MAT & DRIKKE
Küre Bjarne Marøy med ürets lille ville lam og border collien Bill.
| |
MERKET FOR LIVET
"!
Radøy, Røyse
Bill bykser opp skrüningen, over store dotter myk ull og hard lort, mot en flokk für som ennü ikke aner urüd. Sü bryter de første brekene ut, og sauene für fart pü bena. En bølge svarte og hvite dyr haster over knauser og kratt. Flokken skvetter til ved det minste snev av mannelukt, og nü har de fütt ferten av sju mennesker og tre hunder i Marøy sankelag. Villsauene beiter ute pü en øy i Nordhordland hele üret, lammer pü egen hünd, og für stort sett vÌre i fred. Bortsett fra nür de skal vaksineres, merkes og fü sin ürlige klipp. Som de skal i dag. Küre Bjarne Marøy blüser i fløyten han har rundt halsen. Nü er det alvor for folk og fe.
Pü en klar dag kan man se helt ut til Trollplattformen fra Forsøya, som bare huser grü bunkere fra andre verdenskrig, en gammel hytte, vind og villsau. Da sammenslutningen av villsauprodusenter pü Vestlandet, Villsaulaget Vest, søkte om ü fü enerett pü navnet Villsau, var det slike kystlandskap de ville at sauen skulle komme fra. De mener at villsauen mü beite der kystlyngen vokser tett og klimaet tillater dem ü vÌre ute ogsü om vinteren. I seks ür har de ventet pü at akkurat denne formen for sauehold skal fü en lovbeskyttelse, pü linje med den internasjonale beskyttelsen som Connemara Hill Lamb fra Irland og Cordero de Navarra fra Spania har. Med en slik beskyttelse vil lammekjøttet bli solgt med et lite, rundt klistremerke med ordene beskyttet geografisk opprinnelse. Det betyr eksklusivitet. – Vi søkte om dette merket fordi det ble snakket mye om EU og Parmaskinke og you name it. Samtidig er dette merket like mye en gest av respekt for dem som gjør denne jobben. Det har en verdi ü produsere pü
denne müten, for det er i takt med naturen. Alternativet er at øyene gror igjen. Sauene er med pü ü gjøre kysten pen. Bütturistene kan takke sauene, sier Küre Bjarne Marøy. Etter at villsauprodusentene hadde lagt ned mye tid og over en million kroner i søknaden, skulle det lille klistremerket gi dem mer respekt for arbeidet – og bedre pris pü lammene.
Internasjonalt ligger det mye prestisje bak merkeordningen som gir lovbeskyttelse til matvarer med et sĂŚregent geografisk opphav. Par-
tre merker. Beskyttet opprinnelsesbetegnelse (PDO) finnes pü tre produkter. Beskyttet geografisk betegnelse (PGI) finnes pü 13 produkter. Beskyttet tradisjonelt sÌrpreg (TSG) finnes foreløpig ikke. flere produsenter som samarbeider om det samme produktet. Ca. 600 produsenter stür bak de nüvÌrende 16 produktene. Har de først oppnüdd godkjenning i Norge, kan de søke EU om en tilsvarende godkjenning der.
I EU er merkene Protected Designation of Origin (PDO), Protected Geographical Indication (PGI), Traditional Speciality Guaranteed (TSG). godkjent 950 geografiske merkebeskyttelser pĂĽ mat og litt over 1900 merker pĂĽ alkoholholdig drikke, mens det er 15 merker pĂĽ mat og ett merke pĂĽ alkoholholdig sider i Norge. Bare tre av dem er den strengeste PDO. promoterer ogsĂĽ merkeordningene Nyt Norge og Spesialitet Norge.
maskinke skal kun komme fra den lille byen Parma nord i Italia, og champagne skal selvsagt ikke vÌre laget andre steder enn akkurat i dette vindistriktet 140 km nordøst for Paris. Disse produktene er merket med EUs anerkjente PDO-merke, som viser at deres opprinnelse er beskyttet. Da den norske varianten av merkeordningen ble innført i 2002, skulle den redde ryktet til norsk landbruk. Forkjemperen var davÌrende landbruksminister Lars Sponheim. Hans opprinnelige tanke bak merkeordningen som fikk navnet beskyttede betegnelser, var ü gjøre et steds sÌrpreg til noe positivt og salgbart for lokale produsenter. – Ideen var ü fü frem lokale produkter som er knyttet til et steds egenart, som en motvekt til den norske samvirketradisjonen, der ting skal smake likt uansett hvor det er produsert. Vi tenkte at matvarer heller skal vise mangfold og variasjon fordi de er bygget pü lang tradisjon der de er produsert. En slik egenart har ofte ogsü med klima og jordsmonn ü gjøre. Norge i utstrekning favner like mye som hele Europa, og ingen ville vel sagt at man für like produkter gjennom hele Europa, sier Sponheim, som i dag er fylkesmann i Hordaland.
