Adventnytt 10 2015 by Syvendedags Adventistkirken

Adventnytt

10 â&#x20AC;˘ 2015

BĂ¸nneukelesninger:

Ă&#x2026; leve i forventning Fornyelse og Jesu annet komme

Adventnytt Abonnement Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 60 / Faks: 32 16 15 51 E-post: ordre@norskbokforlag.no Ansvarlig redaktør Reidar J. Kvinge Redaktør Tor Tjeransen E-post: post@adventnytt.no Faste medarbeidere Rolf Andvik, Tom Angelsen, Jóhann E. Jóhannsson, Finn F. Eckoff, Øyvind Gjengstø Adventistkirkens organisasjoner: Den norske union Besøksadresse:Vik senter,Vik i Hole Postadresse: Postboks 124, 3529 Røyse E-post: post.dnu@adventist.no Tlf.: 32 16 16 70 / Faks: 32 16 16 71 Bankgironr.: 3000.30.33100 Leder: Reidar J. Kvinge E-post: reidar.kvinge@adventist.no Sekretær: Finn F. Eckhoff E-post: finn.eckhoff@adventist.no Økonomisjef: Jóhann E. Jóhannsson E-post: johann.johannsson@adventist.no Adventistsamfunnets ressurssenter: Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 52 / Faks: 32 16 15 51 E-post: ordre@norskbokforlag.no Nordnorsk distrikt Stuertveien 6, 9014 Tromsø Tlf.: 78 60 08 68 E-post: post.nnd@adventist.no Leder: Tom Angelsen Vestnorsk distrikt Einerkollen 25, 5172 Loddefjord Tlf.: 88 00 98 89 / Faks: 55 50 98 94 E-post: post.vnd@adventist.no Leder: Øyvind Gjengstø Østnorsk distrikt John G. Mattesonsvei 9, 0687 Oslo Tlf.: 22 75 50 25 / Faks: 22 75 50 26 E-post: post.ond@adventist.no Leder: Rolf Andvik Kurbadet Akersgata 74, 0180 Oslo Tlf.: 22 20 64 14 / 404 06 418 / Faks: 22 20 64 14 E-post: post@kurbadet.oslo.no ADRA Norge Pb. 124, 3529 Røyse Tlf.: 31 01 88 00 / Faks: 32 16 16 71 Bankgironr.: 3000.30.31035 E-post: post@adranorge.no

Aktivitetskalender

1.-4. 9.-11.

Høstferie, TVS Inspirasjonshelg, Matteson Misjonsskole 10. Frammøtetelling 16.-18. Nordic Youth Retreat, Ekebyholm, Sverige 19.-23. Leirskole, menighetsskolene 23.-25. Ledertreff,VND og ØND, Halvorsbøle 25.-26. Pastorsamling på Halvorsbøle 30.-31. Foreldrehelg TVS (til 1. november) 31. Misjon 10/40, Mjøndalen 31. Bønneuke (til 07.11.2015)

1. Misjon 10/40 1. Foreldrehelg TVS 1.-7. Bønneuke 6.-8. Teen Forum 7.-14. Global uke 12.-15. Absolutt TVS 13.-18. TED Annual Council 14. Frammøtetelling 16. Rektormøte 19.-22. Absolutt TVS 21. SABU Fotballcup 21.-22. Styremøte, NND 22. Styremøte,VND 29. Styremøte, ØND

Menighetskalender

3. Brevskolens dag 3. Offer: Norsk Bibelinstitutt 17. Profetiens Ånds dag 17. Offer: Advent Nytt 24. Fokus på skapelse 31. Første dag i bønneuken

1.-7. 7.

17. oktober: Advent Nytt Advent Nytt sendes ut til alle Adventkirkens medlemmer i Norge uten krav om abonnementsavgift. Utgiftene til et årsabonnement beløper seg til ca. 300,- kroner, og kollekten dekker en del av dette.

Hope Channel Norge Postboks 124, 3529 Røyse Tlf. 32 16 16 70 / Faks: 32 16 16 71 Bankgiro: 3000.30.37777 Internett: www.hopechannel.no E-post: post@hopechannel.no Norsk Bokforlag AS Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 50 / Faks: 32 16 15 51 Bangironr.: 3000.30.32600 E-post: post@norskbokforlag.no

Følg oss på Facebook: www.facebook.com/adventist.no

Tyrifjord videregående skole 3530 Røyse, Tlf.: 32 16 26 00 Faks: 32 16 26 01 E-post: post@tyrifjord.vgs.no Norsk helse- og avholdsforbund v/Per de Lange Postboks 124, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 70 / Mob 901 83 859 E-post: post@norskavholdsforbund.no Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS 2614 Lillehammer Resepsjon: 61 24 91 00 Inntakskontor.: 61 24 92 00 Faks: 61 24 91 99 E-post: skogli@skogli.no Mosserødhjemmet Plutosvei 24, 3226 Sandefjord Tlf.: 33 48 81 00 / Faks: 33 48 81 88

21.

Bønn og fellesskapsuke Offer: Bønneukeoffer til Global misjon Offer: Helse- og avholdsarbeidet

Hvordan brukes kollekten 7. november: Bønneukeoffer Gavene benyttes til ”Global misjon”-prosjekter for å bringe evangeliet ut til steder der det ennå ikke er kjent. Det kalles ofte ”forsakelsesofferet”, og i tidligere tider gav mange adventister opp til en ukeslønn til dette formålet.

Herren er nådig, vi går ikke til grunne. Hans barmhjertighet tar ikke slutt, den er ny hver morgen. (Klag 3,22)

ADVENTISTINFO NYHETSBREV Adventistkirken sender et elektronisk nyhetsbrev hver uke. Du får de ferskeste nyhetene gratis til din e-postadresse. Start abonnement: Send en blank e-post til: adventistinfo-subscribe@listserver.no fra den e-postkontoen du vil motta utsendelsene til.

Innhold

Syvendedags Adventistkirkens seniorforening Sekretær: Reidar Larsen Tlf: 62 12 26 66 / Mob: 943 32 898 E-post: reidar.larsen@adventist.no Bankgironr.: 3000 26 41867 Adventnytt er Syvendedags Adventistkirkens offisielle organ i Norge. Bladet sendes kostnadsfritt til medlemmer av norske adventistmenigheter bosatt i Norge. Andre kan bestille bladet ved Norsk Bokforlag. Pris kr. 225 pr. år. Til utlandet koster bladet kr. 275 pr. år. Stoff til bladet må være innlevert senest den 2. i hver foregående måned. M

Ø M E R KE T ILJ

7 Trykksak 3

Forside:

NOVEMBER

Hvordan brukes kollekten

Norsk Bibelinstitutt Vik Senter, Postboks 133, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 32 / Faks: 32 16 16 31 Bankgironr.: 3000.30.22222 Rektor: Kjell Aune E-post: post@norskbibelinstitutt.no

Layout: Norsk Bokforlag Trykk og innbinding: 07 Media AS

OKTOBER

3 Flyktning 4 Leserbrev 5 Mer enn bordbønn og andakt 6 Mitt møte med IMPACT 7 Religion: Konfliktskaper eller fredsskaper 8 ADRA 10 Menighetsliv

13 TVS-kontakten 17 Bønneukelesninger 37 Barnas bønneukelesninger 45 Vi minnes 45 Vi gratulerer 47 Barnesiden 48 Rekkeviddeangst og ladestasjoner

Leder

Flyktning Av Tor Tjeransen

ens det kommer tusenvis av flyktninger i døgnet til Hellas, sier noen her i landet at vi ikke har kapasitet til å ta imot 8 000 personer i løpet av et par år. Hva er drivkraften bak en slik holdning? Har vi blitt så rike at vi ikke vil dele med andre? Har vi blitt så glad i egen trygghet at vi ikke unner andre den samme tryggheten? Har vi rett og slett blitt ufølsomme overfor andre menneskers behov? For noen år siden stod jeg inne i kirken i Dair al-Adhra-klosteret førti kilometer nord for Minya i Egypt og ble igjen minnet om at verdenshistoriens mest betydningsfulle person var en flyktning. Maria-kirken er bygget over et sted der tradisjonen sier at Maria, Josef og Jesus bodde en tid mens de var flyktninger i Egypt. Kristendommens hovedperson var en flyktning. Det skulle derfor ligge i alle kristnes DNA å kjenne ansvar for å hjelpe flyktninger. Så godt at spebarnet Jesus ikke døde av sult og tørst i ørkenen på vei mot Egypt. Så godt at Jesus ikke ble møtt med et piggtrådgjerde da han flyktet til et fremmed land. Vi skal ikke romantisere den tiden Jesus levde i. Det var ikke noe romantisk å være flyktning den gangen. Det er ikke romantisk i dag heller. Men mange ting er selvsagt ordnet på mye bedre måter i dag enn det var for 2000 år siden. Likevel er det verd å tenke over: Hvordan hadde vi møtt Jesusbarnet hvis han hadde vært en flyktning som søkte opphold i Norge i dag? Det er vel stor sannsynlighet for at de hadde blitt sittende på mottak. Jesus var så liten da familien måtte flykte, at han kanskje ikke hadde noe bevisst minne om tiden i Egypt. Men vi kan regne med at den farefulle ferden var en del av familiens historie og at Jesus hørte Maria og Josef fortelle om opplevelsene de hadde. «Mamma, fortell om den gangen vi måtte flykte

www.adventnytt.no

til Egypt.» Det er ikke vanskelig å forestille seg at Jesus må ønsket å høre om dette opp gjennom oppveksten. Jesus trakk fram flyktningemotivet da han underviste om dommen. «Jeg var fremmed, og dere tok imot meg,» sier han om dem som er klare for et nytt liv sammen med kongenes konge (Matt 25,35). Motsatt lyder vurderingen av dem som ikke har fått Jesu kjærlighet under huden: «jeg var fremmed, og dere tok ikke imot meg» (Matt 25,43). Og konklusjonen Jesus trekker, er virkelig konstruert for å skape grundig ettertanke om hvordan vi

trenger hjelp på mange måter. Har du et hjerte for å hjelpe? Ta kontakt med et flyktningmottak. Du kan støtte flyktninger og asylsøkere med mange forskjellige ting. Du kan hjelpe som enkeltperson eller din menighet kan stille opp som en gruppe. Frivillig innsats er både verdsatt og nødvendig. «Frivillighet går aldri ut på dato,» sier Tove Brorson, mottaksleder ved Hvalsmoen transittmottak. Vi hjelper også til der folk bor i utgangspunktet, slik at de skal slippe en farefull ferd ut i det ukjente. ADRAnettverket gjør en viktig jobb for å

Så godt at Jesus ikke ble møtt med et piggtrådgjerde da han flyktet til Egypt. behandler andre mennesker: «Det dere ikke gjorde mot én av disse minste, har dere heller ikke gjort mot meg» (Matt 25,45). Flere av Bibelens betydelige personligheter var flyktninger. Da det var sju år med feilslåtte avlinger i regionen, kom Jakob og hans familie som flyktninger til Egypt. Gud hadde på forhånd sendt en av familiens yngste for å forberede en god mottakelse. Jakobs familie fikk selvsagt VIP-behandling i Egypt takket være Josefs posisjon i landet. Men faktum er fremdeles at familien måtte få hjelp i et naboland for ikke å bukke under av sult. Og selv om Egypt også var rammet av uår, delte de av det oppmagasinerte kornet. Noomi og Elimelek var flyktninger i Moab, og Ruts bok beskriver de viktige konsekvensene av det oppholdet. Det er gode grunner til at vi bør være blant dem som sier til flyktningene: Dere er velkomne her i Norge. Vi må våre villige til å ta imot mennesker som flykter fra krig, forfølgelse eller naturkatastrofer. De som kommer til landet vårt,

sørge for utdanning, hjelpe til med oppstart av små bedrifter og finansiere vannboring for både landbruk og husholdninger. Dette er eksempler på tiltak som hjelper mennesker til å klare seg der de er. Flyktninghjelpen opplyser at det nå finnes 59,5 millioner mennesker på flukt i verden. Det er en økning på 18 millioner i løpet av seks år. Årsakene til den dramatiske økningen er primært krigene i Syria, Irak og Sør-Sudan. Med et så stort antall flyktninger i verden er det nødvendig at vi er villige til å hjelpe både med å ønske noen velkommen hit og ved å støtte mennesker der de er.

REDAKTØR: Tor Tjeransen leder medieavdelingen og avdelingen for samfunnskontakt og religionsfrihet. tor.tjeransen@adventist.no

ADVENT NY T T 10 • 20 15

Leserbrev

ADVENTISMEN HAR ALLE SVARENE HVORFOR DELER VI ikke svarene med alle som spør og roper fortvilt etter dem? Adventismen har en helhetlig og sammenhengende forståelse av verden, livet, mennesket, fortid, nåtid og framtid. Den presenterer de svarene vår verden og vi mennesker trenger i dag og resten av denne klodens dager. Da Gud oppreiste adventmenigheten, ville han gi verden løsningene, hjelpen og redningen før problemene vokste oss over hodet, før vi hadde kommet så langt som vi er kommet – på randen av en global og katastrofal miljø- og klimakrise, økonomisk og politisk kollaps. Verden er i ferd med å gå i oppløsning – og vil til slutt gjøre det - i mangel på adventismens svar og løsninger. Da Gud sa til adventistene: dere skal være verdens lys og jordens salt, så mente han bokstavelig hvert eneste ord. I adventismen ligger Guds svar på både frelse, harmoni og optimal helse og lykke for mennesker, dyr, natur og skaperverk. Guds råd og anvisninger til vår tids utfordringer ligger i forvaltningen – en god og rettferdig forvaltning av eget liv, familiens liv, samfunnets liv

og virke, naturen og naturressursene, det materielle og økonomiske, politikk og nasjoners velferd og likeverd. Alt dette ligger i adventismen som Gud ga oss for å gi til verden. Adventismen skulle bringe Guds rike ned på jorden igjen, slik Jesus gjorde det to tusen år tidligere. Og gjennom denne gudsrikeopplevelsen skulle vi mennesker virkelig få smaken på og tørsten etter den nye jord og himmel han hadde lovet å gi oss mennesker. Da ville vi kunne møte verdens undergang, ikke som slutten på vår verdens historie, men som begynnelsen til en helt ny verden – den opprinnelige. Men skal dette kunne skje i denne endetid, må vi som menighet gjenoppdage den løsningsorienterte adventismen Jesus ga oss. Vi trenger den for å overleve som menighet, menneskene trenger den for å finne svarene og løsningene på vår tids store utfordringer. Verden trenger den for at vi skal få se og oppleve at Gud alltid snakker sant om morgendagen.

Rolf Luneng

JESU MENNESKELIGHET JEG HAR LEST innlegget til Jan Skonnord. Han sier at han tror at Jesus kom med Adams natur før fallet. Likeledes sier han at vi ikke kan seire over synd. Jeg vil sitere hva E.G.W sier i Slektenes Håp s. 26 og utover (i papirutgaven). «Det ville ha vært en nesten ufattelig ydmykelse for Guds Sønn å ta på seg menneskelig natur, selv da Adam var i sin uskyldighetstilstand i Eden. Men Jesus tok på seg menneskelighet da slekten var blitt svekket etter fire tusen år i synd. I likhet med enhver Adams ætling var han underlagt virkningene av arvelighetsloven. Hva dette bestod i, går frem av historien om hans jordiske forfedre. Han kom med en slik arv for å ta del i våre sorger og fristelser og for å gi oss eksempler på et syndfritt liv. I himmelen hadde Satan hatet Kristus for den posisjon

han hadde hos Gud. Han hatet ham enda mer da han selv ble fratatt sin verdighet. Han hatet ham som forpliktet seg til å gjenløse en syndig slekt. Til denne verden hvor Satan gjorde krav på å være hersker, tillot Gud likevel at hans Sønn kom som et hjelpeløst lite barn som var undergitt menneskelig svakhet. Gud lot ham møte menneskelivets farer på samme måte som ethvert annet menneske, for å kjempe kampen slik som ethvert menneske må gjøre det, med fare for nederlag og evig tap.» Samtidig lurer jeg på hva redaksjonen mener om dette sitatet. Kunne Jesus ha syndet? Hva ville da resultatet vært? Her sier E.G.W. at Jesus kom som et ekte menneske som du og jeg. Hun sier at Jesus var et eksempel for oss på et syndfritt liv. Bjørn Berglund

KRISTUS OG OSS JEG VIL PRESISERE at mitt innlegg i Advent Nytt nr 5-2015 åpner med følgende setning: “Kristi rettferdighet kan ikke mottas før de skitne klærne (synden) er fjernet.” Denne innledningen slår fast at Kristi rettferdighet er noe som vi får av Kristus, men også hvem som ikke mottar denne (de som ikke vender om og får sine synder tilgitt). Resten av avsnittet beskriver de som mottar Kristi rettferdighet, de som ikke lever etter kjødet, men etter Ånden (Rom 8,13), de som tar på rettferdighetens brynje (Ef 6,14), som også er definert som bryllupskledningen (Matt 22, 11-13). Det fine linet i denne kledningen er spunnet av de

AD VENT NY TT 1 0 • 2 0 1 5

frelstes rettferdige gjerninger (Åp 19,8) som er et resultat av Guds nåde (Tit 2,11-14). Vi oppfyller da Jesu profeti i Matt 24,14. Jeg anser presiseringen ovenfor som tilstrekkelig til å fjerne alle mulige misforståelser vedrørende min holdning til Kristi rettferdighet. Den er som følger: En gave fra Kristus til oss – som blir tilregnet hver den som vender om fra sin syndefulle vei, får sine synder tilgitt og ved sitt liv gjenspeiler Kristi karakter (rettferdighet) som et vitnesbyrd for alle mennesker.

Andreas Klungsør

www.adventnytt.no

Gjesteleder

Mer enn bordbønn og andakt Av Nina Myrdal

ange forbinder adventistsskoler med bordbønn og andakt, og kanskje andre spesielle aktiviteter som skolegudstjenester og ADRAinnsamling og så videre. Bordbønn og andakt er gode ting, men hvis adventistutdanning bare handler om det vi lett kan observere, blir det bare kristelig glasur. En kristen skole handler om mye mer. Det betyr at alt som skjer på skolen, bygger på varige verdier. Dette forutsetter at skolen har en verdibasert ledelse og bevisste lærere som passer på at det som skjer i skolehverdagen, bygger på dens verdigrunnlag. Se for deg et solid hjul. Dette hjulet vil jeg be deg om å sammenligne med adventistutdanning. Du kan tenke deg at eikene er skolefagene. For eksempel kristendom, norsk, matematikk og så videre. Eikene er viktige, uten dem vil ikke hjulet henge sammen. En god skole skal ruste elvene for livet, og opplæring i fag er en viktig del av dette. Men eikene går ut fra er navet, og det er dette som samler og holder eikene sammen. På en adventistskole er det Jesus som er navet. Han er et fullkomment eksempel på varige verdier i praksis. Når Jesu verdier får lov å stå i sentrum, skjer det noe på skolene våre. Det skjer noe med det sosiale miljøet. Da blir man opptatt av å hjelpe de «minste blant oss». Man blir også opptatt av å «være en neste». Vi vet at dette skjer når foreldre kommer med utsagn som dette: – Det er en helt spesiell atmosfære på denne skolen, det er så godt å komme hit, også for meg som pappa. Jeg er ikke kristen, men det sitter noe i veggene her. – Takk, for at dere hjalp barna mine. De hadde det så vanskelig, men nå har de alle kommet inn på videregående skole. Jeg er så glad for at Allah sendte meg til dere.

www.adventnytt.no

Eller når tidligere elever med utfordrende bakgrunn ber om å få komme tilbake på skolen og dele sin fortelling og opplevelse fra adventistskolen på et foreldremøte, der de ikke får rost og takket nok.

menighetsskolen ville jeg kanskje ikke valgt Tyrifjord videregående skole. Uten TVS hadde jeg kanskje ikke tatt dåp. Uten TVS hadde jeg ikke truffet mannen jeg i dag er gift med og har barn sammen med. Så selv om jeg ikke

På en adventistsskole er det Jesus som er navet.

Det skjer også noe i skoletimene når det undervises i fagene. Når Jesus står i sentrum, blir vektleggingen av fagstoffet farget av dette. Da handler det ikke om å bli god bare for sin egen del, men også for å kunne gjøre godt der man er. Språklæring er viktig for å kunne hjelpe de fremmede blant oss og for å bygge broer i en konfliktfylt verden. Matematikk er viktig for å forvalte verdier som en neste og nabo. Faget mat og helse blir viktig for å bidra til en bærekraftig utvikling. På en kristen skole vil alle fag preges av grunnleggende verdier. Tilbake til bildet av hjulet: Når Jesus står i sentrum og skolen har solide eiker, vil hjulet sette spor. Felgen og dekket som er i kontakt med samfunnet, bidrar til å trekke enkeltpersoner og grupper av mennesker i riktig retning. Skolene skaper en liten bit av Guds rike her og nå. Men i overført betydning kan vi snakke om at skolen trekker og drar hjemover. Jeg har selv gått på adventistsskoler. Fire forskjellige skoler fra første til tolvte trinn. Skolene har ikke vært perfekte. Likevel er jeg glad for valget foreldrene mine gjorde. Jeg er glad for utdanningen jeg har fått og for livet skolegangen har bidratt til. Uten

bare har gode opplevelser fra skolegangen, er jeg likevel utrolig glad for retningen skolen har trukket meg i. Takk til alle tidligere lærere. Og til slutt: Takk til alle dere som ber for skolene våre og på andre måter bidrar til det viktige skolearbeidet vårt.

Nina Myrdal er avdelingsleder for skole og sabbatsskole i Adventistkirken.

ADVENT NY T T 10 • 20 15

Impact

Deltakerne på IMPACT opplever et sterkt sosialt og åndelig samhold. Her er deltakerne på tur til Prekestolen ved Lysefjorden. Foto: Simon Johnsen.

