Vinbladet 04/2013 by Vinmonopolet

TITTEL TITTEL

NR. 5 / 20 2013 13 / 26. ÅRGANG

GRATIS MAGASIN

VIN FRA KLASSISKE OMRÅDER Vinelskernes viner

MAT OG DRIKKE

SLIK VELGER DU DRIKKE TIL ASIATISK MAT

ØL

STOUT – DET STERKE, SVARTE ØLET

PORTRETTET

VI HAR MØTT LEGENDEN JANCIS ROBINSON

LEDER

INNHOLD

FOTO: HANS FREDRIK ASBJØRNSEN

Lite debatt om Vinmonopolet Vinmonopolet har ikke vært et hett tema i valgkampen. Det var likevel en del diskusjon i mediene, spesielt i sommermånedene, om alkoholsalg på taxfree og om vinmonopolordningen. Men få av politikerne deltok i særlig grad i denne debatten. Mange mener nok at vi i Norge har funnet en god formel på alkoholsalget. Konsumet av alkohol er fortsatt lavt sammenlignet med andre vestlige land, samtidig som Vinmonopolets vareutvalg, service og tilgjengelighet aldri har vært så god som nå. Vi har et av verdens beste vareutvalg og ekspeditører som er mer opptatt av kunnskap enn mersalg. Vinmonopolets sosiale kontroll er god og stadig flere unge under 25 år viser leg uoppfordret når de handler hos oss. Det er vanskelig å få kjøpt vin eller brennevin på Polet dersom du er under lovlig alder og det samme har berusede personer. Debatten de siste månedene har dreiet seg mest om alkoholsalg på taxfree. Hver syvende flaske vin og brennevin som konsumeres her til lands er kjøpt på taxfree. Salget på taxfree forventes å øke kraftig de nærmeste årene fordi vi reiser mer utenlands. Dette kan på sikt undergrave Vinmonopolets legitimitet. Vi vil rett og slett stå i fare for å bli irrelevante. Stadig oftere hører jeg folk si: Jo, Vinmonopolet er fint og flott, men jeg handler nå mest på taxfree og i Sverige. En annen konsekvens er Vinmonopolets økonomiske bæreevne. Vinsalget på Vinmonopolet har falt med 0,1 prosent det siste året. Dersom stadig færre handler hos oss får vi mindre muligheter til å utvikle vårt tilbud enten det er å investere i varefaglig kunnskap eller bygge nye butikker. Jeg ønsker enhver debatt om vinmonopol- og taxfreeordningen velkommen, enten alternativet er å legge ned taxfree eller å åpne for at Vinmonopolet kan ta over taxfreesalget. Skulle vi overta taxfree ville det antagelig bli en vinn-vinn-situasjon for alle; Avinor ville sitte igjen med mer av overskuddet, kundene ville oppleve det samme prisnivået som er på taxfree i dag, men med bredere vareutvalg og mer varefaglig kompetanse i butikken. Vi i Vinmonopolet fortsetter uavhengig av dette vårt arbeid med å tilby et bredt vareutvalg med god service og varekunnskap. I høst arrangerer vi Norges første vinauksjon, og det med overveldende respons! Overraskende mange nordmenn har arvet vin eller spart seg opp noen flasker. Tidligere hadde de ingen mulighet til å selge disse lovlig i Norge. Vi er stolte av at Vinmonopolet nå kan avholde Norges første vinauksjon. Det er definitivt en stor vininteresse i Norge – endelig har man nå mulighet til å omsette gamle produkter på lovlig vis. Ha en fin høst – og et godt valg!

DRIKKE TIL ASIATISK MAT

VINELSKERNES VINER

DRONNINGA

En gruppe vineksperter fra Vinmonopolet dro til Nodee Asian Cooking i Oslo for å prøve ulike drikkealternativer til asiatisk mat. Les om våre konklusjoner og hva restauranten selv anbefaler gjestene.

Klassiske vinområder er selve rosinen i pølsa, toppen av kransekaka, prikken over i-en. Bare klisjeer tenker du? Vel, ikke hvis du spør de som virkelig elsker vin.

Jancis Robinson er en levende legende. Vinskribenten har karret seg helt til topps i det internasjonale vinhierarkiet. Vinbladet har møtt henne.

LES OGSÅ: 3 4 6 21 22 24 26 30

Klassisk nyhetsslipp Fire høstfavoritter Øl: Stout Snuser seg frem til falsk leg Bli en vinsmaker På vinjakt i Norge Smaken av god kjemi Vin og vinyl

VINBLADET NR. 5/2013, 26. ÅRGANG Utgiver: Vinbladet er et gratis kundemagasin utgitt av AS Vinmonopolet

Ansvarlig redaktør: Halvor Bing Lorentzen Redaktør: Kristine Sanne

Ros, ris, innspill eller spørsmål kan sendes til: kristine.sanne@ vinmonopolet.no

Formgiving: Teft Design Postboks 6953 St. Olavs plass, 0130 Oslo www.vinmonopolet.no Tlf. 04560

Kai G. Henriksen Administrerende direktør

Forsidefoto: Picturepoint.no

Redaksjonen har ikke ansvar for ubestilt materiale

Trykk: SIA UnitedPress Tipograﬁja Trykt på miljøvennlig papir. Opplag: 65 000

Cert no. SW-COC-003756

Vinmonopolet er akkreditert for sensorisk kvalitetstest av øl, vin og brennevin.

Henvendelser om abonnement: www.vinmonopolet.no eller kundesenter@vinmonopolet.no

SEPTEMBER – OKTOBER

SLIK KOMMER DU I KONTAKT MED OSS I VINMONOPOLET BRUK NETTSIDENE VÅRE: WWW.VINMONOPOLET.NO

AKTUELT

HER FINNER DU NYTTIG INFORMASJON. SEND EN E-POST TIL: KUNDESENTER@VINMONOPOLET.NO RING KUNDESENTERET PÅ TELEFON 04560 ÅPNINGSTIDER: MAN, TIR, TORS OG FREDAG KL 0800-1800 ONSDAG KL 0900-1800, LØRDAG KL 0900-1500

fra Vinmonopolet

TOM TYRIHJELL

ANDERS STUELAND

MARIE STEFFENS

NYHETSSLIPPET

Tema i september er vin fra klassiske områder, men viner fra Tyskland, Sør-Afrika og New Zealand er også blant nyhetene.

Klassiske viner dominerer høsten Fredag 6. september lanseres 70 nye produkter på Vinmonopolet. Tema for nyhetsslippet er klassiske viner. Av andre nyheter er tyske rieslinger og mørke øl av typen stout.

når det kommer til vin. I dette nyhetsslippet har vi tatt utgangspunkt i Europa, nærmere bestemt noen av de tradisjonelle vinområdene i Frankrike, Italia og Spania. Du kan lese mer om klassiske områder på side 12.

Vinmonopolet lanserer nyheter annenhver måned. Parallelt med de nye produktene har vi et tema i butikkene våre. Ofte handler temaet om drikke til mat i sesong. I september og oktober er tema imidlertid klassiske viner. Vi lanserer i overkant av 20 rødviner fra de klassiske områdene Bordeaux, Burgund, NordRhône, Rioja, Piemonte og Toscana. Årsaken er at vi har sett et behov for å styrke utvalget vårt med viner fra kjente appellasjoner. Hva som er en klassiker kan alltid diskuteres, også

HVITVIN

Bortsett fra to burgunderne, så er alle hvitvinene i dette nyhetsslippet fra Tyskland. Alle er laget på Riesling, men kommer fra tre ulike regioner: Rheinhessen, Rheingau og Nahe. DEN NYE VERDEN

Med det er ikke kun europeiske viner blant nyhetene. Fra Chile og Sør-Afrika kommer smaksrike og fyldige rødviner på druen Cabernet Sauvignon. Maipo og Stellenbosch regnes

som de beste områdene for denne druen i de respektive landene. Det er også vin fra Argentina blant nyhetene. Disse vinene kommer fra den nordlige regionen Salta, hvor mange av verdens mest høytliggende vinmarker ligger. Fra New Zealand kommer viner basert på Pinot Noir. Stilen på disse vinene er fyldigere og rundere enn dem vi ﬁnner i Burgund. ØL

Det mørke ølet stout er representert i ﬂere varianter i dette slippet. Opprinnelig er stout en irsk ølstil, som igjen er inspirert av den britiske porteren. Noe forenklet kan man si at en stout er tørrere og mindre fruktig enn en porter. Høstens ølnyheter kommer fra Danmark, Norge, Italia, Skottland og Sverige.

VINBLADET 05 | 2013 3

SESONG HØSTMAT

Fire høstfavoritter Vi spurde Knut Torkel Pedersen i butikken Vika i Oslo kva han anbefaler til sin favoritthaustmat.

DUEBRYST

STEIKT KVEITE

SOPPRISOTTO

SJOKOLADEFONDANT

Duebryst smaker ganske likt som rype, men er litt mildare. Eg vil anbefale ein vin med mykje smak og fylde, for eksempel ein hermitage frå Nord-Rhône. Desse vinane er baserte på drua Syrah og har ein kraftig struktur som vil reinse opp i munnen samtidig som dei har intensitet nok til såpass smaksrik mat. Mellommørkt til mørkt øl med tydeleg maltpreg, både dei med og utan alkohol, vil òg klare å hamle opp med slik kraftig mat. Styr unna dei bitraste typane om du ikkje er glad i bittersmak frå humle.

Eg anbefaler ein fatlagra og fatgjæra vin basert på druene Chardonnay eller Pinot Blanc. Dersom druene er dyrka i kalkhaldig jordsmonn, vil det passe ekstra godt til sjøaromaene i kveita. Grunnen til at eg vil ha fataroma, er at smakane av det karamelliserte i vinen frå brenninga av fata vil passe til steikjesmaken på fisken. Alternativt kan øl fungere fint, for eksempel ein blonde. Denne øltypen har lyst maltpreg og tydeleg fruktigheit som ikkje verkar for dominerande eller tung til fisken. Eg vil ikkje anbefale raudvin til fisken fordi han vil få fram tranpreget i fiskefeittet samtidig som vinen mistar mykje fruktigheit.

Eg ville ha valt ein lagra, raud burgunder. Denne passar til aromaer som sopp og skog, noko vi finn i sopprisotto. Spesielt lagra burgunder vil gi litt kjøttaktige aromaer, noko vi finn igjen i denne retten. Litt utvikla og fatprega kvitvin kan òg vere godt til. Igjen er det dei utvikla aromaene som går ﬁnt til soppen, men pass på at vinen har konsentrasjon nok så han ikkje forsvinn mot maten.

Eg ville gått for ein dessertvin med raudvinsdrua Sagrantino frå Umbria. Dei lagar søte variantar med mindre alkohol enn i portvin. Dei er ganske delikate i smaken, men likevel kraftige nok til å takle ein mørk sjokoladedessert. Ein recioto frå Veneto vil vere ganske lik og gjere same nytten. Øl til dessert er kanskje ikkje så vanleg, men eit mørkt øl utan så veldig mykje bittersmak kan vere både spennande og godt. Det mørke maltpreget kan minne litt om kafﬁ og lakris og passar ﬁnt til sjokoladesmaken.

RAUDVIN

KVITVIN

RAUDVIN

DESSERTVIN

FYLDE

FRISKLEIK

GARVESTOFFER

SØTLEIK

GARVESTOFFER

SØTLEIK

4 VINBLADET 05 | 2013

FOTO: PICTUREPOINT.NO

ØL STOUT

Svart, sterk og staut Stout var opphavleg ein type porter. I dag eksisterer desse øltypane side om side. TEKST: STEPHEN FULKER, BUTIKKEN VIKA

HISTORISK DET STERKE ØLET Namnet stout betyr «sterk», og tidleg på 1800-talet blei nemninga brukt for å beskrive eit øl med mykje alkohol. Ølet trong ikkje nødvendigvis vere mørkt. Det ﬁnst referansar til «pale stout» eller «blonde stout» så seint som i 1843. Seinare blei ordet berre brukt om den mørke portertypen. Den nære slektningen til stout, porter, var den mest populære øltypen i England frå om lag 1750 til 1850, og omgrepet stout porter er utgangspunktet for øltypen stout slik vi kjenner han i dag. Då porter blei mindre populært på midten av 1900-talet, valde mange bryggjeri å halde på nemninga stout for å marknadsføre mørkt øl. Det var rundt på den tida at ordet stout først blei brukt berre i samband med mørkt øl. Og kva med porter? Tibby Clarke kalla porter «a lowly brand of draught stout» (ein dårleg type stout frå fat) i ei bok om engelsk pubkultur (1938), og forfattaren Maurice Gorham skildra porter som «forelda» i ei bok om irske pubar (1949). Plutseleg hadde stout, «sonen» til porter, blitt meir akseptert enn faren blant engelske øldrikkarar!

