Årsmelding 2020 - Divisjon Behandling

Divisjon Behandling

Tverrfaglig spesialisert rusbehandling i Blå Kors

Årsmelding 2020

Innhold Direktørens tilbakeblikk

3

Tall og statistikk

5

Det systematiske pårørendearbeidet

12

Traumebearbeidelse og psykoedukasjon er sentralt

15

56 småbarn innlagt i våre familieenheter

18

Årsmeldingens redaksjon: Kommunikasjonsansvarlig Hilde Evensen Holm og koordinerende divisjonsdirektør Brith Sjøvold

Brith Sjøvold

DIREKTØRENS TILBAKEBLIKK

Et krevende anderledesår Covid 19-smittevern, nye tiltak og endrede rutiner har preget behandlingshverdagen i institusjonene våre i stor grad dette året. Det er gledelig at alle tilbud ved institusjonene i divisjonen har vært opprettholdt.

Vi har lagt bak oss et anderledesår, et krevende pandemiår som vi alle kommer til å huske i lang tid fremover.

Smittevern, vaksiner, testing, håndvask, hjemmekontor, Teams, hjemmeskole, hytteforbud, stengte butikker, barnehager og skoler, «tometeren», sosial isolasjon og usikker fremtid har preget mange av oss. Munnbind har blitt det normale, og å klemme hverandre kan vi bare glede oss til å kunne gjøre igjen!

Poliklinikkene har i stor grad gitt digital behandling, via telefon eller som «walk and talk» dersom ordinært fysisk oppmøte har vært vanskelig grunnet smittevernhensyn.

I døgninstitusjonene har det vært stort fokus på informasjons- og motivasjonsarbeid, på nødvendigheten av å holde god avstand. Besøk, aktivitetstilbud og permisjoner har vært begrenset.

Pasientene har fått god behandling selv om mange tilpasninger er gjort.

Pandemien har tvunget oss til å finne kreative gode løsninger, til å tenke samarbeid, lære av hverandre og ta i bruk teknologiske løsninger. Det har vi klart!

Takket være godt arbeid og en porsjon flaks, har vi ikke hatt smitteutbrudd.

Rigge oss til anbud Alle institusjonen har nedlagt mye arbeid i forberedelse til nye anbudskonkurranser. Vi utvikler oss, samarbeider og søker å være innovative innenfor de økonomiske og faglige rammene vi har til rådighet.

Ideelles fremtidiges plass i TSB feltet er et viktig og stort spørsmål. Regjeringen la i desember frem NOU 2020:13 som er en kartlegging av pengestrømmer og lønnsomhet hos kommersielle og ideelle leverandører av velferdstjeneste.

NOU`en har fokus på tiltak som kan bidra til en mer samfunnsøkonomisk effektiv ressursbruk.

Velferdstjenestene som utvalget har sett på er spesialisthelsetjenester, kommunale helse- og omsorgstjenester, barnehager, friskoler, barnevern og arbeidsmarkedstiltak. Dette er en viktig utredning for Blå Kors som ideell velferdsaktør.

Rusreformen Myndighetene ønsker å endre samfunnets reaksjoner mot personer som tas for bruk og besittelse av narkotika fra straff til hjelp, behandling og oppfølging og vil derfor gjennomføre en rusreform for å sikre bedre tilbud til rusmiddelavhengige. Ansvaret for samfunnets reaksjon på bruk og besittelse av illegale rusmidler til eget bruk vil med denne reformen overføres fra justissektoren til helsetjenesten, ref NOU 2019:26.

Dette regnes som den største reformen siden rusmiddelavhengige fikk pasientrettigheter i 2004.

Årsmelding 2020

3

Blå Kors har levert høring på utvalgets forslag til Rusreform og støtter reformens innretning og intensjon om å flytte samfunnets reaksjon på personlig bruk og besittelse fra straff til helsehjelp.

