JØRN LIER HORST HANS JØRGEN SANDNES
Vi påtar oss alle typer spennende og farlige oppdrag.
Løser store og små saker.
Forsvunnet katt eller stjålet lommebok? Vi kan hjelpe.
Prøv oss! Mystiske saker er vår
Bakergata 2, Elvestad • www.detektivene.no 6
spesialitet!
PRIVATDETEKTIV
Navn: Tiril Olsen
Kodenavn: Falken
Bosted: Elvestad
ID: 2007635 Tiril Olsen
PRIVATDETEKTIV
Navn: Oliver Tangstad
Kodenavn: Ravnen
Bosted: Elvestad
Tangstad
ID: 2007637
SPORHUND
Navn: Åtto
Kodenavn: -
Bosted: Elvestad
SAK NR. 218: TROLLØYET
| denNe hisToriEn gJelDer det å ha øynene med seg. På hVer side er det en detekTivopPgave. Spor og ledetRåder FinNes sKjulT | tekSten og | bilDene. Blir det vanSkelig, kan du alLtid bLa videre og FInNe sVaret på nesTe side. Bli med og løs mysTeriEt! og
................................................
NOT
ABLE TO SIGN
................................................
................................................
Oliver
7
Eventyrparken
t høyt skrik skar gjennom lufta. Det blandet seg med et helt kor av rop og hvin. Tiril og Oliver sto på parkeringsplassen utenfor Eventyrparken og kikket opp på den store berg-og-dalbanen. En ny vogn var på vei opp til den høyeste toppen.
boder, et spøkelseshus og et speilhus med så mange speil at det var lett å gå seg vill der inne. Det lille tivoliet hadde blitt til en stor fornøyelsespark. Fortsatt kom
det nye attraksjoner hvert år.
Ideene til attraksjonene kom fra forskjellige eventyr. Vognene
Passasjerene strakte armene i været og slapp ut et felles gledeshyl da vognen rutsjet nedover igjen i full fart.
Åtto sto med stiv hale og knurret lavt, mens bestefar
Franz smilte og lo.
«Den må vi prøve», sa han.
«Hvis vi løser oppdraget, får vi så mange gratisbilletter vi vil.»
Det var en gammel venn av bestefar Franz som eide Eventyrparken. Hun het Tara Mikkelsen og hadde brukt nesten hele livet på å bygge den opp.
Først hadde hun bare hatt én karusell med forskjellige eventyrfigurer. Så hadde hun fått et pariserhjul, en liten togbane, flere karuseller, radiobiler, spill-
i berg-og-dal-banen var geitebukker fra historien om de tre bukkene Bruse. Foran på hver vogn var det store horn, og passasjerene satt liksom på ryggen til bukkene.
Oliver kikket på folkene som var på vei mot inngangen. Lukten av popkorn og sukkerspinn hang i lufta.
«Hvor er Tara Mikkelsen?» spurte han.
«Vi skal møte henne ved flaggstengene», svarte bestefar Franz.
«Det er lenge siden jeg har tru et henne, men hun har en lang flette, og hun pleier alltid å ha på seg grønn vest.»
«Jeg ser henne», sa Tiril.
«Hun er på vei hit.»
kor
EVENT
igjen full knurret og 8
Y
Parkering Hvor er Tara Mikkelsen? Y R P ARKEN 9
10
Inngangen
ara Mikkelsen ga bestefar Franz en stor klem før hun hilste på Tiril, Oliver og Åtto.
«Bli med», sa hun og vinket dem mot seg. «Vi bygger en helt ny inngang, slik at det skal bli mindre kø.»
De gikk et stykke før Tara Mikkelsen stanset ved den nye hovedinngangen.
Inne fra parkområdet hørte de latter, musikk og lyder fra karusellene som snurret rundt. En stor trollfigur sto og viste vei inn porten. Trollet hadde fillete klær og støttet seg til en tømmerstokk. Ansiktet var fullt av rynker, og den lange nesa så ut til å være laget av en gammel trerot. Munnen var skjev og fylt med skarpe tenner, men trollet smilte og så vennlig ut. Det ene øyet var lukket – som om trollet blunket. Der det åpne øyet skulle vært, var det bare et stort hull.
«Vi har laget trollet etter inspirasjon fra tippoldefaren min, Reodor Mikkelsen», fortalte Tara.
Hun holdt opp papirrullen hun hadde i hånda.
«Reodor var kunstmaler», fortsatte hun. «Han gikk rundt i Norge og
fikk folk til å fortelle ham eventyr. Etterpå tegnet eller malte han bilder fra eventyrene.»
«Trollet mangler et øye», sa Tiril og pekte.
Oliver kikket rundt seg.
«Det er flere ting som mangler her», mumlet han.
«Ja, ja, det er ikke ferdig ennå», sa Tara. «Vi stenger parken i dag, men om fem dager åpner vi igjen.
Da må alt være på plass. Også øyet til trollet.»
Bestefar Franz kikket på henne.
«Vil du at vi skal hjelpe deg med å finne det?» spurte han.
Tara Mikkelsen nikket.
«Kom», sa hun. «Bli med på kontoret, så skal jeg vise dere de sporene jeg har.» Hvilke fem
er
ting
11
Fem kvinner
un satte seg i kontorstolen. De andre tok plass i hver sin stol på andre siden av skrivebordet.
