MAT & DRIKKE
!"
in life is that I did not drink more
$ % '"
champagne, skal økonomen John Maynard Keynes ha sagt pü dødsleiet. Hans siste ord für høyrøstet støtte fra Geir Gjerdrum, vinimportør, tidligere vinanmelder i DN og forfatter av den ferske boken Champagne. Vinen bak glamouren. – Det er helt hürreisende at det ikke kjøpes mer champagne! Gjerdrum er forferdet over hvor mye penger nordmenn bruker pü rødvin, alltid rødvin. Selv mener han at champagne er den mest komplekse, og dermed beste, vin pü jord. Den er korket lidenskap i reneste form. – Bytt ut rødvinen med champagne til mat og fü en bedre opplevelse. Drikk den ofte. Og glem de verste klisjeene. Champagne er hverken mer eller mindre enn en super vin.
havbunn. Den friske syren blüser munnen helt ren mellom hver østers. Faren for fyll er derfor stor: Det blir mange østers og mange slurker vin uten at du føler deg trøtt. De fossile blekksprutene og sjøstjernene i jordsmonnet bidrar mye til smaksbildet i champagne. I tillegg til druesort, beliggenhet, gjødslingstaktikk, blandingsforhold, gjÌringsprosess, sukkertilsetning og en rekke andre faktorer. Det er ingen likefrem sak ü lage smakfull vin med futt. Ei heller ü nyte den. Man skal snuse og smatte og gjenkjenne kalkstein, sjø, bÌr, trÌr og den blomsteraktige touchen av gjÌr. – Mü vinen analyseres for ü nytes? – Ja. Analyse og trening øker nytelsen. Det er med champagne som med sex. De fleste vil vel vÌre enig i at den første erfaringen ikke var den beste, ler Gjerdrum.
En flaske eller to til middag,
"
Da Gjerdrum pĂĽ det glade
+ . 0
altsü. Saftig norsk hummer pü tallerkenen stür fint til de mineralske boblene i glasset. Og kanskje en østers eller tolv til forrett. Men vent nü litt. Det ble raskt et ytterst glamorøst mültid. Skulle ikke dette handle om vinen bak glamouren? – Champagne er magisk, den kan brukes til all mat. – Til alt? – Alt utenom biff og lammestek, mener nü jeg. Prøv en lagret pinot noir-champagne til norsk vilt. Vinen er overveldende intens, selv om den er frisk. Den skjÌrer gjennom de kraftigste kjøttretter. Til norsk spekemat og røykt fisk er champagne fortryllende. Det vil nok overraske mange. Hjemme hos meg drikker vi alltid champagne til pinnekjøtt. Likevel er det lite som harmonerer sü godt som klassikeren østers og champagne. En herlig salt, syrlig og sprudlende oppkvikker. – Til østers gür det sü bra fordi champagne har mye av den samme sjøsmaken. Druene er dyrket i magert jordsmonn av ren kalkstein, som egentlig er fossil
1980-tall var fattig filosofistudent, fikk han smake sitt første minneverdige glass av drikken: en Krug 1981. Årgangen er kjent for sine vanskelige og sure viner. Heldigvis var denne et unntak. – Jeg fikk güsehud, og siden ble champagne en galopperende sykdom, minnes Gjerdrum, som gjerne drikker champagne pü en mandag. – Er ikke cava bra nok til hverdags? – Det er misforstütt sosialdemokratisk nedoversnobberi at det finnes sü mange likeverdige alternativer til champagne. Det finnes alternativer, ja – men til dürlig champagne, ikke til god. Sü skül for hverdagen! Norske vinkunder er ikke helt med pü den tanken. Av 2.278.593 liter musserende vin solgt pü Vinmonopolet ifjor, var kun 283.724 liter champagne. Det er et stykke igjen til champagnen blir et hverdagslig innslag pü middagsbordet.
+2 0 0 , 0 / 1 , 0 10 2 00 0 1 , 0 7 0 4 0 . + & " , 0
/ 1 , . + 0 00 + ( % - .. 5 , 0 . + 0 + . * ./ . 2 + 0 % . + * . / 10 . ) 0 0 ,0 * 0 // 0 + 0 . * ./ +
" %
' % / + 3 , 0 + - 1 0 & % 0 12 # 0 0 ./ 0 ./ . 1 10 / ./ . .0 ./ 0
"- + 1. / ! Cristal , $ 1 ' + " 1
+2 0 . , 2 0 +0 01 0 CĂŠdric Bouchard ( + 0 Agrapart ! 0 / +1 0 . + 0 5 .