Det finnes tre ulike merker i ordningen ÂŤbeskyttede betegnelserÂť, etter hvilken grad av tilknytning matvaren har til et omrĂĽde: Det strengeste, og dermed beste, merket heter ÂŤbeskyttet opprinnelsesbetegnelse (PDO)Âť. Deretter kommer villsauens ÂŤbeskyttet geografisk betegnelse (PGI)Âť. Til sist er ÂŤbeskyttet tradisjonelt sĂŚrpreg (TSG)Âť, som ennĂĽ ikke finnes pĂĽ noe norsk produkt.
| |
MERKET FOR LIVET
Villsauen beiter ute pü de forblüste øyene büde sommer og vinter. Denne flokken har spist seg store og sterke pü kystlyng og annet grønt som vokser her pü Forsøya. De løper lett fra Küre Bjarne Marøy, pü vei mot innhegningen.
Pü Ringerike dyrkes Ringerikserter, som für smykke seg med en opprinnelsesbetegnelse. Navnet Ringerikserter er eksklusivt for de to bøndene som fremdeles dyrker slike tradisjonserter pü halvøya Røyse i Hole kommune, der sola brenner godt og vannsprederne jobber hardt om sommeren. Nettopp dette klimaet og den kalkholdige jorda er spesielt for Røyse, og derfor fikk de den strengeste betegnelsen. Gürden til erteprodusent Lars Fjeldstad ringes inn av skogen og Tyrifjorden. Pü den andre siden av denne grensen, kan ikke bøndene kalle ertene sine for Ringerikserter, selv om gürdene deres faktisk ligger pü Ringerike. – Jeg vet om folk utenfor grensen, som ikke skjønner noe av at bare vi pü Røyse skal fü produsere Ringerikserter, mens de ikke für lov. Men da vi søkte om merket, var det ingen utenfor som kunne dokumentere at det ogsü er tradisjon for ü dyrke Ringerikserter der. Derfor ble det sünn at vi pü Røyse fikk merket. For et eller annet sted mü man jo sette en grense, sier Fjeldstad.
I 2003 søkte en samling potetprodusenter pü Ringerike om ü fü den samme betegnelsen som Ringeriksertene.
| |
– Vi fikk ikke det merket vi søkte pü, og dermed mistet vi retten til ü hete Ringerikspotet. Nü heter vi Ringerikspotet fra Ringerike. Det selges ogsü ringerikspotet som produseres andre steder i landet, men
! (PDO)
(PDO) (PDO) (PGI) (PGI) (PGI) (PGI) (PGI) (PGI)
(PGI) # ( ) ! (PGI)
* (PGI)
(PGI) (PGI) + & !
! (PGI) &! * % (PGI)
(PGI) (PGI) ! , ' (PGI)
# & ! (PGI) $ ) (PGI) & ! (PGI) " ! ! ) (TSG)
det vet ikke forbrukeren om. Det er trist, sier Anne Berte Lerberg som driver Ringerikspotet BA, pü telefon fra ferie i Frankrike. – Her i Frankrike er det tilsvarende franske merket veldig stort, med enormt mange produkter. Vi hadde hüpet at det samme ville skje i Norge, men i Norge er det blitt veldig fü slike produkter. Da Ringerikspotet-saken ble avgjort, sa davÌrende landbruksminister Terje Riis-Johansen: Jeg ønsker ikke at det gis enerett til dyrking av en sort til personer bosatt innenfor ett geografisk omrüde. En slik enerett kan i realiteten sammenlignes med ü gi patent pü sorten til denne gruppen. Potetprodusentene pü Ringeriket stusset over uttalelsen. Var ikke nettopp dette kjernen i merkeordningen, at produsenter som driver utenfor et opprinnelsesomrüde skal ilegges begrensninger – slik at de som skal beskyttes für et eksklusivt produkt? Virginie Amilien, forbruksforsker pü SIFO, har fordypet seg i opprinnelsesmerking büde i Norge og Europa. Hun stiller seg det samme spørsmület, uten ü finne andre klare svar enn politikk. Der flere produsenter, som ikke ligger innenfor samme geografiske omrüde, pro-
Lars Fjeldstad er i dag en av kun to gjenvÌrende bønder som dyrker Ringerikserter. Erteblomstene er normalt hvite. Denne lilla blomsten gir en svart ert. De svarte sorteres for det meste ut, for grønne erter anses som finere. Ringeriksertene kan spores tilbake til 1823. De forsvant fra alle jorder i 1920, inntil en dag rundt 1950, da en pose gamle erter fra krigens dager dukket opp pü gürden Nedre Fjeldstad. Bønsnes kirke viser at kulturlandskapet pü Røysehalvøya har eksistert lenge. Olav den hellige vokste visstnok opp pü Bønsnes. | |
MERKET FOR LIVET
Årets frisørtime for villsauen, merking av nye lam og vaksiner til alle.Trass i navnet, trenger villsauen ogsü en god del stell.
