Halve kongeriket

Anne Gunn Halvorsen og Randi Fuglehaug

HOFFNARREN

61733 Halve kongeriket 7 - Hoffnarren – s. 3

12.10.2023 07:12

ANNE GUNN HALVORSEN OG RANDI FUGLEHAUG: Halve kongeriket 1: Arvingen, 2020 Halve kongeriket 2: Drømmeprinsen, 2021 Halve kongeriket 3: På tronen, 2021 Halve kongeriket 4: Audiens, 2022 Halve kongeriket 5: Blått blod, 2022 Halve kongeriket 6: Dronningen, 2023 Sangteksten på side 64 er hentet fra: «Karma Police» av Radiohead (1997, Parlophone/Capitol) Sangteksten på side 241 og 242 er hentet fra: «No Surprises» av Radiohead (1997, Parlophone/Capitol) Russelåtene i boka er inspirert av: «Barock 2021» (Nesbrurussen) av Kris Winter, Lambolaz, Superjonny, Lil Homie, Rapposaurus «Suksé 2022» (Hjemmesmæck) av Sportsalleen og gangCBang Dette er et skjønnlitterært verk. Alle personer og hendelser er fiktive.

Tusen takk til Eva Bjelland Müller for gode innspill i arbeidet med denne boka.

© 2023 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Omslag og design: Bransjen Satt med 11,4/16 Sabon hos Type-it AS Papir: 70g Holmen Book Cream 1,8 Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia 2023 ISBN 978-82-03-39908-4

61733 Halve kongeriket 7 - Hoffnarren – s. 4

12.10.2023 07:12

1.

Heldig – Jeg kunne ikke vært mer enig med statsministeren: Norge er i trygge hender. Til lykke, prinsesse Margrethe! Til lykke, kronprins Karl Johan!

Danskeprinsen, Henrik, hevet glasset og nikket mot de to jubilantene som satt tvers over bordet for han. I motsatt ende av ballsalen skålte Arnie høflig med de andre på sitt langbord. Han lot blikket gli over alle blomsterdekorasjonene og de stivpyntede gjestene og prøvde å få øyekontakt med Margrethe langt der borte, men uten hell. Hun bare smilte og blunket til Henrik før hun høflig skålte mot broren og foreldrene.

Arnie beundret utholdenheten hennes. Nå hadde de sittet til bords i snart fire timer i anledning den offisielle markeringen av de kongelige tvillingenes 18-årsdag. Tale etter tale hadde blitt framført, mens bitte små matretter hadde blitt servert på løpende bånd. Ingen av dem klarte å gjøre han ordentlig mett.

– Utmerket sødme, sa den eldre kvinnen ved siden av han og nikket mot aspargesen på tallerkenen sin.

– Absolutt, sa Arnie og prøvde å skjære over sin egen asparges med den blanke, sløve sølvkniven.

5

61733 Halve kongeriket 7 - Hoffnarren – s. 5

12.10.2023 07:12

– En smule sent innhøstet, kanskje, la kvinnen til.

– Mhm, sa Arnie og så opp.

Han møtte blikket til faren sin, som himlet diskré med øynene før han løftet glasset sitt opp mot dama med det stramme ansiktet.

– Skål for jævla god asparges! sa faren.

Arnie smilte ned mot tallerkenen. Det var ikke det at faren hans ikke var god på etikette og kutyme. Frank Villum Jebsen hadde vanket i mange fine kretser og hatt en til tider ekstravagant livsstil. Men han var allergisk mot jåleri.

Det digga Arnie. Også kongen satte pris på Franks usnobbete framtoning. De to hadde vært venner lenge før Arnie og prinsessen ble kjærester. Kongen var til og med blitt beskytter for farens stiftelse, Villum Jebsens stiftelse for klinisk hjertehelse, etter at han selv hadde fått problemer med hjertet.

Og nå var Arnie og faren her, på slottet, sammen.

Det var stort!

