervjuet, kom nyheten om at Daniels tidligere topphest, Glory Days, var gått bort. Her er de to avbildet fra sine glansdager.

E Q U I LIVING

Tips: En sittebenk og noen potteplanter er alt som skal til for at folk skal trives på stallen.

Tips: Kremgule vegger er både praktisk og går fint mot teglstein og gir en lun atmosfære. I ridehuset virker det varmende om vinteren samtidig som det gir lys.

Tips: Hvorfor ikke lage dekor av dine velbrukte ridestøvler.

Tips: Sorter bandasjer etter farger i dekorative hyllesystemer. Langsgående hyller til utstyr gir orden. Salhengere i tre pynter opp.

Tips: Mal veggen bak hodelaget i en sterk og rustikk farge – gir mer liv til salrommet.

GUBBEPLASSEN. I ridehuset finnes en lounge avsatt for ”gubbene” til stallens hestejenter. Her finnes bilblader, og en magnum flaske med whisky.

Tips: Et buet stallvindu gjør hestelivet mer innbydende.

INSPIRASJON

Drømmestallen Segersta Herregård

Segersta gård i Sverige har vært besøkt flere ganger av store interiørmagasiner. Til tross for et flott hjem, er det likevel stallen, ridehuset og stallområdet som gjør sterkest inntrykk. I dag fungerer det som en av Sveriges fremste anlegg for dressursporten, drevet av Maria Westerberg. Fast gjest er Patrik Kittel som står for en del av undervisningen på Segersta. TEKST OG FOTO Catharina Hansson

arias lidenskap er hester og innredning, noe som kommer tydelig frem ved besøket. Selv salkammeret peker seg ut. Maria jobber som interiørdesigner utenom stalldriften. Hun trives med lyse og sterke farger og en blanding av nye og gamle materialer. Gården ble bygget på 1400 tallet, og den store hovedbygningen står fortsatt i sin originale drakt fra den gang. Siden er huset bygget på i flere omganger. Stallen og ridehuset ble bygget i nyere tid da Maria og mannen flyttet dit for noen år siden. MARIAS TIPS: – Tenk gjennom alle sesonger om du bygger stall. Tenk på at det alltid skal være lett å jobbe i stallen, under alle årstider.

E Q U I CARE

MED RETT

TIL Å RØRE SEG? Etter en lang dag på jobb er det godt å komme i stallen noen timer. Bare det å være sammen med hesten. Den er der alltid for meg. Møter meg alltid med sitt myke nærvær, uansett om jeg har hatt en god eller dårlig dag. Men hvilket liv har egentlig hesten? AV Rebecca B-Mender

stallen kan jeg legge resten av verden vekk og bare være. Jeg klemmer den varme, gode mulen, nyter lukten av nyvasket dekken på ren hestekropp blandet med lukten av ren flis. Kjenner på god samvittighet etter god treningsøkt sammen og hestens timer i paddock.

litt, kanskje longerer litt eller bare leier den litt hvis jeg har lite tid. Hesten pusses, stelles, trenes, fôrplaner regnes ut, treningsplaner legges, hovslageren passer på hovene og veterinæren fikser tenner og sjekker helsestatus. Hesten passes på etter alle kunstens regler. Men lever den et godt liv?

Oppskriften på et godt liv – eller?

Vi har ikke endret hestens behov

Med god samvittighet går jeg videre i mitt døgn. Jeg hvisker god natt og lukker døren til boksen, der hesten fortsetter sitt døgn uten meg. Den har rundt et halvt døgn før den får skritte over terskelen igjen, rundt 12 timer på boksen før den får gå ut i paddock igjen. Der kan den få være hest ute i naturen kanskje et par timers tid, alene innenfor en liten inngjerdet firkant så den ikke skader seg – på grus fordi det er tryggest og mest hygienisk. Så er den selvsagt sulten og skal inn igjen for å spise og vente på at jeg kommer og kanskje rir

FOTO: Therese Alhaug

Hesten har dype røtter i historien. I 60 millioner år har den vært et byttedyr, og i 20 millioner år en gresseter – hesten er altså et fluktdyr som trenger å spise lite og ofte. I lange tider så menneskene på hesten som et byttedyr som var velegnet for fortæring. Så begynte domestiseringen av hesten, rundt 4000 år f.Kr. Vi satte oss opp på hesten, hesten ble et dyr for krig, kunst, jordbruk, sport og fritid. Vi begynte å avle etter bestemte ønsker. Dagens hester har vi endret og utviklet for å løpe fort eller hoppe høyt, men som den svenske professoren i

FOTO: Therese Alhaug

E Q U I CARE

FOTO: Therese Alhaug

I naturlige grupper vil det alltid være andre hester enn bare mødre, da kan unghingsten utvikle seg riktig sosialt.

dyrevelferd sier Linda Keeling sier: - Vi har endret hesten, men vi har ikke endret dens sosiale og fysiske behov.

I flokk, på store områder

Disse behovene er de samme som de alltid har vært – den lille perioden vi mennesker har påvirket dem har ikke endret dette, hesten har ikke glemt sine grunnleggende adferdsbehov. Gjennom tusenvis av år har hesten utviklet seg til å være tilpasset det å bo i naturen. Under naturlige forhold lever hester i sosiale grupper bestående av hopper og deres avkom og en hingst (McGreevy 2004). Også domestiserte hester søker sammen og går for et flokkliv – hvis de får muligheten. At hesten gjennom flere årtusen har tilpasset seg et liv ute har medført at hesten har en meget god varmeregulering. Det er stor raseforskjell når det gjelder nedre kritiske temperatur, men en vitenskapelig konklusjon er at hester tilpasser seg hvis de har tilgang på fôr og til et overdekket liggeområde der de er skjermet for nedbør og vind.

Hesten på stallen

I 2007 ble 275 norske stalleiere spurt om deres hestehold. Tallene herfra viste at nesten 76 % av hestene stod i enkeltbokser (Kirkeby 2007). Tilsvarende tall har kommet via undersøkelser i land som Danmark, Sverige og Sveits.

At hester som får bevege seg fritt og mye er lettere og tryggere å håndtere er slått fast i mange undersøkelser. En undersøkelse viser at hester under trening er roligere på stallen (Caanitz et al 1991), men hvorvidt trening, som også kan kalles påtvunget bevegelse, helt kan erstatte behovet for fri bevegelse er uvisst. Uvaner, eller stereotypier som det også kalles, er ikke uvanlig hos våre hester. Veving, vandring og krybbebiting er velkjente uvaner som kan være et betydelig problem. Den grunnleggende årsaken til disse er ikke helt klarlagt (McGreevy 2004), men det finnes data og studier som antyder at oppstalling i enkeltbokser og lang oppholdstid i stallen er en medvirkende årsak (McGreevy et al, 1995). Kirkebys undersøkelse fra 2007 viste også at de fleste hestene i Norge også står alene ute i paddock eller på beite. Dette betyr at mange hester har svært begrenset kontakt med artsfrender. Det er vitenskapelig fastslått at hesten er et flokkdyr og som dermed har en sterk motivasjon for sosial kontakt med andre hester. Igjen kommer stereotypiene inn – mangel på sosial kontakt med artsfrender kan blant annet føre til utvikling av ulike typer stereotypier (Luescher et al. 1991).

Frykter skader

Mange av dagens hesteeiere er engstelige for å la hestene gå i sosiale grupper. Man er redd for at hesten skal skade seg. Men det er grunn til å ta inn over seg at denne frykten er relativt ubegrunnet.

