8 | 20. AUGUST Å se den usynlige

Å se den usynlige

Bakgrunnsstoff

Rom 8,28-39; Joh 14,1-14; Ef 1,18-23; Jes 40,27-31.

Minnevers

I tro forlot han Egypt uten å frykte kongens vrede. Han holdt ut, for det var som om han så den usynlige (Hebr 11,27).

Hebreerbrevets definisjon på tro er utfordrende. Tro defineres som «et pant på det vi håper, et bevis for det vi ikke ser» (Hebr 11,1). Hvordan kan vi være sikre på det vi ikke ser? Likevel er det dette Moses illustrerte: «Han holdt ut, for det var som om han så den usynlige» (Hebr 11,27).

Det er enda mer utfordrende å innse at vi er kalt til å se «den usynlige», ikke bare i gode tider, men spesielt når alt går galt. Da trenger vi tro, en tro som må formes av sannheten om Gud og Guds rike. Sannheten om Fars godhet, kraften i Jesu navn, oppstandelsens kraft og Guds barmhjertighet setter oss i stand til å være sterke når vi er i smeltedigelen og fristes til å tvile på alt.

Ukeoversikt

Hvilke sannheter om Gud kan hjelpe oss gjennom selv de verste situasjoner?

VÅR FARS RAUSHET

«Hvis Gud virkelig elsket meg, ville han iallfall ha gjort _______ ____________ for meg!» Mon tro hvor ofte tanken har surret gjennom hodet vårt. Vi ser våre om stendigheter og lurer på om Gud elsker oss, for hvis han virkelig gjorde det, ville ting ha vært annerledes.

To ting får oss ofte til å tvile på Guds godhet. For det første: Når vi har et brennende ønske om noe som vi tror er bra for oss, kan tanken om at Gud kanskje vil noe annet for oss virke latterlig. For det andre kan vi tvile på Guds godhet fordi vår erfaring strider mot det vi tror. Hvis noe ser godt ut eller føles godt eller høres godt ut eller smaker godt, så må det være bra. Og så blir vi sinte på Gud når vi ikke får det. Det er her troen spiller inn. Troen trer i aksjon nettopp når vi fristes til å tvile på Gud og hans godhet.

Rom 8,28-39 beskriver Guds godhet mot oss. Hva kan du finne der som kan beskytte oss mot å tvile på Guds godhet?

Rom 8,32 kan verne oss mot å bli overveldet av omstendigheter: «Hvis Gud ikke nølte med å sette alt på spill for oss, men gikk inn i vår situasjon og utsatte seg for det verste ved å sende sin egen Sønn, finnes det da noe annet han ikke gladelig ville ha gjort for oss?» (Message). Hvordan kan vi tro at Gud ville sende Jesus til å dø for oss, og så bli en slem gnier?

Sannheten om Guds raushet mot oss, som vi ser i Kristi død, må få mer å si for vår tankegang enn all den tvil som smeltedigelen vekker.

Hvordan kan en sannhet (Guds godhet) ha større innflytelse på deg enn din tvil? Tenk gjennom sannheten om at Gud lot Jesus dø for deg og at denne godheten fortsatt varer ved i dag. Hva gjør dette for din tro?

I JESU NAVN

«Dersom dere ber meg om noe i mitt navn, vil jeg gjøre det» (Joh 14,14).

Jesus skulle snart forlate disiplene. Han hadde støttet og oppmuntret dem, men nå skulle han til himmelen, og disiplene var forvirret og maktesløse. Men selv om de ikke ville få se Jesus fysisk lenger, ga han dem et stort løfte.

Les Joh 14,1-14. Han lover å gjøre hva som helst vi ber om i hans navn. Derfor tilføyer vi nesten alltid «I Jesu navn, amen» når vi ber.

Hva tror vi det betyr når vi sier dette? Hva mener Jesus når han oppmuntrer oss til slik bønn? Hvilke hint gir han som hjelper oss å forstå poenget?

