klima&miljø
innsikt
nordområdene
innsikt
Klimastrategien i nord. Den norske nordområdepolitikken er blitt grønnere. Klimaforskning er nå en av hovedstrategiene i nord.
WENCHE GERHARDSEN Frilansjournalist
Mer miljøvennlig. Siden nordområdene fikk sin egen strategi for fire år siden, har mye skjedd med det nordligste politikkområdet. En av de mest merkbare forandringene er det nye grønnskjæret, som farger de tradisjonelle politiske skillelinjene i nord. Algene i Barentshavet er med på å sette farge på den nye politikken. Et av de nye klimamålene i nordområdestrategien er nettopp å utrede potensialet for bioenergi basert på marine alger. Algesatsingen i nord reflekterer en tendens: Nordområdene er regjeringens viktigste strategiske satsingsområde. Det gjør underverker for nordlig klimaforskning.
fakta
Nye linjer. Hovedlinjene i den rødgrønne regjeringens nordom-
rådestrategi handlet i begynnelsen mest om regional sikkerhet og samarbeid. I fjor kom trinn to i strategien, med rapporten «Nye byggesteiner i nord». Der rykket klimaforskningen fra mange av de tradisjonelle satsingsområdene. Målet er at Norge skal være ledende innen klimaforskning i polare strøk. Det virker unektelig ambisiøst, når andre, store polarnasjoner også søker høy forskningsstatus i Arktis. Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim holder likevel fast på Norges fortreffelighet som nordlig forskningsnasjon. «Vi må rendyrke forskning som har global betydning. På klima er vi i teten forskningsmessig. Men det er selvsagt veldig viktig å samarbeide med andre ledende nasjoner på området, som USA og Russland», sier Solheim. Hvordan kom klimaforskningen så høyt opp på prioriteringslisten i nordområdepolitikken? «Nordområdene er et av de synligste stedene i verden for klimaendringer, for der ser man den drastiske reduksjonene i Nordpol-isen», sier Solheim. Han understreker at det er stor internasjonal interesse for akkurat dette forskningsområdet nå. En annen del av forklaringen er den økonomiske. «På grunn av klimaendringene skjer det store forandringer, som gjør at det kan bli åpnet for skipstrafikk og andre former for økonomisk aktivitet i nordområdene», sier Solheim, og sikter til en forventet isfri nordøstpassasje fra Europa til NordAsia. «Det er nå også mulig å lete etter olje på en annen måte enn før. Vi vil bygge opp Tromsø og Svalbard som sentra i denne forskningen, og særlig vil vi bygge opp det nye Framsenteret.»
Nordområdestrategien Består av 22 tiltakspunkter som ble offentliggjort i desember 2006 av Stoltenberg-regjeringen. Ett av punktene er å «utvikle miljøteknologi for og i nordområdene gjennom styrket FoU-innsats». Baserer seg i stor grad på stortingsmelding 2003: 32 «Mot Nord! Utfordringer og muligheter i nordområdene». Nordområdene defineres gjerne til å være hele det sirkumpolare Arktis, inkludert de tre nordligste norske fylkene, Barentsregionen og Barentshavområdet. I statsbudsjettet for 2011 legger regjeringen opp til å bruke totalt 1,2 milliarder kroner på nordområdetiltak. Det er en økning på 168 millioner kroner fra i fjor. Neste år vil regjeringen også legge frem en stortingsmelding om nordområdepolitikken. Ismålinger En forsker foretar iskjerneboring
Kilder: Norges forskningsråd, www.nordområdeportalen.no, UNIS, Framsenteret, rapportene «Nye byggesteiner i nord» og «Nordområdesatsingen status oktober 2010».
