Ingar SkogensKaldalmennMinnerogmyteromhoggereogfløtere
Omslag/Design:www.aschehoug.noOverhaus
Satt med 11/14,5 pkt Adobe Caslon Pro og Acuta hos Framnes Tekst & Bilde AS Papir: 100 g Munken Premium Cream 1,3 Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia 2022
Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond © 2022 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo
ISBN 978-82-03-39403-4
Skogens menn
Dikt av Karsten Haug, trykt i bladet Skog- og Landarbeideren, nr. 9, 1950
Som troll vi kraup ut av koia i gråmørke morgentimer, ut i trollstygge skogen, til slitet som tærte kroppen, men gjorde oss sterke og seige, og tunge som troll i slengen. Vi sto der i muskler og sener og hørte skogen skalv –slik skalv vi sjølve i lengsler etter en annen morgen, men vendte om kvelden tilbake til armod og sott og nød.
3 Den amer ikanske giganten 59
Nätti-Jussi – den vakre finnen 86 Kalle Våghals og Whiskey Jack 88
Fra hverdagsmyte til nasjonalt Frontierikon 60
5 Skogens egne 101
Om skog og menn 13
1 Som turer i skogen 19
Hvordanman? 63varBunyan og hans karer? 64
Innhold
Stor-Per Svensa 83
Kull og
2 Skogen, arbeidet en ekte arbeidskarog31
The Iron Man of the Hoh Valley 77 John Turnow fra skogene rundt HenrySasquatch 80Shelton 79Mayeux fra Maine 82
Livsfarlig arbeid og ekstremsport Tømmerhoggere 90 kulturHistorienesStoreterelangrennsløpere 91og 95underliggende 96
Måltrostens råd 102 Thoreaus visjon 103 Skogsliv i Kongo 106 Skogsfolk og sivilisasjon 110 Ødelagt livsgrunnlag 110 Frykt og beundring 112
4 Gigantens brødre 77
Livet, minnene og kulturen 23 Å sanke materiale 24 Steder og folk 25 Minner og myter 28
EnEnMaktfortellinger 70Menneskesyn 69heltåironisereover 73heltforvårtid? 74
AskeladdEnSkogsbygderSkogskoier 46Maskinrevolusjonen 45Tømmerfløting 40handbarket 38DaDrift,ØksKvinnertjære 32ogmenn 34oghest 35anbudogakkord 37tømmerstokkeneble 48unikarbeider 50vedkongensbord 54
Skogen som ideal 168
Skogens
6 Fattig og moderne 127
Natur og penger 115
Vinteren, våren og vannet 176 Naturens transportbånd 178 Formet av natur 183 Skogens NaturmennMiljøvennligNaturensKrigKrigDyrevennluner 186ogjeger 188motskogen 190forskogen 193ødeleggere 196fløting? 197ogmannsnatur 199
8 Ekte skogskarer – og -kvinner 203 Å bli mann i skogen 204 Kraft og teft 205 Risikabelt og uforutsigbart 208 Skader og ulykker 209 Historier og helter 213 Takle farer og ta ansvar 216
ressurs 114
Dype ÅHusstellrøtter 225ikoia 226væremannblant menn 228
For hus og hjem 218 Til Hvemskogs 220forsørget hvem? 222
Religionmennog
Lys og Landskapmørke 169medsærpreg 172
To sider av samme skog 166
Hesten – mannens kamerat 229 Kvinner i koiene 231 Mannens domene 235 Kvinner i en mannsverden 236 Kvinnelig og mannlig 240 Gutten og arven fra far 242
Svedjebruk og skogfinner 121
7 Et liv i naturen 165
Gammelt og nytt 128
De aller største trærne 117
Skogens egne vs. skogens menn 124
Urørt og eksotisk 116
Penger og frihet 133
Rundt vyrnadsfulle» 162«TimberstokkarNårLangsLangreist 158ArbeidsplassSpellflåteVårMedFattigMangesysleri 149BolackareKveldFloatingKauriStordrift 139matfatet 135gum 140Camps 141ikoia 144ogsmåbrukere 147ogrik 153fariskogen 154iluftaogtømmerielva 155ogarbeidssang 156påvannet 157elva 159fløternekom 160[...]so
11 Individ og fellesskap 287
Skogen som kultur 371
Sport, show og turistattraksjon 380 Flørtende fløtere 383
Verdier og verdighet 322 Å slite seg glad 323 Å slite i frihet 324
10 Hand lag og praktisk sans 263
9 Hard hud og varmt hjerte Kjerring249og unger 249
Møte med motorsaga 344 Stålkjever mot arbeidsære 347 Savnet av GrobunnTaptTapshistorierFortsattGutter,Verneutstyrhesten 350tilbesvær 353mennogmaskiner 355arbeider? 356omarbeid 360idyll? 363formytologier 365
Trærnes menneskelige liv 369
Skogsmuseenes tid 392
338
