Avdeling for kreftbehandling, Sykehuset Levanger, Helse Nord-Trøndelag

Avdeling for kreftbehandling, Sykehuset Levanger, Helse Nord-Trøndelag

GANNA SURZHYKOVA WESTVIK avdelingsoverlege/avdelingsleder spesialist i onkologi, master i helseadministrasjon fra UiO Avdeling for kreftbehandling ved Sykehuset Levanger startet sin historie i 1992 som en liten poliklinikk etablert av engasjerte kirurger og spesialsykepleier Irene Hoven Edna. Irene studerte kreftsykepleie på det første kullet ved Radiumhospitalet i 1982 og var daglig leder på poliklinikken fram til de senere årene. For sin mangeårige innsats i kreftomsorgen var hun kåret til Årets kreftsykepleier i 2011. Blant kirurger som drev cytostatikapoliklinikk var det overlegene Tom-Harald Edna og Knut Holmen. Professor Tom-Harald Edna gjorde en stor innsats ved å samtidig rekruttere tre onkologer fra St. Olavs hospital til Sykehuset Levanger i 2011. I 2017 ble kreftpoliklinikken til egen avdeling i Kirurgisk klinikk, men i den historiske tradisjonen tro, fortsatte avdelingen tett samarbeid med kirurgisk miljø på sykehuset.

Avdelingen for kreftbehandling er underlagt Kirurgisk klinikk og består av kreftpoliklinikk og palliativt team. Avdelingen har ikke egen sengepost. Kreftpasienter legges inn på kirurgiske sengeposter som håndterer pasienter med akutte onkologiske tilstander og palliative problemstillinger døgnet rundt. Onkologer er ofte med

Fra venstre: Overlege Stein Harald Sundstrøm, LIS Mona Røli Melhus, avdelingsoverlege Ganna Surzhykova Westvik, overlege Olav Toai Duc Nguyen. Overlege Oluf Dimitri Røe, overlege Cecilie Bergseth og LIS Katerina Bjørgan Novakova er ikke til stede

på previsitt og tilser pasientene på post. Det er godt fungerende lokale MDT-møter som er et viktig supplement til de regionale, videobaserte MDT i regi av St. Olavs hospital. En slik organisering av onkologisk spesialisert helsehjelp i et lokalt sykehus for befolkning på 100 000 synes å være hensiktsmessig. For å ikke snakke om gjensidig og kontinuerlig faglig berikelse av de samarbeidende avdelingene.

Sykehusets gynekologer, lungeleger og hematologer har ansvar for pasienter med respektive kreftdiagnoser, men kreftpoliklinikkens sykepleiere står for administrasjon av kurene hos samtlige kreftpasienter, uavhengig av hvilke klinikker de hører til. Avdelingens aktivitet har de siste fem år vært økende med 8-10% – årlig! Å få forståelse hos ledelsen for at dette «kvantespranget» i aktivitetsnivået fordrer til tilsvarende økning av sykepleie- og sekretærressurser samt utvidelse av arealene, er til tider en krevende øvelse.

I avdelingen jobber det to LISleger, fire overleger og en spesialist i allmennmedisin knyttet til palliativt team. I 2019 utførte vi cirka 4100 legekonsultasjoner og over 1900 kurbehandlinger.

Avdelingen har naturligvis et nært samarbeid med Kreftklinikken, St. Olavs hospital, hvor pasientene henvises til drøfting i regionale MDT, stråleterapi og tung kreftkirurgi. Forskning er en viktig del av vår virksomhet. To overleger har professorkompetanse. Sykehuset legger godt til rette for forskning: Professor Oluf Dimitri Røe og overlege og ph.d.-stipendiat Olav Toai Duc Nguyen har fått mulighet til å dele stillingene sine likt mellom klinikk og forskning. Hovedtema i deres forskning er biomarkører i tidlig diagnostikk av lungekreft. HUNT forskningssenter og biobank som brukes i prosjektet, er nemlig lokalisert i Levanger. Forskningen til Røe og Nguyen skjer i samarbeid med forskerkollegaer fra andre land. The 3rd International NTNU Symposium on Clinical Biomarkers of Cancer som vil finne sted 14.-18. juni 2021 i Trondheim, skal digitalt organiseres av forskningsgruppa til professor Røe og blir et høydepunkt i det internasjonale samarbeidet.

