TVERRFAGLIGHET, SAMARBEID OG UTVIKLING

Ventrikkelcancer er en alvorlig diagnose og mange pasienter er inoperable på diagnosetidspunktet. Håndteringen er kompleks og inkluderer vanligvis onkologisk behandling før og etter omfattende kirurgi. Rekonstruksjonen etter ventrikkelreseksjon kan medføre livslange konsekvenser.

Samlet opereres omkring 100 pasienter hvert år med kurativ intensjon for ventrikkelcancer (adenokarsinom) i Norge – dels avhengig av hvordan tilfellene i gastroøsofageal overgangen klassifiseres (1). Det lave pasientvolumet understreker behovet for få behandlingsenheter, for å kunne etablere gode behandlingssløyfer, muligheter for kompetanseheving og ivaretagelse i alle ledd, samt forskning og fagutvikling. Den kirurgisk behandlingen er sentralisert på regionsnivå til ett sykehus i Helse Vest, Helse Midt og i Helse Nord. I Helse Sør-Øst er det en pågående prosess for å avklare dette.

Forekomsten av adenokarsinom i gastroøsofageale overgangen er i rask endring og økende. Det kan foreligge spesielle utfordringer knyttet til valg av kirurgisk tilnærming for disse pasientene. Behov for øsofagusreseksjon er en del av vurderingen i mange tilfeller. Det er opprettet et nettverk mellom norske sentra som utfører øsofagogastrisk kreftkirurgi støttet av Kreftforeningen. Felles biobank og pasientregister er utviklet for øsofaguscancer med planer om tilsvarende for ventrikkelcancer i samarbeid med avdeling for molekylær onkologi ved Oslo universitetssykehus. Dette kan bidra til at behandlingstilbudet videreutvikles og samkjøres, og til at vi samlet framstår som enda mer attraktive samarbeidspartnere i forskningsprosjekt. Robuste og bærekraftige regionale miljø for behandling, forskning og kompetanseoverføring er sentralt i dette. Regionsentrene samarbeider også gjennom nettverket Scandinavian Esophageal and Gastric Cancer Group (SEGCG). Et viktig element her er felles studier.

Framskritt i behandlingen av ventrikkelcancer vil i stor grad skje basert på bedre innsikt og forståelse for tumors biologi og særtrekk. Behandlingen vil i økende grad bli persontilpasset. Onkologisk behandling basert på det aktuelle tumoruttrykket og forventet respons vil stå sentralt. Tumorbiologens rolle vil være viktig i denne utviklingen. Tumorkarakterisering basert på HER2, PD-L1, og MIS-H/dMMR status inngår dels allerede i pasienthåndteringen. For pasienter med lokalavansert og metastatisk sykdom, hvor behandlingsmulighetene er begrenset, vil nye metoder for tumorrettet behandling være av spesielt avgjørende betydning.

Minimalt invasive prosedyrer benyttes i økende grad i behandlingen. Organbesparende endoskopisk reseksjon av tidlig cancer vurderes for selekterte pasienter. Inkludering av disse pasientene i felles kliniske registre er også en ambisjon. Robotassistert ventrikkelreseksjon er en ny kirurgisk tilnærming. Internasjonalt samarbeid gir mulighet til å aggregere større pasientserier og er en stor fordel for å kunne dokumentere innføring og bruk av slike nye metoder. Ved Oslo universitetssykehus deltar vi i The Upper GI International Robotic Association, som samler data fra mange sentra angående øsofagus- og ventrikkelcancerkirurgi ved bruk av robot (https:// ugira. org/ - Nederland)

Hvordan skal vi følge pasientene etter kirurgi? Praksisen har i henhold til handlingsprogrammene i stor grad vært knyttet til utfordringer med ernæring. Oppfølging som bedre ivaretar funksjonelle aspekter etter en ventrikkelreseksjon vil trolig kunne styrke pasienthåndteringen. Nye og mer persontilpassede behandlingsalgoritmer vil kunne påvirke kontrollrutinene ved bedre tumorrettet behandling og kanskje overlevelse ved residiv.

Dette temanummeret håper jeg kan bidra til innsikt i dagens håndtering av pasienter med ventrikkelcancer, noen av utfordringene, men også mulighetene og handlingsrommet vi trenger for å bidra til bedre behandling. Stor takk til alle bidragsytere!

REFERANSER :