Ingen av de andre vennene eller familiene deres var invitert, for dette var en offisiell anledning. Men Margrethe hadde insistert på at også Arnie skulle stå på gjestelista denne gangen, i tillegg til faren. Blitzinga fra journalistene da han gikk opp mot slottet tidligere i dag hadde fjernet all tvil om hva det betydde. At han var invitert som Margrethes «venn» på 18-årsdagen hennes, betydde at Arnie Villum Jebsen, eller Arne Villum Jebsen, som avisene sikkert kom til å skrive i morgen, offisielt var prinsessens kjæreste.

Han fortsatte å smile til aspargesen, før han så opp og 6

61733 Halve kongeriket 7 - Hoffnarren – s. 6

12.10.2023 07:12

igjen vred på seg for å få et glimt av Margrethe. Prinsessen satt rett og rak og helt perfekt i den voksne blå kjolen, med kronegreier i håret og glitrende diamanter i ørene, på hendene og rundt halsen. Hun så helt nydelig ut. Det var og ble et mirakel at hun var hans. Og nå var det også offisielt.

Herregud, så heldig han var.

Arnie kjente etter om de brettede A4-arkene lå på innerlomma. Ja, der var de, akkurat som da han hadde sjekket for ti minutter siden, og en halvtime før det. De siste timene hadde gjort han enda mer sikker i sin sak. Han var nervøs – dritnervøs, faktisk – men han skulle holde tale. En inderlig og ektefølt tale, med en Arnie-twist som kom til å vekke folk fra dette så langt nokså søvndyssende arrangementet.

Navnet hans stod riktignok ikke på den offisielle talerlista, men ingen kunne vel stoppe prinsessens kjæreste om han plinget på glasset og reiste seg?

Han skulle ikke si mye, ville holde det short and sweet, men han måtte faktisk si noe til – og om – Margrethe.

Talene så langt hadde irritert vettet av han. Alle som én handlet jo bare om Kalle, som alle kalte han når han ikke lekte voksen og satt ved middagsbordet med brystet fullt av sløyfer og medaljer. Det var ikke det at Arnie ikke unnet han de gode ordene, han var tross alt både tronarving og Arnies bestekompis. Men Margrethe var jo den som holdt kongefamilien samlet, den som sørget for at alt fungerte. Dessuten var hun utrolig snill, morsom og hardtarbeidende. Ikke bare «pliktoppfyllende og en god støtte for Karl Johan», som kongen hadde sagt i talen sin.

7

61733 Halve kongeriket 7 - Hoffnarren – s. 7

12.10.2023 07:12

Arnie skrapet tallerkenen tom for saus mens Sveriges ambassadør snakket om det viktige samholdet mellom de to landene. Talen hennes var like upersonlig som gavebordet, som Margrethe hadde sendt han snapper av siden i morges. Det var ikke måte på hvor mange vaser og smykker og æresmedlemskap i snodige foreninger tvillingene hadde fått. Nå var de for evig knyttet til både Utsira flåtebyggerlag og Innlandet lefsebakeforening. Som om to attenåringer fra Oslo brydde seg om sånt. Stakkars kongelige.

Gaven som faren hans hadde gitt, ga iallfall mening.

Arnie visste ikke om Mags og Kalle hadde registrert den i gavehaugen ennå, men de kom garantert til å like den. Den var nyttig, kom til å gi god medieomtale og krevde ingenting av dem. Villum Jebsens stiftelse for klinisk hjertehelse hadde gitt dem fire nye respiratorer øremerket barneavdelingen på Rikshospitalet, en avdeling som allerede bar søskenparets navn etter at de hadde blitt født på sykehuset for 18 år siden.

Det var faktisk en skikkelig fin og raus gave.

Takk og lov for at faren fortsatt hadde mulighet til å være raus. Hadde det ikke ordnet seg i sommer, ville ikke han og faren hatt råd til å gi en blomsterbukett engang.

Den svenske ambassadøren satte seg igjen, og tallerkenen foran Arnie ble tryllet bort og erstattet av en skål med grønn salat.

Arnie ristet på hodet. Seriøst, salat på en 18-årsdag! Nå var det definitivt på tide å spre litt Arnie-magi.

8

61733 Halve kongeriket 7 - Hoffnarren – s. 8

12.10.2023 07:12

Noen plinget på glasset. Underlig nok var det igjen Henrik som reiste seg der borte på hovedbordet.

