Haltens Fabriker

HANS JAKOB WESTERMANN FARSTAD Haltens Fabriker

Halten – Nord-Frøya

Halten, denne forblåste og værbitte utposten mot storhavet, var stedet for den første hermetikkfabrikken på Frøya. Langt ute mot havet, i et ugjestmildt klima, ble det allerede i 1910 reist et stort bygg for produksjon av tran og fiskehermetikk. Mannen bak foretaket var væreier og forretningsmann Tobias Ulrich Borthen.

Tobias Borthen var eldste sønn av den kjente væreieren i Froan, Johan Jørgen Henriksen Borthen, og kona Anne Margrethe Brodtkorb fra Dolm prestegård. Han var oppkalt etter sine besteforeldre på morsida, sokneprest Tobias Brodtkorb og Ulrikke Knoff. Da faren Johan Jørgen Borthen døde på Sauøya i 1851, var det unggutten Tobias som straks måtte begynne å forberede seg til å overta og drive videre det som hans far hadde bygd opp. Utover 1850-åra var han i full gang, og det viste seg fort at den unge Tobias hadde både pågangsmot og evner. Da han overtok hovedbruket på Sauøya etter sin mor, fikk han samtidig hand om Froan og Halten. Her startet han en omfattende bygging av både rorbuer og trandamperi. Tobias Borthen fikk etter hvert også tid til å gifte seg og stifte familie, og etter at han gifta seg i 1874 bodde han for det meste i Trondheim. Kona hans var Nina Wilhelmine Marie Christine Haurowitz fra København (1849-1921), og de fikk i alt ni barn, alle født i Trondheim. Nina Borthen ble likevel en kjent person i øyrekka. Hun var blant annet en av ildsjelene bak bygginga av Froan kapell på Sauøya i 1904. Det var naturlig nok fisk og fiskeprodukter Tobias Borthen ble kjent for. Med sluppen sin «Barolina» seilte han rundt og handlet med saltsild, klippfisk, tran og rogn. Spesielt var Borthens medisintran etterspurt. Tobias Borthen hadde nemlig etablert to tranbrennerier på

FAKTA:

• Oppstart: 1910 - Nedlagt: ca 1915 • Antall arbeidere: ukjent • Gründer: Tobias Ulrich Borthen • Produksjon: Fiskeboller

Nina og Tobias U. Borthen. Foto: Museet kystens arv

Halten i 1905. Nybrenneriet ser vi i midten av bildet. Det var her Tobias Borthen starta hermetikkfabrikk i 1910. Gammelbrenneriet ser vi til høyre på bildet. Foto: Frøya bygdemuseums reprosamling

Etikett på fiskebolleboks fra Haltens Fabriker. Er det lov å antyde at markedsfører her kanskje har «smurt litt tjukt på»? Foto: Frøya bygdemuseums reprosamling.

Etikett på boks med hermetisert avkokt torskerogn fra Haltens Fabriker. På etiketten får kjøperen god instruksjon om hvordan rogna best kan tilberedes. Foto: Bjørn Otto Gården

Halten: Et for bruntran, kalt for «Gammelbrenneriet», og et for medisintran, kalt «Nybrenneriet». Det var i det sistnevnte trandamperiet at det i 1910 ble produsert fiskeboller under navnet «Haltens fabriker».

Hva som fikk Borthen til å satse på hermetikk, vet vi ikke, men med tanke på at han allerede var godt involvert i både fiskeforedling og handelsvirksomhet, kan ikke steget over til hermetikk ha vært langt. Det kan også tenkes at han fikk ideen da han var medlem av juryen til Kunst og industriutstillingen i Stockholm i 1897, hvor blant annet Reier Halvorsen og Kongensvold Hermetiske Fabrik vant sølvmedalje for sine fiskeboller. Kanskje var det Borthen sjøl som analyserte smaken og konsistensen til fiskebollene fra Kongensvollen, før han satte poeng, eller kanskje tenkte han «Slikt kan jeg vel lage bedre sjøl!». Dette kan han ha tenkt, men vi vet det ikke.

Det er imponerende at det i det hele ble drevet en fabrikk på Halten. For å produsere fiskeboller trengs melk, noe som trolig måtte hentes fra andre deler av Froan og utenfor. I tillegg trengtes det reint vann, brensel og bokser. Det vitner om sans for logistikk og solid innsats at fabrikken kunne drive med hermetikkproduksjon på Halten i hele fem år. De siste årene hadde Tobias Borthen reist fra Sauøya, og slått seg ned i Trondheim. Her døde han i 1915, 80 år gammel. Med Tobias forsvant også hermetikkproduksjonen. Den ble ikke videreført av sønnen Harry Borthen.

Etter over 100 år skulle en tro at restene fra «Haltens Fabriker» var borte for lengst. Riktignok er det ingenting å finne på stedet der den sto, men reiser vi innover til Dørvikan på Frøya, finner vi restene av det en gang tre-etasjers store trandamperiet og hermetikkfabrikken. Tidlig på1950-tallet kjøpte nemlig Kolbjørn Ervik det tidligere «Nybrenneret». Bygget ble demontert og fraktet over til Dørvikan med båten Platon, hvor det ble satt opp som ei brygge. Bygget står den dag i dag, og fremdeles er det tømmeret fra Halten som bærer konstruksjonen, fullt av innhugg og merker fra ei anna tid.

Bygningen slik den står i dag. Foto: Hans Jakob W. Farstad

Restene etter Nybrenneriet fra Halten ble satt opp i Dørvikan ca 1951. Foto: Kolbjørn Svein Ervik

Kilder:

• Nettstedet Hitterslekt • Digitalarkivet: Kirkebøker for Trondheim • Leo Oterhals: Storm over utvær • Gamle Frøyabilder • Maurits Fugelsøy: Frøyaboka (1963) • Stavanger Aftenblad 11.november 1915