Mitt møte med IMPACT

Misjonstur til Stavanger/Sandnes, sommeren 2015 Av Eva Charlotte Jensen

vis du tidligere i år hadde fortalt meg at jeg skulle på IMPACT i sommer, vet jeg ikke om jeg hadde trodd deg. Det kan ha mye med at jeg ikke hadde vært med på det tidligere, og dermed ikke visste helt hva det gikk ut på. Eller at jeg ikke kjente godt noen av dem som skulle dit. Jeg hadde også tanker om at evangelisering innebar å oppsøke fremmede på gata for å innlede samtaler med skjulte agendaer. Men jeg ville ha fellesskap med andre som ønsket å gjøre noe for Gud, og hvilket bedre sted kunne jeg finne det enn på IMPACT? Da jeg dro til Stavanger og Sandnes, var jeg klar for å utfordre mine sosiale grenser i forhold til fremmede, men i praksis ble det langt fra så utfordrende som forventet. Opplegget var så bra, møtetitlene så spennende og det musikalske nivået så høyt at jeg ikke kunne la være å snakke om det vi drev med til folk jeg møtte. Folks reaksjoner var også veldig positive. Ei jente som hadde snakket lenge med oss, ville ikke gå, for det var så godt å være der. Ei dame kunne ikke tro sine egne øyne da hun blant gratisbøkene fant ei bok hun hadde hatt lyst til å lese. En mann som tilfeldigvis gikk forbi under seminarene, ble kjempebegeistret og fortet seg

AD VENT NY TT 1 0 • 2 0 1 5

inn da han fant ut at det var snakk om et tema som var høyaktuelt for ham akkurat da. Folk kom tilbake, tok med venner, og mange ønsket å bli kontaktet for å være med på matlagningskurs, bibelstudier og annet. Mange av dem jeg kom i kontakt med, lurte på hvorfor vi i det hele tatt gjorde dette. Hvorfor står noen og deler ut vafler og smoothies på gata helt gratis? Hvorfor måler folk kolesterol og blodtrykk, gir ut smaksprøver, masserer, og beregner helsealder uten å få noe igjen for det? Hvorfor deler folk av sin kompetanse i seminarer om fysisk, psykisk og åndelig helse, og øver inn innslag til konsert uten å ta betalt for det? Hva er det som gjør at en gjeng unge mennesker bruker to uker av ferien sin på å reise til et sted i Norge for å gjøre godt for andre? Svarene på disse spørsmålene tror jeg sier en hel del om deltakerne på IMPACT, og hvorfor fellesskapet der er uvanlig bra. Det er et fellesskap der folk har en oppriktig interesse for andre og hvor man blir som en familie på rekordtid. Der folk gir av seg selv og er åpne om både oppog nedturer i livene sine. Et fellesskap med forbønn og fantastiske samtaler om Gud og hvem Han er. Et fellesskap med enormt mye gøy, latter og sniking for å gjøre gode gjerninger for andre uten å bli oppdaget. Og ikke minst et

fellesskap der det gang på gang viser seg at tilsynelatende tilfeldigheter må være noe bare Gud kan stå bak. Jeg tror det er noe spesielt som skjer når man samler mennesker som brenner for at andre skal få se mer av hvem Gud er, og som har kommet for å tjene andre og være deltakere i det Gud driver med. Har du lyst til å være med på å leve ut Guds rike i praksis? Bli med neste år, jeg tror ikke du kommer til å angre! (For mer om IMPACT, se www.impactnorge.no)

IMPACT med ett blikk IMPACT ble startet: 2009 Nummer i rekken: 10. misjonstur i Norge Antall deltakere: 34 Varighet: To uker Hensikt: Forandre Norge – ett sted av gangen Besøkende i Stavanger/Sandnes: • Helse-Expo: 187 • Seminarer: 37 • Konsert: 18 Tilbakemelding på Helse-Expo: snittkarakter på 5,3 (av maks 6) Nye kontakter: 67

www.adventnytt.no

Nyheter

Religion: Konfliktskaper eller fredsskaper

På møtet for IRLAs ekspertpanel i august drøftet deltakerne hvordan religionene kan bidra til fredsbygging. Møtet fant sted ved Pepperdine University i Malibu i California. Foto: Barry Busey. Av Bettina Krause

vordan kan religionene primært være fredsbyggende og ikke konfliktdrivende? Det var det viktigste spørsmålet da 20 medlemmer av ekspertpanelet i International Religious Liberty Association (IRLA), hadde sitt årlige møte i begynnelsen av august. – Vi må bruke tro forankret i tilgivelse og forsoning, sa ambassadør Robert A. Seiple, president for IRLA og tidlig ere ambassadør for USA med religionsfrihet som generell portefølje. Seiple holdt innledningsforedraget på ekspertpanelets møte, som ble arrangert på det juridiske fakultetet ved Pepperdine University i Malibu i California. Ambassadør Seiple viste i sitt foredrag til folkemordet i Rwanda i 1994 og den rollen religionen spilte i de grusomhetene. Folkemordet skjedde i et land der 85% av befolkningen regnet seg som kristne. Seiple har førstehånds kjennskap til situasjonen i Rwanda og pekte på hvordan befolkningen har vist verden kraften i tilgivelse på deres vei til å gjenreise tillit mellom folkegruppene i landet. I løpet av de fire dagene IRLAs ekspertpanel møttes, ble det presentert mange foredrag der gjennomgangstonen var spørsmålet om hvordan mennesker med dype og motstrid ende overbevisninger likevel kan leve sammen i fred. Dr Ganoune Diop, nyvalgt generalsekretær for IRLA, påpekte at religioner har en forferdelig historie med religionskriger og religiøs og etnisk rensing. Hensikten med møtet var å finne måter for å snu denne trenden. Presentasjonene ekspertpanelet mottok på årets møte, vil bli offentliggjort i 2015-utgaven av tidsskriftet Fides et Libertas. Tidsskriftet utgis senere i år og kan bestilles på www.irla.org. IRLAs generalsekretær, dr Ganoune Diop, er adventist, og i tillegg til å være IRLAs generalsekretær, har han ansvaret for avdelingen for samfunnskontakt og religionsfrihet ved Generalkonferensen. IRLAs ekspertpanel har for tiden 44 medlemmer. Biskop emeritus Gunnar Stålsett er medlem av ekspertpanelet.

www.adventnytt.no

IRLA ble stiftet etter initiativ fra Syvendedags Adventistkirken i 1893. Organisasjonen samler representanter fra mange kirker og fra forskjellige religioner. IRLAs oppgave er å fremme religionsfrihet for alle mennesker uavhengig av deres tro. IRLA har siden 2003 hatt spesiell konsultativ status ved FNs økonomiske og sosiale råd (ECOSOC).

TIENDEN I 2015 SAMMENLIGNET MED 2014 2014 Pr. 30. juni Østnorsk distrikt Vestnorsk distrikt Nordnorsk distrikt Totalt

25 000 000,00

2015 Økning/nedg. Økning/nedg. beløp prosent

15 653 610,14 15 974 982,49 5 266 464,67 5 374 925,66 1 853 396,43 2 185 740,00 22 773 471,24 23 535 648,15

321 372,35 108 460,99 332 343,57 762 176,91

2,05 % 2,06 % 17,93 % 3,35 %

Tiendeinngangen i distriktene

20 000 000,00 15 000 000,00 10 000 000,00 5 000 000,00 0,00

Østnorsk distrikt

Vestnorsk distrikt

2014

Nordnorsk distrikt

Totalt

2015

Røyse, 03.08.2015 Jóhann E. Jóhannsson Økonomisjef

ADVENT NY T T 10 • 20 15

Utdanning for fred Glimt fra årets Hjelpeaksjon

Av Gry Haugen

ver hele Norge gir voksne og barn av tiden sin denne høsten for å være med og bygge skoler og gi lærerutdanning på Afrikas horn. Behovene er mange, men vi lytter hele tilden til historiene som beskriver at det nytter å hjelpe! Mennesker får håp når de gis muligheter og støtte. ADRA setter alltid noe av pengene fra Hjelpeaksjonen til side for nødhjelp. Det vil si at noe av pengene fra Hjelpeaksjonen i år også vil brukes til hjelp for flyktninger fra Syria, både i Europa, Syrias naboland og inne i Syria.

AD VENT NY TT 1 0 • 2 0 1 5

www.adventnytt.no

Ingen har spurt meg hvorfor jeg gråter Britt Celine Oldebråten

eg vil bli lege og hjelpe syke barn. Når de var triste, ville jeg spørre dem hvorfor de er triste. Ingen har spurt meg hvorfor jeg gråter eller hvorfor jeg er trist. Barn skulle ikke være ofre. Barn skulle ikke se folk drukne når de ikke kom seg opp i båten. Barn skulle ikke gå i mange dager uten å få ta en dusj. Barn skulle ikke være sultne og bare ha ett sett med klær,» sier Said, en 14 år gammel flyktning i Beograd, Serbia. På grunn av stor pågang av flyktninger siden tidlig i sommer har ADRA i Serbia opprettet et informasjonssenter for flyktninger i hovedstaden Beograd, i samarbeid med FN og lokale myndigheter. Senteret gir informasjon om flyktningers rettigheter, asylsøkerprosesser og annen praktisk informasjon som beskytter mot misbruk. I tillegg hjelper senteret flyktninger som trenger helsehjelp.

Said er bare 14 år, men har opplevd mye de siste månedene: «Mamma og pappa fortalte oss at vi skulle dra til Europa. Vi tok ikke med oss annet enn et ekstra skift til hver. De fortalte oss ikke hvordan vi skulle reise og hvor lenge. Jeg kunne ikke ta med noen leker. Jeg husker bestemors sterke klem og at hun ville be for oss hver dag. Vi reiste med lastebiler og fikk ikke puste. Folk gråt og lastebilsjåføren kjeftet på oss. Mamma prøvde å få oss til å sove, så vi ikke skulle se eller huske alt det fæle som skjedde rundt oss. Jeg har ikke lyst til å tenke på mye av det jeg så på turen. Noen ganger snakker vi om fortiden – huset vårt, bestemor og gode minner som vi har tatt med oss. Vi snakker ikke om krigen og reisingen. Jeg liker å gå på skolen og å leke i parken. Jeg drømmer om huset mitt der jeg kan sove i min egen seng og gå på skolen. Jeg vet ikke hvor lenge vi har reist, men jeg synes det er veldig lenge,» forteller Said.

DU KAN HJELPE! Gi en gave til ADRAs gavekonto 3000.30.31035 – merk «flyktninger i Europa». ADRA planlegger i skrivende stund en forsterket nødhjelpsinnsats i Europa.

www.adventnytt.no

ADVENT NY T T 10 • 20 15

Menighetsliv

Bønn H

er en dag kom denne smsmeldingen, og jeg ble bare så

Guddommen: Gal forståelse har mange konsekvenser

glad. Å be er en stor fordel vi som kristne har, og det er så enkelt, selv om det noen ganger er vanskelig å gjennomføre felles bønnemøter. Det kan være sykdom, avstander og andre årsaker til at man ikke kan treffes på vanlige bønnemøter. Derfor ble jeg så glad da Anne Grete sendte meg denne meldingen. Må Gud hjelpe oss til et meningsfylt bønneliv. Hilsen Irene Rognlie Størkersen I SMS-bønnegruppen vår opplever vi hele tiden bønnesvar. Noen dager drysser de bare inn. Gud er god, han er nær og han bryr seg om smått og stort. Torgunn er med i SMS-gruppen. Så da er vi to adventister, en fra Den norske kirke og en fra frittstående/ frikirkelig/bedehusmiljø. Vi er alle kvinner. Vi har valgt å la all SMS gå gjennom en av oss, for å unngå «dobbelsending» og sikre best mulig oppfølging og oppdatering. Gruppen praktiserer konfidensialitet. Dermed ber vi for hverandre, familiene våre og mange andre personer. Alle i gruppen melder inn «saker», og er slik også ansvarlig for oppdateringer. Vi har aldri møttes alle på en gang, grunnet geografisk avstand, helsesituasjon og travelheten i livet. Men vi opplever at gruppen vår «trår til» med en gang livet «butter imot». Slik er den en velsignelse og styrke på livsveien og trosveien, samtidig som vi kan be for svært mange andre mennesker, uten at det trykker oss ned. Det fantastiske er at når andres og egen sorg og nød er løftet opp til Herren, så ligger den hos ham, som har styrke og skuldre til å bære den. God KLEM og velsignet dag til deg og dine. Hilsen Anne Grete.

AD VENT NY TT 1 0 • 2 0 1 5

– Gud omtaler seg selv som et flertall, sa Dr Angel Rodriguez fra Adventistkirkens Biblical Research Institute da han underviste på seminaret om guddommen i Mjøndalen. Foto: Elsie Tjeransen/ADAMS. Av Tor Tjeransen

– Vi tror på en Gud, og Gud omtaler seg selv som et flertall, sa Angel Rodriguez, mangeårig leder for Adventistkirkens Biblical Research Institute (BRI) da han og tre kolleger fra BRI foreleste på et seminar om guddommen i Mjøndalen adventistkirke i midten av august. Rodriguez la selve grunnlaget for forståelsen av guddommen gjennom et foredrag han kalte «Gud før begynnelsen». Han gikk grundig til verks i analysen av det vi lærer om Gud i Første Mosebok. Allerede i første vers omtaler Bibelen Gud i en flertallsform (elohim), men verbet «skapte» står i tredje person entall. Leserne blir i Bibelens første setning stilt overfor et paradoks. Gud er både flertall og entall. Rodriguez er doktor i teologi fra Andrews University. I Mjøndalen tok han forsamlingen med videre til 1 Mos 1,26: Gud sa: «La oss lage mennesker i vårt bilde, så de ligner oss! De skal råde over fiskene i havet og fuglene under himmelen, over feet og alle ville dyr og alt krypet som det kryr av på jorden.» – Vi ser Gud som én, men han omtaler seg selv som flertall når han skal skape mennesket, forklarte Rodriguez. Han viste hvordan Johannes’ evangelium forklarer at Ordet har vært med

Gud i evigheten. – Bibelen kjenner bare en begynnelse, sa Rodriguez, og før den begynnelsen var Ordet hos Gud og Ordet var Gud. Konstruksjonen i Joh 1 viser også at Ordet eksisterer i evigheten. Det finnes ingen kilde som Ordet får liv fra. De to stod i gjensidig, kjærlig forhold til hverandre fra evighet. Gud før verdens grunnvoll ble lagt Rodriguez minnet om at Bibelen skriver om Sønnens eksistens «før verdens grunnvoll ble lagt». Dette er et begrep som viser til tiden før skapelsen. Joh 17,24 påpeker at kjærligheten mellom Gud Fader og Jesus Kristus eksisterte fra «før verdens grunnvoll ble lagt». Det var også da selve frelsesplanen ble lagt, slik 1 Pet 1,20 viser. – Treenigheten planla frelsesplan en før verdens grunnvoll ble lagt, sa Rodriguez til en fullsatt kirke sabbats formiddag. Treenigheten i GT Elias Brasil de Souza viste i sitt foredrag på sabbaten til referanser til treenigheten i Det gamle testamentet. Han nevnte Jes 16,48: «Kom hit til meg og hør dette: Fra begynnelsen har jeg aldri talt i det skjulte, helt fra det skjedde, var jeg der. ‘Nå har Herren

www.adventnytt.no

Menighetsliv Gud sendt meg og sin Ånd’.» Brasil de Souza ba forsamlingen legge merke til at alle tre personer i guddommen nevnes i verset. Det er den salvede som snakker, og han henviser til at Herren har sendt både den Salvede og Ånden. To personer sendes. Ikke en person og den samme personens innflytelse. Ellen White om Jesu evige guddom Søndag formiddag snakket Angel Rodriguez om Jesus som Guds enbårne Sønn. Han forklarte at man ikke må bruke begrepet enbåren til å konstruere en forståelse av at Jesus som guddommelig vesen er født av Gud. Han viste blant annet til det Ellen G. White har skrevet i en artikkel fra 1906 i Adventist Review. Artikkelen gjengis i På fast grunn 1, s. 242. Der skriver hun blant annet: «Den Herre Jesus Kristus, Guds Sønn, eksisterte fra evighet av, en selvstendig person, men likevel ett med Faderen. Han var den herligste i himmelen, og han var englenes leder. Han mottok englenes tilbedelse som med rette tilkom ham. Det var ikke et gode han røvet fra Gud. Han sier: Det er lys og herlighet i den sannhet at Kristus var ett med Faderen, før verdens grunnvoll ble lagt. Dette er lyset som skinner i mørket og fyller det med Guds egen herlighet. Denne sannhet, som i seg selv er et mysterium, kaster lys over andre hemmelighetsfulle og ellers uforklarlige sannheter, mens den selv er innhyllet i et lys ingen kan nærme seg og ingen kan forstå.» Annen forståelse enn tradisjonell treenighet – Adventistkirkens treenighetsforståelse er grunnleggende annerledes enn treenighetsforståelsen i de historiske kirkene, forklarte dr Kwabena Donkor, en av de fire som kom fra BRI for å undervise denne helgen. Han viste hvordan platonsk filosofisk forståelse av guddommen kom til å prege kirkens formulering av treenighetslæren. Et element i denne filosofiske bakgrunnen er tanken om at Gud er udelelig, både i forhold til tid og rom. Denne forståelsen har fått merkelappen «Divine Simplicity» – guddommelig enkelhet. – Formuleringene i den nikenske trosbekjennelsen er preget av både kampen mot vranglæren og det filosofiske grunnsynet teologene hadde, sa Donkor. Adventistkirkens trospunkt om guddommen ser på overflaten ut til å være lik den tradisjonelle treenighetslæren, men det ligger en annen forståelse i ordene, hevdet Donkor. Pionerenes misforståelse I et senere foredrag viste han hvordan de tidlige adventistenes motstand mot treenighetslæren delvis sprang ut av en misforståelse av hva klassisk treenighetslære gikk ut på. Adventistene argumenterte ut fra en modalistisk forståelse av klassisk treenighetslære. Modalismen går ut på at den ene Gud opptrer i tre forskjellige modi, tre forskjellige skikkelser og ikke er tre personer. – Det var misforståelsen av den klassiske treenighetslæren som lå bak mange av pionerenes uttalelser mot en treenig forståelse av guddommen, sa Donkor. Foredragsholderne fra BRI advarte mot å presse for hardt på for å forklare det innbyrdes forholdet mellom de tre personene i guddommen.

www.adventnytt.no

Artur A. Stele, visepresident i Generalkonferensen og leder av Biblical Research Institute (BRI) talte sabbats formiddag. Foto: Elsie Tjeransen/ADAMS.

Rørende preken Med Jesus forandrer alt seg. Det var gjennomgangstemaet i prekenen Artur A. Stele, leder for BRI, holdt i Mjøndalen. Han tok utgangspunkt i fortellingen om underet ved Betesdadammen. Stele malte et livfullt bilde av situasjonen. Det var høytid i Jerusalem Folk var i feststemning. Men det var noen som ikke kunne feire. De syke ved dammen hadde ingen grunn til å glede seg. Navnet Betesda betyr «barmhjertighetens hus», men mannen som hadde vært syk i 38 år, opplevde ingen barmhjertighet. Tvert om. Han hadde ingen til å hjelpe seg ned i dammen. Andre skjøv ham ubarmhjertig til side. I den sykes tanker fantes det bare en løsning på hans problem. Han måtte til vannet. Men Jesus hadde en helt annen løsning. – Jesus vil ikke feire høytid uten at vi er med, sa Stele. Video fra seminaret i Mjøndalen finner du på www.hopechannel.no under menyen «On demand».

Til leie LITEN LEILIGHET ER LEDIG I KRISTIANLYST BOLIGSTIFTELSE I STAVANGER

Dette er en stiftelse fortrinnsvis for eldre adventister, men vi oppfordrer andre også til å søke. Det er 12 leiligheter fordelt på 2 etasjer, og leiligheten egner seg best for en enslig person. Leiligheten på 57 m2 er solvendt og nyoppusset. Den består av stor stue/kjøkken, bad og 1 soverom. Bygget ligger like ved Adventkirken. Vi har et godt fellesskap og rimelig leie. Søkere kan ta kontakt på 41301425 eller pr. post til: Kristianlyst Boligstiftelse, Timoteiveien 17, 4017 Stavanger

ADVENT NY T T 10 • 20 15

Menighetsliv

Nytt om navn Christian Arildsen er nyansatt pastor i praktikum-

Hope Channel app på Samsung Smart TV

ope Channel Norge sender en gladmelding til alle våre TV-seere: Hope Channel app er nå integrert på Samsung Smart TV i Europa. Det betyr at du kan laste ned Hope Channel appen på Samsung Smart TV og se TV-programmer fra Hope Channel Norge. En smart-TV gjør det mulig å installere apper og få tilgang til Internett. Dermed får du TV-innhold levert rett på skjermen. De som har smart-TV fra andre produsenter kan gjennom TVen gå rett til www.hopechannel.no og se våre programmer der. Eiere av Samsung Smart TV kan også benytte denne måten dersom de ikke ønsker å installere appen.

tjeneste. Han har nylig fullført en bachelorgrad i teologi ved Newbold College i England. Arildsen er stasjonert i Moss.

Arne Bredesen er fra i høst den nye pastoren for

menighetene i Trondheim og Namsos. De siste årene har han vært stasjonert i Sauherad og Skien.

Guro Edvardsen er nyansatt pastor i praktikum‑

tjeneste. Hun har nylig fullført en bachelorgrad i teologi ved Newbold College i England. Edvardsen arbeider i Oslo.

Fra i høst er Melissa Myklebust ansatt i ungdoms avdelingen ved unionskontoret. Melissa har vært pastor i Bergen det siste året. Nå er det ungdommer nasjonalt som får gleden av hennes innsats.