Knøle FellessamfunnsendringKjernetroppHardeMaktinnsats 303HverHverDetToleranseHierarkiFellesHverKonkurransealeine 288oglagarbeid 289mannsineevner 290evner 292ogfellesskap 296ogtøffeskiller 297sosialeikoia 298sitt 300sinredskap–ogogorganisering 304arbeidskonflikter 306i 309helter 311
«Bara en skogsarbetare» 318 Ære og respekt 320
En Skogslivfrihetstrang 326motfabrikk og byliv 329
FarsBøkerBarriererBoklesingensSkolegangYrkesopplæring 270TellingHandlagredskaper 265ogforming 268ogtall 269somunyttig 273farer 275åharseleremed 279likevel 280handogmorsånd 283
Truet GamleMennenesarbeidsære 335hjemkomst 337kjønnskoderutfordres
13 Ekko fra kulturen 369
Yrker som Skogskarersymboler 374somhelnorsk ved 376
Skogens menn som stil 379
I skogen til evig tid 385 Arbeid å fortelle om 387 Noe å tenke seg tilbake til 389
Historie, minner og myter 393
12 Frihet og ære 317
Bruk av
Poesi og praksis 263
Fyll og bråk 253 Rå og galant 255 Hard og øm 257
Om kildene 436
Noter 411
14 Skogsmennesker i dag 401
MinnerBærekraft 403ålære av 405
Skogens menn
Faderlig arbeidsære og moderlig modernisering 407 Historie, minner og myter – i åpent landskap? 408
Litteratur 447
Takk til alle som generøst har tillatt meg å bruke av sitt fotomate riale for å illustrere boka. Takk til forlaget, som i rett tid ansatte en ny redaktør med sans for denne typen historie, og som effektivt har fulgt boka til mål.
11
Takk til de mange som har stilt opp og fortalt om sitt eget liv. Møtene og samtalene med mennesker som selv har opplevd det jeg skriver om, har i mitt virke som historiker alltid vært det som har gitt meg mest.
Takk til faglige kontakter i mange land, som har bidratt med sin forskning og kompetanse. Takk til danske, finske, svenske og norske kolleger og venner som i 1990-årene ble med på det store prosjektet om kulturelle prosesser i nordiske skogsbygder, og som både faglig og sosialt var et godt fellesskap. Takk til de av mine studenter – de også gode kolleger og venner – som har bidratt til denne boka ved å skrive hovedfags- og masteroppgaver om temaer fra skog, hogst og fløting.
Og takk for at jeg fikk vokse opp hos min mormor og morfar. Det var hos dem jeg fikk den første forståelsen for dette temaet, med alt de hadde å fortelle om livet på husmannsplasser, småbruk og i skogen.
Takk til alle som har gitt meg råd, hjelp og inspirasjon til å skrive om dette fantastiske feltet som folks liv i skogen er.
Ingar Kaldal, Trondheim 25. august 2022
Takk til de mange jeg på reiser i Norden, Europa, USA, Canada og New Zealand fikk møte, og som både med bilturer og samtaler tok meg med inn i andre deler av skogshistorien enn dem jeg kjente fra før. Takk til mine kontakter på skogsmuseer, bibliotek og arkiver som har hjulpet til med å finne alltid enda flere minner, dokumenter og bøker.
Takk til min kone og tre barn, som har vært med både på lange reiser hvor skogsmuseer har hørt med, og på sommerturer til skogsbygde ne i Trysil og Värmland – som gjør at «myggstift lukter Trysil».
Om skog og menn
Plutselig løsnet stokken under øksehoggene, og hele tømmerhau gen kom i bevegelse. Lettbeint sprang Skytterhans over de gulbrune
13
Neste side: Tømmer på vei nedover ei flomstor fløterelv i 1960 (foto: Kaare Sparby / Anno Norsk skogmuseum).
Det gjorde han også den gangen da han holdt på å drukne i fløterelva. Det som hendte den dagen, var at en haug med tømmer satte seg fast i et trangt gjel ute i elva. Skytterhans gikk utpå for å løse floken. Han var i bare sokkelesten for ikke å gli på de sleipe stokkene. Den stokken som låste floken, og som det gjaldt å finne, lå vrient til langt nede i virvaret av sydende vann og sammenfiltrede tømmer stokker. Endelig fant han den og begynte å hogge som besatt med vannet fossende omkring leggene. Det knaket og braket rundt han.