) "
| |
" % Skal man først kjøpe champagne, er det nok ü velge mellom. Det finnes mer enn 5400
0 . + - 0 ./ 01 .
- / %' + + 0 1// 6 * 0 . /1 0 * ./
1 . 0 + - / + 1 * /6 0 . /1 0 / 0 # 6* 0 0 . /1 0 +2 . / +1 * ./ ( . / 0 00 ( % - / & % . . // / , , 0 0 . + 4 ' %
0 + & ,0 / - + . 0
" De beste champagneglassene har en
stor klokke med innsving i toppen. Dette gjør at glasset samler aromaene og gir en bedre duftopplevelse. " De siste ürene har biodynamisk vindyrking hatt oppsving i Champagne. Biodynamiske vinbønder følger en kalender som blant annet tar hensyn til münefasene nür det gjelder alt fra sprøyting av vinmarkene til tapping av vin. Chardonnay, pinot noir og pinot meunier – de fleste standardchampagnene bestür av en blanding av disse druesortene. Eksklusive bobler hører hjemme i feiring for to. # Å sprette en flaske champagne har ingenting med sprut ü gjøre. Helst skal korken bare si pop, uten ü søle. Et lite kunststykke, siden en flaske champagne visstnok inneholder rundt 30 millioner bobler. Champagne og sjømat – büde mat og vin smaker av mineralsk hav. " Enken Clicquot og hennes vinmaker, Antoine Mßller, fant i 1818 opp et trestativ (pupitre) som ble brukt til ü samle bunnfallet i flasketuten. Flaskene ble dreid rundt for hünd. Champagne er Frankrikes største vindistrikt, med over 5400 produsenter.
!
| |
CHAMPAGNE TIL FOLKET
-/</ 8:9;8+<< 693 <+77.<97,9 -0. 1,4595/28 -/07.8
â&#x20AC;&#x201C; I Champagne finnes det fĂĽ vinbutikker med et riktig variert utvalg. Skal man til Champagne, er det viktig ĂĽ planlegge godt, gjøre avtaler med smĂĽprodusentene og besøke dem ute pĂĽ landsbygda. Da er det lurt ĂĽ ha med seg gps, matpakke og vann, for pĂĽ landet er det dĂĽrlig skilting og fĂĽ restauranter mellom vingĂĽrdene, rĂĽder Geir Gjerdrum.
Standardproduktene fra de store champagnehusene er mer merkevare enn kvalitetsprodukt. Det handler bare om image, og smaker surt sukkervann. Godsakene lages i det smĂĽ champagneforfatter
produsenter av drikken. Valgets kvaler melder seg. Heldigvis har Gjerdrum gode rĂĽd: â&#x20AC;&#x201C; Standardproduktene fra de store champagnehusene er mer merkevare enn kvalitetsprodukt. Det handler bare om image, og smaker surt sukkervann. Godsakene lages i det smĂĽ. Gjerdrum vier i sin nye bok et langt kapittel til smĂĽprodusentene, som lager de gode drĂĽpene. De har trofast levert fra seg sin basevin til de store champagnehusene, som blander dem sammen til dyre og deilige miksturer. Men de siste tyve ĂĽrene har det skjedd en omveltning i forholdet mellom de store og de smĂĽ. Fortsatt dominerer kjempene, som Lanson og MoĂŤt & Chandon, men vinbøndene beholder stadig mer av sine egne avlinger selv. Resultatet blir unik vin.
| |
$* * ) * %* & * $ & * * & $
* ! $
& "
% & # '# & ( & $
$ %
â&#x20AC;&#x201C; Det blir mer av det som kalles ÂŤGrowers ChampagneÂť. De smĂĽ tar mye bedre vare pĂĽ naturen og det finnes flere smĂĽ som lager sĂĽkalt naturvin. Ikke bare er smĂĽprodusentene bedre, de er billigere ogsĂĽ, opplyser Gjerdrum. I en liten produsent er det verdt ĂĽ lete etter den lille skriften pĂĽ flasken. StĂĽr det ÂŤR-MÂť pĂĽ etiketten, betyr det at vinbonden bruker sine egne druer i vinen. Mange vinkunder har allerede oppdaget de gode smĂĽ. Tilbudet pĂĽ champagne fra smĂĽprodusenter har eksplodert i Norge, og ifjor var den lille produsenten Guy Charlemagne bestselgende champagne pĂĽ Vinmonopolet med sin Blanc de Blancs Reserve Brut. Riktignok gikk det bare 33.000 liter av den, men dog: SkĂĽl for de smĂĽ!