Æresmedlem og tidligere leder av NOF professor Stein Harald Sundstrøm har hatt kreftpoliklinikk i Levanger som sitt andre arbeidssted ved siden av St. Olavs hospital siden 2011. Stein sier at han trives som kliniker spesielt godt ved Sykehuset Levanger. Fra året 2018 har han fått anledning til å pleie sitt andre kjære barn – undervisning av medisinstudenter. Sykehuset Levanger var da blitt klinisk base for NTNU Link – et nytt, desentralisert studieløp for studenter fra og med tredje studieår. En innovativ og kunnskapsbasert studiemodell. Stein bidrar også med ambulerende tjeneste mot kreftpoliklinikk ved et annet sykehus i helseforetaket – i Namsos. I 2013 ble kreftpoliklinikken godkjent som utdanningssted for onkologi i inntil 2,5 år. I avdelingen er det lagt til rette for mester-svennlæring, og det er alltid tid til den gode faglige samtalen mellom LISlege og overlege. Felles undervisning med Kreftklinikken St. Olavs hospital sikrer et høyt nivå av teoretisk påfyll. Men det finnes også utfordringer. Rent poliklinisk arbeid, et lite LIS-miljø og faglig tung sykepleiestab i avdelingen kan oppleves krevende for nybegynner i spesialiteten. Yngre leger blir i tillegg tiltrukket av nærliggende universitetsby med sosiale og kulturelle muligheter, som slow city Levanger, ikke alltid kan by på. En praktisk ulempe er også magre lønnsvilkår hos LIS på grunn av manglende vaktarbeid.

Det er vanskelig å unngå å nevne pandemien i disse dagene. Avdelingen flyttet ut på dagen den 13.mars til et nytt psykiatribygg som på det tidspunktet stod tomt, for å skjerme kreftpasientene fra ekstra smitterisiko i sykehusets hovedbygg og frikjenne lokalene til kohortavdeling. Legene var delt i to puljer og vekslet hjemmekontor med fysisk klinikk. Det var krevende vår for oss alle. Vi er fortsatt stasjonert i psykiatribygget, men ser fram til å komme oss «hjem» når pandemien er over. Da skal vi flytte til faktisk dobbelt så store og nyoppussete lokaler. Gjett om vi gleder oss!