Kvalitet i høysetet Det medisinske kvalitetsregisteret KvaRus ble innført i 2020. Det innebærer at vi tar del i systematisk innsamling av informasjon om pasientene, deres helse- og livssituasjon og opplevelsen av behandlingen gjennom hele forløpet. KvaRus er i likhet med andre kvalitetsregistre nyttig for statistikk, analyser og forskning og kan danne grunnlag når vi skal jobbe med kvalitetsforbedring både på nasjonalt og lokalt nivå.

Færre vurderingsinstanser?

Blå Kors har vært representert i arbeidsgruppen som fikk et nasjonalt utredningsoppdrag om rettighetsvurderinger og fritt behandlingsvalg i TSB. Medlem i arbeidsgruppen var Åse Prestvik fra Blå Kors Lade behandlingssenter.

Bakgrunnen for oppdraget var blant annet bekymringer fra brukerorganisasjonene om at pasienters rett til behandling blir vurdert ulikt rundt om i landet. Arbeidsgruppen mener at vurderingsenhetene innen TSB må sikres nødvendig mengdetrening, robusthet og reell tverrfaglighet og at dette bare er mulig gjennom å redusere antall vurderingsenheter betraktelig.

Arbeidsgruppen er videre delt i synet på om det er hensiktsmessig at andre institusjoner enn de offentlige helseforetakene har vurderingsenheter for TSB.

Lederskifte Vi takket av divisjonsdirektør Janka Holstad i 2020.

Hun har gjort en stor innsats for Blå Kors og for divisjon behandling i særdeleshet. Holstad gikk til nye utfordringer i kommunesektoren 1. januar 2021.

Vi ønsker Anita Ellefsen velkommen som ny divisjonsdirektør 1. mai 2021. Anita kommer fra stillingen som klinikksjef ved Trasopklinikken og kjenner TSB-feltet godt.

Loland behandlingssenter i Vennesla har også hatt et lederskifte i 2020. Daglig leder Frode Dunsæd begynte som leder for rusklinikken ved Sørlandet Sykehus, ARA. Jens Røed overtok stafettpinnen og ble ønsket velkommen i oktober.

Pårørende i TSB I årsmeldingen fra divisjon behandling ønsker vi denne gang å rette oppmerksomheten særlig mot en gruppe pasienter; de pårørende. Dette er pårørende som har utviklet egne helseproblemer på grunn av sin nære relasjon til en rusavhengig eller spillavhengig person. Vi vet fra forskning og fra vår kliniske praksis at pårørende kan utvikle en rekke helseproblemer, både av fysisk og psykisk karakter.

Poliklinikkene i Oslo, Haugaland, Trondheim og Skien har gode tilbud til denne gruppen. De aller fleste er kvinner som er ektefeller/samboere, mødre eller døtre. Du kan lese mer i denne årsmeldingen og hvorfor disse tilbudene er så viktige og hvorfor vi fortsetter å løfte de fram.

Koordinerende divisjonsdirektør, Brith Sjøvold

Blå Kors vil arbeide for at vi både får beholde egne- eller blir likeverdig part i offentlige vurderingsenheter.

4

Årsmelding 2020

Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) i Blå Kors Lade Behandlingssenter, Trondheim Haugaland A-Senter, Haugesund Borgestadklinikken, Skien Eina Behandlingssenter, Vestre Toten Slemdal Behandlingssenter, Oslo Blå Kors Poliklinikk, Oslo Loland Behandlingssenter, Vennesla

LADE

EINA HAUGALAND

BORGESTADKLNIKKEN

SLEMDAL

OSLO

LOLAND

Årsmelding 2020

5

God innsøkning og høyt belegg Døgn:

Slemdal

Borgestadklinikken

Eina

97,2%

95,2%

96,9%

Lade

Haugaland

Loland

92,6%

94,0%

95,0%

Aktivitet i poliklinikkene:

Oslo

94,0%

6

Årsmelding 2020

Haugaland

Lade

156,0% 126,0%

Borgestadklinikken

113,2%

Antall pasienter og alder i 2020

Antall pasienter under 40 år: 1128

Antall pasienter 40-60 år: 1001

Totalt: 2419 unike pasienter

Antall pasienter over 60 år: 290

Årsmelding 2020

7

Kjønnsfordeling

Ca. 60 % menn

Ca. 40 % kvinner

Det er mange kvinner som får behandling og hjelp i spesialisthelsetjenesten i Blå Kors. Når 4 av 10 er kvinner er det en høyere andel enn det som er vanlig i rusfeltet hvor det tradisjonelt sett er to tredeler menn.

Våre institusjoner har noe ulik profil, slik at Eina for eksempel gir tilbud til kun menn med alkoholproblemer. På Loland er det en overvekt av menn, de fleste yngre med opiatavhengighet.

Men på Lade er det egen kvinnepost, og vi har våre spesialiserte tilbud til gravide og familier. Det er også en klar overvekt av kvinnelige pasienter blant de pårørende som får behandling i poliklinikkene i Blå Kors.

8

Årsmelding 2020

Mest brukte rusmiddel

Alkohol De fleste behandlingsinstitusjonene i Blå Kors divisjon behandling rapporterer at det er alkohol som er hovedrusmiddel hos pasientene. Men erfaringene er også at det ikke er uvanlig med blandingsbruk. Det innebærer at pasienten i tillegg til alkohol også har en avhengighet til for eksempel medikamenter, til cannabis og flere andre narkotiske stoffer.

Årsmelding 2020

9

Pårørende som pasienter i TSB – hvorfor det?

Behandlingsinstitusjonene i Blå Kors har lange tradisjoner for å innlemme familien i behandling av den avhengige. Rus- og spillavhengighet rammer ikke bare den avhengigedet rammer familie og nettverk. Samspillet i familien blir forstyrret, skam og tabuer omgir ofte problematikken, psykisk og fysisk uhelse kan bli resultatet for de som lever nært.

Vi har innhentet tall fra tre av poliklinikkene våre, ​som i tillegg til å innlemme familien i behandling av den avhengige, ​også har egne behandlingstilbud for pårørende som trenger hjelp for egen del. Vi belyser også utfordringer vi har i TSB for å fortsatt kunne gi behandlingstilbud til denne gruppen, og vi har snakket med to av våre engasjerte behandlere.

Foto: Blå Kors Poliklinikk Oslo

10

Årsmelding 2020

Pårørendepasienter – hvor mange og kjønn

Oslo

Lade

Borgestadklinikken

Kvinner: 75 Menn: 14 Totalt 89

Kvinner: 7 Menn: 12 Totalt 19

Kvinner: 99 Menn: 20 Totalt 119

Totalt: 181 kvinner og 46 menn Pårørendepasienter – alder:

18-39 år Oslo: 43 Lade: 5 Borgestadklinikken: 52

40-59 år Oslo: 35 Lade: 10 Borgestadklinikken: 55

60-79 år Oslo: 11 Lade: 3 Borgestadklinikken: 12

Pårørendepasienter: Stort spenn i alder

Årsmelding 2020

11

Artikkel

Åse Prestvik på Lade.

12

Årsmelding 2020

Artikkel

Det systematiske pårørendearbeidet Vi kan ikke overlate til den enkelte behandler om den pårørende skal involveres i behandling eller få hjelp for egen del. Dette må ledelsesforankres, sier Åse Prestvik på Blå Kors Lade Behandlingssenter.

Av: Hilde Evensen Holm Forskning både nasjonalt og internasjonalt viser at det nytter med familieorientert behandling ved rus- og annen avhengighetsbehandling. At familien skal med, er kvalitet- og utviklingsleder Åse Prestvik ved Lade tydelig på. Der har de lang erfaring med et systematisk pårørendearbeid.