Når vi ber «i Jesu navn», kan vi være sikre på at hele himmelens maskineri arbeider for oss. Normalt ser vi ikke englene rundt oss. Men de blir sendt i Jesu navn for å oppfylle våre bønner.

Noen ganger når vi ber i Jesu navn, åpner vi øynene og forventer at alt skal være forandret – men så er det som før. Men selv om Guds kraft kan komme med stort drama, som da Jesus stillet stormen, kan den også komme i det stille, ubemerket, som da Guds kraft holdt Jesus oppe i Getsemane. Kanskje skjer det ikke noe dramatisk, men det betyr ikke at Gud er uvirksom.

Les Joh 14,1-14 igjen. Tenk deg at Jesus snakker ansikt til ansikt til deg. Hvilket håp og oppmuntring gir disse løftene? Spør deg selv: «Hvilke ting kan stå i veien for at løftene blir oppfylt for meg? Hvilke endringer må jeg gå inn for?»

OPPSTANDELSENS KRAFT

Oppstandelsen tar opp menneskets maktesløshet. Når vi tenker på Jesu liv, død og oppstandelse, tenker vi ofte på at hans død gjorde at vi juridisk sett fikk fred med Gud. Og det er sant.

Men oppstandelsen gir frelsen en egen dimensjon. Jesu oppstandelse er ikke bare viktig fordi den viser oss at vi skal stå opp en dag. Med oppstandelsen fikk Jesus plass ved Fars høyre hånd, med makt og myndighet. Det er denne oppstandelseskraften Gud lar oss få del i!

I Ef 1,18-23 drøfter Paulus Guds kraft. Hva lærer han oss om oppstandelsens kraft? Hvilket håp og hvilke løfter finner du her?

Paulus ber om at efeserne må forstå noe som bare kan fattes med Guds hjelp: (1) at Jesus har kalt oss til håpet om forvandling og en evig fremtid; (2) at vi må kjenne kraften som ble utløst på våre vegne.

Paulus prøver så å skildre denne kraften. Den kraften vi kan ha del i, er den som ikke bare reiste Jesus fra de døde og tilbake til livet, men til plassen ved Fars høyre hånd.

Men det er ikke alt. Oppstandelsen ga ikke bare Jesus all makt, men også kraft til å herske og sørge for alt det hans folk trenger – i all evighet!

Lag en liste over områdene der du trenger den oppstandne Jesu kraft. Be om at kraften vil bli satt inn på alle disse områdene. Og hva kan du gjøre bedre, hvilke valg kan du ta så kraften kan virke mer fritt i ditt liv?

Å BÆRE ALLE VÅRE BEKYMRINGER

Noen har en plakett hjemme med teksten: «Hvorfor be når du kan bekymre deg?» Vi ler av det, for vi vet at vi lett bekymrer oss i stedet for å gi Gud våre bekymringer. Når livet blir en eneste stor floke, bør vi gi det til Gud og la ham løse floken. Gud lengter etter å gjøre dette for oss. Men vi klamrer oss ofte til problemene til vi når bristepunktet. Hvorfor venter vi til vi blir fortvilet før vi går til Gud?

Les 1 Pet 5,7. Peter siterer Sal 55,23. Hva er budskapet? Se også Matt 6,25-33.

1 Pet 5,7 er et enkelt vers. Det betyr akkurat det som står der. Å kaste betyr bare å kaste, å gi bort, slik at det som gir smerte og bekymringer, ikke lenger har forbindelse til deg. Men byrdene våre kastes ikke hvor som helst. De forsvinner ikke i et tomrom. Vi gir dem til Far i himmelen, som lover å rydde opp. Det er dette Jesus sier i versene i Matteus. Problemet er ikke at det er vanskelig, men at det virker for lett, for godt til å være sant.

Angst har mange årsaker. Det kan være arbeidspress eller uventet kritikk. At vi føler oss uønsket eller uelsket. Bekymringer for helsen eller økonomien. At vi føler vi ikke er gode nok for Gud. At vi ikke tror vi er tilgitt.