SMAK KRAFTIG OG INTENS Alkoholinnhaldet i stout er høgt samanlikna med i øltypar som er baserte på lysare malt. Dei ﬂeste stout har rundt 5 eller 6

6 VINBLADET 05 | 2013

prosent alkohol, men det ﬁnst mange variantar som ligg på 11 og 12 prosent. Verdas mest alkoholsterke stout (for tida) er brygd i Belgia og har 39 prosent alkohol! Stout er fyldig og intenst, men øltypen er samtidig relativt rund i smaken. Tradisjonell engelsk stout er avhengig av det bitre frå veldig mørkt, rista malt for å gi fastleik. Mange moderne stout inneheld malt som er rista til det har blitt heilt svart – såkalla ”patent malt”. Dette maltet gir både bittersmak og ein heilt svart farge til ølet. Men stout har òg blitt teke imot av entusiastiske amerikanske småbryggjeri som bruker sjenerøse mengder humle for å gi både bittersmak og aroma. Stout kan variere ein del når det gjeld søtleik, men øltypen er sjeldan heilt tørr.

AROMA KAFFI OG SJOKOLADE Ein typisk stout har preg av malt eller umalta korn som har blitt rista for å gi smak og farge. Dei beste bryggjeria bruker ﬂeire forskjellige malttypar. Mellommørkt malt gir aromaer av karamell, nøtter, havregraut og rugbrød. Mørkare malt gir aromaer av kaffi, sjokolade og lakris, som er veldig typiske for stout. Veldig mørkt malt kan gi brende aromaer som kan minne om tjøre eller røyk. Enkel stout er ofte kraftig, men noko eindimensjonal, mens dei beste har eit samansett maltpreg som gir eit mangfald av aromaer og nyansar.

VERDT Å VITE FLEIRE VARIANTAR Det ﬁnst ﬂeire variantar av stout. «Oatmeal stout» er ein relativt gammal type der opptil 30 prosent havre er brukt i tillegg til malta bygg. Opphavleg blei det gjort fordi mange meinte at havre (særleg graut) var god næring – i øl òg! I dag set ein pris på «oatmeal stout» på grunn av den runde og mjuke munnkjensla som kjem frå eit høyt proteininnhald. Ein annan type er «dry irish stout». Dette er ein alkoholsvak og enkel stil som kanskje er den mest utbreidde stout-varianten i verda. Han har typisk brend aroma frå godt rista, umalta bygg. Denne varianten blei først brygd av Arthur Guinness midt på 1800-talet. «Russian imperial stout» er ein alkoholsterk variant som først blei laga på bryggjeriet Thrale’s for eksport til Russland. Ølet var favorittdrikken til keisarinne Katarina den store. Denne ølstilen er blitt populær i Europa og i USA. Ein annan variant av stout er den med tydeleg kaffiaroma. Ofte er han tilsett knuste kaffibønner.

Stout og mat Når ein skal servere stout til mat, er det viktig å hugse at det ﬁnst ﬂeire variantar av denne øltypen. Det er greitt å vite litt om kor søtt ølet er, korleis bittersmaken er, og kva aromaer som er til stades, for best å kombinere øltypen med ein matrett.

GRYTERETTER Kraftige gryteretter kan vere ein god kombinasjon med ein tørr, men fyldig stout. Dei litt jordlege og litt kjøttprega aromaene i ølet passar ﬁnt med ingrediensar som viltkjøtt og sopp. Ein god stout kan vere perfekt med litt rustikk mat på en kjølig haustdag.

SJOKOLADE Sjokolade er naturleg å kombinere med stout fordi stout har sjokoladearomaer. Men det er viktig å velje ein stout med nok søtleik. Viss ølet er mindre søtt enn sjokoladen, vil det smake bittert og metallisk. Kombinasjonen får ein ekstra dimensjon når sjokoladen inneheld nøtter eller tørka frukt.

GRILLA KJØTT Grilla kjøtt kan saman med både tørr eller søtare stout utgjere ein god kombinasjon avhengig av kva slags saus du bruker. Søtare stout passar best med søtare sausar, for eksempel amerikansk barbecuesaus. Stout har gjerne litt aroma frå røykt malt, og dette passar ﬁnt til grilla kjøtt.

ØSTERS?

ILLUSTRASJON: BEN MOUNSEY

Østers og stout er ein klassisk, britisk kombinasjon. Teorien er at ølet skal vere ein kontrast til skaldyret og reinse munnen mellom bitane. Men alle er ikkje like einige om kor vellykka denne kombinasjonen er! Viss du vil prøve, bør du velje ein tørr og frisk stout i engelsk stil av typen som blei produsert i på 1800-tallet då østers og stout var ein vanleg lunsj.

VINBLADET 05 | 2013 7

KLASSISKE VINOMR ÅDER

KLASSIKERE vinelskernes viner

Klassiske vinområder er selve rosinen i pølsa, toppen av kransekaka, prikken over i'en. Bare klisjéer tenker du? Vel, ikke hvis du spør dem som virkelig elsker vin. TEKST: ANNE ENGGRAV, VARFAGLIG RÅDGIVER FOTO: THINKSTOCK.COM

Tenk hvor mye vin og hvor mange vinmarker som ﬁnnes. En bitteliten andel av disse er mer berømte, mer ettertraktet, mer beundret og myteomspunnet enn noen andre. Det er vinverdens klassikere, og du finner dem i Europa, nærmere bestemt i Frankrike, Italia og Spania. Det er merkevarer som får vineksperter til å smile og prisene til å stige. Mange hadde nok ønsket seg et sett med regler eller en oppskrift på hvordan man kan lage en klassiker. Det ﬁnnes dessverre ikke. De klassiske vinområdene er blitt det som et resultat av mange faktorer, og det eneste som er sikkert er at det tar lang tid å oppnå en slik status. LANG HISTORIE

Det er umulig å snakke om klassikere uten å nevne historie. Alle de klassiske områdene har det til felles at de har en lang og innholdsrik historie (i tillegg til gode handelsforbindelser og infrastruktur).Tid og historie i seg selv er ikke nok, og det er ikke slik at det området med lengst historie automatisk blir en klassiker. Se bare på Bordeaux. Historien til de mest berømte slottene starter først på 1700-tallet, men det

8 VINBLADET 05 | 2013

er Bordeaux som er blant det mest klassiske av klassikerne om det går an å si det. Området har produsert viner som har vært anerkjent for sin høye kvalitet over lang tid. Og slik er det med en klassiker. Du vet hva du får.

fra Burgund. Slik er det med dem alle sammen. De representerer noe unikt og ekte som gjør det umulig å komme forbi dem hvis du interesserer deg for vin. De danner grunnlaget for vinforståelse og er forbilder for vinstilene fra den nye verden.

TIDLØST

På samme måte som klassiske verker innen kunst eller litteratur, går en klassiker ut av sin tid og representerer noe tidløst og stabilt. En klassiker er ikke gammeldags eller utdatert, men har kvaliteter til glede for både gamle og nye lesere. Tekniske fremskritt og nye vinsmakingsmetoder til tross, det er noe gjenkjennelig og distinkt over de beste klassikerne - uten at det blir en klisjé ORIGINALENE

Det er ikke uten grunn at du ﬁnner de klassiske vinområdene i Europa. Å være først ute er som regel en fordel. De klassiske vinområdene er å regne som orginalene. Røde viner fra Burgund er for eksempel selve sjablongen til Pinot Noir, og alle forsøk på å lage viner på denne druen vil bli sammenliknet med vinene

KLASSIKERE PÅ POLET I HØST

I september og oktober vil det være spesielt enkelt å ﬁnne viner fra klassiske områder på Vinmonopolet. Vi lanserer et tjuetalls røde viner fra de klassiske områdene Bordeaux, Burgund, Nord-Rhône, Rioja, Piemonte og Toscana. I tillegg vil temahyllene i butikkene ﬂomme over av gode, klassiske anbefalinger fra resten av sortimentet vårt. Elsker du vin kan du elske nå, og er du bare litt interessert er dette sjansen til å prøve vin fra områder som er kjent for å tenne gnisten i en gryende vininteresse. Les videre for mer harde fakta og varme følelser for disse områdene.

— T OS CANA —

— B URGUND —

— R IOJA —

— B ORDEAUX —

— P IEMONTE —

— R HÔNE —

VINBLADET 05 | 2013 9

KLASSISKE VINOMR ÅDER

FRANKRIKE

ITALIA

Bordeaux

Burgund

Toscana

KJENT FOR strukturerte og nyanserte røde viner

KJENT FOR delikate og detaljerte røde viner og fete, rike hvitviner. De mest berømte, lages i svært små kvanta, og oppnår veldig høye priser.

KJENT FOR saftige, kirsebærsfruktige Chiantier og dypere og strukturerte Brunelloer.

som egner seg godt for lagring. Største kvalitetsvinregion i Frankrike både når det gjelder vinmarksareal og produksjon.

HOVEDDRUE: Sangiovese HOVEDDRUER: Pinot Noir for røde viner og

HOVEDDRUER: Cabernet Sauvignon på vestsi-

Chardonnay for hvite viner.

den, mens Merlot er hoveddruen på østsiden. UNDEROMRÅDER: I grove trekk kan området

deles i to: Østsiden og vestsiden av elvene Gironde og Garonne. Médoc er hjem til de mest kjente vinslottene på vestsiden. St.Emilion og Pomerol er de mest kjente områdene på østsiden. HISTORIE: Underlagt England i 200 år i middel-

alderen. Viktig vintype for briter. Ble drenert av nederlenderne på 1600-tallet, og de i dag mest kjente eiendommene ble etablert tidlig på 1700-tallet.

UNDEROMRÅDER: Det ﬁre mil lange strekket som utgjør Côtes de Nuits og Côtes de Beaune er det mest berømte. Det er her du ﬁnner de mest berømte vinmarkene, og de legendariske vinene. Chablis, Côtes Chalonnaise og Maconnais er også en del av Burgund. HISTORIE: Romerne introduserte vin og vinplanter i Burgund for ca. 2000 år siden. Munkene ved klostrene i Cluny og Citeaux kartla de beste vinmarkene på 1000-tallet. Begreper som Cru og terroir stammer herfra. Munkenes inndelinger er grunnlaget for dagens kvalitetsforståelse.

UNDEROMRÅDER: Det er mange underområder i Toscana, og seks av dem har DOCG-status: Brunello di Montalcino, Carmignano, Chianti, Chianti Classico, Vino Nobile di Montepulciano og Vernaccia di San Gimignano. HISTORIE: Toscana har en 3000 år lang vinhisto-

rie. Etruskerne (ca 800 f.kr) har fått æren for å begynne å bruke Sangiovese. Etter Romerrikets fall har de geistelige og de adelige spilt en viktig rolle i utviklingen av Toscanas viner. KVALITETSHIERARKI: I Italia blir vinene verken

KVALITETSHIERARKI: I Bordeaux er det vinslottene, ikke vinmarkene som er klassifisert. Fem prosent av produksjonen er prestisjeviner. For disse finnes det ulike klassifikasjoner. Den mest kjente er klassifikasjonen laget til verdensutstillingen i Paris i 1855 basert på slottenes omdømme og oppnådde priser. Den rangerer 61 berømte og historiske vinslott fra Medoc (+ 1 fra Graves) i 5 kvalitetsnivåer. Også i Graves og Saint Emilion finnes det kvalitetsrangeringer betegnet som Cru Classé.

KVALITETSHIERARKI: Det er vinmarkene som er klassiﬁsert i Burgund. De beste vinmarkene har status som premiere cru eller grand cru (de aller beste). Bare en prosent av vinene fra Burgund er Grand Cru viner. 88 prosent av vinene i Burgund kommer ikke fra én enkelt vinmark. De kommer enten fra en enkelt kommune f.eks Pommard eller GevryChambertin eller fra et større område eks. Bourgogne Rouge eller Hautes-Côtes de Nuits.

klassifisert etter eiendom eller vinmark. Kvalitetsbetegnelsene heter DOCG (øverste kvalitet), DOC og IGT (bordvin), og alle er knyttet til et geografisk område. Brunello di Montalcino DOCG er for eksempel laget av Sangiovese fra området rundt byen Montalcino. Lovverket setter begrensninger på hvilke druer som brukes. Noen viner har også krav om lagring på flaske og fat. Jo høyere opp i hierarkiet man kommer, jo strengere blir kravene for avkastning og geografisk opprinnelse. Supertoskaner er et begrep som har oppstått etter at noen produsenter tok avstand fra vinloven og laget toppviner uten klassifisering.

