Før århundreskiftet ble byggene reist for å vare, ikke kun én generasjon, men mange. Bygningene ble dekorert og satt pris på. Byggherrer ofret mye for å kunne reise noe som skulle stå som deres ettermæle i århundrer. Disse byggene står den dag i dag. Reist på prinsipper som gjør dem brukbare og elsket. Ingenting varer evig. Når disse ensomme titanene av håndverk og teknisk finesse en dag faller, selv da vil de bidra positivt til sine omgivelser. Materialene var naturmaterialer. Tegl, naturstein, tre og kalk. Uten vedlikehold vil de falle inn i sitt eget fotavtrykk og berike økosystemet med næringsstoffer de har holdt ute av kretsløpet gjennom sin eksistens. Steinene som står igjen, kan bli plukket opp og få nytt liv i nye bygg. Prosjektet vårt problematiserer den nye byggekunsten, og dens forhold til vedlikeholdsfrihet, kjemisk produksjon og teknisk overflødighet. Vi mener samtidens pristrykk har satt varighet og fremtidsrettethet i baksetet. Byggene er unødvendig spesialisert, og gjerne rettet mot salg til spesifikke, demografiske grupper. Dette gjør det vanskelig å bruke byggene til noe annet på et senere tidspunkt. Konsekvensen er at den gjennomsnittlige levealderen på bygg reist i Norge i dag (basert på erstatningsraten de siste 10 årene) er i overkant av 50 år. Lovverket på sin side krever at bygg skal prosjekteres for en 60-års periode.
4
De største faktorene for riving er lystriving, teknisk nødvendighet, eller riving i forbindelse med endret bruk. Dette vil vi endre. Ved å se til fortiden kan vi senke byggevolumet med 85%. Tilbake til fremtiden tar sikte på å bygge med biologisk nedbrytbare materialer, og med et fokus på byrom med generelle og attraktive kvaliteter. Byggene er tilrettelagt for å være generelle, fleksible og elastiske i varierende grad. Gatenettet er tilrettelagt for fotgjengere, men kan bygges om for fremtiden hvis behovet skulle oppstå. Når det kommer til CO2 er det åpenbart for oss at ved å senke byggevolumet med 85% vil man også senke utslippene drastisk. Tanken er at ved å la byggene vare i uminnelig tid vil vi ikke på sikt ha behovet for å bygge like mye. Byggefrekvensen på hver enkelt tomt vil bli en tidel av det den er i dag, og eventuelle nybygg vil også kunne vies mer omtanke og på sikt økt materialkvalitet. Vi mener at bærekraft handler om mer enn kun CO2 og energibruk. For å oppnå en oppriktig bærekraftighet må vi fokusere på konsekvensene av forbruk, avfall og riving. Materialene har noe å si, både mens bygget står, men også etter. Hvis materialene kan gjenbrukes etter at bygget er passé unngår man deponier, og utslipp fra å produsere nye materialer. Materialene som ikke lar seg gjenbruke kan returneres til naturen og las bryte ned på naturlig vis, for å bli næringsstoff til nye byggematerialer i fremtiden. Av jord er de kommet, av jord skal de bli.
For at bydelen vi bygger opp ikke skal bli et offer for lystriving eller lignende, er det naturligvis viktig at materialene er holdbare og mulige å vedlikeholde. Minst like viktig er at området er aktivt og attraktivt. Derfor etterstreber vi heterogenitet i både fasadeutforminger og byrom. Alle strukturene deles opp i ulike tomter, slik at forskjellige entreprenører, byggherrer og arkitekter får utfolde seg innenfor våre spilleregler.
