AU #3 2024

ADVENTungdom (AU) er et kristent magasin for unge mennesker i Norge. Vårt mål er å bygge relasjoner mellom hverandre og til Gud ved å informere og engasjere gjennom relevante tekster og viktige temaer.

ADVENTungdom er gratis for alle unge mellom 13 og 30 år og utkommer seks ganger i året. Prisen for et årsabonnement for dem som er over 30, er kr 375 (420 for utlandet).

ADVENTungdom tar gjerne imot, og oppfordrer til bidrag i form av leserbrev, lengre og kortere tekster, samt billedstoff. Signerte artikler står for forfatterens mening og er ikke nødvendigvis i tråd med SDAs offisielle synspunkter. Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere alt innsendt materiale, samt valg av tekster til publisering.

Ansvarlig redaktør: Gry Beate Marley Redaktør: Miriam Sharif Marley

Redaksjonsråd: Charlotte Duun, Elias Fonn Aluwini, Kaia Harral, Tiani Præstiin, Safi Nziwa Kisunzu

Layout og utforming:

Norsk Bokforlag v/ Sindre Hammersbøen Foto/illustrasjoner: Pixabay, Unsplash, Envato elements, AME.

Trykk: X-IDE AS - www.xide.no

Korrektur: Edel Krøll

Kontaktinformasjon

ADVENTungdom, pb 124, 3529 Røyse epost: adventungdom@gmail.com

Ungdomsavdelingen: 32 16 16 70

Abonnementsavdelingen: 32 16 15 50

INNHOLD

BIBELVERS

«Frykt ikke, for jeg er med deg, vær ikke redd, for jeg er din Gud! Jeg gjør deg sterk og hjelper deg og holder deg oppe med min rettferds høyre hånd.» Jesaja 41,10

REDAKTØRENS HILSEN

Hei!

Dette blir en siste liten hilsen fra meg, da jeg nå skal begi meg ut på nye eventyr som mor – og deretter om et års tid som ferdigutdannet lærer forhåpentligvis! Jeg er veldig takknemlig for at jeg har hatt muligheten til å oppleve denne jobben og ønsker neste redaktør masse lykke til. Dette nummeret av Adventungdom handler om «Troens styrke i vanskelige tider», noe jeg mener passer veldig fint med tanke på verden vi lever i, i dag. Vi leser stadig vekk i nyhetene om nye problemer og konflikter som dukker opp i verden. Det er blant annet krig, fattigdom og naturkatastrofer. Mange opplever også vanskeligheter i sitt personlige liv, hjemme i familielivet, i parforhold, i vennegjengen, på skolen, i arbeidslivet, på den økonomiske fronten eller med den fysiske eller psykiske helsen. I møte med disse utfordringene, synes jeg at det er noe bemerkelsesverdig ved menneskets evne til å tro, selv når alle bevis kanskje peker mot det motsatte. I møte med det umulige, velger vi ofte å tro på det mulige. Troens styrke er heller ikke bare begrenset til enkeltmennesket.

Troen har en evne til å forene samfunn, å binde mennesker sammen i tider med krise og lidelse. I øyeblikk av felles nød, er det troen som gir oss en felles plattform å stå på, et felles språk å kommunisere gjennom. Gjennom bønn og fellesskap blir troens styrke forstørret og forsterket, og gir oss en kollektiv skulder å lene oss på når byrden blir for tung å bære alene. Noen mister kanskje sin tillit til Gud når de opplever vanskelige situasjoner, mens andre føler et nærmere bånd til Gud når de går gjennom vanskelige tider. Dette er ofte varierende fra person til person, og situasjon til situasjon. Gjennom dette nummeret av Adventungdom vil dere få muligheten til å lese om begge sider. Både noen som opplever det vanskelig å holde fast ved troen i møte med vanskeligheter, og noen som føler troen på Gud har hjulpet dem og gitt dem styrke. Jeg håper dette nummeret kan være til inspirasjon for dere!

Hilsen fra

«Om jeg enn skulle vandre i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke noe ondt. For du er med meg. Din kjepp og din stav, de trøster meg.» Salmene

Do I matter?

God, I don’t know if you`re up there or even if you are alive.

But if you are, please listen, and help me to survive. I`d like to get some answers, Lord, to these questions that I`ve got. It makes me nervous not to know it makes me scared a lot.

Do I matter to you, Lord?

Is there something I can do?

Do you care about me, Lord?

Tell me how I can please you.

And softly comes the answer, like whispered from above;

”I sent my only Son to you, a token of my love.”

”Why do you always doubt me, and call out in despair?

When you say you cannot see me, I am always there!”

I matter to you, Lord! There is something I can do! You care about me, Lord! Now I know how to please you.

Skrevet av Magnhild Harral

Troens styrke i vanskelige tider

Av:

Kakule Ise Ndambi Kisunzu/Pastor i Nord-Norge

Som kristne vil vi alle oppleve vanskelige tider i livet. Det kan være alt fra sykdom og tap, til økonomiske problemer og relasjonelle utfordringer. I disse tidene kan det være lett å miste håpet og troen på Gud. Men det er nettopp i disse utfordrende tidene at troen vår kan vokse og styrkes.

Et av mine favorittvers fra Bibelen som snakker om troens styrke i vanskelige tider er Jesaja 41,10: ”Frykt ikke, for jeg er med deg! Se deg ikke engstelig om, for jeg er din Gud! Jeg styrker deg og hjelper deg og holder deg oppe med min rettferds høyre hånd.” Dette verset minner oss om at Gud alltid er med oss, uansett hva vi går gjennom. Han vil gi oss styrke og hjelp når vi trenger det mest. Vi kan stole på at han vil holde oss oppe, selv når alt annet faller fra hverandre.

Et annet flott vers om troens styrke i

vanskelige tider er Filipperne 4,13: ”Jeg kan klare alt i ham som gir meg styrke.” Dette verset minner oss om at vår styrke ikke kommer fra oss selv, men fra Gud. Når vi stoler på ham og søker hans hjelp, kan vi overvinne selv de tøffeste utfordringene.

Det er også viktig å huske på at Gud har en plan for livet vårt, selv når vi ikke forstår hva som skjer. Romerne 8,28 sier: ”Vi vet at alt tjener til det gode for dem som elsker Gud, dem han har kalt etter sin plan.” Selv om vi ikke alltid kan se det i øyeblikket, kan vi stole på at Gud vil bruke våre utfordringer til å forme oss og gjøre oss sterkere.

En annen viktig del av å ha troens styrke i vanskelige tider er å ha fellesskap med andre kristne. Hebreerne 10,2425 sier: ”La oss tenke på hverandre og oppmuntre hverandre til å elske og gjøre

gode gjerninger. La oss ikke holde oss borte fra våre samlinger, slik noen gjør, men la oss heller oppmuntre hverandre, og det så mye mer som dere ser at dagen nærmer seg.” Når vi er omgitt av andre troende som kan støtte og oppmuntre oss, kan vi finne styrke og håp selv i de tøffeste tidene.

Så når du går gjennom en vanskelig tid, husk at du ikke er alene. Gud er med deg, og han vil gi deg styrke og hjelp når du trenger det. Stol på ham, og la troen din vokse og styrkes i disse utfordrende tidene. Søk fellesskap med andre kristne og la dem støtte og oppmuntre deg på veien. Gud har en plan for livet ditt, selv når du ikke forstår hva som skjer. Stol på ham, og la troen din vokse og styrkes i vanskelige tider.

FEM SVAR

For meg har troen på Gud vært en så stor hjelp i tøffe tider. Han gir meg fred og trygget når jeg kommer til han med alt det som ligger tungt på hjertet mitt. I sitt ord gir han meg visdom og trøst uten ende. Iblant kan man føle seg veldig alene i situasjoner man står i, men med Gud ved min side vet jeg at jeg er aldri alene og at Han er alltid tett ved min side og vil hjelpe meg med absolutt alt som er på hjertet mitt.