Jonathan Nielsen Fosse jobber fra i høst i en 40% prosjektstilling i ungdomsavdelingen.

Daniel Pel er pastor i Bergen fra 1. september. Pel har i

flere år arbeidet som evangelist, med møteserier i mange deler av verden. Det har skjedd gjennom Pels organisasjon Levende Vann eller Living Water Ministries. Daniel er i utgangspunktet ansatt i en prosjektstilling fram til utgangen av juli 2016. Daniel og Silvia Pel gleder seg til å ta fatt på arbeidet i Bergen.

Joachim Telfer avslutter tjenesten i Sandefjord og har nå ansvaret for Lillehammer og Gudbrandsdalen menigheter.

Tore Wollan har i sommer avsluttet mange års tjeneste i

Lillehammer og er fra i høst pastor for Sandefjord og Larvik.

AD VENT NY TT 1 0 • 2 0 1 5

www.adventnytt.no

Et nytt skoleår er i gang! uteaktivitetene. Vi samlet turdag, Body and Brain-dag og Naturfag ekskursjoner til første uken av skoleåret, for at elevene fortere skulle bli kjent med hverandre og kunne være utendørs og samle D-vitaminer før kulda setter inn. I åpningshelgen var også mange

foreldre tilstede. Lørdag kveld var det Bli kjent-program, med mange morsomme aktiviteter. Vi fant ut at førsteklassingene er kreative og talentfulle. De neste dagene var spennende, fortsett å lese for å se hva vi gjorde. Tekst: Meli Fucks

t nytt kapittel er i ferd med å bli skrevet på Tyrifjord videregående skole. Vi er glade for at ca 200 elever har begynt hos oss dette skoleåret, og vi håper de vil trives godt her. De første dagene var fylt av aktivitet. Endelig kom sommerværet og skapte en fin ramme om

www.tyrifjord.vgs.no

ADVENT NY T T 10 • 20 15

Synspunkt

Body & Brain

ody & Brain» var det første høydepunktet Tyrifjords elever fikk oppleve. Aktivitetsdagen gikk ut på at alle klasser på alle trinn skulle utføre en rekke fysiske og mentale utfordringer for å bevise hvem som var den «beste klassen». Skoledagen startet med at alle samlet seg i aulaen, en time senere enn vanlig. Det var derfor blide og opplagte ungdommer lærerne fikk møte på denne morgenen. Etter en strukturert forklaring av dagens oppgaver og gjøremål,

AD VENT NY TT 1 0 • 2 0 1 5

gikk hver elev til sitt klasserom for å starte med litt hjernetrim. Hver enkelt klasse fikk velge hvilket spørsmålsark man ville jobbe med. Valgmulighetene stod mellom en bibel-quiz, spørsmål om helse, media, eller om lokalnyhetene. Da klassen sa seg ferdig, ble man ført ut til neste utfordring, denne gangen en fysisk test. Å gå på line, sortere seg etter navn og holde mange ballonger i luften på en gang, krevde samarbeid. Også det å få flest makaroni i en skål kun ved hjelp av en ukokt spagettistang og munnen, fikk mange til å engasjere seg. Underveis krysset klassene hverandre og forhørte seg om hvordan folk hadde taklet oppgavene, og noen utvekslet litt tips. Det ble tystet om at lærerne ga en del poeng for å oppmuntre andre i klassen, og med det kan man vel si at stemmebåndene ikke fungerte optimalt om kvelden. Utover dagen ble det flere og morsomme oppgaver, som hinderløype i gymsalen, en liten sykkelløype og en oppgave som gikk ut på å løfte to personer under, over og gjennom en netting. I sistnevnte var alle nødt til å delta og hjelpe hverandre mye for å få det til. Sluttaktiviteten var en litt annerledes stafett ute på plenen. Hele skolen var samlet og gjorde

seg klare for virkelig å ta i et siste tak. Lærerne sto ved sine utdelte plasser og forklarte reglene. Hver enkelt i klassene løp bort til den delen av stafetten man likte best. Når en person var ferdig å løpe en runde med kostyme fra topp til tå, begynte neste mann å løpe en runde med et rått egg på en selvkonstruert plankekurv. Sånn gikk det rundt, mens motiverende ord fløy rundt i luften.

Til sist samlet spente elever og ansatte seg der det hele begynte, i aulaen. Det ble 3 STB-klassen som kunne kose seg med vinnertittelen og en sjokolademedalje rundt halsen. Tekst: Linea Celine Søgaard Bilder: Meli Fucks

www.tyrifjord.vgs.no

Gaustatoppen

n solfylt morgen kl 07:45 kjørte to busser full av eventyrlystene og spreke ungdommer fra Tyrifjord vgs. I bussene satt det både dagdrømmende, pratsomme og sovende elever og ansatte. Musikk ble godt tatt i bruk i løpet av de tre lange og varme timene i bussene, mens vi alle ventet på å bevege oss oppover i høyden. Påkledning av varmere klær samt dokø var det første vi møtte før vi skulle begi oss ut på den passe lange turen. Én etter én begynte vi å tråkke mellom små og store steiner. På veien fikk vi se snø, små sjøer og dype daler. Noen stoppet opp for å ha drikkepause, spisepause og av og til en pause fordi man var sliten. Andre jogget opp uten stopp. Og felles

www.tyrifjord.vgs.no

var at alle fikk anledningen til å prate med nye mennesker, smile til ukjente fjes og bli bedre kjent med gamle venner. Da vi målbevisste nådde toppen av Telemarks tak, satte vi oss ned for å nyte den enestående utsikten. Med røde kinn og svette kropper fant vi ny energi både gjennom matpakken vår og Guds underfulle verk. Vi kledde på oss enda et lag med klær, i og med at det blåste mye. Kameraet ble flittig brukt for å ta bilder av hverandre og de fine omgivelsene. Dagen bestod av strålende sol og skyfri himmel. Det var absolutt ingen hindring for å kunne se en sjettedel av Norges land. Etter å ha besøkt fjellet på 1883 moh. småløp mange ned for å rekke én av bussene, som så trillet nedover det majestetiske fjellet og ut av Tinn kommune. Etter en stund kunne vi skimte TVS, og så fort motoren stoppet, strømmet elever inn i matsalen for enda en matbit. Denne turen var virkelig en opptur midt i uka, en glimrende mulighet til å oppleve natur og til å bli inspirert. Tekst: Linea Celine Søgaard Bilder: Simen Leknes

ADVENT NY T T 10 • 20 15

Tyricupen

lere titalls internatelever med kreative lagnavn møtte opp ved sandvolleyballbanene for å delta på Tyricupen. Det hele begynte med en bønn om at Gud måtte velsigne dagen og alle som deltok. Noen spilte eller dømte kamper, andre heiet og lagde god stemning. Gladmusikk sto på gjennom hele cupen og fikk mange til å gi det lille ekstra. De første kampene begynte i småkjølig vær, men fellesskapet var likevel varmt. Sanden var muligens litt for kald for barbente føtter, men sola kom fort til syne, og det var bare til glede hvis man ser bort fra at øynene ble mye blendet. Alle lag på to eller tre spilte fem kamper hver, i tre forskjellige grupper, på Tyrifjords tre volleyballbaner. Selv om dette var en konkurranse, var det ikke fullt så kjedelig

å tape når det var gode venner på motstanderlaget som fikk oppleve gleden av å vinne. Det ble tross alt like mange vinn som tap. Jublende publikum var med på å oppmuntre under spillet, slik at alle fikk energi og motivasjon til å gjøre sitt beste. De beste lagene kvalifiserte seg til semifinalene og etter hvert finalen som ledet til den øverste pallplassen. Slitne gutter og jenter skled rundt i sanden med håp om å treffe ballen på best mulig måte. Finalen mellom «Guest_0183» og «Makaroni og spagetti» var lenge jevn, men etter en hard kamp stakk «pastaparet» (Simen og Victoria) av sted med en velfortjent seier. Tyrifjordens sommervarme vann ble godt benyttet etter ferdig-

spilte kamper. Fornøyde ungdommer løp ut i vannet og startet enda en konkurranse om å svømme lengst. Men denne på eget initiativ. Èn av førsteklassingene på sidelinja sukket «å, dette skal jeg absolutt bli med på neste gang». Og med det vil jeg si at Tyricupen ble vellykket denne gangen også! Tekst: Linea Celine Søgaard Bilder: Meli Fucks

Rektor har ordet... 1. Mosebok 1,1 begynner med «I begynnelsen …». Det er noe spennende og optimistisk med slike ord. De gir oss en følelse av ny start med det nye muligheter og håp. Fortellingen begynner med Gud, og skildrer oppstarten på jordens og menneskenes historie, familien og sivilisasjonen. Den forteller om Guds hensikt og plan for skaperverket og mennesket. Den beskriver Guds person og natur, som opprettholder, lovgiver, dommer og frelser. Den forteller om menneskets verdi. Mange av våre kristne verdier er hentet nettopp fra de første kapitlene i Bibelen. Tyrifjord har begynt på et nytt skoleår. Det er en spennende tid som også gir nye muligheter og håp. Til grunn for skoleåret ligger våre kristne verdier. Disse verdiene er med på å gi retning og innhold for skoleåret. I denne prosessen ønsker vi å ta Gud med på laget. Styrkår

AD VENT NY TT 1 0 • 2 0 1 5

www.tyrifjord.vgs.no

Temalinje

Bønneukelesninger 2015

Å leve i forventning Fornyelse og Jesu annet komme

En hilsen fra formannen

«S

tøt i basunen, oppløft dette rop: Frelseren kommer igjen!» Ordene i den populære salmen runger i alle adventisthjerter mens vi gleder oss til den store dagen! «Vekkelse og Jesu annet komme». Årets bønneuke har et meget aktuelt tema. Temaet er spekket med mening. La oss se på det salige håp, betydningen av å forkynne de tre englebudskapene, den visshet profetiene gir og den første og andre oppstandelse. Hva har de tre englebudskapene å si for vekkelse i kirken, og hos den enkelte? Hva er sammenhengen mellom helligdommen og disse viktige budskapene? Hvordan henger tegnene på Jesu annet komme sammen med vekkelse og misjonsiver? Hvordan kan vi ha visshet om Jesu gjenkomst og oppstandelseshåpet? Hvilken rolle spiller tusenårsriket og den annen oppstandelse i forbindelse med den store konflikten? Disse spørsmålene og flere til tas opp i disse mektige og åndsfylte bønneukelesningene. Jeg oppfordrer deg til å bli med når vi ser på disse viktige temaene med bønn i sinnet. Sammen skal vi se frem til vekkelsens og reformasjonens endelige utfall: evig liv sammen med Gud. Hvis du har barn hjemme (eller hvis du bare liker gode historier), må du ikke vil gå glipp av barnelesning ene, som er skrevet av Charles Mills, eier av Christian Communications, en medieproduksjonstjeneste i Berkeley Springs, West Virginia. Måtte Herren velsigne oss når verdenskirken samles som en familie for å studere og be i denne spesielle bønneuken.

Ted N. C. Wilson Formann, Syvendedags Adventistkirken

MØT FORFATTERNE Gerald og Chantal Klingbeil liker gruppeundervisning og er lidenskapelig interessert i de unge i Syvendedags Adventistkirken. Gerald er fra Tyskland og er en av redaktørene av Adventist Review og Adventist World. Han er også research professor i Old Testament and Ancient Near Eastern Studies ved Seventh-day Adventist Theological Seminary på Andrews University. Han fikk graden Doctor of Letters in Ancient Near Eastern Studies fra Stellenbosch University, Sør-Afrika, og de siste par tiårene har han vært professor ved flere adventistuniversiteter i Sør-Amerika og Asia. Chantal er født og oppvokst i Sør-Afrika. Hun er associate director ved Ellen G. White Estate, og hun arbeider mest med barn, ungdom og unge voksne. Chantal har M Phil i lingvistikk fra Stellenbosch University, Sør-Afrika. Hun har vært lærer på high school, universitetslærer, drevet hjemmeundervisning av egne barn og er forfatter og redaktør. Gerald og Chantal har tre tenåringsdøtre: Hannah, Sarah, og Jemima.

www.adventnytt.no

ADVENT NY T T 10 • 20 15

Bønneukelesninger

Første sabbat

Kraft til å avslutte oppgaven MED Å FORKYNNE DE TRE ENGLEBUDSKAPENE AV TED N. C. WILSON

i lever i en spennende tid. De som lever i lys av Bibelens profetier og hendelser både i og utenfor Syvendedags Adventistkirken, skjønner at Gud gjør noe usedvanlig nå. Jeg tror av hele mitt hjerte at Jesus kommer snart! Selv om ingen må finne på å sette noen bestemt dato, har vi fått veiskilt i Bibelen som peker på tiden like før Jesu gjenkomst, og denne tiden er nå! Som dere vet, oppfordrer Bibelen og profetiens ånd til vekkelse og reformasjon. Dette innebærer å følge Guds veiledning for å bli beredt til å motta senregnet av Den hellige ånd, slik det er omtalt i Joel 2; Hos 6 og Apg 2. Hans veiledning finner vi i 2 Krøn 7,14. Han taler til oss i dag når han sier: «Hvis da dette folket som mitt navn er nevnt over, ydmyker seg og ber, søker meg og vender seg bort fra sine onde veier, skal jeg høre dem fra himmelen, tilgi dem syndene og lege landet.» Gud vil høre, tilgi og helbrede oss når vi ydmyker oss for ham i Den hellige ånds kraft og ber inntrengende om hans veiledning mens vi går til hans ord og gir slipp vår egen dagsorden, slik at Gud får lede oss til sannheten. Han vil føre oss inn i et mye nærmere forhold

AD VENT NY TT 1 0 • 2 0 1 5

til seg selv, slik at vi kan være med og fullføre hans verk her på jorden. Be som du aldri før har bedt. Gud kaller oss til et fornyet forhold til ham, slik at vi kan bli i stand til å forkynne de profetiske budskapene som han har betrodd oss som sin siste kirke. Syvendedags Adventistkirkens forståelse av profetiene i Daniel og Åpenbaringen hjelper oss å holde styr på vårt teologiske rammeverk, den gir oss mening, identitet og en klar visjon om vårt globale oppdrag. Gud vil vi skal forkynne de tre englebudskapene i Åp 14 her og nå. Syvendedags Adventistkirken har en unik forståelse av dette profetiske budskapet. Hvis det noen gang har vært en tid da det bør ut til en sekulær verden, så er det nå.

Ta imot. Tro. Våkne til liv.

Men for at vi skal kunne forkynne disse budskapene må de bli en del av oss ved at vi mottar dem, tror dem og blir vakt til live av dem. Hvordan kan disse spesielle budskapene gi oss nytt liv? De forandrer oss når de blir en del av oss. Budskapene er fulle av lys, og idet de blir en del av oss, skinner de gjennom oss som lys til andre. Da

går det opp for oss hvor sanne disse budskapene er, og fordi vi elsker Gud, ønsker vi å dele denne livsforvandlende sannheten med andre. Det er Jesus selv som har gitt oss oppdraget i Åp 14. Dette er en fullmakt hans siste folk har fått, og oppdraget blir ikke gitt til noen andre. I Vitnesbyrd for menigheten leser vi: «I en særskilt forstand er syvendedagsadventistene satt i verden til å være vektere og lysbærere. Til dem er blitt betrodd den siste advarsel til en fortapt verden. Vidunderlig lys fra Guds Ord skinner på dem. Et arbeid av største betydning er gitt dem, nemlig å forkynne den første, den annen og den tredje engels budskap. Ikke noen annen gjerning har så stor betydning. De må ikke tillate noe annet å oppta deres oppmerksomhet.»1

De tre englebudskapene

De adventtroende forkynte budskapet om Jesu gjenkomst i 1844 og opplevde den store skuffelsen som er profetert i Åp 10. Men deres arbeid var ikke slutt ennå. Det kom et tilleggsbudskap som Gud ville at de skulle forkynne for hele verden. Dette budskapet er tredelt og er gjengitt i Åp 14,6–12.

www.adventnytt.no

Bønneukelesninger Første budskap: Den første engels budskap (vers 6, 7) forkynner det evige evangelium, frelse i Kristi rettferdighet og nåde – hans rettferdiggjørende og helliggjørende kraft. Engelen kunngjør at dommens time er kommet og ber folk tilbe Gud i sannhet og anerkjenne ham som skaper. Kallet om å tilbe Gud som skaper, pålegger automatisk folk å holde den dagen som ærer hans skaperhandling. Skapte vesener kan ikke ære sin skaper og samtidig trosse befalingen om å helligholde sabbaten – ukens sjuende dag – som Gud selv gjorde til et minnesmerke over sitt skaperverk. I trengselstiden rett før Jesu gjenkomst vil sabbaten bli det viktigste stridsspørsmålet. Ellen White skriver: «Sabbaten blir den store lojalitetsprøven, for det er nettopp dette sannhets-

fetien om forkynnelsen av dommen, og fordi de kirkene som dette budskapet gjelder en gang var rene, viser Babylon her til kirker som avviste advarselen om dommen. Det andre budskapet, «Babylon er falt», gjentas i Åp 18,1–4. Guds folk som fremdeles er i Babylon, blir kalt ut, slik at de ikke skal være skyldige i å ha del i hennes synder, så de ikke skal rammes av de plagene som skal utøses over henne. Derfor består Babylon av kirker som lærer mange av de teologiske vrangforestillingene som har kommet til oss gjennom middelalderkirken. Tredje budskap: Den tredje engelens budskap, som står i vers 9–11, inneholder en klar advarsel: Ikke tilbe dyret og dets bilde, ellers får du dets merke. Den som gjør dette, vil bli utslettet. Innholdet i det tredje budskapet bygger

Gud kaller oss til et fornyet forhold til ham slik at vi kan bli i stand til å forkynne de profetiske budskapene som han har betrodd oss som sin siste kirke. punktet striden gjelder. Når folk blir satt på den avgjørende prøven, blir det trukket en grense mellom dem som tjener Gud og dem som ikke gjør det.»2 Å tilbe Gud som skaper betyr at man må være villig til å avvise falske teorier om livets opprinnelse, så som evolusjon. Det er umulig å tro på teistisk eller generell utvikling og samtidig si at Gud har skapt himmelen og jorden og alt de inneholder av liv. Stå fast på at Gud har skapt denne verden ved sitt ord, på seks bokstavelige, sammenhengende dager av nyere dato, og at han avsluttet uken med den samme vidunderlige sabbaten som vi nyter hver sjuende dag. Andre budskap: Den andre engelens budskap, som står i vers 8, kunngjør Babylons fall. Det ble forkynt første gang sommeren 1844. Siden dette budskapet følger kronologisk etter pro-

www.adventnytt.no

på profetien i kapittelet foran, Åp 13. Dyret står for den frafalne kirke. Det andre dyret i dette kapitlet, som står for USA, skaper dette dyrets bilde. Vi finner en definisjon av bildet på side 371–372 i boken Alfa og Omega, bind 7 [GC 443]. Vi er veldig takknemlige for den religionsfrihet som garanteres av så mange land, også USA. Men ifølge Bibelens profetier vil det komme en tid da vår religionsfrihet vil bli redusert, og kirkene vil kontrollere myndighetene i den grad at staten vedtar lover som oppfyller ønskene til de frafalne kirkene.3 Dyrets merke – overholdelse av en annen dag enn den syvende dag som sabbat – er en institusjon som klart skildrer dyrets myndighet. En verdenskirke skryter frimodig av at den har forandret sabbaten, som ble innstiftet

ADVENT NY T T 10 • 20 15

Bønneukelesninger ved skapelsen, fra lørdag til søndag. Andre kirker sier at de tilber på søndag til minne om Kristi oppstandelse. Begge påstandene mangler belegg i Skriften. Resultatet blir at den anerkjennelsen Skaperen skal ha, uteblir.

Store resultater

Frafalne religiøse ledere vil ikke kunne tilbakevise Skriftens bevis for helligholdelse av lørdag som sabbat, og dette gjør dem rasende. Derfor vil sabbatsholdere bli forfulgt og fengslet. Midt oppi alt dette vil forkynnelsen av det tredje budskapet få en virkning som ikke har vært erfart før. Folk vil se at profetiene i Daniel, Matteus, Markus, Lukas, Johannes’ åpenbaring og andre steder i Skriften går i oppfyllelse akkurat slik som sabbatsholderne hadde sagt. Dannelsen av dyrets bilde og lovfestingen av søndag som hviledag vil føre til nasjonal og internasjonal undergang. De som holder seg til sin frelser og nekter å forlate sannhetene i de tre englebudskapene, skjønner at de må gjøre sin plikt og forkynne budskapene. Følgene får bli som Gud vil. «Med ansikter som stråler», haster de «fra sted til sted for å forkynne budskapet fra himmelen. ... Mirakler blir utført, syke blir helbredet, og tegn og undergjerninger følger de troende... Dette gjør at [folk] blir nødt til å ta et standpunkt.»4

En stor fremtid

Kjære lesere av Daniel og Åpenbaringen: Det er en spennende fremtid som du og jeg har blitt kalt til: å være med og fullføre Guds store verk ved å forkynne disse mektige budskapene! Bare når vi stoler helt på Jesus og hans rettferdighet og Den hellige ånds kraft vil vi være i stand til å utrette noe som helst! Gud forbereder deg og meg på noe uvanlig som skal skje: Den hellige ånds utgytelse av senregnet slik at vi kan få vekkelse og bli klar til å forkynne disse fantastiske budskapene med frimodighet!

AD VENT NY TT 1 0 • 2 0 1 5

Gud forvandler hjertet til dem som hører dette profetiske budskapet, de som trenger å ta en beslutning for Kristus. For et privilegium å få dele dette profetiske budskapet og ydmykt be Gud om vekkelse og reformasjon i Den hellige ånds kraft.

hodet og overgi deg til Kristus. Be ham om å fornye deg idet du forstår og tar imot hans tre mektige englebudskaper. Måtte han så gi deg mot og styrke til å dele disse forbløffende budskapene med verden. Jesus kommer snart!

