UTELIV
���������. Nevzat Arikan har det gøy med oppussing. Kjelleren på gamle Schous skal bli en ekte ølhall, med autentiske fliser som de fant i kjelleren ved et lykketreff. Han planlegger å selge brygget både i Schouskjelleren, i en egen ølbutikk og på sine andre restauranter.
�� | �� | ������ ��. ��������� ����
BRYGGHERREN
20 år etter at Nevzat Arikan startet sitt første utested, utvider han sitt utelivsimperium på Oslos østkant med to nye utesteder, mikrobryggeri og butikk. ����� ������ ���������� ���� ������ ��������
– �� ��� ���� den enkel. Men med kobber.
��������������� �������������
Nevzat Arikan stirrer undersøkende på det tomme gulvet der den nye baren hans skal stå klar om få uker. Baren vil bli kjellerens høydepunkt, den må bygges riktig. Han har akkurat bestemt at han vil ha fire kobberrør som skal gå rett inn til skjenkekranene i baren, fra fire øltanker med hjemmebrygget ale. Med nye Schouskjelleren Mikrobryggeri åpner Arikan sitt tiende utested i Oslo.
��������� åpning 1. oktober. ���� unike ølsorter brygget av John Hudson for Schouskjel-
��� �� ���������. Taket i kjelleren, en hvelving av murstein, går over i ovale vinduer som viser glassmosaikk. Fire lysekroner henger i taket. Benker og langbord skal gi plass til 100 gjester. En autentisk ølhall midt i det gamle, tradisjonsrike Schous bryggeri på Grünerløkka. Det ser ut til å bli et vannhull ikke ulikt de andre stedene til Arikan og hans samarbeidspartnere: Lompa, Pigalle, Tekehtopa, Ylajali, Bar Babylon og Arakataka. Steder med en avslappet og stilren atmosfære. Utenfor veggene på Schous skal humle få vokse som ugress, og hinte om det som skjuler seg innenfor. – Jeg har alltid vanket her. Da søsknene mine og jeg startet Noahs Ark for 20 år siden, pleide vi å gå på Schoushallen etter jobb. Det var det eneste stedet på Løkka som var åpent til klokken tre. Løkka var annerledes da. Det var fire utesteder og Schous. Her drakk vi pils, sier Arikan.
������ ��� ��������. Arikan og teamet bak nye Schous har vært på studietur, og spist seg gjennom hele Sør-Italia. De lærte mye av det. Det gamle kon-
leren, deriblant Blondielox, OSB, Oslo Special Bitter, WeizenWit og Thunder Bear Stout – ingen pils. Seks tanker a 500 liter og to små tanker på 20 liter der det skal det eksperimenteres med «crazy beers». Juleøl skal være ferdigbrygget innen 1. november. ��������� ������, moderselskapet som Arikan eier over 25 prosent av, har leid hele det gamle bryggeriet for de neste 20 årene. Mellom ti og tolv millioner kroner går med i oppussingen.
�� ��������� ���������� ���� foreløpig ukjent. �������� ferdig i slutten av november. ���� skinkeproduksjon. Kun italiensk vin. �������� �� ���� har tegnet interiøret, blant annet en stol bundet av siv, som minner om stolene på en klassisk søritaliensk trattoria. ����������� er Kristian Afzelius. ��������� er Magnus Lundgren.
torbygget har fått all innmat revet ut, og skal bli til en trattoria over to etasjer, med vegger dekket av italiensk vin og en egen skinkestasjon. I tillegg til ølhallen vil det også komme en ølbutikk på hjørnet, og en søritaliensk restaurant med vinbar. – Jeg starter aldri et sted jeg ikke har lyst til å drive. Det må være tiltalende, og det må ligge litt historikk i det. Visjonen er å bli det beste søritalienske stedet i
byen. Planen er uteservering med minst 150 plasser, nytt stendekke, trær og kanskje en fontene. – Det ligger så mye historie her. Logoen henger fortsatt, den er utrolig vakker, sier Arikan, og kikker opp på Schou-mannen som fremdeles står på taket med måkeskitt i håret. Han håper at Ringnes lar ham få bruke Schou-navnet.