«Hvordan kan tro hjelpe oss gjennom vanskelige tider?»

Jeg er takknemlig for at jeg har en tro, slik at jeg kan lene meg på Gud i vanskelige situasjoner. Det som pleier å hjelpe meg når jeg har det tøft er å lese oppmuntrende bibelvers. Et eksempel på dette er 1. Peters brev 5,7, her blir det beskrevet at man kan kaste alle sine bekymringer på Ham. Dette gir meg en trygghet om at jeg har en som alltid er med meg, og som hjelper meg når jeg trenger det.

Tro i vanskelige tider har hjulpet meg mange ganger. En gang ble jeg veldig syk, jeg var 13 år gammel og fikk diagnosen diabetes type 1. Det er en sykdom som du ikke kan blir frisk fra. Men min tro på Gud har hjulpet meg å leve med det. Gjennom troen har jeg et håp om å en dag bli helt frisk. Når ting ser vanskelig ut er det fint å kunne tro at det blir bedre med hjelp fra Gud.

Natanael Dekkerhus

Manuel Paech

Julia Giger

SVAR...

Troen min gir meg håp i vanskelige tider. For meg er spesielt håpet om at Han vil ha meg hjem til seg noe som styrker meg i vanskelige situasjoner. Som det står i 1 Pet 5,10: «En kort tid må dere nok lide, men all nådes Gud, som ved Kristus har kalt dere til sin evige herlighet, han skal utruste dere, gi dere kraft og styrke og stille dere på fast grunn.»

Sara Marthine Frøiland

Tro er viktig for meg og er en del av livet mitt hele tiden. Noe jeg pleier å huske på hvis jeg befinner meg i en vanskelig situasjon eller periode er at Gud alltid er den samme. Han er den samme uansett hva. Verden forandrer seg, livet er en møteplass, noen kommer og noen går, noen ser man aldri igjen og noen blir værende.

Viktigst av alt oppi dette er at Gud alltid er der. Han er der uansett hva og du kan alltid stole på han. Du kan ha blitt dumpet, mistet et familiemedlem, blitt utestengt eller såret. Uansett hva så har det gjort vondt og det kan føles som om hele verden raser sammen. Det kan føles som om alt er håpløst og det ikke finnes noen utvei.

Det morsomme er at det er helt motsatt, det er til og med kanskje starten på et nytt og bedre kapittel i livet ditt. Det står i bibelen at Gud er nærmest de som har det vondt. Han er nær oss alle, men spesielt de som sliter. Det kan vi lese i Salmene

Et annet bibelvers som kan gi oppmuntring i tøffe tider er: «Vær frimodige og sterke! Frykt ikke og vær ikke redd for dem! For Herren din Gud går selv med deg, han skal ikke slippe deg og ikke forlate deg.» (5. Mosebok 31,6).

Hvor fantastisk er det ikke å ha en tro å lene seg på? Hvor fantastisk er det ikke å ha en Gud som ønsker å hjelpe deg og gi deg håp når verden ser mørk ut? Jeg tror svaret er ganske åpenlyst. Personlig, uten Gud og troen min har jeg ingenting. Det denne verden har å by på vil aldri kunne fylle deg på samme måte som Gud. En ubeskrivelig fred og glede som ikke finnes noe annet sted.

Simon Duun

HVOR ER DU NÅR JEG TRENGER DEG?

Skrevet av: Silje-Maria Jensen

“Jeg slipper deg ikke og svikter deg ikke.” Slik er ordlyden i det kjente løftet i brevet til Hebreerne. I århundrer har disse og lignende ord blåst nytt liv i håpet til tusener som har søkt ly i den gode boks budskap om legedom og fred. Løftet om at vi aldri går gjennom vanskelige tider alene har i århundrer gitt trøst og støtte til tapre kristne mens de krabbet seg vei gjennom sine respektive dødsskyggedaler. Vi har lest om det i andaktsbøker og misjonsfortellinger, fått berettet om det på sengekanten og på kirkebenken: Bibelens kvinner og menn, troens helter som led mye, men aldri ga opp– for Gud var med dem. Kanskje du selv har hatt en opplevelse der du strevde, men likevel følte at du hadde Gud på din side? Vitnesbyrdet om et liv endret, en sykdom helbredet eller en familiær nærhet i mørket?

overbevise oss selv om at, det er sånn: de som tror på Gud blir støttet, vil ikke føle seg alene og kan skimte lyset for enden av tunnelen. Det virker nesten som en kosmisk umulighet å ikke føle at Gud er nær når ting blir vanskelig. For han har jo lovet det, sant?

Vi mennesker elsker en lykkelig slutt. The “happy ending” er et så inngrodd eksistensielt faktum i oss at vi, dersom vi står ansikt til ansikt med det motsatte– nemlig en ikke så tilfredsstillende slutt, kan gå langt for å benekte det og spinne en lang strøm av tankemessige krumspring, for å

Når jeg ser tilbake på livet mitt, finner jeg eksempler på begge ytterpunkter. Da jeg hadde spiseforstyrrelse og livet begynte å ebbe ut, mens en del av meg likevel absolutt ikke ville bli frisk, gjentok jeg den samme bønnen, igjen og igjen: om at Gud ville gi meg viljen til å bli frisk. Alt virket til å gå tvert imot bønnen min, og jeg kjente at den tilsynelatende uunngåelige slutten nærmet seg med stormskritt. Jeg vet ikke når det snudde. Det var ikke slik at det skjedde fra den ene dagen til den andre; det var ikke slik at jeg plutselig en morgen våknet med en mirakuløs gudgitt vilje til å bli frisk. Alt jeg vet er at på et eller annet vis, på et eller annet tidspunkt var det noe som gradvis vokste fram inne i meg. Som en liten spire på våren, ble en sta livsgnist født. Jeg kan ikke forklare det, jeg vet ikke hvordan det skjedde og det var

heller ikke slik at kampen var over da gnisten først hadde kommet til live– tvert om, kampen hadde knapt nok begynt. Likevel var det den lille viljen som startet det som skulle bli veien tilbake til livet. Var det Gud som gjorde det– som svarte bønnen min og skjenket meg viljen til å leve? Som var med meg da det alt så mørkest ut? Jeg vet ikke. Muligens. Alt jeg vet er at jeg sto med ett bein i graven– og plutselig eksploderte livet i regnbuens farger.

Men jeg har også eksempler på det motsatte. Mennesker som alt for tidlig ble revet bort fra livet, tross forbønn og salvelse. Uhelbredelig kronisk sykdom som plutselig treffer uten mål, mening eller mirakel. Bønner under vanskeligheter som du er helt sikker på at Gud kommer til å svare på, men som du i nesten feberaktig tilstand ser komme og gå, uten at det skjer noen lindring. Jeg har ligget sammenkrøllet på baderomsgulvet og ropt etter noen–noe, uten å høre eller å føle annet enn… stillhet. Når sorgen er så tung at den truer å knuse deg, men tilstedeværelsen og trøsten du trygler om, forblir fraværende. Hva gjør du når du ligger helt på bunnen, bare for å oppdage at det finnes enda en kjeller– og Gud likevel føles langt borte? Når du lider, men Gud forblir stille?

Jeg tror det er vanskelig å reflektere rundt

Gud og det å gå gjennom vanskelige tider uten å komme inn på det ondes problem. Faktumet at Gud er allmektig og likevel noen ganger velger å ikke gripe inn og lindre smerten til barna hans, er en filosofisk nøtt som intet menneske med respekt for seg selv har hevdet å knekke. Hvorfor Guds nærvær kjennes tydelig for noen mennesker, men ikke for andre; eller hvorfor han lindrer på ett tidspunkt i livet, men ikke på andre– er alle spørsmål det ikke finnes noe entydig svar på. Det finnes ingen lovmessigheter i dette. I hvilken grad kommer Guds nærvær an på oss eller ham? Vi kan ikke sette opp et regneark som beskriver sannsynligheten for når og under hvilke forhold Gud griper inn, eller ikke. Det går ikke an å regne ut algoritmen for hva vi kan gjøre eller unngå å gjøre for å sikre oss hans nærvær i det vanskelige. Det er et av de eksistensielle mysteriene som er like uløselig, som de er frustrerende.