Hele hendelsen ble skildret i medlemsbladet til Norsk Skog- og Landarbeiderforbund i 1960. Slik skrev de om det som hendte videre: Inne fra elvebredden ropte de andre fløterne at han måtte komme seg på land, men han hørte ikke på grunn av larmen fra fossen. «Dessuten hadde han i hodet at han skulle løse settet. Han hadde satt sin ære i det, våghals som han var.»
I bygda var han kjent som Skytterhans. I skogen var han noen gan ger jeger, men først og fremst arbeider. På vinteren hogg han tømmer. Når våren kom, ble han med på tømmerfløtingen. Han var en skogens mann – som tok det meste slik det ble forventet av menn som han.
Men før vi kommer så langt, må jeg fortelle litt om hvordan og hvorfor denne boka er blitt til.
Som ved et under greide Skytterhans å klamre seg til stokken. Han fikk et kraftig slag av en steinknatt i sida, midt ute i den brø lende fossen, men hang fast og var ved full bevissthet. I smulere vann nedenfor fikk han karet seg i land, hjulpet av reddende never. «Men», sa Skytterhans, «jeg mista den svarte hatten min som jeg kjøpte i England for mange herrens år siden.»1
Det er yrkesbrødrene til Hans, altså skogsarbeidere og tømmer fløtere, denne boka skal handle om. Dette er karer som har hatt man ge historier å dele. Vi skal snart nok komme inn på både sannsynlige og mer utrolige fortellinger, og samtidig bli kjent med hvordan livet i skogen kunne arte seg også på vanlige dager.
tømmerstokkene mot land, men avstanden var for stor. Han greide ikke spranget inn på det tørre. Han hoppet til og havnet i strøm virvlene. Av alle krefter svømte han mot land, men strømmen var for sterk. De andre fløterne sprang i vannet så langt de kunne for ikke å bli tatt av strømvirvlene. De gulhvite hakeskaftene rakk han ikke. Han grep en av de siste stokkene i settet, og sammen med dem bar det ut i Brattfossen i hvinende skumsprøyt.
I skogen har folk ikke bare funnet materialer til hus, mat, klær og kunst, men i tillegg råstoff og klangbunn til fortellinger. Den er en verden full av liv. Den er stedet hvor handlingen i mange folkeeventyr utspiller seg. I vår tid henter vi idealer fra den når vi diskuterer hvor dan mennesker og natur kan sameksistere. I skogen finner folk fred og ro, og seg selv, som det heter. I reklamen brukes bilder fra skogen for å få fram hvor bra du kan få det ved å kjøpe en vare (fra klær og lærstøvler til tobakk og whisky). Som vi roper i skogen, får vi svar.
Mye er – nettopp på grunn av alle rollene den har – skrevet og sagt om livet i skogen. Her skal det handle om skogen som arbeids verden for skogsarbeidere og tømmerfløtere, menn som har hogd tømmer og transportert det fram til sagbruk og fabrikker. Perioden boka dekker, strekker seg fra den gang da dette arbeidet ble en del av det framvoksende industrisamfunnet på 1800-tallet, og helt til i dag.
Som turer i skogen191
S kogen gir oss oksygenet vi puster i. Den renser vannet vi drikker, og lagrer karbon for oss – og den er livsviktig når klodens framtid skal sikres. I skogen finnes dessuten et enormt artsmangfold, et vell av or ganismer, av planter og dyr. Skogen har også vært bosted, ressurslager og livsrom for millioner av mennesker.
Som turer i skogen
Skogsarbeider feller ei furu med øks. Hoggeren er Martinus Nordal fra Elverum (foto: Anno Norsk skogmuseum).
20
Boka handler om livet i skogsbygdene og langs fløterelvene. Men like mye handler den om hvordan skogen og dens mennesker har blitt framstilt i fortellinger. Temaet er da den kulturen, enkelt definert som være- og tenkemåtene, som arbeid i skogen har vært en del av.2
Skogens menn
I utallige former møter vi på skogens menn, som erkeekte og my
Mange av disse historiene er, når sant skal sies, ganske fantastiske. For å slå det fast skal vi allerede tidlig i boka gjøre oss kjent med noen spesielle skogskarer som ble legender i sine respektive miljøer.