POLKOKKENS KLASSISKE KOMBINASJON ENTRECÔTE OG BORDEAUX

POLKOKKENS KLASSISKE KOMBINASJON BOEUF BOURGUIGNON OG BURGUND

POLKOKKENS KLASSISKE KOMBINASJON BISTECCA OG BRUNELLO

Lars Wien Midtsundstad serverer kjøttet med klassisk fransk kryddersmør. Klassisk mat fortjener klassisk vin og her ville jeg valgt en vin fra Bordeaux. Vinene har aromaer som sedertre, solbær, eik og paprika. Smaken er fyldig med en del tannin og god friskhet. Frukten er moden og utviklet med hint av animalske toner i avslutningen. Den smaksrike utviklede stilen til vinen gir også kryddersmøret akkurat nok motstand til at den ikke blir overkjørt, og syren i vinen renser godt opp i fettet.

Martin Våge-Hansen går for en klassiker. Kjøttgryten har mye proteiner fra kjøttet, samt sopparomaer og syre fra vinen. En rød burgunder kan være fantastisk til, men velg området med omhu da det er stort mangfold i vinene fra Burgund. Gode alternativer ﬁnnes blant annet i Côtes de Nuits og Côte de Beaune. Se etter en jordsmonnspreget, rik burgunder med mørke bær, frisk frukt og høy konsentrasjon.

Martin Våge-Hansen satser på et realt kjøttstykke. Bistecca er t-bone fra storferasene Chianina eller Maremmana. Kjøttet grilles og serveres med olivenolje, sitronbåter og bønner eller spinat. Dette servert med en ﬂott Brunello er en magisk kombinasjon. Det henger nok sammen med at Bistecca er et velhengt og modent kjøtt med høy fettgehalt og marmorering. Brunello er også en moden vin, med langt fatopphold og en rik stil.

FOTO: PICTUREPOINT.NO

10 VINBLADET 05 | 2013

FOTO: THINKSTOCK.COM

FINN OPPSKRIFTSKOR SKRIFTSK ORTT PÅ DIT DITTT POL

FOTO: PICTUREPOINT.NO

FRANKRIKE

SPANIA

ITALIA

Rhône

Rioja

Piemonte

KJENT FOR litt ville, kjøttfulle, røde viner med

KJENT FOR røde, fatlagrede viner som selges ferdigmodnet.

KJENT FOR ﬂere ulike vinstiler fra smaksrike og

krydder og urtepreg. HOVEDDRUER: Syrah (Nord), Grenache og

HOVEDDRUE: Tempranillo

Mourvedre (Sør). UNDEROMRÅDER: Klima, natur, jordsmonn og

druetyper skiller dalen i en nordlig og sørlig del. Kun fem prosent av produksjonen kommer fra nord hvor kvalitetsnivået er høyere. Sør-Rhône er et mye større område med varmere klima og større variasjon i stil og kvalitet enn Nord-Rhône. HISTORIE: Romerne var de første som plantet vinplanter i Rhône ca 600 f.kr. Paven hadde sitt hovedsete i Avignon fra 1309-1377, og var en stor tilhenger av vin fra området. På grunn av transportrestriksjoner i Burgund slo ikke viner fra Rhone igjennom i Paris før på 1700-tallet. KVALITETSHIERARKI: Det er hvor druene er dyrket som er avgjørende for kvalitetsklassiﬁkasjoner, ikke hvem som lager vinen. På laveste nivå av kvalitetsvinhierarkiet i Rhône-dalen ﬁnnes Côtes du Rhône – en regional vintype. Côtes du Rhône-Villages er neste skritt opp. Det er utvalgte områder med litt strengere krav til kvalitet. Øverst på pyramiden er Cruene. Det er 13 selvstendige appellasjoner med de beste vinmarkene og de strengeste kravene f.eks Côte de Rôtie, Crozes Hermitage osv.

UNDEROMRÅDER: Rioja er delt opp i tre underdistrikter: Rioja Alta (øvre Rioja), Rioja Alavesa og Rioja Baja (nedre Rioja). Den høyestliggende delen av Rioja Alta, samt Rioja Alavesa, regnes som de beste områdene. Vinstilen varierer fra det lette, elegante og relativt alkoholsvake i nord til det kraftige og alkoholrike i sør. Produsenten har ikke noe mulighet for å merke hvilke av de tre underområdene vinen kommer fra. De ﬂeste Rioja-viner er blandinger fra hele området.

lagringsdyktige røde toppviner til hvite, musserende dessertviner. Vinene har ofte navn etter druene de er laget av, ofte kombinert med navnet på landsbyen de kommer fra. De historisk mest kjente vinene herfra er Nebbiolobaserte og kommer fra Barolo eller Barbaresco. HOVEDDRUER: Nebbiolo, Barbera, Dolcetto UNDEROMRÅDER: De mest interessante område-

ne for kvalitetsvin ﬁnnes i områdene rundt byene Alba, Asti og nord for Vercelli. Det er sju DOCGer i Piemonte: Asti, Barbaresco, Barolo, Brachetto d´Aqui, Gavi, Gattinara, Ghemme.

HISTORIE: Vinproduksjonen ble startet av romer-

HISTORIE: Det var grekerne som først laget vin i

ne og holdt ved like av munkene i middelalderen, men det var først når vinbønder og vinselgere fra Bordeaux rømte fra sykdommer og vinlus til Rioja på 1800-tallet at området blomstret.

Piemonte. På grunn av sin nærhet til Frankrike er Piemonte påvirket av fransk vinmakingskultur og vinene herfra har lenge vært populære i Frankrike. Det sies at til og med solkongen beskrev vinene fra Piemonte som excellente.

KVALITETSHIERARKI: I Spania betegnes kvali-

tetsvin som DO, men i 1988 ble det innført enn høyere kategori DOCa, og Rioja var det første vinområdet som ble oppgradert. Lagringen har mye å si for karakteren på vinen og det ﬁnnes ﬁre lagringsbetegnelser i Rioja: Joven= ung vin uten fatpreg. Crianza= minst to år, og minst 1 år på fat. Reserva= minst tre år og minst 1 år på små fat. Gran reserva = Minst 5 år og minst to år på fat.

KVALITETSHIERARKI: Kvalitetshierarkiet er

ordnet i kategoriene DOCG (øverste kvalitet), DOC og IGT (bordvin) og er knyttet til en vinstil i et geograﬁsk område. 60 prosent av produksjonen i Piemonte er laget som kvalitetsvin, DOC eller DOCG, og ingen andre av de italienske regionene kan måle seg med dette.

POLKOKKENS KLASSISKE KOMBINASJON VILT OG RHÔNE

POLKOKKENS KLASSISKE KOMBINASJON LAM OG RIOJA

POLKOKKENS KLASSISKE KOMBINASJON TRØFFEL OG PIEMONTE

Ann-Kristin Terøy velger seg vilt til Rhône-vin.Vilt serveres gjerne med ﬂøtebaserte sauser og kjøttet har mye smak. Viner fra Rhône er kraftige med mye smak, tannin og fruktighet. I Nord-Rhône brukes druen Syrah som har preg av pepper og urter. Disse egenskapene i vin fra Rhône harmonerer veldig ﬁnt med viltkjøtt.

Ann-Kristin Terøy går for lam. Kjøttet er rikt på smak med en del fett. Det har også en lett krydderaroma og noe sødme. Vin fra Rioja har litt av de samme egenskapene, lett krydderaroma med litt vanilje fra fatene og tørket fruktighet. Garvestoffene i vinen gir en fasthet som er bra til proteinrikt kjøtt. God frukt og friskhet gir i tillegg en leskende smaksopplevelse slik at kombinasjonen ikke blir for tung.

Lars Wien Midtsundstad mener kvalitetsviner på druen Nebbiolo kombinerer mye tannin og syre med kompleksitet understreker aromaene i trøffel, som har en kraftig smak av sopp og noe jordlig. Trøffelaroma kommer best frem i enkle retter som med pasta eller risotto. Trøffel ﬁnnes i forskjellige utgaver – hermetisk, tørket og i oljer og pasta, disse kan ikke måle seg med fersk trøffel.

FOTO: PICTUREPOINT.NO

FINN OPPSKRIFTSKOR SKRIFTSK ORTT PÅ DIT DITTT POL

FOTO: PICTUREPOINT.NO

FINN OPPSKRIFTSKOR SKRIFTSK ORTT PÅ DIT DITTT POL

FOTO: PICTUREPOINT.NO

VINBLADET 05 | 2013 11

KLASSISKE VINOMR ÅDER

Hva er din største vinopplevelse? Vi har spurt noen av Norges fremste vineksperter om hva som er deres største vinopplevelse. Det viste seg å være noe av det vanskeligste vi kunne spørre om. PONTUS DAHLSTRØM medeier og vinkelner på Maaemo

I KJELLEREN TIL EN LEGENDARISK CÔTE RÔTIE PRODUSENT -Huff, det er et umulig spørsmål. Det er så mange. Jeg kan nevne ﬂere. Blant annet da jeg stod i kjelleren til en legendarisk Côte Rôtie produsent og smakte de fantastiske vinene hans. De beste opplevelsene har ofte et element av det uoppnåelige i seg, slik veldig gamle eller veldig sjeldne viner har. Ellers må jeg si at vin smakte best da jeg hadde smakt mindre. Da var jeg mer opptatt av det gode i vinen, ikke manglene. ARE SKJESETH ekspeditør med innkjøpsansvar på spesialpolet i Vika:

PÅ INTERRAIL I BYEN MONTALCINO -Min største vinopplevelse var den gangen hun som nå er min kone også ble bitt av vinbasillen. Vi var på interrail som studenter, og satt i byen Montalcino og tok oss råd til en Brunello. Hun hadde ikke vært så interessert i vin før, men da hun drakk den vinen ble hun helt stille. Det var et stort øyeblikk. Siden da har vi begge vært hekta.

RUNE RAKE profesjonell vin-og matelsker:

BURGUND 1938

MERETE BØ vinanmelder i Dagens Næringsliv:

DA JEG NETTOPP HADDE TRUFFET KJÆRESTEN MIN - Det er mange gode flasker, men en av de største vinopplevelsene hadde jeg da jeg nettopp hadde truffet kjæresten min, Sune. Vi hadde en romantisk middag og jeg hadde en flaske igjen av en rød burgunder fra den legendariske vinmarken Les Amoureuses fra 1985. Jeg hadde hatt en dårlig flaske tidligere, men denne var rett og slett magisk. Jeg åpnet den og sa – Hvis du ikke har skjønt at jeg sjekker deg opp før, så bør du forstå det nå. Han skjønte det.

12 VINBLADET 05 | 2013

– Nei, det har jeg ikke noe godt svar på. Hadde du spurt meg for 10 -15 år siden hadde jeg kanskje hatt noe, men nå har det blitt så mange fantastiske viner at det er umulig å plukke ut den ene som overgår de andre. Det er klart at det er noen viner som er tettere på det perfekte enn andre, og felles for dem er at de er perfekt modnet, fra gode årganger og fra klassiske europeiske regioner som Piemonte, Burgund eller Bordeaux. En vin jeg ikke kan glemme er en vin fra Grand Cru vinmarken Clos de Lambray i Burgund fra 1938. Jeg hadde 4 ﬂasker av denne, og en av dem var nesten perfekt.

KAI HENRIKSEN administrerende direktør Vinmonopolet:

LARS WICHSTRØM professor i psykologi og bordeauxsamler

HÅKON SKURTVEIT fagansvarlig for smaksdommerne i Vinmonopolet:

PÅ STUDIETUR MED KOLLEGER I VINMONOPOLET

MAGISK ØYEBLIKK DELT MED GODE VINVENNER

VINEN PASSA TIL KJÆRLEIKEN

– Jeg har hatt mange ﬂotte og uforglemmelige vinopplevelser. En uforglemmelig opplevelse kombinerer for meg vinen, menneskene jeg drakk vinen med, og stedet. Da tenker jeg på avslutningsmiddagen vi hadde da jeg deltok på en studietur til Burgund for noen år siden, under kyndig ledelse av Odd-Jarle, butikksjefen på SandesPolet. Vi avsluttet turen med middag i Beaune, hjertet i Burgund. Vi la 250 euro hver i potten og vi valgte ut fem viner. De var alle fantastiske, men en vin pekte seg ut: En vin fra den klassiske vinmarken Le Musigny i Cote-de-Nuits, Burgund. Jeg er en jordnær mann og det preger smaksnotatene mine, men denne gangen skrev jeg: «Det er slik en stor vin skal være. Den minner meg om personen som uten oppstyr og fuss, og i kraft av sin intensitet, men likevel eleganse, suger til seg all oppmerksomhet og beundring i rommet». Eller sagt på en annen måte: Vinen hadde deﬁnitivt en særdeles høy wow-faktor!

