MajaLunde Drømmen omettre ROMAN
MajaLunde Overgrensen 2012(barnebok) Battle2014 (ungdomsbok) Verdenskulestegjeng1–5 2015–2017(barnebokserie) Bieneshistorie 2015(roman) Blå 2017(roman) Denheltsannehistorienomhvordandetallerbestebletil 2017(barnebok) Snøsøsteren 2018(barnebok) Navnebringeren 2019(barnebok) Przewalskishest 2019(roman) Deførstedagene 2020(roman) Solvokteren 2020(barnebok) ©2022H.Aschehoug&Co.(W.Nygaard),Oslo www.aschehoug.no Omslag:Handverk Sattmed11/14,4pkt.AdobeCaslonhosType-itAS,2022 Papir:70gHolmenBookCream1,8 Trykkoginnbinding:LivoniaPrint,Latvia2022 ISBN978-82-03-36528-7
TilJesper,JensogLinus
Longyearbyen Svalbard,2097
Hanreisteseg,holdtfastipinnen,somvarenavdebeste pinnenehanhaddefunnetpålenge,rett,langogvanskeligå brekke,ogsmåløpnedpåstranden.Derlåtreetpådenmørke grunnen,paralleltmedvannlinjen,medtoppenmotAdventdalenselvedeltaiøst,ogrøttenemotvest,motIsfjordens mørke.
D agenetterden sistenattenmedmidnattssolskylte ettreilandpåLongyearbyensstrand.Tommyvarfem årogaleneidengamlecontainerhavnen.Hanhaddestreifetenstundomkringmellomderustendemetallveggene,og sattsegnedmedryggenmotencontainerhanhaddestavet segfremtilatdetstod«TollpostGlobe»på,foråvarmeseg istrålenefradenlavesolen.
«Ettre!»ropteTommy,somomdetblesannereavathan sadethøyt. longyearbyen
Detvarmenshansattsånnogrotetidensandetejorden medenpinnehanoppdagetbladene.Destakkoppfrastrandenetstykkelengerutifjorden,dengrønnefargenfullstendigfremmedidensteinete,svartefjæra.
7
Bladetløsnetmeddetsamme.Hanstrøkfingerenover dengrønneoverflaten,snuddedetoppnedogsåhvordandet helttydelighaddeenfor-ogenbakside,oghvordanforsidenvarkraftigeregrønnennbaksiden.Hantokbladetiet pinsettgrepmellompekefingerogtommelogholdtdetopp motsolen,lukketdeteneøyetogsåmeddetandrehvordan lysetfiltrertedengrønneflaten,somminnetomettynttekstil.Bladenesattparalleltpålengrestilker,somsmåfamilier.Hanknekteavenhelstilkogtaltedem.Niblader ialt.
TrærskylteilandpåSvalbardheletiden,storetømmerstokker,lerk,granogfuru,bevegetavvindoghavstrømmer, dekomhitheleveienfraSibir.Hvitvaskedeavhavogsjø, strippetforbark,tungeavvann,oginntattavsjøensmange smådyretterårihavet,ikkelengerordentligetrær,menskyggeravdetdeenganghaddevært.
Mendettetreetvarannerledes,detlignetetlevendetre, kronenvarstorogtett.Riktignokvarbladenesammenkrølledeogslappe,menmangeavdemsattfremdelesfast,ogselv omfargenvarblekogliksomutvisket,haddedeettydelig grøntskjær.Tommytokforsiktigtakiettavdem.Hanslapp samtidigtaketpådenlangepinnenhanforbareetøyeblikk sidenhaddesyntesvarsåfin,fornå,imøtemeddetenorme treet,fulltavlevendearmer,blepinnentørrogdød.
Sågikkhannedoverlangsstrandenogsattesegpåhukved stammen.Hanlahåndenmotdengråligebarken,denvar hardogknudrete.Hanstrøkforsiktigfremogtilbake. «Finetreet»,sahan. Etterpåtrykkethannesenforsiktigmotstammen,snuste innlukten. 8 longyearbyen
Igjenreistehanseg.Toketskrittvekkfratreetforåfå
«Bark»,sahantilsegselv.«Detersånnbarklukter.»
oversikten.Hanhaddesettbilderavtrærogavskogmange ganger,oghanvissteattrærkomiallestørrelser.Verdens størstetrærhaddeengangvokstetstedsomblekaltCalifornia,haddefarmorforklartham,mammuttrærsomkunnebli over4000årgamleogover100meterhøye.