Den viktige forankringen – I ett systematisk pårørendearbeid er forankring på toppen i organisasjonen sentralt. Det handler om kultur, arbeidsform, rutiner og praksis.

Prestvik eksemplifiserer ved å fortelle om en minimumsstandard som er innført.

– Vi har en rutine i Klinikkavdelingen her på Lade som sier at i løpet av de første 14 dagene av et behandlingsforløp så skal pasientens pårørende bli kontaktet. Utgangspunktet er den pårørendes situasjon. Hvordan påvirker rusproblemet den pårørende og andre i familien? Er det barn som er berørt? Får de hjelp og veiledning? Hva trenger

familien i den situasjonen de er i? Hovedfokus i møte med pårørende er deres hjelpebehov, ikke den avhengiges behov. Det er en potensiell fallgruve å bli mest opptatt av den pårørende som en katalysator for endring hos den avhengige, sier Prestvik.

En grunnlagsforståelse Å sikre en grunnlagsforståelse blant de ansatte må ligge i bunn for praksis og tiltak. Å sørge for at nye medarbeidere får nødvendig opplæring i familieperspektivet er også en del av et systematiske pårørendearbeidet. Sjekklister for opplæring av nyansatte og planmessig arbeid med kompetanseheving er derfor nødvendig.

– Det er mange krav til TSB som krever sin plass, jeg kan nevne implementering av pakkeforløp og KvaRus som aktuelle eksempler. Vi har et ansvar for å passe på så familieperspektivet ikke blir glemt eller nedprioritert. Samtidig er det er godt å se at pakkeforløpet omfavner pårørendeinvolvering og gir klare føringer for at pårørende involveres i pasientforløpene.

Diagnoser og rettigheter Pårørende kan også utvikle egne helseproblemer som følge av å leve nær en person med rus eller spilleproblemer. Da kan de få behandling i poliklinikken.

Årsmelding 2020

13

Artikkel

Det er de senere årene gjort flere norske studier som underbygger viktigheten av familie­perspektivets plass i TSB. – For pårørendepasienter som skal til behandling hos oss i tverrfaglig spesialisert behandling (TSB) er det fortsatt ett hinder at prioriteringsveilederen for rettighetsvurderinger i TSB ikke har pårørende inne som en såkalt «tilstandsgruppe». Til tross for kontakt mot helsemyndighetene og tidligere avklaringer om at pårørende har rett til behandling for egen del i ruspoliklinikkene, møter vi fortsatt på usikkerhet i vurderingsinstansene.

På Lade har vi hatt en markant nedgang i antall pårørendepasienter de siste årene, og trolig er en medvirkende årsak til dette at en del pårørende ikke får «rett til behandling» når henvisningen blir vurdert. Vi har også sett at dette gjelder pårørende til spillavhengige. I den forbindelse har jeg tatt kontakt med sentrale helsemyndigheter og håper på en skriftlig tilbakemelding derfra som bekrefter at også pårørende til spillavhengige kan få hjelp i TSB, sier Prestvik.

Familieperspektivet i TSB Det er de senere årene gjort flere norske studier som underbygger viktigheten av familieperspektivets plass i TSB. Nasjonale myndigheter har gjennom nasjonal veileder og rettigheter til pårørende forsøkt å legge til rette.

Likevel må vi fortsatt passe på så pårørendes mulighet og rett til hjelp i TSB ikke forsvinner, framholder Prestvik.

14

Årsmelding 2020

– Vi trenger, for pårørende som for pasienter, et mangfold av tilbud – og det er slett ikke alle pårørende som skal ha hjelp i spesialisthelsetjenesten eller i TSB. Her i Midt-Norge samarbeider vi godt med Lærings- og mestringssenteret for pårørende ved St Olavs HF, NKS Veiledningssenter for pårørende og organisasjoner som har tilbud om selvhjelpsgrupper. Samlet sett tilbyr vi ulike innsatser som kan benyttes alene eller i kombinasjon, ut fra den enkelte pårørendes behov.