������ ����������. Nevzat Arikan begynte å jobbe på rockeklubben Sardines da han kom til Norge fra Tyrkia tidlig på åttitallet. Da var han allerede godt kjent med restaurantbransjen. Faren hans eide en tradisjonell tyrkisk restaurant i gamlebyen i Ankara, der arbeiderne kom innom om morgenen for å hive i seg en varm suppe før jobb. Da han fortsatt gikk på barneskolen, hjalp Nevzat Arikan til på restauranten, blant annet med å pusse skoene til servitørene. Han sier selv at det ga ham disiplin. Et par ganger har han forsøkt å bli noe annet enn restaurantmann. Han utdannet seg til sosionom og jobbet som tyrkisk og kurdisk tolk. Det sluttet han med etter noen år. – Som tolk møter man mennesker bare noen korte timer, og man vet ikke hvordan det går med dem senere. Det er belastende i lengden.
�����������������. Arikan liker ikke å bli fremstilt som en vellykket innvandrer. – Jeg blir brukt som rollemodell for andre innvandrere. «Se, noen lykkes jo. Noen har gourmetrestaurant». Det er som om vi ikke skulle ha noe i hodet ������ ��. ��������� ���� | �� | ��
BRYGGHERREN
�
�
�
�
➊ �����������������. Ylajali er nyoppusset og nyåpnet i august. Man skal få en følelse av å være i en overdådig leilighet med verdens herligste vert. ➋ ������ ������. Tekehtopa holder til i de gamle lokalene til Rikshospitalets Apothek, og åpnet for servering uten blå resept i 1997. Tekehtopa er søsterrestauranten til Ylajali, som ligger vegg i vegg på St. Olavs plass.
➌ �����. Olympen mat og vinhus åpnet i Arikans nye drakt i 2007, og har allerede rukket å bli en matinstitusjon i Oslo. ➍ ����� ���. Restaurant Arakataka, rett ved Torggata Bad.
før vi kom hit. Den debatten der er utrolig primitiv og irriterende. Hjemlandet har han ikke besøkt på 15 år. Han kan ikke dra, for da vil den tyrkiske hæren kreve militærtjeneste av 47-åringen, selv om han har norsk pass. Han tar heller med seg kona Marianne og de to sønnene på seks og ni år til den tyrkiskpregede bydelen Kreuzberg i Berlin. Den er en god erstatning for Ankara.
������. – Du sprer deg, hører jeg? En bekjent stopper opp ved Arikans bord på Tekehtopa, en av hans to restauranter på St. Olavs plass. Det er lunsjtid, og det tidligere ærverdige apoteket surrer høyere enn ti bikuber. Kelnerne haster mellom de fulle trebordene. �� | �� | ������ ��. ��������� ����
���������� Noahs Ark, Tekehtopa, Ylajali, Bar Babylon, Arakataka, Olympen Mat og Vinhus (Lompa), Schouskjelleren og en kommende sør-italiener. Restauranten Kastanjen og discoklubben Macondo er blitt lagt ned.
restaurantene spiser han seg gjerne gjennom de nye menyene til kokkene. Tester dem. – Ting skal smake godt. Råvarene skal være bra. Da blir det et fantastisk kjøkken.
������. Kokkene rokerer innenfor restaurantene til – Ja, ja, ja! Arikan smiler bredt, for han har en plan for videre ekspansjon etter Schous. Han vet hvor Oslo beveger seg. Mot sjøen. Arikan har de siste tre årene lobbet for å få en restaurant i Havnelageret. De vil slå sammen to etasjer for å få den riktige høyden på det rustikke miljøet de ser for seg. Det bør ikke bli for stivt i havnebyen. Hjemme hos seg selv på Rodeløkka er Arikan mye på kjøkkenet. Lærer sønnene å lage köfte fra bunnen. På
Rodeløkka Invest. De er ofte selv investorer. Tre kokker med bakgrunn fra det norske kokkelandslaget er nå å finne på kjøkkenet til Ylajali: Ronny Kolvik, Øivind Novak og Even Ramsvik. Ylajali er nå pusset opp innvendig, og nyåpner i høst med matbar uten spiseplikt, og en ny syvretter på menyen. Det bør vel trekke den opp på anmeldernes lister? Arikan trekker på skuldrene, men smiler. – Vi satser på at den skal bli en av Oslos topp tre. ��