1 | 2. JULI Hyrdens smeltedigel

Hyrdens smeltedigel

Bakgrunnsstoff

Sal 23; Rom 12,18-21.

Minnevers

Han gir meg nytt liv. Han fører meg på rettferdighets stier for sitt navns skyld (Sal 23,3).

Sofie lente seg mot soveromsdøren og sank ned på gulvet. Tårene rant, og snart hulket hun. «Hvordan kunne han gjøre det? Hvordan kunne han det!» Sophie hadde fått høre noe som gjorde så vondt. En person som hun trodde var en venn, en hun respekterte og stolte på, hadde baktalt og sladret om henne for å ødelegge hennes omdømme og det arbeidet hun hadde gjort. Hun grep Bibelen og stirret plutselig på noen kjente ord: «Han gir meg nytt liv. Han fører meg på rettferdighets stier for sitt navns skyld. Om jeg enn skulle vandre i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke noe ondt. For du er med meg. Din kjepp og din stav, de trøster meg» (Sal 23,3.4).

«Det kan ikke stemme!» sa hun med seg selv. Men det virket logisk nok. Hyrden i salmen ledet sauene på rettferdighets stier, men disse stiene så også ut til å sno seg ned i dødsskyggens dal. Var det mulig Gud også kunne bruke vennens svik, denne mørke dalen, til å oppøve henne i rettferdighet?

Ukeoversikt

Når har du vokst mest åndelig – i gode eller tunge tider?

EN VEILEDER PÅ REISEN: HYRDEN

«Herren er min hyrde, jeg mangler ikke noe» (Sal 23,1).

Noen barn skulle tegne et bilde av Gud. Alle laget en tegning med et hjerte et eller annet sted på den. Hvorfor? Alle sa at Gud er kjærlighet! Så enkelt var det!

Det er lett tenke godt om Gud og hans vilje når alt går bra. Men etter som vi blir eldre og livet blir mer flokete, endres ofte synet på Gud. Han forandrer seg ikke (Hebr 13,8; Jak 1,17), men det gjør vi.

På grunn av den landlige livsstilen vi leser om i GT, benytter Sal 23 bildet av en hyrde for å skildre Guds omsorg. Hyrdesymbolet går igjen både i GT og NT. Det er et godt og uforanderlig bilde. Før vi ser nærmere på Sal 23, så la oss lese om hvordan ulike forfattere forstår hyrdens arbeid og natur i Bibelen.

Hva sier disse versene oss om hyrden?

Jes 40,11

Jer 23,3.4

Esek 34,12

Joh 10,14-16

1 Pet 2,25

Les så Sal 23. Hva gjør hyrden for å ta vare på sauene?

Sal 23,2

Sal 23,3

Sal 23,4

Sal 23,5

Sal 23,6

Hva betyr det for deg at det er en hyrde som tar seg av deg? Hvordan kan du bruke dette bildet til å oppmuntre en som har fått et lite positivt bilde av Gud på grunn av det han eller hun har opplevd?

STEDER PÅ REISEN

«Han fører meg på rettferdighets stier for sitt navns skyld» (Sal 23,3).

Tenk deg at «rettferdighets stier» (Sal 23,3) strekker seg ut foran deg, ut i det fjerne. Du ser ikke slutten, men du vet at den fører hjem til Guds hus. Når du ser litt nærmere deg selv, ser du da hvor veiene går? Noen steder ser du tydelig, men andre er blokkert av store eller farlige hindringer. Noen ganger forsvinner stien over en åsrygg. Noen deler av stien er lett å gå, andre ikke. Slik var det da Israel reiste fra Egypt til det lovede land, og det er skildret på samme måte i denne salmen.

Les Sal 23 til å finne hvor David ser sauene befinner seg på rettferdighets stier mens de går til Herrens hus.

Men hvorfor kalles disse stiene «rettferdighets stier» eller de rette stiene? Det er fire viktige grunner. For det første er de rette fordi de fører til den rette endestasjonen – hyrdens hjem. For det andre er de rette fordi de holder oss i harmoni med den rette personen – hyrden selv. For det tredje er de rette fordi de oppøver oss i å være de rette menneskene – som hyrden. For det fjerde er de rette fordi de gir oss det rette vitnesbyrdet – når vi blir de rette menneskene, ærer vi Gud. De er «riktige» eller «rettferdige» stier enten veien er lett eller tungt.

Når Gud leder oss, er det ikke bare for å levere en pakke ved målet. Det er mye mer enn veiledning og beskyttelse. Som i de mange eksemplene i Bibelen der Gud leder sitt folk (enten han leder Abraham ved sine løfter eller Israel med ild- og skystøtten), er det alltid for å oppøve sitt folk i rettferdighet.

Hvor bevisst er du på at hyrden prioriterer rettferdighet i ditt tilfelle? Hvordan kan prøvelser forandre livet ditt slik at du gjenspeiler Kristi karakter bedre?

UVENTET OMVEI 1: DALEN

«Om jeg enn skulle vandre i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke noe ondt. For du er med meg. Din kjepp og din stav, de trøster meg» (Sal 23,4).