– At de pårørende vi møter skal fanges opp i psykisk helsevern, har jeg derimot liten tro på.

For pårørende til spill- og rusavhengige som har utviklet egne helseproblemer som belaster og påvirker hverdag og fungering i stor grad, er vi i TSB rette instans. TSB poliklinikkene i Blå Kors har kompetanse til å forstå og behandle avhengighet i et familieperspektiv, vi har verktøyene og innsikt til å gi pårørende god terapeutisk behandling. Det er lønnsomt på alle måter, sier Åse Prestvik ved Blå Kors Lade Behandlingssenter.

Artikkel

Pårørendepasienter i poliklinikken:

Traumebearbeidelse og psykoedukasjon er sentralt Pårørende som har egne helseproblemer på grunn av sin nære relasjon til en person med rusavhengighet er blant pasientene ved poliklinikken til Blå Kors Borgestadklinikken. De er foreldre, søsken, besteforeldre, og unge voksne som kommer til behandling fordi de har vokst opp i et hjem med rus.

Av: Hilde Evensen Holm Spesialsykepleier og behandler Gunn Lyng har lang erfaring fra arbeid med pårørende, og særlig gruppen vi kaller VBM-pasienter (voksne som er barn av rusmisbrukere). Hun forteller at pasientene kommer til klinikken med plager og symptomer som har bygd seg opp over lang tid. Psykiske plager, utslitthet og kroppslige smerter er vanlig.

Psykosomatiske plager og sykdommer som hjertetrøbbel, mage/tarm problematikk og andre symptomer på kronisk stress ser vi også.

Kartlegging viser mye uhelse Som spesialisthelsetjeneste er vår oppgave å kartlegge, utrede og behandle, sier psykologspesialist Annette El-Agroudi.

– Pårørendepasientene er en gruppe med store helsebelastninger på grunn av sin livssituasjon.

Alle har forskjellige behov. Dette er ingen ensartet

gruppe, de trenger individuell tilpasning slik andre pasienter gjør. De er kvinner og menn med ulik bakgrunn og relasjon til den avhengige. Det er også et stort aldersspenn. Men en overvekt av de som kommer er kvinner. Noen er både pårørende til en rusmisbruker og har en oppvekst med rusmisbrukende foreldre. Pasientene har utviklet mangfoldige helseplager som kan best forklares med flere psykiske diagnoser. Gjennom våre utredninger finner vi blant annet angst, depresjon, spiseforstyrrelser, posttraumatisk stress syndrom, generalisert angst og personlighetsforstyrrelser, sier psykologspesialisten.

Funn i rapporten «Pårørendepasienter ved Borgestadklinikken» ( KoRus- Sør, 2013) gir også et bilde av en gruppe pasienter som har belastninger som går på helsa løs. Der rapporterer pasientene slik om sine helseproblemer: • • • • • • •

79,9 %: nedstemthet 71,5 %: utmattelse 68,8 %: søvnproblemer 66,0 %: angst 64,7 %: muskel/skjelettplager 52,5 % hodepine 43,9 % mageproblemer.

Årsmelding 2020

15

Artikkel

Gunn Lyng og Annette El-Agroudi

16

Årsmelding 2020

Artikkel

Slik er behandlingen lagt opp Behandlingen vil alltid innebære psykoedukasjon.

Det å ha kunnskap om selve rusen, rusens atferd og hvordan kommunikasjonen kan spille seg ut med manipulasjon og flytende grenser, står sentralt.

Videre er innsiktorientert/ eller mentaliserings­ baserte intervensjoner viktig i behandlingen av pårørende.

Det kan gis tilbud om arbeid med traumer, tanker og følelser med metoder som EMDR, ISTDP og metakognitiv terapi. Disse terapiformer er moderne, effektive og korttidsbaserte. Vi jobber også med livshistorien med narrative teknikker, sier Annette El-Agroudi.

