Jeg er ingen forsker, men

jeg bestemte meg likevel for å begi meg ut på litt små-forskning. Jeg lagde en liten spørreundersøkelse om hva slags holdning vi (les dere) har til kropp, rela-

sjoner, endringer i livet osv. Her er min lille reportasje om svarene jeg fikk på undersøkelsen og som vi la ut på AU blogg på Facebook, sammen med noen tanker, kommentarer og forhåpentligvis kloke ord. Det må sies at jeg må generalisere en god del, så det er naturlig om du ikke kjenner deg igjen i alle kommentarer. Når at det er sagt …

Let’s go! ---

Delvis fornøyd

Jeg vet ikke hvordan det er med deg, men jeg har både gode dager og ikke så gode dager når det gjelder følelser overfor kroppen min. Jeg er ikke veldig fornøyd, men samtidig er jeg ikke veldig misfornøyd heller. Disse «midt i mellom»-følelsene er sikkert ikke overraskende, men jeg har en tendens til å tro at jeg er alene om å ha slike følelser.

Derfor leste jeg med litt undring at 67 prosent av deltakerne huket av «delvis fornøyd» som et av svarene til «Hvilke ord beskriver følelsene dine overfor din egen kropp?» Det forteller meg at jeg ikke er alene med disse følelsene. Og ikke du heller.

Men hvordan håndtere følelser overfor egen kropp? Kanskje vi bør ta til oss en liten pep-talk med Beth Martin:

– Sett pris på hva kroppen din får til og

dens kompleksitet. Fang opp negative tanker som oppstår om kroppen og vær uenig med dem … Vær flinkere til å høre på hva folk som er glad i deg sier og la det synke inn. Vær glad i deg selv og sett pris på at du er akkurat sånn som du er, for det er absolutt bra nok.

Takk, Beth! Vi hører på deg.

Ellers må jeg dele noe jeg synes var veldig interessant. På spørsmålet «Hvilken

kroppsdel er du minst stolt/mest flau over?» var det overlegne svaret fra både menn OG kvinner «Mage/magemus-

kler». Det må sies at spesielt kvinner ga ulike svar på spørsmålet, men alternativet som flest valgte var «mage/magemuskler». Etter puberteten presset jeg meg selv til å få en six-pack, og jeg bekymrer meg over at jeg ikke har fått det til enda. Men her er en fornuftig tanke:

Når du endelig har fått den six-pack’en, hva skal du egentlig gjøre med den? Hm. Men nå er det nok om kropp fordi …

Det meste skjer i hodet

Det var ikke så mye i spørreundersøkelsesresultatene som kan regnes som nye funn. Likevel forventet jeg ikke svarene på spørsmålet: «På hvilket område har du opplevd mest endring?» Jeg tenkte de fleste ville ha svart «kropp», altså, de fysiske endringene. Tross alt, ser kroppen min ikke lik ut som da jeg var 10 år. Men, nei, jeg tok feil, og jeg skjønner det nå.

Når jeg tenker meg om er jeg enig med de 56 prosentene som sa at den største endringen skjedde i tankene eller humøret («ending av relasjoner» kom på andre plass, med 24 prosent).

Vi får nye følelser, nye spørsmål, nye tanker, nye meninger, og så videre. Enkelt sagt, er det mye som skjer i hodet. Det jeg var, er jeg ikke lenger. For å gjøre det enda mer uforutsigbart kan årsaken til svingende humør være hormoner. Altså, noe skjer i kroppen, og sånn er det.

– Det er egentlig ganske vanskelig å komme med korte, enkle tips, svarte en da jeg spurte om råd til hvordan håndtere svingende følelser.

Det gir mening. Vi er kompliserte vesener. Men her er en bekjents erfaring som jeg synes er fin:

– Det er selvfølgelig svært individuelt hvordan man opplever tenårene. Men det som hjalp meg var å stoppe opp og reflektere over hvorfor jeg følte det jeg følte. Jeg snakket ofte med Gud i naturen, der jeg reflekterte over hendelsene og følelsene i mitt liv til enhver tid sammen med Gud. Derfor tror jeg alenetid sammen med Gud og hans ord var nøkkelen for meg til å faktisk klare å bearbeide det jeg opplevde og tenkte.

Opp og ned

Min tildelte ordkvote er nesten oppbrukt, og det er snart tid for å runde av. Avslutningsvis har jeg lyst til å ta fram noen svar på spørsmålet: «Hvilke ord beskriver din relasjon med Gud?» Damer: 68 prosent

av dere beskrev deres relasjon med Gud som trygg, og det er godt å se! Mennene var ikke så langt bak, med 52 prosent ved den samme beskrivelsen.

Men så har vi den berg- og dalbanen vi kaller livet, og livet kan være tøft iblant. Kanskje det var derfor 63 prosent av damene og 61 prosent av mennene uttrykte «opp og ned» som en passende

beskrivelse av sitt forhold til Gud. Jeg setter pris på ærligheten og igjen kjenner jeg meg igjen i det. Hva skal sies til dette? Vel, for noen dager siden delte ei venninne av meg en ny erfaring, og jeg har lyst til å dele den videre med dere:

– Du vet hvordan det står i Bibelen at man kan legge alle sine bekymringer på Gud? Det har jeg følt mye på i år. Det er tider hvor jeg har helt sykt mange ting å gjøre og mye ansvar, og jeg blir ganske så stressa. Men i år så har jeg på en måte greid å slappe litt mer av fordi jeg vet at jeg kan gi det til Ham.

Det er ikke en totalløsning til den «opp-og-ned»-opplevelsen, men det er ikke noen fare i å slippe Gud mer inn i hverdagen. Jeg ble kjempeglad da venninna mi fortalte meg om dette, og vi var enige i at dette er noe vi som ungdom sjelden snakker om. Eller er det bare oss? Uansett skal jeg prøve å følge hennes eksempel.

Blir du med?

Skrevet av Adam Hazel