– Beklager, deres majesteter, men jeg lurte på om jeg kunne få legge til noe til det jeg sa i stad? sa han henvendt mot kongen og dronningen.

Hæ, var dette lov?

For prinsen av Danmark var det tydeligvis det. Kongeparet smilte iallfall og nikket oppmuntrende. Dronningen så nesten betatt ut.

– Tusen takk. Jo, jeg vil gjerne få hylle prinsessen, sa Henrik.

Noe sank i Arnie. Han så hvordan Margrethe smilte overrasket og skjelmsk.

– Det er ikke alltid lett å være the spare. Det har våre venner på det britiske kontinentet bevist, he-he, men jeg må si at Margrethe av Norge er noe av det fineste som finnes. Ikke bare er du smuk, men du er også klok og omsorgsfull. Skål for prinsessen!

Arnie kunne se at kjæresten rødmet. Han var varm i kinnene selv. Var ikke dette innmari kleint? Henrik, som så ut som en AI-generert Disney-prins der han stod med glasset sitt hevet, gjorde jo nesten akkurat det Arnie hadde planlagt selv: rettet en fortjent spotlight mot Margrethe, men på en utrolig generell og klissete måte. Greit at Margrethe hadde hatt et skikkelig crush på danskeprinsen før hun og Arnie ble sammen, men det måtte da være forferdelig åpenbart for alle – også Margrethe – at det stort sett var smisk og fluff den hyggelige, men akk så glatte, Henrik kunne tilby?

9

61733 Halve kongeriket 7 - Hoffnarren – s. 9

12.10.2023 07:12

Nei, Arnie måtte ikke la seg irritere. Han var jo ikke akkurat sjalu, hvorfor skulle han være det? Han var kanskje ikke tronarving til et kongerike, men han var tross alt typen til prinsessen. Og der, endelig, fikk han blikkontakt med henne. Margrethe ga han et lite Mona Lisa-smil og løftet venstre hånd opp for å liksom stryke håret bak øret.

Han ble varm inni seg da han skjønte hva hun gjorde.

Hun viste fram sølvhjertet. Det blinka mot håndleddet hennes. Han hadde gitt henne armbåndet med det lille hjertet av sølv en gang for lenge siden, da de var 13 år eller noe, og til hans store overraskelse hadde hun tatt vare på det helt til nå.

Margrethe hadde hatt på seg armbåndet helt siden de to ble kjærester. Hun sa det hjalp henne når hun ble engstelig.

Arnie blunket tilbake, før han løftet rumpa litt fra stolen og prøvde å fordele vekta på nytt. Det føltes som den tynne, neongrønne spandex-stringtrusa hadde glidd inn i rumpesprekken og opp i hans indre organer.

Han stakk den ene fingeren i livet på buksa og prøvde å lirke den ut. Selv om det var vondt å gå med den idiotiske badedrakten under designerdressen, så var det verdt det.

Ja, hun var prinsesse Margrethe og nå offisielt myndig.

Ja, han var kjæresten hennes, så offisielt som man kunne gjøre det i kongekretser uten å være forlovet.

Men han var fremdeles Arnie, en fremadstormende artist 10

61733 Halve kongeriket 7 - Hoffnarren – s. 10

12.10.2023 07:12

og DJ og kåret til klassens klovn hvert år siden femte klasse.

Han var kanskje ikke «klassisk prinsemateriale visuelt sett», som det hadde stått i utallige Jodel-tråder, men han var den som fikk liv i festen. Og selv om Margrethe kunne fått hvem hun ville, var det Arnie hun hadde valgt den vårnatta for snart to år siden.

Han hadde verken prinsefjes eller prinsekropp, men han fikk henne til å le. Og selv om han ikke hadde en milliliter blått blod i kroppen, var det ingenting folk og journalister kunne ta han på.

Ikke nå lenger.

Han kjente et stikk i magen av å tenke på kaoset for et knapt halvår siden.

Heldigvis var de pengegreiene et for lengst tilbakelagt kapittel, og de stod ikke lenger i fare for å gå konkurs.

Helvetet var over, men følelsen satt fortsatt i.

