Gruppe 1 Karl Fredrik Honningsvåg Jeppe Holter Håvard Walthinsen Amundsen Eir Pétursdóttir
Innhold 4 Intro 6 Vår dystopi og utopi 8 Generalitet/fleksibilitet/elastisitet 9 Materialvalg 10 Ode til kvartaler 11 Situasjonssnitt 12 Gatesnitt 13 Landemerker og offentlig transport 14 Analyser
Før århundreskiftet ble byggene reist for å vare, ikke kun én generasjon, men mange. Bygningene ble dekorert og satt pris på. Byggherrer ofret mye for å kunne reise noe som skulle stå som deres ettermæle i århundrer. Disse byggene står den dag i dag. Reist på prinsipper som gjør dem brukbare og elsket. Ingenting varer evig. Når disse ensomme titanene av håndverk og teknisk finesse en dag faller, selv da vil de bidra positivt til sine omgivelser. Materialene var naturmaterialer. Tegl, naturstein, tre og kalk. Uten vedlikehold vil de falle inn i sitt eget fotavtrykk og berike økosystemet med næringsstoffer de har holdt ute av kretsløpet gjennom sin eksistens. Steinene som står igjen, kan bli plukket opp og få nytt liv i nye bygg. Prosjektet vårt problematiserer den nye byggekunsten, og dens forhold til vedlikeholdsfrihet, kjemisk produksjon og teknisk overflødighet. Vi mener samtidens pristrykk har satt varighet og fremtidsrettethet i baksetet. Byggene er unødvendig spesialisert, og gjerne rettet mot salg til spesifikke, demografiske grupper. Dette gjør det vanskelig å bruke byggene til noe annet på et senere tidspunkt. Konsekvensen er at den gjennomsnittlige levealderen på bygg reist i Norge i dag (basert på erstatningsraten de siste 10 årene) er i overkant av 50 år. Lovverket på sin side krever at bygg skal prosjekteres for en 60-års periode.
4
De største faktorene for riving er lystriving, teknisk nødvendighet, eller riving i forbindelse med endret bruk. Dette vil vi endre. Ved å se til fortiden kan vi senke byggevolumet med 85%. Tilbake til fremtiden tar sikte på å bygge med biologisk nedbrytbare materialer, og med et fokus på byrom med generelle og attraktive kvaliteter. Byggene er tilrettelagt for å være generelle, fleksible og elastiske i varierende grad. Gatenettet er tilrettelagt for fotgjengere, men kan bygges om for fremtiden hvis behovet skulle oppstå. Når det kommer til CO2 er det åpenbart for oss at ved å senke byggevolumet med 85% vil man også senke utslippene drastisk. Tanken er at ved å la byggene vare i uminnelig tid vil vi ikke på sikt ha behovet for å bygge like mye. Byggefrekvensen på hver enkelt tomt vil bli en tidel av det den er i dag, og eventuelle nybygg vil også kunne vies mer omtanke og på sikt økt materialkvalitet. Vi mener at bærekraft handler om mer enn kun CO2 og energibruk. For å oppnå en oppriktig bærekraftighet må vi fokusere på konsekvensene av forbruk, avfall og riving. Materialene har noe å si, både mens bygget står, men også etter. Hvis materialene kan gjenbrukes etter at bygget er passé unngår man deponier, og utslipp fra å produsere nye materialer. Materialene som ikke lar seg gjenbruke kan returneres til naturen og las bryte ned på naturlig vis, for å bli næringsstoff til nye byggematerialer i fremtiden. Av jord er de kommet, av jord skal de bli.
For at bydelen vi bygger opp ikke skal bli et offer for lystriving eller lignende, er det naturligvis viktig at materialene er holdbare og mulige å vedlikeholde. Minst like viktig er at området er aktivt og attraktivt. Derfor etterstreber vi heterogenitet i både fasadeutforminger og byrom. Alle strukturene deles opp i ulike tomter, slik at forskjellige entreprenører, byggherrer og arkitekter får utfolde seg innenfor våre spilleregler.
Bygg bygget etter vår standard Bygg bygget etter dagens standard Revet bygg
På de samme 15 tomtene kan det bo 1600 mennesker iløpet av 400 år. Dette kan skje i enten 85 kortlevde bygg, eller i kun 15 varige bygg.