FOTO: Therese Alhaug

Flere studier viser nemlig at skadenivået er lavt, at skadene ikke er alvorlige og at til og med hingster kan gå i sosiale grupper (eg. Fremstad et al, 2008, Christensen 2008). Det hersker mange ulike tanker og teorier blant hesteeiere, mange hevder at det å blande kjønn gir mer aggresjon og skader. Men at man på stallen har en fragmentert gruppe hester, bør ikke avholde hesteeierne fra å slippe dem sammen. En norsk/dansk undersøkelse viser at de ikke fant noen effekt av kjønnssammensetning hverken når det gjaldt sosiale interaksjoner, skader eller avstand mellom dyr. Det de fant var at det var noen forskjeller når man så på antall hester per fôringsplass, areal per dyr og om hestene gresset eller ble fôret. (Gruppering av hester etter kjønn – effekter på sosiale interaksjoner, avstand mellom dyr og skader, Borsheim mfl.).

Har det bra, men kan ha det bedre

De fleste dyr i land som Norge og Sverige har det ganske bra. Linda Keeling sier: - De har det bra, men vi kan gjøre mer for at de skal ha det bedre. Det gjør vi ved å tilgodese deres grunnleggende behov. For hesten er det ikke bra å bo alene. Hester er svært sosiale dyr, å være med andre hester er svært viktig for dem. Vi bør gå mer og mer over til gruppehold. På en innvending mot at man opplever at hestene kan være aggressive når man slipper dem sammen svarer hun slik: - Det at vi holder våre hester på en måte der de ikke har blitt tilpasset det naturlige

FOTO: Therese Alhaug

“Hesten har dype røtter i historien. I 60 millioner år har den vært et byttedyr, og i 20 millioner år en gresseter – hesten er altså et fluktdyr som trenger å spise lite og ofte.”

FOTO: Lena Saugen

”Det er vitenskapelig fastslått at hesten er et flokkdyr og som dermed har en sterk motivasjon for sosial kontakt med andre hester.”

livet, det kan gjøre at det ser aggressivt ut. Hvis vi ikke forbereder våre moderne hester på å være i grupper, så vil deres sosiale oppførsel være annerledes enn den naturlige. Hestene kan true litt ved fôring, men det er ikke naturlig for hesten å være aggressiv.

La hestene lære

En undersøkelse viser at hester under trening er roligere på stallen (Caanitz et al 1991), men hvorvidt trening, som også kan kalles påtvunget bevegelse, helt kan erstatte behovet for fri bevegelse er uvisst. FOTO: Lena Saugen

Et ledd i å forberede våre hester på å være i grupper er å tenke igjennom hva man gjør med føllet og unghesten. – Å først bare gå med mor, så i en flokk med like gamle unghester, det forbereder ikke hesten nok. Da får ikke hesten god nok sjanse til å utvikle sin sosiale adferd, fastslår Keeling. - Noen hingsteføll som har levd kun med en dominant mor kan tro de er gudegaver – fordi de ikke har lært noe annet. I naturlige grupper vil det alltid være andre hester enn bare mødre, da kan unghingsten utvikle seg riktig sosialt. I en flokk med unghester bør det også være eldre, erfarne hester som lærer de unge hestene «hestespråket» og lærer dem de signaler hestene gir hverandre. Tilstedeværelse av eldre hester blant unghestene bidrar til at unghestene utvikler en adferd som er positiv for dem senere i livet. Denne læringen gjør at de vil oppføre seg på en mer fleksibel måte.

Hester vil ikke skade hverandre

Å gjøre ting gradvis er nøkkelen hvis man vil gå over til gruppehold for en gruppe eldre hester. – De fleste hester har i utgangspunktet gode sosiale ferdigheter. Begynn forsiktig, ri hestene på tur sammen, la de bli kjent over gjerdet. En gradvis fremgangsmåte reduserer risikoen for skader når de settes sammen. Ofte er situasjonen den at man allerede har flere hester gående sammen – da er det jo ikke noe problem, da er det bare å slutte å sette dem inn i enkeltbokser, sier Linda. I tillegg har man hestens evolusjon i ryggen. – Gjennom evolusjonen har hestene lært at de ikke vil bli skadet selv. Dermed vil de ikke skade andre heller. De truer, men de skader ikke. Hvis det imidlertid er større ting det handler om, som hingster som har hopper å passe på, da kan det bli mer snakk om en fight, forteller professoren. For oss mennesker kan slike møter virke voldsomme nok, det kan se dramatisk ut – og det høres gjerne ganske heftig ut. – Men lyden innebærer ingen fare, og hestene etablerer et hierarki uten å komme i fysisk kontakt med hverandre. De vil rett og slett ikke bli skadet, for evolusjonen har lært dem at det er livsfarlig for dem. De fleste hester finner ut av det uten at det eskalerer. Samtidig må vi legge forholdene til rette. Det er viktig at de har nok plass, at de kan komme unna og at for eksempel underlaget ikke er glatt slik at de kan skli inn i et gjerde.

Opptatt av hestevelferd?

Under orårets konferanse arrangert av International Society for Equitation Science tok den danske forskeren Jan Ladewig også opp temaet dagens oppstalling. Han understreket at det å stå mye

100

E Q U I CARE FOTO: Lena Saugen FOTO: Lena Saugen

– Gjennom evolusjonen har hestene lært at de ikke vil bli skadet selv. Dermed vil de ikke skade andre heller. De kan true, men de har ikke som formål å skade hverandre.

101

E Q U I CARE FOTO: Therese Alhaug

“Kirkebys undersøkelse fra 2007 viste også at de fleste hestene i Norge også står alene ute i paddock eller på beite. Dette betyr at mange hester har svært begrenset kontakt med artsfrender.”

bli domestisert. Hester trenger fysisk kontakt med andre hester. Sosial isolasjon hindrer hestene i ting som å klø hverandre, leke eller ganske enkelt være nær hester som de er knyttet til. Å ha hestene i grupper, også under tak, samt å berike uteområdene med ting som jord å rulle seg i, stammer og grener å tygge på og det å ung alder sosialisere hesten i grupper bestående av ulike kjønn og aldre er råd Ladewig gir for god hestevelferd.

Bedre og rimeligere med gruppehold på utedrift

på stall gjør at mange av hestens fysiske og mentale behov ikke tilfredsstilles – kvaliteten på hestens dag utenom treningen betyr mye. Han poengterte at man ikke må glemme at selv om man legger mye fokus på trening, så er kvaliteten på de 23 øvrige timene av et døgn like viktig. – Hvis vi forventer at hesten skal prestere på høyt nivå, enten i konkurranse eller innen vanlig hobbyridning, hvis vi forventer at hesten skal være trygg og lett å håndtere og å ri, da må vi se på kvaliteten på alle de timene i løpet av et døgn der vi ikke er med hesten. Å la hesten stå mye på stallen og kanskje gå i små paddocker alene er en utbredt måte å holde hest på. Ladewig tror at mye av dagens praksis rundt hestehold kan komme fra at hestefolket sitter med feil informasjon om hesten og dens behov. Flere studier har vist at den domestiserte hesten ikke skiller seg særlig fra ville hester, som Przewalski, hverken fysisk eller psykisk. – Hvis man virkelig er opptatt av hestevelferd, så må vi gå vekk fra individuell oppstalling og gå over til gruppehold. De fleste domestiserte dyr er sosiale dyr; dette er nesten en forutsetning for å

102

Mens vi fryder oss over nymøkkede bokser, kostede stallganger og elegant stallinndredning, er det flere fakta som påpeker fordelene med en annen måte å holde hest på. Negative sider ved konvensjonell oppstalling er at hesten står for mye stille, den trenger ikke anstrenge seg for å få fôr, det er gjerne dårlig luft, stallen innebærer gjerne et unaturlig miljø for hesten der den ikke får sosialisere seg med andre hester og det er både tidkrevende og kostbart å ha hesten på stall. Det at en oppstallet hest ikke trenger anstrenge seg for å få mat, gir følgeproblemer. Våre oppstallede hester får ofte svært næringsrikt fôr, ofte med mye kraftfôr. Dette gir økt forekomst av problemer som magesår og kolikk – i tillegg til adferdsproblemer og stereotypier. Forsøk og beregninger gjort blant annet ved Flyinge viser betydelige besparinger ved aktivt gruppehold. Blant annet vil tidsbruk på arbeidsoppgaver gå ned.