Følelsen av at hele tilværelsen hans faktisk kunne velte.

Han studerte faren som spiste salaten sin med god appetitt, glad og ubekymret. Kontrasten var stor til det bleke ansiktet som hadde bedt han om hjelp den dagen i juni.

Hvor hadde han vært nå uten Arnie?

Ikke på slottet, iallfall.

Arnie var fortsatt stolt over at han hadde reddet dem i sommer. Det var han som hadde tatt kontakt med Fanny, som han visste var til å stole på og disponerte penger. Det var på grunn av han at faren hennes hadde forbarmet seg over dem med et lån.

Det var riktignok ubehagelig å se at Arnies egen far ikke 11

61733 Halve kongeriket 7 - Hoffnarren – s. 11

12.10.2023 07:12

var usårbar, men det var samtidig litt digg å kunne bidra.

Fikse det. De hadde gått ut på en restaurant og skålt etterpå, bare han og faren. De var et lag, pleide alltid faren å si, men akkurat da hadde det virkelig føltes slik. Team gutta. De var good nå. Lånet hadde blitt omgjort til en investering i farens firma, slik at alle var fornøyde. Og Margrethe hadde ikke fått vite noe om pengeproblemene. Det var det viktigste.

Arnies jobb som prinsessekjæreste, var tross alt å hjelpe og beskytte henne mot unødvendig støy.

Det var også det han ville mest av alt i verden.

Og det visste hun.

Han studerte Margrethes ansikt, så at hun lo rolig mot prins Henrik.

Det stakk i magen på nytt. Det skulle vært han som satt der, nær henne. Men kongelige selskaper handlet jo først og fremst om etikette og eldgamle regler. Dessuten kunne danskeprinsen være så kjekk og sjarmerende og lavmælt morsom han ville – det var bare Arnie som fikk fram den høye, mørke og styggfine latteren til Margrethe. Han elsket den gryntete lyden, akkurat som han elsket de frekke rantsa hennes, de voldsomme humørsvingningene og den intense gleden over småting. Fortvilelsen kunne ramme Margrethe like brått som latteren, og han elsket følelsen av å faktisk kunne hjelpe henne når det skjedde.

Alle disse statsministerne, prinsene, ambassadørene …

De visste ingenting!

Det var han som skulle få Margrethe til å le skikkelig, også på bursdagen hennes.

12

61733 Halve kongeriket 7 - Hoffnarren – s. 12

12.10.2023 07:12

Han holdt blikket hennes mens han løftet opp arkene fra lomma. Svetten rant nedover panna, og han klarte ikke å unngå den litt mørke følelsen som alltid gikk hånd i hånd med gode ideer og planer: prestasjonsangsten. Dette var mildt sagt en annen type publikum enn han var vant til.

Men å lette stemningen ved stive anledninger var jo hans spesialitet.

Arnie tok tak i den ene stroppen som gikk fra underlivet og over skulderen, skulderstroppen til mankinien, den bitte lille Borat-trusa han hadde hatt på seg på fest så mange ganger før.

Som da han hadde åpnet bassengfestene til Ingrid.

Som da han hadde hoppet ut av en kake og danset til Cardi B på bursdagen til Fanny.

Han dro fram stroppen og viste den i et glimt til Margrethe, før han tok gaffelen og plinget den lett i glasset.

Faren og den gamle dama, pluss noen av de andre som satt nærmest, så på han, men summingen i rommet fortsatte.

Alle pratet bare videre som om ingenting hadde skjedd.

Hadde de ikke hørt han?

Flau plinget han litt hardere på glasset mens faren sendte han et spørrende blikk.

Arnie så Margrethe vinke hektisk på en av vaktene. Idet folk endelig begynte å snu seg mot den klirrende, ukjente gutten på bordet lengst unna bursdagsbarna, slo hovmesteren på en bjelle og stjal hele oppmerksomheten.

– Da blir det en pause på ti minutter, proklamerte han.

13

61733 Halve kongeriket 7 - Hoffnarren – s. 13

12.10.2023 07:12

Samtidig kjente Arnie en hånd på skulderen sin.

Det var en av Margrethes vakter.

– Prinsessen vil gjerne prate med deg i den private garderoben, sa han.

