En sang om hevn 9788241965074 issuu by Vigmostad & Bjørke

«Det er lett å anbefale denne boka! Språket er direkte og effektivt, og – med humor. Herlig! Dette er annerledes, det stikker seg ut fra mengden, og det trenger vi.»

TERJE BJØRANGER, FORFATTER

Ole Asbjørn Ness

En sang om hevn

EN JOHNNY ABRAHAMSEN-ROMAN

Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen

Omslagsdesign: Gisle Vagstein

Omslagsbilde: © iStock

Papir: 70 g Holmen Book Cream 2,0 Boken er satt med Minion Pro 11,1/15,5 pkt.

1. opplag 2025

ISBN: 978-82-419-6507-4

Spørsmål om denne boken kan rettes til Vigmostad & Bjørke AS Kanalveien 51 5068 Bergen

Telefon 55 38 88 00

Eller e-post til post@vigmostadbjorke.no www.vigmostadbjorke.no

Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering som er inngått med Kopinor.

Vigmostad & Bjørke AS er Miljøfyrtårn-sertifisert, og bøkene er produsert i miljøsertifiserte trykkerier.

«Vi bør tilgi våre fiender, men ikke før de er hengt.»

Heinrich Heine Gedanken und Einfälle

«Universet … har ingen plan, ingen hensikt, er verken ondt eller kjærlig, det er bare blind, nådeløs likegyldighet.»

Richard Dawkins River out of Eden

«Du bør behandle mennesker generøst, eller ødelegge dem. For de tar hevn selv for litt ubehag, men blir de skadet hardt nok, kan de ikke hevne seg.»

Niccolo Machiavelli Il principe

Han skal drepe sin bror. Den tanken har gitt ham kraft, den har næret ham.

Den er også som en feber.

Enda en natt hvor han sover dårlig, hvor han er redsel fanget i sinne, han vrir seg. Lugaren er trang. Lydene fra skipet forplanter seg gjennom alt metallet og konsentreres i ham, en sang fra havet selv som blander seg med samtalene fra lugarene rundt ham, latter, glass som klirrer. En kvinnes latter.

Sangen egger ham. De siste femten årene har det blitt

åpenbart: Han må gjøre det. Ta hver eneste jævel. De fortjener det.

På morgenkvisten knuller noen på nabolugaren. Det frastøter ham, understreker hvor dyriske vi mennesker er. Han vet altfor mye om det.

Mannen som kanskje snart skal dø, er slank og veltrent, ennå har han alt håret i behold. Han er 49, men han ser yngre ut.

Hvis han skulle beskrive sitt liv med ett ord akkurat nå, ville han valgt ordet perfekt.

Han har arbeidet i over 30 år. Tatt sjanser, spart penger, investert, jobbet hardt som faen, og nå er han ikke bare velstående, ikke bare vellykket, ikke bare finansielt trygg, men rik.

Faren hans var en av de første pakistanerne som kom til Norge allerede i 1971. Han tok alle jobbene ingen nordmenn ville ha, han jobbet alltid. De hadde den trangeste leiligheten, de teiteste klærne, den dårligste bilen, men faren lærte ham å jobbe. Nå er han rikere enn dem alle sammen.

Det er 1. juni. Han lener seg tilbake i taxien. Det har vært en lang vinter. De siste snøhaugene i Oslo lå nesten til 17. mai. Etter det regn.

Han var aldri noe skolelys, fikk aldri fancy utdannelse eller statusjobb. Overalt møtte han mennesker som ville dukke ham, holde ham nede. Men business var lett for ham, den gylne regelen var hardkodet i ham: Kjøp billig, selg dyrt. Billig dop dyrt til nordmenn. Billige damer dyrt

til nordmenn. Billige steroider … Vennene hans leaset dyre biler og flashet gullklokker. Han var smart. Pumpet pengene inn i gatekjøkken og leiligheter og fond … Long term greedy.

Fortsatt vasker han litt penger for venner, især de svenske, men 95 prosent av det han driver med er lovlig, og de siste 5 prosentene vil ingen kunne ta ham for. Vennene, brødrene, gikk inn og ut av buret, men han klarte seg.