Antineoplastisk middel, antistoff-legemiddelkonjugat (ADC). PULVER TIL KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 50 mg: Hvert hetteglass inneh.: Brentuksimabvedotin 50 mg, sitronsyremonohydrat, natriumsitratdihydrat, α,α-trehalosedihydrat, polysorbat 80. Etter rekonstituering: 1 ml inneholder 5 mg. Indikasjoner: Behandling av: Voksne med tidligere ubehandlet CD30+ Hodgkins lymfom (HL) stadium IV i kombinasjon med doksorubicin, vinblastin og dakarbazin (AVD). Voksne med CD30+ HL med forhøyet risiko for tilbakefall eller progresjon etter autolog stamcelletransplantasjon (ASCT). Voksne med residiverende eller refraktær CD30+ HL etter ASCT eller etter minst 2 tidligere behandlinger når ASCT eller kjemoterapi med flere legemidler ikke er et behandlingsalternativ. I kombinasjon med syklofosfamid, doksorubicin og prednisolon (CHP) til voksne med tidligere ubehandlet systemisk anaplastisk storcellet lymfom (sALCL). Voksne med residiverende eller refraktær sALCL. Voksne med CD30+ kutant T-cellelymfom (CTCL) etter minst 1 tidligere systemisk behandling. Dosering: Skal administreres under tilsyn av lege med erfaring i bruk av legemidler mot kreft. Voksne: Tidligere ubehandlet HL: Anbefalt dose i kombinasjon med kjemoterapi (AVD) er 1,2 mg/kg på dag 1 og 15 av hver 28 dagers syklus i 6 sykluser. Primærprofylakse med vekstfaktorstøtte (G-CSF) anbefales fra første dose, for alle med tidligere ubehandlet HL som får kombinasjonsbehandling. Se SPC for kjemoterapeutika som gis i kombinasjon. HL med forhøyet risiko for tilbakefall eller progresjon: Anbefalt dose er 1,8 mg/kg hver 3. uke. Behandling bør påbegynnes etter bedring fra ASCT, basert på klinisk vurdering. Pasienten bør gjennomgå opptil 16 sykluser. Tidligere ubehandlet sALCL: Anbefalt dose i kombinasjon med kjemoterapi (CHP) er 1,8 mg/ kg administrert som en i.v. infusjon i løpet av 30 minutter hver 3. uke i 6-8 sykluser. Primærprofylakse med GCSF, fra 1. dose, anbefales for alle pasienter med tidligere ubehandlet sALCL som får kombinasjonsterapi. Se preparatomtalen for kjemoterapeutika som gis i kombinasjon med brentuksimabvedotin for pasienter med tidligere ubehandlet sALCL. Residiverende eller refraktær HL: Anbefalt dose er 1,8 mg/kg hver 3. uke. Anbefalt startdose for rebehandling av pasienter som tidligere har respondert på behandling, er 1,8 mg/kg hver 3. uke. Alternativt kan behandling startes med siste tolererte dose. Behandlingen skal fortsette frem til sykdomsprogresjon eller uakseptabel toksisitet. Pasienter som oppnår stabil sykdom eller forbedring skal gjennomgå minst 8 og maks. 16 sykluser (ca. 1 år). Residiverende eller refraktær sALCL: Anbefalt dose er 1,8 mg/kg hver 3. uke. Anbefalt startdose for rebehandling av pasienter som tidligere har respondert på behandling, er 1,8 mg/kg hver 3. uke. Alternativt kan behandling startes med siste tolererte dose. Pasienter som oppnår stabil sykdom eller forbedring skal gjennomgå minst 8 og maks. 16 sykluser (ca. 1 år). CTCL: Anbefalt dose er 1,8 mg/kg hver 3. uke. Pasienten bør gjennomgå opptil 16 sykluser. Generelt: Ved kroppsvekt >100 kg skal 100 kg benyttes ved doseberegning. Fullstendige blodtellinger skal utføres før hver dose gis. Pasienten skal overvåkes under og etter infusjon. Dosejusteringer ved nøytropeni: Nøytropeni under behandling skal håndteres ved å utsette doser, som angitt i tabellen. NB! Primærprofylakse med G-CSF fra 1. dose anbefales for alle pasienter som får kombinasjonsbehandling.

Alvorlighetsgrad av nøytropeni, CTCAE-grad Grad 1 (<nedre normalgrense-1500/mm3 , <nedre normalgrense-1,5 × 109/liter) eller Grad 2 (<1500-1000/mm3 , <1,5-1,0 × 109/liter) Monoterapi; endring av doseringsplan Fortsett med samme dose og plan. Kombinasjonsterapi; endring av doseringsplan Primærprofylakse med G-CSF, fra 1. dose, er anbefalt for alle pasienter som får kombinasjonsterapi. Fortsett med samme dose og plan.

Grad 3 (<1000-500/mm3 , <1,0-0,5 × 109/liter) eller Grad 4 (<500/mm3, <0,5 × 109/liter) Vent med å gi dosen inntil toksisitet går tilbake til grad ≤2 eller baseline, og gjenoppta deretter behandlingen med samme dose og plan. Pasienter som utvikler lymfopeni grad 3 eller 4, kan fortsette behandlingen uten avbrytelser. G-CSF eller GMCSF vurderes i etterfølgende sykluser ved nøytropeni grad 3 eller 4.

Hvis perifer sensorisk eller motorisk nevropati oppstår eller forverres under behandling: Alvorlighetsgrad av nevropati, CTCAE-grad Grad 1 (parestesi og/ eller tap av reflekser, uten tap av funksjon)

Grad 2 (interfererer med funksjon, men ikke hverdagsaktiviteter)

Grad 3 (interfererer med hverdagsaktiviteter) Monoterapi; endring av doseringsplan Fortsett med samme dose og plan. Kombinasjonsterapi med AVD; endring av doseringsplan Fortsett med samme dose og plan.