Tommyvissteattoavhansskrittvarénmetertilsammen, sånåskyndtehanseghelttiltoppenavtrekronenogbegynte åmåle. Detvarvanskelig.Hanstrevdemedåhuskeathvertskritt ikkevarén,menenhalvmeter.Hantaltehøytforåklaredet, mentallenestokketseg,oghanmåttestartepånyttflereganger.Mentilslutttroddehanlikevelathanvisstehvorstort treetvar.
«23meter»,sahan.«DetharkommetettretilSvalbard somer23meterlangt.»
Hodetsummetavtellingen.Hantenkteathanskullehente farmor,fornårnoeviktigskjeddepåSvalbard,vardetfarmorsomvisstebesthvamanskullegjøre.Menførstmåtte hanrettogsletthvileseg,derforlahansegned,vedsiden avtreet,meddenvenstrearmenrundtstammen.Hanfant entåleligbraposisjonpådensteinetegrunnen,kjentestammentrykkemotoverarmensinnside.Hanhaddeingenplan forhvorlengehanskulleliggeslik,hankunneikkeklokken, ogdetvaringensomventetpåham,ingenhankunnehuske, ihvertfall.Ogtidvardessutenfremdelesnoehanhaddeet ganskeabstraktforholdtil–tidenvarnoesomgikkkunnår hangjordenoe.Ognågjordehanjoingenting,hanlåbareher, menssolenlystelikesterktsomalltidpådennetidenavåret, 9longyearbyen
oghantenktepåtreet,påstammen,påbladeneogpåathan varsliten. Ogsåsovnethan. Enspinkelbarnekroppmedarmenerundtettre,påen svartsteinstrand.Detblåstesvakt,ogvindenpisketvannet oppismå,brattebølger,toppetmedenskjørblondeavhvite bobler.Mørktvannslomothøyefjellhvornyligeskredhadde lagetsårkantermellomtynnelagavvegetasjon.Ilavlandet vokstelavebusker,gressogstrå,ogoversørvendteskråningerhangetrosaoggultslørfrasmåblomster.Måkerpasserte overham,fløyfradalenmotfjorden,forsvantvidereutover, motfuglefjellet.Meningentingavdettesåbarnet,hansov tungt. Enhøyjentestemmerevhamutavsøvnen. «Tommy?» Stemmenlødengstelig,ivillrede. «Hallo?Soverdu?» Hansattesegopp,forstodførstikkehvorhanvar.Så snuddehanhodetogsåkaosetavgreinerrundtham.Han kjentehvorstivhanvarikroppen,ogatarmenvarstøletter åhaholdtrundtstammen. «Tommy,hvaerdetdudrivermed?» HansnuddesegogstirretrettpåRakel.Hunstodetstykke unna,medhendeneisiden,hodetpåskakkeogetundrende uttrykk.Hunvarlikegammelsomham,menethodehøyere. Hunvartynnogrett,medspisseskuldreoghårsomofteså fettut.Ihvertfalletteratbeggeforeldrenedødeienskredulykkeforikkelengesiden.Nåkomhunløpendemotham. Kullfargedeløsmasserogsteinflyttetsegunderføttenehen10 longyearbyen
Hunskubbetlittbortiham.Hankjentekraftenihånden hennes,mensatteføttenestødigibakken,villeikkeflytte seg. «Jegfantdet»,gjentokhan.
Hunbegynteåsynge, Tommyklemteettre,medsamme tonefallsomomhunskullesungetathankyssetnoen.Eller tissetpåseg. «Nei,jegklemtedetikke»,sahan.«Detvarikkedetjeg gjorde.» Menhunfortsattebare:«Tommyklemteettre,Tommy klemteettre!» Hjertethanshamretavsinne,ogsinnetbredtesegsom greinerikroppen. «Nei»,sahan,laverenå. longyearbyen
nes,mendetmerkethunikke,forRakelbevegetsegsmidig, nestenlydløst,somomhunikkeegentligvarikontaktmed bakken.
«Ja.Mendeterjoikkeditt?»
Dasmalnetøynenehennes,nysgjerrighetenoggledenforsvant. «Sådeterbareditttre?» Hannikket. «Ogduklemtedet»,sahunlangsomt,ognåvarstemmen hardogertende. «Detgjordejegvelikke!» «Jo»,sahunhøyere.«Tommyklemteettre!Tommy klemteettre!»
Hunstansetogstirret.«Harvifåttettre?Deterdigert!» Tommykomsegpåbena,stiltesegbeskyttendeforan treet.«Jegfantdet.»
11
«Menjegsåatdugjordedet»,saRakel«Jegsådet,jo!» «Nei!»saTommy.
Rakelgikknærmere,sparketbortitreethans,detrislet mensendaflerebladerløsnet.«Duvetatdualdrikommertil åfåseetektetre,Tommy.Svalbardunge.»
Rakelsnuddesegmottreet,måltedetmedblikket.«Og deterikkeetektetreengang,deterheltdødt,detserduvel.»
Hansnuddesegmottreet,ogdetbleliksomtristereder detlå,grønnfargenvarblek,mangeavbladenehaddeallerede sluppettaketogblåstevekk.
Føttenevilleløpevekkmedham,menhendenevillenoe annet.
Hanløftetdeneneogslohenne. Detvarikkeetgodtslag.Detlignetmeretdunk. Menhanmenteåslå.Ogdetforstodhun.Rakelbesvarte slaget,ellerdunket,medådunketilbake.
«Holdopp!»hyltehan,slapphenneogstrøksegoverkinnet. 12 longyearbyen
Detvarnoktilathanfløypåhenne.Hanlaarmenerundt dentynnejentekroppen,somomhanklemtehenne,ogveivet meddenenehåndenforåfåtakidetstrie,svartehåret,mens hunstrakksegmotansiktethans,hendermedukliptenegler. Hundrodemnedoverkinnethanssåhardtathanhørteen rispendelyd.
Hunsadetlavt,liksomlikegyldig.Ogsågikkhunhelt borttilham. «Deterikkelevende»,sahunoppiansiktethans,sånærme athankunnekjenneluktenavpustenhennes,somvaroverraskendesøt.«Deterbareetlik.Treetditterlikedødtsom menneskenedebrennerilikovnen!»
Utenathanforstodhvordanhunklartedet,spentehun benaunderham.Hanfaltnedpåbakken,somvarhardog steinete. «Au!»
Førhanskjøntehvasomskjedde,haddehunsattsegoppå ham,tatttakihendenehansogholdtdemoverhodethans. «Duerekkel,Tommy.» «Nei»,sahan.«Nei,deterjegikke.»
Ogmenshanlåsånn,kjentehanathanikkebarevarfortviletograsende,menatdetogsåvargodt,påenmåte.Godt åmistekontrollen,blivill,samtidigsomhunkontrollerte hamfullstendig.Noeinneihamvilleatdetskullefortsette.
Påfingerspissenevardetrødt. Hangikkpåhenneigjen. Bakset,halte,dro,brøtmothenne. Menhunvarraskogsterk.
MensåbleRakeldrattvekkavsterkearmer. «Noknå»,saenstemmeTommykjentegodt.«Nåholder det!»
13
Hanhikstetogprøvdeårivesegløs,mendetnyttetikke. Hunholdthamfast,ogselvomhunvartynnereennham, varhunsåtungathanikkeklarteåfåhennevekk.Hankavet medarmene,sparketmedbena,vredheleoverkroppen,kastethodetfrasidetilsideoghylte.
Detvarfarmor.Hanfikketglimtavdegnistrendeøynene understrikkeluen,denmørkeluggenoverpannen,den grønneanorakkenhunalltidbrukte.Hunvarmindreennde flesteandrevoksne,menlikeveldensterkestehanvissteom. FarmortoktakunderRakelsarmerogdrohenneopp,så haltehunibarnebarnetsittogfikkhamogsåpåbena. longyearbyen
Mendetvirketikkesomomhunvirkelighaddesettdet, fornågikkhunnoenskrittfremover,ogøyneneblestørre. «Deterenask»,sahun,gikkheltfremtiltreetogplukket etblad. «Detkomfrahavet»,sahan. «Ja»,safarmor.«Detskjøntejeg.»
Hunklappetforsiktigpåstammentiltreet.«Determange årsidenjegharsettnoesånt.»
