3 minute read
FORSKNING OG UTDANNING
INDIKASJON OG INNLEGGELSESTEKNIKK FOR THORAXDREN
AMINAH IQBAL TAHIR, PER REIDAR WOLDBÆK, MARI-LIIS KALJUSTO
THORAXKIRURGISK AVDELING, OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS ULLEVÅL
KORRESPONDANSE: AMINAH IQBAL TAHIR – AMIIQB@OUS-HF.NO
Symptomgivende pneumothorax, stort sett uavhengig av størrelse, bør avlastes med drenasje. Det samme gjelder større asymptomatisk pneumothorax (>5-6 cm) samt ved pneumothorax med lateralt slipp langs hele lungen. Traumatiske pneumothorax / hemothorax drensbehandles på liberal indikasjon. Thoraxdren rettes oftest apikalt, men ved hemothorax kan det også legges basalt.
Stegvis prosedyre: 1. Pasienten bes å legge armen bak / over hodet, eventuelt kan en medhjelper støtte armen. Steril oppdekning.
2. The safe triangle”: Sidene dannes av musculus pectoralis major ventralt, musculus latissimus dorsi dorsalt, og nedre kant langs femte interkostalrom. Med armen abdusert og slank pasient, er alt lett synlig, hos fyldige hjelper det å palpere pectoraliskanten. Mamma holdes til side. Tilstreb et kosmetisk pent resultat, det er forbudt å legge dren gjennom mammae!
3. Bedøv med Xylocain 1 % med adrenalin i hud, subkutis og interkostalt. HUSK å spørre om allergi. Sett 10-20 ml i hud / subkutis og videre 20 ml etter hudincisjon interkostalt (totalt opptil 40 ml). Palper interkostalrommet som planlegges penetrert, viktig å bedøve riktig nivå. Når det settes anestesi, skal man vekselsvis aspirere og injisere, ved «luftsvar» er man intrapleuralt.
4. Lag en stor nok hudincisjon til å kunne palpere interkostalt, bruk større incisjon ved mye subkutant vev.
5. Bruk U-sutur med en kraftig ikke-resorberbar sutur, for eksempel Dafilon 1-0. Lag en knute på midten av suturen, legg denne rundt drenet flere ganger, og trekk knuten gjennom U-delen ved hjelp av en peang. Fest suturen på drensslangen. På dette viset har man sikret at man har nok sutur tilgjengelig når man skal fjerne drenet.
6. Sprik inn til aktuelt interkostalrom rett over costa inntil man penetrer pleura. Dette for å unngå skade av interkostalarterien. Hos tynne pasienter kan det være hensiktsmessig å tunnellere drenet i kranial retning for å oppnå bløtdelsdekning.
7. Tilstreb digital palpasjon intrapleuralt for å utelukke adheranser.
8. Bruk peang for å plassere thoraxdrenet apikalt. Se etter dugg eller pleuravæske i thoraxdrenet.
9. Koble thoraxdrenet til drenasjesystem. Hvis hudincisjonen er for stor, bruk en ekstra sutur for å forhindre at drenet trekker «falsk luft». Kontroller at thoraxdrenet er godt festet på slangen til drenasjesystemet. Ha koblingsstedet synlig for kontroll. Informer pasienten om at smerter og hoste er vanlig i det man kobler til suget. Det er vanlig å stille drenasjesystemet med et undertrykk mellom -10 cm H2O og -15 cm H2O. Registrer hvor mye, og i hvilket kammer det er luftlekkasje. Tilsvarende registreres «flyt» ved digitale drenssystemer. 10. Henvis til røntgen thorax for å kontrollere drensposisjon og ekspansjon av lungen.
FAKTABOKS:
Anbefalt bruk av drensstørrelse ved spontan pneumothorax: Det er ikke størrelsen som teller, når det kun er luft som skal dreneres! Mindre dren gir mindre smerter og har like god suksessrate som større dren.
• Nyfødte (vekt opptil 4 kg): 6 Fr dren • Små barn (vekt opptil 15 kg): 8-10 Fr dren • Større barn (vekt opptil 40 kg): 10-14 Fr dren • Voksne: 16-20 Fr dren
BILDE 1: Kirurgisk utstyr for innleggelse av thoraxdren. BILDE 2: Rød linje markerer m.latissimus dorsi, svart linje m.pectoralis major. BILDE 3: Lokalbedøvelse.
BILDE 4: Hudincisjon
BILDE 7: Sprike over costa til penetrasjon av pleura.
BILDE 10: Innleggelse av thoraxdren med peang. BILDE 5: U-sutur.
BILDE 8: Digital palpasjon av fri pleurahule.
BILDE 11: Metode for festing av thoraxdren. BILDE 6: U-sutur med knute.
BILDE 9: Innleggelse av thoraxdren med peang.
BILDE 12: Metode for festing av thoraxdren.