= 20 personer
5
6
7
Generelle bygg er bygget med store, ikkespesialiserte rom som kan endre bruk med minimal endring. Generelle boliger vil gi en diversitet i beboermassen, som en følge av de mange ulike bruksområdene for rommene.
8
Fleksible bygg er bygget med en struktur som tillater endring av intern romdeling. Fleksibilitet på bakkeplan vil enkelt tilrettelegge for næring, kontorer og boliger.
Elastiske bygg tilrettelegger for enkel utvidelse. Elastisitet kan være nødvendig for økt fortetting eller for fremtidens uante behov.
Tillatte bygningsmaterialer og -teknikker:
Svarteliste:
Betong
Konstruktiv tegl
Laft
Naturstein
Ev. andre naturprodukter
Bindingsverk
Glass
Oljeprodukter som:
Isopor
Asfalt
Plast
9
Illustrasjon 1: Stor nok bakgård gir nok rom for videre utvikling spesielt med tanke på fleksibilitet i 1. etasje.
Illustrasjon 1: Stor nok bakgård gir nok rom for videre utvikling, spesielt med tanke på fleksibilitet i 1. etasje
Illustrasjon 3: Med en semi privat bakgård som blir delt på kvartalets beboere skaper det et rom for identitetsIllustrasjoner bygging og lokal kultur. 3: Men en semi-privat bakgård som blir delt på
kvartalets beboere skaper det et rom for identitetsbygging og en lokal kultur
10
Illustrasjon 2: Med en innelukket bakgård og et færre antall etasjer gir det grunnlag for et godt mikroklima for Illustrasjon 2:eksempel Med mer enskygget innelukket bakgård etnokfærre antall etasgrøntareal. Trær er for for vær og vind samtidig somog de får sollys med Norges relativt lave solvinkel. jer gir det et godt grunnlag for mikroklima for grøntareal. Trær vil
for eksempel være beskyttet mot vær og vind samtidig som at de får nok sollys med et færre antall etasjer
Illustrasjon 4: Området i bakgården kan også reguleres for næringsbyggene i 1.etasje slik at den enten kan være mer åpen for offentligheten Illustrasjoner 4: Området i bakgården kan også reguleres for
næringsbyggene i 1. etasje slik at den kan være mer eller mindre åpen for offentligheten
1.
1.
1. 2.
3.
4.
1.
2.
1: Buffersone, et overlapp mellom offentlig og privat sone. 2: Hellelagt gang og sykkelvei av granitt, bred nok til nødetater, transport, og anleggsmaskiner 3: Service-sone, med beplantning av trær, benker, søppelkasser etc. 4: Hellelagt gangvei utelukkende for ganggjengere.
2.
1.
1.
1: Buffersone, et overlapp mellom offentlig og privat sone.
2: Hellelagt gang og sykkelvei av granitt, bred nok til nødetater, transport, og anleggsmaskiner 3: Service-sone, med beplantning av trær, benker, søppelkasser etc. 4: Hellelagt gangvei utelukkende for ganggjengere.
11
Situasjonssnitt
12
Situasjonsplan
1:
M. 1 : 1500
13
Landemerker og offentlig transport
14
Gateplanet vårt er basert på analyser vi har gjort av kvalitetene fra flere middelalderbyer i Europa. To vi viser her er av hovedgaten i Blandford Forum, England (illustrasjonen over) og av gamlebyen i Dubrovnik, Krotia (til høyre). Mye av gateplanet til Blandford Forum er imidlertidig gjenreist av arkitekter etter en bybrann i 1731. Gateplanet viser derimot at slike kvaliteter ikke trenger å komme av organisk vekst, men at de kan planlegges. Begge hovedgatene leder og åpner kirken gradvis i synsfeltet til den gående. Kirken har en strategisk plassering og fungerer som et landemerke, som videre hjelper den gående med å orientere seg. I gateplanet til Dubrovnik finnes det mindre, lukkede torg langs hovedveien som egner seg godt som samlepunkter. Det kan fungere som endepunkt for den gående, et statisk og og mer privat område.
15
Oppsettet av gateplanet påvirker hvordan en som går igjennom hovedgatene oppfatter flere områder ut ifra hva som er synlig og størrelsen på veiene.
16
1.
2.
3.