Større skaderisiko i boksen enn ute

Å la hesten gå ute – og i enda større grad la hesten gå ute i flokk – møter ofte på argumentet om økt skaderisiko. Dette argumentet fremheves både når det gjelder kostbare konkurransehester og for «vanlige hester». Til dette sier den svenske veterinæren, forskeren og galopptreneren Per Michanek: Man har gjerne en tendens til å tenke i nuet og se for seg at hesten tråkker over eller får et sår etter et spark når den er ute. Men man bør se på skaderisikoen på en helt annen måte. Det oppstår mange skader på hester når de står inne. Oppstallede hester setter seg fast i gitter med ben og kjever, de ruller seg fast, de river opp øyne og nesebor på innredningen og pådrar seg brudd. Michanek er opptatt av at man må se på de litt større

Fournisseur des Équipes de France d’Équitation 2014 / Team France Supplier

* équitation d’avant garde fbccp.com / Photos freejumpsystem

advanced riding experience*

MADE IN FRANCE

SOFT’UP LITE SINGLE-BRANCH STIRRUPS DESIGNED FOR THE YOUNG CHAMPIONS UP TO 60KGS BODYWEIGHT

www.freejumpsystem.com Exclusive Norway Distributor : KINGSROD / +47 407 09 567 For the list of authorized resellers : www.kingsrodtrading.no

E Q U I CARE FOTO: Therese Alhaug

”Å ha hestene i grupper, også under tak, samt å berike uteområdene med ting som jord å rulle seg i, stammer og grener å tygge på og det å i ung alder sosialisere hesten i grupper bestående av ulike kjønn og aldre er råd Ladewig gir for god hestevelferd.”

linjene: - Man må se det med et langsiktig perspektiv. Det følger mange problemer med det å stå inne – på lang sikt. Det gjelder f.eks. luftveisproblemer – dette er et ikke-problem for en hest som er ute. Det er mange ting som man ikke setter sammen med oppstallingen, men som henger sammen med denne, som dårligere holdbarhet fordi hesten beveger seg mindre. Og dersom hesten får gå mye ute, da blir de ikke ville når de kommer ut, dermed er ikke denne risikoen så stor. Går hesten mye ute, lærer den seg også å håndtere f.eks. glatt underlag. I dette perspektivet er risikoen for skader større ved oppstalling enn hvis hesten får gå mye ute. Og en varm stall er noe som tilfredsstiller menneskenes behov, ikke hestens.

Løpshester på utegang

Tips Stabile flokker best Stabile grupper gir mest sosial ro. Undersøkelser viser at hyppig skiﬅe av hestene i en gruppe gir mer uvennlig adferd. Samtidig tyder forsøk på at hester kan vennes til det å møte ukjente hester. Tilrettelegg forholdene Godt med plass, godt med fôr og vann – unngå fôringssted rett ved porter, dette er faktorer som gir økt sikkerhet ved gruppehold. Når man henter hester ut av en flokk bør man kjenne rangen i flokken og følge med på adferden både til hesten man leier og de øvrige. (Jorgensen et al 2009) Blandede kjønnsgrupper best Blandede grupper gir mer lek enn grupper bare av vallaker eller hopper. Det kan være noe vanskeligere å fjerne en hest fra en ren hoppegruppe enn fra andre typer grupper. Noen vallaker kan vise utpreget hingsteadferd og i slike situasjoner kan det være tilrådelig å la vallaker gå for seg. (Jørgensen et al 2009). Det er enklere å ta ut en hest fra en kjønnsblandet gruppe enn fra ren hoppegruppe (Keeling et al 2009).

104

På hjemmebane har Per Michanek galopphester. Han bygget sin utegangsløsning for 25 år siden. Hestene går ute året rundt og fôring skjer ved hjelp av fôringsautomater. – Da vi bygget vårt anlegg, fantes det ikke fôringsautomater for mer enn én hest av gangen. Av den grunn, og fordi vi ofte har hingster, går våre hester en og en. De får likevel kontakt med hverandre idet hagene ligger ved siden av hverandre. Hver hest har sitt hus å gå inn i, og der fôres de hver annen time med grovfôr og også kraftfôr. I vinterhalvåret, når hestene ikke går i løp, slipper vi dem sammen på et større område. Michanek kan fortelle at denne driftsmetoden går helt fint å kombinere med topp prestasjon. I en årrekke har han og hans kone vært blant de mest suksessrike amatørtrenerne i Sverige. Hestene presterer – og er skadefrie.

Ikke bare å sette dem ut

-Det handler ikke bare om å sette hestene ut. Det handler om å gjøre forholdene så like de opprinnelige, så naturlige som mulig. Å sette opp en fôrhekk og sette hestene ut holder ikke. Da vil hesten bli stående der og spise. Poenget er at hesten også skal røre seg. Under naturlige forhold beveger hesten seg mye for å få i seg mat. Å ha hesten i en grushage er ikke løsningen, det må være vekstlighet. Tenk over hvor interessant det uteområdet du byr hesten på er. Plassen hesten trenger varierer også etter faktorer som hvilken type grunn du har. Har du mye leire, blir den fortere opptråkket og du trenger mer plass, sier Michanek.

FOTO: Malene Nilssen FOTO: Malene Nilssen

Hester trenger fysisk kontakt med andre hester. Sosial isolasjon hindrer hestene i ting som å klø hverandre, leke eller ganske enkelt være nær hester som de er knyttet til.

105

I oppstallingsmodellen «Hit Active Stable» lever hestene sammen i grupper utendørs døgnet rundt, på et område som er planlagt på en slik måte at hestene skal aktiviseres på ulike måter. FOTO: Therese Alhaug

Hva kan man gjøre for å bedre hestelivet? Snu døgnet

Føll som får bevege seg fritt ute får sterkere skjelett, sterkere sener, sterkere leddbrusk, mindre skader og bedre gangarter enn føll som ikke får samme mulighet til naturlig bevegelse. (Barneveld et al 1999)

Riksanlegg med nye oppstallingsmuligheter I Sverige ﬁnner man tradisjonell oppstalling ved alle de tre svenske riksanleggene Flyinge, Strømsholm og Wången. Men, de har også nylig gått inn for å prøve andre måter å holde hest på. Ved alle tre stedene har de nå alternativ oppstalling som går ut på aktiv gruppehold for hestene, via oppstallingsmodellen «Hit Active Stable». Der lever hestene sammen i grupper utendørs døgnet rundt, på et område som er planlagt på en slik måte at hestene skal aktiviseres på ulike måter.

