Hildegard seiler Færderseilasen for første gang

Hildegard Aksdal er en uerfaren regattaseiler. Det hindrer ikke den uredde Stavanger-jenta med det skyhøye konkurranseinstinktet å kaste seg på seilasen, som skipper på sin egen båt. Hun har lave forventninger til det konkurransemessige, men har desto høyere forventning til selve opplevelsen.

AV CHRISTIAN RUSCETTA

Hildegard (46) skal for første gang seile Færderseilasen, som skipper om bord på båten hun eier sammen med sin mann, en 36 fots Bavaria cruiser. Med seg skal hun ha et mannskap på tre seilervenner. Mannen Roger er, i motsetning til Hildegard, nærmest allergisk mot organisert idrett, og blir derfor ikke å fi nne om bord under regattaen. – Da var det naturlig at jeg ble skipperen denne gang. Jeg elsker å konkurrere, og leter etter en ny gren å konkurrere i, forteller Hildegard. Hun har konkurrert mye i individuelle idretter der det kreves mye av enkeltpersonen, som terrengsykling og sprangridningskonkurranser. Hun mener at seiling er spennende på en litt annen måte, og at man må være et godt team tiltaler henne. – Jeg liker teamfølelsen og det sosiale i seiling. Pluss naturopplevelsen, og det å være på sjøen sammen med andre båter, som har samme mål som deg selv, sier hun.

Hildegard har vært med i onsdagsregatta i Son, men ikke med egen båt, bare som medseiler. Det ga stor mersmak. – Det var såpass spennende at jeg fi kk lyst til å bli bedre, sånn at jeg kunne beherske min egen båt i en slik setting. Tenk å kunne vinne over noen av de noe sjølgode mennene? Det har lenge vært en tanke, men nå har det altså blitt en realitet. Jeg har ikke vært med i andre regattaer, men drømmer om at det skal bli fl ere, sier hun.

– HVOR VANSKELIG KAN DET VÆRE?

Å være med og konkurrere i en ikonisk regatta som Færderseilasen, som skipper i egen båt, mot mange drevne motseilere, blir en ny sti å tråkke opp for 46-åringen. – Jeg er helt uerfaren i regattasammenheng, det må jeg innrømme. Men jeg liker å prøve nye ting, og er overhodet ikke fl au over å være nybegynner. Jeg tenker ikke på at det er en hel gjeng med erfarne og proff e folk der ute, vi kjører vårt eget løp, slår hun fast, og legger til at hun har sikret seg ved å sørge for å ha med seg

erfarne folk, som har deltatt tidligere. – Hvor vanskelig kan det være? Jeg er ikke redd for å tape, jeg tar det som det kommer. Men vi skal trene i forkant, og det gjør meg trygg på at vi fi nner vår rytme.

Hildegard har bare seilt aktivt i fi re år. Da hun var tidlig i tyveårene fi kk hun være med fedrene til sine venninner på seiltur, og de mente at dette lå naturlig for henne. – Jeg ble smigret, men seiling den gang virket totalt uoppnåelig. I alle fall at jeg skulle stå bak roret selv, på min egen skute, smiler hun.

Derfor ble lykken stor da hun og mannen kom over et godt båtkjøp for fi re år siden i Stavanger. – Min første skikkelige seilas var da vi hentet båten for å seile henne fra Stavanger til Son. Det var en mektig opplevelse, og ble starten på vårt eventyr, sier Hildegard. Den utdannede barnevernspedagogen, som nå jobber som rådgiver i Barne, ungdoms- og familieetaten, har bodd i Oslo og etter hvert Kolbotn siden 2002.

Men det er i oljebyen i sørvest hun er født og oppvokst, og hvor hun tilbragte mye tid på hytte ved sjøen. Båtlivet var en naturlig del av dette, selv om hun ikke var særlig frampå når det gjaldt båter. Det ble mest å sitte og se på hvordan andre gjorde det.

