A-magasinet Plastposer by Wenche Gerhardsen

FOTO: MAGNUS KNUTSEN BJØRKE

søppel (U)NØDVENDIG

PLASTPOSER: India forbyr dem for å redde miljøet. I Norge trenger vi dem for å bli kvitt søppelet vårt.

A-MAGASINET 29. JANUAR 2010

(u)nødvendig søppel

Plastposene er et tegn på at vestlig konsumkultur har nådd India for fullt Zimbabwe tømmes xxxxxxxxxxxxxxxx for folk 24 xx Tier om HIV-smitte, xxxxxxxxxxxxxxx har sex 36 xx Beckhams xxxxxxxxxxxxx - verst kledd 48 xx

NR. 13 28. MARS 2008 AFTENPOSTEN

MILJØPROBLEM Døde dyr og forurensing. Verden har innsett at noe må gjøres med plastposene.

Tekst og foto: WENCHE GERHARDSEN HAN BRYR SEG LITE om hva plastpo-

Plastposen kveler verden

Engasjerte lesere 28. mars 2008 skrev A-magasinet første gang om «plastposens forbannelse». Bildet av storken som var viklet inn en plastpose, engasjerte så sterkt at dette ble vinneren da vi ba våre lesere om å kåre den beste forsiden dette året.

Plastposen n Ressurskrevende: Plast er et syntetisk materiale som i hovedsak lages av fossil olje eller gass. Hvert år går ca. 4 prosent av olje- og gassutvinningen til plastproduksjon. n Enormt mange: Antall plastposer som produseres i verden, er usikkert. Overslagene spriker mellom 500 milliarder og 1000 milliarder poser årlig. n Råtner ikke: Nedbrytingstiden anslås også å variere enormt, avhengig av plasttype og forhold, fra 10 til 1000 år. Bionedbrytbar plast tar noen måneder.

A-MAGASINET 29. JANUAR 2010

sen gjør med åkeren utenfor, mannen som kaster den ut av vinduet på Rajdhani-ekspressen et sted mellom New Delhi og New Jalpaiguri. Det finnes ikke søppelkasser på indiske tog, så løsningen er åpenbar. Forsøpling er et problem i India. Langs gatene stinker det brent plast fra små søppelbranner. Selv om mange fattige lever av å samle inn tykkere plast for gjenvinning, kveler materialet landet. Derfor går stadig flere delstater inn for et forbud mot plastposer. Plastens problemer. Lokale miljøor-

ganisasjoner kan fortelle at Indias 1,2 milliarder innbyggere så smått begynner å få øynene opp for de negative virkningene. – Første gang jeg skrev om plastposeproblemet, var i 1996. «Carry a bag, not a carrier bag» (Bær en bag, ikke en bærepose. Red.anm.) var tittelen. Jeg fikk masse respons. Wow! Folk bryr seg virkelig om dette, tenkte jeg. Ravi Agarwal, direktør for miljøvernorganisasjonen Toxics Link, snakker gjerne om det han ser på som en alvorlig miljøtrussel. Økt bevissthet rundt problemene som plastprodukter fører med seg, har de siste årene gitt miljøorganisasjoner i India noe å feire. Flere lokale forbud mot plastposer er innført. Sist ut var hovedstaden New Delhi, der det trådte i kraft i dagligvarehandelen i 2009. Toxics Link ser på hva plastposer

gjør i søppelstrømmen. Poser som brennes frigir tungmetaller, dyr spiser poser og dør, naturen blir forsøplet og avløp som tettes av poser fører til oversvømmelser. Plastposene er et tydelig tegn på at den vestlige konsumkulturen har nådd India for fullt. – Jeg er ikke imot all plast, men jeg tror på en mer rasjonell håndtering av plastavfallet vi produserer. Plastposeproblematikken er kun et symptom på et større problem, sier Agarwal. Søppelemballasje. En travel lørdag