Han begynte først å flashe da han hadde mer enn nok lovlige penger.

Hvis han hadde giddet, kunne han blitt kjendis. Den vellykkede pakistaneren. Han kunne gjort som Abid Raja, skrevet en bok hvor han spyttet på alt han kom fra: Se, nordmenn! En pakkis som er blitt akkurat sånn dere vil. Jeg er ikke farlig. Jeg er akkurat som dere.

Jeg sverger!

Det er ikke hans stil.

Familien er stolt av ham, men de er forbannet over at han ikke har giftet seg.

Fortsatt møter han en sjelden gang folk som prøver å dukke ham. Tannleger, advokater, leger. Pugghestene som gjorde alt mamma og pappa sa, og som mener at han bringer skam over pakistanere. Eller nordmenn som irriterer seg over at en pakkis, et sotrør, våger å være så breial.

«Hvis du er så jævlig smart, hvorfor er du ikke rik,» spør han da.

Noen av dem er så teite at de svarer ham: «Det viktigste i livet kan ikke kjøpes for penger.»

Bullshit.

Han smiler, venter, og så gir han dem svaret: «Det er bedre å grine i en Porsche enn i en Skoda.»

I dag kom sommeren.

Endelig, den store, gule, varme, voldsomme solen. Den blå, uendelige himmelen.

Hele vinteren har han faen ikke sett et anstendig stykke kvinnfolk i Oslo, men i dag flommet Oslo over av dem.

Han har alltid elsket damer. Han er fortsatt en jeger.

Helvete, som mann som pusher femti, har han mer draget enn han noensinne hadde i tjueårene.

Det kommer ikke av seg selv.

Han trener fem dager i uken. Kondisjon og styrke. Han er både sterkere og mer utholdende enn han var for tretti år siden. Han veier det samme, men med en gunstigere fordeling mellom fett og muskler. Hans trofaste fastlege har dessuten innvilget ham et testosterontilskudd. Hver høst og vår bestiller han fem målsømdresser hos Ferner Jacobsen, og stylisten hans hjelper ham sånn at både fargene og fasongen er perfekt.

Han er byens stiligste pakkis.

Dessuten vet han mer om kvinner nå. Før skravlet han dem i senk. Nå lytter han til dem. Han er blitt så gammel at han vet at de fleste menneskers yndlingstema er dem selv. Han stiller gode spørsmål. Innimellom kommer han med en morsom bemerkning, for han har lært at latter er nøkkelen til kvinners hjerte.

Og han er som sagt rik.

Mange kvinner liker rike menn. Få menn er rike.

De er fremme på Tjuvholmen. Han betaler og går ut av taxien. Snart midnatt, men her myldrer det fortsatt av mennesker. Om vinteren er det nesten øde her, men så snart solen viser seg, vil alle til fjorden.

Han går inn mellom de modernistiske byggene. Vanligvis pleier han å like gammel arkitektur bedre, men hva faen skjer på Frogner? Gamle penger er kjedelige penger. Han liker betongen, stålet og glasset. Pulsen er høyere her. Og fjorden, i hvert fall nå som den begynner å leve, ikke om vinteren når den er et mørkt, kaldt teppe som fyller horisonten, og får ham til å tenke på at den er død, er søppel og skrot skjult av grønske og piss og vann med altfor mye nitrogen.

Faen, han er så gammel at han husker en tid hvor det faktisk gikk an å fiske i fjorden.

Det eneste han gir penger til av veldedige formål, er Naturvernforbundet.

Han har vært på date. En kvinne han faktisk har begynt å føle noe for. En kvinne så vakker og sofistikert at tjue år gamle han aldri ville våget å nærme seg henne.

Hannah er 37, eldre enn de damene han har pleid å møte. Frem til i kveld hadde han bare chattet litt med henne. Han har ikke engang nummeret hennes ennå. Hun er både fin og smart, men hun har vært så fanget av karrieren at hun bare har arbeidet til den biologiske klokken nå uler som en sirene. Hun ble skilt for seks måneder siden, da mannen pulte sekretæren.