Skogsarbeidernes arbeidskonflikter er velkjent. De kunne være harde. Her skal vi diskutere hvordan det kollektive og solidariske har stått i forhold til det individuelle, og til idealet om å greie seg selv i skogen.Alle
Ei side ved dette livet som vi så skal grave enda litt dypere i, er hva slags forhold skogsarbeiderne hadde til skogen som natur. Videre: Hvordan ble det tenkt om dem som menn? Hvordan skal vi forstå at de ofte framstilles som både tøffe og kjærlige, hardhuda og godhjerta?
disse temaene har berørt skogsarbeidernes selvbilde og anseelse. Hvor sto de i bygdesamfunnets hierarki? Var arbeidet de res forbundet med ære? Hva skjedde med dette da hele samfunnet ble endret, det å ha en jobb i skogen ble mindre vanlig, og praktisk kroppsarbeid ble lavere verdsatt?
Som turer i skogen21
å ha møtt noen slike skal vi gå nærmere inn på hvordan hogst og fløting virkelig har foregått, hvordan arbeidet ble opplevd av dem som utførte det, og hvordan det etter hvert endret seg.
Det skal også handle om forholdet til resten av samfunnet. Skogslivet var praktisk, men ikke kunnskapsløst. Hva trengte du å kunne for å arbeide i skogen? Hvilket forhold hadde disse praktiske mennene til skole og bøker, for ikke å si kunst?
Fra dette vender vi blikket mot noen eksempler på folk som har levd i skogen før – eller utenfor – moderniteten. Noen har oppsøkt skogen for å finne et «annet» liv, samtidig som mange folkegrupper over hele verden har hatt sin egen skogkultur i for oss eksotiske mil jøer.Etter
Når alt dette er belyst, skal vi se på hva det spesielle skogsar beidslivet og de skogsarbeiderbildene som fulgte med, har betydd i kulturen ellers, som gjenstand for utstillinger og tema på festivaler, og som figurer i spillefilmer, reklamer og populærkulturen.
Før boka avrundes, skal det til slutt minnes om at folks liv i sko gen ennå ikke er over. Det skjer mye i vår tid med måten skogen brukes på, både av skogens menn, av kvinner i skogen og av andre skogsmennesker – som mange av oss gjerne vil være.
Tømmerkjøring i Trysil prestegardsskog i 1927 (foto: Ivar Martin Ruden / Anno Norsk skogmuseum)
Skogens menn
teomspunne22
skikkelser, som staute karer, uttrykk for nasjonal identi tet eller representanter for et sunnere forhold til naturen enn det de fleste av oss erfarer i ei hektisk samtid.
Som turer i skogen23
Hva kan vi så vite om hvordan livet i skogen var for flere generasjoner siden – i ei tid vi ikke kan reise tilbake til og derfor aldri får sett med egne øyne? Fortida er borte – og kun tilgjengelig for oss gjennom sporene den har etterlatt seg.
Livet, minnene og kulturen
Hvordan folks dagligliv i fortida virkelig artet seg, har vi begren set kunnskap om. Ofte var det ikke viktig å notere ned hva en gjor de i hverdagen. Den som skriver historie om vanlige menneskers liv, møter ofte dette problemet: Det er det uvanlige som har etterlatt seg flest skriftlige spor. I arkivene finnes det mer om de mektige, som har bestemt over mye, eller om kriminelle, som har gjort noe alvorlig galt, enn om de mange som har levd mer stillferdig. Derfor bygger denne boka først og fremst på minner som de som slet og levde i skogene, selv har Hvordelt.sant er så det de forteller? Når folk gjengir noe de har opp levd mange år tidligere, kan de huske feil. De tolker også det de min nes, i lys av erfaringer de har gjort seg seinere, og ikke minst: i tråd med det som i nye tider blir sett på som viktig og verdifullt. Et krafttak med å felle et tre, eller en svett kveld i tømmerkoia, kan dermed – når hendelsene mange år etterpå har blitt til minner – framstå i et nytt lys. Dette gjør ikke nødvendigvis kildematerialet mindre troverdig, men det må tolkes. Da blir det også gull verdt. Det er hos de gamle som forteller, at vi finner de konkrete beskrivelsene av hvordan det var å arbeide med øks og sag, kjøre et tømmerlass med hest fram til ei elv og fløte stokkene nedover med strømmen, milevis fram til fabrikkene dit det skulle. Samtidig er disse beskrivelsene uttrykk for bestemte tenkemåter hos dem som minnes. Dermed sier fortellinge ne også noe om hvordan livet har blitt forstått. Dette gjør minner om skogsarbeid til en unik kilde når vi skal nærme oss den kulturen som arbeidet i skogen tilhørte.3
I skogen er det umulig å få overblikk over helheten. De som sam ler på fjelltoppturer, har det lettere sånn. Et ordtak sier at vi ikke ser skogen for bare trær. Det kan presiseres: Den som tror han ser selve skogen, og hele skogen, gjør aldri det. Enhver skogstur vil være preget av formålet, hva du har foran deg der og da, og hva som dukker opp. Det er sjelden det samme fra tur til tur, og i skogen finnes alltid mye mer enn du ser der du står og går.
