Harald Rosenløw Eeg: På samme lag

PÅ

SAMME LAG

Ada&Andrine-På_samme_lag-05.indd 7

02.12.2021 13:41

og (f. 1993) Andrine erg rb e g e mo H Ada Stols nndal u S a fr kommer ) 5 9 9 1 . nte (f mest kje t Norges n la b r e og spillere ge fotball kvinneli e tid ne. gjennom

Ada har blitt kåret til verdens beste fotballspiller, og både Ada og Andrine ha r spilt for det no rske landslaget.

Ada&Andrine-På_samme_lag-05.indd 8

02.12.2021 13:41

Ada&Andrine-På_samme_lag-05.indd 9

02.12.2021 13:41

© Bonnier Norsk Forlag, Oslo, 2022 Omslag og illustrasjoner: Hans Jørgen Sandnes Kreativt team, Sandnes Media AS: Ann-Kristin Lie (kolorist), Lars Thorsen (sats), Janne Magnussen (tegneassistent) og Jon Løvaas (farger og modeller) Foto på baksiden og side 8 : Ivar Waage Johansen

Trykk: Livonia Print, Latvia Papir: 130 g Arctic Volume White Boka er satt med: Le Monde Journal 12/15 ISBN: 978-82-34705-47-2 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverkslovens bestemmelser.

Uten særskilt avtale med Bonnier Norsk Forlag er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. www.bonnierforlag.no

Ada&Andrine-På_samme_lag-05.indd 10

02.12.2021 13:41

EGERBERG H E IN R D N A G ADA O

PÅ

E M M SA LAG LØW EEG N E S O R D L A R HA NES JØRGEN SAND

HANS ILLUSTRERT AV

Ada&Andrine-På_samme_lag-05.indd 11

02.12.2021 13:41

12

Ada&Andrine-På_samme_lag-05.indd 12

02.12.2021 13:41

1 – Jeg har aldri hørt om noen som har flytta for å spille fotball, sier Elida og tar til slutt blikket fra skoa til Andrine.

Andrine har på seg Roma-drakta med en ulv på venstre side av brystet, og fotballsko på beina.

– Nå har du det, da, svarer Andrine.

Hun spretter fotballen et par ganger foran seg.

Kaster den bort til Ada, som også spretter ballen et par ganger før hun sentrer tilbake til storesøstera.

– Var det forbudt å spille fotball der dere bodde før? spør Elida.

Andrine og Ada flytta fra et bitte lite sted til Sunndalsøra i sommerferien, og nå har de akkurat begynt på skolen her. Sjøl om fjellene er så bratte at de liksom har pressa bygda sammen innerst i fjorden, syns både Andrine og Ada at Sunndalsøra føles svimlende stort.

13

Ada&Andrine-På_samme_lag-05.indd 13

02.12.2021 13:41

– Selvfølgelig ikke. Fotball er ikke forbudt noe sted i verden, svarer Andrine.

Elida legger hodet på skakke. Hun har på seg platåsko og boblejakke enda det ikke er spesielt kaldt. Hun går i klassen til Andrine.

Ada vet hva Elida tenker nå: Er Andrine alltid like selvsikker?

– Men noen steder er det forbudt å IKKE spille fotball, fortsetter Andrine. Like selvsikkert.

– Hvor hen da? spør Elida og ser oppgitt bort på Tobias som står ved sida av henne.

Han har på seg olajakke og flunka nye joggesko og går i klassen over dem.

– Italia, tror jeg.

– Så der MÅ man spille fotball?

Kanskje Elida er en slags ekspert på Italia. Det høres i hvert fall ikke ut som om hun tror på noe av det Andrine sier lenger.

– Ja, jeg er ganske sikker på det. Hva annet skal de gjøre der, da? De kan jo ikke stå på ski eller klatre i fjellet.

Elida blir helt stille. Hun tenker så hardt at flettene hennes nesten løsner.

Kanskje hun vet at det fint går an å stå på ski

14

Ada&Andrine-På_samme_lag-05.indd 14

02.12.2021 13:41

i Italia? Elida ser ut som om hun prøver å få øyekontakt med Tobias, men blikket hans bare cruiser over de høye fjellene rundt dem.

– Spiller du også fotball? spør Elida og stirrer på Ada. Ada går ikke på fotballtrening, men hun liker å spille med Andrine i hagen. Ada elsker å løpe, hun elsker å klatre, hun elsker hester, hun elsker hunder og hun elsker katter. Men ikke å gre seg.

Alle sier at Ada og Andrine er veldig like, men Ada er ikke helt enig. Ofte har de ganske forskjellig mening om ting.

15

Ada&Andrine-På_samme_lag-05.indd 15

02.12.2021 13:41

Ada kjenner at Andrine ser på henne. Fins det noe riktig eller galt svar her?

– Litt, sier Ada til slutt.

Det virker ikke som om Elida er fornøyd med det svaret. På Sunndalsøra er det sånn at enten spiller du fotball, eller så gjør du det ikke, det fins ikke noe midt imellom.