Vi følger her hovedveien for en gående/syklende som kommer fra sør-øst retning. Den er ikke mer enn et par hundre meter lang, men gir likevel en følelse av å bevege seg gjennom flere, ulike rom. Siktlinjen strekker seg ikke gjennom hele aksen, men blir naturlig avgrenset av bygningene. Slik skiftes fokuset fra endepunktet og til de små, unike rommene. 1: Ved å forskyve bygningen som står overfor det første krysset ser ikke den gående hele gateløpet, men blir invitert innover av det kuttede hjørnet. Denne bygningen vil være godt egneg for en offentlig/ næringsorientert funksjon, som et hotell, større butikk, bibliotek, etc. 2: Veibredden hjelper med å gi hovedveien sin dominante rolle og retning for bevegelse. Veien som leder opp mot torget, runder seg mot venstre for å gradvis åpne seg opp for den gående. 3: Når krysset åpner seg ligger fokuset allerede mot torget i nord. Bygget som ligger helt oppe til venstre vil fungere som et landemerke for gående fra veien til høyre. Denne bygningen kan også ta på seg en offentlig/næringsorientert funksjon.
17
1.
2.
Her følger vi den andre hovedveien, som ligger i vestlig/østlig-retning. Denne veien følger flere av de samme prinsippene som den andre veien. 1: Den gående ser tidlig at veien åpner seg opp og forgrener seg i to retninger lenger ned i veien. Disse to retningene åpner seg gradvis opp for den gående, og gir et bedre inntrykk av progresjon. Bygget som splitter veien egner seg også godt for offentlige/næringsorienterte funksjoner. 2: Her vil det lille, lukkede torget være avklart for den gående, dette området egner seg veldig godt som et samlingspunkt. Den gående vil også merke seg at veien strekker seg videre mot venstre til et større og mer aktivt torg. Personen vil også merke seg E.C. Dahl-tårnet ved dette punktet, som fungerer som et klart landemerke for området, og bidrar til stedsgjennkjennelse og tilhørlighet til området.
18
Muligheter for fremtiden
- Skaper adskilte områder/torg - Skaperto to adskilte områder/torg - Lett å plassere landemerke for stedsgjennk- Lett plassering av landemerke jennelse for stedsgjennkjennelse
- Skaper her to områder, et torg -Skaper to områder, et torg og en offentlig og en offentlig bakgård bakgård - Hvor offentlig - Klart hierarki og inviterende kan regulere hvor åpen eller inden- Bakgården er kan fortsatt reguleres viterende den er
- Skaper et stort område/torg - Folk som - Skaper herkommer et stort torg inn fra - Folk som kommer fra undergangen møter på undergangen møter på en vegg en vegg, kan gjøres velkommelig
- Torget som det står nå beholder Torget som det rolle står nå beholder sin fokussin -dominante erte og dominante rolle Bakgården blir nå semi-privat - Bakgården blir nå semi-privat - Klart hierarki
19
- Kobler seg på området nord for veien - Kobler seg på området nord for veien - Skaper et torg som krysser - Skaper et torg som krysser om veien veien - Ut fra trafikken kan dette bli problematisk, -kan Trafikken kanmed løses med et eventuellt løses en nederlandsk løsning eller ved ågangfelt fjerne biltrafikken kontinuerlig eller ved å fjerne biltrafikken
- Beholder mellom - Beholder skillet skille mellom områdene på hver side av veien områdene på hver side av veien Beholder torgene somsom de stårde nå står - Beholder torgene - Skaper en enclosure i torget i sør nå, med at torget i sør har en lukket form - Vannkanten forblir i våre planer åpen, med aktivitet sentrert rundt de gamle industribyggene. Feltet rundt dora anlegges som del av grøntstrukturen slik at det blir mulig å utnytte området for næring eller fremtidsrettet industri. - Området er preget av en vernesone (blå) som beskytter kvaliteter langs vannkanten.
20
Referanseliste: Cullen, G. (1961) The concise townscape . Jallon, B., Napolitano, U. og Boutté, F. (2017) Paris Haussmann. Lynch, K. (1960) The image of the city. Manum, B. (2006) Apartment Layouts and Domestic Life; The Interior Space and its Usability. Doktoravhandling. Arkitekturhøgskolen i Oslo. Sim, D. (2019) Soft city.
21