Det ville vært fint om rettferdighets stier bare gikk langs de gresskledde breddene av friske bekker. Men det er ikke slik David skildrer vandringen. Også langs disse stiene går dødsskyggens dal, og det er ikke et sted vi ivrer etter å besøke! På visse tider av året er fjellkløftene i Israel utsatt for plutselige oversvømmelser som kan være overveldende. Disse stedene er også trange, med bratte sider som stenger for lyset. Derfor er «dødsskygge» et bilde for «veldig mørk skygge» eller «stort mørke».

Tenk på de gangene du har vært i «dødsskyggens dal». Hvordan var det? Var du redd selv om du visste at hyrden var der? Hvilke bibelvers var mest dyrebare for deg da, og hvorfor?

Hvordan tror du sauene havnet i dalen? Tror du de dro dit på egen hånd, eller ledet hyrden dem dit selv? Begrunn svaret.

Elisabeth Elliot skriver: «Et lam som er i dødsskyggens dal, kan tenke at det ble villedet. Det var nødvendig å oppleve mørket for å lære ikke å frykte. Hyrden er fortsatt med det.» – Elisabeth Elliot, Quest for Love (Grand Rapids, MI: 1996), side 218.

Har du noen gang følt at du har blitt «villedet» inn i dalen? Hvordan reagerte du på Gud i denne tiden? Hvorfor tror du hyrden kan være villig til å bli misforstått ved å la oss gå inn i en mørk dal?

UVENTET OMVEI 2: OMRINGET VED BORDET

«Du dekker bord for meg like foran mine fiender. Du salver mitt hode med olje. Mitt beger renner over» (Sal 23,5).

Hele livet vil vi støte på fiender. Hvordan takler du dem? Har du ligget våken om natten og tenkt ut hevn mot dem som prøver å skade deg eller stikke kjepper i hjulene for arbeidet ditt? Det kan være vanskelig å vite hvordan en skal håndtere fiender.

Hva slags fiender har du hatt? Hvordan har du reagert på dem som har prøvd å skade deg eller dem du verner om? Hvor godt fulgte du Kristi ord i Matt 5,44, eller Paulus’ i Rom 12,18-21?

I Sal 23,5 ser vi en interessant måte å håndtere fiender på. David skygger for dem ved i stedet å se på hva Gud gjør for ham. Og Gud forbereder et gjestebud for ham. Når en æret gjest kom til et festmåltid, salvet verten hodet hans med olje ved inngangen til festsalen. Oljen var en blanding av olivenolje og parfyme. Og det ble satt frem mye mer mat for gjesten enn han kunne spise.

Hva sier de tre tingene (bord, olje og beger) i Sal 23,5 om hvordan Gud sørger for oss, også når vi er i dalen?

«For vår kamp er ikke mot kjøtt og blod, men mot makter og åndskrefter, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet» (Ef 6,12). Vi har både synlige og usynlige fiender. Enten vi liker det eller ei, er vi omringet. Men når vi er sammen med hyrden, kan ingen fiende, synlig eller usynlig, stjele det han har gitt oss.

Tenk over hvordan hyrden har behandlet deg når du har vært omgitt av fiender. Hva ser du da som gjør at du kan takke midt i vanskelighetene?

ET PÅLITELIG LØFTE FOR REISEN

«Bare godhet og miskunn skal følge meg alle mine dager, og jeg skal bo i Herrens hus gjennom alle tider» (Sal 23,6).

Når vi er i dalen eller omringet av fiender, kan det være fristende å tro vi er alene. Det føles ikke alltid som om Gud har gjort noe særlig. Vi tenker at hvis han hadde hjulpet oss, ville vi ikke ha kommet ut for dette. Men David ser det ikke slik.

Hvilke to ting sier David at han er sikker på, til tross for prøvelsene? (Se også Ef 1,4; 2 Pet 1,10; Hebr 11,13-15.)

Noen oversettelser sier at godhet og usvikelig kjærlighet (Guds paktsforpliktelse) vil «følge» meg alle mine dager. Det opprinnelige verbet er likevel mye sterkere, og verset bør leses som at godhet og usvikelig kjærlighet vil «forfølge» meg alle mine dager. (Det er det samme hebraiske verbet som brukes i slike vers som 1 Mos 14,14; Jos 10,19 og 1 Sam 25,29, der ideen om «å forfølge» er tydelig.)

Hva ser du for deg hvis du forestiller deg at godhet og usvikelig kjærlighet «forfølger» deg? Hva tror du David ville si oss om Gud ved å skildre hans omsorg på denne måten?

Samme hvor dyp dalen er eller hvor innbitte fiendene er, så kan vi være trygge på Guds godhet og usvikelige kjærlighet, og at han leder helt til reisens slutt. Hvis disse tankene kunne styrke Jesus på Golgata, burde også vi fatte nytt mot.

Men det hender at mennesker vi har omsorg for, er fulle av spørsmål. Som hos David er det sjelden best å ta opp disse bekymringene med teologiske tanker om hva Gud kan gjøre. Som David viser oss i Sal 23,6, er det bedre å vitne om vår personlige overbevisning om hvordan Gud er.