«Historien om Trolløyet er ikke et eventyr, den er helt sann», sa Tara og la fram en stor, brun skinnmappe med en tykk gummistrikk rundt. «Egentlig er det en rund klump med forsteinet harpiks, som har fått navnet Trolløyet. Tippoldefaren min malte et bilde av det i 1898.»
Mikkelsen. «Historien sier at tippoldefaren min ikke bare malte dette bildet, men at han også var med på å gjemme Trolløyet.»
«Hvorfor gjemte han det?» spurte Oliver.
«For at det ikke skulle bli ødelagt. Noen trodde at det var et ondt øye, og at det var skapt ved hjelp av farlige trolldomskunster», forklarte Tara.
«De ville knuse det, slik at det ikke kunne skade noen.»
«Harpiks?» spurte Oliver. «Mener du sånn seig kvae fra trær?»
Tara nikket mens hun åpnet mappa.
«Kvaen smeltet sammen med grønne og sorte kvartssteiner en gang for flere millioner år siden», forklarte hun og la fram et lite maleri av et trill rundt
øye med en sort pupill i midten. Rundt pupillen var det små gule, grønne og oransje flekker som lignet på gnister fra et bål.
«Det står noe her», sa Tiril og pekte på arket.
Rett under selve Trolløyet var det skrevet noe med gamle, snirklete bokstaver.
«Finn meg hvis du kan», leste Tara
Bestefar Franz strøk hånda over arket. «Det må være verdifullt i dag?» mente han.
«Ja, og mange har lett etter det», svarte Tara. «Men hvis vi får satt det på plass i trollet, vil folk komme langveis fra for å se det. Folk vil strømme til Eventyrparken.»
«Du sa du hadde noen spor?» spurte Tiril.
Tara la hånda på den brune skinnmappa.
«Dette er notatene og tegningene til tippoldefar», svarte hun. «Blant annet fra møtet med bondekona som fant Trolløyet.»
«Hvem var hun?» spurte Oliver.
siden
fra 12
Tara åpnet skinnmappa igjen.
«Jeg vet ikke. Det skal være én av disse, men jeg har bladd gjennom gamle fotoalbum og vist tegningene til mange, uten hell.»
Hun la fram et gammelt ark der Reodor Mikkelsen hadde tegnet fem bondekoner. Alle hadde runde ansikter
fulle av rynker. Tiril og Oliver la hodet på skakke og tittet nærmere på dem.
«Er det du som har brettet det?»
spurte han.
Tara ristet på hodet.
«Det har alltid vært sånn», svarte hun.
Tiril lente seg fram.
«Det må være brettet sånn av en grunn», mente hun. men for å som faktisk
«Jeg tror egentlig ikke at det er noen av dem, men at tegningene er laget for å dekke over hvem som faktisk visste noe om Trolløyet», sa Tara.
Oliver dro en finger over arket.
mente 13
Kan brettene på arket fortelle hvilken bondekone som fant Trolløyet?
14
Anna Kvam
MargitRanden
IngridBlessum
Én av tre
ara lyste opp da hun så at tegningen til tippoldefaren skjulte et nytt, hemmelig ansikt.
«Det gir mening», sa hun. «Da går det kanskje an å finne ut hvem hun var.»
Hun åpnet skinnmappa og tok ut tre tegninger til. Disse var med farger.
«Her har han skrevet på navnene», forklarte hun.
Den ene bondekona het Margit Randen. Hun hadde på seg en rutete stakk og sto sammen med en stor ku. Den andre bondekona het Ingrid Blessum. Hun hadde pyntet seg med bunad. Den tredje kvinnen hadde på seg arbeidsklær og holdt på å høste inn korn. Anna Kvam het hun.
Tiril, Oliver og bestefar Franz sammenlignet de tre tegningene med det hemmelige ansiktet de hadde oppdaget.
Alle tre var enige om hvem av dem som måtte ha funnet Trolløyet.
Hun og sammen 15
Hvem er den riktige bondekona?riktige bondekona?
Hjembygda
«
et er henne, Ingrid Blessum», sa bestefar Franz og pekte på bildet av bondekona med bunad.
Tara Mikkelsen var enig.
«Hun lever selvsagt ikke lenger, men det kan jo være noen slektninger som vet noe», sa hun.
«Hvordan skal vi finne dem?» undret Oliver.
«Vi vet jo ikke hvor hun bodde, engang.»
Tara ble sittende og tenke.
«Det er noe kjent med …» begynte hun, men avbrøt seg selv.
«Tippoldefaren min reiste mye rundt i Gudbrandsdalen», sa hun. «Det må ha vært der han møtte bondekona som viste ham Trolløyet.»
vært møtte bondekona Trolløyet.»
Hun reiste seg og gikk bort til et skap.
«Han sendte postkort hjem fra noen av stedene han var på», sa hun. «Jeg har dem her et sted.»
Hun lette rundt i en hylle, flyttet på permer og mapper. Til slutt fant hun en liten bunke postkort.
«Kanskje disse kan sette dere på sporet», sa hun og la dem utover bordet.
På kortene var det trykket sort-hvitt-bilder fra steder Reodor Mikkelsen hadde besøkt. Navnet på stedene var skrevet med elegante bokstaver.
Tiril lot blikket gli fra bilde til bilde, så smilte hun.
«Jeg vet hvor vi må dra», sa hun.
16
Fauken
Hvor bodde
Ingrid Blessum? Vegamo
Runden
Herad
Heimdal 17
Bringen