Er vi villige?

1 Veiledning for menigheten, bind 3, side 227 [9T

Vi tror på profetiene, på Kristi rettferdighet og hans snare komme. Er vi også villige til å fornye vårt engasjement for Kristus ved å følge hans eksempel i å advare verden og dele hans kjærlighet med andre? Er vi villige til å forkynne de tre englebudskapene? Er vi villige til å la Gud bruke oss til å dele hans siste budskap om frelse, kjærlighet og dom med andre i disse siste dager av jordens historie? La oss da først ta imot og tro disse budskapene selv, slik at de kan vekke, fornye og forvandle oss. Da vil sannhetens lys skinne gjennom oss til en verden i mørke. En dag veldig snart vil vi løfte blikket og se en liten, mørk sky omtrent halvparten så stor som en menneskehånd. Den vil vokse seg større og større, lysere og lysere. Denne fantastiske skyen er sammensatt av millioner av engler med en strålende regnbue over og lyn under. Midt i denne utrolige skyen står han vi har ventet på: Vår frelser og Herre, Jesus Kristus, kommer som kongenes konge og herrenes herre. For en dag det vil bli! Hvis du ønsker å gi deg inn under Herren i ydmykhet, han som inspirerte Daniels og Åpenbaringens bok, han som gav de tre englebudskapene og ønsker at vi skal bli fornyet og forkynne dem, han som kan frelse deg med sin rettferdighets kappe og sin helliggjør ende kraft så du blir mer og mer lik ham – hvis du vil be ham om å bruke deg til å dele sine profetiske budskaper i denne verdens skjebnetunge histories siste timer, da oppfordrer jeg deg her og nå, mens du leser dette og hvor du enn måtte befinne deg, til å bøye

19]. 2 Alfa og Omega, bind 8, side 109–110 [GC 605]. 3 Alfa og Omega, bind 7, side 373 [GC 445]. 4 Alfa og Omega, bind 8, side 116 [GC 612].

TED N.C. WILSON ER FORMANN FOR SYVENDEDAGS ADVENTISTKIRKEN.

S P Ø R S M Å L

T I L

Ettertanke og samtale 1. Hva vil det si å leve i tålmodig forventning om Jesu gjenkomst? 2. Hvorfor skulle sabbaten være «den store lojalitetsprøven» i endetiden? Er det fjerde bud viktigere enn de andre budene? 3. Hva bør være vårt fokus mens vi venter på Jesu snare gjen komst? Utvikle vårt eget for hold til ham? Hjelpe andre? Studere trospunktene? Forklar.

www.adventnytt.no

Bønneukelesninger

Søndag

«Jeg visste at du ville komme» VISSHETEN OM JESU GJENKOMST

et var et av de mest ødeleggende jordskjelv som noen sinne hadde rammet Armenia. Kl. 11.41 den 7. desember 1988 ble den nordlige delen av Armenia rundt Spitak rystet av et jordskjelv som målte 6,8 på Richters skala. Det raserte byer, jevnet hus med jorden og kostet mer enn 30 000 menneskeliv. Historien om en navnløs far som leter etter sin sønn i en rasert skolebygning har siden inspirert tusener. Straks etter det første skjelvet hadde faren hastet til skolen, som var helt ødelagt. Han husket et løfte han hadde gitt for lenge siden og begynte å grave med bare hendene. – Hva som enn skjer, så kan du alltid regne med meg, hadde han sagt til gutten sin da sønnen var redd. Han konstaterte omtrent hvor sønnens klasserom hadde vært og begynte å flytte murbrokker og betong. Andre kom til, de så de forferdelige ødeleggelsene og forsøkte å trekke ham bort. Men han var urokkelig. Han hadde gitt et løfte. Brannmenn og redningspersonell prøvde å holde ham igjen. Gasslekkasjer kunne starte branner og eksplosjoner. – Vi skal ta oss av det, sa de til ham. – Sønnen din kan umulig ha overlevd dette. Faren gravde videre, én stein om gangen. Endelig, etter 38 timers

www.adventnytt.no

graving, hørte han plutselig sønnens stemme. – Pappa, er det deg? Jeg visste at du ville komme, pappa. Jeg fortalte de andre at de ikke skule være redde, for du hadde lovet å hente meg. Denne mannen reddet 14 barn den dagen. En av dem var hans egen sønn. Han holdt sitt løfte.*

ventet på hans gjenkomst, er ofte blitt kastet i fengsel, forfulgt eller latterliggjort. Andre ganger har lunkenhet truet med å forvandle ivrige disipler til popcorn-spisende tilskuere som er mer opptatt av de siste dippedutter og moter enn av Herrens gjenkomst. Det er ikke alltid lett å vente.

Et personlig møte med den oppstandne Herre er grunnlaget for tillitsfull forventning.

En annen ventetid

Vi har ventet lenge siden englene spurte disiplene: «Hvorfor står dere her og ser mot himmelen? Denne Jesus som ble tatt bort fra dere opp til himmelen, han skal komme igjen på samme måte som dere har sett ham fare opp til himmelen.» (Apg 1,11). Paulus ventet (Rom 12,11–13; 1 Tess 1,10), Peter ventet (1 Pet 1,7–9; 4,7; 2 Pet 3,9–14), Johannes ventet (Åp 22,12.20) og millioner av Jesu andre etterfølgere av har ventet. De som har

Lærdommer i Apostlenes gjerninger

Den første kristne kirke, som er skildret i Apostlenes gjerninger, gir et godt eksempel på hvordan vi kan vente. Da de sluttet å se opp mot himmelen, begynte de å vente. Mens de ventet, begynte de å be (Apg 1,14). Mens de ba, kom de hverandre nærmere (Apg 2,1). Så skjedde det: Bønnlig forventning ble til åndsfylt frimodighet. Vekkelsen skapte et ustoppelig fokus på misjon. Peters vitnesbyrd ble oversatt av Ånden

ADVENT NY T T 10 • 20 15

Bønneukelesninger så det kunne nå alles hjerter, og det førte til mange omvendelser. Tre tusen ble døpt den dagen, og det var bare begynnelsen (vers 41). Bønnefellesskap, omsorg for de svake i gruppen og Gud-sentrert lovprisning gjorde at menigheten vokste, og «hver dag la Herren til nye som lot seg frelse» (vers 47). Engstelige, trette og bekymrede mennesker ble misjonærer som ble modige og overbeviste forkynnere av ordet. Forfølgelser drev dem til Samaria, Lilleasia, Roma: til verdens ende. De ventet og var lidenskapelig opptatt av å forkynne den oppstandne frelseren i en verden hvor korset var en dårskap for folk flest (1 Kor 1,18). Det var to ting som drev dem: For det første: De hadde vært sammen med Jesus. De talte om en frelser de kjente. De hadde opplevd Gud-medoss i menneskelig skikkelse, og denne opplevelsen forvandlet dem. For det andre: De var forankret i Skriften og kjente profetiene. Peters tale på pinsedagen er full av sitater fra Det gamle testamente. De hadde sett at Gud hadde sendt Messias til tiden (Gal 4,4), og de stolte på at Sønnen ville komme tilbake når tiden var inne. Her er noe av det vi kan lære av den første menighet: Som dem må vi ha et nært forhold til vår frelser. Nåden kan ikke formidles av rykter. Familiebånd og medlemslister frelser ikke. Et personlig møte med den oppstandne Herre er grunnlaget for tillitsfull forventning. Vi stoler på folk vi virkelig kjenner, og for virkelig å kjenne Jesus, må vi ta tid til å være sammen med ham i bønn, samtale og bibelstudium. En annen viktig del av det å vente på Jesus er å forstå Guds profetiske budskap for vår tid. Etter at de profetiske tidslinjene endte i 1844 har vi levd i endetiden. Daniel 9,24–27 tidfester begynnelsen av den lange tidsperioden på 2300 kvelder og morgener (eller dager) som er gitt i Daniel 8,14 og som gjorde Daniel urolig. De 70 uker, som var «avskåret» fra den større profetiske perioden,

AD VENT NY TT 1 0 • 2 0 1 5

begynte i 457 f.Kr., da Artaxerxes I ga Esra fullmakt til å bruke «resten av sølvet og gullet ... slik dere mener er godt etter deres Guds vilje» (Esra 7,18). Dermed kunne Esra omsider gjenoppbygge bymuren i Jerusalem. Dette har klar tilknytning til Dan 9,25 og utstedelsen av dekretet om å «gjenreise og gjenoppbygge Jerusalem». Bibelens profetier er til å stole på. Da tiden som var forutsagt av profeter og seere kom, trådte Jesus inn i verdenshistorien og endret den for alltid. Vi kan altså stole på Guds profetiske tidslinje. Hvor mye mer kan vi ikke stole på ham som sa: «Ja, jeg kommer snart!» (Åp 22,12)?

Guds Ånd er virksom rundt oss. Budskapet om hans snarlige gjenkomst forandrer liv og vinner frem i småbyer, indre bydeler, jungler og på fjelltopper. Vi venter og tjener Gud fordi det er slik Guds barn har levd siden den dagen disiplene så Jesus forsvinne i himmelens skyer. Guds rike utvides med en bønn om gangen. Midt i verdens smerte, og midt i vår egen smerte, venter vi tålmodig og tillitsfullt. Og på den store dagen som skal overgå alle andre dager, vil vi løpe vår konge og frelser i møte og si: «Jesus, vi visste at du ville komme og hente oss, for du sa du ville gjøre det.» * Dette bygger på Jack Canfield og Mark Victor

Hvor snart er snart? De første adventistene forsto at Guds «snart» var virkelig snart. Deres liv, prioriteringer og håp fokuserte på historiens mest strålende øyeblikk. Snart skulle Jesus komme og hente de frelste. Men det har gått mer enn 170 år siden den gang. «Hvor snart er snart?» spør vi mens vi venter. Ja, tegnene på hans komme er tydelige og blir stadig flere (Matt 24): Vi kan se det hver gang vi slår på fjernsynet, besøker våre Facebooksider eller leser nyheter om krig, naturkatastrofer, sult, sykdom, grusomheter, sosial ulikhet og mangel på moralsk ryggrad og verdier. I speilet på badet ser vi også Laodikeas selvtilfredshet. Visst er det krisetider i vår verden – både moralsk, økonomisk, sosialt og miljømessig. Livet kan ikke bare fortsette i det uendelige. Våre ressurser er begrenset, våre problemer fortoner seg uløselige, egoismen er grenseløs. Men vi har dette håpet som bare Kristus kan gi. Som disiplene lever vi et liv i aktiv tjeneste mens vi venter. Som disiplene griper vi Mesterens hånd mens vi venter. Som disiplene har vi forsikringen i «profetordet» som står fast og lyser for oss som en lampe som lyser på et mørkt sted (2 Pet 1,19). Som på pinsedagen kan vi se at

Hansen, red.: Chicken Soup for the Soul, side 273, 274.

S P Ø R S M Å L

T I L

Ettertanke og samtale 1. Hvordan kan vi vente aktivt på Jesu gjenkomst i en verden som ikke har plass til Gud? 2. Hva er forholdet mellom vek kelse og håpet om Jesu gjenkomst? 3. Hvorfor blir vi uoppmerk somme eller mister motet mens vi venter på Jesus? Hva er botemidlet for dette? 4. Hvordan kan vi vente trofast som en del av Guds kirke og være til velsignelse for våre omgivelser?

www.adventnytt.no

Bønneukelesninger

Mandag

Du alene er verdig TILBEDELSE OG JESU GJENKOMST

lang tid hadde familien spart sammen til drømmeferien. Da de endelig steg inn i flyet og satte seg, pustet de et stort lettelsens sukk som uttrykk for tanken: Ferie, her kommer vi, og sovnet. Seks timer senere våknet de da flyet takset til gaten. Forestill deg

milde havbriser og svaiende palmer ble de møtt av iskald vind og utsikten til snø. Vi går kanskje ikke på feil fly og havner på helt feil sted, men vi kan komme til å gå glipp av historiens mest etterlengtede begivenhet. Syvendedags-

Folk som venter på sin herre og mesters herlige gjenkomst, sitter ikke med hendene i fanget i klostre, kirker eller på studiesteder og diskuterer detaljer og tidslinjer for Jesu gjenkomst. De er levende opptatt av sitt lokalsamfunn. overraskelsen og sjokket da de så menn som trakk dunjakker om seg mot den kalde vinden. De hadde kjøpt en tur til tropene, men de hadde landet i Alaska. Kan du forestille deg deres forbløffelse? De hadde gått på feil fly, og ingen hadde lagt merke til det. I stedet for

www.adventnytt.no

adventister blir trette av all ventetiden, distrahert av en overdose av media og underholdning, forvirret av moderne tanker om Gud og står midt i en tilbedelseskrig som truer med å ødelegge både lokale grupper og menigheter. Denne krigen handler ikke om mu-

sikksmak eller instrumenter. Den er mer dyptgripende og trenger inn til sakens kjerne.

Hvem vil du tilbe?

Trofast tilbedelse kjennetegner Guds folk som lever i de siste dager. Den første engelen i Åp 14 flyr under himmelhvelvet og forkynner det evige evangelium. Han utfordrer oss: «Frykt Gud og gi ham æren! For nå er timen kommet da han skal holde dom. Tilbe ham som skapte himmelen og jorden, hav og kilder!» (Åp 14,7). Tilbedelse er et hovedtema i Åpenbaringen. Guds folk tilber Guds lam som sitter på tronen (Åp 4,10; 5,14; 7,11; 11,16). Men Satan, eller dragen, befaler og forlanger tilbedelse fra dem som bor på jorden (Åp 13,4.8.12.14). Han vet at vi forplikter oss på den eller det vi tilber. Kampen raser hver dag, over hele verden. Noen tilber ting. (Tidligere kalte man det avgudsdyrkelse, i dag kaller vi det materialisme.) Andre tilber mennesker. I 2010 utga professorene Paul Froese og Christopher Bader America’s Four Gods: What We Say About God – and What That Says About Us. Ut fra en undersøkelse av religiøse synspunkter kom de til at amerikanerne har fire forskjellige oppfatninger av Gud: den

ADVENT NY T T 10 • 20 15

Bønneukelesninger autoritative Gud, den velvillige Gud, den kritiske Gud og den fjerne Gud. Det sier seg selv at vårt gudsbegrep former vår tilbedelse av Gud. Hvis Gud er fjern og dømmende (eller kritisk), har folk en tendens til å tilbe på en nøye og liturgisk korrekt måte. Hvis Gud er velvillig (og det er han jo) heller enn myndig, kan vi komme til å oppfatte Gud som «kompisen» vår. Iblant virker det som vi har skapt Gud i vårt eget bilde i stedet for å forstå at vi er skapt i hans «bilde» (1 Mos 1,27).

nelser med de undertrykte og motløse. De viser omsorg for syke og tar seg av de døende. Uselvisk tjeneste utfordrer oss. Ofte må vi forlate trivselssonen vår, de stedene som føles som hjemme. Dette avspeiler Jesu holdning, han som «ga avkall på sitt eget, tok på seg tjenerskikkelse» (Fil 2,7). Vi kan se det da Jesus vasket disiplenes føtter, også føttene til ham som skulle forråde ham, og vi hører ham minne oss om at vi skal følge hans eksempel (Joh 13,15).

Tilbedelse og vekkelse

Spør hvilken som helst adventist om tilbedelse, og ordet sabbat dukker helt sikkert opp. Adventistene elsker sabbaten. Den minner oss om vår opprinnelse, at vi er skapt i Guds bilde (2 Mos 20,8–11). Den sier oss også noe om det tapte paradiset og Guds måte å føre oss hjem på – vi er syndere som trenger en frelser og har behov for å bli ført «ut av Egypt» (se 5 Mos 5,12–15). Skapelse og gjenløsning er viktige temaer i vår tilbedelse, og hver sabbat er en anledning til å «minnes». Men sabbaten spiller også en stor rolle mens vi venter på Herrens komme. Satans evne til å erstatte sabbaten med søndag kulminerer i Åpenbaringens endetidsscenario. Her dreier det seg om den sanne dag for tilbedelse (Åp 13,11–17; 14,9. Se også det lille hornet i Dan 7,25 og dets evne til å «forandre tider og lover»). Ellen White forutsa: «De som holder den bibelske hviledagen i hevd, vil bli fordømt som fiender av lov og orden, slike som ødelegger samfunnsmoralen og er årsak til anarki og korrupsjon, og som derfor bringer Guds straffedommer over jorden».1 Ellen Whites ord minner oss om at hviledagsspørsmålet ikke handler om smak og behag. Det gjelder liv og død. Vår bestemmelse om å tilbe på Guds måte må bygge på det profetiske ord og personlig kjennskap til en frelser som er tilbedelsen verdig.

En rask gjennomgang av Israels historie bekrefter den nære sammenhengen mellom tilbedelse og vekkelse. Hiskias gudstjenestereform blir fulgt av en påskefeiring (2 Krøn 29; 30). Nesten hundre år senere starter den unge Josjia en stor vekkelse i Israel. Han renser Juda og Jerusalem for Astarte-offersteder og annen avgudsdyrkelse (2 Krøn 34). Senere gjeninnfører Josjia den korrekte feiringen av påske (se 2 Krøn 35, særlig vers 18). Når vi fokuserer på Gud, blir vi fornyet. Vi får nye prioriteringer og husker hvem vi egentlig er (skapte vesener). Vi innser at vi har vært selvopptatte i vårt fånyttes forsøk på å være vår egen lykkes smed. Det går en rett linje fra vekkelse til fornyet tilbedelse.

Tilbedelsen og ventetiden

Tilbedelse er ikke bare et teologisk punkt på Guds endetidsagenda: I motsetning til falsk tilbedelse peker sann tilbedelse bort fra oss selv og mot vår skaper og vår frelser. Andre kan se hvordan dette omsettes i praksis. Jakob beskriver denne siden ved tilbedelsen: «En gudsdyrkelse som er ren og feilfri for Gud, vår Far, er å hjelpe enker og foreldreløse barn i deres nød, og ikke la seg flekke til av verden» (Jak 1,27). Folk som venter på sin herre og mesters herlige gjenkomst, sitter ikke med hendene i fanget i klostre, kirker eller på studiesteder og diskuterer detaljer og tidslinjer for Jesu gjenkomst. De er levende opptatt av sitt lokalsamfunn. De bistår de hjemløse, de deler materielle og åndelige velsig-

AD VENT NY TT 1 0 • 2 0 1 5

Tilbedelse og sabbat

Ingen grunn til å frykte

Åpenbaringen kan være skremmende lesning. Når vi fokuserer på kriser, forfølgelse og motstand mot Gud, kan

vi bli overveldet eller redd. Men «Jesu Kristi åpenbaring» (Åp 1,1) fokuserer ikke bare på den siste krisen. Gang på gang fremheves gleden ved å tilbe Lammet som sitter på tronen. Kapittel 7 er et godt eksempel: Johannes får se en stor skare som ingen kan telle stå rundt tronen. De klarer ikke å tie, de kan ikke stå stille. «Seieren kommer fra vår Gud, han som sitter på tronen, og fra Lammet» (vers 10), roper de. Så tilber de ham som har betalt prisen for deres frelse. Deres glede minner oss om himmelens fred og den evige lykke. Deres tilbedelse gir oss mot til å være trofaste og rede til å tjene. Sangene deres forteller om en fremtid vi ikke engang kan forestille oss. Ingen hete, ingen sult, ingen tårer og frykt, ingen ensomhet, for «Gud skal tørke bort hver tåre fra deres øyne» (vers 17). La oss slutte oss til deres tilbedelse i dag! 1 Alfa og Omega, bind 8, side 98 [GC 592].

S P Ø R S M Å L

T I L

Ettertanke og samtale 1. Hvordan kan tilbedelse bli drivkraften i vår kristne vandring? 2. Hva er sammenhengen mel lom tilbedelse og sabbaten? 3. Hva er sammenhengen mel lom sann tilbedelse og Jesu annet komme? Hvorfor adva res vi mot å «tilbe dyret»?

www.adventnytt.no

Tirsdag

Hvordan skal vi da vente? TÅLMODIG UTHOLDENHET OG JESU GJENKOMST

et hadde vært en gripende bønne uke ved en adventistskole. Pastoren hadde talt om de siste ting: Jesus skulle komme snart! Faktisk så snart at noen foreldre fikk slike oppringninger fra sine barn på skolen:

kan ikke bare fortsette som før. Jesus kommer. Far: – Jeg er glad for at du sier det. Men kan du ikke tjene Jesus bedre når du er ferdig med studiene? Kan du komme på kreative måter å vitne for

Ventingen i endetiden er aktiv venting. Den går ut på å tjene dem som trenger hjelp og omgås de utstøtte. Vi oppfordres til å tre ut av trivselssonen og omfavne folk vi normalt ikke ville ha omfavnet. Datter: – Pappa, Jesus kommer snart igjen. Tegnene på hans komme er oppfylt. Det er rett om hjørnet. Jeg tror jeg bør kutte ut studiene og gå fra dør til dør. Far: – Så fint at du har glede av denne bønneuken! Men hvorfor skal du oppgi alt akkurat nå? Datter: – Men pappa, det haster. Vi

www.adventnytt.no

Jesus på mens du studerer? Det er ofte vanskelig å skulle vente. – Hvor lenge er det til min første lønnsslipp? spør studentene når de begynner på det siste studieåret. – Hvor lenge er det til jul, spør barna utålmodig. – Når blir jeg bedre? funderer de som har en kronisk sykdom. «Tålmodighet er en dyd» lyder et ordtak, og

dyder later til å ha gått av moten. Vi lever i en verden av kortsiktig tilfredsstillelse. Abraham og Sara måtte også vente, hele 25 år (1 Mos 12,4; 21,5). Det er ikke alltid lett å vente. Ismaels fødsel 11 år etter Guds første løfte later til å ha vært en omvei og førte til mye smerte for alle involverte. Men Abraham og Sara ventet og ventet og fortsatte å bo i det landet som Gud hadde lovt å gi dem. Som mange andre etter dem levde de i tro (Hebr 11,8–12) og satset på at Gud ville gjøre sitt. Det gjorde han. Og han vil gjøre det igjen på den store dagen da han skal vise seg i himmelens skyer. Åp 14,12 forteller hva som kjennetegner Guds folk i endetiden. Vi kjenner til Jesu tro og holder budene. Men vi strever med «utholdenhet» (vers 12, se også Åp 13,10), som er et av kjennemerkene på denne gruppen. De er trofaste, de kjenner Guds timeplan for endetiden og tror på Guds profetiske gave. Men deres mest presserende behov er utholdenhet. Tålmodighet og utholdenhet er nær knyttet til tro i Åp 13,10. De som ser ondskapen og motstår sjarmoffensiven fra dyret og dets representanter, er tålmodige og holder ut. De vil ikke inngå kompromisser, men de gjemmer seg

ADVENT NY T T 10 • 20 15

Bønneukelesninger heller ikke i klostre og på avsidesliggende steder. De er fast forankret i byene og småstedene i denne verden og er Jesu hender og føtter. De er opptatt av å tjene «disse mine minste søsken» (Matt 25,40).