Å oppsøke Gud gjennom forbønn om trøst og fred i lidelse er ingen ny ting. Dette er et fenomen som selv sekulære forskere har vært interessert i. Og forskning viser faktisk at mange som strever med både fysiske og psykiske lidelser har opplevd lindring ved å vende seg til religion for å finne trøst, håp og mening. En studie blant kvinner som hadde brystkreft viste

at troende pasienter rapporterte høyere grad av livsmening enn de som ikke var troende. Troen deres hadde en positiv effekt på deres mentale og fysiske helse slik at de var mer rolige og mindre redde, på tross av kreften og bivirkningene. En annen studie viste at pasienter med psykiske lidelser som brukte positive (gode, hjelpsomme) religiøse mestringsstrategier til å takle sykdommen sin i mindre grad følte på emosjonelt ubehag og angst. Pasienter som opplevde at Gud var på deres side og aktivt oppsøkte et sunt religiøst fellesskap for å få støtte, opplevde altså bedre livskvalitet og velvære— selv om de sleit.

De pasientene som anvendte negative (dårlige, uhensiktsmessige) religiøse mestringsstrategier, opplevde derimot forverret psykisk velvære, flere depressive symptomer og lavere livskvalitet. Pasienter som anså lidelsen deres som et tegn på straff fra Gud, eller som brukte religiøse tenkemåter eller bibeltekster for å bortforklare eller undertrykke at de egentlig hadde det vondt, opplevde dermed dårligere livskvalitet og lavere velvære.

Hvordan troen virker inn på oss når vi har det vanskelig synes dermed å være påvirket av hvordan vi tror. Dersom du har et

positivt gudsbilde og klarer å holde nyansene og motforestillingene (Guds godhet vs. en verden i lidelse) i hodet samtidig–uten å hverken klandre Gud eller deg selv, synes forskning å mene at religion kan bidra til å hjelpe i vanskelige tider. Dersom du derimot bruker troen på en selvfordømmende måte– til å undertrykke konfliktfylte og vanskelige følelser, synes troen nesten å gjøre noe som allerede er vondt, verre. Det virker altså som om hva vi tror og hvordan vi benytter troen har noe å si for hvordan vi opplever Gud i vanskelige tider.

Nå skal det selvsagt sies at bruken av uheldige religiøse mestringsstrategier ikke nødvendigvis er selvforskyldt. Mennesker som har skadelige erfaringer med å bli fordømt eller som har blitt slått i hodet med Bibelen har dessverre større risiko for å utvikle et negativt gudsbilde. Det er derfor forståelig dersom de klandrer seg selv eller Gud når de strever. Forskning viser også at når vekten av vanskeligheter blir for stor; altså når antallet negative livshendelser som inntreffer i løpet av kort tid blir for mange, tenderer folk å gravitere mot å takle vanskeligheter på mer uhensiktsmessige måter. Det virker som at vi mennesker generelt sett er ganske flinke

til å klare å holde hodet over vannet og beholde håpet i motgang, men når byrden blir for tung over tid eller påkjenningene for mange, synker vi ned i noe som føles litt mer håpløst. Og er ikke det forståelig, og egentlig ganske menneskelig også?

Kanskje vi ikke får svar på alle de eksistensielle spørsmålene om hvorfor Gud velger å tillate lidelse og hvorvidt han velger å gripe inn med sitt nærvær eller ikke?

Kanskje dette egentlig heller handler om vår evne og villighet til å tillate oss selv å bare være menneske når vi har det vanskelig. Å tillate oss å innrømme at akkurat nå har jeg det vanskelig, og det er helt ok at ingenting er ok. Kanskje vi trenger å legge tankene om hva vi har gjort galt eller burde gjøre annerledes for at Gud skal føles nær, litt på hyllen? Og i stedet vite at selv om vi ikke får svar på alle “hvorfor”, så klarer vi fortsatt å sitte med de kontrastfylte følelsene– uten å skyve dem bort eller bortforklare dem. Det er greit å føle på tvilen og kjenne tyngden av aleneheten. Det er greit å velge å gå til Gud med dem, eller velge å ikke gjøre det. Uansett hva du velger å gjøre, viser forskning at det å velge gode og sunne mestringsstrategier når ting er vanskelig faktisk kan lette skaden av å ha brukt dårlige måter å takle

dem på, tidligere. Så, selv om du i fortiden har klandret deg selv eller tenkt at lidelsen var en straff fra Gud, kan det å velge å forholde seg til vanskeligheten på en måte som gir mening for deg, for ditt liv og din tro, hjelpe deg å ha det så “bra” som mulig under omstendighetene– selv om det kanskje fortsetter å gjøre like vondt.

Kilder:

Bjorck, J. P., & Thurman, J. W. (2007). Negative life events, patterns of positive and negative religious coping, and psychological functioning. Journal for the scientific study of religion, 46(2), 159-167.

Corrigan, P., McCorkle, B., Schell, B., & Kidder, K. (2003). Religion and spirituality in the lives of people with serious mental illness. Community Mental Health Journal, 39(6), 487-99. doi:https://doi.org/10.1023/ B:COMH.0000003010.44413.37

Miller, A. M. (1997). Religious coping and stress reactivity: a comparison of collaborative, self-directing, and deferring religious coping styles.

Sodhi, R., & Manju. (2014). Spirituality and religiosity as predictors of mental and physical health. Indian Journal of Health and Wellbeing, 5(2), 273.

Toledo, G., Ochoa, C. Y., & Farias, A. J. (2021). Religion and spirituality: their role in the psychosocial adjustment to breast cancer and subsequent symptom management of adjuvant endocrine therapy. Supportive Care in Cancer, 29(6), 3017–3024. https://doi. org/10.1007/s00520-020-05722-4

Våren i sjuende klasse opplevde jeg en vanskelig situasjon hvor troen min hjalp. Vi var 9 elever i sjuende klasse den våren, 5 gutter og 4 jenter (inkludert meg). Jeg var ikke så god venn med guttene, og ikke jentene heller egentlig. Tre av oss jentene hadde hatt drama helt siden første klasse. Vi klarte ikke å leke sammen alle tre, og samtidig involvere alle. Enten var to av oss bestevenner og den andre utestengt, eller så var de andre to bestevenner, og første utestengt. Det gikk i faser, hvem som var bestevenner med hvem.

I sjuende var det den fasen hvor jeg var utestengt og de andre var bestevenner.

I friminuttene hadde jeg ingen nær nok venn på mitt trinn, slik at jeg alltid hadde noen å være med. Jeg hadde noen få venner som jeg var med av og til, men jeg respekterte at de også ville bruke tid med de andre vennene sine, og ikke bare meg. Jeg hadde mange gode venner på ungdomsskolen, men når man ikke er på samme trinn, skaper det naturlige splittelser, bare fordi man ikke er i samme klasserom osv. Jeg ble skikkelig ensom. Jeg gjorde det bra på skolen, og jeg likte meg greit i klasserommet, men utenfor gikk det verre. Siden ingen var med meg, begynte jeg å stille meg selv spørsmål som: «Er jeg en så dårlig venn at ingen har lyst til å bruke mye tid med meg? Er jeg en så dårlig person?» Disse spørsmålene førte til at jeg ikke turte å gå til noen andre som lekte, og spørre om å få være med. Jeg var redd for å ikke bli akseptert, eller for at de bare skulle si ja ut av høflighet, men egentlig ikke ville ha meg der.

