LIVET GÅR SIN GANG Mer enn noen gang har vi i disse Korona-tider fått erfare at livet fortsetter å rulle på. Hverdagslige hendelser avløser hverandre – tilsynelatende helt uavhengig av pandemier og annet fanteri. Samtidig har vi vel alle fått erfare hvor viktig boligen er som ramme for dette livet. Boligens kvaliteter setter jo klare føringer for hvordan vi klarer å utvikle den hverdagslige trivselen som vel er selve fundamentet for et lykkelig liv. Antagelig har erfaringene fra det å tilbringe de fleste av døgnets 24 timer under samme tak avslørt en og annen uventet kunnskap om egen boligs sterke og svake sider.
Av Bjørn-Erik Øye
Om boligen ... Norske boliger har gjennomgående høy standard – både mht. størrelse og teknisk utrustning. Faktisk har Norge den laveste andelen trangboddhet i Europa, i kombinasjon med desidert høyest andel med innlagt elektrisitet + påkoblet vann og avløp. Ifølge statistikk fra Eurostat fra 2017 er det kun 1 % av Norges befolkning som lever i såkalte lavstandardboliger i kombinasjon med trangboddhet. Høyest på denne rankingen er Romania hvor hele nær 1/5 av befolkningen lever under slike boforhold. Blant våre naboer finner vi Finland omtrent på norsk nivå, mens trangboddheten faktisk er tre ganger høyere i Sverige og Danmark. Den mest åpenbare årsaken til at vi – målt på denne måten – har Europas høyeste boligstandard, er selvsagt Norges eksepsjonelt gode økonomi. Videre har vi historisk hatt et ruralt bosettingsmønster med en stor andel eneboliger. Først tidlig på 60-tallet passerte vi 50 % streken mht. andel av befolkning bosatt i byer og tettsteder. Sentraliseringen har deretter skutt fart og i dag er det mer enn 80 % av befolkningen som bor urbant. Hvilket betyr at stadig flere av oss bor mer sentralt, tettere og med mindre boligareal tilgjengelig per husstandsmedlem. Høyest andel som bor tett på mindre areal finner vi i den yngre delen av befolkningen og særlig i småbarnsfamilier. Viktig dog å presisere at vår hjemlige type trangboddhet er ekstremt liten sett i forhold til alle andre land i Europa. Til tross for at vi ligger på Europatoppen mht. boligareal per innbygger så er det nok mange av oss som de seneste ukene har fått kjenne på følelsen av trangboddhet. En moderne arealeffektiv leilighet er
52 Boligmagasinet Nr. 2 | 2020
kanskje ikke så godt tilpasset et 24/7 liv hvor alle husstandsmedlemmene befinner seg under samme tak. En gjennomsnittsfamilie har den seneste tiden fått testet ut mange varianter med hensyn til to stk. voksne med hjemmekontor i kombinasjon med eldre ungdommers fjernundervisning via PC’en kombinert med forsøk på sysselsetting av barn med ulike innendørs aktiviteter. Antar at frustrasjon og familielykke for mange har vært parallelle og noen ganger kolliderende spor. I forhold til et fremtidig boligmarked synes det klart at også denne krisen vil sette sine spor. På familie/husstandsnivå har kanskje underliggende konflikter kommet til overflaten, med en skilsmissetopp i etterkant. Motsatt har antagelig mange kommet mye nærmere hverandre enn tidligere – dvs. fått øynene opp for dypere livskvaliteter og prioriteringer. Kanskje blir en konsekvens en fødselstopp mot slutten av året? Viktigst av alt i denne sammenheng blir nok likevel at boligens styrke og svakheter har blitt veldig tydelige. Dette merkes allerede i byggevarehusene hvor salg av alle type produkter relatert til «gjør-det-selv-markedet» har økt markant. For egen del er jeg involvert i nettstedet www.byggebolig.no som er et nettforum hvor det utveksles tips og råd mht. hvordan bygge, snekre og fikse både som amatør og proff. I dagene etter påske opplevde vi der rekordhøy aktivitet – en aktivitet som faktisk har fortsatt med uforminsket styrke. En ytterligere konsekvens av våre nye erfaringer med dagens bolig er nok at svært mange av oss redefinerer hvilke kvaliteter vi savner