Skogens menn 24
Stoffet som er blitt med i denne boka, er delvis et resultat av reiser jeg har tatt for å oppsøke ulike skogsfortellinger.
Dette prosjektet – som jeg har syslet med i over 25 år nå – har vært et langvarig forsøk på å få en oversikt over et landskap som er like uoverskuelig som en skog kan være når vi beveger oss gjennom den.Siden jeg i lange perioder brukte tida på helt andre ting, har boka blitt til etter mange sporadiske turer og spredte skriveøkter. Mye av kildegrunnlaget ble samlet inn da jeg i årene før årtusenskiftet ledet et prosjekt med norske, finske, svenske og danske forskere om «kul turelle prosesser i nordiske skogsbygder».4 Da var jeg flere somre på ulike steder i Trysil og Värmland, to av Skandinavias mest skogsdo minerte områder. Resultatet var et stort antall intervjuer med kvinner og menn som hadde vært aktive i disse bygdene.
Slik er det også med litteratur og historiske kilder om skog. Det finnes mye, og det er alltid mer å finne, men et sted må streken settes, og noe skrives ferdig.
Å sanke materiale
Etter det dro jeg på studieturer for å besøke museer, arkiver og skogsmiljøer i hele Norden, og i Sveits, Østerrike, Canada, USA og på New Zealand. Resultatet var store mengder historisk materiale fra ulike skogsmiljøer.5 Denne boka er et forsøk på å samle noen av trådene i alt dette.
I 2016 skal det ha vært registrert bare 16 innbyggere i Flötnin gen.7 Det betyr at jeg fikk snakket med en stor del av innbyggerne under mitt besøk i denne lille bygda. I tillegg til Ingeborg møtte jeg et ektepar som holdt på med å stable ved. Kona var vokst opp i bygda og hadde hytte på hjemgården, som nå var nedlagt. Da faren hennes levde, tok han i tillegg til gårdsarbeidet på seg tømmerkjøring med hest om vintrene. Et par andre karer fikk jeg også pratet med. Den
Jeg spurte henne først om stedsnavnet. Nei, Flötningen kom ikke av tømmerfløting, men av «å fløtte», sa hun.6 Fra gammelt av, viste det seg, lå det to steder i området, Storebo og Lillebo, og så flyttet folk mellom dem når de var med på fiske i innsjøene. Hvorfor de flyttet, fikk jeg ikke helt klarhet i, men da jeg spurte videre om livet i bygda før i tida, fikk jeg likevel vite mer om skog, hogst og fløting enn jeg hadde reknet med. Selv om noen hadde hatt små gårdsbruk, var det skogsarbeid de fleste i området hadde levd av. Mange kom langveisfra for å delta i tømmerhogsten. Ingeborg husket dette som ei tid med mye folk i bygda. Hun hadde selv arbeidet som kokke for skogsarbei derne når de bodde i koier under hogsten.
Et eksempel på den «metoden» jeg har brukt, stammer fra en tur jeg gjorde til grensebygdene i Hedmark, Värmland og Dalarna i 2018.
Steder og folk
Fra før visste jeg om et lite sted, kalt Flötningen, som ligger der en passerer svenskegrensa på vei fra Drevsjø ved Femunden. Jeg trodde at navnet hadde noe med tømmerfløting å gjøre, for i dette området hadde Österdalsälven sitt utspring, et av de mange vassdragene som lenge ble brukt til å fløte tømmer til industristeder lenger sør i Sverige.
Jeg ville finne noen som kunne fortelle mer om livet her. Husene var få og spredt ut over med god avstand mellom naboene. Flere hus virket tomme. Så åpnet ei kvinne ei av dørene jeg banket på. Hun sa straks at jeg burde snakke med hennes svigermor, for hun hadde levd i bygda hele sitt liv. Jeg gikk inn og hilste på 94 år gamle Ingeborg, som satt ved kjøkkenbordet.