61733 Halve kongeriket 7 - Hoffnarren – s. 14

12.10.2023 07:12

2.

Føkkings slottsmiddag Arnie fulgte lydig etter vakten som ålte seg mellom alle gjestene som var på vei ut for å få litt etterlengtet luft. Han holdt fremdeles papirene litt slapt i hånda mens de gikk gjennom de fire dørene som ledet til den private garderoben.

Der stod Margrethe. Prinsessen hadde armene i kors foran brystet. Borte var den korrekte, imøtekommende maska hun hadde holdt hele middagen.

Arnie måtte smile litt av det morske fjeset. Det var godt å se henne sånn igjen, den ekte Margrethe.

– Takk, sa hun kort til vakten og nikket han ut døra.

Så snart vakten var ute, gikk hun mot Arnie, røsket til seg papirene han hadde i hånda og pekte mot toalettet.

– Ta den av deg! sa hun. – Gå inn dit, og ta av deg de greiene du har under dressen!

Hun så utålmodig ut. Begge øyenbrynene var hevet.

– Men Margrethe …

Arnie smilte og strakte armene forsonende mot henne.

– Ikke! Vi snakker etterpå. Først får du av deg den tingen med en eneste gang. Hva er det du tenker med? Dette er en føkkings slottsmiddag!

15

61733 Halve kongeriket 7 - Hoffnarren – s. 15

12.10.2023 07:12

Arnie visste ikke om han skulle være flau eller sint. Dette var virkelig ikke reaksjonen han hadde ventet seg.

Han følte seg som et barn som hadde fått kjeft, mens han lusket inn på do og tok av seg den mørkegrønne dressen som Margrethe hadde bestilt til han på nettet og fått tilpasset hos en skredder. I løpet av den tiden de hadde vært sammen, hadde klesskapet hans vokst betraktelig, med plagg han aldri ville sett to ganger på før.

Han trakk ned stroppene på den neongrønne mankinien og pustet letta ut da det klamme badedraktstoffet løsnet fra underlivet. Margrethe hadde kanskje rett i at det ikke var verdt det. Men han greide aldri å la være å prøve å få folk til å le.

Stort sett ble det full klaff.

Da ga det han energi og glede helt til neste gang.

Men, som faren hadde lært han: Ingen gevinst uten risiko.

Så noen ganger ble det helbom.

Han ble stående med den grønne bylten i hånda noen sekunder før han la den ned i søppelbøtta og dekket den med papir.

Så kledde han på seg igjen og gikk ut til Margrethe.

Hun stod og leste på arkene hans. Da hun så opp, var øynene store og våte.

– Men dette er jo … det er jo kjempefint, Arnie, sa hun og svelget. – Så mange fine ord. Mener du virkelig alt dette?

Tusen takk!

Hun gikk mot han og ga han en god klem. Han stod 16

61733 Halve kongeriket 7 - Hoffnarren – s. 16

12.10.2023 07:12

forfjamset et par sekunder, før han klappet henne på ryggen.

– Du bare leste selv, du … Ja, ok, den er grei. For du … du vil ikke at jeg skal holde tale i det hele tatt?

Margrethe tørket øynene forsiktig.

– Selvfølgelig kan du ikke holde tale, Arnie! Du vet jo at alt sånt følger protokoll og rekkefølge.

– Men Henrik …, begynte han.

Margrethe ignorerte han.

– Du var ikke engang meldt inn! la hun til. – Fristen var ved påsketider, typ.

Men så trakk hun han inntil seg og lente hodet sitt forsiktig mot skulderen hans.

– Takk, sa hun lavt. – Det var disse ordene jeg trengte.

Men jeg trenger IKKE at du flerrer av deg dressen og står der i Borat-trusa foran alle.

– Seriøst? sa Arnie og greide ikke la være å le.

Men han kjente seg også litt skuffet. Han hadde gledet seg til å ta ordet. Si det han hadde på hjertet, framføre talen han hadde finpusset på i mange dager. Og, måtte han innrømme, han hadde gledet seg til å bli sett litt, han også. Ta sin plass i spotlighten.

