UNNI LINDELL
Kjæreste-hjerte ILLUSTRERT AV LARS RUDEBJER
6
7
«Ta det,» sa Jens og holdt den røde hjerteformen av plast frem. Den var fylt med sand og søle. Ella begynte å knise. De var alene i skolegården etter skoletid. «Her,» smilte han og kom helt bort til henne. Hun tok det. Den møkkete hånden hans kom nær hennes. Det prikket i huden. Jens var litt lavere enn henne, men så pen, syntes hun. Også var han så tullete. Ella ble varm i ansiktet og nå slo hjertet hennes hardt. Hun kom ikke på noe kult å si.
8
Da hørte hun stemmer og snudde seg. Det var Bo og Livia som kom. Så bra at de kom, for det var litt flaut, det med hjertet. Hawa kom tuslende bak dem. Hun pleide da ikke å være sammen med Livia? Jens reiv tilbake hjertet, bøyde seg og la plastformen ut i søledammen. Sollyset hadde speilet seg som striper i vannet, men nå ble de borte. Dammen var bare grå.
10
«Fytti!» Hva driver dere egentlig med?» spurte Livia. «Ikkeno,» sa Ella og kastet et blikk på Hawa. «Hvor er Maria?» Bo stirret på hjertet i dammen. «Hva skjer? Er dere kjærester eller?» «Seriøst ikke,» ropte Ella. «Slapp av,» sa Jens. Da kom Maria. Hun hadde lipgloss på leppene. Livia dro mobilen sin opp av lomma og knipset et bilde av hjertet, så sparket hun til det så søla og sanden sprutet ut, og gikk bort til Maria. De lo. Det føltes som om Ellas eget hjerte også ble knust. 11
Maria og Livia klatret opp på lekeapparatet og sjekket mobilene sine. Ella hadde ikke mobil. «Jeg stikker, jeg,» sa Jens. Så børstet han av hendene sine og tuslet ut av skolegården. Hawa gikk også. Ella så etter dem og kjente at det gjorde vondt. «Du digger Jens, du!» maste Bo. «Det der var egentlig et kjærestehjerte.» «Det var det ikke, det,» ropte Ella, og klatret opp til jentene. *
13
Etterpå, da Ella kom hjem, kjente hun seg trøtt og lei. Hun dro hun av seg de møkkete støvlene i gangen. «Jeg vil også ha mobil, mamma!» ropte hun, «Livia og Maria har.» «Nei, vennen min,» sa mamma og kom ut i gangen. «Claes og jeg har bestemt at ….» «Men Claes er jo ikke faren min. Han kan ikke bestemme over meg. Jeg skal spørre pappa om jeg får mobil og lipgloss.» «Du er for liten til sminke,» sa mamma. «Claes lager aftens til deg. Du må vaske hendene dine.»
14
«Lipgloss er ikke sminke». Ella så ned på fingrene sine, de var fortsatt sølete. Claes stekte noe på komfyren. Det luktet godt. «Snart kommer Christina og skal sove her,» sa han glad. «Å, nei,» ropte Ella surt. Christina var datteren til Claes. Stesøsteren var nesten like gammel som Ella, og sov på rommet hennes. Hun ville bare snakke om guttene i klassen til Ella.
15
Lillebror kom løpende i pysjamasen. Han dro en lekedrage etter seg. Den lagde en høy, vond lyd. «Dere skjønner ikke noe,» ropte Ella. «Jeg får aldri fred.» «Ella da,» sa mamma. Ella holdt seg for ørene og trampet inn i stua. På TV var det noen voksne som kysset. Ella svitsjet over til en annen kanal. Mamma løftet opp Lillebror. «Vask hendene dine og ta på deg nattkjolen, Ella.» «Dere skal få verdens beste pannekaker,» sa Claes. * 16
Dagen etter våknet Ella brått av at mamma trakk fra gardinene. «Kokka er sju, dere må stå opp, jenter.» Vårlyset skinte inn i rommet. Noen morgener var Ella lei seg allerede før hun våknet. Den følelsen satt liksom i magen og var helt grå. Dette var en sånn morgen. Hun kikket bort på Christina, som lå ved siden av henne. Heldigvis gikk hun på en annen skole. Ella satte seg opp. Hvorfor var hun lei seg nå? Så kom hun på det med Jens og kjærestehjertet av søle. Han hadde smilt til henne, før han gikk i går. 18
«Jeg tror jeg er syk, jeg vil ikke på skolen i dag.» Det var slitsomt å være forelsket, for Jens skjønte det.