106

Ved Flyinge har man gjort et forsøk der man «snudde døgnet» for hesten». Utgangspunktet for dette var at vi gjerne tar for gitt at hesten er som oss; at den er spiser og er aktiv om dagen og sover om natten. Dette gjør at «alt» skal skje på dagen – fôring, trening, stell, gå ute, mens hesten blir stående uten noe å gjøre, alene i boksen over natten. –Men hester er egentlig like aktive om natten som dagen. De kan derfor like gjerne spise og gå ute da, sier veterinær Michanek. På Flyinge lot de de 10 deltagende hestene gå ute fra ca. klokken 16 til 08. Hestene gikk i grupper på 5 vallaker og 5 hopper på gressbeiter på størrelsen 290x80 m. Om dagen stod de inne, ble stelt og trent. – Dette fungerte svært bra. På denne måten fikk de gå ute en større del av døgnet, de fikk tilfredsstilt sine naturlige behov i større grad, og det ble mindre arbeid fordi hestene kun

ble fôret ute. At hestene stod inne i færre timer gjorde også utmøkkingen inne lettere, sier Michanek. For de tobentes del ble ikke endringen så stor utover mindre stallarbeid – ellers var det fremdeles snakk om å oppholde seg i en varm og komfortabel stall den tiden man var med hestene. Rytterne rapporterte om at hestene stort sett fungerte som vanlig, noen fungerte bedre og var lettere å jobbe i en god form. Generelt opplevde man at hestene var mindre stive og lettere å ri i gang. Ved pelssetting var noen hester litt trøtte, men det ble bedre da de ble klippet. Man observerte ingen skader relatert til utegangen, og man så at hestene hadde mindre hovne ben enn ved oppstalling inne.

Aktiv stall

Prinsippet rundt løsningen Hit Active Stable er en stadig mer populær løsning. Dette skyldes for en stor del at den går ut

Norsk hippolog så på bevegelsesmønsteret I sin eksamensoppgave som hippolog så norske Kristine Gulbrandsen nærmere på forskjeller i hvor mye hestene beveget seg på henholdsvis tradisjonell oppstalling der de gikk ute 3-4 timer i døgnet, «snu døgnet» og ved såkalt «aktiv stall». I de to sistnevnte beveget de seg mer enn dobbelt så mye som de tradisjonelt oppstallede, i tillegg halverte de også sin liggetid i forhold til oppstallede hester. De oppstallede hestene hadde høyere intensitet når de var ute, det vil si at de løp mer. – Dette forteller noe om økt skaderisiko hos de hestene som ikke får gå ute så lenge av gangen. Vi så at de hestene som gikk i aktiv stall var mer avspente, de beveget seg mer, men intensiteten var lavere. – Aktiv stall-systemet har helt klart positiv eﬀekt. Økt bevegelse gir mer holdbare og letthåndterlige hester. Man sparer også tid, arbeid og penger idet dette er enklere enn vanlig stalldriﬅ. En slik stalløsning virker ikke for alle virksomheter, men det er viktig at riksanlegg viser at det går an å ha hester på ulike måter. Dette åpner øynene for folk at det går an å holde hest på denne måten også på dette nivået, sier Gulbrandsen. dette rådet og gå lenger enn det loven og det vi er vant til å gjøre tilsier. Hestene er født med en rett til å bevege seg.

E Q U I CARE ALLE FOTO: Aktiv Stall

på mange fôringer av hesten i løpet av døgnet, via automater. Dette fører til at hesten beveger seg mye. I tillegg er området ellers designet for å aktivere hestene. Systemet går ut på mer bevegelse, få føde under større del av døgnet – og dermed ligne mer det naturlige hestelivet. – Denne typen løsning sørger på en ganske enkel måte for at hesten beveger seg mer og kan være i flokk, uten å være så veldig plasskrevende. Ved slike opplegg settes det av 150 m2 uteplass til hver hest. En slik løsning krever selvsagt en investering, men ofte kan man bruke eksisterende bygg til f.eks. liggehaller og rom for stell og oppsaling. De store kostnadene ligger mest arbeidene med grunn og underlag, forteller Michanek som har erfaring med løsningen fra svenske Flyinge der han er blant lærerstaben.

Tenk utenfor boksen

-Om man ønsker gå over til et aktivt gruppehold, behøver man ikke tenke at det er så dyrt at det er vanskelig. Det finnes mange måter man kan løse det på, avhengig av ditt budsjett. Det er ikke et must å ha et automatisk fôringssystem. Ofte kan man modifisere det man har av fasiliteter i utgangspunktet til velfungerende løsninger. Begynner man å tenke slik, ser man også fort at man vil bruke mindre tid på oppgavene som ellers er knyttet til hestehold, legger Linda Keeling til. – Også ved moderne staller i urbane områder har man mange muligheter. Det hele handler om et effektivt design av det området man har. Individuelle bokser og mindre paddocker er ikke særlig effektiv design, her går mye plass til spille. Selv der det tilgjengelige området ikke er så stort, har man muligheter til å forbedre designet. Man trenger ikke nødvendigvis mer plass. Det handler bokstavelig talt om å tenke utenfor boksen.

Kvier deg for å sette ut svett hest? Å være ute når man er svett er noe vi mennesker ikke synes er særlig komfortabelt. Denne følelsen er rask å skyve over på våre hester. Men hestene er ikke som oss. – Det er ikke noe problem å sette ut en svett hest i minus 15 grader – såfremt den har vinterpels, sier veterinær Per Michanek. – Den tørker raskt nærmest huden, og fukt utenpå pelsen er ikke noe problem for den. Naturen har laget løsningen for hesten, en vinterpels for hesten er som goretex for oss. På den annen side vil den kanskje ikke kunne jobbe så mye med en tykk vinterpels. Er hesten derimot klippet, så er det lurt å la den tørke før den settes ut. Det vil den imidlertid gjøre fort.

FAKTA • En hest i det fri bruker 69-75 % av døgnet til å beite, dvs. 14-18 timer • Hesten styres av de fire f’er: Flukt, flokk, føde og forplantning • I gamle dager trengte man alt beitemark til jordbruksareal og hadde hverken råd eller plass til å la hesten gå på store områder. Hesteholdet ble tilpasset mennesket, hestene måtte tilpasse seg menneskets behov. • Unghester er lettere å håndtere hvis de holdes i grupper, under forutsetning av rett håndtering og trening. • Å få gå ute påvirker konkurransehesten, den gjør den lettere å jobbe med både under ridning og i stallen. Det er feil å tro at hesten blir mindre motivert til arbeid. (Werhahn et al 2009) • Utforming av uteområde og forhold som fôrautomat gir mer bevegelse, dette er faktorer som er viktigere enn størrelsen på området. • Økt bevegelse gir bedre kondisjon og økt bentetthet (Graham-Thiers et al 2013) • Føll som får bevege seg fritt ute får sterkere skjelett, sterkere sener, sterkere leddbrusk, mindre skader og bedre gangarter enn føll som ikke får samme mulighet til naturlig bevegelse. (Barneveld et al 1999) • Unghester som har vokst opp isolert viser mer aggressiv adferd enn unghester vokst opp sammen. Forsøk viser også at unghester som har vokst opp enkeltvis, biter treneren oﬅere og klarer færre utdanningstrinn. • Stereotypier som veving og krybbebiting er aldri blitt observert i viltlevende flokker.