30
innsikt
på Svalbard. Prøvene sier mye om endringer i klima og avslører også forurensing. Foto: FRAMSENTERET
DESEMBER 2010
Flere forskningssentra. Tilsammen foreslår Regjeringen å heve bevilgningene til nordområdeposten med 168 millioner kroner til neste år. Klimaforskningen vil få mer å rutte med som følge av dette. For eksempel blir det nye Framsenteret i Tromsø bevilget 50 millioner kroner til neste år, en økning på 20 millioner fra i år. På dette nordområdesenteret for klima- og miljøforskning, er 19 institusjoner og ca. 300 forskere samlet. Framsenteret er bare siste tilskudd på en lengre liste med forskningsinstitusjoner og større klimaprosjekter som er blitt realisert de siste årene. Blant disse er et nytt kompetansesenter for is og klima, med det passende navnet ICE, som også er på plass i Tromsø, og et arktisk jordobservasjonssenter, kalt SIOS, som er under planlegging på Svalbard.
Norges forskningsråd regner med at det ble brukt 2,719 milliarder kroner på nordområdeforskning i 2009. Pengene kom fra stat, næringsliv og utlandet. Halvparten av disse midlene havnet i Nord-Norge, for det meste innenfor fagene matematikk, naturvitenskap og teknologi.
Samler forskere
På Svalbard drar forskere fra mange nasjoner nytte av at Arktis er ypperlig for klimaforskning. På UNIS i Longyearbyen er studenter og forskere fra hele verden samlet.
CO2-fritt samfunn. På det relativt nye Universitetssenteret på Svalbard (UNIS) sitter geolog Snorre Olaussen. Han og kollegaene har boret et 1000 meter dypt hull ned gjennom stein og permafrost, for å finne ut av hvordan Longyearbyen kan bli et tilnærmet CO2-fritt samfunn. «Den vakre tanken er at vi kan ta ut kull og gjøre den om til strøm, og så rense CO2 og sende det tilbake ned i bakken, innenfor en radius på 5 km, så det blir en lukket loop. Da får vi minst mulig CO2-utslipp. Vi vil demonstrere at vi kan ta vare på alt her oppe og gjøre vår innvirkning minst mulig», forklarer Olaussen. Fire brønner på så lite som 24 mm i diameter var alt som Foto: WENCHE GERHARDSEN skulle til for at forskerne kom ned til et mulig passende reservoar. Enkelt forklart gjør de det samme som oljeindustrien gjør med skifergass, bortsett fra at de vil pumpe gassen ned istedenfor opp. «Når undersøkelsene er ferdige, vil kraftverket til Longyearbyen måtte bygges om for å ta reservoaret i bruk. Men da er det ikke lenger forsForskerne kning. Da er det industri.»
studerer mer enn klimaendringene som fører til at vegetasjonen endres, isen smelter og de polare havveiene åpnes. De vurderer også mulighetene som ligger i endringene.
Etter forskningen. I enden av klimaforskernes mange undersøkelser ligger selvsagt mulighetene for tekniske nyvinninger og økonomisk gevinst i nordområdene. Forskerne studerer mer enn klimaendringene som fører til at vegetasjonen endres, isen smelter og de polare havveiene åpnes. De vurderer også mulighetene som ligger i endringene. En isfri Nordøstpassasje vil åpne for skipstransport fra Europa via Russland til Kina og Japan, med behov for omlastingshavner. Lofoten og Svalbard har vært diskutert som norske alternativer. Olje- og gassutvinning i Barentshavet er mer virkelighetsnær enn noen gang, nå som delelinjestriden med Russland er blitt avklart, og Norge vet hvilken del av havbunnen som er norsk og dermed søkbar. Alternativt vil biomasse gi en stor del av fremtidens energi. Her kommer algeforskningen inn igjen. Nordnorske tarearter egner seg visstnok godt til drivstoff, uten at de tar over jordbruksland og kommer i konflikt med matproduksjon. Norske forskningsmiljøer befinner seg på en strategisk plass i nordområdene, der de både kan forske på hvordan industrien vil kunne bremse og utnytte klodens klimatrøbbel. Nordområdestrategien er fortsatt en økonomisk strategi fremfor noe, selv om den blir grønnere, i takt med issmeltingen, algeproduksjonen, og gresset som tar over tundraen. DESEMBER 2010
innsikt
31