– «Det finnes ikke fantastiske viner, bare fantastiske flasker» lyder et gammelt jungel-ord i vinverdenen. Det var derfor med stor spenthet en flaske fra 1961 fra et lite, men høyt ansett slott i St. Emilion-distriktet i Bordeaux ble åpnet. En av mine dyreste noensinne. Den hadde ligget i slottets kjeller hele sitt liv. Vinen var så nær perfekt som det var mulig å komme: masse mørke frukter og krydder på duft; smaken var kraftig med mange lag av nyanser, den varte og varte, og med en friskhet og ungdommelighet som var helt forunderlig. Det å kunne få dele en slik perfekt vin med gode vinvenner som verdsetter magien er rett og slett en stor opplevelse.

– Dette var overraskande vanskeleg å svare på, men eg hadde ei gåsehud ﬁn stund som var marinert i vin var då ho eg lever saman med kom på besøk til Oslo for første gong ein sommarkveld. Vi gjekk rett frå Oslo S til ein uterestaurant der vi hadde eit kveldsmåltid med ein alldeles herleg oransjevin til, ein sånn vin som både kysser og bit. Vinen var herleg og kvelden var varm, og seinare har denne vinen vorte ein bærar av eit godt minne for oss, og ei påminning om at det er viktigare at vinen passar til kjærleiken enn til maten.

KLAUS HAGERUP OG BIBBI BØRRESEN livsnytere og vinelskere

PÅ STUDIETUR – Det er spesielt en opplevelse vi vil trekke frem. Vi satt i landsbyen Volpaia, en liten by på 600 meters høyde, der alt dreier seg om vin. Vi satt i restauranten La Bottega med utsikt over Chianti. Vi ble servert tordelli med ricotta og spinat som svømte i salviesmør og smeltet på tungen. Til maten drakk vi en saftig Chianti Classico. Smakene, stemningen og følelsene vinen og maten gav oss var fantastisk. Alt gikk opp i en høyere enhet og denne lille landsbyen i Radda besøker vi bestandig når vi er i Chianti. Den er, for å si det med Guide Michelin, verdt (minst) en reise.

MER PÅ NETTBRETT SE VINELSKERNE FORTELLE. Nettbrettutgaven av Vinbladet ﬁnner du gratis i både App-Store og Google Play.

VINBLADET 05 | 2013 13

Lung Man Cheung, daglig leder og sjefskokk p책 Nodee

DRIKKE TIL ASIATISK MAT En gjeng fra Vinmonopolet dro til Nodee Asian Cooking i Oslo for å lete etter ny drikke til asiatisk mat. Og vi fant. TEKST: JON LINDAHL, VAREFAGLIG RÅDGIVER I VINMONOPOLET FOTO: HANS FREDRIK ASBJØRNSEN

– Vi ønsker at gjestene våre skal oppleve genuine asiatiske smaker fra flere ulike kjøkken, sier Sanh Tran Ngoc. Han er assisterende daglig leder og sommelier på Nodee Asian Cooking ved Frogner stadion i Oslo. Her kan du smake japansk sushi, syrlig og søt thaisuppe, elegant, kantonesisk mat og sterke sichuanretter under samme tak. Og de gaper ikke over for mye på Nodee. Det brede utvalget kombineres med topp kvalitet. – Vi bruker bare gode råvarer og har ﬂinke folk, forklarer daglig leder og kjøkkensjef Lung Man Cheung. – Vi er kokker, ikke tryllekunstnere, fortsetter han. Men vi er neimen ikke så sikre. Maten er nær perfekt. De elegante rettene er intense, og de intense rettene er elegante.

veltliner eller utviklet rød rioja til krydrede spareribs eller gewurztraminer til sterk mat. DRIKKE TIL UMAMI

BALANSEKUNST

– Jeg må finne en balanse i rettene jeg lager. En sterk Tom Yum-suppe balanseres med syre og sødme i suppen. Soyasausene vi lager er ikke så salte. Da balanserer de mye bedre med milde fiskesmaker, fortsetter han. Lung har også stor interesse for vin og tilpasser maten til vinene. – Jeg bruker mer salt og mindre syre i enkelte retter, og av og til mindre chili, så vinen smaker bedre til. Nodees gjester velger ofte konservativt som rød bordeaux eller rød og hvit burgund. – Det er fint at ikke alle skal ha halvtørr Riesling, slik mange skriver passer til asiatisk,

Sommelier Sanh Tran Ngoc er assisterende daglig leder på Nodee. (Foto: Jon Lindahl)

sier Sanh.–Det japanske og kantonesiske kjøkkenet er veldig rafﬁnert og elegant. Sødme kan fort legge et lokk over de ﬁne smakene. Da er gjerne en tørr Chardonnay eller Pinot Noir bedre, mener han. – Men til sterk thaimat kan sødme i en riesling dempe det sterke, så aromaene kommer frem, både i vinen og maten. Selv prøver han å få gjestene til å velge nye kombinasjoner som for eksempel grüner

Den japanske forskeren Kikunae Ikeda fant ut på begynnelsen av 1900-tallet at tørket tang, kombu, som du finner i den japanske fiskekraften dashi, hadde en smakskomponent som ikke lot seg klassifisere som surt, søtt, salt eller bittert. Glutamat heter stoffet som smaker nærmest saltsøtt og forsterker andre smaker. Matprodusentene kastet seg raskt over funnet og har i mange år benyttet kunstig fremstilt umami, MSG (monosodiumglutamat), som smaksforsterker i ferdigmat. Umami betyr noe sånt som velsmakende Mange råvarer inneholder naturlig mye umami, for eksempel tomat, asparges, brokkoli, kjøtt, sopp, fermentert fisk, soyasaus, skalldyr, valnøtter og parmesan. Umami demper fruktighet og smak i vinen, så de spinkleste vinene kan fort bli litt magre og sure. Jeannie Cho Lee, sørkoreansk master of wine og ekspert på vin til asiatisk mat, mener umamirik mat passer best med utviklet vin. Flere mat- og vinskribenter skriver også at hvit og rød burgund og champagne går til all asiatisk mat. Vi tok utgangspunkt i dette når vi skulle prøve drikke til asiatisk. Ekspertene er helt klart inne på noe, men belgisk sursøtt øl ble den store overraskelsen. Bla om for å lese om kombinasjonene.

VINBLADET 05 | 2013 15

DRIKKE TIL ASIATISK MAT

Tom Yum suppe med scampi En sterk, umamirik og syrlig suppe med god sjøsmak som utfordrer vinene. Tom yum er en thailandsk suppe som kommer i mange varianter. Den originale er uten kokosmelk, slik Nodee serverer den. Hovedingrediensen er reker eller scampi og kraften er basert på ﬁsk og skalldyr. Den magre suppen er sterk og syrlig. I tillegg gjør sødmen, smaksintensiteten og umamien fra tomater, kraft og scampi suppen til en skikkelig kneik for vin. Andre alternativer kan være bedre, som for eksempel øl. Vi prøvde tørre og halvtørre hvitviner, øl og sherry.

SANH PÅ NODEE ANBEFALER:

VÅR KONKLUSJON:

Halvtørr, litt lagret Riesling. Friskheten kler den syrlige suppen og sødmen i vinen demper det sterkeste så du kjenner aromaene bedre. Lagringsaromaer som honning og petroleum passer de innkokte aromaene i suppen og umamien. Ellers foretrekker mange et leskende asiatisk øl med lite bitterhet, slik man ville fått servert i Thailand.

Pilsner og hveteøl lesker, men forsvinner litt til suppens smaker. Rødt, ﬂamsk øl med karamellisert smak, samt syrlighet og sødme matchet suppen godt. Spätlese Riesling var bra, men litt søtt. Tørr, toppkvalitets Riesling ble for veikt. Prøv heller Pinot Gris eller Gewurztraminer fra Alsace. Sherry passet ikke, men tørr madeira bør være interessant.

Dampet havabbor med ingefær, vårløk, enokisopp og soyasaus En delikat, frisk og umamirik rett hvor utviklet vin kan være spennende til. Retten viser hvor delikat, avansert og enkel kinesisk mat kan være. Den milde og rene havabboren skinner når den hjemmelagde, umamirike og ikke så salte soyasausen med blant annet tørket tunﬁsk forsterker smakene. Ingefær, chili og vårløk gir friskhet og et lite bitt. Den milde soppen har en morsom, sprø konsistens, men påvirker vinene lite. Retten gjør de enkleste vinene skrinne og sure, men er for tander til kraftige og snerpende viner. Vi prøvde ung mot utviklet chablis, utviklet rød rioja mot ung rød burgund og en halvtørr Riesling.

16 VINBLADET 05 | 2013

SANH PÅ NODEE ANBEFALER:

VÅR KONKLUSJON:

Pinot Noir og friske rødviner fremhever umamismaken og bønnearoamene, derfor anbefaler vi helst det, selv om det er ﬁsk. Man bør unngå sødme i vinen siden ﬁsken ikke er stekt og karamellisert. Hvitvinstipset er frisk og fruktig sauvignon blanc fra New Zealand, selv om mange av gjestene på Nodee har ganske konservativ smak og foretrekker hvit burgunder.

Ung og utviklet chablis passet godt. De er som retten: delikate og intense. Fyldigere, tørr hvitvin på Chenin Blanc, Silvaner eller Grüner Veltliner vil også passe. Utviklet rød rioja var litt rart og litt godt. Lagringspreget likner umamismaken. For noen var ung Pinot Noir perfekt, andre mente den overkjørte. Halvtørr Riesling tilslørte smakene i retten.

Five spice spareribs En skikkelig smaksrik, søt og sterk kinesisk rett der øl og Riesling holdt hele veien. Five spice med stjerneanis, nellik, kanel, sichuan pepper og fennikelfrø gir et varmt krydret og litt sterkt preg. Nodees egne krydderblanding er nærmere thirty enn ﬁve spice med tørkede urter, chili og ﬂere krydder. Honning og karamellisert kjøtthinne på svineribben gir i tillegg sødme og umami, altså mye smak totalt. Vinen bør derfor smake mye for ikke å virke skrinn og sur. Vi prøvde tørr og halvtørr Riesling, ung og utviklet rødvin og ulike øl.

SANH PÅ NODEE ANBEFALER:

VÅR KONKLUSJON:

Utviklet, halvtørr Riesling passer også her, men er kanskje et litt kjedelig valg. Vi anbefaler gjerne en tørrere, en fruktig Grüner Veltliner som har litt fylde og fedme til å passe de rike smakene. Pinot Noir blir for spinkelt, men en rioja gran reserva med krydret og utviklet aroma er en god kombinasjon.

Rødt, ﬂamsk øl eller oude brun med karamellisert smak, syrlighet og litt sødme var kanskje det mest spennende. Pinot Noir fra New Zealand traff med sin modne fruktighet og friskhet, mens burgunderen ble for spinkel. Tørr, fyldig Riesling traff blink. Litt fatpreg og utvikling passet også, så aromaene fra rioja gran reserva harmonerte med matens.

Crispy duck med hoi sin saus En mild, men intens, litt fet og sprø kinesisk rett som passer en rekke drikkevalg. Crispy duck er en enklere og magrere utgave av den klassiske pekinganden. Kjøttet trekker i en umamirik kjøttkraft i mange timer så kjøttet blir maksimalt smakfullt, saftig og mørt før de frityrstekes så skinnet blir helt sprøtt. Nodees hoi sin er smaksintens, tykk og søt med sine nærmere 40 ulike kryddere og sukker, løk, soya, eddik, bønner og peanøtter. Tilbehøret er agurk, kål, pannekaker, vårløk og gulrot som mildner sausen og gjør retten friskere så ﬂere vintyper kan passe.

SANH PÅ NODEE ANBEFALER:

VÅR KONKLUSJON:

Det er ikke alle som tenker at bordeaux og kinesisk mat passer. Men denne retten er fet og smaksrik og ikke sterk. En rød bordeaux, for eksempel en pomerol med myk nok tannin kan både leske og matche smakskraften i retten. Mange velger også rød burgund. Den lesker mer, men kan forsvinne litt mot den intense hoi sin-sausen.

De gode vinene hadde preg av moden frukt, men var ikke for kraftige. Med Pinot Noir fra Burgund og New Zealand smakte både maten og vinen. Beaujolais, Côte-duRhône og rosévin ville også fungert. Tørr eller halvtørr Riesling med moderat sødme var godt. Lyse øl som blonde, pale ale og hveteøl passet. Tørr, frisk og mer mineralsk hvitvin som chablis ble surt.