H VA S I E R L O V E N ? FORSKRIFT OM HESTEVELFERD tar opp forhold rundt oppstalling og hestehold. Innledningsvis fastslås det at «formålet med forskriﬅen er å legge forholdene til rette for god helse og trivsel hos hest og sikre at det tas hensyn til hestens naturlige behov». Dette kravet sier egentlig mye, hvis man legger forskning og vitenskapelige fakta til grunn. Men sett i forhold til dette, stiller så loven egentlig ikke så store krav, utover at oppstallede hester skal enten ha daglig trening eller sikres minst 2 timer med fri bevegelse. Spiltau er ennå lovlig i Norge, men da skal hesten ha minst 2 timer fri bevegelse i tillegg til trening. Dette blir likevel ganske langt unna hestens naturlige behov. Forskriﬅen sier heller ikke noe om hestens behov som et ﬂokkdyr. I andre land har man gått lenger, i Sverige er det nå ikke lov å holde hest alene. I 2011 ga Rådet for dyreetikk ut et skriv der de kom med etiske vurderinger av dagens hestehold. Her understrekes hestens behov når det gjelder ﬂokk, bevegelse og lang etetid. Et sentralt råd de gir er: «Uteliv og gruppehold bør prioriteres for å sikre hestene bevegelsesmuligheter og kontakt med andre hester. Hester som står enkeltvis på spiltau eller i boks, bør daglig få være ute sammen med andre hester.» MED RETT TIL Å BEVEGE SEG Med dette utsagnet gir Rådet for dyreetikk et råd, ikke en lovpålagt plikt. Men fakta viser at det er god grunn til å følge dette rådet og gå lenger enn det loven og det vi er vant til å gjøre tilsier. Hestene er født med en rett til å bevege seg.

107

E Q U I CARE Da Hester nylig publiserte et bilde av Nip Tuck ute på gress på sin Facebook-side, skrev han kommentaren: “Er han den eneste konkurrerende Grand Prix-hesten som får stå ute om natten?”

Ikke alle topphester står inne

At man er redd for skader og at hesten ikke skal ha nok energi til å jobbe er ofte argumentene som oppgis på hvorfor topphestene, og også «vanlige» sportshester lever et ganske så oppstallet liv, kanskje krydret med en time eller to i gruslagt paddock. Men ikke aller topphester står inne.

En ny trend?

Carl Hester var med på ta sølv for lag i dressur under årets VM, på hesten Nip Tuck. Nip Tuck går utendørs det meste av døgnet.

Carl Hester var med på ta sølv for lag i dressur under årets VM, på hesten Nip Tuck. Nip Tuck går utendørs det meste av døgnet. Travhesten Sugarlight er årets mestvinnende i Norge. Han går ute med gode venner store deler av døgnet. Den danske dressurrytteren Michael Søgaard lar sine GP-hester nyte naturen hver dag. Da Hester nylig publiserte et bilde av Nip Tuck ute på gress på sin Facebook-side, skrev han kommentaren: - Er han den eneste konkurrerende Grand Prix-hesten som får stå ute om natten? Nip Tuck deler i hvert fall ikke sin heldige skjebne med så veldig mange. Man kan forstå den umiddelbare argumentasjonen om skaderisikoen på et svært verdifullt dyr, som det har blitt lagt ned årevis av trening i. Men alle vitenskapelige fakta viser at denne skaderiskoen kan man redusere sterkt ved å gjøre ting rett, forberede hesten og la den gå mer ute. I tillegg sier forskningen at mye bevegelse og å være mye ute gir mindre skaderisiko på et bredere og mer langsiktig plan. Det handler mer om det å håndtere en tråkkskade og en sko som har falt av kontra magesår, seneskade og kolikk. Benbrudd er en skade som hestefolket frykter, men adskillige benbrudd oppstår også i boksen. Carl Hester sier til britisk presse når han forklarer nærmere om Nip Tuck at det å gå ute passer denne hesten spesielt godt. Samtidig sier han at dette er noe konkurransehester bør få gjøre i større grad. – Ting er i forandring. I all hestesport tenker de nye trenerne mer på velferd nå, slår han fast.

En hest i godt humør presterer bedre Fredrik Solberg er treneren bak travsuksessen Sugarlight. Hans fire hester, deriblant Sugarlight, går ute hver dag fra tidlig formiddag til sen kveld.

108

Fredrik Solberg er treneren bak travsuksessen Sugarlight. Hans fire hester, deriblant Sugarlight, går ute hver dag fra tidlig formiddag til sen kveld. Hestene går ute sammen,

速

E Q U I CARE FOTO: Therese Alhaug

”Mot en historisk bakgrunn av landbrukshistorie har vi i dag et hestehold som i mange tilfeller, og i varierende grad, skiller seg fra det som er det naturlige, det enkle og det beste for hesten.”

110

før et stevne. Det som er viktig er å ha et system i det, ikke bare sette hestene ut en gang i uken, legger dressurrytteren Michael Søgaard til. -En hest er ikke skapt til å stå

inne i 23 timer av døgnet og jobbe intensivt i en time. Hestene blir i bedre humør av å gå ute også. Det handler rett og slett om det som er naturlig. FOTO: Lena Saugen

på store områder med grønt gress. – Det er viktig at hesten er i godt humør. Det handler om trivsel og miljø. Tenk selv, et boksliv der man står inne kan bare ikke være bra, slår travtreneren fast. Solberg tar hestene inn om natten. – Der står de i hver sin boks. Jeg tror de trenger den hvilen. Solberg går for det naturlige hesteholdet når det gjelder bevegelse for hesten.Skrittemaskiner og andre innretninger er mest for menneskenes del, de kan ikke erstatte hva det betyr for hesten å være ute, det kan ikke erstatte det å gå fritt, sammen med andre – få stimulert sine behov og sanser. En viss risiko for verdifulle hester er det selvsagt, og man må se an hva hesten tåler. Krangler de, så skiller jeg dem. Men jeg ser helt klart at hester som får leve slik tåler mer og har mindre skader. - Når det gjelder risiko, så er den litt forskjellig fra hest til hest. Noen kan være litt ulykkesfugl, da setter jeg den ikke ut rett

Dressurrytteren Michael Søgaard har klar tale:. – En hest er ikke skapt til å stå inne i 23 timer av døgnet og jobbe intensivt i en time. Hestene blir i bedre humør av å gå ute.

Din leverandør til hestesport og anlegg www.stallkubberod.no Tronvikveien 64, 1519 Moss

Gummimatter Til boks og stallgang pris fra kr. 245,-

Ridebanefiber

Hinder og bommer

Forbedre ditt rideunderlag med ridebanefiber

Vi leverer alt innen hindermateriell og bommer. Pris treningsbommer fra kr. 170,-

Ønsker du å se flere produkter?

Trillebår ØYVIND FOSSUM

ARILD CHRISTIANSEN

Tlf: +47 907 54 952

Tlf: +47 971 71 876

oyvind@stallkubberod.no

arild@stallkubberod.no

Vi levere alle typer trillebårer i både plast og stål. Størrelser fra 100 - 600 liter. Scan code for brosjyre

PÅ ØNSKELISTEN Redaktørens favoritter Schockmöhle høstkolleksjon er tro mot et marine/orange fargespill for en mer maskulin stil. Sjekk nærmeste forhandler på SCHOCKEMOEHLE-SPORTS.COM

Equiline holder en stilren og stram linje i sin høstkolleksjon. Den begunderrøde stevnejakken er derimot et friskt pust.

Dunvesten går aldri av moten, og er kanskje en hver rytters favroittplagg. Her fra Animo sin høstklokkesjon i grønt og rødt. Sjekk nærmeste forhandler på WWW. ANIMOITALIA.COM Equiline Zoe dunkåpe Veil pris 5399,Horze Dixie ﬂeecejakke, damemodell Veil pris 299,00

Kjole fra REEM ACRA - en drøm foran årets gallafest. Designet av selveste sponsoren for The Reem Acra FEI World Cup Dressage - den internasjonale verdenscupen i dressur som har æren av å vise frem verdens beste dressurhester og ryttere.

SNOOPY DUNVEST FRA SPOOKS. Lett og varm dunvest fra Spooks, med ekstra høy hals for kalde dager. Veil. pris 1099,WWW.HESTEHUSET.NO

112

E Q U I TRENDS

Insprasjon fra Tommy Hilﬁger. Just to be inspired!