Vent med å gi dosen inntil toksisiteten går tilbake til grad ≤1 eller baseline, og start behandlingen på nytt med redusert dose på 1,2 mg/kg opp til maks. 120 mg hver 3. uke. Reduser dosen til 0,9 mg/kg opp til maks. 90 mg hver 2. uke.

Vent med å gi dosen inntil toksisiteten går tilbake til ≤ grad 1 eller baseline, og start behandlingen på nytt med en redusert dose på 1,2 mg/kg opptil maks. 120 mg hver 3. uke. Vent med å gi behandling inntil toksisitet er ≤ grad 2, og start behandlingen på nytt med redusert dose til 0,9 mg/kg hver 2. uke.

Grad 4 (sensorisk nevropati som er funksjonshemmende, eller motorisk nevropati som er livstruende eller fører til lammelse)

Kombinasjonsterapi: Bør unngås ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Monoterapi: Anbefalt startdose ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon er 1,2 mg/kg hver 3. uke. Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt ikke fastslått. Eldre ≥65 år: Doseringsanbefalingene er de samme som for voksne. Tilberedning/Håndtering: Kun til engangsbruk. Se pakningsvedlegget for rekonstituering og fortynning. For fastsettelse av dosering, beregning av antall hetteglass som kreves og tabell som viser ulike prøveberegninger, se SPC. Administrering: Anbefalt dose gis som i.v. infusjon i løpet av 30 minutter. Skal ikke gis som en i.v. direkte injeksjon eller bolus. Skal gis via en separat i.v. slange, og skal ikke blandes med andre legemidler. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for innholdsstoffene. Samtidig administrering av bleomycin forårsaker pulmonal toksisitet. Forsiktighetsregler Progressiv multifokal leukoencefalopati (PML): Reaktivering av John Cunningham-virus (JCV) som fører til PML og dødsfall, kan oppstå. Pasienten skal overvåkes nøye for nye eller forverrede nevrologiske, kognitive eller atferdsmessige tegn eller symptomer. Behandling stoppes hvis PML mistenkes og seponeres permanent ved bekreftet diagnose. Pankreatitt: Akutt pankreatitt, inkl. fatale tilfeller, er rapportert. Pasienter skal derfor overvåkes nøye for ny eller forverret magesmerte. Preparatet skal ikke gis ved mistanke om akutt pankreatitt, og seponeres ved bekreftet diagnose. Lungetoksisitet: Lungetoksisitet, inkl. pneumonitt, interstitiell lungesykdom og akutt lungesviktsyndrom, noen med fatalt utfall, er rapportert. Ved nye eller forverrede lungesymptomer (f.eks. hoste, dyspné), skal en rask diagnostisk vurdering utføres og egnet behandling gis. Vurder å holde tilbake dosering under utredning og inntil symptomatisk forbedring. Alvorlige og opportunistiske infeksjoner: Pasienten skal overvåkes nøye under behandlingen mht. utvikling av mulige alvorlige og opportunistiske infeksjoner. CD30+ CTCL: Graden av behandlingseffekt ved andre CD30+ CTCL-subtyper enn MF (mycosis fungoides) og pcALCL (primært kutant anaplastisk storcellet lymfom) er ikke klarlagt pga. manglende evidens. Bør brukes med forsiktighet hos andre CD30+ CTCL-pasienter, og etter grundig, individuell vurdering av nytte/ risiko. Infusjonsrelaterte reaksjoner (IRR): Umiddelbare og forsinkede IRR samt anafylaktiske reaksjoner er rapportert, og pasienter skal overvåkes nøye under og etter infusjon. Ved anafylaktiske reaksjoner må administreringen avbrytes umiddelbart og permanent. Ved IRR skal infusjonen avbrytes. Infusjonen kan startes på nytt med lavere hastighet når symptomene har opphørt. Pasienter med tidligere IRR i anamnesen, skal premedisineres. IRR forekommer hyppigere og i alvorligere grad hos pasienter med antistoffer mot brentuksimabvedotin. Tumorlysesyndrom (TLS): Pasienter med raskt prolifererende tumor og høy tumorbyrde er i risikosonen for TLS og skal overvåkes nøye. Perifer nevropati: Preparatet kan gi perifer nevropati, både sensorisk og motorisk, som regel en effekt av kumulativ eksponering og i de fleste tilfeller reversibel. Pasienten skal overvåkes for symptomer på nevropati. Ved ny eller forverret perifer