I hele kveld hadde han bare vært luft for alle de viktige folka der inne.

– Du hadde ikke faktisk tenkt å gjøre det?!

– Nei …

Margrethe måpte.

– Du hadde så tenkt å gjøre det, du. Fy faen, er du helt 17

61733 Halve kongeriket 7 - Hoffnarren – s. 17

12.10.2023 07:12

ute? Sorry, men det hadde ikke vært gøy, Arnie. Det hadde faktisk vært en skandale!

– Jeg hadde lyst til å minne deg og Kalle på hva slags fester dere egentlig liker. Det skulle bare være på gøy! Internhumor, hørt om det?

– Selvfølgelig, sa Margrethe og ristet på hodet. – Foran Sveriges statsminister og den danske prinsen? Nei. Bare nei. Jeg er allerede nok på tuppa, liksom. Denne kvelden har bare vært …

– Ja, jeg vet, avbrøt Arnie og strøk litt av håret bort fra det molefonkne ansiktet hennes. – Det er helt sykt hvor mye de snakker om Kalle i talene sine! Jeg trodde disse folka var litt opplært i god skikk og bruk, men det virker jo som de helt har glemt at det er to bursdagsbarn her!

Hun rynket panna.

– Nei, det er ikke det! Herregud.

– Hva er det da?

– Det er jo nettopp dannelse de har. De må snakke mest om tronarvingen, det er kutyme og helt fint. Jeg er jo ikke prins Harry heller, sa hun og smilte mildt.

Der, ja. Hun refererte til Henriks hyllest. Den han hadde fått lov til å holde uanmeldt og uforstyrret.

– Nei da, sa Arnie spakt og kjente den fortvilende ballespark-følelsen han fikk hver gang det var noe han burde visst, men likevel greide å rote til.

– Det er mamma og pappa som er problemet. Pappa er helt fjern. Jeg tror han er sykt trøtt, og jeg blir så stressa av at mamma skal kompensere for at han er rolig. Heldigvis har 18

61733 Halve kongeriket 7 - Hoffnarren – s. 18

12.10.2023 07:12

hun Henrik der som underholder henne og hjelper henne med å puste i firkant. Men da jeg skjønte at jeg måtte passe på deg også, da ble det bare … Jeg blir så stressa! Det eneste jeg vil er å …

– Unnskyld, sa Arnie raskt og mente det.

Søren, han ville ikke stresse henne. Det var jo det motsatte han drømte om. Han hadde villet løse opp stemningen, få henne til å le.

– Jeg endrer bestillingen til et privat show senere, sa Arnie og frigjorde seg fra favntaket hennes, før han danderte armer og bein til en grasiøs dans bortover gulvet.

Det var som å se sola skinne gjennom et grått skydekke.

Margrethe brøt sammen i latter. Den grove, ukontrollerte lyden skar seg gjennom den stressa kroppen. Så tørket hun lattertårene fra kinnet og bykset bort til speilet for å se om de hadde ødelagt sminken. Der ble hun stående og studere seg selv i speilet, mens hun fiklet med armbåndet på venstre håndledd.

Hun falt tilbake til den alvorlige Mags.

– Jeg er så lei av å ha alle in my face hele tiden, sukket hun. – Denne såkalte feiringen bare forsterker alt. Er jeg hjemme, må jeg tenke på hva ko-ko-familien min gjør. På skolen er det jo helt sinnssykt. Alt kommer til å bli enda verre nå som jeg er myndig og journalistene endelig kan skrive alt de vil, uansett hvor jeg er.

Hun snudde seg og dro en finger nedover skjorta hans.

– Du er skikkelig kjekk i dag. Jeg håper ikke det blir for mye for deg framover.

19

61733 Halve kongeriket 7 - Hoffnarren – s. 19

12.10.2023 07:12

Han strøk henne over kinnet.

– For mye å være din offisielle «venn»? Det tviler jeg på, sa han og prøvde å skjule hvor latterlig kult han syntes det var at det var tydelig og klart for alle.

Margrethe ville ha han! Han elsket henne! Det var de to!