Tålmodighet i endetiden

Jesus har en tankevekkende historie blant sine endetidstaler. Han skildrer en domsscene der han plasserer en gruppe sauer til høyre for kongen og en gruppe geiter til venstre (se Matt 25,31–46). Jesus var ikke ute etter å undervise om husdyrhold eller kjennetegnene på sauer og geiter. I fortellingen hans taler kongen til de rettferdige på sin høyre side og berømmer dem for å ha gitt ham mat da han var sulten, kaldt vann da han var tørst, at de besøkte ham, ga ham klær på og inviterte ham hjem. Jesus tegner dette bildet så mesterlig at leserne formelig kan se det fårete uttrykket i de rettferdiges blikk. «Herre, når så vi deg sulten?» (vers 37), svarer de. Da skal kongen svare: «Det dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg» (vers 40). Ventingen i endetiden er aktiv venting. Den går ut på å tjene dem som trenger hjelp og omgås de utstøtte. Vi oppfordres til å tre ut av trivselssonen og omfavne folk vi normalt ikke ville ha omfavnet. Gud vil at hans folk skal vise verden hva det vil si å virkelig vente på hans komme. Både i et senter for innflytelse i en sekulær og forfallen storby og i en liten og dårlig utstyrt klinikk på landsbygda i Afrika. Både i styrerommet ved høyere utdanningsinstitusjoner der folk tar doktorgrader og mastergrader og i bakevjer på landet. «Vi venter på det store og fryktelige opptrinnet som skal avslutte jordens historie», skriver Ellen White. «Men

AD VENT NY TT 1 0 • 2 0 1 5

vi skal ikke bare vente. Vi skal arbeide årvåkent med tanke på denne store begivenheten. Guds levende menighet skal vente, se og arbeide. Ingen må være uvirksomme. Alle skal representere Kristus i aktiv, alvorlig innsats for å redde fortapte sjeler.» Dette er en annen side ved tålmodig utholdenhet: Å vente på at Herren skal komme og hente oss betyr ikke at vi skal lytte etter alarmklokker. Folk rundt oss trenger ikke febrilsk spenning og rykter om oppsiktsvekkende konspirasjoner. Skriften viser at sataniske krefter er oppsatt på å bedra – også de utvalgte (Matt 24,24). Forfølgelse, feilinformasjon, forvrengning, fanatisme og manipulasjon er og har alltid vært hendige redskaper i Guds fiendes verktøykasse. Men Jesus fokuserer på tjeneste og misjon i sine endetidstaler. «Og dette evangeliet om riket skal forkynnes i hele verden til vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme» (vers 14). Det er oppmuntrende å vite at Jesus ikke lar seg overraske.

Plant en hage

Hver dag måtte en bussjåfør vente i sju minutter der ruten endte i den stygge delen av byen. Mens han ventet på å starte runden igjen, la han merke til en tomt full av søppel. Det fløt plastposer og søppel overalt. Dag etter dag betraktet bussjåføren det forfalne stedet. Så en dag tok han en beslutning. Noe måtte gjøres. Han sto av bussen og begynte å fylle en stor søppelsekk med avfall. Sju minutter senere kjørte han igjen. Dette ble en daglig rutine. Han stoppet, sto av bussen og begynte å rydde. Folk i området så forskjellen. Da alt søppelet og skitten var fjernet, kom bussjåføren med blomsterfrø og poser

med jord til tomten. Han ga seg til å plante en hage. Folk som leste om det i avisen, begynte å ta bussen til endestasjonen. Noen hjalp bussjåføren mens han plantet og stelte i hagen. Andre bare nøt det vakre synet. Sju minutter om dagen var nok til å forandre og inspirere et helt lokalsamfunn. Det kan være urovekkende og demoraliserende å vente. Det er en stor utfordring. Men midt i all ventingen vil Gud gi oss tålmodig utholdenhet. Vi er kalt til å gå i oss selv og ta arbeidet fatt mens vi venter. Ja, Jesus kommer snart igjen. Ja, han ønsker seg et folk som er helt på hans side. Men der vi bor, skal vi tjene ham mens vi venter – av hele vårt hjerte, vår sjel og all vår kraft (5 Mos 6,5). * Testimonies to Ministers and Gospel Workers, side 163.

S P Ø R S M Å L

T I L

Ettertanke og samtale 1. Vi har forkynt Jesu gjenkomst i mer enn 170 år. Hva kan vi lære av alle dem i Bibelen som også måtte vente? 2. Hvilken del av det bibelske begrepet tålmodig utholden het synes du er tyngst? Hvorfor? 3. Hvordan kan du være Jesu hender og føtter der du bor?

www.adventnytt.no

Bønneukelesninger

Onsdag

«Deres sønner og døtre skal profetere» DEN PROFETISKE GAVE OG JESU GJENKOMST

nsdag kveld den 25. januar 1837 så de forfjamsede innbyggerne i New England-statene at kveldshimmelen lyste opp i en mørk rødglød ende farge. Øyenvitner sa at den røde fargen lot til å danse i bølger over den

og skjær glede, for hun trodde det var Jesu annet komme. Hele livet skulle hun komme til å lengte og arbeide mot denne store begivenheten. Så hvem var denne ungjenta som lengtet slik etter Jesu gjenkomst?

Ellen White var mer enn bare en begavet forfatter. Bibelen forteller om en fornyelse av den profetisk gave i den kristne kirke før Jesu annet komme. Joel 3,1.2 taler om Guds løfte om å utøse sin Ånd og gi den profetiske gave. snødekte bakken. Mange mennesker ble redde da de så dette uvanlige nordlyset, men ikke niåringen Ellen. Hun var rekonvalesent. Hun hadde vært utsatt for en alvorlig ulykke og var sengeliggende. Hun kunne ikke stå opp, men hun så det merkelige lyset gjennom soveromsvinduet. Og mens andre var forskrekket, følte Ellen ren

www.adventnytt.no

Møt Ellen White

Ellen Gould White var en bemerkelsesverdig kvinne som levde mesteparten av sitt liv i det nittende århundre (1827– 1915). Men gjennom sine skrifter når hun fremdeles mennesker over hele verden. Ellen White var en produktiv forfatter. Hun skrev mer enn 5000 artikler og 40 bøker. I dag foreligger mer enn 100

bøker på engelsk, deriblant utdrag av hennes 50 000 manuskriptsider. Hennes skrifter dekker et stort felt. Hun skrev om religion, utdanning, mellommenneskelige forhold, evangelisering, profetier, forlagsarbeid, ernæring og ledelse. Veien til Kristus er en av de best kjente bøkene og den handler om kristenlivet. Boken er oversatt til mer enn 160 språk.

Profetiens gave og Jesu gjenkomst

Men Ellen White var mer enn bare en begavet forfatter. Bibelen forteller om en fornyelse av den profetisk gave i den kristne kirke før Jesu annet komme. Joel 3,1.2 beskriver Guds løfte om å utøse sin Ånd og gi den profetiske gave. Profeten sier: «En gang skal det skje at jeg øser ut min Ånd over alle mennesker. Deres sønner og døtre skal profetere, de gamle skal drømme drømmer og de unge skal se syner. Selv over slaver og slavekvinner vil jeg i de dager øse ut min Ånd.» Den dynamiske vekst og de åndelige gaver som kom til syne i den første kristne menighet, gir oss en forsmak på denne utgytelsen av Den hellige ånd før Jesu gjenkomst. Peter siterer faktisk Joel i sin pinsepreken (Apg 2,16–21), men dette er ikke den eneste gangen at gaven er gitt.

ADVENT NY T T 10 • 20 15

Bønneukelesninger Resten av Joels kapittel setter den profetiske gave i sammenheng og viser at denne ekstraordinære utgytelsen av Guds Ånd finner sted før Jesu annet komme. I Åp 12,17 beskriver Johannes de to viktigste kjennetegnene på Guds folk i endetiden. De som lever på den tiden, holder Guds bud og har «vitnesbyrdet om Jesus». Vi trenger ikke lure på hva «vitnesbyrdet om Jesus» er. Åp 19,10 forteller at «Jesu vitnesbyrd er Ånden i profetordet» (Åp 19,10, se Åp 22,9).

Hjelp til forberedelse for Jesu gjenkomst

Ellen Whites liv og virke er minst en delvis oppfyllelse av disse bibelske forutsigelsene. I sitt 70 år lange virke fikk hun hundrevis av syner og profetiske drømmer. Synene varierte i lengde fra under et minutt til nesten fire timer. Hun ble kalt av Gud for at hun skulle gjøre verden oppmerksom på Bibelen og bidra til å forberede mennesker for Kristi gjenkomst. Selv sier hun: «Byrden i mitt budskap til dere er: Gjør dere rede, gjør dere rede til å møte Herren! Sett deres lamper i stand og la sannhetens lys skinne på gater og langs gjerder! En hel verden skal advares om at alle tings ende nærmer seg.»1 Denne profetiske gaven skulle selvsagt ikke være noe tillegg til Bibelen eller en erstatning for den. Bibelen er fremdeles det som Ellen Whites skrifter og alle andre skrifter må dømmes etter.2 Bibelen inneholder de prøvene som kan brukes for å se om hennes tjeneste faktisk var den profetiske gaven som er omtalt i Joel og Åpenbaringen.3 Ellen White oppfyller alle de bibelske prøvene på en sann profet. Hun rettet søkelyset mot og stimulerte til grundige studier av Bibelen. Man kan ikke lese Ellen Whites skrifter uten å få følelsen av at det haster. Hennes eget forhold til Jesus begynte under forventningen om Jesu snarlige komme før 1844. Og selv om hun kom til å forstå at andre ting skulle finne sted før Jesu gjenkomst, var hennes liv besjelet av denne forventningen.

Et nytt liv

Profetier om Guds komme for å dømme og frelse later til å ha vært et hovedtema hos mange av de gammel-

AD VENT NY TT 1 0 • 2 0 1 5

www.adventnytt.no

Bønneukelesninger testamentlige profetene. Gang på gang forutsa Jesaja, Esekiel, Joel, Sefanja og flere andre av profetene at «Herrens dag»4 skulle komme. Joels kunngjøring er tydelig og gjelder en nær fremtid: «Blås i horn på Sion og løft hærrop på mitt hellige fjell så alle i landet skjelver! For Herrens dag kommer, den er nær» (Joel 2,1). NTs skribenter tok opp det samme temaet.5 Både Peter, Paulus, Jakob og de andre nytestamentlige forfatterne trodde og lærte at Jesus snart ville komme igjen. Hør hva Peter sier: «Herren er ikke sen med å oppfylle sitt løfte, som noen mener. Nei, han er tålmodig med dere, for han vil ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal nå fram til omvendelse. Men Herrens dag skal komme som en tyv. Da skal himmelen forgå med et rungende drønn, elementene skal komme i brann og bli fortært, og jorden og alle gjerninger som er gjort på jorden, skal komme fram i lyset» (2 Pet 3,9.10). Denne troen på Jesus snarlige komme later til å ha vært en forløper for endring og var drivkraften bak evangeliets raske utbredelse over det meste av Romerriket i løpet av en generasjon. Denne troen endret livet, også for en bonde som begynte å studere Bibelen på egen hånd. Etter å ha gransket den profetien i Dan 8 som taler om 2300 kvelder og morgener, konkluderte William Miller at Jesus ville komme tilbake snart. Han ble oppglødd over tanken om «at om ca. tjuefem år skal alt avvikles som har med vår nåværende tilstand å gjøre.»6 Denne nyheten var for god til at han kunne holde den for seg selv. Selv om han følte at oppgaven var for stor og visste at han verken hadde opplæring eller bakgrunn som foredragsholder, følte han at han måtte fortelle andre om sine oppdagelser. Hans største ønske var å se folk ta imot Jesus som sin frelser og glede seg til hans snarlige gjenkomst. Troen på Jesu snarlige komme virker motiverende på selv de svakeste troende. Dette bibelske håpet om Jesu komme ble et trygt ankerfeste for de forvirrede adventtroende da Jesus ikke kom tilbake i 1844, slik de hadde forventet. Det drev dem tilbake til Bi-

www.adventnytt.no

belen, tilbake til studiet av profetiene. Der oppdaget de at det var riktig dato, men feil begivenhet! Jesus skulle ikke komme tilbake til jorden. Han hadde innledet sluttfasen av sitt virke i den himmelske helligdom. De var fortsatt på sporet profetisk, og Jesus ville komme snart. Det er denne troen på Jesu gjenkomst som har bidratt til adventismens vekst og utbredelse fra noen få hundre troende til en verdensomspennende bevegelse på mer enn 18 millioner. Denne forventningen om Jesu annet komme ble retningsgivende for Ellen Whites liv og virke i den nyopprettede Syvendedags Adventistkirken. Jesu komme var ikke bare en hypotetisk hendelse en gang i fremtiden. Hun så gjenkomsten som nær forestående, og det hastet med å forkynne det gode budskap om hans komme for hele verden på kortest mulig tid. Hun skrev: «Herren kommer. Vi hører Guds fottrinn nærme seg... Vi skal berede veien for ham ved å gjøre vårt for at et folk skal bli rede til den store dagen.»7

En vokter mot fanatisme

For noen adventister lot troen på Jesu snarlige komme til å føre til fanatisme,8 men Ellen White insisterte på en tro som var fast forankret i Skriften, ikke en som bygget på emosjonelle fraser. I sine skrifter og i sitt liv viste hun den fine kunsten å leve mellom nuet og evigheten. Ellen Whites brev og artikler er fulle av eksempler på hvordan vi kan legge praktiske planer for oppbyggingen av Guds rike mens vi hele tiden har blikket rettet mot Jesu gjenkomst. De viser oss at denne troen ikke gjør sanne troende uskikket for en oppgave her i livet. Det er nettopp troen som motiverer oss til å leve vårt liv i bevissthet om vårt individuelle og kollektive behov for å forberede verden på Jesu gjenkomst. «Nei, Herren Gud gjør ikke noe uten å åpenbare sitt skjulte råd for sine tjenere profetene,» skrev Amos for mer enn 2750 år siden (Amos 3,7). I tråd med sitt ord har Gud alltid gitt spesiell veiledning gjennom sine profeter. Nå som vi står ved vendepunktet i jordens historie, må vi la Gud arbeide igjen. Ta imot oppmuntring og veiledning idet du leser og anvender Guds

råd gjennom Ellen Whites skrifter. Vi må gripe visjonen om vårt fremtidige hjem i Guds nærhet. Han er klar til å holde en ny pinsedag og lede oss gjennom sitt profetiske ord. Spørsmålet er: Er vi rede? 1 Veiledning for menigheten, bind 3, side 265 (9T 106). 2 Seventh-day Adventists Believe . . . , side 227. 3 Det finnes fem anerkjente bibelske prøver på en profet. De er (1) guddommelig kommunikasjon gjennom visjoner og drømmer (4 Mos 12,6), (2) samsvarer med Skriften, Guds tidligere åpenbaring (Jes 8,20), (3) peker på Jesus (1 Joh 4,1.2); (4) oppfylte profetier (Jer 28,9) og (5) fruktene av profetisk tjeneste (Matt 7,20). 4 Se for eksempel Jes 13,6; Esek 30,2–4; Joel 1,15; Sef 1,6–8 og Ob 15. 5 Se for eksempel 2 Pet 3; 1 Tess 4,15; 5,3; og Jak 5,7.8. 6 R. W. Schwarz og F. Greenleaf: Light Bearers, side 33. 7 Evangelism, side 219. 8 Du finner en innføring i det fanatiske landskapet i millerismen etter 1844 i George Knight: William Miller and the Rise of Adventism, side 209–227.

S P Ø R S M Å L

T I L

Ettertanke og samtale 1. Hvordan kan det å vite at vi er en del av en profetisk beveg else inspirere til større enga sjement i oppsøkende arbeid? 2. Hva er sammenhengen mel lom troen på Jesu snarlige komme og vekkelse og reformasjon? 3. Hvordan hjelper Ellen Whites skrifter oss å unngå fanatisme?

ADVENT NY T T 10 • 20 15

Bønneukelesninger

Torsdag

Kristus blant dere, håpet om herligheten! FRELSESVISSHET OG JESU GJENKOMST

edningsfolkene i Los Angeles County i California hadde problemer med å få en skadet mann opp en bratt skråning til en adkomstvei. Redningen i seg selv var farlig og risikabel, og den skadde mannen gjorde det enda vanskeligere og farligere for alle sammen. Da redningshelikopteret svevde over dem, klar til å evakuere den sterkt skadede mannen, ble han hysterisk og begynte å slå om seg. Mannen var redd for å måtte betale redningen. Først da redningsmannskapene klarte å overbevise ham om at redningen var helt gratis, gikk han med på å bli reddet.

For egen maskin

Hva synes du om din redning? Er du villig til å la Jesus redde deg? Kunne du ha tatt imot ham i dag? Alle sier at vi tror at Jesus frelser oss, men de fleste vil nok nøle et øyeblikk med i dag-delen av dette spørsmålet. Ville jeg være klar hvis Jesus kom i dag? Guds betingelser er strenge. Når vi virkelig gransker vårt liv, er bare én konklusjon mulig – vi er syndere, alle sammen (Rom 3,9). Vi kvalifiserer ikke til himmelen. Noe må gjøres. De fleste store verdensreligionene har én ting felles. Du må gjøre noe for å få noe, frelsen må fortjenes. Selv i kristendommen kan dette tankesettet

AD VENT NY TT 1 0 • 2 0 1 5

snike seg inn. Vi kan begynne å sette vår lit til bønn, bibellesning eller til å gjøre gode ting som liksom skal gi oss visshet for at det nok skal gå bra. Innerst inne har vi en vag forestilling om at det egentlig er Kristus pluss det jeg gjør som frelser meg.

Godt nytt

Kanskje ligner vi den skadde mannen litt og er redde for redningen fordi vi vet at vi ikke kan betale for den. Men da får vi godt nytt, ja, virkelig godt nytt. Det stemmer at vi er syndere, alle sammen, og ikke kan betale straffen. Men Jesus døde for våre synder så vi ikke må dø for dem (2 Kor 5,21). Jesus tok vårt sted på korset slik at vi kan gå fri. Vi trenger ikke å betale for redningen, den ble betalt i sin helhet på Golgata. Når vi tar imot Jesus som vår frelser, kan vi ha full visshet om at dersom han kom akkurat nå, ville vi være rede til å møte ham.

Gratis - ikke billig

Gud ønsker å gi oss frelsesvisshet (Rom 8,31.32). Men vi får ikke denne vissheten før vi slutter å se på vår egen innsats og oss selv og heller ser på hva Jesus har gjort for oss. Det er her mange kristne blir bekymret. Det virker altfor lettvint å

skulle akseptere Guds forsikring, og de frykter at frelsen kan bli «billig nåde» hvor folk fortsetter å leve i synd og bare forlater seg på tilgivelsen, uten at det skjer noen forandring i livet. Frelsen er gratis, men den er ikke billig. Det evige livs gave koster mer enn vi kan forestille oss. Redningen kostet Jesus livet, og selv om den er gratis, har vi likevel en oppgave. Det kan være nyttig å se nærmere på en bibelsk redning.