En grunn til at vi klynger oss til problemene våre, er at vi tror vi kan løse dem selv. Men Peter ber oss tenke oss om. Når vi ikke trenger å bekymre oss, er det fordi Gud bryr seg. Men bryr Gud seg nok til å gripe inn når skilsmissen nærmer seg eller vi føler oss helt ubrukelige? Bibelen sier at han bryr seg nok til å forvandle enhver situasjon.

Hva gjør at du bekymrer deg nå? Bekymringene kan være begrunnet og plagsomme, men er de for vanskelige for Herren? Vårt største problem er kanskje at selv om vi tror Gud vet om det og kan fikse det, så tror vi ikke han vil ordne det slik vi vil ha det gjort. Tenk på det siste punktet. Er det sant i ditt tilfelle?

TROFAST OGSÅ NÅR VI IKKE SER GUD

Det er ubehagelig å tro at ingen bryr seg om hva som skjer med oss. Men å tro at Gud ikke vet eller bryr seg om oss, kan være opprivende.

For judeerne i Babylon så det ut til at Gud hadde glemt dem. De var fortsatt i eksil og følte seg forlatt av Gud på grunn av sin synd. Men Jesaja taler trøst til dem. Han sier om Gud: «Han gjeter sin flokk som en gjeter. Han samler lammene med armen, løfter dem opp i fanget, leder søyene» (Jes 40,11). Men etter så lang tid tenkte de landflyktige: Hvor er du, Herre? Vi ser ikke noe bevis på at du fortsatt er der – eller bryr deg!

Les Jes 40,27-31. Hvordan beskriver Jesaja Gud? Hvordan svarer denne beskrivelsen av Gud på deres tro på at «min vei er skjult for Herren, min Gud bryr seg ikke om min rett?» (Jes 40,27).

I Esters bok finner vi en annen gruppe som kan ha tenkt at veien deres var skjult for Gud. Her er Gud ikke nevnt en eneste gang. Men boken er et drama om at Gud grep inn og reddet folket fra en ugjenkallelig lov som ville tilintetgjøre dem. Ikke nok med at den beskriver det som skjedde, den symboliserer en tid i fremtiden da Guds folk igjen vil bli forfulgt og en lov vedtas om at de skal tilintetgjøres (Åp 13,15). Kan du se hvor lett det ville være å tenke at slike forferdelige omstendigheter måtte bevise at Gud har forlatt sitt folk? Men vi skal ikke frykte. Den Gud som reddet sitt folk på den tid, vil redde dem i den siste krisen.

Vi har lest Jesajas beskrivelse av Gud for de landflyktige. Hvordan vil du beskrive Gud for mennesker som føler at han har forlatt dem og dratt sin vei? Hvordan ville du lære dem å se med troens øye, og ikke stole på det de ser rundt seg med menneskelige øyne?

TIL ETTERTANKE

Les «En skjebnetime for jødefolket» i Alfa og Omega, bind 3, side 315–320 [PK 598–606].

«Har ikke Gud sagt at han ville gi Den hellige ånd til dem som ber ham? Og er ikke Ånden en virkelig og nær veileder? Noen later til å være redde for å ta Gud på ordet, som om det var formastelig. De ber om at han må lære oss, og likevel er de redde for å godta Guds ord og tro at vi har mottatt hans undervisning. Hvorfor tvile på at Gud vil oppfylle sitt eget løfte når vi kommer ydmykt frem for vår Far i himmelen med en lærevillig ånd? Du må ikke et øyeblikk tvile på ham og vanære ham på den måten. Når du har søkt hans vilje, er det din oppgave å tro at du vil bli veiledet og velsignet når du gjør hans vilje. Vi kan være urolige for at vi feiltolker hans lære, men la det bli et bønneemne, og stol på ham, stol på ham til det ytterste, at hans hellige Ånd vil lede deg til å forstå hans planer og hans forsyns virkemåte riktig.» – Manuscript Releases, bind 6, side 225.

«Troen blir sterk når den kommer i konflikt med tvil og motstridende påvirkninger. Den erfaringen som disse prøvelsene gir, er mer verd enn de mest dyrebare juveler.» – Testimonies for the Church, bind 3, side 555.

