4 minute read

Litt om alt

Har har vi samlet litt forskjellig stoff, kanskje ikke om riktig alt. Mye av stoffet her er hentet fra spørretjenesten vår «Spør en biolog». www.sporenbiolog.no

Advertisement

Krypsiv?

Kvinand. Kan noen kunne bekrefte

om dette er krypsiv eller en av forvekslingsartene? Jeg fant en masseforekomst i en torvmyr som var rotet med pga. nydyrking.

Birna Rørslet. Det stemmer. Legg merke til knollaktig utposning ved basis.

Insektshotellet stengte!

shovdan. Jeg har de siste årene hatt insektshotell i hagen, som er godt besøkt! Men jeg lurer litt for nesten alle hullene i det ene hotellet ble tettet igjen i sommer, men de ble jo aldri åpnet igjen. Kanskje en eller to så jeg det var gått hull på. Klarer de seg ikke inne i hotellet? Det stod på en sørvendt vegg. Kan det ha blitt for varmt for dem?

MorganA. Ingen fare! Biene kommer ikke ut før våren etter. Larvene overvintrer i hotellet gjennom vinteren.

Gul utvekst

steinolav . Noen som vet denne gule utveksten er? Jeg fant flere på små eikestammer.

Tove H. Dahl. Det er gul gelésopp. Den kan en finne hele året.

sopp med dråper

Bubobubo . Hvilken sopp er dette? Funnet i Frogn i desember. Vokser på bjerk.

Per Marstad. Dette er ragglærsopp (Stereum hirsutum)

Hva fant jeg i sjøen?

Morten Ruud. Fant følgende i sjøen nordvest på Bømlo: Streng på ca 30cm, litt sikksakk-formet. Fra hovedstrengen en rekke rød-brune tråder på 1-2 cm og stor mengde blanke tentakler med fortykning ytterst, 1-2 cm lange. Tentaklene beveget seg.

Pagarus. Dette er kolonimaneten perlesnormanet (Apolemia uvaria).

Rekombinasjon og overkrysning

Bella. Kan det skje en rekombinasjon i meiosen uten at det har skjedd en overkrysning? Eller må det ha skjedd en overkrysning?

Trond Høy. Den vanlige rekombinasjonen skjer i forbindelse med overkrysning mellom homologe kromosomer i forbindelse med meiosen. Noe liknende kan også skje i mitosen, men da vanligvis mellom søsterkromatider. Men rekombinasjon kan også skje hvis DNAstrenger blir skadet f.eks. av stråling, og blir skjøtt sammen feil. Da kalles det ikke overkrysning.

Hull i maurtue

Bent. Jeg ser ofte små og litt større hull i maurtuer, hva kan det skyldes?

ArnorG. Den mest sannsynlege årsaka til hol i maurtuene vinterstid er hakkespetter på matauk. Grønnspett og gråspett er vel dei artane som er mest aktive i tuene.

STYRELEDER HAR ORDET

Nyttårsforsett

2020 er ett år vi har gledet oss til å legge bak oss. Likevel er det noen ting jeg vil takke året som er omme. Min farfar sa alltid at jeg ikke skulle bry meg noe om det jeg ikke kunne gjøre noe med. Dette er kloke ord som jeg har fått kjenne på det siste året. Med mye uforutsigbarhet har jeg lært å gi litt faen. Jeg jager ikke like mye etter en perfekt hverdag fylt med jobb, trening og større sosiale begivenheter som kan vises stolt frem på sosiale medier. I stedet har jeg brukt mer tid på meg selv og nær omgangskrets. Ikke minst har jeg kjent på at det å kjede seg både er en form for avslapping og en dytt mot et ønske om noe nytt. Jeg har blitt inspirert til å utforske nye ting ved å ha kjedet meg. Uten dårlig samvittighet har jeg tilbrakt lunsjen på Facebook hvor jeg har deltatt på alt fra sopp-, til humle- og fuglekurs. Stille dager på hjemmekontor har blitt fylt med ny kunnskap om biomimikk, parasitter og maneter i verdensrommet gjennom Biopodden. Med nye arenaer har kanskje året vi legger bak oss bidratt til at biologi har nådd frem til et nytt publikum. I fjor måtte vi dessverre avlyse den årlige konferansen som skulle handle om mat. Det er selvfølgelig veldig trist, da det vanligvis er et høydepunkt både faglig og sosialt i det triste novemberværet. Men med den nye Biopodden har vi nå mulighet til å spre det faglige til enda flere. Snart vil Elina og Vilde glede oss med nye spennende episoder om 2020 konferansetema «Mat». Jeg ser frem til dette og alt annet sprell biologer finner på som inspirerer og motiverer det stengte Norge.

Louise Valestrand

Dag O. Hessen fikk to Bragepriser

Ved utdelingen av Brageprisen i november var det en stor overraskelse og glede å lese at Dag. O. Hessen ble tildelt to Bragepriser. I klassen sakprosa vant han prisen for boken «Verden på vippepunktet». I tillegg fikk han hedersprisen. Hessen har vært en viktig formidler av biologi og han viser igjen og igjen hvor viktig denne kunnskapen er for hvordan vi forvalter kloden. Hessen er æresmedlem i foreningen vår og har vært en viktig bidragsyter med artikler og ikke minst med både planlegging og foredrag under BIO-konferansen. Prisen er ikke bare viktig for Hessen. Den er viktig for biologien. Norsk Biologforening og tidsskriftet Biolog gratulerer. Red.

This article is from: