– en rik, gammel dame.
– en bankmann.
Mye står på spill når
Detektivbyrå nr. 2 påtar seg en tyveri-sak. Nemlig en hel million kroner! Det eneste sporet er en bil som i nattemørket forsvant i full fart...
«Det var her det skjedde», sa Oliver. Tiril kikket på det store, rødmalte huset med blomsterkasser foran de smårutete vinduene. Det så koselig ut, som om ingenting mystisk eller skummelt kunne foregå der. Trappa var bred med en søyle på hver side, og foran inngangsdøra var det plass til et lite bord og to stoler. Hagen var full av gamle epletrær og store bærbusker.
Åtto snuste litt på den ene portstolpen, men tuslet bare videre.
De gikk langs det hvite hagegjerdet, bort til hjørnet ved grensen til nabohuset. Oliver holdt opp telefonen og kikket på bildet av huset i avisa. Fotografen måtte ha stått akkurat der de sto nå. Tyven hadde krabbet inn vinduet på siden av huset. Han hadde kommet seg ut samme veien med én million kroner.
Alt sto i avisa.
Damen som bodde i huset, het Molly Vang. For ett år siden hadde hun hatt syv rette tall på Lotto-kupongen sin og vunnet to millioner kroner.
Pengene sto i banken, men hun hadde bestemt seg for å gi bort noen av dem til slektningene sine. Hun hadde stor familie. Fire søsken, tre sønner, to døtre, fem svigerbarn, atten barnebarn og åtte oldebarn. Alle skulle få 25 000 kroner hver. Det ble én million til sammen. Så derfor hadde hun vært i banken og tatt ut halvparten av premiepengene. Nå var alt sammen borte.
«Tyven må ha visst om det», sa Tiril.
«Ingen visste om det», sa Oliver og dro fingeren over mobilskjermen for å lese.
«Det skulle være en overraskelse. Hun hadde planlagt å dele ut pengene på en sommerfest for hele familien.»
Tiril rynket på nesa. Det hørtes rart ut at en tyv kunne ha så mye flaks. Vanligvis hadde ingen én million kroner liggende hjemme.
Ifølge det som sto i avisa, hadde Molly
Vang sovet mens tyven krøp inn vinduet som sto på gløtt. Pengene lå på kjøkken-
bordet, fordelt i førti konvolutter.
Oliver gikk litt videre og stilte seg under den nærmeste lyktestolpen. «Bilen sto her», sa han.
Tiril kikket bort på huset på den andre siden av gata. Mannen som bodde der, var den eneste som hadde sett noe. Midt på natta hadde han stått opp for å drikke vann.
Mens han sto ved kjøkkenvinduet, hadde han sett en mørkkledd skikkelse som hoppet over gjerdet hos Molly Vang og satte seg inn i bilen som sto parkert under lyktestolpen. Bilen hadde forsvunnet i full fart. Det eneste naboen kunne si, var at bilen var gul og hadde en bred, rød stripe på siden. En fartsstripe. Det var det eneste sporet i saken.