Spørsmål til drøftelse

1. Samtal om det vi tror, men ikke ser, ting som vi vet er reelle, men som vi ikke kan se. Hvordan kan dette hjelpe oss å forstå hva det vil si å se «den usynlige»?

2. Drøft det siste spørsmålet i onsdagens avsnitt. Hvor ofte står vi der? Hva kan gjøre oss bedre i stand til å stole på at Herrens vei er den beste, selv om det ikke er det vi ønsker?

3. Hvis det er slik at «troen blir sterk når den kommer i konflikt med tvil og motstridende påvirkninger» og at dette fører til noe verdifullt, «er mer verd enn de mest dyrebare juveler», hvordan burde da dette påvirke vårt syn på slike konflikter?

4. De fleste av oss har sett mennesker, også andre kristne, i situasjoner der utfallet ble forferdelig, iallfall slik vi så det. Det verste vi forestilte oss, skjedde, til tross for bønner og stor innsats. Hvordan skal dette forstås i lys av det vi har studert?

20. august KIRKEN UNDER MANGOTREET

Karla, Brasil

Pastoren kom med en utfordring Karla ikke kunne motstå: «I to år har jeg lett etter noen som kan hjelpe oss å plante en menighet på landet. Det er avsides, men hvis ikke vi gjør noe for våre søsken på landet, hvem skal da gjøre det?»

Karla er tannlege og hadde flyttet til Nordvest-Brasil sammen med sin mann. Hun ville hjelpe til med å plante en menighet på landet og satte et skrin i kirka så folk kunne bidra til prosjektet.

Det gikk et år, men alle tomtene hun fant, var dyre. Men så kom hun over en fin tomt midt i en hovedgate, og den kostet bare 35 000 real. Hun hadde ikke pengene, men kom likevel med et bud.

«Enn om vi betaler 5000 real kontant, kan vi så få betale resten i månedlige rater?» spurte hun. «Hvor mange rater?» sa selgeren. «Vi kan bare betale 500 real i måneden,» sa hun. «60 rater! Det er fem år, da er jeg konkurs!» «Men det er for en god sak,» insisterte hun. «Det er til en kirke. Du er med på å bygge et gudshus. Har du noen gang bygd et hus for Gud?» Nei. «Ja, så har du sjansen,» sa hun. Han gikk med på å selge.

Karla trengte nå 5000 real til kontantbeløpet. Hun klarte å samle inn 2700 real før beløpet forfalt. Så husket hun skrinet i kirken. Hun åpnet det, og der lå det akkurat 2300 real. Hun betalte de 5000.

Hver måned betalte Karla, og kom ut av tellingen. Det gikk tre år, og hun ba en modig bønn: «Kjære Gud, kan du ikke hjelpe oss å betale ned gjelden i år så vi kan begynne å tilbe der to år før tiden? Hun begynte å betale for tre, fire eller fem måneder om gangen. Hver gang spurte hun eierens kone hvor mange avdrag som sto igjen. Gjelden skulle være betalt i september det året.

September kom, og pastoren filmet da Karla overrakte det siste avdraget. Karla dro overlykkelig hjem, men så begynte hun å lure på hvor mange avdrag de faktisk hadde betalt. Hun tellet etter og kom til 48. Et helt års gjeld sto igjen. Hun sa det til eieren.

Neste sabbat fikk de en utfordring i sabbatsskolen: Skriv ned noe ganske umulig som dere vil utrette før året er omme. Karla skrev: «Betale resten av avdragene.» Det virket umulig.

Men i oktober klarte hun fem avdrag, i november fire, og i desember de siste tre. Menigheten feiret kjøpet 19. desember. I dag tilber 20 medlemmer hver sabbat i skyggen av mangotreet mens kirken blir bygd.

En del av offeret 13. sabbat går til å bygge fire nye kirker i Brasil. Takk for at du vil gi rundhåndet 24. september.

Du finner bilder på Facebook: bit.ly/fb-mq.