Som turer i skogen25
Skogens menn ene26
Minner ble ikke bare delt lenge etter, men der og da, for eksempel når en skogskar fikk besøk i matpausen. Dette motivet er brukt på postkort (foto: Anno Norsk skogmuseum)
var opptatt med å sage på noen bord bak uthuset sitt, mens den andre drev og hogg ned noe småbjørk ved veien. Begge visste om en mann på snart 90 år som jeg absolutt burde få i tale. Han hadde alltid bodd på stedet, og han fortalte om både hogst, fløting, bygging av
I min leting etter skogshistorie kom jeg meg verken til Amazonas eller Papua Ny-Guinea, men jeg fikk besøkt mange steder i Europa og Nord-Amerika. I et forsøk på å utvide det vestlige synsfeltet har jeg oppsøkt litteratur og reportasjer fra både Afrika, Sør-Amerika og
damanlegg i vassdraget og ulike forandringer i bygda. Han bekreftet også det Ingeborg hadde forklart meg om stedsnavnet.
Som på turer i skogen kan vi få tilfeldige glimt av det vi søker også når vi prøver å nærme oss skogsarbeiderlivet. Det vi da møter, er så mangfoldig at det alltid er fristende å ta enda en tur. Det folk kan fortelle om eget liv, er også så spennende at vi gjerne snakker med enda noen flere.
For det andre viser historien at Flötningen var et sted hvor skogs arbeidet lenge hadde gitt levebrød til svært mange, før bygda de siste tiårene var blitt fraflyttet.
For det tredje minner historien oss om at skogsarbeidets storhets tid i dag er blitt såpass fjern at bare de eldste husker den. Tida som går, vanner ut minner, og den avler myter. Ja, en av de yngre jeg møtte, trodde faktisk – som meg – at navnet Flötningen hadde med tøm merfløting å gjøre. Det betyr at det haster å skrive historien om livet i skogen hvis en skal bygge på det de som opplevde den, har å fortelle.
Som turer i skogen27
Hva viser dette? For det første at et stedsnavn som jeg trodde stammet fra fløtingsepoken, hadde et annet og eldre opphav, fra da utmark, elv og innsjøer var en helt annen ressurs enn i dag. Som en av dem jeg møtte, sa: Tømmeret fikk høy verdi først i moderne tid, og da kom de store skogsbolagene og satte spritflaska på bordet. Slik lurte de bøndene til å selge skogen sin. Dette er en fortelling som sirkuleres bittert i mange skogsbygder den dag i dag, om hvordan kapitalsterke interesser under industrialiseringen kom og tok over skogene.
Selv om jeg i dette prosjektet også har hatt tilgang til en del skriftlig materiale, er det samtalene med folk som har opplevd forti da, som har gitt mest. På alle turene mine har jeg møtt fortellere som har bidratt til at forestillingene jeg på forhånd hadde om skogslivet, ble både utfylt og justert.
Likevel er det Norge og Skandinavia det skal handle mest om. Håpet er at denne boka inspirerer lesere til å legge ut på egne turer i både litteraturen og de mange ulike skogsmiljøene som finnes i verden.
Minner og myter
Skogens menn Asia.28
Er så skogsarbeid noe å skrive historie om? For det første er historie om folks arbeid viktig. Det gir oss forståelse og respekt for mennes ker som har levd et annet arbeidsliv enn det som er vanlig i vår tid. For det andre er fortellingene om livet i skogen spennende, figurene fasinerende og bildene fantasieggende. For det tredje kan vi ved å tolke de måtene det er blitt fortalt om skogens arbeidsmennesker på, reflektere over våre egne forestillinger om arbeid og arbeidsfolk.
Folkloristen Robert Walls, som har skrevet doktoravhandling om fortellinger fra skogsarbeid i det nordvestlige USA, mener det som er blitt fortalt, kan brukes til å beskrive noe på tre plan: hvordan det faktisk var i skogen, hvordan det ble fortalt om dette blant dem som selv opplevde arbeidet der, og hvordan det er blitt fortalt om det of fentlig, i samfunnet og kulturen i stort.9
Spor og tegn fra skogen finnes også i kulturen ellers. Bare tenk på hvor mange pizzarestauranter som har prydet lokalene sine med kaffekjeler, ryggsekker, arbeidsredskaper og andre bruksgjenstander fra skogen. Og hvordan skapte ikke unge menn i en periode omkring 2010 en egen stil som ble kalt lumbersexual, kjennetegnet av stort skjegg, breie bukseseler, rutete flanellskjorter og boots – som fikk dem til å ligne tømmerhoggere? De færreste slike menn har nok flere reelle erfaringer med skog – i alle fall skogsarbeid – enn en vanlig pizzakunde.8 Alt dette kan vi selvsagt ironisere over, men her skal vi også prøve å forstå det.