Noe av det som hjalp meg, var å snakke med mamma. Vi har en sånn greie som heter «Fem minutter» hvor jeg kan

snakke med mamma om det som ligger på hjertet, og så lytter hun og gir gode svar, oppmuntringer eller tanker. Du har sikkert hørt voksne si mang en gang at du bør snakke om ting, og de har helt rett! Mamma ga meg tilbake selvtilliten min ved å insistere på at jo, jeg var verdifull, og at jeg ikke var noe dårlig menneske på grunn av at ingen var med meg i friminuttene. Hun ga meg tanker og tips som var relevante, og ikke minst ba hun med meg og for meg.

Jeg ble etter hvert så ensom at jeg fikk for vane å snakke høyt med meg selv. På dette tidspunktet hadde jeg lyst til å be mer, og lurte på når jeg skulle få tid til det, og tenkte litt på at jeg ikke pleide å be korte, impulsive bønner utover dagen, men mest om kvelden. Jeg kom på at jeg kunne vende den daglige snakkingen min til Gud, istedenfor å snakke til meg selv, og det hjalp. Det oppmuntret også at noen faktisk lytta da. Jeg ble oppmuntret, men situasjonen ble ikke borte, og jeg tror det er slik Gud virker. Han hjelper deg gjennom det, han løfter deg ikke nødvendigvis ut av det.

Alt har en slutt. Ting ble ikke bedre med det samme, men tidlig på sommeren ba de to jentene om unnskyldning. Det gjorde jo absolutt ting bedre, og i åttende klasse ble alt mye bedre. Da fikk jeg så mange vennegrupper å velge mellom! Jeg trengte aldri å føle på det å ikke ha noen å være med i friminuttet.

Jeg husker en kveld på høsten, da jeg hadde lagt meg og jeg snakket med Gud. Jeg lå bare og gråt gledestårer i en hel halvtime fordi det var så mye bedre, og jeg hadde det så fryktelig mye hyggeligere på skolen. Jeg bare sa om og om igjen: «Takk, Gud, tusen, tusen, takk!» mens gledestårene rant nedover kinnene mine.

Jeg har personlig erfart at Gud kan hjelpe en gjennom vanskelige situasjoner i livet. Det kan være vanskelig, selv om han er der, men det kommer til å ta slutt. OG, selv om du mest sannsynlig har hørt det for mange ganger: snakk med en du stoler på. Det hjelper! Det kan jeg virkelig bekrefte.

Troens styrke i vanskelige tider

Skrevet av: Simen Trolsrud

Når synes du det er lettest å tro på Gud? Når ting går bra eller når ting går dårlig?

Vi svarer kanskje ulikt på dette spørsmålet. Noen «føler» ikke Gud når de er nede, mens andre glemmer Gud når de er oppe, noen trenger Gud som mest når de er triste, mens noen takker Gud som mest når de er glade. Men… hvis du ikke vet helt hva du ville svart, så heng med videre. For, hva er tro egentlig? Vi har en tendens til å begrense begrepet tro til å kun bety «antagelse» eller «oppfatning» om at noe er sant. Oftest når vi snakker om en tro på Gud, så mener vi en tro på at han eksisterer. Det er en del av det, som det står i Hebreerne 11, «troens kapittel» «For den som trer fram for Gud, må tro at han er til...» Men det er ikke en slik type tro Bibelen snakker mest om. Hadde en tro på Gud hovedsakelig dreid seg om man tror på hans eksistens eller ikke så hadde jo satan og hans engler også «trodd» på Gud.

Det mest brukte ordet for tro i det nye testamentet er «Pistis». Det har flere aspekter ved seg, som at det betyr tro-fasthet. Å være trofast er jo å holde fast ved det man tror på. Det betyr at man er pålitelig, man svikter ikke, man er lojal. Denne formen for tro er den samme som grunnlovsmennene i Eidsvold brukte for 210 år siden da de skrev ned ordene «Enige og tro til Dovre faller». Å være tro mot noe. Å tro på Gud er å være tro mot Gud.

Hva er det motsatte av tro da? Tvil er ikke det motsatte av tro, tvil og tro går hånd i hånd og vi alle tviler iblant. Så hvis jeg spør, hva er det motsatte av heldig? Jo, Uheldig. Hva er det motsatte av farlig? Jo, ufarlig. Hva er det motsatte tro? Utro? Kanskje det motsatte av tro er «u-tro», og det gir jo mening hvis tro betyr trofast. Utro er et ord vi ofte bruker når en partner bryter ekteskapsløftet og ligger med noen andre, nemlig

det motsatte av å være tro, det motsatte av å være trofast.

Det siste aspektet jeg vil belyse om hva «tro» betyr er ordet til-tro. Og hva betyr det? Det er jo det samme som til-lit, å sette sin lit til noe, å stole på noe. Om noen sier «tro på meg», så ønsker de at du skal stole på dem og leve som at det de sier at du må tro på faktisk er sant.

Alle har vel vært med på testen der man skal stole på noen og man faller strakt bakover i håp og tro om at den bak deg tar deg imot. Jeg har en liten baby hjemme som ikke har en tvil i sin sjel om at pappa skal ta henne imot når hun krabber utfor kanten på sofaen. Hun stoler virkelig på meg, og lever det ut. Klarer vi å ha en sånn tro på at vår felles Far er til å stole på?

Å tro er ikke lett, men det er rett. Vi er alle mennesker og mennesker lar seg lett drive av følelser. Følelser er en god ting, men de er ikke alltid en god veileder. De er ikke alltid til å stole på, altså, det er ikke alltid verdt å legge tiltro i følelser.

Mens jeg sitter her og skriver denne artikkelen så tenker jeg på hvordan jeg best kan illustrere dette og hvem som kan være vårt beste forbilde, og da er det jo klart at jeg må jo fortelle om det «menneskeste» menneske som noen sinne har levd, nemlig Jesus. Og jeg må fortelle om det øyeblikket der vi virkelig ser at han var et ordentlig menneske, nemlig når frykten for å dø kommer innover han.

Rett før Jesus blir arrestert og dømt til døden så er han i Getsemanehagen med disiplene. Han har hele tiden sagt at han skal stå opp om 3 dager, så da burde han vel være rolig? Men det er han ikke. Lukas evangeliet sier dette om hvordan Jesus hadde det: 22,42-45 «Han slet seg

fra dem så langt som et steinkast, falt på kne og ba: «Far, om du vil, så ta dette begeret fra meg! Men la ikke min vilje skje, men din!» Da viste en engel fra himmelen seg for ham og styrket ham. Og han kom i dødsangst og ba enda mer inntrengende, så svetten falt som bloddråper ned på jorden.»

Dette er ganske dramatiske greier, og han er langt ifra rolig, stoler han ikke på sin Far i himmelen da? Har Jesus en liten tro? Så Jesus gjør som vi alle gjør når vi er redde, han ber og han ber rett og slett om å få slippe, han er livredd for det som skal skje, men heldigvis så sier han «la din vilje skje, ikke min».

Han er så redd at Faderen sender en engel for å styrke han, mest sannsynlig så var frykten en så stor påkjenning at Jesus hadde dødd der og da om ikke engelen gav han styrke. Forfatteren av Lukas evangeliet var lege og skriver at Jesus svettet blod. Det er en fysisk reaksjon på ekstremt stress og frykt når man svetter blod. Jesus har ordentlig dødsangst. Dette er mye mere alvorlig enn en 3 dagers blund. Jesus vet jo at han skal stå opp igjen, men han føler det på ingen måte slik. Tvilen og følelsene tar over, og når han tenker på at han skal ta på seg all verdens synd så blir han redd fordi han vet at syndens lønn er døden. Følelsene til Jesus tar overhånd, allikevel sier Jesus, la din vilje skje. Han stoler på det han vet, mere enn det han føler og wow, for et eksempel det er for oss. Det er veldig lett for oss å la følelsene ta overhånd og la følelsene styre valgene våre og hva vi tror om Gud. Men Jesus viser at han vil følge Gud sin vilje, selv når den er annerledes enn hans egne følelser og vilje der og da. For Jesus var livredd, og da er det lett å la de følelsene i hjertet ta over for det vi vet i hodet.