MIELE VASKEMASKIN Systemløsninger rengjøring og vedlikehold til Industrivaskemaskin fra MIELE. Gir storfor kapasitet rideskoler / ridesentre og volum for optimal rengjøring av tunge store • industrimaskin Vaskemaskin ogdesutten tørketrommel for salunderlag, vinterdekken. En tåler både dekken og tilbehør søle, skitt og hestehår. Maskinen kommer med ferdigsinnstilte •vaskeprogram hesteutstyr. Beskytter for hestene med hygienisk rene dekken Prisen på en maskin med kapasitet på 10 kilo • Forlenger levetiden på utstyret ved riktig behandling starter på i overkant av 50 000 kroner. For mindre staller anbefales leieavtal. Trygg investering: Disse maskinene er beregnet til å gå i 30 000 timer.

Kentucky Aero Velcro Senebeskyttere - innovative senebeskyttere med det nye tekniske systemet D3O. Materialet er lett, formbart og støtsabsorberende. Kommer med et avansert ventilasjonssystem. Beleggene suger til seg luﬅ fra fronten og pumper ut varm fuktig luﬅ bak igjennom luﬅekanaler. Dette skjer kontinuerlig gjennom bevegelsen fra hestens ben. Veil pris 1.395,- WWW.LOWENBORG.NO

Miele AS, Nesbruveien 71 Postboks 194, 1378 NESBRU Telefon 67 17 31 00 Telefaks 67 17 34- 29 Barbaksal en nytelse for den som ikke har prøvd. E-post: Prisprofessional@miele.no 4.698,- WWW.RYTTERN.NO Internett: www.miele-professional.no

Lærridestøvel POLO Elite. 2.490,- WWW. LOWENBORG.NO

Lekre tweedjakker fra ”THE NEED FOR TWEED” WWW.THENEEDFORTWEED.SE

113

World Equestrian Games, Normandie 2014

“En reise i håp og drømmer” TEKST: Rill Rytter Fjøren

FOTO: Malene Nilssen

E Q U I SPORT

FOTO: Malene Nilssen

Aldri har så mange nordmenn sett så mye hestesport i så mange timer som på sensommeren 2014.

Ole Kristoffer Meland og CC Top. Yngste norske lagspiller i sprangkonkurransen.

116

E Q U I SPORT FOTO: Malene Nilssen

Det norske supportteamet følger spent med lagkameratene fra podiet.

FOTO: Therese Alhaug

Våre norske utøvere er blitt fulgt av et begeistret sportspublikum. Når vi nå nevner ord som dressur, sprang og distanse, vet faktisk veldig mange hva vi snakker om. Også de som i utgangspunktet ikke har peiling på hestesport. Til sammen har NRK sendt 90 timer fra verdensmesterskapet i Normandie. Bare åpningsseremonien hadde tett oppunder 90.000 seere og daglig sto hele 25 – 30 personer på mannskapslistene til NRK.

FOTO: Therese Alhaug

ørst ble Ola Nordmann hekta på sjakk, takket være NRK’s dekning av sjakk VM i 2013. Nå har den jevne nordmann også forstått at hestesport er mer enn trav. Aldri har så mange nordmenn sett så mye hestesport i så mange timer som på sensommeren 2014.

FOTO: Malene Nilssen

Vi lurer på hvorfor. Har NRK tidligere hatt direktesendinger fra et VM i hestesport? – Nei, sier Sissel Finstad, markedsansvarlig i Norges Rytterforbund. – Det har aldri skjedd før. Vi har lenge prøvd

FOTO: Malene Nilssen

FOTO: Therese Alhaug FOTO: Therese Alhaug FOTO: Malene Nilssen

å få en bredere dekning i norske medier. For halvannet år siden var vi i et møte med sportssjef Rune Haug i NRK. På samme tid opplevde NRK en større kamp om rettighetene og så seg om etter nye idretter de kunne dekke. Vi fortalte om VM i hestesport (WEG) i Normandie og VM ble et aktuelt tema som NRK tok opp til vurdering. Og vi endte opp med hele 90 timers sendetid!

paradressur og fem i distanseritt. Rytterne skulle utøve sporten sin blant verdens beste utøvere, mens hele verden så på. Ikke bare skulle de selv være i toppform og ha dagen sin. Med seg hadde hver rytter nok et hode og ﬁre bein som skulle være på topp. Alt skulle klaﬀe. Hvordan taklet de presset? Hvordan forberedte de seg mentalt?

– Vi har hatt en god dialog med dem både før og under mesterskapet, fortsetter hun. – Ved hjelp av dyktige sidekommentatorer og intervjuobjekter fra miljøet har NRK levert en solid presentasjon av ryttersporten.

Prestasjonsangst er en kjent utfordring som rammer overraskende mange. Litt uro og noen «sommerfugler» i magen er normalt, men til tider kan det gå utover både humør, forberedelser, lyst og prestasjon. I tillegg sitter rytteren på en følsom hest som merker hver minste forandring. Er rytteren spent og nervøs blir som regel hesten det også.

Norge hadde med i alt femten utøvere i WEG. Tre i sprang, tre i dressur, ﬁre i

FOTO: Presse WEG

118

E Q U I SPORT

Dag Ove Kingsrød og Dimaro V.d.Looise Heide venter spent på å slippe inn på banen.

På landslaget i tretti år

Geir Gulliksen er 54 år og har ridd siden han var 14. Han har deltatt i seks europamesterskap, ﬁre verdensmesterskap, ett OL og så mange World Cup-ﬁnaler at han ikke har tall på dem engang. Og han er fremdeles sulten. Har han prestasjonsangst? – Nei, sier Geir kontant. – Jeg har aldri hatt angst for ikke å prestere. Selvfølgelig har jeg nerver før en konkurranse. Det skal alle ryttere ha. Nerver er positivt, de hjelper til å holde fokus, til å yte bedre. Når du holder fokus på det du skal gjøre blir nervene borte. Men nervene må ikke ta overhånd. Gjør de det, klarer du ikke ri.

FOTO: Therese Alhaug

– Jeg presterer bedre når jeg må, fortsetter han og forteller om den gangen han fikk en feil han ikke skulle hatt på et vannhinder. Geir ble forbannet, men lot være å protestere. – Jeg hadde bare en ting å gjøre, forteller han, - jeg måtte ri feilfritt dagen etter og håpe at konkurrentene fikk riv. Det gikk som han håpet. Han red dobbelt null og vant. – Jeg klarer å ta meg sammen, sier Geir. – Det er derfor jeg fremdeles er på topp. Det er ikke tilfeldig. Oppkjøringen til VM i Normandie ble ikke helt som han hadde håpet. – Jeg skulle ridd flere store stevner den siste måneden. Men hesten fikk en strekk så jeg fikk ikke trent nok. Det gikk bra de

første dagene, da ble jeg nr. 24 og nr. 25 av 170 startende. Men den tredje dagen var hesten for sliten. I de to foregående VM ble Geir nr. 19 og 21. – Jeg burde endt et sted der i år også, hvis alt hadde klaﬀet, sier han. Det gjorde det ikke og Geir endte på en 48. plass. – Hvordan takler du en sånn nedtur? – Den er en motivasjon til å komme seg opp igjen, svarer Geir. – Det første man lærer som rytter er at det er 90% nedturer. Men oppturene gjør at det er verdt det. Konkurranseridning hadde vært kjedelig hvis det hadde vært for lett. Jeg har vært på landslaget i tretti år (!). Jeg hadde ikke holdt på med dette så lenge hvis det hadde vært kjedelig. Det er nedturene