Klamre seg fast

Jakob visste at han trengte å bli reddet. Han hadde fått vite at broren hans, Esau, var på vei mot ham med væpnede menn. De forsoningsgavene han hadde sendt i forveien, lot ikke til å ha gjort noe inntrykk. Esau ville ha hevn. Jakob sendte familien i forveien over elva. Han ble igjen alene og ba Gud om hjelp. Han trengte å bli reddet fra Esau, men han visste også at han ikke hadde noen rett til å be Gud om hjelp, for han var en bedrager. Da hjelpen kom, var ikke Jakob klar over det. Han kjempet mot Gud og trodde at han ble angrepet. Først ved daggry, da han skjønte hvem han sloss mot, fikk Jakob den forsikringen som han trengte. Hvorfor? Jakob sluttet å kjempe mot Gud. I stedet klamret han seg til ham (1 Mos 32,22–29).

www.adventnytt.no

Bønneukelesninger Jesus gir oss den frelsen og vissheten vi trenger når vi klamrer oss til ham. Ellen White sier det slik: «Hver enkelt troende må innrette sin vilje helt etter Guds vilje og leve i en tilstand av anger og omvendelse. Han må vise at han

Vil det kreve en egen slags hellighet å møte Jesus? Noen syvendedagsadventister har ment at Guds karakter vil bli rettferdiggjort ved at den siste generasjon av troende lever et liv i fullkommenhet. Denne tanken bygger

si med fortrøstning: «Se, dette er vår Gud! Vi håpet på ham, og han frelste oss» (Jes 25,9). 1 Se www.coloradoSARboard.org. 2 Reflecting Christ, side 74. 3 Se Ángel Manuel Rodríguez: “Theology of the Last Generation,” Adventist Review, 10. okt., 2013,

Jakobs brev forklarer med praktiske eksempler at vi gjør Guds vilje fordi vi vet at Gud har tilgitt oss, og vi setter vår lit til at han vil redde oss. tror på frelserens evne til å frelse og gå fra kraft til kraft, fra herlighet til herlighet.» Videre påpeker Ellen White at frelse er mer enn bare tro eller mental aksept. Å vite at Jesus er vår frelser, er mer enn bare en fin, behagelig tanke eller en spennende intellektuell idé. Det er å «vise tro» og «gå fra kraft til kraft». Jakob sier at tro uten handling er meningsløs (Jak 2,19). Hans brev forklarer med praktiske eksempler at vi gjør Guds vilje fordi vi vet at Gud har tilgitt oss, og vi setter vår lit til at han vil redde oss. Livet med Gud får praktiske følger i hverdagen. Vi kan være sikker på at vi er klar til å møte Jesus hvis han skulle komme i dag.

Den store redningsaksjonen

Jesu annet komme blir verdenshistoriens største redningsaksjon. Bibelen skildrer hvordan himmelen rulles sammen som en bokrull (Jes 34,4) og jorden vakler som en drukkenbolt (Jes 24,20).

www.adventnytt.no

på enkelte Ellen White-sitater som ses uten sammenheng med resten av hennes skrifter. Dette kravet skaper ofte frykt og er egnet til å få den kristne til å rette blikket innover i stedet for mot Jesus. Gud har alltid villet at hver generasjon av kristne skal vinne seier over syndens makt i livet (Rom 6,11–14). Men på denne siden av himmelen er fullkommenhet en vekstprosess, ikke en stillstand. Og uansett mengden av våre gjerninger kan de ikke føre oss dit. Nei, vi må klamre oss til Jesus. Den daglige kampen består i å gi slipp på alt som skiller oss. Som Jakob må vi stole på Jesus og ikke motarbeide hans Ånd eller blande oss inn i hans oppgave ved å prøve å gi redningsmannen en håndsrekning. Vissheten om at vi er rede til å møte Jesus, er ikke betinget av at vi har nådd en viss standard. Vissheten får vi når vi som Paulus «dør hver dag» fra alt som skiller oss fra Gud og klynger oss til hans løfter. Når himmelen rulles sammen og jorden vakler i sine grunnvoller, kan vi

side 42.

S P Ø R S M Å L

T I L

Ettertanke og samtale 1. Hvordan kan vi være sikre på at vi er klare til å møte Jesus hvis han skulle komme i dag? 2. Hva forventer Gud av enhver generasjon av troende? Hvor dan er dette forskjellig fra troen på at den siste genera sjon må være fullkommen? 3. Betyr vissheten om at jeg er frelst dersom Jesus kommer i dag at jeg fremdeles vil ha denne vissheten neste måned? Hvorfor, eller hvorfor ikke? 4. Hvordan kan vi hjelpe våre barn og unge å oppdage gle den over å ha frelsesvisshet?

ADVENT NY T T 10 • 20 15

Bønneukelesninger

Fredag

Den største frykt – det største håp VISSHETEN OG GLEDEN OVER OPPSTANDELSEN

tter at Charles Darwins bok om artenes opprinnelse kom ut i 1859, forsøkte forskerne å finne fossilt belegg for våre utdødde forfedre. I 1910 fant arkeologen Charles Dawson det han trodde var det manglende mellomleddet. Det han fant, var i realiteten en av de mest omfattende svindlene i historien. Funnet ble snart kjent som Piltdownmannen. Det besto av noen biter av en hodeskalle og en kjeve med jeksler. Dawson la frem sin oppdagelse for en fremtredende paleontolog, som bekreftet ektheten. Funnet ble snart omtalt over hele verden. Men bedraget bak Piltdownmannen ble langt om lenge avdekket. Omstendighetene og bevisene stemte bare ikke overens. På 1950-tallet viste mer avansert testing at hodeskallen bare var ca. 600 år gammel og at kjeven stammet fra en orangutang. En eller annen kunnskapsrik person hadde åpenbart filet ned og farget tennene før han «plantet» funnet.1

Dere skal ikke dø - er det sant?

Det er grusomt å bli løyet for. Ingen liker det. Likevel er løgnene ofte troverdige. Ellers ville vi jo ikke falle for dem. Slangen fortalte Eva en av

AD VENT NY TT 1 0 • 2 0 1 5

de aller første løgnene i Edens hage. Hun trodde slangens ord: «Dere skal slett ikke dø!» (1 Mos 3,4) og spiste av frukten. Helt siden da har vi klynget oss til løgnen. Selv i møte med døden som venter oss, har vi fremdeles et vagt håp om at noe skal leve videre. Denne løgnen har blitt et av de mest utbredte bedrag. Det store spørsmålet for oss alle er: Hva skjer når vi dør?

Dødens søvn

Skriften sier at døden er en ubevisst tilstand. Bibelen sammenligner døden med en søvn. «De levende vet at de skal dø, men de døde vet ingen ting... Det er for lenge siden slutt med deres kjærlighet, med både hatet og misunnelsen deres. Aldri mer skal de få del i alt det som skjer under solen» (Fork 9,5.6).2 Peter bekreftet det på pinsedagen, da han talte om kong David: «Brødre, la meg tale fritt og åpent til dere om vår stamfar David. Han døde og ble gravlagt, og den dag i dag har vi graven hans hos oss» (Apg 2,29). Og han fortsatte: «David fór ikke opp til himmelen» (vers 34). Det er kanskje ikke helt bibelsk, men hva er så galt med å tro at min kjære er på et lykkelig, fredfullt sted? spør enkelte når de sliter med dødens virkelighet.

To ting følger av troen på at noen er ved bevissthet et sted etter døden: For det første åpner det døren for onde krefters direkte manipulering idet de maskerer seg som en av våre døde og kommuniserer med oss. For det andre gjør det historiens største begivenhet overflødig: Jesu annet komme.

Historiens klimaks

Bibelen peker på Jesu annet komme som verdenshistoriens store høyde punkt. Dette blir ingen stillferdig hendelse som de fleste går glipp av. Jesus lovet at det ikke skal være til å ta feil av. Det skal minne om lynet som farer fra øst til vest (Matt 24,27). Johannes føyer til at «hvert øye skal se ham» (Åp 1,7). Det blir et overveldende, fantastisk skue. Jesu gjenkomst er kirkens salige håp. Frelserens komme blir en bokstavelig, personlig, synlig og verdensomspennende begivenhet. Når han kommer igjen, skal de rettferdige døde vekkes til live. Det blir en begivenhet som bokstavelig talt blir nok til å «vekke de døde». Apostelen Paulus gir en kort skildring i 1 Tess 4,16.17: «For når befalingen lyder, når erkeengelen roper og Guds basun høres, da skal Herren selv stige ned fra himmelen, og de døde i

www.adventnytt.no

Bønneukelesninger Kristus skal stå opp først. Deretter skal vi som er igjen og ennå lever, bli rykket bort sammen med dem i skyene for å møte Herren i luften. Og så skal vi være sammen med Herren for alltid». Ved Jesu gjenkomst skal de som sover i Jesus vekkes til evig liv. Siden vi vet at de døde sover i graven, er løftet om Jesu gjenkomst og oppstandelsen til evig liv spesielt viktig for oss.

forberedt på å møte Jesus. Det som for noen blir den mest gledelige begivenheten i jordens historie, vil bli det mest forferdelige øyeblikk for andre. De som ikke er rede til å møte Jesus, vil være så desperate etter å flykte for den store begivenheten at de ber fjellene og berghamrene: «Fall over oss og skjul oss for ansiktet til ham som sitter på tronen, og for vreden fra Lammet.» (Åp 6,16).

Enten vi sover i døden eller lever når Jesus kommer, kan vi være vitne til tidenes største kamp. Vi kan se når den store fienden, døden, blir oppslukt til seier. Én hendelse – to reaksjoner

Under annen verdenskrig ble krigsfanger overrasket av lyden fra fly som fløy lavt over leiren deres. Da de løp ut av brakkene sine, anstrengte alle seg for å se merkene på flyene. Da begynte fangene å juble, vinke og omfavne hverandre. Dette var ikke fiendens fly, men deres egne. Frigjøringen var bare timer unna. For fangene var det den største dagen i deres liv, men for en annen gruppe vakte brølet fra motorene gru, ikke glede. Vaktene stirret i forskrekket vantro. For dem var dommens dag kommet. Snart skulle de bli stilt til ansvar for sine grusomheter. Vettskremte forlot vaktene sine stillinger og flyktet inn i jungelen.

Gru og glede

Det vekker stor glede å tenke på oppstandelsen som en anledning til fest og gjenforening, men det er også en gruelig dag for dem som ikke er

www.adventnytt.no

Men ingen behøver å tilhøre denne gruppen. Jesus har gjort alt som skal til for at vi skal kunne vente på hans gjenkomst med glede. Enten vi sover i døden eller lever når Jesus kommer, kan vi være vitne til tidenes største kamp. Vi kan se når den store fienden, døden, blir oppslukt til seier. Ellen White gir en levende skildring av scenen: «Midt under jordskjelv, lynblink og tordenskrall kaller Guds Sønn de hellige døde frem. Han betrakter gravene deres, og så løfter han hendene mot himmelen og roper: ‘Våkn opp, våkn opp, dere som sover, og stå opp!’ Overalt på jorden hører de døde denne røsten, og de skal leve. Jorden gir gjenlyd av fottrinnene av den veldige hærskaren fra alle nasjoner og stammer, tungemål og folk. De som var dødens fanger, er nå kledd i udødelig herlighet, og de roper: ‘Død, hvor er din brodd? Død, hvor er din seier?’ Både de rettferdige som lever, og de

døde som nå er oppstått, stemmer i et jublende seiersrop.»3 Vi behøver ikke å tro på en løgn. I møtet med døden trenger vi ikke å klamre oss til et fortvilet håp om at livet kan fortsette på en eller annen måte, et eller annet sted. Vi kan ha det salige håp som gjør at døden mister sin brodd. Vi kan se frem til den store gjenforeningen når Jesus kommer i himmelens skyer for å vekke de døde. Vi kan se frem til det store hei uten noe farvel. 1 Jane McGrath: “10 of the Biggest Lies in History,” http://history.howstuffworks.com/historyvs-myth/10-biggest-lies-in-history.htm#page=6. 2 Bibeltekstene er fra 2011-oversettelsen. 3 – Alfa og Omega, bind 8, side 143 [GC 644].

S P Ø R S M Å L

T I L

Ettertanke og samtale 1. Hvordan kan Bibelens lære om de dødes tilstand gi håp til en som sørger? 2. Hva er faren ved å tro på en udødelig sjel? 3. Hvorfor er det viktig å vite hva Bibelen lærer om den måten Jesus kommer på? 4. Hvordan kan vi være sikre på at vi vil glede oss og ikke bli livredde når Jesus kommer?

ADVENT NY T T 10 • 20 15

Bønneukelesninger

Andre sabbat

Når alt blir nytt

AD VENT NY TT 1 0 • 2 0 1 5

www.adventnytt.no

Bønneukelesninger AV ELLEN G. WHITE DENNE ARTIKKELEN ER ET UTDRAG FRA ALFA OG OMEGA, BIND 8, SIDE 159–175 [GC 662–678]. SYVENDEDAGS ADVENTISTKIRKEN TROR AT ELLEN G. WHITE (1827–1915) I MER ENN 70 ÅRS OFFENTLIG VIRKE PRAKTISERTE DEN PROFETISKE GAVE SLIK BIBELEN SIER.

ed slutten av de tusen år kommer Kristus tilbake til jorden. Alle de frelste og hærskarer av engler følger ham. Han kommer i fryktinngytende majestet og byr de gudløse stå opp fra graven og få sin dom. En veldig hærskare kommer frem, talløs som havets sand… Kristus kommer ned på Oljeberget … Når det nye Jerusalem i sin strålende prakt kommer ned fra himmelen, vil det bli på det stedet som er renset og gjort klar til å ta imot den hellige byen. Og Kristus sammen med sitt folk og englene drar inn i den. Nå forbereder Satan seg til den siste, innbitte kampen om herredømmet. Mens han var fratatt sin makt og hindret i å fortsette sitt bedrag, var han ulykkelig og nedslått. Men når de gudløse blir kalt til live, og han ser den uhyre mengden som er med ham, får han nytt håp, og han bestemmer seg for ikke å gi opp. Han vil samle alle de fortapte under sin ledelse og sette alt inn på å virkeliggjøre sine planer. I den utallige mengden er det mange som levde før storflommen da folk ble svært gamle. Det er kjemper med høy intelligens… Der er konger og hærførere som erobret riker, dristige menn som aldri tapte et slag, og stolte, ærgjerrige krigsmenn som fikk nasjoner til å skjelve… Satan rådslår med englene sine og med disse ledere og erobrere og andre stormenn… Når alle nødvendige forberedelser er gjort, kommer angrepsordren, og den talløse hæren rykker frem… hærmassene følger i utallige, velorganiserte avdelinger. De drar frem over den ødelagte jorden mot den hellige byen. Jesus gir ordre om å stenge portene til Jerusalem, og Satans hær omringer byen og gjør seg klar til angrep.

www.adventnytt.no

Kristus kronet, dommere

Nå viser Kristus seg igjen for fienden. Høyt over byen på et fundament av skinnende gull kommer Guds Sønn til syne, og han er omgitt av borgerne i sitt rike… Så blir Guds Sønn kronet mens alle i himmelen og på jorden er vitner til det. Kongenes konge, som har fått all makt og myndighet, kunngjør nå dommen over dem som gjorde opprør mot hans ledelse, og han lar rettferdigheten skje fyllest overfor dem som har overtrådt hans lov og undertrykt hans folk. Profeten sier: «Jeg så en stor, hvit trone og ham som satt på den. Jord og himmel svant bort for hans åsyn og var ikke lenger til. Og jeg så de døde, både store og små: De stod foran tronen, og bøker ble åpnet. Så ble en annen bok åpnet, livets bok. Og de døde ble dømt

slutt med. De anklager han har forsøkt å rette mot Gud, faller helt og holdent tilbake på ham selv. Nå er Satan nødt til å medgi at dommen over ham er rettferdig. «Hvem skulle ikke frykte deg, Herre, og ære ditt navn? For du alene er hellig. Alle folkeslag skal komme og tilbe for ditt åsyn, fordi dine rettferdige dommer er blitt åpenbare.» Åp 15,4. Hvert eneste spørsmål om sannhet og villfarelse i den langvarige striden er nå klarlagt… [Satans] egne gjerninger har dømt ham. Men Guds visdom, rettvishet og godhet står urokket.

Ondskapen utryddet

Ild kommer ned fra himmelen. Jorden slår sprekker… Endog fjellene står i brann… De gudløse får sin straff på

Jo mer de frelste lærer om Gud, desto mer vil de beundre ham. Når Jesus åpenbarer frelsens hemmeligheter for dem, og det som ble oppnådd i kampen mot Satan, vil de føle en enda dypere hengivenhet for ham. etter det som stod skrevet i bøkene, etter sine gjerninger.» Åp 20,11.12. Så snart bøkene blir åpnet og Jesus ser på de gudløse, minnes de hver synd de har begått. De ser akkurat hvor de vek av fra renhetens og hellighetens sti, hvor langt stolthet og opprør førte dem i overtredelse av Guds lov… Hele den gudløse verden står anklaget for Guds domstol for høyforræderi mot ham. Ingen kan tale deres sak, for de er alle uten unnskyldning. De blir alle dømt til evig død… Satan innrømmer at hans planmessige opprør har gjort ham uskikket for himmelen. Han har gått inn for å satse alle sine evner og krefter i kampen mot Gud. Derfor ville himmelens renhet, fred og harmoni være ytterst pinefullt for ham. Hans anklager mot Guds barmhjertighet og rettvishet er det nå

jorden. De skal «være som halm, og dagen som kommer, skal brenne dem opp, sier Herren, Allhærs Gud, så verken rot eller gren blir igjen». Mal 4,1. … Satans ødeleggelsesverk er slutt for alltid. I seks tusen år har han gjort hva han ville, fylt jorden med lidelse og brakt sorg inn i hele universet… Nå er Guds skapninger for alltid kvitt ham og fristelsene hans… Mens jorden er omgitt av ilden som tilintetgjør, er de rettferdige i sikkerhet i den hellige byen. Den annen død har ingen makt over dem som var med i den første oppstandelse. Gud er en fortærende ild for de gudløse, men for sitt folk er han sol og skjold. «Og jeg så en ny himmel og en ny jord, for den første himmel og den første jord var borte, og havet fantes ikke mer.» Åp 21,1. Den samme ilden som fortærer de gudløse,

ADVENT NY T T 10 • 20 15

Bønneukelesninger renser jorden. Hvert spor av forbannelse er fjernet. Ikke noe evig brennende helvete skal minne de frelste om syndens fryktelige følger.

Bare ett minne

Bare ett minne blir tilbake. Frelseren vil alltid bære merkene etter korsfestelsen. På hodet, i siden og på hendene og føttene finnes de eneste spor etter syndens grusomme følger… Merkene etter hans fornedrelse er hans største heder. I all evighet skal sårene fra Golgata forkynne hans pris og kunngjøre hans makt. «Du Sions gjetertårn og vakthaug, til deg skal det en gang komme, det herrevelde du hadde før.» Mi 4,8. Tiden er kommet som Guds folk med lengsel har sett frem til siden flammesverdet sperret veien til Eden for det første menneskeparet – forløsningen for Guds folk. Jorden, som menneskene i begynnelsen fikk som sitt rike, men som de overlot til Satan, og som helt siden den tid har vært i den farlige fiendens vold, er vunnet tilbake gjennom frelsesplanen. Alt som gikk tapt på grunn av synd, er gjenreist… «Mitt folk skal bo i et fredelig land, i trygge hjem, der en sorgfritt kan hvile.» «Ingen skal høre mer om vold i ditt land, om herjing og ødeleggelse innenfor dine grenser. Du skal kalle dine murer Frelse og dine porter Lovsang.» «De skal bygge hus som de selv får bo i, plante vingårder og spise frukten selv. De skal ikke bygge så andre får bo, og ikke plante så andre får spise. ... De som jeg har utvalgt, skal få nyte frukten av sitt arbeid.» Jes 32,18; 60,18; Jes 65,21.22. … Smerte kan ikke eksistere i himmelen. Der blir det ingen tårer, ingen begravelser, ikke noe tegn på sorg. «Døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som før var, er borte.» Åp 21,4.

Evighetens herligheter

Der ligger det nye Jerusalem, hovedstaden på den nye jord. … Det blir aldri

AD VENT NY TT 1 0 • 2 0 1 5

natt i den hellige byen. Ingen har behov for hvile. Ingen blir trette av å gjøre Guds vilje og ære ham. Hele tiden skal vi kjenne morgenens friskhet, og den skal aldri ta slutt. «De skal ikke ha bruk for lys av lampe eller av sol, for Gud Herren skal lyse over dem.» Åp 22,5. Sollyset blir overstrålt av en glans som ikke blender, men som likevel er mye sterkere enn middagssolen slik vi kjenner den. Guds og Lammets herlighet fyller den hellige byen med et lys som aldri forsvinner. De frelste skal ferdes i den solfrie herlighet fra en evig dag. «Noe tempel så jeg ikke i byen, for Gud Herren, Den Allmektige, og Lammet er dens tempel.» Guds folk får den store forrett å ha åpent og fritt samfunn med Faderen og Sønnen. … Vi skal være i hans nærhet og se hans herlighet. Der skal de frelste forstå fullt ut, slik Gud kjenner dem fullt ut. Kjærlighet og sympati som Gud selv har lagt ned i sjelslivet, skal der komme til uttrykk på den sanneste og fineste måten. … Der skal udødelige mennesker med stadig fryd betrakte skaperkraftens under og frelseskjærlighetens mysterium. … Tilegnelsen av kunnskap vil ikke trette tanken eller tære på kreftene. Der vil de mest storslåtte planer bli gjennomført, de største forventninger og de mest opphøyde mål bli til virkelighet. Likevel vil det alltid være nye høyder å nå, nye under å fordype seg i, nye sannheter å gripe, og nye utfordringer for kroppens, åndens og sjelens krefter. Alt i universet ligger åpent for de frelste. Uhemmet av død og tretthet beveger de seg gjennom himmelrommet til fjerne kloder som sørget dypt over menneskenes ulykke, men som gjenlød av gledessang hver gang et menneske ble frelst. Med ubeskrivelig fryd får jordens barn del i gleden og visdommen hos vesener som aldri syndet. Etter hvert som evighetens år svinner, åpenbarer de stadig rikere og herligere ting om Gud og Kristus. Som kunnskapen vokser, vil også kjærlig-

heten, ærbødigheten og lykken øke. Jo mer de frelste lærer om Gud, desto mer vil de beundre ham. Når Jesus åpenbarer frelsens hemmeligheter for dem, og det som ble oppnådd i kampen mot Satan, vil de føle en enda dypere hengivenhet for ham. Med desto større jubel spiller de på gullharpene, mens titusener på titusener og tusener på tusener av stemmer forener seg i lovsangen. «Hver skapning i himmelen og på jorden og under jorden og på havet, ja, alt som der finnes, hørte jeg si: Han som sitter på tronen, han og Lammet skal ha all takk og ære, pris og makt i all evighet.» Åp 5,13. Den store strid er slutt. Synd og syndere er ikke mer. Hele universet er rent. Harmoni og glede går som pulsslag gjennom hele det umåtelige skaperverket. Fra ham som skapte alt, strømmer liv, lys og glede ut gjennom universets grenseløse rom. Alle ting, fra det minste atom til den største klode, det levende og det livløse, forkynner i ufordunklet skjønnhet og fullkommen glede at Gud er kjærlighet!