Å tro på Gud sin eksistens kan være vanskelig i vanskelige tider. Det er dessverre sterkt knyt-

tet til følelser, og følelsene våre går opp og ned. Men å være trofast mot Gud, det er et valg, et valg vi har full kontroll over, helt ulikt følelsene om hans eksistens. Å være trofast mot Gud kan vi bestemme oss for, selv når ting er vanskelig, eller, kanskje spesielt når ting er vanskelig og vi så sårt trenger noe å kunne holde fast i.

Ok kjære leser, er du klar for en vending i samtalen om tro? Her kommer tvisten: Gud ber oss ikke om ting han selv ikke følger. Han ber oss å tilgi, fordi han først har tilgitt oss, han ber oss om å elske fordi han først har elsket oss, og han ber oss om å tro, fordi han først har trodd på oss.

Har du tenkt på det? At Gud tror på deg, at han er trofast mot deg, uansett hva du finner på så rikker han seg ikke, han står alltid ved din side uansett hvor utro du måtte være. Eller som det står i 2 Timoteus 2,13 «Er vi troløse, så er han trofast, for han kan ikke fornekte seg selv.» Er vi troløse, altså uten trofasthet, at vi er utro mot Gud, så er han full av tro på oss. Gud sin karakter er og vil alltid være trofast og han kan ikke fornekte seg selv.

Gud ikke bare elsker deg og tilgir deg, men han rett og slett tror på deg. Og med en allmektig uendelig kjærlig Gud i ryggen som tror på deg, så er det ingen grunn til å tvile på hverken han eller deg selv. Tro er et valg og Gud har valgt å tro på deg, velger du å speile hans tro?

Hope Channel Norge lanserer ny webside

Av Mai-Britt Kendel, redaktør for Hope Channel Norge Internett

Hope Channel Norge lanserte ny hjemmeside i første kvartal 2024. Medieplattformen består av:

• Ny webside fra Hope Channel Europe

• Nytt Media Asset Management system (MAM)

• Nytt Jetstream playout system fra Hope Channel Inc. (GC) Medieplattformen strømmer i full HD-kvalitet, med optimal synergi og distribusjon til Hope Channel Norge sin nye hjemmeside www.hopechannel.no og våre SOME-kanaler:

Scann QR-kodene!

Animasjonsfilm

Hope Channel Norge markerer nylanseringen med animasjonsfilmen «The Great Controversy», basert på Ellen G. Whites litterære klassiker. Animasjonsfilmen er unik med sin nyskapende animasjonsteknikk som visualiserer kampen mellom Jesus Kristus og Satan på en episk og innovativ måte.

Tips!

• Globusen på forsiden gir direkte tilgang til hele Hope Channelnettverket globalt.

• Videoer kan lastes ned både i full HD og SD-kvalitet (MP4), eller som lydfil (MP3).

• Forstørrelsesglasset gir forbedret søkefunksjon via Googles profesjonelle søkemotor.

• Toppmargen gir direkte tilgang til våre samarbeidspartnere NBI, NBF og SDA-DNU.

• Lenker til Norsk Bibelinstitutt og Norsk Bokforlag kobles til videoer OnDemand.

• Bunnmargen gir direkte tilgang til alle Hope Channel Norges SOME-kanaler.

Animasjonsfilmen er produsert av Hope Channel International. Derek Morris, president for Hope Channel International, anbefaler filmen på det varmeste: «Vi er begeistret over å gi nytt liv til denne livsviktige historien gjennom animasjonsteknikker. «The Great Controversy» er et kraftig verktøy for å dele budskapet om håp og frelse med publikum over hele verden».

Hva med deg?

Websiden inneholder ikoner som gjør det lett å dele videoer OnDemand via:

• E-post

• Telegram

• Facebook

• X (Twitter)

• WhatsApp

Ved kun et tastetrykk kommer mennesker i berøring med adventbudskapet. Bli med i innspurten i verdens historie og bidra til at evangeliet om Jesus Kristus når ut til din familie, venner og kolleger!

FORLATE GUD

ELLER OPPSØKE GUD

I VANSKELIGE TIDER? FORLATE GUD ELLER OPPSØKE GUD I VANSKELIGE TIDER?

FORLATE GUD ELLER OPPSØKE GUD I VANSKELIGE TIDER?

Skrevet av: Anonym

Når helsen svikter, når kjærligheten forvitrer, når økonomien vakler, er troen noe som kan gi oss mot til å fortsette å kjempe. Den gir oss et formål, et mål å strekke oss mot, selv når veien virker uoverkommelig. I slike øyeblikk av tvil og smerte, kan troen være en kilde av håp. I løpet av livet møter vi alle personlig på både opp og nedturer, vanskeligheter, utfordringer, gleder og sorger. Samtidig leser vi i nyhetene om så mye forferdelig som skjer i verden. Slike situasjoner kan både bidra til at mennesker enten oppsøker Gud i større grad, eller kanskje rømmer fra Gud. Jeg har opplevd begge retninger. I noen vanskelige situasjoner jeg har møtt på har jeg oppsøkt Gud for å be om hjelp og støtte, imens andre ganger har jeg blitt så sint og lei meg at jeg egentlig har forlatt Gud fordi jeg selv har følt meg forlatt.

En av de tøffeste situasjonene jeg har møtt på i livet mitt var da jeg opplevde å gå gjennom to spontanaborter. Mitt største mål og ønske i livet har alltid vært å bli mor, derfor var dette veldig tungt og vanskelig for meg. Den første gangen jeg opplevde å bli gravid og miste barnet, tenkte jeg at det kunne være en tilfeldighet at dette skjedde, eller kanskje til og med en del av Guds plan for meg. Kanskje jeg ikke var ment å bli mor enda? Men den andre gangen føltes det enda tyngre. Først og fremst begynte jeg å skylde på meg selv. Hadde jeg gjort noe galt? Kanskje jeg ikke hadde vært flink til å spise nok? Kanskje det var fordi jeg drakk en kaffekopp? Kanskje jeg trente for hardt og det påvirket barnet? Kanskje Gud straffer meg for noe? Den siste tanken hadde jeg en god stund. Jeg er jo ikke perfekt og har som alle andre mennesker, gjort ting i livet som jeg ikke er så stolt av. Så kanskje dette var en straff for det jeg har gjort galt i livet? Jeg begynte å føle på et sinne mot Gud. Hvordan kunne dette skje? Hvorfor ville ikke Gud redde barnet mitt? Jeg er ung, sunn og sprek, så hva er sjansene for at dette skulle skje to ganger? Her hadde jeg en periode der jeg tok avstand fra Gud og troen

min. Men hvorfor gjorde jeg egentlig det? Svaret er at jeg vet faktisk ikke. I noen situasjoner føles det kanskje bare lettere å skylde på Gud når det ikke er noen andre å skylde på. Jeg følte også at det var så urettferdig at jeg som hadde så lyst til å bli mor, mister den sjansen to ganger, imens flere andre i verden som ikke ønsker barn får det likevel. Dette gudsbildet av en Gud som straffer var noe jeg ikke ønsket å ha. Jeg ønsker å tro på en Gud som alltid vil oss det beste og som tilgir, selv når vi har gjort ting som er veldig feil.