Det går på en måte ikke over Gunn Lyng har lang erfaring fra behandling av voksne barn av rusmisbrukere (VBM): – Vår oppgave er å vise disse unge menneskene at deres opplevelse av å ikke være bra nok, ikke ha gjort nok for sine foreldre, ikke vært flinke nok eller snille nok, den skam og skyld de bærer på; å løfte den byrden vekk. Sammen med dem utforsker vi hva de stod i som barn, hvordan de tenkte om seg selv og hva slags respons de fikk fra omsorgspersonene. Jeg heier på alt de fikk til og gjorde på tross av omstendighetene og utfordrer de til å tenke nytt om barnet de engang var. Barnet som skjulte svikten i hjemme, hadde lite lommepenger og opplevde forsømmelse, utenforskap og kanskje fattigdom på mange plan.

Andre kom fra hjem hvor fasaden var i orden, men hvor det var fyll, ukritiske voksne og overgrep. Dette er tøffe livshistorier. Mange har til tross for dette fått til så mye i livene sine, men relasjonsvanskene kommer til syne som voksne. Det kan for eksempel

Pasientene blir bedre, behandling nytter, bekrefter Annette El- Agroudi være vanskelig å stole på andre og leve i et parforhold. Verktøyene de brukte og lærte seg som barn for å «overleve» er ikke like virksomme og brukbare som voksne.

Det nytter med behandling Pasientene blir bedre, behandling nytter, bekrefter Annette El-Agroudi.

– Behandlingen monitoreres med feedbackverktøyet PCOMS. Slik ser vi om behandlingen fører til positiv endring. Mer enn halvparten rapporterer om signifikant bedring.

Vi evaluerer også kontinuerlig den terapeutiske arbeidsalliansen.

De tenker nytt om seg selv og sin fortid, foreldrene og det de har måttet stå i. Det avlaster og hjelper.

De finner fram til den sunne kraften og sette grenser, de finner anerkjennelse, respekt og en ny verdighet. Når pasienten har oppnådd en positiv endring i livet sitt, avsluttes behandlingen.

Årsmelding 2020

17

56 småbarn innlagt i våre familieenheter

Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) i Blå Kors rommer hele livsløpet. Vi har pasienter fra 0-80 år.

De aller minste pasientene er barna som er innlagt sammen med sine mødre/fedre på våre enheter for familier. Det er Lade i Trondheim, Haugaland i Haugesund og Borgestadklinikken i Skien som har slike tilbud.

Dette er langtids- døgnbehandling med fokus på rusbehandling for de voksne, foreldreskap og barnets egen utvikling.

Barna har en sårbarhet med seg inn i livet da mor som oftest har vært innlagt hos oss også i graviditet pga sitt rusproblem.

Tverrfaglige team med blant andre lege, psykolog, jordmor, behandler og miljøterapeut følger familiene tett.

Samhandling og samarbeid med andre instanser er viktig – da familiene kan ha behov for oppfølging gjennom lang tid.

18

Årsmelding 2020

Antall gravide og familier

Mødre Haugaland: 30 Lade: 12 Borgestadklinikken: 31

Gravide Haugaland: 2 Lade: 7 Borgestadklinikken: 13

Menn/Partnere Haugaland: 14 Lade: 6 Borgestadklinikken: 7

Beleggsprosent familie-enhetene:

Barn Haugaland: 29 Lade: 8 Borgestadklinikken: 19

Lade

104%

Haugaland

115%

Borgestadklinikken

99,0%

Årsmelding 2020

19

Blå Kors Norge Storgata 38, N-0182 Oslo Tlf: 22 03 27 40 - Fax: 22 03 27 41 Epost: post@blakors.no www.blakors.no

Design og produksjon: Reklamehuset Wera

Divisjon Behandling