på Karl Johan haster mennesker av gårde med hendene fulle av bæreposer. Vi bruker én milliard av dem hvert år i Norge. Rundt 80 prosent gjenbrukes som søppelposer. Det er derfor vi trenger dem, ifølge Statens forurensningstilsyn (SFT). I november i fjor argumenterte tilsynet, på bakgrunn av en analyse bestilt av Miljøverndepartementet (MD), imot et forbud mot plastposer. Dermed ble miljøvernminister Erik Solheims forbudsidé lagt på is. – Plastposer er et tema som har vært til konstant vurdering. Men miljøregnskapet er komplisert. Alle kan gjøre seg opp en mening om plastposenes plass. Kan noen komme frem til det motsatte av SFT, hører jeg gjerne på dem, sa Solheim til Aftenposten under en klimakonferanse i India i høst. Leder Arild Hermstad i Fremtiden i våre hender skjønner ikke hvorfor Solheim ikke foreslår en avgift istedenfor et forbud. – Kildesorteringen gjør at behovet for butikkposer har gått drastisk ned. Det bør miljøvernministeren huske på. I tillegg må han vite at det skjer mye med plastposer andre steder i verden, og at vi kan lære av dem.

reportasje LIVSFARLIG: Kuer spiser plast og dĂ¸r. I India er dette et stort problem.

A-MAGASINET 29. JANUAR 2010

kveler naturen SLAGORD: I Himalaya jobbes det med holdningene til bruk av plast.

A-MAGASINET 29. JANUAR 2010

Rundt 4 prosent av verdens uttak av fossil olje og gass går til plastproduksjon Men ingen politiker vil vel bli husket for å ha innført en avgift? Rundt 4 prosent av verdens uttak av fossil olje og gass går i dag til plastproduksjon. For å produsere 1 kg plast går det med 2 kg ren olje. I Norge bruker vi 1 milliard poser à 15 gram; det blir 30 000 tonn olje hvert år. – Det er ikke noe problem å få det tallet til å gå drastisk ned. Hadde vi innført en avgift, ville vi også gitt et viktig signal om at vi ønsker en verden som skal klare seg uten fossile produkter, mener Hermstad. Han vil at vi skal betale dobbelt så mye for posene som vi gjør på Rimi i dag. Istedenfor å gå rett til butikkene, bør kronene gå til en statlig miljøpott. I samme åndedrag minner han om CO2-avgiften fra 1991, som førte til at Statoil begynte å deponere CO2. Annerledeslandet. SFT åpner for en

slik avgift. I rapporten «miljøkonsekvenser ved bruk av plastbæreposer» står det at en avgift er veien å gå, dersom det er ønskelig å få ned bruken. Er det ønskelig? – Basert på en helhetsvurdering

ALTERNATIV: Gjenbruksposer er blitt trendy på Grünerløkka i Oslo. De pryder til og med vinduet til denne butikken.

har Regjeringen så langt ikke funnet grunnlag for å innføre en avgift på plastposer, men saken følges nøye, og ytterligere virkemidler vil kunne bli aktuelt hvis det viser seg å være behov for dette, melder Solheim. MD legger hovedansvaret for den norske plastposebruken på dagligvarebransjen. Den prøver på sin side å stimulere miljøbevisstheten vår ved å tilby handlenett og poser av resir-

kulert plast. Selv om plastposen ikke er en stor søppelsynder i Norge, er den så synlig at den kan vekke folk til handling helt uten tvang. I en e-post til A-magasinet forklarer MD hvorfor Norge er annerledeslandet: Vi er ansvarlige. Vi bruker ikke så tynne og farlige poser som resten av verden. Og vi forsøpler ikke like mye her i landet som for eksempel i India.

■ ■ ■ FAKTA

Plastposebruk i Norge

Tiltak verden rundt

n Stabilt antall: Den totale mengden plastavfall ligger relativt stabilt på ca. 500 000 tonn i året. Posene utgjør ca. 3 prosent av dette og under 1 prosent av husholdningsavfallet. n Til søppel: 80 prosent av posene brukes om igjen til å pakke inn søppel og annet. Resten samles via forskjellige systemer inn til resirkulering. n Lite i naturen: Ifølge SFT havner en svært liten andel av posene i naturen. En reduksjon i bruken vil sannsynligvis kunne oppnås dersom man måtte betale vesentlig mer enn i dag (f.eks. 5 kr/stk.) for dem. Dersom det er ønskelig å gjennomføre tiltak for å få ned bruken av bæreposer, vil en avgift være veien å gå.