I møte med lidelse og urettferdighet, kan troen altså bli satt på prøve, og våre mest grunnleggende overbevisninger kan bli rystet til sin kjerne. Hvordan kan vi tro på en kjærlig Gud når vi ser så mye lidelse og kanskje opplever mye vanskelig i livet? Dette spørsmålet er ikke lett å svare på, og troen kan noen ganger virke som et skjørt glass som trues av en tung hammer av tvil. Likevel er det nettopp i disse øyeblikkene av tvil at troen kan vise sin sanne styrke. For det er ikke troens oppgave å fjerne alle våre tvil eller å gi oss alle svarene vi søker. Troens oppgave er å gi oss motet til å stå ansikt til ansikt med våre tvil, å omfavne vår usikkerhet med åpne armer og likevel fortsette å tro. For troen handler ikke om å ha alle svarene, men om å ha tillit til prosessen, tillit til at selv i mørket av vår uvisshet, vil vi finne veien fremover.

Etter noen måneder i sorg og sinne mot Gud, bestemte jeg meg for å prøve å begynne å be til Gud igjen. Jeg hadde hele veien fortsatt å gå i kirken, men hadde ikke noe personlig forhold til Gud lenger. Men etter hvert tenkte jeg at det var verdt et forsøk fordi jeg følte meg så langt nede psykisk. Jeg begynte å be om hans hjelp og støtte for å klare å komme meg gjennom de vanskelige følelsene jeg hadde etter å ha gått gjennom to spontanaborter. Jeg var heldig som hadde god støtte av mine nærmeste gjennom dette, men jeg følte at det var først da jeg begynte å be til Gud igjen og

la vekk mine negative følelser mot han, at de vonde følelsene endelig begynte å gradvis forsvinne. Jeg begynte å heller prøve å se de positive sidene ved situasjonen og takke Gud for alle de gode menneskene rundt meg og det faktum at jeg faktisk kan bli gravid. Jeg innså gjennom denne opplevelsen at i tillegg til å gi oss håp og styrke i vanskelige tider, har troen også en dypgående innvirkning på vår mentale og fysiske helse. Jeg opplevde at for meg, er det en sterk sammenheng mellom tro og velvære. Troen kan bidra til å redusere stress, angst og depresjon. I mitt tilfelle, mener jeg at troen bidro til å redusere sorgen min. Fellesskapet i kirken var også en viktig grunn til at jeg beholdt troen min gjennom dette. Fellesskapet bidro til at jeg hele veien fortsatt hadde en liten hånd på Gud, selv om jeg i stor grad hadde valgt å ta avstand, og det hjalp meg til en viss grad å vende tilbake til å fortsette å utvikle mitt personlige forhold til Gud.

Jeg mener at det kan være flere grunner til hvorfor det kan være vanskelig å holde fast ved ens tro når man går gjennom utfordrende tider, derfor har jeg kommet frem til 6 punkter:

1. TVILEN:

Når man står overfor vanskeligheter, kan tvil oppstå. Man kan begynne å stille spørsmål ved ens tro, og tvilen kan svekke ens overbevisning og tillit til ens trossystem.

2. MANGEL PÅ SVAR:

I møte med lidelse og urettferdighet kan det være vanskelig å finne meningen eller formålet bak det som skjer. Man kan føle seg frustrert og forvirret over mangelen på klare svar eller forklaringer, noe som kan utfordre ens tro.

3. FØLELSEN AV FORLATTHET:

I øyeblikk av smerte og ensomhet kan man føle seg forlatt av ens tro eller Gud. Mangelen på å føle seg støttet eller veiledet kan føre til tvil og usikkerhet.

4. YTRE PÅVIRKNINGER:

Eksterne faktorer, som kritikk eller motstand mot ens tro fra andre, kan også påvirke evnen til å holde fast ved troen. Negative tilbakemeldinger eller press fra samfunnet kan skape tvil og usikkerhet.

5. SINNSTILSTAND:

Ens mentale og følelsesmessige tilstand kan også påvirke evnen til å holde fast ved troen. Når man er nedstemt eller deprimert, kan det være vanskelig å opprettholde en sterk tro og et positivt syn.

6. MANGEL PÅ STØTTE:

Mangelen på støtte fra troendes fellesskap eller nære venner og familie kan gjøre det vanskeligere å holde fast ved troen i utfordrende tider. En følelse av isolasjon kan føre til tvil og ensomhet. I sum kan utfordrende tider føre til en rekke følelser og tanker som

VANSKELIG Å TRO

VANSKELIG Å TRO

VANSKELIG Å TRO

I VANSKELIGE TIDER?

6 PUNKTER

I VANSKELIGE TIDER? 6 PUNKTER

I VANSKELIGE TIDER? 6 PUNKTER

kan påvirke ens tro på ulike måter. Det er viktig å huske at det å oppleve tvil eller usikkerhet ikke nødvendigvis er en svakhet, men heller en naturlig del av livet. Å utforske disse følelsene og søke støtte fra troendes fellesskap eller profesjonell veiledning kan hjelpe en person med å finne veien tilbake til sin tro og styrke den gjennom vanskelige tider.

Jeg har vært gjennom mye, både kjærlighetssorg, fysisk og psykisk misbruk i forhold, følelse av at kroppen svikter meg (gjennom spontanabortene), følelser av ensomhet, vanskelige situasjoner på arbeidsplassen og stryk på eksamen. I noen tilfeller har jeg opplevd at jeg oppsøker Gud i større grad for å be om støtte, mens jeg andre ganger har syntes at det er vanskelig å holde fast ved troen. Begge deler er helt naturlig og normalt. Men jeg opplever at de gangene jeg klarer å holde fast ved Gud, så blir det faktisk lettere for meg personlig å komme meg gjennom de vanskelige situasjonene.

I Matteus 11,28 står det: «Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile.» Dette er et bibelvers som gir meg håp i vanskelige tider, og en følelse av at jeg ikke må bære på de tunge byrdene i livet alene.

Tidligere nevnte jeg flere grunner til at folk kanskje sliter med å holde fast ved troen i vanskelige tider. Men jeg har som sagt også opplevd at det å ha en tro i vanskelige tider kan gi en rekke fordeler:

1. MENTAL VELVÆRE:

Tro kan gi en følelse av håp og mening, selv når situasjonen virker håpløs. Det kan hjelpe en person med å opprettholde et positivt tankesett og håndtere stress bedre.

2. EMOSJONELL STØTTE:

Tro kan fungere som en kilde til trøst og støtte når man føler seg nedfor eller alene. Troende fellesskap kan også gi et støttende nettverk av mennesker som deler ens verdier og tro.

3. VEILEDNING OG HÅNDTERING:

Trobaserte prinsipper og verdier kan tilby veiledning for å ta vanskelige beslutninger og håndtere utfordringer på en meningsfull måte, for eksempel gjennom å lese bibelen.

4. ÅNDELIG STYRKE:

Tro kan gi en følelse av indre styrke og motstandskraft, og kan hjelpe en person med å overvinne motgang ved å stole på noe større enn seg selv.

5. PERSPEKTIV OG FORMÅL:

Tro kan bidra til å sette vanskelige tider i perspektiv og gi en følelse av formål, selv i møte med lidelse eller uforutsette hendelser.

6. HÅP:

Troen på en positiv fremtid, kan gi håp selv når alt virker mørkt.

Troens styrke er en påminnelse om menneskets uendelige potensiale til å overvinne, til å vokse og til å blomstre selv i de mest ugjestmilde omstendigheter, ved hjelp fra Gud. Vi møter alle på vanskeligheter i livet. Noen sliter med å holde fast ved troen på grunn av vanskelige situasjoner som skjer i privatlivet, imens andre sliter kanskje med å holde fast ved troen på grunn av all urett-

ferdighet som skjer i verden – som krig, sykdom og fattigdom. Jeg har, som sagt, i noen situasjoner valgt å ta avstand fra Gud. MEN, det er i de situasjonene jeg har vendt tilbake til Gud at jeg faktisk har vært på mitt lykkeligste, sterkeste og klart å jobbe meg gjennom motstand. Jeg synes at det ofte er vanskelig å ikke skylde på Gud for fæle ting som skjer i livet, fordi det er lett å tenke: «Gud kan gjøre noe med dette! Så, hvorfor gjør han ikke noe?» Men da prøver jeg heller å huske på følelsen jeg har, og alle fordelene jeg opplever når jeg velger å beholde Gud i livet.