– Så da bare tvang de deg også til å flytte? spør Elida.

Ada nøler. Det er vanskelig å svare på. Ingen vil vel flytte? Men tvang er vel noe annet enn at foreldrene dine vil flytte. Det er mer som årstidene, de kommer og går, og du kan ikke gjøre noe særlig med det.

Den dagen flyttebilen sto klar, var det ikke så lett å ta avskjed med alle dyra der de bodde, og vennene hun hadde på den lille skolen. Men da Ada fikk de første ekstrarundene i rundkjøringa på Sunndalsøra, føltes det likevel ikke så ille. Og de har jo hverandre. Men man trenger flere venner enn sin egen søster.

16

Ada&Andrine-På_samme_lag-05.indd 16

02.12.2021 13:41

Blikket til Andrine og Tobias møtes, og Tobias blunker som om han har fått rusk i øyet. Kanskje Elida får med seg at de to ser på hverandre, for hun dulter borti Tobias, som stikker henda fort i jakkelommene.

– Jeg håper det er verdt det, da, sier Elida.

– Å flytte, mener jeg.

Så snur hun seg mot Andrine, dulter borti Tobias enda en gang, før de marsjerer nedover veien. Andrine får den alvorlige rynken i panna.

10

TOTTi

17

Ada&Andrine-På_samme_lag-05.indd 17

02.12.2021 13:41

2 Sunndalsøra har både blokker og store villaer, lekeplasser og sykehus, et svært aluminiumsverk der pappa og omtrent alle på Sunndalsøra jobber, et kjøpesenter med glasstak, og både rundkjøring og trafikklys.

Sist, men ikke minst har Sunndalsøra de beste fotballbanene i hele kommunen. All skyggen nede i dalen gjør at gresset aldri blir svidd, og regnet på høsten gjør at banene er grønnere enn en femtilapp.

De tar bussen sjøl om det ikke er langt å gå hjem.

Ada og Andrine elsker å ta bussen. Bussjåføren stirrer også på fotballstøvlene til Andrine idet de går på. Knottene lager en hakkete lyd over gulvet.

På veggen er det skilt om både røyking og sniking forbudt, og det er skilt om gamle folk og hunder, men ikke noe skilt som sier at det er forbudt med fotballsko.

18

Ada&Andrine-På_samme_lag-05.indd 18

02.12.2021 13:41

De setter seg på de forreste setene.

– Er det sant det du sa til Elida? spør Ada da de har satt seg.

– Hva da?

– At vi flytta for å spille fotball?

– Nei, kanskje ikke helt, men det skader vel ikke å se det sånn? Hvis du vil bli best, må du tørre å stikke deg litt fram, svarer Andrine.

19

Ada&Andrine-På_samme_lag-05.indd 19

02.12.2021 13:41

Noe utafor vinduet fanger oppmerksomheten hennes mens hun snakker.

Ada strekker hals. Hun prøver å følge blikket til Andrine. Ser hun på fjellene, som har litt snø igjen på toppene? Eller ser hun bort mot det skinnende skiltet på storsenteret? Nei, for under flomlyset på sida av veien ser Ada hva det er som får Andrine til å reise seg i setet.

Andrine stirrer på et brunt plankegjerde ramma inn av et aluminiumsgrått rekkverk. I midten er det en firkanta flekk med grønt kunstgress. Det er som en liten festning av stål, tre og plastgress.

Det er en ballbinge!

Og ballbingen på Sunndalsøra er full av barn som spiller fotball. Ada og Andrine ser ballen som svirrer opp under flomlyset.

– Stopp! roper Andrine. Men bussen er ikke i nærheten av neste holdeplass. – Stopp!

Bussjåføren ser på dem i speilet og kjenner tydeligvis igjen Andrine. Han virker verken spesielt sur eller spesielt blid, men han liker kanskje ikke jenter som går med fotballsko til vanlig? Eller barn som roper i bussen hans?

20

Ada&Andrine-På_samme_lag-05.indd 20

02.12.2021 13:41

– Du får trykke på stoppknappen, svarer han.

Andrine trykker på stoppknappen hundre ganger, som om det er skyt-knappen på Playstation.

Men uansett hvor mange ganger hun trykker, skjer det jo ikke noe mer enn at det står «stopper» på den lille skjermen over hodet på bussjåføren.

– Du må vente på neste stopp som vanlige folk, sier bussjåføren.

– Vi glemte lillebror, sier Andrine. – Han er veldig liten og helt ny her.

Bussjåføren trekker pusten i takt med motoren på bussen. Andrine lener seg fort mot han.

– Du vil vel ikke at jeg skal skrike? sier Andrine.

Hun får det til å høres ut som en trussel.

Bussjåføren rynker på nesa, men det er tydelig at han prøver å late som ingenting.

– Roma? sier han bare og stopper bussen.

– Du skal av, og du kan ta med deg lagkameraten din!

21

Ada&Andrine-På_samme_lag-05.indd 21

TOTTi 02.12.2021 13:41