Fortellinger og minner som har sirkulert i større fellesskap, kan ha blitt tilpasset og formet nettopp av det, av at de skulle fungere i en allmennhet. Slik blir minnene om skogsarbeiderne også en del av vår breiere kulturarv.
Som turer i skogen
Minner inneholder ofte mer eller mindre rituelt brukte fortelle måter. De kan godt være helt sanne, men i tillegg kan de gi uttrykk for en tenkemåte eller et syn på verden. De kan fortelle om ære, brag der, dumheter, nederlag, hva som ble sett som mannlig eller kvinnelig, tøft eller svakt, og en hel rekke andre tilsvarende forhold.
Minner og myter er slik sett fortellinger som også peker fram over. De kan tolkes på flere og nye måter i nye tider.
Minner blir gjerne også gjenstand for mytologisering. I daglig språket er en myte nærmest synonymt med noe usant. I kulturfagene dreier det seg mer om ulike mytefortellingers funksjon. Hvor sanne eller usanne de måtte være, blir mindre viktig enn den rollen de spiller i folks kultur og forestillingsverden.10
Kunne vi tatt en tur tilbake til urgammel tid, for å lete etter det før ste menn drev på med i skogen, ville vi kanskje møtt en jeger. Enda mer trolig hadde vi treft på en kar med øks, som han brukte til å felle, kviste og kappe trær med, altså en hogger.
Skogen, arbeidet en ekte arbeidskarog
Skogen, arbeidet og
I hundrevis, ja, flere tusen år før industrialiseringen satte ny fart i etterspørselen etter tømmer, var hogst og transport av trevirke fra skogene noe mange beskjeftiget seg med deler av året. Trær ga mate rialer til boliger og båter, brensel for oppvarming og mye mer. Tøm meret ble delvis brukt i nærområdene, lokalt eller regionalt, men sta dig mer av det ble også transportert langt av gårde.
Så lenge det har vært handel, har treprodukter vært viktige han delsvarer. Noen av produktene ble produsert i såkalte miler, som van ligvis var plassert ute i skogen i nærheten av der trærne ble felt. Andre virksomheter som trengte store mengder trevirke, var gruver, jernverk og glassverk – som i noen land utgjorde store næringer lenge før det vi i dag ser på som industrialisering.1
2
I nordiske land vokste vannsagene fram fra 1500-tallet, og fra da av ble salg av saget tremateriale, såkalt skurlast, en viktig næring.
en ekte arbeidskar31
I koloniserte deler av verden ble det å hogge ned skog et ledd i omdanningen av «villmark» til jordbruksland. Dette formålet lot seg kombinere med levering av trevirke til mange formål, som bygging og – etter hvert – en voksende treforedlingsindustri. Den overgangen fant sted omtrent samtidig i ulike deler av verden, i løpet av siste halvdel av 1800-tallet.2
Kullbrenning (eller -sviing) gikk ut på å omdanne trevirke til kull ved å varme det opp slik at vanninnholdet ble redusert. Da ble treet forkullet, og kull er i stand til å gi mye sterkere varme enn trevirke når det brennes. Derfor var kull viktig for eksempel i smiing av jern.
I Skandinavia ble arbeidet med å skaffe tømmer fra skogene viktigere da dampsagbrukene kom rundt midten av århundret, og enda mer med den industrielle omdanningen av trevirke til cellulo se og papir fra 1870-årene. Denne produksjonen kunne nyttiggjøre tømmer også i små dimensjoner (slip). Det innledet en gullalder for tømmerskogbruket. Treforedling ble i flere land en av de viktigste eksportnæringene. For eksempel sto tremasse og papir i 1920-årene for halvparten av Sveriges eksportinntekter.3
Vi burde likevel begynt lenge før industrialiseringen om vi ville ha fatt i de moderne tømmerhoggernes første fedre, de som i skogen hentet trevirke til mange ulike formål.4 Her kan vi særlig merke oss et par gamle virksomheter som var noe annet enn å hogge tømmer, selv om mye ved arbeidet lignet: brenning av kull og tjære.
Skogens menn Som32
Skogsarbeid var dermed for alvor også koblet til markedskrefte ne. I alt skogbruk ble internasjonale konjunktursvingninger avgjøren de for utsiktene til arbeid og fortjeneste fra sesong til sesong.
Kull og tjære
eksportvare fikk trevirket for alvor stor økonomisk betydning som bord og plank til bygging av hus. På 1600–1700-tallet ble tre fra norske skoger brukt til å bygge hus i London, Amsterdam og flere andre byer i Europa.