«Alt makter jeg i ham som gjør meg sterk.»

Filipperne 4,13

Oppskrift

Sjokolade og kokoskjeks

Antall: 30-40 (spørs på størrelsen av kjeksene)

Forberedelse og steketid: 15-20 minutter

Ingredienser:

75 g smør

110 g finkornet sukker

50 g lysebrunt sukker

1 egg

1 ts vaniljeekstrakt/vaniljesukker

110 g mel

1 ts bakepulver

1/2 ts salt

100 g hakket sjokolade

50 g kokosmasse

Hvordan gjør jeg det?

Forvarm stekeovnen til 180°C (155°C i varmluftsovn). Dekk to stekebrett med bakepapir, slik at kjeksen ikke setter seg fast under stekingen.

Rør smør, finkornet sukker og lysebrunt sukker til en lys og luftig blanding. Rør i egg og vaniljeekstrakt/vaniljesukker.

Tilsett mel, bakepulver og salt i bollen, og bland godt. Rør inn kokosmasse og sjokolade.

Fordel røren på stekebrettene med en teskje. La det være 3 cm mellom hver store kule.

Sett stekebrettene forsiktig inn i stekeovnen, og la kjeksene steke i 6-8 minutter (spørs om du vil ha dem myke eller chrunchy), til kjeksene er gyllenbrune. Ha kjeksene over på en rist og la dem avkjøle i 5 minutter. (De er ekstra gode rett etter de 5 minuttene, for da er sjokoladen smeltet)

Prøv også: Marshmallows eller Daim-strøssel i stedet for sjokolade

SPILLELISTE

Du Lämnar Mig Aldrig – Hillsong På Svenska Never Walk Alone – Hillsong Worship

Whole Heart – Hillsong UNITED Firm Foundation – The Belonging Co

Crazy Love – Maverick City Music Jag Behöver Dig – City of Lights

Know You Will – Hillsong UNITED

Build a Boat – Colton Dixon

My God Is Still The Same – Sanctus Real Graves Into Gardens – Elevation Worship

Av: Hanna Sundberg og Rebecca Pawlucki For HELE spillelisten, scan QR–koden:

Nasjonal hyttetur for unge voksne

Av: Karina Tähti Dunseth

Har du hørt om Nasjonal hyttetur for Unge voksne? I år var det arrangert av Adventistkirkens ungdomslag i Bergen (AUB), og hvis du ikke fikk det med deg i år, håper jeg at det jeg nå skal fortelle kan gjøre at du får lyst til å bli med på ny hyttetur neste år!

I nydelige omgivelser i hjertet av Hjartdal i Telemark, kunne vi ønske velkommen til sabbaten og 43 unge voksne fredag kveld.

Joachim Fosse holdt andakter gjennom helgen med fokus på kampen i hver og en av oss. Det var også lagt til rette for lovsang, bønnemøter, bibelstudier og flere samtaler om større og mindre spørsmål. Noe av det mange satte pris på med denne hytteturen, var muligheten til å snakke om og stille spørsmål som flere av oss tenker på. For eksempel hadde vi et bibelstudie om Den hellige ånd, der det kom fram mange spørsmål rundt hva DHÅ er, og hvordan man skal forholde seg til DHÅ. Det er godt å vite at man kan være flere om å stille spørsmål, og prøve å bli klokere sammen.

Med masse snø var det også gode muligheter for skigåing, tur, snøballkasting, aking, pinnebrød-laging og badstue med snøbading. Det var også gode muligheter for å sitte inne i varmen og være med på ulike aktiviteter og quizer, strikke og spille spill. Med andre ord, flere anledninger til å bli bedre kjent med gamle og nye ansikter.

en kjempefin helg med matlaging, planlegging av aktiviteter, rydding, vasking, sang og godt humør. Uten dere hadde det ikke blitt noen hyttetur. Jeg gleder meg allerede til neste år!

Tusen takk til alle som kom og bidro til

Teen Forum i Oslo

Skrevet av: Tiani i redaksjonsrådet

Foto: Daniel Riley

Den andre helgen i mars dro SABU, og en god gjeng frivillige unge voksne, til Oslo for å, i samarbeid med Ulsrud og Betel menighet, sørge for gjennomføringen av nok en tenåringshelg for tenåringene i øst-norsk distrikt. Gjennom helgen fikk tenåringene bl.a. være med på en rekke ulike aktiviteter og leker, og et spennende game show! Harald Giesebrecht hadde andakt med oss, og Adam Hazel holdt en fin tale for oss under gudstjenesten. Forumene ble holdt av de andre ansatte i SABU, og ett av Miranda Marley. Temaet for helgen var «Identitet», og de interaktive forumene hadde ulike vinklinger inn på temaet. Vi snakket blant annet om personlig identitet, gruppeidentitet og bibelsk identitet. I alt ble vi nærmere 70 stykker som tilbrakte helgen sammen på Østmarka skole.

I tillegg til tenåringshelg, var lørdag 16. mars også datoen for årets Global Youth Day. Når vi nå hadde samlet så mange tenåringer på ett sted, måtte vi naturligvis delta på denne dagen. Global Youth Day er en dag i regi av den internasjonale Syvendedags Adventistkirken, hvor ungdommer over hele verden oppfordres til å gå ut og «være gudstjenesten». Årets tema var «Show Up In The Cities!». Perfekt for oss at vi befant oss i Norges største by denne dagen.

Fra Østmarka sendte vi etter gudstjeneste og middag ut fire store grupper av tenåringer og stab. En etter en satte de seg på t-banen mot sentrum – nå var oppgaven å glede andre mennesker! Noen dro til brannstasjoner for å hilse på og takke brannvesenet for tjenesten, andre dro ut på gaten ved Oslo S for å dele ut oppmuntrende kort og hilsener (disse hadde vi laget kvelden før), og andre igjen oppsøkte bussjåfører, lokomotivførere og vektere og takket dem for tjenesten de gjør. Til og med noen butikkarbeidere her og der fikk oppmuntrende kort denne dagen. Vi hadde også en gruppe som dro til Betel for å samarbeide med menigheten der om å dele ut vafler og varm kakao til folk som kom forbi. Tenåringene løp frem og tilbake over gaten med varme vafler i en hånd, og kakao i en annen, til stor glede for alle som fikk. Oppsummert kan vi i staben si at vi var innmari stolte over tenåringene «våre» da vi så alle smilene og gleden de klarte å spre denne dagen. Tenåringene selv virket også glade og fornøyde over egen innsats og hjemreisen viste store smil og mye latter –

og i min gruppe: En liten, vennligsinnet snøball-«krig» mellom tenåringer og voksne. Et passende bibelvers for denne dagen er kanskje Apostlenes gjerninger 8,8: «Det ble stor glede der i byen.»

Tusen takk til alle som bidro for å gjøre denne helgen mulig. Og takk til alle tenåringene som kom og var med – vi håper vi ser dere igjen snart! <3

Reddet 2024

Skrevet av: Åne

Myrdal

Helgen fra den 12. april – 14. april ble konferansen REDDET avholdt i Mjøndalen adventistkirke. Konferansen REDDET sin målgruppe er unge-voksne, og under årets REDDET var det litt over 140 deltagere.

Konferansen startet på fredag ettermiddag, hvor det første var innsjekk, kveldsmat og det første av fire møter med temaet «fest blikket på Jesus». Disse møtene ble holdt av Sam Leonor som er pastor og foredragsholder fra California USA. Videre på kvelden ble det avholdt artige bli kjent aktiviteter.