Håndentilfarmorvartynnogsenete,mensterk.Hun holdthamfast. «JegsynesikkeduskalkranglemedRakel»,safarmor. «Hunsaattreetvaretlik»,sahan.«Atdetburdebrennes iovnen.» 14 longyearbyen
FarmorkikketførstpåRakel,såpåTommy.Hunristet langsomtpåhodet. «Treet,farmor»,sahanogpektebakover,«sepåheledet storetreet.» «Ja»,safarmor.«Jegserdet.»
Rakelvarrødpådetenekinnet,hanmåttehatruffethenne utenåmerkedet.Selvkjentehanatdetrantfrabådenesen ogkinnet,noeavblodetfantveieninnimunnen,detsmakte hardtogmetallisk.
Såsnuddehunsegmotbarna.«Vardettreetdereslossom?» «Ja»,saRakel. «Nei»,saTommy. «Neivelogjavel»,safarmor.«Dasnakkerviikkemerom det.» Menetterpå,dadegikkhjemover,ogRakelforlengst haddesprungetfrafarmorenogbarnebarnet,varhunikke ferdigmedåsnakkeomdetlikevel.
Ogsågikkdevidere,oghanvissteathunhadderett.De måttetålemyefraRakelakkuratnå.
«Rakeltenkermyepåovnen»,safarmor. «Hunerdum.».
«Kanskjevarhundum.Mendetmådutåle.FraRakel. Detmådubaretåle,akkuratnå.» «Deterurettferdig»,sahan. «Ja»,safarmor.«Mendetfinnesandretingsomerenda merurettferdig.»
Menskipetbevegersegufortrødentvidere,oghaner bareenbittelitenflekkmotdensvartestranden.Selvom hanveiver,hopper,skriker,kommedealdritilåoppdage ham.
TOMMY 2110 «N ei!stans!»
Skipetholderstøkursvestover,mothavet.Detliggermidtfjords,erikkestørreennenlekebåtmotfjellene. «Henry!Hilmar!»
«Værsåsnill!Henry!Hilmar!»
Fartenergod,skrogetdekketavsolcellerduverlett,men stabiliseresavstoregråseil,somsørgerforatbåtenskjærertrygtgjennomvannmassene.Båtensvinduerertosmale, mørkestriper,glassetsotet,slikathanikkekanseinn,fåøye påpassasjerene.
«Komtilbake!Snu!»
Tommystårifjæra,vannetskvulperrundtføttenehans, hanvasserutover,kjenneratdetsiverinniskoene,menbryr segikke,veivermedarmene.
Isfjordensbølgergårhvite,topperdetmørkeblågulvetav tommy
17
«Komtilbakemedbrødrenemine!»
Vindenslukerstemmenhans,likevelfortsetterhanårope. «Værsåsnill,snu,nåmedéngang!»
Hanbegynneråløpe,slipperskipetavsyne,følgerveien langsfjordentilbake,passererruineneavfyretpåVestpynten,fortsetterinnoverAdventfjordenvedHotellneset.Hjertetdunkeriørene,svettenrennerlangsryggen,ogdetsviri halsen. Dedroutenmeg,dedroutenmeg.
Dahanendeligharkommetopp,blirhanståendetvekroketåhiveetterpustenmenshanholderblikketpåfjorden. Tåkenhartrukketsegtilbake,menskipeterendamindre, ikkemerennenhvitflekkmotfjordensmørke.Detnærmer seghavetubønnhørlig.
Tåkerullernedfrafjellene,tilslørerfjordenforanham,eri ferdmedådekkeskipet,snartvildetforsvinnehelt,ogbrødrenevilværeborte.
TommysnursegmotSvalsat.Ettitallstoreantennersom liggerslengtutoverfjelletogdekkeretstortområde.Anten18 tommy
vann.Brenningeneslårmotklippene,vannoglandbarker taktfastsammen.
Svalsat,tenkerhan,snurseg,bøyernakkenbakover,stirrermotPlatåberget.Deroppe,nesten500meteroverhavet, liggersatellittstasjonen.
Likeetterdennedlagteflyplassendelerendeligveienseg. DenenefortsettervideremotLongyearbyen,denandregår motfjellet. Motbakkeneskriker,hverenestesteinerplassertderforå gihammotstand.Timeteromgangen,tenkerhan,bareti meter,menshanfesterblikketpånoelikeforanseg,unngår åsepåtoppen,somvirkeruendeliglangtunna.