VINBLADET 05 | 2013 17

PORTRETTET JANCIS ROBINSON

DRONNINGA Jancis Robinson er en levende legende. Vinskribenten har karret seg helt til topps i vinhierarkiet. Hvem hadde trodd at hun en gang var spinkel jentunge med et fattig smaksregister og angst for mat?

INGVILD WEDAA TENNFJORD

har møtt vinskribenten Jancis Robinson.

DEN STØRSTE KVINNEN I VINVERDEN er overraskende liten. Jancis Robinson strekker ut en tander hånd, legger den rundt glasset, drikker og sier: ahh… Trenger du et leksikon om vin? Jancis skrev det. Vil du bla i et atlas som viser verdens viktigste områder og vinmarker? Jancis skrev det. Hun er en vandrende encyclopedi. En levende legende. Men bortsett fra den særdeles ivrige kelneren, virker det ikke som om noen i denne travle vinbaren i London aner hvem som sitter på stolen ved siden av dem. – Å diskutere vin i det uendelige er ganske kjedelig, synes jeg. – Er det sant? – Ja. Det finnes mange nerder som har vin som hovedinteresse. De elsker å diskutere årganger og sammenligne… – Men er det en de kan diskutere med, må det jo være deg? – Livet er fullt av spennende ting å snakke om. Vin er bare en av dem. HVORDAN KARRER MAN SEG FREM fra ingenting til stjernestatus i den mannsdominerte vinbransjen? Det finnes en håndfull vinskribenter med global innflytelse. Jancis er en av dem. Men hvordan? Ble hun drillet og opplært til sofistikert smak? Hadde hun en kyndig bestemor som tryllet på kjøkkenet eller foreldre med påkostet vinkjeller? Niks. Jancis Robinson vokste opp helt skjermet for vin, i en landsby med førti innbyggere helt nord i England. Cumbria har aldri skapt overskrifter. I beste fall beskrives området som «non-metropolitan». Ingen drakk vin, fordi det var noe franskmenn drev med. Og Jancis, som ennå ikke

18 VINBLADET 05 | 2013

visste noe om hvilket liv som ventet henne, begrenset i perioder tilgangen på mat også. – Jeg var aldri anorektisk, sier Jancis, og veier ordene sine. – Men i en periode var jeg seriøst opptatt av mat og slanking. Jeg må ha vært femten år gammel. – Hva gjorde det med deg? – Vel, jeg mistet mye vekt, naturlig nok. Men det viktigste som skjedde var at jeg ble veldig opptatt av mat. Jo mer jeg nektet meg selv å spise, desto mer intens ble min mat-interesse, sier hun i et tonefall hun selv beskriver som «posh». Jancis begynte å smuglese kokebøker. Hun drømte seg bort over bildene av feite sauser og fullstappede kalkuner. Etter hvert begynte hun å kokkelere for andre, mens hun selv telte kalorier. – Jeg gikk på en jenteskole hvor alle var opptatt av å være tynne. Om kveldene fikk vi cheddarost etter middagen, og jeg glemmer aldri hvordan jentene satt og skar ørsmå biter av osten. Slanking er et kvinneproblem. En av mine nære venninner har fremdeles ikke et normalt forhold til mat. Selv fant jeg balanse tidlig i tjueårene. Men den intense interessen for smak og måltider har fulgt meg siden. SÅ SNART HUN VAR GAMMEL NOK reiste hun til London, skrubbsulten på livet. Studiene ved Oxford University i matematikk og filosofi viste seg å få mindre betydning for det som skulle prege de neste årene. Hun hadde en kjæreste, med velstående foreldre og generøs ukelønn. Han brukte brorparten av pengene på å invitere unge Jancis Robinson ut på middag. Hvite duker, hvite asparges. Måltid etter måltid som ble inntatt av en sensitiv gane og en stadig voksende interesse. Den kvelden hun drakk en rødvin fra Burgund, en Chambolle Musigny, Les Amoureuses fra 1959, var det gjort. – Der og da forstod jeg at vin var så mye mer enn bare en drikke. Vin er levende og i konti-

FOTO: JANCISROBINSON .COM

PORTRETTET JANCIS ROBINSON

«Der og da forstod jeg at vin var så mye mer enn bare en drikke. Vin er levende og i kontinuerlig forandring.» Jancis Robinson om den kvelden hun drakk en rødvin fra Burgund, en Chambolle Musigny, Les Amoureuses fra 1959.

nuerlig forandring . Det var ikke lenger noen vei tilbake. – Jeg er veldig opptatt av å få drikke et glass vin hver eneste dag. Jeg virkelig elsker smaken. Det handler ikke om alkohol. Jeg liker best alkoholsvake viner, og rører sjelden øl eller sprit. Jeg elsker smaken av vin. Balansen mellom syrlighet og fruktighet. – Blir du aldri lei? – Jeg tviler sterkt på at jeg noensinne blir det. DAGENE HENNES BEGYNNER TIDLIG med duften av grønn te. Koppen blir båret inn i soverommet av hennes mann, restaurantanmelderen i Financial Times og konsulenten Nick Lander. Hun faller visst alltid for menn med kresne matvaner. Så vipper hun opp lokket på datamaskinen, tvitrer og sjekker websiden sin. Forumet på Jancisrobinson.com lever døgnet rundt. 83 000 smaksnotater ligger inne. Leksikon og atlas er på nett i tillegg til ti tusen artikler. Den vininteresserte kan nerde seg med fakta resten av livet uten å noensinne å komme gjennom nettsiden. – Jeg følger med i teknologien. Det er en av mine styrker. Ellers vil jeg si at jeg har en helt grei nese, jeg er en god smaker og dommer. Men måten jeg skriver på er humoristisk og informativ og appellerer til mange. Summen av alt gjør meg til den jeg er, sier hun og avslutter glasset med grüner veltliner. – Hva sier du, skal vi dele et glass til, spør hun og har allerede funnet frem vinkartet. – Veldig, veldig gjerne. ÅTTITALLET VAR VILT. Jancis Robinson åpnet seg som en blomst. Hun ble presset gjennom så mange forandringer at hun knapt klarte å henge med. Vininteressen var tent. Hun utdannet seg innen vin, og hang i vinbutikkene for å lese etiketter om kveldene. Var hun egentlig kvaliﬁsert for den jobben i bladet Wine & Spirits? La oss si at hun vokste med oppgaven. Vinsmakinger fylte formiddagene, artikkelskriving fylte kveldene. Så kom boktilbudet, og avisspaltene. Jancis var forfriskende og annerledes. Flere jobbtilbud kom til. Hun ble Master of Wine, og fullførte verdens tøffeste vinutdannelse mens hun var gravid. Det skjerpet visst bare luktesansen hennes.

20 VINBLADET 05 | 2013

Tre tv-serier for BBC ble ristet ut av ermet. Nevnte vi at Nick Lander åpnet en restaurant og at de pusset opp et hus samtidig? – Åttitallet var en boom, også for meg. Jeg har aldri måtte slåss eller kjempe for å komme inn i vinmiljøet. Vin var et voksende marked da, og mulighetene sto åpne. Jeg var veldig heldig. Men når jeg ser tilbake fatter jeg ikke hvordan jeg klarte alt. – Hvor mye sover du om natten? – Ikke latterlig lite, slik som Margareth Thatcher gjorde. Jeg får seks timer eller noe sånt. Men nå blir jeg eldre, og trenger stadig mindre søvn.

Klart jeg tvilte på meg selv. Det var vanskelig. Men sånn er jeg. Sett en utfordring foran meg, og jeg gyver løs. – Hvem støttet deg? – Nick.

NYLIG BLE HENNES splitter nye drueatlas publisert. Boken er en murstein, der hun har skrevet om de 1388 viktigste druesortene i verden. Omtrent samtidig utkom en ny bok om amerikansk vin. – Så for første gang på så lenge jeg kan huske, har jeg ingen altoverskyggende deadline hengende over meg. – Når er du lykkeligst? – På vei til ferie. Når vi har samlet alle tre ungene, har fått bagasjen på plass i minibussen og kjører mot ﬂyplassen. Det er mine lykkeligste øyeblikk, sier hun og smiler til et minne.

OFTE SER HUN VIN SOM MENNESKER. Den hun har i glasset nå, for eksempel, er helt klart en kvinne. Tynn, men sterk og med en dirrende nerve i seg. – Hva er ditt råd til alle som vil lære mer om vin? Hun lener seg tilbake på stolen og tenker et kort øyeblikk. – Jeg skulle ha sagt: les bøkene mine, eller bli medlem på nettsiden. Men det jeg virkelig anbefaler er at du går inn på Vinmonopolet eller en spesialbutikk og forteller dem hva du liker å drikke. Be dem om hjelp til å ﬁnne mer interessante viner eller bedre kjøp. Det er sånn du lærer smak, ved å begynne med det du liker og spinne videre derfra. – Hva ser du etter selv? – Viner med personlighet som snakker til meg. Dessverre er det altfor mye kjedelig, industriell vin på markedet. Nå kommer et tilbakeslag. Folk etterspør viner med særpreg. Det er oppløftende.

HUN KAN HEKTISK. Det aller vanskeligste var perioden da det ble helt stille, og Jancis satt alene i et rom med åtte hundre blanke sider som skulle fylles. Atlaset «The Oxford Companion to Wine» laget hun i begynnelsen sammen med Hugh Johnson, før hun overtok helt. Andre skriver artikler som forsvinner. Dette verket er et referansepunkt og en bauta. – Leksikonet var min største utfordring noensinne. Nå virker det lett, fordi jeg har klart det. Men da jeg skrev var jeg veldig bekymret. – Hva bekymret deg? – Alt. Du trenger et veldig logisk hode for å dele opp dette enorme fagfeltet i kategorier og underkategorier. – Tvilte du på deg selv? – Ja. Det var tungt ikke å få en eneste tilbakemelding på fem år. Jeg gikk fra å være i rampelyset til å stå med et lite stearinlys i hjørnet. Ingen hadde gjort noe lignende før.

HUN REISER SEG. Et middagsbord til seks er dekket i rommet ved siden av. To viner fra hennes private kjeller blir båret inn i kjøkkenet. Det er nesten umulig å forestille seg at hun engang var en spinkel femtenåring med angst for mat og et fattig smaksregister. – Vet du, sier hun med dempet stemme. – Lenge sa jeg til meg selv at hvis jeg spiste ute, eller det var en festlig anledning, så skulle jeg slutte å telle kalorier og bare kose meg. Så oppdaget jeg at nesten alle mine måltider falt inn i den kategorien. Til slutt landet jeg i filosofien om at jeg spiser når jeg er sulten, og slutter når jeg er mett. Jeg tror magen min er blitt mindre. Jeg nekter meg ikke noe, og nyter hver munnfull. – Dessverre, sier hun og røsker med seg vesken sin. – Dessverre er jeg helt utrent. Det eneste som er trent på min kropp er fingrene. De får kjørt seg på tastaturet, hver bidige dag.

SEPTEMBER - OKTOBER

SLIK KJEM DU I KONTAKT MED OSS I VINMONOPOLET

AKTUELT frå Vinmonopolet

BRUK NETTSIDENE VÅRE: WWW.VINMONOPOLET.NO HER FINN DU NYTTIG INFORMASJON. SEND EIN E-POST TIL: KUNDESENTER@VINMONOPOLET.NO RING KUNDESENTERET PÅ TELEFON 04560 ÅPNINGSTIDER: MANDAG-TORSDAG KL 0800-1800 FREDAG KL 0900-1800, LAURDAG KL 0900-1500

Skal snuse seg frem til falsk leg Vinmonopolet går nye vegar for å ta hand om det sosiale ansvaret vi har. No blir eit alvorleg problem angripe på ein munter måte. Bruk av falsk legitimasjon gjer det vanskelegare å handheve dei viktige aldersgrensene for kjøp av alkohol. I haust gjennomfører Vinmonopolet derfor ein kampanje der ein spesialtrent hund skal lukte seg fram til forfalska ID. – Vinmonopolet ønskjer å setje søkjelys på bruken av falsk leg på ein utradisjonell og gøyal måte. Vi trur at vår nye ID-hund snakkar betre til ungdommen enn viss vi hadde brukt peikeﬁngeren, seier kommunikasjonsdirektør Halvor Bing Lorentzen. LUKTA AV FRYKT

Vinmonopolets ekspeditørar har merka seg at dei som prøver seg med falsk legitimasjon, ofte er litt ekstra nervøse. Nervøsitet fører til auka hormonproduksjon, og det kan luktast av ein trent nase. Dermed var kampanjeideen skapt. – Vi vinmenneske veit kor mykje og kor forskjellig vin luktar. Frykt luktar òg, seier Bing Lorentzen med eit smil. I sommar har Vinmonopolet trent opp ein hund til å kunne lukte nettopp nervøsitet. Det gjer at ID-hunden kan snuse seg fram til personar som prøver seg med falske papir. REELL OPPLÆRING

Opplæringa av ID-hunden i sommar er heilt reell, og prinsippa er dei same som for treninga av narkohundane i politiet. Hunden blir å treffe i Vinmonopolets butikkar frå september. – Meininga er ikkje å ta nokon, men å gi ungdom informasjon om at å bruke falsk leg er ulovleg. Mange unge tenkjer at det å jukse på alderen ikkje er så farleg. Men falsk legitimasjon er faktisk dokumentforfalsking, og det er alvorleg, understrekar Bing Lorentzen.