«Jeg våget aldri å selv be om roret, men faren min spurte meg ofte om jeg ville styre. Etter hvert som jeg prøvde oftere og oftere økte også selvtilliten»

NESTEN-DRUKNING SKAPTE RESPEKT FOR VANNET, MEN IKKE FRYKT

– Jeg våget aldri å selv be om roret, men faren min spurte meg ofte om jeg ville styre. Etter hvert som jeg prøvde oftere og oftere økte også selvtilliten. Men mine foreldre var ikke sjøfolk egentlig. Det var noen nestenulykker som satte sitt preg på meg, og jeg fi kk tidlig veldig respekt for havet og vindene, sier Hildegard, og illustrerer dette med en dramatisk opplevelse i barneårene. – Jeg holdt på drukne som åtteåring da jeg falt over bord. Jeg var ikke særlig svømmedyktig i det kalde vannet. Jeg lærte mye av de tingene der, men jeg ble faktisk ikke skremt! Jeg fi kk bare tidlig en respekt, blant annet for bølger, været, vindene, og sikkerhet om bord.

Mannen Roger er oppvokst på en Albin

HILDEGARDS første opplæringstur på egen båt. Her over Jærhavet, da skuta ble hentet. Avbildet sammen med en kamerat av mannen sin.

Cirrus 26 fot. Han lærte tidlig seiling av faren sin, og har fortalt Hildegard mye om somrene i Oslofj orden. – Da vi kjøpte båt sammen ga Roger meg automatisk plassen bak roret, og masse tillit. Han er så rolig og skjerpa i båt. Det har smittet over på meg. Når jeg drar ut alene med båten uten han, har jeg hans stemme i hodet. Hans formaninger om alt jeg må huske og passe på, sier Hildegard. – Jeg har mange ganger vært skjelven når jeg kjører inn i havner for å fortøye trangt, med strøm og vind. Og ikke minst når jeg har manøvrert med fulle seil i sterk vind. Men det har aldri gått sånn helt galt, så derfor har jeg bare fortsatt å trene og bli enda tryggere. Jeg har enda til gode å krasje båten i andre, i brygga, seile på grunn, eller kullseile, sier hun.

Færder`n som en del av jenteturen

For tre år siden inviterte hun fi re venninner på seiltur med seg selv som skipper, fordi hun tenkte at det klarer de sammen. – Det var bratt læringskurve! Alt ansvaret uten Roger. Det var utrolig mestringsfølelse å dra av gårde alene og oppleve at det gikk bra. Det har vel ført til at jeg har fått enda mer interesse for seiling, et ønske om å ta ansvar, og kanskje konkurrere, forklarer Hildegard.

Dermed ble blikket rettet mot Færderseilasen. – Vi meldte oss på Færder `n fordi vi har snakket om å gjøre det som en del av jenteturen. At vi konkurrerer i stedet for å dra på vanlig tur. Det ble en for ambisiøs tanke for noen av dem, men da mannen til Heidi sa han kunne bidra med sin erfaring, meldte vi oss bare på.

Hildegard er forberedt på at det ikke nødvendigvis blir bare kos i løpet av en lang dag og natt på regattabanen. – Jeg har forventninger om at det kommer til å bli utfordrende. Særlig siden jeg er en utålmodig sjel. Jeg er heller ikke vant med å ha andre enn familien så tett på meg i båten over tid. Jeg har forventninger om å gjennomføre. Alt annet er bonus. Hvis vi kommer i mål før noen båter blir jeg kjempeglad. Så man kan vel si at konkurransemessig er forventningene lave, men opplevelsesmessig har jeg store forventninger, smiler skipper Hildegard Aksdal.

MANNSKAPET HUN HAR MED SEG I BÅTEN:

Heidi Tomten, 48 år, gift med Knut Olav, bor på Kolbotn. Har seilt regatta før, derav Færder`n. Knut Olav Tomten, 44 år, gift med Heidi. Har seilt regatta før, derav Færder`n. Har seilt siden han var ungdom. Vivi Sæverås, 52 år, bor i Son. Aktiv i seilklubben i Son, og deltar jevnlig på onsdagsregattaen.