Internasjonalt diskuteres det om forbud, miljøavgift eller et system for innsamling og resirkulering er fremtidens løsning. En rekke land har innført ett eller �ere tiltak for å minske bruken av plastposer. n Kina: Innførte forbud mot de tynne posene i juni 2008. n India: Forbud mot produksjon av tynne poser i �ere stater og byer sammen med informasjonskampanjer. n USA: Ingen lovgivning på føderalt nivå for å redusere bruken, men �ere tiltak på delstats- og bynivå. n Canada: Forbruket skal reduseres med 50 prosent.

n Afrika: Sør-Afrika har truet med totalforbud og foreløpig innført en miljøavgift. Kenya har forbudt posene. n Australia: Totalforbud mot lette poser innført i sommer. n Europa: I England er man ikke kommet særlig lenger enn trusler om avgift. Frankrike og Italia vil forby tradisjonelle poser og erstatte dem med bionedbrytbare poser fra i år. Danmark har hatt nedgang i forbruket etter avgiften som ble innført allerede i 1994, mens Sverige legger ansvaret for mest mulig miljøvennlige løsninger på produsentene.

A-MAGASINET 29. JANUAR 2010

(u)nødvendig søppel

SJALBUTIKK: Jitendra Agarwal (t.v.) og hans bror Harkey Agarwal måtte slutte å pakke ullsjal inn i plastposer for to år siden, da det ble forbud mot det i Darjeeling. Nå bruker de poser av ulike typer natur�ber, som lett løser seg opp.

Posefri natur. I Kanchendzonga nasjo-

A-MAGASINET 29. JANUAR 2010

KIS

turistnæringen uenig i departementets vurdering. Her merker man godt at Norge har en skjør natur og har derfor tatt opp kampen mot plastposene. – Som den villmarksperlen Svalbard er, er det enda større grunn til å si at de ikke hører hjemme her. På grunn av det arktiske klimaet går nedbrytingsprosessen saktere. I løpet av 2010 installeres det søppelkverner i alle kjøkkenvasker i Longyearbyen, og da forsvinner behovet for poser til matavfall, sier reiselivsleder Unni Myklevoll. Hun har tatt initiativ til å utrydde plastposene fra Svalbard. Erstatningen skal være en gjenbrukspose som vil få plass i vesken, og den skal være så lekker at turistene vil ta den med hjem som en souvenir. – Plastposer brytes ikke ned og blir liggende i naturen. Hovedproduktet vårt er den uberørte arktiske villmarken. Da må den få fortsette å være som den er, også i fremtiden. En omfattende rapport fra FNs miljøprogram UNEP slo i sommer fast at plastposer står som nummer to på verdens forsøplingsliste, rett etter sigarettstumper. Poser er også hovedingrediensen i søppelet som flyter rundt i verdenshavene, og som skylles inn over kystlinjer med rikt dyreliv, som på Svalbard.

KINA

nalpark i Sikkim, Indias nordligste delstat NEPAL mot Nepal, strømmer New Delhi Bahakhola-elven gjennom fjellene med vann fra isbreINDIA en. Her har tanken om at plastposer er uforenlig med skjør natur, allerede vunnet frem. Forbudet mot dem ser ut til å virke, for Sikkim er annerledeslandet i indisk sammenheng: Plasten flyter ikke her. Det gjør derimot økoturistene. – Se her, denne planten bruker vi mot tett nese, sier Ut Buhtia, leder i Kanchendzonga Conservation Committee, som utvikler økologisk turisme i Sikkim. Buhtia viser turistene medisinplanter i den mektige, men skjøre naturen. Lokalbefolkningen får også opplæring i hvordan de kan ta vare på naturen og tjene penger på å holde den fri for søppel. Posefri natur ble først en selvfølge etter at lokalmiljøet innså verdien av å droppe dem. Naturvennlige holdninger er ifølge Buhtia viktigere enn all verdens forbud. – Dette er vårt sted, og naturen er vår hovedressurs. Vi må tenke 20-30 år fremover, også på våre barn og deres fremtid. a-magasinet@aftenposten.no PA

Turistnæringen tar grep. På Svalbard er

Kanchendzonga Darjeeling

SIKKIM

BANGLADESH