I Noreg er det 18-årsgrense på kjøp av vin og 20 på sprit. Alderskontroll er ein viktig del av Vinmonopolets sosiale ansvar, og aldersgrensene blir handheva strengt. Alle under 25 år skal vise legitimasjon uoppfordra, og ekspeditørane spør alltid om bevis viss dei er i tvil om alderen. Årleg blir nesten 10 000 personar avviste fordi dei ikkje er gamle nok, eller fordi de ikkje kan vise legitimasjon. KAN FÅ STORE KONSEKVENSAR

Falsk legitimasjon er med på å gjere alderskontrollen vanskelegare. Somme låner bevis

frå eldre sysken eller venner. Andre endrar fødselsdatoen på sitt eige ID-kort. – Vi melder forsøk på bruk av falsk legitimasjon til politiet, og det kan føre til både bøter og prikkar på rullebladet. Gjennom kampanjen ønskjer vi å gjere ungdommane meir bevisste på at det ikkje er lurt å bruke falsk leg, og vi trur vår logrande ID-hund er ein ﬁn måte å gjere dette på. Kampanjen blir lansert i september og vil vere synleg i Vinmonopolets butikkar, i media, på nettet og i sosiale medium.

VINBLADET 05 | 2013 21

NY GR ATIS BROSJYRE

BLI EN V INSM A KER E T PR PRAKTISK HE H E F TE F FO OR DE DEG SO SOM VI VIL LÆ L ÆRE Å KJ K J ENNE DI DIN EG EGEN SM S MAK

NY GRATIS BROSJYRE

Bli en vinsmaker Er du nysgjerrig på smak og vin, men føler du ikke kan så mye? Vil du sette ord på det du smaker, men får det ikke helt til? Vil du lære å kjenne din egen smak og hvorfor noen viner regnes som bedre enn andre? TEKST: LINN DE LANGE ILLUSTRASJON: FRODE SKAREN

Da bør du gå sammen med flere og bruke heftet «Bli en vinsmaker». Dette heftet finner du gratis på ditt lokale Vinmonopol. Gjennom 12 smakinger og oppgaver skal du blant annet lære deg «klokka», smake sitron, eikeflis, ulike druetyper og kjenne forskjell på premier og grand cru chablis. HAR DET PÅ TUNGEN

Smak, smake, hva smaker det? Du har det bokstavelig talt på tungen. Hjernen kverner, det er noe kjent, du har smakt det før, men klarer ikke å sette ord på det. Vinsmaking kan være frustrerende i starten. Vinjournalister og vineksperter virker alltid så sikre og overbevisende. Dommen er ofte tindrende klar. Ikke rart mange føler seg litt dumme og usikre når de selv skal nærme seg

22 VINBLADET 05 | 2013

vin. Å tvile er ubehagelig, men å være sikker er absurd, mente ﬁlosofen Voltaire. Han var for øvrig burgundfan. I starten handler vinsmaking om å sette ord på det du smaker, noe som hjelper deg å knytte smaken til hukommelsen. Da kan du lettere kjenne igjen, snakke om og diskutere vin på restauranten, på Vinmonopolet eller med vennene dine. GOD PRØVETEKNIKK

Vinsmakere kan se litt eksentriske ut når de smaker. De snuser og slurper med pussige grimaser. Det er en grunn til det. Vinene smaker mye mer med god prøveteknikk, noe du lærer mer om i Bli en vinsmaker-heftet. Her vil du se at vinsmaking innebærer mer enn bare smakssansen; hvordan vinen ser ut og lukter, har også mye å si.

EN HØYRØSTET VIN, TAKK!

Ord og uttrykk er også viktig for å beskrive det sansene opplever. Det er for eksempel vanlig å sammenlikne viner med mennesker: Fyldige, slanke, elegante, kraftige, strenge, sjenerøse, nyanserte eller høyrøstede. Men bør ikke vinene, som vi, også få ha noen lyter? Absolutt, men man kommer ikke utenom kvalitet når vi snakker om vin, slik vi ikke kommer utenom kvalitet når vi snakker om mat, kultur, biler, klær, sko, papir, tid eller livet. Smaken er som baken, sier vi gjerne og setter med det punktum for en god prat om smak. Det gjør vi ikke i «Bli en vinsmaker»heftet. For vi må snakke om smak og kvalitet i vin for å forstå hvorfor noen viner regnes som bedre enn andre. De ﬂeste vinprodu-

NOE AV DET DU FINNER I BROSJYREN Bli en vinsmaker er et praktisk hefte for deg som vil lære å kjenne din egen smak.

senter sier at kvaliteten ligger i vinmarken. Jo bedre vinmark og jo ﬂinkere man er til å passe på den, desto bedre blir vinen. Det skal du lære å smake. MATPREFERANSER OG VIN

I tillegg spiller individuelle preferanser inn. Visste du at hvis du liker sjokolade og rosiner, så foretrekker du sannsynligvis også Amarone eller Ripasso fra Italia eller Sør-Rhône fra Frankrike? Maten vi liker kan være en god pekepinn på hvilken viner vi også vil foretrekke. Har du forresten hørt om Lambrusco? Det er ikke nabohunden, men en rød, musserende vin. Vi tar også en liten tur innom den litt rare delen av vinverdenen i Bli en vinsmaker.

I HEFTET LÆRER DU OM • God prøveteknikk • Hva dere trenger til vinsmakingen • Hvordan ﬁnne din vin • Hvordan ﬁnne din mat og vin Gjennom tre trinn får du også god innføring i mange aspekter ved vinen, og nyttige skjema for å teste egen kunnskap underveis: FØRSTE TRINN – HVA ER KLOKKA? Om syre og sødme, temperatur, syre, garvestoffer og stilforskjeller i hvitvin. ANDRE TRINN – DRUER OG VINSTILER Om druene Sauvignon Blanc, Chardonnay, Syrah og Pinot Noir. Smaken av fat og stilforskjeller i rødvin. TREDJE TRINN – KVALITET OG RARITET Om kvalitet, om rariteter og vinspråket med tilhørende ordliste.

VINBLADET 05 | 2013 23

DEN STORE SKATTEJAKTEN Under jorden hos Blomqvist, i 13 grader og på kaldt betonggulv har Arnt Egil Nordlien de siste månedene studert og vurdert auksjonsobjekter. Og han har funnet et par godbiter til Vinmonopolets første vinauksjon i november. TEKST: KRISTINE SANNE FOTO: JOHN TØSSE KOLVIK

VINAUKSJON

Her er noen av godbitene DYRESTE: MUSIGNY 1996

– Totalt har vi blitt tilbudt vin for 4,7 millioner kroner til auksjonen, sier Arnt Egil Nordlien i Vinmonopolet. Alle ﬂaskene står trygt i et kjølelager under auksjonshuset Blomqvist i Oslo. – Og alle vinene er forsikret der de står, beroliger han oss.

Fra en svært kjent produsent i en Grand Cru vinmark i Burgund. Produsenten lager kun 300 ﬂasker i året og etterspørselen etter vinene er enorm. Varen har fått en verdivurdering på 25 000 kroner. ELDSTE: PORTVIN 1815

Det var i april at Vinmonopolet startet arbeidet med å lete etter gamle viner i norske hjem. I november blir det vinauksjon og det med større pågang enn noen hadde regnet med. – Ja, det finnes helt klart mye bra i kjellere rundt omkring. Det er denne auksjonen et bevis på, konstaterer Nordlien mens han, innpakket i tykk fleece, ivrig studerer en flaske Bordeaux fra 1928. Det bærer ikke preg av snobberi eller estetikk i auksjonens vinkjeller, og på varme dager merkes de skarve 13 gradene i rommet straks på kroppen. Men entusiasmen er det ingenting å si på: – 1928 er en av de beste og mest lagringsdyktige årgangene i Bordeaux noensinne! Mange av disse vinene ble ikke modne før rundt 1970. Nå har vi en flaske fra et av de mest anerkjente slottene til salgs, levert inn av enken etter en vinsamler som vi vet hadde korrekte lagringsforhold for vinene sine. Strålende! Arnt Egil Nordlien er produktsjef for spesialbutikk og auksjoner i Vinmonopolet, og har det siste halvåret vært på tokt rundt omkring i norske vinkjellere for å lete etter skatter. – Det er mange høykvalitetsprodukter og noen virkelige sjeldenheter. Og det ser ut som om de er bra lagret også, sier han og påpeker at det sannsynligvis er bedre kvalitet på de gamle vinene her i det kaldere nord enn lenger sør i Europa. De aller fleste har levert inn flaskene selv, men i et par tilfeller har Nordlien oppsøkt selgere hjemme i vinkjelleren. Opp mot hundre personer har henvendt seg med vin de ønsker å selge, og omtrent halvparten av disse er akseptert. Oppunder 200 lotter går under hammeren på auksjonen 25. november. – Pågangen har vært så stor at vi kommer til å ha en ny auksjon senere samme uke. Dette

blir en nettauksjon med ﬂere lotter enn på auksjonen 25.november, opplyser Nordlien. RESTER FRA JAPPETIDEN

Det er ikke fra den indre kjerne av vinmiljøet i Norge de ﬂeste selgerne så langt har meldt seg. En del har arvet vinene de selger, eller de har endret interessen for vin. – Hver innlevering har sin historie. Mange har vært aktive og bygget seg opp en kjeller for en tid tilbake. Nå har interessen dalt eller endret seg, og de vil kvitte seg med den. Vi ser at mange av disse var aktive på 1970- og 80-tallet, sier Nordlien. Er det de siste rester fra 80-tallets jappetid de kvitter seg med? – Ja, det kan du kanskje si. Vi har mye Bordeaux fra 80-tallet. Prisen på vinen lå kanskje på 500–600 da, mens nå er verdien i enkelte tilfeller fem til ti ganger høyere. Det er jo en grei avkastning. DEFINITIVT ET MARKED

Vinmonopolets auksjoner skal etter planen avholdes et til to ganger per år. – Vi vurderer hyppighet og omfang, både fysisk og på nett, basert på erfaringene fra første auksjon. Så langt er imidlertid responsen overveldende! Vi visste lite om markedet, og var svært spente før vi begynte. Nå ser vi at det deﬁnitivt er et marked for salg av gammel vin i Norge. Det gjenstår å se hvordan kjøperne forholder seg, men mange har allerede henvendt seg til Blomqvist for å reservere plass. Det lover jo godt, sier Arnt Egil Nordlien. Mottak av vin til auksjonen er stoppet, men det er mulig å sende inn verdivurdering av ﬂasker til senere auksjoner. Se vinmonopolet.no for detaljer.

Bestefaren til selgeren var sjøkaptein og kjøpte sannsynligvis flasken i Portugal. Flasken er håndlaget, noe som bekrefter at flasken er gammel. Året 1815 kan imidlertid være noe usikkert, men det er det året som er synlig på flaskens slitte etikett. – 1815 er et av 1800-tallets beste portvinsår. Vi kan selvfølgelig ikke garantere for innholdet, men tenk å få mulighet til å smake nesten 200 år gammel portvin, sier Nordlien. Varen har fått en verdivurdering på 19 000 kroner. STØRSTE SJELDENHET: POMEROL 1950 En Pomerol 1950 fra et av de mest anerkjente vinslottene er den største sjeldenheten under auksjonen. – 1950 av en de flotteste årgangene av denne vinen. 1950-årgangen er ikke så kjent, da kvantiteten var svært liten dette året i Pomerol. Men kvaliteten på det lille som ble laget er helt fantastisk. Denne flasken er nærmest umulig å finne nå for tiden, sier Nordlien. Varen har fått en verdivurdering på 25 000 kroner. STØRSTE SAMLEROBJEKT: MARGAUX 1928 Det er mange flotte Bordeaux-viner fra 1910 og 1920-tallet. Den mest kjente er fra 1928. Produsenten er et av de mest anerkjente slottene i Margaux-distriktet i Medoc. – 1928 er en fantastisk årgang som så vidt har begynt å modne seg nå, sier Nordlien. Varen har fått en verdivurdering på 12 500 kroner. STØRSTE KURIOSITET: SAUTERNES 1911 To flasker med Sauternes fra 1911 har P.A Larsen skrevet på etiketten. Dette var en av Norges siste spesialbutikker for vin- og brennevin før opprettelsen av Vinmonopolet i 1922. Flaskene er dermed, etter all sannsynlighet, noen av de siste gjenværende flaskene som er kjøpt i Norge før man fikk monopol på salg av vin og brennevin. På grunn av reklameforbudet kan ikke Vinbladet nevne navn på produsenter. Det er utarbeidet en nettkatalog med bilder og utfyllende detaljer om objektene. Ta kontakt med Blomqvist (art@blomqvist.no) for passord til katalogen. Den finnes også i en forenklet, trykket utgave.