Kolmile (foto: Agnar Johannes Barth / Anno Norsk skogmuseum).
en ekte arbeidskar33
Skogen, arbeidet og
Kull er blitt framstilt av tre i tusenvis av år. I Skandinavia ble det særlig fra 1500-tallet produsert store mengder kull i såkalte kolmiler. Ei mile ble bygd ved at trevirket ble stablet på en bestemt måte og dekket til med jord og torv, for så å bli svidd med langsom fyring fra indre deler av mila. Hvor lenge ei mile måtte brenne for å omdanne trevirket til kull, kunne variere, men noen kilder anslår det til ti–tolv dager. Produksjonen av kull fra hver mile kunne da være stor. Fra Trysil fortelles det om 200–300 sekker kull fra ei mile.5
I et minne fra Dalarna beskrives de ulike momentene i kolningen slik: 1. Hogging av veden. 2. Bereding av grunnen der mila skulle stå. 3. Tilkjøring og oppreising av veden. 4. Pålegging av torv og jord. 5. Tenning og fyring. 6. Forkulling. 7. Uttaking og lagring av det ferdige kullet. Hele denne prosessen kunne pågå i 17–21 døgn avhengig av trevirkets grovhet og hvor tørt det var.6
Dette var arbeid for menn med øks. Mye av tida gikk til å hogge trær, for å skaffe både det trevirket som skulle bli kull, og fyringsved
Skogens menn til34
brenningen. En annen oppgave var å passe på, vokte og handtere brenningen underveis. Den som hadde ansvaret for dette, måtte være våken så å si døgnet rundt. For å få til noen korte hvilestunder sov disse mennene gjerne med klærne på, og i halvvåken beredskap. De som hadde ansvar for prosessen, bodde så lenge den pågikk, i enkle jordkoier som var satt opp nær kolmilene.
Med det moderne tømmerskogbruket ble kjønnsrollene i skogen endret. Da ble skogsarbeid mer ensidig definert som mannsarbeid.
Fra gammelt av har det å utnytte et mangfold av ressurser fra skogen fylt deler av året med aktivitet også for barn og kvinner. De var aktive i skogene med å gjete dyr, sanke bær og hogge ved. Til husdyrene ble det høstet fôr fra utmarka. Før elektrisiteten kom, var ved fra skogen avgjørende for å holde varmen i hus og folk. Arbeidet med veden var noe kvinner deltok i. De brukte redskaper, krefter og arbeidsteknikker som vi i vår tid er vant med å tro har hørt menn til –men det er fordi vi forbinder det med mannlig tømmerhogst.
Mye lignende arbeid krevdes ved produksjonen av tjære, som len ge ble brukt som impregneringsmiddel for hus, båter og andre treva rer – og som medisin. Tjære ble også brukt til å smøre inn seletøy til hesteneBådemed.7kull- og tjærebrenning var skogsarbeid som på mange måter lignet tømmerhogsten. Det var virksomheter som i nordiske skogs bygder ble drevet så sent som til midt på 1900-tallet. Under andre verdenskrig fikk kolmilene også et siste oppsving ved at kull ble tatt i bruk som drivstoff for bilmotorer.8
Kull- og tjærebrenning var arbeid hvor både kvinner og barn til tider var med. Barn kunne avlaste en far som døgnet rundt så til at ei mile brant akkurat passe, slik at han i alle fall innimellom kunne sove litt. Etter at kullbrenningen var fullført, kunne både kvinner og tjeneste folk være med på å rive mila og ta ut det ferdige kullet.9
Kvinner og menn
en ekte arbeidskar35
Budeie gjeter buskapen (foto: Anno Musea i Nord-Østerdalen).
Skogen, arbeidet og
Øks og hest Mennenes arbeid med å felle trær, og med å transportere tømmer stokkene ut av skogen, har siden da gjennomgått flere endringer. Før det kom handsager på 1800-tallet, ble trærne felt med øks, ved at én eller flere menn hogg seg innover i stammen ved foten av treet til det falt. Så ble det kvistet, også det med øks. Etter at handsagene ble tatt i bruk, var øksa fortsatt med som en hovedredskap i skogen. Den ble heller ikke overflødig da motorsagene kom i 1950-årene. Er det én redskap som så å si definerer skogsarbeid, til alle tider, må det derfor være øksa.
Selv om kvinner fortsatt sanket ved og gjorde mye annet i skogen, og etter hvert også ble kokker for tømmerhoggernes arbeidslag, ble de i minimal grad tømmerhoggere. I alle land hvor tømmerhogst ble en viktig industrinæring, er dette arbeidet blitt sett som en syssel for mannfolk.