nevropati kan utsettelse/reduksjon av dosen eller seponering være nødvendig. Hematologiske toksisiteter: Anemi grad 3 eller 4, trombocytopeni og langvarig (≥1 uke) nøytropeni grad 3 eller 4, kan forekomme. Fullstendige blodtellinger skal utføres før hver dose. Febril nøytropeni: Er rapportert og pasienten skal overvåkes nøye for feber. Fullstendige blodtellinger skal utføres før hver dose. I kombinasjonsterapi med AVD er høy alder en risikofaktor for febril nøytropeni. I kombinasjonsterapi med AVD eller CHP anbefales primærprofylakse med G-CSF, uavhengig av alder, fra første dose. Stevens-Johnsons syndrom (SJS) og toksisk epidermal nekrolyse (TEN): SJS og TEN, inkl. fatale tilfeller, er rapportert, og behandlingen må seponeres hvis dette oppstår. Gastrointestinale komplikasjoner: Gastrointestinale komplikasjoner, inkl. tarmobstruksjon, ileus, enterokolitt, nøytropen kolitt, erosjon, ulcus, perforasjon og blødning, noen ganger med fatalt utfall, er rapportert. Ved nye eller forverrede gastrointestinale symptomer, skal en rask diagnostisk vurdering utføres og egnet behandling gis. Levertoksisitet: Levertoksisitet i form av forhøyede ALAT- og ASAT-nivåer er rapportert. Alvorlige tilfeller av levertoksisitet, inkl. fatale utfall, har også forekommet. Preeksisterende leversykdom, komorbiditet og samtidige legemidler kan også øke risikoen. Leverfunksjon bør testes før oppstart og rutinemessig overvåkes. Ved levertoksisitet kan utsettelse/endring av dosen eller seponering være nødvendig. Hyperglykemi: Hyperglykemi er rapportert ved forhøyet BMI, med eller uten diabetes mellitus i anamnesen. Alle som opplever hyperglykemi skal få serumglukosen nøye kontrollert. Diabetesbehandling gis etter behov. Nedsatt nyre- og leverfunksjon: MMAE-clearance kan påvirkes av alvorlig nedsatt nyrefunksjon, nedsatt leverfunksjon, samt av lave albuminkonsentrasjoner i serum. Hjelpestoffer: Inneholder 13,2 mg natrium pr. hetteglass, og dette bør vurderes ved kontrollert natriumdiett. Bilkjøring og bruk av maskiner: Preparatet kan ha en moderat påvirkning (f.eks. svimmelhet). Interaksjoner: For utfyllende informasjon om relevante interaksjoner, bruk interaksjonsanalyse. Samtidig administrering av ketokonazol øker eksponeringen for MMAE med ca. 73%. Samtidig administrering av sterke CYP3A4- og P-gp-hemmere kan øke forekomsten av nøytropeni. Samtidig administrering av bleomycin kan gi uakseptabel lungetoksisitet og er kontraindisert. Graviditet, amming og fertilitet: Graviditet: Ingen data. Skal ikke brukes med mindre fordeler for mor oppveier mulig risiko for foster. Hvis en gravid må behandles, må hun informeres nøye om mulig risiko for fosteret. Fertile kvinner må bruke 2 effektive prevensjonsmetoder under og i inntil 6 måneder etter behandling. Amming: Ingen data om overgang i morsmelk. En risiko for nyfødte/spedbarn kan ikke utelukkes. Det må tas en beslutning om amming skal opphøre eller behandling avstås fra, basert på nytte-/risikovurdering. Fertilitet: Dyrestudier har vist reproduksjonstoksisitet. Menn som behandles rådes til å få nedfryst og lagret sædprøver før behandling, og ANNONSE Kombinasjonsterapi med CHP; endring av doseringsplan frarådes å befrukte en kvinne under behandling og i inntil 6 måneder etter siste dose. Bivirkninger: Svært vanlige (≥1/10): Blod/lymfe: Nøytropeni, anemi2, febril nøytropeni2. Gastrointestinale: Kvalme, diaré, brekninger, forstoppelse, magesmerter, stomatitt2. Hud: Alopesi2, kløe1, utslett. Infeksiøse: Infeksjon, øvre luftveisinfeksjon. Lever/galle: Økt ALAT2 Luftveier: Hoste, dyspné. Muskel-skjelettsystemet: Artralgi, myalgi, skjelettsmerter2 , Fortsett med samme dose og plan. ryggsmerter2. Nevrologiske: Perifer sensorisk og motorisk nevropati, svimmelhet2. Psykiske: Insomni2 . Stoffskifte/ernæring: Redusert appetitt2. Undersøkelser: Redusert vekt. Øvrige: Fatigue, feber, infusjonsrelaterte reaksjoner1 . Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Anemi1, trombocytopeni. Hud: Alopesi1, kløe2. Infeksiøse: Herpes zoster, pneumoni, oral candidasis, sepsis/septisk sjokk2. Lever/galle: Økt ALAT/ASAT. MuskelSensorisk nevropati: skjelettsystemet: Ryggsmerter1. Nevrologiske: Svimmelhet1. Stoffskifte/ernæring: Hyperglykemi. Øvrige: Fortsett behandlingen Frysninger, infusjonsrelaterte reaksjoner2 . Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Febril nøytropeni1 . med samme dosenivå. Gastrointestinale: Akutt pankreatitt. Hud: Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse1 . Motorisk nevropati: Immunsystemet: Anafylaktisk transfusjonsreaksjon. Infeksiøse Cytomegalovirus-infeksjon1, herpes simplex2 , Reduser dosen til 1,2 Pneumocystis jirovecii-pneumoni, sepsis/septisk sjokk1, stafylokokkbakteriemi1. Nevrologiske: Demyeliniserende mg/kg opptil maks. 120 polynevropati1. Stoffskifte/ernæring: Tumorlysesyndrom. Ukjent frekvens: Ekstravasasjon på infusjonsstedet1 mg hver 3. uke. Infeksiøse: Progressiv multifokal leukoencefalopati1 . 1 Kun Monoterapi. 2 Kun Kombinasjonsterapi. Overdosering/Forgiftning: Pasienten overvåkes nøye for bivirkninger, spesielt nøytropeni, og støttende Sensorisk nevropati: behandling gis. Se Giftinformasjonens anbefalinger for monoklonale antistoffer L01X C på www.felleskatalogen. Reduser dosen til 1,2 no. Egenskaper. Virkningsmekanisme: Antistoff-legemiddelkonjugat (ADC) avgir et antineoplastisk middel mg/kg opptil maks. 120 som fører til selektiv apoptotisk celledød i CD30+- tumorceller. Binding av ADC til CD30 initierer internalisering mg hver 3. uke. Mo- av ADC-CD30-komplekset, som deretter går inn i lysosomet. Inne i cellen frigjøres virkestoffet MMAE. torisk nevropati: Avbryt Binding av MMAE til tubulin forstyrrer mikrotubulinettverket i cellen, induserer cellesyklusstans og fører til behandlingen. apoptose av tumorcellen. Absorpsjon: ADC: Typisk Cmax og AUC etter en enkeltdose på 1,8 mg/kg i en fase 1-studie er hhv. ca. 31,98 μg/ml og 79,41 μg/ml × dag. MMAE: Median Cmax, AUC og Tmax etter en enkeltdose på 1,8 mg/kg ADC i en fase 1-studie er hhv. ca. 4,97 ng/ml, 37,03 ng/ml × dag og 2,09 dager. MMAE-eksponeringen reduseres etter flere doser, med ca. 50-80% av eksponeringen av den 1. dosen observert ved etterfølgende doser. Proteinbinding: MMAE: 68-82% til humane serumplasmaproteiner in Avbryt behandling. Avbryt behandling. Avbryt behandlingen. vitro. Fordeling: ADC: Steady state Vd ca. 6-10 liter. Halveringstid: ADC: Ca. 4-6 dager. MMAE: 3-4 dager. Metabolisme: ADC: Kataboliseres som et protein og aminosyrene resirkuleres eller elimineres. MMAE: Kun en liten fraksjon metaboliseres. Utskillelse: ADC: Clearance 1,5 liter/døgn. MMAE: Clearance 20 liter/ døgn. Ca. 24% av total MMAE er gjenfunnet i både urin og feces, med en andel på hhv. 28% og 72%. Miljø Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Overvåk nøye for ev. bivirkninger. Kombinasjonsterapi: Anbefalt startdose ved lett nedsatt leverfunksjon hos pasienter som får brentuksimabvedotin i kombinasjon med AVD er 0,9 mg/kg hver 2. uke. Anbefalt startdose ved lett nedsatt leverfunksjon hos pasienter som får brentuksimabvedotin i kombinasjon med CHP er 1,2 mg/kg hver 3. uke. Kombinasjon med kjemoterapi bør unngås hos pasienter med moderat og alvorlig nedsatt leverfunksjon. Monoterapi: Anbefalt startdose ved og legemidler: Oppbevaring og holdbarhet: Oppbevares i kjøleskap (2-8°C) og i originalpakning for å beskytte mot lys. Skal ikke fryses. Etter rekonstitusjon/fortynning: Bør brukes umiddelbart av mikrobiologiske hensyn. Kjemisk og fysisk bruksstabilitet er imidlertid påvist i 24 timer ved 2-8°C. Total oppbevaringstid for oppløsningen fra rekonstituering til infusjon skal ikke overskride 24 timer. Pakninger og priser: (20.01.2020): 50 mg (hettegl.) Pris: 36214,20. Basert på SPC godkjent av SLV/EMA: 14.12.2020 nedsatt leverfunksjon er 1,2 mg/kg hver 3. uke. Nedsatt nyrefunksjon: Overvåk nøye for ev. bivirkninger.