Menstedetervakrestpåavstand,deteringentingmagisk veddeødelagtetakene,derustnestålbyggverkeneogden oppsmuldredebetongen.
neneermontertpåsokleravbetong,ogdukerspentover noenavdem.Delyserhvittmotbrunoggråstein,lignerenormesoppilandskapet,fremmedelementersomhar trengtsegoppgjennomgrunnen,frasporerspreddfraen ufo.
Mangeavbyggverkeneerforlengstødelagtavværogvind, dukenerrevetvekkellerslårivinden.Igjenstårdelvissammenrasteskjeletterrundtstoreantenneplater.
Hanroterigamlenotathefterpåbordet,finnerenbibliotommy
19
Hanskyndersegborttilhovedbygningen,forsøkerååpne døren,denharslåttseg,oghanmåtahardti.Såspringerhan gjennomdetmøkketepauserommet,hvormorknesofaerstår langsveggeneogenskuffmedbestikkeråpen,ogfortsetter videreutigangen,tilkontrollrommet.Ettomthalvsirkelformetskriveborddekkerhalvegulvet,ogpåveggenhenger storedataskjermer.Hansjekkertavlentilhusetsmikrokraftverk,seratdetstårpå,hanharstrøm.Mentarsegikketid tilåskrupålyset,eritostegfremmeveddeninnerstedøren, somledertiletmindrekontrollrom.Herstårradioutstyret. Detenestekommunikasjonsutstyretdeharsomfremdeles fungerer.
Hanhuskerhvornysgjerrigedevarpåsatellittstasjonen sombarn.Ingenfikkgåditopp,ingenfikklovtilåbrukestasjonen.Antennenepåfjelletvarmagiskesopp,sadetilhverandre,spistemandem,kommanikontaktmedenannen dimensjon,satellittstasjonenvarportalentilandremenneskerogandresteder.
Hanhøreringentingannetennsusingiradioen.Ogder utevethanatskipetfortsetterstødigfremover,atdeterpå veimotenheltannenverden,atbaugensnartmøterhavets storedønninger. Tommysnurrerledningenfortrundtlangfingerenpåden enehåndenmenshantviholderpåmikrofonenmedden andre. «Komtilbakemedfamilienmin!» 20
tommy
teksbokomkortbølgeradio.DetmåværeRakelsomhartatt denmedopphit.
grønt.Hantrykkerfebrilskpånoenknapper,trekkerhodetelefonenepåseg. «Tao!»skrikerhaninnimikrofonen,førhanenganghar kommetsålangtsomtilåtrykkepåknappen.«Tao,værså snill,deremåsnu!Deremåkommetilbake.»
Radioenvirkerenkelibruk.Denharstrøm,etliteøyelyser
Barehvitstøysvarerham,menhanfortsetterlikevel.
«Deremåsnu,deremåkommetilbakemedbrødrenemine. Hilmar?Henry?OgRuna!Deerbarebarn.Derekanikke tademmeddere.Dehørertilheroppe,dukanikkebareta demmeddeg!»
Meningensvarerham. Handrarutstolen,leggermikrofonenfrasegetøyeblikk foråsettesegordentligtilrette. «Tao.BarnaerinnbyggereavSvalbard.Deborher.Hos meg.»
Hansyneshanhørerenlydidenandreenden.Tviholder påmikrofonen,kjenneratdenersvett,forsøkeråroestemmen,værevoksen.«Tao,hørpåmegnå.Deremåsnuog kommetilbakemedéngang.»
Hanslippermikrofonen,trekkerføtteneoppunderseg, hvilerhodetmotknærne.Hundreminnebilderavbrødrene farergjennomhodet.Tilsluttfinnerhanroidetallersiste. Brødreneisengenmedlukkedeøyne,hanstakkhodetinnfor åsetildemførhangikkuttilBjørndalen.Detvarnatt.De sovtungt.Henrypåsiden,enballunderdynen,barehåret stakkopp.Hilmarpåryggenmedarmenebakhodet,trygg selvisøvnen.Tommyhvileridetbildet:Hilmar,detrolige, sovendeansiktettillillebroren.
Barestillhetensvarer.Haneralene.Somfangstmannen haneroppkaltetter,plassertheriisolasjonforvinteren.Men forskjellenpåhamogallefangstfolkenesomkomforutfor ham,eratingenkommerforåhentehamtilvåren,atingen noensinneviltasegbryetmedåsetilTommyMignotte, undersøkehvordanhanhardet.