duserer den samme varen, finner merkeordningen gjerne diplomatiske løsninger. – Ringerikspoteten var en ekstremt vanskelig politisk sak, for der hadde du to seriøse og gode produsenter som lü pü hver sin side av Ringeriksgrensen. Spørsmület er egentlig om vi kan tilpasse denne ordningen Norge, nür kompromiss alltid er en nÌrliggende norsk løsning. Er denne ordningen fra EU egentlig tilpasset norsk landbruk, spør Amilien.
Villsauprodusenter finnes i hele landet, fra Vestfold til Finnmark. Derfor sprutet det av rødt blekk pü høringsrunden til Villsaulaget Vest sin søknad om ü fü kalle Villsauen Villsau frü Vestlandskysten. Protestene stilnet da det nye merkenavnet ble klart: Villsau frü Norskekysten. Nür villsauens geografiske merke kommer pü plass i høst, vil det beskytte et omrüde som strekker seg langs hele Norge. Nesten like langt som gjennom hele Europa. – Unntaksvis kan ogsü Norge vÌre et geografisk omrüde. Vi er et bitte lite sted i verdenssammenheng, og merkeordningen kan vÌre en strategi for eksport for enkelte produsenter pü lengre sikt. Det er mye opp til
| |
produsentene hvilken verdi beskyttelsen vil fü. De mü markedsføre produktets historie og fü frem dets sÌrpreg, og at sÌrpreget har sammenheng med klima, jordsmonn og kunnskap i det geografiske omrüdet der produktet er produsert, forklarer advokat Nina Hegdahl, som har ansvaret for beskyttede betegnelser i KSL Matmerk, stiftelsen som forvalter merkeordningen pü vegne av Mattilsynet. En gruppe fenalürprodusenter har nü søkt om ü fü hete Fenalür fra Norge. Für de gjennomslag, vil de fü enerett pü ü sette denne merkelappen pü produktene sine, som – noe paradoksalt – vil vÌre sÌrpreget av hele landets klima, jordsmonn og lokalkunnskap. Den lokale egenarten som Sponheim i utgangspunktet ønsket ü spre med merkeordningen, forsvinner i slike
Det er mye opp til produsentene hvilken verdi beskyttelsen vil fĂĽ advokat i KSL Matmerk
produkter. De kan bli laget hvor som helst i Norge, sü lenge de følger bestemte kriterier for produksjon.
Tilbake pü Forsøy brummer klippemaskinen i innhegningen. Alle sauene har omsider blitt fanget. En brun bukk har sluttet ü stritte og ligger helt stille under saueklipperens faste grep. Ulla skal rett pü bosshaugen, men den mü klippes av likevel, slik at sauene har ny, varm ull nür de møter vinteren ute pü øya. – Villsauen er jo sau av gammelnorsk art uansett om du setter den her eller om du setter den pü Geilo. Den har egenskaper til ü leve ute hele üret, men det kan den ikke gjøre i fjellet. Derfor har de satt grensen pü kystlinjen, forklarer Marøy, og spruter en støyt vaksine inn i bukkemunnen, før dyret spretter ut pü fri mark. Han vil ikke kommentere hvorvidt villsauen egentlig hører hjemme langs hele norskekysten eller bare deler av den. Grensen som definerer den geografiske betegnelsen er allerede trukket. Det er ikke mer ü brüke om. Diplomatiet rür over opprinnelsen. wenche.gerhardsen@dn.no