Hva er det i din eget kjennskap til Gud som kan underbygge at hans godhet og usvikelige kjærlighet forfølger oss? Hvilke bevis kan du tilføye fra Bibelen? Hvordan kan du dele dette med dem som kanskje er usikre på Guds omsorg? Hvordan er korset det største eksemplet på denne «forfølgelsen».

TIL ETTERTANKE:

Les «Missionaries in the Home,» side 143 i Testimonies for the Church, bind 4; «Hyrden» i Alfa og Omega, bind 5, side 39–44.

«De som til slutt seirer, vil ha tider med fryktelig forvirring og prøvelser i sitt religiøse liv, men de må ikke oppgi sin tillit, for dette er en del av deres undervisning i Kristi skole, og det er viktig at alt slagget vaskes bort. Guds tjener må utholde fiendens angrep, hans hån, og han må overvinne de hindringene som Satan vil legge i veien for ham. ...

Men hvis du fortsetter å se opp og ikke ned på vanskelighetene dine, vil du ikke gå trett på veien, du vil snart se Jesus rekke deg hånden for å hjelpe deg, og du behøver bare å rekke ham hånden i enkel tillit og la ham lede deg. Etter hvert som du stoler mer på ham, vil håpet bli styrket. ...

Kristus vil hjelpe deg å danne en sterk, symmetrisk, vakker karakter. Satan kan ikke stenge ute lyset som skinner fra en slik karakter. ... Gud har gitt oss sin beste gave, sin enbårne Sønn, for å høyne, foredle og gjøre oss skikket til et hjem i sitt rike ved å ikle oss sin egen fullkomne karakter.» – Messages to Young People, side 63, 64.

Spørsmål til drøftelse

1. I hvilken grad har du vært klar over at den «fryktelige forvirring og de prøvelser» som kommer inn i ditt liv, kan være en del av din «undervisning i Kristi skole»?

2. Hvordan kan det at vi hjelper, trøster og oppmuntrer dem som er i dalen, være en del av hyrdens måte å hjelpe andre gjennom deres kriser? Hva kan dere som menighet gjøre slik at Herren kan bruke dere til å hjelpe dem som trenger det?

3. La hver enkelt snakke om hvordan godhet og barmhjertighet har «forfulgt» dem. Hva kan dere lære av det andre har opplevd?

4. Tenk på de siste timene av Kristi liv, da han gikk inn i smeltedigelen. Hvordan klarte mennesket Jesus å holde ut? Hva kan hans eksempel lære oss når vi står overfor vår smeltedigel?

2. juli KRISTUS GJENFORENER ET PAR

Anabelle, Bolivia

En søndag flyktet Anabelle fortvilet hjemmefra og streifet om i gatene i Cochabamba i Bolivia. Ekteskapet lå i ruiner, det var bare ufred hjemme, og det gikk ut over de to døtrene. Skilsmisse var visst eneste løsning.

Plutselig kom hun til å tenke på at adventistene hadde et program for åndelig legedom. Hun tilhørte en annen menighet, men der og da bestemte hun seg for å søke hjelp i Adventistkirken.

Pastoren lyttet mens Anabelle fortalte om problemene, og tilbød seg å be for henne og familien. «Bare Jesus kan redde ekteskapet ditt,» sa han. Da de hadde bedt, lovte han å besøke dem.

Neste dag kom han. Mannen og døtrene var der, og de begynte den første familieveiledningen med bønn. «Kjære Gud, skap en forandring i vårt hjem,» ba Anabelle. De åpnet Bibelen og begynte et bibelstudium. Anabelle gråt mye, hun visste hun måtte overgi seg til Gud, men da mannen snakket, skjøt sinnet opp i henne. Det virket umulig.

Under neste besøk ba pastoren dem om å legge fortiden bak seg og være tålmodige. Anabelle ba: «Kjære Gud, skap en forandring i vårt hjem.»

Da det var slutt på familieveiledningene, sa en av døtrene at hun ville bli døpt. Pastoren inviterte familien til sabbatsgudstjenester, og alle kom. Datteren ble medlem av speiderlaget og senere døpt.

Så kom pandemien, og det ble karantene i tre måneder. Under COVID-19 hørte Gud Anabelles bønner, og noe skjedde hjemme, både med henne og mannen. Elleve måneder etter at Anabelle fortvilet flyktet hjemmefra, ble både hun og mannen og den andre datteren døpt.

Gud har gjenreist familien. Anabelle takker Gud for hans kjærlighet og barmhjertighet. «Ingenting er umulig for Gud, sett ham først og gjør hans vilje. Gud er trofast,» sier Anabelle.

En del av offeret 13. sabbat går til en ny kirke i Anabelles hjemby Cochabamba i Bolivia. Takk for at du planlegger et godt offer 24. september så flere familier kan finne åndelig legedom.

Cochabamba ligger i dalen ved foten av Tunari-fjellet og har et mildt klima der de dyrker frukt og grønnsaker. Du finner bilder på Facebook: bit.ly/fb-mq