Han hadde ikke noe imot at avisene skrev det – de måtte gjerne rope det ut fra alle gatehjørner for hans del. Han elsket den goofy Margrethe, hadde kanskje alltid gjort det, men at hun elsket han tilbake … Det var ikke alle som klarte å tro på at ryktene stemte, verken i skolegården eller på internett. Det ble sagt å være et PR-stunt, en komisk avledningsmanøver for å skjule at hun egentlig var lesbisk og narkoman, at faren var homo eller at moren var gæren.

Lista over absurde scenarioer som tydeligvis var mer troverdige enn at prinsessen faktisk ville ha en sånn som han, var lenger enn han hadde lyst til å innrømme.

Arnie kastet et blikk i speilet og rettet litt på jakka. Han så det jo selv, at han var en annen type enn Margrethe. Denne dressen, for eksempel. Ja, den var fin, men den hadde sett bedre ut på så å si alle andre. Sånne plagg fant seg liksom ikke til ro på hans type kropp. Stikk motsatt av Margrethe, som alltid duvet naturlig og perfekt rundt i fancy klær. Alle som så dem fra utsiden, så jo bare den slående kontrasten. De kunne jo ikke vite hvor moro de hadde det sammen!

Utenfor hørte de lyden av folk som begynte å komme tilbake til salen. Pausen var snart over. Talen hans var blitt stoppet, og badetruse-stuntet skremte tydeligvis bare vettet 20

61733 Halve kongeriket 7 - Hoffnarren – s. 20

12.10.2023 07:12

av Margrethe. Men Arnie hadde selvfølgelig mer på lager.

Og nå ville han ikke vente med å lansere the grand finale.

Den som ikke kunne gå galt.

Han fanget blikket til Margrethe i speilet, før han la armene rundt henne.

– Beklager igjen at jeg … feilberegnet litt, sa han. – Men jeg tror jeg vet en måte å gjøre det godt igjen på. Kan jeg få gi deg bursdagsgaven din før du går inn igjen?

Gliset hennes lyste opp rommet.

– Selvfølgelig! sa hun.

Arnie stakk hånda i lomma på dressjakka og dro ut den lille boksen.

Smilerynkene Margrethe hadde rundt munnen ble omgjort til bekymringsrynker i panna. Hun trakk seg litt unna og stirret på den firkantede boksen hun hadde fått i hendene, som om det var et skummelt insekt.

– Arnie, eh … Jeg vil være sammen med deg resten av livet, det er jeg helt sikker på, men jeg vet ikke om …

Arnie sperret opp øynene og ristet på hodet.

– Margrethe! Mags! Har du mistet all tro på meg, eller?

Tror du jeg kjenner deg så dårlig at jeg har tenkt å fri til deg på din offisielle slottsmiddag?

Hun fniste og gjemte ansiktet i hendene.

– Sorry, jeg vet ikke! Jeg er så på tuppa at jeg tenker worst case hele tiden.

Arnie svelget. Margrethe likte ikke å miste kontrollen.

Han visste jo det. Derfor skulle han virkelig ikke henge seg opp i at hun kalte et frieri fra han for et worst case-scenario.

21

61733 Halve kongeriket 7 - Hoffnarren – s. 21

12.10.2023 07:12

– Åpne gaven, sa han i stedet.

Margrethe løsnet forsiktig på den sorte sløyfen og bretta til side det gullfargede innpakningspapiret. Så vippet hun forsiktig av lokket på boksen.

Og skrek.

– ER DU GAL!?! ropte hun og holdt opp nøklene. – Er dette kødd? Gir du meg en bil?!

Han trakk på skuldrene.

– Jeg måtte jo gi en litt hvassere gave enn Østre Toten Spellemannslag og Ytre Etne Fiskarlag.

– Tusen takk! avbrøt Margrethe og kastet seg rundt halsen hans for andre gang på fem minutter. – Herregud, dette er den beste gaven jeg har fått, sa hun og hikstet lavt før hun fniste. – Nest etter hjertet du ga meg til 13-årsdagen, selvfølgelig.

Arnie la munnen inntil øret hennes.

– Og du er den beste gaven jeg har fått noensinne, hvisket han.

61733 Halve kongeriket 7 - Hoffnarren – s. 22

12.10.2023 07:12