VINBLADET 05 | 2013 25

SEPTEMBER – OKTOBER

FAGPRAT med fagavdelingen

Gjæring gir aromaer som pære, ananas, banan, rose, aprikos, bringebær, jordbær, ﬁol, kirsebær, solbær, pasjonsfrukt, mandel, smør, mais, asparges, honning, nøtter og aceton.

Fat eller faterstatninger gir preg av sevje, vanilje, nellik, kokos, karamell, røyk og tjære.

Lagring gir aromaer som for eksempel appelsin, tørket frukt, karri/bukkhornsfrø, krydder, nøtter, papp og aceton.

Smaken av god kjemi Vin kan lukte pepper selv om det ikke er et fnugg pepper i den. Her kan du lese om hvorfor viner har aromaer som minner om alt annet enn druer. TEKST: ANDERS STUELAND, VAREFAGLIG RÅDGIVER

Jeg ble skuffet første gangen jeg smakte på en moden vindrue. Det smakte jo bare moden drue og var ikke i nærheten av slik vin smaker. Ikke det at jeg trodde det skulle smake som vin, men alt snakket om viner som var druetypiske ga meg liksom et inntrykk av at dette var noe man også kunne kjenne om man smakte på druen. Druen jeg hadde i munnen den gangen var av typen Cabernet Sauvignon – en drue som visstnok skal gi det druetypiske preget av solbær og

26 VINBLADET 05 | 2013

paprika. Men jeg kjente ikke noe solbær der jeg sto og tygget. Det gikk derimot et lys opp for meg hvor mye av vinens smak og karakter som ikke stammer direkte fra druen, men som har kommet til via de mange prosessene en vin går gjennom fra umoden drue til vinen skjenkes i glasset. Alt fra hvor modne druene er når de høstes, hvor hardt de presses for most og temperaturen vinen gjæres på vil gi forskjellige egenskaper. Jeg kunne ramset opp en haug av slik eksempler. Poenget er at det skjer mye med vinen underveis. Og alt er kjemi. Vin er en suppe av forskjellige molekyler. Noen av molekylene brytes opp til andre forbindelser mens andre forbindelser igjen går sammen og danner nye. Denne prosessen

tar aldri slutt. Om du har en ﬂaske vin hjemme kan du banne på at det skjer noe kjemisk i den akkurat nå. Noen av forbindelsene klarer ikke å holde seg i vinen, men har lett for å ﬂy opp i luften. Slike forbindelser kalles volatile og det er de som gjør at vinen får deg til å tenke på for eksempel røde eller mørke bær når du lukter eller smaker på den. De gir vinen dens aroma eller det du kjenner som ikke er munnfølelse eller grunnsmak (søtt, surt, salt, bittert og umami). Det er det disse forbindelsene du kan lære om hvis du leser videre. Vil du bevare troen på at vin er noe forunderlig og magisk fritatt fra kjemiske lover kan du bare hoppe over disse sidene.

ALLE ILLUSTRASJONER: FRODE SKAREN

Fra drue og most kommer blant annet aromaer som moden sitron, lilje, pepper, furunål, paprika og nesle.

Vanilje er smaken av tre Vaniljesukker er produkt fra celluloseindustrien og stammer fra treverk. Dette har ingenting med ekte vanilje å gjøre. Smaken av vanilje i vin henger sammen med bruken av eik, enten vinen har ligget på fat av eik eller om det har ligget eikestaver eller eikespon i vinen. Vinen trekker da til seg vanillin fra treet. Hvor mye vaniljepreg det blir på vinen avhenger av hvor lenge vinen er i kontakt med eika og forholdet mellom vin og eik. Det vil si størrelsen på fatene eller mengden stav eller eikespon som er brukt. Om fatene eller stavene er brukt før vil de ved neste gangs bruk avgi mindre vanillin – litt som når man bruker en tepose ﬂere ganger. Hvor hardt ristet eller brent fatet er har også noe å si på mengden vanillin som er tilgjengelig. Hardt ristede fat har mindre vanillin enn de som har lav til medium ristingsgrad. Siden smaken av vanilje stammer fra fat knyttes vaniljepreg gjerne til litt dyre viner. For det er tradisjonelt disse som har ligget på kostbare fat. Med rimelige eiketilsetninger tilgjengelig kan også billigere viner få seg litt vanillin. Det er nok ikke fritt for at enkelte produsenter bruker aromaen av vanillin for å pynte litt på vinen. Vanillin gir assosiasjoner til søtsaker og kan gi inntrykk av at vinen har noe sødme selv om den er tørr. Mange liker dette søtlige preget i vinen sin og det vet vinprodusentene. Noen ganger får viner et for voldsomt preg av vanilje, synes andre. Enkelte vil ikke ha vin med tydelig preg av fat. I deres øyne eller ganer forstyrrer slikt fatpreg preget av druer og gjæring. Vil du smake på vin med vanillin kan du prøve en fatpreget vin fra Argentina, Australia, Chile eller USA.

Pære og kaldgjæring Om hvitvinen du har i glasset lukter som pære eller pæredrops er det stor sannsynlighet for at vinen er gjæret ved lav temperatur. Såkalt kaldgjæring foregår på temperaturer ned mot 10 grader. Dette er en moderne metode der kjøleelementer holder temperaturen nede under gjæringen. Å skaffe seg utstyr til slik kaldgjæring koster, men de som velger å investere i dette gjør det ikke uten grunn. De vet at kaldgjæring er en effektiv måte å få fruktaroma i vinen uten at det i utgangspunktet behøver å være så mye smak i druene. Estere heter den kjemiske gruppen med stoffer som står for mye av fruktighet som du

kjenner i vin. Estere ﬁnnes naturlig i frukt og tilsettes gjerne til godteri, brus og annet som enten skal smake eller lukte godt. Mange av de samme esterne som produseres kjemisk til bruk i næringsmiddel- og parfymeindustrien, dannes naturlig under gjæring av vin. Når vin gjæres kaldt dannes det mer estere enn om vinen gjæres varmere. Vinen blir altså mer fruktig enn om den hadde blitt gjæret ved høyere temperatur. Det er spesielt en ester som heter Isoamylacetat det dannes mye av under kaldgjæring. Isoamylacetat gir en tydelig pærearoma som bidrar til fruktighet, men som kan virke litt syntetisk om det blir for mye av den og vinen har lite annet å by på. Viner dominert av en slik litt enkel fruktighet er best når de er ferske og egner seg ikke for lagring.

Vil du smake på vin med isoamylacetat kan du prøve en prosecco.

VINBLADET 05 | 2013 27

FAGAVDELINGEN AROMA I VIN

Pepperstoffet Lukten av pepper i vin stammer fra den samme forbindelsen som gjør at det lukter pepper av pepper. Forbindelsen heter rotundon og finnes også i både rosmarin og salvie. Noen druetyper har mer rotundon enn andre og det er også forskjeller mellom ulike kloner av samme druetype. Det har blitt gjort noen forsøk på å kartlegge hva som påvirker nivåene av rotundon i druene og det virker som det blir mer rotundon etter hvert som druene modnes. Mest blir det i druer som modnes i kjølig klima. Syrah er et eksempel på en druetype som har mye rotundon og spesielt vinene fra NordRhône er kjent for å ha pepperaroma. Det er mest pepperpreg i rødviner. Grunnen til det er at rotundon, som er et terpen, sitter i drueskallet og ikke så mye i kjøttet på druen. Når man lager rødvin lar man drueskallet ligge med under gjæringen i opptil flere uker. Da trekkes rotundon ut i den gjærende mosten. Alkohol trekker ut rotundon lettere enn vann. Derfor vil det trekkes mer rotundon ut etter hvert som alkoholnivået øker utover gjæringen. Mange viner filtreres før de tappes på flaske. Under filtreringen kan en del av rotundonen skilles ut. Rundt en femtedel av oss har høyere terskel for å kjenne rotundon og vil ikke alltid kunne kjenne pepperpreget i vin. Vil du smake på vin med rotundon kan du prøve en rød crozes hermitage.

Smør i vinen Av og til kan det være godt med en liten klatt smør eller skvett fløte i vinen. Spesielt de som liker å meske seg med fine hvite burgundere synes det er stas med litt smør- eller fløtepreg. Ofte nevnes slikt smørpreg som noe typisk for enkelte vinområder, som for eksempel Meursault. Men det er ikke jorda plantene vokser i eller druene vinen er laget av som gir smørpreg til vinen. Det er det bakterier som gjør. Disse bakteriene kalles melkesyrebakterier og finnes naturlig de fleste steder det lages vin eller de kan kjøpes fra laboratorier. Vinmakeren bør stort sett ha kontroll på disse bakteriene. Smørpreget er altså noe han eller hun faktisk velger å gi vinen – også i Meursault. Melkesyrebakterier spiser eplesyren i vinen. Når de gjør det skiller de ut melkesyre som gjerne oppfattes som litt mindre aggressiv enn eplesyre. Denne prosessen kalles malolaktisk gjæring og er vanlig i enkelte hvitviner som for eksempel mange av de som er basert på Chardonnay.

28 VINBLADET 05 | 2013

Brennesle og grønn paprika Dette er typisk sancerre, sier sidemannen din på vinklubbmøtet. Hvitvinen oser av brennesle. Det dere sitter og sniffer på er et methoxypyrasin, et stoff som ﬁnnes i de ﬂeste druer. Likevel er det noen druetyper som forbindes med lukten av brennesle eller grønn paprika. Grunnen til det er at noen druetyper har mer enn andre. Den grønne druen Sauvignon Blanc er et eksempel, den blå Cabernet Sauvignon et annet. Sauvignon Blanc brukes i de franske sancerre-vinene fra Loire, men er også en populær drue i Chile, Sør-Afrika og ikke minst New Zealand. Methoxypyrazin ble først oppdaget rundt 1960 i grønn paprika. Seinere har det blitt forsket ganske mye på denne forbindelsen i vindruer. Det man har funnet ut er at nivåene med methoxypyrasin går ned ved modning og ikke minst om druene får sol på seg. Det betyr at drueklaser som henger i skyggen av blader eller naboplanter gir mer neslepreg til vinen. Man har også

I samme slengen lager disse bakteriene også et stoff som kalles diacetyl som gir alt fra et lite snev nøtter og brød til en tydelig smøraktig lukt. Mengden diacetyl som produseres avhenger av hvor mye eplesyre som er tilgjengelig i druemosten. Jo modnere druene er dess mindre eplesyre er det i dem. Druer som høstes tidlig eller som vokser i kjølig klima har ofte mer eplesyre. Næringstilgang, alkoholnivå og temperatur under den malolaktiske gjæringen påvirker også produksjonen av diacetyl. Det er også en klar sammenheng mellom lagring av vin på bunnfallet av døde gjærceller(bermelagring) og omrøring av dette bunnfallet(bermeomrøring) under den malolaktiske gjæringen og økt produksjon av diacetyl. Rødviner går stort sett alle gjennom den malolaktiske gjæringen, men terskelen er høyere for å kjenne diacetyl i rødvin. Smørsmaken i margarin kommer fra diacetyl som er tilsatt mens det ﬁnnes naturlig i ekte smør. Vil du smake på vin med diacetyl kan du prøve en hvit sentralburgunder.

funnet ut at om lag halvparten av methoxypyrasinet i druen sitter i druestilken. Resten er fordelt mellom skall og steiner. Mest methoxypyrasin er det i bladene til vinplanten. Bladene blir det riktignok ikke laget vin av, men de kan ha en lei tendens til å komme med om druene høstes med maskin. I en vinverden der idealet er modne håndplukkede druer fra vinmarker med god soleksponering gjelder det litt andre regler for dem som dyrker Sauvignon Blanc. De vet at kundene nesten forventer at vinen skal være preget av methoxypyrasin. Om produsentene velger å lage vin av skikkelig modne druer som har fått godt med sol risikerer de at kunden blir skuffet fordi vinen ikke smaker typisk Sauvignon Blanc. Vil du smake på vin med methoxypyrasin kan du prøve en sancerre eller en annen vin basert på Sauvignon Blanc.