Selv har han heller ingen barn.

Det smerter.

Han vil ha en sønn.

Alle menn vil ha en sønn.

Helst skulle han hatt fire. Han har bare ikke hatt tid, og de jævla søskenbarna moren hans har mast om, har aldri fristet. Han har sett for mange pakistanske mongoer til å bli fan av innavl.

Hans sønn skal kunne bli statsminister i Norge.

Han har pult mange nok damer. Han er ferdig med kvantitet. Nå er det kvalitet som gjelder.

Det er derfor han ikke ba henne bli med hjem. Skynde seg langsomt. Ikke virke som en gris. Ikke la henne tro at hun har ham på kroken.

Men han gjorde en tabbe.

Han sa: «Du er mitt siste håp om kjærlighet.»

Faen så skremt hun ble.

Faen så vondt det gjorde.

Helvete så lyst han har på henne.

Hannah har store blå øyne. Blondt hår. Kanskje en anelse for lubben, men det er vanskelig å vite sikkert før han ser henne naken. Uansett har hun ikke fått barn ennå.

Hun er ikke jomfru.

Det er det som er dritt med norske damer. De er aldri jomfruer, men han kan leve med det. Tror han.

Han liker navnet hennes. Et palindrom, likt lest bakfra eller forfra. «Hannah, Anna, Otto, Ada og Ava» sa han til henne over drinken for å virke smart. Hun var utdannet jurist, men sa at hun nettopp hadde hoppet av rotteracet i et advokatfirma.

«Jeg er rett og slett ikke glad nok i penger for det kjøret,» sa hun.

Han tror at hun er glad i penger.

Til helgen skal han ta henne med ut på fjorden.

Værmeldingen er perfekt. Han har nettopp fått båten på vannet. En Riva Rivarama 44. Ferske reker, hvitvin, og de skal ankre opp i en bukt og bade før de drar hjem til leilighetens hans. Muslimer skal ikke drikke, men det er mange år siden han så innsiden av en moské.

Religion er idioti.

Da skal han ikke snakke om hvor møkkete denne fjorden er blitt. Eller kanskje han skal det? At akkurat han er naturverner, kan gi et ganske annet bilde.

En moderne pakkis som har penger og elsker naturen, kan det bli bedre?

Han gleder seg allerede til å se henne i bikini. Han skal betrakte henne og planlegge hvordan han skal elske med henne.

Hun vil tigge ham om det.

Hun vil ikke kunne si nei.

Han går inn i leiligheten. 105 kvadrat. Stue og kjøkken i ett. To soverom, hvert med eget bad. Ett med walk-in-closet.

Takhøyden er i deler av stuen nesten fem meter. Terrassen er dessverre ikke større enn tjue kvadratmeter, men fortsatt er dette blant de råeste leilighetene på Tjuvholmen.

Vasen som stod på bordet, er flyttet til benken. Dessuten har vaskehjelpen trukket for den ene gardinen. Han har sagt til henne at hun ikke skal flytte på ting, men han må

tydeligvis si det en gang til. En tanke: Har det vært noen her? Han skyver tanken vekk.

Han steller seg på badet, så går han til soverommet og legger seg på sengen. Sengen er en Hästens. Over 200 000 kroner, men den er ikke så god å ligge i som han trodde. Han må få en annen.

Mobilen piper. En melding fra et ukjent nummer: «Har du det bra?»

«Det er bare å ønske Ole Asbjørn Ness velkommen inn i toppsjiktet blant norske krimforfattere.

Imponerende!»

En norsk-pakistansk finansmann med gjengtilknytning blir funnet drept i Oslo. Drapet er begått på ytterst bestialsk vis. Politimannen Johnny Abrahamsen er nettopp tilbake etter en lang sykemelding da han i løpet av noen varme junidager ser Oslo bli kastet ut i et inferno av vold.

En sang om hevn er en rå thriller med heftig driv og glitrende språk: en gjenfortelling av historien om Kain og Abel, men også et tidsbilde av et samfunn som er besatt av nytelse, og hvor den eneste rettferdigheten er den du skaper selv.