FOTO: Therese Alhaug

119

E Q U I SPORT “Jeg strekker meg hele tiden. Ole Einar Bjørndalen sa til meg en gang at, når du føler deg god nok, er du på feil vei. Det er begynnelsen til slutten.” – GEIR GULLIKSEN, NORSK VM-VETERAN

Geir Gulliksen er 54 år og har ridd siden han var 14. Han har deltatt i seks europamesterskap, fire verdensmesterskap, ett OL og så mange World Cup-finaler at han ikke har tall på dem engang. Og han er fremdeles sulten. som gjør konkurranseridning spennende. De gjør meg bare motivert til å gjøre det enda bedre neste gang. Og Geir er vil bli bedre. I alt. – Jeg strekker meg hele tiden, sier han. – Ole Einar Bjørndalen sa til meg en gang at, når du føler deg god nok, er du på feil vei. Det er begynnelsen til slutten. – Hvordan er det å starte i et så stort arrangement? – Det som skiller et VM fra andre stevner er at det blir veldig mye venting, sier Geir. – I Normandie gikk vi banen kl. 08.00 om morgenen, jeg skulle ikke ri før kl. 17.00. Det er NI timer å vente, det! Så lenge er det vanskelig å holde fokus. Å huske nøyaktig banens veier og hvor mange steg du skal beregne mellom de forskjellige hindrene. Ellers var Geir fornøyd med arrangementet. Og med lagkameratenes innsats. – Ingen gjorde noen grove bommerter,

120

sier han. – Og vi skal være fornøyde. Det engelske laget kom på 18. plass. De er gode. Vi kom på 19. Bare en plass etter. – Tenker du på at hele verden ser på deg når du rir? – Nei, sier Geir. – Hvis jeg begynner å tenke på hvem som ser på meg, får jeg i hvert fall ikke fokusert på det jeg skal gjøre!

Geir ser fram mot OL i Rio om to år. – Vi bør ha gode sjanser for å stille et lag der, mener han.

– Hva er drømmen til Geir Gulliksen? Han svarer uten å nøle. – Å gi barna mine en mulighet slik at de gjør det bra. Gode nok hester står også høyt på ønskelista. – Jeg har en god hest i dag, men sporten har utviklet seg enormt de siste tolv årene. En ny hest koster mange millioner og man har uansett ingen garanti for resultatet. Det er klart jeg blir lei i perioder og får lyst til å gjøre noe helt annet, fortsetter han. – Men jeg har aldri vurdert å slutte. For meg går sport og business hånd i hånd. Det er dette jeg lever av.

Tilbake i toppen

Da er han 56. Det burde ikke være noen hindring. Canadiske Ian Millar har ridd ti OL og vant nylig Rolex Grand Slam i Spruce Meadows. Han er 67! Ann Cathrin Lübbe og Jens Lasse Dokkan var de eneste av de norske som kvalifiserte seg til finalen i WEG. De startet begge paradressur og Ann Cathrin ble best av samtlige norske utøvere. Hun oppnådde en fjerde- og en femteplass. Ann Cathrin bekrefter mye av det Geir sier. – Det er mye man kan henge seg opp i under et slikt arrangement. Men det var ikke mitt fokus da. Mitt fokus var å ri. Ann Cathrin har en imponerende merittliste. Hun har startet fire EM, fem VM og

Vaskemaskiner og tørketromler til salunderlag, dekken og tilbehør

Systemløsninger for rengjøring og vedlikehold til rideskoler / ridesentre • Vaskemaskin og tørketrommel for salunderlag, dekken og tilbehør • Beskytter hestene med hygienisk rene dekken • Forlenger levetiden på utstyret ved riktig behandling

Miele AS, Nesbruveien 71 Postboks 194, 1378 NESBRU Telefon 67 17 31 00 Telefaks 67 17 34 29 E-post: professional@miele.no Internett: www.miele-professional.no

E Q U I SPORT ”Jeg har fokus på det jeg kan gjøre noe med. Det jeg ikke kan gjøre noe med bruker jeg ikke energi på.”

Ann Cathrin har fått mye feedback av idrettspsykologene i Olympiatoppen. Hun har alltid vært interessert i idrettspsykologi og anvender mye av det hun lærer på sine egne elever. – Jeg har fokus på det jeg kan gjøre noe med. Det jeg ikke kan gjøre noe med bruker jeg ikke energi på. Jeg står ikke og biter negler når konkurrentene mine rir. De kan jeg jo ikke påvirke uansett. Ann Cathrin er ydmyk. – Man er ikke bedre enn det man er på det tidspunktet man konkurrerer, sier hun. – Men jeg vil også være med i toppen. Det jeg kan gjøre noe med er min egen innsats. Og den kan jeg gjøre masse med! Hvordan er presset foran et slikt mesterskap? – Dressurbanen (eller sandkassa som Ann Cathrin kaller den!) er jo den samme overalt, smiler hun. – Om det er et klubbmesterskap eller et verdensmesterskap spiller liten rolle. Du rir opp midtlinjen og hilser på dommeren. Fokuset er det samme. Hva konkurransen heter betyr ikke noe. Hesten vet jo ikke det! Det viktigste er at jeg kan stole på meg selv. Det gjelder å ha et system, en plan. Jeg er målbevisst og alt jeg skal gjøre er planlagt. Hvordan reagerer hun når det ikke går så bra? – Det er ikke resultatet som er mitt fokus, svarer Ann Cathrin. – En nedtur føles ikke som en nedtur. Men jeg blir en erfaring

122

rikere. Jeg har lært mest om meg selv i årene etter 2010, da jeg mistet Zanko. Når du er på topp stagnerer du litt. Hvem strekker du deg etter da?

Porsborggaardens Donatello er bare sju år, likevel taklet han presset under et VM uten problemer. Han er en hest for fremtiden.

Zanko var Ann Cathrins flotte knapstruber hingst som tok henne til de fleste mesterskapene hun har startet. Den ble dessverre ikke så gammel, som mange knapstrupere var den svaksynt og ble etter hvert helt blind. 16 år gammel ble den avlivet. Etter Zanko har Ann Cathrin hatt flere hester, men den store suksessen er uteblitt. I WEG valgte hun å ri Porsborggaardens Donatello. Denne hesten tilhørte Mina Skogheim, en av hennes elever som ble brutalt revet bort i en trafikkulykke i fjor høst. Minas foreldre orket ikke å selge hesten, den var en bit av Mina. De ønsket at Ann Cathrin skulle overta den. Og Ann Cathrin hadde bare ridd Donatello i tre måneder og startet den kun i ett stevne før hun tok den med til Normandie.

Ann Cathrin har en imponerende merittliste. Hun har startet fire EM, fem VM og tre OL. ALLE FOTO: Tor Lübbe

tre OL. Hvordan er det å starte i slike store konkurranser? Har hun angst for ikke å prestere? – Nei, smiler Ann Cathrin. – Jeg er avslappet i forhold til det å konkurrere. Min utfordring tidligere var at jeg kunne prestere for dårlig fordi jeg var for avspent! Men det har jeg jobbet mye med. Man presterer bedre når man har en høy nerve, så lenge man styrer den riktig.

Det var litt av en sjanse å ta. Hvorfor gjorde hun det? – Jeg var tatt ut både med Donatello og min egen hest, Cypres, sier Ann Cathrin. – Men jeg valgte å ri Donatello. For det første er dette en hest av god kvalitet. For det andre var det en god opplevelse å dele med foreldrene til Mina. De er fantastiske mennesker og for dem er Donatello en del av henne. Hesten er bare sju år, men da jeg red opp midtlinjen under VM ﬁkk jeg den riktige følelsen, sier hun. – Den har jeg ikke hatt siden jeg startet på Zanko. Donatello er en hest for fremtiden. Ann Cathrin er endelig tilbake. På Minas Donatello. – Mina vil alltid ha en stor plass i hjertet mitt, sier Ann Cathrin.