AROMA I VIN

Nesevis Hvorfor lukter det røyk av whisky? Bli kjent med noen av de vanligste aromaene i øl, vin og brennevin. NOEN KJENTE DUFTER

Hvorfor lukter det epler og fersk sopp av tørr sherry? Mens sherryen ligger på fat er den dekket av et lag med sopp som kalles ﬂor. Denne soppen spiser og koser seg på toppen av vinen og noe av det den gir tilbake til vinen er forbindelsen acetaldehyd. Svakviner har også acetaldehyd som følge av gjæring eller oksidasjon, men blir det for mye av den er det ikke så stilig. Da blir vinen ﬂat og med diffus og nesten jordlig frukt. Acetaldehyd er ellers noe av det som skaper bakrus.

Hvorfor lukter det så deilig bringebær og jordbær av den dyre røde burgunderen min? Den liﬂige duften av røde bær og blomster i noen rødviner kan stamme fra de såkalte roseketonene. De ﬁnnes selvfølgelig i mange blomster i tillegg til vin. Parfymeindustrien bruker også ett og annet roseketon. Rødviner har generelt mer roseketon enn hvitvin og forbindelsen stammer fra karoten i drueskallet som så omdannes i løpet av gjæringen. Bringebær og jordbær er forresten i rosefamilien.

Hvorfor lukter det kokos av noe øl, brennevin og vin? Om vinen har ligget på fat eller blitt tilsatt eikestaver eller eikespon, kan den få et preg av kokos. Det er sjelden at kokospreget i en vin

stammer fra druene eller gjæringen. Om du kjenner kokos i vinen kan du med en selvtilfreds mine si: – Denne vinen er fatpreget. Og om du vil imponere, så kan du fortsette med: – Det er nok laktoner fra fatet – eller såkalte eikelaktoner, vi kjenner her.

om furunål i ølet ditt, er det sannsynligvis humle du kjenner. Aromaen skyldes et terpen som rom harpiksen. I skallet på ﬁnnes i har det også terpevindruer ﬁnnes d ner som kan gi lignede aromaer til vinen.

Hvorfor lukter det karri av dessertvinen min? Er det en dårlig spøk? Nei. Mange dessertviner er laget på druer som har vært angrepet av en spesiell muggsopp som kalles Botrytis. I tillegg til å gi dessertvinen feitere munnfølelse bidrar denne soppen med noen aromaer også. En av dem minner om karri eller bukkhornsfrø og skyldes stoffet sotolon som også kan dukke opp i utviklet vin og øl.

Hvorfor lukter det solbær av rødvirød nen min? Det ﬁnnes mange forskjellige skjellige svovelforbindelser i vin. Noen en av dem gir aromaer som gummi, kokt kål og råttent egg og dannes av gjær og bakterier. Andre svovelforbindelser gir godlukt til vinen. Disse stoffene ﬁnnes som regel i en bundet form som gjør at man ikke kan lukte dem i druene eller druemosten, men frigjøres av gjærens enzymer under gjæringen. Da kan vinen få preg av solbær, pasjonsfrukt og asparges. Det er også mulig å tilsette disse enzymene til mosten for å få mest mulig solbærpreg.

Hvorfor lukter det røyk av whisky? Svaret er at det maltede kornet som whiskyen er basert på har blitt røyket. Røykpreget skyldes en fenol som også virker bakteriehemmende. Derfor har røyking vært en grei måte å gjøre mat mer holdbar. Kjenner du røyk i vin kan det være de samme fenolene som i whisky, men fra fat som har blitt brent innvendig. Røykpreg i vin kan også stamme fra bakterier.

Hvorfor lukter det urter og furunål furunå av øl som india pale ale (IPA)? Den kongleformede blomsten til humlen inneholder en seig harpiks som gir fra seg mye god aroma til ølet. Kjenner du noe som minner

DRUER SOM SMAKER SOM VIN SOM SMAKER SOM DRUER Det finnes noen druetyper som smaker mye det samme enten druene er ferske eller om de har blitt til vin. Druetypen Muskatell er et kroneksempel. Du har sikkert spist disse druene for de finnes av og til å få kjøpt i butikker. Muskatell smaker blomsteraktig og krydret og det er stoffer som finnes i skallet som gir dette preget. De samme stoffene finner du i den ferdige vinen. Eksempler på muskatellbaserte viner er: Asti Spumante, Moscato dÁsti og mange andre søte hvitviner fra for eksempel Sør-Frankrike.

ESTERE Estere er satt sammen av en syre og en alkohol og dannes som regel under gjæringen, men kan også dannes under lagring av vin. Stort sett vil likevel mengden estere gå ned ved lagring av vin. Estere er ansvarlig for mye av fruktigheten i mange unge viner. I en ugjæret druemost ﬁnnes det normalt veldig lite estere mens de i den ferdige vinen kan utgjøre nær halvparten av stoffene som bidrar til vinens aroma. Over 100 forskjellige ﬂyktige estere er registrert i vin. VINBLADET 05 | 2013 29

ETTERSMAK PER M ÆLENG

Vin og vinyl Vinyl og gammel vin er museale gjenstander, de snakker til oss fra en tid langt tilbake, og de lover godt for fremtiden.

JEG HAR ET KLISTREMERKE på pulten der det står «Vinyl rules». Budskapet er like enkelt som det er overraskende. Vinylen – mediet som tilsynelatende døde da CD’en kom på markedet – er tilbake med full kraft. Det selges platespillere som aldri før, og det trykkes nye serier og opplag av vinylplater i en kvalitet som jeg aldri hørt maken til. Riktignok er ikke platespilleren den samme som tidligere, den har fått ny motor, arm, stift, riatrinn og ekstern strømforsyning. Alt er oppdatert til 2013-teknologi, og med den nye generasjonen vinylplater, har aldri musikkanlegget spilt bedre. Men hvordan kan det ha seg at vinylen kom tilbake når alle hadde ryddet den ned i kjelleren eller gitt den til loppemarkedet? Pasienten var død, men like fullt er han nå i live igjen i bedre form enn noen gang. Kongen er død, leve kongen! Er ikke dette en gjenoppstandelse, så vet ikke jeg. Og forklaringen? DEN ER FAKTISK IKKE SÅ ENKEL å få øye på, den har mest sannsynlig ﬂere årsaker. Kanskje ligger noe av forklaringen i en retrobølge? Jo, kanskje det, men for min del solgte jeg aldri platespilleren og platene, så forklaringen er ikke dekkende for min del. Jeg tror mer det handler om mediet og det rituelle ved bruken og vedlikeholdet av vinylen og platespilleren. Det jeg setter pris på med vinylen er det meditative ved bruken av den. Den har en langsomhet ved seg som fungerer som motvekt til tidens affeksjon for uoppmerksomhet, hurtighet og sosiale mediers krav om

jeg sette meg til rette i stolen og spille gjennom hele A-siden og siden B-siden. Jeg hopper ikke over spor tre på side A og fem på side B, som jeg ellers ville gjort om signalkilden var en CD-spiller. Mens platen snurrer rundt, leser jeg det innholdsrike coveret, som fra perioden fra midten av 1950-tallet og fremover ofte inneholder mye interessant informasjon om artisten og platen. Det å spille vinyl gir ro og konsentrasjon. Dette er også en ﬂik av forklaringen. En tredje forklaring er det fysiske ved vinylmediet. Platen har det tunge, solide gjenstadspreget, den har noen varige kvaliteter som mer ﬂyktige medier ikke bærer med seg. Det er nok den samme grunnen til at folk stadig bare er moderat entusiastiske til å laste ned bøker. Vinyl og bøker tilhører kanskje en annen tid, men de appellerer stadig vekk til et økende antall av oss. Vi har kommet for å bli! PER MÆLENG Per Mæleng er spesialrådgiver i Vinmonopolet og har ansvar for produktutvikling i spesialbutikkene. Han har en magistergrad og doktorgrad i litteraturvitenskap og har skrevet om vin i mer enn 20 år.

raske oppdateringer. Det skal ta tid å ﬁnne en plate, det skal blas lenge og vel i bunkene, og når platen er funnet, skal den tas forsiktig ut av innercoveret. Så skal den sjekkes for støv og urenheter, for kanskje må platen renses i platerensermaskinen før den spilles? Så skal den legges pent på tallerkenen, motoren slås på og stiften senkes sakte ned til rillene. Da kan

DET VAR DEN SAMME TANKEN som slo meg en kveld i forrige uke da jeg åpnet en nesten 40 år gammel rød bordeaux. Den er en tidskapsel, den skal åpnes med korrekt redskap, den skal dekanteres og luftes, glassene skal prepareres, og vinen skal sjekkes for å vurdere om den er fri for skjemmende feil. Vinyl og gammel vin er museale gjenstander, de snakker til oss fra en tid langt tilbake, og de lover godt for fremtiden. Tenk på det når spesialbutikkene åpner dørene 5. desember. Den fremragende 2010-årgangen i Bordeaux vil gi mange gode timer i stolen sammen med vinylen og platespilleren 50 år frem i tid. Lev langsomt!

Pasienten var død, men like fullt er han nå i live igjen i bedre form enn noen gang. Kongen er død, leve kongen!

30 VINBLADET 05 | 2013

FOTO: OPPLYSNINGSKONTORET FOR KJØTT

Drikkee for alle Drikk G O D DR D R I K K E UT U T E N AL A L KO H O L

DRIKKE FOR ALLE I Vinmonopolets butikker ﬁnner du nå brosjyren Drikke for alle. Her presenteres alkoholfritt som et faglig tema, ikke fordi det er uten alkohol men fordi alkoholfritt på Vinmonopolet holder svært høy kvalitet. Eplemost er viet mest plass i brosjyren, og vi tar for oss jordsmonn, klima, epletyper og produksjonsmetode. Kort sagt presenteres eplemost slik vin presenteres i mange fagbøker. Vi tar også for oss alkoholfritt øl, alkoholfri vin og et par alkoholfrie drinker.

LES I NESTE UTGAVE I november står julemat på menyen. Polkokkene tilbereder sine favorittretter og gir tips om drikke til julemat. Vi tar også for oss bokkøl, en mektig øltype som egner seg godt som drikke til julens desserter. Og hva er egentlig greia med ripasso, denne italienske rødvinstypen som nordmenn har lagt sin elsk på?

QUIZ

VIN

STERKVIN

BRENNEVIN

ØL

LETT

Hva er fellesbetegnelsen for vin med bobler?

Lages det portvin i Sør-Afrika?

Hva slags brennevin er Irland kjent for?

Er pils et overgjæret eller undergjæret øl?

MIDDELS

Hva heter elven som har gitt navn til portvinsdistriktet?

MIDDELS

Hvilken italiensk vinregion kommer Prosecco fra?

MIDDELS

Hva er ingrediensene i drinken «cuba libre»?

Hva er vørter?

VANSKELIG

Hva er renhetsloven av 1516?

VANSKELIG VANSKELIG

Hva er autolyse?

Hva er de to viktigste druetypene i Marsala?

VANSKELIG

Hva er det franske motstykke til grappa?

VIN: Musserende vin. Veneto. En naturlig nedbryting av døde gjærceller i ﬂasken etter endt annengangsgjæring. STERKVIN: Nei, portvin kommer fra Portugal. Douro. Cataratto og Grillo. BRENNEVIN: Whiskey. Rom og cola. Marc. ØL: Undergjæret. Øl som ikke har vært igjennom alkoholgjæring. Øl skal kun brygges på malt, vann, gjær og humle.

Avsender: AS Vinmonopolet Pb. 6953 St. Olavsplass 0130 Oslo

VARENUMMER: ENUMMER: R:: 1219801 12 121 1219 219 9801 011

Gratis nettbrettutgave av Vinbladet! I denne utgaven av Vinbladet på nettbrett finner du blant annet filmer der vinelskere forteller om sin pasjon for klassiske områder. Du finner Vinbladet gratis i Google Play og AppStore. I nettbrettutgaven får du i tillegg til alt innholdet i papirutgaven også flere bilder, mer dybdeinformasjon og film. Hvis du fortsatt ønsker papirutgaven av Vinbladet gratis tilsendt må du huke av for «abonnement Vinbladet» nederst i din profil på www.vinmonopolet.no.

KLASSIKERE vinelskernes viner

Klassiske vinområder er selve rosin en i pølsa, toppen av kransekaka, prikken over i'en. Bare klisjéer tenker du? Vel, ikke hvis du spør dem som virkelig elsker vin.

SPILL FILM

BESTE DIGITALE MAGASIN Gullpin 2012