S P Ø R S M Å L

T I L

Ettertanke og samtale 1. Er det noe som skremmer deg ved tanken på at synden skal bli avskaffet? Hva er det? 2. Hvilken betydning har det at Jesus skal bære merkene etter korsfestelsen i all evighet? 3. Hva blir det beste ved det å skulle leve i Guds nærvær?

www.adventnytt.no

Barnas bønneukelesninger

BARNAS BØNNEUKELESNINGER FØRSTE SABBAT

Guds ord “Her må de hellige ha utholdenhet, de som holder seg til Guds bud og troen på Jesus.” (Åp 14,12)

En høy stemme

eg var veldig trøtt, men i avgangshallen på flyplassen var det kjølig og behagelig. I mange uker hadde jeg reist rundt i NordNorge for å fotografere og lage en film om alt som menighetens medlemmer var opptatt med der. Jeg hadde filmet både pastorer og legfolk som delte Guds kjærlighet med alle de møtte. Jeg hadde opplevd leger som helbredet syke og studenter som utdannet seg til å bli leger, pas torer og lærere. Mange av dem var helter som elsket Gud og ofret alt for å tilbe ham. Jeg hadde tatt bilder av ungdom som delte ut infor masjon om sunnhet og helse. Musikk og taler hadde gjort sterkt inntrykk på meg, og jeg hadde sett mennesker bli døpt. Men nå skulle jeg hjem. Jeg lukket øynene. Jeg hadde hatt det trav elt, men nå var det slutt på stresset. Snart skulle jeg sove i min egen seng. Plutselig ble jeg klar over at jeg ikke kunne høre noen snakke lenger. Avgangshallen som like før hadde vært full av passasjerer, barn og billettkontrollører, var tom. Alt var stille. Det eneste jeg hørte, var en jetmotor som ruste. Jeg fikk panikk. Flyet mitt! Flyet som skulle ta meg hjem, hadde reist uten meg. Jeg rakk det ikke! Jeg hadde sovnet og måtte bli igjen.

Da hørte jeg en høy stemme i høyttaleren i den tomme hallen. ”Dette er siste opprop til alle som skal med SAS til Oslo. Alle passas jerer med billetter til Oslo må gå om bord i flyet med det samme. Flyet er klart til avgang. Siste opprop for SAS’ flyvning til Oslo! Jeg er sikker på at jeg satte verdensrekord i sprint! De holdt på å stenge da jeg kom løpende til skranken og ropte: ”Vent! Jeg skal med dette flyet. Her er billetten min! Se, her er boardingkortet mitt også. Vær så snill å la meg komme om bord. Jeg må hjem!” Visste du at det er en ”høy stemme” som roper på deg i dette øyeblikk? Den stemmen roper på alle i hele verden. Gud snakker til oss gjennom tre engler som flyr høyt over oss, og som er blitt sendt fra himmelen for å utføre to ting: 1) advare oss mot farer, og 2) fortelle oss det vi trenger å vite for å reise hjem til him melen med Jesus. En gang var det en stemme som vekket meg og ba meg gå på flyet med en eneste gang. Guds stemme har en lignende beskjed. Men denne gangen skal vi ikke til Oslo, vi skal til himmelen! Så sørg for at du holder deg våken og hører etter.

DEL

Hvis du var Gud, hva ville du si til denne verden for å få alle til å ta imot invitasjonen til å bli med deg til himmelen? Skriv ned beskjeden og send den på e-post til alle du kjenner. __________________________________________________________________________________________________________ __________________________________________________________________________________________________________ __________________________________________________________________________________________________________ __________________________________________________________________________________________________________ __________________________________________________________________________________________________________

www.adventnytt.no

ADVENT NY T T 10 • 20 15

Barnas bønneukelesninger

Guds ord “Og jeg så enda en engel, som fløy høyt oppe under himmelhvelvet. Han hadde et evig evangelium å forkynne for dem som bor på jorden, for alle nasjoner og stammer, tungemål og folk.” (Åp 14,6)

SØNDAG

Engel på opplæring

eg har bare ikke lyst til å gå i kirken.” Jør gen satt med armene i kors over brystet og surmulte. “Hvorfor ikke?” spurte faren og så fremfor seg på veien. “Jeg trodde du likte deg der.” “Jeg vil heller gjøre andre ting i dag. Sparke fotball eller se en av yndlingsfilmene mine på internett. Av og til er det så kjedelig i menigheten.” Faren til Jørgen nikket sakte. ”Du har rett i det. Sammenlignet med en spennende fot ballkamp eller en film om dinosaurer som slåss, kan kirken være ganske kjedelig. Gutten blunket. ”Er du enig med meg?” ”Selvfølgelig,” sa faren og smilte. ”Derfor går vi ikke i kirken i dag.” ”Ikke?” ”Nix.” ”Oi!” Jørgen trakk pusten spent og vred seg i setet.

DEL a ville du gjøre r i en menighet, hv Hvis du var pasto som måte? Skriv re noe på en mor for at alle skulle læ r forberedt pastoren din. Væ ed m n de l de og en liste godt du kan. på å hjelpe til så

AD VENT NY TT 1 0 • 2 0 1 5

”Men vi skal dra til et sted der du kan lære å bli en engel,” fortsatte faren. Faktisk skal du lære hvordan du kan stanse krig, lære vennene dine et og annet om helse og dessuten å bringe kjærlighet hjem til folk.” De satt tause en god stund. ”Hvem skal lære meg alt dette?” spurte gutten. ”Gud,” svarte faren. Jørgen rynket pannen. ”Og hvordan kan du vite at Gud gjør alt det der?” Faren trakk på skuldrene. ”Fordi han har sagt at han skal det. ’Gå ut i hele verden og forkynn evangeliet for alt som Gud har skapt.’ [Mark 16,15] Tror du Gud vil at vi skal gå ut i verden uten at vi vet hva vi skal gjøre? Du må øve, min venn, og øve og samle kunnskap. Du må stu dere det. Det kreves at du gjør noe spesielt én eller to ganger i uken, noe som viser deg hvor dan du blir en god engel i verden. Og da må vi…” Faren stanset minibussen på en parkerings plass full av biler og smilende mennesker. ”Da må vi gå i kirken,” sa Jørgen, og ble litt flau da han skjønte hvor de var. ”På Bibelens tid hadde de templer og hellig dommer. I dag har vi kirker. Men hensikten med alle disse plassene er det samme: Å lære hvordan vi kan spre det gode budskapet om Guds kjærlighet. Forstår du hva jeg mener?” Jørgen nikket. ”Ja. Og vet du hva, pappa?” ”Nei. Si det.” ”Jeg er glad vi har denne lille menigheten. Jeg er lei for at jeg klaget. Jeg har lyst til å være en Guds engel. Jeg vil være med å spre hans kjærlighet til alle.” Dermed snudde far og sønn ryggen til bilen og gikk inn i kirken.

www.adventnytt.no

Barnas bønneukelesninger MANDAG

Guds ord “Når skal dette skje, og hva er tegnet på ditt komme og verdens ende?” (Matt 24,3)

Gjøre alt klart

isa var så spent som bare en tiåring kan være. “Ser du henne?” ropte moren fra døråpningen. Hun sto der med en damp ende bringebærpai som hun akkurat hadde tatt ut av ovnen. ”Du vet, bringebærpai er det beste hun vet.” ”Ja, det vet jeg!” sa Lisa og strålte. ”Og så liker hun ovnsbakte epler og vannmelom og spansk ris.” Moren satte den varme paien til kjøling i vin duskarmen, og satte seg tungt i hengestolen på verandaen. ”Du har savnet storesøsteren din, har du ikke det?” Lisa nikket. ”Sara har vært så mange spen nende steder”, sa hun ivrig. Hver gang hun blir ut–ut–.” ”Utkalt,” fullførte moren. “Ja, det var det”, sa Lisa. Flerer ganger får hun dra til eksotiske steder. Jeg fant ordet i ordboken, og det betyr underlig, mystisk og uvanlig.” Hun tidde. ”Jeg har aldri vært på noe

DEL Jesus snart være et tegn på at Hvordan kan du boer kan glede k at venner og na kommer igjen, sli Etterpå kan du riv ned fem måter. seg over det? Sk gleden. lage en sang om

www.adventnytt.no

eksotisk sted, unntatt på Davids rom da…” Moren begynte å le. ”Jeg tror til og med han har skjerpet seg og ryddet til Sara kommer. Hele huset er skinnende rent.” Lisa smilte. ”Bare det beste er godt nok for Sara. Jeg vil at hun skal føle seg hjemme med en gang.” Moren sukket. ”Jeg skulle ønske folk var like ivrige når det gjelder en annen som snart kom mer tilbake.” Datteren rynket pannen. ”Hvem er det som kommer?” ”Jesus,” svarte moren. ”Han kommer tilbake til jorden.” ”Når da?” spurte Lisa overrasket. ”Snart. Jesus fortalte disiplene sine at verden vil bli et vanskelig sted før han kommer igjen. Derfor søkte Sara jobb i ADRA. Hun forsøker å gjøre verden til et bedre sted.” ”Å ja! Det var de tegnene Jesus snakket om, det som viser at han snart kommer.” FLERE TEGN “Dere visste at Sara var på vei hjem, derfor har dere vært travelt opptatt med å rydde rom og vaske gulv, dere har plukket markblomster og vasket klær. Dere vil at alt skal være tipp-topp. Det vil jeg også. Derfor har jeg laget yndlings rettene hennes, som denne paien for eksem pel. Hvorfor gjør vi disse tingene? Lisa smilte bredt. ”Det er fordi vi er glad i henne og vil at hun skal føle seg velkommen når hun kommer. ” ”Vet du hva jeg tenker? Det er de kristnes oppgave å vise omsorg for verden, slik at alle skal forstå at noe helt spesielt og vidunderlig snart skal skje. Jesus, vår beste venn, kommer til jorden igjen, og vi må være tegnene som viser menneskene at han snart er tilbake. Akkurat da kom en bil rundt svingen, og Lisa hoppet opp og ned. ”Nå kommer hun! Nå kommer hun!” ropte hun. De vinket til bilen som nærmet seg. Inni seg visste de at alt var klart til å ta imot henne som de hadde savnet så lenge, og som nå endelig var hjemme igjen.

ADVENT NY T T 10 • 20 15

Barnas bønneukelesninger TIRSDAG

Guds ord “Først og fremst må dere vite at det i de siste dager skal komme folk som farer med spott og følger sine egne lyster.” (2 Peter 3,3)

Bevis

r du ikke helt i form?” spurte faren til Kim da han kom snublende inn på kjøkkenet. Tenåringen sto i bare pysjamasen med et halvtomt glass med appelsinjuice i den ene hånden og et brett med c-vitaminer i den andre. ”Ingenting å bry seg om,” svarte Kim, ”bortsett fra at jeg hoster, nesen min renner og halsen er sår. Dessuten har jeg feber, pluss at det høres ut som om kirkeklokkene ringer inni hodet mitt!” Faren lo. ”Stakkars liten.” Kim så misfornøyd ut. ”Kaller du meg liten? Jeg er tretten år og foretrekker å bli kalt ung dom eller voksen på opplæring!” Faren ristet sakte på hodet. ”Jeg vet akkurat hva som feiler deg.” Kim himlet med øynene. ”Vel, doktor fattern, hva er diagnosen?” Faren pekte på ham og sa: ”Det er helt klart at det dreier seg om en forstuet ankel.”

DEL hjemme, i nær ting du kan gjøre Tegn et bilde av tre kan minne andre menigheten, som miljøet ditt eller i ksten være ake. La denne te tilb er m m ko s su om at Je er snart” e: “Se, jeg komm med i bildene din (Åp 22,12)

AD VENT NY TT 1 0 • 2 0 1 5

Kim så på ham en lang stund. ”Forstuet ankel?” Faren trakk på øyenbrynet. ”Hva tror du at du lider av?” ”Pappa,” sa tenåringen, ”jeg er forkjølet.” Faren presset på: ”Så du mener at du har bevis for at du er forkjølet?” Kim nikket. ”Det stemmer.” ”Og vi bør alltid basere våre beslutninger på bevis, ikke sant,” fortsatte faren. Gutten ble usikker. ”Jo, det er vel riktig, det…” ”Hvorfor er det da så vanskelig å tro at Jesus snart kommer tilbake?” Kim stønnet. ”Hva har Jesu gjenkomst med min forkjølelse å gjøre?” GAMMELDAGS Faren ble mildere i blikket. “I går sa du at du ikke trodde Jesus kom tilbake på en stund. Du sa at det eneste vi behøver å gjøre, er å bry oss om hverandre, være greie og ta imot Guds tilgivelse, og at alt snakket om Jesu gjenkomst er gammeldags.” ”Ja, og så?” svarte Kim. ”Hva med beviset, da?” Faren ga seg ikke. ”Bevis? Hva slags bevis?” ”Jesus fortalte disiplene at når det nærmet seg verdens ende, ville det komme sult katastrofer og smittsomme sykdommer, og folk ville få hjertestans av redsel! Hva så med alle disse plutselige epidemiene som dukker opp til stadighet? Det finnes folk som mishandler fat tige og gjør seg rike på andres lidelser. Der har du bevisene, Kim. Dette beviser at Jesus snart vender tilbake, og vi må varsle verden om det.” ”Hvis dette stemmer, hvorfor har han ikke kommet ennå?” spurte Kim. ”Jeg vet ikke”, svarte faren og trakk på skul drene. ”Han har nok sine grunner. Men hvis du tror bevisene stemmer, må du stole på løftet. Jeg tror det er på tide vi forteller verden om bevisene og løftet.” Kim nikket sakte. ”Ok. Ok. Du har rett,” sa han mellom hostekulene. ”Jeg burde vel ta Jesu gjenkomst mer alvorlig. Burde vel fortelle andre om det også.” Han snudde seg for å gå, men stanset. ”Og det skal jeg begynne med bare jeg blir ferdig med denne forstuede ankelen.” Faren smilte stolt. ”Det er gutt… det er ung dommen sin, det!”

www.adventnytt.no

Barnas bønneukelesninger ONSDAG

Guds ord “De døde i Kristus skal stå opp først.” (1 Tess 4,16)

Vente på vekst

erje stirret på jorden som akkurat var pløyd. Over ham kvitret fuglene sine fin este sanger og skyene drev over den klare, blå himmelen. For tre timer siden hadde han sett på når faren forsiktig sådde frø i jorden, men fremdeles hadde det ikke skjedd noen ting. I hans femårige hode var det noe som ikke stemte. Faren hans hadde jobbet hardt for å gjøre grønnsakshagen klar. Han hadde gjødslet akkurat passe mye, og så hadde han lagt såkornene i perfekte små hauger i de linjalrette plogfurene. Sola skinte over dem, og en kjølig vind blåste mellom greinene på de høye eike trærne bak huset. Tiden var inne. Men ingen ting skjedde! Faren kom bort til ham og smilte. ”Snakker du med hagen min?” spurte han. Terje pekte. ”Jeg snakker til frøene. Du la dem her i dag tidlig, og jeg vil gjerne ha mais

DEL du kjenner en familien din? Hvis i en no et ist m Har du bilde av en fin kanskje tegne et du n ka d, dø er som også, slik at du vn på. Tegn solen na ed m in ste av gr om ikke lenge. kommer til å gjøre husker hva Jesus

www.adventnytt.no

kolber til kvelds. Hva venter de på? Frøene lig ger jo bare der!” ”Joda, men de driver med noe veldig viktig,” forklarte faren. ”Hva da?” ville Terje vite. ”De venter. De venter på at dagene skal bli lengre og solen skinne sterkere. Når luften blir varm, kommer sommerregnet med fuktighet til jorden, så frøene kan drikke av det livgivende vannet. Da skjer det noe veldig rart.” ”Hva da?” sa Terje og bøyde seg ned for å se nærmere på saken. ”Da sender frøene skudd opp til overflaten, mens de skyver røttene langt, langt ned i jor den,” forklarte faren. ”Når de tar til seg varme fra solen, vokser de oppover og danner steng ler og blader. Til slutt blir det til maiskolber som sultne femåringer kan kose seg med sammen med potetmos og brekkbønner. Det tar en god stund, men det er verdt å vente på.” Terje rynket pannen. ”Hvorfor tar det så lang tid?” ”Du skjønner det,” sa faren og så utover grønnsakshagen sin, ”alt må stemme. For at noe skal gro, må alt skje i riktig rekkefølge. Men så lenge solen skinner over oss, regnet faller ned og jorden er fruktbar under oss, så kommer frøene mine til å gro akkurat slik de har gjort helt siden Gud skapte denne verden.” Han tidde. ”Akkurat slik er det når men nesker dør, slik som bestemor og onkel Jan. Husker du at kistene ble senket i jorden? Men en dag om ikke lenge kommer Jesus tilbake, og kaller på dem. Da våkner de til liv igjen, og vi kommer til å bli så glad for å se dem igjen. Hadde ikke det vært fint?” Terje tenkte seg om. ”OK. Da skal jeg også vente. Først skal jeg vente på at maiskolbene blir modne, og så skal jeg vente på at beste mor og onkel Jan blir levende igjen.” ”En god plan,” sa faren. Han tok sønnen sin i hånden og gikk mot huset. ”Det er sjelden noe morsomt, men det er verdt å vente. Det skal du få se.”

ADVENT NY T T 10 • 20 15

Barnas bønneukelesninger TORSDAG

Guds ord “Salig og hellig er den som får ta del i den første oppstandelsen. Over dem har den annen død ingen makt.” (Åp 20,6)

Et trygt sted

lsa så på det visne gresset og bladene som falt fra trærne. Hun la merke til at gjessene samlet seg i formasjon høyt over hodet hennes, og kjente den kjølige vin den som blåste gjennom dalen. Hun hutret og stilte seg tettere inntil moren for å varme seg. ”Jeg liker ikke høsten”, sa hun og stappet hen dene i lommen. ”Jeg blir engstelig.” ”Engstelig?” gjentok moren. ”Hvorfor det?” ”Jo, jeg tenker på dyrene,” forklarte jenta, og pekte på trærne og engene rundt dem. ”Se på ekornene og fuglene. Og hva med rev og harer og rein og rådyr? Hvordan skal det gå med dem når snøen kommer? De finner ikke noe mat når det blir så kaldt at innsjøen fryser. De har ingen varm peis slik som oss. Alt de har, er skogen og snøen. Det går aldri bra!” Moren tenkte seg om. ”Du har rett,” sa hun. ”De har ikke store hus å bo i slik som oss, men

DEL gsplass i hagen ere og lag en fôrin Sett opp fuglemat og han som t vil både dyrene din til vinteren. De e dine om å de av. Be vennen skapte dem, ha gle gjøre det samme.