Sabbaten på REDDET startet med en bønnesamling før frokost, også var det tid for møte nummer to med Sam Leonor. Videre hadde vi en paneldebatt med utgangspunkt i spørsmål rundt utfordringer knyttet til tro, både i møte med andre som ikke tror, men også innad i menigheten. Etter paneldebatten spiste vi middag, den var i mangel av bedre ord himmelsk, kjøkkenet fortjener all mulig skryt. Senere på ettermiddagen var det aktiviteter, her var det mulighet til å gjøre alt fra forbønn på bønnerom til å være med på tur eller aktivitetsløype, og listen mellom de to er ganske lang. Utover kvelden ble det tid for kveldsmat, om ikke det burde kalles en middag nr. 2, og igjen var maten aldeles utmerket. Etter enda et møte med agape-nattverd og enda flere kloke ord fra Sam Leonor hadde vi besøk av Sobar74. Det er en alkoholfri bar som til vanlig holder til i betelkjelleren i Akersgata 74 i Oslo, de lagde helt fantastiske drinker. Helt til slutt på kvelden ble det holdt en quiz, her var det mange mor-

somme og utfordrerne kategorier. Etter quizen bar det til sengs for noen, mens andre satt lenge oppe og hygget seg med brettspill og gode samtaler.

På søndagen startet dagen igjen med en bønnesamling og frokost etterfulgt av pakking av all slags luftmadrasser og soveposer. Etter dette ble det avholdt en Q & A, hvor deltagerne på konferansen fikk stille Sam Leonor spørsmål. Dette var etterfulgt av Leonor sitt siste møte for helgen, og svært god middag deretter. Etter hvert som folk begynte å bli ferdig spist var det bare hjemturen som gjensto.

Kort oppsummert så vil jeg anbefale REDDET på det sterkeste, og jeg gleder meg kjempe masse til neste gang!

Graven er tom, men hvor er Jesus? Kan

du finne han?

En styrke i vanskelige tider

Foto: ADRA | Britt Celine Oldebråten

Globalt nødhjelpsarbeid i kriser

Vi har tatt en prat med Michael Peach, som jobber som koordinator for katastrofeberedskap i ADRA internasjonal. Han begynte i ADRA som frivillig i 1997, og nå har han jobbet for ADRA i snart 20 år!

Michael fortell oss litt om jobben din i ADRA?

- Å jobbe i ADRA setter seg i blodet! Jeg liker å jobbe i katastrofesituasjoner og å være sammen med teamet og menneskene på bakken. Vi møter mennesker når de er på sitt mest sårbare, og kan hjelpe dem. Det er spesielt å være på plass allerede de første dagene etter en naturkatastrofe eller krise. Min jobb er å jobbe med det lokale ADRA-teamet og det internasjonale nettverket, og se hvordan vi kan få hjulpet flest mulig.

Hvordan kan ADRA hjelpe effektivt i katastrofesituasjoner?

- I tillegg til arbeid i ca. 120 land, er ADRA også en del av den globale Syvendedags Adventistkirken, med til sammen mer enn 23 millioner medlemmer.

Samarbeidet med Adventistkirken globalt er fantastisk. Vi mobiliserer de lokale kirkene, de frivillige og infrastrukturen. I de 7-10 første dagene av en katastrofe, er kirkene ofte ADRAs viktigste ressurs. Det ønsker jeg at ADRA og kirken skal være både stolt av og kjent for.

Gud åpner dører

- Noe av det fineste jeg har opplevd var under en nødhjelpsinnsats etter en stor syklon på Tonga, i Stillehavet, i 2018. ADRA er til stede i mange land, men ikke på Tonga. Men vi har en sterk og aktiv kirke der.

Michael Peach til venstre.

Av: Britt Celine Oldebråten

Jeg fløy til Tonga og møtte lederen av Adventistkirken der. Vi hadde avtalt et møte med den nasjonale katastrofe- og beredskapslederen. Lederen sa rett ut: «Jeg er ikke interessert i frivillige fra kirken, eller at dere skal dele ut matpakker.» Da spurte lederen for Adventistkirken om han kunne be for ham? Og det gjorde vi! Vi knelte og ba inne på kontoret til denne mannen. Så dro vi.

Vi fortsatte planleggingen på Adventistkirkens kontorer, da vi fikk en telefon fra sekretæren hos myndighetene. Hun spurte oss om vi ikke kunne være så snille og komme tilbake - helst nå med en gang?

Da vi kom inn på kontoret for andre gang den dagen, så mannen helt annerledes ut. Han satt ved pulten sin og smilte til oss! Han sa: «Unnskyld! Jeg er lei meg for at jeg var så uhøflig mot dere tidligere. Det dere vil gjøre er veldig bra!»

I løpet av en time gikk vi fra å ha blitt avvist, til å få statsministerens velsignelse for at Adventistkirken skulle lede en nødhjelpsinnsats på øya. Alt på grunn av en bønn! Etter det åpnet Gud flere dører.

Som Supermann

I katastrofesituasjoner gir ADRA ofte mat, vann, husly eller tilgang til informasjon. Noen ganger kan vi også gi et SIM-kort, hvis det er det som folk trenger for å kunne hjelpe seg selv, for eksempel etter å ha kommet over grensen til et annet land.

Jeg elsker å jobbe i ADRA. Når jeg tar på meg ADRA-vesten min, føler jeg meg litt som supermann! Vi kan virkelig få til så mye!

ADRA kan ofte være raskt til stede når katastrofer rammer. Det skyldes nettverket av ADRA-kontorer i 120 land, men også samarbeidet med lokale Adventistkirker.

Michael Peach var involvert i koordineringen av nødhjelpsprosjektene i Polen og Romania umiddelbart etter at krigen startet i Ukraina i 2022. Her hjelper han til med å bære poser med mat til en polsk adventistkirke som tilbød overnatting til ukrainske flyktninger i 2022.

Foto: ADRA | Britt Celine Oldebråten

Ønsker du å engasjere deg?

Les mer om ADRAs fantastiske arbeid på: www.adranorge.no

NEVERWALK ALONE

Hillsong Worship

Your heart is for me

Your ear is listening

I’m safe in Your love

Your army of angels

Watch over me

You’re always present

You’re always with me

For all of my life

Your favour has followed

You’re my covering

I have never walked alone

I’ve never been abandoned

You are my inheritance

You are my strength and shield

And I have confidence

You go before me

You’re my deliverer

I know I never walk alone

You’re always faithful

You’re strong and able

I’m lifting my head

In You I find help

You’re my providence

I have never walked alone

I’ve never been abandoned

You are my inheritance

You are my strength and shield

And I have confidence

You go before me

You’re my deliverer

I know I never walk alone

You are faithful

You are kind

Yeah

Every hour, every minute

You have always been there

You are faithful and You always will be

In every triumph, every failure

You are loyal to me

You are faithful, and You always will be, yeah

In every hour, every minute

You have always been there

You are faithful, and You always will be, yeah

In every triumph, every failure

You are loyal to me

You are faithful, and You always will be

You are faithful, and You always will be

I have never walked alone

I’ve never been abandoned

You are my inheritance

You are my strength and shield

And I have confidence

You go before me

You’re my deliverer

I know I never walk alone

BLI MED!

Fredag 21. juni - søndag 30. juni 2024

Oslo IMPACT Oslo

Mandag 8. juli - søndag 14. juli 2024

Vik camping, Nisser Sommerstevnet

Søndag 21. juli - søndag 28. juli 2024

Hagegården Hotel, Sweden Speiderleir 2024

Fredag 6. september - søndag 8. september 2024

Bergen Connect

Fredag 13. september - søndag 15. september 2024

Sommerfryd Leirsted Relation

Mandag 23. september - fredag 27. september 2024

Vegårtun leirsted Absolutt 9ende

Lørdag 23. november 2024

Mjøndalen Fotballcup