Takeda AS Postboks 205, 1372 Asker Tlf. 800 800 30 www.takeda.no Godkjenningsnr/13868

ANDREAS ANDREA ERIK ANNE OLA

ADCETRIS har flere indikasjoner innen CD 30+ lymfomer ANNONSE

Hodgkins lymfom (HL)

ANDREAS: ADCETRIS er indisert til voksne pasienter med tidligere ubehandlet CD30+ HL stadium IV i kombinasjon med doksorubicin, vinblastin og dakarbazin (AVD).

Indikasjonen er under behandling i systemet for Nye Metoder.

ANDREA: ADCETRIS er indisert til behandling av voksne pasienter med CD30+ HL med forhøyet risiko for tilbakefall eller progresjon etter autolog stamcelletransplantasjon (ASCT).

Indikasjonen er godkjent av Beslutningsforum og implementert i norsk klinisk praksis.

ERIK: ADCETRIS er indisert til behandling av voksne pasienter med residiverende eller refraktær CD30+ HL etter minst to tidligere behandlinger når autolog stamcelle transplantasjon ASCT eller kjemoterapi med flere legemidler ikke er et behandlingsalternativ.

Indikasjonen er godkjent av Beslutningsforum og implementert i norsk klinisk praksis.

Systemisk anaplastisk storcellet lymfom (sALCL)

ANNE: ADCETRIS i kombinasjon med cyklofosfamid, doksorubicin og prednison (CHP) er indisert til voksne pasienter med tidligere ubehandlet sALCL.

Indikasjonen er under behandling i systemet for Nye Metoder.

OLA: ADCETRIS er indisert til behandling av voksne pasienter med residiverende eller refraktær sALCL.

Indikasjonen er godkjent av Beslutningsforum og implementert i norsk klinisk praksis.

Kutant T-cellelymfom (CTCL)

PER: ADCETRIS er indisert til behandling av voksne pasienter med CD30+ CTCL etter minst 1 tidligere systemisk behandling.

Indikasjonen har fått negativ beslutning i Beslutningsforum og er ikke inført i norsk klinisk praksis