AD VENT NY TT 1 0 • 2 0 1 5

de har Gud. Da han skapte verden, sørget han for at alle fikk et sted å bo. Jorden var faktisk et eneste stort og livlig hjem for alle skap ninger. Både mennesker og dyr bodde i skyg gen av de vakre trærne på enga, akkurat slik som dyrene vi kan se der ute nå.” ”Men etter at synden kom inn i verden, bygget Adam og Eva sitt eget hjem. Etter hvert bygget menneskene hus og byer, og begynte å leve et helt annet liv enn det Gud hadde tenkt. Dyrene fortsatte å leve etter Guds plan. Synden førte med seg kalde vintre og andre farer, mest av alt fra oss mennesker. Men dyrene søkte ly dypt nede i jorda eller inni trestammer som de gravde ut. Fuglene fløy sørover til varmere steder. Noen lærte seg å sove i lune huler hele vinteren igjennom, mens andre prøvde å finne mat under snøhaugene. Dyrene er nødt til å leve i naturen, og de over lever fordi Gud har lært dem det. Moren tidde. ”Den samme Gud som skapte oss, lovte å beskytte oss hvis vi ber om det. En dag vil hans himmel bli vårt hjem. Selv om syn den ødelegger alt, er det trygt der. Vi kommer til å tilbe Gud og bli mer kjent med ham. Fugler, rever, harer, rein og rådyr skal det også være der. Vi blir som en stor og livlig familie igjen. ” Elsa tenkte seg om og nikket. Moren smilte. ”Du, har du lyst til å hjelpe Gud med å passe på dyrene?” ”Kan jeg det?” svarte jenta og lyste opp. ”Det er klart du kan! Bli med på Felleskjøpet, så handler vi inn frø og høy og annet fôr. Når snøen kommer, legger vi ut massevis av mat, slik at det er nok til både ekorn og harer og rådyr og småfugler. De kan sikkert ta med noe av maten tilbake til hulene sine og spare det til senere. Det blir ikke helt som i Edens hage, men vi kan i hvert fall vise dyrene omsorg og kjærlighet. ” Og akkurat det gjorde de!

www.adventnytt.no

Barnas bønneukelesninger FREDAG

Guds ord “Tilbe ham som skapte himmelen og jorden, hav og kilder” (Åp 14,7)

Tilbe Skaperen

n sabbat gikk jeg en ettermiddagstur sammen med kona mi. Vi gledet oss over sommerfargene rundt omkring og hørte fuglene kvitre i greinene over oss. Jeg stoppet for å ta et bilde av en blomst, mens kona mi gikk videre og beundret planter og sommerfugler. Etter hvert var det et langt stykke mellom oss. Plutselig kom det en svær, rufsete hund brasende ut fra en bakgård like ved, og den løp i fullt firsprang etter kona mi. Den flekket tenner og knurret vilt, så jeg skjønte at den ikke var ute etter å leke. Jeg hadde tre valg: 1) Jeg kunne rope på hunden med vennlig stemme og si for eksem pel ”Unnskyld, herr Hund, men jeg ville sette stor pris på om du kunne la være å spise opp kona mi. Vær så snill og gå tilbake til bak gården din, så kan vi fortsette turen vår i fred

DEL en om hvor eten holde en prek igh en m i n re sto Be pa finnes i den. verden og alt som dan Gud skapte re prekenen hø å nnene dine til ve av en no r ite Inv g. sammen med de

www.adventnytt.no

og ro”. Eller 2) Jeg kunne forsøke å forhandle med den. ”Herr Hund, det du driver med virker ikke særlig vennligsinnet. Det er mye mer behagelig og givende å være grei enn å knurre og være morsk på den måten. Du kunne des suten havne i trøbbel. Hvorfor bjeffer du ikke bare et par-tre ganger og stikker hjem etterpå?” Eller 3) Jeg kunne gjøre det jeg faktisk gjorde: Jeg ropte og skrek. ”HEI. HEI! DITT UDYR! DIN SLEMME HUND! KOM DEG VEKK! FORSVINN! GÅ HJEM MED DEG. GÅ HJEM!” Det virket! Hunden skyndte seg tilbake til sin egen bakgård. Puh! Det var nære på! SATAN ER EN KNURRENDE HUND I den spennende boken Åpenbaringen i Bibelen står det at Gud har sendt tre engler for å varsle alle i verden om at synden ødelegger dem. At Satan går omkring og truer som en knurrende hund. Bibelen forteller at englene hadde ”høy røst”. Den første engelen brukte en tydelig utestemme og sa noe veldig rart: ”Tilbe ham som skapte himmelen og jorden, hav og kilder!” Med andre ord ville det bety at han sa til alle at Gud har skapt deg, derfor skal du tilbe ham. Hvorfor måtte engelen minne alle om at Gud hadde skapt dem? Altfor mange har glemt det. De tror at vi stammer fra apene eller har utviklet oss fra noen grønne alger i en stillestående dam. Slike mennesker tilber vitenskapen og teknologien. De bøyer seg for verdens ledere, og lar fornuft og tanker styres på verdslig vis. Den første høyrøstede engelen kom med noe nytt. Verken vitenskap, teknologi, mennesker, aper eller grønne alger kan redde mennesker. Ikke et eneste ett. Det er det bare Gud vår skaper som kan. Jeg har ikke tenkt å foreslå at du skal gå på besøk til en venn, banke på døren og rope med høy utestemme når noen åpner: HEI! GUD ELSKER DEG. HAN VIL REDDE DEG FRA SYNDEN. VIL DU BLI MED Å SPARKE FOTBALL? I stedet kan du si med vanlig innestemme: ”Skal vi sparke fotball? ” Og så kan du ha det gøy med fotballkampen – uten rått spill – og vise vennene dine akkurat hvordan Jesus ville spilt. Når vi er snille og greie, gir vi samme beskjed som engelen gjorde.

ADVENT NY T T 10 • 20 15

Barnas bønneukelesninger ANDRE SABBAT

Leve i all evighet Guds ord “Herren Gud skal lyse over dem. Og de skal herske som konger i all evighet.” (Åp 22,5)

all evighet er vanskelig å forstå. Hvorfor? Fordi ingen har noensinne gjort noe i all evighet. Ingen har gått i all evighet, spist pizza i all evighet, sparket fotball i all evighet eller sett på tv i all evighet. Alt vi gjør, begynner og slutter på et tidspunkt. Dagen i dag har en soloppgang og en solnedgang. Begynnelse og slutt. Start og stopp. Det er slik vi kjenner livet. Men så har vi en bibeltekst som forteller oss hva vi skal gjøre i himmelen. Den lyder slik: ”Herren Gud skal lyse over dem. Og de skal herske som konger i all evighet” (Åp 22,5). Javel. Det er stilig. Bibelen sier at vi ikke kommer til å behøve solen, for Guds herlighet vil sørge for det lyset vi trenger. Selv har jeg ikke noe imot å være konge. I hele mitt jordiske liv har Satan hatt et stramt grep om meg, og mange ganger har jeg blitt fristet og følt meg redd og usikker. I himmelen kommer det ikke til å være noen fristelser eller synder som kan

DEL du har tenkt å er som viser hva Lag noen tegning “I all evighet” elen. Skriv ordene drive med i himm e slik at du kan se . Heng tegningen under hvert bilde på dem hver dag.

AD VENT NY TT 1 0 • 2 0 1 5

rote til det som er godt. Å leve som en konge er helt i orden for meg! Men hva betyr egentlig ”i all evighet”, som teksten sier? Betyr det at himmelen aldri slutter når den først har begynt? Ja! Det er akkurat det den betyr. Her må vi bruke fantasien. Som jeg sa, har ingen noensinne gjort noe i all evighet før. Evighet er bare noe som er. Den har alltid vært og vil alltid bestå. Siden synden lever i oss, klarer vi ganske enkelt ikke å forstå hva en evig tilværelse er. Men i stedet for å forsøke å forstå hva evighet er, kan vi heller more oss med å plan legge hvordan vår evighet skal bli. Da jeg var ung, lekte jeg ofte spennende leker med vennene mine. Vi holdt på helt til solen begynte å gå ned i vest. Da pleide moren min å rope:” Kristian, nå må du komme inn. Det blir snart mørkt.” Men jeg hadde slett ikke lyst til å slutte med den morsomme leken. Jeg ville ikke inn. Jeg ville ikke at det skulle bli mørkt. Helst ville jeg være ute og leke med vennene mine … i all evighet. For noen år siden sto jeg ved sengen til faren min og så inn i det smilende ansiktet hans. Han var gammel og veldig syk. Vi snakket om gamle dager og han sa at han var veldig glad i meg. Jeg begynte å gråte. ”Pappa,” sa jeg. ”Jeg vil ikke at du skal være gammel og syk. Jeg vil besøke deg og snakke med deg og være glad i deg…i all evighet.” Han døde kort tid etterpå. Forstår du nå hva evighet betyr? Det betyr at det som er morsomt, aldri tar slutt. Det betyr at du ikke må slutte å leke. Det beste er at du aldri behøver å ta farvel med faren din eller moren din eller vennene dine. For alle som elsker Jesus så høyt at de er villige til å starte et nytt liv sammen med ham, har evigheten en begynnelse. Men den har ingen slutt! Det er helt ok for meg. Hva med deg?

www.adventnytt.no

Vi gratulerer

Vi minnes Jens Halvorsen, født 19. juni 1923, var nr. 2 i rekken på 10 barn av Anna og Lars Halvorsen på Skåtøy ved Kragerø. Han hørte til den generasjonen hvor barndommen ikke bare besto av lek og skole, men av arbeid og ansvar, ikke bare for seg selv, men også for mat på bordet til søsken og familie. Han fisket med far fra han var liten gutt. I tjueårsalderen dro han på sildefiske i Haugesund, og her ble fangsten ikke bare havets sølv, men gullet het Helga Olsen. Sammen med ungdomslaget i Haugesund, på tur med Salthammers lastebil, havnet Helga i fanget til Jens da bilen tok en sving, og her ble hun værende i 42 år. Sammen fikk de Lise og Kjell, som fulgte pappa til graven i Svelvik 17. mars, sammen med både barnebarn og oldebarn. Jens var en mann av få ord, men det han ikke sa, tok han igjen i handling og arbeid. Da han ble alene i 1997, var det 9 søsken, barn og barnebarn som lærte å kjenne en stille mann i arbeidsklær, med verktøy som hammer og tommestokk for hånen. Der var nøyaktighet og lite slingringsmonn i det Jens gjorde, både på arbeidsplassen og på dugnad i familien. Familien hørte til Svelvik menighet, som senere ble lagt under Drammen og Mjøndalen menigheter. Jens ble døpt av pastor T.S. Valen i 1940. Han sovnet stille inn på Svelvik sykeheim den 8. mars og ble lagt til hvile sammen med sin Helga. Pastor Finn Myklebust fant ingen mer beskrivende tekst å tale over enn Matt 25,34-26,40. «Det dere har gjort mot en av disse mine minste SØSKEN, har dere gjort mot meg.» Jesus har tenkt å fylle himmelen med mennesker som passer til denne beskrivelsen. Finn Myklebust

95 Gunvor Vally Opsahl, Oslo, Betel menighet, 10. november

Kristòfer Reykdal Magnussòn så dagens lys første gang 24. juni 1938 i Reykjavik på Island. Der var ingen far som ønsket han velkommen, men det han ikke fikk av noen far, ga hans mor Rosa Gudbransdotter igjen i dobbelt monn. Som fireåring flyttet den lille familien til Vestmannaøyene, hvor Rosa arbeidet i fiskeindustrien om dagen og vasket festlokalet om kveldene. Det var her Kristòfers kreativitet kom til syne. Mens mamma vasket, samlet den oppfinnsomme gutten tyggegummi fra stoler og bord. Den ble så nøysomt kjevlet og beskåret til salg blant venner og kjente. Arbeid på båt og sjø møtte han allerede i tolvårsalderen og som 19-åring ble han uteksaminert som Islands yngste styrmann. Savnet av en far gjorde Kristòfer til en omsorgsperson og far. Han hjalp dem som det ble gjort narr av, ga til dem som ikke hadde og kledde dem som trengte ting like mye som han selv. I 1961 giftet han seg med Svanildur og de fikk barna, Sigtryggur, Rosa, Haftor, Lara og Iris. I 1978 kom familien til Fredrikstad, hvor familiens humor beskriver Islendinger i «kirkeasyl» i den gamle Adventkirken i byen. Kristòfer var en fargerik person som ga ham mange arbeidsmuligheter, fra kolportør til høyt klatrende bygningsmann som ikke visste hva frykt var. Han ble kjent som Kiddi Kaldi (den fryktesløse). Da familien gikk i oppløsning ved skilsmisse, ble den den muntre pappa og ektemann innesluttet, lukket og isolert. Munterheten ble erstattet med distanse, isolasjon og sorg. Sykdom, alder og tap gjorde livet tungt å bære. Ved sykesengen ble det vonde gjort opp og overlatt til ham som forstår og bærer det som er tungt å bære. Han døde den 20. juni og ble begravet fra Adventkirken i Fredrikstad den 10. august. Der hadde han vært medlem siden 1976. Han hviler nå ved Onsøy kirke til oppstandelsen, hvor det gamle livet skal erstattes med et nytt, rettferdig og godt liv. Finn Myklebust

www.adventnytt.no

Kitty Miranda Bakke, Sandefjord menighet, 21. oktober Berit Fredin, Grenland menighet, 25. oktober Øystein Wiik, Steigen menighet, 7. november Birger Johan Melsæther, Oslo, Betel menighet, 11. november

Liljan Randi Sørensen, Bergen menighet, 23. oktober Ruth Nilsson, Grenland menighet, 8. november

Turid Keyn, Tyrifjord menighet, 21. oktober Aud Odland, Bergen menighet, 13. november Ragnhild Berentsen, Bergen menighet, 16. november Edle Sønnesyn, Mysen menighet, 19. november

Bjørg Hanna Hernelind, Distriktsmgh. NND menighet, 21. oktober Laila Anita Furnes, Bergen menighet, 16. november Ragnar Horn Karlsen, Larvik menighet, 18. november Eva Irene Gabo, Grenland menighet, 19. november Olaug Johanne Dignes, Kristiansand menighet, 19. november

Einar Wiig, Mjøndalen menighet, 21. oktober Elisa Johanne Ben Chikha, Sør-Karmøy menighet, 23. oktober Kjell Gunnar Stavdal, Arendal menighet, 30. oktober Kjell Johan Brotnow, Ålesund menighet, 2. november Anne Kristine Engen, Lillehammer menighet, 6. november Lisbeth Bodsberg, Sandnes menighet, 9. november Svenn Erik Jørgensen, Fredrikstad menighet, 13. november Harald Haugvik, Trondheim menighet, 17. november

ADVENT NY T T 10 • 20 15

Musikkanmeldelse

Den mest adventistiske musikk-cd noen sinne? Av Kenneth R. Lie

ore Sognefest og Triangelos har kommet ut med en ny CD-plate. Denne gangen er det Sognefests egne komposisjoner Triangelos fremfører, og han har også skrevet tekstene, selvsagt inspirert av Bibelen. CDen heter «The Seventh Day» (m.a.o. er sangene på engelsk). Platen er kanskje en av de mest adventistiske CD-platene som er utkommet. Her finner du sanger om skapelsen, sabbaten, Jesu gjenkomst; til og med om de dødes tilstand og profetiene i Daniel og Åpenbaringen! Bare å komme på at man kan lage sanger av kryptiske teologiske profeti-tekster er en kreativitetsbragd i seg selv. Instrumentene som ledsager koret, er kun synthesizere; mer er heller ikke nødvendig, for det er utrolig hva en god synth nå til dags kan gjøre. De meditative blå tonene som innleder første sang må jo være en saksofon? Men neida. Sognefests bruk av synth tilfører sopranene en sfærisk og skinnende klangfarge. Det høres i sangen Death no more. Korklangen i Triangelos er ungdommelig, frisk og slank, men dermed vil kanskje noen av og til savne et større dynamisk register, større styrkegradsforskjeller. Skjønt, selv dette er det fine tilløp til denne gangen, for eksempel i The Seventh Day. Form og timing er veldig god, både når det gjelder den enkelte sang og CDen som helhet. Hver gang jeg tenkte: nå må det skje noe nytt – så skjedde det noe nytt. Varieres stoffet for lite, blir det selvsagt kjedelig, men varieres materialet for mye, vil det ikke sette seg ordentlig igjennom i lytteren. Denne balansegangen mestrer Sognefest utrolig bra, for når han innfører noe nytt, blir dette desto mer virkningsfullt. Etter de tre første sangene tenkte jeg: Nå bør det komme en sang med en helt ny karakter – og så skjedde

AD VENT NY TT 1 0 • 2 0 1 5

det. Nå må jeg tilstå at jeg sliter med karakteren i Out of Babylon i forhold til sangens tekstinnhold. Det virker som sangerne forlater Babylon muntert og slentrende. Noen ville kanskje mene at dette blir for friksjonsløst, at det ikke virker helt psykologisk troverdig. Men kjøp CD’en og finn ut hva du selv mener. I Out of Babylon finner du til gjengjeld noen av de vakreste passasjene på hele platen. Kaskader av utrolig vakre nedadgående sekvenseringer strømmer mot lytteren. Mens sentrale meloditoner holdes, flyter understemmene videre i en pulserende skjønnhet. Her er Sognefests musikk glitrende. At Sognefest er en begavelse i morsomme ordspill, det visste mange av oss fra før, men at han kunne skrive så vakker lyrikk – på engelsk – det visste jeg ikke. Her vil jeg fremheve både In the beginning, The Seventh Day og The Joy. Førstnevnte tar for seg skapelsen, den kanskje mest overnaturlige hendelsesrekken i hele planetens historie. Og Gud skapte alt så godt at vanlige engelske hverdagsgloser ikke strekker til. Det er som lovprisningen av universets Herre trenger et språk med en høyere sakral hvelving – og så plutselig synger koret på latin: «Gloria, Gloria. Glory in excelsis!» Virkningen er rett og slett betagende. I 1 Mos 2,2 står det: Den sjuende dagen fullførte Gud det arbeidet han hadde gjort,… Noen teologer vil nok derfor murre litt når koret synger «It was finished on the sixth day» - selv om det står slik i Septuaginta-oversettelsen

(den greske oversettelsen av GT). Men en slik murring blir kanskje å teologisere for mye? Dette er tross alt en musikk-CD. Andre ville kanskje også ment at sangen Daniel burde hatt en annen tittel, teksten handler jo ikke om Daniel, selv om det er ham disse synene blir gitt til. Men alt dette blir småting. Denne CD-platen er så flott at alle sang- og musikkglade adventister bør skaffe seg den. Mange andre lekkerbiskener kunne vært nevnt, f.eks. de utsøkte harmoniene flere steder, hvordan ekkoene i Daniel – som heller ikke er blåkopier – også kommer før motivene de skal være ekko av(!), hvordan melodien til verset i The Joy fortsetter som et underliggende akkompagnementsteppe til refrenget – sinnrikt, kreativt og flott! Nå venter vi bare i spenning på hva Triangelos og Sognefest kommer til å glede oss med på sin neste CD-plate. Hva med de flotte lignelsene i NT, eller hva med en musikal som tar for seg en av Bibelens store personligheter? Vi venter i spenning og gleder oss.

THE SEVENTH DAY Triangelos, kor for SDA-kirkene i Oslo Dirigent: Inger B. Berger Keybords: Tore Sognefest Recording: Fred Dalbakk, Studio 19, Hamar Opptakssted: Hønefoss Adventkirke Alle sanger komponert av Tore Sognefest Booking og CD-salg: www.triangelos.net – post@triangelos.net

www.adventnytt.no

VED

ADR

Heisann!

LEK

Alle barn liker å leke. Hva liker du å leke med? Hva gjør du når du leker?

Her er noen barn i Uganda som leker med en ball som de har laget selv.

Dette er barnas eg en side i Adventnytt. Her kan alle barn bidra! Kanskje du liker å tegne eller skrive dikt og forte llinger? Alle bidrag får en premie! Send til gry.hauge n@adrano eller til Gry Haugen rge.no , ADRA Norge, post boks 124, 3529 Røyse.

Hvis man ikke eier en lekebil, kan man vel lage en?

Tenk å ha en hund som lekekamerat. Det hadde vært fint!

Hvis man ikke eier en syk kel, kan man kanskje lage en ? Har du tenkt på det?

Har du et bilde av en leke som du liker å leke med eller som du har laget selv? Send det til meg da vel!

Bildene av barna og lekene på denne siden er tatt av Vigdis Oldebråten som bor i Uganda store deler av året.

Det beste jeg visste da jeg var liten, var å lage en hytte av tepper og stoler, leke med tjorvendukker, tegne papirdukker og samle på fine servietter. På sabbaten gikk vi alltid til sabbatsskolen. Det var veldig fint, men den gangen for mange år siden måtte de andre barna i klassen gå på skolen på lørdagene. Det eneste som var dumt med å ikke være på skolen på sabbaten, var at klassen pleide å ha kosetime på lørdager. Det fikk jeg aldri oppleve, men jeg ville aldri ha byttet bort sabbatsskolen.

ORG

Returadresse: Norsk Bokforlag Postboks 103 3529 Røyse

Reidars radar

Rekkeviddeangst og ladestasjoner «Jeg er kommet hit for å lade batteriene…, er ganske tom». Ordene kom fra en ungdom som sjekket inn på Halvorsbøle den 28. august.

ekkeviddeangst og ladestasjoner er relativt nye ord i det norske språk. For folk som ikke er kjent med begrepet rekkeviddeangst, er det den angsten som rammer en elbilist i rushtrafikken når man ser at batteriet er i ferd med å lade ut og man står midt på E18 uten ladestasjoner i nærheten. Scenariene dukker opp i hodet, og hjertet begynner å slå. Etter elbilens ankomst til Norge har flere og flere kjent på denne følelsen. Ordene i resepsjonen på Halvorsbøle om tomme batterier og lite energi dreide seg ikke om elbil, men om sinnets tilstand og åndelig påfyll. Begivenheten var bønneseminar med Janet Lui og Michelle Seibel. Folk som har vært på disse samlingene, kommer stadig tilbake – for mange er det blitt som en ladestasjon. Deltakerne fikk oppleve det Ellen White skriver: «Herren ønsker at hans barn skal finne trøst i tjenesten for ham, finne mer glede enn slit i arbeidet for ham. Han vil at de som kommer for å tilbe ham, skal

gå bort fra gudstjenesten med opphøyde tanker om hans kjærlighet og omsorg, så de skal kjenne seg oppmuntret til alle dagliglivets sysler og få nåde til å vise ærlighet og troskap i alle ting.»1

Bønn må etterfølges av tro og handling.

«Å be betyr å åpne hjertet for Gud som for en venn – ikke fordi det er nødvendig at vi skal underrette ham om hvordan vi er, men for at vi kan bli i stand til å ta imot ham. Bønn bringer ikke Gud ned til oss, men løfter oss opp til ham.»2 Det siste Jesus gjorde på jorden var å forme et bønnemøte. Den øvre salens bønnemøte var hemmeligheten i Det nye testamentes menighet. I den første

menighet var hver pastor en bønnens pastor, og hvert medlem en bønnemøtekristen. I Adventistkirkens handlingsplan for 2015 til 2020 står det: «Kristuslikhet skal prege vårt fellesskap.» Videre står det at vi skal «stimulere medlemmer til et levende forhold til Gud og begeistret engasjement i menighetens oppdrag.» Den første kristne menighet hadde ikke «rekkeviddeangst». De våget å forlate «ladestasjonen» i offensiv misjon for hele verden – langt utenfor deres komfortsone. Det samme må vi gjøre i dag. Bønn er viktig, men «den som ikke gjør annet enn å be, kommer snart til å slutte å be…»3 Bønn må etterfølges av tro og handling. Livet må ligne Jesus – vi må leve det blant mennesker. Vi må våge å evangelisere og vise samfunnsansvar. 1 Ellen G. White, Veien til Kristus, s. 124 2 VK, s. 109 3 VK, s. 120

REIDAR J. KVINGE ER LEDER FOR ADVENTISTKIRKEN I NORGE. UNDER ETIKETTEN ”REIDARS RADAR” VIL ADVENT NYTTS LESERE FÅ SE LEDEREN ENGASJERT I MENIGHETSLIVET ELLER TA OPP TEMA SOM DUKKER OPP PÅ HANS RADAR.