Ann Cathrin Lübbe og Jens Lasse Dokkan var de eneste av de norske som kvalifiserte seg til finalen i WEG.

EQUISAFE -staketet HESTEGJERDE Jakke 130535

lue 160822 79,-

Christmas deal

dam:

1995,-

topp 120335-12 + nätbilder båda färger

(2595,-)

t.o.m. 23/12 hansker 150069 79,-

DRESSUR Trude Hestengen/ Tobajo Pik Disney Spydeberg Rideklubb Lillann Jebsen/ Pro Set Tanum Rideklubb Ellen Birgitte Farbrot / Tailormade Akon Askelund Skedsmo Rideklubb PARADRESSUR Grad 1a Jens Lasse Dokkan/ Heiberg Hasle Hestesportsklubb Birgitte Reitan/ Sno Østmarka Rytterklubb Grad 3 Anne Cecilie Ore/ Fidan Hasle Hestsportsklubb Ann Cathrin Lübbe/ Cypres eller Porsborggårdens Donatello Hammerfest Rideklubb D I S TA N S E Olaug Espeli Carstensen /Al Thaka Mellemgaard eller Opal Mellemgaard Lund Kjøre- og Rideklubb Jan Gutubakken /Her Oﬁr Froland Rideklubb Kine Eiesland Holen /Shere Khan Gyland Hestesportlag Mariann Seglem /Mynt Egersund og Dalana Rideklubb Ellen Suhr-Ydstebø /Shah Nahim Alta Rideklubb SPRANG Geir Gulliksen / Edesa S Banjan Drammen og Omegn Rideklubb Dag Ove Kingsrød / Dimaro V.d.Looise Heide Sarpsborg Og Omegn Rideklubb Ole Kristoﬀer Meland/ CC Top Skogan Rideklubb

Pent • Trygt • Vedlikeholdsfritt

A-Staketet hestegjerde anbefales av Agria i Sverige pad + gamasJer 400989 før 599,- nu 399,grime 410654 89,-

Jakke 110821 499,-

hundehalsbånd 043121 249,-

1g0araånrtis

ridestrømper 140282 39,leggchaps 220216 499,-

varmeskJørt 130031 349,dressur smykker fra 25,-

armbånd 990097 199,-

Galopp • Dressur • El-gjerde

Julegavetips!

pannebånd 390067 399,-

bestillpå påwww.hooks.no www.hooks.no bestill bestill på www.hooks.no ellerring ring 800 80084 84845 845 eller eller ring 800 84 845 www.facebook.com/hooksnorge

www.equisafe.no

www.facebook.com/hooksnorge www.facebook.com/hooksnorge

SKEDSMO KriStianSanD StavangEr MOSS trOnDhEiM bErgEn bErgEn - KriStianSanD - MOSS - SKEDSMO - StavangEr - trOnDhEiM SKEDSMO --KriStianSanD --StavangEr --MOSS --trOnDhEiM --bErgEn

1000 OPPMØTTE satte

PUBLIKUMSREKORD under hingsteutstillingen på Stav

Linn Wåler Rønning med Randtind

124

Dagens Hest Fjellstad Bron, utstiller Øyvind Skuterud

E Q U I HORSE

NORSKE HESTERASER

SATTE PUBLIKUMSREKORD Over 50 skinnende blanke hingster av rasen Dølahest og NordlandsLyngshest dannet et vakkert skue under hingsteutstillingen på STAV i april.

TEKST Bente Søderholm FOTO Rune Søderholm

ol og varmt vær sørget for at publikum fikk en verdig opplevelse – og det ble publikumsrekord. Over 1000 personer befant seg på tribunen under premieutdelingen, og hippodromen (ridehallen) hadde ikke ledig ståplass under løsmønstringen. Alt tyder på økt rekruttering i miljøet, det var også flere ferske utstillere som møtte med sine hester.

Historien bak stavsmartn

Flotte dager, her kommer 4 hingster på rekke og rad på solsvidd grusbakke.

Med kilde i Tor Iles “Bygdebok for Øyer” og utskrift fra Mellom-Gudbrandsdal Sorenskriverembete, kan en slå fast at hestemarten på Stav er gammel. Stafs Thingaa er nevnt i skinnbrev så tidlig som i 1397, men sjølve marten har en ikke funnet noe om før sist i dansketida. I første møteboka til Øier Forligelseskommisjon fra 18.januar 1802 står det om en sak som var ført mot en mann som hadde vært i slagsmål på Stavsmartn året før, altså i 1801. Men det er mye som tyder på at det ble drevet organisert hestehandel på Stav også lenge før den tid. Den 27.juli 1857 ble det ved kgl. resolusjon fastsatt: “ - at det saakaldte Stav Hestemarked i Trøtten Annex til Øier Præstegield i Gudbrandsdalen Fogderi fra næste år at regne, autoriseres som offentlig Marked. Herredsstyret så økonomien som lå i marten, mens andre så med fortvilelse på det moralske forfall som skjenkebevillingene og martenslivet førte med seg. Det var i perioder gitt mellom 10 og 20 skjenkebevillinger i forbindelse med marten. Stavsmartn var et hestemarked der kjøp og salg av hest, samt framstilling av hest for Forsvarets remontenemd var det sentrale. Etterhvert utviklet det seg til å bli en salgsmartn der en kunne få kjøpt alt fra

kaffesiler og honningkaker, til seletøy og hesteredskap - etterhvert også traktorer og traktorredskap. Etter en nedgang i 1930-årene, ble det en voldsom opptur etter 2.verdenskrig. I 1947 var det 15-1600 hester på Stav under marten, og mange av disse kom med tog. Men etterhvert som traktoren kom og tok over som “arbeidskar” i landbruket, minket antallet hest på Stavsmartn. Ellers har tivoli, ville dyr og sirkuslignende aktiviteter vært en del av Stavsmartn opp gjennom tidene. Fram til 1986 var driften av Stavsmartn i privat regi, men i et forsøk på å trekke større deler av lokalmiljøet med i arrangementet, var det noen lag og foreninger som bisto eieren med gjennomføringen av arrangementet. Så ble det inngått en avtale med seks lokale lag og foreninger om å arrangere marten (1992-96). Med bakgrunn i de erfaringene som nå var gjort, ble det i 1997 stiftet et andelslag A/L Stavsmartn BA. I 1998 ble det bygget en utstillerhall på 500 kvm. I 1999 ble det bygget en hall til. Denne var 776 kvm, men brandt desverre ned i 2008. I 2000 kjøpte organisasjonen A/L Stavsmartn BA garden Stav med stallring, haller, utstillingsplass og campingplass. A/L Stavsmartn BA sto nå fritt til å kunne videreutvikle område og satse på flere aktiviteter. I 2001 hadde vi 200 års jubileum som vi blant annet markerte med boka om Stavsmartn, “Stavsmartn handel og vandel gjennom to århundrer”, skrevet av lokalhistroriker Odd Bjerke. Utover å arrangere Stavsmartn første helga før første tirsdag i november er det nå flere aktiviteter i løpet av året: Unghestskue - Hoppeutstilling Hingsteutstilling - HovslagerNM - Julemarked. Og det arbeides kontinuerlig med et større prosjekt der Stavsplassen vil være i bruk helårlig.

125

Autumn/Winter 2 014

W W W . S C H O C K E M O E H L E - S P O R T S . C O M